En ny jærbuAlfred har brukt flesteparten av defå dagene han har levd til å sove ogspise.Temaet denne månedenomhandler de to dype emnene livog død.

TEMA: Side 5 til 12

Kyllinger påKyllingstadDe ble til ved en tilfeldighetsommeren 2001. Etter litt formye skrøyting i et festlig lag såfotballaget Kyllingstad Foreverdagens lys.

Side 18

Ingen stikkende kald vind, men et mildt drag ilufta. Hunden Sheridan var en av mange som

gikk på tur langs strandkanten på Orre en søn-dag i februar. Et håp om vår lå i lufta. Side 17

Månedsmagasin for Klepp, Time og Hå Nr 2 - MARS 2006

Healer hundLillian Håland praktiserer healingpå dyr. Nå hjelper hun Clio til åbli bra i ryggen.

Side 2

Smilet som kansmelte eit isfjell- Smilande ansikt og kjærleikmellom menneske gler AsgharMosivand i kvardagen.

Side 14 og 15

Vårlig på OrrVårlig på Orrestrestrandaanda

FOLK & FE

Nærbøsenteret

2. mars kl. 09.00 åpner vi ny klesbutikk

for ung og voksen dame.

Mange gode åpningstilbud!

Torggt. 2 - Tlf. 51 43 22 00

Racerbilene suser på KleppModellbilene går så de suser påbanen til Klepp RC-klubb. Formel 1er i vinden, og klubbens formann

Kjell Salte kan se fram til både klubb-mesterskap og EM denne sesongen.- Vi stiller forhåpentlig med seks kjø-

rere i EM, som går av stabelen iTyskland i juli, sier Salte.Side 6

Bildeler fra gammel fabrikk� Ove Skårland har etablert seg medBMW-deler i den gamle vindusfabrikkenpå Sirevåg. Fra sitt 2000 kvadratmeterstore lager sender han deler over helelandet.

Side 4

Tempo-kongen� Tore Kydland på Svela i Bjerkreim har103 mopedar og motorsyklar. 99 av deier køyrbare. Og han gir seg ikkje førhan har dei 15 siste modellane i hus.

Side 7

Vasketipsene� Bilen må vårrengjøres, ingen tvilom det. Best resultat får du om dugjør jobben for hånd.Vi gir deg tip-sene som får bilen til å skinne!

Side 2

Mars - utgave nr. 1 - 2006

Annonsebilag til “Jærbuen” - totalopplag 35.000 eksemplarer

Rogalands største innen MC, utstyr og verksted

tlf: 51 63 63 63

www.motorhuset. no

Luramyrvn 75, Forus

Du fi nner oss i krysset ved rv44 og Ikea på ForusÅpningstider:Man-Fre: 10.00-17.00

fax: 51 63 63 85

Tirsdag: 10.00-19.00 Lørdag: 10.00-14.00

Kjell Salte i Klepp RC-klubb med sin standard FG Competition F1-bil, modifisert med karbon bunnplate og alle stag i titan. (Foto: Tom Gaudland)

BILAVISEN ertemabilag til denne utgaven avJærbuen.

2

Jærbuen er en fri og partipolitisk uavhengig månedsavis for Klepp,Time og Hå kommune. Den distribueres gratis til husstanderog bedrifter i et opplag på 16.500 eksemplarer.

Ansvarlig utgiver:Regionaviser AS, Gamleveien 87, 4315 SANDNES.Telefon 51 96 12 48 - Fax 51 96 12 41www.jaerbuen.no

I redaksjonen:Tom Gaudland, Nina K. Opsahl, Heidi Elin NupenTipstelefon: 51 96 12 43. E-post: tips@regionaviser.noGrafisk design: Ellen Harbo Le Poole

Annonseansvarlig:Vigdis Leversen (932 20 989) vl@regionaviser.noNorunn Kalvatn (975 95 499) nk@regionaviser.noHelge K. Strand (976 87 400) hks@regionaviser.no

Neste utgave av avisen kommer 2. mars 2006.

Å redde livTerje Straumland bor på Bryne, han er i full jobb,og er frisk og rask. Egentlig skulle han vært dødfor lenge siden. Men takket være en annen personlever han. I 1999 reddet et nytt hjerte Terje tilbaketil livet. Familien til en nylig avdød person haddetatt den vanskelige avgjørelsen om å gi bort en avsine nærmestes organer til noen som trengte dem.Det er på grunn av dem Terjes hjerte banker i dag.

Hver donor kan i snitt redde fire andre mennes-kers liv. Likevel vokser køen med pasienter somtrenger et livreddende organ. Rundt 200 mennes-ker står til en hver tid på denne ventelista, og listablir stadig lengre. Dessverre dør mange mens deventer.

Hvert år opplever mange at et nært familiemed-lem går bort. Hvis den avdøde ennå har friskeorganer, kommer spørsmålet om donasjon opp.Dette er en utrolig vanskelig avgjørelse å bli stiltoverfor for mennesker som nettopp har mistet ende er glad i. En av tre pårørende svarer nei når deblir spurt om organdonasjon.

En slik vanskelig avgjørelse kunne blitt lettere å ta,dersom de pårørende hadde visst om avdødesholdning til donasjon på forhånd.Kanskje burde alle familier sette av litt tid, og snak-ke om dette temaet. Det kan redde liv.

Clio har trent formye, og fått vondt iryggen. Lillian lukkerøynene og holderhendene opp framforseg. Hun healer ham.- Det somskjer når jeghealer, er atjeg mottaruniverselleenergier somjeg sendervidere til pasi-enten.Veldigenkelt for-klart, altså.

LillianHåland er healer. Hun har storeøreringer, svart langt hår ognegler med lilla lakk. Nå sitterhun i sofaen sin i Orreveien medarmene halvveis strekt ut fram-for seg. Håndflatene hennes føl-ger etter Clio som svinser snu-sende og logrende rundtomkring i rommet.

- Det er faktisk lettere å healedyr enn mennesker. Dyra harmindre sperrer og fordommerenn mennesker har, sier Lillianmens hun fester blikket på Clio.

Skeptisk- Han har fått en belastningsska-de mellom ryggen og bakbeina.Viskal snart på hundesamling iVatneleiren. Det kommer til å blien hard helg for ham, så jeg vil athan skal bli frisk igjen til da.

Clios eier,Arild Johan Carlsen,er militærmann, og Clio erpatruljehund i forsvaret. Menshunden blir heala, sitter eieren ien sofa og drikker kaffe. Manneni det grønne militærutstyret serikke akkurat ut som en som trorpå alternative behandlingsmeto-der.

- Jeg lo godt da en venn av meganbefalte healing for Clio. Jeghadde anskaffa meg to nyehunder, og Clio var begynt åoppføre seg annerledes. Menetter at jeg tok ham med tilLillian, og hun "snakka" med ham,så ble han den samme gamleigjen. Du kan si det sånn at jegikke lo så mye da. Jeg ble tvertimot veldig interessert i detteher. Kollegaene mine i forsvaretspurte hva som hadde skjeddmed hunden. Jeg sa at jeg haddetrent med ham. Jeg turte ikke sihvor jeg egentlig hadde vært, lerCarlsen.

TankeoverføringDet ser egentlig ikke ut som omClio blir heala. Mens Lillian luk-ker øynene og holder ut håndfla-tene for harde livet, springer hanfram og tilbake i rommet, hansnuser litt på hundematen ogtygger i stykker en tennisball.Innimellom lunter han bort ogstiller seg opp foran healeren sin.Hun legger en hånd bakpå ryg-gen hans.

- Det er rart, det der, fordi hanliker ikke at noen tar ham bak påryggen, bemerker eier Carlsen.

- Men når Lillian tar ham der,så reagerer han ikke.

Det ser ut som om Cliobegynner å bli trøtt. Han spase-rer bort til sofaen i hjørnet, hop-per opp på den og legger seg tilrette. Det får han lov til. Han leg-

ger hodet ned på labbene. Pustenblir tung, og øynene glipper.

- Jeg fortalte ham at han skulle gåog legge seg og slappe av, slik athan kunne være bedre i stand til åta imot energien jeg sender ham,forteller Lillian.

- Du kommuniserer altså medham via tankene?

- Ja. Når jeg healer dyr, så starterjeg med å sende dem energi. Hvisde tar imot den, så får jeg kontakt.Jeg tenker ut spørsmål som jegsender til dem, og så får jeg svartilbake via tankene. Svaret kommersom en stemme, et bilde eller enfysisk smerte. I det siste tilfellet, såkjenner jeg en smerte hos megselv på samme sted som dyret harvondt.

- Hvordan vet eierne at du ikkedikter alt opp?

- For å vise eieren at jeg ikke tul-ler, pleier jeg å spørre dyret hvordet liker å bli klappa, eller hva detliker best å gjøre. Det pleier å vir-ke. Clio sier at han liker å ligge isengen din,Arild.

- Hehe, ja han gjør det, ler ArildJohan Carlsen.

Fornøyd pasient?Clio sperrer opp øynene, reiserseg opp, og hopper ned fra sofaen.Han skritter bort til Lillian, strek-ker ut tunga og gir henne et saftigkyss i ansiktet, før han logrer for-nøyd bort til eieren sin.

- Ved å slikke meg i ansiktet, vistehan meg at han var ferdig, og takkameg for hjelpen, forteller Lillian.

- Jeg spør alltid dyret om tilla-telse før jeg starter med healingen.Da forteller jeg hva jeg kommer tilå gjøre. I tillegg ber jeg også dyretom å gi meg et tegn når det harfått nok. Det var det Clio gjordenå.

Ifølge Lillian Håland så gikk hea-lingen av hunden Clio veldig bra.Selv ser han logrende lykkelig ut.Men det har han egentlig gjort heletiden. Lillian hevder å ha healetbåde katter, hunder og hester medgode resultater. Hun kan også hea-le på avstand, såkalt fjernhealing.

- Alt jeg trenger, er navn pådyret, og adressen det bor på,påstår Lillian.

- Kanskje du kan heale kattenmin, og få ham til å slutte å tisseinne?

- Jada.Lillian skriver ned navn og adres-

se, og lover å fjernheale katten minsnart hun får tid.

Clio er ferdigbehandla og hopperinn i bilen sammen med sin eier.Utenfor venter en ny pasient på sintur.

Og når det gjelder den tisse-trengte katta, har han ikke gjort fraseg inne siden den dagen. Så kanhver enkelt selv trekke sine egnekonklusjoner av hva årsaken til detmåtte være.

TEKST/ FOTO:Nina KalvatnOpsahl

FAKTAHVA ER HEALING?Terapeutisk metode innennaturmedisin. Grunntankener at healeren kan overføreel. kanalisere en psykisk,overnaturlig og legende krafttil pasienten. Forbindes oftemed ny-religiøse miljøer, menbehandlingsmetoden er kjenti de fleste kulturer.

HundehealerHundehealer

3

Transport - Graving - Grøfting

Opparbeiding av hage - Belegningstein

rrenen Lillian Håland sender legendeenergi til hunden Clio. Mon tro

om han merker det..

4

Idèstova ASArne Garborgsv. 154340 BryneTlf. 51 48 00 15

Åpningstider:Man-fre: 9.00-19.00, Lørdag: 9.00-15.00

GARN - BRODERI - GAVER

Bok&Media NærbøTorggt. 2, 4365 NærbøTlf. 51 43 46 55 - narbo@bokogmedia.no

NNYYHHEETT!!

NNYYHHEETT!!

Verdens religioner,

kun 99,- Historisk verdensatlas,

kun kr. 99,-

Min første storebarnebibel

kun129,-

Flotte og billige bøkerFlotte og billige bøkerI perioden 6.- 19. mars er det gode tilbud på mammutbøker

Geographica, atlas og kunnskapsverk om

jorda, folk og land.

Kun 299,- (2005-utgave)

5

TEMA: FRA VUGGE TIL GRAV LES MER PÅ DE NESTE SIDENE

FRA VUGGE TIL GRAV

FFrraavuggevuggetiltilgrgraavvVi blir født, vi lever, vioverlever, og vi dør.Livets gang er lik for alle.Vi vet ikke når vi kom-mer, eller hvor tid vi skalgå. Livets mirakel ogdødens mystikk har fasci-nert mennesker til alletider.

■ Hjertepasienten■ Ein heilt ny Jærbu■ Livet etter døden■ Slik gravla dei folk før■ Ivan om døden og livet

6

Hårex Frisør v/ Prix Klepp st.

Tlf. 51 42 43 46

Tåre du,så tåre me!

Man, tors, fred 09.00 - 16.00

Tirs, Ons. 09.00 - 19.00

Lør. 09.00 - 13.00

Dame og HerrefrisørStorgt. 27b, Inngang Damveien4340 Bryne - Tlf. 51 48 21 21Drop in eller timebestilling! Se vår hjemmeside: www.wivis.no

- fagkunnskap

gir trygghet

Wivi Dyrli Sivertsen Daglig leder

Anne Lise OddaneFrisør svenn

Sissel ObrestadFrisør elev

Elin Malmin Frisør svenn

Marianne KleppeFrisør elev

Tove Gry SalteFrisør svenn

Er du misfornøyd med håret...?... prøv oss, vi bruker vår erfaring og kreativitet til å gjøre deg fornøyd.Velkommen til oss vi, setter kvaliteten i høysetet!

Ønsker du deg noe helt spesielt..?Vi har utvalget! Salget fortsetter!

JA MØBLER selger tradisjonelle kvalitetsmøbler av salonger, spisestuer, m.m.

Stor egenimport gir deg fantastiske priser!

Vi har distriktets største utvalgav indiske heltre møbler - nå

med prisreduksjon opptil

-35%!Nyheter i alle prisklasser er på

plass, - velkommen til en

hyggelig handel hos

møbelgrossisten!

JA MØBLERKJØP NÅ

BETAL OM 4 MÅNEDER

Priseksempel:

Spisebord 6990,-Ord. 8230,-

Stol u/arm 3780,-Ord. 4450,-

Stol m/arm 3990,-Ord. 4820,-

ÅPNINGSTIDER:

Man.- fred.: 10.00 - 19.00Lørdag: 10.00 -16.00

Telefon: 51 60 18 00

Havannasenteret vis a vis Mega

590Baguetter

4x75 g sandwich, First Price. Pr. kg 19,67

2140Husholdningssaft

2,5 liter, First Price. Pr. ltr 1,71

3490Pepsi Max

4x1,5 liter, pr. ltr 5,82

1790Sun maskinoppvask

820 g refill, Lilleborg. Pr. vask 0,45

2990Revet

500 g First Price, pr. kg 59,80

1490Håndsåpe

300 ml Palmolive. Pr. ltr 49,67

+pant

+pant

FASTE, LAVE PRISER - og Norges tøffeste garantier

12890Fersk indrefilet av svin

Gilde, pr. kg

890Kaptein kjeks

205 g Sætre. Pr. kg 43,41

1990Kvikklunsj

4 pk. Freia, pr. kg 105,86

2990Grillet kylling

575 g nettovekt, Prior, pr. kg 52,00

• KIWI Øksnevad • KIWI Verdalen • KIWI Rosseland (KIWI Nærbø åpner torsdag 9. mars kl. 10.00)

7-23 (9-20)

7

Han er 4338 gramtung og 52 cm lang.Etter ein over 13timar lang kamp søn-dag den 5. februarklokka 15.47, kunnehan opne auga, og sjåpå ei heilt ny verd.Han skal heite Alfredog bu på Bryne.

- Vi er ennolitt usikre pånamnet, seierHildegunnUndheim.

- Det erikkje så mangesom heiter detlenger. Egsynest det erkult å ha eitnamn som nesten ingen andre har.Dessutan er Aen etter far min somheiter Amund, fortel GunnarUndheim.

Begge to er stolte. Dei er net-topp blitt foreldre til eit bittelitemenneske som no ligg og sov i

tok. Han svima ikkje av slik somfaren hans gjorde då han sjølv bleifødd, men innrømmer at det var eipåkjenning.

- Det var tøft når det sto på,men eg ville ikkje vore det forutan,seier Gunnar

- Det var fint å vere med på heileprosessen, og sjå resultatet etter-på.

Den nybakte mora ser overras-kande pigg ut etter påkjenningafødselen var.

- Det tok si tid, men eg er i godform etter omstendet, smilerHildegunn.

Alfred ligg og gjespar i armkro-ken til Gunnar. Faren stryk hanmed ein finger over det vesle kin-net.

- Eg kjenner meg veldig stolt no.Det er ei veldig god kjensle å blifar.

- Det er heilt spesielt å bli mor.Heilt utruleg, og heilt fantastisk.Det er mykje større enn ein kanførestille seg på førehand, fortelHildegunn.

- Har dykk forventningar ellerdraumar for han?

- Eg vil at han skal bli lik far sin,ler Gunnar.

Hildegunn kikkar spørjandebort på han.

- Er det noko mål, då?- Nei da. Gunnar ler igjen.- Eg vil at han skal vere frisk og

glad. Så skal vi støtte han oppom det han bestemmer seg for ågjere.

Gunnar studerer auga tilAlfred.

- Eg trur dei er grøne, slik somdine, Hildegunn.

- Elles så likner han litt påRenate.

Renate er nettopp fylt tre, oger ei veldig stolt storesyster.

- Då ho besøkte han her sist,gav ho han ein klem og kyssa hanpå nasen. Ho sa at han kjentesmjuk og god. Ho hadde òg medein bamse til han, men blei littskuffa då ho såg at han ikkje kun-ne holde den, fortel Gunnar.

- No ventar både eg og houtålmodig på at Hildegunn ogAlfred skal komme heim.

Mor og far kikkar ned påAlfred som ligg og slappar av inn-tylla i teppe i eit varmt fang.

- Du og eg,Alfred, seierGunnar Undheim.

armane til mor si. Han er firedagar gammal.

- Han er veldig snill. For detmeste ligg han stille og søv. Dukan det, du, seier Hildegunn,medan ho ser ned på vesleAlfred.

På besøksrommet på barselav-deling 7G ved StavangerUniversitetssjukehus er det stille.Det einaste ein kan høyre, erlyden av tre heisar som duraropp og ned, lav mumling frå eitfjernsyn, og tassande skritt frånybakte mødrer i tøflar, berandepå små menneske godt innpakkai lag med tepper. Om ein ser utvindauget, kan ein sjå det mesteav kva som føregår utanfor sju-kehuset. Barselavdelinga ligg heiltpå toppen, i sjuande etasje.Hildegunn pleier å stå og sjå utvindauget før Gunnar skal kom-me, og fortel han kor det erledig parkeringsplass.

Alfred glipp med auga og gjes-par mange gonger etter kvaran-dre.

- No vakner han, smilerGunnar.

Alfred ser mysande på farensin før han opnar munnen til eitpar hulk.

- Eg trur ikkje han er heilt vandmed meg enno, meiner Gunnar.

- Vil du halde han litt, spørHildegunn.

Den nybakte faren tar imot denvesle bylten.

- Det er utruleg kor lett han er.

Han kom ikkje så heilt lett tildenne verda. Etter at vatnet gjekkein halv time etter midnatt nattsøndag 5. februar, tok det over 13timar før Alfred kunne trekke sittførste andedrag av frisk luft.Gunnar var med på heile proses-sen.

- Eg var med på alt, ja. Eg såg tilog med når blodet spruta over alt.

- Du treng ikkje fortelje så mykjeom akkurat det, skyt Hildegunninn.

- Det var hardt å sjå på. Du følerdeg så hjelpelaus, fordi det er ing-enting du kan gjere, fortel Gunnar.

- Eg prøvde å vere støttande hei-le vegen. Eg hadde lest at farenhelst ikkje skal seie så mykje underfødselen, så eg heldt handa hennar,og sa at det snart ville gå over.

- Det hjelpte jo mye etter totimer, når eg hadde over ti timerigjen av fødselen, ler Hildegunn.

Gunnar heldt ut saman medHildegunn i alle timane fødselen

TEKST/ FOTO:Nina KalvatnOpsahl

FRA VUGGE TIL GRAV Ein heiltEin heiltNYNY

jærbujærbu

HOVUDBILETE:Mor, Hildegunn, far, Gunnar og vesle Alfred.

SMÅ BILETE:Alfred har for det meste sove og spist sidan hanblei født for berre nokre dagar sidan. No er han blitt litt søvnigigjen.

8

FRA VUGGE TIL GRAV

FAKTA

- Jeg skulle vært der som andre gårog setter blomster, men jeg harvært svineheldig, sier TerjeStraumland, og smiler.

En ettermiddag i 1999, på detsom den gang het Sentralsykehuseti Stavanger, banket en lege på døratil ett av sykehusets mange rom.Innenfor hadde Terje Straumlandligget i en seng i fire måneder. Iover ti år hadde han slitt med hjer-teproblemer. Han hadde alleredefått en hjelpende hjertestarterunder brystet, men det virka somom hjertet hans hadde bestemt segfor å gi opp. Han var blitt for syk tilå være hjemme, for syk til å gjøredet meste. Det sto så dårlig til medhjertet til Terje, at legene påRikshospitalet forsto at om hanskulle ha noen sjanse til å overleve,så måtte det gamle hjertet ut avTerjes bryst, og et nytt settes inn.De plasserte ham på den langeventelista over mennesker somønska hjertedonorer, ga ham enpersonsøker og ba ham pakke kof-ferten. Om søkeren peip, måttehan gripe fatt i kofferten og fraktesi ekspressfart til Oslo. Det nyehjertet ville bare klare seg i firetimer fra det var ute av donorenog til det måtte være på plass iTerjes bryst.

- Jeg husker at jeg var så utroligirritert på alle de som sto foranmeg på lista. Hver uke ringte jeg tilRikshospitalet og masa om hvilkenplass jeg hadde på lista nå. Det varet halmstrå som lå der ute, og somjeg forsøkte å nå. Jeg tenkte at det-te her klarer jeg ikke, fortellerTerje.

Den gode nyhetenDet sto så ille til med ham i dissemånedene, at sykepleierne hverdag kom innom rommet hans barefor å se om det fremdeles var liv iham. Legene mente han bare haddeuker igjen.

så sterke følelser involvert, og deter så knallhardt både for familiensom mister en de er glad i , og forden som mottar organet og den-nes familie.Ved at ingen får vitenoe om hverandre, tror jeg manslipper å røre i noe som kunneutvikle seg til å bli noe negativt,mener han.

- Men når det er sagt, så går detneppe et døgn uten at jeg tenkerpå dem som var på den andre sida.De som tok den vanskelige avgjø-relsen om å gi bort hjertet til dende var glad i. De som gjør at jegsitter her. Det er jeg evig takknem-lig for.

Økende ventelisteTerje Straumland var en heldigmann som fikk et nytt hjerte førdet gamle sluttet å slå. De rundt250 personene i Norge som tildaglig står i transplantasjonskø, haringen garanti for at et donor-organkommer i tide. Mange dør mens deventer. Og mens køene av mennes-ker som trenger nye og friskeorgan for å overleve, øker, synkerantall donorer.

- Dette er et veldig sensitivtområde. Hvis man først får en tele-fon om at det har skjedd en alvor-lig bilulykke der ens nærmeste erinvolvert, vil det å bli spurt om å gibort organene til den man nettopphar mistet, komme som et nyttsjokk.

En av tre pårørende svarer neinår de blir spurt om organdona-sjon, forteller Terje.

- Likevel ringer mange av disse tilsykehuset dagen etterpå medendret mening. Men da er det forseint.

Etter at han selv var heldig ogfikk et friskt hjerte fra en nyligavdød donor, har han jobba for åskaffe flere donorer.

- Det største problemet er atfolk flest ikke har tenkt over at deen dag kanskje må ta stilling til det-

te problemet. Man tenker at dettehender aldri meg. Det gjorde jegòg, helt til jeg bokstavelig talt fikkoppleve det på kroppen. Jeg viloppfordre alle familier til å ta segtid i fem minutter, og snakke omdette temaet. Det er viktig at depårørende kjenner til den avdødesmening om organdonasjon. Påmåten kan de raskt ta en riktigbeslutning der og da, før det er forsent. En del av dem som aldri tarstilling til organdonasjon før det erfor sent, kunne vært livreddendefor andre.

En heldig mannTida etter operasjonen var tung

for Terje. Etter å ligget nesten kon-tinuerlig i sykehussengen i ti måne-der, var det vanskelig å komme opppå beina igjen. Resten av livet sittmå han ta medisiner for å hindre atkroppen hans støter fra seg hjer-tet.

- Selv om det var tøft, og medisi-nene gir bivirkninger, så vil jegbeskrive tida etter operasjonensom en eneste lang opptur. Jeg harfått livet i gave på nytt. En venn avmeg sa det treffende; du var nede ihullet, men som kom det noen ogdro deg opp igjen. Det legene gjor-de, går over min forstand. Det ervanskelig å begripe det. Men denneopplevelsen har gjort noe medmeg. Jeg har lært meg å sette merpris på bestemte ting, og tenkemindre på det som egentlig ikke erså viktig. Nå ser jeg heller fram-over enn bakover.

Terjes hjerte slår like taktfast idag som det gjorde da det ble plas-sert inni kroppen hans for syv årsiden. Han er tilbake i full jobb oger ved god helse.

- Det at folk kan gjøre bruk avmeg, og trenger meg igjen, er topp.Jeg føler meg veldig privilegert. Jeghar vært en utrolig heldig mann.

- Det gikkfra time tiltime, men deklarte å holdeliv i meg, sierTerje.

Det varfremdeles littliv igjen i hamden ettermid-dagen legenhans kom på besøk med et smilom munnen.

- Han trengte ikke å si noe. Jegvisste at nå var det min tur.

En donor var funnet, og Terjestod øverst på ventelista. Et nyttog friskt hjerte lå og venta påham.

- Om jeg var frisk, hadde jegblitt vettskremt. Men akkurat daføltes det bare som om all tyng-de datt av meg. Det var som å hagått et maratonløp og endeligkommet i mål.Terje tar en slurkkaffe før han fortsetter.

- Jeg husker jeg tenkte; at hvisjeg kommer levende til Oslo, såvil jeg klare det.

Et friskt hjerte fra en død pasi-ent må transplanteres innen firetimer. Fra legen ga Terje dengode nyheten, gikk alt i ekspress-fart.

- Ambulanseflyet sto klart påSola, og alt helsepersonellet ven-ta tålmodig.Alt var ordna på for-hånd. Det var bare å få fatt ikona, og så dro vi, forteller Terje,som ble kraftig neddopa før rei-sen.

- Jeg husker ambulanseturen,og at vi kom inn i resepsjonen påRikshospitalet.

Men mer husker han ikke førhan åpna øynene etter en vellyk-ka hjertetransplantasjon, morge-nen etter.

- Jeg våkna opp av at det skakaog slo i brystet mitt, ler han.

- Det var rart å kjenne hvordanhjertet slo regelmessig igjen etterså mange år.

Det er to ting i dagene etteroperasjonen som har brent seg inni Terjes hukommelse.

- Jeg hadde bestemt meg for åskrive dagbok fra tida etter opera-sjonen. Og de tre første dagenesatt jeg i senga og skrev side oppog side ned med den største selv-følge. Jeg har tatt vare på den dag-boka, og jeg forstår ikke et ord avhva som står der. Det er som ara-bisk, ler Terje.

- Jeg var nok ganske ør fremdelesetter narkosen.

Den andre opplevelsen somfremdeles har god plass i Terjeshukommelse, er møtet med rom-kameraten på Rikshospitalet.

- Jeg så først bare en nesetippsom stakk opp fra dyna. Men jegfant etter hvert ut at det var endame på min alder. Hun hadde fåttnye lunger samme natt som jeg fikket nytt hjerte, forteller han.

- Vi fikk et veldig spesielt forhold,med tanke på at vi hadde værtigjennom det samme.Vi har kon-takt den dag i dag. Og begge tolever i beste velgående.

En ukjent redningsmannOm det var samme person somhadde reddet livet til Terje og rom-kameraten hans, er han usikker på.Alle organdonorer er anonyme, ogall informasjon om dem er taus-hetsbelagt.

- Alt jeg fikk vite om min donor,var at han hadde vært en personsom var yngre enn meg, med etfriskt og sterkt hjerte.

- Skulle du ikke likt å vite hvemhan var?

Terje setter kaffekoppen ned påasjetten, svelger, og rister på hodet.

- Nei, det ville jeg ikke. Det er engod grunn til at informasjonen omdonorene er taushetsbelagt. Det er

TEKST/ FOTO:Nina KalvatnOpsahl

HjerHjertet som tet som bankbanker fer foror TTerjeerje

HJERTETRANSPLANTASJON■Verdens første hjertetransplantasjon ble gjennomført i 1967 av kirurgen ChristianBarnard. Pasienten døde 18 dager etter operasjonen

■ I 1983 ble Norges første hjertetransplantasjon gjennomført under ledelse av TorFrøysaker ved Rikshospitalet. 23 år etter operasjonen er pasienten fortsatt ved godhelse.

■ De fleste som er hjerteoperert i Norge, har hjertesykdommer som ikke lenger ermulig å behandle på annet vis.

■ En hjertetransplantasjon krever at et friskt hjerte fra en død pasient transplanteresinnen fire timer.

FAKTAÅ BLI DONOR ■ Det er stor mangel på organer. Mer enn 200 pasienter står til enhver tid på ventelistefor et livreddende organ. Mange dør i denne køen.

■ En donor kan i snitt redde fire andre mennesker.

■ Organer kan bare benyttes dersom avdøde eller de nærmeste har gitt tillatelse.

■ Organisasjonen Organdonasjon har utarbeidet foldere med donorkort. Disse finnespå alle apotek og legekontor. Eget navn, i tillegg til navn og telefonnummer til to pårø-rende, må fylles ut. Kortet kan legges i lommeboken.

Kilder: Nasjonalt medisinsk museum og www.organdonasjon.no

Legen ga ham toppen uker igjen å leve. Syv år etterpå sitter TerjeStraumland lys levende i sofaen og drikker kaffe. På venstre side av brystet, under den blå skjorta, banker hjertet.

9

FRA VUGGE TIL GRAV

10

at den største ulykken der var atpasientene hadde en Bibel i natt-bordskuffa.

- Hva mente han med det?- Det står mye trist i Bibelen.

Det er mange som har lidd underKirkens helvetessyn. Det at du bledømt til evig pine og fortapelse omdu ikke oppførte deg, har nokmange grubla på, og lidd under. Nåhar jo heldigvis størstedelen av dekristne kommet seg et stykkevidere, og gått bort fra dette synet.Det synes jeg er bra.

- Bortsett fra å slippe å bekymreseg for å havne i helvete, finnes detnoe annet positivt med å tro barepå dette ene livet?

- Det at vi lever her og nå, i for-hold til våre medmennesker, ogikke til en Gud, synes jeg er en fintanke.At det å være et godt men-neske, er det eneste som fyllerhodet mitt. Jeg tror man blir etbedre menneske av å tenke slik,enn om man lever livet sitt fordiman etterpå skal til et annet sted.

- Skulle du ønske at du klarte åtro på et liv etter døden?

- Nei, jeg er sjeleglad for at jegslipper det.

- Kan du forstå at andre tror pådet?

- Mange har glede og nytte avå tro på det. Det kan gidem en trøst, og hjelpedem. Det synesjeg er fint fordem, menselv har jegikke behovfor det. Jegvil ha et sågodt sommulig liv her påjorden. Jeg vilgjøre noe bra formenneskene rundtmeg. Det er det jegvil bruke all minenergi på.

Som et uløst mysterium oppsto livet på jorden vår for fire milliarder årsiden. Et underlig fenomen. Mens resten av universet er på vei mot enøkende uorden, stritter livet i mot og lager små øyer av orden. Delevende organismene greier å holde seg ordnet en liten stund med brukav noen av de mest kompliserte mekanismene som finnes i naturen. Mentil slutt feiler disse mekanismene, den lokale ordenen ødelegges og orga-nismen dør. Men er dette alt? Døden, og hva som skjer etter den, harvært et tema som har opptatt menneskene på jorden til alle tider.

rullatorer eller rullestoler i himme-len.

- Det blir ikke litt folksomt deroppe etter hvert?

- Det står i Bibelen at min farshus har mange rom. Men det er ettankekors at det skal være plass tilen god del mennesker der etterhvert. Jeg tror det er slik at livet ihimmelen overgår det vår fantasihar mulighet til å forestille seg.

- Kommer alle til himmelen?- Hvis du dør i troen på Jesus, så

åpner han veien til himmelen fordeg. Nøkkelen til det neste livet lig-ger hos Jesus. Som sagt, så gir Gudoss allerede i dåpen det evige liv igave.

- Så da kommer man altså tilhimmelen uansett hvor slem manhar vært, bare man er døpt og trorpå Gud?

Det er det vanskelig å svare på.Det viktigste for alle i dette livetburde være å spørre seg selv, hvakan jeg gjøre for å dele Jesus sittbudskap, altså å elske min nestesom meg selv.

- Hva med de som ikke dør i tro-en på Jesus, får de ikke et evig liv?

- Jeg tror ikke alt tar slutt når dedør. De vil nok fortsette å eksis-tere i en eller annen form foreksistens.

- I helvete, altså?- På samme måte som med him-

melen, blir også helvete beskrevet ibilder i Bibelen. De beskrivelseneav helvete som et sted der små-djevler med gafler herjer, stammerikke fra Bibelen. Mange av disseforestillingene om helvete ble til imiddelalderen, og har ingentingmed det som står i Bibelen, å gjø-re.

- Hva er helvete, da?- Jeg tror det er en plass der

Gud ikke finnes. Helvete er å væreuten Gud. Og det er straff nok iseg selv.

- Og der havner de som ikketror?

- Jeg kan ikke gjøre meg til dom-mer over dem. Det er det Gudsom må avgjøre.Vi må overlate dettil Ham.

- Kan du forstå dem som ikkeklarer å tro på et liv etter døden?

- Både og. Hvis man vil forsøke åforstå det med fornuften, så skjøn-ner jeg at det blir vanskelig.Samtidig så er det så mye vi ikkeforstår i denne verden. Da er detikke så utenkelig at der finnes noemer etter dette livet på jorden.

Av jord er du kommet, ogtil jord skal du bli. Har vikun dette livet her påjorden, og så er altover? Er det ingen-ting som venteross når vi pus-ter ut for sistegang.

HUMAN-ETIKEREN:- Hehe, jeg tror dette intervjuet

blir veldig kort, ler Dag Folkvordpå spørsmål om hva han tror skjermed mennesket etter at det dør.

Han er rektor på JærenFolkehøgskule, og medlem iHuman-etisk forbund, en livssynor-ganisasjon som tar utgangspunkt imennesket selv. De tror at det ikkefinnes noen Gud, og at livet på jor-da er det eneste vi har. Det er der-for Dag Folkvord ikke kan svaresærlig utfyllende på hva som skjeretter døden.

- Ingenting. Det er med oss sommed alt annet liv. Når man dør, såer det endelig og ugjenkallelig slutt.Det eneste som lever igjen etteross, er minnene. Human-etikere errasjonelle.Vi styrer livene våreetter fornuften, altså det som kanpåvises og bevises.

- Er ikke det en deprimerendetanke, at alt tar slutt når man dør?

- Overhodet ikke. Jeg synes at viskal bruke all vår energi på å levedet livet vi har, og ikke på det sommåtte komme etterpå.

- Hvordan har du kommet framtil det standpunktet?

- Det har vært en lang prosess.Jeg har en kristen bakgrunn, og lev-de lenge i den forklaringen. Menjeg tenkte mye, og fant etter hvertut at dette holder ikke. Det blir forsøkt. Forklaringen blir for tynn.Mye av det som kirken oppgjennom tiden har regnet somtotale sannheter, har måttet vikeplass for vitenskapens frammarsj.Jo mer vitenskapen har funnet ut,jo mer har kirken måttet justeresine påstander.

- Men ingen kan med sikkerhetsi hva som skjer med mennesketetter at det dør. Ikke engangvitenskapen.

- Nei, vi kan aldri være hun-dre prosent sikre. Men jegsynes at et evig liv høresusannsynlig ut. Jeg får det ikketil å stemme.

- Finnes det noe positivt vedå ikke tro på et evig liv?

- Å ja. En venn av meg somjobber på en psykiatriskavdeling, saengang

Presten kas-ter treganger jordpå kisten ogsier :"Avjord er dukommet.Tiljord skal dubli.Av jor-den skal dugjenoppstå".Hvordanskal detskje?

PRESTEN:- Det er

ikke enklespørsmål dustiller.

Asle Tveiter medlemav, og for-kynner i Den norske kirke.Nærmere bestemt er hanprest, for tiden som vikar iTime menighet. Den norskestatskirken tilhører den evan-gelisk-lutherske tro, som 85prosent av Norges befolkningbekjenner seg til, i hvert fallhvis vi ser på medlemstallet.Vikarpresten forsøker så godthan kan, å svare enkelt på etvanskelig spørsmål.

- Når vi dør, så stopper jolivet vårt her på jorden opp.Men i kristendommen snakkervi om at mennesket har et evigliv. Det får vi allerede i dåpensom en gave fra Gud.

- Hvordan vil dette evigelivet være?

- Nå er det jo ingen som harvært der, som kommer tilbakemed reiseskildringer. Så vi måtro på det som Bibelen sier, ogdet er ikke så mye konkret.Den formidler livet etterdøden i bilder. Hvis vi tolkerdisse bildene for bokstavelig, såødelegger vi dem. For eksem-pel så er det evige liv beskreveti Bibelen som et sted dergatene er av gull. Hvor boksta-velig skal vi ta dette?

- Hva forteller disse bildeneda?

- De forteller at himmelen eren god plass å være, ikke nød-vendigvis at gatene er av gull.

- I hvilken form vil mennes-ket gjenoppstå?

- Når vi dør, så råtner krop-pen vår, men en del av oss fåret evig liv. I Bibelen står det atvi skal få nye kropper. Så jegtror ikke at vi blir en flokk medgjennomsiktige spøkelser. Jeger overbevist om at Gud kjen-ner min DNA-kode. Det var johan som skapte meg. Jeg trormennesket blir fullkomment ihimmelen i den forstand at detikke vil kjenne smerte. For å sidet med andre ord, så tror jegikke det blir bruk for verken

TEKST:Nina KalvatnOpsahl

FOTO:Ellen Harbo LePoole

FRA VUGGE TIL GRAV

Et liv etter dødenEt liv etter døden

I kristendom-men snakker

vi om at menneskethar et evig liv“

Når vi dør, såer det endelig

og ugjenkallelig slutt“ Dag FolkvordHuman-etisk forbund

(innfelt bilde)

Asle TveitDen norske kirke

11

gårdenBRYNE SENTRUM

GRAND

Flotte leiligheter i Bryne Sentrum

SALGET ER I GANG!

Grandgården er et oppsiktsvekkende boligprosjekt

i Bryne sentrum. Her kommer 46 leiligheter som ikke er helt A4.

Hvem har sagt at enhver vinkel må være 90 grader?

FRA 50M2 - 95M2

SOLRIKE OG LYSE LEILIGHETER

KJØKKEN FRA HTH

PRIVAT BORETTSLAG

PARKERING I LUKKET GARASJEANLEGG

BREDBÅND FRA LYSE

innskudd 220.000,-fellesgjeld 1.100.000,-terminbeløp* 3.690,-

Eksempel leilighet B, 2. etasje

REGNESTYKKE GRANDGÅRDEN

KUN 50.000,- VED INNGÅELSE AV KONTRAKT

*Fellesgjelden har 15 års avdragsfrihet og deretter nedbetaling over 25 år.Nominell rente 4% p.a. (Stipulert rente). Terminbeløp er hensyntatt skattemessigrentefradrag. (Gjelder de første fem årene).

de

sig

n o

g 3

d: e

ns

ign

re

kla

me

byrå

Ring oss i Eiendomsmegler 1 på Bryne:

Helge Pollestad 91 58 58 38Bård Birkeland 91 13 41 55 Storgaten 14, Bryne telefon: 51 77 89 90

www.grandgaarden.no

12

Gi den døende etslag i hodet medBibelen, huske å åpnevinduene, legge myn-ter på øynene og luk-ke munnen på dendøde.Holde ut søvnløse netter medlikvake, sørge for å skaffe gråte-koner og brygge øl. Det var barenoe av det man måtte gjøre nårdøden meldte sin ankomst i riktiggamle dager.

For at sjelen til den døde skullekomme trygt opp til et lykkelig livi himmelen, måtte man ta en rek-ke forholdsregler. Farene somlurte, var nemlig mange. Her enoversikt over det som måtte gjø-res når et familiemedlem dro forgodt.

Frigjørelse av sjelenDet var vanlig å tro at sjelen måt-te fris fra avdøde, slik at den kun-ne dra til himmelen. Dette var etfarlig og vanskelig øyeblikk, forDjevelen stod alltid på lur. Å åpnevinduer eller døren i dødsøye-blikket måtte derfor gjøres for åslippe sjelen raskest mulig fri. Enannen lur ting å gjøre var å dekketil speil og andre blanke overfla-ter. På denne måten sørget man

for at sjelen let-tere kunne fri-gjøre seg, ogikke stoppe oppog speile seg isitt jordiske bil-de. Også urver-kene skullestoppes i døds-øyeblikket, ikkebare for å mar-kere at tidenvar rent ut, men også for å hindreat sjelen kom til å flakke hvileløstomkring.

Noen ganger var den døendeskikkelig seigliva, og dødsøyeblikketkunne trekke ut. En vanskelig dødble ofte tolka som et tegn påuoppgjorte, onde handlinger.Dødskampen kunne da forkortesved at den døende bokstavelig taltble slått med Bibelen av de pårø-rende for å jage djevelen bort.

RengjøringDet var skikk og bruk at den dødeskulle vaskes. Å få likvaskejobb blesett på som en ære, og arbeidet bleofte gitt til gamle koner. I riktiggammel tid ble vannet etter vaskentatt vare på, og brukt som medisin.Man trodde nemlig at det haddehelbredende krefter.

LukkingMan var nok litt redd for de dødefør i tida, så derfor tok man sineforholdsregler. Øynene til den

døde ble grundig lukket. Dette blegjort for å hindre at den døde medsitt blikk skulle få makt over noenav de gjenlevende. Ofte la manogså en sølvmynt over hvert øye-lokk som en ekstra sikkerhet, forifølge folketroen var sølv etdemonavvergende metall. Dendødes underkjeve måtte bindesopp. Bibelen var et fint redskap til ålegge under haka for å holde mun-nen igjen. Man fryktet nemlig for atden døde skulle rope de levende tilseg, og ta dem med til dødsriket.Man trodde at sjelen forlot krop-pen gjennom munnen, og da vardet også viktig å forhindre at denvendte tilbake samme vei. Da villeden døde bli en gjenganger.

Mange lange timerFør begravelsen hadde funnet sted,var de onde maktene konstant påjakt etter den dødes sjel, som ennåikke hadde funnet hvile. Liket måt-te derfor passes på dag og natt.Familie og venner måtte skifte på åvåke i rommet hvor den døde låmed tente lys. Dette kunne lett blikjedelig i lengden, derfor fant manmåter å få tiden til å gå på. På1600-tallet ble det innført et for-bud mot likvake på grunn av all denselskapeligheten som dette førtemed seg, med drikk, dans og kort-spill. Men til ingen nytte. Den kjen-te norske dikteren Ludvig Holbergminnes sin barndoms likvaker medglede i sinn: "Jeg erindrer mig i min

Barndom, hvilken Glæde det varfor mig og andre, naar vi fik at vide,af en av vor Nabos Børn var død,thi derpaa fulgte mange gode, fedeDage". De fleste steder var likevellikvaken preget av stillhet ogandakt. Hvis man var veldig velstå-ende, pleide man å leie inn profe-sjonelle gråtekoner som kunnegjøre jobben for en.

BegravelsesdagenKisteleggingen var en offentlighandling. Nå fikk alle en sjanse til åbe den døde om forlatelse om enhadde noe utestående med haneller henne.

Det var veldig viktig at den dødeble ført ut av huset med beinaførst. Ellers så ville han gå igjen.Enda smartere var det å legge lin-frø oppi kista. Det het seg at dendøde ikke kunne forlate kista utenå først telle frøene. Når vedkom-mende kom ut av tellingen, kunnespøkeriet forhindres, eller i hvertfall utsettes en stund.

GravøletKanskje den viktigste begravelses-skikken av dem alle. Nå skulle ven-ner og granner inviteres for å ta ensiste fest med den døde. Det blebrygget eget øl for anledningen, ogfesten ble ofte holdt gående i fleredager. Noen steder tenkte man atden døde var usynlig med i grav-ølet, derfor lot man gjerne en stolved bordet stå tom. Men ofte var

den døde bokstavelig talt tilstede, nede i kista si, i en krokav rommet, der han hadde finutkikk til festen.

Endelig farvelSå kunne dagen komme da dendøde trygt kunne legges i jorda.Men veien til kirkegården varikke fri for farer. Det var vanligå ta en omvei når kista skullefraktes dit. Dette var for å lureDjevelen, som ofte sto på lurfor å hindre at den døde kom ikristen jord.Vel framme på kir-kegården, ble kista for sikker-hets skyld ikke båret gjennom,men løftet over porten til kir-kegården. Det forhindret spø-keri.

Så var det ned i jorda medkista. Selv ikke i døden ble manlikeverdige. Jo finere man var,desto nærmere kirka ble manlagt i jorda. De aller fineste varså heldige å bli lagt innendørs, iselve kirka.

Så var det bare for den avdø-de å håpe på at djevelen ikkehadde nappa sjelen ens, at manikke måtte gå igjen på jorda ogplage de etterlevende elleregentlig bare var skinndød.

Kilder: Livets høytider - skikker og tro fravugge til grav, Per Holck, Cappelen 1995,Den store norske Begravelsesboka, Per IngeTorkelsen, Det Norske Samlaget, 1996.

Å møte døden kÅ møte døden korrorrektekt- FORBEREDELSER - FORBEREDELSER TIL GRATIL GRAVFERD FØR I VFERD FØR I TIDTIDAA

TEKST:Nina KalvatnOpsahl

Han lever livet sitt etter Jesus sineord om å elske sin neste som segselv. Så håper han at Gud lar hamslippe inn i himmelen til slutt.

Hva tror du Gud vil spørre deg om før duskal inn i himmelen?

- Han kommer nok til å si; Du, Storm, var nåalle disse selvangivelsene dine helt riktige?

- Hva skal du svare da?- Du, Gud, jeg har aldri vært så god til å skri-

ve selvangivelser. Men jeg har gjort så godt jeghar kunnet.

Det er tidlig formiddag på Line. MalerenStorm sitter på et varmt og røykfullt kjøkken.Ute blåser en kald februarvind.

- I dag da jeg våkna, skjedde det noe fantas-tisk. Jeg fant ut at jeg levde fremdeles. Jeg, somskulle vært dau for lenge siden.

Etter at han mot alle odds overlevde tuber-kolose som liten, har han lagt livet sitt i Jesussine hender. Så godt han har kunnet, har hanprøvd å leve livet sitt etter Jesus sine ord, åvære snill med alle mennesker.

- Jeg har konsentrert meg om å oppføre megså godt jeg kan, men det er ikke alltid jeg harlykkes i det. Det er ikke sikkert jeg hadde fåttlov til å komme halvveis opp trappa til perle-porten engang. Men jeg tror, at så lenge detikke finnes ren ondskap i oss, så vil vi bli tilgitt.

Et sted som kalles Helvete, har ikke StormJuliussen særlig stor tror på.

- Jeg tror helvete er det helvete vi finner påselv. Dessuten så skal et menneske aldri døm-mes for det verste det har gjort, men for detbeste. Det finnes noe godt i alle.

Han tror himmelen er en fin og fredeligplass.

- Et sted der de ikke dri-ver med selvangivelser ogparkeringsbøter. Så jeg blirikke så veldig lei meg omjeg må stikke opp ditengang. Men jeg er ikke såmisfornøyd med livet her,heller.

FRA VUGGE TIL GRAV Med Bibelen trygt plassert under hakapå den døde, kan naboer og vennerdanse ut i de små timer.Tresnitt av

Nikolai Astrup.

Storm - om livet og døden

TEKST:Nina KalvatnOpsahl

13

Dine drømmer - vår utfordring

Smedabråtet 20, 4362 VigrestadTlf: 51 43 65 80 - Fax: 51 43 87 72E-post: vbk@hesbynett.no

Distriktets ledende spesialleverandør av kjøkken, landbruksdører, garderobe-og baderomsløsninger

Ny container med møbler er nå kommet inn;Vitrineskap, veggskap, hyller, osv.

Flott kontorstolSort skinn

2.600,-

NJÆRHEIM ENGROS Tlf. 51 43 53 68

7 km sør for Bryne mot Nærbø V RV 44

Åpent: Man - fre 11.00 -18.00.

Lør. 11.00 - 15.00

Malerier

Opp til -70%Ryddesalg...

SALG!

Reclainer sofa ord. pris 11. 500,-

nå 7.900,-

Telefon 51 48 02 11 - Telefaks 51 48 01 38Postboks 149 - 4349 Bryne

DØ

GN

SE

RV

ICE

DØ

GN

SE

RV

ICE

BIL

GL

AS

SB

ILG

LA

SS

TRENGER DU ELEKTRIKER?!

Asghar Mosivand påKlepp meinerytringsfridomen fun-gerer så lenge einikkje krenkar ellerlatterleggjer andresin ståstad. Sjølv trurhan meir respektmellom menneskevil gjere verda til einbetre stad for alle.- Verda erikkje skaptfor berrevisse folke-grupper,men for hei-le mennes-keslekta.Difor måalle respek-tere kvaran-dre og leve med kjærleik tilkvarandre.

Iranaren Asghar Mosivand teki mot Jærbuen på bakrommet ibutikken sin på Klepp. Han harringt opp ein god ven iEgersund og har ordna med totelefonar. Ein til journalisten ogein til seg sjølv. Sjølv om hansnakkar svært godt norsk, vilhan ha hjelp til å formulere deiviktige nyansane, der ordforrå-det hans ikkje strekk til.Innimellom orsakar han seg, oggår ut i butikken for å assisterekona Elham med kundane. FråPC-en høyrest nettradioen fråBBC Persian. Mosivand likar åfølge med på det som skjerrundt om i verda, og held segoppdatert med nyheiter påmorsmålet farsi. Han servererte, frukt og bollar. Skrur av nett-radioen. Skrur ned ein bråketevifteomn. Spør om det er passe-leg temperatur i rommet.Asghar vil det beste for deirundt seg. Etterkvart kjem detfor ein dag at han er like oppte-ken av dei som er lenger vekk,også.

- Vi må strekke oss- Ein kan ikkje leve passivt inn-anfor husets fire vegger. Vi måstrekke oss for å gi andre eihjelpande hand og behandlekvarandre med respekt.

- Korleis definerer durespekt?

- Respekt inneber å vere motandre slik ein vil andre skal veremed ein sjølv. Sjølv om nokontilhøyrer ein majoritet, gir ikkjedette nokon rett til å overkøyreminoriteten, seier Asghar enga-sjert.

Asghar Mosivand er eit utad-vendt menneske som ser etterdei positive sidene ved alle kul-turar. Han trur verda ville verteein betre stad å leve i, dersomein makta å sjå det positive ikvarandre - uansett kultur ellerhudfarge. Men korleis han trurat andre oppfattar han, har hanvanskeleg for å svare på.

- Kven eg trur at andre trureg er? Det er vanskeleg å svarepå sidan eg ikkje kan gå inn i

hjerta deira. Eg kan ikkje svare påandre sine vegner. Men kanskje folkoppfattar meg som eit positivtmenneske?

Asghar let svaret henge litt i luf-ta. Håper det neste spørsmålet erlettare å svare på.

Onkel AsgharDen hjelpsame venen i Egersundsom hjelper Asghar med formule-ringane, finn orda som Asghar erusikker på. Han lyttar nøye nårvenen forklarar kva han har meint,for journalisten. Han nikkar nøgdetterkvart som bodskapen vertomforma frå farsi til norsk.Asghars venn kjem stadig med småinnsmett om korleis Asghar er somperson. Om kor glad borna er ihan og at dei kallar han onkelAsghar.Venen fortel også om fot-ballaget Asghar starta då han ogsåbudde i Egersund. Laget bestod avbåde born og vaksne, av beggekjønn. Det viktigaste var å få tilnoko til glede for borna.Asgharkan ikkje forhalde seg passiv. Kanhan bidra - så gjer han det.

Profeten JesusFrå bakrommet får eg auge på eitbilete som heng på veggen i butik-ken. Biletet er i svart/kvitt, men serlikevel ikkje fargelaust ut. Motiveter ein mann som serut til å ville forteljenoko. Han har ogsåein slags lysande glo-rie bak hovudet. Menkan det vere eit bileteav Jesus? Asghar stad-festar at biletet er avJesus, og forklararkorleis biletet - somer eit knytt, persiskteppe - har blitt laga. Ein dyktigteppeknytar har brukt seks måna-der på biletet.

- Alle menneske har ei lengtetter å tru på noko. Eg trur Gudhar laga ein ledig plass i hjertetvårt som kan fyllast opp. Personlegrespekterer eg alle religionar ogalles tru.

- Kva syn har muslimar på krist-ne, trur du?

- Eg opplever at muslimarrespekterer kristne og at dei serpå Jesus som ein av dei størsteprofetane. I Iran ville heller ikkjemuslimane i si tid at filmen "JesusChrist Superstar" skulle visast påkinoane. Dei såg på filmen somblasfemisk, og ville at Jesus skullerespekterast.

- Burde kristne respektere musli-mane meir?

- Alle bør respektere kvarandresine religionar. Eg synest likevel atdet må vere lov å forkynne det eintrur på. Men samtidig må ein ikkjeta i frå den andre parten fridomen,og ta i bruk vald eller trugsmål forå få fram sitt syn. Eg er tilhengar avytringsfridomen, så lenge ein ikkjekrenkar eller latterleggjer andre sinståstad.

Språket som nøkkelFor å forstå kvarandre betre, serAsghar språket som ein av dei vik-tigaste nøklane for å greie det. Hanvil ikkje nøye seg med eit avgrensaordforråd, men utvider det aktivtundervegs i dagleglivet. På bakrom-met ligg ei tjukk norsk-persisk ord-bok ved sida av tastaturet, med

PrøvPrøvar brar brububyggingyggingblått omslag i plast. Ordboka ser uttil å vere velbrukt.

- Språket er så rikt. Nye ordkjem til, og då slår eg opp i ordbo-ka så fort som berre det. Klarer viå nærme oss kvarandre i språket,vil vi ofte oppdage at ulike kulturarikkje er så ulike likevel. Språket harstor tyding i så måte. Men det tektid å lære norsk. Og viss ein heldseg berre til eigne landsmenn, vertordforrådet raskt avgrensa. Språketkan vere nøkkelen til å forstå einannan kultur, og å forstå ein annankultur kan gjere det lettare å vere isaman og å føle samhøyr.

Snart skal Asghar og kona Elhamta til med brubygging mellom ulikekulturar i praksis. I slutten på marsopnar dei ein ny butikk i kjøpesen-teret M44 på Bryne. I tillegg til per-siske teppe vert det nemleg butikkmed internasjonal mat.Asghar erspent på korleis butikken vertmotteken, men ser som vanlegpositivt på utfordringane.

Smilet- Kva gler deg i kvardagen?

- Smilande ansikt og kjærleikmellom menneske. Svaret kjem såkontant at det er nødvendig medei utdjuping.

- Mellom folk du kjenner, eller?- Nei, gleda over ekte smil og det

å oppleve kjærleikmellom menneskeer ikkje avgrensatil berre deinæraste. Eg prø-ver sjølv å gjereandre glade -anten eg kjennerdei eller ikkje.Går eg tur her påKlepp til dømes,

nikkar og smilar eg til heilt ukjendeogså. Ofte vert det starten på einhyggeleg samtale. Det finst eit per-sisk ordtak som på sett og vis harblitt eit livsmotto for meg; eit litesmil kan smelte eit isfjell.

Asghar snakkar ustanseleg no.Han må berre få sagt alt han har påhjertet om dette.

- Men eit slikt smil må sjølvsagtha sitt utspring i kjærleik. Nokresmil er uttrykkslause og fortel liteeller ingenting. Smila som kjemmed kjærleik, vil spreie varmerundt seg.

14

TEKST/FOTO:Heidi E. Nupen

FAKTANamn:AsgharMosivandAlder: 41Sivilstand: GiftYrke:Forretningsmannog bussjåfør

Språket er sårikt. Nye ord

kjem til, og då slår egopp i ordboka så fortsom berre det.“

Asghar meiner allebør respektere kvar-andre si tru og kultur- og skulle ønske fleiregjorde det. - Då villeverda verte ein betrestad å vere for alle,seier han. Biletet avJesus i bakgrunnen ereit ekte persisk teppesom det tok 6 måna-der å knyte.Asgharfortel at muslimar serpå Jesus som ein avdei største profetane.

i pr i praksisaksis

ærbuen inviterer deg med på en spennende reise!

Fredag 31. mars - Stavanger - Kristiansand - Ystad

Avreise kl. 02.30 om natten. Båt fra Kristiansand kl. 08.15. AnkomstHirtshals kl. 12.45. Mat ombord. Kveldsbåt fra Ystad kl. 22.00 tilSwinoujscie i Polen. Kveldsmat ombord. Innkvartering i 2-sengs lugarer.

Lørdag 1. april - Swinoujscie - CzestochowaAnkomst Swinoujscie kl. 08.00. Middag underveis. Ankomst pilgrimsbyenCzestochowa tidlig på kvelden. Kveldsmat på Grand Hotell. Kveldsshopping.

Søndag 2. april - Czestochowa - Oswiecim - KrakowBesøk i Auschwitz eller rundtur på den polske landsbygda. Middag og overnatting på Hotell Sopeng i Krakow.

Mandag 3. april - KrakowBesøk i saltgruvene. Shopping i Krakow. Middag og folklorekveld.

Tirsdag 4. april - Krakow - BoleslawiecAvreise mot Boleslawiec og den tyske grensen. Shopping underveis.Samling til felles middag på hotellet om kvelden.

Onsdag 5. april - Boleslawiec - Berlin Sightseeing i Berlin. Vandring i byen. Middag og overnatting på Forum.

Torsdag 6. april - Berlin - RandersMurmuseet i Berlin. Kursen settes mot Danmark. Middag i Gudow.Shopping hos Otto Duborg. Overnatting i Randers.

Fredag 7. april - Randers - Hirtshals - Kristiansand - StavangerEtter frokost reiser vi kl. 07.00 mot Hirtshals. Båten går kl. 13.45,ankomst Kristiansand kl. 18.15. Stavanger ca. kl. 22.30.

Vi forbeholder oss retten til forandring i progr. inkl. bytte av hotell og ferje.

Grunnpris kr 5.900 pr. person.Prisen inkluderer: Buss, rutinert sjåfør og reiseleder i 8 dager. FerjeKristiansand - Hirtshals tur/retur. Ferje Ystad - Swinoujscie i 2-sengs inn-vendige lugarer. 7 overnattinger på hotell. 7 frokoster. 11 middagerog/eller kveldsmat. Folkloreaften i Polen. Inngangspenger og guide iAuschwitz og Saltgruvene. Depositum kr 500 pr. pers. Turen må betales isin helhet fire uker før avreise. Tillegg for enkeltrom/enkeltlugar.Reisende som av ulike årsaker ikke klarer seg på egenhånd, må ta medledsager.Leserturen gjennomføres kun ved flere enn 30 påmeldte.

Påmelding direkte til teknisk arrangør: Daniels Reiser.E-post danielsreiser@klepp.online.no Telefon 51 42 43 30.Fullstendig program for turen kan fås tilsendt ved henvendelse tilRegionaviser AS, tlf. 51 96 12 48. Programmet er også lagt ut påwww.regionaviser.no

J

SISTE FRIST FOR PÅMELDING:6. MARS 2006

15

16

Kranbiler med henger, semi med kran

Herredsvela Transport - 4363 BrusandTlf. 900 75 500 - Faks 51 43 93 75

Vi har: CNC styrte brennebord.1 med gass og 1 med plasma.Kapasitet på 0-160 mm plate.Sveising og stålkonstruksjoner.

Sertifiserte sveisere.Vi produserer skraper og lager steinklypertil maskiner opp til 13 tonn.

Orreveien 514, 4340 Bryne • Tlf. 51 42 31 22/913 21 566 • Mail: geir@pallesensveis.no

Nyere forskning har vist at ei heving at pH i husdyrgjødslahar langt på veg teke bort hydrogensylfiddampen (H2S)over gjødsla. Det er denne gassen som angrip betongen ibla.: søyler, dragarar, spalter osv.

• Ved innblanding av Biokalk 75 i gjødselkjellaren no,vil du oppnå denne effekten.

• I tillegg får du ei fortynning/homogensiering av gjødsla• Bedre utnytting av husdyrgjødsla i vekstsesongen• Vedlikehaldskalking i samband med husdyrgjødselspreiing• Du betaler bare for kalken, resten av effektane er gratis

Sele Gjødseltransport ASTlf. 959 71 737 - 957 71 737 - 918 71 737

TA VARE PÅDINE VERDIER!

BRUK BIOKALK 75 DU OGSÅ!

Salg og montasjeav betongelement

Tlf. 51 43 09 59 - Mob. 975 40 520

4364 SirevågTlf. 51 43 66 60

Faks 51 43 66 61 - Mobil 977 50 677

4364 Sirevåg

VI UTFØRER ALT INNEN:

MekaniskSveisingHydraulikkProduserer på bestilling

17

Dette er en eventyr-bok for voksne. Såmorsom, spennende,grusom og fin, at deter umulig å legge denfra seg.Etter det tragiskeforliset til et laste-

skip seiler en enslig livbåt avsted på det endeløseStillehavet. Livbåtens overle-vende mannskap består av enhyene, en sebra, en orangut-ang, en 200 kilos bengaltigerog Pi - en 16 år gammel indiskgutt som med udelt hengiven-

het bekjenner seg til kristen-dommen, islam og hinduismensamtidig. Hvordan går ferdenpå Stillehavet? Hvem spiserhvem, og hvem er det somoverlever til slutt? En bisarr,men også nydelig fortelling omtro, håp og kjærlighet. En bok

som, når du har lest aller sistelinje, får deg til å lure på hvadet var som egentlig hendte iden lille båten ute på det sto-re havet.

Nina K. Opsahljournalist

MITT BOKTIPS

”Historien om Pi””Historien om Pi” Yann Martel (Dinamo Forlag 2003)

Utvalgte arrangement:

Det er nesten litt forvarmt med stillongsunder buksa. Skjerfettreng ikkje å knytastheilt opp i halsen. Ogvinden stikk ikkje iøyrene. Er det vårensom endelig er her,ein februardag påOrrestranda?Ei strålandesol har følgdmed oss heilevegen fråKlepp, inn påOrrevegen,og til riksveg507 motNoreg silengste sand-strand. Menidet vi følgjerskiltet ned til høgre, og køyrerinn på parkeringsplassen, for-svinn sola bak tynne, kvite skyer.Likevel er det ei mild luft somtar imot oss idet bildøreneopnast. Her er det ingen isandekald vind som slit og dreg i hudog hår.

Vi følgjer dei gamle jernbane-svillene, som fungerer som fotsti,ned til stranda og sjøen. Småbølgjer med kvite toppar banarseg veg inn mot strandkanten.Søstrene Anne, fire år, og Thea,to år, har sett seg til rette heiltnede ved vasskanten. Dei grevsmå groper med spadane sine,som blir fylt opp kvar gong eibølgje breier seg over stranda.Når ei ekstra stor bølgje kjemrullande innover, må dei skundeseg og springe vekk, før ho nårdei.

Orrestranda strekk seg overfem kilometer frå Reve i nord tilVik i sør. Mange meiner at detteer ei av dei vakraste sandstren-dene på Jæren. Solstrålane somglimtar gjennom laget av skyer,

lager eit merkelig, nesten trolsklys. Det ser ut som om havetkviler seg. Berre små, uskuldigebølgjer krusar på den blå-gråoverflata. På ein dag som denneer det rart å tenke på at det oppigjennom historia har havarertfleire skip her på grunn av detharde klimaet. På denne februar-søndagen i 2006 herskar detfred og ro på Orrestranda. Bornleiker i strandkanten, hundarlograr, og folk på stranda nyt denfriske vårlufta. For over 300 årsidan var atmosfæren her einheilt annan, i alle fall om ein skaltru det som segnet seier. Detfortel om ein mørk kveld her påstranda på 1700-talet. Fire bøn-der hadde sett opp ei falsk skips-lanterne, og på den måten lokkadei eit skip inn mot stranda slikat det forliste. Mannskapet klarteså vidt å redde seg i land, menblei stukke ned av dei fire bøn-dene. Dei grov ned lika i sandenog plyndra det havarerte skipetfor store verdiar. Men ifølgje seg-net overlevde ein av sjømenne-ne, og fekk sagt ifrå om udåden.Det enda med at dei fire morda-rane blei tekne, og avretta i eingalge som var reist av tømmerfrå det havarerte skipet. Segnetfortel at dei fire bøndene komigjen og spøkte for folk. Det ertil og med gjort observasjonarder ein på natta eller i skoddahar sett galgen reisa seg på nymed lika dinglande under.

Ein stikkande kulde kryp overryggen. Sola står lågare no.Himmelen blir ein tone gråare.Ein raudraggete hund tek seg eitiskaldt bad. Sheridan hoppar ut ibølgjene for å finna ein gul ogrosa tennisball. Ho nappar denopp, og spring drypande våt opptil ei lita jente på stranda.Sheridan legg ballen fint frå seg,og ser spørjande opp.

- Kan du kasta han ein gong til?

Sola forsvinn heilt bak skyene,og draget i lufta blir kaldare.Visnur ryggen mot havet, og tarturen tilbake til ein varm bil.

Vår i lufta på OrrVår i lufta på Orree

25. februar"…for Han vet ikke hvaHan gjør…" er tittelen påKjersti Wexelsen Goksøyrsin nye utstilling i nye løapå Hå gamle prestegård.Hun arbeider med storesteinskulpturer, og temaetfor utstillingen er vårt for-hold til religionene.

4. marsJon Eikemo framfører sinenkeltmannsforestilling"Jacob Sande og Jon

Eikemo, trur eg…" iStorstova på Bryne.Forestillingen starter 19.30og billetter kan bestillesved å ringe 51481410.

På biblioteket på Nærbøframfører Vegard Hoel bar-neforestillingen "Bæ, bæ lil-le egg" kl. 12.00.

7. marsRiksteaterets "StoreVennlige Kjempe" av RoaldDahl spilles i Storstova påBryne kl. 18.00.

10.mars"Syng deg glad" i det gamlekommunehuset på Nærbøkl. 10.00. det blir allsang avfull hals, og alle som liker åsynge, er velkomne.

Premiere på filmene"Pingvinenes marsj" og"Walk the line" i Storstovapå Bryne.

15. marsFullmånekonsert i Frilufts-huset på Orre kl. 20.00.Susanne Lundeng m/band.

TEKST/ FOTO:Nina KalvatnOpsahl

STORT BILETE:Anne Østvold ser medbegeistring på korleis bølgja fyller gropahennar med vatn.LITE BILETE: Søstrene Thea og AnneØstvold jobbar intensivt med å gravesandgroper på Orrestranda.

For timebestilling: Tlf. 934 87 952, e.post:ransholt@netpower.noJeg holder til i lokalene til Jæren Sportssenter a/s Nærbø

Eksempler på hvordan massasje kan hjelpe og forebygge:Stress og spenningshodeverk, muskelsmerter, søvnproblemer.

Behandlingsformer: - Avspenningsmasasje- Klassisk kroppsmasasje - Ryggmasasje og ryggbehandling- Dybdeavspennende ansiktsbehandling - Bedriftsmasasje - ring for tilbud!

Eva Ransholt

Diplomert og godkjent massør.

Klar, ferdig…TispaSheridan står parat til å

hente ballen.

- 8-2!- Det der var hands! Det er

fremdeles 8-1.- Merkelig at du klarer å se

det fra der du står.- 9-1!- Okei.Vi begynner på nytt.

0-0- Du må si ifra når du tar bil-

de, så vi kan holde mageneinne.

Det er mørkt, det er stjerne-klart, og det er iskaldt. Ute påen flombelyst fotballbane påKlepp springer spillerne i etbedagelig tempo. Målene, somnormalt pleier å stå på hver avbanens to kortsider, er sattopp mot hverandre på hver sinlangside. Dermed slipper man åspringe så langt. Kyllingstadspil-lerne er fra 17 til 52 år, ogbestår, ifølge dem selv, av tidli-gere storspillere i tvilsommedivisjoner.

- Nivået på spillerne er veldigvariabelt, forteller eldstemannpå laget Atle Opstad.

- Det er mer innsats her enntalent, kan man trygt si.

TrangedrakterEtter en snautimes treninghar kyllingenefått nok fordenne gang.Hver tirsdagspringer deetter ballen påKunstgress-banen ved Kåsenhallen på Klepp.Om sommeren øker de frekvensentil to treningstimer per uke.

- De fleste spillerne sliter meden urealistisk tro på egne ferdighe-ter. Det er en del store egoer her,ler Atle Opstad.

Trond Høiland er enig.- En god del av oss er best uten

ball.På 1970-tallet eksisterte det et

bedriftsfotballag på KyllingstadPlogfabrikk. De hadde flotte grøn-ne drakter. Gjennom sin far fikkTrond Høiland fatt i disse drak-tene, og delte dem ut til lagkame-ratene sine. Derav navnet på laget;Kyllingstad Forever.

- Vi holder oppe minnet om dennå nedlagte Kyllingstad Plogfabrikk,

selv om ingen av oss har jobba der,forteller Høiland.

- Jeg tror folk var mindre på dentida, mener Atle Opstad.

- Det er så vidt vi får på oss dedraktene, forteller en annen kyl-lingspiller, Øivind "Svimå" Svihus.

Årets minst velkleddeKyllingstad spiller ikke i divisjonssy-stemet, men deltar på turneringersammen med andre fotballag i sam-me klasse. Sist kom de på tredjeplass i Klepp-turneringen.

- Vi røk ut ufortjent, hevderSvihus.

- Men så vant vi festen etterpå.Ja, ikke du da,Atle. Du måtte johjem og stedla.

Etter hver sesong blir Kyllingstadforevers interne kåringsliste offent-liggjort på lagets hjemmeside.

- Det er et mål for alle å ikkekomme på den lista, forteller AtleOpstad.

Det målet klarte ikke Gunnar"Gøkki" Kråkø å nå i fjor. Han fikkden tvilsomme æren å bli kåret tilÅrets minst velkleddeKyllingstadspiller. (Også kaldt "loktahevd-prisen dette året).

- Det var en varm sommerdag at"Gøkki" kom på treninga med desamme klærne han hadde brukt påde tre siste treningene på rad, for-teller Atle.

- Du kan si det sånn, at det varingen som ville gå inn i taklingermot ham, ler Svihus.

- Han hadde stort rom å bevegeseg på, hehe.

Heldigvis virker vaskemaskinentil Gøkki igjen, og han er ren ogpen på kveldens trening. Uvisst omdet var på grunn av en ødelagt vas-kemaskin, så fikk han også æren avå bli kåra til Årets treningssløkkas ifjor.

- Jeg sleit litt med helsa, mumlerhan selv beskjedent.

- Eller motivasjonen, føyer Svihuskjekt til.

KeikoEn mye triveligere ære ble AtleOpstad til del. Han ble nemlig i fjorkåra til Årets bæibmagnet forandre året på rad.

- Det er vel på grunn av at allede andre på laget er så stygge,humrer han selv.

Nå er det på sin plass å tilføye atdet var Atle selv som utarbeiderkåringslista begge de to årene hanvant.

- Vi kaller han for Keiko. Det mådu skrive, insisterer lagkamerateneetter at den selverklærte casanova-en har gått.

Totalt har det vært innom oppmot 50 personer på Kyllingstadstreninger siden starten i 2001. Pådet meste har hele 25 mann møttopp på trening. På det minste harde kun vært fire.

- Vi er en værsvak stamme, inn-rømmer Øyvind Svihus.

- Jeg får vannkne hvis det regner.

KKyllinger fyllinger for alltidor alltid

18

TEKST/ FOTO:Nina KalvatnOpsahl

Tlf. 51 58 50 91 - Faks 51 58 74 37Langflåtveien 33, 4017 Stavanger (vis-a-vis OBS, Mariero)Åpent: mand-fred. 10-19. Lørd. 10-15

DISTRIKTETS STØRSTE HOBBYBUTIKK......ønsker deg velkommen til en hyggelig handel!

Tenker du på teknisk hobby, skal du ikke besøke oss.Tenker du på alt annet, bør du absolutt se vårt utvalg og våre priser!Av vareutvalget nevnes:� Stort utvalg av kakepynt, lys og servietter til alle anledninger. � Materiell til scrapbooking � Stort utvalg av perler og utstyr til smykker� Stort utvalg av materiell til bordkort, innbydelser etc. � Party - produkter� Kjempeutvalg av materiell til kort (stempel, stempelputer, kartong og

spesialpapir) � Godt utvalg av kunstnermateriell (kjempeutvalg av lerret)

Se vårt rikholdige vareutvalg og våre priser. Det kan lønne seg!

6. - 19. MARS 2006

OVER 700 TITLER • 1 MILLION BØKER

AVSLAG

INNTIL

85%

Storgata 164340 Bryne

Tlf. 51 77 17 40

Kom innom butikken oghent katalog. Vi tek også

imot forhåndsbestilling av bøker

fra ven-

vihus,trand,råkø,enstre:ut,Trondtiansen.

De ble til ved en til-feldighet sommeren2001. Etter litt formye skrøyting i etfestlig lag så fotballa-get KyllingstadForever dagens lys.

Vi henter og mottar

BILVRAKUnngå årsavgiften, hogg

bilen før 15. mars. Off. godkjent bilopphogging

4389 VIKESÅ - TLF. 51 45 22 66- også lørdagsåpent -

19

Tlf. 51 79 17 80 - Vaktnr. 51 79 17 85

Vi utfører åpning av tette rør, rørinspeksjon, lekkasjesøking,

rehabilitering av rør, supersuger (vått og tørt) og trasé-søking.

Septiktanktømming. Døgnvakt.

��Tlf. 51 48 25 10 - www.brynebilogmcskole.no

� Harley � BMW

� Traktor � moped

Traffikalt grunnkurs April:

� Teorikurs Bil: 20. mars

� Teorikurs MC: 18. april

Vi har 40 års erfaring.Salg av maling,

tapetlim og sparkel

Malermester Lars MadlandSnipeveien 6, 4360 Varhaug, Tlf. 959 09 829

Vi har 40 års erfaring.

KURS I FEBRUARPå rett vei med i Sandnes

Skolen med nettbaserte arbeidsoppgaver

Team tilbyr også opplæring for førerkortklassene BE, C1, C1E, D1 og D1E

Haakon VII`s gate 1, 4306 Sandnes. Tlf. 51 62 45 42 - http://www.team.no

14.03 Førerkort CE 17.00 16.03 Man og Tors 4 kvelder

07.03 HMS modul 1.1. truck/ kran 18.00 09.03 Tirsdag og Torsdag 2 kvelder

Dato Kurs Kl. Slutt Kursdager Antall kvelder

10.03 ADR Grunnkurs 17.00 12.03 Fre, Lør og Søn 1 kv.+2 dager

08.03 Løyvekurs 18.00 30.05 Onsdag 8 kv. +1dag

29.03 Sikring av last 08.00 29.03 Onsdag 1dag

06.03 Ulykkesberedskap 08.00 06.03 Mandag 1 dag

NLF - ATL - KOMPETANSESENTER - ROGALAND

14.03 Teori truck/ kran 18.00 Tirsdag og Torsdag

URMAKER

Nærbøsenteret

Torggt. 2, 4365 Nærbø. Tlf. 51 43 34 43

Ur, kikkerter og barometer

Reparerer både armbåndsur og veggur.

PROSJEKTERTE ENEBOLIGER

UTROLIG INNHOLDSRIKEBOLIGER FOR SALG.To hele etasjer: 3 soverom, stue,kjøkken, wc, vaskerom, entrè, 2 boder.Komplett klar for maler og gulvarbeid.

Pris med innredet 2 etasjer ogcarport kr. 1.395.000,- inkl.mva.Kontakt: Osmund Løge 982 85 231eller Mikal Stapnes 970 14 144

Hellvik Hus AS Jærveien 1250, 4375 Hellvik Telefon 51 46 16 00Telefaks 51 46 16 01 www.hellvikhus.no

HAGANE PÅ VIGRESTAD

Alt dette er inkl.Royalbehandlet kledning.Vinduene ferdigbehandlet hvitutvendig og innvendig.Balansert ventilasjonsanlegg, samtvarmekabler i bad og vaskerom.3 pkt. for gass. Tilknytningsavgiftfor strøm, vann og kloakk.

Håland vest, postboks 270, 4349 BryneTlf. 51 77 19 80 - Fax. 51 77 19 81

Vi utfører alt innen muring, pussing, skifer- og flisarbeid (i våtrom)

muring av peiser, oppføring av piper samt montering av peisovner.

Ta kontakt med Thomas Jansen eller Espen Thunes hos Skanska BoligThomas, Telefon: 51 44 36 64, mobil: 98 21 01 51, e-mail: thomas.jansen@skanska.noEspen Thunes, Telefon: 51 44 36 60, mobil: 93 44 45 35, e-mail: espen.thunes@skanska.no www.skanska.no

BO GRØNT, BO FREDELIG, BO KLOKRekkehus, eneboliger og BoKlok leiligheter kommer like ved Stemmen. På Frøylands kanskje mest attraktive område legger vi snart ut din neste bolig for salg!

Salget starter til våren/forsommeren, men sett deg på listen allerede i dag og få mulighet til kjøp før offisiell salgsstart!

BoKlok er et prosjekt i samarbeid med IKEA. Lesmer om dette på nettsidene: www.boklok.com

stemmenPÅ FRØYLAND

REKKEHUS, ENEBOLIGER OG LEILIGHETER PÅ