Norsk Tollblad 05-2007

Norsk Norsk 05/07 Medlemsblad for Norsk Tollerforbund

Tollblad

Gode fremtidsutsikterGode fremtidsutsikterside 11-16side 11-16

side 2

Norsk Tollblad Nr. 5-2007

Norsk Tollerforbund

red.anm

Forbundsleder:Paul-Gunnar [email protected]: 22 86 03 19Mobil: 41 63 09 75

Redaktør:Steinar Myhre [email protected]: 90 59 16 18Telefax: 69 36 22 55

1. Nestleder:Fredrik Stø[email protected]: 22 86 03 18Mobil: 95 13 04 25

Kasserer:Hans Helge [email protected]: 69 30 40 43

Politisk rådgiver:Stein [email protected]: 22 86 03 17

Postadresse:Norsk TollerforbundPostboks 8122 Dep.0132 OSLO

Hjemmeside:www.norsktollerforbund.no

Opplag: 2300

Trykkeri:Møklegaards Trykkeri A/S1601 Fredrikstadwww.moklegaard.no

Norsk Tollblad kommer ut 6 ganger i 2007

Redaksjonen avsluttet:28. oktober 2007

Frist for innsendelse av artikler til neste nummer:30. november 2007eller etter avtale med redaktør.

Medlemsblad for Norsk Tollerforbund (NT)Tilsluttet:Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund - Sektor Stat

Innhold UTGIVELSE NR 5/2007


Lokalforeningsledere samlet på ett brett... side 8-9Seminar for de lokalt tillitsvalgte på Husøy

Nordisk møte i Trondheim side 10Flykaos strandet nesten NTO-konferansen

Globalisert YS-konferanse side 11-15Prominente forelesere i kø på YS-konferansen

Utrettelig og uortodoks kamp side 16YS Likestillingspris 2007 gikk til Liv Jessen

Internasjonal deltakelse side 17NT har vært aktive på møtefronten i Europa i høst

Siste smak av sommer side 18Flere leserbilder fra fotokonkurransen

Medlemskort til alle side 19Fra neste år vil alle få nytt medlemsbevis

Jeg gleder meg til jul side 4-5Debattinnlegg fra Merete Nicolaysen

Red. Anm. side 2Redaktøren mener alltid noe om det meste

Kronikk side 3Forbundslederen har ordet

Sentralstyret side 6-7Presentasjon av Paul-Gunnar Zindel og Kristen Høiberget

Min Forening side 20-21Nord-Norge Tollerforening presenterer seg

En kollega i hverdagen side 22Erik Wehrmann står for tur i dette nummeret

ReportasjerReportasjer

MeningerMeninger

Faste spalterFaste spalter

Høsten er tydeligvis møtetid. Etter en rolig sommerperiode er det en travel tid for reisende i fag-foreningsarbeide.

Dette bladet er fullstappet med stoff fra møter, kurs og konferans-er. Ikke så mange artikler direkte relatert til Tollvesenet denne gang, men like fullt saker som angår oss alle.

Vår tilhørighet til YS-familien har ikke vært overfokusert det siste året, men etter innholdet på denne høstens YS-konferanse å dømme er det på tide å se vår tilværelse i et litt større verdensbilde. Derfor er det også med en rekke artikler fra denne konferansen i dette num-meret. De har det til felles at de tar for seg Norges økonomiske frem-tid, en fremtid vi som etat må møte enten vi vil eller ikke.

I våre egen etat har vi allerede vendt blikket noe utover, i og med at vi forbereder vår nye verdikjede (TNV). Men globaliseringen vil på-virke oss i større grad enn det. Fremtiden baserer seg på handel, og der har som kjent Tollvesenet mer enn én fi nger med i spillet.

Når dette leses vil også de lokale lønnsforhandlingene være avgjort.Som normalt er det noen som er mer fornøyd enn andre med utfall-et. De tillitsvalgte gjør, etter hva jeg kan erfare, en meget god jobb rundt om i landet, og tro det eller ei, det er som regel en plan med lønnsforhandlingene. Så neste gang er det kanskje din tur!Har du meninger om lønn eller an-dre ting så er dette bladet til for

at du skal dele dem med rest-en av medlems-massen - så nøl ikke med å sende inn et le-serbrev til [email protected]

Møtehøsten

Steinar MK

Forsidefoto: Steinar Myhre Knutsen

Design og layout: Steinar Myhre Knutsen

16

8-9

12-13

www.norsktollerforbund.no

side 3

Norsk Tollerforbund

Paul-Gunnar Zindel

Ledelse og tillitsvalgte på sentralt nivå har akkurat blitt presentert noen av funnene i den nylig avholdte medarbeiderundersø-

kelsen i regi av STAMI.Det som bekymret meg sterkt, er de høye

tallene for mobbing. Av de som har svart, opp-gir 6,7% at de selv har opplevd mobbing på arbeidsplassen de siste seks måneder. I 2005 var dette tallet 5,9%, og det går altså ikke i riktig retning her! Tallene for de som har ob-servert at andre har blitt mobbet, er på hele 19,5% (18,5% i 2005). Dette er et veldig høyt tall, og det etter min mening stor grunn til be-kymring.

Her har etaten noe viktig å ta tak iJeg har ikke reflektert eller analysert grun-

dig hva som kan ligge bak disse tallene. Men jeg konstaterer at her har etaten noe viktig å ta tak i. Arbeidsplassen vår skal være fri for mobbing og trakassering! Hver og en må gå i seg selv og finne ut av om det er noe med adferd eller oppførsel som kan oppfattes ne-gativt av andre. Når STAMI har fått laget en rapport som er oppdelt på regions- og kontor-nivå, vil vi se hvilke spesielle områder det er å ta tak i hos de enkelte enheter. Vi håper og tror at denne jobben blir tatt seriøst, slik at vi sammen kan lage en bedre arbeidsplass. Når dette er sagt, er det selvsagt ikke bare elen-dighet som kommer frem i rapporten. Det er heldigvis masse positivt som kommer frem, og hvor etaten som helhet scorer bedre enn refe-ransedataene i undersøkelsen.

OpplæringOpplæring av tillitsvalgte og medlemmer er

alltid høyt på dagsorden i NT. Denne høsten blir således veldig aktiv. Vi skal gjennomføre et grunnkurs trinn II og et mediehåndterings-kurs for Landsstyret. I tillegg er det avholdt en rekke lokale kurs med ulike temaer, for enkelt-foreninger og grupper av tillitsvalgte. I tillegg har jeg selv besøkt en rekke lokalforeninger/medlemsmøter, hvor jeg har lagt vekt på å for-midle kunnskap om lønnssystemet i staten.

Godt skolerte tillitsvalgte er viktig av mange årsaker. NT ønsker at våre tillitsvalgte skal ha

høy kunnskap på aktuelle områder for å være en seriøs aktør i etaten. Dette være seg som medspiller til ledelsen, gi trygghet til enkelt-medlemmet, gi innspill til politikere og bevil-gende myndigheter, media etc. På alle disse områdene er det viktig at vi er profesjonelle. Dette føler jeg vi er, men vi skal ikke hvile på laurbærene. Vi vil fortsatt prioritere opplæring av tillitsvalgte høyt.

På årets YS-konferanse stilte NT med sin største delegasjon noensinne (sju delegater fra sentralstyret). Å være tilstede på slike are-naer gir læring og forhåpentligvis ny inspira-sjon og motivasjon i jobben som sentral tillits-valgt. Vi henviser til flere artikler inne i bladet fra konferansen.

”Blålysaken”En del av dere lurer sikkert på status her.

Til det er det følgende å si: Direktoratet job-ber nå med en del av de problemstillinger som finansministeren og finansdepartementet følte var litt lite belyst i rapporten.

Som dere sikkert husker var NT i møte med Kristin Halvorsen, og hun følte behov for ytter-ligere utdyping. Blant annet var hun opptatt av erfaringer gjort i våre naboland. Vi registrerer at PK/SGU jobber med disse spørsmåle-ne, og ser frem til resultatet av disse utrednin-gene.

Ha en fin høst alle sammen – og ta vare påkollegaen din!

Er du en mobber?

side 4


Norsk Tollerforbund


Artikkelforfatteren Merete Nicolaysen jobber ved Tromsø Regionstollsted og sitter i sin første periode som sentral-styremedlem i NT.

JEG GLEDER MEG TIL JUL

Under den samtalen begynte vi å planlegge alt vi skulle få gjort og at nå skulle vi få dreis på både rutiner og planleg-ging. Og det var godt å begyn-ne på jobb igjen. Det var godt å komme i gang og treffe kol-legaene igjen. Dagene gikk og rutinene kom.

Dèjá-vùEn dag da jeg og noen kol-

legaer satt og snakket om hvor

kene ligger og venter når du er tilbake?

På tjenestesteder med få ansatte er sykdom en risiko for våre gjøremål. Hva gjør vi når vår mann/kvinne på et bestemt fagområde er borte? Jo da, vi finner nok svar til slutt og vi får jobben gjort. Når man en-delig har fått det til, kan man jo se det positive i det at man har lært noe nytt. Men det tar tid, og det går ofte på bekost-ning av andre gjøremål. Ofte vet vedkommende som er syk dette og får dårlig samvittighet for å være syk. Sånn skal det ikke være!

Verdiene i ”DELTAR”Mangelen på tjenestemenn

i etaten er en realitet som er blitt påpekt opptil flere gan-ger. Vi skal heller ikke slite ut folk. Vi må ikke glemme våre verdier: ”DELTAR”. Det flotte lille heftet som vi alle burde ta en titt på innimellom og sær-lig siden om dynamikk og at ”personalpolitikken skal være et virkemiddel for å rekruttere, utvikle og beholde riktig kom-petanse i forhold til etatens ut-fordringer og oppgaver”.

Jeg mener at vi ikke har for mange arbeidsoppgaver, vi har bare per i dag for få tjeneste-menn. Vi burde heller ha hatt kapasitet til å ta i mot flere og nye oppgaver som ligger na-turlig til våre arbeidsområder.

Staten trenger arbeidskraft og Tollvesenet har vært en god og attraktiv arbeidsplass. At noen velger å skifte arbeidsgi-ver er ikke unormalt i dagens flyt i arbeidsmarkedet. Vi må derfor fortsette å jobbe for at Tollvesenet fortsatt skal være en god arbeidsplass.

PlanleggingVåre ledere er klar over at det

hadde vært ønskelig med flere tjenestemenn, og de vet hva vi

Under et julebord var det en kollega som sa ”Å jeg gleder meg sånn til du er tilbake” Disse ordene varmet meg da jeg var ute i svanger-skapspermisjon og de fikk meg til å se frem til å starte på jobb igjen.

fint det skulle bli når alle var på plass og at vi fikk ”tingene på stell”, følte jeg at jeg fikk et dèjá-vù. Da slo det meg at vi var jo ikke kommet oss ”oven-på”. Nå var det andre som var ute i permisjon, på kurs eller var sykemeldt. Den daglige driften gikk for så vidt bra. Noen knei-ker hadde det vært inn i mel-lom. Men alt i alt så fikk vi job-ben gjort. Og ofte er det slik.

Jeg føler at vi i Tollvesenet er veldig flinke til å få jobben gjort. Det har vært omorga-niseringer, permisjoner kom-mer og går, sykdom oppstår. Til tross for slike utfordringer, bretter vi opp armene og får jobben gjort.

ÅpenbaringenDa en kollega spurte meg

hvordan vi klarer den daglige driften med så få ansatte, ble jeg litt stolt. Men bak denne følelsen, skjuler det seg et lite stikk i magen og en rar følelse av ett eller annet som mangler.

Jeg er av den oppfatningen av at vi er en utrolig produk-tiv etat med mange forskjellige arbeidsområder. Men ofte føler jeg selv, og hører ofte fra an-dre at det er mye å gjøre og at man sjelden kommer seg ovenpå. Grunnene til dette kan være mange. Jeg nevner blant annet for få tjenestemenn, for dårlig planlegging og feil prio-ritering.

Vi er for få tjenestemenn.Ingen kan vel mene at det

er holdbart at én norsk tolltje-nestemann skal sitte på grensa og både ekspedere trailere og foreta kontroll samtidig! Hva mener vi om at tjenestemenn nesten ikke har samvittighet til å avspasere på grunn av at det ikke finnes folk som kan ta seg av arbeidsoppgavene når de er borte? Og hvor hyggelig er det å ta ferie når du vet at bun-

side 5


Norsk Tollerforbund

og bevisste prioriteringer vil forhindre følelsen av holde på med brannslukking.

Klare prioriteringerJeg vil ikke slippe vår ens-

lige norske kollega på grensen (for all del, han er den eneste vi har). Hva blir prioritert når det står x antall trailere som skal ekspederes samtidig som ak-tuelle kontrollobjekt passerer? Næringslivet ønsker ekspede-ring av trailerne. Samfunnet forventer kontroll. Hva ønsker vi? Hva prioriterer Tollvesenet?

På noen tjenestesteder er nok dette avklart. Men etter min erfaring er det ikke slikt overalt. Dette på toppen av få tjenestemenn kan medføre til at man gror fast i egne loka-le rutiner og i tillegg kan det ikke være særlig motiverende i lengden.

Å kontrollere bare for å kontrollere må ikke forveksles med stikkprøvekontroll. Stikk-prøvekontroll er helt nødven-dig for alle myndigheter som driver kontroll. Vi er tross alt ikke julenissen som vet hvem som er snill eller slem. Men å kontrollere bare for å kontrol-lere er verken bra for tjenes-temenn eller kontrollobjektet. Det kan medføre til dårlig utfø-relse av kontrollen og det på-fører kontrollobjektet unødig belastning.

ØnskelisteJeg er nok tidlig ute, men

det er ikke så lenge igjen til jul og tillater meg derfor å komme med et julegaveønske. Det er nesten som et ”kinderegg”, tre ting i en. Flere ansatte i eta-ten. Gode planleggingsverk-tøy, som er funksjonelle, lette å forstå, som alle ønsker å be-nytte. Og sist men ikke minst: klare prioriteringer. Og jeg mister ikke motet så lett. Der-som jeg ikke får det til jul, så ønsker jeg meg det til bursda-gen. Men gi meg et hint om at vi er på riktig vei så vil jeg bli enda mer tålmodig.

Merete Nicolaysen

har å forholde oss til. Ut i fra dette og definerte arbeidsopp-gaver skal det lages kontroll/ar-beidsplaner og plantall. For å få kabalene til å gå opp, behøves det gode styringsverktøy. Per i dag har vi risikovurderingen og statistikker til å hjelpe oss med. Men ingen av disse verktøyene ”snakker” med hverandre. Og det tar tid og ressurser for å få tallene på plass.

Da jeg hørte om styrings-kort for et års tid siden og Toll-vesenets nye verdikjede tenk-te jeg ”oj, nå skjer det noe”. Styringskortene ble lagt på is, men TNV er i full gang. Jeg sy-nes det er kjempespennende at vi prøver å tenke nytt. At vi ser nærmere på hvordan ar-beidsdagen er i forhold til teori og praksis i dag, og hvordan vi kan gjøre den enda mer hen-siktsmessig.

Ikke bare tall og ordI den forbindelse håper jeg

at vi etter hvert kan begynne å tenke litt nytt i forhold til sty-ringsverktøy også. Gode plan-leggingsverktøy som vi kan ha et eierforhold til og som ikke bare blir tall og ord. Slik som det er per i dag og det nærmer seg slutten av året, så tar le-derne en titt på plantallene og ser at vi kanskje henger etter på noen av områdene.

Grunner til at vi henger et-ter, er at uforutsett fravær dukker opp inni mellom. Er det da riktig at vi skal kontrollere bare for å kontrollere? Er det slik samfunnet ønsker å benyt-te vår arbeidskraft? Må plantall være statisk hele året? Er det riktig måte å planlegge på?

Hva med dynamikken og engasjementet som er nedfelt i våre verdier? Får vi engasjerte tjenestemenn som kontrollerer på grunn av tall? Og hvordan er vårt ansvar i forhold til sam-funnet i slik kontrollutøvelse? På tjenestesteder hvor det er knapphet på ressurser blir man utrolig sårbar i forhold til å nå plantallene slik de fungerer i dag. Gode planleggingsverktøy

YS vokser stadigYrkesorganisasjonenes Sentralforbund økte medlemstallet med over 3000 medlemmer i første halvår i år. Per 1. juli hadde hovedorganisasjonen YS 209.438 medlemmer, fordelt på 23 forbund som organiserer bredt og på alle nivåer i arbeidslivet. Tallet på yrkesaktive medlemmer er nå oppe i 155.550.

– Det er godt å se at veksten i YS fortsetter, sier YS-leder Tore Eugen Kvalheim.

– Fra starten i 1977 har vi hatt en jevn tilfl yt av både forbund og medlemmer, og tendensen ser ikke ut til å opphøre. Denne gangen er det naturlig å trekke frem to medlemsforbund. Begge driver et strategisk, og fremfor alt, oppsøkende rekrutteringsarbeid: SAFE har sitt fundament i oljesektoren og kan rapportere om nesten 30% fl ere yrkesaktive medlemmer enn hva de hadde ved forrige årsskifte. SAFE-kongressen i 2005 ga grønt lys for en bredt anlagt vervekampanje der fl est mulig av medlemmene skulle aktivisere seg. Dette har gitt resultater, fastslår YS-lederen.

– Yrkestrafi kkforbundet, YTF, runder nå 10 000 medlemmer. Forbundet, som i hovedsak organiserer i rutebilsektoren, torpederer myten om at det er vanskelig å organisere våre nye landsmenn. Jeg tror at klimaet og organisasjonsgraden i den delen av arbeidslivet innvandrerne jobber i teller mye mer. YTF er for sin del ikke fremmed for å starte informasjonsarbeidet på samlinger før de fremtidige sjåførene er kommet til Norge. I begge YS-forbundene vet man også at etter perioder med storstilet rekruttering er det viktig å konsolidere arbeidet, på den måten sikrer man også vekst på lang sikt, sier han.

– Den jevne veksten gjør at YS fortsatt har like mange medlemmer i privat som i offentlig sektor, og en god bredde i sammensetningen gir YS den representativitet som en hovedorganisasjon i arbeidslivet skal ha. Samtidig håper jeg at vi har passert 210 000 når representantskapet markerer 30-årsjubileet til YS 16. og 17. oktober, sier Tore Eugen Kvalheim.

side 6


Norsk Tollerforbund

PAUL GUNNAR ZINDEL

Alder: 44Arbeidssted: Forbundskontoret (opprinnelig Drammen tollsted)Forening: Sør-Norge TollerforeningVerv: Forbundsleder

Hvem er du?Samboer med Mariann i snart år(!), pappa til Erlend på år og Hannah på år. Har både hus og hytte, så mye fritid går med her, og til barnas fritidsaktiviteter. Er generelt musikk-interessert og hører en del på all mulig musikk, men med en spesiell hang til blues og litt skranglete rock. Er glad i sjøfiske, som rekreasjon – mer enn matauk. Er også litt ”hobbykokk” og er glad i å lage mat.

Bakgrunn fra foreningsarbeid?Har egentlig nesten alltid vært engasjert i foreningsarbeid.

I NT har jeg hatt de fleste verv i lokalforeningen min, inklu-dert ledervervet. I NT har jeg vært forbundsleder i snart seks år, og .nestleder i ca år. Som mange andre har jeg også gitt mitt bidrag til FAU, idrettslag m.m. Men; for øyeblikket er det ”fruen” som dekker dette området i vår familie.

Hvorfor styreverv i NT?Da forespørselen kom fra valgkomiteen i sin tid om et

toppverv i NT var jeg først veldig usikker – så etterhvert sikker - på at dette var noe jeg ønsket å bruke tid på. (Det husker du sikkert Bjørn Hansrud). Jeg hadde egentlig ikke tenkt tanken på å være heltids tillitsvalgt, men visste gjennom deltagelse på samlinger i regi av NT at dette var et ”lag” jeg kunne tenke meg å være med på. Jeg ser det som en unik mulighet til å få være med på å utvikle etaten vår, være nær beslutningsprosessene og forsøke å påvirke til felles beste for de som arbeider i etaten. In-gen dag er lik i denne bransjen, og jeg lærer noe nytt hver dag!

Hvilke saker brenner du for?Det viktigste spørsmålet for en fagforening er og blir lønns-

og arbeidsforhold. Kampen de senere år har mer gått på å be-holde rettigheter, enn å fremforhandle nye og bedre ordninger. Dette kan i perioder være tungt å forholde seg til, men det gjel-

der å ikke gi opp! Staten som arbeidsgiver må nok snart innse at man ikke kan fortsette på den stien man har valgt de senere år.

De viktigste enkeltsakene fremover er pensjonsreformen (herunder særaldersgrenser). For etaten mener jeg en god per-sonalpolitikk generelt sett, og en livsfasepolitikk spesielt, er det viktigste. NT har tatt mål av seg til å være en viktig premiss-leverandør i dette arbeidet. Et godt arbeidsmiljø er viktig for alle typer bedrifter og virksomheter. Har må alle gode krefter jobbe kontinuerlig med at Tollvesenet er og blir et sted som kjennetegnes med et godt arbeidsmiljø. Jeg mener at dersom de intensjonene som er nedfelt i vår hovedavtale følges, vil vi faktisk oppnå dette. Målet må være at Tollvesenet som etat får et godt renommè mht arbeidsmiljø.

Det er sterk konkurranse om arbeidskraft om dagen. Der-som vi ikke klarer å konkurrere med finansnæringen på lønn, er det ingen unnskyldning dersom vi ikke klarer å konkurrere på arbeidsmiljø!

Tollvesenets viktigste utfordring?Det blir særdeles viktig å stadig utvikle etaten i positiv ret-

ning. Vi må være åpne for å se på muligheter for nye oppgaver, nye metoder, nye hjemler etc., som gjør oss mer eff ektive. Vi handler på oppdrag fra samfunnet gjennom våre politikere, som setter rammene for oss. Derfor ser jeg det som særdeles viktig at politikerne vet hva vi driver med, og hvilket potensiale vi som etat har. Her har NT nå gjennom år gjort en jobb med å prøve å opplyse våre politikere som best vi kan.

TNV (Tollvesenet Ny Verdikjede) er det viktigste prosjek-

forts. nederst på neste side...

side 7


Norsk Tollerforbund

Endringer i styret

Har du flyttet?Ønsker du at Norsk Tollblad fortsatt skal havne i din postkasse må adresseforandringer også meldes til NT. Send en epost til [email protected]

eller pr post til: Norsk Tollerforbund Postboks 8122 Dep.

0032 OSLO.

tet i vår etat på mange år. Gjøres dette arbeidet riktig og med de rette fremtidsperspektiver, vil Tollvesenet styrke sin posisjon som en av statens viktigste leverandører av samfunnsbeskyttelse og fi nansinntekter til statskassa. I motsatt fall er jeg redd vi vil gå en mer uviss fremtid i møte. De første signaler fra ny tolldirektør er gode på dette området. Bjørn Røse ser tydelig at dette arbeidet er særdeles viktig. Finansdepartementet må hel-

Kristen Høiberget har sittet i sentralstyret som . nestleder det siste året. Her har han også hatt ansvaret for all opplæ-ringsvirksomhet i Norsk Tollerforbund.

Mange års erfaringFør han ble valgt på Landsmøtet i har Kristen vært en bauta i lokalt foreningsliv. Først som leder i Østfold tollerfore-ning, og han var sentral i sammenslåingen etter DUP`en hvor Hedmark- og Oppland slo seg sammen med Østfold til å bli Øst-Norge tollerforening. I mellomtiden var han også innom NTs sentralstyre. På møter og kurs fikk andre medlemmer og tillitsvalgte nyte godt av Høibergets kunnskaps, spesielt innenfor områder som lønns- og turnussystemer. Vi er trygge på at de som har overtatt i Øst-Norge har arvet mange av de erfaringene Kristen har opparbeidet seg gjennom mange år som tillitsvalgt.

Kontorsjef på ØrjeNå er det nye oppgaver som venter. I høst ble han tilsatt som

ler ikke glemmes her. Man har bevilget de nødvendige midler som gjør at vi kan kjøre et så stort prosjekt. Dette er faktisk ikke en selvfølge. Det er mange gode formål som skal ivaretas i et statsbudsjett!

Som den største fagforeningen i Tollvesenet er NT med i alle de viktige arbeidsgrupper etc. – også i TNV. Vi gjør vårt beste for at våre syn bringes inn i alle de ulike fora vi er representert.

Her skulle vår 2. nestleder, Kristen Høiberget (bildet) presentert seg selv, men i høst er det skjedd en-dringer i sentralstyret.

kontorsjef ved Ørje tollsted, og den lederstillingen gjorde at han valgte å tre ut av sentralstyret. Det vil bli et savn for for-bundet, men samtidig har de på Ørje fått en ny sjef med gode kunnskaper og egenskaper. Norsk Tollerforbund ønsker Kris-ten lykke til i ny jobb!

Nye kosterAt en går ut medfører også enkelte andre endringer i sentral-styret. Erik Nårstad fra Oslo & Akershus TF, som har sittet som . varamedlem, rykker automatisk opp som fast sen-tralstyremedlem. Nårstad har i egenskap av sitt verv allerede møtt på de fleste styremøtene, slik at den eneste forandringen blir at han nå har full stemmerett. Hans tidligere plass overtas av Filip Martin Øvrevall fra TAD som blir . varamedlem, og han møter derfor på alle sentral- og landsstyremøter.

side 8


Norsk Tollerforbund

Lokalforeningsledere samlet på I vakker høstsol på Hu-søy feriehjem var alle le-derne i lokalforeningene samlet til faglig påfyll og erfaringsutveksling nå i september. tekst og foto:Steinar Myhre Knutsen

Dette var første gang ledere ute i foren-ingene har vært samlet på denne måten, og det ga tydelig mersmak. Behovet for et tverrregionalt treffpunkt har lenge vært uttrykt, og etter initiativ fra Sør-, Øst- og Oslo & Akershus tollerforenin-ger ble dette nå en realitet.

ForhandlingerI tillegg til å gi de enkelte lederne mu-

ligheten til å diskutere aktuelle saker seg i mellom, var forhandlinger og ett litt dypere dykk i farvannet hovedavtale/ta-riffavtale tema. Midt i blinken foran inn-spurten i de lokale lønnsforhandlingene.

– Det er jo Alfa og Omega for en foreningsleder å ha best mulig kunnskap om dette. Det er derfor av uvurderlig nytte å kunne diskutere slike tema uten det tidspress som ofte er på landssty-remøtene, forteller en begeistret Ketil Gaare Blix (O&A TF).

– Temaet forhandlinger var veldig re-levant med tanke på det forestående lokale

lønnsoppgjør, bekrefter Kåre Haukalid.– Det er svært viktig at de lokale

foreningslederne blir skolert i dette. For mange medlemmer er ett lønnsoppgjør det den lokale leder blir målt på, selv om det er nok av viktige saker å gripe fatt i hele året, legger representanten fra Vest-Norge Tollerforning til.

Ekstern kompetanseTil å bidra med fagkunnkskap var det

med hjelp av NT sentralt hentet inn to dyktige forelesere. Ragnar Dahl, forhand-

lingsleder i Befaltets Fellesor-ganisasjon (BFO), lærte bort mye nyttig om alt fra å forhandle om pris med en bilselger til å forhandle med sine egne ledere på arbeids-

plassen. Triksene for en vellykket avtale var skremmende like i begge tilfeller.

Fra YS-sekreteriatet hadde Kristine Sandvik stilt seg til disposisjon for å lære foreningslederene mer om temaet hovedtariffavtalen og andre avtaler som regulerer arbeidsforholdet i Staten.

Gode erfaringerI tillegg til forelesninger og oppga-

veløsning var det gruppearbeid ut i de små timer. Bare avbrutt av hjemmelaget fårikål som tilretteleggeren av kurset, Erik Bredo Schelbred, hadde kokt til ære for deltakerne. Hva som står på menyen neste gang vites ikke, men at det blir flere slike samlinger synes sikkert.

– Det er utrolig viktig at vi samles. Vi samles normalt to ganger i året på lands-styremøter, her er ofte programmet hektisk og vi får ikke så mye tid til diskusjoner om temaer som ikke står på sakslisten, mener Anne Beate Riegels, fra Øst-Norge TF.

– Det at vi valgte å være samlet på et av tollvesenets feriehjem gjør at vi både får diskutert mange temaer, samt at for-eningslederne blir kjent med hverandre, legger Anne Beate til.

– Det ar alltid enklere å ta kontakt

Samlet på Husøy: Ragnar Dahl (sittende fra venstre), Britt Hilde Øiseth, Frode Viggen, Erik Bredo Schelbred (stående fra venstre), Ketil Gaare Blix, Fredrik Støtvig, Kaare Haukalid og Anne Beate Riegels deltok på seminaret for lokalforeningsledere.

Hjemmekoselig: Erik Bredo Schelbred disket opp med fårikål-middag som ble fortært like intenst som forelesnin-gene.

side 9


Norsk Tollerforbund

ett brett for første gang

En evig forhandlingForhandlinger betyr å få noen som sier nei til å si ja - det tar bare litt lenger tid.Alle mennesker forhandler hele tiden, hele livet. Om det er med venner og familie, med kolleger eller sjefer så har vi alle bruk for

noen verktøy for å nå de mål vi vil i hverdagen. Resultatet av for-handlinger bør tilfredsstille følgende tre kriterier:- den bør resultere i en fornuftig avtale- den bør være effektiv og- den bør forbedre forholdet partene i mellom.

Ofte kan forhandlinger utvikle seg til en kamp, hvor det er om å gjøre å vinne frem for sitt syn, men husk da at den “tapende” part ikke vil være like villig til å finne en god løsning ved neste korsvei. Derfor er det viktig å fohandle seg frem til en løsning som begge kan se seg tjent med - gi og ta, rett og slett. Hvis ikke så møter man fort samme holdning som i det engelske ordtaket, ”vi er ikke imot forandring, så lenge alt blir ved det samme.”

med mennesker man kjenner og slike samlinger vil derfor være med på å frem-me samarbeidet mellom lokalforenin-gene, slår hun fast.

– Det finnes stor kompetanse blant de forskjellige lokalforeningslederne, og ved å møtes på denne måten kan man utveksle kompetanse/erfaringer langt mer og bedre enn før. Dette møtet var veldig lærerikt, og det virket som om alle hadde et godt utbytte, mener Ragnar Dahl fra Nord-Norge TF.

Felles fronterÅ utveksle erfaringer gir en samlet øk-

ning i kunnskapene til de enkelte ledere, men kan slike fora også være med på å samkjøre hvordan saker blir behandlet i de forskjellige regionene?

– Det er ulike problemstillinger fra re-gion til region, men utgangspunktet bør være at det skal være ett tollvesen. Dette er spesielt viktig i en så grunnleggende sak som lønn og tolkning av avtaleverk, sier Ragnar Dahl og får støtte fra Britt Hilde Øiseth fra PiT:

– Denne type samlin-ger er absolutt med på å bidra til ett tollvesen på foreningssiden. Det betyr ikke at vi skal være like, men at vi lærer av hveran-dre og sammen får en mer felles plattform. Og det er absolutt ønskelig fra min side, bekrefer hun.

Fyllt opp verk-tøykassen

Foreningene selv har ikke økonomi til å arran-gere for mange av disse ”workshopene”, men takket være OU-midler lar det seg gjennomføre. At det er lønnsomt er det liten tvil om.

– Dette kurset var for meg en veldig fin oppladning og mental forberedelse til lokale lønnsforhandlinger. Både kursde-len og ikke minst det å diskutere utfor-dringer med andre foreningsledere var meget nyttig, erfarer Britt Hilde Øiseth.

– Jeg sitter igjen med et durabelig

påfyll til ”verktøykassen” for forenings-arbeid, mener Anne Beate Riegels.

Eller som Ketil Gaare Blix så presist kommenterer:

– Det er noe eget å møte de andre lederne med strikkelester og tøfler på beina, fremfor dress og pene sko. Man ufarliggjøres på en meget behagelig måte, om det går an å si det slik.

NT sentralt ved . nesteler, Fredrik Støtvig, deltok som observatør på kurset:

– Jeg er enig med foreningslederne at denne type kurs er svært nyttig og ikke minst nødvendig for å heve kom-petansen blant de lokale tillitsvalgte. Jeg mener NT gjorde et riktig grep da vi åp-net for å sende noe av OU-midlene ut lokalt til opplysnings- og kursvirksom-het, sier Støtvig.

Samtaler i solen: Gruppearbeid og praktiske øvelser rundt forhandlingsbordet var en suk-sess. Her forhandles det om etiske stand-punkter - ikke den letteste oppgaven å enes om!

Heltidsforhandler: Ragnar Dahl fra BFO sitter i forhan-dlingsutvalget for sin forening, og delte sin kunnskap og erfaring med fagforeningskollegene fra Tollvesenet.

side 10


Norsk Tollerforbund

Nordisk møte i Trondheim

Ombookinger av fly og kraftig innskren-ket på tid, ble konferansen likevel gjen-nomført tilnærmet etter planen.

Stafettpinnen videreDette var siste gangen NT ledet

Nordisk Toll Organisasjon (NTO) på en stund, da presidiet samtidig ble overført til Finland. Båttur til Munkholmen for en litt annerledes middag var planlagt i denne anledning, men måtte annulleres på grunn av høststormen.

Mens uværet pisket utenfor presen-terte landene status i sine foreninger. Temaer som WCOs Framework of Stan-dards (som også er et tema i vår Tollves-senets Nye Verdikjede) og Frontex ble også debattert blant representantene.

Rikenes tilstandDanmark: Budsjettet

hos våre danske ”drenge” er lagt opp etter en fireå-rsplan. Det er planlagt en nedbemanning fra til innen . De fleste av disse kommer fra Skattedelen, men Toll vil også bli påvir-ket. nye kolleger er ansatt, fordi en-kelte områder er blitt så nedbemannet at de ikke kan løse oppgavene.

Situasjonen ved lufthavnene er at de nye ansatte ikke har en tilstrekkelig utdannelse. Opplæringen følger nå prin-sippet om ”learning by doing”. Dan-mark har ikke lenger råd til å utdanne sine egne tollere. De ser på mulighetene for å etablere en utdanning sammen med svenskene.

Det er satset mye på å avdekke pirat-varer. Skal de øke kontrollresultatene må de etablere en underretningsfunksjon, noe de ikke har i dag. Tolldelen av SKAT sysselsetter i dag ca tjenestemenn, hvorav ca i kontrollsektoren.

Island: Det står gan-ske bra til på Island. Økt import fører til et større behov for flere tjeneste-menn. Arbeidsledigheten er fortsatt lav, helt nede i ,.

Dette medfører et større press på løn-ningene, som allerede er steget - de siste årene. Det er satt ned et utvalg for å se på muligheten til å samle utdan-

nigen av politi, toll, fengsel og kystvakt til en felles skole.

Sverige: CTS (cus-toms trade system), skal innføres. Svensk Tullverk har tatt på seg oppgaven å utvikle dette systemet, og det uten at pengene er på plass. Dette medfører stor bekymring i foreningen.

Tulldirektøren har uttalt at hun ser en effekt i å kraftsamle enheter. Dette skaper uro ved små enheter, som selvsagt frykter oppsigelser. Man forsøker i første omgang å løse dette ved pensjonsavgan-ger.

Finland: En ny regje-ring, fortsetter fra der den forrige slapp, dvs effekti-visering eller nedbeman-ning. IT-sektoren øker drastisk. Foren-ingen feiret nylig års jubileum.

Norge: Orienterte om tilsettelsen av ny toll-direktør. Fortalte om re-organiseringen av TKS. Arbeidsløsheten lav også i Norge. Dette i tillegg for alder, er det stor avgang i ve-senet, som ikke erstattes. Det at det ikke kan konkurreres på lønn er med på at man ikke klarer å beholde nok tjeneste-menn. Informerte om det kommende lønnsoppgjøret i , hvor pensjon vil bli en viktig del av forhandlingene. NT går en spennende fremtid i møte og øn-sker velkommen nye oppgaver.

Takket være DASH-8 fl yenes problemer var det like før hele NTO-kongressen måtte avlyses. Pussig nok skulle både islendinger, dansker og svensker til Norge med de ulykkes-fulgte SAS-fl yene.

tekst og foto:Steinar Myhre Knutsen

Nordisk samling: Representantene fra våre nordiske søsterorganisasjoner kom seg til Trondheim etter mye om og men. Neste år samles NTO i Finand.

side 11


Norsk Tollerforbund

Globalisert YS-kongressGlobalisert YS-kongress

Som medlem av hove-dorganisasjonen YS var Norsk Tollerfor-bund godt representert under årets YS-konfer-anse, som gikk av sta-belen midt i oktober.tekst og foto:Steinar Myhre Knutsen

Tema i år var “Norden i verden eller ver-den i Norden” og tok for seg utfordringer den nordiske modellen (forholdet mel-lom arbeidstaker, arbeidsgiver og staten) står ovenfor i årene som kommer.

JubileumI en stadig raskere handelsutvikling

med stadige økende krav om “fri flyt” er globaliseringstrenden et høyaktuelt tema, som ble behøring dekket av en rekke forelesere (se egne artikler lenger bak i bladet). I tillegg feiret YS seg selv da det er år siden organisasjonen så dagens lys.

Ganske nøyaktig ett år etter at Tore Eugen Kvalheim ble valgt til YS-leder, åpnet han nå sin første YS-konferanse.

– Etter opprettelsen /- var prioritet nummer å sikre medlemme-nes lønns- og arbeidsvilkår, og det vil all-tid være jobb nummer èn. Vi var medlemmer i starten og i dag er vi vokst til fordelt på forbund, åpnet Kvalheim til et entusiastisk publikum.

Pensjon blir viktigVidere i talen la YS-lederen frem sta-

tus på hvilke områder som blir prioritert fremover.

– Hvordan skal man balansere en ver-dig avgang ved år, samtidig som det legges til rette for å jobbe lenger?Når det gjelder livsfasepolitikk har YS lagt frem en plan for seks-timers dag som jeg oppfordrer regjeringen til å se godt på. Denne er innenfor rimelige økonomiske rammer og gir fleksibilitet og valgfrihet hos småbarnforeldre, avslørte han.

To konkrete tiltak i forhold til miljø ble også gitt som utfordring:

– YS kjøper klimabilletter på alle utenlandsreiser. Vi tar ansvar for egen forurensing og oppfordrer alle forbun-

dene til å gjøre det samme, uttrykte Kvalheim.

– YS vil også ta initiativ til at det på alle større arbeidsplasser finnes en person med ansvar for å komme med miljøtiltak for å spare energi. Ovenfor regjeringen vil YS være en støttespiller og ikke en motstander når det gjelder miljøspørs-målet, kunne han forsikre.

Statsbudsjettet– YS mener det burde vært større

satsing på forskning. Vi er fornøyd med at det satses mer penger på barnehage-dekningen, kommenterte han om stats-budsjettet.

– Det skal også sies at Norges Bank burde være varsom med å øke renten yt-terligere fremover, da konsekvensen av dette vil bli en meget sterk krone og som igjen vil utgjøre en fare for konkurranse-utsatt industri, avsluttet YS-lederen før podiet ble overlatt til konferansens mange profilerte forelesere.

Åpningstaler: YS-leder Tore Eugen Kvalhe-im ønsket delegater og gjester velkommen til 30 års-jubileet for YS.

side 12


Norsk Tollerforbund

På tross av sitt partis sterke knytninger til LO, kunne han forsikre om at for-holdet til YS var av største viktighet for samfunnsutviklingen.

YS er en stor og tung aktør– Jeg vil starte med å si gratulerer

med dagen. I løpet av disse årene har YS vært med på å lage Norgeshistorie, og vært med på å forme landet vårt. YS er en stor og tung aktør i samfunnet, mente Stoltenberg.

– Heldigvis er det ikke slik at vi alltid er enige med dere, men vi takker dere likevel. Den norske modellen går jo ut på at det skal være dialog og menings-utvekslinger, og at man på den måten kommer lenger enn uten, la han til.

– Bare det at dere inviterer til å ha den nordiske modellen og globalisering som tema er et grunnlag for et funda-mental endring i holdning i forhold til bare ti år siden. Den gangen var menin-gen at globalisert økonomi var uforen-

– Vi har sterke fagforeninger

YS-konferansens første hovedtaler var ingen mindre enn Statsminis-ter Jens Stoltenberg.tekst og foto:Steinar Myhre Knutsen

lig med den sterkt sosialiserte modellen, minnet han delegatene om.

Norge på toppenDen nordiske modellen handler om at

visse grunnleggende oppgaver skal organi-seres og finansieres i fellesskap. At vi må ha en ganske stor offentlig sektor for å løse dette, dertil et relativt høyt skattenivå, og at vi er opptatt av en ganske lik fordelings-politikk når det gjelder lønninger.

– Norge er ganske alene om å ha en så stor offentlig sektor for at vi skal løse disse oppgavene. Og vi har sterke fagfo-reninger, fortalte Statsministeren.

– Og dette skulle være uforenelig med globaliseringen ifølge det inter-nasjonale ”establishment”. Når forstå-segpåerne i dag analyserer landene om hvem som har taklet globaliseringen best kommer Norge, Sverige og Danmark ut på topp, kunne han slå fast.

Hadde gitt seg i politikkenSelv i en travel hverdag hadde Stol-

tenberg satt av god tid til konferansen. Såpass mye at innlegget ble krydret med en del personlige betrakninger. Regje-ringssjefen virket avslappet og trygg under sitt besøk i ”fiendens leir”, og sjarmerte salen med sin lune humor og evne til å fremlegge vanskelige temaer

på en måte som gjorde dem lett å forstå. Og han kunne røpe at han egentlig aldri skulle vært statsminister!

– Jeg har veldig stor respekt for for-skere, som det jo er flere av her i dag be-gynte han forsiktig.

– Jeg skulle ikke forbli politiker, det brukte jeg mange år på å bestemme meg for. Jeg skulle vie mitt liv til noe mer edelt og ordentelig, innrømmet han til stor latter fra salen.

– Jeg sluttet som politiker i , og viet meg til forskningen i to år på SSB. Inntil Torbjørn Berntsen ringte en høstdag i november og fortalte meg følgende: ”Gro har sagt til meg, at jeg skal si til deg, at JEG gjerne vil ha deg som statssekretær. Dermed var min fors-kningskarriere over, erindret Jens.

Arbeids-markedet

Men det var langt i fra noe rent ”stand-up show” som ble presentert fra ta-lerstolen. Viktige temaer og frem-tidsambisjoner fra regjeringen ble formidlet.

– Vi strekker oss etter de vik-tigste ressursene som et samfun-net har, nem-lig mennesket. Et samfunn der færre faller uten-for og flere blir med, proklamerte han.

Fra å være et land med lav kvinnelig yrkesdeltakelse er Norge i dag ett av de landene med høyest kvinnelig yrkesdel-takelse i verden. Dette mener regjerin-gen kommer blant annet av seksårs-sko-len, SFO, barnehagetilbudene og ett års svangerskapspermisjon. Men flere kvin-ner i arbeid er ikke nok til å dekke beho-vet vi har for arbeidkraft her i landet.

Sprudlende statsminister: Jens Stoltenberg lot partipolitikken ligge og foreleste om fag-foreninger, fremtidens utfordringer og miljø på YS-konferansen.

Avslappet og humørfylt: Det var en opplagt statsminister som både informerte og underholdt delegatene på konferansen.

side 13


Norsk Tollerforbund

– Hovedutfordringen vår fremover er hvordan vi klarer å videreutvikle og opp-rettholde arbeidsutviklingen, hvordan vi skal få nok folk til å løse arbeidsoppga-vene våre, påstod Stoltenberg.

Det er meget lav arbeidsløshet her i landet, men på tross av dette er det flere . mennesker som står utenfor jobbmarkedet.

– Her kommer NAV-reformen inn for å få folk til - og tilbake til, arbeid. Vi må mobilisere de ressurssene som ligger i alle disse menneskene. Noe av dette er også det som handler om pensjon, som også fagforeningene er veldig sterkt opp-tatt av, fremla han.

Store pensjonsutgifterTall som ble presentert viser at med

dagens pensjonsordning vil utgiftene øke fra til over av BNP fremover. Med forslag som ligger inne til forhand-ling vil økningen gå til av BNP.

– Uansett vil utgiftene gå opp. Men den delen som jeg synes er underdebat-tert er at vi skal ha et bedre og mer rett-ferdig pensjonssystem. Mange kan jobbe i , og år og likevel ende opp som minstepensjonister. Noen mener det er rettferdig at det er lik pensjon, men jeg mener at det er urettferdig, slo han fast.

– En annen urettferdighet med da-gens system er at med et langt yrkesliv bak seg, så får man ingenting ekstra for de årene lenger enn års opptjening. Alleårsregelen er ment å gjøre noe med det, fortsatte Stoltenberg.

Viktig forhandlingsområde– Regjeringen har hatt en god dialog

med YS når det gjelder AFP. Det jeg me-ner er feil med dagens ordning er at hvis man velger å jobbe lenger enn til man er år så får man null igjen for dette. Det er bred enighet om at det skal lønne seg jobbe, men med dette følger at det ikke er lønnsomt å ikke jobbe, advarte Statsministeren.

Diskusjonen mellom regjeringen og organisasjonene vil i all hovedsak kon-sentrere seg om nivået man skal begynne på som -åring, og det andre er syste-met om at det ikke skal være ubetydelig det man sitter igjen med når man jobber lenger. Regjeringen har allerede bestemt seg for at det ikke skal være avkorting av pensjonen fra fylte år, om man velger å jobbe.

– Det vi nå gjør med pensjon, lykkes vi med dette, er det det beste uttrykket for at den nordiske modellen fungerer, utfordret Stoltenberg før han dristet seg innom en kort stemmesanking:

– Å øke fagforeningsfradaget er i alle fall ett av valgløftene jeg nesten kan love at vi skal klare å holde, proklamerte han, til forventet applaus og latter fra salen.

– Myndighetene har sett at organi-sasjonene bidrar, og fagforeningene har ikke vært sneversynt og heller bidratt til samfunnsutvikling. Derfor er det også

riktig å gjøre dette, la han til med en noe mer seriøs underone.

Klima - en global utfordringGlobalisering dreier seg i høyeste grad

også om klima, og Statsministeren var så vidt innom emnet i sin avslutning.

– Jeg tror de klimautfordringer vi står ovenfor er ganske håndterlige. Stern-rap-porten viser at dette ikke bør bli altfor dyrt å løse, og det er i alle fall billigere enn å ikke gjøre noe, slo han fast.

– Norge og andre rike land har et dobbelt ansvar. Først og fremst må vi løse våre egne utslippsproblemer, der-nest må vi bidra med kunnskap og øko-nomiske midler til å redusere utslippene i fattigere land, avsluttet Statsminister Jens Stoltenberg, før han hastet avgårde til neste oppdrag i en travel hverdag.

Det går godt for Norge: Jens Stoltenberg kunne slå fast at Norge har taklet utfordringene med globaliseringen godt, og det ikke minst takket være arbeidstakerorganisasjonene og den “nordiske modellen”. Men det gjenstår fortsatt mange utfordringer som må løses i årene som kommer.

Klima, det viktigste: Statsmin-isteren lot ikke sjansen gå fra seg til å fremme regjeringens syn på klimautfordringene, og hva som må til for å løse dem.

Kjapp visitt: Den gang bistandsminister, Erik Solheim, “stakk innom” i et lite “frikvarter”. Han engasjerte tilhørerne om bistandspolitikkens viktige rolle i globaliser-ingsammenheng, og hvordan vi skal forholde oss til dilemmaet med å “tømme” fattige land fra godt utdannede ar-beidtakere, som de har et skrikende behov for selv. Dagen derpå var Erik Solheim sjef for et nytt “superdepartement” for Miljø og Bistand.

side 14


Norsk Tollerforbund

For å skape balanse i partiregnskapet var det også representanter fra den borgerlige siden tilstede, i tillegg til for-skere som la frem sine fremtidsvyer i en glo-balisert verden.

Tidligere minister Fornyings- og admi-nistrasjonsdepartemenetet, Victor Nor-

tekst og foto:Steinar Myhre Knutsen

– Norge er som et Kinderegg - man (Høyre), nå tilbake som professor ved Norges Han-delshøyskole, mente det kom til å gå godt med Norge.

Forsket frem i tid

Han og fle-re kolleger har forsøkt å se ut-viklingen på det norske arbeids-markedet og globaliseringens påvirkning på norsk økonomi i et langtidsper-spektiv, frem til ca .Tre viktige fak-torer ville være avgjørende for hvordan det står til med lille Norge frem til da:utviklingen i Kina og Indiaarbeidsvand-ringen fra Øst-Europa

norske investeringer i utlandet.Norman forklarer dette med at i ca

år vil - av all vareproduk-sjon foregå i Kina/India. I OECD-lan-dene vil man forvente en nedgang på ca . I samme periode vil lønningene ut-jevnes ved at lønnsnivået i Kina/India vil komme opp på OECD-landenes nivå.

Slutt på arbeidsvandringArbeidsvandring fra Øst-Europa vil

fortsette å stige bratt frem til ca , for deretter å synke tilsvarende drastisk frem til . Innen den tid vil lønnsfor-holdene i Øst-Europa ha kommet opp til norsk nivå.

For det tredje vil norske bedrifter in-vestere mer i utlandet, som følge av at konkurranseutsatt industri marginalise-res i Norge.

•

•

•

– Denne globaliseringen gir stort sett bare positive konsekvenser for Norge, mener Victor Norman.

– Vi får billigere importvarer, høy-ere priser på energi og kapitalintensiv eksport, og høyere avkastning på finans-formue og bedriftenes kapital i utlandet, forklarer han.

– Globalisering er i så måte som et Kinderegg for Norge - tre ting på en gang, påstår professoren.

Og resultatet av denne utviklingen, hvor mesteparten av produksjonen av varer foregår andre steder enn i Norge vil gi ett økonomisk oppsving vi tilsyne-latende ikke har sett maken til i verden.

Enorm rikdomsvekst– Virkningene på norsk økonomi vil

være i en størrelsesorden på fire ganger større enn oljeeventyret vi fortsatt er midt oppe i nå, mener Norman.

Men de god økonomiske utsiktene til tross, det ligger skjær i sjøen. Det er store utfordringer som må løses om vi ikke skal sitte igjen som et land med kun mange gamle, god og lang utdannelse og mye penger. Og ingen arbeidskraft igjen til å utføre de tjenestene velferdsstaten skal sikre at vi får. Det er rett og slett ikke nok arbeidskraft i dette landet. De som kommer hit for å jobbe i dag, vil om år har like gode lønns- og arbeids-vilkår hjemme i Øst-Europa som det er i Norge. Dette problemet må løses om vi skal overleve som velferdsstat, med de godene vi har kjempet for, og nå blitt så godt vant til.

– Oppummert kan jeg vel påstå at Norge har i vente:

store muligheter og gevinsterstore omstillinger (men ikke større enn vi har hatt tidligere)store utfordringer (som vi har alle forutsetninger for å møte).

Staten som sikkerhetsnettTidligere Finansminister, Per Kris-

tian Foss var langt på vei enig med sin partikollega.

– Norges økonomi reddes i dag av to ting: Globaliseringen (høye oljepriser, lave importpriser) og EUs utvidelse (fri import av arbeidskraft), mente Foss.

Han pekte også på at den samfunns-

••

•

Gode fremtidsutsikter: Victor Norman har forsket på fremtiden og spår en økono-misk vekst verden ikke har sett maken til noensinne.

side 15


Norsk Tollerforbund

tre ting på en gang!

strukturen vi har i Norge, hvor velferds-staten er sakte og sikkert bygget opp, som et slags sikkerhetsnett for de som faller utenfor, og kombinasjonen med små fleksible og omstillingsraske bedrif-ter, gjør Norge i stand til å møte glo-baliseringen og komme vinnende ut av det (flexicurity). Dette ser ut til å være

Lykkelig som liten: Små nasjoner som Norge, med fl eksible og omstillingsklare bedrifter har vist seg å takle globaliserin-gen godt, mente Per Kristian Foss.

et særpreg på små nasjoner slik som Norge, Nederland og Belgia - som alle har hatt et stort økonomisk oppsving ved hjelp av globaliseringen, opplyste Foss.

Den Nordiske ModellenDet har vært nevnt flere ganger

om den ”nordiske” eller den ”norske” modellen. Hva er egentlig det? Erling Barth, forskningleder ved ISF og pro-fessor ved Universitetet i Oslo prøver å forklare:– Vi har for det første sterke organi-

sasjoner i arbeidslivet, slik som YS er en av. Lønnsoppgjørene sørger for en koor-dingering av lønnsdannelsen, og forhand-lingene mellom stat, arbeidsgiver og ar-beidstakerorganisasjoner gir reguleringer mellom lov og avtaler, begynner han.

– I tillegg har vi en sterk velferdsstat med generelt gode velferdsordninger, det er forholdsvis små lønnsforskjeller og en høy jobbsikkerhet, legger han til.

Den nordiske modellen tilbyr først og fremst forsikringsordninger som mar-kedet ikke kan tilby.

Og den bidrar til en fleksibilitiet ved å stimulere til strukturendringer, omstil-linger og kunnskapsintensiv produksjon. På den måten er vi som skapt for å blom-stre gjennom en mer globalisert verden.

Norge går så det suserVedrørende arbeidsledighet ligger

Norge helt i bunn, likeledes er kvinne-andelen i yrkeslivet blant de beste i den vestlige verden. Brutto Nasjonal Pro-duktet (BNP) har også hatt en betydelig postitiv utvikling i perioden -.

– Ei heller er det tegn til bekymring når det gjelder produktivitetsvekst i en globalisert verden, hevder Barth.

En av tre jobber ulovlig i NorgeSpesielt bygg- og an-leggsbransjen er inne i en enorm vekstspiral, men det hadde den ikke klart uten å importere arbeidskraft utenfra.tekst og foto:Steinar Myhre Knutsen

Jon Horgen Fri-berg (bildet) fra Forskningsstif-telsen FAFO, presenterte en rapport om leve- og ar-beidsvilkårene til polske arbei-dere i Norge.

Selve un-dersøkelsen er foretatt blant polakker i Oslo, men det er ingenting som tilsier at ikke de samme forholdene skulle gjelde i landet for øvrig.

Etter EU-utvidelsen i er Norge etablert som et av de største mottakslan-dene for arbeidskraft fra Øst-europeiske land, og da spesielt Polen.

Undersøkelsen viser at mennene som kommer hit nesten utelukkende jobber i bygg- og anleggsbransjen. Kvinnene, som bare utgjør av migrantene, job-ber i all hovedsak i renholdsbransjen.

– Mange av dem hevder at de har fått det bedre etter at de kom til Norge, men det gjelder ikke alle, forteller Jon Horgen Friberg.

Mange av dem jobber for svært lav lønn sett i forhold til norsk standard, og kanskje ikke overraskende, / av polak-kene oppgir å ikke betale skatt verken i Norge eller hjemme i Polen.

– Det er store forskjeller på illegalt ansatte, som mangler velferds- og trygde-rettigheter, mens de som er legalt ansatt har relativt gode lønns- og velferdsgoder, imformerer forskeren.

Polakkene kommer hit i fire katego-rier:

de som ansettes i norske bedrifterde som leies ut av vikarbyråer

••

innleide polske firmaer (fri flyt av tjenester) ogselvstendige arbeidere

Kravene til ordnede forhold ved an-settelse av utenlandske statsborgere har ført til at det er en viss økning i bruk av innleide polske firmaer og selvstendige arbeidere. Da er de også nærmest uten-for myndighetenes kontroll. At det er penger å spare for dem som velger å sette loven til side viser timelønnen. Blant il-legalt ansatte fra polske firmaer har av de ansatte en timelønn på under kroner.

– De som er ansatt i norske firmaer inkluderes i den “nordiske modellen” og integreres i velferdsstaten, mens de ille-gale arbeiderne holdes utenfor og nyter ikke godt av de godene Norge er pliktet til å tilby.

At det fortsatt er lukrativt å jobbe i Norge fremfor Polen viser statistikken over hvor lenge de ønsker å oppholde seg her. Nær halvparten vet ikke hvor lenge de blir her, mens /-part ønsker å bosette seg her, og samme antall ønsker seg hjem innen ett år.

•

•

side 16


Norsk Tollerforbund

– Utrettelig og uortodoks kampYS deler hvert år ut Likestillingsprisen til personer og organisa-sjoner som har gjort en tjenestefull innsats innen kampen for like-stilling.tekst og foto:Steinar Myhre Knutsen

Årets prisvinner er Liv Jessen, leder for PRO-senteret i Oslo.

– Hovedbegrunnelsen for å tildele henne Likestillingsprisen er hen-nes utrettelige og uortodokse kamp for prostituertes rettigheter, sier prisutdeler, YS-leder Tore Eugen Kvalheim.

Prisen ble på tradisjonellt vis over-rakt under YS-konferansen.

Endret likestillingsbegrep– De senere årene har likestillings-

arbeidet i YS omfattet alle former for diskriminering. Da prisen ble innstiftet i og frem til , var dette en pris som kun handlet om likestilling mellom kjønnene. Fra i fjor ble statuttene endret og innebefatter nå et utvidet likestillings-begrep, informerte Kvalheim, og trakk frem eksempler som kjønn, alder, ned-satt funksjonsevne, etnisk tilknytning og seksuell orientering på hva likestilling nå dreier seg om.

Ser styrke og verdighetLiv Jessen har jobbet utrettelig ved

PRO-senteret i Oslo i år, og har ført en ukonvensjonell kamp for de prostitu-

Engasjert prisvinner: I 23 år har Liv Gjessen jobbet utrettelig for at de prostituerte i Oslo skal få en annen status enn offer, og også ses på som mennesker som ofte trenger hjelp til å komme seg ut av en ond sirkel i livet.

erte, både med forebyggende arbeid og individuell hjelp.

– I alle disse årene har hun vært opp-tatt av å basere virksomheten på et men-neskerettighets- og verdighetsperspektiv. Hun har lagt vekt på at prostitusjon er en handling og ikke en egenskap, for-klarte YS-lederen.

– Liv Jessen ser styrken og verdig-heten hos kvinner og menn som selger seksuelle tjenester, der hvor resten av samfunnet bare ser marginalisering og skam, fortsatte han.

Skremmende virkelighetPrismottakeren selv tok tilhørerne

i salen med på en skremmende virke-lighetsreise inn i livet til noen av dem hun har møtt i sitt liv. Piken fra Afrika, alenemoren fra Estland og transvestit-

ten fra Hedmar-ken. Felles hadde de fattigdom, lite skolegang og dår-lige levekår, men også håpet om en bedre fremtid - en fremtid som ble og er mulig gjennom den virksomheten PRO-senteret dri-ver.

Tidligere prismottakere:1988: Professor Berit Ås1989: Kvinnelandslaget i fotball1990: Folkemusikeren Annbjørg Lien1991: Forsker Else Skjønsberg1993: Bjørnar Sellevold,næringssjef i Andøy kommune1994: «Kvinnebanken» Nettverkskreditt i Lofoten1995: Biskop Rosemarie Köhn1996: Fatma Bhanji Jynge, prosjektdirektør i Forsvarets relokalisering Gardermoen1997: Maria Anna Knothe, stifter og daglig leder av Center for the Advancement of Women i Warszawa1998: Brit Fougner, tidligere kontorsjef i Likestillingsrådet m.m.1999: Fakhra Salimi, leder for MiRA-senteret2000: Mette Janson, journalist i NRK2001: Kadra, aktivist i kampen mot kjønnslemlestelse2002: Oslo kommune (som likestillings-bevisst arbeidsgiver)2003: Eva Joly, spesialråd i Justis-departementet2004: Ingvill Merete Stedøy, faglig leder for Nasjonalt senter for matematikk i opplæringen2005: Skattedirektør Bjarne Hope2006: Agenda X, senter for ungdom med etnisk minoritetsbakgrunn

Prisoverrekkelsen: YS-leder Tore Eugen Kvalheim overrakte årets YS Likestillingspris 2007 til leder av PRO-senteret i Oslo, Liv Jessen

side 17


Norsk Tollerforbund

Møtet i UFE (Union des Finanzper-sonals in Europa) gikk av stabelen . -. september i Luxembourg. UFE er det europeiske samarbeid mellom orga-nisasjonene på toll- og skatteområdet.

Framework of StandardsAv viktige saker som ble drøftet

på møtet var terrorbekjempelse, inn-sats mot varemerkeforfalskning, samt helserisikoen i forbindelse med gass i containere. Det som ble viet størst opp-merksomhet på møtet var diskusjonen rundt ”Framework of Standards”, og da spesielt i forholdt til sertifisering av virksomheter. Det ble fra enkelte land, især fra syd- og mellom-europa, uttrykt stor skepsis til dette. Enkelte hevdet at dette kunne bety slutten på Tollvesenet som en kontrolletat fordi varer vil kunne bevege seg fritt innenfor det indre mar-

ked – uten at muligheten for kontroll er der. Våre svenske kolleger kunne be-rette at dette ikke var noe nytt i Sverige. Sertifiseringsordning har svenskene hatt lenge, gjennom den såkalte ”servicetrap-pan”. UFEs klare standpunkt i denne sa-ken var at sertifiseringer av virksomheter skal foretas av Tollvesenet selv, og at det bør være felles standarder for dette blant medlemslandene.

Norsk Tollerforbund var representert med forbundsleder Paul-Gunnar Zindel og . nestleder Fredrik Støtvig.

YS-Stat konferanse i PrahaDen årlige YS-Stat konferansen

ble i år avholdt i Praha .-. august. Sektorstyret i YS-Stat jobbet først og

NT deltar på mange arenaer, også i Europa. Det er viktig for å henge med i den internas-jonale utviklingen, og kunne påvirke denne gjennom samarbeid in-nad i organisasjonene.

tekst: Fredrik Støtvig

fremst med å fornye og forbedre sektorens plandokumenter. I år ble det også lagt ned mye tid til evaluering av lønnsoppgjøret , samt at man startet forberedelsene fram mot neste års hovedoppgjør. Deltakere fra Norsk Tollerforbund var

forbundsleder Paul-Gunnar Zindel som er en del av YS-Stats sektorstyre, samt . nestleder Fredrik Støtvig som sitter i YS-Stats konferanseutvalg.

Toll og blålys: Motorsykkeltollere er et vanlig syn i Luxembourg.

foto: Johnny Johansson, Svensk Tull/Kust

Konferansen: Det må tolking til for at alle skal kunne forstå hverandre i UFE.

foto: privat

YS-s i Praha: Forbundslederen (til venstre) nyter utsikten over historiske Praha. Fredrik Støtvig helt til høyre.

foto: Christine Ugelstad Svendsen, KFO

Nordisk passiar: Zindel og Støtvig i prat med Bjørn Hartvigsson fra Svensk Tull/Kust.

foto: Johnny Johansson, Svensk Tull/Kust

NT på rundtur i Europa

side 18


Norsk Tollerforbund

En siste smak av sommerBidragene til sommerns foto-konkurranse var så mange at ikke alle fi kk plass i forrige nummer. Derfor tillater vi oss å sette noen fl ere sommerminner på trykk også denne gang. I disse mørke høsttid-er kan det varme litt med noen min-ner fra noe mer solrike stunder.

Jeg kan gå høyere neste år (til venstre): Høyt svev fra brobuen ga nok et kick til å driste seg lenger opp neste år. Gøy på brett (over): Sommer, båt og vann gir grobunn for artige aktiviteter.

begge foto: Semming Bråthen

Husøy (over): Karo koser seg på Tollvesenets ferie-hjem utenfor Tønsberg.

innsendt av: Rune Langnes, Fredrikstad regiontollsted

Hard matauk (over): Livet som hobbyfi sker kan være ganske trivelig på sommerstid.

innsendt av: Børre B, Drammen tollsted

Fiskelykke: Store som små gleder seg over fangsten fra havet.

innsendt av: Pål Otto Sørensen, TAD


side 19


Norsk Tollerforbund

Rolf Fossneset døde 04. august 2007 og ble begravd i Rødenes kir-ke. Han ble 82 år gam-mel.Innsendt av: Nils H. Olsson, Ørje tollsted

Rolf startet sin karriere i tollve-senet 1948. Etter noen år kom han til Ørje tollsted og jobbet her til 1987. 12. desember dette året ble han påkjørt av en trafikant som ikke klarte å stanse foran stoppsignalet som ble gitt. Rolf ble alvorlig skadet og hadde et lengre sykehus-opphold før han ble pensjonert. Han var plaget av skadene i 20 år, helt fram til han døde.

Av den gamle sortenFossneset var en ”utetol-

ler” av den gode gamle sorten. Hans interesse for kontrollar-beid gjorde at han nærmest jobbet døgnet rundt, om an-

ledningen bød seg. Han bodde like ved grensegata på Røm-skog, og flere ganger obser-verte han kontrollobjekter fra verandaen. Da var det på med kjeledressen og full fart til kon-trollplassen. Med enkle hjelpe-midler og god teft, fikk han resultater som få andre kunne vise til.

Delte mer enn gjerneNoe som kjennetegnet Rolf,

var hans kunnskaper om toll-vesenet og kontrollmetoder.

Disse delte han mer enn gjerne med yngre tjeneste-menn. Han klarte gjennom praktisk kontrollarbeid å for-midle grunnleggende ideer som alle i operativ tjeneste bør ha i ryggmargen. De som ikke lærte første gangen, ble myndig kor-rigert og forklart hvordan ting skulle gjøres neste gang.

Smugling på kjelkerRolf var i sin yrkeskarriere

med på en utvikling som startet

Til minnelike etter 2. verdens-krig, med smugling av sukker på kjelker i skogen vinterstid, til større narkotikabeslag de siste årene. Han tok utfordringene et-terhvert som de kom. Men han poengterte alltid at grunnleggende kunnskaper og erfa-ring er like viktig, uan-sett hvordan terreng og aktører ser ut.

Som kollega var Rolf omtenksom, men samtidig rett fram. Han turte å kalle en spade for en spade, og tok en diskusjon med hvem det skulle være. Hans uredde framferd innga respekt hos de som fikk gleden av å jobbe sammen med han.

Vi lyser fred over hans minne.

Nils Henrik Olsson

YS-leder Tore Eugen Kvalheim kunne under åpningen av YS-konferansen pre-sentere det første medlemskortet som skal utstedes til alle medlemmer av for-bundene i hovedorganisasjonen.

– Kortet skal være både et bevis på medlemskap og et bevis for medlemsfor-deler, kunne Kvalheim fortelle.

Kortet skal distribueres fra og med

Alle skal få medlemskort

januar i .– Siden kortet er produsert i sam-

arbeid med Gjensidige, vil dette kortet også kunne utvides med en Mastercard-del for dem som ønsker det, informerte Kvalheim.

Nye medlemmer vil få utdelt med-lemsbevis når de innmeldes. Gamle medlemmer vil også få tilsendt medlems-

bevis, med eller uten kredittdelen, avhengig av om de har avtale med YS Unique/Mas-

tercard i dag. Med Mastercard vil med-lemsbeviset også fungere som et vanlig betalingskort., med gode betingelser for bruken.

– Dette har vært etterspurt i mange år og vi håper og tror at medlemmene vil sette pris på dette, avsluttet YS-leder Tore Eugen Kvalheim.

Mange medlemmer har i langt tid etterlyst et eget medlemsbevis. Nå er det endelig klart for at alle YS-medlemmer skal få sitt eget ID-kort.

tekst:Steinar Myhre Knutsen

Kommer i posten i ja-nuar: Det nye kortet vil vise ditt navn, YS-tilknytning og hvilket forbund du er med-lem av.

Illustrasjon: YS/Gjensidige

side 20


Norsk Tollerforbund

Norsk Tollerforbunds minste lokalforening med 72 medlemmer lig-ger i Tollregion Nord-Norge, lokalisert i ulike kontorer i Troms og Finnmark.Tollregion Nord-Norge er både den øst-ligste og nordligste tollregionen i Norge, og grenser mot Sverige, Finland og Russ-land, i tillegg til en lang kystlinje med stor fartøystrafikk. Fra Tromsø, som er regiontollstedet, er det mil til Har-stad i sør, mil til Kirkenes i øst og mil til Hammerfest i nordvest.

Stor geografisk spredningEtter DUP var det naturlig å se på

organiseringen til foreningene i TNN og det ble besluttet å slå sammen Troms Tollerforening og Finnmark Tollerfore-ning til en felles tollerforening. . mai ble det holdt et ekstraordinært års-møte og de to foreningene ble smeltet sammen til et felles Nord-Norge Toller-forening.

Utfordringen har vært og er å favne alle med vår store geografiske spred-ning. Det er forskjellige ting som opp-tar medlemmene fra sted til sted. Det er derfor en utfordring å sette sammen et styre hvor flest mulig steder er represen-tert samtidig med at styret skal fungere sammen. Sånn sett er det et veldig bra

sammensatt styre i NNT nå. Styremøter har stort sett basert seg på telefonmøter, men vi skal nå ha en styresamling i for-kant av de lokale lønnsforhandlingene.

Alltid åpen dørErfaringen med å ha leder og sekre-

tær i Tromsø er så langt positiv, da det er kort vei til administrasjonen og det alltid er en åpen dør for foreningen hos regi-ondirektør og administrasjonssjef. Det er ofte enklere å møtes ansikt til ansikt og drøfte ulike problemstillinger enn å ta det pr telefon/mail. Samarbeidet er godt og vi har på mange områder et felles mål – utvikling av egen regi-on og ivaretakelse av de ansatte.

Veien til målet er man ikke alltid enige om, men ved drøf-tinger og diskusjoner blir vi som regel enige. Rom ble som kjent heller ikke bygd på en dag.

ForhandlingerNå er det først og fremst

de lokale lønnsforhandlinger som er i fokus. Potten er i år liten og det er en del forskjeller å rette opp, samtidig som de lokale forhandlingene skal brukes til å premiere de som står på ekstra og yter mer enn det som normalt forventes. Den enkelte kontorsjef har her en viktig oppgave, og det er ikke til å stikke under en stol at noen er flinkere, til å legge inn krav på sine - med gode argumenter, enn det andre er.

Det er arbeidsgiver sin oppgave å se sine ansatte og som forening er vi i den sammenheng en vaktbikkje for å se at oppgjøret blir så rettferdig som mulig, selv om et lønnsoppgjør aldri vil bli helt rettferdig. Skjevheter vil oppstå, men samtidig vil det måtte rettes i neste om-gang – så sant det er midler til dette…

ForskjellerVi er litt urolige for at det er i ferd med å oppstå for store forskjeller innen samme grupper mellom regionene, da enkelte regioner legger ekstra midler i potten mens andre ikke gjør det. Dette er med å skape misnøye for de som kommer dårlig ut, og et ønske er at TVLG, med region-direktørene og TAD, blir flinkere til å

samkjøre seg på akkurat dette området.

KontrollfasiliteterKontrollfasilitetene er svært ulike fra

kontor til kontor. De beste fasilitetene har vi på Storskog med en flott kontroll-garasje hvor man kan ta inn en trailer til kontroll, mens andre steder har en som rommer en personbil, eller man må kon-trollere ute uansett vær og vind.

Vi jobber nå sammen med administra-sjonen for å få ordentlige kontrollgarasjer på de steder som ikke har dette i dag, først og fremst i Neiden og på Polmak. Det er positivt at det har skjedd noe med vinter-uniformeringen og at det nå finnes varme klær i uniformssortimentet. Det gjør at det er enklere å gå ut og foreta kontroll når gradestokken kryper ned mot blå.

BemanningTollregion Nord-Norge har i lengre tid

vært på minimumsbemanning, og dermed vært svært sårbar for sykdom. I tillegg er man-ge oppgaver delegert ut til regionene uten at det har fulgt med ressurser i form av tjeneste-menn. Samlet sett har dette bidratt til en situa-sjon hvor arbeidsbelastningen på enkelte har blitt langt større enn hva som er ønskelig.

Vi har nå fått rekruttere opp, men foreningen har hatt et ønske om å styrke

Store oppgaver for la

side 21


Norsk Tollerforbund

bemanningen ytterligere. Vi føler frem-deles at vi er på et absolutt minimum angående bemanning.

Redusering i FinlandI løpet av kommende års periode

vil det bli stor turnover på noen steder pga avgang etter alder, samt at Finland reduserer bemanningen sin ved grense-tollstedene og styrker kontrollen mot Russland. Dette medfører et stort res-sursbehov som må løses ved nyrekrutte-ring, endring av åpningstider eller ”kjøp” av finske tjenestemenn.

Vi ønsker primært å rekruttere opp

ndets minste forening

Styret i NNT:Leder:Ragnar Dahl, TromsøNestleder:Stig Malin, PolmakSekretær:Frid Thomassen, TromsøKasserer:Einar Gabrielsen, StorskogStyremedlem:Tor J. M. Breines, Harstad1. vara:Per-Tore Hansen, Hammerfest2. vara:Linda Kristensen, Tromsø3. vara:Merete Nicolaysen, Tromsø

med nye norske tjenestemenn, men samtidig er dette tjenestesteder hvor det tradisjonelt er vanskelig å rekruttere. For å dekke opp den kommende turnover er vi i rute. Det er imidlertid litt mer usik-kert på hvordan vi skal dekke opp der finnene reduserer bemanningen.

ÅrsmøteÅrsmøte er allerede under

planlegging. Det er imidlertid vanske-lig å finne et sted som passer alle med hensyn til reiseavstand. Vi ønsker jo at flest mulig av medlemmene skal delta på møtet. Tradisjonelt har det vært kombi-nert årsmøte og personalmøte, mens i

år ble årsmøtet kombinert med et kurs/seminar i Tromsø.

Dette fikk veldig gode tilbakemeldin-ger og er tydelig en farbar vei videre. Det naturlige geografiske midtpunkt i regio-nen ligger i Karasjok, men hit er det alt fra – timer å kjøre

med bil hver vei avhengig av tjeneste-sted, og det er litt i overkant av hva vi kan forvente av medlemmene. Å finne et egnet sted er dermed en utfordring for styret.

SamarbeidVi ser nytten av sam-

arbeid med andre lokal-foreninger og har et godt samarbeid med Midt-Norge Tollerforening. I forkant av fjorårets lønnsoppgjør hadde vi en felles styresamling i Riga, da dette var et rimeligere alternativ enn å ha det i Norge. Dette ga et stort utbytte da vi fikk drøftet ulike problemstillinger, måleverktøy og priorite-ringer. Etter dette var vi godt rustet i forkant av de lokale forhandlingene.

I andre sammenhen-ger det veldig positivt å kunne samarbeide og drøfte ulike problemstil-linger. Hvis vi kan få til

det beste fra hver region så vil Tollvesenet bli Norges beste arbeidsplass.

Vil i den sammenheng trekke fram det positive ini-tiativet lederne i region sør, øst, Oslo og Akershus og personalforeningen i TAD har gjort med å ha jevnlige møter hvor også de øvrige foreningslederne er invitert til å delta. Som en følge av dette ble det nylig holdt et felles møte på Husøy, med et innlagt kurs i forhandlings-teknikk og kurs i hovedtariff-avtalen.

Alle hadde et godt utbytte av selve kur-set og bonusen er de gode relasjoner som dannes mellom lederne, som gjør det en-klere å samarbeide på tvers av regionene.

Vi vil ønske alle en riktig fin høst. I skrivende stund er det snø i Tromsø – et bevis på hvilken årstid som står for dø-ren. Nå er det bare å finne fram skiene!

Vennlig hilsen

styret i Nord-Norge Tollerforening

Blide ledere: Både Ragnar Dahl (til venstre) og Einar Gabrielsen har et smil på lur. Det kommer man langt med som tillitsvalgt.

De fl este tilstede: Det er ikke lett å samle alle i styret i NNT. De store avstandene skaper slike utfordringer, men her er i alle fall Stig Malin (foran fra venstre) og Tor J. M. Breines. Ragnar Dahl (bak fra venstre), Einar Gabrielsen, Linda Kristensen og Frid Thommassen til stede under NTs besøk i Tromsø tidligere i år.

side 22


Norsk Tollerforbund

Navn:

Alder:

Sivilstatus:

Bosted:

Stilling:

Tjenstested:

Fritidsinteresser:

Favorittmat/drikke:

Ser helst på:

Hører mest på:

Erik Wehrmann

Snart

Singel

Mo i Rana

Hundefører

Mo

Ungene, turer med bikkjene, Ducat-ien, veteranbilen

Lutefi sk / rød vin

Alt av motorsport

Hellbillies, U, Rammstein.

– kommer langt med ros og positiv respons når jeg jobber med mennesker og dyr

– Når jobber du?– Jobber turnus, så jeg arbeider til mange forskjellige tider.

– Hva er dine arbeidsoppgaver?– Hovedoppgaven min er ute i kontrollen som hundefører. Er med på alle arbeidsoppgavene som ligger under kontrollen. I tillegg ved ferier og annet fravær utfører jeg arbeidsoppgaver innefor ekspedisjonen, eks. Tvinn, Tikass, fastsettelse, statusendring, saksbehandling, Doculive etc etc.

– Hvorfor valgte du å søke jobb i Tollvesenet?– Min tidligere ektefelle jobbet som tollbetjent i Nordland før hun traff meg. Hun mente jeg burde søke på en tollaspirantstilling som var utlyst i Bodø. (hun ville at jeg skulle søke selv om hun sluttet i Tollvesenet for å gå over til politiet??) Som sagt så gjort, jeg søkte og fi kk jobben og har ikke angret en dag siden - En stor takke til min eks!

– Hva lærer du i jobben din?– Lærer å behandle og takle mange forskjellige mennesker og situasjoner. Lærer at jeg kommer langt med ros og positiv respons når jeg jobber med mennesker og dyr.

– Hva er det beste med jobben din?– Det beste med jobben min er at jeg trives og føler at jeg har en viktig samfunnsoppgave å utføre. Dessuten så er jeg i den heldige situasjon at jeg møter enormt mange trivelige mennesker i utførelsen av jobben.

– Hva liker du ikke med jobben din?– At loven er så begrenset at det er ulovlig å f.eks. stoppe i en busslomme, kjøre over fartsgrensen eller bryte sperrelinjer for å utføre min tjeneste.

– Hva er din drømmejobb? – Drømmejobb?? Trodde det var det jeg hadde?

– Hva ville du ha sagt til forbundslederen på tomannshånd?– Ville sagt at han måtte bli fl inkere til å markedsføre Tollvesenet i media, slik at våre politikere og den menige mann forstår hva Tollvesenet er og kan bidra med. Det nytter ikke at VI VET at det var Tollvesenet som stod bak saken, når det er politiet som blir fremhevet i media. I samfunnsdebatten registrerer jeg svært ofte at Tollvesenet/ forbundet ikke er på banen, eks. promillekontroll, blålyssaken

– Hvor går feriene dine helst?– Ferien går helst til en storby, soling og bading gjør jeg unna på - dager

– Hva ville du gjort hvis du vant en million kroner?– Kjøpt en Ducati Desmosedici

– Hvem ville du ha gitt en fl aske champagne?– Vaktlaget mitt, for at de holder ut med meg….

Erik og hans fi rbente kollega

B-PostAbonnementReturadresse:Norsk TollerforbundPostboks 8122 Dep.0032 OSLO

Norsk Tollblad 05-2007

Documents

Transcript of Norsk Tollblad 05-2007