Varig tilrettelagt arbeid i et samfunnsøkonomisk perspektiv · 2 Er varig tilrettelagt arbeid...

67
Oslo, 19.10.11 Margrete Laland, [email protected] Bjarte Sandal, [email protected] Varig tilrettelagt arbeid i et samfunnsøkonomisk perspektiv Presentasjon på ASVLs årskonferanse 2011

Transcript of Varig tilrettelagt arbeid i et samfunnsøkonomisk perspektiv · 2 Er varig tilrettelagt arbeid...

Oslo, 19.10.11

Margrete Laland, [email protected] Bjarte Sandal, [email protected]

Varig tilrettelagt arbeid i et samfunnsøkonomisk perspektiv

Presentasjon på ASVLs årskonferanse 2011

2

Er varig tilrettelagt arbeid lønnsomt i samfunnsøkonomiske termer?

Hva er verdien av Varig tilrettelagt arbeid?

En samfunnsøkonomisk lønnsomhetsanalyse av

arbeidsmarkedstiltaket VTA.

Linn Renate S. Andersen og Margrete Laland

Veileder: Victor D. Norman

Masterutredning, institutt for samfunnsøkonomi

NORGES HANDELSHØYSKOLE

Denne utredningen er gjennomført som et ledd i masterstudiet i økonomi og administrasjon ved Norges Handelshøyskole og godkjent som sådan. Godkjenningen innebærer ikke at høyskolen innestår for de metoder som er anvendt, de resultater som er fremkommet eller de konklusjoner som er trukket i arbeidet.

NORGES HANDELSHØYSKOLE

Bergen, 30.mai 2011

De lønnsomme arbeiderne En samfunnsøkonomisk analyse av varig tilrettelagt arbeid

Kine-Marte Igland og Bjarte Sandal

Veileder: Victor D. Norman

Masterutredning ved institutt for samfunnsøkonomi

NORGES HANDELSHØYSKOLE

Denne utredningen er gjennomført som et ledd i masterstudiet i økonomisk-administrative fag ved Norges Handelshøyskole og godkjent som sådan. Godkjenningen innebærer ikke at høyskolen innestår for de metoder som er anvendt, de resultater som er framkommet eller de konklusjoner som er trukket i arbeidet.

NORGES HANDELSHØYSKOLE

Bergen, juni 2011

3

Er varig tilrettelagt arbeid lønnsomt i samfunnsøkonomiske termer?

Hva er verdien av Varig tilrettelagt arbeid?

En samfunnsøkonomisk lønnsomhetsanalyse av

arbeidsmarkedstiltaket VTA.

Linn Renate S. Andersen og Margrete Laland

Veileder: Victor D. Norman

Masterutredning, institutt for samfunnsøkonomi

NORGES HANDELSHØYSKOLE

Denne utredningen er gjennomført som et ledd i masterstudiet i økonomi og administrasjon ved Norges Handelshøyskole og godkjent som sådan. Godkjenningen innebærer ikke at høyskolen innestår for de metoder som er anvendt, de resultater som er fremkommet eller de konklusjoner som er trukket i arbeidet.

NORGES HANDELSHØYSKOLE

Bergen, 30.mai 2011

De lønnsomme arbeiderne En samfunnsøkonomisk analyse av varig tilrettelagt arbeid

Kine-Marte Igland og Bjarte Sandal

Veileder: Victor D. Norman

Masterutredning ved institutt for samfunnsøkonomi

NORGES HANDELSHØYSKOLE

Denne utredningen er gjennomført som et ledd i masterstudiet i økonomisk-administrative fag ved Norges Handelshøyskole og godkjent som sådan. Godkjenningen innebærer ikke at høyskolen innestår for de metoder som er anvendt, de resultater som er framkommet eller de konklusjoner som er trukket i arbeidet.

NORGES HANDELSHØYSKOLE

Bergen, juni 2011

Kortversjon av konklusjon: Ja, VTA er lønnsomt!

Disposisjon

1.  Kort om utredningene

2.  Bakgrunn: Sysselsettingspolitikk, uføreproblematikk og VTA

3.  Hva er samfunnsøkonomisk analyse?

4.  Forutsetninger og analytiske resultat i.  ”Hva er verdien av Varig tilrettelagt arbeid?” ii.  ”De lønnsomme arbeiderne”

5.  Konklusjon

4

Kort om utredningene

• Stipend utlyst av ASVL

• Del av masterstudiet i samfunnsøkonomi ved NHH

• To komplementære utredninger:

– Psykisk utviklingshemmede

– Uførepensjonister med rus- og/eller psykiske lidelser

5

6

Kort om utredningene

Hva er verdien av Varig tilrettelagt arbeid?

En samfunnsøkonomisk lønnsomhetsanalyse av

arbeidsmarkedstiltaket VTA.

Linn Renate S. Andersen og Margrete Laland

Veileder: Victor D. Norman

Masterutredning, institutt for samfunnsøkonomi

NORGES HANDELSHØYSKOLE

Denne utredningen er gjennomført som et ledd i masterstudiet i økonomi og administrasjon ved Norges Handelshøyskole og godkjent som sådan. Godkjenningen innebærer ikke at høyskolen innestår for de metoder som er anvendt, de resultater som er fremkommet eller de konklusjoner som er trukket i arbeidet.

NORGES HANDELSHØYSKOLE

Bergen, 30.mai 2011

• Utgangspunkt: Psykisk utviklingshemmede

Margrete Laland Linn Renate Andersen

7

Kort om utredningene

De lønnsomme arbeiderne En samfunnsøkonomisk analyse av varig tilrettelagt arbeid

Kine-Marte Igland og Bjarte Sandal

Veileder: Victor D. Norman

Masterutredning ved institutt for samfunnsøkonomi

NORGES HANDELSHØYSKOLE

Denne utredningen er gjennomført som et ledd i masterstudiet i økonomisk-administrative fag ved Norges Handelshøyskole og godkjent som sådan. Godkjenningen innebærer ikke at høyskolen innestår for de metoder som er anvendt, de resultater som er framkommet eller de konklusjoner som er trukket i arbeidet.

NORGES HANDELSHØYSKOLE

Bergen, juni 2011

• Utgangspunkt: Uførepensjonister med rus- og/eller psykiske lidelser

Kine-Marte Igland Bjarte Sandal

Disposisjon

1.  Kort om utredningene

2.  Bakgrunn: Sysselsettingspolitikk, uføreproblematikk og VTA

3.  Hva er samfunnsøkonomisk analyse?

4.  Forutsetninger og analytiske resultat i.  ”Hva er verdien av varig tilrettelagt arbeid?” ii.  ”De lønnsomme arbeiderne”

5.  Konklusjon

8

Bakgrunn: Arbeid er viktig!

• Det norske samfunnet er basert på arbeid

– Framtidig arbeidsinnsats utgjør 80 % av nasjonalformuen

– Petroleumsressurser, real- og finanskapital står for resten

• Effektiv utnyttelse av arbeidskraft er avgjørende for framtidig økonomisk vekst

– Forutsetning for opprettholdelse av høy levestandard og velferdstilbud

• Høy yrkesdeltakelse er derfor avgjørende for bærekraften i de offentlige velferdsordningene

9

Bakgrunn: Arbeid er viktig!

• Det norske samfunnet er basert på arbeid

– Framtidig arbeidsinnsats utgjør 80 % av nasjonalformuen

– Petroleumsressurser, real- og finanskapital står for resten

• Effektiv utnyttelse av arbeidskraft er avgjørende for framtidig økonomisk vekst

– Forutsetning for opprettholdelse av høy levestandard og velferdstilbud

• Høy yrkesdeltakelse er derfor avgjørende for bærekraften i de offentlige velferdsordningene

10

Egenskaper Utfordringer

Høyt utdanningsnivå

Aldrende befolkning

Mange sysselsatte Yrkespassivitet med utgangspunkt i helserelaterte årsaker

Lav arbeidsledighet

Bakgrunn: Arbeid er viktig!

• Det norske samfunnet er basert på arbeid

– Framtidig arbeidsinnsats utgjør 80 % av nasjonalformuen

– Petroleumsressurser, real- og finanskapital står for resten

• Effektiv utnyttelse av arbeidskraft er avgjørende for framtidig økonomisk vekst

– Forutsetning for opprettholdelse av høy levestandard og velferdstilbud

• Høy yrkesdeltakelse er derfor avgjørende for bærekraften i de offentlige velferdsordningene

11

Egenskaper Utfordringer

Høyt utdanningsnivå

Aldrende befolkning

Mange sysselsatte Yrkespassivitet med utgangspunkt i helserelaterte årsaker

Lav arbeidsledighet

Utgangspunkt for utredningene

Uføreproblematikk: Stadig flere står utenfor arbeidslivet

•  299 568 uførepensjonister (desember 2010)

•  689 040 personer i yrkesaktiv alder med helserelatert trygdeytelse som primærinntekt – nesten én av fem

•  Utgifter til helserelaterte trygdeytelser: 111 milliarder kroner •  Utgifter til alderspensjon: 105 milliarder kroner

12

Uføreproblematikk: Absolutt økning både blant unge og gamle

•  Andel uførepensjonister er tiltakende med alder –  18-29 år: < 3 % –  60-67 år: 35-40 %

•  Utviklingen i andel uførepensjonister er imidlertid størst i de yngste aldersgruppene

•  Stadig flere eldre i befolkningen vil gi stadig flere uførepensjonister

13

Uføregrad og restarbeidsevne

•  Uføregrad skal gjenspeile faktisk arbeidsevne •  Statsbudsjettet 2010: 24,1 % av de helt uføre hadde arbeidsinntekt

– Gjennomsnittlig lønnsinntekt 0,66 G (~kr 50 000) •  Arbeidskraftpotensiale blant helt uføre: 11 % (minimumsanslag basert på inntekt)

–  Én arbeidsdag annenhver uke –  26 500 årsverk –  6,25 milliarder i trygdeutgifter

14

Uføregrad 2010 2010

I alt 299 568 100 %

Tom. 49 % 1 119 0,4 %

50-69 % 38 060 12,7 %

70-99 % 14 305 4,8 %

100 % 244 496 81,6 %

Uoppgitt 1 588 0,5 %

Inntekts-intervall i G 0–0,5 G 0,5-0,8 G > 0,8 G I alt

2003 15,4 3,6 5,1 24,1

2006 14,3 3,6 5,3 23,2

2007 14,8 3,8 5,7 24,4

2008 15,2 3,9 5,6 24,7

Gjennomsnitt 14,9 3,7 5,4 24,1

Uføregrad og restarbeidsevne

•  Uføregrad skal gjenspeile faktisk arbeidsevne •  Statsbudsjettet 2010: 24,1 % av de helt uføre hadde arbeidsinntekt

– Gjennomsnittlig lønnsinntekt 0,66 G (~kr 50 000) •  Arbeidskraftpotensiale blant helt uføre: 11 % (minimumsanslag basert på inntekt)

–  Én arbeidsdag annenhver uke –  26 500 årsverk –  6,25 milliarder i trygdeutgifter

15

Uføregrad 2010 2010

I alt 299 568 100 %

Tom. 49 % 1 119 0,4 %

50-69 % 38 060 12,7 %

70-99 % 14 305 4,8 %

100 % 244 496 81,6 %

Uoppgitt 1 588 0,5 %

Inntekts-intervall i G 0–0,5 G 0,5-0,8 G > 0,8 G I alt

2003 15,4 3,6 5,1 24,1

2006 14,3 3,6 5,3 23,2

2007 14,8 3,8 5,7 24,4

2008 15,2 3,9 5,6 24,7

Gjennomsnitt 14,9 3,7 5,4 24,1

BETYDELIG RESTARBEIDSEVNE BLANT UFØREPENSJONISTER!

Varig tilrettelagt arbeid

•  En rekke sysselsettingstiltak i NAV-systemet for personer som midlertidig er utenfor arbeidslivet eller står i fare for å gjøre det

•  For uførepensjonister finnes imidlertid i praksis bare VTA •  VTA er et arbeidstilbud til personer som har fått uføretrygd, som trenger betydelig

tilrettelegging, men som kan jobbe •  I all hovedsak organisert i skjermet virksomhet

16

0 1000 2000 3000 4000 5000 6000 7000 8000 9000

2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009

Diagnoser 2009 Antall Prosent

Utviklingshemming 2 724 35

Psykiske lidelser 1 060 14

Nevro. sykdommer 471 6

Muskel og skjelett 422 5

Ukjente sykdommer 595 8

Andre og ikke reg. 32

Varig tilrettelagt arbeid

VTA

Vekst-bedriftene

NAV

Bonuslønn

Økonomisk tilskudd

Varer og tjenester

Uførepensjon

Tilrette-legging

17

Varig tilrettelagt arbeid

Interessegruppe Virkning Uførepensjonister •  Bonuslønn

Vekstbedriftene •  Driftstilskudd fra stat og kommune •  Økt omsetning •  Økte lønnskostnader (instruktører,

arbeidsledere, deltakere)

Staten •  Driftstilskudd •  Økt inngang av inntektsskatt •  Økt inngang av arbeidsgiver- og

merverdiavgift

Kommunene •  Driftstilskudd

NAV •  Økte lønnskostnader

18

Disposisjon

1.  Kort om utredningene

2.  Bakgrunn: Sysselsettingspolitikk, uføreproblematikk og VTA

3.  Hva er samfunnsøkonomisk analyse?

4.  Forutsetninger og analytiske resultat i.  ”Hva er verdien av varig tilrettelagt arbeid?” ii.  ”De lønnsomme arbeiderne”

5.  Konklusjon

19

Hvorfor samfunnsøkonomisk analyse?

• Knappe ressurser • “Kartlegge, synliggjøre og systematisere konsekvensene av tiltak og reformer før beslutninger fattes”. Finansdepartementet, 2005

• Hva menes med et tiltak?

Hvorfor samfunnsøkonomisk analyse?

• Knappe ressurser • “Kartlegge, synliggjøre og systematisere konsekvensene av tiltak og reformer før beslutninger fattes”. Finansdepartementet, 2005

• Hva menes med et tiltak?

By

By

Fjord

Dagens situasjon: bilvei

Hvorfor samfunnsøkonomisk analyse?

By

By

Fjord

Dagens situasjon/ basisalternativet: bilvei

Tiltak: bro Lønnsomhetsvurdering

• Knappe ressurser • “Kartlegge, synliggjøre og systematisere konsekvensene av tiltak og reformer før beslutninger fattes”. Finansdepartementet, 2005

• Hva menes med et tiltak?

Samfunnsøkonomisk lønnsomhet

Bedriftsøkonomi Inntekter > Kostnader à lønnsomt

Inntekt 500 000 - Kostnad 200 000 = Gevinst 300 000

Samfunnsøkonomisk lønnsomhet

Bedriftsøkonomi Inntekter > Kostnader à lønnsomt

Inntekt 500 000 - Kostnad 200 000 = Gevinst 300 000

Samfunnsøkonomi Kostnad ved tiltak < Kostnad ved dagens situasjon à lønnsomt

Kostnad ved dagens situasjon 500 000 - Kostnad ved tiltak 200 000 = Gevinst 300 000 Samfunnsøkonomisk lønnsomt fordi kostnaden ved å gjennomføre tiltaket er lavere enn kostnaden ved å la være.

Metode – sentrale elementer

• Ikke-prissatte effekter

Svært negativ effekt

Ingen antatt effekt

Svært positiv effekt

---- --- -- - 0 + ++ +++ ++++

Metode – sentrale elementer

• Ikke-prissatte effekter

• Alternativkostnad – Hvor hentes ressursene? – Eksempel: Arbeid

Svært negativ effekt

Ingen antatt effekt

Svært positiv effekt

---- --- -- - 0 + ++ +++ ++++

Metode - Skattekostnad

27

TILBUD

ETTERSPØRSEL

Kvantum

Pris

q*

p*

qt

pTt

pEt Skattekile

Cost of Funds(CF)=1,2 1 krone inn eller ut av statskassen er verdt 20 % mer enn en krone inn eller ut av en privat lomme

Disposisjon

1.  Kort om utredningene

2.  Bakgrunn: Sysselsettingspolitikk, uføreproblematikk og VTA

3.  Hva er samfunnsøkonomisk analyse?

4.  Forutsetninger og analytiske resultat i.  ”Hva er verdien av varig tilrettelagt arbeid?” ii.  ”De lønnsomme arbeiderne”

5.  Konklusjon

28

Problemstilling • Hva er den samfunnsøkonomiske verdien av Varig tilrettelagt arbeid (VTA)?

Funn

Problemstilling • Hva er den samfunnsøkonomiske verdien av Varig tilrettelagt arbeid (VTA) for psykisk utviklingshemmede?

Funn

Problemstilling • Hva er den samfunnsøkonomiske verdien av Varig tilrettelagt arbeid (VTA) for psykisk utviklingshemmede?

Funn • Varig tilrettelagt arbeid er samfunnsøkonomisk lønnsomt i forhold til basisalternativet dagsenter

Metode

• 3 virkemidler: dagsenter, VTA og ordinært arbeid m/tilrettelegging. • 3 scenarioer:

•  Kostnad ved en dagsenterplass •  Ingen inntekter •  Negativ verdiskapning:

kroner 300 000 •  Samfunnsøkonomisk kostnad (inkl. CF):

kroner 360 000

Basisalternativ: dagsenter

Analyse: Alternativ 1 – Varig tilrettelagt arbeid

• Samfunnsøkonomisk effekt, VTA: Verdiskapning - 92 079 Bonuslønn 21 243 Adm.NAV - 3 806 Skattekostnad 18 811 Skattejustert samfunnsøkonomisk effekt -93 453

Analyse: Alternativ 2: Ordinært arbeid med tilrettelegging

Analyse: Alternativ 2: Ordinært arbeid med tilrettelegging

VTA er “feil” tiltak •  Innlåsing •  Slusing

Analyse: Alternativ 2: Ordinært arbeid med tilrettelegging

Sammenstilling av samfunnsøkonomisk nåverdi over 10 år av de ulike alternativene

Nåverdi Gevinst, sammenlignet med dagsenter

Basisalternativ: Dagsenter - 2 919 922 -

Alternativ 1: VTA

- 757 984 2 161 939

Alternativ 2: VTA m/ordinært arbeid

- 389 891 2 530 031

Ikke-prissatte virkninger

Marginal-offer

Livskvalitet Eksterne virkninger

Alt. 1: Varig tilrettelagt arbeid

+ ++ 0 Alt. 2:VTA + m/ordinært arbeid ved suksess (p = 60 %)

++ ++ 0 Alt. 2:VTA + m/ordinært arbeid ved ikke-suksess(1-p)

++ -- 0

39

à vi har undervurdert den samfunnsøkonomiske gevinsten ved Varig tilrettelagt arbeid.

Implikasjoner av resultatene våre

Samfunnsøkonomisk gevinst ifht. basisalt.

Scenario 1:

Scenario 2:

Implikasjoner av resultatene våre

Samfunnsøkonomisk gevinst ifht. basisalt.

Scenario 1: 9 120’’

Scenario 2:

Implikasjoner av resultatene våre

Samfunnsøkonomisk gevinst ifht. basisalt.

Scenario 1: 9 120’’

Scenario 2: 14 720’’

Konklusjon

• VTA er samfunnsøkonomisk lønnsomt.

• De som vil ønsker å delta i VTA, bør få mulighet. Et samfunn som ikke evner å mobilisere ressursene enkeltmennesker innehar, går glipp av potensielt store gevinster både på individ- og samfunnsnivå.

43

Disposisjon

1.  Kort om utredningene

2.  Bakgrunn: Sysselsettingspolitikk, uføreproblematikk og VTA

3.  Hva er samfunnsøkonomisk analyse?

4.  Forutsetninger og analytiske resultat i.  ”Hva er verdien av varig tilrettelagt arbeid?” ii.  ”De lønnsomme arbeiderne”

5.  Konklusjon

44

”De lønnsomme arbeiderne”

• ”Er det lønnsomt å sysselsette uførepensjonister gjennom varig tilrettelagt arbeid? Dersom så er tilfelle, har ordningen de nødvendige økonomiske og motivasjonsmessige egenskapene som gjør dette mulig?”

45

”De lønnsomme arbeiderne”

• ”Er det lønnsomt å sysselsette uførepensjonister gjennom varig tilrettelagt arbeid? Dersom så er tilfelle, har ordningen de nødvendige økonomiske og motivasjonsmessige egenskapene som gjør dette mulig?”

• Funn: Ja, det er samfunnsøkonomisk lønnsomt

46

”De lønnsomme arbeiderne”

• ”Er det lønnsomt å sysselsette uførepensjonister gjennom varig tilrettelagt arbeid? Dersom så er tilfelle, har ordningen de nødvendige økonomiske og motivasjonsmessige egenskapene som gjør dette mulig?”

• Funn: Ja, det er samfunnsøkonomisk lønnsomt

• Funn: Ikke nødvendigvis – i alle fall ikke for alle

47

Målgruppe: Psykiske – og/eller ruslidelser

48

Aftenposten 01.10.11

Avgrensning og struktur

• Avgrensninger – Marginalbetraktning: Effektene av å sysselsette én uførepensjonist – Øyeblikksbilde: Ingen tidsdimensjon og følgelig ikke fokus på

fremtidig utvikling

49

Avgrensning og struktur

• Avgrensninger – Marginalbetraktning: Effektene av å sysselsette én uførepensjonist – Øyeblikksbilde: Ingen tidsdimensjon og følgelig ikke fokus på

fremtidig utvikling

• Oppbygning 1.  Samfunnsøkonomisk analyse

2.  Analyse av økonomiske og motivasjonsmessige egenskaper

3.  Anvender resultater fra 1 og 2 til å mene noe om dagens ordning og eventuelle tilpasninger som er nødvendig for at et sysselsettingstiltak for uførepensjonister skal ha størst mulig gjennomslagskraft

50

Samfunnsøkonomisk analyse: Basisalternativ

• Målgruppe: Diagnoser knyttet til psykiske lidelser og rusmisbruk

– Store spenn i behandlings- og oppfølgingsbehov – Utfordrende å definere et basisalternativ som omfatter alle

51

Samfunnsøkonomisk analyse: Basisalternativ

• Målgruppe: Diagnoser knyttet til psykiske lidelser og rusmisbruk

– Store spenn i behandlings- og oppfølgingsbehov – Utfordrende å definere et basisalternativ som omfatter alle

• Avgrensning: Uførepensjonister med psykiske lidelser eller rusproblemer som benytter seg av en dagsenterplass

52

Samfunnsøkonomisk analyse: Basisalternativ

• Målgruppe: Diagnoser knyttet til psykiske lidelser og rusmisbruk

– Store spenn i behandlings- og oppfølgingsbehov – Utfordrende å definere et basisalternativ som omfatter alle

• Avgrensning: Uførepensjonister med psykiske lidelser eller rusproblemer som benytter seg av en dagsenterplass

• Basisalternativ: Dagsenter – Utfordrende å anslå kostnader pga. stor variasjon i aktivitetstilbud – NOU 2005:8 ”Likeverd og tilgjengelighet”

• Minst ressurskrevende brukere kr 110 000 årlig • Mest ressurskrevende brukere kr 400 000 årlig

53

Samfunnsøkonomisk analyse: Virkninger

54

Interesse-grupper

Uføre- pensjonister

Staten

Kommunene Vekst-bedriftene

NAV

Samfunnsøkonomisk analyse: Virkninger

Interessegruppe Virkning Uførepensjonister •  Bonuslønn

Vekstbedriftene •  Driftstilskudd fra stat og kommune •  Økt omsetning •  Økte lønnskostnader (instruktører,

arbeidsledere, deltakere)

Staten •  Driftstilskudd •  Økt inngang av inntektsskatt •  Økt inngang av arbeidsgiver- og

merverdiavgift

Kommunene •  Driftstilskudd

NAV •  Økte lønnskostnader, men ikke inkludert i analysen

55

Samfunnsøkonomisk analyse: Sammenstilling

56

Inntekter Kostnader

TapVTA =

kr 69 474

Varig  'lre*elagt  arbeid

kr 87 417

kr 156 891

Inntekter Kostnader

TapDAGSENTER =

kr 113 345

Dagsenter

kr 113 345

Samfunnsøkonomisk analyse: Sammenstilling

57

Inntekter Kostnader

TapVTA =

kr 69 474

Varig  'lre*elagt  arbeid

kr 87 417

kr 156 891

Inntekter Kostnader

TapDAGSENTER =

kr 113 345

Dagsenter

kr 113 345

Samfunnsøkonomisk analyse: Sammenstilling

58

• ”Er det lønnsomt å sysselsette uførepensjonister gjennom varig tilrettelagt arbeid? Dersom så er tilfelle, har ordningen de nødvendige økonomiske og motivasjonsmessige egenskapene som gjør dette mulig?”

• Funn: Ja, det er samfunnsøkonomisk lønnsomt

Samfunnsøkonomisk analyse: Ikke-prissatte effekter

• Økt sosialt nettverk • Følelsen av å gjøre noe meningsfylt • Personlig utvikling/vekst = Livskvalitet

Ø Positive ikke-prissatte effekter styrker konklusjonen om at varig tilrettelagt arbeid er samfunnsøkonomisk lønnsomt

Svært negativ effekt

Ingen antatt effekt

Svært positiv effekt

---- --- -- - 0 + ++ +++ ++++

Økonomiske og motivasjonsmessige egenskaper ved VTA

• Lønnsomhet betyr ikke nødvendigvis at tiltaket er attraktivt og anvendbart for vår målgruppe

• Utvider målgruppe til uførepensjonister med erfaring fra ordinært arbeidsliv

•  Forskning antyder at det er uproblematisk å motivere utviklingshemmede (stor tilfredshet, lavt sykefravær, lite lyst på ferie)

•  Personer med erfaring fra ordinært arbeidsliv kan være vanskeligere å motivere

– Frykt for å ikke lykkes – Forventninger om hva en arbeidssituasjon skal innebære – Frykt for stigmatisering

60

Økonomiske og motivasjonsmessige egenskaper: Stigmatiseringsproblematikk

• Skjermede arbeidsplasser ofte fremstilt med negativt fortegn – Ofte basert på allmenne, men feilaktige antakelser

• Klarer ikke å identifisere seg med, og vil ikke bli satt i bås med utviklingshemmede

• Status – arbeid er viktig både for selvbilde og andres inntrykk

• Lav økonomisk kompensasjon – veier ikke opp for marginalofferet ved å arbeide

Ø Status og lønn overordnede flaskehalser for at VTA skal være attraktivt for uførepensjonister som tidligere har hatt tilknytning til det ordinære arbeidsliv

61

”De lønnsomme arbeiderne”

• ”Er det lønnsomt å sysselsette uførepensjonister gjennom varig tilrettelagt arbeid? Dersom så er tilfelle, har ordningen de nødvendige økonomiske og motivasjonsmessige egenskapene som gjør dette mulig?”

• Funn: Ja, det er samfunnsøkonomisk lønnsomt

• Funn: Ikke nødvendigvis – i alle fall ikke for alle

62

”De lønnsomme arbeiderne”

• ”Er det lønnsomt å sysselsette uførepensjonister gjennom varig tilrettelagt arbeid? Dersom så er tilfelle, har ordningen de nødvendige økonomiske og motivasjonsmessige egenskapene som gjør dette mulig?”

1.  Funn: Ja, det er samfunnsøkonomisk lønnsomt

2.  Funn: Ikke nødvendigvis – i alle fall ikke for alle

3.  Anvender resultater fra 1 og 2 til å mene noe om dagens ordning

og eventuelle tilpasninger som er nødvendig for at et sysselsettingstiltak for uførepensjonister skal ha størst mulig gjennomslagskraft

63

Egenskaper ved nytt sysselsettingstiltak

• Grunnprinsipper 1.  Utnytte mest mulig av arbeidsevnen til målgruppen 2.  Deltakerne skal ikke komme dårligere ut økonomisk 3.   Ingen risiko for deltakerne 4.  Riktige insentiver for både deltaker og arbeidsgiver

• Ordinær eller skjermet virksomhet? – Stigmatisering – Fortrengningseffekter – Utnytte kompetanse

•  Lønn og finansiering – Uførepensjon som lønnstilskudd til bedriften som effektivitets- og

tilretteleggingskompensasjon – Deltakers lønn: lønnstilskudd + bidrag til verdiskapning > ordinær

pensjonsutbetaling – Ingen økte kostnader for staten – snarere tvert imot

64

Egenskaper ved nytt sysselsettingstiltak

• Grunnprinsipper 1.  Utnytte mest mulig av arbeidsevnen til målgruppen 2.  Deltakerne skal ikke komme dårligere ut økonomisk 3.   Ingen risiko for deltakerne 4.  Riktige insentiver for både deltaker og arbeidsgiver

• Deltakere beholder uførestatus – Sikkerhetsnett og senker terskel for å prøve seg i arbeidslivet – Ingen risiko for tap av rettigheter

• Øvre inntektsgrense – Økt lønn vitner om økt bidrag til verdiskapning vitner om økt

arbeidsevne vitner om redusert behov for lønnstilskudd – Avkortning i lønnstilskudd når arbeidsevnen nærmer seg ordinære

arbeidstakere, men ikke så stor reduksjon at det ikke lønner seg å arbeide mer

65

Disposisjon

1.  Kort om utredningene

2.  Bakgrunn: Sysselsettingspolitikk, uføreproblematikk og VTA

3.  Hva er samfunnsøkonomisk analyse?

4.  Forutsetninger og analytiske resultat i.  ”Hva er verdien av varig tilrettelagt arbeid?” ii.  ”De lønnsomme arbeiderne”

5.  Konklusjon

66

67

Konklusjon

Hva er verdien av Varig tilrettelagt arbeid?

En samfunnsøkonomisk lønnsomhetsanalyse av

arbeidsmarkedstiltaket VTA.

Linn Renate S. Andersen og Margrete Laland

Veileder: Victor D. Norman

Masterutredning, institutt for samfunnsøkonomi

NORGES HANDELSHØYSKOLE

Denne utredningen er gjennomført som et ledd i masterstudiet i økonomi og administrasjon ved Norges Handelshøyskole og godkjent som sådan. Godkjenningen innebærer ikke at høyskolen innestår for de metoder som er anvendt, de resultater som er fremkommet eller de konklusjoner som er trukket i arbeidet.

NORGES HANDELSHØYSKOLE

Bergen, 30.mai 2011

De lønnsomme arbeiderne En samfunnsøkonomisk analyse av varig tilrettelagt arbeid

Kine-Marte Igland og Bjarte Sandal

Veileder: Victor D. Norman

Masterutredning ved institutt for samfunnsøkonomi

NORGES HANDELSHØYSKOLE

Denne utredningen er gjennomført som et ledd i masterstudiet i økonomisk-administrative fag ved Norges Handelshøyskole og godkjent som sådan. Godkjenningen innebærer ikke at høyskolen innestår for de metoder som er anvendt, de resultater som er framkommet eller de konklusjoner som er trukket i arbeidet.

NORGES HANDELSHØYSKOLE

Bergen, juni 2011

VTA er samfunnsøkonomisk lønnsomt!