Bringer butikkenhjem til degDe fire kvinnene som står bak fir-maet Zaza, har som mål å bringebutikken inn i stua di. Kvinneneimporterer varer fra Østen, og sel-ger disse på homeparties.

Side 2 og 3

SkomakerbandetCarl Olav Larsson (bildet) er ett avfire bandmedlemmer i TheShoemakers. Snart blir de å treffepå utestedet Kvernaland1913.

Side 21

I Kåsen Juletreskog skal du ikke bare hogge tre-et, betale og gå. Her legges det nemlig opp til atdu skal få opplevelser på kjøpet, og de består i

tur med hest og kjerre, samling rundt bålet, ser-vering av skogskaffe og gløgg. Og kanskje kom-mer nissen. TEMA JUL side 5-13

Månedsmagasin for Klepp, Time og Hå Nr 10 - DESEMBER 2007

Tøffing på isenI skøyteparken ved Jærhagen erStig André Solheim blant de tøf-feste på isen. Her leker han athan er kapteinen på NHL-lagetColorado Avalanche. Til vanligspiller Solheim ishockey påNærbø.

Side 22

Gull av steinEgil Velde er mannen som gjørstein om til gull. Nylig levertehan pukk og asfalt til omkjø-ringsveien rundt Kleppe til enverdi av 30 millioner kroner.

Side 16 og 17

Trehogst med opplevelserTrehogst med opplevelser

FOLK & FE

Vii err ett lokaltt Sandnesselskapp somm bistårbedrifterr innenn bygg,, industrii ogg transportmedd åå rekrutteree arbeidskraftt fraa EU..

Vii dekkerr Ryfylke,, Sandnes,, Jærenn ogomegn.

Besøkk osss påå www.fleksi.no eller

ringg 477 500 400 22

SPORT

VinterforteltKaprun DC 280Solid og svært prisgunstig vinter-fortelt 280x180 cm. Flere stør-relser tilgjengelig.

kr 3.469,-Bestilles i vår nettbutikk:

www.procamp.no

Gorden Haaland i Kåsen Juletreskog regner med å selge 4.500 trær i år.

Storgt. 16 - Bryne • Tlf 51 77 17 40 • www.libris.no/orreOpe: Måndag-fredag: 9-18 • laurdag: 10-16

Fråå 10.. des:: Måndag-fredag: 9-19 • laurdag: 10-16

198,- 199,-

298,-

449,-

499,-139,-

3

Alle har de for øyeblikket jobberutenom, men planen er at gründer-ne innen en viss tid skal drive Zazapå heltid.

- Nå i starten er vi i en slagskartleggingsfase, hvor vi prøver å fåbalansert vareinntaket med inter-essen. Første prioritet er å skaffetrygge og gode leverandører, så ervi vel oppe i rundt 30 forhandlere,så vi har en god begynnelse.Overskuddet vi får nå, bruker vi påimport av nye varer, men vi håperjo innen noen år å tjene godepenger på det, sier Vigre Vølstad.

- Lønnen er ikke det vi tenkermest på. Det viktigste er å ha entrivelig jobb med godt miljø oggode kolleger, som vi gleder oss tilbruke tid på. Det har vært gansketravelt og hektisk til tider, men deter utfordringer vi må gjennom ogsom følger med. Vi ser alle frem tilå bruke tid sammen på dette, for-teller Janne Salte. Hun innrømmersamtidig at det blir en del ”fjolling”på jobb også, når man er fire jen-ter.

Det er mye ”lått og løye” under hele intervjuet,så det er ikke vanskelig å tro at de har mye gøysammen.

Utvide horisontenI øyeblikket importeres mest fra Østen, men herhar kvartetten ingen begrensinger. Planen er åhente varer fra hele verden. Zaza har en storlagerhall, med god plass, selv om det allerede erblitt en del pappesker i hyllene.

- En plass må vi jo starte, og da fant vi ut atØsten er et naturlig sted. Importen kommer icontainere, men vi bestiller ofte først i små kvan-tum for litt prøving før vi kjøper inn storemengder. Vi ønsker at kundene skal bli tilbudt littuvanlige varer, men vi må jo ha en del mer norma-le ting også, forklarer Nærland.

Også leveringsrekkevidden skal utvides i fremti-den. Leveringene utenom homeparty er litt tilmindre butikker. Foreløpig er det bare i Rogaland,men også her har de store planer om å utvide påsikt.

- Utfordring blir det, men vi har jo planer om åvokse utenfor Rogaland, sier Vigre Vølstad. -Trucklappen har vi også tenkt å skaffe oss, skyterhun ivrig inn, og gestisklurerer med armene at hunsitter bak rattet på en truck. Og på den måtenkan de selv betjene varer i eskene til og fra hyllerpå lageret.

HOVEDBILDE:Blide venninner og kollegermed godt humør, humor ogsamarbeid er vel så viktigsom stor økonomisk fortje-neste er de enige om. Ogdet virket som (f.v.) JanneSalte, Rita Nærland og RitaVigre Vølstad scoret høyt påalle de punktene.

NEDE TIL VENSTRE:Lageret er fullt av pappes-ker i ulike størrelser medulikt innhold. Her håper RitaVigre Vølstad at de i fremti-den selv kan kjøre rundt itruck og frakte esker.

MIDTEN, NEDE:Spesielle, men stilige, pynte-ting med preg fra Østen kan

prege din stue med hjelp fraZaza og deres homeparties.

NEDE TIL HØYRE:Smått er kanskje godt, mendet kan også større tingvære. Damene begynner åfå det svært så fint i loka-lene sine.

en til stua dien til stua di

4

Gjør årets juletrekjøp til en opplevelse for hele familien!

Vi har flott edelgran, både selvhogst og ferdighogde.

Aktiviteter før jul: 15. og 16. des. • 21., 22. og 23. des.Hest og kjerre kjører de minste ut i juletreskogen Vi serverer ekte bålkaffe og varm gløggMedbrakt pølsebit på bålet, eller gjemsel i juletreskogen?Kanskje treffer du nissen?

Kåsen Juletreskog - Jærveien 220, Bryne. For nærmere informasjon, ring: 901 36 581/ 909 62 986 - www.kaasenjuletreskog.no

Åpningstider:

Mann -- Lørd.. 11-22

Søn.. 13-22

Tlf.. 511 433 522 52,, Fax.. 511 433 522 51Bernerveienn 27,, Nærbø www.jafs.no

Ny pizza m/amerikansk bunnD e s e m b e r k a m p a n j e :

Biffsnadderm/pepper- ellerbernaisesaus

Kr 85,-Dagens rett kun kr 99,-m/drikke

Prøv vå re utsøk te baguet te r

Nærbøs billigste DVD-utleie: kr 35,-

FABELAKTI

G

F A S T F O O D

MENYMENY

Vii err totall leverandørr avv transportt tjenesterr ii Rogaland.. Vårr forretningsidéé err åå betjenee næringslivett ii Rogalandd medd ett bredtt tilbudd somm dekkerr dee flestee transportbehov.

Vii driverr medd følgende:

-- Kranbilerr 255 t/mm –– 555 t/m

-- Distribusjonsbiler

-- Budbiler

-- Følgebiler

-- Flyttebiler

JærtransportTel: 51778076

Mob: 93242990Fax: 51778070

www.jartransport.no

Ny adresse:

Bjelland EntreprenørOrstadveien 1224353 Klepp StasjonNytt tlfnr:

51 78 54 00Nytt faxnr:

51 78 54 01www.bjelland-entreprenor.no

Vi ønsker vårekunder en GOD JUL

Vi ønsker vårekunder en GOD JUL

Elling VarhaugJærv. 34, 4365 NÆRBØ

Transporterer det meste:� Traktor

� Gravemaskin� Truck

� Personlift m.m.

Tlf. 92 61 38 40

Nybygg ellerrehabilitering?

Ta kontakt med AH Bygg A/S

Vi har solid erfaring medalle typer bygninger

til landbruket

Møllevn. 12 - 4360 Varhaug

Tlf. 51 79 85 79Fax: 51 79 85 78

Tlf: 511 433 599 000 Fax: 511 433 433 69post@vph.nowww.vph.no

5

TEMA: JUL LES MER PÅ DE NESTE SIDENE

JUL

Jul på JærenJul på JærenJulehøytiden bringer med seg både mas og kav, stress og

utgifter. Men samtidig er det en høytid uten sidestykke,hvor man preges av både alvor og forventninger. Vi har

snakket med Frelsesarmeen og juletreselgeren, vi gir degoversikten over mange av julearrangementene i jærkom-

munene, og vi gir deg litt ekstra spenning i adventstiden.

Feistein fyr, fotografertav John Sirevåg.

JUL

42.000 grantrær dek-ker et 60 mål stortområde på Kåsen.Slikt blir det jul av.GårdbrukerGordenHaaland oghans koneGrete AliseStorli leggerseg virkelig iselen for åskape jule-stemning iKåsenJuletreskog. Skogen består avtusenvis av edelgran i ulike stør-relser, og i ukene før jul strøm-mer folk til for å kjøpe juletrær.Da skal de få en god velkomst,lover skogeierne.

- Dette er opplevelsesbaserttrehogst, forsikrer GordenHaaland, mens han rusler blantgrantrærne i skogen sin.

- Her skal det være kos å finneet juletre, i stedet for å gå pånærmeste torg eller bensinstasjonog handle. De to helgene før julkjører vi hest og kjerre fra parke-ringsplassen opp til gapahuken,hvor det serveres skogskaffe oggløgg. Og av og til dukker nissenopp også, til stor glede for barna,forklarer Haaland.

8 til 9 årDet som bokstavelig talt var denførste spiren til juletreskogen,kom i 1995. Da ble de førstetrærne plantet ut. Og for fem årsiden kunne de første trærne sel-ges som fullvoksne juletrær.

- Fra treet er nyplantet, tar det7 år til det kan hogges. Men ideal-høyden for et juletre er cirka tometer, og da må det vokse 8 til 9år, forklarer Haaland.

Det er ekte edelgran av typennordmannsgran som selges i jule-treskogen. Haaland henter små-plantene i Danmark, og derforfleiper mange med at han selgerdanske trær. Men det er han ikkeenig i.

- I vill tilstand vokser det bareedelgran en eneste plass i Europa,og det er i Georgia. Så frøene tilalle kultiverte edelgran kommerfra Georgia og omkringliggendeområder, sier Haaland.

Låner ut sagOpplegget med opplevelser i jule-treskogen kom i stand for fire årsiden. Da ble det bygget en gapa-huk, hvor nissen sørger for å hol-de fyr på bålet i julehøytiden.

- De beste områdene for selv-hogst ligger rundt gapahuken, så iår er alt tilrettelagt for fin hogst,sier gårdbrukeren, og føyer til atde som ikke orker å bære treet tilbilen, kan få slenge det på heste-kjerra.

Haaland låner ut sag til de somtrenger det, men resten må kun-den fikse selv.

- Det ene treet i året må manda kunne felle, selv med ei dårligsag. Men hvis noen trenger hjelp,så vet jeg at nissen er en kløpperi trehogst, flirer skogseieren.

Han er ikke ukjent med hogstselv heller. Fra juletreskogen leve-res 4.500 trær hver jul, og bare1.000 av disse er basert på selv-hogst.

- Vi leverer trær engros, og sen-der til ulike deler av landet, sierHaaland.

6

Nordmannsgran – eller edelgran,som mange kaller den - er kjentsom det mest attraktive juletre-et, både pga dens fyldige utse-ende og glinsende nåler, og fordiden holder langt bedre på nåleneenn vanlig gran.

Grana kjennetegnes ved atnålene sitter tett, på oversidenradialt, på undersiden av skudd

gjerne i ett plan. 2-3,5 cm lange,flate, avrundet i spissen.Oversiden sterkt glinsende mør-kegrønn, undersiden med to hvi-te lengdestriper. Bark gråbrun.Holder meget godt på nålene.

Nordmannsgrana voksernaturlig ved den østlige del avSvartehavet, i Kaukasus og i fjel-lene som går videre sørover mot

Armenias høyland, fra 900-2000m.o.h. I Mellom-Europa brukt iparker.

I Norge brukes nordmanns-gran som park- og prydtre. Ikkebenyttet som skogstre. Plantesmest til juletrær, men brukesogså noe til pyntegrøntproduk-sjon.

Juletrehogst med opJuletrehogst med op

TEKST/FOTO:Tom Gaudland

Nordmannsgran (edelgran)

Gorden Haalandselger årlig

4.500 juletrærfra skogen sin på

Kåsen.

7

pplevelserpplevelser

Juletreskikken tok til aller-ede tidlig på 1500-tallet. Idet katolske Syd-Tysklandog i Sveits pyntet man for-samlingslokaler med trær.Frukt og kaker ble hengtpå greinene, og på tretten-dedagen fikk barna høstetreet.

I løpet av 1800-tallet blejuletreet kjent i det mesteav Europa og Amerika. Detvar tyske misjonærer,utvandrere og forretnings-folk som brakte med segtradisjonen. I Storbritanniable juletreet vanlig etter atdronning Victoria og hen-nes tyske prinsgemalAlbert tok opp tradisjonenmidt på 1800-tallet. Et avDanmarks første juletrærble tent på godsetHolsteinborg i 1808.

AvgudsdyrkelseI Norge var det særligprester og lærere i byenesom introduserte tradisjo-nen med juletre. IChristiania ble det førstejuletreet registrert i 1822.Mange mente at dette varen form for avgudsdyr-kelse og dans rundt gull-kalven, men denne kritik-ken avtok etter hvert, tak-ket være juletrefester iskolenes regi, som manstartet med midt på 1800-tallet. Det bidro til å gjørejuletreet kjent i bygdene.

Gjennom dikt avWelhaven og Wergelandble også folk kjent medden nye tradisjonen.Eventyrsamleren og forst-mannen Peder Chr.Asbjørnsen ga i 1850 ut et

julehefte med navnet"Juletræet".

Juletreet påUniversitetsplassen i Osloble reist første gang i1919. Verdens høyestejuletre skal visstnok hastått i et kjøpesenter iWashington i 1950. Treetmålte 67 meter.

Utbredt over detganske landI dag har over 90 prosentav norske husstander tra-disjon med å pynte et tretil jul. Grantreet er mestbrukt som juletre her iNorge, med furu på engod andreplass.

Den første julepyntenvar laget av strå og papir.Noen brukte også kjeksog småkaker. I dag har defleste sine egne tradisjo-ner, en blanding av nytt oggammelt. Tidligere varstjernen laget av glittereller sølvpapir. I dag er denlaget i plast, og kommermed og uten elektrisitet.Stjernen symbolisererstjernen som hang overBetlehem for over 2000 årsiden. Lysene vi pynter tre-et med symboliserer Jesussom verdens lys. De farge-rike og skjøre julekuleneskal være jordkloden.

Røtter tilbake til 1500-tallet

Før jul tas gjestene med påhestekjerra til gapahuken.Her serveres skogskaffe oggløgg.- Dette er hva vi mener medopplevelsesbasert juletre-hogst, smiler GordenHaaland.

2008 på plass

• En av Norges mest solgte

• TOPP kvalitet - rett pris

• Nå på Bryne

BRYNE BOBILArne Garborgsv. 55, BRYNE v/Esso og Kiwi • 92 83 63 00

TRENGER DU ELEKTRIKER?!

Installasjon i hus, hytter, nybygg,

rehablitering, tele - og data,

alarmer og internkontroll.

Tlf. 51 79 13 90 - Mob. 970 59 100

E-post: einar@ognainstallasjon.no

KOM Å SJÅ VÅRT STORE UTVALG

I LEKER OG MODELLER!

Våre hovedlev. er:� Siku � Britains � Bruder

Tlf. 920 59 038 nettbutikk: www.glm.no

8

Frelsesarmeens jule-gryter er på plasssentrale steder i jær-kommunene. Ogpengene går til et vellav aktiviteter påJæren.- Vi får det travelt til jul, konstate-rer kaptein Hans Egil Hansen iFrelsesarmeen på Bryne. Fra kon-toret i Bryne gamle mek organi-serer han alt fra gaveinnsamlingog matpakking til julemiddager ogjulekonserter.

Hovedinntekten til alle aktivite-tene i desember hentes fra detradisjonelle julegrytene som set-tes ut. I år er det blant annet gry-ter på Jærhagen, M44 og Mega påNærbø. Pengene går uavkortet tilFrelsesarmeens gode arbeid. Ogdet er ikke småtterier de har åbefatte seg med før jul.

- I kombinasjon med pengeinn-samling i julegryter, kommer detofte barnehager og leverer gaveri grytene. Disse gavene sender vitil barn i Ukraina, forklarer HansEgil Hansen. Han legger til at jule-gavene ikke rekker fram til dettidligere østblokklandet før etterjul, men at de likevel settes prispå blant mottakerne.

MatpakkerMen også herhjemme er detmennesker somhar behov foren utstrakthånd fraFrelsesarmeen.Før julaften fårenslige og fami-lier som trenger hjelp, en matpakkefra armeen. Den inneholder jule-mat i ulike varianter, i tillegg tiltørrvarer.

- Vi har en type pakke for enslige,og en annen type for familier.Meningen er at mennesker somkanskje ikke har så god råd, skal fådet litt romsligere med denne hjel-pen, sier kapteinen.

Heller ikke de innsatte på Ånakretsfengsel blir glemt avFrelsesarmeen.

- De innsatte får pakker av oss.Her er det litt juleknask og noelesestoff. Vi vet at dette betyr myefor dem. Mange av fangene har ikkeså god kontakt med familien sin,påpeker Hansen.

JulekorEllers har armeen trommet sam-men et eget julekor, som reiserrundt på alt fra eldresentre tilfengsler i julehøytiden. Koret blirgodt mottatt, og setter julestem-ning hvor enn det befinner seg.

Festligheter blir det også i rom-julen, hvor armeens trofaste med-

hjelpere arrangerer juletrefesterulike steder i jærkommunene.

- Men den kanskje mest spen-nende juletrefesten er påNærlandstunet, hvor tidligerebeboere på Nærlandsheimen bor.Der blir det virkelig en magiskstemning, forsikrer Hans EgilHansen.

Ingen alene på julaftenPå matfronten er kanskje Frelses-

armeen best kjent for suppeserve-ringen sin, men i julen er det andreboller. Hver torsdag fram til jul ser-veres middag til trengende. Og påselveste julaften stiller et knippefrivillige og steller i stand julefeiringfor både enslige og familier.

- Frelsesarmeen driverFrivillighetssentralen i Time, og deter Frivillighetssentralen som arran-gerer julefesten. I år har den titte-len ”Jul i saman -07”, sier Hansen.

Et førtitalls mennesker får opp-leve å feire jul sammen fra klok-ken 16 til 20 på julaften. Jærenhotell spanderer julemiddag, ogdet deles ut gaver til alle. Pådenne måten vil Frelsesarmeenforsikre seg om at ingen må sit-te alene på julaften.

FrelsesarmeenFrelsesarmeenlader opp til jullader opp til jul

TEKST/FOTO:Tom Gaudland

JUL

Ved bryggene i San Francisco, iden fattigste bydelen, haddeFrelsesarmeen et korps. Året var1894, og det var depresjon i lan-det.

Korpslederne, kapteinene Ruthog Joe McFee fortvilte over denstore nøden de så: sultne, hjem-løse, ensomme, syke og arbeids-løse. Mange sjømenn som haddeseilt på havet med seilskutenevar blitt arbeidsløse da dampbå-tene tok over Stillehavet, og dennye transkontinentale jernbanenforverret situasjonen ytterligere.Alle ønsket seg jobb, men detvar ingen å få. Mange bodde pågatene, i kasser og skur, og alko-holen ble trøsten i all elendighe-ten.

Joe McFee hadde selv værtkaptein på sin egen seilbåt før

han ble frelst, og synet av hanstidligere kolleger og kamerater ien så elendig forfatning gjordeham svært vondt. Han bestemteseg for å stelle i stand en ordent-lig julemiddag for de fattige oghjemløse i San Francisco, menvisste ikke hvor han skulle fåpengene fra. Målet var å mettetusen mager på juledagen.

En dag kom han til å huske pånoe han hadde sett i Liverpoolnoen år tidligere. Noen haddeplassert en gryte ved et traveltveikryss for å samle inn pengertil et veldedig formål. McFeebestemte seg for å prøve detsamme. Neste dag ordnet han denødvendige tillatelser og plasser-te en stor gryte på ferjetermina-len, der alle pendlerne kom innhver morgen. På en plakat stod

det «Keep the kettle boiling» –Hold gryta kokende! De forbi-passerende kunne lese at gavengikk til et julemåltid for de fatti-ge, og i løpet av desembermåned hadde de mange småmyn-tene til sammen blitt en anseligsum.

Den julen kunne ekteparetMcFee servere julemat til 1400personer. I avisen neste dag blebegivenheten rost som «enmateriell og åndelig triumf» og«en gammel lignelse satt ut ilive».

Julemiddagen var en suksess ogjulegryten ble en årlig tradisjon,først i San Francisco siden overstore deler av verden.

Kilde: www.frelsesarmeen.no

Den aller første julegryta

9

KURSPå rett vei med i Sandnes

Skolen med nettbaserte arbeidsoppgaver

Team tilbyr også opplæring for førerkortklassene BE, C1, C1E, D1 og D1E

Haakon VII`s gate 1, 4306 Sandnes. Tlf. 51 62 45 42 - http://www.team.no

10.12 ADR Grunnkurs 1700 18.12 Mandag, Tirsdag 5 kvelder

03.01 Info + Grunnkurs - Tunge kjøretøy 1700 2100 Torsdag 1 kveld

Dato Kurs Kl. Slutt Kursdager Antall kvelder

08.01 Modul 1.1 HMS - Truck + Kran 1800 2100 Tirsdag og Torsdag 2 kvelder08.01 Førerkort C1/D1 1700 15.01 Tirsdag, Torsdag 3 kvelder

19.12 Sikring av last 0800 1600 Onsdag 1 dag

NLF - ATL - KOMPETANSESENTER - ROGALAND

KURSNYHET! Som elev hos oss vil du nå få bruke NORGES FØRSTE MOBILELASTEBILSIMULATOR på “vegen” til førekort for tung bil i samarbeid med

MoTranS, www.motrans.no

(Simulator)08.01 Førerkort C/D 1700 22.01 Tirsdag, Torsdag 5 kvelder

og Torsdag

og Tirsdag

Magnoliah u d p l e i e

VI GIR DEG GRATIS GAVEKORT!

VI GJØR DEG FIN TIL JULEBORDET

STEDET FOR VELVÆRE

Skudebergveien 54355 KvernalandTlf. 90 77 81 63 - www.magnolia-hudpleie.no

Hudpleie m/massaje........................ 1 time 490,-Hånd/neglepleie m/massasje. 1 time 450,-Legg av makeup................................................. 250,-Tilbudene gjelder i hele desember. Hjertelig velkommen

Så mange du vil - verdi kr. 100,-. Les mer på vår nettside eller ring oss

� Forhandler av Kernite Lubricationprodukter. K-NITE, et universaltsmørefett som begrenser forurens-ing i naturen. Forebygger hudkreft,og er hms-vennlig. Forbedrer bruksøkonomien.

Maskinstasjon:� Skurtresking

� Traktor og dumper

Verksted:� Salg av landbruksutstyr

� Salg av landbruksdekk/felger

� Reparasjon av landbruksdekk

� Service og reparasjon av

traktor og landbruksutstyr

10

Hva: Syng jula inn, lager julepynt ognye julehistorier. Kommer nissen? Hvor: Hå gamle prestegard.Hvem: Alle som vil.Når: Søn, 23. desember, 13-16.00

Maleri og grafikkHva: Utstilling; maleri og grafikk.Hvor: Hå gamle prestegard.Hvem: Marianne BratteliNår: Hver dag i julen.

JUL

Desember betyradventstid og julefor-beredelser. Men detbetyr også en opp-blomstring blant kul-turelle arrangementsom er egnet til å fåoss i julestemning.På Jæren fin-nes det alter-nativer i allekommuneneog for helefamilien til å fåmed seg tradi-sjonsrikunderholdningog aktiviteter.Vi er ikkebortskjemtmed hvit jul i denne delen av lan-det, så stemningen må søkes påandre måter. Her er noen avarrangementene på Jæren i juleti-der.

Klepp:Konsert på julaftenHva: Fullmånekonsert.Hvor: Friluftshuset på Orre.Hvem: Berit Mæland, Beth ElinByberg og Synneva Erland.Når: Man, 24. desember, 23.00.Billetter: 51429860 /eva.owen@klepp.kommune.no.

JulekosHva: Trehogst og julekos på sta-sjonen (gløgg, grøt, film for barna,gange rundt treet)Hvor: Randi og Tormod Bø,Brekkevn.Hvem: Klepp Stasjon KyrkjelydNår: Lørdag 15. desember

Time:BlandakorHva: Konserten ”I en natt”Hvor: Bryne kyrkjeHvem: Blandakoret Frøysang medgjester: Håkon Bjorland Hansenog sanggruppe fra Time kultursko-le.Når: 09.12.2007 19:00

Ahn Vu og AbrahamHva: Konserten ”Mitt hjerte alltidvanker” (passer for barn)Hvor: Bryne KyrkjeHvem: Anh Vu, Bjarte Lending oggospelkoret Abraham.Når: 17.12.2007 20:00Sted: Bryne kyrkje Billetter: Kjøpes på Posten ellerwww.billettservice.no

DagslandHva: Konsert.Hvor: Storstova, kulturhuset påJæren, Bryne.Hvem: Sigvart Dagsland.Når: Lør, 15. desember, 20.00.

Billetter: 51481410 / www.storsto-va.com eller i skranken påStorstova.

SkomakerkonsertHva: Konsert.Hvor: Kvernhuset1913,Kvernaland.Hvem: The Shoemakers.Når: Fre, 28. desember.Billetter: ved inngang, møt opp igod tid for å sikre plass.

Hå:JuletrepyntingHva: Julekonsert, pynting av juletre,laging av julepynt og fortelling avjulehistorier.Hvor: Hå gamle prestegard.Hvem: Anette Sestøl Andersen(konserten).Når: Søn, 16. desember, 13-16.00

Utstilling av OlsenHva: Utstilling; installasjon.Hvor: Hå gamle prestegard.Hvem: Janicke Kim Olsen.Når: Hver dag i julen.

Kaada stiller utHva: Punktutstilling i hovedhu-set, maleri. Hvor: Hå gamle prestegard.Hvem: Liv Krekke Kaada.Når: Hver dag i julen.

Her kommer du Her kommer du i julestemningi julestemning

TEKST/ FOTO:Kjell ReidarStokdal

Sigvart Dagsland skaper alltidgod stemning på konsertene

sine. Lørdag 15. desember trefferdu ham i Storstova.

11

Bilforretningen Eivind Holmane ASHolmane, 4364 Sirevåg, Tlf. 51 79 96 30 Fax. 51 79 96 40 www.holmanebil.no

Rexton kampanjebil gir deg kenwood dobbel DIN Radio/DVD mednavigasjon og integrert rattkontroll, og metallic lakk inkludert i prisen!

ekskl. mva får du nøklene med engang. NY Rodius Cargo fra kr 309 000,-

Taa kontaktforr eitt godtt juletilbud

Kampanjepris:

30.000avslag

på ordinærpris

Kampanjepris:20.000avslag

på ordinærpris

VINTERPROGRAM....

HÅ GAMLE PRESTEGARD har ope i utstillingane og kafeen kvardag 11–15. Lørdag og sundag 12–17.

Kvar sundag i advent inviterer me til adventsaktivitetar. Det blirbaking, forteljarstund, musikkinnslag og laging av julepynt. Sal avgraut og gløgg. Vaksne betalar vanleg inngang, born kr. 25.

1. desember – 19. januar Janicke Kim Olsen – installasjon

Marianne Bratteli – maleri og grafikk

Punktutstilling i hovudhusetLiv Krekke Kaada – maleri

26. januar – 2. marsTom Gundersen – grafikk

Putte Helene Dal – smykke/installasjonRestriksjoner

Einar Sigstad – maleri

8. mars – 13. aprilLiv Heier – maleri

Inger Johanne Nygren – teikning

Berit Marie Friestad – maleri

Hå gamle prestegard, Håvegen 347, 4365 Nærbø, Tlf 51 79 16 60,

kultur@ha.kommune.no, www.ha.no

JUL

Nysnøen lå tykt pågrangreinene. Det varmidt på dagen, menlikevel var snøen far-get av en lav vinter-sol. Det knirketunder føttene på niå-ringen Sivert når hanskjøv fra med høyre-foten. Sparken suste av gårde i fin fart.Han var alene på veien, mot sinnest siste skoledag før jul. Hanhadde vært hos tannlegen, derformåtte han gå alene den knappekilometeren til skolen dennedagen. Han måtte få med seg deto siste skoletimene.

Det gikk fort, han tenkte påforestillinga som klassen hansskulle framføre på skolejuletre-festen tredje juledag. Klassenhadde øvd inn Eventyrreisa, ogdramatisert den slik at alle i klas-sen fikk hver sin rolle. Sivert skul-le være Smørbukk, bestevennenJoar skulle være Veslefrikk medfela, og Siri, som Sivert var «litt»kjæreste med, skulle være huldra.Sivert tenkte på mye på en gang.Det var snart jul, fire dager til.Han var nesten ferdig med julega-vene, han skulle bare kjøpe enliten ting til Siri, og en litt størreting til Lennart, lillebror. Han vis-ste ikke ennå helt hva Siri skullefå. Lennart skulle få en videofilm.Pappa skulle få ei bok om fluefis-ke. Den var dyr, men mammahadde vært med og spleise. Tilmamma hadde han kjøpt deodo-rant.

Skoleveien var nybrøytet, oghan kunne se de snødekte trærneover brøytekantene. Hvis hangikk på litt nå, rakk han å kommetil skolen før tredjetimen var fer-dig. Klassen hadde geografi, ogdet var noe Sivert likte godt.Trærne hang snøtunge et stykkeuti veien. Sivert kunne gå midt i,for dette var en skolevei sombare var for skolebarn til fots, påspark eller på sykkel.

Hva var det?I brøytekanten skimtet han noe

rødt idet han for forbi. Hanskrenset med foten, og fikk stan-set sparken, snudde den, og gikktilbake et stykke. Et rødt sløyfe-bånd. Det så nytt ut. Sivert bleglad, han kom akkurat med detsamme på hva Siri skulle få. Entwistpose med rød sløyfe rundt.Han kunne ikke knytte fine sløy-fer, men mamma ville sikkert hjel-pe ham. Sivert la båndet fint sam-men, og puttet det i ranselen, førhan suste videre.

Han rakk ikke å være med påtredjetimen. Det ringte akkuratut til friminutt da Sivert svingteinn i skolegården. Han parkertesparken sammen med de andre,og trasket opp mot bygningender han hadde klasserommet sitt.

Klassekameratene stormet ut.Sivert hilste på Joar. Siri så hanogså, han kastet bare et blikkbort på ansiktet hennes, hunsmilte. Det var bare de to av allepå skolen som visste at de varkjærester.

Det var siste skoletime. Sivertskulle til å se på klokka si. Den varikke på håndleddet. Den lå sikkertigjen på speilhylla på badet, dethadde hendt før. Han var ferdigmed matematikkoppgaven somlæreren hadde bedt klassen om åløse. Han spratt opp da klokkaklang. Han måtte hjem, fort, forhan skulle passe Lennart mensmamma vasket i huset. Sivert fikksakene sine i sekken i en fart, ogvar førstemann ut av døra. Han varogså førstemann ned til «parke-ringsplassen», der han hadde sattigjen sparken sin. Han så i retning-en der han hadde satt den. Sivertfant den ikke med øynene. Deandre elevene kom også. En etteren forsvant sparkene, og da allehadde tatt hver sin, var det ingenigjen.

Sivert kjente en klump i brystet.Sparken var borte! Han var på grå-ten. Den flotte sparken med rødramme, som han fikk i julegave avmamma og pappa i fjor, var borte.Læreren kom gående, han så atSivert stod alene igjen på parke-ringsplassen.

– Står du her da, Sivert, skal duikke hjem?

– Den er borte.– Sparken din?– Ja.Sivert fikk nesten ikke fram et

ord. Gråten presset på, men hanville ikke la læreren se at han had-de en tåre i øyekroken.

– Det er sikkert noen som hartatt feil, glemt at de ikke haddemed seg spark i dag. Du får densikkert igjen i morgen, sa læreren.

Sivert tenkte at slik var det nok,for lærere er kloke, og vet mye.Han begynte å traske på veienhjem.

– Siiiiiivert, skynd deg!Det var Joar som ropte. Han

hadde kommet et langt stykke påvei allerede, men ventet på toppenav den store nedoverbakken somfantes på skoleveien. Sivert sprangmot ham.

– Er det noen som har stjåletsparken din? spurte Joar.

– De har sikkert tatt feil, jeg fården nok i morgen, sa Sivert, utenhelt å tro på det han sa.

– Sett deg på, så kjører vi ned-over, sa Joar, og tørrtrente på fra-sparket. Det gikk fort nedoverbakken. Det suste i ørene, ogSivert måtte holde på lua så denikke skulle reise. Sivert kjente segslett ikke trygg, der han satt. Hankjente at sparken til Joar skjentemot høyre.

Pang!Der føyk de rett i brøytekanten.

Sivert kastet seg av setet idet snu-ten på sparken gravde seg inn iden myke brøytekanten. Han rulletrundt er par ganger.

– Siverttju!Han mer fornemte det enn hør-

te det. En tynn stemme brøt still-heten da han fortumlet fikk sattseg opp etter fallet. Det kunnehøres ut som et lite nys, men hansyntes at han også hørte navnetsitt. Sivert så bort på Joar.

– Hørte du det?– Hva da?Sivert tenkte at det bare var inn-

billing.– Nei, ikke no’.Sammen trasket Sivert og Joar

hjemover, de spøkte og ertet hver-

andre, og glemte rent tiden – somvanlig.

Han fikk litt kjeft av mamma dahan kom inn døra. Først fordi ola-buksa hadde blitt våt etter møtetmed brøytekanten. Så fordi hanhadde kommet senere enn avtalt,og så fordi han ikke hadde passetpå sparken sin.

– Urettferdig, tenkte Sivert.Ingenting av dette var hans skyld.Han kjente klumpen i magen igjen.Men smilet til mamma etter at hanhadde forklart alt, gjorde at denforsvant.

Ved middagsbordet fortalteSivert om sløyfebåndet han haddefunnet.

– Det blir vel en fin gave til Siri,mente mamma, som var den enes-te som delte kjærestehemmelighe-ten med Sivert.

Etter middagen måtte han opppå rommet sitt for å se på julega-vene han hadde kjøpt til mammaog pappa. Sivert hadde gjemtgavene under senga. Han la seg påmagen og tente lommelykta.

Hva! Ingen pakker?Enda en gang den dagen fikk han

klumpen i magen. Først tenkte hanat Lennart hadde funnet pakkeneog tatt dem med seg. Men Lennartvar bare to år, så Sivert kunne ikkebli sint, og han skjønte at det ikkekunne være ham. Lennart hadde joreist til barnehagen samtidig medham, og kom ikke hjem før om enhalv time. Han sprang ned til mam-ma og fortalte hva som haddeskjedd. Mamma skjønte ingentinghvor pakkene hadde blitt av. Menhun skjønte såpass at Sivert var leiseg, og hun trøstet ham så godthun kunne. De lette høyt og lavt.Pappa og Lennart var også med ålete da de kom hjem. Pakkene varog ble bort, og forsvinningen varrett og slett et mysterium.

Etter å ha spist kveldsmat vardet tid for å legge seg. Sivert måtteopp ett kvarter tidligere enn van-lig, fordi han måtte gå til skolen, istedet for å sparke. Da mamma,pappa og Lennart hadde fått enklem, ruslet han opp til rommetsitt. Han la seg under dyna, menfikk ikke sove. Han tenkte på spar-ken og på gavene som var borte.Klumpen i magen var det fortsatt.Hvem kunne ha tatt pakkene somlå under senga? Det var dyre gaverhan hadde kjøpt til familien sin.Han hadde fått penger av pappafor å kjøpe gaver til Lennart ogmamma. Mamma var med på åspleise på bok til pappa. Nå vargavene borte, og han hadde nesteningen penger igjen. Dette skulle velbli en trist jul det.

Så tenkte han på maten, på god-teriene og på juletegneserienesom pappa hadde kjøpt. Det vargode tanker, egentlig, men akkuratnå kunne det være det sammemed hele jula!

Det ble travelt for hele familiendagen etter. Mamma og pappa had-de sovnet av, og Sivert og Lennartble raskt påkledd. Sivert begynte åtraske mot skolen. Det var tydeligat han var sent ute, for det var ing-en andre å se på skoleveien. Hanlurte på om han ble mye for senog skulle til å se på klokka. Æsj,den lå igjen på speilhylla i dag også.Han nærmet seg stedet der hanfant sløyfebåndet dagen før.

– Siverttju... Nå hørte han detigjen. En tynn stemme. Dennegangen var det helt tydelig. Menhan så ingen. Det var mørkt i sko-gen, selv om månen lyste opp endel. Sivert kjente det stakk i brys-tet. Han ble redd. Han hadde ikketenkt på det før, men nå ble hanvirkelig redd for å gå gjennom sko-gen i mørket, helt alene. Vanligvissparket han til skolen sammen medJoar. Om sommeren gikk de sam-men. Sivert begynte å springe.

På toppen av bakken, som han ogJoar kjørte ned med spark i går,hørte han skoleklokka. Han ville blifor sen, men han var ikke fullt såredd lenger. Herfra til skolen vardet hus på hver side av veien, nes-ten helt fram til skolen. Han så dekoselige adventsstakene i vinduene,og stjernene med lys som hang idem. Sivert hadde ikke tid til å leteetter sparken sin blant de andrenå. Han var for sen til timen, og detskjedde ikke ofte. Læreren var ikkesint da Sivert kom inn, etter å ha

banket på døra. Det var mørkt iklasserommet. Et ensomt stea-rinlys skinte opp lærerens pult.Han leste i ei bok. Juleevangeliet.Det er dette klassen til Sivertpleier å gjøre siste dagen førjuleferien. I dag skulle de barekose seg på skolen. Øve litt påEventyrreisa, drikke medbraktbrus og spise boller. De skullebare være på skolen halvedagen. Sivert klarte likevel ikke åvære glad. Han tenkte på spar-ken og pakkene som hadde blittborte. Han håpet at i hvert fallsparken skulle komme til rette.Han skulle lete etter den i frim-inuttet.

Sparken til Sivert var ikke påparkeringsplassen. Da skoleda-gen var over, gikk han til lærerenog fortalte at den fortsatt varborte. De ble enige om å hengeopp en lapp på oppslagstavlaetter at ferien var over. Sivertbegynte å traske hjemover. Det

12

Julegavene som forsvantJulegavene som forsvant

JUL

13

t - et lite julemysteriumt - et lite julemysterium

gikk sent nå. Han gledet seg ikke idet hele tatt til å komme hjem.Det var trist at pakkene var bor-te, og at mamma og pappa ikkeskulle få presanger av ham dennejula. Men Siri, hun skulle i hvertfall få presang. Han husket plutse-lig sløyfebåndet som fortsatt lå iranselen. Han var akkurat på detstedet der han fant det dagen før.Han stoppet og tok det opp.

– Siverttju, Siverttju, Siverttju.Sivert skvatt. Nå var det ingen

tvil. Det var noen som kalte hamen tjuv. Nå var han ikke redd. Detvar lyst, selv om det hadde skyetover og hadde begynt å snø lett.Han ble sint. Sint fordi det varnoen som prøvde å skremmeham, og sint fordi at sparken ogpakkene var borte.

– Hvem er det du kaller tjuv!ropte han ut, sint i stemmen.

Sivert så ingen. Så hørte hannoen som gråt. Lyden kom fraandre siden av brøytekanten. Han

listet seg bort. Han var ikke redd.Stemmen han hadde hørt var tynnog spe, så den som hadde roptetter ham, måtte være mindre ennham selv. Bak brøytekanten så hanen liten gutt med gamle beksøm-støvler, blå nikkers, ullgenser ogrød topplue. Sivert tippet at guttenvar rundt seks år. Gutten gråt.

– Ikke bli så sint, hikstet gutten.– Hvem er du da, spurte Sivert.– Jeg vet ikke.– Vet du ikke?– Nei, vi nisseunger har ikke noe

navn.Sivert kjente at han måtte le.

Nisseunge – tull.– Slutt da, klart du har et navn,

du er vel ingen nisse heller, de fin-nes jo ikke.

Den lille gutten bak snøfonna såopp på Sivert.

– Hjelp meg opp, ba han. Så tokhan hånda til Sivert og la om hånd-leddet sitt.

– Klem her, sa han.

Sivert klemte lett til.– Ja, hva så, spurte Sivert forun-

dret.– Kjente du arma mi?– Ja.– Akkurat. Da er jeg altså til, ikke

sant?– Jo da. Sivert måtte svare det,

selv om han syntes spørsmålet varrart.

– Da finnes jeg altså, sa gutten.– Ja –– Jeg er nisse, og jeg finnes, ikke

sant?– Jo da, Sivert måtte innrømme

at den påstanden var riktig, mennisse da gitt, nei, det trodde hanikke på. Men, det fikk være somdet ville med det. Det måtte jovære det samme for gutten omSivert trodde på nisser eller ikke.Da husket Sivert på at han haddeblitt kalt tjuv.

– Hva mener du med å kallemeg en tjuv da?

Gutten med topplua så littskremt ut med det samme Sivertspurte, men så rynket han brynenesammen og fikk et strengereuttrykk i ansiktet.

– Du har stjålet julegaven somjeg skulle gi til mor.

Sivert trodde ikke sine egne ører.Skulle han ha stjålet gaver? Hørtsånt tull! Så kom han på noe, hanhadde jo også blitt frastjålet pre-sanger – her var det mer som varrart –

– Vent litt. Sivert prøvde å få ting-ene på plass.

– Hva har jeg stjålet sier du?– Julegaven som jeg skulle gi til

mor. En ny sløyfe som huldrefolkethadde vevd. Sivert visste ikke hvahan skulle si. Nisser, huldrefolk, tus-ser og troll, guttungen kunne ikkevære riktig klok.

– Hør her, sa Sivert. – Jeg haddeogså gaver som har blitt borte.

– Ja, de er det jeg som har tatt,sa gutten med topplua.

– Hva?– Ja, du tok gaven som jeg skulle

gi, og da tok jeg dine. Så enkelt erdet, sa nissegutten.

– Hvor er de nå da? spurteSivert.

– De ligger på sparken, bak furuader, sa gutten og pekte. Han fort-satte:

– Vil du som meg, så bytter vi.Sparken, pakkene og klokka di motsløyfebåndet. Sivert visste ikke hvahan skulle tro, og i hvert fall ikkehva han skulle si.

– Bli med her, sa nissegutten.Bak furua han hadde pekt på,

stod sparken hans. Oppå setet låpakkene som hadde blitt borte, ogpå håndtaket hang klokka hans.

– Hvor har du fått tak i alt dette?spurte Sivert sint.

– Hjemme hos deg og på skolen.Jeg fulgte etter deg i går, da du stjalbåndet.

– Jeg stjal ikke båndet. Æresord.Det lå på kanten her, og jeg tenktejeg kunne gi det til kjæresten min.Jeg visste vel ikke at det tilhørtenoen, forklarte Sivert.

– Men det var altså mitt, sa nisse-gutten og fortsatte:

– Det er ikke bare å ta det manfinner. Tar man noe man finner, erman en tjuv, og det er det ikkepent å være, sa gutten.

Sivert forsto ikke helt det. Hanhadde jo funnet båndet, og troddeikke at noen eide det. Dessuten,det var jo bare et farget bånd.

– Men da er du jo tjuv du ogsåda, påsto Sivert.

– Neida, vi nisser skal holde littleven med menneskene før jul, vi.Det har vi lov til, og det må vi gjø-re for at det skal bli jul hos oss. Jomer fanteri vi gjør mot mennes-kene siste uka før jul, jo flere pak-ker får vi, påsto nissegutten. Sivertskjønte ingenting. Han holdt frem-deles tak i sløyfebåndet. Han raktedet mot nissegutten. Gutten smil-te.

– Takk, hvisket han.– Det var dyrt, skjønner du. Fire

butter med nøtter og to neverpo-ser med kongler kostet det. Detgikk nesten rundt for Sivert. Vargutten virkelig en nisse? Fantes vir-kelig Huldra? Han visste ikke helthva han skulle tro. Men nå varsparken, pakkene og klokka, somhan trodde lå på speilhylla, tilbake.

Han var glad. Gutten med topp-lua og Sivert skiltes som venner.

– Hvor gammel er du, spurtehan da han skulle til å sparkehjemover.

– 96 år, svarte gutten.– Nehei! slapp det ut av Sivert,

– seks mener du.– Nei, 96 år. Vi nisser er ikke

voksne før vi er rundt 400 år,svarte gutten.

Sivert kom slentrende ned frarommet sitt. Mamma drev akku-rat på med å sette et kakebrett iovnen.

– Nå, Sivert, hvordan gikk detmed deg i dag.

– Bare flott, svarte Sivert.– Fant du sparken?– Jada, den fant jeg, sa Sivert, –

og pakkene også.– Å, hvor fant du dem da?– De lå der de skulle ligge,

mer er ikke å si om den saken,sa han, og puttet en nybakt pep-perkjeks i munnen. Han håpet atmamma ikke skulle spørre mer,for da visste han ikke hva hanskulle si. Hun spurte ikke merheller, merkelig nok. Han kjenteat den lunkne pepperkaka bren-ne mot leppene. Han smilte forseg selv.

– Mamma, tror du på julenis-sen?

– Man vet jo aldri, hva tror du?– Jeg tror ikke, jeg vet, for jeg

er jo bortimot 150 år, svarteSivert med et lurt glimt i øyet.Mor sa ingenting, men sendte etvarmt smil til den store guttensin.

– Sivert var varm inni seg. Någledet han seg til jul. Pakkenevar på plass, og Siri skulle få entwistpose og en rød sløyfe somhan skulle kjøpe i morgen.

Kjell H. Mære(1961) er

ansatt somjournalist ilokalavisa

Valdres påFagernes. Han

debuterte imars med

kriminalroma-nen ”En tilevigheten”.

I februarkommer opp-følgeren ”Fra

Helvete ogned”.

TEKST:Kjell H. Mære

TEGNING:Ola B. Klåpbakken

14

Gamleveien 874315 SANDNESTlf. 51961250Fax 51961251www.commentum.no

Bøkene fås kjøpt hos de fleste bokforhandlere.

KRITIKERROST KRIM:Høsten i Valdres byr på sommertemperatu-rer, rakfiskfestival, smuglersprit og utspe-kulerte drap. Politiførstebetjent Thor Duetar saken.

Kr 298,-

En til evigheten

“Imponerende”Aftenposten

Nina C. Krogh

“Alvorlig talt” handler om det åvære menneske, alt fra små obser-vasjoner i hverdagen til mer dypt-liggende fasetter, gjerne med etislett av underfundig humor.

Kr 198,-

Alvorlig talt

Arne Fjørtoft har i over55 år farta jorda rundtsom utviklingsaktivistog journalist. Han erfolkeopplysaren somhar tatt i bruk modernekommunikasjon for åspreie kunnskap tilfremje av berekraftigutvikling. I boka fortelhan engasjerande ompersonlege opple-vingar gjennom eitlangt liv.

Kr 298,-

På forlagets nettsider www.commentum.no finner du mye infor-masjon om planlagte, lokale bokprosjekter i 2007. Her kan duogså abonnere på vårt nyhetsbrev, samt bestille bøker.

Rapport frå paradisARNE FJØRTOFT

- EIN IDÉ OM FRED OG UTVIKLING

Forord av Margot Wallström

Etterord av Jørn-Kr. Jørgensen

DEG ogMEG

Engwall Pahr-Iversen

En ting er å skrive byhistorien. No ganske annet er det å skrivebyhistorier. “Byhistorier - og sånt” byr på et førtitalls fortellingerom fornøyelige figurer og snodige skruer som i vekslende gradpreget sin samtid. De medmenneskene har – med varierende leng-de – spilt en sentral rolle i byens liv og hatt mer enn et kvartersberømmelse i det offentlige rom. Noen av dem huskes fortsatt,andre har fått sin permanente plass i glemmeboken. De tåler imid-lertid også dagens lys.

Kr 348,-

Nils Lyngnes

”Deg og meg”er en bokom nettopp det: Deg ogmeg! I alle livets varianter. Er viflinke til å observere desmå detaljene rundt oss?

I diktene ”Ferjekø” og”Silhuett” får du svar påhva du går glipp av omdu bare ser rett frem.

Hva med kjærlighetenog smilet i det daglige?

I diktene ”Kos”, ”Åelska” og ”Kvarandre”vil du finne nyttige tips.

Er du stor eller liten, er du gam-mel eller ung finner du noe i denne boken som passer for deg. Alt er selvopplevd og alt er skildret på matredialekt.

Kr 198,-Byhistorier - og sånt...

RAPPORT FRÅ PARADISArne Fjørtoft tar et oppgjør mot moralistene

15

Din Suzuki-forhandleri Sirevåg

4-taktsDF9,9 motorVeil. pris kr. 15.490,-

kr. 13.990,-Tilbudet varer tom 31.12.07

Stillegående - kompakt - rå kraft!Vi leverer stillegående 4-taktsmotorer fra 2,5 - 300 Hk.Uansett hva slags båt du har,kan vi levere en motor sompasser perfekt!

Sørskogveien4364 SirevågTlf 51 79 87 50

Halsne & Middelthon Byggefirma er en ny-startet bedrift med tømmrere som stammerfra husleverandører som Sørbø Hus og Mester -huskjeden.Vi vil være et firma som våre kunder kanstole på og føle seg trygge på !

Vårt arbeidsområde er hovedsaklig Rogaland,fra Stavanger og sørover Jæren og omegn.

Dette er noe av det vi driver med:Nybygg, påbygg, rehabilitering, restaurering,skifte av dører og vinduer, levering og mon-tering av kjøkken, garderobe og bad, gara-sjer, hytter , terrasser, reperasjoner avvannskader, vedlikehold, skifting av tak ogkledning, oppussing og mye mer, samt hjelptil tomteutvikling og arkitekttjenester.

HALSNE & MIDDELTHON

BYGGEFIRMA

Henvendelser angåendepristilbud kan gjøres vedå kontakte oss på e-post: post@hmbygg.no

Ta kontakt for uforplik-tende pristilbud !

Daglig lederFridtjov MiddelthonMobil: 959 38 357fm@hmbygg.no

Vidar HalsneMobil: 997 37 797vh@hmbygg.no

Halsne & Middelthon ByggefirmaGulakskroken 94352 Kleppe

www.hmbygg.no

Vi ønsker våre kunderen GOD JUL

JærhusMauland4340 BRYNETlf. 926 69 234www.jaerhus.no

- Soping - Gartner - Veimerking- SnøryddingTelefon 51 89 01 98

www.sopihop.nofirmapost@sopihop.no

SOPIHOP A/S

Besøksadresse:Rådhusgt. 2AVarhaugTlf. 51 79 12 20Fax. 51 79 12 21post@hrd.nowww.hrd.no

Leveransen til veiprosjektet iKlepp foregikk i oktober ognovember. Da gikk lastebilene iskytteltrafikk med både asfaltog pukk fra Velde sitt anlegg påKylles i Sandnes. Dette medasfaltleveranser er forholdsvisnytt for Velde-bedriften, somsiden 1979 har slått seg opp påå ta ut gråstein fra fjellet. I fjorbygget selskapet et eget asfalt-verk, som i hovedsak gjør nytteav stein fra pukkverket i pro-duksjonen. Tar du en sving forbidet gamle Tou-bryggeriet påForus, kjører du på asfalt fraVelde. Og som allerede nevnt,vil det samme gjelde for veienforbi Klepp.

Daglig leder Egil Velde hargrunn til å være fornøyd, forkontrakten på30 millionerkroner bidrartil en betydeligomsetnings-vekst for firma-et, som nåplanlegger åinvestere titallsmillioner i etnytt, lukketproduksjonsan-legg.

I det planlag-te sikte-, silo-og doserings-anlegget påKylles skal detførst og fremstutvikles betongsand. Dette er etnytt produkt som Velde harutviklet i samarbeid med SIN-TEF.

- Rundt omkring i landet erdet mange små sandtak.Problemet er at sanden er enbegrenset ressurs, og mengdeneav sand begynner å minke.Derfor er det nødvendig å ten-ke nytt, forklarer daglig lederEgil Velde i Velde Pukk AS.

Avfall blir til inntektSelskapet har i lengre tid jobbetmed å utvikle sin egen sand,basert på steinstøvet som blirtil overs i produksjonen avpukk. Egentlig er det et avfalls-produkt, som nå kan bli en godinntektskilde for pukkverket.

- Problemet med dette stein-støvet, er at det er for skarpt ikantene, og det inneholder par-tikler som blir for fine til at det

kan brukes somsand, sier EgilVelde, og viserprøver fraanlegget. Her erpartikler fra 4og ned til 0,063millimeter i dia-meter. De stør-ste må slipesrunde, mens deminste må filtreres ut.

Det nye anlegget som skal byg-ges, vil inneholde sentrifuger somskiller klinten fra hveten, om mankan bruke et slikt uttrykk. Det somblir til overs, er sand som kan bru-kes i betongproduksjon.

MiljøgevinstDen første kimen til et pukkverk

på Kylles blelagt i 1979. Dable Kyllespukkverk eta-blert. Det gikkmed under-skudd fram tilEgils far,Halvard Velde,overtok drifteni 1984. Haninvesterte inytt utstyr, ogbygget under-skuddsforeta-ket opp til detsom i dag eren solid bedriftmed fokus

både på kunder, produkt og miljø.- Miljøet vektlegges sterkt. Vi har

lagt inn store ressurser på å skjer-me både våre egne ansatte og vårenaboer mot støv og støy, sier EgilVelde.

Det nye steinknuseanlegget somstod ferdig i februar i år er undertak. På den måten blir omgivelseneskjermet. Samme prinsipp vil gjeldefor det planlagte sikteanlegget, somkan stå ferdig så tidlig som høsten2008.

- Anlegget blir pottetett, medisolerte vegger og gulv. Det skalbygges slik at vi ikke behøver hafolk inne. Alt styres fra et kontroll-rom i hovedbygget, forklarer Velde.

Graver seg nedI stedet for å sprenge vekk fjelletter fjell i Svilandstraktene, vilVelde gå dypere i terrenget. Ogsådette er en del av miljøsatsningen.

- Vi kommer til å grave oss 40meter ned i terrenget. Så i stedetfor å flate ut fjelltoppene rundtomkring, lager vi heller en dal ilandskapet, sier Egil Velde.

LønnsomtDet er lønnsomt å knuse stein. Detre selskapene Velde Pukk AS, VeldeFjellboring AS og Velde Asfalt ASomsatte i fjor for 72 millioner kro-ner, med et resultat etter skatt på4 millioner kroner. I år er det ven-tet at omsetningen nesten dobles,til 130 millioner kroner.

40 personer er ansatt i selska-pene, og årlig tas det ut mellom800.000 og 1 million tonn stein.

Selskapene eies av Halvard Veldeog hans sønner, Harald, Reidar ogEgil.

Gjør gråstein omGjør gråstein omStein er ikke noe ukjent fenomen for en jærbu.

Men at det er mulig å gjøre stein om til gull, er

kanskje noe annet. I forbindelse med byggingen

av omkjøringsvei rundt Klepp har Egil Velde i

Velde Pukk AS fått sin største kontrakt noen

sinne, til en verdi av 30 millioner kroner.

16

Rundtomkring i lan-det er det

mange små sandtak.Problemet er at sandener en begrenset ressurs,og mengdene av sandbegynner å minke. Derforer det nødvendig å tenkenytt

““

TEKST/FOTO:Tom Gaudland

Daglig leder Egil Velde harstor tro på framtiden etterkjempekontrakten i forbin-delse med omkjøringsveien

rundt Klepp.

m til gullm til gull

17

Jærvn. 540, P.b. 157, 4358 Kleppe

18

Vi forhandler:

� Deutz traktorfra 90 > 265 HK

� Mc Hale presse

� Krone grasutstyr

� Sisu produkter

� Hydraulisk gjødselmixer

Bybergveien 27, 4354 Voll

Tlf. 51 65 23 30Mob. 959 77 490

Vindustilbud!Lagervindu -45%

Bestillingsvindu -35%

Spør oss om pris!

Roald Amundsensgt. 113 - 4307 Sandnes

Tlf. 51 62 25 39

Vi forhandler nå

Gjøco maling!

Fladenn &HaukalidByggmarked

Sele Gjødseltransport ASTlf.. 9599 711 7377 -- 9577 711 7377 -- 9188 711 737

Biokalk til Husdyrgjødsla«Ta vare på dine verdier!»

Nyere forskning har vist at ein heving av pH i husdyrgjøslahar fleire positive effektar.Ved tilsetjing av Biokalk i gjødslavil ein kunne oppnå:- Reduksjon av Hydrogensulfid-damp (H2S)

over gjødsla- Mindre korrosjon på betongkonstruksjoner

over gjødselnivå, søylar, dragere og spalter.- Meir homogenisering/fortynning av

husdyrgjødsla.- Betre utnytting av husdyrgjødsla i

vekstsesongen.- Vedlikehaldskalking i samband med

husdyrgjødselspreiinga.

Selee Gjødseltransporter spesialistar på kanonspreiing avhusdyrgjødsel i utmark og transportover lengre avstander.

Firmaet disponerer 8 stk nyerelastebiler og har varierte oppgaveralt fra transport av:husdyrgjødsel, Biokalk til landbrukog vassdrag, grus og annen masse,ismix og asfalt.

19

bokforlagetbokforlaget

Bokforlaget Publica gir degjulegavetipsene!

OMKAMPENDette er andre bind i tidsreisetrilogien omden noe misforståtte fysikeren Oddvar Ha-refjell. Mens første bind, Spikerhatten, fo-kuserer på første verdenskrig og girleseren et par smakebiter på hvordan ver-den kunne ha blitt om vi hadde fått mulig-heten til å tukle med historien, fokusererdette bindet på hendelsene rundt tirsdag9. april 1940. Om vi hadde kunnet møtedet tyske overfallet med dagens ressurser,ville utfallet av kampene sannsynligvis blittet annet. Spørsmålet blir: Ville vi stansetder?

Pris kr 249,-SPENNING

SUZANNES ARVNår unge Peder etter en tragisk hendelsepå hjemstedet Herøy på Helgelandskysten i1901 beslutter å utvandre til Amerika,startes en skildring som på finurlig visleder oss sammen med utvandrerne fraNorge til USA, via første verdenskrigsredsler i Frankrike, til annen verdenskrigskamper i Norge, over til etterkrigstidensSkotland, for så å ende opp på Herøy tregenerasjoner senere. Ringen er sluttet.

Pris kr 199,-

ROMAN

BARN

Hedda Heks - veien hjem

Kr 149,-

LYRIKK

Vindens hemmelegheit

Kr 149,-

ROMAN

Werner Pryms uutholdelige liv

Kr 199,-

ROMAN

Solskinn og månetårer

Kr 249,-

BARN

Mikkel og låveskrinet

Kr 149,-

LYRIKK

Tveegga

Kr 149,-

www.publicabok.no

Tlf: 51 49 49 50Faks: 51 49 49 60E-post: rogbil@hesbynett.no

Rogaland Bildeler A/SYtre Torvhusv. 4370 EGERSUND

• Vi henter bilen din uansett stand og stilling,og betaler kr 1000,- kontant.

• Biler levert i Egersund, kr 1500,- i vrakpant.

• Vi har også et stort utvalg i brukte deler til bådegamle og nye biler.

www.rogalandbildeler.no

Rogaland Bildeler a/sGODJUL

Skilta frå rv 44 v/ Vigrekrossen

VITENGARDENKVIA

Advents- og julegåver?Vi har eit spennandeutval i butikken vår.

Ope: sund. 12-17, kvard. 10-15

W W W. JAE RMU S E E T.NO

Me treng TOMTER

Ta kontakt for

uforpliktende

vurdering av

muligheter og pris

Varhaug, tlf. 51 43 07 70

- fagkunnskap

gir trygghet

20

Sjokolademassasje

Hot stone-massasje

Spa-behandling for en eller to

Aromaterapi

Hudpleie

Fotpleie

Gi en velværebehandling til en du er glad i

Brynesenteret Bryne Telefon: 51 48 27 12

www.topptiltaa.com

– eller kanskje til deg selv?

Vi anbefaler:

Hårex frisørHårex frisør v/Prix Klepp st. • tlf 51 42 43 46

mandag, torsdag og fredag: 9-16tirsdag og onsdag: 9-19

lørdag: 9-13

Hege

Nina(permisjon)

Lena Bente

“Tåre du – så tåre me”

NY!

Me vil baresei go’ jul. • Kantslått

• Greinklipping• Høypressing (småballar)• Snøbrøyting

Paul Håland Maskinstasjon ASSmåhaugv. 1234362 Vigrestad

Telefon: 416 43 260

Uren hud? Akne/Kvise problem? Slapp hud? Gusten hud? Fine, mo-derate eller dype rynker? Ujevn hud? Misfarging? Arr etter gamlekviser? Trenger huden oppstramming?

Eller har du bare lyst til å bli bortskjemt, og nyte 5 velvære behandlingersom kan redusere alle plagene ovenfor?

5 velvære behandlinger med spesial apparat uten bruk av kniv, og avan-serte produkter for hjemmebehandling, inkludert full opplæring og per-sonlig tilpasning og opplæring.

Alle priser inkluderer 5 behandlinger og produkter for hjemmebehand-ling i 1-2 måneder

Priser fra 1.575,- (skoleungdom) til 2.325,- (voksen hud)

Ring 51 42 34 88

De fikser eller skaf-fer deg neppe sko,selv om navnet skul-le tilsi det. TheShoemakers kanderimot underholdedeg med sine musi-kalske instrumenter,og 28. desemberspiller de i bandetshjembygd,Kvernaland påKvernhuset1913.Bjørnar Tveit,Carl OlavLarsson ogVegardKlungtveit fraKvernalanddanner sam-men medKleppsbuenPer StåleLarsen kvar-tetten som kaller seg TheShoemakers.

Bandet har eksistert siden isommer, men i starten var detikke med hensikt å fortsette etsamarbeid.

- Vi fikk en forespørsel om vivar interesserte i å fikse et bandog spille på AaslandKøntrifestival, det var herKlungtveit tok initiativ og kon-taktet de han trodde haddemulighet. Menegentlig skulledet bare væreen "one timeonly"-opptre-den, forklarerBjørnar Tveit,som for anled-ningen er tals-mann for ban-det.

Samspillet såimidlertid ut tilå fungere, såbandetbestemte segfor å fortsettevidere.

- Det har fungert meget bra.Carl Olav Larsson er en veldighabil vokalist og spiller ogsågitar, Per Ståle Larsen en magi-ker på gitar, Vegard Klungtveitsørger for solid trøkk på trom-mene. Selv spiller jeg bass, uten

at jeg vil gå inn på egne prestasjo-ner der, det får andre vurdere, smi-ler han.

Gode responserEttersom de ikke er heltidsmusi-kere, er det begrenset hvor myebandmedlemmene kan spille, menmottagelsen blant publikum harvært gode, noe som gir mersmak.

- Det har vært noen forespørslerom spillejobber i etterkant av køn-trifestivalen. Vi har foreløpig barehatt anledning til å spille opp tilOktoberfest i Salte Baren, men detvar en stor suksess og publikumvar magiske. Det neste er konser-ten på Kvernhuset 1913, noe vigleder oss mye til, sier Tveit.

Sjangermessig liker de å variere,og målgruppen vil også være gan-ske bred, men noe dansebandmu-sikk blir det ikke.

- For det meste spiller vi pop ogrock, men vi har også noen coun-tryklassikere i bagasjen. De flestesjangerne er velkjente, men egnerseg kanskje ikke så godt til par-dans, noe som heller ikke er hen-sikten. Målet vårt er at det vi skallevere er engasjerende og inklude-rende, vi vil gjerne at folk syngermed på sangene vi spiller. Og for atmusikken skal treffe et bredt publi-kum holder vi oss borte fra ytter-punktene i alle sjangrer. Altså detblir ikke noe Bjøro Håland ellerDeath Metal, for å si det slik, flirerhan.

AmbisjonerHvor lenge bandet skal fortsette,og om det blir hyppige spillejobber

i fremtiden erderimot usik-kert på nåvæ-rende tids-punkt.

- Vanskelig åsi for bandetsin del, vi spillerså lenge folk vilkomme oghøre oss, så fårvi se hvor detender. CarlOlav skriverbra musikk somhan ønsker åkomme videre

med, så hvis vi andre i bandet kanbidra med å fronte det, så gjør videt med glede, sier Tveit, og røperat noen av bandets egenproduser-te låter vil bli spilt på konserten,men at flesteparten er kjente sang-er fra andre artister og band.

Men noe fulltidsengasjementinnen musikk blir det neppe på denunge Kvernalandsbuen.

- Nei, personlig har jeg ingenambisjoner utover å drive det påhobbybasis. Men det er kult å kun-ne dra frem gitaren på nachspiel avog til, jeg er glad nå for at jeg blesendt til musikkskolen i mine yngredager, humrer han.

Kvernhuset1913I sokkeletasjen på samfunnshusetpå Kvernaland har bygdefolket detsiste året fått sin egen møteplass.Startet og drevet av Olav Halsethmed hjelp av familien, åpnetKvernhuset1913 sine dører forførste gang 30. mars i vår. Her til-bys noen enkle retter med mat åtygge på, samt drikke med og utenalkohol, samt en fast Quizkveldhver torsdag. Torsdag til søndagholder de åpent, og kan med jevnemellomrom tilby musikalske inn-

21

Historien som kokessammen i Jan Simonsens"Døden på Stortinget"må være en hevnaksjonmot gamle partifeller,selv om forfatteren hev-der det motsatte.

Den Israel-vennligestatsråden på høyresi-da, Karin Voll, blir dreptpå vei hjem fra et møtei Oslo KristneMenighet. Voll blir fun-

net død ved kjellerbodene iParkveien 6. Denne boligblok-ken huser mange av de folke-valgte. Fra Fremskrittspartietsledelse ropes det straks ut ommuslimsk terrortrussel.

Dette er opptakten til ensvært så blodig politikermassa-kre i Jan Simonsens "Døden påStortinget". Fremskrittspartietsleder Bjørn Olsen opptrer someneveldig hersker i partiet.Sammen med kona Lise - som

er hustru, elskerinne og sektre-tær - lager de en kveld, over etpar flasker vin, en liste over ver-stingene i partiet. Blant disseverstingene er Jonas Svendsen,som har mange kontakter iOslos underverden, og OleHansen, som oppfattes som engodtroende, men snill og eiegodmann. Leseren oppfatter tydeli-ge fellestrekk mellom OleHansen og forfatteren. JanSimonsen slår til mot presse og

media. Spesielt får TV2, GerhardHelskog, i spissen, gjennomgå.Boken inneholder Homserykterog hvordan disse kynisk brukesav pressen. Her er også tattmed hvordan slike rykter bru-kes av Fremskrittspartietsledelse på å slå politisk mynt.Parallellene til virkeligheten -det vil si Jan Simonsens virkelig -er temmelig klare, og da blir detnesten patetisk når han stårfrem med sine uskyldsblå øyne

og hevder at bokens innholdbare er fiksjon.

"Døden på Stortinget" får engod og drivende start. Det før-ste mordet skjer allerede i før-ste kapittel. Men Simonsen blan-der inn et omfattende persong-alleri, og handlingen trekker ut ilangdrag.

Språket er enkelt og direkte,men blir kanskje litt for banalttil å gi den helt store leseopple-velsen. Terningkast: 4. BOKANMELDELSE

Hevnaksjon Tittel: Døden på Stortinget Forfatter: Jan Simonsen Koloritt, 2007. Anmeldt av Norunn Kalvatn

Romjulskonsert medRomjulskonsert medThe ShoemakersThe Shoemakers

TEKST:Kjell R. Stokdal

slag, fotballkamper eller annenunderholdning.

- Dette blir den største spillejob-ben vår til nå, og vi er skikkeliggiret på å levere en god konsertfor folk i hjembygda, sier Tveit.

Da forespørsler fra venner ogkjente kom om når bandet skulleinnta den nye lokale scenen, lot deseg ikke be to ganger.

- Vi ble imponerte over den vel-viljen vi ble møtte med, og er utro-lig fornøyd med at de er åpne for åsatse på slike band som oss påKvernhuset1913. Det er positivt atde fokuserer på at det skal væreen møteplass for alle i bygda, og jegsyns de gjør det på en god måte,skryter han.

Men selv om målet for møteplas-sen først og fremst er å ha et til-bud for innbyggerne fra Frøyland,Kvernaland og Orstad, vil ingen blistoppet i døren om de kommer fraandre steder.

- Konserten er åpen for alle, så visatser på at det kommer folk fraalle kanter. Ryktene skal ha det tilat folk helt fra byen allerede harplottet Kvernhusets1913 inn påGPSen, så de er klar til en tur iromjulen, smiler han.

For mer info omKvernhuset1913 ang åpningstiderog annet kan hjemmesiden besø-kes: www.Kvernhuset1913.no - bil-letter til konserten fås kjøpt vedinngangen.

For det mestespiller vi popog rock, menvi har også

noen countryklassikere ibagasjen. De fleste sjang-erne er velkjente, menegner seg kanskje ikke sågodt til pardans

““- Vi ble imponerte over den velviljen vi ble møtte med, og er utrolig fornøyd med at de er åpne for å satse på slike bandsom oss på Kvernhuset1913, sier bandet The Shoemakers.

22

derimot populært på Kvernaland,og det har jeg spilt i mange år.Interessen for hockey har bareblitt større med årene, og nå harogså flere av kameratene mine blittinteresserte, forklarer Solheim.

Media er ikke veldig flinke på ådekke ishockey, og fortsatt er endel nordmenn noe skeptiske tilidretten, som er kjent for en delbasketak på isen. Men med et parunge og lovende representanter iden gjeveste ligaen, og et landslagsom har holdt seg på øverste nivået par år nå, ser det ut til at mediahar begynt å formidle litt mer omsporten.

- Dekningen har tatt seg opp nå idet siste, synes jeg. Tidligere har jegbare holdt meg oppdatert på NHL,men jeg har begynt å følge litt medpå vår egen nasjonale liga ogStavanger Oilers litt i det siste,ettersom de sender kamper fraden norske eliteserien på viasatka-nalen SportN, sier han.

Nyttig ballastSelv om Solheim ikke har spilt inoen ishockey klubb tidligere, ogfor første gang trener med skikke-lig utstyr, har han dratt flere viktigeerfaringer med seg på skøytene.Eksempelvis er fotball noe som ersvært nyttig å kunne beherske, selvom man står på skøyter og detikke er lov å sparke pucken i mål.Det kan fort oppstå sammenstøtlangs vantet og mellom andre spil-lere hvor hockeykølla kan bli låst,og enkleste mulighet er å sparkeeller sope pucken med seg medskøyta. Flere NHL-klubber trener

fotball og ballteknikk nettopp for åbeherske dette bedre.

- I tillegg til å ha spilt fotball, harjeg fra innebandyen med meg litt avkontrollen på kølla, samt spillefor-ståelse. Mens jeg også har spilt noestreethockey på rollerblades ogfått litt erfaring derfra. Bordhockeyspiller jeg også, men det er vel hel-ler for å dyrke interessen enn ålære så mye, konkluderer Solheim.

Det er ikke alle som har såpassmed ballast i sekken før de begyn-ner, og dermed går vel selve hoc-keytreningen også rimelig greit.

- Meg og en kamerat reiste tilNærbø for å se på en trening. Jeghadde noen bekjente på laget, ogsammen med nevnte kamerat fantvi ut at dette var tingen for oss.Sammen trener vi to ganger i ukenpå Nærbø, i tillegg har vi noenturer til isbanen ved Jærhagen hvordet også hender andre kameraterslår følge. Hjemme hadde jeg ogsårigget meg til med noen dyner i enstol og sponplater på gulvet hvorjeg kunne øve på litt puckkontrollog skudd. Etter det første skuddetholdt på å seile rett gjennom etvindu i leiligheten fant jeg ut detvar lurt å roe ned litt, smiler han.

Utstyr og ambisjonerFor å spille ishockey er det vissekrav til utstyr som stilles. Det er avsikkerhetsmessige grunner, og tileget beste som man fort får erfareetter noen minutter på isen.

- For å trene med andrelaget tilNærbø Farmers, som jeg gjør, erdet ikke påkrevd med annet ennkølle, hjelm og skøyter. Men har en

planer om etter hvert å spille pået høyere nivå, så er det full pak-ke. Altså må du i tillegg ha legg-,kne-, bryst-, albue- og halsbe-skyttelser, hansker og hockeys-horts. Dette kan fort bli littdyrt, men klubben har en avtalemed en sportsbutikk på Nærbøhvor man får avslag i prisen omman er medlem, forklarerSolheim.

Selv om drømmen helt sikkerthadde vært å spille blant de bes-te i verden i nordamerikanskeNHL-arenaer, er man nok littsent ute selv i begynnelsen av20-årene.

- Jeg spiller først og fremst forå ha det kjekt, men det er joklart at det hadde vært gøy åfått spille kamper med førstela-get om ikke altfor lang tid, etter-som jeg har investert en del idette og har et engasjement forsporten, sier han.

Når man ser arrene og tann-garden til spillerne i NHL er detkanskje like greit å holde seg tilNorge og Nærbø. Selv om detogså kan bli tøffe tak her, vil hanabsolutt oppfordre andre i allealdrer til å begynne.

- Det kan bli noen harde smellhos de eldste på treningene, menvi har jo godt med beskyttelse såjeg er ikke redd for å bli skadet.Det er viktig å ha tenning nårman spiller hockey, de fleste ersnille som pusekatter utenforisen, blunker han og legger til atdet aldri kan bli nok hockeyspil-lere, i tillegg til at det er god tre-ning for hele kroppen.

Ishockey er en vok-sende sport i Norge,noe også Jæren harfått erfare den sistetiden. Nærbø harnemlig denne høstenfått Jærens førsteishall, og den tilhø-rende ishockeyklub-ben med klengenav-net Farmers haropplevd et eventyrligoppmøte sidenåpningen av hallen13. oktober. En Jærbu bevæpnet med køllekan høres skremmende ut, men iorganisert form og på skøyterblir det fort relativt uskyldig. Ihvert fall om man ikke tilhørereliten av spillere, hvor det er hel-ler sjeldent at man har hele tann-garden inntakt.

Stig Andrè Solheim (21) fraKvernaland er en av dem somgleder seg stort over den nyeishallen, og som nå endelig kan fåtrene ishockey fast, samt spille pået organisert lag.

- Jeg synes det er glimrende atdet nå har kommet en ishall påNærbø. Med nærmeste hall iStavanger går det altfor mye tid itransport til og fra treninger, såda blir det vanskelig å trene fastfor oss på Jæren. Det har vært

en stor suksesspå Nærbø til nå,og ishockey-klubben harflere aldersbe-stemte lag, toherrelag, dame-lag og hockey-skole for deminste. Alle harhatt godt opp-møte, og i tillegg er det publikums-skøyting hver dag, forteller han.

Det finnes også en mindre skøy-tebane ved Jærhagen på Klepp,men Solheim tror ikke det haddeskadet med enda flere.

- Med tanke på oppmøtet i hallenpå Nærbø, er det ingen tvil om atdet burde være rom for flere hallerrundt i Norge. Skøytebaner somden ved Jærhagen er også et fintalternativ, sier han.

NHL og ishockey i mediaI Sverige har ishockey lange tradi-sjoner, og våre naboer i øst har all-tid vært gode i sporten og harblant annet OL-gull senest fra2006. Men selv om svenskene gjørdet skarpt, er det ofte overAtlanteren til verdens største ogbeste hockeyliga (NHL - NationalHockey League) man finner denstørste inspirasjonskilden til spor-ten.

- Min ishockeyinteresse begyntevel i 14-15 årsalderen, da jeg spiltemye NHL-spill på playstation, ogvar allerede i den tiden inne påtanken å begynne på organisert lag.Men så var det dette med å reisetil Stavanger som gjorde at detbare ble med tanken. Innebandy er

TEKST/FOTO:Kjell R. Stokdal

JærbuJærbumedmedkølle -kølle -påpåskøyterskøyter

Stig Andrè Solheim trives godt med skøy-ter på beina. Svinge, stoppe og skøytebaklengs mestrer han uten problem.

23

Åpent: Hverd. 9–15.30.Torsd. 9–19. Lørd. 9–13

SPORTSMANN 500 4X4Overlegen utrustning!

– Ingen andre merkerhar så mye utstyr

med enkel montering.

www.atv.asNordsjøveien 520 – 4352 Kleppe – Tlf. 51 42 01 20 – 907 95 390

Størst utvalg i 4-hjulere

Nils Oma Maskin• Alt i gravingSentralgodkjenning kl. 2

Oma4340 BryneTlf. 951 40 764

Graving, naturstein, belegningsstein.

Vi fikser det for deg.Trenger du hjelp med ditt uteområde er det bare å ta kontakt med

en av oss for en helt uforpliktende samtale. Vi kommer gjerne på

befaring på din eiendom for å gi tips og råd til hvordan du kan få

et uteområde du blir fornøyd med, år etter år.

BRYNE STEIN & HAGESERVICE AS, Håland, 4340 BRYNE

Telefon: 934 91 947 | E-post: bryne.stein.hage@jkn.no

ad

sig

n.n

o

Me æ steingalne!Bryne Stein- og Hageservice AS er et selskapinnen hage- og anleggsbransjen som driver med utgraving, opparbeidelse av hager og uteareal, steinlegging og ikke minst løing av naturstein.

BELEGNINGSTEINNATURSTEIN

SKIFER

GRAVING

PLANTING

BESKJÆRING

Tlf. 51 48 55 52. Fax 51 48 73 17.

E-mail:kverneland@st.yx.no

Kverneland

Distriktets bestepriser på felg og dekk?

Distriktets bestepriser på felg og dekk?