Norsk Tollblad 03-2009

03/09 Medlemsblad for Norsk Tollerforbund03/09 Medlemsblad for Norsk TollerforbundTollbladNorsk

Velkommen tilVelkommen tilforeningsverdenforeningsverden

side 8-9side 8-9

side 2

Norsk Tollblad nr. 3-2009

Norsk Tollerforbund

red.anm

Forbundsleder:Paul-Gunnar [email protected]: 22 86 03 19Mobil: 41 63 09 75

Redaktør:Steinar Myhre [email protected]: 90 59 16 18Telefax: 69 36 22 55

1. nestlederFredrik Stø[email protected]: 22 86 03 18Mobil: 95 13 04 25

Kasserer:Hans Helge [email protected]: 69 30 40 43

Politisk Rådgiver:Stein [email protected]: 22 86 03 17

Opplag: 2200

Postadresse:Norsk TollerforbundPostboks 8122 Dep.0132 OSLO

Hjemmeside:www.norsktollerforbund.no

Trykkeri:Møklegaards Trykkeri AS1601 Fredrikstadwww.moklegaard.no

Norsk Tollblad gis ut 6 ganger i 2009

Redaksjonen avsluttet:01. juni 2009

Frist for innsendelse av artikler til neste nummer:26. august 2009 eller etter avtale med redaktør

Design og layout: Steinar Myhre Knutsen

Medlemsblad for Norsk Tollerforbund (NT)Tilsluttet:Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS) - Sektor Stat (YS-S)

INNHOLD UTGIVELSE NR 3/2009

Steinar MK side 3

[email protected]

www.norsktollerforbund.no

Reportasjer

Meninger

Faste Spalter

Ett nytt kull tillitsvalgte er lagt i støpeskjeen side 8-9NTs opplæringsprogram starter opp igjen med Trinn I

Byen e´ Bergen... side 20Sentralstyret på reise til TVN og VNT

T.E.A.M. side 21Marit Brevik gir råd og tips til tillitsvalgte

Konfl ikthåndtering i Oslo side 23OATF kurser sine tillitsvalgte

Til minne side 27Første leder i YS, Egil Sandberg er gått bort

Lik rett til å være forskjellig side 30-31DU oppfordres til å si din mening om likestilling

Red.Anm side 2Redaktørens blikk på verden

Kronikk side 3Forbundslederen har ordet

Vi må sitte rundt det samme bordet side 4-5Fungerer medbestemmelsen etter hensikten?

Å arbeide i utsett side 12-13Debattinnlegg fra Lisbeth Angeltveit

Formalisere gjennom kompetanseløft side 24-25Leserinnlegg fra Trond Hoseth

Tidsånden side 26Leserinnlegg fra Trygve Gjermstad

”War of the Worlds” side 28-29Leserinnlegg fra Børre Berg

Spor fra fortiden side 6-7Tilbakeblikk i tollerhistorien

Min Forening side 10-11Statusrapport fra Sør-Norge tollerforening

Min Forening side 14-15Statusrapport fra Nord-Norge tollerforening

Min Forening side 18-19Tema-artikkel fra Personalforeningen i Tad

8-9

10-11

21

FoorrPauupauuTeleeMoob

ReeddSteeitolllbTeleeTelee

1. nnFreedfreeddTeleeMoob

Deees

MMeeeTTilsslYYrkkee

K

EEtt nyNNTs opp

BByen SSentrals

TT.E.A.MMarit Br

KKonfl OOATF k

TTil miFFørste l

LLik reDDU opp

RRed.ARRedaktø

KKroniFForbund

VVi måFFungere

ÅÅ arbDDebattin

FFormaLLeserin

TTidsåLLeserin

””War LLeserin

SSpor fTTilbakeb

MMin FSStatusra

MMin FSStatusra

MMin FTTema-a

Med hensyn til årets lønnsoppgjør håpet redaktøren og undertegnede at deadline for dette nummer skulle være perfekt

timet. Bladet var ment å inneholde informative artikler om en ny tilpasset tjenestepensjon. Men, slik ble det altså ikke.

Krevende meklingNår denne leder skrives står vi foran en pinsehelg. Det er meldt om et fantastisk vær på de kanter jeg bor, med temperaturer i overkant av 25 grader. Dette passer bra, for da blir ikke akklimatiseringen fra den pågående meklingen så stor. Som dere sikkert skjønner; meklingen i årets oppgjør har vært utrolig krevende. Partene ble altså enige om å forlenge meklingsfristen med en uke. Dette tror jeg var veldig klokt.

Det er en underdrivelse å si at det vi nå driver med er vanskelig og viktig, det blir for milde adjektiver. Når dere får dette bladet har vi forhåpentligvis funnet en løsning - eller vi er i konfl ikt for første gang siden 1984.

Medlemmene viktigstJeg registrerer at ”rikssynserne” er på banen igjen i disse dager. De mener en hel masse om både det ene og det andre med hensyn til pensjonsordningene i offentlig sektor.

De som er viktigst for meg, med hensyn til å mene noe om et eventuelt resultat av en tilpasset tjenestepensjon, er dere medlemmer. Derfor håper jeg virkelig dere bruker muligheten dere har i uravstemningen. Når denne vil bli gjennomført, er dessverre ikke mulig å si i skrivende stund. I slike kompliserte forhandlinger/meklinger er jeg glad for at NT er medlem i et fellesskap; nemlig YS. YS generelt og YS-Stat besitter høy kompetanse på disse spørsmålene.

I tillegg til rent faglig kompetanse må videre nevnes en imponerende arbeidskapasitet og formidlingsevne. I det hele er det betryggende å se den kompetanse som arbeidstakersiden, samlet sett, besitter. Videre er det historisk å være vitne til en samlet fagbevegelse i offentlig sektor har stått skulder ved skulder gjennom forhandlinger og mekling. Jeg håper vi klarer å stå distansen ut. Jeg skulle så gjerne formidlet mye mer fra

Mekling forbi deadline

Energityven

Paul-GUnnar Zindel

Forsiden: ”Trinn I”, foto: Karl Martin Husebæk

meklingen, men det får jeg dessverre ikke lov til. Lov om offentlige tjenestetvister sier at alt som skjer i mekling skal foregå under streng taushetsplikt. Dette gir som dere skjønner en utfordring for oss som forhandlere. Vi kan ikke fortelle dere alt det vi ideelt sett gjerne vil. Det er kun meklingsmannen som har lov til å ytre seg under mekling, samt å fremlegge et eventuelt resultat. At enkelte velger å se bort fra dette må de stå for selv.

Vi får håpe at vi har kommet frem til et resultat når dere leser dette. Et resultat som både vi som jobber i offentlig virksomhet i dag kan leve med – og et resultat som våre fremtidige kollegaer (og potensielle medlemmer av NT) kan leve med.

Nå håper jeg dere setter pris på å få nok en utgave av Norsk Tollblad i postkassen. Vår ærede redaktør leverer nok en gang i henhold til frister et godt produkt, midt i store oppussingsprosjekter på hjemmebane og i en travel jobbhverdag. Dere lesere og tillitsvalgte på ulike nivåer leverer også nok en gang artikler med stor spennvidde, men med det fellestrekk at alle er genuint opptatt av den etaten vi har vårt virke i.

Han fl ott sommer alle sammen!

Den har helt garantert vært på besøk hos deg også, energityven. Den skumle skapningen som tapper deg for tiltakslyst og fjer-ner fokuset fra der det bør være i jobb og privatliv.I alle aspekter i livet handler det om å prestere. Å levere en god jobb, nå målene, være en god ektemake eller forelder, en god venn og ikke minst god mot seg selv.

Livet til hver enkelt av oss kan sammen-lignes med en toppidrettsutøvers oppgaver i konkurranser, men vi må levere hver dag - hele tiden. Høres det søkt ut? Kanskje, men det lig-ger noen direkte sammenlignbare trekk her.

Hvor ofte har vi ikke sagt om fotballspil-lere som ikke gjør det godt nok på banen, at de ”ikke har dagen”. ”Han har tankene et helt annet sted”, eller det er ”ting utenfor banen som opptar for mye av fokuset om dagen”.

Da er det enerigtyven har vært der. Han kommer til oss også. Når vi sitter i et møte, står ovenfor ett kontrollobjekt eller behandler en sak skjer det mer eller mindre ofte at vi ikke har hodet helt med oss i det vi skal holde på med. Vi irriterer oss over noe. Noe som er bestemt av andre, noe som er sagt til eller om oss, eller noe vi har gjort - eller oftere ikke fått gjort.

Denne tyven gjør seg ofte synlig i at ting går litt tregere, vi glemmer ting og vi sitter rundt og klager og syter på situasjonen onk-ring oss, kolleger - og spesielt ”ledelsen”.

Tidligere landslagstrener i kvinnehåndball, Marit Breivik, var det som presenterte denne tyven for meg her om dagen. Nå som jeg har ett navn på ham blir det kanskje lettere å hånd-tere ham også. Jeg klarer nok ikke bli kvitt ham, men han er identifi sert og siktet i saken.

Grepene du kan ta er like selvfølgelige som de er enkle: Situasjoner du ikke kan gjøre noe med - Kom deg over dem og gå videre! Situasjo-ner du kan gjøre noe med - Gjør noe med dem! Og ikke minst gi deg selv litt tid til å rekke over ting Noe så enkelt som å ta et lite steg tilbake, organiser tankene dine og planlegg NÅR opp-

gavene må gjøres. Tyven vil fortsatt være der, men inne-sperret - som tyver skal være.

Så ta et steg til-bake, nyt ferietiden og la tankene din havne der DU vil at de skal være.

side 4


Norsk Tollerforbund

side 5

[email protected]


Norsk Tollerforbund (NT) har gjennom noen år nå bevisst jobbet med det vi kaller politisk påvirk-ningsarbeid.

Spesielt siden DUP-prosessen har vi sett viktigheten av å job-be opp i mot de ulike politiske partier.

En god dialogDet er et tids- og ressurskre-

vende arbeid og til tider ganske så frustrerende for en utålmodig tillitsvalgt som helst vil se resul-tatene umiddelbart. Det er også vanskelig å kunne vise til kon-krete resultater, nettopp fordi po-litiske prosesser tar tid. I tillegg er det helt avgjørende at vi har en god dialog med etatsledelsen i dette arbeidet. Det er som regel

vanskelig å få politisk gjennom-slag for saker der vi vet at ar-beidsgiver har et helt annet syn.

Må være i forkantJeg har alltid ment at Tollve-

senet med sine ressurser og sin kompetanse burde være mye mer på ”hugget” når det gjelder å skaffe seg nye arbeidsoppga-ver og kanskje tenke nytt på etatens oppgaver og satsings-områder. NT har derfor opp gjen-nom tiden hatt en rekke møter med politikere for å synliggjøre vårt ståsted i forskjellige saker. Derfor er det gledelig at etatsle-delsen nå er mye mer proaktiv i den retning enn det vi tidligere har vært vant til. Det meste av satsingsforslagene for 2009 støt-tes fullt ut av NT, og mange av dem er forslag vi selv har fore-slått tidligere.

Sammen om måletStort sett har ledelsen og vi

tillitsvalgte samme mål. Vi øn-sker alle at etatens resultatmål nåes, og vi ønsker en fl ott ar-beidsplass med interessante ar-beidsoppgaver, karrieremulighe-ter og et godt arbeidsmiljø. Vi kan derimot være uenige i veien som skal gås for å nå målet.

Skal vil lykkes enda bedre enn det vi gjør i dag må vi kunne samarbeide enda bedre og tette-re, slik at vi i det minste vet om hverandres veivalg. Med en god dialog kan man kanskje også endre vei og gå den sammen.

Hvis det ikke blir ført reelle drøftinger og forhandlinger vil dette kunne resultere i mye unø-dig støy og misnøye blant tillits-valgte og ansatte. Det er bare å skjele til andre etater og orga-nisasjoner hvor samarbeidet for lengst har strandet, noe som er skadelig for de ansatte og for virksomhetens omdømme. Det er sjelden at tolletaten blir uthengt i media, og det er sjelden det er politiske drakamper om eta-tens oppgaver, satsingsområder,

hjemler m.m. Dette mye takket være for den gjensidige rollefor-ståelsen og den interne dialogen mellom partene på alle nivåer vi har hatt gjennom en årrekke. Skal NT på den ene side og le-delsen på den andre side sitte på hver sin tue, kan det fort kunne oppstå misforståelser, unødven-dige strider og i verste fall kan dette føre til mistillit.

Historisk lederkabalMed en delvis ny toppledelse i

etaten er reell medbestemmelse viktigere enn noen gang. Det er nå historisk å kunne konstatere at toppledelsen i tollvesenet nå ikke har en eneste person med tollfaglig bakgrunn. Kunne dette ha skjedd i politiet eller Forsva-ret? Hadde det for eksempel vært mulig for Forsvaret og ha en topp-ledelse uten ledere med militær bakgrunn? Jeg tror ikke det.

Jeg mener det var et stort feilgrep at ingen av de interne

søkerne med tollfaglig bakgrunn nådde opp i konkurransen. Dette gir visse negative signaler til den tollfaglige andelen i etaten. Det å ha personer i ledergruppa som har vært ute i ”felten” og som vet hva den praktiske tollerhverdagen innebærer er utrolig viktig. Det å kunne faget, historien og kulturen er viktig, og all denne kunnskapen burde ledergruppen innehatt.

Tilsettingene er i boks og ikke reversible. Som vi skrev i NT-Nytt nr 3 ønsker vi selvfølgelig de nye lederne velkommen til etaten og vi vil gjøre vårt ytter-ste for å samarbeide godt med dem. Jeg er overbevist om at NT fortsatt vil være en seriøs aktør opp i mot ledergruppa, - en som mer enn gjerne vil komme med gode råd og innspill i mange viktige saker. Det som er helt avgjørende er at vi blir invitert med i prosessene som har be-tydning for de ansatte i etaten. Her har vi i dag noe å gå på!

Krav og satsingMedbestemmelsen kunne

som sagt vært bedre, men det er mye positivt som skjer om dagen. Jeg synes jeg fornemmer en helt annen ”drive” blant de ansatte nå, enn for bare et par år siden. Jeg tror mange føler de blir satset på og at de har en tolldirektør som setter tydelige krav, men som absolutt verdset-ter det arbeidet som blir gjort av den enkelte.

RekrutteringDet er ikke lenge siden Norsk

Tollerforbund etterlyste beman-ningsøkning og nyrekruttering av aspiranter. Den gangen ble vi ikke hørt. Det ble skyldt på ka-pasitetsmangel på Tollvesenets Kompetanse Senter (TKS), samt andre satsingsforslag og prio-riteringer. Det å sitte som sen-tralt tillitsvalgt å se at enkelte arbeidsmiljøer nær sagt smul-dret opp var frustrerende. Det er

Vi må sitte rundt det samme bordet!– REELL MEDBESTEMMELSE ER EN KRITISK SUKSESS- FAKTOR FOR FORBUNDET - OG ETATEN

av nye kolleger.Det er sunt for en arbeidsplass

- både med tanke på resultatopp-nåelsen, men selvsagt også for arbeidsmiljøet, samt en fornuftig alderssammensetting. Rekrut-tering og etatsutdannelsen vår er på mange måter bærebjelken i etaten. Jeg håper etatsledelsen fortsetter å prioritere rekrutte-ring i årene som kommer. NT har tidligere etterlyst en langsiktig rekrutteringsplan som tar høyde for avganger og naturlig turnover. Det tar noe tid å utdanne tollere, så her må man være i forkant. Etaten tåler ikke 10 års rekrutte-ringsstopp en gang til!

Ikke ”ferdigtygd”Vi setter oss mer enn gjerne

ned for å se på denne utfordrin-gen, og andre forhold som vil komme i fremtiden. Det er ve-sentlig at vi er med i utarbeidel-sen når det gjelder strategiplan, etatsutdannelsen, satsingsområ-der og budsjettarbeid m.m. Re-elle drøftinger er ikke å få noe på bordet ”ferdigtygd” fra ledelsen, da er det som regel vanskelig å endre på noe og det kan fort gå prestisje i ting. Da drar vi sjelden i samme retning, og lite blir foran-kret i organisasjonen. Den utvik-lingen er etaten ikke tjent med!

Fredrik

derfor gledelig at eta-ten har løst kapasitet-mangelen på TKS og satser på nyrekrutte-ring. Det er tollsteder i dag hvor det ikke har vært rekruttert nye medarbeidere på mange år, og som i disse dager får påfyll

Artikkelforfatteren, Fredrik Støtvig, er forbundets 1. nestleder og arbeider til daglig ved NTs forbundskontor i Oslo.

Spor fra fortidenSpor fra fortidenNorsk Tollblad lar denne gangen leserne slippe til med sine spor fra fortiden. Stine Bråthen

fra OATF har kommet over en gjengivelse av en historie fra 1945 - om tollere som stod rakrygget ovenfor Quisling når han var ved ”makten”. Johs. Spjeldnæs, en tidligere tol-

ler på Fornebu har ført historien i pennen som stod på trykk i Lørenskog Vel i 1945.Videre har pensjonert toller og skipsentusiast Finn Viker sendt oss ett nytt bil-

de av båter som har vært innom havnene våre i svunnen tid.Har du noen gamle utklipp eller bilder å dele med leserne tar

norsk Tollblad gladelig imot bidrag til denne spalten.

Valutakontroll under krigen:Valutakontroll under krigen: ”Jeg har kommet over en ”Jeg har kommet over en tollerhistorie i ”Lokalavisen”, en gratis lokalavis for Lørenskog tollerhistorie i ”Lokalavisen”, en gratis lokalavis for Lørenskog (”Romerikes største gratisavis!” som de kaller seg). I avisen har de (”Romerikes største gratisavis!” som de kaller seg). I avisen har de alltid utdrag eller fortellinger fra ”gamle dager”. I nevnte nummer er alltid utdrag eller fortellinger fra ”gamle dager”. I nevnte nummer er det et utdrag fra ”Lørenskog Vel” Nr. 3, fra 16. juli 1945. Historien det et utdrag fra ”Lørenskog Vel” Nr. 3, fra 16. juli 1945. Historien handler om en tollkontroll av V. Quisling, og er skrevet av Johs. handler om en tollkontroll av V. Quisling, og er skrevet av Johs. Spjeldnæs som den gang tydeligvis var toller på Fornebu”, Stine Spjeldnæs som den gang tydeligvis var toller på Fornebu”, Stine Bråten.Bråten.

faksimile fra:faksimile fra: Lokalavisen 01/09.Lokalavisen 01/09.

side 8


Norsk Tollerforbund

side 9

[email protected]


Så var det endelig duket for kurs i foreningslivets regler og statutter, og for min egen del var jeg rykende fersk i faget, som nyvalgt styremedlem siden slutten av mars i år.

tekst: Camilla Høgden, Oslofoto: Karl Martin Husebæk, Åsnes

Kurset skulle foregå på Bardøla, så jeg reiste grytidlig mandags mor-gen til hovedstaden og fant fl ere ferskinger stående å sparke i gru-sen foran Tollboden.

Ukjent publikumDet bar av gårde med buss

oppover bakke, og nedover bak-ke, og så opp mot toppen igjen, og jeg tror de sa cirka 900 høy-demeter over havet, så åpenbarte hotellet seg i all sin prakt i det fi ne

været. Etter at en deilig lunsj var satt til livs av 26 skrubbsultne deltakere, begynte selve kurset. Det var kursansvarlig Lisbeth Angeltveit som ønsket oss velkommen, og hun introduserte Stein Borvik som hadde første økt.

Den første oppgaven vi fi kk var å pre-sentere oss selv for resten av forsamlingen, og det var fl ere som kviet seg for å stå slik foran et til da ukjent publikum. Det gikk selvfølgelig bra, alle klarte å uttale sitt eget navn og skissere i raske trekk sivil status, stillingsbeskrivelse og fritidsinteresser.

Egenutvikling og motivasjonEtterpå ble vi delt inn i grupper som

marsjerte opp på grupperommene for å løse de første fl okene. Det ble etter hvert i disse gruppene man ble best kjent, i og med at vi jobbet sammen hele resten av uka. Lisbeth og Stein avrundet, og plutselig var midda-gen servert. De fl este hadde nok klart for seg at det var tett program dagen etter, og det var ikke mange som drøyde i baren etter at en treretters middag var konsumert.

Tirsdag morgen hadde Ivar Wigaard an-kommet, og han holdt oss strengt i tøylene både denne dagen og den neste. Vi jobbet med egenutvikling og motivasjon til samspill, vekselvis i grupper og i plenum. Vi lærte om aktiv lytting, NGT, ”Bestemors lov”, samt ulike metoder og modeller for problemløsing og debatt, og det var klisjéaktig nok både læ-rerikt og artig. Tirsdagskveld var det buff et, og kanskje fordi vi ble tidligere ferdig med spisingen, eller fordi det var mer stemning for å bli enda bedre kjent på dette tidspunk-tet, så ble det mer å gjøre for bartenderen. Det er så utrolig å oppleve at representantene på dette kurset er så solidariske og uselviske at de som hadde brukt mest i baren kvelden før, og dermed økt inntjeningen til hotellet, i tillegg var de som var mest forsiktige ved frokostbuff een påfølgende morgen.

Et nytt kull tillitsvalgte er lagt i støpeskjeen

Anita, en ”åpenbaring”Onsdagens første økt var av fl ere grun-

ner litt tung å komme gjennom, men etter den første kaff ekoppen var tømt gikk alt så mye lettere, og Wigaard klarte å lose oss gjennom stoff et. Etter kaff epausen kom Paul-Gunnar Zindel. Han presenterte NT/YS med fl otte foiler om oppbygning, målsetninger og struktur, og vi avsluttet akkurat i tide til vassballturneringen. Det ble en noe ujevn match, og det ene laget vant, uten at jeg føler behov for å utdype noe særlig. Middag ble det uansett på både vinnere, tapere og tilskuere.

Torsdag morgen så jeg en åpenbaring. Hun heter Anita Grandal, og er et opp-komme av motivasjon og tiltakslyst. Hun så ikke mørkt på å bryne oss i foreningsli-vets plikter og gleder, og tok tak med begge hender. Etter et par timer kunne samtlige på stående ordre forklare simpelt fl ertall, protokoll, kontravotering osv, osv. uten særlig betenkningstid. Etter lunsj hadde Paul-Gunnar Zindel og Fredrik Støtvig en time på seg til å forklare oss årets store

kampsak: pensjon. Jeg har ingenting å si på deres motivasjon, innsikt i saken, eller veltalenhet, men jeg var knapt et hakk klo-kere etterpå. Temaet er en gigant, og jeg har 35 år igjen i arbeidslivet! Jeg vil bare uttrykke en dypfølt takknemlighet for at jeg er medlem i en forening/forbund som kan forhandle på mine vegne. Takk!

Velkommen til LillevikNå gjenstod bare sjarmøretappen, det

vi hadde gru-gledet oss til hele uka, nemlig årsmøtet i Lillevik Tollerforening. Kort for-talt: Alle gruppene fi kk utdelt tidenes trolig verste innkalling til årsmøte, som vi skulle gå gjennom og fi nne forsvarsargumenter for eller angrepsstrategier mot. En gruppe ble trukket ut som Styret, med stor S, og jammen ble det haraball. Dette må bare oppleves - det kan ikke gjenfortelles, men det var en veldig snedig måte å få anvendt ny kunnskap på. Dagen ble avsluttet med fi reretters middag, semi-fi nale i Grand Prix, liveband og gjesteopptreden v/Anita Gran-dal. Veldig artig. Fredagen rakk vi så vidt frokost og utsjekking før oppbruddet var et faktum og alle dro hver til sitt. Dog med et løfte om å møtes igjen på NTs Trinn II.

Jeg vil også avslutningsvis rette en stor takk til Lisbeth Angeltveit som med stø hånd fi kk alle gjennom det fastsatte programmet helt uten forsinkelser eller komplikasjoner av noe slag. Alle vet at det er gjort et dyktig stykke arbeid når ingen har lagt merke til at alt har gått glatt hele veien. Fantastisk godt gjort.

Tusen takk alle sammen, og på gjen-syn.

Avkjølende aktivitet: ”Vassball” er blitt et fast innslag under opphol-dene på Bardøla.

Bestemors lov: Ivar Wigaard ga de nye tillitsvalte et par harde økter om egenutvikling, motivasjon og samspill. ”Beste-mors lov” og problemløsnings-modeller var noen av temaene deltakerne fi kk lære om.

Presentasjon: Å være tillitsvalgt betyr blant å kunne videreformidle informasjon til medlem-mene. Deltakerne fi kk øve seg gjennom å danne ”Lillevik tollerforening”.

side 10


Norsk Tollerforbund

side 11

[email protected]


Nok et foreningsår er godt i gang for Sør-Nor-ge Tollerforenings del.

Etter en del utskiftninger i styret i 2008, ble det gjenvalg for alle på årsmøtet i 2009, og det betyr at alle i styret er kjent med oppgavene. Styret gjennomførte et styre-byggekurs i fj or, hvor vi også utarbeidet en handlingsplan. Også for inneværende år har vi valgt å utarbeide en handlings-plan som skal være styrende for hva vi skal jobbe med. Foreløpig er dette en plan ut-arbeidet og vedtatt av styret, men fra neste

år skal planen vedtas av medlemmene på årsmøtet.

Grovt skissert er SNTs handlingsplan delt i to, og består av strategiske mål og konkrete mål.

Strategiske målDe strategiske målene er knyttet opp

mot lønn og arbeidsmiljø. I den forbin-delse vil vi trekke frem et eget punkt om oppfølging av at det avholdes årlige med-arbeidersamtaler. Medarbeidersamtaler har sitt utspring i arbeidsmiljøloven. De er et viktig redskap for ledere og medarbei-dere ved at man med disse samtalene kan oppnå samsvar mellom arbeidsoppgaver, planer og avklaring av forventninger.

Videre kan de bidra til å sikre arbeids-miljøforhold, kompetansetiltak og oppføl-ging. Arbeidstakere bør ha slik samtale en gang i året. I vår region har regionledelsen i samråd med foreningen utarbeidet et eget forventningsnotat som også skal inngå som et element i grunnlaget for vurdering av lønn til den ansatte. Dette har vært viktig med tanke på en klar rollefordeling i de lo-kale lønnsoppgjørene. Partene er enig i at det er arbeidsgiver som i utgangspunktet må vurdere de individuelle kriteriene som skal legges til grunn ved lønnsopprykk ut fra arbeidsutførelse. For å sikre at arbeids-giver og arbeidstaker kan ha en dialog om dette i medarbeidersamtalen, er forvent-ningsnotatet til god hjelp for begge parter.

Videre er forventningsnotatet til god hjelp for både arbeidsgiver og arbeidstaker med tanke på å forberede seg til samtalen, gjennomføring og ikke minst med tanke på oppfølging frem mot neste medarbei-dersamtale.

Konkrete målDe konkrete målene i handlingsplanen

er i stor grad knyttet opp mot informa-sjon mot medlemmene, samt kompetan-seheving av styremedlemmene spesielt og medlemmene generelt. Å få informasjon ut til medlemmene er utfordrende og vik-tig. Utfordringen er å gi den på rett måte, til rett tid og med rett mengde. Det gjør at vi bruker mange ulike informasjonska-naler. Foruten styremøtereferater, utgir vi SNT-nytt, bruker regionens intranettsi-der, foruten å avholde informasjonsmøter på hvert enkelt tollsted minst en gang pr. år. På årsmøtene, som vanligvis avholdes som en samling fra lunsj til lunsj, har vi nå innført foreningens time i et forsøk på å gjøre styret mer tilgjengelig for innspill og diskusjon.

I 2008 brukte de enkelte styremedlem-mer mye tid på kompetanseheving. Dette anser vi som en viktig suksessfaktor for sty-ret for å kunne være oppdatert og ha kom-petanse på de ulike områdene som berører vårt arbeid. I medbestemmelsesmøter med regionledelsen og i ulike forhandlingssitu-asjoner er det viktig at vi kan regelverket. Også i år satser vi på kompetanseheving, og har i skrivende stund både styremed-lemmer og medlemmer på NTs grunnkurs trinn I.

Eksterne kursFlere tillitsvalgte har gjennomført kurs

i tjenestemannsrett (DIFI), samt kropps-språkkurs i inneværende foreningsår. SNT har god erfaring med å sende styremed-lemmer på eksterne kurs. Dette er inten-sive kurs, gjerne over en til to dager, med svært kompetente forelesere. Vi anbefaler alle tillitsvalgte å se kursprogrammet til

DIFI på DIFI.no. Her er det mange inter-essante emner for oss tillitsvalgte.

Ting i tidenSom vi har skrevet om tidligere er Toll-

region Sør-Norge (TSN) en region i stadig endring. Den store endringen om dagen er at vi endelig har fått overført skanneren fra Tollregion Øst-Norge (TØN).

Den 27. april ble scanneren offi sielt overført fra TØN til TSN. Gruppa som skal betjene scanneren i vår region har hospitert i TØN i 12 uker, og er nå klare for kontroll på egen hånd. De er godt for-nøyd med at de fi kk en såpass lang og god opplæringstid, og det er seks motiverte og entusiastiske tjenestemenn som allerede har vært på kontroll, blant annet i Hau-gesund.

Gruppa skal dekke et stort område fra Tollregion Oslo og Akershus til og med Tollregion Vest-Norge. Nye vaktlister er satt opp og med et såpass stort kontroll-område er det mange ting som skal koor-dineres og tas hensyn til. De er pr. i dag inndelt i to grupper og samordnes av en tjenestemann ved Skien tollsted.

Flytting av tollstedPlanen om å fl ytte Skien tollsted til Bre-

vik er forhåpentligvis i sin sluttfase. Region-direktøren er inne i sluttforhandlinger med en byggeier for å fl ytte tollstedet til Brevik, nærmere bestemt Korvetten, og regner med å ha undertegnet en avtale når dette står på

Kontinuitet i Sør

trykk. Om alt går etter planen er målet å fl ytte tollstedet innen april/mai 2010.

LønnsoppgjøretMan kan det jo diskutere om det er vå-

rens vakreste eventyr, for noen vil vel knapt ha tid nok til overs til å nyte våren. En stor takk til de som gjør forhandlingsjobben for oss! Når denne artikkelen leveres er oppgjøret langt inne i mekling og således i en spennende og avgjørende fase.

Det at årets mellomoppgjør omhandler tjenestepensjon er det selvfølgelig knyttet stor spenning til. Hva kan partene komme frem til? Hvilke modell får vi? Får vi den informasjonen vi trenger for å kunne gi medlemmene tilfredsstillende informasjon om et eventuelt forslag til ny tjenestepen-sjon? Blir det lokale forhandlinger i år?

Spørsmålene er mange, og for oss som sitter i styret er det mange utfordringer og spørsmål knyttet opp mot årets lønnsopp-gjør.

InformøterSom forening ønsker vi også i år å av-

holde infomøter på de enkelte tollstedene i regionen, og hovedemnet blir nok årets oppgjør med spesielt fokus på tjenestepen-sjon. Så får tiden vise om det blir informa-sjon før en eventuell uravstemming hvis det blir tid til det, eller informasjon om et utfall etter tvungen lønnsnemnd.

Skulle årets oppgjør ikke la seg løse ved mekling er det knyttet stor spenning

til hvordan en eventuell lønnsnemnd skal løse oppgaven med å legge frem en løsning på ny tjenestepensjon.

Med tanke på tjenestepensjon er det nok slik at de fl este arbeidstakere har kom-met opp mot midtveis i livet før man for alvor begynner å tenke på fremtidig pen-sjon, naturlig nok. Samtidig bør endrin-gene i tjenestepensjonen interessere de yngre arbeidstageren vel så mye - uansett hvor langt frem i tid man måtte synes det er. Tjenestepensjonen er en del av ”kon-trakten” med arbeidsgiver og selv om pen-sjonisttilværelsen kan virke langt frem, er det viktig å innse at årets oppgjør får utslag også for de yngste. Uten å bli for teknisk kan man vel si at endringer i dagens ord-ning får større betydning for de yngste enn de eldste, litt avhengig av hvilke overgangs-ordninger man kommer frem til.

Da er det på tide å ønske alle medlem-mer av NT en fantastisk sommer!

Lill Anita Stenslandsekretær SNT

Erik-Bredo Schelbredleder SNT

Skanner-koret: De nye medlemmene i skan-nergruppen Kristin Andresen (fra venstre), Kjell Øyvind Grønnerød, Ragnar Olsen, Mor-ten Thorbjørnsen, Vijay Sharma, Bent Vinje og Frank Robert Hübenbecker (fung tollstedssjef for anledningen) feiret dagen med selvkompo-nert sang i anledning overføringen av ny skan-ner fra TØN til TSN.

Offi siell åpning: Morten Thorbjørnsen, Kjell Øyvind Grønnerød, Bent Vinje (skjult), Vijay Sharma, Ragnar Olsen og Kristin Andresen er de tjenestemennene som skal betjene skan-neren, og de pakkes her ut av avdelingssjef Per Wikøren.

side 12


Norsk Tollerforbund

side 13

[email protected]


utsatt ordning?

Da jeg startet min karri-ere i tollvesenet i 1990 i Bergen hadde vi 3-må-neders rullerende utsett der de fl este av oss byt-tet avdeling hver 3. må-ned.

På den måten var vi stort sett innom de fl este arbeidsoppga-vene i tollvesenet i løpet av et års tid, og som unge tollbetjen-ter var det greit å få omsatt teori fra tollskolen til praksis på alle områder. Vi så selvsagt spesielt frem til månedene vi fi kk lov å jobbe turnus, for da ble det litt ekstra i lønningsposen.

Skjermet noenUtsettsordningen var aksep-

tert og ble ansett for å være rettferdig når alle ble behandlet

likt. Noen utvalgte var imidlertid til dels skjermet fra denne rulle-ringen, og det var de som hadde søkt og fått spesielle stillinger og/eller som var ansett som res-surspersoner på sine områder.

Uten begrunnelseInnen de typiske tollfaglige

arbeidsfeltene som ekspedi-sjon og kontroll praktiseres det fremdeles mange steder ulike utsettsordninger. Dette er sær-lig utbredt på grensen (kanskje spesielt Svinesund/Ørje?) og omfatter ofte turnustjeneste.

Så lenge tjenestemenn er på utsett kan endring av tjeneste-type eller arbeidstid skje med

etaten blitt mer og mer spesia-lisert, og i min region har man for lenge siden gått vekk ifra rul-lerende utsett, som beskrevet over. Tjenestemennene er nå fordelt på de ulike avdelinger et-ter arbeidsgivers ressursbehov og de fl este opplever dette som trygt og forutsigbart. De som er på avdeling for grensekontroll er imidlertid fremdeles ”utsatt for” hyppige endringer i turnuser her også.

Tollregion Vest-Norge er (foreløpig) kanskje i en særstil-ling hva angår eksternt tilsatte i lokalforvaltningen, det vil si tje-nestemenn uten tollfaglig utdan-ning, så som jurister, økonomer

en forutgående prosess. Er det-te prisen å betale for at man har en enhetlig allround-utdanning som toller? Som generalist kan man jobbe innen alle tollmes-sige fagfelt, mens de som har søkt og fått en stilling anses for å være spesialist på sitt (lille?) fagområde og skjermes for slike uforutsigbare endringer som de tollfaglige på utsett.

Landsstyret behandlerEt tema som har vært oppe

til debatt i landsstyret er nett-opp denne utsettsordningen. Et sentralt spørsmål som er stilt fra Øst-Norge tollerforening er om tjenestemenn i operativ tjeneste i grensekontroll eller ekspedisjon på grensen skal måtte fungere på utsett i hele sin jobbkarriere i etaten, og ikke bare i opplæ-ringstiden og som nyutdannet. Bør man ikke etter en viss tid kunne påregne mer forutsigbar-het i arbeidssituasjonen?

Å arbeide i utsett – en

Artikkelforfatteren, Lisbeth Angeltveit, arbei-der til daglig ved Bergen regiontollsted. Hun er inne i sin andre periode i sentralstyret og har overtatt vervet som 2. nestleder. Med det har hun også opplærings- og kursansvaret i Norsk Tollerforbund.

kun to - 2 ukers forvarsel og uten begrunnelse fra ledelsens side. For tjenestemenn på ut-sett vil usikkerheten for endrin-ger i turnuslister, arbeidsfelt og kanskje også arbeidssted være svært belastende over tid.

Man får en uforutsigbar ar-beidssituasjon som særlig går ut over privatlivet. Det er van-skelig å planlegge både fritid og privatøkonomi, da for eksempel plutselig bortfall av turnustillegg kan være en vesentlig ulempe.

Etter som tiden har gått har

og andre konsulenter som stort sett arbeider med saksbehand-ling eller revisjon. Vi har også mange tollfaglige som har søkt og fått eksternt utlyste stillinger som rådgivere/konsulenter mm.

Prisen å betaleForskjellen på tollfaglige til-

satte og tilsatte som har søkt og fått en eksternt utlyst stilling er at det er bare de tollfaglige som er på utsett og som blir fl yttet mellom avdelinger/kontorer uten

Har sine fordeler ogsåOrdningen med utsett medfø-

rer ellers ikke bare ulemper for tjenestemennene. Mange setter pris på å forandre arbeidsfelt i ny og ne uten at man nødvendigvis må søke på stillinger. Så lenge et skifte er greit for både arbeids-giver og arbeidstaker har vi en vinn-vinn-situasjon. Problemet er når endringer er uønsket. Da risikerer man å få misfornøyde og umotiverte medarbeidere som ingen er tjent med.

Mindre verdt når man kan altEt annet moment i diskusjo-

nen er om lønnsnivået i orga-nisasjon påvirkes som følge av praktisering med utsett i forhold til å utlyse stillinger. Erfaringer tilsier at stillinger som har vært lyst ut eksternt ligger på et høy-ere lønnsnivå enn stillinger på utsett, dvs. at spesialister jevnt over lønnes høyere enn genera-lister. Et spørsmål man da bør stille er om kravene til kunnskap

er så store at det kreves spesia-lister alle steder.

Omdiskutert personalpolitikkUtsett er uansett en form for

personalpolitikk. Om dette er en god personalpolitikk er omdis-kutert, men arbeidsgiver kan ha mye å vinne på å ha en god dia-log med tjenestemennene om temaet. Som vanlig i arbeidslivet kommer man nok lengst med di-alog og åpenhet. Ting som kom-mer som lyn fra klar himmel er ofte kilde til misnøye og frustra-sjon. Medarbeidersamtaler med den enkelte tjenestemann, drøf-tinger med tjenestemannsor-ganisasjonene og generell stor åpenhet om hvordan ledelsen tenker på dette området er nok viktige elementer for å få ord-ninger som fungerer optimalt.

Lisbeth

Personalpolitikk: De fl este som jobber med ekspedisjonsvirksomhet, slik som her ved Helligskogen/Kilpis, er på utsett. Å holde ansatte i det uvisse om hvor lenge de får arbeide ved ett og samme sted er valgt personalpolitikk.

Store konsekvenser: Å arbeide i grensekontrollen medfører som oftest utsett. Usikkerheten om hvor lenge man blir værende der skaper store familiemessige, sosiale og også økonomisk uforutsigbare fremtidsrammer for de fl este.

side 14 side 15 sssididde e 14144 ssididde ee 1515

Våren har kommet for fullt også til nord, og vi har fått en solid forsmak på sommeren etter bes-te 17. mai vær i manns minne.

tekst: Ragnar Dahl, NNT

En uke uten en sky på himmelen er sjelden kost i Tromsø. La oss håpe sommeren blir like fi n. På foreningssiden har vi fl ere ut-fordringer som vi jobber med.

Den spesielle tollersjelaI februar hadde vi et svært vellykket

årsmøte i Kautokeino, hvor ca 50% av medlemmene var samlet. Vi hadde leid inn landslagstrener for U-23 landslaget i fotball, Roger Finjord, og han ga en herlig innsprøyting i motivasjon, det å være stolt av røttene sine og det å være et team. For det er det vi er – et veldig bra team, som er stolte av å jobbe i Tollvesenet! Jeg tror ikke at det fi nnes en etat med så sterk sjel som i Tollvesenet, og det er noe etatsledelsen må ta vare på og bygge videre på.

Vi registrerte at redaktøren i Norsk Tollblad var på leting etter tollersjela i nord, og vi vil være veldig overrasket om han ikke fant den. I Kautokeino hadde 38 tjenestemenn satt av en hel helg for å møte kollegaer fra hele regionen, delta på et spennende seminar, motta nye impul-ser, høre på forbundsleder Zindel og delta

på årsmøte - og som vi sier i nord – ha det steike artig! Og gjett om vi hadde! Litt trist for de som ikke tok seg tid eller hadde anledning til å delta. Dette var et årsmøte/seminar som vil bli husket i lang tid!

En moderne arbeidsgiver?Vi er stolte av å jobbe i Tollvesenet,

og da skulle vi ønske at Tollvesenet kunne fremstå som en mer moderne og mer til-rettelagt arbeidsgiver enn det er i dag. La oss nå komme med noen eksempler på ting vi jobber med:

Tollaspiranter som er under utdanning tilbys losji i form av et hotellrom i gangav-stand til TKS. Dette er i utgangspunktet veldig bra, men det er ikke dermed sagt at det ikke fi nnes forbedringspotensiale. I tilfeller hvor aspiranter har småbarn eller spedbarn kan det være vel tøft å kun ha et hotellrom som eneste alternativ. For de som har vært gjennom fasen med å ha spedbarn vet hva det medfører av ekstra plassbehov til barnevogn, leker, stellebord, stelleutstyr etc. I tillegg er det upraktisk å ha et spedbarn med seg inn i klasseromsundervisningen.

Slik det praktiseres i dag er det etter ordningen ”take it, or leave it”, men hva med å fi nne en middelvei som er bedre for alle parter? Hotellrommet er langt fra gra-tis og koster ca 1000 kr/natt. Det ville vært bedre å gitt rom for at elever med spesielle behov kunne leid leilighet fremfor å måtte bo på hotell og heller dekket dokumenterte kostnader til husleie/strøm? Det ville gitt mulighet for at aspiranten kunne hatt med seg barnepasser, slik at barnet var ivaretatt på dagtid og man fullt og helt kunne kon-sentrert seg om studiene i visshet om at bar-net var ivaretatt på dagtid. Tollvesenet ville hatt en betydelig kostnadsbesparelse og i tillegg fremstått som en fl eksibel, moderne arbeidsgiver med vilje til å tilrettelegge for aspiranter med små barn.

Mange vel etablerteFor deltakere på kurs ved TKS tilbys også

samme hotell som for tollaspiranter. Mange av tjenestemennene er vel etablerte familie-folk. For de som deltar på kortvarige kurs er dette en grei ordning, men for de som deltar på langvarige kurs som f.eks tollrevisorut-danningen så kunne man også her gjort end-ringer til det bedre. Det er ikke så artig for en mor eller far å være adskilt fra sine barn i ukevis pga at man kun får et fåtall hjemrei-ser. I stedet er man henvist til et hotellrom i

helgene. I dag er det slik at regionene beta-ler hjemreisene av sitt budsjett, mens TKS/TAD betaler hotelloppholdet av sitt bud-sjett. Hadde man vært fl eksible på tvers av regionene/TAD så ville uten tvil den beste løsningen vært at man hadde helgependlet. Da kunne man kuttet hotellkostnadene fra fredag til søndag eller mandag, avhengig av hvordan timeplanen var lagt opp.

Dette ville gitt en besparelse som ville vært høyere enn fl y/togbilletter hjem for deltakeren på kurset. Alternativt kunne en løsning vært at kursdeltakeren fi kk dekket hjemreise inntil det beløpet hotellrommet kostet. Belastnin-gen for å ta videreutdanning ville blitt vesent-lig mindre, og det ville gjort dette enda mer attraktivt. I tillegg ville Tollvesenet styrket seg som arbeidsgiver ved å være villige til å tilret-telegge forholdene. Også her en vinn – vinn situasjon. Vi stiller oss undrende til at etaten ikke er villige til å innføre disse løsningene, da det vil spare budsjettmidler.

Lite gjennomtenkt regelverkSamtidig undrer vi oss over den praksis

elever/deltakere på kurs ved TKS må inn-ordne seg vedrørende overnatting i helgene. Slik det er i dag må de si ifra innen tirs-dag dersom de ikke skal være på hotellet i helgene. Skal de ikke være der må de fl ytte sakene sine ut slik at hotellet skal dispo-nere rommet og Tollvesenet spare penger. Dersom man ikke har gitt beskjed og ikke benytter hotellrommet må elevene betale hotellrommet selv. Dette på tross av at man ikke tilbys hjemreise, annen innkvartering eller mottar kompensasjon for dette.

Dette blir helt feil! Så lenge man er elev/deltaker på kurs ved TKS og ikke har ordninger som skissert ovenfor med hjem-reise i helgene, så er dette hotellrommet hjemmet til tjenestemannen så lenge man er elev/deltaker på TKS, enten man bor der i helgene eller ikke. Det må stå fritt opp til tjenestemannen om du skal reise på en spontanbestemt hyttetur i helgen eller ei, uten å bli straff et for det i form av å betale en overnatting du ellers har krav på. Dette er et lite gjennomtenkt regelverk, og det er neppe drøftet med organisasjonene.

Kjøp av fi nske årsverkFinsk tollvesen omorganiserer sin etat og

styrker sin tilstedeværelse ved den russiske grensen på bekostning av bemanningen ved den norske grensen, hvilket igjen gir utfor-dringer for norsk tollvesen. Det har i mange

år vært fi nske tjenestemenn som har utført tolltjeneste for norsk regning. Når antallet reduseres gir det behov for fl ere tjenestemenn på disse grensene. For å løse bemannings-situasjonen har man i første omgang kjøpt fi re fi nske årsverk, slik at fi nske tjenestemenn har blitt værende og fi nnene har rekruttert nye til russisk grense. Nå vurderes det å kjøpe ytterligere årsverk. Dette er ikke veien å gå. For å få en stabil bemanning på norsk/fi nsk grense vil det være bedre å rekruttere norske tjenestemenn. Det vil også være samfunns-politisk riktig i disse fi nanskrisetider.

BudsjettkriseBudsjettet er i år strammere enn noensin-

ne, og det merkes godt på alle områder. Det kuttes ned der det er mulig å kutte, og enda hardere kutt er varslet fra Regiondirektøren. Dette medfører at utskifting av tjenestebiler må settes på vent, man kan ikke delta med så mange deltakere som ønsket på seminarer/kurs, overtid kuttes ned til et minimum av det som er nødvendig samt at det er mulig regio-nen må si nei til aspirantplasser ved TKS om det ikke tilfl yter regionen lønnsmidler.

Til nå har TKS satt begrensningen i antall aspiranter det har vært mulig å re-kruttere, men nå kan det bli budsjettet som setter begrensningen. Med tanke på at vi står overfor en boom med kommende pensjonister og samtidig vil ha utfordrin-ger i bemanningen på den norsk/fi nske grense er dette ikke en lystig situasjon.

TAD og TNN har ikke fått de økonomis-ke midlene man hadde bedt om for å sette i gang nødvendige byggeprosesser. Dette betyr at kontrollgarasje ved Neiden tollsted og nytt tollbygg på Polmak tollsted med tilhørende kontrollgarasje er utsatt. Tjenestemenn må derfor nok et år gå vinteren i møte i visshet om at skal det kontrolleres, så skal det kon-trolleres utendørs uansett hva gradestokken måtte vise av antall minusgrader.

Ett år gamle bilerFremover må det foretas kutt der det

er mulig. Ett sted det er mulig å kutte kostnader er å kjøpe ett år gamle fremfor splitter nye tjenestebiler. Da vil man få raskere levering, garantien gjelder fortsatt, barnesykdommene på bilen vil være lav og prisen vil være vesentlig lavere. Minuset vil være at man ikke kan få skreddersydd tjenestebilen og at det koster mye å etter-montere utstyr, som ikke koster mye på nye biler. Dette er imidlertid en tanke som

bør tenkes i dager det knapt er ressurser til å drive samfunnsbeskyttende kontroll.

StorskogSom eneste tollregion har TNN direkte

grense mot 3.land(Russland). Dette med-fører at det er stort fokus på dette området. De eksisterende byggene har allerede blitt for små i forhold til trafi kken, og det er ventet at trafi kken av både reisende og den kommer-sielle delen vil øke i de kommende år. Det er derfor nedsatt en prosjektgruppe som skal se på den fremtidige organiseringen ved Stor-skog/Kirkenes og kartlegge behov for kontor og kontrollokaler samt behov for spesielt ut-styr. Her samarbeider tollvesenet, politiet og grensevakten og det er også opprettet en dia-log med Mattilsynet, som vil være en viktig aktør på grensen mot 3. land.

Undervisningsgodtgjørelse.NNT jobber med at de i regionen som

underviser skal få den undervisningsgodt-gjørelse de har krav på. Dette er forhandlet sentralt og i PM nr 6, 11. november 1997 fra TAD er satsen satt til kr 160 pr time for intern undervisning, og det er inngått protokoll mel-lom TAD og organisasjonene 13. desember 2000 om at satsen for intern undervisning er økt fra 160 til 260 kr timen. AAD økte satsen i PM nr 33/2002 med kr 45 pr time, slik at satsen man skal ha er 305 kr/timen. Dette er det man skal ha for intern undervisning, selv om det i utlysningsteksten står at noe under-visning må påberegnes. Det blir det samme som det står at turnustjeneste, reise eller over-tid må påregnes. JA, det må påregnes, MEN du skal ha kompensasjon for dette.

SkorpelunsjSkorpelunsj er et artig uttrykk. Det

ble innført på landsstyremøte når det ble debattert arbeidsgivers praksis på om det skulle trekkes for påspandert lunsj eller ikke når en fylte ut reiseregninger. Trek-ket for påspandert lunsj er på 170 kr, og det signaliserer også ganske klart hva slags lunsj som skal forventes før det skal foretas trekk. En rettesnor er at det skal være mu-lig å forsyne seg så mye som en ønsker og spise seg god og mett. Dersom ikke dette er mulig skal det ikke foretas måltidstrekk.

Det vil være helt urimelig at en som er på reise i inntil 12 timer, og som har krav på 260 kr i diettgodtgjørelse, skal ha 90 kroner til å kjøpe seg frokost og middag for. For de som

videreføre den praksis det har innført med trekk i lunsj for en påspandert baguett og et wienerbrød. Dette er i den store sammen-heng en bagatell, men allikevel urettferdig mot den som får merutgifter for å delta på møter i arbeidsgivers regi.

Pensjon – verdt å streike for!I disse dager foregår forhandlingene i

årets mellomoppgjør. Det er et vanskelig oppgjør, da man skal enes om den fremtidige pensjonsordningen. Dette vil være viktig for de fl este i Tollvesenet. I 1967 var det 3,8 års-verk i arbeid pr pensjonist, mens i 2050 vil antallet være 1,6 årsverk. Dette er tall hentet fra NAV. Det er derfor forståelig at Staten tar opp pensjonsordningen til forhandling, da regnestykket for fremtiden ikke går i balanse. Det som er viktig er at pensjonen blir så for-utsigbar og så god som mulig. Å kreve 2/3 av siste års bruttolønn er et godt utgangspunkt, så får vi se hva tilbudet blir. Ettersom den en-kelte blir klar over hva det virkelig forhandles om i år, merker jeg at streikeviljen er stor. Pensjon er viktig for oss – det handler om fremtiden, om enn noe frem i tid.

Styret i Nord-Norge Tollerforening be-nytter anledningen til å ønske alle sammen en riktig god sommer!

På vegne av styret i Nord-Norge Tollerforening

Ragnar DahlLeder

Nytt fra Nord-Norge Tollerforening

har reist med fl y eller NSB vet at det ikke lar seg gjøre. FAD er klare på hva som kreves før trekk skal kunne foretas og riksrevisjonen har lagt seg på samme linje. Det er derfor ingen grunn til at TAD og regionene skal

SOMMERRABATT!Alle medlemmer av Norsk Tollerforbund får i sommer 20 % rabatt* for overnatting på Bardøla. * Rabatten gjelder i perioden 15. juni – 31. august 2009

SOMMERpå Bardøla!

Bardøla Høyfjellshotell Bardølaveien 33 3580 Geilo

telefon: +47 32 09 41 00 faks: +47 32 09 41 01 [email protected] www.bardola.no

Kos deg på Geilo i sommer! Sykkeltur i vakker

høyfjells natur, stølsbesøk med dyreliv, fi sketur på

Hardangervidda, actionfylt rafting, ridning i villmarka,

shopping i Geilo sentrum og mye, mye mer!

Bardøla ligger midt blant de gode høyfjells-

opplevelsene. Hos oss får du god mat, hyggelig

atmosfære og mange spennende aktiviteter for hele

familien. Skapt med et hjertelig og personlig engasje-

ment i gjestenes velvære. Bo i moderne rom på hotel-

let, – eller mer tilbaketrukket i en av våre koselige og

velutstyrte tømmerhytter. Velkommen til oss!

Sofi as Café & BarIntim atmosfære og kreative

oppskrifter. Eget konditori.

Barocken OrkesterbarDans og underholdning

med bar og peisestue.

GeilomatProduksjon av kvalitetsmat

med lokal tradisjon.

TennisbaneTo tennisbaner

rett bak hotellet.

SkøytebaneBelyst skøytebane.

Utleie av skøyter.

HallingtunetStemningsfullt og

tradisjonsrikt for

spesielle anledninger.

Utendørs- og innendørssvømmebassengGodt for kropp og sjel.

Sylvias velværeOpplev en stille stund

for deg selv med deilig

hud- og aromaterapi.

Geilo FotklinikkUlike behandlinger for

føtter, negler og tær.

Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag SøndagKl. 10.30 – 12.00

Smi en krokPå Geilosmiu besøker vi

smeden. Det er varmt i

essa og vi lar barna smi sin

egen jernkrok. Det blir også

en liten omvisning inne i

fabrikk lokalene –hos en

robot! Oppmøte i resep-

sjonen kl. 10.00.

Kl. 10.30 – 12.00

JuniorkonditoriBarna får utlevert emner

og deig. Under veiledning

lærer barna litt om baking,

pynting og smaking!

Aktiviteten foregår på

Bardøla Høyfj ellshotell.

Kl. 10.30 – 12.00

UtebadingI oppvarmet utebasseng

lar vi barna svømme, leke

og delta på noen enkle

øvelser under oppsyn.

Lærerikt og svært

avslappende!



Kl. 10.30 – 12.00

Pusle og tenkeBarna skal sammen med

vår aktivitetsleder ta fatt på

ulike utfordringer. Det blir

store puslespill, hodebry-

oppgaver og problemstil-

linger som ikke er helt

dagligdagse. Aktiviteten

foregår utendørs ved

Dr. Holms Hotel.

Kl. 10.30 – 12.00

Smi en krokPå Geilosmiu besøker vi

smeden. Det er varmt i

essa og vi lar barna smi sin

egen jernkrok. Det blir også

en liten omvisning inne i

fabrikk lokalene –hos en

robot! Oppmøte i resep-

sjonen kl. 10.00.

Kl. 09.30

På leting etter HuldraGuidet tur oppunder

Hallingskarvet – med historie-

fortelling og leting etter

Huldra. Varighet ca 3 timer.

Oppmøte i resepsjonen

kl. 09.30. Avreise fra Turist-

informasjonen kl. 10.00.

Barn fritt – voksne betaler

kr 295,- per person.

Kl. 17.00 – 18.30

RappelleringBli med på luftige svev og

skikkelige utfordringer.

Vi tar med barna til vår lille

fj ellvegg, og lærer dem å

rappellere. En aktivitet

alle kan mestre! Oppmøte i

resepsjonen kl. 16.30.

Kl. 17.00 – 18.30

BarnebowlingLa barna få utfolde seg på

bowlingbanen! Vi legger

til rette, slik at barna får en

artig og fartsfylt inne-

opplevelse! Aktiviteten

foregår på Dr. Holms Hotel.

Kl. 17.00 – 18.30

Matverksted for småkokkerAlle barn får kokkehatt og

forstykke. Vi lager enkle og

spennende retter og lærer

triks som barna også vil ha

glede av når de kommer

hjem. Aktiviteten foregår

på Dr. Holms Hotel.

Kl. 17.00 – 18.30

JuniorkonditoriBarna får utlevert emner

og deig. Under veiledning

lærer barna litt om baking,

pynting og smaking!



Kl. 17.00 – 18.30

Pusle og tenkeBarna skal sammen med

vår aktivitetsleder ta fatt på

ulike utfordringer. Det blir

store puslespill, hodebry-

oppgaver og problemstil-

linger som ikke er helt

dagligdagse. Aktiviteten

foregår utendørs ved

Dr. Holms Hotel.

Kl. 17.00 – 18.30

BarnebowlingLa barna få utfolde seg på

bowlingbanen! Vi legger

til rette, slik at barna får en

artig og fartsfylt inne-

opplevelse! Aktiviteten

foregår på Dr. Holms Hotel.

Ta med badetøyet, så kan dere avslutte med en dukkert i bassenget. Dette er på eget ansvar og uten oppsyn.For fullstendig informasjon om aktiviteter på Geilo, se www.geilo.no.

Ukesprogram for barn – Bardøla og Dr. Holms – Sommer 2009Ukesprogrammet gjelder for perioden 1. juli t.o.m. 9. august

PÅMELDING:

Påmelding til et av hotellene

før kl. 22.00 dagen før

selve aktiviteten. Vi utfører

uansett antall deltakere.

side 18


Norsk Tollerforbund

side 19

[email protected]


Personalforeningen i TAD avholdt årsmøte 23. april 2009 med en liten marke-ring av foreningens 35-års jubileum i år.tekst: Kirsten Ofverlind / Geir Tore Gudbrandsenfoto: privat

Personalforeningen ble stiftet 25. septem-ber 1974 etter sammen slåingen av Avgifts-direktoratets Funksjonærforening, stiftet 11. august 1924, og Tolldirektoratets Personalforening, stiftet 17. august 1959. Dette som en følge av sammenslåing av Tolldirektoratet og Avgiftsdirektoratet.

ÅrsmøtetÅrsmøtet startet kl.14.00 i kantinen i Sch-

weigaardsgate 15. Nils O.Voldum ble valgt til møtesekretær. Det var 30 medlemmer og to gjester til stede, Fredrik Støtvik fra NT og Kjell Wangen fra Pensjonistforeningen.

Styrets årsmelding ble gjennomgått og leder Britt Hilde Øiseth gjennomgikk de vik-tigste punkter i styrets beretning, herunder

omorganiseringen av TAD og lønnsoppgjør. Under lønnsoppgjøret ble det særskilt pekt på Tollvesenets håndhevelse av Senioravtalen (fellesbestemmelsene pkt 5.9.1). Der heter det at man fra fylte 62 år har rett til 8 da-ger fri med lønn, samt 6 dager som det kan forhandles om lokalt. De siste 6 dagene har det vist seg vanskelig å forhandle om lokalt. Vår tolldirektør er av en annen oppfatning i forhold til seniorers ønsker ved å stå lengre i jobben. Dette er en sak som det nye styret kommer til å følge videre.

ValgTh ore Simenstad la frem valgkomi-

teens innstilling og redegjorde for komite-ens arbeid, og utfordringer med hensyn til stor utskifting i styret, idet leder, nestleder, kasserer og styremedlem ikke ønsket gjen-valg. Valgkomiteen innstilling til ny styre-sammensetning ble enstemmig vedtatt.

Britt Hilde Øiseth overrakte klubba til ny leder Kirsten Ofverlind som takket for tilliten. Hun kunne fortelle at da hun ble

spurt om å være leder trengte hun ikke lang betenkingstid for å svare ja. Motivasjonen til å overta vervet som leder er absolutt til stede. Etter tre år uten noen form for foreningsar-beid føler jeg nytt engasjement og ser frem til å ta de utfordringene som kommer på en best mulig måte i samarbeid med det nye styre. Jeg setter veldig stor pris på den kom-petanse som er i styret og ikke minst at Britt Hilde fortsetter som vararepresentant i styret. Det er en god følelse å overta ledelsen av en velfungerende forening etter Britt Hilde.

Etter årsmøtet orienterte Fredrik Støtvik fra NT om årets lønnsoppgjør og utfordringen i år med å få på plass en tilpasset tjenestepensjonsordning, samt AFP-ordning i off entlig sektor.

MotivasjonsforedragPersonalforeningen i TAD hadde i

forbindelse med årsmøtet engasjert Roger Finjord til å holde et to timers motiva-sjonsforedrag for våre medlemmer.

Finjord er spillerutvikler i Finnmark Fotballkrets, samt landslagstrener U23 damer. Han ble for øvrig varmt anbefalt av Nord-Norge Tollerforening, som hadde hatt ham som foredragsholder tidligere.

Og etter å ha hatt ham to timer her hos oss, kan vi varmt anbefale ham videre. Fin-jord holdt et meget godt motivasjonsinnlegg,

der han hele tiden sammenlignet virksom-heten, for vårt vedkommende tollvesenet, med et godt sammensatt lag. Der alle deler/arbeidsområder er like viktige. Det er det han mener med ”go´fot”-teorien.

Han pratet videre om hva som kjen-netegner et godt miljø, hvordan vi skaper et godt lag og hva vi mener med en verdi. Svaret på det spørsmålet var egentlig like godt som det var enkelt. Fellesskap. Spille på lag. Stå opp for dine medspillere. Og støtte dem når det trengs. Som dere ser er

annen. Husk det, og husk en ting til: Det er oss selv det kommer an på.

Avslutningsvis kan det jo nevnes at hans fotballbakgrunn helt klart gjenspeilet foredraget. Men etter tilbakemeldingene å dømme var ikke det akkurat negativt for tilhørerne. Følgende kommentar kan vel heller tyde på at foredraget må ha gjort et visst inntrykk. Flere av de fremmøtte uten særlig interesse for idrett, og fotball spesielt sa etterpå: ”Dette var så bra at jeg nesten har begynt å like fotball”.

Etter foredraget fortsatte vi med feiring av 35-års jubileum med deilig tapas og drik-ke som seg hør og bør i hyggelig samvær.

Godt oppmøte: Tidligere forbundsleder Ragnhild Folgerø (til venstre), 1. nestleder Fredrik Støtvig og nyvalgt leder Kirsten Ofverlind (nr. 2 fra høyre) kunne koste på seg et fornøyd smil over god deltagelse på årsmøtet i PiT.

Overtok klubben: Kirsten Ofverlind overtar ledervervet i PiT etter Britt Hilde Øiseth (til høyre)

det mye lag, medspillere og andre idrettslige begreper her. Det er fordi han hele ti-den spilte på fellesskapet, og viktigheten av at alle skulle se at hver brikke i spillet, eller virksomheten som det heter hos oss, er like viktige for å få et godt resultat.

Et lite smilOg noen ganger er det

ikke mer enn et lite smil, el-ler et hei når vi møtes, som skal til for å oppmuntre en

Heder og ære: Fredrik Støtvig takker Britt Hil-de Øiseth for hennes langvarige innsats som leder for PiT.

35-års jubileum for direktoratets forening

side 20


Norsk Tollerforbund

side 21

[email protected]


Together - Everyone - Achieves -More

Få nordmenn har opp-nådd mer som trener enn Marit Breivik. YS fi kk ta del i hennes erfaringer og råd.tekst og foto: Steinar Myhre Knutsen

Teamutvikling må kunne sies å være Bre-viks spesialfelt. Siden 1994 har hun fått norske håndballjenter til å jobbe sammen som lag og prestere sitt beste i mesterskap etter mesterskap.

Mestvinnende416 landskamper har hun stått som

lagleder på sidelinjen. I tillegg til å lede laget i kamp er det lagt ned en formida-bel mengde arbeid i å motivere, utvikle og foredle spillerne mellom hvert mesterskap, som har innkassert 13 medaljer - og det edleste i EM, VM og OL. Med en slik me-rittliste må den tidligere læreren ha noen gode råd å gi fagforeningsledere til hvor-dan de kan lede sine team også?

Kan ikke velge teamSelv om mange skulle tro at landslagstre-

neren kan velge og vrake sine spillere/med-arbeidere på øverste hylle, er det en myte hun avkrefter med en gang.

– Det er begrenset hvor mange som be-fi nner seg på det høyeste nivået innen hånd-ballen, og det handler derfor om å foredle og utvikle dem man har til rådighet. Slik er det på arbeidsplasser ellers også, påstår hun og overfører med det sine erfaringer rett inn i hvilken som helst arbeidsplass.

Hun har selvsagt team som

arbeidsmetode. Når man jobber med et lag skulle man tro det var selvsagt, men det er forskjell mellom hva man er og hvordan man velger å jobbe, skal vi tro håndballguruen.

– Med team som metode skal hver og en delta i ALLE prosesser, forklarer hun.

– Ingen fortjener å være med på et be-dre lag enn hva man er villig til å være med på å skape selv, utdyper Breivik.

Hvem og hva og hvemDen fullsatte salen med ansatte og til-

litsvalgte i YS-forbundene fi kk to timer med en sprudlende og blid Breivik, med hennes erfaringer om hvordan man fi nner den enkeltes kvalifi kasjoner og hvilke gode egenskaper som skal utvikles.

For å oppnå resultater er dette en ar-beidsmetode som krever mye tid, og det må organiseres.

– HVEM skal skape/utvikle HVA sammen med HVEM, var ett av ”postula-tene” til trønderkvinnen, som avsluttet sin karriere som landslagstrener nå i mai, men ikke før hun rakk å bli utnevnt til Ridder av St.Olavs Orden for å være en rollemo-dell innen idretten.

Nå som hun er på full fart inn i or-ganisasjonsyrket med sitt verv i Rosenborg kan vi glimte en rollemodell til hvordan næringsliv og forening kan ledes også?

Byen e´ Bergen og laget er...VNTSentralstyrets rundrei-se i regionen var denne gangen kommet til Toll-region Vest-Norge.

tekst og foto: Steinar Myhre Knutsen

Første møte med TVN var et besøk i tollsonen på Flesland. Ronny Andreassen ga de tilreisende en orientering om hvor-dan det er å arbeide som toller på norges nest største fl yplass.

Utvider turnusenIdag er det 12

mann som skifter på å dekke opp 20-35 fl yankomster daglig. I tillegg til oppdrag på Fles-land dekker grup-pen også opp tre ukentlige fergeanløp. Med døgnbeman-ning på fl yplassen har det lenge vært ønsket å utvide gruppen med fl ere tjenestemenn, og det blir en realitet i nær fremtid. Takket være økt rekruttering vil det jobbe 18 stk i turnus, med en minimumsbemanning på

Fakta om TVN187 tjenestemenn• 41,3 mrd i inntekter i 2008• 92 millioner i budsjett• 1,2 millioner innbyggere i regionen• 24000 bedrifter, hvorav 553 er regis-• trerte særavgiftspliktige8500 km kystlinje med 21500 årlige • skipsanløp6 internasjonale fl yplasser• Består av regiontollstedet i Bergen • samt tollstedene Stavanger, Hauge-sund og Ålesund. I tillegg to tollkonto-rer på Måløy og i Egersund (planlagt nedlagt).

to personer. Da blir det også muligheter for kontroll, og ikke bare ekspedisjonsvirk-somhet.

ForeningsmøteDet har blitt fast

program at sentralsty-ret møter lokalforenin-gen når sentralstyre-møtene legges utenfor

Oslo. Så også denne gang. Leder i VNT,

Bård Ynnesdal, ga sammen med resten av styret ett innblikk i hvilke utfordringer de strir med for tiden. Sammenslåing av avdelinger, lokaliteter, bemanning og tur-nusproblematikk er kjente temaer som de fl este foreninger bryner seg på. Senere på dagen var det duket for et medlemsmøte, hvor lokalforeningens medlemmer fi kk høre nytt fra NTs Paul-Gunnar Zindel og Fredrik Støtvig, samt benytte anledningen til å stille egne spørsmål.

Regiondirektør Ivar Sletten tok imot sentralstyret dagen derpå. Regionen ble presentert i tall og bokstaver og på den måten fi kk sentralstyret hørt om problem-stillinger og utfordringer - og ikke minst hva man er fornøyd med i TVN, fra både ledelsens og fagforeningens ståsted.

Byens tak: Litt severdigheter bør man få med seg når man er på tur. Fløibanen var selvskreven i Bergen, hvor regiondirektøren spanderte lunsj på de tilreisende.

En god historie: Forbundsleder Zindel og regi-ondirektør Sletten foran den praktfulle tollbo-den. Det er lov å håpe at man fi nner en løsning i Bergen slik at man fortsatt kan bruke den. Inne i selve bygningen guidet Sletten de besø-kende gjennom byggets historie (innfelt).

side 23

[email protected]


Oslo og Akershus Tollerforening ar-rangerte dagskurs i konfl ikthåndte-ring den 4. mai 2009.

tekst: Stine Bråtenfoto: Kirsti Dahl, OATF

Foreningens plasstillitsvalgte og styret var inviterte, og i alt 24 del-takere møtte opp for å lære om hvordan de kan bistå parter i en konfl ikt og håndtere konfl ikter som oppstår på arbeidsplassen.

Kursholder Kathinka Mohn er advokat og forhandler i YS-for-bundet Parat. Hun er en dyktig og kunnskapsrik foreleser som også er benyttet av Norsk Tollerforbund i andre sammenhenger. Mohn hadde en gjennomgang av både de psykologiske og juridiske sidene ved en konfl ikt og forklarte hvor viktig det er at en konfl ikt blir løst før den es-kalerer. Videre snakket hun om forebyggende og reparerende tiltak og om bakover - kontra fremoverskuende fokus i konfl ikten. Deltakerne fi kk innblikk i hva som ligger i trakassering og mobbing og lærte om hvem som er de tillitsvalgtes viktige støttespillere.

Engasjerte plasstillitsvalgte stilte mange bra spørsmål. Etter lunsj dreide kurset over mot arbeidsgivers styringsrett og omsorgs-plikt. Til slutt ble ulike saksbehandlingsprinsipper gjennomgått.

Gjennom hele dagen ble temaene knyttet opp mot ulike be-stemmelser i arbeidsmiljøloven, avtaler, gode eksempler og retts-praksis. Dette var med på å gjøre kurset interessant for deltakerne.

Konfl ikthåndtering i OATF

Årsmøte i Øst-NorgeDet ble avholdt årsmøte i Øst-Norge tollerforening den 27. februar 2009. Foreningen har etter årsmøtet følgende nye styresammensetning:Leder: John SøbergNestleder: Raymond HøydenSekretær: Ketil KarlsenKasserer: Jan StenbergStyremedlem: Ann-Kristin MalmbergStyremedlem: Rune LangnesStyremedlem: Anne Beate Riegels1. vararepresentant: Karl Martin Husebæk2. vararepresentant: Solveig Ødegård Hansen3. varerepresentant: Lars Bjørnar Brynhildsen4. vararepresentant: Rune Orderud5. vararepresentant: Elin Odden

Endringer i toppen: John Søberg over-tar som leder, mens Raymond Høy-den (bildet) nå er nestleder. Forrige leder, Anne Beate Riegels, har valgt å ”trappe ned”, men sitter fortsatt i styret som styremedlem.

De viktigste kulturbegivenhetene i verdener de som omgir oss i hverdagen

Siden 1842 har vi støttet alt som varmer oss som lever og bor her på Røros

side 24


Norsk Tollerforbund

side 25

[email protected]


I dagens samfunn stilles det stadig større krav til kvalitet, effektivitet og til resultat. Dette stiller igjen store krav til oss og hvordan vi løser opp-gavene våre.

innsendt av: Trond Hoseth, tolloverinspektør TMN

Ulike etater gjør ulike grep for å møte fremtidige utfordringer. Eksempelvis har Politiet om-organisert etatsutdanningen fra en etatskole til en Høyskole slik at alle studenter nå oppnår Bachelor-grad. Andre etater re-krutterer ferdige utdannede per-soner med formalkompetanse og de formelle kvalifi kasjoner som er forenlig med de oppga-ver som skal løses.

Formal- og realkompetanseI forbindelse med fagutdan-

ning benyttes gjerne begrepene formalkompetanse og realkom-petanse i relasjon til visse stan-darder. Det første, formalkom-petanse, er knyttet direkte opp til bestemte utdanninger, og en eventuell autorisasjon, mens det andre refererer til de standarder som ligger i livets krav. I alle til-feller er kompetansen noe som

oppnås gjennom læring, men den konkrete læringen kan være for-ankret til forskjellige livserfarin-ger – til utdanninger, og arbeids-erfaring eller personlige initiativ.

I tilknytning til dette snak-kes det gjerne om skolelæring, yrkeslæring og selvlæring. De «skolelærde» har vanligvis en formalkompetanse og dermed forhåpentlig også en realkom-petanse. De «yrkeslærde» har vanligvis realkompetanse, men ikke nødvendigvis formalkom-petanse på basis av en bestemt utdanning. De «selvlærde» kan ha realkompetanse, men sjelden formalkompetanse.

Kontinuerlig utviklingFor å skape realkompetanse

kreves således en best mulig rekruttering gjennom yrkesrele-vante og personlig berikende ut-danningstilbud. Dessuten må re-levante arbeidsplasser innrettes slik at kompetansen både kan vedlikeholdes og videreutvikles. Det generelle grunnkravet er at en arbeidsplass er organisert slik at den fremmer positive egen-skaper og hemmer negative. Det positive her omfatter både å vedlikeholde det verdifulle og en kontinuerlig videreutvikling i takt med nye krav, kunnskaper og perspektiver på området. Det negative på dette området kan blant annet omfatte ensidig ru-tineoppgaver, faglig stagnasjon og utbrenning.

Hva gjør Tollvesenet?Hovedvekten av oss tilsatte

er rekruttert fra lavere utdan-ningsinstitusjoner (videregå-ende skole) og opplært i etat-spesifi kke fag ved TKS eller den gamle Tollskolen. I en verden utenfor Tollvesenet – vil denne ”utdannelsen” ansees som kurs og den opparbeide arbeidserfa-ringen som en realkompetanse tilpasset oppgaveløsningene i Tollvesenet. Realkompetansen er som kjent den kunnskapen du har tilegnet deg gjennom

f.eks. lang arbeidserfaring. Et mindretall av de ansatte rekrut-teres som ferdig utdannede ju-rister, økonomer eller som andre akademikere, og hentes direkte inn i spesifi kke jobber. Disse har såkalt formalkompetanse – dvs at de har den formelle ”skole-lærde” utdannelsen som direkte kvalifi serer dem til ulike jobber på ulike nivå i privat og offent-lig sektor. Disse er også direkte kvalifi serte til ulike videreutdan-ningsløp innenfor ulike høysko-lesystem.

”Taus” kunnskapTollvesenets rolle som sam-

funnsbeskytter er et begrep som i større grad søkes innarbeidet i Tollvesenet. Rollen ivaretas hoved-saklig av den såkalte ytre tjenes-ten i Tollvesenet, gjennom tilste-deværelse på grensen av dyktige og motiverte tjenestemenn med meget høy grad av realkompetan-se og ”taus” kunnskap.

Kunnskapen dokumenteres kun gjennom oppnåelse av svært gode og målbare oppnådde re-sultater og påfølgende beslag-statistikker. Opplæringen skjer gjennom kurs som grunn- og et-terutdanning samt ”selvlæring”. Denne tjenesten er en ”glemt” del av Tollvesenet jf målbar og formell kompetanse – da kunnskapen her ikke er formelt dokumentert. Dette bør det iverksettes tiltak for å bøte på, og målgruppen i første omgang bør være alle operative tjenestemenn i den såkalte ytre kontrolltjenesten.

Må settes i systemGledelig nok ser jeg at TKS nå

tilbyr ansatte ulike kurs som gir kvalifi serende studiepoeng og for-malkompetanse– både som en del av grunnutdanningen – men også som et tilbud om etterutdanning etter søknad. Det er også innle-det et samarbeid med høyskole-systemet. Dette er en god start - men dette må settes i system for å dekke alle deler av kompe-tansebehovet til etaten. Dyktige

tjenestemenn - med enorme kunn-skaper om tollfaget og mennes-kekunnskap – faller noen ganger dessverre igjennom når f.eks. nye medarbeidere på visse nivå skal ansettes – nettopp på grunn av at formalkompetansen settes foran realkompetansen.

Her teller muligens det for-melle mer enn det menneskelige og tollfaglige, uten at jeg skal si at en som ikke er tollutdannet ikke er dyktige på det mennes-kelige plan.

Hva gjør Statens Vegvesen?I løpet av 5 år skal nærmere

800 ansatte gjennomføre et-ter- og videreutdanning ved Uni-versitetet i Agder. Studiet kalles kjøretøy- og kontrollvirksomhets-studiet – KKS. På grunn av forven-tede krav fra EU om sertifi sering av ansatte innenfor kjøretøy- og kontrollvirksomhet, og en sterk satsning på kompetansehevning, har Vegvesenet gitt UIA i oppdrag å skape et eget studium.

Mange ansatte er i gang med kurs og studier, og vil etter hvert bli godt kvalifi sert for å tilfreds-stille fremtidige jobbkrav. Stu-diet skal også føre til en enhetlig praksis i Vegvesenet, slik at alle kontrollaktiviteter blir utført på samme måte over hele landet.

Studentene vil få studiepoeng for fl ere av kursene, og fl ere av dem vil etter hvert få universi-tetsgrad. Slik studiet er lagt opp i dag, kan studiet inngå i en selv-valgt bachelor. Alle ansatte kan delta på studiet, men det er i utgangspunktet bare de med ge-nerell studiekompetanse som får studiepoeng. De uten generell studiekompetanse får kun kurs-bevis, men gjennomgår en real-kompetansevurdering hvor svært mange av studentene oppfyller kravene til studiepoeng.

Mer informasjon om studiet kan ”googles” fram med søkeord; kjøretøy- og kontrollvirksomhets-studiet eller KKS. Universitetet i Agder har planer om å utvide stu-diet slik at ansatte i Tollvesenet,

Politiet og bilbransjen kan delta. Andre etater har allerede uttrykt ønske om et fremtidig samarbeid for et tilpasset utdannelsesløp for sine kontrollører.

KriminalomsorgenStortingsmelding nr. 37

(2007-2008) - Straff som vir-ker - varsler endringer for fl ere sider av KRUS (etatens opplæ-ringssenter) sin virksomhet, og det stilles nye krav til både ut-danning og forskning. Målet skal være å fremme en kunnskapsba-sert praksis i kriminalomsorgen. Gjennom forskning, evaluering og dokumentasjon skal det ut-vikles ny kunnskap, gis støtte til god praksis og et erfaringsbasert grunnlag for beslutninger. Det er bestemt at etatsutdanningen skal søkes godkjent av NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) for å kunne gi stu-diepoeng.

Møte fremtidens krav?Jeg vil sterk anmode Tollve-

senet til å ta opp hansken, møte fremtiden, tenke langsiktig og strategisk – og sette i verk ut-redninger med det mål å få et kompetanseløft og tilby ansatte kompetanseheving gjennom studiepoeng og vitnemål slik som andre statsetater nå gjør.

Et vitnemål ansees uansett som et verdipapir – selv om hver enkelt arbeidstaker i seg selv er en verdifull ressurs for Tollvesenet. Gode medarbeidere er enhver be-drifts viktigste ressurs. Vår kunn-skap bør kunne ”veksles” inn i formalkompetanse og påfølgende vitnemål/ ”verdipapir”. Våre an-sattes kunnskap er uten tvil stor, og mye av oppgaveløsningene i Tollvesenet er rimelig komplekse.

Sett i lys av våre viktige ar-beidsoppgaver, gode og målbare resultater som samfunnsbeskyt-tere, og ikke minst med hensyn til den enorme pengestrømmen av statlige inntekter som genere-res gjennom Tollvesenet, - bør et kompetanseløft være lettsolgte

med tanke på nyrekruttering.På eget initiativ kunne jeg øn-

ske at vi kunne startet et ”pilot-prosjekt” med å formalisere og systematisere den eksisterende kunnskapen som fi nnes i Tollve-senet innenfor faget søkshund. Tollvesenets hundetjeneste har stor nasjonal og internasjonal anseelse og kompetanse, den fungerer virkelig bra i praksis, men kunnskapen er ikke formelt dokumentert. Maler for grunn-opplæring og videreutdanning er laget og følges, veilednings-systemer gjennom instruktør/veiledningsordning er etablert, sertifi seringer gjennom god-kjenningsprøver og regodkjen-ningsprøver er iverksatt, ulike kvalitetssikringssystemer likeså, så mye av jobben er allerede gjort.

UtfordringenDet er alltid et spørsmål om

økonomi og kostnader - men til syvende og sist blir det vel egentlig et spørsmål om Tollve-senet har råd til å la være?

Så kjære Tolldirektør – tar du utfordringen med å vurdere et tilsvarende kompetanseløft lik det Vegdirektoratet har vært fremsynte nok til å iverksette og som Kriminalomsorgen er i ferd med å gjøre? Vi i hundetjenesten tar gjerne opp hansken med å få formalisert vår kompetanse!

Formalisere gjennom et kompetanseløft?

argumenter over for Finansdepartement og det politiske mil-jø. I tillegg kan en ønsket synergieffekt være at Tollvesenet blir en enda mer at-traktiv arbeidsplass

side 26


Norsk Tollerforbund

side 27

[email protected]


Rett før påske ble det klart – det som noen av oss har undret på lenge, nemlig hvordan den en-delige lederkabalen i di-rektoratet kom til å bli.

innsendt av: Trygve Gjermstad, TMN

En langvarig prosess har kulmi-nert med ansettelser som til slutt ikke har levnet plass til noen med tollfaglig bakgrunn i denne kretsen. Til og med den fagavde-lingen med størst tollfaglig inn-slag skal nå ledes uten tollfaglig kompetanse på toppen.

Egne blomsterDette er ikke spesielt over-

raskende for undertegnede. Samfunnet preges i stor grad av forestillingen om ledelse som en vekstprosess med best resultat i fremmede hager, og Tollvesenet er intet unntak. Siden omorganise-ringen i 2004 har dette også vært stadig mer synlig i regionene. Be-slutningsvegringen rundt de siste ansettelsene i direktoratet kunne fra mitt utsiktspunkt likevel aldri tjene som noe godt signal om ut-fallet – dersom det faktisk er noe poeng å slippe til egne blomster.

I vår tid er det en opplest sannhet at den kanskje viktigste

lederfunksjon er å motivere medarbeiderne til innsats. Det kan gjøres på fl ere måter. Jeg tillater meg ved denne korsvei å spørre om det er det man gjør ved å skrelle bort fagkompe-tansen fra sentral ledergruppe og dermed overlate mye av den daglige ledelse til nivået under – i alle fall i en innskoleringsfase?

I noen tilfeller vil man da opp-leve at den som ble veid og fun-net for lett faktisk også må gjøre mye av den reelle jobben, men uten karrieremessig gevinst. Er det en god motivasjonsfaktor?

Kynisk spekulasjonHva er det man egentlig signa-

liserer ved en slik politikk? Er det eksempelvis at de som har vært så naive å tro at den tollfaglige kompetansen er noe verd – de bør tenke om igjen? Underforstått: dere bør ikke søke lederstillinger dere tidligere var gode nok for? Er det en kynisk spekulasjon i det faktum at disse folka med tollfaglig bakgrunn uansett sitter i klisteret med en kompetanse som få andre vil betale godt for? - eller er det rett og slett en manglende forstå-else for hvilken verdi denne kom-petansen har – også som med-lemmer av etatens toppledelse?

Vi er nok mange som synes dette er et særdeles dårlig signal overfor tollerstanden i sin almin-nelighet og de som over år har fungert i disse og liknende leder-jobber i særdeleshet. Av frykt for egen karriere vil nok de fl este tie om dette, så den oppgaven faller naturlig på en som trolig har min-dre å tape. Har tolldirektøren tenkt gjennom hvilke signaler han nå gir de berørte og alle oss andre?

Har vi riktig fokusTil innvortes ettertanke må vi

tjenestemenn ved denne korsvei gjerne stille oss noen kontroll-spørsmål knyttet til vår egen rolle i denne utviklingen. Er det virkelig så dårlig fatt med oss at ingen tol-lere lengre er gode nok for tyngre

lederoppgaver i direktoratet? Om ikke, er det likevel tydelig at vi som har denne oppfatningen, ikke har greid å overbevise tolldirektø-ren om det – verken som enkelt-mennesker eller fagforening.

Denne erkjennelse bør kanskje få oss til å tenke nytt om hvilke standpunkter vi inntar? Har vi det riktige fokus? Har vi evnet å mar-kedsføre oss selv, og den unike kompetansen vi har – ikke bare fra den tollfaglige skolering men også gjennom tiårs praksis? Har vi gjort de riktige valg for innret-ting av den tollfaglige kompetan-sen? Burde vi likevel tatt skrittet mot en tollfaglig høyskole?

Helt uinteressantSist det var utdeling av top-

pjobb i min region kunne hode-jegeren fortelle at uten minimum 3 års høyskoleutdanning var man helt uinteressant. Det ble en vek-ker for noen av oss som nesten fyller dette kravet - i tillegg til den tollfaglige grunnkompetansen, lang variert praksis og formell lederkompetanse. Hva fortel-ler dette oss som arbeidstakere, med eller uten ambisjoner? En av de eksternt rekrutterte ledere jeg har møtt i vår hage var av den klare oppfatning at dersom du ikke når opp i egen organisasjon må du søke karriere i en annen. Er det slike ledere vi ønsker?

Blant disse kritiske betrakt-ninger må det være klinkende klart at jeg ikke ønsker å kriti-sere dem som har fått disse job-bene, verken i direktoratet eller regionene. De som uten tollfag-lig kompetanse aksler ledertrøya innen typiske tollfaglige fagom-råder er modige, og jeg ønsker dem all mulig suksess. Ansvaret for denne praksisen tilligger an-settelsesmyndigheten, og den bør få våre klare synspunkter.

Vennlig hilsen

Trygve

Tidsånden- ELLER BARE ÅNDSFORLATT FOR TIDEN?

Egil Sandberg, tidligere oberstløytnant og første leder av Yrkesorganisa-sjonenes Sentralforbund - YS, gikk bort 22. mars, 86 år gammel, etter len-gre tids sykeleie.tekst og foto: YS

Sandberg ledet YS gjennom de første viktige etableringsårene, fra stiftelsen i januar 1977 og til april 1981. Egil Sandberg hadde vært formann i Yrkesorganisa-sjonenes Hovedsammenslutning - YH, en forhandlingsorganisa-sjon i statsoppgjørene.

Innfl ytelse i samfunnetGjennom Sandberg var YH en av initiativtakerne til dannelsen av YS, som den gang ble den nest største hovedorganisasjo-nen i Norge etter LO. Han ledet organisasjonen i en periode der fokuset var rettet mot å få inn-fl ytelse i samfunnet, få innpass i ulike regjeringsoppnevnte utvalg og råd og å oppnå anerkjennelse hos motpartene på arbeidsgi-versiden. Dette lyktes Sandberg med, samtidig som YS opplevde stor medlemsvekst og da sær-lig ved opptak av nye forbund. Perioden var også preget av samfunnsmessige utfordringer.

Her er det verdt å nevne pris- og inntektsstoppen fra høsten 1979, avløst av inn-tektsregulerings-loven fra januar 1980. Sandberg hadde også an-svaret for interne, organisasjonspo-litiske milepæler, som innføring av en kollektiv forsi-kringsordning på linje med den LO hadde. Sandberg var videre med på å danne PRI-FO (Parat i dag), opprettet for å organisere med-lemmer i privat sektor og som har blitt en be-tydningsfull aktør i arbeidslivet.

Ansvarlig aktørEgil Sandberg

Til minne om Egil Sandberg

delte like gjerne ut ros når det var på sin plass.

Egil Sandberg har betydd mye for YS og vil ikke bli glemt. Med Egil Sandberg er en av ildsjelene i norsk arbeidsliv gått bort.

På vegne av Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund,

Tore Eugen Kvalheim

var genuint opptatt av at YS skulle bli en viktig og ansvarlig samfunnsaktør. Jeg vil særlig fremheve hans lederegenskaper og evne til samarbeid. Etter at han gikk av som leder av YS i 1981 var han hele tiden der for YS. Sandberg var ikke redd for å stille kritiske spørsmål til et-terfølgende YS-ledere, men han

Årsmøtet i OATFOslo og Akershus Tol-lerforenings årsmøte ble gjennomført uten de helt store diskusjonene den 27. mars 2009.Femtiseks medlemmer hadde møtt frem, og disse fi kk innledningsvis høre 1. nestleder Fredrik Støtvig i NT komme med økonomiske betraktninger rundt det forestående mellom-oppgjøret. Deretter holdt NTs leder, Paul-

Gunnar Zindel, et innlegg om det store strids-spørsmålet i årets oppgjør - pensjonsreformen.

Styrets og hyttekomiteens beretninger og regnskap ble banket gjennom uten merknader. Forslaget om innføring av en stipendordning ved utdanning for medlemmene ble trukket av styret etter en debatt. Rapporten fra stipendutvalget skal gjennomgås, og justeringer foretas før sa-ken eventuelt legges frem på neste årsmøte. De øvrige innsendte forslag ble imidlertid vedtatt.

Valgkomiteens forslag ble godkjent, med en kampvotering om 3. styremedlemsplassen. Valgkomiteen hadde forslått Gry R. Kristiansen, og det kom benkeforslag på Camilla Nordengen.

Dermed måtte det avstemning til der Gry R. Kris-tiansen trakk det lengste strået med 23 mot 21 stemmer.OATFs styre ser nå slik ut:Leder: Ketil Gaare BlixNestleder: Jon ThesenSekretær: Alexander FauchaldKasserer: Børge Nicolaysen1. styremedlem: Stine Bråten2. styremedlem: Jon Arne Pettersen3. styremedlem: Gry R. Kristiansen1. vararepresentant: Lilly Ruud2. vararepresentant: Nina S. Monsrud3. vararepresentant: Anders Vålbekk

side 28


Norsk Tollerforbund

side 29

[email protected]


Jeg vet at jeg skriver for et spesielt oppegående pu-blikum som ikke har hue bare til å bære hatten på.innsendt av: Børre Berg, Drammen

Mine lesere har etter få sek-under avdekket at overskriften kommer fra boken til H.G.Wells som omhandler invasjon fra planeten Mars, og at boken ble senere dramatisert av selveste Orson Welles.

TilnærmelsenMitt leserinnlegg tar for seg

forskjellige måter å se eller til-nærme seg tingenes tilstand på ut i fra om en er gutt/jente, tol-ler/jurist eller ung/gammel. Det-te kan i noen henseende være så forskjellig at vi kan snakke om de forskjellige verdener og det kan stundom oppstå en liten krig mellom disse planetene.

La meg nå i denne anledning komme med litt kjøtt på beinet om de forkjellige synsvinkler;

Jentene kontra gutteneEn vis lærer som jeg hadde på

tollskolen for desennier siden sa alltid; ”Skål for forskjellen mellom mann og kvinne”. Jeg er underlagt taushetsplikt og kan ingenlunde røpe lærerens navn. Kroppen var

notorisk kjent som en ”damenes venn” og det var det nok de fysio-logiske forskjeller han tok for seg i sitt uttrykk. For å følge ham litt på veien så kan vi vel være enig om at det hadde vært en lidderlig trist tilværelse om ”Homo Sapi-ens” hadde vært tvekjønnet.

Selv er jeg så heldig at jeg er far til både jente og gutt. I så måte har jeg i løpet av et langt liv over en serie med kaffekopper og litt tilbaketrukket i min ame-rikanske gyngestol kunnet følge de ymse forskjeller på kjønnene fra og med spedbarnsstadiet.

Indre roDet er for øvrig intet under at

jentene har i snitt ca.5 års lengre levealder enn gutter. De er jo ut-styrt med en ballast kalt ”indre ro” allerede fra spedbarnsstadiet.

Mens min kjære sønn brant adskillige kalorier på å krabbe høyt og lavt og sitte i ro maks 15 sekunder av gangen så kunne min datter sitte og kle av og på en dukke i fl ere timer. Dersom de i lekenes hete slo seg litt så søkte de trøst hos meg. Var smertene av det alvorlige slag så ble mo-deren oppsøkt. Moren hadde i ungenes sinn en usynlig aura av støtte og trøst som jeg som far bare kunne drømme om.

Våre tankeverdener og prak-tiske hemisfærer er skilt allerede fra barnestadiet. Og mens årene går så forsterker det rosa preget hos jentene og det blå hos gutte-ne. Det viser seg også at på tross av iherdig innsats FOR likestilling fra damene med ekkosandaler og palestinaskjerf, så er ikke fre-kvensen av de som sitter når de tisser stor i håndverksyrkene.

LunsjpratenNår vi ser hva som opptar

oss og interesserer oss så er tankebanene SÅ forskjellige at det er rart mann og kvinne går sammen. Bare sitt og lytt til hva de forskjellige grupperinger snakker om i lunsjpausene. Jen-tenes samtaleområde mens de

gjerne utfører håndarbeid av det ymse slag er ofte innen de hjem-lige sysler, mens guttas prat tar for seg sport, nyhetsbildet med dets fasetter eller forslag hva vi skal gjøre med Josef Fritzl.

Jentene er ofte dobbelt foku-sert på hva slags gardiner huset skal ha allerede i det stadiet at mannen i huset skrur gipsplater.

Blåste i bartenTollvesenet var ikke spesielt

tidlig ute med å rekruttere det såkalt ”svake” kjønn. Selv om fl ere kvinner hadde begynt i kon-torjobber i Tollvesenet allerede i etterkrigstida så var det først på midten av sekstitallet at ble dø-rene låst opp for Evadøtre som skulle bli tollere. Over det nye feminine innslag så rynket de el-dre samordningslederne pannen noe og blåste litt i barten mens de pattet på rullingsen.

Her i Drammen så ble det dårlig med inkvireringsoppdrag med det første på jentene, da de jo kunne påtreffe nakne beset-ningsmedlemmer i gangene på skipene. Men takk og pris så har Evadøtrene inntatt vår kjære etat og preget den på sin måte.

På tross av forskjellige tanke-verdener hos gutter og jenter så tror jeg at hemmeligheten med et godt arbeidsmiljø er å få den rette mix av de to kjønn på arbeids-plassen. Det har dessverre vist seg at BARE kvinner som arbeider i fellesskap kan lage intriger som setter Agatha Christies kriminal-fortellinger fullstendig i skyggen.

Uten borddukEt tollkontor med BARE mann-

folk blir stundom en stereotyp verden med spisebord uten bord-duk, enkle og innsnevret samta-leevner til lunsjen og oppvarming av mat i mikrobølgeovn!

BARE mannfolk sammen kal-ler jeg ”stekepannedynastiet” fordi jeg tror at man i gitte hy-belsituasjoner UTELUKKENDE benytter sistnevnte innret-ning som oppvarmingskilde til

middagsmat, og serverer boksøl uten glass da gjester slenger innom. For å avslutte med en li-ten selvopplevet epistel om gut-tas verden og jentenes verden så skisseres følgende historie;

Jeg skulle grave ned et jord-spyd på hytta mens kona mi holdt på med innearbeid. Det var sort myrjord jeg gravet i og den er grei så lenge den er tørr.

Men så plutselig, mens jeg holdt på, så kom det et forfer-delig regnskyll. Det bøttet ned og jeg var så våt og møkkete at en grevling som nylig har gravet ut sitt hi er ordentlig antrukket i sammenlikning. Det var så jæv-lig at jeg kjente jeg hadde grå-ten i halsen.

Plutselig så kommer den be-dre halvdel ut på trappen og sier. ”Børre, er du ferdig snart? Gardinene er nå hengt opp og du må bare se dem”!

Tollerne kontra juristeneJeg har gjennom et langt liv i

tollvesenet møtt jurister i de for-skjelligste settinger. Som vitne i retten, samtaler med advokater og politijurister eller på annen måte. Alltid er jeg som toller blitt meget ærbødig behandlet og har ingen ting å klage på. Imidlertid så undrer jeg meg stundom litt over de forskjellige roller som juristene spiller.

Først og fremst har jeg umå-telig respekt for juristen innen dennes fagområde. En liten his-torie fra Drammen tollsted un-derbygger min ytring;

En meget oppegående kolle-ga på kontrollsjefens forværelse hadde for en del år siden til de grader satt seg inn en lov med tilhørende forskrift og ville i så måte konfrontere den nyansatte jurist på kontoret med noen pro-blemstillinger om lovteksten.

Den utmerkede jurist Nar-ve Løvø satte seg godt tilbake i sin stol og satte fi ngertuppene sammen mens han hørte på. Et-ter et kvarters ivrig innlegg fra min kollega så avbrøt juristen

høfl ig min kollega og sa; ”Hør nå her, har du gått inn på forarbeide-ne til lovteksten?” Deretter holdt han et lengre kåseri om hvordan han tolket loven, tilhørende for-skrift og kommentarer. Min kol-lega ble satt fullstendig til side og følte seg som på epleslang mens innehaver av eplehagen plutselig står ved foten av treet. Det fak-tum at Løvøs brilleglass fortørret hans øyne noe gjorde ikke saken bedre for min kollega!

Unison forbrødringFor mange år siden var jeg på

tillitsmannskurs i Norsk Tollerfor-bunds utmerkede regi på et ho-tell i Hallingdal. En kveld hadde vi et lystig lag i kontrollerte former hvor blant annet en lovmann fra direktoratet var med. Vi tok for oss problemstillinger i forskjelli-ge kontrollsituasjoner og var me-get enige om at kjeltringene som bedrev bruktbilimport med ”still-bare” fakturaer skulle vi ta! Det var nesten en trolsk stemning i unison forbrødring mot skruppel-løse bilimportører!

Den ivrige lovmann sluttet så etter en stund i etaten, begynte i et advokatfi rma og så plutselig kommer det brev til vårt kontor i Drammen fra samme mann hvor han forsvarer nettopp en av de ovennevnte kanaljer! Den dagen gikk jeg hjem fra jobb med en særdeles høy hjertefrekvens og forstod at det er visse ting i livet som man ikke skal skjønne.

De unge kontra de eldre En stund tilbake så hørte jeg

et radiokåseri som inneholdt en formanende tale til de unge. Det gikk blant annet på de unges pen-geforbruk, tilnærmelsen til det annet kjønn og høfl ighet overfor de eldre i samfunnet. Jeg nikket gjenkjennende til innholdet, men fi kk så høre at talen var skrevet ca. 1000 år før Kristi fødsel!

Det var forskjeller mellom ge-nerasjonene da og det skal det av naturlige årsaker alltid være. Da vi var ferdigutdannet på tollskolen

for en menneskealder siden så fi kk vi et godt råd; ”Ligg nå litt lavt i terrenget overfor de eldre medarbeiderne og ikke vit alt!”

Det er ikke noe rart at det kan oppstå konfl ikter mellom en nyutdannet toller hvor det for-melig bruser i blodet og en som har tråkket i etaten i 40 år og som teller pensjonspoeng.

Knirkefri tilværelseMen det er ofte små ting i hver-

dagen som bidrar til en knirkefri tilværelse mellom generasjone-ne! Det å være litt rund i tonen i sine formuleringer eller å banke på døra før man entrer sjefens rom. Det å kunne lytte og forstå at en sak ofte har to sider. Det å skjønne at man stundom SKAL forstå tingene litt forskjellig.

Medarbeidere med lang fartstid er gull for etaten. De har fulgt de forskjellige prosesser og kan for-telle hvorfor resultatet er blitt slik.

Og neste gang den nyutdan-nede tollinspektør får høre av den erfarne at ”Vær nå litt for-siktig med språkbruken i rap-porten og spar på kruttet”, så kan det tenkes at man selv har gått i fella for 30 år siden og har de beste hensikter overfor vill-dyret i tolleruniform!

Tollerhilsen fra

Børre B

”War of the worlds”

side 30


Norsk Tollerforbund

side 31

[email protected]


”Bussen snirklet seg sakte frem blant støyende, sinte og tutende biler på vei til nok en lang uke på jobben. Bussen var smekkfull av tause mennesker som knapt nok hadde våknet til den nye dagen.

tekst: Hilde Henriksen, OATF

Han satt bakerst i bussen og lurte på hvordan dagen hans skulle bli. Etter endelig å ha tatt skrittet og søkt på drømmejobben hadde han jublet hemningsløst da han fi kk den. Dagen i dag var den første dagen i resten av hans liv og han både gledet og gruet seg.

StillhetenSjefen møtte han i resepsjonen og geleidet han inn

i kontorlandskapet. Nysgjerrige blikk fra et titalls kol-legaer blikk fulgte han og han kjente seg opprømt og spent. Under lunsjen tok han mot til seg og satte seg sammen med de andre. De vanlige høfl ighetsfrasene ble utvekslet før alle vendte oppmerksomheten sin mot matpakka. Etter at maten var fortært og nykokt kaffe var neste mål på menyen, begynte samtalen å summe rundt bordet.

En godt voksen mann vendte seg til ham og de snakket sammen om løst og fast. Han visste at snart kom spørsmålet som han hadde gruet seg til å svare på. Og jo da, her kom det: ”Er du gift?” Han kjente rødmen bre seg i ansiktet og svarte jo det var han. Neste spørsmål var selvfølgelig: ”Hva jobber kona di med da?”. Han orket ikke lenger å lyve og sa: ”Han jobber som lege.” Stillheten som senket seg var påtagelig.”

Fri fantasiDenne lille historien er produktet av fri fantasi fra

artikkelforfatterens side, men kunne like godt vært hentet fra virkeligheten. Hvordan historien ender er det opp til oss å avgjøre. Betyr det egentlig noe at kollegaen vår har en annen seksuell orientering? – og diskriminerer vi kollegaen vår på grunn det?

Ut fra egen erfaring fra min arbeidsplass, spil-ler seksuell orientering overhodet ingen rolle lenger. Men dessverre er det ikke slik alle steder.

Likestillingspolitikken til YS omfatter likestilling på grunnlag av kjønn, etnisitet, religion/livssyn, funksjonsevne og seksuell orientering. Som en følge av dette ble undertegnede spurt i 2006 om jeg kun-ne delta i en arbeidsgruppe som skulle se på pro-blemstillingene rundt seksuell orientering. Jeg satt da i sentralstyret og følte at det naturlig å si ja. Jeg trodde at mitt engasjement i saken ville være kort-varig, men akk, hvor feil kan man ta.

Siden da har jeg sittet som fast medlem i grup-pen og vil sitte der så lenge diskriminering av kol-legaer på grunn av deres seksuelle orientering er et problem!

Vel, kanskje ikke akkurat det, men diskriminering er et problem som ikke blir borte over natta.

Fritt framUnder arbeidet i arbeidsgruppen deltok under-

tegnede på en konferanse i Stockholm som samar-beidsprosjektet ”Fritt Fram” holdt. ”Fritt Fram” var et

Lik rett til å være forskjellig

BBllaannddaa ddrrooppssHHoommoo eelllleerr hheetteerroo??

LLiikk rreetttt

ttiill åå vvæærree ffoorrsskkjjeelllliigg!!JJoobbbbeenn eerr vviikkttiigg ffoorr ddee fflleessttee aavv oossss.. MMaannggee ttøørr lliikkeevveell

iikkkkee åå vvæærree ååppnnee oomm sseennttrraallee ssiiddeerr aavv lliivveett ssiitttt,, ffoorrddii

ddee eerr rreeddddee ffoorr åå bbllii ddiisskkrriimmiinneerrtt aavv kkoolllleeggeerr oogg

aarrbbeeiiddssggiivveerr..

EEnntteenn dduu eerr hheetteerroo eelllleerr hhoommoo –– vviiss

ffaaggffoorreenniinnggssssoolliiddaarriitteett:: VVæærr mmeedd oogg ggåå uunnddeerr YYSS

ffaanneenn ii ppaarraaddeenn uunnddeerr SSkkeeiivvee ddaaggeerr ii OOsslloo 2277.. jjuunnii!!

TTaa ggjjeerrnnee ppåå ddeegg aarrbbeeiiddssuunniiffoorrmmeenn ddiinn!!

PPååmmeellddiinngg sseennddeess ttiill [email protected]@ys.no iinnnneenn 1155.. mmaaii 22000099

prosjekt mellom ulike arbeidsgivere og fagforbund, som arbeidet sammen mot diskriminering i arbeids-livet på bakgrunn av seksuell orientering. Målet med prosjektet var å skape arbeidsplasser hvor det var fritt frem for å være seg selv, uavhengig av seksuell orientering.

Prosjektet som varte fra 2002 til 2007, kulmi-nerte i et utdanningsopplegg for arbeidsgivere og tillitsvalgte som brukes den dag i dag.

Noen av ideene fra dette prosjektet er mulig å adoptere til våre forhold og det arbeides i disse da-ger med å realisere noen av disse. Du kan lese mer om dette prosjektet på www.frittfram.se.

”Kureringsvoldtekter”Norge har vært den aller fl inkeste i klassen på ver-

densbasis når det gjelder å sikre rettigheter til homo-fi le og lesbiske. Ny ekteskapslov er bare ett eksempel på det. Nye utfordringer står likevel i kø og det er ingen grunn til å hvile på laurbærene. Homofi le og les-biske i mange land lever under et utilbørlig press og med en konstant redsel for vold.

I den senere tid har massemedia fl ommet over av rapporter om voldtekter av lesbiske utført av gjenger med menn som hevder at dette vil kurere lesbiske. I Sør-Afrika ble en kjent kvinnelig fotball-spiller voldtatt og drept på en bestialsk måte av en slik gjeng i april i fjor.

I kjølvannet av denne saken oppgir menneske-rettighetsgrupper i landet at de mottar 10 henven-delser hver uke av lesbiske kvinner som har vært utsatt for slike ”kureringsvoldtekter”.

Politisk nødvendigArbeidsgruppen arbeider for tiden med fl ere sa-

ker, blant annet med synliggjøring av homofi le, les-biske og transepersoner i arbeidslivet. Derfor har man funnet det politisk nødvendig å delta i paraden under ”Skeive dager” i Oslo i juni i år.

Det er ikke første gang YS deltar under paraden. For noen år siden tok Tore Eugen Kvalheim med seg familien og gikk i paraden som en av representantene for YS. For arbeidsgruppen er det viktig at man ikke føler at man må være homofi l, lesbisk eller transe for å delta i paraden. Det holder lenge at alle deltar for å vise at vi ikke aksepterer diskriminering på grunn av seksuell orientering.

Derfor er oppfordringen: Vis din solidaritet med kollegene dine og bli med i paraden under mottoet:

Blanda DropsHomo eller hetero?

Lik retttil å være forskjellig!

B-PostAbonnementReturadresse:Norsk TollerforbundPostboks 8122 Dep.0032 OSLO

KJØP REDNINGSVEST OG GJØR SJØLIVET TRYGGERE

SPESIALPRIS TIL YS-MEDLEMMER

A-20

557/

05.0

9/Fo

to: S

verr

e Ch

r. Ja

rild

BENYTT DEG AV VÅRT SPESIALTILBUD UT AUGUST 2009 – MAKSIMUM FIRE REDNINGSVESTER PER KUNDETilbudet gjelder for de første 500 kundene som har eller tegner en av Gjensidiges gunstige personforsikringer: – dødsfallsforsikring som sikrer dine etterlatte

økonomisk trygghet dersom du faller fra.– uføreforsikring som sikrer deg selv en økonomisk

startkapital dersom du blir ufør. – familieulykkesforsikring som dekker ulykkesskader

som medfører varig medisinsk invaliditet.Alle disse forsikringene er spesialpriset for YS-medlem-

mer.

BESTILL REDNINGSVESTENE HOS GJENSIDIGE PÅ TLF 03100. Porto og ekspedisjonsgebyr på kr 99,- kommer i tillegg. Forventet leveringstid er ca 2 uker.

REGATTA FREESAFE KUN KR 599,- (ordinært kr 1.099,-)One-size; fra 40 kg og oppover.

REGATTA ACTION KUN KR 269,-

(ordinært kr 369,-)fra 30 til 40 kg.

ELIAS REDNINGSVEST Kun kr 298,- (ordinært kr 398,-). Leveres i tre størrelser

– Baby under 5 kg– 5-15 kg med beverhale– 15-30 kg med skrittstropp

SPAR Kr 500

SPAR Kr 100

SPAR Kr 100

Norsk Tollblad 03-2009

Documents

Transcript of Norsk Tollblad 03-2009