Norsk Tollblad 02-2009

02/09 Medlemsblad for Norsk Tollerforbund02/09 Medlemsblad for Norsk TollerforbundTollbladNorsk

Annerledeslandet Annerledeslandet side 13-21side 13-21

side 2

Norsk Tollblad nr. 2-2009

Norsk Tollerforbund

red.anm

Forbundsleder:Paul-Gunnar [email protected]: 22 86 03 19Mobil: 41 63 09 75

Redaktør:Steinar Myhre [email protected]: 90 59 16 18Telefax: 69 36 22 55

1. nestlederFredrik Stø[email protected]: 22 86 03 18Mobil: 95 13 04 25

Kasserer:Hans Helge [email protected]: 69 30 40 43

Politisk Rådgiver:Stein [email protected]: 22 86 03 17

Opplag: 2200

Postadresse:Norsk TollerforbundPostboks 8122 Dep.0132 OSLO

Hjemmeside:www.norsktollerforbund.no

Trykkeri:Møklegaards Trykkeri AS1601 Fredrikstadwww.moklegaard.no

Norsk Tollblad gis ut 6 ganger i 2009

Redaksjonen avsluttet:14. mars 2009

Frist for innsendelse av artikler til neste nummer:20. mai 2009 eller etter avtale med redaktør

Design og layout: Steinar Myhre Knutsen

Medlemsblad for Norsk Tollerforbund (NT)Tilsluttet:Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS) - Sektor Stat (YS-S)

INNHOLD UTGIVELSE NR 2/2009

Steinar MK side 3

[email protected]

www.norsktollerforbund.no

Reportasjer

Meninger

Faste Spalter

Samling i midten side 7Nord-Norge tollerforening har hatt årsmøte i Kautokeino

NTs Handlingsprogram side 8Handlingsprogrammet for 2009 er vedtatt

Senior ledet landslaget til seier side 9Egil ”Drillo” Olsen slo et slag for seniorsaken - og landslaget

Jakten på tollersjelen fra Nord side 13-17Norsk Tollblad har vært på reportasjereise i Nord-Norge

Nord-Norge rundt side 18-21Innblikk fra tollsteder i Nord-Norge

Årsmøtesamling i Sør-Norge side 24Sør-Norge tollerforening har hatt seminar og årsmøte

Jag är en herlig skit side 26-27Landsstyremøtet med kurs av eks-narkomane Mia Törnblom

Vektla godt samarbeidsklima side 30-31Bjørn Røse gjestet landsstyremøtet

Red.Anm side 2Redaktørens blikk på verden

Kronikk side 3Forbundslederen har ordet

Betraktninger rundt miljø, forskning og fred side 4-5Alle regioner har ikke like gode fasiliteter til å drive kontroll

Hva nå Ørje? side 28-29Leserbrev fra ansatte ved Ørje tollsted

Under Lupen side 6Temaartikkel fra Forbundskontoret

Min Forening side 10-11Statusrapport fra Vest-Norge tollerforening

Min Forening side 22-23Temaartikkel fra Midt-Norge tollerforening

13-17

18-21

28-29

FoorrPauupauuTeleeMoob

ReeddSteeitolllbTeleeTelee

1. nnFreedfreeddTeleeMoob

Deees

MMeeeTTilsslYYrkkee

K

SSamliNNord-No

NNTs HHHandlin

SSenioEEgil ”Dr

JJakteNNorsk T

NNord-Innnblikk

ÅÅrsmSSør-Nor

JJag äLLandsst

VVektlaBBjørn R

RRed.ARRedaktø

KKroniFForbund

BBetraAAlle reg

HHva nLLeserbr

UUnderTTemaar

MMin FSStatusra

MMin FTTemaar

NT har akkurat avholdt landsstyremøte, med store og små saker på dagsorden. I tillegg har vi som vanlig hatt gode økter

med skolering av landsstyrets medlemmer. Egne artikler fra samlingen fi nner du inne i bladet.

Gjensidig til nytteJeg vil likevel trekke frem et par ting. Vi hadde gjester både fra etatens toppledelse (Bjørn Røse og Ole K. Gjørven) og YS-Stat (Leder Pål N. Arnesen). Vi setter pris på at dere setter av tid et par ganger i året til å møte landsstyret i NT. Vi håper og tror at dette også er til gjensidig nytte.

Vi fi kk nok en gang en nyttig forelesning om pensjon fra Arnesen. Landsstyret ga også klare tilbakemeldinger til YSS-lederen at god informasjon vil være et stikkord i behandlingen av disse vanskelige spørsmålene. Et par dager etter at denne leder er skrevet, kommer rapporten fra arbeidsgruppa som har utredet alle vanskelige temaer og forskjellige modeller. Dette blir min viktigste litteratur frem til lønnsoppgjøret. Dette blir rett og slett min påskekrim i år.

Videre fi kk landsstyret møte en opplagt tolldirektør. Det er tydelig å lese at Røse er blitt glad i Tollvesenet. NT skal love at vi skal fortsette å være en viktig premissleverandør og medspiller til utvikling av etaten, og for alle som har sin arbeidsplass her. Det er fortsatt en del saker som NT føler ”henger litt i luften”. Vi skal ta rollen som pådriver for å få landet disse etter hvert.

Utdeling av heroinSå til en sak som ikke har noe med lønns- og

arbeidsvilkår eller tradisjonelle forbundssaker å gjøre; Helseminister Bjarne Håkon Hanssens tanker om utdeling av heroin til tunge misbrukere. (Heroinbasert behandling sagt på fagspråket).

NT var en av ytterst få høringsinstanser som uttalte seg kritisk til prøveprosjektet om sprøyterom i Oslo. Jeg vil anta at vi neppe vil være spesielt entusiastiske til heroinbasert behandling heller. En såpass kontroversiell sak forutsetter jeg nemlig at blir sendt ut på en bred høring.

Utdeling må ut på høring

Informasjon er blitt ett av pri-mærbehovene i dagens sam-funn. Den som sitter på informa-sjon har makt og tilhørighet.Men, det heter kanskje ikke informasjon lenger? De tidligere informasjonsmedar-beidere og -rådgivere er erstattet med kommunikasjonsrådgivere og -direktø-rer. Så også i vår etat, selv om info-kon-torene foreløpig har sitt navn i behold ute i regionene - enn så lenge.

Denne endringen gir rom for å leke litt med ord og uttrykk. En ukjent forfatter sa en gang ”kommunikasjon er fransk og be-tyr tåke”. Det gir straks assosiasjoner til tåkelegging, og minner om militær bruk av informasjon i en krigssituasjon, ment for å villede i motsetning til å opplyse. Nå er ikke ordet informasjon helt uten skam-pletter i verden av ordtak det heller: ”All informasjon har til hensikt å gi svar på spørsmål som ikke er stilt, og skape angst for å stille andre”, er sagt av en annen.

Disse uttrykkene illustrerer at den som besitter informasjon har makt. Makten ligger i å velge å dele informasjon, eller la vær og la andre leve i det uvisse. I en del prosesser må det gjerne ligge gode inten-sjoner bak, men så lenge vurderinger og grunnlag for avgjørelser foretas i lukkede rom, uten at det informeres fortløpen-de, gis det grobunn for usikkerhet, som igjen fører til misforståelser og mistillit. Dette er unødvendig støy på en arbeids-plass. ”Uoverensstemmelser og menings-forskjeller gjør ikke så vondt som måten vi meddeler dem på og mottar dem på”. Enda verre er det ikke å meddele eller motta noe som helst. Da er det fort gjort å føle at man er uten tillit.

Noe som har opptatt mange av våre medlemmer den siste tiden er seniorpo-litikk. Avtaler er sagt opp, og man lever i det uvisse om hva som vil komme. Bjørn Røse gjestet landsstyremøtet i uke 10 og ba om tillit til at han skulle tenke klokt om dette. Kan hende det, at det kommer et godt resultat, men i dag lurer alle på hva som skjer - og hvorfor. Så en oppfordring til tolldirektøren er å dele dine intensjoner

med medarbei-derne i etaten, der dette er na-turlig. ”Tomrom-met som oppstår ved manglende eller mislykket kommunikasjon fylles raskt med rykter, sladder, vrøvl og gift”.

”I need to know”

Paul-GUnnar Zindel

Forsiden: ”Venter på bussen”, foto: Steinar Myhre Knutsen

Det er interessant lesing om temaet i diverse aviser om dagen.

Synspunktene spriker i alle retninger fra ulike eksperter og andre synsere. En artikkel i VG 9. mars i år henviser til Oslo legeforenings fagblad ”Journalen”. Her uttaler professor Edle Ravndal (senter for rus- og avhengighetsforskning, UiO), at ”et slikt forslag er helt poengløst. Kun meget få kan eventuelt nytte seg av en slik behandling, det er dyrt og har liten effekt”. Felles for mange av de medisinske ekspertene jeg har sett komme med kommentarer, er at en slik behandling er faglig meget tynt fundert.

KontrollregimetSom tolltjenestemann er det naturlig å tenke

på hvilket kontrollregime som skal styre en slik ordning, hvem heroinet skal handles fra, hvilke signaler et slikt forslag sender ut i samfunnet etc. Det fi nnes sikkert argumenter for også – derfor blir det umåtelig viktig at Hanssen sender saken ut på høring så fort han eventuelt har bestemt seg (noe det virker på meg som han allerede har gjort). Vi vil i så fall invitere våre lokalforeninger til å komme med innspill, slik at NT kan avgi et høringssvar som speiler det våre m e d l e m m e r måtte mene om denne saken.

Bruk kameraet i påskeferien! Bruk gjerne pennen også. Redaktøren tar velvillig imot bilder til fotokonkurransen og innlegg som kanskje fortjener en premie!

side 4


Norsk Tollerforbund

side 5

[email protected]


Vår Herres Klinkekule Jeg drømte at vår Herre var en pode med reven

brok og skrubbsår på hver leggJeg så ham klinke kule med vår klode i muntre

sprett mot universets veggHan klinket han var glad og det var sommer og so-

len tente lyn i farget glass.Og tusen kloder rislet fra hans lommer for i vår Her-

res lommer er det plass.Og klodene fi kk danse, sveve, trille til glede for hans

hjerte og hans syn.

Så ble han distrahert, og glemte spillet. En som-merfugl strøk vingen mot hans bryn!

Å for en dag å fange sommerfugler! Det vakreste av alt han hadde skapt.

På marken lå Vårherres klinkekuler og følte seg ale-ne og fortapt.

Omsider kom han trett, som alle poder når det er kveld og leken har vært sen.

Han lå på kne og samlet sine kloder. Da så han at han hadde mistet en.

”Den lille blå! Den minste av dem alle! ” Han lette under gress og sten og hekk.

”Og den som var så blank i solefallet!” Men mørket kom, og kulen den var vekk.

Det var vår egen Jord som var blitt borte, og mar-ken lå der nattekald og våt.

Og Gud gikk hjem og hutret i sin skjorte. Men jeg kan ikke huske om han gråt.

Og vi som av den lille jord er båren og tror at intet teller uten den,

får drømme at Han leter mer i morgen og håpe at Han fi nner oss igjen.

Erik Bye

De dro av gårde for å ut-forske Månen, men det de oppdaget var Jorda.

Ved juletider 1968 så tre ame-rikanske astronauter om bord i Apollo 8 en jordoppgang bak Månens overfl ate. Ei lita blå klin-kekule som løftet seg opp i det store, svarte rommet.

Urolige tider1968 var et urolig år, fullt av

konfl ikter, attentater og andre tragedier. Vi opplevde krig og hungersnød i Biafra og Vietnam, drap på Martin Luther King og Robert Kennedy. Ved univer-siteter i Europa og USA reiste studenter og arbeidere seg til opprør mot autoriteter og poli-tisk vanstyre, og i august rullet sovjetiske tanks inn i Praha og kvalte drømmen om frihet.

En måned senere får tre amerikanske as-tronauter beskjed om å gjøre seg klar til en langfart. Og på denne turen tok astronauten William Anders bilde av Jorden som det sårbare lille egget det er der ute i det stor Kosmos.

Utløsende faktorBildet fra Apollo 8 il-

lustrerer, et viktig trekk ved 1968, nemlig en internasjonalisering av livsfølelsen. Det politiske engasjementet fjernet seg fra nasjonalstaten, og førte til en fornyet interesse for den tredje verden.

Apollo-bildet kan be-traktes som en utløsen-de faktor til det som ble 70-tallets viktigste poli-tiske bevegelse – MIL-JØBEVEGELSEN.

Og her er vi gått inn i et nytt år med poli-tiske uroligheter både på Gaza og Sri-Lanka, mens politikerne disku-terer om klimakvoter kan redde verden.

Så får vi bare håpe at Vårherre ikke mister klinkekulen, mens bom-bene raser, CO2 utslip-pene øker og store deler av verdens befolkning sulter.

Betraktninger rundt miljø, forskning og fred.

Reddes av teknologienModerne teknologi har et fan-

tastisk aspekt som jeg har stor tro på.

Biologen John Craig Venter vil redde verden med genteknologi. Hans store ønske er å bidra til å løse klimaproblemet som han mener er den største utfordring vi står ovenfor. Han mener vi må bruke vitenskap for å er-statte kull og olje, og det holder ikke med de typene biodrivstoff

vi har begynt med. Det er både lite effektivt og etisk uforsvar-lig å gå omveien om verdifullt sukker fra matplanter for å lage drivstoff. Hans løsning er å bru-ke syntetisk biologi for å lage en organisme som kan produsere drivstoff som diesel eller bensin direkte fra sollys og CO2. Plan-tene bruker jo solenergi og CO2 for å lage energi, men man kan hoppe over fotosyntesen og gjø-re dette mye mer effektivt. Får han til dette er det rett og slett

den billigste og letteste måten å lage drivstoff på.

FakkeltogLitt mindre vyer har nok for-

skerne ved Norner Innovation som skal lede et fi reårig fors-kningsprosjekt for å utvikle nye plastmateriale basert på CO2 som råvare. Men du verden så utrolig spennende.

Det er tidligere Borealis-for-skere i Norge som har sluppet kreativitet og kunnskap løs. Plas-ten er tenkt brukt til emballasje,

teppeproduksjon og møbler. Vi får ønske dem og all annen forskning som er positiv for

Artikkelforfatteren, Siv Marie Engen, arbeider ved tollaboratoriet og sitter som styremedlem i NTs sentralstyre.

miljøbevegelsen lykke til.Så får du og jeg fortsette å gå i fakkeltog

for fred, sortere søppel, kjøre elbil osv, osv.Men det aller viktigste: den lille klinkeku-

len er din og min. Og alle som bor der er helt unike. Så hvis du og jeg, politikere, statsrå-der og alle (som er unike) kan se på hveran-dre som brødre og søstre, mødre og fedre, ville vi vært uten krig.

Og vi kunne konsentrere oss om den vir-kelig store utfordringen vi har foran oss:

KLIMAPROBLEMET.

Siv Marie

side 6


Norsk Tollerforbund

side 7

[email protected]


Dagens tollvesen er byg-get opp av ansatte med ulik sosial og faglig bak-grunn.

Tollere, kontorfaglige, ulike akademike-re og andre bidrar sammen til at etaten i dag kan presentere gode resultater på de fl este områder.

KjernekompetanseTollerne utgjør kjernebemanningen

i etaten, ikke bare fordi de utgjør fl ertal-let av de ansatte, men fordi deres komp-etanse brukes på de fl este fagområder. Selv om andelen turnover hos tollerne er mindre enn hos de eksternt rekrutterte i etaten, har mange tollere sluttet i etaten og gått over til andre arbeidsgivere de siste årene. Dette har bidratt til at fl ere steder har mistet viktig kjernekompetanse.

Det er derfor betimelig å spørre om etaten har en lønns- og personalpolitikk som bidrar til at viktig kompetanse for-blir i etaten?

RekrutteringHeldigvis er det rekruttert store kull

med aspiranter det siste året, noe som kan bidra til at bemanningen, kan økes eller opprettholdes. Det har vært nødvendig å bygge om lokalene på TKS for å øke kapasiteten. Imidlertid har en tollregion ikke klart å fylle opp de plassene de fi kk på TKS, i mangel av kvalifi serte søkere.

Rekruttering av tollrevisorer er et annet kapittel som har vist seg som en dyrkjøpt erfaring for etaten. Mange toll-regioner har i de siste årene (med direk-toratets velsignelse og deltakelse) valgt å rekruttere tollrevisorer kun eksternt, framfor å hente disse fra egne rekker. Ek-sternt rekrutterte er mindre fl eksible enn tollerne mht å kunne brukes på andre fagområder enn hva de er tilsatt i, idet de

Rekruttering kompetanse

ikke har med seg den tollfaglige ballas-ten. I beredskapssituasjoner kan tollerne settes inn i eksempelvis grensekontrol-len. Dernest har de eksternt rekrutterte en betydelig høyere turnover enn hva som er vanlig i etaten ellers.

Jeg spør derfor om etaten har en re-krutteringspolitikk som tjener tollvese-nets beste?

RealkompetanseDet er som kjent en overordnet mål-

setning fra myndighetenes side at senio-rene i arbeidslivet innehar en kompetan-se som samfunnet har behov for. Dette er synliggjort i blant annet pensjonsfor-liket på Stortinget om den framtidige folketrygden, samt i både foregående og i gjeldende hovedtariff avtale.

Som et konkret seniorpolitisk tiltak er det i gjeldende hovedtariff avtale gitt en åpning for at de lokale partene (les tollre-gionene/TAD og lokalforeningene), kan fremforhandle lokale avtaler om inntil seks ekstra fridager med lønn for arbeids-takere som fyller 62 år. Alternativt kan det avtales at dagenes kan tas ut som lønn.

Norsk Tollerforbund er gjort kjent med at de avtalene som ble inngått i fore-gående tariff periode ble sagt opp lokalt, etter påtrykk av tolldirektør Bjørn Røse.

Vi har samtidig forstått det slik at toll-direktøren heller ikke på nåværende tids-punkt ønsker at det skal inngås slike avta-ler lokalt etter den nye hovedtariff avtalen.

Vi etterlyser andre seniorpolitiske tiltak fra tolldirektørens side. Nytilsatte erstatter nemlig ikke uten videre 30- 40 års realkompetanse.

Norsk Tollerforbund har formelt bedt om at det opptas forhandlinger om en livsfasepolitikk i 2009.

FeilrekrutteringDet er en kjent sak at eksternt re-

krutterte tollrevisorer, jurister og an-dre med høy formell kompetanse, har en høyere turnover i tollvesenet enn

tollerne og de kontorfaglige.Mange av oss har opplevd å miste ny-

rekrutterte kollegaer etter kort fartstid i Tollvesenet.

Etter min mening er en nytilsatt som slutter før det har gått to år i etaten å like-stille med at vedkommende er feilrekrut-tert. Dette er dyrkjøpte erfaringer øko-nomisk, ressursutnyttelsemessig og ikke minst for det sosiale arbeidsmiljøet lokalt.

Det er derfor på tide at det foretas en gjennomgang av hvilken politikk tollregio-nene og avdelingene i TAD skal ha, for å rekruttere nye folk i kompetansestillinger.

Legges det for stor vekt på den formel-le kompetansen (”studiepoeng”) framfor realkompetanse og sosiale ferdigheter?

Eksisterer det et misforhold mellom hva etaten forventer av den nyansatte og hvilke forventninger vedkommende har fått i forhold til å gjøre karriere i etaten?

Dersom dette er korrekt er det en alvor-lig sak, fordi en frustrert tidligere kollega er en dårlig ambassadør for etaten, som kan gi tollvesenet et dårlig omdømme.

I hvilken grad benyttes sluttinter-vjuer som verktøy for å evaluere rekrut-teringspolitikken?

Gammel oppskriftEtaten er tradisjonelt godt tjent med

å ha tollere bredt representert over hele landet, innenfor samtlige fagområder.

Dette er en oppskrift som bør vide-reføres. Nødvendig formell kompetanse bør selvfølgelig fremdeles også hentes eksternt.

Jeg er imidlertid overbevist om at videreutdanning av egne ansatte, i regi av TKS eller høgskole/ universitet, er en farbar vei for å bygge opp den formelle kompetansen og samtidig bibeholde re-alkompetansen i etaten.

Stein

turnover

Årsmøtesmilet: Ragnar Dahl (til venstre) og Ei-nar Gabrielsen kunne koste på seg et fornøyd smil da begge ble gjenvalgt som henholdsvis leder og kasserer i Nord-Norge Tollerforening.Godt oppmøte (under): Med over halvparten av medlemmene på årsmøtet må det sies å være godt engasjement i NNT.

Samling i midtenNoen brukte fem timer i bil, andre var fremme et-ter en evighet i buss. Å komme seg på årsmøte i Nord-Norge Tollerfore-ning (NNT) er i alle fall ikke gjort i en fei.

tekst og foto: Steinar Myhre Knutsen

Takket være oppsparte penger fra fj oråret og støtte fra NTs OU-midler, lot det seg gjøre å samle medlemmene til kombinert IA-kurs, lønns- og pensjonsseminar og års-møtesamling dette året.

Smil og si heiStedsvalget kom etter ønske fra med-

lemmene om å fi nne en beliggenhet midt i regionen. Kautokeinos eneste hotell fi kk derfor besøk av 36 blide tollere midt i fe-bruar.

Fredagen gikk med til transport. Lør-dag var det tidlig i gang med seminar holdt av U23-landslagstrener for kvinner, Roger Finjord. Fotballtreneren delte sine tanker om motivasjon og lagbygging med årsmø-tedelegatene.

Den ivrige forsamlingen lot seg rive med av en engasjert foreleser, og rapporter i etterkant av årsmøtet forteller at semina-ret har allerede vist en positiv eff ekt rundt på enkelte arbeidsplasser.

Kalde uniformer - het debattUtendørs krøp gradestokken ned mot

32 minusgrader. Det la ingen demper på temperaturen under årsmøtet. Gemyttlig og ordnede former som det var, diskusjo-nen tiltok i styrke da den eneste innmeldte saken ble debattert. Vinteruniform, eller rettere sagt mangel på sådanne, engasjerte bredt i forsamlingen og endte med et kon-struktivt vedtak for det nye styret å jobbe videre med.

Alle poster besattRagnar Dahl ble gjenvalgt som leder av NNT og resten av valget foreløp også uten nevneverdig dramatikk.NNTs styre består nå av:Ragnar Dahl (Tromsø), lederStig Malin (Polmak), nestlederLinda Kristensen (Tromsø), sekretærEinar Gabrielsen (Kirkenes/Storskog), kassererTor J. Breines (Harstad), styremedlemPer-Tore Hansen (Hammerfest), 1. varaFrid Thomassen (Tromsø), 2. varaErnst Rasmussen (Helligskogen), 3. vara.

Gjør hver-andre gode: Roger Fin-jord inspi-rerte med sitt foredrag.

NT gratulererYS-leder Tore Eugen Kvalheim fylte 50 år 4. mars i år. Mottakelsen i anledning da-gen ble holdt på Oslo Militære samfunn og Fornyings- og administrasjonsminister Heidi Grande Røys (bildet) var til stede og overrakte en hilsen til jubilanten fra regjeringen.Norsk Tollerforbund gratulerer med femti-årsdagen.

foto: Audun Hopland

side 8


Norsk Tollerforbund

side 9

[email protected]


Delta aktivt i årets mellomoppgjør, herunder å arbeide for:• – reallønnsøkning for alle medlemmer. – en fortsatt minst like god Tjenestepensjons- og AFP-ordning. – delta aktivt i arbeidet med særaldersgrenser. – at lønnsutviklingen i Tollvesenet skal holdes på minst samme nivå som sammenlignbare grupper.

Delta aktivt til beste for medlemmene i NT, både som forbund – og gjennom YS-Stat• og YS – i spørsmål som angår medlemmene.

Øke kompetansen blant medlemmer og tillitsvalgte, særlig med henblikk på rollen• som tillitsvalgt, ved å: 1. Gjennomføre landsstyrekurs, mars ’09 2- Gjennomføre NTs grunnkurs trinn I, mai `09 3. Gjennomføre NTs grunnkurs trinn II, høsten/vinter ’09 4. Gjennomføre ett kompetanseoverføringstiltak for avgått og nyvalgt sentralstyre vinter `09 5. Yte økonomiske midler og bistand til avvikling av lokale kurs (gjelder både til lokalforeninger og enkeltmedlemmer).

Arbeide for best mulig medlemsfordeler for NTs medlemmer.•

Videreutvikle NTs medlemsregister.•

Forbundet skal tilstrebe å følge de tiltak som er nedfelt i intern• kommunikasjonsplan.

Fremme forbundets syn overfor politikere og i massemedia i aktuelle saker,• herunder å fortsette forbundets generelle politiske påvirkningsarbeid.

Delta som aktiv part i utvalgsarbeid, gjennom høringer etc. i saker som har• betydning for NTs medlemmer.

Påvirke etatsledelse og politikere, slik at etaten gis gode rammebetingelser og• videreutvikles mht metoder, hjemler,oppgaveløsning etc.

Forberede og gjennomføre Landsmøte i månedsskifte oktober/november 2009, • herunder:– sørge for at nødvendige utvalg nedsettes, - og fullfører arbeidet etter gitte frister.

NT skal arbeide for en god livsfasepolitikk for sine medlemmer.•

Egil ”Drillo” Olsen (66) blir kalt fotball-Norges redning og mirakelmann. I februar ledet han land-slaget til vendepunkt og seier over verdens nest beste fotballag, Tysk-land.tekst: Tora Herud, Senter for seniorpolitikkredigert av: Steinar Myhre Knutsen

– Lederen Egil Olsen gir spillerne troen med enkle budskap. Han er den beste le-deren vi har hatt innen fotball, sa tidligere landslagsspiller Jan Åge Fjørtoft i NRKs Redaksjon 1 dagen derpå.

Fulgte planenSeieren over Tyskland var den første

på 14 måneder. Det skulle bare ett mål til for å fl ytte Norge fra det dypeste mørke og nesten opp til seier i verdensmesterskapet i Sør-Afrika i 2010. Og det enda Drillo kunne fortelle seerne at han bare har to og et halvt døgn til rådighet før hver kamp til å forberede de 16 spillerne, som til daglig spiller for utenlandske klubber.

– Vi fulgte planen til professoren og fi kk noen enkle oppgaver, sa en av spil-lerne, Brede Hangeland. Kompetanse og lederskap

Truls Dæhli i VG innrømmet at han hadde vært skeptisk til Drillo som ny landslagstrener.

– Men jeg var ikke tvil om hans kom-petanse og lederskap. Tydelighet skaper trygghet, og spillerne som ikke kjente Drillo fra før, var så overrasket over at han var så veldig lyttende, sa Dæhli.

Lisa Vivoll Straume fra Senter for Posi-tiv Psykologi var der også, for å snakke om betydningen av positiv psykologi og eff ek-ten av positive følelser og klemmer.

– Dette kan jeg ikke så mye om, sa ho-vedpersonen selv. Landslagssjefen tar ikke av, ifølge Dagbladet. Drillo røper til og med seiersformelen i avisen.

– Små nasjoner må ofte kompensere for mangel på individuelle ferdigheter. Vi løper mye i Norge. Derfor lot vi Tyskland spille fotball, og så løp vi, sa Drillo til ho-derystende tyske journalister.

Norsk Tollerforbunds Handlingsprogram 2009

vedtatt under Norsk tollerforbunds landsstyremøte 01/09.

Senior ledet landslaget til seier

Alder ingen hindringLeserne av VG hyller Drillo: - Gi man-

nen en langtidskontrakt, sier de. Kjetil Kroksæther i Adresseavisen sier dette om Egil Olsen:

– Går aldri ut på dato! Slik haglet god-ordene i NRK-studioet, som også tok seg tid til Wenche Myhres sang:Når man blir 66 først da tar livet tilNår man blir 66, da gjør man som man vilNår man blir 66 først da blir livet kultNår man blir 66 kan man trå til for fullt

Kontroversielt eller ikke?Da Norges Fotballforbund off entlig-

gjorde sitt valg var det delte meninger blant menigmann og landets medievitere.

Hovedpersonen selv fyller 67 i april og har sagt ja til å vikariere i sin gamle jobb. Gråhåret og bustete haltet han inn i norsk fotballs viktigste jobb - for andre gang.

Erfaring, kompetanse og personlighet er vektlagt, alderen er vurdert som en res-surs og ikke en belastning.

– Suverent, uttalte Jostein Flo.– Et riktig valg, sa Rune Bratseth.– Morsomt, kom det fra Erik Mykland. Tror på dette, sa Øyvind Leonardsen

og Henning Berg kalte ham ”en lur rev”.Seks store fotballpersonligheter fra

”Drillos” storhetstid uttalte seg, kun Kjetil Rekdal var negativ.

Trodde han var pensjonistSitt siste ”treneroppdrag” forut for vi-

kariatet som landslagstrenger var FK Zebra,

et underholdningsprogram på TV2.– Jeg trodde han var for gammel og at

han levde en pensjonisttilværelse. At han skrev bok, dro til Syden og gjorde sånne pensjonistting, sa Axel Stentun (19), en av deltakerne på FK Zebra.

Andre medier skrev at NFF tok et steg tilbake til steinalderen når de nå børstet støv av Drillo. Fra sin egen hjemby, Fred-rikstad var det heller ikke mange positive ord å hente:

– Egil Olsens ulike opptredener, det være seg i Wimbledon, FFK eller Irak var ikke vellykkede. Drillo bør lære av Nils Arne Eggen - Hvil på laurbærene - opp-retthold ditt gode navn og rykte, skrev John Johansen i Fredriksstad Blad.

Gir blaffen i ettermælet.Å lede et fotballag kan kanskje ikke

direkte sammenlignes med å fortsette i en ”vanlig” jobb som senior. Men likhetene skal det ikke kimses av.

Drillo selv er ikke opptatt av verken hvile eller sitt ettermæle i følge et intervju i Sunnmørsposten:

– Ettermælet mitt har jeg aldri vært redd for. Du legger ikke femårsplaner når du er 66 år, sier fotballprofessoren.

Så særegen han enn er, Egil Olsens har med sin gjesteopptreden bevist for en hel verden at alder ikke er til hinder for å le-vere i arbeidet.PS. Nils Arne Eggen har også luktet sagmugg, og utelukker ikke at han snart blir å se på ett tre-ningsfelt igjen!

De gamle er eldst: Drillo klarte det ingen trodde var mulig, men beviste at erfaring og kompe-tanse mer enn veier opp for alder når det kommer til å levere prestasjoner.

faksimile: Dagbladet

side 10


Norsk Tollerforbund

side 11

[email protected]


Norsk Tollblad har en engasjert og dyktig re-daktør. Han har fått hele landsstyret med på at de enkelte foreningene i større grad skal bidra med artikler til bladet.Dette er en god løsning, men gir oss litt pes. Forrige gang vi ga en statusrapport var i blad nr. 2 – 2008. Vi skal trekke noen av trådene fra den artikkelen videre inn i denne status-rapporten.

Engasjerte ansatteLønn og lokale lønnsforhandlinger samt

rekruttering og turnover er naturlige tema som vi alltid kan skrive litt om. Dette er emner som alle ser er av stor betydning for alle medlemmene våre og for tollvesenet som etat. Det som også betyr mye for etaten er at vi har engasjerte ansatte og tillitsvalgte som kan fylle ulike verv. Dette kan være styreverv, verneombud og andre funksjoner som bidrar til at vi er den etaten vi er.

LønnsoppgjørLønnsoppgjøret 08 ble avsluttet med lo-

kalt oppgjør i oktober. De fl este arbeidstakere hadde store forhåpninger til oppgjøret i sin helhet, og også off entlig ansatte hadde tro på et godt oppgjør denne gangen.

I det sentrale oppgjøret fi kk tollin-spektører med 16 års lønnsansiennitet økt grunnlønnen med 16.000,-. På topp på stigen fi kk også tollinspektørene et ekstra lønnstrinn slik at for de som hadde over

24 års lønnsansiennitet ble lønnsøkningen 20.500,-.

Grupper vs enkeltpersonerVed det sentrale oppgjøret blir det også

satt av en pott til lokale forhandlinger. Den lokale potten er normalt ganske liten, så ved lokale oppgjør er det en tendens til at det fordeles et og annet lønnstrinn til enkeltper-soner. De trauste tjenestemennene som stort sett i det stille gjør jobben sin blir gjerne stå-ende igjen uten å bli tilgodesett i slike opp-gjør. I år var potten større enn det som er vanlig. Med en så vidt stor lokal lønnspott så vi i VNT en mulighet for å justere og løfte større grupper med lang tjenestetid i tollvese-net. En slik endring mente vi også ville favne om de som ikke er blitt tilgodesett i lokale oppgjør tidligere.

Ofte argumenteres det med å gi lønns-tillegg for å rekruttere og beholde spesiell kompetanse. De siste årene med press i ar-beidsmarkedet har ofte ført til at nytilsatte gis lønn tilsvarende eller muligens litt over det de ansatte med noen års erfaring har. Da har man for så vidt gjort et fremstøt for å rekruttere, men det spørs om det samtidig motvirker det å beholde. Hva er vel mer umotiverende enn å konstatere at de som kommer etter deg får høyere lønn enn deg?

Vi håpet også å utjevne denne tendensen som av mange oppfattes som urettferdig.

Må gjøre seg fortjent til detI tillegg til at vi som forening jobbet for

våre medlemmer som en gruppe oppfordret

vi også medlemmene til å sende inn individu-elle krav via sin leder. Dette var krav som den enkelte sendte inn med begrunnelse i jobb-utførelsen, noe vi i foreningsstyret ikke har forutsetninger for å si noe om. For å få indi-viduelt lønnstillegg skal man gjøre seg fortjent til det. Leder bør ha en lønnssamtale i forbin-delse med medarbeidersamtalen, der man ser på om medarbeideren har nådd oppsatte mål siden forrige samtale. Leder må sammen med medarbeider utarbeide spesifi kke mål som er oppnåelige og målbare. Disse må igjen brukes som middel til å uttale seg om medarbeideren har gjort seg fortjent til ekstra lønnstrinn.

Med den store lokale potten som lå til fordeling valgte vi å prioritere ansatte med lang erfaring i etaten. I teorien kan en ansatt med 21 års lønnsansiennitet fra annet yrke oppnå topplønn som tollinspektør straks etatsutdanningen er gjennomført. En tje-nestemann som har hatt hele sin yrkeskar-riere i tolletaten vil måtte ha 24 års tjeneste i etaten for å oppnå samme lønnsnivå. Vi ønsket i dette oppgjøret å premiere ansatte med lang tjenestetid i etaten ved å fl ytte disse opp i høyere alternativ på lønnsstigen. Videre ønsket vi en justering av lønnsnivået til andre kategorier enn tollinspektør slik at det ble mest mulig lik lønn for relativt like oppgaver.

De fl este fi kk ett tilleggI ettertid mener vi som forening at vi fi kk

gjennomslag for våre hovedmål. Tollinspektø-rer med over 17 års tjeneste i etaten fi kk alter-nativ 6 og de med tjenestetid mellom 11 og

17 år oppnådde alternativ 4. I tillegg ble det gjort en justering av Ftin slik at de fl este fi kk et tillegg i lønnen i dette oppgjøret. Det ble også foretatt en justering av lønnen til mange enkeltpersoner slik at det skjedde en utjevning i forhold mellom ansvar og lønnsnivå.

Etter oppgjøret var det ”selvsagt” mye mis-nøye, slik det alltid er. De som ikke fi kk indivi-duelt tillegg var selvsagt misfornøyd med det og de som fi kk var misfornøyd med at andre fi kk like mye eller mer. Sånn sett tror jeg det ville blitt mindre misnøye om man hadde brukt hele potten til en skikkelig tur for alle ansatte og latt være å fordele lokale lønnstillegg. Men vi må nok innse at lokale lønnsoppgjør er kom-met for å bli. Vi må bare oppfordre hver enkelt til å gjøre en god jobb slik at det blir lett å be-grunne hvem som skal få lønnstilleggene ved neste oppgjør. I tillegg må vi alle lære å aksep-tere at ikke alle kan få hver gang. Når vi nå har en slik ordning må vi bare akseptere den.

Hvor er fellesskapsånden?Valgkommitéen i VNT avd. nord hadde

i år en meget vanskelig jobb med å prøve å fi nne nye kandidater til styrevervene i forenin-gen. Etter mye lokking og ”luring” og tilslutt en innstendig oppfordring per mail kom de omsider i havn med dette arbeidet.

Vi spør oss hva det er som gjør at enga-sjementet og felleskapsånden man tidligere hadde i foreningssammenheng er nærmest fraværende blant våre kolleger? Og hva kan vi som styre eventuelt gjøre for å øke enga-sjementet blant medlemmene?

Noen argumenter for å takke nei til styreverv kan for eksempel være at man mangler kompe-tanse og erfaring, man er redd for ansvaret, man har ikke tid eller man ønsker ikke å være synlig overfor medlemmer og arbeidsgiver.

Her har styret og valgkommitèen helt klart en jobb å gjøre med å informere sine medlemmer om hva det innebærer å takke ja til et styreverv.

Dette kan gjøres på ulike måter og er noe det nye styret i VNT avd. nord vil ta tak i både internt i styret og utad blant medlemmene.

Rettigheter og plikterÅ være medlem av en forening innebærer

at man har både rettigheter og plikter. Ret-tighetene skal i hovedsak ivaretas av styret og arbeidsgiver. Pliktene må hvert enkelt medlem selv være bevisst på, ved for eksempel å sette seg inn i gjeldene avtaler og regelverk, lese tilgjen-gelige referater og informasjon samt delta på de møter som styret eventuelt innkaller til. Bildet over er ganske talende for dette hjertesukket vårt, da det viser de fremmøtte på VNT avd. nord`s årsmøte i 2009. Blant de åtte fremmøtte var det kun ett medlem som ikke har hatt verv i 08 eller stod på valg til verv i 09.

Ønsker du en sterk, synlig og handle-kraftig forening oppfordres du herved til å engasjere deg og vi skal gjøre vårt beste for å tale din sak! Vi håper på mange gode inn-spill fra medlemmene. Og husk; foreningen er aktiv gjennom hele året, ikke bare i tiden rundt lønnsforhandlinger...

Årsmøte i VNT avd. nordDen 12. februar ble årsmøte i avdeling

nord avviklet og som det står i avsnittet over så kom det åtte personer. Dette er det dårligste oppmøte i ”manns minne”. De som var tilstede spiste pizza og gikk gjennom årsberetningen. Det var fremmet to forslag. Det ene forslaget var fra pensjonistforeningen som ønsket støtte, og det fi kk de. Det andre forslaget gikk ut på å øke styrehonoraret til leder og nestleder, det gikk gjennom det også. Det er vanskelig å tolke hvorfor det ikke kom fl ere på møte. Er det fordi alle er fornøyd eller bryr medlemmene seg ikke om hva som skjer? Uansett så er dette en utfor-dring som VNT må ta på alvor og se på hva som hva som kan gjøres. Det nye styret består av leder Bård Ynnesdal, nestleder Jostein Våge,

Styret er fra venstre: Terje Stenerud, Bård Ynnesdal, Yngvil Johannessen, Lisbeth Trefall, Linda Standal og Jostein Våge. Med i styret er også Sigurd Arve Svendsen fra Haugesund (innfelt).

foto: Privat

Denne problemstillingen var en av de store bekymringene som vi hadde i vår region i april 2008. Manglende rekruttering hadde vært på VNT sin agenda i mange år grunnet stor net-toavgang av tollfaglige ansatte. Særlig i 2007 og første del av 2008 opplevde tollregionen stor avgang av tollfaglige tjenestemenn. VNT har sammen med Norsk Tollerforbund og lokal ar-beidsgiver jobbet med dette tema i alle de fora som vi har kunnet nå frem i. I 2007 ble det heldigvis ansatt en ny tolldirektør og han for-stod at uten tollaspiranter ville etaten råtne på rot. Summen av at alle trakk i samme retning er at det er tatt inn fl ere kull med aspiranter til etaten slik at nettoavgangen av tollere i regio-nene er bremset.

Derfor kan vi heldigvis si at status på proble-met med stor turnover per februar 2009 er mye bedre. Tollregion Vest-Norge ansatte 10 tollaspi-ranter i 2008 og regionen har fått tildelt 12 plas-ser på TKS for 2009/2010. VNT registrerer at vi ikke har fått fylt opp alle steder ennå med nok aspiranter, slik at denne kampen er vi nok ikke ferdig med!

FremtidenDet å være tillitsvalgt krever at man en-

gasjerer seg. Vi som er så heldige å ha vært med i styre og stell i noen år, har lært å kjenne mange av etatens ulike sider. Ikke alle sider er like fi ne, men mange lærerike erfaringer har vi gjort oss. Ved å delta på Norsk Tollerforbunds tillitsmannskurs får man en glimrende innfø-ring i tillitsvalgte sine spilleregler. Like viktig er de mange nye kontaktene i etaten som man får. Oppfordringen til alle som ikke har gjen-nomført disse kursene er; MELD DERE PÅ!

Mvh

Vest-Norge Tollerforening

Hvor er det blitt av felles- skapsånden?

styremedlemmer Linda Stan-dal, Lisbeth Trefall og Yngvil Johannessen og varamedlem-mer Terje Stenerud og Sigurd Arve Svendsen. VNT avdeling sør avvikler etter planen års-møte i midten av mars.

Stor turnover

Dårlig oppmøte: Åtte medlem-mer møtte på årsmøtet, og det er det dårligste fremmøte i ”manns minne”.

foto: Privat

side 12


Norsk Tollerforbund

side 13

[email protected]


Nord-Norge er omspunnet av myter og forestillinger. Norsk Tollblad dro på ”mythbuster-oppdrag” i vår nord-ligste tollregion.


Ullundertøy, vinterlue og fotposer var pakket ned i kofferten, noe som førte til overvekt på fl yet til Tromsø. Sidepassasjeren min på fl yet var utfl yt-tet Kvaløyværing, på vei til sin brors bryllup. Slike tilstelninger må man tydeligvis manne seg opp til, for allerede før avgang hadde han rukket å bestil-le ”to Ringnes!”. Ikke at det var dagens første, for ånden og antallet dobesøk på den 1 time og 45 minutter lange fl yturen signaliserte at denne ka-ren tar sine forberedelser alvorlig, og hadde nok

konsumert atskillig før avgangen 09.50. Hyggelig var han li-kevel, om enn noe

støyende. Var dette et representativt eksemplar av den Nord-norske arten?

Ønsket velkommen med kakeSom ”søring” er det ikke annet å forvente enn

at folk i utkantstrøkene står på pinne når det kom-mer storfi nt besøk. Mine reiseplaner var varslet fl ere dager i forveien, så det var ikke overras-kende at Tromsø regiontollsted duftet rent og av marsipankake, da redaktøren ankom hovedsetet, behørig transportert med sjåfør fra tollstedet.

Som seg hør og bør var alle ansatte samlet i spisesalen for å se på denne karen som frivillig hadde tatt turen opp til Troms midtvinters, det var jo verken fotballkamp på Alfheim eller forhandling om OL-søknader på denne tiden av året. Blazer hadde han også på seg, ingen selskinnsvest der i gården - må være fi ntfolk kan du skjønne.

Kaken var nok ikke til meg, det var tilfeldig-vis en av de ansatte som ble feiret for sine 40 år. (Norsk Tollblad gratulerer!) Men ovenstående ironiske tekst er ikke uten snev av sannhet. For alle, fra regiondirektøren via tollrevisor og ar-kivpersonale til bursdagsbarnet selv, gjorde sitt til at jeg følte meg hjertelig velkom-men. Kake fi kk jeg også smake og den

smakte godt.Det første som slo meg var

at her er det samhold og tilhørighet på ar-beidsplassen.

...fortsetter på neste side...

Jakten på tollersjelen fra Nord

side 14


Norsk Tollerforbund

side 15

[email protected]


Utfordringer i køJeg hadde håpet å få i tale en representant fra

ledelsen som kunne orientere litt om organisa-sjon og oppgaver i regionen. Før man drar ut på langtur i fremmedmanns land er det godt med litt kart- og lendeorientering. Regiondirektør Atle Jo-akimsen satte av tid til selv å gi bladets utsendte den bakgrunnsinformasjonen som trengtes.

Inne på hans kontor fi kk man igjen denne fø-lelsen av å være velkommen. Alle de rare spørs-mål jeg måtte ha ble besvart etter beste evne, og det ble ikke lagt skjul på at her fantes det nok av utfordringer å hanskes med. Etter intervjuet, en liten bli-kjent runde på regiontollstedet og selv-sagt bursdagsfeiring, bar det av gårde til losji på et av byens hoteller. Denne kvelden var det stor-kamp på TV, og for en Fredrikstadkar ble savnet etter hjembyen ikke så stort når jeg kunne se ”min egen” Drillo føre fotballandslaget til en lenge etterlengtet seier.

Før øynene luktes denne første kvelden i nord var det tid for litt refl eksjon. Hadde jeg kommet nærmere det nordnorske tollersjelen ennå? Trom-sø by virket tross alt ganske så sivilisert. Her var det både universitet, kino og butikker. Riktignok snakket de et merkelig språk, men med tilsendt ordliste under armen fi kk jeg med meg det meste. Men var det noe med stemningen på regiontoll-stedet som var annerledes enn andre tollsteder jeg har vært på? Det var ett eller annet der, men jeg måtte nok jakte lenger innover i landet for å fi nne svaret jeg leter etter.

To kaffekok senereDag to startet med å grave ut leiebilen etter

nattas ”fåkk og råkk” (dårlig vær, red.anm.), før kursen ble satt østover mot Finland. Etter Nord-kjosbotten fi kk man fort følelsen av å være alene i en mektig natur. Sjøene lå som speil ved bunnen av majestetiske fjelltopper badet i snø og sollys. Blendede vakkert, postkortaktig - inntil man gikk ut av bilen og fi kk kjenne at ved Lyngsalpene var det ikke samme temperatur som i Tromsø. Nes-te husklynge, eller tettsted som det kalles på lokalspråket der hvor tre eller fl ere hus er samlet, var Skibotn. Det brakte frem minner hos en gammel soldat som har tjenestegjort ved in-fanterikompaniet som en gang lå her, om enn i bare noen få uker

under utdan-ningen.

...fortsetter fra forrige side...

Brakkene ligger her fortsatt i det som den gang het Brennfjell leir, nedlagt tidlig på nittitallet. En siste utpost for soldater fra Skjold garnison, hvor man voktet Norges grense mot Finland. De ”inn-fødte” vinket høfl ig når de passerte forbi leiren, på vei for å kjøpe kjøtt i Kilpis. I dag er det vill-markssenter i brakkene, og turister betaler for å oppleve naturen med guide. Ikke ulikt opplevel-sen infanteristene hadde hver eneste dag av tje-nestetiden sin her oppe.

Født og oppvokst på tollstedetLitt forbi fi nner vi Helligskogen. Ikke langt fra

treriksgrensen mellom Norge, Sverige og Finland. Her ligger det gamle grensetollstedet midt på E8. I 1970 ble dette nedlagt og norske tollere fl yttet til Finland. Fortsatt er eiendommen i tollregionens eie og brukes som feriehjem.

Vårt første mål for dagen er Kilpisjärvi. På den-ne fi nsk-norske tollstasjonen er det en norsk tje-nestemann på jobb. Det er som vanlig. Kontorsjef Svein Richardsen vil likevel ikke la sjansen gå fra seg til å se en søring som er helt på vidda, og er på vei til Kilpis for å treffe oss.

– Jeg har jobbet i Tromsø siden 1968 og inntil 2007, men jeg er født og oppvokst på tollstedet i Helligskogen, forteller han. I dag bor han i Ski-botn, og har med det ”kort” vei til jobb.

Midt i ingenmannsland dukker et par bygnin-ger opp langs veien. Geir Eriksen er Norges mann på grensen i dag. Han er 62-modell, men i Kilpis er han fortsatt ungkalven.

– Det blir jo et problem dersom de 3-4 av oss som er rundt 60 år går av på likt. Vi trenger mye nyrekruttering, skyter Richardsen inn.

Det er han som står for det meste av praten til å begynne med. Det er ganske så unormalt å

snakke norsk på pauserommet. I dag er de to, og i tillegg er det fi n-fi nt besøk fra Tollbladet. For øvrig

er det fi re fi nner på jobb i dag,

og det

er visst heller ikke vanlig, mon tro om ikke de har lyst til å se på gjestene de også.

– Normalsituasjonen er heller at det er en fi nne på jobb av gangen, forteller Geir

– Finnene har tilgang til blant annet TET så vi har en fi n dynamikk. Faktisk aldeles fortreffelig legger han til.

– Men det kan jo skorte litt på språket, for vi kan ikke fi nsk, avslører han og jeg ser for meg 12 timer på vakt på fem kvadratmeter uten å kunne snakke sammen.

Beslag uten kontrollGutta har satt på kaffen, og praten går livlig

rundt spisebordet. Respateksen er ikke av nyere dato, men det setter ingen demper på stemnin-gen. Ute er det -250C, men her rundt bordet går snakketøyet varmt. Etter en liten beskrivelse av hva de sysler med på jobb, utfordringer de har, begynner det å renne ut noen historier. Innimel-lom praten ordner Geir med noen transitteringer. Det blir ca. 50 vogntog i døgnet, mye av det i transitt fra Finnmark eller Sverige. Statistikken viser til 60-120 prosedyretiltak pr døgn.

Av oppgavene de er satt til er kontroll også en av dem. Hvordan undrer jeg, så lenge det bare er en på jobb.

– Hadde vi vært to stykker til hadde vi kunne drevet med mer kontroll. De seks årsverkene vi har går med til prosedyrer, forklarer de.

Likevel har de kontrollresultater å vise til. 41 forenklede forelegg i fjor på alt fra drikke- og røy-kevarer, fi sk og kjøtt. Vi må tilbake til 2005 for å fi nne det største enkeltbeslaget i TNN, 19 kg hasj - og det ble tatt på Kilpis.

De seks gutta betjener denne døgnåpne sta-sjonen i turnus på 12-timers skift. Det er lite rom for overlapping med en slik fordeling. Det blir et par timer i løpet av seksukers-turnusen, og den går som regel med til møter og opplæring. Ferie-avvikling løses med å beordre tjenestemenn fra andre tjenestesteder i regionen til å vikariere på

Helligskogen.Det begynner å skumre. Tiden for mitt besøk er i ferd med å renne ut,

og vi griper tak i en forbipasse-rende fi nne for å ta noen bilder

utenfor stasjonen. Tollsteds-sjef Veikko passet fi nt.

– Han er det peneste av dem, spøker Geir før

de poserer for foto-grafen.

Mil etter milDet er tid for farvel og jeg blir merkelig nok litt

vemodig der jeg forlater disse to hyggelige kare-ne. Etter et par timers prat sitter jeg igjen med en rar følelse av tilhørighet og kameratskap. Det var noe her, men ikke lett å sette fi ngeren på ennå.

Leiebilen ligger godt på den islagte veien inn-over i Finland. Her og der dukker det opp noen klynger med hytter. Det er visstnok nordmenn som eier de fl este. Etter tre timer er vi i Hetta. En fi nsk liten perle med bensinstasjon, nærbutikk og eget Alko (vinmonopol, red.anm.). Vi har kjørt så langt østover som vi skal denne gang, og er i ferd med å vende nesen nordover igjen, inn i Finnmark og mot Kautokeino. Men først middags-mat. Julepynten lyser fortsatt opp fl ere steder i den halve gatestubben som utgjør ”sentrum”, og gir et fredelig inntrykk. Her går tydeligvis livet litt saktere enn andre steder. Før reisen forsøkte jeg å booke et hotellrom her i byen, og det fi nnes fak-tisk tre ”hoteller” samt et par, tre hytteformidlin-ger her (om sommeren). De hadde ikke plass til meg, men når vi nå setter oss i hotellrestauran-ten er det visstnok ingen andre enn oss på stedet. En hyggelig eldre vertinne serverer oss maten. Meny er overfl ødig, det må bli reinsdyr selvsagt. Reinskav nærmere bestemt, og med fi nnenes na-sjonalrett - potetstappe - som tilbehør.

Tilbake til NorgeMed magen full bærer det ut i svarte natten.

Kun snø og is er synlig i lyset fra billyktene foran oss. Is begynner å danne seg på bilrutene også, selv med varmeapparatet på fullt. Utenfor kryper gradestokken ned mot 34 kalde idet vi passerer tollstasjonen på Kivilompolo. En time senere er vi innlosjert i Kautokeino. Dagens mange inntrykk fordøyes i hodet, mens jeg forgjeves tit-ter ut av hotellvinduet etter et glimt av Aurora. Det er her oppe hun bor, Aurora Bo-realis, eller nordlys om du vil, men i natt vil hun ikke vise seg frem for fremmedkaren.

...fortsetter på neste side...

side 16


Norsk Tollerforbund

side 17

[email protected]


Overnatter på jobbenEn ny dag gryr og det er på tide å besøke

Anja Ollikainen (43). Som navnet avslører er hun opprinnelig fi nsk, men gjorde nordmann av seg i 1987. Første stopp som toller gjorde hun i Ham-merfest samme år som OL var på Lillehammer. Siden 2007 har hun, som en av to norske tjenes-temenn, arbeidet ved den fi nsk-norske tollstasjo-nen Kivilompolo. Denne grenseovergangen fører fra Finland inn til Kautokeino og videre mot Alta, hvor Anja er bosatt. Tre timer i bil hver vei for å komme til og fra jobb. Når vaktene i tillegg går over 12 timer blir det lange dager.

De to norske tjenestemennene er innlemmet i fi nnenes turnus for å holde stasjonen døgnåpen, og bak ”tollbua” er det en liten leilighet som de to disponerer.

– Vi er her ofte fi re dager i strekk for å få tur-nusen til å gå opp uten å måtte pendle hver dag, forklarer hun.

Som ensom norsk svale i fi nnenes reir er det mange utfordringer på jobb, men hun behersker i

alle fall språket til sine kolleger.– Vi ”blander” arbeidet litt, innrømmer hun, og

legger til at det gjør det hele mer effektivt.– Finnene utfører egentlig kun kontroll inn i

Finland, men det er hjelp å få om det trengs, be-dyrer Anja.

Men kontrollen blir selvsagt skadelidende. Hun er alene, og fi nnene er blitt fratatt sine kontroll-oppgaver - og med det gått ned i lønn. Det mer-kes på stemningen blant sauna-folket. På tross av dette er det større ressurser til kontroll på fi nsk side. Det er en mobil gruppe i Mounio som sta-dig er på besøk, og de har også narkotikahunder ”overalt”. Nærmeste norske hund skulle vært i Kir-kenes, en arbeidsdag unna, men den har ”rømt”.

Likevel foretas det kontroll også på norsk side, innimellom transaksjoner og andre prosedyre-oppdrag. Kaffen som Anja serverer varmer frosne hender som har vært utenfor og tatt bilder av tollstasjonen. Mellom prat om henne, arbeidssi-tuasjonen og den nye oppvaskmaskinen fi nnene

har skaffet til veie, dukker det opp noen artige historier også her.

Skrotter bak garasjenDet fi nnes en kontrollgruppe i Hammerfest. De

dekker hele Vest-Finnmark og dukker også opp på Kivilompolo.

– Det er bare noen uker siden de var her sist, forteller hun.

– Da skulle de hente noen reinsdyrskrotter som var beslaglagt. Heldigvis var det vinter, for da la vi dem i den ”store fryseren” bak garasjen, forteller Anja med et smil og mente snøskavlen.

Det ble riktignok ikke tid for kontroll når mobil-gruppen var her. Grunnen til at de ble tilkalt var at de hadde den eneste hengeren i distriktet stor nok til å frakte skrottene til en mer egnet ende-holdeplass. Dermed gikk det med et par dagsverk til det oppdraget.

– Verre er det med Mattilsynet (som har kontor i Alta). Sist sommer kom det en reisende med en katt fra Sverige. Gjennom Finland er det strenge regler for slik transport, og noen karantenesta-sjon fi nnes ikke her oppe. En veterinær fra Kauto-keino måtte ut for å avlive dyret, men kunne ikke ta det med seg. Resultatet er en egen ”kirkegård” som Anja har måttet opprette bak garasjen.

Mobilgruppen på besøkDet nærmer seg lunsjtid og da må vi

inne til herlige Hetta igjen. Hit pleide nordmennene (fra Alta og Kautokeino)å valfarte for å handle kjøtt, sigaretter og alkohol, men slik er det nesten slutt på nå som krona er svak mot Euroen.

Likevel er det noen som reiser mest for tu-rens skyld. Tilbake etter påfyllet av mat og drikke har den mobile kontrollgruppen fra Hammerfest ankommet. Det vil si kontorsjefen som skal ha medarbeidersamtale med Anja, og Krzysztof (26) som skal drive kontroll.

Det skjer mye på Kivilompolo i dag! Når vi kom tidligere på dagen var den fi nske mobilgruppen her, med sin nye kontrollbil, og nå har vi jaggu en forsterkning på den norske siden også.

Krzysztof Kaminsky bor i Hammerfest og har to års fartstid i etaten. Iveren og gleden over å jobbe med kontroll er bare i startgropen. Han går på opp-gaven med krum hals, og de 5 1/2 timene han har sittet i bil for å komme hit merkes ikke på ham.

De to korte timene han har til disposisjon her i Kivilompolo før arbeidsdagen må avsluttes for hjemtransport vil han utnytte til fulle. Kanskje er dette dagen for ”Det store beslaget”.

– Man må være villig til å stå på for å få re-sultater, sier han og det skinner igjennom at motivasjonen er stor.

– Det blir aldri kjedelig, bedyrer han og jeg tar meg i å undre i hvordan man fi nner motivasjonen i en region der det knapt er funnet annet enn dét de siste årene, i alle fall når vi snakker om narkotika.

Samlet på midtenRundturen er over. Tilbake i Kautokeino begyn-

ner det å samles tollere fra hele Nord-Norge til års-møtet i Nord-Norge tollerforening. 36 fremmøtte er en god andel av foreningens 79 medlemmer. Deltakerne gjør alle sitt beste for at vi gjestene fra sør føler oss innlemmet og velkomne. Hotell-betjeningens forsøk på å ødelegge stemningen med å endre menyen til julemat, og helle suppe over redaktøren endrer ikke på det.

En dag med motivasjonskurs var gulroten for å få så mange til å bruke frihelgen til å samles på årsmøtet, men jeg sitter igjen med en følelse av at de ville møtt uansett. Avstandene er store rent geografi sk, men det virker som om kollegene er tett på hverandre.

Oppdrag utførtSøndag morgen og bilen starter

etter et kvarter med nervøs ”nøk-king”. Kulden har satt sitt preg på leiebilen fra Tromsø. Den leng-ter hjem til kysten. Åtte timer senere er jeg tilbake

ved skranken på Langnes lufthavn og er i ferd med å sette meg på fl yet tilbake til egne trakter. Nordlenningen med sans for morgenøl er ikke å se - det er kanskje for sent på dagen for ham, så det blir tid til å refl ektere i ro og fred på fl yet.

Har jeg funnet tollersjelen? Ja, det tør jeg påstå!

...fortsetter fra forrige side...

Og det som overrasket meg med funnet var at den er prikk lik den man fi nner overalt ellers i landet. Tollere er et eget folkeferd, med stor stolthet for job-ben, iver i tjenesten og drevet av en indre motiva-sjon som ikke stanses av lite ressurser, dårlige fasili-teter eller mangel på utstyr. Og de har mer av disse utfordringene her enn noe annet sted i landet.

Men den nordnorske FOLKEsjelen er annerle-des. De som jobber og bor her på verdens nord-ligste tollgrense besitter noe helt spesielt. Høy-røstede ja, men det må man være for å overdøve vintervinden på utsiden. Friske i språket, men dønn ærlige. Det virker som om de tar alle på-kjenningene naturen påfører og inverterer dem til personlige egenskaper. Der vidda er ugjestmild og bitende kald, utstråles en inkluderende gjest-mildhet og ekte menneskelig varme. Flatt og ens-formig terreng gir livlige og varierte mennesker. Det er nesten noe sydlandsk over det hele. Tenk det, -35oC og fortsatt steike varmt!

side 18


Norsk Tollerforbund

side 19

[email protected]


HelligsskogenDøgnåpent Norsk-fi nsk grensetoll-• sted6 norske tjenestemenn i tunus• 7 fi nske tjenestemenn170.833 kjøretøyer pas-• serte tollstedet i 2008.14.782 prosedyetiltak i 2008• Største narkotikabeslag • 19 kg hasj i 2005.

Mobil gruppeUnderlagt Hammerfest tollsted• 4 tjenestemenn ved toll-• stedet alternerer 6 uker i tur-nus, 6 uker ved tollstedetDekker alt av kontrollopp-• drag i Vest-FinnmarkYtterligere en mobil gruppe • er underlagt Polmak tollsted og dekker Øst-Finnmark

– Det blir aldri kjedelig

De er to tjenestemenn som dekker hele Vest-Finnmark. Dagene blir lange, og enda lenger mellom de helt store re-sultatene. tekst og foto: Steinar Myhre Knutsen

Krzysztof Kaminsky (26), er en av to tje-nestemenn i den mobile kontrollgruppen med sete i Hammerfest. i dag er de på jobb i Kivilompolo. Unggutten kontrollerer det som kommer av trafi kk fra Finland, uten at det blir de helt store funnene i dag. Et forenklet forelegg på tobakk er fangsten et-ter noen timers jobb.

Lange dagerDet er fem og halv times reise fra kontoret

i Hammerfest og ned hit til den norsk-fi nske tollstasjonen. Og det er på langt nær den leng-ste reiseruten de har når de skal på oppdrag.

– Vi dekker området mellom Hon-ningsvåg/Lakselv, Kivilompolo og helt til Sørøya. På det drøyeste tar det åtte timer i bil til Hasvik, forteller han.

Arbeidsdagen er med andre ord nærmest over når de er fremme. Det løses med lange vakter og overnatting på oppdragsstedet.

– Man må være villig til å stå på for å få resultatene, mener Krzysztof, som med sine snart tre år i etaten er meget fornøyd med å ha havnet der han er i dag.

– Man får være med på all slags kon-troll og det blir aldri kjedelig. Vi har også veldig dyktige tjenestemenn på grensetoll-stedene som hjelper oss når vi kommer dit, forklarer han.

– I Hammerfest sier vi aldri nei takk til kontroll, og det blir en del overtid. Det er en forutsetning for å få utført kontroll i det hele tatt, mener Kaminsky.

FartøyskontrollNarkotikabeslagene glimrer med sitt

fravær over hele regionen, og det bekym-rer så vel regiondirektør som de ansatte i grensekontrollen. 1,93 gram marihuana og 133 dopingampuller er de dystre tallene fra 2008. Men det skal litt mer enn fl aks til for å treff e på kureren, på rett sted til rett tid, med de enorme reiseavstandene og de få ressursene de har. På tollstasjonene er det for det meste ekspedisjon som utføres, kon-trollen er lagt ut til de mobile gruppene.

– Vi trenger nok fl ere folk. Da hadde vi i alle fall kunnet dekke opp fl ere objek-ter. To mann på kontroll på ett 300 meter langt tankskip på Melkeøya gir sjelden re-sultater, mener han.

Motivasjonen og arbeidsiveren er like

fullt stor. Her har man ikke den luksusen å la de store beslagene være drivkraften, stoltheten til jobben er motoren som sky-ver dem fremover, stadig på jakt.

– Vi fi nner en del på båter fra Russland. På en båt som ble kontrollert ble det funnet 83.000 sigaretter, bare dager etter at samme båt var tatt med 30.000 sigaretter når den lå på Sortland, forteller Kaminsky.

Totalt ble det beslaglagt 313.000 siga-retter i regionen i fj or, brorparten på fi ske-fartøy. Men gruppen har ikke bare bil- og fartøyskontroll som objekter.

– Vi har stort sett grensekontroll og fartøyskontroll om vinteren, mens det om sommeren er fl yplasskontroll både i Alta og Lakselv og avskiltingskontroller. Og selv-sagt godskontroller, selv om vi da må følge objektene til lossestedet for å kontrollere dem, legger Krzysztof Kaminsky til.

Ute i vinternatten: Krzysztof Kaminsky kontrollerer kjøretøy som innpasserer forbi den fi nsk-norske tollstasjonen Kivilompolo. På en 12-timers vakt går 11 timer bort til transport til og fra Hammerfest, der gruppen er stasjonert.

Internasjonal forbrødring

– Det viser seg gang på gang at når vi starter med en kontroll så må vi avbryte da det ankom-mer godstrafi kk.


Et lite stykke inn i Finland ligger ”nye” Helligsskogen tollsted, eller Kilpis som det heter siden det ligger i ”de tusen sjøars land”

En av hver på jobbNå er det ikke mye til sjø å se midtvin-

ters. Is og snø får landskapet til å fortone seg i endeløse nyanser av hvitt og blått. Na-turens ensformighet brytes kun opp for å gi plass til denne to-nasjoners tollstasjonen.

19 kg hasj ble avdekket her, men det er et eksepsjonelt unntak fra regelen.

Ønsker fl ere i turnus– Hadde vi vært to til i turnus hadde

vi hatt mulighet til å drive en langt bedre kontroll, mener kontorsjef Svein Richard-sen. De seks årsverkene som bemanner den døgnåpne stasjonen går med til prosedyrer.

– Det er ca 0,5 millioner kontroll-objekter som passerer årlig. Det meste er reisendetrafi kk, men arbeidsmengden do-mineres av den kommersielle trafi kken. og mye av det er transittering til/fra Finn-mark, forklarer han, men legger til:

– Skal vi drive kontrollvirksomhet her må vi ha en større minimumsbeman-ning. Man dimensjonerer antallet hoder etter trafi kken og prosedyrer, ikke etter hvilke ressurser som trengs for å gjennom-føre en kontroll. Slikt blir aldri forklart i

de heller. Men de kan få bistand fra sine mobile grupper når det er behov.

– Det er to grupper i denne delen av Lappland. En i Mounio som er 20 mil unna, mens den andre er 35 mil unna, el-ler to kaff ekok, forteller Geir Eriksen, en av de yngste på stasjonen med sine 46 år.

Alene på jobb har man ansvaret for alt. Finnene har tilgang til TET, så det er mu-lig å hjelpe hverandre med oppgaveløsnin-gen. For oppgaver er det nok av.

– Om vinteren har vi også scooterkon-troll. Vi har for andre året på rad to snøscoote-re stasjonert her deler av året, og da utfører vi grensekontroll ovenfor scootertrafi kken, kon-troller at trafi kken går der løypenettet tillater og at de avgiftsmessige forhold er i orden med disse kjøretøyene, kan Richardsen fortelle.

Om utfordringene kan virke uover-kommelige, i alle fall når man snakker om kontrollsituasjonen, er begge ”guttene” ved godt mot. Samarbeidet med fi nnene er upåklagelig hevder de.

– Ja, det er faktisk aldeles fortreff elig, slår Geir Eriksen fast.

Siden 1970 har norske og fi nske tollere jobbet side ved side her, ekspedert trafi kk til, fra og gjennom Finland. Det er meningen at det skal gjennomføres grensekontroll også, men en fi nne og en nordmann gir lite rom for å forlate ekspedisjonslokalet. Ikke fi nnes det egnede lokaler til å kontrollere i heller. Biler, busser og vogntog må kontrolleres langs vei-en, garasjen rommer bare mindre personbi-ler. Personer som skal til utvidet kontroll kan tas med inn på pauserommet for visitasjon. Forutsetningene for å gjennomføre kontroll, for ikke å snakke om å avdekke noe av al-vorlig art er så godt som ikke-eksisterende. Likevel blir det gjort funn fra tid til annen.

budsjetter, og man kan fort blir frustrert over situasjonen. De måltallene vi har til kontroll må forsøkes oppnådd de få time-ne i turnusen vi er mer enn en mann på jobb, sier kontorsjefen.

Finnene har egentlig mer enn nok

Ingen vanlig dag: Svein Ric-hardsen (til venstre) og Geir Eriksen er ikke bortskjemt med å være mer enn en på jobb. I bakgrunnen den fi n-ske tollstedsjefen, Veikko Aaltonen

Kilpis: Tollstedet sett mot norskegrensen.

To nyanser av blått: Geir Eriksen sammen med den fi nske tollstedsjefen, Veikko Aaltonen.

med sin egen trafi kk og er gjerne ikke mer enn en mann på jobb av gangen

side 20


Norsk Tollerforbund

side 21

[email protected]


Sjefen i annerledeslandet– Våre tjenestemenn opple-ves som svært selvstendige. Alene på jobb er det ingen å spørre. Det gjør noe med deg.


Regiondirektør Atle Joakimsen møter store utfor-dringer i sitt embete. En rundreise Norsk Tollblad har gjennomført i deler av Tollregion Nord-Norge avdekker mange likheter med andre regioner, men også til dels ekstreme forskjeller.

VærmessigKontroll blir vanskelig på grunn av været. I Nei-

den og Polmak er det vinterstid nærmest umulig å kontrollere biler. Trailere må følges til losseplasser for å kunne inspiseres, og den tiden går ut over andre påtrengende oppgaver.

– I ned mot 35-40 minusgrader kjører vi lite gjerne bil i ubebodde strøk, fastslår Joakimsen som ikke akkurat er ukjent med dårlig vær selv. Som ivrig friluftsinteressert og idrettsutøver har han førstehånds kjennskap til naturen.

– En overnatting i minus 30 grader ble nok litt i overkant, men man skal ha stor respekt for naturen for å vite hvordan man skal hanskes med den, sier han.

Kaldt kan det være i andre deler av landet også, men uten fasiliteter til å gjennomføre kontroll,

og ikke akkurat skyggeredde. Men når det er sykdom er det enkelte som virkelig får kjørt seg for at det skal gå rundt. Det merker vi også her ved regiontollstedet hvor vi ikke akkurat bruker mye ressurser til adminis-trasjon.

Må vite hva man går tilÅ ansette aspiranter kan by på overraskelser.

Det er nettopp utlyst aspirantstillinger, og nytt av året er at intervjuer skal foretas på de tollstedene de er tenkt plassert.

– Vi har hatt noen uheldige episoder hvor as-piranter har søkt på noe de ikke helt visste hva var. En gang hadde vi en aspirant som sluttet etter EN dag, erindrer han.

– Situasjonen er kanskje ikke lenger så svart. Det ser ut til at vi kan få noen fl ere søkere denne gangen, fi nanskrisen har kanskje hjulpet oss litt der. Det gjelder alle stillinger - fra aspiranter til jurister og regnskapsfolk, forteller regiondirektøren opti-mistisk.

Geografi og utstyrTilstanden ved alle tollsteder, med unntak av

Storskog er at de er dårlig utstyrt, dårlig bemannet og har dårlige fasiliteter. De enorme avstandene fø-rer til at en kontroll er særdeles tidkrevende og kost-bar. Det innebærer overtid og dyre overnattinger. I fj or ble det benyttet 3,8 årsverk kun til overtid.

På materiellsiden ligger det håp i luften. Ifølge TADs prioriteringer vil Polmak kunne få et nytt kombinert bygg med ekspedisjon og kontrollgarasje. I Neiden ligger det an til å få kontrollgarasje. Om dette blir en realitet kan bygging påregnes i 2010.

Uniformer er også noe som engasjerer i Nord. Gore-tex plagg har mange mast om i lange tider. Regi-ondirektøren er ikke sikker på om det er rett vei å gå.

– Det som er viktig er at vi har rett plagg for de aktuelle forholdene. Jeg mener direktoratet må se på hva slags uniformer de har og vurdere om det skal skaff es nye som utfyller tjenestens behov på en bedre måte. Man skal ikke fryse når man er på jobb. Dette er ikke et Nord-Sør problem, det er like kaldt på innlandet lenger sør i landet, og ekstremvær er like ekstremt på vestlandet. Her har alle regioner ett behov, slår han Atle Joakimsen fast.

samt en skrikende ressursmangel er situa-sjonen i TNN spesiell.

– I 2009 burde vi som en moderne kon-trolletat som et minimum ha røde og grøn-ne soner ved grenseovergangene. På Finsk side har de det, men ikke inn til Norge. Et annet minimumskrav er gode nok fasiliteter både for ekspedisjon og kontroll. Selv om vi ikke har den store trafi kken her oppe er kontrollmetodene de samme. I tillegg setter Arbeidsmiljøloven naturlige begrensninger. Mye tid går med til reising. Vi trenger med andre ord fl ere folk for å kunne utøve mer kontroll, slår regiondirektøren fast.

BemanningBemanningssituasjonen i Nord-Norge

kan føre til at det må reduseres i åpningsti-dene på grensetollstedene.

– Det har vært vanskelig å rekruttere. Hittil har det vært få søkere på de utlys-ninger vi har hatt, innrømmer Joakimsen.

Flere av tollstedene er bemannet av både fi nske og norske tollere, og det har gitt en gevinst i eff ektivitet. Nå er fi nsk tollvesen i ferd med å redusere i nordom-rådet, og skal redusere med 50 årsverk. I tillegg skal det kun drives ekspedisjons-virksomhet på tollstedene.

– Vi har ansatt en fi nsk toller i Karigas-niemi, i tillegg har vi kjøpt fi re årsverk av fi nnene som skal jobbe for norsk regning på Kivilopmolo og Utsjok, det løser noe av de primære behovene, forteller han.

Ferieavvikling og sykdom forsterker ressursproblematikken.

– Vi har vært nødt til å beordre tjeneste-menn fra Tromsø til å betjene grensetollste-dene i feriene. Slikt blir dyrt i tillegg til at de avdelingene som må avgi en tollrevisor eller annet personell blir ytterligere skadelidende da de også er inne i egen ferieavvikling, for-klarer Joakimsen og legger til:

– Vi har ikke midler til å ansette fl ere enn i dag, og vi har tynt de ansatte så langt det lar seg gjøre. De fl este ansatte er utrolig fl eksible

Sjef og kollega: Atle Joakimsen (i uniform midt i bildet) benyt-ter anledninger som bursdager til å samle sine 33 kolleger ved regiontollstedet til hyggelig sosialt sam-vær. Her feires en av de ansattes 40-årsdag med kake, blomster og gaver.

KivilompoloDøgnåpent Norsk-fi nsk grense-• tollstasjonUnderlagt Hammerfest tollsted• 2 norske tjenestemenn i tunus• 11 fi nske tjenestemenn62.832 kjøretøyer pas-• serte tollstedet i 2008.ca 4000 oppstartede • transiteringer i 2008.

– Det heter seg at man skal være to for å drive kontroll, men i praksis er man en.


Anja Ollikainen. Navnet klinger tydelig fi nsk, og rundt henne på Kivilompolo er det som regel bare fi nner. Men hun har gjort nordmann av seg.

Borte fi re døgn i slengenOm det var savnet etter fi nsktalende

kolleger som førte til at hun søkte om overfl ytting til den lille fi nsk-norske toll-stasjonen syd for Kautokeino vites ikke, men etter å ha bodd i Norge siden 1987 har hun de siste to årene jobbet i gamlelan-det. Bostedsadressen er Alta, men i passet er hun fremdeles fi nsk.

Avstanden fra hjem til arbeidsplass fø-rer til at hun overnatter på tollstedet mel-lom vaktene. De går over 12 timer og det er ikke uvanlig at hun er på tollstasjonen fi re dager i strekk.

Som eneste norske toller på jobb av gangen kommer det godt med at hun snakker fi nsk som - ja, som en innfødt.

– Det kan gå måneder mellom hver gang den mobile kontrollgruppen er her, forteller hun.

Arbeidsdagene dreier seg stort sett om ekspedisjon. Det er en del å ta tak i med transittering til Sverige - da skal det

håndteres ut av Norge, grensepassering til Finland - motsatt når det kommer andre veien. De gangene hun gjennomfører kon-troll slår hun på det røde trafi kklyset.

– Det hender at de ikke stopper på rødt lys. Da er det ut å skrape bilen for deretter følge etter. Ikke har vi blålys, men etter 80 kilometer er vi kanskje heldige å ta igjen de som har stoppet av seg selv, beretter Anja.

– Vi må rett og slett følge etter til de stop-per, sier hun og med vi mener hun seg selv, for det er ingen kolleger å ha med seg i bilen.

– Finnene hjelper til om det er behov, men de har ingen myndighet til å drive kontroll i Norge. Og det er vanskelig å få hjelp fra politiet i Kautokeino. De har ikke bemanning til rykke ut når vi trenger hjelp, forklarer hun.

På tross av farene ved å opptre alene, har hun sjelden følt seg truet. Situasjonen ses an, og man tenker sikkerhet oppe i det hele.

– De fl este har ikke sett stopplyset og tar det greit. Noen kan hisse seg opp og bli sinte, men de fl este vet å oppføre seg, mener hun.

Noen er frekke nok til å stikke innom tollstasjonen for å stille noe spørsmål, bare for å se om norsk toll er på jobb. Og her sit-ter nå hun alene da. Ikke akkurat storsatsing på kontrollområdet. Ennå har hun ikke opp-levd å fi nne narkotika på jobb i Kivilompolo. Men at det kommer inn over denne grenseo-vergangen også er hun overbevist om.

– Her om dagen tok fi nnene en altaværing med 15 gram hasj og 100 tabletter ”russerdop” Stoff et kommer jo inn til Finnmark på en eller annen måte, fastslår Anja Ollikainen.

Utekontroll: Her i veien stanses og kontrolleres biler inn til Norge. Anja Ollikainen (innfelt) løser for det meste ekspedisjonsoppgaver, men det blir noen turer ut i snøværet et par ganger om dagen også.

Varm velkomst:Når Krzysztof Ka-minsky og den mo-bile kontrollgrup-pen kommer på besøk vanker det velkomstklem.

Side ved side: På Kivilompolo utføres oppgaver for fi nsk og norsk tollvesen i samme bygg, endog på samme kontorpult. Anja snakker både fi nsk og norsk.

På jobb i gamlelandet

side 22


Norsk Tollerforbund

side 23

[email protected]


Det er mange områder jeg kunne ha fokusert på i en slik artikkel. Jeg kunne ha valgt å si noe om at det tidligere er blitt skrevet i dette bladet at det tilsynelatende mangler de helt store kamp-sakene om dagen. Sett bort fra pensjonsopp-gjøret som kommer opp til våren. For mange av oss ligger dette fremme i tid, men blir ikke mindre viktig av det. Men dette lar jeg ligge.

RettferdighetSamtidig kunne jeg ha valgt å si noe om be-

hovet for FAIR PLAY i vår etat. For jeg vet at vi har mange kolleger som slett ikke går på jobb i pur glede hver dag. For de vet de kommer til å møte noen som er der for å forsure verden enda litt mer. Lurer du på hva Fair Play kan være, google det.

Jeg har imidlertid valgt å innlede med å fortelle at vi står overfor en utfordring i å over-bevise Staten, først ved Tolldirektøren (TD), at vi som arbeidstakere skal få lønn for den fritid vi ofrer for at Tollvesenet skal nå sine mål. Det er Rettferdighet vi søker i forhold til all den fritid vi har ofret gjennom årene. Det er dette denne artikkelen skal handle om. Ikke om at vi skal ofre enda mer i fremtidens avtaler med ar-beidsgiver og hovedtariff oppgjør/lønnsoppgjør i misforstått solidaritet med næringslivets van-styre. Og organisasjonene må forenes.

ReisetidHvor mange av dere har opp gjennom

årene tilbrakt timesvis på reise til og fra Oslo. Fra grytidlig om morgenen til sent om kvel-den på reise hjemmefra med hovedstaden eller andre utvalgte steder som frivillig eller utvalgt representant fra din region/ditt distrikt. Målet med reisen var å delta på kurs/møter/semina-rer (Sesam, Autor, Elfor, AEO, undervisning på tollskolen, opprinnelsesseminar, medar-beidersamtaler, forberedelser til lønnforhand-linger, regionale fagsamlinger osv osv). I sum er alle disse reisene svært mange. Målt i timer

lønn og/eller ERSTATTET fritid?I den avtalen som fi nnes i Tollvesenet er

noe av dette tatt inn, men det er en besvimt bestemmelse: AVVENTING kalles den. Un-dertegnede har fått bekreftet dette fra TAD gjennom et brev via vår regiondirektør. Det gis ingen avventing. Slå opp i protokollen på intranett og les selv: tiden du avventer på et for-retningssted i påvente av nytt arbeidsoppdrag (en ny dag) skal beregnes med 33,34 % eff ektiv arbeidstid. Noe som bare skulle mangle.

Fratatt retten til avkortingNoen år tilbake hadde Norge nakkeproblemer.

EU satt der med et nakkegrep, dinglet med føttene og krevde at Norge v/Tollvesenet måtte verifi sere opprinnelsen på fi sk som var eksportert til EU fra bla store eksportører i Finnmark, Troms, Nordland og Møre. Mange tollrevisorer tilbrakte måneder på oppdrag for Staten langt borte hjemmefra. At disse ikke fi kk reise hjem i helgene for Statens regning skal jeg ikke ta opp i denne forbindelse. For DET er ikke ran, det er langt verre!

Uansett, saken hastet voldsomt og var pre-stisjefylt. Våre tollrevisorer visste om avven-tingsregelen, og regnet med at dette skulle være ”plankekjøring” da de skulle fylle ut sine over-tidstimer. Hakesleppene var i verdenstoppen med hensyn til størrelse og form da dette i første omgang ble nektet. De fl este fi kk likevel dekket sine avventingstimer fra måneder rundt forbi, dog med avkortinger. Men det kom et brev fra TAD like etter som fratok tollrevisorer retten til avventing på arbeidsoppdrag for all fremtid. Det pussige var at brevet kun ble sendt til Trøndelag og Møre tolldistrikt, og ikke til alle distriktene den gang.

Dekker ikke tyveri av fritidKlart, det er forskjell på oss som bor og

arbeider i og rundt provinshovedstedene her i landet. Tar du en titt i risikovurderingene som ble gjort senest i 2007, så ser du at noen av re-gionene har store utfordringer mht avstander til mange av kontrollobjektene. Dersom du i tillegg kan prøve å tenke den tanken at vi reser-verer oss fra å dra på kurs, møter, seminarer og

Staten stjeler lønn og fritid, ER DET VÅR SKYLD?

kolossalt mange. Felles for alle disse reisene er å øke DIN kunnskap som skal istandsette TOLL-VESENET til å nå sine mål. Tollvesenets mål er også vårt mål som arbeidstakere. Men det er oppdragsgiveren som skal betale prisen og som skal bære ansvaret for dine reise- og arbeidsbe-tingelser, slik at målene nås. Felles for alt dette er også all den FRITID DU må bruke for at TOLLVESENET skal nå sine mål.

KompensasjonHva mener du med ofret fritid her da? -

spør du. Tja, svarer jeg. Du må lese videre da, for slik det er i dag gir du blanke blaff en i dine lønnsbetingelser, noe du ellers i året er fan(t)atisk opptatt av. Se her nå:

I Hovedtariff avtalens (HTAs) §8 om kom-pensasjon for reiser innenlands heter det litt omskrevet at din tid til/fra ovenfornevnte opp-drag teller 1:1. Dvs at din reise lørdager, sønda-ger, julaften og påsken mv er likestilt med en tirsdag ettermiddag. Du oppnår ganske enkelt det samme som du sitter på jobb litt lengre en tirsdag ettermiddag. Avspasering eller fl eksitid.

Jeg har ikke slått opp når dette med reisetid kom inn i HTA. Jeg lurer imidlertid på hvor organisasjonene var ved disse forhandlingene. I møterommet kan de umulig ha vært, for en mer luguber avtale skal man lete lenge etter. For her må det ha dukket opp et forslag fra Staten om at god, gammeldags overtid var passé! Nå skal vi beregne bare reisetid, dere! Ulikt i regio-nene beregnes faktisk reisetid på kontrollopp-drag også, tro det eller ikke.

Vi er inne i en Hovedtariff periode som va-rer frem til 1. mai 2010 (ikke sovne nå, min venn). Da skal ny avtale forhandles. Er du med på å omstøte §8? Vi skal ganske enkelt oppnå å få reisetid utenfor ordinær arbeidstid beregnet i samsvar med overtidsbestemmelsene i §13 som gir et “automatisk” tillegg på 50% eller 100% alt etter tidspunktet på døgnet.

For egen regning ønsker jeg å få kunne ta ut dette tillegget som ytterligere fritid. Her er nok noen uenige og ønsker å få utbetalt, mini-mum “reisetidstillegget” etter de bestemmelser som ligger i §8. I dag heter det at pålagt reisetid under helligdager kan utbetales 50% tillegg et-ter tabell C. Dersom det ikke er mulig å få fri en annen dag. Altså kun reisetid på helligda-ger ol. kan gi et tillegg i lønn pr i dag, men da

begrenset til maks 50% og kun dersom du ikke kan få fri. En sovende bestemmelse med andre ord. Må vel kun være den hardtarbeidende mi-nister Storberget som har opplevd dette. SLIKT KAN VI IKKE AKSEPTERE MER.

HotellranetSå kan vi slenge på utallige kvelder og netter

tilbrakt på hotellrom eller annen ”tilfredsstil-lende losji”. Det er DU som tilbringer kvelder og netter borte fra hjemmet. Det er DU som skulle vært hjemme og ordnet med dine private sysler: kjøre datteren eller sønnen på skitrening, trene guttelaget på hjemstedet i fotball, vært i møte i syforeningen, tilbrakt tid hjemme med dine kjære, vært i bursdag eller lagt ned et utall timer i de mange lag og foreninger som fi nnes rundt om i Norges langstrakte land. Så kan vi lure på om det er forskjell på om du er på kurs, seminar, møter eller på kontrolloppdrag for din tollregion?

Ethvert minutt du tilbringer på hotell blir DU ranet. Nei, det er ikke svartmuskede lom-metyver fra rumenske fj elllandsbyer som er på ferde. Det er din arbeidsgiver som er tyven! All den tid DU tilbringer på hotellrom etter at tak-sameteret (arbeidstiden) er slått av, gir DU bort til Staten, uten noen form for kompensasjon. Utallige tollere har i årenes løp slentret bort-over Storgaten og sett Anker hybelhus dukke opp på netthinnen. Klokken var passert 15:30 og nå var det kveld. Du oppdaget ikke engang ranet. Det er din fritid jeg snakker om. Eneste forskjell til i dag er at det er Stenersgaten du spaserer i, og Th ons Hotell Terminus du lig-ger på. Og der er det også tyver. Likeledes på morgenen. Når du skal være opplagt til å pakke skolesekker, pakke gymtøy, skjenke i kaff en til kona, da er du allerede på jobb.

Natta på bortebaneHva du enn driver med for din arbeidsgi-

ver, FRITIDEN fra du avslutter ditt arbeids-oppdrag (når tilbringer natten på bortebane) til du endelig ligger i sengen kl 2200 (da er det natt etter HTAs bestemmelser) gir du bort i dag. Likeledes morgenen fra kl 0600 (da er det blitt morgen igjen etter HTA) Denne FRITI-DEN tilbringer du borte nettopp fordi din ar-beidsgiver ønsker å få gjennomført et oppdrag. Hvorfor skal ikke dette gis uttelling i form av

slike kontrolloppdrag fordi vi er møkk lei av å bli fraranet vår fritid; vips, så har vi en gedigen risiko i seg selv. Rett og slett fordi kunnskap og tilstedeværelse er vårt samfunnsansvar.

Det er det som er vårt oppdrag. Bygge kunnskap nok i fotfolket slik at vi hindrer og avslører forsøk på å rive ned vårt samfunn.

Tilbake til Th on Terminus: vi som over-natter der gjør dette fordi vi ikke rekker å reise hjem og tilbake til Oslo til en ny dag. Likeledes når vi er ute i de langstrakte regioner på opp-drag. Riktignok får vi kostgodtgjørelse, men kostgodtgjørelse dekker ikke tyveri av fritid. Mens vi ligger i hotellsengen og sover middag, er tilreisende kolleger fra nærere regioner på vei hjem med kollektive transportmidler. Og disse beregner reisetid*). Vi som ligger bak låste ho-telldører benytter vår fritid til å telle ned timene mot ankomst hjem. Helt gratis.

TollrevisorerNå har jeg kommet så langt ut i artikkelen

at du muligens har mistet grepet i kaff ekoppen, haken er falt ned på brystet og tiltagende snor-kelyder forstyrrer dine omgivelser mens de ser på en spenningsfi lm på TV. Akkurat samtidig er også jeg blitt spent: hvordan skal jeg avrunde denne frustrasjonen som har bygget seg opp et-ter hvert som jeg tydeligere enn Snåsamannen ser at det nærmest er et mirakel at Tollvesenet noen gang har lyktes å utdanne tollrevisorer i denne etaten.

Kan DU tenke deg å si ja til et tilbud om å få tilbringe 3-4 måneder på et hotell i Oslo, reise hjem i helgene for egen regning og lyk-kes med å øke lønnen din kortsiktig med noen lønnstrinn. Alt for at du skal få nye arbeids-oppgaver og for at Tollvesenet skal lykkes med sine målsetninger. Det er din FRITID vi prater

Dere som nå har benket dere ned i godstolen med en rykende kopp kaffe og lignede, eller kanske en iskald en slik jeg bruker å gjøre det, må til tross for noen regelhenvisninger IKKE begynne å glippe med øynene allerede nå. Jeg skal forsøke å beskri-ve hvorledes denne overskriften er valgt, samt for-søke å sette fi ngeren på et voksende problem i vår hverdag i Tollvesenet.

Er dette din fritid? Her har mang en toller til-brakt mange ubetalte timer, etter ønske fra sin arbeidsgiver.

foto: Privat

om også her. Jeg har gjort det selv med to barn hjemme. Det kostet meg 30.000 å reise hjem i helgene. Fikk jeg noe igjen? Ikke i penger, men joda, jeg har det fi nt jeg. Har hatt mange spen-nende oppgaver. Har nettopp vært på AEO kurs i 14 dager sammen med 17 kolleger (med fri hjemreise i helgen mellom) og gleder meg til videre utvikling av dette. Likevel er det van-vittig å tenke på at vi lar fritidstyven slippe til nok engang. Men slik er det ofte. Vi ønsker å avhjelpe vår arbeidsgiver med de utfordringer som blir gitt oss. Vi ser de personlige utfordrin-gene. Men vi må snart fl ytte luen fra hånden og rydde grunnen for de som kommer etter oss. Beskrivelsen av tidshorisonten på etatsde-len for tollrevisorutdanningen er muligens noe upresis, men likevel er dette betingelsene som følger vår eneste spesialistutdannelse for oss ute i regionene.

Enig?Og til deg som er leder. Jeg vet du er enig

med meg om at dine reiser til og fra møter blir verdsatt for lite. Jeg vet at du er enig i at de ti-mene av din fritid du har tilbrakt på hotellrom rundt omkring må gis uttelling. Gi slipp på din blinde lojalitet, si ifra om at nok er nok. Ikke sitt stilltiende og la frustrasjonen føre deg til en fremtid med rehabiliteringspenger. Vi trenger deg.

Folkens, er dere med?Løses dette alternativt i andre regioner?Synes dere ranet er greit?

Med hilsen

Frode ViggenMidt-Norge Tollerforening

*) Nå er det ikke bare en solskinnshistorie for de tilreisende fra nærmere regioner heller. Det sitter faktisk ledere rundt i dette landet som av ren og pur, skal vi si iver eller ekstremt misforstått ledelse, sitter og beregner avkorting på oppgitt reisetid ut fra antall kaffepauser og lunsjlengder oppgitt i time-planer opp mot kursstart kl 0900 osv. Hvor ordren kommer fra, tør jeg ikke tenke på. Det kan umulig være slik forhandlingspartene ønsker det skal være.

side 24


Norsk Tollerforbund

side 25

[email protected]


Årsmøtesamlingen ble avholdt på Quality Hotel og Resort Skjærgården i Langesund. Det var 68 medlemmer og 3 gjester tilstede.

Etter lunsj og åpning orienterte forbunds-lederen om mellomoppgjøret og off entlig tjenestepensjon. Deretter orienterte Regi-ondirektøren om resultatene for 2008 og planene for 2009.

Arbeidsliv og psykisk helse

Styret hadde denne gang fått tak i en ekstern foredragsholder ved navn Arve G. Myrvang. Han holdt et foredrag om emnet arbeidsliv og psykisk helse. Fordraget tok for seg ”24-timers mennesket” og hvordan vi organiserer arbeidsliv og privatliv. Fore-draget tok også for seg veien mot uførhet og tidligpensjonering, og hvilke muligheter man har for å unngå dette. Myrvang, som er direktør i Storebrand, holdt et sterkt og

fl ott foredrag som ga alle fremmøtte mye å tenke på.

ÅrsmøtetSelve årsmøtet ble avholdt i verdige for-

mer med Sten Bråten som møtedirigent.Ved forrige årsmøte ble halve styret

skiftet ut. Leder redegjorde for hva som har blitt gjort for å møte denne utfordrin-gen. Styret mente å ha løst denne utfor-dringen på en tilfredsstillende måte ved bl.a. å kartlegge styremedlemmenes ressur-ser og kompetanse. Det er også utarbeidet en handlingsplan for styret. I tillegg er det satset på kompetanseheving av styremed-lemmene.

Forbundet ble også takket for god opp-følging av saker, gode kurs internt og støt-te med midler til kurs eksternt. Ett forslag om utvidelse av vararepresentanter til til-settingsrådet ble nedstemt. Etter ett spørs-mål om postering av årsfest i regnskapet, ble alle punkter i innkallingen godkjent av årsmøtet uten anmerkning.

Alle valg ble avgjort ved akklamasjon. Etter dette årsmøtet var det ingen utskif-tinger i styret.

Foreningens timeEtter selve årsmøtet ble det avholdt

”foreningens time”. Dette er i henhold til styrets handlingsplan og er ment som en anledning til en mer uformell dialog med medlemmene enn det som er naturlig innenfor rammene av et årsmøte. Det fat-tes ikke vedtak her.

Leder orienterte om lokale lønnsfor-handlinger og lønnsutvalget orienterte om utvalgets mandat, metoder og prio-riteringer. Forbundslederen orienterte og refl ekterte vedrørende lønn og lønnskamp de ulike gruppene av statsansatte imellom. Det ble også anledning for medlemmene til å stille spørsmål og ønsker til styret. Det ble her bl.a. ønsket mer informasjon om pensjon.

Etter endt årsmøte ble det avholdt en fl ott festmiddag. Deretter var det sosialt samvær med gode kollegaer til langt ut i de små timer.

Gunder Vinje SvendsenSekretær SNT

Uforandret besetning: Styret i SNT består av fra venstre: Erik Kolstø, Kristiansand regiontoll-sted (2. vara), Lill Anita Stensland, Skien tollsted (kasserer), Erik-Bredo Schelbred, Sandefjord tollsted (leder), Gunder Vinje Svendsen, Drammen tollsted (sekretær), Rune Gundersen, Kris-tiansand regiontollsted (styremedlem). Styret består også av følgende personer som ikke var tilstede på bildet: Kurt Eckholdt, Kristiansand regiontollsted (nestleder), Tommy Røed, Sande-fjord tollsted (1 vara).

foto: Eino Brøyn

Årsmøtesamling i Sør-Norge

Det gode liv: Erik Bredo Schelbred takket fore-dragsholder Arve G. Myrvang for forelesnin-gen om arbeidsliv og helse.

Resultatet etter siste lønnsoppgjør ga grunn-lag for en viss optimis-me blant Tollvesenets ”seniorer”.

innsendt av: Per Kristian Rodal

8 dager ekstra fri i året + mulig-het for lokal avtale om 6 frida-ger i tillegg var absolutt noe å se fram til.

De 8 dagene fi kk vi selvfølge-lig, men det var verre med de 6 som det kunne forhandles om lokalt. Jeg har ikke registrert at

Seniorpolitikk i Tollvesenetdet er ført lokale forhandlinger om disse dagene, og grunnen er, etter det jeg har fått opplyst, at tolldirektøren nærmest har in-struert sine regiondirektører om at slike forhandlinger ikke skal fi nne sted.

Hvis dette medfører riktighet, og det er vel grunn til å tro det, er det direkte uhørt. Jeg vil ikke gå så langt som å anbefale tolldi-rektøren et kurs i seniorpolitikk, men direktøren bør i alle fall for-klare oss seniorer (og andre i Tollvesenet) hva som etter hans mening er god senior-politikk.

Det mest ”groteske” utsla-get av den nye hovedavta-len opplever man imidlertid i Østfold. Her mister de eldste

tjenestemennene 4 fridager som det for lengst er inngått av-tale om, hvis jeg opp-fatter John Søbergs innlegg i nyeste num-mer av Norsk Tollblad riktig. Jeg er 100% enig med Søberg i at dette er virkelig å gå baklengs inn i fram-tida!

Med hilsen

Per Kristian Rodal

samme nivå som i dag. Dette vil medføre at fl ere av delmålene i regjeringserklæringen vil kunne nås. Tollvesenet skal være en vik-tig samfunnsbeskytter og avgiftsinnkrever.

NT henviste også til etatsledelsens forslag til satsing for 2010 som er levert Finansde-partementet, og uttrykte sin støtte til dette.

NT fokuserer også på den økono-miske kontrollen og hvilket stort poten-siale denne har. Nye avgifter krever også et godt kontrollregime for at de skal virke eff ektivt. Riksrevisjonen er meget opptatt av at risikoen for kontroll skal være lik – uavhengig av hvor i landet virksomhetene befi nner seg. Videre er det viktig å ha et visst kontrollnivå, blant annet for å hindre konkurransevridning. NT er av klar opp-fatning at etaten må tilføres ekstra midler for å kunne holde det nødvendige trykket oppe på dette området. Etaten har god er-faring med å utdanne tolltjenestemenn til tollrevisorer. Dette med å ha den nødven-dige ”tollkompetansen” i bunnen, tror NT bestemt er noe etaten bør satse videre på. Dette betyr et behov for å rekruttere nye tollaspiranter i bunnen. NT ser at kompe-tansen til våre tjenestemenn er interessant for andre sektorer, og har en større turn-over enn normalt. I tillegg er aldersam-mensetningen av en slik karakter at det er tvingende nødvendig med nyrekruttering.

Som et ledd i det poli-tiske påvirkningsarbei-det som NT bedriver, har Fredrik Støtvig og Paul-Gunnar Zindel vært på Stortinget og besøkt SV.

Dette er etter invitasjon fra SV, som kaller seansen "GI SV BESKJED".

Her får alle mulige lag og foreninger muligheten til å gi SV beskjed i forkant av regjeringspartiets behandling av budsjettet for 2010. NT fi kk kun to minutters taletid, men tror dette er viktig i tillegg til at NT selvsagt sender skriftlig innspill. Innspillet ligger forøvrig ute på hjemmesidene til SV.

Til orientering er det ikke så mange fra fagbevegelsen som møter (kun 3 av 22 YS-forbund - og kun NT og Delta benyttet mu-ligheten til å tale). Vi har tro på at dette gjør NT enda mer synlig i en slik sammenheng.

Det skriftlige innspillet beksriver hva Norsk Tollerforbund er, medlemstall og sammensetning.

NT benyttet også anledningen til å rette fokus på hovedbudskapet, at toll- og avgiftsetatens budsjettrammer primært bør økes, og sekundært opprettholdes på

Ga SV beskjed

Bardøla Høyfjellshotell – Geilo Familierom i 2 døgn inkludert halvpensjon

VINN et opphold på

Vinn gavekortSend inn bilder og leserinnlegg til Norsk Tollblad og gi deg selv muligheten til å vinne et helgeopphold på Bardøla Høyfjellshotell.Som nevnt i forrige nummer er den år-lige sommerfotokonkurransen erstattet med konkurranse som varer hele året igjennom. Send inn bilder til [email protected] og merk meldingen med ”FOTOKONKURRAN-SE” for å delta i trekningen av gavekortet. Ved årets slutt trekkes det også ut en heldig vinner blant alle dere som sender inn leser-innlegg. Frist for å delta i årets trekning er satt til 03/12-09, og gjelder for både fotokon-kurransen og leserinnleggene. Bilder som kommer inn vil bli publisert fortløpende.

side 26


Norsk Tollerforbund

side 27

[email protected]


– Jag är en herlig skit som gjör så gott jag kan - och det rekker!

– Jag har smuglad en j**la massa knark, buste foreleser Mia Törnblom ut med foran tollerne på landsstyrekurset.tekst og foto: Steinar Myhre Knutsen

En av Sveriges mest brukte motivatorer og forelesere, Mia Törnblom (42) gjestet landsstyret og ga et fyrverkeri av et kurs i selvtillit og selvfølelse.

Livets bakgårdTörnblom kunne vel i utgangspunktet

blitt hva hun selv ville. En god og trygg barndom, oppfi nnsom, skolefl ink, prester-te i sport. Likevel havnet hun bokstavelig talt på kjøret. For 13 år siden stod hun med svai i ryggen, knekk i knea og tenkte kun på hvor hun skulle skaff e seg neste he-roindose. Vold og mishandling, smugling, bedrageri og all slags mindre kriminalitet var brått hennes hverdag. Hva var det som fi kk en ressurssterk kvinne til å bosette seg i livets bakgård? Og hvordan kom hun seg opp og frem derfra?

Det handler om seg selvFull av selvtillit, men utstyrt med dårlig

selvfølelse førte henne ut på jakt etter bekref-telser. Møtet med spanske slankepiller var den fysiske porten inn til avhengighetshelve-tet, men det kunne vært hva som helst.

– Bekreftelse fra andre er vel og bra, men om man ikke kan bekrefte overfor seg selv. er den følelsen kortvarig.

Hun sammenlignet streben etter an-erkjennelse og bekreftelse fra omgivelsene som en rusfølelse. Den kjentes deilig der og da, men den varte ikke. Og da måtte man gjøre noe bedre eller kulere neste gang, for å få en ny dose.

Til slutt ble hun innhentet av politiet, arrestert, dømt og havnet på rehabilitering. Her ”fant” hun hjelp til selvhjelp, og i dag er hun sin egen sjef, har skrevet fi re best-selgende bøker, eget tv-program, og ikke minst foredragsvirksomhet og personlig ”coaching” av ledere.

Selvtillit og selvfølelse– Selvtillit er å kunne gjøre, mens selv-

følelsen er hva du er, gjentar hun gjennom

hele foredraget.– Man må kunne skille seg selv fra hva

man gjør. Prestasjonene, gode eller dårlige gjør deg ikke til en bedre eller dårlige per-son, understreker hun.

– Og selvfølelsen må trenes opp, i lik-het med kondisjon. Slutter man å trene, holdes ikke kondisjonen vedlike, men vil stadige forringes. Slik fungerer det for selv-følelsen også, som vi gjerne kan kalle sje-lens kondisjon, fortalte Törnblom.

Hvordan treneSom verktøy til å utvikle seg selv fi kk

forsamlingen et par råd med seg på veien.– Man må først bestemme seg for å gjø-

re noe med saken. Å forsøke holder ikke, da har man allerede gitt opp, sier hun.

– I tillegg må man være klar til å styre sin sinnstilstand. Man må kunne endre sin innstilling, utdyper hun.

Mitt jobb är at hjelpa folk til å ”tycka om seg själv”, slår hun fast.

– Det er ut å tenke at man er utilstrekkelig, man skal tenke at ”Jag är en herlig skit som gjör så gott jag kan”, forklarer hun hele fi -losofi en sin med.

Ja, men: Deltakerne fi kk ikke bare sitte å ta imot, men fi kk utfordret seg selv til forsvare sine valg og menin-ger. Foreningssleder i OATF, Ketil Gaare Blix, sammen med resten av landsstyret under en av øvelsene.

Senior + jobb =

Myndighetene, partene i arbeidslivet og Senter for seniorpolitikk står bak vinnvinn-kampanjen:

For arbeidsgivere som vil vite mer om hvordan seniorpolitikk kan være nyttig for virksomheten.

For arbeidstakere som vil vite mer om hvilke muligheter de har som seniorer.

For tillitsvalgte som vil vite mer om hvordan seniorpolitikk kan bidra til bedre arbeidsmiljø og mer motiverte kolleger.

www.vinnvinn.org

side 28


Norsk Tollerforbund

side 29

[email protected]


I løpet av det siste året har spenningen og entusiasmen blant oss ansatte på Ørje tollkontor vært stor.innsendt av: Tove Øistad Ruud, Ørje tollkontor

Hver gang de som var med i planleggingen av nye svensk/norske Ørje tollsted kom tilbake fra møte, kunne vi knapt vente med å kaste oss over tegninger, romprogram og oversiktskart.

Visualisert kontrollVi lukket øynene og kunne

levelig forestille oss følelsen av å si til en litauisk lastebilsjåfør, ”Vi vil gjerne ha en kontroll av kjøretøyet ditt, den blir først skannet der borte, så kjører du inn i kontrollhallen hvor vi foretar et hundesøk og en manuell kontroll av bilen din.” Tanken på å kunne kontrollere en buss innendørs med godt lys, fremfor å ta passasjerene

ut av bussen i 20 kuldegrader eller sprutregn, gjorde oss nesten yre av glede og forventning.

Så skjer det – svenskene trekker seg ut, og vi er skuffet. Skuffet, ja vi er skikkelig skuffet. Ikke nødvendigvis for at svensk-ene ikke er med på laget lenger, men fordi vi ikke kan glede oss til å fl ytte inn i nye lokaler neste år. Flytteeskene og papircontaineren og listen over dugnadsgjengen

Hva nå, Ørje?

som skulle hjelpe til ved fl ytting til midlertidige lokaler er det eneste som er igjen av den drømmen.

Tilpasset 50-talletØrje er per i dag Norges nest

største grenseovergang for gods på landevei, beliggende langs E-18 mellom Stockholm og Oslo. Oppstillingsplassen på rød sone er tilpasset forhold på 50-tallet og vogntogene bruker nå vegbanen på E-18 som oppstillingsplass. Rent sikkerhetsmessig er dette en stor utfordring for våre kunder, oss som ansatte, og ikke minst allmennheten som må forsere veien på nivå med Lund Svindal for å passere grensen til tider.

Kontrollplass er også fra-værende, og kontrollen må foregå i vegbanen til allmenn beskuelse, i all slags vær, med trafi kken rasende forbi en meter unna. Vi er så heldige at vi har fått tildelt en mobil skanner, og med den, fl ere tjenestemenn. Disse fortjener også fasilitetene som vil gi oss muligheter til å utnytte og ta vare på dette hjelpemiddelet best mulig.

Vi føler at vi i øyeblikket

befi nner oss i et vakuum! Er svenskene virkelig ute, eller er de fortsatt med på visse betingelser? Vi hører om regninger fra for-prosjektet på svimlende summer, betaler svenskene den?

Satsing på offentlige byggVi har hørt om krisepakker i

forbindelse med fi nanskrisen. Et av forslagene her er at aktiviteten i bygg- og anleggsbransjen skal økes ved at offentlige bygg skal rehabiliteres. Håper ny tollstasjon på Ørje står høyt oppe på denne listen!

Entusiasmen og gløden for å gjøre jobben under skikkelige forhold, er så absolutt til stede. Men per i dag er det en garasje for personbiler og et bygg, som så vidt er godkjent for det antall ansatte vi er på Ørje, som fungerer som lokaler på Norges nest største grenseovergang. Vil vi være bekjent av dette?

Vi på Ørje håper at forbundet og representanter for ledelsen vil fremskynde prosessen, slik at vi igjen kan lese tegninger og nye planer med stjerner i øynene.

På vegne av alle ansatte ved Ørje tollkontor

Tove Øistad Ruud

Trang passasje: Mangelen på oppstillingsplasser for trailere skaper ofte situasjoner som denne, privatbiler kommer ikke forbi før sjåførene er ferdig ekspedert.

Bruker alle felt (til venstre og høyre): Sjåfø-rene bryr seg lite om det er inngående eller utgående felt de kjører eller parkerer i. Dette er utrolig nok på E18.

Fant en plass: Denne sjåføren fant det for godt å parkere på fortau-et, en snau meter fra inngangen.

side 30


Norsk Tollerforbund

side 31

[email protected]


Vektla godt samarbeidsklima med


Tolldirektøren startet med å uttale sitt ønske om å treff e de tillits-valgte under slike samlinger. Han ønsket å benytte anledningen til å informere om aktuelle saker fra TAD, samt gi svar på noen av de spørsmålene de tillitsvalgte satt inne med.

OmorganiseringFørste aktuelle sak var omorganiseringen av direktoratet.

– Organiseringen har vært oppe og gått siden årsskiftet, og – jeg har ikke sett noen problemer hittil, og det tror jeg ikke dere har heller, forklarte Røse.

Det neste som skal skje i denne omorganiseringen er å ansette fi re nye avdelingsdirektører og mange er spente på hva hvem som kommer til å besitte disse viktige stillingene. Denne langdryge prosessen er i ferd med å nærme seg slutten. Om veien dit ikke har vært like prøvende som Slaget om Storbrittania, lånte tolldi-rektøren likevel et av Winston Churchills mest kjente sitater til å beskrive situasjonen: ”if not the beginning of the end, it`s surely

Holder seg orientert: Norsk Tollblad ser ut til å ha fanget oppmerksom-heten hos tolldirektøren. Røse ga også uttrykk for at han satte pris på anledningen til å informere og diskutere med tillitsvalgte fra hele tollernorge.

the end of the beginning”.– De enkelte avdelinger har til nå ikke blitt endret, men kun

blitt fl yttet inn i den nye overbyggingen. På sikt vil det bli gjen-nomført mindre endringer, men de vil bli tatt litt etter litt for ikke å lage for mye støy, kunne Bjørn Røse fortelle.

De beste resultatene noensinneTolldirektøren fremviste måloppnåelsen for 2008, og skrøt

uhemmet av resultatene som ble oppnådd omkring i regionene, og for etaten samlet sett.

– Dette er helt fenomenale resultater, mente han.Det eneste området som ikke er fullt ut tilfredsstilt er kontroll

med varesendinger, og der mente Røse at det godt kan være målet som er satt feil.

– Har det vært levert bedre resultater noen gang før skulle jeg jaggu likt å se det, utfordret en tydelig stolt tolldirektør.

Satsing på valutakontrollTollvesenet har uttalt at valutakontroll og avdekking av tilhørende

økonomisk kriminalitet er et kommende satsingsområde for etaten.– Er dere opptatt av valuta? Ja? Ja, er riktig svar! svarte Bjørn

Røse retorisk.Han kunne videre redegjøre for at endringer i tolloven er på-

begynt for å legge til rette for å en bedre og mer målrettet kontroll med valutafl yten.

– Smugling av 19,2 millioner kroner ble avdekket i 2008, men legger man til de beløpene som tillates etterdeklarert – som også er smugling! – snakker vi om over 70 millioner som er unn-dratt, påpekte han.

– Jeg ønsker at når man snakker om smugling av valuta øn-sker jeg at man skal tenke på Tollvesenet og ikke Økokrim eller andre, men oss! Derfor er det viktig å informere om vår viktige rolle i dette, la han til.

Rekord på rekord - og videre forbedringNarkotikakontrollen fi kk også sitt pass påskrevet, hvor Røse

formentlig strålte når han fortalte om den gode beslagsstatistik-ken fra i fj or. Ikke minst glødet han når han sammenlignet med nabolandet Sverige.

Økonomisk kontroll har også hatt meget gode tall å legge frem. Totalt sett hadde tolldirektøren all grunn til å være svært så fornøyd med sine undersåtter og resultatene fra fj oråret.

– Merk at resultatmålene for 2009 er knallharde, og det er ikke foretatt justeringer på bakgrunn av de fi nanskrisetider vi nå opp-lever. Det skal vi likevel kunne forvente å få syndeforlatelse for, ved neste opptelling, beroliget Røse samtidig som han klargjorde at etaten har gått frisk ut og vil gå for nye rekorder i 2009.

Innkrevingen øker fra år til år, og i fj or ble det et nytt rekordre-sultat på 196,1 mrd. i innkrevde beløp. Forbundsleder Paul-Gunnar Zindel kunne skyte inn at NT er veldig opptatt av at dette er en meget god forretningsidé, hvor med investeringer på under 1,5 mrd over statsbudsjettet krever Tollvesenet inn 196 mrd. til statskassen.

Tanker om 2009Røse viste med stor tydelighet at han er off ensiv og ekspansiv

i tankegangen. Etter å ha oppsummert 2008 som et meget godt år, delte han noen av sine planer og tanker om fremtiden.

Signalene om å tenke muligheter til å utvide Tollvesenets oppga-vespekter på de stedene Tollvesenet allerede er tilstede i dag har godt gehør i Norsk Tollerforbund, og tillitsvalgte og medlemmer tar ofte til orde for å påpeke områder vi har et utvidelsespotenisale.

– Det er lov til å tenke litt djerve tanker, så får vi se hvor det bærer. Men uten tanken skjer det i alle fall ingenting,

Vedrørende økonomisk kontroll ligger det også mange nye tanker til vurdering, det samme med oppgaver innenfor regel-verk, systemutvikling og innføring av ny teknologi. Bakteppet for alle disse idèene er kongstanken til Røse om at Tollvesenet skal være best i klassen - på alle områder vi befi nner oss.

Stilte seg til disposisjonFra salen kom det spørsmål angående tollrevisorer som i dag

sentraliseres. Det vil si at man samler fl ere revisorene på, som regel, ett sted i regionen, og det kan være til hinder for å få søkere fra andre mindre tjenestesteder.

– Jeg er ingen sentralist – jeg er for desentralisering, og vil alltid være det, Men det er ikke alltid mulig å desentralisere. Når det gjelder tollrevisorer er det etter min mening slik at man ikke kan sitte og jobbe alene uten å ha et miljø rundt seg.

Vedrørende innføring av ny teknologi fi kk tolldirektøren spørsmål om det i 2009 ikke var på tide at de ansatte fi kk tilgang til internett. Røse ville ikke skape forventninger om når alle får tilgang til internett, men han kunne love at det kommer.

– Vi ser jo hvilken vei det blåser, alternativet ved å gå andre veien er tilbake til brevduer. Selv så har jeg to pc`er og en skjerm så jeg kan i dag veksle mellom internett og tollnettet, informerte Røse selvironisk.

– Det er ikke jo så verst, kommenterte Zindel, – det er ikke mange ansatte som har det i dag påpekte han.

– Nei, men så er jeg direktør og da, repliserte Røse avvæp-nende og fi kk god latter i salen.

Saker til vurderingBrukerpeil i PUS kommer. Internkontroll og tillit er viktig i eta-

ten. Hvordan denne overvåkingen skal gjennomføres er fortsatt under utredning og nye retningslinjer kommer, kunne tolldirektøren love.

Toll- og avgiftsdirektør Bjørn Røse benyttet anledningen til å informere under landsstyremøtet i Oslo. Tollve-senets øverste sjef ga honnør til mye godt arbeid i forbundet, og ba også de tillitsvalgte om tillit tilbake.

Hijab i uniformsreglementet var ikke overraskende også et tema.– I oktober 2007 sa jeg ”OK” til å innføre dette i etatens uni-

formreglement. Den gangen hadde jeg ikke gode nok argumenter imot. Pr i dag er det ingen i Tollvesenet som bruker dette hode-plagget, først og fremst fordi det ikke er produsert av PDMT ennå. Etter debatten som har fremkommet i media den siste tiden, bør vi da endre vår innstilling til dette? Kanskje. I alle fall skal vi bruke tid på dette og tenke klokt, konkluderte Bjørn Røse.

Seniorpolitikk og ryktene om at tolldirektøren hadde instru-ert regionene om å ikke forhandle frem avtaler med seniorer kom ikke uventet i fokus. Som beskrevet i Norsk Tollblad tidligere, er inngåtte avtaler med tjenestemenn over 62 år i regionene - som førte til et gitt antall fridager utvover de 8 man nå har fått gjen-nom den nye hovedavtalen - nå sagt opp. Dette har skapt stor frustrasjon blant mange.

– Det må ikke være tvil om at jeg har gode intensjoner med dette, og jeg forventer at dere har tillit til at jeg fatter en klok avgjørelse, begynte Røse.

– Jeg har bedt regiondirektørene om å vente med å forhandle om dette. Det betyr ikke at de ikke kan forhandle, men jeg har bedt dem vente. Jeg har ikke endelig bestemt meg, men er imot at vi ukritisk skal benytte oss av alle mulighetene man har tilgang til, innrømmet han, men sa samtidig at han skal lytte på gode råd, også fra NT.

– Vi må tenke klokt her også, og dere må ha tillit og tålmo-dighet til at jeg gjør nettopp det, avsluttet tolldirektøren.

God stemning: Det var ikke langt mellom smilene, alvorlige temaer til tross.

NT, og ba om tillit og tålmodighet

B-PostAbonnementReturadresse:Norsk TollerforbundPostboks 8122 Dep.0032 OSLO

Reklame Røros-banken

De viktigste kulturbegivenhetene i verdener de som omgir oss i hverdagen

Siden 1842 har vi støttet alt som varmer oss som lever og bor her på Røros

Norsk Tollblad 02-2009

Documents

Transcript of Norsk Tollblad 02-2009