S-Magasinet

1

69 hender viltert klaskende på en klokke. 69 munner tvinnet i total stillhet. Sinne, glede, fortvilelse, lettelse. Alt skjermet bak låste blikk. Lynsjakkturneringen er i gang.

Tekst & Foto: Kim Goksøyr Strande

Lynnedslag i Tjensvoll Bydelshus

«Dunk! Dunk! Dunk!». Røde filtposer med spillebrikker slenges taktfast ned på rekkene med sjakkbrett langs de tre langbordene på Tjensvoll Bydelshus. Hylende gummi skjærer gjennom rom-met i det stolbeina skrapes langs linoleumsgulvet og plasseres innrammende rundt bordene. Utenfor knaser bildekk mot asfalt, etterfulgt av subbende skotrinn i retning inngangsdøren. «Svoosj!» Inn gjennom skyvedøren spaserer en smilende mann leiende på to barn i tiårsalderen, så en høy, gråhåret mann med armene lagt bak ryggen, deretter en kvinne i strykeglatt skjørt og stiletthæler. «Er det noen flere som skal melde seg på?», roper turneringsleder Petter Fossan ut i det avlange lokalet, og bryter opp den lavmælte praten blant de tidlig fremmøtte deltakerne som er i gang med ferdigstill-ingen av kveldens kamplokaler. Flere av dem pløyer seg nå sidelengs og respon-derende mellom bord og stoler, i retning det lille kampsekretariatet i motsatt ende av inngangen. I en liten sofa, bak et enda mindre bord, dekket av en stor printer, en laptop og en tykk bunke lister og papirer, sitter en fremoverbøyd Fossan med sin lederkom-panjong Carsten Beer Jacobsen, formann i Rogaland Sjakkrets. Inngangsdøren fortsetter å gli frem og tilbake i det klokken tikker nærmere start, og de 69 deltakerne til slutt har funnet sine plasser. Det er klart for åpen lynsjakkturnering hos Stavanger Sjak-klubb. Lynsjakk er sjakk spilt i veldig høyt tempo. Spill-erne får fem minutter hver til rådighet for å spille

Konsentrert: Håkon Strand under første parti.

2

ferdig en hel kamp, kalt «et parti». Går spilleren tom for tid har man tapt, men seier og tap kan avgjøres hele veien fra første trekk. Tiden overholdes av en klokke, kalt sjakkur, med en vippende, avlang knapp på toppen. Nedtellingen av hver spillers tid starter i dét første trekk utføres og knappen vippes opp i retning den aktive spilleren. Når trekket er utført slår spilleren knappen ned slik den vippes opp i retning motstanderen, og motstanderens tid begynner å telles ned. Prosessen fortsetter slik hele veien til spil-let er avgjort. Vinner man partiet får mann ett poeng og taperen null poeng. Ender partiet uavgjort kalles det «remis» og begge spillere tildeles et halvt poeng. Kveldens turnering inngår i konkurransen Norges Grand Prix 2013 - 2014 (NGP), og spilles over ti runder. Spillerne rangeres ut i fra et internasjonalt rangeringssystem kalt FIDE, oppkalt etter Federation Internationale des Echecs, som var navnet på Ver-denssjakkforbundet da det ble opprettet i 1924. Her får spillere poeng basert på prestasjoner i forbundets godkjente turneringer. Klokken halv syv, en halvtime før turneringsstart, spaserer Håkon Hapnes Strand inn i lokalet med rolige skritt. Han er oppvokst i klubbhusets nabolag. Interessen for spillet startet med nettpartier mot venner, før fysiske sjakkbrett ble kjøpt inn, og siden ble det medlemskap i Stavanger Sjakklubb i 2004. I 2005 ble han Stavanger-mester i lynsjakk, og ble samme år formann i klubben frem til 2008. Han har aldri hatt ambisjoner om å nå noe toppnivå innen sjakk. Når du starter som 19-åring er det alt for sent til slikt i følge Strand, og med årene har deltagelsen i turneringer vært synkende. Han har likevel en drøm om å delta på elitenivået i Norgesmesterskapet, som krever en FIDE-rating på 2350 poeng, altså nøyaktig 199 poeng unna hans nåværende rating. Nå er han

tilbake i konkurranselokalet, og om bare seks dager tar han ut ferie fra jobben og setter kursen mot Oslo for å delta i den åtte dager lange sjakkturneringen Oslo Chess International. Kveldens turnering vil vise hvordan formen er, og han er på forhånd rangert som den sjette beste spilleren av de 69 deltakerne. Til sammenligning har verdens beste sjakkspiller, Mag-nus Carlsen, 2862 poeng. Historiens høyeste FIDE-rating.

Fem minutter før turneringsstart er det blanke, grå gulvet nesten ikke lenger til å skimte. Surringen fra utallige samtaler mellom rommets små grup-peringer er overdøvende. T-skjorter, hettegensere, dongeribukser, jakker. Det er hverdagslige plagg som bekler deltakerne. Plutselig skjærer det i trommehin-nene i det plystret fra en utålmodig turneringssjef runger i lokalet.

Travelt: Petter Fossan (t.v.) og Carsten Beer Jacob-sen fikk det travelt i sekretariatet når lynsjakkturn-eringen ble satt i gang.

Total stillhet: En forbløffende stillhet slår ned i lokalet som et lynnedslag i det partiene settes i gang. Plumpe klask mot sjakkurene er den eneste lyden som bryter stillheten.

3

«Da er alle stille!», sier han høyt med senkede øyen-bryn, og etter noen korte velkomstord setter deltak-erne seg på sine anviste plasser. Strand starter første runde mot ti år gamle Abyl. «How long have you played?» spør Strand. «Four years», svarer gutten og ser ned på de mørke-brune brikkene han nå skal dirigere. Med et kort startrop fra sekretariatet er turneringen i gang, og stillheten treffer lokalet som et lynnedslag. Samtlige spillere strekker armen synkront over bor-det for et håndtrykk og brikkene settes i bevegelse. «Klask! Klask! Klask!». Lyden av plumpe slag mot plastklokkene bryter en stillhet som kunne avslørt en knappenåls fall mot linoleumen. Et par stolben skraper lett mot gulvet, et par kremt og host, en skyvedør som aktiveres av en vaktsom tilsynsmann. Og slik sitter de, uten å si et ord.

«Dunk! Skrap! Kremt! Svoosj!». Ikke et eneste blikk vender seg bort fra brettet foran dem. Stavanger Sjakklubb er en del av Rogaland Sjak-krets, og underlagt Norges Sjakkforbund. Klubben holder til i Tjensvoll Bydelshus, og har i følge Fos-san om lag 300 medlemmer, over 200 av de i ung-domsavdelingen. Tor Ketil Larsen er leder i klubben, og Petter Fossan leder for ungdomsklubben. Hver mandag holdes det spillkvelder, hvor om lag 20-30 medlemmer har det sosialt og spiller med hverandre, og medlemslisten vokser stadig. Det blir også ar-rangert turer til turneringer i utlandet. I 2010 meldte verdens beste sjakkspiller, Magnus Carlsen, overgang til Stavanger Sjakklubb fra Norges Toppidrettsgym-nas (NTG) hvor han studerte, og ga klubben mye publisitet. Dette har ifølge Strand vært med å hype

4

opp klubben i senere tider, og annonseres også på klubbens egne hjemmesider. Sjakkstjernen kjenner godt til flere av de unge spillerne i klubben, og Strand har selv møtt han flere ganger gjennom felles venner. Første runde ender med seier for Strand. «Han kommer til å bli bedre enn meg om noen år» tenker han. De som blir ferdig først, vandrer stille rundt i rom-met og observerer de gjenværende slagene med mysende blikk. Det tar omtrent 15-20 trekk før Strand ser om en motspiller er god eller dårlig. Han merker fort om motstanderen har sett hva han har tenkt. Noen ganger tenker han opp til ti trekk frem i tid. Så er første runde ferdig, og samtalene surrer igjen overdøvende i rommet. Folk samler seg i nye grupper og diskuterer resultater. En durende printer skriver ut nye kampskjemaer. En trippende mann tar de raskt imot, og slenger de systematisk ut langs bordene med en kappgangers tempo. Turneringslederen roper i gang andre runde, og stillheten brer seg igjen over lokalet som om en trylleformel momentant målbind-er samtlige deltakere. Nye handtrykk, så er de i gang.

Albuer støttende mot hodet fra bordplaten. Hender mot rynkede panner, hender mot kinn, bein i kryss, lent fremover, lent bakover. Alt uten et eneste ord og med blikket limt mot brettet foran dem. Ny seier for Strand. Denne gangen mot Oddmund, en eldre mann rangert noen hundre poeng bak ham. «Svindel», tenker han for seg selv. Tredje runde gir tap. Er han ute av form? Fjerde runde seier og femte runde nytt tap mot klub-blederen, Tor Ketil Larsen. Strand er ikke fornøyd. Han burde vunnet alle kampene. Det er bekym-ringsverdig med så mange tap, og han merker at han fortsatt blir irritert når han beseires. Likevel ikke slik som før, da et tap i sjakk kunne ødelegge hele resten av dagen. Pause. Varmen brer seg over rommet, hvor 69 ovner har hevet temperaturen betraktelig siden første runde. Jakker og gensere henges over stol-ryggene, og flere deltakere vandrer ut i kveldsmørket med håndbaken strykende over glisne panner. Noen tar en røyk. Andre bare prater. «Veldig bra oppmøte i dag, det må jeg si», sier Larsen til de tre mennene som er samlet i en ring rundt yt-terdøren. Vinduene åpnes og den kjølige brisen siver inn i lokalet. Det er klart for sjette runde.

«Han kommer til å bli bedre enn meg om noen år»

Ulike årganger: 28 år gamle Strand mot 10 år gamle Abyl

5

heten i rommet. «Hysj!», utbryter spilleren på bordet ved siden av, og snur seg med v-formede øyenbryn og et stivt blikk. Siste runde ender med en lett seier for Strand. Noen vandrer allerede ut dørene når egne partier er ferdig-spilt. «Det ble en dårlig turnering», konstaterer Strand sittende på trebenken utenfor klubbhuset etter endt sisterunde. Rangert som den sjette beste spilleren forventet han mer enn seks poeng. Men det er små marginer i lynsjakk, og man må gjøre det beste man kan med tiden man har til rådighet. Bak ham, på andre siden av vinduet, mottar en oppstilt vinner, Vadims Daskevics, applaus fra sine konkurrenter med sine oppsamlede 9.5 poeng. Raske skritt forsvin-ner deretter ut i kveldsmørket. Trippende nedover veien. Knasende dekk mot asfalt. På få minutter er lokalet rensket for bord, stoler, brett og klokker. Bare gulv og vegger står igjen. Poengene er delt ut. Gleden og fortvilelsen tatt med hjem. Tilbake står et folketomt, panelopplyst lokale, like stille som i første runde.

Stavanger fikk i 2013 internasjonal medieoppmerk-somhet som sjakkby da den nylanserte turneringen Norway Chess 2013 ble arrangert i regionen i mai. Turneringen ble lansert som den første superturn-eringen i Norge, og Stavanger Sjakklubb var en av samarbeidspartnerne. Sjakkstjerner fra hele verden samlet seg i oljebyen, og hele syv av de ti best FIDE-ratede spillerne i verden var på plass. Pressen fulgte naturlig etter. Dagbladet hadde til sammenligning 15 saker om turneringen bare på sine nettsider, og turn-eringen fikk også omtale i store internasjonale aviser som The New York Times og Fox News. Arrangørene håper nå at Norway Chess vil bli en årlig tradisjon. I sin faste stilling med beina krysset under stolen, høyre arm hvilende langs bordkanten og venstre hånd vekslende mellom brikker, klokke og egen panne, blir det tap mot turneringsleder og høyere ratede Fossan i sjette runde. Syvende runde gir seier, og Strand føler han spiller godt hele partiet. Tet-striden er likevel tapt. Åttende runde gir tap. Han begynner å bli trett, og prøver å overbevise seg selv om at det er grunnen til de svake resultatene. Han må ikke miste selvtilliten før Oslo-turen. Kamp ni gir seier. Barna i lokalet begynner å bli ukonsentrerte nå, og åler seg rundt i stolene. Klokken nærmer seg 22. «Nå er jeg ute å kjøre her ja», sier en kanskje også ukonsentrert voksen høyt til seg selv, og bryter still- S-Magasinet

6