Norsk Tollblad 05-2009

05/09 Medlemsblad for Norsk Tollerforbund05/09 Medlemsblad for Norsk TollerforbundTollbladNorsk

Et naturlig valgEt naturlig valgside 7-11side 7-11

side 2

Norsk Tollblad nr. 5-2009

Norsk Tollerforbund

red.

anm

Forbundsleder:

Fredrik Støtvig

[email protected]

Telefon: 22 86 03 19

Mobil: 41 63 09 75

Redaktør:

Steinar Myhre Knutsen

[email protected]

Telefon: 90 59 16 18

Telefax: 69 36 22 55

1. nestleder

Jon Thesen

[email protected]

Telefon: 22 86 03 18

Mobil: 99 52 13 30

Kasserer:

Hans Helge Fredriksen

[email protected]

Telefon: 69 30 40 43

Politisk Rådgiver:

Stein Borvik

[email protected]

Telefon: 22 86 03 17

Opplag: 2200

Postadresse:

Norsk Tollerforbund

Postboks 8122 Dep.

0132 OSLO

Hjemmeside:

www.norsktollerforbund.no

Trykkeri:

Møklegaards Trykkeri AS

1601 Fredrikstad

www.moklegaard.no

Norsk Tollblad gis ut 6 ganger i 2009

Redaksjonen avsluttet:

07. november 2009

Frist for innsendelse av artikler

til neste nummer:

03. desember 2009 eller etter avtale

med redaktør

Design og layout: Steinar Myhre Knutsen

Medlemsblad for Norsk Tollerforbund (NT)Tilsluttet:

Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS) - Sektor Stat (YS-S)

INNHOLD UTGIVELSE NR 5/2009

Steinar MK side 3

[email protected]


Landsmøtet 2009 side 7-12NT’s 10. ordinære landsmøtet ble avviklet på Geilo

Opplevelsesferie i Peru side 14-17Et reisebrev fra Lisbeth Andersen

En økning av vold og trusler side 21Seminar om vold og trakassering på arbeidslplassen

Pensjon til forvirring side 25YS forklarer videre om pensjonsspørsmålet

Forandringens vinder over EU side 27Norsk Tollerforbund deltok på møte i UFE

YS-konferansen side 28-31Åpningstale, likestillingspris og Arbeidslivsbarometer

Red.Anm side 2Redaktørens blikk på verden

Kronikk side 3Forbundslederen har ordet

Bra budsjett for 2010, men hva med 2011 side 4-5Debattinnlegg fra Stein Borvik

Enig og tro til grensene faller side 13

Leserinnlegg fra Lars Christian Johansen

De følsomme sider side 18-19Leserinnlegg fra Børre Berg

ESS og reiseregulativ side 20Leserinnlegg fra Anne Hilde Gaarder

Min Forening side 22-24Temaartikkel fra Midt-Norge tollerforening

Min Forening side 26Statusrapport fra Vest-Norge tollerforening

Reportasjer

Meninger

Faste Spalter

7-12

27

28-31

Foorr

Freeed

freedd

Tellee

Mooob

Reedd

Steeii

tolllb

Tellee

Tellee

1. nn

Jonn T

jonn..

Tellee

Mooob

Deees

MMeeeTTilsssl

YYrkkee

K

LLandsNNT’s 10

OOppleEEt reise

EEn økSSemina

PPensjYYS fork

FForanNNorsk T

YYS-koÅÅpning

RRed.ARRedaktø

KKroniFForbund

BBra bDDebattin

EEnig oLLeserin

DDe følLLeserin

EESS oLLeserin

MMin FTTemaar

MMin FSStatusra

Mye av det vi har vedtatt i løpet av disse to dagene blir jo det nye sentralstyret skal styre etter. Det var en som sa til meg at jeg er en

sånn Arne Johannsen type, det er jeg selvfølgelig ikke. Jeg er heller ingen Paul-Gunnar, jeg er Fredrik Støtvig og må fi nne min stil og ikke minst lære det nye sentralstyret å kjenne. Jeg kommer til å jobbe sterkt for å videreføre og videreutvikle den posisjonen vi har i etaten og som samfunnsaktør.

Stort kontaktnettJeg er selvfølgelig spent på den oppgaven jeg som leder har foran meg. Samtidig har jeg en god og trygg følelse. Det hjelper nok på at jeg har vært en del av forbundsledelsen i mange år nå, noe som gjør at jeg ikke starter helt med blanke ark. Gjennom disse årene som sentralt tillitsvalgt vil jeg påstå at jeg har opparbeidet meg en god kompetanse i fagforeningspolitikk. I tillegg har jeg gjennom disse årene fått et ganske stort kontaktnett, i medlemsmassen, i lokalforeningene, hos etatsledelsen, i YS og YS-Stat, og i tillegg på den internasjonale arenaen i Europa, og i vårt nordiske kollegium. Dette nettverket er etter min mening utrolig viktig, og jeg vil nesten si avgjørende for å kunne gjøre en best mulig jobb som leder av Norsk Tollerforbund. Jeg vet hvor jeg skal henvende meg og jeg vet hvor jeg kan fi nne den kompetansen forbundet er ute etter.

YS-familienNT er en liten organisasjon i YS sammenheng, selv om vi er store i Tollvesenet. I YS er det rom for alle, og alle blir hørt, veien opp til makta er kort og vi har god innfl ytelse på viktige saker som opptar medlemmene. Jeg synes det er fl ott at vi kaller det en familie – YS-familien. For meg er det et positivt ladet. Det at vi er tilsluttet en partipolitisk uavhengig organisasjon synes jeg også er viktig og riktig. Det er viktig i forhold til vårt politiske påvirkningsarbeid og for å bruke Paul-Gunnars ord, der er vi verre enn gjøken - vi legger egg i alle reir.

Et godt valgJeg sa innledningsvis at jeg har en god og trygg følelse for de neste tre årene. Jeg skal jo heller ikke styre denne forbundsskuta alene, med meg har jeg et crew i sentralstyret og jeg har lyst å si til landsmøtet at dere har foretatt et godt valg, og til valgkomiteen for en bra innstilling. Jeg kjenner samtlige og jeg er helt sikker på at alle her vil bidra med sin kompetanse og erfaring til beste for NT! I tillegg er mange av oss ulike mennesketyper, og

Tusen takk for tillitenTALEN TIL LANDSMØTET

Organisert eller ikke

Forsiden: ”et naturlig valg”, foto: S M Knutsen

det tror jeg er positivt og faktisk helt avgjørende for NTs videreutvikling.Et nytt AU er på plass, med meg har jeg med Jon og Erik. Disse to, og spesielt Jon vil få en ny hverdag, du vil få dette som heltidsjobb. Jeg har bare lyst til å si med en gang – du har nødt til å tåle trynet mitt og for å bruke æresmedlem Kjell Wangens utrykk – og vica verca. Vi er et lite miljø, hvor samhandling er utrolig viktig! Som jeg kjenner deg, er jeg helt sikker på at dette ikke skal bli noe problem. Jeg ser fram til minimum 3 år sammen med deg og Stein på forbundskontoret.

Ønsker samarbeidNT er kjent for å være et forbund som ønsker samarbeid med ledelsen. Dette ønsker jeg som leder av forbundet å signalisere sterkt at jeg ønsker å videreføre allerede nå! Jeg ønsker en god dialog med ledelsen. Det som imidlertid bekymrer meg er det Paul-Gunnar nevnte i sin åpningstale. Dette med at NT inviteres sent med i viktige prosesser som har betydning for våre medlemmer. Det at avtaler og opparbeidende rettigheter trues og saneres. En slik utvikling ønsker jeg ikke skal fortsette. Jeg skal i hvert fall gjøre mitt ytterste for at samarbeidet skal inn i rett spor, og der har vi og ledelsen et felles ansvar. Jeg er også tilhenger av de uformelle samtaler med ledelsen, samtidig som jeg håper at NT blir invitert på arbeidsgivers arenaer fra tid til annen. På samme måte som vi inviterer arbeidsgiver inn på våre arenaer. Det tror jeg er en vinn-vinn situasjon for etaten.Jeg gleder meg til å ta fatt på oppgavene og håper jeg om tre år har vist meg tilliten verdig. Takk til medlemmene – sammen skal vi sørge for at NT forblir ”Et naturlig valg”

PG! Dessverre fi kk vi ikke takket deg da du måtte holde deg hjemme på grunn av sykdom. Tusen takk for de åtte årene vi har delt kontor sammen. Jeg er helt sikker på en ting og det er at jeg kommer til å savne deg som kollega og venn. Jeg takker deg av kort nå, men vil si noe mer under samlingen påRøros.

Det er gledelig å melde at antallet medlemmer i Norsk tollerforbund er økende.Under landsmøtet kunne vi høre at nå har vi pas-sert den ”magiske” grensen på 1.500 medlemmer med 17 hoder. I disse dager hvor færre og færre organiserer seg skal vi være litt stolte av at vi har en reell økning. Det tyder på engasjerte tillitsvalg-te og fornøyde medlemmer som rekrutterter sine nyansatte kolleger.

Hvorfor skal jeg organisere meg spør mange. – Det jeg ”sparer” i kontigent hver måned utgjør mer enn hva jeg får i lønnstillegg - et tillegg jeg uansett ville fått som statsansatt, mener enkelte. Vanskelig å argumentere mot et slikt standpunkt. Dersom det er det eneste regnestykket det poten-sielle medlemmet bryr seg om, faller mine ord på steingrunn.

Jeg kunne slått i en skrøne om at medlems-fordelene våre KAN gi deg en spareeff ekt som mer en dekker den årlige kontigenten, men da må man jo kanskje bytte forsikringsselskap eller strømleverandør. Eller jeg kunne solgt deg ideen om at forbundet stiller med juridisk bistand om du trenger det, men det er det jo så få som trenger i løpet av et arbeidsliv.

Fra spøk til alvor - det er lov å ikke organisere seg. Det er lov trekke fordeler av andres opptråk-kede stier uten å være med å betale for det. I da-gens samfunn er det lov å surfe på andres bølger, det er lov å laste ned og fi ldele fagforeningens inngåtte avtaler. Jeg synes du som velger å gå uor-ganisert skal gå så langt som å slå deg på brystet under lunsjbordet (under forutsetning av at det er andre tilstede) og erklære deg fornøyd med at du nyter godt av det de andre rundt bordet betaler for. Husk samtidig å si takk for gavmildheten - for vi fagorganiserte vi nekter faktisk ikke deg å nyte godt av våre fremforhandlede fordeler. Vi nekter ikke deg å bruke trimrommet som vi har forhand-let frem med arbeidsgiver, vi nekter ikke deg å få tildelt verneutstyr som foreningen har påpekt at vi trenger i jobben, vi nekter ikke deg å kunne jobbe innenfor det samme turnussystemet, eller få de tilleggene vi har forhandlet oss frem til gjennom sentrale avtaler. Vi nekter ikke deg å jobbe under trygge arbeidsforhold som foreningen hjelper ar-beidsgiver med å utvikle til det bedre.

Det eneste jeg ber deg om er å tenkte på tre følgende ting:

192 kroner i må-• neden før skattefra-draget

Solidaritet og lik-• het

Reell medvirkning•

Har du lest hele veien ned hit? - da er du enten medlem eller på god vei til å bli et!

Fredrik Støtvig

side 4


Norsk Tollerforbund

side 5

[email protected]


2010 tegner til å bli et bra år for Tollvesenet bud-sjettmessig.

I forhold til inneværende år har regje-ringen lagt fram et budsjettforslag som viser at etaten ikke er glemt. Det er satt av midler til både satsning på grensekon-troll, økonomisk kontroll, valutakontroll og kontroll rettet mot falske merkevarer (IPR- kontroll). I tillegg skal det blant an-net investeres i innkjøp av mobile scannere og oppgradering av Junkerdalen. Det to-tale budsjettet for etaten er økt med 3,8 % i forhold til 2009.

Det er fl ott at det satses på disse områ-dene. Dette er satsningsområder som også Norsk Tollerforbund (NT) har jobbet for de siste årene. NT har spesielt jobbet for at IPR- kontroll settes på dagsorden også i Norge, da dette har vært et prioritert om-råde i andre land i fl ere år.

FrihetJeg har imidlertid en bekymring for

2011. Dette gjelder posten for ubundne driftsmidler, som ikke er økt vesentlig sammenliknet med 2009. Dersom det ventede tildelings-brevet fra fi nansde-partementet (FIN) inneholder lite rom for omdisponering av tildelte midler, kan fl ere tollregio-ner komme opp i tilsvarende situasjon med trange bud-sjetter som i år med rekrutterings- og innkjøpsstopp, over-tidsnekt og mindre

Bra budsjett for 2010, men hva med 2011?meningers mot. Til tross for dette, er ikke tollvesenet nevnt i regjeringens hovedpri-oriteringer i statsbudsjettet (Stortingspro-posisjon 1S, gul bok).

Norsk Tollerforbund bør derfor fort-sette arbeidet med politisk påvirkning for synliggjøring av etatens rolle som sam-funnsbeskytter.

KriminalitetsbekjempelseNT er opptatt av å synliggjøre at etaten

har en viktig rolle i bekjempelse av krimi-nalitet i sin alminnelighet. Vi har i dag i forhold til andre etater relativ høy tilsted-værelse på grensen og vidtgående hjemler både i den økonomiske kontrollen og i grensekontrollen. Hjemlene er nylig for-sterket ytterligere mht personkontroll i den nye Utlendingsloven med tilhørende utlen-dingsforskrift (vedtatt 15. oktober då).

Uavhengig av politiets økte ressurser til grensekontroll for 2010, er og vil vår tilste-deværelse være langt hyppigere enn politiets. De nye hjemlene for personkontroll bør et-ter min oppfatning allerede i 2010 defi neres som eget kontrollområde med rapportering av antall kontroller og ressursbruk. Uavhen-gig av dette bør kontrollområdet angis som eget satsningsområde for 2011, da økt gren-sekontroll innenfor utlendingsområdet er defi nert som hovedprioritet i statsbudsjettet

for 2010 (gul bok).De siste årene har

deler av landet blitt utsatt for organiserte tyveriraid fra øst- Eu-ropa. Fra enkeltbeslag i Sverige (av blant an-net båtmotorer) er NT kjent med at utbyttet fra disse tyveriene har blitt ført ut fra landet over svenskegrensen. Dette er et kontrol-lområde som tollve-senet kan satse ytter-ligere på, dersom det settes av ressurser til det. Organisert vin-ningskriminalitet er også et hovedpriori-tert satsningsområde

aktuelle meldinger fra politiet til tollvese-net enten har kommet for sent eller ute-blitt helt. En satsning på dette området vil kunne styrke samarbeidet med politiet, bidra til færre tyveriraid og styrke etatens omdømme i befolkningen da dette er en svært samfunnsnyttig oppgave.

En annen samfunnsnyttig oppgave som tollvesenet bør satse på for framtiden er promillekontroll. Jeg vil igjen poengtere at dette er et område som for samfunnet vil innebære en vinn-vinn situasjon for samfunnet, kontrolletatene, trafi kksikker-heten og styrke etatens omdømme.

Det bør for budsjettet 2011 settes av midler til et prøveprosjekt for uttryknings-status og begrenset hjemmel for å fravike veitrafi kkloven for enkelte av tollvesenets tjenestebiler i Tollregion Øst- Norge. Sa-ken er nå etter min mening utredet mer enn godt nok og det er på høy tid at direk-toratet tar et standpunkt og går fra ord til handling av hensyn til sikkerheten for våre tjenestemenn og de reisende. NT er kjent med at en rapport fra KA nå skal være sluttført og vi venter derfor i spenning.

MiljøkriminalitetVidere foreslår jeg at miljøkriminalitet

settes på dagsorden som eget satsningsom-råde for 2011.

I denne sammenheng gjør jeg opp-merksom på at dette også er områder som er defi nert som hovedprioriteringer i bud-sjettet for 2010, uten at Tollvesenets rolle er angitt. Miljøverndepartementet har fått økte bevillinger til blant annet handlings-planer for truede arter og til opptrappings-plan for fredede kulturminner. Kontroll rettet mot Cites- varer og eksportkontroll

mot kulturminner har ikke vært prioriterte områder for etaten i de siste årene. Dette er områder som etaten kan prioritere med økte ressurser i grensekontrollen både ved innførsel og utførsel.

Forurensningskriminalitet er også et satsningsområde for den politiske ledelse. I denne sammenheng gjør etaten en viktig jobb i eksportkontrollen, noe som blant annet er synliggjort i media denne høsten med større beslag av farlig avfall som har vært på vei til Afrika.

Ellers kan tollvesenet utøve en større rolle enn i dag i forhold til innførsel av far-lig avfall. Eksplosjonsulykken i Gulen ved West Tank 24. juli 2007 med påfølgende alvorlige miljø- og helseskader i nærmil-jøet, skjedde etter bearbeiding av helseska-delige kjemikalieblandinger.

Jeg ser for meg at Tollvesenet for fram-tiden kan bli en sterkere aktør med å føre kontroll med innførsel av kjemikalier i bulk. Formelt har etaten allerede i dag god kontroll med forestående fartøysanløp fra utlandet med forhåndmelding før ankomst havn/ kai. Om ønskelig kan dette kontroll-regimet utnyttes ytterligere i samarbeid med forurensningsmyndighetene. Tollve-senet har allerede i dag høy kompetanse på området skip og skipsfart, som med fordel kan utnyttes videre til dette formålet.

Økonomisk kontrollInnsatsen rettet mot den økonomiske

kontrollen er styrket i budsjettene for 2009 og 2010.

Dette er viktige og riktige prioriterin-ger etter mitt syn og bør videreføres også for 2011.

Økonomisk kriminalitet er et prio-ritert område hos den politiske ledelse, noe som også bør synliggjøres gjennom

etatens satsninger. NT er ikke tilfreds med at større virksomheter i landet har en kon-trollhyppighet som tilsvarer en kontroll pr. femte til niende år.

Eff ekten av å rekruttere tollrevisorer tar erfaringmessig noe tid grunnet utdan-ning/ opplæring. Jeg mener at tollrevisore-ne primært må rekrutteres fra egne rekker, da fl ere store tollregioner har mindre gode erfaringer med å rekruttere revisorer ek-sternt, grunnet mangelfull tollfaglig kom-petanse og høy turnover. For å kompen-sere for bortfall av tollfaglig kompetanse til tollrevisor-utdanning, må rekrutteringen av tollaspiran-ter fortsette i 2011.

I tillegg er jeg bekymret for den relativt høye gjennom-snittsalderen man har enkelte steder i etaten. Derfor er det også riktig og viktig at de som rekrutteres til etaten kan bidra til at etaten

å påvirke departement og politikerne til å satse på etaten.

Dokumentasjon er svært viktig ved på-virkningsarbeid. Etaten bør derfor straks innarbeide måltall og ressursrapportering for IPR- kontroll og personkontroll jf Ut-lendingsloven, da disse områdene represen-terer nye satsningsområder. Samtidig bør det innføres rapporteringsrutiner av mer generell karakter fra tollregionene innen-for områder som man vet at de ansvarlige politiske myndigheter er opptatt av – ek-sempelvis innenfor miljøkriminalitet, vin-ningskriminalitet mv (jf. tidl. avsnitt).

Stein

Dersom det bygges en ny rullebane på Gardermoen, må det settes av midler til både lokaliteter og driftsmidler til å kunne håndtere en økning av trafi kken.

Skyer i horisonten?Av omtale i media har jeg forstått det

slik at mange forventer at AS Norge ikke tåler økte budsjetter for forvaltningen i årene som kommer. Det er derfor viktigere enn noen gang at både ledelsen i etaten og Norsk Tollerforbund er aktive i forhold til

ikke ”forgubbes” ytterligere.Svart omsetning og smugling av fi sk

tilsvarende kroner 3 mrd. årlig (kilde Øko-krim) er ikke bare en trussel mot bærekraftig forvaltning i norske havområder, men bidrar også til å undergrave lovlige virksomheters eksistens og moralsk ødeleggende for befolk-ningen. Det er derfor på tide at det settes inn betydelige ressurser til felleskontroller på dette området i samarbeid Fiskeridirektora-tet, Skattedirektoratet og Kystvakten.

InvesteringerDe planlagte nye kontroll- og ekspe-

disjonsfasilitetene på Ørje må realiseres så snart som mulig. Ved landets nest største grenseovergang kan man ikke lenge leve med de lokalene vi har i dag. Det er blant annet uforsvarlig at man her ikke har en innendørs kontrollhall. Om man ikke snarest kommer fram til en omforent løsning med svenskene, må lokalitetene realiseres (evt. forskutteres investert) for norsk regning.

Videre bør tjenestesteder som for ek-sempel Østby, Åsnes, Polmak, Neiden og Storskog stå på tur for å få oppgradert kontroll- og ekspedisjonsfasiliteter.

kontrollaktivitet i grensekontrollen.

SynliggjøringDet er fl ott at etaten har fått en tolldi-

rektør som aktivt opptrer i media og har

for politiet i budsjettet for 2010.

Styrke samarbeidetSelv om etaten lokalt har et godt sam-

arbeid med politiet, er NT kjent med at

Trenger ivesteringer: Storskog tollsted I Kirke-nes er bare et eksempel på hvor det trengs be-tydelige utbedringer for å møte morgendagens kontrollsituasjon.

foto: Wikipedia Commons

side 6


Norsk Tollerforbund

side 7

[email protected]

Kjære delegater og gjester.

Det er altså allerede tre år siden jeg sist sto på talerstolen i en slik setting. Årene går fort – og Norsk Tollerforbund har hatt nok å henge i med både på sentralt og lokalt nivå.

Vi har en omfattende beretning å behandle de neste par dager – og jeg vil oppfordre delegatene til å bruke talerstolen hyppig – slik at vi sammen lager dette til et godt møte. Jeg benytter anledningen til å gi ros til lokalforeningene for utvist engasjement i perioden. Jeg synes vi er inne i en god utvikling. Vi får inn gode høringssvar og andre innspill fra dere - og dere løser store og små saker veldig bra.

Jeg vet at NTs lokalforeninger oppfattes der ute som profesjonelle og dyktige – og det gjør meg selvsagt stolt.

Bekymringsfull utviklingDet som ikke gjør meg stolt - men dypt bekymret - er den utvikling

vi kan se på sentralt nivå – og også tendenser til på lokalt nivå - nemlig et tøff ere klima mellom ledelse og tillitsvalgte.

Min påstand er: Hovedavtalen i Staten er et godt redskap for både ledere og tillitsvalgte å styre etter.

Men; Vi ser altså i økende grad at vi kommer sent inn i prosesser, avtaler sies opp – ikke til re-forhandling men til bortfall. Det lille

som fi nnes av godtgjørelser strammes det inn på. Et godt eksempel her er undervisningsgodtgjørelsen. Vi vet at arbeidsgiver har liggende klart fl ere avtaler som man ønsker å si opp.

Et annet eksempel er seniordagene – som ble inndratt - og tolldi-rektøren lovet oss i mars måned at han ville sine seniorer godt – man måtte bare ha litt tid til å tenke seg om. Nå skriver vi november snart - og intet er hørt om dette. Hadde vi vært en gjeng med overbetalte døgenikter hadde jeg kunnet skjønne noe av dette – men det er vi altså ikke!

Den gode dialog er i stor grad byt-tet ut med mail. Man drøfter ikke saker godt pr. mail. Ved å sitte rundt et bord å utveksle argumentasjon og kjenne bakgrunnen for argumentasjonen blir det mer reelle drøf-tinger.

NT kastes ut fra stadig fl ere arenaerStyringsgrupper på viktige prosjekter etc. var det tidligere en selv-

følge at vi var med i. Slik er det ikke lengre. Strategiplanprosessen er vel kanskje det beste eksempelet på hvordan ting ikke bør gjøres. Jeg skal like å se den tjenestemann der ute som føler eierskap til ny strategiplan når den en gang måtte komme.

Hadde man tatt med NT sentralt og lokalt fra dag én her - hadde man fått en plan hvor den enkelte medarbeider hadde følt et større eier-skap. Det er rett og slett ikke like motiverende å gi innpill på noe som har vært igjennom ledergruppa opptil fl ere ganger før man slipper til.

TOPP 5 GARANTI

FOR DEG SOM ER MEDLEM I NORSK TOLLERFORBUND:

STRØMAVTALE MED TOPP-5 GARANTI

Vi har som mål at vi på årlig basis skal være en av de 5 rimeligste målt mot en representativ liste over landets strømleverandører på standard variabel kraftpris. Norsk Tollerforbund sine med-lemmer tilbys nå en garanti for dette! Dersom Ustekveikja ikke når målet sitt, får dere differansen målt mot topp 5-plasseringen tilbakebetalt som rabatt på årsavregningen. Garantien koster kr 30,- per mnd. Bestill på www.ustekveikja.no/topp5 og oppgi firmakode T502.

Du kan spare mange penger med en strømavtale med Ustekveikja Energi.Det er gratis og fort gjort å bytte til oss.

STRØMLEVERANDØREN DU SANNSYNLIGVIS ALDRI VIL FORLATE

Din strømpris skal på årlig basis være en av de 5 rimeligste målt mot en representativ liste over landets strømleverandører

på Standard variabel kraftpris.

Velkommen til fjells

er kjørt. Det vi blir hørt på ser kanskje ganske annerledes ut enn om vi hadde vært inne tidligere – slik hovedavtalen faktisk sier at vi skal.

Nå er også den såkalte generasjon Y på vei inn i arbeidslivet. Disse vil vi nok oppleve at rett og slett ikke fi nner seg i å ikke ha påvirkning og medbestemmelse over egen arbeidssituasjon - da fi nner de seg heller en ny arbeidsgiver.

HumankapitalenNoen (blant annet SSB) har satt seg ned for å regne på hva som

er den norske nasjonalfor- muen: Jeg skrev dette i en leder i Tollbla` i 2004:

Den består av 82 • % humankapital15 % realkapi-• tal og fi nansi-ell formueOg 3 % natur-• ressurser (altså vår mye omtalte oljeressurs)

For meg er det da underlig at ikke alle virksomheter satser mer på oss s o m

j o b -ber i dem.

Ved å stimulere og utvikle både ledere og

andre ansatte vil dette skape vekst og resultater. NT har vært og er fremdeles

opptatt av at de som jobber i etaten skal ha gode muligheter for utvikling.

Og det er noe fundamentalt feil når mange av våre tjenestemenn ikke har vært gitt tilbud om etter- og videreutdanning eller oppfriskningskurs eller lignende siden de gikk ut av tollskolen for kanskje 25 år siden. Dette håper vi virkelig at blir tatt mer seriøst i årene som kommer. Det fokus som er på å beholde seniorene lengre i arbeidslivet – bør alene være en klar oppfordring til arbeidsgiver om å sette dette høyt på dagsorden.

Dette var en del pepper – men vi synes altså det er vel fortjent – og vi mener at potensialet for forbedring er klart til stede. Det er liten tvil om at NTs gentlemansstrategi står for fall hvis ikke samarbeidet forbedres og utvikles. Vi vil helst ikke forandre oss vi – men jeg får sitere en YS-stat kollega som en gang sa at ledelsen får de tillitsvalgte de fortjener.

Det er mange positive trekkNår dette er sagt ser selvsagt NT mange positive utviklingstrekk i

etaten gjennom de siste par år – og positive trekk ved ny ledelse. Selv om året vi nå er inne i har vært stramt budsjettmessig – kanskje spesielt for regionene på sentralt østlandsområde – vi har faktisk fått rekruttert

Norsk Tollerforbunds 10. ordinære landsmøte er nettopp gjennomført. Et skår i gleden var at avtroppende forbundsleder måtte melde avbud på grunn av infl uensa. Vi velger derfor å trykke Paul-Gunnar Zindels åpningstale.

Det selvsagt fristende å sitere fra hovedavtalen hvordan dette skal gjøres, men jeg skal ikke trette forsamlingen med det. Nå vil arbeids-giverrepresentantene sikkert si til dette hjertesukket mitt at dere blir jo hørt! Vi tar dere på alvor! Problemet er, som jeg sa tidligere, at vi kom-mer alt for sent inn i prosesser hvor viktige stolper er lagt og ting ofte

bra de siste årene. Vi har fått bra med budsjettmidler sammenlignet med mange andre.

Vi har fått en tolldirektør som langt fra går og gjemmer seg. Han står opp både i forhold til media og departement. Dette fortjener du stor honnør for Røse.

...forts. på side 8...

side 8


Norsk Tollerforbund

side 9

[email protected]


Jeg må innrømme at disse egenskapene var de jeg først nevnte for den hodejegeren som ringte meg når han skulle fi nne ny tolldirektør. I tillegg er vi dypt imponert over den oversikt og innsikt du har skaff et deg på relativt kort tid. Din glød og arbeidskapasitet er det utvilsomt lite å utsette på. Personlig setter jeg også pris på de gode ofte uformelle samtaler vi har hatt. Videre er det befriende at det er lov å være uenig med deg – og denne rolleforståelsen setter vi som tillitsvalgte selvsagt stor pris på.

Det skal bli spennende å følge den nye toppledelsen i TAD – og selv om NT var kritiske til at man ikke fant plass til en eneste med tollfaglig utdanning – er selvsagt ikke det til hinder for at vi skal samarbeide godt til beste for etaten. Jeg vil påstå at mye av det grunnfj ellet som etaten er bygget på - tuftes på en historie med et tett og godt samarbeid mellom ledelse og Norsk Tollerforbund.

Historien viser nok av eksempler på hva det er mulig å få til sammen. Jeg har et sterkt håp om at vi kan forsette samarbeidet til det beste for utviklingen av vår kjære etat. Det er liten tvil om at vi i utgangspunktet har et felles mål – vi vil skape gode arbeidsplasser og gode rammebe-tingelser for etaten - til beste for samfunnet - og alle vi som jobber i etaten!

Årets oppgjørOK – vi går over til en helt annen sak – nemlig off entlig tjeneste-

pensjon. I årets mellomoppgjør skulle altså slaget stå om ny off entlig tjenestepensjon. Forberedelsene til forhandlingene fra YS-Stat sin side fortjener honnør. Dette ble tatt meget nøye og godt. Nå er det jo slik at alt som skjer i mekling er taushetsbelagt – så jeg ber dere om ikke å høre etter en periode nå.

Nei da – spøk tilside: Dette var en veldig sær seanse å være med på. Det tror de fl este har skjønt. Jeg har sagt det før – men gjentar det gjerne: Jeg er nok en gang stolt av å tilhøre YS og YS-Stat. YSS er ofte den løs-ningsorienterte hovedsammenslutningen – slik også denne gang. Jeg må innrømme at jeg blir provosert når jeg leser at andre HS`r fremstiller resultatet som en stor seier. Det at ordningen videreføres med leveal-dersjustering og indeksering fremstår nok etter hvert for fl ere at dette kan neppe bli stående for fremtiden. Hvordan man eventuelt skal gå videre her vet ikke jeg – men jeg vil vel tro at våre politikere ser at dette ikke henger helt sammen.

Når det gjelder økonomien i lønnsoppgjørene i perioden henviser jeg til utførlige skrivelser i beretningen.

Blålys og påvirkningEn ting jeg håpet å kunne slippe å nevne med negativt fortegn i

åpningstalen denne gang er den såkalte blålyssaken. Jeg sa i 2006 at det holder ikke mål med den pinlige utrustningen vi har. Jeg må altså dess-verre gjenta dette i 2009! Man har altså utredet i nye 3 år rundt dette spørsmålet. Jeg synes ikke dette er en operativ etat verdig og mer ønsker jeg ikke si om dette. Våre argumenter bør være vel kjent for denne for-samling.

Det siste jeg ønsker å berøre i min åpningstale til landsmøtet er dette vi kan kalle med et samlebegrep for politisk påvirkningsarbeide. Dette er noe som ligger mitt hjerte nært som tillitsvalgt. Jeg har stor tro på dette arbeidet. Mitt råd til landstyret i NT vil være å aldri hvile i dette arbeidet. Det er vanskelig å måle resultatene av slikt arbeid, men jeg er overbevist at det utgjør en forskjell blant annet på budsjettildelingene til Tollvesenet. Vi ser at saker vi har jobbet med - som for eksempel IPR-varer, valutakontroll mv. etter hvert gir budsjettmessig uttelling.

Det er bare et par uker siden budsjettet for 2010 ble fremlagt – og selv om vi alltid kan ønske oss mer - er vi i alle fall på riktig vei. Etter litt fødselshjelp for å fi nne frem til holdeplassene i de politiske proses-sene av rådgiver og mangeårig medlem av fi nanskomiteen Erik Dalheim + mange gode råd fra mange - men kanskje spesielt TULL/KUST ved Bjørn Hartvigsson - føler jeg at NT nå har en god plattform å stå på i det videre politiske påvirkningsarbeid.

I denne bolken tar jeg også med vår politiske rådgiver Stein Borvik. Jeg mener vi kan bevise at det var et riktig grep da vi for tre år siden valgte modellen med en valgt politisk rådgiver. Jeg håper våre medlemmer også

fornemmer at vi er på rett spor her.I denne forbindelse blir dere

i landstyret særdeles viktige agenter for NT sentralt. Det er viktig at dere vide-reformidler hvordan NT jobber – og hvordan vi prøver å få til resultater til beste for medlem-mene.

En aktiv sam-funnspåvirker

Å drive et forbund er etter min mening mye mer enn de årlige lønnsoppgjør. Utviklingen går mot en stadig mer aktiv samfunnspåvirker – både som selvstendig forbund og gjennom YS og YSS.

Vi må ta nye arenaer - vi må tenke nytt – vi må stadig utvikle oss – vi må stadig gi alle tillitsvalgte påfyll av kunnskap. Vi må stadig søke nye sam-arbeidskonstellasjoner – vi må være med å gjøre YS bedre – vi må være med å gjøre YS-stat bedre. Vi må lære på våre internasjonale are-naer. Her kan vi snappe opp mye som gjør at vi kan ligge i forkant.

NT organiserer nærmere 90% av de ansatte i etaten. Dette gir makt – og det forplikter. Gjennom en pro-aktiv holdning overfor egen ledelse og det politiske miljøet vil fremdeles NT ha sin klare misjon – og frem-deles være, et naturlig valg!

...forts. fra side 7...

spor her.r dere ige

er mer

ør. adig ker –rbund

r - vi må utvikle oss – valgte påfyll av øke nye sam-vi må være

må væreæ Vi må e are-opp

Norsk Tollerforbunds 10. ordinære landsmøte gikk over i historien som et gemyttlig møte krydret med gode innlegg fra talerstolen.

tekst og foto: Steinar Myhre Knutsen

Beretningen ble godkjent uten særskilte merknader, regnskap og budsjetter likeså. Og når valget gikk som valgkomiteen hadde foreslått uteble også uenighetene. Norsk Tollerforbund ser ut til å stå samlet til Dovre faller, slik stemningen er nå om dagen.

Et sårt frafallIngen forskånet for den pågående pandemien, men ekstra

ille ble det når avtroppende forbundsleder, Paul-Gunnar Zindel måtte holde seg hjemme på grunn av infl uensaen. Selvsagt hadde han selv sett frem til å delta på sitt siste landsmøte som forbunds-leder, følt på stemningen og kjent på den spesielle energien et landsmøte avgir. Skuff elsen var minst like stor blant mange av

delegatene. Takkeord måtte forbli usagt, anerkjennende blikk ble aldri sendt - mange var det som ville gi honnør for den jobben og innsatsen drammenseren har lagt ned for Norsk Tollerforbund de siste årene.

Om svineinfl uensaen går spesielt etter toppledere er vel en ennå ikke bevist teori, men også YS-Stat’s leder Pål Arnesen, som var innbudt som gjest, var rammet av samme type virus.

Kulturellt innslag: Lørdagens musikalske innslag fra Stein Torleif Bjella falt i smak hos forsamlingen. De lokale musikeren fra nabobygda Ål, nyter stor suksess om dagen med sine ironiske og humoristiske tek-ster.

Før og etter (over): Fredrik Støtvig fi kk hendene fulle da han måtte skjøtte jobben som 1. nestleder, fungere som leder og agere som på-troppende leder. Etter åtte år på forbundskontoret kan man vel trygt si at han vet hva han går til.Hilste landsmøtet (til venstre): YS-leder Tore Eugen Kvalheim var til-stede under landsmøtet og hilste til delegatene.

Ingen overraskelser på LM ’09

side 10


Norsk Tollerforbund

side 11

[email protected]


Direktøren hilste landsmøtetTradisjonen tro var tolldirektør Bjørn Røse invitert til å holde

hilsingstale. Han brukte sine tilmålte minutter til å både forfekte sine egne standpunkter og samtidig gi ros til Norsk Tollerfor-bund.

– Tollevesenet er i meget godt skikk. Vår kjære etat har et godt omdømme og nyter respekt i alle politiske leire. Vi har kommet dit fordi vi har så mange gode og dyktige tjenestemenn og -kvinner i etaten. Vi hadde heller ikke komme hit om det ikke var for et rimelig godt samarbeid mellom arbeidsgiver og arbeidstakerorga-nisasjonene, åpnet han.

Klare for tre travle år: Det nye sentralstyret består nå av fra venstre: Lisbeth Angeltveit, Anne Beate Riegels, Jon Thesen, Erik Bredo Schelbred, Fredrik Støtvig, Merete Nicolaysen, Jostein Pedersen og Britt Hilde Øiseth. Alle posisjoner på valg ble som beskrevet i forrige utgivelse av Norsk Tollblad, og hvert medlem i sentralstyret vil bli utførlig presentert i de kommende utgivelser.

Han kommenterte mange av sakene som var nevnt i hand-lingsplanene og innrømmet at han selv kunne ha skrevet under på de fl este av dem.

– Og da kan ikke avstanden mellom NT og arbeidsgiver være så veldig stor, mente Røse.

Familelikheten: Ringen er foreløpig sluttet nå som Fredrik Støtvig overtar som leder av Norsk Tollerforbund. Hans far Finn Fredriksen var forbundets første leder for nøyaktig 30 år siden.

Velkommen gjest: Tolldirektør Bjørn Røse benyttet muligheten til å tale til landsmøtet, og fi kk nok mange gode meningsutvekslinger i løpet av dagen og kveldn sammen med landsmøtedelegatene.

Takk!

Jeg er stolt over å kunne konstatere at NTs 10 ordinære landsmøte ble avviklet på en verdig måte. Jeg vil takke alle delegater for den profesjonalitet de utviste, med gode debatter og innlegg fra talerstolen. Det var ingen tvil om at hver og en har forberedt seg godt.

Jeg vil også få takke Lisbeth Angeltveit (VNT) og Hilde Henriksen (OATF) for en utmerket jobb som møtedirigenter under landsmøteforhandlingene. Jeg er imponert og stolt over å kunne benytte interne krefter til en slik jobb. De fl este forbund leier inn profesjonelle dirigenter, noe vi ikke behøver da vi har profesjonelle i egne rekker. Jeg - og jeg vet mange med meg, synes dere balanserte elegant mellom humor og glimt i øyet og det å være bestemte.

Fredrik Støtvig

side 12


Norsk Tollerforbund

side 13

[email protected]


Gratulerer! Tollvesenet har overlevd enda et statsbudsjett. For deler av etaten kan kanskje budsjettet til og med tol-kes som et lite lysglimt.

innsendt av: Lars Christian Johansen, Tromsø

Andre deler av tollvesenet har derimot lite å glede seg over. Hvis man i tillegg vurderer vår budsjettutvikling med beslektede etater, les politiet, er bildet alarmerende.

Følger regelbokaOrden og system er sjelden å forakte. Toll-

vesenet er i så måte en svært velordnet organisa-sjon. Linje, tjenesteveg og lojalitet er begreper som ikke utfordres, i hvert fall ikke i åpne fora. Vi er folk som følger regelboka. Det gir oss selvsagt rykte som en pålitelig organisasjon, be-hagelige forhandlingspartnere og gode under-ordnede. Det er imidlertid langt over tiden for å spørre seg om dette er en strategi som alltid kan følges.

Vi opplever nemlig et tilfelle der en annen statlig etat har oppnådd betydelige resultater langt utenfor spilleregler og pen oppførsel. La det nemlig være klart: Jeg mener at Po-litiets fellesforbund, med sin leder i spissen, har gått langt utenfor god organisasjonsskikk over en lang periode. Nevnte leder har tatt på seg oppgaven som alt fra lønnsforhandler til borgernes høye beskytter og justispolitiker generelt. Paradokset er imidlertid at hva man enn måtte synes om denne atferden, er det politiet som sitter igjen med en formidabel budsjettøkning i år. Økningen er like stor som hele budsjettet for toll og avgiftsetaten!

Ingen får overbevist meg om at det er politidirektøren som har fått til dette. Det er nemlig her vi i tollvesenet må våkne: Poli-tiske beslutninger blir i dag til som resultat av det som er rådende stemning i opinionen. Den politiske dagsorden skapes fortløpende, og den skapes ikke av de som er stillest i klas-sen! Det deles ikke ut politiske poeng, verken i form av bevilgninger, hjemler eller arbeids-oppgaver for god stil og oppførsel. Årets for-slag til statsbudsjett viser dette i klare tall.

To ulike hovedområderÅrets statsbudsjett viser også at vi en gang

må tørre å ta den vanskelige diskusjonen om vi egentlig er ett tollvesen! Jeg vet at det er dø-delig politisk ukorrekt i etaten å engang nevne

det. Det er likevel ett faktum: Tollvesenet har to ulike hovedområder for sitt arbeid.

Den ene delen av virksomheten er inn-tektsorientert. Det korresponderer utmerket med virkeområdet for tollvesenets eier, Finans-departementet. Innen dette området er det også den lille satsningen som skjer blir kanalisert.

Grensekontrollen derimot, vil sjelden innbringe inntekter til tollvesenets eier. Spørsmålet er derfor om vår eier egentlig har forståelse for denne delen av tollvesenets virksomhet. Høyest status innen dette om-rådet har selvsagt kampen mot narkotika. I siste omgang er det en virksomhet som pro-duserer sine resultat for justisetaten.

Misvisende statistikkEt godt eksempel på at justisetaten inn-

kasserer gevinst av dette arbeidet er politiets narkotikastatistikk. Freidig nok inkluderer den alle beslag som også tollvesenet gjør. Denne statistikken selges inn til myndighe-tene som resultat fra justissektoren. Man

kan spørre om disse resultatene i neste omgang belønnes med midler, nettopp til justissekto-ren.

I narkotikastatistikken fra KRIPOS er beslagene konsekvent organisert som: beslag gjort av politidistriktene. Sammenligner man derimot tollvesenets beslag-statistikk med politiets statistikk, ser man at en stor andel av ”po-litidistriktenes” beslag er gjort av tollvesenet. Det er også illustre-rende at fi nansministeren i sin presentasjon av statsbudsjettet for 2010 ikke nevner tollvesenet i sitt avsnitt om arbeidet for et tryggere samfunn. Et tryggere

Enig og tro, TIL GRENSENE FALLER?

Vokter grensen: Grensekontrollen er ikke nevnt med et ord

når fi nansministeren talte om et tryggere samfi nn.illustrasjonsfoto: Norsk Tollblad

samfunn skapes av politiet. Tollvesenet ge-nerer inntekter. Her må grensekontrollen i Tollvesenet våkne opp før det er for sent.

Fortsatt en spydspissTollvesenet har mange dyktige tjenes-

temenn og -kvinner som jobber engasjert i rollen som samfunnsbeskyttere. Spørsmålet er når dette skal bli synlig og verdsettes av de politiske myndigheter. Det er også på tide å utfordre norske politikere på hvordan de forestiller seg tollvesenets fremtidige gren-sekontroll. Er vi på tur mot et framtidig tollvesen som kun orienteres mot avgift og inntekt? Eller skal vi bruke muligheten vi har i dette landet til å utvikle tollvesenet til fort-satt å være en spydspiss i kampen mot gren-sekryssende lovbrudd av ulik art?

med hilsen

Leif Christian Johansen

Forbundsleder Fredrik Støtvig Oslo og Akershus Tollerforening1. nestleder Jon Th esen Oslo og Akershus Tollerforening2. nestleder Erik Bredo Schelbred Sør-Norge TollerforeningSentralstyret Anne Beate Riegels Øst-Norge TollerforeningSentralstyret Merethe Nicolaisen Nord-Norge TollerforeningSentralstyret Jostein Pedersen Midt-Norge TollerforeningSentralstyret Lisbeth Angeltveit Vest-Norge Tollerforening

1. vara Britt Hilde Øiseth Personalforeningen i TAD2. vara John Søberg Øst-Norge Tollerforening3. vara Elisabeth Nettum Personalforeningen TAD4. vara Tor Inge Kalstø Vest-Norge Tollerforening5. vara Lise Karlsen Jensvoll Midt- Norge Tollerforening6. vara Rune Gundersen Sør-Norge Tollerforening

Kasserer Hans Helge Fredriksen Øst-Norge TollerforeningRedaktør Steinar Myhre Knutsen Øst-Norge TollerforeningPolitisk rådgiver Stein Borvik Oslo og Akershus Tollerforening

Revisor Karin Løvland Øst-Norge TollerforeningRevisor Mona Grenaker Oslo og Akershus Tollerforening1. vara Jørn Nyhus Personalforeningen TAD2. vara Kåre Jacobsen Sør-Norge Tollerforening

Norsk Tollerforbunds begravelses- og understøttelsesfondLeder Helge Lindrup Personalforeningen TADMedlem Hans Helge Fredriksen Øst-Norge TollerforeningMedlem Lars Egil Berg Oslo og Akershus Tollerforening1. vara Britt Hilde Øiseth Personalforeningen i TAD2. vara Sjur-Olav Weum Sør-Norge Tollerforening

Takk til landsmøtet for et godt valg.

De tillitsvalgte 2009-20012

side 14


Norsk Tollerforbund

side 15

[email protected]


Vi klager over mangt og meget i Norge, men har vi veldig mye å klage over?

De fl este har jobb, tjener nok penger til å ha hus og bil – kanskje fl ere biler. Og kan-skje hytte i tillegg? De fl este av oss sulter ikke – vi kjøper det vi har lyst til, både av mat, klær og utstyr.

Så har vi mistet noe på veien til denne ”luksusverden”? Det kan det være mange meninger om. Etter en reise i Peru i to

uker får man et annet syn på hvordan vi har det her oppe i nord!

Titicaca-sjøen, Inka-stien til Machu Picchu og opphold i Amazonas.

Etter møte med de andre i gruppa, dro vi totalt 15 stk inklusive guide fra Lima til Puno via fl yplassen Juliaca. Gruppa besto av folk fra USA, Canada, Australia, Eng-land og Skottland i tillegg til oss fra Norge. Vi var spente på å se hvordan vi taklet høy-den når vi landet på 3826 moh. Og den merket vi godt! Vi fi kk rom i 3.etg. på ho-tellet, og det var bare så vidt vi kom opp trappene. Første natta merket vi mangel på oksygen – litt ekkelt!

ØybesøkDagen etter var det tur på Titicaca-sjøen

og besøk på tre øyer. Vi hadde først en båt-tur på tre timer til øya Taquile hvor vi spiste lunsj. Så var det båttur på en time til øye Amantani – en båttur som blei en skummel opplevelse pga veldig store bølger! Vi hadde bl.a. to forsøk på å legge til kai.

På øya Amantani skulle vi overnatte privat, og fi kk fordelt vertsfamilie ved an-komst. Vår ”mamma” het Marleni og var 23 år. Hun fulgte oss til hjemmet sitt som

lå oppover i åsen fra hav-na. Vi gikk hesblesende etter mens hun gikk lett på fot, barbeint i sanda-ler, og samtidig gikk hun og strikket! Hjemmet var et murhus bestående av fl ere småhus med en liten gårdsplass midt inni. Der gikk det noen tupper og spankulerte. Vi blei hen-vist opp en trapp til 2.etg. hvor vi fi kk et ganske stort soverom med 3 senger. Det var et rom nede hvor det var do, dusj og vask – alt uten vann. Det var en bøtte med vann ved siden av som blei brukt til doen.

Etter utpakking var det utdeling av ei strikka lue til oss hver. Nå skulle vi opp til fotballplassen og møte de andre, og si-den det var kaldt var det godt med varm lue. Vi gikk opp på en topp for å se solnedgangen på øya. Toppen var 4200 moh, og vi fi kk testet formen. Vel nede igjen var det innom en lokal bar for å få varm kakao – smakte deilig! Vi blei fulgt tilbake til hjemmet for å spise middag. Vi var spente på hva vi ville få.

det beste – hvilket kultursjokk ville de fått ved et besøk i Norge for eksempel?

Etter hvert fi kk vi servert middagen. Først var det suppe med poteter og noen andre grønnsaker som smakte godt. Så var det hovedretten som besto av 2 vanlige po-teter, 3 andre slag poteter som så ut som små gulrøtter, og et kokt egg med skall. Det blei ganske tørt! Etterpå fi kk vi te med friske urter og cocablader.

InkotekVi overrakte gaver til familien som

hver av oss hadde kjøpt. Det var stort sett matvarer til ca NOK 60. Vi hadde fått tips om dette før vi dro ut dit.

Etter middag blei vi kledd opp av Mar-leni i ”nasjonaldrakter”. Det var fl otte drak-ter bestående av 2 skjørt, bluse, bredt vevd belte og et stort sjal. Alle deler hadde fl otte håndbroderier. Artig å se for en som bro-derer Telemarksbunad! Så var det av gårde i mørket med hodelykt til samfunnshuset og ”Inkotek” (ikke diskotek). Der var fes-ten i gang – og fl ere grupper turister i fi ne nasjonaldrakter. Det blei dans, ringdans og oppvisning av folkedans. Det var ganske

slitsomt å danse i nesten 4000 moh, samti-dig med mye klær på! Og alle synes dansene var veldig lange! Heldigvis var det godt øl der som hjalp for tørsten, men vi var forsik-tige med alkohol i den høyden.

Vi blei fulgt ned til hjemmet igjen av Marleni, og det var godt med litt søvn. Vi blei vekket tidlig neste morgen, men ikke så tidlig at vi allerede var vekket opp av hanen! Marleni kom med varmt vann til oss som vi delte broderlig. Så det blei en liten ”kattevask”.

Frokosten besto av grønnsakssuppe med poteter. De andre i gruppa hadde fått pannekaker til frokost, men jeg regner med at pga min glutenallergi fi kk vi suppe.

Opplevelsesferie i Peru

Spansk og ”quechua”Det var en dør inn fra gårdsplassen til

et lite rom hvor det var en grue i det ene hjørnet. På en lav krakk ved grua satt Mar-leni og rørte i noen gryter. Rommet kunne minne om et pent fj øsrom. En enkel hylle i et hjørne inneholdt noen få keramikktal-lerkener og – kopper. Det lå litt bestikk der også.

Etter hvert fi kk vi hilst på mammaen og pappaen til Marleni som kom inn. Mammaen snakket ikke spansk, men det gamle inkaspråket ”Quechua”. Pappaen snakket begge deler. Siden vi har lært oss litt spansk, kunne vi faktisk fortelle hva vi het, hva vi jobbet med og hvor vi kom fra. Litt usikker på om de vet hvor Norge er!

Pappaen fortalte at de dyrket mest po-teter og andre rotplanter. De var selvfor-skynt med maten, men byttet eller handlet andre matvarer når de hadde penger. Han sa at han hadde ikke penger til å dra og be-søke andre land. Jeg tenker at det er kanskje

Tre hovedmålTone Bergheim og undertegnede fra

Skien tollsted, og Tones venninne Mari-anne, dro forventningsfulle av gårde tidlig en lørdag morgen fra Torp. Etter en mel-lomlanding i Amsterdam, var vi framme i Lima etter mange timer på fl y – og samti-dig kunne vi skru tida 7 timer tilbake.

Vi blei tatt imot av en representant fra det kanadiske reiseselskapet GAP. Vårt mål med reisa var delt inn i tre hovedmål:

Rotfrukter: Her er middagen vi fi kk servert på øya Amantani på Titicaca-sjøen.

Moderne underverk: De berømte sivøyene på Titicaca-sjøen.

Kjøkkenkroken: Mor og far i vertsfamilien på øya Amantani.


Artikkelforfatteren, Lisbeth Andersen, ar-beider til daglig ved Skien tollsted og har sitter som 1. vararepresentant i Norsk Tol-lerforbunds sentralstyre. Hun avsluttet sitt verv etter landsmøtet tidligere denne må-neden.

side 16


Norsk Tollerforbund

Vi hadde lagt igjen 100 soles (ca 200 NOK) på rommet som var betaling for 3 luer + litt tips for oppholdet. Vi var infor-mert om at de luene vi ”fi kk” kostet ca 25 soles pr stk hvis vi beholdt dem.

Ektemenn hjemme på jobbVi blei fulgt ned til havna hvor alle

samlet seg. Alle ”mødrene” fi kk anledning til å spørre oss spørsmål. Bl.a. lurte Mar-leni på hvor våre ektemenn var! Vi svarte at de måtte være hjemme å jobbe for at vi skulle ha råd til ferie.

Så var det en tretimers båttur til en av Uros Islands. Det er de berømte ”sivøy-ene”. Det var et spesielt syn, og når man gikk i land sank man litt ned i sivet. De som bodde der gikk barbeint, mens vi sy-nes det var kaldt der. Vi fi kk informasjon om hvordan de levde der og fi kk se oss rundt på den lille øya. Husene var spesielle.

Og når taket var nylagt, tok det ca 20 min med regn før taket var tett! Da hadde sivet blitt utvidet av regnet. Vi var med på en liten rotur i en siv-båt – og tanken min gikk da til Th or Heyerdal. Han var en kjent person i området der. Disse sivøy-ene er nok mer i fokus av turister enn de andre to øyene vi besøkte.

Inka-stieneDagen etter var det en 6 timers busstur

til byen Cuzco (3350 moh). Her er utgangs-punktet for mange som går de forskjellige ”Inka-stiene”. På kvelden var det møte med de som vi skulle gå sammen med – vi var en gruppe på 9 personer. Og vi skulle ha med oss 12 bærere, 2 kokker og 2 guider – ikke verst? Vi måtte pakke en bag med maks 6 kg inkl. soveposen, madrass og ekstra klær og toalettsaker. Den skulle ”porters” bære

for oss, men dagstursekken tok vi selv. En bærer hadde lov til å bære inntil 26 kg, og de blei kontrollveid før de startet på stien.

Dagen etter startet vi med en tur inn i ”Sacred Valley” (2800 moh) hvor vi var innom et veveprosjekt for kvinner, en lamafarm og inka-landsbyen Pisaq. Vi overnattet i Ollantaytambo (2800 moh) før vi startet på Inka-stien.

Tillatelse for å vandreInka-stien vi gikk kalles ”Th e Classic-

Trail” (ca. 40 km). Det er 3 netter i telt. Vi startet på ca 2800 moh, og den høyeste toppen, ”Dead Woman’s Pass”, er på 4215 moh. Deretter var det ned 800 m og opp 400 m til den andre toppen på 3950 moh. Så ned 550 m og så opp 250 m til den tredje toppen på 3650 moh. Deretter ned 1100 m til siste leirplass, og så var det ku-pert terreng fram til ”Th e Sun Gate”.

Men det var til tider veldig slitsomt, spesielt opp til det høyeste punk-tet. Det som var litt trist for oss var at Marianne måtte snu etter frokost andre dag. Hun fi kk pro-blemer med hjertebank, og følte at det var best for henne å snu. Hun blei fulgt ned av en av guidene og en bærer.

Etter omvisning i Ma-chu Picchu, buss ned til Agua Calientes, tog til Ol-lantaytambo og buss tilba-ke til Cuzco, var vi endelig på hotellet kl. 1930 til en veldig etterlengtet dusj!

AmazonasDagen etter hadde vi

lukte som kunne trekke til seg dyr. Og det stemte! Siste natta blei en banan glemt på nattbordet, og det viste seg at vi hadde hatt besøk. Det var spist et hull i bananen – av hvem vet vi ikke! Vi har fabulert om det. Tone var den eneste som mente hun mer-ket noe på natta, men så ingen når hun tok på hodelykta.

Shaman med viagraI området rundt var vi på forskjellige

vandringer for å se på dyr og natur. Vi var også på fi sketur på en innsjø og fi kk piraya

– den blei kastet ut igjen! På et besøk hos en shaman fi kk vi se forskjellige urter som kan brukes til medisiner til de lokale. Blant annet var det noe som het ”Para Para” som skulle gi samme virkning som viagra. Vi er litt usikre på om noen kjøpte det – ingen av oss iallfall!

Etter to netter i jungelen var det tid for å starte på hjemreisa. Vi dro fra Amazonas tidlig lørdag morgen, med båt og buss til fl yplassen. Fly til Lima via fl ybytte i Cuzco, og så fl y til Amsterdam. Tollvesenet i Lima hadde utgående kontroll med to hunder som luktet på bagasjen vår før vi sjekket inn. Jeg så ikke at de fant noe!

Søndag ettermiddag landet vi på Torp etter en fantastisk 15 dagers tur! Jeg kan anbefale turen til de som har lyst til å dra på opplevelsesferie!

Hilsen

Lisbeth Andersen

en fridag i Cuzco som gjorde godt! Så tok vi fl y til Amazonas og Puerto Maldonado dagen deretter. Der møtte regnet oss, og det var ganske kjølig. Vi hadde en 2,5 ti-mers tur på elva Rios Tambopata i en nes-ten åpen båt. Vi blei fraktet inn til lodgen ”Posado Amazonas”, som ligger ganske nær grensa til Bolivia.

Lodgen var mer eller mindre åpen – ingen dører eller tette vegger. Sengene var omgitt av myggnett, og rommet hadde en safe som måtte brukes til mat og god-teri. Det måtte ikke ligge noe framme å

Det er fl ere kontrollpunkter underveis hvor vi viste pass og tillatelsen vi hadde for å gå der. Det er kun 200 stk som får lov til å starte stien hver dag fordi myndighetene er redde for slitasje på den historiske stien.

Vi var heldige med været og hadde sol alle dagene, men det var kaldt når sola gikk ned. De to første dagene var etappene på mellom 6 og 7,5 timer. Tredje dagen gikk vi i 9,5 timer før vi var ved teltet, mens sis-te dagen startet kl. 0515 og var framme kl. 0630 ved ”Th e Sun Gate”. Der så vi sola sto opp og skinte ned på Machu Picchu. Det var et fl ott syn! Og så var vi ved vårt store mål og vi hadde klart å gå dit.


Gikk en tur på stien: Tone og Lisbeth på Inka-stien.

Historisk utsikt (over): Utsikten fra ”The Sun Gate” og ned til Machu Picchu.Farlig fi sk (under): En av pirayaene som blei tatt opp i Amazonas.

Luftig sengeplass: Rommet vårt i lodgen ”Po-sado Amazonas” i Amazonas.

Ved målet: Fremme ved Inka-byen Machu Picchu

Dans på lokalet: Lisbeth Andersen sitter yt-terst til høyre sammen med de lokale på øya Amantani, der alle ble bedt på ”Inkotek” - ikledd nasjonaldrakt.

side 18


Norsk Tollerforbund

side 19

[email protected]


Alle er vi syndere i Vår Herres have. Jeg tror ikke at mengden av den synd som begås er så veldig forskjellig mellom individene, i hvert fall ikke blant de som arbei-der i Tollvesenet.

innsendt av: Børre Berg, Drammen

La oss nå på en forsiktig og ømtå-lig måte ta for oss følsomme sider i mellommenneskelige relasjoner som vi nesten daglig kommer ut for i en arbeidssituasjon.

Litt å ta tak iLa meg for all del understreke

at dette åndsverk er begått av en person som selv har gått i samtlige ”feller” som er nevnt nedenfor, kan-skje på en litt mildere måte.

Den dagen jeg er på de ”evige tarifferingsmarker” og jeg står foran St. Peter så sier han på en litt brysk måte til meg; ”Ja, ja Børre, her er det sannelig litt å ta tak i før du slip-per inn!”

1) BetroelserEt gammelt ordtak sier; ”Det som

en person vet, det vet bare en. Det som to personer vet, det vet alle.”

Hva menes nå med denne lære-setning? Jo, det som EN person blir fortalt i all fortrolighet av en venn/

kollega, det har en tendens til å bli sagt videre til andre personer. Hvis en arbeidskamerat eller en god venn kommer bort til deg og ber om en fortrolig samtale, så er dette en stor tillitserklæring overfor deg. Det som sies i samtalens løp er fortrolig og SKAL IKKE tilfl ytes andre. Det er ikke noe som heter etter at man er blitt fortalt noe fortrolig at; ”Jeg kan si det til deg, men du må ikke si det videre.”

Hva gjorde du på jobben i dagDet å holde på en hemmelighet

er en kunst og et ”fag” som man i fl ere yrkesgrupper er nødt til å over-holde. Kanskje man rett og slett er godt gasjert for å holde kjeft. Som notorisk livsgrubler jeg er så tenker jeg ofte på hva tjenestemenn i Poli-tiets Sikkerhetstjeneste snakker om ved middagsbordet da kona spør i all vennskaplighet; ”Nå gutten min, hva gjorde du på jobben i dag…?” Kanskje kona kun får en kald skul-der til svar?

Noen mennesker klarer ikke å holde munn om hemmeligheter. Disse individene må ikke betros vik-tige ting men fores med informa-sjon som man på en diskret og lett måte vil spre til andre. Vi har alle våre bruksområder.

2) BaksnakkelserI de daglige gjøremål på jobben

eller på fritiden så er det ganske na-turlig at man IKKE alltid liker det som andre mennesker gjør eller sier mot en selv. Noen ganger kan det gå så langt at et sinne bygger seg opp i resonanskassa og man blir kraftig ir-ritert på det andre mennesket. Det farlige er at irritasjon eller frustrasjon som bygger seg opp vil oppholde mye av hjernens kapasitet på harddisken. I slike tilfeller, når noe negativt grums bygger seg opp mellom for eksempel to gamle arbeidskamerater, så sier læreboka at disputten/irritasjonen skal tas opp direkte med den det gjelder med en gang.

Men, da er det ofte lettere å kom-mentere det mennesket som du er irritert på i andres påsyn enn å gå direkte til personen det gjelder og si ”What the Hell and Why?” Når man kommer med nedlatende prat om et annet menneske så er det ofte slik at en totalt uinteressert person må høre på dine klager om en 3. person som kanskje vedkommende SELV

har høye tanker om.Resultatet blir ofte da at den som

sier noe galt om andre ikke får støt-te fra den som man forteller slad-deret til, og den som hører på får et dårlig inntrykk av baksnakkeren.

En vond sirkelMed andre ord så er man inne i

en vond sirkel hvor man ikke oppnår noe annet enn å få et dårlig rykte selv overfor andre arbeidskolleger. Det fi nnes folk som aldri sier et vondt ord om andre, men det tilhø-rer sjeldenhetene. Disse fi ne men-neskene nyter ofte en meget stor respekt blant sine artsfrender og har en personlighet som alltid virker avvæpnende og positiv på andre. God gammel folkeskikk sier også at vi aldri skal si noe galt om våre medmennesker, og en meget kjent bok har som viktig læresetning; ”Døm ikke!”.

Hadde vi bare tatt disse kunn-skapsord mer til etterretning.

3) Holde det en loverKineserne har mange fi ne ordtak

som belyser et menneskes hverdag. Ett av dem sier”; Lov aldri deg bort på en dag du er i meget godt hu-mør!” Det er lett å love seg bort til å hjelpe andre eller være med på arrangement, men det hender jo at man sier til seg selv dagen etterpå; ”Søren også at jeg var så dum å si at jeg kan være på fotballdugnaden til lørdagen”.

Men vi har lovet noe, og andre er avhengig av at vi overholder avta-len. De fl este barn har hovedfag i å huske det som det faderlige opphav lovet for vinter og vår siden. Våre lovnader er fra barna underkastet en detaljviten som mangler sidestykke. Når det kommer til dem selv, deri-mot, så glipper minnet om hva de selv lovet like lett som å fange ål ei 10 liters vaskebøtte.

Når man så verbalt konfronterer dem med hva man har lovet for en kort stund siden, så vil den unges forsvarstale være på høyde med det ypperste som høyesterettsadvokat Staff senior har levert i rettssalen. De unge underkaster seg både nød-verge og nødrett, og stundom ender det hele i latter fra vår side og full-stendig avvæpning av den skyldige ungdom.

Men saken er nok mer alvorlig enn som så.

De unge må læres at et ord er et ord og en mann er en mann!

Å holde tidenÅ overholde tidspunkt vil jeg i

høyeste grad ta opp under denne kategori. Når man ikke overholder et på forhånd avtalt tidspunkt så vil andre mennesker stå og se på klok-ka og vente til man kommer.

Kong Olav var meget streng på det med avtalt tid; ”Hvis jeg kom-mer for sent til et møte så ødeleg-ger jeg tiden for de som venter på meg”. Til viktige evenement så er det greit å legge inn 15 minutters ekstra tid til ”dekkskift”: Det er den tiden som det ifølge min gamle far tar å skifte et bildekk under vanske-lige forhold.

Det ekstra kvarteret kan redde jobbintervjuet, konferansen eller fl yet til Costa del Sol. ”Det gylne kvarter” fi kk min onkel Erik dra nyt-te av da han var på vei til å gifte seg med min tante på Sokna en kald desemberlørdag i 1963. På veien fra Drammen til Skaret så pungterte bakdekket på den 1948-produserte Ford, og forlover og brudgom gikk ut og skiftet dekk i -10 grader med kjole og hvitt og blomst i knapphul-let! Det tok et kvarters ekstra tid og forbipasserende syntes nok at dekk-skifterne var noe fi nt dresset opp til anledningen.

Som 8-årig tilskuer i baksetet var hendelsen en opplevelse for livet!

4) Å behandle alle liktI samkvem med arbeidskamera-

ter på arbeidsplassen eller sammen med venner og kjente på fritida så må man hele tida forholde seg til andre mennesker og således oppfø-re seg på en tilfredsstillende måte. Ordets makt har jeg berørt i et tid-ligere kåseri. Ordet er sterkere enn dynamitt og det bør vurderes nøye før det forlater de orale soner i men-neskekroppen i en hastighet på 330 meter i sekundet.

I dette mitt leserinnlegg vil jeg stresse betydningen av at vi be-handler de vi møter i vår hverdag på en lik måte. Hva mener jeg så med dette? Jo, det er nå så at noen mennesker liker vi bedre enn andre. Det er en del av den menneskelige natur som er spikret fast fra produ-sentenes side.

MEN; Selv om vi innerst inne li-ker noen mer enn andre, så må ikke

dette avsløres for andre enn vårt in-dre! Om man er tykk eller smal, pen eller mindre pen, blek eller brun, kristen eller muslim, så fortjener alle mennesker å bli adressert på en respektabel måte og en hygge-lig måte.

I så høve så må ikke sjefen ha noen favoritter blant sine undersåt-ter og gjøre forskjellsbehandling. Frøken Fryd og frøken Blips må bli traktert på en lik måte! For å fullføre mitt tankespill fra bladet ”Billy” så er nok frøken Blips en bedre sekre-tær for generalen enn frøken Fryd, på tross av sistnevntes fl otte utse-ende.

5) TillitDet å få tillit av andre og selv gi

tillit til andre er en fl ott egenskap som gir en himmelsk følelse i ens indre. Husker godt første gang jeg fi kk låne Amazonen alene!

Det var mens jeg gikk i 2. gym som fattern en lørdags morgen kom inn mens han holdt bilnøklene i et pinsettgrep; ”Ta Volvoen på skolen i dag.” Jeg var så stolt over den tillit han viste meg at jeg nesten kolli-derte på veien.

Tollvesenet er en tillitsfull ar-beidsplass hvor så vel arbeidsgiver som arbeidstager stoler på hveran-dre. Nettopp derfor blir reaksjonene fra ”Store Høvding” stor hvis en tol-ler har regnet feil på frikvoten ved passering grensen, etter å ha be-søkt Søta Bror. På min arbeidsplass så ligger lommeboka mi på bordet, dataen står på med skjerm oppe og det jeg sier i pauserommet forlater ikke det rommet. Tilliten overfor mine arbeidskolleger er total, og i en krigssituasjon kunne jeg uten re-servasjon ha delt skyttergrop med hvem som helst av dem.

Sjef og arbeidstakerEllers må skrives at tillit mel-

lom sjef og arbeidstager må være god dersom samarbeidet skal fun-gere. Dersom arbeidstager har gjort en blunder så settes tillitsforhold og partenes riktige håndtering av problemet på prøve. Såfremt ikke feilmakeren blir tatt på fersken med buksene nede eller et rykende skytevåpen i sin hånd (eller begge deler samtidig), så skal sjefen for-svare sin undersått til all skyld er bevist! Intet er så patetisk og pinlig som når en sjef i nødens stund snur

sin kappe etter vinden og kaster sin medarbeider til ulvene uten å for-svare han eller hun.

Når så det hele er over og stor-men har lagt seg så kan sjefen ta sin undersått på enerom og si; ”Hva i helvete har du stelt til nå?” Setter for øvrig en femmer på at Statsministe-ren gjorde akkurat det i affæren med Ramin-Osmundsen i fjor vår.

6) Gjerrighet /smålighetFå egenskaper engasjerer så

mye på en arbeidsplass som når arbeidstakerne er gjerrige/smålige mot hverandre! På fi nsk er det et ordtak som sier; ”Den som er gjer-rig, er ond, den som er god, deler av det lille han har.”

Jeg synes vel at sistnevnte læ-resetning er noe hard i kanten, og som statstjenestemann må man vel stundom snu litt på 5-krona for å få det hele til å gå opp.

Men det er ei grense for alt! Så unn din gode arbeidskollega et høy-ere lønnstrinn eller for den saks skyld en stor gevinst i pengelotte-riet. Spander ei Napoleonskake på ham når han har bursdag og fi ks en kopp kaffe til han når du selv er kaffetørst. Føl med ham og gråt med ham når det har skjedd ham noe trist, og le med ham når det har skjedd noe gledelig!

Dine arbeidskolleger er like vik-tig for deg som din nærmeste fami-lie, spesielt den dag da verden går deg skikkelig i mot!

Tollerhilsen fra

Børre B

De følsomme sider

side 20


Norsk Tollerforbund

side 21

[email protected]


Det var med stor tilfreds-het at jeg oppdaget at det er fl ere personer enn meg som har revet seg i håret p.g.a. reiseregula-tivet på enkelte områder, jf. innlegg fra Morten Aasgaard i Drammen i Norsk tollblad nr. 04/09.

innsendt av: Anne Hilde Gaarder, Kongsvin-ger

Først og fremst vil jeg rose syste-met for at mye har blitt enklere, som for eksempel at faste satser og utregninger kommer av seg selv uten at vi selv må slå opp i per-sonalhåndboka for å fi nne korrekt sats. Videre er det svært positivt at pengene kommer mye raskere inn på konto. Imidlertid har jeg på lik linje med innlegget fra Drammen, funnet en ordentlig ”snublefelle” i systemet.

Mindre kravBlir tollere mindre sultne og har

krav på mindre mat når arbeidsgi-ver spanderer måltider?

For å illustrere ovenstående kan jeg ta min egen reise på se-minar i juni 2009 som eksempel. Jeg vil samtidig også presisere at jeg etter å ha inntatt frokosten

hjemme samt litt påfyll under rei-sen, klarte meg rimelig godt i for-hold til metthetsfølelse under hele denne reisen.

Reisen startet kl 0830 og semi-naret startet kl 1030 dag1. Dag 2 var seminaret ferdig ca kl 1500 og reisens slutt ble kl 1610.Alternativ 1: måltider dekkes ikke av arbeids-

giver under reisen

Dersom ikke arbeidsgiver had-de sørget for maten under semi-narets varighet, ville vi ha måttet skrive kostgodtgjørelse for hele reisen fra begynnelse til slutt. D.v.s. til sammen 1 døgn (24 ti-mer) + 7 timer og 40 min. Da hav-ner vi klart innenfor § 9 pkt. 2.2b) som sier: ”for reiser som varer mer enn ett døgn, regnes 6 timer eller mer inn i det nye døgnet som et helt nytt døgn”. D.v.s. at man har krav på og får kostpenger for 2 hele døgn og kan spise seg god og mett under hele reisen fra be-gynnelse til slutt!

Dette fungerer i ESS og satse-ne regnes automatisk. Flott!

Alternativ 2: måltider dekkes av arbeidsgiver under reisen

Dersom arbeidsgiver imidlertid besørger maten under seminarets varighet, får vi en helt annen si-tuasjon (når reise går over 6 ti-mer inn i nytt døgn) ved at vi blir pålagt å feilregistrere i ESS for å oppfylle § 12 pkt. 2? Her står det: ” Når alle døgnets måltider dek-kes av arbeidsgiver/oppdragsgi-ver eller arrangør /vertskap, skal kostgodtgjørelse ikke beregnes. Når enkeltmåltider er dekket av arbeidsgiver / oppdragsgiver el-ler av arrangør /vertskap, skal det foretas måltidstrekk i kostgodt-gjørelsen. For fram- og tilbakerei-sen beregnes kostgodtgjørelse og nattillegg for reisetiden, jf. § 9”

En reise blir til treDette innebærer at reisen ikke

lenger anses som 1 reise, men som 3 og med den følge at man da mister rettigheten med at 6 ti-mer inn i nytt døgn medfører krav om full kost for dette døgnet. Er det da meningen at vi skal skrive 3 reiseregninger for den samme sammenhengende reisen? Alle

døgnets måltider – vil det da si den midterste ”reisen”? Det skal imidlertid utbetales en særskilt godtgjørelse for hver 24. time (adm. forpleining) når alle målti-der er dekket.

Resultat i ESS ved å skrive 1 reiseregning for hele reisen med korrekte klokkeslett og korrekte måltidstrekk medførte 1 stk. adm. forpleining (1 døgn hvor alle mål-tider er spandert) + en kostgodt-gjørelse for døgn 2 for de måltider som ikke ble spandert. ESS bereg-ner da at 6 timer inn i nytt døgn også for dette tilfellet genererer et helt nytt døgn, jf. § 9 pkt. 2.2b).

DatamanipuleringMen dette sier arbeidsgiver at

vi ikke kan få! (ingen kritikk til re-giontollstedet som lojalt forholder seg til de retningslinjer som de har fått). Vi må derfor endre klok-keslettene for reisen slik at reisen ikke går 6 timer inn i nytt døgn, d.v.s. at vi må manipulere med tallene. Dette er ikke bra!

Noe av poenget med å bruke ESS, er at vi skal sikre oss for at alle utregninger og data blir kor-rekt behandlet når vi legger inn riktig grunnlag. Det blir derfor svært uheldig når arbeidsgiver anmoder oss om å legge inn feil data i systemet for at vi ikke skal få så høy utbetaling som systemet beregner at vi skal ha.

Likebehandling?Jeg vet ikke hvor mange bru-

kere det er av ESS i forhold til andre etater eller hvor lenge de eventuelt har brukt det, men det er jo betenkelig at Tollvesenet som ”ny” bruker stiller spørsmålstegn ved utregningene av reiseregnin-gene i systemet. Hvordan har da andre etater forholdt seg til dette? Har de forholdt seg til ESS og at systemet har vært korrekt? Hva har de fått utbetalt for tilsvarende reiser? Har Tollvesenet rett/feil? Har ESS rett/feil?

Vennlig hilsen

Anne Hilde GaarderKongsvinger tollkontor

ESS og reiseregulativ En økning av vold og trusler

Offentlig ansatte er mest utsatt for vold og trusler på arbeidsplassen.


Er du tillegg kvinne er du den med størst fare for å bli utsatt for den økende tendensen med trakassering eller vold på din arbeidsplass.

Et satsingsområdePartene i arbeidslivet inviterte i okto-

ber til seminar om dette temaet. Bakgrunn for at nettopp dette tema er satt på dags-

orden er en nylig i n n g å t t r a m m e -avtale på euroepisk nivå om t r a k a s -sering og vold på

rammeavtalen er gjensidighet, re-spekt for hveran-dre og verdighet. Vi er avhengige av hverandre fra vugge til grav, sa Stålsett.

Et økende problemTil tross for at de fl este i Norge har det

meget bra på arbeidsplassen, 9 av 10 mener

AAAAAAAAAAAMAMAMAAAMAMAMAMAAMAMAMLLLLLLLL $$4$4$4$4$4$4$4$4 33333-3-3 ...AAArArArbbbebebeididididid tstststakakkkakakakakak--------eeeeeeeere skal så langt det errrr rrmmmmmmulig, beskyttes motttt vvvvvvvold, trusler og uheldigeeee bbbbbbelastninger som følgeeee aaaaavavaaa kontakt med andre.

AAAAAAAAAMAMAMAMAAMAAMAMAMAMAMLLLLLLL $$$3$3$3$3$3$3$3 22222-2-2 .. FFF Fororor ååååå å iiiii ivavaaaavavava-------- ..eten på ar----rrrrreer ta sikkerhen skal ar----bbbbebb idsplassenørge for:bbbbbebb idsgiver søtaker gjøressss aaaaaaaa,a at arbeidstulykkes- ogggg kkkkkjk ent med u

hhhhhhhelsefarer som kan væreeee fffffofoorbundet med arbeidett,,, ooooooog at arbeidstaker forrrr ddddddden opplæring, øvelseeee ooooooog instruksjon som errrr nnnnnnønønnn dvendig.

arbeidsplassen.Øverst på listen over yrkesgrupper var:verditransport• maktutøvende personell og• helsepersonell.•

– Resultatet er nedslående, og denne ut-viklingen er uakseptabel, slo Kjeldsberg fast.

– Det er viktig med systemer som fore-bygger. Ansatte og ledere er nødt til å kjen-ne til lover og regler – og dette er arbeids-

givers ansvar. Vi har tre ord, som vi mener bør være et mantra for alle virksomheter: rappor-tering, forebygging og håndtering, sier hun.

Hva kan gjøresArbeidsmiljøloven

regulerer hva som i hovedsak skal gjøres, men det er mange svar på hvordan.

Forebygging er det viktigste verk-tøyet. Dette innebæ-rer risikovurderinger, handlingsplaner og til-

strekkelig bruk av ressurser til oppgavene. Regjeringen utreder en egen lov vedrøren-de arbeidsgivers plikt til å foreta en risiko-vurdering ved alenearbeid og at dekkende

nettopp det, er det registrert en økning i hendelser som innebærer trakassering eller vold på arbeidsplassene.

STAMI kunne fortelle at sikkerhetsper-sonell, som blant andre innebefatter politi, toll og vektere, er i den gruppen hvor vold og trusler om vold blir møtt oftest. Funn i forskningen viser også at de som opple-ver slikt på jobben i gjennomsnitt også har langt større sykefravær.

Arbeidstilsynet har stor satsing på å re-dusere vold og trakassering på arbeidsplas-sen, kunne direktør Ingrid Finboe Svend-sen fastslå.

Regjeringen arbeider også med en stor-tingsmelding (ferdig i 2010) om arbeids-miljø og sikkerhet på arbeidsplassen. Tone Kjeldsberg la frem ferske tall som viste at 5-6% av alle sysselsatte utsettes for vold eller trusler minst en gang pr måned. To-talt har seks av ti ansatte i off entlig sek-tor opplevd vold eller trusler om vold på

Det meste er bra: Steinar Aasneæss fra STA-MI kunne fortelle om konsekvensene av vold og trusler i arbeidslivet.

arbeidsplassen. I tillegg til forelesere fra forskningsorganisasjonen ETUI-REHS i Brüssel, var arbeidstilsynet, Fornyings- og Administrasjonsdepartementet (FAD), Statens arbeidsmiljøinstitiutt (STAMI) og FaFo på talelisten.

Sturla Stålsett, generalsekretær i Kir-kens Bymisjon, ledet konferansen.

– Viktige stikkord i den europeiske

tiltak for forebygging av uønskede hendel-ser blir iverksatt.

– Undersøkelser viser at 50% av of-fentlige virksomheter er uten noen form for riskikovurderingsplan, opplyser Finboe Svendsen.

Det er også en stor grad av ukultur vedrørende underrapportering.

– Mange tror at dersom de blir utsatt for vold eller trusler på jobben så har de ikke utført jobben sin godt nok. For at ting skal bli bedre er forebygging essensi-elt, mener direktøren i Arbeidstilsynet.

Er uhellet skjedd er det viktig at den som blir utsatt for vold eller trusler, og dennes ledere er trent i å håndtere en slik situasjon. Her skal virksomheten ha et til-strekkelig sett med kjøreregler og rutiner. Til slutt må det foreligge en plan for opp-følging. Både av den enkelte og ikke minst i form av en evaluering for å hindre lik-nende hendelser i å unødig gjenta seg.

side 22


Norsk Tollerforbund

side 23

[email protected]


Etter siste årsmøte i

Midt-Norge Tollerfore-

ning (MNT) var vi i den

spesielle situasjonen at

vi ikke hadde noen valgt

leder for foreningen.

Ingen kan vel huske at dette noen gang har skjedd før – verken hos oss eller andre steder i landet. For å gjøre en lang historie kort; valg-komiteen måtte etter søvnløse netter konsta-tere at det i hele regionen ikke fantes noen som var villige til å påta seg ledervervet.

I fellesskapLøsningen ble at nestlederen stilte opp.

Internt i styret har arbeidsoppgaver vært fordelt på en litt annen måte enn vi har vært vant til fra før, fl ere har deltatt i møter og utvalg og har bidratt til den daglige drift, og alle varamedlemmene har i praksis deltatt som ordinære styremedlemmer. På denne måten har vi i fellesskap fått kabalen til å gå opp. Enn så lenge. Men hva skjer når vi kommer til neste årsmøte? Har vi noen da som er klare til å påta seg utfordringer?

Ulike årsakerDet er selvsagt mange grunner til at

det i perioder er vanskelig å få folk til å

engasjere seg. På mange måter virker det som om vi er fornøyde med tilværelsen og ikke synes det er noe å mase om, så lenge vi får et lønnstrinn eller to med jevne mel-lomrom. Vi er blitt bortskjemte med at det alltids er noen andre som ordner opp hvis det skulle være noe. Noen synes de alle-rede har gjort sin innsats for fellesskapet da de var styremedlemmer i foreningen på 80- eller 90-tallet, og enkelte tidligere til-litsvalgte er faktisk utslitte.

Andre igjen har små barn og proble-mer med tidsklemma – det er ikke bare å forlate mann/kone og unger for å delta i reiseaktiviteter og møter som går utover normal arbeidstid. Noen tror de kan og vet for lite til å påta seg verv som tillitsvalgt, og noen mener kanskje at man får for lite igjen for å stille opp.

Ingen fødte verdensmestereDet sittende styret i Midt-Norge toller-

forening ønsker å jobbe for rekruttering til styrevervene. Vi synes derfor det er viktig å få fram en del momenter som kan være avklarende for de som måtte være interes-sert i foreningsarbeid.

Ingen er født verdensmester. Vi samar-beider internt i styret og lærer av hverandre. De som påtar seg styreverv i Midt-Norge tollerforening får også tilbud om å delta på NTs grunnkurs, som får veldig gode

tilbakemeldinger. De lokale forenings-lederne får også støtte og oppfølging fra ledelsen i NT, og foreningslederne har et godt samarbeid seg imellom i tillegg.

Både grunnkursene, øvrige kurs i regi av NT og arbeidet som tillitsvalgt er i høyeste grad kompetansehevende, og gjør seg veldig bra på CV’en. Det er ikke tilfeldig at tidlige-re lokalforenings- og forbundsledere har fått gode jobber etter endt fagforeningskarriere. Dette er verv som krever innsats, engasje-ment og kunnskap, og det er fl ott at dyktig-het innenfor foreningsarbeidet blir verdsatt.

ArbeidsfordelingTilrettelegging av arbeidstid og ar-

beidsoppgaver er viktig i fl ere faser av ar-beidslivet. Vi vet at småbarnsforeldre kan ha problemer dersom jobben går ut over logistikken med henting/bringing, mid-dagsservering, fritidsaktiviteter, legging o.s.v. Som tillitsvalgte er vi kanskje ekstra oppmerksomme på dette og strekker oss langt for å få med aktuelle kandidater som er på et stadium i livet hvor de kan bidra, men likevel ikke ofre alt for foreningsar-beidet.

Arbeidsfordeling er uansett viktig for å ikke slite ut de øverste tillitsvalgte. Mange ofrer mye tid og energi og følger kanskje ikke at den jobben de gjør blir nok verd-satt. Internt i styret er det derfor viktig å fordele arbeidet slik at alle bidrar, selv om noen nødvendigvis må gjøre mer enn an-dre. Delegering er viktig, både for å fordele belastningen men også for å heve kompe-tansen blant styremedlemmene.

Hvem tar utfordringen?

Etter et noe spesielt års-

møte i år hvor vi hadde

problemer med å beset-

te de øverste vervene i

styret, har styret som til

slutt ble valgt jobbet ak-

tivt med mange saker.

På grunn av store geografi ske avstander i regionen er det nødvendig å avholde styre-møtene i foreningen pr. telefon.

To samlingerMen av og til må vi også treff es, og da

har vi praktisert å avholde 2 styresamlinger

i året. Den første ble en arbeidskrevende og veldig eff ektiv samling avviklet i Trond-heim. På tre dager hadde vi i tillegg til selve styresamlingen drøftingsmøte med admi-nistrasjon, informasjons/-dialogmøte med regiondirektøren og medlemsmøte på et-termiddagstid.

Vi var heldige å få forbundets 1. nest-leder (nå leder, red. anm.) Fredrik Støtvig sammen med oss fra andre dag hvor Ho-vedavtalen og medbestemmelse var viktige tema i tillegg til at han informerte og del-tok på medlemsmøtet.

Samling i RigaDen andre styresamlingen ble avvi-

klet i Riga, Latvia hvor vi gjennomgikk fl ere aktuelle saker og i tillegg satte av en dag til å utarbeide en lokal handlingsplan for foreningen. Vi brukte en metode som

kalles NGT-Metoden utviklet av pedagog Ivar Wigaard kjent for alle som har gått NTs tillitsmannskurs trinn I. Dette er en samarbeidsmetode som skal sikre en jevn deltakelse fra alle i gruppa. Ved å tilpasse opplegget til den oppgaven vi hadde, fun-gerte dette bra for oss. Arbeidet endte opp i et utkast til handlingsplan som vi skal jobbe videre med frem mot neste årsmøte hvor det blir fremlagt som forslag.

Trondheim lufthavn VærnesEn sak som har tatt en del tid og som

har engasjert mange medlemmer, er utvi-delse av kontroll- og ekspedisjonsenheten ved Trondheim lufthavn Værnes. I ar-beidet med dette har vi vært innom fl ere tema: medbestemmelse/forhandlingsme-tode, lokaler, løsning på bemanning, ut-settsordning/faste stillinger m.m.

En ny karriereOg så var det seniorene, da. Her fi nnes

det massevis av livserfaring, arbeidserfa-ring og kompetanse, som vi absolutt har bruk for – også i fagforeninga! Hva med en ”ny karriere” som tillitsvalgt? Greit nok om man har gjort en innsats tidligere, men man kan ikke fl yte på det for evig. Men det skal sies - som alt annet i etaten har også foreningsarbeidet blitt mer komplekst, tempoet er høyere enn noen gang før og brukerne er mer kravstore (for øvrig en av grunnene til at tidligere foreningsrepresen-tanter ikke skal være høylydte i kritikken av de som innehar vervene nå).

I tillegg til å være kompetansehevende og lærerikt er foreningsarbeidet også sosialt og morsomt. Man får nye bekjentskaper og får delta i andre aktiviteter enn de daglige, og for mange er dette en kjærkommen av-veksling. Siste styresamling for MNT ble lagt til Riga i Latvia. Kanskje noe å tenke på for de som kunne ønske seg en tur ut av kontoret av og til?

Legge til retteAlle verken kan eller vil bli tillitsvalgte.

Men alle kan bidra positivt ved å engasjere seg, støtte de som har lyst til å prøve seg, komme med konstruktive tilbakemeldin-ger og delta på års- og medlemsmøter. Det kan virke motiverende og inspirerende for de som vurderer å stille til valg. Arbeidsgi-ver kan også bidra ved å vise at man setter pris på å ha oppegående tillitsvalgte som jobber for å få best mulig arbeidsvilkår for de ansatte, og derigjennom er en viktig

medspiller i etatens opp-gaveløsning. Det kan for eksempel med fordel legges bedre til rette for at de som har påtatt seg arbeidskre-vende verv får anledning til å utføre dem på en best mulig måte.

Oppgaver som har opptatt oss dette året

Ta kontaktTollregion Midt-Norge har høyt kva-

lifi serte og erfarne tjenestemenn, og vi har unge, fremadstormende tjenestemenn som er fulle av pågangsmot. Alle har vi noe å bidra med, og alle har et ansvar for felles-skapet. Oppfordringen er klar: ta kontakt med valgkomiteen eller noen i styret om du er interessert i å ta på deg et verv, eller bare vil vite mer om foreningsarbeidet. Tenk muligheter og ikke begrensninger! Det må vel være noen i regionen som kunne tenke seg å bli foreningsleder en dag? Eller må vi vurdere ekstern rekruttering?

Samlet i Trondheim: Den første styresamlin-gen ble lagt til Trondheim. Fra venstre: Knut Ellingsen, Fredrik Støtvig, Jostein Pedersen, Trine Oterholm, Ingunn Skogheim, Lise G. Jensvoll, Camilla Høgden, Christian Fuglem.

foto: Privat

Styrebygging: Lange avstander i regionen fører til at man sjelden treffes. Kun to ganger i år har sttyret vært samlet. Den øvrige kontakten gjøres ved hjelp av telefonmøter.

foto: Privat


side 24


Norsk Tollerforbund

side 25

[email protected]

Norsk Tollerforbund

Forrige utgave av Norsk Tollblad hadde tre ar-tikler vedrørende pen-sjon.

tekst: Kristine Sandvik,seniorrådgiver YS

To av min kollega Bjørn Tore Stølen og en av undertegnede. Flere av Tollerbladets observante lesere har kom-mentert at en del av det Bjørn Tore og jeg skriver ikke er i samsvar, jeg vil derfor gjøre et forsøk på å forklare forskjellene og sammenhengene i de omtalte pensjonssys-temene (alternativt bringe forvirringen til et nytt nivå).

beskriver, ettersom den off entlige tjeneste-pensjonen overstyrer en del av de mekanis-mer som er beskrevet for folketrygden.

TjenestepensjonPartene i off entlig sektor ble i våres

enig om en videreføring av dagens tjenes-tepensjon (og AFP). Det betyr at en ikke får fl eksibelt uttak av pensjon fra 62 år (uten at det medfører en livsvarig dårligere pensjonsytelse.) Mellom 62 og 67 år kan en gå av på AFP, etter dagens regler, det vil si at arbeidsinntekt utover 15.000,- gir avkortning av pensjon, til gjengjeld vil denne ytelsen mest sannsynlig ikke bli le-vealdersjustert.

Etter 67 år vil derimot alle ytelser bli le-vealdersjustert, dvs. at pensjonen blir lavere (per år) dersom forventet levealder øker. En kan kompensere for dette ved å stå i jobb ut over 67 år, og står fritt til å jobbe og ta ut pensjon samtidig. Den pensjonsmessige eff ekten av å stå i jobb mellom 62 og 67 år blir derfor begrenset, en kan ikke se fra år til år at ”det lønner seg å jobbe” slik det er beskrevet i den nye folketrygden.

LevealdersjusteringDen innfasing, basert på hvilket år du

er født, som Bjørn Tore referer i sin artik-kel, er knyttet til opptjeningsregler i folke-trygden. Hva uttak av pensjon gjelder har partene i off entlig sektor har blitt enige om at de som har 15 år eller mindre til de blir 67 år i 2011 skal fullt ut være skjermet for levealdersjustering. Det betyr at deres

stille krav om en mer formell behandling, i andre saker ønsker vi en uformell dialog som kan være til hjelp for å fi nne løsnin-ger.

Det er ingen tvil om at en ledelse som kjører gjennom avgjørelser uten samarbeid med tillitsvalgte går glipp av verdifulle innspill som kan påvirke det endelige re-sultatet. Det er en positiv opplevelse å sitte rundt samme bord – to parter med samme mål, og etterpå føle at vi har oppnådd noe bra sammen.

TakkNår dette kommer på trykk er Lands-

møtet ferdig avviklet og et nytt sentralstyre valgt. Vi ønsker å benytte anledningen til å takke det avgåtte sentralstyret med For-bundsleder Paul Gunnar Zindel i spissen for innsatsen og ikke minst for den gode hjelpen og støtten vi som lokalforening har fått med våre utfordringer i styret.

Lise G. JensvollSekretær MNT

Ingunn SkogheimFung leder MNT

På Værnes har det vært en betydelig øk-ning i rutefl ygningene til og fra utlandet, og bemanningen har frem til 2008 vært gjennomført med midlertidige løsninger. Fra 2010 skal enheten få økt bemanning og mer klarhet i oppgaveløsningen. Pla-nene for hvordan dette foreslås løst, skal forhandles med foreningen i nær fremtid.

Kontroll-lokaler i regionenVi har til nå ikke vært bortskjemte

med gode kontroll-lokaliteter verken på

fl yplassene eller på enhetene ellers i regio-nen. Dagens løsning på kontrollsonen ved fl ere fl yplasser har ikke vært tilfredsstillen-de. Vi håper å få en forbedring ikke bare på Værnes men på andre kontrollsoner også.

Heldigvis opplever vi nå en positiv ut-vikling i regionen. Ved Vauldalen tollsted er det under utarbeidelse planer for å forbedre kontor-/og kontroll-lokalene. Mo tollsted har hatt stor nytte av en ny kontroll-garasje ved grensen/Umbukta. I forslaget til nytt Statsbudsjett er det avsatt 10 mill. kroner til bygging av nye ekspedisjonslokaler og kon-trollgarasje i Junkerdal.

Tilgangen på brukbare kontroll-fasili-teter har stor betydning for sikkerheten til tjenestemennene og også utførelsen av vårt arbeid i tollvesenet.

MedbestemmelseVi har ved fl ere anledninger i år måttet

påpeke vår medbestemmelsesrett. Vi har lært oss å sette stor pris på Hovedavtalen som har vært fl ittig brukt. Og da må vi vise spesielt til kap. 2, §3 – Hovedregel,

Andre omgivelser: Tillitsvalgtarbeid kan gi an-dre opplevelser enn møtevirksomhet og opp-læring. Her litt sightseeing i Riga, med bl.annet frihetsmonumentet. foto: privat

Pensjon- til forvirring?Pensjon- til forvirring?pensjon ikke blir påvirket av om de jobber lenger, de får fullt ut pensjon beregnet et-ter dagens beregningsregler.

For øvrig mener YS at grunnlovsver-net vil skjerme det en har av opptjening i dagens system. De som har lenger igjen til pensjonsalder skal ha det de har opptjent før 01.01.2011 uten levealdersjustering et-ter innføringen av tilpasset tjenestepensjon.

Mye er uavklartHva som inngår i beregning av pen-

sjon, og hvor stor ytelsen blir for den en-kelte hvis en går av ved for eksempel 62 eller 65 år, vil Statens Pensjonskasse kunne gi svar på, i hvert fall for de som får bereg-net folketrygd etter gamle regler (født før 1953) og har mindre enn 15 år til 67 år i 2011, dvs. 52 år i 2011.

Som jeg skrev i mitt forrige innlegg gjenstår det mange uavklarte spørsmål rundt den tekniske tilpasningen av tjenes-tepensjon til den nye folketrygden. Forny-ings- og administrasjonsdepartementet har varslet at det kommer ny lov om Statens Pensjonskasse i 2010, og partene er nå kalt inn til en møte hvor vi skal få redegjort for hvordan departementet ser for seg videre arbeid. Ettersom brikkene faller på plass skal vi fortsette å skrive om pensjon, forhå-pentligvis slik at våre medlemmer enklere kan se hvordan deres pensjonsberegning og ytelse faktisk vil bli, og hvordan de selv kan påvirke egen pensjonsytelse.

FolketrygdenBjørn Tore Stølens artikkelserie om-

handler endringene i Folketrygden. Alle er omfattet av det nye opptjeningsregimet som blir beskrevet, og alle alderspensjonister skal for fremtiden levealdersjusteres - slik beskre-vet. For off entlig sektor vil imidlertid uttaket av pensjon bli annerledes enn det Bjørn Tore


2. setning: ”Det skal legges vekt på ordninger som gir de tilsatte, gjen-nom deres organisasjoner, mulighe-ter for reell medbestemmelse på de forskjellige nivåer i virksomheten og slik at de får delta så tidlig som praktisk mulig i beslutningsproses-sen.”

Vi har stilt oss spørsmålet hvor-dan vi best kan samarbeide og sam-tidig gjøre dette smidig uten forsin-kelser på tross av store geografi ske avstander. I noen saker har vi måttet

Onsdag inviterte stats-ministeren til møte i Kontaktutvalget for partene i arbeidslivet. Der var også YS-lederen til stede:

– Vi har startet arbeidet med å fremforhandle ny IA-avtale. I neste IA-periode må vi klare å redusere sykefraværet. Hvis ikke er jeg redd for at vi kommer til å bli møtt med sterkere lut fra regjeringens side, sier Kvalheim.

– To ganger i året inviterer

statsministeren til møte i kontaktutvalget for partene i arbeidslivet. Det første møtet foregår forut for inntekstoppgjøret, det andre i forbindelse med fremleggelsen av statsbudsjettet. Derfor var alle partene i arbeidslivet samlet på statsminsterens kontor i går, forklarer han.

– Ingen kommer fra at det legges opp til et forbruk som går utover handlingsregelen. Vi må tilbake til denne når krisen er over. Det mener også jeg, understreker Kvalheim.

– Skal vi få det til må utgiftene reduseres på fl ere områder. Ett av de områdene vi alle må jobbe hardt med å få redusert fremover er utgiftene over trygdebudsjettet.

– Vi har startet arbeidet med å

f r e m f o r h a n d l e ny IA-avtale. I neste IA-periode må vi virkelig klare å redusere sykefraværet. Hvis ikke er jeg redd for at vi kommer til å bli møtt med sterkere lut fra regjeringens side. Vi må se på årsakene til at sykefraværet stiger.

– Det er slik at sykefraværet og uføreantallet må ned på sikt om vi skal komme i mål. Her har vi alle et stort ansvar, poengterer YS-lederen.

Diskuterte statsbudsjettet og ny IA-avtale

side 26


Norsk Tollerforbund

side 27

[email protected]


I forbindelse med DUP’en

og organiseringen av

tollvesenet i 6 regioner i

2005, valgte Vest Norge

Tollerforening (VNT) å

være delt i to avdelinger.

En avdeling sør med medlemmer i Stavan-ger og Egersund, og en avdeling nord med medlemmer fra Haugesund til Ålesund. For å ivareta representasjon overfor regi-onledelsen ble det dannet et regionstyre bestående av to representanter fra hvert av de to avdelingsstyrene. Den valgte organi-seringen har fungert bra og samarbeidet mellom de to avdelingsstyrene har ført til at alle har blitt hørt.

Vanskelig å fylle vervVed årsmøtet i 2009 slet begge foren-

ingene med å få mange nok til å påta seg styreverv generelt og ledervervet spesielt. I avdeling nord fi kk vi til slutt sittende leder til å påta seg en ny periode, etter at fl ere medlemmer i siste liten sa seg villig til å påta seg styreverv. I avdeling sør var det så vanskelig å få styreleder at de kom til den konklusjon at det ville være mer hensikts-messig å slå sammen de to avdelingene til en forening med et styre.

Vi så her to klare gevinster. For det før-ste vil VNT få en fl atere struktur når avde-lingsstyrene blir lagt ned. For det andre vil det være behov for færre styremedlemmer i et styre istedenfor tre som vi har i dag. Vi har i dag to avdelingsstyrer og et region-styre. Denne beslutningen ble presentert for regionstyret og det ble besluttet å jobbe frem mot sammenslåing av VNT’s avde-ling sør og nord. Det viktigste ble å lage en fremdriftsplan for å komme i gang med de nødvendige prosesser i rett rekkefølge.

Nye vedtekterVåren 2009 ble det plukket ut fi re per-

soner som fi kk i oppgave å utarbeide nye felles vedtekter for et sammenslått VNT. Et styremedlem og et medlem ble plukket ut fra hver av de to avdelingene. Gruppen bestod da av Sven Asle Aarvik og Kåre Haukalid fra avd sør og Børge Sandtorv og Jostein Våge fra avd nord.

Vi startet prosessen med å etterspørre kopi av vedtekter fra de andre regionsfore-ningene. Samtidig etterspurte vi hvilke erfa-ringer de har gjort seg med sin organisering og hvordan foreninger med store avstander løser dette ved styremøter og årsmøter. Alle foreningene stilte velvillig opp og vi kunne

raskt starte p rose s s en ved å kom-m u n i s e r e internt ved hjelp av e-post.

G r u p -pen av-holdt kun

et møte i midten av juni hvor vi utarbeidet et så og si ferdig sett vedtekter for VNT. Prosessen medførte ikke noen stor uenig-het. En del diskusjoner rundt detaljer og formuleringer ble det allikevel. Dette fordi vedtektene må være av en slik art at alle har mulighet for å bli hørt samtidig som et mindretall ikke skal ha mulighet til å sabo-tere arbeid for fl ertallets beste.

Med mindre justeringer av detaljer ble nye vedtekter vedtatt i de to avdelingssty-rene tidlig i høst, og de er nå klare for ut-sendelse til medlemmene for gjennomsyn. Vedtektene vil bli lagt frem for vedtakelse i et felles årsmøte for de to avdelingsfore-ningene. Planen er at det to avdelingene skal vedta å legge seg ned på hvert sitt års-møte før det blir felles årsmøte hvor den nye felles foreningen vedtar å etablere seg.

Prosessen modnesI følge den opprinnelige planen skulle

vi avholdt ekstraordinært årsmøte nå i høst, og valgt et interimstyre frem til or-dinært årsmøte våren 2010. Som vanlig er høsten svært hektisk for de fl este så vi kom tidlig til at det er mer fornuftig å foreta sammenslåingen på ordinært årsmøte. Vi så også at det kunne være fornuftig å la prosessen modnes. Slik kan vi også legge gode planer for gjennomføringen av års-møtet. Vi håper med det at fl ere medlem-mer får anledning til å delta. Samtidig kan vi arrangere årsmøtet på sentralt sted i re-gionen. Den videre prosessen i forbindelse med sammenslåingen av de to avdelingene blir nå å fi nne møtested og tid. Vi får nå også litt bedre tid til å arrangere et årsmø-tet som blir minnerikt.

Vi i region Vest-Norge fortsetter pro-sessen med restrukturering av vår forening. Når stiftelsen er gjennomført vil vi komme tilbake med utfyllende beskrivelser av vårt første årsmøte. Litt spesielt er det uansett at vi kan feire 5-års jubileum for de to av-delingene ved å legge dem ned som selv-stendige foreninger.

Med hilsen

Regionstyret

i Vest-Norge tollerforening

To blir til én

Sammenslåing: Som den siste av regionene med to avde-linger blir Vest-Norge tollerforening til èn. Men i motsetning til regiontollstedet, vil ikke foreningen være stedbundet til Bergen by.

foto: Steinar Myhre Knutsen

Forandringens vinder over EUDe forskjellige tollvesen rundt om i Europa har gjennomgått store end-ringer de senere år - og de pågår fortsatt.


Norsk tolllerforbund deltok i september på den årlige samlingen i Union of Finance Personell in Europa (UFE), det øverste samarbeidsforu-met for fi nans og tollpersonell NT er med i.

Nye oppgaverEUs grensesamarbeid, fri fl yt og Schenge-

navtale har mer og mer tært bort de tradisjonel-le oppgavene til tolletatene i EU, spesielt mtp grensekontrollen. Tyske tollansatte har hatt et meget sterkt oppsigelsesvern. Det har ført til et nødvendig behov for oppgavetilførsel til disse, når tilstedeværelsen på grensen mer eller min-dre har opphørt.

Tidligere har tollere i fl ere større tyske byer fått arbeidsoppgaver som parkeringsvakter. Under UFE-møtet holdt Hans Josef Haas, fra det tyske fi -nansdepartement et foredrag om det siste satsings-området - svart arbeid.

euro, så man kan kanskje si at den nye organise-ringen begynner å gi resultater.

Oppgaven er krevende, men samtidig er mulighetene for store og mange resultater abso-lutt til stede. Et forsiktig anslag forteller at 1,3 millioner mennesker arbeider innenfor denne skyggeøkonomien i Tyskland.

SamfunnsproblemSvart arbeid er et dypt forankret samfunns-

problem, og aksepten for dette er ustrakt. En spørreundersøkelse viser til at 32% av tyskerne mente det ikke var noe som helst urett i å be-nytte seg av ulovlig arbeidskraft.

Av de 6.500 ansatte som arbeider med disse nye oppgavene, jobber 65% med kontroll og et-terbehandling, 20% med forebygging/informasjon og de siste 15% med fysiske kontroller.

Kontrollhjemlene er relativt dyptpløyende. Man behøver ikke ha mistanke før man gjen-nomfører en kontroll, og innenfor dette lov-området har man samme påtalemyndighet som politiet.

EU-land som Luxembourg, Belgia og Tsjekkia har også bygget opp sine tollvesen til å ivareta kontrollen med ulovlig arbeid.

Bruker beslagene selvHvem var ikke misunnelige på Sonny

Crockett og Ricardo Tubbs på åttitallet? Arres-terte man en narkotikasmugler med en spenstig Ferrari, ja da kunne man beslaglegge bilen og bruke den til ”spaning”. Nå skal vi ikke påstå at Miami Vice har kommet for å bli i Europas tollvesen, men i England har de tatt i bruk noe

av de samme metodene. 50% av det man be-slaglegger av ulovlig valuta blir kanalisert tilba-ke til kriminalitetsbekjempende tiltak. Et slikt incentiv ville nok motivert noen og en hver til å bli mer nidkjær i valutakontrollen.

Det er ikke den eneste forandringen som har skjedd på øyriket. Som en følge terrorfrykten fj ernet amerikanerne det de hadde av kontrolle-tater og samlet alle under ”Homeland Security”. Et underdepartement her er ”Customs and Bor-der Protection”. Engelskmennene er i gang med tilsvarende strukturendring og med det er toll-vesenet i stor grad fj ernet fra grensen. Det betyr ikke at det ikke er grensekontroll. 4.500 tolltje-nestemenn er overført til den nye etaten ”UK Border Agency”, som har overtatt tilstedeværelsen på grensene. ”HMS Revenue and Customs” har overtatt etter gamle ”customs and excice”(begge tilhører innenriksdepartementet ”Home Offi ce”) og har i dag ”kun” ansvaret for skatter og avgifter., Immigrasjonskontroll er også overført til Border Agency, sammen med 500 tolltjenestemenn til egen etterretning og etterforskning. Supergrense-etaten har i dag ca 25.000 ansatte og har ansvar for ”alt og alle” som passerer grensene.

Andre europeiske trenderMedlemslandene brukte resten av tiden

under UFE-møtet til å gi en statusrapport fra sitt eget land.

Franskmennene opplever store kutt blant sine ansatte. Sveitserne er nå inkludert i Schen-gen, noe som har medført at ingen uniformerte tollere lenger er å se på grensen. De arbeider nå lenger inn i landet.

Danskene har også utvidet oppgaveporte-føljen sin. Som en konsekvens av satsingen på valutakontroll har en rekke tjenestemenn fått fullmakt til å kreve inne skattekrav og inkas-sokrav ved beslag av valuta.

I tillegg til Norge, er valutahunder også et sat-singsområde i England, Tyskland og Danmark.Finansiell kontroll

Som i Norge er tysk tollvesen underlagt fi nansdepartementet, og har hatt avgiftsinn-kreving og hindring av illegale varer som opp-gavefelt. Ny lovgivning og samarbeidsavtale med arbeidsdepartementet ga nye hjemler, som medførte at 6.500 tolltjenestemenn i dag ar-beider med å avdekke, etterforske og anmelde ulovlig arbeid. I henhold til tysk lovgivning er ulovlig/svart arbeid en av tre forhold:

unngår skatt eller regelverket• unnlater å registrere arbeidstakere• unngår forsikring.•

– Siden 2004 har man i Tyskland hatt stort fokus på denne oppgaven og vært bestemte i utførelsen, sier Haas.

Denne skyggeøkonomien var i 2004 an-slått til å beløpe seg til minst 356 milliarder Euro, hele 16% av det tyske BNP (i disse tallene inngår også smuglervarer og valutasmugling). I 2008 var dette tallet redusert med 10 milliarder

Glass og betong: Ingenting i veien med inn-trykket når man kommer til EU-parlamentet.

Direkte oversatt: Under møtet blir det simul-tantolket og talerne vist på videoskjerm.

I sentrum: Paul-Gunnar Zindel og Fredrik Støt-vig deltok begge på UFE-møtet i Brüssell. Om-givelsene er det ingenting å si på.

side 28


Norsk Tollerforbund

side 29

[email protected]


YS-leder Tore Eugen Kvalheim åpnet årets YS-konferanse.

tekst: YS

foto: Steinar Myhre Knutsen

– Regjeringen la nylig fram sin Soria Moria II-erklæring. YS var tilfreds med å kunne re-gistrere at regjeringen la opp til en politikk for nyskapning, kunnskapsutvikling og fl ere grønne arbeidsplasser. Dette er en oppfølging av YS sitt tidligere krav til regjeringen om at den må stimulere til utvikling av nye nærin-ger og virksomheter med grønne jobber, sa YS-leder Tore Eugen Kvalheim da han åpnet YS-konferansen 2009.

Manglet helhet– Men da statsbudsjettet ble lagt frem få

dager senere, manglet en helhetlig politikk for å utnytte det store potensialet vi har for å skape fl ere grønne arbeidsplasser. Danmark har omkring 30 000 personer sysselsatte innenfor vindmølleindustrien. Sverige har som mål å sysselsette rundt 25 000 personer innenfor biomasse. Norge derimot har noen vage ambisjoner om å skape nye arbeidsplas-ser innenfor fornybar energi, sa Kvalheim.

YS støtter den norske regjeringens prio-riteringer foran København. Samtidig er YS

opptatt av å støtte arbeidet til den Interna-sjonale faglige samorganisasjonen om å få begrepet ”Just transition” – eller rettferdig omstilling – med inn i en ny internasjonal klimaavtale.

Deltar i delegasjonenYS vil delta aktivt under klimakonferansen

og er invitert til å delta i den norske forhand-lingsdelegasjonen i København. Dette er en stor tillitserklæring i forhold til YS sitt engasje-ment på området de siste to årene.

– Som en viktig samfunnsaktør må vi bi-dra til å nå de nasjonale mål og internasjonale forpliktelser som settes. YS har, sammen med Unio og Akademikerne, levert et krav til re-gjeringen om at det lages nasjonale planer for hvordan arbeidslivets parter best involveres i et samarbeid om å nå de klima- og miljøpo-litiske ambisjonene. Vi foreslår blant annet at det opprettes et klimapolitisk råd, sammensatt av arbeidslivets parter, sa Kvalheim.

Finanskrisen– Finanskrisen har preget 2009, men for

noen har den likevel fortonet seg som en falsk alarm. Ikke har vi mistet jobben og ikke har vi fått betalingsproblemer. Snarere tvert i mot. Norges Bank har senket renten for å demme opp for de økonomiske nedgangstidene. Og de som har gjeld og sikker inntekt har fått romsli-gere økonomi, sa YS-lederen.

– Men for mange er bildet likevel annerle-des. Arbeidsledighet. Næringer som sliter. Og bedrifter med tomme ordrebøker. Jeg tror det tar lang tid før situasjonen har stabilisert seg, til tross for uttalelser om friskmeldinger de siste dagene, sa Kvalheim.

YS-lederen mener Norge har likevel greid seg bedre enn de fl este andre land: For det første er norsk økonomi solid i utgangs-punktet. Og for det andre har regjeringen hatt mulighet til å stimulere økonomien ved å bruke penger fra Oljefondet.

– Både i 2009 og 2010 har vi sprengt vår egen handlingsregel så det monner, men vi ser også at ledigheten øker i Norge, selv om vi ligger bedre an enn de fl este andre land, sa Kvalheim.

Ledigheten ligger nå på om lag 3 prosent. Konkurranseutsatt industri sliter med å få solgt varene sine, fordi økonomien i land de selger til har stoppet opp. Norge må derfor regne med at ledigheten kan øke ytterligere. Ulike prognosemakere opererer med tall fra tre og en halv til fem prosent.

– De to siste statsbudsjettene er utformet med tanke på å få fart på økonomien. Det mener også YS er riktig og nødvendig. Jeg ser heller ingen grunn til at Norges Bank skal heve renten om en uke. Det er for tidlig, sa Kvalheim.

Neste oppgjørYS-lederen mener skyggene fra fi nanskri-

sen utvilsom vil henge over oss når vi kom-mer til lønnsoppgjøret i 2010. Som i år for-ventes det allerede at vi bidrar til et nøkternt, moderat oppgjør – tilpasset de økonomiske utfordringene som fortsatt vil være der.

Hovedoppgjøret i 2008 ble gjennom-ført som et samordnet oppgjør. Dette var på mange måter ett brudd med den vanlige tariff modellen i YS Privat, hvor YS har tra-disjon for å forhandle forbundsvist i hoved-oppgjør og samordnet i mellomoppgjør.

– Da vi forhandlet samordnet i 2008 hang det sammen med at også privat sektor i YS ønsket å legge hele sin samlede forhand-lingstyngde bak kravene om en fortsatt sterk AFP-avtale. Som kjent lykkes dette. Resulta-tet innebar blant annet at YS og NHO inn-gikk en selvstendig AFP-avtale. Dette var en viktig seier for oss, understreket Kvalheim.

– Når vi kommer til hovedoppgjøret i 2010 har vi gjennomført tre samordnede tariff oppgjør på rad. Dette tilsier at YS-for-bundene i privat sektor etter all sannsynlig-het ønsker å gå tilbake til et forbundsvist oppgjør, hvor de enkelte tariff områder for-handler på egne avtaler. Jeg vil ikke stille meg i veien for en slik løsning, sa YS-lederen.

YS-KONFERANSEN - Åpningstalen Arbeidslivsbarometer - YS-KONFERANSEN”YS tar måler trykket i ar-beidslivet med sitt nye arbeidslivsbarometer.

tekst: Steinar Myhre Knutsen

foto: Erik Norrud

I fi re år fremover vil dette barometeret gi vik-tige innspill til YS og medlemsforbundene, som står sammen bak denne satsingen. Re-sultatene hittil gir i hovedsak et positivt bilde av norsk arbeidsliv. Med noen unntak.

Store forventningerBarometeret gir en status på tilstan-

den i norsk arbeidsliv innen utvalgte områder som: arbeidstakeres syn på fag-foreninger, lønnsdannelsen, arbeidsvilkår,

diskriminering, likestilling, tilknytning og trygghet i arbeidslivet. Det måles også hvordan man i Norge ligger an i forhold til andre land. Barometeret bygger på analy-ser av subjektive vurderinger og erfaringer fra en ny intervjuundersøkelse til et repre-sentativt utvalg av norske arbeidstakere, supplert med aktuell dokumentasjon og statistikk nasjonalt og internasjonalt.

– YS har engasjert Arbeidsforsknings-instituttet (AFI) til å utarbeide dette må-leinstrumentet, og dette vil gi både en statusrapport og formidle endringer og ulikheter, forklarer YS-leder Tore Eugen Kvalheim.

– YS Arbeidslivsbarometer skal gjøre det lettere for oss som er tillitsvalgte å prio-ritere, fastslår Kvalheim.

YS-lederen uttalte i forkant av lanse-ringen at arbeidslivsbarometeret er et unikt instrument for å unngå generalisering på bakgrunn av enkeltforhold.

– Ba-rometeret skal kunne brukes til å diskutere og debat-tere utvik-lingen i det norske ar-beidslivet. Vi vil kun-ne se sam-menhenger vi tidligere ikke har vært like oppmerk-somme på, f o r k l a r e r Kvalheim.

Deltid er en verkebyllMenn tjener fortsatt langt mer enn

kvinner. Kun 19% av kvinnene tjener over 400.000, mens det samme for mennene er 50%. Av det kan man tolke at mannens jobb ofte fortsatt er viktigst, hevder AFI-forskerne. Kvinnene må derfor ta mer an-svar i hjemmene og det igjen fører til min-dre muligheter i arbeidslivet. Deltidsjobb blir ofte en løsning. I tillegg er deltidsyrke-ne også ofte lavtlønnede, slik at man taper både yrkesaktiv inntekt og pensjonspoeng. Særlig i helse- og omsorgssektoren er dette prekært.

– En annen faktor som må tas på al-vor er sykefraværet. Dette er også høyest blant kvinnedominerte yrker, og spesielt i de som innebærer mye deltid. Dette høye sykefraværet er i Europatoppen og kan fort bli det norske arbeidslivet. Resultatet er ikke bra sier Arild H. Steen, og refere-rer til at 25% av de spurte innen helse- og omsorgsyrkene har hatt et sykefravær på 2 måneder eller mer de siste fem årene.

KjerneoppgaveneEt annet svar man har fått av barome-

teret er at de fl este er fornøyd med lønns- og arbeidsvilkår.

– Det som må jobbes med er å fange opp de som er i fare for å falle ut av ar-beidslivet, sier Tore Eugen Kvalheim.

– Nesten 10% sier de er usikre på om de står i jobb om fem år, det er et urovek-kende høyt tall, mener han.

Barometeret viser også at norske ar-beidstakere ønsker at en fagforening skal jobbe med kjerneoppgavene sine, som er å forhandle lønn og arbeidsvilkår. Dernest kan man arbeide for gode pensjonsordnin-ger og et godt arbeidsmiljø.

– Dette er et klart signal til oss fagfo-reningsledere og tillitsvalgte fra arbeidsta-kerne. De ønsker at vi skal konsentrere oss om kjerneoppgaver i stedet for å bli poli-tiske aktører som skal mene noe om alt, sier YS-lederen.

– En av målsetningene med baromete-ret er nettopp å stimulere til debatt om ut-viklingen i arbeidslivet. Dette signalet om at fagforeningen bør konsentrere seg om lønns og arbeidsvilkår er en diskusjon vi nå må ta, avslutter Tore Eugen Kvalheim.

Forsker på arbeidslivet: Arild H Steen og Sigtona Halrynjo fra Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) presenterte barometeret de har laget på oppdrag fra YS, under YS-konferansen i oktober.

side 30


Norsk Tollerforbund

side 31

[email protected]


– Jeg ønsker å berøre folk, sier fi lmskaper og likestillingsprisvinner Margreth Olin.

tekst: Vetle Dalerfoto: Erik Norrud

Og det gjør hun. Justisministeren har sett den siste fi lmen hennes tre ganger og under YS-konferansen fi kk hun en hel sal til å både le og gråte.

Rusmisbrukeren LeaDenne høsten har vi fått to slags

engleopplevelser. Den ene gjennom prinsesse Märtha Louises promotering av sin nye englebok. Den andre gjennom Margreth Olins fi lm, ”Engelen”, om rusmisbrukeren Lea. Det hersker ingen tvil om hvilken engleopplevelse som har gjort størst inntrykk. I oktober mottok Margreth Olin YS’ Likestillingspris for 2009.

Hun møter oss på Oslo Plaza få minutter

etter prisutdelingen, bukserende på prisbilde og blomsterbukett. Olin har nettopp trollbundet YS-konferansen med fi lmsnutter og takketale, men har mer på hjertet.

– For meg handler det om likeverd, men det er ikke nok å bare si det. Man må være med på å kjempe for rettigheter. Kjempe konkret og politisk, sier fi lmskaperen som for tiden høster mange godord for spillefi lmdebuten ”Engelen”.

– Jeg er glad for at jeg har skapt debatt med fi lmene mine. Med ”Engelen” har jeg ønsket å understreke at rusavhengighet ikke hører hjemme i kriminalpolitikken, men i helsepolitikken, sier Margreth Olin. Likevel har nettopp justisminister Knut Storberget sett fi lmen hennes hele tre ganger, den ene gangen under premieren sammen med Kong Harald.

Olins prosjekt er å løfte fram noen stemmer, sørge for at stemmene blir hørt - også på politisk hold. Det har hun lykkes ganske godt med. Justisministeren er ikke den eneste som gjerne lytter til Olins budskap. Flere av fi lmene har satt dagsorden. ”Ungdommens råskap” er vist

i Stortinget, den er sett av alle rektorene i Osloskolen. Dokumentarfi lmene hennes har høstet en rekke priser.

Mindreårige asylsøkere– Jeg opplever at det jeg gjør blir tatt

på alvor, at prosjektene mine blir en del av den off entlige samtalen. Vi besitter så mye menneskekunnskap i samfunnet vårt, blant annet gjennom forskning, men uten at vi klarer å omsette det i praksis, sier prisvinneren, og fortsetter:

– Ta enslige mindreårige asylsøkere, for eksempel. Vi bruker fi re ganger så mye ressurser på norske barn i samme situasjon.

Nettopp mindreårige asylsøkere er temaet for Olins neste fi lmprosjekt, som hun kommer til å jobbe grundig med en god stund fremover. På blokka har hun også en ide om en fi lm om kriminalomsorgen – om fengsel, straff og levekårene til dem som fengsles.

Vakkert, grusomt og komiskDet som kjennetegner den mørkhårede

kvinnen fra Stranda på Sunnmøre er

engasjement. Sterkt engasjement. Hun snakker mye og gjerne, rekker knapt å ta en slurk av glasset med kullsyrevann mellom formuleringene. Engasjementet har hun hatt siden hun som ung oppdaget faktabøkene.

– Jeg lærte mye som ung, selv om jeg egentlig ikke var gammel nok til å lese slike bøker. Jeg har alltid blitt tiltalt av likeverd og rettferdighet, å se ting fra et annet synspunkt.

Olin omtaler seg selv først og fremst som en historieforteller.

– Jeg forteller virkelige historier om virkelige mennesker. Livet er vakkert, grusomt, skjønt og komisk. Jeg kunne ikke fortalt disse historiene hvis jeg ikke hadde tatt inn over meg erfaringene til dem jeg forteller om, sier hun og fortsetter:

– Film er et emosjonelt medium. Folk gråter i det ene øyeblikket og ler i det neste. Jeg vil at du skal bære fi lmen med deg, at den skal bety noe. Og det som berører meg, berører også publikum. Sånn tenker jeg når jeg lager fi lm.

Likere tilgangYS’ likestillingspris handlet frem til

2005 kun om likestilling mellom kjønnene, men året etter ble statuttene endret til et mer utvidet likestillingsbegrep. Alle skal ha like muligheter, uansett kjønn, alder eller minoritetstilknytning. Olin sier hun er glad for at YS har utvidet likestillingsbegrepet.

– Det må gjelde all form for diskriminering. Diskriminering ser vi hele tiden rundt oss, ikke minst når det gjelder alder. Likestilling bør også gjelde mellom barn og voksne, og selvfølgelig mellom kjønnene, mener hun.

– Jeg føler stor takknemlighet for de mødrene og kvinnene som opp gjennom

historien har kjempet for stemmerett, eiendomsrett og at kvinnen ikke skal være prisgitt mannen. De har kjempet for retten til abort og retten til å skille seg.

– Mange kvinner har kjempet og mange menn har stått ved deres side. Tenk for eksempel på Bjørnson og Ibsen. Vi kan ikke ta dette for gitt. Kvinnen har aldri vært mindre egnet enn mannen, men hun har hatt mindre tilgang. Likere tilgang vil tjene oss, sier Olin. Hun tar en pause, tenker litt.

– Vi kan ta noen grep for å få til likere fordeling. Vi har løftet kvinnen ut, men ikke løftet mannen tilstrekkelig hjem. Barn trenger begge sine foreldre. Og arbeidslivet trenger begge kjønn. Det er ikke mer komplisert enn det. Men at alle skal ha like rettigheter, innebærer også plikter. Det kan bli for ensidig fokus på rettigheter for voksne. Barna kan bli litt glemt, påpeker hun.

Olin mener også vi må løfte likestillingsblikket litt utover våre egne grenser.

– Andre steder i verden er de der vi var for noen generasjoner siden. Vi har et ansvar for å hjelpe til med likestilling i andre kulturer og steder der det er nødvendig.

Fantastisk jobbMargreth Olin har etter hvert blitt

det man litt fl åsete kan kalle prisgrossist. Hun har mottatt en rekke priser, både for fi lmene sine og for engasjementet sitt. I fj or ble hun kåret til ”Årets nordmann” av nyhetsmagasinet Ny tid.

– Når jeg mottar priser for mitt engasjement, tenker jeg: Hvorfor gir de meg prisen? Hva ser de i det jeg gjør? Hva er linken?

YS-KONFERANSEN - ”Englemøte”– Det tilfører meg mye. Jeg får innsikt i

andre yrkesgrupper og foreninger, som jeg ellers ikke ville møtt. Det som betyr mest for meg er likevel det at fi lm når frem til mennesker.

– Når jeg får muligheten til å snakke om dette og blir lagt merke til, forteller det meg at det er ganske god plass i norsk off entlighet. Jeg bruker å si at politikk er for viktig til å overlates til politikerne. YS og andre organisasjoner driver politikk på sin måte. Alle kan bidra til å lage et bedre samfunn, sier prisvinneren.Olin understreker at mange bidrar til nettopp det, men uten å få den samme oppmerksomheten.

– Jeg fi kk lyst til å dele prisen med noen av dem. Jeg er heldig fordi arbeidet mitt er så synlig.

Margreth Olin virker i det hele tatt svært fornøyd med det meste akkurat nå.

– Jeg har en fantastisk jobb, hvor jeg lærer mye. Jeg får hele tiden ny innsikt. Mitt ønske er å løfte fram kompleksiteten ved å være menneske, sett fra ulike ståsteder. Når jeg skal i gang med et prosjekt, må jeg lese meg opp på feltet. Også for å fi nne holdninger og meninger motsatte av mine. Folk er altfor ofte ute etter å få bekreftet sine holdninger, mener hun.

Født på Stranda, Sunnmøre 16. april 1970. Bosatt i Oslo. Utdannet på Høgskulen i Volda og universitetene i Bergen og Oslo. Debuterte som dokumentarfi lmskaper med eksamensfi lmen ”I kjærleikens hus” i 95. I 98 hadde hennes første helaftens dokumentar ”Dei mjuke hendene” kinopremiere. Har mottatt en rekke priser, bl.a. Amanda. Slo gjennom med fi lmen ”Kroppen min” i 02, som vant Amanda for beste dokumentar, Gullstolen og publikumsprisen på Kortfi lmfestivalen i Grimstad, samt fl ere priser på festivaler i utlandet. Olin har også mottatt fi lmbransjens høyeste utmerkelse, Aamot-statuetten.

Filmografi : I kjærleikens hus (1994) Onkel Reidar (1997) Dej mjuke hendane (1998) Fråtseri (2000) Kroppen min (2002) Ungdommens råskap (2004) Lullaby (2006) Engelen (2009)

Margreth Olin Mykløen

Stolt og rørt prisvinner: Margreth Olin fi kk overrakt YS` likestillingspris fra YS-leder Tore Eugen Kvalheim. – Jeg er heldig fordi mitt arbeid er så synlig, mener prisvinneren.

Tidligere prisvinnere1988: Professor Berit Ås

1989: Kvinnelandslaget i fotball

1990: Folkemusikeren Annbjørg Lien

1991: Forsker Else Skjønsberg

1993: Bjørnar Sellevold, næringssjef i Andøy

kommune

1994: «Kvinnebanken» Nettverkskreditt i Lofoten

1995: Biskop Rosemarie Köhn

1996: Fatma Bhanji Jynge, prosjektdirektør i

Forsvarets relokalisering Gardermoen

1997: Maria Anna Knothe, stifter og daglig le-

der av Center for the Advancement of Women,

Warszawa

1998: Brit Fougner, tidligere kontorsjef i Like-

stillingsrådet m.m.

1999: Fakhra Salimi, leder for MiRA-senteret

2000: Mette Janson, journalist i NRK

2001: Kadra, aktivist i kampen mot kjønnslem-

lestelse

2002: Oslo kommune (som likestillingsbevisst

arbeidsgiver)

2003: Eva Joly, spesialråd i Justisdepartementet

2004: Ingvill Merete Stedøy, faglig leder for Na-

sjonalt senter for matematikk i opplæringen

2005: Skattedirektør Bjarne Hope

2006: Agenda X, senter for ungdom med etnisk

minoritetsbakgrunn

2007: Liv Jessen, leder i Pro Sentret

2008: Ansgar Gabrielsen, tidligere statsråd

B-PostAbonnementReturadresse:Norsk TollerforbundPostboks 8122 Dep.0032 OSLO

Vær vår gjest– få «Tollerpris»

Bardøla Høyfjellshotell Bardølaveien 33 3580 Geilo telefon: +47 32 09 41 00 faks: +47 32 09 41 01 [email protected] www.bardola.no

ww

w.trykksakeriet.no

Vi har den glede av å tilby alle medlemmer av Norsk Tollerforbund minimum 10 % rabatt* på overnatting på Bardøla. Vi oppfordrer dere til å kontakte oss, så kan vi fi nne best mulig pris på gunstigst mulig tidspunkt.

* Rabatten gjelder ikke hytteleie i nyttår-, vinter- og påskeferie og Skarverennshelgen. Rabatten gjelder alle våre hotellrom hele året.

Bardøla ligger midt blant de gode høyfjells opplevelsene. Opplevelsene består av god mat, hyggelig atmosfære og mange spennende aktiviteter for hele familien. Skapt med et hjertelig og personlig engasjement i gjestenes velvære. Bo i moderne rom på hotellet, – eller mer tilbaketrukket i en av våre koselige og velutstyrte tømmerhytter.

Sofi as Café & BarIntim atmosfære og kreative oppskrifter. Eget konditori.

Barock`n OrkesterbarDans og underholdning med bar og peisestue.

GeilomatProduksjon av kvalitetsmat med lokal tradisjon.

TennisbaneTo tennisbaner rett bak hotellet.

SkøytebaneBelyst skøytebane.Utleie av skøyter.

HallingtunetStemningsfullt og tradisjonsrikt for spesielle anledninger.

Utendørs- og innendørssvømmebassengGodt for kropp og sjel.

Sylvias velværeOpplev en stille stundfor deg selv med deilighud- og aromaterapi.

Geilo FotklinikkUlike behandlinger for føtter, negler og tær.

Bardola_A4-ann_Norsk Tollblad_2-08.indd 1 18-02-08 15:53:37

Norsk Tollblad 05-2009

Documents

Transcript of Norsk Tollblad 05-2009