Norsk Tollblad nr 06-2012

06/2012 Medlemsblad for Norsk Tollerforbund0666//200012 MMeedlemsblaadddd fffoor Norrrsssskkkk TTTTollerffoorbund

Viktigeveivalgble tatt plandsmtetside 3-9sssiddddeeee 333--999

Norsk Tollblad

side 2

Norsk Tollblad nr. 6-2012

Norsk Tollerforbund

https://twitter.com/NorskTollblad

red.anm

Forbundsleder:Fredrik [email protected]: 22 86 03 18Mobil: 95 13 04 25

Kommunikasjonsrdgiver:Steinar Myhre Knutsen (redaktr)[email protected]: 90 59 16 18

1. nestlederErik Bredo [email protected]: 22 86 03 19Mobil: 90 61 01 90

Kasserer:Hans Helge [email protected]: 69 36 22 10Mobil: 92 06 37 34

Politisk Rdgiver:Stein [email protected]: 22 86 03 17

Opplag: 2250

Postadresse:Norsk TollerforbundPostboks 8122 Dep.0032 OSLO

Hjemmesider:www.norsktollerforbund.nowww.facebook.com/norsktollerforbundwww.twitter.com/NorskTollbladTrykkeri:Mklegaards Trykkeri AS1601 Fredrikstadwww.moklegaard.no

Norsk Tollblad gis ut 6 ganger i 2013

Redaksjonen avsluttet:2. desember 2012

Frist for innsendelse av artikler til neste nummer:27. februar 2013 eller etter avtale med redaktr

Design og layout: Steinar Myhre Knutsen

Medlemsblad for Norsk Tollerforbund (NT)Tilsluttet:Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS) - Sektor Stat (YS-S)

INNHOLD UTGIVELSE NR 6/2012

Steinar MK

Landsmtet 2012 side 4-8P Bardla ble det 11. landsmte i NT gjennomfrtHva skjer med NTBUF side 8Fondet skal ut p uravstemming - hvorfor det?Nkkelen til suksess side 10Hva gjr NTs tillitsvalgtkurs godeNytt sentralt hovedverneombud side 11Kim Kvalvik fra SNT er vr nye vaktbikkje for HMSMinneord side 14Tidlig i hst mistet Harstad tollkontor en kjr kollegaIA-konferansen side 16-17Tre tollere deltok p konferanse om inkluderende arbeidslivSeniorforeningen p reise side 18-19Turen gikk til KrakowMedieplan 2013 side 21-24Napp ut bilaget s har du oversikter for neste rs utgivelserEM i fotball side 34Tollere stilte til fotballdyst p MaltaHistorisk EM-medalje side 36-37Det ble slv i tollernes golf-mesterskap i EnglandYS-Konferansen side 40-43Likestillingsprisen, Statsministereren og medbestemmelse

Red.Anm side 2Redaktrens blikk p verdenKronikk side 3Forbundslederen har ordetTanker om endringer side 13Leserbrev fra Sjur-Olav WeumPublic360 side 25Leserbrev fra Anne H. GaarderFor egen regning side 382. nestleder om kommende rs kursplanVre rutiner side 30-31Leserbrev fra Brre Berg

Reiselyst side 26-29NTs egen reiselivsreporter rapporterer fra KenyaMin Forening side 20Fra Sr-Norge TollerforeningMin Forening side 32-33Fra Midt-Norge Tollerforening

Reportasjer

Meninger

Faste Spalter

4-84-8

26-2926-29

33-3733-37

LLPPPHHFFFNNHHHNNKKKMMTTTIAATTTSSTTTMMNNNEETTToHHDDDYYLLL

RRRRRKKFFFTTLLLePPLLLeFF222VVLLLe

RRNNNMMFFFMMFFF

Nye tre r - blir det endring fra i gr?Et landsmte er over, valget er avgjort og handlingspla-ner og innkomne forslag er stemt over. S hva skjer i neste landsmteperiode?Noen av prioriteringene kommer klart frem av hva som ble bestemt p landsmtet. De overordnede strategiene styrer hva forbundskontoret skal jobbe mot og for de neste tre rene. Og sentralstyret og landsstyret skal holde kontroll med at disse ret-ningslinjene blir fulgt.

Men hva er det som kommer til bli de store kampsakene fremover? Hvor skyter vi med skarpt og stormer barrikadene? Bllyssaken har vi p en mte avsluttet. I alle fall i den forstand at den n blir mer en oppflging enn en profi lert fanesak.

NTBUF sin fremtid vil bli avgjort i lpet av 1. halvr, og uansett utfall kan man si at det bare er en viderefring av vedtaket p landsmtet. Streiken unna-gjorde vi i r, og statistisk sett vil det g lenge fr neste gang - men vi har det alltids i bakhnda om forhand-lingsklima skulle bli like ekstremt drlig i 2014 ogs.

Utsettsordningen er noe vi drar med oss over i neste periode. Den har et potensiale til bli en av sakene som engasjerer mange medlemmer, utfordrer ledelse og pirrer media - alts oppskriften p en fane-sak. Men det er for tidlig si om den tar steget opp.

Faktum er at fremtiden er som vanlig umulig sp. Tre r kan vre lang tid, mye kan dukke opp som vi ikke ser for oss i dag. Og i det ligger ogs styrken til Norsk Tollerforbund: Et lite, men fl ek-sibelt forbund som tenner kruttet der det trengs. Uansett hva som blir kastet mot oss av utfordringer skal vi st parat til bruke det vi har av skyts.

Budsjett blir viktig. Selv om dette i frste rekke er arbeidsgivers ansvar, vil vi mtte synliggjre hvor viktig dette er for samfunnet gjennom vre kanaler. Fortsetter den varslede reduserende utviklingen vil vi ikke ha et tollvesen slik vi kjenner det i dag om bare f r.

Og s har vi alltids en banker mot slutten: Det gis ikke gode odds p at lnn ogs i kommende periode blir en sak hvor vi fyrer av kanonene. arbeide for gode lnns- og arbeidsvilkr er selve eksistensgrunnla-get for en fagforening, og n har kanskje tiden kommet for tenkte litt nytt. Nivet kan vi alltids vre uenige

om, men at tolleren til stadighet har en drligere lnnsut-vikling enn andre i Staten fi nner vi oss ikke i. Og det skal ikke du

behve gjre heller!

Fyr her!

Forsidefoto: SXC

www.facebook.com/norsktollerforbund

side 3

[email protected]

www.norsktollerforbund.no

Takk for tilliten

Fredrik Sttvig

lnnsutvikling over en fem rs periode. Dette sammenlignet med grupper innen-for politi, skatt og kriminalomsorgen. Vi gikk i hovedoppgjret 2010 offensivt ut, og vi fi kk et bra resultat for vre medlemmer. Vi fulgte opp videre i 2011 og 2012 oppgjrene, men uten justeringselementet ble det umulig gjre noe ekstraordinrt for vre stillingsgrupper. Fak-tum er at vi fortsatt henger etter lnnsmessig.

Nr vi ser at vi over en periode ikke kommer drligere ut enn andre grupper i lnnsopp-gjrene, s m det vre andre rsaker til denne utviklingen.

Som jeg har nevnt tidligere viser statistikk at hele 40 % av lnnsdannelsen i staten foregr lokalt. Dette betyr at det skjer mye p lnnsfronten ut over de tradisjonelle 2.3.3.forhandlingene der potten er fremforhandlet av de sentrale parter. Landsstyret har startet en diskusjon om at forbundet skal jobbe ut en strategi som ikke bare innbefatter lnnsopp-gjrene, men lnn generelt sett ret i gjennom. Dette kan jeg love dere blir en av de frste sakene et nytt sentralstyre vil sette p dagsorden, og vi har allerede besluttet en kick off i januar 2013.

Med denne gjengen i sentralstyrer har vi alle muligheter til lykkes i vrt arbeid for medlemmene, vi har fl ere ressur-ser spille p, vi har klare ved-tak og fringer p hva som skal priorite-res og jeg me-ner vi sammen innehar den n d v e n d i g e kompe tansen for lykkes. M-let er bli enda tydeligere og enda bedre!

NT skal fort-satt vre et na-tu r l i g valg!

NT avholdt sitt landsmte p Geilo helgen 2. 4. november og jeg vil frst f takke for tilliten som leder i tre nye r. Jeg er motivert og gleder meg til ta fatt p oppgavene i en ny periode i forbundet. Mange i sentralstyret fortsetter, noen har gtt ut og noen nye har blitt valgt inn. Helge Lindrup fra Personalforeningen i TAD ble valgt som nytt sentralstyremedlem og Karin Tander Schaug som 1. vararepresentant med mteplikt p sentralstyremtene.

Endringer har det blitt i ledelsen ogs. Jon Thesen (OATF) gr ut og Erik Bredo Schel-bred (SNT) er n valgt inn som ny 1. nest-leder og vil ha sin arbeidsplass p forbundskonto-ret. Jeg har samarbeidet med Erik i tre r og jeg ser frem til et enda tettere samarbeid i rene som kommer. Jeg vil samtidig f benytte anledningen til takke Jon Thesen for tre rs fl ott innsats i NT og nsker han lykke til med nye gjreml i tollre-gion Oslo og Akershus, Gardermoen.

Anne Beate Riegels (NT)rykker opp som ny 2. nestleder og vil sammen med Erik og under-tegnede vre NTs nye arbeidsutvalg. I tillegg vil hun inneha den viktige oppgaven med vre forbundets opplringsansvarlig. Dette er et om-rde vi prioriterer hyt, og jeg er helt sikker p at Anne Beate med sin kompetanse, erfaring og v-remte vil ivareta denne oppgaven p en god mte.

Et annen viktig vedtak som ble fattet var styrke forbundskontoret med ytterligere ett rsverk. Steinar Myhre Knutsen (NT) vil fra 2. januar 2013 f jobben som kommunikasjons-rdgiver, ogs han med arbeidssted forbundskon-toret. Jeg er glad for at landsmtet sluttet seg til sentralstyrets forslag om prioritere denne funk-sjonen. Skal vi synes og n frem med vrt bud-skap er det helt avgjrende at vi har ndvendige ressurser og kompetanse p dette omrdet.

Det nye sentralstyret har ftt sitt mandat blant annet gjennom et nytt prinsipprogram, noe som vi skal styre etter i kommende periode. Vi kommer til jobbe hardt for viderefre og vi-dereutvikle den posisjonen vi har i etaten, i YS sys-temet og som en viktig samfunnsaktr.

Det skal ikke herske noen tvil om at prioritet en for NT er medlemmenes lnns- og ar-beidsvilkr. Nr det gjelder lnnsdannelsen og lnnsutviklingen for vre medlemmer har vi jobbet mye med dette i forrige landsmteperiode. I forkant av hovedoppgjret i 2010 innhentet vi statistikk som viste det faktum at vi gjennomg-ende hadde et lavere lnnsniv, samt en drligere

side 4

Norsk Tollerforbund

23. november ble Landsmtet avholdt p Geilo. Viktige veivalg for Norsk Tollerforbund ble avgjort denne helgen.

tekst: Steinar Myhre Knutsenfoto: Steinar Knutsen og Karin T. Schaug

Det er uholdbart at gjennomsnittslnnen i tollvesenet ligger 80.000 under snittet i Staten, var ett av de viktigste punktene for-bundsleder Fredrik Sttvig innledet med.

En oppsummeringpningstalen inneholdt for vrig en

kort oppsummering av de viktigste sake-ne forbundet har jobbet med de siste tre rene.

Finansministeren hadde aldri beslut-tet en prveordning i bllyssaken om det ikke hadde vrt for den jobben NT og lo-kalforeningene har lagt ned i dette, pstod Fredrik Sttvig.

I tillegg var utsettsordningen og rets historiske streik naturlig trekke frem.

Sttvig kunne ogs meddele at de be-kymringene man hadde ved forrige lands-mte angende manglende medbestem-melse n er langt mindre.

Det er en klar forbedring i forhold til vr arbeidsgiver nr det gjelder medbe-stemmelse, fastslo Sttvig.

Det vi er mindre fornyd med er ni-vet av detaljstyring. La regionene og avde-lingssjefene i Tad ta de avgjrelsene som h-rer hjemme der, avsluttet forbundslederen.

Flere gjester holdt taleTolldirektr Bjrn Rse gjestet lands-

mtet og benyttet anledningen til hilse delegatene. Han kunne skryte av etaten som etter hans mening er den beste og mest operative etaten i Norge.

Vi leverer sabla fantastiske resultater, utbasunerte han i kjent stil fra talerstolen nr han refererte til kningen p 20% for resultatene de fi re siste rene.

YS-leder Tore Eugen Kvalheim og YS Stat-leder Pl N Arnesen prioriterte nok en gang bruke en helg sammen med NT p Bardla, og hilset landsmtet. Kvalheim med viktige betraktninger rundt lnn, mens Arnesen trakk frem viktigheten av avtaleverket og de forhandlingene man

Landsmtet samlet for 11. gang

gjr for bevare og forbedre de. Spesielt takket han for innsatsen under streiken.

Svensk kollegial visittSiste gjestetaler under pningen var vr

svenske kollega, forbundsleder i TULL/KUST, Bjrn Hartvigsson. Med glimt i yet og lun humor trakk han paralleller med de utfordringene de har i Sverige og nabolandene, p tross av at vi er organi-sert p fullstendig forskjellige mter. Han kunne ogs vise til dokumentasjon p hvor kostnyttig det er ansette tollere.

Etter pningstalene startet behandlin-gen av beretningen, som fortsatte lrdag-en. Se utfallet av landsmtets forslag p neste side.

side 5

www.norsktollerforbund.nowww.facebook.com/norsktollerforbund

Jeg er lei av at enkel-te feiter seg opp, mens tolleren blir stadig mer avmagret, tordnet Ray-mond Hiden fra st-Norge Tollerforening.

tekst: Steinar Myhre Knutsenfoto: Steinar Knutsen og Karin T. Schaug

Det innlegget som hstet strst applaus under landsmtet var Hidens fremstilling av hvordan tolleren sakker stadig lenger ak-terut nr det gjelder lnnsutvikling i Staten.

verst p bildet til venstre er de an-satte i etater som gjr seg feite p at andre ikke fr like mye i lnnskning. Nederst til hyre ser vi den stakkars "suggen" (tol-lern) som blir stadig mer avmagret nr det gjelder avlnning i Staten.

Delegaten satte ord p frustrasjonen mange tillitsvalgte brer p nr man til stadighet opplever at andre statlige ansatte ligger langt over tolleren i lnn. Fra taler-stolen tallfestet forbundsleder Sttvig dette spranget til 80.000 under gjennomsnittet.

Hva skjedde p landsmtet?

Forts. p neste side....

side 6

Norsk Tollerforbund

Og som Hiden poengterte, det at noen ligger langt under snittet er med p betale lnnsutviklingen til de som ligger over snittet.

Beretning uten uenigheterHverken beretningen til sentralstyret

eller fondsstyret skapte debatt i salen. Ta-lerstolen ble fl ittig brukt, og mange dele-gater benyttet anledningen til f satt sine saker p kartet, saker NT vil jobbe med fremover.

NT mottok forvrig behrig skryt fra fl ere hold, spesielt for den kte synlighe-ten i media, tillitsvalgtutdanningen, sat-singen p NT Nett og Sosisle Medier og sin opptreden under streiken for nevne noe. Regnskapet ble ogs godkjent uten merknader.

ForslageneI rets landsmteberetning (distribu-

ert til alle medlemmer som egen trykksak) er det satt opp tte forslag som har vrt opp til avstemming og debatt. Detaljene omkring debatten og de konkrete endrin-gene kommer til syne nr protokollen fra Landsmtet er ferdigstilt. Her er resultatet av forslagene i korthet:

Forslag 1: Prinsipprogram for 2013-2015Et av de viktigste arbeidsdokumentene som sentralstyret skal bruke som rettesnor for sitt arbeid i landsmteperioden.

Vedtatt med et par tilleggspunkter.

Prinsipprogrammet vil bli lagt ut p NT Nett nr ny versjon foreligger.

Forslag 2: NTs Begravelses- og Understt-telsesfondEn av sakene det har vrt knyttet strst forventninger til. Skal fondet avvikles eller skal det fortsette med samme eller hyere kontigent. Rett fr landsmtetforhand-lingene ble det klart at lokalforeningene hadde hatt en litt forskjellig tilnrming til prosessen inn mot landsmtet. Sentral-styret trakk derfor forslaget, og la frem et nytt forslag som i korthet gr ut p at det hele i stedet avgjres ved en uravstemming blant alle medlemmer som fortsatt har innskudd i fondet (fdt 1958 eller senere).

Enstemmig vedtatt.

NT vil fra sentralt hold sende ut en urav-stemning blant samtlige medlemmer fdt 1958 eller senere. Uravstemningens resultat (simpelt fl ertall, ikke 2/3) avgjr om fondet skal avvikles eller viderefres. (Les ogs egen artikkel om NTBUF et annet sted i bladet).

Samtidig ble det stemt over om

NTBUF-kontigenten skulle vre p sam-me niv som i dag (200,- pr mned) eller om denne skulle kes med 25,- pr mned frem til fondets fremtid avgjres, eventuelt frem til neste landsmte om fondet videre-fres etter uravstemningen.

Vedtatt med 28 mot 27 stem-mer at fondets kontingent skal kes til kroner 225,- pr mned.

Forslag 3: KommunikasjonsrdgiverSentralstyret foresl styrke forbundskon-toret med en kommunikasjonsrdgiver p heltid. Et bevisst valg i NT har vrt satse p synliggjring av forbundet, ovenfor medlemmer, media, politisk ledelse, em-bedsverk og arbeidsgiver. Dette arbeidet har i stor grad blitt utfrt p frivillig basis i for-henvrende periode. For fortsette denne vellykkede satsingen m derfor rsverkene p forbundskontoret kes med en rdgiver.

Enstemmig vedtatt.

...forts. fra side 5.

side 7


Nvrende redaktr av Norsk Tollblad/NT Nett og NT SoMed, Steinar Myhre Knutsen, ble senere p landsmtet valgt til kommu-nikasjonsrdgiver. Han vil da fortsette med sine redaktroppgaver i den nye stillingen, i tillegg til ytterligere oppdrag p forbunds-kontoret. Knutsen vil starte sitt engasjement p forbundskontoret 2, januar 2013.

Forslag 4: Endringer i NTs vedtekterP forrige landsmte i 2009 ble det nedsatt et utvalg som i landsmteperioden har gtt igjennom vedtektene til Norsk Tollerfor-bund. I tillegg til en del materielle endringer, er det foretatt en omfattende jobb med ny inndeling, strukturering og sprk, slik at ved-tektene skal fremst som mer lesevennelige.

Enstemmig vedtatt.

De nye vedtektene vil bli publisert NT Nett.

Forslag 5: Avlnning av politsk rdgiver og kommunikasjonsrdgiver

For sikre alle som arbeider ved forbunskon-toret en lnnsutvikling etter samme system som forbundsleder og 1. nestleder (leder av-lnnes likt med hyest avlnnede avdelings-sjef utenfor Oslo. 1. nestleder avlnnes 6 trinn

under forbundsleder), foresls det at kommu-nikasjonsrdgiver og politisk rdgiver avln-nes 12 trinn under forbundsleder.

Enstemig vedtatt.

Forts. p neste side....

side 8

Norsk Tollerforbund

Forslag 6: Honorar for 2. nestlederSentralstyret forslo at 2. nestleder i NT hono-reres tilsvarende kasserer. Arbeidet som NTs. studieleder og aktiv deltaker i arbeidsutvalget medfrer et stort ansvar og merarbeid.

Enstemmig vedtatt.

2. nestleder avlnnes med et honorar til-svarende lnstrinn 72 etter B-tabellen.

Forslag 7: Bidrag til humanitre organisa-sjoner, herunder TV-aksjonenSentralstyret anbefalte at Norsk Tollerfor-bund sttter TV-aksjonen for rene 2013-2015 med kroner 5,- pr medlem.En slik sttte har tidligere vrt debattert under landsstyremte 2/2010.

Vedtatt mot 12 stemmer.

Forslag 8: Bokprosjekt/tollerhistorierProsjektgruppen mener de bidrag som har kommet inn til NT samlet sett ikke inne-har den kvaliteten som rettferdiggjr at det utgis en egen bok eller hefte med disse.Sentralstyret og landsstyret anbefaler at bokprosjektet avsluttes.

Enstemmig vedtatt.

konomi og valgBudsjettet for kommende trersperio-

de ble ogs enstemmig vedtatt uten end-ringer. Kontingenten for de neste tre rene er vedtatt til vre kroner 200,- pr mned pr medlem. Dette er iflge sentralstyret fortsatt en kontigentstrrelse som ligger langt under sammenlignbare forbund.

Siste post var som vanlig valget hvor Fredrik Sttvig ble gjenvalgt som leder, Erik Bredo Schelbred inn som 1. nestleder og Anne Beate Riegels er ny 2. nestleder.

vrige styremedlemmer er n: Me-rete Nicolaysen (NNT), Jostein Pedersen (MNT), Lisbeth Angeltveit (VNT) og Helge Lindrup (PiT).

Nytt HVOEn verv som ikke ble valgt p landsmtet,

men off entliggjort der, var nytt sentralt ho-vedverneombud. Kim Kvalvik er utpekt som etatens nye Hovedverneombud. Han har job-bet i Tollvesenet siden oktober 2007. Kim er tollinspektr ved Sandefj ord tollsted (TSN), hvor han jobber i turnus.

...forts. fra side 7.

Valgresultatet i NTEtter landsmtet er det en ny sammensetning av de tillitsvalgte i NT.SentralstyretLeder: Fredrik Sttvig (OATF) - Gjenvalgt1. nestleder: Erik Bredo Schelbred (SNT) Ny2. nestleder: Anne Beate Riegels (NT) NyStyremedlem: Merete Nicolaysen (NNT) GjenvalgtStyremedlem: Jostein Pedersen (MNT) GjenvalgtStyremedlem: Lisbeth Angeltveit (VNT) GjenvalgtStyremedlem: Helge Lindrup (PiT) Ny

1. varamedlem: Karin Tander Schaug (OATF)2. varamedlem: Raymond Hiden (NT)3. varamedlem: Rune Gundersen (SNT)4. varamedlem: Tor Inge Kalst (VNT)5. varamedlem: Lise Guri Karlsen Jensvoll (MNT)6. varamedlem: Per Tore Hansen (NNT)vKasserer: Hans Helge Fredriksen (NT)Kommunikasjonsrdgiver: Steinar Myhre Knutsen (NT)Politisk rdgiver: Stein Borvik (OATF)

Arbeidsutvalget bestr av forbundsleder, 1. og 2. nestleder. 1. varamedlem mter sammen med de vrige i sentralstyret p sentralstyremter og landsstyremter.

Revisor: Susan Smerkerud (PiT)Revisor: Sigrid Hjetland (OATF)1. vara: Jrn Nyhus (PiT)2. vara: Kre Jacobsen (SNT)

VedtektskomiteMedlem: Hans Helge Fredriksen (NT)Medlem: Stine Brten (OATF)Vara: Jostein Pedersen (MNT)

NTs Begravelses og Under-stttelsesfondLeder: Helge Lindrup (PiT)Medlem: Hans Helge Fredriksen (NT)Medlem: Lars Egil Berg (OATF)1. vara: Britt Hilde iseth (PiT)2. vara: Sjur Olav Weum (SNT)

NT takker for et godt valg og nsker de valgte lykke til i vervene.

side 9


I forrige landsmtepe-riode ble det reist de-batt om Norsk Tollerfor-bunds Begravelses- og Unserstttelsesfond (NTBUF) skulle avvikles.

Debatten hadde bakgrunn i fl ere problem-stillinger: hindrer kontingenten til NTBUF re-kruttering? er det prinsipielt riktig at NT skal in-volveres i den enkeltes pensjonssparing? er det prinsipielt riktig at en slik ord-ning er obligatorisk? er det en riktig prioritering benytte NTs ressurser til NTBUF?

Varierende prosesser lokaltSentralstyret fremmet tre forslag for

Landsmtet om NTBUFs fremtid, hvorav det ene gikk ut p en avvikling. P lands-styremte i mars 2012 ble det vedtatt at det skulle kjres lokale prosesser opp mot landsmtet. Ved en slik lokal prosess men-te Landsstyret at delegatene til Landsmtet ville vre tilstrekkelig orientert om menin-gene i medlemsmassen lokalt.

Debatten p Landsmtet avslrte at det var meget varierende prosesser som var kjrt lokalt, noe som kunne medfrt at et blokkerende mindretall ville ha stemt for en viderefring av denne ordningen (end-ring krever 2/3 fl ertall iht. statuttene).

UravstemmingSentralstyret oppfattet dette som uri-

melig, all den tid denne ordningen med obligatorisk trekk av kontingent til NT-BUF tross alt br ha en bred sttte og oppslutning blant medlemmene.

Sentralstyret mente at dette ville bli best ivaretatt ved at samtlige medlemmer som er bidragsberettiget, dvs medlem-mer fdt i 1958 eller senere, skulle f avgi sin stemme i en uravstemning. Av nevnte grunn trakk sentralstyret sine tre opprin-nelige forslag vedrrende NTBUF, og foreslo to nye forslag:

Forslag 1Landsstyret gis fullmakt til gjennom-

fre en uravstemning blant medlemmene fdt i 1958 eller senere. Resultatet av den-ne uravstemningen avgjres med simpelt

NTBUF VEDTAKET P LANDSMTET 2012 OG PROSESSEN VIDERE

fl ertall, og skal avgjre om fondet skal av-vikles eller viderefres.

Forslaget ble enstemmig vedtatt.

Forslag 2Kontingenten i perioden 2013-2015,

eller til fondet vedtas avviklet i nevnte pe-riode, fastsettes slik: Alternativ 1: Holdes uendret p kr

200 per mned. Alternativ 2: kes med kr 25,- til kr

225 per mned.

Alternativ 2 ble vedtatt med 28 mot 27 stemmer

Prosessen videreSentralstyret vil i lpet av nrmeste

fremtid fremlegge et konkret forslag til hvordan en slik uravstemning skal avhol-des, med tanke p hvordan sprsmlsstil-lingen og den tekstlige delen skal presente-res for de med stemmerett.

I lpet av frste halvr 2013 br avstem-ningen vre gjennomfrt.

NT vil i forbindelse med uravstemningen fremlegge relevant informasjon om betyd-ningen av en eventuell avvikling.

Fredrik SttvigForbundsleder

Helge LindrupLeder av NTBUF

side 10


Norsk Tollerforbund


Fire samlinger er over-sttt og samtlige del-takere p hstens til-litsmannskurs forlater Bardla Hyfjellshotell . Hva er det Norsk Toller-forbund serverer her som arbeidsgiver ikke klarer eller har mulighet til?

tekst og foto: Karin Tander Schaug

For det eneste skret i gleden under den-ne samling var det faktum at det var siste gang. Og sprsmlet ble stilt mange gan-ger: Hva med en samling til?

Knytter bndDe fl este av deltakerne p disse kursene

har jobbet noen r i etaten. De er stasjo-nert i en tollregion, tilhrer et kontor og en avdeling og ser de samme menneskene stort sett her dag. Bare her scorer kursene til forbundet. Vi kommer oss ut, fr mte andre kollegaer og lrer de kjenne. Bnd knyttes p tvers av hele Norge.

Tollere fra Sr-og Nord Norge knytter bnd man har for resten av livet og kanskje viser det seg at vi er ganske like allikevel

Vi lrer at alt ikke er svart hvitt og at hver region har sine utfordringer, fordeler og ulemper. I tillegg kommer alt det fag-lige pfyllet som selvflgelig utgjr den strste og viktigste delen.

KlasseflelseDet vre en del av en klasse igjen er for

mange en god flelse. Man er i startgropen av noe nytt, fr tanker, ideer og ny kunn-skap. P denne mten utvides horisonten og mange ser at de har noe bidra med.

Og her er nkkelen. Veien til lokal-foreningen eller til forbundskontoret er kort. Forbundskontoret lytter, de nsker innspill og dialog og de vil vise at de er her for oss. Medlemmenes innspill og engasje-ment styrker Norsk Tollerforbund.

Kursene hjelper oss til se dette. Vi tren-ger ikke vre rdgiver eller kontorsjef fr vi har noe si. Alle stemmer er like mye verdt!

Veien videreMen hva skjer n? Fire kurs er gjen-

nomfrt og avsluttet. Klarer hver enkelt holde motivasjonen eller dr den litt ut etter hvert som mnedene gr og hverda-gen kommer tilbake?

Det er jo opp til den enkelte. Som det ble skrevet i siste utgave av tollbladet og ut-talt av 1. nestleder Erik- Bredo Schelbred; Uansett videre verv eller ikke, s er man

Nkkelen til suksess

gode ambassadrer for Norsk Tollerfor-bund. Man er en lagspiller fordi man har ftt kunnskap og en forstelse for fagfore-ningsarbeidet. Denne kunnskapen forsvin-ner ikke og vil alltid gagne bde arbeidsplas-sen, lokalforeningen og den enkelte.

VilVilVilV hahahah enendaaa aaaa dadaaaa daa mmmmmermermermmmmer: : : : DetttDetD te te te eee teeteeet erer erererr eeerrerrrr forforforelelelpigpigpigg sisisisisisississiisis ststststststststestetesteststssts kukukukulllll lllllll av aavav avav vvv mmedmedmedmedmedllemlemlemlememmermermermer sososoom hmm hm hm ar arrar fulf lfulffullflflflfrt rtrt rt allallallle fie fie fie fie firerererere trtrtrinninninnnneneeneeneenenene pppp NoNoNoNNoNoNNoNoNNoNoNoNNooooNNoNorskrsrskrsrskrsrsrsrskrskrsk ToToToTooToTollellllellellellllellellellellellelllllellel rforforforforforforfofoforforrfooooorburburburburbuburburburburburburburbburbubburbubuurburburbubuuunnnnndsndsnndsndsndsnndsnnnnnnnn tttititititiititiittt llilllillilliill tsvtttsvtsvtsvvalgalgalgalgalgalgllalglalglggtututtuttuttutttutuutuuutdandandaddandandandandandadaddadadda ninninninninninninning.g.gggg.gg.gManManManMaManManManMannManM gge ge gegege g av av av a demdemdem hahhahahar ar ar ar ar allellelleleredrededredredredreredereddreededeeeee ve veeeeee veeee erververv iiii sinsinisinsinee le lee lokakokaalfolfolfolforenrenrenreneningingingingingerer,erer ogogogg fl fl ereereereere mamarkerkerkekertertertertee seseseseg og og og og oogsgsgsgsgs frfrfrfrfrra ta ta ta ta talealealealerstrstoleoleolelen pn pn pn p l l landandndnddsmsmsmsmm ttetette i hhssssssssssssssst.tt.t.tttttt.t.t.t.

FagFaFagFagligligigliglig snnsnsnackackackackckacks:ss: s: s: s: ss: EEnEnEnEnEnEnEnEnEnEnEnEnEnnnnEEE typtyptyptyptypyptyptypypypyptyptyptyptyptytypyptypypt pyppypppyyy iskiskisksiskiskiskiski kiskiskiskiiskiskiskissskskskkiskiskk ssskskssssssksks oleoleoleepulpp t for eenneneennnnnnkurkurkurkurkurkk sdesdesdesdesdeed ltaltaltaltaltatakerererererkerkekerke ....

EngngEngEngngEngngE asjasjasjasjasjasjasjjasjaaa ertertrtrtertertrtrrrerterte:e:e:e:e:e:ee: AllAlAllAllAllAllllAlllAllAl eeee ke ke ke kee ursursursrsr eneeneee titititil Nl Nl NNNNl Nl NNNNNNNT hT hT hT hT hT T hT hT hTT ar aaaaaaaaaaaaaa vrvrvrv t pt pt pt ppt ppt pt t ppt pt pprerere-re-rerererererereegegett aav hhhyt yt engeengasjsja emeemeemeemememmeent nt og og ogogog og ogog gg stotstostostostoststototostoststosss osts rr ir r ir ir r ir ir ir r nntentententententennteentnnteteresresresreeeseseseseseee sesesesese seseseessefor lrinring. g.

TomTomTomTomTomTomTomTomTomT me me memm stostostostoolerlerlerer: :: Kursrsres kkekkeefllgenggenge eer feferdig og gssalsalssss en en er rerr tomomomomomomomomomm mmm, mmmmeneneneneen een nnne kukunkunkkkkukk nsknskskskapaapsapsseksekkkenkkke er full.

SAS EuroBonus American Express Card

-RHUHVMRNRODGHERQXVHUVROEULOOHERQXVHURJNDIIHERQXVHUGXVLNUHUGHJGHVWRUDVNHUHNDQGXGUDSnGLQQHVWHERQXVUHLVH%HWDOPHG6$6(XUR%RQXV$PHULFDQ([SUHVV&DUGRJRSSWMHQ

(XUR%RQXV(NVWUDSRHQJSnDOWGXNMSHU

American Express er et registrert varemerke under American Express. Kortet er utstedt av DNB Bank ASA i henhold til lisensavtale med American Express.

* Innenlands yreiser gir ikke EuroBonus-poeng p grunn av reguleringer i norsk lov.Eff ektiv rente 25,8 %, kr 15 000,- o/12 mnd. Totalt kr 16 688,-

HK

1012 / AM

SA

0083

BONUSPARFYME

6NSnwww.americanexpress.no/ysclassic/

Nytt verneombudKim Kvalvik er av Norsk Tollerfor-bund utpekt som etatens nye Ho-vedverneombud. Han har jobbet i Tollvesenet siden oktober 2007.

tekst: Erik Bredo Schelbredfoto: privat

Kim er tollinspektr ved Sandefj ord tollsted, Ekspedisjon- og grensekontrollkontoret i Tollregion-Sr Norge, hvor han job-ber i turnus.

Utdannet tillits-valgt

Kim er for tiden til-litsvalgt for tjenestemenn ved Ekspeidsjons- og grensekontrollkontoret i Sandefj ord, og sekretr i Sr-Norge Tollerforening. Han har ogs gjennomfrt tillitsvalgtlkurs trinn III og IV i regi av Norsk Tol-lerforbund. I tillegg er han Idrettspresident ved Sandefj ord tollsted.

Kim har analyse- og kontrollkurs i regi av TAD, og er god-kjent industriell radiograf ifb. strlevern, og har utarbeidet et internt opplringsprogram for bruk at XRS-3 (brbart rnt-genutstyr) som han ogs kurser andre kollegaer i. Tidligere i r fi kk han stipend fra Nordisk Ministerrd for tjenestegjre ved Innsatsgruppene til SKAT i Danmark (Nordisk tjeneste-mannsutveksling 2012). Kim hospiterte p Syd-Sjlland og Kbenhavn fra 20. mai til 1. juli d.., hvor han var innom de fl este kontrollspesifi kke oppgavene.

God faglig ballastFra tidligere er Kim utdannet samfunnsviter fra Universi-

tetet i Oslo (2006), med fordypning i kultur- og samfunnsfag. Han har ogs en konomisk/administrativ utdannelse fra bde BI Oslo og Hgskolen i Vestfold (1997 og 2001). Utenom den tollfaglige utdannelsen har Kim i alt 5 rs utdanning ved hy-ere utdanningsinstitusjoner i Norge. Fr han ble ansatt i toll-vesenet, jobbet Kim som frstebetjent i Sikkerhetsavdelingen (operativ sikring) i Regjeringskvartalet.

Norsk Tollerforbund nsker Kim lykke til i sitt viktige verv!

side 12


Norsk Tollerforbund


side 13

[email protected]



Jeg vet at YS er en par-tipolitisk uavhengig or-ganisasjon, at NT ligger under YS Stat, og at vi henter politisk sttte el-ler driver politisk pvirk-ning i den retningen som gagner vre interesser.innsendt av: Sjur-Olav Weum, Drammen

I det ene yeblikket henter vi sttte fra FRP og i det andre kanskje SV eller AP. Innlegget er ikke ment som noe form for privat valgkamp for noe politisk parti, selv om det er kort tid til neste stortingsvalg.

Endring ikke alltid negativtDet kan se ut som om det bl-

ser en slags vind i retning av et politisk skifte i Norge. Vi vet av erfaring at nr dette skjer n-sker gjerne de politiske lederne markere det politiske skifte med endringer. La det vre sagt at endringer ikke ndvendigvis er negativt, s lenge endringene blir evaluert og korrigert ved behov.

Jeg er desverre ikke glad i endringer personlig, men tror li-kevel at det vre endringsvil-lig er svrt viktig i et samfunn i rask utvikling. Det store sprs-mlet er hvordan en skal bli vil-lige til endring.

Omorganiseringer i etatenNr man snakker om endrin-

ger av betydning blir ofte ordet omorganisering brukt. Tollve-senet har hatt sine runder med omorganiseringer med vekslende hell. Jeg kan nevne i fl eng Nod 1, Nod 2, og Dup, for ikke si Rosa-prosjektet som ikke ble noe av.

Et fellestrekk for alle disse er at kartet har blitt tegnet frst, s har man besluttet, og gjennomfrt. Nr man s ser etter, s viser det seg at terrenget veksler fra distrikt til distrikt eller fra region til region. Nr man oppdager at terreng ikke

stemmer med et kart, gjres nor-malt endringer og korrigeringer.

Dette kan ogs gjres i en etat som Tollvesenet, etter at man ek-sempelvis har hrt medarbeidere og ledere i en evalueringsprosess. Et problemet hos oss har vrt at man startet en ny omorganise-ring fr den forrige var evaluert og eventuelt korrigert.

Jeg vet at virkeligheten er noe mer kompleks en min beskrivel-se. Jeg oppfatter likevel at den forenklede beskrivelsen samsva-rer med hvordan mange kollega-er har flt endringene i vr etat.

Endringer til det bedreJeg nsker med dette sette

endringsprosesser i Tollvesenet p dagsorden. Jeg nsker at NT skal arbeide for at endringer skal skje mest mulig naturlig, og at vi skal vre forberedt p best mulig mte. Aller viktigst er at endringer ikke skal skje for end-ringens skyld, men at vi ser at endringen frer til noe bedre.

Hvis man forstr hvorfor man skal gjre ting annerledes, oppns det trolig strre aksept for endrin-gen. Tenk om det var slik at man gledet seg til en endring, at man s det som en utfordring, og at dette preget debatten p jobben.

Like aktuelt som i antikkenInspirert av redaktren sen-

der jeg med et sitat etter Gaius Petronius, en gammel romer som dde 66. e. Kr. Sitatet p-sts vre like aktuelt i dag som for 2000 r siden:"Vi trente hardt, men hver gang vi begynte f fram grupper som fungerte, skulle vi om-organiseres. Jeg lrte seinere i livet at vi har en tendens til mte enhver ny situasjon med en omorganisering, og hvilken fantas-tisk metode dette er til skape illusjon av framskritt, mens det som egentlig oppns er kaos, ineff ektivitet og demoralisering".

La oss arbeide for at "Gaius" sitt sitat ikke er like aktuelt i 2000 r til!

Sjur-Olav, Drammen

Tolking av srav-tale avklartDet har vrt stilt sprs-ml ved hva som an-ses som "eget arbeids-sted" i sravtalen for reiser innenlands for statens regning.I en region ble eget arbeidssted av ar-beidsgiver defi nert som et hvilket som helst kontor/enhet i regionen. Dette medfrte tap av rettmessig rett til kost-godtgjrelse for fl ere av vre medlem-mer. Norsk Tollerforbund mente dette var feil forstelse av avtalen, og tok forholdet opp med administrasjonsav-delingen i Toll- og avgiftsdirektoratet. Administrasjonsavdelingen har sagt seg enig med NT i vr tolkning og fastslr at defi nisjonen som regionen har i dette tilfelle ikke er i trd med sravtalen. I brev fra aministrasjons-avdelingen str det: "Direktoratet me-ner at flgende forstelse m legges til grunn: Med "eget arbeidssted" etter sravtale om kostgodtgjrelse ved rutinemessige faste tjenesteoppdrag uten overnatting 2 nr. 2 forsts det sted tjenestemannen til daglig arbei-der."

Norsk Tollerforbund er fornyde med avklaringen.

Tanker om endringer

side 14


Norsk Tollerforbund


Det var med stor sorg vi mottok den triste nyheten om Hans Arne Stordahl, kontorsjef i Harstad, sin altfor tidlige og tragiske bortgang 13. september 2012.

At rets store hydepunkt, jakt- og fi sketuren til Altevatn, skulle ende i en tragisk drukningsulykke er bare uvirkelig, spesielt nr vi tenker p at Hans Arne kjente dette omrdet s godt og Al-tevatnets lumskhet. For Hans Arne var Altevatn selve paradis p jord.

Som tjenestemann lrte jeg Hans Arne kjenne som en per-son som brydde seg veldig mye om Tollvesenet som etat og arbeidsplass. Gjennom mine mange r som foreningsleder forsterket dette bildet av Hans Arne seg, i tillegg til at jeg lrte ham kjenne som en som brydde seg veldig om sine kollegaer og med-mennesker, samt at han var en person proppfull av godt humr og mye humor. Det var ikke mulig kjede seg i Hans Arne sitt selskap.

Hans Arne var oppriktig stolt av de han var satt til lede. Overfor meg fremhevet han ofte den innsatsen og det gode arbeidet som ble nedlagt av de andre tjenestemennene ved tollstedet og alt det positive de bidro til for skape gode resultater innenfor knappe ressurser. Han dro aldri frem at resultatene ofte kom som en flge av hans sregne evne til tenke kreativt og nytt, men vi vet at det ofte var tilfellet.

Hans Arne hadde ogs et brennende engasjement for Norsk Tollerforbund. Han var en bidragsyter utover det vanlige, og et drmmemedlem i s mte for oss lokalt. Han hadde fl ere inn-legg i fagbladet vrt hvor han kom med sine betraktninger bl.a om hvordan samarbeidet kunne utvikles p tvers av regiongrense-ne, for det var noe Hans Arne var spesielt opptatt av. Han hadde ogs god kunnskap om dette etter ha jobbet bde i Troms, p Stokmarknes, p Bjrnfj ell og i Harstad.

I tillegg fulgte Hans Arne med p hvilke tollsaker som kom opp i media og spilte gjerne inn noen tanker omkring dette. I til-legg m nevnes at Hans Arne var en fl ittig bidragsyter nr det gjaldt komme med innspill til hringer som berrte Tollvesenet.

Hans Arne var et godt eksempel for alle og for ham var det en selvflge stille p rsmtene. Det meste mtte vike da, for dit skulle han uansett. Dette var for han en hovedarena hvor kollegaer fra hele regionen kunne samles og bli kjent og diskutere ulike saker/problem-stillinger. NNT arrangerer n rsmter hvor vi mtes og rsmte som telefonmte hvert annet r. I r ville det seg snn at Hans Arne var eneste deltaker fra Harstad p telefonrsmte, men han stilte opp.

Det gode humret og humoren hans kom godt til syne(eller hre) nr ordstyrer tok opptellingsrunden rundt p tjenestestedene, hvor Hans Arne kunne berette at Et yeblikk, tellekomiteen er i gang. Da var stemmene i Harstad talt opp. og det var en stemme for.

Hans Arne hadde brukerinitialene HAST og sjelden har brukerinitialene stemt s godt med virkeligheten som det gjorde med Hans Arne, for med han s var det full fart. Fikk han en god ide eller tanke, ville han gjerne kaste ball med andre om dette, og det gjerne med en gang. For alle oss som lrte kjenne

Hans Arne, s lrte vi kjenne en svrt kreativ og refl ektert person. Der andre s begrensninger s Hans Arne mulighetene og han hadde mange ider og tanker og det ble mange telefoner. Jeg tror ikke jeg tar hardt i om jeg sier at vi drodlet om ulike saker/temaer annenhver dag. Dette tok tid, men jeg satte pris p disse telefonene og det er n nr de ikke kommer lenger at en virkelig savner dem.

Den siste telefonen jeg fi kk fra Hans Arne var siste dag fr han skulle p ferie til Altevatn. Det var tydelig at han gledet seg stort til dette hydepunktet. Fr han tok ferie mtte han allikevel kaste inn noen mulige lsninger for en oppsttt problemstilling ved tollstedet til tjenestemannens beste s klart.

Nr jeg personlig tenker tilbake p Hans Arne, s tenker jeg p det funderende utseendet hans, hvor ynene smalnet litt. Da kunne han for de som ikke kjente ham se litt morsk ut, men s kom den lse kommentaren, smilet og godheten lyste ut av ynene hans. Nettopp denne godheten, sammen med det unike engasjementet og det sprud-lende humret kommer jeg til tenke p hver gang jeg tenker p ham.

Hans Arne etterlater seg sin far og to yngre sstre, og vr dypeste medflelse i sorgen gr til dem. Hans Arne etterlater seg ogs mange gode venner og kollegaer i etaten og tankene gr ogs til dem og spe-sielt til dere ved Harstad Tollsted som har mistet en omsorgsfull leder.

Igjen str vi igjen med alle de gode minnene som vil leve videre.

Takk for alle gode minner, Hans Arne hvil i fred.

Ragnar DahlLeder, Nord-Norge Tollerforening

MinneordMinneordHANS ARNE STORDAHL 11.08.1948 13.09.2012HANS ARNE STORDAHL 11.08.1948 13.09.2012

YS Medlemskort med MasterCard ere fordeler og gode vilkrSom medlem i Norsk Tollerforbund har du mulighet til skaffe deg YS Medlemskort med MasterCard. Du kan bruke kortet bde som sparekonto og kredittkonto, alt etter behov. Uansett hvordan du benytter kontoen, er vilkrene blant de beste i markedet

3 % sparerente fra frste krone Gebyrfrie varekjp i Norge og utlandet

Les mer og sk p ysmedlemskort.noNom. rente: 12,25 %. Eff. rente 17,5 %, 15.000,- o/ 12 mnd. totalt 16.351. YS Medlemskort et produkt fra DNB Bank ASA.

Ingen rsavgift Oversiktlig nettbank

Sesongrelaterte tilbud i anerkjente nettbutikker

H*K

Reklam

ebyr 0812

side 16


Norsk Tollerforbund


Slutt tenke p utfordrin-ger og begrensninger, fokuser heller p mulig-hetene! Det var budska-pet p IA-konferansen En mur av muligheter" i Samfunnssalen i Oslo Kongressenter.

tekst: Mette Lonstad og Lilly Ruud, Oslofoto: Eli Wiesner, NAV

Omtrent 400 deltagere tok turen til Sam-funnssalen en tidlig fredag morgen i oktober for lre litt om hvordan inkludere mennes-ker med nedsatt funksjonsevne i arbeidslivet.

IA-avtalen, delml 2Gina Lund, statssekretr i Arbeidsde-

partementet, var frst ut og snakket litt om IA-avtalens delml 2 som omhandler kt sysselsetting for personer med redusert funksjonsevne. Hun forteller ogs at Re-gjeringen har iverksatt Jobbstrategien.

Yrkesdeltagelsen hos personer med nedsatt funksjonsevne er mye lavere enn hos befolkningen generelt. Mange som er utenfor arbeidslivet nsker seg jobb, og derfor har vi lansert en egen virkemid-delpakke for f fl ere unge funksjonshem-mede ut i jobb, sier Lund.

Deretter fortalte Eivind Falkum, seni-orforsker ved Arbeidsforskningsinstituttet, litt om prosjektet Risiko og Inkludering- hvorfor ansetter ikke arbeidsgivere personer med nedsatt funksjonsevne? Han mener at for kunne snakke om inkludering m man frst og fremst ha en arbeidsgi-ver. Han nevnte at funksjonshemmede ofte unngr skrive i sknaden at de er

funksjonshemmet for stille p lik linje under sknadsbehandlingene.

Alle mennesker KANHotellsjef Jrn Y. Walmestad ved

PS:Hotell, samt en representant for de ansatte (Oda Simer) forklarte om deres spesielle hotell som baserer mye av driften sin p gi mennesker med nedsatt funk-sjonsevne en mulighet. Dette gjr de ved inkludering, toleranse, ansvar og samhold.

PS:Hotell satser p en organisasjons-struktur der alle er like og p samme niv. De mener at alle mennesker KAN hvis de bare fr en mulighet. Det som er viktig for f til dette er vilje og innstillinger. Oda Simer har ADHD og har slitt med komme inn p arbeidsmarkedet. Helt til hun en dag s en annerledes stillingsannonse fra PS:Hotell. Her var det ikke fokus p bred erfaring og fyldig CV, de skte tvert imot etter de som skal ha kjent p at livet har en mrk side.

Hotellet med utsikt til fremtiden fun-gerer som et verkty for mennesker som trenger veiledning, kunnskap og erfaring p veien til fast arbeid. Hotellet p Vulkan i Oslo har vrt en suksess med over 6000 gjestedgn siden det pnet for ett r siden.

PS: Hotell har hatt en enorm eff ekt for enkeltmennesker, men har ogs gitt et viktig signal til resten av nringslivet. I vrt overfl odssamfunn er det ikke lov til la unge mennesker st utenfor, sier Walmestad.

Effekten av tiltakSimen Markussen, PHD-stipendiat v/

Frichsenteret tok for seg temaet: Arbeid

til alle? Eff ekter av sysselsettingstiltak for nedsatt arbeidsevne. Han mente at det er fi re gode grunner til aktivisering og de er: arbeid er god medisin det er slseri at personer med arbeids-

evner ikke gjr noe at trygdede innebrer mer fritid i til-

legg til inntektssikring ker risikoen for overforbruk

samt at teknologi og universell utfor-ming burde gjre arbeid mulig for fl ere n enn tidligere.

Simen Markussen mente ogs at gra-dert sykemelding er bedre enn vanlig syke-melding ved langtidsfravr, som bidrar til at det er lettere komme tilbake til jobb.

Mye tyder p at kt fokus p aktivi-sering gir positive gevinster, men skal ar-beidsevnevurderingen bli reell, m det ogs fi nnes arbeid.

Samarbeid med NAVVidere i programmet fi kk vi hre litt om

de positive erfaringene IKEA Slependen og Rema 1000 har opplevd ved et inkluderende arbeidsliv og med samarbeidet med NAV.

Frste gang jeg fi kk kontakt med NAV tenkte jeg at dette hrtes krevende ut og tenkte p merarbeid. I dag er vi kjem-pefornyd med de 25 personene vi har ut-plassert hos oss, sier HR Manager Monica Bogstad ved IKEA Slependen.

Ogs Rema 1000-kjpmann Jan Tore Berg ser det som verdifullt vre en dr-pner for f fl ere inn i arbeidslivet.

Det er en grunn til at personene har vrt borte fra arbeidslivet, og det m vi ta

Fokuser heller p mulighetene

TreTreTreTreTT frfrfrfra ta ta tollollollllvesvesvesvesvesvevev eneeneeneeneeneeeee t:t:t: t Mettttttettetetete LonLoLononLonL nnstastastastastass d (d (d (d (d (frafrafraffra veveveeeeeveeen-n-n-n-n-strstrtrrtre),e)e)e))e),)e),e),e),e),e)e KiKiKiKiKiKirstrstrstrsttti Li LLLLLi LLi L. AA. AA. A. AAAddddoldoo fsen og LLLLLLLLLLillillilllilliliilllilllliilly Ry Ry Ryy Ryyyyy Ruuuuduuuu deltltokk.

SerSeSerSerSerSerSerSSerSer alalalltiltiltiltid md md md muliulighegheg tententeteteetetee e:e:ee Trond Viggoo ToTorgergersersen n an aaaavslvslvslvslvslllvslvslvsluttuttututtuttuttuttuttuttututuuttuttuttuttet eteteeeet et et e IIIA-A-A-A-AIAIA-konkononkonono ferferff ansansen.enen. HaHan en er er eksempelp p p en ene somo har kklarl t st stt egegegegegeggeg fi nfinfinfinfinfinfifinfinfinfinfi nttt it it ittttt it ararararaaaa bb ibeibeidsdslivevet pp t t rosrososrosrososs as as as as as aaav ov ov ov ov ov ov ov ovv ov ordbrdrdblindheheheet t t ot og eg en sn slaglags s ADADHD light.

side 17

[email protected]



hensyn til nr de kommer til oss. Men det har vi i nringslivet rd til. Vr positiv og prv, den strste faren er at du kan bli po-sitivt overrasket! sier Berg.

Mennesker bak talleneDet fi nnes mange rapporter, regne-

stykker og statistikker over funksjonshem-mede i arbeidslivet. Organisasjonen Unge Funksjonshemmede minnet oss p huske menneskene bak tallene.

Vi er ikke bare tall og utgiftsposter, men ulike mennesker som har vre utfor-dringer, som alle andre, sier styremedlem Birgit Skarstein i Unge Funksjonshemmede.

Leder i organisasjonen, Martin Kaas-gaard Nielsen, kunne anbefale portalen Job-bressurs.no, der arbeidsgivere kan lyse ut stillinger til personer med nedsatt funksjons-evne. P konferansen var ogs fl ere av delta-gerne i Jobbstafetten, som har vrt utplassert i ulike jobber for dele sine erfaringer med arbeid og tilrettelegging. De hstet stor ap-plaus for sin innsats med gjre behovet for et inkluderende arbeidsliv mer synlig.

Det kunne vrt degEtter lunsj presenterte Ungt Entrepre-

nrskap en konkurranse som de har hatt gjennom Grndercamp, samt de fem vin-nerelevene fra konkurransen og deres vin-nerbidrag. Konkurransen gikk ut p lage et produkt, eller komme fram til en ide p hvordan f funksjonshemmede i arbeid. Disse fem elevene hadde laget et klistremer-ke som var utformet som et hjerte, med mange mennesker inni. Noen manglet en arm el et ben. Inni hjertet sto teksten Det kunne vrt deg et inkluderende fellesskap.

Dette klistremerket er ment for be-drifter som er villige til ansette personer med funksjonshemminger, som de f.eks kan klistre ved inngangen til bedriften sin slik at allmennheten ser at bedriften stt-ter oppunder ansettelser av personer med nedsatte funksjonsevner.

Vilje, tanker og holdningerIA-konferansen fi kk ogs besk av en del

representanter fra arbeidsgiver og arbeidsta-kerorganisasjonene og hver av de fi kk 3 mi-nutter p seg til komme med innspill p hvordan vi kan f fl ere funksjonshemmede ut i arbeid. Og de mente at nkkelen ligger i viljen og vre tanker og holdninger.

Bjrn Gudbjrgsrud, tjenestedirektr

i NAV, forklarte at det aldri har vrt fl ere virkemidler tilgjengelig for integrere funk-sjonshemmede i arbeidslivet enn n. Han kunne fortelle at NAV bidrar med ndven-dige hjelpemidler, bistand og oppflging for kompensere arbeidsgivers utgifter.

Han mener ogs at NAV kan bidra med redusere arbeidsgivers konomiske risiko eller bekymringer for fremtidige tap, slik at terskelen for rekruttering blir lavere.

JobbstafettenP IA-konferansen ble det ogs snakket

litt om Jobbstafetten. Dette er en kampanje i regi av IA-rdet i Oslo og Akershus. Jobbsta-fetten prver ut i praksis utplassere ungdom med ulike funksjonshemminger i forskjellige bedrifter i en uke om gangen. Underveis for-teller de om sine erfaringer via bloggen p jobbstafetten.no, Facebook og Instagram.

Avslutningsvis kom gulrota mange hadde ventet p, nemlig Trond Viggo Tor-gersen. Han er et av mange eksempler p personer med funksjonsnedsettelser som har gjort det godt i arbeidslivet. I flge han selv var han en gutt som ikke forsto at han mtte roe seg og sitte ned. Han er ordblind og han hadde ikke briller under skolegangen slik at han nesten ikke s noe, s hele skolegangen var preget av mye gjetting og lre stoff .

Likevel har det gtt han godt som bde lege, artist, barneombud og TV-arbeider. Det er lov la seg inspirere av de gode historiene.

DetDetetetetDe erereree innststtttttttttililliii inggeneenenenen ennnn detdetet kokommmmer ar aaaaannnnnnnnn nn p:p: BirBirgigitit SkSSSkSkSkS arsarsraa teieiteiteiteiieeeee n onn og g MMgg Mg Mg Mg ariarin Kn Kaasaasgaaaardrddddddd NiNieNieNieNieiNieNieNieNieN lselsel nn

g j g ji oooi orgarganisnisn asjasjsjjoneoneonen Un Ungenge FuFunksnksjononsheshemmemmede.de.

GGodGGGGGGGGGGG t ooooooppmppmppmppmppmpp tee: OveOver 4r 400 000 delde tokkk ppppp kokokkokonfeeeeeeraraarananraanaananraanraa senenenensenenenenenesenennnnensesensene , h, h, , hhh, hhhhh, h, h, h, hhhvovovovovorovorvorvovorvororororv avavavvav av avvvv tre fra Oa Oslo Og AkAkerserssrsrssrsrsrsrsrshushushushushus tototoollellellelellerforforforfr re-ning.

side 18


Norsk Tollerforbund


Er du i permisjon eller er du en av vre trofaste pensjonister?Om du ikke lenger er tilknyttet tollvesenets epostsystem vil vi gjerne n deg p din private epost-adresse. P den mten kan du fortsatt f nyhetsbrev fra vre nettsider og annen informasjon som blir sendt ut elektronisk.Send inn dine nye adresseopplysninger via epost til: [email protected],eller postdresse: Norsk Tollerforbund Postboks 8122 dep. 0132 Oslo

samme adresser brukes ved oppsigelse av abonnementet.

Tollernes Seniorfore-ning (Oslo/Akershus) p medlemstur til Krakow et tilbakeblikktekst og foto: Per Eirik Ask Johannessen

Fulle av forventninger mtte hele 39 av Seni-orforeningens medlemmer og ledsagere opp p Gardermoen, mandag morgen den 17. september for en fi redagers tur til Krakow.

Godt organisert og tilrettelagtDet var Peer Gynt Tours som hadde

foresltt programmet og som sto bak det praktiske opplegget i samarbeid med en lokal agent i Polen. Etter noen tekniske ut-fordringer i innsjekkingsmaskinene entret vi et jomfruelig Norwegian-fl y, som knapt var innkjrt. Men det landet trygt p Kra-kow fl yplass, hvor vi ble mtt med plakat av en norsktalende guide og oppsatt buss.

Det skulle vise seg at denne polske guiden virkelig var et blinkskudd, og som under vrt opphold strmmet over av faktakunnskaper og muntre anekdoter. Logistikken med lo-kale transporter samt utstedte vouchere til hotell og ulike mltider fungerte utmerket.

Med unntak for den frste ettermid-dagen, var det felles program og lunsj hver dag. P kvelden var det to felles middager p hotellet og en p Restaurant Amadeus, som er et anerkjent sted i Krakows gamleby.

MarkedsplassenDet viste seg at vrt hotell Andels hotell

var et moderne 4-stjerners designhotell som l rett utenfor gamleby-ringen og vegg-i-vegg med byens strste kjpesenter. Tok man en tur p dette senteret kunne man vre sik-ker p mte gamle kjente. Hotellet var ut-merket, herunder den service som ble vist av betjeningen og av restaurant-personalet.

Gruppe-innsjekkingen gikk overras-kende enkelt og greit, og de fl este fi kk nk-kelkort til sine tildelte vrelser til tross for at vi var tidlig ute. Noen mtte vente litt inntil rengjringen var foretatt. Etter innsjekkin-gen strmmet de fl este til gamlebyen for besiktige byens senter med den store mar-kedsplassen Rynek Glowny p hele 40.000 m2, og som visstnok stammer fra r 1257. Plassen var dominert av rdhus, fl ere kirker og midt p rdet den imponerende Ty-hallen som er en markedshall i fl ere etasjer.

Markedsplassen var omkranset av et

uttall av restauranter, og det tok ikke lang tid fr det norske reiseselskapet inntok noen kraftige smaksprver av det lokale let og testet ut det lokale mattilbudet med en lettere lunsj. Bde mat og drikke smakte utmerket under solvarme parasol-ler, og prisnivet var behagelig og sledes en hyggelig opplevelse for norske seniorer.

Tiden frem til felles middag om kvel-den ble benyttet til litt avslapping p ho-tellet, shopping og rusling rundt i de ulike deler av gamlebyen. Hotellets middagsbuf-f var rikholdig og velsmakende, og det var nok av dertil tilhrende drikke.

8000 historiske bygningerTirsdag formiddag var viet rundtur med

elektriske biler for besiktige de viktigste se-verdighetene i Krakow by. Krakow er en gam-mel by, som i tidligere tider ogs har vrt Po-lens hovedstad. Byens utvikling har vrt tuftet p handel og industri, og Polen ble i mange r ledet av ulike konger som hadde sitt sete her.

Krakow har uttallige kirker og synago-ger, og over 8000 bygninger med historisk bakgrunn. Mange av husene i gamlebyen er under restaurering til fordums prakt med sine fargerike fasader. Krakow skulle visstnok jevnes med jorden av nazistene under 2.ver-denskrig, men ble angivelig spart relativt inntakt, da Den rde hr overrumplende meldte sin ankomst i januar 1945.

Etter en interessant kjretur i det j-diske kvarteret Kazimierz og besk ved Schindlers fabrikk (produserte emaljevarer

og krigsmateriell), gikk turen videre med vre elektriske golfvogner til det imponerende Wa-wels slott med sine fl otte utsmykninger. Inne p dette omrdet l ogs den praktfulle kate-dralen (domkirken) fra 1300-tallet som inn-befatter hele 18 kapeller med statuer og ulike dekorasjoner. Dypt nede i kjelleren presset vi oss igjennom trange katakomber, hvor tidli-gere tiders konger, presidenter og nasjonale helter n l i sine utsmykkede sarkofager.

Med alle ute i frisk luft gikk ferden vi-dere i de forurensningsfrie bilene til den storsltte og rikt dekorerte Maria-kirken fra 1200-tallet. Denne kirken som ligger til markedsplassen, har to trn hvorfra det ene spilles p trompet hver hele time. Til for-skjell fra de fl este beskjedne norske kirke-rom, var det noe ganske annet oppleve det fargerike interiret med gull og glitter, de enorme veggmaleriene og glassmalerier i de hye vinduene. P kjreturen fra Wawel-hyden fi kk vi ogs et glimt av museet for Krakows erkebiskop Karol Wojtyla, kanskje bedre kjent som pave Johannes Paul 2.

Unescos verdensarvEtter felles lunsj og en liten strekk p

hotellet, var de fl este i gruppen klar for en ettermiddagstur til saltgruvene i Wielicz-ka. Disse n nedlagte saltgruvene en dry mil srst for Krakow str under UNES-COs beskyttelse. Gruvedriften hadde i tidligere tider en meget stor betydning for velstandsutviklingen i regionen, da salt var en viktig og kostbar handelsvare.

Seniorer p tur til Krakow,

Slitne ben trenger en hvil. Utenfor Schindlers fabrikk.

side 19

[email protected]



Denne utfl ukten viste seg vre bde spennende og interessant, men ogs noe som tok litt p enkelte senior-bein. Med spesialguide for det underjordiske tok vi oss nedover et betydelig antall trappetrinn, og ulike gruveganger frte oss frst ned til niv p 65 meter - og litt etter litt helt ned til 135 meter under bakken.

Innimellom var det store haller eller kammere, hvor gruvearbeiderne i lpet av mange hundre r har skret ut dekorasjoner og ulike statuer av saltsteinen. Det var utrolig se alt hva de hadde ftt til i de ulike avdelin-ger, herunder utgravingen av det 23.000 m3 store St.Kinga-kapellet med utskrne moti-ver fra Det nye testamentet. Til de som mt-te lure; det var heldigvis hurtigheis opp igjen fra undergrunnen til dagslyset. Vel tilbake til hotellet fulle av dagens inntrykk, kunne vi i kveldingen igjen nyte hotellets middagsbuff med ulike lokale retter.

Auschwitz og BirkenauOnsdag morgen dro gruppen p ut-

fl ukt til de tidligere konsentrasjons- og ddsleirene Auschwitz I og II (Birkenau). Det tok ca. 1,5 time kjre vestover til Oswiecim, som denne lille byen heter p polsk. Dette stedet har en forferdelig for-historie fra 2. verdenskrig og var en av de verste nazistiske utryddelsesleirene.

Mennesker reagerer som kjent ulikt, og et besk her kan vre en meget sterk opp-levelse for enkelte. Derfor nsket ikke alle vre med p denne turen. P den annen side, en guidet faktabasert tur gjennom lei-rene og en rekke ulike bygninger, gjorde at de som var med til Auschwitz ble bedre kjent med dette stedets dystre, men sanne historie fra mange av seniorenes barndom.

Hele omrdet fungerer n som et mu-seum, med over en halv million beskende hvert r. Den lokale kunnskapsrike og svensktalende guiden ledet oss gjennom et antall brakker, og formidlet de forskjellige inntrykk og fakta via hodetelefoner. Det var mange sterke inntrykk. Noe av det fr-ste vi fi kk se var det bermte skiltet Arbeit

macht frei over inngangsportalen; deret-ter ble vi ledet rett inn i et gasskammer.

I Auschwitz var de fl este av brakkene be-vart som de var under krigen. I disse var det bl.a. laget forskjellige utstillinger, med mon-tere av fangenes hr, briller, klr, sko, reise-eff ekter. Rundturen gikk ogs innom ulike fangehull, celler og torturkammer, men det kan i vre dager vre vanskelig helt fatte hva som egentlig foregikk. Det dde over 1,1 millioner mennesker i disse leirene, de fl este av gassen ZyklonB, men ogs mange dde av sult og sykdom. Av en stor veggtavle fremkom bl.a. at 690 norske fanger dde her.

I utryddelsesleieren Birkenau, et par-tre kilometer unna, var de fl este av brakkene delagt av tyske nazister nr de trakk seg tilbake, og kun skorsteiner sto tilbake. Det var likevel en god del intakte brakker, slik at det kunne vises frem hvordan fangene sov i lange lengder av skrttstilte trekyer. Inn-gangspartiet til denne leieren er kanskje med kjent fra fi lmen Schindlers Liste, med en stor brun mursteinsbygning og jernbanespor som leder rett inn i den runde portalen. Det var stille i bussen tilbake til hotellet.

Planlegger ny turOppholdet i Krakow ble avrundet

med at vi spaserte i felles tropp til middag i Restaurant Amadeus. Et mltid med tra-disjonelle polske retter ble servert i fl otte kjellerlokaler, hvor det var tid til litt tilba-keblikk og oppsummering av turen. Det var enighet om at oppholdet hadde vrt fullt av kulturelle og historiske opplevel-ser samtidig som mat og drikke hadde vrt upklagelig. Hotellet var bra og vret hadde vrt fi nt og varmt, med unntak for utfl ukten til Auschwitz. Det sosiale sam-holdet var styrket gjennom de mange fel-les mltidene, og et var ingen negative epi-soder som flge av beinbrudd eller andre hendelser (bank-i-bordet).

Sledes, alt i alt har denne reisen vrt en positiv og minnerik tur for alle som var med. Og n er Seniorforeningen i gang med planlegge tur for hsten 2013.

Vidar Vestreng (t.v.) og Finn Fredriksen:Tidligere og nvrende leder flger medguidingen p Wawel-hyden.

KatKatKaKattaKatKaKaKa eedredredralealealen in in i sisisiktektee::: PPP veivei momot 1t 1t 13003000 -ta-tallslls kaa-tedededededtedralraa enen vedvedved WaWaWawelwe s ss sslotloo t.tt

PP marmarkedkedsplsplasssen: FirFire gglade se enenieniioreeoro err pr ppdenden 4040.00.000 k0 kvmvm storee marmarkedkedsplsplassassssen.en.

Katedralen i saltgruvene. Forferdelige fortellinger fra Auschwitz.

kultur og konsentrasjonsleirer

side 20


Norsk Tollerforbund


Det har i lpet av de siste generasjonene skjedd sto-re endringer bde i folks privatliv og arbeidsliv.

Fagbevegelsen har bidratt til det velferdssam-funnet vi har i dag. Det fi nnes lover og regler som gjelder for vr arbeidshverdag, rettigheter og en sosial trygghet. Vi forventer alle at vi skal bli tatt vare p, s hva som blir utfordrin-gene videre avhenger av samfunnsutviklingen.

p fl ere arenaer samtidig, bde som arbeidsta-ker, kollega, venn, ektefelle/samboer, barn og foreldre/besteforeldre? Mange har et hektisk liv og problemer med f hverdagskabalen til g opp og opplever det som stress nr man nr-mer seg grensen for hva man mestrer.

Hva kuttes ut?Forpliktelsene kan vre mange og dg-

net har ikke ftt fl ere timer, s hva stjeler man i s fall tid fra for f dgnet til strekke til. Arbeid og familie kan man ikke kutte ut, s kanskje blir lsningen bruke frre timer til rekreasjon, svn og det sosiale nettverket, samtidig som det er kjent at dette er man er avhengig av for ikke bli tappet for energi.

Vi har individuelle oppfatninger av hvilke arenaer som oppleves som lystbeton-te og s fr man prve ta godt vare p det som gir en pfyll og energi. Vi gr igjennom ulike faser i livet og hvilken fase vi befi nner oss i privat vil selvflgelig ogs kunne p-virke vrt arbeidsliv. Man kjenner seg tidvis ganske klemt, men har forhpentligvis ogs perioder som gir en pust i bakken og tid til senke skuldrene et par hakk.

Omsorgsansvaret fortsetterI dagens samfunn er det satset mye p

barnehager og foreldrepermisjoner s det blir lettere kombinere arbeid og jobb for foreld-re. Det at man har anledning til permisjon for vre hjemme med sykt barn bidrar nok ogs til mindre stress i hverdagen. I perioden med ansvar for smbarn kan det komme tan-ker som; bare ungene blir strre s fr jeg tid til mine egne interesser igjen.

Men s opplever mange at tiden fort kommer dit at det blir foreldregenerasjonen som trenger hjelp og omsorg. Og hva nr 60 ringer fr gamle foreldre som trenger bi-stand, fordi forventet levealder vil bli hyere og det punktet for nr du eventuelt trenger omsorg pga sviktende helse ogs forskyves.

Det er i dag allerede en forventing om mer involvering fra de prrende, som for eksempel koordinering av avtaler og trans-port. Blir dette en stressfaktor som bidrar til at man velger bort arbeidslivet for kunne bidra p andre arenaer og beholde helsa og et sosialt liv. Her er det i dag min-dre rom for fravrsdager og fl eksing.

Satses p lengre arbeidslivIA-avtalen og den nye pensjonsre-

formen krever at det satses p at vi skal st lengre i arbeidslivet. Det vil komme

utfordringer i fremtiden om oppretthol-de velferdstjenestene og det trengs derfor fl ere bidragsytere til det.

Sammenlignet med andre land har vi i dag en hy sysselsetting og en noe hyere pensjonsalder. Selv om fremtidsutsiktene for hyere levealder og bedre helse bidrar til at man blir anse som senior senere i livet enn hva man gjr i dag, hva skal til for at man skal nske st lengre i arbeidslivet?

Uavhengig av endringer i pensjonsreglene viser underskelser at det ikke bare er ko-nomiske motiver som gjr at folk velger st lenge i arbeid. Blant annet spiller ogs motiva-sjon og en attraktiv arbeidsplass inn. Mange mister motivasjon og interesse p grunn av begrensede utfordringer, et psykisk og/eller fysisk belastende arbeidsmilj eller flelsen av manglende verdsettelse av hy realkompetan-se og arbeidet de gjr. I tillegg pvirkes man av hva som er status p privatarenaen.

Opp til den enkelteHvordan er det med kulturen p ar-

beidsplassen? Har det vrt en kultur for g av s fort man har hatt mulighet til det, aner man en forventning fra kollegaer at man br tenke p pensjonsalder nr man er 62 eller er alder kun et tall? Husk det er opp til den enkelte ta sine beslutninger p de grunnlag som er viktige for vedkommende.

For mange nsker fremdeles bidra og det fortsette i arbeidet gir god mening. En arbeidsplass kan gi en flelse av vre verd-satt, en mulighet for ha noe g til, vre en viktig arena for sosialt nettverk og kan utfylle privatlivet. Men samtidig s er det ogs slik at klarer man seg konomisk og det fi nnes gode erstatninger for dette utenfor arbeidsplassen, s vil ikke dette vre det som veier tyngst i valget om tre ut av arbeidslivet eller ikke.

konomi, muligheter og at det fles me-ningsfylt bidrar muligens til at man velger st lengre i arbeidslivet, mens stressfaktorer vil bidra til at man nsker trekke seg ut. Kan man fle seg s klemt at man fi nner at beste lsning er g ut av arbeidslivet s fort man har mulighet til det og ikke nsker at arbeidsplassen skal bli en arena for nederlag.

Motivasjoner eller begrunnelser kan variere, men kanskje burde innsatsen for beholde seniorene settes inn fr de passerer 60. Vil en satsning p faglig utvikling og kompetanse gjennom hele yrkeslivet bidra til motivasjon og mestring samt en flelse av at man henger med i utviklingen? nske om faglig utvikling er ikke aldersbestemt.

Sr-Norge TollerforeningSr-Norge TollerforeningLill Anita Stensland, Lill Anita Stensland, lokalforeningslederlokalforeningsleder

Arbeidsliv og andre liv

Tidsklemma, opple-velsen av slites mellom

kravene til deg i arbeidslivet og det som kreves av deg pri-

vat, er en stressfaktor. Det som skjer p den private arenaen kan skape problemer p arbeidsare-naen og omvendt.

Gir dagens samfunn oss andre stressfaktorer? Forventes det i dag at vi skal vre mer tilgjengelige og yte/mestre

Arbeidsliv og andre liv

Mediaplan 2013Norsk Tollerforbunds rsplan for utgivelser, forma-ter og annonsepriser for Norsk Tollblad og NT Nett.

Norsk Tollblad utgis av Norsk Toller-forbund (NT) som er en partipolitisk uavhengig yrkesorganisasjon tilknyttet Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS), Seksjon Stat (YS-S). NT organi-serer ca 80% av alle ansatte i Tollvesenet.

Norsk Tollblad er det strste fagbladet for tolltjenestemenn.NT Nett er Norsk Tollerforbunds nettsi-der, og har rlig ca. 100.000 leste artikler.

side 22


Norsk Tollerforbund


Annonsepriser 2013:Format Enhetspris1/1 side 5.000,-2/1 side 10.000,-1/2 side 3.000,-alle priser inkl. mva.

Bannerannonse p forsiden av www.norsktollerforbund.no1 r 5000,-1/2 r 3000,-

Innstikk, bilag og tilpasset internettannonsering etter avtale med redaksjonen.

Prisavslag:Ved bestilling av tre annonser eller mer gis

det et eget pristilbud

Digital distribusjon:www.norsktollerforbund.no (NT Nett)www.facebook.com/norsktollerforbundwww.issuu.com/tollbladwww.twitter.com/NorskTollblad

Utgivelsesplan 2013:Nummer Materiellfrist Utgivelsesuke01-2013 27. Februar Uke 1302-2013 17. April Uke 2003-2013 05. Juni Uke 2804-2013 14. August Uke 3705-2013 02. Oktober Uke 4406-2013 20. November Uke 51

Opplag2250 eksemplarerSeks utgivelser pr r

side 23

[email protected]



Mlgrupper: Organisasjonens medlemmer i inn- og utland Faglig ledelse i Tollvesenet Finansdepartementet Stortingsrepresentanter og politikere (sentralt,

regionalt og lokalt) Organisasjoner med tilsttende interesser ogfagomrder Media (riks-, regional- og lokalaviser, TV,radio og nettpubikasjoner.)

Formater1/1 side (fullformat - utfallende) 216*309 mm1/2 side liggende (utfallende) 216*156 mmBanner p nettside 720*200 pxandre formater etter avtale med redaksjon

Med utfallende strrelser vil ca 3 mm fra ytterkantes kuttes ved trykking

Bladformat A4Satsfl ate 213*303 mm

Annonser oversendes pr epost, primrt som ferdig PDF uten crop-, bleed eller slugmerking.Nettannonser oversendes som .jpg-fi ler.

1/1 id (f

,d

06/2012 Medlemsblad for Norsk Tollerforbund0666//200012 MMeedlemsblaadddd fffoor Norrrsssskkkk TTTTollerffoorbund

Viktigeveivalgble tatt plandsmtetside 3-9sssiddddeeee 333--999

Norsk Tollblad

Norsk TollbladRedaksjon og grafi sk produksjonSteinar Myhre Knutsen,ansvarlig redaktr

Telefon redaktr:+47 9059 1618

E-post redaksjon:[email protected]

Nettsider:www.norsktollerforbund.nowww.facebook.com/norsktollerforbund

Trykk:Mklegaards Trykkeri1601 Fredrikstadwww.moklegaard.no

OrganisasjonUtgiver:Norsk TollerforbundPostboks 8122 dep.0032 Oslo

Besksadresse:Schweigaardsgate 150032 Oslo

Telefon:+47 2286 0319E-post:[email protected]

side 25

[email protected]



Endring av arbeidsopp-gaver effektiv oppga-velsning?innsendt av: Anne H. Gaarder, Kongsvinger

1. juli 2012 kom det en stor endring i tollvesenet som har berrt svrt mange av etatens tjenestemenn. Alle skulle n ha registreringsplikt i Public 360.

Eget fagP hyskoler og universiteter fi nnes

det bde rsenheter og bachelorutdanning i arkiv og dokumentbehandling. Dette er fag som for fremtiden n m vurderes inntatt i tollerutdanningen og lederutvik-lingen! Og hva med vre allerede dyktige ansatte arkivarer? De med sin kompetanse m jo fle seg tilsidesatt ved en slik omor-ganisering. Tollerne skal n ta over deres arbeidsfelt uten den minste kompetanse.

Trenden de siste rene for utnytte ef-fektivitet har vel snarere vrt bygging av spisskompetanse p f, i stedet for spre oppgaven p mange. At mange hundre tollere (uten arkivutdannelse) n skal re-gistrere saker for varig arkivering i tollve-senet utgjr et stort risikomoment. Med s mange kokker blir det en stor risiko for at saker blir registeret og arkivert feil (selv om arkivpersonale skal godkjenne i etterhnd). Korrekt koding og registrering i systemet i forhold til off entlig journal, styringsparametre og mltall, utgjr da en stor risiko for at resultatene blir feil nr oppgaven skal fordeles p s mange med begrenset kunnskap.

Fra f til hundrevisVed vr enhet har vi erfaringsmessig

ikke hatt problemer med omstille oss ved endringer i etaten, men denne omstillin-gen nr sant skal sies har vrt svrt res-surskrevende og uklar!

Det har vrt SVRT mye frustrasjon og det har medgtt VELDIG mye tid etter 1. juli til P360 for den enkelte. Vi ser med frykt mot 1. januar da elektronisk saksbe-handling skal iverksettes med tanke p sik-ring av korrekte opplysninger og at arkiv-instruks og regelverk blir fulgt. Oppgaven som tidligere var begrenset til f personer utfres n av hundrevis av personer. Res-surser til saksbehandling og kontroll spises n opp av administrative gjreml.

Vi kan jo lett sammenlikne forholdet med oppslag i media som for eksempel le-ger som ikke lenger har tid til behandle pasienter fordi de m oppfylle krav om ad-ministrative registreringer.

Og vi spr oss: Er det slik vi vil bruke ressursene vre? Er dette eff ektivt?

Overta arkivarens jobb?Lederrollen synes ogs ha ftt et nytt

innhold, nemlig vre postleder! Skal det vre en leders oppgave sitte med P360 store deler av dagen for hente opp saker, registrere, fordele, avslutte osv. Det-te gjorde jo arkivarene i stor grad fr 1. juli i samrd med lederen etter klare fringer.

Lederen kan ha full oversikt over hvil-ke saker som tilhrer kontoret, men han behver vel ikke bruke sin tid og (sin lnn) til registrering og postfordeling nr vi al-lerede har erfarne kompetansepersoner tilgjengelige p omrdet. Blir det tid igjen til drive ledelse?

Og vi spr oss: Er det slik vi vil bruke ressursene vre? Er dette eff ektivt?

Felles postmottak:Jeg har registeret ut fra intranett at det

er ett felles postmottak i regionenene. Er dette hensiktsmessig og eff ektivt? Norge er et langstrakt land, og det er en rekke tollsteder/tollkontorer fordelt utover dette langstrakte landet. Faktisk er det ogs tje-nestemenn som behandler saker p disse stedene! Saker som tidligere ble sendt di-rekte til det tollstedet som skal behandle saken, som kjenner sakstypen og har de beste forutsetninger for registrere saken med riktige koder, blir n sendt til det fel-les postmottaket frst. Dette kan umulig bli korteste vei til behandling av saken og heller ikke srlig eff ektivt.

Det m brukes ekstra ressurser p det felles postmottaket til sortering, registre-ring og hndtering av posten fr det sen-des ut til det behandlende tollsted. Dette medfrer ekstra-arbeid p det behandlen-de tollsted i etterhnd ved oppretting i sys-temet etter feil registrering og koding. Pos-ten ( papir) m uansett ofte videresendes det respektive tollkontor, da saksbehandler m f saken til seg slik avsender har tilret-telagt den. Dokumentene kan ogs inne-holde originaler som igjen skal returneres avsender etter behandling av saken.

I kontrollsaker eller saker hvor saksbe-handler har bedt om dokumenter, m jo

saksbehandler ogs vurdere hva som fak-tisk skal scannes og registreres. Bedrifts-hemmeligheter (for eksempel resepter) og regnskapsopplysninger kan ikke ukritisk legges inn i systemet pent for alle.

Saksbehandler henter ogs fl ere do-kumenter fra systemer som ikke kan kon-verteres til PDF, slik at saksbehandler m scanne dokumentene som skal legges ved saken, MEN scanneren befi nner seg jo p det felles postmottaket.og saksbehand-ler m bruke minnepenn!

Hverdagen til Norges tollere, saksbe-handlere og ledere har blitt snudd p ho-det etter omorganiseringen som flge av P360. Det er viktig flge med den elek-troniske utviklingen, men er dette godt nok gjennomtenkt?

Og vi spr oss: Er det slik vi vil bruke res-sursene vre? Er dette eff ektivt?

Anne Hilde GaarderKongsvinger tollkontor

Public 360

side 26

Norsk Tollblad nr. 6-2012 https://twitter.com/NorskTollblad

Mange av dere har sikker sett fi lmen Out of Africa / Mitt Afrika med Meryl Streep og Robert Redford i hovedrollene. To novemberuker 2012 deltok jeg i en kulturreise til Kenya arrangert av Temareiser Fredrikstad.

tekst og foto:Leif S. JrgensenTollernes seniorforening Oslo og Akershus

Reiselyst

LeiLLeif ppf p FarFaFFarFarFa menenmene :: UteUUteU nfofofonfoffofofofff r hr hr hr hr hr hovovovovoveveovo eoveovovovovvov dhuhdhuhudhdh settt pp KaKarenn BlBB ixens ns farm utene forfor Nairorobi.i

Vi var seksten deltakere og to reiseledere. Marianne Wirenfeldt Asmussen, tidligere direktr for Karen Blixen Museet i Rung-stedlund, var vr inspirerende reiseleder og foredragsholder under denne reisen; i Ka-ren Blixens fotspor i Afrika.

Blixen og villdyrssafariSammen med teknisk reiseleder Grete

Gulliksen Moe bidro hun til at vr kenyan-ske storfamilie fi kk en spennende og min-neverdig rundreise i Kenya. To fl otte damer!

Jeg har valgt dele dette reisebrevet i to hovedavsnitt; et om det vi fi kk se i direkte tilknytning til Karen Blixens liv i Kenya og et om villdyrsafarier og andre opplevelser under rundreisen.

I Karen Blixens fotsporVr reise startet der Karen Blixen, fdt

Dinesen, bodde mesteparten av rene 1914-1931 p sin kaff efarm. For hundre r siden var dette en hyslette ved foten av fj ellet Ngong som for det meste var be-bodd av masaiene, en av Kenyas 42 stam-mefolk. I dag fi nner vi Kenyas hovedstad Nairobi her.

Hennes farm ligger i utkanten av Nai-robi og ble i 1985 omgjort til museum. Ved Th e Karen Coff ee Garden inntok vi vr ettermiddagskaff e. Vi mtte imidlertid dra til en nrliggende kaff efarm for f innsikt i kaff edyrking. Karens Blixens farm kunne i gode r levere rundt 75 tonn kaff e.

OnOnOnOnO kekekel l lll MoMoMoMooM gegegegeeeegensnnsnsnns jjjjjakakakakakakkkaktftftfftftffffffarararararararararaaraa m:m:m:m:m:m: VVVVVVVededdddddddddeddd LLLLakakakkkeeee NaNaNaNaNaNaaaNaNNai-i-i-i-i-i-i-i-i-iiivavavavavavavashhshshshshshsha.a.aa.a.a.a.

LaLaLaaLaaakekekeeeeeeee NNNNNNaiaiaiaiiivavavaaavashhshshshshhshhha:a:a:a:a::::a:a DeDeDeDeDeDeDeDeDeD ililillilililililillli igigiigigigigigigiiggiggigg mmmmmmmmmmmededeededededededd eeeeeeeeeetttt ttt babababababbabababbab ddddd dd dddd iiiiii i ii ii bbabababbbbababababababababababababbbaabaabb s-ss-s-s-s-s-ss-s-ss-s-ssssssssssesseseseseseseseeengnngngngngngngngnnngetetetetetet eeeeeettttttttttererererererrrr llllllllananananannangegegegegegeggg dddddagagagagaggerereererer ppppp sasasasas vavavavavaannnnnnnnnnnnnn enenenenennnenn...

IkkIkkI e se sammammmme se se stantantandardarda d od od overere allt:t:t:tt HeHelelHeleeleeleleeldiggigdigigddigdd visvv s booooooddddddededdedddededddeddd viviviviv ikikikkikkkkke kekekekekekeke pppp pppppp detdetdetdetdetdddettetettetete tete te e hothothothothotthothottho ellellellellellellle let.et.et.eteteet.et..

side 27

[email protected]



fortsetter p neste side...

Vandret fritt mellom sjirafferFrste stopp neste dag var ved jernba-

nestasjonen i Naivasha der Karen Blixen kom med tog p vei fra Nairobi til On-kel Mogens jaktfarm. Stasjonen str der som den gjorde i 1914 og har fortsatt noe togtrafi kk. Jaktfarmen eies i dag av danske Tove og hennes mann Akbar Hussein. Her ble vi vennlig mottatt og fi kk servert et-termiddagskaff e p verandaen.

Vi reiste ogs ut i smbter p Lake Naivasha og gikk i land p halvya Cresent Island hvor mange av scenene i fi lmen Out of Africa ble spilt inn. Her kunne vi fritt vandre mellom sjiraff er, sebraer, gnuer, antiloper og andre dyr. P denne halvya fi nnes det ikke farlige villdyr.

P reisens siste dag fi kk vi ogs se stedet i Mombasa der Karen Dinesen giftet seg

med Bror von Blixen-Finecke dagen etter at hun ankom Kenya med bt i januar 1914.

Litterre aftenerI tillegg til de interessante orienteringene

under reisen, samlet gruppen seg hver kveld fr middag for hre Marianne p sin lug-ne og inspirerende mte fortelle om Karen Blixens liv og lese fra hennes bker og brev. Karen Blixens forfatterskap er underlagt co-pyright og det er med velvillig tillatelse fra litterr eksekutor Marianne W. Asmussen at jeg her kan gjengi diktet Vinger.

I mit Fngsel synger mit Hjertekun om Vinger, kun om Vinger,ingen af Verdens andre sknne

Sange sknt for dets re klinger.Selv Fugle fdt i Bur har vist Drmmehvor de sig frit mod Himlen svinger,

og i sit Fngsel synger mit Hjertekun om Vinger, kun om Vinger.

I sit Fngsel synger mit Hjertekun om Vinger, kun om Vinger,mon da fra andre Verdner Livet

vore Sjle til Jorden bringer,og kendte de der ei Baand, ei Tyngde,

som nu dem til Jorden tvinger,for i sit Fngsel synger mit Hjertekun om Vinger, kun om Vinger.

Hi er Himlen, et Dyb af Klarhed,en Brnd af Blaat, og af Straaler skinnende,

hit vil jeg stige uden at svimle,se Jorden forsvinde, lege med Vindene.

Skn er Jorden ved Sommertidenaar alle Roser af Svbet springer,men i sit Fngsel synger mit Hjerte

kun om Vinger, kun om Vinger.

Rungstedlundfonden, frste gang offentliggjort i

Osceola, Gyldendal 1962.

Karen Blixen skrev dette som ganske ung, og lenge fr hun viste at Afrika skulle bli hennes hjem. Da dette skjedde fi kk vinger en rekke nye betydninger for henne, og hun valgte at oppkalle ett av avsnittene i sin bok Den afrikanske farm for Vinger, og her skriver hun om den berusende lykke hun opplevde, da hun fl y med Denys Finch Hatton over sitt elskede Afrika.

Marianne Wirenfeldt AsmussenMag. art. litterr eksekutor for

Rungstedlundfonden

BBeBeBeBeB achachachachachach::::::UtsUtsiktikten en en e frafraa mimimimimimimmmmmmm tt tt ttttttttttttttt romromroroomroroommrorr iiiiiiiiii lodlodlododgengengeng pppp DiDDDDiDDiDDDiDDDD ananaanaanaananananaananaananaaa BBBBBBBBBBBBBB EnEnEnEnnEnEn momomomomomomorgergergergergergen ln ln llln ln ln j j j j j j egegeggeggegegg uteuteeeeeeteteee ogogogogogog svsvvvsvvmtmt e ie ie DeDeDeDeDeDeDeDeDet t eennen rdrdrdrd sososolsklskskiveveiveive kkokokokom om om oom pp pp pp pp ppp oveoveoveoveoveoveoveoveoveeo r hr hr hr hr hr horiorioriorioriorisonsonsonsonsonsosontentententenntetenent i iii ststsstst...indin iskske he hhav av av kloklokloloklokloklooooklokl kkekkekkekkekkekkkkkkkkkkkkkkkkkkkkkk n 6n 666666n oooooomomomomomoo momomoorgergergergeggrgenennennennenenn mmemememmemm nsnsnsss s nsssnss eeeeeeeee

Vannetetet hohoh ldtdtdtdt nnnnnnr 3r 3r 3r 3r 3r 3r 3r 3r 3r 3rrr 30 g0 g0 g0 g000 gggraradradradradradradradradrararararaarader.er.er.ererer.e HHHHHHHrlirlirlirlil g!!g!!g!!g!!gg

EnoEnoEnoEnoEnoEnEnoEnoEnoEnoE rmtrmtrmtrmtrmtrmtrmtmtrmtrmt dydydyydydydydydydyddydyrelrelrelelrelrelrelrrrere iv:iv:iv:iv:v:v:iv:iv:iv:vvv: TusTusTusTusTusTusTusTusenvenvenvenvenvenvenve vvis is isisi pppppppppp tustustustuu envenvenvenvnveeneene is is iiss av av v vilvillivii le le leleleee dyrdyrdyrdyrdydyrdyrd erererrrer sese se se seseess oveoveoveoveoveoveoveoveoveeralrarraralrarrarrrralt it it t t itt tt i KeKeK nnnyanyanyanyanyny . H. HHHH. Her erer kunkunkukunne ne nene vi vi vi ogsogsgso v v v vandanddanddrereere blablablblaalant nt ntnt gnugnugnugnu, v, v, vaaannannannannnannannannanna bfbfbfbfbfbb fefefefefelfellfelfe , s, s, ebrebrbrbra,a,aa nesneneneneesesesshorhorhohohohorroohorn oooon oooog ag ag ag agg agg ag ag aantintintintintintintntint loploploploploplololopoopeer.er.er

side 28

Norsk Tollblad nr. 6-2012 https://twitter.com/NorskTollblad

AkaAkak siesietrtrtt rnernernenee:: UtrUtrtrrololiolio g ag a aaat aat aaakaskaskkk ietietietiee rrrrrnenene n medmedmedmeddd siss ne nee e pigpigpigpigpiggetgetg e ge gge ggggrenrenrenr er eer er er girgiraffaffffeneenes fs ffavoavavoritriti tftfde.de.de. EleEleElefanfananterter lilikerkerkerekeker seseseg og og oooogsgsgss ununu derderre dididd ssessess trtrrnrn es es om om omom ogsogss g gggg ir ir i skyskykyyygggeggegg ppp vavarmermer dadaagegerger..

Villdyrsafarier og andre opp-levelser under turen

Hilsenen jambo ble du mtt med hvor du kom og ikke bare av betjeningen p hoteller, lodger og butikker, men hos alle du mtte p din vei. Riktignok er lan-det preget av mye fattigdom, men jeg opp-levde kenyanerne som utrolig vennlige og hjelpsomme. Med vr lyse hudfarge var vi jo lett synlige i landskapet, og jeg opplevde at mange p en vennlig mte spurte oss hvor vi kom fra og hvordan vr levestan-dard i Norge var.

Lake Naivasha og Lake NakuruVi var innkvartert tre netter ved Lake

Naivasha Simba Lodge, en perle av et an-legg i en park der hjortedyr fredelig bei-tet rett utenfor rommene vre. I tillegg til tidligere omtalte jernbanestasjon, Onkel Mogens jaktfarm og Cresent Island hadde vi her en tur i smbter ut p innsjen med sine mange fl odhester, sitt rike fugleliv og sine mange fl otte vannplanter.

En dag dro vi videre nordover p game drive eller safari til Lake Nakuru som er kjent for ofte vre dekket av et lyserdt hav bestende av fl amingoer. N hadde det imidlertid vrt regntid og vannstanden i sjen var derfor s hy at fl amingoene ikke fant tilstrekkelig nring. Vi s likevel en god del fl amingoer, pelikaner og storker.

Ved sjen var det ogs massevis av im-palaer, vannbukker, nesehorn, gnu, esler og ulike typer apekatter. Nede ved vann-kanten kunne vi g fritt, men ellers i natur-reservatet mtte vi holde oss i vre mini-busser som hver tok seks passasjerer og der taket kunne heves opp slik at vi kunne st oppreist og fotografere. Jeg har hundrevis av bilder fra Kenya-turen, s utfordringen n blir velge ut de beste til en fotobok og noen til illustrere dette reisebrevet.

Masai Mara og masaieneHer var vi innkvartert ved Mara Simba

Lodge, nok en fantastisk lodge ute p sa-vannene i grenseland mot Tanzania med Serengeti og Victoriasjen. Vi startet opp-holdet med et besk i en masaibosetning. Masaiene er et nomadefolk som er avhen-gig forfl ytte seg for fi nne vann og beite for sine husdyr. De bygger derfor sine hus av et rammeverk av grener som de kler med fersk kumkk. Husene m pfres nytt lag av kumkk ca en gang i mneden.

Rundt bosetningen, som kan best av rundt ett hundre voksne og barn samt 300-350 kuer, sauer og geiter, bygger de et gjerde av grener og kvist for verne folk og budskap mot lver og andre rovdyr om natten. P dagtid drives dyrene ut for beite og blir passet p av gjetere.

Her fi kk vi se masaimennene fremfre sin hilsningsdans og hye hopp og kvinnene som ogs mtte oss med sin dans. Vi fi kk komme inn i husene og se hvordan de bodde, de de-monstrerte hvordan de lagde ild ved hjelp av to trestykker og fi kk se deres mange hndar-beider som de forsker selge til beskende. Mange som har sett p TV vil hevde at dette bare er et tilgjort spill for turister, men jeg er ganske overbevist om at mange masaier

fortsatt lever et slikt nomadeliv. Riktignok s vi ogs mange masaier under hele vr rund-reise som kledde seg i vestlige klr og som bodde i sm byer og landsbyer. Men ogs de sistnevnte synes leve i stor fattigdom.

Safarier i Masai MaraHver dag var vi ute p safari i de sm

bussene vre, bde ved soloppgang og sol-nedgang. Dyrelivet her ute p savannene er utrolig rikt og allsidig. Vi kom nr p og fi kk fotografere alle de fem store som er lve, leopard, elefant, bff el og nesehorn. Vi s fl ere lvefl okker der en av dem hadde felt en vannbff el, vi s en leopard som slappet av i skyggen, vi s mange elefanter, giraff er, vor-tesvin, hyenes, sjakaler, store fl okker av gnu,

Fakta om Kenya Kenya er

582.646 km2 stort mot Norges 385.186 km2

landet har en befolkning p ca 38 millioner

Swahili og engelsk er offi sielle sprk

Kenya er republikk der presiden-ten bde er statsoverhode og regje-ringssjef

Kenya har felles grenser med So-malia, Etiopia, Sudan, Uganda og Tanzania

Landet gjennomskjres av Rift Valley som strekker seg ca 9.600 km fra Jordan i nord til Mozam-bique i sr.

Landet har ogs en lang kystlinje mot Det indiske hav

Kina og India har bidratt til ut-bygging av veier som m tilbake-betales over mange r

Ellers opplevde jeg veier bde i Nairobi og innover i landet som rene vaskebrett der standarden gikk fra ille til verre.

impalaer og andre hjortedyr, bff elfl okker, sebraer, apekatter, skillpadder, varaner, fl od-hester og krokodiller for bare nevne noe.

Savannene var fylt med dyr og fugler i tusentall. Trette og slitne etter disse turene var det her som ved den forrige lodgen dei-lig kunne kjle seg ned i bassenget med noe godt drikke.

Diani Beach ved MombasaVr rundreise avsluttet med badeferie

ved Leisure Lodge Resort p Diani Beach ved Det indiske hav ca 5 mil sr for Mom-basa. Dette er et kjempestort etablissement som kan ta 200-300 beskende. Stedet har mange svmmebasseng, spa-avdeling, barer og restauranter. Det mest fristende for oss nordboere var likevel anleggets 600 meter lange strand med kritthvit sand og nrmere 30 grader i vannet. Med stor forskjell p fl o og fj re ble det mye bading bde i havet og bassengene. Etter tre dager her s i hvert jeg ut som en kokt hummer til tross for at jeg smurte meg godt inn med solkrem.

Denne rundreisen i Kenya var en fantas-tisk opplevelse fra start til slutt. Temareiser har n arrangert denne turen i november de ti sis-te rene og ny tur i 2013 er allerede planlagt.

Jeg nsker dere god reiselyst!

Leif

NomNomNomNomNo adeadeadededefolfollfo kk: k:k: MaMM saaaieeeienennene eeeerrr r noooommamamaaadedededder r r r rrr r ogogogog mamamamamamangngngngnge ee bobobobobbobb r rrr r fofofofooofortrtrtsaasaaatttttttt iiii ssslililikekekek iiinnnnnnnnhehehhehegngngng ininininininiiingegegeger r r rdededeeddeer r rrrr hhhususuuu enenneeeeeee bbbbesesesttttr r r avavav ggggrererer nenenener rr r sosososom m m m dedededekkkkkkkkkk eseseses memememm d dd dd feffefeersrsrsk kk kk kukkukukuuk mmmmkkkkkkk... PPPPffffffffff riririringngngng aaaav v v v nynynyny kkkku-u-u-u-mmmkkkkkkkkkkk ssskjkjkjkjkjerererr cccca a aa ennenen ggganananang g g g hvhvhvhhverererer mmmmnnnnedededed..

DenDenDenDenDenenDeneDee enenenenennnenenenneses es eses eeseesesess ddddddddddd..........:::::: aa a idydydydydydydyydyidyddyd lll lll llll ll l tiltitiltiltiltiltiltiltitiltt slslslsssslss agmaagmagmmagmmmarkarkarkrkkka k ppppp etetettteeetete yyyyyyyyebeblebleblbeblee ikkikkikkk . R. RRovdovdovdovdovdov yreyreyreyreyr ne ne nn harharhar LLLivLivet et t p p p p savsasasavavsavsavsss annannannnnanna enenenenen skiskiskiskiiftefteefteftef r fr fr fr fr frarararamatmatmatatmatmatmatmaamatfatfatfafatfffatfatfatetet etet etettet et t i si si si si sssi ssi si ssssinin inin in inn egeegeegegegegegegeegeeegg nn hhhhageagageageagea

Norsk Tollblad nr 06-2012

Documents

Transcript of Norsk Tollblad nr 06-2012