Norsk Tollblad nr 03-2016

03/2016 Medlemsblad for Norsk TollerforbundNorskNorsk TollbladTollblad

GOD GOD SOMMERSOMMER

side 2

Norsk Tollblad nr. 3-2016

Norsk Tollerforbund

https://twitter.com/NorskTollblad

red.anm

Forbundsleder:Fredrik Stø[email protected]: 22 86 03 18Mobil: 95 13 04 25

Redaktør:Steinar Myhre [email protected]: 90 59 16 18

1. nestlederKarin Tanderø [email protected]: 22 86 03 19Mobil: 93 88 95 52

Kasserer:Hans Helge [email protected]: 69 36 22 10Mobil: 92 06 37 34

Politisk Rådgiver:Stein [email protected]: 22 86 03 17

Opplag: 2250

Postadresse:Norsk TollerforbundPostboks 8122 Dep.0032 OSLO

Hjemmesider:www.norsktollerforbund.nowww.facebook.com/norsktollerforbundwww.norsktollerforbund.wix.com/blimedlemTags: #norsktollerforbund / #NTlønn

Trykkeri:Møklegaards Trykkeri AS1601 Fredrikstadwww.moklegaard.no

Redaksjonen avsluttet:26. juni 2016

Frist for innsendelse av artikler til neste nummer:22. august 2016

Norsk Tollblad gis ut 6 ganger i 2016

Design og layout: Steinar Myhre Knutsen

Medlemsblad for Norsk Tollerforbund (NT)Tilsluttet: Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS) - Sektor Stat (YS-S)

INNHOLD UTGIVELSE NR 3-2016

Steinar MK

For ung til å forstå? side 4Om lojalitet og etatens viktigste ressurs

Tollercup 2016 side 5-7På Fornebu samlet troppene seg til vennskapelig dyst

En etat uten tillit side 8Finansdepartementet detaljstyrer mer og mer

På rundtur i tollregion Sør-Norge side 10Sentralstyret besøkte Sandefjord og Drammen

Lønnsoppgjøret 2016 side 11-13Årets tariffoppgjør ”forbilledlig” forklart

Det er sommer, det blir sol side 20-23Dine ferierettigheter

Red.Anm side 2Redaktørens blikk på verden

Kronikk side 3Forbundslederen har ordet

Hva blir fremtiden...? side 14-15Debattinnlegg fra Anne Beate Riegels

Min Forening side 16Fra Midt-Norge tollerforening

Min Forening side 18-19Fra Personalforeningen i TOD

Reportasjer

Meninger

Faste Spalter

LojalistenI staten er vi oppdratt til å være lojale mot vår arbeidsgiver. Men hva betyr det å være lojal? Kan én persons bruk av ordet få det til å miste sin verdi?

Tjenestemenn i tolletaten skal opptre høfl ig og behersket og skal utføre sine gjøremål korrekt og samvittighetsfullt. De skal så vel i som utenfor tjenesten, opptre slik at etatens tillit og omdømme ikke blir skadet.

Så sier instruks for organisasjon og saksbehandling i tolletaten. I tillegg har Tjenestemannsloven dette å si om hva som er grunnlag for ordenstraff for tjenestemenn:• overtredelse av tjenesteplikter eller unnlatelse av å opp-

fylle tjenesteplikter,• utilbørlig atferd i eller utenfor tjenesten som skader den

aktelse eller tillit som er nødvendig for stillingen.Her nevnes ikke lojalitetsplikt med et ord. Så hva menes egentlig da med å være lojal?

Lojalitetsplikt er et begrep om at man skal lyde de be-stemmelser sine overordnede gir. Som ansatte i en statlig etat er vi naturligvis lojale mot staten - eller kongen som det en gang betydde, da kongemakten bestemte direkte over alle statlige organer. Men i dagens demokratiske samfunn er det ikke like lett å være for bastant med begrepene.

Å være en lojalist - altså en som er lojal uansett - er ikke et positivt ladet ord.- De som kjempet for britisk herredømme i Amerika under frigjøringskrigen står som opphavsmenn til ordet lojalister. De som kjempet for løsrivelse kaltes patrioter. I Nord-Irland blir de som vil være en del av Storbritannia kalt lojalister. Felles for dem begge er at de blindt adlyder én insti-tusjon eller en persons idé eller ordre. Videre er et kjennetegn at de godkjenner bruk (misbruk?) av statlig makt for å tvinge igjennom sin beslutning, også mot sine egne. Når jeg hører dette så er det ikke like lett å kalle meg lojal. Kanskje vi hel-ler skulle være patrioter? Patriotisme er kjærlighet, tilknytning og forpliktelse til ens eget samfunn - fedrelandet om du vil. Det den udelt positive betegnelsen på de som velger å kjempe FOR verdier og samfunnet, i motsetning til de som kjemper imot - for å beholde egen makt og status quo.

Om vi skal fortsatt bruke ordet lojal, så bør vi i alle fall gi det rett innhold og mening. I henhold til personalpolitikk for tolletaten skal tjenestemenn opptre i samsvar med etatens interesser. Det mener jeg vi som tjenestemenn gjør til de grader - hver dag, året rundt. Det er ekte lojalitet. Lojalitet til samfunnet, borgerne, arbeidsplassen vår og Stortinget vårt. Etaten er ikke én person, den er heller ikke ett depar-tement, men noe som gjennom årelange demokratiske prosesser har vokst frem med sine mål, samfunnsansvar og virksomhetsideer, og ikke minst etatskultur. Det er det vi skal være lojale til. Slik som vi skal være lojale med våre kolleger, våre ledere og våre ansatte - som utgjør etaten.

For å være lojal betyr slettes ikke å hoppe når noen sier hopp - det betyr å hoppe når det er riktig for etaten at man gjør det. Og la vær når det er nødvendig. Med ansatte som kan foreta de vurderingene på egenhånd tør jeg påstå at tjenestemennene i tolletaten har lojalitet fra øver-ste hylle. Så får diskusjonen om lojaliteten til embetsmannen ligge til en annen gang.

Forsiden: Steinar Myhre Knutsen

5-75-7

1818

20-2320-23

www.facebook.com/norsktollerforbund

side 3

[email protected]

www.norsktollerforbund.no

Satt under administrasjon?

Fredrik Støtvig

Brev nummer to omhandler Nye Toll. Her skriver departementet at de ikke er tilfreds med status. De skri-

ver at de er usikre på om etaten vil lykkes med å lage en god virksomhetsstrategi med tilhørende organisasjonsmodell. De vil derfor engasjere et eksternt miljø for å gjennomføre en uavhengig statusrappor-tering og kvalitetsvurdering av arbeidet.

Norsk Tollerforbund hadde nylig et møte med Finansdepartementet der vi tok opp den anstrengte bud-

sjettsituasjonen, samt de to nevnte brev. Vi tilkjennega vår bekymring og oppfor-dret departementet til å foreta nødvendi-ge grep for å gjenopprette tilliten. Det må være lov å spørre seg om dialogen mellom departementet og tolldirektoratet er god nok, ettersom prosjekter kan gå så langt før departementet griper inn. Ett skritt frem og to tilbake sliter en organisasjon, og jeg håper vi snart kommer på rett kjøl slik at tolletaten kan få jobbet optimalt med våre kjerneoppgaver til det beste for samfunnet.

Nå nærmer det seg ferie, og selv skal jeg prøve og

ikke bekymre meg for mye om etatens frem-tid og alle de gjøremål som står i kø til høsten. Det håper jeg også dere klarer -det er nemlig vik-tig å kople ut og ta vare

Et halvt år er gått siden mange av våre kolleger forlot toll og startet opp i skatt. I denne perioden er det

jobbet iherdig i prosjektet Nye Toll. Både interne og eksterne ressurser er koplet på hvor det blant annet jobbes med virksom-hetsstrategi og organisasjonsmodell. Pa-rallelt med dette skal etaten oppnå sine mål, samt oppfylle Finansdepartementets krav og føringer i tildelingsbrevet for 2016.

Status så langt er at tidenes satsing på grensekontrollen har latt vente på seg grunnet en anstrengt budsjettsi-

tuasjon. Prosessen rundt opprettelsen av sentralt etterretnings- og analysesenter har blitt utsatt og arbeidet med virksom-hetsstrategi og organisasjonsmodell er noe uavklart. Resultatet av dette er at det brer seg en usikkerhet og en økende misnøye blant de ansatte i etaten. Flere jeg har møtt i det siste, spør seg om tolletaten er en blivende etat å jobbe i. Det tærer på å jobbe i en organisasjon med så stor usik-kerhet over tid og der man føler at man ikke har den nødvendige tillit fra vår eier.

Det er oppsiktsvekkende at et depar-tement så til de grader overtar sty-ringen over en underliggende etat.

Tolletaten har mottatt to brev fra Finans-departementet som etter min mening ikke kan tolkes annerledes enn manglende til-lit. Det ene brevet omhandler etablering av det nye ettretning- og analyseenheten, der departementet sier seg uenig i etatens forslag til organisering og overprøver der-med beslutningen. I tillegg utsettes rekrut-teringsprosessen da departementet mener det er fl ere uavklarte spørsmål rundt sente-rets oppgaver og arbeidsmetodikk. Depar-tementet avslutter sitt brev der de ber om å bli holdt fortløpende orientert i alle viktige beslutninger om etablering av senteret.

på ferieøyeblikk sammen med dem man er glad i. Med dette ønsker jeg alle leserne en rik-tig god sommer.

side 4


Norsk Tollerforbund


fra forbundskontoret

For ung til å forstå? For ung til å forstå?

Her kan tolldirektøren kanskje skylde på min «relativt» unge alder, men det utsagnet er rett og slett vanskelig å forstå.

Det har vært mange møter mellom Tolldirektoratet (TOD) og Norsk Tol-lerforbund (NT) i vintermånedene vedrørende budsjett og mangel på sat-sing på grensekontrollen (i våre øyne vel å merke). Dette har foreløpig endt med et stort TV2-innslag rett før påske etter initiativ fra NT, brev til fi nansmi-nisteren i regi NT, møte i Finansdepar-tementet etter brevet fra NT.

Arbeidsgiver har holdt allmøter i TØN og TOA.

Fokus på utfordringeneArbeidet NT la ned i denne saken og fortsatt legger ned i denne saken vet vi enda ikke resultatet av, men påtrykket er der og det er vår oppgave å fortelle myn-dighetene, politikere og departementet om situasjonen og realiteten i virksom-heten vår. Lojalitet er å sette fokus og

LA DET VÆRE HELT KLART. BJØRN RØSE SIN LOJALITET GÅR OPPOVER. DETTE ER FAKTUM

OG DET ER SAGT OG POENGTERT AV TOLLDIREKTØREN SELV PÅ ALLE ALLMØTENE

SOM BLE GJENNOMFØRT I APRIL.

rette fokus på de utfordringene etaten står ovenfor og dette ble senest formidlet direkte til fi nansdepartementet 14. juni.

AllmøterDet vi derimot kan se resultatet av er allmøtene til tolldirektøren og hvor-dan de ble mottatt. For tanken til di-rektøren var god i det at han endelig ville være synlig og fortelle tjeneste-mennene hvordan situasjonen var og fortsatt er. Han så det var et behov for informasjon og dette tiltaket ønsket NT velkommen.

Tolldirektøren valgte å holde allmø-ter i TOA og TØN da han opplevde at engasjementet vedrørende budsjett var størst i disse regionene. Opplevelsen og inntrykket hos tjenestemennene som var tilstede, var dessverre ikke ubetinget positive. Engasjementet på facebookgruppen vår, tilbakemeldin-ger fra lokalforeninger og medlemmer viser at all informasjonen ble summert opp i ett budskap: tolldirektørens loja-litet går oppover!

Hvordan forventer tolldirektøren at de ansatte tar den beskjeden og hva skal man forstå av det?

KontrastenEt annet utsagn vi har hørt ved fl ere anledninger er at vi er etatens viktigste ressurs. Det fi kk vi senest høre under nyttårstalen. Det utsagnet er også bra og tanken er god, men jeg mener det brister når tolldirektøren samtidig sier og mener at lojaliteten hans kun går oppover.

Hvordan kan tolldirektøren klare å forvalte disse to prinsippene når den ene har mangler som ødelegger for den andre?

Lojalitet går begge veierMin mening er at hvis vi faktisk er etatens viktigste ressurs kan man ikke unngå å være lojal nedover. De ansatte må oppleve at de satses på og er vik-tige. Alt annet blir bare tomme ord!

Jeg spør meg også om når det ble ansett illojalt å ha fokus på de ansatte og formidle utfordringene til de som faktisk kan gjøre noe? Budskapet er enkelt! Å være lojal oppover betyr at man også må være lojal nedover. Hvis ikke står man tilslutt alene.

Karin

innlegg fra:

forbundskontoretv/Karin Tanderø Skaug, 1. nestleder

ForNEbuTOlLreGIon OSlo- Og aKErShuS

KubBFotBAlLFesT Og MorO

Tollercup 2016

Tradisjonen tro starter hel-gen med en sosial samling, denne gangen en fem timers båttur rundt i Oslofj orden.

142 deltakere fi kk oppleve nydelig vær og deilig rekebuff et, god tumleplass på dekk, og de fl este endte på dansegulvet under dekk mot slutten av turen.

Den store folkefestenTRIPPEL HJEMMESEIER!

ARRANGØRENE FEIDE ALL MOTSTAND TIL SIDE OG SATT IGJEN MED ALLE POKALENE FRA

ÅRETS TOLLERCUP 2016.

TTTrraaadddiissjjjoooonnneeeennnn tttttrrrrooo sstttttaaaarrrttteeerr hheeell--ggggeeennn mmmeeddd eeennnnnnnn ssssoooosssssssssiiiiaaaalll ssssaaammmmlllliiinnggggg,, dddeeennnnnneee ggggaaanngggeennn eeeennnn ffffeeeemmmm ttiiimmmmmeerrss bbbbbååååtttttuurrr rrruuunndddttt ii OOOOOOssssllllloooofjfjfjfjfjfjfj oooooorrrrdddddeeeennnn..

alle foto: Niri Paalgard, Oslo

Snarøya fotballfelt var stedet å være lørdagen. Her var det merket opp åtte kubb-baner og to fotballbaner. Fire her-re- og tre damelag kjempet om titlene i fotballen. Damefi nalen ble vunnet av Oslo etter en jevn fi nale mot Vest-No-reg (Bergen/Stavanger). Etter full tid sto det 4-4 og etter straff ekonkurranse ble det 7-6 til Oslo. Totalt var det ca 170 personer i aksjon på Snarøyafeltet.

I herrefi nalen ble det litt enklere å kåre en vinner. Her vant Tigerstaden 7-2 i fi nalen mot Tollregion Sør. Tollregion Sør hadde for øvrig bistand fra TØN og TNN.

Når det gjelder kubb var alt ved det vanlige. Etter 87 avviklede kubbkam-per sto tradisjonen tro «To Fulle Menn» igjen som vinnere. De slo Etatsvesenet fra Stavanger i fi nalen. Dette er sjette gang Oslolaget stikker av med seieren.

En egen konferansier ledet banketten hvor det deltok 150 personer. Alle fi -nalister fi kk sine premier, det ble vist frem videoer fra årets arrangement og en reklame for neste års Tollercup. Videoene ligger tilgjengelig på TC2016 sin egen Facebookside. Kvelden ble av-sluttet med fullt dansegulv kl 02:30.

Neste år er det Bergen som overtar stafett-

pinnen. Vel møtt 19-21. mai i 2017.

side 8


Norsk Tollerforbund


– Finansdepartementet må gjøre de grep de an-ser som nødvendige for å gjenopprette den tilli-ten! sier forbundsleder Fredrik Støtvig.

Norsk Tollerforbund var denne uken i møte med Finansdepartementet, som en direkte konsekvens av det brevet NT sendte med bekymring omkring budsjettsituasjonen i etaten.

Endrer beslutningeneI tillegg ble de to siste brevene fra Fi-nansdepartementet til tolletaten, hvor de går direkte inn og endrer beslutnin-ger og prosesser i forbindelse med det nye nasjonale etterretningssenteret og Nye Toll, helt naturlig å diskutere. Toll-direktøren var også tilstede på møtet.

– Innholdet i de to siste brevene kan vanskelig tolkes annerledes enn

at Finansdepartementet ikke har tillit til at etaten makter å levere den bestil-lingen departementet har gitt, forteller Støtvig.

FIN tettere på prosessenAnsettelsene i det nye etteretnings- og analysesenteret er satt på vent fordi Finansdepartementet ikke er enige i modellen som er foreslått, og eksterne krefter skal inn for å påse at Nye Toll-prosessen går slik departementet vil. (les mer på tolletatens intranett).

– Det er altfor mange personer og ressurser som går med til disse prosjek-tene, og vi brenner opp folk og pen-ger. Dersom departementet er usikre på om tolletaten slik den er i dag kan levere, må de ta de grep nå, mener for-bundslederen.

BudsjettutfordringerFinansdepartementet lot til å ta våre bekymringer om budsjettsituasjonen i etaten svært alvorlig og gjentok sine tydelige intensjoner om at det er en

reell styrking av tolletaten som er deres mål. Blant annet var de meget klare på at det skal være 123 NYE årsverk, og avgang (turnover) skal dekkes inn i til-legg til dette. NT kjenner også til at departementet følger budsjettsituasjo-nen i tolletaten nøye.

– NTs mål med møtet var å få for-midlet de bekymringene vi og våre medlemmer har rundt tilpasningene som er gjort i hver enkelt region for å møte de stramme vilkårene som kom i 2016. Våre bekymringer er store rundt midler til overtid og konsekvenser av dette, muligheter til utvikling og kom-petanseheving, ”fristilling” på røde dager mv for å nevne noe. Realiteten i hverdagen vitner ikke om en styrking, heller tvert i mot, sier forbundslederen.

Lønn og bekymring for lønnsni-vået ble også et tema. NT oppfordret Finansdepartementet til å ta signalene som kommer fra medlemmer og an-satte i tolletaten alvorlig.

NORSK TOLLERFORBUND OPPLEVER SITUASJONEN SOM AT TOLLETATEN

IKKE LENGER HAR DEN NØDVENDIGE TILLIT HOS FINANSDEPARTEMENTET.

side 10


Norsk Tollerforbund


Tollmuseets Venner Årsmøtet i Norsk Tollmuseums venneforening bevilget inntil 25 000 kroner til annonsering av museet i publikasjonen Whats On i Oslo.

Besøkstallet ved museet viser en betydelig økning fra 2014 til 2015, noe som blant annet tilskrives forrige års annonsering. Tollmuseet opplevde ny rekord med nær 900 besøkende i 2015. Det har vært en del fl ere grupper på omvisning utenfor åpningstiden enn tidligere.

Ved siden av å svare på spørsmål om Tolletatens historie og tollmuseet bruker de ansatte ved museet mye tid på å registrere bilder, bøker og gjenstander. Museet har også utvidet arealet og fått større lagringsplass.

Styret i venneforeningen består etter årsmøtet av leder Thore Simen-stad, nestleder Hergunn Andersen, sekretær Leif Ottar Pettersen (ny), kasserer Jan Magnussen, styremedlem Ketil Gaare Blix, varamedlem-mene Nina E. Johansen Bullock og Ragnar Bertelsen. Revisor er Jørn Nyhus med Geir Tore Gudbrandsen som vararevisor. Valgkomiteen består av Helge Lindrup, Vidar Vestreng og Anita Taring (ny).

Sentralstyret i Norsk Tollerforbund var i mai på besøk hos medlemmene i Sør-Norge Tollerforening.

Første dagen ble tilbrakt i Drammen, hvor det ble tid for omvisning, møte med sentral ledelse og medlemsmøte. Der-nest var det tid for besøk i Sandefj ord, hvor sentralstyremøte ble avholdt, møte med lokalforeningen, omvisning på San-defj ord Lufthavn på Torp og avslutningsvis et medlemsmøte.

Å legge sentralstyremøter ut i regionene og samtidig treff e medlemmer og lokalforeninger er en viktig del av sentral-styrets kommunikasjonsplan. Denne landsmøteperioden er målet å besøke tollsteder som IKKE er regiontollsteder. Tid-ligere i år har NT besøkt OATF på Alnabru og Gardermoen.

På rundtur i Tollregion Sør-Norge

www.gjensidige.no/YS

side 11

[email protected]



LØNNSOPPGJØRET 2016LØNNSOPPGJØRET 2016

HOVEDTARIFFAVTALEN I STATEN ER ET OMFATTENDE VERK Å ORIENTERE SEG I, HER ER DE 13 VIKTIGSTE ENDRINGENE

SOM ER AVTALT I DEN NYE AVTALEN. PÅ DE NESTE TO SIDENE FÅR DU EN GRAFISK OVERSIKT OVER HVA SOM

SKJEDDE OG NÅR UNDER ÅRETS LØNNSOPPGJØR.

1. Samlet ramme er på om lag 2.4 %, tilsvarende frontfaget

2. A-lønnstabellen blir økt med 1.15 % pr 1.mai 2016. Det utgjør i lønnstrinn 50 kr 5.000,- på årsbasis

3. B-tabellen ble fj ernet. Dette uten at det blir noe realitetsendring. Pensjon, tillegg og overtidhvor B-tabell har vært brukt blir nå utbetalt som kronetillegg

4. Det er satt av 1.5 % pr 1.juli til lokale forhandlinger (ca 8.200 kr pr hode i snitt). Dette tillegget kan gis som lønnstrinn, endring av stillingskode med endring av lønn, nye særavtaler for spesifi kke grupper og/eller kronetillegg

5. For de som jobber helg øker helgetillegget med kr 12,- pr time til kr 52,-. Tillegget for beredskapsvakt økes til hhv kr 5,- (opp 1,- kr timen) og kr 10,- pr time (opp 2,- kr timen). De som har delt dagsverk vil få kr 145,- pr dag – opp kr 35,- pr dag

6. Beredskapsvakt utenfor arbeidsstedet jf § 17 vil fortsatt kompenseres med tidsbrøk 1/5 samt at man vil ved uttrykning fortsatt vil få overtidskompensasjon etter hele § 13

7. Tilsatte som har behov for tjenestefri grunnet `pleie av nærstående i hjemmet i livetssluttfase vil nå få utbetalt ordinær lønn i inntil 60 dager for hver pasient

8. Seniordagene jf 5.9.1 opprettholdes som før, men nå kan de ikke tas ut som lønn

9. Det er ikke lenger noe `topplønnstrinn`i de ulike lønnsrammer og lønnsspenn

10. Det skal settes ned en partssammensatt gruppe for å se på en videreutvikling av dagens lønns- og forhandlingssystemi Staten

11. Det skal nedsettes en partssammensatt gruppe for å se på nivå og innretning på de variable tillegg som skal være pensjonsgivende

12. Ingen endringer i pensjonskapittelet

13. Forhandlingene i forbindelse med lokale forhandlinger blir noe annerledes enn tidligere. Først blir man på sentralt nivå (KMD og YS Stat, LO Stat og UNIO) enige om det skal være lokale forhandlinger, og i tilfelle hvor mye som skal settes av. Så vil da en prorata fordeling (man får den andelen man representerer i lønnsmasse) bli fordelt til virksomheten.

DE NYE LØNNSTABELLENE OG DEN NYE HOVEDTARIFFAVTALEN KAN LESES OG LASTES NED PÅ WWW.LØNN2016.NO - NETTSIDEN

HVOR ALLE NYHETER OM ÅRETS LØNNSOPPGJØR ER SAMLET.

grafi kk laget av: Steinar Myhre Knutsen/NT Nett

side 14


Norsk Tollerforbund


Artikkelforfatteren, Anne Beate Riegels arbeider ved Kongs-vinger tollkontor og har tidligere vært lokalfore-ningsleder i Øst-Norge Tollerforening. Nå er hun inne i sin andre periode som 2. nest-leder (fra 1/1 2016) i sentralstyret.

Jeg skulle ønske at jeg kunne tatt sommerfe-rie og samtidig vite litt mer om fremtiden til Tolletaten og meg.

Medarbeiderundersøkelse for hele eta-ten pågår i disse dager. Jeg ble veldig overrasket over at de fl este spørsmåle-ne dreide seg om hvordan jeg opplever min nærmeste leder.

Lokal vs sentral ledelseIkke at det er feil å sjekke ut hvordan jeg opplever nærmeste leder, men jeg forventet fl ere spørsmål om regionle-delse og direktoratsledelse. Noen av spørsmålene var om virksomhet og tolldirektør, men jeg synes at fokuset

var dreid for mye mot min nærmeste leder. Det er temperaturen i Tolletaten som skal sjekkes og da vil mine svar vise at den er god her jeg sitter. Mitt forhold til nærmeste leder og mine kolleger er veldig bra.

Jeg er mer bekymret når det gjelder styring av etaten og savnet derfor fl ere spørsmål på hva jeg synes om måten vår etat blir styrt på. Det gjelder på fl ere punkter, blant annet:

LønnJeg har jobbet i denne etaten i 26 år og i de første årene var det ingen som var bekymret over lønnsnivået i etaten. Det jeg og sikkert mange med meg opplever er at lønnsnivået i Tolletaten i dag ligger på et veldig lavt nivå. Så kan man stille seg spørsmål om hvem som har skylden. Jeg har vært en del av Norsk Tollerforbund i mange år og jeg kan si at vi sikkert kunne vært mer kreative, men vi har gjennom mange år prøvd å påvirke lønnsnivået i etaten. Ikke minst de siste årene og i nåtid.

Det som har vært den største utfor-dringen er at arbeidsgiver har vært så fornøyd med at de som jobber i denne etaten utfører en glimrende oppgave for staten til en rimelig pris og derfor har ikke arbeidsgiver sett det som nød-vendig å følge lønnsutviklingen som andre har hatt.

”Lønnsbonanza” i SkattJa, jeg er klar over at vi har fått det samme som alle andre i lønnsoppgjø-rene. Men, og det er et stort MEN, hva har vi fått av fagstillinger, lønn for opparbeidet kompetanse, lønn for vel utført jobb? Veldig «interessant» å se at mange av våre tidligere kollegaer som gikk til Skatteetaten, nå har gått opp fl ere lønnstrinn for å utføre samme oppgaver som de gjorde i Tolletaten.

Hyggelig gest, sier Tolldirektøren. En nødvendighet påstår jeg. Det sier seg selv at de ikke kunne jobbet i Skat-teetaten med den lønnen de hadde. De måtte opp på samme nivå som sine nye kolleger. Derfor et HURRA for

Skatteetaten som har et bedre lønns-nivå enn vår egen etat.

Jeg håper derfor at det blir tatt noen grep nå. Norsk Tollerforbund har pre-sentert en mulig modell for fremtiden og jeg håper at arbeidsgiver blir med på å utvikle og sette denne modellen ut i livet. Vi må få på plass en løs-ning som gjør at ansatte i Tolletaten får muligheter. Muligheter for de som ønsker å gjøre «karriere» og for de som ønsker å jobbe med grunnoppgavene våre. Det som er viktig er at man kan se at her er det en god lønnsutvikling i sikte, bare jeg gjør jobben min og fyller på med kompetanse.

UtdanningFylle på kompetanse. Dette fører meg videre til neste «bekymring». Hvordan ser etatens ledelse for seg utdannings-løpet videre? Vi har mistet oppgaver og vi skal nå ha fokus på oppgaver knyttet til vareførsel og grensekontroll. Dette er ikke nytt for oss, men det er klart at når vi fra 2017 ikke skal kreve inn sær-avgifter og merverdiavgift fra nærings-livet, så vil vi ha bedre muligheter for å rette fokus mot varer som kan utgjøre en risiko ved import og eksport.

Er utdanningsløpet vårt beredt? Det gjelder selvfølgelig alle nye tollaspiran-ter, men det vil også gjelde slike som meg som har vært i etaten noen år. Jeg skal ikke ta diskusjonen om vi skulle vært høgskole eller ikke, men jeg håper etaten har noe på plass slik at vi er klare for å gå på med oppgavene våre.

MatkriminialitetPå vareførselsseminaret i år var Mattilsy-net representert og ga oss nyttig informa-sjon blant annet om matvareforfalsknin-ger. Meldinger fra andre europeiske land tyder på at kriminelle miljøer omorga-niserer seg fra narkotika og annen kri-minalitet til matkriminalitet. I mellom-Europa kalles de agri-mafi a. Straff ene er lavere og gevinsten er høyere»

Norge er en del av EU på matom-rådet, og vi blir mest sannsynlig blir berørt av utviklingen der.

Hva blir fremtiden for

side 15

[email protected]



Dette er et kjempeviktig tema da det dreier seg om at forbruker skal vite hva man konsumerer og vi må gjøre det vi kan for å stoppe kriminelle or-ganisasjoner som står bak.

For lite påfyllSlik det er nå så er vi heldige som

får faglig påfyll en gang i året gjennom vareførselsseminaret og da fra en ak-tør/regelverkseier. Jeg mener at dette er for lite for at etaten skal opprettholde og bygge på vår kompetanse.

Jeg mener vi må få på plass et ut-danningsløp, både for grunnutdan-ning og for etter- og videreutdanning, som inneholder fag fra alle våre regel-verkseiere og samarbeidspartnere. På den måten vil vår kompetanse bli best mulig for å ivareta de utfordringene som Norge står overfor når det gjelder sikkerhet for varer som blir importert og eksportert til/fra Norge.

Vi utfører oppgaver for mange re-gelverkseiere og for at vi skal bli best, må vi alltid ha påfyll av kompetanse og informasjon. Jeg tror også at sam-arbeidet mellom Tolletaten og regel-verkseiere vil bli bedre gjennom at vi får påfyll av kompetanse. Jo mer vi vet om hva regelverkseierne og våre sam-arbeidspartnere har fokus på, jo lettere er det å få et godt samarbeid og større forståelse for den jobben vi skal gjøre.

Nye toll fase 2Det som opptar meg når det gjelder «nye toll fase 2» er spesielt hvordan

organisasjonskartet skal se ut og hvem som skal gjøre hvilke oppgaver hvor. Jeg kjenner at det er slitsomt å være i den fasen vi er nå og jeg håper at eta-tens ledelse i samarbeid med organi-sasjonene kommer raskt frem til gode løsninger for hvordan etaten skal se ut i fremtiden.

Ut i fra informasjon som ligger på intranett, så skjønner man at det blir jobbet masse med prosjektet, men jeg skulle ønske at vi nå som vi nærmer oss halvgått 2016 hadde visst noe mer om hvordan det er tenkt for 2017.

KartleggingerVi har gjennomført kompetansekart legging og kartlegging av nåsituasjo-nen. Jeg håper at det blir tenkt på at en av grunnene til at vår etat har vært gode på å levere resultater, er fordi vi har god kompetanse spredt over hele landet. Fra 2017 håper jeg det ikke blir slik at også vår etat blir kjent for å være vanskelig og nå, være seg på telefon el-ler fysisk tilstedeværelse.

Jeg mener vi løser mange av våre oppgaver på en god måte i dag, det som er viktig for fremtiden er å videre-utvikle det vi er gode på og ta tak der hvor ting ikke fungerer. Det er ikke all-tid helt nye løsninger er svaret, da det kan skape uro i organisasjonen. Noen ganger, tenker jeg, skal man se på hva som er bra og ta det videre derfra. Hå-per man kartlegger ikke bare hva vi gjør, men hvordan vi gjør det. Det er viktig å ha med hvordan og hvor bra vi

Utgivelse MateriellfristNorsk Tollblad 01-2016 15. februarNorsk Tollblad 02-2016 25. aprilNorsk Tollblad 03-2016 12. juniNorsk Tollblad 04-2016 22. augustNorsk Tollblad 05-2016 10. oktoberNorsk Tollblad 06-2016 21. november

Frist for innsendelser av artikler, leserbrev m.vtil Norsk Tollblad 2016

Til venstre er de gjeldende fristene for å sende inn artikler, leserbrev, bilder og annet materiale til

bruk i Norsk Tollblad i 2016.

Ta kontakt med redaksjonen på [email protected] for å avtale andre innleveringstider. Artikler i bladet

kan også bli benyttet på NT Nett og NTs Facebooksider om ikke annet er avtalt på forhånd.

løser oppgavene, før man eventuelt ser på nye løsninger.

Vil være ”vanlig” toller igjenHvis vi får på plass utdanning, lønn, oppgaver og eventuelt ny organisering, da kan vi endelig ha fokus på å være «toller» igjen. Løsningen er nok ikke på plass før jeg tar ferie og det er etats-ledelsen og Finansdepartementet sitter med nøkkelen til noen av problemstil-lingene jeg har nevnt her.

Når juleferien nærmer seg håper jeg at etatens ledelse i samarbeid med Finansdepartementet har funnet både penger og gode løsninger for at disse problemstillingene blir løst.

God sommer!

Abbe

tolletaten og meg?

side 16


Norsk Tollerforbund


Det fortelles om et stadig mer krevende kontroll-bilde i grensekontrollen.

Skrevet av: styret i Midt-Norge tollerforening

Tjenestemennene forteller om kjøretøy som ikke stopper for kontroll, økt bruk av følgebiler, kontrollsituasjoner der tjeneste-menn er i undertall, kontrollobjekt som motsetter seg tollkontroll, krevende pågri-pelser, grenseoverskridende kriminalitet,

kontrollobjekt som er psykisk syke, frem-føring av trusler osv. Dette er neppe utfor-dringer vi er alene om i TMN.

Mye bra, men gjerne mereHva gjør Tollregion Midt-Norge for å møte dette utfordringsbildet? Håndsett for nødnett er utlevert til alle tjeneste-menn som utfører kontroll, kursing i ut-rykningskjøring og OC-utdanning pågår og regionen gjennomfører regelmessig trening, 6 ganger i året etter instruks, på arrestasjonsteknikk. Dette er bra, men

arrestasjon og mindre fare for skader i det daglige arbeidet. Øving er også men-tale forberedelser. Dette kan for eksem-pel gjøres gjennom skrivebordsøvelse og rollespill på seksjons- og individnivå.

Innspill fra styremedlemmer viser at det er behov for å se på en modell hvor tjenestemenn i de overnevnte fa-gene helt ned på vaktlag/individ nivå, blir tildelt x-antall timer hver uke hvor det skal øves. Med en slik modell må det stilles krav til tjenestemennene om gjennomføring.

Midt-Norge TollerforeningMidt-Norge TollerforeningTrygve Gjermstad, lokalforeningsleder

Faglig øving i arbeidstiden

øving kan gjerne utvikles videre.MNT mener at Tolletaten må bli

fl inkere til å øve på håndtering av kon-trollsituasjoner generelt, og spesielt de krevende. I øving har man mulighet for å oppleve mestring i en situasjon man sjelden møter i arbeidshverdagen. Man har da mulighet til å feile når det ikke får potensielt fatale konsekvenser og dette gir mulighet til å utvikle kvaliteten hos hver enkelt og deres vaktlag /seksjon.

Mer en bare drill og terpingØving er ikke bare å terpe teknikker. Det handler også mye om å trene sin egen fysikk. Det å være fysisk robust vil etter min mening gi mer selvtillit i kontroll, mindre sjanse for skader ved en motvillig

Like muligheter for alleNye hjelpemidler krever også at man er fl ink til å øve på å bruke disse. Per i dag er det ting som tyder på at dette ikke er godt nok styrt sentralt. En slik modell må helt klart komme fra TOD, slik at det blir like muligheter på tvers av alle seksjoner og regioner. Det gamle man-traet om «Ett Tollvesen» burde være en sentral del av målsettingen i «Nye Toll».

Tilstrekkelig øving handler først og fremst om sikkerheten til hver enkelt i arbeidshverdagen, men det handler også veldig mye om og hele tiden å ut-vikle faget og tjenestemennene. Etter min mening vil dette gi mulighet for bedre resultater i arbeidet.

GoGoGooddddtt i gang g mmmmemed trening: Det trenes rrrrrrreeegeee lmessisig pg pååååå aåå rrestasjojojojoooojonstnstekneknekek ikkikkk i TMNM .arrrrkrkkkr ivfvffffffotootootootootoo : Norsk Tollbllad/ad/SMKSMKMKMK

side 18


Norsk Tollerforbund


I 2012 var andelen mid-lertidig ansatte i Norge ni prosent. I statlig sek-tor var tallet dobbelt så høyt. På universiteter og høyskoler var ande-len hele 40 prosent.

Den enkle adgangen til midlertidig anset-telse i staten benyttes virkelig, og det er merkelig at et så liberalt regime for mid-lertidige ansettelser har blitt akseptert.

Fast ansettelse er regelenHovedregelen i norsk arbeidsliv er fast tilsetting. Det gir større trygghet og forutsigbarhet for arbeidstakerne og gir bedre grunnlag for faglig videreutvik-ling. Det å være midlertidig ansatt kan være belastende på fl ere måter. Mest alvorlig er nok utryggheten for å miste jobb og inntekt, men midlertidig ansat-te kan også føle at de blir tilsidesatt i en del jobbsammenhenger, for eksempel i spørsmål om lønn, stillingsopprykk, til-gang til ressurser og i strategisk arbeid.

Videre vil man ofte få dårligere lånevilkår i banken og gå glipp av en del økonomiske goder fast ansatte får. Derfor er foreningen selvfølgelig enga-sjert i denne saken.

Tjenestemannsloven vs. ArbeidsmiljølovenFor ansatte i staten er det tjeneste-mannsloven fra 1983 som gjelder – ikke arbeidsmiljøloven, slik man er vant til i privat sektor, kommuner og fylkeskom-muner. Tjenestemannsloven gir blant annet regler for ansettelser og opphør av arbeidsforhold, vilkår for ulike til-knyttinger til arbeidsplassene (innleie, midlertidig eller fast ansettelse), samt regler for avskjedigelse, suspensjon og lignende. Dette kan endre seg, og skillet mellom tjenestemannsloven og arbeidsmiljøloven kan komme til å vis-kes ut. Regjeringen satt i 2015 ned et utvalg (Tjenestemannslovutvalget) til å se på muligheten til å utligne noen av forskjellene mellom de to lovene.

Rett før jul leverte Tjenestemanns-lovutvalget sin rapport til Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner med forslag til ny lov om an-settelsesforhold i staten.Bland annet så utvalget på det at det var større adgang til å inngå midlerti-dige arbeidsavtaler i staten enn det som gjaldt for kommunal og privat sektor

etter arbeidsmiljøloven. Utvalget men-te at vilkårene for å avtale midlertidige ansettelser i hovedsak bør være de sam-me for alle sektorer, og foreslo bestem-melser som i stor grad samsvarte med arbeidsmiljøloven §14-9.

Utvalget foreslo også at hovedregelen i staten bør være at arbeidstakere som har vært sammenhengende midlertidig i mer enn tre år anses som fast ansatt.

Dette forslaget er nå ute på høring, med høringsfrist 1. juli 2016. Både YS Stat og Norsk Tollerforbund var selv-følgelig høringsinstanser, og Norsk tol-lerforbund støttet utvalgets rapport og berømte utvalget for et godt og grun-dig arbeid. NT fremhevet bland annet at vi støttet forslaget om innstrammin-ger for å redusere omfanget av midler-tidige ansettelser i staten.

Endringer i AMLArbeidsmiljøloven ble endret 1. juli 2015. Som mange vil huske gjen-nomførte et samlet arbeidsliv politisk streik for første gang på mange år mot at disse endringene skulle innføres. Regjeringen ble også kritisert av an-dre instanser, blant annet for å ikke ha vurdert Arbeidsmiljøloven og Tjenes-temannsloven samlet.

Endringene i reglene om midlerti-dig ansettelse innebar en ny, generell adgang til midlertidig ansettelse uten vilkår i inntil tolv måneder, kombinert med begrensninger, bl.a. karantene og kvote. Og arbeidstaker skal ha krav på fast ansettelse etter tre år som midlerti-dig ansatt på generelt grunnlag og ved vikariater. Så mens det gis større mu-lighet til midlertidige ansettelser i den ene enden, reduseres lengden på hvor lenge man kan gå som midlertidig før man ansees som fast ansatt.

Vilkår for midlertidig tilset-ting i statenTjenestemannslovens hovedregel er fast tilsetting. Midlertidig tilsetting repre-senterer unntak fra hovedregelen og må begrunnes særskilt. I tjenestemannsloven §3 er det fastsatt bestemte vilkår for når

Personalforeningen i TODPersonalforeningen i TODHelene Hval, Helene Hval, lokalforeningslederlokalforeningsleder

Bruk av midlertidig

side 19

[email protected]



det er adgang til å tilsette midlertidig.I følgende tilfeller kan det inngås

skriftlig avtale om midlertidig tilsetting.• Tjenestemann trengs bare for

et bestemt tidsrom eller for å utføre et bestemt oppdrag.

For eksempel prosjektarbeid, av-grensede utredningsoppgaver eller ekstrahjelp som følge av en større arbeidsmengde for en kortere peri-ode. Det avgjørende er at arbeids-giveren på tilsettingstidspunktet antar at arbeidstakeren bare trengs for en kortere periode, for eksem-pel fordi det etter dette tidsrom-met ikke vil foreligge arbeidsopp-gaver eller økonomiske midler.

• Arbeidet ennå ikke fast orga-nisert og det er derfor usikkert hvilke tjenestemenn som trengs.

For eksempel ved organisering av nye institusjoner, omorganisering eller i påvente av rasjonalisering.

• Tjenestemann skal gjøre tje-neste for en annen (vikar).

For eksempel der man vikarierer for en eller fl ere navngitte per-soner, eller i påvente av at en le-dig stilling skal besettes. Det er ikke adgang til å tilsette vikarer for å dekke et konstant behov for arbeidskraft i virksomheten.

• Tjenestemannen skal være as-pirant eller elev ved etatskole.

• Tjenestemannen skal tjenes-tegjøre i utdanningsstilling.

For eksempel stipendiater, vitenska-pelige assistenter, turnuskandidater.

Fire år som midlertidigDersom midlertidig tilsetting skjer i strid med tjenestemannsloven §3 nr. 2, er arbeidstakeren å regne som fast an-satt. Det innebærer at arbeidstakeren

ikke kan sies opp med mindre arbeidet faller bort eller stillingen inndras. Der-som man har vært sammenhengende midlertidig tilsatt i samme virksomhet i mer enn fi re år kan man ha krav på fast tilsetting. Det må likevel gjøres en konkret individuell vurdering.

I tjenestemannsloven er vilkåret for å kunne ansette midlertidig at det gjelder et «bestemt oppdrag» eller et vikariat. Dette gir en videre adgang til midler-tidige ansettelser enn hva de gamle be-stemmelsene i arbeidsmiljøloven om at midlertidig ansettelse er lov «når arbei-dets karakter tilsier det og arbeidet at-skiller seg fra det som ordinært utføres i virksomheten». Etter tjenestemannslo-ven eksisterer det i prinsippet heller in-gen maksimal grense for hvor lenge man kan være midlertidig ansatt, selv om det i praksis gjerne er fi re år som gjelder.

Heier på ny Tjeneste-mannslovFast tilsetting gir den enkelte jobb-trygghet og forutsigbare økonomiske rammer, det gir virksomheten og den enkelte mulighet til langsiktig og hel-hetlig planlegging, og styrker arbeids-miljøet og trivselen.

Fast ansettelse inngir gjensidig tillit og lojalitet, det gjør arbeidsplassen mer

ansettelser i Staten.

attraktiv for talentene man ikke vil gå glipp av og gir muligheten til å rekruttere den beste tilgjengelige kompetansen i en tilsettingsprosess. Ved å ansette fast vil man i tillegg kunne redusere antallet til-settingsprosesser og opplæringsperioder.

1. juli og høringsfrist på endringene til Tjenestemannsloven er rett rundt hjørnet, på Regjeringen sin hjemme-side (www.regjeringen.no - under Do-kumenter – Høringer – Høring, ”for-slag til ny lov om statens ansatte”), blir høringssvarene lagt ut fortløpende.

Helene

Mjøsregionen har blitt tømt for tollkontorer og står nå igjen uten.

Hamar ble det siste som måtte sten-ge dørene, etter at Lillehammer gjor-de det i 1994 og Gjøvik i 2004. Det var ETO som ble den direkte årsa-ken til nedleggelsen, da nesten alle ansatte på Hamar fl ytte med sine oppgaver over til Skatt. Allerede fra 1. januar i år valgte man å redusere

åpningstiden til fi re timer om dagen, tre dager i uken.

De fi re siste gjenværende ansatte på Hamar vil man nå fi nne nye løs-ninger til. En av dem begynner på Svinesund som er i samme region, mens de tre andre vil fortsatt ha sin arbeidsplass på tollkontoret - selv om det nå er stengt for publikum - dette i påvente av at arbeidsgiver fi nner gode nye ordringer for hver enkelt.

Slutt på tollkontor ved MjøsaHamar tollsted stengte 1. juli.

side 20


Norsk Tollerforbund


FERIETID ER ÅRETS HØYDEPUNKT FOR MANGE, MEN ER GANSKE SÅ STRENGT REGULERT I FERIELOVEN.

HVA HAR DU KRAV PÅ, OG HVA KAN FAKTISK ARBEIDSGIVER BESTEMME FOR DEG?

NORSK TOLLBLAD VIL I DENNE ARTIKKELEN FORKLARE DE SPØRSMÅLENE ANSATTE OG ARBEIDSGIVERE FLEST LURER PÅ.

skrevet av:

Steinar Myhre KnutsenNorsk Tollblad

side 21

[email protected]



FeriepengerDet er viktig å være klar over at det ikke er noen direkte sam-menheng mellom ferie og feriepenger! Man får reelt sett ikke lønn de ukene man har ferie. Feriepenger derimot er et krav på en tilleggsutbetaling. Denne betalingen er basert på opp-tjent arbeidsvederlag (lønn). Det betyr at man «sparer» opp litt av lønna si gjennom ett år, for å så kunne leve av denne ekstrautbetalingen når man har ferie.

FeriepengegrunnlagetFeriepengene utgjør en viss prosentsats av feriepengegrunn-laget. ALL arbeidsinntekt som er utbetalt i opptjeningsåret (for 2016 er opptjeningsåret kalenderåret 2015), inklusive overtidsbetaling og tillegg inngår i feriepengegrunnlaget. Det beregnes ikke feriepenger av kostgodtgjørelse, bilgodtgjørelse og enkelte andre ytelser (ikke lønn), ei heller av fj orårets ferie-penger. Feriepengegrunnlaget for 2016 opptjente du i 2015.

Man beregner feriepengegrunnlaget etter tre prosentsat-ser, alle ut i fra hva du hadde som årsinntekt i fj oråret. For de med fi re uker og en dags ferie (lovfestet ferie) er satsen 10,2%. De som har fem ferieuker (som alle statsansatte har etter hovedtariff -avtalen) er satsen 12%. I tillegg kommer de som er over 60 år og dermed har krav på en sjette fe-rieuke, som har en prosentsats på 14,3% (opp til 6G, lønn over 6G gir en prosentsats på 12%).

Grunnen til at prosentsatsen stiger etter hvor mange dager man har ferie er fordi man samtidig blir trukket lønn for det samme antallet dager. Skal man kompensere for dette lønnsta-pet må derfor feriepengeutbetalingen økes tilsvarende. Så da er feriepengene det samme som å gange den aktuelle prosentsat-sen med det man tjente året før da? Ja, det er riktig, men det er ikke det samme som hva man får utbetalt i juni!

Utbetaling av feriepengeneFor å gjøre det «enkelt» har Staten valgt å utbetale vanlig månedslønn i juni, korrigert med et feriepengetillegg og fratrekk av lønn for det totale antallet feriedager. Dette gjø-res uavhengig av om du skal ha ferie i juni eller ikke. Dette høres komplisert ut, men er egentlig en veldig oversiktlig og grei måte å betale ut feriepengene på.

Eksempel: Regnestykket blir da følgende på juni-lønna til ansatt N.N. :Månedslønn juni kr 30.000,-+ 12% feriepengetillegg (i fj or tjenteN.N. kr 410.000,- inklusive alle tilleggog overtid) 49.200,-- 30 virkedager * dagslønn á 1154,- 34.620,-Til utbetaling*: 44.580,-* i tillegg utbetales turnustillegg, overtid mm og man trekkes for fagforenings-kontingenter, Statens pensjonskasse osv som vanlig hver måned. For over-tidsgodtgjørelse, bonusutbetalinger og andre variable ytelser skal det foretas skattetrekk også i juni. Derfor er det for mange også trukket et lite beløp som

skatt også i junilønnen – gjelder da spesielt de som jobber i en eller annen form for turnus eller vaktordning. For de med seks ferieuker (de over 60 år) trekkes det skatt av feriepengene for den sjette ferieuken (2,3% av de 14,3%).

Grunnen til at utbetalingen av feriepengetillegget i juni ofte blir mindre enn 12% av fj orårets årsinntekt er at man trekkes for fem ukers ferie på lønna i juni, selv om det ikke er 30 virkedager i denne måneden. I staten beregner man at det er seks dagers arbeidsuke, og juni har dermed 26 arbeidsdager. Man trekker derfor lønn for fi re feriedager mer enn en hel månedslønn. Man har altså trukket lønna på forskudd, slik at man ikke trekkes i lønn når man faktisk avvikler den femte ferieuken utover året.

Utbetaling utenom juniDu kan be om å få utbetalt feriepenger den måneden du skal ha ferie om dette er på et annet tidspunkt på året - trekket med dag-satser kommer likevel i juni. For private bedrifter gjelder andre praktiske tilnærminger, men satsene er de samme.

Du har krav på å få utbetalt feriepenger i god tid før ferien - senest en uke før. Det vanlig at feriepengene utbetales i juni. Har du ferie før, må eventuell utbetaling avtales med arbeidsgiver.

Ikke skattefrittMange tror at feriepengene er skattefrie. Det er ikke tilfelle, selv om man ikke trekkes skatt på selve lønnsutbetalingen i juni. Skattekortet er beregnet ut i fra en modell som til-sier at du får «tvungen sparing» av penger til sommerferie og juleferie, gjennom at det i juni normalt sett utbetales feriepenger uten forskuddstrekk av skatt, og i desember får man lønn med halvt skattetrekk. Feriepenger som utbetales i opptjeningsåret skal det trekkes forskuddstrekk av (kun aktuelt om man slutter i bedriften før året er omme).

FerietidHvilket tidspunkt du skal avvikle ferien på kan av og til føre til diskusjoner på jobben. I et godt arbeidsmiljø vil ar-beidstaker og arbeidsgiver som regel bli enige om når ferien skal tas ut, og hvor lang ferie du tar om gangen. Det vil også være naturlig for arbeidsgiver å forhøre seg med deg om når du ønsker å ta ut ferie.

Uansett hvilken stillingsprosent du måtte ha, har du alltid krav på fi re uker og én dag ferie. Det vil si 25 virkedager, fordi ferieloven opererer med lørdag som en virkedag. I Staten har de ansatte hovedtariff avtalen som gir deg rett til fem ukers fe-rie, eller 30 virkedager.

DeltidI deltidsstilling har du de samme rettighetene som med full stil-ling. For eksempel gir en arbeidsuke med tre arbeidsdager seks virkedager ferie. Etter ferieloven regnes også fridager i ferieuken med som feriefritid.

side 22


Norsk Tollerforbund


Sykdom i ferienDet hender en blir syk selv om en har ferie. Hvilke ret-tigheter har du da? Her er det viktig at du skiller mellom sykdom som har oppstått før den avtalte ferien startet, og sykdom som oppstår mens du har ferie.

Hvis du blir syk før ferien starter kan du kreve at ferien utsettes til senere i ferieåret. Du må fremsette et slikt krav senest siste arbeidsdag før ferien starter og legge ved lege-erklæring. Hvis du fortsatt er syk etter at ferien er avsluttet bør du melde fra til arbeidsgiver så fort som mulig om at du krever å få utsatt ferien. Det kan du gjøre samtidig som du sender inn sykemelding. Går det for lang tid her risikerer du å tape kravet om få utsatt ferien.

Husk legeerklæringHvis du blir syk i ferien kan du også kreve å få den utsatt, selv om du bare har vært syk en dag. Du må være 100% arbeidsu-før for å få krav på dette, og du må dokumentere dette overfor arbeidsgiver med legeerklæring. Du får én dag per virkedag du er syk, inkludert lørdager. Så er du syk fra og med tirsdag til og med søndag, får du altså fem feriedager tilbake.

Det er uvesentlig om du er på feriereise eller tilbringer fe-rien hjemme i hagen. Husk bare å oppsøke lege der du er og få en legeerklæring før du eventuelt har blitt frisk igjen Du får bare utsatt ferie for den perioden som dekkes av legeerklæ-ringen, den kan altså ikke utvides med egenmelding! Kravet må om å få feriedager tilbake må fremsettes uten ugrunnet opphold etter at arbeidet er gjenopptatt.

Feriedagene har du rett til å ta ut samme år. Om du selv vil, kan de eventuelt overføres til neste år. Men arbeidsgiver kan for eksempel ikke nekte deg å ta ut en uke du mistet i felles-ferien etter fellesferien, bare fordi det ikke lenger er fellesferie.

Du kan ikke utsette ferie på grunn av syke barn. Da må eventuelt du også ha blitt arbeidsufør som følge av dette.

Også reglene om å få utbetalt feriepenger for feriedager som ikke er avviklet, på grunn av sykdom og foreldreper-misjon er nå opphevet. Isteden får du nå overført disse ferie-dagene til året etter.

Ferie før og etterIfølge ferieloven kan du avtale med arbeidsgiver å overføre inntil 12 virkedager av den lovfestede ferien til neste ferieår. Det samme gjelder den avtalefestede ferien (femte ferieu-ken). Dette innebærer at du kan avtale å overføre inntil 17 virkedager (14 arbeidsdager) totalt til neste ferieår. Dette må avtales skriftlig med arbeidsgiver.

Enkelte ganger er det praktisk vanskelig å få avviklet fe-rien. Mange har de senere år opplevd at det har vært knapphet på arbeidskraft og vanskelig å skaff e vikar til ferieavviklingen. Det oppleves at ansatte ønsker å inngå avtale om at man skal arbeide i stedet for ferie. De synes kanskje at det er bedre å

Hvem bestemmer hva?Ferieloven legger opp til at arbeidsgiver skal drøfte fastset-telsen av feriefritid og ferielister med den enkelte, eller med tillitsvalgt. Arbeidstaker kan kreve å få beskjed om fastset-tingen av ferie tidligst mulig, og senest to måneder før fe-rien starter. Dette er såkalte ordensregler. Det betyr at det ikke får noen konsekvenser hvis arbeidsgiver ikke følger re-glene! Arbeidsgiver har altså det siste ordet om det oppstår uenighet om når ferien skal tas ut. I tillegg har arbeidsgiver plikt til å sørge for at ferie blir avviklet i løpet av året!

Er man tilsatt før 30. september i staten i ferieåret, har man krav på full ferietid. De som blir tilsatt etter dette, har kun krav på seks virkedagers ferie. Tiltrer du etter 15. au-gust kan du heller ikke kreve å få tre uker sammenhengende ferie i hovedferieperioden. Da feriepenger ikke er opptjent, vil man måtte ta ferie uten lønn. Eventuelt kan man bruke av feriepenger som er utbetalt av forrige arbeidsgiver. Det er viktig å huske at virkedager betyr mandag til lørdag, selv om du bare jobber mandag til fredag. En ferieuke tilsvarer faktisk 6 virkedager!

Fyller du 60 år i løpet av ferieåret, har du rett på seks virkedager ekstra ferie. Denne ekstra ferien kan du ta ut akku-rat som det passer deg – enten samlet, eller med en eller fl ere dager om gangen. Du skal gi arbeidsgiver minst to ukers varsel før avvikling av denne ekstraferien.

Vær oppmerksom på at fridager i turnusarbeid eller del-tidsarbeid også regnes som feriedager i ferieperioden. Disse dagene går altså til fradrag i ferietiden. Er du usikker på hvor lang ferie du har rett på, kan du sjekke med personalansvarlig.

FerieperiodenDet vanligste er å ta ut størsteparten av ferien i skoleferien, mens ferieloven regner perioden for hovedferien fra 1. juni til 30. september. I dette tidsrommet har arbeidstager rett til tre ukers sammenhengende ferie. Arbeidsgiveren kan ikke ensidig beslutte en oppdeling av ferien dersom arbeidstake-ren krever tre uker hovedferie i hovedferieperioden. Denne bestemmelsen begrenser altså arbeidsgivers styringsrett.

Man kan derimot ikke kreve å få dette på et bestemt tids-punkt siden arbeidsgiver her har styringsrett. Arbeidsgiver skal likevel strekke seg langt for å tilrettelegge etter de ansattes øn-sker, men man vil kunne oppleve - og må nok påregne - å ikke få ønskene sine oppfylt hvert år.

Du og arbeidsgiver kan kreve å ta ut restferien i en sam-menhengende periode. Da kan arbeidsgiver for eksempel kreve at arbeidstaker tar ut restferien samlet i påskeuken og deretter den avtalefestede ferien samlet i romjulen.

side 23

[email protected]



tjene litt ekstra og mener de kan greie seg uten ferie, i alle fall trenger de ikke fem eller seks ferieuker. Slike avtaler er ikke lov-lige. Ferieloven kan ikke fravikes ved avtale på dette punktet.

Likevel forekommer det at arbeidstakere ikke har avviklet ferie når året er omme. I slike tilfeller sa loven tidligere at man skulle ha utbetalt feriepengene i tillegg til lønn for den perioden man ikke hadde fått avviklet ferie. Som følge av EUs tilpasning er loven endret på dette punktet. Nå må man overføre ferien til neste år og avvikle den da. Utgangspunktet er at arbeidsgiver plikter å sørge for at arbeidstaker tar ut minst 25 virkedager i ferie hvert år. Arbeidstaker har tilsva-rende plikt til å avvikle denne. Dersom det mot formodning skulle være slik at arbeidstaker ikke har fått anledning til å ta ut ferie, og dette ikke skyldes sykdom eller foreldrepermi-sjon, overføres denne delen av ferien til neste ferieår.

Arbeidstaker kan i tillegg kreve erstatning fra arbeidsgiver dersom manglende ferieavvikling skyldes arbeidsgivers forhold.

Ferie på forskuddFor å kunne ta ut ferie på forskudd, må feriepenger være opptjent for de dagene som tas. Du kan ta opptil to uker (12 virkedager) på forskudd. Dette krever i midlertidig en skriftlig avtale med arbeidsgiver.

Andre forholdFerie og turnusDet er viktig å ha klart at i ferielovens bestemmelser telles ikke dager i hovedferieperioden, men ferieuker. Hvis en som ar-beider i turnus skulle ha arbeidet seks dager den første uken, to den andre og tre den tredje, blir ikke dette regnet som 11 feriedager, men tre uker (18 virkedager/15 feriedager).

Det står i ferieloven «Arbeidstaker som arbeider på søn-dager kan kreve å få arbeidsfri enten på søndag som faller umiddelbart før ferien, eller på søndag umiddelbart etter. Dette gjelder likevel bare ved avvikling av ferieperiode som omfatter minst seks virkedager.» Viktig å merke at dette gjelder ENTEN søndagen før ELLER søndagen etter man går i ferie. Har man allerede en av dem fri etter arbeidspla-nen er dette ivaretatt.

Arbeidstaker kan kreve at tiden fra arbeidets avslutning før ferien til det påbegynnes etter ferien skal utgjøre til sammen minst 16 timer i tillegg til ferietiden etter bestemmelsene ovenfor. Dette gjelder ved avvikling av ferieperiode som om-fatter minst 18 dager. Bestemmelsen sikrer at skift- og turnus-arbeidere likestilles med de som arbeider normalarbeidsuke. Reglene her gis tilsva-rende anvendelse for avtalefestet ferie. Når det gjelder den femte ferieuken skal det for skift- og tur-nuspersonell utgjøre fi re fulle skift.

Endring av ferieArbeidsgiver kan endre fastsatt feriefritid på grunn av uforut-sette hendelser. I forarbeidene til ferieloven er det lagt til grunn at ikke en-hver uforutsett hending kan medføre adgang til å en-dre fastsatt ferie. Det må foreligge vesentlige driftsproblemer før lovens vilkår er opp-fylt. Når ferien allerede er avtalt og arbeids-giver gjør endringer, kan du kreve å få erstattet dokumenterte merutgifter som du blir påført ved en slik endring. Opplysnin-ger om dette skal arbeidstakeren gi under den drøftingen som på forhånd skal fi nne sted med arbeidsgiveren, før denne endrer fastsatt ferie. Tillitsvalgte bør kontaktes og bistå deg her.

SvangerskapspermisjonEtter at reglene for svangerskapspermisjon ble utvidet kan du avtale med arbeidsgiver at permisjonen avbrytes med det antall dager ferie du tar ut. Regelen er gitt med sikte på at ferietid ikke skulle gå tapt i forbindelse med avvikling av omsorgspermisjon. I det tilfelle det avvikles ferie i permisjonstiden, skal den reste-rende omsorgspermisjonen utskytes; dvs. vedkommende skal da ha den lønn under ferie som vedkommende ellers ville ha hatt uavhengig av valg av permisjonsordning.

OppsigelsestidHvis du har sagt opp stillingen din, kan du be om uttak av ferie i oppsigelsestiden. Det krever uansett at arbeidsgiver er enig. Arbeidstaker kan kreve tre uker i sammenheng hvis oppsigelsestiden er i hovedferieperioden. Tiden for fastsatt ferie kan ikke endres på grunn av oppsigelse uten arbeids-takers samtykke, med mindre det er nødvendig på grunn av uforutsette hendelser, dette vil gi vesentlige driftsproblemer og det ikke kan skaff es stedfortreder.

I situasjoner hvor arbeidsgiver har gått til oppsigelse av ar-beidstaker, kan arbeidsgiver kreve at arbeidstager tar ut ferie i oppsigelsestiden når oppsigelsesfristen er tre måneder eller len-gre. Ved kortere oppsigelsesfrist må arbeidstaker samtykke i at ferien blir lagt i oppsigelsestiden.

Hvis arbeidstaker og arbeidsgiver allerede før oppsigel-sen hadde avtalt ferie på et annet tidspunkt, kan arbeidsta-ker motsette seg avvikling av ferie i oppsigelsestiden.

Arbeidstaker kan uansett kreve at ferie avvikles før oppsi-gelsesfristen utløper, hvis det etter dette tidspunktet ikke er tid til å avvikle ferie innenfor hovedferieperioden eller ferieåret.

- Ferie er - Ferie er rett og slett rett og slett

krav på fri uten krav på fri uten lønn i en avtalt lønn i en avtalt

periodeperiode

A13

_0371/

02.1

5

Norges mest kjøpte bilforsikringVi er de som forsikrer flest biler i Norge. Kanskje fordi vi blant annet kan gi 8 års

reparasjonsgaranti, og veihjelp uansett årsak?

I tillegg til skikkelig gode forsikringsvilkår, får du som medlem i Norsk Tollerforbund en

svært god pris. Derfor anbefaler vi sterkt at du sjekker hvilken pris du kan få hos oss.

På gjensidige.no/bil kan du beregne pris og kjøpe forsikring. Du kan også ringe oss

på 03100, så hjelper vi deg.

B-PostAbonnementReturadresse:Norsk TollerforbundPostboks 8122 Dep.0032 OSLO

Norsk Tollblad nr 03-2016

Documents

Transcript of Norsk Tollblad nr 03-2016