· Web viewHøsten 2015 fortsetter vi med 4 avdelinger, men reduserer antall barn. Det er 2 store...

ÅRSPLAN

SKORPEFJELL

BARNEHAGE

2015-2016

INNHOLDSFORTEGNELSE

SIDE 2 – INNHOLDSFORTEGNELSE

SIDE 3 - VELKOMMEN TIL SKORPEFJELL

SIDE 4/5 – HVA ER EN ÅRSPLAN

SIDE 6 – PERSONALET

SIDE 7 - DAGSRYTMEN VÅR

SIDE 8/9 – VISJONEN VÅR

SIDE 10 – GRUNNSYN

SIDE 11 – VERDIGRUNNLAG

SIDE 12 – SATSNINGSOMRÅDE

SIDE – 13/19 ÅRSHJUL FOR VÆRE SAMMEN

SIDE – 20/23 SPRÅKGRUPPER I RENNESØYBARNEHAGENE

SIDE – 24/25FORELDRESAMARBEID

SIDE – 26 KOSTHOLD

SIDE – 27 BARNS MEDVIRKNING

SIDE – 28 OVERGANG BARNEHAGE- SKOLE / LIKESTILLING

SIDE – 29/30 FAGOMRÅDENE I RAMMEPLANENOG ALDERSGRUPPER

SIDE – 31 ADRESSE OG TELEFON TIL AVDELINGER

28

VELKOMMEN TIL SKORPEFJELL BARNEHAGE

Velkommen til et nytt og spennende år for både store og små i Skorpefjell barnehage.

Skorpefjell barnehage stod ferdig høsten 2013, og eies av Rennesøy Kommune. En ny, flott og spennende 6 avdelings- barnehage. Høsten 2013 åpnet vi 3 avdelinger og utvidet høsten 2014 til 4 avdelinger.

Høsten 2015 fortsetter vi med 4 avdelinger, men reduserer antall barn.

Det er 2 store avdelinger med 18 barn mellom 3-5 år og 2 småbarnsavdelinger med 9 barn mellom 0-3 år. Totalt 54 barn.

Barnehagen ligger på Mosterøy like ved bebyggelsen på Skorpefjell med kort avstand til strand, sjø, skog og fjell. Vi har nye, lyse og trivelige lokaler med flotte lekeinstallasjoner innvendig, i tillegg til en flott utelekeplass med det siste nye og spennende lekeapparater. Vi har plen, sandbasseng, busker og skur til vogner.

I år vil vi i personalet videreføre det gode arbeidet som vi har gjort i oppstarten og det første året. Fokus på en god arena for både barn, foresatte og personalet. Vi som personal skal gjøre vårt beste for å sikre en god kvalitet i barnehagehverdagen.

Barnehagen drives etter:

BarnehagelovenRammeplan for barnehagerRennesøy kommune sine vedtekter og retningslinjerÅrsplan 2015-2016

HVA ER EN ÅRSPLAN?

Årsplanen har flere funksjoner:

· Arbeidsredskap for barnehagens personale for å styre virksomheten i en bevisst og uttalt retning.

· Utgangspunkt for foreldrenes mulighet til å kunne påvirke innholdet i barnehagen

· Grunnlag for kommunens tilsyn med barnehagen.

· Informasjon om barnehagens pedagogiske arbeid til eier, politikere, kommune, barnehagens samarbeidsparter og andre interesserte.

Årsplanen skal inneholde informasjon om hvordan barnehagen vil arbeide med omsorg, oppdragelse, lek og læring for å sikre barn gode utviklings- og aktivitetsmuligheter. Styreren har det faglige ansvaret for årsplanens innhold.

Barnehagens samfunnsmandat

Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter i nær forståelse og samarbeid med barnas hjem. (Barnehageloven § 1 Formål)

Barnehagens samfunnsmandat er å tilby barn under opplæringspliktig alder et omsorgs- og læringsmiljø som er til barns beste. Den skal både være en pedagogisk virksomhet og et velferdstilbud for småbarnsforeldre.

Barnehagens innhold Barnehagens innhold skal være allsidig og variert, og utformes slik at hvert enkelt barn får opplevelser og erfaringer som støtte for sin utvikling av kunnskaper, ferdigheter og holdninger. Barnehagen skal se omsorg og oppdragelse, lek, læring, sosial kompetanse og språklig kompetanse i sammenheng. Barnehagen skal være en kulturarena hvor barnet er medskaper av egen kultur. Alt dette er en del av innholdet i barnehagen og må ses som del av en sammenvevd og kompleks helhet.

Planlegging, dokumentasjon og vurdering

Barnehagen er en pedagogisk virksomhet som skal planlegges, dokumenteres og vurderes. Den enkelte barnehage står fritt til å velge metoder og omfang ut fra lokale forutsetninger og behov. Gjennomføringen av planene må være så fleksibel at det er rom for spontanitet og barns medvirkning. Barnehagens styrer har et særlig ansvar for å iverksette og lede barnehagens arbeid med planlegging, dokumentasjon og vurdering. Pedagogisk leder har ansvar for planlegging, dokumentasjon og vurdering av arbeidet i barnegruppen han/hun har ansvar for. Styrer og pedagogisk leder har ansvar for at barnehagens mål og rammer er klarlagt for personalet, at det utvikles en felles forståelse for målene blant medarbeiderne og for at foreldrene får god og tilstrekkelig informasjon om barnehagens virksomhet. Det bør legges til rette for bredest mulig medvirkning fra barn, foreldre, barnehagens personale og eiere i planlegging, dokumentasjon og vurdering av barnehagens pedagogiske virksomhet.

Samarbeid

Kommunen har ansvar for at de ulike tjenestene for barnefamiliene er godt koordinert. For at barn og foreldre skal få et mest mulig helhetlig tilbud til beste for barns oppvekst og utvikling, kreves det at barnehagen samarbeider med andre tjenester og institusjoner i kommunen. Tverrfaglighet og helhetlig tenkning bør derfor stå sentralt. Både foreldre og barnehage kan ha behov for å samarbeide med ulike hjelpeinstanser. Ved samarbeid må bestemmelsene om taushets- og opplysningsplikt i barnehageloven og annet regelverk overholdes.

Barnehagen sine samarbeidspartnere er;

Grunnskolen, Barneverntjenesten, Helsestasjonen, Den pedagogisk-psykologiske tjenesten, Utdanningsinstitusjoner og andre samarbeidspartnere i lokalsamfunnet og nærmiljøet.

Dette er alle de krav og forventninger som skal innfris for å bli en barnehage med god kvalitet, trygge barn, tilfredse foreldre og trivsel i personalet!

Planleggingsdager høst 2015 og vår 2016;

Barnehagen har fem planleggingsdager i løpet av driftsåret og i disse dagene er barnehagen stengt. Enheten bruker denne tiden på kvalitetssikring og kurs/kompetanseheving for de ansatte.

Torsdag og fredag 13 og 14.august 2015

Fredag 13. november 2015

Tirsdag 29. mars 2016

Onsdag 4. mai 2016

PERSONALET I SKORPEFJELLStyrer: Kjersti Søberg

Fortet 3-5 årPedagogisk leder; Thomas Jøhnk KarlsenAssistent/Fagarbeider; Cecilie LauritzenAssistent/Fagarbeider; Carla Hegreberg

Hodnetoppen 3-5 årPedagogisk leder; Tone Vignes HolenAssistent/Fagarbeider; Marit Austerheim Hjelpepleier; Siw Jensen Lærling; Pia BA Bertelsen

Pilå 0-3 årPedagogisk leder; Karen Margrethe Frafjord VelandAssistent/Fagarbeider; Anette V EnoksenAssistent/Fagarbeider; Else-Lill Barvik (vikar for Lise)

Fyret 0-3 årPedagogisk leder; Inger Liselotte TjemslandAssistent/fagarbeider; Iren Finnesand Olsen Assistent/Fagarbeider; Bitten Hanasand

For de reduserte stillinger 30% og konstituert pedagogisk leder i 30%Fagarbeider/under utdanning til barnehagelærer; Kristin Berentsen.

Assistent/Fagarbeider; Lise Vareberg (permisjon 2015-2016)Pedagogisk leder; Vidar Nordhus (permisjon til januar 2016)

Det er slik vi starter, men endringer kan skje i løpet av året.

DAGSRYTMEN I BARNEHAGEN VÅR.

07.00-8.00

Barnehagen åpner og vi leker i avdelingen eller i fellesrommet.

08.00 – 0845

Frokost i avdelingen med medbrakt niste.

09.00-11.00

Dagens aktiviteter som samling, tur, aktiviteter og utelek.

11.00/11.30

Lunsj m/brød og diverse pålegg, evt varm rett.

12.00 /14.00

Utelek /sove tid.

14.00/1430

Fruktmåltid.

15.00

Utelek /inne lek.

16.30. Barnehagen stenger.

BARNEHAGENS VISJONHva er en visjon?

«En visjon er svaret på hvorfor vi går på arbeid – en kort, energigivende setning som forteller oss hvorfor vi finnes til, og hvor vi skal reise sammen»! (Ingebrigt Sten Jensen)

LEK + LATTER = LÆRING - PÅ DEI GRØNE ØYANE!

Vår visjon er blitt til i løpet av dette første året. Vi kom frem til visjonen fordi disse ordene gikk igjen i alt arbeid vi gjorde sammen. Det er mye latter på huset, vi leker masse og lærer noe hele tiden. Sist, men ikke minst så holder vi til på nydelige grønne Mosterøy! Visjonen blir nå viktig for oss og skal være vår veiviser videre!

LEKLeken skal ha en framtredende plass i barns liv i barnehagen. Leken har egenverdi og er en viktig side ved barnekulturen. Den er en grunnleggende livs- og læringsform som barn kan uttrykke seg gjennom. I leken overføres også barnekulturelle tradisjoner fra eldre til yngre barn. Lek, estetiske aktiviteter, humor og kreativitet er fenomener som har tilknytning til hverandre. Små barns lek 0-3 år er tett forbundet med deres særegne humor. Hos de yngste barna har humoren først og fremst en kroppslig basis og utvikles vesentlig gjennom samhandling barna imellom. Barn leker med utgangspunkt i sin nysgjerrighet, sine evner og forutsetninger. Parallell lek hvor barna gjerne sitter side om side og leker. Det er viktig med trygge voksne med tilstedeværelse som gir barna tid og ro til å utforske i leken. I Skorpefjell skal vi legge fysisk og organisatorisk til rette for variert lek. Barnehagens innhold bør inspirere til fantasi, skaperglede og livsutfoldelse. Personalet må være tilgjengelige for barn ved å støtte, inspirere og oppmuntre barna i deres lek. Dette vil også danne grunnlag for å sikre at alle barn får gode erfaringer og en opplevelse av å mestre samspillet med andre barn i lek. Barn som ikke deltar i lek, holdes utenfor eller ødelegge andres lek må gis særskilt oppfølging.

Personale må:ha kunnskap om barns utvikling i lekgi barna tid til å lekelegge til rette for allsidig lekmotivere barna til å prøve nye lekervære gode rollemodellermotivere til rolle lek og drama

LATTER

Glede og humor er noe som frigjør god energi. Vi har mye latter på huset både fra store og små. Hva er latter? Latter er et spontant emosjonelt utbrudd som kan forekomme når man ser noe som er komisk eller «lattervekkende», og i sosiale situasjoner hvor den leende ønsker å bli akseptert. Selve latteren fremkommer som et uttrykk for glede, forundring eller aksept, ofte med hørbar lyd. Den kan fremkalles av en spøk eller en vittig kommentar, kiling eller annen stimuli. Latter er ansett for å være en del av den menneskelige oppførsel som er regulert av hjernen. Den vil ofte være et hjelpemiddel for mennesker til å klargjøre deres sosiale interaksjonsmønstre, og gir en følelsesmessig kontekst i konversasjon. Latter synes noen ganger å være smittsom, og det at en person ler medfører at andre som observerer situasjonen responderer på tilsvarende vis, med latter. (wikipedia)

Personalet må:

ha sans for humor

kunne tulle og tøyse litt

Ikke ta seg selv så høytidelig

by på seg selv

begeistre

LÆRING

Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, vitebegjær og lærelyst og bidra til et godt grunnlag for livslang læring. Begrepet livslang læring viser til at læring skjer på ulike arenaer gjennom hele livet. Læring foregår i det daglige samspillet med andre mennesker og med miljøet, og er nært sammenvevd med lek, oppdragelse og omsorg. Barn kan lære gjennom alt de opplever og erfarer på alle områder.

Barnehagen skal styrke barns læring i formelle og uformelle læringssituasjoner. De formelle situasjonene er planlagt og ledet av personalet. Uformelle læringssituasjoner er nærmere knyttet til hverdagsaktiviteter og her-og-nå-situasjoner, i lek, oppdragelse og annen samhandling.

Personale må:ta barnas nysgjerrighet på alvorstøtte barna i deres vitebegjærlegge til rette for læring

BARNEHAGENS GRUNNSYN

Hva er et pedagogisk grunnsyn?

”Med et pedagogisk grunnsyn menes den virkelighetsoppfatning, de kunnskaper, de verdier og holdninger som ligger til grunnlag for pedagogisk virksomhet»

(Søbstad 1991)

Personalet er opptatt av at hvert enkelt barn skal føle seg forstått og bli sett, og har kommet frem til at vi må ha inneha disse egenskaper;

· Å kunne se hva det enkelte barn trenger for å skape trygghet og tillit.

· Å ha kunnskap om barn og utvikling.

· Å ha gode holdninger og verdier.

· Å møte alle barn med respekt og anerkjennelse.

· Å undre seg sammen med barna, synliggjøre barnas kunnskap og det hvert barn er god på. For ingen kan alt, men alle kan noe!

· Å vise omsorg og være rollemodeller for barna.

· Å verdsette små og store sine ulikheter og se på det som styrke.

· Å gi barna mulighet til å utvikle skaperglede og gi gode mestringsopplevelser.

· Å ta vare på tradisjoner og kulturarv, spesielt gjennom høytidsmarkering.

· Å la barna få være en aktiv del av å utforme sin hverdag, ved å legge til rette for barns medvirkning og utforsking.

· Å legge til rette for at barna skal få tilgang til og velge i alle typer aktiviteter, slik at gutter og jenter får like muligheter, til å bli sett og hørt.

Ingen av oss har alt dette til enhver tid eller er «supermennesker», men vi skal gjøre det vi kan for å legge til rette for og skape den beste læringsarena vi kan, med de ressursene vi har til rådighet. Vi skal veilede hverandre og løfte hverandre gode. Vi skal sette teori ut i praksis og alltid tenke barnas beste.

BARNEHAGENS VERDIGRUNNLAG

Hva er verdier?

«Verdier kan sammenlignes med personlighetstrekk – de få, sterke begrepene som skal kjennetegne organisasjonen vår i ett og alt».

Vi har valgt ut 5 kjerneverdier som vi ser er til stede, når vi jobber med det faglige og pedagogiske i personalgruppen.

1. Humor

2. Begeistring

3. Omsorg

4. Likeverd

5. Fleksibilitet

Disse verdiene betyr mye for oss og de skal vise igjen i hverdagen vår. Verdigrunnlaget henger nøye sammen med visjonen vår og det blir viktige ord og begrep for oss. Vi skal være et team som stor sammen i motgang og medgang. Da blir bevisstgjøring av hvorfor de er viktig alltid i fokus hos oss! Det skal vise igjen i det daglige arbeidet vårt og i hvordan vi møter våre brukere av barnehagetilbudet og samarbeidspartnere

BARNEHAGEN SINE SATSNINGSOMRÅDE

Rennesøy kommune er en hurtigvoksende kommune. Det betyr en ung befolkning. Kommunen satser på barn og unge og har alltid fokus på hvordan vi sammen laget et godt tilbud med faglig innhold og god kvalitet i alle barnehagene i kommunen. Alle som representerer de seks barnehagene har et godt samarbeid på tvers, når det gjelder satsningsområdene.

Det første område er tidlig innsats, hvor alle enhetsledere i kommunen har fokus på å sette inn god hjelp tidlig. Her er alle etatene involvert og det er satt ned et kompetanseteam for å ivareta og sette inn god hjelp tidlig.

Det andre området hvor kommunen satser på et felles løft er et prosjekt som heter «Være sammen».

Gjennom teori, kollegaveiledning og en omfattende programpakke vil Være Sammen gjøre barnehagen til den beste arena for barnets vekst og modning. Til Være Sammen er det utviklet en stor materiellpakke. Innholdet i pakken representerer mange timers kvalitativt samvær mellom barnehagens voksne og medvirkende barn.

Kommunen har utarbeidet en implementeringsplan for barnehageåret og denne ligger på barnehagen sin hjemmeside. Personalet har fokus på egen voksenrolle via egen refleksjon, veiledning til hverandre og tilbakemeldinger på caser fra hverdagen sammen med barna. Se barnehagen sitt eget årshjul for «være sammen».

Det siste området som vi i Skorpefjell er med på er SOL =sammen om lesing. Dette er et prosjekt som har som mål å gjøre barn i stand til å forstå og gjøre seg forstått i lek og samhandling med andre. Personalet får veiledning og vil gå på kurs. Oppvekst og læring har utarbeidet en overordnet lese - og skriveplan for Rennesøy kommune sine barnehager og skoler (lesehester med skrivekløe). Det er laget en overordnet kvalitetsplan for barnehagene i Rennesøy kommune 2014-2017. Vår årsplan for 2015-2016 har utspring fra disse to planene i tillegg til statlig Rammeplan for barnehager. På den måten er alle pliktig og ansvarlig til å ivareta en god opplæring. Vi vil sikre en god kvalitet og samhørighet med egen kommune. Alle barnehageansatte er med i lærende nettverk som vil sikre at alle satsningsområdene blir ivaretatt. Alle ansatte må bidra slik at det faglige og pedagogiske satsningen kommer ut til barnegruppen

ÅRSHJUL FOR «VÆRE SAMMEN» I

SKORPEFJELL BARNEHAGE.

Overordnet mål; bli en løvebarnehage.

AUGUST:

1-3år

3-6år

Tilvenning og skape trygghet.

De voksne skal være en trygg base for barna. Sitte ned på gulvet og være tilgjengelig i leken.

De voksne skal bruke materielle i snakkepakken og materielle til være sammen, SOL og PLAGG og lærende nettverk som metode.jobbe i tråd med Rennesøy kommune sine satsningsområder.

SEPTEMBER:

Småbarnsavdeling:

· Presentere og bli kjent med Regnbueløven og Ramona von Rotter.

· Bli kjent med løveloven

· De voksne skal ha fokus på varme og nære relasjoner til barna (Bok 1)

Storavdeling:

· Presentere og bli kjent med Regnbueløven og Ramona von Rotter.

· Bli kjent med løveloven

· Lage regnbue og lære fargene i regnbuen

· Fargelegge løven


OKTOBER:

Småbarnsavdeling:

· Presentere Regnbueløvens fantastiske brøl - På en ENKEL måte

· La barna prøve seg på rollelek med regnbueløven og Ramona Von Rotter:

Innhold:

· Holde regnbueløven og brøle

· Holde regnbueløven å synge

· Holde Ramona von Rotter å trøste

· Lage 2 års gr. Regler


Storavdeling:

Mål: Bli kjent med historien.

· Presentere Regnbueløvens fantastiske brøl.

· Vennskap, si fine ting til hverandre, hjelpe, trøste.

· Lage vennering med håndtrykk i maling, for å vise at vi står sammen på avdelingen.


· Barna skal forplikte seg til å holde løveloven, Barna setter navnet sitt på plakaten med løveloven og setter fingermerke og bilde på. De voksne gjør det samme.

NOVEMBER:

Småbarnsavdeling:

· Presentere Regnbueløvens fantastiske brøl – På en ENKEL måte

· La barna se på bildene å gjengi det de husker

· Den voksne kan forsøke å trekke inn løveloven underveis

· Løvemamma som får hjelp av Ramona og barna – Bry meg om en annen

· Elefant ungen – Hjelpe når jeg kan

· Regnbueløven som brøler – Står sammen om å si ifra

· Jobbe med hvordan vi voksne håndterer utfordrende atferd og aggresjon (Bok 2)

Storavdeling:

· Ha om følelser. Når blir vi glad og når blir vi lei oss.

· Bry meg om en annen. Hjelpe andre. Si i fra hvis noe er dumt eller at du er lei deg. Trøste andre.


DESEMBER:

Småbarnsavdeling:

· Regnbueløven feirer jul

· Får på nisselue, pynter huset, finne juletre, henge opp lys…


Storavdeling:

· Regnbueløven feirer jul

· Får på nisselue, pynter huset, finne juletre, henge opp lys…

· Bry seg om andre


· Bli kjent med «Når jeg er glad» sangen (sang 4).

JANUAR:

Småbarnsavdeling:

· Vennskap – Hvordan skal vi være mot hverandre?

· Vennskapskort

· La barna leke med Bror Blå, Ronja Rød, Omar Oransje, Gunnar Grønn, Gunhild Gul og Frank Fiolett.

· Personalet jobber med case fra avdelingen, eks utfordringer med aggresjon, barn som trenger hjelp i lek osv. (Se bok 3)

Storavdeling:

· Hva er en venn, hvordan er vi mot vennene våre, hvorfor er det godt å ha venner…


· Bli kjent med Vennesangen (sang 2).

FEBRUAR:

Småbarnsavdeling:

· Småbok om følelser og tall 1


Storavdeling:

· Snakke om følelser, hvordan kjennes det ut inni kroppen, vondt i magen, glad, tårer som renner.

· Tegne følelser – går det an?

· Hva må vi gjøre for at andre skal bli glad. Hva vil vi at andre skal gjøre mot oss slik at vi blir glad.


· Ta bilder fra samlingsstunder, lesestunder, bilde av plakatene og aktiviteter og lim inn i minneboken til «være sammen». Barna kan også tegne, som vi legger inn i minneboken.

MARS:

Småbarnsavdeling:


Storavdeling:

· Gi barna positiv respons og forsterkning på holdninger og handlinger som gir uttrykk for medfølelse og rettferdighetssans – i forhold til «Slik blir livet bedre for barn i alle land.

· Lære sang nr 5 «Jeg ser at du er stille».

APRIL:

Småbarnsavdeling:


Storavdeling:

· Lære sang nr 3 «Alle har lyst til å komme først». Handler om å lære å stå i kø, du var før meg, bare gå.

MAI:

Småbarnsavdeling:

· Småbok om tall 5

Storavdeling:

· Lære sang nr 3 «Alle har lyst til å komme først». Handler om å lære å stå i kø, du var før meg, bare gå.

JUNI:

Småbarnsavdeling:

· Småbok om tall 5

Storavdeling:

· Lære sang nr 7 «Være sammen»

JULI/AUGUST:

SOMMERBARNEHAGE! Eget opplegg disse månedene

For å bli en løvebarnehage må alle voksne, alle foresatte og alle barna kunne løveloven. Da vil det bli løvefest og markering.

SKORPEFJELL BARNEHAGEN 2015/2016

Språkgrupper for barnehagene i Rennesøy kommune 2015.

Innledning:

Alle barnehagebarn skal delta i et rikt og variert språkmiljø. Å støtte barns tilegnelse av språk er en av barnehagens kjerneoppgaver. Kommunikasjons- og språkkompetanse er viktig både for barnets liv her og nå og for barnets muligheter i framtiden. Barnehagen skal gi alle barna varierte og positive erfaringer med å bruke språket som kommunikasjonsmiddel, redskap for tankene og uttrykk for egne tanker, meninger og følelser. Innholdet i barnehagehverdagen skal støtte opp om barnas språkutvikling, og språkstimulering skal inngå som en del av det daglige samværet. Barnehagen er en sentral og viktig arena for å iverksette forebyggende og tidlige innsatser når det gjelder barnas språklige kompetanse.

Forutsetning for god språkutvikling:

1. Voksenrollen:

· De ansatte må ha god kunnskap om språkutvikling, flerspråklig utvikling og tilrettelegging for god språkutvikling

· Positive holdninger og forventninger til hvert enkelt barn avgjør effekten av de pedagogiske virkemidlene.

· De ansatte må ha god relasjonskompetanse

· De ansatte må legge til rette for et godt språkmiljø

2. Barnehagens fokus:

· Ordforråd

· Ordforråd er den enkeltfaktoren som har størst betydning for barns språkforståelse og senere leseforståelse.

· Et godt ordforråd i tidlig alder gir økt vokabularvekst senere og forklarer variasjoner i lesing senere i livet.

· Språklig bevissthet

· Barn får leke seg inn i skriftspråket, de får et mykere møte med lesing og skriving

· Språk i bruk

· Bruke språk i meningsfulle sammenhenger

3. Hvorfor planlegge og dokumentere?

· «Barnehagen er en pedagogisk virksomhet som skal planlegges, dokumenteres og vurderes» jfr. rammeplanen

· Bevisstgjøring – vekker nysgjerrighet og refleksjon

· Måle effekt av tiltak

· En gjennomført plan blir en dokumentasjon på arbeidet, den brukes i evaluering og videre planlegging av arbeidet.

· Gode resultater inspirerer!

Målsetting for språkgrupper

· Tiltaket skal gi personalet kompetanseheving på systematisk språkarbeid

· Alle barn skal få støtte i egen språkutvikling

· Barn med flerspråklig bakgrunn og barn med forsinket språkutvikling skal utvikle et bedre språk og oppleve mestring

· Barnehagen skal utvikle et helhetsperspektiv på språkarbeid

Hvorfor språkgrupper?

· Aktiviteten er lettere å tilpasse til barnets alder og modning

· Hvert barn får delta flere ganger i hver aktivitet

· Roligere barn snakker ofte mer i grupper med få barn

· Det er lettere å støtte hvert enkelt barn

· Det er lettere å observere/kartlegge barnets språk

Språkgruppene:

· Dele barnegruppa inn i mindre grupper

· En språkgruppe er en planlagt språksamling/språkaktivitet/lek i grupper minst 2 ganger hver uke.

· Lage en oversikt over hvem/hva/hvor/hvordan

· Henge den opp så den er lett tilgjengelig:

· Finne et fast tidspunkt for hver gruppe

· Bestem hvilke voksen som skal ha gruppene

· Bestem hvor og når gruppene skal være

· Ha en tydelig plan ved sykdom og fravær i personalgruppa

· Reflekter over: Ut fra målsetting, hvem skal delta hos oss? Hvordan organiserer vi det i vår barnehage, og hvorfor?

Gjennomføring av språkgrupper:

1. Formelt/systematisk språkarbeid

· Planlagte språkaktiviteter med utgangspunkt i tema som det allerede arbeides med på base/avdeling

· Språkaktiviteter inneholder:

· Begrepslæring

· Språkligbevissthet (rim/regler/dikt/sang/stavelser/fonem mm

· Fortellinger og høytlesing (eventyr, bøker mm)

· Fokus på lekeaspektet i språkaktivitetene

· Utforsking av skriftspråket

· Dialog og samtale mellom barn og voksen

· Meningsfulle sammenhenger

· Mestring og deltakelse, å oppleve mestring er grunnleggende for motivasjon og utvikling

2. Et godt språkmiljø

· Voksne som snakker med barna om det de gjør og opplever sammen og er gode rollemodeller

· Et planlagt pedagogisk tilbud med muligheter for barna å gjøre førstehåndserfaringer (turer, aktiviteter, besøk på ulike steder mm)

· Et godt språkmiljø i barnehagen på baser og avdelinger med tilgang til bøker, spill og godt lekemateriell

· Muligheter for ulike typer lek (rollelek, konstruksjonslek, familiekrok, dyr mm)

Tips til materiell/verktøy til det systematiske arbeidet:

· SOL (Sammen om lesing)

· Grep om begreper

· Språkleker

· Snakkepakken

· PLAGG

· Bruke både naturen/nærmiljøet som språklig arena.

· Planlegge språkgrupper og språklige aktiviteter ut fra barnets alder og behov.

Ansvar/suksesskriterier:

· Forankring hos ledelse Oppvekst og læring, kommunalsjef og barnehagefaglig ansvarlig

· Barnehagene er resultatansvarlige

· Barnehagene er utførere

· Systemveiledning

· Kompetanseheving

· Trygge personalet på kompetansen de har

«Fallgruver»

· Monolog istedenfor dialog

· Belærende vs utforskende og lekende

· Tatt ut av kontekst, løsrevet fra barnehagens øvrige språkarbeid

· En metode blir aldri bedre enn den som utfører den…….

Kommunalsjef og barnehagefagligansvarlig: fremdrift og organisering på overordnet nivå

Barnehagene: gjennomføring av tiltak, tilrettelegging for veiledning, styrer er resultatansvarlig

Veiledere: Veiledningsansvar for «sine barnehager», samarbeide med de ansatte om utvikling av tiltak i den enkelte barnehage. Ansvar for å hente informasjon om status for språkarbeid i barnehagen og rapportere det inn i fagsenter.

Barnehagefaglig ansvarlig: veiledningsansvar ovenfor veilederne.

Plan for veiledning av språkgrupper:

· Oppstarts uke av språkgrupper

· Barnehagene jobber med språkgrupper i 8 – 10 uker

· 2 gruppeveiledninger underveis (f.eks basen/avdelingen, personal på tvers ol – styrer og veileder avgjør sammen hvem som skal være med)

· Evaluering etter 10 uker, med erfaringsutveksling og refleksjon

Eksempel på tidsplan:

(Barnehagen og veileder har rom for å lage en egen tidsplan).

1.uke

Avklarende samtale. Styrer informerer veileder om valg av barnegruppe, organisering, metode ol Hvem, hva, hvordan, når

2.uke

Oppstart av språkgrupper – barnehagen, veileder med

3.uke

Språkgrupper – barnehagen, veileder med

Gruppeveiledning – Veileder organiserer

4.uke

Språkgrupper - barnehagen

5.uke


6.uke


7.uke

Språkgrupper – barnehagen

Gruppeveiledning – Veileder ansvar

8.uke


9.uke


10.uke


11.uke

Kartlegging, (barn+språkmiljø)

Evaluering av språkgruppene – barnehagen og veileder ansvar

Hva har fungert godt? Noe vi vil endre?

12.uke

«Bufferuke»

FORELDRESAMARBEIDDUGNAD

DET MÅ FORELDRE TIL FOR AT DET SKAL VÆRE ET FORELDRESAMARBEIDHva forventer vi i Skorpefjell av foreldrene?

· At dere gjør dere kjent med vedtekter, planer og oppslag i barnehagen og følger opp.

· At dere samarbeider i formelle og uformelle settinger til beste for barnet.

· At dere bringer og henter innen åpningstid og gir beskjed om dere ikke kan komme til avtalt tid / hvis barnet er sykt eller har annet fravær.

· At dere sørger for at barnets utstyr og klær er funksjonelle og i god stand til å være aktive inne og ute hver dag i all slags vær.

· At dere gjensidig respekterer personalet og andre barn i barnehagen.

· At dere er lojale mot barnehagen og gir beskjed til oss om det er noe dere er misfornøyde med slik at vi kan forbedre oss.

Hva kan foreldrene forvente av oss i Skorpefjell?

· At vi er hyggelige, positive og imøtekommende hver dag.

· At vi forteller om hvordan barnet har det i barnehagen og har personlig kontakt hver dag: Samarbeider til beste for barnet.

· At vi gir beskjed om utstyr og klær mangler eller ikke er funksjonelle for barnet.

· At vi avholder foreldremøte hver høst og foreldresamtale/møte om våren.

· At vi er åpne for konstruktiv kritikk og gir svar på det dere spør om.

· At vi informerer gjennom planer, hjemmesiden, E-post, oppslag eller personlig kontakt diverse opplysninger som angår foreldrene.

· At vi alltid er vare for barnas individuelle behov og tilrettelegger hverdagen slik at alle barn trives i barnehagen.

· At vi gir dere den beste kvalitet på barnehagetilbudet!

For å sikre samarbeidet med barnas hjem, skal hver barnehage ha et foreldreråd og et samarbeidsutvalg. Foreldrerådet består av foreldrene/de foresatte til alle barna og skal fremme deres fellesinteresser og bidra til at samarbeidet mellom barnehagen og foreldregruppen skaper et godt barnehagemiljø.Samarbeidsutvalget skal være et rådgivende, kontaktskapende og samordnende organ. Samarbeidsutvalget består av foreldre/foresatte og ansatte i barnehagen, slik at hver gruppe er likt representert. Barnehagens eier kan delta etter eget ønske, men ikke med flere representanter enn hver av de andre gruppene.

En oppdatert liste over representanter til samarbeidsutvalget og foreldrerådet ligger på barnehagen sin hjemmeside. http://www.minbarnehage.no/skorpefjellbhg

Rennesøy kommune tilbyr veiledning til alle foresatte og brosjyre ligger på hjemmesiden og vil bli delt ut ved oppstart av nytt år.

http://www.minbarnehage.no/skorpefjellbhg

Hjemmesiden vårHjemmesiden vår er under oppgradering og vil bli ny i løpet av høsten. Det er samme web løsning, men ny layout. Dere foreldre må abonnere på siden og da vil dere få mail når noe blir lagt ut som angår ditt barn eller i forhold til samarbeid med barnehagen.

DUGNAD I BARNEHAGEN

Det er ikke tradisjon for dugnad i Rennesøy kommune per i dag, men vi i Skorpefjell barnehage sammen med SU og foreldrerådet vil allikevel prøve å få til en årlig dugnad. Som dere sikker vet er kommuneøkonomien stram og det er mange som trenger penger til oppdatering og vedlikehold. Det er kommunen sitt ansvar at alt skal vedlikeholdes og være forsvarlig og sikkert. Kommunen ivaretar dette så godt de kan med de ressursene de har tilgjengelig, men det er alltid noe som faller utenfor deres ansvar. Vi satser på at dere foreldre stiller på en dugnad i april og dere vil få beskjed i god tid. Det er også lagt ut en donasjonsliste fra SU over hva barnehagen «ønsker og trenger». Det er frivillig og opp til den enkelte foresatte om de vil gi eller være med på dugnad. Barnehagen setter pris på alt vi kan få hjelp til og diverse leker/utstyr til barna.

KOSTHOLD I BARNEHAGEN

Departementet sin satsning på kosthold har gjort at vi i barnehagen har satt fokus på hvordan vi vil ha det i vår barnehage. Vi vil ha en ansvarlig på kjøkken som lager og legger til rette for et sunt og riktig kosthold hos oss. Vi har varm mat en til to dager i uken. Barna har med seg frokostmåltidet selv.

Hvordan dette skal gjennomføres og hvilken mat som er sunn er basert på personalets erfaringer og kunnskaper. Innspill fra foreldre og eksterne foredragsholdere og kurs ligger også til grunn. Hver ettermiddag serveres det frukt og knekkebrød.

Renhold og hygiene er alltid i fokus.

MATTILSYN

Barnehagen er pålagt å følge rutiner og krav fra myndighetene. Kravene er blitt skjerpet og sporing av all mat som serveres i barnehagen skal dokumenteres. Dette betyr at vi må ha gode rutiner for hvordan mat oppbevares og serveres. Det er samme krav til barnehager som restauranter når det gjelder servering av mat. Jo, færre som skal oversikt og kontroll på rutiner, til bedre er det for kvaliteten i barnehagen. Vi i Skorpefjell satser på å ha en kjøkkenansvarlig og på den måten gjøre det lettere å følge rutiner og krav fra myndighetene.

BARNS MEDVIRKNING

Hva betyr at barn har rett til medvirkning?

Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet.Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet.

Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet.

Vi er opptatt av å ta barna på alvor, og at barna skal ha innflytelse på hverdagen i barnehagen. Det er likevel viktig at de voksne er tydelige rollemodeller som veileder barna og støtter dem. Personalet skal være lyttende, observerende og ha fokus på medvirkning i forhold til barnets alder og modningsnivå. Barnet skal oppleve å bli sett og hørt. De voksne skal være oppriktig interessert i å forstå hva barnet prøver å uttrykke. Barnet gir både kroppslig og språklig uttrykk for hvordan de har det. Personalet må lytte, prøve å tolke deres kroppsspråk og være observante i forhold til deres handlinger, estetiske uttrykk og etter hvert også deres verbale språk.

Hvordan skal barna i Skorpefjell få være med å bestemme?:

· De får være med på å velge aktiviteter og grupper.

· De får være med i planlegging og gjennomføring av ulike arrangement / turer.

HverdagssituasjonerMye av barnehagedagen består av rutinesituasjoner som for eksempel måltid, hvile, av- og påkledning, stell og lek. Hvordan kan barna være med på å bestemme i hverdagssituasjoner? I disse situasjonene er det viktig å sikre gruppevis og enkeltvis både omsorg og støtte. De voksnes nærhet og positive holdninger er med på å nå målene om et trygt og aksepterende miljø.

- Barnet blir møtt og sett hver morgen og det er med på å gi barnet en god start på dagen. - Måltidet er et samlingspunkt på dagen, der store hjelper små, barna lærer å sende mat, vente på tur, osv.- Vi bruker mye tid på av – og påkledning i garderoben. Hvordan skal vi gjør dette til gode læringsarenaer og situasjoner for barna? Det kan vi gjøre med fokus på samhandling og tid.

OVERGANG BARNEHAGE-SKOLE

Siste året før skolestart har barna en egen gruppe. Her blir det arbeidet bevisst med å forberede barna på skolestart. Det er et forberedende fokus på lese- og skriveopplæringen. Barna trener på riktig blyantgrep, blir bevisstgjort de ulike lyder, og blir oppmuntret til å prøve å skrive selv. En vil også bruke denne tiden til å forberede barna på å bli mer selvstendige noe som kreves på skolen med mindre voksentetthet. Dette gjelder av/på-kledning i garderoben, og at de gradvis får øve seg i å være ute De sosiale kunnskapene som å kunne sitte stille, rekke opp hånden når en skal snakke i samlinger ses på som viktig forberedelse til skolestart. Det er utarbeidet et eget års hjul for førskolegruppen hvor aktiviteter skal tilpasse barna i gruppe og individuelt for at de skal være rustet for skolestart. Vi skal ha en utflukt til Randaberg og en bytur med besøk på politikammeret.

Det er utarbeidet et årshjul for samarbeid med Mosterøy skole. Barnehagen har fokus på at overgangen til skole skal være forutsigbar og trygg. Barnehageåret slutter 31. juli og barnet kan begynne på SFO fra 1.august.

LIKESTILLINGSPRINSIPPET

Likestilling mellom kjønnene skal gjenspeiles i barnehagens pedagogikk. Barnehagen skal oppdra barn til å møte og skape et likestilt samfunn. Barnehagen skal bygge sin virksomhet på prinsippet om likestilling mellom de to kjønn. Gutter og jenter skal ha like muligheter til å bli sett og hørt, og oppmuntres til å delta i felleskap i alle aktiviteter i barnehagen. Personalet må reflektere over sine egne holdninger til og samfunnets forventninger til gutter og jenter.

Vi har i dag 2 menn i barnehagen, men vi har som mål å rekruttere flere. Vi har fokus på at vi utfyller hverandre og at barn trenger begge kjønn representert i hverdagen i barnehagen.

FAGOMRÅDENE I RAMMEPLANEN

For hvert fagområde er det formulert mål for arbeidet for å fremme barnas utvikling og læring og presisering av personalets ansvar. Målene som retter seg mot barnas opplevelser og læring, er formulert som prosessmål. Det er selve læringsområdet og arbeidsmåtene barna skal bli kjent med. Arbeidet med fagområdene må tilpasses barnas alder, interesser, barnegruppens sammensetning og forutsetninger. Lærestoff, arbeidsmåter, utstyr og organisering må legges til rette med tanke på barns ulike behov. Vi velger ut tema og prosjekter som kan ha ulikt tidsperspektiv, alt fra dager, uker og måneder. Vi bruker planleggingsdager og møter til å planlegge tema og prosjekter og barnas utvikling og interesser vektlegges i prosessen. Dokumentasjon kommer via hjemmesiden og bilder på avdelingene.

Progresjon; Barna skal gjennom tiden i barnehagen få ulike og varierte opplevelser. Vi skal hele tiden planlegge å vurdere ut fra barna sine interesser, alder og modning. Barnehagen deler barna inn i grupper og vil ha eget opplegg og turer med aldersgruppene. På den måten vil barna bli kjent med hverandre på tvers av avdelinger og personal.

Fagområde

Alder 1-2 år

Alder 3-4 år

Alder 5-6 år

Kommunikasjon språk og tekst

-lytte til lyder og rytme i språket.

-utvikle sitt ordforråd og begrepsforståelse.

-bli kjent med bøker, sanger, bilder og media.

-bruke språket til å uttrykke;

-følelser

-ønsker

-erfaringer

-konfliktløsning

-bruke språket til gjenfortelling og fabulering.

Begynnende lese og skrivetrening.

Kropp, bevegelse og helse

-Få kunnskap om menneskekroppen.

-Få positiv selvoppfatning gjennom kroppslig mestring.

-Erfare varierte og allsidige bevegelser.

-Erfare sunt og variert kosthold.

-videreutvikle sine:

-kroppsbeherskelse

-grovmotorikk

-finmotorikk

-rytme.

-motorisk følsomhet.

-få kunnskap om menneskekroppen og forståelse for betydningen av gode vaner og et sunt kosthold.

-utvikle forståelse og respekt for egen og andres kropp og at alle er forskjellige.

Kunst, kultur og kreativitet

-lytte, iaktta og uttrykke seg gjennom allsidige møter med kultur, kunst og estetikk.

-ta i bruk fantasi og skaperglede.

-få erfaring med ulike formingsmateriell.

-styrke sin kulturelle identitet og sine personlige uttrykk.

-ta i bruk fantasi, kreativ tenkning og skaperglede.

-utvikle sine evner til å bearbeide og kommunisere sine inntrykk og uttrykke seg eks. via maling, dans og drama.

-oppleve at kunst, kultur og estetikk bidrar til nærhet og fellesskap.

-utvikle elementær kunnskap om virkemidler, teknikk og form, for å kunne uttrykke seg estetisk i visuelt språk, musikk, sang, dans og drama.

Etikk, religion og filosofi

-tilegne seg samfunnets normer og verdier

-få kjennskap til kristne høytider og tradisjoner

Utvikle toleranse og interesse for hverandre uansett bakgrunn, kulturell og religiøs eller livssyns tilhørighet

-få kjennskap til tradisjoner knyttet til høytider i religioner og livssyn som er representert i gruppen.

-erfare at grunnleggende spørsmål er vesentlige, ved at det gis anledning og ro til undring og tenkning, samtaler og fortellinger

-bli kjent med religion, etikk og filosofi som del av kultur og samfunn

Antall rom og form

-bli kjent med det fysiske miljø i barnehagen

-erfare ulike typer størrelser, former og mål gjennom leken og ulike aktiviteter.

-erfare, utforske og leke med ulike former og mønster

-tilegne seg matematiske begreper

-oppleve glede over å utforske og leke med tall, former og begreper

-bevisste valg for førskoletrening overgang bhg-skole

Nærmiljø og samfunn

-erfare felleskapet i barnehagen.

-bli kjent med og delta i samfunnet gjennom opplevelser og erfaringer i nærmiljøet.

-utvikle tillit til egen deltakelse i og påvirkning av fellesskapet.

-oppleve likestilling mellom kjønn.

-utvikle forståelse for ulike levesett.

-bli kjent med kultur i eget land.

-bli kjent med noen historiske endringer i lokalmiljøet og samfunn.

-forberede overgang fra barnehage til skole.

Natur, miljø og teknikk

-oppleve naturen og undring over naturens mangfoldighet.

-oppleve glede ved å ferdes i naturen.

-få grunnleggende innsikt i natur, miljøvern og samspill i naturen.

-lære å iaktta, undre seg, eksperimentere, systematisere, beskrive og samtale om fenomener i den fysiske verden.

-erfaringer/ kunnskaper om dyr og vekster.

Rammeplanen med fagområdene er vårt viktigste dokument og alt vårt arbeid skal ha utspring i planen.

Barnehagen satser på å lage tema og prosjekter ut fra rammeplanen.

Skorpefjell barnehageKyrkjeveien 634156 Mosterøy

Fakturamottak:Rennesøy kommune v/ Skorpefjell barnehagePostboks 244159 Rennesøy

TelefonStyrer: 90845921Avdeling Fortet: 46918677Avdeling Hodnetoppen: 46894047Avdeling Pilå: 46885449Avdeling Fyret: 47458183

· Web viewHøsten 2015 fortsetter vi med 4 avdelinger, men reduserer antall barn. Det er 2 store...

Documents

Transcript of · Web viewHøsten 2015 fortsetter vi med 4 avdelinger, men reduserer antall barn. Det er 2 store...