Jærbuen nr 5-2009

I et ombygd grishus på Håflyter det rødglødende

glass i en ovn. Line VictorieMingar og Benjamin

Walker blåser liv i glasset.De er nesten enerådendesom glassblåsere i distrik-tet, og kundene kommer

langvegsfra for å kjøpe.

SIDE 2 og 3SIDE 2 og 3

Månedsmagasin for Klepp, Time og Hå 6. årgang Nr 5 - JUNI 2009

Bilder i forandringEt fyr bruker lys for å sende utsignaler. Peter Sutton fangerlyset med farget glass, og brukerlysskyggene som en del av sinekunstverk.

Side 16 og 17

Tøffe tider forredaktørenSjefredaktør Tom Hetland iStavanger Aftenblad skulle ønskehan kunne fokusert utelukkendepå journalistikk. Med sviktendeannonseinntekter blir det imid-lertid ikke slik.

Side 14 og 15

GloheteGloheteballongerballonger FOLK

PROGRAM

HÅ GAMLE PRESTEGARD har ope i utstillingane og kafeen kvar dag fråkl 11–17, lørdag og sundag frå kl 12–17. Frå 15. juni–15. august har Obrestad fyrope kvar dag kl 12–17 utanom måndag

Hå gamle prestegard, Håvegen 347, 4365 Nærbø, Tlf 51 79 16 60,

[email protected], www.ha.no

Utstillingar Hå gamle prestegard 19. juni - 27. september FRÅ VIKING-

TOKT TIL OLJEFAT Handel og kulturkontakt mellomRogaland og Russland gjennom 1000 år

20. juni – 23. august GUTESTREKARMåleri – installasjon – grafikk

Kathleen HerbertTHE STABLE – video

Sommarutstilling Obrestad fyr 7. juni - 13. september

STRÅLE Peter Sutton

ArrangementFredag 19. juni, kl 14.30. Tidlegare am-

bassadør til Russland Øyvind Nordslet-ten opnar utstillinga Frå Vikingtokttil oljefat. Kulturinnslag.

Lørdag 20. juni , kl 14. Opning av utstil-lingane Gutestrekar og THESTABLE

Sundag 21. juni kl 14.00. Då Rogalanddreiv atomdiplomati. Sjefredaktør iStavanger Aftenblad Tom Hetland for-tel i utstillinga Frå Vikingtokt til olje-fat.

Fredag 26. juni, kl 20. Sommerkonsert –Vamp, Obrestad fyr. Bill: www.billettservice.no og på Hågamle prestegard, tlf 51 79 16 60.Med fyret, havet og horisonten somramme inviterer me til ein stemnings-full og forrykande konsert på Obre-stad.

KULTUR

Ukjent vennskapVidar Brubakk dumperborti og får sympati fornarkomane Monika, oget varmt vennskap ut-vikler seg under henneskamp for å komme segut av rushelvetet...

Kr. 249,-

Kruttrøy i HåPå Hå pistolklubb virker alle hel-digvis tilsynelatende sympatiske ognormale. Dessuten er det alltid enskytterleder som sørger for at allehar kommet seg inn fra poengtel-lingen før neste runde med maga-siner tømmes.

SPORT side 21

Samdrift i gardsbrukEn del melkebønder har valgt ågå inn i samdrift de siste ti årene.Store investeringer og mye arbeidhar gjort at det muligens har kos-tet litt mer enn det har smakt forenkelte.

TEMA: Side 5 til 12

Telefon99 20 66 01

Kalberg, Kverneland

www.t-ree.no

Solla kvalitetsjord

m/inntil 50% vasket sand

2

Jærbuen er en fri og partipolitisk uavhengig månedsavis for Klepp, Time og Hå kommune. Den distribueres gratis til husstanderog bedrifter i et opplag på 16.500 eksemplarer.

Ansvarlig utgiver: Regionaviser AS, Gamleveien 87, 4315 SANDNES.Telefon 51 96 12 48 - Fax 51 96 12 51

I redaksjonen:Trond Anfinnsen, [email protected] Gaudland, [email protected] Chr. Rygh, [email protected] Thoresen, fotoTipstelefon: 51 96 12 47. E-post: [email protected] design: Svein Kåre Gunnarson.

Annonseansvarlig:Norunn Kalvatn (975 95 499) [email protected] K. Strand (976 87 400) [email protected]

Rom for store og småFra alle hold blir det hevdet at den jærske bondenskiller seg ut med pågangsmot, iver og stor pro-duksjon. Modernisering i alle ledd bidrar til å økeproduksjonen. Basert på et relativt begrensetjordbruksareal klarer bøndene å hente ut myemat, og utviklingen stopper ikke der. I de siste tiårene har vi sett en utvikling der det også blireksperimentert med selve organisasjonsformen.

Basert på tanken om at større enheter vil gibedre avkastning, har flere melkebønder valgt å slåsammen sine bruk i nye og større driftsbygninger,og opprette såkalte samdrifter. Jærbuen har fåtterfare at samdriftsbønder har vært noe motvilligetil å uttale seg til avisen om driften. De har gittuttrykk for at jantelov og misunnelse har pregetomegnen rundt samdriften, og at media i tilleggofte har fokusert negativt på denne organisasjons-formen.

Vi skal ikke ta stilling til verken misunnelse ellerjantelov. Vi mener imidlertid at det bør være romfor store samdriftsformer på Jæren, men at ram-mevilkårene samtidig må gi rom for de små.Landbrukspolitikken bør være såpass pragmatiskat den både tar hensyn til en kostnadseffektivmatproduksjon, og en variert organisasjonsstruk-tur som langt på veg gir bøndene selv rom for åvelge hvordan de vil organisere driften.

En stor og rund ovnsender varmebølgerut i det ombygdegrishuset på Hå. Utfra åpningen stikkerdet tynne rør avjern. Alle de finegjenstandene i glasssom pryder lokaletstammer fra det fly-tende flammeinfer-noet inne i denneovnen. Line Victorie Mingar og BenjaminWalker er partnere i liv ogkunst.

- Hvorfor glassblåsing?- Det bare ble sånn for mange

år siden. Vi ble glassblåsere påhver vår kant, før vi møttes, sierMingar.

- Vi møttes gjennom jobb. Jegkommer fra østlandet, som duhører. Jeg er utdannet i Sverige,og hadde sommerjobb påHadeland Glassverk. Det var dervi møttes. Den gang de blåsteglass der. Jeg bodde i Sverige, ogBenjamin ble med over og fikkjobb der. Jeg gikk på OrreforsGlasskole. Vi ble kjærester, så blevi samboere. Det var på 90-talleten gang. Den gangen vi var unge,sier Mingar og begge ler godt.

- Hva var det som dro dere tilJæren da?

- Det var litt ”kalkulert til-feldig”. Etter Sverige reiste vi tilEngland. Vi hadde hele tiden sagtat vi ville bo i Norge, men vikunne jo valgt hvor som helst. Vihadde ingen spesielle tilknyt-ninger. Det ble Rogaland fordijeg hadde tenkt å studerenordisk litteratur på univer-sitetet der. Vi bodde først iTananger, og lette etter et sted åleie til verkstedet, sier Mingar, oglegger til at det ikke er lett åfinne stedet en skal bo.

LandligDe to hadde litt forskjelligeforestillinger om boplass. Mingarville ha det urbant, mens Walkerså for seg hus og stor hage. Nårvi svinger inn på gardstunet tilekteparet, ser vi at det var ekte-mannen som mest fikk det somhan ville. Han står med diversehageredskaper og steller i hagenfør han kommer inn på verkst-edet.

- Vi ville ha en plass det vargodt å både bo og jobbe. Denneovnen står på døgnet rundt, ogda er det godt å slippe å måttekjøre en halvtime midt på nattendersom detskulle skje noe,samstemmerde to.

- Det er gun-stig med gåavs-tand til verkst-edet.

- Var dette etvanlig gards-bruk da dereovertok?

- Dette varet falleferdig

grisehus, sier Mingar, og tar ned etbilde fra veggen.

- Se her, sånn så det ut da vibegynte, sier hun, og viser bildet.Det er en stor jobb de to har lagtned i bygget.

- Vi brukte fem år på å pusseopp. Det var mye lengre enn vitrodde da vi begynte, sier Walker.

- Jeg hadde midlertidig jobb somanleggsgartner. Jobben var såmidlertidig at nå kan jeg ta fag-brevet, sier han, og ler godt.

- Det elektriske anlegget ogreisverket måtte vi ha folk til ågjøre, men alt det andre har vigjort selv. Det var en grunn til atdet tok fem år. Vi var her hverkveld, hver helg, hele tiden. Det erderfor vi ser så gamle ut. Vi eregentlig bare 21 år, sier Walker, ogler godt. Han ler i det hele tattmye mens han snakker.

- Når du er full av pågangsmotså er det utrolig hva som går. Hvisvi virkelig ville få det til, så var detbare å legge breisida til, og når duførst har begynt på en sånn jobb,så er det jo bare å fortsette. Vitenkte hele tiden at dette gjør vibare en gang, så vi må gjøre detskikkelig.

To for å blåse glassDet kreves to personer for å drivemed glassblåsing, en som blåser ogen som assisterer. I dette tilfelletså skifter de på rollene sidenbegge er glassblåsere.

- Vi lager hver våre arbeider,signerte med navn. I tillegg så gåralle arbeidene under merkenavnetMingarWalker.

- Hvem er kundene deres?- Kundene våre er vel egenlig i

alle grupper, og både bedrifter ogprivate. Og nedslagfeltet vårtstrekker seg heldigvis litt lengerenn Jæren. Folk har kommet frabåde Haugesund og Kristiansandfor å handle her, sier Walkerfornøyd.

- Det er folk som kommer jevn-lig, og de sier at de kjører oppbare for å komme her. Det erselvsagt veldig hyggelig, sier engel-skmannen.

Vel blåst- Hva er den største utfordringenmed å være glassblåser?

- Du kan vel si at det er heleprosessen. Glasset er 11 000 grad-

er varmt, og det erflytende. Allerededer ligger det jo enutfordring. Fordidet er flytende måvi hele tiden jobbemed hastigheten ihånden i forhold tiltyngdekraft og sen-trifugalkraft.Glasset blir kaldtstraks det kommerut. Det er småmarginer, og alt må

gjøres helt til rett tid, under-streker Walker.

Blåsing er selvsagt sentralt iglassblåsing, og Walker kanfortelle at det ikke bare handlerom å klemme luften ut av lun-gene.

- Alt må bli rundt. Men når dublåser, vil luften alltid gå på detvarmeste stedet. Du må styreluften inn til senteret, ellers vildu få en artikkel som er tjukk påen siden og tynn på den andre.Det er vanskelig å få det riktig.

Walker insisterer på atJærbuen skal blåse en glassboble.

Vi henter og mottar

BILVRAK Off. godkjentbilopphogging

4389 VIKESÅ - TLF. 51 45 22 66 - også lørdagsåpent -

GlasshyttenGlasshytten

Glasset er11 000grader

varmt, og det er fly-tende. Allerede der lig-ger det jo en utfor-dring.

““Når blåsingen er over, og kulen harfått sin form, må den frigjøres frarøret. Til det bruker glassblåserneen spesiell tang.

TEKST:TrondAnfinnsen

FOTO:Rune Thoresen

FT MASKINTRANSPORT • GRAVINGTØMMERARBEID OG RIVING

Tlf. 906 87 [email protected]

÷15% på kampanjepriser

ved bestilling innen 1. mai

Opplev velvære når du vilAvslappende – Forfriskende – Stressdempende – Samlingsted

I tillegg fører vi:Viking Bad badstu m/infrarød strålevarme

og Bose hjemmekino

– mulighet for sms styring. via mobilen(Temperaturer ned til 10 grader)

Husk! kan brukes som aircondition på varme dager

Priseksempel: Emerald C540 veil. 105 189.Kampanjepris 84 990,- ÷15% = 72 249,- eks. frakt.

Spar opptil 70% fyringskostnader

Veil.: 5990,-Tilbud til HL-medlemmene 4990,-*

*Er du ikke medlem betaler vi medlemsskapet i HLdet første året.

Klar for årets pollensesong?

Salg - Service - Montering

www.kreime.no - Mob. 982 20 860Jernbanev. 4 – Nærbø (v/Paul Aadnesen)

Åpent: Torsdag kl. 12-19 – ellers etter avtale

I tillegg fører vi:Viking Bad badstu m/infrarød strålevarme

og Bose hjemmekino













De gode prisene og den gode servicen

får du hos oss

n på Jærenn på Jæren

Han tar ut et av stålrørene. Ienden er det en rødglødendeklump med flytende glass. Walkermå hele tiden vende på røret forat det ikke skal dryppe. Han dyp-per den seige dråpen i fargepulver,og fører den inn i ovnen igjen.Deretter klemmer han den ned ien form på gulvet som sørger forat klumpen får riller langs sidene.Walker setter seg i arbeidsstolen,legger dråpen i en form som hanholder i høyre hånd, ruller røretsånn at dråpen blir symmetrisk ogfin. Så ber han oss om å blåse.

- Forsiktig…, forsiktig…Det er bemerkelsesverdig lite

motstand i røret. …litt til…, STOPP!! Den lille seige klumpen med fly-

tende glass har blitt til en fin spi-ralformet kule. Walker setter denforsiktig inn i et lite kammer forkontrollert nedkjøling.

- Kom innom i morgen, så kandu hente den.

Benjamin Walker illustrererhvordan han lager en glass-

kule, for øvrig det enesteen glassblåser kan lage helt

alene. Ellers må det alltidvære to i prosessen.

Line Victorie Mingar former flytende glass. Det gjelder å være bestemt og rask.Det tar ikke lang tid før nedkjøling gjør det umulig å jobbe med glasset.

3

4

• Kantslått• Greinklipping• Høypressing (småballar)• Snøbrøyting

Paul Håland Maskinstasjon ASSmåhaugv. 1234362 Vigrestad

Telefon: 416 43 260

NY FORHANDLER AV SMC OG KUDAKI50 ccm til 500 ccm 4x4 • Priser fra 7,900

NYHET: Dirt-bike 125/140 ccm

Har også andre modeller • Ring eller mail oss for mer infoTelefon nummer: 928 81 381 Mail: [email protected]

www.lyngheienatv.no

ww

w.s

san

gyo

ng

.no

CO2 -utslipp på Rexton fra 232g/km og Actyon Sports 217g/km. *Pristillegg for automatgir til Actyon Sports. Rexton fra kr 289.000, Actyon Sports fra kr 189.000. Alle priser eks mva. levert Drammen bilhavn.

KAMPANJE PÅ LAGER- OG UTSTILLINGSMODELLER

Rabatt inntilkr 47.000 eks mvaREXTON 4X4 ACTYON SPORTS

Rabatt inntill kr 60.000eks mva

GA

ND

ALF

APPAMAKKA ALÅPEJNA UGO-REGA GNILLITSTU LLEDOMSG REL

.ssa

ng

yon

g.n

ow

ww

EXTON R 4X4 CA PORSTYON TSR

-utslipp på Rexton fra 232g/km2CO m og Actyon Sports 217g/km. *Pristillegg foor automatgir til Actyon Sports. Rexton fra krr 289.000, Actyon Sports fra kr 189.000. Alle vert Drammen bilhavn.priser eks mva. le

GA

ND

ALF

CO2 -utslipp på Rexton fra 232g/km og Actyon Sports 217g/km. *Pristillegg for automatgir til Actyon Sports **Terminbeløp forutsetter 36 måneders leie/45.000 km eks. termingebyr,forskudd: Actyon Sports kr 45.000, Rexton kr 69.000 og 5,45% rente. Rexton fra kr 289.000, Actyon Sports fra kr 189.000. Alle priser eks mva. levert Drammen bilhavn.

– full frihet

– full frihetEEIIVVIINNDD HOOLLMMAANNEE A/SSBilforretningen A/

Holmane, 4364 SirevågTlf. 51 79 96 30 – Faks 51 79 96 40

www.holmanebil.no

ÅPENT: Mand., onsd., fred. 9–16. Tirsd., torsd. 9–19. Lørdag 10–14.

Garanti – Innbytte. Brukt mot brukt.

Åpent: Hverd. 9–15.30.Torsd. 9–19. Lørd. 9–13

SPORTSMANN 500 4X4Overlegen utrustning!

– Ingen andre merkerhar så mye utstyr

med enkel montering.

www.atv.asNordsjøveien 520 – 4352 Kleppe – Tlf. 51 42 01 20 – 907 95 390

Størst utvalg i 4-hjulere

TEMA: SAMDRIFT LES MER PÅ DE NESTE SIDENE

SAMDRIFT

For lite å hente For lite å hente på samdrift?på samdrift?

Landbruket gjennomgår en moderniseringsprosess som alle andre næringer. En del avdenne utviklingen berører selve organisasjonsformen. De siste ti årene har mange melke-

bønder gått inn i samdrift. Det har ikke svart helt til forventningene for mange.

5

- Jæren vil få færre, menstørre bruk, tror ArnaHøyland, leder i Jærenbondelag.

på lønnsomhet. Folk vil sikre segmedlemmer rundt i sitt område,investerer i nye driftsbygninger påsin eiendom, og prøver å sikre segoverlevelse som melkeprodusenteri framtiden. Det har vært for myefokus på størrelse i forhold tiløkonomi. Noen av de store harogså slitt med for dårlig lønn-somhet i forhold til storeinvesteringer. Økonomien har ikkefulgt med, og bremser for enkelte.Hadde det vært større lønn-somhet på de store enhetene, såhadde det nok vært flere.Tilskuddsordningen er nok merrettet mot mindre bruk. Det erikke lønnsomt å bli stor i alle sam-menhenger, sier Tonstad.

- Er dette en ønsket politikk?- Ja, jeg har inntrykk av det.

Lav lønnsomhet i melkTonstad mener at lønnsomheten imelkeproduksjon er for lav i dag,og at de som har investert i nyedriftsbygninger merker det best.

- Melkebønder vi har snakketmed frykter at økte tilskudd havn-

SAMDRIFT

Landbrukssjef OlavMagne Tonstad i Håkommune kan bekref-te at mange bønderhar startet samdrift iløpet av de sisteårene. Men han sierogså at lønnsomhetennok ikke helt harsvart til forventning-ene for mange, og atdet ikke er uproble-matisk å håndtere devirkelig store bru-kene. - Det var en eller to samdrifts-bruk da jeg begynte som land-brukssjef for ti år siden. I dag ertallet seksti, med til sammen rundt150 bønder involvert. I snitt er detto og en halv person per sam-driftsgard, sier Tonstad.

- Hvordan foregår opprettelsenav en samdrift?

- Bøndene inngår en avtale segimellom, så etablerer de et ans-varlig selskap. Deretter søker deom godkjenning i Brønnøysund, ogi Statens landbruksforvaltning. Deter en del formelle ting som måvære på plass. Så går de i gang.Det er som regel en leder, og endel andre som er passive medlem-mer og deltar i mindre grad i selvedriften.

- De er bare med som eiere,altså?

- Ja, noen har jobber utenom, ogdeltar i liten grad på garden. Deter vanligvis en daglig leder som

bor der selve driftsbygningen står.Det er selvsagt unntak der allepartene er mer likeverdige, leggerTonstad til.

Mange nye i samdriftI juli 2004 tok myndighetene bortdet såkalte ”aktivitetskravet” somsa at alle medlemmene i sam-driften måtte være aktivt med idriften. Da ble tilskuddsordningeneendret, og det ble forholdsvis min-dre attraktivt økonomisk sett å gåi samdrift.

- Hvorfor ble dette kravet fjer-net?

- En opplevde vel at mange ikkehadde ønsker om å være så aktive.Dessuten var det vanskelig å kon-trollere aktivitetskravet.

- Hvordan forandret detvilkårene for denne driftsformen?

- Det gjorde det jo enklere åetablere samdrift. Folk ble mergiret på det siden de ikke trengteå være aktive. Men samtidig medat aktivitetskravet ble tatt bort, såkom det krav om løsdriftsfjos. Detvil si at dyrene ikke lenger skullestå på bås, de skulle gå løse. Dethar igjen ført til bygging av mangenye melkefjøs.

Heller kvoteleieTonstad mener at opprettelsen avnye samdrifter på Jæren nå harflatet ut.

- Det har nok nådd et visst met-ningspunkt. Samtidig så har myn-dighetene innført såkalt kvoteleie,og den er forbeholdt enkeltbruk,ikke samdriftsbruk.

- Vil det redusere behovet forsamdrift, tror du?

- Ja, det vil jeg anta. Kvoteleie erenklere og mindre forpliktende. Ipraksis så er jo samdrift en formfor organisert kvoteleie. Jeg viltippe at det er mange som hellervil velge å leie kvoter framfor å gåi samdrift, spekulerer Tonstad.

Størrelse og posisjonering- Er veldig store gardsbruk pånoen måter uheldig for næringen?

- Jeg mener at det må være romfor begge deler. Det er sværtdelte meninger om dette. Det erriktignok seks-sju samdrifter somer helt i taket med opp mot 100melkekyr, og en kvote på 750 000liter melk. Det fører jo til en sterkkonsentrasjon. Jeg føler nok dethar vært for mye fokus på stør-relse og posisjonering og mindre

er i andre ledd enn hos bøn-der, blant annet meierier ogbutikker.

- Ja, det går en del tilmeierier og andre omset-ningsledd. En melkeprodusentfår kanskje rundt fire kronerliteren, og en liter melk ibutikkene koster 13-14 kroner.En kan selvsagt stille spørsmålom hvorfor denne differansener så stor, sier Tonstad, menunderstreker at dette ikkehører til hans arbeidsfelt.

Hå kommune er størst i lan-det på både melk og gris.Melkeproduksjonen er på iunderkant av 60 millioner literper år, og det er i underkant av10 000 melkekyr som står fordenne produksjonen.

6

Store bruk Store bruk – ikke bare– ikke barelønnsomtlønnsomt


FOTO:Rune Thoresen

Når Jærbuen tar kontakt meden av de store samdriftsgardenepå Jæren, får vi beskjed om at deikke ønsker å stå fram i mediamed sine erfaringer med driften.Det er fordi de har blitt møttmed mye misunnelse, motstandog jantelov.

- Det er mange i næringensom ikke ønsker dette medsamdrift. De ønsker ikke denne

utviklingen, og mener at det ikkehører til i landbruket. De menerat det ødelegger for de som dri-ver i mindre skala.

- På hvilken måte?- De mener at det ødelegger

for ordningene med tilskudd, ogat vi presser dem ut på en måte.Det har vært mye diskusjonerom dette. Både bondelaget sen-tralt og lokalt har vært sterkt i

mot. Mindre samdriftsbruk harvært ok, men ikke de store. Mende har nok begynt å mildne litt.Når sentrale bondelagsfolk selvbegynner med samdrift, og deser fordelen, da stilner dennegative hetsen litt, sier vår ano-nyme kilde som snart har drevetsamdrift i ti år. Han driver gar-den sammen med seks andrebønder.

Upopulært med stor samdrift

Landbrukssjef Olav Magne Tonstad i Hå mener at opprettelsen av nye samdrifter på Jæren nå har flatet ut.

”Din hovedleverandør på tynnplateprodukter”

- CNC styrt laserskjærer og kantpresse

- Spesialister på rustfritt

- Sertifiserte sveisere & WPQ

- Dyktige på produktutvikling

- Rask levering i rett kvalitet, til rett pris

Besøk oss på www.jbm-products.no, eller på tlf 41540054.

Alt innen:• Brann• Sikkerhet• Førstehjelp

BEHOV FOR ARKITEKTHJELP?Kundens ønsker, vår utfordring!

ARKITEKTTJENESTER

[email protected] - www.byggplan.no

Vi tegner hus - hytter - garasjer - leilighetsbygg - terrasseblokker m.m./Byggemelder/Regulering –

Konstruksjon/betongberegning

Øksnevad Næringspark4353 Klepp st.Telefon: 51 78 79 80Telefaks 51 78 79 50E-mail: [email protected]

VI VIL ØNSKE ALLE VÅRE

KUNDER OG FORBINDELSER

EN RIKTIG GOD

SOMMERFERIE.

Utleie av minigravereNye maskiner med hengere

Boks 92, 4358 KleppeMob: 95 742 070Fax: 51 42 53 35E-Mail: [email protected]/RKGrave-Utleie

Vanlig skuffe

Bred skuffe

Smal skuffe

Klypeskuffe

Slaghammer

Nye og bruktemaskiner

www.KS-Maskin.no

920 49 485Postveien 504, 4352 Kleppe

LR MadlandMaling

TapetseringSparkling

Tlf. 951 10 502

MalingTapetsering

Sparkling

Tlf. 951 10 502

7

JATAK Jæren Treteknikk as, selger, prosjekterer og produserer

prefabrikerte trekonstruksjoner til byggebransjen i Rogaland.

Vi leverer pre-cut og takstolløsninger til ulike bygg som garasjer,

eneboliger, skoler, barnehager, landbruksbygg, industribygg, og

andre offentlige institusjoner.

Vi produserer og leverer følgende produkter og tjenester:

Telefon: 51 77 80 30

Telefaks: 51 77 80 31

[email protected]

Produkter.• Takstoler.

• Pre-cut løsninger.

• Konstruksjonspakker

( Fra kjeller til Loft. )

Tekniske Tjenester.• Byggemeldinger / søknadsdokumenter.

• Masseberegning av bygg.

• Energi og varmetapsberegninger

• Utarbeidelse av 1:50 arbeidstegninger /

konstruksjonstegninger, kapplister,

dimensjoneringstegninger.

• 3D-visualisering.

www.jatak-jtt.no

www.atricon.no

8

SAMDRIFT

Halvor Egeland på Håhar drevet samdriftsiden 2001. Siden dengang har forutset-ningene for samdriftendret seg. Han synesskiftende rammevil-kår for landbruketgjør det vanskeligereå drive landbruk enndet burde vært. Egeland var den første i landetsom kjøpte melkerobot, og har idag to slike roboter. I fjoset tilEgeland går kyrne fritt, ogbestemmer selv når de skal innog avgi en melkeskvett til robot-ene.

- Hør hvor stille det er herinne, sier han.

Vi lytter. Det er nærmest ingenrauting. Egeland er oppriktig opp-tatt av at dyrene på garden skalha det fint, og de svarthvitedyrene som teller 80-90 i antallsynes å være fornøyde hos brø-drene Egeland.

- Hvorfor begynte dere medsamdrift?

- Vi så på utviklingen i land-bruket, og ville videre.

- Hva er fordelene med sam-drift?

- Vi håpte jo på en inntektsøkn-ing, og det var det gode forutset-ninger for. Vi ville øke produksjo-nen, og fordele kostnadene bedre.Og tilskuddsordningene på dentiden var gode.

- Er de ikke det lenger?- Nei, de har tatt bort de

særskilte støtteordningene forsamdrift.

- Hvorfor?- Nei, det må du ikke spør meg

om. Nå er det lagt opp medsamme tilskuddsordning som forenkeltbrukene.

Bør følge utviklingen- Vil det si at samdrift ikke erønskelig lenger?

- Nei, si det. Det blir mye poli-tikk. Bondelaget vil ikke ha størrebruk enn fire hundre tonn medmelk i året. Det tilsvarer førti tilfemti kyr.

- Hvorfor tror du det er sånn?- De mener at det blir industri-

landbruk da. De vil helst ha detsom det alltid har vært. Jeg menervi bør følge utviklingen i land-bruket, akkurat som i andrenæringer. Jeg tror ikke det plent vilinnebære at du bare får gardsbruksom er gigantiske her på Jæren. Duvil nok få noen ganske store bruk,men hvis du ser på de geografiskeforholdene her i Norge, så ligger


FOTO:Rune Thoresen

- På 90-tallet var økonomien formelkeproduksjon rimelig god, ogdet var ingen som vurderte å leggened. Men i det siste tiåret har detpå landsbasis forsvunnet rundt8000 melkebruk. På midten av 90-tallet mener jeg at det var rundt20 000 bruk, og nå er det rundt12 000, sier Egeland, og er ikke itvil om at nedgangen skyldes dårligøkonomi i melkeproduksjon, ogstadig nye krav til driften. Hanfrykter at dette vil virke inn pårekrutteringen til næringen på sikt.

- Jeg er bekymret for neste gen-erasjon. Det er så god tilgang påannet arbeid at de unge ikke vil taover gardene når lønnsomheten erlav. Det skal noe til for å stå oppsju dager i uken 365 dager i året.Du har jo ansvaret hver dag idenne jobben. Inntektene våre erganske mye lavere enn for eksem-pel en industriarbeider som går påjobb fra sju til fire, har fri hverhelg, og tre uker sommerferie. Enbonde er låst hver dag, under-streker Egeland.

- Vil ikke samdriften avlaste deinvolverte bøndene i arbeidet?

- Nei, når arbeidskravet til at allei samdriften forsvant, så var detofte bare en som satt igjen meddriftsansvaret.

- Men er det ikke vanlig at deinvolverte i samdriften driverbruket sammen?

det ikke til rette for de helt storebrukene, mener Egeland.

- Opplever du at du driverindustrielt?

- Nei, jeg opplever meg som envanlig gardsbruker. Men etterhvert som alt blir større, så må duha større utstyr og være mereffektiv.

- Er det fortsatt hensiktsmessigfor dere med samdrift etter at desærskilte tilskuddsorningene bletatt bort?

- Det er klart at det fortsatt harnoe for seg, men økonomien erikke sånn som vi forespeilte ossda vi startet opp. Med ram-mevilkår som skifter hvert år erdet vanskeligere å satse langsiktig.

Melkebruk forsvinnerEgeland er bekymret for dendårlige økonomien som melke-bønder opplever i dag, og pekerpå et krympende antall melke-bruk.

- Nei, det er et fåtall som gjør.Det er vanligvis bare en somdrifter det. De andre overlaterjorden til samdriften, så har deet annet arbeid utenom.

- Er det mye arbeid?- Ja, det er mye arbeid.

Trives som bondeEgeland driver garden sammenmed broren Bjørn AndreEgeland, som formelt er ansattpå sambruket.

- Det er jeg som står som eierav garden. Vi har et godt samar-beid. Broren min har stor inter-esse for maskinene, og tar segav maskinarbeid og vedlikehold.Jeg har størst interesse fordyrene. Sånt sett har vi en finfordeling av arbeidsoppgavene.

Egeland overtok garden etterfaren for ti år siden. Handisponerer 1000 til 1200 målmed jord, og har nylig byggetnytt oksefjos med plass til firehundre dyr.

- Hvordan ser du på utfallet avlandbruksoppgjøret?

- Jeg vet ikke helt hva jeg skalsi. Vi ble lovt mye i fjor påmelkepriser, men det var detstort sett meieriene ogbutikkene som stakk av med. Iår har de ikke lagt på noe påprisene. Det kan jo for så vidtvære greit så lenge det likevel er

MyMyepå stpå st

Halvor Egeland var den første i landet som kjøptemelkerobot, og har i dag to slike roboter. I fjoset tilEgeland går kyrne fritt, og bestemmer selv når deskal inn og avgi en melkeskvett til robotene.

butikkene og meieriene somstikker av med det meste.

Selv om Egeland er kritisk tildeler av norsk landbrukspolitikk,understreker han at han erfornøyd med jobben som bonde.

- Jeg hadde ikke satset hvis jegikke likte dette. Det er dette jegsynes er kjekt. Så jeg håper poli-tikerne legger forholdene til retteslik at neste generasjon ønsker å

drive videre. Jeg har tro på framti-den, hvis ikke hadde jeg ikke sat-set, sier Egeland. Han har tre barni alderen 12, 14 og 18 år.

- Er det noen av dem som viloverta?

- Ja, gutten sier at han kanskjevil. Men det er lenge til det bliraktuelt, sier 44-åringen fra Hå.

9

Elin Garborg er konsernansvarlig forlandbruk i SR-bank. Det er også hennesinntrykk at bønder som har slått sammendriften ikke har oppnådd den inntjenin-gen de hadde sett for seg.

- Du kan si at teknologien i dag gjør atdu mer rasjonelt kan drive en mye størreproduksjon. Men, sier hun: Dersom duhar fem personer med fem fjos og hversin økonomi, så blir ikke deres økonomibedre av å gå sammen i en enhet. De måjo også investere i nytt driftsapparat.

Dersom du investerer for 6-8 millioner,så kommer avdragene her i tillegg, altsåkostnader som du ikke hadde før. Mendersom en eller to jobber i den nyedriften, og andre tar seg annet arbeid, såkan det være potensial i det, sierGarborg.

Hun understreker likevel at for mangekan det være vel så fornuftig å være liten.

- Dersom jeg tar et eksempel: En som idag produserer 150 000 liter i et eksis-terende fjos uten å investere, kan veldiggodt sitte igjen med samme bunnlinje iregnskapet som en stor driftsenhet somhar satset på store investeringer.

- Men kan det være at det lønner segpå sikt?

- Ja, det kan hende, og det er nok ogsåderfor mange velger å starte samdrift. Deser at et stort produksjonsgrunnlag kanvære med å sikre driften for framtiden.Det handler jo også om valg i forhold tilhvor en er i livet. Dersom du er femti år,og ikke har noen til å overta, så kan envelge å bare ha det som det er. For ensom er førti, og har noen til å overta omti år, kan det stille seg helt annerledes.Strategien til den enkelte vil variere, deter ikke et svar som er det rette, sierGarborg.

Forskjellige faser i livet

e arbeide arbeidtor gardtor gard

Storgt. 16 - Bryne • Tlf 51 77 17 40 • www.libris.no/orre

398,-398,-

10

- Det som er utfordringen formange er ekstrakostnadene meden stor maskinpark. Dessuten fårde utfordringen med å trans-portere store mengder fór inn oggjødsel ut. Og så blir det myearbeid. Jeg opplever at noen harsett at det er mer arbeid-skrevende, og at arbeidet ikke ståri forhold til inntjeningen.

- Hvordan ble utfallet av land-bruksoppgjøret sett fra melkebøn-denes ståsted?

- Melkeproduksjonen skulle joprioriteres, og vi har fått økt drift-stilskudd. Så det har stryket pro-duksjonen. Men vi har ikke opp-nådd de vi ønsket, så vi er ikkehelt fornøyd.

- Har oppgjøret noe å si på sam-drift?

- Nei, ordningen er akkurat liksom den alltid har vært, det erbare satsene som er hevet. Det erikke noe nytt. Små bruk får relativtsett mer tilskudd, sier Høyland, ogviser til at ordningen med tilskuddfortsatt har distriktsprofil.

- Det er ikke noen politisk viljefor å endre på profilen. Jeg trorikke noen hadde forventet detheller.

Fortsatt struktur-endringerHøyland forteller at Bondelagetjobber mye med rekruttering ogkompetansebygging.

SAMDRIFT

Lederen i Jæren bon-delag, Arna Høyland,mener at forskjelligeformer for samdrift ilandbruket på Jærenhar kommet for å bli.Hun sier at de somslår seg sammen ogtør å satse viser eninnsatsvilje som vilbidra til å føre land-bruket videre. - Det er kjempebra med de sam-driftsbrukene som er bygd opp. Dehar vist et pågangsmot og eninnsatsvilje som mange kan mis-unne dem, sier Høyland om debøndene som har slått seg sam-men i større bruk.

- Det er nok noen mindre pro-dusenter som opplever det somen trussel. Men jeg mener at de ermer som motivatorer for ossandre. De står for en utvikling ogen satsning som viser at de har tropå en framtid i landbruket, og detvirker positivt inn på oss andre,sier Høyland som selv har et litegardsbruk. Hun legger imidlertid tilat økonomien nok ikke har svarthelt til forventningene for sam-driftsgardene.

- Intensjonen har nok ikke blitthelt oppfylt med tanke på inntek-ter. Du har jo de som leier utkvoter, de skal ha sitt, og når deregner på det, så finner de ut at defår mindre enn de hadde tenkt. Sådet er nok en del utfordringer medøkonomien i samdriften, spekulererbondelagslederen.

Ønsket større bruk- Hvorfor er det bare melkepro-dusenter som har slått gardenesammen?

- For noen år siden så opprettetstaten tilskuddsordninger somskulle stimulere til samdrift imelkeproduksjonen, og det sattefart på prosessen. Men så har enetter hvert trappet ned dettetilskuddet, sånn at de som driversamdrift blir behandlet likt medandre gardbrukere.

- Hvorfor ble det i sin tid stim-ulert til samdrift?

- Jeg vil tro det har med denstrukturen vi hadde, med mange

småbruk. En ønsket en strukturen-dring, og ikke minst var detønskelig med en bedre økonomi imelkeproduksjonen. Kvotene lå påunder hundre tusen både på Jærenog andre steder. Produksjonenforsvarte ikke investeringer istørre driftsbygninger. Men der-som flere kunne gå sammen, såville det bli mulig med størreinvesteringer, sier Garborg, ogviser til sin egen drift.

- For meg som har 15 kyr blirdet ikke aktuelt å bygge nytt fjos.Da må jeg i tilfelle kjøpe meg oppeller gå i samdrift.

- I fjor fikk vi dette medkvoteleie, og da har det stoppetlitt opp nyetableringer av sam-drifter. Men dersom du går littutenfor Jæren, så har samdriftenevært litt av redningen for at en idet hele tatt har klart å bevare enmelkeproduksjon. Det har liksomvært bra for de det har fungertfor, sier Høyland.

Mye arbeid- Hva er grensen for hvor stort etsamdriftsbruk bør være?

- Vi har et kvotetak når detgjelder samdrift på 750.000 litermelk per år. Jeg synes det er etgreit tak, og ser ingen grunn til åendre på det. De som driverenkeltbruk har lov å produsere400.000 liter.

- Hva er ulempene med storegardsbruk?

- Spesielt når driftsenheteneblir så store så er det viktig årette fokuset mot økonomi ogdrift, og spesielt da i utbygnings-faser. Vi er også opptatt av å fåungdom til å ta landbruksfagligutdanning. Det viser seg nemligat stadig færre velger å utdanneseg innen landbruket.

Hvordan ser du på framtidenfor landbruket på Jæren?

- Det er vanskelig å spå, menjeg tror strukturendringer vilfortsette. Utviklingen vil ikkestoppe. Jæren vil få færre menstørre bruk. Det forsvinnerrundt to tusen bønder på lands-basis hvert år. Men produksjonholder seg stabil. Jæren vil ogsåholde stand når det gjelder pro-duksjon, og også styrke sinposisjon. Med et stadig merintensivt landbruk vil vi selvsagtogså få utfordringer, for eksem-pel på det med miljø og klima,sier Høyland, og viser til nyttvanndirektiv fra EU som kom-mer.

- Det går på det med avren-ning og vannkvalitet, og her måRogalandbonden være med ågjøre sitt. Men bonden på Jærener offensiv og har myepågangsmot, minner Høylandom.

Inspiratorer i landbruketInspiratorer i landbruket


FOTO:Rune Thoresen

- Jeg tror strukturendringer vil fortsette.Utviklingen vil ikke stoppe. Jæren vil få

færre men større bruk, sier ArnaHøyland, leder i Jæren bondelag.

Til små og store bedrifter over hele Jæren:

La oss ta det fulle og hele IT-ansvaret– 24 timer i døgnet, 365 dager i året

www.dataplan.no

Som din samarbeidspartner på IT-sektoren

skal vi bidra til at du når dine mål. Vår jobb

er å forstå din bedrifts behov – og levere

funksjonelle løsninger som du føler deg

vel med. Felles for våre kjerneområder

er vår grunnholdning om respekt for våre

oppdragsgivere – og en tvers gjennom

profesjonell holdning til måten vi utfører

våre oppgaver på. Vi vet godt at kun

fornøyde kunder blir værende.

• INFRASTRUKTURVi tar ansvaret for at dine IT-systemer alltid

virker. Ved en eventuell systemfeil lover vi

umiddelbar reaksjon og assistanse.

• ASP (APPLICATION SERVICE PROVIDER)Vi gir deg tilgang på programvare –

så kan du kjøre dine økonomisystemer

på våre servere.

• SYSTEMUTVIKLINGVi utvikler programvare-løsninger som

er stabile, fleksible og nøye tilpasset det

avtalte formålet.

Vi holder til på Nærbø, Bryne og Forus

og har godt fotfeste på Jæren allerede.

Ring oss gjerne for referanser –

Lars Sølve Larsen, mobil 911 87 415.

KOLON

| Fot

o: O

lav

Gar

borg

| 0

9228

8

Sliping av gulv og overflatebehandlingtlf: 38 35 13 87 • mobil: 915 73 444

www.egelandgulvstop.no • [email protected]

Høyland Renovasjon ASCato HøylandTØMMING AV SEPTIKKUMMERSANDFANGKUMMERKLOAKKSPYLINGGRØFTESPYLINGRØRINSPEKSJON 24t24tE-mail:: [email protected] Tel: 982 12 472Tel: 982 12 472

Kranbiler med henger, semi med kran

Herredsvela Transport - 4363 BrusandTlf. 900 75 500 - Faks 51 43 93 75

11

12

SAMDRIFT

- Det er nok en del som harnoenlunde samme situasjon somoss, antar de to, og legger til ettankekors om moderniseringsbe-hovet på Jæren:

- Jeg tror vi fant ut at dersomalle skal ha løsdrift fram til 2024,så ville det krevd investeringer pårundt 2,5 milliarder.

Samtaler med nabogarderDe unge gardbrukerne innrømmerat det har vært samtaler om sam-drift på Skas, men, som de sier:

- De fleste er nok som oss, ogvil være egne herrer. Erfaringenefor mange av de som har gått isamdrift er at det stort sett bareer en mann som gjør hele jobben.Økonomien er sånn at det ikke ernoe særlig til overs for andre ennden som står for driften. Det som

Terje Eide og AnneSkasheim hører til denyngre generasjonenmed gardbrukere påJæren. Tanken omsamdrift har vært påbordet for ekteparetpå Skas i Klepp, menper dags dato driverde tradisjonelt for segselv.

- Vi er fortsatt to generasjonersom tar ut inntekter fra garden,sier Skasheim.

Det er hun som har vokst opppå garden, og skal overta etterforeldrene som fortsatt er aktivemed slaktegris.

- Jeg går i full jobb, og kjørertankbil for Shell, sier Eide.

- Går det greit i tillegg til gards-drift?

- Ja, men det er veldig travelt.Foruten slaktegris huser garden

32 melkekyr, og er dermed littover middels stor.

- Har dere tenkt på å gå inn isamdrift?

- Ja, vi har vært inne på tanken,sier Skasheim, og fortsetter.

- Det er både fordeler og ulem-per med samdrift. Vi har hatt detoppe til diskusjon, og hadde for såvidt også et opplegg, men per dagsdato har vi slått det fra oss.

Målprissystemet- Hvorfor?

- Vi har lyst å se framtiden litt an.Det har skjedd så store foran-dringer at vi vil vente og se, sierEide.

- Det er jo snakk om at de skalta bort målprissystemet. Det erden øverste prisen det går an å taut i markedet, og du kan ha denopp til seks uker sammenhen-gende. Dersom den forsvinner,forsvinner også et forhan-dlingsverktøy for oss, sier Eide.

- Ordningen vil nok forsvinne påsikt. I første omgang fjerner de denpå storfe, og da har du plutseligikke lenger en pris å forhandle om.Faren er at kjedene til slutt sittermed hele makten. Dersom det bliren overproduksjon, så må priseneventuelt senkes for å få ut varenei markedet. Dersom prisen blir sattned kraftig, så skal det noe til forat forbrukeren vil være med på enoppgang igjen, understreker Eide.

- Ordningen begynner i juli påstorfe. Nå er det også kommetforslag om å fjerne den for bådeegg og svin, sier Skasheim.

ModerniseringsbehovDe to tror at et stort etterslep påmodernisering av driftsbygningerpå Jæren vil tvinge fram flere sam-drifter.

- Investeringsbehovet er spesieltstort innen melkeproduksjonen,slår Eide fast.

- Dersom du kjøper gard, pådrardu deg en stor gjeld. Når du i til-

legg må modernisere gamlebygninger, vil gjelden bare bli ennåstørre, sier Eide, og Skasheim leg-ger til:

- Dersom du har en kvote somligger under 400 tonn melk, såmener banken at det ikke er dekn-ing for å bygge nytt. Vi har 210tonn. Dersom vi skal fornye drifts-bygningen kun for melkeproduk-sjonen, så trenger vi rundt 5 mil-lioner. Du skal du ha ganske godinntjening for å klare det, under-streker Eide, og minner om:

- Renten kommer ikke alltid til åligge på 3 prosent.

- Er det mange som er i sammesituasjon som dere med tanke pågardsstørrelse og alder på drifts-bygning?

- Det kan være en rundt 70-80prosent kanskje, tipper Skasheim.

stort sett skjer er at tre ellerfire går sammen, så slutter deandre i næringen, og gjør andreting. De fleste som bygger såstort, går opp til maks produk-sjon på 750 tusen liter, og dakommer du fort opp iinvesteringer på tolv millioner,spekulerer de to.

Skasheim tror utviklingen avsamdriftsformen også kan snu.

- Samdrift er ikke nød-vendigvis det mest lukrative,men jeg er redd for at dersominvesteringskostnaden på det åbygge nytt er for stor i forholdtil inntjening i melkeproduksjo-nen, så vil det framtvinge at dumå ha en mye større produk-sjon, avslutter de to.

SamdriftSamdrifthar vært har vært påpåbordetbordet

Arild Børge Skjæveland er lederfor Norsk LandbruksrådgivingRogaland, tidligere Jæren for-søksring. Han sier at landbrukethar vært i en jevn utvikling motstadig større driftsenheter, og atdet har pågått i minst tjue år.

- Det er som i alle andredeler av næringslivet. Den øko-nomiske utviklingen skaperbehov for større drift, og stadigmer effektivisering. Det er ikkeden store viljen i Norge til åbetale det matvarene koster.Den vestlige verden har jo denfilosofi at matvarene skal betalesover skatteseddelen, og hentesnærmest gratis i butikken. Det

er det som diskuteres i WTO-forhandlinger stadig vekk. Skalstaten drive landbruket gjennomsubsidier, eller skal folk betaledet matvarene egentlig koster?

- Hvordan ser du ellers påutviklingen av landbruket påJæren?

- Positivt. Her på Jæren har vibønder som virkelig vil noe, ogsom tør å satse. Derfor erJæren med og driver landbruketi Norge framover, sierSkjæveland engasjert.

- Det norske matfatet ligger iRogaland. Dette lille fylket pro-duserer grovt sett 20 prosent avmatvarene i landet. Bare når det

gjelder tomater så kommer hele85 prosent fra Rogaland.

- Men vi er vel ikke så godepå økologisk drift?

- En av problemstillingene erat økologisk landbruk krevermer areal, og det sliter vi medher på Jæren. En annen ting erat det konvensjonelle landbruketi mange år har utviklet seg merog mer i økologisk retning. Pågrunn av klimaet trenger vi foreksempel ikke så mye plante-vernmidler. Med høye priser pågjødsel prøver også bøndene sålangt det lar seg gjøre å redu-sere bruken til et minimum, sierSkjæveland.

Utvikling mot større bruk


FOTO:Rune Thoresen

Velkommen til Hølland Gård!Jærens største utsalg i sommerblomster og ampler

Vår og sommer – med løfte om sol og varme. Sitte do-vent i solsteken omringet av frodige sommerblomster,vakre roser og friske, grønne busker. Det er deilig det...

For at arbeidet du legger ned i hagen skal gi best muligresultater, trenger du kvalitetsvarer

På Hølland Gård på Ogna finner du nå sommerblom-ster av beste kvalitet – til riktige priser. For at du skalkunne nyte sommeren siden...

De gode opplevelsene får du i tillegg – helt gratis.Åpningstider:

Hverdager: 10–18Lørdag: 10–16Søndag: 12–17

Vi har bankterminal.

MONA MOI, 4364 SIREVÅGBLOMSTERUTSALG - GARTNERI

51 43 83 67 / 906 08 337www.hollandgard.no

Det blir salg av kaffe, vafler, is ogbrus hver søndag i juni måned

13

Kilder fraKilder fraJærenJæren

Graset på plenen er bare litt lavere ennløvetannen, og den troner høyt. I dissedager er det mange andre ting enn hagensom troner høyt på prioriteringslisten tilsjefredaktør Tom Hetland i StavangerAftenblad.

14

- Visste du at du skulle jobbemed avis allerede da?

- Nei, egentlig ikke. Jeg kunne hablitt mye annet, for eksempellærer. Da jeg begynte i Aftenbladethadde jeg et konkret valg. Jegkunne blitt forsker på Institutt forforsvarsstudier i Oslo. De haddenettopp opprettet en stilling forrussisk historie med vekt påsikkerhetspolitikk. Det var helt imin gate. Jeg hadde skrevet hov-edfagsoppgave om det. Klart detvar en interessant tid, medGorbatsjov som kom til makten i1986 og alt som skjedde da.

Fokus på journalistikken- Hvordan kom du inn iAftenbladet?

- Jeg søkte først på en jobb deri 84 eller 85. Den fikk jeg ikke. Såsøkte jeg igjen, og fikk jobben i1986. Da var Thor Bjarne Boreredaktør. Det var en fantastiskmann å jobbe for, en flott presse-mann. Jeg lærte veldig mye avham, og vi samarbeidet etter hvert

tett. Jeg ble leder for politiskavdeling, og vi diskuterte mye,blant annet om hva som skullestå på lederplass. Han var utroliginteressert.

- Apropos leder, er det alltidsjefsredaktøren som formulererlederne i avisen?

- Nei, vi er to-tre stykker somdeler på det. Men så sant jeg erpå huset, så er jeg med ogdiskuterer hva som skal stå der,og hva avisen skal mene. Jegprøver å skrive to-tre ledere iuken, sier han, og legger til athan i tillegg har en fast spaltemed kommentar på side tre ifredagsavisen. Hetland under-streker at han så langt det larseg gjøre forsøker å være enskrivende redaktør. Som redak-tør er hovedoppgaven hansstrengt tatt det redaksjonellearbeidet på huset. Men sånn somsituasjonen er i dag må han ogsåfokusere mye på de økonomiskesidene av driften.

- I fjor var jeg administrerendedirektør i en periode, så jeg har


FOTO:Rune Thoresen

Etter to dager i Oslo, svinger hanbilen inn i gårdsrommet et godtstykke utenfor Bryne sentrum, oghenviser oss rundt huset til ter-rassen på framsiden. Der åpenbar-er den vårlige forsømmelsen seg iall sin prakt. Grønn og fin, ispeddnoe gult.

- Jeg skal klippe plenen, nærmestunnskylder Hetland seg, mens hansetter Farris på bordet.

- Jeg setter ikke på kaffe, leggerhan til. Men myke puter i ter-rassestolene får vi. Sannsynligvishar Hetland behov for å sette segned og puste ut.

- Er det en tøff tid i mediebran-sjen?

- Ja. Jeg opplever det selvsagtsom vanskelig, men også utfor-drende og spennende. Vilkårenefor det vi driver med er i raskforandring, og da gjelder det åforstå hva som skjer og handle rik-tig. Men det er tungt at vi månedbemanne, sier Hetland.

Som de aller fleste andremediebedrifter har også regionensstørste mediehus opplevd svik-tende inntekter fra annonsesalg, oghar måttet skjære ned på utgifter.Et ledd i arbeidet har vært åredusere antallet ansatte, og tilbymedarbeidere sluttpakker.

Kjerneverdiene- Klarer dere fortsatt å lage etgodt produkt når så mange jour-nalister må gå?

- Det er ikke bare journalistersom har sluttet, understrekerHetland, og fortsetter:

- Vi må jo endre på produktetsånn at vi klarer å ta vare påkvaliteten. Det vi har lagt opp til erat vi forandrer mye på fjernsynsde-len. Der blir staben omtrenthalvert. Det blir en forenklet TV-modell, mer basert på web-tv-pro-duksjon. I avisen og på nett er detviktig at vi prøverå definere hvasom er kjernen.

- Hva er kjer-nen?

- Vi skal væregode på lokalenyheter, påøkonomi ognæringsliv, altsådet vi lever av. Såskal vi være godepå det sombeveger folk, detvi blir rørt av. Alt fra Viking ogSandnes Ulf, til det som skjer i kul-turlivet. Det som skaper glede ogfølelser. Det tredje er å være godpå det som er viktig å forstå. Jeg erikke tilhenger av å kutte ned på

utenriksseksjonen. Bare tenk påhvor avhengige vi er av for eksem-pel oljeprisen. Det er viktig å forstådet som skjer ute i verden forforstå det som skjer her hjemme,understreker redaktøren som harhovedfag i historie fra universiteteti Bergen, med norsk og russisk ifagkretsen.

Kvalitet vs. kvantitet- Det jeg håper er at selv omavisen nok vil bli noe tynnere, såskal kvaliteten være den samme,sier Hetland, og viser til at de foreksempel har fjernet del tre pålørdagene.

- Vi holder på med en strate-giprosess, og har hatt tre allmøterder vi diskuterer hva vi skal bli.

- Er alle ansatte med på møtene?- Ja, vi inviterer alle til å være

med i diskusjonen. Det er viktig.Hele staben tenker bedre enn bareredaktørene.

- Synes du dere er på rett kurs?- Ja, men vi kan selvsagt alltid bli

bedre, og det er jo utfordrende nårdu samtidig må nedbemanne. Detsom er spesielt utforende er å fåmed seg den unge generasjonen. Vimå skrive både enkelt, engas-jerende og klokt. Og vi må værenære. Vi hadde et merkevarepros-jekt i fjor, og satte opp tre ver-diord: Nær, modig og klok. Vi skalvære nær der folk er, så skal vivære kloke og gi noe folk føler defår forstand av. I tillegg skal vi være

modige. Detbetyr å taopp detsom erskjevt i sam-funnet, ogfylle vakt-bikkje-funksjonensom vi skalha, sierHetland, ogtrekker

fram noen ferske eksempler. - Vi har hatt et par saker som har

vakt oppsikt nasjonalt. Den ene varnår vi bare i løpet av noen timerklarte å finne identiteten til de som

hadde fått ny identitet. Det varogså vi som dro i gang hele denhijab-debatten. Slike saker er vik-tige for en redaksjon, det gjør ossstolte. Men det er også viktig forleserne våre at det de leser viserigjen på den nasjonale dagsorden,slår Hetland fast.

Ung lesehest- Stemmer det at du leste aviserfør du begynte på skolen?

- Ja, det må jeg jo ha gjort,spekulerer Hetland.

- Jeg kunne jo lese når jeg varfire år. Jeg lærte å lese når jeg sattpå fanget til morfaren min. Han varflink til å lese for meg, og daplukket jeg opp litt etter hvert,sier mannen som snart blir 55 år.Det betyr at han har lest aviser ifemti år. Det ble også mye avis påungdommen Tom Hetland.

- Jeg jobbet med skoleavis påHøyland ungdomsskole, og varredaktør for skoleavisen påSandnes gymnas.

Jeg har vokstopp med tan-ken om at Dale

er en fantastisk plass. Etterå ha vært sykepleier iNederland i et år, begyntejeg der.

““

Har lestHar lestaviser iaviser ifemti årfemti år

litt trening. Men det er klart jegsynes det er litt plagsomt å måttevære så opptatt av penger. Enredaktør skal først og fremst hafokus på journalistikken. Heldigvishar jeg gode folk rundt meg, menjeg må hele tiden tvinge meg til åsette fokuset på det journalistiske,sier Hetland.

Sandnesgauk- Du har vokst opp i Sandnes,stemmer ikke det?

- Jo, på Sviland, eller på Ur-Eigeland. Vet du hvor det er?

- Nei.- Du kjører forbi Sviland og til

Søradalen. - Der hvor det smalner, og land-

skapet stiger?- Ja, riktig. - Hvordan var det å vokse opp

der?- Det var jo ikke så mye folk da.

Men det var fritt og fint, med godutsikt, mange dyr og fin natur. Jegliker godt å gå tur, og er inter-essert i både fugler, dyr og planter.

- Men nå bor du altså på Bryne.Hvorfor?

- Det er praktisk. Vi flyttet nedher med to små barn, og så fikkkona jobb i Jærbladet. Jeg liker ikkeå være avhengig av bil til alt jeg skalgjøre, og vil bo en plass der jeg kanpendle med tog, sier Hetland. Hverdag sykler han til Bryne stasjon, ogtar toget til Stavanger.

- Jeg kunne aldri tenkt meg åbilpendle til og fra Stavanger, og blistående på motorveien. Nei. Påtoget kan jeg slappe av og sitte oglese, sier Hetland.

Apropos slappe av. Det er kan-skje på tide å gi mannen litt fri.Foran ham ligger det jo også et litestykke hagearbeid og venter. Menidet vi takker for oss og går, sittervi igjen med en mistenkelig følelseav at graset og løvetannen kommertil å stå like høy i morgen.

15

NORFLIS – Sandnes

Jernbaneveien 29. Tlf. 51 68 15 50

Man-fre 9-19 – Lør 9-14

NORFLIS – Bryne

Morenefaret 1, Bryne. Tlf. 51 48 63 90

Man-fre 8-17 – Tor 8-19 – Lør 10-14Kva

litetkoste

rm

indre

hos

oss!

ww

w.n

orflis

.no

189,-pr. m2

Fra

Brudd-skifer

145,-pr. m2

Gråmix femti

Veil. pris 210,- m2

FASTlavpris!

adsign

.no

sommer!

Årets bransjenyhet!

NÅ ER NORFLIS-KATALOGEN HER!

TA MED DEG EN I DAG!

Vi er stolte av å presentere

ALT du trenger samlet mellom

to permer! Hele 180 sider med

inspirasjon og produkter!

299,-pr. stk.

SurfaporeNytt, fantastisk impregneringsprodukt!

HØYGLANSPOLERT

95,-pr. m2

MarazziBotticino Loox40x40 cm, polert

Surfapore, unik impregnering

for stein og betong!

Polert gulvflis til

en fantastisk pris!

Tilbudene gjelder t.o.m. 15. august, eller så lenge beholdningen rekker.

Kjempegode sommertilbud!

Belegnings-stein

16

- Noen ganger om vinteren ellerhøsten når solen nettopp har gåttned så ser du kanskje en sterk gul-oransje flekk på et fjell eller et tre.Og så tenker du: Hvor kommerdette lyset fra? Det var sånneopplevelser som gjorde at jeg beg-ynte med det jeg holder på med,forklarer Sutton. Briten som erbosatt i Trondheim synes Norge erideelt for en som er opptatt av lys.

- I Norge opplever jeg lyset merintenst enn det jeg husker fraStorbritannia. Alt er mer over-drevet, solnedganger og oppgangertar så lang tid. Om sommeren hardu lys hele tiden, og om vinterener det mørkt. For meg er detveldig spennende å både jobbe ogbo her, forklarer Sutton engasjert.Han har akkurat kommet tilStavanger, og arbeidene han skalstille ut på Obrestad fyr har han ien stor rød varebil.

Forandring- Jeg tror denne utstillingen passergodt inn i konteksten rundt fyret.Fyrene bruker lyset som et varsel.Bildene mine fungerer litt motsatt.De fanger lyset og kaster lysskyg-ger, forklarer Sutton, og henviser tilde gamle glassvinduene i midde-lalderkirkene.

- Glassmaleriet forandrer seg iforhold til lyset. Det gjør ogsåbildene mine, alt etter hvor lyset

kommer fra. Figurene og kompo-sisjonene vil også forandre seg nårdu går forbi. Jeg er opptatt avdenne forandringen. Billekunstellers er jo ofte statisk, et bilde erlikt uansett hvor du ser det fra.

Det er ikke uten grunn Suttontrekker fram glassmaleri someksempel. I sin kunstutdanning harhan nemlig spesialutdannet seginnen nettopp glassmaleri. Han erdermed en av svært få sombehersker denne middelaldersketeknikken, og er i stand til å lageglassmaleri i klassisk forstand.

Akritektonisk glasskunst- Jeg fikk min utdanning av en avde eneste i verden som utdannerfolk i denne teknikken. Glassmalerier et begrep som nesten er glemt.Folk forbinder det med kirkekunst,og ble laget den gang nesten allkunst ble bestilt av kirken. I dagens

arkitektur er det ikke så mye plasstil denne formen for glassmaleri. Etskikkelig glassmaleri er rammet innav bly. Det er svært komplisert,kostbart og det er et håndverksom krever mye tid, forklarerSutton, som selv ved noen anled-ninger har fått utsmykningsopp-drag der han har brukt disseteknikkene. Vanligvis når han gjørutsmykningsoppdrag bruker hannyere teknikker.

- Jeg har tilpasset formspråket tildagens arkitektur. Du kan foreksempel ikke bruke blyinnfatning.Nye teknikker gjør at du kanutsmykke store glassplater. Denneuttrykksformen er ganske litekjent her i Norge. Den er myemer utbredt i land som Tyskland,Storbritannia og Frankrike, sierSutton, og legger til hvor stortpotensialet er for utsmykninger.

- Tenk på hvor mye glass somblir brukt i dag uten noenutsmykning. Du kan oppnå mye.Glass er et glimrende element forutsmykning. Du tar bare glasset ut,jobber med det og setter dettilbake. Etter mitt synspunkt såfinnes det ikke noe bedre materi-ale til å behandle. Glass skal de jo

ha likevel, og monteringssys-temene er jo der. Du kan bådejobbe på utsiden og innsiden avbygningen, og utsmykningen vilogså være synlig fra både innsid-en og utsiden.

Forføre med lysSutton mener at de gamle kun-stnerne som utsmykket midde-lalderkirkene med glassmalerierhadde til hensikt å forføretilskuerne med lys.

- De som laget disse vinduenehadde en glimrende forståelsefor det å skape stemning ogatmosfære i et bygg. De forstodhvordan lysbølgene oppfører segi forskjellige farger glass. Deresoppgave var å beskrive bibelskhistorie, men de måtte fangetilskueren først. De forført medfarger.

- Er det også det du er uteetter?

- Ja. Jeg jobber ikke med mid-delaldersk glass, menutgangspunktet er det samme, åforføre tilskueren med lys. Dethandler om å skape den visuelleforførelsen, sier Sutton.

Glasskunstner på ObrestadGlasskunstner på ObrestadEt fyr bruker lys for å sende ut signaler. Peter Sutton fanger lyset medfarget glass, og bruker lysskyggene som en del av sine kunstverk. På denmåten vil bildene alltid være i forandring, alt etter hvor du står, eller hvorlyset kommer inn. Med utstillingen Stråle inntar han nå Obrestad fyr.


HOVEDBILDE: Trail.

HØYRE ØVERST: Shifting shadow land

HØYRE NEDERST: Peter Sutton stiller utglasskunst på Obrestad fyr.

Ingen tvil om at detfinnes mange mor-somme og rare sted-snavn i Norge. Om dekommer til sin rett iboken "Dum - ogandre steder i Norge",er heller tvilsomt...

Journalist SiljeKathrine Sviggum ogfotograf Knut EgilWang tok mål av segå reise land og strand

rundt for å forevige mange avde forunderlige stedsnavnenesom er å finne i vårt langstrakteland. Resultatet er blitt ei boksom presenterer 67 steder medspesielle navn: Julebygda iRogaland, Kreta i Nordland,Fisimot i Buskerud ogSpermbanken i Akershus, for ånevne noen.

Det som kanskje overraskermest i boka, er ikke utvalget avstedsnavn, men den voldsomme

variasjonen i hvordan de pre-senteres. Kvalitetsmessig varier-er presentasjonene fra ener tilsekser på terningen. Noen avtekstene står til gull, mensandre kvalifiserer til stryk. Ogsåutvalget av bilder er forunderlig.Et bilde sier mer enn tusen ord,hevdes det. Men ikke alltid.Iallefall ikke i "Dum - og andresteder i Norge".

For å ta tekstene først: 37 årgamle Kjell Arne Byrkje bor på

Bulken i Hordaland, og er denstolte eier av to bulkete biler. Etherlig, kortfattet intervju somsier det meste.

I grell kontrast: Havet iHordaland, som kun vies femordinære ord og et tall. Enlettvint løsning som forfatterentyr til overraskende ofte.

Enkelte av kapitlene hardessverre blitt svært såoppramsende i stilen.Innvandrerjenta Parwara Rahimi

er intervjuet i forbindelse medkapittelet om Grønland i Oslo.Her kunne alt ligget til rette foren fargerik reportasje, men dethele ødelegges av den renestemonologen fra Parwaras side,en oppramsing av hva en 16-årgammel innvandrerpike tar segtil på Grønland.

Terningkast: 3.

BOKANMELDELSE

Navnebok du kan klare deg uten Tittel: Dum Forfatter: Silje Kathrine Sviggum. CappelenDamm 2009. Anmeldt av Siri Pedersen.

FOTO:Rune Thoresen

17

Bestilling kan gjøres i vår nettbutikkwww.procamp.no.13.000 artikler for caravan/bobil.

Caravanforteltt Riminii 2Lett universaltelt til alle Cara-vaner med rett yttervegg.Den klassiske med nye funk-sjoner - veldig robust med kva-litetsmateriell. Alle sider med

dør, vindu med gardin og ventilasjon. Frontsidenmed to store vinduspartier som gir godt med lys,mellomste segmentet kan rulles opp og brukessom dør. Sideventilasjon på gulvet for bedre inne-klima, to toppventiler. Komfortabel tilkobling til veg-gen på caravanen gjennom innsydde skumlister ogstøttestenger. Farge: Lys/mørk grå med oransjedekorasjon. Duk i 100% polyesterMål: 300x240 cm, H 240-250 cm variabel.

Vekt: ca. 13,90 kg

Art.Nr:: 936720

Fra kr 3890,-

Tourr Familyy ThermoForteltt forr van/litenn bobil

Settes opp langs kjøretøyet, slikat det blir store rom på litencampingflate. To separate inne-telt, hver på1,4x2m. Front medstort PVC-vindu med nedfellbargardin mot innsyn, pluss to tri-

angelvindu med gardiner og ventilasjonsåpningerunder. To sidevinduer som kan stenges utenpå. Påbaksiden er det høg og låg ventilasjon. Stativ: Alumi-nium og glassfiber. Duk i Ripstop polyester 300D, UV-bestandig og brannhemmende.Mål: B505 x T300 x H180-200cmVekt: ca. 23 kgArt.Nr:: 93637 Kr 4790,-

Reimoo van-forteltt Davoss 2Selvbærende fortelt for mini-busser, vans og små bobiler

Dette er et fleksibelt hurtig-byggende fortelt for vans ogsmå bobiler. Egner seg ekstragodt for kjøretøy med takre-

ling, høyde ca 170-190 cm. Sideveggene kan rullesopp. To myggnettvinduer med ytterpåliggende tildek-king. Duk i 100 % polyester. Stenger i glassfiber ogstål.Yttertelt, stenger, sekk + div. Mål: 290 x 300 x 220 cm.Vekt: 13,5 kgArt.Nr:: 900120 Fra kr 2190,-

Vi overtar der andre gir opp!

Med en bilpark på 10 biler, derav 5 kranbiler, utførervi bl.a.:

Alt innen tungtransportFlytting av husFlytting av gravemaskinerTransport/montering takstolerTransport av oljerelatert utstyr

Borevegen 5, 4352 KleppeTel.: 51 42 51 55 • Faks: 51 42 10 20 • Mob.: 932 15 061

18

Tilbudene gjelder tom tirsdag 30.06-09 - Kun salg til næringsdrivende!

www.storcash.no

Våre åpningstider:

15000pr stk,2 kg

15000pr stk,1,8 kg

Vii harr altt duu trengerrtill stevner,, turneringerrogg kantine...

Eplemost0,33 ltr

390pr fl + pant

PriorKyllinglår

Prior Vinge-klubber

2000

Flatbiffimportert

pr kg(Kjølevare - Halal)

Prior Høns1 kg

FrødingeSjokoladekake

6600pr stk,1200 g

KASSESALG!

18900pr kg(0,9 - 1,4 str)

Indrefilet av storfeimportert, frys

9500

pr kg,2,5 kg`s eske

pr kg,2,5 kg`s eske

pr kg,posepakket2000 1990

FrødingeJordbærkake

8000pr stk,1250 g

Toro Vafler3,75 kg`s bx

14900pr bx120 vafler

Jordbærmousseoppdelt 2 kg

Eplekake oppdeltm/ karamel

12500pr pk

Omo Ultra/Color 4,5 kgFORUS STORCASH

Tlf:51959750 - Fax:51959751Mandag-fredag . . . . . .0900-1700

Lørdag . . . . . . . . . . . . . .1000-1500

En butikkalle firma

burde væremedlem av

Alle priser er eks.mva. Vi tar forbehold om trykkfeil og utsolgte varer.

Storcash er en del avNorgesgruppens grossist-

funksjon. Via Norgesgruppenhar vi tilgang til markedets beste

innkjøpsbetingelser.Vi har etsortiment på ca 4000 varelinjer,og om nødvendig så skaffer vi

fra Norgesgruppens rikholdige sortiment.

Alt på et sted: Storhusholdning-,service- og dagligvarer.

Frukt og Grønt, Meierivarer,Frysevarer, Kjøtt,Kontorrekvisita,

emballasje med mer.

BILLIGST PÅ DET MESTE!Gode innkjøpsbetingelser oglave kostnader kommer våre

kunder til gode.Vi er billigst pådet meste, og det aller meste

kan kjøpes i anbrekk uten tillegg i prisen.

Storcash driver ettercash&carry prinsippet. For de av

våre kunder som ønsker det,så er det nå mulig å søke omAsko’s Bedriftskort. Du får da

tilsendt månedsregning.

KUNDEREGISTRERING.Gå inn på vår nettside

www.storcash.no eller kom innom butikken

og start handelen samme dag.Kun for næringsdrivende,

lag eller foreninger.

500 stk, pr pk

DispenserServietter 3500100 stk, pr pk

BestikkKniv, skje og gaffel130075 stk, pr pk

Tallerken 24 cm“Chinet” 4400

19

Diesel, fyringsolje og parafintil distriktets beste priser!

Rask levering.

Sjekk dagens pris og bestill på www.sjolje.noeller ring 483 56 363

Sandnes og Jæren oljesenter AS

SPØR OSS OM PRISPÅ VINDUER!Å VINDPPÅ

SPØR OSS ODUER!OM PRIS

Elling VarhaugJærv. 34, 4365 NÆRBØ

Transporterer det meste:� Traktor

� Gravemaskin� Truck

� Personlift m.m.

“Optimal utnyttelse av husdyrgjødsla”

Reime’s stripenedfeller

Ta kontakt med våre forhandlere i A-K Kjeden

Jernbanevegen 21 - 4365 NærbøTlf: + 47 51 79 19 00 - Fax: +47 51 79 19 62www.reimeagri.no - [email protected]

Begynn med golf nå!

Solastranden GolfklubbNordsjøveien, 4053 Ræge, tlf. 51 69 68 90,[email protected]

Begynn med golf nå!

Påmelding i proshop tlf. 51 69 68 90 innvalg 446Kampanjen er kun for nye medlemmerKampanjeperiode 1. mai – 31. august 2009Kan ikke kombineres med andre tilbud.«Vi tilbyr autogiro»

Solastranden GolfklubbNordsjøveien, 4053 Ræge, tlf. 51 69 68 90,[email protected]

Kampanje/tilbud««nynyee»» golfere:1. GrøntKortKurs

+ prøvemedlem 2 mndr.; 2000,-2. Prøvemedlem 3 mndr.; 1500,-3. Prøvemedlem 6 mndr.; 3000,-

BAK JÆRHAGEN KLEPP

• Matjord

• bark

• Singel

• Sand

• Steinstøv

• Hvitsingel

Tlf. 911 04 157

Avhentet eller tilkjørt. Kan også leveresmed kranbil og grabb, eller i big bags.

20

Det er Kjetil Kristoffersensom har overoppsynet. Fornoen må nemlig ha over-oppsynet når magasinenefra grov- og finkalibrederevolvere og pistoler tøm-mes i et teppe av kruttrøyk.Da holder det ikke å bareanta at alle har kommet seginn etter siste poengtelling.Vi er på trening med Håpistolklubb.

- Se her, ta disse, sier Kristoffersen, ogdeler ut noen store øreklokker til Jærbuensutsendte.

- Alle inne. Fyll magasinene. Skyt når klar! En serie dumpe smell trenger gjennom

klokkene idet dagens frammøtte medlem-mer tar imot rekylen fra sine håndvåpen.De står i hver sin bås, og retter munningenemot blinkene på utsiden. Etter endt skytingforsikrer alle seg om at magasinene ertomme, legger de livsfarlige leketøyene fraseg, og går ut og teller poeng. Vi senkerskuldrene litt når vi ser at skytternetilsynelatende ser helt normale ut. Her erdet ingen kamuflasjekledde paramilitære

med mørke øyne, storetatoveringer og nervøserykninger.

- Hva er det folkskyter med her?

- Det er som regel 22millimeter salongpistol.Det er de minste, sierKristoffersen som erleder for klubben. JanVarhaug kommer ut avden ene skytebåsen, ogholder fram to patroner.

- Dette er en 22kaliber, og dette er en 9millimeter, sier han.

De to forklarer at mil-limeter er deneuropeiske måten åbetegne kuler på, menskaliber er denamerikanske. Av de tokulene Varhaug holderfram, så er det ni millimeteren som er dengroveste, eller største om du vil.

22 kalibers debut- Det skulle vel aldri vært mulig å fått seget prøveskudd og to?

- Jo, se her, sier Varhaug, og loser oss inni båsen.

Den sindige og tilsynelatende sympatiskeskytteren holder opp pistolen sin, og gjen-nomgår de mekaniske prosedyrene forutfor skytingen. Magasinet skal inn i skaftet

med et litt bestemt trykk. Så skal overde-len av pistolen trekkes bakover, for så åskyves bestemt framover igjen. Da er detlille mekaniske metellstykket ladet og livs-farlig. Det er ikke uten en liten skjelv iknærne at vi retter munningen mot densvarte og hvite målskiven som står rundt25 meter fra skytebåsen. Små bestemteslag treffer håndbaken idet hvert av de seksskuddene går av. Skjelven gir seg litt idet vitar av hørselsvernet, og går ut for å se ommålskiven var stor nok. Debuten med 22kaliber endte med at alle skuddene havnetinnenfor målskiven, men bare et skudd fantvegen innenfor det svarte feltet i midten. Vigår inn i skytebåsen igjen.

”Cowboyrevolver”- Hvor høy er desibelen her?

- Det er nok en del. Det kan gjøre vondtuten hørselsvern. Spesielt når han skyter,sier Kristoffersen, og peker på en ungmann som står i en av båsene. I hånden harhan det mange ukyndige nok ville kalle enskikkelig cowboyrevolver. Det er en 38kaliber Smith and Wesson, og det er JørulfVarhaug som håndterer det kraftige hånd-våpenet. Det er sønnen til Jan Varhaug.

- Det der må vel være en skikkelig cow-boyrevolver?

- Tja, men det er ingen som bruker sånnebegreper i seriøs skyting, understrekerKristoffersen.

Jørulf kommer ut av båsen.

- Hvorfor har du valgt å skyte meddenne?

- Den har et fint sikte, og godt avtrekk.Den skyter presist uansett, og mye bedreenn en vanlig pistol, sier Varhaug.Kristoffersen legger til at det nok ogsåhandler litt om individuell smak.

Som mange av de andre medlemmene iHå pistolklubb har også Varhaug vært medpå konkurranser, og kan blant annet skiltemed en første plass i klasse B revolver påRakkarfelten på Sørlandet.

38 kalibers debut- Var det sånn at det også var mulig å fåprøvd dette våpenet?

- Ja, kom her, sier Varhaug, og loser ossinn i hans bås. Magasinet på revolveren,eller trommelen, står ut på siden, ogVarhaug viser hvordan patronene skalplasseres. En litt enklere prosedyre enn påfarens 22 kaliber. Det er nesten som omdet er litt fristende å gjøre det fort og ruti-nert som en John Wayne, men vi velger ågjøre det omstendelig og forsiktig. Alle seksløpene blir fylt, og vi skyver trommelenforsiktig inn med et klikk. Med løpet rettetmot blinken på utsiden, fyrer vi av alle seksskuddene i en litt sein og nervøs rekke-følge. På utsiden skal det vise seg at mål-skiven ble så altfor liten. Tre kuler er spredtrundt på målskiven, og de resterende harsatt sine merker helt andre steder enn påmålskiven.

Treffer gode venner...Treffer gode venner...


HOVEDBILDE: Hørselvern er obligatorisk på en skyteklubb. Det erogså obligatorisk at alle har gjort seg ferdige med poengtelling førneste skyterunde.

LITE BILDE ØVERST: En del av medlemmene i Hå pistolklubb harlitt valgmuligheter når de skal skyte. Her er både revolveren ogpistolen representert. Når våpnene skal ut av skytebåsen, må enannen i klubben dobbelsjekke at magasinene er tømt.

LITE BILDE NEDERST: Skytterfamilien Varhaug teller poeng. Jørulf(bakerst), Jan og Marit Varhaug.

FOTO:Rune Thoresen

21

Tlf. 51 48 55 52. Fax 51 48 73 17.

E-mail:[email protected]

Kverneland

Distriktets bestepriser på felg og dekk?

Distriktets bestepriser på felg og dekk?

KURSPå rett vei med i Sandnes

Skolen med nettbaserte arbeidsoppgaver

Team tilbyr også opplæring for førerkortklassene BE, C1, C1E, D1 og D1E

Haakon VII`s gate 1, 4306 Sandnes. Tlf. 51 62 45 42 - http://www.team.no

23.06 Førerkort E del 1700 Tirsdag og torsdag24.06 Sikring av last (*) 0800 Onsdag26.06 ADR Grunnkurs 1700 Fredag, lørdag og søndag

Dato Kurs Kl. Kursdager

NLF - ATL - KOMPETANSESENTER - ROGALAND

KURS

Nyhet: Vi er behjelpelige med finansiering av din opplæring.Det gis støtteundervisning i teori om ønskelig.

* Elevene er selv ansvarlige for å melde seg på dette obligatoriske kurset.

SUNDAG 14. JUNI: BIEDAG PÅ VITENGARDENHar du nokon gong besøkt eit biehotell? Ikkje? Kom til Vitengarden

nå på søndag å få eit flott og annleis hotellopphald! Alle aktivitetane

denne dagen er knytta til bia. I tillegg til å besøka biehotellet så kan

du smelta voks, spikra rammer, rulle vokslys, vera med i biegarden

og få omvisning i observasjonskuba. Åpe: kl 12-17

Arr: Jæren Birøkterlag og Jærmuseet

SUNDAG 14.JUNI: REDNINGSDAG PÅ VARDENKom til Varden Redningsmuseum og møt redningsskøyta Elias! Du

kan óg oppleva ein redningsaksjon med helikopter og rednings-

skøyte. Det vert utstilling av båtmotorar, spikring av småbåter,

segling i stampen og mykje meir for barna! Åpe: kl 12-16

Arr: Hå Historie- og Ættesogelag, Jæren Kystlag, Ogna Camping, Reve red-

ningsstasjon, Sirevåg Dykkerklubb og Jærmuseet

Ta toget, eller parker bilen på Brusand eller Ogna og følg flott turløype til Ogna Camping

OPPLEV, DELTA,

UTFORSK!

Årets Museum 2009!

Micheletti Award 2009!

Telefon: 51 79 94 20

For opningstider: www.jaermuseet.no

TAXIHå Taxisentral BA

Torggaten 6, 4365 NærbøTelefon: 51 43 33 25

Vi har rullestolbiler, og kan ta inntil

16 personer www.DirekteBygg.noTlf. 51 42 11 80

22

JÆRM YLDER9 4

5 6 32 8 7

9 1 62 4 7 8

1 7 68 4 2

2 7 15 8

TEGNET AV PER ØYVIND TAKVAM.

LAGET AV SVEIN KÅRE GUNNARSON

GEOGRAFI:1. Hvilken fjellkjede regnes

som den yngste av de

store?

2. Hva symboliserer den

grønne fargen i

Afghanistans flagg?

3. Hvilket fattig søreuro-

peisk land har det lokale

navnet Shqipëria?

4. Hvilket lands kongepar

bruker Drottningholm som

residens?

5. I hvilken by ligger konge-

boligen Amalienborg?

UNDERHOLDNING:6. Hvilken dødslege er det

som prøver å skape 94

Hitlerkloner i filmen Guttene

fra Brasil?

7. I hvilken av sine mest

populære låter forespør

ABBA om en mann etter

midnatt?

8. i Hvilken film og musikal

møter vi Dorothy som

ønsker å reise over regnbu-

en?

9. Under hvilken sørlandsk

filmfestival deles Gullstolen

ut?

10. Hvilken suksessrik

regissør står bak Amblin

Entertainment?

NATURVITEN-

SKAP:11. Hva er det et treårig

barn normalt har tjue av?

12. Hva gjør jordmorfrosk-

hannen med eggene etter

parringen?

13. Hvilken hodelidelse er

kalt opp etter det greske

ordet for halvt kranium?

14.Hvilke to sanser er de

viktigste for muldvarpen?

15. Hva kalles en lukket

samling av atomer?

LOKALT16. I hvilket år debuterte

Arne Garborg som forfatter?

17. I hvilket år fikk byen

Bryne navnet som den fort-

satt har i dag?

18. Hvor har Figgjoelva sitt

utløp?

19. Hva heter Jærens høy-

este punkt?

20. Hva het han som ledet

byggingen av både Hølland

bru og Ogna bru?

LØSNINGER

20 KJAPPE:

1. Himalaya

2. Islam

3. Albania

4. Sverige

5. København

6. Joseph

Mengele

7. Gimme

Gimme Gimme

8.

Trollmannen

Fra Oz

9.

Kortfilmfestiva

len I Grimstad

10. Steven

Spielberg

11. Tenner

12. Vikler dem

rundt bakbei-

na

13. Migrene

14.

Følesansen og

luktesansen

15. Molekyl

16. 1878

17. 1921

18. I skillet

mellom

Borestranda

og

Selestranda

19.

Brusaknuten (

430 m.o.h.)

20. Den kjente

brubyggeren

Andreas

Aanonsen

ØKSNEVAD =OKSEVAD Øksnevad var opprinnelig to store

matrikkelgårder – nedre og øvre

Øksnavad.

Garden er omtalt i skriftlige kilder

på 1500 tallet som blant annet:

Yxnewad, Yxnewal og Øwer

Øxnewadt. Ordet er sammensett av

vad, som betyr vadested, og det

gammel norske ordet yxna som

betyr okse. Den engelske byen

Oxford har visstnok samme betyd-

ning, hvor sisteleddet ”ford” altså

betyr vadested. Bildet er fra Figgjo

elva, i det området en antar vade-

stedet har vært. Etter hva vi kunne

bedømme kan det ha vært flere

vadested i området. Det avbildete

stedet er like nedenfor en gammel

boplass som i vinter ble undersøkt

av arkeologisk museum. Fra vade-

stedet og opp til den gamle

boplassen kan en tydelig se kontu-

rene av det som må ha vært en

gammel vei. Det er rimelig å anta

at vadestedet er blitt flittig brukt

av både folk og fe opp i gjennom

århundrene.

KILDE: INGE SÆRHEIM, STADNAMNI ROGALANDFOTO: RUNE THORESEN, FOTO AV VADESTED I FIGGJOELVA.

ORRE SAM-FUNNSHUSFØR OG NÅ

Orre samfunnshus

sto ferdig i 1960.

Tore K Wiig og Orre

bygdeungdomslag var

ivrige initiativtagere.

Det var det første

større samfunnshuset

som ble oppført ved

hjelp av den velkjente

dugnadsånden på

Jæren. Som bildet

viser har ikke mye

forandret seg, men

en stor idrettshall er

senere bygget i forlengelse av samfunnshuset.

DAGENS FOTO; RUNE THORESEN

SUDO K U

F Ø R O G N Å

ST E DSN A V N20 K J A P P E

KJØP I DAGBETAL OM 4 MÅNEDER3500 KVM. BUTIKK OG HOVEDLAGER PÅ TENGS Tlf 51 49 42 00 Åpningstider: 09.00-17.00 Tors: 09.00-19.00 Lørd: 09.00-15.00

OPPHØRSALGMØBLERLEVERINGSKLARE UTEMØBLER fra importlager og butikk i Egersund.Kvalitetsmøbler i ALUMINIUM OG POLYRETTAN. Alle våre priser er inklusive puter!

3500 KVM BUTIKK MED MODERNE OG KLASSISKE SALONGER, SPISESTUER, INDIAMØBLER, SMÅMØBLER, HVILESTOLER, RECLINERE OG RESTELAGER- KOM OG SE SELV!!!

30-50%

30-70%HENTERABATT

JA MØBLER EGERSUND

KJEMPE-UTVALG

HENTERABATT PÅ ALT!

Egenimporterte møbler

for dere som er på jakt

etter noe spesielt

NB! Vi kan også

levere hos dere!

23

Tlf: 95 04 11 00

Tjæralin - tilfredsstilleÅpningstiderMandag - onsdag 9 - 16.30Torsdag - fredag 9 - 19.00Lørdag 9 - 14.00

OPPHØRSSALGDU KAN ENNÅ GJØRE ET SUPERKJØP!

Gjelder t.o.m. 30. juni

-70%-70%rabattpå flotte tapeter

er miljøkravene også ettev/Malermester Geir Inge BorsheimJærvegen 549, 4352 KleppeTlf. 51 42 56 56 fax. 51 42 56 66Mob. 992 44 563E-post: [email protected]

Klepp Malerservice

Gjør et k

upp!

Legges ned.Tjæralin - tilfredsstille

Å i tid

Vi har ennå igjen både innvendig og utvendig malingDiverse butikk/kontorinventar til salgs.

Jærbuen nr 5-2009

Documents

Transcript of Jærbuen nr 5-2009