Vi trenger nyekontrollfasiliteter! s. 4-5

Påskegrøss fortolltjenestemenn s. 7

Norsk Tollblad3/06 Medlemsblad for Norsk Tollerforbund

Fjernsynsteateret syner ”Lønnsoppgjøret” s. 10-11

2

Innhold Norsk Tollblad 3/06

Medlemsblad forNorsk Tollerforbund (NT)

Tilsluttet:YrkesorganisasjonenesSentralforbund – Sektor Stat

ForbundslederPaul-Gunnar Zindelpaul.gunnar.zindel@toll.noTelefon: 22 86 03 19Mobil: 41 63 09 75

RedaktørNina Johansen Bullocknina.johansen.bullock@toll.notelefon: 22 86 02 82telefax: 22 86 02 25

RedaksjonsmedarbeiderUbesatt

1. nestlederFredrik Støtvigfredrik.stotvig@toll.noTelefon: 22 86 03 18Mobil: 95 13 04 25

KassererHans Helge Fredriksenhans.helge.fredriksen@toll.noTelefon: 69 30 40 43

Kontormedarbeider ogmedlemsregisteransvarligAstrid Dalenastrid.dalen@toll.noTelefon: 22 86 03 17(mandag – onsdag)

PostadressePostboks 8122 Dep.0032 Oslo

Opplag:2700 stk

Norsk Tollblad utkommer 5ganger i 2006.

Redaksjonen avsluttet:29. mai 2006

Frist for innlevering av stoff tilneste nummer:11. september 2006eller etter avtale med redaktør.

Trykk: Allservice A/S, Stavanger Layout: Nina Johansen Bullock

Nina

Red.anm.

www.norsktollerforbund.no

Brikker faller på plass!

Vi trenger nye kontrollfasiliteter!

Tilsvar på foregående artikkel fra arbeidsgiver

Påskegrøss for tolltjenestemenn

Vest-Norge Tollerforening (VNT)

Fjernsynsteateret syner ”Lønnsoppgjøret”

Tillitsvalgt under lønnsoppgjøret

Kolleger om lønnsoppgjøret

Årsmøte i Sør-Norge Tollerforening

En kollega i Tollvesenet

Fotokonkurranse

Pensjonistene på blomstertur til Holland

Diverse

Behov for aktiv seniorpolitikk

Tilbud til medlemmene

Det var med stor glede jeg mottok beskjeden om at det ervedtatt at Tollvesenet skal beholde sin egen bedriftshelse-tjeneste. Vedtaket kom sent, men godt. En avgjørelse som vil

gavne etaten i årene fremover. Norsk Tollmusem forblir også i etaten.Norsk Tollerforbunds prinsipielle oppfatning er at tollmuseet bør liggeadminstrativt til TAD. Dette på pga museets rolle for etaten i sin helhet.Nå er det avgjort at Norsk Tollmuseum skal være underlagt tollregionOslo og Akershus. Vi er glade for at det ikke ble overlatt til andreutenfor etaen å ivareta vår historie. Vi er også godt fornøyd med at TKSfortsatt skal lokaliseres i direktoratet.

Rett bort i gangen for forbundskontoret holder toll-laboratoriet hus.De som jobber der venter også på en snarlig avgjørelse. De er holdtlenge nok på pinebenken.....

Da ønsker jeg alle bladets lesere en god sommer og ferie.

4-5

6

6-7

8-9

10-11

12

13

14-15

16

17

18-19

20

22

23-24

3

Forbundslederen har ordet

Paul-Gunnar Zindel

Jeg leser med stor interesse NOU 2004-20(Forslag til ny utlendingslov). Lederartikkelen isiste nummer av Norsk Tollblad i 2005 inne-

holdt et par nyttårsønsker fra NT. Det ene var at manså til Sverige, hvor man har utredet Tullverkets ogKustbevakningens rolle i innvandringskontrollen.Tullverket vil få definerte oppgaver, mens polisenfremdeles har det formelle ansvaret. I forslaget somnå ligger ”på vent” her i Norge, foreslås det at detnorske Tollvesenet får en definert rolle, det vil si ensekundærmyndighet med hensyn til utlendings-kontrollen.

Dette vil etter NTs mening være et samfunnsø-konomisk klokt valg. Vi er på grensen likevel, og nårsant skal sies gjør vi en del av disse oppgavene idag. Skal vi gjøre oppgaven så profesjonelt og brasom jeg tror samfunnet forventer, sier det seg selv atdet må følge med ressurser i form av både pengerog mannskap. Vi skal nok klare å gjøre noe ut i frade ressurser vi rår over i dag, men jeg tror som sagtpolitikerne og samfunnet forventer noe mer av oss.NT registrerer at planen er å få den nye lovenStortingsbehandlet innen utgangen av 2006. Vi vilsterkt anbefale at så skjer, da vi kun ser gevinsterfor samfunnet med det nye forslaget.

Når det gjelder vårt nyttårsønske nr. 2 (Effektivtlovverk mot piratkopiering og varemerkeforfalskning),er vi mer usikre på hvor nær vi er å få dette ønsketoppfylt.

Det er i alle fall greit å konstatere at flere ogflere interesserer seg for saken, og forstår at dettedreier seg om mer enn noen falske håndvesker ogt-skjorter. Dette handler i stor grad om sikkerhet forden enkelte forbruker. Vi skal være trygge på at denbildelen vi kjøper er ekte. Vi skal være trygge på atden barneleken vi kjøper ikke er innsatt med gift-stoffer.

Jeg kan ikke forstå hvorfor Finansdepartemen-tet nøler med å anbefale et effektivt regelverk pådette området. NT har etter hvert fått overbevist endel enkeltpolitikere om at dette er viktig, så vi får seom dette også faller på plass etter hvert. Dette er enoppgave som passer inn i Tollvesenets samfunns-beskytterrolle!

LønnsoppgjøretDeadline for tollbladet sammenfaller helt med

meklingsfristen i årets hovedtariffoppgjør.Det ble som vi spådde et meget vanskelig

oppgjør. Det var etter hvert ingen tvil om at vi måttety til hjelp fra riksmeklingsmannen. Forhandlings-veien var ingen farbar vei denne gang.

Statens tilbud i forhandlingene var provose-rende dårlig. Vi håper ikke dette er en trend, slik vikan se i andre sektorer. Det kan virke som det harblitt en vane i andre sektorer at forhandlingene enderi mekling. Dette undergraver forhandlingsinstituttet,og jeg håper dette oppgjøret blir unntaket og ikkeregelen for statssektoren. Jeg håper også at statenetter hvert ser behovet for å behandle sine ansattemed den respekt og det lønnsnivået vi fortjener.

Vi kom i mål 16 timer på overtid, og slappunna konflikt også denne gang. Vi var uhyre nær enkonflikt, og jeg sender en takk til alle dere som varmed i forberedelsene og til dere som stod på listerover medlemmer som vi hadde tatt ut i streik. AlleNTs involverte gjorde en grundig jobb i forberedelses-fasen, og jeg vet vi var vel forberedt nok en gang.

Skissen fra riksmeklingsmannen som sektor-styret i YS-Stat valgte å anbefale har altså enramme på nær 4 prosent. Dette betyr at vi har fåttgjennomslag for et viktig prinsipp; Nemlig at vi langtpå vei har fått kompensert etterslepet i forhold tilprivat sektor. Videre er vi godt fornøyd med en del avendringene i de sosiale bestemmelsene. Vi nevnerher at lånebeløpet i SPK er hevet til 1 250 000, at62 -åringene får 2 fridager ekstra og 65-åringene 5fridager ekstra, at velferdspermisjonen også nåinnbefatter omsorsgsaspektet (eks. omsorg forgamle foreldre) m.m.

Nå gjelder det å forberede seg godt til detkommende justeringsoppgjøret og de lokale lønns-forhandlingene. Mange av våre medlemmer vil ogsåkunne hente ut en lønnsøkning her.

Får vi ett av vårenyttårsønskeroppfylt?

4

Tekst og foto: Nina Johansen Bullock

Tjenestemenn ved Kongsvingertollkontor som dekker opp gren-seovergangen ved riksvei 2 vedlandets nest største innfartsåre,har all grunn til å ytre høyt at detrenger bedre kontrollfasiliteter.I dag har de en trang garasje påMagnormoen som begrenserkontrollen og ikke ivaretar ver-ken de reisende eller toll-tjenestemenn sin integritet ogsikkerhet. Kontrollfasiliteteneer rett og slett gått ut på dato.

Det er 37 farbare innfartsveier fra Sverige oginn i Hedmark. Ca 90 % av trafikken går overRV 2, resten på mindre grenseoverganger.

Området har stadig trafikkøkning. Olav Thon åpnernytt kjøpesenter sommeren 2006 i Charlottenberg,samtidig som RV 2 mellom Kongsvinger og Oslo erunder utbedring. Det forventes ytterligere trafikk-økning i tillegg til at togavgangene mellom Stock-

holm og Oslo forventes å øke. Trailertransporten fraØst-Europa er sterkt økende. For å dekke oppdette, trenger tollerne en kontrollhall. Foreløpig kande bare kaste misunnelige blikk mot kolleger påSvinesund. Forholdene er som natt og dag.

Dagens forholdAv kontrollfasiliteter finnes kun kontrollgarasjen

på Magnormoen. Med stadig trafikkøkning ogstigende beslagsmengde, er det i dag helt nødven-dig med en ny og større kontrollhall.

Dagens kontrollgarasje har en planløsning somer upraktisk både i utforming og størrelse, både fortolltjenestemennene og de reisende. Lokalitetene erfor små og begrenser kontrollen. Personalrommet erfor lite og blir i tillegg brukt til de reisende underkontroll. Garderobe- og dusjforhold finnes ikke, ogtjenestemennene må bruke samme toalett som dereisende. Kontoret er for lite og upraktisk. Hunde-tjenesten har ikke rom for hundeekvipasjen. Rom forbeslaglagte varer finnes ikke, hvilket medfører attjenestemenn og de reisende har tilgang på beslag-lagte varer under kontrollen. Varene blir plassert derde finner en ledig spot.

De reisende må passere gjennom kontroll-garasjen for å komme inn til kontor/oppholdsrom/toalett. Dette er en uheldig situasjon - å utførenarkotikakontroll med hundesøk/inkvirering av

Vi trenger nye kontrollfasiliteter!

Fra venstre: Evert Almqvist med narkotikahundene Ella og Vesta, Anne Almqvist, Jan FredrikSandvold, Bjørn Hansrud, Tone Welin Pettersen, Rune Sørlie, Marit Dahl, Erling Kroken, JanStenberg og Bjørn Roar Foss, ønsker seg alle en kontrollhall på Magnormoen.

Kontrollobjekter vinkinn av Marit Dahl.

Kontorsjef forkontrollenheten, MoNystuen, legger ikkskjul på at han ventbedre kontrollfasilitpå Magnormoen.

5

personbiler mens andre reisende må passeregjennom garasjen. Sikkerhetsmessig er ikke detteforsvarlig. Videre skal kontrollen av de reisendegjennomføres mest mulig skjermet for å verne ompersonenes integritet. Dette lar seg rett å slett ikkegjennomføre i dagens kontrollgarasje. Norsk Tollbladopplevde nettopp dette ved besøket i mai. Kontrollav en busslast som resulterte i flere forelegg,narkotikakontroll med hundesøk, ilter stemning blantreisende i foreleggskø, kø for personbiler som skulleinn i garasjen for kontroll (garasjen rommer kun enpersonbil) osv., var bevis nok på forholdene. Allkontroll av større kjøretøy (buss, lastebil ol) måforetas ute på plassen i all slags vær. Lossing avtrailer lar seg ikke gjennomføre på stedet. Man følerat man blir satt langt tilbake i tid når man iakttararbeidsforholdene på Magnormoen. Kaotiske forholdoppstod relativt raskt etter at kontrollobjekter bleplukket ut. Selv om tjenestemennene har full kontrollog gjør det beste ut av situasjonen, holder ikkeforholdene mål i anno 2006.

Tollregion Øst Norge og TAD har skisser påkontrollhallen med tilbehør som de ønsker seg.Dette er spilt inn lang tid tilbake. Øst-Norge Toller-forening støtter behovet om ny kontrollhall påMagnormoen. Finansminister Kristin Halvorsen fikkse det med egne øyne da hun gjestet stedet kort tidtilbake. Hun svarte politisk korrekt: ”ja, hun såbehovet”. Tjenestemennene i kontrollgruppen påKongsvinger synes det var beklagelig at ikke tillits-valgte ble invitert av arbeidsgiver til å være tilstedeunder Finansminsterens besøk…

FremtidenMens de venter på midler og fremstøt i saken,

ser de frem til å få noe avlastning. Det skal settesopp noen Moelven brakker for å avhjelpe. De håperde kommer på plass før sommerferien. – Få meddeg, vi har faktisk vurdert å skrive til Asgeir Borge-moen som lager programmet ”Ekstrem Oppussing”.Hadde vi blitt plukket ut, så hadde det iallfall blittfortgang på saken, avrunder de noe spøkefullt.

ollobjekter vinkesMarit Dahl.

orsjef forollenheten, Mortenen, legger ikkepå at han venter påkontrollfasiliteter

agnormoen.

Det var ikke plass til alle inne på pauserommet. NorskTollblad måtte ut for å samle de i linsa og slå av en prati kaffepausen.

Kontroll av bagasje og utstedelse ev forelegg foretasi samme rom som hundesøk av personbil foregår.

Forelegg utstedes over baggasjerommet i personbilen.Alle rom i kontrollgarasjen er opptatt!

Det fylles opp i de uike rom inne i kontrollgarasjenmed beslaglagte varer. De må til slutt benyttepactorommet for å få plass til alle varene somskifter eier i løpet av noen få timer.

(Arbeidsgiver ved underdirektør Ole KristianGjørven kommenterer artikkelen på s. 6)

6

Toll- og avgiftsdirektoaretet er enig i fremstillingen i artikkelen fra Magnormeon på side 4-5. Vi er kjentmed problematikken, og det er riktig at saken er tatt opp med direktoratet tidligere. Direktoratet lafrem forslag om ny kontrollhall for Finansdepartementet både for 2004 budsjettet og for 2005 budsjet-

tet, men den har ikke blitt prioritert i Regjeringens budsjettforhandlinger. Toll- og avgiftsdirektoratet vil gjøreen ny vurdering av om forslag om kontrollfasiliteter langs grensen igjen skal fremmes. Dette blir en diskusjonog prioritering som må gjøres i løpet av høsten 2006, og så eventuelt fremmes for 2008 budsjettet.

Ole Kristian Gjørvenunderdirektør

TADs tilsvar på foregående artikkel

Gunder Vinje Svendsen er klar for å gjeninnføre fastsettelse av listepriser(foto: Nina Johansen Bullock)

7

Hvilken rolle skal Tollvesenetha i avgiftsoppkrevingen?Vårens grøsser kom i noe såtrivielt som TADs høringssvartil Finansdepartementet vedrø-rende nytt bruksfradrag iengangsavgiften på bruktekjøretøy.

Som en engasjert biltoller, var det med spen-ning jeg leste TADs mening om hvordan detteskulle håndteres. Stor var både overraskelsen

og skuffelsen da jeg så at vår egen etatsledelsemener at Statens vegvesen er den som best kan

ivareta oppgaven med å bestemme listepriser pånye og brukte kjøretøy. Det vil si at de også skalfastsette bruksfradragene på engangsavgiften.

Dette er en utrolig defensiv og lite ambisiøsholdning på vegne av egen etat!

Statens vegvesen bestemmer i dag grunnlagetfor engangsavgiften på bakgrunn av de tekniske datasom fremkommer ved registreringen. At dette erriktig, og naturlig knyttet opp Statens vegvesensgjøremål, er det ingen som tviler på. De foreslåtteoppgavene med å fastsette bilpriser har imidlertidingen naturlig relevans til dagens oppgaver hosStatens vegvesen. Således vil enhver som får denneoppgaven måtte bygge opp ny kompetanse påområdet.

Jeg vil minne Tolldirektøren om at Tollvesenetfastsatte historiske listepriser ved fortolling av bruktekjøretøy frem til og med 1997. Dette var en oppgavevi utførte med minimalt med støy og klagesaker frade avgiftspliktige.

Påskegrøss for tolltjenestemennKjernen i saken er som følger: Hvilken rolle

skal Tollvesenet ha i avgiftsoppkrevingen? Skal vi hakompetanse og oppgaver tilknyttet også de kompli-serte sidene av avgiftene, eller skal vår rolle barevære å få regnemaskinen AFS til å plinge og kassa-apparatet Agresso til å klinge?

Jeg håper og tror at det er enighet om at nårdet gjelder avgifter skal Tollvesenet være den retteog den beste til å håndtere alle sider av avgiftene.Dette vil jo også måtte innbefatte de litt vonde ogvanskelige tingene. Denne saken gjør imidlertid atjeg lurer på hva vår egen etatsledelse mener omdette.

Jeg kan forsikre Tolldirektøren at hun har etstolt tollerkorps i ryggen som ikke er redd for nyeutfordringer. Håndtering av avgifter, både motorvogn-avgifter og særavgifter, bør utføres av vår etat. Der ervi, og skal være, de rette og de beste!

Meningene om hva Tollvesenet skal drive meder mange, og de kommer fra flere hold.

Uten at jeg på noen måte vil tillegge Toll-direktøren noen meninger om de nedenfor nevnteeksempler, kan følgene av en slik defensiv tanke-gang på vegne av vår etat tenkes å få andre skrem-mende resultater:

· Komplisert saksbehandling vedrørendemiljøavgifter til Statens forurensingstilsyn?

· Tollkassas innfordringsavdeling – oppgaveneoverføres til Statens innkrevingssentral?

· All håndtering av merverdiavgift overtas avSkattevesenet? – Har allerede vært forslått avenkelte stortingspolitikere.

La oss håpe at dette ikke blir virkeligheten.Husk, det er ikke mange årene siden en daværendepolitimester uttalte at det var tull at Tollvesenetkontrollerte personer og kjøretøy. Dette var detpolitiet som var best til, ifølge denne politimesterensom hadde myndighet ved landets største grense-overgang.

Skal Tollvesenet på lengre sikt overleve somegen etat kreves det at vår egen etatsledelse eroffensive og på hugget overfor oppgaver innenfor vårekjerneområder. La oss være enige om at fastset-telse og innkreving av avgifter er en del av dette.

” Jeg vil minne Tolldirektøren om at Tollvesenet fastsatte historiske

listepriser ved fortolling av brukte kjøretøy frem til og med 1997.

Dette var en oppgave vi utførte med minimalt med støy og

klagesaker fra de avgiftspliktige. Gunder Vinje Svendsen

Av Tolloverinspektør Gunder Vinje SvendsenTollregion Oslo og Akershus

8

Tore Hagen

Etter omorganiseringen i NorskTollerforbund i 2005 ble Sør-Rogaland tollerforening, Hauge-sund tollerforening og Bergentollerforening slått sammen.Her i vest valgte vi som enesteforening i Tollvesenet å danneto avdelinger, avdelingene nordog sør.

Avdeling sør har 60 medlemmer i Egersund ogStavanger. Avdeling nord har 100 medlemmeri Haugesund, Bergen, Måløy og Ålesund.

VNT er organisert med to avdelingsstyrer og etregionstyre.

Styret i sør består av leder Kåre Haukalid,nestleder Oddgeir Tørset, sekretær Gro F Vik,kasserer Ole Hinna, styremedlem Livar Bertelsen,og varamedlemmene Jon Magne Haugland og RandiHauge.

Styret i nord består av leder Bård Ynnesdal,nestleder Børge Sandtorv, kasserer Nils J. Øvrebø,styremedlemmene Sten Lunde og Trond Jacobsenog varamedlem Jostein Mathisen.

Regionstyret består av leder Bård, nestlederKåre og styremedlemmer Oddgeir og Børge.

Det er leder og nestleder i regionstyret somhar all kontakt opp mot arbeidsgiver og NorskTollerforbund. Det er i regionstyret at de endeligebeslutningene for VNT tas.

Det står i vedtektene til avdelingene at leder ognestleder skal være representert i regionstyret.Leder har dobbelt stemme.

Regionstyret har hatt 3 møter per 15. maienten i Bergen eller Stavanger, ellers brukes mail ogtelefon hyppig.

Denne organiseringen ble valgt fordi medlem-mene i sør etter DUP ikke ønsket å gi slipp på enforening med tydelig lokal forankring. Dette ønskemå ses i lys av de store endringene som skjedde iStavanger. De fikk endret status fra distriktstollstedtil tollsted, de mistet adm, IRA og regelavdeling.Tjenestemenn måtte slutte og de nye ble rekruttert iBergen.

Avdelingsstyrene har egne regnskap ogdisponerer midlene i henhold til egne budsjett.

Samarbeidet i regionstyret fungerer godt. Vihar ulike måter å reagere på, ulike erfaringer osv,men engasjementet er stort. Dette er en fordel formedlemmene i regionen.

Saker VNT jobber med:Engasjementet hos medlemmene er stort i

mange av sakene vi jobber med.I skrivende stund jobbes det i samarbeid med

ledelsen med en omlegging/endring av turnus iBergen og Stavanger. Det vurderes også om delokaliteter som vi holder hus i dag er hensiktsmes-sig også i fremtiden. Både i Bergen og Stavangerholder vi til i ærverdige bygninger som har husetTollvesenet i lang tid. Å vurdere å flytte fra disse,skaper et stort engasjement.

Tollboden hvor de ansatte ved StavangerTollsted har sitt arbeidssted blir av de som har sittarbeidssted der, oppfattet som en meget godarbeidsplass. Den er funksjonell med svært godtilgjengelighet, og dette bidrar til en positiv innvirk-ning på arbeidsmiljøet. Regionstyret i VNT harderfor tatt opp denne saken med regionledelsen,hvor VNT ber regiondirektøren vektlegge disseargumentene i forbindelse med kartleggingen avareal disponeringen i region Vest Norge.

Forberedelser til lønnsoppgjøretEt annet viktig tema som er aktuelt nå er

lønnsoppgjøret. Dette er et av foreningens viktigstesaker, det er pengene vi lever av, altså er detteviktig for medlemmene. I regionstyret er det trepersoner som var med på lokalt oppgjør i 2004.Erfaringene fra det oppgjøret tar vi med videre. I densammenheng jobber vi med å avholde kurs i lønns-forhandlinger og annet relevant regelverk i forkant aveventuelle lokale lønnsforhandlinger. VNT ser detsom veldig viktig at alle tillitsvalgte er oppdatert påprosessen og regelverket. Vi har fått gode innspillfra andre tollerforeninger om hvordan de har organi-sert et slikt kurs.

Den største utfordringen-Rekrutteringspolitikken til Tollvesenet

Den største utfordringen vi i vest har errekrutteringspolitikken til Tollvesenet. Det at vi ikkefår lov til å ansette det antall tollaspiranter somregionen mener vi har behov for. Vi kan ansettepersoner som ikke skal gå gjennom aspirantmodulene til Tollvesenets Kompetanse Senter

Vest Norge tollerforening (VNT)

Av Bård Ynnesdal

9

(TKS), for eksempel jurister, økonomer osv, men forfremtidige tollere er nåløyet mye mindre.

Denne rekrutteringspolitikk skaper bekymringfor tillitsvalgte i VNT. Vi mener vi står foran etveikryss og frykter at retningen vi velger er feil.

Som tillitsvalgt bruker vi mye tid på denneutfordringen. Vi er enig i at et moderne tollvesenskal ha ansatte med ulik kompetanse, men grunn-kompetansen skal være den tollfaglige. Dette harmed fleksibiliteten og muligheten til å gjøre en godjobb ved fremtidige ”munn- og klovsykdommer”.

VNT håper at Norsk Tollerforbund i samarbeidmed Tolldirektøren kan finne gode løsninger pådenne problematikken.

Avdlingsstyret i VNTavdeling sør: Fra venstre:Gro F Vik, Oddgeir Tørset,Ole Hinna, Livar Bertelsenog Kåre Haukalid.Ikke tilstede: Jon MagneHaugland og Randi Hauge.

Avdelingsstyret i VNT avdeling nord.Fra venstre:Jostein Mathisen, Nils J Øvrebø (bak), Børge Sandtorv, Trond Jacobsenog Bård Ynnesdal. Sten Lunde var ikke tilstede.

Regionstyretbestår av leder Bård,nestleder Kåre ogstyremedlemmeneOddgeir og Børge.

10

Et like sikkert vårtegn som gås-unger og øvrige trekkfugler erde årlige lønnsoppgjørene!I skrivende stund rasles detnemlig høylydt med sablenebåde hos arbeidsgivere ogarbeidstakere over det ganskeland. Denne høylydte raslingenfungerer samtidig som vekker-klokke forRiksmeglingsmannen, som forøvrig ikke heter Reidar Websterlenger.

Riksmeglingsmannen våkner da fra sinvinterdvale, strekker litt på seg og kryper utav dynene. Så kysser han

Riksmeglingskvinnen og Riksmeglingsbarna farvelog får med seg Riksmeglings-attachèvesken sombl.a. inneholder Riksmeglingsmatpakken som skalvare i ca. 2 måneder framover. Så rusler han ut for åmøte våren.

For en Riksmeglingsmann er våren slett ikkeensbetydende med utepils, softis, hagearbeid ogstygg pollenallergi, som for alle oss andre. Nei, daden verste snøsmeltinga er unnagjort, stempler hannemlig inn, og han stempler da ikke ut igjen før langtutpå sommeren. Dette betyr altså en svært lang ogsammenhengende arbeidsøkt på tvers av allearbeidstidsbestemmelser! Og derav den laaaaangeetterfølgende ferien – med tilhørende avspasering -som varer helt til neste snøsmelting og som gjørenhver lærer mørkegrønn av misunnelse! Men hvagjør Riksmeglingsmannen hele denne tiden han erpå jobben, spør du kanskje? Ja, se det vet kun deinnvidde. Bruskassereren selv er ikke innvidd, menobserverer kun det hele fra TV-stolen, samt sommottaker av noen kryptiske e-poster fra eget fagfor-bund. Det bruskassereren leser forstår han stort settikke, og han foreslår prompte at disse e-postenesnart må tekstes på norsk…

Bruskassereren selv mener jo faktisk at

lønnsforhandlingene slik de fremstår på TV er til delslatterlige forestillinger. For det er jo utvilsomt spesi-elt at grånende menn fra NHO i håndsydde dresser,med matchende silkeslips og vannkjemmet hår står

fram i beste sendetid, gjerne hos Viggo Johansen,for verbalt å ”klubbe ned” like grånende, men meruflidde menn fra Fagforeninga, med hjelm-sveis ogmasseproduserte rutete flanellsskjorter. Rett etterat Dressmennene har bevilget seg selv 40 %lønnsøkning på en allerede uanstendig stor haugmed penger, er det nemlig fryktelig viktig åmane Hjelm-sveisene og Flanellsskjortene tilmoderasjon og blånekte for de uhørte kr. 0,75 itimen som kravet som regel lyder på... Og opp avsekken med skremselspropaganda trekker Dress-mennene skumle ord som ”inflasjon” og ”arbeidsløs-het”, ”kjøpefest” og ”renteøkning”. Hjelm-sveisenerister da kraftig på hodet, mumler om ”streik” ogdæljer en støvete, diger neve i bordet så det rentblir storm i vannglassene!

Dette skuespillet skal vi alle både være en delav og ikke minst være vitne til hvert eneste år. Ja,ja. Dette er vel kanskje en slags komprimerterstatning for at «Fjernsynsteateret», som brus-kassereren husker fra traurige tirsdagskveldertilbrakt sammen med NRK i barndommen, harforsvunnet fra TV-skjermene? Summen av uforstå-elige skuespill på TV skal sikkert være konstant.(Slike ting finnes det garantert et EU-direktiv på…)Dessuten hjelper kringkastingen av lønnsoppgjør-ene til at målfolket får en tilfredsstillelse, akkuratsom salige Fjernsynsteateret gjorde. For der hvorDressmennene taler dannet og møblert riksmål,skråler som regel Hjelm-sveisene og Flanells-skjortene i vei på forskjellige kråkemål fra der hvoringen skulle tru at nokon kunne bu:-) Er det da rartdet blir vanskelig å forhandle skikkelig?Riksmeglingsmannen må derfor bokstavelig taltvære en målmann, en tolk og oversetter, som kanspise fenalår med skiftnøkkel rett fra vinkelsliperensammen med Hjelm-sveisene, for så å gå rett overtil champagne og kanapeer med Dressmennene.Han bør også gå i dress, men med flanellsskjorteunder jakka, for å få tillit i begge leire. Og hjelm.Og silkeslips. Dersom du ser denne framtoningenpå gata nå om våren, så vet dere nå hvem det er.Gå da for all del bort og spør om hva han heter nåda han ikke heter Reidar Webster lenger! Så gir dubeskjed videre til oss andre.

I parentes bemerkes at på bruskassa førerBruskassereren selv årlige imaginære lønnsforhand-linger - med seg selv som motpart! De er nok ikkeså interessante for media, han har for eksempelaldri blitt intervjuet av Viggo Johansen, men de ersannsynligvis mye morsommere å gjennomføre! Her

Fjernsynsteateret syner ”Lønnsoppgjøret”Av Arild Bjerke (”bruskassereren”), KongsvingerIllustrasjonstegning av Line Hagberg

11

blir det nemlig kraftige imaginære lønnsøkninger detene året, og med frynsegoder så det holder, for så ådele ut enorme lønnskutt året etter... Hos brusk-assereren er det nemlig ikke kjøpekraft som erviktig, men derimot handlekraft!

I mot alle odds klarer som regelRiksmeglingsmannen å lande på alle fire beina, ettermegling på overtid, klokka ti over halv fem ommorgenen en tirsdags kveld. Da har han prøvd ut alletriksene han har gjemt i Riks… å blåss, i kofferten.Han har prøvd å gjøre pengene like store som Hjelm-sveisene har bedt om uten å lykkes, og han harprøvd å gjøre lønningsposene mindre – slik at detskal se ut som om det er mye mer oppi dem enndet faktisk er – slik som Dressmennene har bedtom…

Og da klokka er ti over halv fem den morgenenpå overtid, og både arbeidsgiver og fagforeningsnorker om kapp med panna plantet i kaffekoppen,

da tar Riksmeglingsmannen de sovende hender oggriper om kulepenner og signerer avtalene som giross ikke kr. 0,75 i timen, men kanskje kr. 0,50? Også vekker han alle sammen og sier at alt er i orden– og så er plutselig alle sammen igjen gode vennerog vel forlikte. Truslene om streik, inflasjon og kraftigrenteøkning puttes tilbake der de kom fra, ogavtalene besegles med utvekslede håndtrykk ogskulderklapp, som seg hør og bør. Og på TV etterpåer begge sider vinnere i egne øyne. Og da er vel altbare fryd og gammen?

Helt til neste vår, vel og merke…:-)

En sommerhilsen med feriepenger til fraBruskassereren selv

12

Britt Hilde Øiseth er leder av personal-foreningen i Toll- og avgiftdirektoratet. Hunkommer innom kontoret med jevne intervaller.

– Nå må dem da snart bestemme seg, sier hun.

Norsk Tollblad spør henne om hvordan sam-arbeidet med NT og lokalforeningene har værtunder forberedelsene til en eventuell konflikt?

– Samarbeidet mellom NT og lokalforeningenehar vært meget godt. NT har gjennomført dagskurs ikonflikthåndtering, noe som gjør at vi er godt forbe-redt i forhold til praktiske detaljer og regler somgjelder ved streik. Dette gjør at jeg føler meg tryggpå hva jeg skal gjøre og at jeg kan informere PiTsmedlemmer, spesielt de som blir tatt ut ved eneventuell konflikt. Ros til Sten (Bråten) som har værten utmerket støttekontakt i streikeforberedelsene!

– Hvordan forbereder du medlemmene påen eventuell konflikt?

– Jeg har sendt ut mailer og lagt vekt påpersonlig kontakt med medlemmer som kan bli tattut i streik. Det har blitt mest info til dem som varplukket ut i fase en. Og jeg må bare få benytteanledningen til å gi honnør til ”damene-mine”, TADslavtlønte damer på forværelsene og sentralbordetsom stiller pliktoppfyllende opp, og som er klare til ågjøre en innsats for et godt lønnsoppgjør for heleetaten.

– Hvor opptatt tror du et vanlig medlem erav lønnsoppgjøret?

– I år synes jeg medlemmene har vært spesi-elt engasjerte i lønnsoppgjøret. Det er mange sommener vi henger etter lønnsmessig. De synes det erbra forbundene prøver å gjøre noe i forhold til etter-slepet i staten.

– Hvordan opplever du medlemmer somer plukket ut til fase 1 sin reaksjon, nå som deter så faretruende nær en konflikt?

– De er selvsagt også veldig spente på om detblir streik eller ikke, og de fleste håper det ikke blirkonflikt. I år ble det ekstra lenge å vente på resulta-tet, men jeg synes ”streikevaktene” tok hele situa-sjonen med stor ro.

– Møter du motvilje for å streike? Hva erbegrunner de svarene med?

– Veldig få av medlemmene ønsker streik, ogholdningene går fra at streik burde være unødvendigi 2006, til stor kampvilje. Noen mener det er galt atdet er de samme som blir plukket ut og må ”tastøyten” med å forberede seg til streik ved hvertlønnsoppgjør, mens andre som ikke er tatt ut lurerspøkefullt på om de ikke er viktige nok.

– Blir du nedringt nå i sluttspurten avmeglingen?

– Nei, de fleste har nok ”lyttet til radio” ellerhentet info fra Internett.

– Hva tror du blir resultatet? – Hadde et liteveddemål med meg selv i dag tidlig og tippet på enramme på 3,7 %. Etter hvert som timene har gåttsteg forventningene til at vi skulle komme overfiretallet....

Tillitsvalgt under lønnsoppgjøret

”Det koker” på forbundskontoret. De er rastløse. De venter på re-sultatet. Britt Hilde Øiseth er en av flere vikte aktører for NT i dennesammenheng. Datoen viser 24. mai 06, og klokka er 12 på dagen.Akademikerne har brutt. Vår hovedsammenslutning, YS SektorStat, er fremdeles hos riksmeglingsmannen,nå på over 12 timer overtid.

Britt Hilde Øiseth, leder av Personalforeningeni Toll- og Avgiftsdirektoratet.

På forbundskontoret 23/5-06 kl. 12.00. Britt Hilde Øiseth,Sten Bråten og Fredrik Støtvig venter alle på en avgjørelsei årets lønnsoppgjør.

Tekst og foto: Nina Johansen Bullock

13

Årets lønnsoppgjør kom i havn 16 timer på overtid i megling.Samtlige får minst et generelt tillegg på kr. 9000,-. I tillegg er detsatt av 0,5 % til justeringsforhandlinger og 1,75 % til lokale opp-gjør. Norsk Tollblad spurte fire medlemmer;

1) – Hva synes du om utfallet av årets lønnsoppgjør?2) – Vi var nærme en konflikt. Er du fornøyd med at streik ble avverget?

Kolleger om lønnsoppgjøret

1) – Man skal vel ikke være misfornøyd med ca 4% økning, men det hadde føltesgodt å kunne skrive 4,1 eller 4,2, bare for å markere en seier. Bra med minste-satsen for økningen. At avtalen med SPK gikk opp til 1.250.000,- pr. hau var medpå å gjøre meg godt fornøyt. Totalt: et yderst lite ”hurra”.

2 ) – Jeg personlig er ikke noen stor tilhenger av streik, og synes at man i alleforhandlinger SKAL strekke seg så langt som overhodet mulig for å unngå dette.Dette da min oppfatning er at streik lett rammer feil del av befolkningen. Selvsagtunder forutsetning av at det er håp for å oppnå sine mål, og få innfridd sine krav.Det virker på meg som om partene her har gjort nettopp det. Strukket seg langt ogfirt i begge ender for å få til en løsning uten streik. Glad det ikke ble streik.Terje Jakobsen, Tollregon Nord

1) – Jeg synes det var et kjempeoppgjør! Bra generelt tillegg med mulighet forlitt mer i justerteringsoppgjøret, og regionene går jo en spennende tid i møtemed en god sum til fordeling i det lokale oppgjøret. Ellers er jeg blant de somsynes økningen i lånesum i SPK er en viktig del av oppgjøret.

2) – Ja, jeg tror mer på et forhandlingsresultat uten at streikemidler er tatti bruk.

Geir Nielssen, Tollregion Sør

Karin Søetorp, Toll- og avgiftsdirektoratet

1) – Ja, jeg er godt fornøyd. Det generelle tillegget er bra, og jeg er også godtfornøyd med at det er satt av bra potter å forhandle om i sentrale justeringer og etlokalt oppgjør. Jeg synes seniorpolitikken kunne vært bedre ivaretatt. Litt stusseligmed kun to dager permisjon med lønn fra fylte 62 frem til fylte 65 år.

2) – Vi satt klare med ”streikeverktøyet”. Vi på sentralbordet/ i resepsjonen i TADvar klare til å låse dørene og gå ut på gata. Jeg er veldig glad for at vi unngikk det.

Erik Nårstad, Tollregion Oslo og Akershus

1) – Jeg hadde ønsket å se at vi havnet et eller annet sted over 4-tallet, men detteviste seg å være umulig. Det er fortsatt midler igjen som det skal forhandles om,så dette er bra. Jeg har ikke rukket å sette meg inn i resultatets detaljer. Mankom til enighet, og alt i alt så tror jeg dette er et bra oppgjør.

2) – Vi var klare til å streike denne gangen. Det tror jeg at staten var klar over. Dapartene nå til slutt kom til enighet, så er det selvfølgelig bra at vi slapp å iverksettestreik.

14

På stiftelsesmøtet 8. mars 2005 var det kun 44medlemmer som møtte opp. Dette til trossfor at de to gamle foreningene, Agder Toller-

forening og Buskerud/Vestfold og Telemark Toller-forening, stilte med hver sin kandidat for ledervervet idet som skulle bli Sør-Norge Tollerforening. Daforeningskassa ikke inviterte til mange krumspringfor å arrangere årsmøte i år, bestemte styret seg forå tenke nytt. Styret søkte regiondirektøren ompengestøtte mot at han fikk taletid på det somskulle bli årsmøtesamlingen 2006. Styret søkteogså forbundet om overføring av OU-midler(opplærings- og utviklingstiltaks midler). Takketvære en velvillig regiondirektør og et samarbeidsvilligforbund ble kassereren så godt bemidlet at SNTkunne arrangere en årsmøtesamling fra lørdag lunsjtil lunsj søndag, med foredrag, årsmøte og ikkeminst en sosial samling med middag og overnatting.«Selvfølgelig» gratis for alle de 83 som deltok påsamlingen! Deretter fikk vår regiondirektør ThorleifAndreassen sitt innlegg, hvor han oppsummertedagens situasjon i regionen og uttrykte sine vyer forfremtiden. Hvis det var noen i forsamlingen somtidligere hadde syntes at regionsdirektøren ikke vartydelig i sine tanker, fikk de her et helt annet bildeav direktøren vår. Med sin økonomutdanning ogrådmannserfaring så han på regionen med heltandre øyne enn vi er vant til. Han satte oss i ettollerperspektiv på landsbasis som var helt ny foross og han evnet å gi tillit til at han oppriktig menteat vi nå skulle få arbeidsro etter alle DUP-omorganiseringene. Og han viste med sine slitneplastfoiler av statistikk og sammenligninger at detikke er formen på innlegget som er viktig, meninnholdet ! (PowerPointkurs får komme i nesteomgang).

ÅrsmøtetDet var knyttet stor spenning til årets årsmøte,

der første leveåret til Sør-Norge Tollerforening skulleevalueres og medlemmene skulle uttrykke sinefrustrasjoner eller ovasjoner over styresammen-setningen som ble valgt året før.

Årsmøte i Sør-Norge tollerforening25. og 26. mars 2006Tekst og foto: Eino Brøyn

Etter at Sør-Norge Tollerforening (SNT) ble stiftet 8. mars 2005, vartiden kommet for det første ordinære årsmøtet. Etter regionaliser-ingen er medlemmene spredt fra Kristiansand i sør til Drammen iNord, og styret innså at et samlende årsmøte med høy deltagelseville bli en utfordring.

Fjellklatreren Jon Gangdal fortalte om sine ekspedisjonerfor å nå Mount Everest.

Regiondirektør Thorleif Andreassen oppsummerte dagenssituasjon i regionen og uttrykte sine vyer for fremtiden.

15

Sør-Norge Tollerforening var så heldig å ha NorskTollerforbunds leder, Paul-Gunnar Zindel, somforedragsholder under møtet. Tema var statenslønnssytem, betraktninger rundt det foreståendehoved-tariffopgjøret og Norsk Tollerforbundsbegravelses- og understøttelsesfond.

Årets valgkomité hadde sett liten grunn til åendre på styresammensetningen fra i fjor. Kun enendring, etter eget ønske, blant varamedlemmeneble lagt frem for årsmøtet.

Busslast med tollere fra”Kardemommeby”

En hel busslast med tollere blant annet fra”Kardemommeby”, kom rullende inn til badeland iLangesund, men denne gangen var det ikke FRPsom skulle forlyste seg, med derpåskandaleutbretting i den lettere kulørte presse…….Her var det trauste tollere fra en av landets allerstørste foreninger, med folk i moden alder og langfartstid både i etaten og i foreningslivet, som skullegi sin tilbakemelding til det sittende styret og sågjøre et nytt valg.

All spenning og spekulasjoner som var visketom i korridorene på forhånd ble gjort tilskamme…….. her var det et samstemt årsmøtesom uttrykte STOR tillit til det sittende styret og denjobben de har gjort gjennom sitt første leveår.Valgkomitéens innstilling ble applaudert uten noenform for kampvoteringer eller possisjoneringsbehov,så alt var i rute til den store festmiddagsbuféen. Herkom forøvrig dagens eneste nedtur…..middagsbuféen var så å si en kopi av dagenslunsjbufé, som vi for øvrig syntes var overveldende.Men dog en gjentagelse. Årsmøtefesten forløp utende store skandaler og tilsynelatende hele forsam-lingen stilte friske og opplagte til dag 2 av års-møtesasmlingen, der vi fikk et foredrag av fjellklatre-ren Jon Gangdal som fortalte om sine ekspedisjonerfor å nå Mount Everest. Hvordan nedtur på nedturkunne være med å gi erfaringer og bygge en oppmot å nå et mål som for de fleste synes uoppnåelig.Fine bilder og en meget engasjerende fordragsholder

gjorde sitt til at tida fløy frem mot avreise uten at vihørte snorkelyder fra bakerste benk.

Godt sammensatt program oggjennomføring

Oppsummeringen etter helgen blir da et megetgodt sammensatt program og en ramme rundtarrangementet som skapte et godt årsmøte og gaen positiv opplevelse til deltakerene.

All takk til alle bidragsytere som fikk i standdette spleiselaget!

Vi kommer garantert tilbake til neste år!

Det nyvlagte styretFra venstre: Varamedlem Monica Gjersund, Sandefjord, styremedlem Geir Arild Tønnesen, Skien, leder ErikBredo Schelbred, Sandefjord, kasserer Sjur Olav Weum, Drammen, nestleder Kurt Eckholdt, Kristiansand ogsekretær Roy Bendiksen, Kristiansand. 2. varamedlem Erik Andreas Kolstø, Kristiansand var ikke tilstede.

16

– Når jobber du? – Dagtid med fleksitid.

– Hva er dine arbeidsoppgaver? – Tollvesenets eksterneetterretningskoordinator. Bak den litt kryptiske betegnelsen skjuler detseg en rolle hvor man bl.a. skal sikre informasjonsflyt og samhandlingmellom etatene, bistå etterforskningen i kurersaker. Jobben er sværtallsidig. I det hele tatt å sørge for at etatene utnytter hverandrespotensialer, det være seg rent operativt, juridisk ellerunderretningsmessig.

– Hvorfor valgte du å søke jobb i Tollvesenet? – Som alle andre:ved en tilfeldighet.

– Hva lærer du i jobben din? – Samhandling, kommunikasjon, enannen organisasjons indre liv og viktigheten av å levere som lovet.

– Hva er det beste med jobben din? – De varierte arbeidsdagene.Den selvstendige jobben en slik rolle innebærer. De gangene man kanbidra med en liten eller stor bit i det store puslespillet somkriminalitetsbekjempelse er; ”fornøyde kunder”. Og ikke minst å læreen annen organisasjon å kjenne fra innsiden. Oslo Toll og Politi varførst ut allerede på 80-tallet med PT som samarbeidsform. Det er klartat det er en form som er fruktbar, og det er da moro å se at andredeler av landet har tatt etter en slik samarbeidsform.

– Hva liker du ikke med jobben din? – Noen dager kunne vært littroligere. Litt på siden, men for øvrig kunne man jo ønske at flere toll-regioner ble dyktigere til å legge inn informasjon i PUS. Etter den ope-rative kompetansen er det vårt desidert beste kontrollverktøy. Jo bedrePUS er, jo mer relevante er Tollvesenet for politiet.

– Hva er din drømmejobb? – Det må bli noe i den samme gatensom jeg har nå. Eventuelt en jobb hvor man kan kombinere skriving ogkreativitet.

– Hva ville du sagt til forbundslederen på tomannshånd?– ”Våg og vinn”

– Hvor går feriene dine helst? – Gjerne et sted med innslag av detgrandiose og med historisk sus. Men det avgjørende er at det gjør noemed en selv, så det trenger jo ikke være noe eksotisk, men like gjerneutenfor stuedøra. Mest varig skade har jeg nok fått av reisen til Nord-Korea. ”Disney Land after dark” for politisk interesserte. Til sommerenblir det Danmark. Kjempebra, men kanskje ikke akkurat grense-sprengende.

– Hva ville du gjort hvis du vant en million kroner? – Den skulleuavkortet gått til meg selv. Kanskje med et lite unntak til et veldedigformål, for at jeg skal kunne føle meg bedre enn alle andre. En ting jegnok ville gjort, var og reist nedover Volga og krydre turen medVolgograd, Minsk og andre småkoselige perler.

– Hvem ville du ha gitt en flaske champagne? – Skal man væredønn ærlig så hadde den vel verken gått til Tolldirektøren, forbunds-lederen eller noen andre kollegaer. Men alle som hadde ringt på etterat jeg hadde åpnet den, skulle nok få smake et glass.

Navn:Martin Axel Ørmen

Alder: 34 år

Sivil status:Gift og to barn

Bosted:Kolbotn

Stilling: Tollinspektør

Tjenestested:Underretningen i Oslo;tollsambandsmann vedOslo Politidistrikt.

Fritidsinteresser:Croquet, strategispill,samfunnsliv.

Favorittmat/drikke:Ostefondue med en godvin til.

Martin Axel Ørmen

En kollega i Tollveseneti- og utenfor arbeidstiden

– Jo bedre PUS er, jo mer relevante er Tollvesenet for politiet!

17

Ikke glem å gi beskjedom ny adresse tilNorsk Tollerforbund.

Send en e-post tilastrid.dalen@toll.noellerring henne på 22 86 03 17(mandag - onsdag).

Har du flyttet/endret adresse?

www.norsktollerforbund.

no

Her finner du nytt fraforbundet, informasjonom kurs, aktuelle lenkerm.m.

Norsk Tollblad ber deg ha fotoapparatet klart i sommer!

Vi utfordrer dere til å knipse sommerminner. Om det skjer hjemme, på jobben eller i ferien,er det du som avgjør!

Send favoritt bildet/bildene til:Norsk TollbladPostboks 8122, dep,0032 Oslo

eller

som vedlegg med e-post til: nina.bullock@norsktollerforbund.no innen 11. september 06.

De beste bildene vil bli premiert med gaver påført Norsk Tollerforbunds logo.

Vinnerbildene vil bli trykt i neste nummer av Norsk Tollblad.

Fotokonkurranse

18

Tollernes Pensjonistforening haddei år valgt Holland som reisemål forsommerturen som fant sted 3. - 9. mai.Mange fant turen for lang og straba-siøs, men 24 stilte til start fraSchweigaards gate 15 klokken 07.30den 3. mai.

Noen syntes nok at det var litt tidlig, for dettar jo en viss tid å komme seg til byen også.Flere hadde valgt drosje for den første etappen, blant

andre fire spreke pensjonister fra Disen. Den forhåndsbestiltedrosje var på plass i god tid og, Vestreng forsøkte å settesjåføren, en flintskallet fyr rundt 60, i humør ved å skryteuhemmet av hvor presise drosjene i Oslo var. Det virket ikkesærlig bra, for sjåføren holdt en lang preken om hvor vanske-lig kjøreforholdene i Oslo var blitt og slo fast at det ville blibedre dersom alle over 70 leverte inn sertifikatet og holdt segtil rullatoren.

Det var jo en kalddusj, og Jensen, som hadde inntattplassen som co-driver, sendte han et blikk som gjorde detklart at han kunne la et hvert håp om tips fare. Likevelnærmet vi oss Schweigaards gate i fin stil inntil vi nådderundkjøringen ved Girobygget. Der ble det helbom, slik at vikom i retning Sentralbanestasjonen. Vestreng hjalp han pårett vei, men unnlot ikke å bemerke at lappen kanskje burdeinndras for drosjesjåfører over 60 år.

Vel, vi ankom Schweigaards gate i fin stil hvor bussenog de fleste turdeltagere alt var på plass. Kasserer Wangenvar møtt tidlig opp for å se oss vel avgårde, eller kanskje vardet for å sikre seg en parkeringsplass, men det føltesbetryggende å ha kassereren i ryggen om noe skulle skje.Det vakte en viss uro da det gikk opp for alle at Berthelsenikke skulle være med å foreta de nødvendige opprop, menmerkelig nok kom vi oss avgårde uten denne støttespiller.

Med felles anstrengelser fant vi det nye kjøremønsteretfor Mosseveien, og etter at Vestreng hadde forsøkt seg mednoen gamle vitser, falt forsamlingen i en rolig døs inntil vikunne beundre den nye Svinesundsbrua. Den er jo impone-rende, men de fleste mente at den gamle var penere. Tollsta-sjonen får en bare et glimt av, men Vestreng kunne fortelle atstyret planla et besøk på tollstasjonen til høsten.

Ved Rasta i Sverige fikk vi en rast som ikke sto iprogrammet. Vi skulle bytte sjåfør, og den nye måtte hentesi Grebbestad. Det ble derfor en pause mens bussen droavgårde. De fleste benyttet denne til å innta noen forfrisknin-ger og besøke toalettene, mens enkelte var nervøse for atbussen var forsvunnet med all bagasje. Heldigvis dukket denopp som avtalt, og turen fortsatte uten dramatikk til Gøteborghvor vi plukket opp reiselederen Kjell Skogfeldt.

Det var en svenske med litt pjuskete skjeggvekst, mensom viste seg å være en effektiv og kunnskapsrik kar. Vi fikkinngående kjennskap til geografi og historie om det landskapvi passerte. Nå er ikke strekningen Göteborg - Helsingborgsærlig spennende, men han serverte stadig interessanteopplysninger. Dessuten oppdaget Andreas Hansen envindmøllepark som han undret seg stort over, og selv om vi iløpet av turen passerte hundrevis, kommenterte han alle medklar og tydelig røst.

Fergeturene Helsingborg - Helsingør og Rødbyhavn -Putgarten gikk uten problemer, selv om det kan være strittnok for gamle folk å forsere bratte trapper i høyt tempo, menalle var på plass da vi tok fatt på siste dagsetappe,Putgarten- Lübeck. Det er en strekning på ca. 30 mil, og defleste begynte nok å føle en viss tretthet, men en behageligog romslig buss og innlagte pauser med serveringer avforfriskninger, blant annet irish coffee, gjorde at vi nåddeLübeck i fin form.

Etter innsjekking og middag på hotell Aquamarin føltede fleste seg tiltrukket av sengen, for frokost neste dag varsatt til klokken 07.00. Men herrene Bentsen og Barkald la utpå en lengre utmarsj. Begge hadde vært i Tysklandsbrigadenog ville gjerne se igjen steder hvor slagene sto. Bentsenmente de hadde gått mange kilometer, men det var antageligen tur rundt hotellet.

Neste dag klokken 07.30 fortsatte turen forbi hansa-byene Hamburg og Bremen via Oldenburg til HotellSonnenhof i Hyllenstede, et meget vakkert sted nær dennederlandske grense, hvor vi ble servert lunsj. Neste stoppvar på den tre mil lange Zuiderzee-demningen hvor nederlen-derne har skapt mange tusen mål jordbruksareal.

Reiselederen kunne fortelle at etter at havet var dem-met opp og vannet pumpet ut, ble den flate, saltholdigehavbunn liggende og tørke mens regnvann ble pumpet utsammen med salt. Etter ett års tid ble det plantet buskvek-ster som omdannet havbunnen til dyrkbar jord. Etter fem årkunne man begynne å dyrke poteter og andre nyttevekster. Idag ser man store flokker av kuer, sauer og hester sombeiter utover de enorme sletter hvor vannstanden blir regulertav et stort nett av kanaler og diker.

Det er imponerende arbeid nederlenderne har utført, ogmer land kan tørrlegges, men det er ikke aktuelt så lenge deter overproduksjon av jordbruksvarer i Europa. Vi oppdaget atdet også var overproduksjon av stor mygg på demningen, såetter en liten forfriskning fortsatte turen gjennom Nederlandmot Alkmaar, en by nær kysten.

Første møte med tulipaneneHer fikk vi vårt første møte med de berømte tulipanene.

Store gårder hadde mange hundre mål dekket med tulipaneri alle regnbuens farger. Området er visstnok verdens størsteprodusent av tulipanløk, det virket helt overveldende. Etternoen kilometer i dette vakre landskap var vi fremme vedHotell Zuiderduin i Egmond aan Zee, hvor vi skulle tilbringe

Pensjonistene på blomstertur til HollandAv Vidar Vestreng

19

fire netter. Det var et flott hotell i en liten, idyllisk by med etgammelt fyr som sendte sine lysblink inn over oss. Selv omvi var trette etter en lang kjøretur, innsjekking og en godmiddag, måtte vi en tur i byen og nyte en utepils i det vakrevårværet.

Ja, været ja, det er jo det store tema når man er på tur.Her kan vi bare slå fast at det var helt topp under hele turen.

Neste dag var det også tidlig frokost og start med kursfor den berømte porselensbyen Delft. Vi fikk se hvordan defremstiller den hvite og blå porselen som er typisk for Delft.Det var også satt av tid til å handle, og vi oppdaget raskt atdet var en klar sammenheng mellom pris og kvalitet. Defleste nøyde seg med et fingerbøl eller to.

Deretter gikk turen til den Haag hvor vi etter rundturtilbrakte noen timer i lilleputtlandet Madurodan. Det er enseverdighet, men mest for barn, eller voksne som er veldiginteressert i modellbaner. De fleste av oss nyttet det mesteav tiden til noen forfriskninger i det vakre været. Om ettermid-dagen besøkte vi Mesdag Museet og beundret det fantas-tiske rundmaleriet Panorama Mestag. Dette kunststykketkan vanskelig beskrives da ingen forsto helt hvordan rund-skuet var laget. Man kom opp i et tårnrom og skuet ut overen sandstrand som strakte seg i alle retninger. På stranda lådet slengt forskjellige ting som gamle sko, stoler, dregg, menpå en merkelig, usynlig måte går det naturlige over i et malerisom viser et panorama med seilskuter, hester, menneskerog hus slik det kan ha sett ut på 18-hundretallet. Heltfantastisk.

Turen tilbake til hotellet gikk via Leiden hvor vi spiste etekte Rijsttaffel som er et indonesisk smørgåsbord.Godt vardet og mette ble vi. Dagen etter gikk ferden til den lillefiskebyen Volendam. Det lyder kanskje ikke særlig spen-nende, men her fikk vi oppleve en harmonisk liten by medsmå hus og vakre haver i full blomst, rolige kanaler sommunnet ut ved en flott molo med små kafeer. En øl og engenever kostet ca 25 kroner servert i nydelige omgivelser.Ingen grunn til å reise videre, men det måtte vi jo for å følgeprogrammet...

Vi skulle til Amsterdam, men først besøkte vi enostebonde som i tillegg til å produsere ost også lagde tresko. Vi forsto godt hvordan osten ble laget, for hun somforklarte hele prosessen var fra Stavanger. Vi fikk også etklart innblikk i hvordan man lager tresko, men han somdemonstrerte hvordan det gikk for seg var fra Peru og haddelitt problemer med språket. Hollenderen som eide stedet tok

seg av det forretningsmessige og greide å prakke på ossbåde ost og bilder. Dyktige folk de hollenderne.

I Amsterdam ble det en varm spasertur i sentrum avbyen og en behagelig sightseeing på kanalene før vi vendtetilbake til hotellet og en bedre middag.

Turens høydepunkt, besøket i blomsterparkenKeukenhof, hadde vi spart til søndag, og det var satt av femtimer til fri vandring i parken. Det hele startet som enkjøkkenhave i det 1400 århundre, men i 1830 anla en tyskhagearkitekt en slottspark på stedet. Fra 1949 har det værten blomsterutstilling, en reklamehage for traktenes blomster-dyrkere, og resultatet er overveldende. Det er et vell avtulipaner i alle farger og forskjellige temahager og flere hallermed blomster, blant annet orkideer. Heldigvis er det rikeligmed krakker hvor en kan sitte og betrakte herligheten, for enblir ganske sliten når en skal igjennom mange mål medblomster. Sultne ble vi også, men det var ingen mangel pågode spisesteder. En tur til Keukenhof anbefales på detvarmeste.

Neste dag tok vi fatt på hjemturen, og første etappe vartil Lübeck. Der rakk vi å gjøre noen fordelaktige innkjøp før vifikk en sightseeing tur i den gamle, vakre hansabyen.

Byen er også berømt for produksjon av marsipan, ogselvsagt måtte man avlegge den berømte forretning ogkonditori Nideregger et besøk. Det er ingen tvil om at stedetlager gode, dyre varer, men høye priser er jo vi nordmennvant med.

For nederlendere er den 4. mai en minnedag. Den 4.mai 1945 kapitulerte de tyske tropper i Nederland, og hvert årpresis klokken 20.00 markerer man dette med to minuttersstillhet. Under vår middag i Egmond deltok vi i seremonien.Vi var i Lübeck den 8. mai på vår frihetsdag og vi markertedet under middagen med en skål for Kongen og Fedrelandet.Våre tyske verter deltok ikke i seremonien.

Tidlig start neste morgen på siste etappe, for vi haddeerfaring med at strekningen Lübeck - Oslo er lang, men dengikk greit takket være reiselederens gode informasjoner.

Han ga oss blant annet et meget godt resymé av denordiske lands historie fra Kalmar-unionen ble opprettet i1397 og dronning Margrethe regjerte over Danmark, Norge ogSverige, hvordan Norge ble lagt under Danmark, men avståtttil Sverige i 1814 og fram til unionsoppløsningen i 1905.Reiselederen hadde gode pedagogiske evner for det er ikkeofte man får en så klar fremstilling av de historiske hendelser.Han benyttet de siste milene opp til Gøteborg til å skryteuhemmet av deltagerne, sjelden eller aldri hadde han ledeten så interessert og grei gruppe, alle på plass til rett tid, enaktiv og sammensveiset gjeng som tok vel vare på hverandre.

Pensjonstilværelsen er ikke noe for pyserEn ble nesten stum av så mange lovord, men Vestreng

tok seg kraftig sammen og takket reiseleder og sjåføren foren flott innsats og fin tur. Som et synlig bevis på vår takk-nemlighet kunne han overrekke et beløp som Bjerke haddesamlet inn. Fra Göteborg og hjem måtte man greie seg medVestreng som reiseleder, men bortsett fra sjåførskifte og enpause ved Rasta, rullet vi pent og sikkert tilbake tilSchweigaards gate 15. Turen var 100 % vellykket, menganske slitsom. Det er sant som det er sagt: Pensjons-tilværelsen er ikke noe for pyser.

Carl Christian Blom og Wenche Vestreng

20

I disse dager utstedes bevis av NT til medlemmer av fondet(NTBUF). Etter at du har mottatt det, anbefales det å gjøre dine nær-meste oppmerksom på beviset. Hvis du ikke har mottatt beviset iløpet av sommeren, etterlys det igjennom din lokalforening. Kan-skje smart å oppbevare det sammen med andre verdi-dokumenter....

Bevis på medlemsskapi Norsk Tollerforbunds begravelses- ogunderstøttelsesfond (NTBUF)

Den 25. juli 2006 fyllerpensjonert tollinspektørMagne Jahn Hernæs 90 år.

Norsk Tollblad gratulerer!

Jubilanten begynte i Tollvese-net i 1938. Han var aktiv i fagfor-enigsarbeide, var med på åstifte idrettslaget og tollerkoret.Hernæs avsluttet sin tjenestetidi Tollvesenet på Fornebu i 1985.

Gratulerer med 90-års dagen!

Magne Jahn Hernæs 17. mai 2006Innsendt av Ingar Eriksen

GOD TUR–men ikke glem reiseforsikringen

A201

83T4M

07.06

gjensidige.no

Viktig informasjon

Fra 1.1.2006 kan du flytteforsikringene dine n�r du selvm�tte ønske uavhengig avhovedforfall. Dette betyr at dukan f� dine gode medlems-fordeler allerede neste m�ned.

Er du sikker p� at du har med deg alt duforh�pentligvis ikkef�rbrukfor?Deflesteavosspakkerformye:Best�værep�densikresiden, tenker vi, og setter oss p� koffertenfor � f� den lukket. Den beste tommelfin-gerregelen for pakking er imidlertid denne:Dra ikke hjemmefra uten en skikkeligreisforsikring i kofferten. En gjenglemttannbørste skaper sjelden de store vansk-lighetene. Atskillig verre kan dert væremedferieopplevelser som tyveri, sykdom ellerulykker.

Med reiseforsikring i Gjensidige er dugarantert hjelp 24 timer i døgnet – uansetthvor i verden du er. Forsikringen gjelder p�alle ferie- fritid og yrkesreiser - ogs�mellomhjem og arbeidssted.

Dine barn er ogs� dekket n�r de reiser alenep� for eksempel klassetur eller leirskole. I envirkelighetmedmangebarnsomhartohjemgjør Gjensidige det enkelt; dine barn erdekket av din forsikring - enten de til dagligbor hos deg eller ikke.

For deg som medlem gjelder reiseforsikin-gen for reiser med varighet inntil 6 uker pr.reise.

Pris pr. �r inkludert heltidsulykkesforsikring er:

En person kr 624Familie kr 816

I priseksemplet er det beregnet 20%avtalerabatt. (Gjelder pr 1.5.2006)

REISEFORSIKRING - 20% RABATT HVIS DU HAR TRE ELLER FLERE FORSIKRINGER I GJENSIDIGE

Vil du kjøpe eller vitemer om reiseforsikringen – ta kontaktmedYSMedlemsfordeler p� telefon 21 01 39 39.

22

Aetat melder i en fersk rapportat andelen av den totale befolk-ningen som er i yrkesaktiv aldervil avta sterkt fram mot år 2030.Gjennomsnittsalderen blantpersoner i yrkesaktiv alder vilogså øke markant. – Dette harYS påpekt lenge. Derfor menervi det er viktig med en godseniorpolitikk som bidrar til atflere eldre står lenger i arbeids-livet, sier YS-leder Randi G.Bjørgen.

Både tall fra Aetat og SSB bekrefterbehov for fremtidig arbeidskraft

-YS har lenge pekt på en viktig utfordring somsamfunns- og arbeidslivet står foran i nær fremtid. Vihar et fremtidig og udekket behov, for arbeidskraft.Dette alene er en vesentlig grunn til at det er viktig åhente ut ubrukte ressurser og restarbeidsevne blantannet hos erfarne medarbeidere. For at vi skal klaredette, må også arbeidslivet tilpasses arbeidstaker-nes ulike livsfaser, sier YS-leder Randi G. Bjørgen:- I vårt livsfasedokument om seniorpolitikk som vilanserte for en tid tilbake, offentliggjorde vi beregnin-ger som fortsatt er gyldige. Beregningene viser atdersom vi klarer å få erfarne medarbeidere til å ståett år lenger i arbeidslivet vil det medfører økt tilgangpå 30.000 årsverk. Dette har en samfunnsøkono-misk effekt, gjennom reduserte pensjonsutbetalingerog økt skatteinntekt på 6,5 milliarder kroner!

YS-lederen poengterer at man må searbeidslivet i sammenheng medfamilielivet

-Arbeidslivet krever mye av arbeidstakerne,derfor er det fornuftig at man også kommer arbeids-takernes behov i møte. For eksempel har eldrearbeidstakere behov for å kunne puste ut litt oftereenn yngre, for å orke å stå lenger i arbeidslivet.Dette høres ut som selvfølgeligheter, men hvorfor erdet ikke like selvfølgelig med fleksible ordninger i

arbeidslivet? Hvorfor kan ikke 62-åringen få lov til åkombinere etter- og videreutdannelse med deltids-jobb? Erfarne medarbeidere har gjerne et annetbehov for fleksibel arbeidstid og ferie, for å ta vare påen sliten kropp. Derfor bør de blant annet få størremulighet til å velge hvordan økt lønn skal tas ut.Dersom arbeidssituasjonen tillater det, bør økt lønnkunne byttes mot kortere dager, kortere uke ellerøkt ferie, sier Bjørgen:

- I dette perspektivet kan det kanskje være påsin plass også med selverkjennelse blant oss overdette berømmelige 45+. Det er ikke sikkert at det ilengden er lurt av oss å høylytt i mange sammen-henger strebe etter førtidspensjonering. Det gir fortnoen negative signaler om arbeidslivet til de somkommer etter oss, og det må vi passe oss for. Igjen,vi skal ta på alvor at det er ulike behov blant arbeids-takere – ikke minst sliterne blant oss. Samtidig måvi huske på at den grunnleggende parolen vår erarbeidslinja og arbeid til alle. Da kan vi ikke samtidigsignalisere at vi vil fortest mulig ut av det.

Randi G. Bjørgen, YS-leder

Behov for aktiv seniorpolitikk

www.ys.no

YS-leder Randi G. Bjørgen

HotellromOvernatting med frokost pr. person pr. døgn i dobbeltromkr 375,-(Og fri oppgradering til demisuite dersom vi har detteledig).Barn 0 – 5 år overnatter fritt, mens barn 6 – 15 år oppnår50 % rabatt.

Hytter selvhusholdPr. hytte pr. døgn (Inkluderer sengetøy og håndklær)kr 900,-I tillegg kommer betaling for vask med kr 600,- pr. hytteuansett lengde på opphold. Alle som leier hytte kanbenytte Bardølas andre fasiliteter.

Medlemmene må henvende seg til bookingkontoret v/Gro Anita eller Carina 08.00 – 16.00 for å oppnå rabat-tene. Oppgi kilde Norsk Tollerforbunds sommertilbud vedbestilling.Tlf.nr. 32 09 41 00

Hyttegrend og leiligheterI Bardølaskogen ligger Bardølas 26 tømmerhytter. Hverhytte har en boflate på til sammen 82 m2 . Det er 4 sove-rom, 2 bad og til sammen 8 – 10 sengeplasser. Rett vedsiden av hotellet er det i tillegg et stort hus som er innredetmed en koselig og praktisk leilighet (12 sengeplasser).

La deg friste til flotte opplevelser på Bardøla Høyfjellshotell tilgunstige priser for NTs medlemmer i perioden 1/6-31/8-2006.

Bardølas kulinariske spydspiss -Sofias cafe & barSofias er litt Grünerløkka, men selvfølgelig mest Geilo. Etmåltid på Sofias Cafe & Bar skal være en spennende ogannerledes opplevelse. Nyt vår hjemmelagede mat, ellerstikk innom for en kopp kaffe og la duften av fersk hjemme-bakst følge deg på vei hjem.

Aktiviteter på BardølaBardøla har aktiviteter som passer hele familien: lekerom,lekeplass, trimrom, biljard, tennisbaner og svømmebas-seng ute og inne. Bassenget ute har vannrutsjebane.Besøk våre internettsider www.bardola.no

Geilo- den levende fjellbygda. Vårt landemerke Hallingskarvet girflotte naturopplevelser. På Geilo kan du fiske, dra på turertil fots, med bil eller på sykkel, Du kan oppleve action medmotorsport, rafting, juvvandring og rappellering, sykle påfjellstier eller langs Rallarvegen, eller nyte en ridetur påfjellet. Du kan oppleve historie og kultur på Geilojordet,Tuftebrua, Fekjo og besøke Hol Bygdemuseum.

Velkommen til Bardøla og Geilo!

Tilbud til NTs medlemmer

Returadresse:Norsk TollerforbundPostboks 8122 Dep.0032 Oslo

Bardøla Høyfjellshotell