Norsk Tollblad nr 01-2016

01/2016 Medlemsblad for Norsk TollerforbundNorsk Tollblad

01/2016 Medlemsblad for Norsk Tollerforbunddddd

ForskjelleneForskjelleneii

Toller-NorgeToller-Norge

side 2

Norsk Tollblad nr. 1-2016

Norsk Tollerforbund

https://twitter.com/NorskTollblad

red.anm

Forbundsleder:Fredrik Stø[email protected]: 22 86 03 18Mobil: 95 13 04 25

Redaktør:Steinar Myhre [email protected]: 90 59 16 18

1. nestlederKarin Tanderø [email protected]: 22 86 03 19Mobil: 93 88 95 52

Kasserer:Hans Helge [email protected]: 69 36 22 10Mobil: 92 06 37 34

Politisk Rådgiver:Stein [email protected]: 22 86 03 17

Opplag: 2250

Postadresse:Norsk TollerforbundPostboks 8122 Dep.0032 OSLO

Hjemmesider:www.norsktollerforbund.nowww.facebook.com/norsktollerforbundwww.norsktollerforbund.wix.com/blimedlemTags: #norsktollerforbund / #NTlønn

Trykkeri:Møklegaards Trykkeri AS1601 Fredrikstadwww.moklegaard.no

Redaksjonen avsluttet:6. mars 2016

Frist for innsendelse av artikler til neste nummer:25. april 2016

Norsk Tollblad gis ut 6 ganger i 2016

Design og layout: Steinar Myhre Knutsen

Medlemsblad for Norsk Tollerforbund (NT)Tilsluttet: Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS) - Sektor Stat (YS-S)

INNHOLD UTGIVELSE NR 1-2016

Steinar MK

Vingledirektoratet side 4Fra ja til Nei(den) igjen

Åpner tolldirektøren for blålys...? side 6-7Hva med de regionene som ikke får blålys?

100 år i fredens tjeneste side 8-9Riksmekleren og Arbeidsretten er 100 år

Større utvalg av uniformssko side 10Endringer i sortimentet fra PFT

Ny arbeidsminister side 11Anniken Hauglie overtar etter Robert Erikssont

Nå blir det pepper på jobb side 16-17Pepperspraykurs på Kongsvinger

Mannevesenet side 18-19Tolletaten er verst i klassen på likestilling

Styreendringer og årsmøter side 21Utskiftinger i sentralstyret og årmøter i SNT og MNT

Første møte i landsstyret side 22Fra landsstyremøte 01-2016 på Geilo

Saker fra YS og YS Stat Side 24-27YS Statkonferansen, Kravene til lønnsoppgjøret

Red.Anm side 2Redaktørens blikk på verdenKronikk side 3Forbundslederen har ordetVerv en kollega... side 12Debattinnlegg fra Bjørn Martin NilsenSamfunnsbeskytter side 14Debattinnlegg fra Ingunn SkogheimRefl eksjoner over et arbeidsliv side 15Leserbrev fra Gunnar Dahle Johansen

Min Forening side 23Fra Midt-Norge TollerforeningPresentasjon side 20Møt 1. nestleder i NT, Karin Tanderø Schaug

Reportasjer

Meninger

Faste Spalter

ForskjelleneNorsk Tollblad setter i dette nummeret fo-kus på de store forskjellene i tollernorge.

At ting ikke kan gjøres helt likt på store trafi kkerte grenseoverganger kontra små avsidesliggende toll-kontorer har vi forståelse for, og er som oftest helt enig i. Penger og personellressurser må tross alt prioriteres. Men det må uansett ligge et minimum i bunn når det gjelder ivaretakelse av helse, arbeids-miljø og sikkerhet for tjenestemenn og våre kunder og kontrollobjekter.

Etaten har endelig konkludert med at utryk-ningskjøretøy og blålys er avgjørende for sikker-heten både for tjenestemenn, de som skal kon-trolleres og for tredjeparter som befi nner seg i nærheten. I dag er det ingen som tenker seg om to ganger om de skal mene om det er nødvendig å ha blålys i etaten. Men alle har ikke blålys.

Det må selvsagt alle som skal stanse kjøretøyer eller f.eks spane på andre kjøretøyer få - uansett hvor de befi nner seg i landet. En innføring av blålys i etaten vil over tid føre til at allmenheten forventer at stopp signaliseres ved blålys og vil ikke anerkjenne en privatbil som blinker med lys og røde tuter. Å utføre en stoppkontroll vil også i mange tilfeller føre til at man bryter en eller fl ere paragrafer i veitrafi kkloven - ellers så ville det jo nærmest ikke vært behov for å søke om unntak for disse! Svaret er enten å innføre fravik fra veitrafi kkloven for alle som driver med st-oppkontroll/spaning - eller forby slik kontroll/spaning av dem som ikke har det. Det er konsekvensen av å fremstå som en profesjonell etat, samt innrømmel-sen av den kontrollen vi drev med i ”gamle” dager lå helt på kanten både lov- og sikkerhetsmessig.

Pepperspray er et likelydende tema. Hvordan er det mulig å skille på hvem som skal utrustes med dette? Et slikt vernemiddel vil brukes kun i ytterste konsekvens og med så få tilfeller - avvik fra normal-situasjonen - at det er ingen risikovurdering som kan forutsi HVOR dette vil skje, når det skjer. Sann-synligheten for at det ”klikker” for en reisende som kommer over Flesland er vel like stor for en som kommer over Svinesund?

Vi adresserer også utfordringen med byggstan-darden rundt omkring i Norge. Spesielt i Nord-Norge har vi denne utfordringen, men også andre steder har et kritisk behov for oppgradering. Trafi kken er kanskje liten sett i forhold til andre steder, men skal man ha en kontrollhall eller ekspedisjon på gren-

sen må byggene tilfredstille et minimum av standarder til tjenestemennenes helse, ar-beidsmiljø og sikkerhet - samt gi mulighet til å utøve de kon-trolloppgavene de er der for. Norge har faktisk landegrense også nord for Hedmark, selv om investeringslysten i etaten eller blant bevilgende politike-re ikke synes å erkjenne det.

Forsiden: Steinar Myhre Knutsen

44

8-98-9

2525

www.facebook.com/norsktollerforbund

side 3

[email protected]

www.norsktollerforbund.no

Nå må det satses på de ansatte

Fredrik Støtvig

er etatens praktisering av utsettsordningen, der arbeidsgiver fl ytter tjenestemenn og kvin-ner til forskjellige oppgaver av ulik karakter og ansvarsområde. Hovedregelen er at det ikke følger med økte lønnsmidler eller avan-sementmuligheter. Flere innehar stilling som tollinspektør, men utfører oppgaver som etter etatens generelle stillingsbeskrivelser skulle vært førstetollinspektør eller tolloverinspektør. Til sammenligning kunngjøres andre stillinger i etaten, eksempelvis lederstillinger eller ekster-ne gjennomgående stillinger. Disse får en riktig tittel, lønn og innplassering fra dag en.

Den andre årsaken, slik jeg ser det er at vi i Staten ikke har hatt et eget juste-ringsoppgjør siden 2008. Det er i et slikt

oppgjør man har mulighet til å få til noe for våre egne grupper. Det er dessverre ingenting som tyder på at det blir et justeringsoppgjør i år heller, og da står vi igjen med et generelt tillegg til alle, samt forhåpentligvis en pott til lokale forhandlinger. Det at man eliminerer et element i lønnsoppgjørene er problematisk mtp et helhetlig og forutsigbart lønnssystem. Dette går først og fremst ut over profesjons-grupper som oss, da vi er «fanget» i et sys-tem med etatsspesifi kke rammer og spenn. I mange andre etater, eksempelvis i skatteetaten vil man lokalt ha et langt større handlings-rom mtp riktig lønn og inn-plassering ved rekruttering.

Jeg ønsker å invitere etats-ledelsen til å se på en mer helhetlig personellordning

som tar innover seg utdan-ning, tjeneste, avanse-ment og lønn i et samlet strukturert system.

Vi er godt inne i et nytt år, og tolletaten er ikke en gang slik det var. Flere kom på jobb etter jul til tomme kontorpulter og

færre kolleger rundt seg. En i utgangspunk-tet liten etat har blitt enda mindre, og mange spør seg -hva nå med oss som er igjen?

Vårt samfunnsoppdrag er beskrevet i eta-tens tildelingsbrev for 2016 der det står at tolletaten skal beskytte samfunnet mot ulov-lig inn- og utførsel av varer og legge til rette for korrekt og eff ektiv inn- og utførsel av va-rer. Det nye er altså at oppgaver med innkre-ving av toll, merverdiavgift ved innførsel og særavgifter er overført til skatteetaten.

Dette er store endringer som gjør det nød-vendig å utarbeide nye strategier for etatens oppgaveløsning. I tillegg skal det vurderes om det bør gjøres større eller mindre endrin-ger i etatens organisering og styringsmodell. Dette skal det jobbes med i Nye Toll fase II.

Norsk Tollerforbund vil være delaktig og vi har et stort ønske om å påvirke po-sitivt inn i dette arbeidet. De ansatte

er utvilsomt etatens viktigste ressurs og de må være i hovedfokus i en fremtidig tolletat. Jeg registrerer en økende misnøye blant våre medlemmer om dårlige lønns- og arbeidsvil-kår. Dette er noe ledelsen må ta på alvor, og jeg mener anledningen til å gjøre noe aktivt er nå i forbindelse med Nye Toll fase II.

Et arbeidsliv er tuftet på ytelse mot ytel-se. Medarbeiderne skal overfor arbeids-giver gjennom arbeid oppnå resultater

og for det får de lønn. En stor del av vår med-lemsmasse opplever ikke dette som rettfer-dig i dag. Vi får for lite igjen i forhold til det vi legger ned av arbeid. Skal vi i fremtiden beholde de ansatte, samt klare å konkurre-re om arbeidskraften på lik linje med øvrige statlige etater, må det generelle lønnsnivået og spesielt for våre tollfaglige grupper opp.

Etter min mening er det to hovedårsaker til at de tollfaglige stillingene taper lønnsmes-sig terreng i forhold til andre. Hovedårsaken

Vi må gjøre noe før det er for sent, og anledningen er nå!

side 4


Norsk Tollerforbund


fra forbundskontoret

Vingledirektoratet?Vingledirektoratet?

JA AJAJ tiltil NNENN Iden?:n??n?n??n??? DDeDeeet ett t r uforfororororrorstååståstås elieliele iig hg hg hg hg hvvvorvordadand ToTolleetattatenen kankan lalalalal tjtt enestemenn arbeide og kontrollere under så kummelige forhold somdetddett eer, og lg lengengengengengnenge e hheeeeeee arar væværtt, fl eree sstestederdere ii i NNNorNorNorge.ege. ToTollsllstatasjonen på Neiden er et av de grelleste eksemplene på TODs mangel på evnennn til å iå iå iåå iå ivarvarvara etetaetae ararrrrrbeibeibbeieeibeibeiddsdstddstdd akeakernernees ks kkravravrav titil sl sikkikkerherh tet og et trygt og hensiktsmessig arbeidsmiljø. Her er kontrollgarasjen!

Tolldirektøren viser selv til Neiden som et sted med de-sperat behov for oppgrade-ring, men har i løpet av 2015 snudd i sin prioritering.

Neiden var med i satsingsforslag for 2016, men ute i 2017. Er dette en strategi fra TOD? Hvorfor denne vinglingen?

Neiden var nesten på plassPå mange måter kunne containeren stått der til evig tid. Til minne over at vi en gang i tiden hadde slike fasiliteter å jobbe under. Beklagelig er det at det ikke er et minne fra gamle dager, men fasiliteter som benyttes i det vi skriver 2016 på kalenderen.

Siden tidenes morgen har det vært snakk om at Neiden burde oppgraderes. Gleden var derfor enorm da signalene fra ledelsen i storbyen i 2013 sa at ende-lig var det kanskje Neiden sin tur. Neiden kommer opp på IDF møter (Informasjon, drøfting og forhandlingsmøter) ved fl ere anledninger i 2013, samt at møter mellom Statsbygg, TOD og tjenestemenn ble av-holdt. Oppturen fortsatte i 2016 da man

HVOR LENGE SKAL TOLLETATEN VÆRE KJENT MEDEN LITEN ORANSJE CONTAINER SOM KONTROLLHALL?

under lupen er skrevet av Karin Tanderø Schaug, 1. nestleder i NT

så det svart på hvitt i tolletatens satsings-forslag til Finansdepartementet. De an-satte begynte faktisk å tro at det var sant!

Har ikke trygt arbeidsmiljøVi er kjent med at TOD i satsnings for-slag for 2016 argumenter med at tollstasjon Neiden ikke tilfredsstiller dagens krav til et trygt arbeidsmiljø og at kontrollfasilitetene ikke er tilpasset dagens behov. Vi er også kjent med at TOD argumenterte med sik-kerhet og forsvarlighet for dette forslaget. Med ekstremvær, vind og temperaturmes-sige svingninger fra –40 om vinteren til +40 grader om sommeren og en «kontrollcon-tainer» som gjør det å kunne åpne en bildør under tak til et frynsegode, er NT helt enig i alt TOD skriver til Finansdepartementet.

Misforstått politisk spill?Det er mulig Tolldirektoratet har en strategi bak det faktum at Neiden ikke er inne i satsingsforslaget for 2017. Det er mulig at forutsetningene har endret seg. Men skal det være slik at når Tolletaten ikke får gjennomslag første gang så gir vi opp? Anser vi da ikke satsingsforslaget som viktig nok lengere?

NT har fått svar fra direktoratet på disse

spørsmålene, og svaret er at forprosjektering av Neiden nå er gjennomført. Det eksisterer et stort spenn i kostnadsrammen grunnet usikkerhet som følge av manglende regu-lering av eiendommen. Det gjennomføres i disse dager regulering og TOD anser ikke forslaget som klart til å fremmes før regule-ringen er gjennomført og etaten har en mer forutsigbar kostnadsramme for prosjektet. Når nevnte regulering er sluttført vil nybygg på Neiden kunne vurderes opp mot andre nødvendige tiltak etaten bør prioritere.

Blir Neiden ofret igjen?Hva sier dette svaret og hva er framtids-utsiktene nå? Mener TOD at nybygg på Neiden igjen kan falle for andre nødven-dige tiltak i etaten?

Om disse avgjørelsene mot formodning ikke skulle fremstå vinglete ovenfor Finans-departementet fremstår de uansett som uforståelige og uakseptable for tjenestemen-nene på Neiden og for Norsk Tollerforbund.

Vi gjentar derfor følgende. Styrking av grensekontrollen gjelder også Nord- Norge. Vi kan ikke stå inne for at vi i 2016 har en rød container som eneste kontrollhall på Neiden!

Karin

side 5

[email protected]



Utgivelse MateriellfristNorsk Tollblad 01-2016 15. februarNorsk Tollblad 02-2016 25. aprilNorsk Tollblad 03-2016 12. juniNorsk Tollblad 04-2016 22. augustNorsk Tollblad 05-2016 10. oktoberNorsk Tollblad 06-2016 21. november

Frist for innsendelser av artikler, leserbrev m.vtil Norsk Tollblad 2016

Til venstre er de gjeldende fristene for å sende inn artikler, leserbrev, bilder og annet materiale til bruk

i Norsk Tollblad i 2016.

Ta kontakt med redaksjonen på [email protected] for å avtale andre innleveringstider. Artikler i bladet

kan også bli benyttet på NT Nett og NTs Facebooksider

om ikke annet er avtalt på forhånd.

Norsk Tollerforbund har via YS forhandlet frem en hytteinnboforsikring fra Gjensi-dige til kun 450 kroner i året for medlemmer. Forsikringen dekker skader for inntil 500.000 kroner.

– Vi ser mange eksempler på at folk av ulike årsaker har altfor lav innbosum til å få erstattet alt hvis innboet i hytta totalskades, sier produktsjef Linda Engen i Gjensidige.

Dersom det er mange år siden innbosummen ble satt, og det kanskje også er blitt gjort noen oppgraderinger på innboet, er det lurt å ta en sjekk på om summen fort-satt er høy nok.

Tilbudet er en kollektiv forsikring, og det betyr at både prisen og forsikringssummen er lik for alle medlemmene i YS. Forsikringen gir erstatning for alle skader på innbo som skyldes brann, vann, tyveri, naturskade, mus og gnagere. I tillegg dekker den uhells-skader, som for eksempel at noe velter og knuser. Egenandelen er 2000 kroner.

I tillegg til innboforsikringen må du ha en hytteforsikring som erstatter selve bygnin-gen, dersom den skulle bli skadet.

Ny medlemsfordel!

A13

_04

45/0

1.20

16

Nå kan du kjøpe YS Hytteinnbo, en spesialpriset innboforsikring for deg som er medlem i Norsk Tollerforbund.

Besøk oss på gjensidige.no/ys eller ring 03100.

Tyveri er den vanligste skaden

på hytter

Er innboet i hytta godt nok forsikret?Er du blant de mange som har for lav forsikringssum av innboet på hytta? Nå kan du få hytteinnboforsikring til svært gunstig medlemspris.

side 6


Norsk Tollerforbund


Åpner tolldirektøren Åpner tolldirektøren

Mens fi re av seks regioner vekselsvis jubler for satsin-gen på sikkerhet, og gråter for konsekvensene på eget budsjett står Tollregionene Vest-Noreg og Sør-Norge igjen uten et eneste blått lys.

De er vurdert som lite aktuelle å inves-tere utrykningsstatus i. Skal det virkelig

være slik? Norsk Tollerforbund ba tolldi-rektøren om en begrunnelse.

Hvem betaler for gildet?9,5 millioner ble satsingsforslag for 2016 beregnet til. Dette for å bygge om 19 kjø-retøyer (altså ikke kjøpe inn nye!), opp-gradere åtte kjøretøyer som har installert en for dårlig blålyspakke - samt utdanne 76 sjåfører i TOA, TMN og TNN.

Utgiftene skal dekkes inn av tilleggsbe-vilgninger fra statsbudjettet og omdispone-ring av egne midler (ikke brukte IT-midler

i følge tolldirektøren). Hvor mye som er av hvert har ikke TOD lagt frem - ennå.

Fra før av har TØN utstyrt 18 kjø-retøyer med blålyspakker (hvorav åtte av disse nå skal oppgraderes) og utdan-net 81 sjåfører. Tolldirektøren forteller i sitt brev til Norsk Tollerforbund at dette kostet ca 4,5 millioner. Penger tatt av etatens og særskilt regionens eget bud-sjett. NT kjenner til at prøveprosjektet, hvor enn velkomment det her vært i TØN, har medført store konsekvenser for økonomien i regionen da store deler

DET KOSTER PENGER Å OPPGRADEREKJØRETØYER MED BLÅLYS OG Å UTDANNEUTRYKNINGSSJÅFØRER. MANGE PENGER!

PENGER VI IKKE HAR. ELLER HAR VI?

skrevet av: Steinar Myhre Knutsen

side 7

[email protected]



av drift og investering har måttet gå over et allerede nedskalert budsjett.

Hvem avgjør hvem som får?Å vurdere hvilke regioner som skal til-godeses med dette beviselig sikkerhetsø-kende verktøyet kan altså ikke forklares i hva etaten får av midler fra regjeringen alene - for som vi ser har etaten og regio-nene spyttet inn egne midler der de har bestemt seg for det.

Selvsagt burde en slik fi nansisering i sin helhet bli dekket over økte bevilgnin-ger over statsbudsjettet. Men den disku-sjonen er på et annet nivå. Når det gjelder bruk av penger til blålys bestemmes hvor og hvor mye altså av tolldirektoratet.

Ledelsen har altså prioritert bort re-gionene i vest og sør - så langt.

Kan vurdere behovet på nyttI sitt svarbrev til NT begrunner tolldi-rektør Bjørn Røse prioriteringen også med at det reviderte statsbudsjettet be-grenser oppdraget. Etaten skal perma-nent kunne utruste et utvalg av sine kjø-retøyer til utrykningskjøretøy, rettet mot de 120 landeveis grenseovergangene og mobile kontrollpatruljer. Uten landeveis grenseoverganger ligger TVN og TSN utenfor et slikt ”mandat”.

Direktøren viser videre til at han ikke helt ser nødvendigheten av slike kjøretøy i de to utelatte regionene, uten at han klarer å overbevise verken NT eller de ansatte i regionene som sterkt etterlyser slike sik-kerhetsverktøy. Bjørn Røse avslutter likevel sitt brev med at han er mottakelig for velbe-grunnede behov fra regionene som kan føre til at TOD vil foreta en ny vurdering om det er hensiktsmessig å innføre ordningen også i TVN og TSN (om enn i noe mindre skala enn i de regionene med landeveis grense).

for blålys i hele landet?for blålys i hele landet?Regionene må benytte sjansenBallen ligger i så tilfelle på straff emer-ket, og regiondirektørene står ved ballen. Norsk Tolllerforbund anbefaler på det sterkeste av disse nå kjenner sin besø-kelsestid og sammen med de ansatte fi n-ner frem gode nok behovseksempler til å overbevise tolldirektøren. Og de lokale tillitsvalgte må hjelpe sin region med å komme frem til den rette avgjørelsen!

De tjenestemennene som til dag-lig har sitt virke i Sør-Norge og i Vest-Norge vil helt sikkert kunne komme med gode eksempler på situasjoner hvor fra-vikelse av veitrafi kkloven vil føre til økt sikkerhet og økt kvalitet på kontrollen.

Blålys vil øke sikkerhetenNT skal ikke motsi at det ikke fi nnes lande-veis grense i disse to regionene, det viser kar-tet tydelig nok. NT vurderer det likevel som et sikkerhetsforsterkende tiltak om man kan benytte blålys i enkelte kontrolloppdrag.

Gevinsten av å ha blålys på bilen når man foretar en kontroll langs veien sier seg nesten selv. Man varsler både om å signa-lisere stopp for et objekt man vil kontrol-lere, men ikke minst så gir man omgivel-sene et varsku om å vise ekstra aktsomhet i området. Slik stans av kjøretøy blir også utført i TVN og TSN, om enn på langt nær så hyppig som i andre regioner.

Videre har man også behov for å bry-te enkelte bestemmelser i veitrafi kkloven ved andre kontrollmetoder - f.eks ved spaning. Dette betinger ikke nødvendig-vis blålys på bilene, men at man kan fra-vike f.eks veitrafi kklovens §5 og §6.

Sistnevnte har blitt enda mer aktuelt i og med at prøveprosjektet aldri realitetsbe-handlet behovet for å gi anledning til fra-vikelse av kun enkelte bestemmelser (f.eks parkering-, stopp- og innkjøringsforbud).

Nå er det fullt utdanning og blålys eller ingenting som gjelder.

Det hele vil derfor bli avgjort etter hvor-

dan etaten velger å prioritere bruken av pen-

ger. Tolldirektøren har tidligere vist at det er

mulig å omdisponere penger for å fi nansiere

slike investeringer. Noe annet må selvsagt

prioriteres bort eller legges på vent - men

sikkerhetet må ALLTID komme først.

Tolldirektøren vil selvsagt svare, og har

for så vidt også allerede uttalt, at det hele er

et veldig komplisert spørsmål. Mulig han

ser det slik, men det enkle er ofte det beste.

Det som trengs er vilje og evne. Det sist-

nevnte har vi i etaten. Avgjørelsen kommer

derfor an på viljen til gjennomføring.

Fremtidige budsjetteringsbehovØst-Norge er relativt godt forspent med

både kjøretøyer og sjåfører, selv om det

her vil være fremtidige behov for utskif-

ting og etter-/nyutdanning av sjåførene.

Etter noen få år vil det også være behov

for å utdanne ny sjåfører i Oslo- og Akers-

hus, Midt-Norge og i Nord-Norge. Og for-

håpentlig også i Sør og Vest. Bilene vil også

måtte skiftes ut regelmessig. Dette kan med

andre ord ikke fortsette å fi nansieres som

et prosjekt, men en stadig løpende kostnad.

Utdanningen av sjåfører bør legges inn som

fast kursdel på Tolleteatens Kompetanse-

senter på lik linje som inkvireringsdelen.

Og så må etaten selvsagt synliggjøre

denne økte faste kostnaden når Finansde-

partementet skal planlegge de kommende

statsbudsjettene og legge ansvaret for til-

deling av midler der det hører hjemme.

Siv Jensen med fl ere skal ikke kunne skry-

te på seg at de satser på grensekontrollen

når det ikke følger med penger over bud-

sjettet. Alle kan bygge luftslott, så la oss

sørge for at blålyssaken ikke blir et slikt.

Til slutt må direktoratet legge frem en

plan for hvordan han ser for seg innførin-

gen av blålys over tid. Slik det fremstår i

dag føler mange tjenestemenn at det utø-

ves en forskjellsbehandling mellom regio-

ner (og innad) som ikke nødvendigvis er

fornuftig begrunnet. Vil de som ikke får

utdanning i denne omgang få det senere

- i så fall når? Vi har fått en gylden mulig-

het til å være en profesjonell etat, og det

må ikke bli slik at vi om 10 år ikke har

utdannede sjåfører igjen og biler som har

rustet i stykker på parkeringsplassen.

Sikkerhet alltid førstNT er overbevist om at om at mangelen på landeveis grense ikke vil være til hinder for at tol-letaten kan innføre fravikelse av veitrafi kkloven også i TVN og TSN. Om direktoratet argumen-terer for behovet er det ingen po-litiker som vil motarbeide det.

side 8


Norsk Tollerforbund


100 år i fredens tjeneste100 år i fredens tjenesteFør Riksmekleren ble opp-rettet i 1916 var det den sterkeste rett som avgjorde hvem som kom ut som «vin-ner» i en arbeidskonfl ikt.

tekst: Steinar M Knutsen

Streiker og lockout kunne være mange og langvarige. Et kaos hverken arbeidstakere eller arbeidsgivere kunne tjene på over tid.

Hva gjør riksmekleren?Riksmekleren skal mekle mellom partene på arbeidsgiver- og arbeidstakersiden når det oppstår interessetvister. Arbeidsretten skal avgjøre tvister om forståelsen og gyl-digheten av tariff avtaler og tvister om det foreligger brudd på fredsplikten.

Hvorfor dette først skjedde for 100 år siden må også tilskrives den økende gra-den av organisering blant arbeidstakere. I takt med industrialiseringen vokste det frem sterke fagforeninger som kunne ta opp kampen med arbeidsgivere. Riks-meklerinstituttet har bidratt sterkt til et fredeligere arbeidsliv.

– Norge fi kk som et av de første land i verden en arbeidstvistlov i 1916. Denne loven har formet Norge. Gjennom 100 år har Arbeidsretten og Riksmekleren vært en forutsetning for arbeidsfred, fortalte arbeidsminister Anniken Hauglie under jubileet 25 januar.

Mekler i lønnsoppgjøreneI dag hører vi som oftest om Riksmekle-ren kontor et par ganger i løpet av mai.

Lønnsforhandlingene i det off entlige har ofte strandet og oppgjøret har godt til mekling. Riksmekleren har med andre ord en meget viktig rolle å spille i lønns-oppgjørene.

En manns om kjenner kontorene og gangen hos Riksmekleren godt er leder av Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund - Sektor Stat (YSS), Pål N. Arnesen. Som forhandlingsleder for de statsansatte i YS har han de siste årene ofte tilbrakt mange lange dager i mai hos Riksmekleren.

– Meklingsinstituttet har vært et positivt bidrag til å holde konfl iktnivået nede. På den annen side så kan det virke som at det samme instituttet har gjort at man, i allefall i off entlig sektor, tar for lett på forhandlingsinstituttet og ”over-later” mye av ansvaret til Riksmekleren. Forhåpentligvis kan vi ta forhandlings-instituttet tilbake. Riksmekleren bør kun benyttes unntaksvis, sier Pål N. Arnesen.

Nesten uendret i 100 årLoven og institusjonene er nærmest ufor-andret gjennom 100 år – uberørt av ver-denskriger, økonomiske opp og nedturer, en rivende og stadig mer akselererende teknologisk utvikling og ikke minst på-virkning fra internasjonal rett. Det ble gjort et solid stykke arbeid med de rette visjonene av lovmakerne den gang, for loven har vist seg like aktuell i moderne tid som den gang den ble skrevet.

Opp igjennom historien har riks-megleren avverget mange konfl ikter og bidratt til et fredeligere arbeidsliv enn hva vi kan se i mange andre land.

Arbeidsretten har på sin side gitt partene en mulighet til å håndtere rettigheter og plikter som følger av tariff avtalene.

Alle taper på konfl ikterÅ avverge konfl ikter har stor verdi for både arbeidstakere, bedrifter og ikke minst for den skadelidende tredjepart i konfl ikter – samfunnet og dens innbyg-gere. Den lovfestede retten til henholds-vis streik og lockout har også vist seg å være konfl iktdempende i seg selv.

Og når partene ikke enes har man i Norge altså et steg til på veien, før man går ut i en dyr og noen ganger ødeleg-gende streik eller lockout for å tvinge frem kravene sine.

Instituttene er altså ikke en erstat-ning for konfl ikter i arbedislivet, men mekanismer for å fi nne løsninger på konfl ikter som oppstår.

Enighet om kjøreregler– En viktig forutsetning for arbeidsfred var at partene i arbeidslivet anerkjente hverandres status og autoritet. Det ble blant annet mulig ved at partene mak-tet å organisere seg sentralt og nasjonalt - fundert på lokalt partssamarbeid i be-driftene. Ikke minst gjennom Hovedav-talen, hvor partene ble enige om kjørere-gler for avtale- og forhandlingssystemet. Uten Hovedavtalen, ville vi trolig sett langt fl ere konfl ikter i norsk arbeidsliv i vår tid, forklarer statsråd Hauglie.

– Min personlige rolle er nok svært beskjeden. Institusjonens rolle er først og

Jubilantene: Nåværende leder for arbeidsretten, Jacob Wahl (til venstre) og nåværende Riksmekler Nils Dalseide satt sammen under 100-års jubileet 25. januar.

side 9

[email protected]



fremst å forsøke å få til minnelige løs-ninger der forhandlingene ikke har ført fram. Partenes handlemåte har størst be-tydning for konfl iktløp og utfall. Vi som utgjør systemet har likevel en viss innfl y-telse. Det er viktig at vi gjør vår oppgave best mulig, men det er partenes beslut-ninger og samarbeidet med myndighe-tene som har størst betydning for å fi nne løsninger, sier riksmekler Nils Dalseide.

Streik en av ti ganger– Samtidig er det liten tvil om at riksme-kleren i mange tilfeller har bidratt til å fi n-ne løsninger i konfl ikter som ellers hadde endt i streik. Vi vet ikke nøyaktig hvordan interessetvistene ville ha forløpt uten me-klingsinstitusjonen. Av sakene som kom-mer til mekling ender om lag 10 prosent i streik. 90 prosent av sakene våre ender med minnelig løsning. Det er først og fremst partenes fortjeneste, sier Dalseide.

– I Norge er det tradisjon for at par-tene fi nner sammen om å løse de store utfordringene i arbeidslivet. Som ar-beidsminister er jeg glad for at partene tar ansvar, og så tydelig har signalisert at de står sammen om utfordringene i vår tid. Det lover godt for jobben som nå må gjøres – og regjeringen vil være med på laget. Det er like stort behov for Arbeidsretten og meklingsinstituttet i vår tid, som for 100 år siden, avslutter

Arbeids- og sosi-alminister Anni-ken Hauglie i sin tale under 100-års markeringen.

Til arbeids-livets beste–Våre erfaringer

med Arbeidsretten er positive. En in-stans som jeg mener innehar og benytter kompetansen til det beste for et regulert arbeidsliv, sier YSS-leder Pål N. Arnesen.

– Både Riksmekleren og Arbeidsret-ten har viktige roller i vårt organiserte arbeidsliv som bidrar til løsning når vi selv ikke evner det samme og bidrar til å holde konfl iktnivået nede. Gratulerer med jubileet og vi ser fram til forsatt godt samarbeid i framtiden til arbeidsli-vets beste, hilser Arnesen.

HistorikkenBegynnelsen av 1900-tallet var turbu-lente med en rekke konfl ikter mellom

arbeidstakere og i arbeidsgivere. Dette tvang et behov for å regulere slike kon-fl ikter i arbeidslivet. Styrkeforholdet mellom organisasjonene ville ikke alene sørge for siviliserte forhold. Dermed var det i 1915 duket for et ryddig lovverk som skulle ivareta organisasjonsfrihet og konfl iktrett.

Slik fungerer systemet:Det skilles mellom interessetvister og rettstvister

• Interessetvister dreier seg om oppret-telse av og endringer i en tariff avtale. Her det lov med arbeidskamp. Men, det skal mekles før en streik eller lockout settes i verk

• Rettstvister (tvister om tariff avta-lens gyldighet, forståelse eller eksistens) skal avgjøres av Arbeidsretten. Arbeids-kamp (streik eller lockout) er forbudt i forbindelse med rettstvister

• Partene i arbeidslivet får innstille dommere til Arbeidsretten.

Statstjenestemenne kommer inn under Arbeidsretten Store konflikter på 1950-tallet, blant annet lærerstreik, førte til behov for bedre kontroll over ansatte i staten. Så lenge for eksempel lærerne ikke var omfattet av arbeidstvistloven, kunne ikke streikene dømmes tariffstridig.

1958

Jubilerer med 100 år

Samarbeidet mellom organisasjone-ne i arbeidslivet og myndighetene utviklet et mønster som store deler av det norske demokratiet i dag er bygget på. Trepartssamarbeidet.

2016

Arbeidsretten blir etablertDen første saken dreide seg om uenighet om forståelsen av tariffavtalen, og påfølgende arbeidskamp og streik. Senere fulgte mange dommer med samme tema.

1916YS og AF får innstille dommere til arbeidsrettenLO hadde siden opprettelsen vært den eneste hovedorganisasjonen på arbeids-takersiden som innstilte dommere i privat sektor. På 1970-tallet så Yrkesorganisasjo-nenes Sentralforbund (YS) og Akademikernes Fellesorganisasjon (AF) dagens lys. LOs monopol ble brutt i 1982, da vararepresentanter etter innstilling fra YS tok plass i salen.

1981

Arbeidsretten er en særdomstol som behandler tvister om gyldighet og for-tolkning av tariffavtaler og visse tvister om fortolkning av arbeidstvist- og tjenes-tetvistlovens regler, tvister om brudd på tariffavtaler og om sanksjoner ved slike avtalebrudd. Arbeidsretten behandler også tvister om erstatningsansvar ved av-talebrudd og ulovlig arbeidsstans.

kilder: regjeringen.no, riksmekleren.no, arbeidsli-vet.no

Fornøyd statsråd: Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie holdt innlegg om betydningen avarbeidstivistloven, riksmeklerinstituttet og Arbeidsretten gjennom de siste 100 år.

side 10


Norsk Tollerforbund


Større utvalg av uniformskoStørre utvalg av uniformsko

Politiets Fellestjenester (PFT) inviterte tjeneste-personer i Tolletaten til å delta i en omfattende sko-test. Resultatet ble fl ere uni-formsko og at vernestøvler tas inn i sortimentet.

tekst og foto: Eirik Lyngdal/PFT

Den omfattende brukertesten bidro til at medarbeidere i Tolletaten fi kk sko og støvler som har topp kvalitet, er behage-lige og anvendelige. Skotøyet er prøvd ut i ulike tjenesteområder og under ulike vær-forhold. Hver tjenesteperson har testet fra fi re til åtte par hver i opptil seks måneder.

Brukernes behov kartlagt– Fottøyavtalen er et godt eksempel på hvor-dan PFT jobber sammen med brukerne i anskaff elser. Gjennom bred brukerinvolve-ring og grundig behovskartlegging fi kk vi et godt fundament. Resultatet av testene har vært retningsgivende for den kolleksjonen som nå foreligger, forteller Marianne Engen,

anskaff elsesleder i Politiets fellestjenester.PFT kan notere bestillingsrekorder

på sko og støvler etter at de fremfor-handlet fl eksible avtaler på fottøy. Engen er svært tilfreds med den positive respon-sen og mener de har jobbet kreativt og målrettet med denne anskaff elsen.

– Politiets fellestjenester utfordret både rammeverk og leverandører i denne anskaf-felsen. Vi strakk oss langt og jobbet hardt for å kunne tilfredsstille brukerne. Derfor er det ekstra hyggelig med alle de positive tilbake-meldingene vi har fått, sier Engen

Større valgfrihetVed å tegne avtale med fl ere leverandører får medarbeiderne i Tolletaten mulighet

til å velge mellom fl ere ulike modeller. – Med denne måten å inngå avtaler på

sikret vi brukerne tilgang til et bredt sorti-ment av sko og støvler. Flere leverandører gir større valgfrihet og brukerne kan i mye større grad velge fottøy ut fra hvilken tje-neste de skal utføre, forteller fagansvarlig Eldbjørg Brekke. Hun legger også til at etter direkte innspill fra Tolletaten, tilbys nå også vernestøvler som en del av sortimentet.

Hva kan velges?I den nye rammeavtalen kan man velge mellom:• 1 lavsko og pumps til TI-bruk• 1 lavsko og 1 uniformstøvel til ordi-

nær TII bruk• 2 vernestøvler (sommer og vinter)• 2 ulike støvler til ekstrem tjeneste.

Det er også mulig å handle på le-verandørens øvrige sortiment innen-for kategoriene.

– For å få til dette handler det om god kommunikasjon mellom uniformsan-svarlige i Tolletaten og fagpersonell hos Politiets fellestjenester, avslutter Brekke.

Fornøyde med samarbeidet: Marianne Engen og Elbjørg Markhus Brekke fra Politiets Fel-lestjenester har jobbet lenge for å kvalitetssikre den nye avtalen om unifomssko.

side 11

[email protected]



Ny arbeidsministerNy arbeidsminister

ssssididiide e e 11111111

@@@@@@toltollbllblad@ad@ad@ad@d@d@@@onlonlonlonlonlonlnlineineineineineineine.no.no.no.n.noowwwwwwwwww .fafa.facebcebcebookookook.coc.com/nnm/norsorso ktotoktollellel rforforburburbundndnd

Sitter du på et blinkskudd?Klart du gjør!

Gjø(r) som David Mathisen som sendte inn dette artige bildet av narkotikahunden Jacko-O som tydeligvis hadde et behov for å kontrollere vekta!

Del dine bilder fra tollernorge med leserne av Norsk Tollblad. Send inn til [email protected].

Bilder med sensitivt innhold eller av personer som ikke har gitt sitt samtykke kan ikke settes på trykk.

fotomontasje: Steinar M. Knutsen

Bytter statsråd: Robert Eriksson (innfeldt) har blitt lagt merke til som Arbeids- og sosialminister, med politisk streik i 2015 som ”høydepunkt”. Anniken Hauglie overtok statsrådposten ved nyttår.

Tidligere skolebyråd i Oslo, Anniken Hauglie (H), ble ved nyttår utpekt til ny ar-beids- og sosialminister et-ter Robert Eriksson (Frp).

– Økt arbeidsledighet og lav oljepris har bidratt til at vi har større omstillingsut-fordringer. Arbeids- og sosialdeparte-mentet er viktig for omstillingen i norsk økonomi og for å sikre arbeidsplasser.

årene, sier Berland.– Vi har vært uenig i mye, med endrin-

ger i arbeidsmiljøloven og påfølgende po-litisk streik som den viktigste saken, men vi har opplevd Eriksson som en statsråd med gjennomføringskraft og med stor kunnskap om fagfeltet. Vi ønsker ham lykke til med nye oppgaver, sier Berland.

Tjenestepensjon allerede på bordetYS Stat har allerede møtt arbeidsministeren sammen med de andre organisasjonene i arbeidslivet for å diskutere tjenestepensjon.

– Alle som deltok i møtet var positive til videre prosess. Det er enighet om at de-partementet nå skal utarbeide et mandat, som tydeliggjør en rekke forhold for det videre arbeidet. Mandatet skal besluttes i et møte mellom partene før påske, opply-ser Erik Kollerud, leder for YS Kommune og Pål N. Arnesen, leder for YS Stat.

Lang erfaringHøyre-politiker Anniken Hauglie har bred erfaring fra politikken. Hun jobbet sist som byråd for kunnskap og utdanning med ansvar for Oslo-skolen og barneha-gene fra oktober 2013 til september 2015.

Store oppgaver som venter– Vi ser frem til å videreføre treparts-

samarbeidet og en god dialog med regje-

ringen med Hauglie som statsråd. Det

er fl ere store oppgaver og saker som står

foran oss i 2016, som høy arbeidsledighet,

fl yktningsituasjonen, arbeidstidsutvalgets

rapport og pensjon. Vi håper å jobbe godt

og tett med den nye statsråden i disse og

andre saker, sier YS-leder Jorunn Berland.

– YS ønsker også å takke Robert

Eriksson for samarbeidet de siste to

side 12


Norsk Tollerforbund


Verv en kollega!

Kan du oppnå bedre resul-tater enn foreningen i for-handlinger med ledelsen? Det er klart det fi nnes eksempler på en-keltpersoner som oppnår bedre betin-gelser ved å forhandle alene uten å være organisert. I Tolletaten generelt hører vel et slikt resultatet heller til unntaket enn til regelen og vanskelig å oppnå for den vanlige tjenestemann/kvinne.

Trenger jeg å være organisert?Dette spørsmålet stiller vel de fl este seg med jevne mellomrom. Jeg vil hevde at det er vik-tigere enn noen gang å være organisert.

Vi har i dag et arbeidsliv som er i stadig endring og også statlige arbeidsplasser må endres i tråd med utviklingen i samfunnet. Det kalles for organisasjonsendring, omstil-ling, nedbemanning, outsourcing, sentrali-sering osv. For Norsk Tollerforbund (NT) samt lokale foreningene og medlemmene

Artikkelforfatteren arbeider i grense-kontrollen ved Fles-land i Bergen. Han startet sin første periode i sentralsty-ret etter landsmøtet i fjor, men går ut i permisjon fra vervet for å overta som for-eningsleder i Vest-Norge tollerforening.

Bjørn Martin Nilsen

kan slike endringer få store konsekvenser. Konsekvenser som på sikt kan innebære at arbeidstakernes arbeidsvilkår kan forringes. Vi er selv som etat midt oppi slike endrin-ger i forbindelse med ETO/Nye Toll.

Hvilke andre konsekvenser kan dette få på sikt?- Slitasje på de tillitsvalgte?- Vanskelig å få ansatte til å ta på seg verv?- Ledelsen kan diktere og de ansatte er handlingslammet?- Ansatte blir ikke hørt i saker som angår dem?- Yrkesstoltheten forringes?

Å opprettholde styrkeforholdet?Trygghet, samhold og solidaritet er ord dere kjenner igjen fra fagbevegelsen. Det er tre viktige ord som bør være virkelig-het på arbeidsplassene rundt om. Det viser seg f.eks ved et sunt arbeidsmiljø!

Jeg vil oppfordre alle som er medlem-mer i dag til å delta på møter som forenin-gen inviterer til. Der kan dere gi informasjon og motta informasjon, ta opp saker dere er opptatt av og gi input som de tillitsvalgte kan ta med seg videre i møter med ledelsen.

Gi gjerne positiv/negativ tilbakemelding til styremedlemmene i foreningen når dette er på sin plass. Gjennom god og konstruktiv dialog kan vi få avklart forventninger til sty-ret og bli enige om målene fremover.

Medlemmene er foreningens ”rygg-rad” i forhandlinger i møter med ledel-sen. Det er viktigere enn noen gang at ansatte i Tollvesenet forstår viktigheten av et sterkt organisert arbeidsliv. Man er sterkere sammen selv om vi ikke alltid får gjennomslag for vårt syn.

Alene i medgangJeg bekymrer meg for at noen ansatte

i Tolletaten mangler vilje til å organisere seg og stå sammen i en tid da dette er viktigere enn noen gang.

Det er ikke så vanskelig å stå alene i oppgangstider. Verre er det når problemer oppstår og man står alene ovenfor en mot-part med vesentlig mer ressurser enn hva du selv har tilgjengelig. Norsk Tollerforbund er et godt eksempel på en organisasjon som tar ansvar for samfunnet og ovenfor etaten vi forhandler tariff avtale med. Samtidig tror jeg ingen skal være i tvil om at NT er i stand til å vise muskler når det er nødvendig.

Presset mot ansattes rettigheter og be-tingelser i arbeidslivet synes å være ster-kere. De siste årene har en forringelse av

arbeidstakernes lønns og arbeidsvilkår snarere vært en hovedregel en unntaket. Bekymringen øker når fl ere og fl ere på ar-beidsplassene blir såkalte ”gratispassasjer”. Gratispassasjerer er de som nyter godt av fellesgoder uten å bidra til spleiselaget til dem som skaper dem (les å være medlem av en fagforening, red. anm.). Mange steder er muligens fremdeles engasjementet og delta-gelsen på arbeidsplassen akseptabel, men vi må demme opp for tendenser som peker i motsatt retning.

Fagforeningers arbeid med å ivareta arbeidstageres lønns- og arbeidsvilkår har en kostnad, og medlemmene betaler denne kostnaden gjennom sin kontin-gent. Men gjennom kontingenten skapes spleiselag som til syvende og sist kom-mer hver enkelt arbeidstaker til gode. Når trangere økonomiske tider kom-mer, og arbeidsgiver vil kvitte seg med arbeidskraft, står de organiserte tryggere.

Skal noen andre betale for deg?Gratispassasjerer undergraver argumentet for fagorganisering og truer det etablerte, regulerte norske arbeidsliv. Alle analyser viser at på bakgrunn av samfunnspolitiske og samfunnsøkonomiske grunner, må vi sammen hindre at systemet som produ-serer kollektive goder i norsk arbeidsliv bryter sammen. Da må vi også fi nne oss i å betale for at det norske arbeidslivsregi-met blir ivaretatt og utviklet til alles beste. Å ikke bidra til fellesskapet kan for hver enkelt på kort sikt virke forlokkende og lønnsomt, men vil i lengden ha store kost-nader for de fl este av oss.

Verv en kollega og bidra til at til at NT kan fortsette med uforminsket styr-ke og arbeide for dine lønns og arbeids-forhold på sentralt nivå. Da er du også med på å bidra til at styrene i lokalfore-ningene kan vise ” muskler” i fremtidige møter med regional ledelse. Noe som vil føre til at ledelsen i større grad skal imø-tegå foreningens innspill i disse foraene.

Dette igjen vil være med å bidra til et bedre arbeidsmiljø med bedre innfl ytelse fra foreningen.

Er trygghet, samhold og solidaritet viktig for deg - verv en kollega!

SAMMEN ER VI STERKE!

Bjørn Martin

side 14


Norsk Tollerforbund


SamfunnsbeskytterFRA NORD TIL SØR, FRA ØST TIL VEST!

Det skjedde i de dager at det gikk ut befaling fra fi nansmi-nisteren om at hele Tollvese-net skulle omorganiseres.

Og mens vi ventet på Nye Toll kom tiden da kontorene plutselig stod tomme. En ny etat skulle fødes, og det fødtes en etat med 350 færre ansatte og med lovnad om 120 nye aspiranter og en rendyrket gren-sekontrolletat. Som ble unnfanget med Siv Jensen i spissen, men først rasert av Regjeringens omstillingskåte politikere...

Og grensekontrollen skal styrkes...I hele landet sitter nå tollere og lurer på hvordan skal vi klare å styrke gren-sekontrollen samtidig med at det ikke

gis betydelige økninger i budsjettet men isteden kutt? Vi beholder utgiftene/leien av tomme kontorlokaler som er et-terlatt av dem som dro til Skatt og skal prøve å få regnskapet til å gå opp.

– Jeg trenger gode innspill, sa fi nans-ministeren i et leserbrev i Norsk Tollblad.

Jeg vil gjerne komme med følgen-de bønn og innspill til de som avgjør budsjetter, organisering og ressurser i Tollvesenet: Jeg ber om at vi blir én etat med lik tanke om samfunnsbe-skyttelse i hele Norges land.

For vi kan vel ikke kalle oss en sam-funnsbeskytter når vi har en stor fl ott tollstasjon klar til bruk men nesten uten ansatte til å drive grensekontroll?

Eller når fasilitetene er så dårlige at vi ikke kan kontrollere større kjøre-tøy enn en liten personbil?

Eller når vi stadig vekk må gi beskjed til samarbeidspartnere som kystvakta og politiet når de ringer og ber om samar-beid – “dessverre, vi har ikke folk”.

Strategiplan for TolletatenVi beskytter samfunnet! Med følgende hovedmål:• Beskytte samfunnet ved synlighet

og tilstedeværelse på grensen• Hindre smugling av varer som ut-

gjør en trussel mot liv, helse og miljø• Hindre og forebygge smugling av

avgiftsbelagte varer• Beskytte det seriøse næringslivets

konkurransekraft.

Hva er minimum beredskap i tollve-senet? Andre etater har minimum bered-skap i hele landet! Skulle brannvesenet sagt at vi legger ned på x antall steder fordi der brenner det jo nesten aldri – så når det plutselig brenner så er de ikke der! Og når det er behov for å yte samfunnsbeskyttelse eller bistand til politiet så har grensekon-trolletaten ikke engang minimum bered-skap til å gjøre jobben de er satt til!

”Valgfri” smuglingsrute?Vi kan prøve å sette oss inn i en smuglers tankegang…

«Skal vi se – er det lurest å smugle der hvor dekningsgraden i forhold til tollvesenets tilstedeværelse er ca. 80% el-ler hvor den er på under 5%?»

Så da ber jeg til slutt om at den pro-sessen vi går inn i nå med ny organise-ring utvikler seg slik at vi får tro på en tolletat som vi kan regne med, og som ses på som en reell samarbeidspartner. Og at vi med stolthet kan si at vi er en god samfunnsbeskytter som driver med reell grensekontroll hvor enn vi jobber fra nord til sør, fra øst til vest.

Ingunn

Artikkelforfatteren arbeider ved Bodø tollsted og er inne i sin første periode i Norsk Tollerfor-bunds sentralstyre. Hun er har tidligere vært leder av Midt-Norge Tollerfore-ning.

Ingunn Skogheim

Ny y kono troorrollhllhall: JunJunJunkerkerkerdalen er eree nylig åpnet et ettetter manmange ge ge e år år årå medmedmedmed popopopolitiskk kakamp mp forforfor å å få få få å bygbygbyggetgeget nyny hall for kontroll. Men etter ETO står fl ere av kontollhallene langs Norges grenser stående uten nokhall fforor konkontrotr ll. Men etter ETO står flflerere e ae av kv kontollhallene langanggngs Ns Ns Ns Norgorgorgorgeseseses gregreg nsensen r sr sståetåendendende ututenene noknokkansatte til å drive tollkontroll. Og Finansministeren lovet å styrke grensekontrollen...

foto: privat

side 15

[email protected]



Et langt arbeidsliv går mot slutten og med mange av ar-beidsårene som leder er det ikke unaturlig at ledelses-fi losofi opptar meg.

innsendt av: Gunnar Dahle Johansen

La meg skynde meg å presisere, jeg tenker ikke først og fremst på den klassiske ledelsesfi losofi en, som blant annet er formidlet av store tenkere som Platon, Aristo-teles og Kant. Jeg tenker mer på en enkel og hverdagslig fi losofi , en ledelsesfi losofi utviklet gjen-nom år med prøving, feiling, kor-reks og innimellom forsiktig ap-plaus fra medarbeidere.

Hvorfor bry meg nå?Fra min nåværende posisjon, godt plassert på sidelinjen, med få arbeidsoppgaver og stadig re-duksjon av ansvar, har rommet for observasjon og refl eksjon blitt dertil større. Et stadig tilba-kevendende spørsmål har blitt: Har Tollregion Øst Norge (TØN) noen ledelsesfi losofi , hvis ja – hva går den ut på? Hva vil det si å være en god leder i TØN? Hvordan evalueres ledere i TØN, hvis ja - hvilken betydning får slike evalueringer i TØN?

Hvorfor streve med disse spørsmålene når man snart nær-mer seg pensjonering? Først og fremst fordi jeg fortsatt har evne til å registrere og reagere, - jeg er med andre ord fortsatt i live. Men også fordi jeg oppriktig be-kymrer meg for hvordan arbeids-miljøet på mitt arbeidssted synes å utvikle seg i en negativ retning.

Mangler forutsigbarhetSå hva er det jeg observerer som underbygger mine bekym-ringer? Jeg observerer et per-sonale som er frustrert over mangel på forutsigbarhet med hensyn til arbeidssted og ar-beidstid. Turnuser skifter sta-dig, noe som gjør det vanskelig

å planlegge for et privatliv som kan fungere sammen med et ar-beidsliv og trivselen på arbeids-plassen er sterkt dalende.

Når arbeidsforhold som dette tas opp med ledelsen er en ikke uvanlig reaksjon; «Passer det deg ikke er det bare å slutte». En tilnærming som like gjerne kan beskrives som en trussel - ”HOLD KJEFT ELLER SLUTT, DET ER NOK AV FOLK Å TA AV DER UTE”.

Dette gir meg assosiasjoner til medias presentasjon av hvor-dan Kim Jung-un leder nasjonen Nord-Korea.

Læring og utviklingÅ være en lærende organisa-sjon er et viktig mål for mange institusjoner, slik også for TØN. (ref. visjoner for TØN), men hva betyr det annet enn politisk kor-rekte ord på et papir? Hva betyr det i praksis?

Spør man gode ledere vil jeg anta at de forenklet vil si at det handler om å gi rom for person-lig og kollektiv læring og faglig utvikling innad i en organisa-sjon. Det vil jeg anta at de fl este ledere vil nikke gjenkjennende til, men spørsmålet er hvilket ansvar har en leder for å legge til rette for slik læring og utvik-ling? Og, hva er det som stimu-lerer til læring og utvikling?

Man trenger ikke å ha en dok-torgrad i ledelse for å skjønne at trusselen om at her gjør du som jeg har bestemt, eller så kan du ta din hatt og gå, ikke kan sies å være en stimulans for læring og utvikling. Tvert imot, - en læren-de organisasjon er det motsatte av de tradisjonelle byråkratiske organisasjonene.

En lærende organisasjon leg-ger til rette for desentralisering av arbeidsoppgaver, og ikke minst, organisasjonen preges av verdier som åpen kommunikasjon, ærlig-het, tillit og medansvar.

En lærende organisasjon gir positiv respons til medarbeider som gjør en god jobb.

En lærende organisasjon

stimulerer og motiverer medar-beiderne til faglig utvikling.

Dette er verdier som står i sterk kontrast til trusselen om at du ikke er mer betydningsfull for oss enn en hvilken som helst an-nen person. Vi kan uten proble-mer erstatte deg, - så for oss er det likegyldig om du blir eller går.

Bekymret for de ungeMen likevel, hvorfor så bekymret? Snart er jeg ikke bare på, men helt utenfor arbeidslivets side-linje. Og, jeg tilhører den heldige generasjonen som kan avslutte arbeidslivet med full opptjent pensjon klar til å nyte mitt otium. Så hvorfor så bekymret?

Jeg er bekymret for de mange unge, motiverte og kompetente medarbeiderne som jeg som tid-ligere leder har vært med på å ansette. Jeg er bekymret for at de skal erfare kulturen i tjenes-ten som kompetansehemmende, demotiverende og familiefi endt-lig. Jeg føler et ansvar for at jeg i min tid som leder medvirket til å rekruttere personer som, der-som de den gangen visste det de erfarer i dag, ville gjort et annet valg av arbeidsgiver.

Jeg ber om tilgivelse for at jeg i min naivitet forledet dere til å stole på at dere valgte en arbeidsgiver som var opptatt av verdier som åpenhet, tillit og medansvar i arbeidslivet.

Refl eksjoner over et arbeidsliv- OM LEDELSESFILOSOFI

side 16


Norsk Tollerforbund


Nå blir det ”pepper” på jobb

Jeg har fått kurs i konfl ikt-takling og pepperspray (OC-spray) – hva nå?

tekst og foto: Karl Martin Husebæk, ØNT

I disse dager er etaten i gang med å ut-danne/trene/kurse sine tjenestemenn i bruk av OC-Spray (se egen faktaboks).

Trening er ferskvareI løpet av en hektisk uke ved Politihøysko-len, Kongsvinger (PHS-Kongsvinger) får deltakerne en innføring i bruk av pepper-pray, dens kapasitet, fordeler, ulemper og begrensninger – og ikke minst regelverket rundt bruk av pepperspray. Men… kurset er over, vi vender hjem til våre respektive regioner og arbeidssteder – hva nå?

All trening er ferskvare. Handlings-mønstre, opptreden og «kjenne på stres-set» i en situasjon er noe vi må trene på – jevnlig. Kurset i pepperspray har gitt oss en grunnmur, noe og jobbe videre med.

Regionene hadde høsten 2015 fl ere ressurspersoner på en ukes kurs/sertifi se-ring ved PHS-Oslo for å bli såkalt «in-struktør i konfl ikthåndtering» - et kurs som satte de som var der i stand til å lære andre og kvalitetssikre deres gjennomfø-ring av teknikker.

Med andre ord skulle det meste være klart for at tjenestemenn i grensekon-trollen skulle gå en sikrere fremtid i møte – i dobbelt forstand.

Konfl ikttakling i TØNI tollregion Øst-Norge har man laget lokale retningslinjer for trening i konfl ikttakling.

«Tolletaten har som mål å løse situasjoner verbalt. Men hvis det oppstår situasjoner hvor det er nødvendig å beskytte og/el-ler frigjøre seg selv eller kollegaer, kan det bli nødvendig å bruke fysisk makt. Regel-messig og systematisk trening i konfl ikt-takling skal gjøre tjenestemennene i stand til å ivareta egen og kollegaers sikkerhet».

Etter fl ere år med regionale bered-skapsøvelser der tjenestemenn fi kk en dag med førstehjelp, casetrening og kon-fl ikthåndtering (den gang kalt arresta-sjonsteknikk med politi-instruktører) fi kk regionen fl ere tilbakemeldinger om at ini-tiativet var godt, men 1,5 times trening en gang i året ga kanskje ikke ønsket eff ekt.

Har egne instruktører«Den enkelte tjenestemann skal automa-tisere bruken av konfl ikttaklingsteknik-ker og kunne tilpasse dem til ulike situa-sjoner og miljøer. Gjennom trening skal det utvikles en god kultur og en etisk be-vissthet for bruk av konfl ikttaklingstek-nikker.» står det videre i retningslinjene.

For å nå dette målet satte regionen i 2013 i gang kursing av egne instruk-tører som skulle ivareta tjenestemenne-nes ønske om mer trening på området. Dette medførte også at regionen satte av tid til trening – tre timer pr. liste (seks uker). Regionen har nå fi re instruktører

(superbrukere som også står for casetre-ning med pepperspray) og tre veiledere som sørger for at alle tjenestesteder får trening i gjeldende teknikker og etter gjeldende retningslinjer.

Trening i aktuelt miljøNå som pepperspray også er implemen-tert som et prøveprosjekt har regionen tatt dette med seg inn i treningen. Tje-nestemenn skal jevnlig ha case-basert trening som også innebærer situasjoner der pepperspray vil være nødvendig å bruke. Regionen har ulike områder å drive kontroll på, og trening skal legges opp mot de ulike miljøene – bil, buss, tog, kontrollhall, visitasjonsrom, lande-vei, fl yplass, osv. for at tjenestemennene skal få trent i de miljøene de jobber. Fire instruktører som jobber i par skal sørge for at denne trening blir gjennomført for alle tjenestesteder.

Det virker på meg som om tollregion Øst-Norge har tatt tjenestemennenes ønsker på alvor, satt det i system og ikke minst satt av tid. Ikke alt er perfekt, men et viktig tiltak er iverksatt og det tas på alvor og utvikles i riktig retning.

side 17

[email protected]



11. januar i år startet den len-ge etterspurte utdanningen i konfl ikthåndtering og bruk av pepperspray.

Planen er at 240 tjenestemenn skal gjen-nomføre utdanningen på Politihøgskolen på Kongsvinger i løpet av 2016.

Omfattende kursinnholdBruk og regelverk omkring bruken av OC-spray (som for folk fl est er kjent som pepperspray) er selvsagt hovedfokus under utdanningen. I tillegg kommer repetisjon i konfl ikthåndtering med pågripelsestek-nikker, bruk av håndjern og en fornyet

BesB øk kk kkkkkk av avav av av FFFinanssssssminnnminminminminminmini isiiistististisists eereereereen.n.n.n DeDeDeDet vt vt vt var araa fi nfi nansansansansminminminminististisster erer e SivSivSivSiv JeJeJeJensensensens n sn sn som ommomom skaskaks r ir ir gjegjegjegjennonnonnonnom im im im ii fjfjfjfjor or or o og ogog lovovovet et t t ttt t at at at aaaaa tjetjetjetjetjeetjeej nneste-mennenenennenene ie iie e tottototoototttollvesenetnetnetnet skskskskullullullull e fe fe fe få då då då de pe pe pe peppeppersrspraprap y. y. y. I tI tI illilleggegggggg hahahahar br br bbådeådeådeådee NRN K oK oog Tg Tg TTV2V2V2V2 laglaglaglaggget et et e reprepreprepororortortortasjasjasjer erer frararaaraa kukukukuukursrssersersrsrs ne.

fotfotfotfoto:o:o:o: TolTolTolTolTo letletletlettl aaatatea n/En/E/n lisl abeb thh Nettum

bevistgjøring rundt maktanvendelse og nødverge. Kommunikasjon, samtaletek-nikk og mental forberedelse inngår også som en del av kurset.

Selv om det er et samarbeid med Po-litihøyskolen, er det to tjenestemenn fra Svinesund som har ansvaret for opplærin-gen, Erik Faale og David Mathiesen. De har begge i lengre tid kurset tjenestemenn i Øst-Norge i trening i konfl ikttakling.

Ønsker fortgang i utrullingen– Norsk Tollerforbund har lenge vært en pådriver i denne saken, og er selvsagt godt fornøyd med at utdanningen endelig er i gang. Nå må det også komme på plass utstyr slik at alle som er sertifi sert får utlevert det verneutstyret de skal ha, sier Fredrik Støtvig,

forbundsleder i NT.- Vi har ikke fått noe godt

svar på hvorfor tolldirektøren fortsetter å kalle dette et prø-veprosjekt. Finansministeren har bestemt at tolletatens tje-nestemenn skal utrustes med pepperspray, og da bør han få fortgang i arbeidet med å tre-ne opp og dele ut nødvendig utstyr, snarere enn å byråkra-tisere alt inn i prosjekter og analyser, legger han til.

Alle må få– Videre mener vi det er en ubegrunnet forskjellsbe-handling i og med at kun noen regioner får utdannin-gen nå i første omgang. Det er også tjenestemenn innen-for samme region som blir utelatt fra å få denne viktige beskyttelsen. Det er ikke sagt

når de resterende regioner og tjenestemennene får samme trening og utrustning, sier han videre.

– Vår argumentasjon er, og har alltid vært, sikkerhet for tjenetsemennene. Det har også TOD kommet frem til. Da fi nner vi det uhørt at denne forskjellsbehandlingen prøveprosjektet fører til at en tollers sik-kerhet verdsettes ulikt fra region til region, eller ut i fra hvilken grense man jobber på! ALLE tjenestemenn i grensekontrollen må få utdanning og utstyr - UAVHENGIG av hvor de geografi sk er stasjonert. Et liv er like mye verdt om det er i Kristansand eller på Kongsvinger, understreker forbundslederen.

– Skrekkscenarioet er om det oppstår en situasjon, som sannsynligvis ville fått et bedre og mindre alvorlig utfall om de hadde vært utstyr med pepperspray Da holder det ikke å unnskylde seg med kostnader og budsjetter - sikkerhet må bare koste det det koster, avslutter Fredrik Støtvig.

Må bli permanent

side 18


Norsk Tollerforbund


”Toll- og avgiftsetaten skal ha balansert kjønns-sam-mensetning på alle nivåer i etaten”. Det står tydelig skrevet i etatens Mang-foldsstrategi.

tekst: Steinar Myhre Knutsen

Etter ansettelsen av to nye direktører i etatsledelsen er det vanskelig å se at den-ne strategien er noe Tolldirektøren bryr seg noe særlig om. 11 av 12 direktører er menn, og attpåtil er den eneste kvinne-lige direktøren kun midlertidig.

Verst i klassen– Vi har fått en gutteklubb i toppledel-sen, noe som går motsatt vei enn en hva Storting og opinion ønsker av statlig le-delse og likestilling i arbeidslivet, sier en skuff et forbundsleder i Norsk Tollerfor-bund, Fredrik Støtvig.

– Jeg skulle tro at også tolldirektør Bjørn Røse har fått med seg den off ent-lige debatten som har blåst rundt topp-ledere i statlige bedrifter som Statoil og Telenor. Det er da merkelig at han som øverste etatsleder ikke tar de signalene inn over seg, men istedet står frem som aller verst i klassen. Mens 8 av 10 ledere i statlige bedrifter er menn, topper nå Tolletaten listen med 11 av 12! Det er betimelig å spørre hvordan ansatte skal forholde seg til mangfoldsstrategien når topplederen velger å se bort fra den selv, sier forbundslederen.

Mer enn gode nok kvinner fi nnesDenne uken ansatte tolletaten to nye direktører, Jan Erik Ressem som IT-di-rektør og Erik Guldhav som ny adminis-trasjonsdirektør. Med tolldirektøren er det seks direktører i etatsledelsen - alle menn. Av de seks regiondirektørene er det en kvinne midlertidig ansatt for å fungere som regiondirektør i Oslo og Akershus, Louise H. Amundsen. Kort-stokken utgjør da 11 menn og (foreløpig) en kvinne.

– Her har etaten gjort en altfor dårlig jobb med å kartlegge kvalifi serte søkere.

Ingen plass til kvinner i tolletatens toppledelseIngen plass til kvinner i

side 19

[email protected]



Flengende kri-tikk til Røses Mannevesen i VGArtikkelen som først ble publisert på NT Nett fi kk etter en stund oppmerksom-het i VG. På forsiden av VG Nett får tolldirektør Bjørn Røse klar beskjed fra Likestillingsombudet at han har gjort en slett jobb med å ansette kvinnelige ledere i Tolletaten.

– Hvis hans policy er å få fl ere kvin-ner inn i ledelse, så har han gjort en slett jobb. Når ledelsen består av 11 menn og en midlertidig ansatt kvinne, har han ikke gjort en god nok jobb, sier Likestil-lings- og diskrimineringsombud Hanne Bjurstrøm.

– Det har blitt en gutteklubb. Det bør ikke være staten verdig i 2016. Det bry-ter med et moderne samfunn og etat, sier forbundsleder i Norsk Tollerforbund, Fredrik Støtvig.

Selvsagt fi nnes det mer enn gode nok kvinnelige ledere, ikke minst blant våre egne ansatte, fortsetter Støtvig.

– I tillegg til å kun ansette menn i lederstillinger, så ansettes utelukkende personer som IKKE har tollfaglig bak-grunn. Det er idag kun tre tolldirektø-rer, som alle har sittet i mange år, som kjenner tolleryrket ut i fra egen jobberfa-ring. Når nye ansettes virker det som om tollfaglig bakgrunn er til hinder for å bli leder i tollvesenet. Hvilket signal sender dette ut i organisasjonen, undrer Støtvig og legger til en sammenligning:

– Hvem i Forsvaret ville vel godtatt en general uten forsvarsbakgrunn?

Norsk Tollerforbund har tatt opp sa-ken med arbeidsgiver.

Ingen plass til kvinner i tolletatens toppledelsetolletatens toppledelse

foto: tollvesenet v/Bjørn Gudim og Norsk Tollblad v/Steinar Myhre Knutsen (collage)

side 20


Norsk Tollerforbund


Som ny 1. nestleder i Norsk Tollerforbund kjenner jeg på et enormt ansvar.

Jeg skal innrømme at mine tanker rundt det å stå som nestleder i Norsk Tollerforbund i denne tiden har vært delte og jeg har gått mange runder med meg selv. Er jeg klar for dette ansvaret?

Fremtiden på våre skuldre?Det er viktigere enn noen gang å vise hva Norsk Tollerforbund står for. Jeg har enorme forvent-ninger til Norsk Tollerforbund i dette arbeidet og sammen med alle medlemmene skal vi være en premissleverandør for vår fremtidige ar-beidsplass. Hva skjer hvis vi ikke får det så bra som vi vil? Er det min feil? Bærer vi tillitsvalgte fremtiden til tolletaten på våre skuldre? Hvor-dan i alle dager skal vi rette opp alt det vi me-ner er feil eller som ikke fungerer i dag?

Hindrene er mange. Er det for eksempel vilje hos arbeidsgiver til å se etter nye veier og til å vise oss at vi er deres viktigste ressurs? Hvis ikke det er vilje til dette, er jeg klar for å stå i den stormen?

Sammen er vi sterkeSvaret på det er JA. Grunnen til det er at denne jobben gjøres ikke alene. Den gjøres sammen med alle de dyktige tillitsvalgte over hele lan-det. Verken jeg eller de andre som jobber på for-bundskontoret står alene i dette. Jobben gjøres sammen med medlemmene, lokalforeningene og sentralstyret og det gir trygghet. I tillegg er jeg

så heldig at jeg nå får drive med det jeg brenner for på heltid så valget var allikevel ikke vanskelig.

Etatens viktigste ressurs er...de ansatteHva er viktig for Norsk Tollerforbund fremover og hva er mitt fokus i denne rollen? Jeg nevner to ting; Nye Toll og LØNN! Jeg tør påstå at Nye Toll er en mulighet til å styrke tolletaten og til å rette opp de områdene vi mener fungerer for dår-lig i dag. Kanskje vi også vil klare å gjenoppret-te stoltheten til etaten (som jeg opplever å ikke være like sterk som den en gang var).

For Norsk Tollerforbund er det viktig å bidra til å skape en robust og moderne etat for fremtiden. I dag er vi nok ingen av delene og jeg mener vi har mye å gå på, spesielt når det kommer til personalområdet. Tolldirektøren bruker store ord i sin videohilsenen som ble vist etter nyttår, der det ble sagt at de ansatte er etatens viktigste res-surs. Nå gjenstår det å vise det. Handling sier nemlig mer enn tusen ord!

Ekte tollerJeg er kanskje ikke tilsatt i etaten med en sekk

full av studiepoeng eller masteroppgave i impone-rende fag, men jeg er oppvokst i TOLLVESENET og med 21 år tjenestetid i alder av 39 år tør jeg påstå at jeg vet hva det vil si å jobbe i her. 21 års tjeneste inkludert fl ere år som lokal tillitsvalgt gjør meg rus-tet til å ta dette vervet og gjør meg i stand til å se Nye Toll som en mulighet. En mulighet til å ivareta oss bedre og til å verdsette den jobben vi faktisk gjør hver dag. Dersom arbeidsgiver ikke er i stand til å se dette er det min oppgave å fortelle det!

Ansvaret er stort,og jeg er stolt av at jeg tør!

side 21

[email protected]



Styreendringer og årsmøterLeder i Vest-Norge Toller-forening, Bård Ynnesdal går over i ny stilling som avde-lingsleder for grensekontrol-len i Tollregion Vest-Norge.

Av den grunn sier også en av Norsk Tol-lerforbunds mest erfarne og avholdte tillits-valgte opp sitt verv som lokalforeningsleder.

Verdsatt tillitsvalgkompetanse– Jeg vil gratulere Bård Ynnesdal som ny avdelingsleder i grensekontrollen. Norsk Tollerforbund mister nok en topptillits-valgt med masse kompetanse og erfaring – synd for NT, men det er veldig bra for regionen og etaten! Gledelig å se at også regionene verdsetter den kompetansen man opparbeider seg som tillitsvalgt, sier forbundsleder Fredrik Støtvig.

I forbindelse med ETO gikk John Søberg fra Øst-Norge, og Lill-Anita Stensland fra Sør-Norge Tollerforenin-ger over til Skatt. NT kjenner til at det vil komme endringer i ledelsen i Perso-nalforeningen i Tolldirektoratet, og med Bård Ynnesdal sin fratreden er over halv-parten av lokalforeningslederne byttet ut de siste to månedene.

– Det er alltid leit å miste så mye kompetanse og ikke minst gode kolleger gjennom mange år, men samtidig er jeg veldig trygg på at nye tillitsvalgte vokser frem og tar over rollen på en god måte. Vi har i mange år satset mye på å utdan-ne egne tillitsvalgte og det får vi igjen for nå, legger Støtvig til.

Utskiftning i sentralstyretBård Ynnesdal sin fratreden som lokalfo-reningsleder får også konsekvenser for det relativt nye sentralstyret i NT. Bjørn Mar-tin Nilsen har til i dag sittet som nestleder i VNT og som sentralstyremedlem i NT. Han rykker nå opp og overtar som lokal-foreningsleder i vest, og da må han samti-dig permitteres fra sentralstyret.

Da rykker automatisk Rune Gunder-sen fra Sør-Norge tollerforening opp fra 1. varamedlem til fast sentralstyremed-lem. Videre kommer Aina Smuk Rolstad fra Nord-Norge tollerforening inn som ny 1. varamedlem (1. varamedlem møter fast på alle sentralstyremøter). "Opprykkene" i sentralstyret er forankret i vararekkefølgen

som ble satt under valget av nytt sentral-styre på fj orårets landsmøte.

– Jeg vil takke Bård for en iherdig og uselvisk innsats som lokalforeningsleder og deltaker på landsstyremøter gjennom mange år. Det er en av de lengstsittende lokalforeninglederne som nå skal dele av sine egenskaper og kunnskaper i en annen rolle i etaten. Jeg vil også ønske Bjørn Martin lykke til med sitt nye le-derverv. Tiden som sentralstyremedlem ble kort denne gangen, men en stødig leder i lokalforeningen er helt vesentlig og må gå foran. Rune fortsetter i en litt annen rolle, mens Aina vil jeg ønske et stort velkommen inn i sentralstyre-are-naen, hilser Fredrik Støtvig.

Årsmøte i Midt-NorgeDet har også vært årsmøte i Midt-Norge Tollerforening hvor politisk rådgiver Stein Borvik var tilstede. Styresammen-setningen i MNT ser nå slik ut:

Styreleder: Trygve Gjermstad (Trondheim)Nestleder: Paul-Andreas Kaald (Trondheim)Sekretær: Ann-Kristin Dahle (Mo/Helpdesk)

Kasserer: Anne Grethe S. Karlsen (Bodø)Styremedlem: Torhild Myrvold (Tr.heim/Steinkjer)Styremedlem: Kristin Nordtømme Trondheim1. varamedlem: Anders Sørgård (Narvik)2. varamedlem: Bente Frøland (Junkerdal)3. varamedlem: Erlend Størseth (Trondheim)Plasstillitsvalgt Vauldalen: Jørn Andre SevatdalTilsetningsrådet: Christian Fuglem (Trondheim)Varamedlem: Christer Mandal (Trondheim)Varamedlem: Terje Johansen (Trondheim)Revisor: Mette Sollie (Trondheim)Revisor: Mette Krogh (Trondheim)Vara revisor: Rita Sjåvik Konradsen (Narvik)Vara revisor: Ivan Langvann (Mo i Rana)

Nytt styre i Sør-NorgeI Sør-Norge Tollerforening var 1. nestle-

der, Karin Tanderø Schaug gjest og fore-

dragsholder. Styret i SNT ser nå slik ut:Leder: Atle Kjelsrud (Sandefjord)Nestleder: Rune Gundersen (Kristiansand)Sekretær: Øystein Gaundal (Sandefjord)Kasserer: Robert Lunden, (Kristiansand)Styremedlem: Svein Roar Fensmo (Drammen)Styremedlem: Hege Beate Sørensen (Grenland)Vara: Nils-Petter Henriksen (Sandefjord)Vara: Martin Nygaard (Grenland)

side 22


Norsk Tollerforbund


Nye toll, evaluering av ETO, krav til det kom-mende lønnsoppgjøret, og en rekke andre saker ble be-handlet når det nye landsty-ret møtes for første gang et-ter høstens landsmøte.

I tillegg til de viktig sakene som ble ved-tatt og orientert om, kom det fl ere gjester til landsstyret for å avholde kursdelen.

Pål N. Arnesen fra YS Stat fortalte om hvordan lønnssystemet og lønnsfor-handlingene fungerer. Sentralt hoved-verneombud, Kim Kvalvik orienterte om vernetjenesten, mens Per Arvid Nordli fra TOD holdt et inspirerende foredrag om tollvesenet sett i et internasjonalt lys.

Utreder etterforskningKarianne Løken skulle også vært der for å orientere om Nye Toll fase 2, men ble forhindret fra å delta. Årsaken til dette var først og fremst at hun er blitt plukket ut til å delta i en arbeidsgruppe fra påtalemyn-dighetene som skal levere en rapport hvor muligheter for etterforskningskompetanse og påtalemyndighet i tolletaten skal ses på. Rapporten skal være ferdig innen 18. mars.

Denne arbeidsgruppen er blitt satt sammen etter at Finansdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet over-leverte sitt oppdragsbrev til Tolldirektoratet den 22. januar i år. Utredninge skal legges frem for Regjeringen og de skal da vurdere om rapporten skal inngå i det videre arbeidet med påtaleanalysen som skal starte i 2016.

Tolletaten anbefalte selv å vurdere å gi tolletaten etterforskningskompetanse og påtalemyndighet i sin utredning om styrket grensekontroll (levert til fi nans-ministeren i november 2014).

– Vi er veldig fornøyd med at dette arbeidet nå kommer i gang, vi har lenge påvirket for at en slik utvidelse av full-makter og arbeidsoppgaver skal utredes for tolletaten, sier forbundsleder i Norsk Tollerforbund Fredrik Støtvig.

– Fristen er kort, men vi har tiltro til at de som er utpekt til å sitte i gruppen vil gjøre en god jobb i en slik analyse, legger Støtvig til.

– Samtidig vil vi ønske tidligere for-bundsleder i NT, Ragnhild Folgerø lykke

Første møte med nytt landsstyre

til med å bringe arbeidet med prosjek-tet ny toll fase 2 videre, nå som hun er utpekt til å fungere for Karianne Løken mens utredningsperioden pågår.Arbeidsgruppen består av:Kristian Jarland, Oslo statsadvokatembete (leder)Tom Erik Guttulsrød, Øst PolitidistriktKarianne Løken, TolldirektoratetMaria M. Amundsen, Tolldirektoratet.

Øvrige sakerLansdsstyret fi kk i stedet en orientering om de prosessser som pågår mellom NT og TOD i forbindelse med Nye Toll fase 2. Forbundsleder Fredrik Støtvig sitter i styreingsgruppen, og alle lokalforen-ningsledere utgjøre NTs egen referanse-gruppe. Dette for å kunne sende enkelte spørsmåk ut på ”høring” lokalt. Et ek-sempel på dette er innspill til hvordan det nye nasjonale senteret for etterretning og analyse (NSEA) skal organiseres.

Det ble også gitt ett innblikk i tankene om en ny personellordning i etaten. Som forbundslederen skriver i sin leder i dette bladet må etaten komme opp med ett nytt system for å verdsette ytelse mot ytelse - det vil si en ny helhetlig ordning som ivaretar utdanning, tjeneste, avansement

og lønn i et samlet strukturert system. Forsvaret og Politiet har lyktes med å ut-arbeide slike modeller, og det tvinger seg frem at arbeidsgiver må gjøre noe med dette også i tolletaten. Nye Toll Fase 2 er tiden for å gjøre dette på, mener NT.

Det ble også gjort en god diskusjon omkring lønnsstrategien og det kommen-de lønnsoppjøret. Samt en godkjenning av revidert kommunikasjonsplan for NT.

Nytt hotell testet utNorsk Tollerforbund prøvde ut ett nytt hotell. I 23 år har NT holdt til på Bardøla Høyfj ellshotell, men NT fl yttet denne gan-gen landsstyret over på andre siden av da-len, og tilbrakte uken på Vestlia hotell. Etter landsstyremøtet evaluerte hele landsstyret oppholdet og ga sin anbefaling om hvilket av de to hotellene de ville at NT skulle inngå avtale med, og de fl este foretrakk Vestlia.

Ny tre-års avtale er derfor inngått med Vestlia hotell og Resort, og her vil det også komme et eget medlemstilbud for NTs medlemmer. Disse vil blir behørig annon-sert i blant annet dette bladet. NT vil avhol-de enkelte av sine tillitsvalgtkurs og lands-styremøter her, samt neste landsmøte i 2018.

side 23

[email protected]



Vest-Norge TollerforeningVest-Norge TollerforeningBjørn Martin Nilsen, Bjørn Martin Nilsen, lokalforeningslederlokalforeningsleder

Lørdag 6. februar arrangerte Vest-Norge Tollerforening (VNT) årsmøte, med blant annet valg av leder, nestleder, styre- og varamedlemmer.

18 medlemmer var påmeldt til møtet som denne gangen ble arrangert i Ber-gen. Sted for samlingen var møterom-met «Sjøtønnen» ved regiontollstedet, og tilstede var også leder i Norsk Tollerfor-bund (NT), Fredrik Støtvig.

Nye Toll fase 2I tillegg til årsmøtet var dagen lagt opp med informasjon og foredrag av leder i VNT, Bård Ynnesdal og leder i NT, Fred-rik Støtvig. Tema var blant annet Nye Toll og utfordringer i forbindelse med ny organisering. Bård Ynnesdal presenterte

det nye organisasjonskartet med en kort

fremstilling av de ulike avdelingene, sek-

sjonene og kontorene. Han oppfordret

de fremmøtte til å benytte anledningen

av forbundslederens besøk til å belyse

utfordringer i sin egen arbeidssituasjon

i lys av «nye toll». Temaet skapte enga-

sjement, og det var mange som tok ordet.

Fredrik Støtvig informerte om aktu-

elle saker sett fra NT sitt ståsted. Saker

som Nye Toll II, årets lønnsforhandlin-

ger og litt om det å være tillitsvalgt.

Valg av styreUnder årsmøtet var det blant annet valg

av nytt styre i VNT. Følgende represen-

tanter ble enstemmig valgt:Leder: Bård Ynnesdal (Bergen)Nestleder: Bjørn Martin Nilsen (Bergen)Styremedlemmer:Morten Kambe (Haugesund)Nina Lindø (Stavanger)Irene S. Bratteberg (Ålesund)Remie Bjørge (Bergen)Varamedlemmer:Baste Ramsdal (Bergen)Daniel Rettenberger (Ålesund).

Tapas fra MiddelhavetDagen ble avsluttet med felles festmid-

dag og sosialt samvær i restauranten Spi-

sekroken sitt selskapslokale i Nordnes

Bydelshus. På menyen stod middelhav-

stapas med 10 forskjellige retter.

Årsmøte i vest

Bare dager etter årsmøtet ble det klart at foren-ingsleder Bård Ynnesdal går over i en lederstilling i Tollregion Vest-Norge. Det betyr at Bjørn Martin Nilsen tar et steg opp og blir fungerende forenings-leder i VNT. Se også side 21.

Nyvaalaalalgalaaallgaalall t st sstyryrre ie ie i VNVNT:T: FrFra va vaaaaa ensensensenssssssnsssstretretretretrettttrttttt : M: ortortten een ee KamKamaammamaamma be,be,bb NiNinanaa LinLinndødø,, Bårrd rrrdrr YnnYnnnesdesde al,al, BjjB øøøøørnøøøøøøøø MMaMaMaMaaMartirtirtirtir n Nn NNNn Nn Nn ilsilsilsilsii en,en,n,n DDDaDaDaDaniiieieii l Rettettenbenbenen erger og Ireeeeeennnnnne nnnnnnennn S..S BraBrattetteberberbe g.g.

fotfoto:o pripp vatt

Lannngg fartartstistististid:d:d:d BåBåBB dee forbbbbbunnb nnbu dsldsldsldsdslddddsldslsdsdsldslssssssss edeedeedeedeedeee r Fr Fr Fr Fr Fredredredredreredrikrikrikrikr StøStøtøøøøøøøøtvit g (tiltil veveveenstnsnstns re)ree og BåBårdrdrddd YnnYnnYnnnnnnnnnnnnnYnnnnnnesdeesdesdesdesdee alalalalal harharharhharhar sisisisit-t-ttetetttttttt mam nge årårår sososom hm enhholddoldsvissvisvisvis fs fs fs forborborborborbundundundundndundslesleslesless derderderderrr ogg lokalforenini gsleder.r

side 24


Norsk Tollerforbund


YS Stat-konferansenPensjon blir viktig i lønnsoppgjøret

2016 blir ikke året for de store lønnsløftene - men pensjon vil bli et viktig tema

tekst: Liv Hilde Hansen, YS

– Vi ønsker ikke å skru forventningene i været når det gjelder kroner og øre, men vi har fl ere andre saker vi skal ivareta i det kommende tariff oppgjøret. Pensjon kan komme til å bli en av dem, sa Pål N. Arnesen, leder for YS Stat.

Off entlig tjenestepensjon– Hva skjer med off entlig tjeneste-

pensjon? For de som er født etter 1963 er det helt uvisst. Derfor må pensjon tas opp til forhandling snarest mulig, innle-det YS Stat-lederen konferansen med

Tone Westaard fra Statens Pensjonkas-se holdt deretter konferansens første inn-legg ved å gi et innblikk i dagens situasjon.

– Folketrygden er klar og du kan regne ut din folketrygd og vurdere når det lønner seg for deg å ta den ut ved å gå inn på NAV sine kalkulator på NAV.no, fortalte hun.

– Verre er det med din tjenestepensjon i staten. De som er født før 1959 får sin pensjon utbetalt etter de gamle reglene, og kan således regnes på hjemmesidene til Statens Pensjonskasse (spk.no). De som skal inn på overgangsreglene (født fra 1959 og 1963) og ikke minst de som skal inn på ny ordning (født fra 1964 og etter) er det høyst uklart, var hennes budskap.

Skryt fra ministerenStatsråd Jan Tore Sanner tok for seg Kom-munal- og moderniseringsdepartementets samfunnsoppdrag og arbeidsgiverpolitikk. Han passet på å gi behørig med skryt for kampanjen #jegerstatsansatt, som han også har vist frem ved fl ere anledning.

Under innlegget understreker han sin tro på og hensikt med å fortsette det gode trepartssamarbeidet i de viktige oppgavene staten står ovenfor i årene som kommer.

– I fj or var det tidstyvene som var i fokus - og det skal fortsatt være en ar-beidsform, ikke bare et prosjekt. I år skal vi ha mer fokus på brukerorientering og

YS Stats tariffkonferanse:

Vil ha nye lønnsrammer Krever reallønnsvekst for våre medlemmer!

- NT ser at Norge er i en økonomisk anstrengt situasjon, men mener at det allikevel er rom for reallønnsvekst, sier forbundsleder i Norsk Tollerforbund, Fredrik Støtvig.

Idag var forbundene i YS Stat samlet for å diskutere kravene som skal legges frem i årets lønnsoppgjør.

– Vi har stor en jobb å gjøre innad i etaten da vi har utfordringer med etatens praktisering av "utsett". Men vi ser sam-tidig at tolletaten også har en utfordring med at vi er "fanget" i et system med etatsspesifi kke rammer og spenn. Juste-ringsoppgjør har ikke funnet sted siden 2008 og det er et problem da vi her kunne ha hevet våre grupper og tatt igjen noe av etterslepet. NT mener at dette tvinger frem et behov for å modernisere og et av kravene er at tolletaten får nye lønnsram-mer til bruk for oss. På den måten vil vi blant annet kunne ivareta lønnsutvikling for tjenestemenn med lang fartstid på en bedre måte, informerte Støtvig om.

foto: foto: Steinar Myhre KnutsenSteinar Myhre Knutsen

større handlingsrom ute i etatene, med tydelige målsetninger, fortalte Sanner.

Torsdag innledet ny personaldirektør i Staten, Gisle Norheim. Forsker Knut Røed fra Frisch-senteret tok for seg hvil-ke utfordringer migrasjonen skaper for det norske lønns- og velferdssystemet.

YS lederen avsluttet også konferan-sen med en liten oppsummering.

– Våre tillitsvalgte vil få nok å bryne seg på om vi ser på utviklingen i norsk økonomi, med økende arbeidsledighet og store omstillinger.

Økte satser irritererYS Stat-lederen benyttet også anledning til å komme med et stikk til håpløse by-råkratiske løsninger. Fra årsskiftet ble det innført nye regler for kjøregodtgjørelse. Arbeidstakere som får dekket kilome-tergodtgjørelse etter statens satser må nå betale skatt for deler av utbetalingen. Det skjer som en følge av regjeringens bud-sjettavtale med samarbeidspartiene.

Å skattlegge de siste 30 øre av en sats på 4,10 som alle parter er enige om er en minimumskompensasjon for det ar-beidstaker har krav på, og som vil koste langt mer i ren administrasjon enn inn-tekt er et få som skjønner noe av.

– En tåpelig skattelegging, slår lede-ren for YS Stat fast.

side 25

[email protected]



YS lønnspolitiske konferanseSiv inviterte YS på pizza

- Kanapeer kler ikke oss så godt. Vi inviterer heller YS på pizza, sa fi nansminister Siv Jensen da hun deltok på YS’ inntektspolitiske konfe-ranse 3. mars. Senere på da-gen vedtok hovedstyret i YS kravene til tariff oppgjøret.

tekst: Siv Bjelland/Ta Delfoto: Steinar Myhre Knutsen

Kommentaren fra fi nansministeren knyttet seg til Dagsavisens nyhetsopp-slag om at Høyre har invitert YS til sin årlige middag, i håp om å få til et tettere samarbeid.

Jobb til alle– Jeg grep begjærlig invitasjonen fra YS-leder Jorunn Berland i dag, som jeg tar imot med stor glede. Jeg synes det er vik-tig med en god og tett dialog, også med YS. Jeg er sikker på at dere vil komme med gode og spenstige innspill, som re-gjeringen vil lytte til, sa fi nansministeren.

– Blir det kanapeer med YS i nær framtid?– Jeg er ikke sikker på om kanapeer

ville kledd oss så godt, kanskje pizzastyk-ker ville vært bedre, sa hun.

Finansministeren la ikke skjul på at jobb til alle er første prioritet i en tid med økende ledighet og utsikter til varig svekket økonomi.

Regjeringen har lagt mye vekt på å styrke konkurranseevnen og stimulere privat næringsliv, men fi nansministeren vil ikke gå med på at fi nanspolitikken, det vil si økonomiske tiltak over stats-budsjettet, er et nedprioritert botemiddel mot ledigheten.

– Finanspolitikken er ikke på fj erde-plass. Sammen er virkemidlene sterke, sa Jensen og viste til tiltak langs fi re områder:

– Pengepolitikken gjør sin jobb, par-tene i arbeidslivet gjør sin jobb, krona gjør sin jobb og fi nanspolitikken gjør sin jobb, svarte Jensen.

– Det er også lyspunkterYS-leder Jorunn Berland henger opp et fl erfarget bakteppe for årets hovedopp-gjør. Tallene er dystre, men lyspunktene fi nnes også:

Sysselsettingen har sunket med fi re prosent, eller 150 tusen arbeidsplasser siden 2008. 70 tusen unge står uten jobb og utdanning. Og det markerte fallet i oljeprisen betyr at økonomien vil bli satt på prøve, påpeker Berland.

– Men det er også lyspunkter. Lav

kronekurs gjør at annen, eksportrettet industri går godt. Vi har et økonomisk handlingsrom på statsbudsjettet som gjør det mulig med særskilte tiltakspakker og motkonjunkturpolitikk. TBU venter uen-dret ledighet ut 2016, sier YS-lederen.

Pensjon tema også for YSPensjon har rukket å bli en het potet alle-rede før partene i privat sektor har levert sine krav i årets hovedoppgjør. LO har tatt til orde for at pensjon skal tariff estes, men LO-forbundene Handel og kontor og Fellesforbundet har vært uenige om hvordan pensjonsfl oken i privat sektor skal løses.

YS hadde invitert Christian Fotland fra Gabler, et fi rma som er eksperter på pensjonskasser, til den inntektspo-litiske konferansen for å gjøre rede for pensjonsrapporten de har utarbeidet for nettopp Fellesforbundet.

YS’ sjeføkonom Helle Stensbak ori-enterte om grunnlaget for inntektsopp-gjørene og de økonomiske utsiktene. Stensbak er medlem av TBU (Det tek-niske beregningsutvalget for inntekts-oppgjørene).

Jobb til alle eer jjjobobbbbbo bbbbbbbbbbb nrnrnnnnnnnn 111:::: Finaannsmsmiinii ister SiSiSiSiiS vvv v v vvv JJeJeJ nnsssnnn enennn sssnnnaakkkkkkkkkkketettttttt mmmyeyyeyeyeye oom vikkkttttigigiiggheeehhh teteteenn n aav at de ssomomomm misteter r jobben kommer raskt i

de økonomiskskkskkke eee e utututututututfofofordrdririnnngngngngngngnn enee e.

side 26


Norsk Tollerforbund


– YS mener det er rom for å opprettholde kjøpekraften, sier YS-leder Jorunn Ber-land. 3. mars vedtok YS sine krav til årets hovedoppgjør.

tekst: YSfoto: Steinar Myhre Knutsen

YS støtter prinsippene bak frontfagsmo-dellen og vil gjennomføre tariff oppgjøret med dette som norm. En troverdig ram-me fra frontfagsoppgjøret skal verken være gulv eller tak for lønnsvekst, men en norm som andre forhandlingsområder skal forholde seg til.

Vil styrke de lavtlønnede– Vi har en felles interesse av langsiktig lav arbeidsledighet, god fordeling og vekst i økonomien. YS er en ansvarlig part i lønns-oppgjøret, og vil bidra til å nå disse målene. Vi mener det er grunnlag for at kjøpekraften opprettholdes for store grupper i arbeidsli-vet, og at den styrkes for de lavest lønnede, sier YS-leder Jorunn Berland.

YS lønnspolitiske konferanseKravene til årets lønnsoppgjør

YS er opptatt av et velfungerende arbeidsmarked med trygge og gode ar-beidsforhold for alle. Avtalen om et in-kluderende arbeidsliv er viktig og må videreføres, og sykelønnsordningen må beholdes uendret. Sosial dumping skal bekjempes. Konkurranseutsetting og utkontraktering skal ikke medføre at arbeidstakere får dårligere lønns- og ar-beidsvilkår herunder pensjon.

Må endre reglene for OTPYS løfter også pensjon frem som et vik-tig tema i det forestående oppgjøret. YS mener blant annet at det må gjøres end-ringer i lov om obligatorisk tjenestepen-sjon (OTP). I dag pålegges arbeidsgivere i privat sektor å spare to prosent i året til pensjon.

– Når rentenivået ser ut til å forbli lavt så må vi ta følgene av det og øke spa-resatsene i OTP, sier Berland.

Med dagens regler får mange ar-beidstakere ikke opptjening for all løn-nen de tjener.

– De med svakest tilknytning til ar-beidslivet har de svakeste pensjonsret-tighetene. Jobber du mindre enn 20 prosent, tjener mindre enn 1G (folke-trygdens grunnbeløp), eller avslutter

arbeidsforholdet før det har gått ett år har du ikke krav på OTP. Dette må vi endre, sier YS-lederen.

Årets tariff oppgjør er et hovedoppgjør. Det innebærer at partene ikke bare for-handler om lønn, men også bestemmel-sene i tariff avtalene. YS har vedtatt å for-handle forbundsvist i frontfagsoppgjøret.

Økonomien i NorgeDet er viktig at ledigheten holdes nede og aktiviteten oppe i norsk økonomi. Ser vi oppgang i ledighet og fall i aktiviteten, bør fi nanspolitikk og off entlig etterspør-sel brukes på prosjekter som off entlig infrastruktur, tiltaksplasser og andre til-tak som kan reverseres når konjunktu-ren snur. Den store tilstrømmingen av asylsøkere vil øke de off entlige utgifte-ne, men den vil også midlertidig kunne medføre et økt antall jobber i Norge.

En god fordeling av verdiene som skapes er viktig for å opprettholde etter-spørselen i økonomien. Etterspørselen er sterkest når inntektene er jevnt fordelt, mens den svekkes hvis ulikhetene øker. Svekket etterspørsel går ut over bedrif-ter, verdiskaping og arbeidsplasser. Både regjeringen, arbeidsgiversiden og vi på arbeidstakersiden har felles interesse av

DetDet erereer peppennger åå fofoorhar aaar ah dldlndlndlndlndle oe oe oe ommm Y: YY: Y: Y: S LS-LS LLS-LS-Ledeedeedeedeedeeder Jr Jr Jr Jr JJoruoruoruroruoruorun Bn Bn Bn Bn Bn erlerlerlererllandandannandandnd mememememem nernernernerner heheheheheeltltltlt lt l klaklaklaklaklart rt rtrttrt at at atatat a detdetdetdetdetdetdet ererereer rororo fm fm fmm fm for ooror r eneneenen rearearearealløllølløllølløønnsnnnsnnsnnsvekvekvekvekvekvekstststst st i ååi åi åi åi ååretretretretretrets os os os os oppgpppgppgppppgppgjørjørjørjørjørjørør ss, ss, , s lelvelvelvelve ooomommmmooo deddedet et et eer r rtrange tideeere og tidendenene fooofoorr de sstortoree lønnnnshoshoppeppeneneee noknok ere over for de fl este.e.

side 27

[email protected]



YS lønnspolitiske konferanse

at inntektene fordeles godt slik at etter-spørselen holder seg oppe.

Inkluderende arbeidslivVi må fi nne tiltak som gjør at utsatte grupper ikke holdes utenfor eller støtes ut av arbeidslivet i vanskelige tider. Dette oppnås ikke ved å tilby dem midlertidige stillinger. Høyest mulig sysselsettings-grad og et arbeidsliv med plass for alle er sentrale mål for YS.

Arbeidslivet må legges til rette for at fl est mulig kan være i arbeid lengst mu-lig. Dette må til for å opprettholde verdi-skapningen. YS mener at all organisering av arbeidsliv; arbeidstidsordninger, sosi-ale bestemmelser og kompensasjonsord-ninger, må ha fokus på at folk skal kunne ha en livslang yrkeskarriere.

YS vil beholde dagens sykelønnsordning som et viktig fundament i velferdsstaten.

ArbeidstidDet er mye fokus på at arbeidslivet en-drer seg og at arbeidsdagen for mange arbeidstakere har endret seg. Det var på denne bakgrunn regjeringen sommeren 2015 presset gjennom endringer i ar-beidstidsbestemmelsene til store protes-ter fra en samlet arbeidstakerside. Dette var etter YS sitt syn et skritt i feil retning.

Etter å ha endret loven til arbeids-takernes disfavør sommeren 2015 satte regjeringen ned et ekspertutvalg for å vurdere arbeidstidsreglene. Arbeidslivets parter fi kk ikke delta. Utvalget leverte sin innstilling i januar 2016 og foreslår fl ere endringer i arbeidsmiljøloven som overla-ter enda mer til arbeidsgivers styringsrett.

NormalarbeidsdagenYS vil minne om at svært mange arbeids-takere fremdeles må møte opp på jobb og utføre sitt arbeid på arbeidsplassen. For disse arbeidstakerne er det ingen endrin-ger i vernebehov.

YS mener normalarbeidsdagen skal beholdes. Det betyr at det fortsatt skal være det normale at man arbeider på dag-tid og på hverdager. Arbeid utenfor disse tidspunkter bør søkes unngått og arbeids-takere som må arbeide på andre tider skal ha økonomisk kompensasjon. Normalar-beidsdagen reguleres i det enkelte tariff -området og rammen varierer fra område

til område. Kompensasjonen vil stimulere arbeidsgiver til å organisere arbeidet slik at man unngår ubekvem arbeidstid og det oppfattes som rettferdig at arbeidstakere som påføres ulemper får en godtgjørelse.

Lovverket trekker opp rammer for arbeidsmiljøet og partssamarbeidet i virksomhetene. Arbeidsmiljøloven forut-setter at avtaler inngås og eksisterer på virksomhetsnivå, og at partene i felles-skap fi nner løsninger på konkrete pro-blemer gjennom avtaler og samarbeid. Denne dynamiske, løsningsorienterte di-alogen mellom partene lokalt og sentralt er i seg selv et mål, samtidig som den er et nødvendig redskap for helsefremmen-de og gode løsninger.

Vi mener det er sentralt at arbeidsta-kerne har medbestemmelse ved nødven-dige tilpasninger av regelverket. Partene på den enkelte virksomhet, evt. deres for-bund, bør inngå avtaler om tilpasninger av regelverket og økonomisk kompensasjon.

YS vil tilpasse tariff avtalene og om nødvendig å reise krav for å hindre dår-ligere arbeidsvilkår som følge av endrin-gene i arbeidsmiljøloven.

Off entlig sektorI off entlig sektor mener YS at dagens of-fentlige tjenestepensjon («bruttomodel-len») må endres for yngre årskull. Dagens modell har en uheldig kombinasjon av samordning og levealdersjustering som innebærer at tjenestepensjonen på lang sikt er en svært dårlig ordning. YS legger til grunn at kostnadene i dagens off entlige tjenestepensjon må videreføres i ny modell.

Ny off entlig tjenestepensjon bør være en livsvarig modell med gode regule-ringsgarantier og kjønns- og aldersnøy-trale premier. YS legger til grunn at ny off entlig tjenestepensjon kan være en på-slagsmodell basert på alleårsopptjening. Ved en slik modell må opptjeningssat-sene sikre et anstendig pensjonsnivå som ivaretar off entlig ansatte på en god måte. YS mener at en overgangsløsning må sikre et anstendig livsvarig nivå for de som går tidlig, grunnlovsvern av opptjen-te rettigheter før 2011 og økt fl eksibilitet for de som helt eller delvis har opptje-ning i gammel ordning. YS vil jobbe for at AFP ikke skal være et mobilitetshin-der mellom off entlig og privat sektor.

Likelønns- og likestillingstiltakI YS Arbeidslivsbarometer fremkommer det at inntektsforskjellen mellom menn og kvinner har økt. YS vil arbeide for at partene planmessig retter opp skjevheter og skaper varige endringer. YS vil ha et spesielt fokus på lønnsforskjeller som kan oppstå i forbindelse med fødsler og permisjoner.

Kvinnedominerte yrker er ofte lavere lønnet enn mannsdominerte yrker med tilsvarende krav til utdanning og ansvar. Dette er en indirekte diskriminering som må rettes opp. YS vil arbeide for at det blir lagt frem kjønnsdelt lønnsstatistikk som sammenligner arbeid av lik verdi.

Hovedregelen i arbeidslivet er - og skal være - heltidsstillinger. Kvinner sys-selsettes i større grad enn menn i yrker hvor bruk av deltidsstillinger er utbredt med den følge at det også er fl est kvinner som jobber ufrivillig deltid. YS mener at styrket rett til full stilling vil kunne redu-sere forskjellene i arbeidslivet.

Arbeidet med sikte på likelønn kre-ves videreført i alle tariff områder og på alle samfunnsområder. Det gjelder bl.a. i rekrutteringssammenheng, i kjønnsfor-delingen på ulike stillingsnivåer og ikke minst i virksomhetenes personalpolitikk.

Tillitsvalgtes manglende innsyn i an-sattes arbeidsvilkår er et betydelig hinder i arbeidet for likelønn. YS vil arbeide for at tillitsvalgte skal ha krav på å få se løn-nen til alle ansatte i virksomheten for å kunne avdekke lov- eller avtalebrudd.

YS mener det er viktig å få økt andel kvinner på alle ledernivåer.

Regjeringens forslag til ny felles li-kestillings- og diskrimineringslov vil medføre en betydelig svekkelse av like-stillingsarbeidet i privat sektor. YS adva-rer mot å undergrave resultatene som er oppnådd gjennom tidligere likestillings-arbeid. YS vil videre arbeide for avtale-festing av arbeidsgivers forpliktelser til å arbeide aktivt, målrettet og planmessig for likestilling innenfor sin virksomhet.

A13

_0371/

02.1

5

Norges mest kjøpte bilforsikringVi er de som forsikrer flest biler i Norge. Kanskje fordi vi blant annet kan gi 8 års

reparasjonsgaranti, og veihjelp uansett årsak?

I tillegg til skikkelig gode forsikringsvilkår, får du som medlem i Norsk Tollerforbund en

svært god pris. Derfor anbefaler vi sterkt at du sjekker hvilken pris du kan få hos oss.

På gjensidige.no/bil kan du beregne pris og kjøpe forsikring. Du kan også ringe oss

på 03100, så hjelper vi deg.

B-PostAbonnementReturadresse:Norsk TollerforbundPostboks 8122 Dep.0032 OSLO

Norsk Tollblad nr 01-2016

Documents

Transcript of Norsk Tollblad nr 01-2016