Veileder i bruk av eksportdokumenter...Forord Det er med glede vi presenterer utgave nummer fem av...

VI GIR LOKALE IDEER GLOBALE MULIGHETER

Eksportdokumenter Veileder i bruk av eksportdokumenter

Veilederen er utarbeidet av Innovasjon Norgei samarbeid med Enterprise Europe Network.

Innovasjon Norge © 2008

Telefon 22 00 25 00 Telefaks 22 00 25 01

www.innovasjonnorge.no

Telefon 22 00 29 50Telefaks 22 00 25 01

www.bedriftieu.no

Forord

Det er med glede vi presenterer utgave nummer fem av Veileder i bruk av eksportdoku-menter. Det er grunnleggende å forstå at eksportdokumenter, foruten bærere av in-formasjon, også har en viktig juridisk rolle, som kontraktsgrunnlag, bevismateriale forutførte handlinger, som underlag for å beregne toll og avgifter osv.

For å unngå stopp i vare- og pengeflyten over grenser må du kunne presentere riktigehandelsdokumenter i rett form og til riktig tid.

Kapittel 1 og 2 kan med like stor fordel leses av daglig leder og logistikksjef som skip-nings- og økonomiansvarlige. Det er mye penger og tid å spare i mange bedrifter vedå forenkle egne rutiner og bevisst bruke informasjonsteknologien som hjelpemiddel.

I kapittel 3 gir vi en veiledning om hvordan du bruker de øvrige dokumentkapitlene.Stikkordsmessig omhandler disse kapitlene:

4. Handelsfaktura, andre typer fakturaer og pakkliste5. Tolldeklarering ved eksport, transitt og statistikkmelding (EU)6. Opprinnelsesbevis, for å få tollfordeler eller av formelle hensyn7. Produktkontroll – sertifikater – med utvalgte eksempler8 Transportdokumenter – som instruksjon og etter transportform9. Forsikringsdokumenter10. Adresseliste til dokumentleverandører samt hjemmesider

Hos oss som jobber med internasjonale handelsbetingelser i Innovasjon Norge harjobben med veilederen vært et typisk lagarbeid. Turid Dypedal, Sjur Klætte, KathrineKofstad og Maria C. Lundstad har alle bidratt på hver sine felt, og vært i kontakt medvårt nettverk som tilretteleggere av dokumentasjonen.

Sist, men ikke minst har vi vært så heldige å kunne trekke veksler på en rekke ressurs-personer i Norstella, Mattilsynet, DnB NOR, Pronom, SGS, Kavli, Kuehne Nagel, if Skade-forsikring med flere.

Vi håper veilederen blir et godt grunnlag for å jobbe med egen dokumentasjonsflyt.

Med vennlig hilsenInnovasjon Norge, handelsteknisk avdeling

V E I L E D E R I B R U K AV E K S P O RT D O K U M E N T E R 3

V E I L E D E R I B R U K AV E K S P O RT D O K U M E N T E R4

Innh

old 1. Eksportdokumenter – hva og hvorfor ? ............................... 6

1.1 Hvorfor har vi eksportdokumenter ? ............................................... 6

1.2 Internasjonal handel – mange parter med delvis ulike roller...... 6

1.3 Dokumenter – krav til form, innhold og håndtering...................... 7

1.4 Informasjonen som kreves i vanlige handelsdokumenter ........... 8

2. Elektroniske eksportdokumenter .............................................. 9

2.1 Arbeidet for enklere handelsprosedyrer........................................ 9

2.2 Fordeler ved bruk av elektronisk dokumentasjon i internasjonal handel ....................................................................... 10

3. Hvordan bruke veilederen? ........................................................ 14

3.1 Innledning........................................................................................ 14

3.2 Gjennomgående dokumentomtale ............................................... 14

3.3 Særskilte tilleggskrav? .................................................................... 15

4. Handelsfaktura og pakkliste ...................................................... 16

4.1 Innledning........................................................................................ 16

4.2 Handelsfaktura / Proformafaktura.................................................. 18

4.3 Sjekkliste Handelsfaktura................................................................ 20

4.4 Tollfaktura......................................................................................... 22

4.5 Pakkliste ........................................................................................... 24

5. Tolldeklarering ved eksport ......................................................... 27

5.1 Innledning........................................................................................ 27

5.2 Enhetsdokument (Single Administrative Document) ..................... 28

5.3 Søknad om utførselslisens.............................................................. 32

5.4 ATA-Carnet ....................................................................................... 34

5.5 TIR-Carnet ........................................................................................ 36

5.6 INTRASTAT for bedrifter registrert i EU ............................................ 38


Innh

old 6. Opprinnelsesbevis ............................................................................ 41

6.1 Innledning........................................................................................ 41

6.2 Certificate of Origin – Generelt opprinnelsesbevis........................ 42

6.3 Opprinnelsesbevis som kan gi tollfordeler .................................... 44

6.4 Fakturaerklæring – Fakturaerklæring EUR-MED – GSP fakturaerklæring .................................................. 46

6.5 Varesertifikat EUR.1 .......................................................................... 48

6.6 Varesertifikat EUR-MED ................................................................... 50

6.7 GSP – Erstatningssertifikat Form A.................................................. 52

6.8 Nasjonale leverandørerklæringer.................................................. 54

6.9 Opprinnelsesbevis – nasjonale...................................................... 56

7. Produktkontroll – sertifikater ...................................................... 59

7.1 Innledning........................................................................................ 59

7.2 Samsvarserklæring ......................................................................... 60

7.2.1 Erklæring om overensstemmelse – nærmere om innhold ......... 62

7.3 Certificate of Conformity.................................................................. 64

7.4 Clean Report of Findings – Forhåndsinspeksjon av varer ............ 66

7.5 Plantesunnhetssertifikat (Phytosanitary Certificate) ....................... 68

7.6 Sunnhetssertifikat for fisk – nasjonalt eksempel ........................... 70

7.7 Certificate of Health (Free Sale Certificate) ..................................... 72

8. Transportdokumenter ..................................................................... 74

8.1 Innledning........................................................................................ 74

8.2 Shipping instruction / Transport advice .......................................... 76

8.3 Internasjonalt veifraktbrev – CMR .................................................. 78

8.4 Bill of lading (B/L) – Konnossement................................................ 80

8.5 Sjøfraktbrev – Sea Waybill............................................................... 82

8.6 Flyfraktbrev – Air Waybill (AWB) ...................................................... 84

8.7 Internasjonalt jernbanefraktbrev – CIM ......................................... 86

8.8 Farlig gods ....................................................................................... 88

9. Forsikringsdokumenter – transportforsikring .................... 91

9.1 Innledning........................................................................................ 91

9.2 Forsikringssertifikat.......................................................................... 92

9.3 Forsikringsbevis (polise) .................................................................. 94

10. Adresseliste .......................................................................................... 96

1.1.1

1.2

Eksportdokumenter – hva og hvorfor?

HVORFOR HAR VI EKSPORTDOKUMENTER?Begrepene eksportdokumenter og handelsdokumenter brukes ofte om hverandre.Ved forsendelse av varer over grenser er eksportdokumenter en nødvendighet. Forå forstå meningen med handelsdokumenter er det viktig å skjønne at disse doku-mentene ikke bare er bærere av informasjon. De har også en juridisk betydning.

Handelsdokumenter brukes:• for at varer lovlig skal krysse grenser• som et kontraktsgrunnlag mellom eksportøren og ulike tjenesteytere• som bevismateriale, i tilfelle konflikt mellom ulike parter i forsyningskjeden

De vanligste eksportdokumentene er handelsfakturaen, pakklisten, utførselsdekla-rasjonen og fraktdokumentet.

Et uklart eller et feilutfylt eksportdokument kan skape misforståelser. Da kan entenvarene stoppe opp på grensen eller et annet sted under transporten, og i verste fallfår du ikke betalt fordi underlaget for utbetaling er utilstrekkelig.

Økt fokus på sikkerhet og krav om forhåndsvarsling av vareforsendelser, har ytter-ligere understreket betydningen av å presentere riktige handelsdokumenter i rettform og til rett tid.

Det er viktig å være klar over at selv om eksportøren velger å sette bort dokument-håndteringen, for eksempel til en speditør, er det som regel likevel eksportørensom i siste omgang har det formelle ansvaret for feilaktige og utilstrekkeligeopplysninger.

INTERNASJONAL HANDEL – MANGE PARTER MEDDELVIS ULIKE ROLLERFNs økonomiske kommisjon for Europa, UNECE, har lagt ned et stort arbeid i å stan-dardisere og forenkle internasjonal handelsdokumentasjon, i tillegg til å legge tilrette for elektronisk dokumentoverføring. De har regnet på at en eksportør og enimportør ved et varekjøp ofte ender opp med totalt:• 18 forskjellige parter• 40 ulike handelsdokumenter• 360 kopier

Norske eksportører, særlig på våre nærmarkeder i EØS, opplever stort sett enenklere virkelighet. Faktum er ikke desto mindre at når varer krysser grenser blirpartene flere.


1.3

Typiske parter i et internasjonalt varesalg er, foruten eksportør og importør:• Tollvesen i eksport- og importlandet• Andre kontrollmyndigheter i eksportlandet• Andre kontrollmyndigheter i importlandet• Myndigheter i transittlandet• Eksportørs og/eller importørs transportør med tilhørende nettverk• Havner, flyplasser, transport- og lagerterminaler under transporten• Eksportørs og/eller importørs bank• Eksportørs og/eller importørs forsikringsselskap

De ulike partene kan ha forskjellige krav til samme dokument. For eksempel kanimportlandets tollmyndigheter og kjøpers bank ha forskjellig syn på hvordan en”riktig faktura” skal se ut. Dette fører til at et internasjonalt handelsdokument blirmer innholdsrikt enn et nasjonalt.

De enkelte parter kan også forlange forskjellig typer dokumenter, både for at vare-forsendelsen skal komme fram og bli betalt. ”For sikkerhets skyld” ender ofteeksportøren opp med å produsere en større antall handelsdokumenter der foreksempel to eksemplarer er til tollmyndigheter, tre til kjøper, fire til speditøren, to tilbanken og så videre.

Du kan forenkle denne prosessen betraktelig ved å: • bruke elektroniske systemer der du overfører informasjonen fra ordrebekreftelse/

kontraktstidspunkt over i handelsdokumentasjonen• begrense antall handelsdokumenter til de viktigste (se neste side)• prøve å bli enig med flest mulig parter i forsyningskjeden om å utveksle doku-

mentasjonen elektronisk

I kapittel 2 går vi nærmere inn på hvordan du kan forenkle arbeidet med eksport-dokumenter.

DOKUMENTER – KRAV TIL FORM, INNHOLD OGHÅNDTERINGFor at et eksportdokument skal godtas av aktuelle parter stilles det ofte krav til form,innhold og håndtering. Under har vi listet opp en del viktige spørsmål du må kunnebesvare for å sikre deg at dokumentflyten ikke stopper opp:

• Godtas standardblanketter og eventuelt hvilke?• Hvem kan/kan ikke fylle ut dokumentet?• Godtas elektroniske versjoner?• Krav til språk?• Hvor mange eksemplarer av dokumentet kreves – og av hvem?• Krav om original?• Krav om tilleggsinformasjon utover det som er vanlig?• Krav om tilleggserklæringer?• Krav om undertegning og fra hvem?• Krav om stempling og fra hvem?• Krav om datering?• Kan jeg gjøre endringer/overstrykninger i dokumentet?• Krav om innholdsmessig samsvar med andre dokumenter?


1.4


INFORMASJONEN SOM KREVES I VANLIGEHANDELSDOKUMENTER VED EKSPORTNår du har fullført handelsfakturaen har du ofte 80-85 prosent av den informasjo-nen du trenger for de andre eksportdokumentene. Da er det viktig å ha systemersom kan dra med seg denne informasjon over til andre dokumenter. Du sparer dabåde tid og unngår senere problemer på grunn av manglende overensstemmelsemellom de forskjellige dokumentene.

Tabellen under er ment som et innspill til hvordan du kan jobbe for å forenkle dinegen dokumentasjonsflyt. I tabellen fokuserer vi på den type handelsdokumenta-sjon som normalt alltid må være med når varer krysser grenser; fakturaen, utfør-selsdeklarasjonen, transportdokumentet og pakklisten. For innholdsmessig enklevareforsendelser kan pakklisten i en del tilfelle erstattes av fakturaen.

Noter:1. Informasjonstyper – muligheter:

R = hentet fra registerVA = informasjon hvor verdien varierer, men som kan automatiseres, for eksempel vektmål.

2. Isteden for at eksportøren fyller ut transportdokument kan han/hun ha en mal for skipningsin-struksjon til transportøren, i form av en Shipping Instruction eller Transport Advice. (Se Kap. 8).x informasjon som vanligvis kreves.(x) betinget nødvendig informasjon.

Info.element Type Handels- Pakkliste Utførsels- Transport-info 1) faktura deklarasjon dokument 2)

Selgers fakturaadresse R x x (x)Selgers henteadresse R (x) x xKjøpers fakturaadresse R x x x (x)Kjøpers leveringsadresse R x x x – Ikke egen rubrikk

Varemottaker ikke kjøper? (x) x Vareeier? (x)Notify-adresse VA x x (x)Evt. to order adresse R (x) (x)Datering utstedelse VA x x x xDatering forfall VA xOrdrenummer VA x TVINN-nr. (x)Annet referansenummer selger/kjøper VA x (x)Varebeskrivelse R x Detaljer x xFarlig gods? VA x x xHS-nummer R x Detaljer X + nasj.sifre (x)Pris VA x x Transport:Evt. rabatter VA x (x) Evt. tillegg VA x (x)Kolli, type VA x x x xKolli, antall VA x x x xVekt, netto VA x x x (x)Vekt, brutto VA x x x xVolummål (lastemeter, kubikkmeter mv.) VA x xLeveringsbetingelse VA x x x Frankatur- CMR

Betalingsbetingelse VA x Freight prepaid/collectEtter krav CMR

Navn på transportør R (x) x Deklarant = xRepresentant

Transportform VA (x) (x) x xNavn/reg.nr. transportmiddel VA (x) (x) x xOpprinnelsesland R x x x (x)Evt. erklæring VA xEvt. referanse til norm eller standard R xRef. person R x x x xUnderskrift – kvitteringer (x) (x) xStempling av dokumentet (x) (x) xRembursnummer/referanse (x) (x)Sted og dato for overtakelse av godset xØnsket vedlegg angitt (x) (x) (x)

*Eksport_veileder_INN.qxd 12-09-08 11:36 Side 8

2.2.1

Elektroniske eksportdokumenter

ARBEIDET FOR ENKLERE HANDELSPROSEDYREREt betydelig arbeid er nedlagt både nasjonalt og internasjonalt for å forenkle prose-dyrer i forbindelse med eksport av varer. Det internasjonale arbeidet skjer i dag iregi av FN-organet ECE (Economic Commission for Europe). For blant annet å ta segav dette arbeidet har UN/ECE etablert organisasjonen UN/CEFACT (United NationsCentre for Trade Facilitation and Electronic Business).

EDI ( Electronic Data Interchange) oppsto på 1960-tallet i transportbransjen, som påden tiden prøvde å finne en løsning på det overveldende papirarbeidet. EDI bleutviklet ut fra behovet for effektiv kommunikasjon innen næringslivet ved hjelp avforeliggende informasjonsteknologi. EDI og elektronisk handel har blitt stadig merutbredt som betegnelse på de teknologier og metoder som benyttes for å utveksleulike typer forretningsinformasjon mellom handelspartnere. EDI defineres ofte som:

”Utveksling av strukturert informasjon mellom selvstendige datasystemer i form avstandardiserte meldinger."

De viktigste kommunikasjonsformene i elektronisk handel kan illustreres som følger:

Kommunikasjon mellom mennesker. Eksempel: E-post.

Kommunikasjon mellom mennesker og maskiner: Eksempel: Databaser.

Kommunikasjon mellom maskiner: Eksempel: EDIFACT / XML, etc.

Dataene i en strukturert melding (for eksempel en ordre) blir formatert i henhold tilen avtalt standard, som letter den elektroniske overførselen fra ett datasystem til etannet. Dette blir gjerne kalt ”applikasjon-til-applikasjon” kommunikasjon mellomdatasystemer. Hensikten er å få til direkte utveksling av forretningsinformasjonmellom handelspartnere.


2.2 FORDELER VED BRUK AV ELEKTRONISK DOKUMENTASJON I INTERNASJONAL HANDELInternasjonal handel stiller til dels kompliserte krav til handelsdokumenter. Bedriftersom handler internasjonalt må ikke bare forholde seg til handelspartneren, menogså til transportfirmaer, speditører, meglere, banker, forsikringsselskaper, toll-myndigheter og andre statlige organer. Den informasjonen som oppgis av hoved-partneren i handelen er vanligvis påkrevd av alle andre parter som er involvert.Elektronisk dokumentoverføring gir alle partene mulighet til å motta opprinneliginformasjon uten manuell kopiering eller gjentatt registrering av samme data. Dettemedfører tidsbesparelse og mindre feil.

Figuren under gir eksempel på dokumenter som kan sendes elektronisk innen han-del, transport og betalingsformidling:

Eksempelvis er det gjort beregninger som viser at for én enkelt forsendelse er inn-til 28 forskjellige organisasjoner involvert. Over 40 ulike transaksjoner må settes igang for å dokumentere prosessen: fraktbrev, kredittbrev fra banken til eksportøren,lastefortegnelse, osv. Det er blitt anslått at administrasjonskostnadene kan utgjøreså mye som 8-10 % av de totale kostnadene for en internasjonal varesending. Dettehar ført til at fokus i økende grad er blitt rettet mot forretningsprosessene knyttet tilbehandlingen av de ulike meldingene, herunder hvordan disse kan effektiviseresog (eventuelt) ”standardiseres”.

Feil er også en viktig faktor i regnestykket. Dokumenter kan inneholde skrivefeil,skriften tolkes feil, eller det tastes feil når data skal overføres fra papir inn i et nyttdatasystem. Hvis det er feil i handelsdokumentene kan forsendelsen bli forsinket.Økte lagerkostnader påføres og forsinkelsen virker negativt inn på produksjons-,distribusjons- og salgsleddene.


Kundens bank Leverandørens bank

Kunde

Toll, kundens land

Leverandør

Transportør/Speditør

Overføring

TilbudsforespørselTilbud

HandelsordreOrdrebekreftelse

PakkseddelFaktura

Overføring

Toll, leverandørens land

Bet.oppdrag

Godskrivadvis

Bet.advis

Tolldeklarasjon Svar fra tollTolldeklarasjon Svar fra toll

Bestilling avtransport

Fraktbrev

Lasterapport/Fraktbrev

Bekreftelse

Fraktbrev

Kortsiktige gevinsterDe kortsiktige gevinstene ved å ta i bruk elektronisk dokumentutveksling kan opp-summeres slik:

• Mindre arbeidsinnsats. De fleste av dagens dokumenter er produsert av IT-systemer. Undersøkelser viser at 70 % av alt som registreres inn i et datasystem,har vært registrert i ett eller flere andre datasystemer før. Ved bruk av elektroniskestandarder blir data tatt vare på og videreformidlet elektronisk til aktuelle mottakere.På denne måten registreres data kun en gang. Deretter kan man i de øvrige leddi prosessen basere seg på gjenbruk av de samme data (forutsatt at dataene erentydig definert). På denne måten reduseres ressursforbruket vesentlig.

• Reduksjon av feil. For eksempel feil ved inntasting av data. Når data kun regi-streres en gang og deretter blir benyttet ved all senere behandling, reduseresmulighetene for feil betydelig.

• Rask oversendelse. En sammenligning av vanlig brevporto med kostnader fordatakommunikasjon slår fordelaktig ut for datakommunikasjonen. I sum snakkervi om økt kvalitet og effektivitet i form av færre feil og lavere arbeidskostnaderpga. sparte timeverk og en kommunikasjon som kan måles i sekunder og ikke itimer.

Langsiktige gevinsterDe mer langsiktige gevinstene ved bruk av elektronisk dokumentoverføring er:

• Færre handelshindringer. Mangel på kunnskaper om hvilke dokumenter det ernødvendig å benytte i samhandel med andre land er i seg selv en handels-hindring. Dette er viktig å understreke fordi intet IT-system for elektronisk utvekslingav handelsdokumentasjon kan erstatte mangelfull kunnskap om internasjonaledokumentasjonskrav. Ensartede elektroniske standarder vil på den andre sidenkunne hjelpe til med å forenkle prosedyrene knyttet til internasjonal handel. I til-legg reduseres språkproblemene fordi standard kodene som benyttes i de elek-troniske dokumentene er språkuavhengige.

• Raskere behandling og økt servicegrad. Dette som følge av at det ikke lengerer nødvendig å taste dataene inn på nytt hos mottaker. Dataene er kvalitetsmessigbedre (dvs. tilnærmet uten feil) og de overføres hurtig.

• Mindre kapital- og varebinding. Prinsipper for styring av lagerbeholdninger,som Just-In-Time (JIT), direkte vareforsyning og lignende fører til økt omløphastighet.Bruk av EDI og andre former for elektronisk dokumentoverføring kan ytterligerebidra til dette gjennom tids- og arbeidsinnsparing og mindre kapitalbinding.

I sum er mulige langsiktige gevinster ved bruk av elektronisk dokumentutvekslingbedre kundeservice, bedre lagerstyring og generelt bedre styring med vareflyten iforsyningskjeden.


I Norge er stiftelsen NorStella nasjonalt kontaktpunkt og kompetansesenter forelektronisk handel og forretningsdrift. For mer informasjon, ta kontakt med:

NorStellaC.J. Hambros pl. 2c0164 Oslo

Tlf.: 22 99 60 00Faks: 22 99 60 10www.norstella.no



no

tate

r

3.3.1

3.2

Hvordan bruke veilederen?

INNLEDNINGMed denne veilederen ønsker vi å vise hvordan forskjellige eksportdokumenter serut og hvilke funksjoner disse har. En rekke av papirdokumentene består av blankettsett med flere gjennomslag som,avhengig av situasjon og bakenforliggende regler, skal sendes ulike adressater,som varemottaker, tollmyndigheter, speditør, bank og så videre. I denne veilederener kun første side av blankett eller det utfylte dokumentet gjengitt.

GJENNOMGÅENDE DOKUMENTOMTALENedenfor ser du hvilken systematikk som ligger til grunn for gjennomgangen avdokumentene:

Formålet med dokumentet:En kort forklaring på hvorfor dokumentet utstedes og hva det skal brukes til.

Standardisering:En stikkordsmessig beskrivelse av dokumentets utseende og eventuelle vedlegg. Endel dokumenter er basert på internasjonale avtaler, og har en fast mal eller grunn-variant. Noen av dokumentene er forslag til internasjonale standarder, for eksem-pel fra FN, men må ses som anbefalinger snarere enn krav. Andre dokumenter erspesifikt nasjonale. Fordelene med standardisering er først og fremst at dokumentmalen er gjenkjennelig og gjør forfalskninger vanskeligere. Dessuten gir blanket-toppsettet en anvisning på hvilke typer informasjon som skal tas med.

Fylles ut av:Hvem som kan fylle ut dokumentet; eksportør, speditør, bank, offentlig myndigheteller andre. For en rekke dokumenter er det eksportøren, som i tilfelle tvistemål, sit-ter med det juridiske ansvaret for at opplysningene i dokumentet er tilstrekkelige ogriktige.

Visering / legalisering:Felles for visering og legalisering er kravet om at et dokument først er gyldig når enuavhengig tredjepart har godkjent det i form av stempel og underskrift. Ved kravom visering, må norsk handelskammer stemple dokumentet. Legalisering innebæ-rer at en utenlandsk myndighet, dvs. konsulatavdelingen i en ambassade eller kon-sulatet, må godkjenne dokumentet. Vær oppmerksom på at ikke alle land harrepresentasjon i Norge. For nærmere opplysninger om krav til visering og legalise-ring i de enkelte land (særlig en del u-land), viser vi til www.eksporthandboken.no.Operasjonen med å visere og legalisere dokumenter kan ta atskillig tid og bli enbetydelig utgiftspost. Det er derfor viktig å forsøke å begrense slike krav til de tilfel-ler der det er et absolutt, lovfestet krav fra importlandet, hvor det kreves i en rem-burs eller når importøren insisterer på dette.


Sendes til:Adressaten – mottaker av dokumentet.

Regler for utfylling:Regler for utfylling av en rekke dokumenter er gitt gjennom internasjonale avtalerEn del dokumenter er likevel spesifikt nasjonale eller kan være underkastet sær-skilte krav. Se avsnitt 3.3.

Reglene for riktig utfylling av eksportdokumenter er særdeles viktig å overholde nårremburs brukes som betalings- og sikringsform i internasjonal handel. Remburs er,enkelt sagt, betaling mot dokumenter. For at eksportøren skal få sin betaling måselgeren framskaffer de nødvendige dokumenter i tide, og innholdet må stemmemed kravene i rembursen og regelverket. Opplysningene i dette avsnittet viser tilgjeldende internasjonale rembursregler - UCP 600 - nærmere bestemt de artiklenei rembursreglene som eventuelt refererer til det aktuelle dokumentet.

De fleste dokumentene du finner gjengitt i veilederen er relativt selvforklarende.Dersom du ønsker hjelp til ufylling kan du få veiledning av dokumentutsteder, erfarnespeditører, dokumentavdelingene i de større forretningsbankene, importøren ellerInnovasjon Norge.

Dokumentet fås hos:Den norske eller den utenlandske instansen som utsteder dokumentet. Nærmereadresseopplysninger finner du i kapittel 10. Flere og flere dokumenter foreligger idag som elektroniske maler.

Elektronisk-versjon:Under denne rubrikken ser du hvilke elektroniske meldinger som per i dag foreliggeri form av EDIFACT-meldinger. Vi har her avgrenset oss til å nevne EDI-meldinger dainternasjonal standardisering her har kommet klart lengst. I praksis utveksles i dageksportdokumenter elektronisk i en rekke formater, slik som EDI, XML, PDF, i Word-format og så videre. Det er alltid viktig å undersøke i forkant om den du sender doku-mentasjonen til aksepterer og kan motta din elektroniske versjon.

Andre opplysninger:Vi gir her noen stikkordsmessige opplysninger for eventuelle særegenheter ved detaktuelle dokumentet, og forhold én bør være særlig oppmerksom på.

SÆRSKILTE TILLEGGSKRAV?Vi har i denne veilederen hovedsakelig begrenset oss til å vise eksempler på hvor-dan de enkelte eksportdokumentene ser ut i blankettform. Du vil likevel finne noeneksempler på ferdigutfylte dokumenter. Det er viktig å være oppmerksom på at hvasom skal fylles ut i det enkelte dokument, vil avhenge av forhold som:

• Eventuelt eksportlisenskrav• Importørens krav• Varens beskaffenhet og holdbarhet• Om varen defineres som farlig gods• Nasjonale krav til spesielle erklæringer, stempler osv. på dokumentet


3.3

4.4.1

Handelsfaktura og pakkliste

INNLEDNINGVed eksport av varer utferdiges normalt en Handelsfaktura (Commercial Invoice),med opplysninger om levert varemengde, pris osv, på grunnlag av kontraktenmellom selger og kjøper. I punkt 4.3 gjengir vi en sjekkliste for hva en handels-faktura normalt bør inneholde og en ordliste med vanlige fakturabegrep påengelsk, tysk og fransk. Vær oppmerksom på at ulike land i tillegg kan ha mer ellermindre detaljerte krav til utformingen av og opplysningene i fakturaen. Vi viser hertil www.eksporthandboken.no som nevner slike krav for de respektive land.

HandelsfakturaFakturaen, som bør sendes til importøren i god tid før forsendelsen, er et viktiggrunnlag for tollmyndighetene i importlandet, blant annet for å:

• klassifisere varene riktig i henhold til landet eller tollunionens tolltariff slik at even-tuelle toll- og importavgifter beregnes korrekt, og

• kontrollere om varene er underlagt importrestriksjoner

I forbindelse med krav om tollfrihet eller tollpreferanser kan eksportører brukefaste tekster på fakturaen, såkalte fakturaerklæringer. Dette er nærmere omtalt ikapittel 6.

Opplysningene i handelsfakturaen utgjør erfaringsmessig ofte 80–85 prosent avdatagrunnlaget for de fleste andre handelsdokumenter. En rekke bedrifter bruker idag elektroniske systemer som overfører informasjonen automatisk fra handels-fakturaen til andre handelsdokumenter. Se kapittel 1 og 2.

ProformafakturaVed eksport av varer som ikke er for salg (vareprøver og lignende) utferdiges ofteen Proformafaktura (Pro Forma Invoice). Som det ligger i begrepet er dette enfaktura som kun utstedes for formens skyld. Proformafaktura utferdiges ofte i for-bindelse med:

• søknad om importlisens• åpning av remburs• midlertidig innførsel• forsendelser uten spesiell handelsverdi, slik som vareprøver, private eiendeler,

gaver og lignende

Selv om en pro forma faktura er ment for tollmyndighetene i importlandet, er denikke en ”tollfaktura” i betydningen nevnt under.


TollfakturaTollmyndighetene i visse land krever en Tollfaktura (Customs Invoice), som skalskrives ut på en spesiell fortrykt blankett.


HANDELSFAKTURA / PROFORMAFAKTURA

Formålet med dokumentet:En registrering av handelstransaksjonen mellom selger – kjøper og en anmodningom å betale for de varene som omfattes av fakturaen. Underlag for tollbehandlingeni eksport- og importlandet. Grunnlagsdokument for banker ved overføring av pengerog for forsikringsselskap ved beregning av forsikringsverdi. (Se kapittel 9). Hvisfakturaen er proforma, angis dette ved å føre opp betegnelsen ”proformafaktura”(Pro Forma Invoice) i stedet for ”faktura” øverst. I mange tilfelle lages en pakklistesom supplement til handelsfakturaen. Se avnitt 4.6.

Standardisering:I utgangspunktet individuell utforming. Vanligvis A4 format. Fakturaen kan baserespå UN Invoice Layout Key. Se eksempel på neste side.

Fylles ut av:Eksportøren.

Visering/Legalisering:Ja, ved eksport til visse land. Det gjelder i hovedsak land i Midtøsten, Afrika og Latin-Amerika.

Sendes til:Kjøperen.

Regler for utfylling:Ja. Rembursreglene (UCP 600), artikkel 18.I kapittel 1 og på etterfølgende sider finner du sjekklister for hva en handelsfakturanormalt skal inneholde. Selv om det er hensiktsmessig å standardisere eget faktura-oppsett må en ikke glemme å ta høyde for og avsette plass til å imøtekomme even-tuelle nasjonale særkrav. Et eksempel på dette er erklæringer enkelte lands myndig-heter krever tatt med i fakturaen.

Blanketten fås hos:Eksportøren utformer sin egen blankett som kan baseres på nevnte FN-standard.

Elektronisk melding:Ja. Funksjonen dekkes av blant annet av EDI-meldingen EDIFACT/INVOICE.EU-direktivet om elektroniske signaturer (Direktiv 1999/93EC: On a community fram-work for electronic signatures) åpner for bruk av elektroniske fakturaer innen EØS.Vær oppmerksom på at det kan komme endringer til direktivet.

Andre opplysninger:Se vedlagte sjekkliste og fakturaordliste. Du finner et eksempel på koblingen avopplysningene fra fakturaen til tolldeklarasjon under avsnitt 5.2. Ved salg mellomEU-land skal selgers og kjøpers momsregistreringsnummer framgå av handels-fakturaen. Se også omtale av Intrastat- blanketten under punkt 5.6.


4.2

0.0


4.3 SJEKKLISTE HANDELSFAKTURA


Handelsfaktura

Selgers / leverandørs navn og adresse.

Kjøpers /varemottakers navn og adresse.

Sted og dato for utstedelse.

Ordrenummer el. referanse.

Bestillingsdato / kjøpsdato.

Kollienes antall, art, vekt, merker ognummer.

Nøyaktig spesifikasjon av sendingensinnhold, herunder opplysninger omvareslag (design, kvalitet, artikkel-nummer) og nettomengde for hvertvareslag (stykktall, vekt eller mål etterbransjemessig sedvane).

Den avtalte prisen for hver vareenhetog den myntenhet, varen er solgt i.

Alle øvrige betingelser som er knyttet tilbetaling, salg, overtakelse og levering,herunder opplysninger om innrømmederabatter eller prisnedsettelser medangivelse av deres karakter (art).

I tillegg til de krav som er nevnt ovenforer det ønskelig at fakturaen ogsåinneholder opplysninger om varensopprinnelsesland, eventuell sammen-setning (for eksempel for tekstiler) ogvarens tolltariffnummer (vanligvis etterHS-nomenklaturen).

The commercial invoice

Name and address of both seller andsupplier.

Name and address of both buyer andconsignee.

Place and date of issue.

Order number or similar reference.

Date of ordering / purchase.

Quantity of package, as well as theirtype, weight, and any marks ornumbers.

Exact specification of contents ofconsignment, including information asto description of goods (design, quality,number of articles or similar) and netamount of each description of goods(number of pieces, weight or measure-ment according to usual practice in thebusiness sector concerned).

The agreed price for each product unitand type of currency in which thegoods are sold.

Any other conditions associated withpayment, sale, transfer or delivery,including information concerningagreed rebate or price reductions withdetails as to their nature.

In addition to the requirementsspecified above, it is desirable that theinvoice should also contain informationinformation about country of origin,and, where appropriate, the composi-tion (for instance for textiles) of thegoods, as well as their customs tariffnumber (normally by the HarmonizedSystem).


Die Handelsrechnung

Der Name und die Adresse desVerkäufers und des Lieferentens.

Der Name und die Adresse desKäufers und des Warenempfängers.

Der Ort und das Datum derAusfertigung Der Rechnung.

Auftragsnummer oder ähnlicheReferenz.

Das Datum der Bestellung oder des Kaufes.

Die Anzahl, die Art, das Gewicht, dieKennzeichnung (Marken) und die Nummer der Frachtstücke.

Eine genaue Spezifikation des Inhaltsder Sendung, darunter Informationenüber Warengattung (Muster, Qualität,Artikkel-Nummer o.ä.) und die Netto-Menge für jede Warengattung (Stück-Zahl, Gewicht oder Mass, wie in dembetreffenden Geschäftzweigegebrauchlich).

Der vereinbarte Preis für jedeWareneinheit und die Währung inwelcher die Ware verkauft worden ist.

Alle übringen Bedingungen betreffendder Zahlung, des Verkaufes, derÜbernahme und der Lieferung,darunter Informationen über bewillgteRabatte oder Preisabschläge mitAngabe der Art dieser Abschläge.

Zusätzlich zu den oben genanntenAnforderungen ist es wünschenswert,dass die Rechnung auch die folgendenInformationen enthält: Ursprungslandder Ware, die eventuelle Zusammen-setzung (z.B. von Textilen) sowie dieZolltarifnummer der Ware(Harmonisiertes System).

Le Facture d'achat

Nom et l'adresse du vendeur et dufournisseur.

Nom et l'adresse de l'acheteur et dudestinataire.

Lieù et date l'émission de la facture.

Numéro de commande ou autrerefèrence.

La date de l'ordre ou d'achat.

Désignation, quantité marques etnuméros des colis, poids.

Une désignation, detaillée des mar-chandises renfermée dans l'expedition,indiquant des sortes des marchandi-ses, (forme, qualité, numéros desarticles) quantité net de l'unitée (numé-ros des pièces, poids et mesures, con-formement à ce qui est habituellementrelative au commerce concernant).

Le prix convenu par l'unité, et l'unitémonétaire dans laquelle le montant eststipulé.

Les conditions du chargement etdélivrances avec information d'escompteet autres rabaissements des prix avecunde description de leur nature(escompte de caisse, escompte de groset les diminutions des prix similaires).

En plus des exigences mentionnéescidessus, il est à désirer que la facturedoive contenir des informations sur le paysd'origine des marchandises à importer, etsi c'est possible, la composition des mar-chandises (par exemple, en ce qui con-cerne les matières textiles et ouvrages ences matières) et le numéro tarifaire de laNomenclature (Système Harmonise).

4.4 TOLLFAKTURA

Formålet med dokumentet:Kreves i forbindelse med tollbehandlingen i importlandet. Det stilles ofte mer detal-jerte krav til innholdet i tollfakturaen når det gjelder spesifisering av de kostnadersom inngår i varens pris enn hva som er vanlig for handelsfakturaen.

Tollfakturaen slik det er gitt eksempel på her, må ikke forveksles med det eksemplaretav handels- eller proformafakturaen eksportøren sender til tollvesenet.

Standardisering:De fleste tollfakturaer er tilpasset UN layout Key. Detaljoppsettet i blankettenvarierer fra land til land. Eksempelet på neste side er fra Nigeria. Tollfakturaen fore-kommer i dag først og fremst i enkelte tidligere britiske kolonier i Afrika og Amerika.For nærmere informasjon, se www.eksporthandboken.no.


Visering/Legalisering:Nei, underskrives av eksportøren.


Regler for utfylling:Ja. Rembursreglene (UCP 600), artikkel 18.

Blanketten fås hos:De enkelte lands konsulater/ambassader.

Elektronisk melding:Nei.

Andre opplysninger:Ved utferdigelse av tollfaktura sendes vanligvis også en egen handelsfaktura somregning. Tollfakturaen beholdes av importlandets tollmyndighet og kan for øvrigvære for komplisert til å fungere som handelsfaktura. Det er stadig færre land somkrever denne type faktura.


PAKKLISTE

Formålet med dokumentet:En pakkliste er en detaljert oversikt over hva en gitt vareforsendelse inneholder. En del land pålegger selger å utstede pakkliste, og har i tillegg spesifikke krav tilhva pakklisten skal inneholde. En pakkliste kan også bli avkrevd i forbindelse medbetaling ved remburs.

Standardisering:Det eksisterer ingen generelt akseptert internasjonal standard for pakklister.


Visering/Legalisering:Nei, underskrives av eksportøren. Kan likevel kreves av enkelte lands myndigheter.

Sendes til:Følger vanligvis varene. Både transportør, speditør, tollvesen og kjøper har nytte avpakklisten.

Regler for utfylling:Eksportøren selv utformer en egen mal, såfremt den inneholder nødvendig informa-sjon på det foreskrevne språk. En sjekkliste for innholdet i pakklisten finner du ikapittel 1.

Blanketten fås hos:Utformes av eksportør.

Elektronisk melding:Etter avtale mellom partene.

Andre opplysninger:Mye av informasjonen i pakklisten foreligger allerede i fakturaen. Overfor en del landog kunder holder det da også med å sende handelsfakturaen. Dette bør i sjekkesmed kunden i forkant, eventuelt i www.eksporthandboken.no.

En pakkliste legges vanligvis inn i en av pakkene. Den merkes da ”Packing listenclosed” eller lignende. Den kan også festes på utsiden av pakken i en vanntettkonvolutt.

Juridisk kan pakklisten representere et leveringsbevis i forholdet mellom selger ogkjøper. Pakklisten er også viktig for å identifisere hvem som utstedte dokumentet ognår.


4.5


no

tate

r

5.5.1

Tolldeklarering ved eksport

INNLEDNINGHovedregelen er at alle varer skal deklareres ved eksport. De fremste unntakenegjelder varer med verdi som ikke overstiger kr. 5000 NOK, varer til “tax-free-shops”eller varer sendt på ATA-carnet. Ved midlertidig utførsel og for varer som er under-lagt restriksjoner skal alltid varene deklareres. Se også ATA-CARNET, se punkt 5.4.

Ved eksportforsendelser skal eksportøren eller dennes representant fylle ut Enhets-dokumentet, SAD (Single Administrative Document), RG-0155 eller RG-0157. Dettedokumentet kalles utførselsdeklarasjonen.

Under punkt 5.2 er det vist et eksempel på en ferdig utfylt eksportdeklarasjon iTVINN (Tollvesenets Informasjonssystem med Næringslivet) på basis av en gittfaktura.

Foruten de rubrikker som er fylt ut i eksempelet, skal rubrikk 44 fylles ut når varer ereksportregulert. Utførselslisens fra Utenriksdepartementet (Seksjon for nedrustningog ikke-spredning) eller annen aktuell instans legges ved. Ved eksport av fisk, fiske-varer (kode FF) og laks (kode LS) skal en eksportavgift betales. I disse tilfellene skalogså rubrikk 47 i tolldeklarasjonen fylles ut.

For varer det utstedes preferanseopprinnelsesbevis på, skal det i rubrikk 44 påføresen fast erklæring.

Nærmere opplysninger om utfyllingsregler finner du i utførselsveilederen som liggerpå www.toll.no. Se under ”utførsel”.

Utførselsdeklarasjonen sendes tollvesenet elektronisk for ekspedering over TVINNsystemet.

SAD-dokumentet brukes også til transittering av varer. I tillegg eksisterer andretransittdokumenter. I dette kapittelet har vi omtalt transittdokumentene ATA- og TIR-carnet som har en viktig funksjon ved hhv. midlertidig inn- og utførsel og ved tran-sitt av varer (lastebiltransport) til enkelte land.

Til slutt er det gitt et eksempel på INTRASTAT- skjemaet som brukes ved intern handeli EU. Som det framgår av navnet er dette først og fremst et statistikkskjema somerstatter tolldeklarasjonen ved handel innen tollunionen EU.

Selv om Norge ikke er med i EU benyttes skjemaet av norske bedrifter som handlerinternt innenfor EU og som er registrert som virksomhet i et EU- land.


5.2 ENHETSDOKUMENTET (Single Administrative Document)

Formålet med dokumentet:Formular som skal anvendes for tolldeklarering ved eksport, import og transitteringav varer.

Standardisering:Basis er det såkalte SAD-dokumentet (Single Administrative Document) som i dagbrukes i hele EØS-området og de fleste andre europeiske land. EU har et eget stati-stikkdokument for sin interne handel. Se punkt 5.6.

Fylles ut av:Fylles ut og skrives under av eksportør eller dennes representant, for eksempelspeditøren.

Visering, legalisering:Nei.

Sendes til:Tollmyndigheten i det tolldistrikt eksportøren hører hjemme før varer lastes på skipeller fly, eller innen det aktuelle transportmiddelet har passert landegrensen ellerer kjørt om bord på ferge til utlandet. Ved jernbanetransport overlates dokumentettil jernbaneselskapet sammen med fraktseddelen.

Regler for utfylling:Ja. Se tollvesenets utførselsveileder under www.toll.no. Informasjon om innholdet i utførselsdeklarasjonen finner du også i kapittel 1.Vær oppmerksom på at SAD-dokumentet dekker en rekke type vareforsendelser.Foruten vanlig utførsel og innførsel kan det dreie seg om midlertidig inn- og utførsel,reparasjon av varer og så videre. Til de ulike typene vareforsendelser er det knyttetforskjellige koder, som igjen har betydning for grunnlaget for beregning av eventuelltoll og avgifter.

Blanketten fås hos:Wittusen & Jensen AS eller tollmyndighetene.

Elektronisk melding:Vanligvis foretas tolldeklareringen elektronisk på TVINN (Tollvesenets Informasjons-system med Næringslivet). Alle som deklarerer varer ved utførsel eller innførsel kanknytte seg opp mot TVINN. For å få tilknytning til TVINN, må firmaet:• Ha et identifikasjonsnummer som tildeles av NorStella• Benytte en nettverksleverandør godkjent av tollvesenet• Kjøpe programvare tilpasset TVINN• Sende en søknad til sin tollregion• Gå igjennom en testperiode før TVINN tas i vanlig bruk. Funksjonen dekkes av

CUSDEC (Customs Declaration Message) – melding til tollvesenet, mens CUSREC(Customs Response Message) er meldingen fra tollvesenet tilbake til deklaranten

Andre opplysninger:Det er eksportøren som er juridisk ansvarlig for at opplysningene i enhetsdokumentet /TVINN- meldingen er korrekte. Vær oppmerksom på at en enkel programvare oftefører til mer arbeid (inntasting av data), mens mer integrerte løsninger gjerne gjørdet lettere å bruke samme data flere ganger.


5.3 SØKNAD OM UTFØRSELSLISENS

Formålet med dokumentet:Dokumenterer at Utenriksdepartementet har gitt tillatelse til utførsel fra Norge av engitt vare til spesifiserte mottakere. Eksempelet viser blankett for søknad om utførsels-lisens.

Standardisering:Ingen.

Fylles ut av:Eksportøren eller den som har dennes fullmakt.


Sendes til:Framlegges for tollvesenet ved utførsel av varen. Beholdes av eksportøren.

Regler for utfylling:Ja, regler følger søknadsskjemaet.

Blanketten fås hos:Utenriksdepartementet, Seksjon for nedrustning og ikke-spredning. Søknadsskjemaetkan lastes ned fra internett. Adresse: www.eksportkontroll.mfa.no.

Elektronisk melding:Selve søknaden bør lastes ned elektronisk og sendes til [email protected].

Andre opplysninger:Veiledning om eksportkontroll hos Utenriksdepartementet, Seksjon for nedrustningog ikke-spredning, tlf. 22 24 32 91.E-post: [email protected]. Hjemmeside www.eksportkontroll.mfa.no.


5.4 ATA-CARNET

Formålet med dokumentet:Forenklet tollbehandlingsprosedyre ved midlertidig innførsel eller utførsel av varer.Ordningen innebærer at det ikke skal betales toll, andre importavgifter eller deposi-tum for slike avgifter ved midlertidig import eller eksport til de land som deltar i ATA-systemet. ATA- Carnet brukes for eksempel i forbindelse med vareprøver, utstillings-og messemateriell, yrkesutstyr, posttrafikk og transittering. Hvert av disse områdeneer dekket av særskilte avtaler. Ikke alle de aktuelle landene har sluttet seg til alleavtalene. Gyldighetsperioden for et ATA- Carnet er ett år.

Standardisering:Felles blankett for alle land som er tilsluttet den aktuelle ATA- Konvensjonen.Carnetet består av et grønt hoveddokument (se eksempel på neste side), gule utførsels-og gjeninnførselsark og hvite innførsels- og gjenutførselsark. Carnetet kan ogsåinneholde transittering (blått ark).

Fylles ut av:Eksportøren eller handelskammeret.

Visering, legalisering:Nei, carnetet utstedes/ registreres av handelskammeret. Ved grensepassering måcarnetet ekspederes og attesteres av tollvesenet.

Sendes til:Følger varene. Carneter skal etter avsluttet bruk sendes tilbake til utstedende handels-kammer.

Regler for utfylling:Ja. Se www.chamber.no under ATA- Carnet.

Blanketten fås hos:Handelskamrene. I Norge er det Oslo Handelskammer som er utstedende så velsom garanterende organisasjon. Øvrige norske handelskamre har utstedelsesrett.For adresseopplysning, se kapittel 10.


Andre opplysninger:Gjelder eksportrestriksjoner fra Norge må disse overholdes og varene kan ikkeutekspederes før tillatelse foreligger, se punkt 5.3. ATA- Carnet dekker en verdi påsendingen opp til 3 mill NOK.

For informasjon om hvilke varetyper ATA- Carnet gjelder for til ulike land, kontakthandelskammeret. Visse unntak gjelder, jf. Tolltariffens Innledende bestemmelser§§ 13 og 14, nr. 1-4 og 6-8.


5.5 TIR-CARNET

Formålet med dokumentet:Forenklet transitteringsprosedyre for lastebilforsendelser i grenseoverskridendetrafikk. Supplerer transittering ved bruk av enhetsdokumentet. Gjelder formelt forland som er med i TIR- Konvensjonen. Transporter under TIR-Carnet kan passerelandegrensene uten tollkontroll av transportmiddelets innhold, og uten at det stilleskrav til kontant depositum for toll og avgifter for varene under transport til det ende-lige bestemmelsesstedet. Nesten alle europeiske land er med i TIR- Konvensjonen,men ordningen blir i dag fortrinnsvis brukt ved transporter til enkelte land i Øst-Europa og Midt-Østen. I de øvrige Europa brukes SAD dokumentet som transitt-dokument.

Forsiden av blanketten er vist på neste side.

Standardisering:Felles blankett for alle land som er tilsluttet TIR- Konvensjonen. Gul blankett medsvart trykk.

Fylles ut av:Eksportør, speditør eller transportør.

Visering, legalisering:Nei. Norges Lastebileier Forbund (NLF) utsteder Carnetet etter at de og Toll- ogAvgiftsdirektoratet har godkjent TIR- Carnetkjøper. Carnetinnehaveren eller dennesrepresentant skal undertegne Carnetet. Ved avgang-, transitt- og ankomsttollste-dene skal tollmyndighetene ta ut en kupong av TIR- Carnetet. Den delen som blirigjen i Carnetet skal samtidig stemples og signeres tollmyndighetene.

Sendes til:TIR-Carnetet skal følge med transportmiddelet under hele transporten frem tilbestemmelsesstedet og skal deretter umiddelbart returneres til NLF.

Regler for utfylling:Ja. Disse fås hos NLF.

Blanketten fås hos:Norges Lastebileier Forbund, telefon: 22 03 32 00. E-post: [email protected]: www.lastebil.no.


Andre opplysninger:TIR-Konvensjonen (Transport-International Routier) fastsetter også bestemmelserom kjøretøyets konstruksjon og utstyr samt de tollformaliteter som må tas hensyntil under transporten. At lastebiler er TIR-godkjent og er utstyrt med et TIR-symbolbetyr nødvendigvis ikke at de bruker TIR- Carnet som transittdokument.


5.6 INTRASTAT FOR BEDRIFTER REGISTRERT I EU

Formålet med dokumentet:Skjema til bruk ved internhandel i EU. Opplysningene danner grunnlaget for sam-handelsstatistikken i EU, (INTRASTAT). Fylles ut av bedrifter som er momsregistrert iEU og som har en årlig EU-utførsel eller EU-innførsel over visse terskelverdier.Bedriftene fyller ut ett skjema og innberetter sine opplysninger elektronisk ellermanuelt en gang i måneden. Blanketten skal være innlevert senest 10 dager ettermånedsslutt.

Standardisering:Felles blankett for hele EU. På neste side er avbildet et svensk eksempel. Det finnesogså suppleringsblanketter når forsendelsen omfatter flere varenumre enn det erplass til på hovedblanketten.

Fylles ut av:Selger eller kjøper, eventuelt dennes representant.


Sendes til:Den utfylte INTRASTAT-blanketten sendes til den opplysningspliktiges lokale toll-eller skattemyndighet.

Regler for utfylling:Ja. Kontakt toll- og avgiftsmyndighetene eller statistikkbyrået i vedkommende EU-land.

Blanketten fås hos:Toll- og avgiftsmyndighetene eller statistikkbyrået i vedkommende EU-land.

Elektronisk melding:Elektronisk innberetning kan blant annet gjøres ved hjelp av softwarepakken IDEPWindows, som er utviklet av EU-kommisjonens statistiske kontor.

Andre opplysninger:Dette skjemaet er i utgangspunktet ikke aktuelt å bruke for norske eksportører. Menen rekke flernasjonale bedrifter, og bedrifter som har en betydelig trekanthandelinnenfor EU, har valgt å momsregistrere seg innen EU.

Nærmere opplysninger om INTRASTAT finner du blant annet i brosjyren "INTRASTATVejledning 2008" utgitt av Danmarks Statistikk. Telefon: + 45 39 17 39 17, telefaks: +45 39 17 39 99.E-post [email protected], Internett: www.dst.dk.



no

tate

r

6.6.1

Opprinnelsesbevis

INNLEDNINGI mange land kreves det at det fremlegges et opprinnelsesbevis ved tollbehandlingenpå innførselstidspunktet. Bakgrunnen for dette er ofte at tollsatsene kan variere,avhengig av produktenes opprinnelsesland. En annen årsak kan være at import-landet har innførselsforbud eller begrensninger mot varer fra enkelte land ellerområder.

Krav til opprinnelsesbevis varierer og man skiller opprinnelsesbevisene i to hoved-grupper.

1. Vanlig opprinnelsesbevis (Certificate of Origin) som kreves i forbindelse medopprinnelsesmerking, tollkvoter og innførselsreguleringer, som anti-dumpig til-tak, hvor det stadfestes hvor varene er produsert og ikke kreves noen form fortollfordel i henhold til frihandelsavtaler.

2. Opprinnelsesbevis (som Varesertifikat EUR.1 eller fakturaerklæring) som benyttesi forbindelse med frihandelsavtalene som Norge har inngått. Disse bevisenekan gi norske produkter en tollfordel ved innførselen til et avtaleland.

Certificate of Origin kan erstattes med opplysninger om ”Country of Origin” i han-delsfakturaen i tilfeller der det ikke er et absolutt krav fra importlandets myndighet,det er enighet mellom selger og kjøper og hvor det ikke er et krav i en remburs.

For at produktene skal oppnå tollfordeler ved innførsel til et annet land gjelder opp-rinnelsesbevis som tilhører frihandelsordningene som Norge tar del i. De mestkjente er Varesertifikat EUR.1 og fakturaerklæring.

Disse opprinnelsesbevisene kan kun utstedes for varer som har status som opp-rinnelsesvarer. Reglene for bruk av opprinnelsesbevisene er inntatt i opprinnelses-reglene i den aktuelle frihandelsavtalen. Detaljert informasjon om bruk av opp-rinnelsesregler og opprinnelsesbevis, finner du i veilederen ”Opprinnelsesregler –Veileder i bruk av opprinnelsesregler og opprinnelsesbevis” som kan lastes ned påwww.innovasjonnorge.no.

Fakturaerklæring er en bestemt tekst som vanligvis påføres handelsfakturaen,mens varesertifikatet er et eget skjema som må stemples av Tollvesenet.

Varer med GSP- opprinnelsesstatus kan reeksporteres fra Norge til land i EU ogSveits og oppnå tollfordeler ved import, gitt at varene har vært under tollmyndighe-tenes kontroll i Norge. Eksportøren må da utstede et erstatningssertifikat FormularA, se punkt 6.7.

For abonnenter av Eksporthåndboken henviser vi til informasjonen under hvertland. Se under Eksportdokumenter for nærmere omtale av ulike nasjonale krav tilopprinnelsesbevis og eventuelle nødvendige formuleringer på fakturaen.


6.2 CERTIFICATE OF ORIGIN – GENERELT OPPRINNELSESBEVIS

Formålet med dokumentet:Bevis for varens opprinnelse ved tollbehandling i importlandet. Kan generelt brukesder importøren/ importlandets myndighet krever bevis på opprinnelse, men hvordet ikke foreligger særskilte landskjemaer for dette. Fremlegges ofte i forbindelsemed remburs.

Standardisering:Fast skjema, L 501.

Fylles ut av:Eksportøren eller dennes representant (for eksempel speditør).

Visering, legalisering:Skjemaet undertegnes av den i firmaet som har fullmakt til dette. Ved bruk av opp-rinnelsesbevis uten krav om konsulatregistrering er det ofte tilstrekkelig at disse erattestert av Tollvesenet. Dette bør avklares på forhånd med importøren. Kreves opp-rinnelsesbeviset visert, gjøres dette av Handelskammeret. Enkelte land krever i til-legg legalisering av dokumentet av ambassade/ konsulat.


Omtalt i rembursreglene:Ja, rembursreglene (UCP 600).

Blanketten fås hos:Wittusen & Jensen AS eller lokalt handelskammer. Abonnenter av www.eksporthandboken.no kan laste ned sertifikatet under hvertland, se ”Eksportdokumenter”.

Elektronisk melding:Elektroniske maler er laget i blant annet i Eksporthåndboken.

Andre opplysninger:Det anbefales nær kontakt med importør for innhenting av opplysninger om antallkopier av dokumentet som kreves, og/ eller om dokumentet må legaliseres ellerviseres.

Der selger og kjøper er enige og det ikke er et absolutt krav fra importlandets myn-dighet eller i en remburs kan Certificate of Origin erstattes av en opplysning om”Country of Origin” i handelsfakturaen.


6.3 OPPRINNELSESBEVIS SOM KAN GI TOLLFORDELERNorge har inngått en rekke frihandelsavtaler som kan gi produkter som er ekspor-tert fra Norge, en tollfordel i importlandet. Frihandelsavtalene er i all hovedsak inn-gått i samarbeidet i EFTA som i tillegg til Norge består av Island, Liechtenstein ogSveits.

Disse opprinnelsesbevisene kan bare utstedes av norske eksportører for varer somhar opprinnelse i henhold til reglene som gjelder i de ulike avtalene.

Per 1. august 2008 er følgende avtaler iverksatt:

EU/EFTA-avtaler: • EØS-avtalen • EFTA-konvensjonen• EF/Norge-avtalen

EFTA-avtaler:• EFTA/Tyrkia • EFTA/Israel • EFTA/PLO • EFTA/Marokko • EFTA/Mexico • EFTA/Kroatia • EFTA/Makedonia • EFTA/Jordan • EFTA/Singapore• EFTA/Chile • EFTA/Sør-Korea • EFTA/Libanon• EFTA/Egypt • EFTA/Tunisia • EFTA/SACU

Bilaterale norske avtaler:• Norge/Færøyene • Norge/Grønland

Eksport av varer med GSP opprinnelse:• Det norske GSP-systemet - Avtale med EU og Sveits

Opprinnelsesbevis:Under frihandelsavtalene og ordningen for varer med GSP opprinnelse (varer frautviklingsland) er det 6 forskjellige opprinnelsesbevis som kan benyttes og alle kangi en tollfordel for importøren i mottakerlandet.

• Fakturaerklæring• Fakturaerklæring EUR-MED• GSP fakturaerklæring• Varesertifikat EUR.1• Varesertifikat EUR-MED• Erstatningssertifikat Formular A (GSP-systemet)


EUR-MED kummulasjon Frihandelsavtalene i Europa knyttes tettere sammen med en del frihandelsavtaler iMiddelhavsområdet. Utvidelsen og iverksettingen av Middelhavskumulasjonen(også kalt EUR-MED kumulasjon) foregår kontinuerlig, slik at det på lengre sikt vil bliet fullstendig kumulasjonssystem hvor en rekke frihandelsavtaler knyttes sammen,men foreløpig er det avgrensede systemer. Middelhavskumulasjon medfører størremuligheter for både deg og dine kunder. Produktene vil også beholde sin fri-handelsopprinnelse lenger enn de har gjort tidligere og derfor være mer attraktivefor dine kunder.

Den utvidede kumulasjonsmuligheten vil gi norske bedrifter større mulighet til å:• benytte innsatsmaterialer fra flere land for å få opprinnelsesstatus• reeksportere produkter med opprinnelse til flere land• selge produkter som kundene enklere kan selge videre som opprinnelsesprodukt• selge innsatsmaterialer som kundene vil ha større nytte av når de skal produsere

en vare med opprinnelse for salg til land som er knyttet til systemet


6.4 FAKTURAERKLÆRING – FAKTURAERKLÆRING EUR-MED – GSP FAKTURAERKLÆRING

Formålet med beviset:Dokumentasjon på at varene er produsert i tråd med opprinnelsesreglene i den fri-handelsavtalen som styrer eksporten. Fakturaerklæringen påføres av eksportørenpå et handelsdokument, normalt fakturaen. Ved utferdigelse av fakturaerklæringerskal således ikke eksportlandets tollmyndigheter involveres. Bruken av fakturaer-klæringer begrenses av at de kun kan anvendes dersom verdien på opprinnelses-produktene ikke overstiger NOK 50 000,- (NOK 100 000,- under GSP-systemet).Dersom eksportøren er en såkalt "godkjent eksportør", kan imidlertid fakturaerklæ-ringer anvendes uansett verdien på sendingen.

Standardisering:Teksten i fakturaerklæringene kan variere noe i de ulike avtalene, men ved eksporttil de fleste land vil den samme teksten kunne benyttes.

Fylles ut av:Eksportør.



Regler for utfylling:Ja, tekst må være eksakt gjengitt.

Blanketten fås hos:Ingen egen blankett, men en spesiell tekst som vanligvis påføres handelsfakturaen.Andre handelsdokumenter som knytter seg til vareforsendelsen kan også benyttes.

Elektronisk melding:Ja.

Andre opplysninger:Fakturaerklæringene kan skrives ut i mange forskjellige språk. På neste side har vitatt med de vanligste språkversjonene samt de spesielle erklæringene som benyttesunder EUR-MED systemet og GSP-systemet.

Godkjent eksportørTollmyndighetene kan gi bedriften status som "godkjent eksportør". For å bli autori-sert kreves blant annet at bedriften setter seg inn i – og holder seg oppdatert med– bestemmelsene i opprinnelsesregelverket. Videre må bedriften kunne gi alle nød-vendige garantier for å bekrefte eksporterte produkters opprinnelsesstatus.

Søknad om autorisasjon skal sendes den tollregionen hvor eksportøren hørerhjemme. Søknadsskjemaet kan lastes den elektronisk under www.toll.no. Se underNæringslivsinformasjon og deretter Blanketter. Blanketten fås også ved henven-delse til de lokale tollmyndigheter.



Fakturaerklæring

NORSK VERSJONEksportøren av produktene omfattet av dette dokument (tollmyndighetenes autorisasjonsnr. ....(1))erklærer at disse produktene, unntatt hvor annet er tydelig angitt, har ………….preferanse-opprinnelse (2)...............................................................(Sted og dato)..............................................................(Eksportørens underskrift; i tillegg, navn på personen som undertegner erklæringen med tryktebokstaver)

ENGELSK VERSJONThe exporter of the products covered by this document (customs authorization No. ...(1)) declares that, except where otherwise clearly indicated, these products are of …………..preferential origin (2).

SPANSK VERSJONEl exportador de los productos incluidos en el presente documento (autorización aduanere n ....(1))declara que, salvo indicacion en sentido contrario, estos productos son origen preferencial…………..(2).

TYSK VERSJONDer Ausführer (Ermächtiger Ausführer; Bewilligungs Nr. ....(1)) der Waren, auf die sich diesesHandelspapier bezieht erklärt, daß diese Waren, soweit nicht anders angegeben, präferenz-begünstigte …………….Ursprungswaren sind (2).

FRANSK VERSJONL'exportateur des produits couverts par le présent document (autorisation douanière no. ....(1))déclare que, sauf indication claire du contraire, ces produits ont l'origine préférentielle EEE (2).

ITALIENSK VERSJONL' esportatore delle merci contemplate nel presente documento (autorizzazione doganale n. ...(1))dichiara che, salvo indicazione contraria, le merci sono di origine preferenziale SEE (2).

Fakturaerklæring EUR-MEDNORSK VERSJONEksportøren av produktene omfattet av dette dokument (tollmyndighetenes autorisasjonsnr. ....(1))erklærer at disse produktene, unntatt hvor annet er tydelig angitt, har ………….preferanse-opprinnelse (2).

• cumulation applied with ……..(name of the country/countries) • no cumulation applied (3)

GSP Fakturaerklæring – kan brukes ved eksport til GSP land GSP fakturaerklæring vil ikke kvalifisere til at norske varer kan få en tollfordel ved innførsel til etutviklingsland som er omfattet av det norske systemet, men erklæringen kan benyttes som bevisfor produktets opprinnelsesstatus og kan derfor brukes fritt i forhold til opprinnelsesreglene iforbindelse med produksjon i et utviklingsland.

The exporter of the products covered by this document (customs authorization No. ...(1)) declaresthat, except where otherwise clearly indicated, these products are of …………..preferential originaccording to the preferential rules of the Norwegian Generalised System of Preferences(2).

(1) I parentesen skal autorisasjonsnummeret til en godkjent eksportør anføres. Tollmyndighetene tildeler autorisasjons-nummer. Dersom fakturaerklæringen er utferdiget av en eksportør som ikke er autorisert, skal teksten i parentesen utelateshelt, eller plassen stå åpen.

(2) Her skal produktenes opprinnelsesstatus/-land anføres. Dersom eksporten reguleres av EØS-avtalen og produkteneoppfyller betingelsene for å ha EØS preferanseopprinnelse - skal "EØS" eller "EEA" anføres her. Det enkelte land skalsåledes ikke nevnes når varen har EØS preferanseopprinnelse og eksporteres til EØS-land. Dersom produktene har norskpreferanseopprinnelse i henhold til andre avtaler enn EØS-avtalen, skal "norsk" eller "Norwegian" anføres.

6.5 VARESERTIFIKAT EUR.1

Formålet med dokumentet:Dokumentasjon på at varene er produsert i tråd med opprinnelsesreglene i den fri-handelsavtalen som styrer eksporten. Gyldig varesertifikat EUR.1 berettiger impor-tøren (kunden) til tollfrihet eller nedsatt toll for de fleste varegrupper. VaresertifikatEUR.1 brukes vanligvis ikke av ”godkjente eksportører”, ettersom disse ikke har noenbegrensninger ved bruk av fakturaerklæringer, se punkt 6.4.

Standardisering:Tilpasset UN Layout Key A4 format. Gjelder ved eksport og import til de land somNorge/EFTA har inngått frihandelsavtale med. Ulike språkversjoner, men felles layoutog funksjon. Varesertifikat EUR.1 består av et sett på tre ark med engangskarbonmellom. Det første arket er selve sertifikatet, det andre arket er en kopi til eksportørenog det tredje er søknaden om attestasjon av varesertifikatet og beholdes avTollvesenet.

Fylles ut av:Eksportøren, eventuelt speditør etter fullmakt.

Visering, legalisering:Skjemaet undertegnes av den i firmaet som har fullmakt til dette. Utstedes (under-tegnes og stemples) av tollmyndighetene.


Regler for utfylling:Ja.

Blanketten fås hos:Norsk Eksportdokumentforlag/Wittusen & JensenPostboks 115 0902 OSLOtlf.: 22 90 20 10faks: 22 25 65 83


Andre opplysninger:Nærmere opplysninger om utfylling av varesertifikat EUR.1 finner du i ”Veileder ibruk av opprinnelsesregler og opprinnelsesbevis”, som kan lastes ned påwww.innovasjonnorge.no. Den kan også bestilles hos Handelsteknisk avdeling,Innovasjon Norge.


6.6 VARESERTIFIKAT EUR-MED

Formålet med dokumentet:Dokumentasjon på at varene er produsert i tråd med opprinnelsesreglene i den fri-handelsavtalen som styrer eksporten. Gyldig varesertifikat EUR-MED berettigerimportøren (kunden) til tollfrihet eller nedsatt toll for de fleste varegrupper. Vareserti-fikat EUR-MED brukes vanligvis ikke av ”godkjente eksportører”, ettersom disse ikkehar noen begrensninger ved bruk av fakturaerklæringer, se punkt 6.4.

Standardisering:Tilpasset UN Layout Key A4 format. Gjelder ved eksport og import til de land somNorge/EFTA har inngått frihandelsavtale med. Ulike språkversjoner, men felles layoutog funksjon. Varesertifikat EUR-MED består av et sett på tre ark med engangs-karbon mellom. Det første arket er selve sertifikatet, det andre arket er en kopi tileksportøren og det tredje er søknaden om attestasjon av varesertifikatet og beholdesav Tollvesenet.

Fylles ut av:Eksportøren, eventuelt speditør etter fullmakt.



Regler for utfylling:Ja.

Blanketten fås hos:Norsk Eksportdokumentforlag/Wittusen & JensenPostboks 115 0902 OSLOtlf.: 22 90 20 10faks: 22 25 65 83


Andre opplysninger:Nærmere opplysninger om utfylling av varesertifikat EUR-MED finner du i ”Veilederi bruk av opprinnelsesregler og opprinnelsesbevis”, som kan lastes ned påwww.innovasjonnorge.no. Den kan også bestilles hos Handelsteknisk avdeling,Innovasjon Norge.


0.0


6.7 GSP – ERSTATNINGSSERTIFIKAT FORM A

Formålet med dokumentet:Bevis på varens opprinnelse ifølge GSP-reglene (General System of Preferences),hvilket berettiger tollfrihet eller nedsatt toll for en rekke u-landsvarer som reeksporte-res til EU land og Sveits.

Standardisering:Består av tre blad. GSP Certificate of Origin, Form A er tilpasset UN Invoice LayoutKey.

Fylles ut av:Eksportøren eller dennes representant (speditøren) på bakgrunn av originalt opp-rinnelsessertifikat Form A.



Regler for utfylling:Rembursreglene (UCP 600).

Blanketten fås hos:Tollvesenet og Oslo Handelskammer ved begrenset opplag. Ved større bestillinger– ta kontakt med trykkeriet Unikom AS, Gamle Kirkevei 133, 1617 Fredrikstad. Tlf. 69 30 19 10, faks 69 31 94 85.


Andre opplysninger:GSP-sertifikat utferdiges i prinsippet bare for u-landenes direkteeksport til industri-landene. EU, Norge og Sveits har imidlertid blitt enige om at varer behandles somu-landsprodukter ved reeksport til EU, Norge eller Sveits, forutsatt at de aktuellelands tollmyndigheter utferdiger et erstatningssertifikat Form A på basis av det opp-rinnelige. Tollvesenet har oversikter over hvilke u-land og hvilke varer som går innunder GSP-systemet. Se www.toll.no.


0.0


6.8 NASJONALE LEVERANDØRERKLÆRINGER

I forbindelse med kjøp og salg av opprinnelsesvarer mellom norske bedrifter kandet ofte være behov for å ha bevis for varenes opprinnelsesstatus som kan benyttessom grunnlagsdokumentasjon ved videresalg for eksport eller dersom produktetskal benyttes videre i en produksjon. Dette beviset kalles en leverandørerklæring.

Nasjonale leverandørerklæringer reguleres ikke av frihandelsavtalene, men kanbenyttes ved leveranser av varer hvor norsk produsent eller eksportør er avhengigav å kunne dokumentere opprinnelsen for varer som eksporteres til utlandet iuendret stand eller som skal benyttes i en videre produksjon her i landet av varersom skal eksporteres under dekke av en frihandelsavtale.

Dersom en nasjonal leverandørerklæring benyttes, skal den kun utferdiges forvarer som tilfredsstiller kravene i opprinnelsesreglene i den frihandelsavtalen somskal benyttes. En leverandør som utsteder en leverandørerklæring påtar seg desamme krav til dokumentasjons- og oppbevaringsplikt som om han hadde utstedtet varesertifikat EUR.1 eller fakturaerklæring beregnet på eksport.

Toll- og avgiftsdirektoratet har utarbeidet følgende tekst som skal benyttes somnasjonal leverandørerklæring:

Leverandøren av produktene omfattet av dette dokument erklærer at disse produk-tene, unntatt hvor annet er tydelig angitt, har ........1 ) preferanseopprinnelse.

..............................................(Sted og dato)

............................................(Leverandørens underskrift; i tillegg, navnpå personen som undertegner erklæringenmed trykte bokstaver)

Denne leverandørerklæringen kan påføres aktuell faktura, et fraktdokument, andrehandelsdokumenter eller på et separat brevpapir. Dersom erklæringen påføresandre dokumenter enn fakturaen er det det svært viktig at det blir gitt en referansetil den eller de aktuelle leveranser som dekkes av erklæringen samtidig som at detmå være mulig å identifisere varene

1) Her skal produktenes opprinnelsesstatus/-land anføres. Det vil si om varene har opprinnelse i Norge/EØS eventuelt i etannet avtaleland.


no

tate

r


6.9 OPPRINNELSESBEVIS – NASJONALE

Formålet med dokumentet:Bevis for opprinnelse ved tollbehandling i vedkommende land. Eksempelet på mot-stående side er hentet fra Sør-Afrika.

Standardisering:Nasjonale maler. De fleste er likevel tilpasset UN Invoice Layout Key. Se også ek-sempelet på kombinert tollfaktura og opprinnelsesbevis for Nigeria, punkt 4.4.

Fylles ut av:Eksportøren eller dennes representant.

Visering, legalisering:Viseres av handelskammer, eventuelt legaliseres av landets konsulat eller ambas-sade der det kreves. Abonnenter av www.eksporthandboken.no finner mer infor-masjon om hvilke land som har spesielle krav til både visering og legalisering.


Omtalt i rembursreglene:Ja, rembursreglene (UCP 600).

Dokumentet fås hos:Wittusen & Jensen AS eller hos det respektive lands konsulat eller ambassade.

Elektronisk melding:Elektronisk versjon av nasjonale opprinnelsesbevis finnes i Eksporthåndboken.

Andre opplysninger:Sjekk nøye eventuelle formaliteter rundt utfylling, da feil her kan medføre straffetoll,at varen ikke får importtillatelse, bøtelegging og så videre. Det kan også være ulikekrav til antall kopier som skal utstedes.


0.0



no

tate

r

7.7.1

Produktkontroll – sertifikater

INNLEDNINGVi ser i dette kapitlet på noen av de mest anvendte dokumentene i forbindelse medproduktkontroll.

Generelt kreves det i dag at en rekke produkter er i samsvar med visse standarder.Dette gjøres blant annet ved å forlange erklæringer om at varen er i overensstem-melse med gitte produktkrav. Vi vil ta for oss Samsvarserklæring fra en produsent ipunkt 7.2, og et testsertifikat utstedt av en anerkjent tredjepart i punkt 7.3.

Overfor en rekke land i Afrika og delvis i Asia, kreves et kombinert kvalitets- og pris-bevis fra et uavhengig kontrollorgan som undersøker varene før de eksporteres.Dette kalles forhåndsinspeksjon av varer, på engelsk ”Pre-shipment inspection”(PSI). Etter godkjent kontroll utstedes et eget sertifikat, ”Clean Report of Findings/Clean Report”. Vi tar for oss ”Clean Report of Findings/ Clean Report” i punkt 7.4.

I forbindelse med eksport av planter og planteprodukter krever visse land plante-sunnhetssertifikat, eller "Phytosanitary Certificate". Noen land krever også dette ser-tifikatet ved utførsel av trelast, herunder emballasje. Se punkt 7.5.

Ved eksport av fisk til land utenfor EU kreves det i en rekke tilfeller sunnhetsattest(”sunnhetssertifikat for fisk”). Se punkt 7.6.

I EU-landene er ikke sunnhetsattest et offentlig krav lenger, men er erstattet av jevn-lige inspeksjoner hos produsentene. I Norge er Mattilsynet det sentrale organet forutstedelse av sunnhetssertifikater for alle typer næringsmidler. Se adresseliste ikapittel 10.

Vi har i punkt 7.7 tatt med et forslag til et egenprodusert "Certificate of Health" somunder gitte betingelser kan være et nyttig hjelpemiddel, blant annet dersom detskulle komme opp krav fra kjøper eller importland om bevis på at det aktuelle pro-duktet omsettes lovlig i Norge.

I enkelte bransjer utstedes det ofte analysesertifikat, vektsertifikat og liknende. Detkan være på bakgrunn av ønsker fra kunden, eller krav fra importlandets myndig-heter. I en rekke tilfeller utstedes produktsertifikater ofte av gammel vane og ikkefordi de er påkrevd. I prinsippet, og ofte også i praksis, kan dokumentarbeidet for-enkles betraktelig ved at ønskede opplysninger om produktets egenart, referansertil standarder og liknende tas med i handelsfakturaen.


7.2 SAMSVARSERKLÆRING

Formålet med dokumentet:En egenerklæring som viser at produktet har vært gjennom en samsvarsvurdering,og at produsenten har dokumentasjon som beviser at produktet har vært vurdertopp mot europeiske forskrifter og sikkerhetsprinsipper.

Standardisering:Innholdet i samsvarserklæringer og andre aktuelle forhold, for eksempel merking,er gitt i standarden NS-EN ISO/IEC 17050-1:2004 Samsvarsvurdering-Leverandørenssamsvarserklæring-Del 1: Generelle krav.

På neste side er det gjengitt eksempel på samsvarserklæring (A.2) fra denne stan-darden (gjengitt med tillatelse fra Pronorm).

Fylles ut av:Produsent.


Sendes til:Erklæringen skal følge produktet ved salg, og kan foreligge i form av et dokument,en etikett, e.l. – eventuelt trykt eller stemplet i for eksempel en egenerklæring, kata-log, faktura eller i bruksanvisningen for produktet.

Regler for utfylling:Nei.

Standarden fås hos:Standarden NS-EN ISO/IEC 17050-1:2004 kan bestilles hos Pronorm.Telefon 67 83 87 00, faks 67 83 87 01.Internett: www.standard.no. E-post: [email protected].

Elektronisk melding:Elektroniske meldiger i EDIFACT eller xml- format mulig, forutsatt aksept fra doku-mentutsender og mottaker. Det samme gjelder eventuelt overføring av dokumen-ter som PDF i ”read only”- format som vedlegg til e-post.

Andre opplysninger:Erklæring om overensstemmelse angir bare generelle krav. Det er derfor på visseområder behov for å utdype kravene som fremkommer i direktiver/nasjonale for-skrifter. Dette gjelder blant annet produkter som er regulert av myndighetene ut frahensynet til helse, miljø og sikkerhet (for eksempel Maskindirektivet og Den NorskeMaskinforskriften). Myndighetene kan også stille krav til dokumentasjon av produk-ter på andre områder. Produsent/eksportør bør undersøke regelverket som gjelderpå dette området for det enkelte produkt.


7.2.1 SAMSVARSERKLÆRING – NÆRMERE OM INNHOLDAlle produkter som omfattes av EUs ”nye metode” direktiver skal være CE-merketfør de kan omsettes i EØS-området. CE-merking (Communauté Européene) er detsynlige beviset på at et produkt oppfyller sikkerhetskravene som er fastsatt i ett ellerflere ”nye metode” direktiver. CE-merket påføres produktet av produsent etter atkrav om samsvarsvurdering er gjennomført. En maskin kan for eksempel være be-rørt av maskindirektivet, lavspenningsdirektivet og EMC-direktivet. Ett av direktivenekan inneholde krav til tredjepartsvurdering av et teknisk kontrollorgan. Et meldtorgan må da undersøke om det er samsvar mellom produktet og de kravene direk-tivet stiller. En tredjepartsvurdering vil ofte bare omfatte en liten del av kravene somstilles til produktet.

Den største delen av vareomsetningen i EØS er fortsatt ikke regulert av et fellesteknisk regelverk. Dette gjelder særlig produktgrupper med lav risiko, som foreksempel råvarer, halvfabrikata, klær, sko og møbler. For disse produktene gjelderprinsippet om gjensidig godkjenning. Dette betyr at et produkt som er tillatt mar-kedsført og lovlig omsatt i ett EØS-land, i prinsippet skal kunne markedsføres fritt ide øvrige EØS-landene, uten ytterligere prøving og kontroll. Nasjonale særreglerbegrunnet beskyttelse av helse, miljø og sikkerhet kan fortsatt være tillatt, i den gradde ikke utgjør skjulte handelshindringer som har til hensikt å beskytte det nasjonalemarked eller innebærer vilkårlig forskjellsbehandling.

Innenfor EØS er det krav om at for alle produkter som er regulert gjennom et fellesregelverk, skal det kunne vises til at kravene i det aktuelle regelverket er oppfylt.Dette gjøres gjennom en såkalt samsvarsvurdering. Når denne er utført og doku-mentert, utstedes en samsvarserklæring. Samsvarsvurderingen kan i hovedsakgjennomføres på to måter:

• For ufarlige og lite risikofylte produkter er det tilstrekkelig med egenkontroll og enegenerklæring fra produsent som sier at relevante standarder er lagt til grunn

• For produkter med høy risiko kreves kontroll av en uavhengig tredjepart før pro-dusenten kan fylle ut en egenerklæring

Myndighetene i hvert EØS-land gir melding til EU-kommisjonen og EFTA om hvilkenasjonale organer (tekniske kontrollorgan) som til enhver tid er gitt fullmakt til å utføretredjepartsvurderinger på områder som er regulert av EUs ”nye metode” direktiver.Et slikt organ kalles også for ”meldt organ” eller ”notified body”.



no

tate

r

7.3 CERTIFICATE OF CONFORMITY

Formålet med dokumentet:Dokumentere at produktene tilfredsstiller gitte nasjonale sikkerhetskrav og standarder.I enkelte land må Certificate of Conformity foreligge før varene kan innfortolles.

Standardisering:Skjema varierer fra land til land. På neste side er det gjengitt et eksempel på et kon-formitetssertifikat ved salg til Russland (kilde SGS).

Fylles ut av:Autorisert nasjonal myndighet eller inspeksjonsselskap med fullmakt.

Visering, legalisering:Ja, kopi av sertifikatet attesteres av sertifiseringsselskap.

Sendes til:Må følge transportør gjennom tollen frem til mottaker.

Regler for utfylling:Viktig at man ved en remburs følger de generelle rembursreglene for utfylling, (UCP600).

Dokumentet fås hos:Vedkommende inspeksjonsselskap eller importmyndighet etter at søknad og inspek-sjon er gjennomført.

Elektronisk versjon:Elektroniske meldiger i EDIFACT eller xml- format mulig, forutsatt aksept fra dokument-utsender og mottaker. Det samme gjelder eventuelt overføring av dokumenter somPDF i ”read only”- format som vedlegg til e-post.

NB: Ingen mulighet for å bruke elektronisk versjon til Russland.

Andre opplysninger:Hvilke produktgrupper som omfattes av at konformitetsertifikatet varierer fra land tilland. De fleste land nøyer seg med å kreve sunnhetsattester for planter og mat-varer, se punkt 7.6 og 7.7. For bedrifter som trenger slike sertifikater er det en for-del at de på forhånd kan vise til at varen tilfredsstiller eventuelle internasjonalestandarder, samt at varens tolltariffnummer oppgis.

I dag er det for en rekke varer mulig å få disse godkjent av et norsk eller vest-europeisk inspeksjonsselskap som tester produktet i henhold til importlandets kon-formitetskrav.



Validity period

Productdescription

ApplicableGOST R standards

Manufacturer

Certificate´sjustification:

test protocols,audit reports,

other certificates

Certificate´snumber

Certification Body

OKP code

TNVED code

Holder of thecertificate

Additionalinformation

Signature of theexpert

7.4 CLEAN REPORT OF FINDINGS/CLEAN REPORT – FORHÅNDSINSPEKSJON AV VARER

Formålet med dokumentet:En del land krever forhåndinspeksjon av varer. Kravet kan også komme fra impor-tøren eller når remburs er avtalt betalingsform. I de tilfelle der forhåndsinspeksjonkreves av importlandets myndighet er Clean Report of Findings/ Clean Report etdokument som viser at vareforsendelsen stemmer overens med aktuelle myndig-hetskrav. Slike krav er knyttet til varekvalitet, mengde og tollverdi. I innførselslandetfungerer således Clean Report of Fidings/Clean Report som en type importtillatelsesom sendes til importøren.

Fremgangsmåte:Før en rapport kan skrives ut, må sluttfaktura og Airway bill/ Bill of lading sendes tilinspeksjonsselskapet. Etter at inspeksjonsselskapet har utført den nødvendige inspeksjonen av varene,legges opplysningene om varene inn i et datasystem. Deretter kan inspeksjonssel-skapet i importlandet, på bakgrunn av de opplysninger de har mottatt elektronisk,utstedet en Clean Report of Findings/Clean Report.

Fylles ut av:Vareinformasjonen som sendes elektronisk fylles ut av inspeksjonsselskapet påbasis av proforma faktura eller andre skipningsdokumenter, i praksis ofte frakt-dokumentet.


Sendes til:Praksis mht. hvor dokumentet utstedes kan variere. Dokumentet utstedes først ogfremst for kjøper og tollmyndighetene i kjøpers land. Eksportøren får etter fullførtinspeksjon en ”Inspection Result”.

Regler for utfylling:Viktig at man ved en remburs følger de generelle rembursreglene for utfylling, (UCP600). Ved remburs kreves ofte en "Security label" som klebes på baksiden av enkopi/original av handelsfakturaen. Inspeksjonsselskapet kan også utstede ensåkalt "Inspection result" som leveres direkte til eksportør.

Elektronisk melding:Elektroniske meldiger i EDIFACT eller xml- format mulig, forutsatt aksept fra doku-mentutsender og mottaker. Det samme gjelder eventuelt overføring av dokumentersom PDF i ”read only”- format som vedlegg til e-post.

Andre opplysninger:Legg merke til at det er snakk om inspeksjon av varer FØR forsendelse eller skip-ning. Det er i praksis først og fremst i land i Asia, Afrika og Latin-Amerika hvor kravom forhåndsinspeksjon av varer er obligatorisk. Erfaringsmessig skjer det relativtofte endringer mht. hvilke inspeksjonsselskaper som har fullmakt i hvilke land,hvilke varer som skal inspiseres og hva som er verdigrensene for inspeksjon. Ieksporthåndboken kan man finne nærmere opplysninger om dette.


7.5 PLANTESUNNHETSSERTIFIKAT (PHYTOSANITARY CERTIFICATE)

Formålet med dokumentet:Plantesunnhetssertifikatet viser sanitærstatus for aktuelle planter, planteprodukter,treemballasje og lignende. Det dokumenteres at forsendelsen er fri for skadeligeorganismer, og/eller at inspeksjonsmyndigheten i eksportlandet garanterer at vare-sendingen oppfyller importlandets bestemmelser. Når sertifikatet brukes i forbin-delse med treemballasje betegnes det ofte som ”Fumigation Certificate”.

Standardisering:Bygger på en felles FAO-mal (FN-standard), men med nasjonale tilpasninger.

Fylles ut av:Inspektører eller annen myndighetsperson fra Mattilsynet.

Visering, legalisering:Visse land krever at sertifikatet viseres / legaliseres.

Sendes til:Kjøperen. Dokumentet følger med sendingen og går vanligvis til kontrollmyndighe-tene i importlandet som godkjenner varen eller emballasjen.


Blanketten fås hos:Utstedes av Mattilsynets distriktskontorer. Oversikt over Mattilsynets distriktskontorerfinnes på www.mattilsynet.no

Elektronisk melding:Funksjonen dekkes av EDI-meldingen EDIFACT / SANCRT.

Andre opplysninger:Eksportøren må først sende "Melding om utførsel av planter og plantedeler" eller"Melding om utførsel av trelast" med nødvendige kopier til Mattilsynets distrikts-kontor. Etter inspeksjon og godkjenning utstedes sertifikatet.

Det er eksportørens ansvar å gjøre seg kjent med mottagerlandets innførsels-bestemmelser på forhånd.

Når det gjelder ubehandlet trevirke brukt som treemballasje er kravene i interna-sjonale avtaler først og fremst knyttet til varmebehandling og merking. Men enkelteland krever i tillegg et fytosanitært sertifikat eller ”Fumigation Certificate”. For merinformasjon se www.mattilsynet.no eller www.eksporthandboken.no.


7.6 SUNNHETSSERTIFIKAT FOR FISK – NASJONALT EKSEMPEL

Formålet med dokumentet:Å vise at fiskeproduktet som skal eksporteres er produsert ved en godkjent virksom-het. I attestene refereres det til norske regelverk, EU- regelverk og i en del tilfellermottakerlandets regelverk.

Standardisering:Det eksisterer egne (spesifikke) blanketter for en rekke land. Eksempel på neste sideer fra Australia.

Fremgangsmåte:For å få utstedt attest må eksportøren sende en rekvisisjon (forespørsel) til Mat-tilsynet. Rekvisisjonen fylles ut elektronisk på Internett og sendes til Mattilsynet viaAltinn. Opplysninger som skal stå på selve attesten legges også inn via mattilsynetsskjematjenester på altinn.no. Dersom rekvisisjonen godkjennes, blir attesten utstedtav Mattilsynets distriktskontorer. Her vil praksis variere noe. Kontakt ditt aktuelledistriktskontor for ytterligere informasjon.

For veiledning ved utstedelse av eksportdokumenter på fisk og sjømat, se mat-tilsynets hjemmeside (www.mattilsynet.no).

Visering, legalisering:Enkelte land kan kreve at sertifikatet viseres/ legaliseres.

Sendes til:Kunden. I enkelte land vil attesten bli gransket av myndighetene i det aktuelle landet,eksempelvis veterinærmyndigheter ved grenseovergangene.


Opplysningene legges inn via Altinn: www.altinn.no.

Elektronisk melding:Ja. Funksjonen dekkes blant annet av EDIFACT / SANCRT.

Andre opplysninger:Mattilsynet er ansvarlig for offentlig kontroll av fisk og fiskevarer som eksporteresfra Norge, og holder deg oppdatert om nye attester, endringer av attester med mer.Ved direktesalg av fiskeprodukter med EØS-opprinnelse til EU er det ikke lengeroffentlig krav om sunnhetssertifikat etter at veterinæravtalen trådte i kraft, såfremtfisken og fiskevarene kommer fra produsenter som har gyldig ”EØS-autorisasjon”fra Fiskeridirektoratet. Dersom kunder i EU-land likevel forlanger skriftlig dokumen-tasjon av kvalitet kan for eksempel blanketten ”EU- attest, engelsk” (eller annenspråkversjon) benyttes. Mattilsynet har nevnte blankett.


7.7 CERTIFICATE OF HEALTH (FREE SALE CERTIFICATE)

Formålet med dokumentet:Bekrefte at næringsmidler er produsert i samsvar med norske veterinærbestem-melser og er til fri omsetning i landet. Kan være et tilfredsstillende dokumentasjons-grunnlag for kjøperen og importlandet dersom ikke andre faste blanketter eller merspesifiserte hygienekrav foreligger. Formuleringer i blanketten, slik som for eksempel”the goods may be freely expended in Norway” kan også inngå i utarbeidingen avet eget sertifikat som garanterer at det aktuelle produktet er i fri omsetning i Norge.Dette kalles gjerne ”Free Sale Certificate”.

Standardisering:Nei.

Fylles ut av:Eksportøren, unntatt undertegning og stempling (se under).

Visering, legalisering:Godkjennes, stemples og undertegnes av aktuell norsk veterinærmyndighet ellerannen myndighet, avhengig av type vare og eventuelle kundekrav.

Sendes til:Følger med varen til mottaker.


Blanketten fås hos:Kan utarbeides av eksportøren selv, gjerne i samråd med relevant norsk veterinær-myndighet.

Elektronisk melding:Elektroniske meldinger i EDIFACT eller xml- format mulig, forutsatt aksept fra doku-mentutsender og mottaker. Det samme gjelder eventuelt overføring av dokumentersom PDF i ”read only”- format som vedlegg til e-post.

Andre opplysninger:Eksportør må alltid i god tid før vareforsendelsen sjekke om importøren og import-landets myndigheter godtar nevnte eksempelblankett som tilstrekkelig informa-sjonsgrunnlag. Eksempelet kan i enkelte tilfeller benyttes som utgangspunkt for et"Certificate of Health (Free Sale Certificate)" dersom det kreves at eksportøren be-viser at varene er fritt omsettelig i eget land.


8.8.1

Transportdokumenter

INNLEDNINGI dette kapittelet omtaler vi i første rekke transportdokumenter som anvendes vedtransport av stykkgods og partilaster. Når det gjelder sjøtransport ser vi først ogfremst på det som kalles reisebefraktning i sjøloven, i motsetning til tidsbefraktning,hvor transportbrukeren befrakter et helt skip.

Stikkordsmessig har et transportdokument følgende oppgaver:

• Bekreftelse på at en fraktavtale er inngått i henhold til gjeldende internasjonaleregler, for eksempel CMR konvensjonen for veitransport

• Gi opplysninger om godset og transporten• Tjene som kvittering for mottatt eller avlevert gods eller sending• Brukes til anmerkninger som manko, skade etc.• Bevis på utført oppdrag eller mangel på dette

Transportdokumentet representerer kontrakten mellom eksportør og transportør foren gitt forsendelse. Sentralt står avsenderens informasjonsplikt og transportørensansvar for fremføringen av godset. Transportdokumentet har betydning som infor-masjonskilde, ikke bare for transportør. Også banker, forsikringsselskaper, toll- ogavgiftsmyndigheter og andre offentlige kontrollinstanser er interessert i transport-dokumentet. For bankene er transportdokumentene spesielt viktige ved betalings-former som dokumentinkasso og remburs.

Et riktig utfylt transportdokument er en hovedbetingelse for at varene skal kommefrem i rett tid og på rett sted, og for at transportøren skal ha mulighet til å behandlevaren slik at den kommer frem i uskadet stand. Skulle skade eller forsinkelse like-vel oppstå, er transportdokumentet hjemmelen for de krav som partene kan reisemot hverandre. Hjemmelens rettskraft avhenger av om transportdokumentet erriktig utfylt. Selv en vareforsikring kan settes ut av funksjon dersom man har slurvetmed utfylling av transportdokumentene.

Et transportdokument kan enten fylles ut av transportør, speditør eller eksportør. Enmulighet, som ofte benyttes, er at eksportøren oversender en Shipping Advice ellerTransport Advice til transportøren, både som en instruksjon og som et grunnlag forå fylle ut det aktuelle fraktdokumentet.

I nasjonal transport forholder vi oss til et felles fraktbrev som utarbeides av Norstella.

I internasjonal transport står vi overfor en rekke transportdokumenter, hvorav noener negotiable. At dokumentene er negotiable betyr at de er omsettelige, og atvarene som er oppført i dokumentet kan skifte eier mens de er i transportørensvaretekt. Det skjer ved at varene ikke kan utleveres før den rette vareeier kan frem-vise det originale transportdokumentet.


I dette kapittelet tar vi for oss de vanligste blankettene som brukes i internasjonaltransport. Det er snakk om dokumenter som anvendes for henholdsvis sjø-, vei-,jernbane- og flytransporter. I tillegg finnes det også egne speditørdokumenter, somikke er omtalt her. For nærmere informasjon, kontakt Logistikk- og Transport-industriens Landsforening. Internettside: www.ltl.no.

Til slutt omtales kort hovedprinsippene for farlig gods dokumentasjon. Ved tran-sport av farlig gods benyttes i utgangspunktet de samme transportdokumentenesom ellers. Eksportøren må gi nødvendig tilleggsinformasjon enten i form av egneskjemaer eller ved ekstra påtegninger/ erklæringer i transportdokumentet.


SHIPPING INSTRUCTION / TRANSPORT ADVICE

Formålet med dokumentet:Dokumentet er ment å gi nødvendig grunnlagsinformasjon til aktuell transportør/speditør slik at vedkommende kan:• håndtere vareforsendelsen på en forsvarlig måte• fylle ut det aktuelle transportdokumentet nøyaktig nok

Standardisering:Ingen generell standard. Men eksempelet som er vist, fra prosjektet United NationsElectronic Trade Documents, er basert på en anerkjent internasjonal dokumentmalog inneholder de spesifikasjoner som normalt er nødvendige.


Sendes til:Vedkommende transportør/speditør som skal organisere vareforsendelsen påvegne av eksportøren.

Regler for utfylling:Ingen spesielle. Men dokumentet må inneholde tilstrekkelig informasjon for trans-portør/speditør, som nevnt under Formålet med dokumentet.

Transportør vil som oftest ønske informasjon som:• Eksportørs/avskipers navn• Mottagers navn (evt notify party)• Fra hvor (dør/terminal)• Til hvor (dør/terminal)• Skipningsbetingelser (FOB, CIF etc.)• Vareslag + HS kode• Farlig gods (Ja/Nei) – IMO kode• Transportmåte (fly/container/bil etc.)• Vekt/Volum på varene

En sjekkliste for innholdet i Shipping Instruction/Transport Advice finner du i kapittel 1.

Blanketten fås hos:Maler til Shipping Instruction og lignende kan fås av leverandører av elektroniskedokumentasjonsløsninger, transportøren eller lages av bedriften selv.

Elektronisk versjon:Se over.

Andre opplysninger:Et alternativ til å skrive ut en Shipping instruction/Transport advice er at eksportør selv,i samråd med sin transportør/speditør, produserer det aktuelle fraktdokument direkte.Det kan for eksempel være et CMR-fraktdokument, en Sea Waybill og liknende. Seetterfølgende sider.


8.2

8.3 INTERNASJONALT VEIFRAKTBREV – CMR

Formålet med dokumentet:En internasjonalt godkjent fraktkontrakt mellom eksportøren og fraktføreren. Brukesved internasjonal biltransport. Fraktbrevet skal omfatte varen eller varene som fak-tisk blir transportert.

Standardisering:Blanketten består av en original med tre til fem kopier. Fraktbrevet følger FNs layoutfor transportdokumenter.

Fylles ut av:Eksportøren, dennes speditør eller transportøren. Skrives under av eksportøren ogtransportøren (fraktføreren).


Sendes til:CMR-fraktbrevet følger med godset frem til bestemmelsesstedet. Det kvitterte eksem-plaret av fraktseddelen beholdes av eksportøren.

Regler for utfylling:Rembursreglene (UCP 600), artikkel 24. Avsenders eksemplar av CMR-fraktbrevet vilnormalt kreves innlevert til banken ved remburshandel. CMR-konvensjonen omtalerregler for innhold av fraktbrevet. Se under Andre opplysninger.

Blanketten fås hos:Speditør, transportør, Wittusen & Jensen AS eller leverandører av elektroniske doku-mentløsninger.

Elektronisk melding:Ja. Funksjonen dekkes av EDIFACT / SANCRT. En rekke internettløsninger foreliggerogså. Ved hjelp av CMR- og/ eller kundenummer har eksportører muligheter til åspore opp hvor forsendelsen er til enhver tid (track and trace funksjoner) fra sinegen PC.

På det som formelt er dokumentets forside har det i papirversjonen tradisjonelt ståtten tekst med henvisninger til CMR-konvensjonen, som underliggende generellekontraktsbetingelsene. For å unngå stridigheter knyttet til hvorvidt den elektroniskversjonen er gyldig kan følgende formulering være nyttig å ta med i dokumentet:”Standard clauses on page one are always considered incorporated”.

Andre opplysninger:CMR = Convention relative au contrat de transport international de Marchandisepar Route.

Den internasjonale CMR-fraktbrevet kan ha varierende utforming. Det er viktig atdet finnes en erklæring om at transporten er underkastet reglene i CMR-konvensjo-nen i fraktdokumentet, uansett utforming. CMR-konvensjonen danner grunnlagetfor mange lands lovverk om veitransport, (i Norge: Lov om veifraktavtaler av 20.desember 1974 nr. 68).


8.4 BILL OF LADING (B/L) – KONNOSSEMENT

Formålet med dokumentet:Brukes i sjøtransporter fra havn til havn (Port of Loading/Port of Discharge) og i kom-binerte transporter der sjøtransport inngår i transportkjeden (Place of Receipt/Placeof Discharge). Konnossementet er i utgangspunktet et negotiabelt (omsettelig)dokument. I så tilfelle har innehaveren av en originalt B/L krav på lasten når denankommer bestemmelsesstedet. Det finnes en rekke spesialvarianter av B/L utoverde hovedtyper som her er omtalt.

Standardisering:Et sett består normalt av tre originaler med et varierende antall kopier. Varierendefarger i tråd med det enkelte linjerederi/fraktførers logo. Konnossementet følgerstort sett FNs layout for fraktdokumenter.

Fylles ut av:Eksportøren, dennes speditør eller rederiet. Skrives under av rederiet/fraktfører ellerav agenten for rederiet.

Legalisering:Nei, normalt ikke.

Sendes til:Ved rembursbetaling eller dokumentinkasso er originalkonnossementet et av dedokumentene som skal leveres til banken. Ved kjøp i åpen regning sendes original-dokumentet til kjøperen/mottakeren.

Regler for utfylling:Rembursreglene (UCP 600), artikkel 20 og 22. Reglene for utfylling avhenger avfunksjon. Det er ikke minst viktig å sjekke hvorvidt rembursen krever en ombord på-tegning på konnossementet eller ikke.

Blanketten fås hos:Rederi, fraktfører eller agent.

Elektronisk melding:Ja. Blant annet via Bolero-systemet, www.bolero.net og Inttra, www.inttra.com,som også har referanse til en rekke store linjerederier.I prinsippet skulle forholdene ligge til rette for å presentere Bill of Lading i form av en elektronisk melding i likhet med SeaWaybill, som omtalt under punkt 8.5. I praksis har det vist seg vanskeligere å gå over til elektroniske Bill of Lading, fordi:• Bill of Lading ofte er et omsettelig verdidokument• Forretningsbankene er opptatt av papiroriginalen som sikkerhet når betalingsformen er remburs• Kontraktsteksten på det som formelt er forsiden til en B/L er atskillig mer omfattende enn for andre fraktdokumenter• Kontraktsteksten inneholder delvis bestemmelser som er spesifikke for det enkelte rederi

Rederiene og andre utstedere av Bill of Lading tillater likevel i stigende grad at særlig etablerte kunder får skrive ut elek-troniske Bill of Lading, basert på deres maler.

Andre opplysninger:Bill of Lading er underlagt Haag-Visby-reglene, samt Hamburg-reglene av 1978, forde landene som har tiltrådt denne avtalen, foruten Brüssel-Konvensjonen av 1924med endringer av 1968, nasjonal lovgivning og rederienes/ fraktførers egnebestemmelser. Bestemmelsene er tiltrådt av de fleste sjøfartsland. (I Norge: Lov av24. juni 1994, Sjøloven, del 4, fraktavtaler, § 292 med etterfølgende paragrafer).

Ved direkte salg mellom selger og kjøper hvor partene har rimelig grad av tiltro tilhverandre er det ofte enklere å bruke Sea Waybill framfor B/L, spesielt med tankepå elektronisk dokumentoverføring.


8.5 SJØFRAKTBREV – SEA WAYBILL

Formålet med dokumentet:Dokumentet er et sjøfraktbrev som erstatter det vanlige konnossementet i de situa-sjoner der selger ikke anser det å være nødvendig med den eventuelle tilleggsikker-heten et konnossement gir. Varen leveres direkte til mottaker. Sea Waybill benevnesi en del tilfelle også som ”Data freight receipt”.

Standardisering:Blankettens utforming er i hovedsak som i eksemplene. Den består normalt av tretil fem eksemplarer. Varierende farger i tråd med den enkelte linje/fraktførers logo.Fraktbrevet følger FNs layout for fraktdokumenter.

Fylles ut av:Eksportøren, rederiet, fraktfører eller agent.

Legalisering:Nei.

Sendes til:Følger lasten. Sendes kjøperen.

Regler for utfylling:Rembursreglene (UCP 600), artikkel 21. Sea Waybill brukes mest i forbindelse medsalg i åpen regning. Regler om innhold finnes også i den aktuelle transportkonven-sjonen. Se under Andre opplysninger.

Blanketten fås hos:Rederi, fraktfører, agent eller leverandører av elektroniske dokumentløsninger.

Elektronisk melding:Ja. Funksjonen dekkes av EDIFACT / SANCRT. Internett-løsninger finnes. Eksportørhar via fraktbrev- containernummer eller tildelte kundepassord muligheter for åspore opp hvor forsendelsen befinner seg til enhver tid (track and trace funksjoner)via sin egen PC.

På det som formelt er dokumentets forside har det i papirversjonen tradisjonelt ståtten tekst med henvisninger til den aktuelle sjøfraktkonvensjonen, som underliggendegenerelle kontraktsbetingelsene. For å unngå stridigheter knyttet til hvorvidt denelektronisk versjonen er gyldig kan følgende formulering være nyttig å ta med idokumentet: ”Standard clauses on page one are always considered incorporated”.

Andre opplysninger:Sea Waybill er undergitt Hamburg-reglene av 1978 for de landene som har tiltrådtdenne avtalen, foruten Brüssel-konvensjonen av 1924 med endringer av 1968,nasjonal lovgivning og rederienes/fraktførers egne bestemmelser. Sea Waybill er iutgangspunktet ikke automatisk underlagt Haag-Visby-reglene i og med at disseforeskriver et negotiabelt dokument. Man kan imidlertid i dokumentet vise til Haag-Visby-reglene slik at Sea Waybill indirekte blir underlagt disse. Det må i så fall stå iklartekst i dokumentet. Bestemmelsene er tiltrådt av de fleste sjøfartsland, (i Norge:Lov av 24. juni 1994, Sjøloven, del 4, fraktavtaler § 292 med etterfølgende para-grafer).


8.6 FLYFRAKTBREV – AIR WAYBILL (AWB)

Formålet med dokumentet:Flyfraktbrevet er en kvittering på at flyselskapet, evt. ekspresselskapet har mottatt forsendelsenfor transport til oppgitt mottaker, samt en bekreftelse på at en transportavtale er inngått.Avtalevilkårene, Conditions of Contract/Terms of Conditions mv. er angitt på flyfraktbrevets(AWBs) bakside.

Fraktbrevet skal være påført navn og adresse til gjeldende flyselskap, og hvert enkelt frakt-brev er tildelt et unikt nummer som også indikerer hvilket flyselskap som ”eier” dokumentet.

Standardisering:Blankettens utforming varierer noe. Et sett består normalt av tre originaler med varierendeantall kopier, se eksempel på neste side. Varierende farger i tråd med hva de respektive kopierog originaler er ment som for eksempel original nummer 3 for avsender er blå, original nummer2 for flyselskapet er rød, original nummer 4 for mottager er gul og avregning original nummer 1mellom flyspeditør og flyselskapet er grønn.

Fraktbrevet er utformet i henhold til IATA Universal Air Waybill, som igjen følger FNs layout for frakt-dokumenter. En ny og vesenlig enklere mal for flyfraktbrev er på vei. Den nye IATA standarden erspesielt utviklet for elektronisk overføring, og kalles da også eAWB. Ekspresselskaper som DHL, TNT,UPS mv har sine egne AWB-standarder som avviker vesentlig fra de tradisjonelle flyfraktbrevene.

Fylles ut av:Speditøren eller flyselskapet (kalles agent i AWB), som i praksis ofte er eksportørens repre-sentant. Ekspress-selskapene praktiserer ofte at eksportøren selv fyller ut. Skrives under aveksportøren eller speditøren samt flyselskapet eller dets agent.

Visering, legalisering:Ja, ved eksport til visse Latin- amerikanske land.

Sendes til:Tradisjonelle flyfraktbrev leveres av speditøren direkte til flyselskapet, sammen med godset.Ekspressfraktbrev leveres av eksportør sammen med godset når dette blir hentet. Felles forbegge alternativer er at dokumentene må følge godset til mottakersted.

Regler for utfylling:Rembursreglene (UCP 600), artikkel 23. I transportkonvensjonen er regler om innhold ogsåaktuelt. Se under Andre opplysninger. Krav til nøyaktig informasjon om avsender, mottakerog varebeskrivelse i flyfraktdokumentet er av sikkerhetsgrunner de siste årene blitt en heltnødvendig forutsetning for å bruke flyfrakt effektivt.

Blanketten fås hos:Flyselskap, speditør, Bjerch Trykkeri AS, Oslo. Kun speditører som har avtale med flyselskapetfår tilgang på tradisjonelle flyfraktbrev.

Elektronisk melding:Ja. Funksjonen dekkes av EDIFACT / SANCRT. Internett-løsninger foreligger. Ved hjelp av AWB- /eller kundenummer har eksportører muligheter til å spore opp hvor forsendelsen er til enhvertid (track and trace funksjoner) fra sin egen PC. En sending kan ha enten bare en Master AirWay Bill, eller en kombinasjon av en Master- og en eller flere House Air Way Bill. Flyselskapenekrever at både Master- og House AWB skal være overført elektronisk, slik at de er kjent hosflyselskapene, før fysisk innlevering av gods og fraktdokumenter. Det jobbes internasjonaltfor å få på plass løsninger som gjør papiret overflødig, slik at både fraktbrev og medfølgendedokumenter skal kunne brukes kun i elektronisk versjon. Når det gjelder flyfrakt vil derfor ofteelektronisk kommunikasjon med flyspeditør via en Shipping/Transport Advice, som nevntunder punkt 8.2, ofte være mest det mest hensiktsmessig.

Andre opplysninger:Ved anvendelse av AWB er transportavtalen regulert i Warszawa-konvensjonen. Denneavtalen er innarbeidet i norsk rett bla. gjennom Lov om luftfart av 11. juni 1993. Konvensjonener også tiltrådt av IATA, The International Air Transport Association, som er hovedorganisa-sjonen for internasjonale linjeflyselskaper og ICAO, International Civil Aviation Organization.I AWB er de viktigste ansvars- og erstatningsreglene tatt med på baksiden av avsenders delav fraktbrevsettet. AWB er ikke et negotiabelt dokument. Warszawa-konvensjonen vil etterhvert bli erstattet av den tilsvarende Montreal-konvensjonen.


8.7 INTERNASJONALT JERNBANEFRAKTBREV – CIM

Formålet med dokumentet:Fraktbrevet anvendes ved internasjonale jernbanetransporter, herunder transportertil og fra Norge.

Standardisering:Blankettens utforming er som eksempelet på neste side og består av en original ogfire kopier. Det internasjonale jernbanefraktbrevet gjelder både for alle grenseover-skridende sendinger med jernbane.

Fylles ut av:Eksportøren, dennes speditør eller Cargonet (Tidligere NSB Gods). Den nye CIMKonvensjonen åpner for at private selskaper i langt større grad nå, kan stå somtransportør eller fraktfører i jernbanefraktbrevet.

Visering, legalisering:Nei. Fraktbrevet stemples av jernbaneselskapet som bevis på at godset er mottatttil befordring. Ved det elektroniske fraktbrevet slik det anvendes til/fra Norge erstatterordrenummeret stempelet.

Sendes til:Mellom Norge og Sverige utveksles alle fraktbrev elektronisk via EDI-melding. Detteomfatter også transittrafikken gjennom Sverige til/fra Norge. Papirfraktbrevet tilkontinentet skrives da først ut i Malmö. Derfor avviker fremgangsmåten for frakt-brevbehandling i trafikk med Norge fra den som er beskrevet i dette punkts andreavsnitt.

I andre europeiske land følger del 1,2 og 3 av CIM-papirfraktbrevet med godset tilbestemmelses-stasjonen. Del 4 beholdes av senderstasjon. Eksportør/speditør be-holder blad 5 som kvittering. Dette eksemplaret kalles fraktbrevdublett.

Regler for utfylling:Rembursreglene (UCP 600), artikkel 24. I de tilfeller hvor remburs er åpnet, vil detsom regel, kreves at fraktbrevdubletten skal innleveres til banken.

Blanketten fås hos:CIM-fraktbrevet fås ved henvendelse til det jernbaneselskap eller speditør man vilbenytte til transporten. Mer informasjon på www.cargonet.no.

Elektronisk melding:Ja. Funksjonen dekkes av EDIFACT / SANCRT.

Andre opplysninger:Dokumentet er underlagt CIM- Konvensjonen (Convention concernant le transportpar chemin de fer des Marchandises), som gir enhetlige rettsregler om internasjonaltransport på jernbane. Avsender har råderett over godset mens det er i jernbanensvaretekt, og inntil det er fremme på bestemmelsesstedet.


8.8 FARLIG GODS

Formålet med dokumentet:Formålet med farlig gods informasjon er å dokumentere at godset er korrekt be-skrevet, klassifisert og at nødvendige forholdsregler for transporten er tatt, i følgegjeldende internasjonale avtaler. Hensikten er å fremme aktsomhet og pålegge ut-steder/eksportøren å erklære skriftlig, at reglene for transport av farlig gods blir fulgt.

Standardisering:En omfattende standardisering og harmonisering har funnet sted med basis i føl-gende FN anbefaling:• UN/ECE Recommendation no. 11 – Documentary aspects of the international transport of dangerous

goods, ref.: TRADE/WP.4/INF.53:TD/B/FAL/INF.53".• UN Recommendations on the Transport of Dangerous Goods, ref.: SR/SG/AC.10/1/Rev.9"

Transportmidlene er forskjellige og beveger seg i ulike miljøer. Full standardiseringkan derfor trolig ikke forventes. Dessuten medfører ulike praktiske hensyn at transport-og spedisjonsbransjen lager tilpassede dokumentløsninger. Transportdokumentetskal inneholde fullstendige oppgaver om farlig gods. CMR- og CIM- fraktdoku-mentene har egne rubrikker for farlig gods (klasse, siffer og bokstav).

Fylles ut av:Eksportør eller avsender fyller ut opplysninger om godset. Pakkesertifikat fylles ut avden som samemballerer eller samlaster.


Sendes til:Fraktfører/ transportør eller dennes agent.


Blanketten fås hos:Fortrinnsvis spesialfirma, eventuelt blankettleverandører, speditør, transportør. Egenutviklet formular med basis i UN/ECE Recommendation no. 11 kan brukes medunntak for flytransport.

Elektronisk melding:Farlig gods informasjonen kan overføres elektronisk, unntatt ved flytransport.

Andre opplysninger:Når det gjelder selve transporten av farlig gods bør man først og fremst henvendeseg til sin faste transportforbindelse. Produsenter og andre kan få nærmere veiled-ning hos fagmyndighetene for transport. Følgende fagmyndigheter har aktueltregelverk:• Sjøtransport (IMO-IMDG-reglene): Sjøfartsdirektoratet• Flytransport (IATA-DGR-reglene): Luftfartsverket og IATA-godkjente flyselskaper• Vei- og jernbane (ADR- og RID-reglene): Direktoratet for Brann- og Elsikkerhet

En rekke bedrifter som sender farlig gods er også forpliktet til å ha en egen sikker-hetsansvarlig.



no

tate

r

9.9.1

Forsikringsdokumenter –transportforsikring

INNLEDNINGForsikring av eksportvarer kan skje for hver enkelt forsendelse eller gjennom løpendeavtale mellom forsikringstakeren og forsikringsselskapet. I visse situasjoner kreverandre parter, som feks. banker, kjøpere og myndigheter et bevis på at varen er dekketunder transportforsikring. I slike tilfeller utstedes det et forsikringssertifikat ellerCertificate of Insurance. Sertifikatet inneholder i prinsippet det samme som selveforsikringsavtalen, men med unntak av premien.

Hvis bedriften har en løpende forsikring som omfatter alle bedriftens forsendelser,en såkalt omsetningsavtale, vil forsikringsbeviset slå fast at den aktuelle forsen-delsen er forsikret på nærmere bestemte vilkår.

I utgangspunktet er det den som har risikoen for tap eller skade på varen som harbehov for transportforsikring. Hvem som har risikoen bestemmes av kontraktenog/eller leveringsbetingelsene (Incoterms). Disse avgjør om det er kjøper eller sel-ger som bærer risikoen for skade/tap og følgelig hvem som har forsikringsbehovet.I tillegg omfatter leveringsbetingelsene CIF og CIP i Incoterms 2000 bestemmelserom forsikringsplikt.

Du kan som eksportør eller importør forsikre varene dine på tre hovedvilkår, A, B,og C. Vilkår A kalles "Alle farer A-Vilkår”. Det vil si at forsikringsselskapet dekker allefarer godset blir utsatt for med noen få, positivt nevnte unntak.

Utvidet transportulykke B-vilkår dekker kun de farer som er nevnt i forsikringsvilkåreneog ingenting annet. Hovedregelen er at erstatning for tap eller skade gis når selvetransportmidlet har vært utsatt for en (alvorlig) transportulykke eller transportørener rammet av en naturkatastrofe.

Transportulykke C-vilkår er det av de tre vilkårene som omfatter færrest skader ogtapstilfeller. Her dekkes kun tap eller skade som følge av at transportmidlet har værtutsatt for en alvorlig ulykke eller rammet av brann eller naturkatastrofe.


9.2 FORSIKRINGSSERTIFIKAT

Formålet med dokumentet:Bekreftelse på at transportforsikring er tegnet gjennom et forsikringsbevis. Utstedesetter avtale. Dokumentet henviser til, eller har samme funksjon som et forsikrings-bevis i forhold til forsikringstaker, men er ikke et selvstendig dokument.

Standardisering:Forsikringsselskapene har egne blanketter som generelt er tilpasset UN Layout Key.På neste side er en side av et sertifikat gjengitt.

Fylles ut av:Forsikringsselskapet.

Visering, legalisering:Vanligvis ikke.

Sendes til:Kommer an på hvilke leveringsvilkår (fortrinnsvis ICC Incoterms 2000) som gjelderfor salget. Ved eksempelvis CIF og CIP sendes forsikringssertifikatet til kjøperen.

Regler for utfylling:Rembursreglene (UCP 600), artikkel 28.

Blanketten fås hos:Ditt forsikringsselskap.

Elektronisk melding:Ja. En rekke forsikringsselskaper i dag kan utstede elektroniske meldinger. (Under-skrift på denne type forsikring kreves vanligvis ikke).

Andre opplysninger:Det er viktig å ikke blande sammen transportørens godsansvarsforsikring og trans-portforsikringen, som er vareeiers forsikring. Godsansvarsforsikringen er kun aktuellnår transportørene selv kommer til ansvar etter transportrettens bestemmelser. I til-legg vil en transportør kunne begrense sitt eventuelle ansvar for skader på lasten(kolli/kiloberegning).


9.3 FORSIKRINGSBEVIS (POLISE)

Formålet med dokumentet:Bekreftelse på at transportforsikring er tegnet for den aktuelle transporten ellertransportene innenfor et avtalt område eller tidsrom.

Standardisering:Varierende utforming, avhengig av forsikringsselskap. A4 format. Utferdiges i to ek-semplarer.

Fylles ut av:Forsikringstakeren etter overenskomst mellom partene. Skrives under av forsikrings-selskapet og forsikringstakeren.


Sendes til:Forsikringsselskapet og forsikringstakeren beholder hvert sitt eksemplar.

Regler for utfylling:Rembursreglene (UCP 600), artikkel 28.

Blanketten fås hos:Ditt forsikringsselskap.

Elektronisk melding:Ja. En rekke forsikringsselskaper i dag kan utstede elektroniske meldinger. (Under-skrift på denne type forsikring kreves vanligvis ikke).

Andre opplysninger:En del land har bestemmelser om at transportforsikring må tegnes hos selskap iimportlandet. Nærmere opplysninger om dette finner du blant annet i www.eksporthandboken.no.



no

tate

r


10. Adresseliste

Firma / Organisasjon :

Avinor

Bjerch Trykkeri AS

Cargonet (Tidl. NSB Gods)

Direktoratet for samfunns-sikkerhet og beredskap

HMS – etatene

Innovasjon Norge

Logistikk - ogtransportindustriensLandsforening

Mattilsynet

Norges Lastebileier-forbund

Adresse :

PB 1502061 GardermoenTlf: 22 94 20 00Faks: 64 81 20 01E-post: [email protected]: www.luftfartsverket.no

Kristoffer Robins vei 130978 OsloTlf: 22 21 22 21Faks: 22 21 26 00E-post: [email protected]: www.bjerch.no

Platous gate 14–160190 OsloTlf.: 23 15 00 00Faks: 23 15 14 22E-post: [email protected]: www.cargonet.no

PB 20143103 TønsbergTlf: 33 41 25 00Faks: 33 31 06 60E-post: [email protected]: www.dsb.no

Statens forurensningstilsynPB 8100 Dep0032 OsloTlf.: 22 57 34 00Faks: 22 67 67 06E-post: [email protected]: www.hmsetatene.no

Postboks 448 Sentrum0104 OsloTlf.: 22 00 25 00Faks: 22 00 25 01E-post: [email protected]: www.invanor.no,www.eksporthandboken.no

PB 5489 Majorstua0305 OsloTlf.: 22 08 87 80Fax: 22 08 87 81E-post: [email protected]: www.ltl.no

Ta kontakt med lokalt distriktskontorFelles postmottakPostboks 3832381 Brumunddal Tlf: 06040Faks: 23 21 68 01E-post: [email protected] Internett: www.mattilsyenet.no

Thorvald Meyers gate 72PB 46580506 OsloTlf.: 22 03 32 00Faks: 22 20 56 15E-post: [email protected]: www.lastebil.no

Aktuelle dokumenter ogkompetanseområder:

Farlig gods fly.

Air Waybill.

Jernbanedokumenter, med mer.

Farlig gods vei, jernbane.Informasjon og opplæring,kontrollvirksomhet med mer.

Informasjon om helse, miljø ogsikkerhet, datablader.

Eksporthåndboken, kurs, generell eksportveiledning,nyheter, med mer.

Speditørdokumenter, opplæringspedisjon, handelsprosedyrer,juridisk assistanse med mer.

Planter, plantedeler, trelast ogtreemballasje, sertifikater,meldinger. Samordningveterinærsertifikater kjøtt,kjøttprodukter, mv. Sunnhetssertifikat for fisk ogfiskeprodukter, EØS-godkjenningav produksjonsanlegg med mer.

TIR-carnet.


Firma / Organisasjon :

Norstella

Oslo Handelskammer

Pronorm

Sjøfartsdirektoratet

Statens forurensningstilsyn (SFT)

Toll- og avgiftsdirektoratet (TAD)sentralt

Utenriksdepartementet, Seksjon for Eksportkontroll

Wittusen & Jensen AS

Unikom AS

Adresse :

C.J.Hambros plass 2C 0164 OsloTlf.: 22 99 61 00Faks: 22 99 60 10E-post: [email protected] Internett: www.norstella.no

PB 2874 Solli0230 OsloTlf.: 22 55 74 00Faks: 22 55 89 53E-post: [email protected]: www.chamber.no

Postboks 2521326 LysakerTlf: 67 83 87 00 Faks: 67 83 87 01E-post: [email protected]: www.standard.no

PB 8123 Dep.0032 OsloTlf.: 22 45 45 00Fax: 22 56 87 80E-post:[email protected]: www.sjofartsdir.no

PB 8100 Dep 0032 OsloTlf.: 22 57 34 00Fax: 22 67 67 06E-post:[email protected]: www.sft.no

PB 8122 Dep.0032 OsloTlf.: 22 86 03 00Faks: 22 17 54 85E-post: [email protected]: www.toll.no

PB 8114 Dep.0032 OsloTlf.: 22 24 36 00Faks: 22 24 95 80E-post: [email protected]: http://odin.dep.no/ud/

PB 115 Kalbakken0902 OsloTlf.: 22 90 21 00Faks: 22 25 88 60E-post: [email protected]: www.wittusen-jensen.no

Gamle Kirkevei 133 1617 Fredrikstad. Tlf. 69 30 19 10 Faks 69 31 94 85.

Aktuelle dokumenter ogkompetanseområder:

Elektroniske dokumenter,opplæring i EDI med mer.

ATA-Carnet, opprinnelsesbevis,GSP-sertifikat (begrenset opplag)

Samsvarserklæring, Informasjonom standarder med mer.

Farlig gods, sjø mv.

Transport av avfall, mv.

Veiledere utførsel, innførsel,transittering, visse opprinnelses-bevis i begrenset opplag, mv.GSP-sertifikat (begrenset opplag)

Eksportlisens.

Diverse internasjonale handels-dokumenter.

GSP-sertifikat Form A. (ved størreopplag)

Eksporthåndboken

VI GIR LOKALE IDEER GLOBALE MULIGHETER

Ingen kan gi deg enklere, raskere ogsikrere informasjon – når du trenger det

- din elektroniske veiviser til verdensmarkedet

Nettjenesten Eksporthåndboken gir deg svar på hvilke regler og krav som gjelder innen internasjonalhandel.

I Eksporthåndboken finner du landfakta om importforhold i over 190land, i tillegg til nyheter og faginformasjon om eksport.

Som abonnent får du:

» tilgang til Eksporthåndboken på Internett » Eksporthåndboken årlig i oppdatert bokform » online svartjenester » publikasjoner om praktisk eksportarbeid » rabatter på kurs i regi av Norges Eksportskole, Innovasjon Norge

For mer informasjon: www.innovasjonnorge.no/eksporthandboken

VÅR KUNNSKAP – DIN LØNNSOMHET

Handelsteknisk avdeling i Innovasjon Norge bistår norsk næringsliv med

informasjon og kunnskap om rammebetingelser for eksport og

internasjonalisering. Frihandelsavtaler, toll- og avgifter, opprinnelsesregler,

handelsdokumenter, leverings- og betalingsbetingelser og produktkrav er noen

områder der Handelsteknisk avdeling har høy kompetanse og lang erfaring.

Gjennom våre tjenester og produkter kan vi bidra til en mer lønnsom styring av

bedriftens praktiske eksportarbeid.

Mer informasjon om vårt tilbud finner du på våre hjemmesider

www.innovasjonnorge.no. Der vil du også bli fortløpende oppdatert om

handelstekniske nyheter.

Innovasjon NorgePostboks 448 Sentrum | 0104 OsloTel: [+47] 22 00 25 00 | Faks: [+47] 22 00 25 [email protected] | www.innovasjonnorge.no

Veil. pris NOK 300,-D

esi

gn

og

pro

du

ksjo

n:

luto

.no

Veileder i bruk av eksportdokumenter...Forord Det er med glede vi presenterer utgave nummer fem av...

Documents

Transcript of Veileder i bruk av eksportdokumenter...Forord Det er med glede vi presenterer utgave nummer fem av...