Taler på 17. maiSkoleelevene Malin Østevik ogHilde Brattveit gleder seg til å hol-de talen på Bryne 17. mai.Forhåpentligvis er bunadsskjortastrøken, og flagget på plass. Fordi -nå er den her igjen - selve dagen davi feirer oss selv med pomp ogprakt.

Side 17

Bondekvinner i forandringGro Mabel Anda ble valgt inn somleder i Klepp Bondekvinnelag sisthøst, og går dermed i fotsporene tilutallige andre bondekvinner iKlepp, som har stått i bresjen forkvinneorganisasjonen på lokalpla-net siden stiftelsen av laget i 1925.

Side 16

Jarle Fagerheim (17) forstår at folk i ein travelkvardag vel bilen. Han meiner likevel at dei mil-jøvennlege alternativa ofte kan brukast. - Egtrur at mange kjenner seg "fanga" i vande ruti-

nar. Det krev noko av ein å ta miljøvennlege val,og eg forstår at mange vel løysingar som ofte ertidssparande i ein travel kvardag, sier han.

TEMA: SAMFERDSEL side 5 til 10

Månedsmagasin for Klepp, Time og Hå Nr 4 - MAI 2007

Sel 1000 liter is kvar vekeDei unge mjølkebøndene påVigrestad ville finne ei attåtnæ-ring på garden. No sel dei meirenn 1000 liter is kvar veke.

Side 2 og 3

Syr til 17. maiDet er mange som vil ha bunad,men ikke så mange syersker somkan montere. Da er Anne LiseTjelta og Torgunn Stangeland iSyståvå på Sele gode å ha.

Side 14

TTek miljøvek miljøvennleennlege vge valal

FOLK & FE

" Vår oppgave er å bruke vår kunnskapog erfaring til beste for våre klienter -

som rådgivere for å unngå konflikter. Det er et godt råd å søke

advokat før du virkelig trenger en."

Tom Erik VestrheimAdvokat/daglig leder

Marit StieglerAdv.Ass.DNA

Geir HåheimAdvokatfullmektig

Johan StieglerAdvokat §

Øksnevad NæringsparkEngelsvollveien 264, 4353 Klepp Stasjon, Tlf 51 78 94 60

post@advokatvestrheim.no

www.advokatvestrheim.no

NÆRING

RyggekameraWaeco LCD250Dette ryggevideosystemet erutstyrt med en 5” farge LCD-monitor og et fargekamera medLCD-støtte.12 v drift.

kr 3.818,-kr 3.818,-Bestilles i vår nettbutikk:

www.procamp.no

Jarle Fagerheim har forståing for at folk vel bilen i ein travel kvardag. Men han oppfordrar alle til å tenke gjennom kva alternativ som finst - og nytte desse.

2

Jærbuen er en fri og partipolitisk uavhengig månedsavis for Klepp,Time og Hå kommune. Den distribueres gratis til husstanderog bedrifter i et opplag på 16.500 eksemplarer.

Ansvarlig utgiver:Regionaviser AS, Gamleveien 87, 4315 SANDNES.Telefon 51 96 12 48 - Fax 51 96 12 51

I redaksjonen:Tom Gaudland, Hanne Buljo, Heidi Elin Nupen,TorbjørgKristjansdottir. Tipstelefon: 51 96 12 47. E-post: tg@regionaviser.no.Grafisk design: Elisabeth Pedersen

Annonseansvarlig:Norunn Kalvatn (975 95 499) nk@regionaviser.noHelge K. Strand (976 87 400) hks@regionaviser.noVigdis Leversen (932 20 989) vl@regionaviser.no

Bonden i miljøfokusJordbruksoppgjøret er i god gang, og sin vane troklager bøndene på at Staten ikke blar opp nokpenger. Dette til tross for at Senterpartiet er iregjering, og at Senterpartiet har skaffet mer peng-er til årets forhandlinger enn hva som har vært til-felle tidligere. Resultatet er at bonden står framsom en sytepave. Har han kanskje et poeng?

Jæren satser penger på Gladmatfestivalen. Enhalv million kroner skal brukes på en sentralt plas-sert stand i Stavanger. Målet er å vise fram jærskmat. Men om noen år kan det hende at det ikke erså mye jærsk mat å vise fram. Stadig flere gards-bruk legges ned som følge av dårlig inntjening ilandbruket, og Staten må ta mye av ansvaret for atdette skjer.

En slik utvikling er selvsagt ikke overraskende.Myndighetene har lenge jobbet bevisst for å redu-sere antall gårdsbruk i Norge. Dette er sværtkorttenkt ut i fra et forsyningsperspektiv, ut frakvalitetshensyn og sist, men ikke minst, med tankepå miljøet. Maten må jo transporteres. Og trans-porten skjer som regel med lastebil. Hvor mangeflere lastebiler kan miljøet tåle? Hvorfor skal vihente poteter og epler i andre land og kjøre dissetusenvis av kilometer til norske konsumenter, nårvi kan forsyne oss med disse produktene på hjem-memarkedet? Konklusjonen blir at hvert gårdsbruksom legges ned i Norge er en spiker i kista formiljøsaken.

Dei unge mjølkebøn-dene på Vigrestad vil-le finne ei attåtnæ-ring på garden. Nosel dei meir enn1000 liter is kvarveke.Grete Waldeland Høiland og OleMorten Høiland valde utradisjo-nelt då dei fann ut at dei ville haei attåtnæring på garden. Men noer dei svært godt nøgde medvalet.

- Vi syntest det såg gildt ut mediskremproduksjon. Dessutan erdet jo artig å gjere noko somikkje alle andre gjer. Men før vikom i gong, var det nok sommesom meinte vi var litt sprø. Noopplever vi at folk rett og sletter litt stolte over at det vertprodusert is på Vigrestad, fortelGrete og Ole Morten.

Iskrem-lagedagPå garden hardei investerthalvannan milli-on i utstyr tiliskremproduk-sjonen. Med eig-ne mjølkekyrhar dei den vik-tigaste ingrediensen på armlengdesavstand. No vert det vanlegvis lagaiskrem på Waldeland èin gong iveka, men då er til gjengjeldarbeidsdagen lang. Prosessen star-tar klokka 0600 og må nøye over-vakast utover dagen. Når det er"iskremlagedag" på garden, tekikkje paret kveld før i 22-tida.

Det unge gründerparet trur atdei er noko over gjennomsnittetglade i iskrem. Og no når produk-sjonen og salet går så det susar, månye variantar stadig testast ut. OleKasper på snart 2,5 år og Mathildepå 7 månader ser ikkje ut til å hanoko imot det. I dag er det iskrem

med "kinder-smak" som står påbordet.

- Vi testar grundig ut kva smakarvi skal setje i produksjon, og berinn venner og familie i smakspane-let.Til no har vi seks ulike typar,men vi vurderer heile tida å utvidesortimentet, fortel dei.

-Litt stas!Dei sel isen i fem utsalsstader, menfleire butikkar skal ta han inn. Somregel er det butikkane sjølv somhar teke kontakt. At dei no selmeir enn 1000 liter iskrem kvarveke frå fem butikkar, er meir enndei hadde trudd var mulig før deisette i gong.

- Korleis kjennest det å sjå sitteige produkt i butikkhyllene?

- Det er heilt kjempe, det! Deter jo stas å sjå at isboksane våreforsvinn frå isdiskane. Men vi haddealdri forventa å selje så mykje.Vitenkte at gourmétisen vår villevere såpass eksklusiv for folk atdet var eit produkt dei ikkje kjøpte

Ole Kasper på snart 21/2 får is med pappa Ole Morten. I bakgrunnen mamma Greteog veslesyster Mathilde på 7 månader. - Vi er nok litt over gjennomsnittet glade i is, inn-rømmer gründarane på Vigrestad. No sel dei meir enn 1000 liter is kvar veke, produsertmed mjølk frå eigen gard.

nn

ss

TEKST/FOTO:Heidi E. Nupen

3

"midt i veka". Men der tok vi feil.Endåtil no midt på vinteren gårsalet ekstremt bra, smiler Grete ogOle Morten.

Føtene på jorda- Kva legg de eigentleg i nemningagourmétiskrem?

- Isen har mindre luft og meirkonsentrert smak. Iskremen vilagar, er dessutan så fersk som deter mulig, sidan vi bruker mjølk frå

eigen gard. Dermed vert mjølkavarmebehandla berre ein gong iprosessen, noko vi meiner gir einbetre iskrem, fortel Ole Morten.

Grete og Ole Morten let likevelikkje suksessen gå dei til hovuda.Dei tek eitt steg om gongen og velå vere realistar. Førebels har deiinnleigd hjelp ein dag i veka.

- Vi vil ikkje berre "peise på". Foross er det viktig at vi heng medsjølve også, seier dei to.

GourmètiskrGourmètiskrememfrå Wfrå Waldeland:aldeland:

Attåt-Attåt-næringnæring

medmedsuksessuksess

Ole Morten og Grete har pro-dusert opp eit lite lager med is

heime på garden på Waldestad.Men gourmétiskremen for-

svinn raskt frå butikkhyllene ogsel meir enn det unge paret

torde håpe på. Her er OleMorten på fryselageret som

held om lag 30 minusgrader.

Bilforretningen Eivind Holmane ASHolmane, 4364 Sirevåg,

Tlf. 51 79 96 30 Fax. 51 79 96 40 www.holmanebil.noMan, ons, fre 9-16, tir, tor 9-20, lør 10-14

4

Vindustilbud!Lagervindu -45%

Bestillingsvindu -35%

Spør oss om pris!

Roald Amundsensgt. 113 - 4307 Sandnes

Tlf. 51 62 25 39

Vi forhandler nå

Gjøco maling!

Fladen &HaukalidByggmarked

SOMMARPROGRAM....

HÅ GAMLE PRESTEGARD har ope i utstillingane og kafeenkvar dag. Lørdag og sundag 12 - 17OBRESTAD FYR Sundag 12 - 17, juli: tysdag - sundag 12 - 17.Fornminner og flott turområde i nærleiken.

5. mai - 3. juniSiri Hermansen“Bipolar Horizon” - foto“LA OSS HAUSTA DEN STORE AVLINGA”- russiske plakatar 1945 - 1965Unn Fahlstrøm “Hundre runder” - video

24. juni - 16. septemberSOMMARUTSTILLING PÅ OBRESTAD FYR

Kirsten Opstad - maleri / installasjonØystein Dahlstrøm - foto9. juni - 12. august“jærperlene”- lokal attåtnæring og danske dronningsmykkeOlga Grimsmo Nilsen“vakkert og vondt - vondt og vakkert” - teikning

“LA OSS HAUSTA DEN STORE AVLINGA”- russiske plakatar 1945 - 1965Liv Tandevold Eriksen, Stine Karlsen,

Elisabeth Gausmel Berge, Ruth Roland,

Erna Størkson

Hå gamle prestegard, Håvegen 347, 4365 Nærbø, Tlf 51 79 16 60,

kultur@ha.kommune.no, www.ha.no

Doseren min skutter og planerer det meste

og er klar for nye store og små utfordringer

Ta kontakt med:

Stig Hetland, Mob 995 76 661

Montering Reparasjon

Søm av klær til hverdag og fest

Opplegg - forandring og annet arbeid innen søm

Åpningstider:Mandag- onsdag- torsdag: 10-15Tirsdag: 12-18, Fredag og lørdag: stengt

Bodil Engedal Ny adresse: Fjellveien 2, v/ gamle Hana skoleTlf. 51 62 37 00 Mob: 970 86 097

Bodil Engedal - fagbrev i kjole- og draktsøm

KOM Å SJÅ VÅRT STORE UTVALG

I LEKER OG MODELLER!

Våre hovedlev. er:� Siku � Britains � Bruder

Tlf. 920 59 038 nettbutikk: www.glm.no

5

TEMA: Samferdsel LES MER PÅ DE NESTE SIDENE

SAMFERDSEL

TTil oil og frg fra...a...Utviklingen innen samferdsel på Jæren harvært stor siden den gang kong Kristian I redlangs kongevegen på 1400-tallet.Mens byggingen av omkjøringsveirundt Klepp pågår for fullt, tarstadig flere til orde for transportmidlersom kan være alternativtil bilen.

6

Vi forhandler:

� Deutz traktorfra 90 > 265 HK

� Mc Hale presse

� Krone grasutstyr

� Sisu produkter

� Hydraulisk gjødselmixer

Bybergveien 27, 4354 Voll

Tlf. 51 65 23 30Mob. 959 77 490

Tlf. 51 79 17 80 - Vaktnr. 51 79 17 85

Vi utfører åpning av tette rør, rørinspeksjon, lekkasjesøking,

rehabilitering av rør, supersuger (vått og tørt) og trasé-søking.

Septiktanktømming. Døgnvakt.

Rogalands største innen MC, utstyr og verksted

tlf: 51 63 63 63

www.motorhuset. no

Luramyrvn 75, Forus

Du fi nner oss i krysset ved rv44 og Ikea på Forus

Åpningstider:

Man-Fre: 10.00-17.00

fax: 51 63 63 85

Tirsdag: 10.00-19.00

Lørdag: 10.00-14.00

SOPIHOP A/SSoping - Gartner - Vaktmester - Snørydding

Du finner oss her:Pedersgata 87, 4014 Stavanger

Tlf. 51 89 01 98 (døgnbemannet sentralbord)

Fax: 51 89 13 43E-post: firmapost@sopihop.no

Lende

Thu Tre

Ganndal

Fra

San

dn

es

Sandved

Leitet

Lervoren

Malmin

Faste lave priser på alt innen trelast,byggevarer og beleggningstein.

Kom innom å se vårt utvalg og kvalitet på terrassebord!

Gratis utlån av tilhengerer, hoppetusser og steinsakser til våre kunder.

Vi leverer også garasjer, hytter, hus og påbygg.Send oss en mail, eller kom innom med materiallisterog vi gir dere raskt et pristilbud.

thutre@online.nowww.thutre.no

noen av de bratteste bakkene påJæren.Ansvaret for vedlikeholdet låpå fylket, men det var bøndenesom gjennom pliktarbeid måtteutføre arbeidet.

7

SAMFERDSEL

SamfSamfererdsel i svunnen tiddsel i svunnen tid

1

Når en ferdes rundtpå Jæren i dag, er detvanskelig å forestilleseg at for 150 årsiden var det få veier,og ingen jernbane iområdet.For kystnasjo-nen Norge harsjøveien alltidvært en viktigferdselsåre,men den åpnehavstrekningenlangs Jæren haralltid bydd påstore utford-ringer for dereisende.Allerede i Harald Hårfagres tidble sjøfarere advart mot å seileforbi Jæren i dårlig vær.

"Bli her til dess vi får børvind,no er brim og brot om Jadar"skriver Snorre i Kongesoger, ogifølge kildene møtte både den eneog den andre kongen videre i his-torien, problemer på sin ferd net-topp på strekningen forbi Jæren.

Den første molohavnen påJæren ble bygget på Obrestad på1870-tallet.

- Sjøen var ikke helt enkel, folkbrukte mye landeveien, får vibekreftet av historiker HallvardNordås fra Voll.

JernbanenDet var på 1860-tallet at tankenpå en jernbane over Jæren bleaktuell. I september 1878 kunnestolte jærbuer følge det førstetoget mellom Stavanger ogEgersund, 24 år etter at Norgesførste jernbanelinje åpnet påEidsvoll.

Jernbanesaken skapte strid iKlepp kommune, det var uenighetmellom de forskjellige kommune-styrerepresentantene om bevilg-ningen til prosjektet, en ikkeukjent problemstilling også idagens samfunn.

De greide etter hvert å enestom viktigheten av jernbanetrans-porten, men ble overkjørt av desentrale jernbanemyndighetenenår det gjaldt plasseringen av sel-ve stasjonen.

I stedet for å legge stasjonen tilKleppekrossen slik lokalbefolk-ningen ville, ble banen lagt nær-mere Frøylandsvatnet, med sta-sjonen der Klepp stasjon er nå.

Dette førte til at kommunenfikk tilskudd til veibygning, som enkompensasjon for flyttingen.

Ifølge Hallvard Nordås bruktefolk veiene mer enn de benyttetseg av av jernbanen. Dette haddebåde med pris, og tid å gjøre.Skulle de selge slakt i Stavangerkunne de reise grytidlig om mor-genen, gjøre forskjellige ærend itillegg til slaktesalget, og værehjemme igjen i løpet av kvelden.

Med jernbanen ble transport-mulighetene forbedret og forand-ret. Snart vokste det opp små sta-sjonsbyer med tettvekstbebyg-gelse langs linjen. På Klepp, Bryne,og Nærbø. Jernbanen fikk ogsåstor betydning for industri ogvareproduksjon.Potetmelfabrikker, meierier og

ysterier ble gjennom årene etab-lert langs skinnene.

Meieriet på Voll prøvde seg påmelkesalg helt til Bergen.Tidlig ommorgenen ble melken sendt medjernbanen til Stavanger, og om kvel-den kom den med dampbåten tilBergen.

VeieneP. P. Flor, i Selskapet for Norges Vel,skrev i 1810: "Jedderen, fordumsJadar. Hvor dunkelt og skummelter ikke dette land. Jorden er såopfyldt med Steen, at der ei kansettes Ploug i den..."

Ei heller var veinettet noe åskryte av. Både veier og stier varfå og dårlige. Den eneste offentlige

veien var den såkalte Kongeveienfra Stavanger og sørover Jæren,men også denne var på enkeltesteder vanskelig fremkommelig forkjøretøyer med hjul.

Helt fram til 1800-tallet var detsvært sparsomt med veier i dis-triktet, og transport på land gikk ihovedsak med kløv.

Det er egentlig et paradoks, mendet var nettopp etableringen avjernbanen som førte til utbygning-en av veiene i Klepp kommune.

Om det var lite med veier, varde som eksisterte, vanskelige nokå holde i orden.

Et lite eksempel er Tubakken ogAndabakken i Klepp. Den dag i daggår den veien rett fram, og opp

HOVEDBILDE: Med jernbanen ble transportmulighetene forbedret ogforandret. Snart vokste det opp små stasjonsbyer med tettvekstbebyg-gelse langs linjen. På Klepp, Bryne, og Nærbø. Bildet er fra stasjonsby-en Bryne i 1905.

NEDE TIL VENSTRE:Tubakken. Endeløse bakker.

NEDE TIL HØYRE: Klepp Stasjon med Frøylandsvatnet i bakgrunnen.

TEKST/ FOTO:Thorbjörg ÍsafoldKristjánsdóttir

8

SAMFERDSEL

Det er mye snakkom alternativt driv-stoff i disse dager.Stadig flere velger ågå på egen energi, ogtar sykkelen fatt nårde skal på jobb.Maisola smiler høyt på vårhim-melen. Helge Sverre Strand smi-ler også der han kommer trå-kende på sykkelen oppTangarvegen på Klepp stasjon.

- Hei, nå er det varmt, sier hanavslappa og tar av solbrillene.Ingen pusting og pesing hos den-ne karen, tross to mils sykling fraForus til Klepp stasjon. En dis-tanse som han bruker omtrenten time på å sykle.

-Men det er fremdeles ganskekaldt om morgenen, når jeg star-ter i halv sju tiden, legger han tilog peker på kortbuksene. De girliten varme.

To fluer i et smekk- Det er ca. seks år siden jegbegynte å sykle til og fra jobben,sier ingeniøren og forklarer athan begynte å sykle på arbeid dahan sluttet å jobbe i Nordsjøen,og begynte hos Statoil på Forus.

Å sykle til jobben er en vinnvinn situasjon. På det viset får engratis trim, samtidig som en kom-mer seg til og fra jobben på enbillig måte.

Dette med gratis trim erStrand enig i, men transportutgif-tene blir det lite sparing med,siden fruen i huset allikevel kjø-rer til Forus hver dag.

- Det kan friste noen gangermed den bilen som kjører, lerStrand, og legger til at han og fru-en diskuterer om ikke det er påtide at hun også tar sykkelen fatt.

Nå er det ikke slik å forstå atHelge Sverre Strand aldri kjørertil jobben, det hender det også,men det er ikke vær og vind sombestemmer over syklingen.

- Nei, jeg bryr meg sjelden omværet, sier syklisten, det er helstpraktiske ting som gjør at jegikke alltid kan sykle, handling ogslikt som fordrer litt annen trans-port enn sykkel.

- Om vinteren gjelder det å kleseg godt, og ha gode vinterdekkpå sykkelen, da går syklingen somregel ganske bra, sier Strand, men

innrømmer at ivinter har hanvært litt sløv iforhold til nor-malen, men nåer han tilbakefor fullt igjen.

Årvåkenhet- Ansvaret forsikkerheten lig-ger på oss som sykler, jeg er liv-redd for ikke å bli sett av bilistene,og bruker blant annet alltid refleks-vest for å gjøre meg ekstra synlig itrafikkbildet, understreker Strand.

Det er viktig å være klar over atsom en syklist er du alltid dentapende parten i trafikken, presise-rer han videre.

En av de tingene som mangebilister ergrer seg over, er dissesyklistene som sykler i veien, ogikke på gang- og sykkelstier.

Ifølge Strand er forsøpling en avhovedgrunnene til at stadig fleresyklister velger å sykle på veiene,og dermed utsetter seg selv forstørre risiko i forhold til ulykker itrafikken.

- Spesielt etter helgene er detekstra ille langs stiene, og allerverst rundt bussholdeplassene, for-teller Strand. Der ligger det glass-kår i store mengder som bare ven-ter på å punktere dekkene til intet-anende syklister, som haster av går-de i full fart.

Han har nå, for å unngå proble-met med punktering, kjøpt punkte-ringsfrie dekk.

- Men for de som driver medfartstrening på syltynne dekk, erdet nesten umulig å bruke sykkel-stiene, påpeker Strand.

Sykle til jobben- Sykling er blitt skikkelig trendy,jeg synes det er herlig å sykle tiljobben, og er overbevist om atstørre fysisk aktivitet fører til bed-re humør og høyere produktivitetpå arbeid, sier Helge Sverre Strand,og forteller at på arbeidsplassen erdet et skikkelig bra sykkelmiljø.Noe som selvfølgelig er med på åholde motivasjonen oppe og bidrartil at han vil fortsette med å sykletil jobben.

Den 3. mai startet aksjonen"sykle til jobben", og den harStrand meldt seg på. Han har ogsåvært med i tidligere år, og oppleveraksjonen som en positiv pådriver iforhold til det å sykle.

Hundeeier Sven Kverneland

Helge SverreStrand kommersyklende frajobb.

Også konger måtte komme segfram. I 1450 sies det at KongKristian I red langs strandagjennom store deler av det somi dag er Hå kommune. Dermedble kongevegen en realitet.

Foruten Kong Kristian I, vet man at KongKristian V reiste langs denne veien i 1685,Kong Fredrik IV i 1704 og Kong Kristian VIog Dronning Sophie i 1733.

I dag har Hå kommune lagt ned myearbeid i å gjøre Kongevegen tilgjengelig forpublikum. Langs veien ligger en rekke kul-turminner, både fornminner og spor franyere tid. Et fint utgangspunkt for turen erHå gamle prestegard. Allerede for flerehundre år siden var plassen embetsmanns-bustad, prestegard, administrasjons- og

kultursenter. I dag presenteres skiftendeutstillinger med arbeider fra norske ognordiske samtidskunstnere her, og i tillegger det prosjektutstillinger innen kunst- ogkulturhistorie. På rullesteinstranda likenedenfor gården ligger også det urgamleHå-gravfeltet. Dette er regnet som et avde fineste gravfeltene i Norden og er fracirka 500 år etter Kristus. I gravhaugeneer det funnet mye av arkeologisk verdi,blant annet glassperler og våpen.

Fra prestegården ser man Obrestad fyr.Turstien går på nedsiden av fyret. Fyretframstår i stor grad som da det ble fraflyt-tet i 1991 da fyrmester Rolf Kristiansensatte fra seg smøreoljen for siste gang, ogsagen og skrujernet ble hengende på sinvante plass.

Cirka 1,5 kilometer fra fyret er nesteholdepunkt langs Kongevegen, Obrestadhamn. Dette er den eldste kunstige havnalangs Jærkysten, byggearbeidet her startetså tidlig som i 1874, året etter at fyret varferdig. Havna lever den dag i dag, og er ilikhet med fyret, et fredet kulturminne.

Fra havna arbeider stien seg videre i lettterreng sørover langs kysten. Det kananbefales å ta turen opp til Grødalandbygdetun. Dette er et gårdsanlegg medjærhus fra 1700- og 1800-tallet som viserhvordan folk bodde på Jæren i gamledager. Her er det også parkeringsplass forde som ønsker å begynne turen langsKongevegen om lag midt på. Følg den blå-merkede skogsstien fra parkeringen for åkomme inn på Kongevegen.

Fra Grødaland og sørover er turen lett-gått og fin. Etter hvert nærmer man segVarhaug gamle kyrkjegard. Mange starterturen langs Kongevegen herfra og gårnordover. Kirkegården ligger ut mot havetog må sies å være enestående. Historikerekan fortelle at det her har stått kirkersiden 1300-tallet og fram til begynnelsenpå 1900-tallet da ny kirke ble bygget påOdland i Varhaug. På kirkegården står ogsået lite kapell fra 1951 som blant annethuser en kirkeklokke fra 1700-tallet.

Fra kirkegården strekker Kongevegenseg videre mot Husvegg, for de somønsker en enda lengre tur. Det er ogsåmulig å forlenge turen et stykke nordoverfra Hå gamle prestegard, mot Nærland.

Kong Kristian I ga kimen til kongelig tråkk

TEKST/ FOTO:Thorbjörg ÍsafoldKristjánsdóttir

“Alterna“Alternativt”tivt” drivstoffdrivstoff

SAMFERDSEL

9

17-åringen frå Klepp er bren-nande engasjert i miljøsaka og eri dag 1. kandidat til fylkestingetfor Miljøpartiet Dei Grøne. Haner også med i Grøn Ungdom,Natur og Ungdom og medlem iFramtiden i våre hender.Fagerheim merkar at folks enga-sjement for miljøet er aukande.

- Eg trur at mange kjenner seg"fanga" i vande rutinar. Det krevnoko av ein å ta miljøvennlegeval, og eg forstår at mange velløysingar som ofte er tidsspa-rande i ein travel kvardag.

"Kompiskøyring"Jarle Fagerheim meiner at alter-native løysingar for å få ned bil-bruken burde gjerast lettare til-gjengelege, og nemner særskiltbildelingsringar og "kompiskøy-ring" som eit stort uutnyttapotensiale blant bilistane.

- Det burde ikkje vere så van-skeleg å få til dette her i jær-kommunane til dømes.Ved hjelpav internett skulle det gått an åfå til ei løysing der folk kunneskrive seg på lister med kvar deiville køyre i frå og kvar dei villekøyre til. Så kunne ein samordnadette og færre bilar ville habelasta vegnettet og miljøet.

- Kven burde i så fall ta initiativtil eit slikt system?

- Det er ingenting i vegen for atprivate kunne ha laga eit slikt sys-tem, men eg skulle tru at også fyl-keskommunen kunne vere interes-sert i få dette til. Ikkje trur eg deter særleg krevjande å få til heller.

EffektivitetFagerheim ser to viktige grunnarfor å bruke samkøyring som tiltak.Først og fremst for miljøet - klima-et og den globale oppvarminga -men også med tanke på vegkapa-siteten.

- Fire personar i ein bil er firegonger så effektivt som fire bilarmed èin persom i kvar.Vi får dåmindre forureining, mindre støy ogmindre belastning på vegane.

Han minner om at 50 % av allebilturar er på under fem km, nokohan insisterer på er sykkelavstand,og at 28 % er under to km, nokohan meiner er gangavstand.Jærbuen vel å setje han på ei litaprøve:

- Men ta ein familie med to bar-nehageborn. Busette på Klepp, morjobbar i Stavanger, far jobbar påBryne og borna skal leverast i toulike barnehagar før arbeidsdagentek til…

Korleis skaldei få det til utan bil?

- Eg er med på den. Men eg mei-ner at det er samfunnsplanleggingadet er noko feil med. Samfunnethar lagt opp til bilbruk.

Uutnytta potensialeJarle trur likevel at langt fleire kun-ne ha nytta kollektivtransport.

- Eg opplever at mange vel detenklaste utan å sjekke opp alterna-tiv, som buss og tog. Eg oppfordraralle til å sjekke ut rutetidene -mange vil nok bli overraska overkor mange avgangar buss og toghar mellom til dømes Klepp ogStavanger. Men alt skal vere så for-baska effektivt. Og dei som køyrertil treningsstudioet…nei, det top-par alt!

Jarle utfJarle utforordrdrararjærbuen til jærbuen til mindrmindre bilbre bilbrukukJarle Fagerheim forstår at folk i ein travel kvardag velbilen. Han meiner likevel at dei miljøvennlege alter-nativa ofte kan brukast.

FOTO:Thorbjörg ÍsafoldKristjánsdóttir

TEKST:Heidi E. Nupen

Framtiden i våre hen-der, Stavanger, opp-fordrar alle bilistar tilå prøve ei bilfri veke.Slik kan ein sjå kvaendringa ein må gjerei kvardagen for åredusere bilbrukenpermanent.

- Vi rår folk til å innføre ei bil-fri veke der ein utnyttar tidatil å utforske alternative måtarå ta seg fram på. I ein slik prø-veperiode kan ein få lagt eitgodt grunnlag for å reduserebilbruken permanent. Nokregonger er det snakk om åendre litt på vanane.Vi nord-menn vel ofte bilen sjølv pådei korte strekningane, så herligg det nok ein del utfordring-ar. Skjer ned på korte bilturar,og bruk heller beina. Skal eintil ein stad i nærleiken, kan detvere praktisk å bruke sykke-len. Det seier NorunnGåsemyr i Framtiden i vårehender i Stavanger.

-Kva må til for at folk lettareskal kunne velje vekk biltrans-port?

Generelt er det viktig åstyrke kollektivtilbudet, men

også å legge til rette for gang-og sykkeltrafikk.- Kva val har småbarnsfamiliarsom til dømes skal levere i bar-nehagen - barnehagen opnar7.30 - foreldra har jobb to milunna - og arbeidstida er frå åttetil fire?

- Bilen er nok nødvendig formange. Det viktigaste er at einreduserer bilbruken når deter praktisk mogleg. Nokregonger kan det vere eit godtalternativ at fleire går samanom å avtale køyring til og fråjobb, henting og bringing avborn.

Gåsemyr trur ein må sjå påutskifting av bilparken i eit littlengre perspektiv:

-Ein del vil sjå på miljøbilensom ei løysing, og det kan detnok vere på sikt, men det gag-nar ikkje miljøet om vi skullevrake fullt ut brukbare bensin-og dieselbiler. Produksjon avein ny bil gir omtrent sju tonnCO2-utslepp, så då kan ein likegjerne behalde den gamlebilen til den er skikkeleg godtbrukt. Må du kjøpe ny bil, rårvi til å bytte til ein el-bil.Desse sparer miljøet for storemengder skadelege utslepp -også CO2, avsluttar Gåsemyr.

- Prøv ei bilfri veke!

Jarle Fagerheim har forståing for at folk vel bilen i eintravel kvardag. Men han oppfordrar alle til å tenkegjennom kva alternativ som finst - og nytte desse.

SAMFERDSEL

Bygginga av den nyeomkøyringsvegenrundt Klepp sentrumheld enno tidsskje-maet. Komande før-julsstri vil nok verteenklare for mange avoss, med færre bilarog mindre støygjennom sentrum.Rv. 44 gjennom Klepp sentrum eri dag ein sterkt trafikkert veg.Målingar som har vorte gjort,viser at gjennomsnittleg 18.000køyrety passerer i døgnet. I daggår mellom anna nesten all

næringstrafikk mellom Stavanger/Sandnes og Time, Klepp og Hågjennom Klepp sentrum.

- Vi har sett fram til denneomkøyringsvegen i årevis! fortelrådmann i Klepp, Ivar Undheim.

Det har vore arbeidd med vegeni nærare 30 år, og rådmannen ersikker på at den nye vegen vil gjeregodt for Klepp og Klepp sentrum.Statens Vegvesens første anslag lågpå at det ville gå 18 månader å fåvegen ferdigstilt. Då entreprenørSkanska såg på planane, fann dei utat dei kunne setje inn fleire folk ogfå vegen ferdig på berre 12 måna-der. Omkøyringsvegen vert ihovudsak finansiert med bom-pengar frå Nord-JærenBompengeselskap AS, 223 millio-nar, og eit tilskott frå Klepp kom-mune på 7 millionar.

Auka tra-fikktryg-gleik- Den nye vegenvil tyde mykjefor folk flest,men særlegmykje vil det haå seie for deisom bur i sen-trum. Medomkøyringsvegen vil det bli litetrailarar gjennom sentrum, og dåsærleg nattestid. Også trafikktrygg-leiken vil bli vesentleg betre, dåmindre trafikk gjennom Klepp sentrum vil gi eit meir oversiktlegtrafikkbilete. Mange kryssar i dagriksvegen gjennom Klepp sentrum,og det finst berre ein undergang.Med mindre trafikk på vegen, vil

det bli langt tryggare for folk flest åferdast i sentrum, fortel Undheim.

Han påpeikar vidare at den nyevegen vert bygd etter dei nye stan-dardane med nødvendig støyskjer-ming mot bustadfelta i området.

Opning i desemberOmkøyringsvegen vart påbyrja inovember i fjor og arbeidet er peri dag i rute. Den nye vegen er plan-lagt opna i desember i år.Byggearbeidet har ikkje bydd pånemneverdige vanskar, fortelGunnar Nærum, prosjektleiar hosStatens Vegvesen.

- Vi har ein del jordskiftesakerpågåande, men desse har ikkjeseinka arbeidet. No vert detarbeidd med vegen over heile linja,frå Braut til Storhaug. Forutan sjøl-

ve vegen, vert undergangar ogovergangsbruer bygd parallelt.

Også sprengingsarbeidet medtunnelen under Kleppevarden ernesten heilt ferdig.

- Vi har som mål å opneomkøyringsvegen i desember,men vi har ikkje sett nokondato.

10

TEKST:Heidi E. Nupen

OmkøyringsvOmkøyringsveegen i rgen i ruteute

Illustrasjonergjengitt medtillatelse fraStatens veg-vesen.

TRASEEN: Det har vore arbeidd med vegen i nærare 30 år. No er den snart klar.

11

Åpent:Hverdager: 10-18Lørdag: 10-16Søndag: 13-17

MONA MOI, 4364 SIREVÅGBLOMSTERUTSALG - GARTNERI

51 43 83 67 / 906 08 337

Vårr ogg sommerr -- medløftee omm soll ogg varme.Sittee doventt ii sol-stekenn omringett avfrodigee sommerblomm-ster,, vakree roserr ogfriske,, grønnee busker.Det err deiligg det...

Forr att arbeidett duu leg-gerr nedd ii hagenn skalgii bestt muligg resul-tater,, trengerr dukvalitetsvarer.

Påå Høllandd Gårdd påOgnaa finnerr du nåå detbestee avv sommerblom-sterr avv bestee kvalitet-- till riktigee priser.. Foratt duu skall kunnee nytessommerenn siden...

Dee godee opplevelsenefårr duu ii tilleggg -- heltgratis.

Nyy sesongg påå Høllandd Gård

12

FASTE, LAVE PRISER og Norges tøffeste garantier

• KIWI Rosseland 7-23 (9-20)• KIWI Verdalen 7-23 (9-20)• KIWI Øksnevad 7-23 (9-20)• KIWI Nærbø 7-23 (9-21)• KIWI Bryne Torg 7-23 (lør. søn. 9-21)

4890Ekte wienerpølserØkonomipk Gilde, pr. kg

1990SommerkoteletterFrosne, Slakter´n, pr. kg

2490Sørlandsis

2 liter, assortert pr. ltr 12,45

3690Farris bris

4x1,5 liter, assortert, pr. ltr 6,15

+pant

Kranbiler med henger, semi med kran

Herredsvela Transport - 4363 BrusandTlf. 900 75 500 - Faks 51 43 93 75

Sollakvalitetsjord m/inntil 50% vasket sand

Mob. 99 20 66 01. Fax 51 48 59 28 E-mail: post@t-ree.no

Tlf: 51 43 59 00Fax: 51 43 43 69post@vph.nowww.vph.no

RING OSS NÅR DET GJELDER ASFALT!Vei, anlegg, oppkjørsel,

gårdstun, parkering o.l.

Rindavegen 160, 4354 VOLL

Tlf. 40 60 28 00

13

VI UTFØRER ALT INNEN:

MekaniskSveisingHydraulikkProduserer på bestilling

4364 SirevågTlf. 51 43 66 60

Faks 51 43 66 61 - Mobil 977 50 677

Telefon 51 48 02 11 - Telefaks 51 48 01 38Postboks 149 - 4349 Bryne

DØ

GN

SE

RV

ICE

DØ

GN

SE

RV

ICE

BIL

GL

AS

SB

ILG

LA

SS

Behov for arkitekthjelp!Kundens ønsker, vår utfordring!

ARKITEKT- OG INGENIØRTJENESTERØksnevad Næringspark - 4353 Klepp st.

Telefon: 51 78 79 80 - Telefaks 51 78 79 50

www.byggplan.no

Vi tegner hus - hytter - garasjer -påbygg/ombygging - leilighetsbygg -terrasseblokker m.m.Byggemelder/Arbeidstegninger/Materiallister/Regulering.Alt på en plass.

Hun hadde nok rista på hodet iforundring, hadde hun funnetveien til Syståvå på Sele. Derinne sitter to damer, dagen langhele året, og klipper og syr, ogklipper og syr.

- Har du den hvite tråden?Anne Lise Tjelta ser opp frabunadsskjorta, og kikker bortpå Torgunn Stangeland som sit-ter med linjalen, og måleravstanden mellom foldene påstakken til en Jærbunad.

Da Anne Lise var ei lita jentesatt hun med symaskinen til far-moren på Sandnes, og sydde påklær til Tjorven-dokka si. Nå sit-ter hun ved egen symaskin, ogsyr bunader til både små ogstore, kvinner og menn.

- Jeg haddeen Petra-dokke ogsåsom jegprøvde å synoe til, menden var såtynn og rarat det var enumulighet åfå til noefornuftig klesplagg til den, lerhun, og prøver å få opp en knu-te som har satt seg på den hvitetråden.

Fulle ordrebøkerHer på Syståvå er de så for-nemme at de opererer medbestillingslister to år frem i tid.

Anne Lise viser frem listensom henger på veggen, og riktignok har de bestillinger både forneste års konfirmanter, og kon-firmanter i 2009.

- Noen liker å være ute i godtid, og det er nok riktig også,det er mange som vil ha bunad,og ikke så mange syersker somkan montere, slår de to syda-mene fast, og er meget fornøy-de med å ha slik en stabil ogforutsigbar kundekrets.

Torgunn kan nok ikke trekketråden like langt tilbake når detgjelder de første sporene påsymaskinen. Hos henne begyntedet med nisser og troll, oghengte ender. Og nå putler hunlitt med vinhøner. Mange under-lige fugler i hennes produksjon,og kanskje ikke så rart, tatt ibetraktning at selve Syståvå erplassert på Gjæseholen, og kik-ker man ut vinduet ser manbort på Gåsa, sier Anne Lise, ogpeker ut glasset.

- Hei Eli, jegheiste den gan-ske mye opp påskuldrene.AnneLise holder oppjakken til enguttebunad, ogviser hvilkenforandringersom hun harmåttet foreta.

Kunden, hun Eli, utrykker sin for-nøyelse med de foretatte grepa, ogstikker ut, mens Anne Lise roper, -Ikke kjør for fort nå!

Var delelagerMen på Syståvå må det kjøres forti disse dager, med tolv kunder påventelisten og ordreboken full er

det liten tid tilnoe annet enn åsy og klippe, ogklippe og sy.

- Se her, skal jegbare ta sånn hvittbomullstoff, ullblir så tykt?Torgunn serspørrende påAnne Lise.

- Jeg kunne tatt reim - nei jeg tardet vanlige, det er så greit å arbei-de med.Torgunn går inn i nesterom, eller snarere inn i neste brak-ke for å hente stoff. Syståvå ernemlig ikke lokalisert i noe vanlighus, men holder til i tre sammen-bygde brakker, klemt inn imellomjuletreåker og traktorverksted.

Det var mannen til Anne Lisesom først brukte brakkene somdelelager for verkstedet. Men nårideen til Syståvå var født, og denvar klar til å ta sine første spor ut iverden, ble brakkene på kort tidforvandlet fra et hardbarka manne-miljø til en kvinneverden.

En dag i uken er det kontordag.Den dagen sitter Anne Lise ogfører regnskap og slike ting somhører enhver forretningsdrift til.

Tilfeldighetenes spillDet var regnskap hun jobbet medfør Syståvå kom i drift.Handelsskolen på Sandnes kvalifi-serte henne til regnskapssekretær,et yrke hun holdt på med i en delår.

- Men du vet når ungene begyntepå skolen, var det ikke noe SFOher, så vi måtte være hjemme nårde kom fra skolen, og da meldtebehovet seg for å arbeide med noesom kunne gjøres nær hjemmet, såungene slapp å komme hjem til ettomt hus.

Tilfeldighetene ville ha det slik atAnne Lise kom i kontakt med enklesbutikk på Bryne som trengtesydame, og snurr, snurr, snurr,maskinen var i gang.Torgunn varogså klar for å gjøre noe annet enå arbeide på handelslaget, og såbegynte de å snakke.

- Vi diskuterte opp og i mente,målte det ene opp mot det andre,snakket mye om dette å våge, ellerikke våge før vi torde å sette igang, sier de to syerskene om denprosessen forut for selve konkreti-seringen av firmaet.

I 2001, nærmere bestemt den 1.september startet de to oppmaskinene inne på Syståvå, ogsiden den dagen har det stort sett

surret i et sett, der inne mellomtrådsneller, strykebrett og stoff.

- Den beste reklamen har vi ifornøyde kunder, og så i den fineskriften på veggen, ler Anne Lise,og forteller om den gangen hunmalte navnet utenpå brakken.

Skakke bokstaverDet var sønnen som løftet henneopp med en truck. Stående på enpalle noen meter over bakken ris-set hun først bokstavene inn medgråblyant, og malte dem siden medden blå malingen, som mannenholdt på å male vinduskarmene påhuset med.

Men om bokstavene er litt påskakke er selve syingen forseggjort,der er det ingen slinger i valsen.

- Det verste jeg vet er når noenkommer med en Karendrakt somer montert på samme vis som enRogalandsbunad, sier Anne Lise. Pådette området er hun helt klar.Sying skal være kvalitetsarbeid, ikkenoe omtrentlig der.

- Du har gått på flere forskjelligebunadskurs, har du ikke det, spørTorgunn, mens hun kjemper medlinninga på Jærbunaden. En kamphun vinner elegant med vante fing-re.

De to gleder seg til 17. mai, ellersnarere 18. mai. Da er det slutt påbunadstid for denne gang, og bru-dekjolesesongen starter opp forfullt.

Hendene fulleHendene fullefør 17.før 17. maimaiDet var en gang ei lita jenta, som forun-dret seg over verdens rariteter. Noe avdet rareste hun kunne tenke seg vardenne skikken med å klippe opp i småbiter helt brukbart stoff, kun for så å sydet sammen igjen.

TEKST/ FOTO:Thorbjörg ÍsafoldKristjánsdóttir

14

De har sikker fingerfø-ring,Anne Lise Tjelta ogTorgunn Stangeland iSyståvå på Sele.

- Det ermange somvil ha bunad,men ikke så

mange syersker som kanmontere...““

15

Me treng TOMTER

Ta kontakt for

uforpliktende

vurdering av

muligheter og pris

Varhaug, tlf. 51 43 07 70

- fagkunnskap

gir trygghet

Elling VarhaugJærv. 34, 4365 NÆRBØ

Transporterer det meste:Traktor

GravemaskinTruck

Personlift m.m.

VI LEVERER:

- Arkitekttegninger

- Prekutt underlag

- Byggesøknad

- Matrialberegning

- Leveranse lister

- Tømrer timer

Bygge Nytt / Bygge på!!

Øksnevad Næringspark

4353 Klepp StasjonTLF 51 42 22 23

FAX 51 42 22 11

post@byggps.no, www.byggps.no Storgata 16 - 4340 Bryne

Tlf 51771740 - www.libris.no/orre

Mange godepocketbøker!

kr 99,-

kr 99,-

kr 99,-

kr 99,-

kr 99,-

kr 99,-

kr 99,-

kr 179,-Tilbud

før 298,-

Fatland - det lønner seg!

Kontakt innmeldingen 51 68 21 21Rolf Gunnar Husveg, Produsentrådgiverrolfgunnar.husveg@fatland.notlf. 95 20 77 66 / 51 68 21 22

SMÅGRIS

SLAKTEGRIS

Pulje 1-24 24-49 50-74 75-99 100-124 125-149 150-174 >175

Kr pr stk 145 155 160 165 170 175 180 185

Stk 1-9 10-19 20-29 30-39 40-49 50-59 60-79 >80

Kr pr kg 2,65 3,15 3,35 3,50 3,60 3,80 3,90 4,00

GrisSjekk dette tilbudet. Nå mener vi alvor.

Fatland trenger mer gris og flere leverandører, og ønsker åkomme i kontakt med DEG

Vi har øket bonusene våre med inntil kr 30,- på smågrris,og inntil 35 øre på slaktegris fra 7.mai.

Bli en Fatland leverandør du også!

WAN T E D

Lettvint lasting kr 10,- pr stk i tillegg. Bonus på purker er kr 1,50 pr kg

Vi sitter på terrassen på gårdenHedlevodl på Anda i Klepp.Fuglene synger om kapp om åprise våren, sola skinner, ogsnart skal kyrne inn etter dagensutetime.

Gro Mabel Anda, bonde-kvinnen på gården, ble valgt innsom leder i Klepp Bondekvinne-lag sist høst, og går dermed i fot-sporene til utallige andre bonde-kvinner i Klepp, som har gått ibresjen for kvinneorganisasjonenpå lokalplanet siden stiftelsen avlaget i 1925.

- En bondekone kan være såmange ting, ler Gro Mabel Anda.De fleste bondekoner i dag ertravelt opptatt med egen jobbutenfor selve gårdsbruket, menfremdeles er det mange somarbeider delvis på gården. Så erdet selvfølgelig de som er bøn-der på heltid med hovedansvaretfor driften. Men det alle med-

lemmene i bondekvinnelaget harfelles, er at de er kvinner med røt-ter på landsbygden, som er opptat-te av å ta vare på, og videreføre detradisjoner som fra gammelt avhører bonde- og bygdesamfunnettil.

ForandringLederen påpeker at KleppBondekvinnelag er en del av ensterk, og slagkraftig kvinneorganisa-sjon på landsbasis.

- Norges Bygdekvinnelag er vårhovedorganisasjon med base iOslo. Over det ganske land er det565 lokallag med i underkant av16.000 medlemmer. For noen årtilbake ble det bestemt at hoved-organisasjonen byttet navn fraNorges Bondekvinnelag, til NorgesBygdekvinnelag, forklarer hunvidere.

Om navneskiftet har hatt noe åsi for rekrutteringen til lagene på

landsbasis, harbondekonensine tvil om.

Fremdeles harKleppBondekvinnelagvalgt å holde påsitt gamle navn,men Anda ute-lukker ikke at etnavneskifte kanvære like rundt hjørnet.

- Samfunnsutviklingen fører tilfærre og større enheter innenforlandbruksnæringen, og dermedfærre kvinner som kommer direk-te fra et gårdsbruk, men som alli-kevel føler at de verdiene somBondekvinnelaget står for, er noesom de ønsker å være med åvidereformidle, påpeker laglederen,og forteller at ett av styremedlem-mene i Klepp Bondekvinnelag, ikkeer en bondekone, men en bygde-kvinne.

Av de tre lagene som finnes iKlepp kommune er det kun Boresom har byttet navn fra bonde tilbygd.

Variasjon er stikkordDet er store forskjeller på aktivite-tene i de forskjellige lokallagene.

- Det ligger nesten i organisasjo-nens natur, med så store variasjo-ner både geografisk, og ikke minstforskjellig antall medlemmer ihvert enkelt lag, påpeker GroMabel Anda.

Her i Klepp ligger vi meget sen-tralt til, med kort vei til de flestetilbud. Det preger selvfølgelig devalgene som vårt lokallag tar i for-hold til hva som er på dagsordentil enhver tid, forklarer hun videre.

Noe av det hun har likt aller bestde årene som hun har vært med,er at bondekvinnelaget er enmøteplass i bygda hvor kvinnermøtes på tvers av aldersgrupperog yrkestilknytning.

- Vi har aktive medlemmer somhar rundet åtti, unge medlemmerrundt tretti år, og alt der i mellom,smiler lederen, som selv har jobbethos Jæren forsøksring på Særheim i20 år.

Det er selvfølgelig alltid et spørs-mål hvor vi skal sette fokus. Noenlag legger mer vekt på politiskespørsmål, andre mer fagorientertetemaer.Vi i Klepp prøver å ha littav hvert på medlemsmøtene våre,slik at alle skal føle at de kan finnenoe som de liker, om de ikke synestemaene er like interessante alltid,kommer det tankefullt fra Gro

De fleste av oss har en viss formening om hvaen bonde arbeider med. Men hva gjør egentligen bondekone? Er hun en kvinnelig bonde,eller er hun bare en kone som er gift med en bondemann?

16

Liker du finsk fjernsynste-ater, er det også storsannsynlighet for at du villike "Den røde fangen".Forfatter Leena Landervever sammen en tre-kanthistorie med sikkersans for finsk drama.

Under en henrettelseav røde fanger overle-ver den kvinnelige sol-daten Miina Malin da

jegerløytnant Aaro Harjula ikkeadlyder ordre, men følger sinsamvittighet. Senere får Aaro ioppdrag å eskortere Miina tilden nærmeste feltdomstolen,men de lider skipbrudd ogstrander på en øde øy. Hva somhender eller ikke hendermellom den hvite soldaten ogden røde fangen de åtte dagenepå øya, blir en gåte, noe dom-meren ved feltdomstolen blir

besatt av å løse. Og det kan likegodt røpes først som sist: Noenskikkelig klarhet i hva som skjerpå øya, får du aldri! Det helefremstilles så ullent, at spørsmå-lene er flere enn svarene.

Forlaget markedsfører "Denrøde fangen" som en psykolo-gisk thriller. Det siste ordetkunne de spart seg, for roma-nen er så fjernt fra en thrillersom det er mulig å komme. Men

det psykologiske aspektet er såabsolutt til stede, selv omhovedtyngden av boken minnerom finsk fjernsynsteater, dengang NRK var alene om TV-sen-dingene i Norge, og den ganggullfiskene i akvariet hadde stør-re seertall enn nordisk drama.

Ingrediensene er mange. Herer sex og begjær, nakne men-nesker i fleng, drap - eller sna-rere henrettelser, pedofili og

barnemishandling, konemishand-ling, ærekrenkelser.You name it.Og det hele forsøkes flettetsammen med passasjer omhvordan man i gamle dager jak-tet på ulv. Egentlig blir det eisuppe ut av hele greia, menLeena Lander lykkes utrolig noki å snurpe trådene sammen tilen noenlunde forståeligsammenheng på slutten.

BOKANMELDELSE

Den røde fDen røde fangenangen Forfatter: Leena Lander Gyldendal, 2007. Anmeldt av Gert Larsen

TEKST/ FOTO:Thorbjörg ÍsafoldKristjánsdóttir

Mabel Anda, og legger til at de trelagene i kommunen har også noenfelles møter i løpet av året.

Trivsel i bygdaHovedfokus for alle bonde- ogbygdekvinnelag i Norge de nesteto årene er trivsel.

- Det er noe vi arbeider medhele tiden, forklarer Anda, men nåønsker organisasjonen å legge eks-tra vekt på nettopp dette temaet.

Bondekvinnelaget har en tradi-sjon med å være en aktør på deforskjellige arenaer i bygdemiljøet.

- Vi er engasjerte i arbeidet medde eldre.Vi har en fast gjeng somstiller opp på blant annet tirsdag-streffene på eldresentret.Vi er fastbooka som arrangører på høsttak-kegudstjenestene i kirken, og imange år drev vi en onnebarneha-ge, et tilbud som ikke trengteslenger i lys av at de fleste barn går ibarnehage allikevel.

Så vi er fleksible og tilpasser ossde behovene som er til stede, sierAnda, og nevner at en av de nyesteforespørslene de har fått, er ombondekvinnelaget kan tenke seg åha et matkurs for innvandrere somønsker å lære seg å lage norsk tra-disjonell mat. Mat det kan vi, sierGro Mabel Anda leende til slutt.

Bonde-Bonde-kvinner ikvinner iffororandringandring

Gro Mabel Anda er leder iKlepp Bondekvinnelag.

17

Denne dagen da ungene kan spi-se så mye is som de bare orker.Denne dagen da vi går mann avhuse for å gå i tog, og sier gratu-lerer både til høyre og til ven-stre. Denne dagen som er helenasjonens bursdag, for hele fol-ket, både store som små. Og vigleder oss, og vi håper på at solaskal skinne, og nordavinden skalholder seg hjemme, og at regnettar seg fri og feirer et annet sted- denne dagen.

Ny vriAnne Karin Braut, sekretær i 17.maikomiteen på Bryne fortellerat feiringen på Bryne blir noksåtradisjonell med barnetog, folke-tog, russetog og aktiviteter påskolene. Men noe blir allikevelannerledes.

- Det som er nytt av i år er atvi satser på de unge når det gjel-der hvem som skal holde talene,sier Braut.

Jentene Malin Østevik ogHilde Brattveit fra 10. klasse påBryne ungdomsskole, skal holdehovedtalen, og Ragnhild Woll fraBryne videregående skole skalholde morgentalen vedFredsmonumentet.

Viktig med tradisjoner- Det var 17.maikomiteen somkontaktet skolen for å høre omdet var noen av elevene somhadde lyst til å holde talen, sierjentene Malin og Hilde nårJærbuen treffer de to på Bryneungdomsskole.

- Vi hadde lyst til å prøve, dethørtes både spennende ogutfordrende ut, sier jentene ivri-

ge, og fortellerat de står gan-ske fritt til åvelge hva deskal snakke om.

Malin Østevikhar stort settsine røtter fraJæren, mensHilde Brattveitkan vise til anerbåde fra Bergenog Hauge i Dalane. Men begge toer innfødte Brynejenter, og bren-ner for byens fremtid.

- Vi vil fortelle litt om Bryne, ogta utgangspunkt i den tiden som vilever i, sier jentene. Forandringeneskjer veldig fort, og vi er opptatt avå få frem det med tradisjoner, slikesom f.eks. 17. mai. Det er viktig foross å holde på tradisjonene.Trender kommer og går, men tradi-sjoner består, fortsetter de ivrig.

Det er viktig å kjenne sin egenhistorie og kultur for å forståandre, og også for å kunne forståsin egen samtid, sier jentene. Desynes begge det er positivt atBryne blir mer urban, og mindrebondsk med tiden.

De gleder seg til å gå sammenmed 17.maikomiteen i folketoget,og de gleder seg spesielt mye tilselve talen. Litt sommerfugler harde selvfølgelig i magen, men mestgleder de seg.

- Vi tropper opp i fullt 17.maiutstyr, sier de, og mener med detRogalandsbunad som begge skal hapå seg. Og så skal vi spise masse is.Ingen 17. mai uten, lover de beggetil slutt.

Forhåpentligvis er bunadsskjorta strøken, ogflagget på plass. Fordi - nå er den her igjen -selve dagen da vi feirer oss selv med pomp ogprakt.

Den spanske nasjonalretten gjørseg like godt utendørs som innen-dørs.

Du trenger:3 dl ris2 kyllingfileter eller kanin/hare1 hel paprika10-12 skiver spansk spekepølseeller pepperoni6 kongereker

1/2 liter hønsekraft med safraneller gurkemeie6 cherrytomater1 hel hvitløksalt og pepper etter smak

Kyllingkjøttet freses i panne.Tilsett paprika skåret i skiver.Plasser en hel hvitløk midt i pan-nen. Hell risen over kjøttet.Tømhønsekraften over.Topp det hele

med tomater og skiver av pølse ogla det hele godtgjøre seg underlokk. Rekene tilsettes et par minut-ter før servering.

Serveres med solsikkebrød ogdressing.

Dressingen tilberedes rett førservering ved å blande seterrøm-me, creme fraiche, sukker, finhakkethvitløk og rognekjeks.

Kokkens tips:Noen liker å ha blåskjell i paella.Andre foretrekker fiskekraft i ste-det for hønsekraft. Selv liker jeg enhvitløksdressing ved siden av.Knallgodt!

Oppskriften er hentet fra boken“Turmat på alle fat” som presente-rer en rekke retter som kan tilbe-redes i det fri.MATTIPS

PPaellaaella Kokk: Bjørn Arve Larsen

TEKST/ FOTO:Thorbjörg ÍsafoldKristjánsdóttir

UngeUngetalertalereepåpå17.17. maimai

Malin Østevik og Hilde Brattveit gleder seg til å holde talen på 17.mai.

Spor etter årtusenermed landbruksdriftkan oppleves påHanabergmarka, likeved Jærmuseet.Dette friluftsmuseetviser hvordan ressur-sene ble utnyttet ifordums tid, samtidigsom du kan få et inn-blikk i bosetting ogjordbruksutviklinggjennom tidene.De historiske minnene som er åfinne i området, er svært fascine-rende. Her ligger ruiner etterstore installasjoner fra 2. ver-denskrig like ved siden av 3000år gamle mektige gravhauger.Treulike løyper viser vei i området.En tar for seg vegetasjonen i

Hanaberg-mar-ka, en annenviser vei til demange krigs-minnene som erå finne på ste-det, mens entredje gir eninnføring i forn-minnene iområdet. Herer blant annet funnet steingarderfra jernalderen, og gravhauger frabronsealder og jernalder.Ved hjelpav spesialbygde ramper får du godutsikt over fornminnene. En slikrampe er blant annet etablert vedKlauhauane, som er et ringformettunanlegg fra folkevandringstiden.Anlegget består av 18 hustuftersom er plassert i to halvsirklerrundt et ovalformet tun.

Mange funnArkeologiske funn er det mange avi Hanabergmarka. Det eldste fun-net stammer trolig fra steinalderen(2000 f. Kr.). Det er en båtformet

stridsøks, som også er det enestevitnet om bosetting så langt tilbakei tid. Fra bronsealderen har mangjort flere oppdagelser, hvor etknippe gravhauger er de mest mar-kante. Jernalderen har også lagtigjen spor i Hanabergmarka i formav flere gardstun og lange steingar-der, samt gravhauger. I middelalde-ren (1200 e. Kr.) ble det laget engammel holvei som knytterAudamotland i nord sammen medKvia i sør. Restene av denne veienkan fremdeles beskues, sammenmed stakktufter og steingarder fradenne tidsepoken.

Strategisk viktigUnder den 2. verdenskrig ble top-pen av Hanaberget brukt av tyskestyrker som et strategisk viktigforsvarsverk. Her var radar, kano-ner, bunkerser og brakker. Manlaget sidespor fra jernbanen for åfrakte fire franske jernbanekanonerinn i området, og hele toppen bleavsperret med piggtråd. Piggtrådener fjernet i dag, men fremdeles lig-

ger betongkonstruksjonene igjensom et minne om tyskernes okku-pasjon av Norge.

Jærmuseet og Kvia-gardenLike ved Hanabergmarka liggerJærmuseet og Kvia-garden. En tur iHanabergmarka kan uten proble-mer kombineres med et besøk pådisse. Jærmuseet ble grunnlagt i1985 og har siden den gang eta-blert en stor samling av gjenstan-der fra det mekaniserte jordbru-ket, blant annet en mengde vete-

rantraktorer. Kvia-garden har ettun som opprinnelig er fra 1878,men i dag vises miljøet på enjærgard fra 1950-tallet. Her kanoppleves kyr av sorten vest-landsk rødkolle, hester, griser,jærhøns og sauer.

Det 700 dekar store områdeter godt tilrettelagt med benker,bord og informasjonstavler. Deter også gode parkeringsmulighe-ter. Alternativt kan du ta tog ogspasere fra togstasjonen tilJærmuseet.

18

Nærbø

Hanabergmarkå

Lode

Motland

Bø

44

505

Håland

TTur i Hanaberur i Hanabergmarka:gmarka:

Spor frSpor fraa3000 år 3000 år tilbaktilbakee

Området er godt tilrettelagt medbenker, bord og informasjonstavler.

TEKST/FOTO:Tom Gaudland

Arkeologiske funn er det mangeav i Hanabergmarka. Det eldstefunnet stammer trolig fra stein-alderen (2000 f. Kr.).

19

Langgata 15 - 4362 VIGRESTADTelefon 51 43 73 01 - Telefax 51 43 78 89 1 E-post vigrestad@comfort.as

Kjøkken for den kresne...Vi lager drømmebadet til avtalt tid og pris.

P.S. Vi har egen fliselegger og snekker

Terrasseolje3 liter Spraybar

OLJE TERRASSENDIN PÅ 1-2-3

GressklipperPP-3550 SM3,5 HK50 cm klippe-bredde

299,- 349,-

NYHET!

1699,-

SprøytekanneTil Dulux terrasseolje

249,-

Hagebåre016 G

Båtpakken10 liters spannPenguin båtvaskRubbing, polish,wax og klut

298,-

2299,-

Høytrykks-

spylerNILFISK-ALTOE130 1-9 P X-TRAMed terrassevasker130 bar500 L/T2 dyserSkumsprayerSlangetrommelTralleVeggbeslag

Lekehytte “Pelle”Produsert i ubehandlet trevirke. Leveres med gulv, glass.Matr.tykkelse: 28 mmUtv. mål: 166x215 cm(inkl. terrasse)

5499,-

GassgrillSUNWIND 3 brennerem/regulator. Rustfritt stål

1999,-

UtegrillSt. TropezMed grillinnsatsH: 195 B: 93 D: 60 cm

1999,-

TerrassevarmerGass sort. Utendørsvarmelampe, består avstativ, brennehode ogskjerm. Kvlitetsbrenner, CE og TUV godkjent.

Behandlet med svart

værfast lakk. 5000-12000W

999,-Montér NærbøOpstadveien 3, 41 67 20 00, 7-17 (18) 9-13

www.monter.no