04/2010 Medlemsblad for Norsk Tollerforbund04/2010 Medlemsblad for Norsk TollerforbundTollbladNorsk

Fortsatt på vakt på Fortsatt på vakt på den danske grenseden danske grense

side 7-9side 7-9

side 2

Norsk Tollblad nr. 4-2010

Norsk Tollerforbund

red.anm

Forbundsleder:Fredrik Støtvigfredrik.stotvig@toll.noTelefon: 22 86 03 18Mobil: 95 13 04 25

Redaktør:Steinar Myhre Knutsentollblad@online.noTelefon: 90 59 16 18Telefax: 69 36 22 55

1. nestlederJon Thesenjon.thesen@toll.noTelefon: 22 86 03 19Mobil: 99 52 13 30

Kasserer:Hans Helge Fredriksenhans.helge.fredriksen@toll.noTelefon: 69 30 40 43

Politisk Rådgiver:Stein Borvikstein.borvik@toll.noTelefon: 22 86 03 17

Opplag: 2250

Postadresse:Norsk TollerforbundPostboks 8122 Dep.0132 OSLO

Hjemmeside:www.norsktollerforbund.no

Trykkeri:Møklegaards Trykkeri AS1601 Fredrikstadwww.moklegaard.no

Norsk Tollblad gis ut 6 ganger i 2010

Redaksjonen avsluttet:12. september 2010

Frist for innsendelse av artikler til neste nummer:13. oktober 2010 eller etter avtale med redaktør

Design og layout: Steinar Myhre Knutsen

Medlemsblad for Norsk Tollerforbund (NT)Tilsluttet:Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS) - Sektor Stat (YS-S)

INNHOLD UTGIVELSE NR 4/2010

Steinar MK side 3

tollblad@online.no

www.norsktollerforbund.no

Finnes der en tolder i Danmark side 7-8Første del av fi re i en artikkelserie fra Danmark

En forbund for alle side 9Andre del i artikkelserien fra Danmark

Lønnsbilaget side 11-22Norsk Tollblads eget lønnsbilag for oppgjøret 2010

Kurs i tilsetningsrådet side 23NT har gjennomført kurs for en lite kjent gruppe tillitsvalgte

Tollerhistorier side 23En engasjert tidligere toller forteller tollerhistorier

Tollere i fri dressur på løkka side 28-29Tollercupen 2010 i bilder

Lærerike dager på Bardøla side 30Trinn III i kurs for tillitsvalgte i NT

Red.Anm side 2Redaktørens blikk på verden

Kronikk side 3Forbundslederen har ordet

For egen regning side 4-5Debattinnlegg fra Lisbeth Angeltveit

Holmenkollstafetten side 10Leserinnlegg fra Jack Henning Holm

Min Forening side 31Temaartikkel fra Oslo & Akershus tolleforening

Under Lupen side 24-27Finanskrise og sosial urettferdighet

Reportasjer

Meninger

Faste Spalter

4-5

7-9

24-2724-27

FoorrFreedfreeddTeleeMoob

ReeddSteeitolllbTeleeTelee

1. nnJonn Tjonn..TeleeMoob

Deees

MMeeeTTilsslYYrkkee

K

FFinneFFørste d

EEn forAAndre d

LLønnsNNorsk T

KKurs NNT har

TTollerEEn enga

TTollerTTollercu

LLærerTTrinn III

RRed.ARRedaktø

KKroniFForbund

FFor egDDebattin

HHolmeLLeserin

MMin FTTemaar

UUnderFFinansk

NT i møte med politikerneFra uventet hold

Forsiden: foto: Axel Grønkjær

Det overrasker meg at det ikke har blitt mer blest om Knut Storbergets uttalelser til pressen 22. juli i år.Før du begynner å lete i resirkuleringen eller hamrer løs på Google, kan jeg fortelle at han snakker om å overføre makt fra politiet til andre etater, deriblant Tollvesenet. I en reporta-sje i Dagblader uttaler Justisministeren at politiet bør få færre oppgaver.

– Vi må jobbe hardere for å ta de store fi skene, sier Knut Storberget, med bakgrunn i at det er stor frustrasjon blant politiet, Økokrim og andre for at de ikke får etterforsket øko-nomisk kriminalitet.

Han erkjenner at dette er en stor utfordring, og mener at debatten nå bør rettes mot prioriteringer og virkemiddelvalg.Han foreslår:

Velg bort fl ere politioppgaver og heller prioriter de • store sakene. OGGi etater og tilsyn som Skatteetaten, fi nanstilsynet • og TOLLVESENET mer makt, slik at de blant an-net kan bøtelegge og gi foretaksstraff .

Dette er nye ord fra den kanten, og er stikk i strid med den oppfattelsen om at så fort Tollvesenet snakker om å utføre oppgaver som grenser til politiets blir det profesjonskamp.

I disse dager sitter Regjeringen og utarbeider noe de kaller er resultatreform. Denne skal legge føringer for hvilke saker politiet skal prioritere. I tillegg til å legge mer makt over til blant andre vår etat, dreier deg seg om å ha et større fokus på bekjempelse av organisert og økonomisk kriminalitet.

– I dag bruker politiet uforholdsmessig mye tid på min-dre saker og for mye ressurser blir bundet opp, sier den re-formvennlige AP-politikeren.

Han går ikke mer konkret inn på hvilke området Tollvese-net og andre kan overta, men her har både Norsk Tollerforbund og andre tidligere kommet med gode innspill til fl ere tiltak.

Foreleggsgrensene er ett område som naturlig peker seg ut. Så fort man beveger seg over grensen for hva en tolltje-nestemann kan utferdige i et forenklet forelegg, blir det en straff esak. Politiet må bruke store ressurser på på innbringe vedkommende, etterforske, avhøre, utferdige forelegg eller bøter, og i enkelte tilfeller reise tiltale i rettsak. Dette er ”fi l-lesaker” som koster samfunnet enormt med ressuser.

Hvilke forhold Tollvesenet kan skrive forelegg på bør også ses på, små kvanta med narkotika er nærliggende å vurdere. Forslaget om å kunne foreta promillekontroller på grensen er et annet. Svenskene har gjennomført dette i over ett år nå, og de kan allerede vise til at de tar fl ere promillekjørere enn det polisen gjør. I kjølvannet av nye makthjemler ligger også en mulighet for ekspansjon. Å øke Tollvesenet med fl ere kompetansestillinger vil bli nødvendig som følge av økte oppgaver. Jurister og saksbe-handlere for å nevne noen. Her er det mange steiner som kan vendes, og på undersiden står gjerne en toller som er klar for nye oppgaver.

Grunnen til over-skriften ”fra uventet hold” er at dette er som en tver-soverpasning i Justis sin egen sekstenmeter. Det er bare for en målvillig spiss med 12 på ryggen å ta et smart løp, runde keeper og legge ballen i mål! Her kan man bli matchvinner i kampen for sammen å kunne beskytte samfun-net enda bedre! Fredrik Støtvig

En sommer er over, og en hektisk høst står for tur. For mange vil det også bli en stund til neste ferie, da helligdagene

i jula slår dårlig ut for de fl este av oss. Første og andre juledag og første nyttårsdag faller på dager de fl este av oss likevel har fri, nemlig i helgen. Det er mye Norsk Tollerforbund kan utrette, men akkurat når det gjelder å påvirke den gregorianske kalenderen som ble innført i Norden på 1700 tallet blir nok litt i overkant.

Lønnssystemet i StatenVi skal heller forsøke å påvirke slik at våre lønns- og arbeidsvilkår skal være gode, og noe har vi utrettet gjennom lønnsforhandlingene før sommeren. I dette nummeret av Norsk Tollblad vil dere fi nne et innstikk som omhandler lønnsoppgjøret 2010. Jeg håper samtlige medlemmer tar seg tid til å lese dette. Forhåpentligvis vil dette bidra til å øke kunnskapsnivået litt om hvordan lønnsforhandlingene foregår og hvordan lønnsystemet i Staten fungerer. Her vil dere kunne lese mer om prosess, resultat, samt enkelte medlemmers og lokalforeningers oppfatning av oppgjøret.

Politisk påvirkningNorsk Tollerforbund har gjennom en årrekke jobbet aktivt opp i mot enkelte politikere og de politiske partiene på Stortinget. Dette arbeidet vil det ofte være vanskelig å måle effekten av, men jeg er overbevist om at det er både riktig og viktig. Det at vi gjennom vårt medlemskap i YS er partipolitisk uavhengig ser jeg bare som en fordel i vårt påvirkningsarbeid. Det å ikke være tilknyttet ett bestemt parti betyr at vi har en større frihet til å bevege oss i det partipolitiske landskapet.

Vi må hele tiden være klar over at det til syvende og sist er Storting og regjering som bestemmer hvordan Tollvesenet til en hver tid skal se ut. Enten om det gjelder

budsjett eller hvilke oppgaver etaten skal forvalte. Som fagforbund har vi muligheter som etatsledelsen ikke har, og dette skal vi benytte oss av på en klok og riktig måte for medlemmenes sitt beste.

Økt medbestemmelseFør sommeren henvendte vi oss til Finansministeren med ønske om årlige faste møter med ministeren, politisk og administrativ ledelse i departementet. Da vi kom på kontoret etter ferien lå det en hyggelig mail med et positivt svar. Finansministeren ønsker faste møter med oss, og det første møtet skal avholdes den 20. desember. Dette ser vi veldig positivt på, og de følger så absolutt opp de ambisjoner de har om å bidra til økt medbestemmelse som står nedfelt i Soria Moria II. Dette er en unik mulighet for oss til å gi departementet et større innblikk i hva som opptar de ansatte i etaten.

I tillegg skal vi denne høsten møte Justispolitikere på Stortinget (Høyre), hvor saker innen-for kontrollområdet skal diskuteres.

På dette møtet vil vi vise til hvordan etaten jobber, samt komme med gode forslag på hvordan Norge kan bekjempe kriminalitet på en samfunnsøkonomisk og effektiv måte!

Med ønske om en begivenhetsrik høst!

side 4

Norsk Tollblad nr. 4-2010

Norsk Tollerforbund

side 5

tollblad@online.no

www.norsktollerforbund.no

Artikkelforfatteren, Lisbeth Angeltveit arbeider til daglig som tollrevisor ved Bergen regiontollsted. Hun er inne i sin andre pe-riode som sentralsty-remedlem.

På jobb i et postkort

imidlertid fortsette ferden mot Haugesund og Karmøy der hun jobber og bor. Det er ytteligere fi re timer i tjenestebil...

Vil vise frem bygden sinEtter en slik rundtur i vår va-

kre region har det slått meg fl e-re ganger at jeg må ha verdens beste jobb. Tenk å få oppleve slik storslått natur i arbeidstiden!!! Jobben min som tollrevisor har brakt meg på kryss og tvers i tollregion Vest-Norge, og jeg har fått besøkt mange bortgjemte bygder blant fjord og fjell.

Jeg blir stadig like imponert over stoltheten og gjestfriheten innbyggerne på slike steder vi-ser når vi kommer på kontroll-besøk. De fl este ønsker å vise frem bygden sin og alt den har å by på, og forteller også om utfordringene de står ovenfor i forhold til å bo og drive virksom-het i sentrale strøk.

Bonusen etter denne turen er at jeg, etter to dager i bil sammen, har blitt godt kjent med en ny og hyggelig kollega.

Statistikk til besværDette er bare et lite eksem-

pel på hvordan revisorene i toll-region Vest-Norge kan ha det: Vel 30 timeverk i reise til to

Norsk inspirasjon: Kjøsnesfjorden er et impo-nerende skue. Ikke alle har slike visuelle ram-mer i løpet av en arbeidsdag i Tollvesenetder-samtaler.

foto: Creative Commons

Fjærland: Kontrolloppdragene fører tollreviserer rundt omkring i regionen. Blant annet innom denne vakre fjordarmen i Fjærland.

foto: Creative CommonsEn nydelig sommermor-gen med avreise hjem-mefra kl 06:15, starter kontrolloppdraget av to virksomheter i Sogn og Fjordane.

I Bergen sentrum møter jeg min nye revisorkollega som har kjørt opp fra Haugesund kvelden før og overnattet på hotell, og vi kjører sammen i tjenestebil nordover på E39.

Stolt over å være norskFørste stopp er etter ca to ti-

mer, på fergekaien i Oppedal. På

fergen over Sognefjorden myldrer det av utenlandske turister som høylytt beundrer den vestlandske naturen. Er ikke fritt for at vil føler oss litt stolte over å være norske.

Etter ytterligere to timers kjøring på mer eller mindre smale, svingete vestlandsveier er vi fremme hos første kon-trollobjekt og blir tatt godt imot. Kontrollen blir unnagjort mens sulten gnager, og vi angrer på at vi ikke stoppet i Førde og kjøpte noe mer niste. Her er det over en mil til nærmeste butikk...

Men – med litt kaffe og tørre kjeks klarer vi å bli ferdig med det meste. Sluttføring av kon-trollen må vi ta fra kontoret, men vi har sett på de faktiske forholdene, og tar med oss re-sten av nødvendige regnskaps-materiale på minnestikk.

Maleriske omgivelserFerden går videre nordover

og vi passerer Jølster og Jølstra-vatnet. Her kan man oppleve det vakreste av det vakre i norsk na-tur. Landskapet og lyset her har inspirert mange kunstnere, og spesielt kjent er Nicolay Astrups malerier fra området. Ved Skei svinger vi av og fortsetter fer-den langs Kjøsnesfjorden. Veien går gjennom et dramatisk, is-formet landskap med breer og stupbratte fjell på begge sider,

før den går i tunell under Joste-dalsbreen.

Vel ute av tunellen passerer vi Fjærland med sitt spektakulære bremusèum og vakre fjordarm, og om litt ankommer vi idylliske Sogndal.

Verdens lengste biltunnelEtter en natt på Sogndal ho-

tell drar vi til vårt neste kontroll-objekt i Kaupanger. Med fl ott be-liggenhet høyt i en li med utsikt rett ned i Lustrafjorden blir vi også her tatt vel imot. Etter inn-ledende møte, befaring på om-rådet og systemgjennomgang, må vi også her ta med oss en del arbeid tilbake på kontoret for sluttføring. Etter kontrollbe-søket her må vi rekke fergen fra Mannheller til Fodnes, slik at vi kommer på rette siden av Sog-nefjorden igjen.

Deretter kjører vi igjennom mange, lange tunneler bl.a. ver-dens lengste biltunnel, Lærdals-tunnelen på 24,5 km. Man skal helst ikke ha tunellfobi om man ferdes på vestlandsveiene. På veien mot Bergen passerer vi bl.a. turistmagnetene i Nærøy-fjorden med Aurland, Flåm og Gudvangen der fl ere store crui-sebåter er på besøk. Vel frem-me i Bergen takker jeg min nye kollega for turen og er glad for å være hjemme igjen. Hun må

avgiftskontroller pluss hotello-vernattinger. Tid som føyer seg inn i statistikken som ressurs-bruk på avgiftsrevisjon. Denne statistikken bruker TAD som verktøy for å sammenligne res-sursbruken på avgiftskontroller, regionene imellom. Da er det viktig å være klar over hva sta-tistikken skjuler. Noen regioner har det utvilsomt enklere enn andre.

Betydelige ressurser på reiseTVN omfatter fylkene Ro-

galand, Hordaland, Sogn- og Fjordane og Møre- og Romsdal. Regionen har vel 20.000 virk-somheter som driver med im-port, eksport eller er særavgifts-pliktig, og av disse er ca 6.000 lokalisert i Sogn og Fjordane el-ler Møre og Romsdal.

Tollregionen har ingen reviso-rer lenger nord enn Bergen. Dette medfører at vi bruker betydelig med ressurser på reising til og fra en tredjedel av kontrollobjektene våre. For de som ikke er kjent på Vestlandet så kan jeg fortelle at det er dårlig fremkommelighet på grunn av lange fjorder og høye fjell og mye dårlige veier. Det er ikke uvanlig å bruke en arbeidsdag i reise hver vei til et kontrollobjekt, og dette blir ressursført som tid brukt på toll- og avgiftsrevisjon.

Nødvendig oppholdI henhold til §4 pkt 2 i sær-

avtale om arbeidsbestemmel-ser og overtidstjeneste i Tollve-senets lokalforvaltning gis det kompensasjon for ”nødvendig opphold på forretningsstedet”. Med dette menes den tiden man må tilbringe på et sted, utover arbeidstiden, i påvente av å få fullført en kontroll. Oppholdet beregnes med 1/3 av effektiv tid fra kl 1530 – 2200 og fra 0600 – 0800, og kompenseres med 50 % overtidsbetaling. Dette ut-gjør ca kr 900–1000 i bruttolønn pr overnattingsdøgn og er etter min mening en minimumskom-pensasjon for belastningen det medfører å ikke få være hjemme og disponere over egen fritid.

Må kompenseresNå har TAD varslet at de øn-

sker å si opp ovennevnte sær-avtalen og dermed fjerne denne godtgjørelsen. Hvis det skjer må dette kompenseres lønnsmessig for gruppene som blir rammet, særlig revisortjenesten. For en-kelte kan denne kompensasjo-nen faktisk utgjøre fl ere lønns-trinn, og det er ikke noe man vil gi fra seg uten kamp.

Lisbeth

side 6

Norsk Tollblad nr. 4-2010

Norsk Tollerforbund

side 7

tollblad@online.no

www.norsktollerforbund.no

tekst og foto: Steinar Myhre Knutsen

Det var en tid da tollerne i vårt naboland var underlagt et eget generaldirektorat (f.o.m. 1902). Bare navnet tyder på en særegen plass i samfunnet. Yrkesgruppen kan se helt tilbake til 1632 for sin spede opprinnelse, med Ordinans av 1632 – Tol-dens Oppebørsel, og har siden vært en av grunnpilarene i det danske samfunn – en av forutsetningene for å eksistere som egen stat. I likhet med i Norge.

OrganisasjonsendringerI 1919 ble Toldvæsenet og Skattevæse-

net samlet i en felles etat/direktorat (De-partementet for told og forbruksavgifter), men under dette hoveddirektoratet var Told og Skatt to helt adskilte etater, begge underlagt Finansdepartementet (Finans-ministeriet). Fra 1975 kom en periode med større selvstendighet underlagt Skat-teministeriet, de to etatene ble egne her-rer; Tolddepartementet, med Direktoratet for Toldvæsenet under der igjen, og Skat-tedepartementet. Danskene videreførte en omfattende grensekontroll – helt frem til ikrafttredelsen av EUs indre marked i 1987.

Stadig nærmere stupetDa kom første tegn på skjevheten i

forholdet mellom de to forvaltningsbrø-drene til syne, med navneendringen til

Skattedepartementet (Skatteministeriet). Tollvæsenet som egen etat hadde begynt å bli den svake part i samarbeidet. Tre år i uvisshet endte med at Toldvæsenet og det Statslige Skattevæsen ble fusjonert i 1990.

Den nye skatte-, avgifts- og kontrolle-taten fi kk navnet Told & Skat. At navnet Told fi kk stå først i det nye organisasjons-navnet var bare en midlertidig seier for våre danske kolleger. (Mange av våre lesere vil nok tenke tilbake til ROSA-prosjektet i 1993, hvor omorganiseringen av Norsk Skattevesen, lenge truet med å desimere det Norske Tollvesenet.) I 2005 ble en ny reform gjennomført. De kommunale skattekontorene ble innlemmet i én statlig

organisasjon. Told ble strøket fra alle logo-er, brevark, og bygninger og erstattet med SKAT. Tilintetgjørelsen var total. Lik Ro-merrikets utsletting av Khartago ble Told-væsenet jevnet med jorden. Nesten.

Fortsatt oppgaver for tollereToll er fortsatt et eget arbeidsområde,

selv om SKAT har overtatt ansvaret for fagområdet. Uten en egen etat fortset-ter likevel tollerne å utføre sine oppgaver. Told forsvant fra navn, men ikke gavn er deres slagord. EUs indre marked og Sche-ngenavtalen, som Danmark sluttet seg til i 2001, har imidlertid ført til at mange av oppgavene er nedprioritert eller bortfalt, samt at de fl este økonomiske oppgaver er fl yttet over til de ansatte i SKAT i de 30 regionale skattesenterne.

Grensekontroll har likevel eksistert i en eller annen form også etter 2005, selv om det for mange kan ha virket som om en dansk avart av Don Quiotes kamp mot vindmøllene.

Etter at ryktene om det danske tollvæsenets død har nådd inn over Norges kyst, har Norsk Tollblad vært på en arkeologisk reise i Danmark for å besøke ruinene og lete etter spor fra en fordums stolthet.

Finnes der en Tolder i Danmark?

Porten til EU: I fristaden Christiania, midt i København, har de sin egen oppfatning av tilværelsen. Dette skiltet ”advarer” deg når du forlater området.

Yrende liv på Nyhavn: Dette er et syn mange nordmenn er vant med fra Køben-havn. Tollere er vi mindre vane med.

fortsetter på neste side...

TOPP 5 GARANTI

FOR DEG SOM ER MEDLEM I NORSK TOLLERFORBUND:

STRØMAVTALE MED TOPP-5 GARANTI

Vi har som mål at vi på årlig basis skal være en av de 5 rimeligste målt mot en representativ liste over landets strømleverandører på standard variabel kraftpris. Norsk Tollerforbund sine med-lemmer tilbys nå en garanti for dette! Dersom Ustekveikja ikke når målet sitt, får dere differansen målt mot topp 5-plasseringen tilbakebetalt som rabatt på årsavregningen. Garantien koster kr 30,- per mnd. Bestill på www.ustekveikja.no/topp5 og oppgi firmakode T502.

Du kan spare mange penger med en strømavtale med Ustekveikja Energi.Det er gratis og fort gjort å bytte til oss.

STRØMLEVERANDØREN DU SANNSYNLIGVIS ALDRI VIL FORLATE

Din strømpris skal på årlig basis være en av de 5 rimeligste målt mot en representativ liste over landets strømleverandører

på Standard variabel kraftpris.

side 8

Norsk Tollblad nr. 4-2010

Norsk Tollerforbund

side 9

tollblad@online.no

www.norsktollerforbund.no

110 av 8050Sommeren 2010 kan vi telle om lag

500 ansatte i SKAT som fortsatt kaller seg tollere i Danmark. Disse er spredt omkring på de forskjellige skattesenterne, som en del av de 8050 årsverkene i SKAT. Egne tollboder fi nnes ikke mer.

Ca 110 tollere er igjen i det som kalles Smuglerikontroll, det vi kaller grensekon-troll hos oss, og det er nok dessverre kun de 110 tjenestemennene som i mer enn nav-net kan kalles tollere i dag. Disse er plassert rundt omkring i de fem toldregioner (Nord-Jylland, Syd-Danmark, Midt-Jylland, Midt- og Sydsjælland og København).

Den største samlingen av tollere fi nner vi naturlig nok på Kastrup, Københavns store internasjonale fl yhavn, hvor det er 41 tollere som dekker en av Europas største fl yhavner, samt den største innfallsporten til Sverige – Øresundbroen.

SamfunnsbeskyttelseDe senere år har det imidlertid gått

opp for fl ere politikere at Danskene kan-skje har forsømt sitt ansvar for samfunns-sikkerhet, og da spesielt på grensen.

– Det fl yter narkotika inn over de dan-ske grenser, og det har aldri vært så mange ulovlige våpen i omløp som nå. Personer utvist fra landet valfarter tilbake som de vil. Dette skjer blant annet fordi Told i Danmark ikke har tilstrekkelig ressurser til å vokte over de danske grenser, utta-ler Nick Hækkerup, skatteordfører for de danske SosialDemokratene.

– Tollvesenet har langt ifra samme oppgaver som på åtti-tallet. Det handler ikke om å fi nne sigaretter i personbiler. Det handler om å øke risikoen for å bli

oppdaget når kriminelle smugler narkotika, våpen og andre ulovlige ting. Tollinnsatsen er et viktig ledd i å bekjempe orga-nisert kriminalitet, legger Benny Engelbrecht til, forbrukerpolitisk tals-mann for samme parti.

...forts. fra forrige side

”utdanningen” vilkårlig og lite kvalitetssikret. DTS mener dette kan gå ut over rettssikker-heten. Tiden det tar å lære opp en kollega stjeler også verdifull tid til kontroll hos den tjenestemann som er veileder.

Noen forslag til forbedring er også i tan-kesmien her. Det jobbes med å få i gang et felles grunnkurs for de nye tilførte, og det ses på muligheter for utvidet samarbeidet med svenske og norske utdanningskurs.

Er det lys i tunnelenI overskuelig fremtid vil vi nok ikke se

en egen etat med navnet Told igjen, men tolloppgavene vil nok både bestå, nye vil tilføres og med det forhåpentligvis også fl ere ”ekte” tollere. Med tilstrekkelig ut-danning. For den danske toller fi nnes fort-satt, han er stolt av sitt opphav, profesjon og arbeidsutførelse. Han er lei av å kjempe mot nedskjæringer og stadig mindre res-surser, men positiv til rollen som sam-funnsbeskytter og vokter av dansk grense. Så han reiser seg igjen og igjen, selv om slagene både i ansiktet og under belteste-det har vært mange de siste 23 årene. Så når du reiser til det ”dejlige Danmark” på din neste ferietur (gjerne til et av DTS sine feriehus). Stopp i tollfi lteret og vent til det kommer en toller, så skal du få se en som aldri gir opp!

Våre kjære forbundskol-leger i Dansk Told og Skatteforbund (DTS) har en medlemsmasse som ikke står i forhold til hvor mange tollere som fi nnes i landet.Det kommer selvsagt av sammenslåingen til SKAT. Ei heller i 2005 var alle de 2.600 tol-lere. Siden Toldvæsenet og det Statslige Skat-tevæsen ble slått sammen i 1990 har DTS vært det naturlige fagforbund for de ansatte fra begge etater. Men da de kommunale skat-tekontorene ble underlagt det statlige i 2005, økte medlemsmassen betraktelig.

Told skal bestå i forbundetOver natten den 01. november 2005 økte medlemsantallet fra 2.600 til ca 5.300.

– Vi har ca 4.400 vanlige medlemmer, og rundt 800 ekstramedlemmer i dag, for-teller Ole Pedersen, redaktør i det danske tollbladet, og til daglig heltidsansatt i DTS.

Medlemsmassen gir forbundet god øko-nomi, og en maktposisjon i SKAT når det kommer til forhandlinger. Og DTS har ikke glemt sine medlemmer fra Toldvæsenet.

– Dansk Told og Skatteforbund kom-mer ikke til å ta Told ut av navnet, lover Pedersen, og fastslår at Told er et viktig område for forbundet.

Organiseringen er ikke helt ulik vår. Til daglig ledes det hele fra et forbundskontor med ca 10 ansatte. Forbundskontoret befi nner seg naturlig nok i København, i et eget bygg for-bundet eier på Hjalmar Brantings Plads (vegg i vegg med et av de danske feriehjemmene mange norske tollere har feriert i). Formann fra 12 år tilbake er Jørn Rise, en skikkelse som har hatt verv også på Europeisk nivå, i UFE (Unionen for fi nanspersonale i Europa), hvor han blant annet har vært nestformann, og leder av tollutvalget. Han begynte sin for-bundskarriere som faglig sekretær i 1991, og mye skal nok til for at han ikke går på en ny runde iunder DTS sin kongress til neste år.

Lokale avdelingerKongressen er i likhet med vårt Lands-

møte det høyeste organet i DTS. Mellom kongressene hvert tredje år ledes det hele av en Hovedbestyrelse (vårt Landsstyre), med representanter fra de syv regionale

Et forbund for alle

kretsene (våre lokalforeninger), hvorav den ene dekker de som arbeider i Koncernsen-teret (ie. TAD og PiT). I tillegg har de en ”Chefskrets” som representerer alle ledere fra avdelingsleder/kontorsjef (alle med personalansvar, red.anm.) og oppover. Den lokale tilhørigheten er riktignok mer om-fattende enn vår. I NT er det som regel en tillitsvalgt pr tollsted eller avdeling, mens DTS har en lokalavdeling ved hver geogra-fi ske enhet/skattesenter. Dette sørger for at DTS har stor innfl ytelse også lokalt.

Eget utvalg for tollsakerEn stor utfordring for forbundet er de

forskjellige yrkestilhørighetene medlem-mene har. Det er bare de som i sin tid ble ”tjenestemandsansatte” som er sikret med stillingsvern etter tjenestemannsloven, de øvrige fra SKAT, Skatteministeriets depar-tement, Landsskatteretten og Det Danske Klasselotteri er ”overenskomstansatte” og

er derfor knyttet til gunstige avtaler. Løn-nen er den samme, men stillingsvern og pensjonsvilkår er forskjellige. For å ivareta tollernes interesser spesielt er fi nnes det et eget Toldutvalg.

DTS har også en noen sammenslåinger bak seg. Den danske Toldetats Forening (av 1894) og Dansk Toldtjenestemands Forbund (av 1904) ble slått sammen til Dansk Told- og Skatteforbund i 1990, før man i 1993 også innlemmet Statsskatte-forvaltningens Tjenstemandsorganisasjon (av 1899). Navnet DTS ble beholdt.

DTS er i likhet med Norsk Tollerfor-bund et YS-forbund (dansk motsats til YS er FTF – Funktionærenes og Tjenetse-mændenes Fællesråd og CO II - Central-organisationen), og likeledes representert i Europa gjennom UFE (Unionen for fi -nanspersonale i Europa) og NTO (Nor-disk Toldorganisation) i tillegg til NSO - Nordisk Skatteorganisasjon.

– I hele Danmark er det færre tollere enn det er på den svenske lufthavnen Arlanda, det kan gjøres langt bedre, hevder Engelbrecht.

Fra skrivebord til skannerEn økt satsing på tolloppgavene er på

trappene. Foreløpig er det kjøpt inn åtte nye hunder og en ny containerskanner skal bestilles. Det virker lovende, men ulempen er at det ikke skal ansettes noen nye tje-nestemenn for å dekke behovet til beman-ning i disse ekvipasjene eller på skanneren. Stillingene skal fylles med søkere fra andre områder i SKAT, og interessen er stor. I realiteten vil en saksbehandler fra et lokalt skattekontor snart stå som skanneropera-tør eller hundefører på Kastrup.

Bakgrunnen for en slik omdisponering er ansettelsesstoppen siden 1987, da den siste toller ble rekruttert. Noe av årsaken er myndighetenes ønske redusere omfanget av tjenestemannsloven, med de rettigheter det gir omkring stillingsvern spesielt. Det er lettere å si opp eller overføre en saks-behandler som ikke er ”tjenestemandsan-satt”, enn en som er ”overenskomstansatt”, som ikke er omhandlet av samme tariff av-tale. Flere og fl ere tollere har avgått med pensjon, eller står på trappene til å gjøre det – og disse erstattes ikke.

Ingen regulert utdanningSom en direkte konsekvens av at ingen

fl ere tolltjenestemenn ble ansatt, ble også den danske Tollskolen nedlagt i 1990. Dette var i sin tid en toårig etatsutdanning til toll-betjent, med blanding av praksis og skolefag – ikke ulik vårt TKS her i Norge. De ”nyan-satte” tollerne får sin opplæring av kolleger fra dag én. Selv med erfarne kolleger som mer enn villig deler sin kunnskap, har den-ne formen for skolering sine klare mangler. Det fi nnes ikke noe pensum eller sjekkliste på hva hver enkelt skal lære, og med det blir

En Latté med nogo attåt: På barene i Christia-nia får man det servert.

Under opplæring: Åtte nye hundekvipasjer skal styrke grensekontrollen. Både narkotika og valutahunder er i trening.

Møtte en toller: Tollbla-dets besøk ble til ett oppslag Dansk Told- & Skat..

Herrer i eget hus: Dette feriehjemmet ligger midt i København og har vært besøkt av mang en norsk tollerfamilie. På baksiden av bygget har DTS sine kontorer over fi re etasjer.

side 10

Norsk Tollblad nr. 4-2010

Norsk Tollerforbund

side 11

tollblad@online.no

www.norsktollerforbund.no

I god tid før Hol-menkollstafetten 2010, kommer det igjen invitasjon fra Cathrine Jonassen om å delta i årets stafett.

Helse, trivsel og velværeJeg ble rammet av kreft for

noen år siden. Det har vært noen tøffe tak i denne sammen-heng. Oppfølgingen, som jeg har fått fra Helsevesenet, har vært enorm. Både godord, blomster og marsipankake har vært på sin plass. Etter å ha vært med i et kontrollprogram i nesten fem og et halvt år ser det ut til at be-handlingen har vært vellykket. Jeg tror at jeg har vært heldig. Det er god grunn til å juble.

For meg er det viktig å kunne drive med fysisk aktivitet. Å kunne drive med fysisk aktivitet kan bety mye for helse, trivsel og velvære. Fysisk aktivitet kan minske risiko-en for å bli rammet av kreft.

Håper på fl ere lag neste årFor meg er det viktig å være

åpen om kreft. Jeg synes at det er fi nt når folk tør å spørre hvor-dan det står til. Dette er ikke å bry seg, men å bry seg om.

Jeg håper at min deltakelse i Holmenkollstafetten kan være en stimulans for andre til å drive

Holmenkollstafetten

innsendt av: Jack Henning Holmfoto: Privat

Det føles godt å bli husket på også i år. Det går nok en gang mot vår. Holmenkollstafetten, benevnt som Vårens vakreste eventyr nærmer seg igjen. Hol-menkollstafetten er verdens største stafett.

Del i et fellesskapSpennende vil det bli å se

hvem som blir med på laget i år. Fint er det å dra inn til Oslo i mai, gjerne på en fi n ettermiddag for å ta del i et fellesskap. Godt er det å kunne løpe en etappe i noen av Oslos gater. Litt spen-nende er det å få vite resultatet av lagets innsats, samt å få vite hvordan det gikk med egen inn-sats sammenlignet med andres på samme etappe. Hyggelig er det å kunne dra gjerne til Aker Brygge etter vel gjennomført løp for å nyte god mat og drikke i trivelig lag.

med fysisk aktivitet. Jeg håper derfor at fl ere lag fra toll- og av-giftsetaten stiller i den åttiførste utgaven av Holmenkollstafetten i mai neste år.

Jack Henning Holm

Trøtte ben på Peppes (Øverst): Cathrine Jonassen får ”transporthjelp” av Inge Emil Berg fra stafetten til mid-dagen etter endt løp.Fornøyde løpere (nederst): Raymond Westberg (til venstre) og Jack Henning Holm hviler ut etter endt dyst.

Tradisjonell laginnsats: Det har blitt en god tradisjon å delta på Holmenkollstafetten med et lag fra Tollregion Øst-Norge, stadig nye fjes hiver seg på.

Tidliger toller i Fredrikstad, Jan Helgeby, samler inn artige og uvanlige historier fra tollere over hele landet. Har du en historie å bidra med kan du sende den til jan.helgeby@ya-hoo.no eller tollblad@online.no Historiene er planlagt samlet i bokform.

TOLLERHISTORIERTOLLERHISTORIER

Det var den gang vakta ved Fredrikstad tollsted hadde kontroll av reisende som kom med “ Stena Saga “ fra Fredrikshavn. Den kom inn på kvelden. Jeg hadde plukket ut en bil med to damer og bedt dem kjøre inn i kontrollgarasjen. I det jeg lukker igjen garasjeporten, river sjåføren opp bildøra og kjefter meg huden full, den andre satt i bilen og gråt. Jeg måtte roe den sinte ned og bygge den andre opp. Damene hadde selvsagt alt for mye med seg. De fi kk hver sitt forenklede forelegg. Men takket meg for fi n behandling.Etter noen uker fi kk jeg et brev fra dem, som regel var det klagebrev vi fi kk, men ikke dette:

Spurvene på fl æsketurSpurvene på fl æsketur

Hilsen til Tollbua i Moss v/ Helgeby

Det startet så fi nt med en billigtur,Vi tenkte vi kunne ha litt “på lur“.Men i Moss ble det bomDa Helgeby kom,og når vi var hjemme, var kontoen tom.

Vi ble litt skremte, og grudde veldig,vi må jo fortelle at vi var “uheldig“.Kanskje gir vi mannenEn smak av “kvoten“Før vi forteller om den vemmelige boten.

Etter neste lønning vi er der igjen,Og pent og pyntelig vi da står fremMed tre kilo kjøttOg litt vin og sprit,Og verdens beste samvittighet.

Vi ble litt fl aue, sinte og leie,Men egentlig var dere ganske greie.Så nå er det overOg ingen er sur,Hilsen fra spurvene på fl æsketur.

På gjensyn!!!Hilsen fra

A og T

Kurs for tilsetningsrådetÅ sørge for at lover, regelverk og prosesser blir behørig fulgt når noen ansettes er en omfattende jobb. Mer så enn hva mange av de tillitsvalgte hadde trodd før de sa ja til å bli ansattes representanter i de regio-nale tilsetningsrådene.

Det har NT tatt på alvor og gjen-nomført en to dagers samling for disse ”vaktbikkjene”. Innleid foreleser var Arvid Tønnesen, en mentor i forhandlinger og forvaltningsrett, som til vanlig er ansatt som rådgiver i Fagforbundet. Med 30 års fartstid i i foreningslivet hadde han mange gode råd å dele med de engasjerte kursdeltakerne.

Å vurdere søknader før ansettelser, både eksternt og internt er noe de fl este forbinder med å sitte i tilsetningsrådet, som for øvrig består av to representanter fra arbeidsgiversiden, og den ene fra Norsk Tollerforbund. Mer ukjent er det kanskje at de også skal påse at prosessene blir fulgt også ved bruk av ordenstraff og avskjeder.

I august holdt NT kurs for ansattes representan-ter i tilsetningsrådene.

tekst og foto: Steinar Myhre Knutsen

side 12

Norsk Tollblad nr. 4-2010

Norsk Tollerforbund

side 13

tollblad@online.no

www.norsktollerforbund.no

Norsk Tollerforbund er tilsluttet UFE (Union Des Financepersonals Euro-pa). UFE er en sammen-slutning av nasjonale fagforeninger innenfor offentlige fi nansinstitu-sjoner som skatt og toll.Finanskrisen har i mange europeiske land ført til at myndighetene har innført lønnskutt/lønnsfrys i off entlig sektor, oppsigelser og tilsettingsstopp. UFE har i 2009 og 2010 arbeidet med disse temaene og utarbeidet en rapport som skal legges fram for ansvarlige politikere i Europa.

I denne artikkelen beskriver jeg blant annet hvordan UFE tolker dagens Europa. Her er tidligere visjoner og mål gjengitt. Dagens kriserammede Europa er omtalt sammen med morgendagens utfordringer.

Visjon uten rot i virkelighet?EU har hatt som målsetning å skape et

framtidens Europa hvor alle innbyggere har li-keverdige leveforhold og framtidsmuligheter, slik det er nedfelt i Maastrichtavtalen. Har-moniseringen i EU- familien har blant annet ført til innføringen av en felles valuta i 1999.

Videre har prinsippene om fri beve-gelse av personer, varer, tjenester og valuta vært fremhevet som viktige mål for å skape sosial rettferdighet.

Medlemslandenes regler for skatter og avgifter søkes på samme måte harmonisert, selv om den totale skattebyrden for den enkelte innbygger skal være tilpasset inn-byggernes skatteevne og medlemslandets behov. På samme måte er dette prinsipper som skal bidra til sosial rettferdighet.

En forutsetning for at sosial rettferdig-het skal kunne nås, er at medlemslandene har godt fungerende og eff ektive fi nansin-stitusjoner som evner å håndheve og for-valte gjeldende regler. UFE hevder at den frie markedsøkonomien blir skruppelløs med mindre den håndheves innenfor gitte sosiale rettsprinsipper.

Finanskrise og sosial Finanskrise og sosial Gryende folkeopprør

Mange land i EU har i 2009 og 2010 vært preget av sosial uro, streiker og de-monstrasjoner grunnet kutt i sosiale ytelser, lønnskutt og stadig større arbeidsledighet. EU har i dag 20 millioner arbeidsløse.

Dette har sin bakgrunn i økte avstan-der mellom fattig og rik. De høytlønnede i privat sektor får stadig større andel av utbyttet fra verdiskapningen, mens det økende antallet arbeidsløse (20 millioner) blir tilgodesett med dårligere vilkår. Vi-dere har kutt i off entlige budsjetter svek-ket gruppen off entlig ansatte, som utgjør middelklassen.

I det private næringslivet er oppar-beidede kollektive rettigheter hos ansatte truet med begrunnelse i børs kollaps.

Mange land opplever sviktende

urettferdigheturettferdighet

skatte- og avgiftsinntekter grunnet profi ttfl ukt til skat-teparadiser. Antallet ressurs-sterke nullskatteytere har blitt fl ere takket være gjen-nomhullede skatteregler for de få.

Svekket moralSvekket oppdagelsesrisiko

for skatte- og avgiftsunndra-gelser med kutt i off entlige fi nansinstitusjoner bidrar samtidig til stor profi tt for de få, konkurs for andre og kon-kurransevridning i pressede markeder. Dette bidrar i sin tur til en svekket skattemoral hos befolkningen.

I sum utgjør dette alar-merende endringer for mange Europeiske land hvor off entlige velferdsordninger blir truet. EU er derfor pr. i dag langt fra målsetningen om sosial rettferdighet.

KriseUFE er bekymret for ut-

viklingen av fi nansinstitusjo-ner i Europa og karakterise-rer dagens situasjon som en strukturell krise som allerede har ført til krise for sosial ret-tigheter.Sosial rettferdigheter og rettferdige skatte– og

forvalter av skatte- og avgiftsregler er vik-tige bidragsytere for å skape rettferdighet i samfunnet gjennom rettferdige skatter og avgifter. Rettferdige skatter og avgifter kan i neste omgang bidra til at det generelle skattenivået kan senkes noe for folk fl est.

De ansatte er beredt til å bidra med forslag, endringer og forbedringer for både å skape større rettferdighet og mer eff ektiv bekjempelse av skatteunndragelser og øko-nomisk kriminalitet.

UFEs medlemmer er på samme måte representanter for den ærlige skattebetaler som i dag må betale skatteregningen for dagens skattefl yktninger og økonomisk kri-minelle aktører i samfunnet.

UFE forventer at ansvarlige politikere solidarisk støtter påfølgende tiltak:

En sannferdig og uavhengig gjennom-gang av Europeiske fi nansinstitusjoner. Med basis i hva denne gjennomgangen viser, utarbeide en plan for bedre å utnytte tilgjengelige ressurser og utarbeide planer for forbedret administrativ eff ektivitet som gjør de ansatte i stand til å utføre sine vik-tige oppgaver.

Eksisterende reglerDagens Europeiske skatte- og avgiftsre-

gler blir fortløpende stadig mer komplekse.I tillegg utfordrer EUs felles regler na-

sjonale rettsregler i større grad enn tidligere, med påfølgende økt kompleksitet og utfor-dringer mht hvordan reglene skal tolkes. Et framtidig enhetlig Europeisk marked og den Europeiske Monetære Union kan bidra til at denne trenden vil fortsette.

Skattefl ukten til ”lavskatteområder” bidrar i dag til provenytap for de landene hvor verdiskapningen har skjedd. Denne ”konkurransen” virker forstyrrende, skaper sosial uro og bidrar til større skattetrykk på arbeid som er mindre mobil enn kapital.

Opphør av tollprosedyrerDet indre Europeisk markedet som ble

innført 1993 har som hovedprinsipp at av-giftsplikten for merverdiavgift ”VAT”(og enkelte andre avgifter) oppstår etter ”co-untry of destination”. I praksis betyr dette at avgiftsplikten oppstår først når varer blir solgt til forbruker for konsum.

Som følge av den omleggingen opp-hørte alle tollprosedyrer i det indre mar-kedet og ble erstattet med pålagte rappor-teringsrutiner for næringslivet og et stadig voksende regelverk.

avgiftsregler hører sammen.UFE etterlyser fortgang i arbeidet med

harmonisering og forenkling av dagens re-gler innenfor skatt og avgift i EU- landene. Samtidig ønsker de større samordning og enhetlig praksis for hvordan eksisterende regler skal håndheves. Et rettferdig skat-tesystem bør baseres på hovedprinsippet om skattlegging etter evne. Dette vil skape bedre forhold for eff ektiv kontroll og be-kjempelse av skatteunndragelse og økono-misk kriminalitet.

Finansinstitusjonene i Europa kan gå foran og representere en spydspiss i den eu-ropeiske integrasjonsprosessen.

MotivasjonUFEs medlemmer i respektive fagfore-

ninger i EU er bevisst på at deres rolle som fortsetter på neste side...

side 14

Norsk Tollblad nr. 4-2010

Norsk Tollerforbund

side 15

tollblad@online.no

www.norsktollerforbund.no

Omleggingen påførte næringslivet økte kostnader, mens kontrolloppgavene ble på-lagt lokale skattemyndigheter som verken hadde nødvendig kompetanse eller ressur-ser til å kunne takle de nye oppgavene.

Brukket sverdSkattemyndighetene i mange euro-

peiske land er i dag ikke stand til å utføre sine pålagte kontrollfunksjoner. Situasjo-nen er verre i noen land enn i andre, men felles for de fl este er at ressursmangelen er enorm. Antallet ansatte har blitt færre til tross for at oppgavene blir stadig fl ere.

Bemanningssituasjonen på tollområdet er samtidig så dårlig at man i enkelte land ikke har ressurser til å bekjempe økonomisk kri-minalitet. Eksempelvis har ressurssituasjonen ført til at kontroll rettet mot tildelte kvoter for det indre europeiske markedet har opphørt. Et annet eksempel er hentet fra Tyskland, hvor det er beregnet at landet årlig taper mer enn 1 milliard euro i avgifter på grunn av den organiserte sigarettsmuglingen.

Videre hevder UFE at bemannings-

mangelen hos i tollmyndighetene i EU utgjør en sikkerhetstrussel for EUs med-lemsland.

En eksplosiv økningBemanningskrisen i fi nansinstitusjo-

nene åpner for en eksplosiv økning av skatte- og avgiftsunndragelser og økono-misk kriminalitet. Den organiserte krimi-naliteten vil kunne operere uten at off ent-lige myndigheter kan iverksette mottrekk for å stoppe dette.

Ifølge ”Institute og Higher Studies” i Wien utgjør den svarte økonomien i EU- landene mellom 10- 20 prosent av respektive land brutto nasjonalprodukt BNP. Disse tallene er fordoblet siden 1970. Dette er et paradoks et-tersom mange medlemsland i dag sliter med

enorme nasjonale budsjettunderskudd. Det beregnede provenytapet for skatt i EU- lan-dene utgjør minst 300 milliarder Euro.

UFE frykter en svekket sosial solidari-tet i EU- landene dersom dagens skatte- og avgiftpolitikk videreføres med skattefl ukt og avgiftstap, samtidig som vanlige lønns-mottakere må betale regningen for å kom-pensere for provenytapet.

Det er uholdbart å oppleve at ansat-tes rettigheter off entlig sektor blir truet, samtidig som det føres en skatte- og av-giftspolitikk som indirekte oppmuntrer til skatte- og avgiftsunndragelser.

Stein

Finansiell uro: Finanskrisen førte til opptøyer mange steder rundt om i Europa.

...forts. fra forrige side

UFE har utarbeidet en syvpunktplan for å styr-ke fi nansinstitusjonene i Europa.Dette er nødvendig for å sørge for at kon-trolletatene fungerer etter sitt formål og oppmuntrer til korrekt betaling av skatter og avgifter. Europeiske forbrukere skal ha en eff ektiv og nødvendig beskyttelse mot produkter fra 3. land.

EU må sørge for:1. Forenkling og harmonisering av regler innenfor skatte- og avgiftsområdet.Spesielt bør reglene for skattlegging av inntekt på kapital fra utbytte samordnes for å forhindre skattefl ukt.2. Det må utarbeides planer for

bemanningsbehov i forhold til arbeidsmeng-de, samt prioritering av arbeidsoppgaver.3. De off entlige fi nansinstitusjonene må være konkurransedyktige i forhold til det private arbeidsmarkedet for å rekruttere bemanning med nødvendig kompetanse.4. Større grad av utveksling av ansatte mel-lom medlemslandene, samt hospiterings-ordninger.Hovedprioriteringen her bør være å videre-utvikle ”Matthaeus Tax Programme”, som har vært praktisert siden 1993 for opplæ-ring innenfor indirekte skatter og avgifter. Programmet er et spleiselag mellom med-lemslandene og EU- kommisjonen.

UFEs syvpunktsplan5. Programmet ”FISCALS” for bekjem-pelse av svindel av merverdiavgift (VAT), bør styrkes og videreutvikles både i om-fang, med opplæring og styrket oversetter-tjeneste.6. Det bør etableres et ”European Cust-oms Investigation Offi ce”, som skal ha som hovedoppgave å koordinere medlems-landenes tollmyndigheter for bekjempelse kriminalitet. Samtidig bør det etableres et Eurocustoms for å håndheve EU- felles-skapets interesser.7. Konklusjonene fra programmet ”EUs Customs 2000” som synliggjør behovet for harmonisering av regler og prosedyrer mellom medlemslandene, må konkretise-res i form av nødvendige tiltak og iverkset-tes så snart som mulig.

Ny informasjonsteknologiDet bør etableres et felles European

Customs Academy med et overordnet ansvar for utdanning, med både basisopplæring og videreutdanning. Akademiet bør etableres i et medlemsland som allerede i dag har høy kompetanse på området. Akademiet skal kunne tilby kurs på universtitetsnivå.

UFE bør delta i arbeidet for å imple-mentere nødvendige tiltak slik det er defi -nert i programmet ”EUs Customs 2000”.

AnnerledeslandetDet er tydelig at vi i Norge opplever en

annen verden enn våre kollegaer i EU. Selv om situasjonen ikke er like ille i alle EU- land, opplever mange av våre kollegaer en vanskelig arbeidsdag med oppsagte kolle-gaer, lønnsstopp eller til og med lønnskutt. Off entlig ansatte i Irland har eksempelvis måttet tåle et lønnskutt på 15 %.

Uavhengig av et evt framtidig norsk medlemskap i EU, er vi ”på berget” i alle sammenhenger heldige vinnere med plass øverst på kransekaka.

Stein

På toppen: I eller utenfor EU, Norge kan uten konkurranse i Europa, se seg selv alene på toppen av kransekaka.

Tollere i fri dressur på løkkaTollere i fri dressur på løkka

Oslo brakte foballen ”hjem” da de arrangerte den 32. tol-lercupen i rekken i sommer.tekst, foto og tre mål: Steinar Myhre Knutsen

18 fotballag og 25 kubblag kjempet om trofèene, og kappet om hvem som hadde det mest gøy på bane og bankett.

Tigerstaden har gått inn i historien ved å vinne vandrepokalen etter tre napp, mens det ble nye vinnere både på damesiden (Oslo), Mix (Ørje) og i kubb (Svinesund Kubb Kompagnie).

Banketten ble et nytt høydepunkt etter en dag med vennskapelig kappestrid på Ekebergslet-ta, pokalene ble høytidelig utdelt av blant andre tolldirektør Røse, regiondirektør Kristiansen, og forbundsleder Støtvig. Vel møtt til ny dyst i Ber-gen 2011!

m”m”l-l-r.r.

ne, på å å

d åååå dett

Mixx e).enn

let-dre e og g er-

side 18

Norsk Tollblad nr. 4-2010

Norsk Tollerforbund

side 19

tollblad@online.no

www.norsktollerforbund.no

4.-7. mai arrangerte Norsk Tollerfor-bund tillitsmannskurs trinn III på Gei-lo. Vi ankom i strålende solskinn, og sjekket inn på sjarmerende Bardøla Høyfjellshotell.

tekst: Irene Skancke Bratteberg, Ålesund tollstedfoto: Karl Martin Husebæk, Åsnes tollsted

Alle deltagerne på dette kurset var medlemmer av en lokalforening, og alle foreningene i landet var representert. De fl este hadde allerede fått med seg trinn I og II, men tre av oss var med for første gang.

Informativ introduksjonRett etter ankomst fi kk vi servert en fantastisk lunsj, og den

gode maten var en rød tråd gjennom hele oppholdet. Personalet var virkelig serviceinnstilte, og det sto ikke på noe. Undertegnede har bodd noen netter på hotell i sitt liv, men tror faktisk Bardøla går av med seieren når det gjelder service!

Selve kurset ble åpnet av Erik Bredo Schelbred og Lisbeth An-geltveit fra sentralstyret. Angeltveit holdt foredrag om organisasjo-nens oppbygging; at Norsk Tollerforbund er medlem av YS ved YS-Stat, og hva det innebærer. En informativ og fi n introduksjon.

Første kvelden ble det arrangert quiz etter middagen, en su-per ting for å dele folk i grupper på tvers av tilhørighet og for å få opp stemningen.

Psykologi og skuespillerDag to av kurset var satt av til foredrag i konfl ikthåndtering,

kanskje kursets høydepunkt! Psykolog Ellen M. Wessel fra Tek-nologisk Institutt holdt foredraget sammen med en profesjonell skuespiller. Dette var to samkjørte, engasjerte og morsomme da-mer! Jeg tror alle deltagerne på kurset kan skrive under på at dette var noen meget lærerike og interessante timer hvor vi blant annet fi kk lære mer om kommunikasjon, kroppsspråk og hvordan for-skjellige mennesker takler konfl ikter.

Men det var nok noen av oss som var ganske så nervøse un-derveis, for de siste timene skulle brukes til rollespill der fl ere av oss skulle opp på gulvet og spille tillitsvalgt i en konfl iktsituasjon på arbeidsplassen. Her spilte vi med den profesjonelle skuespil-leren som motpart, og hun var utrolig fl ink til å leve seg inn i de forskjellige rollene. Noen av deltagerne var tøff e og meldte seg

frivillige til å spille mot henne, mens andre av oss måtte til pers etter fl asketuten peker på. Tross litt nervøsitet må man nok si at dette var veldig lærerikt og greit å ha vært med på.

Disse to damene likte også å leke, og de fi kk beskjedne og stive tollerkropper til å komme opp på gulvet og gjøre diverse bevissthets- og selskapsleker. Noe uvant for oss kanskje, men det ble mye latter ut av det.

Forbundskontoret stilte mannssterkeDenne kvelden møttes de sprekeste av deltagerne i hotellets

basseng, hvor det ble spilt en turnering med vassball. Denne end-te uavgjort, et greit og konfl iktløst resultat...

Siste dag av kurset holdt Erik Bredo Schelbred og Fredrik Støtvig foredrag om lønnssystemet i staten og ga oss en generell innføring i hovedtariff avtalen. Dette var også meget interessant, og førte etter hvert til mange spørsmål fra tilhørerne. Alle i tollvesenet følger jo samme regelverk, men interessant nok viste det seg at i praksis hånd-teres dette regelverket noe forskjellig fra tollsted til tollsted.

Støtvig informerte oss også om hvilke saker forbundskontoret har vært engasjert i den siste tiden, slik som blålyssaken, one stop security, forslaget til ny grenselov, utsettsordningen samt taktik-ken under årets lønnsoppgjør. Dette var veldig grei informasjon å få fra den som sitter midt oppe i det.

Dagsaktuelt om streikeforberedelserTil slutt holdt Stein Borvik et innlegg om spillereglene ved en

konfl ikt/streik, noe som jo var dagsaktuelt i forbindelse med årets lønnsoppgjør. Det var nyttig for oss tillitsvalgte å lære litt mer om denne prosessen, for det er absolutt et tema vi kan få spørsmål om vel hjemme igjen på våre respektive arbeidssteder.

Siste kveld med gjengen ble avsluttet med en storslått 4-retters middag med utvalgt drikke til. En absolutt fryd for ganen! Ellers var stemningen under middagen meget god, med diverse humoristiske innslag. Det ble en sen kveld for de fl este av oss for å si det slik.

Alt i alt var stemningen god under disse fi re dagene på Geilo, og jeg tror jeg kan snakke på vegne av alle deltagerne når jeg sier at jeg ser frem til Trinn IV i september!

Lærerike dager på Bardøla

Kursansvarlig: NTs 2. nestleder, Erik Bredo Schelbred underviste i lønnssystemet i staten og lønnsforhandlinger. Forbundsleder Fredrik Støtvig (innfelt), var også en av foreleserene.

Noen forhold varer evig: Psykolog Ellen M. Wessel (til venstre) fi kk hjelp av ”lærerinnen” fra Norvegia-reklamen til å øve deltakerne i kon-fl ikthåndtering.

Vi pustet lettet ut alle vi tre som hadde vært på scenen; rådgiver Ken E. Nilsen, bedriftsfysiote-rapeut Katrine Ekker og jeg.

Førstemann ut etter velkomsttalen til Sta-tens Personaldirektør - litt skummelt og skremmende, likevel deilig å bli ferdig så-pass kjapt.

Erfaringer fra IA-prosjektetForan 350 deltagere med bl.a. Statsråd

Hanne Bjurstrøm (bildet) og nevnte Per-sonaldirektør Siri Røine i salen, snakket vi om erfaringene vi har gjort i forbindelse med IA-prosjektet vi har hatt i Oslo fra 2005 til 2010, fra både arbeidsgivers og arbeidstakers perspektiv.

Åstedet for dette var den store IA-konferansen som ble arrangert i regi av Fornyings-, administrasjons- og kirkede-partementet (FAD) og Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI) i Oslo 8.juni 2010, og som Personaldirektør Røine klart og tydelig ønsket som en årlig foreteelse nettopp på denne datoen.

Men hvorfor oss? Hvorfor ble Tollre-gion Oslo og Akershus (TOA) invitert til dette? Sammen med Bedriftshelsetjenesten (BHT)? Og Oslo og Akershus tollerfore-ning (OATF)? Av den enkle grunn at vi har tatt dette arbeidet meget seriøst og al-vorlig – Sammen!

Ingenting kommer av seg selvPå lik linje med resten av regionene ble

vi IA bedrift januar 2003, men gjorde det noe fra eller til på bl.a. sykefra-været? Svaret er enkelt – Nei!

Og bare så det er sagt, jeg tror ikke Oslo var alene om å oppleve dette, for det var slik jeg oppfatter det en generell hold-ning i etaten: IA? Hva er det?

To år senere mottok re-gionen et bekymringsnotat fra TAD fordi sykefraværet fortsatt steg og man ba regionen iverset-te tiltak for å få dette ned. Og så ble de første spede skritt tatt, og det i riktig retning har det jo vist seg.

Arbeidsgiver, arbeidstaker-organisasjonene OATF, NTL og Akademikerne, Bedriftshelse-tjenesten og Arbeidslivssenteret (NAV) ble invitert til felles møte og felles innsats for å løse denne

PUH! - en suksesshistoire

Gordisk knuteEn trylleknute som fantes i Zevs’ tempel i oldtids-byen Gordium (Gordion) i Frygia i Lilleasia. Denne knuten befant seg mellom åk og stang på en vogn. Etter sigende skal vognen ha tilhørt en konge ved navn Gordios. Sagnet sier at den som greide å løsne knuten skulle bli herre over Asia. Gjennom hundrevis av år var det mange som forsøkte seg uten å klare det. Til slutt kom Aleksander den Store forbi i 334 f.Kr. Som de fl este andre problemer denne mannen hadde, ble også dette problemet løst med sverdets makt, han hogg knuten tvers av.

Uttrykket «gordisk knute» brukes ofte om vanskelige og øyensynlig umulige problemer som kun kan løses med radikale eller resolutte midler. Anekdoten er beslektet med historien om Columbi egg. (Kilde: Wikipedia)

”gordiske knuten”.

Like interesserI det første prosjektet som ble gjort i

regelavdelingen ble de tre organisasjonene enige om at Akademikerne skulle være vårt felles talerør i saken i den sentrale arbeids-gruppen. For det var og er ikke nødvendig med tre personer når man kan klare seg med èn (jo fl ere kokker osv.).

Vi hadde like interesser som ikke grep inn i de ideologiske forskjellene våre. Da le-deren til Akademikerne sluttet i tjenesten,

ble organisasjonene og hovedvernombudet enig om at OATF skulle overta jobben i arbeidsgruppen.

Reduserte med 16 årsverkArbeidet har rullet jevnt og trutt siden

den gang og det med et resultat som abso-lutt må kunne sies å være akseptabelt – re-duksjon i fraværet på 3600 dagsverk, noe som tilvarer omtrent 16 årsverk.

Og når verket så ble kronet med fore-drag på en stor konferanse – hva annet er å si enn Jippi!?

Man kan trygt si vi var ganske stolte etter noe som mest fortonet seg som en 30 minutter lang ut-av-kroppen-opplevelse for alle tre.

Og siden vi hadde presentert noe som var praktisk rettet var det en stor glede, overraskelse og ære å registrere at den go-deste Siri Røine ordrett gjentok en av foile-ne våre som en rettesnor i dette arbeidet.

Vi har (nokså ubeskjedent får vi vel si) valgt å tolke det dit hen at vi har gjort noe viktig og riktig som andre kan lære noe av.

Så – til alle dere andre - Velkommen etter!

Med vennlig hilsen

Ketil Gaare BlixOslo og Akershus tollerforening

B-PostAbonnementReturadresse:Norsk TollerforbundPostboks 8122 Dep.0032 OSLO

B-PostAbonnementReturadresse:Norsk TollerforbundPostboks 8122 Dep.0032 OSLO

HØSTpå Bardøla!

Bardøla Høyfjellshotell Bardølaveien 33 3580 Geilo telefon: +47 32 09 41 00 faks: +47 32 09 41 01 post@bardola.no www.bardola.no

Sofi as Café & Bar

Intim atmosfære og kreative oppskrifter. Eget konditori.

Barocken Orkesterbar

Dans og underholdning med bar og peisestue.

Geilomat

Produksjon av kvalitetsmat med lokal tradisjon.

Tennisbane

To tennisbaner rett bak hotellet.

Skøytebane

Belyst skøytebane.Utleie av skøyter.

Hallingtunet

Stemningsfullt og tradisjonsrikt for spesielle anledninger.

Utendørs-

og innendørs

svømmebasseng

Godt for kropp og sjel.

Sylvias velvære

Opplev en stille stundfor deg selv med deilighud- og aromaterapi.

Geilo Fotklinikk

Ulike behandlinger for føtter, negler og tær.

Bardøla ligger midt blant de gode høyfjells-

opplevelsene. Hos oss får du god mat, hyggelig

atmosfære og mange spennende aktiviteter for hele

familien. Skapt med et hjertelig og personlig engasje-

ment for gjestenes velvære. Bo i moderne rom på

hotellet, – eller mer tilbaketrukket i en av våre kose-

lige og velutstyrte tømmerhytter. Velkommen til oss!

KOS DEG PÅGEILO I HØST!

Vi har den glede av

å tilby alle medlem-

mer av Norsk Toller-

forbund 20% rabatt* på

overnatting hos

Bardøla i høst!

* Rabatten gjelder alle våre hotellrom hele året. For hytteleie er periodene nyttårshelgen,

vinter- og påskeferie og Skarverennshelgen unntatt.