Jærbuen nr 6-2009

Den smale kyststripen langs Jærener utsatt for stort press fra enmengde interesse- og brukergrup-per. Men: De siste tretti årenesforvaltning av området betegnessom en suksesshistorie.

TEMA side 5 til 12TEMA side 5 til 12

Månedsmagasin for Klepp, Time og Hå 6. årgang Nr 6 - AUGUST 2009

Russisk i HåI forbindelse med den storekulturhistoriske utstillingen”Fra vikingtokt til oljefat” påHå Gamle Prestegard, blirdet fokus på Russland.

Side 16

BluesmesterenPå slutten av sekstitallet pas-set det ikke å ha langt hår ogspille trombone. Da byttetOddvar ”Sol” Solheim instru-ment. I Stavanger Aftenbladsin gitaristkåring havnet ”Sol”på ti-på-topp-listen overRogalands beste gitarister.

Side 14

SårbarSårbarkyststripekyststripe

FOLK

Maskinstasjon:� Skurtresking� Traktor og dumper

Verksted:� Salg av landbruksutstyr� Salg av landbruksdekk/felger� Reparasjon av landbruksdekk� Service og reparasjon av

traktor og landbruksutstyr

KULTUR

Ukjent vennskapVidar Brubakk dumperborti og får sympati fornarkomane Monika, oget varmt vennskap ut-vikler seg under henneskamp for å komme segut av rushelvetet...

Kr. 249,-

På to og fire hjulEddie Horpestad fiksermotorsykler, kjører moped ogsamler på gamle biler. I detombygde drivhuset innenforverkstedet har han en litensamling lekre eksemplarer fra60-, 70-, og 80-tallet. Side 2

Frodig i den jærske ørkenDe Jærske strendene utgjøret rikt mangfold av bådeplanter, dyr og ikke minstinsekter.

Side 12

2

Jærbuen er en fri og partipolitisk uavhengig månedsavis for Klepp, Time og Hå kommune. Den distribueres gratis til husstanderog bedrifter i et opplag på 16.500 eksemplarer.

Ansvarlig utgiver: Regionaviser AS, Gamleveien 87, 4315 SANDNES.Telefon 51 96 12 48 - Fax 51 96 12 51

I redaksjonen:Trond Anfinnsen, [email protected] Gaudland, [email protected] Chr. Rygh, [email protected]: 51 96 12 47. E-post: [email protected] design: Svein Kåre Gunnarson.

Annonseansvarlig:Norunn Kalvatn (975 95 499) [email protected] K. Strand (976 87 400) [email protected] G. Jansen (51 96 12 43) [email protected]

Først og fremstvernDet er tretti år siden storsamfunnet kastet øyne-ne på strendene langs Jærkysten, og fant ut atdette må vi ta vare på. Det skal vi være takknemli-ge for i dag. Når vi drar på tur til sydlige strøk,enten det er ved Middelhavet, Sør-Øst-Asia, ellerLatin-Amerika, så møter vi ofte strender som erinvadert av menneskelig aktivitet. Hoteller pårekke og rad helt ned til sanddynene, restauranter,barer, og andre fasiliteter som skal lokke til segflest mulig gjester.

Sandstrendene langs Jærkysten er en helt annenhistorie. En smal stripe langs kysten, fra Randabergi nord til Ogna i sør, byr på et særdeles rikt mang-fold av både planter, dyr, insekter, kulturminner oglandskapsminner. Det gir grunnlag for helt andreopplevelser enn de du får på en chartertur tilsyden. Og så ligger det rett utenfor stuedøra vår.En ny forvaltningsplan skal ut til høring nå i høst.Vi håper at alle høringsinstanser tar innover seghvilke unike verdier det er som skal forvalteslangs kysten vår.

Tanken var å snakkemed EddieHorpestad om drif-ten av Horpestad bilog MC på Voll. Viforeslår fotorundenforan en hylle medsmådeler, men sjefensjøl forslår at vi skalgå inn i neste rom.Han trekker oppnoen store skyvedø-rer, og bak der skju-ler det seg et knippefirehjulte skatter fra60-, 70 og 80-tallet. Dermed kom-mer mye avsamtalen til ådreie seg omgamle biler.

- Hvem erdet som eierdisse bilene?

- Det er fordet mestemine.

- Så du sam-ler altså?

- Ja, det er en hobby, sierHorpestad, og tar tak i støtfan-geren på en rød varebil fra slut-ten av sekstiårene. Firmalogoenpryder begge langsidene. Det eren Ford Taunus 20M. Et rasktøyekast rundt i det som tidligerevar et drivhus viser at det for-trinnsvis er biler av merkeneFord og Opel som dominerer.

- Hvorfor akkurat disse bilene?- Jeg vet ikke helt, det har vel

med det at vi hadde sånne før dajeg var liten, svarer Horpestad,og sikter spesielt til den rødebilen med firmalogoen.

Eldst- Hvor gamle er bilene her?

- Den eldste er fra 1939. Deter en Ford Taunus.

Eddie tar oss med til den eneenden av rommet, og peker påklenodiet som er en endeløsrekke med arbeidstimer fra kjør-bar stand.

- Dette er et ”skogsvrak”, elleren delebil. Under her har jeg ensom er ferdig, oppsveist og grun-net, sier Horpestad, og peker påen presenning som står parkertved siden av vraket.

Hovedtyngden av bilene er fra70- og 80-tallet. Horpestadtrekker av presenningen fra enav de andre bilene. Den har”tenner” i grillen.

- Dette er enOpelCommodore2,5 liter, 1967modell. Denhar jeg tatthelt fra vrak tilferdig restaur-ert. Det tokseks år.

- Så det gåren del tid tildette?

- Ja, eller detgjorde i hvert fall det før. Nå har

jeg så mange barn at det blir ikkeså mye tid.

- Mange?- Ja, eller tre stykk. Men det er

nok når de er små, sier bilentusias-ten med et lurtsmil.

Gutte-drømmenHorpestad er fødtog oppvokst pågarden der han harstartet sin virk-somhet. Det erførst og fremstservice og småreparasjoner påmotorsykler han

lever av. Siden det er så pass

sesongbetont, fokuserer han påsalg av deler under vinter-halvåret.

- Er det god butikk?- Jeg blir ikke rik, men jeg klar-

er leien, for å si det sånn. Dethadde nok ikke gått dersom jegikke hadde eid lokalene selv,spekulerer Horpestad.

Vi beveger oss litt tilbake tilbilene:

- Hva er den gjeveste bilen?- Den gjeveste bilen er den jeg

har ønsket meg lengst, svarerHorpestad, og løfter litt på pre-senningen som skjuler den gamledrømmen:

En Taunus GXL 1973 modell,2,0 liter og V6 motor.

Vi henter og mottar

BILVRAK Off. godkjentbilopphogging

4389 VIKESÅ - TLF. 51 45 22 66 - også lørdagsåpent -

Skatter påSkatter på

Jeg blir ikkerik, men jegklarer leien,

for å si det sånn. Dethadde nok ikke gåttdersom jeg ikke haddeeid lokalene selv...

““

Horpestad foran en Opel Commodore 2,5 liter som han brukte seks år på ågjøre om fra vrak til tipp topp stand.

TEKST/FOTO:TrondAnfinnsen

FT MASKINTRANSPORT • GRAVINGTØMMERARBEID OG RIVING

Tlf. 906 87 [email protected]

Storgt. 16 - Bryne • Tlf 51 77 17 40 • www.libris.no/orre

Debutantar i haustKjersti VikMANDØ

KKrr 332299,,--Aschehoug

Stig Inge BjørnebyeLØSRIVELSE

KKrr 224499,,--Aschehoug

Dag Gustav Gundersen Storla

SNØKLOKKEVALS

KKrr 229988,,--Lunde forlag

Erlend KaasaTHUNDER ROAD

KKrr 334499,,--Samlaget

Anita BerglundI FRITT FALL

KKrr 337799,,--Gyldendal

For

fatta

rfot

o: A

sche

houg

fire hjulfire hjul

- Jeg har vært på jakt etter ensånn en siden jeg var atten.

- Og nå er du?- 39.- Og når fikk du tak i den?- Det må ha vært for en rundt

åtte år siden, anslår Horpestad.

MopeddillaDrømmen på to hjul står ogsåparkert i det ene hjørnet: EnHonda CBX 1000 med seks sylin-dere. Men den bruker han ikke såmye. For selv om Horpestad harmotorsykler som jobb, så er detatskillig mindre kubikk som fårblodet til å bruse.

Eddie Horpestad samler på gamle biler,fortrinnsvis av merkene Ford og Opel. På engammel Ford Taunus 20M stasjonsvogn har

han fått på firmalogoen.

Selv omHorpestadhar drøm-memotor-sykkelenstående påverkstedet,foretrekkerhan å kjøremoped. Dafår han medseg merlangs vegen.

3

- Jeg kjører mer moped fortiden. Jeg har kjørt løpet Route 44.

- Hva er det?- Det er et mopedløp som går

fra Stavanger til Flekkefjord. Det erbare femti kubikkere som er medder, understreker Horpestad, ogtrekker fram en gammel tyskpro-dusert Zundap.

- Jeg kjørte med denne. - Det høres veldig koselig ut.- Ja, det er veldig sosialt. Jeg var

med i fjor også, sier han engasjert. Horpestad har drevet verkstedet

sitt i rundt ti år.

4

Dato Kurs Kl. Kursdager

Haakon VIIs gate 14306 SandnesTlf. 51 62 45 42team.no/skolen

04.09 ADR Grunnkurs 1700 Fredag, lørdag og søndag 08.09 Førerkort E del 1700 Tirsdag og torsdag 08.09 Komprimert grunnopplæring - 0800 Alle ukedager

Yrkessjåførdirektivet - persontransport - 140 klokke t. - 187 Uv. t.

22.09 ADR Grunnkurs 1800 Mandag, tirsdag og torsdag 30.09 Sikring av last 0800 Onsdag 01.10 Info + Grunnkurs - Tunge kjøretøy 1700 Torsdag05.10 Truckkurs 1700 Mandag og onsdag 05.10 Lastebilkran kurs 1700 Mandag og onsdagK

UR

S

VI ER GODKJENT SOM SKOLE FOR BÅDE PERSON- OG GODS-TRANSPORT. JFR. DE NYE KRAVA I EU’S NYE SJÅFØRDIREKTIV.

Ein dag i mai - boken om gissel-

aksjonen i Hjelmeland barnehage

15. mai 2000 gikk en bevæpnet mann inn i Hjelmelandbarnehage. Han tok barn og ansatte som gisler. Hendelsenhar i en årrekke preget avdelingsleder Helga Hope. I “Eindag i mai” forteller hun sin historie.

Kr 298,-

SKASEI!ord og uttrykk fra Stavanger

SKASEI!

ERLING JENSEN

Ska seiI ordboka “Ska sei” har forfatter

Erling Jensen samlet 500 ord

og uttrykk fra Stavanger. En

nyttig guide både for innfødte,

tilflyttere og ikke minst turister

som vil gjøre seg forstått i byen.

kr 198,-

Førstereis”Førstereis” er både beretningen

om en 15 år gammel gutts

drømmer som blir til virkelighet,

og en beretning fra slutten av et

norsk fangsteventyr som i dag

er historie.

kr 248,-

Gamleveien 87 - 4315 SANDNESTlf. 51961250 Fax 51961251

www.commentum.no

Bøkeneselges hos alle

bok-forhandlere.

EIN DAG I MAI

KOMMER I SEPTEMBER

KOMMER I SEPTEMBER

KOMMER I SEPTEMBER

BEHOV FOR ARKITEKTHJELP?Kundens ønsker, vår utfordring!

[email protected] - www.byggplan.no

Vi tegner hus - hytter - garasjer - leilighetsbygg - terrasseblokker m.m./Byggemelder/Regulering –

Konstruksjon/betongberegning

Øksnevad Næringspark4353 Klepp st.Telefon: 51 78 79 80Telefaks 51 78 79 50E-mail: [email protected]

DØGNSERVICEDØGNSERVICEBI LGLASSBI LGLASS

Telefon 51 48 02 11 - Telefaks 51 48 01 38Postboks 149 - 4349 Bryne

AS Karl Øvestad jr. har holdt på i 70 år og er i dag en ledende elektroentreprenør i Sandnes.Vi utfører alt innen sterk- og svakstrømsinstallasjoner for bedrifter og privatpersoner. I juli 2007 ble firmaet overtatt av nye eiere, og vi er i dag 12 ansatte med lang erfaring i faget som har en klar visjon: Å skape en sunn forretning med fokus på medarbeidere, kunder og leverandører med videreutvikling og kompetanse som de viktigste elementene.

ELEKTROMONTØRER GR.LTil serviceoppdrag og prosjekter

Grunnet økende ordretilgang trenger vi flere

Gode lønns- og forsikringsbetingelser/pensjonsordninger.Firmabilordning, telefon, pC-ordning og avtalefestetresultatbonus. For mer informasjon, kontakt Frodepå tlf. 982 41 886 eller på mail [email protected]

Holbergs gate 6 - 4306 Sandnes - Tlf. 51 68 62 80

TEMA: JÆRSTRENDENE LES MER PÅ DE NESTE SIDENE

JÆRSTRENDENE

Strendene – enStrendene – ensuksesshistoriesuksesshistorie

Veldig mange strandområder rundt omkring i verden har blitt rasert av hotellbygging og et massivt trykk fra turister og badegjester. Strendene på Jæren er en helt annen

historie. Til høsten blir ny forvaltningsplan sendt ut på høring.

5

Arild Ånestad er Rogalandbondelag sin representanti utvalget som jobber medny forvaltningsplan forLandskapsvernområdetJærstrendene. Han håperbøndenes innspill vil blihørt i arbeidet.

Jæren er det mye by og innmark-slandskap, og ikke så mye rom forfriluftsaktivitet. Hvor skal vi gå henmed alle disse aktivitetene? Medalle de tusen hestene som er påJæren? De blir lett kanalisert inn iden smale vernesonen langs kys-ten, og kolliderer med vern-everdier, og med andre bruker-grupper. Det er langt fra alle somsetter pris på hesteridning der.Grunneiere får blokkert trak-torene sine med biler. Det erutrolig mange hensyn og interessersom kolliderer, understrekerAustbø.

Forskjellige soner- Det viktigste arbeidet vi gjørgjennom forvaltningsplanen er der-for å ”sonere”, altså å dele opp isoner. Dette er en differensiertform for forvaltning. Det betyr at inoen soner, som for eksempelBoresanden eller Solastranden, såhar vi tung tilrettelegging, ogtillater mye friluftsliv, så da styrervi det inn i den sonen. I andresoner, som for eksempel rundtRevtangen, så vil vi skjerme vern-everdiene og landbruksinteressenefor å unngå konflikter, forklarerAustbø. Han kommer med etpraktisk eksempel:

- Når bondeungdomslaget påNærland ringer meg og sier deskal ha landsstevne, så sier jeg atdet er greit at de brukerRefsnesstranden men ikkeNærlandsstranden, for der er detbåde fugleverneinteresser og land-bruksinteresser som skal vernes,forklarer Austbø.

På verdensnivåPå tross av konflikter og diversebrudd på vernebestemmelsene,understreker Austbø atJærstrendene er en suksesshistorieut fra et forvaltningsperspektiv.

JÆRSTRENDENE

Jærstrendene regnesfor å være et av demest kompliserte ver-neområdene i landet,og det tyngste å for-valte. På tross avdette mener PerKristian Austbø hosFylkesmannen atstrendene våre er enforvaltningsmessigsuksesshistorie. Nåskal snart en ny for-valtningsplan ut tilhøring.

- På jærstrendene overgår virke-ligheten fantasien, spissformulererAustbø, og forklarer videre hvor-for.

- Her er det så mange bruksin-teresser og så store verneverdierat for å få til den bunadssøm somtrengs for å avveie bruk og vern,så kreves det en veldig fin søm.Altså godt fotarbeid. I tillegg så erdette et av de mest intensive land-bruksområdene i landet, og et avde mest brukte friluftsområdene.Det er bare noen helt få ver-neområder som kan skilte med såstor fritidsbruk, sier Austbø.

- Du har hele spekteret av bådenatur- og kulturverdier. Det eringen steder i landet der det er såtett med forhistoriske kulturmin-ner. Det regnes som Europaveg énfor trekkfugl. Fugleverdien her erklart internasjonal, med kanskjerundt 20 000 fugler på en gang nårdet er helt på topp, sier denengasjerte naturforvalteren.

Utvidetverneområ-deDen forvalt-ningsplanensom i dissedager blir sendtut på høring tilberørte parterlangs strendeneerstatter denforrige somstammer fra slutten av syttitallet.

- Er det mye som er annerledes?- Ja, den er forandret på en del

punkter, både på fritidssiden oglandbrukssiden, blant annet medutvidet verneområde.

- Hvor stor utvidelse?- Bortimot tusen dekar.

Bakgrunnen er i første omgang åsikre de sanddynene som er utsattfor inngrep, men også å få enbedre styring av aktiviteter somgår på friluftsliv og motorferdsel,sier Ausbø. Videre sier han at dennye verneplanen også må ta hen-syn til de nye vernebestemmelsenesom kom i 2003.

KulturlandskapAustbø forklarer at landskapsvernegentlig er den svakeste formenfor vern av natur. Nasjonalpark ognaturreservat er sterkere former,men så lenge det er så myeaktivitet på strendene, så mådenne formen for vern ligge ibunn.

- Dette er langt på veg et kultur-landskap som fortsatt skal brukes.Sterkere grad av vern vil stridemot brukshensyn, sier Austbø, ogtrekker fram eksempler fra land-bruksdrift.

- Det er viktig å ha tradisjonellbruk som for eksempel beite. Detbeites langs det meste av strekket.Dyrene beiter helt ut mot sand-dynene og ut mot sjøen der detikke er sanddyner.

Komplisert ”lappeteppe”av vern- Men landskapsvernet er forsvakt til å ta hånd om helt spe-sielle verdier som er konsentrertom spesielle områder, som foreksempel geologiske verdier,naturminner og fugleliv. Derfor erdet åtte naturreservater for fugle-livet, og det er ni plantefred-ningsreservat. I tillegg ligger ogsåkulturminneloven i bunn for åsikre de gamle fornminnene. Disse”øyene” av vern gjør hele sakenganske kompleks, og du kan fåområder der flere verneformerkommer på samme areal, sierAustbø, og trekker framRevtangen på Orre som eteksempel:

- Der har du både plante- ogfuglevern i tillegg til landskapsver-net. Revtangen regnes som et avde viktigste fugleområdene iNord-Europa, og i tillegg finner duogså noen av Nord-Europasflotteste sanddyner der.

Mange interesser kollidererAustbø forklarer videre at dennye forvaltningsplanen vil væremer konkret.

- Den blir mer konkret for gård-brukerne, og bedre kartfestet.Landbruket blir mer grundigbeskrevet, hva som er lov og hvasom ikke er lov. Mange ganger harbøndene vært i tvil om hva de harhatt lov til og ikke. Det blirdessuten pekt ut områder forarrangementer, der skoler ogandre grupper kan drive friluftsliv,og der ulike aktiviteter kan foregå,forklarer Austbø. Men han leggertil at det stadige tilfanget av nyeaktiviteter er en utfordring.

- I fuglefredningsområdene såsier for eksempel forvaltningspla-nen at kiting og bølgesurfing kunkan foregå på deler av året. På lav-

- Vernet av Jærstrendene er ivåre øyne en vellykket historie,selv om det er en del konflik-ter.

- Forvaltningen har i storgrad beskyttet disse storeverneverdiene selv om de erunder tungt press. Den har foreksempel beskyttet strandso-nen mot en massiv bygging avhytter. Se bare på hvordan etlite ”hønsehus” der ute kan gåfor fire millioner. Hyttebyggingville ha splittet opp området,og gjort det mindre tilgjengelig.

- Har du eksempler på lig-nende områder andre steder iverden der forvaltningen harvært mindre vellykket?

- Ja, ta turen langs vestkystenav England, og heleMiddelhavsområdet, se påhotellene langs den italienskekysten og i Beneluxlandene. Påde verste stedene er det baresmå frimerker igjen av detopprinnelige landskapet. Det erikke noe bakland, og vegetasjo-nen er nedslitt. De går inn medvern nå, og prøver å verne detlille som er igjen, sier Austbø.

- Etter tretti år med vernblir vi fortsatt overrasket nårvi stadig får ny kunnskap omde unike verdiene på jærstren-dene. Og brukerne blir ogsåstadig mer opptatt av stren-dene og naturopplevelsene der.Professor i botanikk, AndersLundberg, har gått gjennomhele området, og han sier atplantelivet her er på verden-snivå, avslutter naturforval-teren på Fylkesmannens kon-tor.

6

StrandvokterenStrandvokteren


Naturforvalter Per Kristian Austbø mener at strendene langsJæren er en forvaltningsmessig suksesshistorie. Han repre-senterer Fylkesmannen i arbeidet med ny forvaltningsplan

for strendene og området rundt.

“Optimal utnyttelse av husdyrgjødsla”

Reime’s stripenedfeller Ta kontakt med våre forhandlere i A-K Kjeden

Jernbanevegen 21 - 4365 NærbøTlf: + 47 51 79 19 00 - Fax: +47 51 79 19 62www.reimeagri.no - [email protected]

LR MadlandMaling

TapetseringSparkling

Tlf. 951 10 502

MalingTapetsering

Sparkling

Tlf. 951 10 502

7

Til små og store bedrifter over hele Jæren:

La oss ta det fulle og hele IT-ansvaret– 24 timer i døgnet, 365 dager i året

www.dataplan.no

Som din samarbeidspartner på IT-sektoren skal vi bidra til at du når dine mål. Vår jobb er å forstå din bedrifts behov – og leverefunksjonelle løsninger som du føler deg vel med. Felles for våre kjerneområder er vår grunnholdning om respekt for våre oppdragsgivere – og en tvers gjennom profesjonell holdning til måten vi utførervåre oppgaver på. Vi vet godt at kun fornøyde kunder blir værende.

• INFRASTRUKTURVi tar ansvaret for at dine IT-systemer alltid virker. Ved en eventuell systemfeil lover vi umiddelbar reaksjon og assistanse.

• ASP (APPLICATION SERVICE PROVIDER)Vi gir deg tilgang på programvare – så kan du kjøre dine økonomisystemer på våre servere.

• SYSTEMUTVIKLINGVi utvikler programvare-løsninger som er stabile, fleksible og nøye tilpasset det avtalte formålet.

Vi holder til på Nærbø, Bryne og Forus og har godt fotfeste på Jæren allerede. Ring oss gjerne for referanser – Lars Sølve Larsen, mobil 911 87 415.

KOLON

| Fot

o: O

lav

Gar

borg

| 0

9228

8

Besøksadresse:Rådhusgt. 2AVarhaugTlf. 51 79 12 20Fax. 51 79 12 [email protected]

Åpent: Hverd. 9–15.30.Torsd. 9–19. Lørd. 9–13

SPORTSMANN 500 4X4Overlegen utrustning!

– Ingen andre merkerhar så mye utstyr

med enkel montering.

www.atv.asNordsjøveien 520 – 4352 Kleppe – Tlf. 51 42 01 20 – 907 95 390

Størst utvalg i 4-hjulere

8

JÆRSTRENDENE

Vi møter Mjøs ved parker-ingsplassen. Med høystøvler og etpar kikkerter tar vi fatt på enlang strak traktorveg ned mot etav de viktigste fugleområdene iNorge. Mjøs er fungerende avde-lingsleder for Zoologisk avdelingved Stavanger Museum. Stavangermuseum har drevet sitt forsk-ningsarbeid på Revtangen sidenslutten på 1930-tallet.

- Hvorfor er det så mye fuglakkurat her?

- Revtangen består av to smårullesteinsnes, og her samler detseg mye tang og tare, spesielt iviken mellom nesene. I dissetangbeltene er det mye næring,og det er spesielt mye tareflue.Taren utgjør veldig gode oppvek-stvilkår for larvene. Trekkfuglenebruker tid her på å spise og fåenergipåfyll før de tar fatt på sinlange reise, forklarer Mjøs. Hansier videre at dette er et sam-lingssted både for trekkfuglersom kommer fra den sibirsketundraen, og fugler som kommerlenger vestfra. Det gjør at arts-mangfoldet er spesielt stort akku-rat her.

Ikke kiteforbudOver sanddynene der framme servi et stort og fargerikt seil sombeveger seg i raske buer fram ogtilbake.

- Er det lov å kite her?- Ja, uheldigvis. Det er kun i vin-

terhalvåret det ikke er lov å kiteog surfe i fuglefredningsområ-dene.

- Hvorfor ikke hele året?- Godt spørsmål. Etter min

mening er det helt feil. Her erdet mye fugl hele året, og pådenne tiden er det faktisk spe-sielt mye, sier en litt oppgittMjøs.

- De digre skjermene skrem-mer bort fuglene. Det har værten del diskusjon om det med kit-ing. Det er et stort forvalt-ningsmessig problem.

Vi bestemmer oss for å slå aven prat med kiterne når vi kom-mer ned til stranden. Så sant deikke er på sjøen.

Nyinnvandret rovfuglEn liten flokk vadefugler blirskremt opp fra åkeren ved sidenav oss.

- Hva var det slags fugl?- Brushaner, ungfugler av året.

Det er en vadefugl som rasterher på dyrket mark, sier Mjøs, ogfortsetter.

- Det er viktig å få med seg atJærstrendene bare er en del av etstørre system. Ofte bruker desamme fugleartene også dyrketmark og ferskvannsreservateneinnenfor, som Orrevatnet. Det erviktig å ta vare på hele arealetsom fuglene bruker, ikke barehekkeplassene.

Mjøs peker på stranden, lar hån-den gli over den dyrkede marken,og videre bakover.

- Hvert av disse områdene harsin funksjon for fuglelivet, strand,kulturmark og ferskvann. Ogfunksjonen endrer seg året rundt.Om våren er for eksempel kultur-marken viktigere for rastendevadefugler enn strendene, sierMjøs, før han sperrer opp øynene.

- Se der! En sivhauk, sier han, ogpeker på en halvstor svart rovfuglsom jakter lavt over sanddyneneforan oss.

- Det er en nyinnvandrethekkefugl. Det er tre-fire par avden til sammen her på Jæren. Denjakter mest på mus, frosk og storeinsekter.

Vi går gjennom et gjerde og utav vegen, og Mjøs sier at det erher grensen for landskapsvernom-rådet og fuglefredningsområdetgår. Han peker på planter, ogprøver å navngi dem, men under-streker at han ikke er noenbotaniker. Han kan imidlertid fast-slå at det botaniske mangfoldether er vel så stort som detfjærkledde. Sanddynene er vokses-ted for mange spesialiserte ogsjeldne arter. Området er derforogså er plantereservat.

Unødvendig forstyrrelseVi nærmer oss selve Revtangen, ogde store fargerike seilene. Mjøskommer inn på verneforskrifter.

- I verneforskriftene for fugle-fredningsområdene heter det at”Fuglane, herunder reira og eggadeira, er freda mot alle former forskade, øydelegging og unødigforstyrring”. Vi må altså skille mel-lom nødvendige og unødvendigeforstyrrelser. Dersom bonden foreksempel må bruke traktoren tilnoe her nede, så er det nødvendig.Men ingen skal fortelle meg at demå kite akkurat her. Vannsport eren fritidsaktivitet, og må derfordefineres som unødvendigforstyrrelse, slår Mjøs bestemtfast.

- Jeg har prøvd å snakke medkiterne, og husker at jeg snakketmed en dame. Hun forstod det jegsa, men trodde ikke at den hardekjernen kom til å bry seg om det.De oppsøker de områdene dervinden til enhver tid er mest gun-stig. Når det blåser fra nordvest,vil det ofte bety at de kommer hertil Revtangen. De vil ikke innse atdet skader verneformålet alvorlig.De fleste kjenner ikke en gang tilproblemet.

Livlig i tarenVi kommer fram til selveRevtangen. Som Mjøs sa så er detbare to ganske små rullesteinsnesmed en liten vik imellom.

- Se der. Det er ingen fugler somsitter på steinene der, sier Mjøs, ogpeker på det sørlige nesetnærmest kiterne.

og at det er sterke følelser i svingpå begge sider. Før vi går medgirKnutsen at han ikke har fagligkompetanse til å uttale seg omfuglelivet, men at vi bør ta kontaktmed surfernes interesseorganisas-jon for å få en balanse i saken.

Folk skjønner ikkeVi vender oss mot Revtangenigjen.

- Blir du nedtrykt etter en slikdiskusjon?

- Nei, jeg visste jo at det var detde ville si. De nekter for at det eret problem. Se, nå flykter fugleneigjen, sier Mjøs, og peker på søn-dre tangen idet en av kiternenærmer seg.

- Hva forventer du vil skje her?- Jeg håper og forventer at det

vil komme et forbud mot kiting ogvindsurfing på den delen avJærstrendeneLandskapsvernområde som ogsåhar status som fuglefredningsom-råder. Ikke fordi jeg ikke unnerkiterne å drive med sin hobby,men fordi jeg mener det er nød-vendig. Jærstrendene er den viktig-ste rasteplassen for vadefugler iSør-Norge, og det pålegger oss etansvar for å ta skikkelig vare pådisse naturverdiene, sier Mjøs, oglegger til:

- Det som provoserer meg er atde får det til å høres ut som om vi

- Normalt såer det massefugl der, bådemåker, ender,ærfugl og skarv-er. Dette erviktige hvile-steder for fug-lene, sier Mjøs,før han tar oppkikkerten ogretter blikket mot tarebeltet somligger helt inne i viken. Der gårsmåvaderne, og de er ifølge Mjøsikke så sky, så det går an å kommetett inntil dem. Det er så mye fuglder at det er nesten som om tan-gen lever. Ved første øyekast kanornitologen observere følgendearter:

- Myrsniper, sandlo, rødstilk,steinvender, polarsnipe og strand-snipe.

Mjøs er ikke så bekymret fordisse, de lar seg ikke så lettforstyrre. Men på nordre nesetobserverer han noen stokkenderog et par ærfugl, og slår fast atkiterne effektivt har tømt halvelokaliteten for disse større og mersky artene.

Liten forståelseVi beveger oss mot kiterne, og

møter Helge Bjørnstad og BjørnarKnutsen som er i ferd med å setteopp et kamera for å forevigeluftige svev på sjøen. Vi presenter-er oss, og spør om de kjenner tilhvilken grad av vern detteområdet har. Det gjør de ikke.Mjøs er tidlig ute med å under-streke at de ikke gjør noe ulovlig,men sier at det nok burde vært etforbud her.

- Kitingen vår har ikke noensærlig betydning for fuglene her,mener Bjørnstad.

- Jo, Søndre Revtangen er helttom for fugler, sier Mjøs.

- Det er jo masse fugl derborte.

- Vil du bli med bort og se, spørMjøs.

- Nei, det gidder jeg ikke. Vidriver med helt andre ting her,sier kiteren.

De to partene går inn i en heftigdiskusjon om effekten kitingen harpå fuglelivet, og det melder seg ethelt åpenbart spørsmål til kiterne:

- Dere prater med en ornitologsom bruker hele arbeidsdagen sinpå å studere fuglelivet her. Er detikke litt dristig av dere å kommemed motpåstander om effektendere har på fuglelivet?

- Jeg respekterer hans ståsted,men jeg tror ikke vi er en så viktigfaktor. Dessuten har vi noen fastesteder vi pleier å kite, og det erikke ofte vi er her. Han gir bareuttrykk for sin interesse, sierKnutsen, og da blir Mjøs lettereprovosert.

- Det handler ikke om oss orni-tologer og våre interesser. Dethandler om at dette er et fugle-fredningsområde, og at hensynettil fuglelivet bør komme først. Detsier også verneforskriften, under-streker Mjøs bestemt overforkiterne.

Knutsen og Bjørnstad er oppgittover det de opplever som truslerom innskrenkninger på dereslidenskap. De tror det bare ersnakk om tid før det kommer etforbud. Det er åpenbart atpartene ikke kommer til enighet,

ornitologer bare argumentererfor våre personlige interesser.Dette er for fuglenes del. De måfå ha sine friområder. Men mankan kanskje ikke forvente at folkskal forstå at det å skremmefugler faktisk er et problem. Detenker at fuglene kan jo bare flytte seg, og være en annenplass. Det er jo fugler. De flyr jo.Det er det fugler gjør. Men nårde hele tiden blir skremt,opplever de fysiologisk stress, defår mindre tid til å ta til segnæring, og de forbrennerfortere. Og det er summen avalle forstyrrelsene som er prob-lemet. Selv om akkurat dissekiterne ikke er på Revtangen såmange ganger i løpet avsesongen, så er de ikke alene.Det er ofte kitere her påRevtangen. Så lenge brukergrup-per her ute ikke selv innser atderes virksomhet er skadelig iforhold til verneformålet , så måforvaltningen ta tak og sørge forat verneverdiene blir sikret,skjønner, konkluderer Mjøs, førhan tar et godt tak i taren påbakken og vender den opp ned.

- Her ser du hvorfor fuglenetrives så godt her.

Tett i tett med hvite ognæringsrike larver som skal gifuglene nok energi til å kryssestore hav.

Fugl vs. KiteFugl vs. KiteNår ornitolog Alf Tore Mjøs skal vise Jærbuenfuglefredningsområdet ved Revtangen, får viførstehånds kjennskap til konflikten mellom fri-tidsinteresser og vernehensyn. Et knippe kitereskremmer bort trekkfuglene, og Mjøs er ikkebegeistret for at kiteforbudet bare gjelder i vin-terhalvåret.


Det er detstore tilfangetav tarefluelar-

ver under tare-beltet som gjør

Revtangen tilet yndet sted

for trekkfugler.Her samler de

energi til åkrysse store

hav.

Ornitolog Alf Tore Mjøs er ikke begeistretfor kitere. De forårsaker fysiologisk stress

hos de store trekkfuglene, og gjør det van-skelig for dem å samle den energien de

trenger for å gjennomføre trekket, sier han.Men aktiviteten er ikke ulovlig.

9

Jørn Hauge er leder for Stavanger kitek-lubb. Han opplever ikke at det har værtnoen nevneverdig konflikt mellom vern avfugleliv og kiting langs Jærkysten. Han larseg heller ikke overbevise av fageksper-tisen om at deres aktivitet erforstyrrende for fuglelivet.

- Dersom dere i kiteklubben blir over-bevist om at kiting i fuglefredningsområ-dene faktisk er til skade for fuglelivet der,vil dere da ta konsekvensen av det?

- Da ville vi nok kanskje prøvd åbegrense aktiviteten akkurat på detstedet, sier Hauge, men understrekersamtidig at Revtangen ikke er et områdemed mye kiting.

- Det er minimalt med kitere der iforhold til andre steder. Men uansett såvil vi nok prøve å opplyse om det, og påden måten begrense aktiviteten. Da kan

hver enkelt vurdere det opp mot seg selvom de vil kite der. Men så fremt det ikkeer noen lov på plass som forbyr kiting, såvil vi fortsette å kite der, sier Hauge.

I likhet med kiterne vi møtte vedRevtangen, stiller også Hauge seg skeptisktil ornitolog Mjøs sine påstander omeffekten kiterne har på fuglelivet.

- Er det ikke litt dristig av dere kitere åkomme med motpåstander overfor enornitolog om hvilken effekt dere har påfuglelivet?

- Jo, selvsagt, og noen kan komme medusaklige argumenter. Men kanskje viskulle hatt uttalelser fra flere eksperter,og ikke bare en, foreslår Hauge. Han siervidere at dersom det kommer oppforslag om forbud, så vil han jobbe hardtmot det.

Vil jobbe mot forbud

Ornitolog Mjøs og kiterne Helge Bjørnstad og Bjørnar Knutsen havnet i en litt amper samtale omkitingens effekt på fuglelivet. De to kiterne ville ikke gå med på fagmannens påstander.

10

det burde etter mitt syn værtenkelt, det tar jo bare et par timer,oppfordrer Ånestad.

Hvor er kommunene?Det siste møtet Rådgjevende Utvalfor JærstrendeneLandskapsvernområde hadde var iseptember. Da glimret sentraleaktører med sitt fravær.

- Jeg var litt skuffet over at kom-munene ikke deltok med repre-sentanter, og kritiserte det påmøtet. Både Randaberg, Sola,Klepp og Hå har kystlinje, ogburde vært med, sier Ånestadbestemt.

- Hvorfor bør kommunene væremed?

- Det er jo snakk om lokal for-valtning, og det er kommunene viofte må forholde oss til. Vi sombønder er innstilt på at vi skal halokal forvaltning, og da er kom-munene nærmere oss ennfylkesmannen. Derfor bør kom-munene prioritere dette høyere,og stille opp på møtene, sier Ånes-tad.

Parkering- Er det noen punkter i utkastetder du ser det vil bli konflikt?

- Det blir nok forskjellig fragrunneier til grunneier. Men du hardet med parkering, for eksempelher på Bore. De vil jo helst ikke haparkering i vernesonen, og da eralternativet å ta dyrket jord. Da erdu inne i konflikten mellom dyrketjord og vernet jord. Det vil viseseg hvilken jord som er mestverdifull. Vi mener jo at dyrket jordmå ha like høy prioritet som ver-

JÆRSTRENDENE

Arild Ånestad erRogaland Bondelag sinrepresentant i utvalgetsom utarbeider dennye forvaltningsplanenfor naturvernområdetJærstrendene. Hanskal på vegne av lagetsmedlemmer gågjennom en sværtkomplisert og detal-jert tekst for å ivaretagrunneiernes interes-ser når planen til høs-ten skal ut til høring. Vi kjører fra garden til Ånestad påBorevegen, og ned en traktorvegmot Borestranden og verneom-rådet. Ånestad understreker at deti dag ikke er store konflikter mel-lom landbruket og vernet avstrandsonen, men at det ikke alltidhar vært sånn.

- Vi fikk ingenting når vernetkom i 1977. Noen få fikk litt kom-pensasjon. Den gang trodde vi atgrensen for vernesonen var satt,men på nittitallet kom det enutvidelse, og mer areal ble innlem-met. Ikke alle hadde dyrket heltopp til grensen, og det var detarealet som grunneierne ikkebrukte som ble tatt. Det gikkdermed utover de som ikke haddeutnyttet garden sin fullt ut, sierÅnestad. Han understreker at det

ikke bare vartapet av inntek-ter som varuheldig, menkanskje vel såirriterende varopplevelsen av åfå ordningen”tredd overhodet”. Hanmener at grun-neiere som eier deler av verneso-nen godt kunne fått en kompen-sasjon i form av en årlig leie frastaten.

BegrensningerVi parkerer ved enden av jordet tilÅnestad, helt ved grensen til ver-neområdet. Små påler medinnskriften ”Naturvernområde” erslått ned ved hvert punkt der togrunneieres grenser treffer ver-nesonen.

- Det er klart at verneplanen leg-ger noen begrensninger på ossgrunneiere som vi ikke alltid er likebegeistret for. Det kan gå på bådeden daglige driften, men også påutviklingsmuligheter. Landbruket erjo i stadig utvikling, og det erbegrenset hva vi kan gjøre iområdet som er vernet. Du har igrunnen lov å drive sånn som duhar gjort tidligere, men med engang du skal prøve på noe nytt ogutradisjonelt, så kan du møte veg-gen, sier Ånestad, men understrek-er samtidig:

- Men vi skal jo som grunneiereleve i lag med disse forskriftene, sådet handler om å gi og ta.

Bøndene og ”ekspertisen”- Tror du bøndene vil bli hørt iprosessen med den nye forvalt-ningsplanen?

- Vi har jo en viss mulighet til åkomme med innspill, og vi prøverå være fornuftige og komme medinnspill som kan være til beste foralle parter, sier Ånestad. Hanunderstreker imidlertid at det eren stor utfordring for ham ogbøndene å måtte forholde seg tilen svært detaljert og kompliserttekst, og det skal vi gjøre på friti-den vår.

- Det er også utfordrende atFylkesmannen er den parten somrepresenterer ”ekspertisen”, sierÅnestad, og lager hermetegn medfingrene.

- Hvorfor hermetegn rundtekspertisen?

- Vi mener vel at vi som grun-neiere også kunne vært kompe-tente til å ta vare på detteområdet. Vi har vel følt oss littsånn at vi ikke vet vårt eget beste,sier Ånestad ettertenksomt.

Han mener også at utvalgetkunne hatt flere jevnlige møter.

- Planen var at vi skulle ha ettmøte i året, men det har ikke blittså ofte. Det er beklagelig at vimøtes så sjelden. Det skjer jo myei løpet av to og et halvt år, så deter nyttig å komme sammenregelmessig og diskutere utfor-dringene som oppstår.

- Hvorfor har det ikke blitt ettmøte i året?

- Det kan være at siden de harjobbet med forvaltningsplanen såhar de ikke hatt kapasitet. Men

nesonen, og at dyrket jord erlike verneverdig. Der vet jeg ikkeom Fylkesmannen er helt enigmed seg selv, spekulerer Ånes-tad, og sikter til en mulig interninteressekonflikt mellom land-bruks- og miljøvernavdelingen ikontoret på Lagårdsvegen.

- Men jeg har av og til følelsenav at det er lettere å ta dyrketjord enn å gjøre noe i verneso-nen. Et eksempel er parkeringher på Borestranden. Det er nokmed plass på vanlige dager, menpå toppdagene, om sommerennår det er fint vær, så er det ikkenok plass. Da mener vi som bøn-der at de burde være såpassfleksible at de kan åpne opp endel av området som staten eiertil parkering. Jeg forstår jo at deikke kan ha vill parkering hvorsom helst, men med styrt park-ering i toppdagene, så burde definne områder i verneområdet,foreslår Ånestad.

Klargjørende planAvslutningsvis så sier Ånestad atdet er mye bra i utkastet til dennye forvaltningsplanen, og at denkonkretiserer på områder somtidligere har vært uklare.

- Vi har jo levd litt i uvisse omhvordan forvaltningen skal prak-tiseres. Nå får vi en plan som ermer konkret, og viser hva de vilmed området. Selv om vi ikkeblir enige om alt. Men det får vita når planen skal ut på høring,avslutter Bondelagets represen-tant i arbeidet med den nye for-valtningsplanen.

Bøndene og ”ekspertisen”Bøndene og ”ekspertisen”


Akkurat her går landbruksjord over i land-skapsvern. Arild Ånestad er Rogaland bonde-

lag sin representant i utvalget som jobbermed ny forvaltningsplan for

Landskapsvernområdet Jærstrendene. Hanhåper bøndenes innspill vil bli hørt i arbeidet.

145,-pr. m2

Gråmix femti

Veil. pris 210,- m2

FASTlavpris!

adsign

.no

supersalgNORFLIS – Kvalitet koster mindre hos oss!

Tilbudene gjelder t.o.m. 19. september, eller så lenge beholdningen rekker.

Belegnings-stein

HØYGLANSPOLERT

95,-pr. m2

MarazziBotticino Loox40x40 cm, polert

Polert gulvflis til en fantastisk pris!

Sjekk gode tips og idéer på www.norflis.no

5.990,-Nå kun

Westfireuniq18

Designovn for alle budsjett.

2-7 kW varmeeffekt. Før 8.990,-

299,-pr. stk.

SurfaporeNytt, fantastisk impregneringsprodukt!

Surfapore, unik impregnering for stein og betong!

NORFLIS – Sandnes

Jernbaneveien 29.

Tlf. 51 68 15 50

Man-fre 9-19 – Lør 9-14

NORFLIS – Bryne

Morenefaret 1, Bryne.

Tlf. 51 48 63 90

Man-fre 8-17 – Tor 8-19

Lør 10-14

SPØR OSS OM PRISPÅ VINDUER!Å VINDPPÅ

SPØR OSS ODUER!OM PRIS

Sliping av gulv og overflatebehandlingtlf: 38 35 13 87 • mobil: 915 73 444

www.egelandgulvstop.no • [email protected]

Kranbiler med henger, semi med kran

Herredsvela Transport - 4363 BrusandTlf. 900 75 500 - Faks 51 43 93 75

11

12

JÆRSTRENDENE

seg godt når den med slankevinger sitter langsetter stråene idynevegetasjonen. Larven, lys ogubeskyttet mot sterke solstråler,lever underjordisk på røttene avstrandrugplanten. Også stranded-derkoppen er en mester i sitt fag.På kunstferdig måte lager den enloddrett sjakt, tapetsert med ”duk”av edderkopptråd, i løse sanden.Her gjemmer den seg om dagen,og herfra drar den ut på jakttureretter mørkets frambrudd.

Bak dyneneBakdynene er sandstrendenesblomsterhage. Her inne, i ly avstordynene, ligger sanden i ro, ogher kan moser, lav og blomster-planter kle dynene i bladgrønt ogfarger: Bitterbergknapp, gulmaureog tiriltunge med tepper av gull,rosarøde klynger av strandnellik,stemorsblomst i fiolett, gult oghvitt, blåklokker, fargevarianter avgjeldkarve i hvitt eller rødt, sveveri orange og gult. Og mellom dynenen søt ange av honning som lokkersommerfugler og fargerike humlerog blomsterfluer.

I juni-juli svirrer himmelblå som-merfugler, blåvinger, mellom bak-dynene. Men følg også sandgras-sommerfuglen et stykke når denplutselig letter fra bakken forandeg. Flukten er ofte kortvarig,etter noen meter daler den nedigjen og er borte. Gå varsomtnærmere. Er du heldig vil duoppdage den, men de gråspragleteundervingene gir den effektivkamuflasje, og i tillegg: Den stillerde høye vingene sine opp mot solafor å kaste minst mulig skygge fra

De Jærske strendeneutgjør et rikt mang-fold av både planter,dyr og ikke minstinsekter. Med tillatelsefra ornitolog Tore R.Nielsen gjengir vi herdeler av hans artikkelfra StavangerMuseums årbok fra1994: ”Fargerikt liv ijærske ørkener”. Sandstrendene våre er Jærskeørkener. De er noe ”mildere” enntropiske ørkener, men like fullt byrde på ekstreme levekår for planterog dyr. Sandoverflaten kan værebrennende varm, 55 grader celsiuser målt på varme sommerdager, ogenkelte år må plante- og dyrelivetoverleve lange perioder uten ned-bør. Forholdene forverresytterligere av vind og salt fra havet,som begge virker uttørrende, og avsterk ultrafiolett stråling. Som omikke dette var nok, er sanden istadig bevegelse, flytter ogbegraver, og i perioder som et fly-gende sandpapir som pusser, filerog plager alt levende. På tross avdette: Kom ut og opplev sand-dynene en soldag i juni- juli, enJærsk ørken i overflod av farger ogvellukt. Da stemorsblomst, maureog erteblomster blender oss medhele regnbuens spekter, og dasommerfugler og gresshoppesanger deler av et rikt dyreliv.

Overlever med fikse triksI kriser er det bare de beste somoverlever. Sandstrendene påJærkysten gir bare livsrom forspeisalistene, de som på en ellerannen måte mestrer de harde levekårene.

Tørkeproblemet: Marehalmen erpå mange måter en pioner i sand-dynene. Den trives best ytterstmot havet, oppe på sanddynene,der vind og flygende sand ruskerden i håret. Men røttene dens erlange. På utraste sanddyner kan vise dem som flere meter langtskjegg som når helt ned til grunn-vatnet. På marehalm-bladene finnervi ”pustehullene” (spalteåpningene)gjemt bort i smale renner påundersiden, og i tørke-periodergjemmes de ytterligere bort ved atbladene rulles sammen på langssom lange rør. Derved slipper vanndampen i bladene ikke så lettut. ”Vann-tanker” er en annenmulighet. Bitterbergknappen ereksempel på planter som lagrervann: Bladene ligner på runde små”bær”, og de fungerer somreservetanker i kriseperioder.Ytterligere tilpasninger til tørke ervoks på bladene (strandreddik,strandtorn, m.fl.) eller små hår påblad og stengel (hårsveve). Beggedeler nedsetter fordampningen iplantene. Insektene taklertørkeproblemet på flere måter.Ytterst er kroppen deres forseglet

av en lett og vanntettt hud a kikin.Ved å drikke doggdråper og plante-saft får de erstattet væsketapet, ogurinen deres (den er nesten kre-maktig) består av mye urinsyre,som krever lite vann for å skilles utav kroppen. Under sterk hetesøker også insektene skjul i vege-tasjonen og unngår derved ekstraoppvarming og uttørking.

Vinden kan brekke ogknekkePlanter som vokser ytterst i sand-dynene må tåle vindens bevegelser.Vi ser derfor gjerne at det er detøyelige, føyelige og elastiskeartene om vokser her ute:Strandreddik og grassortenestrandkveke, marehalm og stran-drug. Sommerfugler og andreinsekter unngår å fly i sterk vind,og kryper heller fra blomst tilblomst.

Vinden begraver: Hvem trivesgodt med sand oppover ørene?Marehalmen skyter enda flereskudd, og det er på de ytre, sand-blåste dynene at vi ser marehalmenfrodigst. Det samme kan sies omstrand-skolmen, den sterkt rød-blomstrete erterplanten somkryper i sanden på innsiden avstordynene.

Vinden river opp: Særlig planter iforreste rekke, ute i stordynene,har et stort og velutviklet rotsys-tem som hindrer plantene i å blirevet opp og vekk fra voksestedet.Og insektene ”henger” godt.Føttene deres er utstyrt med bådeklør og sugeskåler som fester demeffektivt til vegetasjonen.

Saltet virker uttørrende og kanogså være en gift for mangeplanter. Noen kvitter seg medsaltet ved å skille det ut fra egnesaltkjertler (tangmelde, o.a.). Andreplanter (f. eks. saltsiv) samler salteti bladspissene og lar disse falle av.Den ultrafiolette strålingen mest-rer plantene ved å ha tykk, fargethud eller ved hjelp av voks ogandre (”solfaktor”-) stoffer påoverflaten. Insekter og en delandre smådyr har hud og over-flater som stanser eller reflektererUV-strålingen. For plante- og dyre-livet er sandstrendene et risikofyltog farlig sted å etablere seg.Flygende sand og ekstreme miljø-forhold ellers (bølger, tørke, salt,sterk UV-stråling) setter noen avartene på harde prøver, og enkelteår kan disse bestandene væredirekte truet. Men kort livssyklus(gjerne flere generasjoner per år)og stor formeringsevne gjør atmange arter greier seg nettopp i”katastrofe- områder” som dette.Og det er vel nettopp derfor atdet er de små dyreformene som ervanligst ytterst ved havet.

Mangfoldet øker innoverLevekårene er verst på densandete strandflaten nærmesthavet. Få planter greier seg i sandsom beveges og flyttes på av bøl-gene, men mellom steiner i sjøkan-ten kan du finne tangmelde ogøstersurt. Nede på den tørrestrandflaten, foran sanddynene, lig-ger det ofte plankebiter og

trestykker som er slengt opp avbølgene. Snu på noen av disse. Ineste øyeblikk vil du se små kreps-dyr sprette omkring og lynrasktgrave seg ned i sanden. Dette erstrandlopper (slektninger av reker)som om dagen skjuler seg fordagslyset og tørken, og som rea-gerer spontant på lysforandringen.Om natten er de oppe på sandenog beiter på tang- og tarerester.

På oppskylte tangvaser ser dubrunsvarte tangfluer. De er noetrege i bevegelsene og flyr ikkefort opp som andre fluer. Dettekan være en tilpasning til vinden,og dermed faren for å bli blåstbort fra levestedet. De hvite lar-vene nede i taremassen er en vik-tig matressurs for trekkfugl langsJærkysten.

Store sanddynerStordynene domineres av marehal-men og den rankere, lystblåbladete strandrugen. Beggedisse grasartene er avgjørende forå bygge opp og sikre dynesystemetog artsmangfoldet her. Foran dyne-toppene står ofte frodige tuer avstrandreddik, en lys lilla kors-blomst med sterk honninglukt.Men variasjonen er større på bak-siden av stordynene, med gullguleskjermsvever, åkerdylle og rødlillastrandskolm.

Sjelden og eksotisk er strandtor-nen. Med sine lyseblå, torneteblader – og hele planten er formetsom en halvkule – minner densterkt om en kaktus. Strandtornenhar flere ”triks” som gjør den godtegnet her ute: Planten er stiv oghard, dette hindrer den i å brekkei vinden, rotsystemet er velutvikletfor å holde den fast og til å sikrevanntransporten, og de kulerundefrøhodene triller lett av gårde medvinden og sikrer at planten fårspredt seg til nye områder.Strandtornen har sin nordgrense iEuropa på sandstrendene iRogaland.

Noen få dyr er knyttet til deytre dynene. Helt spesiell er dencentimeterstore, svarte sanddyne-snutebillen som med breie fotbladtar seg fram på løse sanden. Artener bare kjent fra et fåtall steder iNorge. En nattsommerfugl, stran-drugflyet, er strågult og kamuflerer

bakken. Se også etter defargeglade bloddråpesver-merne. I juli flyr de tallrikt overstrandengene og bakdynene,bl.a. på Brusand. Med metall-grønne og blodrøde vinger blirde lagt merke til, og de er litesky og derfor lette å studerepå nært hold. I blomsterhavetflyr tallrike humler. Lett kjen-nelige er den svarte rusbruneåkerhumla, den gul- og hvit-stripete jordhumla, og stein-humla som er helsvart medrød ”hale”. Alle tre har boletsitt i bakken.

Bare få fugler holder til idynelandskapet sommerstid. Enog annen heipiplerke kan hareiret sitt i den korte bakdyn-evegetasjonen, men den ervanligst på grasmarkene lengerinne. Men bakdynene har ogsånattevandrere. Vannrette hull idynene avslører de småskogsmusene. Ikke alle gangeneer bebodd, noen er fjorgamlemed edderkoppspinn ellerspirende planter i åpningen,andre er ”aktive” og viser småfotavtrykk i den ferske sandenforan åpningen. Har dutålmodighet nok, kan du ventetil nattelivet begynner. Utpåkvelden vil små hoder stikkefram i åpningene, og gråbrunenøster piler ivrig omkring mel-lom sanddynene på jakt etterplantekost eller insekter.

Av Tore R. Nielsen

Jærske Jærske ørkenerørkener

Liten skogmus er vanlig langs kysten nordover til Bergen, og er trolig den vanligste i sanddynene på Jæren.

Øyentrøsten er så liten at vi ofte ikkelegger merke til den. Men vakker erden.

Seksflekket bloddropesvermer er dår-lige flygere, og er så iøynefallende atde skulle være lette bytter for fugler.Men visstnok smaker de så vondt atfuglene gir seg etter et forsøk, og far-gene er jo lette å kjenne igjen tilneste gang.

• Eu-kontroll • Service• Reparasjoner av biler, karosseri og lakk

Helge - Anders - Vidar - Sigbjørn - Jesper

Velkommen til nytt og større karosseri- og lakkeringsverksted

905 13 785

Autorisert OPEL og SUZUKI virksomhetEie, 4370 EGERSUND, Tlf. 51 46 10 00

NYHET! Vi er nå for-handler av carthago.

Kanskje er tiden innefor å realisere drøm-men om egen bobil?

Med autorisert verk-sted tar vi selvsagtall service lokalt.

Langtirsdagg till kl.. 19:00Epost:: [email protected] •• www.fardalbil.no

KKJJØØPP BBOOBBIILL HHOOSS FFAARRDDAALL BBIILL

• Kantslått• Greinklipping• Høypressing (småballar)• Snøbrøyting

Paul Håland Maskinstasjon ASSmåhaugv. 1234362 Vigrestad

Telefon: 416 43 260

Ta kontakt

for uforpliktende

vurdering av

muligheter og pris

[email protected]

Varhaug, tlf. 51 43 07 70

Me treng TOMTER

- fagkunnskap

gir trygghet

Bygge Nytt / Bygge på!!

Larsamyra 104313 SANDNESTLF 51 42 22 23

[email protected], www.byggps.no

VI LEVERER:

- Arkitekttegninger

- Prekutt underlag

- Byggesøknad

- Matrialberegning

- Leveranse lister

- Tømrer timer

- Pris på materialleveranser

13

Kilder fraKilder fraJærenJæren

14

kjekt og lærerikt. Du får andreimpulser.

FamiliejamI familien Solheim er det ikke barehan far somdriver medmusikk.

- Jeg harto barn, enpå femtenog en på nit-ten. Despiller beggeto, men deter den littharderesorten.Begge spillerbass

- Hvorfor ikke gitar?- De spiller det også, men de

har vel funnet ut at det er såmange gitarsiter og så få bassister,spekulerer Solheim.

- Er de imponerte av faren sin?- Njaa, vanskelig å si. Det er jo

en helt annen musikk de holderpå med.

- Blir det noen jamsessions hosfamilien Solheim?

- Ja, det blir litt av og til, kanskjemer etter hvert. Vi har jo noenfelles musikkpreferanser.

- Har du troen på dem?Ja, jeg må jo det. - Ser du talent? - Ja, absolutt. Den siste demoen

til bandet til han eldste er stein-tøff. Bandet heterMakanameforyourself. Det er sånnmed skrikevokal. Ikke spør megom stilen der, da får jeg kjeft nårjeg kommer hjem, hehe.

GitaristgataSolheim bor i en gate med tregitarister: SkambanktgitaristHans Egil Løe Abelsnes,musikklærer Bjor Bohne og hamselv

- Vi tre gjordeet stunt påThime Stationen gang, og detgjør jeg gjerneigjen, sierSolheim.

- Er detbestemtegitaristtalent heri distriktet duhar lagt spesieltmerke med?

- Det er så mange, og så erdet sikkert mange jeg ikke vetom. Jeg følger ikke så godt med,sier Solheim, før han kommer pået navn.

- Frank Kvinge burde vært pålisten. Men han har flyttet herfra.Han er en fantastisk gitarist. Hanvar elev hos meg når han varfjorten eller femten år. Nå harhan flyttet til statene og blittprofesjonell. Han er fantastisk, ogfikser alt, sier Solheim imponert.

Avslutningsvis trekker gitaris-ten fram et par navn frafjordårets NotoddenBluesfestival som gode tips forandre blueselskere: MattSchofield og Joe Bonamassa.

I Aftenbladets kåring avRogalands beste gitarist havnet denkjente bluesgitaristen på topp-ti-listen.

- Fulgte du med på konkurranseni Aftenbladet?

- Ja, jeg var innom av og til og såpå. Men det er jo ikke så seriøst,da.

- Å, hvorfor ikke?- Det er umulig å kåre en

gitarist. Det er jo så mange sjan-gere, svarer Solheim, men under-streker samtidig:

- Men det var et fornuftig valg avvinner.

Det var Stavangerensembletsgitarist, Anders Brus, som vantkåringen.

BluesSolheim er blant annet gitarist iHard Luck Blues Band, og er blantde mest profilerte bluesgitaristenei distriktet.

- Hvorfor akkurat blues?- Hardrocken på den tiden, for

eksempel Led Zeppelin, var jobasert på blues. Det var ogsåHendrix, Clapton og Cream. Altvar veldig bluesbasert. Som såmange andre så oppdaget jeg desvarte bluesartistene gjennomengelske band, som for eksempelRolling Stones. De engelske ban-dene begynte å spille sånn svartR&B tidlig på sekstitallet, og gjordemusikkformen kjent, minnes Sol, ogretter så oppmerksomheten motstatene.

- Det var et miljø i statene, ogmusikere trakk inn til de storebyene, spesielt Chicago. Det varstort sett sjøfolk som importertemusikken fra USA til England. Da

oppdaget vi det,og ble nysgjer-rige påopphavet, sierSolheim.

Grave-arbeidDet var imidler-tid ikke før engang utpå åtti-tallet at unge”Sol” for alvor begynte å rendyrkebluesen.

- Jeg spilte jo for så vidt heftigrock n` roll på begynnelsen av åtti-tallet. Jeg har vel spilt blues sidenrundt 1986.

- Hvorfor?- Jeg følte det var naturlig. Det

har litt med det å finne et uttrykksom passer for meg. Jeg studertelitt, og søkte mye i arkivet, og komover Robert Johnson og de ennåeldre, og begynte å lære fingerpick-ing. Vi hadde jo ikke nettet tilgjen-gelig, så vi brukte ”grassat” myelengre tid på å lære stoffet enn detde gjør i dag. Vi måtte være litt sta,minnes Solheim.

- Du måtte få tak i platene, og såmåtte du plukke. Så fikk vi kanskjetak i noe tabulatur som hjelp litt påvegen. Det var ikke så mange somholdt på med denne musikken. Deter nok lettere å lære seg det i dag,når du kan gå til andre som ogsåholder på med det, spekulererSolheim.

Eget uttrykkSolheim er klar på at det somgitarist er viktig å jobbe inn sittuttrykk.

- Det kan være nyttig medplankesolo, tone for tone. Men detbeste er å bli inspirert, og lage ditteget, og få en signaurtone, det erviktig.

- Hvordan finner en sitte egetuttrykk, og sin egen signaturtone?

- Nei, si det?- Ja, hvis noen skal kunne si det,

så må det vel være deg?- Jeg gadd aldri å kopiere solo

tone for tone. Jeg spilte helleretter platene og ble inspirert.Inspirasjon er egentlig viktigst,konkluderer Solheim.

Sammen med kollegene i HardLuck Bluesband har han holdt detgående siden 1991. Bandet har gittut tre plater med egenprodusertmusikk. Sammen med to av deandre medlemmene har Solheimogså et mer akustisk prosjekt somheter Rattlesnakin` Daddies. Dethar resultert i en utgivelse.

Det går seg til- Blir det mye spilling?

- Ja, vi kjører en del festivaler. Vier jo litt spredt, men spillerforholdsvis mye. Vi har luktet littpå utlandet, og spilt noen ganger iSkottland og har vært på en litenminiturne i Danmark. Vi skaltilbake der.

- Er det like kjekt fortsatt?- Ja, det er jo det, ellers hadde vi

ikke giddet. Men vi er nok litt mermakelig anlagt nå. Det går seg til.Du lærer deg jo etter hvert hvordu skal booke deg inn, og hvor duikke skal, sier Solheim.

- Vi driver også og backer uten-landske artister. Det er givende.Det kommer artister over her, ensanger med munnspill. Det er både

Hardrocken påden tiden, foreksempel Led

Zeppelin, var jo basert påblues. Det var ogsåHendrix, Clapton ogCream.

““TEKST/FOTO:TrondAnfinnsen

Det funket dårlig med langt hår i hornmusik-ken. Dessuten var trompet og trombone feilinstrumenter når Jimi Hendrix og LedZeppelin entret tronen og ble Guder. Etåpenbart skifte av instrument tvang seg fram.For unge Oddvar ”Sol” Solheim kunne detikke bli annet enn gitar.

Sjefen Sjefen over over blå blå tonertoner

15

Telefon: (+47) 47 91 20 10

www.viplimousine.as

• Montering • Reparasjon

Husk: vær raskt ute for bestillingog montering av Rogalandsbunadtil neste år.Ved montering før jul gir jeg enbunadspose + kr 500,- i avslag

Åpningstider:Mandag- onsdag- torsdag: 10-15

Tirsdag: 12-18, Fredag og lørdag: stengt

Bodil Engedal Fjellveien 4 , 4328 SandnesTlf. 51 62 37 00 • Mob: 970 86 097

Bodil Engedal - fagbrev i kjole- og draktsøm

Åpningstider:man - fre 9:00 - 16:30

tors 9:00 - 18:00

lør 10:00 - 14:00

Tlf. 51 42 65 15

Kom innom og se høstens

nyheter.

Velkommen!

VisittkortPostkortBrosjyrerSkiltBilreklameWebløsninger...ogg mer

HARR DUU IDÉEN,, SÅÅ KANN VII HJELPE!

www.regionaviser.no

16

Søndag den 30. august blir det familiedag med Vennelaget for Hågamle prestegard, med aktiviteterfor barn som steking av pinnebrødog ponniridning. MusikerenLudmila Alvestad fra Moskva ogkulturformidler Anne MarieGjølme vil bidra med fortellingerog sang. Det blir både eventyr, rus-siske sanger og enkel ringdans.Eventyret ”Gjessene” handler omvesle Masja som skal passe på lille-broren sin mens mor og far er ibyen og handler. Men gjessene tilheksen Baba Jaga røver med seglillebroren. Hva gjør Masja da?

Arkadiev – den russiskebamsenRune Gerhardsen kommer ogsåden 30. august og forteller omoppveksten, og en spesiell bamsesom het Arkadiev. Den ble innled-ningen til en eiendommelig peri-

ode i hans liv. Engutt og hansbamse var plut-selig midt i etspennende ogkomplisertdiplomati mel-lom landetsstatsminister,sovjetiske diplo-mater, KGB ogsovjetunionensledere. Einar Gerhardsen var for-mann i Arbeiderpartiet fra 1945 til1965. Han var også statsminister iti år. Det sier seg selv at sønnenRune Gerhardsen fikk en oppveksthelt utenom det vanlige, på førsterad i det politiske teater.

RomkappløpTorsdag den 10. september kom-mer Erik Tandberg og forteller omromkappløpet mellom

Sovjetunionen og USA som starteti midten av femti-årene og varte tilslutten av juli 1969. Kappløpetstartet med oppskytingen avSputnik 1, den første satellitten ihistorien, etterfulgt av senere suk-sesser fra Sovjetunionen. USA sinfrustrasjon nådde toppen da sovje-tunionen i april 1961 skjøt opp detførste mennesket i rommet, Jurij A.Gagarin. I slutten av mai 1961foreslo president John F. Kennedyat USA skulle ta igjen forsprangetved å landsette et menneske påmånen og bringe vedkommendetrygt tilbake innen utgangen avtiåret. Sivilingeniør Tandbergforteller om kappløpet, og omhvordan USA overtok ledelsenmed Apollo 11 sin vellykkede land-ing på månen. Han kommer ogsåtil å ta opp framtidsplaner i rom-met.

Russisk heltefortellingSøndag den 13. september gjengirAlvestad og Gjølme en russisk hel-tefortelling i ord og toner. Bli kjentmed den legendariske Skalden ogmusikeren Sadko og hans utroligeopplevelser i det gamle Russlandog på de syv hav. Fortellingen erbasert på en russisk episk folke-vise. Koret Kalinka synger bådeinne og ute.

Sovjetiske krigsfanger iRogalandOnsdag den 16. september kom-mer dokumentarbokforfatterMagne Haugland og forteller omboka ”Do svidanija – på gjensyn”. Iboka forteller et trettitalls tidligeresovjetiske fanger om hvordan deble tatt til fange på østfronten, omoppholdet som slaver for nazis-tene i Norge, og om hva somhendte da de reiste hjem til Stalinsommeren 1945. Flere av russer-fangene har de senere årene kom-met tilbake til leirene der de var iNorge under krigen, og de harmøtt sine norske hjelpere. I sittforedrag vil Haugland gi et overb-likk over nazistenes største krigs-forbrytelse under krigen, nemlig

ihjelsveltingen av rundt 10 000russiske krigsfanger, og han vilfortelle om gripende og interes-sante møter med eksfanger somlever i Russland og Ukraina idag. Stavanger Aftenblad skrev:”En sterk bok som norskkrigshistorie har manglet”.

Under 2. verdenskrigenetablerte de tyske styresmak-tene rundt 18 fangeleirer forsovjetiske fanger i Rogaland.Den første ble etablert i engammel løe ikke langt fra Solaflyplass. Sammen med MichaelStokke arbeider Atle Skarstenfor tiden med en bok om desovjetiske fangene og fan-geleirene i Rogaland.

Videre utover høsten- Søndag den 20. september blirdet spiontime med skuespillerog tøysekopp Vegard Hoel. Alf R.Jakobsen vil holde foredrag omspioner under den kalde krigen.

- Onsdag den 23. septemberforteller historiker TorgrimTitlestad om Cornelius Cruys,gutten fra Stavanger som bleadmiral i Russland.

Russland-Norge på HåRussland-Norge på HåI forbindelse med den store kulturhistoriske utstillingen ”Fra vikingtokt tiloljefat” på Hå Gamle Prestegard, blir det flere arrangement som setterfokuset på forholdet mellom Norge og Russland. Jærbuen presentererprogrammet framover.

TEKST:TrondAnfinnsen

HOVEDBILDE: Gerhardsen og Khrutsjov dan-set på Folkemuseet i 1964. (Foto: Scanpix,Oslo)

OPPE TIL HØYRE:Cornelius Cruys er gutten fra Stavanger somble admiral i Russland. Historiker TorgrimTitlestad forteller den fascinerende historienpå Hå gamle prestegard onsdag den 23. sep-tember.

NEDE TIL VENSTRE: Bildet viser hvordan illus-tratør Flemmin Bau ser for seg at byenKaupang kunne ha sett ut i vikingtiden.

En 17 år gammellømmel skaperredsel i et heltlokalsamfunn.Konrad Sejer tarsaken, uten heltå løse den.

Johnny kjører rundtpå den røde mopedensin og er så kul somdet er mulig å bli. Hanhar makt føler han,

makt fordi han evner å terroris-ere lokalsamfunnet med bizarrepåfunn. Han pøser blod på etspedbarn, han sender likbilenhjem til en dødssyk og hanrykker inn dødsannonse i avisenfor en 70-årsjubilant. Det heleender i tragedie når en ung guttblir funnet drept. Men er detJohnny som står bak dettedrapet?

Spørsmålet er egentligretorisk, for Konrad Sejer evnerikke å besvare det.Krimdronningen Karin Fossumhar med politimannen Sejerskapt en folkekjær figur i dennorske kriminalfloraen, bådegjennom bøkene og tv-serien.Men i "Varsleren" når hun ikkeopp til tidligere prestasjoner.Boken er gjennomsyret avbanaliteter, språkbruken erenkel og lite raffinert - kanskje

fordi hovedpersonen Johnny erså lite raffinert - og spen-ningsnivået holdes på et mini-mum. Og når boken egentligikke slutter, i alle fall ikke mednoen oppklaring, blir det uunn-gåelig en nedtur av dimensjoner.Egentlig fortjener "Varsleren"terningkast tre, men det villevære skandale, mest fordi Sejerer en såpass sympatisk figur.Det blir derfor en firer, undertvil...

BOKFAKTA: Varsleren Forfatter: Karin Fossum ISBN: 9788202308469 Forlag: Cappelen Damm Språk: Bokmål Format: Innbundet Trykket: 2009 Utgitt: 2009 Sider: 267 Nivå: Voksen

BOKANMELDELSE

Banal Sejer Tittel: Varsleren Forfatter: Karin Fossum. CappelenDamm 2009. Anmeldt av Gert Larsen.

17

Tlf. 51 79 13 90 • Mob. 970 59 100www.ognainstallasjon.no

Ta kontakt for et uforpliktende tilbudInkludert forskriftsmessig el-kopling

Bli leverandør til Prima Jæren!

Vi har gode priser på alle dyreslag

Vi i Prima Jæren er opptatt av kvalitet. Det betyr i praksis at dyrene som kommer til oss skal ha kort transporttid, og når de kommer møter de en bed-rift med fokus på dyrehelse og velferd. Vi er opptatt av at både gamle og nye produsenter skal møtes med åpne armer og få et solid oppgjør. Vi er ikke bare best på kvalitet og smak, men også på totaløkonomi.

Vi har stort behov for foringskalver og smågris til markedets beste priser.

Du møter oss i teltet på Jærmessen, stikk innom for en prat.

Prima Jæren AS | Næringsvegen 27 | 4365 Nærbø | 51 79 86 00 | www.prima.no

BiT:

Nye og bruktemaskiner

www.KS-Maskin.no

920 49 485Postveien 504, 4352 Kleppe

Utleie av minigravereNye maskiner med hengere

Boks 92, 4358 KleppeMob: 95 742 070Fax: 51 42 53 35E-Mail: [email protected]/RKGrave-Utleie

Vanlig skuffe

Bred skuffe

Smal skuffe

Klypeskuffe

Slaghammer

TAXIHå Taxisentral BA

Torggaten 6, 4365 NærbøTelefon: 51 43 33 25

Vi har rullestolbiler, og kan ta inntil 16 personer

”Din hovedleverandør på tynnplateprodukter”

- CNC styrt laserskjærer og kantpresse

- Spesialister på rustfritt

- Sertifiserte sveisere & WPQ

- Dyktige på produktutvikling

- Rask levering i rett kvalitet, til rett pris

Besøk oss på www.jbm-products.no, eller på tlf 41540054.

18

Telefon 51 49 42 00 Åpningstider: 09.00-17.00 Torsdag: 09.00-19.00 Lørdag: 09.00-15.00 KJØP I DAGBETAL OM 4 MÅNEDER

JA MØBLER-TENGS-EGERSUND

OPPHØRSALGMØBLER-SPAR PENGERLEVERINGSKLARE MØBLER FRA IMPORTLAGER OG BUTIKK I EGERSUND

BILDET VISER BUTIKKEN OG LAGERET VÅRT PÅ TENGS - 3500 KVM

Velkommen

til en god handel

3500 KVM BUTIKK MED MODERNE OG KLASSISKE SALONGER, SPISESTUER, INDIAMØBLER,SMÅMØBLER, HVILESTOLER, OLJEMALERIER, TEPPER, RECLINERE OG RESTELAGERFOR DERE SOM ØNSKER NOE SPESIELT- KOM OG SE SELV!!!

KJEMPE LAGER! 30-70%30-70%HENTE-

RABATT

Vi kan arrangere transport

hjem til deg

HAGEMØBLER

50-60%LANGÅPENT NESTE UKE:Torsdag 27.: 09.00-20.00 Fredag 28.: 09.00-19.00 Lørdag 29.: 09.00-16.00

SØNDAGSÅPENT 30. AUG: 14.00-18.00

19

ww

w.s

san

gyo

ng

.no

CO2 -utslipp på Rexton fra 232g/km og Actyon Sports 217g/km. *Pristillegg for automatgir til Actyon Sports. Rexton fra kr 289.000, Actyon Sports fra kr 189.000. Alle priser eks mva. levert Drammen bilhavn.

KAMPANJE PÅ LAGER- OG UTSTILLINGSMODELLER

Rabatt inntilkr 47.000 eks mvaREXTON 4X4 ACTYON SPORTS

Rabatt inntill kr 60.000eks mva

GA

ND

ALF

APPAMAKKA ALÅPEJNA UGO-REGA GNILLITSTU LLEDOMSG REL

.ssa

ng

yon

g.n

ow

ww

EXTON R 4X4 CA PORSTYON TSR

-utslipp på Rexton fra 232g/km2CO m og Actyon Sports 217g/km. *Pristillegg foor automatgir til Actyon Sports. Rexton fra krr 289.000, Actyon Sports fra kr 189.000. Alle vert Drammen bilhavn.priser eks mva. le

GA

ND

ALF

CO2 -utslipp på Rexton fra 232g/km og Actyon Sports 217g/km. *Pristillegg for automatgir til Actyon Sports **Terminbeløp forutsetter 36 måneders leie/45.000 km eks. termingebyr,forskudd: Actyon Sports kr 45.000, Rexton kr 69.000 og 5,45% rente. Rexton fra kr 289.000, Actyon Sports fra kr 189.000. Alle priser eks mva. levert Drammen bilhavn.

– full frihet

– full frihetEEIIVVIINNDD HOOLLMMAANNEE A/SSBilforretningen A/

Holmane, 4364 SirevågTlf. 51 79 96 30 – Faks 51 79 96 40

www.holmanebil.no

ÅPENT: Mand., onsd., fred. 9–16. Tirsd., torsd. 9–19. Lørdag 10–14.

Garanti – Innbytte. Brukt mot brukt.

Elling VarhaugJærv. 34, 4365 NÆRBØ

Transporterer det meste:� Traktor

� Gravemaskin� Truck

� Personlift m.m.

Nybygg ellerrehabilitering?

Ta kontakt med AH Bygg A/S

Vi har solid erfaring medalle typer bygninger

til landbruket

Møllevn. 12 - 4360 Varhaug

Tlf. 51 79 85 79Fax: 51 79 85 78

www.DirekteBygg.noTlf. 51 42 11 80

LIESTØL & HUSVEG A/S

SOLLAMATJORD

hentes eller bringes.

Tlf. 468 90 169

Beskytter deg mot smitte og farlige giftstoffer,se vårt hygieneprogram.

www.kernite.comTa kontakt:

Oddmund Håland, Nordsjøvegen 4365 Nærbø[email protected] • mob. 951 40 334

Distriktsansvarlig i Rogaland og Vest-Agder:

NCH Corporation ble etablert i Texas i 1919 med formålom å utvikle/produsere HMS-vennlige smøremidler/kjemikalier med økonomi og kvalitet som fremste mål,og er i dag et internasjonalt konsern med over 10 000medarbeidere i over 50 land.

ER DU ØKONOMI- OG MILJØBEVISST, TAR DU ANSVAR

FOR EGEN OG ANDRES HELSE, DA KAN VI HJELPE.VI HAR LØSNINGER/PRODUKTER TIL:• Offshore/båt/maritimt• Entreprenør/jordbruk• Fabrikk og industri• Vi har K PLEX-Clare, universalsmørefett til næringsmiddelindustrien med bl.a.

Omnistal-teknologi, som hemmer mikrobiologisk forurensning i smørefett og0,2% utvasking (US Patent)

• Vi har K-nate, det beste universale smørefettet i henhold til spesifikasjoner, bl.a.800kg i 4-kuletest. Erstatter de fleste typer smørefett. Er ikke giftig eller helse-farlig

• Leverer: Kjemi, påføringsutstyr, olje og smørefettutstyrSERTIFISERINGER/GODKJENNINGER:

9001-14001 SELIHCA-ACHILLES-STARTBANK-NSF

Kernite ligger i dag som en divi-sjon under NCH Corporation. Vihar egne fabrikker og utvikler altselv. Mange av produktene blirpatentert.

Med hovedlager og eget bered-skapslager lokalt, er kundengarantert leveranse på svært korttid.

Vi tilbyr opplæring på produkt-spekteret og demonstrerer for-skjellene på det du har i dag ogpå det vi kan tilby.

Jærbuen nr 6-2009

Documents

Transcript of Jærbuen nr 6-2009