2

SPOR Informasjon og fagformidling fra KoRus-Nord Kompetansesenter rus, Nord-NorgeRus og spesialpsykiatrisk klinikk, UNN15. årgangg

2|1

2

Konferansemagasin ’’Te ka slags nøtte?’’ 2012

KONF ERANSESAKER

4 Avgjørende årUngdom er bedre enn sitt rykte – og det blir stadig bedre.

7 Tidlig innsats mot frafallOmtrent en tredjedel av ungdommene fullførerikke videregående skole innen normert tid.

10 Ungdomstrinn i utviklingKunnskapsdepartementet har utarbeidet en strategi for ungdomstrinnet i skolen.

11 Ny GIVNy, nasjonal dugnad for å få ungdom til å fullførevideregående opplæring.

12 Forebygging gjennom alkohollovenAlkoholloven gir kommunene muligheter oghandlingsrom når det gjelder forebygging avrusmiddelmisbruk.

14 Alkohol og vold i nære relasjonerEr det en sammenheng mellom alkoholkonsumog vold i nære relasjoner?

18 Med gummirammer rundt brukereAmbulant brukerstyrt tilnærming gir brukernebedre styring over eget liv.

21 Tenåringer vil ha grenserForeldre har en særs viktig rolle i forebygging avrusbruk hos sine ungdommer.

23 Fra hvisking til ROPUndersøk selv hvor gapene mellom anbefalingerog praksis er størst!

26 Finner ut hvor skoen trykkerRus- og spesialpsykiatrisk klinikk er i gang medimplementering av ROP-retningslinjen.

28 Motivér for behandling!Det kan ta flere måneder å stabilisere en pasientmed alvorlig ROP-lidelse.

30 Barn som pårørende av rusmisbrukereOmlag 70.000 norske barn lever sammen med foreldre med store rusproblemer.

34 Medvirkning, mestring og muligheterUngdom som får hjelp fra det offentlige skal levevanlige liv med skolegang eller jobb.

36 Et skjult folkehelseproblemAlkoholkonsumet blant 50–70-åringer øker merenn i andre aldersgrupper.

38 Kostnadseffektive metoderKorte intervensjoner gjør hjelpebehovet til eldremed alkoholproblemer mindre.

ANDRE SAK ER

40 Ungsinn – ny kunnskapskildeNy kunnskapsdatabase fra RKBU-Nord.

42 Krigen mot narkotika er snart over – hva nå?Nå bør vi få en ny og offensiv rusmiddelpolitikk,mener professor Willy Pedersen.

46 Skolen som ressurs i det lokale folkehelsearbeidetForebyggingstiltak bør favne flere av de ungeslivsarenaer, og samspillet mellom skole og hjemer svært viktig.

47 Nytt verktøy for kommunal kontrollHelsedirektoratet har veileder til kontroll medsalgs- og skjenkebevillingene ute på høring.

48 Nytt om nett

50 Kort om nytt

SPOR 2 | 12 3

Innhold SPOR 2/12

˝Te ka slags nøtte?˝

2012Denne utgaven av Spor er hovedsakelig viet«Te ka slags nøtte?» – slik at budskapet fraforskerne kan nå ut til så mange som mulig,også de som ikke har muligheten til å deltapå konferansen.

UNGDOM ER BEDRE ENN SITT RYKTE, slår Norskinstitutt for forskning om oppvekst, velferdog aldring (NOVA) fast: De drikker mindre,begår færre kriminelle handlinger og brukerogså mindre illegale rusmidler. Facebook serut til å være en av forklaringene på endring-ene som har skjedd siden årtusenskiftet.Facebook og andre sosiale medier gir sam-men med mobiltelefonen ungdom en annenmåte å være sosiale på.

– Ungdom i dag chatter mye via internettog sms. Dette gjør at de ikke trenger å gå utfor å ha et sosialt liv sammen med kompisene– noe som igjen fører til færre fysiske drikke-situasjoner, og at ungdommene tilbringermer fritid i tilknytning til familien og i nær-miljøet. Det er i hvert fall én av teoriene tilforskningsleder Andres Bakken og resten avungdomsforskerne på NOVA.

Samtidig ser vi også at foreldre de sisteårene får en sterkere posisjon som grenseset-tere for sine tenåringer. En kunnskapsopp-summering av blant annet Anne Bolstad fraStiftelsen Bergensklinikkene viser at foreldrehar en særdeles viktig rolle i å forebygge rus-misbruk hos ungdommene, og at ungdom-mene faktisk lytter til det som foreldreneformidler gjennom ord, handlinger og hold-ninger. For noen år tilbake trodde både for-eldre og ungdomsforskere at det var jevnald -rende som hadde mest å si i forhold til valgungdommene står overfor. I dag viser blant

annet nevnte kunnskapsoppsummering ogandre undersøkelser at tenåringene selvønsker klare grenser fra foreldrene om atalkohol ikke er lov før fylte 18 år, fordi dettegjør det lettere for dem å stå imot drikke-press på fester.

OGSÅ HOLDNINGENE TIL SKOLEN HAR ENDRET SEG:

NOVA sine ungdomsundersøkelser viser atungdommene har en positiv innstilling tilskolen. Dagens unge har kjøpt tanken om atdu er din egen lykkes smed, og at det dermeder nødvendig å bli skoleflinke. Likevel er detbare 70 prosent som fullfører videregåendeskole i løpet av fem år. Dette er en problem-stilling som også opptar forsker Sabine Woll -scheid ved Nasjonalt Kunn skaps senter forHelsetjenester. Hun mener at å utvikle godespråk- og leseferdigheter er et viktig sat-singsområde for å lage en solid nok grunn -mur som hjelper elevene gjennom barne- ogungdomsskolen.

Felles for disse tre er at de får utdypet sinforskning under årets «Te ka slags nøtte?» –som er KoRus-Nord sin årlige konferanse iNord-Norge. Her samler vi som vanlig lan-dets fremste forskere innen sine områder. Iår er 12. gangen vi kan ønske velkommen tildenne konferansen som formidler nyereforsk ning innen forebygging, tidlig interven-sjon og oppfølging av rusmiddelavhengige.

God lesning!

Marit AndreassenVirksomhetsleder KoRus-NordAnsvarlig redaktør

Leder:

Oppløftende om ungdomg

Ansvarlig utgiver:

Teknologiveien 10, N-8517 Narvik Telefon +47 76 96 73 10E-mail: post@korusnord.nowww.korusnord.no

Redaksjonen:

VirksomhetslederMarit Andreassen (ansvarlig redaktør)

NestlederØystein Gravrok

KommunikasjonsrådgiverCarina Kaljord(redaktør)

SeniorrådgiverBeate Steinkjer

Redaksjonen avsluttet 18.09.2012.Design/førtrykk: Typisk Bjørseth AS Trykk: Flisa Trykkeri ASOpplag: 6.000Forsidefoto: iStock.comISSN: 0808-3207 (trykt utgave)ISSN: 1890-6540 (elektronisk utgave)

42

14

av 2000-tallet gir noe støtte for en økning iinternaliserende symptomer, men funnene erikke bekreftet senere. Statistikken som du visertil kan også handle om at psykisk helse får stør-re oppmerksomhet enn før og at ungdom blirmøtt på at de har problemer på dette området.

HVOR STORT «UNGDOMSPROBLEM»?

NOVA har store mengder rådata å finne møns -tre i og forklaringer på. Mira Aaboen Slettenhar spesialisert seg på forholdet mellom fattig-dom og deltakelse, Lars Roar Frøyland forskerpå pengespill hos unge (som har gått ned) ogAnders Bakken blant annet på sosial ulikhet iskolen. I de seneste fem årene har politikere ogplanleggere vist stor interesse for å komme tilbunns i hvorfor kun 70 prosent av elevene full-fører videregående skole i løpet av fem år.

– Vi vet at personer som har dårlige karakte-rer fra ungdomsskolen hyppigere slutter påvideregående, og at foreldrenes utdanningsnivåer sterkere forbundet med elevenes skoleresul-tater enn tidligere, sier Anders Bakken. – Vi vetmindre om hvor avgjørende det er å gjennom-føre videregående i løpet av fem år. Gir det stor

risiko for å havne i langvarig utenforskap nårde blir voksne? Ved å følge de som har falt fraopp til 30-års alder, ser vi at andelen som harfullført videregående kommer opp i 85 prosent.Halvparten av de frafalne tar altså igjen dettapte og får denne «billetten til resten av livet»til slutt.

PROBLEM – FOR HVEM?

Forskeren minner om at begrepet skoledrop -out først dukket opp i USA idet det ble be -stemt at alle skulle gjennom videregående nivå.– Kanskje er skolefrafall et større problem forpolitikere og planleggere som skal dimensjo-nere utdanningssystemet enn det er for ung-dommenes egne løp? spør han.

– Hvis vi skal unngå marginalisering, er detviktig å både se virkemidler for å lose alle gjen -nom utdanningssystemet og hvordan kompe -tansekrav kan være til hinder for å komme påjobbmarkedet. – Det er ikke sikkert at skole-vegring er et «ungdomsproblem», men at noenyrkeskrav blir satt for høyt. Det er alltid nyttigå ha et bredt og tverrfaglig perspektiv.

Te ka slags nøtte? 2012

– Ungdom er bedre enn sitt rykte. Fra århundreskiftet til 2012 er det blitt enda bedre!

Avgjørende år

Rundt lunsjbordet til ungdomsforskerne vedNorsk institutt for forskning om oppvekst,velferd og aldring (NOVA) er det langt mellompannene med dype bekymringsnyver. Er detnoe forskningsleder Anders Bakken og kolleg -ene i «ungdomsavdelingen» er bekymret for, erdet om ungdommen er blitt for veltilpasset!

ALLE PILER NED

Å finne sammenhenger og mønstre i storedatamengder om ungdoms situasjon i Norgesysselsetter 10-15 NOVA-forskere. Da NOVAble opprettet i 1996 var det en ny trend blantungdom under 20 år. Bruken av alkohol økteog det var også en tydelig økning i ungdoms-kriminalitet. Da vi treffer Anders Bak ken,Mira Aaboen Sletten og Lars Roar Frøy land tillunsj i 2012, peker alle slike piler ned, både iUngdata-undersøkelsene, Ung i Norge-under-søkelsene og i store internasjonale under -søkelser om rusbruk blant unge. I Oslo derNOVA holder til i, sank for eksempel andelenunge som har drukket seg beruset siste år fra 45prosent til 39 prosent mellom 1996 og 2006.

CHAT-FAKTOREN

Anders Bakken og kollegene byr på kake, meningen skråsikre forklaringer på hvorfor dettevendepunktet fant sted ved århundreskiftet.Anders Bakken peker imidlertid på at det faltsammen med at mobiltelefonene kom for alvor.En plattform som sammen med sosiale mediergir ungdom nye betingelser for å være sosiale.

– Ungdom behøver ikke gå ut og møtesfysisk, i ly bak bensinstasjonen eller andre ste-der, for å være sammen med andre ungdom-mer. De kan chatte. Det byr på færre fysiskedrikkesituasjoner og gjør at de har mer fritid itilknytning til nærmiljø og familie.

– Dessuten har ungdoms holdninger til sko-

len endret seg, minner forskningsassistent LarsRoar Frøyland om. – Undersøkelsene våreviser at ungdom har en positiv innstilling tilskolen; de ser at det er nødvendig å bli skole-flinke. Dagens unge har kjøpt tanken om at duer din egen lykkes smed – framtidsoptimalise-ringen. Holdningene til å gjøre «voksengreier»er mer positive, båndene til foreldre mer pregetav samarbeid og gjensidig tillit enn av konfron-tasjons- og protestholdninger. Ungdom vilgjerne bevare det de har i en urolig verden.

STRESS OG BEKYMRING

Skolen er viktig i de mange undersøkelseneNOVA gjør, både som sosial arena og lærings-arena. Mer enn noen gang gir elever uttrykkfor at de trives på skolen, men det er også fleresom sier at de ofte gruer seg til å gå på skolen.

– Ungdom kommer oftere med utsagn somat «alt er et slit» og flere enn før sier at de er leiseg eller sover dårlig om natten. Det kan væreuttrykk for stress og bekymring for egen frem-tid. Blant de i kommunene som jobber medungdom, og som tidligere ofte uttrykte be -kymring for rusbruk blant unge, er mange nåbekymret for ungdoms psykiske helse. Psykiskhelsearbeid blant unge er noe kommunenorgegriper fatt i!

— Kan stress og psykiske vansker forklare atandelen unge bruker mer angstdempende ogberoligende medikamenter, at andelen ungeuføre diagnostisert med psykiske vansker økerog at ungdom bruker mer helsetjenester?

– I våre data kan vi ikke se økte psykiskeeller internaliserende symptomer som noemønster blant ungdom i Norge. Heller ikkestore undersøkelser viser noe stabilt mønsterfor det. Undersøkelser fra Storbritannia, USA,Tyskland og Island fra 1990- og begynnelsenTekst og foto: Tone Øiern }}

SPOR 2 | 12 54 SPOR 2 | 12

LITE BEKYMRING: Det er litebekymring for det store bildethos NOVA. Fra venstre MiraAaboen Sletten, Anders Bakkenog Lars Roar Frøyland.

SPOR 2 | 12 76 SPOR 2 | 12

UNGDOM=PROBLEM?

– Mye av forskningen om ungdom har værtknyttet til såkalte ungdomsproblemer, utdyperMira Aaboen Sletten. – I de seneste årene harfokuset flyttet seg fra elendighetsbeskrivelsertil positive sider for eksempel ved en forlengetungdomstid. Den gir anledning til selvutfold -else gjennom å dyrke interesser, reise eller deltai kulturlivet. Slike muligheter fantes ikke påsamme måte tidligere. Særlig i kulturlivet blirelendighetsbeskrivelser av ungdom nå byttet utmed en oppfatning av de unge som en ressurs.

— Ungdomsforskningens første fase varknyttet til å se på hvordan og hvorfor ungdomskaper forstyrrelser eller problemer, ofte moti-vert av at de vil endre på ting. I dag er vi meropptatt av hvordan de i denne avgjørende livs-fasen får anledning til å oppdage og utvikler

interesser, ferdigheter og evner slik at de får enbest mulig «billett til resten av livet», i form avkognitive, sosiale og emosjonelle ferdigheter.

SAMME RISIKOFAKTORER

De tre sosiologene er opptatt av at det altforsjelden kommer fram at det går bra med defleste norske ungdommer.

– 80 prosent går det bra med, rundt 15 pro-sent er i en gråsone og rundt 5 prosent klarerseg dårlig. Denne fordelingen har vært kon-stant nokså lenge.

– Hvordan forhindre at de som er i gråsonenskal falle skjevt ut?

– Risikofaktorene er velkjente: Svak hjem-meforankring, svak skole- og arbeidsforank-ring og tilknytning til negative ungdomsmiljø-er. Tid lig debut med rusmidler og rusbruk errisikofaktorer for ungdom fordi alkoholrela-terte ulykker og vold gir større konsekvenserfor en ungdom og dermed en dårligere «bil-lett».

De tre er ikke helt med på at de sosiale medi-ene forsterker en kultur der ungdom synes demå formidle et vellykket, festglad og supertimage.

– De sosiale mediene skaper ikke nødvendig-vis én virkelighet som alle speiler seg i. Ung -dom forholder seg til mange ulike nettverk ogkulturer som kan by på ulike tilhørighetsvalg.Noen er «kule», andre skoleflinke andre opp-tatt av ulike interesser. Ungdom er ikke énkategori.

⁄ Anders Bakken■ Forskningsleder ved seksjon

for ungdomsforskning vedNOVA – Norsk institutt forforskning om oppvekst, vel-ferd og aldring.

■ Sosiolog og har forsket påulike sider ved ungdomsoppvekstvilkår, både nasjo-nalt og lokalt. De senereårene har han forsket påungdom i skolen, med vektpå sosiale ulikheter i skole-karakterer.

■ Medlem av den nasjonalestyringsgruppa for Ungdata.

⁄ DET GÅR STORT SETT BRA: – Rundt 80 prosent av norskeungdommer går det bra med, 15 prosent er i en gråsone og 5 prosent klarer seg dårlig.Denne fordelingen har vært kon-stant nokså lenge, sier AndersBakken. Om lag en tredjedel av elevene fullfører ikke videregående opplæring innen normert tid. – Frafall i videregående

skole er ofte sluttpunktet i en prosess som starter lenge før elevene begynner i videregående, sier forsker Sabine

Wollscheid ved Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. Hun mener at tidlig innsats er en nøkkel til å

redusere frafallet fordi årsakene til frafall ofte ligger i tidlige oppvekstfaser.

Tidlig innsats mot frafall

– Språk er nøkkelen til læring. Å utvikle godespråk- og leseferdigheter er en viktig del avbarns utvikling og får store konsekvenser forvidere skolegang og deltakelse i samfunnslivet.

– Den viktigste direkte årsaken til frafall ersvake skoleprestasjoner i slutten av grunnsko-len, som ofte faller sammen med lav motiva-sjon og manglende engasjement for læring. Deter ofte i ungdomsskolen at elevene blir mindremotivert og «skoletrøtt».

Grupper som generelt sett har høyere risikofor ikke å gjennomføre videregående opplær -ing er gutter, elever med svake grunnskoleka-rakterer, elever med lavt utdannede foreldre,mino ritetsspråklige elever med svake norskfer-digheter og yrkesfagelever med svake grunn-leggende ferdigheter.

– Årsakene bak frafall vil ofte være sammen-satte og det kan være vanskelig å peke utenkelt faktorer , sier Wollscheid.

NOVA PUBLISERTE I 2010 RAPPORTEN «Språk, sti-mulans og læringslyst», som var del av et FoU-prosjektet på oppdrag fra Kommune sektorensinteresse- og arbeidsgiverorganisasjon (KS).Sabine Wollscheid, som tidligere hadde skrevetdoktorgradsavhandling om familiens be tyd -ning for barns leseferdigheter, sammenstilte idenne rapporten kunnskap om tidlig innsats ogtiltak mot frafall i videregående opplæring.Wollscheid fant at svake skoleprestasjonerhen ger sammen med tidlig sosialisering, somblant annet språk- og leseopplæring.

– Mye tyder på at universelle barnehage- ogførskoletilbud av god kvalitet har en positiveffekt på utvikling av kognitive ferdigheter,

særlig vokabular, og effektene er tydeligst forbarn i bestemte risikogrupper. Amerikanskeoversiktsstudier, for eksempel, konkluderermed at effekten av å gå i barnehage for vanske-ligstilte barn varte over tid, men avtok over tidfor barn som ikke tilhørte en risikogruppe. Etgodt barnehagetilbud kan altså legge et grunn-lag for å redusere sosiale forskjeller i grunnleg-gende språkferdigheter. Særlig minoritets-språklige barn møter dobbelte utfordringer ispråklæringsprosessen, idet de må lære segnorsk i tillegg til morsmålet sitt. Dessuten hardisse barna ofte foreldre med lavere utdanningog/eller færre ressurser knyttet til det landet deflyttet til, enn barn med norsk som morsmål.

FORSKNING VISER AT FAMILIEBAKGRUNN, særligforeldres utdanning og deres holdninger tilutdanning, har stor betydning for hvordanbarn lykkes i utdanningsløpet. Barn med høytutdannede foreldre har ofte en læringsmessigfordel allerede før skolestart, som kan forplan-te seg og forsterke seg utover i opplærings -løpet. Med andre ord: Sosiale forskjeller igrunnleggende kognitive ferdigheter, somspråk ferdigheter, er minst i førskolealder, ogkan forsterkes over tid. Barn med gode språk-ferdigheter ved skolestart har større utbytte avvidere læring i skolen framover enn barn meddårligere språkferdigheter, og disse forskjellerøker for hvert steg av opplæringen.

– Fordi årsakene til frafall ofte ligger i tidligeoppvekstfaser og problemene der ofte er enk -lere å få tak i enn i senere faser, er det viktigmed tidlig innsats i opplæringen. Ettersom år -sakene til frafall kan oppstå i ulike faser av }} Tekst og foto: Carina Kaljord

⁄ Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferdog aldring (NOVA) ble opprettet i 1996 og driverforskning på flere velferdsområder, deriblantforskning om ungdom.

⁄ Fra 1980-tallet har Program for ungdomsforskning(Ungforsk) drevet med store ungdomsundersøkel -ser, som NOVA viderefører.

⁄ NOVAs Ung i Norge-undersøkelse består av at10–12.000 elever fra 89 ungdomsskoler og videre-gående skoler over hele landet svarer på de

samme spørsmålene om livsstil og levekår med8–10 års mellomrom. Seneste Ung i Norge blegjennomført i 2010.

⁄ I tillegg samarbeider NOVA med blant andre deregionale kompetansesentrene på rusfeltet om ågjennomføre ungdomsundersøkelsen Ungdata,som så langt har blitt gjennomført i over 80 avlandets kommuner.

⁄ Gir ut Tidsskrift for ungdomsforskning to ganger iåret

Fakta ⁄ NOVA

Te ka slags nøtte? 2012

opp veksten, er det også viktig med tidlig inn-sats særlig i overgangsfasene i skoleløpet, sierWollscheid.

I barneskolealderen er det særlig tiltak forbedre leseferdigheter og -motivasjon som stårsentralt. Dette gjelder både generelle lesefrem-mende tiltak for alle barn og tiltak for barnmed spesielle lesevansker. Det er særlig behovfor å styrke leseferdigheter og leselyst, også utover den første leseopplæringen.

– Det er også viktig å kartlegge grunnleg-gende ferdigheter for å identifisere de svakesteelevene som trenger ekstra oppfølging og til-rettelegging. Dette vil kunne påvirke gjen nom -

føring av videregående skole indirekte,gjennom forebygging av en negativ utvikling iopplæringsprosessen som senere kan føre tilfrafall.

DET FINNES RELATIV LITE FORSKNING OM forebyg-gende tiltak i ungdomsskolen for å forebyggefrafall i videregående opplæring.

– Det vi vet er at lave karakterer i ungdoms-skolen og synkende motivasjon for læring idenne fasen påvirker i stor grad om en gjen -nomfører videregående opplæring, sier Woll -scheid. Karriereveiledning og rådgivingstjenes-ten kan nevnes som tiltak i denne fasen. Det erderfor viktig å utvikle kompetansen hos råd -giverne på ungdomstrinnet, slik at de kan gielevene god karriereveiledning og bidra tilfærre feilvalg.

Kunnskapsdepartementet satser nå stort på åutvikle ungdomstrinnet, og har laget en egenstrategi for arbeidet. Også her blir det påpekthvor viktig det er med gode leseferdigheter.

– Det er stor forskjell på gutter og jentersleseferdigheter, og de norske elevene skårerdårlig når de skal lese krevende tekster medmye faglig innhold. Gruppen svært gode lesereer liten. Det vil derfor settes i verk en egen lese-satsing for å styrke leseferdighetene med særligvekt på gutter, mener Kunnskaps departe men -tet.

FRAFALL I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING handlerstort sett om frafall blant yrkesfagelever. Noenforhold som generelt peker seg positivt ut iarbeidet mot frafall er:

⁄ tidlig identifisering av elever i fare for å ut -vikle problemer

⁄ fleksible opplæringsløp og mer praksis forteorisvake elever

⁄ tett oppfølging og veiledning av elever i fare-sonen

⁄ samarbeid mellom videregående skole ogarbeidslivet (nettverk)

⁄ samarbeid med foreldre

⁄ for minoritetsspråklige med kort botid iNorge og dårlig språkkunnskap kan bådetospråklig opplæring og særskilt norskopp-læring tenkes å gi positiv effekt

SPOR 2 | 12 98 SPOR 2 | 12

⁄Familiebakgrunn, særlig foreldres utdan-ning, har stor betydning for hvordan barnlykkes i utdanningssystemet, barns hold-ninger til utdanning og valg.

THE CAMPBELL COLLABORATION. Seksjon for vel-ferdstjenester ved Nasjonalt kunnskapssenterfor helsetjenesten, der Wollscheid jobber, erogså hovedkontoret for The Campell Colla bo -ration. Dette er et internasjonalt, frivillig nett-verk av akademikere oppkalt etter Donald T.Camp bell (1916–1996).

Nettverket produserer systematiske oversik-ter om forskning på effekten av tiltak innenblant annet utdanningsfeltet. Seksjon for vel-ferdstjenester formidler også resul tater fra sys-tematiske oversikter som er særlig relevant forNorge. The Campell Colla boration har nyligpublisert en systematisk oversikt om effektenav ulike tiltak for å redusere skolefrafall. Over -sikten er basert på 150 internasjonale studier.

– Hovedkonklusjonen fra denne oversiktener at tiltak mot frafall virker, sier Wollscheid.– Det er imidlertid ingen enkelttiltak som pek -er seg ut som bedre enn andre. Det er derimotavgjørende at man har både kompetanse ogkapa sitet til å implementere det tiltaket somvelges.

– Så stikkord for tiltak blir altså at når manførst har bestemt seg for et tiltak, så må manvirkelig gå inn for å gjennomføre dette?

– Ja, for oversikten viser at de tiltakene somikke ble godt nok implementert, er mindrevirkningsfulle. Dette betyr også at hensyn tillokale behov og ressurser og til tiltakskostna-der er viktig i beslutningen om hvilken strategisom velges. De fleste tiltakene som er gjen -nom gått krever betydelige ressurser og gårover lang tid. Dermed kan vi ikke konkluderemed at tiltak av kort varighet eller midre inten-sitet vil ha samme effekt. Funnene tyder på atdeltakernes demografiske sammensetninghadde svært lite å si for utfallet, og det er hellerikke nødvendig å skreddersy tiltak for utvalgteminoritetsgrupper eller kjønn.

– Det er viktig å understreke at de tiltakenesom var utfordrende å implementere, viste atlangt færre elever falt fra i skolen i forhold tilde tiltakene som var lette å implementere. Jomer hensyn en tar til lokale forhold og kvalifi-kasjonene til personalet som arbeider med tiltaket, dess bedre fungerer det og dess færre elever faller fra i skole. For elevene innebærerdette sannsynligvis indirekte en beskyttelsemot senere arbeidsledighet, fattigdom og sosialeksklusjon, avslutter Wollscheid.

RESSURSER OG TID:– De fleste tiltakene som ergjen nom gått krever betydeligeressurser og går over lang tid.Dermed kan vi ikke konkluderemed at tiltak av kort varigheteller midre intensitet vil hasamme effekt, sier forsker SabineWollscheid ved Nasjonalt kunn-skapssenter for helsetjenesten.

⁄ Sabine Wollscheid■ Forsker ved Seksjon for vel-

ferdstjenester ved Nasjonaltkunnskapssenter for helse-tjenesten.

■ Doktorgrad i utdannings -sosiologi ved Universitetet i Trier, Tyskland. Doktor -gradsavhandlingen handletom familiens betydning forbarns språk- og leseopp -læring.

■ Har tidligere arbeidet vedNorsk institutt for forskningom oppvekst, velferd ogaldring (NOVA).

■ Er spesielt interessert i sosiale ulikheter knyttet tilutdanning og skole og systematisk oppsummeringav forskning.

⁄ The Campbell Collaboration produserersystematiske oversikter om forskning påeffekt av tiltak innen fagområdene utdan-ning, sosial velferd, justis, og internasjonalbistandsarbeid.

⁄ Siden 2008 har organisasjonen hatt sitthovedkontor hos Nasjonalt kunnskaps -senter for helsetjenesten. Kontoret til -rettelegger arbeidet i Campbells inter -nasjonale nettverk.

⁄ Campbell Collaboration ble opprettet i2000. Organisasjonen baserer seg på sam-arbeid mellom forskere innen de over-nevnte fagområdene. Målet er å fremmepositiv sosial endring ved å bidra til etbedre beslutningsgrunnlag for beslut-ningstakere og praktikere, samt bedre kvalitet på offentlige og private tjenester.

⁄ Eksperter fra Campbells faggrupper innenutdanning, sosial velferd, justis, internasjo-nal bistandsarbeid og metode hjelper forskere som ønsker å forfatte en syste-matisk oversikt. Campbells anerkjenteredak sjonelle prosess og fagfellevurderinggir forfatterne kvalifisert hjelp til blantannet forskningsdesign, statistiske analy-ser og litteratursøk.

⁄ En systematisk oversikt er basert på etklart definert forskningsspørsmål «brukersystematiske og eksplisitte metoder for åidentifisere, utvelge og kritisk vurdererelevant forskning, samt for å innsamle oganalyse data fra studiene som er inkluderti oversikten. Statistiske metoder (meta-analyser) blir i noen tilfeller brukt for åanalysere og oppsummere resultatene fra

de inkluderte studiene.» (Nasjonalt kunn-skapssenter for helsetjenesten, 2011, Slikoppsummerer vi forskning, 25).

⁄ En systematisk oversikt avgrenses fra«narrative oppsummeringer» av forskning.Det finnes mange kunnskapsoversikter,som ikke nødvendigvis er systematiskeoversikter.

⁄ Kjennetegn ved en systematisk oversikt:klart definert spørsmål (comprehensive),klare inklusjons- og eksklusjonskriterierrelatert til forskningsspørsmålet, systema-tisk litteratursøk, som kan oppdateres oger reproduserbar (reproducable), kritiskvurdering av primærstudiene som bleinkludert (unibased).

Fakta ⁄ The Campbell Collaboration

SPOR 2 | 12 1110 SPOR 2 | 12

Det innføres valgfag på ungdomstrinnet frahøsten 2012 med 1,5 timer per trinn. Det skalvære nasjonale læreplaner i 12–15 ulike valgfag,og de første åtte er allerede sendt på høring.

– Valgfag gir større muligheter for valg og enmer variert og praktisk opplæring, noe vi vetstyrker motivasjonen for elevene, sier kunn-skapsminister Kristin Halvorsen i en presse-melding.

OPPLÆRINGEN I VALGFAGENE SKAL VÆRE PRAKTISK

og gi elevene økt kompetanse. Valgfagene vilha et nasjonalt bestemt faglig innhold, men det

åpnes for stor variasjon i tema og arbeidsmeto-der for den enkelte skole. Valgfagene er tverr-faglige og bygger på kompetansemålene iKunnskapsløftet. En slik fornyelse krever flerelærere og økt lærertetthet, og kostnaden erberegnet til 470 millioner kroner.

INNFØRING AV VALGFAG ALENE ER IKKE NOK til åskape det ungdomstrinnet elevene fortjener.Større vekt på variasjon, praksisretting og rele-vans skal gjennomsyre opplæringen i alle fag.Opplæringen må også være krevende, for ele-ver blir motivert og presterer bedre når læreren

⁄ Mer informasjon

■ Stortingsmelding 16 (2006-2007) …og ingen sto igjen –Tidlig innsats for livslanglæring. Les den i sin helhetpå regjeringen.no

■ Språk, stimulans og lærings -lyst NOVA-rapport nr 12/10Les den i sin helhet nova.no

■ UngdomsskoleeleverMoti vasjon, mestring ogresultater av Tormod Øia,NOVA Rapport 9/2011 Les den i sin helhet nova.no

■ Wollscheid, S., Noonan, E.(2012): Tiltak mot frafall ivideregående skole virker.Bedre Skole, Nr. 2, 37–41.

■ Wilson, Sandra Jo m.fl.(2011): Dropout preventionand intervention programs:effects on school comple -tion and dropout amongschool-aged children andyouth. Campbell SystematicReviews 2011:8. DOI:10/4073/csr.2011.8.

■ campbellcollaboration.org

■ kunnskapssenteret.no

har høye forventninger til dem. Noen sko-ler og lærere vil allerede kjenne seg igjen idette. Andre vil måtte tenke nytt. For demforeslår meldingen flere tiltak. Også eleversom presterer på høyt nivå, skal få utford -ringer. Ordningen med å kunne ta fag fravideregående opplæring skal utvikles videre,og det skal bli enklere å ta slike fag, blantannet gjennom en pilot med en virtuellmatematikkskole.

BEDRE GJENNOMFØRING. Også resultatene fraungdomstrinnet betyr svært mye for gjen -nomføringen av videregående opplæring.

– Hvis vi klarer å heve resultatene for desvakeste elevene med én karakter, bedresgjen nomføring betydelig. Gjennomførtskole løp er en suksessfaktor for å lykkesvidere, både i arbeid, øvrig samfunnsliv og iprivatlivet. Fullført videregående opplæringer den beste investeringen for et godt liv,sier Kristin Halvorsen. En forutsetning former variert, krevende og praktisk opplæringer at læreren er en god leder av klassen. Vivil derfor satse på et skolebasert program iklasseledelse som skal nå alle skoler medungdomstrinn.

LESESATSING. Det er stor forskjell på gutterog jenters leseferdigheter, og de norske ele-vene skårer dårlig når de skal lese krevendetekster med mye faglig innhold. Gruppensvært gode lesere er liten. Det vil derfor set-tes i verk en egen lesesatsing for å styrkeleseferdighetene med særlig vekt på gutter.

REGNESATSING. Opp mot 20 prosent av ele-vene på ungdomstrinnet har så lav fagligkompetanse i matematikk at de vil ha prob -lemer med å gjennomføre videregåendeopp læring. Det er et altfor høyt antall (ca. 1av 6) som ikke består matematikk i vg1.Gode regneferdigheter må ligge som enbasis for å mestre faget, og meldingen fore-slår en egen regnesatsing for å gjøre elevenepå ungdomstrinnet bedre i matematikk.

Ny GIV

Ungdomstrinn i utviklingKunnskapsdepartementet har utarbeidet en strategi for ungdomstrinnet. Strategien skal bidra til god gjennomføring

av tiltak som skal støtte lærere, skoleledere og skoleeiere i arbeidet med å utvikle ungdomstrinnet. Ett av tiltakene

er å innføre valgfag fra i høst.

Ny GIV – Gjennomføring i videregåendeskole – er et treårig prosjekt som har som målå få flere ungdommer til å fullføre og beståvideregående opplæring. Et viktig grep for ålykkes med dette er å etablere et varig samar-beid mellom stat, fylkeskommuner og kom-muner. Derfor ble Ny GIV lansert høsten2010, og prosjektet pågår ut 2013. Det er iverk-satt både nasjonale og lokale tiltak som inten-sivopplæring, tett oppfølging, sommeraktivite-ter, yrkesretting av fellesfag og utvikling av sta-tistikkgrunnlag som alle har som mål å sikre atflere fullfører og består videregående opplær -ing. Prosjektene i Ny GIV er:

1. Gjennomføringsbarometeret – felles mål forbedre gjennomføring i videregående opp -læring og felles data- og statistikkgrunnlagfor å vurdere måloppnåelsen.

2. Oppfølgingsprosjektet – bedre samarbeidmellom fylkeskommunen og NAV om ung-dom som over tid har vært ute av utdanningog arbeidsliv.

3. Overgangsprosjektet – systematisk samar-beid mellom kommune og fylkeskommuneom tett oppfølging av svakt presterende ele-ver som risikerer å ikke mestre videregåendeopplæring.

I TILLEGG TIL PROSJEKTENE I NY GIV ARBEIDES detmed andre aktiviteter og tiltak i Kunn skaps -departementet som skal bidra til å øke gjen -nomføringen. Eksempler på slike tiltak erarbeid med ny samfunnskontrakt for læreplas-ser, etterutdanning i fag- og yrkesopplæring,arbeidslivsfag og forsøk med ulike opplærings-modeller som praksisbrev.

For regjeringen er det en hovedsak å få flere ungdommer til å fullføre

videregående opplæring. Ny GIV er en nasjonal dugnad som er etablert

for å få det til. – Alle gode krefter lokalt og nasjonalt må nå dra i samme

retning slik at flere ungdommer fullfører og består videregående

opplæring, sier kunnskapsminister Kristin Halvorsen.

Te ka slags nøtte? 2012

Kilde:Kunnskapsdepartementet.noIllustrasjonsfoto: iStock.com

SPOR 2 | 12 1312 SPOR 2 | 12

Te ka slags nøtte? 2012

– Få ansvarlige i kommunene tenker over at Alkoholloven er et verktøy som kan brukes i det rusforebyggende

arbeidet, sier rådgiver Erlend Bø i Helsedirektoratets avdeling for Nasjonalt Folkehelsearbeid.

Forebygging gjennom alkoholloven

– Alkoholloven gir norske kommuner mangemuligheter og stort handlingsrom når det gjel-der rusmiddelforebygging. Til tross for at stør-stedelen av de rusmiddelrelaterte skadene skyl-des alkoholbruk, er loven et redskap som i litengrad utnyttes, mener Bø.

– Hvordan tenker du at alkoholloven kanbrukes i et folkehelseperspektiv?

– Det finnes omfattende forskning på betyd-ningen av tilgjengelighet for alkoholkonsumog skader. Det er velkjent at tilgjengelighet har

betydning for hvor mye vi kjøper og konsume-rer av en vare. En lang rekke studier har vist atdesto større tilgjengelighet vi har, desto merdrikker vi, og desto større omfang av alkohol-relaterte skader får vi. Både antallet og tetthe-ten av salgs- og skjenkesteder er av betydningfor konsum og skader. Det ser ut til at kommu-nene i en årrekke ikke har benyttet sitt hand-lingsrom fullt ut når det gjelder forebygging ogfolkehelse. Bevillinger er lette å få, og er oftevanskelige å miste.

– Alkoholloven er en helselov, med formål åforebygge skader for individ og samfunn. Mendet er ikke nødvendigvis slik at forvaltningenav loven skjer i helsesektoren – dette kan likegjerne skje i næringssektoren. Vi ser at kom-munene i liten grad utnytter det forebyggings-potensialet som ligger i bevillingspolitikken.Alkoholloven gir kommunene stor frihet ogmange muligheter til å prioritere hensynet tilfolkehelse.

KOMMUNENE HAR MANGE VIRKEMIDLER til dispo-sisjon for å forebygge skader som alkoholbrukkan medføre. Det er kommunen som innvilgerog eventuelt fratar salgs- og skjenkebevillinger,og de kan begrense antallet bevillinger ved åsette et «tak». De kan si ja eller nei til polutsalg.De bestemmer tidsrammene for salg og skjen-king og de skal føre kontroll med at alkohollo-ven og regelverket etterleves. Kontrollene skal

Tekst og foto: Carina Kaljord

FOREBYGGE SKADER: – Alkoholloven er en helselov, medformål å forebygge skader for individ og samfunn. Men deter ikke nødvendigvis slik at forvaltningen av loven skjer i helsesektoren – dette kan like gjerne skje i næringssektoren,sier Erlend Bø.

gjen nomføres så ofte som behovet tilsier og deskal rettes mot de forhold som er mest hen-siktsmessige med et spesielt fokus på over-skjenking, skjenking til mindreårige og skjen-king over tiden. Når kontrollene avdekkerover tredelser av alkoholloven, er det kommu-nen som bestemmer om det skal sanksjoneres,og eventuelt hvor strengt.

– Gjennom den nye satsingen på AnsvarligAlkoholhåndtering håper vi å øke bevissthetenom at loven også kan brukes til forebygging,ved å ha et tak på antall skjenkesteder, påse atoverskjenking ikke skjer, påse at aldersgrens -ene overholdes, og redusere heller enn å økeåpningstidene. Alkoholloven gir kommunenestor frihet, men også et stort ansvar. Når detgjelder folkehelseperspektivet og forebygging,inneholder alkoholloven mange tiltak som kanbenyttes. Men dette innebærer at administra-sjonen i kommunen må være kjent med verk-tøyet, sier Bø.

– FOR Å ØKE KOMPETANSEN OM ALKOHOLLOVEN

har Helsedirektoratet i samarbeid med blantannet fylkesmennene siden i 2009 arrangertkurs og seminarer for alle landets kommuner. Itillegg har det vært arrangert egne seminarerfor kommuner som har spesielle utfordringer –for eksempel lavt innbyggertall og mangeturis ter i perioder av året. Ett av resultatene avdenne satsingen, er at samarbeidet med Politi -direktoratet er blitt svært godt. For å få til engod forvaltning av alkoholloven er det viktig atkommunene samarbeider med politiet. Tolands dekkende seminarer for alle landets poli-tiråd har ført til at både den øverste politiskeledelsen i kommunen og øverste politimyndig-het sammen har fått en bevisstgjøring og kom -pe tanseheving i Alkoholloven og verktøykas-sen som følger med for å håndheve loven, for-teller Bø.

– Helsedirektoratet oppfordrer kommunenetil å lage – og ikke minst – aktivt bruke helhet-lige rusmiddelpolitiske handlingsplaner. Herkan de regionale kompetansesentrene biståkommunene. Allerede når planen legges er detviktigste spørsmålet «Hvordan vil vi ha det hososs?», sier Bø.

– Sentrale spørsmål en slik plan bør innbefat-te er: skal det være tak på antall skjenkebevil-

linger? Er det spesielle steder vi ikke ønsker atdet skal skjenkes alkohol, som for eksempelidrettshaller, bowlinghaller, frisørsalonger etc?Skal det være tillatt med skjenking på festivalermed klar familieprofil? Dette er jo noe kom-munen selv velger. Selv om loven åpner forskjenking til klokka 03.00, er det slik at detstore flertall av kommuner velger å stenge kra-nene en time før dette. Det er mye enklere å taalle disse problemstillingene i forkant, enn å gåinn i en sak når problemer oppstår.

– Hvor flinke er kommunene til å gjennom -føre den pålagte kontrollvirksomheten?

– Ifølge alkoholloven skal det gjennomføresminimum tre ganger så mange kontroller somdet er salgs- og skjenkebevillinger i kommu-nen. I de senere årene har det vært et størrefokus på kontroll, men vi ser at mange kom-muner fortsatt har en jobb å gjøre her. Derforjobber Helsedirektoratet nå med å lage en vei-leder for salgs- og skjenkekontroll som skalforeligge til høsten. I tillegg til god kontrollbør et føre var-prinsipp gjelde: I stedet for åbruke tid og penger på å kontrollere bevillingersom kanskje ikke burde vært gitt, bør manallerede ved søknad om skjenking se på antallbevillinger i kommunen fra før, økonomiskvandel til søker, finnes det dårlige erfaringer fratidligere, og om søker er seriøs nok som inne-haver av en skjenkebevilling.

– Hva med den utelivsrelaterte volden?– Selv om det bare er en mindre del, rundt

15 %, av alkoholkonsumet som foregår på ute-steder, er utelivets bidrag til fylla og til den rus-relaterte volden betydelig. Alkoholloven sier atfolk som er åpenbart påvirket av rusmidler,skal nektes servering. Men studier som SIRUShar gjennomført i Bergen, Trondheim og Osloviste at i over 80 % av tilfellene får en personsom framstår som svært full, kjøpt mer alko-hol. Fordi det er en sammenheng mellom fyllog rusrelatert vold, er det dermed også grunntil å tro at en sterkere satsning på kontrollen,kan redusere volden, sier rådgiver Erlend Bø iHelsedirektoratet.

⁄ Erlend Bø■ Rådgiver i avdeling Nasjo -

nalt folkehelsearbeid iHelse direktoratet. Han job-ber med spørsmål knyttet tilforvaltning av alkoholloven,som internkontrollsystemog kontroll av salgs- ogskjenkebevillinger. Bø erutdannet økonom.

Fakta ⁄ Ansvarlig alkoholhåndtering■ Ansvarlig alkoholhåndtering

handler om god forvaltningav alkoholpolitikken lokalt.Det handler om å hevekunnskapsnivået i skjenke-næringen, styrke samarbei-det mellom kommune, politiog bransje, og å styrke kommunenes kontroll medat regelverket for salg ogskjen king etterleves.

■ Det er viktig å forankredette programmet i kom-munens Rusmiddelpolitiskehand lings plan, viser en eva-luering SIRUS har foretatt.Etter alkohollovens § 1-7dskal kommunene utarbeidealkoholpolitiske handlings-planer.

■ Arbeidet må være preget avlangsiktighet og at alle ele-mentene er med. Disse inn-satsene, og hvordan tilta-kene ivaretar et folkehelse-perspektiv, skal beskrives ikommunens alkoholpolitiske(eventuelt rusmiddelpolitis-ke) handlingsplan.

■ Helsedirektoratet vil gjen -nom KoRus’ene og fylkes-mennene bidra til at norskekommuner styrker samar-beidet med politiet ognæringslivet om Ansvarligalkoholhåndtering

(Kilde: Helsedirektoratets forord iveileder i kommunal kontroll medsalgs- og skjenkebevillinger)

Pape er nå tilbake igjen i jobben sin som fors -ker ved SIRUS, etter å ha forlatt Nasjonaltkunnskapssenter for vold og traumatisk stress,hvor hun var ansatt i snaut to år. Koblingenmellom alkohol og vold er et av hennes inter-esseområder, og hun etterlyser mer kunnskapsom spesifikt dreier seg om hva alkohol kan haå si for den volden som utspiller seg i nære rela-sjoner. Derfor er hun nå i startfasen med etforskningsprosjekt om temaet.

Vold mot kvinner har lenge blitt ansett for åvære et alvorlig samfunnsproblem. Den nyehandlingsplanen fra Regjeringen om vold inære relasjoner har et bredere fokus, og forhol-der seg til at også barn og menn blir utsatt forkrenkelser og overgrep som finner sted «i ly avprivatlivets fred». Dessuten signaliserer den atforebygging skal prioriteres høyere, noe Papeer glad for.

– I denne handlingsplanen er «vold i nærerelasjoner» ikke lenger ensbetydende medmenns vold mot kvinner innen rammen av etheterofilt parforhold. Andre former for rela-sjonsvold blir tatt i betraktning, og dermed leg-ges det mindre vekt på antatte årsaksforkla-ringer som har å gjøre med kvinneundertryk-kelse og mangel på likestilling. At perspekti-vene utvides er bra, ikke minst med hensyn tilforebygging, mener Pape.

– Er det slik at begrensing i alkoholkonsumetogså vil føre til mindre vold i nære relasjoner?

Alkohol synes å være en viktig fellesnevnerfor ulike typer vold, inkludert den som finner

sted i nære relasjoner. Det er derfor nærliggen -de å anta at forklaringer som gjelder koblingenmellom alkohol og vold generelt også gjelderfor mye av relasjonsvolden. I så fall vil vikunne forvente at tiltak som begrenser om -fanget av fyll og høykonsum i befolkningen,også vil kunne legge en demper på forekom-sten av vold i både «fjerne» og nære relasjoner.

– Kan du utdype litt mer?– Alkoholpolitikken, som blant annet om -

handler alkoholens tilgjengelighet, byr på vik-tige virkemidler for å begrense vold. Når poli-tikere vegrer seg mot å ta upopulære avgjørel -ser, så må de ta voldsbyrden med på kjøpet. Ogsjansen er vel liten for at vi får oppleve at noengår i fakkeltog for å redusere skjenketider ellerbegrense antall skjenkesteder, mener Pape.

– Men bare en brøkdel av alle drikkeepisoderender opp med vold. Andre risikofaktorer ogutløsende forhold må åpenbart også være tilstede. Inntak av alkohol kan føre til redusertvurderingsevne og svekket impulskontroll, noesom kan utløse aggressiv atferd hos enkelteindivider under visse betingelser. Det er dennemåten å beskrive årsaksforholdet på forskning-en pr i dag støtter opp under, og som antakeligogså kan være gyldig for mye av den voldensom finner sted i samliv og parforhold. I likhetmed annen vold, kan den akutte alkoholrusentrolig også øke risikoen for å utøve fysiskaggressiv atferd mot barn – både blant foreldresom har et misbrukspreget drikkemønster ogblant dem som ikke har det.

KLAR SAMMENHENG

– Hvor sterk er sammenhengen mellom alko-hol og voldsepisoder?

– Tallmateriale fra USA viser at mellom enfemtedel og drøyt halvparten av all partnervolder knyttet til alkohol i den forstand at minst enav partene var påvirket. En landsdekkendenorsk undersøkelse avdekket funn som peker isamme retning: Blant kvinner som var blittutsatt for fysisk maktbruk fra ektefelle ellersamboer, svarte drøyt en av fire at partnerenderes hadde brukt alkohol eller andre rusmid-ler da siste voldsepisode fant sted.Tekst og foto: Carina Kaljord

Illustrasjonsfoto: iStock.com }}

SPOR 2 | 12 1514 SPOR 2 | 12

Internasjonal forskning har funnet en klar sammenheng mellom alkoholkonsum og vold både på individ- og

samfunnsnivå. Vi vet også at tiltak som begrenser folks alkoholkonsum kan ha en voldsforebyggende effekt. – Men

finner vi like klare sammenhenger når det gjelder vold som utspiller seg i nære relasjoner? spør forsker Hilde Pape.

Te ka slags nøtte? 2012

Alkohol og vold i nære relasjoner

– Kan tiltak som begrenser omfanget av fyllog høykonsum føre til at færre vil bli utsatt forovergrep som finner sted «i ly av privatlivetsfred»?

– Jeg mener at den forskningen som finnes idag når det gjelder rus og vold, ikke har sett til-strekkelig på relasjonen mellom de involverteparter. Mange har tatt til orde for at mennsvold mot kvinner i nære relasjoner har andreforklaringer enn andre former for fysisk makt-misbruk, og at slik vold er å anse som etuttrykk for kvinners underordnede posisjon isamfunnet. I et slikt perspektiv er stikkordenemakt og kontroll over kvinner. På den annenside har flere studier vist at menn som utøverpartnervold, ofte er fysisk aggressive også iandre sammenhenger. Studier basert på klinis-

ke utvalg har funnet at sannsynligheten for atvoldelige menn angriper partneren sin øker nårde er har drukket, og at den volden som utøvesi alkoholrus som regel er grovere enn den somfinner sted i edru tilstand. Det er også holde-punkter for at behandling av alkoholmisbrukblant menn som også er voldelige kan bidra tilat voldsbruken på den private arena avtar.Annen forskning har vist at problemdrikking itenårene henger sammen med økt risiko for åutøve partnervold i ung voksen alder, og atdette gjelder for både kvinner og menn.

KVINNER SLÅR OGSÅ

– Det finnes også kvinnelige voldsutøvere?– Ja, det er ikke et vanntett skille mellom ofre

og utøvere når det gjelder partnervold. De

mest utbredte og minst alvorlige formene forslik vold er det vel så ofte kvinner som mennsom står bak, og ofte er begge parter fysiskaggressive. Mange studier – også norske – harda også funnet en sammenheng mellom alko-holbruk og utsatthet for vold i parforhold. Enav dem bygget på et tilfeldig utvalg av oslobe-folkningen, og resultatene viste at andelen ofrefor partnervold økte med økende beruselses-frekvens for begge kjønn. En annen norsk stu-die fant at andelen unge som hadde opplevd atmoren deres var blitt utsatt for partnervold varmarkant forhøyet blant dem som ga uttrykkfor at mor drakk tett og ofte var beruset, fortel-ler Pape.

– Forskningen på dette feltet handler nestenutelukkende om studier av enkeltindivider,men en svensk studie fant at det samlede om -fanget av politirapportert kvinnemishandlingvarierte med totalkonsumet av alkohol i be -folk ningen: Når konsumnivået var høyt, varogså forekomsten av slik vold høy, mens detmotsatte var tilfellet når konsumnivået var lavt.

RAMMER OGSÅ BARNA

Først i den senere tiden har forskere og fagfolkfor alvor fått øynene opp for at vold i parfor-hold også berører mange barn.

– Nyere SIRUS-forskning har kommet framtil at 50.000–150.000 norske barn lever sammenmed voksne som har risikofylte drikkevaner,og at ungdom med foreldre som er ofte berusetogså er mye mer utsatt for vold i hjemmet ennandre unge, sier Pape. Liknende sammenheng-er avtegnet seg i Mossige & Stefansens under-søkelse av 18–19 år gamle skoleelever fra helelandet. Blant alle ungdommene i studien svartefem prosent at de var blitt utsatt for grov voldfra faren sin i løpet av oppveksten, men blantdem som oppga at faren deres drakk dagliggjaldt dette 20 %. Tilsvarende analyser av morsvoldsutøvelse og alkoholbruk ga tilnærmet likeresultater.

I USA er det estimert at om lag 80 % av alletilfeller av barnemishandling og/eller vanskjøt-sel dreier seg om foreldre som har alkohol-eller narkotikaproblemer, mens beregningerforetatt i ulike EU-land har kommet fram til atalkoholmisbruk alene er en faktor i ti til femti

prosent av tilfellene. Økonomiske vansker,psykiske problemer, tidlige atferdsproblemer,ekteskapskonflikter, og belastende oppvekst-forhold i egen barndom, er andre kjennetegnved den gruppen foreldre som tyr til vold ellersom står bak alvorlige tilfeller av omsorgssvikt.Hvor mye rusproblemene isolert sett har å si,er et uavklart spørsmål.

– Men at en rusbelastet livsstil svekker evnentil å yte omsorg, er hevet over tvil. Barn blirogså eksponert for vold mellom foreldrene, ogi en del tilfeller er denne volden koblet sammenmed foreldrenes misbruk av rusmidler. Ikkeoverraskende har en slik opphopning av opp-vekstbelastninger vist seg å være særdeles ond-artet, både på kort og lang sikt, sier Pape.

RUSEN ER UTSLAGSGIVENDE

Å fastslå med sikkerhet at alkohol er en årsaktil vold, og at dette også er tilfellet for den vol-den som finner sted i nære relasjoner, er ikkemulig. Alt i alt er det likevel mye som tyder påat de statistiske sammenhengene – til en vissgrad – gjenspeiler et årsaksforhold. Det er ogsåklare holdepunkter for at det først og fremst eralkoholrusen, og ikke et lavt alkoholinntak,som kan være utslagsgivende. Fordi det typiskedrikkemønsteret i Norge er beruselsesorien-tert, er det også mer voldsfremmende enn hvatilfellet er i mange andre vestlige land.

– Alkoholens sannsynlige innvirkning påfore komsten av vold i nære relasjoner har im -pli kasjoner for både forebygging og be hand -ling. Det kan forventes at tiltak som reduserertotalkonsumet i befolkningen ikke bare be -grenser omfanget av fyll og problemdrikking,men trolig også har en forebyggingseffekt medhensyn til både partnervold og vold mer gene-relt, mener Pape.

– Slike tiltak kan muligens også legge en vissdemper på omfanget av omsorgssvikt og voldmot barn, men her er grunnlaget for å trekkekonklusjoner svakere. Ellers tyder forskningenpå at det er hensiktsmessig å samordne be -handlings opplegg som i utgangpunktet dreierseg om enten volds- og aggresjonsproblema-tikk eller om problemfylt drikking.

SPOR 2 | 12 1716 SPOR 2 | 12

⁄ Hilde Pape■ Har arbeidet som forsker i

drøyt tjue år.

■ Mye av hennes forskningdreier seg om rusmiddel-bruk blant ungdom, menogså vold, og ikke minstkoblingen mellom alkoholog vold, er blant hennesinteresseområder. Pape harogså forsket på vold i nærerelasjoner – et tema somhun har i tillegg har praksis-basert kunnskap om gjen -nom mange års tidligerearbeid ved Krisesenteret iOslo.

HILDE PAPE: – Den forskning-en som finnes i dag når det gjel-der rus og vold, har ikke sett til-strekkelig på relasjonen mellomde involverte parter, mener for-sker Hilde Pape ved SIRUS.

ker skal ha frihet til å velge mellom. Han erkaptein på egen skute. «Slik gjør vi det ikkeher» er ikke noe gyldig argument og steiner måvendes hvis det er nødvendig for å følge oppbrukerens agenda. Overskriften for dette er åjobbe uten systemagenda. Det vil si å tøye lov-verk og regler for å tilpasse det til brukeren, ogikke omvendt.

Brukeren som veileder bygger på en akseptav at brukeren er eksperten på hva som skal tilfor at han eller hun skal komme dit han vil.

– Ved å benytte brukernes erfaringer ogkunn skap om seg selv som ressurser kan deprofesjonelle hjelperne legge bedre til rette forat brukeren kan ta styring over eget liv, sierTherese Dahl. Hun valgte derfor «Brukerensom veileder» som tittel på boken hun harskrevet og utgitt sammen med de to brukernesom hele tiden satt i teamledelsen og de andreteammedlemmene i prosjektet.

FRA MEDVIRKNING TIL STYRING

Slik prosjektet utviklet seg, syntes ikke deltak -erne at begrepet brukermedvirkning dekketinn holdet godt nok. I navnet på tilnærmingenble brukermedvirkning erstattet med bruker-styring.

– I brukermedvirkningsprosesser er bruker-nes rolle å virke med hjelpeapparatet, sierTherese Dahl. Vi snudde det på hodet. I ABTskal ansatte i tjenestene virke med brukerne.

Hun understreker at brukerstyring ikke be -tyr at bruker skal har kontroll over alle be -slutninger som tas vedrørende ham eller henne,men at brukerne skal oppleve å ha kontrollover sine egne mål, hvilke livsområder de vilskape endring på, hvem de skal samarbeidemed for å komme dit, og i hvilken rekkefølgeinnsatsene skal komme.

Brukermedvirkning har lenge vært et noksåinnholdsfattig ord i behandling og oppfølgingav enkeltbrukere med rusproblemer og komor-biditet. Med Ambulant Brukerstyrt Til nær -ming (ABT) gikk Bergen kommune v/NAVÅrstad, Stiftelsen Bergensklinikkene og bru-kere hundre prosent inn for å gi honnørordetinnhold.

TJENESTER BAK ÉN DØR

Det startet i 2006, med 12 brukere, to saksbe-handlere fra Bergen kommune, spesialister fraStiftelsen Bergensklinikkene og økonomiskstøtte fra Helsedirektoratet. De 12 brukerne iprosjektet ble rekrutterte fra ulike NAV-kon-tor i Bergen. Alle hadde rusproblematikk ogproblemer med psykisk helse, og relasjonenemellom dem og hjelpeapparatet var konflikt-fylte og vanskelige. Et team med representan-ter fra Tverrfaglig spesialisert rusbehandling ogfra førstelinjetjenestene fikk ansvaret for å ytealle tjenester som de 12 hadde behov for, bådefra spesialistledd og kommune. Mandatet var åutvikle økt brukerstyring, ambulante tjenester,bedre samhandling og tiltak for å bedre konti-nuiteten i tjenestene.

TRE SAMHANDLINGSPRINSIPPER

Et brukerutvalg ble nedsatt. Derfra ble detvalgt to representanter som var med på allemøter i teamet. Som en ytterligere sikring av atskuta var på rett vei, intervjuer teamet alle 12brukerne én gang i året. Ut fra disse resultat-målingene, kunne teamet justere kursen ogrette opp feilskjær.

En viktig erfaring er at kvaliteten i samhand-lingen mellom hjelpere og brukere øker nården bygger på tre prinsipper: At hjelperne«leder gjennom å følge», legger fra seg «sys -temagendaen», og benytter brukeren som vei-leder.

BEVEGE GJENNOM Å FØLGE

Klinisk sosionom Therese Dahl fra StiftelsenBergensklinikkene/KoRus-Vest var med fraførste dag i prosjektet. Hun forklarer hva somligger i de tre prinsippene:

– «Å lede gjennom å følge» betyr at medar-beiderne skal prøve å forstå det brukeren for-står snarere enn å få brukerne til å forstå detsystemet forstår. Det betyr ikke å være passiv,men å bevege brukeren gjennom å følge bruke-rens bevegelse; støtte ham i endringsarbeidethan ønsker å gjøre, på de områder han selvønsker. Til hjelp i dette har prosjektet hattnytte av anerkjente kommunikasjonsteknik-ker, delvis utviklet av bergensklinikkmiljøet,som MI (Motiverende intervju eller endrings-fokusert rådgivning), MTB (Mentaliserings -basert terapi) og teknikker for metakommuni-kasjon. Dette er verktøy som både psykolog-spesialistene og andre medarbeidere i teametbenytter, både i individualterapi og i annenkommunikasjon.

BRUKERENS – IKKE SYSTEMETS – AGENDA

Indvidualterapi eller gruppeterapi? Fysisk tre-ning eller ikke? Kvinnelig eller mannlig be -handler? Slike alternativer er det ifølge ABT-tilnærmingen selvfølgelig at pasient eller bru-

SPOR 2 | 12 1918 SPOR 2 | 12

Te ka slags nøtte? 2012

Med gummirammerrundt brukereNoen brukere trenger gummirammer. Gjennom Ambulant Brukerstyrt Tilnærming (ABT) får de det.

}}

THERESE DAHL: – Ved å benyt-te brukernes erfaringer og kunn -skap om seg selv som ressurserkan de profesjonelle hjelpernelegge bedre til rette for at bruke-ren kan ta styring over eget liv,sier Therese Dahl.

Tekst: Tone ØiernFoto: Morten Heszlein-Lossius

SPOR 2 | 12 2120 SPOR 2 | 12

EFFEKTENE KOMMER

Etter tre år med forsøksprosjektet var mangehindringer for at brukerne fikk nødvendige ogtilstrekkelige tjenester ryddet av veien. Nestenalle de 12 kom i behandling innenfor tverrfag-lig spesialisert rusbehandling eller psykisk hel-severn. Rusmiddelbruken var kraftig redusert,de hadde tryggere inntektsgrunnlag og flerevar i gang med utdanning. Ved oppstart i pro-sjektet var 5 av 12 brukere uten fast bolig. Treår etter hadde alle egen bolig.

I ettertid formidler mange brukere at detsom førte til endringer, var at de ble hørt ogmøtt med forståelse og respekt.

– De beskriver at når det ikke lenger var alleandre som definerte rammene rundt dem, vardet å gå inn som kaptein på egen skute en kildetil vekst. I stedet for å føle seg fastlåst i konflik-ter, kunne de nå bruke tid og krefter til å foku-sere på egen utvikling og endring.

GA SEG HANDLINGSROM

En erfaring er ofte at de offentlige tjenesteste-dene ikke opplever å ha handlingsrom nok til åendre seg i tråd med tilbakemeldinger fra bru-kerne; det støter mot forskrifter, lover og ram-meverk. Så er ikke skjedd i ABT:

– Vår erfaring er at brukermedvirkning be -grenses mindre av slike formelle betingelser forvirksomheten, enn av holdninger og kultur,sier Therese Dahl.

– Er det er kultur for det, kan en anvendelovverket mer fleksibelt og mer ut fra fagligskjønn! For eksempel er et overordnet prin-sipp for velferds-, helse- og omsorgslovene attjenestene skal ytes som hjelp til selvhjelp.Derfor nedfeller forskrifter og regler ulike vil-kår eller betingelser for å få tjenester eller ytel -ser. Oppmøteplikt kan være et slikt vilkår.ABT gir ikke betingelsesløs hjelp, men kan foreksempel erstatte oppmøteplikt med andre vil-kår som det er meningsfullt og mulig for per-sonen å innfri. Tjener oppmøteplikten hensik-ten eller er det andre betingelser som fungererbedre? I ABT er brukerne med på å bestemmeslike ting. Vi erfarte at organisatoriske og juri-diske rammer kan være gummirammer; ram-mer som kan bøye seg mot brukeren.

DET BASALE FØRST

I boka forteller brukere og behandlere om enomskiftelig hverdag, der problemer som kom-mer først for brukeren må ryddes av veien ogbranner slukkes før brukeren er klar for«timen» som behandleren kanskje hadde på sinagenda.

– På hvilke livsarenaer foretrakk brukerneå få hjelp og hvordan samsvarte deres behovfor hjelp med det som sto på «systemagenda-en»?

– Brukernes tidligere erfaring var at hjelpe-apparatet i første rekke hadde tilbudt å bistådem med hjelp til rusmestring, mens de nå fikkhjelp til å skape endring på livsområder som deselv prioriterte. Da var det viktigst å dekkebasale behov, blant annet for bolig. På helse-området ønsket mange å få hjelp med andreproblemområder enn de som deres hjelperetidligere har vært opptatt av, som for eksempelADHD.

SNØBALLEN RULLER VIDERE

Etter påtrykk fra politikere og pårørende bleprosjektet videreført som et fast tiltak i Bergenkommune i samarbeid med Stiftelsen Bergens -klinikkene. Elementer i tilnærmingen er brukti andre forsøk og prosjekter. Et eksempel er etprosjekt kalt Ambulant brukerstyrt samarbeid(ABS) i kvalifiseringsprogrammet der det bru-kes elementer blant annet fra ABT.

Dette er et samarbeidsprosjekt mellom Fyl -kes mannen i Horda land, Korus-Vest og syvkom muner/bydeler i Hordaland, der ThereseDahl har rolle som veileder. Her ble prinsip-pene fra ABT prøvd ut og utviklet videre , medhensiktsmessige kartlegginger av brukerensfremtids ønsker, gapet mellom ønsket og nåvæ-rende situasjon, og metoder for å finne frem tilindividuelle tiltak i den retning brukerenønsker å bevege seg.

Tenåringene vil ha grenserForeldre har en særdeles viktig rolle i forebygging av rusbruk hos tenåringene. Ungdom lar

seg dessuten i stor grad påvirke av det foreldre formidler gjennom ord, handlinger og holdninger,

sier senior psykologspesialist Anne Bolstad ved Stiftelsen Bergensklinikkene.

Bolstad har sammen med Arvid Skutle og ErikIversen utarbeidet en kunnskapsoppsumme-ring om foreldrerollen i det rusforebyggendearbeidet. Oppsummeringen er utført ved Stif t -el sen Bergensklinikkene på oppdrag avKoRus-Vest.

– Vår oppsummering avviker noe fra defini-sjonen på en tradisjonell kunnskapsoppsum-mering fordi oppdragsgiver ønsket hovedfokuspå norsk og nordisk forskning. Det var ogsåønskelig å inkludere utredninger, evaluerings-rapporter, offentlige skriv etc.

I FØRSTE OMGANG GJORDE FORFATTERNE SØK

etter norske/nordiske forskningsstudier i flereaktuelle databaser. Disse var hovedsakelignyere publisert etter år 2000. I tillegg ble detsøkt etter rapporter, forebyggingstiltak og evalueringsstudier der foreldrerollen knyttet tilrusmiddelbruk blant unge inngikk som envesentlig faktor. Deretter ble det gjort søk iinter nasjonale databaser etter systematiskeopp summeringer (reviews), samt enkeltståendestudier som var særlig aktuelle for dette tema-et.

– Ikke overraskende fant vi få norske ellernordiske forskningsstudier som direkte om -handler foreldrerollens betydning i det rus-forebyggende arbeidet. Men gjennom interna-sjonale søk ble det funnet et betydelig antallforskningsartikler og reviews med høy aktua-litet for denne kunnskapsoppsummeringensproblemstilling, forteller Bolstad.

– Av foreldrerettede forebyggingsprosjekterble det funnet relativt få norske/nordiske som

var evaluerte i henhold til hensiktsmessigemeto diske kriterier. Blant de metodisk godeevalueringene, kunne foreldrebaserte tiltak visetil et lavere rusforbruk hos ungdommene.Dette gjaldt også evaluerte tiltak utenom Nor -den, sier Bolstad.

– Var det noen entydig konklusjon i disseforsk ningsstudiene?

– Ja, stort sett alle forskningsstudiene kon-kluderer med at foreldre har en særdeles viktigrolle i forebygging av rusbruk hos sine barn iungdomstiden, og at ungdom i høy grad lar segpåvirke av hva foreldrene formidler gjennomord, handlinger og holdninger.

– Betyr det at liberale foreldre bidrar til høy ere alkoholbruk hos ungdommen?

– Tenåringer som får alkohol hjemme eller tilå ha med seg på fest, og derved får en aksept fraforeldrene om at det «ikke er så farlig» om dedrikker før de er 18 år, tenderer helt klart til ethøyere forbruk enn ungdom med foreldre somer tydelige på at de ikke får drikke før de er 18.

– Hvor bevisste tenker du foreldrene er nårdet gjelder den påvirkningen de har i løpet avoppveksten?

– Foreldres påvirkning på sine barns hold-ninger til bruk av rusmidler foregår i all hoved-sak i hjemmesituasjonen. Barn vil etter hvertoppfatte hvilket forhold foreldrene har til alko -hol, selv om foreldrene ikke driver bevisst på -virkning. Når alkoholbruk blir et uunnværligog viktig element i enhver hyggelig eller }} Tekst og foto: Carina Kaljord

⁄ Therese Dahl■ Klinisk sosionom og

Bachelor of Management.Hun har delstilling vedKoRUs Vest knyttet til ulikeprosjekter, og arbeider forøvrig som prosjekt - ogmetodeutvikler i StiftelsenBergensklinikkene.

■ Har tidligere arbeidet somavdelingsleder for utred-ningsavdeling for menn iStiftelsen Bergens klinik -kene og har mange års erfa-ring fra kommunalt arbeid.

■ Har vært redaktør forboken «Brukeren som veile-der», Gyldendal 2011, somhun skrev sammen medandre ansatte og brukere/veiledere i ABT (AmbulantBrukerstyrt Team). Hunkommer sammen medmedforfatter Eva KarinLøvaas ut med en ny bokom rusmiddelbruk ogADHD i januar 2013.

⁄ Anne Bolstad■ Ansatt i Stiftelsen Bergens -

klinikkene og har arbeidetmed rusproblematikk i over20 år.

■ Utdannet psykolog ved uni-versitetet i Bergen og harspesialistutdanning medrusproblematikk som for-dypningsområde. Etter 10 årmed klinisk arbeid har hunde siste 12 årene vært enga-sjert i forskning på alkohol-bruk blant ungdom.

■ De senere årene har hun for-fattet en omfattende kunn-skapsoppsummering, samtfagartikler og kronikker ombetydningen av foreldre -rollen i forebygging av alko-holbruk blant tenåringer.

Te ka slags nøtte? 2012

festlig anledning, kan barn lett få en oppfatningav at «hvis vi skal ha det moro, må vi drikkealkohol». Det kan derfor være viktig at foreld -re viser at voksne også kan ha det hyggelig ogmore seg i sosiale sammenhenger uten alkohol.

– Hva tenker du er viktig at foreldre formid-ler til sine tenåringer?

– For det første er det viktig å gjøre det klartat alkohol må behandles med respekt. Alkohol

er slett ikke ufarlig – det kan få ungdommeneopp i mange vonde situasjoner. Selv om vi haren kultur der alkohol er knyttet til fest, feiringog hygge, så medfører bruk av alkohol ogsåmange farlige og uønskede situasjoner. Dettegjelder både for de voksne og for ungdom-mene, men det må presiseres at ungdom er spe-sielt sårbare for virkningen av alkohol, blantannet fordi de fortsatt er i en utviklingsfasebåde fysisk og mentalt. Det er en grunn til at vihar en 18-årsgrense for salg og skjenking avalkohol. Forskning viser også at når foreldreneinvolverer seg i hvor ungdommen er, sammenmed hvem, og har oversikt over ungdommensnettverk og omgangskrets, så forebygger dettealkoholbruk i tenåringsperioden. En tydeligholdning om at tenåringene ikke får drikke førde er 18 år er viktig, samtidig med at ungdom-men forstår at det alltid er trygt å komme hjem,uansett!

– Så det nytter rett og slett å være de strengeforeldrene som setter grenser?

– Ja, det nytter. Og ungdom vil ha slike gren-ser. Undersøkelser gjennomført av StiftelsenBergensklinikkene de senere årene har vist atde aller fleste ungdommer i ungdomsskolenhar en oppfatning av at foreldrene ikke gir demlov til å drikke, men det som kanskje er likeinteressant er at majoriteten av ungdommeneselv ønsker at foreldrene ikke gir dem lov til ådrikke alkohol før de er 18 år. Dermed kanungdommene skylde på foreldrene dersom deblir utsatt for drikkepress på fester blant sinejevnaldrende.

– Antagelser om at tenåringer ikke lytter tilsine foreldre, får altså ikke støtte fra forsk-ningshold. Tvert i mot viser det seg at foreldrespiller en absolutt hovedrolle når det gjeldertenåringers forhold til og bruk av rusmidler –en rolle de kan utnytte bevisst til å påvirke sinebarn til å holde seg unna rusmidler i ungdoms-årene, sier Anne Bolstad.

SPOR 2 | 12 2322 SPOR 2 | 12

ANNE BOLSTAD: – Antagelser om at tenåringer ikke lyt-ter til sine foreldre, får ikke støtte fra forskningshold. Tverti mot viser det seg at foreldre spiller en hovedrolle når detgjelder tenåringers forhold til og bruk av rusmidler, sierAnne Bolstad.

Fra hvisking til ROP

Det er ikke stille rundt nasjonale anbefalinger for behandling og oppfølging av pasienter med rus og

psykisk lidelse (ROP). Brukere, fagansatte og ledere er med på å sette dem ut i livet. – Undersøk selv hvor

gapene mellom anbefalinger og praksis er størst! lyder Anne Landheims oppfordring til ledere.

Mellom 4.000 og 6.000 personer i Norge harsamtidig alvorlig ruslidelse og psykisk lidelsesom de trenger helsehjelp og oppfølging for. Imars utga Helsedirektoratet Nasjonal fagligretningslinje for utredning, behandling ogopp følging av denne gruppen.

90 ANBEFALINGER. I likhet med andre nasjonaleretningslinjer på helsefeltet, bygger også dennepå forskning og innspill fra brukere og be -handlere. En bredt sammensatt gruppe fors k -ere, brukere og planleggere har arbeidet segfram til enighet om 90 anbefalinger for hvor-dan kommunale tjenester og spesialisthelsetje-nesten best kan iverksette utredning, behand-ling og oppfølging av personer med ROP-lidelser.

For å motvirke at pasientene blir kasteballer,beskriver retningslinjen rolle- og ansvarsforde-ling mel lom psykisk helsevern og tverrfagligspesialisert rusbehandling, spesialistledd ogkommune nøye: Psykisk helsevern har hoved-ansvar for å sørge for behandling til alle perso-ner som har alvorlige psykiske vansker og rus-lidelser, mens tverrfaglig spesialisert rusbe-handling har an svar for å behandle mindrealvorlig psykisk lidelse der det forekommersamtidig med ruslidelse. Uenighet om ansvars-forhold skal ifølge retningslinjen ikke føre til atpasienten får et dårligere behandlingstilbudeller blir skade lidende.

Det psykiske helsevernet skal gjennomførefull utredning av ROP, uavhengig av om mankan anta at de psykiske symptomene er rusut-løste eller ikke. Om nødvendig må vanskelig-å-nå-personer utredes ambulant. Behandling ogpsykososial oppfølging skal i størst mulig gradvære integrert eller samordnet.

«EN SNAKKIS». Allerede få måneder etter at denble lansert, rakk retningslinjen å bli en «snak-kis». Helsedirektoratet måtte trykke nytt opp-lag etter at det første på 4.500 eksemplarer blerevet bort. Den store etterspørselen kan skyl-des at retningslinjene har fått bred omtale: Enelektronisk versjon med lenker til skårings-verktøy, henvisningsskjemaer og andre kunn-skapsressurser er lagt ut på nettet. Sammenmed KoRus-Øst har brukerorganisasjonene pårusfeltet utarbeidet nettsiden ropbruker.nosom handler om hva de mener er viktigst i ret-ningslinjen. Ressurssiden snakkomrus.no viserblant annet filmer om hvordan man praktisereran befalte tilnærminger.

BÅDE PISK OG GULROT. Sammen med Helse -direk toratet hadde KoRus-Øst ansvar for åforberede implementeringen av retningslinjen.Fremover skal en ny nasjonal kompetansetje-neste – Nasjonal kompetansetjeneste for rusli-delse og psykisk lidelse – ha som hovedoppga-ve å bidra til at anbefalingene blir fulgt. Herfravil alle som trenger det, få kunnskap og hjelp tilselvhjelp.

Anne Landheim har ledet arbeidet medimplementeringsplanen på vegne av KoRus-Øst og skal fortsette arbeidet i det nye senteret.

– En retningslinje er uttrykk for hvilkebehandlingstilbud som pasientene normalt børkunne forvente, sier hun. – Hvis tilsyn viseravvik fra hva som er anbefalt, må tjenestenevære forberedt på å måtte gi faglige begrun-nelser for hvorfor, og dokumentere at det skjeri tråd med pasient eller brukers ønsker.

— Men kvalitetsforbedringen skal langt frapiskes gjennom. Gulroten er at det er til detbedre for pasienten eller brukeren. Tekst og foto: Tone Øiern

Te ka slags nøtte? 2012

}}

SPOR 2 | 12 2524 SPOR 2 | 12

OMFATTENDE IMPLEMENTERINGSPROGRAM

– Eksistensen av en nasjonal retningslinje eringen garanti for at den faktisk tas i bruk,understreker Landheim. – Derfor setter vi ut ilivet et omfattende program for å implemen-tere ROP-retningslinjen, i samarbeid mangeaktører. Blant annet skal en av Norges mestomfattende «markedsføring» av en retnings -linje skje i tett samarbeid med en ekspertgrup-pe med representanter fra brukerorganisasjo-ner og ansattes organisasjoner.

– Nasjonal kompetansetjeneste ROP ønskerå gjøre både pasienter og brukere, praksisutøv -ere og ledere til medspillere i prosessen, sierLandheim: — Brukere for at de kan stille kravtil tjenestene, praksisutøvere for at de kan styr-ke sin fagkompetanse om metoder og virke-midler og ansatte på ledernivået for at det kanbidra til et best mulig handlingsrom for åiverksette forbedringer. Endringer i organisa-

sjon, holdninger og kultur kan være like nød-vendig for om vi lykkes i implementeringen,som at de ansatte får kunnskap gjennom møterog seminarer, sier Anne Landheim og sitererIbsen: «Ja, tenke det; ønske det; ville det med;– men gjøre det!»

– Vi ønsker å følge retningslinjearbeidet tildit kunnskapen tas i bruk.

BRUKERE I EKSPERTRÅD

Ekspertrådet med brukere og praksisutøverehar allerede lagt ned betydelig arbeid med åmedvirke til kortversjonen med 10 viktige an -be falinger. Filmsnutter på web-en begrunnerhvorfor det å følge nettopp disse anbefalingenekan gjøre stor forskjell.

—Målet er at brukerne skal bli mer kompe-tente på behandlingsmuligheter, rettigheter oglovverk, slik at de kan etterspørre best muligetjenester. For eksempel skal brukere vite at en

UTVIKLERE: Anne Landheim fraNasjonal kompetansetjeneste forruslidelse og psykisk lidelse,Helge Bjørnsen, KoRus-Øst ogMerete Møller, SykehusetØstfold er gang med å utviklelokale gap-undersøkelser.

psykosepost ikke kan avvise ham eller hennepå grunn av rus. Det holder ikke å si «nei, hergjør vi det på vår måte», sier Anne Landheim.

HJELP MED Å TETTE GAPET. Allerede i 2009 gjen -nomførte KoRus-Øst en såkalt gap-undersø-kelse om hvordan landets DPS-er og enheterfor rusbehandling praktiserer sentrale anbefa-linger i det som da var et utkast til retningslin-je. Resultatet var blant annet at 30 prosent avansatte i det psykiske helsevernet opplever atde har kompetanse i å behandle rusavhengig-het.

For å vise om gapene mellom praksis og ret-ningslinjen blir tettet, skal Nasjonal kompe -tansetjeneste for samtidig rus og psykisklidelse gjenta undersøkelsen fra 2009 om noenår.

—Det største gapet mellom retningslinjensanbefalinger om utredningspraksis og integrertpraksis finner vi i det psykiske helsevernetspoliklinikker, sier Anne Landheim. – Det er ettav de steder vi vil prioritere å bidra med åimplementere retningslinjen.

TEST DEG SELV! Høsten 2012 prøver kompetan-setjeneste ROP ut en mal som lokale ledere fordistrikts psykia triske sentre, rustiltak og kom-muner kan gjøre egne gap-undersøkelser etter,sammen med de ansatte. Det gjelder å finnepresise kvalitetsindikatorer som kan fortellehva de er gode på og hvor de har utfordringer.

—Der indikatorene viser størst gap, kan enhente kunnskap og erfaringer gjennom vårenettressurser. Ellers kan de regionale kompe -tansesentrene inviteres inn og delta i kvalitets-utviklingen, sier Anne Landheim. Avdeling forrusbehandling ved sykehuset i Østfold, noenkommuner i Østfold og Rus og spesialpsykia-trisk klinikk ved Universitetssykehuset Nord-Norge deltar i å prøve ut slike kvalitetsmåling-er (se egen artikkel om UNN). Når den nasjo-nale malen er ferdigutviklet, vil de regionalekompetansesentrene på rusfeltet kunne biståmed gjennomføringen.

IKKE KRAV OM SPESIALISERTE DØGNENHETER

Retningslinjen går ikke inn på hvordan foreksempel helseforetak skal sørge for å følgeanbefalingene. Mens et rundskriv fra 2001 om

tjenester til mennesker med psykiske lidelserog omfattende rusmiddelmisbruk, påla de regi-onale helseforetakene å ha hver sin døgnenhetfor utredning og behandling av ROP-pasienter,er det opptil hvert helseforetak å utforme til-budene sine i retningslinjens ånd. Noen helse-foretak, for eksempel UNN, har integrertedøgnenheter for utredning av ROP-pasienter,andre utfører oppgavene innenfor sine generel-le døgntilbud.

– Ikke tenk slavisk, oppfordrer Anne Land -heim. – Tenk selv!

– Det vi oppfordrer tjenestestedene å måle,er ikke antall ansatte eller rom, men om de til-byr integrert behandling og ikke avviser pasi-enter fra utredning og behandling fordi de ikke«passer inn».

Dette er Nasjonale faglige retningslin-jer på helsefeltet:

⁄ Verktøy for at helse- og velferdstje-nester for ulike pasientgrupper skalbli så virkningsfulle og forsvarligesom mulig.

⁄ Utformes av Helsedirektoratet.

⁄ Bygger på behandlingsforskning oginnspill fra brukere og behandlere.

⁄ Skal avspeile kunnskap om den bestepraksisen på tidspunktet de utgis.

⁄ Skal sikre at pasienter får likeverdigetjenester uavhengig av hvor i landetde bor.

⁄ Skal følges opp ved tilsyn fraHelsetilsynet. Ved fravik må tjenes-tene kunne begrunne at det er i trådmed pasient eller brukers ønsker.

Fakta ⁄ Nasjonale faglige retningslinjer

Ekspertrådet med brukere ogpraksisutøvere har lagt nedbetydelig arbeid med å med-virke til kortversjonen med 10 viktige anbefalinger.

⁄ Anne Landheim■ Forskningsleder ved

Nasjonal kompetanse -tjeneste for ruslidelse ogpsykisk lidelse vedSykehuset Innlandet.

■ Utdannet Cand.polit i sosio-log og har en doktorgradfra medisinsk fakultet, UIOom psykiske lidelser blantpersoner med rusavhengig-het.

■ Er for tiden involvert i evalueringen av ACT-team i Norge.

■ Har deltatt i arbeidsgrup-pen som har utarbeidetNasjonal faglig retnings -linje for personer med sam-tidig ruslidelse og psykisklidelse, og har ledet arbei-det med implementering avretningslinjen.

Te ka slags nøtte? 2012

26 SPOR 2 | 12

Wynn er ansatt for å koordinere kvalitetsutvik-ling ved klinikken som er del av Universi tets -sykehuset i Nord-Norge (UNN). I samarbeidmed Kompetansetjeneste ROP leder hunarbeidet med å gjøre en gap-undersøkelse vedklinikken. Rundt 60 ansatte fordelt på 11 sek-sjoner, deriblant Utredning Rus og psykiatri,avrusningsenheten, enheter for rusbehandling,sikkerhetspsykiatri og alderspsykiatri, har be -svart et gap-skjema som er tilpasset klinikkensmålgruppe.

Blant annet er spørsmål om samhandlingmed primærhelsetjenesten og andre lokale ak -tører lagt til det opprinnelige skjemaet som

Kompetansetjeneste ROP utarbeidet paralleltmed retningslinjen. Med ar bei d erne i nordleverte sine svar våren 2012, og resultatene skalførst presenteres internt på klinikken.

LITE KASTEBALLPROBLEMER

Selv om det i dag gis god behandling de flestesteder, sier Trude Nydal Wynn at undersøk -elsen kommer til å vise at klinikkens seksjonerhar en vei å gå når det gjelder rutiner for utred-ning der det er mistanke om at pasienter har enROP-lidelse.

– Et mål er å forsikre oss om at avgjørelsenom utredning ikke tas av den enkelte fagansat-te, men vi må få inn faste rutiner og prosedyrerfor dette i alle deler av virksomheten. Alle pasi-enter skal sikres likeverdige tjenester. At alleenhetene er lokalisert nær hverandre er ifølgeWynn et godt utgangspunkt for å kunne dranytte av hverandres kompetanse og fagfelt.

POSITIV INNSTILLING

Wynn registrerer en positiv innstilling til im -plementeringen av ROP-retningslinjen ved kli-nikken og at den prioriteres høyt av ledelsen.

– Som uttrykk for klinikere og brukeres fel-les forståelse har retningslinjen høy grad avlegitimitet. Å arbeide med å finne ut hvorskoen trykker i forhold til retningslinjen opp-leves som nyttig. Gap-undersøkelsen bevisst-gjør oss om hva vi gjør i forhold til hva somkreves av oss, og gir tydelige signaler om hvorvi kan gjøre forbedringer. Sju av ti sier at deønsker å lære mer om behandling av pasientermed ROP-lidelser.

– Hva kan dere gjøre med det?

– Først og fremst utnytte interne ressurser tilkompetanseheving på tvers av fagfeltene rus ogpsykiatri.

EGEN FORSKNING BENYTTET

Klinikken har allerede gjennomført en rekkekvalitetsforbedrende tiltak, blant annet somresultat av at enhetene som gir døgnbehandlingtil pasienter med ruslidelser ved UNN har dre-vet egen forskning innenfor forskningspro-sjektet ROP–Nord. En av dette prosjektetsansatte – Ellen Hoxmark – har vært med i ar -

beidsgruppen som utarbeidet retningslinjen.Også bruker- og pasientorganisasjoner i lands-delen har vært aktive deltakere i prosessen.Ifølge Wynn medfører det at pasientene eropp tatt av sine rettigheter og behandlings -muligheter.

– Vi ønsker å sikre en enda større bruker-medvirkning ved at deres erfaringskompetanseaktivt brukes til å gi tilbakemeldinger på til -budene vi gir.

Finner ut hvor skoen trykker

– Jeg har fått spørsmål fra brukerne om Rus og spesialpsykiatrisk klinikk er i gang med implementeringen

av ROP-retningslinjen – og det kan jeg svare ja på, sier kvalitetsrådgiver Trude Nydal Wynn.

SPOR 2 | 12 27

Tekst og foto: Tone ØiernIllustrasjon: iStock.com

BRUKERMEDVIRKNING:– Vi ønsker å sikre en enda størrebrukermedvirkning ved at dereserfaringskompetanse aktivt bru-kes til å gi tilbakemeldinger påtilbudene vi gir, sier Trude NydalWynn.

Te ka slags nøtte? 2012

28 SPOR 2 | 12

– Å utrede en person som har alvorlig psykisklidelse kombinert med ruslidelse er tidkre-vende og særegent, sier Andreas KolflaathHarnang. Han er psykologspesialist og lederen døgnavdeling for utredning av pasientgrup-pen i Helseregion Nord. Seksjonen heter Ut -redning Rus og psykiatri, er lokalisert i Trom -sø, har åtte plasser og er del av Rus- og spesial-psykiatrisk klinikk ved Universitets syke husetNord-Norge.

UENSARTET GRUPPE

Harnang understreker at personer med ROP-lidelser er en uensartet gruppe. Mange bor

mid lertidig, får nødvendig akuttbehandling nårlidelsene topper seg og ellers nødvendig hjelptil livsopphold. Hos noen kan en utredningberede grunnen for hjelp til å øke livskvalite-ten, hos andre for full rehabilitering.

– Det særegne er at mye oftest må på plassfør de kan få et helhetlig og tilstrekkelig tilbudi kommunen, og at symptombyrden gjør diag-nostiseringen tidkrevende. Derfor er liggetidenved utredningsavdelingen ofte lengre enn forandre pasienter. Den normerte oppholdstidenpå seks måneder overskrides noen ganger medmange måneder. I noen særtilfeller har det værtsnakk om år, forteller han.

Motivér for behandling!«Ruslidelse og psykisk lidelse? Ikke tilstrekkelig utredet.» Mange journaler og epikriser vitner om at personer

mistenkes å ha ROP-lidelse. Men rusen kommer i veien for videre utredning og behandling. ROP-retningslinjen

anbefaler at det normale skal være «utredning fullført».

SPOR 2 | 12 29

STRUKTURERTE RAMMER

Det kan ta flere måneder å stabilisere en pasi-ent med alvorlig ROP-lidelse. Kroppen oghjernen må stille seg om til den tilstanden somer vanlig for den personen.

– Først da kan vi diagnostisere den psykiskelidelsen ordentlig og foreslå behandling. Menspasienten er i akuttfasen er det svært vanskeligå skille mellom abstinenssymptomer og symp-tomer på psykisk lidelse. Der pasientene foreksempel har brukt mye benzodiazepiner, tarseponeringen lang tid og i den fasen kan de haplager som er lett å forveksle for eksempel medangstlidelse. Utredning av kompliserte tilstan-der som psykose, kan kreve lange oppholdmed rusfrihet og innenfor strukturerte ram-mer.

BØR INNLEGGES

– Er det mulig å utrede personer med alvorligROP-lidelse poliklinisk eller ambulant?

– Vi kan ha som mål at all behandling skalskje på lavest effektive omsorgsnivå. Men erfa-ringen vår er at utredning av personer med rusog psykoseproblematikk blir best ivaretattinnenfor en sykehuspost. De er ofte ikke istand til å ta gode valg for seg selv. Fire av tiinnlegges etter tvangsparagrafene i lov om psy-kisk helsevern.

SKJEVT UTVALG TJENESTER

Som i resten av Norge mottar ROP-pasienter inord et skjevt utsnitt psykiatriske helsetjenes-ter. Mens andre pasienter mottar hele spekteretav ressursene som sektoren har å by på, over-bruker ROP-pasienter tilbud som ligger i hversin ende av skalaen: Akuttavdelinger og sterk-avdelinger.

– Det er ingen lett oppgave å motivere pasi-enter for langvarig utredning og behandling. Etøyeblikks motivasjon varer ikke alltid til inn-leggelsesdagen kommer, sier Harnang.

Han oppmuntrer akuttpsykiatriske enheter,DPS, fastleger og andre kommunale helse- ogomsorgstjenester til å være mer nysgjerrige påhva som ligger bak de akutte problemeneROP-gruppen ofte oppsøker tjenestene med:

– Vi kan være mer bevisste på hva pasientenhar behov for, og – hvis det er innleggelse –arbeide mer med å motivere dem for det.

FLERE HENVISNINGER?

– Basert på det blant annet retningslinjen sierom omfanget av slike lidelser i befolkningen,kan vi anta at mange pasienter som burde hatthenvisning til utredningsposten ikke får det,sier Harnang. – Antallet henvisninger til osstror jeg ville være en kvalitetsindikator på ogbevis for at vi har fulgt anbefalingene i ret-ningslinjen!

– Klarer dere å holde på pasientene dentiden det tar å fullføre utredning?

– I gjennomsnitt var liggetiden i 2011 tremåneder og da er de oftest i en god prosess.

UTEN RETT TIL BOLIG

Flere prosjekt ved UNN har hatt som mål åredusere antall unødvendige liggedøgn vedblant annet utredningsavdelingen. Sammenmed kommunene er det opprettet en samhand-lingsenhet der målet er å fordele ansvar og klar-gjøre roller i det videre i pasientforløpet.

– Det er positivt at vi nå kan varsle kommu-nene om hvilke behov pasientene har, foreksempel for en tilrettelagt bolig i kommunen.Problemet er sjelden mangel på samhandling,men mangel på tilgjengelige boliger og oppføl-gingstjenester i kommunen. Dessverre harkommunene ingen lovpålagt plikt til å frem-skaffe det.

Anbefalinger om utredning i Nasjonalfaglig retningslinje for utredning,behandling og oppfølging av personermed samtidig ruslidelse og psykisklidelse – ROP-lidelser:

⁄ Når det er mistanke om at en personhar en ROP-lidelse, må det foretas endiagnostisk utredning av både rusli-delse og psykisk lidelse og sammen-hengen mellom dem (Anbefaling 28).

⁄ Psykiatriske diagnoser som er basertpå utredning under ruspåvirkningeller kort tid etter rusmiddelbruk,bør revurderes etter minimum 4uker med rusfrihet (Anbefaling 30)

⁄ Når rusfrihet er viktig for å diagnos-tisere alvorlig psykisk lidelse, ogpasienten ikke er i stand til å oppnådette via polikliniske tiltak, bør opphold i institusjon innen psykisk helsevern vurderes for bedre å sikrerusfrihet (Anbefaling 31).

Fakta ⁄ Noen anbefalinger

Tekst: Tone ØiernFoto: Privat

⁄ PÅ LAVESTE OMSORGSNIVÅ:– Vi kan ha som mål at allbehandling skal skje på lavest,effektive omsorgsnivå. Men erfa-ringen vår er at utredning av per-soner med rus og psykoseproble-matikk blir best ivaretatt innen-for en sykehuspost, sier AndreasKolflaath Harnang.

SPOR 2 | 12 3130 SPOR 2 | 12

Om lag 70.000 barn i Norge lever sammen med foreldre som har så store rusproblemer at det sannsynligvis

går ut over foreldrenes daglige fungering. Det viser en rapport fra Folkehelseinstituttet som kom i fjor.

Barn som pårørendeav rusmisbrukende foreldre

– Dette er barn fra alle samfunnslag: Alt frabarn fra familier med høy status og god øko-nomi, til barn som kommer fra familier somlever på sosialhjelp. Det er barn av eneforsør-gere, og det er barn som lever med begge forel-drene. For utenforstående kan det være sværtvanskelig å avdekke at det foreligger et ruspro-blem i familien – ikke minst fordi både barnaog foreldrene ofte bruker mye krefter på åskjule problemene. Det sier forsker BenteStorm Mowatt Haugland ved RKBU Vest(Regionalt Kunnskapssenter for barn og unge).

HELT SIDEN STUDIETIDEN har Bente Storm Mo -watt Haugland vært opptatt av temaet barn avrusmisbrukere. Sammen med Ingrid Dundasleverte hun en hovedoppgave om temaet i -84,og i 2004 kom doktorgradsavhandlingen hen-nes om fedres alkoholmisbruk og konsekven-ser for familien og barna. I alle disse årene harhun i ulike jobber som psykolog møtt dissebarna, enten i PPT, i Familievernet, i rusomsor-gen, i universitetspoliklinikk for barn, i rollensom fagkyndig dommer og som privatpraktise-rende psykolog. I årenes løp har det innimel-lom vært fokus på denne gruppen, både blantfagfolk og i media. Hun har mange ganger hattet håp at fagfeltet får øynene opp for utford -ringene barna lever under, slik at det ikke bareer rusmisbruker, men også barna og familiensom tilbys nødvendig hjelp og støtte.

– Men dessverre har ikke fagfeltet hatt etvedvarende fokus som har ført til et faglig godtnok tilbud til den store andel av disse barna

over tid, konstaterer Haugland.– Det er ikke nok med ildsjeler på enkelte

institusjoner eller i enkelte kommuner, og hel-ler ikke å drive kompetanseheving i form avspredte kurs og konferanser. Når nye tiltakskal innføres må dette gjøres i større skala, for-ankres i organisasjon og ledelse og følges oppmed opplæring og vei