05/08 Medlemsblad for Norsk Tollerforbund

YS fronter miljøkampen

TollbladNorsk

side 11-15side 11-15

side 2

Norsk Tollblad nr. 5-2008

Norsk Tollerforbund

red.

anm

Forbundsleder:Paul-Gunnar Zindelpaul.gunnar.zindel@toll.noTelefon: 22 86 03 19Mobil: 41 63 09 75

Redaktør:Steinar Myhre Knutsentollblad@online.noTelefon: 90 59 16 18Telefax: 69 36 22 55

1. nestlederFredrik Støtvigfredrik.stotvig@toll.noTelefon: 22 86 03 18Mobil: 95 13 04 25

Kasserer:Hans Helge Fredriksenhans.helge.fredriksen@toll.noTelefon: 69 30 40 43

Politisk Rådgiver:Stein Borvikstein.borvik@toll.noTelefon: 22 86 03 17

Opplag: 2200

Postadresse:Norsk TollerforbundPostboks 8122 Dep.0132 OSLO

Hjemmeside:www.norsktollerforbund.no

Trykkeri:Møklegaards Trykkeri AS1601 Fredrikstadwww.moklegaard.no

Norsk Tollblad gis ut 6 ganger i 2008

Redaksjonen avsluttet:26. oktober 2008

Frist for innsendelse av artikler til neste nummer:26. november 2008 eller etter avtale med redaktør

Design og layout: Steinar Myhre Knutsen

Medlemsblad for Norsk Tollerforbund (NT)Tilsluttet:Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS) - Sektor Stat (YS-S)

INNHOLD UTGIVELSE NR 5/2008

Steinar MK

Reportasjer

Meninger

Faste Spalter

Klare forventninger til lederne i staten side 4-5Ny lederplattform for statlige ledere

Politisk påvirkning side 9NT har hatt informasjonsmøte med Fremskrittspartiet

Bærekraftig arbeidsliv side 11-15YS avholdt sin årlige konferanse - med fokus på klima

Han har en pappkasse full av bevis side 16-17Ansgar Gabrielsen mottok årets likestillingspris

Vokter EU-grensen mot Russland side 20-21NT har deltatt på NTO-konferanse i Finland

Siste kveld med gjengen side 22Trinn IV av NTs tillitsvalgtopplæring er fullført

Hvem er gode nok for seniorlaget side 23Hvordan ligger det an med holdningene til seniorer i arbeid

Sammen på kurs om lønn side 24Ledere og tillitsvalgte i ØNT deltok på kurs om lønnspolitikk

Red.Anm side 2Redaktørens blikk på verden

Kronikk side 3Forbundslederen har ordet

Vurder meg! side 7Er det mulig å gi lønn etter prestasjon i Tollvesenet?

Medlemsskap i NT side 8-9Hvilke fordeler har man som medlem

Baklengs inn i fremtiden side 24-25Leserbrev om TKS

Lokale ledere side 6Presentasjon av Britt Hilde Øiseth

Min Forening side 10Statusrapport fra Oslo og Akershus tollerforening

Min Forening side 18-19Sør-Norge tollerforening presenterer seg

Min Forening side 26Statusrapport fra Nord-Norge tollerforening

16-17

20-21

22

FoPapaTeM

RSttoTeTe

1.FrfreTeM

D

MMTTilYYrk

KK

KlarNy led

PolitNT ha

BærYS av

Han Ansga

VoktNT ha

SisteTrinn

HvemHvord

SamLeder

RedRedak

KronForbu

VurdEr det

MedHvilke

BaklLeser

LokaPrese

Min Status

Min Sør-N

Min Status

KK

Så har vi måttet tåle en offentlig skittentøyvask i media nok en gang.Riksrevisjonen med Jørgen Kosmo i spissen har uttalt seg om våre ruti-ner for lagerregnskap og tjeneste-menn som fortoller egne varer.

Jeg skal ikke legge meg opp i sa-kens fakta, det har andre tatt seg av, men jeg stusser veldig over hvordan Riksrevisjonen har håndtert dette.

Som fagblad og medlemsblad med et mål om seriøsitet forholder vi oss til pressens ”Vær Varsom-plakat” og ”Redaktørplakaten”. Vi er ikke pålagt å følge disse, men gjør dette basert på vår etiske fi losofi . Disse settene med regler er til, blant annet for å sørge for beskyttelse av personer og orga-nisasjoner mot å bli uriktig og uverdig behandlet av pressen. Slikt må til, for med pressens makt bærer det fort galt av sted om man ikke sørger for både sannhetsgehalt og personvernhensyn.

Jeg kjenner ikke til Riksrevisjonens etiske plattform, men om de i det hele tatt har en slik, må det foreligge ”kla-re brudd” på rutiner og retningslinjer for å sitere en tidligere stortingspre-sident. Før gjeldende sak er ferdigbe-handlet, presenterer altså Kosmo sin mening om saken, som om vi er en etat bemannet av vinningsforbrytere og uten vilje eller ønske til å ha syste-mer som fanger opp kritiske forhold.

Her burde Riksrevisjonen hatt en egen ”Vær Varsom-plakat” å forhol-de seg til. Vi støtter revisjones arbeid og trenger ett organ som går oss et-ter i sømmene. Vi har de samme må-lene, og da er det viktig at slike ting som vi nettopp har blitt kritisert for ikke fremlegges som noe kriminelt, overdrevent utbredt eller noe etaten tar lett på.

Vær litt varsom med hvordan du trår frem i media Kosmo! I denne sa-ken står Tollvesenet seg godt, men

ditt tilsynsor-gan har fått ett troverdig-hetsproblem. Med ønske om god infor-masjon, god debatt og god samfunnskri-tikk!

Vær Varsom

forsidefoto: Steinar M Knutsen

side 3

tollblad@online.no

www.norsktollerforbund.no

Dette kan vi trygt si er annerledes-utgaven av Norsk Tollblad. Foruten at redaktøren fi kk føle Oslo-krimina-

liteten nært på kroppen, hvor både kamera og PC ble stjålet, er det altså jeg som skri-ver lederen. Forbundsleder Zindel er i skri-vende stund dessverre sykemeldt, men jeg kan berolige medlemmene med at det ikke er noe alvorlig.

Utover alle proporsjonerRiksrevisor Jørgen Kosmo kritiserer Toll-

vesenet. Riktignok, de har avdekket noen få uoverensstemmelser hos oss, men saken har etter min mening gått utover alle propor-sjoner. Vi kan lese at de har avdekket klare brudd på habilitetsregler i forbindelse med at tolltjenestemenn har fortollet egne varer, og at de har avdekket en rekke uoverens-stemmelser i lagerregnskapet. Når man leser dette får man et inntrykk av at omfanget er så stort at det har spredt seg en ukultur i etaten. I media har vi lest store fete over-skrifter som; ”Savner beslag fra tollagret”, ”Kritiserer tollersnusk”, og ”Stjeler fra tolla-gre”. Selvsagt skal ikke tjenestemenn fortolle egne varer og selvsagt skal det være orden i lagerregnskapet.

Etaten må ha gode rutiner på plass, noe vi vet den allerede har, og det jobbes konti-nuerlig med dette. Det vi snakker om her er noen få fjær som blir til en hel hønsegård. Slik saken blir fremstilt i media, med en applaude-rende riksrevisor på sidelinjen, mistenkelig-gjør man et helt tollerkorps som utro tjenes-temenn. Jeg skal selvsagt ikke bagatellisere hendelsene, men vi snakker her om en klokke til en estimert verdi av 300,- kroner, som ikke ligger der den skulle, blant alle de varer Toll-vesenet tilbakeholder/beslaglegger i løpet av et år. Vi vet også at to tjenestemenn har for-tollet egne varer, MEN på tross av rutinesvik-ten, er avgiftene korrekt fastsatt, og det har følgelig ikke vært et forsøk på å svindle stats-kassen til egen vinning. Helt greit Kosmo at

dere påpeker disse feil og mangler, men hold det på det nivået det hører hjemme.

MøtevirksomhetHøstmånedene rommer tradisjonelt sett

mye møte- og reisevirksomhet, og denne høsten er intet unntak. Siden forrige num-mer av Norsk Tollblad har en delegasjon fra sentralstyret vært i Finland i forbindelse med NTO-møte (Nordisk Tolltjenestemann Orga-nisasjon). Et lite reisebrev herfra er å lese lenger bak i bladet. Sist hadde NT en delega-sjon i Budapest på UFE-kongressen (Union des Finanspersonal in Europe). Enkelte av våre søskenorganisasjoner rundt omkring i Europa står overfor så store utfordringer, at det nesten ikke er til å tro. Nedbemanninger, omorganiseringer og store offentlige refor-mer er den røde tråden.

Det siste trinnet i vår tillitsvalgtopplæring (trinn IV) er nylig gjennomført med suksess, og landsstyremøte på Bardøla nærmer seg med stormskritt. I tillegg skal vi følge opp sentralstyrets IKP (In-ternKommunika-sjonsPlan). Både Øst-Norge og Oslo og Akershus Tollerforening av-legges et besøk for å møte med-lemmene der. Hå-per jeg ser mange av dere!

Ha en fortsatt god høst, snart er det jul!

Refs til riksrevisjonen

y (rnKommunika-

onsPlan). Både t-Norge og lo og Akershus llerforening av-gges et besøk r å møte med-mmene der. Hå-r jeg ser mangedere!

en fortsatt god st, snart er t jul!

Fredrik Støtvig

side 4

Norsk Tollblad nr. 5-2008

Norsk Tollerforbund

Statsråd Heidi Grande Røys kommer med klare krav til lederne i staten i lederplattformen som ble lansert 13. oktober på statens toppleder-konferanse.

tekst og foto: Kristian Lislerud, AVYO

Hovedsammenslutningene fi kk presen-

tert klare forventninger; medbestemmelse

og medvirkning er klare forventninger til

begge parter. Dokumentet er viktig – ut-

fordringen ligger i vitaliseringen!

Fundament for lederkjedenI begynnelsen av september innkalte

statsråden hovedsammenslutningene i staten

til forhåndspresentasjon og samtaler rundt

den nye lederplattformen for ledere i staten.

Staten har jevnlige topplederkonferan-

ser og 13. oktober ble lederplattformen

presentert for alle topplederne. I tillegg vil

plattformen bli distribuert til rundt ti tusen

statlige ledere. Plattformen skal utgjøre fun-

damentet for ledelsesutøvelse i staten, ikke

bare for toppledere, men hele lederkjeden.

Hvorfor er lederplattformen utviklet

og hvorfor er den så viktig? I følge Grande

Røys er det fl ere grunner til dette. En vik-

tig faktor er følgende: New Public Mana-

gement (NPM) er et svært vidt begrep, og

som har vært benyttet for å beskrive en rek-

ke reformer innenfor off entlig sektor siden

1980-tallet. Sentralt er en sterkere markeds-

orientering innenfor off entlig sektor.

Blant virkemidlene som har blitt be-

nyttet er konkurranseutsetting, delegering,

privatisering, intern prissetting og stykk-

prisfi nansiering.

Regjeringen har klare forvent-

Presenterte ny plattform: – Den nye lederplattformen i staten må følges opp skal prinsippene omsettes til praksis, sa fornyings- og administrasjonsminister Heidi Grande Røys. I september møtte hun YS Stats leder Pål N. Arnesen for å lansere plattformen.

side 5

tollblad@online.no

www.norsktollerforbund.no

– Regjeringspartiene har lenge vært

kritiske til NPM som lederfi losofi , men vi

kan ikke bare slakte dette uten å sette noe

i stedet, sier Grande Røys.

– Vi kan heller ikke relansere gamle le-

dermetoder fra før 80-tallet. De duger ikke

i dagens samfunn.

Den nye lederplattformen skal tegne

en ny kurs og et nytt innhold for ledere i

off entlig forvaltning, i følge statsråden.

Papirtiger eller vitaliseringHvordan vil statsråd Grande Røys for-

hindre at den nye lederplattformen havner i

skrivebordsskuff en, som så mange andre do-

kumenter? Den nye lederplattformen skiller

seg ut fra andre dokumenter, svarer hun:

– Dette er selvsagt en formidabel utfor-

dring. Det er riktig det at det har vært utvi-

klet mange dokumenter i staten, innen den

enkelte forvaltningsenhet. Denne leder-

plattformen skiller seg ut: Det er regjerin-

gen som står bak den, det gir den tyngde.

– I tillegg vil det i vinter komme en

melding til stortinget om rollen til den

off entlige forvaltningen, der ledelse i for-

valtningen er en del av innholdet. Stortin-

get vil debattere meldingen. Det vil gi økt

bevissthet rundt ledelse i off entlig forvalt-

ning og forvaltningens rolle i samfunnet,

påpeker statsråden.

Forvaltningens samfunnsrolleHvorfor skal så forvaltningens rolle

diskuteres? I følge Grande Røys tilsier er-

faringen at det også i det politiske miljø er

varierende kunnskap og forståelse for hva

forvaltningen dypest sett er.

Pål N. Arnesen, leder for YS Stat, sup-

plerer statsråden slik:

– Dette er noe vi kan bekrefte. Vi had-

de samtaler med de ulike politiske partier

i foregående stortingsperiode, der temaet

fra vår side særlig var foreslåtte endringer

i arbeidsmiljø- og tjenestemannsloven, sier

Arnesen, og peker på at kunnskapen om

forvaltningens rolle ikke var så bevisst i de

ulike politiske leirene.

Grande Røys opplyser at de helt sen-

trale verdiene i plattformen er som følger:

– En leder i staten skal være forvalter

og utvikle fellesskapets ressurser.

– Ledere i staten er forpliktet av demo-

kratiske og rettsstatlige verdier, uavhengig

av hvem som sitter med makten. Lederne

forvalter ressursene på vegne av dagens

og morgendagens innbyggere og oppnår

resultater til fellesskapets beste.

– En leder i staten er redskap for folke-

valgte myndigheter, fastslår hun.

– Ledere i staten er lojale mot politiske

beslutninger, samtidig som de har lojalitet

i forhold til innbyggerne. Lederne ivaretar

faglig integritet og bidrar til opplyste og

kunnskapsbaserte beslutninger.

– Vi forsøker å få frem det særegne for le-

dere i staten, det som skiller statlige ledere fra

ledere i arbeidslivet ellers, sier Grande Røys.

MedbestemmelseMedbestemmelse og medvirkning ser ut

til å være viktig i lederplattformen. I følge Pål

N. Arnesen, leder i YS Stat, ville det greie seg

med formåls- og intensjonsparagrafen i ho-

vedavtalen i staten, for å ivareta dette.

– De tillitsvalgte skal involveres på et

tidligst mulig tidspunkt! Det er nødvendig

å presisere medbestemmelse i et politisk do-

kument, da vi ser at dette ikke fungerer like

godt alle steder i staten, påpeker Arnesen.

Statsråd Grande Røys er enig og un-

derstreker at medbestemmelse skal prakti-

seres etter hovedavtalen.

– I tillegg vil vi ha en vid medvirkning.

I dette legger vi at alle ansatte må involve-

res – enten de er organisert eller ikke. I en

av de fem kjerneverdiene i den nye platt-

formen har vi formulert det slik, sier hun

og siterer lederplattformen:

– En leder i staten sørger for åpenhet

og involvering. Ledere i staten sørger for at

kontakt med innbyggere og brukere bygger

på åpenhet, dialog og klart språk. Lederne

stimulerer til medbestemmelse og medvirk-

ning for de ansatte og deres organisasjoner.

Grande Røys understreker at det er

naturlig at organisasjonene er involvert på

alle nivåer.

– Derfor vil hovedsammenslutningsle-

derne også være med fast i topplederforu-

met i staten.

Jeg tror det er viktig som en kontinuerlig

prosess at ledere og tillitsvalgte jevnlig kurses

i avtaleverket og sammen evaluerer hvordan

medbestemmelsen faktisk fungerer.

En attraktiv arbeidsplass Spørsmålet er hvordan den nye leder-

plattformen og staten kan bidra til å gjøre

de statlige arbeidsplassene mer attraktive.

– Det er et viktig spørsmål, ikke minst

i en tid der det er mangel på arbeidskraft,

svarer statsråden.

I plattformen er dette formulert slik:

Ledere i staten skal skape attraktive ar-

beidsplasser.

Ledere i staten bruker, vedlikeholder

og videreutvikler kompetanse og mang-

fold i sine virksomheter. Lederne tar i bruk

ny teknologi og varierte arbeidsformer og

samarbeider på tvers av etater og sektorer.

Ledere i staten utvikler forvaltningen slik

at den preges av en løsningsorientert kul-

tur for samarbeid og endring.

– Dette er ikke minst viktig med dagens

arbeidsmarked. Vi vet at staten har kvalifi ser-

te og dyktige medarbeidere. Dette må gjen-

speiles i at både arbeidsplassen og oppgavene

er spennende, samt at lønns- og arbeidsvilkå-

rene er gode, kommenterer Pål N. Arnesen.

ForventningeneHvilke forventninger har statsråden til

organisasjonene i forhold til plattformen?

Grande Røys svarer slik:

– Jeg håper denne plattformen kan være

et felles gods for oss og at dere kan bidra

med implementeringen. Jeg ser for meg at

plattformen skal brukes ved rekruttering. Jeg

ser også for meg at tillitsvalgte setter seg ned

sammen med sin leder og evaluerer ledelses-

funksjonen i forhold til plattformen. Husk at

medbestemmelse og medvirkning er tosidig.

Det er ikke lederens ansvar alene.

– Vi lover at tillitsvalgte i YS Stats for-

bund skal bidra aktivt og konstruktivt i

innføringen av lederplattformen. Vi anser

denne plattformen som et svært positivt

initiativ, men vi innser også at det er en

formidabel jobb for alle parter å vitalisere

den i staten, sier Pål N. Arnesen.

– De tillitsvalgte må være vaktbikkjer og

passe på at plattformen blir debattert og foran-

kret lokalt, blant annet gjennom tilpasnings-

avtalen til hovedavtalen, poengterer han.

Et annet syn: – Vi har et annet syn på offentlig sektor enn den forrige regjeringen. Vi har blant annet tatt avstand fra ”New Public Management” og den nye lederplattformen er svaret på hva vi skal erstatte en slik ledelsesfi losofi med, sier statsråd Grande Røys.

ninger til lederne i staten

side 6

Norsk Tollblad nr. 5-2008

Norsk Tollerforbund

Hvem er du?Jeg vil si jeg er en kvinne i min beste alder. Spøk tilside, jeg er en

person som lett lar meg engasjere og som liker å ha mange jern i

ilden. Fritidsinteresser er det lokale skolekorpset, litt hagearbeid i

rykk og napp, og blir det noe tid til overs etter jobb, fagforening,

korps og familie (det er rekkefølgen ifl g mine nærmeste) er det

mulig jeg setter meg ved symaskinen og syr sammen noen lapper

eller syr om korpsuniformer.

Jeg synes også jeg har en spennende jobb i seksjon for økonomisk

kontroll i TAD, og er glad jeg har en mann og sønn som tålmodig fi nner

seg i at jeg stadig farter rundt med enten jobben eller foreningen.

Bakgrunn fra foreningsarbeid?Må vel si jeg har bred erfaring fra foreningsarbeid. Har nå vært leder

i Personalforeningen i snart fem år og før det vara/styremedlem

i samme forening. Jeg har også vært sekretær i Oslo og Akershus

Tollerforening. Siden en av hobbyene mine er skolekorps blir det

selvsagt noen verv der også, har vært en med i styret i fem år og

det siste året vært leder av Mortensrud skolekorps.

Hvorfor styreverv i PiT/NT?Jeg er vel litt arvelig belastet, fagforening og det å være organisert

har alltid vært viktig i familien min. Ellers mener jeg å huske

at jeg startet min karriere i NT som kontaktledd for foreningen

i Oslo, og etter det har det bare ballet på seg. Har ikke så lett

for å si nei…. Men jeg ønsker å legge til at styreverv kan på det

sterkeste anbefales, selv om man må gi av seg selv får man mye

tilbake, både i form av egenutvikling og kontakt med mange

spennende mennesker. Man kommer tidlig inn i prosesser og har

anledning til å påvirke utviklingen i Tollvesenet.

Hvilke saker brenner du for?En sak jeg brenner mer og mer for er utdanningen i Tollvesenet. Jeg

synes det er ekstremt viktig at vi har en etatsutdanning og at det er en

felles opplæring alle tollere må gjennom. Jeg har tro på at vi trenger

spesialister innen fl ere fagområder, men de som skal være tollspesialister

innen sine felt, må først ha en grundig og felles utdanning å bygge på.

Jeg mener at for å bli spesialist må man først være en god generalist.

Jeg er redd vi på ny kan få skillet mellom indre og ytre

tjeneste med A og B tollere, hvis vi allerede ved inntak og tidlig i

utdanningen skiller de forskjellige faggruppene. For egen del vil jeg

si at min styrke er at jeg har en utdanning i Tollvesenet som har gitt

meg mulighet til å jobbe med alt fra ekspedering på bryggekontor,

underretning innen grensekontrollen, og nå økonomisk kontroll.

Og når en nytilsatt kollega fi kk sjokk da han hørte at jeg har jobbet

25 år i Tollvesenet, fremhever jeg at jeg har jobbet med mange

forskjellige oppgaver og på forskjellige kontorer.

Det er en av grunnene til at jeg har trivdes veldig godt med

Tollvesenet som arbeidsgiver. Min henstilling til tolldirektøren er

derfor: Vær så snill å ikke la den nye utdanningen i Tollvesenet

sperre for denne muligheten i framtiden! Det er et av virkemidlene

som jeg mener er viktig hvis vi vil fremstå som en attraktiv

arbeidsplass. Start med introduksjonskurset og gjør begge ukene

obligatorisk for alle som skal jobbe i tollvesenet!

Tollvesenets viktigste utfordring?Å bevare etatsånden slik at vi har medarbeidere som er stolte av

etaten og den jobben vi gjør! Vi må også bruke den medvinden

Tollvesenet er i internasjonalt til å vise at vi håndterer de oppgavene

vi har godt, samtidig som vi bør ta på oss fl ere oppgaver som

naturlig hører til Tollvesenets område. Og sist men ikke minst,

vi skal ikke bare stoppe de ulovlige varene på grensen, vi skal

også ta fra de kriminelle ulovlig ervervede midler! Tillitsvalgtes

rolle er å være med å profi lere tollvesenet på en positiv måte,

være innovative i forhold til nye oppgaver og muligheter,

kjempe for felles etatsutdanning og jobbe for arrangementer der

medarbeidere fra hele landet kan delta. Tollercupen er et godt

eksempel på det siste.

Alder: 45 årArbeidssted: Toll- og AvgiftsdirektoratetForening: PersonalforeningenVerv: Leder PiT

BRITT HILDE ØISETH

side 7

tollblad@online.no

www.norsktollerforbund.no

Lokale lønnsforhandlin-ger hva er nå det? Og hvordan skal JEG få ta del i dem?

tekst: Steinar Myhre Knutsen

Når dette bladet er ute hos med-lemmene skal lokalt lønnsopp-gjør være i havn i alle regioner.

Lokal lønnspolitikkAlle fi kk vi et generellt til-

legg i våres. Deretter fi kk en-kelte grupper noe mer under justeringsoppgjøret. Lokale for-handlinger er tilnærmet siste mulighet for å tilegne seg mer fra potten i år. Hva er nå disse forhandlingene, og hvordan kan jeg være med på å påvirke min egen lønnsutvikling?

Hver region har nedfelt sin egen lønnspolitikk som skal være tilgjengelig for alle ansatte. Man har sikkert også fått en epost om at man kan stille lønnskrav ihht $$ 2.3.3 og 2.3.4.

Den siste først. Hovedtariff-avtalens $ 2.3.4 begrenser seg til ”særlige vilkår”. I korthet kan man stille lønnskrav om den job-ben man er satt til å utføre skil-ler seg i vesentlig grad fra den stillingsbetegnelsen/arbeidsin-struksen man har.

Hva med alle oss andre ”arbei-dere” som utfører produksjonen i etaten? Kan det i store grupper med likelydende arbeidsopp-gaver være noen som fortjener mer lønn enn andre?

LederansvarHelt klart ja! Det er det som

ligger til grunn i $ 2.3.3 ”Årlige forhandlinger”. Foreningen kan stille gruppekrav, f.eks at alle revisorer eller førstekonsulenter skal opp ett lønnstrinn i år. Den enkelte kan fremme et krav om høyere lønn, enten via arbeids-giver eller forening. Sistnevnte er ikke alltid like lett, for med

janteloven hengende over oss er det vanskelig for mange å frem-heve seg selv over kolleger som er satt til å gjøre samme job-ben.

Den tredje og siste mulighe-ten er kanskje der Tollvesenet har mest å hente - krav fremsatt av ledelsen.

DIN nærmeste leder har et klart defi nert ansvar til å evalu-ere, følge opp og stimulere sine medarbeidere. Herunder ligger lønnsvurdering som en natur-lig plikt hos den enkelte leder. Er denne plikten godt nok kjent blant seksjonsledere og kontor-sjefer? Og blir det gjort?

VurderingskriterierHvordan skal man så vurde-

res? Medarbeidersamtalen er innført på de fl este tjeneste-steder. Hvor mange er det som diskuterer lønnsutvikling i den? Gjør du det så er det bra, men da hører du nok desverre til mindretallet som bruker denne muligheten. Og er lederen kom-petent nok til å foreta en slik viktig, vanskelig og personori-entert vurdering?

Kristine Sandvik, rådgiver i YS, har forelest på fl ere nivåer i NT og lokalforeninger. Hun trek-ker frem en rekke gode kriterier man kan benytte for å vurdere hver enkelt, også de som jobber i den ”grå massen”.

Løsningsorientering• Ser den ansatte etter mulighter for løsninger, eller fokuseres det mest på problemer og konfl ik-ter?

Samarbeid• Hvordan fungerer medarbeide-ren sammen med kolleger, le-dere, tillitsvalgte og publikum?

Faglig utvikling• Tilegner medarbeideren seg den kompetanse som er nødvendig. Hva gjør den enkelte for å ut-vide sin egen kompetanse?

Evne til helhetstenking• Ser medarbeideren sammenheng

mellom egne oppgaver og andre områder i etaten?

Oppfølging i det daglige• Hvordan er kvaliteten på den jobben medarbeideren er satt til å utføre og faktisk utfører?

Nytenking• Viser medarbeideren initiativ, kreativitet, tenker ”utenfor bok-sen”?

Dialog og kontakt• Hvordan kommuniserer den en-kelte med kolleger, ledelse, pu-blikum og tillitsvalgte?

Gode forutsetningerDisse punktene bør opp til gjen-sidig vurdering under medarbei-dersamtalen. Ut fra dette bør le-deren ha gode forutsetninger for å vurdere hvem av medarbei-derne det bør fremmes lønns-krav for.

Det er ett år til neste lokale lønnsoppgjør. Det betyr at man har god tid til å foreta en skikke-lig vurdering av alle ansatte. Om du ikke tilbys medarbeidersam-tale - krev det! Og bruk mulighe-ten en medarbeidersamtale er til å diskutere DIN lønnsutvikling.

Steinar MK

Vurdér meg!

side 8

Norsk Tollblad nr. 5-2008

Norsk Tollerforbund

Stadig fl ere lokalforenin-ger opplever at det i dag er vanskeligere å rekrut-tere unge medlemmer inn i foreningen enn hva det var tidligere.

tekst: Stein Borvik, politisk rådgiver NT

Er det slik at dagens unge er for kravstore? Har solidaritet og fel-lesskap blitt glemt til fordel for egoet og ideen om at ”enhver får tale sin egen sak”? Har forenin-gen ”grodd fast” i gamle ideer, mens samfunnsutviklingen skjer i et rasende tempo?

I ”gamle dager”Tidligere var vi unge enkle

”bytter” for de tillitsvalgte. Vi lot oss enkelt kjøpe med en invita-sjon til foreningsfest og honnør-ord med at ”sammen er vi ster-ke”. Selvfølgelig er ikke dagens ungdom mer ego enn hva jeg selv var for 20- 25 år siden.

En undersøkelse i regi av YS viser at dagens unge setter soli-daritet og fellesskap svært høyt. De er imidlertid ikke så naive som mange av oss var den gan-gen, men mer bevisst sine egne valg og spør derfor med rette ”what`s in it for me?” Samme undersøkelse viser at mange unge arbeidstakere ikke er fore-spurt om medlemskap.

Ukjente fordeler?Fagforeningens primæropp-

gave er selvfølgelig å ivareta medlemmenes lønns- og ar-beidsvilkår. Vi har som tillits-valgte og medlemmer to utfor-dringer med å rekruttere nye medlemmer. Først må vi sørge for at de nyrekrutterte får et

tilbud om å bli medlem. Mitt inn-trykk når det gjelder dette, er at det her gjøres en god jobb i lo-kalforeningene.

Kanskje vi derfor har en utfor-dring i å ”selge” hvilke fordeler og muligheter som et medlem-skap i NT har for den enkelte.

NT og YS har i dag et bredt tilbud av fordeler som medlem-mene kan velge i.

Kompetansgivende påfyllNorsk Tollerforbund har et

godt opplæringsprogram for til-litsvalgte og medlemmer. Dette programmet går over fi re sam-linger med temaer som avtale-verk/regler, tale-/presentasjons-teknikk, konfl ikthåndtering, praktisk tillitsmannsarbeid, poli-tisk påvirkning mv.

Videre har vi også fra tid til annen tilbud om andre kurs som også tilbys medlemmer. Et ek-sempel på dette er seniorkurset ”45+”, som vi igjennom YS har fått plasser på de siste to årene.

Disse kursene dekkes ikke av medlemmenes kontingent, men av OU-fondsmidler som vi får til-delt fra sentralt hold.

NT’s medlemsfordelerNT har inngått en avtale med

Bardøla høyfjellshotell på Geilo, som gir alle medlemmer en mini-mumsrabatt på 10% på overnat-ting (unntatt høysesong). Norsk Tollerforbund har brukt Bardøla som fast konferansehotell i en årrekke. Jeg vil spesielt framhe-ve Bardølas gode atmosfære, ut-merkede service og fortreffelige mat og drikke.

Som medlem i NT kan du be-nytte deg av Ustekveikja Energis gode tilbud på lave strømpriser. NTs avtale med Ustekveikja gir deg mulighet til å velge markeds-kraft (spot) eller Ustekveikja Duo (fastpris i kombinasjon med pris på forbruk i et innkjøpsfelles-skap).

Egen bankavtaleRørosbanken og Norsk toller-

forbund har som kjent en sam-arbeidsavtale. Denne gir våre medlemmer gode tilbud på lån og gebyrfrie betingelser for bruk av kort og nettbank. Mer enn 800 tollere bruker Rørosbanken og 570 av våre medlemmer har i dag lån i Rørosbanken. Samarbeids-avtalen blir fortløpende revidert i forhold til renteendringer. Norsk Tollerforbunds innskuddsmidler i fond er hovedsakelig plassert i Rørosbanken.

Samarbeidet med banken er godt og det er opprettet et for-enklet søknadsskjema for de av våre medlemmer som ønsker å ta opp lån i banken.

Ytterligere informasjon og lenker om disse tilbudene fi nnes på vår hjemmeside www.norsk-tollerforbund.no.

NTBUFNorsk Tollerforbunds Begra-

velses- og Understøttelsesfond, er en gunstig spareordning som gir deg et tillegg i pensjonen når du blir pensjonist. Uavhengig av om du fortsetter å jobbe i etaten til du blir pensjonist eller fi nner deg en annen jobb, kan du fort-satt forbli medlem av fondet og fortsette opptjening. Fondet har siden opprettelsen i 1989 byg-get seg opp og utgjør i dag ca. 50 mill.

Fra fylte 56 år overføres din andel og din andel av avkastnin-gen til livrente. Utbetalinger star-ter normalt fra fylte 62 år. Mer informasjon om fondet fi nner du på vår hjemmeside. Her fi nner du også svar på mange vanlige spørsmål vedrørende NTBUF.

Schønings fondSentralstyret i NT forvalter

dette fondet, som årlig tildeler midler fra fondets avkastning etter fondets statutter. Tildeling skjer etter søknad til medlemmer

Medlemskap i Norsk - WHAT`S IN IT FOR ME ?

side 9

tollblad@online.no

www.norsktollerforbund.no

”for deres helbreds eller rekrea-sjons skyld”, eller til medlemmer ”som spesielt har utmerket seg til gavn for forbundet eller eta-ten”. Kunngjøring om tildeling for påfølgende år blir meddelt gjennom Norsk Tollblad i jule-nummeret. Fem medlemmer fi kk etter søknad innvilget støtte i inneværende år.

Danske ferieboligerVårt søsterforbund i Danmark

Dansk Told & Skatteforbund, har ni ferieboliger til rådighet for våre medlemmer. Ferieboligene er generelt godt utstyrt og rime-lige å leie, og vi kjent at dette er populært tilbud for mange av våre medlemmer.

Mer informasjon om feriebo-ligene fi nner du på www.dts.nu eller ta kontakt med din lokal-forening.

YS MedlemsfordelerNT er tilsluttet Yrkesorganisa-

sjonenes sentralforbund og alle våre medlemmer kan nyte godt av ”YS medlemsfordeler”. Det er etablert et eget servicekontor for ”YS medlemsfordeler”. Ved å ringe 21013939 eller sende en e-post, kan du få personlig veiled-ning.

Gjensidige kan tilby både for-sikringer og banktjenester. Når det gjelder forsikringer har de gode tilbud for innbo, hus, bil, reise, død, ulykke, sykdom og uførhet. Som YS medlem får vi gode rabatter på mange av pro-duktene. Du kan spare store be-løp på å bytte forsikringsselskap, selv om jeg selvfølgelig ikke kan garantere at Gjensidige er best for deg.

Gjensidige har opprettet egen bank, som gir medlemmene for-delaktige tilbud, med blant an-net gebyrfrie lån, gebyrfrie kort med Visa/MasterCard og gebyr-fri nettbank.

Varierte tilbudVidere har YS og Avis Bilutleie

Tollerforbundinngått en avtale på leiebiltje-nester, som kan benyttes for leie av bil både i Norge og i utlan-det.

Esso har avtale med YS og til-byr våre medlemmer en rabatt på 38 øre på den aktuelle pum-pepris for både bensin og diesel. Samtidig gis det en rabatt på 20% på bilvask.

YS-medlemmer får spesialpris hos Telenor både for fasttelefoni og bredbåndstelefoni. Telenor kan også tilby rabatter på online ADSL abonnement (5-10 %) og gode tilbud på mobiltelefoni.

Choice hoteller tilbyr våre medlemmer 25% rabatt på opp-hold i weekender i Norge.

YS har inngått en spotavtale med Gudbrandsdal Energi om levering av kraft til våre med-lemmer med opprinnelsesga-ranti. Her får du kjøpt kraft til innkjøpspris pluss et fastbeløp på kr 16,58 pr. måned.

Kontigenten fort spart innSom medlem i YS kan du nå

oppgradere ditt medlemskort med MasterCard uten ekstra kostnad. Dette tilbudet gir deg høy sparerente, gunstig kredit-treserve og gebyrfrihet på vare-kjøp/ nettbank.

Ytterligere informasjon og lenker til YS medlemsfordeler fi nner du på www.ys.no.

Som medlem i NT har vi man-ge fordeler og muligheter, som i mange tilfeller er gunstige sam-menliknet med hva som ellers tilbys i markedet. Ved å være en bevisst forbruker kan kon-tingenten fort spares inn. Har du foretatt en gjennomgang av hvor du foretar dine kjøp av va-rer og tjenester?

Stein

Norsk Tollerforbund job-ber stadig opp mot poli-tiske grupper og perso-ner for å spre sitt syn, og skape forståelse for våre oppgaver og behov.

Fem representanter fra Fremskrittspartiets stortingsgruppe var innvitert til gjensidig in-formasjonsmøte med NT. Bakgrunnen var blant annet Frps alternative budsjettforslag, hvor partiet foreslo kraftige kutt i Tollvesenets budsjetter. En annen hensikt var å gi direkte informasjon om hva Tollvesenet faktisk utfø-rer i hverdagen og hvilke behov og ønsker NT har på vegne av sin medlemmer.

NT fi kk vite bakgrunnen for kuttforslagene, og informerte tilbake hvilke konsekvenser disse ville kunne gi. Stortingsrepresentan-tene uttrykte stor forståelse for NTs syn og ga uttrykk for at de måtte se på sine kuttfor-slag nærmere. Videre var representantene ivrige og engasjerte i å lære seg mest mu-lig om Tollvesenets utfordringer generellt, og spesielt om hvilke behov NT mener etaten har vedrørende utstyr, hjemmelsgrunnlag og systemer som kan effektivisere og kvalitets-heve arbeidet som utføres. NT fi kk inntrykk av at gruppen hadde stor interesse av å legge ting til rette for at etaten skulle kunne utføre oppgavene på en best mulig måte. De ba endog om en ”ønskeliste” over hvilke politiske tiltak Frp kunne fremme for å bidra til NTs ønsker. Dagen etter møtet hadde Frp allerede sendt en rekke spørsmål til Finans-departementet (kan leses på www.stortinget.no). Blant annet ba de om en redegjørelse for hvor mye det vil koste å utstyre Tollvesenet med kameraovervåkning på alle ubeman-nede grenseoverganger (likt systemet som brukes i Finland), hvorfor Tollvesenet ikke har utrykningsstatus, kostnader og juridiske endringer som må til for at Tollvesenet skal kunne utføre fremmedkontroll og promille-kontroll i tillegg til en rekke andre spørsmål.

Politisk påvirkning

Frps gruppe: Ulf Leirstein, Jørgen Næsje, Solveig Horne, Vidar Karlsen og Jørund Rytman deltok på møtet.

Omvisning: Delegatene fra Frp fi kk

en guidet tur på Tollmuset

før møtet med NT, og

viste stor interesse for etatens historie

side 10

Norsk Tollblad nr. 5-2008

Norsk Tollerforbund

Så var vi her igjen - Oslo og Akershus tollerfore-ning.

Det er jo alltid noe å henge fi ngrene i, og

det er det som krydrer hverdagen såpass at

den kan bli rett så spennende og morsom.

Jeg skylder allerede her å gjøre deg som leser

oppmerksom på at deler av teksten innehol-

der både ironi og selvironi, så om du føler at

dette ikke stemmer, så har du sikkert rett.

Blodet pumper for lønnVi er i øyeblikket midt oppe i det lokale

lønnsoppgjøret. Denne årvisse foreteelsen

sørger for at blodet pumper litt ekstra, i

alle fall hos undertegnede. Det dukker opp

overraskelser, og overraskelser er en del av

gamet. Ting man trodde var kjempesmart

og uproblematisk drar plutselig ut til høyre

og forandrer seg til det ugjenkjennelige, og

da – da er det godt å kunne klype seg litt

i armen og more seg over nettopp – over-

raskelsen.

Uansett, i skrivende stund er det ikke

så mye å melde om, annet enn at vi har

avholdt det innledende møtet og gjør oss

klar for fl ere.

FlyttesjauOg så skal foreningskontoret fl ytte!

Vi pakker snippeska og tar turen til stein-

pakkhuset vegg i vegg. Vi skal inn i konto-

rer ved siden av infotjenesten i 1. etasje, og

medlemmer og andre er hjertelig velkom-

men dit etter 1. november.

IA-prosjektDet å kunne trives sammen i hveran-

dres selskap er sentralt når kontrollavde-

lingen skal gjennomføre IA-prosjektet,

slik det har vært gjennomført i fl ere andre

avdelinger. Mye folk i veldig mange sek-

sjoner gjør dette til en utfordring for noen

og enhver, og vi synes det er betryggende

at arbeidsgiver gjør så mye for at tjeneste-

menn skal ha en god hverdag på jobb.

OATF er medlem av arbeidsgruppen

som gjennomfører IA-prosjektet, og vi er

overbevist om at dette blir meget bra. Vi

oppfordrer alle til å se på muligheten for å

kunne gjennomføre noe tilsvarende i egen

region. Tross alt er vi alle ansatt i en IA-

bedrift, ikke sant?

Visuell profi lEn sak som har engasjert oss er utarbei-

delsen av den nye visuelle profi len for Toll-

vesenet. Noe skal også konsulenter brukes

til, men her hadde vi vel kjent oss selv best.

(se for øvrig Norsk Tollblad 04/08). Selv

om dette i manges øyne visstnok er en liten

og tapt sak, er det faktisk noen av oss van-

lige dødelige som er mindre fornøyd med

både resultatet og prosessen i seg selv.

Vi har også en liten diskusjon på hvem

det er som avgjør størrelsen på en sak? Tenk

litt på det… Hva er en stor sak? Og hva er

en liten? Og hvem er det som avgjør det?

Er det den som ikke ønsker støy om en sak

som avgjør det? Rett og slett ved å si at dette

er en uviktig detalj i kosmos? Eller er det

den som fremmer eller får presentert en sak?

Og som allerede har bestemt seg for hvilket

utfall som gagner best for… noen.

Det fi nnes sikkert noen velformulerte

setninger en eller annen plass som kan

fortelle hva fasiten er, men like fullt er det

interessant.

Vel, fi losofi er vel ikke min sterkeste

side, og det har jeg vel til de grader bevist

her, men likevel: Hva er liten, hva er stor?

SeniorpolitikkEn annen sak vi har jobbet med, er noe

som betyr en del for våre eldste tjeneste-

menn, nemlig hvordan Hovedtariff avta-

lens pkt. 5.9.1b, om seniorpolitiske tiltak

skal løses av partene. Vi stusset derfor en

smule når vi i forhandlingsmøtet fi kk be-

skjed at Tolldirektøren ønsker en felles po-

litikk om dette i etaten.

Jeg er ganske så forundret over at par-

tene lokalt ikke kan forhandle om dette,

all den tid det ettertrykkelig står i Hoved-

tariff avtalen at dette er noe de faktisk kan.

Men der igjen: Stor - liten…

VedtektsendringOver til noe helt annet. Oslo og Akers-

hus tollerforening vedtok på forrige års-

møte nye vedtekter, og nå har både sentral-

styret og Landsstyret i NT gitt oss grønt

lys for endringene som er gjort. Vi håper

og tror at disse nye kjørereglene skal være

både solide og enkle, slik at det i lang tid

framover kun vil være behov for mindre og

forhåpentligvis ubetydelige korrigeringer.

KompetansesenteretNoe annet vi har gjort er å svare på

høringer. Tollvesenets kompetansesenter

(TKS) er som kanskje noen av dere vet un-

der lupen etter oppdrag fra Finansdepar-

tementet. I høringen har vi besvart hva vi

ser på som viktig for vår region i det kom-

mende utdanningsløpet.

For oss er det viktigste at utdanningen

må gis en slik lengde og være av en sånn

karakter at de tjenestemenn som går ut fra

skolen føler seg skikket til å utføre de ar-

beidsoppgaver etaten er satt til å løse.

I korte trekk er vi mest stemt for et

foreslått utdanningsløp som skal gi aspi-

rantene en breddekunnskap om etaten og

oppgaveløsningen, samt en mulighet for

spesialisering innenfor fagfeltet. Vi er av

den oppfatning at dagens tollere må kunne

være fl eksible og takle skiftende oppgaver

både innenfor drift og kontroll.

Et av forslagene i høringen går nemlig

inn for spesialisering innenfor enten drift

eller kontroll, noe som minner sterkt om

gamle ”indre og ytre tjeneste”. Dette er vi

helt i mot, for våre tjenestemenn vil etter

vår oppfatning ikke ha den breddekompe-

tanse og forståelse for oppgaveløsningen

etaten vår tross alt håndterer.

Ellers er vi inne i en aktiv verveperiode

av medlemmer til foreningen. Vi synes

det er viktig at tjenestemenn i regionen er

organiserte, og mener at vi som forening

kan tilby et felleskap og fordeler som den

enkelte vil nyte godt av.

Vi ser at arbeidet så langt har båret

frukter og det er gledelig å kunne ønske

nye medlemmer velkommen.

Ketil Gaare Blixleder OATF

En liten... eller stor sak

Bærekraftig arbeidslivYS oppfordret til miljø-mobilisering under årets YS-konferanse, som ble arrangert under mottoet ”bærekraftig utvikling - bærekraftig arbeidsliv”.tekst: Steinar Myhre Knutsenfoto: Erik Norrud

Norsk Tollerforbund, som er tilsluttet YS-

familien, deltok med fl ere delegater på årets

konferanse. De to dagene i Oslo fulgte en

rød tråd av klimautfordringer, noe enkelte

vil stille spørsmål om er en fagforenings ho-

vedoppgave. Litt dypere i tematikken kom

det likevel klart frem hvorfor dette er så vik-

tig, også for arbeidstakerorganisasjonene.

KlimautfordringeneYS-leder Tore Eugen Kvalheim åpnet

konferansen med å ønske velkommen til

miljømobilisering. Videre utfordret han

salen med tre spørsmål, som han håpet

konferansen ville gi svar på:

Er vi forberedt på å takle de utfordrin-•

ger klimaendringene gir oss?

Hvordan kan vi redusere forurensin-•

gen og verne miljøet?

Hvordan kan vi som arbeidstaker-•

organisasjon bidra til å sikre en bære-

kraftig utvikling?

Videre besvarte han selv spørsmålet om

hvorfor medlemsforbundene må engasjere

seg i miljø:

– Jo, blant annet fordi mye av arbeidet

må nødvendigvis skje på den enkelte ar-

beidsplass, forklarte Kvalheim.

Videre argumenterte han for at klima-

og miljøsektoren er en vekstindustri med

stort potensiale for nye arbeidsplasser og

verdiskapning.

Grønne arbeidsplasserDet er stadig større fokus på å gjøre ar-

beidsplasser ”grønne”. Klimareduserende

tiltak er ofte en vinn-vinn situasjon hvor re-

duserte utslipp gjerne utløser en økonomisk

gevinst. Samfunnet fokuserer i stadig større

grad på miljøet, og bedrifter som har fokus

på dette er i ferd med å få et konkurransefor-

trinn. Denne ”omorganiseringen” vil påvirke

både den enkeltes arbeidshverdag, arbeids-

oppgaver, og bedriftens eksistensgrunnlag.

Derfor er det av største viktighet at

organisasjonene er med på laget for å si-

kre arbeidsplasser og arbeidsmiljø under

de endringer og omorganiseringer som vil

tvinge seg frem. YS vil gjerne at organisa-

sjonen går foran som et godt eksempel.

MiljøfyrtårnMed det som bakteppe kunne Kval-

heim henvise til YS’ Klima- og Miljøpo-

litiske strategi, som nylig ble overlevert

Utviklings. og miljøvernminister Erik Sol-

heim. Her går YS friskt ut og sier tydelig

fra om sine standpunkter og hvilke krav de

har satt til seg selv.

– Om vi med troverdighet skal påvirke

verden rundt oss, er det viktig at vi også

selv gjennomfører våre egne klimareduse-

rende tiltak, erklærte YS-lederen.

Et av tiltakene er planene om gjøre YS

miljøfyrtårnsertifi sert. Flere av forbundene

(BFO, Delta, Finansforbundet, Negotia,

NNH, Parat, Stafo, YTF, og YS-medlems-

fordeler) har også sluttet seg til denne ser-

tifi seringen - NT har ikke tatt standpunkt

til denne utfordringen foreløpig.

Felles utfordring– Strategien skal også være et verktøy

våre tillitsvalgte kan bruke i sine egne virk-

somheter. Gå til ledelsen og si: ”vi har en

felles utfordring, nå må vi gjøre noe - og vi

kan begynne med vår egen arbeidsplass”,

fortalte Kvalheim, og fortsatte:

– Uttrykket bærekraftig utvikling er et

begrep vi skal ta med oss i alt vi foretar oss.

Bærekraftig utvikling, klima og miljø vil

ikke minst være viktige temaer i treparts-

samarbeidet (staten, arbeidsgiverorganisa-

sjoner og arbeidstakerorganisasjoner, red.

anm.). Vi vil sette bærekraftig utvikling på

dagsorden - med et arbeidstakerperspektiv.

Det er der vi har troverdighet, mente Tore

Eugen Kvalheim.

Økt rekruttering– En arbeidstakerorganisasjon som

tar miljøet på alvor, er fremtidsrettet. På

sikt tror jeg det også vil bidra til en positiv

medlemsutvikling, fortsatte han.

En slik utvikling er allerede i gang. I

2008 har antallet YS-medlemmer økt med

1,7% til i overkant av 213.000 medlemmer,

jevnt fordelt på off entlig og privat sektor.

YS-lederen tolket dette som at forbundene

gjør mye godt rekrutteringsarbeid. Det til

tross varslet han faresignaler for fremtiden,

idet sysselsettingstallene for de senere år vi-

ser at arbeidsstyrken øker relativt mer enn

fagbevegelsens samlede fremgang (i dag er

53% av alle arbeidstakere i Norge organi-

sert, red. anm.).

... fl ere artikler fra YS-konferansen på de neste sidene...

Fornøyd leder: YS-leder Tore Eugen Kvalheim åpnet YS-konferansen og oppfordret samtidig til et samlet krafttak for bærekraftig utvikling og bærekraftig arbeidsliv. Videre fokuserte han på den økte rekrutterin-gen i YS, vinneren av likestillingsprisen og ikke minst den pågående fi nanskrisen.

side 11

Middeltemperaturen på jorda har økt med 0,7 grader de siste hundre åra. - Det høres lite ut, men er i virkeligheten en stor og rask endring. Årsaken kan knyttes til menneskelig aktivitet og konsekvensen kan bli dramatiske klimapåvirk-ninger.

tekst: Terje Bergersen, Negotia

Uten de ekstra utslippene av drivhus-

gasser forårsaket av menneskelig akti-

vitet, ville temperaturutviklingen vært

noenlunde fl at i den aktuelle perioden.

Klimaforsker Ketil Isaksen ved Meteorologisk

institutt er som forskere fl est. Han underbyg-

ger det han sier med dokumenterte fakta. At

temperaturen har steget med en snau grad

gjennom det seineste hundreåret og at denne

”lille forskjellen” vil volde mer trøbbel enn folk

fl est liker å tenke på, er et aktuelt eksempel.

Istid og varm bronsealderSystematisk registrering av temperatu-

ren startet for cirka 150 år siden. Målin-

gene lyver ikke, datagrunnlaget har sine

tallverdier. De kan man ikke diskutere seg

vekk fra, sier Isaksen.

Årsak og virkning derimot, er det man-

ge nok som mener både likt og ulikt om. At

det vi opplever kun er utslag av naturlige

svingninger, er et velkjent refreng fra skepti-

kerne. Det var for eksempel istid og ubebo-

elig i Nord-Europa for ti tusen år siden…

– Ja, naturlige svingninger i temperatur

og klima på jorda har det vært gjennom ti-

dene. Under istida var det et ett tusen meter

tjukt islag her vi sitter nå. (På Blindern i

Oslo, red. anm.). Og for rundt syv tusen år

siden, i bronsealderen, var det trær på Har-

dangervidda. Men det som skjer nå går mye

fortere. 0,7 grader på ett hundre år er mye

på kort tid i den store sammenhengen, sær-

lig når vi også vet at mye av økningen har

kommet i løpet av de siste tretti åra.

Klimaforskeren konstaterer nøkternt at

de store klimavariasjonene gjennom jordas

historie forklares greit med at jordas bane

rundt sola ikke er stabil. Både avstanden

og banens form endrer seg, og det samme

med jordaksens helning. Solstrålingens in-

tensitet går det også opp og ned med. Alt

dette gir variasjoner i klimaet. Forskjellen

fra i dag er at det dreier som om perioder

over tusener av år.

– Og når det gjelder de 0,7 gradene,

må vi huske på at det er en middelverdi,

fortsetter Isaksen.

– Utslagene er mye større i gitte områder

til gitte tidspunkter. For eksempel i nordom-

rådene. Tjukkelsen på i isen i Arktis reduse-

res kraftig. Særlig de siste par årene har vi sett

dramatiske utslag. Hvis utviklingen fortsetter

i samme takt, vil det være isfritt over nordpo-

len i sommerhalvåret om 10-15 år.

Materielle skader– Noen tenker vel at det spiller liten rol-

le om det er is eller vann over nordpolen?– Et isfritt Arktis betyr varmere hav

og varmere luft. Varm luft kan oppta mer

fuktighet, som igjen fører til mer og kraf-

tigere nedbør. Vi får mer uforutsigbart vær,

kraftigere vind, fl ere fl ommer. Det blir mer

ekstremt. Ledningene i kommunale avløps-

nett er ikke dimensjonert for å ta unna de

vannmengdene som kommer. Folk får hu-

sene sine fylt av vann, Veier, krafttilførsel og

annen infrastruktur ødelegges. Skog vil her-

jes av hyppigere stormer. Det blir store kost-

nader med utbedring og betydelige verdier

går tapt i ekstremvær, forklarer Isaksen.

Dette er noen av eff ektene den tilsyne-

latende ”uskyldige” temperaturøkningen

kan gi i her i Norge. Men det skal sies at

vi er heldig stilt sammenliknet med andre.

Ketil Isaksen viser en liste over hvilke land

som er best og dårligst rustet til å takle pro-

blemer skapt av et endret klima. På toppen

av de best stilte ligger naturligvis - Norge.

Matmangel og lidelse– Andre områder i verden vil få det langt

verre enn oss. Noen steder bor folk på land-

stykker som ligger bare en meter over havets

overfl ate. Da kan vi ikke bare snakke om ma-

terielle skader og kostnader. Hele bosettinger

Klar melding fra meteorologisk

Vinteren forsvinner: – Vi må belage oss på fl ere snøfrie måneder per år i tida som kom-mer, sier klimaforsker Ketil Isaksen ved Me-teorologisk institutt.

Foto: Erik Norrud

Temperaturmålingene lyver ikke: – At det blir varmere på jorda i raskere takt enn normalt er et faktum, sier klimaforsker Ketil Isaksen. Her foran en tilårskommen målestasjon utenfor Meteorologisk institutt på Blindern i Oslo.

Foto: Terje Bergersen

side 12

kan bli skylt bort, mennesker vil rammes i

stort antall. Dessuten vil global oppvarming

gi mer tørke i områder som er tørre fra før.

Mange steder kan det bli vanskelig å skaff e

nok mat. Det er stor fare for at det vil bli

vanligere med klimafl yktninger.

Det er beregnet at det menneskeskapte

bidraget til utslipp av drivhusgasser ligger

på fem prosent. Fra klimafaglig hold er det

altså minimal tvil om at denne økningen

forrykker balansen og varmer opp kloden.

Den økte konsentrasjonen av CO2 i

atmosfæren sammenfaller mistenkelig med

den industrielle revolusjon. Og utviklingen

har skutt ekstra fart de siste femti årene.

– Målinger tatt av iskjerner i Antarktis

viser at konsentrasjonen av CO2 ikke har

vært så høy på mange hundre tusen år. Vi

som er forskere kan dokumentere de faktiske

forholdene, vise til konsekvenser og sannsyn-

liggjøre den videre utviklingen. Så må de po-

litiske kreftene bestemme hva som skal skje i

praksis for å endre kursen, svarer Isaksen.

– Oppfordringen fra FNs klimapanel

og oss som forsker på dette er klar: Utslip-

pene av CO2 og de andre drivhusgassene,

som er årsak til den globale oppvarmingen,

må reduseres. Det beste vi kan gjøre er vel

egentlig å stemme fram politikere som vir-

kelig ønsker å ta grep som gir resultater.

– Å reversere utviklingen vil ta lang tid,

selv med eff ektive utslippsreduksjoner. Det

er stor treghet i naturen. Det verste som kan

skje er om faresignalene ikke tas på alvor. Vi

har muligheten til å gå foran, mener klima-

forskeren.

... fortsetter fra forrige side...

Hvorfor kjøpe klimakvoter?Når to personer fl yr tur-retur Norge - Spania slippes det ut tre tonn klimagasser. Det er mer enn en bil slipper ut i lø-pet av et helt år.

tekst: Ingunn Blauenfeldt Christiansen, Paratfoto: Erik Norrud

YS sentralt og fl ere forbund kjøper kli-

makvoter på vegne av medlemmene, men

er det avlat? - Nei, svarer Arild Hermstad,

leder i Framtiden i våre hender.

Selvfølgelig er det nyttig å kjøpe kli-

makvoter, om ikke annet for å bevisstgjøre

sine egne klimagassutslipp.

Må tenke langsiktig– Det er ingen i Europa som fl yr så

mye som oss. Ved å kjøpe klimakvoter

gjennom ”Mitt klima” i regi av Framtiden

i våre hender kan du veie opp for dine kli-

magassutslipp fra fl yreiser, gjennom å støt-

te klimaprosjekter som reduserer utslipp i

fattige land, sier Hermstad.

– Men vi må også tenke langsiktig. Be-

driftene må lage klimaplaner og budsjett.

La klimaregnskapet vises i årsrapportene

og gjennomfør det som er mest lønnsomt,

råder Hermstad.

– Vi må se på hele forbruket vårt. Vur-

dere alt fra å kjempe for høyhastighets-

tog, som vil gjøre at vi fl yr mindre, til å la

være å kjøpe fl atskjermer, som jo fører til

utslipp av CO2 der de blir produsert. Jeg

synes vi bør innse at vi har råd til å godta

strengere restriksjoner på vår atferd. Vi kan

ikke forvente stadig økt velferd og lønn,

mener han.

Bihar i IndiaNår du kjøper klimakvoter fra Framti-

den i våre hender, går pengene til forskjel-

lige klimaprosjekter. Ett av dem foregår

i Bihar i India. Gunnell Sandanger, pro-

sjektleder for ”Mitt klima” i Framtiden i

våre hender, forsikrer at pengene kommer

dit de skal:

– I dette området har folk hatt dårlig

tilgang på strøm. Prosjektet vi støtter bru-

ker biologisk avfall, det vil si biomasse fra

landbruket, til å produsere ren elektrisitet

til ett hundre landsbyer i Bihar, forteller

hun.

– Strømanleggene erstatter diesel-

generatorene. Ved å produsere strøm på

denne måten reduseres utslipp av klima-

gasser med 12.000 tonn i løpet av ti år, fra

hvert strømanlegg som bygges. I tillegg får

befolkningen tilgang på stabil energi og

systemet følges nøye opp. I tillegg gir det

inntekter til de lokale bøndene som selger

biomasse.

– ”Mitt klima” investerer kun i prosjek-

ter som fører til reelle utslippsreduksjoner,

samtidig som de gir bærekraftig utvikling

lokalt, opplyser Sandanger.

Har du kjøpt kvote?YS-konferansen satte miljø og klima på dagsorden, men hvordan kom deltakerne seg egentlig frem til årets konferanse? Tok de bena fatt, reiste de med bil, tog eller fl y? Og kjøpte noen av dem klimakvote før avreise?

tekst: Ingunn Blauenfeldt Christiansenfoto: Erik Norrud

Gunn Olander, 1. nestleder i YS og leder av Delta:– Jeg har gått ”helt” fra Smalgangen og hit til Plaza, en avstand på ca. 500 meter. Ellers pendler jeg Hardanger – Oslo med både bil, tog, buss og fl y.– Nei, jeg har ikke kjøpt klimakvote.

Elisabeth Emilsen, styremedlem i Parat: – Jeg har gått og tatt t-bane.– Nei, jeg har ikke kjøpt klimakvote.

Morten Eriksen, forhandlingsleder i Norsk Radiograf-forbund:– Jeg har tatt buss, t-bane og gått.– Nei, jeg har ikke kjøpt klimakvote.

Merete Nicolaisen, styremedlem i Norsk Tollforbund:– Jeg har fl øyet fra Tromsø og tatt fl ytoget.– Nei, jeg har ikke kjøpt klimakvote. Er jeg en versting, jeg da?

Bjørn Tjessem, nestleder i Safe: – Jeg har fl øyet fra Stavanger.– Nei, jeg har ikke kjøpt kli-makvote. Jeg har egentlig vært litt skeptisk til hvilken nytte det har, men etter å ha hørt foredraget her har jeg blitt litt mer positiv.

Bevisstgjører: Arild Hermstad, leder i Fram-tiden i våre hender, mener alle må kjøpe kli-makvoter. Om ikke annet for å bevisstgjøre egne klimagassutslipp.

side 13

Enkel og rimelig løsning

Norge bør gå foran å vise vei når det gjelder en reduksjon i CO2-utslippene: Hver enkelt av oss bør re-dusere vårt utslipp fra 13 til tre tonn CO2-ekvivalenter, sier professor Jørgen Randers. Hjemme i villaen på Oslos beste vestkant (innfelt) har han investert en halv million kroner i et nytt fyringsanlegg, basert på vannbåren varme.

foto: Erik Norrud og Svein Åge Eriksen (innfelt)

Kutt ut oljefyring. Sats på elektriske biler. Elek-trifi ser nye installasjoner i Nordsjøen. Sørg for å samle inn metan fra av-fall og jordbruk.

tekst: Svein Åge Eriksen, Finansfokus

Dette bør være Norges bidrag til å løse den

store klimautfordringen vi står overfor,

mener BI-professor Jørgen Randers.

Haster med å komme i gang– Hvis vi ikke klarer å snu den negative

utviklingen i klimaet, vil vi kunne oppleve

at mye av det vi har bygd opp i samfunnet

blir ødelagt. Derfor haster det med å komme

i gang med de riktige tiltakene. Den gode

nyheten er at vi kan redusere utslippet av kli-

magasser med to tredjedeler innen 2050. Det

er både enklere og rimeligere å få en slik bæ-

rekraftig utvikling enn du tror, understreket

Randers i sitt foredrag under årets YS-konfe-

ranse, der klima og miljø var hovedtema.

Til daglig er Jørgen Randers professor

ved Senter for Klimastrategi ved Handels-

høyskolen BI. Han har skrevet boken ”Th e

limits to Growth”, som har bidratt til den

norske miljødebatten. Han er også leder av

Lavutslippsutvalget.

Oljefyring og elbilerRanders pekte på at det bare er fi re ting

som må gjøres for å få en global løsning av

verdens klimaproblemer. Først og fremst

må energien utnyttes bedre i biler, byg-

ninger og i industrien. Dernest må fossilt

brennstoff byttes ut med nye energiformer

som sol, vind og biodrivstoff . Så må CO2-

utslippene i de mange tusen gjenværende

kull- og gassfyrte kraftverkene håndteres og

lagres. Endelig må utslippene reduseres fra

skogbruk, landbruk og fra søppeldeponier.

– Disse tiltakene er nødvendig hvis

verden skal lykkes med å halvere utslip-

pene av karbondioksid i 2050. Da vil vi

kunne redusere temperaturen med to

grader celsius. Det hyggelige er at dette

ikke koster mer enn en prosent av verdens

bruttonasjonalprodukt. Det betyr med an-

dre ord at hver enkelt av oss ikke får det

vanskeligere enn i dag, opplyser Randers.

For at visjonen skal bli virkelighet, vil det

være behov for å dreie arbeidskraften fra virk-

somheter som bidrar til store klimautslipp,

til virksomheter som er mer klimavennlige.

Et grovt regnestykke for Norge viser at hvert

år de neste 25 årene vil ett tusen mennesker

måtte fi nne seg et grønnere arbeid.

En beslutningsutfordring– Hvorfor tar det så lang tid før folk

fl est tar klimautfordringen på alvor?

– Det er fl ere årsaker til dette. Utfor-

dringen er at fordelene med å gjøre noe

først kommer om 30 år, mens kostnadene

må tas i dag. I det korte perspektivet me-

ner mange det er billigst å ikke gjøre noe i

en tid da alle er mest opptatt av bunnlin-

jen. Det er også slik at oljeindustrien heller

ikke jubler over store klimatiltak og derfor

yter motstand, forklarer professoren.

Randers tror at disse årsakene, i tillegg

side 14

til at politikerne nøler med å ta de store be-

slutningene, er det største hindret for at ikke

fl ere vil være med på en nasjonal klimasat-

sing. Dessuten er Norge et lite land også når

det gjelder vårt klimabidrag, med beskjedne

0,2 prosent av CO2- utslippene globalt.

– Hvilken rolle bør da Norge innta for å gi

sitt bidrag til de globale klimautfordringene?

– Vi må ta rollen som et forbilde for an-

dre. Selv om vi er et lite land, kan vi gå foran

og vise vei. Vi må vise at også rike land med

sin teknologi og atferd tar klimautfordrin-

gen på alvor. Derfor bør hver enkelt av oss

senke vårt utslipp fra 13 til tre tonn CO2-

ekvivalenter per år, foreslår Randers.

Liv og læreProfessor Jørgen Randers lever som han

lærer. I familiens villa på beste vestkant i

Oslo har han investert 500.000,- kroner

i et miljøvennlig fyringsanlegg, basert på

vannbåren varme. For sin omfattende rei-

sevirksomhet internasjonalt har Randers

for dette året kjøpt klimakvoter til en verdi

av seks tusen kroner, som er det dobbelte

av CO2-utslippene fra hans fl yturer.

I garasjen står det imidlertid en tikken-

de miljøbombe. Familienes ti år gamle Mer-

cedes bruker over literen på milen og er nok

professorens dårlige samvittighet. Det har

han også tenkt å gjøre noe med og vurde-

rer sterkt å bestille den nye plugin-hybriden

fra Toyota når den kommer. Konebilen, en

Toyota RAW 4, er langt mer miljøvennlig.

Til slutt har Jørgen Randers viet store

deler av sitt liv til å kjempe for et bedre

klima. Han gremmes imidlertid over at

ikke politikerne tok de viktige miljøbeslut-

ningene for 20 år siden. Da hadde verden

hatt et helt annet utgangspunkt for å løse

klimautfordringen. Men han er fortsatt

optimist når det gjelder å løse problemet,

selv om vi må leve med de klimaskadene

som vår klode allerede er påført.

Den glemte miljøpolitikkenLite tyder på at global oppvarming vil påvirke arbeidshelsen til nord-menn i særlig grad.tekst: Elisabeth Strøm, Deltafoto: Erik Norrud

... fortsetter fra forrige side...

Dette forplikter oss likevel i miljøkampen.

– Vi har både en moralsk, sosial og

etisk forpliktelse nettopp fordi vi er ansvar-

lig for store utslipp som får konsekvenser

globalt, mener forskningsdirektør Pål Mo-

lander i Stami.

Globale utfordringerHan mener vi står overfor to store glo-

bale miljøutfordringer: Klima og miljøgifter.

Når det gjelder miljøgifter er det særlig

tungmetaller og stoff er som hoper seg opp

i næringskjeden som er mest bekymrings-

fullt. Selv om man fi nner rester av disse

stoff ene i blod og morsmelk både i isbjørn

og mennesker, vet man foreløpig lite om

langtidseff ektene.

Når det gjelder global oppvarming er

helseeff ektene mer indirekte. For eksempel

ble det registrert mange tusen fl ere dødsfall i

EU i forbindelse med varmebølgen i 2003.

Økt forurensing, svevestøv, økt fore-

komst av malaria og borrelia. Pål Molan-

der mener vi her til lands er mest sårbare

i forhold til problemer knyttet til vann,

fordi fl om kan gi urent drikkevann.

– Et mer dramatisk klima kan føre til

fl ere arbeidsulykker. Men det er lite som

tyder på at global oppvarming vil påvirke

norske arbeidstakeres helse i nevneverdig

grad. Asia og Sør-Afrika vil bli hardest

rammet, sier forskningsdirektøren ved Sta-

tens arbeidsmiljøinstitutt.

Han legger til at et varmere klima fak-

tisk kan gi en nettogevinst her til lands,

nettopp fordi det er fl ere dødsfall knyttet

til kulde enn varme.

Dystre tallI dag dør 150.000 mennesker globalt

på grunn av global oppvarming. WHO

anslår at dette tallet vil doble seg innen

2020. På verdensbasis er det 500 millio-

ner tilfeller av malaria i dag. WHO mener

dette tallet vil øke med 10% om gjennom-

snittstemperaturen øker.

I følge Bilbao-instituttet, EUs eget arbeids-

miljøinstitutt, er det 2,3 millioner arbeidsrela-

tert dødsfall på verdensbasis årlig. Bare i Eu-

ropa er tallet 167.000. I Norge er det, i følge

instituttet, 1.700 arbeidsrelaterte dødsfall i

året, hvorav 50% av disse er dødsulykker.

– I følge Arbeidstilsynet har vi fem

hundre dødsfall i året her til lands som

skyldes kjemisk arbeidsmiljø. Selv om ek-

sponeringsnivåene er redusert de siste tiå-

rene, så ligger vi nesten på EU-nivå når et

gjelder uheldig eksponering av støv, røyk,

gass og damp. Dette er den glemte miljø-

politikken, sier Pål Molander.

Nyansering viktigMolander viser til at mediene har stort

fokus på hvordan arbeidstakernes helse på-

virkes av uheldig arbeidsmiljø, enten det er

piloter som utsettes for giftgass eller tannhel-

sesekretærer som eksponeres for kvikksølv.

Molander mener likevel at det er en fare

for at debatten blir unyansert fordi normer

for eksponering i ytre miljø kan være 10-

100 ganger lavere enn i arbeidsmiljø.

– Dette utfordrer YS, som nå har satt

klima og miljøsaken på dagsorden, sa Mo-

lander.

Trives på jobbPål Molander ga honnør til YS som har

satt klima og miljøsaken på dagsorden. Av-

slutningsvis ønsket han å trekke fram det po-

sitive med norsk arbeidsliv. For undersøkelser

viser at ni av ti norske arbeidstakere oppgir

at de opplever høy grad av jobbtilfredshet.

Nordmenn har det altså bra på jobben.

– Dette skal arbeidstakerorganisasjonene

ha en stor ære for. At Norge skiller seg ut i

slike undersøkelser skyldes nettopp den nor-

ske trepartsmodellen i arbeidslivet. Den er

også viktig på arbeidsmiljøområdet og YS sitt

Skryter av YS: Pål Molander, forskningsdirektør i Stami, gir YS honnør for å ha satt klima og miljøsaken på dagsorden.

klima- og miljøengasjement

kan i den sammenheng bidra

positivt, sa Pål Molander.

side 15

side 16

Norsk Tollblad nr. 5-2008

Norsk Tollerforbund

Ansgar Gabrielsen er verdenskjent for lovend-ringen som fi kk kvinner inn i styrerommene. Men en pappkasse full av brev har gjort vinneren av YS' likestillingspris mer opptatt av holdnin-ger til de svake enn av kjønnskvotering.tekst: Gunhild Lervåg, Deltafoto: Erik Norrud

I en krok på kontoret hans i Oslo står det

en brun, slitt pappkasse. Den har et inn-

hold som ikke slipper taket i Ansgar Ga-

brielsen, sørlendingen som har vært både

næringsminister og helseminister i Kjell

Magne Bondeviks siste regjering.

1144 brevKassen er full av brev som Gabrielsen

mottok som helseminister. Avsenderne er

psykisk syke, rusavhengige og deres pårø-

rende, som alle har hatt tøff e møter med

det norske helsevesenet. De 1144 brevene

forteller at det er langt igjen til Norge er

et likestilt samfunn. Noen får ikke sin

rettmessige del av "helsekaka", verken res-

sursmessig eller på annen måte. Her er ut-

tallige historier om medmennesker som

det off entlige møter med en sjokkerende

mangel på respekt.

– Globalt sett er Norge på topp i like-

stilling mellom menn og kvinner, selv om

det fortsatt er en del som må gjøres på en-

kelte områder. Men veien er veldig lang før

alle - som rusmisbrukere og psykisk syke -

behandles like godt som andre, sier han.

Fikk likestillingsprisen7. oktober fi kk Ansgar Gabrielsen YS'

likestillingspris. Begrunnelsen for at nettopp

han var den beste kandidaten i år, er todelt:

Som næringsminister sørget han for en

lovendring som krever minst 40% kvinner i

styrene til allmennaksjeselskapene. Det har

ført til at langt fl ere kvinner sitter i styrene

enn før. Samtidig priser YS Gabrielsen for

at han har engasjert seg for psykiatriske og

rusavhengige pasienter og deres pårørende.

– Jeg legger ikke skjul på at det er den

siste delen av begrunnelsen som betyr mest

for meg. Det er veldig klokt av YS å legge

vekt på likestilling mellom grupper

i samfunnet, og ikke bare likestilling

mellom kjønnene.

Justere holdningerTilbake til den triste pappkassen på Ga-

brielsens kontor. Den siste dagen høyreman-

nen var helseminister, ba han Tor Øystein

Vaaland, som da var generalsekretær i Rådet

for psykisk helse og som har bakgrunn som

journalist, om å skrive en bok med utgangs-

punkt i disse brevene. Boka ”Brev til en

minister” kom i fj or og ble omtalt som

årets viktigste. Den er nå delt ut til nær

to hundre tusen helseansatte.

– Boka handler om hvilke holdnin-

ger vi har til en del grupper i samfun-

net, sier Gabrielsen.

Respektløshet, ydmykelse, likegyl-

dighet, umyndiggjøring og skamfølelse

i møtet med helsevesenet er noe av det

brevskriverne forteller ministeren om.

– Jeg har en enkel teori om at hvis

vi som enkeltmennesker klarer å justere

holdningene til de svakeste gruppene

bare en, to eller fem prosent, så er det

mye mer verdt enn en ekstra milliard el-

ler fem til psykiatrien. At psykisk syke,

rusavhengige og pårørende blir møtt som

mennesker, er avgjørende for hvordan de

føler seg. Måten vi behandler de som står

nederst i stigen på, er kvalitetsstempelet på

et samfunn, sier Gabrielsen.

Kort tid etter at han ble helseminister

oppdaget han at opptrappingsplanen for psy-

kiatrien, som politikerne samlet seg om på

90-tallet, ikke hadde virket som den skulle.

– Veksten i bevilgningene til resten av

helsevesenet hadde vært langt sterkere enn

veksten til behandling av psykisk syke. Dette

satte jeg en stopper for, med klar beskjed om

at veksten i bevilgningene til psykiatri og

behandling av rusmiddelmisbrukere skulle

være sterkere enn det øvrige helsevesenet.

Han har en pappkasse full av bevis

Det vurderer jeg som en av mine viktigste

bidrag som politiker, skriver han i boka.

Fagforening og kristendomAnsgar Gabrielsen har vært høyrepo-

litiker i 26 år, ordfører i Lindesnes, sittet

på Stortinget og vært minister. Nå omtaler

han seg som ekspolitiker.

Men om politikken er skjøvet til side,

er interessen for de han omtaler som "en-

ker og faderløse" like levende som alltid.

Hvor engasjementet kommer fra, er

han ikke sikker på, men han vet at han

lærte mye av bestefedrene sine.

– Morfaren min var sterkt engasjert i

fagforening, ytterst til venstre, en arbeider-

partimann fra fødsel til død. Han vokste

opp i ringe kår, uten fast golv på kjøkkenet.

På den andre greina vokste jeg opp med

haugianske tilbøyeligheter; næringsliv og

kristendom, hvor nestekjærlighetsperspek-

tivet var viktig, erindrer prisvinneren.

Gabrielsen hadde stor respekt for begge

bestefedrene, som til tross for at de var vel-

dig forskjellige, var verdens beste venner.

Ringte brevskriverneBlikk for de svake hadde altså

side 17

tollblad@online.no

www.norsktollerforbund.no

Gabrielsen med seg da han ble helseminis-

ter i 2004. Han hadde ikke vært mange ti-

mer i helsedepartementet da han satte opp

sin hypotese om helsevesenet.

– Hele helsevesenet er et stort spisebord,

der noen sitter øverst og noen nederst. De

som sitter øverst, har alltid sittet der. De som

sitter nederst, har alltid hatt den plassen. De

sistnevnte har de største lidelsene, har lidel-

sene lengst, og lidelsene fører til at deres kjære

også har store belastninger over lang tid. Men

helsevesenet bruker mest ressurser på dem

som sitter øverst. Hver dag som helseminister

bekreftet hypotesen, slår eksministeren fast.

Brevene han fi kk fortalte det samme.

Når Gabrielsen fi kk brev som berørte han,

ringte han brevskriveren og inviterte til en

samtale under fi re øyne på hans kontor.

– Mange fi kk sjokk da jeg ringte. Men

samtalene under fi re øyne, uten embetsver-

ket til stede, lærte jeg kolossalt mye av. Jeg

har sittet med mange brevskrivere, hvor

begge parter har grått, forteller han åpent.

Han trekker spesielt fram et møte med

en mor til en narkoman gjennom 25 år. Søn-

nen hadde ødelagt seg selv, de som var glad i

ham og de han var glad i. Familien var ruinert

og hadde gått fra å være en gjennomsnittlig

norsk familie til å bli bare elendighet.

– Det gjorde slikt inntrykk på meg at det

virket inn på mine handlinger. Pårørende til

psykisk syke og rusmisbrukere blir rammet

hardere psykisk og fysisk enn andre pårørende.

Det går utover den fysiske helsa å være under

et slikt mentalt press, innrømmer Gabrielsen.

Endret aksjelovenGabrielsens engasjement for ”enker og fa-

derløse”, er ikke den eneste grunnen til at han

fi kk årets likestillingspris fra YS. Vel så viktig

er det at han som næringsminister sørget for

en lovendring som har ført fl ere kvinner inn i

styrene til allmennaksjeselskap (ASA).

Siden nyttår har kravet til ASA-styrene

vært minst 40 prosent representasjon av

begge kjønn i styrene. 95 prosent av sty-

rene oppfyller nå kravene. Etter at lovfor-

slaget kom i 2002 har det vært bejublet og

omdiskutert så det holder, i hvert fall for

den tidligere næringsministeren.

Aviser og tv-team fra hele verden har

intervjuet Gabrielsen med stor interesse.

Hvor mange professorer og studenter som

vil forske på dette, vet han ikke. Men man-

ge er det. Så mange at Gabrielsen har be-

gynt å takke nei til å snakke mer om det.

Planlagt snarveiI 2002 hadde Gabrielsen vært statsråd

i et halvt år og var i følge seg selv ”kanskje

litt overmodig”. Men han hadde sett seg

lei på at det var så få kvinner i ledelse og

i styrer, til tross for at like mange kvinner

som menn har tatt høyere utdanning de

siste 20-30 årene. For Gabrielsen var dette

en åpenbar og meningsløs skjevhet.

Enkelte ganger må man gjøre noe ra-

dikalt, tenkte Gabrielsen og bestemte seg

for å ta en snarvei. Lovbestemt kvotering

av kvinner i styrene måtte til, fastslo han,

stikk i strid med det hans eget parti og sto-

re deler av næringslivet mente. Det førte til

”mye kamp, styr og ståk”.

– Jeg visste det var uenighet i regjerin-

gen om dette. Høyre hadde ti i regjeringen,

KrF og Venstre hadde ni. KrF og Venstre

ville støtte saken, men ikke Høyre. Derfor

lot jeg være å spørre min egen partileder før

jeg kom med utspillet. Da ville jeg fått nei.

Å gjøre det motsatte av det jeg hadde fått

beskjed om, ville vært illojalt. Jeg fi kk heller

spørre om tilgivelse etterpå, humrer han.

Gabrielsen kjørte på og fi kk kjeft av

både statsministeren og eget parti. 18 må-

neder seinere gikk lovendringen gjennom

i Stortinget. Da stemte også Høyres stor-

tingsgruppe for forslaget, som de tidligere

hadde tatt klar avstand fra.

– Hvordan var det å få kjeft fra sine

egne?

– Det tok jeg med stor sinnsro. Jeg har

vært snill gutt i 25 år. Jeg hadde bestemt

meg for at jeg skulle stå gjennom dette,

sier Gabrielsen.

Kvinner starter ikke krigAnsgar Gabrielsen vil langt fra karakte-

risere seg som feminist og tror kvinner og

menn er grunnleggende forskjellige. Men

han hadde lest om skandaler i det ameri-

kanske næringslivet og merket seg forskjel-

len på selskap med og uten kvinner i ledel-

sen og styrene. De med kvinner, kom bedre

ut og var mindre rammet av skandaler

– Det er ikke kvinner som starter krig,

sier kona mi. Det er noe i det, mener han.

Gabrielsen ville begynne i det små. Å

kreve bedre kjønnsbalanse i alle landets

120 tusen aksjeselskap ville bli for heftig i

første omgang. Men å få det til i ASA-sty-

rene skulle være overkommelig, i hvert fall

når de fi kk en overgangstid på tre-fi re år.

– Det ville gjøre styrene mer opptatt

av et diversifi sert lederskap av kvinner og

menn. Oppmerksomheten ville også føre

til at de andre aksjeselskapene tenkte mer

på styresammensetningen, sier han.

Når selskaper blir mer bevisste på å få

kvinner inn i styrene, vil også fl ere kvin-

ner komme inn i øvrige lederposisjoner,

tror Gabrielsen. Han mener at kvinner i styresammenheng sitter inne

med kvaliteter som har vært

fraværende i mange styrer.

– Hvilke kvaliteter sik-

ter du til?

– Kvinner er mer villige til

å stille spørsmål. De er i større

grad ”whistle blowers”, altså

varslere, enn menn. Er det

menn eller kvinner som står

bak de store skandalene? In-

gen må fortelle meg at det er

en god idé å holde kvinner ute,

avslutter Ansgar Gabrielsen.

Prismoro: – Selv en beskjeden sørlending må få lov å si at det er moro, veldig moro, å motta YS` likestillingspris, sier Ansgar Gabrielsen.

Fakta Ansgar Gabrielsen

Født i 1955 i Mandal• Har vært Høyrepolitiker i 26 år• Ordfører i Lindesnes 1987-1993• Innvalgt på Stortinget i 1993• Næringsminister 2001-2004• Helseminister 2004-2005• Driver nå eget konsulentfi rma i Oslo• Ga i fjor ut boka ”Brev til en minister”• Styreleder i Rådet for psykisk helse•

side 18

Norsk Tollblad nr. 5-2008

Norsk Tollerforbund

Tollregion Sør-Norge be-står av fi re tollsteder, fra Drammen i øst til Kristi-ansand i sør.

Avstanden, fra den ene enden til den an-

dre i regionen, krever mer tid og ressurser

enn det vi tidligere har vært vant til som to

tolldistrikter. Det gjelder både for tollere i

deres arbeid og for forening og det kan fort

bli en lang dags ferd å reise på styremøte.

Men med telefon og mail får man også ut-

vekslet mye info og meninger.

Stadig i endringStyret i SNT består av fem medlem-

mer og to varamedlemmer. Alle tollstedene

i regionen er representert i styret, samt at

representantene har sine daglige arbeidsplas-

ser ved ulike avdelinger. Med fl ere nye styre-

medlemmer etter siste valg satset styret tidlig

på styrebygging og det har kommet på plass

en handlingsplan for vårt videre arbeid. Uan-

sett så er det vel alltid nye utfordringer for

en tillitsvalgt enten man er ny eller gammel i

vervet og aktivitet i medlemsmassen gjør til-

litsvalgtarbeidet interessant.

Vi opplever at Tollregion Sør-Norge er

en region i stadig endring, hvor det stilles

krav til omstillingsdyktighet til de ansatte

og hvor det er viktig at medbestemmelsen

fungerer godt for å fi nne gode løsninger på

utfordringene. Jeg vil tro at medbestem-

melse fremmer både felles innsatsvilje og

deltagelse blant de ansatte.

Vet hva man harDet er ikke alltid slik at folk, i alle fall

ikke i første omgang, opplever endringer

i sin arbeidssituasjon som bare positivt.

Man vet hva man har og ikke hva man får.

Erfaringsmessig synes det som at det aldri

kan gis for mye informasjon når det er

endringer på gang. Det er viktig å tilstrebe

at rett informasjon kommer direkte og at

alle får lik informasjon, det minsker faren

for misforståelser og ikke minst rykter.

Det er også viktig å holde fokus på et

godt arbeidsmiljø, både på det enkelte toll-

sted og som region. Alle arbeidstakere føler

vel fra tid til annen et visst behov for å bli

hørt og sett, på en positiv måte. Det skal

ikke alltid så mye til, men det kan bety så

mye. Og hvem vet, kanskje er det fare for

at det smitter også?

Flytting av Skien tollstedDe ansatte ved Skien tollsted fi kk på

et allmøte i januar beskjed av regiondirek-

tøren at ledelsen ønsket en fl ytting av toll-

stedet. Det er prisverdig at de ansatte fi kk

denne beskjeden direkte fra regiondirektø-

ren og at de også var de første som ble in-

formert om de nye planene for tollstedet.

Regiondirektøren var åpen for tilba-

kemeldinger og spørsmål kom det selv-

sagt også, bare folk fi kk summet seg litt.

Flere ting ble avklart og ansatte i Skien er

i det store og hele positive til saken. Det er

knekt verre nøtter før...

Ny og spennende arbeids-

Skien Tollsted: Bygget ble oppført i 1861 som administrasjonsbygg for Skien tollsted og har huset tollere siden den gang.

foto: Sissel Zachariassen

side 19

tollblad@online.no

www.norsktollerforbund.no

oppgave i SørDe siste årene har Skien gått fra å være

distriktstollsted til tollsted, og med stadig

synkende bemanning. En følge av dette er

at tollstedet har en betraktelig høyere gjen-

nomsnittsalder enn de andre tollstedene i

regionen. Selv om Tollvesenet nå skal fl ytte

fra en gammel ærverdig tollbygning, så hå-

per og tror de ansatte der at det blir gjort en

satsning på det nye tollstedet i Telemark.

Det er allerede bestemt at skannerenhe-

ten skal administreres fra det nye tollstedet

og det betyr nye ansettelser. Ting endrer seg

og Tollvesenets nye verdikjede byr vel på

nye endringer igjen for tollere i Norge.

Hvor skal det liggeEn politisk runde i saken ble det selv-

sagt også, som seg hør og bør, men det er

nå gitt klarsignal til at fl ytting kan gjen-

nomføres. Så er det store spørsmålet, hvor

skal det nye tollstedet ligge?

Skien tollsted ligger i dag midt i regio-

nen og det vil det fremdeles gjøre etter fl yt-

ting. Planene er å fl ytte tollstedet nærmere

kysten og E18. Ved et eventuelt nybygg så

kan det bli positivt og spennende å kunne

få være med på å utforme arbeidsplassen

slik at den blir mest mulig funksjonell.

Gamle bygg har sin sjarm, men de er

ikke alltid like praktiske etter dagens må-

lestokk og behov. Videre kan man vel også

dra nytte av de erfaringer som er gjort et-

ter bl.a. ombygging av tollboden i Kristi-

ansand og nybygget på Torp i Sandefj ord.

I skrivende stund er arbeidet i gang med å

fi nne nytt hus til tollerne i Skien.

Ny skannerenhet i sørI 2009 skal Tollregion Sør-Norge overta

en mobil skanner fra Tollregion Øst-Norge.

Skanneren skal stasjoneres ved det nye toll-

stedet i Telemark. I tillegg til kontroll i vår

egen region blir det reising til Tollregion

Vest-Norge og Tollregion Oslo og Akershus.

Dette blir både spennende og utfordrende

og et viktig hjelpemiddel for regionens tol-

lere i kontrollar-

beidet. Det er nå

ansatt seks tollin-

spektører som skal

drifte skanneren.

Denne høsten skal

de ta førerkort

klasse C og stråle-

vernkurs. Senere

blir det hospite-

ring på skanner

i Tollregion Øst–Norge før skanneren er

klar for fl ytting til Tollregion Sør-Norge.

Det mangler nok ikke på kontrollobjekter

i regionen, vi har mange fergeankomster og

betydelige mengder av containere.

den senere tid fått nye aspiranter og det er

velkomment. Vi kommer ikke utenom at vi

som er her fra før av blir mer og mer voksne,

så litt nytt påfyll trenger man så absolutt.

For i en kombinasjon av at tjenes-

temenn går over i pensjon eller slutter,

samtidig som arbeidsoppgaver og mengde

øker og/eller endres, er det til tider vanske-

lig å få kabalen til å gå opp. Det er viktig å

se fremover i tid og se hvordan ressursene

ser ut de kommende år og faktisk ha en

seniorpolitikk med i planene også. Mange

går fast i turnus i mange år og det kan for

noen være belastende i lengden, ettersom

man jo som kjent ikke blir yngre etter som

årene går. Det er jo en oppfordring fra po-

litisk hold at vi må stå på lengre i arbeids-

livet de kommende årene.

Fornuftig balanseSom tollere har vi ved fl ere anlednin-

ger vist at vi er omstillingsdyktige, så nye

oppgaver skremmer oss ikke. Men la det

være en fornuftig balanse mellom antall

ansatte og de gjøremål de skal ha. Mange

føler kanskje at de ikke rekker å gjøre mer

enn det absolutt nødvendige i løpet av ar-

beidsdagen. Det har nok til tider vært en

viss frustrasjon over at de kontrollobjekter

man gjerne skulle ha gjort noe med, har

måttet vike for den daglige ekspedisjonen

som ikke kan stå på vent. Man får en bedre

arbeidsdag og arbeidsmiljø dersom man

føler at man strekker til!

Lill Anita Stenslandkasserer SNT

Ny Skannerenhet: Morten Thorbjørnsen og Kristin Andresen foran. Bak fra venstre er; Kjell Øyvind Grønnerød, Stian Eek, Bent Vinje og Vijay Kumar Sharma.

foto: privat

Superspeed: Her er fergen fotografert fra Odderøya i Kristiansand.

foto: Sissel Zachariassen

SuperSpeedColor Line har i år satt inn SuperSpeed

båter på sine ruter mellom Larvik/Hirtshals

og Kristiansand/Hirtshals. Båtene gjør 27

knop og bruker henholdsvis 3 timer og 45

min. og 3 timer og 15 min. på overfarten.

Disse nye store fergene har kapasitet til 70

trailere, 500 personbiler og ca. 1800 passa-

sjerer på overfarten. Superspeedbåtene har

nok påvirket tjenestemennenes hverdag

i vår region. De har medført en travlere

hverdag for tollere i ekspedisjon og kon-

trolltjenesten og endring av turnus, bl.a. er

siste avgang kl. 0200. Det er nå en gang

slik at når fergeselskapene endrer ruteplan,

ja så må ofte tollere endre turnusplan.

I Larvik er det bygget ny fl ott terminal

og i følge Color Line er det Nord-Europas

mest eff ektive terminal. Hele prosjektet

har kostet 300 millioner kroner!

Tollvesenet har fått nye fl otte lokaler i

terminalbygget og det må også nevnes at vi

nå har fått egen kontrollhall som absolutt

er viktig ved kontroll av trailere.

ContainerhavnerRegion Sør-Norge har store contai-

nerhavner plassert i Drammen, Larvik,

Brevik (Grenland) og Kristiansand. Hav-

nene i Brevik og Kristiansand har status

som A-havner. Samlet er havnene i Region

Sør-Norge blant de største i landet når det

gjelder transport av gods med fartøy. Slutt-

rapporten for prosjektet TNV - Tollvese-

nets nye verdikjede- viser til økt kontroll

også av containere i fremtiden. Vårt håp at

det også følger økt bemanning med dette.

Nå skal det nevnes at Region Sør Norge

side 20

Norsk Tollblad nr. 5-2008

Norsk Tollerforbund

Vokter EU-grensen mot

50-års jubileum: Tollstasjonen i Vaa-limaa har vært ope-rativ i 50 år, og har hatt døgnkontinuer-lig bemanning og trafi kk siden 1993.

Nasjonsrapport: Fredrik Støtvig og Hans Hel-ge Fredriksen var delegater fra NT under be-søket i Finland.

Årets møte i Nordisk Tolltjenestemanns Or-ganisasjon ble avholdt langt øst i Finland, et steinkast fra ”den store bjørnen” i øst.

tekst og foto: Steinar Myhre Knutsen

Etter første dag, hvor medlemslandene la

frem sine rapporter, og møtets agenda ble

gjennomført, var det tid for ekskursjon.

En busslast med nordiske tollere fi kk be-

søke den fi nske grensestasjonen Vaalimaa.

Størst i ØstTollstasjonen er den største grenseover-

gangen mellom EU og Russland, og årlig

passerer 430.000 lastebiler, 800.000 per-

sonbiler og 20.000 busser grensen. Av de

2,7 millioner personer er hele 80% russere.

Kontrollregimet er noe annerledes enn

hva vi er vant med på våre kanter. Alt og alle

deklareres ut av Finland, og inn i Russland

- det samme andre veien. Dette medfører

selvsagt kø. 65-70 km med lastebiler på vei

inn i Russland er ikke et uvanlig syn. Gjen-

nomsnittlig ventetid for en yrkessjåfør er tre

døgn. Og med det defi nerer Vaalimaa seg

som en eff ektiv grenseovergang. På andre

utførselsveier kan ventetiden være 10-15

dager. Noe å tenke på om man skal trans-

portere ferskvarer til vår østligste nabo!

Russisk ”propp”Årsaken til den lange behandlingstiden

er selvsagt det russiske kontrollregimet.

Det er hele ni forskjellige instanser på rus-

sisk side som hver skal kontrollere objek-

tene innenfor sitt felt. Objektutvelgelsen

er nok også noe mer omfattenede enn hva

vi er vant til langs våre grenseoverganger.

Nå er det planer om å eff ektivisere på

russisk side, slik at bilene kan slippe raskere

ut av Finland, men EU og tredjeland snak-

ker ikke alltid samme språk - og prosessene

er ikke lett å forenkle. Likevel vil den stadige

økende handelstrafi kken EU og Russland i

mellom tvinge frem løsninger på sikt.

Ingen regel uten unntak riktignok. Det

er dager hvor det er lite kø og trafi kken fl y-

ter greit mellom de to landene. Det er på

de dagene når systemene hos russerne lig-

ger nede, da er grensen ”åpen”. I motsatt

tilfelle, hender det også at russerene har

”te-pause” og da går veibommene ned.

Med rigid utgående kontroll er det ikke

de store beslagene som gjøres på trafi kken

fra Russland. Sist det var et større narkoti-

kabeslag var i 2005, 50 kg heroin tatt vha

av skanner. I 2007 var det kun brukerdoser

som ble avdekket, i tillegg til 1.700 liter

alkohol og 8,7 millioner sigaretter. Foru-

ten dette er det piratvarer som fyller opp

beslagslagrene på fi nsk side.

Godt utstyrtSkanneren er en av fi re stasjonære

skanner i Europa, ikke ulik den som skal

bygges på Svinesund. Den bemannes av 28

tjenestemenn som deler døgnet i to skift.

Kapasiteten er 18 skann i timen, noe som

medfører ett snitt på 12.000 skann i året,

noe som tilsvarer 1% av all trafi kken og

3% av alle lastebiler. I kontrollrommet for

skanneren sitter minst to tjenestemenn og

tyder bildene. Analysen for en tom bil tar

5-10 minutter, mens en full lastebil krever

analyse i 20-30 minutter.

Finnene er for øvrig ikke i mangel

av utstyr. LIPRE er et avansert kamera-

kontrollsystem som overvåker alle gren-

seoverganger. Her kan operasjonssentralen

legge inn bilnummer på objekter som er

aktuelle for kontroll, og systemet varsler

automatisk når objektet nærmer seg gren-

seovergangen. En SMS går deretter ut til

den patruljen som befi nner seg nærmest

objektet, og er dermed i stand til å føre en

målrettet kontroll. Systemet kan også gi

etterretningsdata på hvor ofte det samme

kjøretøy har passert grensen, eventuelt om

det bruker andre grenseoverganger.

side 21

tollblad@online.no

www.norsktollerforbund.no

Kontrollrommet: Skannerenheten er plassert i en egen bygning, og 28 tjenestemenn jobber turnus. Skanneren bruker to røntgenmaskiner for å ta bilder både undenifra og fra siden. Det gir større muligheter under bildeanalysen. 12.000 kjøretøy skannes pr år.

Russergrensen: For å komme over grensen til Russland må man igjennom tre forskjellige kontrollsoner ETTER å ha blitt kontrollert ut av Finland. Her ser vi to fremskutte grensevakter som kun har en innledende kontroll av de som faktisk passerer grensen.

Overvåker grensen: Fredrik Støtvig fi kk se inn i Russland fra operasjonssentralen på tollstasjonen i Vaalimaa. Fra dette rommet har tjenestemennene full kontroll på all tra-fi kk som går inn og ut over grensen. Trafi kk-lys, bomstasjoner, skiltgjennskjenningssys-temer er bare noen av verktøyene de råder over.

Passkontroll: Alle må stanse, forlate kjøretøyene og henvende seg hos det fi nske tollvesenet. I tillegg har den fi nske grensevakten tjeneste-menn plassert i samme bygg.

RUSSLAND

side 22

Norsk Tollblad nr. 5-2008

Norsk Tollerforbund

Siste kveld med gjengenTjue engasjerte tollere deltok på siste trinn i Norsk Tollerforbunds tillitsvalgtsopplæring.

tekst og foto: Steinar Myhre Knutsen

Nå er det ubønnhørlig slutt for denne gjengen. NT har

ikke høyere utdanning å by på i egen regi. Å ha vært sam-

let på Trinn IV er beviset på et langt og vedvarende en-

gasjement fra deltakerne, men samtidig var det unektelig

trist å tenke på at denne fi ne gjengen ikke skal samles til

felles utdanning fl ere ganger.

Vennskap og læreTonen deltakerne imellom tyder sterkt

på at det er knyttet bånd og vennskap på

tvers av regioner og geografi sk avstand.

Det meste av æren for det skal de ha selv,

men kurslederne Tore Hagen og Lisbeth

Angeltveit skal ha skryt for å ha lagt alt

til rette for verdifull utdanning

sammen med sosial verdi-

skapning. Fra den ene enden

av salen til den andre, er det

kun positive tilbakemeldinger

å få for de to sentralstyremed-

lemmene som kastet seg ut i

oppgaven da for-

rige 2. nestleder og

kursansvarlige gikk

over i annen jobb.

Godt rustetDen fag-

lige ballasten disse

tillitsvalgte nå besitter vil NT nyte godt av i man-

ge år fremover. Brorparten av deltakerne er idag

”vanlige” tillitsvalgte. Det vil si styremedlemmer i

regionstyrene eller plasstillitsvalgte rundt omkring

på tollsteder og avdelinger. Her ligger et stort

fremtidspotensiale for lokalforeningene, og sann-

synligheten for at ett eller fl ere fj es dukker opp i

ett fremtidig sentralstyre er naturlig nok til stede.

Utfordringen nå er å vedlikeholde ikke bare

kunnskapen, men også interessen for tillitsvalgt-

arbeid.

Tunge aktørerNT er et forbund som satser tungt på tillitsvalg-

topplæring. OU-fondsmidler gir oss muligheten

til å gjøre det. Forelsere og gjester er derfor også

noen av de beste som er å få tak i innenfor disse

fagfeltene. På siste trinn stilte blant andre Ragnar

Dahl fra BFO, som hadde et heldagskurs i for-

handlingsteknikk. Forskere, skuespillere, psykolo-

ger og mediaprofi ler er bare noen kapasiteter som

har hjulpet NT med denne viktige opplæringen.

YS-leder Tore Eugen Kvalheim og YS-Stat le-

der Pål N. Arnesen holdt begge innledningsfore-

drag på dette siste kurset, noe som beviser hvor

viktig også hovedsammenslutningen mener slike

opplæringstiltak er.

Neste år vil det bli nye muligheter. Om alt går

etter planen vil NT starte opp med en ny runde

tillitsvalgtopplæring. Og spirer det en liten tillits-

valgt i magen er det bare å gripe

muligheten. Trinn for trinn.

Født forhandler: Ragnar Dahl mener alle er forhand-lere fra vi er født, man må bare fortsette å øve på det også i voksen alder. Deltakerne fi kk ”kjørt” seg i fl ere rollespill og praktiske oppgaver.

side 23

tollblad@online.no

www.norsktollerforbund.no

Hvem er gode nok for seniorlaget?Fra idrettsungdommens dager var seniorene noen vi så opp til. Å bli plukket ut til å være på seniorlaget var målet for mang en lovende spiller.tekst og foto: Steinar Myhre Knutsen

Hvorfor skulle det være annerledes å se

frem til muligheten av å være på senior-

laget i en arbeidssituasjon?

Positiv holdningsendringUnder Senter for Seniorpolitikks seminar

i slutten av oktober presenterte NOVA-

forsker Per Erik Solem (bildet) sin rapport

om ”endring i lederes holdninger til eldres

arbeidskraft” sammen med SSPs barome-

ter 2008.

T a l l e n e

viser tyde-

lige tegn på at

samfunnet og

ledere i øken-

de grad viser

positive hold-

ninger, følelser

og handlinger

i forhold til

seniorene i

arbeids l ivet .

R a p p o r t e n

bygger på intervjuer med 750 ledere i of-

fetnlig sektor i perioden 2003-2007.

– Oppfattelsen har beveget seg i positiv

retning, og det er ikke overraskende at det

er størst positivitet blant eldre ledere, slår

Solem fast.

Utviklingen til tross, forskeren påpeker

at markedet har de siste årene hatt stort

behov for arbeidskraft, slik at alle grupper

har vært attraktive å ansette. Hva som skjer

nå som konjukturen synker blir vanskelig

å spå, og blir en test på om holdningsend-

ringen er varig eller preget av de praktiske

forhold som råder.

Roger Moen, presenterte kampanjen så

langt:

– Arbeidstakere skal i større grad se

verdien av å ha seniorer i arbeid lenger, og

arbeidstakere må vurdere konsekvensen av

å stå utenfor arbeidslivet, fortalte han.

Ideen om det at ”gode liv” ikke kun

bør være i fritiden, men også innebære å ha

en arbeidsplass å trives på står sentralt.

Semniaret gled etterhvert over i en

åpen debatt hvor YS-leder Tore Eugen

Kvalheim, NHO-direktør Sigrun Vågeng

og 1. sekretær i LO, Ellen Stensrud var

sentrale aktører.

Vågeng åpnet med et sitat fra visesan-

geren Halvdan Sivertsen, ”Vi vil leve lenge

vi - men gamle vil bli aldri bli”. Og påpek-

te at mange av dagens eldste arbeidstakere

slett ikke følte seg ”gamle” eller utbrukte

når de nådde AFP- eller pensjonsalder.

Ruskete tid i venteVågeng spådde videre en ruskete tid

for samfunnet fremover, og understreket

NHOs tre viktigste punkter mtp senior-

politikken:

– Det er viktigere enn noen gang å

tenke på arbeidslinjen

– Pensjonssystemet har skiftet fra et

enten/eller til et både/og system

– Hva er det gode liv. NHO ønsker in-

gen tilrettelegging, men fl eksible arbeids-

givere.

Kvalheim, som sitter i styret for SSP

mente organisasjonenes og bedriftenes

seniorpolitiske arbeid ville bli målt på om

avgangsalderen i bedriftene økte fremover,

og trakk frem faren for at de som måtte gå

av som f.eks 59 åringer - ville de bli ansatt

igjen? Når arbeidsgiver kan velge - vil da

arbeidsgiver ansette seniorer?

SæraldersgrenserPå samme seminar ble pressemeldingen

fra SSPs angående aldersgrenser presentert.

Det er ikke godt nytt for vår etat som job-

ber med dette temaet ifm turnusarbeidere.

I barometeret har et representativt utvalg

av norske arbeidstakere blitt spurt om øvre

aldersgrenser og særaldersgrenser. 78%

svarte at de ikke ser behovet for særalders-

grenser i noen yrker, og halvparten mener

i vi ikke trenger noen øvre aldersgrense i

det hele tatt.

Direktør i SSP, Åsmund Lunde mener

vi nå bør fj erne særaldersgrensene, men

fortsatt ha fokus på sliterne - og sørge for at

de som trenger tidligpensjon får det, men da

på ett annet grunnlag enn en aldersgrense.

I undersøkelsen helte den vanlige

mann i gata til individuell testing av helse

og arbeidsevne som et bedre alternativ.

– Kan du utføre arbeidsoppgavene

dine og trives med det, bør ikke alderen i

seg selv være et hinder, sier Lunde.

Folks oppfatning støttes også av eldre

arbeidstakere i praksis. To av tre over 60 år

sier de kan tenke seg fortsatt jobb etter at

de har rett til pensjon.

Partene samlet: Leder for SSP, Åsmund Lunde (fra venstre) samlet NHO-direktør Sigrun Vå-geng, YS-leder Tore Eugen Kvalheim og 1. sekretær i LO, Ellen Stensrund til seniorpolitisk seminar og gjennomgang av vinnvinn-kampanjen.

les mer om seniorpolitikk på nettsiden www.vinnvinn.org.

IA-avtaleTollvesenet er en IA-bedrift, og avtalens

tredje del omfatter arbeid med å få senio-

rer til å arbeide lenger. Trepartssamarbeidet

(fagforeninger, næringslivet og myndighe-

tene) står bak ”VINNVINN-kampanjen”,

som startet i mai i år. Seniorrådgiver i SSP,

side 24

Norsk Tollblad nr. 5-2008

Norsk Tollerforbund

Forslag til ny grunnut-danning for tollere vil kunne føre til dårligere resultater for etaten og at tollerne blir til lønns-tapere i fremtiden.

innsendt av:Gunder Vinje Svendsen, Drammen tollsted

En arbeidsgruppe har på opp-drag fra Finansdepartementet og TAD nylig levert en rapport hvor etatens kompetansebehov ana-lyseres, og hvor det foreslås en ny organisering av grunnutdan-ningen for fremtidige tollere.

OverraskendeRapporten er en koloss på

over 150 sider og jeg vil ikke trette dere med detaljer. Den består først av en grundig og god gjennomgang av etatens gjøremål og kompetansebehov. Deretter dras det konklusjoner i forslag til organiseringen av grunnutdanningen som er mildt sagt overraskende og skrem-mende med tanke på fremtiden.

Rapporten har tre alternative forslag til utdanningsløp:

Enhetlig utdannelse for alle •

(generalisttolleren som i dag)Enhetlig utdannelse i star-•

ten, deretter skilles løpet på slutten av utdannelsen for varebehandlere og grense-tollere.Delt utdanningsløp for vare-•

behandlere og grensetollere fra starten av utdannelsen.

I tillegg er det forslått at utdan-ningstiden skal reduseres til ca. ett år!

Enhetlig utdannelseSlik jeg ser det er det kun en

enhetlig grunnutdannelse (alter-nativ 1) som vil kunne gi Tollve-senet den kvalitet og fl eksibilitet i arbeidsstokken som etaten har behov for. Fleksibilitet og tilpas-ningsdyktighet må være Tollvese-nets viktigste strategi for å kunne utføre de oppgavene vi er satt til å løse. Fleksibiliteten må bygges inn i både hvordan vi organiserer aktivitetene våre, og med hvilken kompetanse vi rekrutterer og be-manner ulike oppgaver.

All form for kontroll av va-reførsel og persontrafi kk over grensene henger nøye sammen. For å kunne kontrollere varepar-tier i grensekontrollen på en god måte, er man avhengig av inn-gående kunnskap de rutiner og

regelverk som gjelder ved ordi-nær vareførsel og fastsettelse.

KontrollinstinktDe erfaringene man gjør ute

i grensekontrollen er svært rele-vante ved kontroll av innførsels-deklarasjoner og innenlandske særavgifter. De fl este tjeneste-mennene legger fra seg en god del naivitet, og utvikler sitt kon-trollinstinkt under opplæringen i grensekontrollen. Dette tar de med seg videre i arbeidet med kontroll av innførselsdeklarasjo-ner og innenlandske særavgifter. Det å ha en god opplæring på begge disse områdene en viktig forutsetning for å få gode ansat-te på begge områdene.

Variert tjenesteTollregionene trenger ansatte

som kan fungere på fl ere områ-der for å få hjulene til å gå rundt i hverdagen. For en som går vaktturnus kan arbeidsoppgave-ne på ett skift variere fra narko-tikakontroll til fortolling av varer. En ansatt med spisskompetanse på ett av disse områdene og kun overfl adisk kunnskap om det an-dre, vil være vanskelig å benytte på et slikt tollsted.

Hvis vi ser på den tjenesten som utføres utenom ordinær kon-tortid, vil en slik variert tjeneste,

Baklengs inn i framtida?

Under vurdering: Tollvesenets Kompetansesenter er på ny under lupen. Hva slags tollere tren-ger vi i fremtiden og hvordan skal vi utdanne dem for å komme dit.

foto: privat

side 25

tollblad@online.no

www.norsktollerforbund.no

med behov av bred kompetanse, være hovedregelen.

Bredde i bunnBreddekompetansen må ligge

i bunn. Tung breddekompetanse og helhetssyn gir fordeler for ar-beidsgiver som:

Anvendelighet og fl eksibilitet. •

Vedkommende kan benyttes på fl ere tjenesteområder i etaten. Økt arbeidskvalitet. Den enkelte ser ”hele bildet” •

i en kontroll og kan lettere trekke på andres ressurser og kunnskap.

Alternativ 2 er ”nest dårligst”. Å skille utdanningsløpet i to før ferdig grunnutdanning er ikke å anbefale.

Alternativ 3 vil være svært uheldig for Tollvesenet. Det vil da kunne oppstå to ulike kulturer innen etaten med liten forståelse for hverandres gjøremål. Vi vil gjøre en dårligere jobb som etat på alle områder hvis dette skjer.

Det å tvinge en nyansatt til å gjøre et karrierevalg så tidlig som i alternativ 2 og 3 vil tro-lig medføre en større uønsket turnover i etaten.

”Spare seg til fant”I rapporten er det til dels be-

tydelige kostnadsforskjeller på de forskjellige alternativene. Da Tollvesenet er en av statens største pengeinnkrevere, vil en innsparing på etatsutdannin-gen kunne være å ”spare seg til fant”. Jeg håper at de som skal behandle rapporten ser at disse ”innsparingene” kan føre til tap for staten som er mange ganger høyere. Jeg antar at disse har vidsyn nok til å se utenfor ”spe-sifi kke budsjettposter”.

Det er naturlig at man i sin karriere etter endt grunnutdan-ning, spisser sin kompetanse et-ter hvilke arbeidsoppgaver man utfører. Det er nå tid for at man på nytt utreder muligheten for en karrierevei for de tollfaglige.

GjennomløpstidJeg mener at tidsrommet på

ca. ett år, som utdanningen fore-slås gjennomført på, er alt for kort.

Rapporten beskriver på en god måte kompleksiteten i arbeidsopp-gavene som skal løses. Det synes derfor uforståelig at man mener å kunne korte ned utdanningstiden i den grad man skisserer her.

Etatsutdanningen er i dag en kombinasjon av teori og praksis. Rapporten vektlegger i alt for li-ten grad viktigheten av praksis-periodene i utdanningen. Kom-pleksiteten i arbeidsoppgavene er så store at man har store for-deler av å praktisere det man har lært teoretisk over en lengre pe-riode under kyndig veiledning.

Jeg har forstått at en av grun-nene til å korte ned utdannings-tiden er ønsket om å få ferdig utdannede tolltjenestemenn i produksjon så raskt som mulig. De som har denne bekymringen, kan umulig ha satt seg tilstrek-kelig inn i den produksjon våre tjenestemenn under opplæring utfører i praksisperiodene. Dette under kyndig veiledning av mer erfarne tjenestemenn.

Hevet faglig nivåNår vi ser på utdanningen til

andre yrkesgrupper som politi, sykepleiere m.m., ser vi at ut-danningen er styrket. De som uteksamineres i dag holder et høyere faglig nivå enn det som var tilfelle for bare få år siden. Slik jeg ser det er man her i ferd med å gjøre det motsatte med tollerutdannelsen.

En utdannet tollinspektør etter rapportens forslag, vil etter en så kort utdanningstid ha en noe bedre kompetanse enn dagens betjenter grunnet øket teorian-del. De vi imidlertid ha en langt lavere kompetanse enn de tollin-spektørene som uteksamineres i dag. Dette er meget uheldig.

OpplæringsetatVed å redusere utdanningsti-

den som foreslått til ca. ett år vil tre ting kunne skje:

Etaten vil få mindre kompe-•

tente tjenesetemenn. Resul-tater både i proveny og av-dekking av ulovlige varer vil bli lavere enn det man ellers kunne ha oppnådd.Tollvesenet ender opp som •

”opplæringsetat” for unge medarbeidere, som raskt får mer fristende tilbud fra an-dre arbeidsgivere.På grunn av den korte utdan-•

ningstiden vil det bli svært vanskelig å forhandle lønn som er sammenlignbar med grupper vi ønsker å sam-menligne oss med, jf. politi og sykepleiere.

Opptatt av problemerSpørsmålet om etatsutdannin-

gen bør ha høyskolestatus er lite utredet. Det synes som om man i rapporten er mer opptatt av pro-blemene enn å fi nne løsninger på dette feltet. Det er ingen tvil om at høgskolesutdanning og akade-miske studiepoeng er det som er blitt mer og mer vanlig for høyere utdanning. Jeg tror det er vanske-lig å komme utenom dette hvis vi skal henge med i svingene.

Kjære Bjørn Røse og kjæ-re Kristin Halvorsen, gi oss en etatsutdanning hvor vi fortsatt kan være gode, og hvor vil kan bli enda bedre i å løse de opp-gavene dere har gitt oss og vil gi oss, som samfunnsbeskyttere og avgiftsinnkrevere.

Gunder Vinje SvendsenDrammen tollsted

side 26

Norsk Tollblad nr. 5-2008

Norsk Tollerforbund

I Tollregion Nord-Norge (TNN) står høstens ut-fordring, dvs siste del av lønnsoppgjøret - de loka-le forhandlinger, for tur.Det er knyttet mange forventninger til

oppgjøret, spesielt siden det i år er et ho-

vedoppgjør og mer penger i potten. Det er

imidlertid klart at dersom man skulle kunne

innfridd alle kravene måtte den lokale potten

vært tre ganger så stor.

”Bærebjelken” får ny modellStyret har hatt en to dagers samling i Trom-

sø, hvor kravene er gått gjennom. Når det gjel-

der krav basert på innsats og dyktighet er dette

overlatt til arbeidsgiver å vurdere. Vi som foren-

ing kan ikke ha en oppfatning av dette, men vil

ha rollen som ”vaktbikkje” dersom det stadig er

enkelte som får, mens andre blir utelatt.

Vi har hatt en god modell for tollinspek-

tørene, men ser nå også at andre regioner har

tatt oss igjen og fått til enda bedre modeller.

Tollinspektøren er bærebjelken i Tollvesenet,

slik at styret har nå skissert en ny modell som

vi mener kan fungere bedre enn dagens mo-

dell. Om vi får gjennomslag og blir enige om

denne modellen gjenstår å se.

Tollvesenet består av andre grupper enn toll-

inspektører, og alle har vært vurdert - selvfølgelig.

I TNN er det svært sjelden at du har et begren-

set saksområde som du til gjengjeld blir svært

dyktig på. Tvert i mot må du kunne de fl este

arbeidsoppgavene som håndteres av Tollvesenet,

og du må være både selvstendig og dyktig. Som

en følge av dette er policy’en til Nord-Norge

Tollerforening(NNT) at ingen skal ligge i bunn

av lønnsspennet over lengre tid.

Skeptisk til utdanningstidenForslagene til ny opplæringsmodell for

Tollvesenets kompetansesenter har blitt

gjennomgått og diskutert. NNT er skeptiske

til at utdanningstiden kuttes så mye, da det

er mye materie som skal gjennomgås på mye

kortere tid enn tidligere.

Vi synes dagens modell fungerer godt og

hadde helst sett at man vurderte denne og

korrigerte den opp i mot den evaluering som

dagens studenter gir. Vi har fått forståelsen av

at gjennomgangen av opplæringsmodellen på

TKS er igangsatt etter at Finansdepartementet

har uttrykt at opplæringstiden er for lang. TAD

har på dette området ikke vært fl inke nok til å

få frem overfor Finansdepartementet at en toll-

aspirant er i produksjon etter kort tid og at ca

70% av tiden som tollaspirant går med til pro-

duksjon, mens for en tollbetjent ligger tilsva-

rende tall på et sted mellom 55 og 60%. Det er

viktig å få frem hvilken ressurs de som er under

utdanning faktisk utgjør for Tollvesenet.

Dersom man velger en ny utdannings-

modell er det vårt håp om at man lander på

en modell hvor alle får felles basisopplæring.

Hovedtyngden av tjenestemenn i TNN har et

bredt arbeidsfelt, og da er det viktig at man har

en utdanning som ivaretar at man har en god

kjennskap til hvordan Tollvesenet fungerer og

evner å se helheten. Det er viktig, spesielt når

du er alene på vakt og må ta beslutninger som

er i samsvar med både kontroll, ekspedering og

innkrevingsdelen. En annen fordel er at man

med en felles grunnutdanning har muligheter

til å søke stillinger på tvers av fagområdene.

60 mil til årsmøtetÅrsmøte 2009 er allerede i planleggingen. I

år ble årsmøte avholdt pr telefon, men neste år

vil vi faktisk møtes. Det er tilsatt mange nye i

regionen de senere år og for mange er årsmøtene

til foreningen/felles personalmøte det eneste ste-

det hvor man har mulighet til å treff e andre i

regionen. Det er viktig å få et ansikt til stemmen

man hører i telefonen og bygge relasjoner

Utfordringen er de store avstandene innad

i regionen. Fra Harstad i sørvest til Kirkenes i

øst er det rett i underkant av 100 mil hver vei,

noe som begrenser bruken av transportmulig-

heter. Årets årsmøte ønsket en rullering i regi-

onen og derfor har valget falt på Kautokeino,

noe som medfører en reisevei på 18 – 60 mil

hver vei. Utfordringen vil være å få størst mu-

lig oppslutning da det for enkelte er lang rei-

sevei, og i en travel hverdag prioriterer mange

naturlig nok hjem og familie på fritiden.

Vi i styret vil forsøke å legge opp til en

helg med teambygging, konkurranser, opple-

velse av samisk kultur, foruten det obligato-

riske årsmøtet. Vi håper også på et samarbeid

med regiondirektøren, slik det har vært tradi-

sjon for, sånn at det også kan avholdes perso-

nalmøte når så mange er samlet, noe mange

av medlemmene har uttrykt et ønske om.

Ellers så går det mot mørkere tider i

nord, eller skal vi si lysere tider. I skrivende

stund, 15. oktober, registrerer vi at værmel-

dinga har meldt snø til helgen – og det er,

sammen med at julemarsipanen er på plass

i butikken, et sikkert tegn på at jula nærmer

seg med stormskritt. Vi i styret i Nord-Norge

Tollerforening vil derfor ønske alle kollegaer

rundt omkring i vårt vakre land en riktig fi n

senhøst og en fl ott førjulstid.

Styret i Nord-NorgeTollerforening

v/Ragnar Dahl, leder

Ressurser under utdanning

Ny modell: NNT mener dagens modell fungerer godt, og understreker hvilken ressurs tollaspi-ranter og tollbetejnter utgjør når de tjenestegjør ved tollstedene.

side 27

tollblad@online.no

www.norsktollerforbund.no

I god samarbeidsånd arrangerte Øst-Norge tollerforening kurs i lo-kale lønnsforhandlinger, både for egne tillitsvalg-te og ledere i regionen samlet.

tekst og foto: Steinar Myhre Knutsen

Arrangementet er initiert av ØNT og den

store deltakelsen fra regionens ledere sen-

der tydelige signaler om at dette er et tiltak

de også fant verdt å satse på.

OU-midlerKurset har latt seg gjennomføre blant

annet gjennom tildeling av OU-fonds-

midler. I forrige utgave av Norsk Tollblad

informerte forbundslederen blant annet

om hva disse OU-midlene egentlig er for

noe. Kort forklart er dette penger kanali-

sert fra Hovedsammenslutningene. Det

er med andre ord ikke kontigentpengene

som brukes til kurs som dette. ØNT søkte

forbundet om støtte og fi kk tildeling. Re-

gionen betalte også sin del av kaken. Ved å

bruke disse OU-midlene har lokalforenin-

ger muligheter til å arrangere slike samlin-

ger uten å ha store økonomiske muskler.

Felles forståelseFor å skape en felles plattform for

forståelse, og derav et godt fohandlings-

grunnlag, ble rådgiver i YS-Stat, Kristine

Sandvik, invitert som foreleser.

Hun startet med å gi den lydhøre for-

samling ett innblikk i hvordan og hvorfor

årets lønnsoppgjør endte som det gjorde (de

generelle og justeringsforhandlingene red.

anm.). Hun fortsatte med å gå igjennom av-

talegrunnlaget for lokale lønnsforhandlinger,

herunder hvilke virkemidler ledere og tillits-

valgte har til rådighet i slike forhandlinger.

Feltet kommunikasjon og samarbeid

var også et tema som ble vektlagt. Sandvik

Sammen på kurs om lønn

presiserte viktigheten av å ha en dialog hele

året, ikke kun under lønnsforhandlingene.

Deretter fi kk deltakerne et lynkurs i kom-

munikasjonsteknikk.

Med disse grunnpilarene på plass ble

det mer tid til diskusjon omkring egen

lønnspolitikk. Rundt gruppebordene fi kk

ledere og tillitsvalgte anledning til å drøfte

temaene seg i mellom, med en oppsumme-

ring og veiledning fra Sandvik underveis.

Om dette seminaret bar frukter for

samarbeidet også under forhandlingssitua-

sjoner har vel både tillitsvalgte og ledere

fått et bedre svar på nå som årets lokale

lønnsforhandlinger er vel gjennomført.

Godt fornøyd med samarbeidet: Leder i Øst-Norge tollerforening, Anne Beate Riegels likte godt konseptet med felles opplæring av tillitsvalgte og ledere.

RepresentantskapetDag to på seminaret var forbehold kun de tillits-valgte.

I ØNT har man valgt å organisere seg på

en litt annet måte enn øvrige regioner.

Medlemsmøter er byttet ut med repre-

sentantskapsmøter, hvor plasstillitsvalgte

er med og staker ut foreningens kurs og

deltar i avgjørelser. På denne måten mener

ØNT å få til en større forankring ut til det

enkelte arbeidssted, sett i motsetning til

om alt ble avgjort innad i styret.

Med ledelsen tilbake på kontorene

var det de plasstillitsvalgte som fi kk en

gjennomgang av hvordan ØNT gjen-

nomfører sine lokale forhandlinger. Van-

skelige prioriteringer, ”trekk og skyv”,

minstelønnspolitikk og andre temaer fi kk

de tillitsvalgte informasjon om. Lønnspo-

litikken i regionen ble gjennomgått lang-

siktige strategier forklart. En grundig gjen-

nomgang av hvordan lønnsforhandlingene

foregår i praksis er viktig for representant-

skapet. Dette er nemlig det høyeste orga-

net mellom de bienale årsmøtene, og derav

den forsamlingen som skal ta den endelige

avgjørelsen om hvilke grupper som skal

prioriteres i lønnsoppgjøret, og ikke minst

godkjenne strategien.

Da dette er et ”mellomår” i forenin-

gen - året uten årsmøte, ble også regnskap

og valget av styre godkjent. Innstillingene

var tidligere sendt ut elektronisk til alle

medlemmene, og når ingen merknader var

kommet i retur var det nye styret å anse

som valgt:

Leder: Anne Beate RiegelsNestleder: Raymond HøidenSekretær: John SøbergKasserer: Jan StenbergStyremedlemmer: Ann-Kristin Malmberg, Ketil Karlsen, Rune LangnesVaramedlemmer: Karl Martin Husebæk, Gro Lene Gundelsby, Solveig Ødegård Hansen og Håvard Gaustad.

Fortsetter i styret: Raymond Høiden, fra Svi-nesund, fortsetter som nestleder i styret.

B-PostAbonnementReturadresse:

Norsk TollerforbundPostboks 8122 Dep.0032 OSLO

De viktigste kulturbegivenhetene i verdener de som omgir oss i hverdagen

Siden 1842 har vi støttet alt som varmer oss som lever og bor her på Røros