Transporti Intermodale (shume menyrash)

21
PROJEKTIMI I SISTEMEVE TE TRANSPORTIT Kapitulli i IX Tema : Transporti Intermodale (shume menyrash) Pergjithesime Nje nder problemet qe e veshtiresojne shperndarjen, shtririen e transportit te mallrave mbi rruge, eshte koha e madhe jo levizese e mallit, ne pikat e nderthuries se levizjeve (grumbullimin, shperndarjen, vazhdim levizjeje te mallit ne destinacion) e cila presupozon kohen e perpunimit te mallit. Si dhe siperfaqet e disponueshme per kete kohe ne keto pika te nderthurjes se levizjes e te perpunimit te mallrave. Keshtu mga viti 1930-40 filloj nje koncep i ri “unifikimi i njesive te ngarkesave” kjo do te thote qe menyra te ambalazhimit te jete e paraqykyar qe ne projektim si nje element ne teknologjine e organizimit te transportit te objektit, kjo gje solli qe: 1. Perpunimin dhe manipulimin me me lehtesi te mallit, shkurtimin e proceve te ngarkim shkarkimit, duke perdorur impiante c’vendosese specifike, perfundimi kohe e kosto me e ulur. 2. Projektimin e llojit te mallit, sipas menyres se teknologjise se transportit te tyre, ose ne stadin e projektimit eshte parashikuar menyrat e perpunimit, te ambalazhimit per transport 3. Optimizimi i volumeve te destinuara per transport, si dhe deri diku standartizimin e parametrave dhe normave ne procesin e transportit, kjo sidomos ne bashkeveprimet ndermjet zonave me kultura e tradita te ndryshme (shtete) Kjo tendence e persosjes se projektit te transportit, solli perhapjen e nje unifikimi te njesise se ngarkeses, e cila aktualisht quhet “palet”, ”Kontejner”. Shif figuren e meposhteme. Keshtu duke kufizuar permasat, ne drejtim te unifikimit konstruktiv, sjell perpunimin e mekanizuar te tyre, e cila frenohet nga veshtiresite per faktin e vendosjes neper vagona, si dhe levizjeve me shpejtesi ne rruge. Mbas viteve 1950 keto veshtiresi jane kapercyer duke krijuar transporte multimodiale e intermodale, qe bazohet ne perhapjen ose shtririen e njesive te ngarkeses, njekohesisht ne shume teknologji te ndryshme transporti, keshtu realizohet nje transporit i kombinuar. Po prezantojme nje grupim te llojeve te transportit; 1

Transcript of Transporti Intermodale (shume menyrash)

Page 1: Transporti Intermodale (shume menyrash)

PROJEKTIMI I SISTEMEVE TE TRANSPORTIT

Kapitulli i IX

Tema :

Tr a n s p o r t i In t e r m o d a l e (shume menyrash)

Pergjithesime

Nje nder problemet qe e veshtiresojne shperndarjen, shtririen e transportit te mallrave

mbi rruge, eshte koha e madhe jo levizese e mallit, ne pikat e nderthuries se levizjeve

(grumbullimin, shperndarjen, vazhdim levizjeje te mallit ne destinacion) e cila presupozon

kohen e perpunimit te mallit. Si dhe siperfaqet e disponueshme per kete kohe ne keto

pika te nderthurjes se levizjes e te perpunimit te mallrave. Keshtu mga viti 1930-40 filloj nje

koncep i ri “unifikimi i njesive te ngarkesave” kjo do te thote qe menyra te ambalazhimit

te jete e paraqykyar qe ne projektim si nje element ne teknologjine e organizimit te

transportit te objektit, kjo gje solli qe:

1. Perpunimin dhe manipulimin me me lehtesi te mallit, shkurtimin e proceve te ngarkim

shkarkimit, duke perdorur impiante c’vendosese specifike, perfundimi kohe e kosto me e ulur.

2. Projektimin e llojit te mallit, sipas menyres se teknologjise se transportit te tyre, ose ne stadin e

projektimit eshte parashikuar menyrat e perpunimit, te ambalazhimit per transport

3. Optimizimi i volumeve te destinuara per transport, si dhe deri diku standartizimin e

parametrave dhe normave ne procesin e transportit, kjo sidomos ne bashkeveprimet ndermjet

zonave me kultura e tradita te ndryshme (shtete)

Kjo tendence e persosjes se projektit te transportit, solli perhapjen e nje unifikimi te

njesise se ngarkeses, e cila aktualisht quhet “palet”, ”Kontejner”. Shif figuren e

meposhteme. Keshtu duke kufizuar permasat, ne drejtim te unifikimit konstruktiv,

sjell perpunimin e mekanizuar te tyre, e cila frenohet nga veshtiresite per faktin e

vendosjes neper vagona, si dhe levizjeve me shpejtesi ne rruge. Mbas viteve 1950

keto veshtiresi jane kapercyer duke krijuar transporte multimodiale e intermodale,

qe bazohet ne perhapjen ose shtririen e njesive te ngarkeses, njekohesisht ne

shume teknologji te ndryshme transporti, keshtu realizohet nje transporit i

kombinuar. Po prezantojme nje grupim te llojeve te transportit;

1

Page 2: Transporti Intermodale (shume menyrash)

PROJEKTIMI I SISTEMEVE TE TRANSPORTIT

Elementet e nje kontejneri

Grupime te llojeve te ndryshme te transporit

2

Page 3: Transporti Intermodale (shume menyrash)

PROJEKTIMI I SISTEMEVE TE TRANSPORTIT

1.Transport Multimodale Ne cilklin e cvendosjes se mallit, te pakten jane prezante 2 lloje te ndryshme transporti, (me njesi të ndryshme ngarkimi).

2. Transport IntermodaleNe ciklin e cvendosjes se mallit, aktivizohen me shume se 2 lloje transporti, po mbi te njejten njesi ngarkimi UTI, pa e cenuar mallin (i njejti ambalazhim). UTI mund të jetë: kasa e levizeshme, kontejner, ose gjysem rimorkio

3.Transport i kombinuar Transport Intermodale, ne te cilin jane te angazhuar lloje te ndryshme transporti si: hekurudhor, detare, ajror, rrugor.

4. Transport i kombinuar Hekurudhe-goma

Transport i kombinuar, ndermjet hekurudhes dhe mjetit me goma

5. Transport i kombinuar Goma-detare/lumor

Transport i kombinuar, ndermjet transportit ujore dhe mjetit me goma

6. Transporti direkt Transporti i mjetit se bashku me mallin mbi vagon, i cili e ka planin mbeshtetes te ulur, pergjate gjithe gjatesise se tij.

7.Transporti i shoqeruar Transporti i llojeve të sipercituar, por i shoqeruar me person drejtues.

8. Ro-Ro Levizja hyrie-dalje e mjetit rrugore, nepermjet mjeteve detare, ose mjeteve hekurudhore.

9.Lo-Lo Ngarkimet shkarkimet e shpeshte te UTI nga paisjet ngritese

Keto lloje transporti sjellin tendencen edhe ne zhvillimin e mjeteve qe perdoren per

transport, si dhe duke kaluar ne transportin me shume kapje (numer i madh ngarkimi-

shkarkimi), krijon emertesa, ose te ashtuquajtura procedura operative standarte. Ne kete

konteks mund te rigrupojme “terminoligjine gjenerale” :

Njesia per ngarkim

1.Njesia per ngarkese palet, kontejner, kuti cvendosese, gjysem rimorkio.

2. Kontejneri Kuti speciale, per transport malli, e riforcuar per mbivendosje, e qe mund te cvendoset horizontalisht dhe vertikalisht

3. Kontejner toksore Kontejner qe i korespondon normave internacionale te hekurudhave UCI, per perdorimin e transportit te kombinuar rruge-hekurudhe

4. Kontejner detare Kontejner qe i korespondon normave internacionale ISO, per perdorimin e transportit me anije, ose mjete lundrimi

5. Kontejner me kapacitet te madh

Kontejner qe perputhet sipas normave te ISO, persa i perket gjatesise e gjeresise, kurse lartesia eshte jasht norme (9’66’’ ose 2.9m, 8’ ose 2.44m) vetem tipi 40’ afersisht 12.2m do te merret ne konsiderate (per gjatesine e gjeresin)

6. Kontejner me kapacitet shume te madh

Kontejner qe nuk eshte i standartizuar nga ISO, por mund te grupohen sipas gjatesise 45’ kembe (13.72m)

7. Kasa e levizeshme Nje menyre e transportit te mallit vetem neper rruge-hekurudhe

Sa thame me siper, ne mund te ndertojme nje ballafaqim te te dhenave, per njesite e

ngarkeses, konkretisht:

3

Page 4: Transporti Intermodale (shume menyrash)

PROJEKTIMI I SISTEMEVE TE TRANSPORTIT

Njesia e ngarkeses

1. Njesia e

ngarkese

Palet, ose malli i ambalazhuar, i futur ne nje nga njesite per ngarkim malli. Malli i ambalazhuar, ose i rigrupuar, neper njesite ndarese, pergjithesish konforme dimensioneve te palet-it

2. Palet/PaletPlatforme ne pergjithesi prej druri, e cila lehteson manovrimet e mallit. Dimensionet standarte sipas ISO jane 100x120 cm sipas CEN 80x120 cm

3. TEU

Njesia ekujvalente ne 20’ kembe (6.1m). Kjo njesi i korespondon nje kontejneri me gjatesi 20’, perdoret per te shprehur nje numer te kontejnerave me gjatesi te ndryshme te kapjes ose kur duam te shkruajme nje kapacitet per ndonje anije, ose te ndonje terminali hekurudhore. Sipas ISO kontejneri me 40’ korespondon 2 TEU

E gjitha kjo njesi e ngarkeses duhet te bashkerendoje me karakteristikat gjeometrike te

dimensioneve te mjeteve te transportit me goma, e cila eshte ne dispozicion te kesaj

njesie. Nuk behet fjale per mjete speciale, (njesi jashte standartit), ato kane procedura te

tjera, si ne aspektin juridik, ekzekutiv, ashtu dhe ne ate fizik (llogaritje modifikime te

ndryshme te atrecaturave, per transportin e tyre si per distanca te madha, ashtu dhe per

ato te vogla) ne figurat e meposhteme jepen teknologjite e perpunimit te njesive te

ngarkeses.

4

Page 5: Transporti Intermodale (shume menyrash)

PROJEKTIMI I SISTEMEVE TE TRANSPORTIT

5

Page 6: Transporti Intermodale (shume menyrash)

PROJEKTIMI I SISTEMEVE TE TRANSPORTIT

6

Page 7: Transporti Intermodale (shume menyrash)

PROJEKTIMI I SISTEMEVE TE TRANSPORTIT

7

Page 8: Transporti Intermodale (shume menyrash)

PROJEKTIMI I SISTEMEVE TE TRANSPORTIT

8

Page 9: Transporti Intermodale (shume menyrash)

PROJEKTIMI I SISTEMEVE TE TRANSPORTIT

Karakteristikat, per tipodimensionet, dhe masat, maksimale te lejushme me ligj, per

qarkullim ne infrastrukturen kombetare e nderkombetare, per mjetet rrugore, jane si me

poshte:

9

Page 10: Transporti Intermodale (shume menyrash)

PROJEKTIMI I SISTEMEVE TE TRANSPORTIT

Sic shikohet praktikisht ne transportin toksore, (ndermjet menyrave), si nje transport i

shpejte, perdor dy menyra te ndryshme intermodale te transportit, rruge–hekurudhe

rruge–dete. Keshtu ne transportin intermodal toksore, e ndajne dy tipologji te specifikuara

te transportit.

1. Transporti me kontejner detare, qe ka per oferte–kerkese portet detare

2. Transporti i kombinuar rruge–hekurudhe, d.m.th. transporti hekurudhore, me

teknike te specializuar per ngarkesat, te transportit ne rruge.

Mjetet e transporti hekurudhur, ne perputhje me njesine e ngarkeses, jane te unifikuara

konstruktivisht sipas llojit te njesise per ngarkim (kontejner gjysem rimorkio, autotren etj)

Kontejnerat detare-rrugore

Baza e se ciles eshte njesia e ngarkimit e cila rrezulton nje element kryesore per

transportin intermodal. Ne cilesine e nje strukture te forte, e te qendrueshme,

pergjithesisht e unifikuar ne tipodimensionet dhe e afte per te nxene mallin pa demtim

dhe qe mund te cvendoset mekanikisht, nepermjet menyrave te ndryshme te transportit.

Dy familje te medha ne “njesine per ngarkese” jane:

• Kontejner detare (normat e ISO)

• Njeisa e ngarkimit te transportit ne rruge ose kontejner toksore, si gjysem

rimorkiot, ose kasat e levizeshme (normat CEN dhe UIC)

Per kontejnerat si njesi ngarkimi, duhet te kete keto karakteristika:

• Te jete totalisht ose pjeserisht i mbyllur, i destinuar per te nxene mall

10

Page 11: Transporti Intermodale (shume menyrash)

PROJEKTIMI I SISTEMEVE TE TRANSPORTIT

• Te kete nje konstruksion te pershtashem, i perhereshem, i pacmontueshem dhe

i qendrueshem per shume cikle ngarkimi

• Te jete i pershtashem, per transport mallrash pa i prishur ngarkimet ndermjet

menyrave te vecanta transporti

• Te kete i pershtateshme, per te levizur me menyra te thjeshta sidomos ndermjet

menyrave te vecanta transporti

• Te jete adapte per tu stivuar ne menyre te shpejte.

Kjo logjike e kontejnerimit te transportit, lindi ne Amerike, si rrezultat i problemeve te

tarnsportit mbi rruge. Por zhvillim te madh ky lloj transporti e mori ne fillim te viteve 60, me

ndryshimet politike e asaj kohe. Ndertimi i modulit te pare te transportit me kontejner u

zhvillua shume nepermjet detit (Sedand,USA). Ne 1965, pas 4 vjet diskutimesh, Shoqata

ISO vendosi normat per konstruksionin e gjenerates se re te transportit me kontejner ISO.

Konstruksioni i se ciles eshte si ne figuren e meposhteme.

Kontejnerat detare

Eshte nje njesi ngarkese e pershtateshme edhe per transportin mbi rruge (automjetet me

goma), por e bllokuar, e fiksuar me keto te fundit, nepermjet qosheve, te cilat kane nje

konstruksion te vecante, kub me vrime, ne te cilen futet koka e cekicit (konstruksioni me

forme, qe mberthehet ne vrimen, ne kiin e qoshes te kontejnerit). Rrotullimi i cekicit per 90

grade eshte menyra per shterngimin, ose lirimin e lidhjes. Ky element eshte normalizuar

sipas ISO. Persa i takon dimensionit te kontejnerit kujtojme

a) Per kontejner te perdorur per transport mallrash te “Thata” ka keto dimensione :

♦ Gjatesia 20’(6.05m), 30’(9.12m), 40’(12.19m), 45’(afersisht 13.71m)

♦ Lartesite 8’(2.44m), 8’6”(2.6m), 9’6”(2.9m)

♦ Gjeresia 8’(2.44m)

Keto permasa jane ne permiresim p,sh. Kategoria 30’ ka nje perdorim te vogel ne teresine

e vagonave ndersa 13.71m ka nje perhapje masive. Ne ecurine e zhvillimit te transportit

kemi nje perdorim te kontejnerave ne gjeresi 2.5m sidomos ne vendet veriore. Perdorimi i

lartesise 8’6” (2.6m) praktikisht ka gjetur perhapje 90% ne tregun boteror

b) Kontejner me porta anesore, jane te pershtashem ne ngarkimet anesore, me te

shpeshtit jane ato me 20’ 30’ 40’

c) Kontejner 20’ e 30’ per transport malli te shkrifet, ofrojne hapje te paretave tavanore,

dhe per shkarkim ofrojne hapjen e pareteve me te ulet se anesori e ballori per te

11

Page 12: Transporti Intermodale (shume menyrash)

PROJEKTIMI I SISTEMEVE TE TRANSPORTIT

siguruar nje boshatisje per efekt te gravitetit ose aspirimit. Keto kontejnera jane te

pershtatshem per transportin e materialeve, me teknologjine e ngarkim shkarkimi

pneumatiken (grure pluhura).

d) Kontejnerat me ventilim jane 20’, ato lejojne nje ventilim te detyryeshem e te

kontrolluar, sipas normave te mallit, nepermjet elemteve aspirues, ne pjesen e poshme

e pergjat kontejnerit,

e) Kontejnerat 20’ dhe 40’ jane te hapura ne pjesen e siperme, per te lene mundesine e

ngarkmit nga siper, levizja e tyre realizohet me mjete ngritese tip vinci

f) Kontejnerat 20’ dhe 40’ me lartesi e pergjysmuar 4’3” jane perdorur per transportin e

mallrave shume te renda (metale, minerale)

g) Kontejner me faqet anesore te hapura, ku cdo faqe anesore eshte e hapur per te gjith

gjatesine, e cila mund te aplikohet per transporin e produkteve te thata tipike fruta e

perime

h) Kontejner tip termus, ne te cilin rrealizohet mbajtja e prodhimit konstant gjate

trqansportit ose paisen me makina te cilat kryejne funksionin e frigoriferit ose kaloriferit.

motorri i te cilave punon ose ne rrjetin elektrik ose me motorr diezel.

i) Kontejner cisterne te cilat kane kapacitet te ndryshme ne funksion te produktit, qe

transporton. Ato kane perimeter 20’ 30’ 40’ por kane kerkesa praktike si:

♦ Kane diference ne normativat per provat ne kolaudim

♦ kane ndryshimin ne mekanizimin qe i kap, ne lidhje me kontejnerat toksore, si

per mekanizmat e kapjes nga siper, karakeristike e kontejnerin ISO, ashtu dhe

per mekanizmat e kapjes nga poshte, karakteristike per transportin e kombinuar

rruge–hekurudhe.

♦ Ne ndryshimin e mbivendosjes. Dimensionet e jashme jane shume te

rendesishme kur:

*gjatesia e kasamobile eshte e ndryshme me ate te mjetit per transportin

toksore.

*Gjeresia e jashme qe kontejneri ISO (derivat i normave amerikane) eshte 2438

mm rrezulton per kontejnerin UIC (derivat i normave europiane) eshte 2500 mm

Per cisternat duhet te dallohen mallrat si”

* kontejner per likuid jo te rrezikshem, si plastifikante

* kontejner me gaz te rende, si feron

12

Page 13: Transporti Intermodale (shume menyrash)

PROJEKTIMI I SISTEMEVE TE TRANSPORTIT

* kontejner cistern per materjale pluhuri, i cili ngarkim shkarkimin e rrealizon me

impiante paneumatike.

Kasamobile (kasa e levizeshme)

Kasat e levizeshme jane njesia pe rngarkim, per transformimin e mallrave te perdorur

vetem ne transportin rruge-hekurudhe. ne pergjithesi nuk eshte perforcuar prandaj e

mbivendosur perdoren vetemkur eshte bosh.. Ne vitet 70 nga GJermanet u konceptua

kasa e levizeshme si nje karroce e ndrueshme mbi kamjon me rimorkio. Me zhvillimin e

gjysem rimorkiove ne te gjithe europen si dhe aplikimete dallueshme te termusit,

frigoriferit, cisternes etj si dhe kompaktibiliteti i transportit u arrit ne nje kase te levizeshme

rruge-hekurudhe si nje karroceri e cmontueshme mbi nje automjet qe leviz nga poshte me

ndihmen e pincave dhe nuk mbivendoset ose nenvendoset per efekt sigurie.

ne figure jepet ku lloj transporti

Kontejner toksoreSipas sitemit ISO, keto kontejnera jane te pershtatshen ne grupimin e mallrave ne forme

grupazhi, sidomos per materialet me temperature te kontrolluar, te vendosur mbi njesine

e ngarkeses palet ISO100x120 ose Europalet 80x120cm. Keto dy tipe njesi ngarkese,

13

Page 14: Transporti Intermodale (shume menyrash)

PROJEKTIMI I SISTEMEVE TE TRANSPORTIT

kerkojne nje gjeresi efektive te kontejnerit min 2.43-2.4m. Sias ISO eshte pranuar kontejneri

toksor, me keto tiposimensione:

Gjeresia e jashme 2.5m qe perfshin nje gjerese te brendeshme 2.44m

Pranon nje mbivendosje deri 3 nivele ne vend te 6 niveleve qe rekomandon ISO

Lartesia shkon deri 2.6m, ose sipas normave te ISO 2.44m (8’),

GjysemrimorkioParalel me keto njesi per ngarkim, kemi edhe nje perhapje te njesise per ngarkim, gjysem

rimorkio rrugore te transportueshme mbi vagona hekurudhore, nerpermjet teknikave te

ngarkim-shkarkimit horizontal vertikal. Gjysem rimorkiot kane aftesite mbajtese me te

medha se kontejnerat e kasamobilet, kjo per faktin e diestinacionit konstruktiv te tyre, ose

jane llogaritur jo si nje konstruksion i thjeshte ambalazhi, por si nje konstruksion me detyra

mbajtese e trasportuese. Gjysem rimorkiot kane avantazh te tjra, ne lidhje me kasa

mobile, ose kontejnerat, pasi ne perdorimin e tyre ne transportin rrugore, keto te fundit

kerkojne nje mjet mbajtes, ne te kundert qe gjysem rimorkiot kerkojne nje mjet terheqes.

Sot ne europe gjithnje e me shume po perhapet kjo lloj njesi ngarkimi, per efektin e

eficenses ekonomike tetyre.

14

Page 15: Transporti Intermodale (shume menyrash)

PROJEKTIMI I SISTEMEVE TE TRANSPORTIT

15

Page 16: Transporti Intermodale (shume menyrash)

PROJEKTIMI I SISTEMEVE TE TRANSPORTIT

16

Page 17: Transporti Intermodale (shume menyrash)

PROJEKTIMI I SISTEMEVE TE TRANSPORTIT

17

Page 18: Transporti Intermodale (shume menyrash)

PROJEKTIMI I SISTEMEVE TE TRANSPORTIT

18

Page 19: Transporti Intermodale (shume menyrash)

PROJEKTIMI I SISTEMEVE TE TRANSPORTIT

19

Page 20: Transporti Intermodale (shume menyrash)

PROJEKTIMI I SISTEMEVE TE TRANSPORTIT

20

Page 21: Transporti Intermodale (shume menyrash)

PROJEKTIMI I SISTEMEVE TE TRANSPORTIT

21