Norsk Tollblad 06-2008

06/08 Medlemsblad for Norsk Tollerforbund06/08 Medlemsblad for Norsk Tollerforbund

Hvor går senior-politikken?politikken?

TollbladNorsk

side 2

Norsk Tollblad nr. 6-2008

Norsk Tollerforbund

red.anm

Forbundsleder:Paul-Gunnar [email protected]: 22 86 03 19Mobil: 41 63 09 75

Redaktør:Steinar Myhre [email protected]: 90 59 16 18Telefax: 69 36 22 55

1. nestlederFredrik Stø[email protected]: 22 86 03 18Mobil: 95 13 04 25

Kasserer:Hans Helge [email protected]: 69 30 40 43

Politisk Rådgiver:Stein [email protected]: 22 86 03 17

Opplag: 2200

Postadresse:Norsk TollerforbundPostboks 8122 Dep.0132 OSLO

Hjemmeside:www.norsktollerforbund.no

Trykkeri:Møklegaards Trykkeri AS1601 Fredrikstadwww.moklegaard.no

Norsk Tollblad gis ut 6 ganger i 2008

Redaksjonen avsluttet:07. desember 2008

Frist for innsendelse av artikler til neste nummer:27. januar 2009 eller etter avtale med redaktør

Design og layout: Steinar Myhre Knutsen

Medlemsblad for Norsk Tollerforbund (NT)Tilsluttet:Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS) - Sektor Stat (YS-S)

INNHOLD UTGIVELSE NR 6/2008

Steinar MK side 3

[email protected]

www.norsktollerforbund.no

Reportasjer

Meninger

Faste Spalter

Marokko - hasjens hjemland side 7-9Reisebrev fra Tollvesenets sambandsmann i Madrid

Sentralstyret på besøk i Øst side 13NTs interne kommunikasjonsplan bringer oss til region Øst-Norge

Uavklart om offentlig pensjon side 22Landsstyret fi kk en orientering om status for pensjonsreformen

Dølaleik side 24Landsstyremøtet 02/08 ble avviklet på Geilo i november

NT i europeisk fellesskap side 25NT har hatt to delegater på UFE-kongress i Budapest

Red.Anm side 2Redaktørens blikk på verden

Kronikk side 3Forbundslederen har ordet

Lokalt tilsetningsråd side 4Medvirkning i praksis

Høna som ble til fem kneip side 5Leserbrev om riksrevisjonen

Nye oppgaver og nye muligheter side 10-11NT kommenterer statusen for ELFOR og AUTOR

Høfl ighet varer lengst side 20-21Leserinnlegg fra Børre Berg

Barnelærdom side 23Leserinnlegg om seniorpolitikk

Lønn, utdanning og rekruttering side 28-29Leserbrev om lønnsutviklingen i Tollvesenet

Lokale ledere side 6Presentasjon av Anne Beate Riegels

Min Forening side 12Temaartikkel fra Sør-Norge tollerforening

Min Forening side 26Temaartikkel fra Personalforeningen i TAD

Min Forening side 30-31Temaartikkel fra Midt-Norge tollerforening

7-9

13

24

FoorrPauupauuTeleeMoob

ReeddSteeitolllbTeleeTelee

1. nnFreedfreeddTeleeMoob

Deees

MMeeeTTilsslYYrkkee

K

MMarokRReisebr

SSentrNNTs inte

UUavklLLandsst

DDølaleLLandsst

NNT i eNNT har

RRed.ARRedaktø

KKroniFForbund

LLokalMMedvirk

HHøna LLeserbr

NNye oNNT kom

HHøfl igLLeserin

BBarneLLeserin

LLønn,LLeserbr

LLokalPPresent

MMin FTTemaar

MMin FTTemaar

MMin FTTemaar

PF`s leder, Arne Johannessen går ganske så krast ut i media og stempler NT, BFO og KY som ukollegiale. Bakgrunnen var et brev de

tre forbundene sendte til stortingspolitikerne hvor vi gjør oppmerksom på at det fi nnes andre deler av statssektoren som også har sine utfordringer.

Postive til vårt utspillVi forventer at våre politikere også utviser

interesse for våre etaters situasjon. Dette tolker dessverre PF til å være ukollegialt. NT på sin side mener dette er en rett og plikt vi har på vegne av våre medlemmer. Vi merker med tilfredshet at støtten fra YS er stor i denne saken. Videre registrerer vi at kommentarer og lederartikler i mange av landets aviser også er positive til vårt utspill. Når det gjelder lønnskampen til politiet, så registrerer vi at YS-leder Tore E. Kvalheim uttaler til Aftenposten at YS skal passe på at eventuelle andre yrkesgrupper, som har et risikoaspekt i sin yrkesutførelse, også bør ha plass rundt et eventuelt forhandlingsbord. Videre kommentarer til en av høstens store mediasaker velger jeg å avstå fra.

Ny ledelsesplattform i statenI forrige nummer av norsk tollblad hadde vi en

lengre artikkel om ny lederplattform for statlige ledere. Dette er noe NT har sett frem til skulle komme på plass. Det bør være selvsagt, men er dessverre ikke nødvendigvis slik, at det å være leder i staten forplikter den enkelte leder. Vi har et felles regelverk med hensyn til tariffavtale, hovedavtale, tjenestemannslov etc.

Videre er den enkelt leder ”Kongens mann eller dame” – dvs man handler på vegne av den til enhver tid sittende regjering. Noen ser dessverre ut til å muligens glemme eller se bort i fra dette noen ganger. Vi er selvsagt glad for at dette med medbestemmelse og medvirkning har fått bred omtale i plattformen. Noen vil kanskje si at dette bør være unødvendig i 2008, og at hovedavtalen regulerer dette på en grei måte? Til dette kan jeg si at det dessverre er mange (ikke nødvendigvis i egen etat) som driver ledelse etter det jeg kaller ”Store Høvding-prinsippet”. Jeg trenger vel ikke utdype hva jeg mener med det. I 2008 bør de fl este se at det er en fordel å trekke i samme retning. Det at ansatte, brukere av de ulike virksomheters tjenester, innbyggere generelt mv. møtes med

åpenhet og dialog bør være en selvfølge.Det er også slått fast at hovedsammen-

slutningslederne skal være faste medlemmer i topplederforumet i staten. Dette bør være et eksempel til etterfølgelse for de ulike etatslederne.

Som den observante leser registrerte; I forrige leder, var det 1. nestleder, Fredrik Støtvig, som var forfatter. Jeg har vært litt til og fra i høst på grunn av høyt blodtrykk, nyrestein etc (en ulykke kommer sjelden alene…). Håper etter hvert nå å kunne bidra på kontoret for fullt. Vi er en liten administrasjon, så jeg sender en stor honnør til de som har stått på i mitt fravær!

Da gjenstår det å sende et ønske om en riktig God Jul og Godt Nytt År for alle medlemmer og andre lesere av Norsk Tollblad!

Er vi ukollegiale?Flere mediaoppslag den siste tiden slår fast at norske gren-ser lekker som en sil.Samfunnsbeskytteren Tollvesenet står maktesløse ovenfor utfordringene med stadig økende ulovlig innvandring. Daglig påtreffes utlendinger uten tilstrekkelige ID-papirer, falske eller ugyldige reisedoku-menter i forbindelse med en tollkontroll.

Her stopper samfunnsbeskyttelsen idag. Tollvesenet har ingen annen hjemmel enn å varsle politiet om disse menneskene, og våre venner i blått har ikke kapasitet til å hånd-tere mer enn en liten brøkdel av tilfellene. Her ligger det et uforløst potensiale i å fl ytte oppgaver og ansvar over til vår etat, som tross alt er rettmessig ”eier” av grensen. Så lenge situasjonen forblir like uhåndterbar som idag gir dette minst tre store uheldige konsekvenser for samfunnet.

Vi snakker om medmennesker i stor nød. Istedet for å bli fanget inn av asylin-stituttet ved ankomst til Norge, får de full anledning til å oppholde seg her ulovlig - til de fi nner det for godt å melde seg hos poli-tiets utlendingskontor i Oslo - om de fi nner frem dit. I mellomtiden er disse mennes-kene lette ofre for utnyttelse av kyniske bakmenn, både med tanke på svart arbeid, traffi cking og annen kriminalitet. Hvor mange som befi nner seg illegalt i landet er umulig å tallfeste, men forsiktige anslag tyder på fl ere tusen, bare i hovedstaden.

Samfunnsøkonomisk renner pengene ut. Mange av tilfellene kunne vært bortvist på grensen, sendt tilbake til det første Schengen-landet de kom til, dersom de hadde blitt tatt hånd om på grensen. Dette er hjemlet i internasjonale avtaler (Dublin-konvensjonen). Istedet brukes lang tid og store ressurser til å identifi sere hvem hver enkelt asylsøker er. ID-papirene som ble fremvist for Tollvesenet er i mange tilfel-ler ”borte” når de endelig søker om asyl. 11.508 har søkt i løpet av årets 10 første måneder. Mer enn en dobling fra i fjor.

Den tredje konsekvensen er samfunns-sikkerhet. Falske og manglende ID-papirer fratar oss muligheten til å vite hvem det er vi har foran oss i tollkontrollen. Hvem er det vi vinker inn i landet og ønsker lykke til med asylsøknaden? Er det en etterlyst kriminell, en krigsforbryter eller kanskje en med ter-

roristtilknytning? Det er vel ikke slik at det kan komme folk hit til Norge som ikke vil oss vel?

God jul, godt nytt år og vel-kommen til Norge - hvem du nå er!

Fritt frem

forsidefoto & montasje: Steinar Myhre Knutsen

Paul-Gunnar Zindel

side 4


Norsk Tollerforbund

side 5

[email protected]


Lokalt tilsettingsråd

I vår ble jeg forespurt om jeg ville ta over ver-vet som de ansattes re-presentant i lokalt tilset-tingsråd i min tollregion.

tekst: Lisbeth Angeltveit

Det er den største foreningen i regionen som utpeker de ansat-tes representant. Lite visste jeg den gang om omfanget (ca 10 utlysinger på 7 mnd, med 3-6 intervjuobjekter til hver stilling), men jeg har ikke angret på at jeg sa ja. Etter å ha registrert at mange kollegaer har lite kjenn-skap til hvordan tilsettinger i etaten, og staten generelt, fore-går ønsker jeg kort å formidle litt kunnskap om dette.

Lokale og sentrale rådBestemmelser for tilsettinger

i Tollvesenet reguleres av Tje-nestemannsloven og av Per-sonalreglement for Toll- og av-giftsetaten. Hovedregelen er at tjenestemenn skal tilsettes av et tilsettingsråd. Unntaket er Toll og avgiftsdirektøren som tilset-tes av Kongen i statsråd. Alle tollregioner har et lokalt tilset-tingsråd, men i direktoratet skal det være to tilsettingsråd, et for alle tilsettinger i direktoratet og et sentralt tilsettingsråd for til-setting av regiondirektør og be-handling av klagesaker fra de lokale tilsettingsrådene.

Personalreglementets §9 for-teller hvordan et tilsettingsråd skal være sammensatt. Lokalt består rådet av regiondirektør, administrasjonssjef og en repre-sentant for tjenestemennene i regionen. Sentralt tilsettingsråd består av toll- og avgiftsdirek-tøren, assisterende toll- og av-giftsdirektør, avdelingsdirektør i administrasjonsavdelingen og to representanter for tjenestemen-nene - utpekt av toll– og avgifts-direktoratets sentrale tjeneste-mannsorganisasjoner.

Representerer alleSom tjenestemannsre-

presen-tant i tilsettingsrådet

representerer jeg ikke min lo-kalforening, men skal ivareta in-teressene til samtlige søkere på stillinger i regionen.

Jeg er med på jobbintervju-ene i regionen sammen med stil-lingens nærmeste overordnede - og gjerne fl ere. Det er oftest nærmeste overordnede som står for spørsmålsstilling osv, og min rolle er å påse at kandidatene bli behandlet likt og ordentlig, og at det ikke stilles krenkende eller ulovlige spørsmål (for eksempel om religion, legning, politisk til-hørighet osv.).

Ellers står jeg fritt å stille opp-klarende spørsmål om det jeg måtte ønske mer utdypet. Nær-meste overordnede skriver inn-stilling med eventuell rangering ved fl ere aktuelle kandidater.

Innstillingen er veiledende og tilsettingsrådet står fritt til å vel-ge blant de innstilte kandidatene ved tilsetting. Dersom det ikke er enighet i tilsettingsrådet om en tilsetting, kan hvert medlem kreve saken avgjort av det sen-trale tilsettingsrådet.

OrdensstraffMen... Tilsettingsrådet skal

ikke bare tilsette tjenestemenn. Rådet kan også treffe vedtak om

oppsigelser, avskjed og ileggelse av ordenstraff med mer for stats-tjenestemenn. Bestemmelsene om dette fi nnes bl.a. i Tjenestemann-sloven kapittel 2. I henhold til lo-vens §10 pkt 1 kan tjenestemenn sies opp med seks måneders frist når stillingen inndras eller arbeidet faller bort. Videre etter §10 nr 2 kan tjenestemenn sies opp med samme frist når vedkommende a) på grunn av sykdom er varig uskikket til forsvarlig å utføre sin tjeneste, eller b) ikke lenger har de kvalifi kasjoner som er nød-vendige eller foreskrevet for stil-lingen, eller av andre grunner er varig uskikket for stillingen. Dette er bestemmelser som gjelder for ansatte med over to års sammen-hengende tjeneste, og slike saker er som oftest meget tidkrevende og komplekse.

Artikkelforfatteren, Lisbeth Angeltveit, jobber ved Bergen regiontollsted og er inne i sin andre periode som sentralstyremedlem i NT. Hun overtar som 2. nestleder fra 1. ja-nuar og har ansvaret for NTs kurs- og opp-læringsvirksomhet.

Intet spill for gallerietDet hevdes iblant at mange

utlysninger og tilsettingsproses-ser er et spill for galleriet da de mener mange utlyste stillinger er forutbestemt til enkeltperso-ner. Det at en leder kan ”love” noen en stilling er veldig dårlig personalpolitikk. Det er klare re-gler for hvordan ledige stillinger i etaten skal kunngjøres, både internt og eksternt, og de søkere som synes best kvalifi sert skal innkalles til intervju. Man kan selvfølgelig se for seg noen som kan passe godt i en utlyst stilling, men man skal aldri foregripe re-sultatet av en tilsettingsprosess i Staten. Hvis tilsettingsrådet vil tilsette en som ikke er innstilt, kan rådet be om skriftlig uttalel-se om vedkommende fra innstil-lingsorganet. Også et mindretall i et tilsettingsråd kan be om slik uttalelse.

Den beste oversiktenBonusen jeg har fått som føl-

ge av dette vervet er at jeg har fått mye bedre kjennskap til de ulike tjenestestedene i regionen. Når man er med på intervjuene får man jo førstehåndskunnskap om de ledige stillingenes for-skjellige arbeidsoppgaver, hva som kreves og hva de ulike le-derne vektlegger hos sine med-arbeidere. Man blir også kjent med nye og gamle kollegaer på en ny og veldig fi n måte. Totalt sett vil jeg si at som tjenes-temannsrepresentant i tilset-tingsrådet vil man få den beste oversikten over regionens ar-beidsoppgaver, gjennom å være med i hele tilsettingsprosessen. Jeg oppfordrer herved alle som skulle få tilbudet om et slikt verv til å takke JA.

Lisbeth

Ikke bare tilsettinger: I det lokale tilsettingsrådet får medlemmene førstehånds kjennskap til sine kolleger, samtidig som man er med på å sikre de ansattes rettigheter.

illustrasjonsfoto: Steinar Myhre Knutsen

Det har i det siste vært oppslag om at Riksre-visjonen og riksrevi-sor Jørgen Kosmo har kritisert tollvesenet for brudd på en rekke ruti-ner ved lagerregnskap og habilitetsregler.

innsendt av: Erling Kroken, Åsnes tollkontor

Oppslag i media fremstiller Tollvesenet og våre tjenestemenn som utro tjenere. Jeg tilla-ter meg derfor å komme med en liten histo-rie, kall det gjerne en julefortelling som kan illustrere hvordan Riksrevisjonen fi nner fram til noen av sine bemerkninger.

Spurte om fryserenFor en del år siden dukket det ved Åsnes

tollstasjon, som det het den gangen, opp en ung litt forskremt kvinne fra Riksrevisjonen. Hun skulle jo komme uanmeldt og hadde nok blitt tildelt et herberge midt inne i svar-teste og villeste Finnskogen, der hun tyde-ligvis hadde hatt en litt våkefull og urolig natt. Sitter man i Tigerstaden plukker man jo ut det nærmeste og billigste overnattings-sted, ikke sant? Den søte, hun var søt, unge

damen gikk gjennom tollstasjonens papirer og regnskap og fant ut at alt var i skjønneste orden. Hun talte statens penger og så over at beslaglagte varer stemte med lagerbehold-ningen. Til slutt ble det spørsmål om fryse-ren der vi oppbevarer beslaglagte kjøttvarer. Hvor var den og stemte disse varene med regnskapet?

Kjøpt av den lokale bakerFør jeg røper resten av denne lille julefor-

tellingen vil jeg bare komme med noen bak-grunnsopplysninger. Åsnes tollstasjon ligger for de som kjenner Asterix og Obelix som en liten gallerlandsby, midt i hjertet av Finn-skogen. Det er fl ere mil til nærmeste butikk, og jeg må tilstå at av og til må vi improvisere litt. Så også denne gang. Vi hadde kjøpt 5, fem, kneip av en lokal baker som ukentlig passerte grensen og fortollet det daglige brød til utfl yttede nordmenn i broderlandet. Disse 5 - fem, kneip hadde vi tillatt oss å plassere i Tollvesenets fryser.

Ikke etter instruksen!Da Riksrevisjonens representant ble med

meg inn på beslagsrommet, og jeg åpnet lok-ket til fryseren som for øvrig var tom for andre varer, utbrøt hun med et gisp! Hva er dette? Jeg måtte, som den ærlige mannen jeg er, til-stå at dette kjære Riksrevisjonskvinne, dette er fem kneip! Hun informerte om at dette

ikke var e t t e r instruk-sen, og at sådan b r u k av statens kjølige luft var et klart regelbrudd. Jeg trodde et øyeblikk at den unge Riksrevisjonskvin-nen spøkte, men det skulle vise seg at hun mente alvor. Rapport ble skrevet, men den havnet trolig i en skuff for ingen har blitt hengt, og Åsnes tollkontor består. Ka du tru Kosmo? Ei høne kan lett bli til fem kneip!

Det hører med til his-torien at Riksrevisjonskvin-nen ankom i bil uten gyldig oblat. Hun for-klarte at det var samboeren sin bil som hun hadde fått lånt. Hun fi kk kjøre hjem til Oslo og slapp å bli avskiltet. Vi fi kk forresten aldri rapport på tjenesteforsømmelse for dette!

God jul til alle i toller-Norge!

Erling Kroken

Høna som ble til fem kneip

...forts. fra side 4...

side 6


Norsk Tollerforbund

side 7

[email protected]


Marokko - hasjens hjemlandSom nordisk tollsam-bandsmann i Spania/Portugal har jeg et tett samarbeid med vår dan-ske politikollega i Ma-rokko.

tekst og foto: Tor Fredriksen

Ved to anledninger har jeg fått besøke min kollega og under begge besøkene har jeg fått anledning til å se hasjproduksjonen ”live” oppe i Rif-fj ellene.

HasjprodusenterPå begge turene var det laget et interes-

sant program til oss. Foruten møte med en rekke politi/tollenheter i Rabat, Casablanca og havnebyen Tanger var de innlagte turene til hasjprodusenter i Rif-fj ellene de mest in-teressante.

Det skal nevnes at konkrete faktaopp-lysninger er vanskelig tilgjengelig, de en-dres noe for hver person man snakker med, men inntil videre stoler jeg på mine kilder, nemlig vår danske politisambandsmann, ansvarlig person for cannabisovervåking fra marokkansk myndighet, som vi fi kk et møte med, og UNODCs siste rapport om cannabisproduksjon i Marokko.

HistorieFor i det hele tatt å kunne forstå dagens

problem er vi nødt til å ta en kort titt bak-over. Cannabis har vært dyrket i Marokko siden 600-tallet og ble tradisjonelt benyt-tet av håndverkere og eldre.

Dyrkingen av cannabis har vært gjen-stand for mange konfl ikter i Marokko, og en del områder anser at de er gitt et kon-gelig amnesti for dyrking av cannabis fra Sultan Moulay Hassan tilbake i 1890-åra.

Når den vestlige verden virkelig oppdaget cannabis på 70-tallet var ikke Marokko sene om å tilrettelegge for den nye etterspørselen.

Større avlinger med økt innhold av vir-kestoff et THC ble resultatet. I dag foregår produksjonen hovedsakelig i Rif-fj ellene i det nordlige Marokko, og spesielt i de fem provinsene Larache, Tetouan, Chefchaou-en, Taounate og Al Hoceima.

Det er videre viktig å vite at i Marokko er kongen virkelig konge og dagens mo-nark, Mohammed VI, har reell makt og den benyttes. Mohammed VI, som tok

tronen etter sin far i 1999, er ansett for å være moderat reformvennlig og ikke frem-med for å samarbeide med Europa i ter-ror- og narkotikasaker selv om samarbei-det skjer på marokkanernes premisser.

Selv om det fra kongen er gitt beskjed om å sette i verk en rekke tiltak som skal redusere cannabisproduksjonen, produseres cannabis fortsatt forholdsvis uforstyrret uten inngri-pen fra myndighetene i mange regioner.

Produksjon til 37 mrd80% av Europas hasj produseres i Rif-

fj ellene, nord i Marokko. Nesten 90.000 husstander produserer cannabis og da snak-ker vi om ca 700-800.000 mennesker som direkte livnærer seg på cannabisdyrkingen. I tillegg kommer alle mellommenn, smu-glere m.m. I 2003 ble det dyrket cannabis på 134.000 hektar, tilsvarende 3 x Oslo fyl-ke, men i 2005 var dette redusert til 72.000 hektar etter ulike tiltak fra regjeringen.

I snitt regner man med at 100 kg plan-ter kan gi 3 kg hasj som deles opp slik:

1,2 kg førstekvalitet• 1 kg annen kvalitet og• 0,8 kg tredje kvalitet.•

Marokkos potensial til hasjproduksjon, cannabisresin, anslås for 2007 til ca 1.500 tonn og anslått omsetning av marokkansk hasj utgjorde i 2005 nesten 37 milliarder norske kroner.

Manuell produksjonMed slike summer og mengder invol-

vert hadde jeg forestilt meg at hasjen ble

produsert i profesjonelle lokaler med store maskiner og tilsetting av ulike kjemikalier. Sannheten var at dette gjøres helt manuelt hos hver enkelt bonde som kun har en li-ten produksjon på sin gård. I snitt dyrker hver bonde cannabis på 1,3 hektar noe som gir han ca 20 kg hasj for salg.

Cannabisfrøene sås i januar-februar og høstes i juli-august. Etter bestøvning lukes hann-planten ut. Ved høsting kutter man av øvre del av planten, ca 25 cm, som deretter legges til tørk i 4 til 6 uker. Deretter pakkes plantene i bulk for modning i 1-2 måneder. Foredlingen til hasj skjer i desember/januar avhengig av tørke- og modningsprosessen.

Hardfør planteCannabisplanten er en hardfør plante

som klarer seg i skrinn jord og kan vokse nesten hvor som helst, men sannheten er at skal man lage en god kvalitet er man av-hengig av vanning og gjødsling.

80% av cannabisproduksjonen i Ma-rokko foregår fortsatt på åpne, ikke-vannede åkre, mens 20 % blir kunstig vannet/gjøds-let og gir følgelig en mye bedre kvalitet.

Ikke-vannede åkre gir i snitt 750-800 kg planter pr hektar mens vannede/gjøds-lede åkre gir 1200-1300 kg planter pr hektar, og med betydelig bedre kvalitet på sluttproduktet.

KvalitetsforskjellNår hasjen produseres fi nnes det fl ere

kvaliteter og pakkemetoder.

Modnes: Cannabisplanter ligger til tørking og modning før de skal omgjøres til hasj. 100 kg planter ender opp som inntil 3 kg hasj, avhengig av kvalitet.

...fortsetter på neste side...

Hvem er du?Jeg er en dame på 38 år som bor i Kongsvinger. Jeg begynte å jobbe i Tollvesenet i 1990 og det datt over meg her en dag at jeg nå snart har jobbet halve livet hittil i Tollvesenet, men selvfølgelig føler jeg meg ikke gammel av den grunn… I løpet av denne tiden har jeg hatt litt forskjellige arbeidsoppgaver, men i dag så er det brukerstøtte for TVINN og NCTS, saksbehandlingsoppgaver og ekspedisjonen som er mine oppgaver.

I fritiden liker jeg å lese bøker, jobbe i hagen min med blomster og en liten grønnsakshage, friluftsliv av den ikke alt for strabasiøse arten, være sosial med venner og familie. Som person er jeg stort sett blid, sosial og glad i andre mennesker.

Bakgrunn fra foreningsarbeid?Min bakgrunn fra foreningsarbeid har jeg som nestleder i Hedmark og Oppland tollerforening fra 2000. Etter at Hedmark og Oppland tollerforening slo seg sammen med Østfold tollerforening og ble Øst-Norge tollerforening innehadde jeg nestledervervet videre til årsmøtet 2007 hvor jeg ble valgt som leder.

Hvorfor styreverv i ØNT/NT?Da jeg ble forespurt om å ta nestledervervet i Hedmark og Oppland tollerforening så hadde jeg ikke gjort meg så mye tanker rundt det å inneha et slikt verv, men jeg så for meg at dette kunne være interessant. Etter å ha hatt vervet i noen år tok jeg NT`s tillitsmannskurs I-III, som for øvrig var kurs med høy kvalitet, og som ga meg veldig mye i form av faglig, og ikke minst personlig, utvikling.

Det å inneha et styreverv gjør at man kan være med på å påvirke egen arbeidsplass, får mye kompetanse i form av kurs, at man blir kjent med etaten fra en litt annen vinkel enn ellers. Dette er med på å gjøre et slikt verv interessant.

Hvilke saker brenner du for?Av saker som jeg brenner for så vil jeg nevne lønn og tjenestemennenes sikkerhet. Jeg er opptatt av at Tollvesenet som etat kan tilby sine ansatte en lønn som er i samsvar med

hva liknende arbeidsgrupper tjener og hva som er lønnsnivået i samfunnet ellers.Sikkerheten til våre ansatte er også en kjempeviktig sak å jobbe for. Her har vi som lokalforening vært en av pådriverne til at våre tjenestebiler skal få status som utrykningskjøretøy. Vi mener at dette vil være med på å gi tryggere rammevilkår for egne tjenestemenn, og også i forhold til andre trafi kanter som berøres av vår kontrollvirksomhet på grensen. Dette vil også være et svært viktig bidrag til å utvikle vår kontrollvirksomhet i en positiv retning. Vår forening venter fortsatt i spenning på hva som blir resultatet i denne saken.

Tollvesenets viktigste utfordring?Lønnsnivået i vår etat vil være en utfordring fremover. Her har NT en utfordring i forhold til å påvirke arbeidsgiver slik at vi sammen kan jobbe for en akseptabel og konkurransedyktig lønn i Tollvesenet. Det hadde vært fi nt med drahjelp fra arbeidsgiver i lønnsoppgjørene. Utfordringen vil være å synliggjøre Tollvesenet i lønnsoppgjørene, vårt forbund er lite, men heldigvis viser de siste dagenes medieoppslag at vi er en etat som synes. Her fortjener både NT og tolldirektøren ros.

Rekruttering er en annen utfordring. Arbeidsmarkedet har den siste tiden vært godt og vi ser at fl ere regioner har hatt store utfordringer med å rekruttere nye medarbeidere. Hvor avgjørende er lønnsnivået for vår rekruttering? Her har NT og arbeidsgiver en jobb å gjøre i forhold til markedsføring av Tollvesenet som en attraktiv arbeidsplass. Det er viktig at vi i forbindelse med rekruttering også ser på hvor mange seniorer vi har og hvordan vi eventuelt kan tilrettelegge arbeidet slik at vi kan nyte godt av deres kompetanse så lenge som mulig.

Alder: 38 årArbeidssted: Kongsvinger tollkontorForening: Øst-Norge tollerforeningVerv: Leder i ØNT

ANNE BEATE RIEGELS

side 8


Norsk Tollerforbund

side 9

[email protected]


Pressemetoden kalles Ziare og man presser i blokker på 100, 200 og 250 gram. Førstekvalitet blir kaldpresset, mens dårli-gere kvaliteter blir varmpresset.

Støpemetoden kalles Kaleb hvor man også påfører et tynt sjikt med papir/plast og man kan påføre et selvvalgt emblem.

Sverige har over lang tid etablert et register med over 6000 emblemer fra beslaglagt hasj hvor hensikten er å kunne spore det enkelte hasjbeslag til produksjonssted. Ut ifra våre opplysninger sier emblemene mer om opp-kjøpere/eksportører enn produsent og region.

Litt avhengig av hvilken region man bor i blir det ikke sett på som noe nedver-digende å produsere cannabis. Man dyrker jorda, man forsørger familien, man dekker et europeisk behov og ferdig med det.

Våre besøkFor å kunne besøke hasjproduserende

bondegårder er man avhengig av å bli in-trodusert av lokale marokkanere og selvsagt må besøket godkjennes av bonden. Dette arbeidet ble ivaretatt av opparbeidede kon-takter i Marokko. Etter lange kjøreturer og noe fj ellklatring ble vi omsider akseptert og fi kk komme opp til den unge bonden som over en gjestfri tekopp kunne fortelle at han fryktet mest at en bestemt myndighetsperson skulle få vite at han hadde besøk. Hvis denne trodde han solgte hasj til oss ville han måtte betale en større andel til ham. Myndighets-personen var mer fryktet enn politiet.

Etter en gjestfri kopp te fi kk vi i et la-gerrom se en ball med ca 250 kg tørkede planter som lå til modning under plast. Plantene var kuttet i lengder á 25 cm.

Bonden tok ut ca 10 kg planter som han skulle lage hasj av. Da plantene ikke var ferdig modnet kunne vi ikke forvente topp mengde og kvalitet, men tilstrekkelig til en demonstrasjon. Bonden hadde leid inn en lokal kar som var profesjonell på fremstilling av hasj og han skulle vise oss selve produksjonen.

Hasj-trommeFørst spente han en fi nmasket nylonduk

over en stor plastbøtte og lagde det han kalte en tromme. Nettet var som en nylonstrømpe i tetthet. Så måtte han røyke litt hasj. Deret-ter tredde han en solid plastduk over tromma og stappet en stor bunt tørkede planter inn i plastduken. Så måtte han røyke litt hasj. Deretter tok han en stokk og banket løs alle plantedeler fra stilken som deretter ble kastet. Dette ble etter hvert gjort med hele partiet på 10 kg og med mange innlagte hasj-røykepauser tok det ham en god time.

Nå var tida inne for å se hvordan

plantehaugen ble forvandlet til hasj. Alt av løse plantedeler ble lagt ovenpå trom-meskinnet inni plastduken, og et bånd ble brukt til å stramme plasten rundt tromma. Så kom det som for oss var merkelig pri-mitivt og tungvint. Han tok fram to lange pinner og begynte å banke/tromme på plasten slik at frøkapsler, toppskudd og andre planterester ble delvis pulverisert og de ørsmå partiklene fra planten ble silt gjennom nylonduken og havnet i bøtta som fi nt pulver. Trommeren var som sagt

lett å forme og ble presset i hendene til en liten ball. Prosessen ga virkelig et inntrykk av hvor arbeidskrevende det må være å fram-stille for eksempel ett tonn hasj.

Magisk stemning i landsbyenBonden fortalte at hvis vi ikke hadde blitt

introdusert av folk han stolte på ville vi aldri kunnet gjennomført et slikt besøk. Videre for-talte han at om vinteren når alle småbønder i hele landsbyen lagde hasj, var stemningen helt magisk. Trommelydene kunne høres fra

Klargjøring: ”Trommeslageren” gjør klar utsty-ret før han skal begynne å produsere hasjen.

Hyppige pauser: Av en eller annen grunn trengte ”trommeslageren” opptil fl ere røyke-pauser under produksjonen.

Ferdig banket: Under svært enkle produk-sjonsvilkår er hasjen ferdig. Nå gjenstår pres-sing.

fryktede myndighetspersonen. Jungelt-rommene hadde orientert om vårt besøk og etter to km ble vi stanset i en politikon-troll i et veikryss. Vår marokkanske kon-takt slo en skrøne til politiet om at vi var fra en NGO- gruppe, (non-governmental organization) som skulle orientere oss litt om forholdene i Rif-fj ellene og vi ble hel-digvis sluppet videre.

Fra vår tur nå i november 2008 fi kk vi også oppleve at denne bonden invol-verte seg mer i den direkte smuglingen enn andre bønder vi har besøkt. Han viste stolt fram en ryggsekk med ca 20 kg hasj i små kuler ferdig emballert i cellofan klar for innvendig smugling. Under vårt besøk fi kk han også inn en bestilling på 35 kg fra en marokkansk mellommann. Butikken gikk strålende!

KorrupsjonDet er velkjent at korrupsjon i Ma-

rokko er utbredt og dette gjelder også innenfor hasjhandelen. Mange skal ha en andel. Det er videre velkjent at off entlige tjenestemenn mottar ekstra betaling for å spe på en dårlig lønn. Vi ble også fortalt at tjenestemenn betalte store summer for å få jobbe på sentrale poster som gir store ek-strainntekter spesielt knyttet til hasjtrafi k-ken. Selv har jeg også måttet bla opp noen euro for å få ”hjelp” til å innpassere med bil til Marokko. Hjalp ingen verdens ting at jeg har diplomatpass og er kollega…

Priser på hasj i Marokko er en kom-plisert sak. Prisene varierer etter kvalitet, mengde, kontakter, med eller uten trans-port til Spania og en rekke andre faktorer.

Dersom bonden kun selger tørket plan-te uten selv å produsere hasj får han ca 35 kroner pr kg. For ferdig produsert hasj får bonden ca 2.760 kroner pr kg, men det er store forskjeller i pris avhengig av kvalitet.

1.kvalitets hasj koster ca 1.000 EUR/kg, men blandes som regel med dårligere kvaliteter. Gjennomsnittsbonden tjener 28.000 kroner årlig på sin hasjproduksjon. Ved kjøp av store partier koster en kilo hasj 400 euro i Nador, en pris som øker opp til 8.000 euro levert i Europa.

BekjempingDet internasjonale samfunn i samarbeid

med marokkanske myndigheter forsøker å begrense cannabisdyrking ved å tilby ulike hjelpeprogram i tillegg til mer drastiske tiltak. Fjellområdene er skrinne, og det er ikke mange planter som klarer seg i dette området, og langt i fra kan gi den samme inntekten. Oliventrær gir for eksempel ikke inntekt de første fem år. Mange av de alter-native jordbruksprogrammene har derfor ikke gitt ønskede resultater.

Av de mer drastiske tiltak som er gjen-nomført var når regjeringen sendte inn over 1000 traktorer i Laracheområdet. Disse meiet ned nesten 36.000 hektar med cannabisplantasjer. Dette hjalp en stund, men bøndene fl yttet bare produksjonen sin til mer utilgjengelige steder i fj ellene.

innbyggere har ingen bankvirksomhet, og det er derfor interessant å konstatere at Nador med omliggende områder har nesten hundre bankfi lialer med samlet innskudd på 2,5 milliarder euro (2006). Bare 10% av beløpet blir værende i regionen, og 2.200 millioner euro forsvinner ut av landet. I Marokko er det faktisk mulig å spasere inn i en bank med en koff ert full av penger uten at noen stiller spørsmål om hvor pengene kommer fra.

Marokko kritiseres fra spansk og euro-peisk hold for ikke å gripe inn mot hvitvaskin-gen, spesielt med tanke på at pengene lett kan fi nansiere terrorisme. Mens myndighetene sakte implementerer lovverk mot hvitvasking av penger, pågår hvitvaskingen for full maskin i Nador. Banker åpner kvelds- og nattestid for hasjsmuglere som returnerer med søppelsek-ker fulle av pengesedler. I tillegg til manglende lovverk, er det i følge det spanske selskapet for internasjonalt samarbeid (La Agencia Es-pañola de Cooperación Internacional, AECI) tre årsaker til at Marokko taper kampen mot hvitvaskingen; Mangel på en økonomisk et-terretningsenhet, uklart defi nert kompetanse for de ulike institusjonene og generelt lav kompetanse hos funksjonærer.

Marokko på sin side hevder at Spania må rydde opp i eget hus da den spanske en-klaven Melilla, som ligger vegg-i-vegg med Nador, fungerer som bankforbindelse til re-sten av verden. Ifølge kilder i spansk politi har hundrevis av bønder fra Rif, fristet av sjenerøse gaver fra narkotikasmuglere, åpnet bankkonti i Melilla uten å ha fast bopel i lan-det. Dessuten betales transport til Europa og bestikkelser ofte via bankkonti fra Melilla.

Fra marokkansk hold hevdes det, delvis med rette, at cannabisproblemet ikke er et ensidig marokkansk problem, men at Europa må gjøre mer med den store etterspørselen.

Rekordår i 2008Det er interessant å lese at vietnamese-

re i Norden går marokkanerne i næringen og har satset på storstilt hjemmeproduk-sjon av cannabis i Norden. Det ser ut til at nordisk politi har forholdsvis god kontroll på problemet og denne produksjonen vil neppe konkurrere ut den marokkanske hasjen. Det er imidlertid et godt bilde på at det er en lukrativ handel hvor fl ere øn-sker en andel.

2008 vil bli et rekordår hva gjelder hasjbeslag i Spania. Fram til 31.10.08 har spanske myndigheter allerede beslaglagt 550 tonn hasj (kun iberegnet beslag over 100 kg) og dette utgjør over 1.800 kg per dag! Beslagene tilsier at det fortsatt fi nnes nesten 1.000 tonn hasj ”der ute” og man kan trygt si at marokkansk hasj vil domi-nere i Norden også i tiden fremover.

Kapsler: Hasjen er ferdig pakket i 3 grams kapsler, klargjort for å smugles innvendig.

...forts fra forrige side...

profesjonell og ut ifra bondens/kjøperens krav kunne han lage opptil tre kvaliteter. Den første kvaliteten gir langt bedre pris enn de øvrige.

Etter to timer med tromming og hasj-røyking var produksjonen ferdig. Plast, plan-terester og nylonduk ble fj ernet og tilsyne i bunnen av bøtta var ca 60 gram førstekva-litets hasj. Dette ble puttet i en plastpose og til tross for at den virket veldig porøs var den

landsby til landsby. På vårt spørsmål om utlen-dinger selv reiser til Rif-fj ellene for å forhandle bare lo han. Nei, til forhandlinger og salg be-nyttet man marokkanske mellommenn!

Det fi nnes et stort antall mellommenn som har som jobb å reise rundt til bøndene, se på kvalitet, forhandle fram pris og til slutt videreformidle pris til sine kunder i Europa.

Det er ikke uvanlig at mellommenn i forkant av sesongen, kjøper hele avlingen til bonden og gir ham kortsiktige lån til diverse innkjøp.

”Trykkeriet”: Hasjplatene blitt presset sammen med enkle gammeldagse presser.

Produktet: Ferdig presset og emballert, klare for det europeiske markedet..

Når det er gjort avtale om kjøp av et parti, samler mellommannen dette og sør-ger for transport. Første etappe er ofte med traktor eller muldyr ut av fj ellområdene, og deretter med mindre lastebiler til større depot langs kysten.

KontrollPå vei hjem på kronglete fj ellveier suste

en Toyota Landcruiser forbi oss, og en av de lokale guidene våre sa det var den

Smuglerruten: Den første etappen ned fra Rif-fjellene foretas ofte med muldyr.

Fra vår tur i november 2008 fi kk vi også vite at bøndene nå kjøpte inn cannabisfrø fra Pakistan og disse ga dobbel avling, dog med noe dårligere kvalitet, men dette til-taket oppveier helt klart for de ødelagte arealene. Vår bonde opplyste at han kunne blande 13 kg ”pakistansk hasj” med én kg ”marokkansk hasj” og kvaliteten ble god.

En annen stor bekymring for de ma-rokkanske myndigheter, og dermed også for oss i Europa, er den siste tendensen hvor man ser at cannabisnettverkene sam-kjøres med ulovlig immigrasjon, fanatisk islamisme og derved også terrorisme. I de områder hvor regjeringen har ødelagt can-nabisproduksjonen ser man at det nå er økt grobunn for radikal islamisme.

Hvitvasking av pengerByen Nador, som ligger på Middel-

havskysten, utgjør en bærebjelke i marok-kansk økonomi. Gjennomsnittsinntekten per innbygger i Nador er 3.500 euro, eller med andre ord elleve ganger høyere enn i Casablanca, som er landets handelssen-trum. Nador, med 126.000 innbyggere, ligger på andre plass når det gjelder bank-innskudd i Marokko, kun bak Casablanca med fem millioner innbyggere.

Mange småbyer på rundt 10.000

side 10


Norsk Tollerforbund

side 11

[email protected]


Å nei ikke nå igjen…Noen sukker og fortviler over at vi nok en gang blir på-lagt nye oppgaver.

tekst: Stein Borvik, politisk rådgiver NT

Mon tro om vi også denne gan-gen blir pålagt nye oppgaver uten at det følger ressurser med på lasset?

Nye muligheterAndre har en annen tilnær-

ming og ser fram mot å lære noe nytt, som kanskje kan gi oss nye muligheter i kontrollarbeidet. Kanskje ELFOR og AUTOR kan gi oss slike muligheter?

Et intenst prosjektarbeid med AUTOR og ELFOR pågår i direk-toratet. Her deltar eksterne kon-sulenter, ansatte i Tad og kol-legaer fra tollregionene. Norsk Tollerforbund med forbundsleder Paul-Gunnar Zindel er represen-tert i styringsgruppen sammen med toppledelsen.

WCO og EUBakgrunnen for dette pro-

sjektet er det internasjonale trusselbildet, som har økt den vestlige verdens fokus på sikker-het. WCO har utarbeidet SAFE Framework of Standards (FOS). EU følger opp deler av FOS og innfører et nytt regime tilknyttet sikkerhet fra 1. juli 2009.

Tiltakene er samtidig også et svar på USAs nye sikkerhetsre-gime og krav om forhåndsvars-ling og eksportkontroll av vare-førsel fra Europa til USA.

EU vil med virkning fra 1. juli 2009 pålegge næringslivet en forhåndsvarsling for all varefør-sel til og fra tredjeland. Samtidig innføres det en autorisasjons-ordning for næringsdrivende

som ønsker å handle med tred-jeland.

Innenfor eller utenfor?I utgangspunktet er Norge et

tredjeland for EU, uavhengig av EØS-avtalen og EFTA medlem-skap. Vi er gjort kjent med at det i skrivende stund arbeides intensivt med å få aksept i EU for at Norge skal få status innenfor EUs sikkerhetssone. Norge for-handler nå med EU om en avtale parallelt med Sveits. Dersom dette arbeidet lykkes, vil inn- og utførsel av norske varer til EU ikke måtte forhåndsvarsles før grensepassering.

EU har satt tre hovedvilkår for at Norge skal få en slik avtale. Norge må innføre EUs standar-der for forhåndsvarsling i handel med tredjeland (eksempelvis Russland).

EUs autorisasjonsordninger for næringsdrivende som hand-ler med tredjeland må innføres for norske fi rmaer. Norge må innføre en risikoanalyse som

tilsvarer EUs modell.Vi forventer at en avtale blir

inngått og akseptert. I motsatt fall frykter vi betydelig merar-beid for tollerne på grensa og påfølgende svekket grensekon-troll.

ELFOROm Norge blir med i ”det gode

selskap”, må all direkte varefør-sel mellom Norge og tredjeland forhåndsvarsles med en stan-dardisert elektronisk melding til norske tollmyndigheter. Trans-portørene blir gjort ansvarlig for at slike meldinger blir gitt.

På denne måten kan Tollve-senet på forhånd foreta en risi-kovurdering før transporten pas-serer grensen. I praksis betyr dette all innførsel til Norge som ankommer direkte fra tredje-land, eksempelvis over Storskog fra Russland, må forhåndsvars-les fra eksempelvis en speditør til tollerne på Storskog. Tilsva-rende varsling vil også gjelde for lufttrafi kk og sjøverts transport.

Kravspesifi kasjonerPå samme måte må også ut-

førsel varsles til tollerne på ek-sempelvis Storskog før grense-passering.

Tidsfristene for forhåndsvars-ling vil være avhengig av type transportmiddel. Veitransport skal varsles en time før gren-sepassering, mens eksempelvis containertransport på fartøy må varsles 24 timer før innlasting.

Det arbeides for tiden med å utarbeide en kravspesifi kasjon til et system for risikoanalyse. Med dette som arbeidsverktøy vil tollerne på eksempelvis Stor-skog kunne foreta en elektro-nisk risikoanalyse før et vogntog ankommer tollstasjonen for tol-lekspedisjon. Systemet for for-håndsvarsling vil bli tilknyttet NCTS (dagens norske TET).

AUTORVirksomheter som utfører

transport av varer med tred-jeland eller som handler med tredjeland kan bli autorisert et-ter gitte krav fra EU (AEO auto-risasjon). En autorisasjon kan gi virksomheten fordeler framfor andre aktører, med reduserte krav om data i forhåndsvarslin-gen og prioritet ved eventuell sikkerhetskontroll på grensen.

Virksomheter som ønsker slik autorisasjon vil måtte søke Toll-vesenet om dette på forhånd. En rekke kriterier vil bli lagt til grunn før autorisasjon blir tildelt, her-under kredittverdighet og Tollve-senets erfaringer med virksomhe-ten. AEO-autoriserte virksomheter kan derfor også forvente å bli min-dre utsatt for sikkerhetskontroll på grensen enn andre virksomheter.

En autorisasjon vil ikke på-virke kontrollutvelgelsen i den ordinære tollkontrollen. AEO-au-torisasjonene vil bli lagret i Felles kunderegister (FKR).

Forhåndsvarsel og kontrollEt forhåndsvarsel skal hånd-

teres regionalt i Tollvesenet innenfor normal åpningstid. Utenfor normal åpningstid skal dette håndteres sentralt.

Risikovurderingen skal skje elektronisk. Dersom det påvises positiv risiko, skal oppfølgingen med eventuelle kontrolltiltak gjennomføres lokalt.

Det er gjort beregninger som viser at det kan forventes i un-derkant av 48.000 forhåndsvars-ler ved innførsel og 36.000 ved utførsel. Flyforsendelser utgjør den største andelen av disse med til sammen 73.000 (43.000 + 30.000), mens veitransporter over Storskog utgjør ca. 2.300 transporter.

UtfordringerDersom elektroniske løsnin-

ger for forhåndsvarsling ikke er oppe og går fra dag èn, kan vi måtte ty til manuelle prosedyrer. Det er foreløpig usikkert om man

kan være oppe å gå elektronisk fra dag èn (1. juli 2009). Det er gjort beregninger som viser at manuelle prosedyrer vil koste etaten merarbeid tilsvarende syv årsverk, mens en elektronisk løs-ning vi kunne håndteres innenfor dagens bemanning. Ressursbruk til kontroller er ikke beregnet.

Undertegnede stiller seg noe undrende til at både elektronisk løsning/håndtering, samt kon-trolltiltak er beregnet til null. Det-te må da også koste ressurser?

Null årsverk til denne oppgaven vil vel knappest kunne oppfylle EUs intensjoner med å øke sikkerheten innenfor ”det gode selskap”.

Videre håper vi i Norsk Tol-lerforbund at det planlegges til-tak i god tid med økt bemanning på utsatte steder, dersom man ser at manuelle rutiner vil måt-te iverksettes i første omgang. Tidspunktet for iverksetting er også kritisk mht ressurssitua-sjonen, rett før fellesferien.

MuligheterVi er gjort kjent med at det i

det pågående arbeidet er frem-met ønske om at systemet for risikoanalyse bør kunne utvikles videre til også å omfatte land-verts varetrafi kk fra EU. For grensekontrollen kan dette bli et verdifullt arbeidsverktøy for ut-velgelse og målrettet kontroll.

Denne ideen er foreløpig lagt på vent, da det for tiden jobbes primært for å tilfredsstille EUs mi-nimumskrav og få en elektronisk løsning på plass innen 1. juli.

Norsk Tollerforbund forutset-ter at valget av den elektroniske løsningen ikke begrenser mulig-hetene for å utvikle systemet vi-dere som arbeidsverktøy i gren-sekontrollen fra EU.

Vi håper derfor at det også avsettes midler neste år til å ut-vikle dette videre.

Stein

Nye oppgaver og nye muligheter med Autor og Elfor

Info fra TAD: Halgeir Rapstad (til venstre) og Asle Far-berg (til høyre) gjestet landsstyremøtet i november, og Farberg ga delegatene ett innblikk fremdriften for ELFOR og AUTOR. Rapstad stod for TADs time, med diverse info fra direktoratet. Fungerende leder i NT, Fredrik Støtvig, mente landsstyret fi kk viktig lærdom fra dyktige forelesere.

side 12


Norsk Tollerforbund

side 13

[email protected]


Alle som er, eller har vært, engasjert i foreningsar-beid har en eller annen gang følt at arbeidsgiver i enkelte sammenhenger gjerne skulle vært de or-ganisertes medbestem-melsesrett foruten.

Denne påstanden underbygges enkelt ved at vi alle i en del situasjoner hadde vært mest komfortabel med å være herre i eget hus, uten å måtte drøfte eller forhandle med andre.

En krevende rettSkal jeg se på organisasjonenes medbe-

stemmelsesrett med arbeidsgivers øyne, for-står jeg at det kan være en krevende rett å ivareta. Ofte er det enklere å hevde at sty-ringsretten skal gjelde, og derved trumfe gjennom sitt eget syn, uten en krevende og kanskje tung runde med medbestemmelse.

I forbindelse med ny Hovedavtaleperiode fra 2009, ble det stilt spørsmål om avtaleverkets bestemmelser knyttet til forhandlingsretten i §13 skal vedvare eller ikke. Forut for tidligere avtaleperioder har det fra politisk nivå kommet signaler om at man ønsker å fj erne denne retten. Dette er et svært urovekkende signal, og det er derfor gledelig å observere at medbestemmelse og medvirkning har fått en sentral plass i platt-form for ledelse i staten, utgitt av Fornyings- og administrasjonsdepartementet i høst.

Et nyttig instrumentNå er det slik i livet at det meste dreier seg

om medbestemmelse og mye skal forhandles,

Medbestemmelse i arbeidslivetenten vi er på arbeidsplassen, på fotballaget, i familie eller på andre arenaer hvor det foregår et sosialt samspill mellom mennesker. Det er de beste teamene som leverer de beste resultatene, og derfor er medbestemmelse ikke bare en rett de ansatte har, men et instrument arbeidsgiver bør sette pris på at vi har! Medbestemmelsen er gjennomregulert i statlig sektor og i vår etat via ulike avtale- og lovverk. Videre har vi en lang tradisjon på å være en etat som ivaretar medbe-stemmelsen på en god måte. Trolig er det noe av forklaringen på den etatsånden og yrkes-stoltheten som kjennetegner Tollvesenet.

Til bedriftens eget besteI sommer leste jeg en artikkel i Dagbla-

det som het Endringskynisme*, skrevet av Oscar Amundsen og Trond Kongsvik ved NTNU Samfunnsforskning AS. Artikkelen tok utgangspunkt i boken Endringskynisme, basert på forskning i ulike virksomheter. I ar-tikkelen kan man blant annet lese:

”Arbeidstakernes kunnskaper utvikler seg og har blitt stadig mer avgjørende for en virksom-hets produkter, enten det er varer eller tjenester. I denne situasjonen er det blitt slik at de ansatte i mange saker faktisk vet bedre enn ledelsen.”

Nå skal ikke min artikkel være en artikkel verken om endringsprosesser i Tollvesenet, el-ler et innlegg om hvem som vet best. Derimot synes jeg det er et interessant funn at medbe-stemmelse ofte er til bedriftens eget beste!

OmstillingsprosesserFor det første vil det ofte være slik at de

ansatte gjennom tillitsvalgtapparatet har vik-tige synspunkter som arbeidsgiver kan tjene på å hensynta. Det å spille på lag med bre-dest mulig kompetanse borger for de beste løsningene. I tillegg er det utrolig viktig å få de ansatte og tillitsvalgtsapparatet med på endringer og nytenkning. Det er eksempel-vis blitt hevdet at i en omstillingsprosess i en bedrift er det 30% ineff ektivitet, fra forslaget om endring blir lagt frem, til ny organisasjon er på plass. Jeg kan ikke vise til forskning som støtter denne påstanden, men erfaringer viser klart at mindre og større endringer på-virker de ansattes motivasjon.

Frustrasjon og diskusjoner rundt endringer tar tid, de kan virke demotiverende og har lett for å fl ytte fokus bort fra de arbeidsoppgavene som skal gjøres. Det sier seg selv at slike pro-sesser fort blir et ressurssluk som man knapt kan ta igjen - og enda mindre forsvare. Det er derfor viktig at de ansatte vet at de blir hørt gjennom deres organisasjonstilknytning, da det skaper en bedre trygghet for alle parter.

Nå er det ikke bare omorganisering som er grunnlag for medbestemmelse og som ska-per engasjement. Endringer i personalpolitikk, etatsutdanning, utøvelse av livsfasepolitikk, pro-fi lering og strategiprogram er bare noen eksem-pler på endringer som både engasjerer og som er gjenstand for medbestemmelse. Min påstand er at medbestemmelse i slike saker er et uvurderlig gode for arbeidsgiver, både for å få saken så godt opplyst som mulig før man bestemmer seg, og ikke minst for å sikre seg at man har ”laget” med på de endringene man foreslår.

Utfordringen blir da å forvalte medbe-stemmelsen til det beste for alle. Dette er en utfordring for begge parter, både arbeidsgiver og organisasjonene. Vi har som oftest felles mål, men er noen ganger uenig om veien dit. Da er det viktig at arbeidsgiver legger opp til reell medbestemmelse, samt at tillitsvalgt-apparatet tar medansvar og blir hørt slik at medbestemmelsen blir reell.

Medbestemmelse er lagspillDet er fl ere regelverk i arbeidslivet som

regulerer medbestemmelsen mellom arbeids-giver og arbeidstager. For oss som er stats-ansatte er nok Hovedavtalen det avtaleverket som legger best til rette for reell medbestem-melse, og som best defi nerer rammene rundt medbestemmelse. Jeg er overbevist om at en aktiv bruk av avtaleverket vil være et fortrinn for vår etat i fremtiden. Aktiv bruk av med-bestemmelse gjør Tollvesenet til en attraktiv arbeidsplass, og bidrar til å fi nne de beste løs-ningene for Tollvesenet. Jeg er overbevist om at de bedriftene som leverer de beste resulta-tene i fremtiden, er de som ivaretar medbe-stemmelsen og som spiller på lag med sine ansatte. I vår etat har vi lang og god tradisjon på å ta medbestemmelsen på alvor.

Neste gang en sak er gjenstand for med-bestemmelse, la oss tenke på det som et lag-spill og se på hverandre som nyttige medspil-lere for å komme frem til de gode løsningene. Så vil det selvfølgelig være slik at man enkelte ganger må ta en konfl ikt og stå på barrika-dene, men la kampen dø ut med saken og sørg for en trygg medbestemmelsesarena ved neste korsvei.

Avslutningsvis vil jeg ønske alle lesere en god jul og et godt nyttår.

Erik-Bredo SchelbredLeder Sør-Norge Tollerforening

– ET GODE ELLER ET ONDE FOR ARBEIDSGIVER?

* Artikkelen ”Endringskynisme” kan leses på www.dagbladet.no/kultur/2008/08/13/540706.html

Sentralstyret på besøk i ØST

Øst-Norge tollerforening var vertskap for sentralstyrets besøk på Svinesund og i Fredrikstad. Besøket kom som et ledd i NTs interne kommunikasjonsplan (IKP).tekst og foto: Steinar Myhre Knutsen

I tillegg til omvisning på de to tollstedene og gjennomføring av sentralstyremøte, var et medlemsmøte på Svinesund hovedinnholdet under NTs besøk i Region Øst-Norge.

Å ha anledning til å stille spørsmål direkte til forbundsledelsen falt tydeligvis i smak, da nær-mere 70 fremmøtte medlemmer samlet seg i konferansesalen på Svinesund tollsted. Fredrik Støtvig

En strøm av trafi kk (til venstre): Når bommene senkes på E6 er rekken av biler som skal igjennom kontrollposten på Svinesund stor.Regiontollstedet (over): Sentralstyret rakk også å besøke regiontollstedet i Fred-rikstad. Siv Marie Engen (fra venstre), Stein Borvik, Lisbeth Angeltveit, Erik Når-stad, Fredrik Støtvig, Tore Hagen og Merete Nicolaysen.Storkontroll (til høyre): Under sentralstyrets besøk på Svinesund var det samar-beidskontroll mellom politi og toll.

orienterte tilhørerne primært om lønnssystemet i Staten og hvordan dette har påvirket årets lønnsoppgjør. Som vanlig var lønn et tema som engasjerte sterkt. Meningene var mange, og stemningen bar preg av stor misnøye med lønnsnivået i Tollvesenet.

Som Norges største grenseovergang jobber naturlig nok mange av medlemmene på Svinesund i turnus, enten i ekspedisjon eller kontroll. Her hadde medlemmene også mye å mene om risikotillegg, bekledning og annet utstyr, utdanning på TKS og mer. Støtvig svarte på det som lot seg besvare, og de andre punktene ble tatt med for å jobbe videre med. NT ønsket også å berømme Øst-Norge tollerforening for å ha kommet veldig langt med sin lokale lønnspolitikk, og ikke minst hvordan ØNT inviterer regionledelsen med på felles kurs og opplæring i lov og avtale-verk vedrørende lønn.

– Det var veldig oppklarende å få høre dette om lønn, ikke minst om hvordan hele prosessen fungerer og hva som foregår i ”kulissene”. Et bra medlemsmøte, absolutt, mente Roar Pettersen som snart begynner i skannertjenesten på Svinesund.

– Et slikt møte gir bra informasjon og viser forhåpentligvis hvilken jungel forbund og forening har å jobbe i, sa Ketil Liland fra grensekon-trollavdelingen på Svinesund.

Omvisning (nederst til venstre) Sentralstyret fi kk se hvordan det hele er organi-sert på Svinesund. Per Kristian Grandal (i gul vest) viser her frem operasjons-rommet på grønn sone, hvor kontrollene styres fra. ”Villa gjennomtrekk” (nr 2 til venstre): Her grovsorters den stadige strømmen av biler som loses inn fra E6. Særpreg (nr 3 til venstre): Hele Svinesund tollsted er pyntet med disse ”som-merfuglene” som forestiller Norge og Sverige, festet sammen ved Svinesund.

MEDIAplan

Norsk Tollblad utgis av Norsk Tollerforbund (NT) som er en partipolitisk uavhengig yrke-sorganisasjon tilknyttet Yrkesorganisas-jonenes Sentralforbund. NT organiserer 80 %av alle ansatte i Tollvesenet. Norsk Tollblader det største fagbladet for tolltjenestemenn.

2009

Norsk Tollerforbund

VINTERpå Bardøla!

Bardøla Høyfjellshotell Bardølaveien 33 3580 Geilo telefon: +47 32 09 41 00 faks: +47 32 09 41 01 [email protected] www.bardola.no

Kos deg på Geilo i vinter! Vi har den glede av å tilby alle medlemmer av Norsk Tollerforbund 20 % rabatt* for overnatting på Bardøla i hele vinter!

Bardøla ligger midt blant de gode høyfjells-opplevelsene. Hos oss får du god mat, hyggelig atmosfære og mange spennende aktiviteter for hele familien. Skapt med et hjertelig og personlig engasje-ment i gjestenes velvære. Bo i moderne rom på hotel-let, – eller mer tilbaketrukket i en av våre koselige og velutstyrte tømmerhytter. Velkommen til oss!

* Rabatten gjelder i perioden 4. januar – 3. april 2009

Sofi as Café & BarIntim atmosfære og kreative oppskrifter. Eget konditori.

Barocken OrkesterbarDans og underholdning med bar og peisestue.

GeilomatProduksjon av kvalitetsmat med lokal tradisjon.

TennisbaneTo tennisbaner rett bak hotellet.

SkøytebaneBelyst skøytebane.Utleie av skøyter.

HallingtunetStemningsfullt og tradisjonsrikt for spesielle anledninger.

Utendørs- og innendørssvømmebassengGodt for kropp og sjel.

Sylvias velværeOpplev en stille stundfor deg selv med deilighud- og aromaterapi.

Geilo FotklinikkUlike behandlinger for føtter, negler og tær.

Utgivelsesplan 2008

Opplag2200 eksemplarer

MålgrupperOrganisasjonens medlemmer i inn- og utlandFaglig ledelse i TollvesenetFinansdepartementetStortingsrepresentanter og politikere (sentralt, regionalt og lokalt)Organisasjoner med tilstøtende interesser og fagområderMassemedier (riks- og lokalaviser, radio og tv)

••••••

Priser 2008Format Enhetspris/ side ,-/ side ,-/ side ,-/ side ,-/ side ,-

Spesialplassering/ side Midten ,-/ side Baksiden ,-

Innstikk, bilag og annet etter avtale med redaktør.

Rabatter rabattat ved bestilling av mer enn tre annonser. rabatt ved bestilling av annonser for ett år.

MVA er inkludert i oppsatte priser.

Materiellfrist er bestillingfrist.

Avbestilling senest ved materiellfrist.

•

•

NorskNorsk03/07 Medlemsblad for Norsk Tollerforbund

TollbladTollblad

Keiserens

Keiserensnye klærnye klærside 8-9

side 8-9

NorskNorsk04/07 Medlemsblad for Norsk TollerforbundTollblad

SjøtollerneSjøtollerne

side 11-14side 11-14

NorskNorsk05/07 Medlemsblad for Norsk Tollerforbund

Tollblad

Gode fremtidsutsikter

Gode fremtidsutsikterside 11-16side 11-16

Formater/ side *mm/ side utfallende *mm/ side liggende *mm/ side liggende ufallende *mm/ side stående *mm/ side stående utfallende *mm/ side *mm/ side *mmBladformat *mmSatsfl ate *mmSpaltebredde sp=, – sp =,mm

Annonser ønskes primært overført som epost i fer-dig PDF-format.

Nummer Materiellfrist UtgivelsesukeNr. 01/09 27. januar 2009 Uke 09/09Nr. 02/09 25. februar 2009 Uke 14/09Nr. 03/09 20. mai 2009 Uke 25/09Nr. 04/09 26. august 2009 Uke 39/09Nr. 05/09 21. oktober 2009 Uke 48/09Nr. 06/09 03. desember 2009 Uke 53/09

UtgiverNorsk TollerforbundPostboks Dep. OSLO

Ansvarlig redaktørForbundslederPaul-Gunnar Zindel

BesøksadresseSchweigaardsgate OSLO

Telefon

Hjemmesidewww.norsktollerforbund.no

RedaktørSteinar Myhre Knutsen

Telefon90 59 16 18

[email protected]

[email protected]

Gra sk produksjonSteinar Myhre Knutsen [email protected]

TrykkMøklegaards Trykkeri AS Fredrikstadwww.moklegaard.no

Stor opplyst skøytebane på Bardøla

AKTIVITETER ELLERS PÅ GEILO

MandagISKLATRING I FROSNE FOSSEFALLTid: 10:00 – 14:00Pris: Voksne kr 490, barn kr 290

TROLLSK TRUGETUR I HAVSDALENTid: 17:00 – 19:00 Pris: Voksne kr 350,barn kr 200

TirsdagISFISKETid: 10:00 – 12:00Pris: Voksne kr 200, barn kr 150

TROLLSK TRUGETUR I GEILOLIATid: 17:00 – 19:00Pris: Voksne kr 350, barn kr 200.

OnsdagISKLATRING I FROSNE FOSSEFALLTid: 10:00 – 14:00Pris: Voksne kr 490, barn kr 290

TROLLSK TRUGETUR VED TUFTEBRUITid: 17:00 – 19:00Pris: Voksne kr 350,barn kr 200

TorsdagTOPPTUR MED TRUGER OG SKITid: 09.00 og 13.00. Pris: Voksne kr 650, barn kr 350

SPARK-SAFARI PÅ GEILOTid: 17:00 – 19:00Pris: Voksne kr 200, barn kr 150

FredagDAGSTUR I SKARVHEIMENTid: 09:00 – 16:00Pris: Voksne kr 650, barn kr 350

TROLLSK TRUGETUR PÅ KIKUTTid: 17:00 – 19:00. Pris: Voksne kr 350,barn kr 200

Alle aktivitetene har familierabatt.

Bardøla – Vinterferieprogram for barn – 2008

Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag

17:30

Vi dekorerer tekstilbrikker med sjablonger, epler og poteter!

17:30

Her kan du male ditt eget servise! Serviset må tørkes og stekes, og kan hentes i resepsjonen dagen etter.

17:30

Vi er kreative med perler! Stort utvalg!

17:30

Lyst til å tegne eller male? Her kan du utfolde din kreative sans!

17:30

Vi svinger oss på isen med barna! Du kan låne skøyter i resep-sjonen. Varm drikke blir servert.

Husk at det fort kan bli litt søl når kreativiteten tar overhånd, så velg et malingsvennlig antrekk!

Bardøla – Ukesprogram for barn – 2008 uke 2 til 5 og 11 til 15

uke 6 til 10

Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag

17:30

Vi dekorerer tekstilbrikker med sjablonger, epler og poteter!

17:30

Her kan du male ditt eget servise! Serviset må tørkes og stekes, og kan hentes i resepsjonen dagen etter.

17:30 Juniorkonditori! Barna får utlevert emner og deig. Under veiledninglærer barna litt om baking, pynting og smaking!

17:30

Lyst til å tegne eller male? Her kan du utfolde din kreative sans!

17:30

Vi svinger oss på isen med barna! Du kan låne skøyter i resep-sjonen. Varm drikke blir servert.

20:00 Hodelykttur – vi leter etter skatten i Bardølaskogen!

20:00

Magisk Aften for barna – trylling og artig underholdning!

Husk at det fort kan bli litt søl når kreativiteten tar overhånd, så velg et malingsvennlig antrekk!

For utfyllende informasjon og oversikt over fl ere aktivieter, se www.geilo.no eller henvend deg i resepsjonen.

Alle ukes- og vinterferieaktivitetene er gratis for hotell- oghyttegjester! Oppmøte i resepsjonen.

side 20


Norsk Tollerforbund

side 21

[email protected]


La det være helt klart; Jeg var og er et ihuget middagsmenneske!!innsendt av: Børre Berg, Drammen tollsted

Når klokken rundet 1500 på et-termiddagen der ute ved skran-ken så satte den store sulten inn. Jeg merket at de autonome be-vegelser i kroppen ble mobilisert, turboladeren i tarmsystemet sat-te seg i bevegelse og hvis bare en kollega nevnte sitt favorittmåltid så ble det produsert vann i min munn i store mengder.

”Fempåhalveren”Etter hvert som tiden nærmet

seg 1530 så nådde sulten stadig større høyder og kunne i visse til-feller nesten nærme seg tanken på kanibalisme. Bare assosia-sjoner på en ”fempåhalver” som forrokket min avreise til middag halv fi re kunne medføre ren for-tvilelse og lettere depresjoner.

Men vær du sikker, disse men-neskene som dukker opp i siste liten var et like sikkert fenomen som at bjørnen i disse dager ser seg om etter et overnattingssted.

”Fempåhalveren” skjønte nok at han tråkket i baret da han kom rett før stengetid. Det ble i så henseende ofte vist forskjel-lige grader av ekstrem høfl ighet

fra disse siste ankommende da de brøt seg inn i vår lune he-mosfære rett før halv fi re.

HovedtypeneJeg er sikker på at mange av

mine artsfrender fra skranke-tjeneste nikker gjenkjennende til de hovedtyper av ”fempåhalv-ere” som jeg nå prøver å karak-terisere i min epistel;

a) Den gjennomførte gentle-mann

Vedkommende kommer for-siktig inn i ekspedisjonen og nesten ber om unnskyldning for at han er til. Han henvender seg først til personen i kassa og jeg kan på min avstand til ham høre at han vil fortolle en bil.

Jeg sier et dempet fa… som han ikke oppfatter.

Han lukter sterkt av dyrt etter-barberingsvann og har klær som ikke er ervervet gjennom Spar-kjøp. Han fører et uklanderlig språk og røper sin gode økonomi på en diskret måte. Eksempelvis;” Vet du Berg, denne Morgan kun-ne jeg bare ikke si nei til da jeg så den i bilbutikken i London. Kr. 300.000,- er jo som å få den!!”

Jeg skjønner at avstanden mellom mitt lønnstrinn 42 og

hans inntekt er to helt forskjel-lige verdener, men mannen er overhodet ikke nedlatende.

Jeg setter i gang fortollingen og etter hvert bemerker han at tiden kanskje begynner å bli knapp. Jeg biter den gnagende sulten i meg, men en durablig buldring fra min mave lar seg ikke holde tilbake.

Vi gjør alle formaliteter ferdig og gentlemannen kommer tilba-ke dagen etter for å betale sine utskeielser i London.

b) Mannen som har falt ned fra månen

Kommer gjerne inn i ekspe-disjonen to på halv fi re. Håret ser ut som om det aldri har møtt en kam. Fortollingspapirene er sterkt krøllet og de har fått en sprut med motorolje over seg. Han har en håpløst umoderne caps på hodet, og det ser ut som han sover med den om natta.

Inni meg sier jeg ”hva i him-melens navn er dette?”. Han legger fortollingspapirene på skranken og skjønner overhodet ikke noe da jeg høfl ig minner om at vi stenger om to minutter.

Iført et smil fullt av mørke ten-ner som ville brakt enhver tann-lege ut av fatning så sier han at han beklager sterkt dersom han

kommer litt sent! Han har plun-dret i Oslo for å fi nne frem og har tatt seg en hel fridag for å fortolle bil! Hans høfl ighet virker fullstendig avvæpnende på meg og vi legger opp et løp sammen og kommer i hvert fall i mål med utregning av toll og avgifter.

c) Familien ”Glum”Her er alt bare kaos. Ikke bare

en person, men hele familien kom-mer inn i ekspedisjonen tre på halv fi re. Bare Leonbergeren (hund) på 60 kilo ligger igjen i bilen da fami-lien kommer inn. Den skremmer for øvrig vannet av meg da jeg går ut og sjekker chassisnummeret på kjøretøyet etterpå!

Den menneskelige evne til å formere seg har vært sterk i denne familien. Unger i alle al-dre er representert og barn helt fra 12-årsalderen ned til puppe-stadiet smiler mildt i mot meg på skranken.

Faren er hjemme mens mor i huset forestår fortollingen. Hun er litt rulten av seg og gir pupp til minstemann mens hun rekker å fylle ut tollangivelsen og smile blidt til meg bak skranken.

Selv min sulteforede mave blir sjarmert i senk av denne damen som formelig oser av godhet.

d) AkademikerenHan/hun har lang utdannelse

bak seg og gjerne en embedsek-samen. Han fører et uklanderlig språk og strør om seg med frem-medord som er vanskelig å for-stå for en skarve toller. Kroppen skjønner nok at han er meget sent ute i sitt ærend. Jeg møter vedkommende på samme høy-de hva angår språkbruk og ber om unnskyldning mens jeg rin-ger opp min kone for å si at jeg blir forsinket til middag. ”Kan du utsette fl amberingen ca. 30 mi-nutter” er det telefoniske bud-skap til den bedre halvdel. Man-nen skjønner mitt poeng og sier til meg;”Berg, kan du regne ut avgiftene approximalt slik at jeg kan ta med tilstrekkelig penger i morgen?”. Selvfølgelig, svarer

jeg og kalkulerer mens maven piper og den distingverte herre viser et bekymret ansikt.

På byggemarkedetMin erfaring er at simpel høf-

lighet i hverdagen både avvæp-ner og er det fremste våpen man kan bruke. Det bærer en person gjennom de fl este situasjoner.

Men det kan nok hende at også denne kropp i gitte situa-sjoner har særs vanskelig for å holde masken!

Jeg husker godt jeg var på en herværende byggemarked en lørdag formiddag for å søke råd om innerdører.

Den unge mann som skulle hjelpe meg var opptatt i mobil-telefonen med sin kjæreste da

Høfl ighet varer lengst

Myndighetene, partene i arbeidslivet og Senter for Seniorpolitikk står bak vinnvinn-kampanjen:

Senior + jobb =

www.vinnvinn.org

jeg frekventerte ham Etter en stund kunne jeg sette i gang spørringen, men det var like håpløst som å plukke erter iført boksehansker!

Han visste ikke forskjell på for og bak på ei dør og trodde vel at ”kiler” er det man gjør for å få folk til å le.

Jeg forlot byggmarkedet mens jeg knyttet neven i buk-selomma. Men likevel var jeg høfl ig mot den unge elskovssyke ekspeditøren.

Tross alt, høfl ighet varer lengst!

Med tollerhilsen fra

Børre BI Drammen

side 22


Norsk Tollerforbund

side 23

[email protected]


Uavklart om offentlig pensjonStatsansatte er i utgangs-punktet heldigst stilt, da medlemskap i Statens Pensjonskasse idag gir en garantiordning uav-hengig av hvordan fol-ketrygden organiseres. Men hva skjer til året?tekst og foto: Steinar Myhre Knutsen

Bakteppet for den kommende pen-sjonsreformen er sammensatt:

Økende levealder• Vi går lenger på skole• Et økende antall uføre• Stadig færre yrkesaktive per pensjo-• nistAFP er innført•

Disse og fl ere momenter har tvunget frem endringer. Flere utregninger viser at Fol-ketrygden ikke vil greie å utføre sine øko-nomiske forpliktelser på sikt uten å bruke et økt skattetrykk som samfunnet ikke vil kunne akseptere.

AFP• Supplerende pensjoner må tilpasses• Særaldersgrenser gjennomgås•

Denne moderniserte folketryden har andre vilkår for opptjening.

En viktig endring i folketrygden er ut-taket av pensjon. For det første er pensjons-alderen fl eksibel mellom 62-75 år. Hver ar-beidstaker kan da velge når denne vil gå av. Avhengig av hva man har tjent inn av rettig-heter har man da en ”pensjonskonto”. Denne summen fordeles på antallet år man statistisk forventes å leve som pensjonist. Jobber man lenger vil ”kontoen” øke, og antallet leveår nedjusteres. Årlig utbetalt sum vil derfor øke jo lenger man står i arbeid - men totalt utbe-talt pensjon vil bli den samme.

En annen endring er at man nå kan gå av med pensjon, og samtidig fortsette å jobbe. Pensjonen din vil da bli akkurat den samme som en som ikke jobber, samtidig som man hever lønn og også opptjener yt-terligere pensjonspoeng.

OTPNår et hovedmål med pensjonsrefor-

men er å spare inn statens penger må nød-vendigvis også tjenesten bli dårligere enn i dag på enkelte områder. For å rette opp dette er det som et ledd i pensjonsrefor-men innført en plikt for alle arbeidsgivere å innføre obligatorisk tjenestepensjon. Alle arbeidstakere betaler månedlig inn til inn-skuddspensjon, dvs at man ”sparer” inn penger i løpet av arbeidslivet som man da kan ta ut igjen som tillegg til pensjonen når pensjonsalderen nås.

Avtalefestet PensjonAFP er regulert i avtaleverket, men for-

valtes av Folketrygden. For statsansatte betyr dette at man kan gå av med pensjon fra 62 års alder, og har opptjent fulle pensjonsrettigheter ved 65 år (i privat sektor er grensen 62-67 år). Ny AFP er ikke ferdigforhandlet i statlig sektor ennå, men det som allerede er klart er at dette ikke blir en tidligpensjon, men en tilleggspensjon. Alle vil nå få AFP ut-betalt, men velger selv når man vil ha det (fra 62-70 år). Man kan også velge å jobbe så mye man vil ved siden av, uten at dette avkorter AFP-utbetalingen man får.

Avslutningsvis orienterte Pål Arnesen om fl ere aktuelle saker fra YS-StatFinn ut din egen pensjon på www.norskpensjon.no. Her fi nner du en pensjonskalkulator som oppdate-res etthvert som avtaler blir ferdigforhandlet.

Ørnulf Kastet fra YS og YS-Stat leder Pål Arnesen gjestet landsstyremøtet og orien-terte om dette vanskelige og viktige temaet. De viktigste avtalene som skal forhandles for statlig ansatte er off entlig tjenestepen-sjon, og ny off entlig AFP-ordning.

Utsatt ett årDe to foredragsholderne kunne ikke gi

forsamlingen noen klare svar på hvordan pensjonisttilværelsen vil bli for dagens tol-lere, av den enkle grunn at dette ikke fer-digforhandles før lønnsoppgjøret neste år. Uansett fi kk delegatene lære noe om hvor-dan den nye folketrygden er bygget opp, og hvilke utfordringer man står ovenfor når ny off entlig tjenestepensjon (Statens Pen-sjonkasse) og AFP skal fremforhandles.

Om ikke statsansatte blir berørt av alle endringer er noe kunnskap omkring pen-sjonsreformen likevel relevant for at man skal kunne orientere seg i forhandlingene som starter under lønnsoppgjøret til vå-ren. Reformen skulle opprinnelig gjelde fra 2010, men er nå utsatt med ett år.

Statens pensjonskasseDagens folketrygd består av to elementer.

Grunnpensjonen og en tilleggspensjon som beregnes ut i fra hva man har tjent og hvor lenge man har vært i arbeid. For å få full opp-tjening av pensjonsrettigheter må man jobbe i 40 år. Statsansatte har gjennom pensjons-kassen en bruttogarantiordning. Opptjenin-gen her er kun 30 år og da er man sikret en utbetalt pensjon på 66% av den lønnen man har når man slutter i virksomheten. Avhen-gig av hva man får utbetalt fra folketrygden, vil pensjonskassen betale mellomlegget mel-lom det og opp til 66% av sluttlønnen. Når folketrygden endres må også endringer skje i Statens Pensjonskasse.

Hva skal endres?Innholdet i nåværende pensjonsreform,

som har blitt jobbet med siden 2001, er omfattende.

ny alderspensjon• ny uførestønad• obligatorisk tjenestepensjon•

Langt igjen: Ørnulf Kastet (til venstre) fra YS og YS-Stat leder Pål N. Arnesen forsøkte etter beste evne å orientere i den jungelen pensjonsreformen er på dette tidspunkt.

FNs klimakonferanse ar-rangeres i år i Poznan Polen. YS er til stede med en solid delegasjon.

tekst: YS

– YS-delegatene er akkreditert via den internasjonale fagbevegelsen ITUC. Til sammen er vi rundt 110 deltakere fra nær-mere 40 land på årets klimakonferanse fra fagbevegelsen, rapporterer YS-rådgiver Gunn Kristoff ersen fra Poznan.

Seminarer og diskusjonerFra YS ressursgruppe for bærekraftig

utvikling deltar: Iver H. Breisjøberg fra Delta, Gunnar Lingjerde fra Parat og Rune Skoglund fra STAFO.

Fra YS deltar rådgiver Gunn Kristoff er-sen, mens YS-leder Tore Eugen Kvalheim og internasjonal sekretær Frode Sandberg vil være tilstede i helgen.

– Den internasjonale fagbevegelsen har sine egne arrangement her nede hvor YS har prioritert deltagelse på. I to dager har vi nå hatt seminar og diskusjoner på våre felles utfordringer med mange spennende innledere. For å nevne noen: FNs klimase-kretariat, FNs miljøprogram, Greenpeace, Oxfam, den danske regjering, ILO, ITUC med fl ere, forteller YS-rådgiver Gunn Kristoff ersen.

Bra og dårlig norsk markering– Til tross for at Norge er et lite land i

denne sammenhengen, markerer vi oss in-ternasjonalt. Onsdag fi kk vi to eksempler på dette, et bra og et dårlig.

– Representanten fra Oxfam tok frem den norske regjeringens fi nansieringsmål, som går ut på en internasjonal auksjone-ring av klimakvoter der det settes av et fast beløp eller prosentandel som går til kanali-sering av tilpasninger som en god løsning. Det negative eksemplet var jo nyheten om at Det Norske Veritas har blitt suspendert av FN til å fremme klimaprosjekter for FN. DNV er verdens største sertifi seringsaktør for klimaprosjekter i u-land, så dette er jo naturligvis dårlige nyheter som vi håper og tror DNV snarest vil rette opp i.

Øvre aldersgrenserHøyres Per Kristian Foss har fått svar fra arbeids- og inkluderingsminister Dag Terje Andersen på spørs-målet om hvordan han vil håndtere lovbestemte og tariffbestemte særaldersgrenser i arbeidslivet.

tekst: YS

Foss stilte spørsmålet etter at 10 helikopterfl ygere i Stavanger sies opp på grunn av en tariff bestemt øvre aldersgrense på 60 år.– I fremtiden må det være slik at det blir arbeidets art og risiko, ikke en bestemt alder, som avgjør behovet for tidligpensjonering, sa Per Kristian Foss (Høyre) til seniorpoli-tikk.no for to uker siden.Saken om 10 helikopterfl ygere i Helikopter Service AS som tvinges til å slutte på grunn av en tariff bestemt øvre aldersgrense på 60 år, var oppe i Stavanger tingrett 24. novem-ber. Dom faller i januar 2009. Bjørn Nybø og de andre fl ygerne som må slutte selv om arbeidsgiveren ønsker å beholde dem, får ingen støtte av Helikopter Service AS Flyger-forening. Fagforeningen gjør alt den kan for å forsvare tariff avtalen.– Jeg deler målsettingen om at så mange som mulig skal kunne få jobbe så lenge som mulig, skriver Dag Terje Andersen i sitt svar til Foss på stortinget.no. Men Andersen mener det vil oppfattes som meget inngripende om myndighetene skulle gå inn og forby ordninger som følger av fast og entydig praksis, pensjonsavtale, arbeidsreglement, tariff avtale eller lignende grunnlag. Han skriver videre at det likevel kan reises spørsmål ved om retten til å ha slike bedriftsfastsatte avgangsaldere skal gjelde ubetinget.

Arbeidsgrupper og utstillinger– Selve klimakonferansen arrangeres i

et stort messeområde ved sentrum av Poz-nan. Det fi ns uttallige arbeidsgrupper, se-minar og utstillinger vi kan delta på. Det er en mengde spennende temaer å få med seg. Det fi nnes heldigvis en egen bok med oversikt over alle arrangementene.

– Vi fra YS banket på døren til den nor-ske delegasjonen og ble invitert inn på en liten uformell prat. Vi ble også av en eller annen grunn intervjuet av CNBC Europe, forteller Gunn Kristoff ersen.

Fra Bali til Poznan og videreKristoff ersen sier det skal bli spennen-

de å følge med på utviklingen i forhand-lingene:

– I dag eksisterer det to spor der den ene veien er ny avtale under klimakonvensjo-nen. I dette sporet diskuteres det utslipps-reduksjoner, tilpasninger, teknologioverfø-ringer og fi nansiering. Det andre sporet er en forlengelse av Kyotoprotokollen der det

diskuteres virkemidler for Kyoto-landene og fastsettelse av et samlet utslippsnivå. Det store problemet med å fortsette med dette Kyoto-sporet er jo først og fremst at USA ikke er med. Snart må disse to spo-rene samles og fortsette i en bane, mener Kristoff ersen.

En annen stor utfordring er u-landenes mistillit til i-landene.

– U-landene har blitt lovet penger, men pengene har ikke kommet. Som et eksempel er 173 millioner dollar lovet til de minst utviklede landene, men pengene har ikke kommet på bordet.

– Dette er et tankekors når vi ser hvor fort pengene kom på bordet un-der fi nanskrisen. Det blir med andre ord spennende å følge med på hvordan indus-trilandene vil takle forventningene til over-føringer som utviklingslandene har. En av løsningene på dette kan jo være den norske regjeringens fi nansieringsforslag om å sette av en prosentandel fra auksjoneringen av klimakvoter til tilpasninger.

Reisebrev fra PoznanYS PÅ PLASS UNDER ÅRETS KLIMAKONFERANSE

side 24


Norsk Tollerforbund

side 25

[email protected]

www.norsktollerforbund.noDølaleik

En hel uke i møterommet blir fort tungt uten avkobling. På Bardøla fi kk landsstyredelega-tene prøve seg i uhøytidelig Dølaleik.tekst og foto: Steinar Myhre Knutsen

Kulda hadde kommet til Geilo og det luktet -10oC utendørs. Det lå ikke til hinder for sosial utelek. Forvokst ringspill, minatyrhyttebygging, stafett på sparkstøtting og terrengbowling testet møtedeltakernes egenskaper og samar-beidsferdigheter.

Komplekse sakerLandsstyresamlingen varer en uke full av opplæring og faglig påfyll. Denne gangen var også sakslisten på selve møtedelen tung og lang. Derfor smakte det ekstra godt med en drøy times avkobling ute i frisk fj elluft.

TAD besøkte landsstyremøtet, ved Hallgeir Rapstad og Asle Farberg. De ga tilhørerne en nyttig oppdatering innenfor temaene ELFOR/AUTOR og Strategiplanen. En populær post var også ”TADs time” hvor de besvarte de til-litsvalgtes spørsmål etter beste evne.

Pensjon stadige viktigerePål Arnesen fra YS-Stat var gjesteforeleser og ga en viktig oppdatering på hva som skjer vedrørende pensjonsreformen, i tillegg til å orientere om saker fra YS og YS-Stat. Et område som fi kk mye oppmerksomhet her var YS-S involvering i internasjonale fora. Neste års lønnsforhandlinger skal avgjøre hvordan pensjons-ordningen bli i staten, og NT vil fortsette å holde fokus på dette emnet frem mot forhandlingene. Se fl ere artikler fra landsstyremøtet andre steder i bladet.

Knekte ”nøtter”: Jon Thesen og Kurt A. Eckholdt utkjempet intellektuell tvekamp i fi nalen på Dølaleiken, Av hensyn til personvernet holdes vin-neren hemmelig.

NT i europeisk fellesskapI perioden 22.– 24. sep-tember avholdt UFE (Union des Finansper-sonals in Europe) kon-gress i Budapest. Som medlemsforbund var NT representert ved Fredrik Støtvig og Tore Hagen.

tekst og foto: Tore Hagen, NT

Først noen forklarende ord om organisa-sjonen. UFE er en internasjonal organisa-sjon som representerer fagforeningsinte-resser for ansatte i toll- og skattevesen i ca 20 europeiske land.

Toll og skattOmtrent 40 fagforbund med totalt 400.000 medlemmer er tilknyttet organisasjonen. Formålet til organisasjonen er blant annet å rette søkelyset på eff ektive tiltak for be-kjempelse av økonomisk kriminalitet samt å bedre eff ektivitet ved å rette oppmerk-somhet på lønns- og arbeidsvilkår til ansat-te i medlemslandene. UFE er representert i fl ere viktige institusjoner i EU, herunder parlamentet og i kommisjonen.

UFE er inndelt i to komiteer, hen-holdsvis UFE custom committee som består av fagforbund tilknyttet tolladmi-nistrasjon og UFE tax comittee som består av fagforbund tilknyttet skatt. Første dag av oppholdet ble det gjennomført sepa-rate møter i nevnte komiteer. De to siste dagene ble selve kongressen avviklet (med deltakelse fra begge komiteer).

Møtet avviklet i parlamentetMøtet i custom comittee ble åpnet av

formann Jørn Rise Andersen (Danmark) og presidenten i UFE Dieter Ondracek (Tyskland). Vi ble også ønsket velkom-men av direktøren i ” Hungarien Customs and Finance Guard”, Lieutenant General Dr. Janos Nagy, som ga en orientering om organisering og rammevilkår for det un-garske Tollvesenet. Ungarn ble medlem av EU i 2004 og har gjennomgått stor utvik-ling i så vel privat som off entlig sektor. For Tollvesenet i landet har dette gitt seg utslag i stadig forbedring av teknisk materiell, IT

og kjøretøypark. Det har også vært økt re-kruttering på grunn av nye oppgaver.

Direktøren kom også inn på samarbei-det med det største fagforbundet i organi-sasjonen. Ungarn er nok et stykke unna medbestemmelse samt lønn- og arbeidsvil-kår slik vi kjenner det fra Norge, men det er positivt at landet er i stadig utvikling. At myndighetene la forholdene meget bra til rette for UFE-møtet er et tegn på dette. Det må nevnes at kongressen ble åpnet i det ungarske parlament hvor fi nansminis-teren holdt en orientering.

BakgrunnsinformasjonI custom comittee gav hvert av forbun-

dene en statusrapport som omfattet en ge-nerell situasjonsbeskrivelse av det enkelte lands tollvesen. Tema som ble berørt var blant annet status for implementering av ”Modernized Custom Code”. Interessant å få et innblikk i dette sett fra ståstedet til fagforbund i EU.

Også utvikling av etatsskoler og opp-læring/opplæringsvilkår for tjenestemenn ble berørt. Dette ga verdifull bakgrunns-informasjon i forhold til at vi selv står ovenfor en omorganisering av etatsutdan-nelsen. Bemanningssituasjon og lønns- og arbeidsvilkår i de ulike medlemsland var et tema som ble viet mye oppmerksomhet. Mangel på tjenestemenn og lite kontroll-aktivitet gikk som en rød tråd gjennom orienteringene fra mange av forbundene.

Enkelte forbund fortalte om man-glende status/anerkjennelse av stillinger i

statlig sektor. Eksempelvis var det overras-kende når vi ble fortalt historier om tjenes-temenn i Storbritannia som er avhengig av sosialstønader for å klare seg økonomisk. Fra forbund i Irland ble vi fortalt om (man-glende) rekrutteringspolitikk som innebæ-rer at særdeles mange erfarne tjenestemenn som vil gå av samtidig. Det er tydeligvis store variasjoner mellom europeiske land både når det gjelder rekruttering og lønn- og arbeidsvilkår.

Lønnsledende i SpaniaSpania kunne fortelle om tjenestemenn

som lønnsmessig lå i øverste sjikt i off ent-lig sektor. I Danmark er bemanningen nede på et absolutt minimum med svært begrensede muligheter for kontroll. Tysk-land sliter fremdeles med mangel på res-surser etter sammenslåing øst/vest. Heller ikke her synes det tilstrekkelig attraktivt å jobbe i staten.

En viktig del av UFE-møtet var gjen-nomføringen av kongressen og fastsettelse av resolusjoner. Siden UFE består av to komiteer med særskilte interesser ble det vanskelig å komme med kun en resolusjon. Etter diverse diskusjoner ble det derfor be-stemt å utarbeide tre separate resolusjoner, henholdsvis en for hver av komiteene og en felles for kongressen.I parlamentet: Fredrik Støtvig (til venstre) og Tore Hagen (nr 2 fra venstre) på plass under UFE-kongressen i det ungarske parlamentet. Til høyre sitter leder i svenske Tull/Kust, Bjørn Hartvigson, og vår islandske kollega, Gud-björn Gudbjörnsson bak til venstre.

side 26


Norsk Tollerforbund

Det er ingen tvil om at se-niorene i dag har mange valgmuligheter.

Arbeidsmiljøloven er endret slik at man har rett til redusert arbeidstid fra fylte 62 år, uten å måtte gi noen begrunnelse, det er mulig å gå av med AFP og Hovedtariff avta-len gir ekstra fridager for de over 62 år.

YS med idè-hefteSå hva skal vi gjøre for å beholde se-

niorene eller som YS i sitt idehefte om se-niorpolitisk arbeid spør: Hvordan skal vi vinne seniorene+ Og det er ikke ett svar, ifølge YS-seniorråd er løsningen å ta i bruk fl ere virkemidler. Det understrekes også at seniorene ikke er en ensartet gruppe, men at seniorer er forskjellige slik arbeidstakere i andre aldersgrupper er det. Hvis vi skal forhindre at de fl este av oss går av ved 62 år, mener jeg det eneste som nytter er å ha fl ere verktøy i verktøykassen og fl eksibilitet overfor den enkelte senior. Og arbeidsgi-ver må være villige til å benytte verktøyene som er tilgjengelige.

Opparbeidet kompetanseMen hvorfor i all verden fokuserer vi for

tiden så mye på seniorer og absolutt vil at alle skal stå i arbeid så lenge som mulig? Jo fordi de er en ressurs!! De har opparbeidet seg en kompetanse gjennom et langt ar-beidsliv, de har livserfaring og en ny med-arbeider vil bruke mange år på å komme på

samme nivå. Seniorene er stabil arbeidskraft som etaten og samfunnet trenger.

Vi har mangel på arbeidskraft, vi lever lenger og det vil etter hvert bli for få ar-beidsdyktige i forhold til pensjonister og uføre. Og sist men ikke minst, jeg tror mange gjerne vil være en del av arbeidsli-vet og føle at en er til nytte. Jeg tror enkelte slutter for tidlig fordi det er forventet at de skal gå av og «bli lykkelige pensjonister».

Hvem er nå disse seniorene alle snak-ker om? Det brukes fl ere aldersgrenser, men jeg lærte underveis mens jeg skrev denne artikkelen at jeg neste år er i kate-gorien senior. De fl este bruker begrepet senior på 45+.

Hva gjør vi i Tollvesenet?På den positive siden mener jeg at hold-

ningene til seniorene er i ferd med å endre seg og at vi både i Tollvesenet og samfun-net forøvrig har begynt å se seniorer som en ressurs og ikke som en belastning. Igjen ifølge YS idehefte er det en myte at senio-rer er lite risiko- og endringsvillige, mindre produktive, mindre kreative og lite villige til å skaff e seg nye kunnskaper. Nyere fors-kning tilbakeviser alle disse påstandene.

Seniorpolitikk og seniorpolitiske tiltak er den del av livsfasepolitikken man job-ber med å få på plass i etaten. Her er både arbeidsgiver og tillitsvalgte involvert.

Et av tiltakene som er foreslått er «Se-niorsamtaler» noe jeg mener er et godt vir-kemiddel, fordi det gjennom disse er mu-lig for leder og arbeidsgiver å få oversikt over den enkeltes ønsker og behov og at arbeidsgiver ut fra det kan tilrettelegge.

Mer fl eksibel arbeidstid?Iht Hovedtariff avtalen har medarbei-

dere over 62 år krav på 8 ekstra fridager og det er muligheter for å forhandle om inntil seks ekstra fridager i tillegg. På dette om-rådet har etaten vår og spesielt TAD vært restriktive med å ta i bruk de virkemidlene som fi nnes, og det er noe jeg synes er synd. Selv om det antageligvis hadde vært mest gunstig med mulighet for individuelle av-taler, bør vi kunne unne seniorene disse ekstra dagene.

Det viser seg at ikke alle benytter seg av fridagene, men er det så farlig at noen får utbetalt kompensasjon hvis man ikke får tatt ut disse dagene i fritid? Jeg mener det oppveies ved at enkelte faktisk får de ekstra dagene de trenger for å hente seg

inn i en travel hverdag, og ikke minst er signaleff ekten viktig: Vi ser dere og un-ner dere selvsagt disse dagene!! Jeg har fått mange henvendelser om disse dagene, det er tydelig noe den enkelte er opptatt av, og som av mange blir sett på som smålig av arbeidsgiver når man ikke kan unne senio-rene disse ekstra dagene.

Lønn og kompetanseutviklingLønn som virkemiddel for å beholde

seniorene tror jeg også er undervurdert. Kanskje et lønnstrinn eller to i det lokale oppgjøret kan være det som får senioren til å føle at en fortsatt er med på laget og velger å arbeide helt eller delvis ett til to år til?

Kompetanseutvikling er også et viktig punkt. Det er heldigvis nå bevist at vi læ-rer så lenge vi lever, men vi har forskjel-lige måter å tilegne oss kunnskapen på. Vi bør nok bli fl inkere både til å gjennom-føre oppdateringskurs og tenkte gjennom hvordan seniorer best kan bli lært opp på nye felter.

Samtidig må seniorene ta ansvar selv og vise at en er interessert i å være med på utviklingen, det er ikke bare arbeidsgiver som skal legge til rette.

Sist, men ikke minst, må seniorene ha motiverende arbeidsoppgaver og føle at en er til nytte. Vi må benytte oss av kompe-tansen og erfaringene som den enkelte har tilegnet seg gjennom et langt liv og jeg tror vi kan benytte seniorene på mange fl ere områder enn vi gjør i dag.

Britt Hilde Øiseth,leder Personalforeningen i TAD

Seniorpolitikk

Ustekveikja Energi AS, Geilovegen 68, 3580 Geilo. Tlf. 32087000. Fax [email protected] www.ustekveikja.no Fnr NO 965809090 MVA

∀ En eksklusiv årlig fastsatt pris på strøm∀ Forutsigbar strømpris∀ Du betaler ikke fastbeløp∀ Rapport med resultat∀ Mulighet for rabatt gjennom aktiv forvaltning∀ I perioden før den fastsatte prisen, har du

avtale med Ustekveikja på variabel kraftpris uten å betale fastbeløpet på kr. 150,-

∀ Fakturering skjer etterskuddsvis for kunder med 4 eller flere avlesninger i året. Kunder med 1 avlesning får a-konto per kvartal, med årsavregning

∀ Produktbeskrivelse; Se punkt 12 i særvilkår∀ Grunnprisen handles fortløpende på årskontrakter i

det finansielle markedet 3 år frem.∀ Du får en årlig fastpris, som er innkjøpt fra

oppstartsdato som står i punkt B i kontrakten∀ I tillegg får en fastpris for perioden før årsskifte. Se

punkt B i kontrakten.∀ Oppsigelsestiden er derfor satt til 1 år fra 01.01. og

må sies opp skriftlig før nyttårsskifte.∀ Heving eller frikjøp av avtalen skjer mot et gebyr på

Kr. 150,-. + evt. tap vi blir påført. Ref. punkt 4.4 i de generelle betingelsene.

Ustekveikja Energi er kjent for å være en seriøs, solid og stabil aktør i kraftmarkedet, og det har vi vært i over 15 år. Vi er en liten og effektiv organisasjon med lave kostnader. Dette gjør det mulig for oss å tilby konkurransedyktige betingelser over tid! Det er ikke uten grunn at vi har landets mest fornøyde kunder, og er en av landets rimeligste leverandører over tid! Vi er heleid av Hol Kommune, og holder til på Geilo.

Nå kan du som medlem i NT få Ustekveikja DUO!Ustekveikja DUO er en eksklusiv alternativ fastprisavtale for deg som ønsker forutsigbar strømpris. For å få forutsigbare strømregninger, har du hittil bare hatt mulighet til å inngå en vanlig fastprisavtale på inntil 3 år.Vanskeligheten med å inngå en fastprisavtale er imidlertid å vurdere det riktige tidspunktet gjennom året, når du skal gjøre det, nettopp fordi fastprisen endres fortløpende i det finansielle markedet på handelsplassen Nord Pool.

Med Ustekveikja DUO handler våre innkjøpere over en lang innkjøpsperiode. Da utnyttes svingningene i det finansielle markedet, og du oppnår en gjennomsnittpris av alle fastprisavtaler som har vært i innkjøpsperioden, såkalt grunnpris.

I tillegg forvalter vi en del av kraftmengden. Det betyr at vi avsetter 4 øre/KWh på ditt forbruk, for kjøpe og selge i det finansielle markedet. Målet med dette er å oppnå en gevinst for deg, som vil komme som fratrekk på grunnprisen. Dette kalles aktiv kapitalforvaltning. Grunnprisen +/- kapitalforvaltningen = Din fastpris!

Med Ustekveikja DUO slipper du å følge med i prisutviklingen på vanlige fastprisavtaler, fordi du unngår å vurdere tidspunkt for når du skal inngå den. Du unngår også å kjøpe strøm når spotpris i perioder er høye, ofte på grunn av lav magasinfylling. Imidlertid kan spotprisen periodevis være lavere enn Ustekveikja DUO prisen, ofte på grunn av mye nedbør, stor magasinfylling og liten etterspørsel.

Vi håper du finner Ustekveikja DUO interessant og ønsker å inngå denne avtalen med oss.

Har du spørsmål er det bare å ta kontakt! Vi hører gjerne fra deg!

Med vennlig hilsenUstekveikja Energi AS

Kraftprisene varierer hele tiden på kraftbørsen Nord Pool.Tenk langsiktig og få forutsigbarhet!

Ustekveikja DUO gir deg:Ustekveikja DUO – fakta :

side 28


Norsk Tollerforbund

side 29

[email protected]


Jeg har tillatt meg og re-fl ektere rundt emnene lønns-, utdannings- og rekrutteringspolitikk i Tollvesenet.

innsendt av: Trond Hoseth, Bodø tollsted

I disse dager pågår politiets noe tvilsomme lønnsaksjon (epide-mi?) for fullt, og vi blir orientert via media om at også Kriminal-omsorgens fagforbund, Befalets fellesorganisasjon og pussig nok Norsk Tollerforbund er påpasselig på banen og advarer mot ”smitt-somme” virus om politiet eventu-elt skulle vinne frem i sin kamp.

Bekymring og refl eksjonTollvesenet har i tillegg nylig

foretatt vurderinger rundt dette med etatsutdanningen ved Toll-skolens Kompetansesenter og foreslått ulike løsninger – løs-ninger som KAN synes å være kortsiktige og lite fremsynte!

Alt dette gir grunn til både bekymring og refl eksjoner.

Uten å gå i dybden på hver-ken konklusjoner eller mandat til det nedsatte utvalget som har vurdert etatsutdannelsen, vil jeg på et generelt grunnlag påpeke noen viktige fallgruver;

Utdanning og kompetanse vil være vårt viktigste våpen i forhold til det å vinne frem i lønnsmessige sammenhenger i fremtiden.

HøgskolepoengSkal andre etater fortsatt re-

kruttere og utdanne personell gjennom et høgskolesystem BLIR vi tapere. Det er forskjell på å være OPPLÆRT ved en etatskole til en fremtidig stilling kontra det å være UTDANNET til et yrke med fagbrev, offent-lig vitnemål eller studiepoeng. Det kan bli håpløst å sammen-likne oss lønnsmessig fremover med yrkesgrupper som er UT-DANNNET i et høgskolesystem, som gir kvalifi serende studi-epoeng, og som vi i dag liker å sammenlikne oss med. Det er forskjell på ”brevskole” og høg-skole jfr kursbevis og studiepo-eng/vitnemål.

Tollskolen har vel gått ut på dato – så hvorfor ikke stokke om kortstokken å dele ut kortene på nytt - mao tenke helt nytt? Jeg er selvfølgelig kjent med at det nå i begrenset omfang tilbys etterutdanning som gir studie-poeng – men det er vel mer et unntak enn en regel?

Tilby noe attraktivtDet er også viktig å tenke

fremover i forhold til rekrut-teringstakt og kompetansebe-hov. Ikke minst på det å kunne tilby en attraktiv utdanning med konkurransedyktig lønn i et konkurranseutsatt arbeids-marked! Hvorfor kan ikke eta-ten Tollvesenet ”shoppe” der tilbudet er best?

F.eks inngå avtale med Høg-skolen i Agder eller Universite-tet i Stavanger som kan sette sammen pakker slik at vi kan utdanne personell til de ulike oppgaver som skal løses innen-for deres eksisterende tilbud jfr revisjon/regnskap, forvalt-ningsloven, jus, samfunnsfag, psykologi, etikk, språk osv osv.

Dette kan med letthet tilpasses vårt behov. I høgskolesystemet fi nnes en opplæringsplattform ved navn ”Its learning” - som alle som har fått tegn og symptomkurset gjennom PHS kjenner til - og som vil være dekkende for mange av de utdanningsbehov vi har. Utdannin-gen kan være både desentralisert og samlingsbasert i kombinasjon med ”Its learning”-plattformen.

Lønn, utdanning og rekrutteringFormalisert samarbeid

Alternativt kan vi inngå forma-lisert samarbeid med Kriminal-omsorgen og Politihøgskolen der vi i stor grad kjøper spesialkurs til f.eks vårt kontrollpersonale.

Eller bør man ikke snart se på muligheten til å samordne de tre statsetatskolene PHS, TKS og Fengselsskolen under en felles paraply? (PHS er vel en etatskole forkledd som høgskole?) Og har noen tenkt tanken på hvordan og hvem vi skal rekruttere frem-over? Er Tollvesenet virkelig kjent med hvilket ”marked” vi skal ut å rekruttere personell fra?

Og hvordan skal vi nå frem til potensielle fremtidige kolle-gaer? Sjekk ut f.eks www.phs.no, www.fengselsskolen.no og www.forsvaret.no. Her kan jo noen og enhver gjøre sine tan-ker. Disse etatene er visstnok også aktive på facebook, MSN og i andre media for å fange oppmerksomhet og potensielle studenter i en defi nert livsfase; les unge voksne. Etatene er ak-tive på utdanningsmesser og har i rekrutteringsøyemed til og med temakvelder med pizza og stands i utvalgte byer. Sann-synligvis vil Lærerhøgskolen,

Gjennomsnittlig lønn: Utklipp fra VG av 21. november 2008 som viser gjennomsnittlig lønn mv til relevante yrkersgrupper. Tar noen i Norsk Tollerforbund ansvar og sjekker ut f.eks lønnsutviklingene for nevnte yrkesgrupper de siste 10 år i neste nummer av Norsk Tollblad?

faksimile: Verdens Gang (VG)

Sykepleierhøgskolen, Sosialhøg-skolen osv også snart ta i bruk sterkere virkemidler i kampen for å rekruttere studenter.

Sliter med rekrutteringenAllerede nå ryktes det at Toll-

vesenet sliter med å rekruttere tjenestemenn og få fylt opp plas-ser ved TKS selv om ”utdannin-gen” er gratis. Men ennå verre – får vi i fremtiden tak i de kan-didater vi virkelig vil ha?

Har vi et attraktiv UTDANNING å vise til, som er godt forankret i en gjennomarbeidet og kvalitets-sikret utdanningsplan, kan vi vel klare å pirre noen sjelers nys-gjerrighet. Kan vi i tillegg tilby en god utdanning som både er rele-vant og attraktiv for Tollvesenet generelt - men også ute i sam-funnet – ja da kan markedsme-kanismer og frie markedskrefter regjere. Så kan de som etter hvert vil sette gode arbeidsfor-hold og faglige utfordringer opp mot mest mulig lønn – uansett arbeidsforhold – velge.

Det er bare å innse at vi som har vært noen tiår –og fortsatt vil være noen tiår i Tollvesenet - er en utdøende og monogam rase i et yrkesmessig perspektiv. Den

nye generasjonen arbeidssøken-de vil i stor grad bytte jobber/yrker. Forhold rundt studiefi nan-siering, plikttjeneste osv får bli en annen skål.

Men kanskje vi til og med kunne tilby en spennende jobb i en fl ott etat til en og annen frisk-meldt - men frustrert politimann som søker nye utfordringer?

For utfordringer har vi nok av – har vi ikke?

Trond

Distriktssjef Rolf Schønings fondI tillegg til vilkårene for tildeling av midler som står beskrevet i ”vedtekter for Norsk Toller-fobund - statutter for distriktssjef Rolf Schønings fond $2, gjelder også følgende retningslinjer vedtatt av Sentralstyret i Norsk Tollerforbund:

1. Tildelingen skal som hovedregel ikke overstige renteinntektene2. Det gis ikke støtte til behandlinger som i hovedsak dekkes av helsevesenet3. Midlene skal være til legitimerte utgifter4. Søkere som har fått tildeling i løpet av de siste tre år, gis lavere prioritet5. Det gis normalt ikke støtte til utgifter som allerede er påløpt.

Husk at lokalforeningene skal føre en påtegning på søknadene før de sendes sentralstyret.

FRIST FOR SØKNAD om støtte fra ovennevnte fond er satt til onsdag 21. januar 2009.

side 30


Norsk Tollerforbund

side 31

[email protected]


seniorpolitikk

Midt-Norge tollerforen-ing ønsker å sette fokus på livsfasepolitikk.

Utviklingen i forbindelse med DUP’en har vist at mange har fått endrede arbeidsopp-gaver, og fl ere jobber nå i turnus innen-for kontroll. Tilførselen av nyansatte er på enkelte tollsteder lik null, og vi spør oss faktisk noen ganger: ”Er vi de siste tollerne her, eller?”

Utarbeidet strategiVi kjenner til at det er utarbeidet et

skriv som har overskriften ”Mangfolds-strategi for 2008-2012”. Denne er laget på bakgrunn av etatens tilpasningsavtale, kap. 6, og fra statlige virksomheters pålegg om å utarbeide måltall og rapporterings-plikt ifm virksomhetens mangfoldsarbeid. Dokumentet inneholder følgende mang-foldsbegrep:

kjønn og likestilling• nedsatt funksjonsevne• alderssammensetning og livsfase• og fl erkulturalitet.•

Vi har her engasjert oss i begrepet alders-sammensetning og livsfase.

Det er godt kjent at aldersgjennom-snittet går betraktelig opp i distriktet, og hvordan blir det da med mangfold i alders-sammensetning? I takt med aldringen av yrkesbefolkningen vil stadig fl ere virksom-heter oppleve at arbeidsstokken blir eldre,

og det blir færre yngre arbeidstakere å kon-kurrere om. Det blir derfor viktigere enn tidligere at Tollvesenet har en aktiv strategi for forvaltning av kompetanse og mennes-kelige ressurser.

ingen muligheter til valg. Hvordan skal vi jobbe for å klare å opprettholde motiva-sjon etter mange år i turnus?

Måter å løse dette på kan være desen-tralisering av oppgaver, individuell turnus

(for eksempel in-gen nattevakter), kun deler av året i turnus og andre tiltak. For eksem-pel så må man kanskje ikke sitte ved regiontoll-stedet for å drive med informa-sjonsarbeid eller saksbehandling. Én måte å løse dette på kan være å velge å gjøre n y a n s e t t e l s e r ved små tollsted i stedet for ved regiontollstedet, og så bruke den gode erfaringen hos de som har vært i Tollvese-net i mange år til andre oppgaver. Denne kompe-tansen er viktig å ivareta, og vil ta lang tid å oppar-beide for en ny-ansatt.

Idealet om aldersmangfold betyr samtidig at vi må akseptere at det i noen jobber vil være best med eldre arbeidskraft, i andre jobber passer de yngre best.

Strategi for utviklingEt annet moment er at dersom det er

meningen at vi skal ha et mangfold bør det ses på kravene som stilles for å søke på stilling i Tollvesenet. Vi oppfordrer ar-beidsgiver til å rette fokus på å rekruttere søkere både med fl ere års høgskole samt søkere med yrkesrettet utdanning slik som for eksempel teknikere, mekanikere og an-dre med bakgrunn innen praktisk rettet arbeid.

Tollskolen, eller Tollskolens Kom-petansesenter som det heter nå, har vært gjennom en del endringer de senere år. Utdanningen beskrives på internett som en blanding av kurs, innsendingsoppgaver, praksis, fagundervisning med eksamen og høgskolefag. Det er viktig at de som starter utdanningen får en plattform som gjør at forståelsen for de ulike oppgavene i Toll-vesenet er tilstede. Finnes det en strategi for hvordan Tollvesenets utdanning bør utvikle seg?

Hvor attraktivt vil det være å forbli i Tollvesenet med en utdanning stort sett basert på kurs? Vi har i stedet for å gå veien med å gjøre Tollvesenets utdanning om til for eksempel en to-årig høgskole-utdanning, endret grunnopplæringen til en kursbasert utdanning med enkeltfag og spesialisering med noen få høgskolefag.

Mangfold og Hva med ett år grunnutdanning med

praksis og ett år med spesialisering, og der-etter plikttjeneste. Andre yrker har denne typen utdanning, for eksempel spesialsy-kepleiere utdanner seg i to år, har praksis inkludert i dette og med plikttjeneste og lønn under utdanning.

Diskusjonen omkring lønn i Tollvese-net bør også trekkes inn. Ett argument for å få høyere lønn kan være å gjøre endringer på Tollvesenets utdanning.

LivsfasepolitikkOg i denne sammenheng må vi ta frem

Strategiplan 2005–2008. Strategi nr. 7: ”En attraktiv arbeidsplass.” Vi skal blant annet tilrettelegge for karriereplanlegging og en god livsfasepolitikk.

Flere og fl ere slutter i Tollvesenet og antallet søkere til ledige aspirant-stillinger har vært lavt fl ere steder. Dersom vi ikke kan konkurrere om lønn, må vi ha andre momenter som gjør Tollvesenet til en at-traktiv arbeidsplass, deriblant muligheten til variasjon alt etter hvilken livsfase man er i, og alternative karriereveier.

Hvordan har DUP’en påvirket dette – er for eksempel alle tollregionene like mye

å anse som attraktiv arbeidsplass nå som de var før omorganiseringen?

Vi mener at noen må ta tak i dette og vi jobber videre med vår strategi på dette området i Tollvesenet.

En lite oppsummeringVi tror Tollvesenet vil fremstå som mer

attraktivt for unge søkere dersom fl ere al-dersgrupper er representert, utdanningen virker interessant og fremtidsrettet og selv-sagt at lønna heves på grunnplan.

Vår nye toll- og avgiftsdirektør har gitt et meget positivt inntrykk med tanke på profi lering av Tollvesenet. Dette er viktig når det gjelder å få frem utad at det er en interessant og spennende jobb vi har. Våre ledere må få større fokus på livsfasepolitik-ken i etaten dersom yrket vårt skal ha den positive utviklingen vi ønsker.

Det sto skrevet i dokumentet vedrø-rende mangfoldsstrategi: ”Gode team preges av mangfold, og gode team leverer.” Da kan ikke kravene til resultater bli større og større når mangfoldet blir dårligere og dårligere.

på vegne avstyret i Midt-Norge tollerforening

Ingunn Skogheim

Ikke heldig for helsenDet står i ovennevnte skriv at vi skal

søke å beholde eldre medarbeidere så lenge som mulig, og da blir det viktig å ha al-ternative oppgaver for de som blant annet ser at å gå turnus ikke er heldig for å opp-rettholde en god helse. Flere påviste helse-plager kan knyttes til nattarbeide/-turnus-tjeneste. Det er nødvendig at arbeidsgiver kommer på banen nå, slik at vi kan unngå at medarbeidere må sykemelde seg.

Og det blir som nevnt fl ere og fl ere i denne aldersgruppen. Eldre medarbeidere sitter på en erfaringsbakgrunn som er ver-difull. Når det gjelder alternative karriere-veier er det ved noen tollsted i dag små eller

Stadig fl ere i turnus: Seniorer må få et alternativ til den belastningen det kan være å jobbe i turnus - om de selv ønsker det.

illustrasjonsfoto: Steinar Myhre Knutsen

NyrekrutteringNår det gjelder nyrekruttering har vi

fl ere utfordringer, blant annet - hvor in-teressant er det for en 20-åring å søke stil-ling på en arbeidsplass der ikke én person er under 40 år? Samtidig så stilles det sta-dig høyere krav til nytenkning, kreativitet og fl eksibilitet. Erfarne tjenestemenn vil som regel være en berikelse i alle oppgaver, men det beste er at etaten på alle områder bestreber seg på å ha et samspill mellom erfarne tjenestemenn og mindre erfarne tjenestemenn. Dette for å sikre etaten og dermed samfunnet med at samspillet mel-lom erfaring, nytenkning, motivasjon og kreativitet skal få utvikle seg optimalt.

Omfattende erfaring: Tjenetsemenn med mange års erfaring vil ofte ha lettere for å løse kompliserte og omfattende saker.

Idè-hefte: YS har utgitt et idèhefte til til bruk på arbeidsplassene. Her gis det innspill for utfor-ming av seniorpolitiske tiltak , til inspirasjon for både deg og din arbeidsgiver.

faksimile: YS

B-PostAbonnementReturadresse:Norsk TollerforbundPostboks 8122 Dep.0032 OSLO

Reklame Røros-banken

De viktigste kulturbegivenhetene i verdener de som omgir oss i hverdagen

Siden 1842 har vi støttet alt som varmer oss som lever og bor her på Røros

Norsk Tollblad 06-2008

Documents

Transcript of Norsk Tollblad 06-2008