BokormerDu har sett dem smyge mellombokhyllene, men hva gjør egentligen bibliotekar, og hvorfor må dehar så lang utdanning?

Side 2

FredsprisTore Nærland har blitt foreslåttfor Nobel fredspris. Selv syneshan at han fortjener den likebra som mange andre.

Side 18 og 19

Frivillig innsatsDe frivillige er ryggraden i organi-sasjons- og kulturlivet. Jæren ogSandnes kaninalslag er en av orga-nisasjonene som får støtte av kom-munen. Ikke mye, men litt.

Side 10 og 11

På Vigrestad har de tradisjon for å fø fremsterke menn. Nå legges grunnlaget i tidligalder.Vektløftergruppen har fått stadig flere

unge gutter. Beskjeden er klar. Det er viktig åvære sterk.

Side 22 og 23

Månedsmagasin for Klepp, Time og Hå Nr 9 - NOVEMBER 2005

Likere hverandreKulturforskjellene mellom by ogland blir mindre, selv om vi gjer-ne beholder våre fordommerom ”byasane”. Faktum er atJærbuen bare blir mer og merurban.

side 14 og 15

FylkeskvinnenTora Aasland er fylkesmann. Hunsynes jobben er meningsfylt, ogvil ikke gi seg før hu blir 70.

Side 16 og 17

Kontorlokaler sentralt på Forus(Sandnes/Stavanger) til leie.Ulike størrelser, passer for alle firma. Leie fra kr 600 pr. kvm.inkludert strøm og vakthold. Tilgangtil konferanserom og kantine. Ring tlf. 952 14 337 for mer informasjon.

SterkSterke guttere gutter

KONTORLOKALER

§Trenger du hjelp, ta kontakt med oss for en “drøs” om:

� Arbeidsrett � Skatterett

� Arv - og dødsboskifte

� Bygg - og entrepriserett

� Fast eiendom - mangler

� Familierett � Konraktsrett

� Offentlig forvaltning

� Landbruksjuss � Selskapsrett

24 timers vakttelefon: 992 61 950Øksnevad Næringspark

Tlf. 51 78 94 60

www.advokatvestrheim.no

Tlf. 51 58 50 91 - Faks 51 58 74 37Langflåtveien 33, 4017 Stavanger (vis-a-vis OBS, Mariero)Åpent: mand-fred. 10-19. Lørd. 10-15

DISTRIKTETS STØRSTE HOBBYBUTIKK......ønsker deg velkommen til julehandel!

Tenker du på teknisk hobby, skal du ikke besøke oss.Tenker du på alt annet, bør du absolutt se vårt utvalg og våre priser!Av vareutvalget nevnes:� Kjempe utvalg av perler og utstyr til smykker � Kjempe utvalg innen

materiell til kort (stempel, stempelputer, kartong, papir etc.)� Godt utvalg av kunstnermateriell (kjempe utvalg av lerret/ maleplater)� Julepynt/ materiell til å lage egen julepynt � Lys,servietter, partyprodukter� Dekorasjonsmatriell � Kakeformer/ kakepynt� Godt utvalg av plast- modellbyggesett

Massevis av julepresangidèer i en stappfull butikk!

FOLK & FE

2

Jærbuen er en fri og partipolitisk uavhengig månedsavis for Klepp,Time og Hå kommune. Distribueres gratis til husstander ogbedrifter i et opplag på 16.500 eksemplarer.

Ansvarlig utgiver:Regionaviser AS, Gamleveien 87, 4315 SANDNES.Telefon 51 96 12 48 - Fax 51 96 12 41www.jaerbuen.no

I redaksjonen:Tom Gaudland, Sjur O. Anda, Cecilie Dybdahl, Nina K. Opsahl,Heidi Elin Nupen og Tor Gunnar Tollaksen.Tipstelefon: 51 96 12 43. E-post: tips@regionaviser.noGrafisk design: Ellen Harbo Le Poole

Annonseansvarlig:Vigdis Leversen (932 20 989) vl@regionaviser.noNorunn Kalvatn (975 95 499) nk@regionaviser.noFrank Robert Jacobsen (952 14 337) frj@regionaviser.no

Neste utgave av avisen kommer 8. desember 2005.

Rullesteinstrand på JærenFoto: Tone Aarsland Øgreid

Styrk det frivilligearbeidet

440 000 kroner er det Time Kommune gir i direk-te støtte til sine lag og foreninger. Med tanke pådet kommunen får tilbake, i form av barn- og ung-domsarbeid, er denne summen latterlig liten.Vi tør ikke tenke på kostnaden vi hadde hatt dersom ungdommene ikke hadde noe fornuftig åta seg til på fritiden.

Nå mener vi ikke at organisasjonslivet skal få altservert på sølvfat, og at ressursene skal være ube-grensede, men sett i lys av andre satsingsområder,hvor millionene sitter løst, er 440 000 kroner lat-terlig lite. Lag og foreninger er utrolig flinke til å fåinn penger, og snu på hvert øre. Dette sliter.Vi trordet hadde vært lettere å få med flere voksne iorganisasjonene, dersom det hadde vært en bedreøkonomisk situasjon.

Slik det er i dag, får du som foreldre plutselig enmasse plikter, til kakebaking, utloddinger med mer,så snart poden går inn i et lag.

For å kun-ne kalledeg biblio-tekar mådu ha entreårighøysko-leutdannelse. Er detvirkelig nødvendig?Jærbuen gjorde etdypdykk i den litteræ-re jungelen, og trafffolk som var stolte avsitt yrke.

Det er nesten litt feststemning påTime bibliotek. I disse dager leggesforslaget til nytt bibliotek frem.Både biblioteksjefen og de ansattehar store forhåpninger om å kunnegi brynefolk et bedre tilbud. Detsom er i dag er ikke mye å skryteav, det er de fleste enige om. Selvom lokalene ikke er de beste, erdet engasjerte folk vi treffer bakskanken på biblioteket.

- Det kjekkeste er å kunne for-midle. Når det er mye unger her,er det gøy, sier Oddny TorvangerHeggen. Hun jobber som barnebi-bliotekar, og har særlig ansvar forbarneavdelingen. I dag har det værtbesøk fra en skole, og bøkene lig-ger litt utover.Torvanger Heggenhar ikke fått tid til å rydde ennå.Rydding og å holde orden er enviktig del av hverdagen. En boksom havner på feil plass, er ikkelett å finne. Daglig sorteres det ihyllene.

Hvor mye barn og unge brukerbiblioteket varierer. I disse tider erdet mange skoler som har lesepro-sjekt, og det er glissent i hyllene påbarneavdelingen. I det hele merkesdet godt på utlånet når skolene harulike prosjekter. Da skal fort 10 til20 elever ha tak på samme bok.Torvanger Heggen har jobbet sombibliotekar siden 1987.Tilhørigheten til den litteræreinstitusjonen har hun derimot hattlenger.

- Jeg har gått mye på Stavangerbibliotek, og hatt mange godestunder der, sier TorvangerHeggen. Som biblioteksansatt erdet viktig å holde seg oppdatert, ogdet blir fort mellom syv og tibøker i uken for bibliotekaren.Dessverre mest barnebøker, menlitt voksenlitteratur får hun ogsåtid til. Ettersom hun har et særligformidlingsansvar er hun av de hel-dige som får lese litt på jobb. Ellersmå leselysten få sitt utløp i fritiden.

- Får du mye bruk for utdanning-en din i dag?

- Ikke kjempemye, men det erganske mye katalogisering og for-midling, sier Torvanger Heggen.

HøyskoleÅ bli bibliotekar er ikke gjort i enhåndvending.Tre år på høyskole måtil. Det er en helt spesiell utdan-ning, med vekt på systematiseringog gjenfinning av kunnskap.

- En dyktig bibliotekar skal kunnehjelpe folk å finne frem til den info-rasjonen de trenger. Samtidig blirdet en større del formidling. Bådeav informasjon, kunnskap og kultur,sier Jorunn Jaatten Sel, biblioteksjefi Time kommune. Med over 57 000bøker i samlingen sier det seg selvat det gjelder å vite hvordan man

finner frem. Nå har jobben blittlettere med oversikt og søkemu-ligheter på data, men dette hargitt nye utfordringer.

- Vi har veldig mye fjernlån, detvil si lån fra andre bibliotek. Deter egentlig ganske genialt.Bibliotekene kan låne bøker avhverandre, så som lånekunde kandu få tak i det du trenger, entendet finnes på Hamar eller iHammerfest, sier Jaattten Sel.Internett gjør det til og medmulig å søke på bokbaser uten-lands. Dette viser også igjen i sta-tistikken. I fjor lånte de ut 2270bøker fra fjernlån i Time.

MagasinVi går ned i kjelleren. Her liggermagasinet. Fullt av bøker somikke er så ettertraktede. Det erlokalsamlinger, tidsskrifter ogbøker fra to filialer som har blittnedlagt. Det lukter gamle bøker,og her er ordenen ikke like godsom oppe i andre etasje. I ethjørne ligger en komplett sam-ling av Jærbladet, helt fra opp-starten. En oransje megafon stårpå en gammel videospiller.Roperten kan du også få låne,dersom du har bibliotekskort.Håper et at mye av de magasi-nerte bøkene kan få en plass ilyset igjen når det nye biblioteketblir en realitet.

- 2009, håper vi, sier JaattenSel, med noe drømmende i blik-ket.

Mellom permerMellom permeroog hg hylleryller

TEKST/FOTO:Sjur O. Anda

3

Bildet øverst: I magasinet finner du blant annet en stor lokal samling, i tillegg til biblioteksjef Jorunn Jaatten Sel.Bildet over: En komplett samling av Jærbladet kan du bla gjennom på Time bibliotek.Bildet til venstre: Oddny Torvanger Heggen har særlig ansvar for barneavdelingen, noe hun trives svært godt med.Det er noe eget å se hvordan barns litterære interesse blir vekket.

Åpent: Hverdager frem til jul: 10-20Lørdag: 10-16, Søndag: 13-17

MONA MOI, 4364 SIREVÅGBLOMSTERUTSALG - GARTNERI

51 43 83 67 / 906 08 337

AdventOpplevelserPå Hølland Gård på Ognastår julestemmningen i taket med frodige juleblomster, dekorasjoner,kranser og materiale til egen hjemmelaget pynt.Ta med barna og fotograferselv julekort til glede forfamilie og venner!

4

Årets julepresang til alle friluftsmennesker. Den orginale "Trollkoppen"Bestill en du også:bestilling@trollsofnorway.noJulepris: Stor, 249 kronerJulepris: Liten, 165 kroner

Bilforretningen Eivind HolmaneHolmane, 4364 Sirevåg, Tlf. 51 79 96 30 – Faks 51 79 96 40

www.holmanebil.no

2,7 l 165 hk diesel.Akselavstand 3 m

Varebil med 2,25 m langt varerom.

4x4 m høy og lavserieMercedes automat

m TipTronicLeveres også som 7-seter

2,7 l 165 hk diesel.4x4 m høy og lavserieMercedes automat m

TipTronicKlassens beste førerplass.

Hengervekt 3,5 tonnLeveres også som 5 seter

Leasing fra 1790 pr. mnd,

forskudd 59.980, 36 mnd./60.000 km,

priser eks mva.

Leasing fra2057 pr. mnd,

forskudd 71.800, 36 mnd./60.000 km,

priser eks mva.

Pris fra

299.900levert

Holmane

Pris fra

359.000levert Holmane

• KJOLER

• BUKSER

• DRAKTER

• JAKKER

Tar også oppdrag som å sy i glide-lås, legge opp m.m.

DESIGNER OG SYRklær til både hverdag og fest

NINA BEKKEHEIEN - ØGÅRDV. 179 - ORRE - TLF. 51 42 49 20 / 992 79 447

5

TEMA: KULTUR LES MER PÅ DE NESTE SIDENE

KULTUR

■ Det kulturelle grunnfjellet■ Finnes det en egen jærsk kultur■ Boksirkel■ Går det å overleve som kunstner■ Lite kommunalt bidrag

KulturKulturKultur er så mangt, og hverperson har nok sin egen definisjon av begrepet.Hvordan har kulturen det på Jæren?

6

KULTUR

- Jungeltele- Jungeltelegrgrafafenengir den bestegir den besterreklamen!eklamen!

Mari Bjørnevik erutdanna modellist ogdesignar, og håper åjobbe som det på heil-tid i framtida. No harho 70 prosent jobbutanfor verkstaden,for å ha ei sikker inn-tekt.- Eg syr på bestilling og lagar alt frådåpskjolar, konfirmantkjolar ogbrudekjolar. Det vert også ein deloppdrag frå mødre til brudepar, deinyttar gjerne høvet til å få seg einkjole som ingen andre har.Mari fortel at forutan dei som vilha ein heilt spesiell kjole til eit heiltspesielt høve, er skreddarsaum eitkjærkome alternativ for dei somhar vanskar med å finne klede i sinstorleik i dei ordinære klesbutik-kane.

- Det kjekkaste er å sjå kor gladekundane mine vert! Når eg syrnoko som dei føler seg fine i.

- Kva gjer du for å få endå fleirekundar?

Jungeltelegrafen- Eg har som prinsipp ikkje åannonsere. Det er kjekkare når”ryktet” går med munn-til-munn-metoden – det er den beste rekla-men for meg.

Og kreasjonane til MariBjørnevik er det ikkje berre jærbu-ar som har likt. Synnøve Svabø ogBertine Zetlitz er to i rampelysetsom begge har bore hennar skred-darsaum. Mari er glad i reine ogenkle snitt, og er inspirert avmange typar kunstnarar. Ho ersvak for Vasarely, ein fransk kunst-nar som får arbeida sine til å sjåtredimensjonale ut. Men også Mirò,Bertil og Ulrica Hydman Vallien ogJens og Karin Erland har kvar påsine måtar gitt Mari inspirasjon.

- Og mor, sjølvsagt. Når vi arbei-dar så tett, er det kjekt at vi bådekan inspirere og rådføre oss medkvarandre.

Mari er dotter til tekstilkunstnarBjørg Marit Bjørnevik, og fekk bru-ke symaskinen heime frå ho varom lag fem år gammal. Men det varetter at ho hadde jobba i brorensklesbutikk, at interessa for å desig-ne eigne klede dukka opp. Og etter3 år ved Esmod i Oslo stod ho fer-dig utdanna. Då ho var ferdigutdanna som 24-åring i 2001, byrjaho å sy for folk på oppdrag. Åretetter starta ho opp for seg sjølv.

Trengde sikker inntektI dag held ho til i Maria Schei-huseti Storgata, der også mor har sinverkstad, og mormor har stoffbu-tikk. Mari kan enno seiast å vere istartgropa, ho kan førebels ikkjeleve av yrket sitt. Mari angrar like-vel ikkje på yrkesvalet.

- Då eg og sambuaren min, OlavBærheim, kjøpte oss einebustadnyleg, kravde banken ei sikrare inn-tekt frå mi side. Eg har difor fåttmeg ei 70 prosent stilling i ein kles-butikk, og syr sjølv så mykje det ermuleg utanom.

- Det høyrest ut til at du harlange dagar?

- Ja, det blir det. Men samtidigkan vi ha det slik no, sidan vi ikkjehar born enno. Det er også kjekt åkunne bidra økonomisk, sidan eghar levd på Olav dei siste åra. Hanvisste det ville vere slik i starten –eg lurte han ikkje! – men det kjen-nest godt å få vere med å bidra no.TEKST/FOTO:

Heidi E. Nupen

7

Etter eitlangt livsom teks-tilkunstnar,fekk BjørgMarit inn-vilga garan-tiløn frå staten for 15år sidan. Og sjølv omtekstilkunstnaren ersvært ettertrakta, girgarantiløna henne eintryggleik som gir hen-ne større arbeidsro.

- Eg kom tidleg med i NorskeKunsthåndverkere. Det gav megein større sjanse til å delta påutstillingar.Ved innlevering avarbeid til landsmønstringar ogutstillingar opparbeidde eg megpoeng.

Etter kvart hadde ho vorte inn-kjøpt av så mange, og opparbeiddseg så mange poeng, at ho i 1990endeleg fekk ja på søknad omgarantiinntekt. Denne kunstnarlønafår ho til ho er 67 år. Men den somtrur at denne dama kviler på laur-bæra, tek skammeleg feil.

Store formatHo har alltid nye og nyskapandeprosjekt på gong. Den einaste fel-lesnemnaren for arbeida hennarmå vere storleiken.

- Eg likar å sjå ting stort. Lagarstore arbeid. Eg likar veldig godt åkunne gå opp på det eg lagar. Åtrakke rundt oppe på eit arbeid, girmeg større oversikt over det egheld på med.

I verkstaden på Bryne tek hoogså nokre turar opp i spiraltrap-pa, for å få eit endå betre over-blikk.

- Frå spiraltrappa kan eg vurdereom fargane og komposisjonaneheld. Eg veit heller aldri resultatet100 prosent på førehand – og deter spennande, synest eg,

seier Bjørg Marit.Folk som kjenner arbeida hennar,

vil likevel trekke fram noko annaenn berre storleiken som er sær-merkt ved dei. Bjørg MaritBjørnevik er nemleg kjend forsvært detaljert og grundig hand-verk. Detaljane er viktige, sjølv omformatet er stort.

Store oppdragBjørg Marit Bjørnevik har i fleire ti-år hatt mange utsmykkingsoppdrag– mange store, nokre kjempestore.

- Det viktigaste og største opp-draget for meg var utsmykkinga avGausel kirke. Då dette stod ferdig i1998, låg det tre år med arbeidbak.

- Må ein vere godt kjend medkyrkjerommet for å kunne utsmyk-ke det?

- Før ein startar ei utsmykking –same kva type – må ein setje seggodt inn i kva rommet skal ”vere”.Difor er det viktig med grundigesamtalar med brukarane. Det liggenormt med forarbeid, før eg i detheile nedteiknar èin strek. Og detgrundige forarbeidet har Bjørnevik

mange prov på. I hyllene i verksta-den står det hyllemetrar med map-per der det meste i forprosessener dokumentert.

- Ja, eg bruker mykje tid på å set-je meg godt inn i fakta, symbolikk,tradisjonar o.s.b., og lagar mappermed innhenta informasjon, skisser,stoff og mønsterprøver.Av og tilønskjer kundar å sjå korleis eg job-bar, og då er desse nyttige verkty.

Bjørg Marit fortel at sjølv om hohar fått masse gode tilbakemelding-ar på arbeida sine, kjennest det utsom å gå opp til eksamen kvargong. Ho gir alt når det står på, ogmeiner skiljet mellom å vere utø-vande kunstnar og privatpersonkan vere vanskeleg å få auge på. Hoseier at ho kjenner seg som kunst-nar nesten heile døgnet.

- Eg har aldri opplevd idètørke,men innrømmer at eg jobbar bestunder press og under bestilling.Men for å ha glede av arbeidet, måeg alltid gå grundig til verks.

På upløgd markSjølv om Bjørnevik har utsmykkafleire kyrkjer, vil ho likevel ikkje

karakteriserast som ”kyrkjeuts-mykkar”.Til det er arbeida hennarfor mangfaldige. Og når ho no – iein av alder av 60 år – ser fram-over, er det med ei vissheit om atho har mykje ugjort.

- Eg synest eg har hatt eit rikt liv,allereie no. Men eg gler meg til å tafatt på nye prosjekt.Akkurat no erdet første gongen på 20 år at egikkje har eit større utsmykkings-oppdrag ”hengande” over meg.Difor vil eg no prøve ut nye tek-nikkar – arbeide med stoff-flatenpå nye måtar.

- Kva teknikkar, då?- Bretting til relieff. Setje fleire

typar materiell saman. Collagar.Generelt utforske dei tredimensjo-nale mulegheitene med tekstil. Egtrur faktisk eg enno har det kjek-kaste til gode!

-- TTrrur eur eg har det g har det kjekkaste til gode!kjekkaste til gode!

TEKST/FOTO:Heidi E. Nupen

KULTUR

8

KULTUR

I boksirkI boksirkelenelensitt indrsitt indree

Astrid harkomme tilside 183,ToreGunnarhar lese15 sider,Anneli harhatt det travelt ogberre fått sett på deitre første setningane,medan Lissbet ogGøril har gjort heime-leksa si, og har lest hoferdig. Det er sistetorsdag i månaden ogtid for boksirkel påBryne.

- Eg synes ho er knallkjekk så langt,seier Astrid. Eg har falt heilt pla-dask for hovudpersonen. Eg bleioverraska då eg såg at forfattarenberre var eit år eldre enn megsjølv.

- Det er den første boka somhar fått meg til å grine, seierLissbet.

- Ikkje røp kva som skjer, avbrytAstrid.

- Eg synest bokvalet ser spen-nande ut, kommenterar ToreGunnar, medan han blar i eiteksemplar.

- Det var ei fantastisk bok, erGøril einig i. Kanskje ho var littheseblesande i starten

- Eg forstår ikkje heilt forholdethan hadde til mora. Eg fekk inn-trykk av at dei ikkje stod så nærekvarandre.

- Nei Astrid, då må du leseresten først, avbryt Gøril ogLisbeth i kor.

Ein liten time tidligare- Det å lese er ein einsam aktivitet.Men ofte når ein har lese ei boksom engasjerar eller provoserar, såhar ein behov for å snakke om detmed nokon andre etterpå. Hehe,det høyrest litt spesielt ut, men eger glad i å lese bøker, og å snakkemed andre om bøker, så enkelt erdet.

Gøril Haugseng, initiativtakar ogorganisator av boksirkelen påBryne, fortel kvifor ho starta oppsirkelen i vår. Klokka nærmar segsju, og Gøril ser utålmodig på klok-ka. I etasjen under har det startaopp ein rockekonsert. Gøril rynkarbryna. Dette er ikkje akkurat bok-sirkelmusikk. På bordet framføreho ligg ”Ekstremt høyt, utrolignært” av Jonathan Safran Foer,samtaleemnet for kvelden.

- Sirkelen er et slags drop inopplegg, og ikkje så veldig forplik-tande. Men vi er ein fast kjerne påomlag sju, som møtast her ein gongi månaden. Eg veit at det finstmange boksirklar i privat regirundt omkring. Men ved å møtasther så slepp ein å vaske huset ogbake kake kvar gong. Det er veldiggreitt, ler Gøril, og held fram.

- Med å vere medlem i ein bok-sirkel får ein lese bøker som ein iutgangspunktet aldri ville lese. Ognår ein etterpå samlast og snakkarsaman om boka, kan ein oppdagenye ting ved ho som ein ikkje sågnår ein las ho sjølv.

- Å vere med i ein boksirkel høy-rest ut som ein dameaktivitet?

- Jo, vi er bare damer førebels.Kvinner les generelt meir ennmenn. Og så har vel ikkje menn såstort behov for å snakke om detdei har lese heller, hehe. Men Gørilkan fortelje at det første mannlige

medlemmet skal dukke opp ikveld.

MannenKlokka er sju. Han er punktlig, ogførste ankomne medlem.

- Dette høyrest ut som ein rockabokklubb,kommenterar Tore Gunnar.

- Det brukar ikkje å vere så brå-kete som dette her, forsikrar Gøril

- Sirkelen sitt nye, mannlige inn-slag ser litt bekymra på alle deitomme stolane. Gøril forsikrar omat dei andre kjem nok snart.

- Kvifor vere med i ein boksirkelTore Gunnar?

- Stikkordet er inspirasjon. Egønskjer å bli kjend med andrebøker, og med andre folk som erglad i å lese. Dessutan treng eg eitspark bak for å halde lesefrekven-sen oppe. Men eg fekk beskjed om

når møtet skulle vere først i går ,så eg har ikkje fått lese så mykje avboka.

SnakkingVenting.Ti over sju.Så kjem to trufaste medlem,Astridog Lissbet.

- Å lese ei god bok er noko avdet kjekkaste som finst. Då sluttaralt anna rundt meg å eksistere, for-tel Lissbet.

- Eg liker å få høyre andre sinemeiningar om det eg har lese. Deter kjekt å krangle litt dersom einer ueinige, meiner Astrid. Men duGøril, eg har berre fått lest til side183. Det har vore så travelt på dennye jobben.

Kveldens siste medlem kjem.Anneli har heller ikkje fått lese såmykje. - Det er lov å ikkje ha lestalt det ein skal, fortel Gøril.

- Det viktigaste er at ein kjem, såfår ein heller vere litt stille, og lytteistadan for å snakke.

- Hovudpersonen i boka var såsøt.

- Trur du mora ikkje brydde segom kor han var?- Nei eg trur ho visste det frå førav.- Men var han homo?- Nei, hehe, det var han ikkje.- Eg likte boka veldig godt, og såutruleg fin tittel på ho.- Nå fekk eg veldig lyst til å lese ho.- Ja, det bør du absolutt!

TEKST/ FOTO:Nina KalvatnOpsahl

Bildet over: Ei uhøgtideleg og lattermild stemning pregar boksirkelen denne tordagskvelden i oktober. Frå venstre Tore Gunar Sandve, Gøril Haugseng,Astrid Fisketjøn og Anne Lin Høglund.Bilde nede til høyre: Kveldens samtaleemne ” Ekstremt høyt og utrolig nært” av forfattaren Jonathan Safran Foer.Bilde nede til venstre: Ei bok ikkje alle medlemmane hadde komme seg gjennom i tide.Lissbet snakkar varmt om boka til det nye mannlige medlemmet Tore Gunnar, som enno ikkje har fått lest ho.

Når og kor : Siste torsdag kvarmånad i etasjen over kaffebaren iHognestadveien 3 på Bryne.Pris : 35 kroner for kvar gang.www.inspirasjonbryne.no

9

DBS Classic 7 gir, Dame 51 cm

Hjul: Dobbelbunnet felg - 559,

lys med dynamonav fra Shimano

Ramme: Aluramme

Veil. pris: 4.495,-

- 1000,-

Nå kun: 3495,-3495,-

DBS Freeride

24 gir med aluramme og

justerbar dempegaffel. Nå kun: 2795,-2795,-

DBS EDGE 550 2006 modell.

24 gir shimano deore,med aluramme,

justerbar dempegaffel og styrefremspring.

Dobbelbunner felger, str. 17, 19, 21

Veil. pris: 4495,- -1500,-

Nå kun 2995,-2995,-

Kanon prKanon pr iser!!!iser!!! Førjulstilbud!Førjulstilbud!Ellers gode tilbud på alle modeller

Jernbaneveien 30 - 4306 Sandnes

Tlf. 51 66 07 70 - Fax. 51 62 77 80

Åpent: Tors. - Fre. 09.00 - 19.00

Lørdag 09.00 - 15.00

Kanon dager på Nærbø!

PS! Alltid åpent!

Kanon dager på Nærbø!Tirs. 29. nov.Varmedress for barn

kun kr. 450,-450,-

Lørdag 26. nov.Janus ullundertøy

kun kr. 11880,-0,-pr. del

Tilbudet gjelder så langt

beholdningen rekker.

Telefon: 934 21 670

Fredag 25. nov.Viking støvler

kr. 350,-350,-

Mandag 28. nov.Canada skjorte

kun kr. 21210,-0,-Onsdag 30. nov.Wenaas Pilotjakke

fra kr. 300,-300,-Kan leveres med navn

10

KULTUR

De frivillige erDe frivillige ergrgrunnfjelletunnfjellet

Utenall dug-nadhaddedennorskeog jær-ske kulturen ståttnesten stille.Tiltross for storsat-singer fra bådekommune og fylke,er det i organisa-sjonene og lagenedet største arbei-det skjer.

- Bare i Time har vi rundt 300 ulikelag og organisasjoner. Idrettslagenei kommunen har over 5000 med-lemmer. Dette er en tredjedel avbefolkningen. Det er stort, sier fri-tidssjef Stian Langeland i Timekommune.Til tross for at kommu-nen ser verdien av arbeidet somgjøres, følges dette ikke opp medsærlig mye penger. For 2005 bledet satt av 440 000 kroner til til-skudd til barne- og ungdomsarbeidi de frivillige organisasjonene.Dette var en reduksjon fra året førpå 140 000 kroner.

- Det er klart at dette ikke er etgodt signal, sier Langeland, menlegger til at dette ikke er hele sum-men. Kommunen bidrar også medmye mer, blant annet gratis lån avlokaler og treningsmuligheter.

- Jeg skulle gjerne hatt mer peng-er å fordele. Det vi gir, blir peanøt-ter i forhold til driftsutgiftene for-eningene sitter med, sier

Langeland. Støtten til lag og for-eninger er ikke en lovpålagt tjenes-te, men noe kommunen gjør frivil-lig. Da er det lett å bruke dettesom en salderingspost i trangetider.

Finkulturen får?Time kommune har fått til mye pådet kulturelle området, og har sat-set mye på blant annet Fritz Røedskulturpark. Er det vettig å bruke såmye penger på dette, istedenfor åsatse på grunnfjellet innen kultu-ren?

- Det er positivt at kommunenhar fått til så mye, men det er vik-tig at dette ikke blir en sovepute iforhold til arbeidet med lag og for-eninger.Vi får ikke glemme grasrot-kulturen. Det er der folk brukermest tid og energi, sier Langeland.

PengerForeninger og lag kan søke omdriftstilskudd for barne- og ung-

domsarbeid. I Time er de ungdomtil de er 25 år. Organisasjonen måvære demokratisk oppbygd, og haet eget styre. Prinsippet er at til-skuddet blir fordelt til alle for-eningene.Antall medlemmer, hvorstor aktivitet en har og skjønnavgjør hvor mye hver organisasjonfår. Det går også å søke om til-skudd til enkeltarrangement.

I tillegg til disse tilskuddene harkommunen fått til mye i samarbeidmed lagene.

- Det som skjer i skjæringspunk-tet mellom det offentlige og frivilli-ge er spennende. Når organisasjo-nene selv engasjerer seg sterkt, erdet lettere for kommunen å gå innmed midler. Da får vi mer forpengene, forklarer Langeland.Eksempel på dette er den nye ska-teparken i Bryne, som ble laget isamarbeid mellom ungdommeneog kommunen. Også flere idretts-anlegg er oppført med stor dug-nadsinnsats.

TEKST/FOTO:Sjur O. Anda

- Vi skal legge til rette for positi-ve aktiviteter. Uten grasrotkulturenhadde vi ikke hatt mye tilbud. Deninnsatsen mange voksne legger nedi form av dugnad er helt fantastisk,sier Langeland.

Fritidssjef Stian Langeland i Time kommune skulle gjerne hatt mer penger å dele ut til frivillige lag og organisasjoner.Arbeid som gjøres her, er nøkkelen til det gode tilbudet i Time.

11

KULTUR

SosialeSosialekaninkkaninkonkurronkurranseranser

I den jær-ske for-eningsjung-elen finnervi Jæren ogSandnesKaninalslag. FormannArild Gundersensynes kaninavl er ensosial og hyggelighobby for både storog liten. Han skullegjerne fått litt merstøtte fra kommu-nen.

Vi er på Lyefjell. Minusgradene harnettopp tatt tak i distriktet, menkaninen hos Arild Gundersen serikke ut til å fryse. Den tykke glin-sende pelsen isolerer godt.Totalthar formannen i Jæren og Sandneskaninalslag 35 kaniner i boden vedgarasjen. Hva er det da som får envoksen mann til å holde på medkaniner?

- Det begynte med at den eldsteungen min ville ha kanin, og har velutviklet seg derfra, sier Gundersen.Han setter pris på det gode sosialemiljøet i klubben, og det å konkur-rere. Også er det gode dyr å ha ibyggefeltene.

- De er jo stille og rolige, og letteå ha med å gjøre. Det er enkelt å fånoen til å passe på dem når vi drarpå ferie, sier Gundersen, som alltidhar hatt dyr. Rasen vi finner iboden på Lyefjell heter ”Svart Tan”.

Det finnes en rekke raser og farge-kombinasjoner i kaninbransjen.Bare i den lokale klubben er detrepresentert nærmere 40 varian-ter. De 35 kaninene på Lye har ikkeegne navn, kun nummer. Nå er detå få kaniner til å avle av seg ikkenoe stort problem. Det er stortsett bare å sette en hann og hunn isamme bur. Da gjelder det å velgerett par, for å få så fine unger sommulig.

SesongKaninene går i ettårssykluser.Avlenskjer i april til juni. Da er dyreneklare for konkurranse i oktober tilnovember, før det settes i gangmed nye neste vår.

- Hva gjør du med de ”gamle”kaninene?

Arild Gundersen ser litt ned igolvet, ser litt bort på sin yngste

sønn, som er med i kaninhuset.- Jeg har en som tar dem bort

for meg, også selger vi noen, sierGundersen. Svart Tan er ikke egnettil kjøttproduksjon.

Gundersen har holdt på medkaniner siden 1990. Han har vun-net noen lokale utstillinger, meningen større. Det er en annen karfra Lye som har gjort det skarpt pånasjonalt nivå. Klubben har 70 akti-ve medlemmer, og de treffes engang i måneden. Da diskuteres detalt fra foring til negleklipp og kon-kurranser.

LokalerMøtene har foreningen i 1900-huset på Bryne, og Gundersen erglad over å få låne dette. Han villogså gjerne lokaler til utstillinger.

- Der har kommunen ikke stiltopp.Vi har måttet leie av andre, og

det koster fort en del penger foren helg, sier Gundersen.Utstillingene er ellers det kanin-oppdretterne jobber mot. Deter på mange måter høydepunk-tet. Da får en se om en har lyk-kes.

Arild Gundersen har 35 kaniner i en bod bak garasjen. Det er takknemlige dyr å ha som hobby.

TEKST/FOTO:Sjur O. Anda

Ka é kultur?

Ein biologisk kultur é någe såvokse. Dé blir ikkje nødvendivisstort, snarere ekkelt. Smag pånavnet, ”biologisk kultur”, smageikkje særlig godt. Kultur é såmøje i disse dager.

Eg sko kanskje kalla meg kunst-nar eller kulturarbeider, så blerdet mesta eg gjørr te kultur. Såkan eg sei te kånå når eg drar på

byn med guttane ”me ska ud åværr kulturelle”. Sjøl om me gjørrdet sama så me alltid gjørr. Går påbyen å drikke øl, snakke drid og taren kebab før me sjangle hjem.

I definisjonane står det at kulturé folk sin åndelige dyrking. De kanvær alt fra språg te maling te religi-on te, så det hette på fint ”estetiskskaping”. De é jo ein fine definisjonså eg fant på Wikipedia si svenskesia. På internett altså. De é greit

med oppslagsverk på internett.Dersom definisjonen ikkje stemmeheilt med det du syns sjøl, finne dubare ett nytt oppslagsverk, så mei-ne det sama så deg. I følge densvenske siå så é altså det mestekultur, så då må vel ég værr kultu-relle.

Tror du eg kan få någe tilskudd då?

TEKST/FOTO:Sjur O. Anda

12

13

14

KULTUR

Ku eller Ku eller kaffkaffe lae latte?tte?

- Førestillingane vi har om kvaran-dre ligg i etterkant av den faktiskeutviklinga.Vi overser mangfaldetnår vi ser på kvarandre utanifrå,fortel Erik Fossåskaret, sosiologved universitetet i Stavanger. Hanmeiner at måten by og bygdefolkser på kvarandre sin livstil ellerkultur er dominert av karikaturarfrå tidligare tider.Vi er likare enn vitrur

- Dei siste tiåra har byverdianenådd utover på bygdene. Det å

Sau,Sau, ku oku og køntri,g køntri, traktor til sktraktor til skolen,olen, råning i styla råning i styla biler obiler og mekking på mopeden – Eller -g mekking på mopeden – Eller -Kaféliv med kul kaffidrikk,Kaféliv med kul kaffidrikk, teaterbesøk,teaterbesøk, abstrakteabstraktekunstutstillingar okunstutstillingar og kvasikulturg kvasikulturelle diskusjonar elle diskusjonar oovver eit par flasker eit par flasker raudvin.er raudvin. Finst der Finst der kulturfkulturforskjellar mellom borskjellar mellom by oy og bg bygd?ygd?

TEKST/ FOTO:Nina KalvatnOpsahl

møtast på byvis, på kafear ogpubar, har blitt vanlig og på bygda.På bygda finn du i dag det som ialle år har kjenneteikna byen; kafe-ar, spesialbutikkar, galleri og eityrande kulturliv. For eksempel erHå gamle prestegard noko av detmest såkalla urbane som finst,og det finst like mange sortar kaffipå ein kafé på Bryne som iStavanger. Byen ligg ikkje lengerforan i nyskjerrighet for nye impul-sar lengre.Vi blir likare kvarandre.

Du kan ikkje plukke ut kven somkjem frå Jæren ein kveld i lysløypa iStavanger.

Bedehuskulturen slepp taketMen slik har det ikkje alltid vore.Medan Stavanger på syttitalet vaksog fekk nye innbyggarar og impul-sar frå andre stadar, tok det lengertid før ein slakka på spenna i bibel-beltet lenger sør.

- Bedehuskulturen var mer seigli-va her. Den dominerte lenge alle

sider av livet på bygda. Medan det ibyen var kort avstand mellom kaféog katedral, var kafébesøk regnasom dekadent i bedehusmiljøet påbygda. Ein var redd for alt som varnytt, og følte seg trygg i den gamle

og kjente livsstilen, fortelFossåskaret.

- Men slik er det ikkje lenger.Bedehuskulturen har mista sittnormative hegemoni på bygda.Kulturtilbodet er blitt større, ogein tillet at det blir brukt. Å drikke

eit glas vin på kafé betyr ikkje leng-er at ein er dekadent og syndig.Bygdene har blitt romsligare ogopna for eit større mangfald.Bygdefolket har lært å leve påbyvis, og dei er mykje flinkare til åopptre på byen sine arenaer ennbyfolk er på bygda sine. Om duplasserar ein bybebuar i eit fjøs, serhan som oftast heil hjelpelaus ut,ler sosiologen.

Hvis du trenger:KrankjøringContainerutleieBosscontainereRåvaregjenvinningKjøp av metaller

Ta kontakt51 49 10 83 / 902 03 917

Faks: 51 49 27 10

15

KULTUR

…..NestenLikevel kan Fossåskaret bevise atsjølv om bedehuskulturen ikkjelenger har den same posisjonen ifolk sine liv, så har den enno nokoav si påvirkningskraft. I Rogalandgifter unge par seg istadan for å bui lag.

- Rogaland er ein av dei regio-nane med lavast sambuarprosenthos unge par mellom 20 og 29 år ilandet, fortel Fossåskaret. - Ogoverraskande nok ligg og storbyen

Hipp eller harry?By og bygdeungdommen blir åltsåmeir og meir like. Men nokre kul-turforskjellar finst der vel ennå?

- Jo, dei er der, medgirFossåskaret

- Det virkar som om ungdom ibyene er meir opptekne av korleisdei framtrer enn bygdeungdom-men. Medan ein i byen er opptattav å vere hipp og trendy, synestungdommen på bygda at det ergreitt å vere harry. Ein er ikkje like

Stavanger godt underlandsgjen-nomsnittet. Her er det ikkje storkulturskilnad mellom by og bygd,men heller mellom regionane. I til-legg blir vi i dag ikkje i like storgrad forma av om vi kjem frå byeneller bygda, men heller på kvautdanning vi tar og kva vi velgjer åbli, seier sosiologen.

ivrig etter å vere à jour med sisteutgiving til det rette bandet, menlever bokstavelig talt eit meir jord-nært liv. Å gå i felleskjøpsdress, ogkøyre traktor til skolen er greitt.

- Minuset med å vere ung på byg-da kan derimot vere at det finst fåalternative miljø. Det er færre ogmeir dominerande ungdomsmiljøpå bygda enn i byen. Faktisk kandet vere lettare å vere kristen ibyen i dag enn på bygda, meinerFossåskaret. Mange bygdeungdom-mar har og følt det som befriandeå komme til byen der det fanst folkpå deira eigen alder som var inter-eressert i andre ting enn å mekkapå moped, fortel han. - I byen finn

ein framleis fleire alternative ung-domskulturar enn på bygda.

- Så det er eit snev av sanning iat i byen er befolka av hippe medi-efolk og bygda av harry bønder?- Eit snev av sanning er det i allekarikaturar og stereotypiar, seiersosiologen.

- For å sei det slik; det er fram-leis ein større andel av ungdom-mane i Hå som kler seg i kjele-dress enn det er blant ungdom-mane på Våland. Men den andelener ikkje så stor som vi trur.

Bilde til venstre:Det er framleis ein større andel av ungdommane i Hå som kler seg i kje-ledress enn det er blant ungdommane på Våland.

Bilde over til venstre:- Dei siste tiåra har byverdiane nådd utover på bygdene. Det å møtast påbyvis, på kafear og pubar, har blitt vanlig og på bygda.

Bildet over til høyre:Sosiolog Erik Fossåskaret snakkar om kulturforskjellar mellom by og bygd,medan han drikk kaffe au lait på kafeen ved Universitetet i Stavanger.

Arkitekttegnet enebolig. Ta kontakt for mer info

og uforpliktende pristilbud.

ARKITEKT- OG INGENIØRTJENESTERØksnevad Næringspark

4353 Klepp st.Telefon: 51 78 79 80Telefaks 51 78 79 50

www.byggplan.no

Vi har og egen avdeling innenregulering/tekniske planer, samtsøkerfunksjoner m.m. + avdeling forutførelse av arbeidstegninger.

Trening gir trivsel og velvære, vi holder jærbuen i form!

Avd: NærbøTrelastveien 24365 NærbøMob: 911 36745

Avd: VarhaugStasjonsveien 28

4360 VarhaugTlf: 51 11 61 55/ Mob: 911 36 745

Nybegynner og vidergående kurs i kickboxing starter i januar.Vi tar påmelding nå. Vær tidlig ute og reserver din plass

16

FA

KT

A

NAVN:Tora Aasland

ALDER: 62 år

SIVIL STATUS: Gift med Tarald Oma.

YRKE: Fylkesmann i Rogaland

Det viktige bindeledDet viktige bindeleddetdethar slått rhar slått rotot

Ho skalvere detviktigebindeled-detmellomfolk pågrunnplanet og dennasjonale politikken.Utfordringa er å sjåenkeltmennesket –samstundes som homå vere profesjonellog sjå ting i størresamanhengar.Tora Aasland har funne seg godt tilrette på Jæren, og har slått seg tilro på Oma. Ho er blitt glad i jær-buane, og meiner dei har mangegode eigenskapar.Tora står ikkjefast når ho vert spurd om ho harfunne noko karakteristisk for jær-buane.

- Jærbuane er arbeidsame, sam-stundes som dei veit å setje pris pånaturen. Dei er glade i naturen ogrøttene sine og har ein god ogunderfundig humor. Eg trur ogsåutfordrande vêr og vind har gjortdei praktiske og løysingsorienterte.Noko anna er at dei i tillegg harein dimensjon ”over det jordnære”– dei maktar å setje ord på kjens-lene.

- Sterk tilknyting til røtene ognaturen… du prøvde aldri å over-tale mannen din til å flytte til aust-landet?

Tora smiler, før svaret kjem:- Du flyttar ikkje på ein bonde.

Viktige familiebandTora Aasland har vore fylkesmann iRogaland i 12 år, og har etterkvartfått eit stort nettverk både profe-sjonelt og privat. Dei tre vaksnesønene med familiar er rett somdet er på vitjing hos Tora og Tarald,og det er stor stas for barnebarnaå kome til garden. Det vert ogsåein del turar frå Jæren til austlan-det.

- Eg synest avstanden til austlan-det er overkomeleg. Eg har flyttahit for godt, slår ho fast.

- Du har på eit vis slått røter tostader i landet?

- Ja, men det ser eg berre posi-tivt på. I høve til jobb har det tyddsvært mykje. Eg søkte meg jo hitog til stillinga som fylkesmann. Egønskte også ein større distanse tildet politiske livet.

- Var du lei politikken?- Nei, eigentleg ikkje. Men det

var på tide å gjere noko anna.Etter meir enn eit tiår i fylkes-

mann-stolen, har Tora Aasland ing-en planar om å gi seg før ho harfylt 70, som er den høgste alderenein fylkesmann kan ha. Ho føler hoenno har mykje ugjort.

- Kor gammal føler du deg?- Eg føler meg i alle fall ikkje så

gammal som eg er.- Korleis opplever du det å verte

eldre?- Litt begge deler. På den eine

sida er det litt vemodig, sidan det åverte eldre vert sett på som einreduksjon, noko eg er usamd i.Men det er litt vemodig at det gården vegen. Men på den andre sidaer det berre flott, synest eg.Erfaringar gir ein tryggleik – ogikkje minst er det flott å oppleve atborna veks til. Eg ser likevel på livetsom epokar, epokar som er overog som det ikkje nyttar å lengteseg tilbake til.

- Du har eit nært forhold til bor-na dine?

- Ja. Og for meg kjennest detgodt at avstanden i alder ikkje erså lang. Eg valde å få born underutdanning, og hadde fått alle tre føreg fylte 30. For meg har det voreeit rett val – eg trur ein får eit tet-tare forhold når det ikkje er såstor alderskilnad.

Partipolitisk nøytralFør Tora Aasland tok til som fylkes-mann i 1993, hadde ho mange årbak seg som SV-politikar påStortinget. I dag kan ho ikkje vere”farga” når ho går inn i sakene, ogmå halde seg partipolitisk nøytral.Men er det verkeleg muleg?

- Ja, det er muleg, og eg ser berrefordeler med å ha denne bakgrun-nen. No er eg ikkje bunden av eitpartiprogram, slik eg var det før.Dessutan går verdiane eg har medmeg frå politikken, på tvers av par-tigrensene og er lite kontroversiel-le. Eg trur alle former for leiing måvere tufta på eit verdigrunnlag, og

har ikkje opplevd at nokon harmislikt dette.

- Kva med livssynet?- Eg er ikkje ein truande person,

men eg føler at eg har ei brei til-nærming til livssyn. Sjølv om egikkje har eit religiøst livssyn sjølv,kjenner eg at eg godt kan la meginkludere i religiøse samanhengar.Eg har eit humanistisk livssyn, meneg har med tida vorte meir varsammed å trekkje opp klare grensermellom dei ulike livssyna. Fordi omeg ikkje er ein truande, tyder ikkjedet at eg ikkje ser verdien i trua tilandre. I arbeidet kjem difor livssy-net mitt mest til syne i forsøket påå alltid utøve toleranse.

Inspirerande personVener skildrar henne som ein alletiders person og som ei kvinnesom er klar i tanken.At ho er godtil å inspirere andre vert også trektfram.Tora smiler. Synes kanskje deter vanskeleg å ”svare” på slikt.

- Eg er berre meg sjølv. Prøveraldri å spele ei anna rolle. Eg vertogså raskt engasjert, og det verkarforhåpentleg inspirerande påandre.

- Kva gjer du for å få nytt påfyll?- Forutan å gå ute i naturen, er

lesing den store interessa mi.Særleg er eg glad i Arne Garborgsine tekstar. Eg ser på han som denstørste kulturformidlaren iRogaland – han kunne jamvel havore ein god representant forRogaland også i dag. Mykje er fak-tisk høgaktuelt, mykje av det hanhar skrive, står seg godt i dag.Akkurat som Ibsen har Garborgevigvarande problemstillingar.

Tora får spørsmål om kva bøkerein ”bør” ha vore igjennom i løpetav livet. Det synest ho er vanskelegå svare på. Ho trur likevel at deigamle, gode lesebøkene til NordahlRolfsen og Torbjørn Egner kan dan-ne eit godt fundament for vidarelesing.At ein med desse bøkenekan verte sett på sporet til mangeandre forfattarar. Eit anna råd er ålese litteratur frå mange ulike land.Til slutt i resonneringa kjem detlikevel eit svært konkret boktips;ho meiner alle bør ha kjennskap tilSnorre. Den siste boka ho las somgjorde sterkt inntrykk på henne,var Vindens skygge av Carlos RuizZafòn. Den klarte ho ikkje leggevekk.

Dagens kulturformidlarar- Viss vi forlèt bøkene ei stund, ogeg ber deg velje ut to kunstnararsom skal representere Rogaland iUSA. Kven vel du?Tora stråler opp. Førstevalet hen-nar er enkelt.- Bjerkheimringen! Dei er flinkedansarar med gode formasjonarog bind alt så flott saman. Dessutanhar dei eit smittande humør , nokoeg ser som ein viktig eigenskap ikulturformidlinga.- Og nummer to?- Det er heller ikkje så vanskeleg.Vamp! Kombinasjonen av gode tek-ster og musikk saman med denflotte energien deira – det er berrefantastisk!Og av og til får ho nettopp høve tilå ”løfte fram” folk. Nyleg var homed i prosessen då fem par frå fyl-ket skulle veljast ut til å kome påslottsball hos Kongen ogDronninga. Men jobben som fylkes-mann er som regel meir utfor-drande. Ho skal vere det viktigebindeleddet mellom folk på grunn-planet og den nasjonale politikken.Ho kan likevel ikkje peike på sær-skilde område som er vanskelege.- Eg kan ikkje definere noko somer vanskeleg i den forstand, mendet er til ei kvar tid utfordrande åvere eit slikt godt bindeledd. Meneg likar å jobbe med utfordrandesaker sjølv om dei kan vere veldigkrevjande, som til dømes ein delsaker om vern og bruk. Då er detikkje alltid så lett å ta ei avgjerd, ogdet må jobbast ein del med grunn-gjevingane.

Meiningsfylt jobb- Kva saker er dei mest meinings-fylte for deg?

- Det er faktisk dei same! Når vier ein nasjon på berre 4,5 millionarmenneske, synest eg vi må kunnesamarbeide godt. Å få vere dettebindeleddet mellom folk og nasjo-nalpolitikk er for meg svært mei-ningsfylt. Eg opplever det også sommeiningsfylt å vere ”klageinstans” –det er naudsynt at det finst eingarantist for rettstryggleiken..

- Tek folk direkte kontakt meddeg i saker?

- Ja, både per telefon og e-post ,og nokre er svært krevjande. Då erdet viktig å opptre ryddig, og hand-tere det sakleg og profesjonelt. Egønskjer ikkje å vere avvisande og

arrogant, difor oppmodar eg folk tilå ta kontakt med meg på kontoret.Der har eg gode medarbeidararsom òg kan hjelpe til.

Tora fortel at som menneske erdet faren hennar som har påverkahenne mest. Han viste henne at åbry seg om enkeltmennesket i detdaglege godt kan kombinerast medå tenke i større samanhengar.

- Og det er viktig for meg i job-ben som fylkesmann også. Å sjå kvapåverknad noko har på eit enkelt-menneske, må også sjåast i einstørre samanheng. Det er ein viktigdel av jobben min.

TEKST/FOTO:Heidi E. Nupen

17

Tora Aasland ønskjer å møte alle somenkeltmenneske – utan å misse denstore samanhengen. – Arbeidet mitt

er utfordrande og meiningsfylt påsame tid.

Diverse modeller av

biler/ Traktor/ Fly

laget i blikk

pris frå

250,- 298,-250,- 298,-

Oval mahogni Bar

kun kr. 1195,-1195,-

Engelske blomsterurner

pris frå 95,-95,-

Velkommen til årets julehandel!

Nye varer hver uke! Store mengder

møbler/ småvarer er på vei inn 24..11.05

NJÆRHEIM ENGROS - Tlf. 51 43 53 687 km sør for Bryne mot Nærbø V RV 44

Åpent man - fre 11.00 - 18.00. Lør. 11.00 - 15.00

18

Håkan Nesser bevisernok en gang at sven-skene får til dettemed krim.Vanligvishar Nessers bøkervært med den grineteog sure førstebetjentVan Veeteren ihovedrollen.

I ”Ewa Morens sak” er det enav hans underordnede som eri hovedpersonen. Moreno erpå ferie, men den blir ikke heltslik hun hadde tenkt.Istedenfor å nye sol og strand-liv, samt sin nye kjærestes for-trinn, vikles hun inn i en pedo-filisak. Det verste er at en av

hennes kollegaer er involvert idenne. I tillegg forsvinner en18 år gammel jente etter athun for første gang får treffesin biologiske far. Plottet erlagt, og Nesser beherskersjangeren til fulle. Det er van-skelig å legge fra seg boken, ogfaktisk savner vi ikke

Van Veeteren noe særlig. Hankan godt få være i bokhande-len sin, og komme inn som enbiperson.

Omtalt av Sjur O.Anda

MITT BOKTIPS

”Ew”Ewa Mora Morenos sak”enos sak” Håkan Nesser (Gyldendal, 2002)

Utvalde arrangement:

TTorore trør videre trør videreeSyv gang-er har hanblitt fore-slått somkandidattil Nobelsfredspris.ToreNærland ser ikke sågodt, men har allikevelvisjoner.

Utenfor blåser høststormen, reg-net høljer ned.

- Kom vi setter oss her på kjøk-kenet, du skal få verdens beste te,eller vil du kanskje heller ha kaffe?- Verdens beste te skal du få...

Tore Nærland står ved kjøkken-benken i leiligheten på Bryne ogordner te for to. Sikker håndføring,ingen ting som viser at her er deten mann med kun 5 prosent syn.

- Selv foretrekker jeg te, sier han,og trør varsomt over gulvet medto varme tekopper i hånden.I neste uke skal han trø på sykkellangs veiene i solfylte Brasil, menden turen vil han ikke snakke såmye om.

- Nei, la oss heller snakke omturen til Afrika neste år, eller turentil USA i 2007, og ikke minst turentil Kina i 2008. Jeg har vært mye iKina, kanskje et år til sammen hvisjeg teller alle dagene, sier Tore tan-kefull.

- Yulia! Kan ikke du skrive ut pro-grammet for de turene.Tore gårinn på kontoret. Han driver ethjemmekontor for "Bike for pea-ce", og Yulia Chernykh, en lærer fraRussland, jobber der på timebasis.

- Når jeg kommer tilWashington, håper jeg å treffe pre-sident Bush.Tore ler, men under-streker at han mener alvor.

Tore Nærland lager god te, og bruker sykkelen for åmisjonere sitt budskap om fred i verden.

TEKST/ FOTO:Thorbjörg ÍsafoldKristjánsdóttir

3. desemberLaurdag 3. desember opnarHå gamle prestegard den sistekunstutstillinga for i år. Heile10 kunstnarar stiller ut salt-glassert keramikk, medanAnne Kampmann står formåleri, grafikk og objekt.Utstillinga held fram over nyå-ret og kan opplevast fram til15. januar neste år.Denne laurdagen vert detogså høve til å sjå dokketea-terforestillinga ”PrinsesseKathinka

feirer jul” på biblioteket på Nærbø.Forestillinga er ved VibeckeNordbø, og høver for born mellom3 og 7 år. ”Prinsesse Kathinka fei-rer jul” byrjar klokka 12.

9. desemberDet er duka for liv og latter iStorstova på Bryne denne fredags-kvelden – Løgnaslaget er nemlegpå plass med ein heilt ny revy.Saman med to av Løgnaslagets fas-te medlemmer, Per Inge Torkelsenog Dag Schreiner, er Sally Nilssonog Grethe Kausland med på ableg-

øyene. ”To + to = sant” startarklokka 19.00, varer i halvannantime, og kostar 350 kroner per bil-lett. Bilettar kan tingast på telefon;51481410.

10. desemberDet vert juleverkstad på Kleppbibliotek, laurdag 10. desember,klokka 12.00-14.00.

19

FjellgulasjFjellgulasjHentet fra boken”Turmat på alle fat”,av Bjørn Arve Larsen

1 porsjonKoketid: 25 minutt

150 gr kokt oksekjøtt1 ss tomat pure

½ ts paprikapulver1 terning suppekraftvann1 gulrot½ potet¼ purre1/3 paprikasalt og pepper etter smak

Brun kjøttet i pannen, tilsetttomatpuré, purre og paprika-pulver. Kok opp suppekraftenog hell det over kjøttet.Tilsett poteter og gulrøtter iterninger 10 minutter førservering. Dryss over papri-kabitene før servering.Smaker utrolig godt med

rundstykker til! Kokkens eks-tratips er å tilsette 1 teskjesukker og 2 fedd hvitløk.Dette er en hemmelighet jeghar, så du må ikke si det tilnoen!

Alvor er nok ikke det som pre-ger hans vesen i det daglige. Selvliker han å kalle seg en "glad gutt"med visjon om en bedre verdenfor alle.

- Jeg har truffet mange som harblitt skada som følge av en krig.Både folk her hjemme i Norge, ogbarn og voksne andre steder i ver-den. For meg som er sterkt syns-hemmet, har dette ført til et enga-sjement mot krig, og for fred.

Ja, en verden uten atomvåpen iår 2020. Det lyser kraftig fra de blåøynene til Tore, dette er viktigesaker som verden må forstå at dethaster med å få orden på.

- Du kan si jeg er en utradisjonellnordmann som bruker sykkelen istedet for ski. Sykkelen er mintalerstol, og så har jeg så lett for åbli begeistret for både saker ogfolk. Jeg føler meg privilegert somfår oppleve så mye, og treffe såmange forskjellige mennesker i allesamfunnslag.

Han viser fram bilder av seg selvi møte med Paven, i møte medfredsprisvinner Rigoberta MenchúTum, i møte med atomfysikerenAndreij Sakharov.

- Her gir jeg en bit avBerlinmuren i gave til Kjell MagneBondevik. Jeg var med og rev nedmuren i 1989. Det var før jerntep-pet smuldret opp, sier Tore, ogpåpeker videre at kampen for freder like viktig i dag som den var da.Med alle de konfliktene som pågåri verden, er det alltid menneskersom har det vondt, og faren for atnoen grupperinger kan brukeatomvåpen, er absolutt til stede.Hele syv ganger har han blitt fore-slått til Nobels fredspris.

- Jeg fortjener den like godt sommange andre kandidater, men reg-ner ikke med å få den, gliser Tore,og forklarer at første gangen komforslaget fra noen politikere fraHviterussland.Trå til

På borde ligger bøkene ToreNærland har gitt ut i årenes løp påsitt eget forlag "Trå til".

- Jeg driver med folkeopplysning,humrer han.

Bøkene handler om engasjementfor fred og nedrustning. Hvordanenkeltmenneskets innsats kan bidratil å forandre verden.At det nytterå engasjere seg.

Denne uken kommer bok num-mer 9. Den handler om Skilsmisser.

- Jeg ønsker å formidle litt av minegen erfaring, sier Tore og innrøm-mer at det er vanskelig å avfinneseg med at han ikke greide å få tilfred og forsoning i privatlivet.

- Men det er viktig å tenke nyttog komme videre i livet, fortsetterhan og forteller villig om andrespennende prosjekter han har itankene.

Han ville skape stør-re forståing mellommenneske, og der-med gjere verda tilein fredeligare plass.I 1887 hadde polak-ken L.L Zamenhofverkemiddelet klart.Eit nytt verdsspråkskulle bli bindeled-det mellom alle jor-das folkeslag. Riktigslik gjekk det ikkje. Idag finst det om lag50000 esperantistari verda, og åtte avdei bur på Bryne.Kie estas la plej proksima nece-sejo?

- Kvar er næraste toalett? O-en uttalast som ein å. Ellers kandu uttale det slik som det stårskrive. Det er eit veldig lettlærtspråk med enkel grammatikk. 16reglar og ingen unntak, pleier viå seie. Sekretæren i La Vanelo –Bryne esperantoklubb, KariHopland, blar i eit tynt heftemed esperantoreglar. La Vanelobetyr for øvrig ”vipe” på norsk,og i over tjue år har Hoplandvore trufast medlem i klubbensom såg dagens lys i 1979. Kvarfjortande dag treff ho sju andretil høgtlesing og oversetting avdeira felles lidenskap, det inter-nasjonale språket esperanto.

Kva er vitsen?- Er det ikkje bortkasta tid ålære eit språk så å seie ingenkan?

- Nei, det kan ha mange forde-ler. For eksempel så er verdasesperantomiljø så tett saman-knytta at om du er ute og reiserså får du omvisning og gratisovernatting av esperantistar påstaden du kjem til. Dessutan fårdu sjanse til å treffe og snakkesame språk saman med mangeinteressante menneske frå heileverda. Her på Bryne har vi fåttbesøk av esperantistar frå tildømes India, Frankrike ogArgentina.

Kari Hopland blar i Emil iLønneberget av Astrid Lindgren,på esperanto.

- Det finst masse litteratursom er omsett til esperanto. Ogikkje berre internasjonal. Både

dei norske klassikarane Peer Gyntav Henrik Ibsen og Victoria av KnutHamsun er å finne på esperanto,kan ho fortelje.

Eit farleg språkEtter at esperantoens far,Zamenhof, sa takk for seg, haresperanto med tida blitt utviklavidare til å bli eit språk som dekkeralle samfunnsområde. Bortsett frålitt mobbing frå dei eldre og størrespråka, har det vore greitt å kunnaesperanto. Med nokre få unntak.Korkje diktatorane Hitler ellerStalin var særskilt glade i språketdei ikkje forsto. Hitler forbaudspråket som eit jødisk og kommu-nistisk konspirasjonsspråk, og

Dei håpefulleDei håpefulle

sende esperantotalande folk ikonsentrasjonsleir. Stalin forbaudesperanto som eit kapitalistiskspråk, og drap folk som kunnedet.

- Esperanto blei sett på somnoko suspekt. Diktatorane varredde for at det ikkje ville verelike lett å få kontroll over folksom kunne eit anna og ukjentspråk. Dei så på esperantistanesom spionar, fortel Hopland.

Enno håpEsperanto blei aldri heilt det bru-byggande og fredsskapandeverdsspråket som det var meintå bli.

Sekretær i Bryne Esperantoklubb, Kari Hopland les tegneseria Asterix på esperanto.

- Ein hadde trengt eit inter-nasjonal språk i til dømes FNog EU. Det hadde forenklakommunikasjonen ein heil del.Men nasjonalspråka har vore,og er sterke. Både fransk- eng-elsk- og spansktalande folk vilat deira språk skal snakkast avheile verda, så då blir kåratronge for det nasjonalt nøy-trale esperanto, seier KariHopland.

- Men likevel er det mangeting som starta i det små, sådet går an å håpe. Ordet espe-ranto betyr jo faktisk ein somhåpar.

20

KONTOR-LOKALER Kontorlokaler sentralt på Forus(Sandnes/Stavanger) til leie.Ulike størrelser, passer for allefirma. Leie fra kr 450 pr. kvm.inkludert strøm og vakthold.Tilgang til konferanserom ogkantine. Gamleveien 87.Ring tlf. 952 14 337 for merinformasjon.

Den sjette mannenJournalist Nils Ek oppklarer et 70år gammelt drap. Saken viser segå være mer innviklet enn han pånoen måte kunne forestille seg.

Antall sider: 220Format: 15 x 21Utsalgspris: 298,-

KryssedullaEi ekte sandnesisk bok skrevet aven sandnesisk forfatter og illustr-ert av en sandnesisk akvarellmaler.Historier som både er til å le oggrine av. Helst le.

Antall sider: 100Format: 15 x 19 cmUtsalgspris: 149,-

Livet i Nordsjøen - slik dualdri har hørt om det før!Forfatter Einar Torwig harlang fartstid i “oljå”, oghar mange gode historierpå lager.

Antall sider: 84Format: 15 x 19 cmUtsalgspris: 149,-

BØKER FRA COMMENTUM FORLAG

Ikke barebare bakebokEddi Eidsvåg er på farten igjen! Denne gan-gen harsellerer han med doktorer og poli-tikere, for ikke å snakke om gourmeter ogforståsegpåere. Og det hele er krydret med50 lekre bakeoppskrifter. Smak på “Cheesedoodles”-brødet og nøttebrødet mens duhumrer deg gjennom ei bok som ikke bareskal være en nytelse for sinnet, men ogsåfor ganen.

Antall sider: 140Format: 21 x 22 cmUtsalgspris: 249,-

Gamleveien 87 - 4315 SANDNESTlf. 51961250 Fax 51961251

www.commentum.no

Muntre historier fra Statfjordfeltet

Bøkene finner du i bokhandelen!

Tre vakre kalendere foreligger nå

med motiver fra henholdsvis

Jæren, Sandnes og Stavanger.

Hver kalender inneholder tolv

kalenderoppslag med et lokalt

motiv.

KALENDERDATAAntall sider: 13

Papir: 150 gr. gloss

Format: 22 x 28 cm

Alle foto: John Sirevåg

Utsalgspris

i butikk: kr99,-

Tre kalendere fra Rogaland

Gamleveien 87 - 4315 SANDNESTlf. 51961250 Fax 51961251

www.commentum.no

Tlf. 51 79 17 80 - Vaktnr. 51 79 17 85

Vi utfører åpning av tette rør, rørinspeksjon, lekkasjesøking,

rehabilitering av rør, supersuger (vått og tørt) og trasé-søking.

Septiktanktømming. Døgnvakt.

21

Matkjelleren

Koldtbord kr 155,- pr pers.Smørbrød kr 18 pr stk.Kaker fra kr 250,-

Ring: 952 49 490

Julestjerner - direkte fra gartneriVi har nå godt utvalg i julestjerner.Vår spesialitet er store busker!

Åpningstider:Man - Fre. 07.00 - 17.00Lørd. 07.00 - 15.00Sønd. Stengt

T å ree d u ,, s åå t å r ee m e !

Man, tors og fred. 9 - 16Tirs, Ons. 9 - 19Lørd. 9 - 13

Hårex Frisør v/ Prix Klepp st.Tlf. 51 42 43 46Me ønske Hege velkommen som nye frisør!

HegeBente Gretha

KURS NOV/ DES.

NLF - ATL - KOMPETANSESENTER - ROGALAND

På rett vei med i Sandnes

Skolen med nettbaserte arbeidsoppgaver

Førerkort CE

Mandag 28/11 - 05, kl 17.00

Grunnkurs tunge kjøretøy

Torsdag 8/12 - 05, kl 17.00

ADR Grunnkurs - Helgekurs den 25.-27/11

Vi kan også tilby opplæring på førerkort klasse B og BE

Haakon VII`s gate, 4306 Sandnes. Tlf. 51 62 45 42http://www.team.no

Den perfekte julegave til venner og kjente i utlandet.Den finnes på 12 språk. Norsk(bokmål og sidemål),

svensk, dansk, tysk, fransk, nederlansk, italiensk, spansk,

russisk, japansk og engelsk.Finnes i utvalgte bokhandlere

og suvenirbutikker eller: bestilling@trollsofnorway.no

119,-119,-

22

Gode juletilbud på tepper og klimer

Hva med et ekte persiskteppe under juletreet?Mange nyheter

ankommet!

Jærveien 561, Kleppe v/ Braut PlanteskuleTlf. 51 48 40 04/ 90 680 686

Denne edle kunst skaperen lun atmosfære i ditt hjem

Du treng-er ikkebare åværesterk.Smidighet,eksplosi-vitet ogteknikk er vel så viktigdersom du skal løfte

150 kilo over hodet.På Vigrestad er detguttene som har tattover vektløfterrom-met.

Det bråker. Jern slås mot jern, vek-ter slår i gulvet. Dersom snittalde-ren på dem som er i lokalet haddevært fem år høyere, ville testoste-ronnivået vært langt over takbjel-kene. Denne torsdagskvelden et

det gutter mellom 10 og 12 år somtrener for å bli sterkere, og å kun-ne løfte litt mer.Vigrestad har tra-disjoner for å fø frem sterke folk.På veggene i vektløfterrommet iVigrestadhallen henger det avis-oppslag som vitner om at idrettsla-get har tradisjoner innen vektløf-ting. Den oppvoksende generasjo-nen har noe å strekke seg etter.Ungene samles rundt Jærbuensutsendte. Kameraets tiltreknings-kraft er stor.

- Hvorfor driver dere med vekt-løfting?

- Det er kjekt, blir ungene fortenige om.

- Hvorfor er det kjekt? Det blir stille en stund, guttene

ser på hverandre.Vet ikke helt hvade skal svare.

- Det er gøy å få det til, også blirdu sterk, sier en. De andre nikkerbilfallende.

- Er det viktig å være sterk?Jo da, de sterke småtassene fra

Vigrestad er enige om at det erviktig å være sterk.

- Hvorfor er det viktig å væresterk?

Igjen blir det stille.- Da kan du løfte mye stein, sier

en av de større guttene, som hartrent en stund.

- Han bor på gård, kommenterertrener Kim Helge B. Moe tørt.

TeknikkI all hovedsak er det to konkurran-segrener innen vektløfting: Støt ogrykk. I rykk skal stangen og vek-tene rett opp, over hodet i enbevegelse, mens det i støt gjøresen stopp i skulderhøyde. Et par avguttene demonstrerer villig for-

TEKST:Sjur O. Anda

En sporEn sporttmed tyngde imed tyngde i

23

STORT BILDE:Fra ryggen til Goleen kommer kongefølelsen frem. Hevet over hverdagensstress.

Lokaler ønskes leid

i området Klepp/ Time

Ønsker å leie et lite

lager og kontor.

Må kunne ha tilkobling til

3 - fasa vaskemaskin.

Jæren VaskelagTlf. 909 63 219

Vi gir 20% rabatt

på jakker, ytterjakker,tøffe bukser og alle skjerf.

Åpningstider: Man. - fre.: 9 - 18Lør. 9 - 15

skjellen. Det er tydelig at teknikker vel så viktig som rå styrke, for åfå opp stanga. Guttene fraVigrestad er for små og spede til ålegge på noe særlig vekt ennå.

- Det er teknikk, med spenst,balanse og eksplosivitet som erviktig, sier Moe. Ungene må dessu-ten trene rygg og mage, noe somgir grunnlag for stabilitet når deblir større.

- Enkelte av dem har fått småsixpacker allerede, smiler Moe,som er veldig imponert over inn-satsen de unge legger for dagen.

- De er veldig flinke, og lærerfort, sier Moe, som selv også hargjort det godt.To juniornorgesre-korder har han, med 116 kilo irykk, og 150 i støt.Til sammenlig-ning er verdensrekorden i støtover 200 kilo. De er tre eldre gut-ter som trener aktivt, og er ute ogreiser for å representere klubbenpå stevner.

- Det er kjekt å reise, klarer ikkeå slutte, sier Moe, som gjerne stil-ler opp på et støt til ære for kame-raet. Det er 90 kilo på stanga.Først opp til skulderhøyde, så raskt

opp over hodet. Uten synliganstrengelse. Jærbuens utsendtekjenner på tyngden. Klarer å løftestanga til knehøyde, men der erdet stopp. Det får være nok å bærekameravesken.

Jærens sterkesteDet er ikke mange voksne på tre-ningen i dag, men i kulissene smy-ger en mann i rød t-shirt. MagnarHelleren er liten nå, sammenlignetmed da han kunne titulere segJærens sterkeste mann.Til tross forat både treningsmengde og vekt

Bildet nede til høyre: Det gjelder å ikke være svett og våt i hånden når mange kilo skal løftes.Bilde nede til venstre:Ole André Husveg støter 17,5 kilo.Bilde over til høyre: Kim Helge Moe har ingen problem med 90 kilo i støt, men så er persen på 150 kilo.Bilde over til venstre:Joar Holen lykkes godt i rykk.

har gått ned, klarer han ikke helt åla være.

- Det blir vedlikehold, også harguttungen begynt å løfte, det ergøy, sier Helleren.

I Norge er vektløfting en litensport. Utenlands er det mer popu-lært. Forbildene finnes da ogsåutenfor landegrensene. MilenDobrev er Moes store forbilde.Han konkurrerer i 94-kilosklassen,og løfter over 230 kilo i støt.

- Det er helt rått, sier Moe.

- Det er gøyå få det til,

også blir du sterk,““

Kjøkken for den kresne

Langgata 15 - 4362 VIGRESTADTelefon 51 43 73 01 - Telefax 51 43 78 89

Kjøkken for den kresne

Vi lager drømmebadet til avtalt tid og pris

Vi lager drømmebadet til avtalt tid og pris