Debatter og vedtakmed flertall i ryggen! side 4-7

Norsk Tollblad2/06 Medlemsblad for Norsk Tollerforbund

Kvinnelig tillitsvalgt i enmannsalder side 10-12

En ekte sosialminister side 14-15

2

Innhold Norsk Tollblad 2/06

Medlemsblad forNorsk Tollerforbund (NT)

Tilsluttet:YrkesorganisasjonenesSentralforbund – Sektor Stat

ForbundslederPaul-Gunnar Zindelpaul.gunnar.zindel@toll.noTelefon: 22 86 03 19Mobil: 41 63 09 75

RedaktørNina Johansen Bullocknina.johansen.bullock@toll.notelefon: 22 86 02 82telefax: 22 86 02 25

RedaksjonsmedarbeiderUbesatt

1. nestlederFredrik Støtvigfredrik.stotvig@toll.noTelefon: 22 86 03 18Mobil: 95 13 04 25

KassererHans Helge Fredriksenhans.helge.fredriksen@toll.noTelefon: 69 30 40 43

Kontormedarbeider ogmedlemsregisteransvarligAstrid Dalenastrid.dalen@toll.noTelefon: 22 86 03 17(mandag – onsdag)

PostadressePostboks 8122 Dep.0032 Oslo

Opplag:2700 stk

Norsk Tollblad utkommer5 ganger i 2006.

Redaksjonen avsluttet:20. mars 2006

Frist for innlevering av stofftil neste nummer:19. mai 2006eller etter avtale med redaktør.

4-7

8

9

10-12

13

14-15

16

17

17

18

19

20-21

22

23-24

Nina

Red.anm.

www.norsktollerforbund.no

Debatter og vedtak med flertall i ryggen!

NTs kommunikasjonsplan

NTs handlingsprogram

Kvinnelig tillitsvalgt i en mannsalder

Barn – ingen hindring

En ekte sosialminister

Grensetollsamarbeidet med Finland

Marit Wiig trekker WCO-kanditatur

Forberedelser i gang til landsmøtet

En kollega i Tollvesenet

Positivt utslag etter omorganisering

Litt av hvert

YS: Aktiv pensjonspolitikk

Tollercupen 2006

Tilbakemelding tilFinansdepartementet!

Departementet er gjennomgående tilfreds med etatensresultater for 2005, men det forventes mer av oss blantannet i grensekontrollen. Videre er vi oppfordret til å tenke

nytt når det gjelder kompetanse og rekruttering. Man skulle nestentro dette var plukket fra debatten på landsstyremøtet. Norsk Toller-forbund er opptatt av det samme. Først må vi få på plass enlangsikitig og målrettet rekrutteringsplan. Deretter må vi foretarekruttering etter regionenes behov. Landsstyret er samtstemte påat landet trenger flere tollere! Ferdig utdannede tollere kan somkjent ikke rekrutteres ”fra gata”. De må gjennomgå etatens grunn-utdanning! Vi mistet dyktige medarbeidere ifm DUP, og det mårekrutteres fra bunnen av. Resultater i grensekontrollen vil garantertbli hevet hvis det er nok tjenestemenn til å utføre tjenesten. Kompe-tansen er der, men den må spres blant flere fra bunnen av. Da erforutsetningen at det er tollere nok å spre kompetansen til!

Trykk: Allservice A/S, Stavanger Layout: Nina Johansen Bullock

3

Forbundslederen har ordet

Paul-Gunnar Zindel

Den offisielle starten på årets hovedtariffopp-gjør skjer fredag 31. mars, ved at hoved-sammenslutningene i Staten denne dato

formelt overleverer sine krav til statsråd Heidi GrandeRøys og Statens personaldirektør Jørn Skille. Førdenne dato har det blitt jobbet intenst med tariff-konferanser, formulering av krav, arbeid i ulikegrupper etc. For NTs del er hele arbeidsutvalgetengasjert i oppgjøret. Forbundslederen sitter iYS-stat sitt forhandlingsutvalg. 1. nestleder Støtvigsitter i YS-stat sitt fellesbestemmelsesutvalg og2. nestleder Bråten i konfliktutvalget. Målet er åkomme til enighet innen 1. mai.

Det er alltid vanskelig å spå utfallet av disseforhandlingene. Men, vi går inn i forhandlingene medstor energi. Det er penger å fordele, og vi lover åjobbe hardt for å få til et best mulig oppgjør. Det manskal huske på er at det er mange aktører samtidigpå banen, og at staten som forhandlingsmotpartgjennom de senere forhandlinger har hatt helt andremål og ønsker enn det i hvert fall 3 av hovedsam-menslutningene (YSS, LO og UNIO) har hatt.Akademikerne og Staten har hatt en del sammenfal-lende synspunkter blant annet på ønsket om åendre det eksisterende lønnssystem. NT og vårhovedsammenslutning YS-Stat, skal jobbe hardt forå beholde dagens system. Når det er sagt, er vi ikkeuvillige til å se på justeringer og nødvendig oppryd-ning i systemet. Vi er også villige til å tenke heltnytt, men det vil vi helst gjøre i et partssammensattutvalg. En helt ny FAFO-rapport viser at Akademi-kerne organiserer 47% av akademikerne i staten.Dette vil si at de andre organiserer de resterende53%. Helt riktig prosentregning blir det selvsagtikke, da noen akademikere selvsagt er uorganiserte.Akademikerne kan derfor ikke påberope seg noen”veto-rett” på vegne av akademikerne som er ansatt istaten.

Jeg vil prøve å rette opp en ”misforståelse”som kan ha satt seg før årets oppgjør. En delforbundsledere går ut i media og krever 25 – 40 000til ”sine” yrkesgrupper. Videre ber de politikerne omå ordne opp. Jeg understreker følgende: Politikernehar ingenting med lønnsoppgjøret å gjøre, det er

Hovedtariffoppgjør 2006

partenes ansvar. Dette er et fastlagt prinsipp, og detvirker noe utidig å legge dette ansvaret over påpolitikerne. Jeg nevner dette fordi mange savner atNT går ut i media med disse ”forpostfektningene”.NT gjør ikke dette, fordi vi erkjenner at et lønnsopp-gjør følger noen spilleregler som partene har forplik-tet seg til å følge. Videre er partene bundet av densåkalte frontfagsmodellen, som gjør at et enkelttariffområde ikke kan forvente å få 10-tusenvis avkroner mer enn et annet. Det NT skal arbeideknallhardt for i årets oppgjør, er at staten akseptererat frontfagsmodellen også skal ta med seg industri-funksjonærene, og ikke bare industriarbeiderne nårrammen for frontfaget beregnes. Dersom vi ikke fåraksept for dette, vil arbeidstakerne i staten stadigsakke akterut i forhold til denne gruppen. Vi håper vifår til at fleksibiliteten som ligger i vårt lønnssystembrukes fullt ut i dette oppgjøret. Med dette mener jegat vi håper det er rom for både generelle tillegg,justeringer og en lokal pott. Dette gjenstår å se,men det er veldig viktig for oss at det i alle fall blir enlokal forhandlingsrunde, siden det ikke ble ført lokaleforhandlinger i fjor. Da har partene på regions- ogTAD-nivå muligheter til å løfte både grupper ogenkeltpersoner, avhengig av hva man har nedfelt isine lokale omforente lønnspolitikker.

Vi får ønske hverandre lykke til med det sommuligens er vårens mest spennende arbeidsopp-gave!

LandsstyremøtetNår det gjelder landsstyremøtet avholdt i uke

10, henviser jeg til artikkel inne i bladet.Men: jeg vil bruke lederartikkelen til å trekke

frem at sentralstyret har vedtatt en internkommunikasjonsplan. Denne vil forhåpntligvis gjøreforbundet sentralt noe bedre i stand til å få informa-sjon ut til landsstyret og det enkelte medlem. Egenartikkel også på dette temaet inne i bladet.

Ha en fin påske og vår alle sammen – såhåper vi på det sentrale østlandsområdet at snøener borte før pinse!

4

Tekst og foto: Nina Johansen Bullock

I mars var landsstyret samlet på Geilo. Manreturnerer til hovedstaden for å referere fra møtet.Hvilken sak dukker først opp i minnet? Det blir

valg av valgkomiteen som skal jobbe frem motlandsmøtet til høsten. For å gjøre valget så demo-kratisk som mulig, fikk samtlige regioner kommemed sine innspill til kandidater i forkant av lands-styremøtet. Ut fra innmeldte forslag la sentralstyretfrem sitt forslag til kandidater for landsstyret. Det vartatt hensyn til geografisk spredning, kvinneandel ogantall stemmer. Sentralstyrets forslag var følgende:Sigrid Hjetland, Oslo og Akershus Tollerforening,Anne Beate Rigels, Øst-Norge Tollerforening, MonaJøstne, Personalforeningen i TAD, Sjur Olav Weum,

Sør-Norge Tollerforening og Knut Ellingsen, Midt-Norge Tollerforening. Oslo og Akershus tollerforeningved leder Terje Bjørnstad la frem ytterligere forslagpå to navn, som var sin forenings opprinneligeforslag, og argumenterte med at det ikke spilte noenrolle hvor en representant kom fra, men hvem de varog hva de stod for. Nord-Norge tollerforening la ogsåfrem et forslag på ett navn i tillegg til sentralstyretsforslag, men trakk det da de ble forklart hvordansentralstyret hadde jobbet frem sitt forslag. Etterdiskusjoner og skriftlig valg, ble sentralstyret sittforslag vedtatt.

Av andre landsmøteforberedelser som er igang, kan det blant annet nevnes at det er nedsatt

Debatter og vedtak med flertall i ryggen!

På landsstyremøtet var sakene varierte og forsamlingen engasjert.Fra sidelinjen kunne man observere at saker som man forventerskal bankes raskt, tar lang tid, og motsatt. I organisasjons-sammenheng kan man ikke alltid forutsi hvor skoen trykkerselv om saker er gjennomarbeidet og innmeldt før møtet blir satt.En av flere fruktbare debatter gikk rundt TKS, innmeldt av Vest-Norge tollerforening.

Landsstyret 2006

5

Handlingsprogram, gratis uniformerm.m.

Av andre saker kan vi nevne at landsstyret bleenige om Norsk Tollerforbunds handlingsprogram for2006. Noen av punktene kunne allerede hukes av.En av dem er en kommunikasjonsplan for sentral-styret. Sentralstyret har i fellesskap utarbeidet enintern kommunikasjonsplan. ”Regien” på planen harsentralstyremedlem Tore Hagen stått for, og hanhøstet også velfortjent honnør under møtet. Les merom kommunikasjonsplanen på side 6.

Av saker på eventuelt, var blant annet vinter-uniformer oppført. Landsstyret stilte seg undrende tilat arbeidsgiver midt i fellesferien sendte ut en eposthvor regionene skulle melde tilbake og bestillespesielle vinteruniformseffekter. Kun en region-direktør var raskt frempå med å bestille til alle i ytretjeneste i sin region, og store deler av budsjettet varallerede brukt opp. Mange tjenestemenn har derforforeløpig ikke fått de effektene de har behov for.

Allikevel, et positivt vedtak, er at det for førstegang i historien er fremforhandlet enighet om frigrunnuniform for samtlige tjenestemenn meduniformsplikt. Det er å håpe at det blir vist littedruelighet av tjenestemenn som ikke anvenderuniform i det daglige. La de med størst behov fåbestille og bruke av budsjettmidler på dette områdetførst. Et overordnet rammeverk om slitningsterminer,antall ulike plagg bør antageligvis lages på sikt.Ellers kan det nevnes at ”distinksjonssaken” og nyttuniformsreglement i skrivende stund ikke er ferdigforhandlet.

et vedtektsutvalg som er godt i gang med forberedel-sene.

Landsstyret ble også gjort oppmerksom påandre påløpende utgifter, det kan for eksempelnevnes ved juridisk bistand, vedlikehold av internett,hjemmesider og kontingentøkning i YS. Det bleogså lagt frem tanker om endring i struktur påforbundskontoret etter landsmøtet og eventuellemerkostnader rundt forslaget. Skal Norsk Toller-forbund videreutvikles i takt med omgivelsene ogfå tid til å være på de ulike arenaer i tillegg til dedaglige gjøremål, må det en person til inn på heltidpå forbundskontoret! (kontormedarbeider AstridDalen har signalisert at hun trekker seg fra sin jobbpå forbundskontoret etter landsmøtet. Red.anm.)

TKS, for få tollfaglige elever og fortrangt om plassen..

Landsstyret hadde en bred debatt rundtTollskolens kompetansesenter (TKS). Samtligetollerforeninger ga uttrykk for bekymringer rundtopptak på TKS, plass til disposisjon m.m. Flereregioner er bekymret for at de ikke får ansatt detantall tollaspiranter og også tollrevisorer som regio-nen har behov for. Noen har sett seg tvunget til årekruttere annet enn tollaspiranter. Det er lite forut-sigbart, og det blir ikke rekruttert opp etter behov.Det mangler en rekrutteringsplan!

En forening kunne melde fra sin region at detblir ansatt i overkant av behov av eksternt tilsatte,mens behovet for tollfaglig utdannede er prekært.Det bør slås alarm når ikke-tollfaglige blir satt til åutføre tollfaglige oppgaver ute i kontrollen. Der måtillitsvalgte være vaktbikkjer! Hvis tolleryrket blirutvannet, vil det på sikt få alvorlige konsekvenser.Det vil for eksempel merkes i beredskaps-situasjoner.

Fra en annen region var det falt fra så mangefra arbeidsstokken, at de ikke hadde hoder nok til åløse alle oppgaver. Hva da med å få fart påomstasjoneringer minst to ganger i året? Det bleytret forslag om at man kanskje burde få rekrutteretollere eksternt. Åpne opp for at en regiondirektørskal kunne lyse ut tollinspektørstillinger eksternt.Man kan da ha mulighet til å si opp jobben i enregion for å bli tilsatt i en annen. Kanskje noen somhar sluttet i etaten vil søke seg tilbake? Det ble rettog slett tenkt kreativt for å prøve å finne løsninger påproblemer for en region, men kanskje det vil medføretap av tjenestemenn i en annen region. En muligforskyvelse av problemer? Etter en lang debatt ble etsamlet landsstyre enig om at Norsk Tollerforbundmå be om en mer langsiktig rekrutteringsplan forbåde tollfaglige og ikke-tollfaglige. Dette har NTetterlyst ved tidligere anledninger, og vil fortsettearbeidet for å få dette på plass. Det haster med årekruttere opp etter DUP! Skal vi være ett tollvesenog best i klassen, må vi være nok kvalifiserte hodertil å løse oppgavene også.

forts. neste side

Konsentrert forbundsledelse

Gruppearbeid

6

Torunn Brennhovd

Tore Eugen Kvalheim

Hallgeir Rapstad

Morten Dybesland

Helge Lindrup

Per Arvid Nordli

Pause

Bård Ynnesdal, Britt Hilde Øiseth og Geir Birkely

Kirsten Nielsen

Erik Bredo Schelbred

Uten tale- og stemmerett

7

GjesteforelesningerFra arbeidsgiversiden fikk landsstyret flere

besøkende. Først ut var Per Arvid Nordli og HallgeirRapstad. De la frem sine skisser rundt hvordan deter tenkt at etatens nye styringssystemer (strateginr. 8 i strategiplanen) fra og med 2007, skal se ut.Gledelig var det for forsamlingen å registrere at deter aksept for at ressursregistreringen alene ikke ernok som et styringsverktøy. Målet er å finne frem tilmåleparametere som kan gjøre styring enklere ogbedre. Videre at man gjør systemet enkelt og”lesbart” både for ledere og den enkelte medarbei-der. En forbedret kommunikasjon hvor også medar-beidere skal være med som en viktig brikke ogtalerør. Ikke annet enn positivt! Landsstyret fikk gjorten liten øvelse på saken gjennom et gruppearbeid.Rapstad og Nordli fikk med seg en melding til Oslo:NT ser på nødvendig forankring både oppover ognedover i systemet som en nødvendig suksessfaktorfor det videre arbeid. Vi understreker at prosjektethar startet meget bra med å få til nødvendig samspillmed de tillitsvalgte.

Utredningsleder Morten Dybesland la fremstatus for DUP-evalueringen. I tillegg til Dybesland,deltar Rita Edvardsen i TAD. Informasjon omevalueringens del 1 ligger nå på intranettet. Del 2med intervjurunder av sentrale personer/grupper ergjennomført. Dybesland kunne røpe noen fellesnev-nere for forsamlingen; det ble vist stort engasjementblant intervjuobjektene og alle hadde mye på hjertet.

Det videre arbeidet med evalueringen ogresultater vil bli lagt ut fortløpende på intranettsiderog i etatens blader. I skrivende stund vil det bli sendtut en spørreundersøkelse om DUP til samtligeansatte. Det er å håpe at alle vil besvare spørsmå-lene. Selv de som ikke er berørte bør gjøre det isolidaritet overfor kolleger!! Det bør tilføyes at ogsåde som sluttet i etaten forbindelse med DUP vil fåtilsendt spørreskjema og muligheten til å delta iundersøkelsen.

Nest sist på gjestelista var 1. nestleder i YSog leder for YS-Sektor Stat, Tore Eugen Kvalheim.Han lot forsamlingen i et forrykende tempo, og medimponerende engasjement, bli oppdatert på endrin-ger i Hovedavtalen og forberedelser til det kom-mende Hovedtariffoppgjøret.

Siste besøkende var fondsformann for NorskTollerforbunds begravelses- og understøttelsesfond,Helge Lindrup. Nye personer i landsstyret fikk engod gjennomgang av fondet og historien rundt det.Fondsformann var også ute etter å få innspill tilmulige andre plasseringer/satsinger på midler ennpå høyrentekonto i RørosBanken. Det var ulikesynspunkter rundt dette temaet, og forbundslederPaul-Gunnar Zindel kunne fortelle forsamlingen atRørøsBanken uforpliktende jobbet med sakenallerede. Forbundslederen ga også forsamlingeneksempler på hvordan blant annet YS-Stat har

investert sine midler. Uansett, dette er et punkt detskal brukes god tid på å utrede. Med såpass kort tidfrem til landsmøtet, er det usikkert hva man rekker åfå utredet for eventuelle endringsforslag der.

Tilsvar på NRK fra landsstyretDa landsstyret var samlet på Geilo, kunne vi

nok en gang lese på tekst-tv at tollere blir oppfattetsom diskriminerende. Et samlet landsstyre var enigom å avfeie denne påstanden. NRK-journalist blekontaktet, og forbundsleder Paul-Gunnar Zindelkunne på direkten tilbakevise påstandene. Zindelville ha seg frabedt at en yrkesgruppe blir stigmati-sert som rasistisk.

Utenom sakslistaSom vanlig på et landsstyremøte, ble det også

tid for sosialt samvær. Nye bekjentskaper bleknyttet, fysisk aktivitet i form av vannpolokamper blearrangert og landsstyrets kvinner kuppet oppmerk-somheten under fotballkampen den 8. mars m.m.

nn Brennhovd

d

8. mars 2006. Vi krever oppmerksomhet!

Basketak i bassenget

På bakerste benk: Hilde Ruud, Geir Olsen,Stig Malin, Sjur-Olav Weum og Erik BredoSchelbred

8

Hvorfor en egen plan for intern kommunika-sjon? Det er gjennom utredningsarbeid isentralstyret samt diskusjoner og gruppe-

øvelser i landsstyret avdekket svakheter medhvordan den interne kommunikasjonen i forbundetfungerer i dag. For å imøtegå dette på en best muligmåte har sentralstyret valgt å utarbeide en kombi-nert strategi- og tiltaksplan for utøvelse av internkommunikasjon. Målsetningen med IKP er åfremme engasjementet blant tillitsvalgte og medlem-mer samt å bidra til en enhetlig organisasjonskultur.Det er lagt vekt på at planen skal fremstå somenkle, ikke uttømmende retningslinjer for utøvelse avkommunikasjon mellom sentralstyret, landsstyretog medlemmene.

Utfordringer/satsningsområderOmtalte svakheter er i IKP definert som

følgende utfordringer/satsningsområder:Klargjøre overordnede prinsipper for

kommunikasjon mellom sentralstyret, landsstyretog medlemmene

Iverksette tiltak som bidrar til at nevntemålgrupper mottar relevant informasjon innenforrimelig tid

Øke tilgjengeligheten mellom forbunds-ledelsen og medlemmene

Intensivere arbeidet for bedre utnyttelseav internettside (vurderingsarbeid mht kostnader ogbruk er allerede iverksatt)

Overordnede prinsipper forkommunikasjon

Planen fastslår 3 viktige overordnede prinsipperfor utøvelse av kommunikasjon i NT; Linjeprinsippetsom tilsier at formidling av informasjon som hovedre-gel skal følge den strukturelle linjen i organisasjo-nen, og som tydeliggjør ansvarsforhold med hensyntil informasjonsflyt. Prinsippet om aktiv informasjonfastslår at NT skal drive aktiv informasjonspolitikk.Dette innebærer blant annet en gjensidig varslings-plikt når det oppstår ”nyheter” som kan være av

interesse for andre interne målgrupper. IKP innehol-der også et ideologisk prinsipp som fastslår at deninterne kommunikasjonen i NT skal være preget avåpenhet og at terskelen for kommunikasjon skalvære lav.

Konkrete tiltakPlanen inneholder en rekke konkrete tiltak for

å imøtegå nevnte utfordringer. Av tiltak som er rettetdirekte mot medlemmene kan nevnes gjeninnføringav NT-Nytt. Videre at informasjon fra forbunds-ledelsen til landsstyret som ønskes videreformidletdirekte til medlemmene vil inneholde særskiltmerknad om dette. Det er for øvrig en målsetning atforbundsledelsen skal delta på medlemsmøter/årsmøter i den enkelte lokalforening en gang i året.Andre tiltak i planen er rettet mer mot kommunika-sjonen mellom landsstyret og sentralstyret. Det erimidlertid en grunntanke at medlemmene indirektevil kjenne virkningene av også disse tiltakene i formav mer effektiv informasjonsstyring.

I tillegg til nye tiltak videreføres flere etablertekommunikasjonsrutiner. En samlet oversikt overtiltak og fora for kommunikasjon framgår i IKP.

Forholdet til ekstern kommunikasjon/mediapolicy

God intern kommunikasjon er på mange måteren viktig forutsetning for utøvelse av god eksternkommunikasjon, herunder planrettet bruk av media.Mediapolicy er et tema som ved flere anledningerhar vært diskutert under landsstyresamlinger. På liklinje med at det nå er utarbeidet en plan for internkommunikasjon bør det være mulig å utvikle en planfor ekstern kommunikasjon og mediakontakt. I følgeforbundets handlingsplan skal det arrangeres kurs imediahåndtering i år. Med denne kompetanse-hevingen er kanskje tiden moden for en mer strate-gisk tilnærming til bruk av media på både lokalt- ogsentralt nivå i Norsk Tollerforbund.

Intern kommunikasjonsplan (IKP) for NTNT har gjennom kurs og foredrag for sentrale- oglokale tillitsvalgte satset på kompetansehevinginnenfor fagområdet intern kommunikasjon. I tilleggtil en generell kompetanseheving på området harsatsingen resultert i en konkret plan som leggernærmere premisser for hvordan kommunikasjonskal utøves i NT. Den nye interne kommunikasjons-planen ble presentert på landsstyremøtet.Av Tore Hagen, sentralstyremedlem i Norsk TollerforbundFoto: Nina Johansen Bullock

Tore Hagen

9

· Delta aktivt i årets Hovedtariffoppgjør,herunder å arbeide for:- reallønnsøkning for alle medlemmer- at grunnstrukturen i statens lønnsystem beholdes- å arbeide for at det blir satt av midler til både lokale lønnsforhandlinger og sentrale justeringsforhandlinger

· Delta aktivt til beste for medlemmene i NT, både somforbund – og gjennom YS-Stat og YS – i spørsmål somangår medlemmene.

· Forberede og gjennomføre Landsmøte i november 2006,herunder:

- Sørge for at nødvendige utvalg nedsettes og fullførerarbeidet etter gitte frister

· Øke kompetansen blant de tillitsvalgte i landsstyret,særlig med henblikk på rollen som tillitsvalgt, ved å:

1. Gjennomføre landsstyrekurs våren 20062. Gjennomføre NT’s grunnkurs trinn II innen utgangen

av 20063. Gjennomføre kurs i mediatrening 1. halvår 20064. Gjennomføre kurs for kasserere i lokalforeningene5. Sluttføre styrebyggingskursene for samtlige

lokalforeninger

· Arbeide for best mulig medlemsfordeler for NT`smedlemmer.

· Delta aktivt i etatens evaluering av DUP, samt andresentrale prosjekter.

· Forbundet skal tilstrebe å følge de tiltak som er nedfelti intern kommunikasjonsplan. Fremme forbundets synoverfor politikere og i massemedia i aktuelle saker, herunder å fortsette forbundets generelle politiskepåvirkningsarbeid.

Norsk Tollerforbunds Handlingsprogram 2006

10

Kvinnelig tillitsvalgt i en mannsalder

Lisbeth Andersen

11

Tekst og foto: Nina Johansen Bullock

Etter endelig å ha funnet frem i snøkavet, blirNorsk Tollblad hjertelig mottatt av kollegaLisbeth Andersen. I en alder av 50 år, syntes

hun at nok var nok som tillitsvalgt.Intervjuet blir åpnet med å spørre hvilke verv

hun har innehatt. – Jeg har vært innom alle verv medunntak av nestleder og kasserer. Jeg har vært lederfor Telemark og Vestfold tollerforening, Buskerud,Vestfold og Telemark tollerforening og Sør-Norgetollerforening, innleder hun.

På spørsmål om hvordan ble du hanketinn i tillitsmannsarbeidet, svarer hun sommange andre:

– Jeg ble bare spurt om jeg kunne ta et vervsom varamedlem, og takket ”ja” uten å vite hva jeggikk til og hva fremtiden ville bringe.

– Hva har vært drivkraften for at du harholdt ut så lenge?

– Det har jeg spurt meg selv om mangeganger også, smiler hun. – Interessant, lærdom, tavare på medlemmer og kolleger, påvirkning, kurs,egenutvikling, nettverk, se hvordan ledelsen tenkerog handler, ikke kjedelig, ramser hun opp istikkordsform.

– Hva kjennetegner en god tillitsvalgtleder og hvilke egenskaper mener du er viktigå ha?

– Det er ingen mal på den oppgaven. Man måvære interessert i jobben og være seg selv. Man kanikke kopiere noen, men finne sin egen stil. Noenegenskaper har man, og andre må man tilegne seg.I tillegg må man ha sosiale antenner. Det er førstebud, sier Lisbeth.

– Hva er vanskelig med å lede en toller-forening?

– Å gjøre alle, eller lettere sagt flest mulig tillags. Det har vært særdeles slitsomt når det harvært konflikter og drakamper internt medlemmer imellom. Det har vært dager jeg har vært både slitenog deppa. Da har det vært tungt å jobbe, ta i motkjeft og ting har opplevdes urettferdig og respektløst.Det må man faktisk regne med. Allikevel oppveierdet positive.

– Hva er det beste med å være leder i entollerforening?

– At man får jobbe med det man interessererseg for, egentlig det samme svar som det som harvært drivkraften, innrømmer Lisbeth.

Med en rekke spørsmål på blokka besøkte Norsk Tollblad Skientollsted. Der jobber Lisbeth Andersen på full tid som tollrevisorigjen etter å ha vært non-stop tillitsvalgt siden midten av 80-tallet.På selveste kvinnedagen i fjor gikk hun av etter 10 år som lederav den lokale tollerforeningen.

– Er det spesielle episoder du huskergodt?

– Ja, det var når vi skulle drive opplæring omTollvesenet av lokale politikere som satt på Stortin-get. De var invitert til tollbua i Larvik av Telemark ogVestfold tollerforening i mellom to NOD-omorganiseringer. Jeg trodde nesten jeg skullestryke med, for så nervøs var jeg. Det var forrestenførste gang jeg anvendte en overhead for lysark.Jørgen Kosmo var en av tilhørerne. Vi fikk frembudskapet vårt, og det var et vellykket arrangement,oppsummerer hun hendelsen med.

– Kan du gi Norsk Tollblads lesere beskri-velse av høydepunktet i din periode som tillits-valgt i Tollvesenet?

– Det kan jeg gjøre uten betenkningstid! I 96/97 når forslaget om at Telemark og Vestfold sam-menslåing med Buskerud ble lagt på is og utsatt,og vi beholdt distriktstollstedet i Skien.

– Og hva var vanskelig, den storenedturen?

– Da Skien distriktstollsted ble lagt ned1. januar 2000 og da Drammen mistet distriktssetettil Kristiansand i forbindelse med DUP.

– Hva har endret seg fra du begynte somtillitsvalgt og frem til dags dato?

– Vel, tidligere var det ikke så myeomorganiseringer. Tjenestemenn mente da at desatt trygt og godt i stillingene sine, og var meropptatt av lønna si. Nå kjemper folk for sin eksistensog for å beholde arbeidsoppgaver og tjenestested.Hverdagen er mer urolig for folk flest, og kampsakerer mer alvorlige.

– Følger du fremdeles med påfagforeningsfronten?

– Ja, det gjør jeg. I tillegg til å lese NorskTollblad, så er min arvtager flink til å informeremedlemmene. Honnør til han og styret!

– Hva skal til å for å få medlemmertil å engasjere seg som tillitsvalgte?

– Det er et vanskelig spørsmål, innrømmerhun. Det er når arbeidsplassen blir trua, at folkvåkner. Man må først og fremst fokusere på detpositive, lærdom, egenutvikling og påvirknings-muligheten.

forts. neste side

12

– Hvordan har overgangen vært fra å væreleder i en tollerforening til å gå tilbake tilhverdagen som tollrevisor?

– Den har vært stor. Jeg har måttet lese megopp på en del faglig igjen. Jeg hadde gruet meg litttil denne overgangen, men nå synes jeg det er deiligog en lettelse å ha satt et punktum og slippeansvaret. Har ikke angret en dag på at jeg ga meg.

– Er det noen du vil rise/rose etter alledisse årene?

– Ja, ros går til mine nærmeste kolleger ogledere som har vist forståelse for at foreningsarbeidetar tid. De har latt meg gjøre jobben min selv om dethar tidvis gått utover ordinære tolleroppgaver. Jeg harfaktisk tidvis brukt 100% av arbeidstiden min til ålede lokalforeningen. I tillegg har mine nærmeste påhjemmefronten vært tålmodige med meg og drattlasset der når jobben har krevd ekstra av meg. Ris,ja det blir til visse personer som har hatt mye maktunder omorganiseringer. Jeg har ikke lagt skjul påoverfor de jeg sikter til at jeg er av den oppfatning at”gutteklubben grei” la fasitsvaret selv om de kaltedet en demokratisk prosess. Et spill for galleriet,humrer hun.

– Har du noen tanker rundt/erfaringer medtakhøyden i foreningsarbeidet?

– Den skal og må være stor! Hete diskusjonermå være lov. Bare man husker å være taktisk ogikke trår i salaten. Er vedtak først fattet, så må mangjøre det beste for fortsettelsen ut fra dem. Dethjelper ikke å gråte over spilt melk. Man må værefremadrettet.

– Hva synes du er genuint med medlem-skap i Norsk Tollerforbund?

– Det er mye, men jeg vil jo dra frem fondetvårt, lav medlemskontingent, frivillige ordninger innenforsikring og avtaler med Rørosbanken m.m. NorskTollerforbund er det beste sted å være organiserthvis du jobber i Tollvesenet, svarer Lisbeth oppriktig.

– Hva bruker du den fritiden som dutidligere brukte på tillitsmannsarbeidet på nå?– Det blir på trening i helsestudio, gå turer og danseswing. Lisbeth overbeviser at hun tar vare på helsensin. Etter at dette står på trykk har hun deltatt i IngaLåmi, 30 km på ski. Flere damer ved Skien tollsteddeltok i skirennet.

– Noe du vil meddele på tampen, Lisbeth?– Ja, det er viktig å oppfordre lik kjønns-

fordeling i styrer og ledelse!

På kontoret til Lisbeth Andersen finner man dennekreasjonen. Da hun gikk på tollrevisorutdannelsen i 1994/95bodde hun på hybelhuset. Der hadde noen mannligemedstudenter sin egen skinnsalong de kjøpte og plasserte igangen. Herrene, Terje Skuterud og Knut Ivar Jansson,begge fra Tønsberg, ville at andre skulle ha sin egenskinnsalong også. De laget derfor denne miniatyrsalongenmed tilbehør til dem. Lisbeth tok den med til sitt kontor vedSkien tollsted. Der kan hun tenke tilbake på tiden påtollerevisorstudiet sammen med ”Ali Sigbjørns 40 MC-revisorer”, som de kalte seg (Sigbjørn Johnsen var dafinansminister).

” Genuint med NorskTollerforbund: Jeg vil jo drafrem fondet vårt, lav

medlemskontingent, frivilligeordninger innen forsikring ogavtaler med Rørosbanken m.m.Norsk Tollerforbund er det bestested å være organisert hvis dujobber i Tollvesenet!

Lisbeth Andersen

forts. fra side 11

13

Barn - ingen hindring

Den 6. desember 2005 fikk jegverdens beste julegave på for-skudd. Lille Henrik ble født ogSofie på 7 år ble stolt storesøs-ter. Jeg har allikevel valgt å fort-sette i mitt verv som sentralsty-remedlem i permisjonstiden,fordi forholdene blir lagt til rettefor det!

Dagene som hjemmeværende mamma til lilleHenrik går unna i en fei. Det kjenner vel defleste nybakte mødre seg igjen i, tenker jeg.

De første 2-3 månedene går med til amming, soving,bleieskift og trilleturer. Ofte føles det som at jeg bareså vidt har rukket å rydde bort frokosten før det er tidfor å begynne på middagen til resten av familienkommer hjem fra skole og jobb. Det meste av detsom jeg på forhånd så for meg jeg skulle gjøre nårjeg skulle være hjemme, har forblitt ugjort. Men åkose meg med babyen er etter min mening verdensbeste unnskyldning for ikke å være i rute med alledaglige gjøremål og plikter.

Som sentralstyremedlem i Norsk Tollerforbundkunne jeg selvsagt valgt å ta permisjon fra vervet,men jeg synes det er så interessant å være med atjeg hadde lyst å prøve å holde vervet ved like, tiltross for permisjon fra jobben i Tollvesenet. Det ergreit å få litt andre ting å tenke på enn bare ammingog bleieskift, og man skal jo tross alt tilbake i jobbfør man vet ordet av det. Jeg følte derfor det kunnevære greit å holde seg litt oppdatert i hva som harskjedd i arbeids- og organisasjonslivet. Så lengeman har mail og telefon, er det ikke noe problemå kommunisere og følge med fra hjemmebanen.

Sentralstyremøte med takhøyde

Nå har jeg vært heldig og fått en gutt med etmeget godt sovehjerte, og som i tillegg er rolig, blid,tålmodig og fornøyd når han er våken. Av den grunnble det til at jeg valgte å være med på årets førstesentralstyremøte som ble avholdt over 2 dager påKiel-fergen, med lille Henrik på sidelinjen.

Turen gikk med nattoget fra Bergen til Oslo

og videre var det 2 døgn på Color Fantasy, før vi dro

Av Lisbeth Angeltveit,sentralstyremedlem i Norsk Tollerforbund

Lisbeth Angeltveit med sønnen Henrik på fanget.(foto: privat)

hjem igjen til Bergen med dagtoget fra Oslo. Henrikoppførte seg eksemplarisk under hele turen, og jegtror ikke noen oppfattet han som noe forstyrrendeelement under møtet idet hele tatt. Nå er det jo slikat vi har stor takhøyde i sentralstyret, og de flestemedlemmene der er (småbarns) foreldre selv, såbleieskift og gynging på vogn osv. gikk på omgangi styret.

Engasjer deg i alle livsfaser! Jeg vil i tillegg gjerne benytte anledningen til

å berømme sentralstyret for viljen og evnen de hartil å tilrettelegge møter og kurs slik at det er minstmulig belastende for familiefolk. I stedet for å leggebegrensninger, så ser man hele tiden etter mulighe-ter for at flest mulig skal kunne delta uten at det blirfor stor belastning på hjemmebane. Når man kjenneralderssammensetningen i Tollvesenet i dag, vet manat veldig mange kollegaer er småbarnsforeldre medalt det fører med seg. Jeg vil allikevel oppfordremedlemmene i Norsk Tollerforbund til å ikke lafamilie og småbarn være et hinder i å delta i lokaleeller sentrale styreverv. NT trenger aktive og enga-sjerte medlemmer i alle livsfaser.

14

Noen medarbeidere er merverdt enn gull og alle positivestatistikker på arbeidsplassen.De sørger for at det sosiale ogarbeidsmiljøet blir ivaretatt.Bjørn Granli i Toll- og avgiftsdi-rektoratet er en av dem. En hverarbeidsgiver er privilegert somhar en slik ”sosialminister” iarbeidsstokken sin.

Det er vel knapt en kollega i tollenorge somikke har hørt om eller kjenner Bjørn Granli.Nettverket hans er stort grunnet hans

engasjement på det sosiale plan og at han jobbersom lærer på TKS. Der har han undervist i ”Moral ogetikk”. – Alt som blir gjort og sagt skal tåle dagenslys, innprenter han elevene sine med. Det gjelderogså på det sosiale planet, sier han.

Bjørn Granli begynte å jobbe i Tollvesenet påFornebu i 1984. Kolleger og ledelse på Fornebu fikkraskt merke for en viktig nøkkelspiller de haddeansatt. Ulike sosiale arrangement med et eller annettema ble raskt vanlig. Arbeidsmiljøet ble unikt, noeogså distriktssjef Bernhard Høiden visste å verd-sette. Han støttet opp rundt det meste. – Jeg kanfor eksempel nevne arrangement som NM i tolltariff-kasting, Beitoturer hvor tollaspiranter brukte en helgmed kolleger istedenfor hele aspirantperioden for åbli kjent med kolleger på tvers av avdelinger, curlingmesterskap, raftingturer, fotballturneringer, kostyme-skøyteball, pub til pub rebuser rundt på flyplassenog senere i Oslo sentrum osv. Vi var mange ungesom både jobbet og hadde det gøy sammen påfritiden, forteller Bjørn. – Det gikk snaut to år før jegvar i idrettslagsstyret. Senere ble jeg ufrivillig valgtsom nestleder av Tollerforeningen. Etter kort tidskulle plutselig både leder, kasserer og sekretær påulike kurs på Tollskolen, og jeg ivaretok flere avvervene. Da ble det bra med bevilgninger til idrettsla-get på Fornebu, ler han. – Etter hvert ble jeg valgtsom leder av Akershus Tollerforening. Det vervethadde jeg helt frem til vi ble sammenslått med Osloi 1997. Jeg var med til gravølet var en realitet.Fagforeningsarbeidet ga han seg med for en pe-riode, men nå sitter han som styremedlem iPersonalforeningen i Toll- og avgiftsdirektoratet. Itillegg er Bjørn fremdeles leder av idrettslaget forOslo- og Akershus og Toll- og avgiftsdirektoratet, og

det virker heller ikke som han har tenkt å gi segmed det første.

– Hva er et godt arbeidsmiljø for deg?– Det er at man har det sosialt på jobben, kanfleipe, være seg selv og trives i hverandres selskap.Ikke være redd for å si og gjøre ulike ting! Det erviktig å inkludere alle. Få med folk og bryte nedsosiale barrierer!

Jeg vil også i denne sammenheng skryte avledelsen i Tollregion Oslo og Akershus og Toll- ogavgiftsdirektoratet, for de har alltid vært imøtekom-mende når vi har ønsket ”ting og tang” ved ulikefelles arrangement. Arbeidsgiver bidrar på sin måtemed å gi permisjoner, økonomisk støtte osv, men

En ekte sosialminister

Tekst og foto: Nina Johansen Bullock

15

samtidig vil jeg nok påstå at idrettslagets fellesarrangement blir til en sovepute for arbeidsgiver.Deres felles arrangement er det langt i mellom hvergang…

– Du legger ned et enormt stort arbeidfor idrettslaget. Hva er drivkraften, og hvordannår du alt?

– Drivkraften er gode kolleger og medspillere.Jeg har fått mye rutine. Forberedelsene skjer bådeover matpakka i lunchpausa og på en stille stund påhytta en kveld. Jeg lager raskt 100 spørsmål for flerequiz på tollpuben, forteller Bjørn. Mest energi har jeglagt ned i trimrommet i Schweigaardsgate 15. Det erblitt virkelig bra, mye takket være en positiv arbeids-giver som har stilt areal og midler til disposisjon(gjelder både TAD og TOA).

– Er du en sportsfantast? – Ja, uten tvil, innrømmer han. – Fotball er

nummer en, og Vålerenga er laget. Jeg legger alltidfritid og ferie rundt der ”Enga” spiller bortekamper.Jeg er en trofast supporter. Jeg kan nevne dengangen jeg gikk til fots fra Svinesund til Bodø. Varinnom alle grensetollsteder, men endte opp i Bodøav den gode grunn at ”Enga” skulle spille mot BodøGlimt.

– Som sportsfantast, er det derfor du harbidratt til at idrettslaget har fått mange fleregrener igjennom årene? Det kan nevnessykkelgruppe, rinkbandy, fotball, håndball, golf,innebandy, trimrommet, løp m.m.

– Det har bare utviklet seg og ballet på igjen-nom åra, svarer Bjørn enkelt. – Kjekt at det er fleresom fordeler ulikt arbeid for idrettslaget, som foreksempel å være ansvarlig på pubkveldene en gangi måneden.

På toppen av alle forpliktelser for idretts-laget, så arrangerer du de årlige ”Basseralle-turene” til Beitostølen en gang i året hvoransatte i Toll- og avgiftsdirektoratet og Toll-region Oslo og Akershus med flere deltar. Ogdet gjør du frivillig?

– Det er gammel moro vi har tatt med fraFornebu. Det er bare en telefon til utleier av hotellet,en e-post til kolleger og sørge for at en av supporter-bussene til ”Enga” er ledig den helga, så er denjobben gjort. Krever ikke mye arbeid, men er utroligartig for alle oss som deltar. Disse turene gjør atflere som har sluttet i Tollvesenet fortsatt er medlemav idrettslaget, kun for å delta på denne spesielleturen. Det samme med idrettslagets rebusløp påhøsten. Der dukker ”gamle” tollere opp i tillegg tillagene som blir opprettet for å representere ulikeavdelinger osv, konstaterer Bjørn. Selv om vi var mersammenspleisa på Fornebu, så har vi videreførtaktiviteter. En suksess i NOD`ene, enes vi. Det børtilføyes at på Fornebu ”måtte” man delta. Ville manikke, så ble man dratt med inn i fellesskapet ogsåpå sosiale arrangement, bekrefter Bjørn.

– Er det et arrangement som du huskersom spesielt positivt?

Bjørn tenker seg litt om. – Ja, det må bli

Basserallelauget anno 1998. 51 tollere på turtil Beitostølen.

båtturen til Kristiansand i 1994 i forbindelse medTollercupen. Idrettslaget hadde leid ei egen fiske-skøyte med skipper som frakta oss fra Sandefjord tilKristiansand. Værgudene var med oss. Sportsliggikk det som det ofte pleier å gjøre, gutta røyk ut avcupen tidlig, mens damene gikk videre og vant, hvisjeg erindrer riktig, mimrer Bjørn.

– Hvor får du ideene til alle kreativearrangement?

– Noe kreerer jeg selv, jeg får innspill frakolleger, men selvfølgelig snapper jeg også fraandre!

Vi beveger oss ned i trimrommet i kjelleren iSchweigaardsgate for å ta bilder. Bjørn forklarerhvordan ulike apparater fungerer.

– Tror du arbeidsgiver vet hvor privilegertden er som har en person som deg i arbeids-stokken sin?

– Vet ikke, svarer han blygt. – Uansett tje-neste og tjenestested, er det viktig å forebygge motet dårlig arbeidsmiljø. Kolleger må og skal ta vare pået godt miljø og hverandre. En god tone og empatikolleger imellom er ”et must”, avrunder ”sosialminis-ter” Bjørn Granli.

Fra Basserallelaugeturen i mars 2006. På afterski:Bjørn Granli, Tove Elstad og Mona Jøstne.

16

I 1969 ble det undertegnet enoverenskomst om grensetoll-samarbeid mellom Finland ogNorge. Intensjonen med over-enskomsten var et ønske omå lette trafikken mellom Norgeog Finland ved å forenkle toll-kontrollen og tollklareringene.I dag tar Finland det størsteansvaret for å oppfølging avsamarbeidet.

Grensen mot Finland er på 727 km, enstrekning like lang som fra Svinesund tillangt opp i Trøndelag. 25 mil av denne

grensen dannes av Tanaelva med riksvei langsbegge sider av elva. Det er 6 grenseoverganger derriksvei krysser grensen og 7 overganger som kanbenyttes av snøscooter vinterstid.

Ved et samarbeid om Tollvesenets oppgaver pågrensen var det store gevinster å hente bygnings-messig ved å samlokalisere tollstedene ogbemanningsmessig ved at tjenestemenn skulleutføre oppgaver for begge land.

Finske tjenestemenn fikk opplæring i norskregelverk og prosedyrer og norske tjenestemenn fikkopplæring i det finske. I utgangspunktet ble det lagtopp til at det på finske stasjoner i Kivilompolo ogKarigasniemi skulle finsk tollvesen ta seg av arbei-det for både norsk og finsk regning. Likeledes skullenorsk tollvesen betjene Neiden og Polmak.

Kilpisjærvi skulle være en felles stasjon medbegge lands tjenestemenn på finsk stasjon.

Ulik satsingDet er fortsatt felles tollsteder, men de senere

år har finsk tollvesen funnet det nødvendig å hafinske tjenestemenn fast stasjonert på alle overgan-gene.

Finsk tollvesen dekker derfor hele åpningstidenpå alle tollstedene med finske tjenestemenn ogsåpå de norske tollstedene i Polmak og Neiden.

Norsk tollvesen dekker hele åpningstiden påKilpisjærvi, Polmak og Neiden.

Grensetollsamarbeidet med Finland

I Utsjok er det norsk bemanning ca 50% avåpningstiden, i Karigasniemi er det norsk beman-ning ca 25% av åpningstiden og på Kivilompolo erdet norsk bemanning ca 20%.

Totalt er det ansatt 17 norske tjenestemennog 45 finske tjenestemenn på norsk/finsk grense.

Bør Norge ta mer ansvar?Kanskje norsk tollvesen også må satse mer

på grensen mot Finland for å ta større ansvar fornorske tollgjøremål, - det være seg ekspedering,fortollinger/innbetalinger og kontroll.

En større del av arbeidet som uføres pågrensetollstedene på norsk/finsk grense er merrelatert til norske oppgaver enn til finske.

Finland er kun et transittland ved eksport avfisk til Europa, ved import av varer fra Europa, vednorske varer i transitt mellom nord- og sørnorge ognorske varer i transitt mellom Troms og Finnmark.

Finske tjenestemenn på grensen gjør etveldig godt arbeid for norsk tollvesen. Men etterhvert som også finsk tollvesen får redusert beman-ning og økt oppgavemengde fra eget tollvesen kanvi vel snart forvente at innsatsen for det norskeTollvesenet blir redusert.

Det finnes omtrent ikke noe norsk regelverk,lover, brosjyrer, skjemaer eller veiledere på detfinske språk. Det er noe forunderlig når en ser hvorstor del av den norske tolltjenesten som er overlatttil finske tjenestemenn.

Her har vi et stykke arbeid å ta tak i!

Av Stig Malin,sentralstyremedlem i Norsk TollerforbundFoto: Nina Johansen Bullock

Stig Malin

17

– Jeg har valgt å trekke mitt kandidatur tilvervet for å konsentrere min innsats på de nasjonaleutfordringene. Jeg ville uansett ha fortsatt som Toll-og avgiftsdirektør, selv om jeg hadde gått videre medkandidaturet og eventuelt blitt valgt. Men det er ikketvil om at jeg nå kan være fullt og helt konsentrertom den jobben jeg skal gjøre i Tollvesenet. Vi harmange spennende utfordringer fremover, som jeg serfrem til å jobbe videre med, sier Marit Wiig.

Marit Wiig er opptatt av at den neste

Chairperson i World Customs Organisation skalkomme fra Europa.

– Vi var to kandidater til vervet som kom fra

Europa. Dette kunne føre til en situasjon hvor vi villeutkonkurrere hverandre slik at ingen fra Europa blevalgt. Ved at jeg trer tilbake har vi nå kun en kandi-dat til vervet fra Europa, og det synes jeg er riktig,sier Marit Wiig.

Marit Wiig trekker WCO-kandidatur

Toll- og avgiftsdirektør Marit Wiig har trukket sitt kandidatur tilvervet som Chairperson i World Customs Organisation.

Sakset fra intranett

Fakta:

WCO er en organisasjon for ver-dens tolladministrasjoner, og har168 medlemsland. Council i WCO

er forsamlingen av tolldirektørene i de 168medlemslandene i WCO, som samles engang i året. Chairperson leder Council. Deter Council som trekker opp strategiene somadministrasjonen i WCO jobber etter.Chairperson leder også Policy Commision,en samling av tolldirektører som møtes 2-3ganger i året og legger føringer for det somdiskuteres i Council.

Forberedelser i gang til landsmøtet

Vedtekstsutvalget samlet i Oslo. Fra venstre: Jostein Pedersen, Sten Bråten, Hans HelgeFredriksen, Elisabeth Nettum og Tore Hagen. (foto: Nina Johansen Bullock)

18

– Når jobber du? – Foreløpig mellom 08.00 og 15.30.

– Hva er dine arbeidsoppgaver?– Akkurat nå sitter jeg og jobber med omberegninger samt noen klagesaker.Ellers har jeg vært innom de fleste oppgaver i Tollvesenet, noe jeg synes har værtveldig kjekt. På den måten tror jeg vi får en større forståelse for etatens oppgaverog en evne til å se helheten.

– Hvorfor valgte du å søke jobb i Tollvesenet?– Ja, si det. På videregående hadde vi yrkesveiledning og besøk av en toller fraKristiansand. Det var kun jeg som var jente der, og det var noen små sleiv-bemerkninger til dette. Da var vel løpet kjørt, jeg likte ikke å bli plukket på nesen.Men jeg måtte søke hele tre ganger. Var inne til intervju ved annen gangs søknad,og ble nok ganske skuffet da jeg ikke nådde opp. Husker at jeg i siste søknadskrev noe om at nå hadde jeg lagt opp min utdanning spesielt med tanke påTollvesenet, så nå måtte jeg bli tatt opp som aspirant – og VIPS der var jegansatt!

– Hva lærer du i jobben din?– Synes jeg lærer noe nytt hele tiden, og det er jo spennende. Men samtidigsavner jeg veldig punktet i Tollvesenets strategiplan som går på kompetanse-heving av medarbeiderne. Her kan vi nok bli enda flinkere!!

– Hva er det beste med jobben din? – Kjekt arbeidsområde og gode kolleger!!

– Hva liker du ikke med jobben din?– For å vinkle spørsmålet litt mer positivt. Jeg har et ønske til ledelsen om at deser det positive i å kunne motivere sine medarbeidere i hele regionen - av og tilmå man kunne gi noe for å få noe tilbake. Det er kjempeviktig med trygghet ogtillit i organisasjonen for å skape et sunt og godt arbeidsmiljø med motiverte ogengasjerte tjenestemenn!!

– Hva er din drømmejobb?– Egentlig har jeg vel ikke de store drømmene om akkurat dette – ei heller denstore troen på at en slik jobb finnes. Er ganske jordnær sånn. Har tro på at dukan gjøre mye ut av den jobben du i øyeblikket har – at enhver er sin lykkesmed.

– Hva ville du sagt til forbundslederen på tomannshånd?– Tror jeg har sagt det jeg ville si til ham på tomannshånd før jeg.

– Hvor går feriene dine helst?– Borøya, Hesnes – Tollvesenets feriehjem er noen perler langs kysten. Skuffel-sen kommer til å bli stor både hos meg og resten av familien den dagen vi ikkefår anledning til å kunne dra dit på sommerferie. Og ikke minst viktig er det åkunne få treffe kollegaer fra resten av tollernorge. Har bare positive opplevelserherfra!

– Hva ville du gjort hvis du vant en million kroner?– Ja si det, nå er vel ikke sjansen til det så veldig stor – siden jeg faktisk kun èngang i mitt liv har kjøpt et flax lodd. Men…….en reise hadde kanskje ikke værtså dumt!

– Hvem ville du ha gitt en flaske champagne?– Min mann – jeg er jo ikke alltid like enkel og grei å ha med og gjøre. Og såvisste jeg jo at jeg ville fått litt av innholdet jeg også!!

Navn:IngebjørgKjellesvik Undheim

Alder: 41 år

Sivil status:Gift med Tore, 2 barn:Hallvar 11 år og Ingeborg7 år.

Bosted:Bryne, Jærens navle.

Stilling: Tollinspektør

Tjenestested: Stavanger

Fritidsinteresser:Bryne Speidergruppe, lokaltpolitisk engasjert – Venstre,så klart! Stor fan av JoNesbø sine bøker!

Favorittmat/drikke:Det avhenger litt av stem-ningen. Men, ferske rekerog et godt glass kald hvitvinen sommerkveld på Borøyamed gode venner – da erlivet godt.

Ingebjørg Kjellesvik Undheim

En kollega i Tollveseneti- og utenfor arbeidstiden

Man må kunne gi noe for å få noe tilbake!

19

Vi setter stor pris på det arbeidet somdaværende distriktssjef Jens KristianGrønsand gjorde slik at vi kunne få tilført

nye arbeidsoppgaver og forbli i Skien.I dag kalles vår avdeling for Skien drift/DA.

Vi har fått mange interessante arbeidsoppgaver ogvår hverdag er travel. Vi besørger oppdatering avTollvesenets omregningskurser hver onsdag, og vi girtilgang til alle TVINN internettsøkere over 18 år. Deter faktisk vi som gir deg tilgang til TVINN-fastset-telse, AFS, FKR og TET!

En annen oppgave vi også har, er endring avproduksjonsdata. John Syvertsen i TAD sender overlister til oss nesten hver dag. Tollvesenet har en storkundebase, og dere kan vel tenke dere alle feil somoppstår der. Adressen i vårt kunderegister er knyttetopp til folkeregisteret, og det er ikke få som har feiladresse. Dette er et tidkrevende arbeid, spesielt nårårsavgiften blir sendt ut. Har vi problemer, er detveldig greit å spørre herrene i TAD, John Syvertsenog Kjetil Løkken. De er alltid behjelpelige.

Bevillinger av innenlands bearbeiding avlandbruksvarer for eksport er også en interessant

Tekst: Anne ChristensenFoto: Nina Johansen Bullock

Karen Skilbred, Anne Christensen og ToneBergheim. (Arnhild Kringsjå Hagen og RagnhildAndengaard var ikke til stede da bildet ble tatt.)

Positivt utslag etter omorganisering

Da Skiendistriktstollstedmåtte gi tapt forDrammen somdistriktstollstedpå grunn av NODi 2001, var vi såheldige at vi femsom var ansattpå båtregisteret,administrasjons-kontoret ogkassererkontoretfikk overførtarbeidsoppgaverfra TAD. Og dettakket være kreativtenkning!

arbeidsoppgave vi har. Vi har da et tett samarbeidmed Statens Landbruksforvaltning om disse sakene.Trenger vi tollfaglig hjelp, er det mange med storkompetanse å spørre her i Skien.

Vi åpner og stenger også fiskeeksport etterforespørsel fra eksportutvalget for fisk. Dette utvalgetholder til i Tromsø, så værrapporter derfra får vidaglig. Så er det TET, vi får fakset bestillinger frahele landets tollsteder når firmaer ønsker autorisa-sjon i dette systemet.

Oppgaver for TAD og SkienSamtidig som vi har disse oppgavene for TAD,

har vi også andre oppgaver her ved Skien tollsted. Vihar kassefunksjon/telefon og arkivtjeneste. ToneBergheim er også Tollregion Sør-Norges arkiv-ansvarlig, og hun har også andre oppgaver somfraværsregistrering og fører manuelt variable turnus-tillegg.

Vi trives med våre varierte arbeidsoppgaver iSkien!

20

Av pensjonert kollega Finn Viker har Norsk Tollblad fått tilsendt dette utklippet av gamleSvinesund tollkontor.

Anita Grandal ved infoenheten i Tollregion-Øst har sendt Norsk Tollblad dette bildet av gamleSvinesund tollkontor (1907 - 1946).

21

Norsk Tollmuseums vennerÅrsmøte i Norsk Tollmuseums venneforening

blir avholdt

torsdag 27. april 2006 kl.15.00Møtested:Norsk Tollmuseum, Tollbugata 1a, Stenpakkhuset.

Saksliste i henhold til vedtekter.

Styret

Ikke glem å gi beskjedom ny adresse tilNorsk Tollerforbund.

Send en e-post tilastrid.dalen@toll.noellerring henne på 22 86 03 17(mandag - onsdag).

Har du flyttet/endret adresse?

www.norsktollerforbund.

no

Her finner du nytt fraforbundet, informasjonom kurs, aktuelle lenkerm.m.

22

– Alle arbeidstakere er opptatt av lønn ogarbeidsvilkår. Da er det i grunnen litt rart at man ikketenker over hva slags økonomi man får når man gårav med pensjon. Jeg tror det skyldes at dagensordning er komplisert, og det er et demokratiskproblem, sier YS-leder Randi G. Bjørgen: – Dethjelper ikke på situasjonen at ekspertene somjobber med disse sakene heller ikke bidrar til å økeforståelsen hverken for konsekvensene ved overgangfra arbeid til pensjon, eller konsekvensene ved deproblemstilingene man tar opp. Ekspertene snakkeret fagspråk som er ukjent for mange av oss, og sombidrar til å gjøre problemstillingen enda mer uforstå-elig.

Bjørgen viser til at disse problemstillingene erreelle, men at mange ikke kjenner til dem.

YS: Aktiv pensjonspolitikk

Pensjon har de siste årene vært et viktig tema blant annet ifmlønnsoppgjørene. En fersk undersøkelse viser at halvparten avbefolkningen ikke vet hva AFP er. – All politikk skal være aktiv omdagen. Vi vet at det er behov for informasjon om pensjoner. Derforbør det kanskje etableres et særskilt informasjonskontor som bi-drar til aktiv spredning av kunnskap om pensjoner og rettigheter,sier YS-leder Randi G. Bjørgen.

– Myndighetene har et ansvar for å bidra til åøke kunnskapen om dagens pensjonsordninger. Denvedtatte pensjonsreformen har ytterligere forsterketbehovet for informasjon. Derfor foreslår YS at manbør vurdere å etablere et eget informasjonskontor forpensjon og pensjonsrettigheter, innenfor dagenssystem rundt blant annet trygdeetat og skatteetat.Det er behov for et sted folk kan henvende seg for åfå svar på problemstillinger rundt pensjon, sier YS-lederen: – Samtidig bør et slikt kontor også ha somoppgave å utøve aktivt informasjonsarbeid om ulikesider ved pensjon. En viktig jobb for et slikt kontor erå få på plass og koordinere et skikkeliginformasjonsopplegg om dagens og det fremtidigepensjonssystemet. Man trenger både kunnskap ompensjon, og spisskompetanse om hvordan detteskal formidles på en enkel og grei måte. Vi skalaltså ikke ha noe nytt elitekontor, men et tiltak somtar utgagnspunkt i at dette er noe de færreste avoss jobber med til daglig.

YS jobbet aktivt for at pensjonsreformen somble vedtatt i fjor skulle ivareta likestillingshensyn,samt være utformet slik at man ikke straffes for åjobbe.

– Dagens system ble utformet i en tid da bådebefolkningssammensetningen og arbeidslivet varannerledes enn i dag. Det nye systemet skal værerettferdig i et likestillingsperspektiv. Det har blantannet vært viktig at personer som påtar seg omsorgs-oppgaver ikke straffes økonomisk, sier Bjørgen:– Målsettingen i det nye systemet er blant annetogså å sørge for at erfarne medarbeidere somønsker å stå lenger i arbeidslivet, ikke straffesøkonomisk for det.

www.ys.noYS-leder Randi G. Bjørgen

(Foto: Nina Johansen Bullock)

23

Kjempedugnad

Arr.kom.TC2006 er en liten og relativt flattorganisert hovedkomité, men etter hvert somarrangementet kommer nærmere, oppstår

det flere underkomitéer med spesifikkearbeidsoppgaver. Vi regner med å ha en stor del avtjenestemennene ved Sandefjord tollsted i aktivitetpå og rundt baneanlegget i Bugårdsparken lørdag10. juni. Dette blir en kjempedugnad, der Vestfold-tollerne får vise hva som bor i dem etternedlegginger, sammenslåinger og flyttinger iDUP’ens navn.

I korthet går arbeidsfordelingen i arr.kom. ut påat Knut Ivar og Eino tar seg av det økonomiske ogsørger for at de tilreisende bor bra og får en finbankett, mens Tor Arne og Sven sørger for at fotball-arrangementet forløper knirkefritt.

Tollercupen på «blåresept»?

Juni i Sandefjord er normalt en fin startpå sommeren, så her blir det behov for solkrem! Men det kan komme en og annen regnbyge......Under tollercupen i 1996, på samme baneanlegget,kom en smak av sommerregn like etterat finalekampen for herrer ble blåst av, og nordlands-laget men to innlånte vestfoldspillere(undertegnede og Svein Finmark) måtte se seg slåttav et overlegent Svinesundslag. På bildet av sølv-guttene fra 1996 finner vi Svein Finmark lengst tilhøyre i første rekke. 10. juni 2006 finner vi ham påfotballbanen! I en alder av 62 år, vil han sannsynligvisvære den spilleren som kan vise til deltakelse påflest tollercuper. Flere av dem sammen med spillerefra lengst mot nord..... er Svein Finmark kanskje en«skapfinnmarking»?

For de av oss som har parkert fotballstøvlenepå hylla, men fortsatt kjenner et snev av

kampinnstinkt, vil det bli turnering i «kubb-spill». Spillet ble introdusert for oss av Bjørn Granli undercupen i Oslo i 2004. Bergenserne tok oppfordringenom å videreføre spillet i fjor, og vi stadfester nå atspillet har kommet for å bli en naturlig del av toller-cuparrangementene i år og i kommende år. Hva man spiller er ikke det viktigste! Men det at visetter av tid til å møtes for å gjenoppfriske gamleforbindelser eller knytte nye forbindelser i samspill,er med på å gi oss en felles identitet. Sliter du medå finne din plass i organisasjonen etter alleomstillingene? Da burde du få tollercupen på«blåresept»!

Hotell og bankett

Innkvarteringen og banketten blir under sammetak i Sandefjord, og ikke hvilket som helst tak! RicaPark Sandefjord er et hotell fra hvalfangerbyensstorhetstid, og er et av de fineste hotellene iVestfold. Bankettsalen kan romme opp til 600personer, men vi deler den på midten og dekker medlangbord i den ene delen, mens det i den andredelen gjøres klart for dansegulv og «Fattigmannsbandet» som gir oss full party-stemning med «Bluesbrother», «Tom Jones», «AlJarau», «James Brown», «Chicago», «Blod, Sweat& Tears», «Tower of Power» mm. fra kl. 22:00 til02:00. Sjekk hjemmesida til bandet på

http://www.fattigmannsbandet.no. NB! Merk deg påmeldingsfristen innen 21.

april. (Billige flybilletter bør kanskje bestillestidligere.........)

Velkommen til Sandefjord!

Arr. kom.TC2006 v/ Eino Brøyn

Tollercupen 2006

Sølvguttene fra 1996

Tollregion Sør ønsker velkommen til

TOLLERCUP I SANDEFJORD9.– 11. JUNI 2006

Kampene går på Bugården idrettsarena (samme som i 1996 og 1992), men denne gangenbor vi på Rica Park Hotel Sandefjord og nyter en bedre 3-retters festmid-dag i bankettsalen!

Sett av helgen 9. – 11. juni 2006 med en gang!

Start planleggingen av lag, reiserute, treningsleir osv.allerede nå, så kan vi kanskje dra med oss enda flere på tur!

Det blir selvfølgelig sosiale aktiviteter og alternative idrettsgrener i tilleggtil fotball når vi møtes i Sandefjord.(Mer informasjon på side 23.)

VELKOMMEN!

Knut Ivar Jansson, Eino Brøyn (med arrangør-vandrepolkalen) ogSven Ferstad ønsker velkommen til tollercup i Sandefjord!

Returadresse:Norsk TollerforbundPostboks 8122 Dep.0032 Oslo