Miljøvennlige småbåthavner (norsk versjon)

20
Miljøvennlige småbåthavner En håndbok med sjekkliste for å planlegge og utvikle miljøvennlige småbåthavner Rapport fra prosjektet Hav møter Land

Transcript of Miljøvennlige småbåthavner (norsk versjon)

Page 1: Miljøvennlige småbåthavner (norsk versjon)

Miljøvennlige småbåthavnerEn håndbok med sjekkliste for å planlegge og

utvikle miljøvennlige småbåthavner

Rapport fra prosjektet Hav møter Land

Page 2: Miljøvennlige småbåthavner (norsk versjon)

Foto

: Cop

yrig

ht B

ergs

lags

bild

AB

Page 3: Miljøvennlige småbåthavner (norsk versjon)
Page 4: Miljøvennlige småbåthavner (norsk versjon)

Rapportnummer: 14 Rapportnummer hos Länsstyrelsen: 2013:33

Page 5: Miljøvennlige småbåthavner (norsk versjon)

INNHOLD

FORORD s. 6

1. INNLEDNING s. 7

2. LOKALISERING s. 8

2.1 Naturlandskap s. 82.2 Kulturarv s. 10 2.3 Tilgjengelighet og tekniske installasjoner s. 102.4 Utvikling av området s. 11 Gjestehavn s. 11 Oppstillingsplasser for bobiler s. 122.5 Mudring s. 12

3. UTFORMNING s. 13

3.1 I vann s. 13 Bryggeanlegg s. 133.2 På land s. 14 Logistikk s. 14 • Rampe s. 14 • Kran s. 14 • Multiløft/sublift s. 14 • Truck s. 14 • Spyleplate s. 14 • Båtvask i sesongen s. 15 • Opplag av båter og båtutstyr s. 16 • Veinett, transport og parkering s. 16 Avfall s. 16 • Toalettavfall s. 16 • Kildesortering s. 17 • Miljøfarlig avfall s. 17 • Vedlikehold av båten s. 17 • Muddermasser s. 18 • Drivstoff s. 18 • Oljer, smøremidler s. 183.3 Toalett/Dusj/Vask/Kjøkken s. 183.4 System for skroting av båter s. 18

Referanser/Kilder s. 19

Page 6: Miljøvennlige småbåthavner (norsk versjon)

6

Forord

6 PROSJEKT HAV MØTER LAND samler 26 kommuner, regioner, universitet och statliga myndigheter i Sverige, Norge och Danmark.

6 VI SAMARBEIDER om klima, vann og planlegging for Kattegat og Skagerrak.

6 VÅRE RESULTATER kan brukes av beslutningstakere, planleggere, forskere og forvaltere av naturressurser.

6 KLIMAET FORANDRER vår mulighet til å leve og livnære oss her. Vi tar frem felles kunnskap for felles beredskap.

6 EU er med og finansiere prosjektet gjennom Interreg IVA. 6 Se våre resultater på www.havmoterland.se

Hav møter Land – klima, vann, planlegging sammen

Page 7: Miljøvennlige småbåthavner (norsk versjon)

7

Antall fritidsbåter øker hvert år, og behovet for nye båtplasser er en utfordring for mange kommuner. Når nye småbåthavner skal anlegges og eksisterende utvikles, kan områder med store biologiske naturverdier være i risikosonen. For å få til en bærekraftig utvikling må truede arter vernes og det biologiske mangfoldet bevares.

En forutsetning for en bærekraftig utvikling er at utslipp av miljøfarlige stoffer minimeres. Da må det etableres gode rutiner og mottaksordninger for farlig avfall. Informasjon og gode holdninger er også en forutsetning for miljøvennlig drift. Skroting av utrangerte båter er også et økende problem som må tas på alvor.

En småbåthavn skal bidra til verdiskapning. Det er derfor viktig at den knyttes opp mot miljøvennlige transporttilbud, for eksempel gjennom nærhet til offentlig kommunikasjon, og at havnen bidrar med miljøvennlig drift og gode løsninger.

Denne håndboken kan brukes som en sjekkliste når nye og eksisterende småbåthavner skal planlegges og utvikles. Håndboken gir en oversikt over de problemene, utfordringene og mulighetene som nærmiljøet blir berørt av, når det skal anlegges en småbåthavn. Det må tas hensyn til naturlandskap og miljø, både over og under vann. Det er store muligheter for å forbedre eksisterende småbåthavner når det gjelder kapasitet og miljøvennlig drift.

Politiske standpunkter og regelverk endres, utvikles og tilpasses kontinuerlig. Denne håndboken viser derfor til lover og forskrifter med aktuelle oppdateringer for de temaene som tas opp. I håndboken brukes ordene ”skal” eller ”må” for klart å vise hva som er nødvendig å gjøre for å ta mest mulig hensyn til miljøet og for å tenke langsiktig når småbåthavner skal utvikles. Disse ordene ”skal” og ”må” kan avvike fra nåværende regelverk som ikke er det samme for Sverige og Norge. Lokale tilpasninger innenfor regelverkets rammer kan også eksistere på kommunalt plan.

Denne rapporten fins både på svensk og norsk. Det er noen ulikheter mellom landene, og om du vil se lover, regler og få lesetips fra ditt naboland, ta også ta en titt på den utgaven.

1. INNLEDNING

Foto

: Jon

as F

røla

nd/

NTB

sca

npix

Page 8: Miljøvennlige småbåthavner (norsk versjon)

8

Småbåthavner bør først og fremst anlegges i områder der naturmiljøet påvirkes minst mulig. Det er i områder der vannsirkulasjonen er høy og de fysiske inngrepene kan minimeres. Vanndybden i leder bør for eksempel være så stor at det ikke er nødvendig å mudre opp eller å sprenge.

Nye småbåthavner bør anlegges i direkte tilknytning til eksisterende havner. Før det legges beslag på nye jord- og vannområder, bør nye båtplasser etableres ved å bygge ut eksisterende småbåthavner og bryggeanlegg. Dagens havner kan omdisponeres og bli mer effektive med hensyn til de båttypene som brukes i dag, og i overskuelig framtid.[1]

Marine biotoper som sjøgressenger, grunne bløtbunner, blåskjellbunner, tang-belter og kaldtvannskoraller kan bli påvirket når man bygger i vannet. Forhold-ene og fauna langs kysten varierer mye. Dette må man ta hensyn til ved plan-legging og krav for hvert enkelt sted.

Det er flere faktorer som påvirker miljøet når man bygger i vannet:

6 Fysiske inngrep. 6 Effekter som følge av endret vannføring. 6 Høyere innhold av gift og næringsstoffer. 6 Støy og visuelle inngrep.

Effektene kan oppstå både under og etter byggetiden som et resultat av det som er blitt bygget.[2]

2.1 NATURLANDSKAP

Når man planlegger en småbåthavn, skal det tas hensyn til både estetiske verdier og natur- og kulturverdier. En GIS-analyse (Geografisk informasjonssystem) er

2. LOKALISERING

Jmfr intensjonen i PBL §1-8

Forringelse av kulturmiljø/kulturminner

Page 9: Miljøvennlige småbåthavner (norsk versjon)

9

et godt verktøy for å planlegge småbåthavner. Ved hjelp av GIS-analysen kan man lage kart som for eksempel viser hvilke verdifulle natur- og kulturmiljøer eller områder for rekreasjon som finnes i terrenget. Egnet lokalisering kan da vurderes i henhold til småbåthavnenes spesifikke krav og de hensynene som må tas når det gjelder andre interesser og krav i området.

Man skal unngå å anlegge småbåthavner i følgende områder: 6 Der det er verdifulle og sårbare naturtyper eller der landskaps- og

naturverdier inngår i en større sammenheng. 6 Der områdene er visuelt eksponerte og derfor kommer til å påvirke et

stort område/flere naturtyper.

Tenk heller slik: 6 Velg steder som påvirker naturen minst mulig, og der eksisterende

naturtyper og naturmiljøer i størst mulig grad ikke berøres. 6 Hvis en småbåthavn blir anlagt i et område der naturen allerede er blitt

påvirket, for eksempel av industri, steinbrudd eller sjakting, kan dette være en måte å forbedre landskapet/området.

6 Småbåthavnene skal planlegges slik at de ikke begrenser den naturlige vannsirkulasjonen som styres av tidevannet og strømmer.

6 Bølgedempere eller bølgebrytere skal brukes istedenfor å plassere anlegget i områder som er veldig skjermede.

6 Området skal ha god vannsirkulasjon og god vanndybde under bryggene.

6 Avstanden til kjente gyteområder samt til fiskeoppdrett og dyrkingsan legg for skalldyr i havet skal være forsvarlig.

6 Småbåthavnen skal anlegges slik at den kommer i minst mulig konflikt med det allmenne behovet for fysisk aktivitet i friluft. [3]

Forskjellige miljøer er av ulike årsaker sårbare for utbygging. Det er derfor viktig å foreta en nøye utvelgelse av område. I forbindelse med den kommunale planleggingen bør det tas hensyn til at visse typer miljø ikke skal bygges for mye ut.

Tenk på følgende når områder for brygger og småbåthavner skal vurderes: 6 Bygg ikke i grunne områder. 6 Områder som i framtiden kanskje vil trenge vedlikeholdsmudring, bør

ikke velges. 6 Bygg først ut eksisterende anlegg. 6 Brygger skal ikke hindre laksen i å vandre. 6 Bygg ikke ut “verdifulle” kyststrekninger. 6 Erstatt gjerne flere småbrygger med et større anlegg. 6 Pålebrygger er ofte bedre for miljøet enn flytebrygger. Pålebrygger gir

mindre skygge, de påvirker ikke overflatestrømmene like mye, de gir ingen “pumpeeffekter” osv.

6 Hvis det foreligger nasjonale/regionale interesser og bestemmelser om strandsonen i området, skal anlegget vurderes opp mot disse i planleggingsfasen.

6 Ta med planlagte eller foreslåtte småbåthavner i kommunens arealplan.

Når det gjelder det tredje punktet om å bygge ut eksisterende anlegg, må det

For å få en helhetlig utvikling av småbåthavner bør enhver utvidelse av eksisterende og etablering av nye først vurderes i kommuneplanens arealdel.Det må gjøres vurderinger av om tiltaket krever egen konsekvensutredn-ing (KU-forskriften)Nye småbåthavner og utvidelse av eksisterende bør skje gjennom reguleringsplanlegging, ikke gjennom dispensasjonsbehandlinger.

Page 10: Miljøvennlige småbåthavner (norsk versjon)

10

foretas flere vurderinger. Av og til kan et nytt anlegg på et velvalgt sted utgjøre en mindre belastning på miljøet på lang sikt. Det kan for eksempel være et alternativ til eksisterende havner som regelmessig har behov for vedlikeholds-mudring. Mudring kan utgjøre en risiko ved at det spres miljøgifter både lokalt og der muddermassene blir dumpet. En for streng håndhevelse av punkt tre kan innebære at man kjører seg fast i et område som var feil fra begynnelsen av.[2]

2.2 KULTURARV

Anleggets lokalisering og konstruksjon skal tilpasses den maritime kulturarvens særegne karakter. Det gjelder både for størrelse og utforming av havnen. Anleg-get bør oppføres på en måte som gjør at verdien av den maritime kulturarven ikke blir redusert. .

6 Hvis havnens utforming skal tilpasses eldre bygninger eller verdifulle kulturmiljøer, skal kommunens avdeling for byggforvaltning og kulturminneforvaltning/fylkeskonservator (eller tilsvarende) kontaktes for å gjøre vurderinger i hht Kulturminneloven.. Dette gjelder selv om eldre verneverdige bryggeanlegg og innretninger skal anvendes.

6 Eldre hus og næringsbygg i tilknytning til anlegget kan utfylle småbåthavnen på forskjellige måter. Hvis eiendommene for eksempel brukes til kommersiell virksomhet, eller som møtelokaler, er det store muligheter for å samordne forskjellige virksomheter.

6 Havbunnen skal undersøkes med tanke på marin kulturarv, for eksempel om det finnes gamle skipsvrak. Lokaliseringen bør vurderes opp mot eventuelle funn. I saker som berører sjøen skal Sjøfartsmuesset kontaktes for uttalelse. [3]

2.3 TILGJENGELIGHET OG TEKNISKE INSTALLASJONER

Følgende gjelder når anlegg for småbåter skal lokaliseres: 6 Det skal være god allmenn tilgjengelighet og gode kollektivtilbud.

Page 11: Miljøvennlige småbåthavner (norsk versjon)

11

6 Det skal allerede finnes teknisk infrastruktur på området slik at behovet for ytterligere tiltak minimeres.

6 Anlegget skal lokaliseres slik at miljøkonsekvensene i forbindelse med utviklingen av infrastrukturen minimeres. [3]

2.4 UTVIKLING AV OMRÅDET

Når områder skal utvikles, er sosiale møteplasser et gjennomgående tema. En småbåthavn er en viktig møteplass. For å oppnå synergieffekter, for eksempel for handel, trafikk og service, skal småbåthavnen lokaliseres nær tettsteder. Trafikk og behov for parkering skal vurderes opp mot veistandard og områdets visuelle toleransegrenser. Planlegg anlegg slik at de ses i sammenheng med hele områdets utvikling. [3]

Når en ny småbåthavn skal anlegges, er det bedre å anlegge en stor havn enn flere små. Da er det lettere for bedrifter som selger ettermarkedstjenester og andre tilknyttede tjenester, å etablere seg fordi kundeunderlaget blir bedre. Det medfører også større muligheter for å gjennomføre miljøtiltak.

6 Når det skal planlegges nye bosteder, skal behovet for båtplasser vurderes. Når nye bosteder skal planlegges, kan det anvendes samme prinsipper som når man vurderer behovet for parkeringsplasser.[1]

6 Vurder om havnen kan ha andre funksjoner, for eksempel en gjestehavn og oppstillingsplasser for bobiler.

6 Ta hensyn til friluftslivets interesser for fysisk aktivitet, slik at mulig- hetene for dette ikke blir dårligere En god lokalisering bidrar til at flere mennesker både vil og kan holde på med friluftsaktiviteter.[3]

GjestehavnSmåbåthavner bør utformes slik at de kan yte service til ulike brukere, inkludert til gjestebåter og kommersiell båttrafikk.

Oppstillingsplass for bobiler

Størrelsen på småbåthavner må ses i sammenheng med tilgjengelighet, trafikksikkerhet og parkeringsdekning.

Page 12: Miljøvennlige småbåthavner (norsk versjon)

12

Oppstillingsplasser for bobilerOppstillingsplasser kan utfylle tilbudet til en småbåthavn. Når det blir tilbudt oppstillingsplasser for bobiler, får dette ofte positive virkninger for lokalsam-funnet, for eksempel i form av økt handel og mer aktivitet og liv i nærområ-det. Hvis det finnes areal som ikke brukes om sommeren, for eksempel op-plagsplasser for båter, og disse kan tilbys som oppstillingsplasser, kan arealet utnyttes hele året.

2.5 MUDRING

Nye småbåthavner bør lokaliseres til områder som ikke har behov for vedlike-holdsmudring. Det er i dag umulig å hindre at småbåthavnenes bunnsedimenter i ulik grad vil bli forurenset av miljøgifter. Mudringen kan føre til uønsket spredning av forurensede sedimenter og må derfor unngås så langt det er mulig.

Sanering av forurensede sedimenter i småbåthavner gjennom forsiktig sugem-udring eller frysemudring er derimot riktige langsiktige miljøtiltak. På sikt bør sedimenter i samtlige småtbåthavner i kystområdene undersøkes. Der bunnen inneholder et uønsket høyt innhold av miljøgifter, bør den saneres.

All mudring krever tillatelse og er meldepliktig. Tiltaket må godkjennes av myndighetene før arbeidet starter. Det øverste laget av materialet som fjernes, er vanligvis veldig forurenset av miljøgifter. Valg av metode for å ta opp massene samt midlertidig og permanent lagring av det forurensede materialet skal utføres på en slik måte at de negative konsekvensene minimeres.

BAT-prinsippene (beste tilgjengelige teknikker) skal legges til grunn når mudringsmetode velges, og når forurensede sedimenter skal behandles og lagres.

Lovverk: Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften):• § 22-3 om forbud mot mudring • § 22-6 om tillatelse til mudring: Forurensningsmyndigheten kan gi tillatelse til mudring. Søknad om tillatelse skal blant annet inneholde opplysninger om bunnforholdene på mudrestedet.

Les mer om under-søkelser av småbåthavner:

• Kartlegging av forurensning i utvalgte småbåthavner i Norge, Klima- og

forurensningsdirektoratet / Miljødirektoratet TA-2751/2010

(www.klif.no / www.miljodirektoratet.no)

• TBT, koppar, zink och irgarol i dagvatten, slam och mark i småbåtshamnar [11]

Lovverk: Lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) § 12

www.lovdata.no

Page 13: Miljøvennlige småbåthavner (norsk versjon)

13

I avsnittene “I vann” og “På land” er det en kort presentasjon av temaer som utviklere og beslutningstakere må ta hensyn til i forbindelse med utformingen av miljøvennlige småbåthavner. De forskjellige punktene må sjekkes nøye for området der anlegget er planlagt. Det kan nemlig forekomme regionale forskjel-ler. Alle kommuner stiller ikke de samme kravene til alle punktene nedenfor, men felles standarder og retningslinjer vil bli utarbeidet der disse mangler.

Pass på at punktene nedenfor er med så tidlig som mulig i prosessen når havne-anlegg planlegges. Da unngår man unødige kostnader og ombygging i ettertid som følge av nye krav og retningslinjer.

3.1 I VANN

6 Innløp og bryggeanlegg skal planlegges slik at maksimal vannsirkulasjon blir opprettholdt. Det kan være nødvendig med mer enn ett innløp.

6 Brygger/flytebrygger, bølgebrytere og pirer må ha åpninger som tillater at vannet sirkulerer. Bryggene bør også ha en passasje mot stranden der vannet kan strømme forbi.[3]

6 Stolper og andre deler av bryggeanlegget som har kontakt med vannet, skal ikke være behandlet med kjemisk beskyttelse av treverket. Det bør heller konstrueres av stål, betong eller annet sterkt materiale.

Bryggeanlegg Utformingen av bryggeanlegg skal tilpasses vær-, strøm- og tidevannsforhold samt områdets øvrige forutsetninger. Bryggeanlegg som skal kunne brukes av funksjonshemmede, må utformes og dimensjoneres i tråd med dette.

3. UTFORMING

For store nyetableringer og ved vesen-tlig utvidelse av eksisterende anlegg bør det vurderes miljløoppfølgings-program for å sikre en forsvarlig utbygging og drift.

Kriterier Norsk Standard 11005:2011.

Jmf PBL §1-1

Page 14: Miljøvennlige småbåthavner (norsk versjon)

14

3.2 PÅ LAND

LOGISTIKK

Det skal være parkering og helst kollektivtilbud i tilknytning til småbåthavnen. Det skal også være muligheter for vinteropplag, og denne virksomheten skal håndteres på en måte som tar hensyn til miljøet. I dag er det ikke like selvfølgelig at båten skal ligge på sjøen hele sommer-halvåret og på land om vinteren. Det finnes mange ulike løsninger og tjenester som innebærer at behovet for areal på land og i vann, ikke lenger er det samme. En løsning er å bruke sommerens parkeringsplasser til vinteropplag for båter. En annen løsning er å tilby vinteropplag lenger vekk fra sjøen. [4] Det finnes forskjellige hjelpemidler for å ta opp og sette ut båter, for eksem-pel rampe, kran, multiløft, slipp og truck. Når båten tas opp, og skroget på båten gjøres rent, er det mye bunnstoff som løsner. Hvis båten høyttrykkspyles over en spyleplate som renser vaskevannet, minimeres utslippet av miljøgifter. Det er derfor viktig å planlegge logistikken mellom båtopptak og spyleplate slik at havnen drives til det beste for miljøet. Rampe Stadig flere sjøsetter og tar opp båten sin med henger hver gang de skal bruke den. Sjekk derfor at det er mange nok ramper som fungerer som de skal, for disse brukerne. Det betyr at selv de som ikke har fast båtplass, kan bruke båtene sine. Det er også viktig at det finnes steder å parkere hengeren når båten ligger på sjøen.[5]

KranEn fast kran skal dimensjoneres etter størrelsen og vekten på småbåtene i havnen. Hvordan den plasseres i forhold til spyleplate/plater er viktig. En mobilkran er en mer fleksibel løsning som også åpner for annen transport. Kranens oppstillingsplass bør være i tilknytning til havnebassenget og spyl-eplaten.

Multiløft/subliftEn multiløft/sublift er en vogn som manøvreres fritt med trådløs styring. Den kan også kjøres under vann. Ned i og under vannet går den på “jernbaneskin-ner”, det vil si jernspunt som er lagt ut som skinner. En multiløft/sublift har større kapasitet og kan også løfte båter med rigg.

TruckEn truck er rask og kan brukes på mindre områder. Med den kan man utnytte området effektivt når båter skal stables.

SpyleplateDen vanligste metoden for å begrense begroing er å påføre skroget bunnstoff. De aller fleste typer bunnstoff skader det marine miljøet og økosystemet.

Når det gror alger, blåskjell og fjærerur på båtens undervannsskrog, på-virkes båtens egenskaper. Økt friksjon fører til høyere forbruk av drivstoff, og dette påvirker fart og manøvreringsevne. Bunnstoff er derfor helt nødvendig, men miljøbelastingen må reduseres.

Båter med bunnstoff skal kun høyttrykkspyles over egnet spyleplate hvor bunn-

Lovverk: Forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften), kapittel 11 om farlig avfall.www.lovdata.no

Page 15: Miljøvennlige småbåthavner (norsk versjon)

15

stoffrester og skjell/groer samles opp. Dette er å regne som farlig avfall og skal ikke tilbake i sjøen. Spylevannet inneholder også miljøgifter som bør renses før spyle-vannet går tilbake til sjøen. Det finnes enkle og effektive rensesystemer for dette.[6]

6 I henhold til svenske Havs- og vattenmyndighetens retningslinjer skal det konstrueres spyleplater ved alle opptaksanlegg i Sverige. Det samme bør skje i Norge.

6 Småbåtanlegg kan gå sammen om å lage en felles spyleplate.

Båtvask i sesongen Et viktig mål er å redusere bruken av bunnstoff ved at det isteden legges til

rette for mer mekanisk rengjøring.[6]Da kan man foreta en børstevask i sjøen, såkalt “opp-ned bilvask”. Forut-

setningen er da at båtene som vaskes har fjernet alt bunnstoff. Hvis båter som benytter dette tilbudet fortsatt har påført bunnstoff skal vasking foregå over et oppsamlingsbasseng der vann og bunnstoff som spyles bort, bli samlet opp. Oppsamlingsbasseng må da være standardutstyr ved installasjonen. I bunnen av bassenget samles materiale som børstes av skroget. Bassenget skal slamsuges med jevne mellomrom, og materialet skal anses som farlig avfall. Det gjelder både organisk materiale som alger og fjærerur, og bunnstoffrester. [6]

Eksempel på spyleplate

Lovverk: Forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften), kapittel 11 om farlig avfall.www.lovdata.no

Les mer:Havs- och vatten-

myndighetens rapport 2012:10, Båtbottentvättning av fritidsbåtar –

Riktlinjer augusti 2012.www.havochvatten.se

Page 16: Miljøvennlige småbåthavner (norsk versjon)

16

Opplag av båter og båtutstyrDet er blitt mye mer vanlig å legge til rette for opplagsplasser langt opp på land. Husk at det kan være en risiko for at bakken blir forurenset. Opplagsplasser på dyrket mark skal unngås.

Nye løsninger bør testes for å øke kapasiteten både i havner og med hensyn til båtopplag.

6 I beskyttede isfrie havner kan båter ligge ute hele året . Dette kan og bør kombineres med muligheten for korttidsopptak og service på båter.

6 Dry Stack er et system for å stable båter på land året rundt i marinaer, som kan tilby løfting når det er sesong. Det er en god løsning for alle som bare bruker båten sin i et kort, hektisk tidsrom.

6 Muligheten for felles bruk av båthaller til båtopplag om vinteren og parkering av biler og hengere om sommeren bør overveies.[1]

6 Båter uten giftig bunnstoff kan “parkeres” når de ikke er i bruk. De kan plasseres på båthotell eller opplagsplasser på land.

6 Hvis det er mulig å oppbevare utstyret i båten når den ikke blir brukt, reduseres behovet for å frakte utstyr til og fra småbåthavnen. Det kan bidra til økt brukt av kollektivtrafikk og redusert behov for parkeringsplasser.[1]

Veinett, transport og parkering Parkeringsbehov og trafikk skal vurderes opp mot veistandard for persontrans-port, slepeinnretninger og båthenger når det er sesong for fritidsbåter, samt i forbindelse med sjøsetting og opptak. Det skal tas hensyn til at funksjonshemmede skal kunne bruke småbåthavnen og fritidsbåten sin.

AVFALL

Småbåthavner skal kunne ta imot alle typer avfall fra de båtene som bruker anlegget. Dette er et krav fra myndighetene. Omfang og utforming av systemer for hvordan avfallet skal tas imot, skal vurderes i forhold til behovet. Båteierne har behov for mottak av restavfall, avfall som skal resirkuleres og miljøfarlig avfall. Havnen skal tilby slike muligheter.[7] Mottak av toalettavfall bør også være tilgjengelig.

ToalettavfallFra 1. april 2015 er det forbudt å tømme septiktanken fra fritidsbåter langs hele svenskekysten, i alle hav og i indre vassdrag. Forbudet gjelder for alle fritids-båter, bortsett fra dem som er K-merket. For å imøtekomme det økte behovet for å tømme septiktanker, installeres eller bygges mottaksordninger i mange småbåthavner. Anleggene skal kunne ta imot toalettavfall fra sine brukere, og behovet skal styre omfang og utforming av mottaksordningen. [8]

Husk å kartlegge behovet på et tidlig stadium og ta kontakt med viktige instanser.

6 Undersøk kapasitetsbehovet. 6 Sett opp en liste over hvilke mottaksteknikker og mottaksløsninger som

finnes. Hvilket anlegg fungerer best i den aktuelle havnen?[8] To ulike prinsipper brukes for å tømme septiktanken. Det ene er sugetømming

Lovverk: Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskrif-ten), kapittel 20 om levering og mottak av avfall og lasterester fra skip.

I følge forurensningsforskriften § 20-5 skal havneansvarliges sørge for at havnen har tilstrekkelig mottaksordning for avfall.

Lovverk i Norge: Forskrift om miljømes-sig sikkerhet for skip og flyttbare innretninger § 10 og Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) kapittel 23. www.lovdata.no

Etter Forskrift om miljømessig sikker-het for skip og flyttbare innretninger § 10 er det for de fleste båter forbudt å slippe ut kloakk i norsk sjøområde nærmere enn 300 meter fra fastland og øyer. Kommuner kan, etter foru-rensningsforskriften § 23-2, fastsette andre krav.

Page 17: Miljøvennlige småbåthavner (norsk versjon)

17

ved hjelp av en slange, og det andre er en utslagsvask der tanker fra mobile toaletter og tømmestasjoner med suging kan tømmes.

Tenk på dette når toalettavfall mottas: 6 Noen båter bruker saneringsmiddel i toalettet. Dette gjelder særlig båter

med mobile toaletter eller tanker. Saneringsmiddelet er ikke spesielt giftig, men det kan forstyrre eller ødelegge for biologiske prosesser i mindre avløpsrenseanlegg. Det kan derfor være nødvendig å nevne i informasjonen at det er restriksjoner mot å tømme denne type toalettavfall.

6 Iblant er slangen for sugetømming og drikkevannslangen plassert på samme sted. Anvisninger for hvordan de ulike slangene skal oppbevares og brukes, bør være så tydelige at det aldri vil være noen fare for at slangemunningene kommer i kontakt med hverandre.[8]

KildesorteringI småbåthavnen skal det være en eller annen form for miljøstasjon med kildes-ortering. Den skal ha et tett gulv med opphøyd terskel for å hindre at noe renner ut. Den skal ha beholdere til forskjellige typer avfall. Beholderne skal være tydelig merket. [9].

Miljøfarlig avfallDet skal også finnes en miljøstasjon for farlig avfall. Hvis det ikke finnes en slik mulighet til å kvitte seg med farlig avfall. Miljøstasjonen for farlig avfall skal ha et tett gulv med opphøyd terskel, stå under tak og være låsbar. Den skal ha beholdere til forskjellige typer avfall og beholderne skal være tydelig merket. [10]

De typer farlig avfall som det er aktuelt for en småbåthavn å motta, er avfall som kan forårsake eksplosjon, er brannfarlig, etsende eller giftig. Det kan være spillolje, materialer som inneholder olje, malingrester, spraybokser, glykol/ glykolholdige væsker, motorbatterier, små batterier, elektronikk (lyspærer, led-ninger, strømbrytere osv.), løsemidler.[7]

Miljøstasjonen for farlig avfall bør være godt ventilert for å slippe ut gasser fra malingrester, løsemidler, olje og bensin.

Vedlikehold av båtenRester etter maling og sliping følger med regnvannet ut i havnebassenget. Det skal ikke utelukkes at mange opplagsplasser, marinaer og småbåthavner må

Les mer: Eksempler på tekniske

løsninger og pumpeteknikk for sugetømming finnes i Transportsty-

relsens Mottagning av avfall från fritidsbåtar.

www.transportstyrelsen.se

Lovverk: Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) kapittel 20, vedlegg III. Her finnes krav til mottaksanlegg for farlig avfall fra skip. Blant annet skal anlegget være avlåst, det skal være mulig å samle opp søl, og beholderne skal merkes slik at sammenblanding unngås.

Lovverk: Forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften) kapittel 11 om farlig avfall.I avfallsforskriften finnes generelle krav til håndtering av farlig avfall, blant annet forbud mot sammenblanding (§ 11-5), leveringsplikt (§ 11-8) og deklar-asjonsplikt (§ 11-12).

Page 18: Miljøvennlige småbåthavner (norsk versjon)

18

saneres for å sikre det marine miljøet. I mange år har tributyltinn (TBT) vært brukt som giftig substans i bunnstoff til båter. Det er nå forbudt å bruke TBT siden det er påvist at stoffet har en kraftig negativ innvirkning på miljøet. Sannsynligvis spres TBT fra gammel maling på plasser der båter tas opp, spyles rene og settes opp i småbåthavner.

Hvis området med opptaksplasser saneres og oppgraderes ved å bruke asfalt eller betongplater, minskes risikoen betraktelig for at tidligere års forurensning spres. Det er postitivt for det marine miljøet.

Det er nødvendig å iverksette enda flere tiltak, både i eksisterende anlegg og i forbindelse med planleggingen av nye småbåthavner:

6 Sørg for å feie opplagsområdet regelmessig. 6 Koble slipe- og pussemaskiner til støvsuger når de er i bruk. 6 Sørg for at overflatevannet behandles, for eksempel ved at det blir

samlet opp og filtrert. 6 Rens overflatevannet ved behov og sørg for å suge opp slammet i

brønner med overflatevann hvert år.[11]

MuddermasserAll mudring og deponering av muddermasser må godkjennes av Fylkesmannen. Det er stor fare for spredning av miljøgifter ved mudring/deponering.Forurensede muddermasser bør lagres på land til det beste for miljøet. En me-tode er å støpe massene inn i betongfundamenter og bryggekonstruksjoner (se SMOCS-prosjektet). En annen metode er å vanne ut muddermassene og videresende massene til et deponeringsanlegg. Man kan også kapsle dem inn/legge dem innenfor en spuntvegg.

DrivstoffVed tanking er det alltid en risiko for spill, utslipp og ulykker. En småbåthavn bør ha utstyr og materiell for å kunne håndtere en slik situasjonen, hvis det skulle bli nødvendig. [9] Det bør for eksempel finnes en innretning på bryggen, hvor bensintanker fra småbåter plasseres på under fylling slik at søl og uhell ikke havner på bakken og renner videre ut i sjøen.

Oljer, smøremidlerOljer og smøremidler skal oppbevares slik at de ikke innebærer noen fare for brann eller for miljøet.

3.3 TOALETT/DUSJ/VASK/KJØKKEN

Det bør finnes et miljøvennlig servicehus som er tilrettelagt for funksjonshem-mede. Huset bør ha en høy miljøstandard (for eksempel inneholde lettstelte materialer med lang holdbarhet). Det bør også finnes dusjer, garderober og plass for matlaging og oppvask, særlig i gjestehavner.

3.4 SYSTEM FOR SKROTING AV BÅTER

Det bør finnes et system for skroting av båter. Dette skal foregå på en slik måte at virksomheten ikke har en negativ innvirkning på miljøet, gjerne i samarbeid med kommunen.[3]

Les mer:

• Klima- og foru-rensningsdiretoratet /

Miljødirektoratets veileder Håndtering av sedimenter

(TA-2960/2012) gir oversikt over saksgang og regelverk i saker som

innebærer tiltak i sedimenter.www.klif.no /

www.miljodirektoratet.no

• Prosjekt Hav møter lands rapporter “Den grønne manual” og “Kriterier för tributyltenn, irgarol och diuron i mud-dermassor som omhändertas på land” tar for seg miljøgifter og mudring, nye

metoder for sanering av sjøbunn i småbåthavner og hvordan man kan ta hånd om forurensede sedimenter.

www.havmoterland.se

• Sustainable Management of Contaminated Sediments (SMOCS), http://smocs.eu/

//Drivstoff//Lovverk: Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften), kapittel 20, vedlegg III.I følge kapittel 20 i forurensningsfor-skriften skal havneansvarlig sørge for at nødvendig beredskap (for eksempel absorpsjonsmidler) mot akutt forurensn-ing er tilgjengelig i havnen.

Page 19: Miljøvennlige småbåthavner (norsk versjon)

19

Referanser/kilder

[1] Tillväxt Bohuslän 2009: Båtlivet i den fysiska planeringen – Kustzonsplanering Norra Bohuslän – rapport båtplatsgruppenKilde:http://www.tillvaxtbohuslan.se/download/18977/batgruppensslutrapport.pdf (2012-08-31)

[2] Marbipp: Byggande i vattenKilde: http://www.marbipp.se/3arenden/1byggand/1.html (2013-02-25)

[3] CIENS 2011: Rapport 2-2011 Kilde: http://www.ciens.no/data/no_NO/file/5437.pdf (2013-02-25)

[4] Kungälvs kommun 2010: Översiktsplan för Kungälvs kommun Källa: http://www.kungalv.se/upload/%c3%96P%202010/%c3%96versiktsplan%202010,%20antagen%20av%20Kommunfullm%c3%a4ktige%202012-01-19/01_Kungalvs_OP_hela_webb.pdf (2013-02-25)samt Kungälvs kommun: Havsområdet Underlagsrapport 9 Kilde: http://www.kungalv.se/upload/%c3%96P%202010/Underlagsrapporter,%20godk%c3%a4nda%20av%20Kommunfullm%c3%a4ktige%202012-01-19/Kung%c3%a4lvs_%c3%96P_Bilaga_Havsomr%c3%a5den_150dpi.pdf (2013-02-25)

[5] Göteborgs universitet m.fl. 2012: Sannäsprojektet i Kosterhavet – rapport vetenskaplig delKilde:http://www.science.gu.se/aktuellt/nyheter/Nyheter+Detalj/fritidsbatar-hotar-skargarden.cid1095258 (2013-02-25)samtKälla: http://www.science.gu.se/digitalAssets/1379/1379843_sann--sprojektet-rapporten.pdf (2013-02-25)

[6] Havs- och vattenmyndighetens rapport 2012:10 - Båtbottentvättning av fritidsbåtar – riktlinjerKilde: https://www.havochvatten.se/download/18.b62dc9d13823fbe78c800015210/B%c3%a5tbottentv%c3%a4tt+HaV+rapport+2012_10.pdf (2013-02-25)

[7] Transportstyrelsen Sverige 2012: Mottagning av avfall från fritidsbåtarKilde:http://www.transportstyrelsen.se/Global/Publikationer/Sjofart/Broschyr-mottagning-av-avfall-fran-fritids-batar-72dpi.pdf (2013-02-25)

[8] Transportstyrelsen Sverige 2012: Förbud mot toalettavfall från fritidsbåtar införs 2015. Mottagning i fritids-båtshamnarKilde: http://www.transportstyrelsen.se/sv/Sjofart/Fritidsbatar/Batlivets-miljofragor/Toalettavfall-fran-fritidsbat/ (2013-02-25)

[9] Miljösamverkan Västra Götaland 2005: Fritidsbåtshamnar – tillsynshandledning för miljökontoren Kilde:http://www.transportstyrelsen.se/Global/Sjofart/Dokument/2005_05_fritidsbatshamnar_tillsynshandledn-ing_for_miljokontoren.pdf (2013-02-25)

[10] Båtunionen: Svenska båtunionens miljösidor Kilde: http://www.batunionen.com/modules/miljoparm/pages/default.asp?pID=2&ParentID=1 (2013-02-25)

[11] Länsstyrelsen Västra Götalands län rapport 2012:16: TBT, koppar, zink och irgarol i dagvatten, slam och mark i småbåtshamnarKilde: http://www.lansstyrelsen.se/vastragotaland/SiteCollectionDocuments/Sv/publikationer/2012/2012-16.pdf (2013-02-25)

Foto: Lennart Benson, Tora Klevås, Thomas Hartung, Oslofjordens friluftsråd, Knut Roger Gjertsen, Maria Hübinette, Vibeke Weibell Eliassen. Trykk: Østfold fylkeskommune. Layout: Østfold fylkeskommune/Vibeke Weibell Eliassen.

Page 20: Miljøvennlige småbåthavner (norsk versjon)

www.havmoterland.se

Miljøvennlige småbåthavner – håndbok med sjekkliste for å planlegge og utvikle miljøvennlige småbåthavner

Denne håndboka kan brukes som en sjekkliste når nye og eksisterende småbåthavner skal planlegges og utvikles. Håndboka gir en oversikt over problemstillinger, utfordringer og muligheter som er til stede når en småbåthavn skal anlegges.

Håndboka tar blant annet opp valg av plass, utforming, infrastruktur, muddring, vann, utvikling av område, logistikk, avfall og båtpleie.

Denne håndboka fins både på svensk og norsk.Det er noen ulikheter mellom landene, og om du vil se lover, regler og få lesetips fra ditt naboland, ta også ta en titt på den utgaven.