Evaluering måltider, kost og ernæring

Bente Andersen (pedagogisk leder) Eydehavn høst 2013 Anne Lise Henriksen (kjøkkenansvarlig)

1

EVALUERING

Rammeplanen:

Kropp, bevegelse og helse

Virksomhetsplanen, satsningsområde 1:

I valgte estetiske omgivelser danner vi hele mennesker.

Måltider, kost og ernæring.


2

1. Innledning:

I denne evalueringen har vi valgt å se på hvordan måltidene på småtrollavdelingen (2-3 åringene), fungerer i barnehagen. Oppfyller vi rammene og

målsettingene slik vi ønsker?

2. Rammer:

I virksomhetsplanen til Soria Moria Barnehager står det:

Alle barnehagene våre har matservering. Vi serverer frokost der nybakt brød som regel er en hovedingrediens. Til lunsj serverer vi varm mat 2-3

ganger i uka. På ettermiddagen får barna servert frukt og knekkebrød. (vp 17)

Vi ønsker at alle sansene til barna skal tas i bruk i løpet av dagen i barnehagen. Atmosfæren i barnehagen skal derfor preges av kjente og gode lukter

som hjemmebakt brød, gode lyder som sang/musikk og latter. (vp 21)

Rammene rundt måltidene i barnehagen skal preges av ro og være en situasjon hvor dialogen har gode muligheter mellom barna og den voksne og

barna. (vp 21)

Hva vi spiser er ikke tilfeldig og vi ser det som viktig å gi barna gode holdninger, vaner og kunnskap knyttet til kost og ernæring. Slik ønsker vi å bidra

til at barna får et balansert forhold til egen kropp og helse. Vi har valgt å ha fokus på et sunt og allsidig kosthold, der hovedingrediensene er frukt,

grønnsaker, grove kornprodukter, rent kjøtt og ren fisk. Følgende produkter er økologiske i vår meny: melk, enkelte grønnsaker og frukt, mel,

havregryn og egg. Vår egen signaturmatmeny gjelder for alle barnehagene, og denne ivaretar allsidig kosthold for barna i hverdagen. I menyen vår

kan det også gjerne dukke opp ingredienser fra vår egen kjøkkenhage. (vp 21/22)

Hvordan bordet er dekket er heller ikke tilfeldig. Det skaper en harmonisk stemning med levende lys på bordet og at maten serveres på en

innbydende måte. Den gode samtalen rundt bordet er en viktig del av det daglige samspillet mellom voksne og barn. Ved å se det enkelte barn skal

den voksne kunne bidra til at barnet får brukt og utviklet et rikt språk. Måltidsituasjonen skal på denne måten være et godt møtested for både

voksne og barn i barnehagen. (vp 22)

Vi har valgt og også ha fokus på ekstra tidlig og helhetlig innsats, hvor vi tar i bruk Bravo leken, som har fokus på språk, fysisk aktivitet, kosthold og

nære relasjoner for barn fra 0-3år. (vp 23)


3

Det står også om måltidet under barnas rettigheter:

Å spise maten sin i rolige og koselige omgivelser.

Konsekvenser: For å gi en tydelig markering på starten av måltidet synger vi en sang. Dette styrker også fellesskapsfølelsen i gruppa. Når vi skal spise

fellesmåltider, må alle sitte ved bordet. Begrunnelsen for dette er både fellesskapsfølelsen og at man skal lære bordskikk. Vi tvinger ingen til å spise,

men de må sitte en stund ved bordet. Vi ser at de fleste barna blir smittet av de andre og begynner å spise når de har sittet en liten stund. Det

samme gjelder om vi serverer mat de sier de ikke liker. Det å sitte sammen med andre barn som fornøyd legger i seg, motiverer ofte til å smake –

om ikke første gangen, så kanskje neste.

Vi har en voksen som beveger seg, og som sørger for at vi får det vi trenger til måltidet. De andre voksne sitter sammen med barna da vi ser at dette

gir rom for samtale med barna og mer ro rundt bordet. Barna skal spørre før de går fra bordet. De eldste barna rydder ofte etter maten. Har noen

barn behov for det, legger vi til rette for at de kan spise litt utenom måltidene. (vp 34)

I Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver står det:

Gjennom arbeid med kropp, bevegelse og helse skal barnehagen bidra til at barna blant annet får kunnskap om menneskekroppen og forståelse for

betydningen av gode vaner og sunt kosthold. (rp 41/42)

For å arbeide i retning av disse målene må personalet blant annet organisere hverdagen slik at det finnes en gjennomtenkt veksling mellom perioder

med ro, aktiviteter og måltider, og bidra til at barna kan tilegne seg gode vaner, holdninger og kunnskaper når det gjelder kost, hygiene, aktivitet og

hvile. (rp 42)


4

3. Innhold og arbeidsmåte:

SORIA MORIAS SIGNATURMAT. 6 UKERS MENY. Eydehavn

UKE mandag tirsdag onsdag torsdag fredag

1 Kyllingsuppe Hjemmebakt brød Fiskekaker med

grønnsaksvenner

Hjemmebakt

brød

Takkemat med

kyllingfilet

2 Tomatsuppe Hjemmebakt brød Eventyrlig lapskaus Hjemmebakt

brød

Takkemat med

fiskekaker

3 Fiskesuppe Hjemmebakt brød Drømmesalat med

brød

Hjemmebakt

brød

Takkemat med

fisk

4 Kyllingsuppe Hjemmebakt brød Kyllingspetakkel med

gr.venner

Hjemmebakt

brød

Takkemat med

pølser

5 Tomatsuppe Hjemmebakt brød Fisk midt I panna Hjemmebakt

brød

Takkemat med

kyllingfilet

6 Fiskesuppe Hjemmebakt brød Trollboller med

poteter

Hjemmebakt

brød

Takkemat med

fiskekaker

a. Måltider

Barna vasker alltid hendene før de spiser mat i barnehagen. Inne vasker vi hendene i vasken, mens ute og på tur bruker vi antibac. Etter måltidet må vi også

vaske hendene og munnen. Under måltidet skal barna sitte på rumpa, og kan snakke med barn og voksne rundt sitt eget bord. Når vi har varmmat har vi

alltid ulike grønnsaker til (unntak supper), og her får vi ofte smake på ingredienser fra kjøkkenhagen vår (bl.a. løpstikke, persille, gressløk). Havregrøten vi


5

lager er laget på økologisk havre, brøda vi baker er laget på økologisk mel. Eggene vi bruker er enten fra egne høner eller økologiske fra butikken. Vi prøver å

variere bordsangene fra måltid til måltid. Vi jobber også med å holde roen rundt matbordet, og det å slukke lysene har en god effekt. Barna får ofte være

med å bake, og de eldste barna får være med å kutte grønnsaker til takkemat på fredager. Gjennom hele dagen har barna tilgang på vann.

Frokost: Frokosten starter når lyset på kjøkkenet slukkes. Det står et tent lys på bordet og duften av nybakt brød luktes i rommene. Porselensasjettene og

glassene står klare, og bordsangen blir sunget. Til frokost blir det servert hjemmebakt brød og havregrøt, barna får selv velge hva de vil ha. For de som

velger brød har de et godt utvalg av pålegg de kan velge mellom, blant annet prim, leverpostei, makrell og kaviar, ulike oster og smøreoster, pølsepålegg og

agurk for de som måtte ønske det. Til maten får de velge mellom melk og vann. Barna får gå fra bordet når de er ferdige med å spise, så det blir plass til

neste barn som vil ha frokost.


6

Lunsj: Vi har en 6 ukers meny (se over) med lokale tilpasninger basert på signaturmaten i Soria Moria, som vi følger i barnehagen. Her har vi tre dager med

varmmat og to dager med brødmat. De dagene vi har varmmat blir det alltid servert hjemmebakt brød ved siden av. Det serveres vann til middag og melk til

brødmat. Menyen er laget med tanke på variasjon, og det er lagt stor vekt på at det alltid skal være grønnsaker. På kjøkkenet har vi to assistenter som bytter

på, og har hovedansvaret for at lunsjen blir laget ferdig til rett tid og at menyen blir fulgt. Dette fungerer kjempe bra! Lunsjen hos småtrolla blir for tida spist

inne, men etter hvert vil vi flytte oss ut i barnehagens flotte uteområde. Som ved frokostbordet blir lyset slukket og tente lys står på bordene – alt er klart

for et magisk måltid. Før lunsjen starter synger vi en sang på avdelinga, for å forberede oss til måltidet (vi synger «Hokus og Pokus»). Deretter blir hvert

enkelt barn og hver voksen ropt opp ved navn, og vist bort til plassen de skal sitte. Når alle har fått en plass, da er det klart for bordsangen. For tiden øver vi

på «gutter og jenter» med tegn til tale. Barna venter med å gå fra bordet til de fleste er ferdige med å spise. Nå skal noen ut å leke og noen skal legge seg for

å sove.

Frukt: Frukten varierer småtrolla på å spise ute og inne. Her blir det først servert ulike frukter, som banan, eple, pære, melon og druer. Deretter er det

knekkebrød med smøreoster, kaviar eller makrell, og vann å drikke. For de som har med seg yoghurt, blir denne servert til fruktmåltidet. Barna får gå fra

bordet når de fleste har spist opp.

Det har vist seg at barna som er med på kjøkkenet er mer tilbøyelig til å smake på nye retter. Kostvanene og holdningene man har som barn legger gjerne

grunnlaget for kostvanene senere i livet. Hjem og familie har det grunnleggende ansvaret for barns kosthold. Men fordi så mange måltider inntas i

barnehagen, har barnehagen stor innflytelse på barnas matvaner, kosthold og helse.

Vi passer på at dyrene våre får mat hver dag. I tillegg til høy, fôr og vann, får de gulrotskrell, mais og gammelt brød som vi tørker. Tilbake av hønene får vi

deilige nylagte egg. Barna synes det er stas når de får være med å hente egg hos hønene, som de må inn på kjøkkenet for å levere. Eggene brukes som

pålegg eller som en ingrediens i maten.

b. Kost og ernæring

Ernæring er læren om sammenhengen mellom helse og kosthold, og omhandler næringsstoffenes stoffskifte og fysiologiske virkning i menneskekroppen.

Kost og ernæring har en viktig plass i all helsefremmende og forebyggende behandling.


7

Barn i vekst har behov for 4 måltider i løpet av en dag. De bør bestå av 3 brødmåltid med grovt brød og et middagsmåltid.

I barnehagen har vi fokus på å spise sunn og økologisk mat. De økologiske hovedingrediensene vi bruker er:

- Melk

- Hvetemel, sammalt hvete grov

- Havregryn

- Linfrø, solsikkekjerner

- Mais

- Egg

- Frukt

- Grønnsaker

En god kost og ernæring fremmer bedre helse. Vi serverer variert mat og spiser mye grønnsaker, det spises ofte «regnbuens farger». Grønnsaker vi spiser er

blant annet gulrøtter, squash, purreløk, brokkoli, paprika og mais. Være sammen prosjektet fremmer viktigheten av å spise fra «regnbuens farger». BRAVO

prosjektet legger vekt på at et sunt kosthold legger grunnlaget for vekst, utvikling og læring. Alle «spiser med øynene», i tillegg til smak og lukt. Utseende på

maten har mye å si, små porsjoner ser mer fristende ut. Det blir spist godt med frukt og grønnsaker i løpet av en barnehagedag. Som voksen har vi et ansvar

for at barna spiser variert mat, dette for å ha krefter og energi nok til å klare en dag i barnehagen. Eksempel på vitaminer som er viktige:

- Gulrøtter har mye A-vitamin og er bra for synet.

- Det er mye C-vitaminer i frukt, som er bra for å forebygge bl.a. forkjølelse.

- Melk inneholder mye D-vitaminer og kalsium som er bra for skjelettet og tennene.


8

- Brød og havregrøt inneholder mye korn og fiber, som styrker fordøyelsessystemet vårt.

Vi har også ulike dietter vi må ta hensyn til i barnehagen vår, som cøliaki, melkeallergi og laktose intoleranse.

4. Konklusjon:

Det er viktig at fokuset under måltidet er dialog mellom voksen-barn og barn-barn, voksne kan prate sammen under andre omstendigheter. Vi prioriterer å

ha flere voksne rundt bordet, og at alle barna skal bli sett og hørt. Dette er noe vi er gode på! Jeg vil si at vi oppfyller rammene og målsettingene veldig bra!

Vi ser at etter hvert som barna får servert rettene flere ganger, kjenner de den igjen, og er ikke så redd for å smake. Når ett barn smaker, smitter dette ofte

over på de andre barna. Vi voksne har fokus på å spise sammen med barna, og snakke positivt om maten.

Vi merker at foreldrene blir mer og mer opptatt av dette med kosthold og ernæring. De vil gjerne at barna får i seg nok mat til rett tid, og at den skal være

ernæringsmessig riktig. Dette er et viktig tema, som vi vil jobbe videre med i barnehagen.


9

Evaluering måltider, kost og ernæring

Documents

Transcript of Evaluering måltider, kost og ernæring