VelkommenFredag 20.09 – kl. 17:00

ÅPNING AV BERGEN BRAINSTORMJorunn Irene Andersen

INSPIRASJONKamran Pour

Inspirasjon

Hva er innovasjon?

Innovasjon

wordfeud Tjener 100,000 dagen

● over 330,000 apps

● ca 60 nye pr dag

● snittpris på 15,-kr

● over 10 mrd nedlastinger

● there is an app for everything

SMÅ IDEER● Binders

● Koffert med integrert sparkesykkel

● BH med mobilholder

Facebook

http://www.youtube.com/watch?v=0JUFjTOM32g

PRESENTASJON AV KONKURRANSEN + GRUPPEINNDELING

Jorunn Irene Andersen og Martin Knutli

Hva er Bergen Brainstorm?

• Prosjektleder presenterer.

Inndeling av grupper

• https://protected-sea-1367.herokuapp.com/

WAKE UP YOUR BRAIN!Martin Tran

Warm up!

«Hvordan kan man tjene penger på regnet i Bergen?»

Warm up!

«Mange restauranter står tomme på dagtid. Hvordan kan man utnytte kapasiteten bedre?»

Warm up!

PRESENTASJON AV CASERBTO, AKAN, BERGEN KOMMUNE, The HuB

Bergen Teknologioverføring

Psykologisk Førstehjelpsskrin for voksne

Bergen Brainstorm, 20 – 21 september

BTO – The Technology Transfer Office in Bergen

An Institutional Serial Entrepreneur – A regional innovation engine part

Established 2004 and owned by:• University of Bergen (40%)• Helse Bergen (40%)• Institute of Marine Research (20%)

Partners:• Bergen University College and Nyskapingsparken incubator• Christian Michelsen Research• NIFES• Uni Research• Nofima Ingredients

Facts:• 4000 researchers / 4mrd NOK annually• 70-100 ideas pr year, 118 ideas so far 2013• 10 -20 deals pr year, 11 deals so far 2013• 19 FTE in BTO• 239 filed patents

Psykologisk Førstehjelp

Psychology expert Solfrid Raknes, Haukeland University Hospital.

Psychological First Aid Kit - A self-help tool for children and youth to cope with emotional challenges

License agreement

Gyldendal Publishing

February 2009

Psychological First Aid Kit

Psykologisk Førstehjelpskrin:- Hjelper barn og unge å takle vanskelige tanker og situasjoner

• Idé som kom inn til BTO mars 2008

• Utviklet av spesialpsykolog i samarbeid med faglig sterk referansegruppe

• Første selvhjelpskonsept for barn og unge utviklet i Norge

• Hjelper barn og unge i vanskelige hverdagssituasjoner • Forebygger psykiske problemer • Meget gode tilbakemeldinger fra bl.a. lærer, skolebarn og

helsepersonell i forbindelse med utprøvning

Hva er det?

• Psykologisk Førstehjelp er en selvhjelpspakke

• Formålet er å lære grunnelementene i kognitiv terapi

• Blir bedre rustet til å takle vanskelige følelser og utfordrende situasjoner, og virke forebyggende i forhold til utvikling av psykiske lidelser.

Utvikling

• Det er utviklet et skrin for barn i alderen 8-12 år og et skrin til ungdom i alderen 13-18 år. Ble gitt ut i 2010 etter avtale med Gyldendal forlag.

• Skrinene kan kjøpes hos bokhandler, i tillegg til at de blir brukt av blant annet helsesøstre, personar som arbeider i PPT-tjenesten og skolehelsetjenesten

• Vant Helse Vest sin oppfinner pris høst 2012. • App utviklet Vår 2013, tilgjengelig for iPad.• Nytt skrin for småbarn planlagt lansert vår 2014.

• – Vi har lært opp om lag 3500 personar til å bruke skrinet og dette arbeidet held fram, fortel spesialisten i klinisk psykologi, Solfrid Raknes. Ho meiner det bør vere like vanleg å lære barna å snakke om og takle gode og vonde kjensler, som vi lærer barna å pusse tenner.

Problemstilling: Hvordan kommersiallisere psykologisk førstehjelpskrin for voksne?

• Oppfinner har tidligere uttrykt ønske om å lage et skrin for voksne.

• Hvordan vil dere gå frem for å kommersialiere førstehjelpskrinet for voksne?– Produktutvikling, forretningsmodell, markedsføring, salgskanaler, platformer,

posisjonering, finansiering, etc etc.

• Fokuserer gjerne på noen hovedmomenter, forklar hva dere vil gjøre og hvorfor dere vil lykkes.

• Lykke til!

Takk for meg!

i samarbeid med

Fremtidens utfordring

Eldrebølgen

Hva er eldrebølgen?

• Medisinsk utvikling gjør ar flere får økt livskvalitet og lever lenger.• Forventet levealder kan øke til så mye som 90 år i 2100.• Forholdstallet mellom yrkesaktive og antall aldersepensjonerte

endrer seg.• Flere pensjonister må finansieres av den verdiskapningen som skjer

ellers i samfunnet.

Høye fødselstall etter 2. Verdenskrig

Høyere levealder

Lavere fruktbarhet

idagEldrebølgen

Framtids prognoser

Forventet levealder Fruktbarhet

Velferdsstatens utfordringer• Belastningen på pensjonene øker.• Vi må bruke betydelig mer ressurser på helse, pleie og omsorg.• Mens det i dag står 5 yrkesaktive bak hver alderspensjonist, vil det i

2060 bare være 2,5 yrkesaktive til å finansiere én alderspensjonist.• Sysselsettingen i pleie og omsorg forventes mer enn tredoblet frem

til 2060. Det setter utdanningssystemet på prøve, og det gir samfunnet store utfordringer i å skaffe kvalifisert arbeidskraft.

• Ny teknologi gjør det mulig å behandle flere og mer kompliserte sykdommer. Gruppen av de eldste pasientene vil bli langt større. Det er denne gruppen som også er mest ressurskrevende for helsevesenet og pleie- og omsorgstjenesten.

“Transforming an aging nation”

• Vi har allerede tilgang til teknologi som kan gjøre de eldres hverdag betydelig lettere, og gjøre dem mer selvstendig. Det som trengs er en samlet satsing på å utvikle denne teknologien nettopp til dette formålet. Denne videosnutten viser eksempler på hvordan en kan tenke seg bruk av teknologi for å forenkle de eldres hverdag.

• VIDEO

Hva kan hjelpe eldrebølgen?

PROBLEMSTILLING

Fokusspørsmål

• På hvilke måter kan vi gjøre det lett for omsorgstrengende eldre å bidra med det de kan?

• På hvilke måter kan design og ny teknologi skape den eldreomsorgen vi selv ville ønske oss som omsorgstrengende eldre?

• På hvilke nye måter kan andre grupper (unge, innvandrere, næringslivet etc.) i samfunnet kobles mot eldreomsorgen for gjensidig verdi?

Hva kan hjelpe eldrebølgen

• Tenk stort! Tenk lite (:• Du velger selv på hvilket

felt du ønsker å hjelpe fremtidens eldrebølge!

• Tenk kreativt

“Kan jeg forbedre livskvalitet?”

“Kan jeg lette litt på belastningen på samfunnet?”

“Kan jeg gjøre hverdagen til en pensjonist litt enklere?”

AKAN

PRESENTASJON AV CASE: BERGEN KOMMUNE

Per Vikse

Hvordan få bedre luftkvalitet i Bergen kommune?

• Bergen Brainstorm• 20. og 21. september 2013

• Per Vikse• Seniorrådgiver• Byrådsavdeling for byutvikling, klima og miljø• Klimaseksjonen

Luftkvaliteten i Bergen er vanligvis god.....

«Bergenslokket»

Lokal luftforurensning• Svevstøv (PM10, PM 2,5)

• Nitrogenoksider (NOx)

• Karbonmonoksid (CO)

• Benzen

• Ozon

Klimagasser• Karbondioksid (CO2 )

• Metan (CH4)

• Lystgass (N2O)

• Fluorholdige gasser

To litt overlappende tema

Svevestøv:

• Under kravene.

Nitrogendioksid (NO2):

• Timesverdiene NO2 ligger under kravene

• Kravene for årsgjennomsnitt overskrides

Generelt: Status for luftkvaliteten i Bergen(Forhold til forurensningsforskriften)

Forventet kraftig vekst i folketall og næringsaktivitet

0

100000

200000

300000

400000

500000

600000

1980 1990 2000 2010 2020 2030 2040

Middels nasjonal vekst (Alternativ MMMM)

Lav nasjonal vekst (Alternativ LLML)

Høy nasjonal vekst (Alternativ HHMH)

285.000

364.000

523.000 !

+ 80.000

+ 160.000

2040

160.000 nye innbyggere86.000 nye arbeidsplasser60-80.000 nye boliger

2009

Fordeling av mengde utslipp av NOx i Bergen 2004

0 %

5 %

10 %

15 %

20 %

25 %

30 %

35 %

Privatehushold

Næring Avfalls-forbr.

Tungekjøretøy

Lettekjøretøy

Div. små-kilder

Luftfart Skip ogbåter

Utenriksluft og sjø

NO2 - utslippskilder i Bergen

Tunge kjøretøy Lette kjøretøy

Skip og båter

Fordeling av mengde utslipp av svevestøv i Bergen 2004

0 %

10 %

20 %

30 %

40 %

50 %

60 %

70 %

80 %

Private hushold Næring Trafikk og veistøv Div. små- kilder Skip og båter

PM 10

PM 2,5

Svevestøv - utslippskilder i Bergen

Private hushold

vedfyring

Eksos og veistøv

Etat for helsetjenester:

• Forskning viser at negative helseeffekter i større grad er knyttet til gjennomsnittlig nivå av luftforurensningen over lang tid.

• Akutt-tiltak mot forurensningsepisoder antas derfor å ha begrenset effekt på helsesituasjonen.

• Tiltak for å redusere negative helseeffekter bør derfor rettes mot langsiktige strukturelle tiltak.

Prioritering - Strategier for bedre luftkvalitet

1. Byplanlegging - Langsiktig planlegging gjennom areal-, transport- og energipolitikken.

2. Handlingsplan for bedre luftkvalitet, der summen av enkeltiltak vil føre til bedre luftkvalitet (10-punktsprogram).

3. Strakstiltak. Tiltak knyttet til beredskap.

Handlingsplan for bedre byluft (2008)Ti – punktsprogram:

1. Utrede rushtidsavgift + et attraktivt kollektivtransporttilbud2. Innfartsparkering + regulering i sentrum3. Piggdekkgebyr + panteordning for gamle piggdekk4. Lavutslippssone rettet mot forurensende tyngre kjøretøyer –

(Krever lovendring). 5. Tilskudd til utskifting av olje ovner6. Gaterengjøring7. Gode reise- og kjørevaner8. Landstrøm til skip ved havn (CNSS)9. Varsling og informasjon10. Kommuneinterne tiltak

En viktig utfordring• Moderne dieselteknologi (Euro 5) ikke god nok.

• Nye dieseldrevne personbiler med filter slipper ut inntil 70 ganger mer NO2 pr km bykjøring enn tilsvarende bensinbiler

• Forskjeller i utslipp mellom bilmerker

• Byrådet ønsker å innføre lavutslippssone (utslippsdifferensierte gebyrer), men mangler hjemmel

Eksempler på tiltak

• Bybanen• Økning av takstene i bomringen for å finansiere fullføring av

Bergensprogrammet. En fordobling av bompengesatsene fra 1. juli 2013 vil redusere trafikken med 10 %

• Sambruksfelt på et av dagens bilfelt inn mot Bergen sentrum• Miljødifferensierte bompenger/lavutslippssone når

hjemmelsgrunnlaget er etablert. • Strengere parkeringsbestemmelser • Reduksjon av antall parkeringsplasser i Bergen sentrum. • Fortetting, redusere transportbehovet

Eksempler på tiltak forts

• Bergen kommune vil bygge ut et hovedrutenett for sykling innen 2019.

• Egne kollektivfelt• Enhetstakst, bedre kollektivtilbud• Landstrøm til skip i havn. Pilot 2013• Piggdekkgebyr• Vasking av gater for å hindre veistøv• Samarbeid med organisasjoner - Oljefri• Tiltak i egen virksomhet – bilpolicy, elbil, samkjøring,

elsykkel etc

Beredskapsplan

• Må iverksettes før dårlig luftkvalitet

• Utvikling av indeks for varsling av inversjon

• Bergen Kommune har gjort vedtak om datokjøring

• Flytting av skip fra indre havn

• Avtale om vasking av veibane

Viktige kriterier for strakstiltak

• Må vurderes:– Hva skal en beredskapsplan inneholde av tiltak som ikke

også bør gjelde for resten av året?

– Helhetstenkning – Klimaplan, kommuneplan

– Når skal strakstiltakene iverksettes og når skal de avsluttes?

– Samsvar mellom tiltak og resultater.

Oppsummering

• Trafikkvekst i et tett byområde = miljøutfordringer

• Bergensklimaet vasker byen, - men er ikke til å stole på

• Langsiktig areal og transportplanlegging

• Kombinasjon av flere målrettede tiltak vil bedre luftkvaliteten

• Vurdere strakstiltak under langvarige episoder med inversjon• Med dagens utslipp må en gjør regning med dårlig luftkvalitet

på vinterstid med inversjon.

GRUPPEINNDELING• Gruppe 1, Case 1 (Psykologisk førstehjelpsskrin): Jiannis Hondrou, Magnus Kreutzer Korsvold, Hasan Muhammad

Baniamin, Monica Beeder, Irene Strømfors, Noor Muneer Al-khayyat, Åshild Enstad

• Gruppe 2, Case 2 (Eldrebølgen): Christos Poulakis, Atle Gabrielsen Førsvoll, Rina Andriana, Johan Rusvik

• Gruppe 3, Case 3 (Fyll i fadderuken): Raymond Aarseth, Tore Myklebust, Jørgen Berntsen, Vegard Fjeldberg, Cathrine Berle, Daniel Oppheim

• Gruppe 4, Case 4 (Luftforurensing): Hasnat Ahmad, Pernille Kiil, Per Marcus Holmberg, Caroline Sandven Taule, Erle Lind Sundfjord, Sunniva Myking, Grønås Mizanur Rahman

• Gruppe 5, Case 1 (Psykologisk førstehjelpsskrin): Martin Bryne Christensen, Simen Workinn Njøten, August Hoel, Eirik Færøy Sæbø, Jeanett Thomassen, Giedrius Statulevicius, Hongyu peng

• Gruppe 6, Case 3 (Fyll i fadderuken): Ole Martin Fure, Ida Karlsen, Kristoffer Johansen, Henry Shek, Jørgen Osnes, Elisabeth sletten larsen, Krisztina Molnar, Martin Aas Østereng

• Gruppe 7, Case 4 (Luftforurensing): Mila Stepanova, Kamilla Flatsetøy Furseth, Siri S Bae, Øystein uten etternavn

BRAINSTORMING TIME!