Jærbuen nr 7-2005

Spis i naturenKirsten Olavsrud Vestvik kunneklart seg lengre enn de fleste i natu-ren. Det er faktisk mye som går åspise i vårt nærområde.

Les mer om mat på Jærenpå sidene 5 til 14

Ute på “date”Jærbuens utsendte har vært påstevnemøte med en vakkerbrunette.

Side 22 og 23

BarnsligegårdsglederSette en gård, en gårdskone medvisjoner, et knippe dyr og en gjengunger. Da får du HauglandGardsbarnehage.

Side 2 og 3

Marta Grønstad Hvidsted synger i lag medglade vandrere på Tusenårsstedet påObrestad. Pilegrimsvandringen bød på bådeåndelig føde og trim for kroppen. Å være pile-

grim er å bryte opp, søker stillheten, skru avmobiltelefonen og legge vekk klokken.

Side 19

Kom og tren til distriktets laveste priser!!!Her finner du det aller meste;

Helsestudio

Spinning

Bodypump

Bodyattack

Kostholdveiledning

Step

Bodystep

Medlemmer adgang - 24 timer i døgnet

Besøk oss i “de gamle IT lokalene” på Varhaug.

Passer for alle!

Tlf 911 36 745 - www.formtoppen.no

Månedsmagasin for Klepp, Time og Hå Nr 7 - SEPTEMBER 2005

Leker seg på KleppKlepp Leikarring møtes til sang,dans og fellesskap torsdager påFredheimsloftet.

Side 19

FOLK & FE

Med poteten i sentrumPotetgeneral Olaf Ausdal fortel-ler om sitt forhold til jordeplerog andre ting i portrettet.

Side 16 og 17

Kontorlokaler sentralt på Forus(Sandnes/Stavanger) til leie.Ulike størrelser, passer for alle firma. Leie fra kr 450 pr. kvm. inklu-dert strøm og vakthold. Tilgang tilkonferanserom og kantine. Ring tlf.952 14 337 for mer informasjon.

PilePilegrimer langsgrimer langsKKongeongevveegengen

KONTORLOKALER

2

Jærbuen er en fri og partipolitisk uavhengig månedsavis for Klepp,Time og Hå kommune. Distribueres gratis til husstander ogbedrifter i et opplag på 16.500 eksemplarer.

Ansvarlig utgiver:Regionaviser AS, Gamleveien 87, 4315 SANDNES.Telefon 51 96 12 48 - Fax 51 96 12 41www.jaerbuen.no

I redaksjonen:Tom Gaudland, Sjur O. Anda, Hanne Buljo, Nina K. Opsahl,Heidi Elin Nupen og Tor Gunnar Tollaksen.Tipstelefon: 51 96 12 43. E-post: [email protected]

Annonseansvarlig:Frank Robert Jacobsen (952 14 337) [email protected] Leversen (932 20 989) [email protected] Kalvatn (975 95 499) [email protected]

Neste utgave av avisen kommer 13. oktober 2005.

Ideen om å kombinere gårdsdriftog unger var liv laga. Gårdskonenskapte sin drømmearbeidsplass,og barna får opplevelser heltutenom det vanlige.- Da vi flyttet inn i hovedhuset på gården, var deten ledig leilighet med plen utfor. Da begynte tan-kene å spinne, forteller Kathrine Eide Haugland.Ideen om å kombinere gårdsdrift og barnehage varsådd, og drømmen om Haugland Gardsbarnehageble realisert i 2000.

- Det var mangel på barnehageplasser i Timekommune, og jeg så potensialet, og at dette kunne

bli levedyktig, sier Haugland,som hadde både utdannelse ogarbeidserfaring med barn å byg-ge videre på. Kommunen varpositiv til forslaget, men gårds-konen ble anbefalt å etablere enfamiliebarnehage i førsteomgang. Hun fulgte rådet, ogbegynte med ti barn som enbegynnelse.

Fire år etter tok hun skrittetvidere, og er nå eier og styrer av en fullsatt barne-hage, med 29 unger og 8 ansatte.

Gården på Haugland utfor Bryne er på 400 mål.Tumleplassen for folk og fe er derfor stor. Ungenehar til og med sin egen "Hundremeterskog" der defår utfolde seg i naturen.

TEKST:Hanne Buljo

Et annerledEt annerled

Send ditt beste bilde [email protected] Regionaviser AS,Gamleveien 87,4315 SANDNES.Bilder som kommer påtrykk honoreres med ettermokrus og eteksemplar av bokenKryssedulla.

Rullesteinstrand på JærenFoto: Tone Aarsland Øgreid

Uten Jæren,intet matfylkeGladmatfestivalen, Gastronomisk institutt, kjendis-kokker og en stadig bedre restaurantbransje.Utviklingen av Rogaland, og frem for alt Stavanger-regionen som matmetropol har vært en glede å føl-ge. Gastronomisk institutt får mye av æren for detsom har skjedd, og det fortjener de absolutt. De harstått i bresjen, med kunnskap og engasjement. Det erikke så mange år siden det var nesten utenkelig formenn å gå på avanserte matkurs, og sushi var noemerkelig man spiste i Japan.

Nå skal vi ikke glemme det viktigste i all matlagning,råvarene. Uten oppfinnsomme og lydhørte bønderhadde denne utviklingen ikke vært mulig.Viljen til åprodusere kvalitet isteden for kvantitet stiger i taktmed at folks bevissthet rundt hva de setter i munnenøker.Vi tror ikke at Rogaland kunne markert seg påsamme måte som matfylke uten dyktige og goderåvareprodusenter.

Men det er fremdeles mye å gå på. Det må en bevisstholdning til også blant de store kjedene om at detkan være lønnsomt å levere kvalitet. Det viktige blir åsynliggjøre kvalitetsforskjellen, informasjon om hvor-for kvalitet koster er viktig. Som kunde er det ikkelett å vite hvorfor den ene kjøttdeigen koster 80kroner kiloet, mens det ligger en til 50 i den andrekjøledisken.

3

Duker - Løpere - Håndklær

Lingardiner kan bestilles

Herikstad, 4340 BryneTlf. 51 48 13 01 - Fax. 51 48 61 69

Lin i buketter og kranserTRADISJON - KVALITET - SERVICE

Opplevelser med dyr- Det aller beste med en gårdsbarnehage, erdet åpne og frie landskapet rundt ungene.De får møkk og gras under neglene, og ennaturlig opplevelse med dyr, sier Haugland.

Livet på gården er en naturlig del av bar-nas hverdag. Driften av gården er det bon-den på gården som tar seg av, mens barne-hagen har ansvar for det daglige stellet avhønene og kaninene. Ungene lærer at dyr erlevende vesener og trenger godt stell hvereneste dag.

- Vi pleier å gi dem mat, og noen dagerskifter vi høy. Det er kaninene vi koser mestmed, men kyllingene er yndlingsdyrene, forde er så søte, sier Guro Reime. Femåringen

synes imidlertid at hønene er litt skumle,for de har en tendens til å bite litt, fortellerhun.

- Forrige barnehageår fikk alle barna i bar-nehagen være med under en kalvefødsel.Slike ting er med på å gi ungene andre opp-levelser enn de kanskje får andre plasser,kan Haugland fortelle.

- Ungene må være sikre på at det er trygtå gå inn i fjøset. De er veldig klar over atdet er store dyr, og at de må oppføre seg ifjøset. Det er alltid en voksen med, sierHaugland

Usikker framtidSin egen arbeidssituasjon er hun veldig for-nøyd med.

- Det å være sin egen herre, og den fleksi-biliteten det medfører. Det å få lov til åvære på gården, samtidig som jeg får være iet arbeidsliv og ha kolleger. Det er det bestefor meg, sier Haugland.

Men alt er ikke bare fryd og grønne engerfor Haugland Gardsbarnehage. Det er ogsåusikkerhetsmomenter inne i bildet.

Da hun gikk fra å drive familiebarnehagetil en vanlig barnehage, ble leiligheten ihovedhuset i det minste laget.

- Planen var å bygge et nytt barnehage-bygg.Vi ville skille av en del av gården, slik at

barnehagen eide tomten. Mens prosessenpågikk kom jeg over disse brakkene, og lag-de en midlertidig barnehage, sier Haugland.Dispensasjonen varer ut året. Etter det erbarnehagens skjebne uklar.

- Jeg håper jo vi får lov til å være i disselokalene til vi finner en varig løsning. Jegbruker mye tid på å tenke på dette, og viljobbe for at Haugland Gardsbarnehage skalbestå. For det er så mye positivt med det,smiler Kathrine Haugland.

es barnehagetilbudes barnehagetilbud

I FJØSET: Barnehagen Kathrine Eide Haugland (t.v) har skapt, gir barnamulighet til å omgås dyr i hverdagen. Fem år gamle Simen Erga er glad ikalvene på gården. Pedagog Hege Mari Olsen (t.h).

STYRER: Kathrine Haugland realiserte drømmen om å kombinere gårds-drift og barnehage.

NÆR KANINER: Barna i Haugland Gardsbarnehage har ansvar formating og stell av kaninene på gården. Femåringene Simen Erga og GuroReime har lært hvordan de skal håndtere kaninene.

LEKEPLASS: Barna i Haugland Gardsbarnehage utfor Bryne kan boltreseg i den frie naturen blant gårdens mange dyr. Guro Reime (t.v) ogJanne-Marie Slethei.

T å re d u , s å t å r e m e !

Me t r enge f l e i r e k r ea t i v e f r isø r e r med god t humør og fagbr ev !

Man, tors, fred 9 - 16Tirs, Ons 9 - 19

Lørd 9 - 13

Hårex Frisør v/ Prix Klepp st.

Tlf. 51 42 43 46

4

KALENDER MED 12 MOTIVER FRA STAVANGER

www.commentum.no

NY KALENDERI SALG NÅ!Fotograf John Sirevåg

presenterer 12

blinkskudd fra hele

Stavanger. Kjente og

kjære motiv som

Møllebukta,

Valbergtårnet, olje-

museet, Grasholmen

og torget er noen av

stedene som er

avbildet i kalenderen.

Pris i butikk:

99,-

Gamleveien 87 - 4315 SANDNES

Tlf. 51 96 12 40 - Fax 51 96 12 41

www.commentum.no

Format: 22 x 28 cm. Selges hos alle bokhandlere i Stavanger.

ARKITEKT- OG INGENIØRTJENESTERØksnevad Næringspark,

4353 Klepp st.Telefon: 51 78 79 80Telefaks 51 78 79 50

www.byggplan.no

Vi har og egen avdeling innenregulering/tekniske planer, samt

søkerfunksjoner m.m. + avdeling forutførelse av arbeids-tegninger.

Vi tegner huset/hytta for deg!Ta kontakt for uforpliktene pristilbud

Vi har campingbilutleieVarebil - Lastebil - P. bil. Vi har også 60 bruktbiler på lager

Toyota Landcruser3.0 Turbodiesel1998, kjørt 108 000299.000,- ink. m som varebil330.000,- som personbil

Fiat DethlefsCampingbil - HvitEsprite 2.3 JTD 110 HK2003, kjørt 43.000339.000,-

[email protected] - www.kaasen-bruktbil.com - Tlf/Fax 51 42 69 99 - Tlf 51 42 38 23

KÅSEN BRUKTBILKJØP - SALG - FORMIDLING

Toyota Rav2.0 150 HKBlåmet2003, kjørt 72.000295.000,.

Ford Transit 2.0TurbodieselSølv metallic2002, kjørt 68.000149.000,-

VW Caravelle VR6Grønnmet.1997, kjørt 109.000179.000,-

Volvo V70 2.4l BifuelNaturgass/ BensinBlåmet.1999, kjørt 143.000219.000,-

5

TEMA: NORGES MATFAT LES MER PÅ DE FØLGENDE SIDENE

FForsyner Nororsyner Norgegemed mamed matt

Jærens matproduksjoner viktig, ikke bare for

regionen, men for hele landet.Men matfatet vi bor i

er mer enn bare produksjon.

NORGES MATFAT

■ Heine Grov, Jærens chef■ Følg grisen Orvar fra sperma til filet

■ Naturens goder■ Padder og tomater på Orre

■ Var det bedre før?

Med sikker hånd beinerAlbert Idsøe jr. ut svine-kammen. Den sylkvasse kni-ven glir lett gjennom kjøttog fett. Kjøttet krydres medfersk rosmarin, og surresgodt med hyssing. For etpar dager siden levde grisen

Orvar lykkelig i grisebingenpå Våland i Hå kommune.Historien om Orvar begyn-ner ni måneder tidligere, dabonde Leif KristianSkrettingland mottar envattert konvolutt fraHamar.

Spermaen har kommetmed posten fraNordsvin på Hamar. I enkonvolutt ligger to plast-tuber med en lysegråveske. Leif KristianSkrettingland utførerinseminasjonen, så herer det langt fra natur-metoden. Helt uten gle-der er befruktningenallikevel ikke for sugga.

- Jeg pleier å ha en råne stående i båsenved siden av. Det må til for å stimulere hen-ne.Av og til slipper jeg ham inn til henne,slik at de får kose seg litt, smilerSkrettingland. 115 dager går sugga drektig,før hun produserer små grisunger på rekkeog rad. Orvar finner sin plass blant deandre kultingene, som samles ved morsmelkestasjon, før de piler rundt i båsen. Desmå dyrene er veldig vare, men samtidignysgjerrige. Gjemmer seg i et hjørne når vikommer inn, men er raskt fremme for å sehvem det er som kommer.

6

FFrra bås til bora bås til bord...d...

TEKST/FOTO:Sjur O. Anda

NORGES MATFAT

7

Skrettingland har hånd om Orvar fremtil han er rundt 30 kilo. Da legger han utpå sin første kjøretur.Til Ellen Vålands gri-sehus, ikke langt fra Åna fengsel. Selveturen er kort. Her får han plass i etmoderne grishus, og her skal han vokse ogbli stor. Fra 30 kilo skal han legge på seg100 kilo til før han sende til slakt. Grisenlegger fort på seg, og er en svært effektivkjøttprodusent i forhold til hvor mye forsom trengs.

For tung?Rundt 145 dager etter fødselen skal Orvarmøte sin skjebne på Prima Jærens slakteri.En kort kjøretur fører ham fra Våland tilNærbø. Her får han vente på tur, før hanbedøves og slaktes. Det hele er gjort på etøyeblikk, og skrotten svis, vaskes og inn-maten tas ut før det er på tide med kvali-

tetskontrollen. Gjennom å veie Orvar, og åmåle fettprosenten på tre ulike steder, set-tes kvaliteten på vår venn, som ikke er såliten lenger. Orvar er selvfølgelig av førsteklasse, og skal etter hvert få ta turen tilIdsøe i Stavanger, for han er akkurat sliksom Albert jr. vil ha ham. 90 kilo, og enkjøttprosent på rundt 56 prosent.

- Bransjen liker ikke helt at vi lager såtunge griser, de synes at slaktevekten skalvære på rundt 75 kilo, det er best for bøn-dene. Jeg er mer opptatt av å høre hvakundene vil ha, sier Odd Jan Håland, pro-dusentansvarlig hos Prima Jæren. Kjøttetblir bedre, og stykkene større med entyngre gris. Håland har nettopp fått resul-tatet av tester som Fellskjøpet hargjennomført, og der viser det seg at det erlønnsomt å lage en tyngre gris. Han eropptatt av at Prima skal være et nisjeslak-

teri, med tett kontakt med både kunder ogprodusenter. Denne entusiasmen har blantannet resultert i en spekeskinke som flereganger er kåret til Norges beste i DagensNæringsliv.

Nok om slakteren. Orvars reise fortset-ter. Etter en grovstykning med sag, skal gri-sen finstykkes. Rundt et bord står åttemenn med skarpe kniver. Det går fort, ogarbeidet ser tungt ut. I en kasse på golvethavner restene. Beina er stort sett heltreine. Fra stykning går Orvar til pakkelin-jen, hvor hans beste stykker vakuumpak-kes og settes på kjølelager, før de kjøres tilStavanger.

KvalitetÅ gå inn hos Idsøe i Verksgaten er en opp-levelse for matinteresserte. Her får dukjøtt av høy kvalitet, og gode råd om tilbe-

redningen. Bak disken finner vi AlbertIdsøe jr., som er veldig fornøyd medOrvar.

- Slik skal en god gris være, passe stor, oglitt ekstra fett, smiler junior. Han er sværtopptatt av at det skal være høy kvalitet påråvarene han leverer, både til den vanligeforbruker, men også til restaurantene i dis-triktet.

- Folk er stadig mer opptatt av hva despiser. Det er en hyggelig utvikling som harpågått en stund nå. Jeg tror vi kommer til åse stadig større utvalg i alle butikkene, sierIdsøe jr., før han gjør Orvars svinekam klarfor kjøttdisken.

Få en smak av Albert Idsøejuniors delikate svinekampå neste side!

MIDTEN ØVERST: Fra Norgris på Hamar kom-mer spermien som etter hvert skal bli Orvar.

MIDTEN: En uke gammel, og nysgjerrig.

NEDERST I MIDTEN: Her er Orvar snart 30 kilo,og det er på tide å flytte.

ØVERST TIL HØYRE: Purka er en effektiv kjøttpro-dusent, og det tar ikke mer en et halvt år før dissesmågrisene er slakteklare.

NEDERST TIL HØYRE: Her er Orvar ferdig slak-tet, klar for grovstykningen.

HOVEDBILDE: Med sikre hender forvandles gri-sen til filét, kotelegg og skinke.

8

NORGES MATFAT

Albert Idsøe juniorsutbeinede svinekam:Legg fersk rosmarin på kjøttet,surr den utbeinede svinekammenmed hyssing. Legg den i en form,med salt, pepper, en halv flaskehvitvin, litt olivenolje og hvitløk.Stek ferske høstgrønnsaker somfennikel, pastinakk og nepe sam-men med kjøttet i to timer i 150grader. Server med kokte poteter.Etter stekningen har du en flottsjy å lage saus på.

- Dette er enkelt å lage, og myebedre enn en tørr flintesteik, smi-ler Idsøe jr.

Her bHer blir grisen orlir grisen orvvarartil en delikatil en delikat svinekamt svinekam

STORT BILDE:Albert Idsøe jr. bei-ner ut svinekammen, og surrerden på et blunk.

SMÅBILDE 1: Pakket og klart.

SMÅBILDE 2: Her ankommerOrvar slakteriet. Hans siste timeer kommet.

SMÅBILDE 3: Etter slakten kon-trolleres vekt og kjøttprosent for åavgjøre kvaliteten.

9

Ole Ivars i Varhaughallen lørdag 1. okt.!Supportband: DeTo!Dørene åpnes kl. 19.30

Billetter kan bestilles på tlf. 51430401,Billetter kan hentes på idrettshuset.

Restbilletter selges ved døren.

Bordbestilling ordnes mot forhåndskjøpte/ betalte billetter.

Buss fra Sandnesog Egersund kl 19.00

Vi har salg av mat og drikke.Medbrakt ikke tillatt.Billettpris : kr. 290Alder : 18 år

Ole Ivars

Varhaughallen

Dans i Varhaughallen, lørdag 29. okt.

Musikk : Castaway !!!

Vi har salg av mat og drikke! Medbrakt ikke tillatt!

Alder 18 årDørene åpnes kl. 19.30

Kosekveld iVarhaughallen for oss

over 40 !!

Neste kosekveld med Bingo i Varhaughallen

lørdag 10. des.

10

NORGES MATFATF

AK

TA

Det virket som om detmeste gikk an å spise, daKirsten Olafsrud Vestvik fraRogaland nyttevekstfor-ening viste oss rundt iNjåskogen. Det viktigste erallikevel å vite hva du abso-lutt ikke bør sette i mun-nen.- Ser du noe her somdu kan spise, spørKristin Olafsrud Vestvik.Vi står på parkerings-plassen ved Njåskogen.Jeg ser noen nypebus-ker, ellers ser det mestegrønt ut for meg. Minebotaniske kunnskaperstrekker seg ikke myelenger enn til å se for-skjell på trær og busker. Olafsrud Vestvikbøyer seg ned og viser.

- Her har du Groblad, vet du hva de bru-kes til?

Jeg er helt blank, men det demrer når jegfår beskjed om å legge betoningen på før-ste del av ordet. Gro. Bladet ble brukt for åfå sår til å gro. Mange av de gamle rådeneer testet ut vitenskapelig og noen av dem

fungerer faktisk. Bringebær er for eksempelbra mot salmonellasmitte. Andre ting ernok ren ønsketenkning, men gamle dagerslogikk var det derimot ikke noe å si på.

- Dersom en vekst var rød, hadde denmed blodet å gjøre, et nyreformet bladhjalp mot nyreproblemer, forteller OlafsrudVestvik engasjert.

GiftI en kurv har nyttevekstentusiasten medseg noen prøver hjemmefra.

- Folk, og gjerne barn, tror at alle bær erspiselige, men det er mye vi ikke tåler.Barlind har blitt svært populært i det siste,og gir fine røde bær. Her skal man vite atalt utenom frøkappen rundt bærene er gif-tig, sier Olafsrud Vestvik. Også i skogen gjel-der det å ha tunga beint i munnen når enskal spe på matforrådet hjemme. Høsten ersopptid.Totalt finnes det rundt 6500 sop-parter i Norge. Av disse er 100 matsopper,mens 60 er giftige.

- Det gjelder å være sikker på hva du hari kurven. Særlig skummel er spissgiftslør-soppen, som det er svært mye av her i dis-triktet, sier Olafsrud Vestvik. Mens du mednormal forgiftning får en rask reaksjon, ogkan spy opp store deler av giften, tar det totil 14 døgn før spissgiftslørsoppens virkningkommer. Resultatet kan bli nyresvikt ogtransplantasjon. Anbefalingen er å kun tasopp som du er helt sikker på, og å besøkesoppkontrollen dersom du er det minste i

tvil. Enkelte sopper er så giftige at det hol-der at de har ligget i samme kurv somandre, så er hele kurven ødelagt.

- Med kunnskap om den norske plante-verden kan en være skikkelig stygg motandre. Det finnes masse vekster i naturensom ikke har noen heldig virkning på folk.Hvis du skal finne noe å spiselig, nytter detheller ikke å se på hva dyrene eter. Det erstor forskjell på hva ulike dyr og mennes-ker tåler å få i seg, sier Olafsrud Vestvik.

VårenMye av det grønne som omgir oss, er spise-lig, men det er ikke alltid like godt.

- Løvetann er jeg ikke så glad i, det er forbeiskt. Skal du bruke det, bør du ta helt fer-ske, unge blad eller røtter, da er de bedre,sier Olafsrud Vestvik. Bladene kan brukes isalat. Røttene ble i eldre dager malt opp forå drøye melet.

- Urteplanter er best om våren, før deblir beiske, sier Olafsrud Vestvik, som erutdannet sivilagronom og oppvokst pågård. Interessen for planter og vekster komnaturlig.

- Jeg kan ikke huske at jeg ikke har hatt eteget blomsterbed, smiler planteentusiasten.

Vi har gjort et utvalg av noen sopper ogplanter som du med god samvittighet kansette i munnen, og andre som du definitivtbør holde deg unna.


Disse kan du spise:■ Skvallerkålen er vel mangelate hageeieres mareritt, mendu kan faktisk sette ugresset igryta. Unge skudd gjør seg godti salater, supper, suffleer og stu-inger. Inneholder jern og C-vita-min.■ Brennesle kan brukes til sup-per, te, stuing og i brød. Brukesogså som sprøytemiddel i øko-logisk landbruk.Veldig verdifullgrønnsak, rik på jern, fosfor,A-,B- og C-vitamin.■ Rogn er ikke bare bær. Ieldre dager brukt som potens-middel og ønskekvist. Ellers erdet jo godt med rognebærsgelétil vilt.■ Løvetann kan brukes på enrekke måter. Bladene kan bru-kes i salat og blomsterknop-pene kan stekes i smør. Myevitaminer, jern og kalsium.

Disse må du ikkefå i deg:■ Liljefamilien er en skummelslekt. Iris kan ødelegge slim-hinner og forårsake alvorligeforgiftninger.■ Revebjelle er folkemedisinmot hjertelidelser, men i storedoser er bladene dødbring-ende.To til tre gram tørkedeblad kan være dødelige.■ Jordrøyk kan fremkalle kram-pe. Når de er små, kan de lettforveksles med gulrot.■ Selsnepe er Norges giftigsteviltvoksende plante. Inneholdercicutoxin, som angriper nerve-systemet og leder til krampe ogkoma.

Midt iMidt inanaturturensensmamatftfaatt

For ti år siden gjordeIngvald Erga jordbruket påOrre om til et naturbruk.På Erga gard bor énbarnefamilie, en gjengmed kjeledyr, en litenflokk storfe og etukjent antall padder ogsalamandere i salig har-moni. Siden 1995 erdet økologiske prinsip-per som har styrt sam-livet, og det er far selv,Ingvald Erga, som hartrukket i trådene.

- Vil du ha en omvisning? byr gårdbruke-ren og slår armene ut mot sine 70 mål.

Den neste halvtimen skal vise at de fles-te områdene av vårt moderne levesett kangjøres litt smartere enn hva som vanlig er.

KlimatilpassetMens plasseringen av vanlige hus i storgrad blir bestemt av hvor en kan få opti-male solforhold på terrassen, er familienErgas hus plassert med tanke på å fangeinn solvarme og holde den i veggene.

- Vi har maksimalt med vinduer på sørsi-den, og minimalt mot nord, nettopp for åfange mest mulig sollys. Store deler av

huset er også bygd av naturstein, som hol-der på varmen, forteller Erga.

Rundt huset sørger en "mur" av vegeta-sjon for å gi et lunt område, som kjærkom-ment er på flate Jæren.

Avfall som ressursRundt 20 meter fra bolighuset ligger enliten rensepark, hvor familiens avløp kom-mer inn i et lite sumpområde. Over rense-parken ligger vegetasjonen tett og grønn,oppfostret på særdeles næringsrikt vann. Ienden av dammen løper ferdig renset vanntilbake til grunnvannet.

- Avløpsvann blir vanligvis sett på som etproblem, men for oss er det en ressurs.Det er også et poeng at vi lærer oss til åbli ekstra bevisste på hva vi kaster i do,ellers risikerer vi at plantene dør.Løsemidler og innholdet i askebeger fra igår hører for eksempel ikke hjemme her,sier Erga mens han klyver nedi sumpen forå vise dens funksjon.

- Under det øverste laget med vegeta-sjon, ligger det nesten ren kloakk. Her gjørbakterier en kjempejobb, forklarer han førhan setter nesen helt ned til jorden for åvise at lukten kun er merkbar på særdelesnært hold.

Økologisk drivhusTuren går videre til gårdens drivhus, somogså er økologisk. Det er som resten av

gården bygget hovedsakelig i naturmateria-ler som tre og stein, og ligger vendt i vin-kel mot sør for å fange mest mulig varmefra solen. Midt i drivhuset har Erga laget tilen liten dam, som er hjem til blant annetpadder og salamandere.

Den økologiske gårdbrukeren farer has-tig inn blant rekkene av tomatplanter ogslår ut med armene i rent engasjement.

- I et vanlig drivhus går det én liter oljefor å dyrke én liten tomater.Vi vet at den-ne energien ikke vil vare evig. De høyeoljeprisene vi har i dag, tror jeg bare er enbegynnelse. Selv om den tilgjengelige ener-gimengden flater ut, vil det globale forbru-ket fortsette å øke, og verden står daoverfor et akutt energiproblem. Da blirdet et problem å skulle bruke så myeenergi på dyrking av mat, forklarer han.

I det økologiske drivhuset på Erga gardblir det ikke brukt en eneste kilowattimetil kunstig oppvarming. Men på grunn avdrivhusets konstruksjon, blir sesongen like-vel forlenget med opptil to måneder hvertår i forhold til et tradisjonelt drivhus utenoppvarming.

Flere inntektsgrunnlagFamilien Erga har i hovedsak fire ulike inn-tektskilder på gården sin, som er produk-sjon av grønnsaker og storfe, tomater fradrivhuset og kursvirksomhet. I løpet av desiste årene har det vært rundt 2.000 besø-

kende på gården hvert år i forbindelsemed foredrag og kurs om økologisk land-bruk. Ingvald Erga forteller at besøketkommer fra blant annet skoler og ulikeforeninger.

- I forbindelse med kursvirksomheten,synes jeg det er veldig greit å kunne brukede andre produksjonsområdene ved går-den, både for å vise det fram og som etpedagogisk redskap, sier han.

Tro på økologiskNaturbrukeren på Orre har tro på økolo-gisk landbruk som en levevei, men presise-rer at for sin egen del er det aldri snakkom å drive gårdsbruk uten inntjening. Hanhar ikke tenkt å drive dugnad for at byfolkskal få billig mat, som han sier.

- Hvordan det går å drive økologisk, vilkomme helt an på størrelsen til gården.Mange gårdbrukere i dette området harlagt om bruket og klarer seg greit. For defleste vil nok en omlegging bety redusertomsetning, men på den andre siden viløkologisk drift også gi mindre utgifter tilfor eksempel kunstgjødsel, kraftfôr og dyr-lege, slik at inntektene holdes ved like, sierhan.

NATURMATERIALER: Drivhusetpå Erga gard er i all hovedsakbygget av naturlige materialersom tre og stein. Steinen fungerersom et varmemagasin hvor sol-varmen fra dagen blir fordelt ogsågjennom kvelden.

HELT NATURLIG: En økologisktomat, dyrket fram uten kunstigeenergiformer.

KLEMENTINER: - Med litt klima-tilpasninger kan vi dyrke det mes-te på Jæren, sier gårdbrukerIngvald Erga og viser fram modneklementiner.

I DAMMEN: Ingvald Erga leteretter salamandere i dammen innidrivhuset.

11

Elfin Lea og SigmundRolfsen (i forgrunnen)

tok helt forskjellige veierinn i politikken.

Et økEt økoloologisk livgisk liv......

NORGES MATFAT

TEKST/FOTO:Cecilie Dybdahl

SELVLÆRT:Alt Ingvald Erga kanom økologisk landbruk og naturlige

kretsløp, har han lært seg selv. Påhjemmekontoret har Ingvald Erga

en rekke bøker om emnet, som harvært til stor inspirasjon for utfor-

ming av gården.

14

Mesterkokk HeineGrov har laget boksammen med MålfridSnørteland. Med"Det jærske kjøkken"vil han ikke bare gioss gode oppskrifter,Grov er vel så opp-tatt av å gi produsen-tene den heder defortjener.For engangs skyldtreffer viHeine Grovuten kokke-klær.Kanskje erdet for tidligennå, klok-ken er jobare ti påformiddagen. Det er bare et pardager etter lanseringen av boken,men på Jæren hotell er de allere-de utsolgt. Kun to eksemplar harde igjen, og begge er reserverte.

- Det er veldig kjekt med slikrespons, sier en noe stressetHeien Grov. Personalet i resep-sjonen passer på å minne ham påå bestille flere bøker fra forlaget.I boken er det foruten enmengde oppskrifter også besøkhos råvareprodusentene.

- Det handler om identitets-bygging.Vi vil gi maten et ansikt,slik at folk kan få vite mer om desom har produsert det vi spiser.Veldig få tenker over hvor matenkommer fra. Selv synes jeg det erspesielt å vite hvor maten kom-mer fra, og å kunne kjøre forbidisse gårdene her i distriktet, sierGrov, som har et tett samarbeidmed produsenten og gjerne ermed på å videreutvikle råvarene.Han setter særlig pris på de min-dre nisjeprodusentene, som ermer opptatt av kvalitet enn kvan-titet.

- Det er et veldig mangfold påJæren, med en mengde små oggode produsenter. Det er viktigat de får vise igjen. Da vil vi få etbreiere tilbud i butikkene også.Problemet er at de store brem-ser denne utviklingen. De vil hastore volumer fort inn og fort ut,sier Grov, som også passer på ågi Gastronomisk institutt iStavanger mye skryt.

- Uten dem hadde Rogalandikke vært der i er i dag, som mat-fylke.

ErfaringKjøkkensjefen på Jæren hotell harvært kokk i 25 år nå. Han harogså to ganger deltatt i kokke-NM. Det har vært en veldigutvikling i folks interesse for mat.

- Da matinteressen økte, trod-de jeg bare det var en trend somville forsvinne etter hvert. Det erveldig hyggelig å se at det fortset-ter, sier Grov, som har hatt folkventende utenfor jobben ommorgenen for å få tak i den nyeboken. Med interessen for mathåper forfatteren at det også blirstørre bevissthet rundt kvalitet.

- Det har ikke vært noen tra-disjon for dette. Folk har værtmest opptatt av pris. Kvalitet ernoe som må læres, og som folkegentlig skal kunne forvente.Nysgjerrighet og en bevisst hold-ning til hva du kjøper er nødven-dig. Du kjøper ikke spanskeplommer i plommesesongen, sierGrov.

Boken han har laget i samar-beid med Målfrid Snørtelandinneholder en rekke oppskrifter,som han har samlet opp gjennomet langt liv som kokk. Her finnesdet tradisjonelle jærretter, menogså nyere påfunn. Selv omboken er full av lekre matmulig-heter har jærkokken mer å by på.

- Jeg kunne satt i mange flereoppskrifter, så hvem vet, detkommer kanskje en bok til, menda blir det en ny vinkling. Jeg vilnødig gjenta meg selv.

JærJærens maens matmestertmester


NORGES MATFAT

UTSOLGT: Da Jærbuen trefferHeine Grov er han utsolgt for sinnye bok, og jobber frenetisk for å fåinn nye eksemplar før helgen.

Mors kjøttkaker - manges kulinariskedrøm. Smaken av barndom, langesommerferier og kokt potet. Når detserveres i 2005 blir det nedtur.Kjøttakene har gått ut på dato, kjøttutspedt med mjøl, og en trist brun-saus er ikke fristende lenger.Mange tradisjonelle retter, som finke, blodpudding, speke-sild, lever i alle dets former, fårikål og ertersuppe kommernok til å forsvinne med den eldre garde. Noe få entusiasterkommer til å tvinge i seg viderverdighetene, men den storemassen går videre mot nye kulinariske mål. Hvorfor virkerdet som om variasjonen i maten var mindre før? Var detmangel på råvarer eller skepsis mot nye retter. I klassikeren"Økonomisk kokebok" fra 1953, laget av lærere fra hus-

morskolen i Stavanger er det viktig åkunne lage god og billig mat, men noenoppskriftene ser allikevel ikke kjedeligeut.Allerede da kunne de lage ris i karri,selv om hovedtyngden av rettene nokhar gått ut på dato. Boken har 19 ulikesilderetter og på side 75 kan du lese omkjøtt nedlagt i fett. Lurer på hva Fedonsynes om den? Tre ulike surmelkskakerer vel heller ikke noe mange serverer tildessert lenger.

Man kan synes hva man vil om globa-liseringen, men folks reisevaner, ogønskemål om mer spennende mat hargitt oss et rikere kosthold.

Noen klassikere vil nok overleve nymatismen. En biff vil all-tid være en biff, og servert med potet og sjysaus er detgodt.Vår økonomiske situasjon gjør at vi i dag kan fråtse påen helt annen måte. Ikke alle nyskapende forslag er likegode.

Vi kan ikke glemme Kristoffer Schausmatinnslag, hvor han spiser hambur-ger med krem og grillet knekkebrød.

Ja, de hadde greie på mat, men det var ikke så lett å få tak irucculasalat på S-laget, og tradisjonene holdt våre mødre iet jerngrep. ..

HadHadde de peiling på made de peiling på mat før i tida?t før i tida?

PETIT:Sjur O. Anda

15

Bilforretningen Eivind HolmaneHolmane, 4364 Sirevåg, Tlf. 51 79 96 30 – Faks 51 79 96 40

www.holmanebil.no

2,7 l 165 hk diesel.Akselavstand 3 m

Varebil med 2,25 m langt varerom.

4x4 m høy og lavserieMercedes automat

m TipTronicLeveres også som 7-seter

2,7 l 165 hk diesel.4x4 m høy og lavserieMercedes automat m

TipTronicKlassens beste førerplass.

Hengervekt 3,5 tonnLeveres også som 5 seter

Leasing fra 1790 pr. mnd,

forskudd 59.980, 36 mnd./60.000 km,

priser eks mva.

Leasing fra2057 pr. mnd,

forskudd 71.800, 36 mnd./60.000 km,

priser eks mva.

Pris fra

299.900levert

Holmane

Pris fra

359.000levert Holmane

- Gass fremført og lagt inn i boligene. - 5 år fastabonnement på gass inkludert. - Royal ferdig behandlet kledning. - Ferdigmalte vindu. - Varmekabler i bad

og vaskerom på hovedplan.- Tomtene grovplaneres med stedlige masser.

Sentral beliggenhet på Vigrestad. Kort vei til skole, idrettsanlegg og jernbane.

VISNINGHAGANE PÅ VIGRESTAD

Osmund Løge tlf 51480250 mob 98285231 eller 51461600

Hellvik Hus AS Jærveien 1250 4375 Hellvik Telefon 51 46 16 00 Telefaks 51 46 16 01www.hellvikhus.no

Bygg med glede!

I dag Torsdag 22. September kl. 18.00 er det visning i boligen. (ellers visning etter avtale)Boligen er snart ferdigstilt og klar for overtakelse for deg som ønsker en innholdsrik og pen bolig meget sentralt...- Det blir også presentasjon av øvrige6 boliger som skal oppføres på feltetPris kr 1.440.000,- inkl. mva + off...

Nyoppført bolig tilsalgs

Ho kom til Europafrå Sør-Amerika for500 år sidan, menfekk inga varm mot-taking. Frå preikesto-lane i England bleiho fordømd, og sty-resmaktene iFrankrike meinte hovar årsaka til spe-dalskskap. I det veslelandet Noreg der-imot blei ho elska.Ho fekk til og medsin eigen festival.

- Du har velhøyrt om potet-prestane iNoreg?

Festivalsjef ogpotetgeneralOlaf Ausdal sitlett hengslengdpå kontorstolensin bak ein storpult dekka avpotetplakatar. Eismilande potet med armane i veretdekorerer både caps og jakke.

- Dei forsto kor viktig potetakunne bli i et land der folket svalt.Derfor talde dei varmt om ho fråpreikestolane, og lærte folket kor-leis ho skulle dyrkast, oppbevarastog nyttast. På festivalen har vi eieiga potetgudsteneste. Det er fak-

tisk den best besøkte gudstenesta iløpet av heile året her på Jæren.

For åttande året på rad har pote-ta blitt feira på Jæren. I løpet av firedagar i september er ho blittbeskua, beundra og spist. For kvartår har festivalteltet vakse i omfangfor å få plass til ein stadig størrestrøm av besøkande.

- Alle har trykt potetfestivalen tilsitt bryst. Den har klart å engasjerealle, opplysar potetsjef Ausdal. Sjølvetter å ha arrangert sin åttande fes-tival, hevdar han bestemt at hanikkje er lei poteta.Tvert imot ethan ho framleis til middag kvar dag.

- Det beste eg veit, er å kuttepotetene opp med skallet på, ha påolivenolje og krydder, og så bakedei i omnen.

- Det er vel det som kallast gres-ke poteter?

- Greske? Nei, det veit eg ikkje.Jaja det kan vere det same. Eg harikkje tenkt å snakke med dei etter-på likevel.

Universalgrønsaken- Ho kan brukast til alt.Visste dufor eksempel at du finn potet iiskrem og seigmenn? Poteter kanogså bli kunst. Heime på veggen hareg eit maleri av to pimpernellarsom står og smugtittar inn på einaken beate. Nei, når det gjeldpoteta så finst det ingen avgrensing-ar. Det er bare utruleg med moglig-heiter.

Han prediker varmt om poteta,som potetprestane i landet gjordedet for over 200 år sidan.

- Men kvifor lage ein fire dagarlang festival til ære for poteter?

- Du veit, det er noko u-jærskmed poteta. Landbruket har alltidbetydd mykje her. Og så finst det såmange kjekke linkar til poteta, deter bare å la kreativiteten sleppe til.Og så kjem lista over kva potetfes-tivalen har på programmet i år. VMi greiphiving, komlekåseri, potetsa-fari med helikopter, potetblues,potetkafé, potetdrøs og potetnach-spiel.

- Ja, og så arrangerer vi og kon-kurranse i eplekjerringbering.

- Hæ?- Mannfolka tar kvar si kjerring på

ryggen, og kjemper om å springefortast. Hehe. Og så er det sjølvsagtkvart år alltid fullt hus på akevittse-minaret vårt.

Populær potetfeiring50 tonn poteter blir seld, og over4000 komlemiddager fortært påfire festivaldagar kvart år på Bryne.

- Kvifor har festivalen blitt såpopulær?

- Oi, bare vent litt. Potetsjefen sintelefon ringer. Den påfølgjande tele-fonsamtalen varer i om lag femminutt, og dreier seg i all hovudsakom komler.

- Eg trur festivalen har slått sågodt an blant folk fordi den inne-held ein god blanding av mat og

16

FA

KT

A

NAVN:Olaf Ausdal

ALDER: 50

SIVIL STATUS: Gift, 3 born

YRKE: Sentrumsleiar i BryneHandelsforening

AKTUELL: Potetgeneral for åttandeåret på rad for Potetfestivalen påBryne.

PPotet-otet-prprediktantenediktanten

TEKST/ FOTO:Nina KalvatnOpsahl

17

Hvis du trenger:KrankjøringContainerutleieBosscontainereRåvaregjenvinningKjøp av metaller

Ta kontakt51 49 10 83 / 902 03 917

Faks: 51 49 27 10

Tlf. 51 79 17 80 - Vaktnr. 51 79 17 85

Vi utfører åpning av tette rør, rørinspeksjon, lekkasjesøking,

rehabilitering av rør, supersuger (vått og tørt) og trasé-søking.

Septiktanktømming. Døgnvakt.

kultur.Vi har noko for alle her.Festivalen er ekte og jærsk. Denhar etterkvart blitt noko som folkventar på, og ser fram til. Nokremå bare gå på VM i greiphiving,medan andre gler seg til å kapp-springa med ei kjerring på ryggen.Dessutan så er det fire dagar medgratis underhaldning.

Og dei meir eller mindre potet-frelste festivaldeltakarane strøymerpå i stadig større mengder forkvart år poteta feirast. Både jærbu-ar og byfolk kjem for å oppleve kvapoteta kan tilby.

- Til og med Stavangerfolk tekturen ut til Bryne under potetfesti-valen. Det er ikkje ofte. Dei trur jodet er dobbelt så langt fråStavanger til Bryne som det erandre vegen, ler Ausdal.

Også utstillarar og seljarar kjem-par om å få komme og tilby sinevarer på festivalen.

- Eg kunne fylt opp Bryne overfemti gonger med boder om egskulle sagt ja til alle som haddespurt. Men festivalen har eitbestemt krav. Kva enn det er duskal stille ut eller selje, så må detha ein link til poteter. Sjå her tildømes.

Ausdal viser fram eit slips medpotetmotiv.

- Det var det ein som lagde tilfestivalen i år. Festivalen har og sineigen potetpin. Han syner meg ei

lita sølvpotet lik den han har påcapsen, t-skjorta og jakka si.

- Til festivalen i år fekk vi óg einsplitter ny komlepin. Han held frameit miniatyrfat med ein komplettkomlemiddag balansert på ei nål.

- Som du ser, så kan poteta bru-kast til alt. Det gjeld berre å verekreativ. Han festar komlenåla påjakka ved sidan av poteta.

Truande skyar i horison-tenNo er det ikkje bare for poteta siskyld at det arrangerast potetfesti-val på Bryne kvart år.

- Ei viktig målsetting er å setteBryne på kartet.

No er det ikkje berre potetsje-fen, men óg sentrumsleiaren iBryne handelsforeining, OlafAusdal, som snakkar.

- Vi er så vidt eg veit den einastepotetfestivalen her i landet. Den giross eit flott høve til å vise folk kvaBryne har å by på. Eg er opptatt avå fremje den identiteten, kulturenog tradisjonen vi har her påJæren,og då er potetfestivalen eitglimrande høve til å gjere nettoppdet. Det er under festivalen vi opp-lever den største handlehelga i åretpå Bryne.

Men sjølv om poteta blir elska ogete fire dagar til endes kvart år påBryne, er ho ikkje lenger like popu-lær blant folk flest. Dei siste trettiåra har forbruket av poteter her ilandet nesten blitt halvert. Potetatapar stadig terreng for både ris ogpasta.

- Kva skal gjerast for å hjelpepoteta å få fleire vener?

- Potetfestivalen, kjem det kon-tant. Potetgeneralen smilar.

- Det som er viktig, er at alleledd i potetbransjen tar dette pro-blemet på alvor. For poteta er eitgodt råstoff med stort potensial.Visste du forresten at poteter ergodt i pizza?

Fedon Lindbergh sin kontroversi-elle ernæringsfilosofi har slått godtann hos mange nordmenn dei sisteåra. Og Fedon har ikkje noko tilovers for poteta som i over 200 århar vore standard middagstilbehørher i landet.

- Kva synest du om han.- Hehe, det er jo trist at han har

funne ut at han kan tene pengar påå drive vendetta mot poteter, og taågerpris for brødet sitt.

- Du skal ikkje invitere han nedtil festivalen neste år då?

- Hehe, alle er velkomne hit. Meneg betalar ikkje nokon flybillett.Det får han gjere sjølv.

Sterke saker- Kvifor bør eg ta turen til Bryneneste september?

- For å oppleve noko annleis.Treffe folk, drøse, bli underhalde ogoppleve folkeleg kultur på mangeplan. Og sjølvklart, få tilgang til alls-lags poteter. Det strømmer på medsuperlativar frå potetpredikanten,men eg tenker vi stansar der. Berreeitt spørsmål heilt til slutt.

- Du er medlem av både einCognac og ein whiskyklubb. Burdedu ikkje ha vore sjølvskriven med-lem i akevittens venner óg? Sidanakevitt faktisk er laga av poteter.

- Potetsjefen flirer. Jo, det skal egseie deg. Det har ikkje mangla påførespurnader, men eg kan ikkjevere med i alle brennevinsklubbarsom finst.Tenk korleis nekrologenmin hadde blitt sjåande ut. "OlafAusdal var aktiv medlem i Cognac,whisky og akevittens vener." Hehe,nei det hadde ikkje gått an. Eg had-de nok aldri sløkt heller når deiskulle kremere meg. Men eg drikknå akevitt i godt lag.

nn

STORBIL KURS

VELKOMMEN SOM VÅR NESTE ELEV!

På rett vei med i Sandnes

Info + grunnkurs - Tunge kjøretøy: 29.09 kl. 17.00Førerkort C (Lastebil) og D (Buss): 03.10 kl. 17.00

Førerkort CE (Vogntog): 24.10 kl. 17.00Modul 1.1 - Truck og kran: 25.11 kl. 18.00

Se vårt øvrige kursprogram for høsten på internett

Haakon VII`s Gate 1, 4306 Sandnes. Tlf. 51 62 45 42http://www.team.no

18

"The Enemy" av LeeChild, finnes også pånorsk og heter da"Fienden".

559 siderUtgitt 2004 på

Bantam Press

Lee Child er engelskmannensom gjorde amerikaner av seg.På vei over Atlanteren tok hanmed seg et knippe amerikan-ske verdier og klisjeer ogskapte romanfiguren JackReacher. I "The Enemy" er visatt tilbake til kalde krigensdager, rundt tiden for

Berlinmurens fall. Reacher job-ber som offiser i militærpoliti-et da en general blir funnetdød på et slitt motellrom. Utfra dette blir den staute solda-ten blandet inn i maktkampenom de amerikanske forsvars-bevillingene, og dette gårhardt for seg. Flere lik dukker

opp, og med ett har Reacherogså fått et eliteforbund pånakken. Child skriver en noenaiv gutteroman for voksnemenn, men engelskmannen eren fantastisk spenningsskaper,og har du først begynt påboken, er det vanskelig å leggeden bort. Denne avhengighets-

skapende skrivemåten gårigjen i alle hans Reacherbøker.Det er også ypperlige bøker ålese på engelsk. Lettlest oggodt språk.

Av Sjur O.Anda

MITT BOKTIPS

"The Enem"The Enemy"y" av Lee Child

Utvalgte arrangementer:

Hvis du tror atmoderne pilegrimerer en gruppe alvorligemennesker som slen-trer av gårde i saktetempo på sin van-dring, ja - da har duikke vært med påpilegrimsvandringenlangs Kongevegen iHå.Regntunge ogmørke skyerhenger overhavet utenforVarhaug kapell.I horisontenkan en skimtetre skip.To erpå vei sørover,det tredje går iden andrehimmelretningen. Fire måker dri-ver med luftakrobatikk i utkantenav kirkegården. De står nestenstille i luften med fronten motvinden, så bøyer de hodet, og stu-per mot havflaten. Opp medkapellveggen har en flokk men-nesker søkt ly for vinden som blå-ser ganske friskt denne søndagen.

- Å være pilegrim er å bryteopp, søker stillheten, skru avmobiltelefonen og legge vekkklokken, sier prost Anne-SofieHaarr og ser smilende utoverflokken.

- Alle kan gå i sitt eget tempo,alt etter egen form. Noen ønskerå gå i stillhet, andre søker dengode samtalen. Her er det ingenregler, men det å ha et åpent sinnpå vegen kan være til god hjelp,fortsetter prosten, før hun senderflokken av gårde med den gamlepilegrimshilsen "Pax et bonum","Fred og alt godt".

VandringenDet er en ivrig gjeng på omtrent30 personer som tar fatt på den14 kilometer lange pilegrimsveiensom går fra Varhaug gamle kirke-gård, langs Kongevegen tilTusenårsstedet ved Obrestad,derifra til Hå gamle prestegard,med en avstikker til"Kristkrossen" på Njærheim, ogtil slutt Stefanuskirken påNærland som siste post.

Rekken av pilegrimer deler segfort opp i noen mindre grupper,og de som går sist mister snartfortroppen ut av synet.

Det kjennes godt å ha vinden iryggen. Og selv om det blåserkraftig, er det varmt i luften.

En pilegrimsvandring er både enindre og en ytre vandring, og denytre vandringen langs Kongeveienbyr på skjønne naturopplevelsersom gir fred og ro i sinn og sjel.Som ekstra føde for den indrevandringen er det satt opp firestoppesteder langs ruten.

På Grødaland tar prestenGaute Øgreid Rasmussen imot devandrende med salmesang ogtekstlesing og en kjærkommenhvile for føttene, før ferden gårvidere mot Tusenårsstedet.

MangfoldDet er ikke bare pilegrimene somgår langs Kongevegen denne søn-dagen. Kongevegen må de delemed skapninger av andre slag.

- Mamma, kua skal ta hundenvår, en jente med hund i båndspringer opp på en steinrøys ogser forferdet ned på kuene somflokker seg rundt henne og hun-den.

Litt lengre framme faller hun ogvenninnen i staver over noensauer som går og beiter ned i sjø-kanten.

Lukten av tang og tare fyllernesen. Kvitringen fra en flokksvaler ljomer i ørene og blanderseg med toner fra salmen somsynges oppe på Tusenårsstedet.

Dikterstien opp mot toppenserverer åndelig føde gravert istein til de forbipasserende.

Det blåser friskt oppe på top-pen der Marta GrønstadHvidsted står og møter de van-drende med sang, tekstlesing ogbønn. Ordene blir tatt av vindensom blåser dem ut på havet, mensde vandrende fortsetter videre påturen mot Hå.

Flere av pilegrimene tar mat-pause mellom Obrestad og Hå.Den åndelige føde alene er ikkenok, legemet krever også sitt.

Siste etappeNå begynner det å verke litt i føt-ter og ben, ungene spør om deter lenge igjen.

På Hå gamle prestegard stårpresten Anna Bjelland Refsnes påpost og tar imot pilegrimene.

Det er høy aktivitet rundtomkring på Prestegården. Noenbarn kjører rundt på grønneplast-traktorer. Et par med stylterstår opp mot veggen.

Men det er ikke den storesusen over salmesangen lenger.Anna velsigner de vandrende førde tar fatt på siste etappe.

Baktroppen i pilegrimsfølget tarikke avstikkeren til "Kristkrossen"på Njærheim. Dårlig merking erden ene grunnen, men trøtte føt-ter bidrar nok også til veivalget.

I døren til Stefanuskyrkja stårProst Anne-Sofie Haarr og tarimot pilegrimene hun sendte avgårde fire timer tidligere.

Det er godt å sette seg på enstol, synge "Deilig er jorden", ogkjenne ro og fred i sjel og sinnetter en lang vandring.

Skyene på himmelen er ikkelenger så tunge, det kan virke somsolen har en mulighet til å skinnelitt igjennom sånn helt på sluttenav dagen.

SprSprekeke pilee pilegrimer langs Kgrimer langs K

24. september 24. september opnar ei ny utstil-ling ved Hå gamle prestegard.Utstillinga vil stå fram til 23. okto-ber.Veslemøy Sparre Jansen medgouache på akvarelllpapir,AudhildDahlstrøm med video, og FrankÅsnes med keramikkskulpturar.Opningstidene er laurdagar ogsøndagar mellom 1200 og 1700.

25. septemberFribading i bassenget vedVigrestad storskule kvar søndag

mellom klokka1300 og 1600. Eitsamarbeid mellom VigrestadIdrettsklubb og Eit sunnare Hå. 10kroner for born til og med 15 år,30 kroner for ungdom/vaksne, 40kroner for heile familien.

26. septemberBarneteater med Albert Åberg iStorstova på Bryne klokka 1800.130 kroner for born/vaksne.Neste år er det 30 år sidan førsteboka kom ut i Noreg. Denne jubi-leumsførestillinga er skrive i sam-

arbeid med forfattaren av Åberg-bøkene, Gunilla Bergstrøm.

27. septemberBoccia ved Orre skule mellom1800 og 1845. Ope for alle.Arrangør er Jæren Handikap-idrettslag.

1. oktoberLaurdag 1.okt. kl 12.00 vert detforteljarstund på biblioteket påNærbø: "Små dyrehistorier"v/Herdis Wathne Kramer.

4. oktoberDansekveld på Folkehjelphuset iKlepp klokka 1800 til 2100. Opefor alle, men særleg tilrettelagtfor vaksne med psykiske vanskar.40 kroner.Arrangør er Kleppkommune.

9. oktoberSundagstreff i peisestova i Brynekyrkje mellom klokka 1800-2000.Dette er songkveldar som verthalde om lag ein gong i månaden.

Arrangør er kyrkjekontoret iTime, 51 77 03 74.

17. oktoberDet nærmar seg fullmånekonsertigjen, og denne gongen er detMazz Swift med Zydeco Supplysom står for det kunstnariske påFriluftshuset på Orre.Fullmånekonserten startar klokka2000.

TEKST/ FOTO:Thorbjörg ÍsafoldKristjánsdóttir

19

KKongeongevveegengen

Biff a’la OlsenBiff a’la OlsenFor å feire unions-oppløsningsjubileethar vi i dette numme-ret fornorsket densvenske klassikeren"Biff á la Lindström".

2 kokte, kalde poteter400 gram kjøttdeig av storfe

1 ts. saltHvit pepper1 ½ dl. fløte1 egg1 rødløk3 skiver syltet rødbeta½ syltet skive agurk2 spiseskjeer kapersSmør

Press potetene i en potet-presse. Bland kjøttdeig medsalt og pepper, og rør densmidig. Sett i potet, nesten allfløte og egget. Rør sammen,bruk mer fløte dersom deter nødvendig. Hakk løken,rødbeten og agurken fint.

Bland ned i kjøttdeigen sam-men med kapersen.Form deigen til biffer, og steki smør, 3-4 minutter på hverside. Server med kokt potetog en sjysaus.

HOVEDBILDE:VARHAUG KAPELL: Stillestund før start.

NEDE TIL VENSTRE:Høy himmel og åpent hav føl-ger pilegrimene på vandring-en langs Kongevegen.

NR.TO NEDERST FRA VEN-STRE: Medvandrere av alleslag langs Kongeveien

TIL HØYRE: Gaute ØgreidRasmussen peker ut veienvidere

NEDE TIL HØYRE:NÆRLAND: Prost Anne-StineHaarr tar imot pilegrimene iStefanuskyrkja

FELE I FOKUS:Klepp leikarring møter til sang,dans og fellesskap torsdager påFredheimsloftet.

SPILLEMANN:Spillemannen Dag Hovda Sturesørger for musikk og stemning forKlepp Leikarrings ukentlige sam-linger.

På Fredheimsloftettrampes det heftigog begeistret i taktmed fengende fele-musikk. Det er devoksnes tur til åleke.- Lek er utfoldelse, sierSpillemannen Dag Hovda Sture.I Danmark kaller de faktisk lei-karring for lekestuen. Nå er detjo også så “in” i tiden å leke.Man skal ikke være så gammellenger, smiler han lurt, og leggerhodet på skakke.

Klepp Leikarring er en danse-gruppe som driver med norskfolkedans. De danser danser avalle slag, og prøver å vedlikehol-de den lokale dansemåten.

Til levende felemusikk svingerde syv godt voksne parene seglystig inn i dansen.

Ikke alt er like elegant utført.Men snubling og feiling erakseptert og en del av det åleke.

- Vi trenerher en gangi uken.Allesom er gladi å danse, ervelkomne.En behøverikke væreflink. Det erbare å møteopp, oppfor-drer instruktør Ingrid OftedalGjessdal.

Gjessdal har alle instruktør-kurs i Norges ungdomslag, oger selv en erfaren danser.

Har det gøyLeikarringen, som ble startet i1983, har dansere fra heleJæren. De danser ulike bygde-danser, runddanser, turdanserog sangdanser.

- Når en er nybegynner, erdet vanligst å begynne medgammeldans, for her leggesgrunntrinnene vi brukergjennom de andre dansene.Lærer man ikke grunntrinneneførst, så stopper det opp nårman skal videre til for eksempel

turdans og reinlender, fortellerinstruktøren.

De eldste bygdedansene lei-karringen danser, er springer,pols og halling.

- Det er rom for sprell, ler enav danserne.

- Ja, vi skal ha det gøy, supple-rer en annen.

- Man holder seg ung ved ådanse, hevder spillemannen,som selv svinger dansefotennår anledningen byr seg.

Sosialt samholdDen aktive dansegruppen reiserogså titt og ofte på turer derfolkedansen står i fokus. De harvært på Røros for å se pålandskappleik, og i Bilbao for ålære baskerne norsk folkedans.

Denne typen dans gir trimfor kropp og sjel. Samtidig vekt-legger de det sosiale.Ved hverøving er det derfor satt av enpause mellom dansene, for enliten prat og noe kaldt å kjøleseg ned med. Leikarringen giren god mulighet til å gjøre noesammen som et ektepar, menenslige ønskes også velkommentil å delta.

TEKST/FOTO:Hanne Buljo

Tjo-hei!Tjo-hei!

20

HØSTSALGETSTARTER

TORS. 22/9KL. 9.00 - 19.00

Ta kontakt så kommer vi

og gjør jobben for deg!

TAPET:

En mengde tapet fra kr. 99,- pr rull.

Alle tapeter 30-70% rabatt. Gjør et kupp!

Våtromstapet -50% rabatt

Miljøtapet kr 16.90 pr m. (hel rull)

Glassfiber: Lavstr. 1. sort nå 15.90 pr. m. (hel rull)

- 30%

nå 769,-

nå 379,-

LIM/ SPARKEL:15 ltr. Casco vegglim...............................................................

10 kg Nordsjø veggsp. SL104 (329,-).....................................

10 kg Nordsjø platesp. (320,-)................................................

kr 298,-

kr 229,-

kr 229,-

NÅ KUN(398,-)

SALG

Klepp MalerserviceJærveien 549, 4352 Kleppe - Tlf. 51 42 56 56

Åpningstider:man-ons 9 - 16.30

tors-fre 9 - 19.00lør. 9 - 14.00

Vi hjelper dere gjerne med

fargeforslag og gode idèer.

Vi har egen malermester

og fargekonsulenter.

Velkommen innom

til en hyggelig handel!

Finstr. 1. sort nå 19,- pr. m. (hel rull)

BELEGG/ TEPPER:Tepper 4m br. (149,-)......................................................

Avskrapningsmatte, 2m koksgrå.....................................

Terassegress 2m br. (79,-)..............................................

Skiferbelegg 3m br. (169,-).............................................

Våtromsbelegg sjakkm. sort/ hvitt, beige (249,-)............

Parkett belegg 4m br. (159,-)..........................................

Våtromsbelegg 2m br. (179,-).........................................

Flisem. belegg sort (179,-)..............................................

MALING:Lady 40 (oljemaling)..................

10 ltr. Nordsjø veggmaling

akryl 07. wo. (972,-)..................

10ltr. Nordsjø veggmaling

latex 07. wo...............................FLISER:KAN BRUKES INNV./ UTV.

129,- pr m2

m2

m2

m2

m2

m2

m2

m2

m2

98,- pr

98,- pr

59,- pr

119,- pr

179,- pr

119,- pr

129,- pr

129,- pr

nå

nå

nå

nå

nå

nå

nå

nå

21

... Antikloftet i Kleppekrossen1000- vis av antik og brukt skal bort i helga.Fredag 9 - 19, Lørdag 9 - 14, Søndag 14 - 18

Kom og prut...

22

SteStevv

STORT BILDE:Fra ryggen til Goleen kommer kongefølelsenfrem. Hevet over hverdagens stress.

NEDE TIL VENSTRE:GENERALEN: Anne Therese Hansten lederdagens øvelse med myndig stemme.

MIDTEN:TRIM: Hode skulder kne og tå. Det er ikke heltlett å ta seg selv på tærne.

NEDE TIL HØYRE:FLY: Etter litt trening gikk det greit med balanse-øvelsene.

23

nemøte med Goleennemøte med GoleenJeg har et stevnemøtemed Goleen. En brun-håret skjønnhet i sinbeste alder, med sto-re, mørke øyne somser ut til å kunne sehva jeg tenker. I løpetav en kort time skaljeg lære meg å styrehenne. Spørsmålet erom hun lar seg ledeav en som er så uer-faren som meg.ClintEastwood eren av minefavorittskue-spillere, oghans spagetti-westerns fra60- og 70-tal-let er filmerjeg ikke kanse meg lei på.Tause menn med våpen, sittendepå hesteryggen. I slutten av filmenrir de bort i solnedgangen, på veimot nye eventyr, med EnnioMorricones spesielle musikk i bak-grunnen. Hesten er en viktig delav disse moderne eventyr, og destore dyrene er selve symbolet påfriheten og nybyggertilværelsen,hvor menn fikk være menn. Meden macho westerndrøm i hodetankommer jeg Laland ridesenter iKlepp, og møtes av en jentegjeng.Heldigvis er også disse jentenenybegynnere.

Uerfaren er ikke Anne ThereseHansten, vår instruktør for kvel-den. I følge henne selv er hunoppvokst på travbanen på Forus,men dialekten sladrer om en opp-vekst lengre mot nord. Mo I Ranaviser det seg at det har stått påpostadressen de første årene avhennes liv.

- Nå skal dere opp på hesten,kommanderer Hansten myndig.Goleen står rolig og venter påmeg. Foten i stigbøylen, et godttak i manen, og jeg svinger megoverraskende enkelt over den sto-re hesten. En liten justering avstigbøylene og så er både Goleenog jeg klar. Cowboyhatten er byt-tet ut mot en hjelm. Som ryttersitter jeg høyt og stabilt i salen,helt til hesten begynner å gå. Hergjelder det å følge hoppas beve-gelser, ellers blir det nok et ublidtmøte med moder jord. Finneretter hvert hestens rytme.Foreløpig blir vi ledet av AnneJorunn Kanz, vår assistent fordagen. Rundt og rundt går det ihestegården. Jentene rundt megser ut til å ha god kontroll på sinehester.

- Volt og bytt retning, er kom-mandoen fra sersjant Hansten.

Snu betyr det på godt norsk. Jegdrar i venstre tømme og gir slakki den høyre. Goleen går lydig tilvenstre inntil jeg slipper opp, dafortsetter hun rett frem. Jeg styrerfaktisk den 700 kilo tunge ham-burgeren under meg.

- Nå skal vi opp i trav, er beskje-den fra instruktør Hansten. -Hmm - trav, tenker jeg, hvordan iall verden får vi dèt til. SparkerGoleen lett med hælen, men ing-enting skjer. Kanz roper trav tilhesten, og løper foran. Da blir detfart under meg. 700 kilo hest set-ter opp farten til lett trav, mens90 kilo journalist klamrer seg fast isalen. Føler meg mest som ensekk poteter, uten noen kontrollpå hvor vi er på vei. Heldigvis sty-rer Kanz oss trygt rundt innheg-ningen. Finner etter hvert roen,men aldri helt rytmen. Baken mis-handles mot salen.

- Bruk beinmusklene, trykk ned istigbøylene, så sitter du bedre,sier Hansten.Trykker det jeg ermann for, og får litt bedre kontaktmed hesten. Samtidig vekker jegnoen muskler som ikke har vært ibruk på et decennium.

- Gled deg til i morgen, da kjen-ner du gangsperren, flirer Kanz.

Egen kontrollTilbake i skritt igjen, nå uten Kanzsom støttehjul. Nå er det bareGoleen og meg.Akkurat da jegsyntes det begynte å gå bra, og jeghadde kontrollen, kom nestebeskjed fra sjefen.

- Nå skal dere ta i venstre tåmed venstre hånd. Etterpå skaldere gjøre det samme med høyre.

Det er langt ned til tåen, og smi-dighet og bevegelighet har i grun-nen aldri vært min sterke side.Goleen går videre, uten å bry segom hva han på toppen drivermed.Til slutt når jeg anklene, ogblir svært så fornøyd en litenstund. Selvfølgelig har kapteinHansten flere øvelser på lager.

- Slipp tømmene, og reis dere isalen, mens hendene strekkes ut.

"Jag kan flyga, jag er inte rädd".Stig Helmers evige ord fra denførste "Selskapsreisen" surrer ihodet. Reiser meg, noe skeptisk.Balansen får kjørt seg, men jegklemmer til med lårene, og lykkeså holde meg stående. Den deiligemestringsfølelsen kommer tilbakeen liten stund, men Adam var ikkelenge i paradis. Den gode følelsenforsvinner raskere enn høyreman-dater i Stortinget. Gjøre det sam-me i trav? - General Hansten kanikke være riktig klok er min førstetanke, men vi får jukse litt, og hol-de oss i manen, da går det greit.

Etter flere gymnastiske øvelserer det nesten som hestene vethva som skal skje. De stopperopp, titter på Hansten, som ser påklokken.Timen har gått veldigfort. Noen westernfølelse fikk jegaldri, men det kan ha sammenhengmed at jeg hadde nok med å klam-re meg til hesten. Samtidig er detoverraskende at ikke flere mennvender seg til ridesporten. Det erminst like mye en gutte- som jen-teting, og om ikke annet så kandet være et bra sted å treffedamer.


TITTELBILDE ØVERST:DAMER: Riding kan være en god måte å treffe damer på, selv om detikke er nødvendig å ri etter dem. Den jagete er Anne Jorunn Kanz.

Kjøkken for den kresne

Langgata 15 - 4362 VIGRESTADTelefon 51 43 73 01 - Telefax 51 43 78 89

Kjøkken for den kresne

Vi lager drømmebadet til avtalt tid og pris

Vi lager drømmebadet til avtalt tid og pris

Jærbuen nr 7-2005

Documents

Transcript of Jærbuen nr 7-2005