Med Tollskolen ogMed Tollskolen ogMed Tollskolen ogMed Tollskolen ogMed Tollskolen ogUS Police academyUS Police academyUS Police academyUS Police academyUS Police academypå CV`n, på CV`n, på CV`n, på CV`n, på CV`n, side 10-11side 10-11side 10-11side 10-11side 10-11

Aktivt landsstyremøte,Aktivt landsstyremøte,Aktivt landsstyremøte,Aktivt landsstyremøte,Aktivt landsstyremøte, side 4-9side 4-9side 4-9side 4-9side 4-9

Norsk TollbladNorsk TollbladNorsk TollbladNorsk TollbladNorsk Tollblad5/05 Medlemsblad for Norsk Tollerforbund5/05 Medlemsblad for Norsk Tollerforbund5/05 Medlemsblad for Norsk Tollerforbund5/05 Medlemsblad for Norsk Tollerforbund5/05 Medlemsblad for Norsk Tollerforbund

2

Red.anm.

Innhold Norsk Tollblad 5/05

Medlemsblad forNorsk Tollerforbund (NT)

Tilsluttet:YrkesorganisasjonenesSentralforbund – Sektor Stat

ForbundslederPaul-Gunnar Zindelpaul.gunnar.zindel@toll.noTelefon: 22 86 03 19Mobil: 41 63 09 75

RedaktørNina Johansen Bullocknina.johansen.bullock@toll.notelefon: 22 86 02 82telefax: 22 86 02 25

RedaksjonsmedarbeiderUbesatt

1. nestlederFredrik Støtvigfredrik.stotvig@toll.noTelefon: 22 86 03 18Mobil: 95 13 04 25

KassererHans Helge Fredriksenhans.helge.fredriksen@toll.noTelefon: 69 30 40 43

Kontormedarbeider ogmedlemsregisteransvarligAstrid Dalenastrid.dalen@toll.noTelefon: 22 86 03 17(mandag – onsdag)

PostadressePostboks 8122 Dep.0032 Oslo

Opplag:2700 stk

Norsk Tollblad utkommer 6ganger årlig.

Redaksjonen avsluttet:04. november 2005

Frist for innlevering av stoff tilneste nummer:28. november 2005eller etter avtale med redaktør.

www.norsktollerforbund.no

Trykk: Allservice A/S, Stavanger Layout: Nina Johansen Bullock

4-6

7

8

9

10-11

12

13

14

15

19-20

18-20

21

22

23

Nina

6 nye år

Aktivt landsstyremøte

Fokus på kommunikasjon i Norsk Tollerforbund

Utfordringer i moderniseringens tidsalder

”Du ser det ikke før du tror det”

Med Tollskolen og US Police Academy på CV`n

En kollega I Tollvesenet

Teambuildingkurs for styrene

Styresamling i Midt-Norge Tollerforening

Uniforms utvalg og bestilling

YS-Stat på Østersjøbesøk

Diverse fra YS

NM for narkotikahunder

”1905- bak kulissene”

Dick Kraft Lund til minne

Tolldirektør Marit Wiig ble i statsråd den 28.10.05 tilsatt for 6nye år som leder av vår etat. Vår Tolldirektør er glad for fornyettillit og gleder seg til å starte på en ny åremålsperiode som

leder av Tollvesenet. Hun synes vi er en spennende etat å jobbemed/i, og hun fremhever dyktige medarbeidere i sin uttalelse påintranettet. Det er positivt at vår øverste leder fremhever de ansatte.Hun har fått erfare dyktige tjenestemenn med stor yrkesstolthetgjennom sine 6 første år i etaten. Norsk Tollerforbund gratulerer MaritWiig med utnevnelsen. Vi ser frem til en ny periode med konstruktivtsamarbeide i hver våre roller, med et mål om å gjøre det beste for deansatte i Tollvesenet og de arbeidsoppgaver vi er pålagt.

3

Forbundslederen har ordet

Paul-Gunnar Zindel

I uke 43 avholdt NT landsstyremøte for andregang dette året. Landsstyret samles normalt toganger pr. år i denne settingen. Som vanlig var

saklisten lang og engasjementet høyt. Jeg henvisertil artikler inne i bladet for detaljer fra møtet ogkursdelen. Men jeg ønsker fra min faste spalte noken gang å gi ros til NT“s lokale tillitsvalgte. Det er jonaturlig at det er en viss utskiftning i et landsstyre.Det har det også vært de senere år. Det som ermoro å se, er at det er en flott miks av helt nye fjes-og andre som har vært med tidligere, som nåkommer tilbake og er klare for ny innsats. Det erogså en bra fordeling av kvinner/menn. Etterovergangen til tollregioner og regionaletollerforeninger, har vi fått store utfordringer somtakles veldig bra. Det tar tid å bli kjent med alleforhold i en stor tollregion. Det legges opp til mer ogmer selvstyre i den enkelte tollregion, noe som girde lokale tillitsvalgte stadig større utfordringer ogansvar.

Så langt møtes utfordringene på englimrende måte. En erfaringsutveksling i landsstyretviste, med noen få unntak, at samarbeidet medarbeidsgiver fungerer bra. Jeg gjentar noe jeg harskrevet i denne spalte før: Den arbeidsgiver som tarhovedavtalen på alvor og virkelig inviterer tilmedbestemmelse, har et godt utgangspunkt. Dearbeidsgivere som ikke forstår at dette er en renvinn/vinn situasjon, burde vært arbeidsgivere i enannen tid enn den vi nå lever i.

Stami-undersøkelsenResultatet av den store arbeidsmiljøundersøkelsensom er gjennomført i etaten foreligger nå.

I disse dager bør i alle fall noen av dere værei gang med å diskutere rapporten lokalt. Denenkelte tollregion er videre bedt om å lage enhandlingsplan innen utgangen av året, som skalsendes administrasjonsavdelingen i TAD. Dersomman ser på resultatene for hele etaten samlet, erdet ingen alarmerende avvik i positiv eller negativretning. Men, at det er ting å ta tak i, hersker detliten tvil om. Som eksempel kan brukes at nær 6 %av de som har svart på undersøkelsen, har blitt

utsatt for mobbing eller trakassering påarbeidsplassen de siste 6 måneder. Dette erselvsagt helt uakseptable tall – selv om ekspertenesier det ligger innenfor normalen av hva man kanforvente av en slik undersøkelse. NT håper at deulike handlingsplaner vil gjenspeile at i vår etat harvi nulltoleranse for mobbing og trakassering påarbeidsplassen!

Gode signaler fra den nye regjeringenVi noterer med tilfredshet at den nye regjeringenikke uten videre aksepterer de endringer forrigeStorting mente burde gjennomføres itjenestemannsloven. Hvordan arbeidet er tenkt lagtopp er ikke klart i skrivende stund, men vi tarsignalene som gode nyheter.

Videre har NT tilskrevet vår nye øverste sjef,Finansminister Kristin Halvorsen. Vi har meddelt atvi har funnet mye bra i «Soria Moria- erklæringen»som er relevant for Tollvesenet. Vi minner videre omvår viktige rolle som samfunnsbeskytter og aktør ikampen mot internasjonal og organisert kriminalitet.

6 nye år for Marit WiigNT gratulerer Marit Wiig med re-utnevnelsen somTolldirektør for seks nye år!

Vi håper å videreutvikle et godt samarbeid tilbeste for etaten, og ikke minst til beste for etatensviktigste ressurs; de ansatte. Vi har akkurat startetpå en ny strategiplanperiode, og vi går i møte medstadige store utfordringer. Vi opplever det somveldig positivt at hun fremhever etatens dyktigemedarbeidere i sin uttalelse på intranettet. NT vil giklare signaler om at vi fortsatt gjerne vil fylle vårrolle som en seriøs og aktiv samarbeidspartner medetatens ledelse – både sentralt og lokalt. Vi ersikker på at det ligger et potensiale, både påsentralt og lokalt plan, for å videreutvikle våre rollertil beste for alle parter.

Vel blåst landsstyremøte! Vel blåst landsstyremøte! Vel blåst landsstyremøte! Vel blåst landsstyremøte! Vel blåst landsstyremøte!

4

I fire hektiske dager var lands-styret samlet etter ny regionalis-ert modell. På programmet stodinviterte gjester, forelesere ogen tettpakket saksliste.

Etter protokollgodkjennelse var NTBUF oppførtpå sakslista. Landsstyret hadde selv meldtinn at de ønsket en oppfriskning og redegjø-

relse rundt fondet vårt. Det var derfor en selvfølge åinvitere fondsformann Helge Lindrup. Lindrup kommed ”fondskofferten” og informerte landsstyret omutviklingen av fondet fra begynnelse til slutt ogspedde på med noen humoristiske kommentarer,som bare fondsformann kan gjøre: ” Jeg skal ikkepåstå at jeg ligger våken om natta på grunn avfondet, men jeg vil kunne møte ungdommen i døraom 20 år”. Sentralstyret ved forbundsleder kvitterteved å takke Lindrup og fondsstyret for den solide oggratis jobben de gjør for alle medlemmer i NT.Lokalforeningene fikk etter endt foredrag mer å tamed seg tilbake når medlemmene stiller spørsmålrundt fondet. Kankje noe å sette på dagsorden på eteventuelt medlemsmøte? Husk, det månedligetrekket på kr 175,- som vises på lønnsslippen din, erikke en medlemskontingent, men sparing motpensjonsalderen!

DUP-evaluering - TAD og NTFor n`t gang var DUP evaluering oppført på

programmet. NT har gjennomført sin evaluering i trådmed tidligere vedtak. Besvarelsene på spørsmåleneer fra identiske til store sprik. Alle var enige om atsamarbeidet mellom lokalforeningene og NT fungertebra i DUP-prosessen, og at veien ble til mens denble trødd. Lokalforeningene savnet et NT skulle værtmer synlig i media. Forbundsleder kunne opplyse atdet ble i flere sammenheng prøvd å få presse-dekning ifm DUP. Noe dekning fikk vi også, men NTslapp ofte ikke igjennom nåløyet. Han benyttetsamtidig muligheten til å rose de lokale tillitsvalgtesom gjorde en knallbra jobb i prosessen. De nådde imange tilfeller frem hos lokalpresse og politikere.Lokalforeningene vil få et brev med NTs oppsumme-ring av svarene. Dette vil bli et historisk dokumentsom kan plukkes frem og forhåpentligvis kan talærdom av ved senere omorganiseringer.

Landsstyret var med rette utålmodig av å ventepå arbeidsgivers DUP evaluering. Forbundslederkunne fortelle at arbeidsgiver har gjentatte ganger

Aktivt landsstyremøteAktivt landsstyremøteAktivt landsstyremøteAktivt landsstyremøteAktivt landsstyremøte

Tekst og foto: Nina Johansen Bullock

blitt purret på evalueringen, men liten fremdrift harskjedd. Evalueringen er forøvrig et arbeidsgiveransvarsom også er nedfelt i stortingsproposisjonen, og mågjennomføres. Assisterende tolldirektør ØysteinHaraldsen avla en visitt, og han forklarte forsinkelsenmed at man ønsker også å få med seg året 2005 inni evalueringen. Landsstyret ga tilbakemelding på atde synes det var uheldig at ikke deler av evaluerin-gen var påbegynt, deriblant den psykososiale delenav berørte steder og tjenestemenn i prosessen. NTvil delta i arbeidsgivers evaluering, og vi er også godtfornøyd med at det nå er bestemt at samtligeregioner vil være representert i gruppen som skalgjennomføre evalueringen. Landsstyret presiserteviktigheten av en verbal beskrivelse i evalueringen,og ikke bare tallmateriale! Sentralstyret synes det ergreit at 2005 blir medtatt i evalueringen, men detskulle vært signalisert tidligere, og det burde værtført en tilleggsprotokoll. Dette hadde ført til mindremistenkeliggjøring og større trygghet. Evalueringenskal bli sett opp mot intensjon og resultater. Det eret must at hver enkelt region må sees på, og ikkebare landet samlet!

Varslingssignaler i kontrollenVarslingssignaler i kontrollen, en ekte gjengan-

ger som forsamlingen med en viss irritasjon barekan være vitne til at det går saaakte med saken. Iover 10 år opp og ned av skuffer uten konklusjoner.Saken ble sist utredet i våres og rapport fremlagt,uten at arbeidsgiver konkluderer eller starter å testeut noe. Landsstyret etterlyste for øvrig rapporten,noe assisterende tolldirektør skulle sjekke ut hvorforden ikke var meddelt organisasjonene. I skrivendestund er spørsmålet fremdeles ubesvart. Nå kanman lese på nettet at en ny gruppe er nedsatt forytterligere utreding i saken. Ny utredet rapport skalfremlegges på nyåret….. Denne saken har både NTog sentralt hovedverneombud trykket på for å fåfortgang i.Vi konstaterer at vi ikke har lykkes meddette. NT vil nå tilskrive arbeidsgiver med et ønskeom en endelig deadline for denne saken.

MediaprofilLandsstyret debatterte forbundets media-

strategi. Av debatten kom det frem at flere ønsket åse NT mer i media. Men som kjent, man kan ikkebestille oppslag. Det kom også frem at landsstyrethar behov for opplæring i hvordan håndtere media-henvendelser. Det ble tatt en runde på hvordan deter ønskelig at man går frem og viktigheten av atforbundsledelsen er orientert om lokale uttalelser.Landsstyret ble lovet at det vil bli arrangert kurs imediahåndtering i løpet av nest år.

forts. side 6

5

6

Forberedelser til landsmøteAv sakslisten og senere ”åpen post” var det

også tydelig at forberedelser til landsmøte neste årer godt i gang. Det kan nevnes eget reisekasse-utvalg, kontingentinnkreving i NT (eget utvalg),vedtektsutvalg og forsamlingens holdning til at NTkan gi støtte til tollercupen. Svar på sistnevntehadde snudd seg fra forrige landsmøte saken varoppe, for landsstyret signaliserte at de var positive.

Gjester med ulike saker og budskapFra arbeidsgiversiden stilte også avdelingsdi-

rektør i administrasjonsavdelingen, Henrik Lyng.Han tok for seg alt fra informasjon rundt fugle-influensaen til besvarelser rundt STAMI undersøkel-sen. Lyng kunne fortelle om og rose en nytilsattbedriftsoverlege, Charite Bonnevie, som orientertefortløpende om eventuelle farer rundt fugleinfluensa.Bonnevie fikk allerede etter sin korte tid i etaten rosfra salen.

Lyng kunne også at fortelle at 59% av alleansatte i etaten hadde besvart STAMI undersøkel-sen, en prosentandel som er vanlig i slike undersø-kelser. Av foreløpige analyserte svar, kunne man seat det var ingen uvanlige eller sterke utslag for våretat. Gode score fikk blant annet påstanden om atansatte får god støtte fra sideordnet og overordnet.De ansatte rapporterte derimot om manglendetilbakemeldinger, dvs de føler de får for liten informa-sjon om kvaliteten på arbeidet de utfører. Alle svar/tall fra undersøkelsen skal brekkes ned på regions-nivå, slik at regionsledelsen skal sørge for at deansatte blir informert om regionens resultater.Ansatte skal involveres i oppfølgingsarbeidet, og enoverordnet tiltaksplan skal foreligge i hver regioninnen utgangen av året.

NTs representanter i uniformsutvalget (tidligerepresentert i bladet) Erik Nårstad og Birgit Larsengjestet landsstyret og forklarte detaljert rundt detnye forslaget til uniformsreglement som er lagt fremog er på høring. Begge imponerte landsstyret medsin kunnskap om tolltjenestemennenes behov forriktige og sikkerhetsmessige uniformer og medsynligheten av jobben de foreløpig har lagt ned iutvalget. Klarest tilbakemelding fikk de på distink-sjonene. Fremlagte forslag er ikke til å akseptere.Historien og tollerånden er vekket, og de fleste vilbeholde eikebladene. Å få en blå klaff på skuldramed en stjerne etter for eksempel 25 år i etaten ogsom tollinspektør, blir latterlig. Det ble også påpektsammenligninger mellom regionledelse og direktøreri TAD. Ikke et godt forslag. Og, NT skal mer enn ådrøfte, her skal det forhandles! Mer informasjon omutvalg og bestilling på side 15.

Av foredragsholdere fikk vi besøk avkommunikasrådgiver Bente Erlien og Rolf Utgård,sistnevnte kjent som konserntillitsvalgt i Kværner.Les mer om deres besøk på sidene 7-8. Til slutt bør

nevnes at banksjef Arild Hagen fra RørosBankengjestet landsstyret. Han skisserte og fortalte at ban-ken har hatt et rekordgodt år og at NT er en megetviktig kunde. Selv om det var meldt inn fra TollregionOslo og Akershus at medlemmene synes gebyrenevar høye, så kunne Hagen fortelle at banken fårstadig økende antall lånekunder fra NT. Han lovetallikevel å ta med signaler fra landsstyret hjem tilRøros. Forbundsledelsen har hatt gebyrene høytoppe på sakslisten i sine forhandlinger med bankendet siste året, så vi får se etter hvert om man kom-mer frem til enda bedre ordninger. Banksjefen opp-lyste også at banken jobber med å få et kontor medkunderådgiver sentralt i hovedstaden. Hagen tokogså med seg et godt knippe av ros tilbake tilbanken. NTs lånekunder er meget godt fornøyd medservicen banken yter overfor den enkelte.

forts. fra side 4

7

Fokus påFokus påFokus påFokus påFokus påkkkkkommunikasjon i Norsk Tollerforbundommunikasjon i Norsk Tollerforbundommunikasjon i Norsk Tollerforbundommunikasjon i Norsk Tollerforbundommunikasjon i Norsk TollerforbundI forbindelse med etablering av ny organisasjonsstruktur i NorskTollerforbund er det gjennom kurs og foredrag for tillitsvalgte sat-set betydelig på opplæring i teambygging og samhandling. Som etledd i denne satsningen ble lærebokforfatter og kommunikasjons-rådgiver Bente Erlien invitert til å holde foredrag om intern kom-munikasjon under landstyresamlingen på Lørenskog i oktober.

Av Tore Hagen, sentralstyremedlem

Ny organisasjonsstruktur krever godintern kommunikasjon

Omorganiseringen i NT følger som kjent dennye inndelingen i Tollvesenets lokalforvaltning. Antallforeninger er halvert, avstandene er store og ulikeforeningskulturer har smeltet sammen. Dette stillerselvsagt krav til god kommunikasjon. I tillegg til åforbedre den interne kommunikasjonen i NT, bør enkompetanseheving på området bidra til at vi somtillitsvalgte kan påvirke arbeidsgiver sentralt og lokalttil å stadig forbedre den interne kommunikasjonen ietaten.

Landstyret fikk under foredraget en teoretiskinnføring med formål å danne en felles forståelse avhva (god) intern kommunikasjon er og hvorfor fageter så viktig. Det ble vist hvordan intern kommunika-sjon påvirker både organisasjon, kultur og om-dømme og gitt eksempler på virkemidler for bedreinformasjonsflyt og kommunikasjon. Det ble videresatt fokus på hvordan man kan innta en mer strate-gisk tilnærming til faget, blant annet ved å peke påtips og momenter som kan være viktige ved utarbei-delse av strategiplaner for intern kommunikasjon.

Scenario 2007 – Jeg synes den internekommunikasjonen er blitt bedre fordi….

Etter den teoretiske innføringen i faget var dettid for gruppearbeid. Landsstyret ble delt inn i 4grupper. Hver av gruppene skulle innta roller anno2007 som henholdsvis ansatt i Tollvesenet, leder iTollvesenet, vanlig medlem av NT og som medlem avsentralstyret. Ved hjelp av tilbakeblikk skulle grup-pene fortelle resten av landsstyret om status ikommunikasjonsarbeidet ”jeg synes den internekommunikasjonen er blitt bedre fordi..” Gruppe-arbeidet tilsa at det både i NT og etaten er etforbedringspotensiale på området.

Med rollene som ansatt og leder i Tollvesenetfulgte mange gode forslag på hvordan forbedre deninterne kommunikasjonen i etaten. Det ble blant

Bente Erlien har arbeidet med informasjon ogkommunikasjon i en årrekke, bl.a. i Oslo kommune, NRKog nå Telenor. Hun har vært leder for Forum for offentliginformasjon, har holdt kurs og foredrag, skrevet bøkersamt en rekke artikler om emnet.

annet gitt uttrykk for at toppledelsen burde foretahyppigere besøk i regionene og legge bedre til rettefor dialog med andre enn ledere. Dette med hensiktå øke toppledelsens kunnskap, forståelse og innsikti forhold som opptar tjenestemennene. I tillegg tilbesøk kan Tolldirektøren legge til rette for dialog påandre måter, eksempelvis gjennom nettchat.

Øvelsen gav også verdifulle innspill til hvordankommunikasjonen kan bli mer hensiktsmessig ogeffektiv i NT. Eksempelvis ved videreutvikling avnettsider, bedre tilpasning av informasjon til ulikemålgrupper og tiltak for å øke nærhet og grad avdialog mellom ledelsen i organisasjonen ogmedlemsmassen. Innspillene vil bli tatt med i detvidere arbeide med å etablere gode kommunikasjon-rutiner i forbundet.

8

Tidligere konserntillitsvalgt RolfUtgård var invitert til å holdeforedrag for landsstyret. Hanengasjerte forsamlingen medblikket rettet både bakover ogfrem i tid.

Med sin lange fartstid som topptillitsvalgt vardet en meget kompetent foredragsholdersom skulle forelese de to første timene av

landsstyrekurset på tirsdag formiddag. Utgård kanfor øvrig føre opp følgende på sin CV: Han harstudert sosialantropologi, sosiologi og sosialøko-nomi ved Universitetet i Oslo. Etter tre eksamenerbegynte han i snekkerlære og ble ansatt i Kværner i1976. Etter flere år i forskjellige tillitsverv ble hankonserntillitsvalgt og styremedlem i Kværner fra1987 til 2002.

Utgård tok for seg historien fra den gang dabedriftsledere som den ”store far” i arbeidslivet tokseg av den lille arbeidstaker fram til i dag, da viforventer at arbeidstakerne skal ha både med-bestemmelse og innflytelse på arbeidsplassen. Denspede begynnelsen på arbeiderbevegelse kom medMarkus Trane på midten av 1800 tallet og etter hvertlærte bedriftsledere at dersom arbeiderne ble forhårdt utnyttet ble det uro. I ”gjenreisningstida” etter1945 ble det et sterkt voksende engasjement ifagbevegelsen.

Opp gjennom tiden har fagbevegelsen gradvisvunnet både makt og innflytelse, men hva vil skje iframtiden? Vil eierskapet vinne tilbake tapt land? Vilfagbevegelsen fortsatt styrkes, eller vil vi måtte gislipp på tidligere oppnådde rettigheter? Dette erspørsmål som absolutt er aktuelle i dag.

Ulike kulturer innenfor arbeidslivetUtgård tok også for seg forskjellige kulturer

innenfor arbeidslivet. Selv om mange store interna-sjonale bedrifter driver godt, behøver det ikke å værepå grunn av god lederstil. I store deler av verden erdet knallharde næringslivsmiljøer, der samarbeidmed fagforening nærmest ikke eksisterer. Utgårdforteller om en skotsk tillitsvalgt som sier til sinnorsk leder: ” Ikke snakk til meg mens du gårgjennom fabrikken, folkene mine kunne tro at jeglefler med ledelsen.” I Norge har vi heldigvis etannet forhold mellom ledere og fagforening.

Mens åpenhet og inkludering i Norge brukesfor å skape oppslutning om bedriftens mål, omtrygghet og forutsigbarhet for de ansatte, blir dennorske åpenheten snarere tolket som tegn påsvakhet og manglende handlekraft i andre deler avverden.

Utfordringer i moderniseringens tidsalderUtfordringer i moderniseringens tidsalderUtfordringer i moderniseringens tidsalderUtfordringer i moderniseringens tidsalderUtfordringer i moderniseringens tidsalderNordisk modellinternasjonaltakseptert

Den ”nordiske”modellen for parts-samarbeid viser seg åvære veldig god oginternasjonalt akseptert.Mange internasjonalenæringslivsledere,forskere og politikere serpå ledelse på skandina-visk vis som en rolle-modell for ledelse i det21. århundre. Andre land må kanskje bruke 100 årpå å komme dit Norge er i dag.

Vi må ta vare på det gode forholdet vi harmellom eierskapet og fagbevegelsen i Norge ognorden i dag. Vel kan det bli utkjempet noen hårdereslag innimellom, men en sterk fagbevegelse gir ogsåsterke bedrifter. Fagbevegelsen har oftest like stornytte av velfungerende bedrifter som det eierskapethar. Jo mer innflytelse fagforeningen har, jo størreansvar har den. De tillitsvalgte blir derfor veldigviktige, ikke bare for medlemmene, men også forbedriftene.

Fagforeningene må ta mål av seg til å gjøre enskikkelig jobb, da får man også engasjert de bestelederne (i egen organisasjon).

De tillitsvalgte må ha et godt nettverk motledelsen, mot de ansatte og mot samfunnet utenforbedriften. Det er ikke nødvendig med kamp for allesaker, vi sparer kruttet til de alvorlige konfliktene.

Vanskelig å organisere og styreoffentlig sektor

Politikere og toppbyråkrater synes det ersvært vanskelig å organisere og styre offentligsektor. De venter at ”markedets usynlige hånd” skalhjelpe dem. Men det er ikke enkelt å kunne doku-mentere positive og negative sider da styrings-konseptene blir hentet fra det private næringsliv.

I det private blir resultatene knyttet opp motøkonomisk gevinst eller tap. Det lar seg vanskeliggjøre i offentlige bedrifter der service og samfunns-beskyttende oppgaver skal måles.

Etter foredraget til Utgård ble det luftet noensynspunkter om fagbevegelsen i dag. I oppslag idagspressen skal sentrale politikere ha sagt atfagbevegelsen i private bedrifter er mer fremtidsrettetenn fagbevegelsen i offentlige bedrifter. Er fagbeve-gelsen i offentlige bedrifter mer bakstrebersk oguvillig til å se på nye og mer moderne løsninger iforbindelse med omstillinger?

Av Stig Malin, sentralstyremedlem

9

Men hva/hvem mener jeg med ”vi”? ”Vi” somstod bak konferansen var ”Faglig nettverkfor lesbiske og homofile i arbeidslivet”.

Faglig nettverk ble startet for åtte år siden, medformålet å arbeide for at homofile arbeidstakere skalha de samme rettigheter og muligheter som hetero-file. Nettverket har medlemmer fra hele fagbevegel-sen, og YS har vært sentral i virksomheten helt frabegynnelsen. Blant aktivitetene vi har stått for erkonferansen ”Mangfold gjør sterk” (1999) og utviklingav opplæringsmateriell de viktigste. Nettverket harogså arbeidet endel overfor media, samt deltatt påhøringer i Stortinget. Faglig nettverk er åpent forinteresserte i alle ”filer”, så NT-aktive som måtteønske å delta aktivt eller stå på mailinglisten vår erhjertelig velkomne!

Supplerende informasjonOg siden Tollerforbundet er et viktig YS-

forbund, vil jeg gjerne få komme med litt supple-rende informasjon i forhold til artikkelens påpekningav at LO var mye mer synlig enn YS: Det er utvil-somt riktig at LOs innsats i juni hadde en høyereprofil enn YS og de andre hovedorganisasjonene,med den nye NOVA-rapporten og betydelig synlig-gjøring i forbindelse med Europride-festivalen i Oslo.Men det skulle jo nesten bare mangle, når vi serforskjellene i de økonomiske ressursene som står tilrådighet. YS har bidratt økonomisk til konferansenesom Faglig nettverk arrangerte i 1999 og 2005,mens ressursbruken utenom dette primært harmåttet handle om undertegnedes arbeidskraft, f.eks.som møteleder for begge konferansene.

SamarbeidI YS-systemet er vi hele tiden og på alle nivåer

opptatt av hvordan vi kan benytte våre begrensederessurser best mulig, og nettverksmodellen (der viutnytter kompetansen på tvers av forbundene) er etviktig virkemiddel for å oppnå dette. Vi har myeugjort innenfor arbeidet med å skape et arbeidslivder det finnes romslighet og respekt for de forskjel-lige måtene vi mennesker er skrudd sammen på.Likestilling kan også defineres som lik rett til å væreforskjellig, og jeg håper vi kan få til et bredere

”Du ser det ikke før du tror det””Du ser det ikke før du tror det””Du ser det ikke før du tror det””Du ser det ikke før du tror det””Du ser det ikke før du tror det”Å, så glad jeg ble da jeg leste artikkelen om konferansen «Du serdet ikke før du tror det» i forrige nummer av Tollbladet! Britt HildeØiseth ga ikke bare en dekkende beskrivelse av alt som skjeddepå konferansen, hun presenterte også en erkjennelse som viser atvi hadde dekning for konferansens tittel – ”Du ser det ikke før dutror det”.

samarbeid om disse spørsmålene - på kryss ogtvers i YS-systemet. Jeg gleder meg!

Hege Herø,rådgiver i YS-sekretariatet

Hege Herø

10

I vår fikk Norsk Tollblad tips omen tidligere kollega i Kristian-sand som forhindret en stor-brann ved uforsiktig bråtebrann.Etter en telefon viste det seg athan var på ferie i Norge. Hanhadde flyttet ”over there” ogjobber nå som sheriff og etter-forsker ved Greene SheriffsOffice i Catskill, New York.

Av Nina Johansen Bullock

Tor Oddvar Tryland begynte i Tollvesenet somaspirant i juni 1982 i Kristiansand. Han bleuteksaminert fra Tollskolen, så

Schweigaardsgate 15 og Yrkesskolens hybelbygger ikke ukjent for han. Han jobbet mest i narkotika-gruppa, og hadde derfor lite erfaring med vare-fortolling etc. Han trivdes best med det som tidligerekaltes ytre kontroll. Etter ett års permisjon haddehan sin siste arbeidsdag i tolletaten i 1994.

– Og hvorfor havnet du i USA?– Det startet med en ferietur i 1992 etter noen

måneders FN tjeneste i Libanon. En kollega fraKristiansand skulle reise sammen med meg,ettersom han muligens var interessert i å kjøpe enVan i USA. En av mine venner fra politietsnarkotikgruppe fortalte at han hadde slekt i NewYork som var bilforhandler. Som et resultat av dettereiste to trauste tollere fra Kristiansand med tog fraManhattan til Hudson, New York, for å prøve å finneen bil med dieselmotor. Som sagt, så gjort, vi blekjørt opp til Sunny Hill Resort, en familiebedrift likeved Catskill Mountains. Der ble vi innlosjert i etmotell som hadde navnet Grimstad. Vi fant ingen bil,men bilselger Gary hadde også en yngre søster,Gail, som jeg ble kjent med. Hvem som fant hvemkan sikkert diskuteres, men vi giftet oss i alle fall i1993 på Tollboden, nærmere bestemt på “Toll-loftet”i Kristiansand.

”Veien” mot sheriffkontoretJeg flyttet derfor til USA og begynte å arbeide

som snekker på Sunny Hill Resort & Golf Course.Det var litt av en overgang på alle vis. Prøvde åsjekke mulighetene for å komme inn i Tollvesent iUSA, men et av problemene var at det var sværtsmått med tollsteder i nærheten av hjemstedet mitt.Omsider fikk jeg jobb noen måneder som securityofficer på S/S Norway. Deretter fikk jeg en deltids-jobb i det lokale fengselet, Greene County Jail. Deter et “tradisjonsrikt” 100 år gammelt fengsel med

plass til ca 55 innsatte. Fengselet er direkte under-lagt Sheriffen i Greene County, og jeg spurte om devar mulig å bli ansatt på “politisiden” i stedet for åjobbe som fangevokter. Sheriffen forklarte at jegmåtte ta en Civil Service Exam, for å få jobb ipolitiet. Det kan oversettes med offentlig ansatteksamen, og er en prøve som tilpasses alle offent-lige etater. Alle som oppfyller opptakskravene tilprøven kan ta testen, og når en etat skal ansette,kan de velge mellom de øverste navnene på listen.Listen utarbeides i henhold til score på testen.Dermed måtte jeg ta en slik eksamen, og så ventepå tur. Min tur kom temmelig kvikt. Jeg måtte ogsåbli amerikansk statsborger, samt ha en øye-operasjon for å bedre synet. I tillegg er selvfølgeligpolitiakademiet en fysisk utfordring. Løping, push-ups, sit-ups, jumping jacks og en masse andrefysiske øvelser var en utfordring for en 38 år gammeltidligere toller og norsk-amerikaner. Så forberedelserog trening måtte til, innrømmer han.

Elev på New York Police AcademyOmsider kom dagen da Oddvar stilte på Zone

5, Police Academy, like utenfor Albany, New York.NYPD har sin egen politiskole. New York StatePolice har sin utdannelse, og Zone 5 er et tredjealternativ. Alle former for politiutadannelse i NewYork må være godkjent av New York State Divisionfor Criminal Justice Services. Så etter denne utdan-nelsen kan de som fullfører jobbe hvor som helst iStaten New York, med unntak av NYPD og NewYork State Police. I tillegg er politiutdannelsen i NewYork så vel ansett at en kan få jobb i enkelte andrestater uten å måtte ta annen politiskole.

– Dette ble vel en stor overgang?– Ja, “unge” Tryland var på full fart inn i det

ukjente, og det ble litt av et sjokk. Masse brøling ogskriking, 2 rekrutter sluttet første dagen, og et par tilforsvant i løpet av de første dagene. ”Sir- Yes Sir,Mam- Yes Mam” og “Don’t eyeball me boy”, bleetter hvert rutinen. Alle fikk nytt fornavn; Rekrutt.Hårsveisen var glattbarbert + max 1mm. Kan tro vifølte oss “kule” der vi marsjerte fram og tilbake påparkeringsplassen i timesvis. Når noen bomma påtakten ble hele klassen honorert med 25 push-ups,på stedet. Ikke akkurat som på Tollskolen.

Hverdagen på sheriffkontoret26 uker med temmelig intens trening var

omsider over, og arbeidsdagen begynte i GreeneCounty Sheriff’s Office, Catskill New York. Først vardet 4 måneder med videre opplæring på Sheriffkontoret. Omsider ble det min tur til å få tildelt entjenestebil med radio og radar, og hverdagen be-gynte, fortsetter Oddvar. Med Glock’n i beltet, samtto magasiner, håndjern, pepperspray, stjerne

Med Tollskolen og US Police academy på CV`nMed Tollskolen og US Police academy på CV`nMed Tollskolen og US Police academy på CV`nMed Tollskolen og US Police academy på CV`nMed Tollskolen og US Police academy på CV`n

11

(badge) på brystlomma og Stetson hatt på hodet varjeg klar for første skift alene i patruljebilen. Jeghadde jo pistol i Libanon, men det var 9mm, og vihadde normalt ikke patron i kammeret på pistolen,så før en kan trekke av et skudd må en ta ladegrep.Det reduserer jo muligheten for vådeskudd. Her vardet ikke slik. Patron i kammeret til enhver tid. PåGlock pistoler er der som kjent i realiteten ingensikring. I tillegg bruker vi kaliber 40 patroner medhollowpoint spisser. De er forbudt i Norge og påbudther…….Alt i alt var det litt skremmende, men somdet meste blir det rutine etter en stund.

Sheriffer i USA er politikere. De blir valgt for fireår av gangen, så hele kontoret er preget av politikkpå godt og vondt. Etter noen måneder i jobb fikk jegen ny sjef. Et av de store ankepunktene mot mintidligere sjef var at der var rot i papirene, og atbevismateriale manglet på lageret hvor dette bleoppbevart. Hele lageret måtte sjekkes, og organise-res. Ingen ville ha den jobben. Ingen var villige til åpåta seg ansvar for lagerhold. Som tidligere toller,var dette ikke mye å være redd for. Vareopptelling,lagerkontroll, losselister, manifester etc. skremmeringen toller. Det var en enkel, om enn litt kjedeligoppgave. Greene County Sheriff’s Office hadde enetterforsker, og han var klar til å tre over i pensjonis-tenes rekker. Ettersom en stor del av ansvaret forbevismateriale er tillagt etterforskeren, hadde jeg enfordel. Men jeg måtte først ta en ny Civil ServiceExam. Etter at bevismaterialet var vel forvart idatabaser og på lager, var jeg på rett sted til rett tid,og ble forfremmet til etterforsker. Som etterforskerble det nye arbeidsoppgaver igjen. Flere administra-tive oppgaver enn en skulle forvente. Ettersompolitikk er en del av jobben, vil etterforskerensarbeidsoppgaver variere i forhold til hvem som ervalgt til sheriff. Sheriffkontoret er mindre enn stats-

politiets avdeling i Greene County, så statspolitiethåndterer alle større saker. Statspolitiet har 8etterforskere og en etterforskningsleder, mens jeg erden eneste etterforskeren på sheriff kontoret.Følgelig blir mange saker overført til statspolitiet.Hvilke saker som overføres, og hva vi jobber med påsheriff kontoret, er i stor grad en politisk avgjørelse.Det er derfor til enhver tid et hett diskusjonstema.

– Hva slags etterforskninger har du jobbetmed, og samarbeider du med US Customs?

– Jeg har jobbet som brannetterforsker, medtyverisaker, innbrudd og ellers alt fra sjekker utendekning til mere alvorlige voldssaker. Som sagt er viikke den største politietaten i området, så grovevoldssaker, voldtekter, mord etc. blir normalt be-handlet av statspolitiet. Vi bistår dem til tider. Vi harikke noe samarbeid med amerikanske toll-myndigheter. Jobber litt med FBI, DEA, SecretService osv., men ikke med US Customs. Deneneste kontakten vil være på elva Hudson hvor vi harbåtpatrulje. Der er internasjonal båttrafikk.

– Hvordan er det å jobbe, tenke og skrivepå engelsk?

– Å jobbe på engelsk var en overgang. Minjobb innebærer mye papirarbeid, skriftlige avhør etc.,så jeg er glad for å ha stavekontroll på Pc’n. Påpolitiskolen derimot var data forbudt. Alle notater ogalt skriftlig arbeid måtte håndskrives. Ordforrådetkommer etter hvert, og en blir flink til å velge alterna-tive ord og utrykk eller skrive om enkelte setninger.Fant ut at Hamres lille røde engelskordbok ble litttynn.

Nyttige erfaringer fra TollvesenetNår det gjelder erfaringer fra tolletaten som har

vært fordelaktige her, er det utvilsomt få som kankroppsvisitere personer, gjennomsøke kjøretøyer,bygninger etc. som en norsk toller. Som toller får enbred fagkunnskap som det ikke er så lett å settemerkelapp på. Mange tollere har kjennskap til såmange forskjellige ting, innenfor så mange ulikefagområder, at jeg tror tollere som yrkesgruppe tiltider blir undervurdert. Hva er det som avgjør hvemsom blir stoppet i kontrollen, hvilke biler som blirvinket inn, osv.? Hvorfor velger eldre tjenestemenn tiltider andre kontrollobjekter enn yngre tjeneste-menn? Erfaring, menneskekunnskap osv. Det ersoleklart at erfaring fra kontrollarbeid i Tollvesenet erfordelaktig for meg i den jobben jeg har nå.

– Arbeidsforhold på sheriffkontoret?– Vi jobber 40 timers uke. Det tar 10 år å

jobbe seg opp 4 ukers ferie. Hvis jeg skulle bli sykog trenge flere sykedager enn jeg har på konto, vilferiedagene mine bli brukt som sykedager.

– Avslutningsvis, banner du på engelskeller norsk?

– Må dessverre innrømme at det nok til tiderblir litt av begge deler. Som snekker blir det myenorsk tale, så kona lærte en del norsk da vi bygdehuset vårt. På jobb går alt på engelsk, banninginkludert. Jo, hils til alle kjente i tollernorge!

Tor Oddvar Tryland

12

– Når jobber du?– Skiftarbeid.

– Hva er dine arbeidsoppgaver? – Ganske vidt egentlig, Vi har ekspedering, kassefunksjoner,import og eksport for både Norge og Sverige. Hele spekteret.Dette gjør at vi må kunne litt om veldig mye forskjellig. I tillegg blirdet også litt fysisk kontroll.

– Hvorfor valgte du å søke jobb i Tollvesenet?– Søkte faktisk første gang FØR jeg var ferdig på gymnaset. Fikkjobb året etter. Det hørtes variert og spennende ut, og det varfristende med lønnet utdannelse.

– Hva lærer du i jobben din?– Å jobbe selvstendig og ta avgjørelser. Håndtere forskjellige men-nesker, kommunisere og samarbeide. Foreningsarbeidet lærtemeg mye, og jeg kan anbefale dette til de som enda ikke harprøvd!

– Hva er det beste med jobben din?– Selvstendigheten og det å få jobbe med og treffe mye forskjelligemennesker.

– Hva liker du ikke med jobben din?– Jeg misliker å måtte jobbe alene. Bjørnfjell ligger 45 km fra Nar-vik og har mye ekstremvær. Syntes ikke sikkerheten blir ivaretattpå en ordentlig og respektabel måte. Dette går også utover denfaglige biten.

– Hva er din drømmejobb?– Noe kreativt og produktivt.

– Hva ville du sagt til forbundslederen på tomannshånd?– Jeg er skuffet over lønnspolitikken og det som populært kallestrynetillegg. Jeg har erfart hva som skjedde med svenskene dadette ble innført hos dem noen år før oss. Uopprettelige konse-kvenser for gode kollegiale relasjoner, kjemi og arbeidsinnsats.Lønnsnivået må det også kunne gjøres noe med. Vi henger kraftigetter andre det er naturlig å sammenligne oss med. Mener også atforbundet bør bli mer synlig i media.

– Hvor går feriene dine helst?– Til det blide sørland og mitt barndomshjem i Arendal. Her kanungene bade i havet (!!) gå med shorts hele sommeren og plukkeegne jordbær, plommer og kirsebær! 180 mil med 3 barn i baksetetgjør at vi setter bilen på toget og flyr selv. Genialt!

– Hva ville du gjort hvis du vant en million kroner?– Betalt gjeld – og kanskje kjøpt en bil som virker HELE tiden.

– Hvem ville du ha gitt en flaske champagne?– Den hadde blitt knertet i badstua på fjellet sammen med minegode kolleger og beste venner Monica og Sidsel!!

En kollega i TollvesenetEn kollega i TollvesenetEn kollega i TollvesenetEn kollega i TollvesenetEn kollega i Tollvesenet

Navn: Lise Arntzen

Alder: 36 år

Sivil status:Gift, 3 barn: Sanne 10 år,Simon 6 år og Vilde på3 år.

Bosted:Narvik

Stilling:Tollinspektør

Tjenestested:Bjørnfjell

Fritidsinteresser:Foto, slalom og fjellturermed hunden. For tiden erdessverre mørkerommetlite i bruk på grunn av dendigitale invasjon…

Favorittmat/drikke:Pinnekjøtt med en god vintil. – Sjokolade…

i- og utenfor arbeidstiden– Foreningsarbeidet lærte meg mye og kan anbefales!

Lise Arntzen

13

Del 2 to av teambuildingkursstod på timeplanen i oktober. Enforventningsfull gjeng møttespå Holmsbu for å være med påfortsettelsen.

Til denne samlingen fikk vi faktisk en oppgavesom vi skulle forberede oss på, og det var

følgende:Tenke igjennom forbedringer, tiltak vi har fått til

i styret siden sist samling, knyttet til den handlings-planen vi laget i mai. Dette skulle vi dele med deandre styrene som deltok på kurset.

I tillegg skulle vi ta med en utfordring/oppgave/vanskelig situasjon som ligger foran oss i styret, ogsom er viktig å ta tak i og gjøre noe med. Detteskulle vi også presentere for de andre.

Sistnevnte fikk vi hjelp til å forsøke å løse vedat de andre fikk som oppgave å komme med forslagtil hvordan vi skal ta tak i utfordringen(-e). Noen avforslagene som kom hadde vi tenkt på selv, menkunne snappe opp en del interessante tilbake-meldinger som vi kan jobbe med videre. Denne formfor arbeid, såkalt work-shop, er til stor nytte.

Kurs instruktørene gav oss også en utfordringved å gi oss en oppgave som går på lateral tenking:

Ulike rollerHvert styre hadde sitt møte, hvor de skulle

løse en oppgave:Hver enkelt av oss skulle ta på oss papirhatter

av ulike farger når de spilte en rolle. Det var seksforskjellige farger på hattene, som betyr seksforskjellige måter å være en tenker på. For eksem-pel gul hatt betyr at man tenker positivt og sermuligheter, grønn hatt stod for kreativitet, hvit hattsymboliserer at man er opptatt av fakta og tall, svarthatt: at man er kritisk etc. Ved denne oppgaven bleman mer bevisst på hvilken rolle man inntok, somigjen kan være til hjelp ved å få fastlåste tenkere utav et mønster og tenke fra en annen vinkel.

Vi fikk også en oppskrift på gode og effektivemøter på dette kurset.

Som en konklusjon så var kurset med på åbevisstgjøre ulike måter å tenke og jobbe på.

Det å treffes på denne måten gjør at vi blirbedre kjent med hverandre, og jeg synes at dettebidrar til en sterkere teamfølelse.

Teambuildingskurs for styreneTeambuildingskurs for styreneTeambuildingskurs for styreneTeambuildingskurs for styreneTeambuildingskurs for styrene

Av Birgit Larsen, Øst-Norge TollerforeningFoto: Nina Johansen Bullock

14

Dette er styret i Midt-Norge Tollerforening:

Hilde Pettersen Ruud, (Trondheim) lederKnut Ellingsen, (Bodø) nestlederTone Ingebjørg Tryggvason, (Trondheim) sekretærFrode Viggen, (Trondheim) kassererAndres Sørgård, (Narvik) styremedlemIngunn Skogheim, (Bodø) styremedlemGeir Johannes Olsen, (Steinkjer) varamedlemOddrun Bentsen, (Junkerdal) varamedlemRonald Ellingsen, (Narvik/Bjørnfjell) varamedlem

Det nye styret i Midt-Norge Tollerforeninghadde planlagt en styresamling i Nordlandden 20. og 21. september. Knut og Ingunn i

Bodø hadde funnet frem til et fantastisk sted formøtet; Landego Fyr utenfor Bodø. På møte-innkallingen sto det: ”ut på tur, aldri sur” og det vardet så menn ingen grunn til å være. De som vil kanslå opp stedet på Internett. Flott, ja?

Trøndelagsdelen av styret hadde avtalt medregiondirektøren at vi skulle frakte en tjenestebil tilNarvik og en annen tilbake. Av denne grunn blehurtigruten valgt som det helt naturlige kommunika-sjonsmiddel. Hilde, Tone, Frode og Geir ”mønstretpå” FINNMARKEN i Trondheim, og så frem til enspektakulær tur. Det fikk vi også og det var særligartig å kunne bidra til en dramatisk senking avgjennomsnittsalderen hos passasjerene. Vi fikk forøvrig anledning til å se et redningshelikopter i arbeidda en av de andre passasjerene fikk behov forlegehjelp. Ellers var det en svært rolig og behageligtur i strålende vær langs en fantastisk kyststrek-ning. Det er nok Midt-Norge som er den flottestetollregionen hva angår natur.

I Bodø ble vi tatt imot av Knut og kjørt tilTollboden. Der møttes alle styremedlemmene,mange av oss for første gang. Det er alltid interes-sant å få satt et fjes på en kjent telefonstemme.”Jasså, er det sånn du ser ut! Hyggelig å treffes”.Ingunn og Knut ga oss en omvisning på BodøTollsted og på Vekt og Vrak, og så ble vi loset tiltollbuloftet. De hadde forberedt en deilig lunsj til oss,og mens vi spiste orienterte sentralstyremedlemTore Hagen.

Etter denne seansen var vi alle så fornøyde ogmedgjørlige at Knut fant tiden moden til å slippe enaldri så liten bombe; vi skulle slett ikke til Landego,der var det nemlig meldt storm! Med DUP-erfaring ogendringsvilje tok vi det relativt lett da vi fikk vite at viisteden skulle til SULITJELMA! Pytt, pytt, enkjøretur fra eller til gjør vel ikke noe. Anders fra

Styresamling i Midt-Norge tollerforeningStyresamling i Midt-Norge tollerforeningStyresamling i Midt-Norge tollerforeningStyresamling i Midt-Norge tollerforeningStyresamling i Midt-Norge tollerforening

Narvik, Oddrun fra Junkerdal og Ronald fra Bjørnfjeller vant til store avstander så de støttet dem som såmørkere på det hele. Videre på tur kom vi, og ingenvar det minste sure nå heller.

På Sulitjelma Hotell er det egen SPA-avdeling,badebasseng og stamp. Alle kan vel tenke seg hvordelikate vi var etter at dagens møteprogram varunnagjort og vi møttes til middag. Hilde var ennådeløs møteleder og innpisker, og det var få, omnoen, hvileskjær i løpet av tiden vi var sammen. Vikom gjennom hele det oppsatte programmet oghadde gode diskusjoner og meningsutvekslinger.Dessverre ble det ikke tid til noen ekskursjon i detfri, men det kan kanskje ordne seg en annen gang.

Litt utpå onsdagen dro alle hver til sitt. Trøn-derne skulle da kjøre tilbake til Trondheim. Vi haddeavtalt med Oddrun at vi skulle stikke innom Junker-dal på hjemveien, og det gjorde vi. Det var absolutten tankevekker å besøke stedet og få en litenorientering om tjenestemennenes hverdag der.

Alle styremedlemmene kom vel hjem, og allevar vi enige om at det hadde vært en fin og nyttig tur.Det var kun sekretæren som måtte skrive stil dennegangen, men det er vel en sekretær lodd? Hilde,som er foreningsleder, legger ut på en ny reisenordover allerede den 17.10, denne gang sammenmed regiondirektøren og en avdelingssjef. Vi synsdet er flott at vi på denne måten kan slå flere fluermed samme smekker; det skal nemlig holdes bådemedlemsmøter og allmøter i Bodø og Narvik.

T.I.Tryggvasonsekretær

15

Hvordan finne fram til nettbutikken til PDMT

1. Søk på Politiet2. Gå inn på Politiets nettportal3. Se under punktet «Hvor vil du?»4. Her trykker du «Velg Distrikt»5. Her finner du Politiets Data og Materiell Tjeneste6. Trykk så på «nettbutikk»7. Her finner du linken til Nettbutikken

I nettbutikken har du to alternativer.

Bestille varerDersom du skal bestille varer må du bruke den Bruker-Id og Passord som du får tildelt av

PDMT.Før du begynner å bestille, må du på samme side som du har Bruker-Id og Passord også

velge hvilken betalingsform du vil benytte.

Se på varesortimentetDet andre alternativet er å se hva PDMT kan tilby Tollvesenet.Her er det ikke mulig å handle, men bare se på varesortimentet.

Måten å logge seg på her er:Brukernavn: katalogtollPassord: katalogtoll

Uniformsutvalg og bestillingUniformsutvalg og bestillingUniformsutvalg og bestillingUniformsutvalg og bestillingUniformsutvalg og bestillingMens vi venter på at ”oppskriften” på hvordan man kan se på til-gjengelige uniformseffekter og hvordan bestille skal bli lagt ut påintranettet, kan du lese nedenfor hvordan du går frem.

Ikke glem å gi beskjed om ny adresse til Norsk Tollerfor-bund.

Send en e-post tilastrid.dalen@toll.noellerring henne på 22 86 03 17 (mandag - onsdag).

Har du flyttet/endret adresse?Har du flyttet/endret adresse?Har du flyttet/endret adresse?Har du flyttet/endret adresse?Har du flyttet/endret adresse?

16

LitLitLitLit LitI slutten av august arrangerte YS-Stat sin årlige plankonferanse.Denne gang gikk turen utenlandsog østover til Østersjøområdet,nærmere bestemt til kolleger iSverige, Finland og Estland. Hen-sikten var å lære mer om lønns-og arbeidsvilkår i de ulike lan-dene, besøke våre søster-organisasjoner og utveksleerfaringer.

ST i Sverige

Første stopp var til ST i Sverige, med ca 100.000medlemmer i statssektoren, 130 ansatte sentraltog lokalt i organisasjonen og til sammen nesten

10.000 tillitsvalgte fra topp til bunn. Deres visjon er; Enstøtte for medlemmenes utvikling og en organisasjon foralle. ST har mange likhetstrekk med YS-Stat – partipo-litisk uavhengig, organiserer alle yrkesgrupper og ca100 lokale avdelinger. Et spørsmål som gikk igjen hosalle var kontingentnivået. Hos ST var medlemskontin-genten kr 187 pr måned hvorav kr 19 ble tilbakeførtlokalt. I tillegg hadde noen avdelinger et lokalt tillegg,og flygelederne hadde det høyeste på kr 40. Ganske lavkontingent, var nok vår oppfatning.

Når det gjelder de statlige arbeidsplassenegenerelt, så lever de mer eller mindre i en anorektisktilstand med stadig færre ressurser og økende sykefra-vær. Ikke ukjent forhold som vi opplever, selv omsykefraværet går rette veien hos oss. Lokal lønns-dannelse ble viet en del oppmerksomhet og medmange spørsmål fra gjestene. I Sverige har nemligindividuell lønnsfastsettelse erstattet de sentraleoppgjørene. Riktignok var det føringer på flere nivå, menutgangspunktet for den enkelte var en lønnssamtalemed sin leder. Det som er det viktigste i en slik sam-menheng er hvilke kriterier som skal legges til grunn ogat det er åpenhet rundt dette. Da har den enkelte noe åforholde seg til og man minsker elementer som ”tryne-faktor” osv. og man skaper mer aksept for resultatet.Det ble ikke lagt skjul på at det var en del skepsis ogmisnøye i starten, men de statsansatte har nå en bedrelønnsutvikling enn i privat sektor. På spørsmål ommedlemmene var fornøyd med lønnssystemet så var

svaret ja, stort sett. De ville i hvert fall ikketilbake til den gamle ordningen.

Bastun - ØstersjøsamarbeidetMed på turen hadde vi Flemming Hansen

fra KFO som lærte oss mye om samarbeidetmellom landene i Østersjøregionen og ulikeproblemstillinger knyttet til arbeidsmarkedet. Forå oppklare navnet Bastun med en gang, så stårdet for Baltic Sea Trade Union Network, og er eninteresseorganisasjon for fagorganisasjoner. Itillegg til medlemmer fra Norden og Estland,Latvia og Litauen, er det også organisasjonermed fra Russland, Polen og Nord-Tyskland. Medden store utviklingen på arbeidsmarkedet somfølge av EU-utvidelsen mv., er det viktig fororganisasjonene å være med å legge premisserfor arbeidsmarkedet. Det er store utfordringersom det enkelte forbund eller land ikke kan løsealene.

Hvordan håndterer man arbeidsinnvandringfra land som har helt andre lønns- og arbeidsvil-kår - eller tjenester tilbys med et helt annetlønns- og skattenivå? Dette er en problemstillingsom er mer aktuell enn noen gang. Vi mener atvåre arbeidsvilkår blir truet og de mener vi tapperderes land for billig arbeidskraft. Det er klart ather må man få systemer som håndterer dette.Hva med arbeidsavtaler eller tariffavtaler på tversav landegrensene? Hva skal vi si til en europeiskhovedavtale? Hvis en arbeidstaker er organisert ibegge land, hvem skal i så fall ivareta medlem-met? EU har sagt at oppdragslandets regler skalgjelde, men problemene står i kø. I Brusselfremforhandles det forhold som regulerer arbeids-vilkår, men hvem forhandler på vegne av oss?Norge må ratifisere direktivene fra Brussel, gir vida fra oss forhandlingsrett på viktige områder?Her må vi våkne for å ivareta våre interesser!Dette var noen av problemstillingene FlemmingHansen var innom i sitt meget interessanteforedrag.

Pardia i FinlandVel framme i Helsingfors og med tolke-

utstyr på plass var turen kommet til Pardia. Vårsøsterorganisasjon i Finland har ca 70.000medlemmer, hvorav 95% i statlig sektor ogbestår av 21 medlemsforbund. I forbundet har de

YS-Stat på ØstersjøbesøkYS-Stat på ØstersjøbesøkYS-Stat på ØstersjøbesøkYS-Stat på ØstersjøbesøkYS-Stat på Østersjøbesøk

17

omorganisert seg og sentralisert mange oppgaversom f.eks. medlemsregister og opplæring – interes-sant for oss som har det meste desentralisert.

Regjeringen i Finland har som mål å flytte10.000 statlige arbeidsplasser ut av hovedstaden oger samtidig ivrig i å outsource statlige oppgaver.Dette til stor bekymring for arbeidstakerne, forståelignok. Statlige arbeidsplasser har blitt mer enn halvertde senere år og færre står de i fare for å bli. Nårområder som politi og grensevakt ikke kan reduse-res, så er det andre områder som blir berørt. De stårogså overfor store endringer når det gjelderpensjonssystem da de, som oss, forventer storepensjonskull i tiden fremover.

Spørsmål om lønn var et viktig tema også her,da de er i ferd med å ta i bruk et nytt lønnssystem.Opprykk etter ansiennitet skal bort og lønn skalfastsettes ut fra oppgaver og resultater. 25 – 50% avlønnsfastsettelsen er en personlig del og skjer påbakgrunn av en samtale med sin leder. Ikke uventetfungerte lønnssystemet bra der hvor det var godledelse… Det var i tillegg en garantiordning somskal sikre at alle får en viss lønnsutvikling. De regnetmed at ca ¾ vil få bedre lønn og ¼ vil ikke få lønns-økning, men som i Sverige så var det heller ikke hernoen ville tilbake til det gamle systemet.

Rotal i EstlandMest ukjent for oss på forhånd var nok Estland

og lønns- og arbeidsforholdene der. Med hjelp frachargé d’affaires Baard Hjelde fra den norskeambassaden i Tallin, fikk vi et godt innblikk i landet.Estland har 1.392.000 innbyggere hvorav 900.000 eretniske estere. De ble EU og NATO-medlem våren2004 og er blant de land som har høyest økonomiskvekst i Europa. Noen nøkkeltall - de har en flatbeskatning på 24% (som gradvis skal reduseres til20%), 8% arbeidsledighet, 52% bruker internett oger verdens fjerde frieste økonomi. En gjennomsnitts-inntekt i Estland er kr 3.500 pr måned, og destatlige lønningene er noe høyere enn gjennomsnit-tet. En minimumslønn er regulert til 38% avgjennomsnittslønnen, og gjennomsnittspensjonutgjør kr 1.600 pr måned.

I Estland er det to hovedorganisasjoner hvoravRotal tilhører den ene og organiserer statstilsatte.Tilbake i Sovjetunionens tid var det 770.000 fagorga-niserte i Estland. Nå er det kun 90.000, og kun enbrøkdel av offentlige ansatte er organisert. Medlems-kontingenten til Rotal er 1% som fordeles 0,6sentralt og 0,4 til grunnorganisasjonene. Deresoppgave er mye lik det vi kjenner hos oss somf.eks. juridisk hjelp til medlemmer, forhandlinger,opplæring og informasjon osv. men de har mangelover som begrenser forhandlingsretten og ingenkontakt med arbeidsgiversidens øverste ledelse.

Lønnssystemet er et kapittel for seg som

vanskelig kan forklares kort. Vi skal i hvert fall væreglad vi ikke har et slikt system. Eksempelvis kannevnes at om du kan tre språk så får du 10% høyerelønn, og har du en magistergrad så får du 20% lønn.Er du imidlertid så heldig å jobbe i statsadministra-sjonen, så kan du få inntil 50% mer i ulike tilleggsom ingen hadde kontroll eller oversikt over! Ikkeuventet så ønsket de et nytt lønnssystem.

TollkontrollYS-Stat består som kjent av forbund fra mange

ulike statsetater, herunder tolletaten. Leder i YS-Stat, Tore Eugen Kvalheim, legger stor vekt på åkjenne de ulike områdene og lot ikke denne anled-ningen gå fra seg. Lederen av Norsk Tollerforbund,Paul Gunnar Zindel, fikk arrangert en narkotika-kontroll med narkotikahund i aksjon. Kvalheim fikkse at tolletaten kan sine ting da vår mann ble”avslørt” helt etter oppskriften.

Stor takk til våre kolleger i utlandet for flottmottakelse, dette var interessant og nyttig læringsom gir ballast og inspirasjon til videre arbeid.

Av Jens Chr. Batt, Skatteetatens Landsforening

18

Den største utfordringen for den nye regjeringen blir å etterleve løftet om godt samarbeidmed en samlet fagbevegelse. Både AP og

SV har nå tette bånd til én av landets arbeidstaker-organisasjoner. Dette er et forhold vi til dels kjennerfra tidligere. I dagens situasjon er det likevel grunn tilå påpeke at norsk fagbevegelse er mer sammensatten noensinne. Halvparten av norske arbeidstakere erorganisert. Blant dem er omtrent halvparten organi-sert i hovedorganisasjoner og forbund som ikke harbindinger hverken til SV eller AP. Skal en ny regje-ring ha troverdighet overfor arbeidslivets parter, måden ta alle sammen på alvor.

Som partipolitisk uavhengig hovedorganisasjonhar YS etter hvert lang og god erfaring med åsamarbeide med alle partier både i regjering og iopposisjon. Jeg kan forsikre om at YS er beredt til åbidra med konstruktive innspill også til denneregjeringen. Samtidig skal ingen være i tvil om at vihøyt og tydelig vil si i fra dersom Stoltenberg løperfra løftet om å gå i dialog med hele fagbevegelsen.

Regjeringens fagligeRegjeringens fagligeRegjeringens fagligeRegjeringens fagligeRegjeringens fagligeutfordringerutfordringerutfordringerutfordringerutfordringer

Av: Randi G. Bjørgen, YS-leder

Valget er over og hverdagenskal begynne for en ny regje-ring. Partiene i Stoltenberg-regjeringen må, som partiene iBondevikregjeringen, forhandleseg i mellom og ingen kanvente å få fullt gjennomslag foregen politikk. Dermed blir detinteressant å se hvilke av valg-løftene som blir holdt og hvilkesom blir satt til side.

YS mener at de ansatte inne-har en nøkkelrolle i arbeidetmed å styrke norskkonkurranseutsatt nærings-liv frem mot år 2020.

I høringssvaret til NOU 2005:4 ”Industrienmot 2020 – kunnskap i fokus” understrekerYS at finansieringen av etter- og videreut-

danning for de ansatte må på plass dersomman skal holde tritt med kravene til oppdatertkompetanse.

NOU’en slår fast at høy yrkesdeltakelse iNorge begrenser muligheten for utvidelse avarbeidsstyrken. Dette er ikke YS ubetingetenig i. Høringssvaret peker blant annet påomfanget av ufrivillig deltid og at arbeidet medinkluderende arbeidsliv (IA) har gitt en betydeligtilgang på arbeidskraft i og med at syke-fraværet har gått ned. Å videreføre IA-arbeideter nødvendig å utnytte potensialet kompe-tanse.

Etniske innvandrerne har en arbeidsløs-het som er langt høyere enn gjennomsnittet,og rapporter viser at det foregår en utstraktutstøting fra arbeidslivet, ikke minst av eldrearbeidstakere. YS mener også at yrkesrettetattføring fortsatt vil spille en sentral rolle i årenefremover, både for å hindre utstøting og for å fåflere tilbake til arbeidslivet.

Les høringssvaret på www.ys.no

YS:YS:YS:YS:YS:fortsatt uutnyttetfortsatt uutnyttetfortsatt uutnyttetfortsatt uutnyttetfortsatt uutnyttetarbeidskraft iarbeidskraft iarbeidskraft iarbeidskraft iarbeidskraft iNorgeNorgeNorgeNorgeNorge

www.ys.no

19

På et møte mandag 31. oktober tilkjennegastatssekretær Jan-Erik Størstad i Arbeids- ogsosialdepartementet at Regjeringen tar sikte

på at den vil holde normalarbeidstiden uforandret, atden ikke åpner for å utvide adgangen til midlertidigeansettelser, at den vil holde retten til å stå i stillinguforandret, og at tjenestemannsloven ikke skalendres. I tillegg skal bestemmelsene om utvidetovertid bringes tilbake der de var før februar 2003.Det var statsråd Victor Norman som løftet bestem-melsene om bruk av utvidet overtid ut av utvalgetsom laget ny arbeidsmiljølov og fremmet dette i eteget forslag for Stortinget.

– Vi er glad for at de tillitsvalgte igjen får ensentral rolle når en virksomhet planlegger å innføreutvidet overtid. Som kjent kan ledelsen nå gå direktepå hver enkelt ansatt for å få vedkommende til åjobbe mer enn de grensene arbeidsmiljøloventrekker for normal overtid, sier han.

– Avtalen om et inkluderende arbeidsliv (IA)legger til rette for at alle som vil og kan arbeide skalfå anledning til det. Det er partene i arbeidslivet ogmyndighetene som har inngått denne. Da må vi

YS fornøyd med signaler om arbeidsmiljøYS fornøyd med signaler om arbeidsmiljøYS fornøyd med signaler om arbeidsmiljøYS fornøyd med signaler om arbeidsmiljøYS fornøyd med signaler om arbeidsmiljøRegjeringen signaliserer at den vil droppe de kontroversielle si-dene ved forslaget til ny arbeidsmiljølov. Samtidig tar den sikte påå modernisere nåværende lovtekst. – Dette er helt i tråd med YS’syn på saken, kommenterer Tore Eugen Kvalheim, 1. nestleder iYS.

unngå å lage et lovverk som inviterer til at storegrupper arbeidstakere støtes ut til fordel for etmindretall som jobber skjorta av seg, sier ToreEugen Kvalheim.

Tore Eugen Kvalheim

www.ys.no

DET ER PENGER � SPARE– p� � benytte medlemsfordeler.Har du spørsm�l om forsikringsprodukter, ønsker engjennomgang av dine forsikringer eller skal kjøpe nyforsikring, f�r du svar hos gode r�dgivere i YSMedlemsfordeler.

Det finnes YS-medlemmer som sparer inn hele medlem-skontigenten ved � benytte seg av fordelene i Gjensidige.

Ønsker du � vite mer om medlemsfordelene du kanbenytte deg av – ta kontakt med YS Medlemsfordeler p�21 01 39 39.

A20093T4M

08.05

gjensidige.no

20

Sykefraværsprosenten gikk ned fra 7,2 i2. kvartal 2004 til 6,3 i 2. kvartal 2005

– Det vi leser av tallene, som også blir bekref-tet av trygdedirektøren, er at virksomheter som hartegnet avtale om inkluderende arbeidsliv (IA) førmars 2003, har hatt størst prosentvis nedgang i detlegemeldte sykefraværet i avtaleperioden. Virksom-heter som inngikk IA-avtale etter mars 2003 hardessuten sterkere nedgang enn bedrifter uten IA-avtale, sier YS-leder Randi G. Bjørgen: – I detteperspektivet kan det være grunn til å minne om ogogså etterlyse mer oppmerksomhet om de øvrige todelmålene i avtalen: Få flere eldre til å stå lenger iarbeidslivet og legge til rette for funksjonshemmedesdeltakelse i arbeidslivet.

Partene drøfter nå hvordan IA-avtalenskal videreføres når den opphører vedårsskifte.

– Myndigheten og partene er i ferd med ådiskutere videreføring av avtalen om et inkluderendearbeidsliv, ettersom dagens avtale opphører vedårsskifte. Jeg synes det er godt å registrere stor viljeblant alle til å fortsette arbeidet. Fra YS’ side er viopptatt av å se på mulighet for litt mer forpliktendeformuleringer på de andre to delmålene, som i størregrad vil bidra til resultater, sier Bjørgen: – I arbeidetmed en ny avtale har YS, foreløpig som den eneste,også tatt til orde for at det kan være fornuftig åinnarbeide i et nytt delmål knyttet til arbeidsledighetblant innvandrere.

Bjørgen viser til at ledigheten blantinnvandrere er tre ganger så høy som ibefolkningen som helhet.

– Vi vet at arbeidsledigheten er svært høyblant innvandrere. Undersøkelser som YS er blittgjort kjent med, tyder på at det er spesielle utfordrin-

Færre sykemeldte;Færre sykemeldte;Færre sykemeldte;Færre sykemeldte;Færre sykemeldte;forpliktelser gir resultaterforpliktelser gir resultaterforpliktelser gir resultaterforpliktelser gir resultaterforpliktelser gir resultaterStatistisk sentralbyrå har i dag lagt frem tall som viser at syke-fraværet fortsetter å synke. Nedgangen skyldes i større grad atfraværene blir kortere enn at de blir færre. – Dette er en gledeligutvikling som igjen bekrefter at IA-arbeidet virker. Derfor må viikke glemme de andre delmålene i avtalen, sier YS-leder Randi G.Bjørgen.

ger som det må tas tak i, forteller YS-lederen: – Vihar fått høre at mange tror man må ha tillatelse frapolitiet eller arbeidsgiver for å kunne melde seg inn ien fagforening, at stortinget vedtar tariffavtaler, atkvinner og menn har ulike rettigheter og at arbeids-kontrakter kan være muntlige. Dette viser at pro-blemstillingen med ledighet blant innvandrere er mersammensatt enn mange er klar over, og det må vi tapå alvor.

Pressemelding fra YS den22.09.05.

Syk (Ill.foto)

21

Arrangementet er delt opp i seks søksøvelser;bilsøk, bagasjesøk, garderobesøk, lagersøk,leilighetssøk samt feltsøk. I tillegg inneholder

mesterskapet en lydighetsdel.Totalt deltok 23 ekvipasjer fra Politiet, 2 fra

Kriminalomsorgen (Fengselsvesenet) og 9 fraTollvesenet.

Politiet stiller i egen klasse, de to andreetatene i gjesteklasse. Sammenlagt ble Haugdahlog Wehrmann rundt nr. 30, Raaum ble nr. 10. Vi harlitt å gå på når det gjelder lydighetsøvelsene.....

Værgudene med ossSelve arrangementet foregikk i strålende

høstvær, varme dager og kalde netter.Lydighetsøvelsene startet med fellesdekk

første dag, dette foregikk på en gressplen vedhotellet, Rica Helsfyr.

Fellesdekk går kort sagt ut på at ekvipasjenestiller opp på rekke/linje, hundene kommanderesned i dekk. Førerne forlater så hundene og skalvære ute av syne for disse i 10 min. For noen avhundene ble denne ventetiden vel lang, noe somførte til at far/mor måtte hente hunden i ventende bil.

SøksøvelserSamtlige søksøvelser, med unntak av feltsøk,

foregikk ved Polithøgskolen på Majorstua, derdeltagerne var delt inn i grupper med rullering, slik atalle visste eksakt når det var sin tur. For noen kandet være litt spesielt ”å vente på tur”, noe som igjenførte til ivrige hunder når turen var kommet til dem.Faktisk kunne noen være så ivrige at det ble ”funnet”mer enn det som var lagt ut…

Søksøvelsene bedømmes av to dommere,disse bedømmer hvordan hunden oppfører seg imiljøet, markeringen bedømmes, samt at detbedømmes hvordan søket i sin helhet har vært. Itillegg gis det 20 poeng for hvert funn.

Hver øvelse skal ha minimum ett, maksimumfire, utlegg. Det blir ikke bekreftet ved melding omfunn om dette er riktig. Heller ikke ved endt øvelsegis det noen tilbakemeldinger, spenningen utløsesførst når alle har vært gjennom alle øvelser ogvinneren sammenlagt skal kåres. Hunder som ervant med å få belønning etter utlegg på trening samt

ved bekreftede funn, begynner å lure på om far/morhar glemt tennisballen/godbiten. Derfor kan det væregreit med noen utlegg/belønninger mellom slagene.

Vellykket arrangementFeltsøkene foregikk ved IKEA på Furuset, der

var det gravd opp torvstykker på fotballbanene for atutleggene skulle komme dypt nok. For dypt, menerkanskje noen av deltagerne.

Alt i alt var det et vellykket arrangement, en finsjanse til å treffe nye fjes fra andre etater samt atdet er noen gjengangere.

At Tollvesenets hunder absolutt holder mål,vises ved at Eivind Karlsen m/Sailor, Region Øst,vant gjesteklassen.

Hvis man ser bort fra lydighetsøvelsene, oglegger kun søksøvelsene til grunn, ville AndersFlekke m/Kai, Oslo & Akershus, stukket av medtotalseieren i mesterskapet.

Det hele ble avsluttet lørdag kveld med bankettog premieutdeling, men da var vi ”nordfra” alleredekommet langt på hjemvegen etter ei lang uke somstartet i Kristiansand med sentrale hundekurs…

NM for narkotikahunderNM for narkotikahunderNM for narkotikahunderNM for narkotikahunderNM for narkotikahunderDen 15. - 18. september ble NM for narkotikahunder arrangert iOslo. Politiet sto som arrangør. Fra tollregion Midt-Norge deltok treekvipasjer, Bjørn Haugdahl m/Rapper, Erik Wehrmann m/Balder ogTor M. Raaum m/Ellie.

Tor Martin Raaum og Ellie

Av Tor Martin Raaum

22

”1905 - spillet bak kulissene””1905 - spillet bak kulissene””1905 - spillet bak kulissene””1905 - spillet bak kulissene””1905 - spillet bak kulissene”

”1905 - spillet bak kulissene”,skrevet av Roy Andersen, er enbok som er utgitt på Ashehougsforlag. Jeg synes det er en artighistorie fra begivenhetene i1905 hvor en tollbjent var endeltaker med et positivt resultatmellom gamle venner på beggesider av grensen, skriver pen-sjonert kollega Nils Berge tilNorsk Tollblad. Det gjengis herfra boka:

”Søndag 5. novemberFå hadde stått nærmere de dramatiske

hendelsene i septemberdagene enn tollbejent OleBjerkebæk. Fra sin post på grensestasjonen øst forinnsjøen Asperen i Østfold hadde han befunnet segmidt mellom de svenske og norske troppene. Heltsiden i sommer hadde han sett hvordan krisenhadde lagt sin klamme hånd over den lille grense-bygda og frynset opp de nære båndene til bygdenepå svensk side. Der hadde de både slekt og venner.Men begivenhetene hadde gjort det vanskelig.Svenske handelsmenn var ikke lenger velkomne, ogenhver svenske som kom over grensen, ble behand-let med den ytterste mistenksomhet.

Selv om krisen nå var over, ville det ta tid ålege sårene. Det ville tollbetjent Bjerkebæk gjørenoe med. Han hadde snakket med folk på beggesider av grensen om at de måtte få til et forsonings-møte, og det hadde det vært stemning for. Hanhadde også spurt sogneprest Diesen i Marker omdet ikke var mulig å få til en felles gudstjeneste pågrensen der svensker og nordmenn kunne forbrødresi bønn. Sognepresten likte tanken og lovte å stilleopp.

Slik ble det til at da kirkeklokkene i Holmgilkapell forkynte at gudstjenesten var over, samletkirkelyden seg utenfor, og med flaggborg og horn-orkester i spissen masjerte den den korte stubbenfram til grensen for å møte sine svenske brødre. Detvar en viss spenning knyttet til hvor mange fra denandre siden ville stille opp, for det var drevet sterkagitasjon mot møtet fra storsvensk hold.

Til sin overraskelse så Bjerkebæk at flokkenav svensker talte flere hundre personer. Da de komfram, stilte nordmenn og svensker seg opp side omside, blottet hodene og sang de to første versene avsalmen «Vår Gud han er så fast en borg». Såfremførte en representant fra hver side en kort bønn,før sogneprest Diesen tok ordet. Han talte om detsom var skjedd: Selv om de to folkene nå var skilt,så var det forsatt en ting som bant dem sammen,fastslo han – nemlig den felles ånd. Og fra denneånden strømmet det kjærlighet og forsonlighet. Hanvar derfor ikke i tvil om at de båndene som åretsbegivenheter hadde slitt av, ville gro sammen igjenog at de to folkene i fremtiden ville møtes i enighetog god forståelse.

Møtet ble avsluttet med de to siste versene avsalmen, før nordmenn og svensker vandret tilbake tilbedehuset på Bjerkebekk, der de ble traktert medkaffe og hvetebrød.”

”1905 - spillet bak kulissene”,skrevet av Roy Andersen og utgitt påAshehougs forlag.

23

Dick Kraft Lund er ikke i blantoss lenger. Han døde 5. august.Vi sitter tilbake med gode min-ner om en god kollega og vennsom vi satte stor pris på.

Det var alltid hyggelig å være sammen medDick. Da han ble pensjonist og trakk segtilbake til gården sin i Bamble var vi alltid

velkommen ut dit. Og gikk det for lang tid mellomhvert besøk tok han en telefon og sørget for åopprettholde kontakten. Interessen for oss ogTollvesenet hadde han hele tiden, selv om han varglad og takknemlig for en god pensjonisttid.

Dick Kraft Lund begynte i Tollvesenet 16. juni1955 som leid tolloppsynsmann i Langesund. Framtil han ble fast ansatt som tolloppsynsmann 20.desember 1961 tjenestegjorde han også i Porsgrunnog Drammen. Og Porsgrunn ble hans tjenestestedtil han søkte avskjed som tollinspektør og tok farvelmed etaten 1. mai 1996, etter to år på ”prøve-pensjon”.

Dick var det meste av sin tid i Tollvesenet i”ytre tjeneste”. Ekspedisjon og kontroll med trans-portmidler og passasjerer var hans hovedoppgave ietaten, men han tjenestegjorde også på kasserer-kontoret i Skien en kort periode.

Engasjerte seg i foreningsarbeideSom tolltjenestemann var Dick levende opptatt

av at vi skulle ha best mulig tjenesteforhold, så hanengasjerte seg også i fagforeningsarbeide. Han varstyremedlem i Telemark tolltjenestemannsforeninggjennom flere år. Dick hadde klare meninger omtjenesten og var ikke redd for å si i fra når ivrigesjefer vingeklippet oss ”sjøtollere” som var opptatt avviktigheten av å ha kontroll over og med trafikken tilog fra Norge. Dick hadde tolltjenesten i blodet og varstolt av å være toller. I likhet med oss kollegaersyntes han at det var godt å jobbe i Tollvesenet.

God lærer og hjelperVi som hadde gleden av å gå vakt sammen

med Dick i mange år, lærte mye av ham. Det vi kanom hunder har vi lært av Dick, og vi var megetimponert hvordan han på en rolig måte hadde full

Dick Kraft Lund til minneDick Kraft Lund til minneDick Kraft Lund til minneDick Kraft Lund til minneDick Kraft Lund til minne

kontroll på hundene sine. Dick likte å diskutere, oghan var alltid klar i sine meninger. Om vi var uenigble han ikke ukontrollert engasjert. Hans lunekommentar var: ”Jeg kan ikke være enig med deg”.

LivsnyterDick ga også en hjelpende hånd når det

trengtes. Enten det var husbygging eller andrepraktiske ting. Da han overtok på Eik fikk vi tilbudetom å hogge ved på eiendommen hans. Han hjalposs både med å sage, trekke frem tømmeret oglaste det på hengeren.

I stille stunder på vakta foreslo Dick at vi skullekjøpe oss litt kylling og chips. Dick likte å kose segog nyte livet sammen med familien og kollegaer.Han slappet av i godt lag, og den lune latteren hanskunne høres midt i flokken.

Dick var stolt av familien sin. Og han nevntedem alle med navn når han delte med oss gleder ogbekymringer fra familielivet. Han var opptatt av ågjøre det beste for dem alle, og han var stolt av dem.

Nå er han ikke lenger blant oss. Dick varusikker på om det var et liv etter døden og hva deteventuelt betød, men han var overbevist om atdersom det fantes en Gud og en himmel, så var deten nådig Gud.

På vegne av gode kollegaer og meg selv lyserjeg fred over Dick Kraft Lunds minne.

Frank Robert Hübenbecker

Dick Kraft Lund

B-bladReturadresse:Norsk TollerforbundPostboks 8122 Dep.0032 Oslo