Veileder i bruk av Eksportdokumenter · 2016-06-14 · Forord Det er med glede vi presenterer...

Eksportdokumenter Veileder i bruk av eksportdokumenter

VI GIR LOKALE IDEER GLOBALE MULIGHETER

Veilederen er utarbeidet av Innovasjon Norgei samarbeid med Euro Info Centre

Innovasjon Norge © 2004

Telefon 22 00 25 00 Telefaks 22 00 25 01

www.invanor.no

Telefon 22 92 65 70 Telefaks 22 43 16 40

www.eic.no

Forord

Det er med glede vi presenterer utgave nummer fire av Veileder i bruk av eksportdoku-menter. Det er grunnleggende å forstå at eksportdokumenter, foruten bærere av informa-sjon, også har en viktig juridisk rolle, som kontraktsgrunnlag, bevismateriale for utførtehandlinger, som underlag for å beregne toll og avgifter osv. For å unngå stopp både ivare- og pengeflyten over grenser må du kunne presentere riktige handelsdokumenteri rett form og til riktig tid. Eller som ICC, Det internasjonale handelskammeret, sier; ”hvisdu ikke liker handelsdokumenter, hold deg hjemme!”

Når dette er sagt er det et poeng å jobbe for å forenkle dokumentflyten der det er mulig.I kapittel 1 og 2 er dette hovedfokus. Kapitlene kan med like stor fordel leses av dagligleder og logistikksjef som skipnings- og økonomiansvarlige. Det er mye penger og tidå spare i mange bedrifter ved å forenkle egne rutiner og bevisst bruke informasjons-teknologien som hjelpemiddel.

Kapittel 3 gir vi en veiledning om hvordan du bruker de øvrige dokumentkapitlene.Stikkordsmessig omhandler disse kapitlene :

4. Handelsfaktura, andre typer fakturaer og pakkliste5. Tolldeklarering ved eksport, transitt og statistikkmelding (EU)6. Opprinnelsesbevis, for å få tollfordeler eller av formelle hensyn7. Produktkontroll – sertifikater – med utvalgte eksempler8. Transportdokumenter – som instruksjon og etter transportform9. Forsikringsdokumenter10. Adresseliste til dokumentleverandører samt hjemmesider

Hos oss i Handelsteknisk avdeling i Innovasjon Norge har jobben med veilederen værtet typisk lagarbeid. Tonje Igesund og Maria Lundstad har gjort en kjempejobb somdokumentdetektiver, i kontakt med vårt nettverk og som tilretteleggere av dokumenta-sjonen. Turid Dypedal har som alltid gjort et solid kvalitets- og kontrollarbeid på det toll-faglige området. Undertegnede har, foruten sluttredigering, jobbet for å få veilederenopp til 2004-status hva gjelder forenklingsmuligheter og aktuelle it-løsninger.

Sist, men ikke minst har vi vært så heldige å kunne trekke veksler på en rekke ressurs-personer. Bjørn Aasheim i Norstella har lagt ned et solid arbeid med kapittel 2. JanSjölander i Exportrådet i Sverige har gitt verdigfulle innspill til kapittel 4. I kapittel 7 har vifått hjelp av våre gode støttespillere Kåre Willumsen og Lena Brungot i Mattilsynet, for-uten fra Standard Norge og Bureau Veritas. Kapittel 8 ville neppe ha blitt hva det er omdet ikke var for Odd Hamnøy, Schenker, David Hammond, Maersk Sealand, KjellOwrehagen, Cargonet og Rolf Hansen i DHL. Arild Larsen i IF Skadeforsikring har kvali-tetssikret kapittel 9.

Jeg håper veilederen blir et godt verktøy, både i det daglige eksportarbeidet og somgrunnlag for å jobbe med egen dokumentasjonsflyt.

Med vennlig hilsenOlav HermansenHandelsteknisk avdeling, Innovasjon Norge

V E I L E D E R I B R U K AV E K S P O RT D O K U M E N T E R 3

V E I L E D E R I B R U K AV E K S P O RT D O K U M E N T E R4

Innh

old 1. Eksportdokumenter – hva og hvorfor ? ............................... 6

1.1 Hvorfor har vi eksportdokumenter ? ............................................... 6

1.2 Internasjonal handel – mange parter med delvis ulike roller...... 6

1.3 Dokumenter – krav til form, innhold og håndtering...................... 7

1.4 Informasjonen som kreves i vanlige handelsdokumenter ........... 8

2. Elektroniske eksportdokumenter .............................................. 9

2.1 Arbeidet for enklere handelsprosedyrer........................................ 9

2.2 UN / EDIFACT-standarden................................................................ 10

2.3 Dokumenter i PDF-format – et praktisk kompromiss ? ................. 12

2.4 Fordeler ved bruk av elektronisk dokumentasjon i internasjonal handel ....................................................................... 12

2.5 Utfordringer: Internett, forsyningskjeder og infrastrukturkontra konservativ papirtankegang............................................... 14

3. Hvordan bruke veilederen? ........................................................ 16

3.1 Innledning........................................................................................ 16

3.2 Gjennomgående dokumentomtale ............................................... 16

3.3 Særskilte tilleggskrav? .................................................................... 17

4. Handelsfaktura og pakkliste ...................................................... 18

4.1 Innledning........................................................................................ 18

4.2 Handelsfaktura / Proformafaktura.................................................. 20

4.3 Sjekkliste Handelsfaktura................................................................ 22

4.4 Tollfaktura......................................................................................... 24

4.5 Konsulatfaktura ............................................................................... 26

4.6 Pakkliste ........................................................................................... 28

5. Tolldeklarering ved eksport ......................................................... 31

5.1 Innledning........................................................................................ 31

5.2 Enhetsdokumentet (Single Administrative Document) .................. 32

5.3 Søknad om utførselslisens.............................................................. 36

5.4 ATA-Carnet ....................................................................................... 38

5.5 TIR-Carnet ........................................................................................ 40

5.6 INTRASTAT for bedrifter registrert i EU ............................................ 42


Innh

old 6. Opprinnelsesbevis ............................................................................ 44

6.1 Innledning........................................................................................ 44

6.2 Fakturaerklæring – EØS/andre frihandelsavtaler ......................... 45

6.3 Oversikt over Norges frihandelsavtaler ......................................... 47

6.4 Varesertifikat EUR.1 .......................................................................... 48

6.5 GSP – Erstatningssertifikat Form A.................................................. 50

6.6 Certificate of Origin – Generelt opprinnelsesbevis........................ 52

6.7 Opprinnelsesbevis – nasjonale...................................................... 54

7. Produktkontroll – sertifikater ...................................................... 57

7.1 Innledning........................................................................................ 57

7.2 Samsvarserklæring ......................................................................... 58

7.2.1 Erklæring om overensstemmelse – nærmere om innhold .......... 60

7.3 Certificate of Conformity.................................................................. 62

7.4 Clean Report of Findings – Forhåndsinspeksjon av varer ............ 64

7.5 Plantesunnhetssertifikat (Phytosanitary Certificate) ....................... 66

7.6 Sunnhetssertifikat for fisk – nasjonalt eksempel ........................... 68

7.7 Certificate of Health (Free Sale Certificate) ..................................... 70

8. Transportdokumenter ..................................................................... 73

8.1 Innledning........................................................................................ 73

8.2 Shipping instruction / Transport advice .......................................... 76

8.3 Internasjonalt veifraktbrev – CMR .................................................. 78

8.4 Bill of lading (B/L) – Konnossement................................................ 80

8.5 Sjøfraktbrev – Sea Waybill............................................................... 82

8.6 Flyfraktbrev – Air Waybill (AWB) ...................................................... 84

8.7 Internasjonalt jernbanefraktbrev – CIM ......................................... 86

8.8 Farlig gods ....................................................................................... 88

9. Forsikringsdokumenter – transportforsikring .................... 91

9.1 Innledning........................................................................................ 91

9.2 Forsikringssertifikat.......................................................................... 92

9.3 Forsikringsbevis (polise) .................................................................. 94

10. Adresseliste .......................................................................................... 96

1.1.1

1.2

Eksportdokumenter – hva og hvorfor?

HVORFOR HAR VI EKSPORTDOKUMENTER ?Begrepene eksportdokumenter og handelsdokumenter brukes ofte om hverandre.Ved forsendelse av varer over grenser er eksportdokumenter en nødvendighet. Forå forstå meningen med handelsdokumenter er det viktig å skjønne at disse doku-mentene ikke bare er bærere av informasjon. De har også en juridisk betydning.

Handelsdokumenter brukes:• for at varer lovlig skal krysse grenser• som et kontraktsgrunnlag mellom eksportøren og ulike tjenesteytere• som bevismateriale, i tilfelle konflikt mellom ulike parter i forsyningskjeden

De vanligste eksportdokumentene er handelsfakturaen, pakklisten, utførselsdeklara-sjonen og fraktdokumentet.

Et uklart eller et feilutfylt eksportdokument kan skape misforståelser. Da kan entenvarene stoppe opp på grensen eller et annet sted under transporten, og i verste fallfår du ikke betalt fordi underlaget for utbetaling er utilstrekkelig.

Økt fokus på sikkerhet og krav om forhåndsvarsling av vareforsendelser, har ytter-ligere understreket betydningen av å presentere riktige handelsdokumenter i rettform og til rett tid.

Det er viktig å være klar over at selv om eksportøren velger å sette bort dokument-håndteringen, for eksempel til en speditør, er det likevel eksportøren som i sisteomgang som regel har det formelle ansvaret for feilaktige og utilstrekkelige opp-lysninger.

INTERNASJONAL HANDEL – MANGE PARTER MEDDELVIS ULIKE ROLLERFNs økonomiske kommisjon for Europa, UNECE, har lagt ned et stort arbeid i å stan-dardisere og forenkle internasjonal handelsdokumentasjon, i tillegg til å legge tilrette for elektronisk dokumentoverføring. De har beregnet at en eksportør og enimportør ved et varekjøp ofte ender opp med totalt:• 18 forskjellige parter• 40 ulike handelsdokumenter• 360 kopier

Norske eksportører, særlig på våre nærmarkeder i EØS, opplever stort sett enenklere virkelighet. Faktum er ikke desto mindre at når varer krysser grenser blirpartene flere.


1.3

Typiske parter i et internasjonalt varesalg er, foruten eksportør og importør:• Tollvesen i eksport- og importlandet• Andre kontrollmyndigheter i eksportlandet• Andre kontrollmyndigheter i importlandet• Myndigheter i transittlandet• Eksportørs og/eller importørs transportør med tilhørende nettverk• Havner, flyplasser, transport- og lagerterminaler under transporten• Eksportørs og/eller importørs bank• Eksportørs og/eller importørs forsikringsselskap

De ulike partene kan ha forskjellige krav til samme dokument. For eksempel kanimportlandets tollmyndigheter og kjøpers bank ha forskjellig syn på hvordan en”riktig faktura” skal se ut. Dette fører til at et internasjonalt handelsdokument blirmer innholdsrikt enn et nasjonalt.

De enkelte parter kan også forlange forskjellig typer dokumenter, både for at vare-forsendelsen skal komme fram og bli betalt. ”For sikkerhets skyld” ender ofteeksportøren opp med å produsere et større antall handelsdokumenter enn nød-vendig, der for eksempel to eksemplarer er til tollmyndigheter, tre til kjøper, fire tilspeditøren, to til banken og så videre.

Du kan forenkle denne prosessen betraktelig ved å • bruke elektroniske systemer der du overfører informasjonen fra ordrebekreftelse/

kontraktstidspunkt over i handelsdokumentasjonen• begrense antall handelsdokumenter til de viktigste (se neste side)• prøve å bli enig med flest mulig parter i forsyningskjeden om å utveksle doku-

mentasjonen elektronisk.

I kapittel 2 går vi nærmere inn på hvordan du kan forenkle arbeidet med eksport-dokumenter.

DOKUMENTER – KRAV TIL FORM, INNHOLD OGHÅNDTERINGFor at et eksportdokument skal godtas av aktuelle parter stilles det ofte krav til form,innhold og håndtering. Under har vi listet opp en del viktige spørsmål du må kunnebesvare for å sikre deg at dokumentflyten ikke stopper opp:

• Godtas standardblanketter og eventuelt hvilke?• Hvem kan/kan ikke fylle ut dokumentet?• Godtas elektroniske versjoner?• Krav til språk – utenom engelsk?• Hvor mange eksemplarer av dokumentet kreves – og av hvem?• Krav om original?• Krav om tilleggsinformasjon utover det som er vanlig?• Krav om tilleggserklæringer?• Krav om undertegning og fra hvem?• Krav om stempling og fra hvem?• Krav om datering?• Kan jeg gjøre endringer /overstrykninger i dokumentet?• Krav om innholdsmessig samsvar med andre dokumenter?


1.4


INFORMASJONEN SOM KREVES I VANLIGEHANDELSDOKUMENTER VED EKSPORTNår du har fullført handelsfakturaen har du ofte 80–85 prosent av den informasjondu trenger for de andre eksportdokumentene. Da er det viktig å ha systemer somkan overføre denne informasjon til andre dokumenter. Da sparer du både tid ogunngår senere problemer pga. manglende overensstemmelse mellom de forskjel-lige dokumentene.

Tabellen under er ment som et innspill til hvordan du kan jobbe for å forenkle dinegen dokumentasjonsflyt. I tabellen fokuserer vi på den type handelsdokumentasjonsom normalt alltid må være med når varer krysser grenser; fakturaen, utførsels-deklarasjonen, transportdokumentet og pakklisten. For innholdsmessig enkle vare-forsendelser kan pakklisten i en del tilfelle erstattes av fakturaen.

Noter:1. Informasjonstyper – muligheter :

R = hentet fra registerVA = informasjon hvor verdien varierer, men som kan automatiseres, for eksempel vektmål.

2. Isteden for at eksportøren fyller ut transportdokument kan han/hun ha en mal for skipningsin-struksjon til transportøren, i form at en Shipping Instruction eller Transport Advice. (Se Kap. 8).

x informasjon som vanligvis kreves.(x) betinget nødvendig informasjon.

Info.element Type Handels- Pakkliste Utførsels- Transport-info 1) faktura deklarasjon dokument 2)

Selgers fakturaadresse R x x (x)Selgers henteadresse R (x) x xKjøpers fakturaadresse R x x x (x)Kjøpers leveringsadresse R x x X – Ikke egen rubrikk

Varemottaker ikke kjøper? (x) x Vareeier ? (x)Notify-adresse VA x x (X)Evt. to order adresse R (x) (x)Datering utstedelse VA x x x xDatering forfall VA xOrdrenummer VA x TVINN-nr. (x)Annet referansenummer selger/kjøper VA x (x)Varebeskrivelse R x Detaljer x xFarlig gods? VA x x xHS-nummer R x Detaljer X + nasj.sifre (x)Pris VA x x Transport:Evt. rabatter VA x (x) Evt. tillegg VA x (x)Kolli, type VA x x x xKolli, antall VA x x x xVekt,netto VA x x x (x)Vekt, brutto VA x x x xVolummål (lastemeter, kubikkmeter mv.) VA x xLeveringsbetingelse VA x x x Frankatur- CMR

Betalingsbetingelse VA x Freight prepaid/collectEtter krav CMR

Navn på transportør R (x) x Deklarant = xRepresentant

Transportform VA (x) (x) x xNavn/reg.nr. transportmiddel VA (x) (x) x xOpprinnelsesland R x x x (x)Evt. erklæring VA xEvt. referanse til norm eller standard R xRef.person R x x x xUnderskrift – kvitteringer (x) (x) xStempling av dokumentet (x) (x) xRembursnummer/referanse (x) (x)Sted og dato for overtakelse av godset xØnsket vedlegg angit (x) (X) (x)

2.2.1

Elektroniske eksportdokumenter

ARBEIDET FOR ENKLERE HANDELSPROSEDYREREt betydelig arbeid er nedlagt både nasjonalt og internasjonalt for å forenkle prose-dyrer i forbindelse med eksport av varer. Det internasjonale arbeidet skjer i dag iregi av FN-organet ECE (Economic Commission for Europe). For blant annet å ta segav dette arbeidet har UN/ECE etablert organisasjonen UN/CEFACT (United NationsCentre for Trade Facilitation and Electronic Business).

EDI (Electronic Data Interchange) oppsto på 1960-tallet i transportbransjen, som påden tiden prøvde å finne en løsning på det overveldende papirarbeidet. EDI bleutviklet ut fra behovet for effektiv kommunikasjon innen næringslivet ved hjelp avforeliggende informasjonsteknologi. EDI og elektronisk handel har blitt stadig merutbredt som betegnelse på de teknologier og metoder som benyttes for å utveksleulike typer forretningsinformasjon mellom handelspartnere. EDI defineres ofte som:

”Utveksling av strukturert informasjon mellom selvstendige datasystemer i form avstandardiserte meldinger."

De viktigste kommunikasjonsformene i elektronisk handel kan illustreres som følger:

Kommunikasjon mellom mennesker. Eksempel: E-post.

Kommunikasjon mellom mennesker og maskiner: Eksempel: Databaser.

Kommunikasjon mellom maskiner: Eksempel: EDIFACT / XML, etc.

Dataene i en strukturert melding (for eksempel en ordre) blir formatert i henhold tilen avtalt standard, som letter den elektroniske overførselen fra ett datasystem til etannet. Dette blir gjerne kalt ”applikasjon-til-applikasjon” kommunikasjon mellomdatasystemer. Hensikten er å få til direkte utveksling av forretningsinformasjonmellom handelspartnere.


2.2 UN/EDIFACT – STANDARDENI 1986 vedtok UN/ECE en felles standard med forkortelsen UN/EDIFACT. Ideen var åskape én internasjonal standard som er fleksibel nok til å møte kravene fra offent-lige myndigheter og privat næringsliv. Siden starten i 1986 har mange regioner ogland kommet med og bidrar til utviklingen av standarden og antall meldinger.

Sentralt i EDIFCACT står syntaksreglene som beskriver:• tegnsett (dvs. de grafiske tegn og symboler som kan benyttes)• overføringsstruktur (dvs. hvordan meldingene skal grupperes når de sendes) • regler for komprimering av data

Syntaksreglene fastsetter at dataelementene i en melding skal komme i en forut-bestemt rekkefølge. Ut fra rekkefølgen kan man forstå deres betydning. Det er syntaks-reglene og beskrivelsene av meldingstype som sammen bestemmer rekkefølgenog derved betydningen av dataene.

UN/EDIFACT er basert på internasjonale standarder for syntaksregler.

Ved utviklingen av EDIFACT-syntaksen er det lagt særlig vekt på at den skal gjøre detmulig å definere meldingstyper på tvers av bransjer, sektorer og landegrenser.Samtidig skal den være uavhengig av program- og maskinvare slik at kommunika-sjon mellom forskjellige typer maskinutstyr og programvare er mulig. Derfor kanmeldingstyper som benytter denne syntaksen, overføres uten at det for hver meldingstypemå lages skreddersydde løsninger i forhold til parten som skal motta meldingen.

Standardiserte meldingstyper (elektroniske dokumenter) blir konstruert for å værebransjeuavhengige, også internasjonalt. Det betyr at f.eks. en fakturamelding likegodt kan benyttes innenfor transportsektoren som innenfor byggebransjen. Derforer det nødvendig å dekke inn alles behov og krav i meldingstypen.

EDIFACT består i grove trekk av Meldinger, Segmenter, Dataelementer og Koder.Ikke alle dokumenter er like velegnet for EDIFACT. EDIFACT egner seg i første rekke tildokumenter av "skjematype" med standardisert innhold og format. Et av de bærendeprinsipper i EDIFACT er at de underliggende delene, dvs. segmenter og dataelementer,skal kunne brukes som "byggeklosser". Eksempelvis kan et dataelement inngå iflere segmenter som igjen kan inngå i flere meldingstyper.

Koder brukes i utstrakt grad for å redusere den tegnmengden som sendes overkommunikasjonslinjene og for å gjøre innholdet så entydig og språkuavhengigsom mulig.

Papirdokumentene kan ikke alltid uten videre erstattes av en navngitt EDIFACT-mel-ding. Dette kommer av at det for eksempel ikke er etablert en praksis for overføringav EDI-melding til en offentlig myndighet. Denne må først godkjenne elektroniskemeldinger som lovlig innrapporteringsform, og etablere systemer som kan ta i motEDI-meldingene. Videre vil det i noen tilfeller være behov for å være sikker på atriktig myndighet har legalisert dokumentet. For dette kreves en felles standard ogaksept av digitale signaturer og tilhørende funksjoner.

For en nærmere oversikt over de enkelte meldinger og deres funksjoner viser vi tilstiftelsen Norstella (www.norstella.no), som er et nasjonalt kontaktpunkt for EDI-standardiseringen i Norge.


XML/EDI: Ny standard som alternativ til EDIFACT ?I de senere år har det dukket opp nye teknologier som kan komme til å bli etalternativ til tradisjonell EDI basert på EDIFACT, som til nå har vært det mest utbredteformatet for overføring av forretningsdata. XML (eXtensible Markup Language) eren slik teknologi.

XML er en videreutvikling av internettspråket HTML (HyperText Markup Language),det vil si kodene for å etablere ”linker” mellom dokumenter og hjemmesider påInternett. Forskjellen mellom XML og HTML er enkelt sagt at XML, i motsetning tilHTML, også kan henvise til dataelementer (i form av såkalte ”tags”) i selve doku-mentet, ikke bare til dokumentet selv. Dermed kan XML også benyttes for å overføreinnholdet i for eksempel EDIFACT-meldinger direkte over Internett.

Kombinasjonen av de metoder og teknikker som benyttes for å knytte XML-språketsammen med innholdet i EDI-meldinger kalles med en samlebetegnelse for XML/EDI. Mange forhold, blant annet større fleksibilitet og direkte integrasjon i nettleser-ne, gjør at mange har store forventninger til XML/EDI som et mulig alternativ til EDI-FACT. XML/EDI vil uansett spille en sentral rolle for den videre utviklingen avInternett. Selv om XML/EDI bærer bud om enklere og billigere e-handel, særlig forsmå og mellomstore bedrifter, gjenstår fortsatt mye arbeid - både med hensyn tilteknologi og meldingsinnhold - før standarden kan sies å utgjøre et reelt alternativtil EDIFACT.

Et ”problem” med XML-standarden er blant annet at den kun er et rammeverk uteninnhold. Brukerne står fritt til selv å definere sine egne forretningsdata (”tags”)innenfor den angitte strukturen i motsetning til EDIFACT, hvor syntaks og meldings-innhold utgjør en integrert enhet. Det er derfor en reell fare for at det kan vokse framen rekke ulike standarder for samme type dokument/melding. Teknisk må det blantannet defineres hvilken av de mange XML-variantene som allerede finnes i mar-kedet som skal brukes.

Det arbeides nå også aktivt internasjonalt for å forene det beste av EDI- og XML-standardene.

Et markant utviklingstrekk er nå også at man i større og større utstrekning ser doku-mentarbeidet i samarbeid med bakenforliggende forretningsprosesser, og ikkeminst de forsyningskjeder bedriftene inngår i. Det hjelper lite å ha utviklet smarteelektroniske systemer internt dersom disse ikke kan kommunisere elektroniskmellom bedrifter, og med offentlige kontrollinstanser. For mer informasjon om dettearbeidet, se bla. www.ebxml.org og www.supply-chain.org.


2.3

2.4

DOKUMENTER I PDF-FORMAT – ET PRAKTISKKOMPROMISS?I dag overføres en rekke dokumenter mellom handelspartnere i PDF-format, (PortableDocument File). PDF-dokumenter overføres gjerne som vedlegg til en e-postmelding.PDF-formatet åpner ikke for samme maskin til maskin kommunikasjon som brukenav elektroniske meldinger i EDI-og XML-format. Dette fordi PDF-versjonen normalter et ”read only” dokument. I så fall kan ikke informasjonen gjenbrukes direkte avandre handelspartnere, med mindre aktuell informasjon kan scannes inn i andredokumenter, for eksempel fra en faktura til en innførselsdeklarasjon.

Når PDF-dokumenter likevel brukes så pass mye i dag har det trolig to hovedårsaker:• PDF-dokumenter har form og utseende som de velkjente papirdokumentene.• Et read only dokument vanskeliggjør uberettigede endringer eller forfalskninger.

FORDELER VED BRUK AV ELEKTRONISK DOKUMENTASJON I INTERNASJONAL HANDELInternasjonal handel stiller til dels kompliserte krav til handelsdokumenter. Bedriftersom handler internasjonalt må ikke bare forholde seg til handelspartneren, menogså til transportfirmaer, speditører, meglere, banker, forsikringsselskaper, toll-myndigheter og andre statlige organer. Den informasjonen som oppgis av hoved-partneren i handelen er vanligvis påkrevd av alle andre parter som er involvert.Elektronisk dokumentoverføring gir alle partene mulighet til å motta opprinneliginformasjon uten manuell kopiering eller gjentatt registrering av samme data. Dettemedfører tidsbesparelse og mindre feil.

Figuren under gir eksempel på dokumenter som kan sendes elektronisk innen handel,transport og betalingsformidling:


Kundens bank Leverandørens bank

Kunde

Toll, kundens land

Leverandør

Transportør/Speditør

Overføring

TilbudsforespørselTilbud

HandelsordreOrdrebekreftelse

PakkseddelFaktura

Overføring

Toll, leverandørens land

Bet.oppdrag

Godskrivadvis

Bet.advis

Tolldeklarasjon Svar fra tollTolldeklarasjon Svar fra toll

Bestilling avtransport

Fraktbrev

Lasterapport/Fraktbrev

Bekreftelse

Fraktbrev

Eksempelvis er det gjort beregninger som viser at for én enkelt forsendelse er inn-til 28 forskjellige organisasjoner involvert. Over 40 ulike transaksjoner må settes igang for å dokumentere prosessen: fraktbrev, kredittbrev fra banken til eksportø-ren, lastefortegnelse osv. Det er blitt anslått at administrasjonskostnadene kanutgjøre så mye som 8-10% av de totale kostnadene for en internasjonal varesen-ding. Dette har ført til at fokus i økende grad er blitt rettet mot forretningsprosesseneknyttet til behandlingen av de ulike meldingene, herunder hvordan disse kan effek-tiviseres og (eventuelt) ”standardiseres”.

Feil er også en viktig faktor i regnestykket. Dokumenter kan inneholde skrivefeil,skriften tolkes feil, eller det tastes feil når data skal overføres fra papir inn i et nyttdatasystem. Hvis det er feil i handelsdokumentene kan forsendelsen bli forsinket.Økte lagerkostnader påføres og forsinkelsen virker negativt inn på produksjons-,distribusjons- og salgsleddene.

Kortsiktige gevinsterDe kortsiktige gevinstene ved å ta i bruk elektronisk dokumentutveksling kan opp-summeres slik :

• Mindre arbeidsinnsats. De fleste av dagens dokumenter er produsert av IT-systemer. Undersøkelser viser at 70 % av alt som registreres inn i et datasystem,har vært registrert i ett eller flere andre datasystemer før. Ved bruk av elektroniskestandarder blir data tatt vare på og videreformidlet elektronisk til aktuelle mottakere.På denne måten registreres data kun en gang. Deretter kan man i de øvrige leddi prosessen basere seg på gjenbruk av de samme data (forutsatt at dataene erentydig definert). På denne måten reduseres ressursforbruket vesentlig.

• Reduksjon av feil. For eksempel feil ved inntasting av data. Når data kun registre-res en gang og deretter blir benyttet ved all senere behandling, reduseres mulig-hetene for feil betydelig.

• Rask oversendelse. En sammenligning av vanlig brevporto med kostnader fordatakommunikasjon slår fordelaktig ut for datakommunikasjonen. I sum snakkervi om økt kvalitet og effektivitet i form av færre feil og lavere arbeidskostnaderpga. sparte timeverk og en kommunikasjon som kan måles i sekunder og ikke itimer.

Langsiktige gevinsterDe mer langsiktige gevinstene ved bruk av elektronisk dokumentoverføring er:

• Færre handelshindringer. Mangel på kunnskaper om hvilke dokumenter det ernødvendig å benytte i samhandel med andre land er i seg selv en handels-hindring. Dette er viktig å understreke fordi intet it-system for elektronisk utvekslingav handelsdokumentasjon kan erstatte mangelfull kunnskap om internasjonaledokumentasjonskrav. Ensartede elektroniske standarder vil på den andre sidenkunne hjelpe til med å forenkle prosedyrene knyttet til internasjonal handel. I tilleggreduseres språkproblemene fordi standard kodene som benyttes i de elektroniskedokumentene er språkuavhengige.


2.5

• Raskere behandling og økt servicegrad. Dette som følge av at det ikke lenger ernødvendig å taste dataene inn på nytt hos mottaker. Dataene er kvalitetsmessigbedre (dvs. tilnærmet uten feil) og de overføres hurtig.

• Mindre kapital- og varebinding. Prinsipper for styring av lagerbeholdninger, somJust-In-Time (JIT), direkte vareforsyning og lignende fører til økt omløphastighet.Bruk av EDI og andre former for elektronisk dokumentoverføring kan ytterligerebidra til dette gjennom tids- og arbeidsinnsparing og mindre kapitalbinding.

I sum er mulige langsiktige gevinster ved bruk av elektronisk dokumentutvekslingbedre kundeservice, bedre lagerstyring og generelt bedre styring med vareflyten iforsyningskjeden.

Utfordringer: INTERNETT, FORSYNINGSKJEDER OG INFRASTRUKTUR KONTRA KONSERVATIVPAPIRTANKEGANGSelv om en vellykket innføring av elektronisk dokumentutveksling kan føre til storekostnadsbesparelser for bedriftene, har de store forventningene man spesielt haddetil EDI- teknologien da den ble lansert ikke helt slått til. En årsak til dette er at innføringav elektronisk dokumentutveksling krever store ressurser av bedriftene. Bedriftersom i dag ønsker å handle elektronisk vil måtte velge mellom ulike løsninger.Avhengig av hvem de skal kommunisere med, vil det være nødvendig å gjøre vissetilpasninger og teknologivalg, ofte på kundenes premisser. Med en stor krets av for-retningspartnere må en enkelt bedrift kunne håndtere ulike elektroniske løsninger,noe som er svært ressurskrevende. Mange bedrifter vegrer seg derfor for å ta i brukelektronisk handel over landegrensene.

En løsning på dette problemet er å få utviklet og etablert systemer som kan knytteulike løsninger/teknologier sammen. Det muliggjør både "en til mange løsninger"og vice versa, løsninger som er åpne og tilgjengelig for alle. En slik infrastruktur vilføre til færre mellomledd og sterkere integrasjon i hele forsyningskjeden. Handels-partnere skal enkelt kunne ”plugge seg inn” i infrastrukturen og be om de tjenesterde trenger, uten å måtte foreta omfattende tilpasninger til motpartens system. Dettevil redusere ressursbruken i bedriftene betydelig.

Etableringen av slike systemer eller infrastrukturer henger sammen med utviklingenav Internett. Internett er opphav til en rekke nye tjenester og teknologier for utvekslingav forretningsdata mellom partene. Fremveksten av såkalte portaler eller markeds-plasser er et eksempel på denne utviklingen. Disse ”elektroniske mellommennene”utgjør en del av det nettverket eller “infrastrukturen” som vokser fram i kjølvannet avInternett. Et fellestrekk ved utviklingen er at markedet vil tilby ferdige “handels-scenarier” beregnet på ulike formål (betaling, fortolling, kjøp/fakturering, etc.), hvorfunksjonalitet, teknologi, kommunikasjonsløsning, etc. er en del av tjenesten. Brukerenslipper dermed i stor grad å bruke ressurser på å etablere løsninger internt.

I iveren etter å ta i bruk elektroniske løsninger må eksportører og andre likevel ikkeglemme at det fremdeles finnes ”mektige papirtigre” i internasjonal handel somkrever handelsdokumentasjon på papir. Motstanden mot elektroniske dokument-løsninger kan forenklet sies å ha sine røtter i følgende:


• Arbeidsplasser og fortjeneste. Mange lands tolltjenestemenn, private tollmeglere,speditører og andre frykter, med og uten grunn for sine arbeidsplasser og fortje-neste ved innføring av elektroniske dokumentløsninger. Disse interessegruppenehar i mange land, til nå med atskillig hell, trenert innføringen av elektroniskedokumentløsninger.

• Manglende elektronisk infrastruktur. Dette er først og fremst et fenomen blantutviklingslandene. Det er likevel lett for oss i Norge å glemme at mangelen på til-gang til telefonnett, datamaskiner og kunnskaper om IT-teknologi i mange landgjør det vanskelig å etablere og drifte elektroniske systemer vi tar for gitt. Over tidhar dette såkalt digitale gapet mellom i-land og u-land blitt atskillig mindre formange lands vedkommende.

• Juridiske spørsmål. Dersom ikke partene i en internasjonal handelstransaksjon erenige om å tillegge elektroniske meldinger samme eller tilsvarende bevisbyrdesom et papirdokument lever ”utstederen” av EDI- eller XML-meldingen farlig. Fryktfor elektronisk juks og bedrageri er dessverre ikke alltid heller uten grunn. Atgrupper som er opptatt av sine arbeidsplasser og inntekter som kontrollører avpapirdokumenter bruker ”det juridiske argumentet” for hva det er verdt gjør selv-sagt ikke saken enklere. Innenfor EU og derved også EØS er imidlertid mye av detformelle juridiske rammeverket for å utveksle handelsdokumentasjon elektroniski ferd med å komme på plass.

Disse motkreftene vil etter all sannsynlighet bli mer og mer svekket i årene fram-over. Men det er farlig å overse dem, spesielt i internasjonal handel. En ”nest best”løsning flere aktører i internasjonal handel tar i bruk er å scanne informasjonen fraelektroniske dokumenter i eksportlandet over i elektroniske eller papirbaserte doku-mentmaler anerkjent i importlandet. På den måten kan man i alle fall delvis ta medseg fordelene ved elektronisk dokumentoverføring

I Norge er for øvrig stiftelsen Norstella (tidligere Norsk EDIPRO) nasjonalt kontakt-punkt og kompetansesenter for elektronisk handel og forretningsdrift. For mer infor-masjon, ta kontakt med Norstellas sekretariat:

NorstellaC.J. Hambros pl. 2c0164 Oslo

Tlf.: 22 99 60 00Faks: 22 99 60 10Internett: www.norstella.no


3.3.1

3.2

Hvordan bruke veilederen?

INNLEDNINGMed denne veilederen ønsker vi å vise hvordan forskjellige eksportdokumenter serut og hvilke funksjoner disse har. En rekke av papirdokumentene består av blankett-sett med flere gjennomslag som, avhengig av situasjon og bakenforliggenderegler, skal sendes ulike adressater, som varemottaker, tollmyndigheter, speditør,bank og så videre. I denne guiden er kun første side av blankett eller det utfyltedokumentet gjengitt.

GJENNOMGÅENDE DOKUMENTOMTALENedenfor ser du hvilken systematikk som ligger til grunn for gjennomgangen avdokumentene:

Formålet med dokumentet :En kort forklaring på hvorfor dokumentet utstedes og hva det skal brukes til.

Standardisering:En stikkordsmessig beskrivelse av dokumentets utseende og eventuelle vedlegg. Endel dokumenter er basert på internasjonale avtaler og har en fast mal eller grunn-variant. Noen av dokumentene er forslag til internasjonale standarder, for eksem-pel fra FN, men må ses som anbefaleringer snarere enn krav. Andre dokumenterer spesifikt nasjonale. Fordelene med standardisering er først og fremst at doku-mentmalen er gjenkjennelig og gjør forfalskninger vanskeligere. Dessuten gir blan-kettoppsettet en anvisning på hvilke typer informasjon som skal tas med.

Fylles ut av:Hvem som kan fylle ut dokumentet; eksportør, speditør, bank , offentlig myndigheteller andre. For en rekke dokumenter er det eksportøren, som i tilfelle tvistemål,sitter med det juridiske ansvaret for at opplysningene i dokumentet er tilstrekkeligeog riktige.

Visering / legalisering:Felles for visering og legalisering er kravet om at et dokument først er gyldig når enuavhengig tredjepart har godkjent det i form av stempel og underskrift. Ved kravom visering må norsk handelskammer stemple dokumentet. Legalisering inne-bærer at en utenlandsk myndighet, dvs. konsulatavdelingen i en ambassade ellerkonsulatet, må godkjenne dokumentet. Vær oppmerksom på at ikke alle land harrepresentasjon i Norge. For nærmere opplysninger om krav til visering og legalise-ring i de enkelte land (særlig en del u-land), viser vi til Eksporthåndboken.Operasjonen med å visere og legalisere dokumenter kan ta atskillig tid og bli enbetydelig utgiftspost. Det er derfor viktig å forsøke og begrense slike krav til de til-feller der det er et absolutt, lovfestet krav fra importlandet, hvor det kreves i enremburs eller når importøren insisterer på dette.


Sendes til:Adressaten – mottaker av dokumentet.

Regler for utfylling:Regler for utfylling av en rekke dokumenter er gitt gjennom internasjonale avtalerEn del dokumenter er likevel spesifikt nasjonale eller kan være underkastet sær-skilte krav. Se avsnitt 3.3 .

Reglene for riktig utfylling av eksportdokumenter er særdeles viktig å overholde nårremburs brukes som betalings- og sikringsform i internasjonal handel. Remburs er,enkelt sagt, betaling mot dokumenter. For at eksportøren skal få sin betaling måselgeren fremskaffe de nødvendige dokumenter i tide, og innholdet må stemmemed kravene i rembursen og regelverket. Opplysningene i dette avsnittet viser tilgjeldende internasjonale rembursregler - UCP 500 - nærmere bestemt de artiklenei rembursreglene som eventuelt refererer til det aktuelle dokumentet.

De fleste dokumentene du finner gjengitt i veilederen er relativt selvforklarende.Dersom du ønsker hjelp til ufylling kan du få veiledning av dokumentutsteder, erfarnespeditører, dokumentavdelingene i de større forretningsbankene, importøren ellerInnovasjon Norge.

Dokumentet fås hos:Den norske eller den utenlandske instansen som utsteder dokumentet. Nærmereadresseopplysninger finner du i kapittel 10. Flere og flere dokumenter foreligger idag som elektroniske maler – se under .

Elektronisk-versjon:For å få en oversikt over forskjellen mellom eksportdokumenter på papir og elektroniskanbefaler vi leserne først å se på kapittel 2.

Under denne rubrikken ser du hvilke elektroniske meldinger som per i dag foreliggeri form av EDIFACT-meldinger. Vi har her avgrenset oss til å nevne EDI-meldinger dainternasjonal standardisering her har kommet klart lengst. I praksis utveksles i dageksportdokumenter elektronisk i en rekke formater, slik som EDI, XML, PDF, i Word-format og så videre. Det er alltid viktig å undersøke i forkant om den du senderdokumentasjonen til aksepterer og kan motta din elektroniske versjon.

Andre opplysninger:Vi gir her noen stikkordsmessige opplysninger for eventuelle særegenheter ved detaktuelle dokumentet og forhold en bør være særlig oppmerksom på.

SÆRSKILTE TILLEGGSKRAV?Vi har i denne veilederen hovedsakelig begrenset oss til å vise eksempler på hvor-dan de enkelte eksportdokumentene ser ut i blankettform. Du vil likevel finne noeneksempler på ferdigutfylte dokumenter. Det er viktig å være oppmerksom på at hvasom skal fylles ut i det enkelte dokument, vil avhenge av forhold som:

• Eventuelt eksportlisenskrav• Importørens krav• Varens beskaffenhet og holdbarhet• Om varen defineres som farlig gods• Nasjonale krav til spesielle erklæringer, stempler osv. på dokumentet


3.3

4.4.1

Handelsfaktura og pakkliste

INNLEDNINGVed eksport av varer utferdiges normalt en Handelsfaktura (Commercial Invoice),med opplysninger om levert varemengde, pris osv, på grunnlag av kontraktenmellom selger og kjøper. I punkt 4.3 gjengir vi en sjekkliste for hva en handels-faktura normalt bør inneholde og en ordliste med vanlige fakturabegrep på engelsk,tysk og fransk. Vær oppmerksom på at ulike land i tillegg kan ha mer eller mindredetaljerte krav til utformingen av og opplysningene i fakturaen. Vi viser her til Eksport-håndboken som nevner slike krav for de respektive land.

FakturaFakturaen, som bør sendes til importøren i god tid før forsendelsen, er et viktiggrunnlag for tollmyndighetene i importlandet, blant annet for å :

• klassifisere varene riktig i henhold til landet eller tollunionens tolltariff, for eksempelEUs, slik at eventuelle toll- og importavgifter beregnes korrekt

• kontrollere om varene er underkastet importrestriksjoner

I forbindelse med krav om tollfrihet eller tollpreferanser kan eksportører bruke fastetekster på fakturaen, såkalte fakturaerklæringer. Dette er nærmere omtalt i kapittel 6.

ProformafakturaVed eksport av varer som ikke er for salg (vareprøver og lignende) utferdiges ofteen Proformafaktura (Pro Forma Invoice). Som det ligger i begrepet er dette en fakturasom kun utstedes for formens skyld. Proformafaktura utferdiges ofte i forbindelsemed:

• søknad om importlisens• åpning av remburs• midlertidig innførsel• forsendelser uten spesiell handelsverdi, slik som vareprøver, private eiendeler,

gaver og lignende

Selv om en pro forma faktura er ment for tollmyndighetene i importlandet, er denikke en ”tollfaktura” i betydningen nevnt under.

TollfakturaTollmyndighetene i visse land krever en Tollfaktura (Customs Invoice), som skal skrives ut på en spesielt fortrykt blankett.


KonsulatfakturaVed eksport til visse mellomamerikanske land kreves en Konsulatfaktura (ConsularInvoice), som skal skrives ut på særskilte blanketter. Konsulatfakturaen skal frem-vises for og legaliseres av importlandets konsulat (stemples og skrives under avkonsulen) i Norge eller i et annet gitt land hvor landet er representert.

Opplysningene i handelsfakturaen utgjør erfaringsmessig ofte 80-85 prosent avdatagrunnlaget for de fleste andre handelsdokumenter. En rekke bedrifter bruker idag elektroniske systemer som overfører informasjonen automatisk fra handels-fakturaen til andre handelsdokumenter. Se kapittel 1 og 2 .


HANDELSFAKTURA / PROFORMAFAKTURA

Formålet med dokumentet:En registrering av handelstransaksjonen mellom selger – kjøper og en anmodningfra selgeren om å betale for de varene som omfattes av fakturaen. Underlag fortollbehandlingen i eksport- og importlandet. Grunnlagsdokument for banker foroverføring av penger og for forsikringsselskap for beregning av forsikringsverdi (sekapittel 9.). Hvis fakturaen er proforma, angis dette ved å føre opp betegnelsen”proformafaktura”( Pro Forma Invoice) i stedet for ”faktura” øverst. I mange tilfellelages en pakkliste som supplement til handelsfakturaen. Se avnitt 4.6 .

Standardisering:I utgangspunktet individuell utforming. Vanligvis A4 format. Fakturaen kan med for-del baseres på UN Invoice Layout Key. Se eksempel på neste side.

Fylles ut av:Eksportøren.

Visering/Legalisering:Ja, ved eksport til visse land. Det gjelder i hovedsak land i Midtøsten, Afrika og Latin-Amerika.

Sendes til:Kjøperen.

Regler for utfylling:Ja. Rembursreglene (UCP 500), artikkel 37.I kapittel 1 og på etterfølgende sider finner du sjekklister for hva en handelsfakturanormalt skal inneholde. Selv om det er hensiktsmessig å standardisere eget faktu-raoppsett , må en ikke glemme å ta høyde for og avsette plass til å imøtekommeeventuelle nasjonale særkrav. Et eksempel på dette er erklæringer enkelte landsmyndigheter krever tatt med i fakturaen.

Blanketten fås hos:Eksportøren utformer sin egen blankett som med fordel kan baseres på nevnte FN-standard.

Elektronisk melding:Ja. Funksjonen dekkes av blant annet av EDI-meldingen EDIFACT/INVOICE.EU-direktivet om elektroniske signaturer (Direktiv 1999/93EC: On a community fram-work for electronic signatures) åpner for bruk av elektroniske fakturaer innen EØS.

Andre opplysninger:Se vedlagte sjekkliste og fakturaordliste. Du finner et eksempel på koblingen avopplysningene fra fakturaen til tolldeklarasjon under avsnitt 5.2. Ved salg mellomEU-land skal kjøpers momsregistreringsnummer framgå av handelsfakturaen. Seogså omtale av Intrastat-blanketten under punkt 5.6.


4.2

0.0


4.3 SJEKKLISTE HANDELSFAKTURA


Handelsfaktura

Selgers / leverandørs navn og adresse.

Kjøpers / varemottakers navn og adresse.

Sted og dato for utstedelse.

Ordrenummer el. referanse.

Bestillingsdato / kjøpsdato.

Kollienes antall, art, vekt, merkerog nummer.

Nøyaktig spesifikasjon av sendingensinnhold , herunder opplysninger om vareslag (design, kvalitet, artikkelnum-mer) og nettomengde for hvert vares-lag (stykktall, vekt eller mål etter bran-sjemessig sedvane).

Den avtalte prisen for hver vareenhetog den myntenhet varen er solgt i.

Alle øvrige betingelser som er knyttet tilbetaling, salg, overtakelse og levering,herunder opplysninger om innrømmederabatter eller prisnedsettelser med angivelse av deres karakter (art).

I tillegg til de krav som er nevnt ovenforer det ønskelig at fakturaen ogsåinneholder opplysninger om varensopprinnelsesland, eventuell sammen-setning (for eksempel for tekstiler) ogvarens tolltariffnummer (vanligvis etterHS-nomenklaturen).

The commercial invoice

Name and address of both seller andsupplier.

Name and address of both buyer andconsignee.

Place and date of issue.

Order number or similar reference.

Date of ordering / purchase.

Quantity of package, as well as theirtype, weight, and any marks or num-bers.

Exact specification of contents of con-signment, including information as todescription of goods (design, quality,number of articles or similar) and netamount of each description of goods(number of pieces, weight or measure-ment according to usual practice in thebusiness sector concerned).

The agreed price for each product unitand type of currency in which thegoods are sold.

Any other conditions associated withpayment, sale, transfer or delivery,including information concerningagreed rebate or price reductions withdetails as to their nature.

In addition to the requirementsspecified above, it is desirable that theinvoice should also contain informationinformation about country of origin,and, where appropriate, the composi-tion (for instance for textiles) of thegoods, as well as their customs tariffnumber (normally by the HarmonizedSystem).


Die Handelsrechnung

Der Name und die Adresse desVerkäufers und des Lieferentens.

Der Name und die Adresse desKäufers und des Warenempfängers.

Der Ort und das Datum derAusfertigung derRechnung.

Auftragsnummer oder ähnlicheReferenz.

Das Datum der Bestellung oder des Kaufes.

Die Anzahl, die Art, das Gewicht, dieKennzeichnung (Marken) und die Nummer der Frachtstücke.

Eine genaue Spezifikation des Inhaltsder Sendung, darunter Informationenüber Warengattung (Muster, Qualität,Artikkel-Nummer o.ä.) und die Netto-Menge für jede Warengattung (Stück-Zahl, Gewicht oder Mass, wie in dembetreffenden Geschäftzweigegebrauchlich).

Der vereinbarte Preis für jedeWareneinheit und die Valuta in welcherdie Waren verkauft worden ist.

Alle übringen Bedingungen betreffendder Zahlung, des Verkaufes, der Über-nahme und der Lieferung, darunterInformationen über bewillgte Rabatteoder Preisabschläge mit Angabe derArt dieser Abschläge.

Zusätzlich den oben genanntenAnforderungen ist es wünschenswert,dass die Faktura auch die folgendenInformationen enhalte: Ursprungslandder Ware, etwaige Zusammensetzung(Komposition, z.B. von Textilen) sowiedie Nomenklatur – nummer der Ware(Harmonisiertes System).

Le Facture d'achat

Nom et l'adresse du vendeur et dufournisseur.

Nom et l'adresse de l'acheteur et dudestinataire.

Lieù et date l'émission de la facture.

Numéro de commande ou autrerefèrence.

La date de l'ordre ou d'achat.

Désignation, quantité marques etnuméros des colis, poids.

Une désignation, detaillée des mar-chandises renfermée dans l'expedition,indiquant des sortes des marchandi-ses, (forme, qualité, numéros desarticles) quantité net de l'unitée (numé-ros des pièces, poids et mesures, con-formement à ce qui est habituellementrelative au commerce concernant).

Le prix convenu par l'unité, et l'unitémonétaire dans laquelle le montant eststipulé.

Les conditions du chargement etdélivrances avec information d'escompteet autres rabaissements des prix avecunde description de leur nature (escomptede caisse, escompte de gros et lesdiminutions des prix similaires).

En plus des exigences mentionnéescidessus, il est à désirer que la facturedoive contenir des informations sur le paysd'origine des marchandises à importer, etsi c'est possible, la composition desmarchandises (par exemple, en ce quiconcerne les matières textiles et ouvragesen ces matières) et le numéro tarifaire dela Nomenclature (Système Harmonise).

4.4 TOLLFAKTURA

Formålet med dokumentet:Kreves i forbindelse med tollbehandlingen i importlandet. Det stilles ofte mer detal-jerte krav til innholdet i tollfakturaen når det gjelder spesifisering av de kostnadersom inngår i varens pris enn hva som er vanlig for handelsfakturaen.

Tollfakturaen slik det er gitt eksempel på her, må ikke forveksles med det eksem-plaret av handels- eller proformafakturaen eksportøren sender til tollvesenet.

Standardisering:De fleste tollfakturaer er tilpasset UN layout Key og er I A4 format. Detaljoppsettet iblanketten varierer fra land til land. Eksempelet på neste side er fra Nigeria.Tollfakturaen forekommer i dag først og fremst i enkelte tidligere britiske kolonier iAfrika og Amerika. For nærmere informasjon se Eksporthåndboken eller kontaktInnovasjon Norge.


Visering/Legalisering:Nei, underskrives av eksportøren.


Regler for utfylling:Ja. Rembursreglene (UCP 500), artikkel 37.

Blanketten fås hos:Wittusen & Jensen AS eller hos de enkelte lands konsulater/ ambassader.

Elektronisk melding:Nei.

Andre opplysninger:Ved utferdigelse av tollfaktura sendes vanligvis også en egen handelsfaktura somregning. Tollfakturaen beholdes av importlandets tollmyndighet og kan for øvrigvære for komplisert til å fungere som handelsfaktura. Det er stadig færre land somkrever denne type faktura.


KONSULATFAKTURA

Formålet med dokumentet:Tollbehandling i importlandet.

Standardisering:Varierende utforming. Ofte i nummerert sett. Eksempelet på neste side er fra denDominikanske Republikk. I dag kreves konsulatfaktura kun i et fåtall land. Abonnenter kan se Eksporthåndboken for mer informasjon.

Fylles ut av:Eksportøren. Husk underskrift.

Visering/Legalisering:Ja, av importlandets konsulat i Norge eller konsulat i nærliggende land (se Eksport-håndboken.).


Regler for utfylling:Ja. Rembursreglene (UCP 500), artikkel 37.

Blanketten fås hos:Wittusen & Jensen AS eller hos de enkelte lands konsulater/ ambassader.

Elektronisk melding:Nei

Andre opplysninger:Det er svært viktig at konsulatfakturaen fylles ut og håndteres på foreskreven måte.For eksempel er raderinger og overstrykninger forbudt. Om en konsulatfakturabedømmes som feilaktig utfylt, kan importøren bli ilagt betydelige bøter. I vissetilfeller kan til og med varene beslaglegges. Det er stadig færre land som kreverdenne type faktura.


4.5

PAKKLISTE

Formålet med dokumentet:En pakkliste er en detaljert oversikt over hva en gitt vareforsendelse inneholder. Endel land pålegger selger å utstede pakkliste, og har i tillegg spesifikke krav til hvapakklisten skal inneholde. En pakkliste kan også bli avkrevd i forbindelse med beta-ling ved remburs.

Standardisering:Det eksisterer ingen generelt akseptert internasjonal standard for pakklister.


Visering/Legalisering:Nei, underskrives av eksportøren. Kan kreves av enkelte lands myndigheter.

Sendes til:Følger vanligvis varene. Både transportør, speditør, tollvesen og kjøper har nytte avpakklisten.

Regler for utfylling:Eksportøren selv utformer en egen mal, såfremt den inneholder nødvendig informa-sjon på det foreskrevne språk. En sjekkliste for innholdet i pakklisten finner du ikapittel 1.

Blanketten fås hos:Utformes av eksportør

Elektronisk melding:Etter avtale mellom partene.

Andre opplysninger:Mye av informasjonen i pakklisten foreligger allerede i fakturaen. Overfor en del landog kunder holder det da også med å sende handelsfakturaen. Dette bør i sjekkesmed kunden i forkant, eventuelt i Eksporthåndboken (for abonnenter).

En pakkliste legges vanligvis inn i en av pakkene. Den merkes da ”Packing list -enclosed”. Den kan også festes på utsiden av pakken i en vanntett konvolutt.

Juridisk kan pakklisten representere et leveringsbevis i forholdet mellom selger ogkjøper. Pakklisten er også viktig for å identifisere hvem som utstedte dokumentet ognår.


4.6


nota

ter

5.5.1

Tolldeklarering ved eksport

INNLEDNINGHovedregelen er at alle varer skal deklareres ved eksport. De fremste unntakenegjelder varer med verdi som ikke overstiger kr 5000 NOK, varer til “tax-free-shops”eller varer sendt på ATA-carnet. Ved midlertidig utførsel, skal alltid varene deklare-res. Se også ATA-CARNET.

Ved eksportforsendelser skal eksportøren eller dennes representant fylle ut Enhets-dokumentet, SAD (Single Administrative Document). Dette dokumentet kalles eksport-deklarasjon.

Under punkt 4.2 er det vist et eksempel på en ferdig utfylt eksportdeklarasjon iTVINN (Tollvesenets Informasjonssystem med Næringslivet) på basis av en gittfaktura.

Foruten de rubrikker som er fylt ut i eksempelet, skal rubrikk 44 fylles ut når varer ereksportregulert. Utførselslisens fra Utenriksdepartementet (Seksjon for eksportkon-troll) eller annen aktuell instans legges ved. Ved eksport av fisk, fiskevarer (kode FF)og laks (kode LS) er det fremdeles eksportavgift. I disse tilfelle skal også rubrikk 47i tolldeklarasjonen fylles ut.

For varer det utstedes preferanseopprinnelsesbevis på, skal det i rubrikk 44 påføresen fast erklæring.

Nærmere opplysninger om utfyllingsregler finner du i en utførselsveilederen somligger på www.toll.no. Se under ”næringsliv” og deretter ”utførsel” .

Eksportdeklarasjonen sendes tollvesenet elektronisk for ekspedering over TVINNsystemet.

SAD-dokumentet brukes også til transittering av varer. I tillegg eksisterer andretransittdokumenter. I dette kapittelet har vi omtalt transittdokumentene ATA- og TIR-carnet som har en viktig funksjon ved hhv. midlertidig inn- og utførsel og ved tran-sitt av varer (lastebiltransport) til enkelte land.

Til slutt er det gitt et eksempel på INTRASTAT- skjemaet som brukes ved intern handeli EU. Som det framgår av navnet er dette først og fremst et statistikkskjema somerstatter tolldeklarasjonen ved handel innen tollunionen EU.

Selv om Norge ikke er med i EU benyttes skjemaet av norske bedrifter som handlerinternt innenfor EU og som er registrert som virksomhet i et EU land.


5.2 ENHETSDOKUMENTET (Single Administrative Document)

Formålet med dokumentet:Formular som skal anvendes for tolldeklarering ved eksport, import og transitteringav varer.

Standardisering:Basis er det såkalte SAD-dokumentet (Single Administrative Document) som i dagbrukes i hele EØS-området og de fleste andre europeiske land. EU har et eget stati-stikkdokument for sin internhandel. Se punkt 5.6 .

Fylles ut av:Fylles ut og skrives under av eksportør eller dennes representant, for eksempel spedi-tøren.

Visering, legalisering:Nei.

Sendes til:Tollmyndigheten i det tolldistrikt eksportøren hører hjemme før varer lastes på skipeller fly, eller innen det aktuelle transportmiddelet har passert landegrensen ellerer kjørt om bord på ferge til utlandet. Ved jernbanetransport overlates dokumentettil jernbaneselskapet sammen med fraktseddelen.

Regler for utfylling:Ja. Se tollvesenets utførselsveileder under www.toll.no . Informasjon om innholdet i utførselsdeklarasjonen finner du også i kapittel 1.Vær oppmerksom på at SAD-dokumentet dekker en rekke type vareforsendelser.Foruten vanlig utførsel og innførsel kan det dreie seg om midlertid inn- og utførsel,reparasjon av varer og så videre. Til de ulike typene vareforsendelser er det knyttetforskjellige koder, som igjen har betydning for grunnlaget for å beregne eventuelltoll og avgifter.

Blanketten fås hos:Wittusen & Jensen AS eller tollmyndighetene.

Elektronisk melding:Vanligvis foretas tolldeklareringen elektronisk på TVINN (Tollvesenets Informasjons-system med Næringslivet). Alle som deklarerer varer ved utførsel eller innførsel kanknytte seg opp mot TVINN. For å få tilknytning til TVINN, må firmaet:• Ha et identifikasjonsnummer som tildeles av NorStella• Benytte en nettverksleverandør godkjent av tollvesenet.• Kjøpe programvare tilpasset TVINN.• Sende en søknad til sin tollregion.• Gå igjennom en testperiode før TVINN tas i vanlig bruk. Funksjonen dekkes av

CUSDEC (Customs Declaration Message) – melding til tollvesenet, mens CUSREC(Customs Response Message) er meldingen fra tollvesenet tilbake til deklaranten.

Andre opplysninger:Det er eksportøren som er juridisk ansvarlig for at opplysningene i enhetsdoku-mentet/ TVINN-meldingen er korrekte. Vær oppmerksom på at en enkel program-vare ofte fører til mer arbeid (inntasting av data), mens mer integrerte løsningergjerne gjør det lettere å bruke samme data flere ganger.


5.3 SØKNAD OM UTFØRSELSLISENS

Formålet med dokumentet:Dokumenterer at Utenriksdepartementet har gitt tillatelse til utførsel fra Norge av engitt vare til spesifiserte mottakere. Eksempelet viser blankett for søknad om utførsels-lisens.

Standardisering:Ingen.

Fylles ut av:Eksportøren eller den som har dennes fullmakt.


Sendes til:Framlegges for tollvesenet ved utførsel av varen. Beholdes av eksportøren.

Regler for utfylling:Ja, regler følger søknadsskjemaet.

Blanketten fås hos:Utenriksdepartementet, Seksjon for eksportkontroll. Søknadsskjemaet kan også lastesned fra internett. Adresse: www.eksportkontroll.mfa.no.

Elektronisk melding:Selve søknaden sendes inn i papirform eller lastes ned elektronisk og sendes [email protected].

Andre opplysninger:Veiledning om eksportkontroll hos Utenriksdepartementet, Seksjon for eksportkon-troll, tlf. 22 24 36 36.E-post: [email protected] Hjemmeside www.eksportkontroll.mfa.no


5.4 ATA-CARNET

Formålet med dokumentet:Forenklet tollbehandlingsprosedyre ved midlertidig innførsel eller utførsel av varer.Ordningen innebærer at det ikke skal betales toll, andre importavgifter eller deposi-tum for slike avgifter ved midlertidig import eller eksport til de land som deltar i ATA-systemet. ATA- Carnet brukes f. eks. i forbindelse med vareprøver, utstillings- ogmessemateriell, yrkesutstyr, posttrafikk og transittering. Hvert av disse områdene erdekket av særskilte avtaler. Ikke alle de aktuelle landene har sluttet seg til alle avtal-ene. Gyldighetsperioden for et ATA- Carnet er ett år.

Standardisering:Felles blankett for alle land som er tilsluttet den aktuelle ATA-konvensjonen. Carne-tet består av et grønt hoveddokument (se eksempel på neste side), gule utførsels-og gjeninnførselsark og hvite innførsels- og gjenutførselsark. Carnetet kan ogsåinneholde transittering (blått ark).

Fylles ut av:Eksportøren eller handelskammeret.

Visering, legalisering:Nei, carnetet utstedes/ registreres av handelskammeret. Ved grensepassering måcarnetet ekspederes og attesteres av tollvesenet.

Sendes til:Følger varene. Carneter skal etter avsluttet bruk sendes tilbake til utstedende han-delskammer.

Regler for utfylling:Ja. Se www.chamber.no, under ATA Carnet.

Blanketten fås hos:Handelskamrene. I Norge er det Oslo Handelskammer som er utstedende så velsom garanterende organisasjon. Øvrige norske handelskamre har utstedelsesrett.For adresseopplysning, se kapittel 10.


Andre opplysninger:Gjelder eksportrestriksjoner fra Norge eller innførselsforbud / restriksjoner, må disseoverholdes og varene kan ikke utekspederes før tillatelse foreligger, se punkt 5.3.Carnet dekker en verdi på sendingen opp til 3 mill NOK.

For informasjon om hvilke varetyper ATA Carnet gjelder for til ulike land, kontakthandelskammeret. Visse unntak gjelder, jf. Tolltariffens Innledende bestemmelser§§ 13 og 14, nr. 1-4 og 6-8.


5.5 TIR-CARNET

Formålet med dokumentet:Forenklet transitteringsprosedyre for lastebilforsendelser i grenseoverskridende tra-fikk. Supplerer transittering ved bruk av enhetsdokumentet. Gjelder formelt for landsom er med i TIR-konvensjonen. Transporter under TIR-carnet kan passere lande-grensene uten tollkontroll av transportmiddelets innhold, og uten at det stilles kravtil kontant depositum for toll og avgifter for varene under transport til det endeligebestemmelsesstedet. Nesten alle europeiske land er med i TIR-konvensjonen, menordningen blir i dag fortrinnsvis brukt ved transporter til enkelte land i Øst-Europaog Midt-Østen. I de øvrige Europa brukes SAD dokumentet som transittdokument.Forsiden av blanketten er vist på neste side.

Standardisering:Felles blankett for alle land som er tilsluttet TIR-konvensjonen. Gul blankett medsvart trykk.

Fylles ut av:Eksportør, speditør eller transportør.

Visering, legalisering:Nei. Norges Lastebileier-Forbund (NLF) utsteder carnetet etter at de og Toll- og Avgifts-direktoratet har godkjent TIR-carnetkjøper. Carnet-innehaveren eller dennes repre-sentant skal undertegne carnetet. Ved avgang-, transitt- og ankomsttollstedeneskal tollmyndighetene ta ut en kupong av TIR-carnetet. Den delen som blir igjen icarnetet skal samtidig forsynes med tollmyndighetenes stempel og signatur.

Sendes til:TIR-carnetet skal følge med transportmiddelet under hele transporten frem til be-stemmelsesstedet og skal deretter umiddelbart returneres til NLF.

Regler for utfylling:Ja. Disse fås hos NLF.

Blanketten fås hos:Norges Lastebileier-Forbund, telefon: 22 03 32 00, E-post: [email protected]: www.lastebil.no


Andre opplysninger:TIR-konvensjonen (Transport-International Routier) fastsetter også bestemmelserom kjøretøyets konstruksjon og utstyr samt de tollformaliteter som må tas hensyntil under transporten. At lastebiler er TIR-godkjent og er utstyrt med et TIR-symbolbetyr nødvendigvis ikke at de bruker TIR-carnet som transittdokument.


5.6 INTRASTAT FOR BEDRIFTER REGISTRERT I EU

Formålet med dokumentet:Skjema til bruk ved internhandel i EU. Opplysningene danner grunnlaget for sam-handelsstatistikken i EU, (INTRASTAT). Fylles ut av bedrifter som er momsregistrert iEU og som har en årlig EU-utførsel eller EU-innførsel over visse terskelverdier.Bedriftene fyller ut ett skjema og innberetter sine opplysninger elektronisk ellermanuelt en gang i måneden. Blanketten skal være innlevert senest 10 dager ettermånedsslutt. INTRASTAT er ikke en tollblankett.

Standardisering:Felles blankett for hele EU. På neste side er avbildet et dansk eksempel. Det finnesogså suppleringsblanketter når forsendelsen omfatter flere varenumre enn det erplass til på hovedblanketten.

Fylles ut av:Eksportøren eller dennes representant. Ved internhandel i EU brukes offisielt ikkebegrepene eksportør – importør, da handelen foregår i samme tollområde (EU eren tollunion).


Sendes til:Den utfylte INTRASTAT-blanketten sendes til den opplysningspliktiges lokale toll-eller skattemyndighet.

Regler for utfylling:Ja. Kontakt toll- og avgiftsmyndighetene eller statistikkbyrået i vedkommende EU-land.

Blanketten fås hos:Toll- og avgiftsmyndighetene eller statistikkbyrået i vedkommende EU-land.

Elektronisk melding:Elektronisk innberetning kan blant annet gjøres ved hjelp av softwarepakken IDEPWindows, som er utviklet av EU-kommisjonens statistiske kontor.

Andre opplysninger:Dette skjemaet er i utgangspunktet ikke aktuelt å bruke for norske eksportører. Menen rekke flernasjonale bedrifter, og bedrifter som har en betydelig trekanthandelinnenfor EU, har valgt å momsregistrere seg innen EU.

Nærmere opplysninger om INTRASTAT finner du blant annet i brosjyren "INTRASTATVejledning 2002" utgitt av Danmarks Statistikk. Telefon: + 45 39 17 39 17, telefaks: +45 39 17 39 99E-post [email protected], Internett: www.dst.dk.


6.6.1

Opprinnelsesbevis

INNLEDNINGI mange land kreves det ved tollbehandlingen bevis på importvarenes opprinnelse.Bakgrunnen for dette er ofte at tollsatsenes størrelse varierer betydelig avhengig avvarens opprinnelsesland. En annen grunn kan være at importlandet forbyr ellerbegrenser importen av varer med en viss opprinnelse.

Kravet til opprinnelsesbevis varierer. For å oppnå preferansetollbehandling gjelderto likestilte opprinnelsesbevis, fakturaerklæring og varesertifikat EUR.1.

Fakturaerklæring påføres som regel handelsfakturaen. Dette gjelder særlig for ut-førsel fra godkjente eksportører til EØS og andre land Norge har inngått frihandels-avtaler med.

Varesertifikatet EUR.1 kan benyttes av alle eksportører ved salg til land Norge harinngått frihandelsavtaler med.

Opprinnelsesbevisene fakturaerklæring og varesertifikat EUR.1 kan kun utstedes forvarer som har status som opprinnelsesvarer. Reglene for bruk av opprinnelses-bevisene er inntatt i opprinnelsesreglene i den aktuelle frihandelsavtalen. Detaljertinformasjon om bruk av opprinnelsesregler og opprinnelsesbevis, finner du i veile-deren ” Opprinnelsesregler – Veileder i bruk av opprinnelsesregler og opprinnel-sesbevis”, Den kan lastes ned gratis på www.invanor.no.Du kan også få veilederen i papirformat uten kostnad ved å henvende deg tilHandelsteknisk avdeling, Innovasjon Norge.

Varer med GSP-opprinnelsesstatus kan reeksporteres fra Norge til EU-land ogSveits og oppnå tollfordeler ved import, gitt at varene har vært under tollmyndig-hetenes kontroll i Norge. Eksportøren må da utstede et erstatningssertifikat Formu-lar A, se punkt 6.5.

I mange land kreves et såkalt opprinnelsessertifikat, ”Certificate of Origin” for for-mens skyld. Det er viktig å merke seg at dette sertifikatet ikke gir noen form for toll-fordeler, men at det i første rekke er et dokument som erklærer i hvilket land pro-duktet er produsert. Enkelte land krever at sertifikatet skal viseres av et handels-kammer og legaliseres av en ambassade eller konsulat. Der selger og kjøper erenige og det ikke er et absolutt krav fra importlandets myndighet eller i en remburskan Certificate of Origin erstattes av en opplysning om ”Country of Origin” i handels-fakturaen.

Enkelte land krever egne nasjonale opprinnelsesbevis. I avsnitt 6.7 viser vi eksem-pel på et slikt dokument hentet fra Sør-Afrika.

For abonnenter av Eksporthåndboken henviser vi til informasjonen under hvertland. Se under Eksportdokumenter for nærmere omtale av ulike nasjonale krav tilopprinnelsesbevis og eventuelle formuleringer på fakturaen.


6.2 FAKTURAERKLÆRING – EØS / ANDRE FRIHANDELSAVTALERFakturaerklæringen påføres av eksportøren på et handelsdokument, normalt fakturaen.Ved utferdigelse av fakturaerklæringer skal således ikke eksportlandets tollmyndig-heter involveres. Bruken av fakturaerklæringer begrenses av at de kun kan anvendesdersom verdien på opprinnelsesproduktene ikke overstiger NOK 50 000,-. Dersomeksportøren er en såkalt "godkjent eksportør", (se under) kan imidlertid fakturaerklæ-ringer anvendes uansett verdien på sendingen.

Fakturaerklæringen har følgende ordlyd:

Norsk versjon:"Eksportøren av produktene omfattet av dette dokumentet (tollmyndighetenes autori-sasjonsnr. ....1).) erklærer at disse produktene, unntatt hvor annet er tydelig angitt,har .......2) preferanseopprinnelse."

Engelsk versjon:"The exporter of the products covered by this document (customs authorization No.......1) declares that, except where otherwise clearly indicated, these products are of.............2) preferential origin."

1) Autorisasjonsnummeret som den godkjente eksportør har fått utdelt av tollmyn-dighetene skal anføres i parentesen. Dersom fakturaerklæringen er utferdigetav en eksportør som ikke er autorisert, skal teksten i parentesen utelates helt,eller plassen stå åpen.

2) Her skal produktenes opprinnelsesstatus / -land anføres. Dersom eksportenreguleres av EØS-avtalen – og produktene oppfyller betingelsene for å ha EØSpreferanseopprinnelse – skal "EØS" eller "EEA" anføres her. Det enkelte land skalsåledes ikke nevnes når varen har EØS preferanseopprinnelse og eksporterestil EØS-land. Dersom produktene har norsk preferanseopprinnelse i henhold tilandrefrihandelsavtaler enn EØS, skal "norsk" eller "Norwegian" anføres.

En fakturaerklæring kan utferdiges på et hvert av avtalepartenes offisielle språk.Fakturaerklæringen gjelder ved eksport til EU og EFTA land, Romania, Bulgaria,Tyrkia, Mexico, Kroatia, Makedonia, PLO, Jordan og Singapore.

Godkjent eksportørTollmyndighetene kan gi bedriften status som "godkjent eksportør" ("approvedexporter"). For å bli autorisert kreves blant annet at bedriften har jevnlig eksport, set-ter seg inn i – og holder seg oppdatert med – bestemmelsene i opprinnelsesregel-verket. Videre må bedriften kunne gi alle nødvendige garantier for å bekrefteeksporterte produkters opprinnelsesstatus.

Søknad om autorisasjon skal sendes den tollregionen hvor eksportøren hørerhjemme. Søknadsskjemaet kan lastes den elektronisk under www.toll.no. Se underNæringslivsinformasjon og deretter Blanketter. Blanketten fås også ved henven-delse til de lokale tollmyndigheter.


Avvikende fakturaerklæringFor forsendelser til Marokko, Israel og Færøyene benyttes en annen ordlyd i faktura-erklæringen. Det er dessuten avvik i verdigrensene for bruk av fakturaerklæringerfor godkjente eksportører. Ta kontakt med Innovasjon Norge, Handelsteknisk avde-ling for nærmere informasjon.

Fakturaerklæringen har følgende ordlyd:

Norsk versjon:”Undertegnede eksportør av de i dette dokument omfattede varer erklærer atvarene, med mindre annet er angitt, oppfyller betingelsene for å oppnå opprinnel-sesstatus i preferansehandelen med.....(1) og har opprinnelse i....... (2,3*).”

Engelsk versjon:”I, the undersigned, exporter of the goods covered by this document, declare that,except where otherwise indicated, the goods meet the conditions required toobtain originating status in preferential trade with ....1*) and that the country of ori-gin of the goods is.............(2,3).”

1) Varenes bestemmelsesland.2) Opprinnelseslandet, f.eks. Norge eller Norway3) Det kan henvises til en særlig kolonne i fakturaen, der opprinnelseslandet for

hver vare er angitt.

Man bør bruke samme språkform som er benyttet i fakturaen.

Mer detaljert informasjon finner du i veilederen ” Opprinnelsesregler – Veileder ibruk av opprinnelsesregler og opprinnelsesbevis”, som kan lastes ned gratis påwww.invanor.no. Den kan du også få tilsendt uten kostnad ved å henvende deg tilHandelsteknisk avdeling, Innovasjon Norge.


6.3 OVERSIKT OVER NORGES FRIHANDELSAVTALEREn frihandelsavtale er et bilateralt eller multilateralt samarbeid mellom land ellerområder for å fremme en friere handel med like kjøreregler for avtalepartene.

EU/EFTA-avtaler: Gjelder fra:

• EØS-avtalen 01.01.1994• EFTA-konvensjonen 01.05.1960• EF/Norge-avtalen 01.07.1973

Multilaterale EFTA-avtaler:

• EFTA/Tyrkia 15.04.1992• EFTA/Israel 01.01.1993• EFTA/Romania 01.07.1993• EFTA/Bulgaria 01.07.1993• EFTA/PLO 01.07.1999• EFTA/Marokko 01.12.1999• EFTA/Mexico 01.07.2001• EFTA/Kroatia 01.04.2002• EFTA/Makedonia 01.05.2002• EFTA/Jordan 01.09.2002• EFTA/Singapore 01.01.2003• EFTA/Chile 01.02.2004

Bilaterale norske avtaler:

• Norge/Færøyene 01.09.1992• Norge/Grønland 01.05.1985


6.4 VARESERTIFIKAT EUR.1

Formålet med dokumentet:Bevis på varens opprinnelse dersom dette stemmer med reglene i frihandels-avtalene som Norge/EFTA har inngått med andre land, se punkt 6.3. Gyldig vare-sertifikat EUR.1 berettiger importøren (kunden) til tollfrihet eller nedsatt toll for defleste varegrupper.

Varesertifikat EUR.1 brukes vanligvis av ikke godkjente eksportører i stedet for enfakturaerklæringer, se punkt 6.2.

Standardisering:Tilpasset UN Layout Key A4 format. Gjelder ved eksport og import til de land Norge/EFTA har inngått frihandelsavtaler med. Ulike språkversjoner, men felles layout ogfunksjon. Varesertifikat EUR.1 består av et sett på tre ark med engangskarbonmellom. Det første arket er selve sertifikatet, det andre arket er en kopi til eksportørenseget bruk og det tredje er søknaden om attestasjon av varesertifikatet.

Fylles ut av:Eksportøren, eventuelt speditør etter fullmakt.

Visering, legalisering:Skrives under av den som tegner for firmaet eller annen person som har slik fullmaktpå vegne av firmaet. Utstedes (undertegnes og stemples) av tollmyndighetene.


Regler for utfylling:Ja. Se under Andre opplysninger – veileder.

Blanketten fås hos:Wittusen & Jensen AS, eventuelt Tollvesenet.


Andre opplysninger:Ordningen med hjemmestempling av EUR.1 gjelder kun ved eksport til Marokko ogIsrael. Nærmere opplysninger om utfylling av varesertifikat EUR. Mer informasjonfinner du i ”Veileder i bruk av opprinnelsesregler og opprinnelsesbevis”, som kanlastes ned gratis på www.invanor.no. Denne finnes også i papirformat, som du kanfå tilsendt uten kostnad ved å henvende deg til Handelsteknisk avdeling, Innova-sjon Norge.


6.5 GSP – ERSTATNINGSSERTIFIKAT FORM A

Formålet med dokumentet:Bevis på varens opprinnelse ifølge GSP-reglene (General System of Preferences),hvilket berettiger tollfrihet eller nedsatt toll for en rekke u-landsvarer som reeksporte-res til EU land og Sveits.

Standardisering:Består av tre blad. GSP Certificate of Origin, Form A er tilpasset UN Invoice LayoutKey.

Fylles ut av:Eksportøren eller dennes representant (speditøren) på bakgrunn av originalt opp-rinnelsessertifikat Form A.

Visering, legalisering:Skrives under av den som tegner for firmaet eller har fullmakt til dette. Utstedes(undertegnes og stemples) av tollmyndighetene.


Regler for utfylling:Rembursreglene (UCP 500), artiklene 20 og 21.

Blanketten fås hos:Tollvesenet og Oslo Handelskammer ved begrenset opplag. Ved større bestillinger– ta kontakt med trykkeriet Unikom AS, Gamle Kirkevei 133, 1617 Fredrikstad. Tlf. 69 30 19 10, faks 69 31 94 85.


Andre opplysninger:GSP-sertifikat utferdiges i prinsippet bare for u-landenes direkteeksport til industri-landene. EU- Norge og Sveits har imidlertid blitt enige om at varer behandles somu-landsprodukter ved reeksport til EU, Norge eller Sveits, forutsatt at de aktuellelands tollmyndigheter utferdiger et erstatningssertifikat Form A på basis av det opp-rinnelige. Tollvesenet har oversikter over hvilke u-land og hvilke varer som går innunder GSP-systemet. Se www.toll.no.


6.6 CERTIFICATE OF ORIGIN – GENERELT OPPRINNELSESBEVIS

Formålet med dokumentet:Bevis for varens opprinnelse ved tollbehandling i importlandet. Kan generelt brukesder importøren/ importlandets myndighet krever bevis på opprinnelse, men hvordet ikke foreligger særskilte landskjemaer for dette. Fremlegges ofte i forbindelsemed remburs.

Standardisering:Fast skjema, L 501.

Fylles ut av:Eksportøren eller dennes representant (for eksempel speditør).

Visering, legalisering:Skjemaet undertegnes av den som tegner for firmaet eller har fullmakt til dette. Vedbruk av opprinnelsesbevis uten krav om konsulatregistrering er det ofte tilstrekkeligat disse er attestert av Tollvesenet. Dette bør avklares på forhånd med importøren.Kreves opprinnelsesbeviset visert, gjøres dette av Handelskammeret. Enkelte landkrever i tillegg legalisering av dokumentet av ambassade/ konsulat.


Omtalt i rembursreglene:Ja, i artiklene 20 og 21.

Blanketten fås hos:Wittusen & Jensen AS eller lokalt handelskammer. Abonnenter av Eksport-håndboken kan laste ned sertifikatet under hvert land, se ”Eksportdokumenter”.

Elektronisk melding:Elektroniske maler er laget bla i Eksporthåndboken.

Andre opplysninger:Det anbefales nær kontakt med importør for innhenting av opplysninger om antallkopier av dokumentet som kreves, og/ eller om dokumentet må legaliseres ellerviseres.

Der selger og kjøper er enige og det ikke er et absolutt krav fra importlandets myn-dighet eller i en remburs kan Certificate of Origin erstattes av en opplysning om”Country of Origin” i handelsfakturaen.


6.7 OPPRINNELSESBEVIS – NASJONALE

Formålet med dokumentet:Bevis for opprinnelse ved tollbehandling i vedkommende land. Eksempelet på mot-stående side er hentet fra Sør-Afrika.

Standardisering:Nasjonale maler. De fleste er likevel tilpasset UN Invoice Layout Key. Se ogsåeksempelet på kombinert tollfaktura og opprinnelsesbevis for Nigeria, punkt 4.4.

Fylles ut av:Eksportøren eller dennes representant.

Visering, legalisering:Viseres av handelskammer, eventuelt legaliseres av landets konsulat eller ambas-sade der det kreves. Abonnenter av Eksporthåndboken finner mer informasjon omhvilke land som har spesielle krav til både visering og legalisering.


Omtalt i rembursreglene:Ja, i artiklene 20 og 21.

Dokumentet fås hos:Wittusen & Jensen AS eller hos det respektive lands konsulat eller ambassade.

Elektronisk melding:Elektronisk versjon av nasjonale opprinnelsesbevis finnes i Eksporthåndboken.

Andre opplysninger:Sjekk nøye eventuelle formaliteter rundt utfylling, da feil her kan medføre straffetoll,at varen ikke får importtillatelse, bøtelegging og så videre. Det kan også være ulikekrav til antall kopier som skal utstedes.



nota

ter

7.7.1

Produktkontroll – sertifikater

INNLEDNINGVi ser i dette kapitlet på noen av de mest anvendte dokumentene i forbindelse medproduktkontroll.

Generelt kreves det i dag av mange produkter at de er i samsvar med visse stan-darder. Dette gjøres bl.a. ved å forlange erklæringer om at varen er i overens-stemmelse med gitte produktkrav. Vi kommer her med eksempel på Samsvars-erklæring fra en produsent i punkt 7.2, og et testsertifikat utstedt av en anerkjenttredjepart i punkt 7.3.

Overfor en rekke land i Afrika og delvis i Asia, kreves et kombinert kvalitets- og pris-bevis fra et uavhengig kontrollorgan som undersøker varene før de eksporteres.Dette kalles forhåndsinspeksjon av varer, på engelsk ”Pre-shipment inspection”(PSI). Etter godkjent kontroll utferdiges et eget sertifikat, ”Clean Report of Findings”.Se eksempel i punkt 7.4.

I forbindelse med eksport av planter og planteprodukter krever visse land plante-sunnhetssertifikat, eller "Phytosanitary Certificate". Noen land krever også dette serti-fikatet ved utførsel av trelast, herunder også emballasje, se punkt 7.5.

Ved eksport av fisk til land utenfor EU kreves det gjennomgående sunnhetsattester,”Certificate of Health”, for hvert land selv om man jobber for mer standardisertdokumentasjon, se punkt 7.6.

I EU-landene er ikke sunnhetsattest et offentlig krav lenger, men er erstattet av jevn-lige inspeksjoner hos produsentene. I Norge er Mattilsynet det sentrale organet forutstedelse av sunnhetssertifikater for alle typer næringsmidler. Se adresseliste ikapittel 10.

Vi har i punkt 7.7 tatt med et forslag til et egenprodusert "Certificate of Health" somunder gitte betingelser kan være et nyttig hjelpemiddel, bla. dersom det kommeropp krav fra kjøper eller importland om bevis på at det aktuelle produktet omsetteslovlig Norge.

I enkelte bransjer er man vant til å utstede analysesertifikat, vektsertifikat og lik-nende. Det kan være på bakgrunn av kundeønsker eller ut fra krav hos importlan-dets myndigheter. I en rekke tilfelle utstedes likevel produktsertifikater vel så mye utfra gammel vane som fordi de er påkrevet. I prinsippet, og ofte også i praksis, kandokumentarbeidet forenkles betraktelig ved at ønskede opplysninger om produk-tets egenart, referanser til standarder og liknende tas med i handelsfakturaen.


7.2 SAMSVARSERKLÆRING

Formålet med dokumentet:Formålet med erklæringen, også benevnt egenerklæring, er å angi at det aktuelleproduktet er i overensstemmelse med de standarder eller andre normative doku-menter som erklæringen henviser til.

Standardisering:Prosedyre for erklæring om overensstemmelse er gitt i europeisk standard NS EN45014 – Generelle krav til leverandørers erklæring om overensstemmelse.

På neste side er det gjengitt Tillegg A i denne standarden. (Gjengitt med tillatelsefra Pronorm.)

Fylles ut av:Produsent.


Sendes til:Erklæringen skal følge produktet ved salg, og kan foreligge i form av et dokument,en etikett, e.l. – eventuelt trykt eller stemplet i for eksempel en egenerklæring, kata-log, faktura eller i bruksanvisningen for produktet.

Regler for utfylling:Nei.

Blanketten fås hos:Blanketten NS-EN 45014 kan bestilles hos Pronorm. Telefon 67 83 87 00, telefaks 67 83 87 01. Internett: www.standard.no. E-post: [email protected].


Andre opplysninger:Erklæring om overensstemmelse angir bare generelle krav. Det er derfor på visseområder behov for å utdype kravene som fremkommer i direktiver/nasjonale for-skrifter. Dette gjelder blant annet produkter som er regulert av myndighetene ut frahensynet til helse, miljø og sikkerhet (for eksempel Maskindirektivet og den norskemaskinforskriften). Myndighetene kan også stille krav til dokumentasjon av pro-dukter på andre områder. Produsent/eksportør bør undersøke regelverket somgjelder på dette området for det enkelte produkt.


7.2.1 ERKLÆRING OM OVERENSSTEMMELSE – NÆRMERE OM INNHOLDFor en rekke produkter som dekkes av EUs direktiver eller nasjonale reguleringer(det regulerte området) er det krav om kontroll før produktene kan markedsføres.

Innenfor EØS er det krav om at for alle produkter som er regulert gjennom et fellesregelverk, skal det kunne vises til at kravene i det aktuelle regelverket er oppfylt.Dette gjøres gjennom en såkalt samsvarsvurdering. Når denne er utført og doku-mentert, utferdiges en samsvarserklæring.

Samsvarsvurderingen kan i hovedsak gjennomføres på to måter:

• For ufarlige og lite risikofylte produkter er det tilstrekkelig med egenkontroll og enegenerklæring fra fabrikanten som sier at relevante standarder er lagt til grunn

• For produkter med høy risiko kreves kontroll av en uavhengig tredjepart før pro-dusenten kan fylle ut en egenerklæring.

Myndighetene i hvert EØS-land gir melding til EU-kommisjonen og EFTA om hvilkenasjonale organer (tekniske kontrollorgan) som til enhver tid er gitt fullmakt til å ut-føre tredjepartsvurderinger på områder som er regulert av EUs ”nye metode” direk-tiver. Et slikt organ kalles også for meldt organ eller ”notified body”. Hvert kontroll-organ er tildelt registreringsnummer og offentliggjort i EF-tidende som bekrefterderes status.

Alle produkter som omfattes av EUs ”nye metode” direktiver skal være CE-merketfør de kan omsettes i EØS-området. CE-merking (Communauté Européene) er detsynlige bevis på at et produkt oppfyller sikkerhetskravene som er fastsatt i ett ellerflere ”nye metode” direktiver. CE-merket påføres produktet av produsent etter atkrav om samsvarsvurdering er gjennomført. En maskin kan for eksempel væreberørt av maskindirektivet, lavspenningsdirektivet og EMC-direktivet. Ett av direkti-vene kan inneholde krav til tredjepartsvurdering av et teknisk kontrollorgan. Et meldtorgan må da undersøke om det er samsvar mellom produktet og de kravene direk-tivet stiller. En tredjepartsvurdering vil ofte bare omfatte en liten del av kravene somstilles til produktet.

Den største delen av vareomsetningen i EØS er fortsatt ikke regulert av et fellesteknisk regelverk. Dette gjelder særlig produktgrupper med lav risiko, som f.eks.råvarer, halvfabrikata, klær, sko og møbler. For disse produkter gjelder prinsippetom gjensidig godkjenning, dvs. et produkt som er tillatt markedsført og lovligomsatt i ett EØS-land, skal i prinsippet fritt kunne markedsføres i de øvrige EØS-land,uten ytterligere prøving og kontroll. Nasjonale særregler begrunnet i beskyttelse avhelse, miljø og sikkerhet kan fortsatt være tillatt, i den grad de ikke utgjør skjultehandelshindringer som har til hensikt å beskytte det nasjonale marked eller inne-bærer vilkårlig forskjellsbehandling.

I det ikke-regulerte markedet er det ikke noe krav fra myndighetene om at det skalforeligge en samsvarsvurdering. Økt konkurranse kan imidlertid medføre at det pådette området blir et krav fra kundene om at produsentene må dokumentere at dekan fremstille produkter med ønsket kvalitet. Krav i markedet kan gjøre at produ-senter ønsker å dokumentere overensstemmelse i form av en egenerklæring ellermed dokumentasjon fra en uavhengig tredjepart.



nota

ter

7.3 CERTIFICATE OF CONFORMITY

Formålet med dokumentet:Dokumentasjon for at produktene tilfredsstiller gitte nasjonale sikkerhetskrav ogstandarder. I enkelte land må Certificate of Conformity foreligge før varene kan inn-fortolles.

Standardisering:Skjema varierer fra land til land. På neste side er gjengitt eksempel på et konfor-mitetssertifikat ved salg av elektrisk utstyr til Saudi-Arabia. Kilde: Begleitpapiere fürAussenhandel.

Fylles ut av:Autorisert nasjonal myndighet eller inspeksjonsselskap etter fullmakt.

Visering, legalisering:Ja, av inspeksjonsselskapet eller vedkommende importmyndighet.

Sendes til:Praksis varierer.

Omtalt i rembursreglene:Artiklene 20 og 21.

Dokumentet fås hos:Vedkommende inspeksjonsselskap eller importmyndighet etter at søknad oginspeksjon er gjennomført.

Elektronisk versjon:Varierer.

Andre opplysninger:Hvilke produktgrupper som omfattes av at konformitetsertifikatet varierer fra land tilland. De fleste land nøyer seg med å kreve sunnhetsattester for planter og mat-varer, se punkt 7.6 til 7.8. For firmaer som trenger slike sertifikater er det en fordel atde på forhånd kan vise til at varen tilfredsstiller eventuelle internasjonale standarder,samt at varens tollnummer oppgis.

I dag er det for en rekke varer mulig å få disse godkjent av et norsk eller vest-europeiskinspeksjonsselskap som tester produktet i henhold til importlandets konformitetskrav.En slik praksis sparer som regel eksportøren for mye tid, ekstra reisekostnader medvidere.


7.4 CLEAN REPORT OF FINDINGS – FORHÅNDSINSPEKSJON AV VARER

Formålet med dokumentet:En del land krever forhåndinspeksjon av varer. Kravet kan også komme fra impor-tøren eller når remburs er avtalt betalingsform. I de tilfelle der forhåndsinspeksjonkreves av importlandets myndighet er Clean Report of Findings et dokument somviser at vareforsendelsen stemmer over ens med aktuelle myndighetskrav. Slikekrav er gjerne knyttet til varekvalitet, mengde og tollverdi. I innførselslandet funge-rer således Clean Report of Findings som en type importtillatelse.

Standardisering:Varierende utforming, avhengig av land og hvilket selskap som utfører inspeksjo-nen på vegne av importlandet.

Fylles ut av:Sertifikatet utstedes normalt av inspeksjonsselskapet på basis av proforma fakturaeller andre skipningsdokumenter, i praksis ofte fraktdokumentet.


Sendes til:Praksis mht. hvor dokumentet utstedes kan variere Dokumentet er først og fremstmyntet på kjøper og tollmyndighetene i kjøpers land. Eksportøren får gjerne en”security label” som skal klistres på handelsfakturaen og en kvittering etter fullførtinspeksjon, en ”Advice of Clean Report of Findings”.

Regler for utfylling:Rembursreglene (UCP 500), artiklene 20 og 21. Ved rembursnegosiering kreves ikkesjelden en "security label" som klebes på baksiden av en kopi av handelsfakturaen.Inspeksjonsselskapet kan også utstede en såkalt "Advice of Clean Report ofFindings" som leveres direkte til eksportør.

Blanketten fås hos:Dokumenthåndtering besørges av vedkommende inspeksjonsselskap.

Elektronisk melding:Hvis elektronisk versjon oversendes vil et ”read only” dokument i PDF-format ellerliknende være naturlig.

Andre opplysninger:Legg merke til at det er snakk om inspeksjon av varer FØR forsendelse eller skip-ning. Det er i praksis først og fremst i land i Asia, Afrika og Latin-Amerika hvor kravom forhåndsinspeksjon av varer er obligatorisk. Erfaringsmessig skjer det relativtofte endringer mht. hvilke inspeksjonsselskaper som har fullmakt i hvilke land, hvilkevarer som skal inspiseres og hva som er verdigrensene for inspeksjon – ikkeinspeksjon.

I Eksporthåndboken kan en finne nærmere opplysninger om dette.


7.5 PLANTESUNNHETSSERTIFIKAT (PHYTOSANITARY CERTIFICATE)

Formålet med dokumentet:Plantesunnhetssertifikatet viser sanitærstatus for aktuelle planter, planteprodukter,treemballasje og lignende. Det dokumenteres at forsendelsen er fri for skadeligeorganismer, og/eller at inspeksjonsmyndigheten i eksportlandet godtgjør at vare-sendingen oppfyller importlandets bestemmelser.

Når sertifikatet brukes i forbindelse med treemballasje betegnes det ofte som”Fumigation Certificate”.

Standardisering:Bygger på en felles FAO-mal (FN-standard), men med nasjonale tilpasninger.

Fylles ut av:Inspektører eller annen bemyndiget person fra Mattilsynet.

Visering, legalisering:Visse land krever at sertifikatet viseres / legaliseres.

Sendes til:Kjøperen. Dokumentet følger med sendingen og går vanligvis til kontrollmyndighetenei importlandet som godkjenner varen eller emballasjen.


Blanketten fås hos:Utstedes av Mattilsynets distriktskontorer. Oversikt over Mattilsynets distriktskontorerfinnes på www.mattilsynet.no

Elektronisk melding:Funksjonen dekkes av EDI-meldingen EDIFACT / SANCRT.

Andre opplysninger:Eksportøren må først sende "Melding om utførsel av planter og plantedeler" eller"Melding om utførsel av trelast" med nødvendige kopier til Mattilsynets distrikts-kontor. Etter inspeksjon og godkjenning utstedes sertifikatet.

Det er eksportørens ansvar å gjøre seg kjent med mottagerlandets innførselsbe-stemmelser på forhånd.

Når det gjelder ubehandlet trevirke brukt som treemballasje er kravene i interna-sjonale avtaler først of fremst knyttet til varmebehandling og merking. Men enkelteland krever i tillegg et fytosanitært sertifikat eller ”Fumigation Certificate”.For merinformasjon se www.mattilsynet.no eller www.eksporthandboken.no (for abonnen-ter av Eksporthåndboken).


7.6 SUNNHETSSERTIFIKAT FOR FISK – NASJONALT EKSEMPEL

Formålet med dokumentet:Et sertifikat som viser at den aktuelle fiskeforsendelsen tilfredsstiller gitte sunnhets-krav i tråd med gjeldende nasjonale sunnhetsforskrifter.

Standardisering:Det eksisterer egne (spesifikke) blanketter for en rekke land. Eksempel på neste sideer fra Russland. Det arbeides fra norsk side aktivt for en standardisering av de in-formasjoner som gis på de ulike nasjonale sertifikatene.

Fylles ut av:Eksportøren, men stemples og signeres av Mattilsynets distriktskontorer. Her vilpraksis variere noe. Kontakt ditt aktuelle distriktskontor for ytterligere informasjon.

Visering, legalisering:Enkelte land krever at sertifikatet viseres/ legaliseres.

Sendes til:Kunden, men i enkelte land vil attesten bli gransket av myndighetene i det aktuellelandet, eksempelvis veterinærmyndigheter ved grenseovergangene.


Blanketten fås hos:Mattilsynets distriktskontorer og på internett: www.mattilsynet.no

Elektronisk melding:Ja. Funksjonen dekkes blant annet av EDIFACT / SANCRT.

Andre opplysninger:Mattilsynet, Nasjonalt senter for fisk og Sjømat i Bergen, er ansvarlig for offentligkontroll av fisk og fiskevarer som eksporteres fra Norge, og holder deg oppdatertom nye attester, endringer av attester med mer.

Ved direktesalg av fiskeprodukter med EØS-opprinnelse til EU er det ikke lengeroffentlig krav om sunnhetssertifikat etter at veterinæravtalen trådte i kraft, såfremtfisken og fiskevarene kommer fra produsenter som har gyldig ”EØS-autorisasjon”fra Fiskeridirektoratet.

Hvis kunder i EU-land likevel forlanger skriftlig dokumentasjon av kvalitet kan blan-ketten "Sundhedscertifikat for fiskevarer bestemt til Det Europæiske ØkonomiskeFælleskab" i dansk eller annen språkversjon benyttes. Mattilsynet har nevnte blan-kett.


7.7 CERTIFICATE OF HEALTH (FREE SALE CERTIFICATE)

Formålet med dokumentet:Bekreftelse på at næringsmidler er produsert i samsvar med norske veterinær-bestemmelser og er til fri omsetning i landet. Kan være et tilfredsstillende doku-mentasjonsgrunnlag for kjøperen og importlandet dersom ikke andre faste blankettereller mer spesifiserte hygienekrav foreligger.

Formuleringer i blanketten, slik som at ”the goods may be freely expended in Norway”kan også inngå i utarbeidingen av et eget sertifikat om at det aktuelle produktet eri fri omsetning i Norge. Dette kalles gjerne et ”Free Sale Certificate”.

Standardisering:Nei.

Fylles ut av:Eksportøren, unntatt undertegning og stempling, se under.

Visering, legalisering:Godkjennes, stemples og undertegnes av aktuell norsk veterinærmyndighet ellerannen myndighet, avhengig av type vare og eventuelle kundekrav.

Sendes til:Følger med varen til mottaker.


Blanketten fås hos:Kan utarbeides av eksportøren selv, gjerne i samråd med relevant norsk veterinær-myndighet.

Elektronisk melding:Situasjonsavhengig.

Andre opplysninger:En må alltid i god tid før vareforsendelsen sjekke om importøren og landets myndig-heter godtar nevnte eksempelblankett som tilstrekkelig informasjonsunderlag.Eksempelet kan, med nødvendige tilpasninger, tjene som utgangspunkt for et"Certificate of Health (Free Sale Certificate)" i de tilfeller der eksportøren avkrevesbevis på at varene er fritt omsettelige i eget land.



nota

ter

8.8.1

Transportdokumenter

INNLEDNINGI dette kapittelet omtaler vi i første rekke transportdokumenter som anvendes vedtransport av stykkgods og partilaster. Når det gjelder sjøtransport ser vi først ogfremst på det som kalles reisebefraktning i sjøloven, i motsetning til tidsbefraktning,hvor transportbrukeren befrakter et helt skip.

Stikkordsmessig har et transportdokument følgende oppgaver:

• Bekreftelse på at en fraktavtale er inngått i henhold til gjeldende internasjonaleregler – f.eks. CMR konvensjonen for veitransport

• Gi opplysninger om godset og transporten• Tjene som kvittering for mottatt / avlevert gods/sending• Brukes til anmerkninger som manko, skade etc.• Bevis på utført oppdrag eller mangel på dette

Transportdokumentet representerer kontrakten mellom eksportør og transportør foren gitt forsendelse. Sentralt står avsenderens informasjonsplikt og transportørensansvar for fremføringen av godset. Transportdokumentet har betydning som informa-sjonskilde, ikke bare for transportør. Også banker, forsikringsselskaper, toll- ogavgiftsmyndigheter og andre offentlige kontrollinstanser er interessert i transport-dokumentet. For bankene er transportdokumentene spesielt viktige ved betalings-former som dokumentinkasso og remburs.

Et riktig utfylt transportdokument er en hovedbetingelse for at varene skal kommefrem i rett tid og på rett sted, og for at transportutøveren skal ha mulighet til åbehandle varen slik at den kommer frem i uskadet stand. Skulle skade eller forsin-kelse likevel oppstå, er transportdokumentet hjemmelen for de krav som partenekan reise mot hverandre. Hjemmelens rettskraft avhenger av om transportdoku-mentet er riktig utfylt. Selv en vareforsikring kan settes ut av funksjon dersom manhar slurvet med utfylling av transportdokumentene.

Et transportdokument kan enten fylles ut av transportør/speditør eller eksportør. Enmulighet, som ofte benyttes, er at eksportøren oversender en Shipping Advice ellerTransport Advice til transportøren, både som en instruksjon og som et grunnlag forå fylle ut det aktuelle fraktdokumentet.

I nasjonal transport forholder vi oss til et felles fraktbrev som utarbeidet av Norstella.

I internasjonal transport står vi overfor en flora av transportdokumenter, hvoravnoen er negotiable. At dokumentene er negotiable betyr at de er omsettelige, og atvarene som er oppført i dokumentet kan skifte eier mens de er i transportørensvaretekt. Det skjer ved at varene ikke kan utleveres før den rette vareeier kan frem-vise det originale transportdokumentet.


I dette kapittelet tar vi for oss de vanligste blankettene som brukes i internasjonaltransport. Det er tale om dokumenter som anvendes for henholdsvis sjø-, vei-, jern-bane- og flytransporter. I tillegg finnes det også egne speditørdokumenter, somikke er omtalt her. For nærmere informasjon, kontakt Logistikk- og Transport-industriens Landsforening. Internettside: www.ltl.no.

Til slutt omtales kort hovedprinsippene for farlig gods dokumentasjon. Ved tran-sport av farlig gods benyttes i utgangspunktet de samme transportdokumentenesom ellers. Eksportøren må gi nødvendig tilleggsinformasjon enten i form av egneskjemaer eller ved ekstra påtegninger/erklæringer i transportdokumentet



nota

ter

SHIPPING INSTRUCTION / TRANSPORT ADVICE

Formålet med dokumentet:Dokumentet er ment å gi nødvendig grunnlagsinformasjon til aktuell transportør/speditør slik at vedkommende kan :• håndtere vareforsendelsen på en forsvarlig måte• fylle ut det aktuelle transportdokumentet nøyaktig nok

Standardisering:Ingen generell standard. Men eksempelet som er vist, fra prosjektet United NationsElectronic Trade Documents, er basert på en anerkjent internasjonal dokumentmalog inneholder de spesifikasjoner som normalt er nødvendige.


Sendes til:Vedkommende transportør/speditør som skal organisere vareforsendelsen påvegne av eksportøren.

Regler for utfylling:Ingen spesielle. Men dokumentet må inneholde tilstrekkelig informasjon for transpor-tør/speditør, som nevnt under Formålet med dokumentet.

En sjekkliste for innholdet i Shipping Instruction/Transport Advice finner du i kapittel 1.

Blanketten fås hos:Maler til Shipping Instruction og lignende kan fås av leverandører av elektroniskedokumentasjonsløsninger, transportøren eller lages av bedriften selv.

Elektronisk versjon:Se over.

Andre opplysninger:Et alternativ til å skrive ut en Shipping instruction/Transport advice er at eksportørselv, i samråd med sin transportør/speditør, produserer det aktuelle fraktdokumentdirekte. Det kan for eksempel være et CMR-fraktdokument, en Sea Waybill og lik-nende. Se etterfølgende sider.


8.2

8.3 INTERNASJONALT VEIFRAKTBREV – CMR

Formålet med dokumentet:En internasjonalt godkjent fraktkontrakt mellom eksportøren og fraktføreren. Brukesved internasjonal biltransport. Fraktbrevet skal omfatte varen / varene som faktiskblir transportert.

Standardisering:Blanketten består av en original med tre til fem kopier. Fraktbrevet følger FNs layoutfor transportdokumenter.

Fylles ut av:Eksportøren, dennes speditør eller transportøren. Skrives under av eksportøren ogtransportøren (fraktføreren).


Sendes til:CMR-fraktbrevet følger med godset frem til bestemmelsesstedet. Det kvitterte eksem-plaret av fraktseddelen beholdes av eksportøren.

Regler for utfylling:Rembursreglene (UCP 500), artikkel 28. Avsenders eksemplar av CMR-fraktbrevetvil normalt kreves innlevert til banken ved remburshandel. CMR-konvensjonen haromtaler regler for innhold av fraktbrevet. Se under Andre opplysninger.

Blanketten fås hos:Speditør, transportør, Wittusen & Jensen AS eller leverandører av elektroniske doku-mentløsninger.

Elektronisk melding:Ja. Funksjonen dekkes av EDIFACT / SANCRT. En rekke internettløsninger foreliggerogså. Ved hjelp av CMR- og/ eller kundenummer har eksportører muligheter til åspore opp hvor forsendelsen er til enhver tid (track and trace funksjoner) fra sinegen PC.

På det som formelt er dokumentets forside har det i papirversjonen tradisjonelt ståtten tekst med henvisninger til CMR-konvensjonen, som underliggende generellekontraktsbetingelsene. For å unngå stridigheter knyttet til hvorvidt den elektroniskversjonen er gyldig kan følgende formulering være nyttig å ta med i dokumentet:”Standard clauses on page one are always considered incorporated”.

Andre opplysninger:CMR = Convention relative au contrat de transport international de Marchandisepar Route.

Den internasjonale CMR-fraktbrevet kan ha varierende utforming. Det er viktig atdet finnes en erklæring om at transporten er underkastet reglene i CMR-konven-sjonen i fraktdokumentet, uansett utforming. CMR-konvensjonen danner grunn-laget mange lands lovverk om veitransport. (I Norge: Lov om veifraktavtaler av 20.desember 1974 nr. 68.)


8.4 BILL OF LADING (B/L) – KONNOSSEMENT

Formålet med dokumentet:Brukes i sjøtransporter fra havn til havn (Port of Loading/Port of Discharge) og i kom-binerte transporter der sjøtransport inngår i transportkjeden (Place of Receipt/ Placeof Discharge). Konnossementet er i utgangspunktet et negotiabelt (omsettelig)dokument. I så tilfelle har innehaveren av en originalt B/L krav på lasten når denankommer bestemmelsesstedet. Det finnes en rekke spesialvarianter av B/L utoverde hovedtyper som her er omtalt.

Standardisering:Et sett består normalt av tre originaler med et varierende antall kopier. Varierendefarger i tråd med det enkelte linjerederi/ fraktførers logo. Konnossementet følgerstort sett FNs layout for fraktdokumenter.

Fylles ut av:Eksportøren, dennes speditør eller rederiet. Skrives under av rederiet / fraktfører ellerav agenten for rederiet.

Legalisering:Nei, normalt ikke.

Sendes til:Ved rembursbetaling eller dokumentinkasso er originalkonnossementet et av dedokumentene som skal leveres til banken. Ved kjøp i åpen regning sendes original-dokumentet til kjøperen/ mottakeren.

Regler for utfylling:Rembursreglene (UCP 500), artikkel 23, og 25, eventuelt 26. Reglene for utfyllingavhenger av funksjon. Det er ikke minst viktig å sjekke hvorvidt rembursen kreveren om bord påtegning på konnossementet eller ikke.

Blanketten fås hos:Rederi, fraktfører eller agent.

Elektronisk melding:Ja. Blant annet via Bolero-systemet, www.bolero.net og Inttra, www.inttra.com, somogså har referanse til en rekke store linjerederier.I prinsippet skulle forholdene ligge til rette for å presentere Bill of Lading i form av en elektroniske melding i likhet medSea Waybill, som omtalt under punkt 8.5. I praksis har det vist seg vanskeligere å gå over til elektroniske Bill of Lading,fordi:• Bill of Lading ofte er et omsettelig verdidokument• Forretningsbankene er opptatt av papiroriginalen som sikkerhet når betalingsformen er remburs• Kontraktsteksten på det som formelt er forsiden til en B/L er atskillig mer omfattende enn for andre fraktdokumenter• Kontraktsteksten inneholder delvis bestemmelser som er spesifikke for det enkelte rederi

Rederiene og andre utstedere av Bill of Lading tillater likevel i stigende grad at særlig etablerte kunder får skrive utelektroniske Bill of Lading, basert på deres maler.

Andre opplysninger:Bill of Lading er underlagt Haag-Visby-reglene, samt Hamburg-reglene av 1978, forde landene som har tiltrådt denne avtalen, foruten Brüssel-Konvensjonen av 1924med endringer av 1968, nasjonal lovgivning og rederienes/ fraktførers egnebestemmelser. Bestemmelsene er tiltrådt av de fleste sjøfartsland. (I Norge: Lov av24. juni 1994, Sjøloven, del 4, fraktavtaler, § 292 med etterfølgende paragrafer).

Ved direkte salg selger-kjøper hvor partene har rimelig grad av tiltro til hverandreer det ofte enklere å bruke Sea Waybill framfor B/L, spesielt med tanke på elektro-nisk dokumentoverføring.


8.5 SJØFRAKTBREV – SEA WAYBILL

Formålet med dokumentet:Dokumentet er et sjøfraktbrev som erstatter det vanlige konnossementet i de situa-sjoner der selger ikke anser det å være nødvendig med den eventuelle tilleggsikker-heten et konnossement gir. Varen leveres direkte til mottaker. Sea Waybill benevnesi en del tilfelle også som ”Data freight receipt”.

Standardisering:Blankettens utforming er i hovedsak som i eksemplene. Den består normalt av tretil fem eksemplarer. Varierende farger i tråd med den enkelte linje/fraktførers logo.Fraktbrevet følger FNs layout for fraktdokumenter.

Fylles ut av:Eksportøren, rederiet, fraktfører eller agent.

Legalisering:Nei.

Sendes til:Følger lasten. Sendes kjøperen.

Regler for utfylling:Rembursreglene (UCP 500), artikkel 24. Sea Waybill brukes mest i forbindelse medsalg i åpen regning. Regler om innhold også i den aktuelle transportkonvensjonen.Se under Andre opplysninger.

Blanketten fås hos:Rederi, fraktfører, agent eller leverandører av elektroniske dokumentløsninger.

Elektronisk melding:Ja. Funksjonen dekkes av EDIFACT/SANCRT. Internett-løsninger finnes. Eksportør harvia fraktbrev- containernummer eller tildelte kundepassord muligheter for å sporeopp hvor forsendelsen befinner seg til enhver tid (track and trace funksjoner) via sinegen PC.

På det som formelt er dokumentets forside har det i papirversjonen tradisjonelt ståtten tekst med henvisninger til den aktuelle sjøfraktkonvensjonen, som underliggendegenerelle kontraktsbetingelsene. For å unngå stridigheter knyttet til hvorvidt denelektronisk versjonen er gyldig kan følgende formulering være nyttig å ta med idokumentet: ”Standard clauses on page one are always considered incorporated”.

Andre opplysninger:Sea Waybill er undergitt Hamburg-reglene av 1978 for de landene som har tiltrådtdenne avtalen, foruten Brüssel-konvensjonen av 1924 med endringer av 1968, na-sjonal lovgivning og rederienes/fraktførers egne bestemmelser. Sea Waybill er iutgangspunktet ikke automatisk underlagt Haag-Visby-reglene i og med at disseforeskriver et negotiabelt dokument. Man kan imidlertid i dokumentet vise til Haag-Visby-reglene slik at Sea Waybill indirekte blir underlagt disse. Det må i så fall stå iklartekst i dokumentet. Bestemmelsene er tiltrådt av de fleste sjøfartsland. (I Norge:Lov av 24. juni 1994, Sjøloven, del 4, fraktavtaler § 292 med etterfølgende para-grafer.)


8.6 FLYFRAKTBREV – AIR WAYBILL (AWB)

Formålet med dokumentet:Flyfraktbrevet er en kvittering på at flyselskapet, evt. ekspresselskapet har mottatt forsendel-sen for transport til oppgitt mottaker, samt en bekreftelse på at en transportavtale er inngått.Avtalevilkårene, Conditions of Contract/Terms of Conditions mv. er angitt på flyfraktbrevets(AWBs) bakside.

Standardisering:Blankettens utforming varierer noe. Et sett består normalt av tre originaler med varierendeantall kopier, se eksempel på neste side. Varierende farger i tråd med hva de respektivekopier/originaler er ment, som for eksempel original for avsender-blå, original for flyselskap-rød, original for mottager-gul, avregning mellom flyspeditør og flyselskap-grønn.

Fraktbrevet er utformet i henhold til IATA Universal Air Waybill, som igjen følger FNs layout forfraktdokumenter. En ny og vesenlig enklere mal for flyfraktbrev er på vei. Den nye IATA stan-darden er spesielt utviklet for elektronisk overføring, og kalles da også eAWB. Ekspress-selskaper som DHL, TNT, UPS, mv. har sine egne AWB-standarder som avviker vesentlig frade tradisjonelle flyfraktbrevene.

Fylles ut av:Speditøren eller flyselskapet, som i praksis ofte er eksportørens representant. Flyfraktbrevetfylles ut i tre originaler (for avsenderen, flyselskapet og mottakeren) og åtte kopier, allesammenføyde til ett sett. Skrives under av eksportøren eller speditøren samt flyselskapet ellerdennes agent.

Visering, legalisering:Ja, ved eksport til visse Latin- amerikanske land.

Sendes til:Speditøren eller direkte til flyselskapet og følger med godset til bestemmelsesstedet.

Regler for utfylling:Rembursreglene (UCP 500), artikkel 27.I transportkonvensjonen er regler om innhold ogsåaktuelt. Se under Andre opplysninger. Krav til nøyaktig informasjon om avsender, mottakerog varebeskrivelse i flyfraktdokumentet er av sikkerhetsgrunner de siste årene blitt en heltnødvendig forutsetning for å bruke flyfrakt effektivt.

Blanketten fås hos:Flyselskap, speditør, Bjerch Trykkeri AS, Oslo.

Elektronisk melding:Ja. Funksjonen dekkes av EDIFACT/SANCRT. Internett-løsninger foreligger. Ved hjelp av AWB-/eller kundenummer har eksportører muligheter til å spore opp hvor forsendelsen er til enhvertid (track and trace funksjoner) fra sin egen PC. I praksis fyller stort sett flyfraktspeditører i dagut en ”House Air Waybill” elektronisk og videresender denne til det aktuelle flyselskapet, sompå dette grunnlaget lager en ”Master Air Waybill” som omfatter hele flyfraktforsendelsen. Nårdet gjelder flyfrakt vil derfor ofte elektronisk kommunikasjon med flyspeditør via enShipping/Transport Advice, som nevnt under punkt 8.2, ofte være mest det mest hensikts-messig.

Andre opplysninger:Ved anvendelse av AWB er transportavtalen regulert i Warszawa-konvensjonen. Denneavtalen er innarbeidet i norsk rett bla. gjennom Lov om luftfart av 11. juni 1993. Konvensjonener også tiltrådt av IATA, The International Air Transport Association, som er hovedorganisa-sjonen for internasjonale linjeflyselskaper og ICAO, International Civil Aviation Organization.I AWB er de viktigste ansvars- og erstatningsreglene tatt med på baksiden av avsenders delav fraktbrevsettet. AWB er ikke et negotiabelt dokument. Warszawa-konvensjonen vil etterhvert bli erstattet av den tilsvarende Montreal-konvensjonen.


8.7 INTERNASJONALT JERNBANEFRAKTBREV – CIM

Formålet med dokumentet:Fraktbrevet anvendes ved internasjonale jernbanetransporter, herunder transportertil og fra Norge.

Standardisering:Blankettens utforming er som motstående eksempel og består av en original og firekopier. Det internasjonale jernbanefraktbrevet gjelder både for alle grenseoverskri-dende sendinger med jernbane.

Fylles ut av:Eksportøren, dennes speditør eller Cargonet (Tidligere NSB Gods). Den nye CIM-konvensjonen åpner for at private selskaper i langt større grad nå kan stå somtransportør eller fraktfører i jernbanefraktbrevet.

Visering, legalisering:Nei. Fraktbrevet stemples av jernbaneselskapet som bevis på at godset er mottatttil befordring. Ved den elektroniske fraktbrevet slik det anvendes til/fra Norge erstatterordrenummeret stempelet.

Sendes til: Mellom Norge og Sverige utveksles alle fraktbrev elektronisk via EDI-melding. Detteomfatter også transittrafikken gjennom Sverige til/fra Norge. Papirfraktbrevet tilkontinentet utskrives da først i Malmö. Derfor avviker fremgangsmåten for frakt-brevbehandling i trafikk med Norge fra den som er beskrevet i dette punkts andreavsnitt.

I andre europeiske land følger del 1,2 og 3 av CIM-papirfraktbrevet med godset tilbestemmelses-stasjonen. Del 4 beholdes av senderstasjon. Eksportør/speditør be-holder blad 5 som kvittering. Dette eksemplaret kalles fraktbrevdublett

Regler for utfylling:Rembursreglene (UCP 500), artikkel 28. I de tilfeller hvor remburs er åpnet, vil det somregel kreves at fraktbrevdubletten skal innleveres til banken.

Blanketten fås hos:CIM-fraktbrevet fås ved henvendelse til det jernbaneselskap eller speditør man vilbenytte til transporten. Det er under utarbeidelse et nytt fraktbrev for kombinertetransporter i Europa. Dette vil tas i bruk primo 2005*, og kan fås ved henvendelsetil Cargonet. Internettadresse: www.cargonet.no.

Elektronisk melding:Ja. Funksjonen dekkes av EDIFACT / SANCRT.

Andre opplysninger:Dokumentet er underlagt CIM- Konvensjonen (Convention concernant le transportpar chemin de fer des Marchandises), som gir enhetlige rettsregler om inter-nasjonal transport på jernbane. Avsender har råderett over godset mens det er ijernbanens varetekt og inntil der er fremme på bestemmelsesstedet. *) COTIF 1999: Det er sannsynlig at den nye COTIF’en ( Convention relative aux transports internationaux ferroviaires) treri kraft fra våren 2005. Forutsetningen er at konvensjonen til da er underskrevet av nok stater. Derved vil store trans-portrettslige forandringer tre i kraft. Bl.a. åpnes for at private eller utenlandske statlige selskaper i fremtiden i langtstørre grad kan stå som transportør eller være frakt-fører.


8.8 FARLIG GODS

Formålet med dokumentet: Formålet med farlig gods informasjon er å dokumentere at godset er korrekt beskrevet,klassifisert og at nødvendige forholdsregler for transporten er tatt, i følge gjeldendeinternasjonale avtaler. Hensikten er å fremme aktsomhet og pålegge utsteder/eksportøren å erklære skriftlig at reglene for transport av farlig gods blir fulgt.

Standardisering:En omfattende standardisering og harmonisering har funnet sted med basis i følgendeFN anbefalingen:"UN/ECE Recommendation no. 11 – Documentary aspects of the international transport ofdangerous goods, ref.: TRADE/WP.4/INF.53:TD/B/FAL/INF.53"."UN Recommendations on the Transport of Dangerous Goods, ref.: SR/SG/AC.10/1/Rev.9"

Transportmidlene er forskjellige og beveger seg i ulike miljøer. Full standardiseringkan derfor trolig ikke forventes. Dessuten medfører ulike praktiske hensyn at transport-og spedisjonsbransjen lager tilpassede dokumentløsninger. Transportdokumentetskal inneholde fullstendige oppgaver om farlig gods. CMR- og CIM- fraktdokumentenehar egne rubrikker for farlig gods (klasse, siffer og bokstav).

Fylles ut av:Eksportør eller avsender fyller ut opplysninger om godset. Pakkesertifikat fylles ut avden som samemballerer eller samlaster.


Sendes til:Fraktfører/ transportør eller dennes agent.


Blanketten fås hos:Fortrinnsvis spesialfirma, eventuelt blankettleverandører, speditør, transportør.Egenutviklet formular med basis i UN/ECE Recommendation no. 11 kan brukes medunntak for flytransport.

Elektronisk melding:Farlig gods informasjonen kan overføres elektronisk, unntatt ved flytransport.

Andre opplysninger:Når det gjelder selve transporten av farlig gods bør man først og fremst henvendeseg til sin faste transportforbindelse. Produsenter og andre kan få nærmere veiled-ning hos fagmyndighetene for transport. Følgende fagmyndigheter har aktueltregelverk:• Sjøtransport (IMO-IMDG-reglene): Sjøfartsdirektoratet• Flytransport (IATA-DGR-reglene): Luftfartsverket og IATA-godkjente flyselskaper• Vei- og jernbane (ADR- og RID-reglene): Direktoratet for Brann- og Elsikkerhet

En rekke bedrifter som sender farlig gods er også forpliktet til å ha en egen sikker-hetsansvarlig.



nota

ter

9.9.1

Forsikringsdokumenter –transportforsikring

INNLEDNINGForsikring av eksportvarer kan skje for hver enkelt forsendelse eller gjennomløpende avtale mellom forsikringstakeren og forsikringsselskapet. I visse situasjo-ner krever andre parter, som feks. banker, kjøpere og myndigheter et bevis på atvaren er dekket under transportforsikring. I slike tilfeller utstedes det et forsikrings-sertifikat eller Certificate of Insurance. Sertifikatet inneholder i prinsippet det sammesom selve forsikringsavtalen, men med unntak av premien.

Hvis bedriften har en løpende forsikring som omfatter alle bedriftens forsendelser,en såkalt omsetningsavtale, vil forsikringsbeviset slå fast at den aktuelle forsen-delsen er forsikret på nærmere bestemte vilkår.

I utgangspunktet er det den som har risikoen for tap eller skade på varen som harbehov for transportforsikring. Hvem som har risikoen bestemmes av kontraktenog/eller leveringsbetingelsene (Incoterms). Disse avgjør om det er kjøper eller sel-ger som bærer risikoen for skade/tap og følgelig hvem som har forsikringsbehovet.I tillegg omfatter leveringsbetingelsene CIF og CIP i Incoterms 2000 bestemmelserom forsikringsplikt.

Du kan som eksportør/importør forsikre varene dine på tre hovedvilkår, A, B, og C.Vilkår A kalles "Alle farer A-Vilkår”. Det vil si at forsikringsselskapet dekker alle farergodset blir utsatt for med noen få, positivt nevnte unntak.

Vilkår B dekker kun de farer som er nevnt i forsikringsvilkårene og ingenting annet.Hovedregelen er at erstatning for tap/skade gis når selve transportmidlet har værtutsatt for en (alvorlig) transportulykke eller transportøren er rammet av en natur-katastrofe.

Vilkår C er det av de tre vilkårene som omfatter færrest skader og tapstilfeller. Herdekkes kun tap/skade som følge av at transportmidlet har vært utsatt for en alvor-lig ulykke eller rammet av brann eller naturkatastrofe.


9.2 FORSIKRINGSSERTIFIKAT

Formålet med dokumentet:Bekreftelse på at transportforsikring er tegnet gjennom et forsikringsbevis. Utstedesetter avtale. Dokumentet henviser til, eller har samme funksjon som et forsikrings-bevis i forhold til forsikringstaker, men er ikke et selvstendig dokument.

Standardisering:Forsikringsselskapene har egne blanketter som generelt er tilpasset UN Layout Key.På neste side er en side av et sertifikat gjengitt.

Fylles ut av:Forsikringsselskapet.

Visering, legalisering:Vanligvis ikke.

Sendes til:Kommer an på hvilke leveringsvilkår (fortrinnsvis ICC Incoterms 2000) som gjelderfor salget. Ved eksempelvis CIF og CIP sendes forsikringssertifikatet til kjøperen.

Regler for utfylling:Rembursreglene (UCP 500), artiklene 34, 35 og 36.

Blanketten fås hos:Ditt forsikringsselskap.

Elektronisk melding:Ja. En rekke forsikringsselskaper i dag kan utstede elektroniske meldinger. (Under-skrift på denne type forsikring kreves vanligvis ikke).

Andre opplysninger:Det er viktig å ikke blande sammen transportørens godsansvarsforsikring og trans-portforsikringen, som er vareeiers forsikring. Godsansvarsforsikringen er kun aktuellnår transportørene selv kommer til ansvar etter transportrettens bestemmelser. I til-legg vil en transportør kunne begrense sitt eventuelle ansvar for skader på lasten(kolli/kiloberegning).


9.3 FORSIKRINGSBEVIS (POLISE)

Formålet med dokumentet:Bekreftelse på at transportforsikring er tegnet for den aktuelle transporten ellertransportene innenfor et avtalt område eller tidsrom.

Standardisering:Varierende utforming, avhengig av forsikringsselskap. A4 format. Utferdiges i to ek-semplarer.

Fylles ut av:Forsikringstakeren etter overenskomst mellom partene. Skrives under av forsik-ringsselskapet og forsikringstakeren.

Visering, legalisering:Nei

Sendes til:Forsikringsselskapet og forsikringstakeren beholder hvert sitt eksemplar.

Regler for utfylling:Rembursreglene (UCP 500), artiklene 34, 35 og 36.

Blanketten fås hos:Ditt forsikringsselskap.

Elektronisk melding:Ja. En rekke forsikringsselskaper i dag kan utstede elektroniske meldinger. (Under-skrift på denne type forsikring kreves vanligvis ikke).

Andre opplysninger:Endel land har bestemmelser om at transportforsikring må tegnes hos selskap iimportlandet.

Nærmere opplysninger om dette finner du blant annet i Eksporthåndboken (abon-nement).



nota

ter

10. Adresseliste


Firma / Organisasjon :

Avinor

Bjerch Trykkeri AS

Cargonet (Tidl. NSB Gods)

Direktoratet for samfunns-sikkerhet og beredskap

HMS – etatene

Innovasjon Norge

Logistikk - ogtransportindustriensLandsforening

Mattilsynet

Norges Lastebileier-forbund

Adresse :

PB 1502061 GardermoenTlf: 22 94 20 00Faks: 64 81 20 01E-post: [email protected]: www.luftfartsverket.no

Kristoffer Robins vei 130978 OsloTlf: 22 21 22 21Faks: 22 21 26 00E-post: [email protected]: www.bjerch.no

Platous gate 14–160190 OsloTlf.: 23 15 00 00Faks: 23 15 14 22E-post: [email protected]: www.cargonet.no

PB 20143103 TønsbergTlf: 33 41 25 00Faks: 33 31 06 60E-post: [email protected]: www.dsb.no

Statens forurensningstilsynPB 8100 Dep0032 OsloTlf.: 22 57 34 00Faks: 22 67 67 06E-post: [email protected]: www.hmsetatene.no

Postboks 448 Sentrum0104 OsloTlf.: 22 00 25 00Faks: 22 00 25 01E-post: [email protected]: www.invanor.no,www.eksporthandboken.no

PB 5489 Majorstua0305 OsloTlf.: 22 08 87 80Fax: 22 08 87 81E-post: [email protected]: www.ltl.no

Ta kontakt med lokalt distriktskontorFelles postmottakPostboks 3832381 Brumunddal Tlf: 06040Faks: 23 21 68 01E-post: [email protected] Internett: www.mattilsyenet.no

Thorvald Meyers gate 72PB 46580506 OsloTlf.: 22 03 32 00Faks: 22 20 56 15E-post: [email protected]: www.lastebil.no

Aktuelle dokumenter ogkompetanseområder:

Farlig gods fly.

Air Waybill.

Jernbanedokumenter, med mer.

Farlig gods vei, jernbane.Informasjon og opplæring,kontrollvirksomhet med mer.

Informasjon om helse, miljø ogsikkerhet, datablader.

Eksporthåndboken, kurs, generell eksportveiledning,nyheter, med mer.

Speditørdokumenter, opplæringspedisjon, handelsprosedyrer,juridisk assistanse med mer.

Planter, plantedeler, trelast ogtreemballasje, sertifikater,meldinger. Samordningveterinærsertifikater kjøtt,kjøttprodukter, mv. Sunnhetssertifikat for fisk ogfiskeprodukter, EØS-godkjenningav produksjonsanlegg med mer.

TIR-carnet.


Firma / Organisasjon :

Norstella

Oslo Handelskammer

Pronorm

Sjøfartsdirektoratet

Statens forurensningstilsyn (SFT)

Toll- og avgiftsdirektoratet (TAD)sentralt

Utenriksdepartementet, Seksjon for Eksportkontroll

Wittusen & Jensen AS

Unikom AS

Adresse :

C.J.Hambros plass 2C 0164 OsloTlf.: 22 99 61 00Faks: 22 99 60 10E-post: [email protected] Internett: www.norstella.no

PB 2874 Solli0230 OsloTlf.: 22 55 74 00Faks: 22 55 89 53E-post: [email protected]: www.chamber.no

Postboks 2521326 LysakerTlf: 67 83 87 00 Faks: 67 83 87 01E-post: [email protected]: www.standard.no

PB 8123 Dep.0032 OsloTlf.: 22 45 45 00Fax: 22 56 87 80E-post:[email protected]: www.sjofartsdir.no

PB 8100 Dep 0032 OsloTlf.: 22 57 34 00Fax: 22 67 67 06E-post:[email protected]: www.sft.no

PB 8122 Dep.0032 OsloTlf.: 22 86 03 00Faks: 22 17 54 85E-post: [email protected]: www.toll.no

PB 8114 Dep.0032 OsloTlf.: 22 24 36 00Faks: 22 24 95 80E-post: [email protected]: http://odin.dep.no/ud/

PB 115 Kalbakken0902 OsloTlf.: 22 90 21 00Faks: 22 25 88 60E-post: [email protected]: www.wittusen-jensen.no

Gamle Kirkevei 133 1617 Fredrikstad. Tlf. 69 30 19 10 Faks 69 31 94 85.

Aktuelle dokumenter ogkompetanseområder:

Elektroniske dokumenter,opplæring i EDI med mer.

ATA-Carnet, opprinnelsesbevis,GSP-sertifikat (begrenset opplag)

Samsvarserklæring, Informasjonom standarder med mer.

Farlig gods, sjø mv.

Transport av avfall, mv.

Veiledere utførsel, innførsel,transittering, visse opprinnelses-bevis i begrenset opplag, mv.GSP-sertifikat (begrenset opplag)

Eksportlisens.

EUR 1, diverse internasjonalehandelsdokumenter.

GSP-sertifikat Form A. (ved størreopplag)


nota

ter

Eksporthåndboken er den eneste tjenesten iNorge som gir deg :

• Eksportfakta til over 190 land

• Faginformasjon om eksport

• Tilgang til Eksporthåndboken på Internett

• Eksporthåndboken årlig i oppdatert bokform

• Online svartjeneste

• Publikasjoner om praktisk eksportarbeid

• Rabatter på kurs i regi av Norges Eksportskole, Innovasjon Norge

Eksporthåndboken er hjelpemiddelet for eksportøren,speditøren og transportøren – og for den som tarseg av finansene.

For mer informasjon: www.eksporthandboken.no

– din elektroniske veiviser til verdensmarkedet

Ingen kan gi deg enklere, raskere og sikrere informasjon – når du trenger det

VÅR KUNNSKAP – DIN LØNNSOMHET

Handelsteknisk avdeling i Innovasjon Norge bistår norsk næringsliv medinformasjon og kunnskap om rammebetingelser for eksport oginternasjonalisering. Frihandelsavtaler, toll- og avgifter, opprinnelsesregler,handelsdokumenter, leverings- og betalingsbetingelser og produktkrav er noenområder der Handelsteknisk avdeling har høy kompetanse og lang erfaring.

Gjennom våre tjenester og produkter kan vi bidra til en mer lønnsom styring avbedriftens praktiske eksportarbeid.

Mer informasjon om vårt tilbud finner du på våre hjemmesider www.invanor.no. Der vil du også bli fortløpende oppdatert om handelstekniske nyheter.

Innovasjon NorgePostboks 448 Sentrum | 0104 OsloTel: [+47] 22 00 25 00 | Faks: [+47] 22 00 25 01post@invanor | www.invanor.no

Veil. pris NOK 300,-D

esig

n og

pro

duk

sjon

:lu

to.n

o

Veileder i bruk av Eksportdokumenter · 2016-06-14 · Forord Det er med glede vi presenterer...

Documents

Transcript of Veileder i bruk av Eksportdokumenter · 2016-06-14 · Forord Det er med glede vi presenterer...