Fet Magasinet

32
Spial FETSUNDDAGENE 2012 SIDE 16 - 17 SPAREBUA I FETSUND SIDE 14-15 FRA LILLESTRØM TIL KULTURMINNER I FET SIDE 18-19 MIKKEL OG REVEROCKERNE - ROSENHILL BLUESBAND - MONKEY BOY - DR. PAIN KAMILLA KLETTEN - FET JANITSJAR NYTT LIV FOR MS ØYEREN I RUTETRAFIKK FETSUNDDAGENE 2012

description

Fet Magasinet

Transcript of Fet Magasinet

Page 1: Fet Magasinet

Spesial FETSUNDDAGENE

2012 SIDE 16 - 17SPAREBUA I FETSUND

SIDE 14-15

FRA LILLESTRØM TIL KULTURMINNER I FET SIDE 18-19 MIKKEL OG REVEROCKERNE - ROSENHILL BLUESBAND - MONKEY BOY - DR. PAIN KAMILLA KLETTEN - FET JANITSJAR

NYTT LIV FOR

MS ØYEREN I RUTETRAFIKK

FETSUNDDAGENE 2012

Page 2: Fet Magasinet

Magasinetfet

SOMMERTIDKlokken er stilt en time fram og sommertiden er endelig her igjen. Bort med snøskuffer og dunjakker, ut med hagemøbler og grill. Ferien er rett rundt hjørnet og vi har lange lyse sommerkvelder å se fram til. Kanskje en perfekt anledning til å sette seg ned med den rykende ferske utgaven av Fet Magasinet.

Blatt Gruppen AS har i flere år laget Sørum Magasinet med gode tilbakemeldinger og mange faste lesere. I samarbeid med Fet Næringsråd gir vi nå ut Fets eget magasin, nemlig Fet Magasinet.Fet Magasinet er ingen avis. Vårt mål er å gi våre lesere gode leseop-plevelser. Vi vil fortelle om hva som skjer i kommunen; innenfor frivil-lig virksomhet, næring, eller andre tilbud befolkningen kan ha glede av. Vi gleder oss til å presentere mange interessante artikler, portretter og nyheter fra Fet og nabokom-munene.

I sommernummeret av Fet Magasinet har vi Fetsunddagen 2012 spesial på side 10-11. Her har du full over-sikt over hva som skjer under da-gene og hva du ikke må gå glipp av. Du kan også lese om Skauenda-gen 2012 på side 16-18 med flott bildespesial. Er du fortsatt usikker på hva du skal fylle sommerferien din med? Beversafari er kanskje noe for deg. Les mer på side 18 og 19. Vi benytter anledningen til å takke våre lokale skribenter, som har kommet med flotte artikler til Fet Magasinet. Tusen takk!

Her ønsker vi også flere innspill fra leserne våre på hva som kan være interessant å lese om i neste nummer. Har du tips til neste num-mer, ta kontakt med prosjektleder Stine Lauritzen på mail [email protected], eller bli med i diskus-jonen på våre facebook sider.

Neste nummer kommer ut i september.

God lesning og god sommer!

Stine LauritzenStine LauritzenProsjektleder

Ansvarlig redaktør: Blatt Gruppen ASProsjekt: Blatt Gruppen GrafiskForsidefoto: www.matprat.no Layout: Blatt Gruppen Grafisk

2 FET MAGASINET 01/12

Fet MagasinetNr. 1/2012

Ønsker du å annonsere?Kontakt Blatt Gruppen AS Tlf: 63 82 50 78

Et gratis Magasinfra Blatt Gruppen ASBlakerveien 1091920 Sørumsandwww.blatt.noTlf: 63 82 50 70

Følg oss på facebook.com/BlattGruppen

Page 3: Fet Magasinet

SIDE 10-12SKAUENHUSMANNSPLASS

SIDE 20-23FETS FØRSTE ”GRØNNE” BOLIGOMRÅDE

SIDE 26-28BLI MED ROSENBERG TIL NM

01/12 FET MAGASINET 3

SIDE 16-17FETSUNDDAGENE 2012

Page 4: Fet Magasinet

4 FET MAGASINET 01/12

Page 5: Fet Magasinet

01/12 FET MAGASINET 5

Page 6: Fet Magasinet

8 SØRUM MAGASINET 04/11

TEKST RITA NYBORG FOTO SVEIN SAMUELSEN

Det viktige førsteinntrykket Et innbydende og velstelt uterom kan være verdt mer enn du tror.

Tidligere har vi nordmenn vært mest opptatt av hvordan det ser ut innenfor hjemmets fire vegger. Men flere og flere ser også verdien i en velstelt uteplass,

og ikke minst hva den gjør med helhetsinntrykket av boligen. TEKST/FOTO ASAK MILJØSTEIN

Page 7: Fet Magasinet

01/12 FET MAGASINET 7

Norske produkter for norske forhold Når du skal oppgradere oppkjørsel og uteplass, er det viktig å tenke på at produktene er solide og at uterommet blir pent med materialer som har lang levetid. Du sparer deg derfor for mye bekymring med å velge belegningsstein eller heller. Produktene til Asak Miljøstein tåler det tøffe, norske klimaet og gir samtidig muligheter for å være kreativ når det gjelder utforming og bruk. Belegningsstein kan også benyttes på terrasser, og både Herregårdsserien og Relieff har ulike formater som gjør det mulig å bruke fantasien og lage spennende mønster.

Lokal forankringAsak Miljøstein er helnorsk med fem fabrikker i Norge hvorav en på Fetsund. - Lokal forankring er viktig sier Jørn-André Hammer, adm. dir. i Asak Miljøstein. Han kan fortelle at familien Asak startet så langt tilbake som i 1916. Det begynte med en sandforretning på Fetsund som senere gikk over til betongproduksjon. Betongprodukter er tungt og frakte og for å kunne være en nasjonal leverandør med en effektiv logistikk ble det inngått et samarbeid med tre andre norske produsenter og i 1998 ble Asak Miljøstein dannet. De øvrige eierne Vikaune fabrikker i Stjørdal, Kristiansand Cementstøberi i Kristiansand og Nordland Betong har alle den samme lange historien som Asak på Fetsund og er viktige aktører i sine regioner.

VedlikeholdsfrittVelger du heller eller belegningsstein på terrassen eller i hagen, slipper du i tillegg unna med minimalt vedlikehold – tid du heller kan bruke til å nyte sommeren. Asak Miljøstein lanserte i 2010 en ny og moderne hellekolleksjon, hvor hellene har en meget høy visuell kvalitet. De nye hellene, Polar, Sand og Lava skiller seg fra de tradisjonelle norske hellene, både i overflatetekstur og fargenyanser, og har vært en stor suksess. I år utvider Asak Miljøstein kolleksjonen med en ny helle, som har fått navnet ”Natur”. Asak Miljøstein lanserer samtidig en ny kantstein som er ment

for den nyeste belegningsstein-serien Relieff. Det er en stor og forseggjort kantstein som gir mange muligheter.

Lys opp tilværelsenRiktig bruk av belysning kan også gi uterommet det lille ekstra. God utebelysning gir trygghet og skaper stemning, samtidig som både boligen og uteplassen får et estetisk løft. Hva med en lekker og praktisk oppkjørsel med innfelte lys, eller stemningsfulle lysdetaljer i muren? Eller kanskje du vil sette fokus på en av hagens vakre detaljer, som et tre, en benk eller en hekk? Uansett hvordan du ønsker å bruke utebelysning hos deg, har Asak og in-lite produktene du trenger for å gi din bolig et pent førsteinntrykk.

Øker verdien på husetDaglig leder i Krogsveen Grefsen, Tommy Løvli, har lang erfaring i å vurdere boliger. Oppkjørsel og uteplass er selve hovedpresentasjonen av huset, og er ekstremt viktig i forhold til å gjøre et godt førsteinntrykk – uansett om du skal selge eller ikke. En flott uteplass hever også uten tvil verdien på huset. Det å kjøpe bolig handler mye om magefølelse, og ofte er det slik at jo mer innbydende uteplassen er, dess flere ønsker å kjøpe, sier Løvli.

Tidløst og vakkertTrendene innen hage og uteplass endrer seg stadig, men stein er tidløst og vil til enhver tid skape et unikt særpreg. Og mer enn kanskje noe annet materiale, bidrar belegningsstein til det helt spesielle og eksklusive inntrykket. I tillegg er det praktisk og lettstelt. – Mange ønsker seg spesifikt en hage det er enkelt å ta vare på, og da er stein et godt og attraktivt alternativ til grus, asfalt og gress. Belegningsstein gir et representativt preg og kan bety mye for prisen ved et eventuelt salg. Og selv om man ikke skal selge, ønsker jo folk flest at boligen deres skal fremstå som attraktiv. I mine øyne vil det derfor uansett være en god investering å gi uterommet et skikkelig løft, sier Løvli.

Page 8: Fet Magasinet

8 FET MAGASINET 01/12

Tittelen homeopat er ikke beskyttet i Norge, så hvem som helst kan kalle seg homeopat. NHL krever at medlemmer har grunnfag medisin (60 studiepoeng) og fordypning i homeopatiske fag (120 studiepoeng).

Norsk Pasientforening ble stiftet i 1951 og er Norges eneste og eldste pasientforening innen alternativ medisin. Pasientforeningen fremmer også homeopati og homeopatiske pasienters rettigheter. I 1966 vant foreningen frem i Høyesterett med sitt krav om tilgang på homeopatiske medisiner ved norske apoteker.

For min del startet det hele etter å ha blitt vitne til en ulykkeshendelse i 2003, hvor jeg fikk erfare hvordan en spansk homeopat behandlet skadene etter et fall. Der og da ble min nysgjerrighet vekket. Var det mulig at smertene forsvant og tilhelingen gikk raskere enn vi hadde forventet?

Samuel Hahneman (1755-1843) regnes som homeopatiens grunnlegger. Han var en tysk lege, kjemiker og farmasøyt som skapte et nytt medisinsk system hvor individet ble satt i sentrum for all behandling. Hahnemann gjorde dette gjennom kliniske forsøk på seg selv, familie og venner ved at de inntok stoffer fra ulike planter, mineraler og dyr. Videre fulgte han nøye med på hva som skjedde, og noterte systematisk ned alle fysiske, emosjonelle og mentale symptomer forsøkspersonene fikk under den kliniske forskningen. Han utarbeidet homeopatiske prinsipper som den dag i dag blir brukt i en nøye helhetsvurdering av hele pasientens helsetilstand.

Hvordan kan jeg forklare hva homeopati er og hva behandlingen innebærer?Det er en medisinsk behandlingsform med fokus på årsaken til pasientens sykdomstilstand. Symptomer som smerte sees på som kroppens måte å gi

HomeopatiHomeopatien i Norge har røtter helt tilbake til 1870-årene. Felles for flere av homeopatene var at de hadde fått en sykdom som skolemedisinen ikke kunne gjøre noe med. Helt tilfeldig for manges vedkommende kom de borti homeopatien og ble overbevist om at den hadde noe for seg. I 80 år har yrkesforbundet Norske homeopaters landsforbund arbeidet for å kvalitetssikre homeopater gjennom høye etiske og faglige krav.

Hva er det og hva innebærer behandlingen?

TEKST/FOTO KATE I FEBY

Magasinetfet

En klassisk homeopat foretar følgende vurderinger:

• Homeopatiskanalyse:Hvorfor,nåroghvordan?

• Medisinskvurdering:

Behov for å sende pasienten tilbake til lege?

• Historien:Hvaharskjeddoghvorfor?

• Utvelgelseavsymptomer

(hvagjørsymptomeneverreoghvagjørdetbedre?)

• Homeopatisklegemiddellære,velgeriktig

homeopatmedisin.

• Prognose:oppfølgingoghvakan

vi forvente?

Page 9: Fet Magasinet

beskjed om at noe er galt, eller et resultat av en ubalanse. Symptomene er kroppens egen anstrengelse for å bli frisk, slik som for eksempel feber er kroppens egen måte å bekjempe en infeksjon på.Pasientens psykiske og fysiske symptomer tas hensyn til i en grundig anamnese, som omfatter viktige hendelser som kan ha påvirket helsen, den medisinske arv, kartlegging av ernæring og fysisk aktivitet, samt stressfaktorer fra privat- og arbeidsliv.

Etter en samtalekonsultasjon og analyse av alle symptomer kommer homeopaten frem til den homeopatiske medisinen som best stemmer overens med pasientens individuelle symptombilde.

Homeopati fungerer godt som et supplement til den eksisterende behandlingen som gis fra helsevesenet. Pasienter med allergier, overgangsplager, gjentatte infeksjoner eller kroniske tilstander vender seg ofte til homeopatisk behandling.

Dagens regulering gjennom Lov om alternativ behandling innebærer at homeopater i Norge ikke

kan vise til forskning eller pasienthistorier. Dette er i kontrast til Europa, hvor 100 millioner

mennesker bruker komplementær medisin, inkludert homeopati.

I England finnes det egne homeopatiske sykehus. NHL er medlem i Europaforbundet ECCH og på den måten får vi homeopater oppdateringer på hva som skjer innen faget ellers i verden.

Yrket som homeopat er svært tids- og tankekrevende, men fordi det viser

overraskende resultater har det for meg blitt et privilegert yrke.

Se gjerne fet homeopati facebook og www.fethomeopati.no Kate I Feby Homeopat MNHL

01/12 FET MAGASINET 9

Page 10: Fet Magasinet

2012SKAUENDAGEN

Søndag 19. augustKl 11.00 - 16.00

Program blir delt ut i posten i begynnelsen av august.

10 FET MAGASINET 01/12

Page 11: Fet Magasinet

01/12 FET MAGASINET 11

SKAUENHUSMANNSPLASSTEKST/ FOTO KARI AMUNDSEN – LEDER (STØTTEGRUPPA FOR SKAUEN)

I 1756 var det 1 hest, 3 kuer, 4 sauer, 4 geiter og 1 kje her. Det ble sådd bygg, rug og grasfrø, samt dyrka poteter. At det var gode levekår her kan vi lese i “Bygdehistorie for Fet”, da samme slekta bodde her i fem generasjoner. De siste som eide og dreiv husmannsplassen var søsken-paret Karl og Johanne Skauen. Karl arbeidet også på sliperiet på Varå-bruket.

Nils Lund fra Gansdalen har skrevet visa “Sang til Skauen” hvor han beskriver søskenparet slik:

“Søskenparet drev jo plassen meget godt, tok jo vare på alt som de hadde fått. Jorda dyrket de og sådde til med flid den gode sed, her i “Skauen” var det alltid ro og fred.”

Johanne døde i 1945, 75 år gammel. Karl ble etterhvert en gammel mann , men bodde her alene etter at søstera gikk bort. I 1955, da Karl var blitt 82 år solgte han plassen til Fet kommune for 16.000 kroner. Vi kan lese i skjøtet, som ble undertegnet ved salget. “Eiendommen Skauen, skal så lenge kommunen er eier, ikke være gjenstand for ut-parsellering til bolig- eller hyttetomter, men bevares for etterslekten som et kulturminne”.

Karl fikk en tragisk slutt på livet. En sein augustkveld i 1956 ble han slått ned og rana for 3500 kroner . Det var folk i nærheten, så hjelp ble hentet og ranerne tatt, men Karl døde på sykehus tre måneder seinere. Etterhvert som tiden gikk, så ikke området særlig tiltalende ut. Bygningene var i dårlig stand, låven var revet og uteområdene befant seg i en sørgelig forfatning. Medlemmer fra bl.a. Fet jordbruksforen-ing, Fet historielag og Glommalauget tok kontakt med Fet kommune. De foreslo at det burde dannes en “støttegruppe”. I 1994 ble denne opprettet, med Thorbjørn Stubberud som første formann. Gruppa har i alle disse årene lagt ned et stort dugnadsar-beide. Fjøset er fullrestaurert, bygningene vedlikeholdt, uteområdene utbedret. To grillplasser er satt opp. I mange år var drømmen om å få en

låve på plass igjen på Skauen. Med hjelp av “Sparebankstiftelsen DnB NOR, Fet jordbruksforening, Fet skogeierlag og oppsparte midler fra “Støttegruppa, kunne vi i 2008 gå igang med bygging av låven. Den er plassert nøyaktig på de samme tuftene som den gamle sto. Juni i 2009 var det innvielsesfest og en stor dag for “Støttegruppa for Skauen. I dag rommer låven en museumsdel i 1. etasje. Her har vi samlet gam-le jord/skogbruksredskaper, illustrert med fotoer hva de engang ble brukt til. I 2. etasje er det et stort forsamlingsrom med sitteplasser til 50 personer. Hvaltjernområde med Skauen er et godt besøkt rekreasjonsområde for små og store. “Støttegruppa for Skauen” arrangerer i august hvert år Skauendagen, sammen med bygdas frivillige lag, foreninger og en-keltpersoner bosatt i Fet. Dette har blitt et godt besøkt og tradisjon-srikt arrangement, i år for 18. gang. Veterankorpset har i alle år åpnet med feiende musikk, friluftsgudstjenesten er også tradisjon og det er underholdning fra “scenen”. På området er det tilbud om mat, drikke, utstillinger, salgsboder, dyr, leker og konkurranser m.m.

Alle lag og foreninger i Fet får leie låven gratis. Skauenhuset, som har plass til ca. 20 personer kan leies ut til voksne.

Plassen ble rydda tidlig på 1700-tallet og var en plass under Falla på Roven. Seinere under Varå-bruket fram til 1918 da ble den kjøpt til sjøleie av Karl Johansen Skauen. Den ligger idyllisk til ved Hvaltjern og var en stor og god husmannsplass.

Skauendagen på Hvalstjern

Magasinetfet

KONTAKTMan må ringe “Servicetorget i Fet kommune for avtale

om leie og nøkkelutlevering.

Styreti“StøttegruppaforSkauen”ersværtstabilogbestårav:

• KariAmundsen-leder,

• KnutTeig.kasserer,

• Gudmund Aas

• TerjeGranås(Beggeharsittetistyretsiden1994),

• OddKristiansen,

• AnsgarBye

• Erik Noraker

ForutenstyreterTerjeAas,PerFjeldsrud,VidarAmundsen

ogGretheAasaktiveidugnadsgjengen.

Page 12: Fet Magasinet

Skauendagen bildespesial

12 FET MAGASINET 01/12

Page 13: Fet Magasinet

01/12 FET MAGASINET 13

Page 14: Fet Magasinet

14 FET MAGASINET 01/12

Sparebua, den lysegrønne lagerbygningen midt i Fetsund sentrum, var en gang hjertet i den lokale handelsvirksomheten. Gods og varer ble lempet av og på togvogner via rampene på sørsiden av bygget. På den andre siden sto lastebilene på rekke og rad. De siste tiårene har det imidlertid vært stille i bua, som nå brukes som lager.

Drømmen om mer liv i sentrum for innbyg-gerne i alle aldre har vært der lenge, sier sty-releder i Kulturstrømmen Martin Marsøe, som selv bor på Nerdrum. Tidligere kultursjef Wencke Eibak Grepperud var en av dem som hadde visjoner for kulturaktivitet i bygnin-gene rundt stasjonsparken. Foreningen Kul-turstrømmen ble stiftet i 2011 med et ønske om å bidra, på frivillig basis, til at Fet og omegn skulle få flere møteplasser og kulturopplev-elser i lokalmiljøet. Begrepet ”kortreist kos” ble formulert for å vise at kultur og samvær (KOS) i nærmiljøet har spesiell verdi.

Vi leier plass i huset med håp om at Spare-bua etter hvert kan utvikles til et kultursenter drevet på frivillig basis, sier Martin Marsøe. Vi er fortsatt i en tidlig fase av utviklingen, men tenker på et sted for mellomstore arrange-menter slik som konserter, teater, dans og ut-stillinger, primært i sommerhalvåret. Det er viktig for oss at alt ikke trenger å være helt ferdig før man går i gang.

Det er Fet Spareforening AS som eier Spare-bua, men bygget står på jernbaneverkets grunn. Både stasjonsbygningen, godslageret, Sparebua og stasjonsparken er fredet, noe som betyr at fasadene ikke kan endres. I forbindel-

se med at to av leiekontraktene på lagerplass i Sparebua ble ledige i vinter, slo Kulturstrøm-men til.

Siden kontrakten ble skrevet har Kulturstrøm-men hatt to arrangementer med idéutvikling. I mars var det ”Baluba i Bua” hvor mange bidro til å lage en stor veggavis med tanker om hva huset kunne fylles med. Det har vært fores-lått atelier, øvingslokaler, teaterscene, fotball-pub, reiseforedrag, forfatterkvelder, filmklubb og mye mer. I april var det ”Tenkelaborato-rium”, hvor representanter for lag og fore-ninger, politikere og næringsliv var med og tenkte høyt om hvordan ideene kunne settes ut i praksis. I disse dager arbeides det med grunnleggende spørsmål som bedret adkomst til bygget, brannsikring og universell til-rettelegging. - Noen av disse spørsmålene må klareres med Fylkesantikvaren, så prosess-ene kan ta litt tid, sier Marsøe. Søknader om støtte til utvikling av huset er også et prioritert arbeidsområde.

Kulturstrømmen håper at prosjekt ”Sparebua kultursenter” kan bli noe som alle i Fet og omegn kan føle eierskap til, både enkeltper-soner, lag og foreninger. - Vi ønsker å arbeide for at huset kan bli et sammensatt, inkluder-ende og uformelt sted for alle innbyggene. Alle er hjertelig velkommen til å bli medlemmer av Kulturstrømmen, og vi ønsker å snakke med de lag og foreninger som er interessert om hvordan vi kan realisere drømmer sammen.

Vi må tro at alt er mulig! Det er bare å klemme til med ideer og innsats, avslutter en entusias-tisk Martin Marsøe.

Kan dette huset fylles med liv? Ja, tenkte foreningen Kulturstrømmen og skrev

leiekontrakt på halve bygget i april 2012.

NYTT LIV FOR

SPAREBUATEKST ANNHILD MOSDØL FOTO KULTURSTRØMMEN

IDÈM

YLDR

ING:Und

erBalub

aiB

uain

viterteviopp

møttetilå

skriveellerteg

nehvadeøn

sketåfy

llebua

med

.Detteere

tutdragavre

slutatet.

Page 15: Fet Magasinet

Magasinetfet

HOVEDPUNKTER OM SPAREBUA KULTURSENTER:• VisjoneneratKultursenteretskalværeensceneforlokale

ogregionalekulturaktører,ogværeensamlingsplassiFetogomegn.

• Driftavhusetvilværebasertpåfrivillighet.Slikkankostnaderholdespåetlavtnivå,

ogbådeamatørerogkunstnere,ogsåtidligisinkarrière,kantahusetibruk.

• Prosjektet“Sparebuakultursenter”drivesavforeningenKulturstrømmensomalle

kanblimedlemav.Sjekkvårefacebooksiderellerwww.kulturstrommen.no!Enviktig

tankeforKulturstrømmenerataktivitetskapesavmenneskersomvilnoe,ogvitrorat

Fet kommune er full av slike mennesker.

• Allinfrastrukturmåikkenødvendigvisvære”påplass”foratmankankommeigang.

Detharderforværtarbeidetmedåfinneetlokalesomkanbrukestilkulturaktiviteter

utenatdetiførsteomgangkreverstoreinvesteringer,mensomharpotensialefornoe

mer framover i tid.

• Parken omkring huset og husets eksteriør er fredet. Sparebua er ett kulturminne. Som

såmangeandrekulturminnererdetteeteldrebyggsomhaddeenklarfunksjon,men

somnåharlitenaktivitetknyttettilseg.Detbestevernkanværeåtabyggetibruk

samtidig som det historiske aspektet ivaretas.

• Kulturstrømmen har inngått kontrakt med Fet Sparforening om leie av omtrent halve

Sparebua og arbeider videre med mulighetene for langtidsleie på hele huset.

• KulturstrømmenarrangererogsåFetsunddagenelandsbyfesten2012,

som du kan lese om på side 16 og 17

SPAREBUA: Arrangement i Sparebua. Salg av gamle ting som sto i bua.

01/12 FET MAGASINET 15

Page 16: Fet Magasinet

16 FET MAGASINET 01/12

FETSUNDDAGENE 2012

PROG

RAM

201

2

Page 17: Fet Magasinet

Magasinetfet

Magasinetfet

01/12 FET MAGASINET 17

FETSUNDDAGENE 2012 PR

OGRA

M 2

012

Søndag 17.juni:13:00 Allsang på brygga (Fetsund Lenser) med Fet Janitsjar og inviterte solister

11:00 Markedsdagen starter11:00 Seniordans12:00 Den store sommerparaden med Fetsunds prinser og prinsesser13:00 Konsert med Mikkel og Reverockerne14:00 Lokale helter (Monkey Boy, Dr. Pain, Kamilla Kletten m fl)15:30 Rosenhill Bluesband16:00 Markedsdagen stenger18:00 Rosenhill Bluesband m/gjester på Fetsund Lenser

Lørdag 16. juni:(MED FORBEHOLD OM ENDRINGER):

Lørdag 16. juni og søndag 17. juni skal det bli ordentlig liv i Fetsund sentrum! Lørdag Kl.11 åpner markedsplassen med utstillere fra nært og fjernt.

Velkommen til landsbyfest!

Her blir det mulig å handle alt fra smykker og skjønnhetspleie til bilrekvisita og gyllenlær. I tillegg vil det være mulig å kjøpe masse deilig mat og drikke, og det vil være god plass til å sitte og kose seg. Fra scenen vil det bli variert underholdning for store og små. Det vil også bli hoppeslott, dyr, brannbiler, opera(!) + mye mer.

Kl 12 inviterer vi alle Fetsunds små og store prinser og prinsesser til å delta i den store sommerparaden. Da vil alle som vil få gå i tog i sentrum, ledet an av selveste Mikkel og Reverockerne.

Man kan kle seg ut som hva man vil, men gjerne som prinser eller prinsesser. Det er til og med mulig at selveste kongen og dronningen av Fetsund dukker opp.

Møt opp kl 11:30 utenfor Rimi om du har barn som ønsker å delta!

Alle som deltar vil få diplom. På kvelden inviteres alle til Fetsund Lenser for konsert med Rosenhill Bluesband og på søndag er det allsang på Fetsund Lenser.

Vi sees i sentrum!Hilsen Kulturstrømmen

Page 18: Fet Magasinet

18 FET MAGASINET 01/12

- MS ØYEREN I RUTETRAFIKK Ikke alle er så heldige å ha en turistbåt i sine nære farvann. På Øyeren har det gått turistbåt i 20 sommer-sesonger, og nytt for året er at det blir rutetrafikk. Fra Lillestrøm til Fetsund Lenser og videre til Gansvika med retur samme vei. Passasjerer kan gå på der de ønsker og av når de er fornøyd. Turen kan kombineres med middag i Gansvika Kro eller omvisning og bespisning på Fetsund Lenser.

Det blir spennende å se hvordan dette nye til-budet vil fungere, sier kaptein på MS Øyeren, Ole Gunnar Berntsen. Men vi har allerede mange bestillinger for juni måned av grup-per som vil kombinere en tur på Øyeren med besøk til Gansvika Kro eller Fetsund Lenser. Det nye opplegget øker kapasiteten på båten i og med at det er mange turer å velge mel-lom i løpet av en dag. Vi har også et godt sa-marbeid med Schøyen veteranbussklubb som kjører passasjerer på enkelte strekninger når

dette er ønskelig. Også avdelingsdirektør på Fetsund Lenser, Anna Kristine Jahr Røine, er veldig spent på det nye opplegget. - Men vi ser allerede at dette nye kjøremønsteret sammen med et utvidet samarbeidet mellom båten og lensene gir en fin fleksibilitet og et spennende tilbud til publikum, sier hun

Sightseeing-turer også i årDet nye kjøremønsteret vil ikke forstyrre de populære sightseeing-turene på søndager fra

Fetsund Lenser. Disse vil gå som vanlig kl. 13.00. Men også disse dagene tar båten med passasjerer fra den nye brygga utenfor Hotell Arena i Lillestrøm på formiddagen. Disse kan enten bli med på sightseeing-tur, eller gå av på lensene og bli med båten tilbake til Lillestrøm når sightseeing-turen er ferdig. Eller ta toget tilbake til Lillestrøm.

TEKST/FOTO FETSUND LENSER

FOTO ØYSTEIN SØBYEFra Lillestrøm til kulturminner i Fet

Page 19: Fet Magasinet

01/12 FET MAGASINET 19

Beversafari i ny draktDet blir ikke egne beversafari-turer i år, men kveldseilingen fra Gansvika via Fetsund Lenser vil være turen som erstatter disse.

Den vil gå på et tidspunkt da beveren har svømt ut av hytta si og sitter og gnager på en kvist ved strandkanten, svømmer rolig langs land, eller kryper opp eller ned i den karak-teristiske sklia som beveren lager i den bratte overgangen mellom vann og land ute i råkene.

Også sightseeing-turer fra GansvikaEt helt nytt tilbud i sommer blir 2 timers sight-seeing-turer som kjører fra Gansvika og retur-nerer til Gansvika.

Turene vil starte kl. 17.00. Turen går inn i deltaområdet, som er Nord-Europas største innlandsdelta, og kapteinen forteller om dan-nelsen av deltaet, fuglelivet og artsrikommen. Nordre Øyeren er den innsjøen som har flest fiskearter av alle ferskvann i Norge.

De gamle reiseveier går 4 søndagerFra og med søndag 17. juni arrangeres rund-turen «De gamle reiseveier» fra Fetsund Lens-er. Turen går med MS Øyeren til Sørumsand der det blir kjøring med den smalsporede Ur-skog-Hølandsbanen, der lokomotivene fortsatt går på damp. Turen tilbake til Fetsund Lenser blir med veteranbuss.

Fin tur uansett værAlle ønsker vi oss selvsagt strålende sol når vi skal på tur. Men sommerværet i Norge er sjelden strålende sol hver dag fra morgen til kveld. Da er det greit å vite at stemningen ute på vannet og i de trange råkene er utrolig fin i den trolske tåka som kan dukke opp etter regnvær. Da hender det også at båten kom-mer overraskende på elg eller rådyr som står i vannkanten. Eller et andekull som får det bråtravelt med å følge etter mor. Her som mange andre steder gjelder det bare å følge leveregelen: «Ikke no’ som heter dårlig vær». Det er bare å kle seg etter forholdene.

Omfattende vedlikeholdMS Øyeren har i vinter gjennomgått et om-fattende vedlikehold og framstår i ny, lekker drakt. Det er tilskudd fra de fire kommunene Fet, Sørum, Rælingen og Skedsmo sammen med lokalt næringsliv som har gjort dette mulig. Det er sitteplasser ute på soldekket el-ler under dekk og båten kan ta 50 passasjerer. Det er selskapet Øyeren Båtservice AS som eier båten. Dette er et aksjeselskap der Fet kommune, enkeltpersoner samt næringsdriv-ende i Fet og nabokommunene har aksjene. Det å drive turisttrafikk i en kort sommerse-song har vist seg å være krevende økonomisk. -Takket være velvilje fra aksjonærene har båten overlevd gjennom mange år.

Nå står en ny sesong for døra og vi tror at det nye tilbudet som gis i sommer kan føre til bedre økonomi i driften, sier Anna Kristine Jahr Røine, som sitter i styret for Øyeren Båt-service på vegne av Fetsund Lenser.

Magasinetfet

BESTILLING AV TURPåukedageneijunierbåtenalleredefullbooketfleredageravbedrifter som vil ut med sine ansatte. Etter St.Hans er det slutt pådissetureneogdaerdetmuligforfolkfleståværemed.

Oftevildetværeledigeplasser,mendetkanværelurtforlittstørre grupper som vil reise sammen å bestille på forhånd.

Informasjonomtureneogkontaktinformasjonfinnespåwww.oyeren.no

Page 20: Fet Magasinet

LØKENÅSEN II

Leikvin Boligutvikling AS (LB) har i over 12 år arbeidet for å få gjennomført en boligregulering av et område øst for Glomma i Fet. Det ble fattet politisk

vedtak om utbygging i mai 2008. Området er en forlengelse sydover av det eksisterende boligområdet Løkenåsen, samt opp mot toppen østover (mot Heia Industriområde). Området kalles derfor Løkenåsen II del 1 og 2.

TEKST JAN LILLEDAHL FOTO ELLEN LEHN

FETs første ”grønne” boligområde

Page 21: Fet Magasinet

LØKENÅSEN II

TEKST JAN LILLEDAHL FOTO ELLEN LEHN

Gjennom en mild og snøfattig vinter har vi kommet langt med bygging av infrastruktur i Løkenåsen II del 1.Leif Grimsrud AS (LG) har utført en jobb det står respekt av i et krev-ende terreng, hvor det er mye fjell, og enkelte steder meget bratt. LG har lang og bred erfar-ing med slike prosjekter.

LB fikk igangsettingstillatelse av Fet kom-mune 04.10.11 for boligfeltet, og som kom før igangsettingen for nytt veikryss Rv.22. Av denne årsak startet vi med boligfeltet først, og planla oppstart med nytt kryss så fort snøen gikk. IG for krysset utstedes av Statens Veg-vesen (SVV) og er nær forestående. Vi har hatt oppstartsmøte med SVV og andre involv-erte parter, og asfaltert omkjøringsvei er al-lerede klar.

Arbeidet med ny gangkulvert (gangtunnel) under riksveien starter i uke 20. Her skal det bygges ny «bru» som vil få en helt annen standard enn dagens «spirorør».Det har med rette vært fokus på barns sik-kerhet, på skoleveien til og fra eksisterende Løkenåsen og Ramstad (noe vi tar på største alvor).

Vi har markert ytterkant av anleggsområde mot eksisterende bebyggelse med ”alpingjerde” etter ønske fra naboer, uten at dette var/er et myndighetskrav. ”Ståltunnel” i undergang opp til eksisterende Løkenåsen ble også montert. Vi håper derfor at når krysset åpnes, og bar-na igjen kan benytte (ny) undergang opp til og fra Klokkerudveien, at også prosjek-tert gang- og sykkelvei frem til låvene på Løken (er finansiert, og vedtatt og bygges) blir igangsatt snarest, og forbindes med gang og sykkelvei fra låvene langs golfbanen ned til Riddersand.

Etter det vi vet er det lagt inn protest fra beboere i nærom-rådet mot bygging av denne for barna viktige gang- og sykkelvei. Det har også vært skrevet en del nega-tivt om oss i lokale aviser, etter innspill fra beboere i gml. Løkenåsen. Noe vi har etter beste evne for-søkt å etterkomme, i hvert fall når det gjelder barnas sikkerhet. Vi håper at disse «ressurs» personene også kan påvirke til at denne vik-tige delen av skoleveien byg-ges. Barnas sikkerhet bør vel gå foran ”bygdenostalgi”? Så litt om salg! Vi har hatt bra

respons på salg av enboligtomter. Av de 9 som er lagt ut til nå har vi solgt 8, og i tillegg solgt en opsjon på 2 tomter på del 2. Vi har også kontrakter for 4 delområder for rekkehus, og et delområde for 5 eneboliger. Vi jobber nå med å få på plass en større aktør for bygging av terrasseleiligheter.

Vi har også hatt et bra og konstruktivt møte med ny leder av LIF (Løkenåsen Interes-sentfellesskap), og håper at fremtidig dialog/samarbeid kan være til alles beste. Både for beboere i gml. Løkenåsen, Nye Løkenåsen II, Ny utbygging av Granåsen, og på Jaren (eller i Fetsund som også har vært på ”banen”).

Disse flotte boligområdene ligger midt i et fan-tastisk område, med Glomma og enorme fri-luftsområder som ”ramme”. Her er det bade-vann, tur og sykkelstier, og på vinteren har vi en av de fineste skistadioner i Norge. Heia Industriområde utvikles stadig, nå sist med Entra og datalagring, og Coca Cola med gjenvinningsanlegg. Arbeidsplasser i nærom-råde er bra!

Et positivt fellesskap må bygges på respekt og trivsel,

også i et samfunn hvor tilveksten ibefolkningen ikke kan stoppes. Håper at alle går inn for å påvirke dette til bygdas beste!

”Nye byer i Akershus” Østlandssendingen hadde for en tid tilbake et innslag om at ” Akershus kan få nye byer” Dette har blitt et interessant tema for oss som ønsker å påvirke utvikling av boligeiendom.

Arkitektkontoret Snøhetta har foreslått å lage nye ”byer” på Minnesund og Fetsund, med tanke på at Oslo & Akershus skal få nærmere 500.000 nye innbyggere før 2040. Disse ”in-nflytterne” må jo ha et sted å bo!

LØKENÅSEN IIInformasjon fra Leikvin Boligutvikling as (lb)

Page 22: Fet Magasinet

For Fetsund er det øst for Fetsund-brua som har fått stor oppmerk-somhet. Snøhetta fikk dette oppdraget av Akershus Bondelag, som er opptatt av å berge matjorda, og mener at det bør bygges der hvor det er ”skog & fjell”. Det har allerede vært et infomøte på Fet Rådhus om dette temaet, og interessen var stor fra ”alle hold”.

Utvikling av prosjektetI boligområdet har det skjedd mye medbygging av veier og legging av VA. Dette arbeidet skal stå ferdig i desember i år. Da er også alle ledninger for strøm og data lagt, og veibelysning montert.

Vi vil også nevne at vi har knust og kvernet ca. 8500m3 stein. Dette er et bra miljøtiltak, som gjør at vi slipper å transportere masse ut, og fyllmasse inn. Kvernet steinmasse benyttes i grøfter og til toppskikt veier. Noen trodde vel at vi skulle starte kommersiell virksomhet med salg ”ut av området”, og at støynivået skulle forstyrre i hele bygge-perioden. Mobilt knuseverk brukte 5 dager, og bråker ikke mer enn andre anleggsmaskiner. (Kverneverket brukte en drøy uke). Mobilt knuseverk er ikke søknadspliktig, men varsling til naboer skal skje.

Byggemøter holdes hver 14. dag, hvor representanter fra Fet kom-mune og Statens Veivesen deltar. Byggeledelse / oppfølging har HP Brekkan for boligområde, og Stema for veikrysset.Vernerunder fore-tas i.h.t HMS krav. Området med eksisterende bebyggelse langs Rv.22 er under detaljregulering, noe vi håper er klart til ferien.

Her skal eksisterende av/påkjøring saneres for 5 boliger, og nye tilknyttes stikkveier i nytt boligfeltet. Dette må være et bra tiltak for å bedre trafikksikkerheten i området, ikke minst på Rv.22. Hovedveien i boligområdet får også gang- og sykkelvei (ikke alle eksisterende bo-ligområder har dette), noe som vil bedre barn og voksnes sikkerhet.

Oppstart nytt veikryss Rv.22 med ny undergang (gangkulvert) for gang - og sykkelvei til og fra Riddersand påbegynnes i mai. Her er allerede midlertidig asfaltert omkjøringsvei klar. Hele krysset tar ca. 3 måneder å sluttføre.

Fra nyttår (muligens før) går vi over i Fase 3 for del 1, som er bygging av boliger , og starter Fase 2 med bygging av infrastruktur del 2. Del 2 er avhengig av nytt renseanlegg er på plass, som planlegges fer-digstilt i slutten av 2014. Politisk vedtak hvor dette skal bygges beg-ynner nå å haste. ”Øremerket” område ved Ekornes er en bra plasser-ing, når det tas nødvendige hensyn til krav fra naboer om reduksjon av ”støy og lukt”

FOTO:ØyvindLøkke-Fetsundbrua

Page 23: Fet Magasinet

Magasinetfet

FAKTA OM LEIKVIN & LØKENÅSEN II Del1erpå95dekarogsomblesompåbegyntmedbyggingavinfrastrukturhøsten2011,ogsomsluttføresmedbyggingav boliger i 2013-2015, mens del 2 på 120 dekar planleggesigangsatt fra 2013 og sluttføres i 2016-2018.

Reguleringsarbeideterihovedsakfullført,mensdetaljreguler-ingtasfortløpendederdetblirkrevet.Deterutarbeidetutbyg-gingsavtalerforinfrastrukturhvorFetkommune(Fk)deltari boligfeltet. IG (igangsettingstillatelse) ble gitt av Fk høsten2011 for boligfeltet, og IG for nytt veikryss Rv.22 av StatensVeivesen(SVV)imai2012.

LeifGrimsrudAS(LG),Haldenerengasjertforbyggingavinfrastruktur,bådefornyttveikryssogundergangRv.22,ogforboligfeltetdel1og2.LGerensolidaktørmedtradisjonerifleregenerasjoner,ogharerfaringogkompetansefraslikeprosjektermedmyesprengningsarbeider,bådeiNorgeogSverige.

Leikvin Boligutvikling AS ønsker å selge eneboligtomter, ogdelfelt til utbyggere, eller investorer somkanbidrapåpositivmåteidenvidereutviklingen.Videreutviklingomfatterbyggingaveneboliger,rekkehusogterrasseleiligheter.

LBfikktrenyeeiere31.12.10,menstoharværtmedsidenopp-starten(TerjeogSvein).AlleharsterktilknytningtilFetgjen-nommangeår.Styretbestårav:

• HansTerjeAsakstyreformann• JanLilledahlstyremedlemogdagligleder• SveinSkusethstyremedlemogprosjektleder• JarlSkyrudstyremedlemogøkonomiansvarlig• OveFrostadstyremedlemogfinansansvarlig

DethenvisestilLeikvin`shjemmesidewww.løkenåsen.no.Hererdetmyeinformasjonogbilder,hvorflereerfraFetkom-munes mange ”perler”. Leikvins samarbeidspartnere er også listet opp her.

LBsintensjonogmålsettingeratutbyggingenskalfremståsometfunksjoneltboligområdeforbarnogvoksne(iallealdre),ogetflott”skue”bådefranærtogfjernt(fraandresidenavFetsund-brua).AtalleskalkunnetriveshererenviktigfaktorforLB.

01/12 FET MAGASINET 23

Page 24: Fet Magasinet

24 FET MAGASINET 01/12

Page 25: Fet Magasinet
Page 26: Fet Magasinet

26 FET MAGASINET 01/12

Vi har drømt om å konkurrere helt siden vi tok over driften her for snart seks år siden, men vi har hatt nok å sette oss inn i når det gjelder driften av butikken, så konkurranser har blitt nedprioritert. Nå var vi endelig klare til å ta også denne delen av butikken videre. Rosenberg har jo vunnet medaljer for flere av sine produkter tidligere, og det er noe både vi og hele Fetsund er stolte av. “

Cesilie forteller ivrig videre: “Vi ble gjort oppmerksomme på at påmeldingsfristen var i ferd med å renne ut, så vi kastet oss over oppgaven. Hvilke produkter skulle få æren av å bli med? Vi ville gjerne få testet ut to relativt nye produkter; Ramsløkpølse og Besta Nellys Kjøttkaker.” De besluttet å også ta med to gamle medalje-vinnere; Gullwiener og Glommapølse.

En ting var å velge produkene, en enda større utfordring ble det å fylle ut papirene. Litt stressa ovenfor en veldig kort frist, ble punktet “Produktbeskrivelse” en stor nok utfordring. “Produktbeskrivelse? Det er en kjøttkake! Den er liten og relativt rund ...og grov....” Camilla,

nr to av driverne husker at hun var frustrert. “Hva forventer de av en sånn beskrivelse?” Papirene ble til slutt sendt avgårde, og en jevn murring av nervøsitet satte seg i jentene. Nå var det bare å vente på videre instrukser.

18. aprilDet nærmer seg tidspunktet for å sende inn produktene til konkur-ransen, og Tore Berg har blitt bedt om å komme. Tore er Rosenbergs pensjonerte pølsemaker, han var sjef for pølsemakeriet frem til både han og selve pølsemakeriet ble pensjonert for 6 år siden. Han har ofte hjulpet til de senere årene, både med pølse- og farseproduksjon, og ikke minst opplæring av både lærlinger og faste ansatte.

Det er Glommapølsa Tore skal produsere i dag. Det er en urøkt pølse, så den kan lages i butikken i Fetsund, mens de røkte pølsene blir la-get på Smedstuen Gård på Dal, som produserer Rosenbergs pølser på de gode gamle oppskriftene. Glommapølsa ble utviklet på midten av 90-tallet av Tore og kollegaene hans på pølsemakeriet.

BLIMEDROSENBERGTILNM!Fokus på grillmat!Vi har fått bli med Rosenberg i Fetsund under forberedelsene til og gjennomføringen av NM i kjøttprodukter. “Det kom litt brått på oss” sier Cesilie Sæbø, en av de tre driverne og eldstedatter i familiebedriften. “Ikke selve NM, vi visste at det var i år, for det arrangeres annethvert år, men vanligvis har det foregått på høsten, med fokus på juleprodukter. I år bestemte Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund (KLF) å holde arrangementet på våren, med fokus på grillmat.TEKST CESILIE HOLAND SÆBØ FOTO WWW.MATPRAT.NO

Page 27: Fet Magasinet

01/12 FET MAGASINET 27

Da var motivajonen at de ville ha med flere produkter til NM, og Glommapølsa tok sølv! Tore lager opp en runde med Glommapøl-ser som han har gjort mange ganger før, men er nok litt nøyere denne gangen. Pølsene som skal konkurrere må være pent stappet, jevne på lengden og helst uten luftbobler. Tore sier at utstyret skulle vært nevnt i produktbeskrivelsen. Pølsa er laget i en liten hakke og stappet for hånd med en oljestapper, og det påvirker dommernes forventninger til produktet. Med store vakumstappere skal man kunne forvente perfekt stapping, men med en håndstappet pølse er det lov med noen huller i farsa. Men det er for sent, papirene er sendt. Det skal vise seg at de små detaljene i produktbeskrivelsen er utslagsgivende for resultatet.

Kjøttkakene blir også laget til konkurransen. Camilla har vært fast bestemt på å blande deigen selv, for å være helt sikker på at ingenting blir feil. Det var hun som fikk med seg oppskriften fra sin sviger-bestemor for noen år siden. “Så det finnes faktisk en Besta Nelly” undrer vi. “Jada,” sier Camilla, “men vi kaller henne riktignok bare Besta. Hun er 92 år, og bor på en bondegård i ei lita bygd i Agder. Vi fikk servert kjøttkakene hennes en gang vi var på besøk, og de var så gode at jeg bare måtte be om oppskrifta. Da tenkte jeg bare å bruke den hjemme, men så slo det meg at kjøttkaker manglet fra sortimentet vårt på Fetsund. Så jeg spurte pent om jeg kunne få bruke den i butik-ken. Og det fikk jeg.

Camilla blander deigen for hånd, og da mener vi for hånd. Med hansker på hendene blander hun ut deigen med bare nevene, for å sikre at kakene blir grove nok. “Blander vi i maskin, blir de seige og “farsete””, forklarer hun.

Noen dager senere blir alle produktene pakket og kjørt inn til Etter-stad Videregående Skole, hvor dømmingen skal finne sted. Nå er det bare å vente på kåringsarrangementet 10. mai. Den neste uken skal de mange fagdommerne se, lukte og smake på over 500 produkter fordelt

på de forskjellige kategoriene; pølser, spekeskinker, pålegg, steker og grillpakker er noe av det som skal i ilden, og deltakerne spenner fra de små lokale kjøttbutikkene som Rosenberg og Annies Pølsemakeri, til de virkelig store som Stabburet, Gilde og Leiv Vidar. Og alle konkur-rerer på lik linje. Når dommerne er i tvil om noen produkter, eller står ovenfor to jevne produkter som må til omdømming, kjøpes det inn kontrollvarer fra butikkene, for å forsikre at ingenting blir spesialpro-dusert til konkurransen. Det produktet som eventuelt vinner medalje, skal være likt det som er tilgjengelig for forbruker.

10.mai På Fetsund avslutter Camilla og Cesilie arbeidet på kjøkkenet, og går i garderoben for å skifte. Det er de som har fått gleden av å være med på Kåringsarrangementet. Aller helst skulle alle de ansatte ha vært med, men det foregår midt i åpningstiden, og like før en hektisk helg for catering-kjøkkenet, så det lar seg ikke gjøre.

Vel fremme ved Sjømannskolen melder de sin ankomst, får navneskilt, og finner seg en plass i auditoriet. Den første delen av dagen skal foregå her, det skal holdes foredrag og kåres “årets produkt” i 34 kat-egorier. Vi blir ønsket velkommen av leder i KLF, Endre Myhr. Det dukker selvfølgelig opp tekniske problemer som synes å være gjen-gangere i slike situasjoner; både powerpoint og mikrofon må justeres på før alt flyter som det skal. De første pokalene deles ut allerede før første foredrag, ingen av de kategoriene Rosenberg deltar i. Etter det første foredraget og en lang pause, kommer kategorien Camilla er mest spent på; Kaker. Etter kategoriene snitsel/nuggets og kjøttpud-ding kommer gruppen kjøtt-/medisterkake. Jentene er tydelig spente. Gullmedaljevinnerne leses opp, men kjøttkakene blir ikke nevnt. Camilla lener seg skuffet tilbake i stolen.

BLIMEDROSENBERGTILNM!

FOTO MATPRAT.NO

Page 28: Fet Magasinet

28 FET MAGASINET 01/12

Årets kjøttkake blir kåret, og mannen ved siden av reiser seg for å ta imot prisen. “Kanskje vi skal be ham sende oss en smaksprøve?” hvisker Cesilie. “Så vet vi hvor dommerne legger lista.” Vinneren av klassen kommer fra Skjåk Turistheim – Skeid Kro, så det er ikke en kjøttkake som kan kjøpes i vanlige butikker.

Vi vet ennå ikke om det ble medalje på kjøttkaka, det er bare gull-vinnerne som blir lest opp. Etter et foredrag om trender, og et par andre premieutdelinger, kommer de til pølsene. Cesilie og Camilla setter seg frem i stolen igjen. Wienerne blir lest opp, ingen premie der. Den siste pølsekategorien er snadderpølser spesial. Spekteret er stort, premieutdeleren ramser opp en rekke pølsenavn. Ramsløkpølsa ble nevnt! Hva sa de? Var dette vinnerne? Nei, bare eksempler på produk-ter. Gullmedaljevinnerne blir lest opp – ingen Rosenberg-pølse der heller. Men spenningen er ennå ikke over, for alt vi vet er at ingen av produktene vant gull. Og noe av det viktigste med å delta i denne konkurransen, er dommerkommentarene som blir tilsendt i etterkant. Der står dommernes vurdering av produktet, når det gjelder råvarer, smak, lukt, utseende. Det er denne evalueringen som blir utgang-spunktet for eventuelle forbedringer på produktene.

Arrangementet i aulaen er over, og det gjøres klart til fotografering av vinnerne. Ute i resepsjonen ligger konvolutter med medaljer til de som har vunnet. Det er mye folk i bevegelse, mange som skal ut. Jen-tene finner veien frem til bordet, spente, men tør ikke håpe. Camilla går fremst, de fleste konvoluttene er plukket opp allerede. En av de som ligger der har todelt navn... Og det siste navnet er langt.... Kan det være...? Camilla ser storøyd bakover på Cesilie og nikker mot bordet.

Den nye pølsa, introdusert for kundene for mindre enn et år siden. Cesilie foreslår at de skal gå tilbake til auditoriet, hvor fotograferin-gen foregår. Der er det lang kø, så de går ut igjen for å finne et sted å ringe. På veien møter de på John Olav, pølsemakeren fra Smedstuen Gård. Smedstuen har også vunnet en god del priser, så jentene grat-ulerer, og forteller om Ramsløkpølsa. Så finner de seg et tomt rom, og ringer til Bente, butikksjefen på Rosenberg, og jentenes mor. Hun er fortsatt på jobb på Fetsund, og har fått små oppdateringer underveis på sms. “Det ble medalje!” nærmest roper de i kor til telefonen. Det blir en lang samtale om hvordan det har vært og hvem som er her og hvem som har vunnet.

“Plukker opp konvolutten. Joda, det står Rosenberg Spiseforretning på den. Kikker oppi, det er en bronsemedalje! Leser på diplomet, det er Ramsløkpølsa som har tatt medalje!”

Når samtalen avsluttes er det vår tur, og spørsmålet må jo stilles; “Hva føler dere nå?” “Stor glede!” sier Cesilie. “Det er kanskje “bare” en liten bronsemedalje, og bare en av produktene våre fikk medalje, men søren heller, vi tok medalje på første forsøk! Dette var utrolig gøy. Og så mye som vi har lært av alt dette. Nå har vi vært her, vi har sett hvordan det hele foregår, og vi har satt foten innenfor fagmiljøet. Nå er vi ikke lenger bare i vår egen lille boble på Fetsund. Kjempegøy!” sier en entusiastisk Cesilie. Vi forlater dem i det de begynner å dis-kutere hvilke produkter de vil ha med neste gang det er konkurranse. NÅ skal de nyte resten av kvelden med middag og underholdning.

Dagen etter kommer det en mail fra Cesilie. “Dommerkommentarene har kommet. Glommapølsa var bare 1,5 (av 100) poeng unna å ta medalje! Den fikk trekk for luft i farsa. Hvis vi bare hadde skrevet om det i produktbeskrivelsen, at den ikke er stappet i vakumstapper, hadde vi fått bronsje, kanskje til og med sølv!”

Page 29: Fet Magasinet

01/12 FET MAGASINET 29

BLATT ANNONSE

God sommer fra alle oss i

Blatt Gruppen AS!Blatt Gruppen

FOTO MATPRAT.NO

Page 30: Fet Magasinet

SPISE UTENDØRS I DAG? Vi anbefaler skinkebiff i fajitas med mango og avokado. Alt tilberedt på grillen!

INGREDIENSER

600 g skinkebiff 1 ts salt

½ ts pepper 2 ss olje til pensling

1 stk mango 2 stk avokado

1 stk rødløk 1 stk hodesalat

Dressing: 4 ss matyoghurt

2 ss søt chilisaus 4 stk hvetetortilla

SLIK GJØR DU

1. Del mango og avokado i to på langs og ta ut steinene. Ta av skallet og skjær dem i skiver.

2. Skjær rødløk i tynne skiver og del sukkerertene i to på skrå.

3. Pensle olje på skinkebiffene og krydre med salt og pepper. Grill dem i 2-3 minutter på hver side til de er gjennomstekte. Skjær kjøttet i mindre biter. Grill mango og avokodoskivene samtidig.

4. Bland yoghurt og søt chilisaus.

5. Smør dressingen utover tortillalompene. Fordel salat, rødløk og sukkererter over. Legg på mango, avokado og skinkebiff. Brett sammen og server.

KILD

E M

ATPR

AT.N

OFO

TO O

PPLY

SNIN

GSK

ON

TOR

ET F

OR

EG

G O

G K

JØTT

(ww

w.m

atpr

at.n

o)

Page 31: Fet Magasinet
Page 32: Fet Magasinet

Des

ign:

Bla

tt G

rupp

en G

rafis

k - w

ww.

blat

t.no

Neste nummer av Fet Magasinet kommer

utiseptember!

Ønsker du å annonsere i neste nummer?Kontakt Blatt Gruppen AS

Tlf: 63 82 50 [email protected]