1

Norsk Tollblad4/05 Medlemsblad for Norsk Tollerforbund

”Du ser det ikke før du tror det”, side 4-5

Regjeringsskifte – hva kan vi vente oss? side 7

Tolldirektørens uttalelserengasjerer tollernorge,

side 2-3 og 13-23

2

Red.anm.

Innhold Norsk Tollblad 4/05

Medlemsblad forNorsk Tollerforbund (NT)

Tilsluttet:YrkesorganisasjonenesSentralforbund – Sektor Stat

ForbundslederPaul-Gunnar Zindelpaul.gunnar.zindel@toll.noTelefon: 22 86 03 19Mobil: 41 63 09 75

RedaktørNina Johansen Bullocknina.johansen.bullock@toll.notelefon: 22 86 02 82telefax: 22 86 02 25

RedaksjonsmedarbeiderUbesatt

1. nestlederFredrik Støtvigfredrik.stotvig@toll.noTelefon: 22 86 03 18Mobil: 95 13 04 25

KassererHans Helge Fredriksenhans.helge.fredriksen@toll.noTelefon: 69 30 40 43

Kontormedarbeider ogmedlemsregisteransvarligAstrid Dalenastrid.dalen@toll.noTelefon: 22 86 03 17(mandag – onsdag)

PostadressePostboks 8122 Dep.0032 Oslo

Opplag:2700 stk

Norsk Tollblad utkommer 6ganger årlig.

Redaksjonen avsluttet:16. september 2005

Frist for innlevering av stoff tilneste nummer:31. oktober 2005eller etter avtale med redaktør.

Trykk: Allservice A/S, Stavanger Layout: Nina Johansen Bullock

4-5

5

6

7

8-9

10-11

12

13

14-15

16

17

18-19

19

20

21

22

23

Nina

Engasjement

Er det mulig? tenkte jeg. Kolleger fra hele landet mener noerundt det samme og samtidig. Det gjenspeiles i dette bladet.Dette bladet er viet mest plass til debattsidene. Tolldirektør

Marit Wiig sine uttalelser i pressen og på intranettet har engasjertde ansatte i etaten. Diskusjonene har gått i tollernorge, og ikke bareblant de som jobber ute i grensekontrollen.

Noe av det første man lærer som toller ute i grensekontrollener: IKKE UTFØR KONTROLL ALENE. Det er 1. bud!

Takk til alle som bidrar til debattsidene. Dere er med på å viseengasjement i medlemsmassen.

”Du ser det ikke før du tror det”

Liv og læring i tilsettingsrådene

Trenger vi ordbok for å forstå oss selv?

Regjeringsskifte – hva har vi i vente?

Produktivitetsprosjekt med bonuselement

Vinnere av fotokonkurransen

En kollega i Tollvesenet

Tolldirektør på villspor...

Tollere slår alarm

Sikkerhet i Kardemommeby?

Sikkerhet i kontrollsituasjon

Whistle blower?

YS-leder om valget

Kontroll og sikkerhet

Er det slik vi vil ha det??

Hvorfor er det mangel på tollfaglige i TollregionVest-Norge?

Dialog?

3

Forbundslederen har ordet

Paul-Gunnar Zindel

Sikkerhet for tjenestemenn har i høst blitt ethett debattema. Som dere vil se av innlegginne i bladet, har Tolldirektørens utsagn om

at en tjenestemann kan utføre kontroll, skapt stordebatt. Som en av debattantene skriver: I min regioner det helt uaktuelt med en mann på kontroll alene.De signaler som har nådd NT forteller at det heldig-vis er normalt med mer enn en mann på kontroll.Jeg trodde ærlig talt det var en innarbeidet praksis isamtlige tollregioner. Det at vi nå har fått en debattrundt dette medfører som kjent at NT og de andreorganisasjonene skal sette seg ned sammen medetatsledelsen for å se om vi kan lage retningslinjersom er bedre enn de vi har i dag. I tillegg vil detvære naturlig å se på hva som defineres som enkontroll. Til orientering har kriminalomsorgen regulertdette i lov og forskrift. Det er faktisk helt utenkelig aten innsatt kontrolleres av kun en fengselsbetjent.Dette har med rettsikkerhet å gjøre, samt at detselvsagt har å gjøre med fengselsbetjentens egen-sikkerhet. I tillegg ser man sikkert at det tar medseg noen andre aspekter også: Korrupsjon ogforskjellige etiske sider ved en kontroll.

Jeg håper vi nå raskt kan legge denne ballendød, og komme til enighet med ledelsen om etrammeverk av retningslinjer! Når jeg sier rammeverk,er dette bevisst, fordi jeg tror at det alltid bør værerom for lokale tilpasninger, i tillegg til sentraleføringer. Vi lover at dette arbeidet skal prioriteres fravår side.

Gledelig nyhet på sikkerhetsfrontenEn gledelig ”nyhet” når det gjelder sikkerhet:

NT ble gjennom sitt medlemskap i UFE gjort kjentmed av våre nederlandske kollegaer at mangecontainere var gasset med giftige stoffer. Dette blirgjort av ulike årsaker, som for eksempel å drepeinsekter i containere med mat. Dette kan være enstor sikkerhetsrisiko for tolltjenestemenn, losse-arbeidere, havnearbeidere m.m. som er de førstesom åpner en slik container. Vi lot denne informa-sjonen gå videre til hovedverneombudet i etaten,som raskt fikk arbeidsgiver med på å se nærmerepå problemet.

Dette munnet ut i en rapport og vil snart følgesopp av en ny arbeidsgruppe som skal se på kon-krete tiltak. I tillegg jobbes det stadig på europeiskplan (UFE) med saken. Etter forslag fra NT har nåUFE`s customs committe tilskrevet WCO, WHO ogWTO om problematikken. Og, man har faktisk fåttrespons.

Viktigst er kanskje WHO, som lover å se påproblematikken og komme tilbake til UFE etter ateksperter i WHO har gjort sine undersøkelser. Detteer et globalt problem, som bør løftes til et slikt nivå,dersom man skal kunne klare å få til for eksempelmerkebestemmelser av containere. Likevel måtrykket også holdes oppe på vårt nasjonale arbeid,noe NT og hovedverneombudet sammen vil se til atskjer.

NT bevisstgjør våre politikereI skivende stund er valgresultatet så godt som

klart. I hvertfall så klart at vi ser at den sittenderegjering må gå, og at en ny kommer. Det skal blispennende å se sammensetningen av det nyeStortinget – hvem som kommer i hvilke minister-posisjoner, kommiteer og så videre.

NT vil jobbe videre med å bevisstgjøre vårepolitikere hva Tollvesenet står for!

Videre vil det bli spennende å se om den rød-grønne regjering vil reversere noe av det forrigeregjering besluttet og fikk Stortingets flertall med på.Jeg tenker spesielt på ny arbeidsmiljølov. Uansettregjering: vi vil få litt av hvert å bryne oss på utover,og personlig ser jeg lønnsoppgjøret til våren som enstor utfordring. Selv om nye vil regjere i Meyerstidligere kontorer trenger man neppe være spåmannfor å se at det blir tøffe tak til våren.

YS-Stat prøver å forberede dette på en bestmulig måte, og er allerede i gang med ulike forbere-delser. Ved at vi er godt forberedt tror jeg vi skalklare denne oppgaven også!

Nyt høsten alle sammen! Det er ikke lenge tilneste sommer....

Uaktuelt med en mann på kontroll alene!

4

I juni arrangerte faglig nettverkfor lesbiske og homofile i ar-beidslivet konferanse i OsloKongressenter. Somrepresentant for NT/Personalforeningen påkonferansen skal jegforsøke å dele litt det jeglærte denne dagen medbladets lesere.

Flere vil nok si – er det virkelignødvendig med egne konferanserfor hvordan lesbiske og homofile

har det i arbeidslivet? Vi er da såfrigjorte og tolerante i dag – dette erikke noe problem, hvert fall ikke hososs! Denne konferansen åpnet virkeligmine øyne (du ser det ikke før du trordet…) på at det ikke alltid er lett å haen annen seksuell legning enn det alleforventer at du skal ha. På konferansenla også NOVA frem sin oppfølgings-rapport om lesbiske og homofile iarbeidslivet. Rapporten viser at hvertredje skjuler sin legning for kollegeneog at hver fjerde er utsatt for diskrimine-ring. Så da er det kanskje greit åutfordre noen av våre holdninger like-vel…..

Som sagt, 20. juni lærte jegmye!!! Blant annet at svenskene erflinkere enn oss, LO er mye mer synlige enn YS ogat KrF (når vi først snakker om fordommer) kan sinoe positivt om homofile.

Konferansen ble åpnet av statssekretær Eide,og seminaret bød på en rekke profilerte foredrag-holdere fra direktør Sigrun Vågens i NHO, stortings-representant Heikki Holmås, SV, til generalløytnantTomas Colin Archer fra forsvaret.

Internasjonalt fokusDet internasjonale var representert ved general-

sekretær Fred van Leeuwen fra Education Internatio-nal som snakket om hva som gjøres internasjonalt

for lesbiske, bifile og transkjønnede arbeidstakere(GLBT-rights). Hans budskap var at organisasjonenebør være aktive i arbeidet for å skape et miljø deralle kan være åpne om seksuell legning. Hanpåpekte også at toleranse er ikke ordet som bør

brukes, det er snakk om likeverd og respekt, og atdet å si at problemet ikke finnes også er en måte ådiskriminere på.

Internasjonalt er det fremgang på området,men det er fortsatt en lang vei å gå. FN-rapportviser bl.a at GLBT er overrepresentert i dommer sominnebærer dødsstraff. På den positive siden trakkvan Leeuwen frem at stadig flere land får partner-skapslover.

FRITT FRAM homo, bi & hetero påjobbet

At svenskene ligger foran oss på dette områ-det viste Krister Fahlstedet og Gunnar Svendsen fra

”Du ser det ikke før du tror det” – om arbeidslivets møte med lesbiske, homofile og bifilearbeidstakere.

5

det svenske forsvaret. De presenterte prosjektet”Fritt fram”, et utdanningsverktøy som benyttes iSverige for å skape et åpnere arbeidsklima der allerespekteres uansett seksuell legning. Det svenskeforsvaret har valgt å ha en bevisst strategi og harsatset på utdanning for alle. Som foredragholdernepåpekte har det ikke vært noen enkel prosess, menman har oppnådd gode resultater ved en kombina-sjon av pisk og gulrot. Deres erfaring er at det erviktig at sjefene går foran, og at samspillet mellomildsjeler og ledelsen har vært helt nødvendig. I tilleggtil positiv effekt innad har det svenske forsvaret fåttmye positiv omtale i media for dette arbeidet.

Mer info på www.frittfram.se

NOVA-rapportenKonferansen hadde stor pressedekning, og det

var blant annet stor interesse fra media i forbindelsemed at Bera Ulstein Moseng fra NOVA la fram sinrapport om lesbiske og homofiles situasjon i ar-beidslivet. Prosjektet er gjennomført etter oppdragfra LO, og det slås i rapporten fast at det er storsammenheng mellom åpenhet på jobben og psykiskhelse. Rapporten viser at de fleste lesbiske oghomofile er åpne om sin legning på jobben og at deikke blir diskriminert på arbeidsplassen. Mensammenlignet med heterofile er det flere samme-kjønnseksuelle som blir utsatt for mobbing ogtrakassering på jobben. Og fortsatt er det 35 prosentav kvinnene og 39 prosent av menn som ikke eråpne om sin legning overfor kollegaer.

Rapporten anbefaler blant annet:· Å foregripe diskriminering av seksuelle

minoriteter skal ikke være den enkelte lesbiske,bifile og homofile arbeidstakers ansvar.

· Arbeidsgiver, ledelse og fagforening skal visenulltoleranse overfor homofobe ytringer eller kon-krete overgrep.

Rapporten kan i sin helhet leses på hjemme-sidene til LO.

I TollvesenetOg hvordan står da til hos oss i Tollvesenet –

legger vi til rette for at alle kan føle seg trygge ogvære åpne? Jeg tror ikke homofile og lesbiske blirdirekte diskriminert i Tollvesenet, men vi har hellerikke på langt nær kommet dit vi bør være i forhold tilå legge til rette for åpenhet. Her har vi alle noe åbidra med, som kollega, leder og tillitsvalgt. Enmåte å gjøre det på er å vise at vi tar avstand frakrenkende morsomheter og diskriminering. Ved åstille åpne spørsmål når vi møter både gamle og nyekollegaer, og ikke ta for gitt at alle erheteroseksuelle, kan vi unngå å stenge noen ute frafellesskapet.

Liv og læring itilsettingsrådeneDet ble holdt kurs i innstilling og til-setting i staten i regi av NT i mai ogjuni i Drammen. Kurset var et tilbudtil representanter i de lokaletilsettingsrådene.

Den 1. november 2004 trådte nytt Personalreglementfor Toll- og avgiftsetaten i kraft. En av endringene iforhold til tidligere reglement er at det nå er de lokale

tilsettingsråd i direktoratet eller regionene som treffer vedtakom ordensstraff, oppsigelse, suspensjon eller avskjed avtjenestemenn. Tidligere ble disse saker behandlet av etsentralt tilsettingsråd. Derfor var det å lære mer om behand-ling av disiplinærsaker den viktigste del av kurset for oss.

Av dagsaktuelle tema som også ble omtalt var bl.a.søkere med overtallighetsavtaler, mer utstrakt bruk av konsu-lentfirma som sakkyndig ved tilsetting og hvilke ulemperdette kan føre med seg.

Foreleser på kurset, Arvid Tønnessen, ga deltakerne etinteressant tilbakeblikk i Norsk forvaltningshistorie og frem tilforslag til ny embeds og tjenestemannslov og konsekven-sene av lovforslaget. Moderniseringsdepartementets forslagtil ny lov innebærer at dagens ordning med tilsettingsorganerog nåværende praksis med totrinnsbehandling forsvinnersammen med de ansattes medbestemmelsesrett. Forslagetinnebærer at administrasjonen eller leder for virksomhetenutarbeider et forslag til ansettelse som organisasjonene barefår forelagt til uttalelse. Tilsettingsrådenes fremtidige eksis-tens står dermed i fare.

Kurset var for mitt vedkommende et godt supplement tiløvrige kurs i innstilling og tilsettingsarbeid som jeg hardeltatt på. Det ga en meget bra og helhetlig innsikt i båderegelverk, praktisk tilsettingsarbeid og ordensstraff m.m.Arvid Tønnesen engasjerte oss med sin unike kunnskap,glød og engasjement i temaet om liv og læring i tilsettings-rådene.

Sentralstyremedlem og representant i tilsettingsrådet i TAD,Kirsten Nielsen.

Av Britt Hilde Øiseth,leder av Personalforeningen i TAD.

6

Trenger vi ordbok for å forstå oss selv?Det eksisterer et mangfold avforkortelser overalt. Forkortel-ser er faktisk ikke noe nytt, manhar funnet dem i utbredt grad imanuskripter fra oldtiden ogmiddelalderen, der de betyddeen tidsbesparelse for skriverne.De har deretter funnet veien inni trykt litteratur osv. Mangeoffentlige etater ender opp meden haug av forkortelser somskal gjøre hverdagen enklere,men for de som ikke kjennerbokstavsammensetningene kande være til mer forvirring enn tilhjelp.

I TAD finner man fork. av seksj.bet. og avd. somikke alltid er like innlysende. F.eks IR somtilsvarer IRA i tollregionene. I TAD skal det nemlig

bare være to bokstaver i avd.navn (hvorfor sløse medbokstavene) og tre i seksj.navn, så logikken tilsier atbetegnelsen IR, PK, IT, JA og AA er avdelinger iTAD.

Når det gjelder seksjonene i TAD bør man haorganisasjonskartet foran seg for å tyde de ulikeforkortelser. Skal man gjette seg frem til forkortelse-nes betydning kan det skje misforståelser. Slår manopp betegnelsene i en ordbok vil man finne at IR erkjem. symbol for iridium, IT er eng subst og betyrevne til å virke seksuelt tiltrekkende, sex appeal, JAer et samtykke, MOS er knust masse og ofte speddmasse av en matvare særlig frukt og grønnsaker, jfstappe, SKI er et redskap til gå eller gli på snø med,PST er fork. for prosent, men LAB er kortord forlaboratorium – bingo.

Spørsmålet er om forkortelsene er så logiskeat vi forstår dem eller om de bare forkludrer hverda-gen!

Noen interne forkortelser i TAD(Toll- og avgiftsdirektoratet)

PIT Personalforeningen i TADAA Administrasjonsavdelingen

Seksjoner i AA:SFE Seksjon for fellestjenesterSPO Seksjon for personal- og

organisasjonsutviklingSPØ Seksjon for plan og økonomi-

styring

JA Juridisk avdeling

Seksjoner i JA:MOS MotorvognavgiftseksjonenSAS SæravgiftseksjonenTMS Toll- og merverdiavgiftseksjonenTOS Tariff- og opprinnelseseksjonen

IR Innkreving- og regnskaps-avdelingen

Seksjoner i IR:SKI Seksjon for innkreving og

regnskapSIR Seksjon for kredittadministrasjon

og innfordring

IT IT-avdelingen

Seksjoner i IT:APP Applikasjonsdrift og bruker-

serviceINF InfrastrukturseksjonenSYS Systemseksjonen

PK Prosedyre- og kontroll-avdelingen

Seksjoner i PK:ANS AnalyseseksjonenADS Avgiftsteknisk driftsseksjonLAB TollaboratorietSGK Seksjon for grensekontrollSØK Seksjon for økonomisk kontrollVFS VareførselseksjonenPST Staben i Prosedyre- og kontroll-

avdelingen

Kirsten Nielsen og Britt Hilde Øiseth, TAD

AA SFE SPO SPØ JA MOS SAS TMS TOS IR SKI SIR IT APPINF SYS PK ADS LAB SGK SØK VFS PST NT TADLG TVLGTOA TNN TMN TØN TMN TSN TVN TV NT EN FO FU FVL GSPMA MVAL SAD TL TLF TNT TTIB TVINN JASS FKR TRAVAGRESSO PUS SBR FKR AVSK AFS VIRK TET KID JASS BEBM BV CB CK CM VÅ ED EL EM VP FP EM VP GM FK KF KHKK MED MER OL PR SA SJ SK SO SR SM SU TO TR TL RTMV ÅR SG OR FA FF KA NP DE BB BG BO RH RL RR

7

I skrivende stund skal de 4neste årene på Stortinget avgjø-res i kveld/natt. Partiene slåssom stemmene, og skal vi tropolitikerne, kan det virke somom valget står mellom himmelog helvete. Etter å ha fulgt de-batten i media, sitter jeg igjenmed et inntrykk at det politiskeinnholdet kommer for lite frem.

Det legges opp til en større personifisering ogde gyver løs på hverandre i stedet for åsnakke om sin egen politikk. Media har nok

mye av skylden for dette. I avisene får parti-debattantene terningkast i forhold til innsatsendagen før, hvor vi får presentert en skala med anmel-derens syn på debatantens offensive taktikk, hvor-vidt man har vært blid eller sur, og heldigvis litt omdet politiske innhold. Uansett, det blir et spennendevalg, og det kan synes som om det blir et jevnt løpmellom borgerlig og sosialistisk side.

Det som er interessant er hva fremtidenbringer, og da tenker jeg spesielt på fagbevegelsensrolle og arbeidslivets framtidsutsikter. Mange harhevdet at arbeidslivet brutaliseres og det er en rekkeutfordringer YS, og de andre hovedorganisasjoneneog sammenslutningene står overfor. Jeg kan nevnenytt lønnssystem i staten, ny arbeidsmiljølov fra 1.januar 2006 og ny Embets- og tjenestemannslov.Kort sagt et vanvittig kjør på tidligere opparbeidedeavtaler og rettigheter. Spørsmålet er: vil et eventueltregjeringsskifte påvirke disse utfordringene, eller erløpet kjørt??

Embets- og TjenestemannslovFor å ta tjenestemannsloven først; hovedsam-

menslutningene i staten har gått sterkt imot forsla-get til ny lov fra den sittende regjering. Hovedsakeligfordi konsekvensene av en ny lov ikke er utredet, atdet er mangelfullt og ikke minst fordi hovedsammen-slutningene ikke har vært tilstrekkelig involvert iarbeidet.

Vi vet at Regjeringen fikk støtte av Frp og atloven er vedtatt. Blir det et rødgrønt regjerings-alternativ kan vi jo håpe at Arbeiderpartiet, Sosialis-tisk Venstreparti og Senterpartiet vil stå ved sitt ord,å bringe saken opp igjen.

ArbeidsmiljølovVed et regjeringsskifte vil LO sikkert forlange å

få igjen noen av pengene de har pumpet inn i valg-kampen. En av kjepphestene for både LO og YS harvært å motvirke Regjeringens forslag om midlertidigeansettelser og svekkelse av stillingsvernet i en nyarbeidsmiljølov. Dette er muligens også en sak vi kanhåpe at et ny rødgrønn regjering vil kunne reversere.

LønnI de to siste lønnsoppgjørene har statsråd

Meyer vært ganske tydelig på at lønnssystemet istaten må endres. Han har ønsket at en større del avlønnsfastsettelsen foregår lokalt, og dette medvelsignelse fra Akademikerne. Jeg tror faktisk atneste års hovedoppgjør blir ett rotterace uavhengig avhvem som innehar regjeringsmakten. Det er mulig aten rødgrønn regjering vi bremse noe, men jeg erganske overbevist om at vi med tid og stunder blirutfordret på lønnssystemet vårt. Her tror jeg vårepolitikere og byråkrater vil se på utviklingen i andreland og spesielt Norden. I Norden har Sverige kom-met lengst hva gjelder lokale lønnsforhandlinger. Detvesentligste av de statlige lønnsforhandlingene iSverige foregår på lokalt nivå. Det er ikke avtalt noesentralt lønnstillegg og heller ingen økonomiskramme for de lokale forhandlingene. Ofte er de lokaleforhandlingene delegert helt ned på avdelingsnivå.Hver enkelt ansatt kan i prinsippet påvirke sin lønngjennom såkalte lønnssamtaler. De sentrale tariffav-taler kalles rammeavtaler som slår fast at forhandlin-gene skal være individuelle. I tillegg er det avtalt noengenerelle lønnsprinsipper. Det som er interessant erat rammeavtalen ikke er lik for de forskjelligesentralorganisasjonene i Sverige. I Norge har detvært en praksis i alle år at Hovedtariffavtalen er lik foralle fire hovedsammenslutninger. Også i Finland erman på vei mot en modell tilnærmet lik Sverige, menhvor de holder noe igjen til de sentrale parter.

TollvesenetVil så Tollvesenet merke et regjeringsskifte?

Det er selvsagt mulig, og det kan tenkes at vi merkerdet allerede det første budsjettåret. Dagens regjeringvil legge frem statsbudsjettet 14. oktober, og eneventuelt ny regjering vil måtte ”pynte på” dette, dadet meste allerede er lagt. Det som har vist seg itidligere regjeringsskifter er at det foretas et genereltkutt for de fleste etater og departement, for å frigjøremidler til partienes hjertesaker. Les: overføringer tilkommunene, eldreomsorg, skoler, barnehager etc.Det er mulig etaten må være forberedt på et kutt!Uansett, NT vil fortsette sitt arbeid med å påvirkebeslutningstakerne uavhengig av hvem som styrer,det kan dere være sikre på!

Uansett blått eller rødgrønt, det blir en spen-nende framtid!

Regjeringsskifte – hva kan vi vente oss?

Av Fredrik Støtvig, 1. nestleder i NT.

8

3. Tollkontor på Gardermoengjennomførte som kjent etproduktivitetsprosjekt i 2004.Produktivitetsøkningen ble storog konklusjonen var at prosjek-tet var meget vellykket.

Ledere av prosjektet deltok i et overordnetprosjekt i regi av AAD, nå MOD. TollregionOslo og Akershus fikk lokal forhandlingsrett

som følge av sin deltagelse i prosjektet. Som lederav Oslo og Akershus tollerforening var dette et stortgode som jeg ønsket på vegne av medlemmene. Pådette tidspunktet var det ikke avklart at de andreregionene skulle få denne muligheten et år senere.Tollregion Oslo og Akershus opplevde også myepositiv oppmerksomhet som følge av deltagelse iprosjektet, og Tollvesenets arbeidsoppgaver ogorganisasjon ble godt kjent av nøkkelpersoner iAAD.

Som leder av Oslo og Akershus tollerforeninghadde jeg også en oppgave i å overbevise deler avmedlemmene og styret om at et slikt prosjektkunne gi positiv erfaring. Selv om prosjektet haddemislykkes ville erfaring med bonus som virkemiddelgi en fagforening nyttig erfaring til senere bruk.Staten er under omstilling, og ingen vet nøyaktig hvaslags krav som blir stilt i framtiden.

Heldigvis er det mange som åpent kritiserer enforeningsleders valg og standpunkt. Bonusordningerer et komplisert virkemiddel å benytte, og detinneholder et uttall av muligheter for fiasko. Reporta-sjer og referat fra bonusprosjekter som var mislyk-ket, ble oversendt foreningskontoret. Mange enkelt-personer kom med motforestillinger til deltagelse iprosjektet. Denne oppmerksomheten gjorde sitt tilat det ble en skjerpet vurdering av hvilken profilprosjektet skulle få. Det ble arbeidet konsentrert forå unngå mulige fallgruver. Man kan nesten påstå atde største kritikerne bidro mest til at prosjektet blevellykket.

Medlemmenes samtykkeEt flertall i styret i Oslo og Akershus toller-

forening vedtok å gå inn for prøveprosjektet samtidigsom vi ønsket at enkeltmedlemmer i regionen skullekunne votere om deltagelse på et medlemsmøte.

På medlemsmøtet ga et stort flertall tilslutningtil deltagelse. Jeg er takknemlig ovenfor medlem-mene i regionen som støttet deltagelse i et såpasskontroversielt prosjekt som bonusordninger er. Deter godt å ha medlemmene i ryggen når man stårovenfor store utfordringer. Takk!

MåleområderNå startet arbeidet med å forme prosjektet i

detalj. Alle ansatte på det kontoret som ble plukketut til pilotprosjektet, fikk selv velge hvilke måle-områder de ønsket å bli målt på. Årsplanen inne-holdt 28 forskjellige arbeidsoppgaver hvor det er sattkrav om måloppnåelse, og av disse oppgavene blefastsettelse av riktig toll og avgift på innførsel ogutførsel, midlertidig fortolling, omberegning avtolldeklarasjoner og fysisk kontroll av varesendinger,plukket ut som måleområder. Det var også et krav atsaksbehandlingen skulle være ajour og at de øvrigearbeidsoppgavene skulle løses etter kravene iårsplanen. De ansattes ønske om måleområder bletatt til følge av styringsgruppa for prosjektet, og slikble det til at ca 1/3 av kontorets virksomhet bleunderlagt produksjonsmåling. De ansatte fikk ogsåstyre kriteriene for utbetaling i forhold til fravær, ferieog deltidsansatte.

Det er mange faktorer å ta hensyn til nårmålekriterier skal utarbeides. Kontoret eller gruppensom skal delta må måle et nullpunkt eller definere etnormalt nivå for produksjon. 3. Tollkontor definertetilsvarende periode i 2003 som normalproduksjon forkontoret. Resultatanalyse av denne perioden blenøye utregnet og brukt som utgangspunkt i enmålematrise. Bonusprosjekter kan fort bli en kampom å produsere større volum, eller flere dokument-kontroller, flere fysiske kontroller.

Enten vi renser reker eller foretar dokument-kontroller, er resultatet avhengig av kvaliteten påarbeidet. Det er ikke nok at arbeidsoperasjonenforegår i høy hastighet. Vi klarte å definere måle-kritterier for en kvalitetsmåling på de oppgavene vihadde. Når dette var gjort gjenstod det å forhandle

Av Terje Bjørnstad,leder av Oslo og Akershus tollerforening.

Produktivitetsprosjekt med bonuselement

9

fram bonusbeløp på de enkelte nivå. Vi forhandletogså fram mulighet til å avslutte prosjektet vedutilsiktede virkninger (arbeidsmiljø) og eventueltreforhandle målekriterier dersom det skulle oppståstore forandringer i fastsettelsesfasen.

Det oppstod noen eksterne forandringer daflere land ble tilknyttet EU, og dermed ble detmellom 5-10 % færre deklarasjoner med toll. Tollsat-sene ble også korrigert noe ned i prosjektperioden,men målekriteriene var definert slik at dette ikkeskulle få noen virkning.

Oppnådde høyeste bonusnivåVi benyttet oss av grupper til å løse forskjellige

typer import. Dette er en arbeidsform som går ut påå sette 3 til 4 tjenestemenn med forskjellig kompe-tanse til å løse ensartete deklarasjoner. (For eksem-pel utførsel av fisk). Etter at gruppen har oppnåddhøyere kompetanse tar en ny gruppe over denneoppgaven. Slik ble kompetansen gradvis høyere påkontoret. Kontoret har alltid hatt meget høy treffpro-sent (ca 42), og vi klarte å opprettholde den samti-dig som antall deklarasjoner økte. Høy treffprosentoppnås ved at kontoret har analysert og gradertaktørene, lokale masker tilpasses og tjenestemenndeler informasjon seg imellom når det oppdagesregelmessig feildeklarasjon.

Etter at prosjektet var over kunne vi konstatereat kontoret hadde oppnådd høyeste bonusnivå.

Controllerenheten i regionen kontrollerteprosjektresultatene og kunne fastslå at nivået, somfra før var høyt, hadde blitt enda bedre.

Hvorfor lykkes vi så godt?For det første må det understrekes at tjeneste-

mennene på kontoret ble trukket inn tidlig i prosjek-tet og fikk påvirke hva de ønsket bli målt på. De fikkdermed eierforhold til hele prosjektet. Region-ledelsen og foreningen i Oslo og Akershus har felles

mål i de fleste spørsmål og samarbeidet er megetgodt. Under utviklingen av prosjektet kunne det værenoe forskjellige løsningsforslag, men siden vi haddefelles mål, var det ikke vanskelig å komme tilenighet.

Finansieringen av prosjektet ble gjort uten åblande inn lokal lønnspolitikk og lønnsbudsjett.Ansatte i Tollvesenet er ingen lønnsadel i staten.Bonusbeløpet kom som et tillegg til ordinær lønn.Ingen foreningsmedlemmer jeg kjenner kunne tenkeseg et slik prosjekt dersom det skulle finansieres avlønnsmidlene.

Hvem tjente på prosjektet?Tjenestemennene fikk ny erfaring og bonus.Tollregion Oslo og Akershus og TAD fikk

høynet produksjon tilsvarende ca 5 årsverk samtidigsom utgiftene tilsvarte i underkant av utgifter til 2årsverk.

Staten fikk inn 3 ganger så stort beløp avsæravgifter og toll, basert på tjenestemennsdokumentkontroll, fra dette kontoret.

Staten fikk også inn et ukjent antall kroner isæravgift, toll og moms som følge av at aktørene

(deklaranter og firma ) selv justerte sinedeklarasjoner til riktig fastsettelse fordi tollkontoretskontrollnivå ble hevet.

MOD, regionledelsen, tjenestemennene ogtollerforeningen fikk erfaring med et system somvar lite utviklet innen staten.

Bonussystem passer når:Slike bonussystem passer best dersom

volumet på deklarasjoner er stort. Kontoret står forca 1/4 av all import til Norge. Det er et paradoks atvi har et lønnsnivå som tilsvarer lønnsnivå til vanligeansatte i større matvarekjeder samtidig som viakkumulerer nesten 1 milliard kroner inn i stats-kassa per ansatt ved dette kontoret. Denne bonusenble oppfattet som vel fortjent.

Det bør advares mot å innføre resultatlønn istaten dersom finansieringen skal øremerkes ilønnsoppgjøret.

Godt samarbeid mellom arbeidsgiver og lokaltollerforening er en forutsetning for å lykkes.

Forsøk ikke å innføre individuelle bonus-ordninger i staten. Produktivitetsprosjekt bør utviklessom et kollektivt tiltak, og bonussummen børfordeles likt per ansatt. Individuell bonusutbetalingville antagelig ha ført til en polarisering i grupper ogdugnadsånden ville bli erstattet av dårlig arbeids-miljø.

Gjennomføring av bonusprosjekter krever myeforarbeid, og det er mange arbeidsoppgaver det ervanskelig å beregne produktivitetsøkning på, sideneksterne forhold er avgjørende for resultatet.

Passer produktivitetsprosjekt inn i Tollvesenet?Ja, men med forbehold som det kan skrives en

egen bok om.

Terje Bjørnstad

10

Vi er sultne!Innsendt av Frank S. Seland, Kristiansand.

Innsendt av Lise Arntzen, Bjørnfjell.

Vinnerbildet -«Jordbærjente»

Vinnere av fotokonkurransen

Fyrlinse sett innenfra!Innsendt av Frank S. Seland, Kristiansand.

Idyll!Innsendt av Lise Arntzen, Bjørnfjell.

11

Kaptein på egen skute!Innsendt av Lisbeth B. Ellingsen, Bodø.

En solskinnsdag i ferien min!Innsendt av Rune Langnes, Fredrikstad.

For kaldt vann på Sørlandet!Innsendt av Hilde Nordbø, Stavanger.

Blåbær er godt!Innsendt av Aud Erpestad, Oslo og Akershus.

Midnattsol vedMandelabesøk!Innsendt av Hanne B.Bøe Simonsen,Tromsø.

12

– Når jobber du?– På dagtid.

– Hva er dine arbeidsoppgaver? – Saksbehandling tilknyttet engangsavgiften.

– Hvorfor valgte du å søke jobb i Tollvesenet?– Lønn under utdanning og mange ulike arbeidsoppgaver.

– Hva lærer du i jobben din?– Kommunikasjon med mennesker (kolleger, næringsliv og privat- personer jeg forholder meg til i jobben), samarbeid på ulike plan, regelverksforståelse og at Tollvesenet aldri kan bli papirløst.

– Hva er det beste med jobben din?– Kollegaene. Arbeidsmiljøet i Tollvesenet er unikt på gulvplanet. Fleksibiliteten som arbeidsgiver utviser overfor småbarns- familier.

– Hva liker du ikke med jobben din?– At det ikke er rom for å trene i arbeidstiden, f.eks 2 t/uke.

– Hva er din drømmejobb?– Drømmejobben min inneholder utetid med bevegelse hver dag i tillegg til de arbeidsoppgavene jeg har i dag.

– Hva ville du sagt til forbundslederen på tomannshånd?– Takk for at du står på for oss medlemmer!!! Jeg vil at du skal jobbe for større bruk av lønnsspenn og mer ferie framfor 6 timers arbeidsdag.

– Hvor går feriene dine helst?– Til Tyrkia eller til et at de flotte feriehjemmene vi har.

– Hva ville du gjort hvis du vant en million kroner?– Tatt med familien på en flott ferie og betalt gjeld.

– Hvem ville du ha gitt en flaske champagne?– Foreldrene mine! De er helt suverene!

En kollega i Tollvesenet

Navn: Bente Busch

Alder: 36 år

Sivil status:Gift med Morten, 4 barn. Engutt på 10 år, en gutt på 7år og en gutt og ei jente på4 år (tvillinger).

Bosted:Høybråten i Oslo(verdens beste sted påjord).

Stilling:Førstetollinspektør

Tjenestested:2. regelkontor, TollregionOslo og Akershus.

Fritidsinteresser:Turer i skog og mark - medog uten staver. Supporterfor ungene i basketball ogfotball. Jeg liker å lese ogdrive med alt av håndar-beid. I tillegg har jeg di-verse verv i lag og forenin-ger.

Favorittmat/drikke:Taco og øl

Bente Busch

i- og utenfor arbeidstiden

– Mer ferie framfor 6 timers arbeidsdag!

13

For å ta det ved roten. Vi lever nå i år 2005 og samfunns-bildet har endret seg. Borte er grensene mot de gamleøstblokk-landene, og derfra kommer profittjegere av alle

slag. Samfunnet har blitt råere, kynismen større og tikkendebomber vandrer rundt. Menneskene er forskjellige og reagererulikt. I en kontrollsituasjon blir noen ydmyke, hjelpsomme,vennlige, men noen blir også sinna, aggressive og truende – jadet skjer selv med ”normale” reisende. Vi vet bare ikke hvem førvi stopper dem, og da har jeg ikke nevnt verken rusa, berusedeeller desperate mennesker. Vi kan ikke godta en usikkerarbeidsplass, og derfor er jeg svært uenig i Tolldirektørensutsagn – det må være minimum to tjenestemenn tilstede i enkontrollsituasjon. Det er andre opplagte fordeler med å være fleretjenestemenn også, som f.eks rettssikkerhet for alle parter, vitne,oppsjekk i registre etc.

Er ledelsen klar over...?Noen av etatens kontrolloppgaver lar seg riktignok løse

med en tjenestemann, men det er ikke den type kontrollDagbladet refererer til i sin reportasje. En lagerkontroll ellervirksomhetskontroll kan gjennomføres med en tjenestemann,men la det være unntaket og ikke regelen. Oppsjekk i registrepå forhånd før ankomst av transportmidler lar seg sjeldnere ogsjeldnere gjennomføre pga manglende ressurser. Dette håper jegvåre ledere er klar over. Dessuten: hvem vil vi finne i PUS? Kunde som er kjent fra før! Hva med de som ikke er kjent fra før, mensom like herlig har med seg ulovlige varer? De har svært godesjanser til å forbli ukjente for oss med dagens prioritering avgrensekontroll.

Sikkerhetsvest erstatter ikke en kollegaMed å sette HMS på agendaen trodde jeg sikkerheten ble

prioritert. Jeg ble ytterligere sikrere på at etatens ledelse haddeforetatt et veivalg når etaten brukte en del av ”20 millioner-potten”øremerket til kontroll til å prioritere innkjøp av sikkerhetsvester tiltjenestemenn i grensekontrollen. Hva var ellers hensikten meddette innkjøpet? Sløse bort offentlige midler? Ingen kan vel tro aten sikkerhetsvest kan erstatte en tilstedeværende kollega? Deter like naivt som å tro at en fortollingsautomat kan erstattetilstedeværelsen av en tjenestemann. La fremtiden komme og laoss være effektive, men ikke ved å kutte tilstedeværelsen vår!

Ser frem til DUP evalueringDUP skulle frigjøre ressurser til kontroll og vi skulle bli en

dynamisk og slagkraftig etat, men hva er reell status? DUPvirker så langt mislykket, hvor det eneste man har oppnådd har

Tolldirektør på villspor...

vært å slanke etaten med drøye 40 årsverk. Kontrollen er fortsattlike svekket og lite prioritert all den tid den er en salderingspostmot andre arbeidsoppgaver som må gjøres. Nå nærmer tidenseg at DUP skal være evaluert. Den rapporten ser vi fram til, ogdet tror jeg mange av våre folkevalgte også gjør.

Ukjent for Finansdepartementet?Det er uheldig at Tolldirektøren gir uttrykk for at en tjeneste-

mann er tilstrekkelig i kontrollen. Det er demotiverende overfortjenestemennene og vitner om liten forståelse for den dagligearbeidssituasjon tjenestemennene i grensekontrollen tross althar. Kan til en viss grad forstå at Tolldirektøren ble overrumplet avDagbladet, og man kan stille seg spørsmål om det er lurt å gå såklart ut som NTL her valgte å gjøre, men samtidig er dettedessverre blitt en kjensgjerning langt utover vår egen etat. Fratillitsmannssiden har det ikke fremstått klart at vår øvre ledelsehar varslet sine overordnede i Finansdepartementet om atressurssituasjonen har vært som den har, og at kontrollen harligget nede med brukket rygg. Etaten fremstår utad som en godtdrevet etat fordi tjenestemennene har ekstremt høy yrkesstolthetog presser seg til det ytterste for å produsere det etaten erforventet å produsere, uten at man har de ressursene som skaltilsi at det kan fortsette slik i lengden. Hadde det ikke vært for dethadde ikke Tolldirektøren kunnet lagt fram så gode tall som hunhar kunnet. Tjenestemennene har en høy yrkesstolthet ogønsker resultater – da er det svært frustrerende å se at ressurs-situasjonen bare blir verre og verre. Kan sånn sett forstå at NTLvalgte å gå ut som de gjorde – frustrasjonsbegeret rant rett ogslett over...

Ønsker for fremtidenHvordan kontrollen hadde vært uten tilleggstildelinga på 20

millioner vil jeg ikke spekulere i, men jeg håper Tolldirektøren hartakket NT og FrP for at vi fikk dette. Uten den ville ikke hjulene hagått rundt ut året og tallene hadde sett mørke ut.

Uansett har jeg noen ønsker for fremtiden: La oss bli etsynlig tollvesen. Prioritering av grensekontrollen er nødvendig ogviktig. Sikkerhet må fortsatt settes i fokus og opplæring avtjenestemenn i bl.a selvforsvar må fortsette. Varsellys på opera-tive tjenestebiler bør innføres slik at trafikantene kan se at detforegår en kontroll og redusere farten dertil. Beslag av narkotikamå tilbake på strategiplanen. La oss være omstillingsdyktigeogså på dette området – vi har vist at vi kan! La oss få drivekontroll og få stoppet noe av narkotikaen som flommer inn ilandet. La oss få de ressursene vi trenger! La de som er best til ådrive grensekontroll få lov til å fortsette med det. Ikke overlatgrensekontroll til Securitas – det blir vel det neste?

Overraskelsen var stor da jeg leste reportasjen i Dagbladet om vår manglendetilstedeværelse på flyplassen. Det var ikke det at vi ikke har tilstrekkelig tilstede-værelse på flyplassen, (det er dessverre en kjensgjerning langt utenfor vår etat –tollerne er aldri å se..), men Tolldirektørens kommentar, om at det er tilstrekkeligmed en tjenestemann på kontroll, som gjorde meg mildt sagt forbauset. Dersomdet er utgangspunktet til vår øverste leder, blir jeg bekymret for fremtiden.

Til debatt

Av Ragnar Dahl, leder i Nord-Norge Tollerforening

14

Det er klart at statistikken blir forskjellig nårdet hevdes at en mann kan utføre passasjer-kontroller alene. Antar at lista med tollere

som ønsker å uttale seg om sikkerhet og tollkontroller så lang at redaktøren kan fylle opp Norsk Tollbladmed artikler i lang tid framover.

Jeg husker en tillitsvalgt fra Rogaland som sloalarm. Det gjorde hun på Norsk Tollerforbunds sisteordinære landsmøte på Geilo. Hun tok opp situasjo-nen for de tollerne som kom til å slutte på grunn avvirkningen av distriktsutviklingsprossessen. Det erher vi tillitsvalgte må sette fokuset.

Før DUP lovet Tolldirektøren:Ingen skulle behøve å miste jobben som følge

av DUP.Finansdepartementet, politikere og vi tollere

ble lovet at ca 100 årsverk skulle overføres fraadministrasjon til kontroll.

Overskuddet av resurser skulle tilføres detsentrale østlandsområdet.

Tollvesenet skulle få mer slagkraftige enheter.

Som tillitsvalgt for Tollregion Oslo og Akershusmå jeg innrømme at muligheten for å få flere ansattevar forlokkende. Vi hadde en organisasjon som vartilpasset oppgavene men manglet folk både tilgrensekontroll og fastsettelse av toll, moms ogsæravgifter.

Personlig var jeg ikke imot omorganisering ogfrigjøring av ressurser til kontroll. Var det egentligmange motstandere av ny organisasjonsstruktur?Det å slå sammen 10 tolldistrikter til 6 regioner varog er fornuftig.

Reduksjonen i antall enheter fra 33 til 20 vardet mer skepsis til. Tilstedeværelse er et viktigprinsipp i Tollvesenet. At et tollsted mister status ogblir kontrollenhet eller ekspedisjonsenhet, for såvære, disse forandringene kan forsvares. Det somvar verre å godta var total nedleggelse. Vi ble møttmed argumenter som store driftsutgifter (husleie).Større og mer slagkraftige og mobile enheter skulleløse oppgavene til de nedlagte enhetene.

Hva med servicen til næringslivet?

Hva med Tollvesenets kultur som Tolldirektørenhar uttalt at hun er en stolt forsvarer av? Enkeltebyer mistet tollboden som hadde vært en instans iårhundrer. Hadde vi virkelig så dårlig råd at vi ikkekunne ha beholdt flere etter å ha omstrukturert demtil kontrollenheter? Etter min oppfatning hadde detteogså vært strategisk riktig.

Tolldirektøren føyer seg inn i rekken av toll-direktører hvis største bidrag til Tollvesenets kulturog historie, er at de har skaffet tollmuseet materiellfra nedlagte tollboder og tollstasjoner.

Senere kan en lese at ved gjennomgang avoppgavene i TAD, er også tollmuseet vurdert nedlagtog samlingen overført til folkemuseet på Bygdøyeller et lignende sted.

Det heter seg at en ikke skal gråte over spiltmelk. Vi mistet mange gode medarbeidere i DUP-prosessen, men fordelene vi ble lovet, spesielt pådet sentrale østlandsområdet, ble framstilt sommelk og honning av Tolldirektøren.

Hva ble resultatet? Forutsetningene var de aller beste for at

distriktsutviklingsprossessen skulle bli enbemanningsmessig suksess for oss på østlandet.Mot Tolldirektørens anslag valgte ca 50 tollere åslutte. Innsparte lønnsmidler for 50 tollere, ogdriftsutgifter og husleie for 13 enheter, er storesummer i Tollvesenets budsjett. Budsjettet bleytterligere styrket av 18 millioner til omstilling, 47millioner til scannerenhet og 20 millioner fra politi-kere som mente at grensekontroll var verdt å satsepå. Som ikke dette skulle være nok for et godtresultat, politikere bevilger oss ekstra til bemanning,utstyr og lokaler ved ny Svinesund bro.

Oslo og Akershus har ikke fått flere årsverketter DUP. I region Øst har de antagelig hatt noeøkning i netto antall årsverk, men i forhold til oppga-vene og ekstrabevilgningene nevnt tidligere, synesjeg resultatet er magert.

Hvem har kommet bemanningsmessig mestgunstig ut etter DUP?

Mens distriktsutviklingsprossessen pågikk

Tollere slår alarmVi leser i Dagbladet at tollere i Rogaland slår alarm fordi beman-ningen av Norges nest største internasjonale flyplass er for lav.Tolldirektøren står fram og tilbakeviser påstanden et par dagersenere. Tolldirektøren hevder at tollkontroll kan utføres av entoller!!??Av Terje Bjørnstad,leder av Oslo og Akershus tollerforening.

15

hevdet jeg at Tollvesenet måtte rekruttere inn toll-aspiranter. Vi ble av ledelsen i TAD møtt medargumenter hvor det ble uttalt at det var uetisk årekruttere i en periode hvor mange ute i distriktenehadde mistet arbeidsplassene sine. Takk for omsor-gen. Hvorfor ble ikke disse etiske retningslinjenefulgt opp i TAD?

TAD vokser...Toll og avgiftsdirektoratet vokser selv om

oppgavene stadig blir delegert ut til regionene.Tolldirektøren har fått en lettere jobb nå som hunkun skal lede 6 regioner, mot tidligere 10 tolldistrikt.Etter min oppfatning er regelverket opp i mot Norgeshandelspartnere også stadig blittenklere.

Bemanningen i TAD etterDUP er på hele 272 årsverk mot244 i 2001.

Det jeg også kan registrere erat for ca 75 % ledige stillinger i TADkreves det juridisk-, høyskole- elleruniversitetseksamen. Ingen avavdelingsdirektørene i TAD, som detetter hvert har blitt mange av, hartollfaglig bakgrunn. Kanskje er detikke så rart at Tolldirektøren kom-mer galt ut i sitt svar i Dagbladet.Organisasjonsprofilen i TAD børjusteres slik at personer medtollfaglig bakgrunn også blir repre-sentert.

Hvorfor blir avdelingsdirektø-rene i TAD stadig byttet ut? I desiste årene tror jeg tallet har kom-met opp i 10-11 stykker. Sliketilstander i den øverste ledelsen iTollvesenet skaper bølger av usikkerhet i helesystemet.

Politiske føringer eller Tolldirektørensprioriteringer?

Er økonomistyringen, rekrutteringspolitikkenog ledelsesprofilen i TAD et resultat av politiskeføringer, eller er det resultat Tolldirektørens priorite-ringer?

Det må rekrutteres tollaspiranter i mye størremålestokk nå!

Det antallet som rekrutteres nå (maks 32 prår) klarer ikke å erstatte de som slutter. Vi tillits-valgte blir møtt med argumenter som at Tollvesenetskompetansesenter (Tollskolen) ikke makter merenn 16 personer pr kull. Løsningen på dette må jovære å øke fra 2 til 4 kull i året.

Til tross for feil som er gjort av toppledelsen idet siste, leverer Tollvesenet meget gode resultater.

Det er fordi den enkelte toller på gulvet viserstort ansvar i forhold til arbeidsoppgavene. Tollere ihele Norge står på for å skaffe etaten gode resulta-

Til debatt

ter. Vi er oppdratt til å være effektive og omstille osshele tiden. Nå er det på tide at vi tollere krever densamme holdning, effektivitet og ikke minst innsikt fraTollvesenets sentrale ledelse.

Tillitsvalgte finner seg i for myeVi som er tillitsvalgte ledere bør også skamme

oss. Har vi egentlig gjort noen god jobb for medlem-mene i de siste årene? Vi finner oss i alt for myeuten å slå alarm. Er det på tide å bruke media ogpolitiske kanaler mer aktivt og offensivt?

Noe må i hvert fall gjøres. Det brenner et blåttlys for oss tollere, og det lyset sitter dessverre ikkepå taket av tjenestebilene våre.

”Til tross for feil som er gjort av topp-ledelsen i det siste, leverer Tollvesenetmeget gode resultater. Det er fordi denenkelte toller på gulvet viser stort ansvari forhold til arbeidsoppgavene. Tollere ihele Norge står på for å skaffe etatengode resultater.

Terje Bjørnstad,leder av Oslo og Akershus tollerforening.

16

LUnder forutsetning av atTolldirektøren er sitert riktig, såstiller undertegnede seg sterkttvilende til enkelte utsagn iDagbladet lørdag 20. august.

Jeg må også si at jeg er veldig glad for at det komen melding på intranett som i hvert fall har slåttfast at sikkerheten til tjenestemennene skal

ivaretas. Videre er jeg meget fornøyd med at Toll-direktøren her er villig til å løse problemer rundt sikker-het med de ansattes organisasjoner.

Jeg velger allikevel å kommentere noen av utsagn-ene fra Dagbladet.

At tolltjenestemenn skal kunne kontrollere rei-sende alene er totalt uforsvarlig rent sikkerhetsmessig.Vi lever som kjent ikke i Kardemomme by, selv om endel godt kunne tenke seg det og gjerne vil tro dette. Vier en del av en verden hvor vi har problemer med mangeforskjellige kriminelle aktører. Det bør være unødvendigå ramse opp grupper, men vi har mye å gjøre medorganisert kriminalitet som driver med alle former forkriminalitet.

Det er blant annet disse elementene som toll-tjenestemenn møter under utførelse av sin tjeneste. Alleforstår at dette er aktuelle kontrollobjekter. Det er disseelementene som Tolldirektøren ønsker at en ensligtjenestemann skal kontrollere.

I adskilte og forskjellige verdenerUt i fra reportasjen i Dagbladet og hva vi som

tjenestemenn opplever daglig, så lurer jeg på omTolldirektøren leser de samme meldingene fra PUS ogde samme rapportene som vi i kontrollen leser? Der-som Tolldirektøren er sitert riktig, så lever vi i 2 adskilteog forskjellige verdener. Hvor ofte blir man ikke opplystom at det må vises stor aktsomhet dersom manpåtreffer kontrollobjektet fordi vedkommende er farlig.

For egen del tror jeg at jeg må pugge telefonnum-meret til Securitas sin alarmsentral slik at jeg kan ringedette nummeret neste gang jeg er i et basketak og atjeg trenger bistand.

Det er jo nettopp på grunn av tjenestemennenessikkerhet at man er to stykker i en kontrollsituasjon.Skulle vi i kontrollen også få et beslag er det veldig greitat det er 2 vitner som kan stille i retten og gjøre rede forkontrollen.

Et annet moment her er alle beskyldningenetjenestemannen kan få rettet mot seg etter utførtkontroll. Dette kan være tyveri av penger eller bagasje,

rasistiske uttalelser eller annen uhøvelig opptre-den. Er man to så er det lettere å tilbakeviseslike påstander.

Tolldirektøren har rett i at vi selvfølgeligskal ta imot bistand fra Politiet og andre, menTollvesenet må selvfølgelig basere seg på å løsesine egne oppgaver selv, og ikke bare basere segpå å få bistand hver gang situasjonene tilspisserseg. Hvordan skal dette utvikle seg? Dette vil jobli på samme måte som å rope Ulv, Ulv. Politiethar selv problemer med å få ressursene til åstrekke til om de ikke skal være nødt til å biståen enslig toller på jobb hver gang situasjonentilspisser seg.

Når det er 2 tollere som jobber sammen, såer disse på samme sted på samme tid. Det erda lett å få nødvendig bistand dersom dettetrengs. Skal man anmode om ytterligere bistandså vil dette alltid ta noe tid. Hva skjer da i mel-lomtiden? Alle som har vært i tilspissede situa-sjoner vet at det skjer veldig mye på kort tid.Marginene er ofte små for hvordan utfallet avsituasjonen blir. Mener virkelig Tolldirektøren at viskal risikere tolltjenestmennenes liv og helse vedat vi skal utføre kontroller alene?

Hva er kontroll?Jeg har ikke glemt Tolldirektørens viktigste

poeng hvor det ble belyst hva som egentlig erkontroll. Jeg er enig i at mye av kontrollen kangjøres i forkant av den fysiske kontrollen.

Forarbeidet er viktig, men havner vi allikeveli den situasjonen at en enslig tjenestemann skalutføre den fysiske kontrollen, så hjelper det litehvor mye forarbeider som er gjort og av hvormange.

Til slutt kan vi enes om at dersom vi får merpenger så kan vi gjøre en enda bedre jobb.

For egen del så ønsker jeg meg også fleretollere, spesielt i den ytre kontrollen.

Kanskje vi skulle kraftsamle ressurseneslik at vi faktisk får mer penger og at vi kan utførekontroller på en forsvarlig måte.

Da er det kanskje viktig å slutte å krangleinternt og heller sørge for at de bevilgendemyndigheter forstår hvor alvorlig situasjonenfaktisk er.

Sikkerhet i Kardemommeby?

Erik Nårstad,styremedlem i Oslo og Akershus tollerforrening.

”Det er jo nettopp på grunn av tjenestemenn-enes sikkerhet at man er to stykker i en kontroll-situasjon. Erik Nårstad,

styremedlem i Oslo og Akershustollerforening.

Til debatt

17

Som sentralt hovedverneombudhar jeg med stor interesse fulgtmedieoppslagene og debattenom tilstedeværelse, kontroll-frekvens og tjenestemennenessikkerhet ved utførelse avkontroll. Det er på tide med engjennomgang av retningslinjer,DUP m.m.

Til debatten om kontrollfrekvens og tilstedevæ-relse bør det stilles spørsmål ved om resulta-tene av distriktsutviklingsprosessen har

vært gode nok. DUP skulle evalueres innevæ-rende år. Det er nå på høy tid at et bredt sam-mensatt utvalg kommer i gang med en grundigevaluering av prosessen og resultatene så langt!

Sikkerheten må veie tyngst!I en kontrollsituasjon må sikkerheten til

tjenestemennene veie tyngst. Dersom det skalforetas kontroll av reisende ved en av våre grense-overganger, er det helt nødvendig at det er mini-mum to tjenestemenn tilstede. Begrunnelsen fordette er den enkelte tjenestemanns sikkerhetsamt kontrollobjektets rettssikkerhet. Underteg-nede har frem til nå ment at det har vært en fellesforståelse i etaten for at det skal være minimumto tjenestemenn tilstede for å utføre person-kontroll. Slik har det nok også fungert, ettersomdet tidligere kun sporadisk har vært debattomkring dette.

Rettssikkerhet krever to tjenestemennBåde i forhold til tjenestemennenes sikkerhet,

men også i forhold til rettssikkerheten, er det heltnødvendig at det er minimum to tjenestemenntilstede ved personkontroll.

Mitt håp er at Tollvesenet kommer styrket ut avdenne debatten, og at den i det minste har ført noepositivt med seg - økt fokus på tjenestemennenessikkerhet i kontrollsituasjoner.

Gjennomgang av retningslinjerVi har i dag gode sentrale retningslinjer for

sikkerhet når det gjelder bygninger, dokumenter ogIT, mens det viktigste som omfatter personsikkerhet

Sikkerhet i kontrollsituasjon

er utelatt. Jf. ”Sikkerhetshåndbok for Tollvesenet”,sist vedtatt av Tolldirektøren den 3. januar i år.Undertegnede har i lang tid etterlyst et felles elektro-nisk HMS-system for etaten, med grunnleggendesentrale retningslinjer, men med rom for lokaletilpasninger i den enkelte region. Dette bør priorite-res i forbindelse med arbeidet som pågår med ”nypersonalpolitikk for Tollvesenet”. Med et nyttintranett i løpet av høsten, ligger alt til rette for ålage et enkelt og brukervennlig system.

Undertegnede mener at administrasjonen iTAD, i samarbeid med sentrale tillitsvalgte, snarestmå få utarbeidet overordnede retningslinjer fortjenestemennenes sikkerhet i kontrollsituasjon.

Dette er nylig tatt opp i rette fora, og AA, TADvarsler en gjennomgang av retningslinjene.

Lars Egil Berg, sentralt hovedverneombud

”Til debatten om kontrollfrekvens ogtilstedeværelse bør det stilles spørsmål

ved om resultatene av distrikts-utviklingsprosessen har vært gode nok. DUPskulle evalueres inneværende år. Det er nå påhøy tid at et bredt sammensatt utvalg, kommeri gang med en grundig evaluering av proses-sen og resultatene så langt!

Lars Egil Berg,sentralt hovedverneombud

Til debatt

Lars Egil Berg

18

Undertegnede har ingen kunnskap om hvasom har foregått i Stavanger og hvilkekanaler som har vært benyttet forut for

oppslaget i Dagbladet! Det som imidlertid er interes-sant, er hvordan Tolldirektøren svarte på dette iDagbladet påfølgende dag. Hun viser til allesannheters mor, nemlig statistikken! Videre under-bygger hun sikkerhetsbehovet med bistand fra politiog Securitas.

Sikkerheten skal ivaretasI faksimiler lagt ut på Intranett modereres

inntrykket noe, ved at man gjennom intern dialogskal løse problemene som eventuelt måtte oppstå.Dette bifaller Norsk Tollerforbund og de andrefagforbundene samme dag i annen faksimile påIntranett.

Det som slår meg når jeg leser alle de nevnteartiklene, er at nå ”legger man røyk, og trekker segrolig tilbake”! Etter at en lokal NTL-tillitsvalgt valgteå fremstå som en slags ”Whistle blower” for å fåsatt søkelyset på en for ham/dem alvorlig sikker-hetsmessig situasjon, er nå alle venner vel forlikte.Sikkerheten skal ivaretas, det er alle enige om!

Råere voldFaktum i dag er at kriminaliteten blir råere.

Dette kan dokumenteres gjennom Oslo politietsvoldsrapporter de siste årene. Også voldsforskerehentyder det samme. Dette er en hverdag tolletatenmå innrette seg etter gjennomgående i hele organi-sasjonen. Hvis det er slik at Tolldirektøren mener atman har tilstrekkelig tilstedeværelse med en personved en fly, båt, tog- eller bussankomst, så er det ibestefall trist!

Man må også skille sterkt på ekspedisjons-og kontrolloppgaver. Her er risikobildet forskjellig. Atman på forhånd også skal gjøre en risikoanalyse erselvsagt, men ut i fra det Tolldirektøren er sitert på,så gjelder dette kun smuglingsrisikoen! Risikoen fortjenestemannens sikkerhet er ikke nevnt, all den tidhun sier at man gjerne kan kontrollere alene, medbistand fra Politi og Securitas!!! Hvordan det er iandre regioner har jeg liten kunnskap om. I minregion har det i alle år vært en uskreven regel om atman aldri bedriver kontroll alene! Slik må det fort-sette å være i all fremtid!

LojalitetDet er tydelig at Tolldirektøren krever lojalitet i

sin organisasjon. Dette er i prinsippet riktig. Lojalite-ten skal imidlertid gå begge veier. De ansatte viloppføre seg lojalt hvis de føler seg vel ivaretatt! For åoppnå dette må imidlertid Tolldirektøren vise lojalitettil sine ansatte ved å innrømme dem løsninger påproblemer de måtte ta opp. Måten å gjøre dette påer ikke alltid kun igjennom de sentrale forbundene,som i større eller mindre grad evner å målbindetjenestemennenes ønsker og behov. Kom oftere iinngripen med utøvende tjenestemenn!

FrustrasjonMange av tjenestemennene rundt om i regio-

nene føler frustrasjon over mange ting! De ser blantannet at DUP`en ikke har virket i forhold til denopprinnelige tanken. I min region, som var en av toregioner som skulle tilføres tjenestemenn for åstyrke blant annet kontrolldelen av tolltjenesten, hardet så vidt meg bekjent kun resultert i ett årsverk!!!Min region og region Øst defineres som det sentraleøstlandsområdet, hvor størstedelen av kriminalitetenhar sin tilknytning. Det blir derfor nærmest umulig åse noen kontrollmessig effekt av DUP`en i Oslo ogAkershus. Dette frustrerer tjenestemennene ogtollerforeningen i regionen. Når vi da ser at den grovekriminaliteten og volden øker, at samfunnet krevermer av etaten som samfunnsbeskytter, at vi ikkeevner å ha tilstrekkelig tilstedeværelse, at blantannet det godt begrunnede forslaget om blålys ennåikke er vedtatt, at ordet ”narkotika” ikke lenger skalfigurere som et hovedmål i strategiplanen, er detikke merkelig at enkelte av oss faller for fristelsen avå bli noe frustrerte!

OppfordringJeg vil derfor oppfordre Tolldirektøren og Norsk

Tollerforbund å benytte seg av lokale ressurser såvel som å bli enige seg i mellom på et kontor iSchweigaardsgate 15. Temperaturen på hvor ivare-tatt tjenestemennene føler seg i forhold til denkunnskapen de besitter og den tryggheten de føler,måles ikke i nevnte bygg!

Whistle blower?Definisjonen kan variere, men betyr noe slik som ”Å varsle omkritikkverdige forhold på arbeidsplassen, gjerne til offentlig-heten”. Dette er nå vedtatt i lovs form av Stortinget, og beskyttervarsler i forhold til arbeidsgiver.

Av Stein Vågnes, Tollregion Oslo og Akershus.

19

AproposDet finnes mange relevante paradokser i livet!

Så også i vår etat! Et paradoks er utarbeidelsen ogimplementeringen av den såkalte ”Instruks foregenbeskyttelse mot ”terrorhandlinger”! Dette er enviktig instruks, dog mangelfull hva reaksjoner angår.Poenget er imidlertid hva som er mest sannsynlig?Terrorangrep eller skade på tjenestemann? Jegoverlater til andre å beregne dette. Jeg ser uansettat terrorangrep har egen instruks! Et annet paradokser vår uniform som har et eget utvalg. Pr. i dag er detkun min region som har et eget utvalg som kon-sentrer seg kun om tjenestemennenes sikkerhet!

”Mange av tjenestemennene rundt om iregionene føler frustrasjon over mangeting! De ser blant annet at DUP`en ikkehar virket i forhold til den opprinnelige

tanken. I min region, som var en av to regionersom skulle tilføres tjenestemenn for å styrkeblant annet kontrolldelen av tolltjenesten, hardet så vidt meg bekjent kun resultert i ettårsverk!!!

Til debatt

Stein Vågnes,Tollregion Oslo og Akershus.

Med nesten alle stemmene opp-talt, er det klart at det blir rød-grønt flertall på Stortinget. - Idag er tiden inne for å gratulerealle med et gjennomført valg, ogJens Stoltenberg som påtrop-pende statsminister. YS serfrem til godt samarbeid ogsåmed denne regjeringen. Samti-dig kan jeg forsikre om at vi vilstille klare krav til at regjerin-gen lytter til hele fagbevegel-sen, sier YS-leder RandiBjørgen.

-Valgresultatet ga uventede utslag på beggesider. Til tross for gode målinger har SV mistetoppslutning siden forrige stortingsvalg. Tilsvarendehar Høyre gått langt mer tilbake enn mange harspådd. Jeg ser ikke bort fra at begge deler kan føretil at vi i løpet av den nye fireårs perioden vil oppleveat den politiske hverdagen på Stortinget ikke er såenkel som det kan se ut til, sier YS-leder RandiBjørgen: - I løpet av valgkampen er det gitt mangeløfter som nå stiller store krav til det nye stortings-flertallet. YS er opptatt av at også en ny regjeringfører en politikk som sørger for stabil økonomi, vekstog sysselsetting.

YS-lederen forutsetter at Stoltenberg vil samar-beide med hele fagbevegelsen.

-Vi vet alle at både AP og SV nå har sværttette bånd til én av landets arbeidstakerorganisasjo-ner. Dette er et forhold vi til dels kjenner fra tidligere.I dagens situasjon er det likevel grunn til å påpekeat norsk fagbevegelse er mer sammensatt entidligere, sier Bjørgen: - Den siste fireårs periodenhar YS hatt god dialog med alle partiene på Stortin-get avhengig av sak. Nå forventer jeg at den påtrop-pende regjering lever opp løftet om å gå i reell dialogmed alle hovedorganisasjonene. Jeg kan forsikre omat YS er beredt til å bidra med konstruktive innspillogså til denne regjeringen. Samtidig skal ingen værei tvil om at vi høyt og tydelig vil si i fra dersomregjeringen Stoltenberg løper fra dette løftet.

Randi Bjørgen, YS-leder

YS-lederen om valget

Pressemelding fra YS 13.09.05Stein Vågnes

20

Den 20. august fikk Tollvesenet nok en gangspalteplass i Dagbladet. Nå var det Toll- ogavgiftsdirektørens tur til å svare på det som

stod på trykk dagen før. Her var det lett å få inntrykkav at Wiig mente det var nok med en tjenestemann/kvinne i kontroll. Dette skapte til dels sterke reak-sjoner blant de ansatte. La oss konstatere at éntjenestemann i kontroll ikke er et akseptabeltsikkerhetsnivå for de ansatte. Det var derfor betryg-gende å lese på Intranett 26.august at ”Toll- ogavgiftsdirektøren er svært opptatt av tjenestemenn-enes sikkerhet”. Videre kan man lese at hun gjernetar en debatt om både sikkerhetsnivå og risiko-vurderinger i kontrollsituasjonen. I direktoratetshovedprioriteringer for 2006, under grensekontroll,fremgår det at Tollvesenet, i samarbeid med andrekontrolletater, skal være pådrivere og stå i fremsterekke for å avdekke og bekjempe trusler mot sam-funnets sikkerhet.

I lys av dette og diskusjonen rundttjenestemennenes sikkerhet, oppfatter jeg det sompositivt og helt nødvendig at det er enighet mellom

Kontroll og sikkerhet

Etter utspillet fra tjenestemennorganisert i Norsk Tjeneste-mannslag i Tollregion Vest-Norge om ”tollere uten kontroll”i Dagbladet den 19. august, vardet liten tvil om hva som opptoktolltjenestemenn landet overdenne fredagen. Jeg vil verkenkaste meg på dette utspillet,eller legge ballen død i detteinnlegget. Effekten av DUP vilgarantert bli gjenstand formeningsytringer etter at TAD ogforbundet har evaluert denneomorganiseringen.

Erik-Bredo Schelbred,leder i Sør-Norge Tollerforening.

Til debatt

Toll- og avgiftsdirektøren og de ansattes organisasjo-ner om å gå i dialog rundt sikkerheten for denenkelte. Man må ikke bare gå i dialog, men ogsåskape en felles forståelse og enighet om hva som ertilfredsstillende sikkerhet. Herunder hører ogsåbemanning.

Tjenestemennenes sikkerhet måprioriteres øverst

Hverdagen til de ansatte i grensekontroll blirstadig mer preget av et hardere kriminelt miljø. Forde ansatte skal det ikke være tvil om at deressikkerhet til enhver tid er prioritert øverst. Jeg velgerå tro, og forutsetter, at dette også er Toll- og avgifts-direktørens synspunkt. Det må være en oppgave forNorsk Tollerforbund å sørge for at etaten ivaretar deansattes sikkerhet, en oppgave jeg føler meg tryggpå at forbundet vil ivareta også i fremtiden.

”Man må ikke bare gå i dialog, men ogsåskape en felles forståelse og enighet omhva som er tilfredsstillende sikkerhet.Herunder hører også bemanning.

Erik-Bredo Schelbred,Leder Sør-Norge Tollerforening.

21

Er det slik vi vil ha det??

Det blir naturlig nok utført en god del forarbeidmed gjennomgang av passasjerlister osv. ogdet er greit nok at på noen ankomster vil det

bare være en toller som utfører ekspedisjons-oppgaver på rød sone. Men i forbindelse medkontroll vil det være helt uforsvarlig å bare være entjenestemann. Det viktigste her er sikkerheten forvåre tjenestemenn, men et annetmoment er det faktum at vistadig vekk for beskyldninger omtyveri, rasistiske uttalelser osv. Islike tilfeller er det veldig greit åvære flere til stede.

Klare oss selvPå Trondheim Lufthavn

Værnes er politiet bare tilstedenår det er ankomst av fly fra non-Schengen land. Det vil si at påde fleste ankomstene må vi klareoss uten hjelp fra dem.

Securitas ansatte blir detstadig flere og flere av på flyplas-sen. Men med Securitas eksis-terer det ingen avtale som sier atde skal bistå oss med hjelp ikontrollen. Og strengt tatt så erdet vel bare en liten lovendringsom skal til før de kan ta overtolltjenestemennenes jobb ikontrollsonen.

Elendig service overforreisende

Det er jo stort sett bareSecuritasfolk passasjerenemøter når de lander på Værneslikevel. Ekspedisjon i forbindelsemed flyankomstene er ofte valgtbort på mange, grunnet penge-mangel. Så i mange tilfellerankommer ATA carnet, våpen tiljakt, andre handelsvarer samthusdyr flyplassen fra utland utenat tollere er tilstede, og blir derforavskåret for muligheten til å gjøre

Hilde Pettersen Ruud,leder i Midt-Norge Tollerforening.

Jeg har vanskelig for å tro at Tolldirektøren mener alvor når hun iDagbladet uttaler at vi både kan utføre ekspedisjonsoppgaver ogkontroll med bare én toller tilstede.

Til debatt

opp for seg. Dette frustrerer folk når de må ringe ogdra rundt i etterhånd for å få sine stempler. Er detslik vi vil ha det??

Skal ikke vi vise at vi er de beste til å utføre deoppgaver vi er satt til å gjøre??

Som YS-medlem er det billigere å forsikre seg mot det uventede.Reiseforsikring hos oss garanterer deg hjelp 24 timer i døgnet – uansett hvor du

er i verden.

YS-medlemmer har fordel av å kunne kjøpe vår reiseforsikring til rimeligere pris.

Har du forsikringen på plass, vet du at det i hvert fall ikke er bekymringer som gjør

kofferten så tung.

Ønsker du å vite mer om reiseforsikring til medlemspris, ta kontakt med

YS Medlemsfordeler på 21 01 39 39.

Foto

: Øivind

Haug

A15008 T

4M 04.04

22

I Tollregion Vest-Norge opplevde viet stort bortfall av tollfaglige under/etter DUP’n. Som ansatt og tillits-valgt i denne regionen har jeg værtvitne til at nesten 30 dyktige tjenes-temenn har sluttet. Nå er det sik-kert noen som tror at disse perso-nene tok med seg snippsekken ogresten av familien og flyttet østoverder behovet var ”størst”, at de komtil Bergen, eller at de muligensjobber andre steder i toller-norge.Dessverre, de aller fleste tok imotsluttpakke og sa takk og farvel tilTollvesenet.

Dette var ikke en positiv opplevelse for ossandre i regionen. Her forsvant mye bratollerkompetanse og mange gode kollegaer.

Det at mange sluttet er en av årsakene til at vii vår region mangler tollfaglige medarbeidere. Enannen årsak til at denne krisen har oppstått, er at vii de siste 10 år ikke har ansatt tilstrekkelig mangetollaspiranter. Så vil noen si at det er positivt meden stor ”turn-over”. Da kan vi rekruttere tollaspiranterslik at det ikke blir en total forgubbing av personalet.

Hva skjer på området rekruttering?I forbindelse med årsplanene for 2005 ønsket

regionen å rekruttere 4 nye tollaspiranter. Dette erselvsagt ikke nok for å erstatte de som sluttet, mendet ville vært en god start på en ny generasjontollere. Kostnaden skulle belastes eget budsjett –ikke fra 20 millioners potten som Tollvesenet blebevilget. Her gjorde Norsk Tollerforbund et godtstykke arbeid.

Resultatet var 2 aspiranter i Bergen og 1 iMåløy. Når du mister 30 tjenestemenn er imidlertidikke 3 stk nye aspiranter et tilfredsstillende resultat.Forklaringen fra Tolldirektøren på at vi ikke kunnerekruttere flere var:

Det er ikke plass på Tollvesenets

Kompetansesenter!!! Det er ikke nokelevpulter…Hvem har ansvaret for at Tollvese-net klarer å utdanne tilstrekkelig antall toll-aspiranter? Er det lederen for Kompetanse-senteret eller ligger ansvaret høyere oppe isystemet?

Utdanne nye tollereNår Tolldirektøren ser at så mange

tollfaglige forlater etaten, kan det ikke værevanskelig å samtidig se at det vil bli et ekstrapress på å utdanne nye tollere.

Hvorfor er det ikke satt i verk tiltak for åmøte denne situasjonen som har oppstått?

Hvorfor er ikke konsekvensene av DUP`nevaluert?

Vi håper inderlig at Tolldirektøren ser atregionen trenger ressurser og at vi blir prioritertved neste opptak til tollaspirantutdanning!!!

Det er ikke til å unngå at også vi tollereblir eldre. Det faktum at det i tillegg ikkeutdannes nok tollere begynner å bli megetsynlig i vår region. Gjennomsnittsalderen iHaugesund er på ca 52 år, og grense-kontrollen må i tillegg avgi folk til andreoppgaver.

Når da Tolldirektøren går ut i media ogsier: ”Selv om det bare er en toller til stede,kan han utføre både ekspedisjonsoppgaver ogkontroller. Politi og Securitas kan hjelpe til vedberedskapssituasjoner.” Sitat fra Dagbladet.

Hvilken myndighet, hvilken form fortaushetsplikt eller kunnskap har en vekterfra Securitas eller andre vaktselskap til ådelta i det tollfaglige arbeidet?

Vil dette være nye retningslinjerinnenfor vårt kontrollarbeid?

Vi begynner å tro at det er en bevisstpolitikk fra Tolldirektøren sin side at vi ikkeskal være flere tollere i region vest. Vi håper atvi ikke har rett…

Hvorfor er det mangel på tollfaglige iTollregion Vest-Norge?Hvorfor er Securitas en av våre støttespillere ikontrollen?Av Bård Ynnesdal, leder i Vest-Norge Tollerforening. Til debatt

23

Imidlertid er det andre underliggende forhold somdet kan være på sin plass å rette fokus på ikjølvannet av ”Sola-saken”, nemlig etaten sin

generelle helsetilstand, for å bruke det uttrykket.

Manglende samarbeid/dialog/åpenkommunikasjon?

”Sola-saken” kan godt være uttrykk for engenerell oppgitthet/motløshet istandbrakt av dårligeller i verste fall manglende samarbeid/dialog/åpenkommunikasjon, og således i realiteten være etgenerelt mistillitsforslag eller lignende, men hersynser jeg da jeg ikke tjenestegjør verken ved Solaeller i den region Sola tilhører! Men det kan megetvel forholde seg slik.

Etaten beveger seg mer og mer i retning av ennæringsbedrift, etter min mening. Effektivitet ogresultater preger hverdagen, noe som kanskje gårpå bekostning av de mer myke verdier? Hva menerjeg?

Jo, bare så det er presisert har jeg stor forstå-else for at bevilgninger, budsjetter, rammer, strate-gier mv er styrende faktorer og skal bidra til atetaten drives på en adekvat måte, slik at etatenblant annet ikke kan beskyldes for å sløse mednasjonens midler. Fokus på virkemidler/tiltak for åoppfylle dette målet er viktig! Strategiplan 2005 –2008 gjenspeiler blant annet dette målet.

Men ”Sola-saken” handler, etter mitt skjønn,kanskje ikke bare om ressurser (økonomiske,personelle, materielle mv). Det kan være underlig-gende strømninger av annen karakter også, foreksempel generell utilfredshet. Utilfredshet avsted-kommet fra en opplevelse av noe som vi kan kalle”munnkurv-politikken”.

Dialog er svært viktig, og da forutsetningsvisuten risiko for etterfølgende represalier (med direkteel indirekte virkning), dvs det må være tillatt i interne

Dialog?

I likhet med sikkert mange andre i etaten har jeg lest og fulgt med idebatten/diskusjonene i kjølvannet av ”Sola-saken”. Jeg tror ikkedet tas lett på tjenestemenn sin sikkerhet i kontrollvirksomhetenog ei heller at ressurser og rammer ikke fordeles/brukes etterbeste evne på både regionalt og sentralt nivå.

Av Jan Erik Hærum, Tollregion Øst.

fora å være uenig om saker. Rykter vedrørende blantannet personell behandling i TAD og regionene siverut, på godt og vondt, til etatens øvrige medarbeidere.Noe av innholdet i disse ryktene er nok usanne,men likevel gir det et innblikk i hva som går for segpå maktens tinde i etaten. Sett i et slikt lys er detkanskje ikke så rart at det også kan væresamarbeidsutfordringer på regionalt nivå!

Det er, i mitt hode ihvertfall, forskjell på å værei opposisjon/konflikt og å være uenig. Hvis vi ikke fratid til annen er uenig med hverandre blir det neppenoen konstruktiv utvikling i noen som helst retning.

Satsing på humankapitalen skal prioritereshøyt uttales det. Det er vel og bra, men innebærerikke det nettopp også det å kunne være kritisk/uenig? Interne fora må kunne brukes til dissenter-ende meninger!

Rettferdighet og respektMen dersom posisjoner/makt/prestisje blir

hovedfokus, er vi på feil kurs. Alle kan selvfølgeligikke være ”bestevenner” eller ”omgangsvenner”.Imidlertid må broer kunne bygges og dialogkanaleråpnes. Det er mange forhold som kunne vært berørti dette innlegget, men jeg nøyer meg med dette.Denne lille meningsytringen er neppe sunn medtanke på karriere, men det betyr mindre. Rettferdig-het og respekt betyr mer. Jeg minner avslutningsvisom etatens verdidokument.

Til debatt

24

B-bladReturadresse:Norsk TollerforbundPostboks 8122 Dep.0032 Oslo

Ter

ra B

olig

kre

dit

t

Formidles gjennom RørosBanken• Kunder som ønsker å benytte seg av tilbudet, kontak-

ter oss for nærmere informasjon.• Lånesøknaden behandles av oss på vegne av Terra

Boligkreditt AS.• All kommunikasjon vedrørende lånet skjer gjennom

RørosBanken.

Betingelser• Sikkerhet innenfor 60% av verdigrunnlag.• Serielån eller annuitetslån.• Nedbetalingstid inntil 30 år – 5 år kan være avdragsfrie.• Flytende eller fast rente.• Rentesats som til enhver tid er blant de beste

i markedet.

Kundeforhold• Kundeforholdet må minimum bestå av lønnskonto

med lønnsinngang.• Til kontoen må knyttes NettBank og NettPost.

Krav til sikkerhet• Terra Boligkreditt AS gir boligån mot pant i selveide

boliger og borettslagsleiligheter innenfor maksimalt60% av verdigrunnlag.

• Verdigrunnlaget dokumenteres ved takst eller kjøpe-kontrakt som ikke må være eldre enn 12 måneder.

Refinansiering• Ved refinansiering av lån kreves takst/kjøpekontrakt

som ikke er eldre enn 12 måneder.• Omkostninger knyttet til tinglysning av ny panterett

samt etableringsgebyr utgjør ca. kr 3.600,-.• Beløpet samt kostnader med takst er

fradragsberettiget ved skatteoppgjør.

Terra Boligkreditt AS Terra Boligkreditt AS er et selskap som er etablert av81 lokale, selvstendige sparebanker med det enesteformål å kunne levere godt sikrede boliglån til markedets beste pris. Selskapet startet sin virksomhet i februar 2005.

Terra BoligkredittGunstig boliglån gjennom RørosBanken

til 2,90% nom. rente

Kunde Monica Sæther Goodwine i samtale med kunderådgiver Ove Bekkos.