Norsk Norsk 01/08 Medlemsblad for Norsk Tollerforbund

Tollblad

Endelig Take-OffEndelig Take-Offside 12-13 side 12-13

side 2

Norsk Tollblad Nr. 1-2008

Norsk Tollerforbund

red.anm

Forbundsleder:Paul-Gunnar Zindelpaul.gunnar.zindel@toll.noTelefon: 22 86 03 19Mobil: 41 63 09 75

Redaktør:Steinar Myhre Knutsentollblad@online.noTelefon: 90 59 16 18Telefax: 69 36 22 55

1. Nestleder:Fredrik Støtvigfredrik.stotvig@toll.noTelefon: 22 86 03 18Mobil: 95 13 04 25

Kasserer:Hans Helge Fredriksenhans.helge.fredriksen@toll.noTelefon: 69 30 40 43

Politisk rådgiver:Stein Borvikstein.borvik@toll.noTelefon: 22 86 03 17

Postadresse:Norsk TollerforbundPostboks 8122 Dep.0132 OSLO

Hjemmeside:www.norsktollerforbund.no

Opplag: 2200

Trykkeri:Møklegaards Trykkeri A/S1601 Fredrikstadwww.moklegaard.no

Norsk Tollblad kommer ut 6 ganger i 2008

Redaksjonen avsluttet:02. Mars 2008

Frist for innsendelse av artikler til neste nummer:16. April 2008eller etter avtale med redaktør.

Medlemsblad for Norsk Tollerforbund (NT)Tilsluttet:Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund - Sektor Stat

Innhold UTGIVELSE NR 1/2008

Norsk Tollblad Nr. 1-2008 www.norsktollerforbund.no

side 3

Norsk Tollerforbund

Paul-Gunnar Zindel

Sverige i forkant av samfunnsutviklingen side 8-10Vårt naboland er i ferd med å utvide bruken av Tullen

Lederskap i fremtidens forvaltning Side 10YS-Stat har avholdt sin årlige konferanse

Fortsetter i to år til med HMS side 11Lars Egil Berg fortsetter som sentralt hovedverneombud

Grønt eller rødt side 12-13Tollvesenet er på plass på nye Rygge Sivile Flyhavn

Dopingmisbruk som samfunnsproblem side 4-5Debattinnlegg fra Siv Marie Engen

Årets lønnsoppgjør - nok en skuffelse? side 7Leserinnlegg fra Stein Vågnes

Revidert revisor side 14-15Debattinnlegg fra Bård Ynnesdal

Lønn og kommunikasjon side 16Til ettertanke fra OATF

Tipstelefonen side 17Leserbrev fra Thomas Talbot

Red. Anm. side 2Redaktøren mener alltid noe om det meste

Kronikk side 3Forbundslederen har ordet

Sentralstyret side 6Presentasjon av Filip Øvrewall

Årsmøtet Side 18-19Sør-Norge Tollerforening har avholdt årsmøte

Min Forening side 20-22Midt-Norge Tollerforening presenterer seg

ReportasjerReportasjer

MeningerMeninger

Faste spalterFaste spalter

Jeg er så eitrende lei av å plukke opp regningen etter privat næringsliv. Og late som om jeg betaler med glede.

For første gang på mange år blåser det en vind over landet som kan bære med seg den type nedbør som gjør at det drypper litt på oss offentlig ansatte.

Jeg snakker selvsagt om lønnsopp-gjøret, hvor startsskuddet er like om hjørnet. Norge har hatt en formidabel økonomisk utvikling de siste årene, men måtehold har alltid vært kampsangen. Statsansatte kommer alltid relativt dår-lig ut - sett i forhold til privat næringsliv. Uansett om vi får samme “prosenttillegg” i løpet av våren - har ofte privat ansatte bonuser og ordninger som tilfaller dem ut over året. Denne glidningen er med på å øke forskjellene sektorene i mellom når året er omme. Offentlig sektor har fort-satt et betydelig etterslep. I år kan det bli et godt oppjør, muligens også for oss. Da rasler vanlige folks store “fi ende”, Sen-tralbanksjef Svein Gjedrem, med sabe-len. “Blir det et dyrt lønnsoppgjør i år så setter jeg opp renten” eller noe i den dur truer han.

Vi vanlige folk - og i staten jobber fl est vanlige folk - er ikke med på å drive kro-nekurs og forbruk i været. Det er vi som må ta opp huslån for å kjøpe HUS - ikke cabincruiser eller landsted ute ved et som-merparadis, ei heller hytte formet som en gitar på fjellet. Så hvor er mitt forbannende forbruk som tvinger renta opp?

Vi i Tollvesenet jobber for et rettferdig samfunn, vi håndhever en rekke lover for å ivareta samfunnets beste. Vi er pr defi -nisjon samfunnsbeskyttere. Men samtidig vil tydeligvis samfunnet IKKE yte oss rett-ferdighet tilbake. At samfunnsinstitusjon-er som Sentralbanken “truer” med å øke vanlige folks renteutifter, om vi kjemper til oss en velfortjent lønnsøkning, er bare ufi nt. Det er på sin plass å minne bes-lutningstakere og statlige arbiedsgivere her i landet om at slik samfunnsbeskyt-

telse koster - og i år har vi i Tollves-enet skrudd opp prisen!

Ha en krav-stor vår, med gode forhåpnin-ger og en Svein uten renteøkn-ing!

Ligg unna, Svein

Steinar MK

Forside: Montasje:Steinar Myhre Knutsen Foto: Norwegian.no og Steinar Myhre Knutsen

Design og layout: Steinar Myhre Knutsen

Forberedelsene til årets hovedtariffoppgjør er godt i gang. Lokalforeningene våre har meldt sine krav inn til forbundet. Forbundet har sydd sammen dis-

se, og meldt sitt krav videre til YS-Stat.

Ingen grunn til å dempe forventningeneDen 12. mars avholder YS-Stat sin tariffpolitiske kon-

feranse, hvor man i stor grad peker ut ønsket retning for årets oppgjør. Forventningene i år er høye blant medlem-mene, og jeg finner ingen stor grunn til å dempe disse i særlig grad. Offentlig sektor trenger et skikkelig oppgjør! Næringslivet går så det suser, og lønnstilleggene – spe-sielt de lokale- i privat sektor er høye. Nå er det grunn til å minne om at man i Norge følger den såkalte frontfags-modellen, hvor man på en måte ”binder opp” de andre sektorene til den rammen man fremforhandler her. Det som er problemet for oss som er ansatt i offentlig sektor, er det etterslepet vi stadig har overfor privat sektor. Jeg sakser følgende uttalelse fra en presse-melding i forbin-delse med årets lønnsoppgjør fra YS, hvor YS-leder Tore Eugen Kvalheim bl.a uttaler:

”YS krever gode løsninger på utfordringene med de økte lønnsforskjeller. Det vil være et nederlag for forhandlingssystemet generelt og for frontfagsmodel-len spesielt dersom situasjonen nå blir at for eksempel offentlig sektor mister verdifull kompetanse til det pri-vate næringsliv.”

Trenger et skikkelig løftOgså i Tollvesenet er turnover-tallene høyere enn

normalt. Dersom både sentrale- og lokale arbeidsgi-verparter virkelig mener at vår kompetanse er viktig å beholde; Dere har muligheten til å verdsette oss i det kommende lønnsoppgjør!

Vi ser også i år at enkelte grupper i offentlig sektor markerer seg kraftig i forkant av lønnsoppgjøret. De som kanskje har vært mest synlig er Politiet, ved Politifor-bundets kampanje. Jeg har med interesse lest bloggen på politlønn.no, hvor også tolltjenestemenn er inne og kommenterer. En tollinspektør sa det veldig presist der synes jeg: ”Stå på! Lønna er for dårlig, men; det er alle ansatte i offentlig sektor som trenger et løft!”.

Jeg støtter dette fullt ut, og håper vi skal klare å fremforhandle et bra generelt tillegg til samtlige yrkes-grupper i staten i år. Videre bør det være rom for også en bra lokal pott. Her kan de lokale parter målrette midlene mer, og følge opp sin lokale lønnspolitikk. Skulle det i tillegg bli rom for et justeringsoppgjør, blir dette nok en mulighet for våre grupper. Her må vi i så fall forberede oss på er skikkelig bikkjeslagsmål, da det er mange grupper, som med rette, vil kreve sin del av potten.

Det som er interessant å merke seg med sam-funnsdebatten i forkant av årets lønnsoppgjør synes jeg er følgende: offentlig ansatte har stor sympati fra alle mulige debattanter. Selv rikssynser Trygve Hegnar mener det ligger til rette for et godt oppgjør i offentlig

sektor. Også tidligere moderniserings-minister Victor D. Norman går på barri-kadene for oss. Dette er positivt og bør gi oss offentlig ansatte en god følelse av å bli verdsatt. Det gir også oss som skal forhandle på vegne av dere alle en fin ”spirit” inn mot forhandlingsstart.

AFP fortsatt usikkertDet er også andre tema enn lønnstrinn og kroner og øre

som står på agendaen i år. I privat sektor skal man prøve å enes om en felles AFP-modell. Om vi i statlig sektor faktisk rekker å behandle AFP nå, eller om dette blir tema først neste år, er i skrivende stund noe uklart. Alt vi klarer å løse i år er bra – bare vi ikke kommer i tidsnød, og av den grunn ikke får på plass en god ordning.

MedlemsfordelerSom medlem i NT har du etter hvert et forholdsvis bredt

tilbud av ulike medlemsfordeler.Vi kan nå presentere to nye eksklusive NT-medlemsforde-

ler: Vi har laget en samarbeidsavtale med Ustekveikja Ener-gi på Geilo. Som navnet tilsier er dette en kraftleverandør. Medlemmene våre har stadig etterspurt en medlemsfordel på dette området. Vi mener å ha funnet frem til passe stor og solid aktør i markedet. Ustekveikja er et foretak som eies fullt ut av Hol kommune, og eies altså ikke av en av de store aktø-rene på markedet. Det kan godt hende at noen av våre med-lemmer finner et bedre tilbud annet sted i markedet, men som ved alle våre medlemsfordeler: Tilbudet er ditt – og du må selv vurdere om dette er noe for deg. Ustekveikja kom-mer godt ut på relevante barometre, og bør således være av interesse for mange av våre medlemmer.

Videre har vi inngått en avtale for alle NT`s medlem-mer med forbundets mangeårige samarbeidspartner; Bardøla høyfjellshotell.

Børdølas for-treffeligheter bør være kjent for mange av våre medlemmer, og vi er veldig glade for å kunne tilby dere en avtale også her. Vi hen-viser til annonser inne i bladet, og etterhvert til våre nettsider, for begge disse nye avta-lene.

Ha en god påske og fin vår alle sammen!

20-22

Forventninger

10

12-13

side 4

Norsk Tollblad Nr. 1-2008

Norsk Tollerforbund

side 5

www.norsktollerforbund.no

Norsk Tollerforbund

Dopingmisbruk som

Artikkelforfatteren Siv Marie Engen job-ber ved tollaboratoriet i TAD, og er styre-medlem i Sentralstyret.

Som representant for Akan var jeg så heldig å bli sendt på ”Forsva-rets rusmiddelkonfe-ranse 2007”.

Mange fine foredrag, men inn-legget om dopingmisbruk som ble holdt av Tommy Moberg er det beste foredraget jeg noen-sinne har hørt. En liten vanlig mann med et fantastisk enga-sjement. Moberg er sosionom på Göteborgs Universitet, in-stitusjon for sosialt arbeid, ek-spert i spørsmål om ungdom, doping og misbruk.

Hva er anabole steroider?La oss først få et innblikk i

hva anabole steroider er: Ana-bole steroider er syntetiske steroidhormoner, derivater av testosteron, det mannlige kjønnshormonet. De har to ef-fekter, en anabol som er vev-byggende og to androgen som er mannliggjørende effekt. Ved fremstilling av anabole steroi-der forsøker man å forsterke den anabole effekten og redu-sere den androgene. De fleste som tar anabole steroider er idrettsutøvere som ønsker å prestere mer eller endre fy-sikken. Anabole steroider kan også brukes som stimulator for veksthormoner for å øke muskelvolumet, innen bla. kroppsbyggermiljøet. All bruk av anabole steroider som ikke er foreskrevet av lege, regnes som doping.

Store konsekvenserBruk av anabole steroider

kan gi alvorlig, irreversible hel-semessige konsekvenser som kreft, leversvulst, høyt blod-trykk og uren hud.Bivirkninger hos kvinner:Økt mengde kroppshår, for-størret klitoris, menstrasjons-forstyrrelser og mørkere stem-me.Bivirkninger hos menn:Krympede testikler, infertilitet, utvikling av kvinnelige bryster og økt risiko for prostatakreft.

Anabole steroider kan gi opphav til psykisk ustabilitet, og kan være utløsende for vol-delig atferd.

VoldelighetOg da var vi tilbake til be-

gynnelsen. 80% av all grov vold i Sverige er forårsaket av men-nesker påvirket av narkotika, anabole steroider eller Rohyp-nol i kombinasjon med alkohol.

Anabole steroider og Ro-hypnol forårsaker en aggres-

siv og brutal holdning som in-gen andre rusmidler. Individet voldtar helt følelseskalt eller dreper sitt offer med ubarm-hjertig vold. Og ofte er det de nære og kjære som mammaer, kjærester, barn eller kompiser som er ofrene.

Moberg refererte til man-ge kjente drap i Sverige hvor trolig bruk av anabole steroi-der har vært voldsutløser. Bla. brannen på diskoteket i Gøte-borg, politimordene i Malexan-der, Mattias Flink og mammaen som kastet sin treåring fra en bro i Stockholm.

og effektive soldater. Under test ble det påvist at 8 av 10 soldater ikke klarte å skyte på et menneske første gang de skjøt. Men ved bruk av anabo-le steroider skjøt 100% av alle testede rett på målet.

Overskrifter som omhandler anabole steroider:

”Anabole steroider fører til voldsom død, langt farligere enn heroin” (Dagbladet )”Anabole steroider – farlig Rambomedisin” (Helsenytt – for alle)”Norske jenter doper seg for å få finere kropp” (Dagsavisen)

sier sitt....................................................................SÅ :

KriminaliseringNorske myndigheter vur-

derer å kriminalisere bruk av anabole steroider. Dvs. kon-trollere enkeltbrukeren gjen-nom lovgivning og strafferetts-lige forhold. Er det virkelig noe å lure på?

•

•

•

samfunnsproblem

Mange former: Anabole sterioider kommer i alle mulige innpakninger, her i tablettform.

Stadige beslag: Dopingmidler er i dag forbudt å innføre, og Tollvesenet tar stadig beslag. Ofte er det beslag i postforsendeler, men også større kvanta avdekkes en gang i mellom, slik som dette ved Ørje tollsted

Nå håper jeg av hele mitt hjerte at bruk av anabole ste-roider blir kriminalisert, så kan alle vi i Tollvesenet som både legger til rette for beslag, de som beslaglegger og de som analyserer varen gi vårt bidrag til samfunnet.

Siv Marie EngenMange “bruksområder”

Anabole steroider ble brukt i bla. Tyskland og Russland på 30-tallet for å skape uredde

I faresonen: Spesielt i kroppsbyggermiljøer fl orerer det med dopingpreparater. Det fi nnes ingen kjemisk snarvei til en slik kropp som denne - uten negative bivirkninger.

Ikke alle svarer på Toll-vesenets krav med like stor vekt på formell fremtoning. Et avfalls-selskap avslørte nylig lyriske evner blant søp-pel og etterlatenskaper.

Heidi Killingberg opplevde å få et lite

dikt i innboksen kort tid etter at hun

hadde vært på kontroll hos et avfalls-

“Søppellyrikk” i hverdagenselskap på Senja. Resultatet ble en etter-

beregning på ca . kroner.

Tittel: Søknad om rentevurderingHeidi var her og reviderte avfallsdriften.

Kontrollerte og summerte

utslippspraksis’n.

Soga er sann, våre summer holdt’ikke

vann.

Vi står i gjeld til toll- og avgiften.

Resultatet er kort sagt slik.

Vi må gjøre opp for vårt avgiftsavvik.

Men renta blir vond derfor ber vi så

mye om

At kravet ikke vurderes som svik.

Konklusjonen er klar vi har ”drita på

draget”.

Kanskje sagt litt i hardeste laget.

Og betalingskrav kommer like sikkert

som sommer.

Er rente nok for statlige lommer?

Leserne får selv vurdere om “lyrikken”

bare er søppel...

side 6

Norsk Tollblad Nr. 1-2008

Norsk Tollerforbund

side 7

Norsk Tollblad Nr. 1-2008 www.norsktollerforbund.no

Norsk Tollerforbund

FILIP MARTIN ØVREWALL

Alder: 50 år (!)Arbeidssted: TAD, PK-SGKForening: Personalforeningen I TADVerv: 1. varemedlem

Hvem er du?Jeg er gift med Ingvill og bor på Lørenskog.

Mine fritidsinteresser domineres av friluftsliv. Sportsfiske,

både i saltvann og ferskvann, står alltid høyt på lista. Dog ra-

ger turopplevelsen i fjell og skog høyest, enten det er sommer

eller vinter, til fots eller med kano. Jeg må ærlig innrømme

at oppussing og vedlikehold av rekkehus og hytte definitivt

faller inn under begrepet ”pliktmessige sysler”.

Bakgrunn fra foreningsarbeid?En gang i tiden var jeg tillitsvalgt i Norsk Sjømannsfor-

bund. Ut over denne erfaringen har jeg hatt gleden av å være

tillitsvalgt i Oslo og Akershus Tollerforening der jeg hadde

verv som sekretær en stund siste halvdel av nittiårene.

Hvorfor styreverv i NT?Tillitsmannsarbeid er i seg selv viktig. Gjennom verv i

NT har jeg en mulighet for å påvirke prosesser og delta i be-

slutninger i fellesskap med gode kolleger. Denne formen for

samhandling finner jeg også lærerik og berikende på et per-

sonlig plan. Jeg er innstilt på å påta meg styreverv så lenge

motivasjonen er til stede og i den grad jeg opplever at jeg har

noe å tilføre.

Hvilke saker brenner du for?Tollvesenet må ha tillit i samfunnet av høy og lav. Det er vik-

tig at vi løser oppgavene på en slik måte at vi inngir slik respekt

og forståelse for tollvesenets samfunnsmessige betydning.

For å henge med i utviklingen trenger tollvesenet kompe-

tente tjenestemenn som ser for seg en lang karriere i en at-

traktiv etat. Jeg mener at riktig kompetanse ikke alltid betyr

akademisk utdannelse. Uansett, etaten må her legge forholdene

til rette, vi trenger en etatsutdanning som sikrer tjenestemenn

høyverdig utdannelse på lik linje med etater vi gjerne sammen-

ligner oss med, eksempelvis politiet. Dermed kan vi kanskje

utjevne noe av det etterslepet våre tjenestemenn har, lønnsmes-

sig sett, i forhold til andre sammenlignbare arbeidsplasser.

Selv har jeg stort sett jobbet i grensekontrollen. Sikkerhet

for etatens tjenestemenn må ha høyeste prioritet. Sikkerhet

betyr blant annet riktig bemanning, riktig utstyr og riktig

kompetanse. Sikkerheten må ligge på samme høye nivå uan-

sett hvor man tjenestegjør. Her finnes det forbedringspoten-

sial i egne rekker.

Tollvesenets viktigste utfordring?På kort sikt har vi et spennende lønnsoppgjør som er en

stor utfordring. På lengre sikt vil Tollvesenets Nye Verdikjede

(TNV) være en interessant utfordring. Jeg gleder meg også

over utredningen av tollvesenets rolle som samfunnsbeskyt-

ter. Her er det mye spennende på gang.

Årets lønnsoppgjør- NOK EN SKUFFELSE?

I media de siste dagene, har såkalte eksperter antydet et gjennomsnittlig til-legg for norske arbeidstakere på i over-kant av 6% for årets lønnsoppgjør.innsendt av:Stein Vågnes, OATF

Dette øker jo mildest talt forventningene våre! Men, som de jordnære tollere vi er, uten formell høyskolekompetanse, regner vi vel med at vi lander langt under der! Med andre ord, vi kan forvente at vi sakker ytterligere akterut i forhold til de fleste andre grupper, så også i Staten!

Økonomiske musklerMottok pr. e-mail NT-nytt hvor blant annet

Politiets 5-millionerskampanje ble nevnt. Utover konklusjonen vedrørende våre økonomiske mus-kler i forhold til nevnte kampanje, synes NT`s strategi noe tynn! Jeg leste dette mest som at vi møter opp og gjør det beste ut av det! Eller fin-nes det en forhandlingstaktikk med gode argu-menter som det pr. i dag ikke er formålstjenelig å bekjentgjøre? Det er mange av oss som er spen-te, fordi det kan ikke være slik at vi nesten alltid skal sitte igjen med mindre en gjennomsnittet, ref. mitt forrige innlegg! Hva har NT til hensikt å gjøre for å heve lønnen til ansatte i Tollvesenet på permanent basis?

Kampen på fuglebrettetEt godt bilde på dette ser jeg når jeg bivåner

kampen om solsikkefrøene på fuglebrettet hjem-me. Først hakkespettene og ekornet, deretter småspurven. I denne sammenhengen føles det som at vi faller under småspurvkategorien!

Jeg tror at skuffelsen i år vil være formidabel blant landets tollere hvis vi nok engang havner langt bak de andre gruppene! Spørsmålet da må være om NT har rett forhandlingsstrategi, eller om Tollvesenet har rett lønns- og utdannelses-filosofi!

Jeg er allikevel optimist, og ønsker NT lykke til i årets lønnsoppgjør!

Stein Vågnes

side 8

Norsk Tollblad Nr. 1-2008

Norsk Tollerforbund

side 9

www.norsktollerforbund.no

Norsk Tollerforbund

Svenske tollere i ny rol-le med promillekontroll på grensen?tekst: Stein Borvik, politisk rådgiver NT

Den svenske regjeringen be-stilte 18. desember 2003 en utredning vedrørende promil-lelovgivningen (”rattfyllerilags-stiftningen”) og tilsvarende be-stemmelser for ferdsel til sjøs (”sjöfyllerilagsstiftningen”)

Stor utredningUtredningen ble senere utvi-

det til også å omfatte spørsmål om blant andre Kustbevaknin-gen og Tullverket skulle få til-svarende hjemler som politiet til å gjennomføre slike kontrol-ler. Dette arbeidet ble ledet av - ikke ukjente - Göran Persson og bestod ellers av represen-tanter fra involverte departe-menter, påtalemyndigheten, Tullverket, Kustbevakningen, Polisen og en professor.

I arbeidet er det innhentet innspill fra berørte instanser, herunder både fra Kustbevak-ningen, Tullverket og vår søs-terorganisasjon i Sverige; Tull- Kust.

“Rattfylleri”Oppdraget ble sluttført i

april 2006 og ble lagt fram for Justitiedepartementet som en SOU (Statens offentliga utred-ninger) 2006: 47 og bærer i dag navnet ”Ökade möjlighe-ter til trafiknykterehetskontrol-ler vid grenserna” (omtalt som ”Rattfylleriutredningen”).

I dag ligger saken hos Re-

geringskansliet som forbe-reder saken for videre be-handling av regjering og Riksdagen (Lagrådet).

Utredningen foreslår• Tjenestemenn

fra Tullverket og Kustbevaknin-gen skal gis myndighet til å gjennom-føre promil-lekontroll og øyeun-dersøkelser (iriskon-troll)

• tjenes-temenn fra Tullverket og Kustbevak-ningen skal gis myndighet til tilbakeholdelse av nøkler til kjøretøy/fartøy

• tjenestemenn fra Tullver-ket og Kustbevakningen skal gis myndighet til midlertidig tilbakeholdelse av førerkort

• ”polisens bilinspektører” skal gis myndighet til å gjen-nomføre promillekontroll

• tullverket skal gis myndig-het til etterforskning av ”ratt-fyllerisaker”.

BakgrunnSvenske myndigheter har i

likhet med Norge en nullvisjon for døde og alvorlig skadde i trafikken. Kjøring i ruspåvirket tilstand bidrar i dag til altfor mange trafikkulykker med tra-gisk utgang i begge land. Den svenske riksdagen har derfor i en egen nasjonal handlings-plan for å forebygge alkohol-skader, satt seg som mål å få ned antallet trafikkulykker med bakgrunn i kjøring og rus.

Tollere og kystvaktpersonell som kan utføre promillekon-troll anses som to konkrete forslag, som i sin tur kan bidra

bruk av alkohol og narkotika. Dette er vist gjennom en egen SOU 2006: 12 ”Rattfylleri og Sjöfylleri”. Alkoholforbruket har økt de siste 10 årene samtidig som tilgjengeligheten på nar-kotika har blitt stadig større. Utviklingen i Norge peker nok i samme retning som i Sverige på dette området.

På tvers av etateneTverrfaglig samarbeid gir

økt trafikksikkerhet og god ressursutnyttelse.

Rattfylleriutredningen forut-setter et nærmere samarbeid mellom kontrolletatene mht bruk av ressurser og utstyr, dersom forslaget gjennomfø-res. Et allerede godt samar-beid bør derfor videreutvikles til også dette området til gjen-sidig nytte for etatene og for trafikksikkerheten.

Videre påpekes det at Toll-vesenet normalt er til stede og gjennomfører sine ordinære kontroller på områder hvor det med stor sannsynlighet ferdes personer som er ruspåvirket.

En videreføring av politiets hjemler for kontroll av ”rattfyl-lerister”, anses derfor som god ressursutnyttelse av tilgjenge-lige ressurser.

Dette er situasjoner som mange av oss tollere kjenner oss igjen i fra grensekontrol-len. Vi kommer fra tid til annen i kontakt med bilførere som åpenbart ikke er edru og som blir tatt av politiet etter våre tips. Samtidig er det kanskje også slik at vi enda oftere er i tvil, og unnlater å tipse?

Integritetskrenkende?Den svenske utredningen

beskriver hvilke tiltak som må gjennomføres før ordningen kan iversettes.

I første omgang er det ut-arbeidet en rekke lovendrings-forslag som skal gi etatene de

nødvendige hjemlene. Det er videre også foretatt vurderin-ger mht hvordan endringene utfordrer blant annet ”den al-minnelige frihet” og om tilta-kene kan anses som integri-tetskrenkende for førere av kjøretøy/fartøy ift gjeldene re-gler. Utvalget har vurdert dette slik at gjeldende regler for nar-kotikakontroll generelt må an-ses som et alvorligere inngri-pen mot den alminnelige frihet enn de framlagte forslag.

Ettersom slike narkotika-kontroller allerede i dag utføres av Tollvesenet på grensen, har de følgelig ingen betenkelighe-ter mht å anbefale forslagene.

KostnaderDet er gjort bergninger på

hva en slik omlegging vil koste av ressursbruk og økonomi.

Opplæring av tjenestemenn i bruk av alkometer antas å ta to timer, mens opplærings-behovet for øyeundersøkelser anses å være minimale. Sist-nevnte har sammenheng med at de ansatte i ”Tullverket” (i likhet med i Norge) allerede i dag får opplæring i hvordan bruk av narkotiske stoffer på-virker mennesker. Totalkost-naden for opplæring av 450 tjenestemenn anslås til ca 2 millioner svenske kroner.

Innkjøp av utstyr for ”Tull-verket og Kustbevakningen” anslås å utgjøre ca 1,6 mil-lioner svenske kroner. Dette omfatter blant annet innkjøp av alkometere og bevisinstru-menter (Evidizer). Det forut-settes imidlertid at kontrolleta-tene kan samordne bruken av allerede installert stasjonært utstyr ved større fergetermi-naler/grenseoverganger.

InvesteringEn total kostnad på 3,6 mil-

lioner svenske kroner anses i sin helhet som en rimelig in-

vestering i forhold til nytteverdien. I denne vurderin-gen forutsettes det at de nye hjemlene blir brukt som for-utsatt og at antallet kontrol-ler øker. Utredningen beskriver tiltaket som et viktig bidrag til trafikksikkerheten og som et ledd i det kriminalitetsforebyg-gende arbeid. Dette begrunnes med at slike kontroller på sikt vil ha en preventiv effekt.

SamfunnsøkonomiskFlere kontroller vil bidra til

positive samfunnsøkonomis-ke konsekvenser med færre trafikkulykker, færre skadde og drepte i trafikken, mindre kostnader for helsevesenet og mindre personlig lidelse for de som rammes direkte eller for pårørende.

På gjerdetHer i landet er det få som

har tenkt i de banene som svenskene gjør her.

Riktignok var det noen pres-seoppslag i sommer hvor noen politikere fra opposisjonen på Stortinget uttrykte at de i ut-gangspunktet var positive til det svenske forslaget, men uten at dette har blitt tatt tak i.

Lever vi ikke i dag en tid hvor den største utfordringen er mangel på arbeidskraft.

Mange lokkes til arbeid utenfor Tollvesenet og staten generelt, mens det blir stadig vanskeligere å rekruttere as-piranter. Effektiv ressursutnyt-telse burde derfor stå høyt på dagsorden i departementene også i Norge.

At samme tjenestemann kan utføre flere kontrolloppga-ver innebærer utvilsom til be-dre ressursutnyttelse enn hva som er tilfelle i dag. I Norge vet vi at Tollvesenets tilstede-værelse ved grensene gir oss gode kontrollmuligheter.

samfunnsutviklingenSverige i forkant av

Vil stanse fl ere: Svenskene har som oss en nullvisjon når det gjelder omkomne i trafi kkulykker. Men i mot-setning til oss gjør de noe med det på kontrollsiden. De vil la tollere bidra i kampen mot fyllekjøring.

til at både flere kontrol-ler blir gjennomført og at flere farlige sjåfører blir fjernet fra trafik-ken.

Fergene spesielt nevntUtredningen påpeker også

at hyppige kontroller i neste omgang vil ha en allmennpre-ventiv effekt fordi oppdagel-sesrisikoen vil øke for de som ferdes med rus på veiene og på sjøen.

I denne forbindelsen viser utredningen til ”Alkoholinför-selsutredningen” (SOU 2005: 25), som i 2005 hadde som forslag at det bør gjennomfø-res to millioner promillekon-troller årlig i vårt naboland. Samtidig foreslo man allerede den gang at Tollvesenet burde få hjemmel til å gjennomføre planlagte og målrettede kon-troller i havner ifm fergeanløp.

Lett tilgjengelighet og stor omsetning av alkohol på fer-gene ble ansett å være forhold som kunne utgjøre en trussel mot trafikksikkerheten.

Tilgjengelighet øker farenVidere har forskning også

vist at det er en klar sammen-heng mellom kjøring i rus og tilgjengelighet/forbruk/mis-

fortsetter på side 10...

side 10

Norsk Tollblad Nr. 1-2008

Norsk Tollerforbund

side 11

Norsk Tollblad Nr. 1-2008 www.norsktollerforbund.no

Norsk Tollerforbund

OverførbartDen norske regelverket er

riktignok noe ulikt det svenske på mange områder, men et-ter min mening kan flere av de svenske forslagene overføres til norske forhold uten at dette vil by på uoverkommelige pro-blemer (konstitusjonelle kon-flikter).

Det burde derfor snarlig settes i gang et arbeid med å utrede om tollvesenets hjem-ler skal utvides. De viktigste temaene er;

• Promillekontroll (iriskon-troll) utført av Tollvesenets tje-nestemenn

• tilbakeholdelse av nøkler til kjøretøy som antas å ha blitt brukt i påvirket tilstand

• tilbakeholdelse av fører-kort fra fører som antas å være påvirket av alkohol/ narkotika.

Samarbeid og parallellerDet norske tollvesenet har

i dag et godt samarbeid med andre kontrolletater innenfor mange kontrollområder.

Samarbeidet er spesielt godt med politiet ifm grensekontrol-len, blant annet med bekjem-pelse av narkotikasmugling. Dette samarbeidet har begge etatene gjensidig nytte av med utstrakt utveksling av under-retningsinformasjon (innen-lands og fra sambandsmenn i utlandet) og i det operative kontrollarbeidet.

Ikke fremmed i NorgeGjensidig nytte og samarbeid

har vi også med både Statens vegvesen og Politiet i trafikkon-troller. Her er gjensidigheten enda større, fordi tjenestemenn her kan gjennomføre tiltak med eksempelvis avskilting av kjø-retøy, uavhengig av hvilket re-gelverk avskiltingsbegjæringen har sitt opphav i (manglende forsikring/EU- kontroll eller skyldig avgift).

Eksemplene her viser at ef-

Undertegnede sa nylig ja til å fortsette i vervet som sentralt hovedver-neombud for 2 nye år.

innsendt av: Lars Egil Bergfoto: privat

Jeg har innehatt vervet siden og

oppgavene har vært både interessante

og givende, selv om det til tider har vært

krevende å kombinere dette med øvrige

arbeidsoppgaver.

Hvem er jeg?Har etter hvert

blitt år. Bosatt

i Ullensaker kom-

mune og jobber til

daglig i tollavdelin-

gen ved tollkontoret

Gardermoen. I fritida

har jeg en stor

hobby,

og det er

politikk.

Sitter

i kommunestyret samt helse- og sosial-

utvalget for Senterpartiet og er også le-

der i lokallaget. Øvrig fritid går stort sett

med til å transportere barn/ungdom til

deres aktiviteter.

Når jeg tok på meg vervet som sen-

tralt hovedverneombud første gang,

hadde jeg en del hjertesaker som jeg ville

jobbe for. Etter fire år mener jeg vi har

oppnådd mye på enkelte områder, mens

det fortsatt er en vei å gå på andre, som

for eksempel i saken om unntak fra vei-

trafikklovens bestemmelser.

Forandring til det bedreSiden vil jeg nevne noen områ-

der der jeg er fornøyd med de endringer

som har funnet sted:

Vi har fått retningslinjer for over-

ordnet HMS i etaten

det jobbes for en bedre struktur på

Intranett for alle instrukser og ret-

ningslinjer innenfor helse, miljø og

sikkerhet, både sentralt og regionalt

det har kommet/kommer sentrale

•

•

•

positive resultater, men store variasjoner,

det er derfor viktig å iverksette nødven-

dige tiltak i forhold til de problemområ-

dene som avdekkes i undersøkelsen.

Jeg er opptatt av at de gode resulta-

tene følges opp i likhet med de dårligere,

det er viktig å fokusere på det som er bra

også! Er ellers fornøyd med at vi fikk inn

tilleggsspørsmål om sikkerhet for tjenes-

temennene samt en oppdeling av leder-

nivåer i undersøkelsen denne gang.

Mobbing har dessverre ikke vist syn-

kende tendens siden forrige undersø-

kelse, men tallene varierer svært mye fra

region til region og innad i regionene.

Sammenlignet med forrige undersøkelse

i , viser det seg at antall tilfeller har

vist en dalende tendens i de enhetene

hvor det har vært fokus på dette. Der

hvor dette nå er et stort problem, må alle

parter sammen gjøre en innsats for å få

redusert dette snarest. Vi har en nullto-

leranse for mobbing i vår etat!

Tålmodighet er en dydMed den rivende utviklingen som

er i dagens arbeidsliv, er det stort behov

for en aktiv vernetjeneste. Det sentrale

hovedverneombudet representerer samt-

lige ansatte i etaten og i samarbeid med

hovedverneombudene i regionene og de

lokale verneombudene, vil jeg bidra til

fortsatt økt fokus på arbeidet med Helse,

Miljø og Sikkerhet i etaten vår også de

neste to årene. Tålmodighet er en dyd

for verneombud, men langsiktig påvirk-

ning på viktige områder gir resultater.

Litt av begge: Om Tollvesenet og Politi skulle få utvid-ede oppgaver så er allerede uniformen klar. Kanskje Politiets Data- og materielltjeneste vet noe som vi ikke vet, siden denne kjeledressen har havnet i Sta-vanger?

foto: Gunn Evelyn Tofte, Stavanger Tollsted

forts. fra forrige side

fektiv ressursutnyttelse likevel ikke er fremmedord i Norge, da noen åpenbart har tenkt slike tanker før.

Utfordringen for etatsledel-sen, departementet og ansvar-lige politikere bør derfor være å ta imot denne ”ballen” fra oss i NT.Vær så god.........................

Fortsetter i to år til med HMS

Lang og tro tjeneste: I likhet med innsenderen har denne Lada`en også gjort en lang og hederverdig innsats. Som politisk aktiv var både bilen og Lars Egil innvolvert i valgkampen i fjor høst. Den 25 år gamle “samarbeidspartneren” har vært i daglig bruk av Lars Egil i 18 av dem, før skiltene ble levert inn da sikkerheten begynte å bli tvilsom - akkurat slik ett hovedverneombud skal passe på å gjøre...

instrukser og retningslinjer på vik-

tige områder som berører tjeneste-

mennenes sikkerhet

tilpasningsavtalen til hovedavtalen

ble reforhandlet i og foreligger

på Intranett, innarbeidet i hoved-

avtalen, noe som gjør den bruker-

vennlig for alle parter. I den nye av-

talen kommer det dessuten klarere

fram hvilke saker som skal be-

handles i Arbeidsmiljøutvalg og

hvilke saker som skal behandles

som drøfting/forhandling med

organisasjonene. I forhold til tidli-

gere avtale, er det nå flere saker som

skal behandles i Arbeidsmiljøutvalg.

Det er dessuten blitt gode kjørere-

gler for samarbeidsformene på alle

nivå med den nye avtalen

retningslinjer for varsling er kom-

met på plass i disse dager

avviksrapportering har vært et for-

sømt område i Tollvesenet og vi har

derfor ikke hatt noen god statistikk

verken regionalt eller sentralt, noe

vi blant annet er helt avhengige av

for å kunne vurdere nye tiltak. Det-

te er en viktig og høyt prioritert sak

og arbeidet er endelig i gang med

å lage et sentralt system for dette i

Tollvesenet.

STAMI-undersøkelsenI ble det gjennomført en ny

STAMI-undersøkelse. Rapportene er

ferdige og sendt de respektive tollregio-

ner og avdelinger i Tad. Det var mange

•

•

•

Velkommen til årsmøteNorsk Tollmuseums venneforening avholder årsmøte 17. april 2008 klokken 15:00. Møtested er Norsk Tollmuseum.

For mer informasjon ta kontakt med:Jón Ágúst Eggertssonbestyrer Norsk Tollmuseumjon.agsut.eggertsson@toll.notel. 22 34 68 76

Lederskap i fremtidens forvaltningYS-Stats årlig kon-feranse hadde denne gangen lederskap og medbestemmelse som tema.

tekst og foto: Steinar Myhre Knutsen

YS-S leder Pål Arnesen (bildet) innledet

det hele med å slå fast at ledere i Staten

må ha som overordnet målsetning å tjene

innbyggerne.

Det var som vanlig et velbalansert

seminar med forelesere fra politikken,

admistrasjon og foreningsliv. Forny-

ingsministeren, Heidi Grande Røys (bil-

det), gjestet i år som i fj or konferansen.

Hennes innlegg dreide seg mye om den

nye forvaltningsmeldingen som er ven-

tet senere i år, og vil legge føringer for

hvordan statens etater skal forvaltes.

Spesielt trakk hun frem en ny plattform

for ledelse og personalpolitikk.

Fra virksomhetene holdt Mattilsyn-

ets direktør, Joakim Lystad et inspir-

erende foredrag om hvordan en større

omorganisering er mulig å gjennomføre

uten for store ulemper for de ansatte.

YS-leder Tore Eugen Kvalheim var

også til stede, og sammen med forskere,

nasjonale og internasjonale foreningsle-

dere fi kk delegatene fra de forskjellige

YS-forbundene nok en gang godt faglig

utbytte av denne årvisse samlingen.

side 12

Norsk Tollblad Nr. 1-2008 www.norsktollerforbund.no

Norsk Tollerforbund

side 13

www.norsktollerforbund.no

Norsk Tollerforbund

At Rygge Sivile Lufthavn endelig åpnet for kommersiell trafi kk 14. februar tidligere i år er kjærkomment for hele Østfoldregionen, og arbeidskrevende for tollvesenet.tekst og foto: Steinar Myhre Knutsen

Mange har nok fått med seg føljetongen

om den militære flyplassen på Rygge. De

siste årene har det vært knyttet stor usik-

kerhet til om det skulle bli sivil flytrafikk

eller ikke fra denne vesle plassen i Østfold.

30 år med kampMen veien frem til første flygning i

oktober og den offisielle åpningen

forrige måned har vært lang og traurig.

I ble det endelig bestemt at Rygge

Sivile Lufthavn (RSL) skulle få konse-

sjon til kommersiell trafikk, sju år etter at

selskapet ble startet i . Men kampen

for å få et alternativ til Torp (Sandefjord)

og Gardermoen (OSL) har pågått siden

. Politikere, departementer og lobby-

ister for Gardermoen har i alle år kjempet

imot en slik nyetablering. Men mot alle

odds har nå over en million innbyggere

en flyplass med internasjonale destinasjo-

ner innenfor en times reiseavstand.

Suksesselskapet Norwegian, som selv

ikke har mange årene på baken, har etablert

seg med to basefly og foreløpige ruter

til populære destinasjoner - og pågangen til

billetter har vært langt over all forventning.

Og det skaper jobb for Tollvesenet.

RødsoneproblematikkenOver statsbudsjettet er det satt av mid-

ler til Tollvesenet for å rekruttere til den nye

arbeidsoppgaven. Det at det følger midler

med når nye arbeidsoppgaver blir pålagt, er

en ny vind fra departementet som Norsk

Tollerforbund ser veldig positivt på. I første

omgang må ekspedisjonspersonell på plass,

og det er ressurskrevende, all den tid tollve-

senet er forpliktet til å ha tjenestemenn til

stede ved hver eneste avgang og ankomst.

Ansettelser er lyst ut, men frem til disse er på

plass er Tollregion Øst-Norge litt i prøve og

feile-modus for å se hvordan organiseringen

skal legges opp for fremtiden. Foreløpig er

to mann på utsett i en slags ekspedisjonstur-

nus fra tidlig morgen og frem til kvelden.

Den tiden man ikke har dekket inn med

turnus har regionen, med samtykke fra

Øst-Norge Tollerforening, fått Arbeidstilsy-

nets velsignelse til å benytte planlagt overtid

i seks måneder fremover.

Fra klokken : til : hver hver-

dag og hele helgen skal dekkes inn med

bruk av overtid. For å komme denne pro-

blematikken i møte har man etablert en

”overtidspool”, hvor tjenestemenn med

rett kompetanse og med ønske om å jobbe

overtid har stilt seg til disposisjon. En slik

ordning er selvsagt ikke holdbar i lengden,

slik at forandringer vil nok komme så fort

nye ansatte er på plass.

Variert rutetilbudHittil er det mye turisttrafikk som er satt

opp i ruteprogrammet fra Rygge. Destinasjo-

ner som Alicante, Barcelona, Antalya, Athen,

Malaga og Valencia klinger nok godt i solhun-

grige nordmenns ører. Men også mange ruter

til Øst-Europa, som Stettin, Warzawa, og Pa-

langa ser ut til å lokke frem reiselysten.

Legg til London og København så har man

gode valgmuligheter allerede - og flere destina-

sjoner vil komme i månedende fremover.

Flere oppgaver for GKADet varierte rutetilbudet vil også med-

føre økte arbeidsoppgaver for Grensekon-

trollavdelingen i regionen. Foreløpig er det

seksjonen i Fredrikstad, som til daglig stort

sett bedriver togkontroll, som er gitt hoved-

ansvaret for flyplasskontrollen.

En rekke opplæringstiltak og hospiterin-

ger er gjennomført av tjenestemennene for å

Grønt eller Rødt

stå best mulig rustet til nye utfordringer.

Hvordan kontrollvirksomheten vil

være i fremtiden er fortsatt ikke ”landet”.

Togkontroll har lenge vært

en prioritet og vil uten større

personelltilførsler naturlig

nok bli skadelidende. Om det

blir en egen kontrollgruppe

på Rygge har vært diskutert,

men ingen ting er ennå be-

stemt.

Moderne og praktiskSelve flyplassterminalen er

stor, luftig og moderne. Toll-

vesenet har hatt representanter

med i prosessen siden de første

tegningene lå på bordet, og det

er lov å si at Tollregionens krav i det store

og hele er blitt innfridd og vel så det. De

som skal jobbe ved den nye flyplassen har

fasiliteter man kan bare håpe på i resten

av Østfold, Hedmark og Oppland. Uten

å ta munnen for full har nok dette en klar

sammenheng med at utbyggeren i denne

sammenheng ikke er statlig - og da er det

tydeligvis helt andre kvalitets- og effektivi-

tetskrav som gjelder. Samtidig har det vært

ekstraordinære midler til disposisjon, noe

som er vanlig ved nyetableringer.

Med mange nye arbeidsoppgaver vil

tollerne i nedre Østfold gå et spennen-

de år i møte. Hvor mye aktuell trafikk

vil komme over denne flyplassen? Når

kommer det første store beslaget? Klarer

regionen å få tilstedeværelseskabalen til

å gå opp uten å forringe arbeidstakernes

arbeidsforhold?

Sonemarkering (over): Det bør være lite rom for tvil om hvor en skal gå om man vil deklarere på rød eller grønn sone.Gutta i buret (til venstre): Knut Rino Utne (til venstre) og Terje Cato Vold skal betjene rødso-nen på Rygge Flystasjon.Moderne kontrollhall (nederst til høyre): I denne store hallen er det rom til å kontrollere mange reisende samtidig. Nederst til høyre i bildet er det nå kommet på plass en bagasjeskanner.

side 14

Norsk Tollblad Nr. 1-2008

Norsk Tollerforbund

side 15

Norsk Tollblad Nr. 1-2008 www.norsktollerforbund.no

Norsk Tollerforbund

Revidert revisor

I disponeringsskrivet for 2008 som gikk ut til regionene 2.11.2007 står det et avsnitt som har skapt mye usikker-het og irritasjon.tekst: Bård Ynnesdal, VNT

Vi kan lese som følger:

”Med bakgrunn i tidligere kor-

respondanse mellom direktoratet og

tollregionene om behov for tollreviso-

rer/spesialrevisorer, er det bestemt at

rekruttering av slik kompetanse i

skal skje eksternt eller ved tilsetting av

interne kandidater som fyller vilkårene

om eller -årig høgskole innen revi-

sjon/økonomi. Ved kunngjøring av toll-

revisor/spesialrevisor skal det settes krav

om gjennomføring av etatsspesifikt kurs

for revisorer. Dette kommer i tillegg til

den etatsopplæring som alle nytilsatte

plikter å gjennomføre.”

Hvilke endringer for fremtidige toll-

revisorer innebærer dette avsnittet?

UnnvikendeVed henvendelse til ledelsen i regio-

nen kunne VNT ikke få svar på hvilke

praktiske konsekvenser dette fikk hvis

regionen ønsket å tilsette tollrevisorer.

NT tok i tillegg dette umiddelbart opp

med TAD, men heller ikke de kunne gi

et klart svar. Problemstillingen ble gjen-

tatt når landsstyret var samlet i uke ,

det ble også denne gang gitt unnvikende

svar fra TAD.

Den . januar kom det endelig

en epost fra TAD til regiondirektørene

og NT der forholdene knyttet til utlys-

ning av tollrevisorstillingene ble klar-

gjort. Denne klargjøringen kom etter

min mening altfor seint.

Nye kravDet som bl.a. stod i eposten fra TAD,

var at når det lyses ut tollrevisor-/spesial-

revisorstillinger vil kravene for interne

søkere inntil videre være at de skal ha

bestått eksamen i bedriftsøkonomi I, be-

driftsøkonomi II, eksternregnskap og lo-

gistikk. Videre skal det i forbindelse med

kunngjøringen settes krav til gjennom-

føring av etatsspesifikt kurs for samtlige

søkere. Det har skjedd endringer både

for interne og eksterne søkere.

Interne skal ha gjennomført og be-

stått de nevnte høyskolefagene før de

kan søke tollrevisor stilling, men de blir

imidlertid tilsatt før de har bestått det

etatsspesifikke kurset. De eksterne skal

som før ha den økonomiske utdannel-

sen på plass, men det nye er at de må

gjennomføre det etatsspesifikke kurset

på TKS. Dette kurset vil for kvalifiserte

søkere bli arrangert høsten og vå-

ren .

Tilbud på intranettTAD skriver videre at de ikke kom-

mer til å gå ut med særskilt kunngjø-

ring om tollrevisorutdanning. Tilbudet

om etter- og videreutdanning ligger på

etatens intranett. Det tilbys blant annet

høyskolekurs innen økonomiske fag og

revisjonsfag, og i den grad det er nød-

vendig må tollregionene informere om

at tilbudet finnes.

I TVN har vi frem til ikke lyst

ut (iht. reglene i personalreglementet)

stilingene som tollrevisorer, men bedt

tollere melde sin interesse til å ta tollre-

visorutdanning. Etter å ha gjennomført

og bestått utdanningen blir den eller de

aktuelle ansatt som tollrevisor.

Inngåtte avtalerDet eksisterer en avtale som regule-

rer videreutdanningen i tollvesenet. Av-

talen omhandler videreutdanningstilbud

for tjenestemenn i tollvesenet datert .

april , og den er inngått mellom ad-

ministrasjonsavdelingen i TAD og tjenes-

temannsorganisasjonene. Kravene iht.

denne avtalen, som

dreier seg om hvilken

bakgrunn man må ha

før man kan begynne

på tollrevisorutdan-

ningen, er at man har

studiekompetanse,

gjennomført og be-

stått obligatorisk

grunnutdanning og

minst måneders

praksis i virksom-

hetskontrollen. Selve

tollrevisorutdannin-

gen består av to deler:

del I - studiepoeng

med høyskolefag og

del II - fire måneder på TKS.

Skaper usikkerhetMin påstand er at tolldirektøren har

endret to avtaler, uten at endringene er

gjort i forhandlinger og med en forut-

gående prosess, men kun formidlet i et

disponeringsskriv til regionene datert

...

Den første avtalen som er endret er:

Videreutdanningstilbud for tjeneste-

menn i tollvesenet datert . april

mellom administrasjonsavdelingen i

TAD og tjenestemannsorganisasjonene.

Ved å endre deler av avtalen har TAD

skapt usikkerhet også om andre vilkår i

avtalen. For eksempel er det slutt på le-

sedager per studiepoeng når en tar høy-

skole fagene på egenhånd via TKS. På

intranett står det:

”For høgskolekursene må deltaker-

ne gis fri til de obligatoriske samlinger.

Samlingene er fra - dager avhengig av

hvilket kurs man deltar på.”

I henhold til Statens personalhånd-

bok kap. § , har arbeidstaker rett til

permisjon med lønn to lesedager for hver

eksamensdag. Lesedagene gis i umiddel-

bar tilknytning til eksamen.

Det en kraftig forringelse av den

avtalen som foreligger hvis lesedagene

er tatt bort. Et annet spørsmål er hva

skjer med plikttjeneste når man blir an-

satt som tollrevisor. Hvordan blir dette i

fremtiden?

Blir de nytilsatte ansatt som tollrevi-

soraspiranter frem til de har bestått kur-

set på TKS?

SelvmotsigendeDen andre avtalen som er endret er

”Felles generelle stillingsbeskrivelser.”

Kompetansekravet for tollrevisorer i de

generelle stillingsbeskrivelsene er:

”Gjennomført og bestått tollrevi-

sorutdanningen iht sentralt forhandlet

avtale eller likeverdig formell høyere ut-

danning fra universitet eller høyskole.”

Skole før tillsetting: Interne søkere skal fortsatt ha muligheten til å utdanne seg gjennom TKS.

Det er forvirrende når det i kompe-

tansekravet til tollrevisorstillingen står at

man må ha “gjennomført og bestått toll-

revisorutdanningen” for å bli tollrevisor.

I avtalen om tollrevisorutdanningen

står det at den har to deler,

del (høyskolefag) og del (TKS) og

begge deler må være bestått for å bli

tollrevisor. Med de nye reglene blir alle

derimot tilsatt som tollrevisor før de har

begynt på del .

Det er et paradoks at en toller nå

ikke kan søke på en stilling som tollre-

visor uten å ha tatt tollrevisorutdanning,

og en kan heller ikke ta tollrevisorutdan-

ning uten å ha fått jobben som tollre-

visor!! Det er ikke mulig å søke på en

stilling der utdanningskravet er en del av

den stillingen man søker på!

Behov for gode prosesserDet er et stort press på å øke rekrut-

teringen til virksomhetskontrollen, men

likevel virker det ikke som om det er

viktig for arbeidsgiver å finne frem til de

tollerne som kan gjøre en god jobb på

dette området. Jeg oppfordrer arbeids-

giver til å markedsføre de mulighetene

for videreutdanning som vi har i tollve-

senet i dag. Utnytt og videreutvikle den

kompetansen som er i etaten per i dag,

også når det gjelder fremtidige tollrevi-

sorer.

Avslutningsvis ønsker jeg å påpeke

viktigheten av å ha gode prosesser når

endringer skal gjøres. Det å informere

om endringer av inngåtte avtaler i et til-

delingsbrev uten en forutgående prosess,

er ikke gunstig. I noen tilfeller kan det til

og med være brudd på Hovedavtalen! Jeg

håper vår nye tolldirektør ikke ønsker å

bruke denne måten å gjøre endringer på

som mal.

Mvh

Bård YnnesdalLeder VNT avdeling nord

Catch 22: Det er ikke lett å få regnestykket til å gå opp når man ser på hva som er endret i avtalene.

I tillegg til vilkårene for tildeling av midler som står beskrevet i ”vedtekter forNorsk Tollerforbund – statutter for distriktssjef Rolf Schønings fond § 2”, gjelderogså følgende retningslinjer vedtatt av Sentralstyret i Norsk Tollerforbund:

1. Tildelingen skal som hovedregel ikke overstige renteinntektene.2. Det gis ikke støtte til behandlinger som i hovedsak dekkes av helsevesenet.3. Midlene skal være til legitimerte utgifter.4. Søkere som har fått tildeling i løpet av de tre siste år, gis lavere prioritet.5. Det gis normalt ikke støtte til utgifter som allerede har påløpt.

Husk at lokalforeningene skal føre en påtegning på søknadene før de sendessentralstyret.

Frist for søknad om støtte fra ovennevnte fond er satt til: 10. april 2008.

Distriktssjef Rolf Schønings fond

side 16

Norsk Tollblad Nr. 1-2008

Norsk Tollerforbund

side 17

www.norsktollerforbund.no

Norsk Tollerforbund

Hei alle sammen! Så var vi her igjen - Oslo og Akershus Tollerfo-rening.

Dere husker sikker forrige innlegg, men

jeg tenker ikke å spinne videre på det li-

kevel, så bare slapp av og ikke stress med

å finne NT /.

Vel, hva skjer hos ossDet er mange svar som popper opp

i hodet til undertegnede, og noen av

svarene skal komme på trykk her, mens

noen av de andre ikke har livets rett i det

hele tatt, og skal forbli i all sin ensomhet

- inne i mitt hode.

Det er likevel to ord som banker

hardt på og vil ut: Lønn og kommuni-

kasjon

Hjertesukk nummer enVi er som alle andre i denne etaten

like opptatt av - i våre felles øyne - det

lave lønnsnivået.

Det er nok ikke bare undertegnede

som skulle ønske at topp-topp-toppsje-

fen (nei, ikke Røse, litt høyere opp) vår

faktisk la merke til dette og kunne legge

noen ekstra million/-arder i ferske flotte

lønnsmidler til oss. Det generelle lønns-

nivået i staten er omtrent tusen,

men hvor mange av oss vanlige dødelige

er der i grunnlønn? Det er selvfølgelig

lov til å håpe på at vår oppdragsgiver

faktisk ser dette uoppfordret og spontant

reagerer med gedigne lønnsøkninger til

oss alle, men det er vel dessverre syno-

nymt med å tro på nissen…

Uansett må oppfordringen til Fi-

nansdepartementet være å gi litt tilbake

av det de tross alt får fra oss, for en ting

er jammen sikkert – Vi er god butikk for

Staten!

Hjertesukk nummer toMobbing….

Skummelt ord det der, som ikke skal

bestrides og må tas på alvor når det opp-

står. Likevel – jeg klarer ikke helt fri meg

fra tanken om at det i mange tilfeller an-

tagelig kan være mer riktig å kalle det,

tja…hva med det litt for ukjente mote-

ordet ”forbisnakkelse”?

De aller fleste av oss er jo voksne

mennesker med en relativt solid por-

sjon med livserfaring og folkeskikk. Det

innebærer at det bør kunne telles på

(mindre enn) én hånd de som virkelig

ønsker å mobbe andre, bevisst og dertil

ondskapsfullt.

Det derimot mange eiere av disse

hendene kan oppleve i løpet av en ar-

beidskarriere er forbisnakkelse. Det

faktum at vi tror vi kommuniserer med

hverandre, mens det vi egentlig gjør er å

snakke rett forbi hverandre, gjør at noen

og enhver kan bli både forvirret og for-

tvilet.

Som regel er det ikke ondt ment, ver-

ken det man sier eller gjør, men

når ”motparten” oppfatter

tingene helt annerledes,

er kimen for alvorlige

misforståelser absolutt

til stede.

(Merk at jeg av na-

turlige årsaker ikke orker

ta opp arena

num-

mer en

for slikt

snakk,

nem-

lig

ekteskapet, det får eventuelt bli en an-

nen gang).

Opp til oss selvSom fagforeningsleder ser jeg dessverre

litt for ofte resultatet av forbisnakkelse.

Leder mot leder, leder mot medar-

beidere, medarbeidere mot leder, med-

arbeidere mot medarbeidere, toller mot

synder, synder mot Sjefen - ja det er vel

bare fantasien som setter begrensninger

for kombinasjonsmulighetene.

Og det verste av alt er at det er opp

til oss selv å rette opp misforståelsene.

Kjipt, ikke sant? Men det er virkelig en

dyd av nødvendighet!

Ta for eksempel medarbeidersamta-

len. Det er jo i mine øyne den viktigste

samtalen en leder og medarbeider har

sammen. Og så risikerer man at den blir

fullstendig spolert fordi man ikke er god

nok til å sjekke hva den andre sitter igjen

med av det som er sagt.

Jeg synes i alle fall det er dumt…for

begge parter!

Så derfor: Vær en aktiv lytter og husk

å stille kontrollspørsmål. La mottager

oppsummere det du har sagt, slik at man

tidligst mulig kan justere/korrigere/en-

dre på noe som er oppfattet helt feil.

For husk; Forbisnakkelse er helt

unødvendig! Derfor en liten oppfordring

til dere alle: Snakk med hverandre, ikke

forbi hverandre!

Nok sukketVel, det var sukkene

(pussig det der egentlig, det

at når man har sjansen til

å skrive og/eller fortelle,

så er det som kommer ut

altfor ofte negativt ladet.

Det er jo i grunnen vel-

dig dumt, for det er jo

mye hyggeli-

ge-

re å skrive og fortelle om noe positivt og

morsomt.

Vel, jeg lover at jeg i alle fall skal for-

søke å huske det til neste gang jeg skal

trykke på tastaturet i disse sammenhen-

gene, slik at det er positive ting som

kommer på trykk) for denne gang, så

inntil vi høres igjen - Her kommer en

kort oppsummering:

MER LØNN – NÅ!

Ha en flott dag!

Ketil Gaare BlixLeder, OATF

Lønn og kommunikasjon

...forts. fra forrige side

Lite tips på tollvese-nets tipstelefon for ti-den, hvorfor det?

innsendt av:Thomas Talbot, Tollregion Oslo og Akershus

Ja, det kan man spørre seg om. Grunnene kan være man-ge men jeg vil her fokusere på en av de viktigste tingene hva gjelder en tipstelefon; mar-kedsføring av den.

InformasjonI dagens kamp mot organi-

sert kriminalitet er vi helt av-hengig av å vite hva som skjer i kriminelle miljøer, vi må ha informasjon. Skal vi klare å ramme en organisasjon som driver med innførsel må vi ha informasjon.

Informantbehandling er en forholdsmessig ung arbeidsme-tode i tollvesenet. Det er dog et skritt i riktig retning for tollve-senet å benytte denne arbeids-formen hvis vi skal ha mulighet for å utvikle oss som etat og bli tatt på alvor i kampen mot or-ganisert kriminalitet.

På tipstelefon hender det innimellom at det kommer kon-kret informasjon om smugling.

Det er akkurat slike tipsere som tollvesenet trenger. Skal vi få tips må vi profilere oss, slik at folk vet at de kan be-nytte denne muligheten.

SteinalderI dagens moderne teknolo-

gisamfunn er det enkelt å nå ut til publikum med forskjel-lige typer media, det er også lett for den enkelte å komme i kontakt med myndighetene f.eks gjennom Internett, mail, wap etc.

Dessverre så må vi bare innse at tollvesenet her ligger på steinaldernivå hva gjelder å

markedsføre tipstelefonen og publikums mulighet for å tipse.

Vi har jo selvfølgelig vår tipstelefon med det lette num-mer 800 3 1212!!

På toll.no er tipstelefon nevnt under viktige telefoner: Narkotips.

Det er det hele! Vi har jo også de fine tolltips-linjaler og penner da selvfølge-lig! Her må vi bare innse at det ikke er gjort en god nok jobb!

Underlagt AAUndertegnede har

vært i kontakt med Kontrollavdelingen (KA) i TAD og spurt hvorfor ikke tollvese-net er mer frampå for å fronte

tipstelefonen.Overraskelsen var

stor da det viste seg at KA ikke har ansvaret for tipstelefonen lenger. Under den forrige ad-ministrasjonen ble det bestemt at ansvaret for tipstelefonen skulle flyt-tes fra KA til Administrasjonsavdelingen(AA).

Dette blir helt feil, det burde være en selvfølge at KA som bl.a. drifter Desken, burde ha ansvar for tipstelefonen og mar-kedsføring av denne.

Desken TAD mottar tross alt flesteparten av de få tipsene tollvesenet får.

På stedet hvilDet sier seg selv at

AA som ikke har grense-kontroll som eget fagfelt

ikke vil satse på å utvikle mu-ligheter som publikum har for å tipse.

Det har dessverre ikke skjedd mye på denne fronten siden AA tok over ansvaret.

Tipstelefonen

fortsetter på side 19...

Enkelt hos svenskene: På tullverkets hjemmesider kan man enkelt sende inn tips til tullen - også anonymt om man vil.

Tipsa om tullbrott - Tullverket http://tullverket.se/kontaktaoss/skickaepost/formular/tipsaomtullbrott.4...

1 av 1 28.02.2008 18:46

Startsida

Tullguiden

Sökord A-Ö

Tjänster

Blanketter

Broschyrer

Författningar

Kontakta oss

Tipsa om tullbrott

Pressrum

Om Tullverket

Startsida / Kontakta oss / Skicka e-post / Tipsa om tullbrott

Tipsa om tullbrottVi på Tullverket behöver din hjälp med upplysningaroch information för att kunna göra ett bra arbete!

Här nedan kan du lämna information via e-post. Du kan ocksåringa Narkotikatipset 112.

Du får gärna lämna namn och telefonnummer så att vi kan nådig för en fortsatt dialog. Vill du vara anonym så fyll inte inågot namn/telefon/e-post.

Tack för din medverkan!

Här nedan ger vi dig några kom-ihåg-tips så att ditt tips blirav hög kvalitet, det underlättar för oss:Ankomsttid, Personnamn, Företagsnamn,Registeringsnummer, Adress, Ankomstort, Födelsetid,Resväg, Flightnummer

Ditt namn:

Din mail/telefonnr:

Ort/område:

Ditt tips till Tullen:

Skicka

Skriv ut

SökInternational | Lättläst | Webbkarta | Sökord A-Ö

Kontakta oss

Prenumerera på information

Om webbplatsen

side 18

Norsk Tollblad Nr. 1-2008

Norsk Tollerforbund

side 19

www.norsktollerforbund.no

Norsk Tollerforbund

Det nye styret: Rune Gundersen (fra venstre), Gunder Svendsen, Kurt Eckholdt, Erik Bredo Schelbred, Erik Kolstø, Lill Anita Stensland (foran).

Sør-Norge Tollerfore-ning (SNT) inviterte til årsmøtesamling 2-3, februar 2008 på Quality Hotel & Resort Skjær-gården i Langesund.

Tanken var å samle så mange medlem-

mer som mulig til et arrangement hvor

det skulle avholdes årsmøte samt gi rom

for annet faglig påfyll. Tilleggsgevinsten

ville være muligheten til å avholde et

sosialt arrangement, hvor man kunne

treffe gode kollegaer fra andre tollsteder

i regionen, nyte rekreasjon i badepark-

anlegget, spise god mat med dertil pas-

sende drikke og få satt kroppen i beve-

gelse på dansegulvet.

Konseptet kunne ikke slå feil!

Nesten i hundre... påmeldte er et høyt deltagertall

for en region som strekker seg fra Kristi-

ansand til Drammen, der de fleste først

må påregne - timer på en vinterglatt

E for å kunne delta.

Glemt var fjorårets årsmøte, med

sterk lavprisprofil, på en veikro der kun

medlemmer fant tid til å møtes et par

timer en ettermiddag midt i uka. Alle-

rede fra innsjekkingen på hotellet var det

tydelig at stemningen var god.

Hotellet og badeparken kunne by på

basseng med eller uten ballspill, stille-

stående og boblende vann med ulike

temperaturer både innendørs og uten-

dørs, vannsklie, romersk bad, tradisjonell

badstue, trimrom og rekreasjonsområder

for ren avslapping...

Med som medlemEn storslått lunchbuffet med varme og

kalde delikatesser ble inntatt før møtestart

og stemningen til de tilreisende ble bare

bedre og bedre. Her skal ikke tiden kastes

bort på uvesentligheter under årsmøtet!

Erik Bredo Schelbred, i regi av re-

gjerende foreningsleder, åpnet med å

ønske alle velkommen, men spesielt vår

regiondirektør Thorleif Andreassen, som

har bidratt til spleiselaget, der han ville

få mulighet til å treffe flere av sine an-

satte enn han noen gang har sett samlet

under et tak.

Videre ble vår forbundsleder, Paul

Gunnar Zindel ønsket velkommen, ikke

bare som leder av forbundet, men som

fullverdig medlem av SNT. Han er nem-

lig Drammenstoller, dersom noen skulle

ha glemt hvor han kom fra før han flyt-

tet inn i Schweigaardsgate.

I tillegg hadde vi to gjester fra nabo-

foreningene, Anne Beate Riegels fra

foreningen i øst og Ketil Gaare Blix fra

Oslo/Akershusforeningen, som også ble

ønsket velkommen.

Sjefens timeDa var det klart for vyer og visjoner fra

vår regiondirektør Thorleif Andreassen.

Flytting av Skien tollsted, flytting av

en skannerenhet til vår region, aldersam-

mensettingen i regionen, rekruttering av

aspiranter og våre mål og resultater ble

presentert med oversiktlige PowerPoint-

grafer og tabeller. Her var Thorleif på

hjemmebane og forsamlingen var lydhør.

Dette må vel være et konsept som

bør bli årlig...

Forbundsleder Zindel benyttet an-

ledningen til å dele noen tanker med oss

om det kommende lønnsoppgjøret og

forventet AFP-utvikling, rekrutterings-

prognoser og budsjettarbeid opp mot

bevilgende myndigheter. Med tanke på

alderssammensettingen i vår region, var

det noen som mumlet etter hans inn-

legg, at kanskje skulle forbundet heller

satse på å skaffe flere til helsevesenet enn

til Tollvesenet!

Klubbet igjennomSå var tiden inne for selve årsmøtet.

Dette skulle gå fort og smertefritt, det

var ikke tvil da Sten Bråten ble valgt til

møteleder. Med kjapp klubbe kjørte han

gjennom alle dokumenter som alle bur-

de ha lest før de kom. Ingen spørsmål til

kasserer og regnskapet var godkjent.

Takk og takkSelv forslaget om å øke lederlønnen

med og plusse på et par tusenlap-

per til dekning av utgifter gikk gjennom

enstemmig. Eneste kommentar fra salen

var at den økningen allerede hadde gått

rett inn i en fotoboks... (Erik har allerede

oppdaget at fotoboksene ligger tett som

hagl mellom Drammen og Kristiansand !)

Årsmøte i SNT

Det nye styretLeder (1 år):Erik Bredo Schelbred, SandefjordNestleder (2 år):Kurt Eckholdt, KristiansandSekretær (1 år):Gunder Vinje Svendsen, DrammenKasserer (2 år):Lill Anita Stensland, Skien1. vara (1 år):Tommy Røed, Sandefjord2. vara (1 år):Erik Andreas Kolstø, Kristiansand

Valget gikk helt etter oppskriften til valg-

komitéen, uten kampvoteringer eller an-

nen tidsheft.

Takk til Sten som tidenes raskeste

møteleder. Ny runde med takking fra

gjenvalgt foreningsleder Erik Bredo. Først

takk for fornyet tillit, deretter takk til de

fra det gamle styret som trakk seg tilbake

etter kortere eller lengre engasjement i lo-

kalforeningen. Spesiell takk gikk til avtrop-

pende kasserer, Sjur-Olav Weum, som har

hatt sammenhengende engasjement i ulike

foreninger tilpasset hele tre distrikts-/regi-

ons-varianter de siste årene.

En passende avskjedspresang til Sjur

måtte være en håndsmidd munnharpe

fra smeden i Setesdaslen. Kanskje kan

det nå komme nye toner fra den avtrop-

pende kassereren?

Tid for hyggelig samværDeretter var det tid for utfoldelse i

badeanlegget, eller litt romfart for land-

krabber, før vi skulle trekke i finstasen

til middag med dertil hørende vin og

innføring i hvordan man ordner ekstra

påfyll i vinglasset bare med hjelp av skrå

blikk og lange øyevipper.

Kvelden ble så avsluttet

med noen runder på danse-

gulvet, for de som klarte å

rydde seg vei… Dansegulvet

var den naturligste lekeplass

for en del små badegjester

som skulle hatt sengetid flere

timer tidligere, men det var

jo et familiebadehotell, så

hvor skulle de ellers være

mens foreldrene hang i ba-

ren? Er jeg i ferd med å bli

både gammel og moralistisk,

når jeg synes at kombinasjo-

nen barn/bar ikke er natur-

lig? Ikke vet jeg, men to da-

ger senere ble jeg bestefar!

Eino Brøyn

Mange har sendt inn gode forslag på muligheter for å tip-se og god markedsføring. For-slag har blitt sendt til KA som har vidersendt til AA.

Dessverre har det ikke skjedd mye med de gode for-slagene, det må tydeligvis være noen propper i TAD som sitter veldig godt fast?

Mange muligheterInnenfor tipsmuligheter,

profilering og markedsføring finnes det mange muligheter for tollvesenet.

Det første man burde ord-ne på toll.no er mulighet for å sende tips på mail. I tillegg bør man se om det kan være mulig å tipse via sms.

At publikum kan tipse toll-vesenet MÅ frem i media på en bedre måte enn idag.

Her kan man bruke diverse

internetsider til å profilere seg. TV og aviser er jo også en mu-lighet, samt radio. En bør i til-legg oppsøke radio-stasjoner som er drevet av innvandrere og som sendes på deres mors-mål. Kino er også en mulighet.

Det er masse å ta tak i her, det er bare å komme igang!

Se på søta bror.Svenske tullverkets internet

side fremstår som veldig proff. Her har man mulighet for å tipse på mail, dette kan også gjøres annonymt.

Svenske tullverket er også flinke til å profilere seg på in-ternet. De hadde blandt annet en annonse på en norsk inter-net side som opplyser om do-ping, ikke dårlig det.

Svenskene har også vært i kontakt med diverse innvandrer radioprogram og fått fram bud-

...forts. fra side 17

skapet på forskjellige språk via radioprogram. Vi har mye å lære av svenskene på dette feltet.

Løse opp på propper.Det finnes dog muligheter

i forhold til dagens situasjon, som ikke er holdbar i det hele tatt; det kan kun bli bedre!

Tollvesenet må fremstå som en effektiv og proff etat, der-for er det viktig at publikum kan få mulighet til å tipse om tollkriminalitet på en enkel og grei måte.

Når proppene i TAD begyn-ner å løsne litt så vil det nok begynne å skje ting, la oss håpe det skjer noe nå som vi har fått en ny toppledelse.

Thomas TalbotKilder:Toll.noTullverket.se

side 20

Norsk Tollblad Nr. 1-2008

Norsk Tollerforbund

side 21

www.norsktollerforbund.no

Norsk Tollerforbund

Midt-Norge tollerfo-rening og Tollregion Midt-Norge ledes av en rekke fungeringer. Men det fungerer godt!!. mai oppstod Midt-Norge tol-

lerforening (MNT) fra det som engang

var Trøndelag, Nordland og Narvik.

Dermed var det etablert en ny forening.

Fra Narvik til RørosÅrevis med erfaring og engasjement

er nå samlet i en forening fra Narvik/

Bjørnfjell i nord via Bodø, Junkerdal,

Mo i Rana, Steinkjer og Trondheim som

regiontollsted til Røros som sørligste

punkt. Til sammen teller vår forening

medlemmer. Sammenligningsvis

kan nevnes at antall ansatte i tollregio-

nen er .

Med en riksgrenselengde på , mil

og en ditto kjøreavstand mellom f. eks

Trondheim og Narvik har styret også

betydelige praktiske og kostnadsmessige

utfordringer når det gjelder å arrangere

årsmøter og medlemsmøter. Hittil har

dette vært løst ved å arrangere årsmøter

pr telefon og i forkant av IA samling.

Medlemsmøter er avholdt samtidig med

at foreningsleder har besøkt de ulike

tollsteder sammen med regionledelsen.

Dette er ulikt det medlemmene har vært

vante med, men har vært rimelig vellyk-

ket til nå.

Et nytt årsmøte er i skrivende stund

på trappene, og vår regiondirektør er

blitt Politimester i Sør-Trøndelag, så vi

får se hvordan det blir fremover…

En god fordelingStyret i MNT består av medlem-

mer og varamedlemmer. I vedtektene

heter det at: ”Styrets sammensetning bør

gjenspeile organiseringen av tollregionen

i forhold til geografisk struktur, antall

tjenestesteder, tjenestestedenes organi-

sering og størrelse samt andre relevante

hensyn i forhold til medlemsmassen.”

Også med bakgrunn i dette ble det

første styret i MNT valgt med medlem-

mer med god fordeling i tollregionen.

Det første styret bestod av styreleder

Hilde P. Ruud, Trondheim, nestleder

Knut Ellingsen, Bodø, sekretær Tone I.

Tryggvason, Trondheim, kasserer Frode

Viggen, Trondheim og styremedlemmer

fra Narvik og Bodø: Anders Sørgård og

Ingunn Skogheim. Vararepresentanter

var Geir Olsen, Steinkjer, Oddrun Bent-

sen, Junkerdal og Ronald Ellingsen fra

Bjørnfjell.

Travle varamedlemmerI skrivende stund består nåværende

styre av en rekke fungeringer. Vår egent-

lige styreleder fungerer i dag som avde-

lingssjef ved administrasjonsavdelingen

og vår egentlige sekretær har permisjon

fra tollvesenet og arbeider i skoleverket.

Som følge av dette er det godt det er

valgt varamedlemmer!!!

Styremøter, også i utlandStyret gjennomfører normalt møter

pr telefon. Gjerne månedlig, det avhenger

selvsagt av hva som skjer i tollregionen.

Alle som har vært med i styret i en fagfo-

rening vet noe om verdien av at mennes-

kene i et styre kan møtes ”face-to-face”.

Dette er også erfaringene hos oss.

Vi har avholdt styresamlinger med inn-

leide foredragsholdere som har undervist

oss i Hovedtariffavtalen, gjennomføring

av lokale lønnsforhandlinger, turnusregler

osv. Siden et styre ofte endrer sammenset-

ning, vil input være et løpende behov. I

vårt styre har vi to år på rad lagt styresam-

lingen etter årsmøtet til utlandet.

To foreninger sammenI gjestet vi Riga, Latvia sammen

med Nord-Norge tollerforening. Det

var svært interessant å knytte bånd til

våre brødre og søstre i nord gjennom å

utveklse erfaringer og arbeidsmetoder.

Samtidig kunne man på kveldstid la inn-

trykkene fra en materielt fattigere kultur

sansepåvirke oss. Det gjør inntrykk å

sitte i et møte en hel dag og diskutere

lønnsforhold og arbeidsforhold for der-

etter på kveldstid være vitne til mennes-

ker som ikke har noen av delene.

Styresamlingen i ble lagt til Kø-

benhavn. Nye ”koster” var på plass og

undertegnede var som nestleder blitt le-

der, som følge av at Hilde hospiterte som

administrasjonssjef. Denne gang var også

lokalt lønnsoppgjør hovedfokus. Dette

som følge av at det styrenedsatte lønnsut-

valget var ”nede for telling” grunnet per-

misjon og videreutdannelse. Siden denne

styresamlingen handlet om lønnskrav og

forestående lønnsforhandling arrangerte

leder en forhandlingsøvelse for resten av

styret. Denne forhandlingsøvelsen hand-

let om etikk og var den samme som alle

foreningslederne gjennomførte i den me-

get vellykkede ledersamlingen arrangert

av kokken Erik-Bredo med fårikål på Hu-

søy. Styret fikk erfare hvor komplisert det

kan være å komme til et endelig forhand-

lingsresultat man kan enes om.

For lesere som på netthinnen ser for

seg overdådige middager i sus og dus i ut-

landet, kan undertegnede berolige med

at totalkostnadene ikke er større enn en

tilsvarende samling i en norsk by.

Saker MNT har fokus påEngasjementet i styret er stort. Dette

gjelder også en betydelig del av medlem-

mene. I en medlemsmasse med en spredt

alderssammensetning er det alltid ulikt

fokus på hva som engasjerer mest.

Det er nok ikke feil å si at i år som

alle år tidligere er det LØNN som er det

nærmest altoppslukende. Ikke minst si-

den vi nå går mot hovedoppgjør i .

I skrivende stund er avisene fulle av

artikler som allerede har lovet kjempe-

lønnsløft til lærerene, annonser fra Po-

litiets Fellesforbund som viser hvor lite

samfunnet setter pris på deres hver-

dagskamp, utslitte transportarbeidere

med hovedfokus på AFP, Gjedrem som

garantist for renteøkning dersom godt

oppgjør etc. De fleste medlemmer, tolle-

re som ikke-tollere, drømmer i sitt hjerte

at i år kommer YS, Riksmeklingsman-

nen og Staten til å stå på Dagsrevyen og

gratulere Tollvesenet med et eksepsjonelt

godt lønnsoppgjør, at noen endelig har

sett at vi ”make a difference”.

Legg mer i pottenVåre venner i andre næ-

ringer får nok mer også i år. I form av

bonuser, jobbshopping, immatrielle

frynsegoder osv, gjerne på tampen av

året.

Nå høres kanskje dette ut som om

styret i MNT har resignert. Det er ikke

tilfelle. Det vi ønsker er at alle regiondi-

rektører i like stor grad skal våge å til-

legge den lokale lønnspotten midler. I

tillegg til å benytte reglene som følger

etter HTA .. (se etter). Så lenge vi er

omgitt av Regiondirektører som ønsker å

bli vinner i årets ”Flink-gutt-konkurran-

se” av Tolldirektøren, vil noen, og kan-

skje alle regioner, tape lønnsmessig også i

forhold til andre statsansatte (TBU bru-

ker jo statistikk ved sine beregninger, og

andre statsansattes merlønn virker inn

på gjennomsnittsberegningen fra forrige

år). Oppfordringen til regiondirektø-

rene er: bruk de virkmidlene og verktøy

vi har. Ulikheten regionene imellom og

TAD imellom er stor her.

Oppfordring til Røse:Du er omgitt av engasjerte ansatte som

hver dag kjemper for å nå målene som er

satt. Vi har lyst til å arbeide i Tollvesenet

vi. Vi er stolte av å tilhøre denne familien

og har egentlig ikke lyst til å bruke tid og

krefter på å søke stillinger her og der. Vi

har heller ikke lyst til å konstruere trusler

om masseoppsigelser, vi har heller ikke

tenkt å sitte som gråtekoner i fjernsynets

beste sendetid for å få et anstendig lønns-

løft. Vi ønsker å være ikledd samfunnsbe-

skytterrollen, jobben vi er satt til å gjøre.

Både region og forening ledes av fungeringer...... MEN DET FUNGERER GODT!

Fungerende: Nåværende nestleder og leder, Erlend (til venstre) og Frode.

Det første styret: Knut (fra venstre), Tone, Geir, Hilde, Anders, Oddrun, Ingunn, Frode og Ronald

Styret i dag:Styreleder: Frode Viggen, Tr.heim (oppr. nestleder)Nestleder og sekretær:Erlend Blomsø, Tr.heim (oppr. kasserer)Kasserer:Mona Vestnes, Tr.heim (oppr. varamedl)Styremedlemmer:Anders Sørgård, NarvikIngunn Skogheim, Bodø1. varamedlem:Knut Ellingsen, Bodø2. varamedlem:Jarle Trandum, Trondheim

Foruten at styret bør sammensettes slik at geografi en blir ivaretatt, er det også valgt plasstillitsvalgte på de minste stedene: Morten Bentsen (Junkerdal),Grete S. Limstrand (Mo i Rana),Randi Omli (Steinkjer) ogUnni E. Tronsmed (Vauldalen, Røros)

Møte i Riga: To år på rad har styresamlingene blitt avholdt i utlandet. Her er Knut og Ingunn fra Bodø.

fortsetter på neste side...

side 22

Norsk Tollblad Nr. 1-2008

Norsk Tollerforbund

side 23

Norsk Tollblad Nr. 1-2008 www.norsktollerforbund.no

Norsk Tollerforbund

Vi vet lojaliteten er stor i vår etat,

men vi lever også av det vi tjener…, og

mange er oppgitt og/eller forbannet.

SeniorpolitikkMNT er opptatt av livsfasepolitikk. Er

Tollvesenet det? Vi ser i vår region at klokka

går. På kalenderen. Bare ved regiontollstedet

i Trondheim kan , av arbeidsstokken

innen utløpet av gå av på AFP. Og

disse kan da slutte slik dagens ordning er.

Lysten til å gå på år blir kanskje

ikke mindre når man slår på tv og hører

krangelen om ny pensjonsreform. Nå er

det ikke slik at vi ønsker å tvinge våre se-

niorer til å fortsette tjenesten dersom de

ikke selv ønsker. Vi er derimot opptatt

av at deres kunnskap og arbeidsevne blir

verdsatt slik at de kan fortsette i tjenes-

ten med gode betingelser.

Etaten “sparer” på AFPDet er hyggelig å registrere at staten

lokalt kan tilby inntil ekstra feriedager pr

kalenderår til arbeidstakere som har fylt

år, evt godtgjort med lønn. Slik vi ser dette

kan det være en hån mot våre seniorer at

staten ikke kan benytte andre virkemidler.

Noe av problemet her synes å være at man

i staten gjennom respektive etater ikke har

ansvar for å budsjettinndekke kostnadene

for AFP ordningen. Det gjør NAV. Slik vil

en etat som ”mister” seniorer på AFP spare

lønnsmidler, i alle fall siden deres erstattere

vil være langt billigere lønnsmessig. Kunn-

skapen tar år å lære.

Dersom vi klarer å rekruttere noen.

Skal vi tilby turnus?Etter DUP er det stort sett regiontoll-

stedene som har arbeidsoppgaver som for

eksempel saksbehandling, info med mer.

Tollstedene ble avspist med arbeidsopp-

gaver til beinet, og sitter nå igjen med

en liten ekspedisjonsenhet i tillegg til

kontrollgruppe. Ettersom de aller fleste

tollstedene ikke har hatt rekruttering på

mange år er resultatet kontrollgrupper

bestående av godt voksne tjenestemenn

som nå jobber til alle døgnets tider.

Det blir ingen seniorpolitikk uten

rekruttering.

Påvirker helsenForskning på skift- og nattarbeid har

vist at det påvirker helsa vår mer enn vi

har trodd. Forskningen sier videre at per-

soner over år er mer utsatt for helse-

problemer som et resultat av skiftarbeid.

Skift- og nattearbeid er langt mer

helsefarlig enn arbeidslivet har tatt inn

over seg. OG dette er et ansvar som vi

som er tillitsvalgt må ta alvorlig.

Vi må derfor jobbe for å kunne tilby

våre tjenestemenn alternative arbeids-

oppgaver enn ytre kontroll i turnus.

ArbeidsmiljøI siste STAMI undersøkelse deltok

av de ansatte. Tallet synes å være

Vær vår gjest– få «Tollerpris»

Bardøla Høyfjellshotell Bardølaveien 33 3580 Geilo telefon: +47 32 09 41 00 faks: +47 32 09 41 01 post@bardola.no www.bardola.no

Vi har den glede av å tilby alle medlemmer av Norsk Tollerforbund minimum 10 % rabatt* på overnatting på Bardøla. Vi oppfordrer dere til å kontakte oss, så kan vi fi nne best mulig pris på gunstigst mulig tidspunkt.

* Rabatten gjelder ikke hytteleie i nyttår-, vinter- og påskeferie og Skarverennshelgen. Rabatten gjelder alle våre hotellrom hele året.

Bardøla ligger midt blant de gode høyfjells opplevelsene. Opplevelsene består av god mat, hyggelig atmosfære og mange spennende aktiviteter for hele familien. Skapt med et hjertelig og personlig engasjement i gjestenes velvære. Bo i moderne rom på hotellet, – eller mer tilbaketrukket i en av våre koselige og velutstyrte tømmerhytter.

Sofi as Café & BarIntim atmosfære og kreative oppskrifter. Eget konditori.

Barock`n OrkesterbarDans og underholdning med bar og peisestue.

GeilomatProduksjon av kvalitetsmat med lokal tradisjon.

TennisbaneTo tennisbaner rett bak hotellet.

SkøytebaneBelyst skøytebane.Utleie av skøyter.

HallingtunetStemningsfullt og tradisjonsrikt for spesielle anledninger.

Utendørs-og innendørssvømmebassengGodt for kropp og sjel.

Sylvias velværeOpplev en stille stundfor deg selv med deilighud- og aromaterapi.

Geilo FotklinikkUlike behandlinger for føtter, negler og tær.

Bardola_A4-ann_Norsk Tollblad_2-08.indd 1 18-02-08 15:53:37

...forts. fra forrige side

lavt, men vi vet ikke grunnen til at det

blir slik. Nå skal ikke vi i denne omgang

kommentere undersøkelsen punkt for

punkt. Vi ønsker imidlertid å kommen-

tere noe rundt trivsel og mobbing uten

å benytte statistikken som fremkommer.

Det tenkes her på etatsplan og ikke vår

region spesielt.

Vår oppfordring er at alle som arbei-

der i Tollvesenet bør ta seg selv i nakken

og vurdere sin egen oppførsel på jobb.

Dette gjelder alle nivåer. Det synes som

mangel på selvinnsikt er problemets

kjerne!! Om det var bedre før i tiden

vites ikke, men det at noen opplever at

en arbeidsdag er svært tung og vanskelig

pga at enkelte ikke har lært grunnleggen-

de folkeskikk og respekt for hverandre er

bare trist.

De fleste av oss trives godt på jobb,

noen har det fryktelig, andre opplever

både gode og dårlige dager. Vi kan ikke

skjule oss bak statistikk som sier at vår

score ikke er verre enn f.eks i LO (kan-

skje et dårlig eksempel!). Mobbing av ett

menneske er et overgrep!

Takk til Hilde og ToneAvslutningsvis ønsker styret å rette

en takk til Hilde Ruud og Tone Tryggva-

son. Takk for jobben dere har gjort for at

MNT samarbeider godt internt med re-

gionledelse og tollerforeningene i resten

av landet. Vi skal forsøke å forvalte arven

så godt vi er i stand til.

Med hilsen

Frode Viggenfungerende leder

Ny kasserer: Nesten hele sty-ret har fått nye arbeidsoppgaver i løpet av perioden. Mona er nå fun-gerende kasserer.

Fungerende leder: Etter at Hilde Ruud takket for seg har Frode Viggen overtatt led-ervervet i Midt-Norge Tollerforening.

B-PostAbonnementReturadresse:Norsk TollerforbundPostboks 8122 Dep.0032 OSLO

NT Lønnskonto-som du kan bruke til alt!

Gratis bruk av kort. Gratis bruk av NettBank.

Dette er et tilbud son RørosBanken gir eksklusivt til medlemmer av Norsk Tollerforbund.

Kontoen kan brukes som en ordinær lønnskonto, men renten er så gunstig at du kan også godt bruke den som en sparekonto.

Hovedkontor: Oslokontor:Postuttak D Frognerveien 9B7361 Røros 0257 OsloTlf. 72 40 90 00 Tlf. 24 11 13 90

www.rorosbanken.no, firmapost@rorosbanken.no