Norsk Tollblad nr 04-2015

04/2015 Medlemsblad for Norsk TollerforbundNorskNorsk TollbladTollblad

#jegerstatsansatt

side 2

Norsk Tollblad nr. 4-2015

Norsk Tollerforbund

https://twitter.com/NorskTollblad

red.anm

Forbundsleder:Fredrik Stø[email protected]: 22 86 03 18Mobil: 95 13 04 25

Redaktør:Steinar Myhre [email protected]: 90 59 16 18

1. nestlederErik-Bredo [email protected]: 22 86 03 19Mobil: 90 61 01 90

Kasserer:Hans Helge [email protected]: 69 36 22 10Mobil: 92 06 37 34

Politisk Rådgiver:Stein [email protected]: 22 86 03 17

Opplag: 2250

Postadresse:Norsk TollerforbundPostboks 8122 Dep.0032 OSLO

Hjemmesider:www.norsktollerforbund.nowww.facebook.com/norsktollerforbundwww.norsktollerforbund.wix.com/blimedlemTags: #norsktollerforbund / #NTlønn

Trykkeri:Møklegaards Trykkeri AS1601 Fredrikstadwww.moklegaard.no

Redaksjonen avsluttet:30. august 2015

Frist for innsendelse av artikler til neste nummer:9 oktober 2015

Norsk Tollblad gis ut 6 ganger i 2015

Design og layout: Steinar Myhre Knutsen

Medlemsblad for Norsk Tollerforbund (NT)Tilsluttet: Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS) - Sektor Stat (YS-S)

INNHOLD UTGIVELSE NR 4-2015

Steinar MK

Et naturlig valg i skatt? side 8-9Det er en YS-Stat forening i Skatt også

Arendalsuka 2015 side 10-11Jakten på tidstyvene

Over Grensen side 11En ny bok om grensetrafi kk og taxfrihandel

Red.Anm side 2Redaktørens blikk på verden

Kronikk side 3Forbundslederen har ordet

NT i media side 13Debattinnlegg fra Lisbeth Angeltveit

Felles mål side 14-15Debattinnlegg fra Helge Lindrup

Under lupen side 4-6Flere oppgaver til Skatt

Min Forening side 16-17Fra Vest-Norge tollerforening

Min Forening side 18-19Fra Oslo- og Akershus tollerforening

Min Forening side 20Fra Nord-Norge tollerforening

Smådrops fra Drammen side 22-23Innlegg fra Børre Berg

Reportasjer

Meninger

Faste Spalter

10-1110-11

Stolt i Staten!Du er lat! Maktsyk! Du sluntrer unna så snart du kan! Du snylter på samfunnet, og det eneste du gidder å bry deg med er å klage på lønna! Du er en statsansatt!Jeg har jobbet i Staten hele mitt voksne liv - bare avbrutt av noen må-neder med villfaren skolegang. Selv om jeg har hatt forskjellige yrker innenfor statlig sektor har jeg hele tiden vært veldig bevisst at jobben har vært viktig. Ikke bare for meg og familien jeg er med på å forsørge, men for landet vi lever i. Og for de fl este som bor i dette landet. Jeg er sikker på at det er en bevissthet jeg deler med de fl este av NTs medlemmer - og de fl este andre som jobber i en eller annen statlig stilling. Å vite at det jeg gjør - hver dag - har en betydning for folk, det gjør meg stolt!

Ikke bare stolt over meg selv, det jeg gjør eller det jeg har prestert der og da. Men stolt over å få være en del av dem som beskytter og tjener vårt land. Vi løser oppgavene alle trenger å få løst, og forvalter våre felles verdier. Økonomiske, kulturelle og mellommenneskelige.

Fra historiske tider har staten ofte vært begrenset til kongers hoff , adelsfolk eller edsvorne riddere. Etterhvert embetsmenn og departemen-ter. I dag er det statlige ansvarsbegrepet noe utvidet og har sine tråder over-alt i samfunnet. På grensen, i skoler, arbeids- og velferdsordninger, tilsyn for det meste og etater du aldri har hørt om. Vi følger landets innbyggere hver dag, fra vugge (eller til og med før) til grav og endog bortenfor.

Likevel blir vi latterliggjort, mobbet, trakassert og sett på som uvik-tige tidstyver og maktsyke arrogante jævler som kun er opptatt av egne interesser. I vår tids nye medier har det dukket opp en ny smittebærende parasitt, kalt nettroll. Om du tør så gjør et søk i sosiale medier og i forumer på ”statsansatt”. Du bør ha sterk mage for å tåle mye av det du fi nner. De fl este av trollene er lette å kjenne igjen med sin lavpannede ar-gumentasjon, kunnskapsløse retorikk og grunnløse påstander. De fl este er ikke de skarpeste gafl ene i skapet - om de skulle sagt det selv.

Men med internett blir også de hørt og lest - og uimotsagt blir det skrevne ord til noe som ligner sannhet. Og sakte, men sikkert blir den allmenne oppfatning av statlige ansatte stadig mer lik det nettrollene spyr ut av usakligheter. Det er et paradoks at det samfunnet vi beskyt-ter og tjener, på en måte ikke vil ha oss tilstede og ser på oss som en klump om foten - noe dritt som bare er i veien!

I lang tid har vi tålt denne vrangforestillingen om oss. Vi svelger fornær-melsene og krummer ryggen for en ny dag (eller natt) på jobben. Men hva om det var en venn eller et av våre barn på skolen som hadde blitt mobbet, ertet og trakassert? Hadde vi latt det passere i det stille? Eller hadde vi gjort noe med det? Kanskje hadde vi vært redde for å ta igjen alene? Men vi er hel-digvis ikke alene. Tvert i mot er vi den største gjengen av dem alle, 155.000 av oss jobber i Staten, og nesten 700.000 i off entlig sektor. Ta oss om du kan!

I YS Stat (Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund - sektor stat) er vi 25.500 statsansatte som er organisert gjennom forskjellig forbund - deri-blant Norsk Tollerforbund. Vi er enige om at nok er nok - vi vil vise at vi er stolte av jobben vi gjør! Uansett hva noen måtte mene. Vi vil vise hvor avhengig DU er av at vi gjør nettopp den jobben vi gjør. For deg...

Fordi vi... ...vi er statsansatt!

Følg med fra 1.oktober 2015

www.jegerstatsansatt.no

mens du venter, lik den nye siden på FB: https://www.facebook.com/YSStat

...og forøvrig... lønna skal opp!

Forsidefoto: Steinar Myhre Knutsen

18-1918-19

8-98-9

www.facebook.com/norsktollerforbund

side 3

[email protected]

www.norsktollerforbund.no

Vår fremtid

Fredrik Støtvig

i dag. Om tollvesenet skulle få disse oppga-vene vil det være helt avgjørende at det føl-ger med økonomiske midler, i motsatt fall vil det resultere i at eksisterende oppgaver må nedprioriteres.

I tillegg til dette bør departementet videre følge opp rapporten om styrking av gren-sekontrollen, slik at vi kan utrede nye opp-

gaver som blant annet personkontroll, promil-lekontroll og etterforskningsmyndighet.

Det at det nå rulles ut blålys i landet er også meget positivt. Dette har vist seg å være et godt verktøy i smuglings-

kontrollen i Tollregion Øst-Norge. I fremtiden må vi være mobile, uforutsigbare og vi må benytte oss av moderne teknologi i smug-lingsbekjempelsen. Dette vil kreve utstyr som skiltlesende kameraer, styrket beman-ning, fl ere mobile patruljer, fl ere tjenestehun-der, mer skanner- og røntgenutstyr og bedre kontrollfasiliteter på grensetollstedene. Vi må også forsterke etterretningsvirksomheten og målrette kontrollutvelgelsen slik at vi blir i enda bedre stand til å ivareta den samfunnsbeskyt-tende oppgaven vi er satt til å gjøre.

Om Regjeringen og Fi-nansdepartementet følger NTs råd i ETO,

og om de utnytter vår kom-petanse og strategiske tilste-deværelse mtp nye oppgaver og gir oss en reell styrking i budsjettene – da føler jeg meg rimelig sikker på at vi også i fremtiden vil være ver-dens beste tollvesen!

...og forøvrig... lønna skal opp!

Etter en avslappende sommerferie er vi godt i gang med oppgavene i NT. Tidlig i august var det berammet et styringsgruppemøte

i prosjektet Nye Toll og senere samme måned ble de sentrale parter enige om et nytt organi-sasjonskart for direktoratet og tollregionene til og med avdelingsnivå. Organisasjonsendringer for underliggende nivåer er i skrivende stund ikke fremforhandlet av de lokale parter.

Prosjektet Nye Toll er som kjent delt inn i to faser, der fase 1 i hovedsak vil dreie seg om en justering av organisasjonen.

På bakgrunn av ETO er dette tvingende nød-vendig slik at vi er oppe å gå f.o.m 1. januar 2016. I fase 2 vil det gjøres et grundigere or-ganisasjonsutviklingsarbeid, og jeg føler meg temmelig sikker på at vi må belage oss på endringer i fl ere år fremover. Hvordan dette arbeidet skal organiseres er enda ikke beslut-tet, men det som er sikkert er at NT vil kreve en sentral rolle i dette. ETO har ført oss i en sårbar og usikker situasjon og vi er nå helt avhengige av at Regjeringen følger opp sine lovnader om å styrke etaten på grensekon-trollsiden. Sommerens avsløringer i media om alene på vakt på enkelte grenseoverganger er bare ett eksempel på at vi allerede er sårbare. Det at departementet besluttet å overføre fl ere årsverk til skatteetaten enn oppgavene skulle tilsi og at deler av ETO vil føre til dob-beltarbeid og uklare ansvarsforhold vil også bli en stor utfordring/belastning. Vi forventer derfor i Statsbudsjettet for 2016 å se en reell styrking i bemanning, utsyr og fasiliteter.

I juni i år mottok etaten to nye oppdrags-brev fra Finansdepartementet. Det ene omhandler utvidelse av tollvesenets kon-

trolloppgaver av transportmidler på vei. Det andre omhandler kontroll av såkalte ISPS havner. Dette er positivt og et signal om at departementet ønsker å utnytte vår kompe-tanse og strategiske plassering på grensen. Mye er fortsatt uavklart og arbeidet skal utfø-res i tett samarbeid med Statens vegvesen og Kystverket som har ansvaret for oppgavene

side 4


Norsk Tollerforbund


Under lupen

Flere oppgaver Flere oppgaver

I en høring fra Finansde-partementet foreslår de-partementet å overføre enda fl ere oppgaver fra Toll til Skatt.

skrevet av: Stein Borvik

Fra 1. januar 2017 ønsker departementet at det skal innføres utsatt avregning for innførselsmomsen. Samtidig skal Skatt overta ansvaret for særavgiftene for uregis-trerte importører. Innholdet i denne artik-kelen er hentet fra vårt tilsvar til departe-mentet på høringen.

AvslørendeHøringsnotatet inneholder mange fak-

tafeil og selvmotsigelser. Dette har bidratt til at nye uklarheter har oppstått når det gjelder framtidig oppgavefordeling. Inn-holdet i notatet og tilbakemeldinger fra vårt Landsstyre viser at forslagsstiller umu-lig kan ha særlig tollfaglig kompetanse. Det er derfor nærmest skremmende å lese at departementet fremmer fl ere forslag i notatet / fatter beslutninger som bryter med de anbefalingene som både Toll og Skatt har gitt departementet.

Graverende analysefeilSom kjent engasjerte skattedirekto-

ratet (les departementet) PwC for å utar-beide en samfunnsøkonomisk analyse som skulle dokumentere reformens nytteverdi.

NT engasjerte konsulentselskapet Me-non til å gå gjennom denne analysen. Deres funn og anbefalinger viser at PWc har gjort (sitat) «en rekke graverende feil i sin analyse», og at overføring av særavgiftene til skatt, samt innføre utsatt avregning er risikofylt både for samfunnet, næringslivet og etatene.

Et av funnene deres peker på at PwC ikke bruker markedsverdien for forventet økte narkotikabeslag som samfunnsnyttig lønnsomt. Dette er absurd da det forutset-ter at bruk av narkotika ikke påfører sam-funnet kostnader, samt at myndighetene vil måtte selge beslaglagt narkotika for å få realisert disse økte verdiene!

Et demokratisk problemFra Stortingets talerstol ble fi nansmi-

nister Siv Jensen under behandlingen av revidert statsbudsjett i juni, utfordret om reformens samfunnsnyttige verdi av blant andre Trygve Slagsvold Vedum (SP). Her svarer fi nansministeren at regjeringens be-slutning og departementets vurderinger er basert på et langt mer omfattende grunn-lag enn en enkeltstående samfunnsøko-nomiske analyse. Denne forklaringen har også statssekretær Jørgen Næsje uttalt jf oppslag i Bergens Tidende 16. juni.

For NT er det både interessant og pro-voserende at politikerne velger å vise til arbeid som angivelig skal være utført av byråkrater i departementet og som vi (til tross for anke) er nektet innsyn i. Vi ble i 2014 nektet innsyn fordi dokumentene var å anse som interne dokumenter forbe-holdt regjeringen. Vår begjæring om inn-syn ble i sin tid hjemlet i off entlighetsloven og regjeringens utredningsinstruks.

Vi mener at det er et demokratisk problem at Jensen fra Stortingets talerstol

viser til byråkratenes interne utredninger som holdes hemmelig for off entligheten. Forøvrig kan man jo bare spekulere om hva årsaken til hemmeligholdet bygger på?

NT er kjent med at Riksrevisjonen i andre sammenhenger har kritisert myn-dighetene for mangelfull etterlevelse av blant annet utredningsinstruksen. Med dette som faktagrunnlag har vi sendt gjenpart av vårt tilsvar på høringen til Riksrevisjonen.

Utsatt avregning- ikke hørtRegjeringens beslutning om innføring

av utsatt avregning er et av de vedtakene som er gjort uten at grunnlaget for dette er alminnelig kjent. Til tross for at fi nansko-miteen senest i 2007 avviste et forslag om utsatt avregning, er verken Toll eller Skatt rådført om hvorvidt en slik ordning bør innføres nå. Etatene fi kk i et oppdragsbrev i 2014 kun som mandat å utrede hvordan en slik ordning kan innføres, utrede ulike modeller og fremme forslag om anbefaling.

side 5

[email protected]/norsktollerforbund

til skatttil skatt

Oppdraget til etatene ble fullført 18. februar i år i en omfattende rapport på 105 sider som ble le-vert departementet. Fage-tatenes anbefalinger er her omforente, hvor de anbe-faler innført en avgrenset (vilkårsbasert) ordning/modell framfor en uni-versell ordning. Den vil-kårsbaserte ordningen ble anbefalt, da denne ble vurdert til å være den som i minst grad ville føre til økt risiko for avgiftsunn-dragelse og økonomisk kriminalitet.

Til tross for fagetate-nes anbefalinger framgår det nå av høringsnotatet at departementet går for en universell ordning, som i prinsippet innebæ-rer at ingen registrerings-pliktige virksomheter i landet for ettertiden skal innbetale innførsels-moms ved innførsel av

varer, men innberette dette direkte i sin av-giftsoppgave til skatteetaten (uavhengig av kredittverdighet).

hvordan det økte kontrollsamarbeidet skal gjennomføres og kan heller ikke se at fage-tatene i Toll/Skatt, er anmodet om å frem-me forslag om dette. Ettersom regjeringen besluttet å innføre ordningen allerede i fe-bruar 2014, hadde vi forventet at konkrete forslag var på plass i høringsnotatet.

Vi registrerer imidlertid med interesse at den økte kontrollen angivelig skal bidra til både økt oppdagelsesrisiko samt fore-bygge avgiftsunndragelse og karusellsvin-del. Hvordan dette skal skje er for oss ube-gripelig, all den stund karusellsvindel ofte omhandler fi ktiv vareførsel. Grensekon-trollen må stå foran formidable kontroll-oppgaver i framtiden, med blant annet å avdekke og kontrollere fi ktive transporter (les. spøkelsestrailere).

Flere uklarheterVi mener at forslagene i høringsnotatet

fremmer forslag om oppgavefordelinger mellom toll og skatt som bryter med det etatene i fellesskap har utredet og anbefalt. Dette kan få svært uheldige konsekvenser.

Det beskrives i notatet å oppheve da-gens forbindelse mellom avgiftsgrunnla-get på tolldeklarasjonen og avgiftsbereg-ningen. En oppheving av dette er svært uheldig både for avgiftsinngangen og av-giftsmyndighetene. Dersom tollverdien skal oppheves som grunnlaget for avgifts-beregningen, vil et viktig kontrollgrunnlag for Skatt bli borte. Ingen av etatene har anbefalt en innføring av dette nå og rap-porten om utsatt avregning poengterer at kontrollen med tolldeklarasjonen skal styrkes, nettopp fordi den utgjør et viktig grunnlag for avgiftskontrollen.

Departementet legger også opp til at Skatt på eget grunnlag skal kunne gjøre vurderinger om tidligere fastsatt tollverdi og klassifi sering, uten å involvere Toll om dette. NT mener at dette er uheldig for eta-tene selv og næringslivet, fordi det vil skape uavklarte ansvarsforhold mellom etatene.

EgenfastsettingDepartementet foreslår å innføre en

egenfastsettelsesordning for registrerte næringsdrivende, som skal erstatte de-ler av innholdet i dagens tolldeklarasjon. Vi forstår det slik at ved innberetning av melding om egenfastsettelse, så skal denne

normalt legges til grunn for avgiftsbereg-ning uten særlig kontroll.

Til støtte for en slik ordning synes det som om departementet legger til grunn at de tror at 85% av alle tolldeklarasjoner i dag går gjennom Tvinn uten kontroll. Dette er positivt feil!

Alle tolldeklarasjoner (100%) gjen-nomgår i dag både inputkontroll og mas-kekontroll, før de eventuelt blir godkjent eller hentet ut til nærmere kontroll. Vi-dere inneholder høringsnotatet fl ere steder (blant annet på side 12) omtaler om at beregning av avgifter på tolldeklarasjonen skjer automatisk i Tvinn. Dette er også po-sitivt feil. Deklaranten i Tvinn må oppgi både grunnlag, sats og avgiftsbeløp ved de-klareringen. I tillegg har fl ere særavgifter en utforming hvor både grunnlag og sats må oppgis uavhengig av øvrige opplysnin-ger på tolldeklarasjonen. Det er følgelig en teknisk umulighet at beregningen av avgif-ten kan skje automatisk i Tvinn.

Innføring av en egenfastsettelsesord-ning uten kontroll er en gavepakke for de ikke ønsker å betale avgift og svekke kon-kurranseevnen for det legale næringslivet.

Toll-tull om deklareringDet foreslås at det ved innberetning

av mva, ikke lenger skal oppgis avgifts-grunnlag mv. på tolldeklarasjonen. Videre angis det at den nye ordningen innebærer at man ikke lenger vil ha plikt til å oppgi fraktkostnader mv på tolldeklarasjonen, da dette skal rapporteres i den innenlandske mva-systemet. Dette er videre omtalt som ”frivillig utfylling av tolldeklarasjon” et an-net sted. Disse forslagene bryter med det etatene tidligere har anbefalt og dessuten med ordlyden andre steder i dokumentet.

Det kan se ut som om departementet ikke har forstått at fraktkostnader mv på tolldeklarasjonen utgjør grunnlaget for blant annet å fi nne tollverdi/statistisk ver-di, som etter hva vi har forstått er oppgaver som skal videreføres i tollvesenet. Vi for-står heller ikke hva departementet mener med «frivillig utfylling av tolldeklarasjon», da vi ellers i dokumentet ikke kan se at de-klarasjonsplikten er foreslått opphørt.

Andre steder står det blant at tollovens regler om tollverdi skal legges til grunn for å fi nne beregningsgrunnlaget for

«Pynting av brura»I høringsnotatet innser departementet

at utsatt avregning kan føre til mer svin-del og økte restanser. Derfor viser de nå til at en styrket grensekontroll skal bidra til økt kontrollsamarbeid mellom etatene og demme opp for en slik risiko.

Verken oppdragsbrevet eller rappor-ten om grensekontroll som ble levert 15. november 2014, inneholder punkter om økt kontrollinnsats i grensekontrollen for bekjempelse av økonomisk svindel i sam-arbeid med Skatt. Dette oppdragsbrevet er heller ikke er sendt til Skatt.

Henvisningen til styrking av grense-kontrollen er derfor etter min mening ikke annet enn et fattig forsøk på å «pynte brura» for å unngå faglig og saklig argu-mentasjon om departementets beslutning.

Videre kan vi ikke se at departementet har kommet med noen konkrete forslag om

side 6


Norsk Tollerforbund


Under lupen

innførsels-mva, og at skattepliktig allerede ved innførselen skal ha levert tolldeklara-sjon og oppgitt tollverdi.

I forslaget foreslås det at den skatte-pliktige på eget initiativ skal kunne kor-rigere tidligere skattemeldinger uten å kontakte Toll om at avgiftsgrunnlaget er endret i forhold til tollverdien på tollde-klarasjonen. Uavhengig av dette opplyses det et annet sted at den skattepliktige også må henvende seg til Toll i slike saker for overholde dokumentasjonsplikten.

Videre legges det opp til at Skatt på eget initiativ skal kunne gjøre vurderinger i for-hold til tollverdi og klassifi sering, uavhengig av Tolls avgjørelser om det samme. Samtidig oppgis det at det er Toll som skal ha forvalt-ningsansvaret for tollverdi og klassifi sering.

Med bakgrunn i forannevnte har vi meddelt at vi stiller store spørsmålstegn med kvaliteten på dette arbeidet og registrerer samtidig at departementet selv uttaler at de selv ikke har svar på alle problemstillinger.

For etatene som skal utøve regelverket og næringslivet/ brukerne må forslaget framstå som kaotisk. Dagens enkle regime med at opplysningene på tolldeklarasjo-nen utgjør grunnlaget for alle restriksjoner og avgifter ved innførsel, foreslås erstattet med fl ere ulike modeller hvor den skatte-pliktiges status i Skatt skal avgjøre hvilken prosedyre som skal eller kan benyttes ved vareførsel over grensene.

SaksbehandlingDet forløpet som er beskrevet for saksbe-

handling er særdeles uklart og framstår som enda mer forvirrende enn det som er omtalt i foregående avsnitt og dessuten i konfl ikt med gjeldende forvaltningsrettslige prinsip-per. Også dette forslaget bryter med den an-befalingen som etatene selv har meddelt.

Et eksempel på dette er oppgaveforde-lingen i saker som berører tollverdi og klas-sifi sering. Når departementet fastholder at dette er fagområder som Tollvesenet skal ha forvaltnings-ansvaret for, må det være inn-lysende at saker som omhandler disse fag-områdene må behandles av den etaten som har dette ansvaret. Næringslivet må vite hvem man skal forholde seg til i slike saker.

Det beskrives et saksforløp ved klage som svekker folks alminnelige rettsikkerhet,

bryter med den alminnelige forvaltnings-retten og bidrar til økt byråkrati. Dagens rutiner for saksbehandling etterkommer forvaltningslovens regler om enkeltvedtak. Dagen praksis yter søker/ klager høy grad av rettsikkerhet, fordi søknader om omgjø-ring av fortollinger etter tolloven§ 12, kan påklages til direktoratet etter at fortollingen påny er vurdert av tollregionen.

Nå forstår departementets at slike søk-nader for ettertiden skal behandles som en klage direkte i førsteinstans, noe som igjen innebærer at vedtaket ikke kan påklages videre. Forslaget vil følgelig svekke den al-minnelige rettsikkerheten.

Etter vår mening bryter forslaget med de alminnelige forvaltningsrettslige prin-sippene, fordi søknader/klager for etterti-den skal behandles av Skattedirektoratet som klageinstans, samtidig som at skat-tekontoret skal angis som førsteinstans. Det rettslige grunnlaget tilsier at det er tollregionen som skal være førsteinstans i slike saker. Departementet hevder selv at ordningen er rettslig problematisk.

En stor andel av slike søknader om-handler faglige spørsmål hvor tollverdi og klassifi sering er tema. Vi forventer derfor at sakene ofte må sendes tilbake til tollre-gionen for uttalelse før behandling. Når vi samtidig er kjent med at tollregionen i alle saker må foreta rettinger i Tvinn i kjølvan-net av Skatts behandling av saken, må det være innlysende for de fl este at dette saks-forløpet vil øke byråkratiet, øke ressursfor-bruket og skape forvirring hos brukerne.

EtterkontrollTollvesenet skal etter hva vi forstår

videreføre etterkontroll hvor formålet er kontroll av restriksjoner/ regulerte varer, toll og deklarerte opplysninger ved innfør-sel (herunder tollverdi og klassifi sering).

Oppgavefordelingen mellom etatene må på dette området følge det grensesnit-tet som settes for andre oppgaver. Videre må kontrollsamarbeidet for etterkontroll styrkes mellom etatene, spesielt når det gjelder saker som omhandler tollverdi og klassifi sering for å unngå motstrid av regel-forståelse og unngå dobbelstraff . Forslaget om innføring av nye sanksjonshjemler for Tollvesenet legitimerer på samme måte et behov for nærmere kontrollsamarbeid.

AvvisesNT har anbefalt at forslagene i hørin-

gen avvises i sin helhet. Dersom forslagene likevel realiseres, anbefaler vi at det foretas en ny samfunnsøkonomisk analyse i regi av et kompetent selskap. Bakgrunnen for dette er de svakhetene som Menon har påpekt i PwCs analyse, samt det faktum at depar-tementet nå har fremmet fl ere forslag som ingen av etatene har utredet eller støttet og som heller ikke er vurdert i PwCs analyse.

Stein

d

side 7

[email protected]/norsktollerforbund

Bardøla Høyfjellshotell as Bardølavegen 33, NO-3580 Geilo Telefon: +47 32 09 41 00 Faks: +47 32 09 41 01 [email protected] www.bardola.no

Bardøla Høyfjellshotell ligger på Geilo, midt blant de gode

høyfjells opplevelsene i og rundt nasjonalparkene. Hos oss får du

god hjemmelaget mat, hyggelig atmosfære samt mange

spennende aktiviteter for hele familien. Skapt med

et hjertelig og personlig engasjement for deg som

gjest. Bo i komfortable rom på hotellet, – eller mer

tilbaketrukket i en av våre koselige og velutstyrte

tømmerhytter i Bardølaskogen.

MATHUSET BardølaBardøla ønsker å representere hele registeret av smaksopplevelser. Vår mat er hjemmelaget og strekker seg fra det lokale til verdens gourmethjørner. Med egenimporterte viner setter vi sammen harmoniske menyer som innbyr til en gastronomisk opplevelse.

Du bestemmer – vi tilrettelegger Kurs og konferanse eller markering av en spesiell begivenhet? Fortell hvordan dere vil ha det og Bardøla skreddersyr oppholdet.

VELKOMMEN TILNASJONALPARKHOTELLET Bardøla Høyfjellshotell!

6 suiter • 60 demisuiter • 55 dobbeltrom 4 enkeltrom • Tømmerhytter

Svømmebasseng • Badstuer og trimrom • Tennisbaner Hallingtunet • Barneaktiviteter

Hentemat • Sofias Café & Bar • Barocken Bar

Sofias Café & Bar – med sjarm og intimitetNyt vår hjemmelagde mat og la deg inspirere av kreative oppskrifter. Sofias er også kjent for sine søte konditor varer, fristende kaker og velsmakende brød, – og selvfølgelig; en internasjonal kaffemeny.

KULINARISKE STEDERw w w . d e k u l i n a r i s k e . n o

Medlem av:w

ww

.kre

ator

.no

• Fot

o: Te

rje B

jørn

sen,

Mar

ius

Rua,

Emile

Hol

ba

MELD DEG PÅ NYHETSBREV – WWW.BARDOLA.NO

VÆR MED I TREKNING AV WEEKEND FOR 2 PERSONER

SUPERTILBUD til medlemmer av

Norsk Tollerforbund i 2015

• kr. 780,- pr. pers pr. døgn

i dobbeltrom inkl. ½ pensjon

• kr. 580,- pr. pers pr. døgn

i dobbeltrom inkl. frokost.

Gjelder ikke nyttårshelgen. Pris på forespørsel.

Bestill på tlf: 32 09 45 05 / [email protected]

side 8


Norsk Tollerforbund


For snart 16 måneder siden sprakk nyheten om at fl ere av tollvesenets oppgaver skulle overføres til skatteetaten. Nyheten kom som et sjokk på alle ansatte i tolletaten, inkludert toppledelsen og ingen skal nekte for at månedene etter var tøff e. Vi stod plutselig midt oppe i en enorm omstilling, spørsmålene var mange og usikkerheten var stor.

Hvilke muligheter har man?Norsk tollerforbund har hele veien jobbet for å

stoppe/endre og bevare mest mulig av etaten slik vi kjenner den, nettopp for at tolletaten skal kunne være robust og sterk også i fremtiden. Hvor mye de har klart å påvirke og eff ekten dette arbeidet har hatt gjenstår fortsatt å se, men tiden nærmer seg og 1. januar 2016 starter 350 av våre kolle-gaer i skattetaten enten vi er klare eller ei.

Et av spørsmålene mange er opptatt av er hvil-ken forening man skal melde seg inn i og hvilke muligheter man har, fagforeningsmessig.

SKL ( skatteetatens Landsforbund) er YS-for-bundet i Skattetaten og således vil SKL gjenkjen-nes på mange områder for våre medlemmer. Per Magnar Stavland er leder i SKL. Han ser frem til å få nye kollegaer og håper mange av NTs medlemmer som overføres til Skatteetaten vil velge SkL som sitt forbund. Han vil i dette intervjuet presentere SKL slik at kanskje noen spørsmål kan bli avklart.

Per Magnar har langt fartstid som tillitsvalgt i SkL Han var lokal tillitsvalgt på eget kontor på slutten av 80 tallet og leder av distriktsavdelingen i Hordaland fra 94-2006. I sentralstyret har han hatt alle verv fra varamedlem fra år 2000 til leder som han har vært de siste 3 årene.

Hvilke tanker har du rundt oppgavefl yttin-gen fra toll til skatt?

– Jeg syns oppgavefl yttingen i seg selv er spennende. Jeg (som alle andre) visste lite i star-ten og derfor var det også vanskelig å si så mye om det. Jeg ser jo helt klart i ettertid at dette ikke er så lønnsomt som regjeringen skal ha det til og spørsmålet er fortsatt «hvorfor?».

– Hvis jeg skal mene noe om oppgavefordelingen i dag, vil jeg si at en samling av statlig innkreving nok er lurt. Når det kommer til overføring av særav-giftene er dette noe jeg er usikker på, mens løsnin-gen for etterkontrollen syns jeg er direkte ufornuftig!

– Her blir det dobbeltarbeid og det blir mer komplisert for brukere og næringsliv. Det er det ikke noe tvil om.

Hvordan er stemingen i skatteetaten med tanke på at dere får så mange nye ansatte?

– Hos den jevne ansatte tror jeg ikke de ten-ker så mye over det. Vi må huske at for de som allerede jobber i skatteetaten er det foreløpig få endringer. De fl este fortsetter på sine kontorer, med sine kollegaer og sine oppgaver. Men dette vil nok trolig endre seg.

– Hvis man skal snakke om fremtidig omorga-nisering i skatteetaten, er dette noe verken SKL eller skattedirektøren har store tanker om akku-rat nå. Nå er det viktig å lande alt rundt Toll- skatt samt å ta vare på de berørte.

Hva tror du vil være den største forskjellen fra å jobbe i tolletaten og det å komme til skattetaten?

– Akkurat det vet jeg ikke så mye om. Hvis jeg skal synse, så tror jeg det er mer spesialisering her i skatteetaten. Vi jobber litt mer snevert. SKL er opp-tatt av variasjon og vi jobber mye for at alle våre medlemmer skal kunne benytte sin kompetanse.

– Ellers så sitter vi mye i åpent landskap. Det-te har jeg hørt er nytt for tollere. Her kan jeg fortelle at mange liker det nettopp fordi man får en nærhet til andre, mens andre selvfølgelig helst ønsker enekontor.

– Hvis jeg skal trekke frem en stor forskjell vil jeg nok trekke frem samarbeid med ledelsen, men det skal jeg være forsiktig med å uttale meg for mye om. Det jeg kan si er at vi har et veldig godt samarbeid og en god dialog med skattedirektøren!

Hva er ditt syn på prosessen rundt oppgave-fl yttingen?

Den er rett og slett elendig. Det er helt klart. Her er en beslutning blitt tredd nedover hodene våre og vi har ikke hatt mulighet til noen form for påvirkning. Vi er overkjørt politisk og alt er besluttet før det i det hele tatt er utredet. Dette har jeg ikke opplevd før. Kun politisk begrunnelse uten faglig støtte er ikke bra. Når det er sagt så synes jeg etatene stort sett har jobbet veldig bra med det oppdraget de har fått.

– Jeg kan igjen lite om faget og har lyttet mye til det Norsk Tollerforbund har kommet med. De

Hvilken fagforening er et naturlig 350 kolleger skal snart begynne i Skatteetaten, og blant dem er mange med-lemmer av Norsk Tollerforbund. NT har vært ”et naturlig valg” for de fl este, men hva venter nå som de må foreta ett nytt valg om å knytte seg til en fag-forening eller ikke?

tekst og foto: Karin Tanderø Schaug

side 9

[email protected]



kjenner saken best da de sitter på kompe-tansen som er rammet!

Hvorfor er SKL et naturlig valg for våre medlemmer?

– Det er viktig for YS at de ikke mister sine medlemmer. Det vil de naturlig gjøre hvis mange av tollerne melder seg inn i an-dre hovedsammenslutninger.

– Vi har i dag et godt samarbeid med Norsk Tollerforbund og opplever at vi be-gynner å få god kjennskap til de som skal overføres. Det er viktig for oss å sette oss inn i de nye oppgavene som kommer og vi er opptatt av å knytte kontakter med en gang, nettopp for å få kompetansen som bare dere innehar i dag.

– Norsk Tollerforbund og SKL har hatt et godt samarbeid lenge før toll-skatt og vi er enige i mange saker. Det er jo også en for-del for de som kommer over og jeg er sikker på at det vil fortsette i tiden fremover også.

– Det er viktig for meg å få frem at hos SKL er det medlemmene som betyr noe. «mennesket i fokus i et utviklende felles-skap» er verdigrunnlaget vårt.

Hva koster et medlemskap hos dere og hva får man for det?

– Kontigenten er 1,1% av grunnlønnen din. Det vil si at vi har kanskje et snitt på rundt 380 kr pr medlem.

– Hvis vi snakker om hva man får for det, annet enn det dere får i NT i dag, så er det mye det samme. Vi har de samme med-lemsfordelene, vi har plasstillitsvalgte på alle kontorer og vi har god opplæring av de tillitsvalgte.

– Vi arrangerer ulike kurs for medlemmene og hvert år har avdelingene en årskonferanse hvor alle medlemmene får gratis overnatting, men med en liten egenandel. Avdelingene arrangerer i tillegg medlemsmøter ved behov. Når det velges lokale tillitsvalgte serveres det ofte pizza, og SkL sentralt dekker regningen.

– Jeg vil dra frem en ting vi er veldig gode på å, og det er informasjon. Det er utrolig viktig for SKL å komme med rask, god og riktig informasjon. Dette vet jeg at vi vinner medlemmer på i dag og dette er jeg stolt av! Ingen møter er for eksempel ferdig før referatet er klart og lagt ut for alle å lese!

– Det siste jeg vil trekke frem er utdannings-støtte. Dette er en støtteordning som våre med-lemmer kan søke på. Her kan man søke opptil 10 000 kr i støtte til forskjellig utdanning hvert år.

Mange av våre medlemmer vil nok tenke at ingen i SKL kjenner de og er spent på

valg i skatteetaten?

hvordan dette løses. Har dere noen tanker om det?

– Dette har vi mange tanker om og vi har alle-rede begynt å planlegge. Dessverre har vi lands-møte allerede i november og derfor blir det van-skelig å få noen fra toll inn i sentralstyret, men avdelingene har årsmøter i februar og her har valgkomiteene begynt å jobbe. Det er viktig for oss å engasjere tillitsvalgte fra toll.

– Utover det har vi planer om å nedsette et utvalg sentralt der ansatte som er overført fra toll vil sitte. De vil her komme med sine innspill og være en medspiller for sentralstyret i den kom-mende landsmøteperioden.

– Vi håper virkelig at tillitsvalgte fra Norsk Tol-lerforbund ønsker å forsette i verv hos oss. Dette vil være en kjempestyrke for SKL og våre med-lemmer i tiden fremover, avslutter Per Magnar Stavland.

PS. SkL vil snart åpne en egen informasjonside for ansatte i toll som skal overføres til Skatt. Lenke til denne siden vil blir sendt ut gjennom alle NTs mediekanaler så snart den er åpnet.

YS-kolleger: Fredrik Støtvig (til venstre) og Per Magnar Stavland har gjen-nom NT og SkL hatt ett godt samarbeid både i tiden før ETO, og ikke minst iløpet av prosessen som har pågått siden mars i fjor. Vi ønsker så mange sommulig fortsetter som YS-medlemmer ved å melde seg inn i SkL, sier begge.

side 10


Norsk Tollerforbund


Norsk Tollerforbund del-tok for andre året på rad under Arendalsuka.

tekst: Steinar Myhre Knutsenfoto: Karin Tanderø Schaug

I fj or ble NTs standpunkt i forhold til ETO fortalt til politikere og meningmann. I år var inngangen en litt annen. Istedet for å markedsføre Norsk Tollerforbund alene, deltok NT som et YS Stat-forbund sammen med fl ere andre. Hensikten var å tjuvstarte den kommende kampanjen #je-gerstatsansatt, som starter 1. oktober.

Synlige i bybildetYS Stat farget Arendal i fl ere knalle

farger hele uken. YS Stat-representantene gikk i fargerike T-skjorter hvor invitasjon til YS Stats hovedarrangement siste kvel-den var påtrykt, og en rekke slike trøyer ble delt ut på standen og brukt som pre-mier. Gjennom hele uken var det konkur-ranser i sosiale medier, hvor man kunne dele videoer, laste opp bilder på Instagram eller sende en tweet med temaet #jeger-statsansatt.

I tillegg til å delta på en rekke debatter og å stå på stand for å informere var vide-ointervjuene ukas store høydepunkt.

Hver dag gikk NT rundt og intervjuet

#jegerstatsansatt

politikere, kjendiser, næringslivstopper og den vanlige mann og kvinne i gata. Disse videosnuttene ble lagt ut på YS Stat sin nye facebookside, og ble ganske så populære.

Jaktet på tidstyverLitt av sjarmen - og hensikten - med

Arendalsuka er jo å komme tett på politi-kere og makteliten i landet. Det gjorde YS Stat og NT til de grader. Intevjuer tidsty-vens far, statsråd Jan Tore Sanner og jus-tisminister Anders Anundsen (kanskje det var her han fi kk tips om å lage sin egen vi-deo, red. amm.) og selveste statsministeren stilte opp for å svare på spørsmålet - hva er en tidstyv?

FarFarFarFarFarFarFarFarFaFaaF rgergergergegerg ik ik ggggggjeeegjegggg ng: Deeeee somm repepepre esenterte YSYSS SSStStat a ga aa farfarfarfa ge ge ggge gegegeeggeeeegge tiltilti gagatententene ie ie ie e AAArAAA enddn al.al.alalalaalaal PåP YSSYSSSYSSSYSYSSYSS stsststststststtsststs anandanndenen bleble ddeddddddd t delt ut t-skjorter til mmam ngengeeeeeeee foforbir paspasserserss endende,e,somssomsomsomsomsomsomss dadadadadadadadadad gigigigg kkkkkkk kk kkkk rundt somsososssomo leleveeenende reklammeplepep akakaterr foofffor Yr YYYYYYYr YYS S SSSSS SSSS tatatt-saammlimlim ingnggegegeg n pn på Aå Aå Aå Aå Aå Aå Aå Arenr dddalaldad ssukukas as sissistee dadaaagaada .

side 11

[email protected]



Arendalsuka er en årlig arena hvor nasjonale aktører innenfor politikk, samfunns- og nærings-liv møter hverandre og møter folk for debatt og utforming av politikk for nåtid og framtid.

Arendalsuka er partipolitisk uav-hengig, og har som mål å styrke troen på politikk og politisk debatt

Arendalsuka ønsker på denne måten å bidra til styrking av kraf-ten i vårt levende demokrati

I demokratiets ånd er Arendals-uka åpen for alle og det er gratis og delta på arrengementer i regi av Arendalsuka.

Fra 13-18 august fyltes Arendal sentrum med 131 stands med re-presentanter fra alle politiske par-tier, organisasjoner og frivillige.

For det var temaet for YS Stat denne uken. Kampanjen #jegerstatsansatt som starter 1. oktober omhandler anseelsen til ansatte i statlig sektor. Myter skal knuses, og den første som stor til pers var det at alle i staten er tidsytver. Med en humoris-tisk vinkling gikk derfor alle YS Stat-med-lemmer med t-skjorter hvor det sto ”pass opp! her kommer en tidstyv”.

Som en appetittvekker til kampanjen som starter 1. oktober var stuntet meget vellykket, synes YS Stat-leder Pål N. Ar-nesen, som også har en oppfordring til alle NTs medlemmer der ute: LIK den nye fa-cebooksiden til YS Stat! - Kampanjen skal først og fremst kjøres i sosiale medier, med Facebook som plattform. For å nå ut til mange er YS Stat avhengige av at medlem-mer i medlemsforbundene hjelper til med å blant annet LIKE denne Facebooksiden.

Følg med på https://www.facebook.com/YSStat i tiden fremover - og bli enda mer stolt over å være ansatt i Staten!

BOKANBEFALING: Over GrensenDet er ikke mange bøker som omhandler tollere eller toller-yrket, men i Ulf Hjardars sis-te bok ”Over Grensen” får vi høre mang en tollerhistorie.

Boken omhandler grensehandelen og den grensekryssende trafi kken med ”taxfribåter” over til Sverige. Her har tollvesenet hatt en stor rolle opp gjennom historien.

Vi får lese om åpningen av broen på Svi-nesund, hvor bilene den gang måtte vente i timesvis på ekspedering og hvordan man hen-tet inn tilfeldige kvinner i nærheten til å foreta kroppsvisitasjoner på kvinnelige reisende. Vi fi nner også det faktum at man i tollvesenet også har hatt maktmidler til disposisjon. På 60-tallet hadde tollerne nemlig batong!

Mange har reist over fjorden på dagstu-rer for å handle. Disse ”taxfribåtene har vært mange og fl ere eksisterer fortsatt i dag. De har skapt hodebry for mang en toller, med sine egne regler for kvoter og 24-timersgrenser. Og det er i hovedsak denne trafi kken og kontrol-len med denne vi får stifte bekjentskap med i boken.

Boken er krydret med intevjuer av fl ere gamle tollere, blant annet tidligere tollkasserer Svein Kristiansen.

”...med hånden på den hellige skrift sver-get jeg å tjenestegjøre uten svik i den norske tolletat, aldri lure eller lyve, men gjøre rett og skjell for meg i tanker, ord og gjerning, fortel-ler Kristiansen om innvielsesritualet til vår

maktfulle etat. ”Det var som å gå gjennom per-leporten” uttalte han til avisen den gang.

I boken får vi også høre om tollere som ikke var like fl inke til å ”tjenestegjøre uten svik” også, en ikke like hyggelig historie fra vår etats historie.

Boken kan bestilles på Elva Forlag, en-ten ved å sende inn kupongen nedenfor eller ved å ringe forlaget på 69 31 07 65. Det er redusert pris for NT-medlem-mer, kr 290 mot ordnært 350 kroner.

Skulle likt å vite hva de festbremsene selv har i bilen når de drar hjem fra jobb.

Toppkommentator

LEI AV MYTER?KAMPANJESTART 01.10.15

FØLG MEDjegerstatsansatt.no / #jegerstatsansatt

STYRKE GJENNOM SAMSPILL

side 13

[email protected]



Etter 3 ukers sommerfe-rie uten norske aviser, tv og radio, og med meget ustabil internettilgang, var lørdagens morgen-sending på TV2 Nyhets-kanalen et ok sted å bli oppdatert på ukens vik-tigste nyheter.

Som en positiv overraskelse kom det ikke mindre enn 2 ny-hetsreportasjer om Tollvesenet, hvor Norsk Tollerforbund ved blant annet Fredrik Støtvig ble intervjuet.

Alene på vaktDet første innslaget omhand-

let mangelfull tollkontroll og tol-lere som er alene på vakt ved Junkerdalen tollstasjon. Det an-dre var om at Justissektoren bør få et tettere samarbeid med Toll-vesenet i arbeidet mot terror-virksomhet, for å avdekke inn-førsel av varer som kan knyttes til dette. Nok en gang er det NT som må påpeke etatens svakhe-ter og fronte Tollvesenets behov for økte ressurser i media. Eta-tens øverste ledelse er urovek-kende taus på dette området.

Alene på vakt-problematikken i Junkerdalen ble ettertrykkelig satt på kartet på NTs landsmøte for snart 3 år siden. Da holdt vår kjære kollega Bente Frøland et fl ott og oppsiktsvekkende

innlegg fra talerstolen om hver-dagen for de ansatte i Junker-dalen, og om den utryggheten de ofte følte når de var alene på jobb. Tolldirektøren lovet i etter-kant at dette skulle han ta tak i og at praksis med å gå alene på vakt skulle opphøre. Det ble nok ganske umiddelbart iverksatt en del tiltak med endrede turnuser osv, for å bøte på problemene, men vi ser jo nå at historien gjentar seg. På TV2-innslaget uttalte fi nansministeren at hun nå hadde gitt Tolldirektøren or-dre om at denne praksisen skul-le opphøre umiddelbart.

Økt ressursbehovDette har vi nå sett konse-

kvensen av rundt i regionene. Turnuser har igjen blitt endret og det er satt opp minimum to på vakt til enhver tid. Tiltakene er naturligvis meget ressurskre-vende, både økonomisk og ikke minst personellmessig. Ressur-sene må tas fra kontrollvirksom-heten så det vil bli vanskelig å oppnå plantall og kontrollresul-tater med mindre ressurser til kontroll. For tjenestemennene kan dette føre til hyppigere opp-møter, mer overtid og vanskeli-gere å få fri.

Regionene må nå synliggjøre hvor stort ressursbehovet er for å kunne drive en forsvarlig gren-sekontroll. Skal Tollvesenet klare å løse de kontrolloppgavene som samfunnet forventer, må etaten få både utstyret og ressursene som trengs. Regjeringens løfter om å styrke grensekontrollen

Artikkelforfatteren, Lisbeth Angeltveit arbeider til daglig som tollrevisor ved Bergen regiontollsted. Hun er inne i sin fjerde pe-riode som sentralsty-remedlem.

Norsk Tollerforbund i media

kommer til å kreve enda mere ressurser både i form av bety-delig styrket bemanning og økte bevilgninger til etaten. Slik jeg ser det er det er nytteløst å tilføre etaten nye oppgaver hvis vi ikke får med nye ressurser. Håpet er at politikerene tar (fare-)signa-lene på alvor og gir Tollvesenet et skikkelig løft i statsbudsjettet som legges frem til høsten.

Utgivelse MateriellfristNorsk Tollblad 01-2015 6. februarNorsk Tollblad 02-2015 10. aprilNorsk Tollblad 03-2015 12. juniNorsk Tollblad 04-2015 21. augustNorsk Tollblad 05-2015 9. oktoberNorsk Tollblad 06-2015 20. november

Frist for innsendelser av artikler, leserbrev m.v til Norsk Tollblad 2015Frist for innsendelser av artikler, leserbrev m.v til Norsk Tollblad 2015

Til venstre er de gjeldende fristene for å sende inn ar-tikler, leserbrev, bilder og annet materiale til bruk i

Norsk Tollblad i 2015.

Ta kontakt med redaksjonen på [email protected] for å avtale andre innleveringstider. Artikler i bladet

kan også bli benyttet på NT Nett og NTs Facebooksider om ikke annet er avtalt på forhånd.

side 14


Norsk Tollerforbund


Artikkelforfatteren, Helge Lindrup arbeider i TAD og er inne i sin første periode i sentralsty-ret. Han er også NTs fondsformann i NTBUF.

Har min arbeidsgiver, Norsk Tollerforbund og jeg selv mitt velbefi n-nende som felles mål?Det er bred enighet om at det er viktig å samle seg rundt felles mål, spesielt hvis mange mennesker skal gjøre noe sammen. I fortellingen om Alice i eventyrland fra 1865 får Alice klar beskjed fra Cheshire-katten når hun spør den om veien:

"Vil du være så snill å fortelle meg hvilken vei jeg burde gå herfra?""Det avhenger en god del av hvor du ønsker å gå til.""Jeg bryr meg ikke mye om hvor –" "Så spiller det ingen rolle hvilken vei du går.»

Vet du ikke hvor du vil, spiller det ingen rolle hva du gjør!

Korrigere kursenArbeidet med å sette mål og følge opp

disse kan skje på fl ere måter. I et konkur-rerende blad leste jeg for en tid siden en il-lustrerende skildring av tre ulike metoder:

Titanic-metoden innebar å settes seg et mål, og

stake ut kursen en gang for alle, og holde seg på den uavhengig av om omgivelsene ble endret, slik som isfjell som dukket opp osv.

Viking-metoden var å ta om bord en prest, og så seile dit som vind og strøm drev båten.

Columbus-metoden var den metoden som ble anbefalt: Sette seg et mål, og under reisen hele tiden kontrollere om man var på riktig kurs. Ved avvik korrigerte man så kursen.

Men det kan åpenbart reises innsigelser også mot Columbus’ arbeid med mål og mid-ler. Som kjent var målet å fi nne sjøveien til India, og han trodde til og med at han klarte det. Således gikk det bedre med Vasco da Gama. Første forsøk måtte imidlertid oppgis da han ble klynget opp av mannskapet uten-for Afrika-kysten. Mannskapet var lite mo-tivert for reisen på østsiden av Afrika, der de risikerte både møte med sjøuhyrer og å ramle utfor verdenskanten. Motiverte og informerte medarbeidere er en fordel når målene skal nås! Da slipper man også å måtte lyve for medar-beiderne om fremdriften, slik Columbus var nødt til for å bevare roen i rekkene.

Tidens nye kravMen hva er egentlig brukbart som mål?

Min første kontakt med systematisk arbeid med målstrukturer, startet på 80-tallet. Som tillitsvalgt fi kk jeg fi kk være med forbundsle-der Jens Grønsand på et departementalt møte hvor tidens nye krav til målstruktur ble pre-sentert for direktorater og fagforbund. Min rolle var nok mest å sørge for at NTs delega-sjon i antall ikke sto tilbake for konkurrerende organisasjoners. Senere har jeg for øvrig erfart fl ere ganger hvor viktig akkurat det kan være.

Gjennom hektisk møte- og kursaktivi-tet, ikke minst gjennom YS-systemet, ble vi innprentet noen grunnleggende forut-setninger for en god målstruktur, slik ek-spertisen så saken den gangen:• Man bør øverst ha en visjon: f.eks.

vegmyndighetenes 0-visjon• Man må ha en målstruktur som byg-

ger opp under visjonen, med hoved-mål og arbeidsmål

• Målene skal beskrive en fremtidig øn-sket tilstand, og må skilles fra virke-midler man tar i bruk for å nå målene

• Et mål må gjenspeile en eff ekt for an-dre enn organisasjonen selv

• Handlingsbeskrivelser kan ikke være mål• Arbeidsmålene må være verifi serbare

i virkelighetens verden. Ønsker om «bedre» eller «mindre» ditt og datt kan ikke brukes.

Informerer bort resultateneGjennom 80- og 90-tallet var det sta-

dig prosesser i etaten som gjennomførte pålegget om målstruktur etter disse krite-riene. Men dilemmaene sto i kø. Typiske mål ble fastsatt til antall kontroller, antall etterberegnet kroner og antall kg, liter eller stykk beslaglagt ditt og datt. Men skyldes etterberegninger at vi gjør en god jobb el-ler at alle snyter oss? Bør ikke målet være at alle overholder regelverket? Undersøkelser i rettssosiologien har vist at informasjons-tiltak var vel så eff ektive som kontrolltil-tak, der målet var at regelverk skulle føl-ges. Hva skjer hvis vi informerer så godt at regelverket blir overholdt? Jo, mål knyttet til å avdekke overtredelser nås ikke, og gul- og rødfargene fl agrer! Som en person med politibakgrunn uttrykte det engang: Tenk om det blir færre voldtekter i vårt politidis-trikt. Hvordan skal vi da klare målet om x antall oppklarte voldtektssaker?

Kortsiktig gevinstEt annet problem kan være at tiltak

som bidrar til å oppnå de verifi serbare målene fortrenger tiltak som kan være vel så viktige, men hvor målene ikke er verifi -serbare, eller hvor resultatet først viser seg langt fram i tid. Bankkrisen var en lærerik lekse for enkelte som satte kortsiktig vinst foran langsiktig soliditet. Og en tillitsvalgt fra forsvaret påpekte en gang at forsvaret produserer beredskap. Man vet ikke om målene er nådd før et angrep fra en frem-med makt ev. er slått tilbake.

Selv arbeider jeg i en seksjon som del-tar i forhandlinger om nye frihandelsavta-ler. Både forhandlingene og gjennomfø-ringen av avtalene er langdryge prosesser. Den konkrete eff ekten på handelen viser seg ofte først etter lang tid. Og det kan hende at en forhandlingsmotpart etter et tosifret antall forhandlingsrunder plutse-lig blir så fornærmet på vårt land at han ikke vil snakke med oss mer, kanskje pga. forhold som ligger helt utenfor vår kon-troll. Måloppnåelsen vil da ikke si noe om kvaliteten på vår egen arbeidsinnsats. Slike forhold må vi bare leve med, og akseptere at det er vanskelig i mange sammenhen-ger å kontrollere sammenhengen mellom måloppnåelsen og arbeidsinnsatsen.

Kontroll er kontrollLikevel er jeg overbevist om at det er en

nyttig øvelse å tenke igjennom skillet mellom

Felles mål

side 15

[email protected]



mål og virkemidler. Det er også nyttig å spør-re seg om måloppnåelsen kan verifi seres som en eff ekt i virkelighetens verden. Dette kan gjøres uten at vi ender opp med mål som er tilfeldige krav på antall handlinger av en el-ler annen sort, beslagsmengder etc. En gang i «steinalderen» skulle jeg se etter en ventet lastebåt. Hvis den dukket opp, var ordren å foreta en lossekontroll av fartøyet. Problemet var at vi hadde altfor få lossekontroller på fartøyer, og fordelen med å kontrollere ak-kurat denne båten var at den vanligvis bare hadde med seg én stor kasse. «Lossekontroll» er «lossekontroll» kunne det vel ha vært sagt i en viss reklamesnutt. Nå kom ikke båten, så statistikken fi kk dessverre ikke noe løft den dagen.

Målkonfl iktEr det sammenfall mellom målene for

meg personlig, for Norsk Tollerforbund og for arbeidsgiveren min. Eller er det kon-fl ikt mellom målene?

Når det gjelder NT, konstaterer jeg at det er godt samsvar mellom mine personli-ge mål og NTs mål for medlemmene. Ikke minst setter jeg pris på at prinsipprogram-met inneholder et eget punkt om at NT skal arbeide for en smidig seniorpolitikk.

Jeg må imidlertid innrømme at min per-sonlige målstruktur nok kunne vært mer utvi-klet. Men sett at mitt personlige mål f.eks. er høyest mulig lykke. Det er noen utfordringer med et slikt mål, noe som kan illustreres med følgende lille historie. For en tid tilbake var jeg på tjenesteoppdrag i et relativt fj ernt land. Te-lefonen på hotellrommet ringte, og det var en vennlig resepsjonsstemme som spurte: «Are you happy Mr. Lindrup?» Omsorgsfullt og hyggelig ved første tanke, men så siger det inn at det kanskje ligger noe annet bak henven-delsen. Selv om lykkefølelsen kanskje ikke var helt der oppe, nøyde jeg meg med et forsiktig svar om at joda, jeg var “happy”, selv om det kanskje lå en liten overdrivelse i svaret.

Neste spørsmål: «Do you want to be more happy, Mr. Lindrup?” Ja, hvem ønsker ikke det? Jeg ble het i kinnene med tanke på denne varme omsorgen fra hotellets side. Men det seg etter hvert inn at denne «happynessen» kanskje var av det mer kortvarige slaget. Som kjent er det gitt beskjed om at enhver som er på tjenestereise eller annet oppdrag for statens regning så vel i Norge som i utlandet skal av-stå fra kjøp mv. av seksuelle tjenester. Dette gjelder også i tjenestemannens fritid på slike oppdrag. Og det faktum at akkurat denne

regningen ble betalt av en internasjonal orga-nisasjon, var nok et argument som ikke ville blitt ansett politisk korrekt.

Dessuten har vi straff elovens § 202a, som ikke skiller mellom oppdragstypene. Som enkelte smertefullt har erfart, gjelder denne bestemmelsen også for handlinger foretatt i utlandet av en norsk statsborger. Ikke at jeg trodde TV2 var i nærheten, men jeg vurderte «den smale sti» som mest velegnet til langsiktig lykke. Dermed valgte jeg «etter en helhetsvur-dering» å opplyse at jeg ikke hadde noe behov for å bli enda mer lykkelig enn jeg allerede var. Her var det nok ikke noen målkonfl ikt mel-lom mine mål om lykke og arbeidsgivers mål.

Felles interesserVi kan konstatere at arbeidsgivere og

arbeidstakere ofte har felles interesser. Uten disse ville det neppe ha vært noe ansettelsesforhold i det hele tatt. Jeg tror et meningsfylt arbeid beriker hverdagen, og således gir en høyere grad av lykke enn meningsløst arbeid, for ikke å snakke om arbeidsledighet. I stor grad identifi serer vi oss med jobben vi har. Spør du hva en per-son er, er svaret ofte f.eks. «toller».

Med hensyn til lykke-graden hos med-arbeiderne er det mulig å gjøre sammenlig-nende undersøkelser av lykkefølelse hos et utvalg av mennesker, for å se om det har vært framgang f.eks. i løpet av et år. For eksem-pel kan man ha som mål at innen utløpet av 2016 skal minst 80 % av tollvesenets ansatte svare ja på spørsmålet «er du lykkelig?».

Redusert behovDet er utvilsomt også motsetninger

mellom det som er arbeidsgiver- og arbeids-takerinteresser. I den første av Radioteatrets serier med Chicago-gangsteren Dickie Dick Dickens kan vi høre en fortvilet vakt på po-litistasjonen konstatere at alarmlampen har lyst altfor lite den siste tiden: «Jeg har fami-lie – 5 barn å fø på – og jeg er ikke ferdig med avdraget på støvsugeren. Hvis alarm-lampen ikke blunker som den pleier, hva betyr så det? Ingen forbrytelser! Hva skal vi være til hvis det ikke begås forbrytelser? Er det ikke forbrytelser trengs det ikke no pol’ti! Vi får sparken og blir satt på gata!»

Jeg tror innbyggerne i Chicago er fornøyd med en gangsterfri by, selv om det ville inne-bære at politistyrken kunne reduseres. Jeg tror samfunnet også vil være godt fornøyd hvis tollovertredelsene ble så få at vår kontrollinn-sats kunne reduseres istedenfor å styrkes.

Jeg og ar-beids-giver

Når jeg skal sammenlig-ne mine personlige mål med arbeidsgivers, støter jeg på et problem. I første halvdel av 2000-tallet ble prinsippet om å skille mellom mål og virkemidler gitt opp. Det ble tydeligvis rett og slett for vanskelig! Istedenfor fi kk vi «strategier» som vi skulle arbeide mot. En av strategi-ene vi har er «En attraktiv arbeidsplass med dyktige medarbeidere». Det er utvil-somt tilfredsstillende å kunne arbeide på en attraktiv arbeidsplass, og jeg har absolutt et ønske om å være dyktig. Altså er det fullt samsvar her med mine personlige mål. Det er jo betryggende å kunne konstatere at alle krefter trekker i samme retning.

Men er det ikke noe som skurrer her? Som virkemiddel er det aldeles utmerket å sørge for at medarbeiderne trives, men en etat må kunne vise til eff ekter som ligger utenfor eta-ten selv hvis den skal være levedyktig. Det kan ikke være et mål for etaten at medarbeiderne skal være fornøyd med seg selv. Alle interne forhold er virkemidler etter min mening. Cheshire-katten klarte forskjellen på mål og virkemidler, så hvorfor skulle ikke vi klare det?

Det må være riktig å prøve å ta et skritt tilbake mot tidligere målstruktur, slik at etaten setter seg mål som beskriver en for-bedret fremtidig tilstand, og som gjenspei-ler en eff ekt for samfunnet. Det må ikke bli som sykehuset i den gamle TV-serien «Javel statsråd!». Sykehuset scoret topp på eff ektiv styring, god hygiene og fornøyde medarbeidere. Haken var sykehuset ikke hadde tid til å behandle pasienter.

Rett nok er det utfordringer, men jeg er overbevist om at det er mulig også for tollvesenet å defi nere verifi serbare mål, som er så håndfaste at de innebærer noe mer enn at like godt kunne gå rundt til hverandre og ønske hverandre «god jul». Det viktigste må være at overholdelse av regelverk ligger på et høyest mulig nivå. Det er også viktig at overholdelsen kan skje enklest mulig for publikum.

Helge

side 16


Norsk Tollerforbund


Alle skal få... endringer

To hovedsaker har vært og vil bli alt-omfattende høsten 2015. Det er ETO (Toll/Skatt) og OU (Nye Toll).

Begge prosessene medfører at mange føler usikkerhet om fremtidig arbeidssituasjon. Noen står med ett bein i toll og ett bein i skatt. Andre står med ett bein i en trygg og sikker arbeidsplass i toll og det andre beinet i et tollvesen hvor det knytter seg stor usikker-het i forhold til egen jobbfremtid.

Vaklende arbeidsplassFelles for nesten alle ansatte i regionen

er at endringene som kommer vil påvirke ar-beidsplassen vår både på kort og lang sikt.

Vest-Norge TollerforeningVest-Norge TollerforeningBård Ynnesdal, Bård Ynnesdal, lokalforeningslederlokalforeningsleder

Dette gjelder spesielt de som opplever at de må gå fra dagtid til turnusarbeid om de fort-satt skal ha jobb i Tollvesenet. Opplevelsen av staten som en sikker og trygg arbeidsplass vakler, og fl ere føler frustrasjon og usikkerhet om fremtiden.

Når det er sagt så er det riktig å sette våre endringer i perspektiv. Vi ser at det er mange arbeidsplasser i Norge som forsvinner og man-ge som opplever større endringer enn det vi gjør. Uten at jeg tror at det er noen trøst at an-dre har det verre når en ser at egen arbeidsplass de siste 20–30 år endrer seg så mye at det ikke passer å jobbe der lenger. ETO er det som har fått mest oppmerksomhet frem til sommeren 2015. Nå ser vi at OU får en mer fremtredende rolle høsten 2015. Dette er tema jeg vil komme tilbake til i denne artikkelen.

KartleggingssamtaleneAlle samtalene er gjennomført, lederne er

innplassert og resten av medarbeiderne ven-ter på å bli innplassert. Noen går og venter på frivillighetsløpet, som i skrivende stund ennå er uklart hvordan skal gjennomføres. Andre lurer på om arbeidsgiver kommer til å bruke styringsretten sin i forhold til om de skal overføres til skatt eller bli i toll.

Vi har gjort oss noen erfaringer fra kart-leggingssamtalene basert på bisitterrollen. For VNT var det Bjørn Martin Nilsen og Bård Ynnesdal som var bisittere. I TVN ble det gjennomført 60 samtaler, herav ca. 30 samtaler med VNT medlemmer. VNT var med på ca. 20 samtaler.

Vi opplevde at mye var likt for alle sam-talene, men samtidig var det noen vesent-lige forskjeller. Vi så at kartleggingsperioden i kartleggingsskjemaene ble ulikt vurdert innenfor ulike kontorer/avdelinger – og mu-lig ulikt vurdert fra region til region. For eksempel er enkelte tjenestemenn på utsett kun vurdert i forhold til oppgaver på kart-leggingstidspunktet, mens andre er vurdert i forhold til en lengre tidsperiode.

I regionen var det hele spekteret av le-dere som stod for vurderingene. Fra regi-ondirektør til kontorsjef. Som ventet ble derfor graden av berørthet vurdert ulikt og kartleggingssamtalene ble gjennomført på ulike måter i egen region. Etter å ha snakket med tillitsvalgte i andre regioner ser vi at det var forskjeller mellom regionene på hvordan denne prosessen ble gjennomført. Det er mange lokale forhold som spiller inn og jeg er ikke kvalifi sert til å vurdere hva som var den riktige fremgangsmåte i denne proses-sen. Det at det er forskjeller i forarbeidet kan tyde på at vi får forskjeller/ulikheter i selve innplasseringen.

InnplasseringI TVN er fem ledere innplassert i skatt.

I forhold til andre regioner er dette et høy antall ledere som skal til skatt. Selv om vi tar høyde for ulike måter å organi-sere seg på i regionene, kan dette tyde på at regionene også har gjort ulike

v u r -deringer når graden av berørthet for lederne ble vurdert.

Eventuelle merknader i kartleggings-skjema fra medarbeideren, om at de mener vurderingen er feil, blir tatt med videre. I noen tilfeller ble det gjort endringer av gra-den av berørthet i løpet av samtalen. Der-som den ansatte fortsatt har et annet syn på grad av berørthet enn det lokale teamet, vil det i realiteten foreligge to muligheter for «omkamp» eller «overprøving» slik innplas-seringsprosessen er utformet. For det første gjennom den vurdering som foretas av det sentrale innplasseringsteam. Uenighet av denne typen skal fanges opp av det sentrale innplasseringsteamet og vurderes nøye der. Det forventes at de gjør en selvstendig vur-dering. For det andre vil den ansatte kunne fremme sine innsigelser etter å ha mottatt beskjed om eventuell innplassering i skatt eller at vedkommende blir værende i toll. Disse innsigelsene vil da igjen bli vurdert nøye før endelig beslutning.

Ved at vurderingen av berørthet blir etter-prøvd ved to anledninger – ut over den vur-dering som det lokale innplasseringsteamet foretar – skal den ansattes interesser være til-strekkelig ivaretatt. For mange vil ikke dette være et problem, det vil derfor være mulig å gå grundig inn de tilfellene der det er uenighet.

side 17

[email protected]



Store kon-sekvenser for noen

I skrivende stund går vi nå inn i en prosess der vi skal fornye og omgruppere organi-sasjonen slik at den blir tilpas-set fremtidens toll. Bakgrunnen for omstillingen er konsekvenser av ETO. Det er tenkt at omstillingene ikke skal gjøres større enn nødvendig for å tilpasse organisa-sjonen til et liv etter 1.1.2016.

Like før, og for noen langt inn i som-merferien ble det gjort et stykke arbeid i regionene for å legge grunnlaget for et nytt organisasjonskart. Ledelsen i TVN har lagt frem et forslag som i stor grad fører til en sentralisering av oppgaver fra tollstedene til regiontollstedet. Det er sagt at en slik sen-tralisering skal skje over tid. Hva dette betyr er i skrivende stund ikke klart. Arbeidsgiver sitt forslag betyr at alle tjenestemenn som er i Statens hus per i dag, er på sikt tenkt fl yttet enten til Sola eller Risavika. TVINN-miljøet skal fl yttes til Bergen. Fra Ålesund er det tenkt at arbeidet med NCTS skal fl yttes til Bergen. Haugesund ser også ut for å miste oppgaver som per i dag gjøres på dagtid.

VNT skjønner tanken med å ha større, mer robuste miljø, men dette får store kon-sekvenser for de ansatte ved tollstedene. På disse stedene har vi dedikerte ansatte som har opparbeidet seg en fagkompetanse over fl ere år, og som faktisk brenner for den jobben de gjør. Hvis alternativet for disse tjenestemen-nene er grensekontroll og turnus, frykter vi at mye av denne kompetansen vil forsvinne ut av etaten. Tradisjonell grensekontroll/tur-nusarbeid er nok ikke er et reelt alternativ for alle. Det foreslås endringer i organisasjons-kartet som det ikke er mulig å gjennomføre per i dag, da det ikke er tilstrekkelig beman-ning med rett kompetanse i Bergen. Det er også et spørsmål om leiekontrakter og andre praktiske spørsmål. I planleggingsarbeidet vil det derfor være et spørsmål om tidsho-risont for når de ulike endringene realistisk sett kan være på plass.

Konsekvensen er at dagtidsarbeidsplasser kan forsvinne på alle tollstedene, og de står

kun igjen med turnusarbeid. For mange er ikke det et problem å jobbe skift i store deler

av arbeidslivet, men erfaringsmessig øn-sker mange å jobbe

dag t i d i noen kreven-de livs-f a s e r . M e d t a n k e på IA-politikk og de forplik-telsene arbeids-g i v e r har for å til-rette-l e gg e arbei-

d e t for ar-beidstakere som

trenger det, er manglende dagtidsarbeid også bekymringsfullt.

Direktiv fra fi nansministerenDe som jobber i grensekontrollen i TVN

har opplevd at direktivet fra fi nansminis-teren til tolldirektøren om at ingen skal gå alene på vakt har førte til store endringer på turnusene. I utgangspunktet burde det være en selvfølge at ingen skal gå alene på vakt. Konsekvensene av dette direktivet viser hvor sårbar bemanningen er på samtlige steder med turnus i regionen.

VNT har over lang tid tatt denne proble-matikken opp med arbeidsgiver uten at vi har sett en vilje til å belyse utfordringene. Derfor ønsker vi direktivet fra fi nansministeren vel-kommen. Når det er sagt har VNT forståelse for at det er mange frustrerte tjenestemenn som opplever at kontrollnivået blir redusert. Det er muligens vanskelig å forstå når be-manningen går fra 1 til 2 tjenestemenn på noen tidspunkt av døgnet. Årsaken til at vi opplever en reduksjonen av kontrollnivået er at et begrenset antall tjenestemenn blir fordelt på hele døgnet. Der vi tidligere var en tjenestemann på jobb er vi nå to eller ingen. Der vi var tre eller fl ere er vi nå to.

De umiddelbare konsekvensene er min-dre kontroll, mindre bruk av narkotikahun-dene pga at hundeførerne må gå nattevakter, dårligere styring på kveldstid når vaktsjefene må gå nattevakter, i noen tilfeller dårligere service til reisende, innskrenkende mulighe-ter til å bytte vakter, ta ferie osv.

På kortsikt er ikke dette positivt for hver-ken tjenestemenn, arbeidsgiver eller publi-kum. Kommer det ikke en kraftig styrkning av etaten i neste statsbudsjett, økt beman-ning, vil dette være en gavepakke til de som ønsker et dårligere tollvesen.

Det som er mer uklart med direktivet fra fi nansministeren er hvorfor hun krever at in-gen skal gå alene på vakt. Er det for å styrke kontrollen eller er det med tanke på sikker-heten til tjenestemennene? Uansett så venter vi i spenning på neste statsbudsjett.

Veien videreVi står foran en tid fylt av endringer

for de fl este av oss. Noen spør om vi må vi akseptere disse endringene på arbeidsplas-sen? Vi har ikke akseptert beslutningen til fi nansminister Siv Jensen, derfor er det job-bet både seint og tidlig for å justere/endre/begrense konsekvensene. På et tidspunkt må vi som organisasjon uansett akseptere at det blir endringer. Vi kan ikke være i kampbe-redskap over lang tid uten at det går utover egen helse.

Hvordan påvirker endringer vårt syn på arbeidsplassen?

Det som har kjennetegnet min etat, er gode kollegaer og vilje til å løse de oppgaver vi er satt til å utføre på best mulig måte. Vi har mistet mange gode kollegaer og jeg tror viljen har fått seg en knekk. Tollvesenet må jobbe knallhardt for å få oss tilbake på rett spor.

De mange endringene som vi opplever nå er ikke slutten på endringer men heller en begynnelse. Ved å være forberedt på endrin-ger – takler vi endringer bedre.

side 18


Norsk Tollerforbund


Tollvesenet trenger en ordning som ivaretar de ansatte, etatens viktig-ste ressurs, på en bedre måte enn i dag.Få fagstillinger kunngjøres i etaten, og skulder til skulder-opplæring eller kursbe-vis gir ingen umiddelbar garanti for ver-ken opprykk eller mer lønn. Med stang ut i forhandlingene uteblir opprykket ditt.

Muligheten er å lage en helhetlig

personellordning i etaten som ivaretar ut-danning, avansement og lønn i et samlet strukturert system – som følger oss hele vår karriere. Anledningen er nå i Nye Toll.

Anerkjennelse som synesDet er langt fra nytt å strukturere

lønns- og tittelendringer ut i fra påbygging av kompetanse, oppgaver og tjenesteerfa-ring. Selv etter endt grunnutdanning. Se bare til politiet og forsvaret som løser det på sine måter. Men det vil være nytt å sette noe slikt i et helhetlig system i Tollvesenet.

For hos oss er det mer tilfeldig om og når opprykket kommer. Og hvordan godt-gjøres den dyktige tolleren som utfører «in-spektøroppgaver» gjennom hele sin lange karriere? En mer allsidig og respektert tje-nestemann i vakt- og ekspedisjonstjeneste skal du vel lete lenge etter! Likevel tilsier dagens lønnspolitiske retningslinjer at alle i etatens grunnfj ell som hovedregel skal kom-penseres som tollinspektører i lønnsramme 17. Samme lønnsnivå og distinksjoner som ble gitt etter avsluttet grunnutdanning. Alle kan vel være enig i at dyktighet og erfaring i fremtiden må vises på mer enn tjeneste-mannens begynnende grå hår…

Parallelle karriereveierTenk deg en tollerverden der man et-

ter endt grunnutdanning blir tollinspektør som i dag. I løpet av de påfølgende årene vil det være krav til at du innenfor et bestemt tidsløp består utdanningsmoduler og får deg godkjent tjenestepraksis. Dette gir deg tilset-ting som «tollinspektør 2». Nye distinksjoner

og et lønnsopprykk blir da anerkjennelsen for din innsats i etaten så langt. Tilsvarende blir det ved videre utdanning til «tollinspek-tør 3». Fortløpende læring skjer jo allerede i dag. Satt i system kan arbeidsgiver påse at alle får nødvendig tjenesteerfaring, kompetanse-påfyll og utsjekk til etatens ulike oppgaver og oppdrag, herunder løpende HMS-godkjen-ninger og spesialkurs mv. Som ansatt blir du sikret riktig opplæring, opprykk og økt lønn.

Som et alternativ til dagens «utsettsord-ning», har arbeidsgiver i en ny utdannings- og tjenestepraksisperiode en fl eksibilitet i forde-ling av tjenesteområder blant ansatte i dette løpet. Dette begrenses etter hvert som den en-kelte opparbeider seg mer tjenesteerfaring, og tilsettes som «tollinspektør 3». Dette gir den enkelte breddelæring i starten av tjenesten, og mulighet til mer spesifi kt fagfelt etter hvert om tjenesten naturlig tillater det.

Så hva da med ringreven som har valgt seg et liv i vakt og ekspedisjon? NT har tid-ligere utredet «senioroffi seren» som alterna-tiv for å anerkjenne lang tjeneste. Hva med å gjøre seniorveien til et reelt alternativ til å søke på kompetanse- eller lederstillinger. I forsvaret får de nå sin sersjantmajor, en med erfaring og kompetanse på sitt felt, som et karrierealternativ til offi sersutdanning.

Allerede nå søker vi jo råd hos ringre-vene blant oss, selv om de «bare» har fått én stjerne på skuldra. I Nye Toll er det vel naturlig at vi påser at våre inspektører både synes og kompenseres bedre enn i dag. Fle-re nivåer av tollinspektør og innføring av seniortollinspektøren vil bidra til å skape en ny karrierevei for mange.

Oslo & Akershus Oslo & Akershus TollerforeningTollerforeningAlexander Fauchald, Alexander Fauchald, lokalforeningslederlokalforeningsleder

NYE TOLL: Utdanning, opprykk og

Hent erfaring hos andre: I militæret er det mer naturlig enn hos oss at erfaring synes. Kan-skje kan vi i fremtiden møte seniortollinspektøren i Tollvesenet?

side 19

[email protected]



Sparing er«Verdens beste idé!»Takk for mange hyggelig rådgivningssamtaler i forbindelse med avviklingen av NTBUF. Mange har hatt fokus på egen pensjon og videreført sparingen.

Vi tar gjerne en prat med deg, hvis du ikke allerede har startet. Ta kontakt med en av våre autoriserte finansielle rådgivere.

T +47 72 40 90 00F +47 72 40 90 01

NO 956 548 888rorosbanken.no

Postboks 304, 7361 Rø[email protected]

Hege [email protected] 79 750

Ståle [email protected] 00 240

Janne Schjølberg [email protected] 63 974

Ann-Kristin [email protected] 49 109

Egil Harry [email protected] 33 522

Nina [email protected] 56 148

Alf Gunnar [email protected] 62 098

Søkbare kompetansestillingerKompetansestillingene i etaten må sam-

tidig defi neres og gjøres søkbare etter kunn-gjøring. Det betyr i praksis at den best kva-lifi serte får jobben etter intervju, innstilling og tilsetting. Slik vil man kunne søke seg til fagspesialiststillinger i etaten. Kanskje er det en «tollinspektør 2» som er best kvalifi sert til jobben som tolloverinspektør. Ja, da vil hun eller han få tilbud om akkurat den stillingen i konkurranse med de andre søkerne. Fags-tillingene gis egne spesifi kke stillingskoder, eksempelvis førstetollinspektør, tolloverin-spektør, tollrevisor mv. Blant disse fagspesia-listtillingene vil vi kunne fi nne hundeførere, operative uteledere, vaktledere, skannerper-sonale, revisorer, fagansvarlige, IT osv. Disse stillingene må defi neres tydelig og personell-ordningen vil sikre riktig tittel og avlønning ved utførelse av disse oppgavene, uavhengig av hvor i landet man tjenestegjør.

Nå begrenses «alt og alle»Lønns- og stillingsopprykk i etaten skjer

i dag fortrinnsvis i lønnsforhandlingene lo-kalt (HTA 2.3.3 og 2.3.4). Dette i konkur-ranse med alle de som skulle og burde fått lønnskompensasjon for faglig dyktighet og arbeidsinnsats, jfr. lønnspolitikken. Det blir i dag svært lite rom for lønnsnyansering blant etatens ansatte, da opprykkene som spiser av forhandlingspotten bokstavelig talt koster. Som kjent er disse lokale pottene for små for å løse «alt» der og da. Frustrerende blir det også for de som skulle hatt opprykket at man aldri har en garanti for om det settes av en pott til lokale forhandlinger, og at regionene har en anstrengt budsjettsituasjon. Etatens begrensede vilje til å bruke driftsmidler på lønnsutvikling bremser også det hele. Dette skaper i dag urimelige etterslep for de som har fått tildelt nye oppgaver og mer ansvar, uten at et godt system ivaretar lønns- og stil-lingsutviklingen for disse samtidig.

Positivt er det likevel å se at noen fags-tillinger også i dag kunngjøres på ordinær måte, slik at riktig lønn- og stillingsnivå for enkelte blir ivaretatt fra dag én. Men her her-sker det ulik praksis regionene imellom, og det er derfor avgjørende å få til et nytt helhet-lig system. Arbeidsgiver får en forutsigbarhet i budsjettarbeidet, da etatens karriereløp får en planbestemt forutsigbarhet rundt opp-rykk. Etatens behov for tilsettinger i fagstil-linger vil også være kjent i bemanningspla-ner. I tillegg vil partene i fremtiden i større grad kunne nyansere lønnsnivået blant de

lønn satt i system!ansatte, slik en lønnsforhandling bør legge opp til. Dette fordi opprykk i all vesentlighet vil bli ivaretatt utenfor forhandlingsbordet. Rettferdig synes nok mange.

Mulighet i Nye TollKompetansebygging, oppgaveløsning,

karriereveier, lønn og forutsigbarhet er alle viktige nøkler til etatens fremtid. Satt inn i en ny helhetlig personellordning gir dette muligheter og gevinster for etaten. Både for arbeidsgiver og arbeidstaker. Fremtiden vår kan formes rundt en slik ny ordning. Når alt kommer til alt er jo arbeidsforholdet ba-sert på en avtale om ytelse mot ytelse.

Alexander

side 20


Norsk Tollerforbund


Årets årsmøte ble avholdt 25. april. I år var det 10 år siden sammenslåingen av Troms Tollerforening og Finnmark Tollerfore-ning til Nord-Norge Toller-forening, og det var derfor lagt opp til et årsmøte litt utenom det vanlige.I år ble årsmøtet kombinert med et week-endcruise til København om bord i DFDS sin båt Pearl of Scandinavia.

VernetjenestenFor å få til dette var vi samlet hele hel-

gen 24. – 26. april. For å utnytte tiden best mulig hadde vi med sentralt hovedverne-ombud i tollvesenet, Kim Kvalvik, som hadde et foredrag om verneombudets rol-le, arbeidsgivers rolle og organisasjonenes rolle i et samlet HMS-arbeid. Viktigheten av en velfungerende vernetjeneste ble un-derstrekt, og samtlige hadde forståelse for det. Vi fi kk veldig mange a-ha opplevelser gjennom det 3 timer lange foredraget, og dette er et foredrag som alle i etaten burde fått være til stede på.

Etter foredraget om vernetjenesten var det tid for middag. Vi var da kommet så langt ut i Skagerrak at dønningene fra sjø-en hadde meldt sin ankomst. For å gjøre en lang historie kort så ble det gradvis fra-fall fra middagsbordet og tidlig kveld på mange – sjøsyketablettene hjalp lite.

På morgenen ventet en god frokost før man hadde hele dagen til disposisjon i Kø-benhavn. Dette ble brukt til shopping, ga-tevandring, spa, restaurantbesøk, sightseeing – helt opp til det den enkelte hadde lyst til.

BLI MEDLEM!EGEN NETTSIDE FOR VERVING AV MEDLEMMER

h t t p : / / n o r s k t o l l e r f o r b u n d . w i x . c o m / b l i m e d l e m

Nord-Norge TollerforeningNord-Norge TollerforeningRagnar Dahl, Ragnar Dahl, lokalforeningslederlokalforeningsleder

Vellykket årsmøteNytt styre

Vel tilbake om bord var det tid for års-møte. Her ble det mange saklige innlegg og diskusjoner etter hvert som årsberetningen ble gjennomgått. De innmeldte sakene ble vedtatt, men med noen justeringer etter motforslag underveis. Så var det tid for valg, og her ble det som valgkomiteen had-de foreslått, på tross av at det måtte foretas avstemminger etter benkeforslag. Det nye styret ser slik ut:Leder: Ragnar Dahl, Tromsø (gjenvalgt)Nestleder:Per-Tore Hansen, Hammerfest (ikke på valg)Sekretær: Camilla S. Sundfær, KirkenesKasserer:Rune E. Furehaug, Tromsø (gjenvalgt)Styremedlem:Jon Even Johansen, Kivilompolo (ny)1. vara: Tor J. Breines, Harstad (ny)2. vara: Aina Smuk Rolstad, Kirkenes (gjenvalgt)3. vara: Brede Johansen, Storskog (ny)

Årsmøtet ble hevet etter tre timer og da ven-tet festmiddagen, heldigvis uten dønninger på sjøen, og stemningen ble veldig mye bedre denne kvelden enn den forrige…

side 21

[email protected]



NYT DET GODE LIVpå Nasjonalparkhotellet Bardøla Høyfjellshotell!

25.–27. se p te mber

2 . – 4 . o kto ber16 .–18 . ok to ber

Fra 1750,- pr. person for hele helgen



side 22


Norsk Tollerforbund


Skikk og bruk II

Lettere oppskjørtet, rød-musset i fjeset og med tydelig høynet blodtrykk fortalte min gamle venn, ungdomskolelæreren, min kone og meg om sine opplevelser som båtturist langs den ”Blø-de Kyststriben”.innsendt av: Børre Berg, Drammen

Folks manglende utøvelse av sjømannskap eller ”Skikk og Bruk” på sjøen var en rød tråd i lærerens kåseri over dårlig oppførsel. Vårt felles møtested var hos en annen kjær hyttenabo på feriestedet i Sande i Vestfold. Historiene ble lagret på Børre Bs harddisk, de ble dramatisert en smule og bringes her-ved videre til et intelligent publikum;

Bråk i havnebassengetJoller med motor og bortskjemte unger

etter leggetid i et havnebasseng er et hel-vete! En sen kveld prøvde min gode venn, adjunkten med opprykk, på en høfl ig måte å snakke til de uoppdragne ungene som herjet rundt båten hans en sen kveldstime. Læreren bad aller nådigst ungene å parkere jollene for dagen, da alle i båtene rundt trengte ro for kvelden.

Hånlig latter fra ungene i jollene samt irriterte svar fra alkoholpåvirkede foreldre svarte min hyttenabo negativt på anmodnin-gen. Han forstod at han stod overfor en van-skelig oppgave i det å tale sin neste til rette!

Imidlertid har ungdomsskolelæreren i sin lange fartstid som spesialpedagog vært ute ei vinternatt før! Røsten hans ble hevet fra mild baryton til streng tenor. Stemmevolumet ble også øket fra overkommelige 75 desibel til sjokkerende 120 desibel: ”Stopp den jævla jolla med en gang for faen!!” Det ubehøvlede utrop traff amøbeforeldrene på rett plass. Så vel foreldrene med salongberuselse som de uoppdragne ungene tok budskapet, og

havneområdet ble på kort tid forandret fra et totaktsinferno til Edens Have. Slitne sjøulker fi kk muligheten til å sove før avreise til neste havn påfølgende dag.

Seilbåt uten seilAdjunktens videre fortellinger om reisen

langs kysten avslørte manglende sjømann-skap blant nordmenn i seilbåt uten seil. Det fortalte om dårlig oppførsel ved tildeling av havn for natten, og dropp av egen dregg over 5 allerede eksisterende dregger på havets bunn. Videre ble det avslørt en manglende vilje til å hjelpe andre sjøfarende. Man pro-testerte åpenbart mot å ta i mot trosser til båter som søkte havn i eget nærområde.

En tørr kommentar kom til slutt fra en evnerik lærer; ”Sangen den norske sjømann er en gjennombarket folkeferd” lyder tomt og platt i mitt hode efter dette!

Fra lærerens tøff e bekjentgjørelser tar jeg et sporskift til egne opplevelser under omtrent samme tema; Foreldre som man-gler enhver befatning med ”Skikk og bruk”.

Skrikende småbarnSmå barn som skriker uten at foreldrene

griper inn er et tema fra nu og inn i evighe-ten. Man skal inderlig vel tåle litt barneskrik! Imidlertid er det et sted og en tid for alt.

Min nabo Th orbjørn i blokka på Åssiden i Drammen hadde et fast uttrykk med hensyn til håpløse unger som skriker til enhver tid; ”Der er moro med barn, især når det sover!”

Selv er jeg meget glad i barn. I tiden før jeg selv ble far syntes jeg det var moro å høre på ungers samtaler. De er ærlige og redelige og sier sin mening rett ut uten fi lter! Men på tross av at jeg er glad i barn så er det noen set-tinger det kan være krevende å ha de med på.

Små barn på 1-3 år kan være meget vanskelig å ha med på første eller andre benk i et bryllup. Det fi kk min hustru og jeg smertelig erfare i Røyken kirke i Hurum en nydelig mai-dag i 2012. En av våre nære venners datter skulle gifte seg og hele kir-ken var fullstappet av festkledde mennesker. Hurum kirke er en gammel, ærverdig stein-kirke med fl otte glassmalerier.

Øyeblikket var unikt, det var en run-gende stillhet i gudshuset før presten gled inn i sin fl otte kjortel. Et bryllup er for meg den mest høytidelige handling av alle; Det dreier seg om to forelskede unge mennesker som skal love hverandre evig troskap. To mennesker som skal elske og ære hverandre til døden skiller de ad, og som skal bygge bo sammen og stifte familie sammen. Mellom

oss sagt, kommer det ofte en tåre i mitt øye under tilstedeværelse i et bryllup.

Felix Mendelssohn Bartoldys bryllups-marsj fra ”En midtsommernatts drøm” brøt stillheten i kirken, utmerket spilt på kirkens orgel. Bruden begynte sin vandring fra inn-gangsdøra til alteret sammen med sin far i sin vakre hvite brudekjole da det hendte; En to-årig gutt, sittende på sin mors fang på andre benk, likte tydeligvis ikke orgel-musikk, og begynte å skrike.

Det gikk et sus gjennom forsamlingen, og da bruden nådde alteret bare eskalerte guttens gråt. Jeg tenkte for meg selv; ”Kan ikke guttens mor eller far ta med den lille ut i sakristiet og roe pjokken litt ned? ”Men neida, moren og gutten forble sittende og gråtingen fortsatte. For å gjøre en lang his-torie kort, så jeg bare prestens munn bevege seg under den kirkelige handlingen. Det var vanskelig å høre noe der oppe på galle-riet. Flåsete sagt kunne de som giftet seg ha prøvet å komme unna giftermålet etterpå; Svært få i forsamlingen hadde jo hørt at de hadde sagt sitt ”Ja” til hverandre!

Det var meget rart at presten ikke stop-pet seansen midlertidig for så å be om litt stillhet. Han oppførte seg med en slik ro at jeg meget lett kunne foreslått ham som felt-prest i den franske fremmedlegionen.

Etterpå forlot jeg galleriet i kirken med irritasjon i mitt indre, Den lille gutten og den uforstandige moren hadde torpedert en stor del av bryllupet.

SkoleavslutningI året 2001 var min datter ferdig med

barneskolen og i så høve hadde klassen øvet inn et fi nt skuespill som avslutning på seks fi ne år på barneskolen. Så var dagen kommet med felles opptreden i skolens festsal foran håpefulle foreldre og søsken. Stykket tok til og fortelleren i skuespillet gjorde sin grand entre´. 13-åringer i hjemmesydde kostymer, diskré sminket og proppfulle av replikker be-gynte å komme inn på scenen. Spenningen var til å ta og føle på i den litt slitte festsal med det håpløse navnet ”Las Vegas”.

Plutselig ble den to-årige søsteren til en av de opptredende barna skremt av noe som skjedde på scenen. Barnet begynte å hyle der det satt på sin fars fang. Det hylte så inn i granskauen at skuespillet stoppet opp, aktørene glemte sine replikker og alt falt i fi sk. Etter 3-4 minutters skrik tenkte jeg i mitt stille sinn; Skal ikke faderen ta ut sitt barn på gangen og roe det ned?

Nei da, det skjedde ikke! Stykket ble

side 23

[email protected]



fullført på en haltende måte, ungen skrek og i 14 år har jeg irritert meg over at jeg ikke på en vennlig måte bad faderen ta med sitt barn ut i siderommet slik at ungene kunne fullføre sitt teaterstykke i fred.

Vedsamlerens MekkaDen siste minihistorie under denne

sekvens ble erfart på Norsk Skogbruks-museum i Elverum en kald julidag i 2015. Muslimene har sitt Mekka med steinen Kaba som sitt aller helligste sted på jord. Katolikkene har Peterskirken og mormo-nerne har Salt Lake Temple i Utah, USA.

Børre B har som kjent en uhelbredelig ved-samlemani og hans hellige sted på jord er Norsk Skogbruksmuseum på Elverum. Kona besør-get transport til det forgjettede sted og hun og datteren min tok plass i kafeteriaen mens jeg foretok min pilegrimsferd inn i museet. Mange familier med unger og foreldre hadde besøkt museet denne dagen, og det var hyggelig.

Høytidelig stemt og med sansene opp-spilt vandret jeg rundt i museet som er et testament over ”Slitets Adel”, skogsarbei-derne. Det var da jeg nærmet meg det aller helligste, avdelingen for gamle skogsredska-per at det makabre skjedde. En liten gutt på to år gav fullstendig blaff en i så vel museet som utstillingene i museet. Han hylte og skrek så kraftig at han ville ha overdøvet den gamle ”JO-BU” motorsaga som stod i ut-stillingen dersom denne hadde blitt startet.

Til å begynne med tenkte jeg at det hele vil roe seg. Jeg satte meg litt ned på en av redskapene som stod i samlingen til museet for å avvente litt stillhet. Men det gjorde det ikke, og jeg fullførte utstillingen med gamle skogsredskaper på halve tida av hva jeg el-lers hadde gjort, på grunn av støy fra et lite menneske som egentlig hadde null interesse av hva slags etablissement han oppsøkte.

Lettere irritert forlot jeg mitt hellige sted og snart fant jeg meg sittende litt i me-lankolien ved siden av de fi re elgene som er plassert foran museet. Atter en gang var en handling jeg hadde gledet meg kraftig blitt ødelagt av trette og slitne unger!

Foreldrene må ta ansvarDe som leser hva jeg skriver tviler kanskje

nå på at jeg virkelig er glad i unger. Dette er så feil som det går an å bli! Jeg er meget glad i unger, men irriterer meg nådeløst over for-eldre som ikke kan skjønne at barn ikke kan tas med på alle arenaer, også for barnas skyld. Og hvis de tas med i slike vanskelige settinger, så må man i hvert fall klare å ta seg av den lille

hvis noe skjer. Man kan ikke bare sitte der i 110 desibel mens et bryllup, en teaterforestil-ling eller besøk på museum går ad undas på grunn av at man ikke håndterer situasjonen!

HMKGVi tar nå et lite sveip over til de voksnes

verden med et eksempel fra ”Gardens Dag” på ”Gamle Gress” fotballbane i Drammen en nydelig juni-dag for over 25 år siden. Tilhørerne denne kvelden var stort sett fra 55-årene og oppover til åttiårene.

Hans Majestet Kongens Garde holdt for drammenserne en fenomenal forestilling med fl otte marsjer, fi n marsjering og annen bra musikk. Sommerkvelden var perfekt bortsett fra en ting; En del av tilhørerne foran meg klarte ikke å holde kjeft un-der konserten og lytte til musikken. De pratet ganske høyt om egen sykdom, andres sykdom og ellers hvor jævlig alt var fatt i dette lan-det. Jeg kjente et sinne vokse opp i meg etter som de fi ne marsjene ble spilt.

Da konserten nesten var slutt så skulle Garden avslutte med ”Gammel Jegermarsj”. Da begynte de samme folkene som under oppvisningen hadde diskutert tante Agathas hemoroider og egen reumatisme å reise seg opp og gå midt under glansnummeret! Jeg fi kk fra min plass ikke sett noe av opptreden der ute på gressmatta. Da sprakk det for den-ne janitsjar-elskende mannsperson. Jeg skrek ut mot de uhøfl ige pensjonistene; ”Se og sett dere ned til konserten er ferdig for pokker!”

Reaksjonen var fantastisk; Fiendelige blikk ble vekslet mot meg under hvite sommerhatter, For øvrig forholdt man seg taus og satte seg ned til Garden var ferdig med sin opptreden.

Dette er for øvrig ikke eneste gang jeg har opplevd å høre folk prate under konserten isteden for å høre musikken spille! Jeg legger merke til at mange artister i det siste har gått ut i media med et hjertesukk; ”Vær så snill og vær stille under konserten og la oss få spille i fred!”

Teatertur til OsloIkke bare i musikkens verden kan prat fra

publikum irritere sceneartister under opptre-den. For mange år siden var en god kamerat av meg på revyforestilling på ”Chat Noir” i Oslo. Han gikk i ”tredje gym ” og turen til Ti-gerstaden gikk i klassens regi. Adskillige fl as-ker Aass pilsnerøl var blitt konsumert i bussen før de unge gymnasiaster tok plass i det ærver-dige revyteaterlokale. Forestillingen startet og gymnasiastene pratet livlig seg i mellom. Plut-selig stoppet den populære Rolv Wæsenlund

forestillingen, han gikk bort til enden av scenen, pekte på min venn Terje med dirrende fi nger.

Wæsenlund sa morsk ”Husk det er her oppe som showet foregår!” Min

venn sa i efterhånd; ”Hele revyteatret stirret på meg! Jeg hadde lyst til å forvinne opp i luften etter denne seansen!!”

Reisens sluttTil slutt nevner vi en setting hvor hver

enkelt må bestemme om man vil ha med små barn eller ikke, nemlig begravelser. Da min far forlot oss i 1992 var mine barn 6 år og 4 år gamle. Vi fant ut at barnas siste tanker om far-far ikke skulle være ei hvit kiste i et dystert kir-kerom. Men her må hver enkelt bestemme. Jeg har den dypeste respekt for at de små er med!

Begravelsesdagen er ofte fylt av sorg, ve-mod men også glede over alt som vi har hatt sammen. Barns prat og stemmer kan ofte virke forløsende på stemningen og minne oss om at nye generasjoner er klar til å ta over.

Muntre episoder oppstår med barn. Gitt nu en episode som sokneprest Sveaas fortalte ved en kirkekaff e i Åssiden kirke for mange år siden; Mormor var gått bort og lille Stine på fi re år gikk rundt alteret mens presten holdt begavelsesseremonien. Etter en stund syntes lille Stine det hele ble kjedelig.

Hun gikk bort til kisten hvor mormor lå, banket på kistelokket og sa med høy stemme; ”Mormor, mormor, nå kan du komme ut! Vi leker ikke mer gjemsel nå!”

Ha det bra!!

Børre B

A13

_0371/

02.1

5

Norges mest kjøpte bilforsikringVi er de som forsikrer flest biler i Norge. Kanskje fordi vi blant annet kan gi 8 års

reparasjonsgaranti, og veihjelp uansett årsak?

I tillegg til skikkelig gode forsikringsvilkår, får du som medlem i Norsk Tollerforbund en

svært god pris. Derfor anbefaler vi sterkt at du sjekker hvilken pris du kan få hos oss.

På gjensidige.no/bil kan du beregne pris og kjøpe forsikring. Du kan også ringe oss

på 03100, så hjelper vi deg.

B-PostAbonnementReturadresse:Norsk TollerforbundPostboks 8122 Dep.0032 OSLO

Norsk Tollblad nr 04-2015

Documents

Transcript of Norsk Tollblad nr 04-2015