Revolusjon nr. 43, høst 2013

download Revolusjon nr. 43, høst 2013

of 24

description

Syria,USA ser deg overalt, Kapitalen vant – igjen,Lov om kvinnelig verneplikt,Hva nå med den norske modellen?,Stans krigshisserne,Mordet på Sergej Kirov under lupen,Innsyn og munnkurs,EUs jernbanepakke IV,Statskuppet i Egypt,Miljøkampen og sosialismen

Transcript of Revolusjon nr. 43, høst 2013

  • Hst/vinter 2013 Nr.43rgang27

    MARXIST-LENINISTISK TIDSSKRIFT

    n Langsiktig miljvern? Svaret er kommunismen. Side 18Milj og sosialisme

    USA ser deg overaltn Prism-avslringane fr varslaren Edward Snowden syner at overvkinga er grenselaus og altomfemnande. n Skandalene kring den norske E-tenesta og PST vil heller ingen ende ta.

    Side 14 og 15

    DET SORTE KABINETT. HVA N? Side 3 & 10

    Krigstrusselener stadig reelln Faren for angrepkrig mot Syria er ikke over, stormaktsdiplomatiet til tross.n USA, Frankrike og Storbritannia bare venter p et pskudd.

    Side 12 og 13

    ARBEIDERE I ALLE LAND, FORN DERE!

  • Vaksinen som tar livet av pasienten. Tegning: Carlos Latuff.

  • Revolusjon nr. 43 hst/vinter 2013 Redaksjonelt 3

    Postboks 4480 Nydalen Abonnement (3 nr.) kr 100, ISSN 1500-18490403 Oslo For institusjoner: kr 200, Red.: J. R. [email protected] Bankkonto: 0530 27 63498 Utgiver: KPML

    Signerte artikler uttrykker ikke ndvendigvis synspunktene til redaksjonen og Kommunistisk plattform.

    Hvor ikke annet framgr, er viderebruk av innholdet i denne publikasjonen tillatt etter vilkrene i denne lisensteksten: http://creativecommons.org/licenses/by-nc-nd/3.0/no/legalcode

    Kapitalen vant igjenn n Karl Marx sa at valg under kapitalismen handler om at de undertrykte r om annet fr lov til bestemme hvilke representanter for de herskende klasser som skal f undertrykke dem. Sosialismen vil aldri bli innfrt gjen-nom Stortinget. Men valg er en politisk gradmler. Skiftet til hyre er et tegn p hva som skjer nr det over-hodet ikke finnes et folkelig, radikalt venstrealternativ som utfordrer det rdende systemet.

    n n Valget sto mellom to kapitalistiske regjeringsalterna-tiver, to krigsivrige NATO-regjeringer, som begge vil styre p grunnlag av ES-avtalen og kutte mer i velferd, pensjoner og rettigheter. Men ikke i samme grad. Det er liten tvil om at framtida varsler overgang fra vondt til verre p mange omrder, om enn ikke fra Soria Moria til Mordor.

    n n Et kraftig styrka Hyre i spann med FrP og Venstre vil bety enda mer reaksjonr politikk, enda mer EU-tilpasning, enda flere angrep p rettighetene til arbeids-folk. Mens Fremskrittspartiet utad framstr som en valgvinner, er realiteten at partiet har mistet 12 stortings-plasser. Likevel er nr dette skrives sannsynligheten stor for at partiet for frste gang blir nest strste parti i en re-gjeringskoalisjon. Det er forstelig at et snt utfall vekker undring i resten av Europa, der storaviser over hele konti-nentet mper over at Breivik sitt parti kan innta regje-ringskontorene bare to r etter 22. juli 2011. S var da ogs oppblomstringa av islamofobiske og fascistiske miljer i Norge et totalt fravrende tema i valgkampen. I den grad de fascistiske terrorhandlingene sommeren 2011 har vrt diskutert, har det dreid seg om ruste opp politi-ets beredskap. Punktum.

    n n Valgresultatet viser at folk har sett seg lei p den endelse rekka av brutte lfter fra den rdgrnne regje-ringa gjennom de siste tte ra. LO-medlemmene lot seg denne gangen ikke overbevise av mobiliseringskampanja for f dem til stemme rdgrnt. Srlig har SV blitt straffa for sitt skitne spill som venstrealibi for angrepskri-gene i Libya og Afghanistan. Det var med et ndskrik partiet klarte sperregrensa, sjl med drahjelp fra LO.

    Massiv propaganda om g til stemmeurnene frte til litt hyere frammte enn sist, med 78 prosent i snitt. Men

    nesten hver fjerde velger lot vre stemme. 12 850 stemte blankt.

    n n LO-leder Gerd Kristiansen tar for gitt at trepartssam-arbeidet fortsetter, og var raskt ute med stille to hoved-krav til den nye regjeringa, hvorav det ene var sikre fortsatt AFP. Men hva var det andre? At arbeidsmiljlo-ven ikke skal rres? At LO krever at oljepenger brukes til massive investeringer i infrastruktur for f bukt med arbeidslsheten? Nei. Det viktigste kravet, iflge LO-

    lederen, er at regjeringa m flge handlingsregelen! I en situasjon med snart hundre tusen arbeidslse setter LO sin lit til at Hyre vil holde Fremskrittspartiet i rene og hindre

    bruk av for mye oljepenger og dermed presse opp rente- og kostnadsniv. S langt er det med andre ord f tegn til radikalisering av LO som flge av regjeringsskif-tet, iallfall p topplan.

    n n Valgkampen ble fra frste stund kjrt fram som en kamp mellom to blokker, der ingen systemkritiske alter-nativer var mulige. Alle mediene gjorde sitt ytterste for underbygge denne virkelighetsoppfatninga, men ogs smpartier som Rdt lot seg fange inn av mantraet og erklrte seg som sttteparti for Stoltenberg. Dermed var heller ikke Rdt noe alternativ for folk som nsker radi-kal forandring.

    Det lille Miljpartiet de Grnne gikk her mot strm-men, og beviste at det var mulig kapre en enslig stor-tingsplass som protestparti. Men dersom stemmene for mer eller mindre systemkritiske partier som Rdt, MDG, Piratpartiet og NKP ble lagt sammen, ville sperregrensa ha blitt ndd med god margin.

    n n Skal vi komme ut av en situasjon der valget str mel-lom grader av USA-lojalitet, underkastelse for ES, kutt i pensjoner og trygderettigheter osv., s m en brei, skarp og slagkraftig folkeallianse utvikles. En snn allianse m bygges nedenfra og ute blant folk. Den m i det vesent-lige vre et utenomparlamentarisk fenomen. Men ved valg ville den ogs kunne utgjre et reellt, folkelig alter-nativ som gir de progressive, demokratiske og antiimpe-rialistiske kreftene en parlamentarisk talerstol.

    Redaksjonen avsluttet 16. september 2013.

    Hva vi mener

  • 4 Arbeid og kapital Revolusjon nr. 43 hst/vinter 2013

    I slutten av januar la EU-kommisjonen fram forslaget til det som har blitt kalt jernba-nepakke 4. Norge er som flge av ES-avtalen forpliktet til flge opp EUs jernbanepakker. Det som kjennetegner jernba-nepakke 4 er at den fratar na-sjonalstatene retten til utforme sin egen jernbanepoli-tikk og retten til bestemme hvordan kollektivtrafikken skal organiseres. Kort sagt betyr det at det spiller ingen rolle hva vi stemmer ved val-gene i Norge, fordi vi er plagt fre en markedsliberalistisk politikk uansett.

    Innholdet i jernbanepakke 4 er markedsliberalistisk. I til-legg til en endelig oppdeling mellom infrastrukturforvalter og togoperatr, noe som er gjennomfrt i Norge, krever EU i dette forslaget at all kom-mersiell persontogtrafikk kon-kurranseutsettes og ikke minst at all persontogtrafikk som i dag gr p offentlig kjp, leg-ges ut p anbud. Det er det siste som vil f strst betyd-ning i Norge i dag. Om lag 95 % av alle persontog er en del av offentlig kjp. Staten bru-ker i dag oppunder 3 milliarder

    kroner i offentlig kjp for drifte persontog. Hvis EU-kommisjonen fr det som den vil og ES-avtalen str ved lag, skal all denne persontra-fikken ut p anbud, enten nor-ske myndigheter eller det norske folket vil eller ikke.

    EUs begrunnelse for jern-banebakke 4 er angivelig at dette vil styrke jernbanen og fre til vekst p jernbanen. Storbritannia og Sverige bru-kes av EU-kommisjonen som eksempler p hvordan ting br

    gjres. Veldig mange vil nok hevde at jernbanens utvikling i nettopp de to landa heller er eksempler p hvordan en ikke skal gjre det.

    Pstanden om at anbudsut-settelse frer til at flere velger toget, kan p ingen mte dokumenteres. Nr det blant annet hevdes fra enkelte hold at anbudsutsettingen av Gjvikbanen frte til en formi-dabel trafikkvekst, henger det sammen med at antall tog p strekningen kte. Det har i seg

    sjl ingenting med anbudsut-settingen gjre. Nr NSB ved siste ruteendringen begynte kjre timestog til Kongsvin-ger, s har trafikken p Kongs-vingerbanen naturligvis kt, uten noe anbud.

    Jernbanepakke 4 er penbart et politisk tiltak for tvinge driften av den europeiske jern-banen inn i et markedslibera-listisk spor. Hensikten er overfre offentlige midler som i dag brukes til persontog til privat profitt. Dette har ingen-ting gjre med gi passasje-rene et bedre og billigere togtilbud.

    Bde Norsk Jern bane-forbund og Norsk Loko-motivmannsforbund krever at regjeringa sier nei til jernbane-pakke 4, og sier nei til bde pbud om anbud og en kom-mersiell konkurranse p det norske jernbanenettet.

    Tidligere trykt som leder i Lokomotivmands Tidende, organ for Norsk Lokomotiv-mannsforbund..

    Hva de mener

    En stolt krigsminister Jeg promoterer alltid Kongsberg og norsk forsvarsindustri med stor stolthet, sa forsvarsminister Anne-Grete Strm-Erichsen (Ap) da hun var p omvisning p fabrikken til Kongsberg Defense Systems. Fabrikken produserer blant annet missilet Naval Strike Missile (NSM) og Joint Strike Missile (JSM) som skal brukes i F35-flyet. Besket fant sted samtidig som USA forberedte angrep p Syria.

    Kilde: E24 den 4. september 2013.

    EUs jernbanepakke IV et markedsliberalistisk eksperiment

    www.revolusjon.no for bakgrunn og flere analyser

    Faglig kommentar

    KONKURRANSEUTSETTING? EU forlanger at ogs persontogtrafikken skal settes ut p anbud. Foto: TR

  • Revolusjon nr. 43 hst/vinter 2013 Arbeid og kapital 5

    Ddssttet for Sdra Cell TofteKapitalen fortsetter sin industrislakt mens vr regjering toer sine hender.

    Etter flere mneders spill der kapital og regjering har gitt inntrykk av at man var nr ved finne nye eiere til Tofte, kom sjokkbeskjeden til nesten 300 ansatte den 1. juli: Fabrikken legges ned i august.

    Dette betyr ikke bare katastrofe for mange gjeldstynga arbeiderfamilier p Tofte, det er enda et slag mot norsk skogs- og papirindustri. Tofte inngr n i ei etter hvert lang rekke sammen med navn som Union og Follum.

    Papir- og celluloseindustrien blir syste-matisk avvikla, noe som fr store virknin-ger ogs for hele skogs- og tmmerindustrien som fr stadig strre avsetningsvansker og transportkostnader.

    Profitten rrTofte blir ikke nedlagt fordi det ikke er profitt hente. Fabrikken gikk med over-skudd siste kvartal. Tofte blir nedlagt fordi profitten ikke er stor nok for eierne.

    Fantes det ikke kjpere? Jo visst, og ar-beiderne blei lenge holdt i nde med for-hpninger om at nye eiere skulle overta. Men, som vi har sett fr: Kjperne finnes, men kapitalistene vil ikke risikere selge for billig til potensielle konkurrenter. Det er i seg sjl et bevis p at produksjo-nen ved Tofte kan vre lnnsom.

    ker produksjonen i SverigeFor de svenske eierne er det mer lnnsomt produsere i Sve rige, der transportkost-

    nadene er lavere og infrastrukturen bedre. Samme dag som Sdra kunngjr nedleg-ging p Tofte, gr de ut med pressemel-ding om at produksjonskapasiteten ved Sdra Cell Vr skal kes fra dagens 425 000 tonn per r til 700 000 tonn masse per r.

    Snn er kapitalens hykleri og kynisme. Nringsminister Trond Giske synes det er

    trist mens han toer sine hender og kan skylde p ES-avtalen og kapitalens fri-het til skalte og valte med arbeidsplas-ser. Hva som er den praktiske forskjellen mellom nringspolitikken til Hyre/FrP og det skalte rdgrnne alternativet, er ikke godt for arbeidsfolk f ye p.

    Stille i dreneLO-ledelsen og de rdgrnne gr stille i drene, for Tofte demonstrerer tydelig at regjeringa er et underbruk av kapitalen og lojalt etterlever ES-avtalen. Ikke akku-rat en vinnersak i valgkampen. Bedriftens

    beslutning om nedlegging samtidig som ferien str for dra, er ganske sikkert ogs et trekk for sikre seg i strst mulig grad mot protestaksjoner og faglig mobilise-ring.

    Jens og Erna representerer forskjellige kapitalistiske regjeringsalternativer. Det virkelige skillet gr mellom kapitalismen som system og sosialismen.

    Ingen sikre arbeidsplasser under kapitalismenUnder kapitalismen eksisterer ingen sikre arbeidsplasser. Trygge jobber og planmes-sig industriutvikling til folkets beste er bare mulig under sosialismen, det vil si nr arbeiderklassen har tatt statsmakta i sine egne hender.

    Publisert p revolusjon.no 1. juli 2013.

    Hurum fabrikker, Tofte. Foto: Bjoertvedt via Wikimedia Commons.

    IMF advarer mot udetonert norsk boligbombeDet internasjonale pengefondet (IMF) forsterker tidligere advars-ler om den norske boligbobla. Pengefondet forventer et vold-somt boligkrakk i Norge, melder Finansavisen.

    Bare Canada har mer overpri-sete boliger enn Norge. Pengefon-det mener at norske boliger er overpriset med 40 prosent, mot mellom 10 og 20 prosent for de andre nordiske landa.

    Ingen andre OECD-land har strre gjeldsbyrde enn de nor-diske. Gjennomsnittshusholdnin-gen i Norge har nr to ganger s mye i ln som rlig inntekt, mens danskene ligger enda hyere.

    n

    GODE TIDER iallfall for eiendomsmeglerne.

    Foto: Sparebank1 / flickr

  • 6 Arbeid og kapital Revolusjon nr. 43 hst/vinter 2013

    Innsyn og munnkurvKapitalen forlanger innsyn i sosiale medier, men vil ha personvern for streikebrytereCargoNet og Arbeidsretten krevde og fikk innsyn i ei lukket facebookgruppe opp-rettet av noen lokomotivf-rere for finne bevis for brudd p fredsplikten. Dette pner for en praksis der klasse-doms to l en kan tmme postkassa til fagorganiserte som anklages for ulovlige aksjo-ner.

    Godsselskapet CargoNet stevnet Norsk Lokomotiv-mannsforbund (NLF) og LO Stat inn for Arbeidsret-ten med pstand om at forbundet hadde brutt fredsplikten ved oppfordre til eller understtte s-kalte ulovlige ak-sjoner blant loko mo tivfrerne.

    CargoNet fikk delvis medhold, men NLF slapp betale saksomkost-ninger. Dommen var heller ikke en-stemmig, da to av dommerne ikke var enige i at det hadde pgtt en aksjon fra lokomotivfrernes side.

    Domsslutningen av 15. juli er gjengitt i egen ramme.

    Den kjensgjerning at klasse-domstolen tolker fredsplik-ten i strengeste mening og i arbeidskjpernes favr, er knapt noen nyhet. Men leser man hele dommen og pre-missene for den, er det kom-met inn et nytt moment: arbeidsgiverne har krevd og ftt innsyn i meningsut-vekslinger p sosiale medier

    som ikke er drevet i forbun-dets regi. Det dreier seg kon-k r e t o m e i l u k k e t facebook-gruppe som Car-

    goNet med domstolens hjelp har truet seg til innsyn i.

    Begrenset bevisverdiDet vises i dommens pkt. 38 til at lokomotivfrere p Facebook-gruppe CN lok-frer underbygger at mot-standen mot ekstra/annen tjeneste har skjedd i forst-else med hverandre, og at dette skyldes arbeidsgivers beslutning. Det er ikke p-vist individuelle grunner for den plutselige og brede veg-

    ringen mot utvise fleksibi-litet.

    Det er dry kost at ar-beidsgiverne med domstolen

    i ryggen kan kreve innsyn p denne mten, sjl om Ar-beidsretten er tvun-get til medgi at uttalelser p den lukkede facebook-sida har begrenset verdi som bevis:85. Det er ogs andre forhold som underbygger at det er tale om en ak-sjon, herunder utta-lelser p lukkede Facebook-grupper, selv om disse utta-lelsene har begren-set verdi som bevis i den foreliggende sak.

    Her er det fram-for alt snakk om prinsipper. Skal ar-beidskjperne ha rett til pne posten til alle medlemmer av ei fagforening som anklages for ha gtt til tariffstri-dig aksjon? Det er sjlsagt fullstendig

    uakseptabelt, og br vre en sak som engasjerer alle fag-lige forbund og miljer. Og hvor er Datatilsynet?

    Streikebrytere skal ikke navngisDet er ikke bare lokfrerne som trues med rettsapparatet og blir forskt kneblet. Etter streiken i Widere i mars, a n k l a g e t L u f t f a r t e n s Funksjonr forening (LFF) 12 Widere-ansatte for vre streikebrytere og navnga dem. Disse 12 ble

    satt inn for gjre jobben til de s t re ikende bak ke-mannskapene, men n er de fornrmet og Widere fremmer erstatningssak. Man m kunne kalle en spade for en spade, som LFF-leder Asbjrn Wikestad sier. Det er en ny vending dersom streikebryteri og de som utfrer det ikke skal kunne nevnes.

    Professor Stein Evju kom-mer iflge Dagens Nrings-liv med sin helt spesielle definisjon av hva streikebry-teri er for noe. Han viser til en utredning fra Arbeids-rettsrdet der det etter eta-blert oppfatning ikke vil bli ansett som streikebryteri hvis arbeidet er gjort for ivareta egne interesser og ikke for sttte en part i streik

    Med en snn definisjon har man definert ordet strei-kebryter ut av vokabularet. En streikebryter er jo nett-opp en som ivaretar egne interesser p bekostning av arbeidskolleger som er i konflikt, men han vil sjelden vre rlig nok til si at han dermed sttter bedriften mot sine kolleger

    Hvis LFF skulle bli dmt i denne saka, er det nok et be-vis p at borgerklassen strammer grepet og vil tvinge fagbevegelsen til full lydighet og underkastelse for kapital og stat.

    Arbeids giver organi sasjo-nene og kapitalen har altfor lenge ftt herje som de vil, og de tyer strikken litt len-ger for hver gang.

    Det er p hy tid sette hardt mot hardt.

    J. St.

    Arbeidsrettenhar,meddissens,avsagtdommedslikslutning: 1.DenaksjonsompgrblantNorskLokomotivmannsforbundsmedlemmerknyttettilCargoNetASbeslutningomendringavsta-sjoneringsmnsterm.v.ertariffstri-digogulovlig. 2.NorskLokomotivmannsforbundharopptrdttariffstridigogulovligvedikkehaforsktmeddemid-lerdethaddetilrdighetav-vergeaksjonenblantsinemedlemmer. 3.NorskLokomotivmannsforbundogLOStatpliktermedalletilgjen-geligemidlerbevirkeatdenta-riffstridigeogulovligeaksjonenopphrer.4.ForvrigfrifinnesNorskLokomo-tivmannsforbund.5.Sakskostnadertilkjennesikke.

    Hele dommen kan leses p hjemmesidene til Arbeidsretten: arbeidsretten.no

    Faglig kommentar

  • Revolusjon nr. 43 hst/vinter 2013 Arbeid og kapital 7

    Polen som nyliberalt laboratorium: Faglige rettigheter skrus hundre r tilbake i tid.13. juni avskaffet den polske regjeringa 8-timersdagen, en rettighet som ble vun-net i 1919. Polen skal bli enda mer kon-kurransedyktig for kapitalister som nsker tjene mer gjennom utnytte det elendige arbeidervernet i landet og de skandalst lave lnningene.

    Den omfattende arbeidslsheten og elendige lnninger har frt tusenvis av polske arbeidere i utlendighet, blant annet til Norge, der de ofte blir grovt utbytta og tilbudt elendige arbeids forhold.

    Polsk arbeidsinnvandring er nrmest blitt synonymt med sosial dumping. Nr polske arbeidere likevel velger ske jobb i Norge, Tyskland, Storbritannia og andre steder, sier det sitt om de grimme forholdene i hjemlandet.

    Dette angrepet p arbeiderklassen er knapt omtalt i verdenspressa og har mtt f protester. Polen har blitt et laborato-rium for innfring av de verste nyliberale oppskriftene for demontering av faglige rettigheter.

    ttetimersdagen fjernes ved at en be-regner gjennomsnittlig antall arbeidsti-

    mer p rsbasis og ved innfre fleksibel arbeidstid. Det er samme prinsippet som NHO nsker skal innfres i Norge. Fr mtte du ha en viss hviletid mellom skif-tene og dersom skiftene ble flyttet var det regne som utenfor normal arbeidstid. Du hadde da rett til overtidsbetaling.

    De nye reglene gjr at bedriftsledelsen kan plegge folk jobbe mye lengre ar-beidsdager, s lenge de kutter antall ar-beidstimer i andre perioder av ret. I enkelte bransjer og sektorer kan dette bety lange dager i lengre perioder og s noen mneder med lediggang, i stedet for sta-bile arbeidstider. Det er heller ikke klart hvilke rettigheter midlertidig ansatte vil ha under denne ordningen. Det som er klart er at polske arbeidskjpere allerede i flere r penlyst har trosset eksisterende rettigheter uten mte srlig motstand.

    De fleste polske arbeidere er uorgani-serte og indoktrinerte med nyliberal pro-paganda. Begge de to store fag orga nisasjonene det katolske Soli-dar nosc og den gamle Landsorganisasjo-nen fra tida til det gamle revisjonistregimet str i strre eller mindre grad for ei linje for klassesamarbeid med borgerskapet.

    Frst nr de polske arbeiderne overvin-ner frykten og identifiserer sine klassefi-ender, vil disse reaksjonre angrepene kunne sls tilbake. n

    Flere fattige og frre muligheterNy forskning fra Statistisk sentralbyr (SSB) forteller at i 2011 l 22 prosent av alene-foreldrefamiliene i Norge inn-tektsmessig under EUs fattigdomsgrense. Det er en kning p 50 prosent siden 2004. SSBs levekrsunders-kelse fra 2011, forteller at hele 54 prosent av aleneforeldre

    ikke klarer en uforutsett utgift p 10 000 kroner, 22 prosent har ikke rd til en ukes ferie og 17 prosent har ikke rd til g til tannlegen.

    Aleneforeldre har en hy-ere andel med lav utdanning enn befolkningen generelt og hele 43 prosent av aleneforel-dre med lav utdanning var i

    2011 i fattigdomsgruppen.Aleneforeldreforeningen er

    svrt bekymret etter at Hyre og FrP har foresltt kutte stnadsperioden fra 3 til 1 r. Dette vil i praksis delegge hele ordningen.

    Vi krever at overgangsst-naden ikke kuttes, slik at ale-neforeldre fortsatt skal ha

    mulighet til kvalifisere seg til arbeidslivet og bli i stand til forsrge seg selv, samtidig som de har en ndvendig inn-tekt mens barna er sm.

    Stig Rusten, informasjonsansvarlig i Aleneforeldreforeningen.

    Afshin Osanlous dd er det iranske regimets ansvar

    Regimet i Den islamske Republikken har begtt enda en forbrytelse. Afshin Osanlou, fagforeningsmann og poli-tisk fange i det beryktede Rajaei Shahr-fengselet, dde i juni 2013

    Regimet kunngjorde ddsfallet 22. juni 2013 og psto at det skyldtes hjerteinfarkt. Iflge familien og med-fanger hadde han ikke hatt hjertepro-blemer. Sykepleierne p sykehuset sa at han hadde ddd lenge fr han ble brakt dit.

    Den 42 r gamle bussjfren Af-shin Osanlou be arrestert i 2009 p grunn av sitt fagforeningsarbeid. Han ble brakt til Evin-fengselet, der han ble utsatt for hard fysisk og psykisk tortur. Han ble anklaget for sammen-svergelse og for ha handlet mot nasjonal sikkerhet, og dmt til fem r i fengsel.

    Hans bror Mansour, tidligere om-talt i Revolusjon, var en av stifterne av bussarbeiderforeninga Vahed. Han lever n i eksil.

    Polen avskaffer 8-timersdagen

  • 8 Arbeid og kapital Revolusjon nr. 43 hst/vinter 2013

    Kvinnelig verneplikt handler verken om likestilling eller forsvar av Norge, men om styrke musklene til norske kapitalinteresser internasjonalt i aktivt ledtog med USA og NATO.

    Av Jan R. Steinholt

    Jubelen str i taket fra Rdt og SV til FrP, for ikke snakke om i Forsvaret.Fredag den 14. juni 2013, tre dager etter markeringa av hundrersjubileet for kvinners stemmerett, banket Stortinget lo-ven om skalt kjnnsnytral verneplikt igjennom.

    Ungdomsorganisasjoner fra FrPU til RU har siden 2008 sammen med Forsva-ret drevet aktiv lobbyvirksomhet for f moderpartiene til g inn for kvinnelig verneplikt. Allerede i 2007 utnevnte RU krigsministeren til Ukas helt og ga henne Rd Ungdoms fulle sttte i kampen for likestilt verneplikt!

    Kampanjen har lyktes til fulle. P landsmte etter landsmte denne vren har SV, Ap, Hyre, Venstre og FrP vedtatt sttte til denne kvinnesaken. Utenriks-minister Barth Eide storkoser seg og ler selvflgelig hele veien til Brussel, der han kan overbringe den glade nyheten.

    Vedtaket omfavnes som feminisme, li-kestilling og kvinnefrigjring par excel-lence. Dette er dobbelt hykleri og likestilling snudd p hodet.

    Alminnelig verneplikt som omfatter hele befolkningen, menn som kvinner, er absolutt foretrekke framfor en profesjo-nell, vervet hr. Men vernepliktsforsvaret i Norge er i praksis allerede likvidert. Nedbygginga startet under forsvarsminis-ter Kosmo i 1996, og bakgrunnen var at man allerede da inns behovet for en om-vurdering i lys av de utfordringer som

    bruk av norske styrker i operasjoner uten-for landets grenser innebrer.

    Nedbygging av vernepliktshren har gtt hnd i hnd med omlegging fra et land- og sjforsvar til en angrepshr skreddersydd for utenlandsoperasjoner la Libya. Den allmenne verneplikten poli-tikerne snakker om er historie. Det de snakker om er i virkeligheten en utpluk-kingsplikt, plikt til g i NATOs krigstje-neste dersom du blir vurdert som kvalifisert og motivert.

    Det eksisterer i 2013 ingen virkelig verneplikt for menn. Bare en tredjedel av den mannlige befolkningen avtjener ver-neplikten. Den som ikke vil og er moti-vert, siles ut ved sesjon. Enda frre kvinner vil bli funnet verdige.

    Stoltenberg-regjeringa gikk i 2008 inn for sesjonsplikt ogs for jentene, nettopp for kunne foreta en tilsvarende utsiling. Problemet med denne lsninga, sett med Forsvarets og NATOs yne, var at kvin-nene som ble silt ut som verdige og bruk-bare for NATOs forml fremdeles kunne si nei. Og det har 92 prosent av dem gjort.

    Som Torild Skard fra Norsk Kvinne-saksforening skreiv i Dagsavisen 4. april: Forsvaret har lenge drevet mlbevisst jakt p kvinner. Det er satt i gang en bred innsats for f flere med i det militre med endring av regler, kampanjer, skole-ring og innkalling til sesjon. Mlet er n 20 prosent kvinner. Men man har bare ndd tte prosent, s det fremmes krav om tvungen verneplikt for kvinner.

    Dette problemet har n Stortinget lst, med hysterisk bifall fra stort sett hele venstresida.

    Sakens kjerne er at Forsvaret og NATO vil ha profesjonelle soldater som lystrer minste vink, og da vil de velge ut de som er fysisk og mentalt best skikka og let-test manipulerbare til sendes p imperia-listiske utenlandsoppdrag. Kjnnet er irrelevant. Det handler overhodet ikke om likestilling, men om doble utvalget. Norge flger her i Israels fotspor, en av f imperialiststater som har kvinnelig verne-plikt.

    Derfor er loven om kvinnelig verne-plikt i sitt innhold reaksjonr, uansett hvor mye den serveres med fraser om li-kestilling, og uansett hvor mye den om-favnes av en eksepsjonelt naiv venstreside, som har latt seg rundlure av snikksnakk og hedersord av typen likestil-ling og feminisme. n

    Forsvarets glansede propagandaorgan Innsats blir distribuert til de fleste husstander.

    Lov om kvinnelig verneplikt likestilling p vrangen

    Str du st ved din rde fane, eller tusler du rundt i tvil?Kommunistisk plattform jobber for gjenreise et kommunistisk parti i Norge. Vi mener at uten kommunistisk ledelse blir all motstand som fres mot krisepolitikken og det kapitalistiske systemet aldri mer enn nlestikk.

    Vi tilbyr studiesirkler og et milj for utvikle kommunister og revolusjonre. Vil du ha en prat med noen fra KPML?

    Send en e-post til kontakt@kpml eller ring 52 98 32 45

  • Revolusjon nr. 43 hst/vinter 2013 Arbeid og kapital 9

    Dimitrov er mer aktuell enn noen gang!Kommunistisk plattform og Forlaget Revolusjon utgir denne hsten beretninga som Georgi Dimitrov holdt p Kominterns bermte 7. kongress i 1935. Hvorfor utgi ei tti r gammel bok p nytt? Vi retter sprsmlet til Dagbjrn Skipnes, talsperson for KPml.

    Helt enkelt fordi problemstillingene Di-mitrov reiser er opp-siktsvekkende aktuelle, sier Dag-bjrn. Det kapitalis-tiske Europa er i sin alvorligste kono-miske krise og depresjon siden krakket i 1929. Massearbeidslshet, lnnsnedslag og elendighet er det vi opplever n som da. Arbeiderbevegelsen er delvis lammet av rtier med sosialdemokratisk klasse-samarbeidspolitikk, de sosiale og demo-kratiske rettighetene trampes ned og fascistene er p banen igjen. Imperialis-tiske kriger florerer n som p 1930-tallet, og der stormaktene braker sammen er det fare for verdenskrig. Dimitrov holdt sin tale i en lignende situasjon, og hele hans fokus var p hvordan arbeiderklassen og folkets breie lag m mte en situasjon der krise, fascisme og krig truer.

    Men Norge har unnsluppet krisa? Utslagene av krisa er forelpig mode-

    rate i Norge. Men krisetegnene er tydelige nok her ogs. Vi har hundre tusen arbeids-lse og et boligmarked som ruinerer folk. Ta et annet stikkord: Utya. Valgkampen som ligger bak oss var totalt blottet for sprsmlet om rasisme og fascismens framvekst. Etter det frste riksvalget etter 22. juli str vi i en situasjon der FrP anta-kelig blir regjeringspartner. Og hva med krigspolitikken? Det er bare to r siden Norge slapp 600 bomber over det libyske folket, og det er langt ifra utelukket at vi kan bli dratt inn i en intervensjonskrig mot Syria.

    Hva vil skje med fagbevegelsen med ei Hyre-regjering. Tror du p noen utvik-ling av enhetsfronten her?

    Ap vil utvilsomt utnytte et hyrere-gime til forske styrke grepet om LO igjen, men Ap-lojaliteten er alvorlig svek-ket de siste tte ra. Ap-ledelsen vil med

    alle midler prve f LO til fortsette med klassesamarbeidspolitikken uansett regjering. Hyre og Frp pleier ogs komme med pne verbale angrep p fag-bevegelsen slik at tonen skjerpes, s ta-riffoppgjrene kan nok bli litt tffere. Men dette er ikke det viktigste, det er mer en tilslring. Arbeiderklassens rettigheter er over lang tid blitt svekket uavhengig av regjeringskonstellasjon. Denne svekkel-sen vil fortsette inntil det punktet der en samla arbeiderklasse reiser motstand. Den dagen vi fr en generalstreik f.eks. for ta tilbake pensjonsrettighetene som gikk tapt, kan vi snakke om realiseringen av en ny enhetsfront. Dit er det nok et stykke igjen, enhetsfronten m utvikles. Og her har kommunister og alle klassebevisste arbeidere en viktig rolle spille.

    Tror du valgresultatet vil fre til noen form for politisk nyorientering?

    Det er allerede tegn til det. Vi skal gjre det vi kan for bidra. Et kraftig styrka Hyre i spann med FrP og Venstre vil bety enda mer reaksjonr politikk, enda mer EU-tilpasning, mer aggressiv krigsretorikk, enda flere angrep p rettig-hetene til arbeidsfolk. Angrepene vil bli tydeligere uttalt og dermed kan det bli let-tere mobilisere motstand. Et eksempel er den kende motstanden mot ES.

    Ap og SV vil n innta rolla som oppo-sisjon og prve hanke inn den tapte til-liten blant velgerne og grunnplanet sitt. Ledelsen i disse partiene vil forske sluse den folkelige motstanden som hy-reoffensiven skaper, inn i ufarlige baner. Dermed fortsetter den evige runddansen, motstanden blir kanalisert inn i systemlo-jale partier og handlingslammelsen tiltar. Enda farligere er at fascistiske krefter kan utnytte en snn utvikling til sine forml.

    Det var dette KPml satte fokus p foran valget. Det som trengs er et folkelig, radi-kalt alternativ som kan gi hp om virkelig systemforandring. Vi tror det er mulig utvikle nye og slagkraftige folkelige alli-anser, men det m bety et brudd med le-delsen i de gamle systempartiene.

    Dere snakker ogs om muligheten for en brei folkefront. Finnes det grunnlag for det?

    Fronter og folkelige bevegelser som omfatter flere klasser og lag finnes alle-rede, men de er spredt p ulike felter. Det gjelder finne de viktigste fellesnevnerne for f EU-motstandere, miljbevegelse, venstrekrefter i fagbevegelsen osv. til

    trekke i samme retning mot noen felles ml.

    Kan du gi eksempler p snne ml? Noen stikkord kan vre: Kamp mot

    liberalisering og privatisering. Gratis sjukehus styrt av staten. Si opp ES-avta-len og Schengensamarbeidet. Styrking av faglige rettigheter og arbeidsmilj. For-svar av demokratiske rettigheter mot overvkings- og avlyttingssamfunnet. Selg aksjene i oljefondet og ta tilbake norsk industri. Ingen norsk deltakelse i militre angrep p andre land. La olja i nordomrdene ligge til den kan hentes ut p forsvarlig mte av kommende genera-sjoner. Disse enkle parolene er det bred folkelig sttte til, selv om motstanden p Stortinget er nrmest total.

    Jeg anbefaler alle som er interesserte i disse sprsmla bestille og studere boka Folkefront mot krise, krig og fascisme. Den inneholder ogs et innledende kapit-tel med aktuelle problemstillinger om hvordan utvikle enhets- og folkefronten under dagens forhold, og srlig om kom-munistenes rolle i dette arbeidet. n

    Boka kan du bestille fra KPml, fra Forlaget Revolusjon eller direkte fra blurb.com. Prisen om du bestiller over nettet er under kr 100,- ( 11). Frakt kommer i tillegg.

    Nyutgivelse: Dimitrovs tale med forord fra forlaget og KPml.

  • 10 Arbeid og kapital Revolusjon nr. 43 hst/vinter 2013

    Hyre vil fortsette der Ap slapp for omgjre restene av velferdsstaten til et nyliberalt auksjonshus. Av Jan R. Steinholt

    Ei ny ultra-hyreregjering etter rets Stortingsvalg vil ganske sikkert forsere nedbygginga av velferden, men dette er en prosess som har pgtt i flere tir under skiftende regjeringer.Arbeiderpartiet lar aldri en anled-ning g fra seg til pberope seg forel-dreretten til velferdsstaten. Men dagens sosialdemokrati synes sitt eget avkom er blitt for dyr f p og vil ef-fektivisere (og kutte pensjoner). Det samme mener Hyre, som ikke bare vil modernisere, men ogs utfordre mo-dellen slik at den blir brekraftig.Hva er s denne norske modellen? For det frste er den vel s mye nor-disk som den er norsk. Typiske kjenne-tegn har vrt en skattefinansiert velferdsstat; noenlunde sikre trygder og pensjoner og andre sosiale ytelser; en betydelig offentlig sektor med sikre arbeidsplasser; utvikling av norskba-sert industriproduksjon som skulle sikre norske arbeidsplasser, ofte gjen-nom tunge statlige investeringer; tre-partssamarbeid mellom fagbevegelse, stat og kapital som sikrer arbeidsfred; relativt lave inntektsforskjeller sett i global mlestokk; gratis helse og utdan-ning; forholdsvis lav arbeidslshet; re-gelmessige sosiale velferdsreformer. Andre sider ved den nordiske model-len har vrt en lite aggressiv utenriks-politikk (Nato-medlemskapet til tross), stor bistandsvilje og nske om spille en rolle som uavhengig megler i interna-sjonal politikk.Ingen med synet intakt kan vre i tvil om at denne modellen er sterkt ska-deskutt, ikke bare i Moderatarnas Sve-rige og i de danske velferdsruinene etter Fogh Rasmussen (n NATO-sjef), men ogs i det styrtrike Olje-Norge. Po-litisk styring er erstattet av rammebud-sjetter, konsulentutredninger og foretaksmodeller. Tidligere statsbedrif-ter (Statoil, Telenor osv.) er hel- eller

    delprivatiserte. Reformer er erstattet av deformer. Pensjonene har ikke vrt mer usikre siden Folketrygden s da-gens lys. De sosiale inntektsforskjellene ker i rekordfart. Arbeidslsheten er strre enn under forrige Hyre-regje-ring, Ap (og LO) snakker stadig sjeld-nere om full sysselsetting som Jobb nummer 1. Norge leder an i europeisk militr opprustning og utenrikspolitik-ken er blitt srdeles aggressiv. Hvem skal vre auksjonarius?Nr Civita, Hyre og FrP angriper restene av denne norske modellen er det fordi de mener at de nyliberale endringene ikke gr fort nok. Det kongelige norske Arbeiderparti har sttt i spissen for implementere Thatcher-politikken i norsk utgave, ikke Hyre. Da Norge ble kuppet inn i ES i 1992, var det Gro Harlem Brundt-land og Ap sitt verk. Det var Jens Stol-tenbergs frste regjering som virkelig satte fart i privatiseringa av Statoil, Te-lenor og s videre. De gamle forkjem-perne for statskapitalismen som Arve Johnsen, Finn Lied og Haakon Lie s hvor det bar for Ap-prosjektet, og pro-testerte hylytt til siste ndedrett. Uten at det hjalp.I motsetning til Hyre og NHO innser Ap-ledelsen ndvendigheten av opp-rettholde illusjonen om at klassekom-promisset mellom arbeid og kapital fremdeles lever i beste velgende. Dette er ndvendig for sukre de stadig strre dosene med nyliberal medisin som folket tvangsfres med. Men det er ogs ren sosialdemokratisk overlevel-sesstrategi for Ap sin del. For holde seg inne med en stadig mer frustrert fagbevegelse, har Ap i samarbeid med SV/Sp satt p privatiseringsbremsene. Men bare litt. Trond Giske mtte gruble litt om skipsreder John Fredriksen eller andre skulle f sluke statseide Cermaq helt eller delvis, mens olje- og energi-minister Ola Borten Moe (Sp) lar ar-beidsplasser og klima g lukt til helvete s lenge det gir det delprivatiserte Sta-toil maksimalprofitt. Og nr privat eller utenlandsk storkapital finner at de vil legge ned lnnsomme nkkelbedrifter som for eksempel Tofte Sdra Cell, toer rdgrnne ministre sine hender og

    viser til ES-avtalen og privatkapita-lens ubeskrne styringsrett.Den bitre sannhet er at den norske modell er forvandlet mer og mer til en norsk auksjon, der det ikke er grenser for hva som kan avhendes. Suverenite-ten, Forsvaret og vpenindustrien er solgt ut til USA, lovgivningen til EU, energien til Europa og offentlig sektor til en hrskare av private tilbydere og konsulenter. Det Ap, Hyre og FrP kran-gler om er ikke om auksjonen skal opp-hre, men hvem som skal f vre auksjonarius de neste fire r.Den som tror at disse aktrene skal sikre velferden for deg og dine, gjr klokt i tro om igjen. Det handler ikke om trygge velferdsstaten, knapt nok om redde restene. Ap som surrogatmorArbeiderpartiets historiske rolle var vre surrogatmor for kapitalen ved le-vere en statskapitalistisk bastard som var i stand til ta rotta p den rde og revolu-sjonre valpen som flekket tenner og truet med skremme borgerskapet fra borde. Gjennom velferdsreformer og en sosial-demokratisk kontrollert fagbevegelse fikk arbeiderklassen noen goder, mens kapita-len fikk hy produktivitet og frre streike-dgn enn klassefellene i andre land. Sosialismen ble overfor arbeiderne for syns skyld holdt i hevd som en fjern framtidsvisjon, mens klassesamarbei-det gjorde sosialdemokratiet stadig mer stuevarme i borgerskapets inner-ste kretser. Paradokset er at den nor-diske modellens ukjente faddere egentlig er kommunistene og det sovje-tiske eksemplet, for uten den revolusjo-nre og kommunistiske trusselen fr og etter 2. verdenskrig ville borger-skapet ikke hatt bruk for Arbeiderpar-tiets reformisme og den norske kapitalismen med et menneskelig an-sikt ville neppe ha sett dagens lys.Det er ingen tvil om at denne sosial-demokratiske liksom-sosialismen var en suksess i siste halvdel av forrige rhundre. Arbeiderpartiet (som sos-sarna i Sverige) leverte varene. Selvsagt mest til kapitalen, men klokelig ogs noen solide kjttstykker til arbeidsfolk. Det sikret solide stemmetall ved val-gene.

    Hva n med den norske modellen?

  • Revolusjon nr. 43 hst/vinter 2013 Arbeid og kapital 11

    Kapitalen var srlig fornyd med at Arbeiderpartiet ikke bare klarte mobbe kommunistene til taushet, men ogs manvrerte Norge inn i Nato. Da Norge skulle sluses inn i EEC og EU p samme mte, gikk det imidlertid ikke s bra. Gjennom EEC-kampen sto Ap pent fram som kapitalens lpegutt, og tillitsbndene til folket brast med et smell. De brast en gang til i 1994. Og det var den spede begynnelsen p slutten for den norske modellen. En historisk unntaksperiode er forbiDe reformistiske klassesamarbeidspo-litikernes evige dilemma er at jo mer sosialdemokratiets ledere klarer ny-tralisere den rde fare, dess mindre bruk har borgerskapet for sosialdemo-kratiet og dets reformpolitikk. N ser vi at kapitalen retter angrepene direkte mot fagbevegelsen og elementre fag-lige rettigheter som sdan.

    Stadig flere sosialdemokrater, ikke minst faglige tillitsvalgte, ser at ogs de n str midt i skuddlinja for kapitalens offensiv, og har begynt revurdere sine gamle standpunkter. Men det holder ikke at de kritiserer de nyliberale f-

    rerne i Arbeiderpartiet. Det m nok kraftigere lut til. Klassesamarbeidspolitikken som har rdet grunnen i Norge i et par genera-sjoner bygde p at kapitalen s seg tjent med gi innrmmelser til gjengjeld for klassefred. Ap-ledelsen har vrt garan-tisten. Samtidig som NHO og Virke fremdeles forsvarer denne pakten utad, s nekter de i praksis etterleve sin del av avtalen. Kapitalen vil ikke lenger gi innrmmelser av betydning. Tvert om prver de ta tilbake det som allerede er gitt. Vpenhvilen gjelder bare for LO sin del, mens NHO driver sabotasjevirk-somhet og kommandoraid bak fagbeve-gelsens linjer. Klassesamarbeidspolitikken er i ferd med spille fallitt. Hvor lenge vil Ap lykkes med holde LO p linja for klas-sesamarbeid og arbeidsfred? Hvor lenge godtar de fagorganiserte en fredsplikt som hindrer dem i sl til-bake nr klassefienden hundser, slr og trakasserer dem?Den sosialdemokratiske velferdsmo-dellen vi kjente i forrige hundrer var mulig i en historisk unntaksperiode som ikke kommer tilbake. Nostalgiske drmmer om vende tilbake til den so-sialdemokratiske velferdsstaten kan

    vre ste nok. Men vr forberedt p sjokk nr du vkner opp til virkelighe-ten. Det hjelper penbart ikke at den nor-ske staten er styrtrik. De siste par tir har fagbevegelsen i all hovedsak mttet fre en defensiv kamp mot forverringer og uthuling av den norske modellen, og den har tapt mange slag. Dette er situa-sjonen allerede fr virkningene av den europeiske krisa har rammet norsk konomi med full tyngde. Perspektivet for arbeidsfolk m vre

    gjenreise velferden innenfor en trygg mo-dell. En slik modell bygd for framtida kan ikke sameksistere med kapitalismen, den er ulselig forbundet med en sosialistisk plankonomi og arbeidernes egen stats-makt. Dette kan vre lurt ta inn over seg, bde for sosialdemokrater og opposi-sjonelle i fagbevegelsen.

    Bde LO og de fleste forbundene har til kapitalens tilfredshet helt sluttet snakke om sosialisme. De har glemt Marx ord om at en fagbevegelse som ikke ogs kjemper for avskaffe kapitalismen som samfunnssystem ikke er verdt navnet.

    Den som ikke vil kjempe for sosia-lisme, br i det lange lp oppgi hpet om en velferdsstat. n

    Se ogs leder side 3.

    ERNA SOLBERG, NY STATSMINISTER. Pressefoto fra Hyre. [email protected]

  • 12 Militarisering og krig Revolusjon nr. 43 hst/vinter 2013

    Hvorfor fordmmer ikke Norge krigshandlingene mot Syria? Sprsml fra Dagbjrn Skipnes, talsperson for KPml, i pent brev til Utenriksdepartementet av 11. mai 2013.For andre gang tier Norge etter at Israel har begtt ensidige og ulovlige krigshand-linger mot Syria. Ved sin taushet aksepte-rer norsk UD penbare brudd p folkeretten, skrev KPml blant annet.

    Bruk av stridsgass er i strid med Ge-nevekonvensjonen og er uakseptabelt i enhver situasjon. Det er dokumentert av FN at nervegassen sarin nylig er blitt brukt i Syria. FN-observatren Carla del Ponte uttalte sndag 4. mai at det er opp-rrerne i Syria som str bak denne forbry-telsen, mens andre har hevdet ubegrunnet at det er Assad-regimet som str bak.

    Kommunistisk Plattform (KPml) for-venter at UD gir det norske folk en offent-lig forklaring p hvorfor brudd p internasjonale konvensjoner ikke fordm-mes konsekvent uansett hvilken side i in-ternasjonale konflikter som begr alvorlige brudd p folkeretten.

    I et omfattende svar fra UD datert 26. juni (se faksimile) overser UD sprsmlet relatert til Israel, men skriver blant annet at Norge har ved flere anledninger sagt at det ikke er noen militr lsning pa denne konflikten [i Syria Red.] og ved-gr at Borgerkrigen har allerede karakter av en proxy-krig mellom regionale og an-dre stater. Avslutningsvis heter det at Norge er ogs svrt bekymret for ten-densene til spredning av konflikten regi-onalt, og ser med stor uro p flere eksempler p krenking av grensene rundt Syria. Norge forventer at alle involverte, bde konfliktens parter og landene rundt, opptrer i samsvar med folkeret-ten. n

    Brevet fra KPml og svaret fra UD kan leses i sin helhet p kpml.no

    Stans krigshisserne!USA og Natos globale agenda gr ut p at alle andre stater m velge mellom total underkastelse for markedskonomiens vestlige verdier eller utslettelse.Jugoslavia, Afghanistan, Irak, Libya og Syria er noen av resultatene s langt.

    Siden 1999 har Nato stadig omdefi-nert sin strategi. Trylleformularet Re-sponsibility to protect legitimerer massemord og regimeendring. Slik kunne ogs Norge humant slippe nesten 600 ddbringende bomber over for-svarslse libyere i 2011.

    Norge er blitt en stadig mer aktiv krigsaktr for Nato. Men det norske fol-ket blir holdt i strst mulig uvitenhet, og militre aktiviteter er omgitt av hem-melighetskremmeri. I den grad krigf-ringa nevnes, er det i form av postmoderne nytale der bombing er skarpe oppdrag, krig er engasje-ment, sivile ml blir tatt ut gjennom feige droneangrep. All virkelig politisk debatt omkring dette blir feid under tep-pet. Krigsmotstandere og journalister (selv i systemlojale medier som VG el-ler Dagbladet) som prver avdekke hva som skjer, settes under overvking av PST eller E-bataljonen. Dette skjer i

    et land som ynder kalle seg verdens beste demokrati.

    Sentrale politikere i alt fra FrP til SV str fjellsttt bak Nato-linja. Bde av nesegrus lojalitet overfor USA, men ogs fordi det er i de norske monopole-nes egeninteresse. Norsk imperialisme lukter profitt overalt hvor sosiale opprr eller borgerkrig framprovosert av im-perialistene eller ei kan gi pskudd for fredsopprettende og humane Nato-bomber, fredsmekling eller demokrati-prosjekter. Gjerne alt p en gang. Siste akt er nr hyeneflokken av norske n-ringslivdelegasjoner slippes ls p et nyskapt marked. Troskap mot USA sik-rer at norske monopoler er blant de fr-ste til matfatet.

    Etter de siste dokumenterte avslrin-gene av hva norske F-16 fly faktisk foretok seg over Libya, hinsides FN-mandatet om flyforbudssone, er det le-vert inn anmeldelse for krigsforbrytelser mot flere ministre og militre ledere. Ogs om dette har det vrt redvende taust i mediene. Krigsforbrytere som

    Bondevik, Krohn Devold, Stre, Stol-tenberg og et samla norsk storting har erfart at de alltid slipper unna.

    Norge er blitt en rverstat som truer stadig flere av verdens folk, i tett alli-anse med USA og Nato. Vi ser allerede at denne politikken samtidig truer norsk demokrati og vre egne rettigheter. KPml oppfordrer alle fredsvenner, krigsmotstandere og demokratisk inn-stilte mennesker til kreve at de ansvar-lige for den norske krigs- og utenrikspolitikken stilles til ansvar.

    Reis protest og motstand i fagfore-ninger, p skoler, arbeidsplasser og i or-ganisasjonslivet. I solidaritet med verdens folk m vi slss mot den norske krigspolitikken uansett hvor mange fredsfraser den blir pakket inn i. Kam-pen mot militarisering og krig er ogs en kamp til forsvar for vr egen velferd og vre demokratiske rettigheter.

    Uttalelse fra landsmtet i Kommu-nistisk plattform, april 2013.

  • Revolusjon nr. 43 hst/vinter 2013 Militarisering og krig 13

    Det som s ut til bli en reprise p krigen mot Irak i 2003, er forelpig satt p vent. Men krigsmotstandere m ikke la seg lure: USA og Vesten venter bare p et pskudd p g til krig.

    Erfaringene fra Irak-krigen og krigs-forbryterne George W. Bush og Tony Blair er tross alt ikke glemt. Krigsmotstanden i USA, Storbritannia og Frankrike dela det planlagte krigsscena-rioet som president Obama og den britiske statsminister David Cameron hadde lagt opp til de frste dagene i september, sam-tidig som deres trofaste alliansepartner Australia overtok formannsskapet i FNs Sikkerhetsrd etter det mer uplitelige Ar-gentina.

    Russisk diplomatiFrst gikk Cameron p et ydmykende nederlag i det britiske Underhuset, som gjorde en felles angloamerikansk blitz-krieg politisk umulig. Siden ble Obama usikker p flgene av et angrep uten frst g til Kongressen, og satte angrepet p vent. Dernest sleivet utenriksminister John Kerry 9. september da han sa at Syria kunne unng et angrep dersom de i lpet av ei uke oppga sine kjemiske vpen, fr han la til at det jo umulig ville skje med et uplitelig regime som det syriske. Russ-lands utenriksminister Sergej Lavrov nlte ikke et sekund med gripe det diplo-matiske initiativet, og tilsluttet seg for-slaget fra Kerry om sette Syrias kjemiske vpen under internasjonalt over-oppsyn. Dermed var USA satt sjakk matt p den diplomatiske arena.

    Allerede 12. september hadde Syria un-dertegnet FNs Kjemivpenkonvensjon. Assad-regimet vil trolig raskt ratifisere avtalen. Det har aldri nabostaten Israel gjort, uten at det internasjonale sam-funn av den grunn legger press p sio-nistregimet.

    Angrepskrigen ser med dette ut til vre avlyst i denne omgangen, eller i det minste satt p vent. Men det er ingen grunn for krigsmotstandere og fredsakti-vister til senke beredskapen. Den vest-lige imperialismen har helt klare og bestemte ambisjoner nr det gjelder knekke Syria. Disse ambisjonene er for det meste helt sammenfallende med inter-

    essene til Israel. Det dreier seg om temme palestinerne og gjre opp med Hizbollah i Libanon, og det dreier seg om rydde veien for et storstilt oppgjr med Iran. Den syriske ntta m derfor knek-kes dersom vestmaktene skal sikre sitt to-tale hegemoni i Midtsten og rundt Middelhavet.

    Men ntta viser seg vre hard. Impe-rialistenes hp var frst utnytte den ara-biske vren til undergrave regimet i Damaskus. Det skjedde frst i det skjulte, med vpenleveranser til deler av opposi-sjonen og spredte bombeangrep og sabo-tasjeaksjoner for framprovosere brutale mottiltak fra regimets side. Parallelt ble Den frie syriske hr og Det syriske nasjo-nalrdet opprettet p instruks fra Syrias venner (der ogs Norge har bidratt), i tett samarbeid med regionale stater som Tyr-kia, Qatar og Saudi-Arabia. De politiske lederne av denne opposisjonen har vrt figurer utpekt p omgang av USA, Saudi-Arabia og Qatar. Med Tyrkia og Jordan som sluser og bakland har tusenvis av is-lamistiske leiesoldater blitt sendt til Syria for utkjempe hellig krig, mange av dem fra NATOs alliansepartnere fra kri-gen mot Gaddafi i Libya, men ogs tusen-talls fra Marokko, Afghanistan og andre land.

    Ut med Broskapet, inn med al Qaida?Den amerikanske strategien for regime-skifter og destabilisering i hele regionen har sttt p problemer underveis, ettersom de via Saudi-Arabia og Qatar har forskt balansere gruppene knyttet til al-Qaida med Det muslimske brorskapet og dets avleggere i forskjellige arabiske land. Men som sommerens militrkupp mot president Morsi i Egypt demonstrerte til overml, er Brorskapet ute av imperialis-mens varmestue og er satt ettertrykkelig p plass. Det samme gjelder brorskapets hovedsponsor, Qatar, det eneste arabiske landet som deltok i bombinga av Libya. De forente arabiske emirater gjennom-frte i sommer en omfattende utrenskning blant Brorskapets anfrere i landet. Det skjedde dagen fr militrkuppet i Kairo. Tre dager seinere ble Brorskapets og Qa-tars folk i den syriske Nasjonalkoalisjo-nen, blant annet statsminister Ghassan Hitto, kastet ut og erstattet med ledere som lystrer Saudi-Arabia og USA direkte,

    som Ahmed Assi al-Jarba. N innrmmer USA pent at CIA forsyner opprrerne di-rekte med vpen, og mlet er naturligvis bygge opp styrke til en strre motoffensiv mot regjeringshren som i mange mne-der har vrt p offensiven.

    Det problematiske paradokset for Obama er hvordan det amerikanske folket skal forklares at USA og Vesten slss side om side med al-Qaida i Syria alts med den offisielle hovedfiende som brukes som begrunnelse for den evigvarende krigen mot terror. Eller hvorfor Vesten aktivt hjelper salafistene med slakte ned den kristne minoriteten i Syria, som m ske vern hos det alawitt-dominerte regi-met til Bashar al-Assad.

    Venter p et pskuddIngen m tro at USA og Obama har til hensikt svelge den diplomatiske og poli-tiske ydmykelsen i Syria-sprsmlet. P et eller annet tidspunkt og p et eller annet vis vil det bli funnet eller regissert et nytt pskudd for straffe Assad-regimet for reelle eller psttte krigsforbrytelser. Det vil skje uansett om Damaskus etterle-ver en avtale om avhende sine kjemiske vpenlagre til punkt og prikke. Ved framprovosere et syrisk angrep mot Tyr-kia, vil USA ogs kunne trekke inn hele NATO gjennom aktivering av artikkel 5 i Atlanterhavspakten. Da vil ogs Norge vre forpliktet til komme sin NATO-allierte militrt til unnsetning.

    Det er i virkeligheten ikke en egentlig borgerkrig som pgr i Syria, men snarere en intervensjonskrig der en rekke frem-mede stater trekker i trdene. Det syriske folket kjemper i en uhyre trengt situasjon, der det som startet som et opprr mot Assad i dag dreier seg om forsvare lan-dets suverenitet og eliminere utenlandsk innblanding. n

    En uhellig krig mot Syria

  • 14 Militarisering og krig Revolusjon nr. 43 hst/vinter 2013

    USA ser deg overalt I rekka av overvakings-skandaler og storebror ser deg-scenarier er det ingen som i vr tid overgr USA.

    Av Stig Brustad

    I juni vart overvakingssystemet Prism kjend via ein varslar ved namn Ed-ward Snowden. Snowden har bak-grunn som tidlegare tilsett hj ein kontraktr som har hatt oppdrag for den amerikanske signaletteretningstenesta National Security Agency (NSA).

    Avslringane som Snowden kom med vekte srs stor oppsikt d det synte seg at amerikanske, men g diverse andre lands etterretningstenester, hadde direkte til-gang til all slags elektronisk sendt og la-gra informasjon. Prism er eit elektronisk overvakingsprogram for internett som har tilgang til alle typer av nettrafikk, og som analyserar og lagrar denne informasjonen. Amerikanske styresmakter ved NSA har ved hjelp av Prism tilgang til alle tenester levert av Google, Facebook, Microsoft, Yahoo, Apple, AOL, YouTube, PalTalk og Skype og dimed til alle typar av kom-munikasjon og informasjon som samtlege brukarar av desse leverandrane sendar og lagrar.

    Amerikanske styresmakter har skaffa seg denne tilgangen via direkte avtaler med desse produsentane og tenesteleve-randrane, eller ved at desse har etablert bakdrer i systema sine som NSA har ftt tilgang til.

    Tett angloamerikansk samspelDet vart vidare kjent at den britiske signal-etteretningstenesta Government Commu-nications Headquarters (GCHQ) var ein sentral medspelar for amerikanarane nr det gjaldt dette, som bde leverandr og mottakar av store mengde elektronisk oppfanga etterretningsinformasjon. Bri-tiske styresmakter driftar eit elektronisk overvakingssystem som heiter Tempora. Dette er eit internett-overvakingsprogram for all datatrafikk mellom Storbritannia og USA. Det er noko forskjellig informasjon som har kome fram om Tempora so langt, men elles plitelege kjelder i slike sprs-ml hevder at dette systemet direkte tap-par datatrafikk fr 200 datakabler som gr

    mellom Storbritannia og USA, og at 300 tilsette p britisk og 250 tilsette p ameri-kansk side jobbar p heiltid med oppfl-ging og analyse av informasjon fanga opp p dette viset.

    Tidlegare er det kjent at ei av dei sven-ske etterretningstenestene, den militre signaletteretningstenesta Forsvarets ra-dioanstalt (FRA) kontrollerar og overva-kar det aller meste av datatrafikken som gr til og fr Noreg. (Sj tidlegare artiklar om dette i Revolusjon nummer 37 og 40.) Dette har mellom anna vorte ppeika og kritisert som bde eit nasjonalt problem og eit personvernproblem fr ymse hald her i landet: alt fr venstresideorganisa-sjonar og andre demokratisk innstilte ein-skildindivid til Datatilsynet og Nasjonal sikkerhetsmyndighet. (NSM)

    Det har i samband med avslringane av Prism kome fram at nettopp FRA g sam-arbeidar med og leverar oppsamla data til NSA og amerikanarane.

    Som naturleg og venteleg er so har det kome ei rad protestar og reaksjonar p av-slringa av denne massive overvakinga i USA og Storbritannia. Men den britiske utanriksministeren William Hague svara i Underhuset p nett same viset som styres-makter og overvakarar gjer overalt nr kritikk av overvaking og snoking i folks

    privatliv vert ppeika: Lovlydige borga-rar har ingenting frykte.

    Eit anna elektronisk overvakingssys-tem har g vorte offentleg kjent via Snow-den og media sin innsats i avslra dei overvakingssamfunna som USA og deira allierte i rynda er.

    X-keyscoreDette systemet heiter X-Keyscore og nyt-tar mellom anna sokalla superdatamaski-nar til f tilgang til og analysera ymse slag elektronisk kommunikasjon og til knekking av kryptert informasjon og pass-ord. X-Keyscore har g eit avansert stemme- og sprkgjenkjenningsprogram. Det er dei sokalla Five Eye Partners som str bak og styrar dette programmet. I tillegg til USA og Storbritannia deltek Ca-nada, Australia og New Zealand som pri-mre partnarar i dette samarbeidet.

    Dette overvakingssystemet har g ftt ein del merksemd i Tyskland, d det har vorte kjent der at bde den tyske utanlands etterretninga BND og innan-landsetterretninga BfV har ftt tilgang til og har nytta dette systemet.

    X-Keyscore har etter det som har kome fram srleg vorte nytta mot land i Latin-Amerika som Colombia, Venezuela, Ecu-

    MICROSOFT OG NSM: Fra pninga av Nasjonalt cybersenter i 2012. Avtroppende justisminister Grete Faremo (t.v.) mtte i 1996 g av p grunn av overvkinga av Berge Furre (SV) mens han satt som medlem av Lund-kommisjonen. Faremo var i

    perioden 2004-2008 direktr i Europa-avdelinga til Microsoft for arbeid med jus og samfunnskontakt fr hun igjen ble forsvars- og justisminister i den siste Stoltenberg-regjeringa.

    Nasjonal Sikkerhets-myndighet / Flickr

  • Revolusjon nr. 43 hst/vinter 2013 Militarisering og krig 15

    NORSKE OVERVAKINGSAVSLRINGAR

    Det har i dei siste mnadane vorte avslrt ei rad ulovlege og etter gjeldande regelverk tvil-same overvakingssaker innanlands her i Noreg.

    Ei sak som naturleg fekk stor merk-semd var nr NRK sin Brennpunktre-daksjon avslrte at Politiets sikkerhetstjeneste (PST ) i ein tirspe-riode nytta Christian Hib som infil-tratr, informatr og provokatr i m.a. Blitz, IS og ved ymse antiglobalise-ringsdemonstrasjonar.

    Det har g vorte kjend at EOS-utva-let (Stortinget sitt kontrollorgan for et-teretnings-, overvakings- og tryg gingstenestene) berre i lpet av dei siste mnadane har avslrt fleire til-felle av overvaking som er i strid med den norske statens eigne lover og re-gelverk nr det gjeld overvakings- og etterretningsverksemd.

    EOS-utvalet frar tilsyn med Politi-ets Sikkerhetstjeneste (PST), Etterret-ningstenesten (E-tenesta), Nasjonal Sikkerhetsmyndighet (NSM) og For-svarets Sikkerhetsavdeling (FSA) og verksemder som er kjende som tenes-televerandrar for desse, som t.d. Tele-nor.

    Desse avslringane har kome trass i at EOS-utvalet har sm ressursar til rdvelde, klre grenser nr det gjeld mandat og virkeomrde, og at det utanom si frehandsmeldte og plan-lagte tilsynsverksemd er avhengig av at saker vert melde til eller gjort kjend for utvalet fr dei kan g til srleg til-synssak.

    Det er her verdt merka seg at det er nedfelt i gjeldande instruksverk at EOS-utvalet ikkje kan f innsyn i ymse sider ved dei ulike tenestene si verk-semd, d denne for ein stor del er unn-

    tatt for innsyn grunna omsynet til rikets tryggleik, omsynet til framande statar (les: allierte som i Nato) og person-vernomsyn. EOS-utvalet kan t.d. ikkje f eller kan nektast innsyn i den mili-tre E-tenesta sine arkiv og datasys-tem, eller over kven som arbeidar for eller utfrer oppdrag for denne tenesta, eller kva desse konkret utfrar av opp-gver, d dette er gradert informasjon p eit hgare autorisasjons- og klare-ringsniv enn kva utvalet har innsyns-rett i.

    Dette kan vera ei av forklringane p at det frst er no det siste ret at det har kome fram ulovlege tiltak som er utfrt av og som har opphav i tenesteomrdet til E-tenesta. Av dei sakene som EOS-utvalet har fokusert p og som har kome fram i media kan det vera verdt nemne: Ulovleg overvaking fr PST si side av 120 personar. (Dette var gamle sa-ker kor PST ikkje hadde funne noko klandreverdig ved personane, men in-formasjon om desse var allikevel fram-leis lagra i overvakingspolitiet sitt register sjlv om informasjonen etter gjeldande regelverk skulle vore sletta.) Ulovleg overvaking fr PST si side av til saman 460 personar i to ulike muslimske moskear/milj. Personane som var ulovleg overvaka var registrert berre p grunnlag av religis tru/med-lemskap i muslimske moskear, ikkje p grunnlag av eigne handlingar. Sterk auke i bruk av skjulte tvangs-middel fr PST si side i overvakingsar-beidet. Skjulte tvangsmiddel omfattar romavlytting, kommunikasjonskon-troll (post, e-post, telefon, fax, osb.), teknisk sporing og lynd ransaking. Handtering av personopplysningar fr PST si side utan at desse var regis-

    terfrt eller oppbevart etter gjeldande regelverk. Auke i samarbeid og samhandling mellom PST og E-tenesta, noko som er problematisk bde ut i fr personvern- og kontrollomsyn. Overvaking/registerfring av ni jour-nalistar fr Etterretningsbataljonen p Setermoen si side med grunnlag i at desse hadde synt interesse for E-te-nesta, Etterretningsbataljonen og etter-retningsarbeid lmeint i sitt jour nalistiske virke. Desse journalis-tane var ikkje nett fr kjende sam-funnsnedbrytande verksemder heller, men jobba i Aftenposten, Stavanger Aftenblad, Dagbladet, NRK og som frilansarar. Umeldt tilsyn i E-tenesta sine lokale p Lutvann og p Hamnelageret i Oslo, og avslringa av eit arkiv med namn og personopplysningar p etter det opp-lyste omlag 400 noverande og potensi-elle norske informantar for E-tenesta i utlandet.

    Eit faktum som br gje grunnlag for ettertanke er at med unnatak av infiltratrsaka med Christian Hib som vart avslrt av han sjlv via NRK, so har samtlege av desse sakene vorte kjende gjennom media etter at den norske staten sitt eige kontrollor-gan for dei hemmelege tenestene har teke dei opp ved sine tilsyn og offent-lege rapportar.

    Og Christian Hib dreiv med poli-tisk kartlegging og overvaking p vegne av PST i 10 r utan at EOS-utva-let p noko vis blanda seg opp i denne verksemda. n

    FAKTA

    ador og Mexico, og mot ulike land i Asia som Afghanistan og Pakistan.

    Nr det gjeld Noreg og norske styres-makter si deltaking i denne typen av over-vaking og informasjonsutveksling so har det p direkte sprsml fr media vore veldig stille fr den kanten. Stoltenbergre-gjeringa har ikkje overraskande ikkje vore viljug til kritisera denne praksisen, men sa tidleg p sumaren at dei hadde teke

    dette opp med amerikanske styresmakter og at dei avventa svar. Sidan er ikkje noko meir meddelt om dette fr norske styres-makter si side.

    Det vart samstundes sagt at norske et-terretningstenester har nr kontakt med og utvekslar informasjon med amerikan-ske og britiske samarbeidande tenester men at det er umogleg for dei norske te-nestene vita korleis denne etteretnings-

    informasjonen er innhenta, og slik indirekte at oversendt informasjon om norske borgarar eller tilhve med tilkny-ting til Noreg soleis kan vera samla inn p eit vis som er i strid med omsynet til per-sonvernet og norsk lov. n

  • 16 Globalt Revolusjon nr. 43 hst/vinter 2013

    Sto Washington bak statskuppet i Egypt?Grnt lys fra Pentagon

    Av Michel Chossudovsky

    General Al Sisi var i lpende telefonkontakt med USAs forsvarsminister Chuck Hagel fr kuppet.

    Det muslimske brorskap ble frt inn i re-gjering med sttte fra Washington som en erstatning heller enn som et alterna-tiv til Hosni Mubarak, som trofast hadde adlydt ordrene fra Washington-konsensu-sen fra starten av sin presidentperiode.

    De militre har sltt ned p Det mus-limske brorskap, men statskuppet er ment manipulere protestbevegelsen og hindre at en ekte folkets regjering kommer til makta. Avsettelsen av president Moha-med Morsi av de egyptiske vpnede styr-kene ble ikke gjennomfrt i motstrid til amerikanske interesser. Kuppet ble iverk-satt for sikre kontinuitet p vegne av Washington.

    Det muslimske brorskap og CIAVestlige etterretningsorganisasjoner har en lang historie med samarbeid med Bror-skapet. Storbritannias sttte til Brorskapet gjennom det britiske Secret Service kan dateres tilbake til 1940-tallet. Fra 1950, iflge tidligere etterretningsoffiser Wil-liam Baer, [kanaliserte] CIA sttte til det muslimske brorskapet p grunn av Bror-skapets kapable evne til styrte Nasser. 1954-1970: CIA and the Muslim Brother-hood Ally to Oppose Egyptian President Nasser.

    Disse hemmelige forbindelsene til CIA ble opprettholdt gjennom hele regjerings-tida til Hosni Mubarak.

    Fra starten av den arabiske vren var det Obama-administrasjonens forml undergrave sekulre regjeringer i Midts-ten og Nord-Afrika og installere en is-lamsk statsmodell som ville tjene amerikanske geopolitiske og monopolka-pitalistiske interesser.

    Sterk konomisk medisinProtestbevegelsen mot Mubarak i begyn-nelsen av 2011 var et svar p de deleg-gende virkningene av IMFs reformer. Disse reformene ble iverksatt under Gulf-krigen i begynnelsen av 1991. Over en pe-riode p mer enn 20 r har de bidratt til utarme det egyptiske folk, men har ogs pnet opp den egyptiske konomien for tilstrmningen av utenlandske investo-rer.

    Nildalen var Egypts spiskammer i mer enn 3000 r. Den ble delagt til fordel for matimport fra USA og EU.

    Den pflgende deregulering av mat-vareprisene, privatiseringer og innstram-mingstiltak hadde frt til fattigdom og massearbeidslshet. Samtidig har vel-ferdsprogrammer ramlet sammen. Egypts konomi og finansielle system er blitt de-stabilisert.

    Kontinuitet nr det gjelder nyliberale konomiske reformer str sentralt i USA-sponsede regimeskifter. Morsis inntreden som leder var betinget av at han aksep-terte IMF sin konomiske medisin.

    I august 2012 uttalte administrerende direktr Christine Lagarde pent at IMF vil flge Egypt nr landet ptar seg denne utfordrende reise ... Det er en egyptisk reise og IMF er partner p denne rei-sen.

    Vi er imponert over den strategien som president Morsi og statsminister Kandil har foresltt under vre mter i dag, sa Lagarde p en pressekonferanse der hun deltok sammen med Kandil. (IMF 22. august 2012.)

    En ny IMF-pakke med (ddelige) ma-kro-konomiske reformer ble lansert med sikte p administrere Egypts politiske og konomiske overgang (ibid). Denne overgangen sponset av IMF og plagt av Egypts eksterne kreditorer har bidratt til forsterke, snarere enn dempe, den konomiske og sosiale krisa.

    De sosiale forholdene har forverret seg dramatisk siden avsettelsen av Hosni Mu-barak. Masseprotestene mot president Morsi var i stor grad motivert av det fak-tum at de makro-konomiske reformene plagt av Washington og Wall Street i Mubaraks ra fortsatte gjelde, med en fortsatt utarmingsprosess som resultat.

    De militres rolle: Grnt lys fra Pentagon?Mediene har framstilt de egyptiske vp-nede styrker som en stttespiller for protestbevegelsen, uten nevne det tette forholdet mellom lederne bak militrkup-pet og deres amerikanske kolleger.

    Det faktum at deler av massebevegel-sen kalte p de vpnede styrker for at de skulle spille en stttende rolle, er et penbart knep:

    Budskapet gr ut p at de vpnede styr-kene mottok en bnn fra hele det urbane Egypt, fra landets byer og landsbyer, at de militre imtekom invitasjonen, forsto hva det gjaldt, inns sin plikt og sitt an-svar for nasjonen osv.

    Det er kjent og dokumentert at masse-bevegelsen har blitt infiltrert. Grupper i opposisjon til Det muslimske brorskap og regjeringa er stttet av National Endow-ment for Democracy (NED) og Freedom House. Bevegelsen Kifaya er stttet av det amerikanske International Center for Non-Violent Conflict.

    Rolla til de vpnede styrkene er ikke beskytte en grasrotbevegelse. Tvert imot: mlet er manipulere opprret og kvele dissens p vegne av Washington.

    [Forsvarsminister] Hagel og [stabssjef] Dempsey balanserte p ei stram line ... der de uttrykte bekymring samtidig som de forskte unng gi inntrykk av at USA manipulerer hendelsene bak kulissene. (Military.com 3. juli 2013.)

    Mubarak ble lslatt og tatt hnd om av sine militre venner kort tid etter kuppet.

  • Revolusjon nr. 43 hst/vinter 2013 Globalt 17

    Mlet med den militre overtakelsen er sikre at opplsninga av regjeringa til Det muslimske brorskap ikke resulterer i en politisk overgang som undergraver ameri-kansk kontroll over den egyptiske staten og militrapparatet.

    La oss ikke ha noen illusjoner. Selv om det kan vre folkelige avdelinger innen det militre, s tar Egypts verste mili-tre ledere sine ordrer fra Pentagon.

    Forsvarsminister general Abdul Fatah al-Sisi som tilskyndet statskuppet rettet mot president Morsi, er utdannet ved US War College, Carlisle, Pennsylvania.

    General al-Sisi var i lpende telefon-kontakt med USAs forsvarsminister Chuck Hagel fra starten av protestbeve-gelsen. Presserapporter bekrefter at han konsulterte ham flere ganger i dagene fr statskuppet. Det er svrt usannsynlig at general al-Sisi ville ha handlet uten at han hadde ftt grnt lys fra Pentagon.

    Statskuppet skal forhindre at en ekte folkets regjering kommer til makta

    Hagel ringte al-Sisi sist torsdag [30. juni] da de store demonstrasjonene som krevde at Morsi mtte g av antok en stadig mer anti-amerikansk tone, og snakket med ham igjen tirsdag [2. juli] etter al-Sisi satte fram et ultimatum med advarsel om at de militre ville handle dersom Morsi ikke var villig til gjre innrmmelser. (mili-tary.com)

    I sin tur var general Martin Dempsey, leder av det amerikanske Joint Chiefs of Staff, i kontinuerlig kontakt med sin mot-part general Sedki Sobhi, stabssjef for Egypts verste rd for de vpnede styr-ker (SCAF):

    Pentagons tjenestemenn avslo gi nrmere detaljer om samtalene mel-lom Hagel og al-Sisi, men fungerende Pentagon-talsmann George Little sa at amerikanske tjenestemenn p alle ni-ver [i Forsvaret] har gjort det klart at vi sttter den demokratiske prosessen i Egypt, og at vi hper at denne perioden av

    spenning kan lses p en fredelig mte og at vold kan unngs ... (Military.com, op cit, min uthevelse. M.C.)

    Iflge Military.com balanserte Hagel og Dempsey p ei stram line ... der en uttrykker bekymring mens man forsker unng gi inntrykk av at USA manipule-rer hendelsene bak kulissene.

    Egypt er den strste mottakeren av amerikansk militrhjelp etter Israel.

    Det egyptiske militret er kontrollert av Pentagon.

    Med ordene til general Anthony Zinni, tidligere sjef for US Central Command (CENTCOM): Egypt er det viktigste landet i mitt ansvarsomrde p grunn av tilgangen det gir meg til regionen. (Uthe-velse tilfyd. M.C.)

    Global Research, 4. juli 2013

    Publisert p revolusjon.no 9. juli 2013

    Copyright Prof. Michel Chossudovsky, Global Research, 2013. Oversatt og gjen-gitt med forfatterens tillatelse.

    PFLP advarer mot ny Oslo-avtale Den palestinske ledelsen sty-rer mot en stor katastrofe med oppgivelse av palestinske na-sjonale krav. Vi frykter at den er p vei mot en Oslo 2, sa Jamil Mizher, medlem av sen-tral komiteen i Folkefronten

    for Palestinas frigjring den 6. august 2013. Han sa blant annet at forhandlingslinja p vilkrene til USA og Israel betyr at palestinernes rettighe-ter ofres for trygge sikkerhe-ten til okkupantstaten. Mizher

    poengterte at Israel og USA ut-nytter den nvrende situasjo-nen i mange arabiske land. Ikke bare har forhandlings-linja vrt resultatls, den har pfrt den palestinske saken stor skade, sa han blant annet.

    Tahrir-plassen i Kairo 2011.Foto: Corey Oakley / flickr

  • 18 Sosialisme konkret: Milj Revolusjon nr. 43 hst/vinter 2013

    Miljkampen og sosialismenKapitalismen frer til at menneskesamfunnet blir stadig mer fremmedgjort i forhold til naturen vi er en del av. Kommunismen er lsninga p denne motsigelsen.

    Marxismen pviser at kapitalis-men har fremmedgjort mennes-ket fra naturen som vi er en integrert del av. Kommunismen, og sosia-lismen som frste steget p veien dit, vil gjenopprette samspillet mellom menneske og natur. I et samfunn med samarbeidende produsenter (kommunismen) ville det bli ndvendig styre menneskenes utveks-ling med naturen p en bevisst mte som er helt utenfor mulighetene til det borger-lige samfunnet, sa Marx i Kapitalen.

    Kommunistene er ikke motstandere av konomisk vekst, storproduksjon og tek-nologisk utvikling. Tvert om er dette helt fundamentalt for utvikling av sivilisasjo-nen og for mette stadig flere munner p kloden. Paroler om nullvekst, om at leve-standarden br ned og ikke opp, om at in-dustri er en uting osv. er i innhold reaksjonre. Problemet er ikke kono-misk vekst og utvikling. Problemet er at profittstyrt vekst under kapitalismen er ensbetydende med rovdrift p bde men-nesker og natur.

    P lag med naturloveneDen vitenskapelige sosialismen legger til grunn at det finnes en rekke lover for natu-ren, for konomien og for samfunnsutvik-linga. Her snakker vi ikke om juridiske lover skapt av mennesker, men om objek-tive naturlover og konomiske lover. Na-turvitenskapen fra de gamle grekerne og fram til vr tid har oppdaget et hav av slike lover. Marx og Engels oppdaget og formulerte tilsvarende konomiske lover, for konomien generelt og for kapitalis-men spesielt. Lenin og Stalin oppdaget og formulerte lover for sosialismens kono-miske oppbygging. Bde naturlovene og de konomiske lovene m menneskene ta hensyn til. Gjr de ikke det, vil utviklinga stanse opp, havne i et ufre eller i verste fall fre til store katastrofer.

    Menneskesamfunnet m derfor spille p lag med naturlovene. Vitenskapen er grunnleggende, for uten at vi forstr disse lovene kan vi heller ikke utnytte dem. Slik har vi for eksempel kunnet utvikle elektri-sitet og vannkraft, et stadig mer avansert jordbruk, raske transportmidler osv. Men i det yeblikket menneskene prver sette

    seg ut over disse lovene, vil de samme lo-vene sl tilbake med voldsom kraft. Friedrich Engels sa det slik:

    Dyra gjr kort sagt bare bruk av den ytre naturen, de frambringer endringer i den ved sin blotte tilstedevrelse. Men-nesket gjr endringer som fr naturen til tjene hans forml, han behersker den. Dette er det siste, avgjrende skillet mel-lom mennesket og andre dyr, og igjen er det arbeidet som skaper dette skillet.

    Men la oss ikke smigre oss selv for mye p grunn av vr menneskelige erobring av naturen. For hver slik erobring tar sin hevn over oss. Sant nok frer hver og en av dem i frste omgang til de resultatene vi hadde kalkulert med, men i andre og tredje omgang avstedkommer det helt an-dre og uforutsette virkninger som altfor ofte nuller ut den frste. (Naturdialektik-ken, kap. IX.)

    Kapitalismen er et system der mlet for produksjonen ikke er tjene folkemasse-nes behov eller ivareta miljet for nye ge-nerasjoner. Produksjonen skjer heller ikke planmessig og samfunnsmessig koordi-nert. Mlet er utelukkende generere maksimal profitt for aksjonrene ved produsere varer og tjenester for et mar-ked. Derfor vil kapitalismen alltid ha en tendens til utfordre fysiske, geologiske eller andre naturlover hvis dette kan gi hp om kortsiktig profitt.

    Sjansespill for profittSur nedbr, avskoging, oljesl langs kys-tene og utslipp av radioaktivitet er alle velkjente eksempler p hva som skjer nr markedets logikk fr styre. Riktignok er det mulig kjempe mot slike ting og i noen tilfeller lykkes man med stanse for-urensning selv under kapitalismen, men markedslogikken frer daglig til at nye milj-deleggelser oppstr raskere enn de bekjempes.

    Et eksempel p denne kapitalistiske lo-gikken er katastrofenyheter om fabrikk-bygninger og boliger som raser sammen og dreper folk i hundretall. Dette er som regel ikke uunngelige naturkatastrofer, men skyldes bygninger som er oppfrt p billigst mulig mte, uten hensyn til tek-niske beregninger som angir hva som kre-ves av konstruksjonen for at den skal tle bestemte belastninger. Andre eksempler kunne vre energiselskaper som for holde kraftprisen oppe holder tilbake s mye vann i magasinene at demningen brister. Eller atomkraftverk som helt be-visst spiller hasard med sikkerheten ved la vre stenge ned reaktorer som lekker ut radioaktivitet.

    Sjansespillet som dette profittbegjret hele tida oppmuntrer, viser seg ikke alltid p kort sikt. Den massive bruken av anti-biotika i fiskeoppdrett, utpining av jorda ved visse typer matproduksjon, hem-ningsls bruk av seismikk i gyteomrder for fisk osv. er noen eksempler der de langsiktige konsekvensene kan bli ytterst alvorlige.

  • Revolusjon nr. 43 hst/vinter 2013 Sosialisme konkret: Milj 19

    Gigantisk slseriDet pses stadig ut enorme mengder for-bruksvarer det knapt er behov for, samti-dig som mange livsndvendigheter er mangelvarer. Et eksempel ar at det er bedre profitt i produsere plastleker til rike barn enn mat til fattige. Forbruksva-rene er ogs med hensikt lagd slik at de ikke varer lenge, men m erstattes med nye innkjp.

    Den globale kapitalistiske produksjo-nen er ofte absurd ved de undvendige transportomkostningene og miljutslip-pene den frer med seg. Som stor rvare-eksportr er Norge er et av de kapitalistiske landa som bidrar mest p dette omrdet. Frossen fisk fanget langs norskekysten og i Barentshavet blir trans-portert til Kina for der bli filetert og sendt tilbake til Norge. Gjennom det felles europeiske energimarkedet inngr den reine norske vannkrafta i den euro-peiske poolen av kullkraft og kjernekraft, med det resultat at bare ca. en tredjedel av strmmen norske husstander bruker fak-tisk kommer fra vannkrafta vr.

    Krig mot folk og miljMiljforkjemperne snakker sjelden om imperialismens mest bisarre bidrag til miljkrise og forurensning: Opprustninga og de endelse imperialistiske krigene. De stende hrene og hangarskipsgrup-pene p verdenshavene sluker enorme mengder brensel og slipper ut formidable mengder klimagasser. Det militrindus-trielle komplekset er samfunnsmessig uproduktivt, men er likevel en av de vik-tigste delene av verdenskonomien og stikker av med fra 2 til 12 prosent av stats-budsjettene i de fleste land. Natos kriger mot folkene i Midtsten og andre steder legger igjen mengder av utarmet uran som dreper tusenvis og gjr svre jordbruksa-realer udyrkbare. Imperialistmaktene sit-ter p mengder av kjernevpen, kjemiske

    stridsgasser og biologiske vpen som kan utslette hele verdensdeler, for ikke si hele verden. Det aller strste bidraget til miljet og klimaet vil vre legge impe-rialismen i grava, og dermed ogs si ende-lig farvel til krigene, til militrindustrien og dens kjernefysiske, kjemiske og biolo-giske vpenarsenaler.

    Hvorfor skulle sosialismen lse miljkrisa?Et sosialistisk Norge aleine vil ikke lse miljkrisa, av den enkle grunn at miljet ikke stanser ved lande-grensene. Akkurat som miljet er et globalt sprsml, er arbeider-klassens kamp for fri-gjring ogs et globalt sprsml. Frst nr so-sialismen har seiret over hele verden, nr imperialismen er lagt i grava og menneskehe-ten kan g over i det klasselse, kommunis-tiske samfunnet, vil det bli mulig oppn full harmoni mellom na-turen og menneskesamfunnet.

    Men allerede sosialismens seier i noen land ville bety store framskritt. I stedet for delta i kapitalistenes miljskuespill i form av kjp av klimakvoter og lignende, ville et sosialistisk Norge srge for at vi bygger en egen industri som tar hnd om foredlinga av vr egen fisk. Et sosialistisk Norge ville aldri underlegge seg private monopolers genmodifiserte skorn. Et so-sialistisk Norge ville srge for at egne pa-pir- og cellulosefabrikker tar hnd om tmmeret, i stedet for at tmmeret trans-porteres utenlands og at vi mister nkkel-industri og tusentalls arbeidsplasser. Alt dette ville vre en selvflge, og enhver annen politikk ville bli anse som forr-deri mot bde sosialismen og nasjonen.

    Fornybar sosialismeAlt dette ville vre mulig p grunn av en sterk stat med en overordna sosialistisk plankonomi som styrer produksjonen og utviklinga av den til fordel for samfunnets behov p kort og lang sikt. Om vi skulle vurdere gi bort tmmer eller andre ressurser, ville det vre i kraft av interna-sjonal solidaritet med andre sosialistiske eller folkedemokratiske stater.

    Nr produksjonen og hele samfunnsut-viklinga har som eneste fokus utvikle hele landet og trygge folkets egne grunn-leggende behov, vil dette i seg sjl fre til

    drastisk reduksjon av miljutslipp. Dessuten vil et sosialistisk sam-funn konsekvent satse p kollektive og rasjo-nelle lsninger. Nr barnehagene er knytta til arbeidsplassene og det foreligger et omfat-tende og billig eller gratis kollektivtilbud, vil ogs behovet for privatbilisme gradvis bli borte.

    Et sosialistisk Norge ville ogs legge maksimale ressurser i forskning og utvik-ling av fornybar energi, ikke minst fordi en sikker og sjlstendig energiforsyning ved siden av et effektivt og sterkt folkefo-rsvar vil vre alfa og omega for at sosialismen kan overleve og utvikle seg stilt overfor en fiendtlig imperialistisk omverden. n

    Frste artikkel i denne serien sto lese i Revolusjon nr. 42 og handlet om bolig-sprsmlet.

    Sosialisme, helt konkret Joda, klart kapitalisme frer med seg mye dritt, men vi har det tross alt ganske bra her til lands. Hvorfor skulle sosialisme bety at vi fr det bedre?

    Alle kommunister har mtt innvendinger av denne typen i diskusjoner med

    arbeids kamerater, familie og venner. Det er ikke fordi folk flest er bakstreverske eller reaksjonre. Arbeidsfolk er fornuftige. De vil ikke gjre revolusjon bare fordi de er forbanna p det rdende samfunnssystemet. De vil frst vite at det fins noe bedre

    sette istedenfor. Sosialis-men m vre et konkret og hndgripelig ml som det er verd kjempe for.

    Sosialdemokrater fra Ap til Rdt har helt slutta snakke om sosialisme, de prater heller om begrense finanskapitalens makt og

    om konomisk demokrati. Desto viktigere er det at vi kommunister blir flinkere til forklare hva vi kjemper for, og hvorfor revolusjon og so-sialisme vil bety enorme for-bedringer for det arbeidende flertallet. Denne artikkelen er nummer to i en serie.

    Miljforkjemperne snakker sjelden om imperialismens mest bisarre bidrag til miljkrise og forurensning: Opprustninga og de endelse imperialistiske krigene.

  • 20 Teori & historie Revolusjon nr. 43 hst/vinter 2013

    Grover Furr utfordrer historiske sannheter.

    Av E. Holemast

    Etter Stalins dd i 1953 iverksatte Nikita Khrusjtsjov en voldsom kampanje for demonisere Stalin, noe som var ndvendig for legitimere den revisjonistiske snuoperasjonen. Kam-panjen ble for alvor lansert i Khrusjtsjovs hemmelige tale p den 20. partikon-gressen i 1956. Et hovedomrde for sver-tekampanjen mot Stalin var de skalte Moskvaprosessene i 19361938. Foran-ledningen til prosessene var mordet i 1934 p Sergej Kirov, frstesekretren i parti-ets Leningradavdeling, ogs kjent som partiets yndling. Trdene som ble ns-tet opp gjennom etterforskninga og retts-saka i desember 1934 avslrte at drapet p Kirov ikke var et innfall fra morderen Le-onid Vasiljevitsj Nikolajev, men at han hadde handlet i spann med ei hemmelig gruppe av konspiratrer i partiet under le-delse av Grigori Sinovjev, Kirovs forgjen-ger som partisekretr.

    Nikita Khrusjtsjov psto i 1956 at Sta-lin skulle ha fabrikkert falske bevis mot samtlige tiltalte i prosessene og i Tukhat-sjevski-affren. I sin tale antydet Khrusjtsjov ogs at det var Stalin som hadde sttt bak mordet p Sergej Kirov.

    Khrusjtsjovs menn skydde ingen an-strengelser for finne en eller annen form for bevis som kunne knytte Stalin til dette avskyelige mordet. Det klarte de aldri. Det samme ble forskt i Gorbatsjov-raen noen tir seinere. Da dette igjen viste seg umulig, endte man opp med framsette en historie om at Nikolajev var en einsting som hadde handlet helt p egen hnd. Siden 1990 har dette vrt den offisielle historikerversjonen, mens de ryktebaserte bkene til bl.a. Robert Con-quest om at Stalin sto bak ikke blir tatt serist, spesielt ikke i Russland.

    Grover Furr har ikke uten videre tatt denne omforente konklusjonen for god fisk. Han har derfor underskt kildene i detalj, ogs vitneforklaringene og tilstel-sene fra rettssakene, p sin srdeles grun-dige og etterrettelige mte.

    Hvem er s denne Grover Furr som drister seg til g skalt anerkjente histo-rikere etter i smmene? Han er frst og fremst en anerkjent amerikansk professor

    i engelsk middelalderlitteratur, men han har ogs skrevet flere dokumentariske b-ker om Sovjetunionens historie. Furr sin forrige bok, Khruschev lied, gjennomgr detaljert en lang rekke pstander framsatt av Khrusjtsjov. Forfatteren pviser punkt for punkt at disse anklagene rettet mot Stalin enten var usanne eller pstander som ikke lar seg etterprve.

    Furr har inngende kjennskap til rus-sisk sprk og har i revis trlet russiske ar-kiver etterhvert som materiale er blitt frigitt. Han har dissekert en rekke autori-tative historiske verk om sovjetisk histo-rie, og p den mten utfordret et akademisk historikermilj med hy sta-tus.

    Desto grundigere og mer objektiv m Furr vre i sin kildebruk, vel vitende om at han som akademiker legger hodet p blokka. Denne omhyggelige objektivite-ten og presise kildebruken stiller unekte-lig store krav til lesere som ikke er vant til lese forskerlitteratur.

    I Mordet p Sergej Kirov har Grover Furr ved siden av sine mange russiske kil-der tatt utgangspunkt i tre verk om sprs-mlet. De er skrevet av henholdsvis Alla Kirolina lang tids bestyrer av Kirov-mu-seet i Leningrad; den amerikanske histori-keren Matthew Lenoe og hans bok Mordet p Kirov og sovjetisk historie; samt boka til den norske historikeren s-mund Egge: Kirov-mysteriet: Mordet som utlste Stalins terror (den mest skuf-fende av de tre, iflge forfatteren).

    Gjennom mer enn 400 sider pviser Furr hvordan de tre nevnte forfatterne, som delvis bygger p hverandres materi-ale, dels forvrenger, dels underslr, histo-risk kildemateriale som de enten med vilje ikke har gjengitt eller som de ikke har brydd seg med underske i de rus-siske arkivene som er tilgjengelige. Sr-lig gir han smund Egge det glatte lag for slett arbeid. Men alle tre fr p pukkelen fordi de begr en kardinalsynd for histori-kere: De utelater kilder som ikke under-sttter deres egen forutinntatte konklusjon, og baserer seg for vrig p rykter og egen synsing.

    Som en vil skjnne, er boka til Furr in-gen lettlest affre. Utdrag fra de tiltaltes forklaringer under prosessene og detal-jerte kildehenvisninger kommer tett som hagl. Men dette er ogs ndvendig nr forfatteren metodisk forklarer hvordan han kommer fram til sin konklusjon: At Moskvaprosessenes bevisfrsel rundt mordet p Kirov som del av en strre sammensvergelse fra folk som Sinovjev, Kamenev og etterretningssjefen Jagoda faktisk holder vann, og at underskelser av fakta kommer p kollisjonskurs med anti-stalinparadigmet som er blitt ei tvangstrye i historikermiljene.

    Et eget appendix inneholder nettlenker til dokumenter og tilstelser fra Kirov-sa-ken som tidligere ikke har vrt offentlig-gjort. Boka er forsynt med en rikholdig indeks og en mengde fotnoter.

    Grover Furr er bde en grundig og en modig maur. Det er ikke for mange histo-rikere av hans kaliber. n

    Mordet p Sergej Kirov under lupen

    Grover Furr:The Murder of Sergei KirovHistory, Scholarship and the Anti-Stalin Paradigm

    Erythrs Press and Media LLC, 2013. erythrospress.com/store/kirov.html

    Pris: $20.00 USD pluss frakt.ISBN: 978-0-615-80201-5

    Bokomtale

  • Revolusjon nr. 43 hst/vinter 2013 Teori & historie 21

    USTRAFFET. Ved Pinochets dd i 2006. Morderen Pinochet dde ustraffet, str det p banneret. Foto: RinzeWind

    Santiago 11. september 1973: Fascistkuppet som innledet den nyliberale sjokkdoktrinen11. september 2013 var det 40 r siden fascistene med CIA i ryggen grep makten i Chile gjennom et blodig kupp.

    Av Henrik Hjelle

    Den progressive Unidad Popular-regjeringen, ledet av Salvador Al-lende, ble styrtet av Chiles egen hr under ledelse av general Augusto Pi-nochet. Allende selv ble myrdet. De neste 17 rene ble kjennetegnet av drap og for-flgelse rettet mot alle progressive, kom-binert med konomisk liberalisering og nedbygging av de sosiale ordningene som Allendes regjering hadde ftt innfrt.

    Redselsregimet i Chile ble forsvart og forsvares fortsatt av nyliberale kono-mer og professorer. Et eksempel p dette er den kjente amerikanske konomen Milton Friedman som uttalte at han fore-trakk en liberal diktator fremfor et demo-krati uten liberalisme.

    Et konomisk system som penbart ikke tjener folk flest tres nedover hodet p folket, med vpen i hnd om ndvendig. Og nyliberalistene foretrekker faktisk dette fremfor demokrati uten libera-lisme. Dette er de samme ideologene som sttt skriker om hvor ekstreme og to-talitre venstresiden og kommunistene er. slakte mennesker p vegne av borger-skapet er derimot ikke ekstremisme

    Eksempelet Chile viser hvor langt bor-gerskapet er villig til g nr det ser sine interesser alvorlig truet. Det viser ogs hvor feilsltt - og livsfarlig - revisjoniste-nes illusjoner om fredelig overgang til so-sialismen er. Allende trodde fullt og fast p at en vpnet revolusjon ikke var nd-vendig p grunn av Chiles lange borger-lig-demokratiske tradisjoner. Han inns ikke at borgerskapet ville g over lik for beskytte sine privilegier.

    Den nye marxist-leninistiske bevegel-sen advarte mot disse illusjonene, bde fr og etter kuppet i 1973. Dette var en viktig del av den ideologiske kampen

    mellom moskva-revisjonistene p den ene siden og ml-bevegelsen p den andre.

    Den brutale nyliberale politikken ble viderefrt av Pinochets ndsfrende Margaret Thatcher. Hun satte riktignok ikke hren inn mot det britiske folket, men derimot mot irene og Argentina. Un-der hennes regjeringstid ble Storbritan-nias fagforeninger kraftig vingeklippet.

    Landets egen industri ble lagt i grus, og plassen ble overlatt til utenlandske selska-per. Ronald Reagan, som satt i Det Ovale Kontor p samme tid som Thatcher re-gjerte, gjorde sitt for innfre den samme menneskefiendtlige politikken i USA. I tillegg lot Verdensbanken seg inspirere.

    Pinochet er dd, men nyliberalismen leverMen nyliberalismens herjinger er ikke bare noe som hrer 70- og 80-tallet til. Denne politikken lever i beste velgende i dag. Den infiserer samfunnet i store deler av verden, og det er ikke bare den tradisjo-nelle hyresiden som gr god for den ...

    Den gamle oppskriften fra Friedman, Pinochet, Thatcher og Reagan omfavnes ogs i strre eller mindre grad av vre hjemlige sosialdemokrater og deres like-sin