VÅR ERGOTERAPEUTISKE PRAKSIS MED BARNVed ergoterapeut Lillian Holm

Østenstad og Elisabeth Thorsby

INNHOLD 1. Hva gjør vi og hvordan

jobber vi2. Barn med CP3. CPOP4. MACS5. Målinger med

Goniometer6. Stereognosi-test7. BIP8. SPOT9. Skrivedans10. Oppsummering

PRAKSISEN I RØYKEN KOMMUNE2 stk. 50% stillinger, mest ift. barn, men også syn og hørsel i

alle aldre18.640 innbyggere i kommunen, stor andel av barnOrganisert i Helseenheten – sammen med helsesøstre,

barnefysioterapeut, jordmor, fastleger, private fysioterapeuter, legevakt og ikke minst vår kjære vaktmester/ergoterapeut assistent, som hjelper oss med å tilpasse, justere, levere/hente m.m.

Fokus på forebyggende arbeid blant barn og unge – et politisk vedtak i kommunens handlingsplan for 2007-2010 (etisk budsjett – verdibaserte prioriteringer)

Oppgaver ift. barn; tilrettelegging ift. hjem, barnehage, skole, fritid, CPOP oppfølging, Skrivedans, finmotorisk testing og kartlegging (SPOT), IP og ansvarsgrupper.

Barn med CPklassifikasjon av ulike typer Spastisk

unilaterale : hemiplegi høyre og hemiplegi venstre

Spastisk bilaterale : diplegi og kvadriplegi

Dyskinetiske : choreoathetose og dystoni

AtaktiskIkke klassifiserbar

CP

Cerebral Parese oppfølgingsprogram I samarbeid med RH og hab.tjenestene CPUP i Sverige som referanse – samarbeider med

svenskene som startet i 1994. Nasjonalt register (startet i Helse Sør-Øst) på RH,

som sammenfatter alle målingene som blir gjort – startet som et prosjekt

Målet er at alle barn i Norge som blir født med CP skal følges opp

Formål – å forebygge utvikling av feilstillinger, og dårlig funksjon hos barn med CP, oppdage grad av spastisitet, oppdage nedsatt sensibilitet, kartlegge bruk av tohåndsfunksjon og ADL funksjon generelt – og gi rett behandling til rett tid

Ergo-og fysioterapi protokoller som fylles ut av terapeutene

Vi utfører målingene og testene, i samarbeid med hab.tjenesten i Buskerud, 1 eller 2 ganger per år

Målingene registreres i register på RH – alarmverdier utløser tiltak ; operasjoner, bruk av ortoser, botox, baklofenpumpe osv.

Vi får opplæring gjennom RH, fagdager osv. Det vi ser i testen gjør oss og i stand til å sette inn

tiltak, trening og velge ut nødvendige hjelpemidler til barna også lokalt i vår praksis

Målinger med Goniometer

Vi tester stereognostisk sansTas ikke før barnet er 4-5 årPå de mindre barna kan man

gjøre observasjoner i lek osv. ift. Om barnet mister leker ut av hånden osv. evt. Kulde/varme.

Barnet må før testen kunne benevne de 6 gjenstandene, slik at man er sikker på at barnet kjenner gjenstandene

En pappeske hvor man klipper et hull til hånden, fungerer som deksel, slik at barnet ikke ser

En hånd av gangen legges inn i hullet, og barnet får en og en ting i hånden som skal benevnes

BIP – Buskerud intensivprogram Er et familiesentrert tilbud til barn og unge fra 2-15 år

med lett til moderat grad av CP (se klassifikasjon GMFCS)

Mål; være i tråd med foreldrenes behov og ønsker, møteplass for barn, foreldre og fagpersoner , bidra til barnets læring av ferdigheter, deltakelse i ADL og lek/fritidsaktiviteter, styrke barnets deltakelse i egen habilitering

Styrke samarbeidet rundt hvert enkelt barn Programmet baseres på forståelsen av at barn lærer best

i naturlige omgivelser. Hverdagsaktiviteter for barn gir utallige muligheter for læring av ferdigheter. Forskning viser at læring av nye ferdigheter må repeteres regelmessig og i avgrensede perioder. Derfor intensive bolker med ”trening”. Barn med CP ”trener” hele livet, går ofte lei. Viktig at ”treningen” i barneårene oppleves som lek og i naturlige sammenhenger, slik at barna senere i livet kan vedlikeholde funksjon ved å fortsatt ha overskudd til å ha fokus på egen helse og trening. (hab.tj. Buskerud)

Dette igjen gjør at barna som voksne beholder motivasjonen for å ta vare på seg selv, noe som igjen forebygger slitasje, svekkelse av kraft og innaktivitet.

Det at barna ”leketrener ” sammen med andre barn med lignende funksjonsnivå, gjør at motivasjonen er god, og læringseffekten blir dermed større – lystbetonte aktiviteter baner vei for ny læring!!!

GAS- mål (goal attainment scale) utarbeides etter hver BIP-samling, og jobbes med til neste samling

SPOT Screening prewitingskills occupational

therapy Utviklet av Margo van Hartingsveldt –

Nederlansk ergoterapeut, hun utviklet metoden da hun jobbet i skolen og så behovet for en slik test

Basert på klinisk erfaring med barn, og forskningsbasert teori

En kvalitativ test, som måler skrive-og tegneferdigheter /finmotoriske ferdigheter hos førskole barn i alderen (4)5-6 år

Gir oss et godt bilde på hvor barnet er i utviklingen finmotorisk

Gir oss en god pekepinn på hva man må ha fokus på framover, for at barnet skal integrere gode skrive-og tegneferdigheter

utløser ofte skrivedans som trening/metode, hvis barnet har omfattende problemer

Utvikling av skrive/tegneferdigheter 10-12 mnd : skribler på papiret 2-åringer – imiterer I og O 3-åringer kopierer I og O 4-5 åringer kopierer + / x og

noen bokstaver og tall 5-6 åringer kopierer alle former,

skriver eget navn, kopierer de fleste bokstaver

Men blant barn er det store individuelle forskjeller!!!

Som igjen er basert på; erfaring, interesse, modenhet

Og man skal ikke introdusere skriving før barnet er klar; ellers kan barnet bli demotivert, utvikle dårlige vaner, grep, spenninger osv.

SPOT kartlegger:SkriveholdningGrepHvordan barnet

fargeleggerOm barnet kan skrive

eller kopiere bokstaverOm barnet kan tegne et

menneske, og med hvilke deler

Hvordan barnet klipperBilaterale håndbevegelserKryssing av midtlinjen

Finmotorisk manipulasjon

Om barnet kan følge linjer

Evnen til å tegne i sikk-sakk

Om barnet kan lage arkader og girlandere

Intervensjon etter SPOT Rapport til foreldre, barnehage/skole, PPT, evt. andre

Ergoterapeutiske tiltak; 1. Skrivedans2. Finmotoriske oppgaver – basert på barnets interesser3. Riktig bruk av farger, blyant, grepsforstørrere osv. OBS! vær kritisk til bruk av grepsforstørrere BIG er ikke

alltid best…..Brukes fortrinnsvis hos barn med for hardt pennetrykk, evt. Hos barn med nedsatt grepsfunksjon.

4. Riktig sittestilling (se neste lysbilde)5. Finmotoriske ferdigheter MÅ trenes på! Barnet må få prøve seg, ha tilgjengelig leker, utstyr osv.

Grovmotoriske ferdigheter automatiseres lettere.6. Skrive/tegne på tavle/vegg – stabiliserer skulder og håndleddet, samt utvikler tumb opposition7. String games8. In hand manipulation; terningspill, perler, små pegs osv.9. Klippeoppgaver10. Fargelegging11. Generelt gjelder; begynne med større gjenstander/store flater osv. – for så å gå videre til mindre størrelser

etter hvert.12. www.hwtears.com13. www.schriftonwikkeling.nl14. www.grippers.nl15. www.writingclaw.com16. www.etac.no17. www.ergoterapiforbarn.no

Ulike grepstilpassninger

En god skriveholdning

Skrivedans - frie bevegelser blir til konkrete linjer Metoden egner seg for alle mellom 5-85 år Utviklet av Ragnhild Oussoren på 1990 tallet Baserer seg på skriftspsykologi og grafologi Grovmotoriske bevegelser i starten, så rettes

oppgavene inn mot mer finmotoriske bevegelser.

På barnas premisser Starter med integrering fra

skulder/stabilisering av skulder Fra proksimal til distal integrering Konkrete temaer man går igjennom, 9 ukers

program Bevegelser og tegning til musikk Fokus på mestring og at det skal være

lystbetont, noe som igjen øker konsentrasjonen

Lett å tilpasse etter barnets ståsted Barnets selvbilde øker og psykologisk sett

viser metoden hvor viktig det er å kunne formidle seg ved skrift og tegning – vår skrift er en viktig del av vår personlighet og vår integritet.

http://www.schrijfdans.nl/

Skrivedans fortsetter…. Jenter skriver og ofte bedre enn

gutter, bokstaver er ofte runde former, og runde former er mer naturlig for jenter enn gutter

Gutter er ofte best på vinklede og rette bevegelser

”for å holde sin kropp i form, må man bevege seg: hoppe, løpe og trene sin motorikk. Skulle det være annerledes når det gjelder vårt psykomotorisk mest personlige og kunstneriske uttrykk : nemlig vår håndskrift? ”

Gjennom skrivedans utvikler barna bedre relasjon mellom bokstavenes form, bevegelse og fordeling

Håndskriftens rytme oppstår i et samspill mellom : personlige grov-,fin-og psykomotoriske uttrykksbevegelser

Skrivedans fortsetter…Enkel test av

skrivebevegelsen9 – ukesprogrammet :VulkanenLandskap/krongeligdong-dyrRundinger og åttereStrek – vinkel RobotTogetTreet som vokserSølvvinger over havetKatterMandala

Utstyr man trenger :CD-spillerStore ark, papirrull,

tavleFarvekritt/

fettfarger/tusj/svamp/maling

Maske – kan lages selv

Tape/heftemasseSkrivedansmappe til

barnet

Oppsummering

supinasjonSTEREOGNOSI

GMFCS bilateral spastisitet abduksjon gas-MÅL

House botox

RH grafologi AHA zancolliForvirret????Takk for oss …………………

SPOT unilateral gonio-meter

ekstendere BIP

adduksjon CPOP

flekterePEDI

MACS

distal