Norsk Tollblad 02-2008

Norsk Norsk 02/08 Medlemsblad for Norsk Tollerforbund

Tollblad

side 2

Norsk Tollblad Nr. 2-2008

Norsk Tollerforbund

red.anm

Forbundsleder:Paul-Gunnar [email protected]: 22 86 03 19Mobil: 41 63 09 75

Redaktør:Steinar Myhre [email protected]: 90 59 16 18Telefax: 69 36 22 55

1. Nestleder:Fredrik Stø[email protected]: 22 86 03 18Mobil: 95 13 04 25

Kasserer:Hans Helge [email protected]: 69 30 40 43

Politisk rådgiver:Stein [email protected]: 22 86 03 17

Postadresse:Norsk TollerforbundPostboks 8122 Dep.0132 OSLO

Hjemmeside:www.norsktollerforbund.no

Opplag: 2200

Trykkeri:Møklegaards Trykkeri A/S1601 Fredrikstadwww.moklegaard.no

Norsk Tollblad kommer ut 6 ganger i 2008

Redaksjonen avsluttet:04. Mai 2008

Frist for innsendelse av artikler til neste nummer:11. juni 2008eller etter avtale med redaktør.

Medlemsblad for Norsk Tollerforbund (NT)Tilsluttet:Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund - Sektor Stat

Innhold UTGIVELSE NR 2/2008


Fortsatt en etatsutdanning? side 10-11Det nærmer seg slutten for gjennomgangen av TKS

Hei alle venner i Norsk Tollerforbund Side 12-13Våre svenske kolleger har hatt en stri tørn

Tolldirektørens første møte med landsstyret side 14-15Årets første landsstyremøte ble gjestet av tolldirektøren

Kurs i arbeidstidsbestemmelser side 16Mange lover, forskrifter og avtaler å tenke på

Tøffe tak i øst side 20-21Grensekontrollen hardner til

Årsmøter landet rundt side 9Det er avholdt årsmøter i fl ere lokalforeninger

”We Want You” side 4-5Debattinnlegg fra Merete Nicolaysen

Infanteriets skål side 17Leserinnlegg fra Børre Berg

I forkant av samfunnsutviklingen? side 22Leserinnlegg fra Anita Grandal

Til minne side 7Minneord om tidligere distriktssjef Svein Skeie

Red. Anm. side 2Redaktøren mener alltid noe om det meste

Kronikk side 3Forbundslederen har ordet

Lokale ledere side 6-8Presentasjon av Ketil Gaare Blix og Erik-Bredo Schelbred

Min Forening side 18-19Vest-Norge Tollerforening gir en statusrapport

ReportasjerReportasjer

MeningerMeninger

Faste spalterFaste spalter

Dette nummeret skulle vært fullt av analyser og kom-mentarer til resultatet av lønnsoppgjøret.Så ble det sendt til megling lenge før forhandlingsfristen gikk ut 1. mai. Meg-lingen er neppe over innen dette bladet er ute i postkassene, men det er heller ikke langt unna - så dette nummeret er nærm-est fritt for artikler om lønn, i påvente av hva som skjer. De umiddelbare nyhetene om resultatet får du gjennom NT-nytt, eposter fra forbund og lokalforening og på forbundets hjemmesider.

Signalene Staten sender ved å tilby noe som er så langt unna våre krav gir grunn til bekymring. Ikke bekymring for lønnsoppgjøret, for det kan fortsatt bli tålelig bra etter at riksmeglingsmannen har sagt sitt. Men grunn til bekymring for at Staten ikke viser vilje til å se de ver-diene som ligger i de offentlige ansatte, og manglende tiltak for å beholde komp-etanse og arbeidskraft i statlig sektor. På kort sikt er det selvsagt penger å spare, men det blir bare dyrere og dyrere for hvert år å hente inn etterslepet. Et lønns-sprang mellom offentlig og privat sek-tor som skaper stadig større turnover og vanskeligheter med å rekruttere de res-sursene vi har behov for.

Selv ble jeg forespeilet jobb i det pri-vate næringsliv forleden, som sjauer på en av havnene i Østfold. Siden jeg har trucksertifi kat(!) kunne jeg regne med en lønnsøkning på 180.000! Men jeg kan ikke få meg til å forlate Tollvesenet BARE på grunn av penger. Kanskje det er slike misforstått lojale som meg selv, som det forøvrig fi nnes altfor mange av i tolletat-en, som gjør at Staten slipper unna med å lønne oss så dårlig som den gjør.

Jeg husker når jeg søkte jobb i etaten, vi var nærmere 1200 søkere på fem still-inger. Slike forholdstall er man ikke i nær-heten av i dag, siste inntak var det 166 søkere til 15 stillinger. Vi er heldige om det er søkere nok til at det er fl ere å velge mellom for hver stilling. Det sier litt om

hvordan markedet har utviklet seg og hvor lite populært det er å søke seg til et yrke som er både unikt, inter-essant og faktisk ganske så sam-funnsnyttig.

Bekymringer

Steinar MK

Forside: Montasje:Steinar Myhre Knutsen Foto: Steinar Myhre Knutsen

Design og layout: Steinar Myhre Knutsen

20-21

12-13

16

www.norsktollerforbund.no

side 3

Norsk Tollerforbund

Paul-Gunnar Zindel

Denne leder var i hovedsak tenkt viet til re-sultatet av årets hovedtariffoppgjør. Slik

gikk det altså ikke. De tre samarbeidende ho-vedsammenslutingene (YS-S,LO-S og Unio-S) valgte å bryte forhandlingene med Staten over et døgn før forhandlingsfristen.

Manglende forhandlingsviljeDette er et tydelig signal til vår forhandlings-motpart! Nå setter vi vår lit til riksmeklings-mann Svein Longva, og håper vi finner en løs-ning via mekling. Personlig må jeg si jeg er skuffet over den manglende forhandlingsvilje staten viser. Vi leser fine ord i media om vik-tigheten av å beholde kompetanse i offentlig sektor. Vi leser at om offentlig sektor ikke kan være lønnsledende, så skal vi i hvertfall være ledende på gode velferdsordninger, seniorpoli-tikk osv. Dette uttaler statsråden offentlig – og er ikke ønsketenkning fra min side. Derfor blir det så skuffende å møte en forhandlingsmot-part som ikke følger opp disse signalene. Vi får komme tilbake til mer om tariffoppgjøret i neste nummer av Norsk Tollblad.

ReiseutgifterRegner med de fleste har fått med seg at

en mangeårig konfliktfylt sak nå har funnet sin løsning gjennom forhandlinger mellom de sen-trale parter.

Jeg tenker selvsagt på at utgiftsgodtgjørel-sene i henhold til reiseregulativet endelig er oppjustert. I tillegg fikk man endelig på plass en særavtale for de grupper som har falt utenfor den ordinære avtalen: De med rutinemessige tjenesteoppdrag har nå krav på godtgjørelse også. (Eksempelvis våre mobile kontrollgrup-per). Riktignok kreves det legitimering for ut-giftene, men dette må i alle fall betraktes som en betydelig forbedring.

Tull-KustEllers må jeg få berolige tidligere 2.nestleder

i NT, Anita Grandal. Anita har et leserinnlegg på side 22 i denne utgaven av Norsk Tollblad. NTO (Nordisk Tolltjenestemannsorganisasjon)

er ikke lagt ned, og samarbeidet mellom NT og TULL-KUST er fortsatt meget bra! Person-lig har jeg veldig stort utbytte av å lære av våre svenske venner i TULL-KUST. De er veldig profesjonelle på måten de driver politisk påvir-kningsarbeid, og vi prøver å adoptere mye av dette i vårt arbeid. Henviser også til et innlegg fra min svenske kollega, Bjørn Hartvigsson, på side 12-13. Kampen er ikke over i Sverige, men det må kjennes godt for våre svenske kol-legaer å få den støtten de opplever fra et bredt politisk miljø og fra opinionen generelt.

Tollvesenet både i Norge og Sverige har til-litt og et godt omdømme i befolkningen. Dette viser også en nylig gjennomført omdømme-undersøkelse i Norge, hvor 80% av de spurte sier at de har ganske stor/svært stor tiltro til Tollvesenet. Dette er en honnør til alle oss som jobber i etaten og en aksept for den viktige jobben vi er satt til å utføre. Slike tall forplikter selvsagt også – derfor er det riktig og viktig at etaten jobber hardt med forskjellige etiske problemstillinger om dagen. NT har forsøkt å være en aktiv medspiller i dette arbeidet, og har også tatt selvstendig ansvar internt. Vi har jo våre vedtekter og statutter etc, som styrer mye av vår virksomhet, men har også laget in-terne varslingsrutiner som er godkjent av arbeidstilsy-net.

Ha en strå-lende vår alle sammen!

Brudd i lønnsoppgjøret!

side 4


Norsk Tollerforbund

I årets lønnsoppgjør har det blitt poengtert at det har blitt større ”turnover” i den stat-lige sektor.

Hva er ”turnover”? Enkelt og greit betyr det at flere enn normalt slutter og finner seg ny arbeidsgiver. Grunnene til dette er mange og kan i seg selv være verdt et eget stu-dium. Og det bringer meg over til det jeg har lyst å si noen ord om. Nemlig et virkemiddel som arbeidsgiver kan bruke for å beholde arbeidstakere: utdan-ning og videreutdanning.

Er det mulig?I forrige nummer av Norsk

Tollblad belyste Bård Ynnes-dal i VNT forvirringen omkring

meldinger sendt fra TAD til re-gionene vedrørende tollrevi-sorutdanningen. Flere kunne stille seg spørsmål om det nå er mulig for en toller å videre-utdanne seg til tollrevisor?

Ja det er det. Jeg er selv et levende bevis på det. Akkurat nå holder jeg på med to fag på BI. Og dersom alt går etter pla-nen, håper jeg på å kunne ta ytterligere to fag på BI til høs-ten, og at jeg forhåpentligvis kan starte på internt tollrevi-sorkurs på kompetansesente-ret neste vår. Jeg er veldig glad for at min arbeidsgiver tolket den siste mailen fra TAD slik at tollrevisorutdanning fortsatt skal kunne tilbys tollere.

Man må kanskje organise-re litt mer på egenhånd, men jeg har fått god hjelp fra re-gionledelsen og kompetanse-senteret. Jeg synes derfor det er veldig trist dersom ikke et slikt tilbud kan gis i alle tollre-gionene, dersom det er behov for slik kompetanse - og det er tollere som er interesserte.

KostnaderNytilsettinger forårsaker

kostnader. Man trenger ikke å ha økonomisk bakgrunn for å skjønne det. Som tillitsvalgt mener jeg det er bra med slike kostnader så lenge det fører til at tjenestemennene får gjort de arbeidsoppgavene vi er satt til å utføre.

Dersom kostnadene i for-bindelse med nytilsettinger blir høy på grunn av at tjeneste-menn slutter, så mener jeg at vi må se nærmere på disse kostnadene. Kan det være en bedre investering å bruke de pengene på å prøve å beholde ansatte, og heller påkoste dis-se videreutdanning? Tollvese-net beholder jo da en allerede opparbeidet kompetanse.

Alle virksomheter har godt av at nye øyne kommer inn og

Artikkelforfatteren Merete Nicolaysen jobber ved regiontollstedet i Tromsø, og er styremedlem i Sentralstyret.

”We Want You!”

ser på oppgave-ne fra en annen vin-kel. Slik er det med Tollvese-net også. Men det er kostbart å miste kompetanse og erfarin-ger som er opparbeidet gjen-nom flere år. Ny kunnskap kan føre til at ”gamle øyne” ser på oppgavene fra en ny vinkel.

Arbeidstakers markedI mange år har vi kunnet

skryte av at vi er en sikker ar-beidsplass, selv om ikke alle har følt det slik under omorganise-ringer. I dagens arbeidsmarked er ikke trygghet alene nok til å beholde eller rekruttere ar-

side 5


Norsk Tollerforbund

beidstakere. Dagens arbeidsta-kere ser ut til å ønske seg mer.

Hva ønsker dagens arbeids-taker og hva kan Tollvesenet gjøre for å beholde og re-kruttere arbeidstakere? Selv ikke etter årets lønnsoppgjør tror jeg vi kan lokke med fete lønnsslipper. Etatsutdannelse er etter min mening en fris-telse. I dag er det ikke man-ge etater som kan tilby lønn under utdannelse. På enkelte områder i det private nærings-

liv tilbys også ”betalt utdanning”.

Det inngås avtaler med

studenter om dek-king av

kost-nader til stu-dier der-som stu-denten

star-ter å jobbe i virksom-heten etter

endt studie. Såkalt ”headhunting”.Virksomheten er sikret

arbeidskraft og jeg vil tro at studenten har fått litt

ekstra motivasjon til å gjøre det godt i studiene.

SamvittighetskvalerNår jeg sliter med bedriftsø-

konomien, og de blå mappene hoper seg opp på jobb og den dårlige samvittigheten stikker for at jeg ikke ble med far og ungene på svømming, sier jeg til meg selv at jeg er jo på en måte headhuntet. Jeg var med ungene på café i går, på man-dag skal jeg ta minst tre saker og… der forsvant samvittighe-ten.

Jeg ser på bedriftsøkono-mien på nytt og kommer meg

igjennom oppgavene. I be-gynnelsen var jeg skeptisk til hvordan det skulle gå i tillegg til jobb og familie. Det har fak-tisk gått bra.

Arbeidsgiver har gitt meg lesedager og jeg har kunnet trappe ned på mine vanlige arbeidsoppgaver. Jeg har ikke like god tid til å kose meg i so-fakroken og se på TV om kvel-dene, men det anser jeg ikke som et tap. Det jeg mest ser på som en utfordring, er det interne tollrevisorkurset (om jeg består BI-delen) dersom det medfører et opphold i Oslo i flere måneder. Det kan bli tøft å være borte så lenge fra fa-milien. Jeg håper det er noe i de ryktene om at strukturen på dette kurset muligens skal endres.

Mer enn detteTollvesenet kan tilby mer

en tollrevisorutdannelse. Men etter min mening er ikke alle regionene flinke nok til å in-formere de ansatte om mu-lighetene. I tillegg til utdan-ning/kurs Tollvesenet kan tilby via kompetansesenteret, har vi også muligheter via DIFI (Direktoratet for forvalting og IKT, kanskje bedre kjent som Statskonsult) og andre organi-sasjoner vi er tilknyttet.

Er du nysgjerrig på våre egne kurs? Gå inn på intranett og ta en titt på kompetanse-senterets sider under adminis-trasjon. Der vil du finne kurs innenfor språk, høgskolefag, etatsspesifikke nettbaserte kurs og etatsspesifikke kurs med samlinger.

Det gode budskapI medarbeidersamtalene

skal man snakke om kom-petanse. Det skal kartlegges ønske om utfordringer og vi-dereutdanning. Jeg er derfor skuffet over at medarbeider-samtaler ofte ikke blir priori-

tert. På mindre tjenestesteder kan det være vanskelig med variasjon og mange har jobbet seg opp til en spisskompetan-se gjennom flere år. Hva med å dele den spisskompetansen med medarbeiderne?

Jeg har fått inntrykk av at i Oslo er de flinke til å både tilby kurs og arrangere interne kurs. Det er veldig bra og jeg skulle ønske det var slik i hele toller-Norge. Vi bruker kompetanse som vi allerede har, kursin-struktører blir enda flinkere og videreutvikler seg samtidig som vi sprer kunnskapen til flere.

HeadhuntedBudskapet mitt er derfor: Ledere:

Headhunt dine ansatte, før noen andre arbeidsgivere gjør det!

Til deg som ønsker varia-sjon eller utfordring:

Gå til sjefen og la deg bli head-huntet. Tollvesenet trenger deg og din kompetanse! Om du ikke har fått opplysninger om hva Tollvesenet kan tilby, så har du kanskje ikke snakket med riktig person.

P.S. Husk på våre verdier! DELTAR gjelder fortsatt, ta en titt på D for Dynamikk og L for lojalitet.

Merete Nicolaysen

•

•

side 6


Norsk Tollerforbund


ERIK-BREDO SCHELBRED

Alder: 38 årArbeidssted: Sandefjord TollstedForening: Sør-Norge Tollerforening (SNT)Verv: Lokalforeningsleder

Hvem er du?Som privatperson er jeg relativt A - tror jeg…Jeg er gift, har tre barn (fjerdemann kommer i løpet av høs-ten.) og bor i Tønsberg. I følge hun jeg er gift med er jeg plagsomt løsningsorientert. Det er nok ikke sagt som noe kompliment, men er kanskje en grei egenskap å ta med seg som tillitsvalgt?

Jeg er i utgangspunktet en svært utålmodig mann, en egenskap jeg nok ofte må gå noen runder med meg selv på, med tanke på at det å drive tillitsmannsarbeid på mange må-ter ikke er noen sprintøvelse, tvert imot! Med en familie på snart seks og et gammelt hus er mye fritid bundet opp, men jeg forsøker å sette av tid til venner, båt og trening når det er tid til overs. Ellers har jeg min ”kvote” av tillitsverv i forbin-delse med barnas skolegang, og sitter nå blant annet i FAU på Trærleborg skole.

Jeg jobber til daglig som tollrevisor ved virksomhetskon-trollkontoret i Sandefjord/Tollregion Sør-Norge. Jeg har års fartstid i etaten, og har jobbet I Tollvesenet på Fornebu, i Oslo, og i Tønsberg før jeg havnet i Sandefjord etter DUP. Før jeg begynte i Tollvesenet var jeg tre år i Forsvaret.

Bakgrunn fra foreningsarbeid?Jeg ble valgt til leder av Sør-Norge Tollerforening (SNT) på årsmøtet hvor SNT ble stiftet . mars . Forut for dette hadde jeg vært sekretær i BVT tollerforening i år.

Hvorfor styreverv i SNT/NT?Jeg ble i overtalt til å si ja til å stille som sekretær i BVT tollerforening. Så ble jeg sendt på tillitsvalgt kurs i regi av for-bundet, og da ble jeg vel egentlig ”solgt”. Tillitsmannsarbeid viste seg å være både interessant og veldig lærerikt. Det er inter-essant fordi man får en unik mulighet til å få innblikk i hvordan vår etat drives, og man får mulighet til å påvirke i viktige saker. Det er lærerikt fordi man må sette seg inn i det regelverket og de prosesser som styrer arbeidslivets ulike sider.

Det at jeg opplever at NT satser på sine tillitsvalgte i form av opplæring og oppfølging er en viktig faktor for at jeg øn-sker å være tillitsvalgt. Jeg vil benytte anledningen til å gi for-bundsledelsen velfortjent ros for det arbeidet de gjør. Vi er heldige som sorterer under et forbund som satser såpass mye på kompetanseheving av sine tillitsvalgte. NT er et forbund som driver på minimumsbemanning, men likevel ivaretar våre interesser på en god måte. All honnør til NT!

Hvilke saker brenner du for?I disse dager brenner jeg spesielt for å få på plass gode tiltak etter STAMI. Vi har enkelte utfordringer, og jeg er opptatt av at vi bruker STAMI som et verktøy for å få på plass tiltak der vi ser behov for det. Det er viktig at arbeidsmiljø-under-søkelser følges opp!

Jeg er opptatt av at de ulike aktørene i arbeidslivet blir mer bevisst på hvilke roller de har. Rollefordeling er en ve-sentlig faktor for å sikre et trygt og godt arbeidsmiljø. De ansatte skal vite hvor og hvordan beslutninger fattes, og ikke minst er rollefordelingen viktig for at partene ikke skal peke på hverandre når ansvaret skal tas. For å sikre en god rollefor-deling i arbeidslivet er det viktig med tydelighet og åpenhet.

Jeg er opptatt av at vi får større fokus på livsfasepolitikk. Jeg er sikker på at de bedriftene som i fremtiden er best på livsfasepolitikk, vil ha et fortrinn når det gjelder å rekruttere og beholde arbeidskraft. Jeg er av de som eksempelvis synes seniorpolitiske tiltak etter Hovedtariffavtalens pkt. . er

side 7


Norsk Tollerforbund

langt fra så gode som de burde. Her har arbeidsgiver (depar-tement) og organisasjonene en jobb å gjøre!

Som tillitsvalgt synes jeg det er viktig å synliggjøre det arbeidet de tillitsvalgte gjør. Dette er viktig for å vise at de tillitsvalgte faktisk utgjør en forskjell i arbeidslivet! Å synlig-gjøre dette er avgjørende for å sikre rekruttering til forenings-arbeid. Foreningsarbeid er moro, lærerikt og viktig.

Ellers er jeg oppatt av at arbeidsgiver sørger for å gjennom-føre gode medarbeidersamtaler med de ansatte. Dette har vi begynt å få på plass i TSN, noe som er veldig viktig og bra! Her kan arbeidsgiver gi tilbakemelding på arbeidsutførelse og hvil-ke krav og forventninger hun/han har overfor oss som ansatte. Samtidig kan den ansatte komme med viktig informasjon som berører arbeidsforholdet, ting som berører arbeidsmiljø, ar-beidsbelastning, ønske om kompetanseheving etc. Jeg tror det er viktig at slike samtaler settes i system og følges opp, og ikke erstattes med en samtale over kaffekoppen.

Tollvesenets viktigste utfordring?Jeg tror Tollvesenet har to store hovedutfordringer i tiden som kommer:

Det ene er at etaten sikrer seg oppgaver som det er natur-lig at vi påtar oss. Samfunnssikkerhet er et viktig stikkord i denne sammenheng. Samfunnet er i stadig endring og ”ingen avgift varer evig”. Derfor er det naturlig og viktig at vi er proaktive i forhold til å vise samfunnet at vi har kompetanse, evne og vilje til å påta oss viktige oppaver innenfor samfunns-sikkerhet. Kjenner ikke Tollvesenet sin besøkelsestid her sitter det nok av sultne aktører i markedet og tar de oppgavene vi burde hatt. Således er det med stor glede jeg synes å registrere at vår nye Toll- og avgiftsdirektør er fremsynt når det gjel-der å se fremover, samt å skaffe etaten bedre ressurser. TADs satsingsforslag overfor Finansdepartementet viser en ny kurs om å løfte Tollvesenet opp og frem – VELDIG BRA! Vi som lokalforenig og forbundet må følge disse prosessene nøye for å sikre at vi sitter på toget når det går.

Den andre utfordringen er personalpolitikk. Nå tror jeg ikke på noen måte at personalpolitikken i vår etat er spesielt kritikkverdig om vi sammenlikner med andre arbeidsplasser. MEN jeg mener vi har et langt stykke å gå før vi kommer dit vi burde. Når jeg skriver dette vet jeg at det jobbes med en mangfoldighetsstrategi, etaten får varslingsrutiner og vi har fått etiske retningslinjer – alt som et ledd i å bedre den overordnede personalpolitikken. Det jeg derimot savner, er at dette settes i system og at utførelse av god personalpolitikk blir et satsningsområdet i Tollvesenet. Hvorfor det? Jo fordi de ansatte fortjener en god og forutsigbar personalpolitikk.

Ikke minst er jeg overbevist om at det ligger et stort pro-duksjonspotensiale i å utøve en enda bedre personalpolitikk. Jeg ser at TAD søker etter medarbeider i HR teamet, og tar det som et signal om at man satser på dette feltet nå – VELDIG BRA. Dette er et utfordrende og kjempespennende arbeid jeg håper får full fokus i tiden som kommer, både sentralt og ikke minst regionalt. Her er det viktig at forening og forbund følger opp at dette arbeidet ikke ender opp som hyllevarmere, men faktisk blir satt ut i livet.

Mandagsmorgen 9. juli 2007 mot-tok vi det triste budskap om at Svein Skeie var død etter et lengre sykehusopphold.Skeie begynte sin karriere i Tollvesenet i Bergen 26.07.1971 og søkte seg deretter omstasjonert til Oslo 01.01.1973 Herfra gikk turen videre til Tromsø distriktstollsted 4.11.1978. I Troms og Finnmark tolldistrikt innehadde Skeie lederfunksjoner i 16 år.- kontrollsjef: 01.05.1984- kontorsjef i Tromsø: 15.05.1991- Tolldistriktssjef i Troms og Finnmark: 01.08.1994.

Etter eget ønske trakk han seg som tolldistriktssjef fra 01.06.2001, hvoretter han fra samme dato ble tilsatt som senior-rådgiver. En stilling han hadde inntil sin død 9. juli 2007.

I nærmere 29 år hadde vi gleden av og omgås Svein Skeie. Alt i alt hadde han nesten 36 års fartstid i etaten.

Skeie var et menneske som søkte ansvar og tok det. Gjen-nom faglig dyktighet og med stor innsikt i verden rundt seg ble Skeie et naturlig midtpunkt og leder. Hans vidsynthet, diploma-tiske evner og talegaver bidro også til at ”vi,” i forbindelse med Østblokkens fall, knyttet sterke forbindelser østover hvor det tid-ligere tollsamarbeidet på Nordkalotten ble utvidet med Nord-Vest Russland. Skeie bidro her til de gode relasjoner som vi har hatt i vårt samarbeid over grensen. Faktisk er det slik at dette samar-beidet har medført en åpnere grense for de som daglig reiser.

For oss kollegaer var Skeie en person som du alltid kunne prate med og ikke minst stole 100 % på. Det gjorde at han lett skaffet seg venner og respekt. For undertegnede ble Skeie en mentor i alle sammenhenger, og spesielt i vanskelige saker.

For nesten åtte år siden rammet sykdommen Skeie. I en tra-vel tid ga det også tid til ettertanke. Livet er som gnisten fra bålet, plutselig flammer den opp og så forsvinner den like fort. Hverda-gens problem får en annen betydning. Og som det heter i sangen ”Så lenge skuta kan gå”: ”och vid motorernas gång og i fall vakten blir lång så minns att snart klämter klockan för dig ding, dång. Så tag med glädje ditt jobb fast du lider - snart skal du vila för eviga tider. Men intet hindrar det alls at du er glad og ger hals.”

Skeie kjempet mot sykdommen og kom tilbake og ga oss alle perspektiv på ”livet” og hverdagen. Hverdagslige ting som vi gjør problem ut av, er i litt større sammenheng ingen problem. Alle lærte vi utrolig mye av Skeie i denne perioden. Det som slo undertegnede under denne tiden var den store omsorgen han hadde for alle kollegaer og etaten. Han var svært glad for å ha en jobb å gå til, selv om helsen ofte sviktet.

Vinje avsluttet ”Den dag kjem aldri” med å si: ”I kvar som gjeng og som rid og køyrer, d’er deg eg ser; deg i alt eg høyrer; i song og fløyte- og felelåt, men endå best i min eigen gråt.” Slik føltes det for mange etter at det triste dødsbudskapet ble kjent.

Skeie var et positivt medmenneske, og jeg er temmelig sikker på at han ikke ønsket at vi skulle være sorgtunge for lenge. Livet går videre som sol går opp og sol går ned ved vugge og ved grav.

På vegne av Tollregion Nord-Norge vil jeg, en jordens sønn, takke deg i all ærbødighet for alt du var for oss.

Fred med ditt minne.

Atle Joakimsen

Til minne om Svein Skeie

side 8


Norsk Tollerforbund


Hvem er du?Jeg er en mann med mye humor, ung i hodet (ikke helt

sikker på den alderen riktignok), genuint opptatt av andres – spesielt mine venners - ve og vel. Jeg synes det er veldig moro og meget utfordrende å kunne få stå på en scene på en revy, på et medlemsmøte i foreningen eller foran et filmkamera, og er veldig glad for de tingene jeg har fått oppleve. Være seg å kjøre ned Stellan Skarsgård med bilen, hjelpe ny filmungdom i kortfilmproduksjoner, trøste Anneke Von Der Lippe, tale på Landsmøte i Norsk Tollerforbund, være ”same-wannebe” i en TV-serie, beise over Pinoccio, synge på julebordet til Pensjo-nistforeningen eller bare det å få stå på scenen å få publikum til å hyle av latter – det er jo ting man ikke glemmer så lett. Hmm, nå ble det jo nesten en avskjedstale, men det er det ikke ment som. Heller at dette har jeg fått oppleve, og nå er jeg klar for nye ting i underholdningsindustrien. (hehehe, det slo meg at det utsagnet kan tolkes på veldig mange måter, men jeg ser stort på det, og sier at det er livets scene jeg tenkte på).

Bakgrunn fra foreningsarbeid?Jeg ble valgt til leder av daværende Troms Tollerforening, uten noe om og men – rett inn! Det var fire år med veldig mye læring, prøving og feiling. Deretter var det seks år i sen-tralstyret i NT hvor jeg fikk være med på utrolig mye spen-nende arbeid med fantastiske kollegaer. Privat satt jeg i denne perioden også som nestleder i seks år i styret til Hålogaland Amatør Teater Selskap(HATS) i Tromsø. Så tok jeg en ørliten pause fra foreningslivet i Tollvesenet og flyttet til Horten og startet med veldig blanke ark i Oslo. Og her jobbet jeg i seks måneder før jeg på ny var innlemmet i foreningsfolden og ble valgt til leder av Oslo og Akershus tollerforening, og her sitter jeg nå i min andre periode.

Hvorfor styreverv i OATF/NT?Som jeg nevnte tidligere er jeg opptatt av mennesker. Og hvor er det vel bedre å jobbe da enn i en forening? Det å sitte

Alder: årArbeidssted: OsloForening: Oslo og Akershus TollerforeningVerv: Lokalforeningsleder

som styreleder i en forening er jo også en fantastisk måte å få være med på å påvirke hverdagen i vår etat, og kunne bidra til at vi samlet sett kan få en bedre hverdag.

Hvilke saker brenner du for?Jeg kommer jo ikke utenom lønn. Det er jo det vi lever av, så det har førsteprioritet.

En annen sak jeg har jobbet mye for og med er medarbei-dersamtalen. Det er jo den viktigste samtalen vi har, så at man er bevisst på den synes jeg er overmåte viktig.

Tollvesenets viktigste utfordring?Å få samfunnet til å se den viktige rollen Tollvesenet har som samfunnsbeskytter, pluss å få de bevilgende myndigheter til å se det samme.

Videre håper jeg Tollvesenet vil få flere utfordrende opp-gaver både nasjonalt og internasjonalt, for vi er jo veldig dyk-tige i det vi gjør.

For oss tillitsvalgte tror jeg den største utfordringen vil være å ivareta våre medlemmer i en hverdag med større for-skjeller og stadig mer individorientert holdning, kontra en kollektiv tankegang.

Et lite hjertesukk:Jeg skulle ønske at vi tjenestemenn i litt større grad kunne glede oss på andres vegne.

Ketil Gaare Blix

side 9


Norsk Tollerforbund

Årets årsmøte i Nord-Norge Tollerforening ble avholdt pr telefon 4. mars, med oppkobling i Harstad, Tromsø, Kir-kenes, Polmak og Ham-merfest.

Også Helligskogen skulle være oppkoblet, men der var det ingen som hadde anledning til å delta. Totalt deltok 25 av foreningens 72 medlemmer.

Å avholde et årsmøte hvor man møtes inne-bærer store kostnader for foreningen. Tradi-sjonelt har man samarbeidet med adminis-trasjonen om årsmøte, hvor det kombineres med et personalmøte, og deler kostnadene. I år var dette vanskelig å få gjennomført, og etter å ha vurdert mange alternativer endte det med et telefonmøte. Dette vil gi større muligheter for å avholde et årsmøte hvor man faktisk møtes neste år. En utfordring er alltid å finne et egnet sted som ikke innebæ-rer en halv helg i bil for å komme seg til og fra møtestedet, nettopp for å få størst mulig deltakelse.

Under selve årsmøtet ble det vedtatt noen mindre vedtektsendringer. Valgkomiteen hadde gjort en god jobb i forkant slik at valg-komiteens innstilling gikk i stor grad i gjen-nom, med et unntak hvor det ble foretatt endring av 2.vara for å ha flere kvinner med i styret. Valgkomiteens leder ga uttrykk for at det er vanskelig å få villige til å påta seg verv i styret og oppfordret alle til å påta seg verv og bidra til foreningens beste i fremtiden. Selve årsmøtet gikk raskt unna, mens den store diskusjonen ble det først når en luftet tanker om hvor neste års årsmøte skulle avholdes. Styret ble gitt alle fullmakter og anmodet om å innhente tilbud på et tidligst mulig tidspunkt, både for å oppnå god pris og å få satt datoen så tidlig som mulig.

For neste periode består styret i NNT av:Leder: Ragnar Dahl, Tromsø Nestleder: Stig Malin, PolmakSekretær: Linda Kristensen, TromsøKasserer: Einar Gabrielsen, StorskogStyremedlem: Tor J. Breines, Harstad1. vara: Per-Tore Hansen, Hammerfest2. vara: Frid Thomassen, Tromsø3. vara: Merete Nicolaysen, Tromsø

Dette styret gir stor kontinuitet, da den eneste forskjellen fra forrige periode er at sekretær og 2. vara har byttet plass. Det kan virke negativt at det ikke er fornying i årets styre, men vi velger å se positivt på

Til sammen 56 av med-lemmene til Oslo og Akershus tollerfore-ning fant den 28. mars 2008 veien til Tollbua i Oslo hvor foreningens årsmøte ble avholdt.Disse medlemmene og flere inviterte gjester fikk denne fredags ettermiddagen en opp-summering av det siste årets hendelser. Det ble videre stemt over flere saker og avholdt valg.

Lederen av OATF Ketil Gaare Blix hadde gle-den av å ønske de fremmøtte velkommen, før dagens dirigent Jon Thesen overtok roret. Gjennomgangen av årsberetningen ble fore-tatt uten store merknader fra salen, og ram-mene for det kommende året ble lagt.

Styret hadde fremlagt et forslag om nye ved-tekter for foreningen, da det var sett et behov for dette. Vedtektene var fra sammenslåin-gen av Oslo tollerforening og Akershus (For-nebu) tollerforening i 1997 (kun med noen mindre justeringer). Med få korrigeringer ble vedtektsforslaget enstemmig vedtatt, og for-eningen har nå vedtekter som harmoniserer godt med NTs vedtekter (som ble endret så sent som på landsmøtet i 2006).

Årsmøtet besluttet også å avvikle lønnsut-valget, noe som gjør at styret vil se nærmere

Mandag den 10. mars hadde PiT innkalt til årsmøte.23 medlemmer fant veien til kantina i 6 etg. Norsk Tollerforbund var invitert og derfra kom Stein Borvik.

Møtet gikk som vanlig uten de helt store sa-kene på programmet. Britt informerte rundt styrets årsmelding. Elisabeth informerte om arbeidet i undergruppen til etatsopplærin-gen. (NT som er representert med Fredrik Støtvig, har valgt å tilslutte seg en under-gruppe representert av direktoratet, Oslo og Østfold). Rune Westernes hadde spen-nende tegninger over det nye bygget som

det – spesielt med tanke på at det i år er et nytt hovedoppgjør og stor sannsynlighet for lokale forhandlinger. Alle har vært med på prosessen tidligere og vet hvilket arbeid som må gjøres i forkant. I tillegg er det en god spredning av tjenestesteder og daglig arbeidsfelt for styremedlemmene – her er kassererkontoret, it, ekspedisjon og grense-kontroll samt fastsettelses- og virksomhets-kontrollen representert.

på oppgaveløsningen knyttet til det lokale lønnsarbeidet.

Noe som alltid engasjerer er medlemsfor-deler. Siden foreningens hytte på Sjusjøen er flittig brukt av medlemmene ble det stemt på om det skulle bygges et anneks til hytta, eller om det i tillegg skulle anskaffes en yt-terligere hytte. Det var delte meninger om saken og valget denne gangen falt på en oppgradering av eksisterende hytte. Det ble videre fremsatt forslag om et utdannings-fond til medlemmene. Forslaget ble positivt mottatt, men det ble ikke vedtatt da forslaget krever en mer nøye utredning. Styret vil se nærmere på dette i året som kommer.

Ketil Gaare Blix ble gjenvalgt som leder for OATF for to nye år. Som normalt er ble det enkelte utskiftninger i styret, samt i de utvalg og komiteene som foreningen har. Det ret-tes en stor takk både til de som takker av og til de som nå har kommet til!

Etter møtet ble det servert mat og drikke til de fremmøtte, og tilbakemeldingene tilsier at de hadde en sosial og hyggelig kveld.

Det nye styret består av:Leder Ketil Gaare BlixNestleder Jon ThesenSekretær Alexander FauchaldKasserer Børge Nicolaisen1. styremedlem Stine Bråten2. styremedlem Tove Gullaksen3. styremedlem Camilla Nordengen1. vara Dagfinn Blyverket2. vara Ann Katrin Moe3. vara Lilly Ruud

Årsmøter landet rundt

kommer bak bygget vårt i Schweigaards gate. Dette er noe som engasjerer alle oss som jobber i Schweigaards gate.

Så var det valg av nytt styre i Personalfore-ningen og verv.Britt Hilde Øiseth fikk ingen som ønsket å ta over ledervervet. Så hun ble valgt for 1 nytt år, til stor glede for oss i styret.Geir Tore Gudbrandsen, Leif Ottar Petter-sen og Ragnhild Folgerø er nye i styret og vi ønsker dem hjertelig velkommen.

Og til alle dere medlemmer der ute, dere gikk glipp av en koselig kveld, med kjempe-god mat og 24 koselige mennesker.

Det nye styret i Personalforeningen:Leder: Britt Hilde Øiseth, PKNestleder: Elisabeth Nettum, PKSekretær: Geir T. Gudbrandsen, TSTKasserer: Anne G. Strandengen, IRStyremedlem: Leif Ottar Pettersen, JA1. vararepr. Bjørn Granli, IT2. vararepr. Siv Marie Engen, PK3. vararepr. Ragnhild Folgerø, TST(Nyvalgte i kursiv)

side 10


Norsk Tollerforbund

I forbindelse med tidli-gere tolldirektør Marit Wiigs avgang mottok Toll- og avgiftsdirekto-ratet et brev fra Finans-departementet hvor det ble lagt en del føringer for etaten.

tekst: Fredrik Støtvig, 1. nestleder NT

Blant annet at det skulle fore-tas en grundig og åpen gjen-nomgang av dagens modell for etatsopplæring med fokus på utdanningens lengde, innhold og effektivitet.

Ikke evaluert siden sistDagens etatsopplæring ble

innført i 1991, og har vært vurdert og endret flere ganger frem til i dag. Ved siste gjen-nomgang av grunnutdanningen (oktober 2003) ble det sett på følgende områder: organise-ring, struktur, innhold, meto-devalg og tidsbruk for etatens grunnopplæring.

Det første kullet etter ut-danningsmodell av oktober 2003 ble ferdig uteksaminert februar 2007. Etter min og NTs mening var det uheldig at man aldri fikk anledning til å evalu-ere denne.

Meg bekjent har departe-mentet ved flere anledninger hevdet at det tar uforholds-messig lang tid fra en tollas-pirant begynner opplæringen til vedkommende kommer ut i produksjon. Virkeligheten er en annen. I 2003 kortet man

ned utdanningens lengde gan-ske betraktelig, samtidig som tollbetjentene er ute i produk-sjon relativt kort tid etter på-begynt utdanning.

Min påstand er derfor at det ikke er utdanningens lengde som har vært problemet, men snarere mangel på rekrutte-ring i ganske mange år. I 2001 begynte man å stramme inn på aspirantinntakene som var-te helt fram til 2007. Mangel på bemanning ble ytterligere forsterket i forbindelse med DUP, samt en høyere generell turnover enn tidligere.

Alle disse faktorene har bi-dratt til et akutt behov for re-kruttering av tollaspiranter. Regionene meldte inn sine behov, men man fikk ikke det antallet man ba om, offisielt grunnet plassmangel på TKS. Fra 2007 ser NT imidlertid ly-sere på dette da direktoratet har gjort noen grep i forbindel-se med lokalitetene på TKS, og ikke minst sett behovet for en relativt solid nyrekruttering.

Arbeidsgruppe nedsattPå bakgrunn av brev av 12.

januar 2007 ble det vedtatt å nedsette en arbeidsgruppe som skulle se på etatsutdanningen. Arbeidsgruppens sammenset-ning har vært representanter fra avdelinger i TAD, enkelte tollre-gioner, samt undertegnede på vegne av tjenestemannsorgani-sasjonene. I skrivende stund er ikke rapporten ferdig, og mye tyder på ett møte til før den er klar til å sendes ut på en høring i etaten. På landsstyremøte i april i år foretok jeg en ganske så grundig gjennomgang av ar-beidet så langt. Jeg mener også å ha ivaretatt de føringer lands-styret ga oss i sin tid;

-Kompetansesenteret må utvikle seg videre, men med fokus på en enhetlig utdanning. Mye taler for dette i forhold til

helhetsbilde i vår opp-gaveportefølje, samt at de fleste fagene ikke tilbys på det åpne marked. Videre er det avgjørende at tjenes-temennene har den samme grunnutdan-ningen slik at etaten er i stand til å mobilisere i krisesituasjoner - som eksempelvis munn og klovsjuke.

KartleggingArbeidsgruppen

har jobbet etter et mandat som har tatt for seg å kartlegge dagens oppgaver, be-skrive kompetansekrav ved tilsetting, beskrive model-ler for etatsopplæring, samt å foreta en kostnadsberegning.

Hva har så arbeidsgruppen kommet fram til?

Først er det å nevne at opp-draget har vært avgrenset til å vurdere behovet for kompetanse og opplæring i regionene. Vi har dermed ikke sett på oppgavene som utføres i direktoratet, og ikke krav til ledelse og adminis-trative funksjoner i regionene.

Vi foretok i høst en kartleg-ging av oppgavene som utfø-res i regionene og har gruppert disse inn i åtte hovedområder. Dette var ute på en kort hø-ring i organisasjonen. Det er disse oppgavene gruppen sys-tematisk har brukt som et bak-teppe i det videre arbeidet. I tillegg har man forsøkt å se litt inn i framtiden med å beskrive sannsynlige nye arbeidsoppga-ver, oppgaver med økt fokus, samt eventuelle oppgaver som bortfaller.

Spesiell kompetanseGruppen en enige om at det

fortsatt vil være et betydelig behov for opplæring etter til-setting. Hovedgrunnen til det-

Fortsatt en etatsut-

side 11


Norsk Tollerforbund

te er at den kompetansen som er nødvendig ikke tilbys i det ordinære utdanningssystemet.

I tillegg varierer oppgave-ne våre såpass mye at det vil være behov for en viss opplæ-ringskapasitet for de som øn-sker å gå fra ett fagområde til et annet.

FormalkompetanseVi har også diskutert hva

slags inngangskompetanse man skal kreve av dem som skal begynne i etaten. Her vil behovet være noe ulikt i for-hold til hva slags oppgaver man skal utføre. Personlig mener jeg at man ikke skal sette høy-ere krav enn det som strengt tatt er nødvendig. Jeg synes vi har sett en tendens de siste årene med et stadig sterkere fokus på formalkompetanse.

Hvis vi søker etter medar-beidere med høyere utdan-ning bør kunngjøringen i så fall spisses noe mer. Hvorfor skal etaten be om dette hvis de som ansettes aldri får brukt sin høyskolekompetanse i job-ben? Min påstand blir derfor at man skaper forventinger som ofte ikke kan oppfylles. Kan-skje veien å gå er at tollregio-nene selv skal kunne lyse ut aspirantstillingene. De vet best selv hva slags kompetanse som trengs for oppgaveløsnin-gen i egen region. Når det er sagt mener jeg fortsatt at di-rektoratet skal ha ansvaret for selve utdanningen.

Enhetlig vs spesialisertI og med at rapporten ikke

er klar er jeg ikke i posisjon til å kunne si så mye konkret, men; det kan sies såpass at vi skis-serer noen forskjellige modeller for etatsopplæring. Spørsmålet om breddekompetanse versus spesialkompetanse er blitt inn-gående diskutert. Modellene va-rierer fra en enhetlig utdanning

til en helt spisset (spesialisert) utdanning. Selv om tendensen går mer og mer i retning av en spesialisering i etaten, mener jeg man bør ha en felles basis i grunnopplæringen.

Hvis man skulle velge en modell som innebærer to løp, ett for grense og trafikkontroll og ett for vareførsel og fastset-telse, kommer vi fort til-bake til det gamle ”ytre” og ”indre”. Dette ville være svært uheldig et-tersom etaten har brukt flere tiår på å fjerne skottene mellom disse fagområdene.

Jeg er av den oppfat-ning at en slik modell vil føre til at etaten mister helhetsbilde av vår opp-gaveportefølje. Jeg tror også det vil være feil vei å gå sett i forhold til Tollvesenets nye verdikjede (TNV), med prin-sippet om sømløse prosesser. Etaten vil være avhengig av medarbeidere med en bred, generell kompetanse i framti-den også, spesielt på mindre tollsteder, der tjenestemenn håndterer oppgaver fra begge områdene.

ForventningerSpørsmål om elev/aspirant-

ordning opp imot fast tilsetning har også vært diskutert. Alle ting har positive og negative sider. Jeg vil peke på en mulig negativ side; ved en fast tilset-ting har man en prøvetid på 6 mnd. Jeg tror ikke regionene er i stand til å foreta en god og grundig nok vurdering av den enkelte tjenestemann på så kort tid. De som er under opp-læring vil store deler av denne tiden være i Oslo på TKS.

Det har vel vært en klar forventning fra Finansdeparte-mentet at utdanningens leng-de skal reduseres. I og med

at de fleste opp-gavene våre er etatsspesifikke vil opplæringsbehovet være gan-ske stort og omfattende. Vi må derfor passe på at vi ikke går i den fellen at utdanningen blir

for kort, bare fordi det er for-ventinger til det. Hvis utdan-ningens lengde får et større fokus enn det faglige innholdet er vi på ville veier.

Spørsmålet om de tollspesi-fikke fagene kan gis studiepo-eng har også vært diskutert. Her er det meget strenge krav, og med dagens system vil eta-ten ikke kunne få godkjent ut-danningen som høyskolefag. Det er sikkert både fordeler og ulemper med en høyskoleord-ning, og dette bør etter min mening utredes nærmere.

Videre prosessVi har nå jobbet med gjen-

nomgangen av etatsopplærin-gen snart ett år. Det har vært en spennende og lærerik pro-sess. Som nevnt er ikke rap-porten klar, men jeg håper det ikke tar alt for lang tid før vi kan sette en sluttstrek for gruppas del. Rapporten skal da ut på en bred høring i etaten og jeg oppfordrer alle til å en-gasjere seg. Dette handler om etatens framtid!

danning?

side 12


Norsk Tollerforbund

Som många av er vet har vi haft en stor de-batt i Sverige om ett neddragningsförslag som en grupp från Tull-verkets ledning gjort.

tekst: Bjørn Hartvigsson, leder Tull-Kust Sverige

fick minst sagt en rivstart för TULL-KUST, som inte liknar något annat på mången år även om vi inom TULL-KUST befarat det värsta.

Dramatisk nedskärningDen s k ”Kostym-gruppen” i Tullver-

ket lämnade i slutet av januari sin rapport benämnd ”Åtgärder för verksamhetsut-veckling med en budget i balans”. De flesta som läser rapporten ser snabbt vad det handlar om; en dramatisk nedskär-ning med ca anställda, företrädesvis inom Tullverkets kärnverksamheter och då i synnerhet den brottsbekämpande delen. Denna grupps beräkningar visade att tullverksamheten fattades miljo-ner kr år .

Om jag inte hade så höga tankar om statstjänstemäns omutbarhet med mera, så skulle jag och säkert många med mig, betrakta hela rapporten som ett rent be-ställningsjobb från det man kallar den organiserade brottsligheten med den uttryckliga ordern; ”Ställ er synbarligen vid några ingångar men lämna alla ”bak-dörrar” öppna så ordnar vi resten.”

Professor KalkylTULL-KUST kunde inte acceptera

förslagen om neddragningar på så lösliga

grunder. Hela rapporten grundar sig på ett allmänt tyckande, lösa antaganden och en sifferexercis helt i klass med vad den kände professor Kalkyl brukar kunna prestera när han är i högform. Til exem-pel betraktas ett temporärt tillskott på miljoner förorsaka tullen en negativ kost-nad på miljoner sett på år???

Rapporten är framtagen av en mycket liten inre krets i Tullverket. De flesta med ringa eller ingen kompetens alls från tullverkets kärnverksamheter vilket gör att förslaget inte kan ses som seriöst utan är behäftat med många brister. Till detta kan läggas att ingen av utredarna har någon nämnvärd erfarenhet eller ledningserfarenhet av Tullverkets gräns-kontroll i gränsskyddsverksamheten.

Förberett DråpslagTULL-KUST hade som jag skrivit

tidigare varit beredd på det värsta och därför hade vi förberett ett pressmedde-lande ”Dråpslag mot tullverksamheten i hela Sverige”, som vi fick ut till alla ny-hetsredaktioner i Sverige samt samtliga i Sveriges riksdag.

Vi hade även förberett ett annat ut-skick till samtliga riksdagspartier, främst

företrädare i skatteutskottet, där vi skic-kade med kostymgruppens rapport samt en begäran om att få träffa företrädare för varje parti.

I nästan två dygn satt Johnny (nest-leder i TULL-KUST, red.anm.) och jag i telefon och pratade med pressen och riksdagsfolk som hörde av sig och un-drade vad är det som händer.

Under dessa dygn aktiverade sig alla tullavdelningsordförande med kontakter med såväl lokalpress och politiker.

Lokalt ute i Sverige kontaktades lokal politiker och det anordnades stormöten med inbjudna politiker. TULL-KUST ordnade studiebesök för alla intresserade så att politiker och press fick träffa tul-lare ute i verkligheten.

Viktigt at hålla i hopNär något sådant här händer ser man

verkligen att det är viktigt att ha ett fack-förbund och att alla håller ihop och att alla kör på samma kurs.

Detta skapade ett oerhört tryck både i tidningar som hos politiker som genast började skriva till finansministerns med frågor om Tullen.

Tull-Kust skrev och lade ut på Webb-

Hej alla vänner i Norsk Toller-

Artikkelforfatteren, Bjørn Hartvigsson, er leder av vår svenske søsterorganisas-jon TULL-KUST. Han representerer også svenskene i det nordiske organet Nordisk Tolltjenestemanns Organisasjon (NTO), hvor også NT er representert.

I Riksdagen: Hele TULL-KUSTs Tullråd (lik vårt sentralstyre) møtte opp i Riksdagen for å høre på debatten om bevilgningene til svenske tullen. Rapporten som foreslo nedskjæringer på 300 mann ble slaktet.

foto: TULL-KUST

side 13


Norsk Tollerforbund

Tv ett öppet brev till Finansministern som också mailades ut till alla politiker.

Vi försökte att hålla grytan kokande under å många veckor som möjligt med ständiga kontakter med pressen så att det skulle skrivas så mycket som möjligt.

Under några veckors tid hade vi före-trädare för de flesta riksdagspartierna här hos oss på Västerlånggatan för att infor-mera dessa om förslaget och hur vi såg på detta. Samtidigt pågick påverkans ar-betet ute i hela landet.

Förslaget fordömdesSamma dag som det skulle ske en

interpellationsdebatt i Riksdagen, och skatteutskottet haft ett möte på förmid-dagen där oppositionen lagt ett förslag till mer pengar till tullen, så gick finans-ministern ut och lovade mer pengar till Tullen i den vårbudget som skulle kom-ma i mitten på april.

Hela Tullrådet var i riksdagen för att höra på när finansministern svarade på de frågor som ställts till honom om tullen.

Debatten blev väldig politisk men det man kunde få fram var att alla partier tyckte att tullen var viktig och att de gjorde ett strålande jobb där fördömdes kostym-gruppens förslag av samtliga partier.

Samma dag som riksdagsdebatten gick vi på nytt ut med ett pressmeddellande

forbundoch skickade ett brev till finansministern där vi kräver Tulledningens avgång!

Väntar på beskedNär Vårbudgeten till slut kom från

Regeringen fick Tullverket ett extra an-slag på milj. Tull-kust gick åter igen ut med ett nytt pressmeddelande;”TULL-KUST välkomnar besked om extra anslag till Tullverket.”

Det vi väntar på nu är ett besked från tulledningen vad som händer med de ex-tra pengar som tullen fått.

TULL-KUST´s budskap är att alla förslag på neddragningar skall stoppas och att TULL-KUST och ledningen för Tullen skall sätta sig ned och diskutera hur vi skall få ett bättre och effektivare TULLVERK.

Tyvärr har vi fått ett negativt besked från finansministern att han inte kan träffa oss från TULL-KUST, så därför har vi nu skrivit till statssekreteraren om en träff där vi vill träffa honom för att diskutera Tullens framtid.

Nuläge:Den april publicerade General-

direktör Karin Starrin följande informa-tion på Tullverkets intranät:”Karin Starrin kommenterar: Inriktning i det fortsatta arbetet

Förutsättningarna för Tullverkets framtida verksamhet har förändrats i en positiv riktning, inte minst tack vare de extra pengar som regeringen tilldelar oss i vårbudgeten. Nu kan vi dessutom se att medarbetare tackat ja till erbju-dandet om pensionsersättning. Under mina besök runt om i landet har jag träf-fat många engagerade medarbetare som bidragit med konstruktiva synpunkter och förslag. Sammantaget har detta givit mig det underlag jag behöver för att gå vidare. På måndag eftermiddag kommer jag att träffa de fackliga organisationer-na för att presentera inriktningen i den fortsatta beslutsprocessen.”

Johnny kommer att träffa Karin Star-rin på måndag den april kl.. för att få del av denna information.

Påverkan og kontakterJag vill också passa på att tacka er

alla vänner i Norsk Tollarforbund för det stöd vi känt från er genom eran for-bundsleder Paul-Gunnar Zindel under de samtal när vi försökt att informera er om allt som hänt.

Det är tack vare att vi fick med oss politikerna från de olika partierna som gjorde att det kom fram mer pengar till Tullen. Påverkans arbete och goda kon-takter med de som bestämmer är oerhört vikigt.

Vill ni ha mer detaljer kan ni gå in på www.tullkust.se och läsa där.

Hälsningar

Björn HartvigssonFörbundsordförande

TULL-KUST

SISTE: Finansministeren i Sverige har nå gått med på å møte ledelsen i TULL-KUST.

I møter: En rekke “Riksdagsledamöter” (stortingsrepresentanter), besøkte forbund-skontoret til TULL-KUST for å bli orientert om den kritiske situasjonen det svenske Tullverket var i ferd med å sette seg selv i.

foto: TULL-KUST

side 14


Norsk Tollerforbund

Et hektisk og tettpakket program møtte delta-kerne på Quality Hotell Grand under årets før-ste landsstyremøte.tekst og foto:Stein Borvik, politisk rådgiver, NT

Møtet ble åpnet av forbundsleder Paul- Gunnar Zindel, hvor han orienterte om situasjonen for våre svenske kollegaer, som har vært truet av kraftige budsjett-kutt og påfølgende nedbemanning. Landsstyret støtter vår søsterorganisa-sjons (Tull-Kust) kamp for arbeidsplas-sene i Sverige. Dette ble også markert på stedet ved at delegatene skrev under på en underskriftkampanje via nettsidene til Tull/Kust.

Nytt handlingsprogramLandsstyret behandlet en rekke saker de påfølgende dagene. Nytt handlingspro-gram for ble også vedtatt. Dette er tilgjengelig via NTs hjemmesider.

Zindel orienterte om Hovedtariff-oppgjøret i staten, som formelt hadde ”take-off ” . april. Lokalforeningene fikk skryt for mange og konstruktive innspill til NT.

Vi står overfor kompliserte forhand-linger hvor både økonomi og pensjons-spørsmål blir vanskelige, men særdeles viktige temaer. Det bør ligge til rette for et ganske solid oppgjør i år, og det var tydelig at de tilstedeværende har store forventinger.

Landsstyret behandlet videre spørs-mål vedrørende tollregionenes praktise-ring av utsettsordningen for oppgaver som naturlig skulle tilsi ordinær utlys-ning av stilling. Samtidig ble arbeidsgi-vers praktisering av personalreglemen-tets § diskutert.

Utvalg nedsattAndre temaer som ble diskutert var

eksisterende avtale om videreutdan-ning, turnover-problematikken i etaten og praktiseringen av sluttsamtaler. Ulik praktisering av permisjoner i tollregio-nene ble også tatt opp. Ferieavvikling for de som går i turnus var også et tema.

Det ble fattet vedtak om opp-rettelse av et utvalg, som skal

arbeide med lønn- og kar-riereutvikling for erfarne tollinspektører med lang ansiennitet. Vi ser i dag

at enkelte kan risi-kere å gå av med

pensjon som tollinspektører. Utvalget skal utrede muligheter for en lønnsutvikling for et stadig økende antall seniorer. Dette er noe som også bør være av interesse for arbeidsgiver. Politisk er det veldig i vinden å stimulere til at seniorene står lengre i arbeids-livet. Da mener landsstyret klart at arbeidsgiver må vise vilje til å beholde disse ressursene i eta-ten!

NTBUFFondsty-

rets leder Helge Lindrup orienterte Landsstyret om fondets økonomi, med avkastning fra Rørosbanken, og utvik-lingen for våre plasseringer hos Pareto (høyrente obligasjonsfond og aksje-fondsinvesteringer).

Pareto Forvaltning v/ Petter Borg og Kari Marta Gjerde orienterte om den sis-te tidens utvikling på børsen og framti-dige muligheter i markedet. Landsstyret fattet vedtak om bidrag for . I tråd

Tolldirektørens første møte LANDSSTYRET OG SENTRALSTYRET PÅ KONGSBERG 31. MARS TIL 3. APRIL

Sølvgruvens hemmelighet: I løpet av uken ble det også tid til en visitt ned i Kongsbergs sølvgruver. De besøkende moteriktig antrukket med nødvendig sikkerhetsutstyr (innfelt).

Blide trøndere: Fra MNT stilte Frode Viggen og Erlend Blomsø.

side 15


Norsk Tollerforbund

sjef for tollerne, og at han setter stor pris på de ansattes pliktfølelse og korpsånd. Samtidig poengterte han at allmennhe-tens tiltro til etaten er stor. I en undersø-kelse svarer at de har ganske stor/ svært stor tiltro til Tollvesenet.

Videre orienterte tolldirektøren om etatens resultater for , tildelinger og føringer for inneværende år, samt satsningsforslag for . Røse poeng-terte at den økonomiske kontrollen skal følges opp nærmere, jfr Riksrevisjonens anmerkning, og at etaten trenger flere tollrevisorer. Andre temaer var etikk og internkontroll, bierverv og habilitet, TNV og ny strategiplan for -.

Gjensyn med riksløven?Etaten har store utfordringer mht å

møte EUs krav om forhåndsvarsling av - lands varer. Ordningen skal være inn-ført innen . juli .

Ellers arbeides det med etatens pro-filbruk. Merkurstaven kan være på vei ut til fordel for gjen-innføring av riks-løven som eneste symbol. Dette forslaget ble for øvrig godt mottatt av landsmøtet og ble mottatt med spontan applaus.

Dette var Røses første møte med Landsstyret i NT og han etterlot et po-sitivt inntrykk hos forsamlingen. Neste gang får vi håpe vi får enda bedre tid til å diskutere ulike problemstillinger med vår etatsleder.

med fondsstyrets forslag vil -åringene med full opptjening i få overført kr. til livrente.

Kompetansesenteret. nestleder Fredrik Støtvig orien-

terte Landsstyret om det arbeidet som er gjort i den nedsatte arbeidsgruppen som han deltar i. Saken skapte stort engasje-ment på møtet med mange spørsmål og innspill til de skisserte modellene for ny grunnutdanning. Arbeidsgruppens endelige rapport er (i skrivende stund) ennå ikke ferdig.

Støtvig poengterte at det er lovet at rapporten skal på bred høring i etaten. Saken er viktig for etatens framtid, det er derfor også viktig at de som ønsker å uttale seg om saken, setter seg ordentlig inn i rapportens innhold.

Sølvgruvens hemmelighetLandsstyret tok seg også tid til litt

kultur med omvisning i sølvgruvene på Kongsberg. Besøket var både spennende og interessant for deltakerne. Arbeids- og leveforholdene for de ansatte i gru-vene på - og oo- tallet maner til et-tertanke ift de vilkårene vi har i dag.

Imidlertid ble vi gjort oppmerksom på at ansatte i gruvene på Kongsberg fikk god-skrevet reisetid (gangtid) fra Kongsberg by

til gruvene som del av arbeidstiden. Dette er forhold vi fremdeles sliter med å få skik-kelig på plass i tariffoppgjørene…

Stolt tolldirektørTolldirektøren (bildet til høyre) gjes-

tet Landsmøtet onsdag. Han innledet sitt foredrag med at han er stolt av å være

med landsstyret

Østfoldbenken: Raymond Høiden (fra venstre), John Søberg, og Anne Beate Riegels i godt humør under et av foredragene.

DU kan bidra!

Irriterer du deg over hva som står i Norsk Tollblad? Eller lik-er du det du leser? Uansett har du nå muligheten til å si din mening!

Fra og med neste nummer starter vi en ny spalte hvor medlemmene kan uttrykke seg om alt mellom himmel og jord. Vi ønsker oss korte kom-mentarer om bladet, tolleryrket, ledelsen, politikken - kort sagt det som DERE lesere har på hjertet. Vi ønsker fortsatt leserbrev, men dette konseptet er for de som ikke øn-sker å skrive side opp og side ned, men bare komme med et par linjer. Bruk epostadresseen til bladet: [email protected] og skriv “mening” i emne-feltet.

Du trenger ikke få navnet ditt på trykk heller. Skriv gjerne under med “toller fra Tana” eller lignende vel-klingende synonymer om du ønsker å holde deg anonym. Eneste foru-setning er at redaksjonen kjenner navnet og arbeidsplassen din (for å hindre usaklige personangrep).

SEND DIN MENING TIL:[email protected] - merket “MENING”.

FOTOKONKURRANSE:I sommer er det atter frem med ka-maraene og del dine blinkskudd med Norsk Tollblads lesere. Innsendings-fristen er . august . Alle benyt-tede bidrag blir premiert, i tillegg til “årest bilde”, kåret av en jury!

SEND DINE BILDER INNEN:. august , til [email protected] - merket - “FOTO”!

side 16


Norsk Tollerforbund

Under NTs Landsstyre-møte 1/2008 på Kongs-berg var det satt av en dag til kurs for sentral-styret, regionsstyrene og arbeidsgiver.

tekst: Stine Bråten, OATF

Dagens foredragsholder var Even Mon-srud (bildet) fra Fornyings- og admin-istrasjonsdepartementet (FAD), hvor han som seniorrådgiver har Hovedtar-iff avtalen (HTA) som sitt spesialfelt.

En jungel av særavtalerForsamlingen skulle i løpet av dagen

få en gjennomgang av de ulike felles-bestemmelser i HTA og kapittel i ar-beidsmiljøloven, som regulerer arbeidsti-den. Monsrud har tidligere holdt kurs for bl.a. YS, LO, Utdanningsforbundet og fl ere kommuner.

Monsrud ga oss et innblikk i arbei-dervernlovgivningens historikk fra og fram til i dag. I hadde vi ti-mers arbeidsuke i Norge, mens vi i dag har hatt prøveordninger med timers arbeidsdag.

I tillegg til fellesbestemmelsene og arbeidsmiljøloven, finnes det noen hun-dre særavtaler som gjelder på området. Det er umulig å gå i detalj i regelverket her, for feltet er komplekst og omfat-

tende. Jeg tror jeg tør å fastslå at man må holde ”tunga rett i munnen” når man ar-beider med arbeidstidsbestemmelser. Av samme grunn snakket Monsrud kun om de generelle bestemmelsene i Staten, og kom ikke spesielt inn på særavtalene som gjelder for ansatte i Tollvesenet.

Når du arbeider med fellesbestem-melsene må du alltid sjekke om det fin-nes særavtaler som også regulerer forhol-det. I Tollvesenet har vi bl.a. Avtale om arbeidstidsbestemmelser og overtidstje-neste i Tollvesenets lokalforvaltning. Avtalen har bestemmelser om ordinær arbeidstid, spise- og hviletider, overtids-arbeid, ukentlig fritid, tjenestereiser samt arbeid på helge- og høytidsdager.

Omfattende bestemmelserBestemmelsene som omhandler ar-

beidstid er omfattende. Kort kan jeg si at de behandler ukentlig arbeidstid for alle, både for deg som jobber på dagtid, og for deg som jobber i skift- og turnusar-beid. Vi finner bl.a. regler for forskjøvet arbeidstid, deltid og arbeid ved ekstraor-dinære forhold.

Ved arbeid til ulike tider på døgnet skal det utarbeides en arbeidsplan. Dette skal gjøres i samarbeid med arbeidsta-kernes tillitsvalgte. Man skal anstrenge seg om enighet, men arbeidsgiver har styringsrett.

Overtidsbestemmelsen regulerer når du skal ha og når skal du ha overtidsbetalt, og når du kan avspasere overtiden din. Monsrud la her vekt på at

man ikke kan ha fast overtid, kun plan-lagt overtid, og den skal være pålagt. Om nødvendig skal overtidsarbeid også drøf-tes med tillitsvalgte. Arbeidstakere kan fritas ved helsemessige og andre viktige sosiale grunner.

I tillegg til arbeidstid og overtid må vi ikke glemme at vi også skal ha plass til litt ukentlig fritid. Alle skal ha en sammenhengende arbeidsfri periode på minst timer i løpet av en uke. Denne kan avtales ned til timer.

GodtgjørelserSom kjent skal man ha godtgjørelse

for å arbeide natt, lørdag og søndag. For deg som går i ordinært turnusarbeid skal helge- og høytidsdager gi litt mer i lom-meboka. Lurer du på når det er natt, og når det er skumring, og hvilke dager som er høytidsdager? Fellesbestemmelsene re-gulerer det meste.

Bestemmelsen om hjemmevakt er fra helt tilbake til . Hadde man hjem-mevakt da, så var man ved telefonen. Hjemmevakt kan regnes som arbeidstid, men må omregnes for å inngå i den al-minnelige arbeidstiden.

Reiser du innenlands, skal du ha kompensasjon for dette, men skal du ha time for time, eller ? Skal du ta ut kompensasjonen i fri eller i penger? Dette avhenger av når, hvordan og hvor lenge du reiser. Det er viktig at ”reise-regnskapet” holdes utenfor flexitids-ordningen. Og husk at reisen må være pålagt. Bestemmelsene på dette området kan ikke fravikes ved etatsvise forhand-linger.

Felles kursingDet var veldig bra at NT inviterte

arbeidsgiver til å delta på dette kurset, fordi jeg mener det er viktig at tillits-valgte og arbeidsgiver i mange sammen-henger hører det samme samtidig, og får lik ”input”. Man har muligheten til å diskutere regelverket og tolke forståelsen samt høre hverandres synspunkter. Tar jeg ikke feil, har jeg deltakerne med meg når jeg sier at Monsrud klarte å formidle arbeidstidsbestemmelsene på en mor-som og interessant måte. Vi bidro også ved å være nysgjerrige og fortelle fra vår hverdag. Takk for et lærerikt kurs!

Kurs i arbeidstidsbestemmelser


side 17


Norsk Tollerforbund

Mitt innlegg begynner som en hemningsløs hyldest til Tollvesenets infanteri.

Innsendt av: Børre Berg, Drammen tollsted

Alle som har gått i kongens klær eller har fulgt litt med i historietimen vet at ingen krig og intet slag vinnes uten infan-teriet.

Fotfolket bærer byrdeneVi kan ha så mye ledelse vi

vil, etteretningsvesen og øv-rige våpengrener innad i eta-ten, men det er fotfolket som bærer de største byrder.

Og med dette har jeg svart på hva jeg mener med Tollvese-nets infanteri; Nemlig de man-ge tollaspiranter, tollbetjenter og tollinspektører som fronter kongeriket Norges grenser og ekspedisjonsskranker.

De er en trofast horde som utøver sitt faste arbeid på en stille og rolig måte. Det er lite tull med dem og sjelden eller aldri avslører oppslag i media utro tjenere. De benytter seg ikke av representanter som politiet gjør, som snart er med i alle TV-debatter og mener alt mulig om altfor mye! Det skal ikke store meningsforskjeller til før en av politiets represen-tanter spretter opp som troll av eske og prater som et nysmurt maskingevær!

Mange kolleger slutterTrofaste, solide tjenere som

utviser erfaring og soliditet i sin jobb krever sin økonomiske kompensasjon. I så måte har denne kroppen sett mange fa-resignaler i det siste; Mange bra tjenestemenn har allerede sluttet i etaten eller har tenkt å gjøre det i framtida da det er mer penger å tjene i det private næringsliv. Jeg har intet i mot at tolltjenstemenn bruker et-terbarberingsvann, men synes ikke om at de slutter i tjenesten og begynner å selge det!

Alle som begynner å arbeide i stat eller kommune vet at de ikke blir millionærer p.g.a. de-res fremtidige gasje! Kanskje like liten mulighet som den go-deste ”Egon” i Olsenbanden til å oppnå denne status... Sam-tidig er det jo greitt at vi noen-lunde følger hva andre arbeid-stagere i samfunnet tjener.

Kronerulling for tollernBlant venner og kjente kom-

mer man jo stundom i samta-lens løp innom hva en tjener. Det må ikke være slik at når en toller avslører sin gasje så begynner hatten å gå rundt i rommet for å samle inn pen-ger! Lønnsrammene for tollin-spektørene må heises slik at tjenestemennene over sikt sik-res bedre lønn.

Videre må nevnes at infan-teriet ikke må glemmes når det gjelder etterutdanning el-ler kursing. Det er tross alt let-tere å sende en mann fra bakre linjer på kurs enn en som sitter ved fremre skyttergrav. Det er ofte vanskeligere å erstatte en frontsoldat på midlertidig ba-sis! Og kanskje det er nettopp de som trenger mest oppdate-ring av siste info?

SpisskompetanseEtter mange år i frontlin-

jen (les skranken) så mener

jeg at det veldig greit å få inn toll og avgif-ter på en vare da den er i importfasen! I en etterkontrollfase kan det være vanskeligere! Kanskje firmaet er gått konkurs eller har for-duftet i mellomtiden?

Videre må det un-derstrekes at mange tjenstemenn i fremre linjer opptrer med god spisskompetanse på ymse felt. Det kan nevnes fortolling av hest, våpen, planter, båt og motorkjøretøy. Noen ganger opptrer de aktuelle tjenestemenn som virkelige idebanker og kompe-tansesenter som andre tjenestemenn fra andre tollsteder kontakter og sø-ker råd hos. Har man en fortolling av cabincruiser fra Florida uten motorer så kan det være greitt å konferere med orakler på andre tollsteder som kjenner problematikken fra før.

Kanskje det er vanskelig å adminis-trere, men jeg mener at nevnte tollere med spisskompetanse og ekstra på-gangsmot skulle hatt lønnskompensa-sjon for sitt ypperlige engasjement!!

Fra en general til en annenMitt lille hjertesukk er ikke ment å

øke hjertefrekvensen eller lage tør-re munner hos mine kjære kolleger som ikke er i frontlinjen. Jeg mener ikke å sutre og vi har alle vår plass i hirarkiet!

Når jeg først har benyttet meg av militære formuleringer i mitt innlegg så avslutter jeg med en sekvens fra amerikanernes felttog i Italia i 1944. Pansergeneral Patton så at tyskerne angrep med ubeskyttet infanteri mot deres frontstillinger. Den garvede ge-neral utbrøt til sin kollega og venn, general Omar Bradley; ”Oh my God! Such a waste of good infantry”.

Ikke la oss gjøre det samme!

Med kollegial hilsen

Børre B i DrammenTolloverinspektør og lønnskapitalist

Infanteriets skål!

side 18


Norsk Tollerforbund

I en forening er det mange små og noen store saker som enga-sjerer. Noen saker er viktig for noen få med-lemmer, andre saker berører nesten alle.Spørsmål vedrørende lønn er noe som opptar de fleste, og etter at det ble lokale lønnsopp-gjør i regionene i har trykket økt på lo-kalforeningen. VNT sin rolle i mange saker er å gi innspill og bidra til at arbeidsgiver ser sakene fra flere vinkler. Det vi ser fra mange saker som vi jobbet med i er at vi har en viktig rolle å spille.

Politikk og forhandlingerI forkant av et eventuelt lokalt lønnsopp-

gjør er det avtalt med arbeidsgiver at lokal lønnspolitikk skal reforhandles. VNT ønsker at den skal bli mer konkret og mer ”lokal”, samt lage en klarere ansvarsfordeling mellom arbeidsgiver og forening. Vi har nå erfaringer fra tre lokale lønnsoppgjør, og disse erfarin-gene skal vi ta med inn i arbeidet med ny lønnspolitikk.

Vi tillitsvalgte som er med på lønnsfor-handlingene opplever at medlemmene ikke alltid forstår hvorfor noen får opprykk og noen ikke får det. Dette mener VNT er vik-tig å gjøre noe med, alle skal kjenne til hvilke kriterier som ligger til grunn i et lokalt opp-gjør. Det skal være forutsigbart, men vi skal selvfølgelig ikke glemme at det er forhandlin-ger og at pottens størrelse varierer.

Gapet må tettesI det kommende lønnsoppgjøret mener

mange at de har et berettiget krav om et kraf-tig lønnshopp i år. Vi som jobber i staten kan dokumentere at vi henger etter privat sektor og at dette lønnsgapet øker for hvert år. Skal vi beholde våre kollegaer må dette gapet tet-tes. Etter at sentralt oppgjør er ferdig kom-mer det mest sannsynlig et lokalt oppgjør. Det er store forventninger også her.

Det som er med å gjøre oppgjøret van-skelig er at det ansettes nye medarbeidere som blir høyere lønnet enn det våre med-lemmer har, og våre medlemmer har lenger erfaring og ofte like god utdanning. Dette gir dårlige signaler til de som jobber i regio-nen. Her er det et stort potensial for mye misnøye. VNT sin oppgave blir å stå på for våre medlemmer og sørge for at de ikke taper på å fortsatt jobbe i Tollvesenet.

Økt trafi kkRegionen opplever at flytrafikken til

og fra utlandet har økt formidabelt og at fergeselskapene stadig endrer rutene sine. Hvordan påvirker dette arbeidsdagen til våre medlemmer? VNT opplever at strikken tøyes til bristepunktet for de som jobber i grense-kontrollen når både arbeidstid og kontroll-fasiliteter ikke er på topp. For eksempel tje-nestemenn ved Ålesund tollsted skal betjene tre internasjonale flyplasser og i Haugesund er kontrollfasilitetene beregnet for passa-sjerer per fly og ikke over som er dagens passasjer antall. Hvem har ansvaret for at våre kontrollfasiliteter er gode nok? Jeg opplever at de fleste flyplassene må utvide kapasiteten, men at Tollvesenet ikke har minimumskrav til hvordan en kontrollsone skal se ut.

Tilpasses endringerTurnusarbeid har tatt mye tid i vår re-

gion nettopp fordi vi skal prøve å tilpasse turnusene til stadige endringer i trafikkbil-det. På store flyplasser og på fergeterminaler med stor trafikk betyr ikke slike endringer så mye, men på steder med mindre trafikk fører disse endringene til at vaktplanen må

endres. Stor trafikk spredt på flere steder, krav om tilstedeværelse på alle flyankomster/flyavganger og samtidig lite folk til å gjøre job-ben, når dette røres sammen i en gryte får man en rett som ikke alle liker. Dette er en utfordring som både arbeidsgiver og forening tar på alvor og som vi prøver å finne gode løsninger på.

Lokaliseringen i StavangerEtter gjennomføringen av den siste om-

organiseringen og den lokale gjennomførin-gen av arbeidsfordelingen innad i TVN, viste det seg raskt at noen mente at Tollboden i Stavanger kanskje var utgått på dato som tje-nestested for Stavanger-tollerne.

Det har de siste årene vært diskutert flere alternativer for lokalisering av Tollvesenet i Stavanger, men den siste og tyngste diskusjo-nen gikk på nye lokaler i den nye utenriks-terminalen i Risavika. Fra foreningens syns-punkt var denne plasseringen av Tollvesenet langt fra optimal og det brukte vi mye tid på å få frem. Risavika utenriksterminal er pr. dato ikke tilgjengelig med offentlige trans-portmidler. Nærmeste stoppested for buss er over , km borte. Dog var det plasseringen av et framtidig LNG-anlegg i nærheten av utenriksterminalen som virkelig bekymret våre ansatte. Et LNG-anlegg er et anlegg som produserer flytende gass. Plasseringen av LNG-anlegget har vært mye diskutert i lokal-pressen og vakt mye bekymring både blant lokalbefolkningen og lokalt næringsliv.

Etter en langvarig prosess med møter og diskusjoner med lokal administrasjon ble det i desember bestemt at framtidig lokalisering av Tollvesenet fortsatt skal være på Tollbo-den. Denne bestemmelsen ble mottatt med glede blant de som jobber i Stavanger – en julegave på forskudd for de fleste. Tidligere leder i VNT, Kåre Haukalid, skal ha mye av

Lønn og lokalisering,

Nytt styre i VNT Nord: Består av leder Bård Ynnesdal (til høyre), nestleder Jostein Våge, styremedlemmene Jorunn Heimdal, Yngvil Johannesen og May Elholm og varamedlem Sten Lunde (bildet under)

side 19


Norsk Tollerforbund

æren for at det ikke ble flytting til Risavika.Det som er klart er at lokalene på Tollbo-

den er for store for Tollvesenets behov pr. dato. Det vil derfor i nær framtid bli nedsatt en ar-beidsgruppe som skal se på framtidig arealut-nyttelse/seksjonering av Tollboden. Så kanskje vi i en ikke altfor fjern framtid får en annen etat under samme tak som Tollvesenet.

Stor turnover etter DUPEtter gjennomføringen av DUP har det

i Stavanger vært veldig mange tjenestemenn som har funnet sitt daglige virke utenfor etaten, og sagt opp sin stilling i Tollvesenet. For fem år siden var det i underkant av ansatte ved Stavanger distriktstollsted, mot i dag i underkant av tilsatte ved Stavanger tollsted. I Stavanger står vi i dag igjen med følgende arbeidsoppgaver: grensekontroll, virksomhetskontroll og TVINN fastsettelse.

Hva er så årsakene til at så mange har funnet seg sitt daglige virke utenfor etaten? Dette spørsmålet har ikke VNT noen enkelt svar på, og det er nok mange faktorer som spiller inn.

Mange tjenestemenn har gitt uttrykk for at manglende framtidsutsikter i etaten er en viktig grunn til at de søker andre utfordrin-ger i det private næringslivet. Tjenestemenn som tidligere hadde utfordrende og spen-nende arbeidsoppgaver sitter i dag igjen med tilbud om å jobbe turnus i grensekontrollen eller på TVINN ekspedisjon uten mulighet for variasjon.

Mange er bekymret for at mulighetene til å variere innen de forskjellige fagområ-dene ved tollstedet synes å være ganske små. Dette er en problemstilling som er på mange små tollsteder og som VNT må jobbe med i fremtiden. Enkelte tjenestemenn av de som har sluttet har gitt uttrykk for at de vanskelig kan se for seg at de skal gå turnus til de går av med pensjon. Per dato er både grensekontroll og TVINN ekspedisjon i Stavanger besatt med for få tjenestemenn og en veksling mel-lom disse fagområdene synes i dag som en tilnærmet umulighet.

LønnsutviklingLønn er et annet argument som blir

nevnt når tjenestemenn slutter i etaten. Det som synes klart er at dette ikke har vært noe hovedargument for noen når de har sluttet i etaten. For flere har dette vært et av flere punkter som har ført til at tjenestemenn har sagt opp. Når lønn er et tema peker de på at utsiktene for framtidig lønnsutvikling i eta-ten er små, og tjenestemenn som har nådd topp som inspektør ser ingen videre mulighet for videre lønnsvekst.

Dette er bare noen av de argumentene

som er blitt brukt, det som er bekymrings-fullt er at etaten blir tappet for en mengde verdifull kompetanse når så mange tjeneste-menn slutter på så kort tid. Denne kompe-tansen er vanskelig å erstatte på kort tid og vil få langvarige følger for tjenesten ved Stavan-ger tollsted spesielt og i regionene generelt.

De tjenestemennene i Stavanger som har gått over til det private næringsliv er stort sett tjenestemenn som har hatt sitt virke i Tollve-senet i – år, slik at vi i dag har mange tjenestemenn i aldersgruppen – . Her vil det for framtiden bli et stort alders sprang mellom de som nå blir ansatt som aspiranter og den eksisterende arbeidsstyrken.

AspiranterSelv om det er et stort fokus på å stoppe

avgangen i regionen ser vi meget positivt på at muligheten til å rekruttere nye aspiranter er stigende. VNT har tidligere vært kritisk til hvordan kapasiteten på TKS har vært utnyt-tet. Vi ser nå at det er andre koster som jobber og det gir resultater i form av flere aspiranter i regionen. Når steder som Haugesund tollsted for første gang på over år får nye aspiranter skaper dette positive vibrasjoner. VNT skal jobbe sammen med ledelsen i regionen for å få nye aspiranter til TVN.

FremtidenTollregion Vest-Norge står foran store

og små utfordringer som påvirker alle som jobber i regionen. VNT skal være en viktig bidragsyter for å løse disse utfordringene. Det kreves gode prosesser og et godt samar-beidsklima mellom arbeidsgiver og forening for å få dette til. Det ser ut for at vi som er tillitsvalgt ikke blir uten oppgaver i fremtiden heller!

Mvh

Vest-Norge Tollerforening

ÅRSMØTETVNT avdeling sør avholdt sitt årsmøte i kantinen ved Stavanger tollsted tors-dag 28. februar 2008. Til årsmøtet var det møtt fram 18 medlemmer som fikk overvære et årsmøte som ble gjennom-ført på en time. Etter årsmøtet var det bespisning og sosialt lag til langt ut på kvelden.

VNT avdeling nord avholdt sitt årsmøte i kantinen på tollpakkhuset tirsdag den 26. februar 2008. Før møtet ble det ser-vert pizza og det var 14 fremmøtte, mø-tet varte ca 1 time.

I VNT har vi organisert oss med to avde-lingsstyrer og et regionstyre. Regionsty-re består av leder og nestleder i avdeling nord og sør. All kontakt med arbeidsgiver skjer gjennom regionstyret. Regionstyret velger hvem som skal bli leder av VNT. Dette ble gjort på et styremøte torsdag den 13. mars. Leder Bård Ynnesdal, nestleder Edgar Vigrestad og styremed-lemmene Jostein Våge og Sven Asle Aarvik.

turnover og turnus

Det nye styret i VNT Sør: Er som følger fra venstre; Jill Thorsnæs (kasserer), Randi H. Hau-ge (styremedlem), Brit Helgevold (sekretær), Sven Asle Aarvik (nestleder), Edgar Vigrestad (leder), Odd B Mikalsen (vararepresentant) og Nina Lindø (vararepresentant).

side 20


Norsk Tollerforbund

En bil som ble forsøkt stoppet for kon-troll på norsk side av den gamle Svi-nesundbrua snudde og kjørte tilbake mot Sverige. Bilen ble stoppet på nytt på svensk side. Mens tjenestemannen snakket med føreren, ga denne plutse-lig gass og stakk av fra kontrollplassen. Tolltjenestemannen ble hengende fast i kjøretøyet i flere meter før han ramlet av. Heldigvis slapp han forholdsvis uskadd fra hendelsen med skrubbsår, smerter og ødelagt fottøy og bukse. Men dette kunne fort endt så veldig mye verre. Kontrollen resulterte for øvrig i beslag av en stor mengde sigaretter…

Tøffere arbeidsforhold.Vi erfarer og får meldt tilbake fra

våre tjenestemenn, at den organiserte smuglingen - i vinnings hensikt, blir sta-dig tøffere å avdekke. Det at noen be-visst unndrar seg fra kontroll skjer oftere og oftere. Enten ved at man ikke stanser på signal eller ved at man stikker av fra kontrollposten. Et skrekkeksempel er at det i løpet av to dager i april var to til-

feller ved Svinesund hvor fører av kjøretøy unndro seg kontroll og stakk fra Tollvesenet. Begge tilfel-lene endte med at bilfø-rer kjørte av veien. Det ble i begge tilfellene be-slaglagt det narkotiske stoffet khat.

Autoritet og re-spekt

For å utføre vår kon-trollvirksomhet er vi helt avhengige av å utstråle en viss form for autoritet, nok til å oppfordre til sam-arbeid og å fordre respekt i kontrollsituasjonen. Vår oppfatning er at i den or-dinære reisendekontrollen utøves kontrollen i en god tone og med gjensidig re-spekt og verdighet. Dette mener vi også gjenspeiles i det svært lave antallet klager vi mottar. Utfor-dringene er imidlertid å avsløre større smuglings-forsøk hvor økonomisk gevinst er stor.

Disse grupperingene legger ned store meng-der med arbeid i forkant av et smuglingsforsøk, for å kartlegge Tollvese-nets kontrollvirksomhet på grensen. Dette gjør at Tollvesenets stasjonære kontrollposter kommer til kort og vi er derfor avhengige av å kunne opptre anonymt i trafikkbil-det, og også å være i stand til å stanse kjø-retøy langs veien på en sikker og tillitsvek-kende måte overfor øvrige trafikanter.

De som unnlater å stoppe for kon-troll unnskylder seg ofte med at de ikke forstod at det var Tollvesenet som krevde at de stanset. Når vi ser hvilke hjelpe-midler vi har tilgjengelige for å utføre denne formen for kontroll er dette nes-ten forståelig.

Eksempler som det som ble nevnt i starten av denne artikkelen, vitner om en total mangel på respekt for kontroll-myndighetene som er satt til å håndheve

lover og regler. Denne utviklingen må snus, og Tollvesenets autoritet må sikres ved at vi har funksjonelle arbeidsmeto-der som sikrer at vi blir oppfattet som ”sterke og klare”.

Fra skrivebord til handlingVi i Øst-Norge tollerforening har

over lang tid engasjert oss for at Tollve-senet skal få bedre arbeidsvilkår i gren-sekontrollen, bl.a. for at vi skal få utryk-ningsstatus på enkelte av kjøretøyene våre. Etter at vi siste gangen skrev om denne saken i Norsk Tollblad i , har det blitt skrevet mye fra ulikt hold om behovet for å videreutvikle våre arbeids-metoder i grensekontrollen. Noen syns-

Tøffe tak i Øst. Grense-

I januar ble en tjenes-temann fra Svinesund hengende etter et kjø-retøy i fart, da føreren valgte å stikke av fra tollkontrollen.

Kunne gått ille (over): Tjenestemannen som ble hengende etter bilen som stakk av fra kontrollposten var heldig som ikke fi kk verre skader. (illustrasjonsfoto)Årsaken (under): Bilen som skadet tjenstemannen ble senere fanget opp og “fangsten” var dette partiet med sigaretter og tobakk.

begge foto: Øst-Norge Tollerforening

side 21


Norsk Tollerforbund

punkter er så definitivt mer visjonære enn andre. Men situasjonen i grensekon-trollen blir ikke bedre mens vi venter, og vi etterlyser fortgang i denne prosessen.

Gjennom hele har vi i Tollre-

gion Øst Norge registrert enkelthendelser hvor det har, eller ville vært behov for å bryte vegtrafikklovens bestemmelser. Kartleggingen ble iverksatt da Finansde-partementet bad om at det ble utarbeidet dokumentasjon, for å bedre beslutnings-grunnlaget. Kartleggingen ble avsluttet ved årsskiftet og Toll- og avgiftsdirektora-tet analyserer nå tallmaterialet. Vi i Tollre-gion Øst-Norge er meget spente og ivrige på utfallet! Det er på høy tid at denne sa-ken kommer lenger enn til skrivebordet!

Dårlig avviksrapporteringI Tollvesenets HMS-arbeid er det

lagt til grunn at man skal ha rutiner for å rapportere avvik i virksomheten. Denne rapporteringen har etter vårt syn vært svært mangelfull om ikke omtrent fraværende. Hendelsen som er nevnt i starten av artikkelen har blitt rapportert som en uønsket hendelse, men tidligere har det vært alt for dårlige rutiner for å rapportere denne typen hendelser. Of-test har hendelsesforløpet kun blitt ført i vaktjournal og blitt bemerket i en even-tuell rapport om tollovertredelse. Dette medfører at vi ikke har noe tilgjengelig

register som viser omfanget av slike hen-delser.

Hensikten med et godt rapporte-ringssystem må være at man i en tid-lig fase kan hente ut informasjon om

svakhetstegn for så å utbedre rutinene, før skade inntreffer. Med en elektronisk avviksrapportering og gode rutiner for hva som skal rapporteres kunne vi høyst trolig på et mye tidligere tidspunkt, hatt det beslutningsgrunnlaget Finansdepar-tementet etterlyste i saken om fravikelse av veitrafikkloven...

Hvor står tolldirektøren?Øst-Norge tollerforening synes å

registrere at etaten har fått en energisk og visjonær tolldirektør, som synes å ha ambisjoner om å utvikle Toll- og avgifts-etaten til en enda viktigere samfunns-beskytter enn hva som er tilfelle i dag. Tolldirektøren er opptatt av at vi skal ha en høy etisk standard i Tollvesenet. Øst-Norge tollerforening deler selvfølgelig denne oppfatningen og vil påpeke at en høy etisk standard betinger at tjenesten kan og skal utføres innenfor gitte lover og regler.

Dessverre er det slik i dag at en god og effektiv oppgaveløsning ofte begren-ses av manglende hjemler. Det kan ikke være slik at Tollvesenets tjenestemenn skal bryte gjeldende lovverk, for at en

kontroll i det hele tatt skal kunne gjen-nomføres. Spesielt aktuelt er brudd på parkeringsbestemmelser, fartsovertredel-ser og ulovlige forbikjøringer. Hva hvis det skjer ulykker? Hvem har ansvaret? Hva med forsikringsdekning? Vi er redd for at det er våre tjenestemenn som blir sittende med ”Svarte-Per”, dersom uhel-let skulle være ute.

Viktig veivalgØst-Norge tollerforening håper at

Toll- og avgiftsdirektoratet gir denne saken høyeste prioritet nå. Vi håper og tror at utfallet av kartleggingen vil bidra til å utvikle vår kontrollvirksomhet slik at sikkerheten ivaretas på en mye bedre måte enn i dag, samtidig som oppgavene kan løses på mer effektivt vis.

Vi vil i motsatt fall måtte ta initiativ til, i samråd med regionens verneombud, å kartlegge oppgaveutførelsen slik den utføres i dag og sørge for at denne blir i tråd med gitte regler og retningslinjer.

Styret i ØNT v/John Søberg & Raymond Høiden

kontrollen hardner til

Autoritær: Dette er det visuelle uttrykket som skal fortelle trafi kanten at han skal stanse for tollkon-troll. Det stråler ikke akkurat respekt og autoritet av denne “rødtuten”

foto: Øst-Norge Tollerforening

Trafi kkfarlig? Bedre blir det ikke når denne tuten stikker ut av vinduet i 100 km/t på en motorvei, ikke er det lov å stanse på motorveien heller...

foto: Øst-Norge Tollerforening

side 22


Norsk Tollerforbund


”I dag kom nytt Tollblad i posten”, sa kollegaen min. ”Fint”, sa jeg . ”Sto det noe om våre sven-ske kolleger der?” –” Å ja, da. Over to sider”.

innsendt av:Anita Grandal, Fredrikstad regiontollsted

Da jeg fisket opp mitt ek-semplar av Norsk Tollblad av postkassen, var jeg spent på hvordan Norsk Tollerforbund ville uttrykke sin støtte til våre svenske kolleger i forbindelse med at svenske myndigheter i en rapport har foreslått at Tull-verket skal reduseres med 300 – tre hundre - tjenestemenn.

”I forkant av samfunnsutviklingen”?Ingen lettlest artikkel

Det dramatiske budskapet var ikke omtalt i forbundslede-rens leder på side 2 i årets før-ste utgave av Norsk Tollblad. Under overskriften ”Forvent-ninger” forteller Paul Gunnar Zindel oss at tollere i Norge har all grunn til å glede seg til re-sultatet av årets lønnsoppgjør.

Det viste seg at artikkelen om svenske tolltjenestemenn handlet om et forslag om å gi dem rett til å foreta promil-lekontroll. Artikkelen hadde tittelen ”Sverige i forkant av samfunnsutviklingen”. Jeg sy-nes ikke det er en lettlest ar-tikkel, siden forfatteren blan-der Tullverk og Tollvesen om hverandre i teksten. Det var nok heller ikke så nøye for meg som tolltjenestemann, siden NT mot slutten uttrykker at hensikten med artikkelen var å sende en ball til etatsledelse og andre myndighetspersoner: Look to Sweden!

170 tollere skal sies oppPå www.tullverket.se of-

fentliggjøres 29. januar 2008 rapporten fra en arbeidsgrup-pe som har vurdert hvordan Tullverket skal effektiviseres og utvikles med mål om bud-sjettbalanse for etaten i 2012. Kort og brutalt er et av de re-elle tiltakene at antall ansatte i Tullverket skal reduseres med

300 personer. En del vil få til-bud om tidlig avgang og andre avtaler. Men 170 personer i Tullverket skal sies opp.

Fra Norsk Tollerforbunds side er det øredøvende stille både i NT-nytt og Norsk Toll-blad (NTB) om denne saken. Siden redaksjonen oppgir å ha avsluttet sitt arbeid med NTB 1/2008 den 2. mars, hadde den hatt god tid til å lage en artikkel om saken. Er det slutt på kontakten mellom forbunds-lederne i de nordiske land? Er NTO lagt ned? Har ikke Paul-Gunnar Zindel kontakt med förbundsordförande Björn Har-tvigsson?

Hvis det har vært en dialog på forbundsledernivå, er det ikke da naturlig at forbunds-leder Zindel meddeler sine medlemmer hva våre svenske kolleger kjemper mot? Er ikke det relevant informasjon fra forbundsnivå?

Kraftige reaksjonerPå www.tullkust.se kan man

lese svenske tolleres reaksjon på rapportens forslag om å re-dusere etaten med 300 tjenes-temenn. Dramatiske forslag gir kraftige reaksjoner. Blant annet krever fagforeningen at ledel-sen i Tullverket skal avgå. Det er også lagt ut TV-klipp og brev som viser at etaten har støtte hos enkelte politikere. Videre er det link til en side hvor man kan skrive under på et opprop mot oppsigelse av Tullverkets tjenestemenn. Jeg oppfordrer Norsk Tollerforbunds medlem-mer til å vise sin solidaritet ved å skrive seg på listen.

300 kolleger i Sverige er engstelige for arbeidsplassene sine. For dem er det nok lite trøst i at de kanskje får bedri-ve promillekontroll – de som får være igjen i etaten.

Anita Grandal

På havnaPå havnaTrafi kk: Vår his-torierike pens-jonist, Finn Viker har sendt oss et bilde fra Oslo havn som da-teres til ca 1935. Som vi ser var det mer trafi kk den gang enn i dag. Blant annet ser vi Bergens-fjord liggende ved Utstikker 1 som ble solgt til Panama i 1946. Bildet er tatt fra Ustikker 2.

side 23


Norsk Tollerforbund

Vær vår gjest– få «Tollerpris»

Bardøla Høyfjellshotell Bardølaveien 33 3580 Geilo telefon: +47 32 09 41 00 faks: +47 32 09 41 01 [email protected] www.bardola.no

Vi har den glede av å tilby alle medlemmer av Norsk Tollerforbund minimum 10 % rabatt* på overnatting på Bardøla. Vi oppfordrer dere til å kontakte oss, så kan vi fi nne best mulig pris på gunstigst mulig tidspunkt.

* Rabatten gjelder ikke hytteleie i nyttår-, vinter- og påskeferie og Skarverennshelgen. Rabatten gjelder alle våre hotellrom hele året.

Bardøla ligger midt blant de gode høyfjells opplevelsene. Opplevelsene består av god mat, hyggelig atmosfære og mange spennende aktiviteter for hele familien. Skapt med et hjertelig og personlig engasjement i gjestenes velvære. Bo i moderne rom på hotellet, – eller mer tilbaketrukket i en av våre koselige og velutstyrte tømmerhytter.

Sofi as Café & BarIntim atmosfære og kreative oppskrifter. Eget konditori.

Barock`n OrkesterbarDans og underholdning med bar og peisestue.

GeilomatProduksjon av kvalitetsmat med lokal tradisjon.

TennisbaneTo tennisbaner rett bak hotellet.

SkøytebaneBelyst skøytebane.Utleie av skøyter.

HallingtunetStemningsfullt og tradisjonsrikt for spesielle anledninger.

Utendørs-og innendørssvømmebassengGodt for kropp og sjel.

Sylvias velværeOpplev en stille stundfor deg selv med deilighud- og aromaterapi.

Geilo FotklinikkUlike behandlinger for føtter, negler og tær.

Bardola_A4-ann_Norsk Tollblad_2-08.indd 1 18-02-08 15:53:37

B-PostAbonnementReturadresse:Norsk TollerforbundPostboks 8122 Dep.0032 OSLO

Du kan brukedine egne bilderVelg et bilde av barna, kjæledyret, bilen ellerfavorittbilde du ønsker å ha på kortet ditt.

Dette er bilder du kanvelge fra bankens billedarkiv.

Postuttak D, N-7361 Røros - Tlf. 72 40 90 00 - www.rorosbanken.no

Nå kan du selv bestemme utseende på bankkortet ditt!

Norsk Tollblad 02-2008

Documents

Transcript of Norsk Tollblad 02-2008