Revolusjon nr. 18 – våren 2000

Marxist-leninistisk

tidsskriftNr. 18 1•2000

Årgang 14

Kr. 20,-

Arbeidsfolk betaler prisen for et aggressivt NATO-Norge

Folketsopprør iEcuador

Midten

• Krigen mot Jugoslaviaviste at militærapparatetikke forsvarer nasjonaleinteresser, bareimperialistiske interesser.

• NATO-medlemskapeter en trussel mot suvere-niteten, og en garanti for atNorge vil bli involvert inye røverkriger.

Stå sammen motkapitalen!Faglig kamp motkapitalens offensiv

les sidene 4-7

• Sjukehus og skoler er for«dyrt», sier de. Men «vi»har råd til nye fregatter ogjagerfly til 25 milliarder!

Sidene 10-13

Loven om begrenset innsyn iovervåkingsmappene komsamtidig med at POT trakk

en storspion opp av hatten.Bare et sammentreff?

Side 8

En Lanze mot mappeinnsyn?

Jugoslavia som norskspionpartner

side 16

Aldri mer?leder side 2

Kapitalenskrigsmaskineri

Revolusjon!2 Nr. 18 1•2000

Postboks 3458 Bjølsen Årsabonnement kr. 100,- ISSN 1500-1849N-0406 Oslo For institusjoner kr. 200,- Red.: J. R. [email protected] Postgiro 0530 2763498

Talerør for ML-gruppa Revolusjon. Tilrettelagt og utgitt av Forlaget Revolusjon.

Aldri mer?

Situasjonen kan minneom den som oppsto i1929, da en ekstatiskspekulasjonsrus bleavløst av det størstekrakket i forrigeårhundre. 1929-krakket var på sett ogvis overtyren til 2.verdenskrig.

Vår mening

Seksti år etter at nazismen hærtok Norge, er fascismenigjen på frammarsj i Europa. Ikke i form av stupbom-bere, panserdivisjoner og SS-uniformer. Ennå.

Fascismen tilpasser seg nasjonale forhold og særtrekk,den opptrer med flere ansikter, inntilden finner sin mest virkningsfulleform. Det er dette som skjer i en rekkeland i Europa, enten det kommer tiluttrykk i form av svensk naziterroris-me eller i form av Jörg Haiders fram-gangsrike Frihetsparti, som nå er part iden østerrikske regjeringskoalisjon.Sistnevnte framstår som «demokra-tisk», uten at det er til hinder for atfascismens to ansikter nærer hveran-dre. Et tydelig uttrykk for forbindelsenkom i mars til uttrykk i Berlins gater,der tyske nazister åpent demonstrertesin støtte til nettopp Haider – undermassiv beskyttelse fra det sammeBerlin-politiet som i januar nedlaforbud mot årets minnemarkering formordet på de revolusjonære lederne Karl Liebknechtog Rosa Luxemburg…Den som ignorerer den fascistiske trusselen fordi denikke nødvendigvis framstår som en tro kopi av dentyske nasjonalsosialismen, gjør en alvorlig feil. Detsamme gjelder den som tror at fascismen best kanbekjempes gjennom å markere maksimal avstand tilethvert «folkekrav» som de brune kreftene forsøker åframføre. På dette området gjorde kommunister ogrevolusjonære alvorlige feilvurderinger på 30-tallet,feil som vi må trekke lærdom av.

En sånn feil er å nedvurdere de nasjonale stemningenesom eksisterer i folket og i arbeiderklassen. En annener å stille seg likegyldig til det moralske forfallet som

foregår på alle fronter i det borgerlige samfunnet,enten vi snakker om grådighet, korrupsjon, seksualiteteller kultur. En tredje er å avfeie problemene somreellt og faktisk følger med flyktninger og asylsøkeresom skal integreres i det norske samfunnet.

Venstresida er i dag uhyggelig myesvakere enn den var forrige gangfascismen viste muskler. Desto viktige-re er det at den progressive bevegelsentar virkeligheten inn over seg. Nårfascismen og den øvrige reaksjonspiller på folks misnøye og fordommerog krever «ut med innvandrerne», erdet fullstendig feilslått å gå til motan-grep med paroler av typen «åpnegrenser» eller«en million innvandrere ivår tid!». Det samme går for områdeetter område: Hvorfor skal den væremot kirker, men for moskeer? Hvorforskal man forstå seg ihjel på trygdemis-bruk av arbeiderklassens surt opptjenteskattepenger? Hvorfor skal man ap-plaudere at kapitalismen oppløser

familieforhold og oppmuntrer til utroskap?De tradisjonelle venstremiljøene er i ferd med åframstå som liberale vrengebilder av den borgerligeprektigheten. Som et handlingslamma småborgerven-stre.

Håpet ligger i at arbeiderklassen greier å mønstre etalternativ, at den har klasseinstinkt nok til å skillemellom skitt og kanel. Det er mobilisering av arbei-derne for egne klasseinteresser som kan sette bom forfascismen, enten den trer fram i bombeterroristiskskikkelse, eller i smygende og parlamentarisk variant.Først når klassen sjøl orienterer seg og tar affære, kanvi igjen erstatte spørsmålstegnet i overskriften med etutropstegn.

Nr. 18 1•2000 3Revolusjon!

Hva de mener

Fjorårets løfter om nyerentenedsettelser nårkronekursen var stabilisert, ererstattet med nye toner:– Rentebunnen er nådd, heterdet nå.

Av Jan R Steinholt

Glem forventningene om nye rentekutt.Norges Bank kan komme til å sette rentaytterligere opp, ikke ned, hvis det er nød-vendig for å hindre overoppheting av norskøkonomi, er budskapet.

Trusler om rentehopp og prisstigning ernærmest rituelle i forkant av tariffoppgjø-rene. Likevel har det skjedd noe nytt i argu-mentasjonen for pengepolitikken etter atsentralbanksjef Gjerdrem inntok NorgesBank-palasset. Plutselig er det ikke lengerstabilisering av valutakursen i forhold tilandre europeiske valutaer som er mest makt-påliggende, men «å bringe pris- og kost-nadsveksten ned mot europeisk nivå».

Med andre ord har sentralbanken i prak-sis lagt om til såkalt inflasjonsmål etter EU-modell, uten at det foreligger noe politiskvedtak om dette. Protestene har knapt værthørbare.

ValutaforskriftenValutaforskriften av 1994 pålegger NorgesBank å stabilisere kronekursen i forhold tileuropeiske valutaer (euro). Hvis en ser påutviklinga av kronekursen det siste året, for-står en hvorfor argumentasjonen er lagt om.Krona er sterk som en bjørn sammenliknetmed det norske borgerskapets skreddermål:euroen. I mer enn ett år, siden april 1999,har kronekursen ligget rundt sitt såkalte ut-gangsleie i 1992, den gangen krisa framt-vang en flytende kurspolitikk.

Sjølsagt har dette sammenheng både med

en svekka euro og med kraftig stigende ol-jepris i samme periode. Ikke desto mindreer det erklærte målet for pengepolitikkenmed dette innfridd, og begrunnelsen for ren-tehoppene i 1998 må i dagvære begrunnelse for atrenta blir satt ned. Sty-ringsrentene ble satt grad-vis ned med tilsammen 2,5prosent i 1999, men så saNorges Bank definitivtstopp – enda det fortsatt eret sprang på flere prosentned til det europeiske ren-tenivået.

En politisk sentralbankEU opererer med en «uavhengig» sentral-bank som er fristilt fra enhver politisk kon-troll. Det var en av grunnene til at det nor-

ske folket sa nei til EU. Styringa av den nor-ske penge- og finanspolitikken tilligger Fi-nansdepartementet og politikerne. I hvertfall på papiret.

Men politikerne, entenvi har ei «nei»- eller ja-re-gjering, lar sentralbankengjøre akkurat som den vil.Også på dette området harde abdisert til fordel for«markedskreftene». Hel-ler ikke LO lar høre fraseg, enda fastkurspolitik-ken var ett av ankerfeste-

ne i det såkalte soliadritetsalternativet.Norges Bank skal ikke drive politikk,

men gjør det allikevel. Og det synes politi-kerne og kapitalmakta er helt greit.

Fordi det viktigste er at sentralbankenfører en arbeiderfiendtlig politikk.

Sentralbankens politiske rentejuks

Denne tabellen fra Norges Bank viser utviklinga av kronekursen i forhold til euro. Da euroenble innført, kostet den NOK 8,88. Mars 2000 er kursforholdet såvidt over 8 kroner for en euro.

“ Det kan ikke bli slik at vibare øker renten når det

er absolutt nødvendig, mensenker den så fort vi kan.

Visesentralbanksjef Jarle Bergo,Gausdal 27. januar 2000

www.revolusjon.net– PÅ NETTET

Til våre lesereKostnadene har tvunget oss til å velgemellom lavere papirkvalitet eller å økesalgsprisen. For å holde prisen lav, harvi valgt det første.“Arbeiderpartiet har ikke

den type hindringer somden forrige regjering hadde. Vi har

bare én hindring, og det er at vi må respek-tere folkeavstemningen.

– Så dét vil dere gjøre?– Ja, det er klart. Den ligger i bunnen av

alt vi gjør. Men samtidig kaningen mene at det norske folk

skal mene det samme som det gjorde i1994, i all tid.

Partileder og utenriksministerThorbjørn Jagland i intervju med

Aftenposten 25. mars 2000.

Bare én liten hindring…


– Tariffstridigepost!Den danske fagforeningsfor-mannen Ole Axelsen er dømt til30.000 i bot for å sende epost.Forbrytelsen hans besto i at hanpå ei epostliste for fagorganiser-te og sosialdemokrater oppganavnet på fire bedrifter sombruker uorganisert arbeidskraft.Motstykket til NHO, DanskArbeidsgiverforening (DA),gikk dermed til arbeidsrettenmed påstand om at dette kunneoppfattes som en tariffstridigoppfordring til boikott av dissebedriftene.

Klassedomstolen ga somvanlig svar på tiltale. Forfagforeningsfolk er det altså nåogså forbudt å påpeke kjensgjer-ninger, også på egne diskusjons-forum.

Hva blir det neste? Beslag-legging av fagblader og verve-brosjyrer som oppfordreruorganiserte til å bli medlemmerav klubber og fagforbund?

Fire av femgir blaffenÅtti prosent av arbeidstakerne iEuropa gir blanke f… i hvordandet går med bedriften de jobberi, og stiller seg likegyldige tilom regnskapet ender i plusseller minus. Europa huser enarbeidsstokk «preget av frykt,likegyldighet og ryktespred-ning».Dette er ikke våre påstander,men resultat av en undersøkelseav «arbeidsmoralen blanteuropeiske arbeidstakere»,utført av Claus Møller ogselskapet Time ManagerInternational. Undersøkelsen ergjengitt i det danske bladetLedelse, referert i Aftenposten 7.november 1999.

Det oppfordrer RolfJørgensen, fagforeningslederfor lokførerne i Oslo-regionen.Jørgensen står som en blant mange fagligeunderskrivere på oppropet for årets inter-nasjonale faglige mønstring.

– Hvorfor har du engasjert deg i mobili-seringsarbeidet?

– Oppropet tar opp viktige faglige spørs-mål som angår fagorganiserte i hele Euro-pa. Viktige saker er kampen for de kollekti-ve rettighetene og kapitalens offensiv motarbeiderklassen – som stadig større bruk avkorttidskontrakter, utleie av arbeidskraft,oppsigelser osv. Kampen mot EU vil ogsåvære et sentralt tema på det faglige treffet.Sjøl var jeg med på treffet i Strasbourg i´98, og det var veldig lærerikt. Det spen-nende med et sånt arrangement er at en fårkunnskaper og impulser som ofte er litt an-nerledes enn her i Norge, samtidig som enfort oppdager at vi fører den samme kam-pen og har den samme type motstander en-ten en kommer fra Tyskland, Spania, Dan-mark eller Norge.

– Treffet skjer åpenbart ikke i regi av deteuropeiske fagbyråkratiet. Hvem er initia-tivtakerne?

– Her er det nok mer grunnplanet sområr. Initiativtakerne er faglig aktive, bådetillitsvalgte og andre aktivister, fra flere eu-ropeiske land. Treffet er nærmest blitt entradisjon, og på fjorårets treff i Stuttgart gikkstafettpinnen videre til danske aktivister sompåtok seg arrangementet for i år. Det passer

Kom til Odense, folkens!

jo ekstra bra for oss i Norge at reiseveienblir kort!

– Hvordan kommer man seg til Dan-mark?

– Det vil bli felles reise til og fra Oden-se, men hva slags transportmiddel er endaikke avklart.

– Og hva koster det å delta?– Prisen blir ca. 650,- kr som inkluderer

to overnattinger og måltider. I tillegg kom-mer utgifter til reise til og fra.

Min oppfordring er nå at en tar dette oppmed kamerater i klubb- og foreningsstyrerog andre faglige aktive slik at det blir enbra gjeng som reiser til Odense i juni. Bådede som vil hive seg på straks og de som lu-rer på noe, kan ta kontakt med meg på mo-bil 926 54 863.

Fra det internasjonalefaglige treffet iStuttgart sommeren1999. Den tyskemetallarbeideren NilsClaesen holderinnledning.

Rolf Jørgensen er tillitsvalgt i Lokomotiv-mannsforbundet.


Det 6. internasjonale faglige treffet i Odense, Danmark

9.-11. juni 2000

Stå sammen mot kapitalenInternasjonal solidaritet betyr felles styrke for kjem-

pende arbeidere overalt i verden.Denne erfaringa er like gammel som arbeiderklassen

sjøl, og stadig brennaktuell.Når de multinasjonale monopolene, med sine inter-

nasjonale organisasjoner og nasjonale regjeringer, nåsetter den økonomiske, politiske og sosiale dagsordenpå globalt plan – krever det et felles svar mot den reak-sjonære arbeidskjøperpolitikken.

Det 6. internasjonale faglige treffet er et forum derdu vil møte andre kjempende arbeidere og faglige akti-ve fra fagforeninger og arbeidsplasser på tvers av lan-degrensene. Her blir det utvekslet erfaringer og disku-tert felles problemer og svar. Her blir enheten og soli-dariteten utvikla nedenfra.

De internasjonale faglige treffene blir holdt på om-gang i forskjellige land. Siden det første treffet i Frank-furt i 1995, har den årlige stafettpinnen gått videre tilParis, Madrid, Strasbourg og Stuttgart (i fjor). Hver gangunder samlingsparol Stå sammen mot kapitalen!

Den 9. –11. juni 2000 er det i Odense, Danmark, detskjer. Her vil det 6. faglige treffet sette søkelys på:

Kampen for de kollektive rettigheteneOveralt går imperialismen og monopolene til gene-

ralangrep på arbeiderklassen og dens organisasjoner.Nedleggelser, privatisering, angrep på lønn, arbeidstidog arbeidsforhold og fjerning av tilkjempa rettigheterhører til den "nye verdensorden".

En fullstendig individuell, fleksibel og mobil arbeids-kraft blir forsøkt satt i stedet for kollektive rettigheter,kollektive løsninger og kamp. Den enkelte arbeider skaloverlates til kapitalens forgodtbefinnende.

Overalt møter denne politikken fortjent og stadig ster-kere motstand. For å nå sitt mål setter arbeidskjøpernestatsmakta og voldsapparatet inn mot kjempende arbei-dere. Sjølve arbeiderklassens kollektive og faglige or-ganisering trues. Kjempende fagforeninger blir forsøktknust eller oppkjøpt. Tillitsvalgte og aktivister i fagfo-reningene som taler arbeidernes sak, blir sparket og svar-telistet i noen land og fengslet og myrdet i andre.

I Europa har EU – De europeiske monopolenes for-ente stater – gått i spissen for å gjennomføre arbeids-

kjøpernes plan for maksimalprofitt. Det "frie marked"er arbeidskjøpernes "selvbetjeningsdisk", hvor arbei-derne i hvert enkelt land, i hver regioner og på hverarbeidsplass tvinges ut i en "fri" konkurranse mot hver-andre for presse ned prisen på arbeidskrafta. Arbeids-kjøperne i EU (og EØS), regjeringene og fagtoppeneer allerede langt framme i gjennomføringa av en fellesreaksjonær arbeidsmarkedspolitikk. En politikk sombrutalt eksporteres til landene utenfor EU, og ikkeminst til Øst-Europa, for å sikre at arbeidere i disselandene er med på å betale for EUs supermaktsdrøm-mer.

Kampen mot moderne slavearbeidSplitt og hersk har alltid vært en av arbeidskjøper-

nes metoder for å holde arbeidsfolk nede. Massear-beidsløshet blir brukt til økende angrep mot både dearbeidsløse og de i arbeid. Et eget arbeidsmarked erunder utvikling hvor arbeidsløse, utstøtte og uorgani-serte gjennom lovverket tvinges til å jobbe nesten gra-tis for å opprettholde sin eksistens. Et arbeidsmarkedhvor sjøl de kollektive rettigheter i forhold til lønn,arbeidstid, sykdom, ferie m.m. ikke lenger gjelder. Deter snakk om regulært tvangsarbeid for arbeidsløse ogutstøtte, som blir brukt til å presse forholdene i restenav arbeidsmarkedet i bånn. Korttidskontrakter og sær-lige lønnssatser settes i system i masseskala som etledd i denne utviklinga. Kvinnenes fortsatte lavlønnog manglende likestilling brukes som brekkstang forarbeidskjøpernes krav. På samme måte blir den usikresituasjonen til fremmedarbeiderne brukt mot arbeider-klassen sjøl. Moderne slavearbeid som gjør det tvin-gende nødvendig å utvikle den konkrete solidaritetenmellom forskjellige grupper i arbeidsmarkedet for åslå tilbake denne utviklinga.

Monopolenes og arbeidskjøpernes offensiv må mø-tes med en stadig styrking av arbeiderklassens kamp.Vi må stå sammen mot kapitalen.

Vi oppfordrer faglige aktivister og arbeidsløse til åbenytte denne muligheten til å delta på det 6. interna-sjonale faglige treffet.

Forberedelseskomiteen


En dugnad irevolusjonærtfagforenings–arbeid

Glimt fraseminaret omkapitalensoffensiv ogrevolusjonærfaglig politikk.

Også i velrenommerteindustribedrifter er detblitt alminnelig med«fleksible»tremånederskontrakter.

Den faglige vinterkonferansentil Revolusjon var en godopptakt til utforminga av eirevolusjonær faglig-politisklinje.Konferansen fant sted i Oslo i februar, derKapitalenss offensiv mot arbeiderklassen,Hva skjer med arbeidsmiljøloven (se nesteside), Fagforeningene og kampen mot ra-sismen og Går LO til venstre? var emnerfor innledning og gode diskusjoner.

Kapitalens offensivRolf Jørgensen, som er tillitsvalgt i NorskLokomotivmannsforbund, holdt ei levendeog engasjerende innledning hvor han førstreiste spørsmålet om det er riktig at det erkapitalen som er på offensiven og at arbei-derklassen er på defensiven. Han konklu-derte med at dette er virkeligheten og bruk-te en rekke eksempler fra det faglige arbei-det for å begrunne det.

– En trenger ikke å gå lenger enn til deaktuelle parolene som reises av fagforenin-gene som stort sett går ut på forsvare og åstoppe angrepa på opparbeida rettigheter ogvelferdsgoder, sa han blant annet.

Deltagerne på konferansen var enige omat arbeiderklassen og fagforeningene er pådefensiven, men nettopp det betyr at arbei-derklassen må gå til motoffensiv og føre enaktiv klassekamp som erbåde militant og klart po-litisk.

Mange erfaringerDeltakerne på konfe-

ransen bidro aktivt medegne erfaringer. Kamera-ter og kolleger fra indus-tri, post, transport oglandbasert offshorevirksomhet fortalte omen virkelighet som ligger fjernt fra bildetav det velregulerte norske arbeidsmarkedet.

For eksempel er det helt vanlig at utleie-firmaer i bygg- og vedlikehold opererer meden – 1 – dags oppsigelse. Folk opplever å fåsparken i ett firma, tar seg deretter jobb i etutleiefirma og står neste dag i jobb som inn-leid arbeidskraft på sin gamle arbeidsplass!

Ansatte i Posten tvinges til å bli salgs-agenter og kommisjonærer for aksjefond ogforsikringsordninger som del av den ordi-nære skranketjenesten. De som ikke er godenok selgere, må regne med at de står først ikøen når neste oppsigelsesrunde kommer.

Også i velrenommerte industribedrifterer det blitt alminnelig med «fleksible» tre-månederskontrakter, avstemt etter sesong-produksjonen.

De respektive fagforbundene gjør liteeller ingenting med disse forholdene. Detviser seg dessuten at unge arbeidere, del-tidsansatte og folk som jobber på korterekontrakter som gjerne vil fagorganisere seg,ikke «får lov»!

Slik ble det satt fokus på en rekke sen-trale faglig-politiske spørsmål. Gjennomflere gode innledninger som kobla analy-

sen sammen med kame-ratenes praktiske erfarin-ger, kom en et godt styk-ke videre i utforminga aven faglige linje og tak-tikk.

Fagforeningene ogkampen motrasismen

Innlederen viste til at en fjerdedel av LO-medlemmene faktisk stemmer på Frem-skrittspartiet. I kampen mot rasismen er detikke nok at klubber og foreninger gjør depolitisk «riktige» vedtaka mot rasismen. Hermå det også stilles krav til det enkelte med-lem. Den beste måten å slåss mot den så-kalte hverdagsrasismen er aktive fagforenin-ger, der medlemmene sjøl erfarer at de har

felles klasseinteresser på tvers av nasjonalopprinnelse.

Går LO til venstre?Tilsynelatende er det en tendens til at delerav LO-toppen går til venstre. Er dette rik-tig, ble det spurt. Svaret var både ja og nei.I den grad det skjer ei venstredreining kom-mer den som følge av press fra et aktivt ogkampvillig grunnplan, og fordi forbundstop-penes egen eksistens er avhengig av at deikke mister medlemmer og kontingentpen-ger. I den engasjerte debatten ble det po-engtert at når faglige topper som Kommu-neforbundets leder (og sentralstyremedlemi DNA) Davidsen tar på seg en rød frakk og«slåss» for velferdsstaten, så hevder hanfaktisk bare de samme standpunkter somhøyresosialdemokrater som Tor Aspengrenog Co sto for på 60 - og 70 -tallet. Underdagens turbokapitalisme virker dette kan-skje veldig radikalt, men det trenger ikkevære det av den grunn. Samtidig er det båderiktig og nødvendig å utvikle enhetsfron-ten mot kapitalens angrep der det er mulig.

Danmark neste…Mange av temaene på det faglige treffet iDanmark vil være av beslekta slag. Den somhar lært litt, vil gjerne lære mer. Dermedble den samstemte oppfordringa om å setteav tid for å reise til Odense i juni, ei natur-lig avslutning på ei lærerik helg.


Arbeidsmiljøloven av 1977 harvært et brukbart redskap forarbeidsfolk. Derfor settes dennå under press.

Av Kristine Mollø-Christensen

De første arbeidervern- og fabrikktilsynslo-vene kom som følge av fyrstikkarbeiderstrei-ken i 1889. Arbeiderskene krevde, ved sidenav høyere lønn, kortere arbeidstid og hygie-niske forbedringer i kampen mot fosfornek-rosen. Lege Ebba Wergeland i Arbeidstilsy-net er derfor trygt historisk fundert når hunkobler arbeidstid med forekomsten av mus-kel- og skjelettsykdommer.

Kortere arbeidstid viktigstDet viktigste enkelttiltaket mot yrkesskaderer kortere arbeidstid. De siste årene har talletpå uføretrygdede økt svært mye. Det er altsåstadig flere som støtes ut av arbeidslivet. Der-for er det jo tragisk også i arbeidsmiljøsam-menheng, at krav om kortere arbeidstid ernesten fraværende i dette tariffoppgjøret.

Arbeidsmiljøloven av 1977 (AML) ble tili en periode i Norge hvor forholdet mellomarbeid og kapital var mindre forrykket til ka-pitalens fordel enn i dag. Loven har vært etbrukbart redskap for forbedring av ansattesarbeidsmiljø, og har gitt utstrakt makt til ver-neombudene. AML – og senere forskriftersom internkontrollforskriften (nå omdøpt tilsystematisk helse, miljø og sikkerhetsarbeid),legger opp til at arbeidsgiver og arbeidstakerlokalt skal kunne løse arbeidsmiljøprobleme-ne. Men loven inneholder også en rekke re-gler for arbeidsmiljø og velferd bl.a. reglerom bruk av overtid og nattarbeid og stillings-vernet.

Bakom synger EU OG EØSUtvalget ble satt ned 19. mars 1999 medprofessor Tom Colbjørnsen som leder. Man-datet var «å legge premisser for en fremti-dig gjennomgang av reguleringssystemet iarbeidslivet med særlig vekt på arbeidsmil-jøloven». Innstillingen ble levert 2. desem-ber 1999 og inneholder utvalgets beskrivelseav «dilemmaer i forbindelse med fleksibi-litet», en sammenligning av fleksibilitet inorsk og internasjonalt arbeidsliv, samt enbeskrivelse av regelsystemet i Norge og iEU og spesielt om emnene arbeidsmiljø,arbeidstid og stillingsvern.

Noe som slår en ved første gangs gjen-nomblading av den 137 siders innstillingen,er i hvor stor grad påvirkning fra EU og

EØS-avtalen har hatt og forventes å ha pånorsk arbeidslivspolitikk. EUs markedslibe-ralistiske holdning og prinsippet om fri flytav arbeidskraft ligger allerede i bunnen forendringer i stillingsvernet som er kommetgjennom bl.a. Blaalidutvalgets innstilling.Retten til fast jobb og retten til kollektivavtale på lønns- og arbeidsvilkår er rettig-heter som faller bort til fordel for privat ar-beidsformidling og korttidskontrakter. I EUer antallet faste jobber på retur til fordel forkorttidskontrakter.

Innstillingen legger grunnlagetAllerede i begynnelsen av innstillingen aneshvilken retning argumentasjonen og problem-stillingene tar. Det som ifølge utvalget er ut-fordringen på arbeidsmiljøområdet er «å jus-tere lovbestemmelser, avtaler mellom parte-ne i arbeidslivet og markedskonkurranse tilaktuelle endringer i arbeids- og samfunnsliv,på en slik måte at det oppnås BEST MULI-GE AVVEININGER MELLOM ARBEIDS-TAKERNES, VIRKSOMHETENES OGSAMFUNNETS INTERESSER». Målet eraltså ikke å skape et best mulig arbeidsmiljøfor de ansatte! Det framgår da også av forsla-gene (se egen ramme).

Vurderingene og spørsmålsstillingene ermye basert på oppfatningen at arbeidslivet ervoldsomt endret siden 1977 og at arbeidsta-kerne nå ønsker utstrakte muligheter for flek-sible ordninger. En skulle nesten tro på utval-get at arbeidstakerne i Norge stort sett bestårav raftelærere og ungdommer som vil jobbemye i kortere periode for å dra på jordomsei-ling. Det å «ivareta behovet for å prøve seg iarbeidsmarkedet for de som har vanskeligmed å få seg arbeid» blir også anført som ar-gumentasjon for å svekke stillingsvernet.

Den sosiale dialogBak ønsket om endring av hvilke spørsmålsom skal avtalereguleres og hvilke som skalreguleres i lov, ligger EUs sosiale dialog. Dener et «treparts» forhandlingsssystem mellomarbeidstakerorganisasjonene, arbeidsgiveror-ganisasjonene og EU-myndighetene. Parte-ne forhandler uten mulighet for å bruke streikeller lockout. Hvis partene blir enige om etforslag til avtale, kan ministerrådet velge åvedta forslaget i sin helhet, eller forkaste dethele. EU-parlamentet har ingen mulighet tilå påvirke selve avtalen. Hittil er tre forslagblitt til lov i EU/EØS-området på denne må-ten: lov om foreldrepermisjon, deltidsarbeidog tidsbegrensete arbeidskontrakter.

Tanken om en norsk variant av den sosia-

le dialogen er luftet av blant annet tidligerekommunal- og regionalminister Odd RogerEnoksen (SP).

Hva kan vi vente oss?Presset mot opparbeidede rettigheter vil bareøke. Med endringen som skjer i arbeidslivetmed privatisering, oppsplitting av arbeidsplas-ser og åpningen for mer bruk av korttidsar-beid og vikarer er stillingsvernet spesielt tru-et. Men hele arbeidsmiljøloven og dens ide-ologi om helhet i arbeidet for et godt arbeids-miljø blir angrepet, og Arbeidslivsutvalgetsinnstilling er antagelig bare en begynnelse påhva vi har i vente.

Hva skjer med arbeidsmiljøloven?

Arbeidslivsutvalgetsinnstilling• Det bør vurderes om det er hensiktsmes-sig å legge plikter og ansvar for flere siderved arbeidsmiljøet til arbeidstaker.• Det bør foretas en samlet gjennomgangav arbeidstidskapittelet i arbeidsmiljølo-ven.• Muligheter for alternative arbeidstids-ordninger, der lengre arbeidstider i noenperioder kan kombineres med mulighet foravspasering i form av gjennomsnittsbereg-ning og tidskonto bør utredes.• Om rammene for overtid kan økes utenat det går utover liv, helse og sikkerhet.• Utvalget anbefaler ikke en generellopphevelse av forbudet mot søn- oghelgedagsarbeid, men vil ha en vurderingom muligheten til å regulere unntaksad-gangen ved for eksempel avtale.• Ved nattarbeid bør det vurderes om ikkegrensen på kl. 21 kan endres.• En helhetlig gjennomgang av stillings-vernbestemmelsene i arbeidsmiljøloven.Det er et ønske å skape større klarhet ireglene og deres virkninger på følgendeområder:- kriterier for bruk av midlertidig ansatte- konsultasjon med enkelte versus allearbeidstakere ved masseoppsigelser- forholdet mellom arbeidstakerens vernved utsetting av ordinær drift på oppdrag,og vernet som følger av reglene omvirksomhetsoverdragelse.- retten til å stå i stilling ved tvist omusaklig oppsigelse.• Vurdering av om det først og fremst erhensynet til liv og helse som bør innarbei-des i lovtekst, samtidig som sosiale ogvelferdsmessige behov i større gradavtalereguleres.


Nå er det jugoslaviske kortet verdiløst forimperialismen, og sannheten kan legges påbordet uten at kommunistene lenger kan«profitere» på den.

Det er ikke ukjent at det offisielle Norgehar pleid båndene til det tidligere Jugosla-via. De færreste har imidlertid visst hvor tetteog omfattende forbindelsene var, og hvilkenrolle Haakon Lie og NATO spilte. Nå blirdet bekreftet at antikommunistene rangerteJugoslavia på en utenrikspolitisk andreplass,etter hjertebarnet Israel.

Norges “vindu mot øst” var tittelen påen kronikk i Aftenposten sommeren 1999(18.07.99). Her skrev historiker og candphilol. Ragnar Moen om Jugoslavias tidli-gere rolle i norsk utenrikspolitikk og omNorges «særlige relasjoner» og spionsam-arbeid med Beograd. Kronikken kom påtrykk kort etter avslutninga på NATOs an-grepskrig mot Jugoslavia. Den har gått på-fallende ubemerket hen på venstresida, ogdet har kanskje sin naturlige forklaring. Il-lusjonene om det «alliansefrie og udogma-tiske» Jugoslavia og dets «tredje vei» harhatt stor gjennomslagskraft, særlig i SF/SV,men i perioder også i NKP og AKP – i taktmed linjeskiftene i Moskva og Beijing.

Et agentur for imperialismenDet er hevet over tvil at jugoslavene trakkkraftig i trådene under de kontrarevolusjo-nære oppstandene i Ungarn og i Polen i1956. I Ungarn, Tsjekkoslovakia og andrefolkedemokratier ble det gjennomført pro-sesser mot jugoslaviske agenter. Disse dom-mene er i alle år siden blitt brukt i den vest-lige propagandaen som prosesser mot«uskyldige›. Ved sin omfavnelse av Tito et-ter Stalins død, sørget Krustsjov for å «be-krefte» den vestlige propagandaen, og re-habiliterte disse kontrarevolusjonære ele-mentene.

Derfor er det ikke uten interesse når bor-gerlige historikere finner tida inne til å be-krefte Jugoslavias rolle som Vestens «alli-ansefrie» agentur.

Fra «uvurderlig» spionpartnertil bombemål for NATO

Brekkstang for NATO-medlemskapEinar Gerhardsen, Haakon Lie og utenriks-minister Lange utnyttet splittelsen i Komin-form i 1948, der titoistene ble fordømt1, tilsin antikommunistiske kampanje. Arbeider-partiet forberedte det avgjørende slaget forå lose Norge inn i NATO, og dette lot seg nåkombinere med «solidaritet med Jugosla-via». Slik ble det norske folkets sympati ogvarme følelser for det jugoslaviske folket pågrunn av skjebnefellesskapet under krigenog de tusener av serbiske krigsfangene somble internert i Norge, kynisk utnytta av desosialdemokratiske lederne. Også venstre-sosialister og trotskister hang seg på somvarme tilhengere av det «uavhengige» Ju-goslavia og dets såkalte tredje vei til sosia-lismen.

Infiltrasjon i NKP«Partisekretæren i Det norske Arbeiderparti(DNA), Haakon Lie, var blant de første påvestlig side som så muligheten for å dra nytteav denne spenningen i den kommunistiskeblokken. Lie etablerte allerede fra slutten av1940-tallet kontakter med den jugoslaviskelegasjonen i Oslo», skriver Moen. Og vide-re: «Partisekretæren formidlet jugoslaviskpropagandamateriell inn i miljøet rundt Nor-ges Kommunistiske Parti (NKP). Han fikkrett i sine antagelser, og NKP, som alleredevar på vei mot splittelse, gikk i praksis i opp-løsning i 1949, delvis som en følge av detinterne oppgjøret med “det annet sentrum”».

Straks etter krigen hadde Jugoslavia ogTito en høy stjerne blant kommunister ogprogressive. Ungkommunister og andre del-tok i arbeidsbrigader for gjenoppbygging avlandet, og det var utvikla et bredt solidari-tetsarbeid på mange felter.

Kominforms fordømmelse av de jugosla-viske lederne førte til vakling blant mangeuskolerte medlemmer og sympatisører avNKP, særlig blant intellektuelle. NKP gjen-nomgikk samtidig ei alvorlig partikrise i ogmed oppgjøret med Furubotn-fraksjonen, ogble dobbelt svekka. Resultatet viste seg vedvalget i 1949, der partiet gikk kraftig tilba-ke, og fikk halvert velgeroppslutning en rek-ke steder.

En «uvurderlig» samarbeidspartnerDet «kommunistiske» Jugoslavia var en avNorges høyest prioriterte samarbeidspartne-re. «Ser vi bort fra Norges alliansepartnereog nærmeste naboer, var det bare Israel somutenrikspolitisk sett rangerte over Jugosla-via.», skriver Moen oppsummeringsvis. Detvar også jugoslaviske kontakter som sørgetfor at Haakon Lie, «som en av de første iVesten», fikk tilgang til manuskriptet tilKrustsjovs berykta hemmelige tale på den20. partikongressen.

Høytstående personer på norsk og jugo-

Titos Jugoslavia var et agenturfor imperialismen, og Norgevar en av de viktigsteforbindelseslinjene mellomNATO og Jugoslavia.

Over:SlobodanMilosevic.President oggammeltitoist.

Til venstre:Parlaments-bygningen iBeograd.


slavisk side la grunnlaget for kontakten al-lerede fra 1953, i følge Moen. Norsk og ju-goslavisk etterretning innleda et samarbeidsom trolig fortsatte til langt ut på 80-tallet.Det hemmelige jugoslaviske politiet UDBog andre etterretningsorganer var kjent somaktive og effektive.

NATOs forlenga armJugoslavia ble, tildels sammen med Polen,NATOs forlenga arm mot øst. Desto merverdifull ble kontakten da Nikita Krustsjovtok sin åndsfrende Tito inn i varmen igjen,og ga titoistenes «diplomater» økt armslag,som i Budapest 1956. Dermed var det ikkemerkelig at utenriksminister Halvard Lan-ge uttalte til den utvidede utenriks- og kon-stitusjonskomiteen at «han anså kontaktenmed jugoslavene som uvurderlig».

Og regjeringa var villig til å gå langt nårdet gjaldt betalinga. Ett eksempel på norskegjenytelser var at Jugoslavia fikk importerebåde tungtvann og rein plutonium fra Nor-ge. Med andre ord ble den NATO-pålagteeksportkontrollen og de såkalte Cocom-re-glene lagt i skuffen. Jugoslavia fikk sammehandelsrettigheter overfor Norge som øvri-ge OECD-land. Et enstemmig storting ga Ju-goslavia betydelige kreditter tidlig på 50-tal-let. (NKP var på denne tida ikke represen-tert.)

Politisk amnestiMens den reaksjonære pressa i årtier hylteopp om behandlinga av dissidenter i Sovjet-unionen og det øvrige Øst-Europa, hersketdet taushet omkring forholdene i Jugosla-via. «Norske utenriksmyndigheter valgte åse mellom fingrene på Titos behandling avregimekritikerne. Det forekom i praksis in-gen kritikk av regimet fra norsk side», forigjen å sitere historiker Moen.

Behandlinga av kosovarene, massedepor-

tasjonene og terroren under Rankovic påfemtitallet og seinere, var ikke-temaer inorsk utenrikspolitikk til langt ut på 80-tal-let. Først på slutten av dette tiåret, da Jugo-slavia sto foran oppløsning og den sovjet-dominerte østblokken falt fra hverandre,«oppdaget» Norge kosova-albanerne, sominntil da aldri var blitt skjenket en tanke avUtenriksdepartementet. Den nærmest per-manente unntakstilstanden i Kosova oghundretalls drepte, ble dysset ned av fryktfor å stille Jugoslavia i et dårlig lys – og avfrykt for å gi det sosialistiske Albania rett ilandets vedvarende kritikk av serbiske over-grep mot kosova-albanerne, en kritikk somogså ble framført i FN.

Etterretning som byttehandelJugoslavia mottok altså imperialistiske kre-ditter, gunstige handelsvilkår og endog plu-tonium som motytelse for sine «tjenester».Hvor omfattende informasjonsleveransenevar, kan en bare spekulere i. Men prisenNorge var villig til å betale gir en viss pe-kepinn, også om Norges skitne rolle og fal-ske renommé som «brobygger» mellom østog vest. Hvorvidt kontakten ble oppretta ogvedlikeholdt på reint norsk initiativ, ellerom Norge bare utførte the dirty work forNATO, er fortsatt uklart. Men det er ikkeusannsynlig at Vilhelm Evang og den nor-ske militære etterretninga utnytta sine før-stehåndskontakter på både spion- og parti-plan (DnA og Jugoslavias «kommunistis-ke» parti hadde også forbindelser) til etter-retningsmessig byttehandel både innad iNATO og med andre «samarbeidende tje-nester».

Albansk innsynKontakten med jugoslavisk etterretning varpå et seinere tidspunkt sikkert også nyttigfor å holde oppsyn med noen tusen nord-menn og andre skandinaver som dro påvennskapsreiser til det sosialistiske Albaniapå 70- og 80-tallet. Reiseruta til Tirana gikkstort sett via Beograd eller det daværendeTitograd, og de jugoslaviske tollerne var tid-vis flittige i sine konfiskasjoner av «albanskpropaganda›.

De albanske kommunistene kjempet i år-tier mot den jugoslaviske revisjonismen oganklaget herskerne i Beograd for å være in-filtratører og redskaper for imperialismen. Ibøker som Titoistene (The Titoites) og i an-dre sammenhenger har Enver Hoxha skil-dret jugoslavenes virksomhet, og særlig densom rettet seg mot Albania. Dette ble alltidavvist som utslag av «albansk hysteri»,«dogmatisme» eller «albansk nasjonalis-

me», først av trotskistene, deretter av Krust-sjov – og til slutt av Maos KKP og ChouEn-lai, som på 70-tallet anbefalte Albania ådanne en militærallianse sammen med de«sosialistiske» landa Jugoslavia og Roma-nia!

Bomber som takkDa den langsomme kontrarevolusjonen iØst-Europa ble sluttført gjennom den åpnekontrarevolusjonens seier over de revisjonis-tiske bastardregimene, var det brått slutt påNorges, NATOs og Arbeiderpartiets «varmefølelser» for Jugoslavia. Føderasjonen gikki oppløsning, og tida var inne til å parterebyttet. Død, ødeleggelser og krigshistoriensfeigeste bombeangrep var takken Jugosla-via omsider høstet for sine rakkertjenesterfor NATO og Norge.

1 Les mer om dette påhttp://home.sol.no/~shoku/publ/teori/kominform48.html

TitoisteneDen jugoslaviske revisjonismen, denførste strømninga der revisjonismenhadde statsmakt, vokste fram på etavgjørende tidspunkt i kampen mellomsosialismen og imperialismen. Ititoismen så den amerikanske imperia-lismen og hele verdensreaksjonen fraførste stund den kursen, ideologien ogpolitikken som førte til degenereringaav de kommunistiske partiene i desosialistiske landa, til splittelsen ogsmadringa av enheten i den internasjo-nale kommunistiske bevegelsen og tilsabotasje av revolusjonen og denasjonale frigjøringskrigene. Derforstøttet imperialismen og reaksjonenrenegatene i Beograd med alle krefterog med alle midler, holdt dem i live ogga dem instruks om at de, samtidig somde opprettholdt en viss «sosialistisk»framtoning, skulle tjene som middel forå skape splittelse og ødelegge andre.

Tito og kompani aksepterte i fullforståelse dette oppdraget og forvandladet jugoslaviske partiet og den jugosla-viske staten til et agentur for imperialis-men.

Enver Hoxha: The Titoites (1980)


Norge og det norske borgerskapet er endel av det imperialistiske verdenssys-

temet, og har vært det siden tidlig i det 20.århundret. Etter siste verdenskrig ble Nor-ge for alvor integrert i verdensimperialis-men, og har de siste årtiene albuet seg framtil en mere framskutt plass ved de rikes bord.

Påstanden om at Norge først de siste åraer blitt en imperialistmakt, og at dette er enutvikling man så å si kan snu tilbake til detgamle ved å avvikle oljefondet, nekte å deltai utenlandske militæroperasjoner osv., min-ner mest om nasjonalromantikk. Det er rik-tig at Norge siden 70-tallet har fått langt stør-re økonomiske muskler og fører en uttaltaggressiv politikk på verdensarenaen – i før-ste omgang økonomisk, men gradvis ogsåmilitært. Norge er dermed blitt en langt ster-kere og mer aggressiv imperialistisk aktørenn før. Norge var likevel ingen imperialis-tisk uskyldighet på 20- og 30-tallet, menbrukte skipsfarten og fiskeriene som spring-brett for kamp om arktiske og antarktiskekolonier. Kampen om herredømmet overGrønland, der Danmark gikk av med seie-ren, var ett blant flere konkrete uttrykk forimperialistiske ambisjoner.

Selger nasjonen for euro og dollarOm borgerskapet hadde visse nasjonaletrekk og følte et visst nasjonalt ansvar før1940 (noe som kan diskuteres sett i lys avborgerklassens svik og takketaler til Quis-ling), er det norske borgerskapet av i dag etreint imperialistisk borgerskap, som når somhelst begår nasjonalt forræderi for å sikrefortsatt utbytting av arbeiderklassen. At detsikkert vil finnes unntak blant enkeltperso-ner i herskerklassen, endrer ikke ved dette

Statens militære klassekarakter

– like lite som det norske storborgerskapetsinteresse av EU-medlemskap er udiskuta-belt sjøl om enkelte monopolkapitalister(som Jens P. Heyerdahl) har stått på nei-sida.

«Tidligere gikk borgerskapet for å værenasjonens leder, det forsvarte nasjonens ret-tigheter og selvstendighet, satte dem “høy-est av alt”. Nå er det ingenting igjen av det“nasjonale prinsipp”. Borgerskapet selgernå nasjonens rettigheter og uavhengighet fordollars. Den nasjonale uavhengighet og na-sjonale suverenitets fane er kastet over-bord», sa Stalin allerede i 1952, og la til atdet var arbeiderklassen og de kommunis-tiske partiene som måtte løfte denne fanenog bære den videre.

Et blikk ut av vinduet er nok til å se hvor-dan det norske borgerskapet, helt sidenNATO-medlemskapet ble planlagt i Londonunder krigen, manipulert gjennom Stortin-get i 1949 og seinere de gjentatte forsøkenepå å få Norge inn i det tidligere EEC, nåEØS og EU, har «solgt nasjonens interes-ser for dollars» (eller euro, om man vil).

Illusjoner om staten og statsmaktaEn ting er at folk flest lar seg lure av bor-gerskapets «nasjonale» retorikk og euforirundt alt fra norske idrettsprestasjoner tilnorsk militær innsats i Libanon, Bosnia el-ler Kosova. Verre er det at revolusjonæregjør det samme.

Både Lenin og Hoxha pekte på dette hy-kleriet: «De såkalte “venstrefolka” skrikeropp om “revolusjonære åtgjerder”, men set-ter så straks begrensninger for dem. De “for-klarer” at revolusjonære åtgjerder ikke erpå sin plass på alle områder og på alle fel-ter, men at det bare er noen “forandringer”

som trengs. […] I likhet med borgerskapetser “venstrefolka” på militærapparatet somen “uinntakelig festning” og reiser ikke engang oppgaven med å desintegrere, demo-ralisere og ødelegge det.»1

Motviljen mot å se statens klassekarak-ter i hvitøyet, gir seg uttrykk i fortvilelseover at det hittil fredelige, lille Norge er iferd med å bli en imperialistisk voldsfor-bryter. Ettersom Norge under den kalde kri-gen var utsett til å være landfast hangarskipog spionsentral for USA-imperialismen, ognorske soldater kanonføde for panserdivi-sjoner østfra, var det lettere å fastholdemyten om at militærapparatet hadde en de-fensiv karakter. I den norske etterkrigspoli-tiske situasjonen, med et sosialdemokratisom lot som om det var «brobygger» mel-lom øst og vest, var dette også en fornuftigimperialistisk strategi.

Nå har NATO og USA andre behov, ogdet blir krevd at norske soldater skal ofrelivet andre steder.

Monopolkapitalisme erimperialismeMen den norske borgerklassen har ikke en-dra karakter sjøl om Warszawapakten brøtsammen for ti år siden. Borgerskapet varimperialistisk og antinasjonalt og det erimperialistisk og antinasjonalt. Derfor opp-fyller det sine fellesimperialistiske forplik-telser uten å mukke.

Det er ikke sånn at borgerskapet velgerom det skal stå for en imperialistisk poli-tikk eller ikke. Det norske økonomiske sys-temet i form av utvikla monopolkapitalis-me er i sin natur imperialistisk, og følgeliger den norske staten en imperialistisk stat

SAC General Wesley Clark ogUSAs viseutenriksministerStrobe Talbott har vedgått at detvar sterk indre strid i NATOunder bomberegnet over Jugosla-

via. I BBC-programmet News-night i august sa Talbott atuenigheten innad i NATO omhvilken strategi som var denriktige, hadde «vokst til alvorlige

NATO var nær splittelse under bombekrigen mot Jugoslavia

Vernepliktshæren blir gradviserstattet med profesjonelleavdelinger.

dimensjoner», og han la til: – Jegtror det var godt at konfliktenendte da den gjorde og som dengjorde. Clark sa i sammeprogram at han prøvde å velge

mål på en slik måte at jeg bevartestøtte og samhold. – Men jegbøyde meg ikke alltid for demsom ønsket å holde mål utenfor,la Clark til.

Norske soldater skalutkommanderes til imperia-listiske «fredsoperasjoner».

Innspill for en revolusjonær militærpolitikk

Hva er en revolusjonærmilitærpolitikk under disseforholda?


som har til oppgave å sikre den norske mo-nopolkapitalens interesser – uansett om debefinner seg på norsk jord eller et annet stedpå kloden.

At Statoil, Hydro, Norske Skog osv.kappløper om å investere kapital og utplyn-dre andre nasjoner, setter den norske impe-rialismen i relieff og tydeliggjør dens egent-lige hensikter. Alt dette er uttrykk for dennorske borgerklassens grunnleggende mo-nopolkapitalistiske karakter, men det er ikkeårsaken til at Norge er imperialistisk.

Grunnen til at vi går såpass detaljert tilverks, er at deler av den norske venstrefløy-en, enten de nå vedgår det eller ikke, fore-stiller seg imperialisme som en valgt poli-tikk. Akkurat som småborgeren fortvilerover at staten ikke tjener den lille mannsinteresser, fortviler en del radikalere overat den norske imperialismen opptrer vem-melig internasjonalt. For å få til ei endringgjelder det å skifte kurs, omdisponere for-svarsbudsjettet, bytte ut politikere og styr-ke «den gode sida».

Et reformistisk dilemma«Er det norske militærapparatet borgerska-pets imperialistiske hær eller et folkefor-svar? Det er begge deler og i tillegg en delav borgerskapets voldsapparat for å holdeindre ro. Med andre ord kan man si at detnorske militærapparatet har ei progressiv ogei reaksjonær side.»2

Med disse orda oppsummerer Mass Sol-dal Lund, Akershus RV, det håpløse dilem-maet som mange revolusjonære med bak-grunn i den maoistiske tradisjonen havner ipå dette området. Forsvarerne av dettestandpunktet er enige i at den borgerligehæren er borgerskapets våpen mot arbeider-klassen, og de er imot at denne hæren skalsettes inn mot andre folk og nasjoner. Mensamtidig mener de at den samme hæren ikkemå svekkes, fordi den er nødvendig for å«forsvare landet».

I ord anerkjenner de at Norge er et impe-rialistisk land med et imperialistisk borger-skap, som vil bruke militærapparatet til sinklasses imperialistiske formål, ikke minstmot arbeiderklassen. Likevel har dennehæren altså ei progressiv side, sjøl i etNATO-land?

Ja, mener de. Det progressive er tilmed«hovedsida». «Det vil si at jeg mener for-svarsfunksjonen til militærapparatet fortsatter den viktigste og at militærapparatet der-for i hovedsak er bra.» (Opprør 4/1999)

Lund framfører her oppfatninger somfortsatt har relativt stor oppslutning i RV/AKP-miljøet, 20 år etter at AKP lanserte sittberykta militærprogram og snart ti år etterat den utpekte hovedfienden, det sosialim-perialistiske Sovjet, gikk i oppløsning.

Etter vårt syn er dette nok et uttrykk foropportunismen og den gamle teorifiendtlig-heten på norsk venstreside, som i lang tidhar skapt rom for illusjoner om det borger-lige demokrati og imperialismen i almin-nelighet, og det borgerlige norske demokratiog norsk imperialisme i særdeleshet.

Progressiv borgerlig hær?Før vi går videre, må vi stille et avklarendespørsmål: Kan en borgerlig hær være pro-gressiv?

Det er lett å svare ja på dette spørsmålethvis en tar utgangspunkt i en nasjon somnettopp har gjennomført eller er i ferd medå gjennomføre en nasjonal frigjøring elleren borgerlig-demokratisk revolusjon. Detgjelder for eksempel den norske hæren i1905, den spanske republikkens styrker i1936, og for eksempel den venezuelanskehæren nå, i tilfelle USA skulle forsøke segpå en invasjon for å styrte den folkekjærenasjonale presidenten (og offiseren) HugoChavés.

I en helt spesifikk historisk situasjon kanogså militærapparatet i et utvikla kapitalis-tisk land fungere «progressivt», i den graddet objektivt forsvarer nasjonale og folkeli-ge interesser. Deler av den norske hærenfungerte slik i 1940, i første rekke takketvære innsatsen til lavere befal og menigesoldater. I denne situasjonen fungerte ogsåvår danskfødte monark, kong Haakon, pro-gressivt – i motsetning til Stortingsflertal-let. Kongens holdning var en avgjørendefaktor som bidro til å hindre det norske bor-gerskapets totale nasjonale forræderi.

En slik spesifikk situasjon er utgangs-punktet for argumentene for «en betinget

Fortsetter på neste side

USA og NATO innrømmer bruk av uranbomber i KosovaNATO gikk som kjent til angreppå Jugoslavia av pur omsorg forkosova-albanerne. Takket væreNATOs panserbrytende granater,

som inneholder utarmet uran(DU-ammunisjon), er store delerav Kosova radiokativt forurensa.Miljøekseperter frykter langvari-

ge konsekvenser etter at 31.000prosjektiler av denne typen bleavfyrt i løpet av krigen. NATO ernå blitt tvunget til å innrømme

bruken av slike granater, noekrigsalliansen hardnakket avvistebåde under og i lang tid etterkrigen.


Unge forbrytere harutsikter til å gjøre karrierei den britiske hæren. Pågrunn av mangel på

støtte» til den norske NATO-hæren. Détkunne, som vi ser, like gjerne anføres somargument for en betinget støtte til monarki-et.

Realistisk scenario?Hvis en fascistisk stormakt skulle angripenorsk område, og hvis den norske hæren ogde norske offiserene oppfordrer til motstand,vil norske arbeidsfolk helt sikkert følge opp-fordringa. Man tar utgangspunkt i noe spe-sifikt. som så blir alminneliggjort.

Men hvor sannsynlig er et sånt scenario?Ingen fascistisk stormakt truer norsk ter-

ritorium, og i den grad det eksisterer en trus-sel om militær okkupasjon, så kommer deni dag i første rekke fra «våre allierte», detvil si NATO/USA, eventuelt den nye EU-hæren under tysk kommando. Det endrerikke en tøddel ved sakens kjerne at et slikthærtokt vil bli pakket inn i teser om «pre-ventivt forsvar av norsk suverenitet» ellerlignende imperialistretorikk.

Et eventuelt angrep på Norge vil skje somledd i utbruddet av eller forberedelsene tilen omfattende røverkrig mellom to blokkerav imperialistiske røvere. Det norske stats-apparatet og overkommandoen vil velge ettav to: innordning under kommandolinjenetil den ene av røverblokkene, eller kapitu-lasjon og demobilisering. I begge tilfellervil forræderiet naturligvis bli rettferdiggjortmed bøtter av «nasjonal» retorikk og pro-paganda. For utbytterne vil hovedsakenvære å sikre «business as usual».

Om å gjøre det særegnetil det allmenneForsvarerne av «Forsvaret» tar gjerne ut-gangspunkt i den antifascistiske alliansenunder 2. verdenskrig, hvor det som i ut-gangspunktet var en klassisk imperialistiskkrig endret karakter da det ble åpenbart atkrigens hovedhensikt var å knuse det sosia-listiske systemet som var etablert i Sovjet-unionen. Folkeopinionen i de gamle vestli-ge demokratiene sammen med taktiske ogstrategiske bommerter fra Hitlers side, mu-liggjorde denne alliansen, som historisk settvar unik og spesifikk der og da.

I dag finnes det ikke noe sosialistisk land,og det finnes (foreløpig) ingen aggressivstormakt av Nazi-Tysklands type. Sjølsagtfinnes det aggressive stormakter, men de er

hver for seg eller samlet ennå ikke beredttil å iverksette en storstilt militær erobrings-krig på det europeiske kontinentet. Dels for-di de ikke er militært sterke nok (EU), delsfordi de har en økonomisk og militær do-minans som gjør det unødvendig (USA).

Derfor blir fokuseringa på den norskeborgerlige hærens mulige progressive rollei en hypotetisk krigssituasjon en avsporingfra det saken gjelder. Man ser også bort fraden kjensgjerning at Norge i 1940 var enung nasjon og svakt utvikla som imperia-listisk land, med betydelige rester av et na-sjonalt orientert borgerskap, skjønt den nor-ske herskerklassen allerede da i det alt ve-sentlige støtta seg på den britiske imperia-lismen (som viktigste handelspartner), nården ikke forsøkte å balansere mellom stor-maktene Tyskland og Storbritannia. Man serogså bort fra at Norge på dette tidspunktetvar formelt uavhengig av militærallianser.

Progressiv hær iet imperialistisk land?Forestillinga om at det borgerlige norskemilitærapparatet kan forsvare folkets ognasjonens interesser bygger på en illusjon:illusjonen om den borgerlige norske statensom annerledes enn andre imperialistiskestater, en illusjon som nok også hengersammen med forestillinger om at det nor-ske borgerlige «folkestyret» kan forvand-les til et «sosialistisk folkestyre».

De som kaller seg revolusjonære og til-med marxister og leninister, velger bortLenins krystallklare vurderinger når detgjelder det borgerlige militærapparatet ogkommunistenes holdninger til krig og krigs-budsjetter, standpunkter som er lagt fram ifor eksempel Den proletariske revolusjo-nens militærprogram3 og andre skrifter, ogsom ikke er til å misforstå. Lenin nevner tilog med det (dengang) ikke-imperialistiskeNorge når han sier «Ikke ett øre, ikke enmann» til den borgerlige hæren, ja ikke en-gang til den borgerlige milits.

Hvis man mener at den borgerlige hæ-ren i et imperialistisk land under visse be-tingelser kan fungere progressivt, da menerman også at imperialismen som sådan har«ei progressiv side». Imperialisme er reak-sjon over hele linja. Det fins ingenting pro-gressivt ved den, om man ikke kynisk me-ner at voldtekten på de imperialistisk un-

dertrykte landa og folkene der fremmer denglobale økonomiske utviklinga, slik somlederne i de imperialistiske blokkene og iVerdens handelsorganisasjon WTO hevder.

Et militærprogramTo strategiske hovedoppgaver må løses førdet kan bli snakk om noen revolusjon, førdet kan bli snakk om noen sosialisme. Denene er å samle arbeiderklassens flertall slikat den er villig til å følge kommunistenesparoler når tida for opprør er moden. Denandre er å oppløse og undergrave den bor-gerlige hæren, slik at militærapparatet bliret ubrukelig redskap for den herskende klas-sen.

Den som «glemmer» den ene av disse tooppgavene, er ingen virkelig sosialist ogrevolusjonær. Det samme gjelder den somer enig «i prinsippet», men som har tusen«realistiske», «situasjonsbestemte», «mate-rialistiske» eller «marxistiske»(!) begrun-nelser for at det er for tidlig å ta fatt på sån-ne spørsmål, ikke bare hva gjelder den prak-tiske og organisatoriske sida, men også pådet teoretiske og programmatiske området.

Tida er ganske riktig ikke moden for enkonkret plan for det revolusjonære opprø-ret, og vil ikke være det på lenge. Men tidaer absolutt moden for teoretisk klargjøringog utforming av hovedprinsippene for enrevolusjonær strategi, der også grunntrek-ka i ei militærpolitisk taktisk linje inngår.

Vår taktiske linjeDet er innlysende at alle progressive kjem-per for en vernepliktshær som et bedre al-ternativ enn enn profesjonell, verva hær.Grunnene er åpenbare: en hær som gjen-speiler et tverrsnitt av befolkninga, vil van-skeligere la seg bruke mot folket. Hvis noenskal ha våpenopplæring, er det en fordel atarbeidere får sånn opplæring.

Vi er derfor sjølsagt motstandere av aten profesjonell hær skal erstatte verneplikts-hæren.

Men betyr det at kommunister og revo-lusjonære er forsvarere av den borgerligeimperialistiske hæren, så lenge den er envernepliktshær?

Nei. Vi er imot alt som styrker eller bi-drar til å opprettholde borgerskapets herre-dømme, og hæren er borgerskapets sisteskanse mot revolusjonen.

Straffanger til Royal Armysoldater, sendes offisererut til straffeanstaltene påjakt etter egnede rekrut-ter. (RM 22/99)

Regjeringa forsikrer om atUSAs stjernekrigsradar iVardø står helt og fulltunder «nasjonal kontroll».

Russerne tror i alle fallikke et øyeblikk på såntsprøyt. Det burde hellerikke vardøværingene.

Vardø(ger)


Det ville for eksempel være merkelig omde islandske arbeiderne, som lever i et landuten militærapparat, skulle gå ut med kravom at borgerskapet skal opprette en verne-pliktshær! Hvordan ville det ta seg ut omde tyske kommunistene krevde raskere opp-rustning av Wehrmacht? Ville den russiskerevolusjonen noensinne ha funnet sted ogseiret om bolsjevikene ikke hadde sabotert«fedrelandsforsvaret» og vendt våpna motsine egne generaler?

Mens kampen mot den borgerlige statenog hele dens voldsapparat er et strategiskspørsmål, er måten man kjemper på i detenkelte land et taktisk spørsmål. I Norgebetyr det å gå imot at vernepliktshæren er-stattes av en verva hær. På Island betyr det

å motsette seg alle forsøk på å etablere eteget militærapparat. I Russland eller USAkan det være riktig å gå inn for desertering,og så videre.

Tilsvarende når det gjelder spørsmåletom kvinnelig verneplikt. Vi vil heller hakvinnelig verneplikt enn verva mannligeeller kvinnelige befal og soldater. Men ervi da for kvinnelig verneplikt? Nei!

At også kvinnene blir militarisert har in-gen ting med «likestilling» å gjøre, det harå gjøre med at det borgerlige voldsappara-tet og den ideologiske indoktrineringa blirmer omfattende. I stedet for at arbeiderkvin-nene er dobbelt undertrykt, blir de som sol-dater tredobbelt undertrykt.

Bare fire år etter at Norge har gjenvunnet sin suverenitet, blir den forpaktet bort til enannen stormakt. Utenriksminister Halvard Lange undertegner Atlanterhavstraktaten i 1949,og norsk NATO-medlemskap er et faktum.Bildet er hentet fra NATOs offentlige arkiv, som kan benyttes fritt under forutsetning av atNATO og dets medlemsland ikke utsettes for ondsinnet kritikk… Vi understreker derfor forordens skyld at noe slikt aldri ville falle redaksjonen inn.

Men hvis borgerskapet likevel presserigjennom at kvinnene skal militariseres, såsier vi: heller allmenn verneplikt for jente-ne enn profesjonelle avdelinger.

Det virkelig reaksjonære i dagens situa-sjon er opportunistiske ideer om at den tversigjennom imperialistiske norske staten har«progressive» eller «nasjonale» trekk.

I et imperialistisk land vil hæren ikkeforsvare nasjonale interesser, men bare im-perialistiske interesser. NATO-medlemska-pet er en garanti for at hæren vil fungeresom part i en imperialistisk røverkrig, og atlandet blir lagt åpent for «alliert» okkupa-sjon.

Det går ei linje fra forestillinger om den«nasjonale» norske imperialismen, der ar-beidere og borgerskap er allierte mot impe-rialistiske fiender, til ideer om et «sosialis-tisk folkestyre» der arbeiderklasse og bor-gerskap lever i en form for demokratiskharmoni mellom klassene. Opportunistenei militærspørsmålet, enten det er pasifiste-ne som tror på ønskedrømmer om «avrust-ning» og «nøytralitet» under imperialismen,eller de som er opptatt av «landets forsvar»hånd i hånd med borgerskapet, unngår re-volusjonens hovedspørsmål: Borgerkrigmot herskerklassen for å styrte den borger-lige statsmakta.

Et sterkt, uavhengig nasjonaltforsvar – under sosialismenParoler skifter klassekarakter avhengig avtid og sted. Parola om et sterkt, uavhengignasjonalt forsvar i Norge er etter vår me-ning ei reaksjonær og opportunistisk paro-le. Den er dessuten illusorisk for ethvert liteimperialistisk land, med begrensa økonomiog militær kapasitet. I virkeligheten gir denbare mening i kapitalistiske stormakter somRussland eller Tyskland, og framfor alt iUSA – der parola forlengst er virkeliggjort.

Marxist-leninistene er tilhengere av den-ne parola i et helt bestemt og spesifikt his-torisk framtidsperspektiv: i et sosialistiskNorge omringa av imperialistiske fiender.Først da kan ei slik parole virkeliggjøres,først da får den mening.

Det borgerlige militærapparatet er ver-ken uavhengig eller nasjonalt. Den sosia-listiske forsvarsmakta vil være begge deler.

NOTER1 Enver Hoxha: Eurokommunisme er anti-kommunisme, Tirana 1980.2 Opprør nummer 4, 1999. Opprør er med-lemsavisa til Rød Valgallianse.3 Se Lenin: Den proletariske revolusjonensmilitærprogram (1916). Utvalgte verker, bind6 s. 171, Oktober forlag 1976.


Løsninga ligger ikke i noen avfanene som borgerskapet viftermed. Heller ikke i noenforsamling av notabiliteter ogvismenn, og enda mindre i sivilteller militært diktatur.

Utdrag fra leder i En Marcha,avisa til PCMLE, like før folke-

opprøret brøt ut i full skala.

Folkets opprør i EcuadorFolkeopprøret led etmidlertidig nederlag, men gamange erfaringer til nesterunde i kampen for et nyttEcuador fritt for utbytting,oppsummerer detkommunistiske partietPCMLE.

PCMLE, som spiller en politisk drivenderolle i mange av masseorganisasjonene,oppfordra umiddelbart til fortsatt kamp motden nye «gamle» regjeringa. Slik oppsum-merte partiet situasjonen umiddelbart etterat president Mahuad måtte trekke seg:

En stor erfaring for kampenFolkeopprøret har vært en stor erfaring forkampen, enheten og mobiliseringa av detecuadorianske folket og dets organisasjo-ner: Folkekongressen, Den patriotiske fron-ten, De innfødtes (indianernes) parlament,CONAIE (sammenslutninga av indianernei Ecuador) og andre krefter. Vi gikk til ak-sjoner for å fjerne Mahuad og hans folkefi-endtlige tiltak og politikk i imperialismensog borgerskapets tjeneste. Dette er storeseire for den folkelige bevegelsen, de mas-sive og militante mobiliseringene, streikentil oljearbeiderne og andre, gateblokadene,danninga av Patriotiske folkeråd som lokal-regjeringer i flere provinser, beleiringa avregjeringsbygninger og avsetting av tjenes-temenn for det nyliberale regimet som bleerstattet med demokratiske folk som er valgtpå folkemøter.

USA ga ordrenMen etter ordre fra USA-imperialismen ogdens ambassade, satte oligarkiet* og denmilitære overkommandoen i scene en sam-mensvergelse som veltet den sivil-militæreregjeringa som var dannet av CONAIEsammen med mytterister blant offiserene ogDr. Solórzano Constantine, ei regjering somhadde støtte fra Den patriotiske fronten ogfra representative deler av folket i Ecuador.

Alliansen av reaksjonære innsatte Gus-tavo Noboa som ny president. Han har dan-net en ulovlig, antifolkelig regjering som vilvidereføre privatiseringene og hele den for-ræderske og antinasjonale politikken til denstyrta regjeringa. Noboa har lovet at han vilfortsette dollariseringa av økonomien oginsisterer på nyliberalistiske økonomiskeforanstaltninger, noe som bare betyr at en

oligarkisk regjering er blitt satt inn i denforrige sitt sted.

Arbeiderne, de innfødte og bøndene, læ-rerne, ungdommen, demokratiske menn ogkvinner som har forpliktet seg til å kjempefor samfunnsmessig forandring, må gi ut-trykk for vår resolutte og aktive motstandmot dette regimet – som bare vil bringe medseg enda mer undertrykking og utbytting,mer sult og armod for flertallet av folket.

Kommunistenes parolerEcuadors marxist-leninistiske kommunistis-ke parti oppfordrer alle demokratiske ogfolkelige krefter til å fortsette kampen motdenne regjeringa, og vi framsetter følgendegrunnleggende paroler for kampen:

• Motstand mot dollariseringa fordi dettetiltaket vesentlig tjener nordamerikanskkapital, bankene og det eksporterende oli-garkiet og vil bringe mere fattigdom overmillioner av ecuadorianere. Konfiskering avhard valuta fra bankene og eksportørene ogkontroll over vekslingskursen.

• Stans i nedbetaling av utenlandsgjel-da. Dette er ei løkke om landets hals, somkveler landets utvikling.

• Nei til privatisering av områder av øko-nomien som er del av den nasjonale arven.

• Lønnsøkninger som gjør det mulig forarbeiderne og funksjonærene å møte de har-de økonomiske vanskene vi gjennomlever.

• Nei til spekulanter og høye levekost-nader. Folkelig kontroll og straffeforfølgel-se av spekulanter og storhandlere som pro-fitterer på at folket sulter.

Kampen mot oppfølgerregjeringa til Noboa fortsetter!

Fakta om EcuadorBeliggenhet: Sør-Amerikas Stillehavskyst ved ekvator, ligger mellomColombia i nord og Peru i sør.

Areal (med Galapagos-øyene): 283.560 kvkm. 2237 km kystlinje.

Naturressurser: Olje, fisk og tømmer (halve landet er dekket av skog).

Valuta: Sucré, blir nå erstattet med amerikanske dollar.

Folketall: Ca. 11 millioner (1995)

Nasjonaliteter: Mestiser (spansk-indianere) 55 pst., indianere 25 pst.,spanjoler 10 pst., svarte 10 pst.

Språk: Spansk (offisielt) og indianske språk (Quechua).

Uavhengighet: Løsrevet fra Spania i 1822

Statsform: Republikk, ny forfatning i 1979.

Administrativ oppdeling: Landet er delt opp i 21 provinser.


3.1 Oppstanden mot president Jamil Mahuadomfatter alle lag av folket. Den øverstemilitære ledelsen avholder krisemøte i etforsøk på å stanse marsjen mot hovedstadenQuito som er proklamert av sammenslutnin-ga av indianske nasjonaliteter (CONAIE).4.1. 25.000 soldater og politi blir utkomman-dert for å hindre marsjen.6.1. Fedrelandsfronten starter en rekkedemonstrasjoner. Den nyvalgte lederen iCONAIE, Antonia Vargas, oppfordrerindianerne til motstand.8.1. Protestene brer seg til provinsene Canar,Loja og Azuay. Folkeparlamenter opprettes iprovinshovedstedene.9.1. President Mahuad kunngjør at dollarskal erstatte den nasjonale valutaen sucre.Vekslingskursen fastsettes til 25.000 sucresfor en dollar. Dette betyr umiddelbarprisstigning på forbruksvarer og rammer defattige. Bankierene og det øvrige borgerska-pet som har dollar, blir derimot rikere.11.1. CONAIE krever at dollariseringspoli-tikken blir annullert, og at regjeringa,høyesterett og det nasjonale parlamentetfratrer. Et folkeparlament etablerer seg iQuito.12.1. Voldsomme sammenstøt mellomdemonstranter og militære i Cuenca ogQuito.15.1. MPD og andre deltakere i Fedrelands-fronten okkuperer provinsrådet i Guya.Presidenten advarer i en tale “dem som sprerforvirring og uro”. Ciro Guzmán (leder avMPD), Luis Villacis (formann i Folkefronten)og José Chávez (leder for ArbeidernesEnhetsfront) blir arrestert, men løslates nestedag.17.1. Quitos gater kryr av politi og militære.Kolonner med tusenvis av indianere forserersperringene og tar seg inn mot sentrum.19.1. 30.000 indianere har samlet segutenfor parlamentet, som de blokkerersammen med andre deler av Fedrelands-fronten.20.1. Med indianerne i spissen, stormerFedrelandsfronten parlamentet og høyeste-rett. Den nasjonale redningskomiteen blirdannet med oberst Luis Guitérrez sommidlertidig president og Antonio Vargas sommidlertidig visepresident. I løpet av formid-dagen kommer meldinga om at Mahuad eravsatt. Seinere på dagen overlater oberstGuiterrez sin post til general Carlos Mendo-za, øverstkommanderende for de væpnastyrkene, som deretter overlater sin plass tildr. Gustavo Noboa, Mahuads gamle visepre-sident.22.1. Nasjonalforsamlinga vedtar at Noboaskal erstatte Mahuad i resten av regjeringspe-rioden fram til 2003.26.1. Gustavo Noboa blir formelt innsattsom Ecuadors president, den femte på tre år.

Opprøret dag for dag

• Kamp mot og straff for korrupsjonensom rår i de høyere sjiktene blant offentligetjenestemenn, konfiskering av hemmeligeog misligholdte fond samt strenge strafferfor de som har gjort seg skyldige i disseugjerningene.

• Forsvar av den nasjonale suverenite-ten, USA-baser og -tropper ut av landet.

• Menneskerettigheter, faglige rettighe-ter og retten til å ytre og organisere seg skaletterleves uten omsvøp.

Vårt parti er overbevist om at Ecuadorsfolk vil føre videre den seige kampen forsjøl å vinne makta med revolusjonære mid-ler. Dette vil gjøre folket i stand til å byggeet nytt Ecuador fritt for utbytting, et rettfer-dig land oppdratt i solidaritetens ånd. […]

Lenge leve enheten, organiseringa og

kampen til folkene i Ecuador! Fram for Fol-kemakt og sosialisme!

Utdrag fra erklæringa fra sentralkomi-teen i Ecuadors marxist-leninistiskekommunistiske parti, den 20. januar 2000.Mellomtitler er satt til av Revolusjon.

* Oligarki = fåmannsvelde.

SluttkommentarPresset på regimet er fortsatt sterkt, i dengrad at det har sett seg tvunget til å utlyseen folkeavstemning om dollariseringspoli-tikken. Utfallet av avstemninga er ikke kjentnår dette skrives.

Urbefolkningene over hele Latin-Amerika reiser seg til kamp. Indianerne utgjør en fjerdedelav Ecuadors befolkning, og spilte en sentral rolle i folkeopprøret i januar.


En Lanze mot innsynEtter en passende tidsoppvarming gjennomlekkasjer til pressa, og særligVG, har overvåkningspolitietsiktet nok en «storspion»

CIA somkulturmisjonær

I margenEtter 2. verdenskrig var det stor bekym-ring hos borgerskapet i USA for hvordandet skulle gå med Europa. Den økonomis-ke og sosiale nøden der var stor, og detteblei ansett som en god grobunn forsosialisme og kommunisme, noe som forøvrig blant annet valgresultatene i deførste etterkrigsåra også bar bud om. Storevolusjonen for døra? Europa måttereddes fra seg sjøl, materielt og åndelig.Den materielle redningsaksjonen tokMarshall-planen seg av. Den «åndelige»sida av saken krevde mer krokete virke-midler, som måtte holdes skjult foroffentligheten.

Hemmelige fond blei oppretta for åfinansiere infiltrasjon og påvirkning avarbeiderklassen og fagbevegelsen, avpolitikere og intellektuelle. Finansieringenav Håkon Lie og hans uforsonlige kampmot kommunistene er et godt eksempelfra vårt eget land.

En annen front i kampen for «demo-krati og frihet» i Europa var bruken avradikale kulturarbeidere, f.eks. forfatteremed klare venstresympatier. I boka WhoPaid the Piper har Frances Stonor Saun-ders avslørt noen av metodene som bleibrukt. Det blei oppretta en dekkorganisa-sjon, Kongressen for kulturell frihet(KfKF), med sete i Paris, som bleifinansiert med CIA-penger. Uten at detblei oppgitt hvor finansieringa kom fra,greide KfKF å rekruttere en del forfatteremed tidligere kommunistiske sympatier,som Stephen Spender, Ignazio Silone,André Malraux, Arthur Koestler m.fl.Noen av forfatterne var åpenbare renega-ter, men som Saunders påpeker, villeneppe alle ha vært med hvis de haddevisst hvor pengene kom fra.

KfKF ga også sjenerøse bidrag tilopprettelsen av et nettverk av intellektuel-le tidsskrifter i Paris, Berlin og London.CIA så på det ikke-kommunistiske venstresom en viktig bastion mot den rødetrusselen. Prestisjetunge konferanser bleiscenesatt, med ledende ikke-kommunis-tiske kulturkoryféer som deltakere. Detble også satset på deb abstrakte kunsten,for å demme opp for den sosialistiskerealismen.

En kan bare spekulere på hvor mangenordmenn som deltok som stipendiater iCIAs åndelig korstog mot kommunismen.

“Dersom du også gjevopplysningar om tidlegare

bustadadresser og grunnentil at du meiner det kan vereregistrert opplysningar omdeg, vil behandlinga avsøknaden din kunne gåraskare.»

Den utpekte viste seg å være mangeårigjournalist Stein Viksveen i Stavanger Aften-blad. Utenrikskorrespondentens redaksjons-lokaler i Brüssel ble endevendt av POT ogbelgisk politi i november i fjor, men siktel-sen mot ham ble først kjent da StavangerAftenblad valgte å offentliggjøre saka etternyttår. Og først etter massivt press fra me-dia og opinion kunne POT fortelle mannenhva han er siktet for, etter at han har levd iuvisshet om dette i tre måneder. Den 25.januar fikk hans advokat vite at han skal haoverlevert hemmelige NATO-papirer til detøsttyske Stasi «en gang mellom 1962 og1989»(!).

Var StaSi amatører?POT har, sine betydelige ressurser til tross,gått ettertrykkelig på trynet gang på gang,sist i den såkalte Furre-saken og Lamark-affæren. Troverdigheten til denne «instan-sen» er mildt sagt tynnslitt. Det er imidler-tid ikke sikkert at dette hjelper Viksveen,trass i gode skussmål fra venner og presse-kolleger som framhever mannens integritetog ærlighet, fordi rettssikkerheten blir snuddpå hodet for enhver som blir siktet for spio-nasje. Det er den tiltalte som må bevise sinuskyld. Den angivelige storspionen «Lan-ze» skal ha vært i DDR i 1962. Viksveenvar også i DDR i 1962. Han har bakgrunnfra SF-avisa Orientering, og har – i likhetmed tusentalls andre – deltatt på Østersjø-ukene som DDR regisserte som ledd i å bry-te den politiske og diplomatiske isolasjo-nen av landet, og som naturligvis ble bruktsom reklamejippo for revisjonistregimet til

Ulbricht og Honecker. Som korrespondentog journalist i Tyskland og i det tidligereDDR må det nærmest et mirakel til om hanikke var i kontakt med en eller annen Stasi-agent, sannsynligvis uten å vite det. (Vi harheller ikke opplevd at POT-agentene og in-filtratørene i demonstrasjoner og møter påvenstresida pleier å presentere seg som detde er.) Slik skaffa sikkert DDR seg politiskvelvilje og positive talsmenn blant venstre-sosialdemokrater i mange land. Men at detprofesjonelle StaSi skulle risikere å vervespioner på denne måten, blant folk som iall-fall STASI burde vite var forhåndsregis-trerte av Vestens overvåkingsnettverk, vir-ker lite trolig og lite formålstjenlig, sett medSTASI-øyne.


HastverkPå grunn av foreldelsesfristen på 10 år,måtte overvåkerne finne en grunn forå slå til. Det gjenstår å se om POTigjen er villedet av sine overordne-te i CIA (som stjal det meste avStasi-arkivet foran nesa på vest-tyskerne og BND).

Vel så sannsynlig er at det erhelt andre motiver ute og går, derViksveen og hans familie rett ogslett er bondeoffer.

Det er ikke bare sånn at POTsliter med å rettferdiggjøre sinegen eksistensberettigelse og sittformidable budsjett, noe som sik-kert også skaper uro i den om-fattende skaren av angivere rundtom på arbeidsplassene, i solidari-tetsorganisasjoner osv. Langt merforuroligende for tysternettverket erdet stadig mer omseggripende kravetom innsyn i overvåkingsmappene.Lovforslaget som er lagt fram /vedtattinneholder rett nok et utall unntak somsikrer at overvåkerne kan fjerne eller slad-de store deler av innholdet. Men den reelleavgjørelsen om innsyn eller ikke, og i hvil-ken grad, vil bli tatt av kontrollutvalget forovervåkingstjenesten som Stortinget haropprettet, og av denne komiteens mappeut-valg.

MappeutvalgetDet er her Viksveen-saka begynner å bli in-teressant. Mappeutvalgets tre medlemmerbestår av sorenskriver Anne-Marie Stoltz(neppe noen samfunnsstormer) og tidligerestortingsrepresentant for SV, Eilef A. Me-land (som vel forlengst er arkivert i stablerav POT), samt den nettopp avgåtte sjefre-daktøren i Stavanger Aftenblad, Thor Bjar-ne Bore.

Bore er kort sagt den av mappeutvalgetsmedlemmer som POT muligens ikke heltvet hvor de har. Bore var i 16 år sjefen tilden siktede Stein Viksveen. Beslaget i Vik-sveens datautstyr, adresseregister og nota-ter gir trolig et visst innblikk i den internekommunikasjonen i redaksjonen til Stavan-geravisa. Et sett av tilfeldigheter?

Det tror vi neppe. Vi tror det enda min-dre etter at Aftenpostens Per Egil Hegge(som mange vil mistenke for å være påvirk-ningsagent, om enn ikke for Stasi) i presse-frihetens navn svinger klubba mot den gam-

le Stavanger Aftenblad-redaktøren fordi hanventet for lenge med å offentliggjøre siktel-sen mot sin journalist; for øvrig en siktelsesom POT ikke ville at offentligheten skullekjenne til. Sett at Bore hadde trosset påleg-get fra POT – ville han da fått beholde plas-sen i mappeutvalget, eller kunne en slikhandling ha blitt brukt til å trekke hans taus-hetsløfte og dømmekraft i tvil? Det vil visjølsagt aldri få svar på. Men det er all mu-lig grunn til å stille spørsmålet.

Spiss i begge enderJo mer denne saka utvikler seg, dess sik-

rere blir vi på at POTs lanse skal spiddemulighetene for reellt innsyn i arkivmap-pene, sjøl om affæren i øyeblikket later til åha blitt vendt til en farlig boomerang forovervåkerne. Vi tror ikke et øyeblikk at POTer amatører. Men en skal ikke glemme atdette er en «tjeneste» preget av moralsk for-fall og flere år med intern uro, som kanskjekan brukes og misbrukes av andre og merprofesjonelle aktører i samme bransje. Detfinnes sikkert krefter som mener at POT erblitt for «mjukt», og som ikke vil felle tårerdersom lansen viser seg å være spiss i beg-ge ender.

Noen imperialister selgervåpen, andre selger fred.

Erik Solheim er utnevnt til fredspendler tilSri Lanka, der regjeringa til presidentChandrika Kumaratunga stadig gjennomfø-rer militæroffensiver mot de tamilske tigre-ne i LTTE.

Men det singalesiske venstrepartiet JVPhar gitt klar melding om hva de mener erNorges rolle som «fredsaktør».

– Ingen avtaler gjort i Norge har lykkes iå bringe fred til andre land. Norge ønsker åbli involvert i prosessen ut fra imperialis-tiske hensyn, sa partisekretær Tilvin Silva iJVP til journalister i Colombo i mars.

Uansett hva en måtte mene om JVPspolitikk og linje for øvrig: Dette er ord sombåde tamiler, colombianere og andre folksom slåss for frigjøring bør ta til seg. Detpalestinske folket er sannhetsvitner for hvor«Oslo-kanalen» leder hen.

Imperialistisk fredseksportør


EU vil vera fullverdig stormakt

da. Denne utviklinga har ikkje kome someit resultat av at innbyggjarane i unionenhar teke eit standpunkt for henne, militari-seringa kjem heller ikkje av at folk kjennerseg truga av fiendtlege makter. Korleis EUskal tryggja demokratiet med vapen og sam-stundes utan at folk i medlemslanda aktivtstør denne politikken er ikkje tema for uni-onen. Det vil vera ei grense for kor lengeein kan framstilla militær aggresjon og un-dertrykking som fredsskapande operasjonar.

Det er ei veksande stemning i EU motregjeringar og politikarar si sjølvpålagteplikt til å tryggja «det europeiske demokra-tiet». Sjølv om militær- og tryggingspoli-tikk aldri har vore noko dei styrande hardrøfta med folket, byrjar ein å gå lei av ei-genrådige politikarar i lukka rom. Det erikkje berre arbeidsløysa i Austerrike somer grunn til at Jörg Haider får so mange røys-ter. Løysinga er neppe å isolera medlems-land med regjeringar EU ikkje liker, mensanksjonane mot Austerrike og etableringaav eit militærvesen peiker i same retning;eit føderalt EU med store avgrensingar pånasjonalt rådvelde over både innanriks- ogutanrikspolitikk.

Av Kjell Arnestad

NATO og Vestunionen gjennomførte i slut-ten av februar ei sams militærøving. For-målet er primært å avgjera korleis effektivetiltak kan setjast i verk når ei krise oppstår iEuropa. I høve til NATO er Vestunionen eindverg, men EU tek no stormskritt for å en-dra på dette.

Prodi stakar ut kursenTidlegare i månaden sa presidenten i EU-kommisjonen, Romano Prodi, til ei latviskforsamling: «Eitkvart åtak på ein EU-med-lem vil vera eit åtak på og aggresjon motheile EU, dette er i høgste grad ein garan-ti.» Hadde han tala om NATO, ville ikkjeutsegna vore so sensasjonell. EU er på altgod veg til å byggja opp sin eigen militær-allianse.

Prodis tale har ikkje vorte kommentertav noka regjering, nokon politikar eller no-kre media i EU. Dette skulle tyda på at med-lemslanda er samde. Heller ikkje tradisjo-nelt nøytrale land som Austerrike, Sverige,Finland og Eire verkar å sjå på militarise-ringa av EU som eit problem.

Kald krig og heitetokterRussland har teke kraftig til orde mot NA-TOs ekspansjon i aust. EUs militære opp-bygging vil ytterlegare styrka russarane sikjensle av å vera truga, ikkje berre politisk,men militært. Jan Öberg, direktør for detsvenskbaserte Transnational Foundation forPeace and Future Research, seier mellomanna: «Eit økonomisk sterkt EU, bakka oppav NATO og eigne styrkar, vil etablera seglangs store delar av Russlands austre gren-se. Russlands toleranse for EUs ekspansjonvil raskt få ein ende, og det lille som er attav den russisk-vestlege «venskapen» kanverta heilt borte.»

At EU som økonomisk eining ser seg tentmed eit militærvesen, bør ikkje overraskanokon. USA har mange gongar slått atten-de åtak på sine interessesfærar. Det einaste«vellukka» dømet på at EU har handla ein-skapleg i utenrikspolitikken, Kosova, er oftenytta for å rettferdiggjera militariseringa.Men er det det sokalla fredsskapande per-spektivet som driv unionen? Sjølvsagt ikkje.

Som vanleg har eikvar stormakt økonomis-ke motiv. Vestunionen har tidlegare slått fastat dei kan slå til overalt der EU-landa sineinteresser er truga. Med tanke på at mangeav landa er av dei største tidlegare koloni-maktene, kan me sjå fram mot at EU går tilkrig i Afrika, Sør-Amerika og Asia.

Etappevis opptrappingEUs militære koordinering kjem på ingenmåte i stand over natta. Først er Vestunio-nen vorte lagt under EU og militærindustri-en vorte meir integrert. Nyleg vart det ved-teke at i 2003 skal intervensjonsstyrkaneutgjera 60.000 soldatar. Det er oppretta eintryggingspolitisk komité, ein serskilt mili-tærkomité og ein stab av militære rådgjeva-rar. Alt dette skjer i koordinasjon medNATO. Forsvars- og tryggingssamarbeideter gjeve forkortinga CESDP.

Tidlegare generalsekretær i NATO, Ja-vier Solana, gjorde ein so god jobb for Ves-ten i Kosova at han no er generalsekretærfor EUs ministerråd, leder for den fellesutenriks- og tryggingspolitikken (CFSP) oggeneralsekretær i Vestunionen. Med ein slikCV er han no EUs nye sterke mann.

NATOs noverande generalsekretær, LordRobertson, uttalar at: «the time for a peacedividend is over because there is no perma-nent peace – in Europe, or elsewhere. IfNATO is to do its job of protecting futuregenerations, we can no longer expect to havesecurity on the cheap». Om freden vil kostamykje i pengar eller i liv seiar han ikkje nokoom. I motsetnad vert det gjort lite for å byg-gja opp eit apparat for fredeleg konfliktløy-sing og valdspreventive tiltak.

Utan debatt og mandatPå same vis som Prodi slår fast at EU skalverta ein militærallianse, har EU starta mi-litariseringa mest utan debatt i medlemslan-

I høve til Nato erVestunionen ein dverg, menEU tek no stormskritt for åendra på dette.

Javier Solana (t.h.) harskiftet beite: Fra åvære generalsekretærfor NATO underbombekrigen motJugoslavia (bildet), harhan nå blitt EUsmilitære koordinator.

Revolusjon på internettStadig flere besøker Revolusjons

nettsider, som normalt blir

oppdatert et par ganger i

måneden. Her vil du finne

artikler, innlegg og kommenta-

rer som av plass- eller aktuali-

tetshensyn ikke kommer på

trykk i bladet.

Titt innom www.revolusjon.net


Misforstått antirasismeDet er som kjent uråd å hindra folk i å be tilkorkje Gud, Allah eller Satan for den slagsskuld, men lat det no få vera ei privatsak,meiner eg.

Prinsipielt lyt det verta det same her somi spursmålet um muslimsk grunnskule. Egtvilar på at offentleg lovprising av Allahfremjar integrering millom innvandrarar ognordmenn, snarare hjelper det vel berre den(reaksjonære?) islamske presteskapen i åstyrkja gripet um kyrkjelyd og umland.

Åge Åleskjær hev aldri søkt um å fåkringkasta tungetalen sin yver grannelaget,og det burde han då helder ikkje få lov til.Kvifor gjera undantak når det er muslimardet gjeld. Eg tykkjer det heile botnar i eimisforstått form for antirasisme.

Lesar

(Uttalelse) Naziangrep på klubbformann:Hele fagbevegelsen må gi nazistene svar påtiltale – krev forbud nå!Klubbleder Ole Sverre Wiker i transportar-beiderklubben på Pakketrans ble en av deførste dagene i det nye året rispet opp medkniv av nazister i et feigt bakholdsangrep.Dette er et signal om at de norske nazienehar til hensikt å trappe opp virksomheten iåret som kommer, etter mønster av sinesvenske forbilder. Det er dessuten et signalom at naziene går et skritt lenger enn «bare»å trakassere innvandrere og profilerte anti-rasister, de vender seg nå for alvor også motkampvillige fagforeningsfolk – slik nazis-ter og fascister alltid har gjort som kapital-maktas reservebøller. I Sverige har dennenye offensiven allerede ført til mord på dentillitsvalgte fagforeningsaktivisten BjørnSøderberg.

Kravet om forbud av nazistisk propagan-da og nazistiske organisasjoner må reisesmed ny kraft. Da FN ble opprettet etter 2.verdenskrig lå krigsoppgjøret til grunn, hetdet blant annet at «enhver nazistisk og mi-litaristisk virksomhet og propaganda skalforbys…». Dette var så å si inngangsbillet-ten til FN, som siden har vedtatt en rekke

erklæringer og konvensjoner som fordøm-mer rasisme og nazisme. Norge har tilslut-tet seg disse konvensjonene, men følger demikke i praksis.

Nazistene omtales ofte som «nynazister»eller endog «nasjonalister». De er ingen avdelene, men rett og slett nazister og fascis-ter. Det er ingenting nytt ved denne ideolo-gien, og den er alt annet enn nasjonal. Dener helt enkelt forbrytersk.

En rekke intellektuelle «synsere» er fortida opptatt av å gi naziene mer armslag ennde allerede har, i den tro at de blir «snille»hvis de blir akseptert i det gode politiskeselskap. Det er et fullstendig blindspor.Nazismen er ingen «forvirret høyrepoli-tikk», den er og blir en kriminell ideologiog praksis. Organisert nazivirksomhet be-tyr organisert spredning av propaganda ogytterligere opptrapping av nazismens orga-niserte terrorvirksomhet mot innvandrere,fagforeningsfolk og alle radikale og venstre-innstilte. Fascismen og nazismen må aldrifå lov til å samle krefter og vokse seg sterk.Sist den fikk gjøre det, kostet det 50 millio-ner mennesker livet.

Mer enn noen andre er det arbeiderklas-sen som har evne, makt og interesse av åreise en kraftig motoffensiv mot nazismen.Grafisk har allerede oppfordret sine med-lemmer til å nekte å trykke naziaviser. An-dre må følge opp! Transport kan nekte ådistribuere søpla, i tett samarbeid med depostansatte og andre. Hotell- og restaurantkan være på vakt og bidra til at nazisteneikke får avholdt møter og arrangementer. Også videre. Forbund som ikke har vedtektersom nekter nazister å være medlemmer, måse til å innføre dem. De andre må sørge forat vedtektene blir håndhevet. Og LO-ledel-sen må tvinges på banen til å kreve et om-fattende naziforbud.

Vi slutter oss til Transportarbeiderklub-ben på Tollpost-Globe som i en uttalelse sierat nazivolden må stoppes, og «nå må vi set-te foten ned, og vise at vi ikke godtar “sven-ske tilstander” her!».

Stopp nazistene! Slutt opp om demon-strasjonen den 22. januar!

8. januar 2000ML-gruppa Revolusjon

Arbeidsutvalget

KRL-faget blir stadig debattert, ikke utengrunn. Her er et eksempel på et vers sombarn i 2. og 3. klasse i en Oslo-skole regel-messig synger i timen. Verset er sendt ossav barnets foreldre, som skriver:

«Etter at KRL-faget kom, er det i praksisumulig å få barna fritatt fra undervisninga.Vår 7-åring har god ateistisk ballast hjem-mefra, men har tydeligvis fått dette versetså godt innprentet at han kan det utenat. Det

er også han som har skrevet det ned, vi harbare rettet på noen opplagte stavefeil.»

Måne og sol, skyer og vindog blomster og barnskapte vår GudHimmel og jord, allting er hansHerre vår Gud vil vi takke.Herre, vi priser degHerre, vi takker degHerre, vi synger ditt hellige navn.

«Tolerant» religionsundervisning

FrP og Alvheim til venstre for Klassekampen?«En våken RV-er ville forhåpentlig tillatt seg å minne om det Alvheim ikke sa noeom. Godt helsestell er en menneskerett, men når det gjelder andre elementærerettigheter som ytringsfrihet, frie valg og rettssikkerhet, har Cuba en lang vei å gå.Den svenske avisa Aftonbladet har i en artikkelserie satt søkelyset på det sommangler av friheter under Castros regime, og det har vært skremmende lesning.»

Dette sto å lese i Klassekampens leder 15. januar 2000, etter at leder av sosialko-miteen på Stortinget, Fremskrittspartiets John Alvheim, ga skryt til det cubanskehelsevesenet og sa at «det er dobbeltmoral å snakke om brudd på menneskerettig-heter på Cuba». Godt at vi har «venstresidas dagsavis» til å sette de reaksjonære påplass!

Abonnent

Vi tar gjerne imot kommentarer oginnspill, som brev eller som epost [email protected] Vi forbe-holder oss retten til å forkorte innlegg.

debat t

debatt


Gjennom mer enn 50 år har Nord-Koreavært i uforsonlig konflikt med USA-impe-rialismen. Koreas historie som nasjon gårimidlertid over 5000 år tilbake. Ofte har lan-det vært undertrykt av mektige naboland(Japan og Kina), fra 1910 av den japanskeimperialismen.

Da det koreanske folket i 1945 var fri-gjort fra den japanske imperialismen, greipUSA straks inn mot den framvoksende kore-anske sosialismen. Landet blei delt i to langsden 38. breddegrad. I nord blei det opprettaen folkedemokratisk republikk. I sør blei detjapanske kolonistyret erstatta av amerikanskmilitærokkupasjon, og Sør-Korea blei enframskutt base i den vestlige imperialismenskamp mot sosialismen.

KoreakrigenPå slutten av 1940-tallet bygde USA-impe-rialistene opp sine styrker i Sør-Korea medsikte på en militær gjenforening av Korea.Langs grensa skjedde det stadig flere sam-menstøt, i blant etter regulære angrep frasørkoreanske styrker. I sør trappet Rhee-re-gimet opp undertrykkinga av sosial uro oggeriljavirksomhet. Tusenvis av bønder ogarbeidere blei drept, og mange flere såretog drevet fra heimene sine.

25. juni 1950 blei sjølve Koreakrigenutløst av et sørkoreansk angrep over demar-kasjonslinja. Vestlige medier har gjennomet halvt hundreår beskrevet krigen som en«kommunistisk invasjon fra nord», i enkel-te tilfeller i mer forsiktige ordelag som en«koreansk borgerkrig». Sannheten er imid-lertid en helt annen.

I et verk fra 1995 skriver en britisk his-toriker, Geoff Simmons:

«Syngman Rhees aggressive planer motNord-Korea var godt kjent og rikelig doku-mentert. De var ofte en kilde til uro forUSAs regjering og amerikanske militæremyndigheter i Sør-Korea. Nord-Korea varpå sin side like interessert i gjenforening,men hadde nødvendigvis en annen fortolk-ning av begivenhetene enn den som kom fraWashington og Seoul. Det ville imidlertidvære en feil å gå ut fra at det rett og slett var

Kommunistene og Nord-Korea

like mye krigshissende retorikk i nord somi sør. Selv de vanlige anti-kommunistiskekildene siterer få utgytelser fra Kim Il-Sungsom kan måle seg med det som kom fraSyngman Rhee og hans krigerske støttespil-lere. Utsagn fra Pyongyang holder mulig-heten for militant (eller militær) gjenfore-ning åpen, men det er en annen grunntoneenn hos Rhee; og i blant blir behovet forfredelig gjenforening framhevet.»

Fordi Sovjetunionen boikottet FNs Sik-kerhetsråd på tida for angrepet på Nord-Korea, greide USA å få «sponset» Korea-krigen som en FN-aksjon. Likevel er detverd å merke seg at det første FN-vedtaketom Koreakrigen ikke forutsatte militær ak-sjon, og at USA gikk til aksjon før FN had-de gitt noen godkjennelse av det.

Sjølve krigen bølga fram og tilbake i treår. Først ble den såkalte FN-styrken – i altvesentlig amerikansk – som straks kom desørkoreanske styrkene til støtte, drevet til-bake. Massiv amerikansk styrkeoppbyggingsnudde krigslykken og førte til at «FN-styr-kene» rykket fram mot elva Yalu (Nord-Kor-eas grense mot Kina). Det utløste omfatten-de kinesisk intervensjon, og på ny blei «FN-styrkene» drevet tilbake.

I 1953 ble det enighet om våpenhvilemed en demarkasjonslinje ganske nær dengamle (38. breddegrad). Våpenstillstandsav-talen er ennå ikke blitt erstatta av noen freds-

avtale. USA har hele tida nekta å inngå enfredsavtale, og i stedet bygd opp verdenshøyeste konsentrasjon av konvensjonelle ogkjernefysiske våpen sammen med tusenvisav troppestyrker i Sør-Korea.

Framveksten av JucheEtter Koreakrigens slutt gjorde Kim Il Sungen stor innsats for å gjennomføre Juche-ide-en som Nord-Koreas statsbærende ideolo-gi. Begrepet Juche blei nevnt for første gangi en tale han holdt 28. desember 1955. Dergikk han til angrep på dogmatisme og for-malisme, og sa blant annet: «Det må ikkevære noen fast regel at vi skal følge det sov-jetiske mønsteret» I 1959 påpekte han at«det viktigste i revolusjonen er å gjennom-føre Juche fullstendig, idet vi holder fast vedmarxismen-leninismens prinsipper.»

Men Juche står tvert imot for en totalfornektelse av marxismen-leninismen bådei teori og praksis. Under Juche-tankens faneblei den kollektivistiske tankegangen bruttned og erstatta med total underkastelse oglojalitet mot lederen. Og etter Kim Il Sungsdød gikk både makta og persondyrkelsenpå føydalt vis i arv til sønnen, Kim Jung Il.I Nord-Korea blei det etter hvert utvikla ogkonsolidert et gjennomført revisjonistisksamfunnssystem.

Vi veit ikke noe om styrken av en even-tuell motstand mot Juche fra marxist-leni-

Kim Il Sung er Nord-Koreaslandsfader, og også opp-havsmann til Juche-ideen.

Solidaritet med Nord-Korea ilandets lange kamp mot USA-imperialismen må ikke hindrekommunistene fra å ta klaravstand fra den idealistiskeJuche-revisjonismen.


nistiske grupper eller enkeltpersoner i Nord-Korea. Men utrenskninger og fraksjonskam-per i partiet på denne tida (særlig i 1956-57) tyder på en viss motstand mot framstø-tet fra Kim Il Sung og tilhengerne hans. Nårdet gjelder Sovjetunionen og Kina, er detlite sannsynlig at disse landa ville ha gjortnoe for å støtte marxismen-leninismen iNord-Korea, siden de sjøl var midt oppe iei revisjonistisk utvikling.

Etter hvert begynte hele det nordkorean-ske samfunnet å bli gjennomsyret av Juche.Ikke bare bøndene, men også de intellektu-elle og det nasjonale borgerskapet blei om-skolert og «proletarisert» i samsvar meddenne ideologien. Dette blei framstilt som«klassekamp». Men «klassekamp» etterJuche er ikke klassekamp i marxist-leninis-tisk forstand. Uten en ekte proletarisk stat iNord-Korea kunne ikke klassekampen væreen tilstrekkelig faktor som kunne styrke denpolitiske makta til arbeiderklassen underklassens diktatur.

Juche-ideologienFra 1980-åra har Juche vært den herskendeideologien i Nord-Korea. Det nye grunn-prinsippet i Juche er angivelig at «mennes-ket styrer og bestemmer alt», og i Juche erspørsmålet om sosialismen og kommunis-men tuftet på de «brede folkemasseneskamp for fullstendig uavhengighet».

Juche videreutvikler denne grunntankenved å hevde at «de brede folkemassene erhistorias subjekt», og at «samfunnets his-

toriske utvikling gjenspeiler den kreativeutviklingen i de brede massene». Mennes-kehetens historie er «de brede folkemasse-nes kamp for å realisere sin chajusong, dvs.frihet, uavhengighet og sjølberging». Mas-senes aktivitet blir tolka og konkretisertgjennom ledernes styring av denne aktivi-teten, og både individets og folkets uavhen-

gighet forutsetter lojalitet mot lederen ogpartiet.

Juche innebærer også en åpen kritikk avmarxismen-leninismens «historiske be-grensninger», fordi den bare legger vekt påde materielle og økonomiske vilkåra, ogundervurderer det uavhengige initiativet hosde brede folkemassene. Marxismen var an-givelig bare en teori for det første stadiet avden sosialistiske bevegelsens historie, mensden store lederen Kim Il-Sung overvant dehistoriske begrensningene ved tidligere te-orier gjennom Juche-ideen.

Gjenklanger av maoismeDet er vel ikke så merkelig at vi finner igjentanker som likner det Mao Zedong omtrentsamtidig var i ferd med å utvikle i Kina, ogsom på samme måte var et brudd med mar-xismen-leninismen. Det gjelder den filoso-fiske grunntanken, som er voluntaristisk –det vil si at det er menneskenes, massenesvilje som driver historia fram og ikke ar-beiderklassens organiserte klassekamp. Vi-dere finner vi en parallell til Maos tankerom «nydemokratiet», der en bred allianseav forskjellige klasser danner grunnlaget fordet nye samfunnet og for det statsbærendepartiet – og der også det nasjonale borger-skapet er tatt med i alliansen.

Kim Jong-Il har uttrykt det slik: «I detsosialistiske samfunnet blir alle menneskeromdannet til sosialistiske arbeidere, slik atalle blir en del av folkets brede masser. Detgrunnleggende kriteriet som avgjør om ener et medlem av folkets masse eller ikke, erikke ens klassetilhørighet og klasseopprin-nelse, men hvilke ideer en har. Det ideolo-giske grunnlaget som forener folk fra allelag i folkets brede masser, er ikke bare ide-en om sosialisme eller kommunisme. Allesom elsker landet ... er kvalifisert til å væreet medlem av folkets brede masser.»

Denne tankegangen kom til syne allere-de like etter 2. verdenskrig, da Kim Il-Sunginnførte begrepet «progressivt demokrati».Og i 1946 gikk Nord-Koras kommunistis-ke parti sammen med det borgerlige Nyedemokratiske partiet i Nord-Koreas arbei-derparti, som fikk hundretusener av med-lemmer helt fra starten av.

«Både Kim Il-Sungs progressive demo-krati og Mao Zedongs nydemokrati står forhøyrerevisjonistiske avvik når det gjelderrevolusjonen i land av kolonitypen. Disseavvikene blei faktisk også senere videreut-vikla av Krustsjov-revisjonistene rundt be-grepet om en stat tuftet på nasjonalt demo-krati.... Alle disse politiske retningene somblander sammen «demokrati» og «forso-ning» mellom antagonistiske klasser er uten

Dette er Juche• De bredefolkemassenes vilje erhistorias drivkraft.

• Alle som elskerheimlandet, er en del avde brede massene.

• Juche er Chajusong,dvs. frihet, uavhengighetog sjølberging.

• Partiet er hele folketsparti.

• Juche er lojalitet oglydighet mot lederen.

tvil revisjonistiske formuleringer og teori-er som bremser framrykkinga mot arbeider-klassens diktatur og lager en “kinesisk mur”mellom den første og den andre fasen i denrevolusjonære prosessen i utviklingslan-da.»*

Støtte til Nord-Korea – ikke til JucheSom en oppsummering kan vi si at Juche av-viser den materialistiske og dialektiske his-torieoppfatninga og erstatter den med en ide-alistisk filosofi som har metafysiske og nes-ten teologiske trekk. Juche hevder at men-nesket har friheten til å omforme både natu-ren og samfunnet i kraft av sin egen vilje.

I den situasjonen Nord-Korea er oppe inå, er det en selvfølge at vi støtter landetskamp mot imperialismen. Men sjøl ommarxist-leninistene av all kraft forsvarer detkoreanske folkets rett til uavhengighet oggjenforening, må de samtidig ta klart av-stand fra den nordkoreanske revisjonismenog den skaden som den påfører den viten-skapelige sosialismen og kommunismen.

Litteratur:* Se N. Steinmayr: «Long live Korean reuni-fication and independence! Down with Kor-ean revisionism!». Sitatene av Kim Il-Sungog Kim Jong-Il er også oversatt etter Stein-mayr.


Tyrkias herskende klasser har valgt åbruke «Operasjon Apo» (Apo er etøkenavn for Abdullah Öcalan) til å

dekke over det kurdiske spørsmålet og lan-dets sosiale problemer. Myndighetene, her-under Det militære sikkerhetsråd, presiden-ten og regjeringens embetsmenn, hevder atdet slett ikke eksisterer et kurdisk spørsmål,og intensiverer propagandaen for «utryddel-se av terroren». Militærets og politiets an-grep er blitt intensivert og unntakstilstan-den er utvidet til hele landet.

I kjølvannet av Öcalans flukt fra Syriaetter USA-imperialismens inngripen oghans ankomst til Roma, prøvde de tyrkiskemyndighetene å få i stand en «nasjonalmobilisering» med propaganda om at Italiaog Tyskland såvel som Syria og Hellas«støtter separatistisk terrorisme». Sjåvinis-tisk og reaksjonær propaganda ble utformetfor å stimulere reaksjonære fordommer hosde mest tilbakestående delene av det arbei-dende folk og dekke over angrepene på ogundertrykkelsen av kurderne. Kollaboratør-borgerskapets og diktaturets fremste repre-sentanter visste alt for godt at «OperasjonApo» umulig kunne holde det kurdiskespørsmål borte fra dagsordenen.

Aggressiv kampanjeIkke desto mindre var denne operasjonenen militær og politisk suksess. Den kunnedermed brukes som et effektivt instrumenti propagandaen for statens styrke og stor-het både innenfor landet og internasjonalt.De forsøkte å utnytte denne fullt ut for sinemål: konsolidering av den borgerlige inn-flytelse og kontroll over massene, utsettel-se, avvisning og undertrykking av det ar-beidende folkets krav og tillemping av enøkonomisk politikk som tilgodeser den in-ternasjonale kapitalen og det kollaboreren-de monopolborgerskapet. De kollaboreren-de herskende klasser har mobilisert alle re-aksjonære krefter. Med utgangspunkt i denye vilkåra og med forventning om suksess,mobiliserte de også alle midler i den hen-sikt å styrke sin forsvergelse av den kurdis-ke nasjon og kurdernes rettigheter.

Det militære sikkerhetsrådet har truetnabolanda; det har stadig gjentatt demago-gien om «en stat, en nasjon, ett språk underett flagg», og har erklært sin faste vilje til«ikke å tillate» noen utvikling som står iveien for dette. Alle systemets institusjonerog dets politiske og militære krefter er blittkonsentrert i denne aggressive kampanjen.

Et av målene for de kollaborerende re-aksjonære kreftene har vært å hindre denkurdiske bevegelsen i å utvikle seg, noe somer en av grunnene til at det økonomiske ogpolitiske dilemma og ustabiliteten er blittvendt til fordel for de reaksjonære krefte-ne. Dette samsvarte med USA-imperialis-mens planer for Midtøsten og Kaukasus, ogden rolle den har tildelt Tyrkia som sin im-perialistiske underleverandør. Den linja somden borgerlige kurdiske reformbevegelsehar fulgt, og den kamplinja som betrakta defolkelige kurdiske massene som logistiskstøtte, har ført til tilbakeslag og tretthet iden kurdiske bevegelse siden 1992. Dettehar lettet gjennomføringa av de herskendeklassenes politikk.

Fra kamp til «diplomati»PKK har med fullt overlegg identifisert segsjøl med det kurdiske folket og den kurdis-ke bevegelsen, og har på deres vegne opp-fordret vestlige imperialiststater til «å in-tervenere for å løse problemet». Mens pro-pagandaen om at «Tyrkias porter bare kanåpnes av Washington» og om det «siviliser-te Europas» forpliktelse til å intervenerehøynet det kurdiske folkets forventninger til

Hvor gården kurdiskefrigjøringskampen?– De framskredne kurdiske arbeiderne er blittmodne nok til å forstå at nasjonale, politiske ogøkonomiske rettigheter bare kan oppnås med eikamplinje som er uavhengig av borgerskapet og dereaksjonære kreftene, sier de tyrkiske og kurdiskekommunistene.

Tyrkiske og kurdiske arbeidere slåss side om side,som her i kampen mot privatisering.


imperialistene, har PKK orientert seg motei linje som i stadig høyere grad er knyttettil de store vestlige statenes politikk i di-plomatiets navn.

Öcalans ankomst til Roma og hans an-modning om politisk asyl ble av PKK ogde kurdiske liberale reformistkretser utlagtsom kurdernes «adgang til EU fra Rom førTyrkia». Imperialistiske reaksjonære kref-ter ble ansett som siviliserte demokrater.Med alt dette avslørte de sin tillit til og for-ventninger til de imperialistene som er deundertrykte folkenes farligste og verste fi-ende. I denne forstand ble «diplomati» detvesentlige.

Setningen «la oss bli diplomater» er blittdisse kretsenes parole. Öcalan skulle ha le-det disse diplomatiske aktivitetene, forhol-det til USA og EU-landene skulle forbedres;Tyrkia skulle tvinges av deres innflytelse,det skulle sikres en «politisk løsning». Det-te er en av de viktigste tendenser i den kur-diske bevegelse.

Det kurdiskespørsmål var ikkelenger et «internttyrkisk spørsmål».Selv om kollabora-tørborgerskapet ogmyndighetene hev-det at «ingen ville fålov til å blande seg ivåre interne for-hold», var det uunn-gåelig at en nasjonsslaveri eller frihets-kamp i en regionhvor imperialistenerivaliserer intenst,og hvor det herskerkapitalistiske og im-perialistiske forhold,ville utvikle seg til etinternasjonalt spørs-mål. Årsakene til det er ikke bare den kjens-gjerning at Tyrkias uforsonlige herskerenekter for den kurdiske nasjonens eksistens,deres rettigheter og det kurdiske spørsmå-let, og at de vestlige imperialistlandas re-gjeringers anerkjennelse av dette spørsmålser en mulig løsning av det innenfor syste-met. Eksistensen av kurdere i Iran, Irak ogSyria foruten i Tyrkia er også en objektivfaktor som gir dette spørsmålet en regionalog internasjonal dimensjon. En annen fak-tor er den immigrantstatus som er blitt demange kurdere som oppholder seg i euro-peiske land til del, samt at det kurdiskespørsmål kan ha betydning for den imperi-alistiske kampen om hegemoni i Midtøsten,på Balkan og i Kaukasus.

To linjer for kampenSpørsmålet om hvilken vei utviklingen avden kurdiske bevegelsen vil følge, er direk-te knyttet til den kurdiske sosiale virkelig-het. Det nivået som den kapitalistiske ut-viklinga har nådd i Tyrkia og tyrkisk Kur-distan, og den samtidige utviklinga av ka-pitalakkumulasjon og fattigdom i hver sinretning, fører uunngåelig til kamp mellomborgerskapet og reaksjonære krefter på denene sida og proletariatet og det arbeidendefolket på den andre. Objektiv utvikling ogskjerpede motsigelser fører til kamp i formav antagonistiske motsetninger mellom toklasser som står overfor hverandre. En op-posisjonslinje til den reformistiske, forson-lige og kollaborerende linja i den kurdiskebevegelsen tegner seg klarere og klarere.Blant arbeidende kurdere, især blant de mestframskredne arbeiderne, er det en tendenstil å reise politiske og økonomiske kravsammen med spørsmålet om nasjonal fri-gjøring, og til å bygge en sterkere enhet med

de tyrkiske arbei-derne mot kapital-ens angrep.

Denne tenden-sen må styrkes yt-terligere for at detkurdiske spørsmå-let skal få en demo-kratisk o folkeligløsning. Dette ermulig. De mestframskredne delerav de kurdiske ar-beiderne har begyntå organisere seg iog omkring et revo-lusjonært arbeider-klasseparti. Trett-het, håpløshet ogtilbakeslag forårsa-ket av en bestemt

forestilling om kampen i partier og organi-sasjoner i den kurdiske bevegelsen somPKK og HADEP, som ignorerer de arbei-dende massers daglige økonomiske og po-litiske krav og som ikke vil ta bryet med åutvikle en massebevegelse, er i ferd med åbli erstattet av tendensen til kamp. Det kur-diske arbeidende folk forstår, takket væresin politiske erfaring, at problemet kan lø-ses ved enhet mellom arbeidere fra alle Tyr-kias nasjonaliteter og på grunnlag av enkamp mot diktatur og imperialisme. Det kantenkes at reformismen og «terrorismen»fortsatt vil eksistere side om side og nærehverandre gjensidig, sjøl om deres mål oghensikter er blitt mer diffuse, og sjøl om ut-øverne ikke tar hensyn til hvem de egentlig

tjener. Uansett foregår det nå en prosess derskillelinjene mellom hva som er revolusjo-nært, og hva som er forsonlig og reformis-tisk, blir stadig tydeligere.

Den kjensgjerning at kurdiske borgerli-ge reformistiske og liberale kretser åpner eidør for det imperialistiske borgerskapet i«diplomatiets» navn, og at imperialiststa-tene utnytter dette uløste spørsmålet sompressmiddel overfor sine lakeier i regionen,er en alvorlig trussel mot den kurdiske be-vegelsens nåtid og fremtid.

Kampen kan ikkestøtte seg på borgerskapetHeldigvis har kurdiske arbeidere og arbei-dende lært mye av utviklinga de siste 15-20åra og av sin egen kamperfaring. Utover sinlange historie innregner de også erfaringe-ne fra kurdiske opprør siden den tyrkiskerepublikken ble grunnlagt. De har i praksissett uunngåeligheten av folkenes forentekamp mot kollaboratørborgerskapets ogimperialistenes provokasjoner, angrep ogkoloniale undertrykkelse. De framskrednekurdiske arbeiderne er blitt modne nok til åforstå at nasjonale, politiske og økonomis-ke rettigheter bare kan oppnås med ei kamp-linje som er uavhengig av borgerskapet ogde reaksjonære krefter.

Dette er grunnlaget og garantien for atbevegelsen utvikler seg i revolusjonær ret-ning. Det kurdiske spørsmålet er ikke nytt;det er ikke første gang det står på den inter-nasjonale dagsorden, og det er ikke direkterelatert til om PKK eksisterer eller ei. I snartet århundre har det kurdiske folket krevdsin nasjonale rett i en kamp som har settebbe og flo og periodiske avbrudd. At detkurdiske folket i stigende grad frigjør segfra å være et splittet og lukket samfunn, styr-ker massegrunnlaget for kravet om nasjo-nal frigjøring og sikrer at kampkraften vok-ser. Betingelsene er også modnet for at detkurdiske folket foretar en skarp grenseopp-gang overfor borgerskapet og de reaksjo-nære krefter. Dette er hovedtendensen i ut-viklinga. Kurderne kan oppnå sin nasjona-le frigjøring når de kurdiske arbeiderne ogdet arbeidende folket seirer – hånd i håndmed de tyrkiske arbeiderne. Slik er retnin-ga for utviklinga av det arbeidende kurdis-ke folkets bevegelse.

“Utviklingsretninga til den kurdiske be-vegelsen”, Voice of the Revolution nr. 11,august 1999 - internasjonal bulletin for Tyr-kias Revolusjonære Kommunistiske Parti(TDKP).

Noe forkortet. Alle mellomtitler er satttil av Revolusjon. Red.

Blant arbeidende kurdere,

især blant de mest

framskredne arbeiderne, er

det en tendens til å reise

politiske og økonomiske krav

sammen med spørsmålet om

nasjonal frigjøring, og til å

bygge en sterkere enhet med

de tyrkiske arbeiderne mot

kapitalens angrep.


Det går knapt en dag uten varsel om fore-stående bank-, finans- eller industrifusjoneri den gigantiske monopoliseringsprosessen– ei utvikling som misvisende blir kalt li-beralisering.

Trenden er internasjonal. Ikke minstinnenfor bilindustrien og IT-sektoren fore-går det «fiendtlige» og «vennligsinnede»oppkjøp for astronomiske summer, med na-sjonale juveler som innsats: Britiske Roverer blitt tysk, eid av BMW. Tyske BMW kanpå sin side bli amerikansk, som del av Ford-konsernet. Vi nøyer oss med dette ene ek-sempelet. Bare for bilindustrien aleine eroppkjøps- og fusjonslista lang nok til å fyl-le mange spalter. Her skal vil begrense osstil det norske scenariet.

Med Aker som sugerørKjell Inge Røkke driver ikke som sine klas-

sefrender med bortforklarende snikksnakkom arbeidsplasser, nasjonale hensyn og an-dre uvesentligheter. Etter først å ha tømthavet utenfor Alaska, og deretter kjøpt oppnorsk fiskeindustri med tilhørende fiskekvo-ter, greide Røkke og Gjelsten på kreativt viså få hele handa nedi honningkrukka som detnorske industrilokomotivet Aker en gangvar. Det nye Aker RGI er under Røkkes le-delse blitt et såkalt investeringsselskap. Par-tering og salg av industrivirksomheten harskapt en umåtelig pengebinge for fiffigeaksjeraid og finansspekulasjoner.

Etter at Røkke, med sanksjonering frastatsråd Sponheim, sikra seg 100 prosentkontroll med selskapet, har det også for-svunnet fra børsen, og dermed fra mulighe-ten for et visst offentlig innsyn. Røkke har4,5 milliarder i gjeld, hvorav halvparten gittav den statskontrollerte DnB, som mulig-gjorde oppkjøpsrunden. Hvor mange ar-beidsplasser vil bli ofret når Røkke skal

oppfylle sine forpliktelser overfor kredito-rene?

Nasjonale interesser?Ap brukte det «nasjonale» argumentet daHydro og Statoil i fellesskap fikk lov til åpartere Saga sommeren ‘99 – angivelig forat selskapet ikke skulle falle på utenland-ske (franske) hender. Røkke har på sin sidekrevd innpass på norsk sokkel for selskapetAker Maritime, med støtte fra LO-toppen.I motsatt fall truer han med salg av selska-pet. Her prøver Røkke åpenbart på en repri-se på erobringa av fiskekvoter. Han fikk al-lerede i 1999 positivt tilsagn fra den somnå er blitt statsminister, Jens Stoltenberg…

Dette er et forspill før den virkelig storeprivatiseringsfesten, nemlig delprivatiseringav Statoil, hvor planen er at Statoil også skalfå hånd over den direkte statseide delen avoljeindustrien SDØE for å bli «store nok tilå operere som internasjonal aktør».Mens olje som kjent både er brennbart ogegnet som smøremiddel, er det ikke mindreviktig å ha nettverket i orden.

TeliaNorVia den sosialdemokratiske spindelveverTormod Hermansen, hadde regjeringa spun-net en aksjonæravtale som skulle sikre motat både hovedkontor og det nye selskapetsjuvel – mobildivisjonen – skulle bli flaggetut til det svenske Silicon Valley i Kista. Dettekunne slå beina under delplan X i føljeton-gen om IT-byen på Fornebu. I kulissenespøkte kampen mellom rivaliserende frak-sjoner i den norske kapitalisteliten, blantannet om hvem som skal fråtse i restene avdet som en gang var kjent som Oslo luft-havn Fornebu. Fusjonen ble som kjent re-versert. En flodbølge av «nasjonalistisk» oganti-svensk retorikk skulle lede oppmerk-somheten vekk fra den norske maktlobby-ens markedsregatta, en halsbrekkende sei-las hvor innsatskapitalen er tjuvegods: sel-skaper skapt og finansiert av flere genera-sjoner av det norske folket. Markedslibera-listen Carl I. Hagen tordnet mot de markeds-liberale «svenskene», og var plutselig opp-tatt av å verne om «Norges nasjonale inter-esser», sammen med Ap, FrP, H og KrF.

KrokodilletårerFørst ville den norske borgerklassen på død

Arvesølv påkremmerhenderDen kapitalistiskekannibalismen er av etmerkelig slag: Hvis man fårproblemer med å fordøyeandre, gjør man i stedet alt forsjøl å framstå som et fristendemåltid.

Nå har overvåkingsorganet ESA talt, ogsagt at også Ervervsloven hindrer «denfrie kapitalflyten» og trolig er i strid medEØS-avtalen. Det er opp til Næringsde-partementet å bevise det motsatte.

Ervervsloven ble innført for å avløsede «diskriminerende» konsesjonslovenesom har vært bærebjelkene i norsk indus-trireisning siden først på 1900-tallet. Denkom som resultat av EØS-avtalen som blekuppet igjennom i 1992. Ervervsloven bleav EØS-tilhengerne framholdt som garan-tien for fortsatt nasjonal kontroll innaforEØS.

Loven krever politisk godkjenning vedovertakelse av større aksjeposter i stor-selskaper, og gir mulighet for å stille vil-kår for godkjenning (konsesjon) av over-takelsen. Investorer som kjøper en tred-jedel eller mer av aksjene i et norsk sel-

skap, må informere Nærings- og handels-departementet.

I det minste i teorien, kan departemen-tet stille strenge vilkår for bevaring av ar-beidsplasser og hindre kapitalflukt. Noenvage krav av denne typen er for eksempelstilt som vilkår for Røkkes fulle overta-kelse av Aker RGI.

Som regel vil kapitalistene etter enstund som alltid løpe fra sine «garantier»,under henvisning til «endrede forutsetnin-ger» osv. Likevel har eksistensen av et sliktlovverk en viss disiplinerende effekt. Detkan lett bli politisk bråk og gi dårlig PRfor et sultent monopolkonsern.

Men altså: Den blotte muligheten forat politikerne skulle finne på å sette fotenned for oppkjøp, for eksempel av distrikts-hensyn, er uakseptabel for administrato-rene av EUs indre marked.

ESA vil ha vekk Ervervsloven


Støtt Revolusjon!Gi ditt bidrag til konto

0530 2763498

Kort om ML-gruppaRevolusjon• VÅRT FREMSTE MÅL ER å forene folk medkommunistisk overbevisning (organisertesåvel som «partiløse») i ett parti trygtforankret i marxismen-leninismen, utenfremmede ideologiske tilsetninger. Uten etkommunistisk parti, ingen sosialisme.

• VI ØNSKER å bidra til nødvendig dialog ogtil en enhets- og avklaringsprosess mellommiljøer og folk som regner seg somkommunistiske. ML-gruppa REVOLUSJON

har derfor ikke et «partiprogram» i egentligforstand. Enhets- og avklaringsprosessenvil avgjøre programmets endelige utfor-ming.

• VI PRØVER å forbinde teori og praksis –både studier og aktiv deltakelse iklassekampen er nødvendig forkommunister.

• VÅRT IDEOLOGISKE GRUNNLAG er marxis-men-leninismen som samfunnspolitiskvitenskap og livsanskuelse. Marxismen-leninismen er universell. REVOLUSJON deltari Den internasjonale konferansen avmarxist-leninistiske partier og organisasjo-ner.

• SKRIV til vår adresse, og vi sender degplattform og lover. Disse og andre teoretis-ke standpunkter kan du også lese påNettmagasinet Revolusjon(www.revolusjon.net)

FRA DENINTERNASJONALEKOMMUNISTISKEBEVEGELSEN

Når du leser dette, har den danske arbei-derklassen trolig fått et nytt kommunistiskparti. Stiftelsen fant sted i påska. Organisa-sjonen Oktober la i vinter fram sitt utkasttil prinsipp- og handlingsprogram for par-tiet, et forslag som er blitt flittig diskutert

både i og utenfor den partiforberedende or-ganisasjonen.

Programmet tar utgangspunkt i og har vi-dereutviklet programmet fra DKP/MLs 5.kongress i 1991, det vil si fra tiden før revi-sjonismen begynte å sette sitt preg på da-gens DKP/ML. «Arbeiderklassens kommu-nistiske parti kan bare bygges på grunnlagav et solid og velfundert program som stårsolid plantet på marxismen-leninismensgrunn, og som er fullt på høyde med klas-sekampens og den sosialistiske revolusjonsoppgaver», heter det i introduksjonen til pro-gramutkastet.

For vår del vil vi lykkønske våre danskekamerater med denne begivenheten, somikke bare er et viktig framsteg for kommu-nismen i Danmark, men også for de andrenordiske og europeiske landa.

Nytt kommunistparti i Danmark

Kommunistisk samling i IranArbeidets Parti i Iran (Toufan) og organisa-sjonen Irans kjempende arbeidere har gjen-nomført en samlingskongress, som betyr envesentlig styrking av de kommunistiskekreftene i landet. – Kongressen betyr ikkeat prosessen med å forene de iranske mar-xist-leninistene er sluttført, men den er etviktig startpunkt, uttaler de iranske marxist-leninistene.

De iranske kommunistene kjemper un-der ekstremt vanskelige betingelser. Det for-ente Arbeidets Parti i Iran betyr styrking avkampen mot den Islamske republikkensundertrykkende kapitalistiske regime, motimperialismen og all slags revisjonisme.

I en hilsen til samlingskongressen skrevML-gruppa Revolusjon blant annet:

«Kjære kamerater, det er med glede vi

mottar nyheten om at de marxist-leninistis-ke kreftene i Iran, etter lang tids diskusjonog samarbeid, har bestemt seg for å samlekreftene i det forente Arbeidets Parti.

…Vi er overbeviste om at dette vil betyen mobilisering og et skritt framover for detarbeidende folket i Iran, og at det vil settespørsmålet om revolusjon høyere opp pådagsordenen.

Imperialismen gjør sitt ytterste for å av-lede, splitte og desorientere de revolusjo-nære, og spesielt de kommunistiske krefte-ne. I dette arbeidet satser imperialismen pårevisjonismen som støttespiller. Også i lan-det vårt arbeider marxist-leninistene for åforene de kommunistiske kreftene. Vi vet atdet er en vanskelig oppgave, som krever tål-modighet og årvåkenhet».

og liv ha et stort, fusjonert børsnotert tele-selskap på markedsliberalismens grunn,men lagde bråk i samme øyeblikk som detnye selskapet fungerte på monopolkapita-listiske premisser. Da forsto naturligvis densvenske storkapitalen ingenting, ut fra nor-mal kapitalistisk logikk. I et kapitalistiskkonsern er det profitten, og bare den, somteller; den største aksjonæren vil bruke kjøtt-vekta hemningsløst for å sikre maksimalfortjeneste. Slik resonnerte den svenske ei-ermajoriteten (60 prosent) da styreformannJan Åke Kark brukte sin famøse dobbelt-stemme for å overkjøre planene til TormodHermansen & Co. En avtale aksjonæreneimellom er skjøre greier når det er marke-det og aksjeloven som avgjør hvor skapetskal stå.

Et beleilig nederlag?Tilsynelatende led de norske representan-tene og Telenor et sviende nederlag. Montro om ikke «nederlaget» var forutsett i detminste som et alternativ B. Resultatet ernemlig at den politiske og industrielle ma-fiaen her til lands ser ut til å høste dobbelgevinst på sikt:

• I ei tid med rutinemessig nasjonal ut-flagging og underkastelse for EU og NATO,

kunne det politiske miljøet framstå med «na-sjonal» patos og inderlighet.

• Den omforente lærdommen av fiasko-en foreligger allerede som fasit: Det er ille,men kanskje uunngåelig, at staten med sinefinansielle ressurser opererer som eier imoderne storselskaper, men politikere måikke under noen omstendigheter forsøke segsom aktive eiere og administratorer. Det kanbare gå galt…

• Det selvsamme kobbelet har i sammeslengen beredt grunnen for en langt mermarkedsliberalistisk tilpasning av Telenorved at selskapet reellt fallbys langt størreog mer antinasjonale og fagforeningsfiendt-lige telemonopoler enn svenske Telia –f.eks. telemonsteret British Telecom, somTelenor allerede samarbeider med. I mel-lomtida prøver Telenor å ta nye jafser pådet internasjonale telemarkedet.

– Vi har alternativer, og vi skal bevegeoss raskt, har Hermansen sagt. Det er litentvil om at Stortingsflertallet og borgerklas-sen vil gi grønt lys for nye fusjonsferder.Profitørene kan trygt utnytte det faktum atdet kapitalistiske Norge bygger på retten tilå tjene seg søkkrik på flertallets bekostning,og at funksjonen til politikere og lovverk erå sikre at det fortsetter slik.


Ja, jeg vil bli abonnent!

❏ Send meg bladet og alle hefter i skriftserien i ett år for kr. 100,-.

❏ Jeg vil ha mer informasjon om ML-gruppa Revolusjon

❏ Jeg vil ha påmeldingsinfo til sommerleir i august

❏ Ta kontakt med meg på min adresse eller tlf. .. .. .. ..

❏ Send et gratis prøveeksemplar til

Navn .........................................................................................Adresse .........................................................................................Poststed .........................................................................................

For bare kr. 100,- sikrer du deg alle åretsutgivelser fra Revolusjon!

Hefter i Revolusjons marxist-leninistiske skriftserie.

• Hefte 1: Kommunistisk opprop – «Quito-erklæringa»• Hefte 2: Arbeiderklassen i vekst og endring• Hefte 3: Maoismen – et revolusjonært blindspor• Hefte 4: Menneskerettigheter – Demokrati – Sosialisme• Hefte 5: Om folkestyre og proletariatets diktatur

Kr. 20,- pr. hefte (porto i tillegg – portofritt ved forskuddsbetaling). Kvan-tumsrabatt ved større bestillinger! Ypperlige til studiesirkler.Abonnenter på Revolusjon mottar alle hef-ter som utkommer i abonnementsperioden.

Mangler du ett eller flere?Bestill fra

Revolusjonboks 3458 BjølsenN-0406 Oslo

Send meg … eksemplarer av heftenummer… (portofritt ved forskudd til konto 0530 2763498)

Navn .........................................................................................Adresse .........................................................................................Poststed .........................................................................................

Abonnér! Send inn slippen til Revolusjon, boks 3458 Bjølsen, 0406 Osloeller betal direkte inn til konto 0801 4513206 mrk «abonnement»

Revolusjons skriftserie

Kampanjen er i mål!Joda, vi klarte det med god margin.Ved nyttårstider hadde vi fordoblatallet på abonnenter, og pr. 1. marsvar målsettinga oppfylt med 115prosent.

Dermed er vi i mål med godmargin. Takk til alle kamerater ogvenner av Revolusjon for god innsats.

Sjøl om den ordinære vervekam-panja er over, er det ingen grunn til ålene seg tilbake. Vi skal ikke leggeskjul på at tallet på abonnenter vartemmelig lavt i utgangspunktet, og atløssalget relativt sett er mye større.Disse «av og til-kjøperne» må blispurt om å abonnere!

Det er abonnentene som sikrerbladet regelmessige inntekter, og somer nøkkelen til bedre og hyppigereutgivelser.

Vi ønsker våre nye abonnentervelkommen, og håper at de bidrartil at bladet får enda flere lesere.

Kampanjeledelsen


Det blir brennbare temaer oggarantert friske diskusjoner påårets marxist-leninistiskesommerleir.Sommerleiren går som vanlig av stabelen imidten av august, nærmere bestemt fra tors-dag 10. til søndag 13.8.

Den nye militærstrategienMilitærpolitikk er et høyaktuelt emne i ogmed omlegginga av den norske militærstra-tegien i tråd med borgerskapets imperialis-tiske ambisjoner. Hva skjer når borgerska-pet tvinges til å velge mellom USA ogNATO eller EU-hæren? Er det fortsatt rik-tig å gå inn for avtjening av verneplikten nåsom vernepliktshæren står for fall? Det blirav enkelte på venstresida hevda at det nor-ske militærapparatet har progresssive ognasjonale trekk. Kan det være mulig i etimperialistisk land? En bakgrunnsartikkelfinner du i denne utgaven av bladet.

Sosialismen – mer enn en drømVisst er sosialismen en drøm, men den eren drøm som kan la seg realisere. Vitenska-pelig sosialisme er framfor alt innsikt i hvasom er mulig og nødvendig for å nå målet.For å gjenreise trua på sosialismen må visannsynliggjøre hvordan sosialistisk pro-duksjon og økonomi skal organiseres ogvise seg kapitalismen overlegen i et landsom vårt. Leirens andre hovedtema blir enmest mulig konkret analyse av sosialismensutsikter og overlevelsesmuligheter i et landsom Norge. Det kan virke som en fjern tan-ke i dag, hvis en lar seg blende av påstan-den om at kapitalismen av i dag er stabil og«uovervinnelig». Det er en påstand som re-volusjonære aldri kan akseptere, rett og slettfordi den ikke samsvarer med virkelighe-ten. Samtidig har historia vist at en sosia-listisk revolusjon i seg sjøl ikke er noen ga-ranti for framskritt og endelig avskaffelseav kapitalismen. Det lurer tusenvis av farerpå alle kanter. Hvordan sikre at sosialismen

Frisk luftFrisk

diskusjonMilitærpolitikk

• Kan en imperialistisk hær i etNATO-land være «nasjonal»?

• Er det noen mening i åforsvare vernepliktshæren?

Sosialisme i praksis• Hvordan tenker vi oss et

sosialistisk Norge? • Hvordanfå økonomien til å fungere

på tross av imperialistiskboikott og sabotasje?

Sett av 10.-13.august!

Sommerleir 2000blir konsolidert, og at veien blir stengt foralle forsøk på kapitalistisk gjenreising? Etfolk og en arbeiderklasse som ikke opple-ver sosialismen som et klart materielt fram-skritt, vil etterhvert stille seg likegyldig el-ler negativ til sosialismen. Organiseringa aven sosialistisk økonomi og folkehushold-ning blir derfor den største utfordringa.Hvordan lykkes med det i et land omgitt avimperialistiske fiender og innenlandsk re-aksjon?

Spørsmålene er mange, og det borger forspennende og lærerike diskusjoner.

Frisk luft og friske diskusjonerMellom slagene blir det rikelig tid til turer,bading, konkurranser og alt det andre somhører med på en sommerleir.

Leiren foregår på Østlandet. Foreløpigprisanslag for deltakere er kr. 500 for voks-ne i arbeid. Reduserte priser for skoleele-ver og arbeidsløse. Halv pris for barn i føl-ge med voksne.

Vent ikke for lenge med å melde deg på!(Bruk gjerne kupongen på side 26)

Revolusjon nr. 18 – våren 2000

Documents

Transcript of Revolusjon nr. 18 – våren 2000