Reguleringsplan for del av Åstadheia, Brevikstrandkilen · 2013. 8. 5. · REGULERINGSPLAN FOR DEL...

Reguleringsplan for

del av Åstadheia, Brevikstrandkilen

i Bamble kommune

- Planbeskrivelse med konsekvensutredning -

AT- Plan AS Fyresdal Næringshage

3870 Fyresdal

Prosjekt – Nr.: 153

Dato: 15.02.2012

Revidert: 26.03.2013

REGULERINGSPLAN FOR DEL AV ÅSTADHEIA, BREVIKSTRANDKILEN 2

AT Plan AS, 3870 Fyresdal

Tittel

Reguleringsplan for regulering av del av Åstadheia, Brevikstrandkilen,

Planbeskrivelse med konsekvensutredning Prosjekt Nr.

153

Prosjektnavn

Brevikstrand; reguleringsplan

Sider

62

Prosjekttype

Reguleringsplan for ny infrastruktur, boliger, natur-/friluftsliv, hytter

Dato

15.02.2012

Prosjektansvarlig

Dag Steinar Ragvin

Kvalitetskontroll:

Gunhild Austjord

Kontaktperson oppdragsgiver

Thomas Dalene

Ekstrakt

Planen er ett resultat av en samordning av arealbruksinteressene i og omkring tettstedet

Brevikstrand. Ny vei, ny bebyggelse (boliger, hytter og annen bebyggelse) og natur-

/friluftsinteresser er sentrale temaer. Planen er en områdereguleringsplan. Konsekvensutredning

er foretatt i henhold til vedtatt planprogram. Planen er grunnlag for senere detaljregulering. I

kommuneplanens arealdel er planområdet hovedsaklig avsatt til byggeområde for boligtiltetting

og område for landbruk, natur og friluftsliv.

Innhold

1 Bakgrunn ......................................................................................................................................... 5

1.1 Tiltakshaver ........................................................................................................................... 5

1.2 Hensikten med planen .......................................................................................................... 5

2 Planstatus ........................................................................................................................................ 5

2.1 Overordna arealplaner .......................................................................................................... 5

2.2 Gjeldende detaljplaner .......................................................................................................... 6

3 Beskrivelse av planområdet ............................................................................................................ 7

3.1 Beliggenhet i kommunen ...................................................................................................... 7

3.2 Områdets avgrensning .......................................................................................................... 8

3.3 Historikk ................................................................................................................................. 9

3.4 Eksisterende bebyggelse ....................................................................................................... 9

3.5 Veg- og trafikkforhold, herunder parkering ........................................................................ 10

3.6 Terrengforhold, landskap, vegetasjon................................................................................. 10

3.7 Områdets egnethet som lekeområde ................................................................................. 11

3.8 Grunnforhold ....................................................................................................................... 11

3.9 Miljøbelastninger ................................................................................................................ 11

3.10 Verneinteresser ................................................................................................................... 11

3.10.1 Naturvern 11

3.10.2 Rikspolitiske retningslinjer 12

3.10.3 Jordvern 12

3.10.4 Automatisk freda kulturminner 12

3.10.5 Andre kulturminner 12



4 Eiendomsforhold ........................................................................................................................... 12

5 Planprosess og medvirkning ......................................................................................................... 13

5.1 Oppstartfasen ...................................................................................................................... 13

5.2 Forhåndsvarsling ................................................................................................................. 13

5.3 Avklaringer med offentlige myndigheter ............................................................................ 13

5.4 Medvirkning ........................................................................................................................ 13

5.5 Innkomne merknader .......................................................................................................... 13

6 Konsekvensutredning (KU) ............................................................................................................ 29

6.1 Landskap .............................................................................................................................. 30

6.1.1 Dagens situasjon 30

6.1.2 Konsekvenser for videre reguleringsplanlegging 31

6.2 Vegetasjon og dyreliv .......................................................................................................... 31



6.3 Friluftsliv .............................................................................................................................. 34



6.4 Infrastruktur ........................................................................................................................ 36



6.5 Beredskap ............................................................................................................................ 38



6.6 Kulturminner og kulturmiljø ................................................................................................ 40



7 Beskrivelse av planforslaget .......................................................................................................... 41

7.1 Arealformål .......................................................................................................................... 41

7.2 Bebyggelse og anlegg .......................................................................................................... 42

7.3 Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur ........................................................................ 42

7.4 Grønnstruktur ...................................................................................................................... 43

7.5 Landbruks-, natur- og friluftsformål .................................................................................... 43

7.6 Bruk og vern av sjø og vassdrag .......................................................................................... 43

7.7 Hensynssoner ...................................................................................................................... 43

7.8 Samtidighetskrav ................................................................................................................. 43

8 Vurderinger og konsekvenser av planforslaget ............................................................................ 44

8.1 Planfaglige vurderinger ....................................................................................................... 44

8.1.1 Overordna føringer 44

8.1.2 Landskap/fjernvirkning 46

8.1.3 Naturgrunnlag 46

8.1.4 Lokaliseringsfaktorer 46

8.1.5 Senterstruktur 46

8.1.6 Fortetting 46



8.1.7 Grøntstruktur 46

8.1.8 Estetikk 47

8.1.9 Utbyggingsrekkefølge 47

8.1.10 Utbyggingsavtale 47

8.1.11 Økonomi 48

8.2 Jordvern og landbruksfaglige vurderinger .......................................................................... 48

8.2.1 Landbruk 48

8.2.2 Virkeområde jordloven og skogbruksloven 48

8.3 Miljøfaglige vurderinger ...................................................................................................... 48

8.3.1 Naturverdier 48

8.3.2 Strandsone 48

8.3.3 Friluftslivsinteresser 48

8.3.4 Fiskeinteresser 49

8.3.5 Viltinteresser 49

8.3.6 Vassdragsforvaltning 49

8.3.7 Vann, avløp og renovasjon 49

8.3.8 Forurensning 50

8.4 Kulturlandskap og kulturminner.......................................................................................... 50

8.4.1 Kulturlandskap 50

8.4.2 Kulturminner 50

8.5 Samfunnssikkerhet og beredskap - Naturbasert sårbarhet ................................................ 50

8.6 Folkehelse, barn og unges, funksjonshemmedes og eldres interesser ............................... 50

8.6.1 Leke- og oppholdsareal 50

8.6.2 Forhold til utenforliggende boligområder 51

8.6.3 Tap/erstatning av lekeareal 51

8.6.4 Tilgjengelighet 51

8.7 Vei- og veitekniske forhold/trafikksikkerhet ....................................................................... 51

8.7.1 Trafikkforhold 51

8.7.2 Trafikkplan/veiutforming 52

8.7.3 Utvidelser og nyetableringer 53

8.7.4 Kollektivtrafikk 53

8.7.5 Universell utforming 54

8.7.6 Trafikksikkerhet 54

8.7.7 Valg av ny kryssløsning 55

9 Vedlegg .......................................................................................................................................... 61



1 Bakgrunn

1.1 Tiltakshaver

AT Plan fremmer planforslaget på vegne av Tommy Sortedal, Vegard Hunderi, Børre Elvik, Maud Rogn og Geir Larsen i Brevikstrand, samt for Bamble kommune. Thomas Dalene har opptrådt på vegne av grunneierne etter fullmakt. Planarbeidet er ett samarbeidsprosjekt mellom de nevnte grunneierne og kommunen.

1.2 Hensikten med planen

Hensikten med planen er å samordne arealbruksinteressene ved å legge til rette for bedre infrastruktur, ny bebyggelse og annen arealbruk i tråd med rikspolitiske retningslinjer for planlegging i kyst- og sjøområdene i Oslofjordregionen (RPR – O).

2 Planstatus

2.1 Overordna arealplaner

Kommuneplanens arealdel

Kommuneplanens arealdel sist revidert 11.07.2007 fastslår at alle tidligere godkjente

reguleringsplaner i området skal gjelde. Disse regulerte områdene er vist i kommuneplanen.

Hele Brevikstrandområdet rundt Brevikstrandkilen er vist som framtidig boligområde, selv om

området omfattes av reguleringsplanen fra 1985. Grunnen til det er at man ønsket at det skulle lages

en ny reguleringsplan for Brevikstrandområdet som erstatning for deler av gjeldende reguleringsplan

fra 1985, og at man i den nye planen skal vurdere ny boligbebyggelse i området. Det er en slik plan

som nå er utarbeidet.

Området nord for tettstedet øst for Valleveien hvor det er markert B på kommuneplankartet er

derimot ment å skulle bli et nytt boligområde.

Forøvrig er arealene avsatt til landbruk, natur og friluftsliv (LNF). En større del av Åstadheia nord for

tettstedet er vist som LNF – område med eksisterende fritidsbebyggelse. Trasé for ny veg frå

Vallevegen mot Ivarsand er også vist.



Bilde 1: Utsnitt av kommuneplanens arealdel

2.2 Gjeldende detaljplaner

Brevikstrand og en del av områdene rundt omfattes av reguleringsplan for Brevikstrandområdet,

vedtatt 02.12.85. I denne er det avsatt bolig- og fritidsbebyggelse. Bebyggelsen er nå etablert, med

unntak av feltet B14 rett sydøst for Brevikstrandkilen. Der er det antyda 6 nye boligtomter som ikke

er etablert. Forøvrig er det meste regulert til landbruksformål.

Et mindre boligfelt ved Elvikvegen rett ved avkjøringa til Ivarsand ble avsatt i reguleringsplan for del

av Brevikstranda – Gartneritomten, vedtatt 04.01.06. Dette er utbygd.

Reguleringsplanen for Brevikstrandområdet grenser inntil reguleringsplanen Ivarsand – Prisgrunn –

Halvorsodden vedtatt 25.10.01. I denne er det hovedsakelig regulert fritidsbebyggelse, friområder og

friluftsområder.



3 Beskrivelse av planområdet

3.1 Beliggenhet i kommunen

Planområdet ligger ved Brevikstrand, et lite tettsted med 50 – 100 fastboende innerst i

Brevikstrandfjorden ved vegkrysset Valleveien/Elvikveien. Tettstedet ligger langs en attraktiv

kyststrekning nær Ivarsand badeplass 2,5 km syd for E18 snaue 1 mil å kjøre fra Stathelle og

Langesund.



3.2 Områdets avgrensning

Området er 536 daa stort og består av Brevikstrand tettsted med omkringliggende områder. I vest er

Vallevegen avgrensning. I sydøst samsvarer avgrensningen delvis med grensen i kommuneplanens

arealdel, men noe mer areal sydøstover er tatt med for å få med tidligere småbruk med parkering og

brakk jordbruksareal. Derfra er det trukket en linje nordvestover mot Brevikstrandkilen. Innerste del

av Brevikstrandkilen med strandområder og båthavner/-brygger er med. I nord avgrenses området av

hytteområdets søndre atkomstveg fra Vallevegen og eiendomsgrenser. I øst sammenfaller

områdeavgrensningen med avgrensningen av eksisterende hytteområde vist i kommuneplanens

arealdel. Elvikvegen og atkomstvegen ned mot Ivarsand badeplass er naturlige avgrensninger.

Boligområde på Gartneritomta er holdt utenfor. Det omfattes av reguleringsplan vedtatt i 2006.



3.3 Historikk

Tettstedet Brevikstrands folketall på 50 – 100 fastboende har holdt seg nokså stabilt de siste 100 åra.

Boligområdet på Gartneritomta er nylig etablert. For øvrig har det de siste 30 åra blitt bygd noen

boliger spredt. Tidligere var det både skole og butikk i Brevikstrand. Åstadheia hytteområde som

delvis ligger innenfor planområdet ble bygd på 1970 og 80 – tallet. Tidligere var det mer

landbruksvirksomhet i området.

Noen mindre arealer med brakk jordbruksareal finnes syd i planområdet. Det har tidligere foregått

utvinning av feltspat (gruvedrift) i området. Som følge av det finnes noen gamle steinbrudd. Et større

brudd ligger inntil Elvikveien og eksisterende boliger i tettstedet. Noen mindre brudd finnes i

terrenget omkring. Feltspatbruddene ble nedlagt på 1960 – tallet.

Trafikken til omkringliggende bade-/friluftsområder og ett stadig økende antall hytter og båthavner i

nærheten har økt opp gjennom årene fram til nå. Trafikken har blitt stor langs Vallevegen og

Elvikveien gjennom tettstedet Brevikstrand.

3.4 Eksisterende bebyggelse

Det finnes en del bolig- og fritidsbebyggelse innenfor planområdet. Boligbebyggelsen er hovedsaklig

konsentrert i selve tettstedet Brevikstrand. Noen spredte boliger finnes også. Det meste av

fritidsbebyggelsen ligger i Åstadheia nord i planområdet. Noe fritidsbebyggelse finnes også i og

omkring selve tettstedet syd i området.

Bilde 2: Nytt boligfelt i østre del av Brevikstrand



3.5 Veg- og trafikkforhold, herunder parkering

Planområdet ligger langs Fylkesvegen Vallevegen som går fra E18 utover fjorden til Valle. Ett stort antall hytter, båthavner og friluftsområder medfører stor trafikk langs Vallevegen om sommeren. Elvikvegen tar av Vallevegen og går gjennom planområdet til blant annet det regionalt viktige friluftsområdet Ivarsand hvor det er offentlig sikrede friluftsområder med badeplass og tilhørende parkeringsplass. Elvikvegen betjener også ett betydelig antall hytter på halvøya øst for Brevikstrand, i tillegg til boligene, hyttene og båthavnene/-bryggene innenfor planområdet. Elvikveien er sterkt trafikkert om sommeren. Vegen er smal og svinger seg gjennom Brevikstrand tettsted. Vegen ligger flere steder helt inntil bebyggelsen. Noen mindre private parkeringsplasser for hytter og båthavnene/-bryggene i området finnes.

Bilde 3: Elvikvegen gjennom Brevikstrand

3.6 Terrengforhold, landskap, vegetasjon

Brevikstrand tettsted ligger på flatt/slakt området ned mot selve havbukta, men er omkranset av flere bratte kollepartier avskåret av større og mindre daler. Landskapet er typisk kystlandskap med skogdekte fjellkoller og berg i dagen. Noe typisk strandvegetasjon finnes. Skogsområdene består av åpen furuskog på kollepartiene samt noe tettere lauvskog, buskvegetasjon og granskog i daler og skråninger. Noen mindre områder med dyrket mark finnes. Tidligere mineralutvinning har etterlatt tydelige spor i terrenget.



Bilde 4: Fjellkoller med mye berg i dagen

3.7 Områdets egnethet som lekeområde

Arealene innenfor planområdet kan benyttes til variert lek, men det er lite tilrettelagt lekeareal. En lekeplass finnes nokså sentralt i tettstedsdelen av planområdet. Naturen omkring bebyggelsen egner seg til alminnelig utendørs lek.

3.8 Grunnforhold

Grunnforholdene i området varierer fra fjell til marine avsetninger. De kuperte områdene består av fjell med kystfuruskog på skrint jordsmonn. De lavere flatere områdene består av marine avsetninger. Grunnen kan være ustabil i noen av de sistnevnte områdene.

3.9 Miljøbelastninger

Området er eksponert for miljøbelastning i form av utbyggingsinteresser knytta til hytter, boliger og båtplasser. Det kan komme i konflikt med natur, landskap og friluftsliv.

3.10 Verneinteresser

3.10.1 Naturvern

To forekomster av naturtypen ”kantkratt” klassifisert som viktig ligger innenfor området. Jf. KU – tema natur nedenfor.



3.10.2 Rikspolitiske retningslinjer

Overordna føringer som RPR - O påpeker at man må søke å bevare kystområdenes naturverdier, kulturminneverdier og rekreasjonsverdier til beste for befolkningen i dag og i fremtiden, og at man i strandsona skal søke å bevare disse kvalitetene spesielt.

3.10.3 Jordvern

Jordverninteresser knytter seg til områdene med dyrket mark.

3.10.4 Automatisk freda kulturminner

Kulturminneforvaltningen i Telemark fylkeskommune foretok arkeologiske registreringer i planområdet våren 2011. Det ble ikke registrert automatisk fredete kulturminner som kan komme i konflikt med planen.

3.10.5 Andre kulturminner

Den eksisterende bebyggelsen langs Elvikveien omfatter flere Sefrak-registrerte bygninger. To er fra

før 1850, en av disse med oppføringsår før 1650, og er derfor av særlig regional verdi. Bygningene

ligger innenfor et avgrenset område. Tre av bygningene ligger tett mot Elvikveien. Bygningenes

sammenheng og miljøet de står i er av interesse.

4 Eiendomsforhold

Mye av planområdet består av areal som tilhører 5 landbrukseiendommer:

Gbnr. 92/12 med gårdsbebyggelse som eies av Børre Elvik.

Gbnr. 92/13 med gårdsbebyggelse som eies av Maud Rogn.

Gbnr. 92/23 som eies av Geir Larsen.

Gbnr. 92/8 som eies av Vegard Hunderi.

Gbnr. 92/7 som eies av Tommy Sortedal.

I tillegg finnes ca. 11 boligeiendommer og ca. 43 fritidseiendommer. De sistnevnte består av både

selveier- og festetomter. To gårdsbruk ligger innenfor planområdet.



5 Planprosess og medvirkning

5.1 Oppstartfasen

Det har siden vinteren 2010 vært dialog mellom Bamble kommune, tiltakshaverne og AT - Plan AS. Befaringer og møter har vært avholdt. Forhåndskonferanse med Bamble kommune ble avholdt 17.03.2010. I konferansen ble det utvekslet informasjon mellom tiltakshaverne og kommunen. Tiltakshaverne redegjorde for sine tanker mens kommunen orienterte om allmenne interesser og føringer. Teknisk komité i kommunen ble orientert om planarbeidet på en befaring i området 20.04.2010. En presentasjon med bakgrunnsinformasjon ble presentert under befaringen. Komitéen vedtok 19.05.2010 å anbefale oppstart av reguleringsarbeid med konsekvensutredning for det aktuelle området. Det har vært kontinuerlig dialog mellom Bamble kommune, tiltakshaverne og AT – Plan AS under utarbeidelsen av planprogram.

5.2 Forhåndsvarsling

Planarbeidet ble varslet igangsatt 29.10.2010. Samtidig ble utkast til planprogram for regulering av del av Åstadheia, Brevikstrandkilen sendt ut på høring. 18 skriftlige merknader kom inn. Planprogrammet ble revidert som følge av innkomne merknader.

5.3 Avklaringer med offentlige myndigheter

Det har vært dialog med regionale myndigheter underveis i planprosessen om temaene kulturminner, biologisk mangfold, veg- og trafikkforhold relatert til fylkesvegen og om oppbygningen av planprogrammet og konsekvensutredningene. Det har også vært dialog med kommunen under hele planprosessen når det gjelder flere andre problemstillinger. Kommunen er med på å fremme planforslaget og bidrar økonomisk.

5.4 Medvirkning

Det ble avholdt åpent informasjonsmøte på Grendehuset i Brevikstrand 09.12.2010 der det ble informert om planarbeidets oppstart, stilt spørsmål og uttrykt synspunkter. Ett nytt informasjonsmøte ble avholdt 27.09.2011 der ett planutkast ble presentert. De muntlige merknadene som kom fram i møtet, samt noen skriftlige merknader som kom inn etter møtet, ble vurdert i det videre arbeidet med å ferdigstille planforslaget.

5.5 Innkomne merknader

De 18 skriftlige merknadene som kom inn som følge av forhåndsvarslingen er her referert og

kommentert.



Brev fra Fylkesmannen i Telemark datert 20.12.2010

Hensynet til barn og unge. Vi viser til Rikspolitiske retningslinjer for barn og unge punkt 5. Den understreker at areal som skal brukes av barn og unge skal være sikret mot forurensing, støy, trafikkfare og annen helsefare. I forbindelse med etablering av nye boligområder må det gjøres en vurdering av behovet for leke – og oppholdsareal. Leke- og oppholdsareal skal legges til områder skjermet for trafikk og forurensing. De skal være store nok og tilpasset barn og unges lek og opphold til ulike årstider. Landskap. Det skal tas landskapshensyn ved planlegging og gjennomføring av nye utbygginger. Planområdet omfatter jordbrukslandskaper, kystlandskap og et variert kollelandskap som er typisk for denne delen av fylket. Fylkesmannen viser til den europeiske landskapskonvensjonen og Stortingsmelding nr 26 (2006 – 2007) om Regjeringens miljøpolitikk punkt 5.3. Strandsone og 100-metersbeltet. Planprogrammet omtaler disse hensyn i punkt 4 og 6.3. Allmennhetens rettigheter i utmark og til strandsone langs sjøen står sentralt i miljøvernpolitikken, jf her også Stortingsmelding nr 26 (2006 – 2007) om Regjeringens miljøpolitikk - punkt 5.7. I den nasjonale strandsonepolitikken er det fortsatt viktig å bevare gjenværende ubebygde strandstrekninger i utmark fri for ny bebyggelse. Gjennom planarbeidet åpner det seg muligheter for å rydde opp i strandsona og å begrense og samle eksisterende inngrep, for eksempel ved planlegging og utforming av felles brygger. Fylkesmannen vil ellers vise til statens og kommunens store engasjement for erverv og opparbeiding av skjærgårdsparkområder på Ivarsand og Prisgrunn. Det er svært viktig at det gjennom planarbeidet sikres god atkomst til de svært mye brukte landfaste friluftslivsområdene i statlig eie. Biologisk mangfold. Norge har gjennom ratifisering av internasjonale konvensjoner forpliktet seg til å stanse tapet av biologisk mangfold innen 2010. Dette medfører at viktige leveområder for truede og sårbare arter, samt forekomster av naturtyper med verdi ”viktig” (B) eller ”svært viktig” (A), må spares for inngrep. Ivaretakelse av slike forekomster er derfor særlig viktig ved arealplanlegging i kommunene. Aktuelle kunnskapskilder som Naturbase, MiS og Artskart må konsulteres. Videre må det gjøres en konkret vurdering av om kunnskapsgrunnlaget er godt nok, jf Naturmangfoldlovens § 8. Hvis dette vurderes som mangelfullt (f eks på grunn av manglende undersøkelser), må det gjennomføres en kartlegging etter standard metode (DN-håndbok 13-1999, revidert utgave 2007). Vi minner videre om bestemmelsene i Naturmangfoldloven, spesielt §§ 7-12, som har betydning for all offentlig beslutningstaking som kan berøre naturmangfoldet. Innenfor planområdet er det registrert en forekomst av naturtypen ”kantkratt” med verdi ”viktig” (B). Forekomsten ble kartlagt i 2009 og er ennå ikke lagt inn i Naturbase. Avgrensning og områdebeskrivelse følger vedlagt. Forekomsten bør ivaretas ved regulering til egnet formål med tilhørende bestemmelser, f eks grønnstruktur eller ”LNFR”. Vi kjenner ikke til registreringer av andre viktige forekomster (A- eller B-verdi) innenfor planområdet, men det er grunn til å tro at temaet ikke er tilstrekkelig utredet, spesielt på skogsarealene. For å sikre et godt nok kunnskapsgrunnlag må det gjøres en naturtypekartlegging etter DN-håndbok 13-1999 (revidert utgave 2007) i skogsarealer som vurderes disponert til byggeformål. Denne må foretas av kompetent personale og innenfor plantenes vekstsesong. Eventuelle forekomster med A- eller B-verdi må ivaretas ved avsetting til egnet formål, f eks grønnstruktur eller ”LNFR”. Marint biologisk mangfold. Kartlegging av marine naturtyper viser at vi har fire ulike C–lokaliteter med ålegrass innerst i



Brevikstrandkilen. C-lokaliteter betyr at registreringene som er gjort ikke er av nasjonal eller regional verdi. Vi forutsetter at Bamble kommune med sin lokalkunnskap ivaretar nødvendige hensyn i det videre planarbeidet (jf her planprogram punkt 6.2 ). Landbruksinteresser. Ut fra det vi kan se av varselet, omfatter planområdet også LNF-områder med jord- og skogarealer. Vi ser at planprogrammet har tatt opp i seg hensyn til jordbruksareal og produktiv skog og at landbruksfaglige vurderinger skal foretas i og med planarbeidet. Vi regner videre med at den lokale/kommunale landbruksforvaltningen derfor naturlig skal involveres i planprosessen. Samordna areal og transportplanlegging. Klima. Arealbruk og transportsystem henger sammen. Målsetting om en bærekraftig utvikling og reduksjon i utslipp av klimagasser betyr at en skal tilrettelegge for et utbyggingsmønster og en infrastruktur som tar slike hensyn. Fylkesmannen ber om at disse hensyn også blir tatt med i konsekvensvurderingen, jf. bl.a. planprogrammets punkt 5.3, 6.4 og 6.6. Kommentarer til merknadene

Lekearealene avsatt i planen er tilfredsstillende når det gjelder skjerming mot trafikk og forurensning. Det vil bli gjort en vurdering av behovet for flere leke- og oppholdsareal senere under utarbeidelsen av detaljreguleringsplanene for de ulike boligområdene. Det er tatt landskapshensyn i reguleringsarbeidet ved at godt synlige og høyereliggende kollepartier, samt landskapsrommet rundt Kilen holdes fri for ny bebyggelse. I strandsona har allmennhetens interesser fått høyest prioritet. Området rundt Kilen foreslås opprustet med sti, gjenåpning av bekk, fjerning av hytte, opparbeidelse av lekeplass og bevaring av gjenværende natur. Atkomst til Ivarsand og Prisgrunn er sikret gjennom eksisterende veg og stier. Ubebygde strandstrekninger i utmark forutsettes fri for ny bebyggelse. I planforslaget foreslås ny boligbebyggelse i strandsona kun som en direkte utvidelse av eksisterende tettbebyggelse, samt tre nye hytter nært inntil eksisterende hytter. Det gjelder områdene B3 og F8 – 10. Naturbase, MiS og Artskart er studert. Det er også foretatt naturtypekartlegging i området. Det legges i planen opp til at områder med verdi ”viktig” skal spares for inngrep. Brevikstrandkilens undervannseng med ålegras er trolig forringet etter diverse terrenginngrep i bukta. Potensielt gjenværende verdifullt areal med undervannseng blir kartlagt ved marin kartlegging som enda ikke er sluttført. Reguleringsplanen legger for øvrig ikke opp til at det skal gjøres inngrep i bukta. Landbruksfaglige vurderinger er foretatt. Den kommunale landbruksforvaltningen har blitt involvert i planprosessen ved varsling, og blir det senere ved offentlig ettersyn. Planforslaget legger opp til en utbygging i nær tilknytning til eksisterende tettsted og med korte kjøreavstander fra eksisterende vegnett. Avstand til skole og barnehage er noe lang. Totalt sett antas planforslaget å være tilfredsstillende ut ifra målsettingene om en bærekraftig utvikling.



Brev fra Telemark fylkeskommune datert 17.11.2010

I forslaget til planprogram er kulturminner og kulturmiljø omtalt under punkt 6.6; ”Andre planfaglige

vurderinger”. Dette punktet omfatter temaer/problemstillinger som ikke inngår i selve

konsekvensutredningen, men som må vurderes i reguleringssaken. Kulturminner og kulturmiljø må

nevnes som et eget punkt under punkt 6, ”Temautredninger”. Eventuelle kulturminneinteresser bør

omtales, verneverdien vurderes og tas hensyn til i det videre planarbeidet. Marinarkeologi bør tas

med som et eget avsnitt.

Vi har ikke opplysninger i våre arkiver om automatisk freda kulturminner innenfor planområdet.

Registreringer av automatisk freda kulturminner som er foretatt f.eks. i forbindelse med utarbeidelse

av økonomisk kartverk, er ofte mangelfulle. Det ble gjennomført arkeologisk registrering i deler av

dagens planområde i 2003, men i årene etter dette har det skjedd en metodeutvikling i arkeologien.

Vi ønsker derfor å foreta registreringer før vi kan gi endelig uttalelse til planen. Det er en fordel at

registrering av automatisk freda kulturminner foretas allerede på varselstadiet for å unngå konflikter

senere i planprosessen. Se brevet fra Fylkeskommunen for ytterliggere detaljer, forutsetninger og

kostnadsoverslag for registreringene.

Automatisk freda kulturminner skal som hovedregel vises som hensynssone i plankartet.

Hensynssonen skal følges av bestemmelser som sikrer hensynet til kulturminnet. Hensynssonen lar

seg ikke kombinere med arealformål nevnt i pbl § 12-5 som innebærer inngrep. Den geografiske

avgrensingen av hensynssonen skal skje i samråd med regional kulturminneforvaltning. Om det viser

seg at det er konflikt mellom automatisk freda kulturminner og tiltak i henhold til planen, og

Fylkeskommunen vil anbefale at planen godkjennes, skal spørsmålet om dispensasjon fra den

automatiske fredningen avklares gjennom reguleringsplanprosessen. Saken oversendes da

Riksantikvaren for vurdering. Dersom Riksantikvaren tillater at reguleringsplanen godkjennes, vil det

vanligvis stilles vilkår om en arkeologisk utgravning før planen realiseres. Dette vilkåret skal

innarbeides i reguleringsbestemmelsene. Utgifter til en slik utgravning bæres av tiltakshaver, jf

kulturminneloven § 10. Siden deler av reguleringsplanen kommer inn under Norsk Maritimt

museums ansvarsområde, er saken oversendt til museet.

Hensynet til nyere tids kulturminner bør komme klarere frem, og vi anbefaler at en nærmere

beskrivelse av nyere tids kulturminner kommer til som selvstendig del i temautredningen, og foreslår

at dette føyes til i videre planarbeid. Konfliktgraden mellom kulturminner og utviklingsområder må

avklares. Eventuelle avbøtende tiltak bør drøftes.

Den eksisterende bebyggelsen langs Elvikveien omfatter flere Sefrak-registrerte bygninger. To er fra

før 1850, en av disse med oppføringsår før 1650, og er derfor av særlig regional verdi. Bygninger fra

før 1850 omfattes av kulturminneloven § 25, meldeplikt for offentlige organer, hvor hensikten er å

forhindre unødvendig tap av eldre bebyggelse fra før 1850. Bygningene ligger innenfor et avgrenset

område. Tre av bygningene ligger tett mot Elvikveien. I det videre arbeidet må det tas tilstrekkelig

hensyn til alle fire bygninger, deres sammenheng og det miljø de står i. Vi anbefaler at det legges inn

hensynssone C med bestemmelser for det området som omfatter de Sefrak-registrerte bygningene,

med hensikt å bevare virkningen og lesbarheten av den gamle bebyggelsen i landskapet. Det kan

også legges inn en passus om at saker som angår tiltak på verneverdige bygg skal oversendes til

regionale kulturminnemyndigheter før vedtak fattes. Fortetting av området bør unngås. Veiutbygging

må ikke komme i konflikt med den eksisterende bebyggelsesstrukturen langs Elvikveien.



Det fremstår som uklart hva formålsformuleringen ”samordne arealbruksinteressene”

innebærer. Dette bør presiseres i planprogrammet. Bærekraftige byggeløsninger i form av f.

eks. energiøkonomisering bør det være fokus på. De utredningstema som opplistes i

planprogrammets kapittel 6 er for øvrig et godt utgangspunkt for den videre planprosess.

Kommentarer til merknadene Kulturminner og kulturmiljø ble tatt med som eget tema i planprogrammet og i

konsekvensutredningen. Marinarkeologi ble tatt med som eget avsnitt. Det er foretatt arkeologiske

registreringer i planområdet våren 2011. Se KU – tema kulturminner og kulturmiljø nedenfor. Nyere

tids kulturminner er beskrevet spesielt. Det er foreslått hensynssone med bestemmelser for området

med de Sefrak - registrerte bygningene med tilhørende eiendom samt det gamle gårdstunet nord for

vegen. I reguleringsbestemmelsene er det stilt krav om at saker som angår tiltak på verneverdige

bygg skal oversendes til regionale kulturminnemyndigheter før vedtak fattes.

Brev fra Statens vegvesen datert 15.12.2010

I kryss med Vallevegen må det reguleres inn sikt i kryss på 4 * 54 meter ved 40 km/t og 6 * 120 meter ved 80 km/t. Det må reguleres inn G/S – veg på østsiden av Vallevegen i hele planområdets lengde. Kommentarer til merknadene

Frisikt og G/S – veg er regulert. Brev fra NVE datert 17.12.2010

Vi kan ikke se at NVEs forvaltningsområder blir berørt i vesentlig grad. Nedenfor gis litt informasjon om hva NVE fokuserer på i arealplaner og vi ber om at det kommer tydelig frem av plandokumentene dersom det planlegges tiltak som berører disse temaene. NVE ber om at eventuelle vann og vassdrag i planområdet, inkludert åpne og lukkede bekker, identifiseres og reguleres til bruk og vern av sjø og vassdrag. Det bør samtidig angis en bredde for bevaring av kantsonen langs vassdraget. Eventuelle inngrep og tiltak i vassdrag og kantsoner må beskrives nærmere, slik at NVE får grunnlag for å vurdere om tiltaket omfattes av vannressursloven. Det skal gjennomføres en risiko- og sårbarhetsanalyse for alle planer for utbygging. Flom, erosjon og skred er naturlige prosesser som kan medføre fare dersom det ikke tas hensyn til ved planlegging og utbygging, og skal være en del av ROS-analysen. Krav til sikkerhet fremgår av TEK10. NVEs retningslinje nr. 1/2008, Planlegging og utbygging i fareområder langs vassdrag, beskriver hvordan flom-, erosjons- og skredfare bør vurderes i planprosessen. NGUs løsmassekart (www.ngu.no/kart/losmasse) og Skrednett (www.ngu.no/kart/skrednett) gir en oversikt over grunnforhold, aktsomhetskart og registrerte skredhendelser. Selv om det ikke er kjente faresoner i planområdet skal det alltid gjøres en vurdering av grunn- og terrengforhold med tanke på stabilitet og skredfare. Dersom byggeområdet ligger på marine avsetninger og terrenghelningen er større en 10 grader er det grunn til å vurdere faren for kvikkleireskred nærmere. Eventuelle fareutsatte arealer skal, uavhengig av arealbruk, avmerkes på kartet som hensynssone og tilknyttes bestemmelser som forbyr eller setter vilkår for bygging og tiltak.



Eventuelle anlegg for energiforsyning og -overføring skal reguleres som teknisk infrastruktur etter pbl §11-7 nr.2, med unntak av kraftledninger i sentral og regionalnettet som skal vises som hensynssone. NVE bidrar gjerne med ytterligere råd og veiledning ved behov. Kommentarer til merknadene

Bekkene i området foreslås regulert til naturområde i sjø- og vassdrag med tilhørende strandsone. Dette formålet er også brukt for å kreve gjenåpning av det opprinnelige bekkeløpet fra øst ned mot Kilen. Påfylte masser foreslås fjernet for å reetablere opprinnelig strandlinje på nordsiden av Kilen ved det vestre bekkeutløpet. Dette er gjort ved å bruke reguleringsformålet strandlinje i sjø i opprinnelig strandlinje, kombinert med samtidighetskrav til reetableringen. Det er gjennomført risiko- og sårbarhetsanalyse. Det er mye marine avsetninger i området. Det medfører at grunnen mange steder kan være utfordrende å bygge på. Området er ikke spesielt utsatt for erosjon og flom siden vassdragene i området kun består av ett par små bekker, men ved mye regn flyter mye vann over vei – og parkeringsareal siden terrenginngrep delvis hindrer bekken. Områdene med marine avsetninger er dessuten nokså flate/slake slik at faren for kvikkleireskred trolig er liten. Deler av området er utsatt for 100 – års stormflo. Dette området er avmerket på plankartet med hensynssone og det legges ikke opp til bebyggelse i det området. Anlegg for energiforsyning er foreslått regulert til teknisk infrastruktur. Brev fra Bamble kommune, tekniske tjenester og eiendomsforvaltning, datert 14.12.2010

Vi ber om at følgende tas med i reguleringsplanforslaget:

Eksisterende offentlige pumpestasjoner.

Eksisterende bussholdeplass langs Valleveien.

Areal for avfallshåndtering ved ny veg. Videre forutsetter vi at det fremforhandles en utbyggingsavtale med kommunen og at tilknytning til offentlig V/A – nett skjer når dette blir aktuelt. Kommentarer til merknadene

Eksisterende offentlige pumpestasjoner og bussholdeplass langs Valleveien er tatt med i planforslaget. Areal for avfallshåndtering er avsatt ved den nye vegen. Fremforhandlet utbyggingsavtale med kommunen skal foreligge før sluttbehandling. Brev fra Skagerak Energi 08.11.2010

Skagerak Nett AS ønsker å delta i planarbeidet. Bakgrunnen for det er:

Sikre at alle nettselskapets foreleggingspliktige elanlegg innenfor planområdet blir vist i planen.

Dersom noen av planforslagene medfører at elanlegg må flyttes ønsker vi så raskt som mulig å kunne vurdere hvilke konsekvenser og kostnader det medfører.



Ut fra hva som ønskes av nye virksomheter innefor planområdet, vil vi vurdere forventet strømforbruk til området og så langt mulig avklare behovet for nye elanlegg. Dersom nye elanlegg kan planlegges på dette stadiet skal de foreleggingspliktige innlemmes i planene.

Avklare om Skagerak Nett AS har tilstrekkelig kapasitet i overføringsnettet frem til planområdet. Dersom dette ikke er tilfelle kan det bli behov for en mer omfattende planleggingsprosess fra vår side. Større utbygginger må avklares både mot faglige myndigheter og kommunale arealplaner. Erfaringsmessig vet vi at en slik prosess kan ta lang tid.

Dersom det er aktuelt med alternativ energiforsyning til området, f.eks. fjernbåren varme, ønsker vi at dette avklares så tidlig som mulig da dette påvirker behovet for elektrisk overføring.

Så tidlig som mulig kunne se mulighetene for samarbeid med øvrig infrastruktur. Skagerak Nett er gitt områdekonsesjon og et av vilkårene er at planer for bygging av nettstasjoner og høyspenningsluftledninger skal forelegges berørte parter. Dersom foreleggingspliktige elanlegg ikke er med i reguleringsplanen/bestemmelsene må det søkes dispensasjon eller endring av plan.

Vedlagt følger kartskisse som viser Skagerak Netts elanlegg innenfor det aktuelle planområdet. I den grad eksisterende elanlegg må flyttes på, må utbygger dekke alle kostnader med det. Før graving nær eksisterende kabler vil vi etter forespørsel påvise kablene. Vi ønsker at utbyggere av nye virksomheter i planområdet skal være kjent med Skagerak Netts krav til utbygger før planlegging og bygging av ny virksomhet starter opp. Derfor ønsker vi at det tas inn i reguleringsbestemmelsene formulering om at nye utbyggere skal ta kontakt med oss i nettselskapet for å avklare behov for nettutbygging og utforming av eventuell nettløsning. Det bør tidligst mulig i planfasen avklares om prosjektet vil omfatte ny vegbelysning eller endring av et eksisterende belysningsanlegg. Dersom det er tilfelle må det avklares om det aktuelle veglysanlegget i framtiden skal være et offentlig lysanlegg koplet til det offentlige veglysnettet og med drift/vedlikehold bekostet av kommunen, eller om det skal være et privat utskilt lysanlegg. Nye anlegg utføres etter våre regler for anleggsbidrag. Grave- og grunnarbeid for anlegget og legging av kabler skal bekostes av utbygger. Vi venter å bli kontaktet i forbindelse med den videre saksgang. Kommentarer til merknadene

Høyspent luftlinje og kabel er vist med hensynssone i planforslaget. Eksisterende trafostasjoner er også vist. Skagerak Nett AS får tilsendt planforslaget til offentlig ettersyn. Det er tatt inn i reguleringsbestemmelsene en formulering om at det skal tas kontakt med nettselskapet i forbindelse med søknad om rammetillatelse for ny bebyggelse. Dette for å avklare behov for nettutbygging og utforming av eventuell nettløsning. Brev fra Fiskeridirektoratet datert 03.12.2010

Fiskeridirektoratet Region Sør kjenner ikke til at det skulle være vesentlig fiskeriaktivitet i området, eller at området har noen spesiell verdi for utøvelse av yrkesfiske. Det er ikke kaste- / låsettingsplass i det omsøkte området. Det er heller ikke registrert ålegressenger i det omsøkte området. Kommentarer til merknadene

OK. Ingen kommentarer.



Brev fra Kystverket datert 03.12.2010

Ingen merknader. Brev fra Norsk Maritimt Museum datert 16.11.2010

Sjøområdet i planen er utbygd til småbåthavn og sjøbunnen er betydelig oppmudret. Området regnes derfor for å være forstyrret og ikke ha arkeologisk potensial. Vi har derfor ingen anmerkninger til varslingen. Kommentarer til merknadene

OK. Ingen kommentarer.

E – post fra Bamble turlag v/ Odd Nakkestad datert 12.12.2010

Bamble Turlag minner om at det må tas høyde for ny kyststi gjennom planområdet. Videre er det ønskelig at det legges til rette for mulige fremtidige stier ned til friluftsområder. En ny offentlig parkeringsplass må også vurderes etablert. De parkeringsplasser som finnes er stort sett private. Det er ønskelig at Bamble Turlag er en del av planleggingsprosjektet i nært samarbeid med Bamble Kommune.

Kommentarer til merknadene

Det er tatt høyde for framføring av sti langs Kilen som får forbindelse med eksisterende kyststi mot Ivarsand via eksisterende grusveger. Det legges opp til at framføringer av stier vil knytte tettstedet godt til Kilen. Parkeringsplassen P13 i planen foreslås å være disponibel for allmennheten.

Brev fra Solfrid Elvik og Øystein Pettersen (Elvikveien 33) datert 12.12.2010

Når det gjelder nordre del av reguleringsområdet har vi få tanker og innspill annet enn at reguleringsgrensen burde vært utvidet et ganske lite stykke østover, slik at man fikk med de resterende helårshusene i Brevikstrand i retning Ivarsand (ca 5 stk.). Dessuten bør grensen i sør reduseres noe, til nordsiden av Kalvehagen. Jf. Kartvedlegg. Der burde det være en flott plassering for 6-8 hus med gode og store tomter nær eksisterende kommunalt vann/kloakknett. Ellers bør det ikke godkjennes et eneste hus-/hyttebygg utover Elvikveien i retning Elvik og Ivarsand fra Valleveien før ny vei foreligger mellom Valleveien og Ivarsandveien. Veien har ikke kapasitet til mer trafikk. Den bør allerede fra start av introduseres som Ivarsandveien, mens Elvikveien følger gamleveien mot Elvik. Ellers håper vi nå satser kun på hustomter for fastboende, da området vel nå har nok hytter.

Det bør ikke bygges ut noe som helst i strandsona. Fortetting av tettstedet kan man godta, men det bør gjøres utenfor strandsona, det vil si på nordsiden av Valleveien og Elvikveien mot Ivarsand. Den lysegrønne delen på kommuneplankartet mot Svensvika bør flyttes nordover til strandsonegrensa, mens den gule delen for bebyggelse flyttes til nordsiden av strandsonegrensa. Dette burde gjelde for hele Brevikstrand og egentlig for hele Bamble kommunes kyststripe. Brevikstrand som bomiljø har få friluftslivs-/rekreasjonsområder å variere i som ligger i gangavstand fra boligene. Hele området utenfor Elvikveien i retning Svensvika bør forskånes helt for utbygging da området utenfor bommen til Svensvika ikke har noe som helst bebyggelse av hus/hytter utover selve gården og Bjønnbukta. Det



er nesten unikt med tanke på hvordan resten av kystsona vår er bygd ned. Stedet bør forbli Brevikstrands populære rekreasjonsområde for barn, voksne, fastboende og tilreisende med sine stangfiskeplasser, badeplasser og allerede eksisterende skjærgårdspark. Med enkle grep kan disse stedene bli lette å nå også fra landsiden. Nå er de mest aktuelle for båtfarende gjester).

Unntak: - Den falleferdige murbygningen i Elvikveien 27 bør rives på grunn av sikkerheten til barn

og dyr. Her bør det kunne bygges et fint hus. Det samme gjelder der stygg grønn hytte på eiendommen Elvikveien 21 er plassert.

- Jordet ved siden av disse bygningene bør bli en større felles parkeringsplass for Børre Elviks brygger og for den nye lange brygga til Tulla Rogn, Fred Arve Rogn og Tom Markus Olsen. Disse nye bryggene med alle sine båtplasser har blitt bygd uten at det er i nærheten av nok biloppstillingsplasser. De har parkering for noen få biler nede ved pumpehuset og noen ytterst få oppe ved Elvikveien/Skarsvikveien. De bør slettes og samles på denne ene store plassen. Den lille parkeringsplassen ved Elvikveien/Skarsvikveien bør inngå i dagens litt for lille lekeplass. Dessuten foreslås Børre Elviks parkeringsplass flyttet fra vika og opp til denne parkeringsplassen. Samtidig bør dagens parkeringsplass kunne gi plass til en flott hustomt så sant ikke dagens stank fra pumpehuset blir uholdbar. Det bør også holdes av enkelte plasser for besøkende turfolk til den kommende Kyststien. Det er allerede i dag et problem at folk parkerer i hytt og pine i veikantene pga mangel på parkeringsmuligheter rundt Brevikstrandskilen. Gjennomføring av dette vil være med på å forskjønne inntrykket rundt kilen og strandområdene langs en vei som med tiden vil bli mye besøkt og brukt av fastboende og besøkende turfolk.

Fylkesmannens miljøvernavdeling og Bamble kommune oppfordres til å redde stumpene og om mulig tilbakeføre den sterkt reduserte og ødelagte naturkvaliteten med takrørvegetasjon. Biotopen er ikke stor, men etter vår og andres mening antakelig Bamble kommunes mest artsspennende våtmarksområde. Det finnes enkelte takrørbiotoper andre steder i kommunen, men Bamble har ikke mange kvalitetene igjen med fuktig strandeng og høytvoksende takrør som er knyttet til salt-/brakkvann.

Verken Fylkesmannens miljøvernavdeling eller Bamble kommune så noen vits i å sende ut nabovarsler eller innhente informasjon om biotopen fra f. eks. Norsk Ornitologisk Forening eller andre med kunnskap om biotopens innhold. Slik ble biotopen over natten fra å være et spennende område med yrende liv og kvitter til å bli et anleggsområde med skrap, rot og ATW-støy. Det er ryddet godt opp i skrot, men den huser fortsatt konteinere, gravemaskiner, gamle brygger, hydrodunker, hengere med mer tilhørende Fred Arve Rogns snekkerfirma. Hytta/skuret utpå odden som også eies av Fred Arve Rogn fungerer som utskipningshavn og lagerplass for aktiviteten hans. Dette er svært leit.

Biotopen inneholdt flere Rødlistearter: - Telemark fylkes kanskje sikreste (og eneste) biotop for Vannrikser lå her, med årlige

observasjoner av arten. Spesielt på høsten, men den ble også både hørt og sett på vår og sommerstid, noe som også gjorde biotopen aktuell som Hekkebiotop for arten.

- Rørsangere hekket årlig med en bestand på 15-25 par, noe som gjorde biotopen full av lyd og liv.

- Myrsanger opptrådte årlig og hekket stort sett to av tre år i gjennomsnitt akkurat der Børre Elvik har utvidet sin gjesteparkeringsplass på denne side av veien. Undertegnede er usikker på om denne gjesteparkeringsplassene er søkt om.



- Hettemåkene var i ferd med å innta biotopen for fullt, noe som ofte trekker andre spennende hekkende arter med seg.

- Stillits har brukt strandengen/tistel/kantområdet og hekket antakelig med flere par. - Takrørvegetasjonen huset hundrevis av overnattende Låvesvaler hver ettersommer/høst. - I tillegg dukket andre mer sjeldne gjester opp slik som Skjeggmeiser, Gulbrynsanger og

Rosenfink i tillegg til mer vanlige arter som Sivspurv, Sivsanger, Sisiker, Meiser med mer. Før mudringen av kilen ble gjort var den godt besøkt særlig under høsttrekket av Bekkasiner, Gluttsniper, Rugde og enkelte sniper.

Jeg vet dessverre at ved å gå til åtak som en kile inn i en slik kvalitetsbiotop fra landsiden, etablere tre veier ned til steinfyllingen, for så å legge steinfyllingen med ikke mindre enn 1.000 lastebillass ut i opptil 16 meter sigasøle og til og med lengre ut i vannet enn vegetasjonen gikk, er det ikke lett å bevare restbiotopen som er igjen der i dag. Fuglelivet som hekket er stort sett helt vekk, bekkene som rant gjennom våtmarken er sperret og fått endret løp. Jeg trodde ikke sånt var lov, men det er tydeligvis greit for Fylkesmannens miljøvernavdeling. Inngrepene er gjort med velvilje fra myndighetene på tross av at Miljøverndepartementet før dette oppfordret til skjerping mot utbygginger og press i strandsonen. Det snakkes så fint om Biologisk mangfold, Referanseområder, nærområdekvaliteter, grønne lunger, sanseinntrykk, opplæring av barn og unge etc. Nå må man komme til fornuft og redde stumpene her i vika og andre steder. Ved å gjøre som Børre Elvik har gjort så kan biotopen muligens tilbakeføres noe.

Den såkalte lekeplassen som var grunnen til at området kunne raseres kommer aldri til å bli lekeplass. Kun støyende ATW - lek time ut og time inn til naboers store frustrasjon har til nå vært leken som er utøvd. Barn leker derimot på lekeplassen oppe ved nybyggingsfeltet ved Pirolveien.

Fra kun en sti ned gjennom biotopen til brygga, til hele tre veier, har ingen mening. Bryggene er kommet for å bli, men gjør man som Børre Elvik og legger våtmarks-/takrørbiotopen sånn tålig inntakt på innsiden av steinfyllingen og samtidig begrenser adkomsten til bryggen til kun en gangvei (og ikke tre) med bom som er åpen noen dager for å ta båter opp og ned, blir ikke skadene like store som de nå er blitt. Var det slik Bamble kommune og ikke minst Fylkesmannens miljøvernavdeling ville ha det? Ting tyder på at det foreligger feil i grunnlaget for den søknaden, noe jeg kommer til å sende Bamble kommune og Fylkesmannen til orientering. Men nå kan man benytte muligheten til å redde noe av biotopens kvaliteter. Forhåpentligvis innhentes dyktige fagpersoner denne gangen til å vurdere vegetasjon, dyre,- og innsektsliv.

Allmennheten vil få stor glede og nytte av biotopens yrende liv dersom fuglelivet på nytt kunne innta den siden den kommende kyststien antakelig vil gå rett forbi. Ett par informasjonstavler om fuglelivet her vil gi god læring og kunnskap til brukere av kyststien.

Den stygge falleferdige lille hytta som i dag ligger i siven på yttersiden av våtmarkenog som mest lagrer rot og skrot, burde vært forlangt revet da man godtok steinsettinga/mudringen. Etter vår mening burde denne rives da den ligger utsatt for stormflo. Den bør heller ikke utvides som hytte eller bli omgjort til hus av samme årsak. Dersom den rives kan kyststien følge steinsettingen på yttersiden av sivvegetasjonen, en kunne sette seg ned på grunnfjell i en ellers mudret biotop, kikke utover fjorden og få med seg et aktivt fugleliv på samme sted. Stien kunne følge videre langs stranden noen meter til neste brygge som er den gamle kundebrygga til den gamle butikken. Butikken er for lengst revet, og brygga er privat. På kartet er det satt av sti fra brygga og på utsiden av hagen til Elvikveien 9 og opp til Elvikveien. Men det beste er å føre stien greit videre på sin vei sørvestover til bryggeanlegget til hyttene på Åstadheia.

På grunn av dette bør det vedtatte forslaget om 5-6 boliger på Svensvikas eiendom vedkilen slettes sammen med planlagte brygger langs strandengen i kilen. Dette til allmennhetens rekreasjonsverdi



og glede, samt å kunne beholde den lille rest av vegetasjon direkte tilknyttet strandlinjen. Om det allikevel blir å bygge boliger på yttersiden av linjen/grensen for Strandsone, bør dette skje på nordsiden av Kalvehagen (Kalvehagjordet/Kalvehagdalen) og med tilførselsvei fra Skarsvikveien. Stien fra Skarsvikjordet til Kalvehagen, som igjen går videre i retning Svensvika, bør beholdes helt og fullt som sti/kyststi. Om åsen mellom Kalvehagen og Skarsvikjordet blir bebygd bør veien gå inn fra Skarsvikveien som en runkjøring (mot klokka) på oversiden og i retning Elvikveien 37, skrå slakt oppover for så å komme over til Skarsvikjordet via en naturlig skorte på bortsiden av nevnte sti, for så å kjøre ned den litt vel bratte eksisterende veien fra Skarsvikjordet tilbake til Elvikveien. Ev. kan veien ende ut nordover mot Ivarsandveien ved de siste husene for fastboende, og slik slippe den bratte bakken. Veien vil da komme ut noen meter inn i den foreslåtte utvidelsen av reguleringsområdet østover under pkt 1. Som sagt ønskes ingen boliger/hytter sør for en linje fra Elvikveien 33 – Elvikveien 37 – Skarsvikjordet. Tomtene som er satt av til boliger på yttersiden av bommen mot Svensvika bør reverseres. Om så skulle være at disse blir beholdt til utbygging, må utbygger oppgradere veien helt og fullt til vanlig standard dvs. steinsatt, grøftet, stikkrenner, og med fast dekke. Springflo og oversvømmelse fra bekker går stadig over veinivået her. De planlagte bryggene her langs siste rest av strandeng må sløyfes, det er bryggeplasser nok til disse få husene. Grågjess og av og til Gravand er glad i denne beitemuligheten, uten å måtte føle seg stresset og jaget.

Så lenge det finnes historisk korrekte stedsnavn bør disse benyttes ved framtidige valg av veinavn. Det blir litt tassent, blekt og historieløst når ”veinavnnemnda” kan finne på å gi en veistubb f.eks navnet Pirolveien, slik det er gjort her i Brevikstrand. En fugl som dukker opp en sjelden gang på Jomfruland som altså ligger i vår nabokommune Kragerø. At en som flytter til feltet har interesse og er medlem av fugleforeningen i fylket, som altså har Pirolen i sin logo, er ikke god nok grunn til å ta et slikt historieløst og faunafjernt navn selv om vedkommende foreslår noe slikt. Jordet hadde og har fortsatt det historiske navnet Storjordet, slik navnet har vært i generasjoner. Man bruker også navnet Gartneritomta både lokalt og i kommunen. Gartneriet drev stort med jordbærdyrking og alle de som har hatt hytter her en stund, samt veldig mange Bamblinger fra Øst til Vest har ligget her og plukket. Kommentarer til merknadene

Det finnes ikke helårshus i Brevikstrand øst for nordre del av planområdet. De nyeste boligene rett syd for Elvikvegen øst for Brevikstrandkilen (Gartneritomta) ble vurdert tatt med, men ble utelatt siden området ble regulert for få år siden. Planavgrensningen samsvarer med planavgrensningen til den planen.

I sydøst ble avgrensningen satt i tråd med grensen i kommuneplanens arealdel, men det ble valgt å ta med noe mer areal sydøstover for å få med tidligere småbruk med parkering og brakk jordbruksareal. Det ble ansett som hensiktsmessig å ta med nokså mye areal mot syd for å kunne vurdere utbygging kontra vern også der.

Ny bebyggelse er foreslått i Brevikstrandkilen. Denne er knytta direkte til eksisterende bebyggelse.

Ny fritidsbebyggelse er foreslått som en fortetting i Åstadheia. Det er også foreslått tre nye hytter syd for Elvikvegen.

Det foreslås i reguleringsbestemmelsene at ingen nye boliger/hytter kan godkjennes før det nye kommunale veinettet vist i S/VA1 og 2 er etablert.

Planleggingen av nye byggeområder er forsøkt gjort i tråd med RPR – O ved at den er plassert inntil eksisterende tettsted. Ny bebyggelse innenfor strandsona er planlagt som en fortetting/utvidelse av eksisterende tettbebyggelse

Områdene lenger syd i retning Svensvika blir forskånet for utbygging siden de er tilnærmet uberørt av bebyggelse. De bør forbli natur- og rekreasjonsområde.

Kommuneplanens farger kan være litt misvisende. Meningen med den gule fargen over hele Brevikstrandkilen er å markere et område som skal reguleres samlet. Arealbruken må fastsettes i reguleringsplanen.



Parkeringskapasiteten i området er vurdert. For kyststien bør den kommunale parkeringsplassen ved Ivarsand være tilstrekkelig. Eksisterende private parkeringsplasser opprettholdes, men det legges opp til noe utvidelse av parkeringsplassen ved Elvikveien/Skarsvikveien og parkeringsplassen ved Vallevegen i vest. Nye parkeringsplasser for allmennheten foreslås ved det gamle feltspatbruddet for blant annet brukere av kyststien. Jordet som i brevet foreslås tatt i bruk til parkering er foreslått til annen arealbruk. Elvikvegen 27 inngår i det arealet og kan bygges om/rives.

Eksisterende takrørvegetasjon foreslås bevart ved å regulere de aktuelle arealene til naturområde. Det er viktig å ta vare på det som er igjen av naturkvalitetene ved selve Brevikstrandkilen. Ev. skrot må fjernes.

Under behandlingen av tidligere saker ved Brevikstrandkilen ble det forutsatt at det skulle etableres lekeplass på flata ned mot sjøen. I planforslaget er dette arealet avsatt til lekeareal, og krav om opparbeidelse stilles.

Det legges opp til at opprinnelig natur til en viss grad føres tilbake. Det gjøres ved å kreve at opprinnelig bekkeløp gjenåpnes nederst mot sjøen, samt noe revegetering. Hytta som i dag ligger på yttersiden av våtmarken nede ved Kilen foreslås regulert til sjøbod. Sti foreslås lagt på yttersiden av sivvegetasjonen forbi eksisterende hytte og videre vestover langs bukta mot Vallevegen.

Spørsmål om vegnavn må håndteres av kommunen. Det er ikke tema i reguleringssaken. Brev fra Simen og Cecilie Dippner Bakke, Gry og Eivind Austgulen (Pirolveien 1,6 og 8) datert 14/12-2010

De undertegnede er bekymret for rekkefølgen av ny reguleringsplan med tanke på gjennomførelse. De mener det burde være en forutsetning at infrastruktur og andre allmenngode tiltak er gjennomført innen det gis igangsettelsestillatelse for utbygging/tiltetting. Dette med erfaring fra tidligere omreguleringer gjennomført av noen av de samme grunneierne som nå søker omregulering. Det er allerede i dag mange usikre og uoversiktlige plasser på Elvikveien som ferdes av barn, skolebarn, andre fotgjengere og syklister. En ytterligere trafikkøkning vil i våre øyne være uakseptabelt.

I Brevikstrandkilen må parkeringsproblemet løses for de som bruker båthavnen og friluftområdet. Allerede i dag er det sprengt kapasitet og beboere opplever parkerte biler i egen hage. Båtopplag gjøres også i dag i nylig omregulert område til sjenanse for fastboende, en eventuell økning i antall båtplasser er vi redd vil forsterke dette. Vi ønsker at alle miljøaspektene ved momentene nevnt ovenfor konsekvensutredes.


Se kommentarene til merknadene i brevet fra Solfrid Elvik og Øystein Pettersen ovenfor når det gjelder rekkefølgekrav. Det legges opp til noe utvidelse av parkeringsplassen ved Elvikveien/Skarsvikveien. Det legges ikke opp til nye båtplasser. Båtopplagsplass foreslås tilrettelagt på Skarsvikjordet i vinterhalvåret.

Brev fra Inger Juell Mörtstedt for Sameiet Svensvik datert 02.01.2011

En utbygging av det omfang som her er foreslått vil ødelegge Brevikstrands karakter som idyllisk natur- og rekreasjonsområde for kommende generasjoner. Det kan man se eksempel på i for eksempel Valle litt lengre vest. Selv en dempet etablering av boligfelt nordøst for Valleveien vil få store konsekvenser for natur- og landskapsverdier i nærområdet. Det finnes i dag få åpne landskap igjen for nye beboere å ferdes i, og de som ikke allerede er eksploatert er hardt belastet.



Eiendommen Svensvika er et slikt eksempel. Vi forsøker å verne om artsmangfoldet så både mennesker, dyr og natur kan ha det godt. Men naturen tåler ikke masseinnrykk av nye fritidsbrukere i skog og mark. Vi håper derfor at en eventuell utbygging kan skje i liten skala og utenfor strandsona dersom man vil bringe nytt liv til traktene, slik at strandsona kan bevares for fremtiden som den er i dag.


Det er foreslått en god del bebyggelse i planforslaget, men ikke i områdene ned mot Svensvika. Utbygging er foreslått nord for Elvikvegen, men også syd for vegen inntil eksisterende bebyggelse. Områdene lenger syd er viktig å ta vare på av hensyn til natur- og rekreasjon. E – post fra Børre Elvik datert 18.11.2010

Jeg blir involvert i dette, og det er bra, for jeg er absolutt interessert i å utvikle områdene på eiendommen både til hus og hyttebygging. Har i den anledning sendt med Thomas en skisse over eventuell hyttebygging i Skarsvika. Jeg vil svært gjerne ha dette med under samme plan, og jeg tror også dette kan ha positiv betydning for planen i sin helhet.


Hyttebygging ved Skarsvika vil få for store negative konsekvenser for natur, landskap og friluftsliv, og vil stride mot RPR – O. Det området er derfor ikke med i planen.

E – post fra Bjørn Kjellemyr datert 15.12.2010

Det står under avsnittet Naturmiljø under kapittelet Temautredninger at allerede eksisterende utredninger og undersøkelser skal gjelde. Her må det etter min mening være NY KONSEKVENSUTREDNING. Jeg har selv bodd i dette området i tre år og oppdaget flere arter som er på den norske rødlista som meget trolig ikke er med i tidligere rapporter.


Ny konsekvensutredning er foretatt. Naturtypekartlegging ble foretatt våren 2011. I rapporten som ble laget etter kartleggingen, samt i Fylkesmannens brev referert ovenfor, er tidligere registreringer kommentert.

Brev fra Ingrid Danielsen (gbnr. 92/110) datert 05.11.2010

Eiendommen har tinglyst rett til avkjøring til/fra vegen opp til Åstadheia, til brønn og utslipp på gbnr. 92/7 og 23. Hvis innløsning av eiendommen er et tema i denne saken ønsker jeg å bli fortløpende informert om hvordan planene vil berøre eiendommen.


Planforslaget berører eiendommen. Den vil ikke kunne benyttes slik den ligger. Den kommer i konflikt med areal til trafikkformål. Siden det er avsatt en del nye hytter andre steder på hovedeiendommen burde det være mulig å kunne skaffe seg en annen tomt gjennom privatrettslig avtale. Det er ikke hjemmel til bebyggelse på eiendommen gbnr. 92/110.



E – post fra Tore Willumsen datert 03.11.2010

Vi har med betydelig forbauselse mottatt "Varsel om igangsetting av reguleringsarbeid med konsekvensutredning for del av Åstadheia, Brevikstrandkilen i Bamble kommune", vedlagt planprogram for området.

Forundringen knytter seg til at fremlagt planprogram er totalt intetsigende hva gjelder planlagte tiltak, og dermed naturlig nok ikke gir noen form for mulighet til delaktighet i planprosessen på et tidlig stadium, stikk i strid med de reguleringer og føringer som ligger i plandelen av ny plan- og bygningslov slik denne nå lyder. Utenom en "foreløpig" og "grov" avgrensing av planområdet, inneholder planprogrammet intet som indikerer eller konkretiserer planlagte tiltak, utover at hensikten med reguleringsarbeidet skal være "å avklare mulighetene for ny bolig- og fritidsbebyggelse, bedre infrastrukturen og samordne arealbruksinteressene". Det opplyses i planprogrammet at "nye boligområder i felt er skissert, samt nye hytter omtalt som fortetting. Ny næringsvirksomhet er antydet der kommunen har planlagt startsted for fremføring av ny kommunal veg mot Ivarsand." I stedet for å konkretisere utbyggingsplanene, heter det i stedet at "Tiltakshaver ønsker ny bebyggelse i ulike deler av området. Tiltakshaverne (de aktuelle grunneierne) har antydet omfang og lokalisering av ny bebyggelse, men andre alternativer kan også være aktuelle. Det er meningen at planprosessen skal avklare det. Det er derfor ikke hensiktsmessig å presentere detaljerte beskrivelser/skisser med forslag til ny bebyggelse nå før planarbeidet starter opp."

Etter vårt syn er denne formen og måten å sette opp et planprogram i plan- og bygningslovens forstand ikke lovlig. Forholdet er regulert i plan- og bygningsloven av 27/6 2008 nr. 71 § 4-1, hvor det i annet ledd fastsettes innholdskrav til planprogrammet. Det heter her: "Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen med frister, opplegget for medvirkning, spesielt i forhold til grupper som antas å bli særlig berørt, hvilke alternativer som vil bli vurdert og behovet for utredninger". I Lovkommentaren fra Miljøverndepartementet av 1. juli 2009 er disse innholdskravene ytterligere utdypet og presisert når det der blant annet heter:

"Som et minimum skal planprogrammet gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen og opplegget for medvirkning. Dette gjelder uavhengig av om planprogrammet skal ligge til grunn for et planforslag med konsekvensutredning eller ikke." Og videre:

"Det er viktig at forslag til planprogram gis en tydelig utforming før det legges ut til høring og offentlig ettersyn. Det forutsettes at planprogrammet inneholder nødvendig informasjon og er av en slik kvalitet at det gir grunnlag for medvirkning og relevante innspill fra berørte myndigheter og andre med rettslig interesse i planarbeidet. Det er derfor nødvendig med en åpen prosess for å komme fram til et godt planprogram. Planprogrammet må struktureres slik at det i etterkant kan tas stilling til om planforslaget med konsekvensutredning er utarbeidet i tråd med planprogrammet."

Slik vi vurderer det tilfredsstiller fremlagt planprogram overhodet ikke de innholdskrav som stilles i lov og de føringer som er gitt i overordnet myndighets utlegging av lovverket. Når det gjelder planlagt ny bebyggelse må selvsagt omfanget og innplasseringen av slik konkretiseres, likesom det må redegjøres for type bebyggelse, utnyttelsesgrad, byggehøyder, takvinkler osv. Det må opplyses hvilken type næringsvirksomhet som planlegges og innplasseringen av denne, likesom det må redegjøres nærmere for planlagt veiframføring, infrastruktur som vann/avløpsnett osv. Dette bare for å nevne noe. Kun på denne måten skapes det grunnlag for medvirkning fra berørte personer og instanser på et tidligst mulig stadium i planprosessen, hvilket nettopp er det nye grepet som tas i plandelen av ny plan- og bygningslov.

Det fremgår ikke tydelig av fremsendt materiale om planprogrammet allerede er fastsatt av ansvarlig planmyndighet, eller om det er å oppfatte som et forslag til planprogram. Ettersom det i overskriften imidlertid er omtalt som "planprogram" og ikke som forslag til slikt, går vi ut fra at dette allerede er behandlet av ansvarlig myndighet. I så fall betrakter vi planprogamvedtaket som ugyldig (lovstridig),



og krever at saken tas opp til ny behandling med grunnlag i et planprogramforslag som tilfredsstiller lovsatte krav. Vi tar det for gitt at dette blir kommunisert til rette vedkommende i Bamble kommune, og ber om at dette blir bekreftet hit. I motsatt fall vil vi selv måtte underrette politisk nivå i Bamble kommune om situasjonen.

For ordens skyld understrekes avslutningsvis at det fra vår side vil bli fremmet innsigelse mot ethvert planlagt tiltak som berøver sjøutsikt, og/eller forringer sol- og lysforhold. Det understrekes også at hyttefeltet slik det ligger nå er nøye planlagt og regulert, til sikring av tilfredsstillende og hensiktsmessig tomtearrondering og friområder i feltet. Vi kan ikke se at det overhodet er grunnlag for noen vesentlig fortetting av hyttebebyggelsen innenfor eksisterende feltområde.


Det er ikke meningen at man skal presentere detaljert omfang, plassering, type, utnyttelsesgrad,

høyder med mer for ny bebyggelse før selve planarbeidet starter opp. Det er planprosessen og

planarbeidet som skal avklare alt dette. Detaljerte løsninger fantes ikke da planprogrammet ble

utarbeidet. Hele poenget med varsling, planprogram, konsekvensutredning og utarbeidelse av

reguleringsplan er å komme fram til de etterspurte detaljene. Hensikten med planprogram er å

informere om selve planarbeidet som skal foretas og hvilke problemstillinger man står ovenfor.

Konsekvensutredninger og utarbeidelse av planforslag med reguleringsbestememlser er nå gjort.

Dette blir sendt ut til offentlig ettersyn.

E – post fra Marius Voigt, hytteeier på Aastadheia datert 27.11.2010

1. Båthavna Brevikstrand: Vi ønsker ingen endringer på båthavna som vil påvirke oss med båt der i større grad. Håper vår rett i 30 år+ vil fortsette som tidligere. Forbedringer er helt greit. Ønsker at vi blir tatt med på råd i den sammenheng.

2. Valleveien har 80 km i timen med livsfarlige påkjøringer fra hyttefeltene på Åstadheia (100 hytter i bruk om sommeren fra begge feltene). Det må oppføres fortau/sykkelsti langs Valleveien ned til sjøen om trafikken skal økes ytterligere. Hastigheten 80 km/t er ikke riktig sammenlignet med veiens standard og sikkerhet. Den er livsfarlig om sommeren. Maksimalt 60 km/t er akseptabelt.

3. Åstadheia og arealene mot utsikten (mot Jomfruland og Stråholmen) har grodd helt igjen, og utsikten er veldig begrensende for mange av oss på feltene. Synes det bør vurderes at det hugges i større grad, og at det bør "lovfestes" en maksimal høyde på trærne på de nye feltene. Dette bør ikke være vanskelig, og er enkelt å få til på et tidlig tidspunkt, men kan være vanskelig i framtiden når man må diskutere med 20 eiere som elsker høye trær.

4. Tyveri: Vi har vært plaget av tyveri i området (hytter, båter) og setter pris på mulige tiltak i den sammenheng. Mer hytter/hus fører til mer folk, mer gjennomstrømning av folk og dermed mer tyveri. Tiltak rundt dette vil bli sett på som veldig positivt.

5. Forbedringer av TV og bredbånd osv. sees på som positivt fra vår side om det skjer noe for fellesskapet. Det er dårlig dekning i området.


Det legges ikke opp til endringer av eksisterende småbåtanlegg.

Gang-/sykkelveg er vist i planen langs Vallevegen.

Fartsgrensa på Vallevegen reguleres ikke av kommunen, men av Vegvesenet siden den er fylkesveg.

Trær kan hindre utsikt, men også bidra positivt for andre hensyn. Derfor er det ikke stilt krav til maksimal trehøyde eller krav til fjerning av trær.



Ingen spesielle tiltak mot tyveri er planlagt i denne planen. Båtopplag kan foregå vinterstid på friområdet FR5.

Det er ingen kommunal oppgave å sørge for god TV- og bredbånddekning.

Informasjonsmøte 27.09.2011 (merknader)

Referat fra møtet foreligger. Alle merknadene som kom inn er vurdert før ferdigstillelsen av planforslaget, men merknadene og vurderingene framkommer ikke skriftlig i saksframlegget. Det er gjort en grundig vurdering av ulike alternative trafikkløsninger før endelig kryssløsning ved det nedlagte feltspatbruddet ble valgt. Noen endringer av formålsavgrensninger er foretatt, blant annet når det gjelder avgrensning av de nye boligområdene. Skriftlige merknader kom inn fra Øystein Pettersen (datert 1. og 2.10.2011), Jørn Elvik (datert 23.09.2011) og Tom Rune Olsen (datert 09.10.2011). En del av temaene som tas opp er besvart/begrunnet i saksframlegget.



6 Konsekvensutredning (KU)

Formål

Konsekvensutredningen skal klargjøre virkninger av tiltak som kan ha vesentlige konsekvenser for

naturressurser, miljø og samfunn.

Bakgrunn

Kravet om KU i denne saken følger av lovverket. Følgende gjør at det er krav om KU:

1. Det vurderes å etablere bolig-/næringsvirksomhet i ett område avsatt til LNF i kommuneplanens

arealdel. I § 2d i Forskrift om konsekvensutredninger av 26. Juni 2009 framkommer det at

områdereguleringer som innebærer utlegging av nye områder til utbyggingsformål alltid skal

behandles etter forskriften.

2. Det vurderes å etablere nye hytter i LNF – område. En del LNF – område er avsatt med eget

symbol for å markere at det er hytter der i dag, uten at det åpnes for ny hyttebebyggelse.

Etablering av nye hytter vil innebære regulering til utbyggingsformål. Det medfører krav om KU

etter § 2d i forskriften.

3. Det vurderes å etablere nytt boligfelt innenfor strandsona syd i området. En slik etablering vil

innebære en utvikling av tettstedsområdet Brevikstrand. I § 3b i forskriften framkommer det at en

reguleringsplan som inneholder utvikling av et by- og tettstedsområde skal konsekvensutredes

dersom den kommer i konflikt med rikspolitiske retningslinjer (RPR). Jf. § 4d. RPR for planlegging i

kyst- og sjøområder i Oslofjordregionen gjelder i hele dette området. Siden det i henhold til disse

RPR i utgangspunktet ikke skal bygges i strandsona, vil et nytt boligfelt der være i konflikt med

RPR.

Metode

Seks hovedtemaer er konsekvensutredet i henhold til fastsatt planprogram. Det er gjort en

registrering med påfølgende situasjonsbeskrivelse for hvert tema. Temakart er laget for hvert tema.

Kartene viser eksisterende situasjon for de aktuelle temaene.

Videre er det redegjort for hvilke konsekvenser dette får for den videre reguleringsplanleggingen.

Målet med det er en bærekraftig og grundig bearbeidet plan. Følgende temaer er utredet i henhold

til planprogrammet:

Landskap

Naturmiljø

Friluftsliv

Infrastruktur

Beredskap

Kulturminner og kulturmiljø Forslag til omfang og lokalisering av ny bebyggelse har blitt antydet av tiltakshaverne, men formålet

med planarbeidet er å avklare hvilke muligheter og begrensninger som finnes for etablering av ny



bebyggelse. Forslag til reguleringsplan er utarbeidet med disse avklaringene som føringer.

Planløsningene og konsekvensene av valgte løsninger framkommer i senere kapittel.

Siden en del ny boligbebyggelse allerede er avklart i kommuneplanens arealdel er det ny bebyggelse

utover det som er vesentlig å vurdere.

6.1 Landskap

Tema landskap dreier seg om visuelle kvaliteter. Her beskrives og vurderes nærvirkning, fjernvirkning

og terreng/topografi.

6.1.1 Dagens situasjon

I NIJOS (Norsk Institutt for skog og landskap) sin klassifisering av landskapsregioner kommer området

inn under kategorien Skagerakkysten, underregion Sørlandskysten.

Landskapskvalitetene i området knytter seg til toppene, åsryggene og åpne områder som

landskapsrommet rundt selve Brevikstrandkilen. Disse er synlige på avstand og fra ulike steder.

Brevikstrand ligger på flatt/slakt området ned mot selve havbukta, men er omkranset av flere bratte

kollepartier avskåret av større og mindre daler. De høyeste kollepartiene er 50 – 70 meter høye.

Landskapet er typisk kystlandskap med skogdekte fjellkoller og berg i dagen. Noe typisk

strandvegetasjon er fremtredende i landskapsrommet rundt selve Brevikstrandkilen ved sjøen. De

mest fremtredende landskapstrekkene er visualisert i ett eget temakart. Kartet viser godt synlige

områder sett fra ulike steder i området der folk ferdes og har god sikt inn i planområdet, slik som fra

Vallevegen i Brevikstrand rett vest for planområdet, samt fra fjellkollen rett øst for Bjønnbukta syd

for planområdet/Kilen.



6.1.2 Konsekvenser for videre reguleringsplanlegging

Ny bebyggelse og andre terrenginngrep bør planlegges slik at særmerkte landskapstrekk bevares og

at fjernvirkningen ikke blir skjemmende. Det er mulig å bygge innenfor planområdet i dag uten at

hovedtrekkene i landskapet framstår annerledes i framtiden. Det kan gjøres ved å bygge i lite

eksponerte deler av området og unngå utbygging på toppene av åsene. Bratt terreng bør også

unngås. Bygging i bratt terreng medfører ofte store inngrep som kan være uheldig både for nær- og

fjernvirkning. Topografien og vegetasjonen må benyttes for å plassere bebyggelse fornuftig i

landskapet for å bevare hovedtrekkene i dagens kystlandskap. Det er viktig å legge opp til en

grønnstruktur som er med på å ivareta viktige landskapstrekk. Utbygging langs sjøkanten bør unngås.

Jf. RPR – O. Reguleringsbestemmelsene må inneholde krav om terrengtilpasning, byggeskikk og grad

av utnytting.

Bilde 5: Del av landskapsrommet rundt Kilen med åsene bak

6.2 Vegetasjon og dyreliv

Naturmiljøet omfatter naturområder, plante- og dyreliv. Direktoratet for naturforvaltning (DN) har

mye stedfesta informasjon om natur og miljø formidlet gjennom diverse karttjenester som

naturbase, rovdyrbase, vannmiljø, vann – nett og lakseregisteret.


(Kilder: DN Naturbase og Vurdering av vegetasjon og naturtyper utført av Faun Naturforvaltning AS)



Naturtypekartlegging ble gjort i mai 2011 for å supplere DN Naturbase, siden eksisterende kunnskapsgrunnlag ikke var bra nok. Regionalt og lokalt viktige naturtypelokaliteter ble registrert. Noen av disse samsvarte med tidligere registrerte lokaliteter lagt inn i DN Naturbase, men en del nye lokaliteter ble kartfestet. Ett område i DN Naturbase ble ansett som for sterkt fragmentert og forringet av inngrep til at det ble tatt med videre. Området er likevel vist på temakartet vegetasjon og dyreliv.

Regionalt viktige naturtyper: Det er registrert to forekomster av naturtypen “kantkratt” klassifisert som regionalt viktige. Den ene

forekomsten består av den sørvestre sida av en kolle innerst i pollen ved Brevikstrand. Lokaliteten er

forholdsvis artsrik, og har en viss arealutstrekning. Lokaliteten inneholder en truet vegetasjonstype.

Med denne bakgrunn, og med henvisning til den biologiske funksjonen, vurderes lokaliteten som

regionalt viktig. Lokaliteten er grunnlendt og naturlig åpen. Den krever ikke skjøtsel. Faun

Naturforvaltning AS har foreslått ett noe større område enn det som er registrert i DN Naturbase.

Den andre forekomsten ligger lenger sør, også denne på sørvestre side av en kolle. Denne har ett

større innslag av varmekjære busker. Denne lokaliteten vurderes som regionalt viktig fordi den er

særlig artsrik og representerer en viktig kvalitet i området. Naturtypen forekommer her på gabbro,

noe som bidrar til å forsterke artsmangfoldet. Dette området ble registrert av Faun Naturforvaltning

AS, og lå før våren 2011 ikke inne i DN Naturbase.

Lokalt viktige naturtyper:

Det er registrert åtte forekomster av lokalt viktige naturtyper innenfor planområdet. Disse

naturtypene er kantkratt, svartorstrandskog, rik sumpskog, bekkekløft og bergvegg, rik blandingsskog

i lavlandet, strandeng og strandsump. Ett stort gammelt eiketre er registrert som en lokalt viktig

enkeltforekomst. De fleste av disse lokalitetene ble registrert av Faun Naturforvaltning AS, og lå før

våren 2011 ikke inne i DN Naturbase. Ett område avsatt til strandeng og strandsump i DN Naturbase

ble av Faun Naturforvaltning AS ikke funne hensiktsmessig å ta med. Se for øvrig temakart natur for

avgrensning av disse områdene. Ingen spesielle marine naturtyper er registrert i området.

Vegetasjon:

Naturen for øvrig består hovedsakelig av skog. Skogen varierer mellom kollepartier med glissen

furuskog og flatere partier og dalsøkk med tettere vegetasjon. En del skog med lav og middels

bonitet finnes, men mesteparten er kun glissen skog med buskvegetasjon, glissen furuskog og berg i

dagen. For øvrig er det noen mindre dyrka arealer innenfor planområdet, og noe brakk

jordbruksareal. Kilde: Miljøregistreringer i skog (MIS). I Artsdatabanken er det registrert

enkeltlokaliteter med sopp og gulfrøstjerne, men disse er ikke rødlistet og bevaringsverdige.

Karplanter er også registrert. To rødlistearter er registrert blant karplantene, men registreringene

vurderes av Fylkesmannen som foreldet og ikke – eksisterende i dag. Brevikstrandkilen hadde

tidligere en ganske stor undervannseng med ålegras. Denne er trolig forringet etter diverse

terrenginngrep i bukta. Potensielt gjenværende verdifullt areal med undervannseng blir kartlagt ved

marin kartlegging. Marin kartlegging for området er enda ikke sluttført.

Dyreliv:

Det er gjort observasjon av forbipasserende fugl innenfor planområdet. Stær, myrhauk, ringdue,

lomvi og knoppsvane er registrert. Knopsvane er svartelistet. Stær, myrhauk og Lomvi er rødlistet.

Disse er vist i Artsdatabanken, men er ikke knytta til noen spesiell lokalitet i området, og er trolig kun



registrering av tilfeldig forbipasserende fugl. Hekkeplasser for fugler, deriblant rødlistearter, finnes

på holmer i sjøen utenfor selve planområdet. Området er ikke viktig når det gjelder rovdyr i følge DN

rovbase som har registrert viktig informasjon om bjørn, jerv, ulv, gaupe og kongeørn. Bamble

kommune har registrert en del rådyrpåkjørsler på Vallevegen litt nord for krysset med Elvikvegen.

Det kan tyde på at det er ett rådyrtrekk der. I Bamble kommunes viltkarlegging fra 2004 er det

registrert vannrikse i Brevikstrandkilen. Registreringen ble foretatt i 1974. Det er uklart hvordan

denne lokaliteten er påvirket av senere terrenginngrep som mudring, steinsetting etc.


Ny bebyggelse eller andre inngrep som kommer i direkte konflikt med forekomster av naturtype

klassifisert som viktig må unngås. Dette av hensyn til truede og sårbare arter for å unngå tap av

biologisk mangfold, noe Norge har forpliktet seg til gjennom ratifisering av internasjonale

konvensjoner. Man bør også unngå for stor belastning på viktige naturområder i form av ferdsel og

annet friluftsliv som kan medføre slitasje på det biologiske mangfoldet. Forekomsten må ivaretas ved

regulering til egnet formål som grønnstruktur eller LNF. Opprinnelig strandvegetasjon bør få utvikle

seg naturlig i områdene inntil Kilen. Tilbakeføring av opprinnelig natur og opprusting/revegetering er

aktuelt. Bekkene må tas særlig hensyn til.



Bilde 6: Bekken langs Vallevegen

6.3 Friluftsliv


Friluftslivsinteressene i området består først og fremst av ferdsel og opphold i de sjø- og strandnære

områdene innenfor og syd for selve planområdet. Ivarsand badeplass trekker til seg veldig mange

sommerstid, spesielt i helgene. Både hyttefolk, fastboende og tilreisende fra hele regionen drar dit.

Ivarsand er det mest intensivt brukte området med opparbeida offentlig badeplass, parkering og

sanitæranlegg. Området er viktig for utøvelsen av friluftsliv både lokalt, regionalt og nasjonalt.

Flere av naturområdene ellers langs sjøen er attraktive, både mellom Brevikstrandkilen og Ivarsand

og videre østover mot Prisgrunn. Flere stier, svaberg, mindre strender og båtbrygger finnes langs

disse strekningene.

En del av de nevnte områdene inngår i Skjærgårdsparken. Kommunen og staten har ervervet et

større område med blant annet Ivarsand badestrand. Alt areal i Skjærgårdsparken er sikret for

friluftsliv gjennom reguleringsplan. Arealene eies av det offentlige, eller er sikret for allmennheten

gjennom private servituttavtaler.



For øvrig er ferdsel langs stier og veier, bading, fiske etc. langs sjøkanten attraktivt i områdene

utenfor Skjærgårdsparken. De fleste områdene langs sjøkanten ligger like utenfor selve planområdet,

men viktige stier og veier mot sjøen går gjennom planområdet. Strandkanten innenfor selve

planområdet begrenser seg til arealene rundt selve Brevikstrandkilen. Flere båtbrygger er etablert

der. En del terrenginngrep i form av oppfylling av masser og fjerning av vegetasjon er foretatt nær

strandkanten.


Ny bebyggelse må ikke komme i konflikt med arealer og traséer som blir mye brukt til friluftsliv.

Dette er spesielt viktig i dette planområdet siden det ligger innenfor virkeområdet til RPR – O.

Likeledes er det viktig at friluftsområdene ikke blir forringet av for stor økt belastning.

En del ny bebyggelse i Åstadheia nord for Brevikstrandkilen og RPR – strandsona kan etableres uten

at det får negativ innvirkning på arealer og trasèr som i vesentlig grad benyttes til friluftsliv. Ny

bebyggelse kan også etableres i RPR – strandsona dersom den etableres inntil eksisterende

tettbebyggelse/infrastruktur. Det viktige er at nye sammenhengende naturområder ikke tas i bruk.

Ny bebyggelse i nedre del av strandsona mot Kilen bør unngås.

En videre utvikling med opprydding av de strandnære arealene innerst i Brevikstrandkilen er ønskelig

å få til av hensyn til estetikk og ferdsel langs sjøen rundt bukta. Disse arealene bør gjøres tilgjengelige

for allmennheten.



Bilde 7: Steinsetting og båtbrygger i Brevikstrandkilen

Planforslaget må i tilstrekkelig grad inneholde sammenhengende grønne korridorer og stier for å

kanalisere og sikre muligheter for ferdsel. Ved bruk av reguleringsformål grønnstruktur kan man sikre

helheten av friluftsliv og sikre videreføring i senere detaljplanlegging. Bevaring og merking av stier,

samt sikring av stier gjennom avtaler, er virkemiddel som kan brukes.

6.4 Infrastruktur


Infrastrukturen i området består hovedsakelig av eksisterende vegnett, parkeringsplasser og vann-/avløpsnett. Bussholdeplass og småbåthavner/-brygger inngår også. Kommunen har tidligere vurdert at det er behov for ny veg til Ivarsand utenom tettstedet. Denne er allerede avsatt i kommuneplanens arealdel. Eksisterende veg gjennom tettstedet er smal, svingete og uoversiktlig. Stor trafikk på eksisterende veg til hytter og badeplass om sommeren medfører ulemper for bomiljøet i form av støy, støv og trafikkfare. Gang-/sykkelveger eller fortauer finnes ikke i området i dag. Noen private parkeringsplasser finnes for båtbryggene og hytter. Den største ligger inntil Vallevegen i nordkanten av Kilen. Den betjener båtplasser for eksisterende hytter nord i området. Bussholdeplass ligger ved krysset Vallevegen/Elvikvegen. Vann- og avløpsledninger ligger nedgravd mellom Elvikvegen og sjøen. Oversikten nedenfor viser avstander til diverse offentlige og private service- og tjenestetilbud. Avstandene er målt fra krysset Vallevegen/Elvikvegen.

Grendehuset i Brevikstrand 500 meter

Miljøstasjon ved Ivarsand p – plass 500 meter

Framtidig båthavn (regulert) i Brevikstrand 700 meter

Rakkestad boligfelt, kryss ved Vallevegen 1,8 km

Dagligvarebutikk (Trosbysuperen) ved Vallevegen 3,2 km

Vest – Bamble korttidsbarnehage ved Vissestad, E18 5,5 km

Aldershjem og omsorgsboliger ved Vissestad, E 18 5,5 km

Barne- og ungdomskole ved Rønholt, E 18 6,5 km

Barnehage ved Rønholt, E 18 6,5 km



Helsestasjon ved Rønholt, E 18 6,5 km

Idrettshall (Rønholthallen) ved Rønholt, E 18 6,5 km

Diverse øvrige fritidsaktiviteter ved Rønholt, E 18 6,5 km

Ekspressbussholdeplass på Rugtvedt, E 18 7,5 km

Spisesteder og dagligvarebutikk på Rugtvedt, E 18 7,5 km Skole og barnehagekapasiteten ved Rønholt er god. Skolen er ny og kan ta imot flere elever. Skolebarna får kommunal transport til og fra. Brevikstrand. Avstanden til offentlige og private tjenestetilbud er generelt noe lang. Det medfører en del transport. Likevel er mye annen infrastruktur som veger og vann-/avløpsnett på plass siden planområdet består av areal i og nær eksisterende tettsted. Eneste allment tilgjengelige parkeringsplass er den store parkeringsplassen nede mot Ivarsand sydøst for planområdet. Området ligger ikke innenfor konsesjonsområde for fjernvarme. Det er heller ingen planer om oppføring av fjernvarmeanlegg som kan betjene planområdet.


Ny kommunal veg til Ivarsand må detaljplanlegges. Eksakt trasé må bestemmes ut fra terrengforhold og masseberegning basert på befart hovedtrasé vurdert tidligere. Videre må det planlegges tilkomstpunkter for nødvendig atkomstveg til nytt boligfelt. Annen tilhørende infrastruktur som fortau, gang-sykkelveg, vann- og avløpsnettet må også planlegges i samsvar med vegen. Det må ikke



bygges over eksisterende ledningsnett. Ledningsnettet må legges der det er mest praktisk og funksjonelt med tanke på både funksjon og framtidig vedlikehold. Det er ikke nødvendig å styrke skole-/barnehagetilbudet. Sammenhengende ferdsel må sikres.

Bilde 8: Krysset ved det nye boligfeltet på Gartneritomta.

6.5 Beredskap


Områdets karakter og bruk av en enkel risiko- og sårbarhets – sjekkliste viser at noen beredskapsmessige hensyn må tas. Det er grunnforhold, flom, flo, ras og gammelt feltspatbrudd. Store deler av grunnen i de lavereliggende områdene består av hav- og fjordavsetninger som gir dårlig byggegrunn. Deler av disse områdene er også utsatt for oversvømmelse ved 100 – års stormflo. Det gjelder de lavereliggende områdene nærmest sjøen. Flom fra eksisterende bekk forekommer ved mye regn. Siden området er såpass kupert kan det forekomme mindre snøras. Ett område utsatt for snøras er registrert ved Vallevegen. Det gamle feltspatbruddet som ligger nær eksisterende bebyggelse kan også utgjøre fare i form av ras og andre uhell.




Ny bebyggelse kan ikke planlegges i område utsatt for 100 – års stormflo. Skal det bygges i områder med hav- og fjordavsetninger må man ta særlig hensyn til grunnforholda for å unngå problemer senere. Tiltak for å minimalisere rasfare og annen fare knytta til registrert utløpsområde for snøras og gammelt feltspatbrudd må vurderes. Vannet i bekker må få renne fritt slik at oversvømmelse og erosjon unngås.

Bilde 9: Nedlagt feltspatbrudd



6.6 Kulturminner og kulturmiljø


Det ble gjennomført arkeologiske registreringer innenfor hele planområdet våren 2011 for å undersøke om det finnes automatisk fredete kulturminner. Både overflateregistrering og sjakting ble gjort. Det ble funnet to automatisk fredete kulturminner i form av spor etter ildsted, men disse var i svært dårlig forfatning. Ingen av dem har vitenskapelig eller pedagogisk verdi. Automatisk fredete kulturminner vil ikke komme i konflikt med reguleringsplanen uansett hva planen måtte legge opp til. Nyere tids kulturminner: Flere Sefrak – registrerte bygninger ligger langs Elvikveien. To er fra før 1850, en av disse med

oppføringsår før 1650. Bygningene ligger innenfor et avgrenset område. Tre av de ligger tett mot

Elvikveien. De omfattes av kulturminneloven § 25, meldeplikt for offentlige organer, hvor hensikten

er å forhindre unødvendig tap av eldre bebyggelse fra før 1850.

Marin arkeologi: Ingen kjente automatisk fredete kulturminner finnes i sjøen. Ut ifra områdets beliggenhet og

karakter er det liten sjanse for at det finnes


Det er ingen automatisk fredete kulturminner innenfor området som må tas hensyn til. Bygninger

oppført før 1650 er av særlig regional verdi. I det videre arbeidet må det tas tilstrekkelig hensyn til de

Sefrak – registrerte bygningene, deres sammenheng og det miljø de står i. Hensynssone må vurderes

i reguleringsplanen. Spesielle krav må oppfylles før det gjøres vedtak om tiltak på verneverdige bygg.

Ny bebyggelse og veg må ikke komme i konflikt med den eksisterende bebyggelsesstrukturen langs

Elvikveien.



7 Beskrivelse av planforslaget

Planforslaget er utarbeidet som en områdeplan og består av følgende juridisk bindende dokumenter:

Plankart i målestokk 1:1000 datert 15.02.2012

Reguleringsbestemmelser datert 15.02.2012 De nye boligområdene må detaljreguleres senere. For øvrige områder er planen detaljert.

7.1 Arealformål

Følgende arealformål inngår i reguleringsplanen: Bebyggelse og anlegg Boligbebyggelse 100,0 daa Fritidsbebyggelse 84,3 daa Trafo 0,1 daa Renovasjonsanlegg 0,1 daa Småbåtanlegg i sjø 10,6 daa Sjøbod/Gårdsbrygge 0,1 daa Kombinert bebyggelse og anleggsformål 11,5 daa

Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Veg 6,6 daa Offentlig kjøreveg 9,7 daa Gatetun 3,1 daa Gang- og sykkelveg 1,3 daa Annen veggrunn, teknisk anlegg 1,4 daa Annen veggrunn, grønt areal 9,7 daa Kollektivholdeplass 0,3 daa Parkeringsplasser 6,1 daa Samferdselsanlegg kombinert med VA – trasé 6,4 daa Parkering kombinert med båtopplag 1,0 daa

Grønnstruktur Naturområde 11,5 daa Offentlig turdrag 5,7 daa Friområde 11,5 daa

Landbruks-, natur- og friluftsområder LNF 226,6 daa Jordbruk 11,8 daa

Bruk og vern av sjø og vassdrag Ferdsel 5,3 daa Naturområde i sjø 4,5 daa Naturområde i vassdrag med tilhørende strandsone 7,1 daa

Hensynssoner Frisikt 0,7 daa Sikringssone 2,2 daa Faresone ras 1,1 daa Faresone flo 25,6 daa Faresone trafo/høyspenning 11,5 daa Bevaring kulturmiljø 10,8 daa Infrastruktur 9,0 daa



7.2 Bebyggelse og anlegg

Tre områder for ny boligbebyggelse er foreslått. Disse skal senere detaljplanlegges, men skal bestå av frittliggende og/eller konsentrert småhusbebyggelse. Antall boliger, høyder, tetthet, byggegrenser og intern grønnstruktur må det tas stilling til ved en nærmere vurdering av terrengforholda på stedet, og det er naturlig at det skjer under detaljplanleggingen av de ulike byggeområdene senere. Avgrensningen av boligområdene er foretatt ut fra konsekvensutredningen for de ulike temaene i tråd med planprogrammet. Eksisterende boligbebyggelse er også vist i planen. Det ubebygde boligområdet B14 avsatt i gjeldende reguleringsplan er ikke tatt med videre i denne planen. Det foreslås omregulert til LNF. Maksimalt tillatt bebygd areal (BYA) er satt på eksisterende boliger, unntatt de som inngår i bevaringsverdig bebyggelse vist med hensynssone for bevaring av kulturmiljø. Maksimalt tillatt BYA er satt slik at det vil være mulig å utvide eksisterende bebyggelse noe. 12 nye fritidsboliger på egen tomt er foreslått nord i området utenfor strandsonen der det er mye hytter fra før av. Det gjelder F1 – 2 og F4 – 7. I tillegg foreslås ett område F3 for ca. fem hytter som senere må detaljreguleres. Tre nye fritidsboliger F8 – 10 foreslås syd i området som fortetting/utvidelse av eksisterende bebyggelse. En bebygd fritidsbolig nær sjøkanten i Brevikstrandkilen foreslås omdisponert til sjøbod. For øvrig er alle eksisterende hytter med tilhørende tomt vist. Totalt legger planen opp til ca. 20 nye hytter. Sjøboden foreslås for at grunneier skal kunne ha en lagerplass knytta til sin næringsvirksomhet. I den anledning er det også foreslått en gårdsbrygge tilhørende gården. For øvrig er eksisterende småbåtbrygger vist i planen. To områder er avsatt til kombinert bebyggelse. Her kan det drives nærings-/forretningsvirksomhet kombinert med boliger/leiligheter.

7.3 Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur

Ny kommunal hovedveg fra Vallevegen til Ivarsand utenom tettstedet Brevikstrandkilen er vist i planen. Eksisterende strekning av Elvikvegen skal kun benyttes til lokal trafikk. Ny gang-/ sykkelveg langs Vallevegen i vest er vist i planen etter ønske fra Vegvesenet av hensyn til framtidig behov. Eksisterende private veger og parkeringsplasser er vist i planen. Det samme gjelder kommunal vann-, avløps og høyspentnett. Nytt vann- og avløpsnett foreslås lagt i den nye veien.

Bilde 10: Parkeringsarealene nord og øst for Kilen



7.4 Grønnstruktur

Grønnstrukturen er planlagt ut ifra eksisterende stier, bekker og strandlinje. Det legges opp til forskjønning og opprusting av de strandnære arealene. Eksisterende naturverdier planlegges ivaretatt. Strandområdet ved Kilen planlegges for å bli bedre tilgjengelig og mer attraktivt med ny sti, nytt friområde, tilbakeføring av bekkeløp og reetablering av opprinnelig strandlinje i vest. Ett større område helt syd er avsatt til ballbane kombinert med båtopplag vinterstid.

Bilde 11: Fylling som forutsettes fjernet

7.5 Landbruks-, natur- og friluftsformål

Eksisterende områder med jordbruksdrift foreslås regulert til jordbruk. For øvrig er mye av skogsområdet avsatt til LNF

7.6 Bruk og vern av sjø og vassdrag

Sjøarealene er planlagt ut ifra en avveining av hensynet til småbåtliv og bevaring av natur. Eksisterende bekker planlegges opprustet og bevart.

7.7 Hensynssoner

Ett område med gårdsbebyggelse og bevaringsverdige bygg i Brevikstrandkilen foreslås regulert med hensynssone for å ivareta bevaringsverdien. Det er avsatt hensynssone på alt areal inntil 2,30 meter over havet av hensyn til 100 – års stormflo. Frisiktsoner er avsatt i vegkryss. Hensynssone er også brukt for å markere eksisterende vann- og avløpsnett samt eksisterende høyspentlinje.

7.8 Samtidighetskrav

Det er stilt krav om opparbeidelse av teknisk infrastruktur og grønnstruktur knytta til ferdigstillelse av ny bebyggelse. Det gjelder veger, vann-/avløpsledninger, lekeplasser, stier, ny strandlinje etc.



8 Vurderinger og konsekvenser av planforslaget

8.1 Planfaglige vurderinger

8.1.1 Overordna føringer

Kommuneplanens arealdel: Planforslaget er i tråd med kommuneplanens arealdel ved at det legger opp til nytt boligfelt nord for

tettstedet, ny kommunal veg fra Vallevegen mot Ivarsand utenom tettstedet og ved at det legges opp

til ny bolig- og fritidsbebyggelse som fortetting i andre deler av planområdet. Planen legger opp til en

betydelig vekst av Brevikstrandkilen som tettsted med tilhørende opprusting av vannfronten i tråd

med kommunens målsetting.

Ny fritidsbebyggelse er planlagt i tråd med kommuneplanens krav til tomtestørrelse, bevaring av

framtredende landskapsformer og utsiktspunkter. Silhuettvirkning unngås. Det er ikke lagt opp til

flere båtplasser for hytter innenfor planområdet slik kommuneplanen krever, men det er muligheter

for båtplasser utenfor planområdet, blant annet i ny båthavn som er regulert ca. 700 meter lenger

vest.

Stortingsmelding nr. 26: Stortingsmelding. nr. 26 (2006-2007) Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand av 4.mai 07 gir arealpolitiske føringer om at landets areal skal forvaltes slik at natur- og kulturmiljø, landskap og viktige kvaliteter i omgivelsene blir tatt vare på i hele landet. Mål for lokal utvikling skal forenes med de nasjonale målene for bevaring av natur- og kulturverdier. Følgende viktige arealpolitiske føringer er spesielt relevante i denne saken:

Fritidsbebyggelse skal lokaliseres og utformes med vekt på landskap, miljøverdier, ressursbruk og estetikk.

Strandsonen skal bevares som et natur- og friluftsområde tilgjengelig for alle. Planforslaget legger opp til noen nye fritidsboliger i ett allerede nokså godt utbygd område. Dette innebærer en fortetting bakenfor strandsona som ikke synes å ville komme i konflikt med disse føringene. Strandsonen holdes fri for ny fritidsbebyggelse med unntak av de tre nye hyttene F8 – 10 nær vegen til Ivarsand. F8 – 10 blir en utvidelse/fortetting av eksisterende fritidsbebyggelse. Ny fritidsbebyggelse i strandsona utover F8 – 10 vil kreve en omdisponering av eksisterende naturområder og medføre ett ytterligere utbyggingspress i strandsona, og er derfor vurdert å være i strid med disse føringene. Derfor foreslås ingen flere hytter i strandsona, dvs. syd for Elvikvegen og vegen til Ivarsand. Strandsona er vist i kommuneplanens arealdel. Planen styrker strandsona siden den innebærer opprusting av arealene inntil Kilen med friområde, naturområde og sti. RPR – O: RPR – O, rundskriv datert 23.07.1993 påpeker at naturverdier, kulturminneverdier og rekreasjonsverdier skal forvaltes som en ressurs av nasjonal betydning, til beste for befolkningen i dag og i fremtiden. Naturgrunnlaget skal forvaltes på lang sikt, ut fra hensynet til naturens mangfold, produktivitet og evne til fornyelse. Karakteristiske hovedtrekk i naturtype og landskap må søkes opprettholdt, og verdifulle lokaliteter, forekomster og arter må tas vare på innenfor det økologiske samspill i sine miljøer. Det må legges vekt på å bevare karakteristiske kulturlandskap, kulturminner, kulturmiljøer og enkeltstående eksempler på den særegne kystkulturen i området. Grunnlaget for allmenn rekreasjon skal trygges og utvikles videre. Mulighetene for friluftsliv og opplevelse av natur - og kulturmiljø i kystsonen må opprettholdes og forbedres. Utbyggingen i RPR-sonen bør så langt mulig



konsentreres til eksisterende tettsteder, slik at kystsonen forøvrig skjermes. Hele det aktuelle planområdet ligger innenfor virkeområdet til RPR - O.

Retningslinjene omtaler spesielt områdekategoriene byggeområder, åpne områder og strandsona.

Oppføring av nye boliger, næringsbebyggelse og tilhørende bygninger og anlegg bør foregå i

tilknytning til eksisterende tettsteder.

I byggeområdene skal det legges vekt på å sikre friområder og naturelementer som

sammenhengende grønnstrukturer i nærmiljøet. Forbindelse til ytre friluftsområder, strand og sjø må

søkes opprettholdt og videreutviklet. Nære strandområder bør holdes intakt og fri for bebyggelse.

Det bør tilstrebes klare grenser mellom byggeområder og områder som ikke skal utbygges, med vekt

på hensiktsmessig arrondering av landbruksarealer.

I åpne områder skal det legges vekt på en langsiktig forvaltning av naturverdier og kulturlandskap,

som grunnlag for landbruk, vern og allmenn rekreasjon. Spredt utbygging i disse områdene bør

unngås. Fritidshus kan oppføres etter godkjente, ikke ferdig utbygde planer, eller som begrenset

fortetting innenfor eksisterende områder, vurdert i plan.

I strandsona bør mulighetene for allment friluftsliv, basert på båtferdsel, ferdsel til fots og på sykkel

og strandopphold trygges og forbedres. Det skal legges stor vekt på å opprettholde og forbedre

tilgjengeligheten til strandsonen fra landsiden og sjøsiden samt mulighetene for å ferdes langs sjøen.

Ved avveininger skal disse hensyn vektlegges sterkt i forhold til videre utvikling av eksisterende bolig-

og fritidseiendommer. I soner med høy biologisk produksjon, som grunnvannsområder, randsoner og

lignende, andre verdifulle biotoper og andre lokaliteter med særlig natur- eller landskapsverdi, skal

hensynet til naturmiljøet vektlegges sterkt i forhold til friluftsliv og båtferdsel. Tilsvarende gjelder for

verdifulle kulturminner og kulturmiljøer i forhold til friluftsliv og båtferdsel. Viktige fiske-, kaste- og

låssettingsplasser bør opprettholdes, og være frie for faste innretninger, som bøyer, moringer,

private brygger og lignende, som kan være til ulempe for utøvelsen av fisket. I strandsonen bør

bygging som kan redusere natur- og kulturmiljøet og mulighetene for rekreasjon og fiske ikke finne

sted. Kollektive ferieanlegg, anlegg for service til fritidsbåter og andre anlegg for ferie- og

fritidsaktiviteter, knyttet til strand og sjø, forutsettes nøye tilpasset lokale forhold. Oppføring av nye

og vesentlig utvidelse av eksisterende fritidshus bør som hovedregel ikke tillates, ut over godkjente,

ikke ferdig utbygde planer.

Fra byggeområdene i planen er det gode gangforbindelser mot friarealer og naturområder via veg og

sti. Ny bebyggelse er planlagt nært inntil eksisterende bebyggelse. Det gjelder særlig B2 og B3. B1 er

allerede avsatt i kommuneplanens arealdel. Åpne områder og strandsona for øvrig er ”holdt fri” for

ny bebyggelse. Unntaket er B8 – 10. Av samme grunn er det ubebygde boligområdet B14 i gjeldende

reguleringsplan foreslått omgjort til LNF. Det er derfor heller ikke planlagt ny bebyggelse syd for B3

og på området hvor friområdet FR6 er avsatt. I området nærmest Kilen er opprusting og tilbakeføring

av natur prioritert framfor ny bebyggelse, både av hensyn til estetikk/landskap og tilgjengelighet til

sjøen. Eksisterende hytte foreslås omdisponert til sjøbod etter ønske fra grunneier. Jf. vurderingene

opp mot føringene i Stortingsmelding nr. 26 ovenfor.

RPR – ATP: Se kapittelet lokaliseringsfaktorer under vurderinger og konsekvenser nedenfor.



8.1.2 Landskap/fjernvirkning

Planforslaget er utarbeidet med bakgrunn i vurderingene gjort under KU – temaet landskap. Det vises

til beskrivelsen og vurderingene under KU – kapittelet ovenfor og tilhørende temakart for landskap.

De nye boligfeltene er plassert nokså skjermet, og de mest eksponerte områdene som framkommer

av temakartet er forsøkt unngått av hensyn til estetikk og kystlandskapet. Dette gjelder samtlige av

de tre nye boligområdene. Avgrensningen av B1 mot Brevikstrandkilen er forsøkt lagt slik at de

eksponerte fjellknausene i bakkant av tettstedet holdes fri for bebyggelse. B2 og B3 ligger skjermet

fra sjøsiden av kollepartier. Landskapet rundt Kilen vil bli forskjønnet siden det legges opp til

opprusting av arealene.

8.1.3 Naturgrunnlag

Naturgrunnlaget på stedet muliggjør tettstedsutvikling i form av ny bebyggelse og styrking av natur-,

landskaps- og friluftslivsverdier. Topografi og helningsgrad muliggjør fornuftig plassering av

bebyggelse i landskapet, samt skjerming mot vind. Disse momentene har vært med på å bestemme

lokalisering av ny bebyggelse og annen arealbruk. Soleksponeringen er generelt god, men varierer ut

fra topografi og helning. Vegetasjonen i området bidrar positivt for allmennheten.

8.1.4 Lokaliseringsfaktorer

Avstanden til skole og barnehage er lang, men siden det er offentlig skoleskyss er situasjonen

tilfredsstillende. Friluftsområder finnes i umiddelbar nærhet. Kollektivtilbudet som består av

bussforbindelse er dårlig, men forholda ligger tilrette for bedring. Skoleskyss eksisterer. Det kunne

med fordel vært en nærbutikk i eller nær området, men det er ikke funnet egnet nok areal til det

innenfor planområdet. Ut fra RPR – ATP er det litt stor avstand til offentlige og private servicetilbud.

På en annen side er mye infrastruktur i området på plass siden planområdet omfatter eksisterende

tettsted. Situasjonen samlet sett er tilfredsstillende.

8.1.5 Senterstruktur

Planen vil bidra til å oppfylle intensjonene for en god steds- og senterstruktur. Kommunen har som

målsetning å styrke/utvide tettstedet Brevikstrand basert på eksisterende senterdannelse. Noen

senterfunksjoner bør styrkes og forbedres i takt med nye boliger og økt folketall. Jf. kapittelet

lokaliseringsfaktorer ovenfor. Planforslaget blir ikke berørt av retningslinjer for etablering og

utvidelse av kjøpesenter.

8.1.6 Fortetting

Planforslaget innebærer både fortetting og utvidelse av tettstedet Brevikstrandkilen. Nye boligfelter

vil komme omkring dagens tettsted som en utvidelse, men selve eksisterende tettsted blir også

fortettet ved at fritidsboliger i tettstedet foreslås regulert til helårsboliger. Noe av den nye

boligbebyggelsen kan også sees på som fortetting.

8.1.7 Grøntstruktur

Planen er vurdert opp mot ønsket om sammenheng i grønnstruktur i tettbygd strøk. Eksisterende

grønnstruktur med sti fra Åstadheia er knyttet sammen via eksisterende vegnett mot

friluftsområdene ved Ivarsand og området rundt Brevikstrandkilen. Eksisterende kvaliteter er forsøkt

ivaretatt, og grønnstrukturen rundt Brevikstrandkilen søkes forbedret og tilgjengeliggjort med de

allerede nevnte tiltakene. Stiene ved Kilen er knyttet til eksisterende sti fra Ivarsand i sydøst via



eksisterende grusveger og ny sti oT5. Eksisterende bekker søkes bevart og opprustet som en del av

sammenhengende grønnstruktur. Stier og veger vil gjøre grønnstrukturen lett tilgjengelig for

allmennheten. Grønnstrukturen innenfor planområdet er knyttet opp mot tur- og friluftsområdene

utenfor planområdet, spesielt mot syd.

8.1.8 Estetikk

Planforslagets nærvirkning, fjernvirkning og tilpasning til eksisterende omgivelser er vurdert.

Eksponerte og godt synlige områder i landskapet er holdt fri for ny bebyggelse. Ny bebyggelse er

plassert nokså godt skjermet. Arealene rundt Brevikstrandkilen planlegges forskjønnet. Det vil bedre

estetikken og gjøre området mer innbydende. Utnyttelsesgrad og byggehøyder er vurdert ut fra

omgivelsene.

Bilde 12: Del av strandlinja i Brevikstrandkilen

8.1.9 Utbyggingsrekkefølge

Det er stilt samtidighetskrav til opparbeidelse av veger, stier, annen grønnstruktur, riving av uthus,

lekearealer, vann-/avløpsnett etc. Jf. reguleringsbestemmelsene.

8.1.10 Utbyggingsavtale

Der er behov for å inngå utbyggingsavtale som omhandler ny kommunal veg og nytt kommunalt

vann- og avløpsnett.



8.1.11 Økonomi

Bamble kommune vedtok i februar 2011 at de bidrar med kr 280 000,- til selve planarbeidet.

Realisering av planen vil også utløse behov for offentlige midler når det gjelder ny kommunal veg og

nytt kommunalt vann- og avløpsnett. Andelen offentlige midler avklares i utbyggingsavtalen.

8.2 Jordvern og landbruksfaglige vurderinger

8.2.1 Landbruk

Ett lite jordbruksareal mister sitt langsiktige produksjonspotensial ved at det foreslås omdisponert til

byggeformål. Det berører landbrukseiendommen det i dag tilhører. Omdisponeringen vil ikke føre til

ytterliggere ulemper for drift av omkringliggende små jordbruksarealer. Landbruksinteressene i

området er små. Jordet er ett av de få gjenværende arealene med dyrka mark. Omdisponering kan

aksepteres siden det er lite og tettstedsnært.

8.2.2 Virkeområde jordloven og skogbruksloven

Delings- og omdisponeringsbestemmelsene i jordloven og skogbruksloven vil fortsatt gjelde i de

delene av planområdene som reguleres til LNF.

8.3 Miljøfaglige vurderinger

8.3.1 Naturverdier

Planen berører ikke vernede eller inngrepfrie områder, men lokalt og regionalt viktige naturområder

er registrert i området. Regionalt viktige naturområder er avsatt til naturområder (grønnstruktur) for

å sikre at naturkvalitetene bevares. Tidligere ble det registrert rødlistearter og annen bevaringsverdig

natur nær Kilen, men disse er forringet og har ikke lenger spesiell verdi. En del siv – vegetasjon

innehar en viss naturkvalitet, og foreslås derfor som en del av grønnstrukturen rundt Kilen. Det

samme gjelder tidligere bekkeløp som foreslås gjenåpnet. Det foreslås ikke tiltak i sjøen. Ev.

vegetasjon i sjøen vil derfor ikke bli påvirket.

8.3.2 Strandsone

Ny bebyggelse er planlagt innenfor strandsona. Den er planlagt nært inntil eksisterende bebyggelse

og er godt avskjermet fra de områdene som innehar natur- og friluftsinteresser. Det er derfor

konkludert med at plasseringen av denne nye bebyggelsen er bra for tettstedet Brevikstrandkilen,

selv om den ligger i strandsona. Større sammenhengende naturområder tas ikke i bruk til ny

bebyggelse.

Planforslaget styrker for øvrig strandsona ved at det legges opp til bedre grønnstruktur. Jf. for øvrig

vurderingene under kapittelet overordna føringer ovenfor.

8.3.3 Friluftslivsinteresser

Konsekvensene av planen er vurdert opp mot friluftsområder av nasjonal/regional og lokal verdi,

allmenn ferdsel, stier og 100 – meterbeltet langs sjø- og vassdrag. Ny bebyggelse og veger kommer

ikke i konflikt med områder av nasjonal/regional verdi slik som friluftsområdene nær Ivarsand, og

heller ikke andre områder brukt til friluftsliv og rekreasjon i og utenfor planområdet. Eksisterende

stier og veger er ivaretatt og sikret i planen slik at forbindelseslinjer til utenforliggende



friluftsområder sikres. Det gjelder særlig sydover mot sjøområdene utenfor planområdet. Ved

Brevikstrandkilen vil tidligere nevnte tiltak fremme friluftslivet nær sjøkanten. Området blir viktig for

nærmiljøet i tettstedet. Den planlagte nye stien langs Kilen kan være en del av en sammenhengende

kyststi ned til Ivarsand badeplass via ny sti oT5 og private grusveger. Friluftslivsaktiviteter vil trolig

ikke medføre for stor slitasje og forringelse av naturkvalitetene.

8.3.4 Fiskeinteresser

Planforslaget berører ikke fiskeinteresser.

8.3.5 Viltinteresser

Planforslaget berører ikke viltinteresser i vesentlig grad.

8.3.6 Vassdragsforvaltning

Vassdragene i planen, dvs. bekker og sjøkanten, foreslås opprettholdt og forbedret ved fjerning av

fylling i sjøen og åpning av gammelt bekkeløp. Bekkene foreslås regulert til naturområde i sjø- og

vassdrag med tilhørende kantsone. Det sikrer bekkene.

Bilde 13: Bekken fra øst oversvømmer ved mye regn

8.3.7 Vann, avløp og renovasjon

Det legges opp til tilknytning til eksisterende kommunalt vann-/avløpsnett for de nye boligene.

Fritidsbebyggelsen kan knyttes til vann-/avløpsnett senere dersom det er ønskelig. Det legges ikke

opp til noe nytt i området som synes å kunne hindre en framtidig vann-/avløpsløsning for f. eks.

hyttene i Åstadheia.



8.3.8 Forurensning

Realisering av planen vil ikke medføre økt forurensning av betydning. Noe mer vegtrafikkstøy kan det

bli enkelte steder som følge av økt trafikk, men samtidig vil mye av eksisterende bebyggelse bli

skånet for trafikksjenanse på grunn av den nye vegen som planlegges utenfor tettstedet.

8.4 Kulturlandskap og kulturminner

8.4.1 Kulturlandskap

Kulturlandskap av betydning blir ikke berørt.

8.4.2 Kulturminner

Hensynet til kulturminner synes godt ivaretatt. Sefrak – registrerte bygninger med tilhørende

bygningsmiljø og ett eksisterende gårdstun foreslås regulert med hensynssone for bevaringsverdig

bygningsmiljø. Se for øvrig KU – temaet kulturminner og kulturmiljø.

8.5 Samfunnssikkerhet og beredskap - Naturbasert sårbarhet

Det finnes ingen vassdrag av en slik karakter at man bør regulere en sone for 200 – års flom. Eksisterende bekker med tilhørende kantsone foreslås regulert med egnet formål av hensyn til blant annet bekkens vannføring i perioder med mye nedbør. De lavereliggende områdene er regulert med hensynssone på grunn av faren for 100 – års stormflo. Det er ikke planlagt ny bebyggelse i denne sonen. Ny bebyggelse er planlagt innenfor område bestående av hav- og fjordavsetninger (dårlige grunnforhold), men det er i reguleringsbestemmelsene stilt krav om grunnundersøkelser og dokumentering av avbøtende tiltak ved bygging. Ett område ved Vallevegen er registrert utsatt for snøras, men omfang og faregrad er nokså beskjeden. Ingen tiltak foreslås mot det. Den nye vegen vil komme gjennom det gamle feltspatbruddet. Det legges opp til at knauser og bruddskjæringer på begge sider av vegen sprenges bort og at arealene planeres for parkering/båtopplag. Hele det gamle steinbruddet er regulert med hensynssone for å kunne gjennomføre nødvendige avbøtende tiltak mot fare. Krav om dette, inkludert samtidighetskrav er stilt i reguleringsbestemmelsene.

8.6 Folkehelse, barn og unges, funksjonshemmedes og eldres interesser

8.6.1 Leke- og oppholdsareal

Det finnes en opparbeidet lekeplass i området. Den ligger nedenfor de nye boligene på den såkalte

Gartneritomta. Den er med i planen og reguleres til friområde FR5. Videre foreslås friområde med

leke-/oppholdsareal nede ved Brevikstrandkilen FR2 – 3, samt ett friområde med ballbane (FR6) på

jordet i sydøst (FR6). Alle områdene for allmenn bruk. I senere detaljplanlegging av områdene B1 – 3



må det avsettes lekearealer/sandlekeplasser for de minste i kort avstand fra boligene. Behovet for

leke- og oppholdsareal synes tilfredsstillende ivaretatt.

Bilde 14: Lekeplassen

8.6.2 Forhold til utenforliggende boligområder

Beboere i utenforliggende boligområder lenger vest kan benytte seg av de allment tilgjengelige

lekearealene innenfor planområdet, men på grunn av avstanden er det usikkert i hvor stor grad de vil

gjøre det.

8.6.3 Tap/erstatning av lekeareal

Ingen eksisterende lekeareal går tapt som følge av planen.

8.6.4 Tilgjengelighet

Lekearealene ligger godt tilgjengelig og sentralt i området med unntak av FR6 som ligger usentralt

sammenlignet med eksisterende og ny bebyggelse. Ideelt sett burde den vært plassert mer sentralt i

Brevikstrandkilen, f. eks. på ett av de små jordene. En har heller valgt å fortette sentralt i

Brevikstrandkilen fremfor å legge ballbane der. Dessuten legges det allerede opp til lekeplass sentralt

nede ved Kilen. Avstanden fra eksisterende og nye boliger vil uansett ikke bli over 1 km, og når det

nye boligfeltet B3 blir etablert vil ballbanen bli bedre knyttet til tettstedet. En fordel med

lokaliseringen av FR6 er at ingen beboere blir utsatt for støy fra ballbanen.

8.7 Vei- og veitekniske forhold/trafikksikkerhet

8.7.1 Trafikkforhold

Trafikkforholda synes godt ivaretatt for biler og fotgjengere. Den nye veien fra Valleveien til Ivarsand

vil ”befri” Brevikstrandkilen for ulempene med all gjennomgangstrafikk langs den smale eksisterende

veien gjennom tettbebyggelsen. Den smale eksisterende veien kan bli benyttet av de som bor i

tettstedet, samt til gang-/sykkeltrafikk. Fortau langs den nye veien og gang-/sykkelvei langs

Valleveien vil gjøre situasjonen for gående og syklende god og trafikksikker.



8.7.2 Trafikkplan/veiutforming

Utformingen av veiene er planlagt i samsvar med Bamble kommunes retningslinjer og veinormalen.

Eksisterende private veier av betydning er regulert slik de ligger i terrenget i dag. Den smale veien

gjennom Brevikstrandkilen er avgrenset av eksisterende eiendomsgrenser mot vegen, mens den nye

veien er masseberegnet og planlagt i samsvar med Bamble kommunes retningslinjer. Fylkesveien

med ny gang-/sykkelvei er planlagt slik at man i stor grad unngår store sprengningsarbeider. Det er

tatt utgangspunkt i eksisterende bredde og lagt til areal for utvidelse til gang-/sykkelvei. Gang- og

sykkelveien er plassert øst for veien siden den da vil komme på samme side som eksisterende

tettsted med nye boligfelt. Trafikksikkerhetsmessig synes det å være den beste løsningen. Det er i

tråd med Vegvesenets krav.

Bilde 15: Valleveien ned mot Kilen



Bilde 16: Veien ned mot Kilen fra øst

8.7.3 Utvidelser og nyetableringer

Utvidelse og nyetablering av veinett vil skje i form av den nye kommunale hovedveien fra Valleveien

til Ivarsand og gang-/sykkelveien langs Valleveien. Sistnevnte kreves ikke opparbeidet med det første,

men den blir bygd av Vegvesenet en gang i framtida. Disse nyetableringene er nødvendige for å

bedre trafikkavvikling og trafikksikkerhet.

8.7.4 Kollektivtrafikk

Området er godt tilrettelagt for kollektivtrafikk ved at det er avsatt bussholdeplasser i planen langs

Valleveien i kryssene ved Elvikveien og den nye hovedveien.



Bilde 17: Bussholdeplassen ved krysset Valleveien/Elvikveien

8.7.5 Universell utforming

Krav om universell utforming framkommer av Forskrift om tekniske krav til byggesak. Den nye

kommunale veien foreslås ikke universelt utformet siden det vil medføre en vei med veldig høye

skjæringer. Det foreslås derfor en vei med noe brattere stigning.

8.7.6 Trafikksikkerhet

Trafikksikkerhet synes tilfredsstillende ivaretatt ved planlegging av gang-/sykkelvei og fortau langs

kjøreveiene. Det er også sammenheng i trafikksikre ferdselsruter for fotgjengere. Boligområdet B3 vil

medføre mer trafikk, men trafikken på den smale veien gjennom Brevikstrandkilen vil uansett bli

vesentlig mindre, særlig om sommeren, på grunn av den nye veien utenfor tettstedet.



8.7.7 Valg av ny kryssløsning

Den nye kommunale hovedveien fra Valleveien mot Ivarsand må møte Elvikveien på en slik måte at

trafikk til Ivarsand, Brevikstrandkilen og langs Elvikveien kan avvikles best mulig. En god løsning

syntes vanskelig å finne. Fem alternative løsninger ble vurdert. Her følger en vurdering av de fem

alternativene med kartskisser. Nye veier er markert med rødt linje. Veier som ikke lenger skal

benyttes er markert med røde kryss. Det gamle feltspatbruddet er markert med skravur. Følgende

fem alternativer er vurdert:

Alternativ 1

Den nye hovedveien møter Elvikveien ved det gamle feltspatbruddet der veien til Ivarsand starter.

Det innebærer ett firearmet kryss i bakken på Elvikveien. Elvikveien stenges for gjennomkjøring

gjennom Brevikstrandkilen tettsted.

Fordeler

Minst mulig trafikk på den smale Elvikveien gjennom vestre del av tettstedet.

God trafikkavvikling mot Ivarsand Ulemper

Bratt stigning på Elvikveien både før og etter krysset. Kan medføre problemer med påkjøring nedenfra Brevikstrandkilen og for tungtransport til/fra Elvik i nordøst.



Alternativ 2

Den nye veien møter Elvikveien ovenfor feltspatbruddet slik at Elvikveien kan fortsette nordøstover

som en naturlig fortsettelse av den nye veien. Det innebærer to T – kryss i stedet for ett firearmet

kryss i bakken. Det ene med vei til Ivarsand og det andre med vei til Kilen og østre del av

Brevikstrandkilen. Elvikveien stenges for gjennomkjøring gjennom Brevikstrandkilen tettsted.

Fordeler


God trafikkavvikling nordøstover mot Elvik.

Ulemper

Veien fra Kilen og østre del av Brevikstrandkilen får bratt stigning inn mot krysset med den nye veien.

To T – kryss nær hverandre



Alternativ 3


som en naturlig fortsettelse av den nye veien, slik som i alternativ 2. Gjennomkjøring tillates gjennom

tettstedet Brevikstrandkilen vestover langs eksisterende Elvikveien. Det innebærer ett T – kryss i

stedet for to ved feltspatbruddet.

Fordeler

God trafikkavvikling østover mot Elvik

Unngår kryss med vanskelige stigningsforhold for tilkomstvei ved feltspatbruddet

Ulemper

Fortsatt gjennomgangstrafikk på den smale vestre delen av Elvikveien gjennom tettstedet til Gartneritomta, nytt boligområde og parkeringsplasser i østre del av Brevikstrandkilen.



Alternativ 4


som en naturlig fortsettelse av den nye veien. Elvikveien stenges for gjennomkjøring gjennom

Brevikstrandkilen tettsted. Eksisterende del av Elvikveien langs Gartneritomta i nordvest stenges og

erstattes med ny vei langs boligfeltet i sydøst i eksisterende bekkedrag. Det innebærer ett T – kryss

ved feltspatbruddet.

Fordeler




Ulemper

Terrenginngrep med ny vei i ett område med dårlige grunnforhold i eksisterende bekkeløp som må legges i rør.

Trolig for bratt stigning på den nye veien.



Alternativ 5


som en naturlig fortsettelse av den nye veien. Elvikveien stenges for gjennomkjøring gjennom

Brevikstrandkilen tettsted. Eksisterende del av Elvikveien langs Gartneritomta i nordvest stenges og

erstattes med ny vei nordvestover fra Elvikveien ved de 2 små jordene opp til den nye veien. Det

innebærer ett T – kryss ved feltspatbruddet.

Fordeler




Ulemper

Bratt stigning på den nye veien nordvestover fra Elvikveien ved de 2 små jordene og for vanskelig å få til et tilfredsstillende kryss der den møter den nye hovedveien fra Valleveien mot Ivarsand/Elvik.



Konklusjon

For kommunen er det lite aktuelt å legge opp til en løsning vist i alternativ 3 som innebærer økt

trafikk på den smale Elvikveien gjennom tettstedet. Siden det skal lages en ny hovedvei bakenfor

tettstedet bør mest mulig trafikk føres ut på den. Dette for å skjerme bebyggelsen mest mulig mot

trafikk i framtida. De andre alternativer som innebærer stenging av gjennomgangstrafikk på den

smale Elvikveien vil medføre bratt stigning opp fra østre del av tettstedet for å komme inn på den

nye veien. Alternativ 5 vil medføre en god del terrenginngrep og resultere i en vei med veldig bratt

stigning, og det blir vanskelig å få til ett tilfredsstillende kryss øverst. Alternativ 4 med ny vei i

eksisterende bekkedrag vil også få en bratt stigning med gjennomsnittlig stigningsprosent på 10. Den

har også andre uheldig virkninger i og med at bekken må legges i rør. Sammenlignet med

alternativene 1 og 2 er det trolig ikke noe å vinne på å velge alternativ 4 eller 5.

Ut fra ønsket om å unngå trafikk gjennom tettstedet vestover til Valleveien, samt at alternativene 4

og 5 ikke vil medføre bedre stigningsforhold inn mot kryss enn alternativene 1 og 2, ble kun de to

sistnevnte vurdert som aktuelle.

Både X – kryssløsningen i dagens kryssområde (alternativ 1) og alternativet med to T – kryss nær

hverandre /alternativ 2) vil kunne fungere. X-kryssløsningen vil kunne bygges med de samme

stigningsforholda i krysset som det en har i dag. For å bedre forholda mot Elvik kan en slake ut

sidekanten i kryssområdet. For alternativet med to T – kryss vil veien nedenfra Kilen bli bratt opp mot

krysset, men får en utflating inn mot den nye veien. Ingen av de viste løsningene gir noen fullgode

løsninger. Fortauet nedenfra og inn mot krysset er langt unna å tilfredsstille krav til universell

utforming. Både alternativ 1 og 2 er vurdert med andre/justerte linjeføringer, men disse gir stor sett

dårligere løsninger. Av hensyn til trafikkavviklingen mot Elvik og stigningsforholda inn mot krysset fra

Kilen, er løsningen i alternativ 2 valgt. Veien fra Kilen flater ut inn mot krysset.



9 Vedlegg

Trykte vedlegg

Plandokumenter

1. Reguleringsplan i farger datert 15.02.2012 2. Reguleringsplan i sorthvitt datert 15.02.2012 3. Reguleringsbestemmelser datert 15.02.2012

Temakart

4. Temakart for landskap 5. Temakart for vegetasjon og dyreliv 6. Temakart for friluftsliv 7. Temakart for infrastruktur 8. Temakart for beredskap

Vei

9. Plan- og profiltegning C11 for nordre del av Valleveien datert 29.11.11 10. Plan- og profiltegning C12 for søndre del av Valleveien datert 29.11.11 11. Plan- og profiltegning C02 – 1 for ny kommunal vei datert 12.12.11 12. Plan- og profiltegning D01 – 1 for ny sideveier datert 13.12.11 13. Terrengsnitt for Valleveien datert 13.12.11. Forminsket fra A3 til A4. Jf. vedlegg 10 og 11 14. Terrengsnitt for ny kommunal vei datert 13.12.11. Forminsket fra A3 til A4. Jf. vedlegg 12 15. Terrengsnitt for sidevei V1 datert 13.12.11. Forminsket fra A3 til A4. Jf. vedlegg 13 16. Terrengsnitt for sidevei V2 datert 13.12.11. Forminsket fra A3 til A4. Jf. vedlegg 13

Fagrapporter

17. Kulturhistorisk registrering. Rapport datert 20.06.11 18. Vurdering av vegetasjon og naturtyper. Rapport datert 09.06.11

Medvirkning

19. Referat fra informasjonsmøte 27.09.2011 20. Varslingsannonse 21. Varselbrev til grunneiere 22. Varselbrev til instanser 23. Liste over berørte offentlige og private instanser med mer 24. Liste over berørte eiendommer med grunneiere og festere 25. Brev fra Fylkesmannen i Telemark datert 20.12.2010 26. Brev fra Telemark fylkeskommune datert 17.11.2010 27. Brev fra Statens vegvesen datert 15.12.2010 28. Brev fra NVE datert 17.12.2010 29. Brev fra Bamble kommune, tekniske tjenester og eiendomsforvaltning, datert 14.12.2010 30. Brev fra Skagerak Energi 08.11.2010 31. Brev fra Fiskeridirektoratet datert 03.12.2010 32. Brev fra Kystverket datert 03.12.2010 33. Brev fra Norsk Maritimt Museum datert 16.11.2010 34. E – post fra Bamble turlag v/ Odd Nakkestad datert 12.12.2010 35. Brev fra Solfrid Elvik og Øystein Pettersen (Elvikveien 33) datert 12.12.2010



36. Brev fra Simen og Cecilie Dippner Bakke, Gry og Eivind Austgulen (Pirolveien 1,6 og 8) datert 14/12-2010

37. Brev fra Inger Juell Mörtstedt for Sameiet Svensvik datert 02.01.2011 38. E – post fra Børre Elvik datert 18.11.2010 39. E – post fra Bjørn Kjellemyr datert 15.12.2010 40. Brev fra Ingrid Danielsen (gbnr. 92/110) datert 05.11.2010 41. E – post fra Tore Willumsen datert 03.11.2010 42. E – post fra Marius Voigt, hytteeier på Aastadheia datert 27.11.2010

Sjekklister

43. Risiko og sårbarhet 44. Sjekkliste for planlegging

Utrykte vedlegg

45. Referat fra informasjonsmøte 09.12.2010 46. E – post fra Øystein Pettersen datert 01.10.2011 47. E – post fra Øystein Pettersen datert 02.10.2011 48. Brev fra Jørn Elvik datert 23.09.2011 49. Brev fra Tom Rune Olsen datert 09.10.2011 50. Planprogram stedfestet 06.01.2011

Reguleringsplan for del av Åstadheia, Brevikstrandkilen · 2013. 8. 5. · REGULERINGSPLAN FOR DEL...

Documents

Transcript of Reguleringsplan for del av Åstadheia, Brevikstrandkilen · 2013. 8. 5. · REGULERINGSPLAN FOR DEL...