RAPPORT - vegvesen.no · RAPPORT 01.04.2015 PROSJEKT 302607 SOTRASAMBANDET - REGULERINGSPLAN...

$: RAPPORT - vegvesen.no · RAPPORT 01.04.2015 PROSJEKT 302607 SOTRASAMBANDET - REGULERINGSPLAN repo002.docx 2013-06-14 AKP p: \512 \97295015 sotrasambandet, reguleringsplan \geoteknikk$
Sweco

rep

o002

.doc

x 20

13-0

6-14

RAPPORT

STATENS VEGVESEN Prosjekt 302607 Sotrasambandet - Reguleringsplan

OPPDRAGSNUMMER 97295015

Sveis/doknr.2013011120-114 GEOTEKNISK RAPPORT: DEL 3: DROTNINGSVIK – STORAVATNET I BERGEN KOMMUNE

01.04.2015

SWECO NORGE AS

BRG GEOFAG

KRISHNA ARYAL OG INGJERD MARTINUSSEN

Sweco Storetveitvegen 98 NO 5072 Bergen , Norge Telefonnummer +47 55 275000 Faks +47 55 275001 www.sweco.no

Sweco Norge AS Org.nr: 967032271 Hovedkontor: Lysaker

Ingjerd Helge land Martinussen Mobil +47 90862080 ingjerd .mart [email protected]

rep

o002

.doc

x 20

13-0

6-14

AKP p :\512\97295015 sotrasambandet, reguler ingsp lan\geotekn ikk \08 rappor ter \rapporter\geotekn isk rapport\-114 bergen kommune\endelig\rev 01\geotekn isk rapport_del 3_rv 01-a01.docx

Endringsliste

REVISJON DATO UTARBEIDET AV KONTROLERT AV KOMMENTAR

00 10.10.2014

Grunnforhold: Ingjerd Martinussen Vurderinger og anbefalinger: Krishna Aryal

Grunnforhold: Krishna Aryal Vurderinger og anbefalinger: Ingjerd Martinussen og Johanna Rongved

01 01.04.2015

Krishna Aryal Ingjerd Martinussen

Rapporten er rettet etter kommentarer fra Svv, og byttet figurer for brufundamenter.

NOKRAR

Stempel

Sweco Storetveitvegen 98 NO 5072 Bergen , Norge Telefonnummer +47 55 275000 Faks +47 55 275001 www.sweco.no

Sweco Norge AS Org.nr: 967032271 Hovedkontor: Lysaker

Ingjerd Helge land Martinussen Mobil +47 90862080 ingjerd .mart [email protected]

rep

o002

.doc

x 20

13-0

6-14

AKP p :\512\97295015 sotrasambandet, reguler ingsp lan\geotekn ikk \08 rappor ter \rapporter\geotekn isk rapport\-114 bergen kommune\endelig\rev 01\geotekn isk rapport_del 3_rv 01-a01.docx

Sammendrag

På oppdrag fra Statens vegvesen region vest, har Sweco Norge utarbeidet tre geotekniske rapporter på prosjektet Rv 555 Sotrasambandet i strekning fra Drotningsvik til Storevatnet i Bergen kommune. Rapportene oppsummerer resultat fra grunnundersøkelser langs strekningen, som er delt i tre, og gir anbefalinger og vurderinger for fundamentering av vegen, bruer og portalkonstruksjoner. Dette arbeidet er gjort i forbindelse med utarbeidelse av reguleringsplan for Sotrasambandet. Denne delrapporten inneholder utførte grunnundersøkelser og vurdering og anbefalinger for vegfylling, tunneloverdekning og diverse konstruksjoner for delstrekning: Drotningsvik-Storevatnet i Bergen kommune. Resultater og tolkninger av grunnforhold er fordelt på ulike lokaliteter. Grunnboringene er utført på grunnlag av borplaner utarbeidet av Sweco v/ Krishna Aryal og feltarbeider er fullt opp fortløpende av Øystein Lohne. Grunnboringene er utført av Statens vegvesens og Multiconsults geotekniske borrigger og bormannskap. Feltarbeider er gjennomført i perioden fra desember 3013 til mai 2014 for hele prosjektet. Boringene på denne delstrekningen består av totalt 150 stk. totalsonderinger med fjellkontrollboringer og 3 stk. enkelsonderinger fordelt på elleve ulike lokaliteter, samt opptak av representative poseprøver fra 4 stk. borpunkt for laboratorieanalyser. På grunnlag av disse felt- og laboratorieundersøkelsene, er grunnforholdene beskrevet i rapporten, samt vurderinger og anbefalinger for fundamentering på de ulike lokalitetene.

4 (41) RAPPORT 01.04.2015 PROSJEKT 302607 SOTRASAMBANDET - REGULERINGSPLAN

rep

o001

.doc

x 20

12-0

3-29

AKP p:\512\97295015 sotrasambandet, reguleringsplan\geoteknikk\08 rapporter\rapporter\geoteknisk rapport\-114 bergen kommune\endelig\rev 01\geoteknisk rapport_del 3_rv 01-a01.docx

FORORD

På oppdrag fra Statens vegvesen region vest, har Sweco Norge utarbeidet tre geotekniske rapporter for grunnundersøkelser på prosjektet Rv 555 Sotrasambandet i strekning fra Drotningsvik til Storevatnet i Bergen kommune. Dette arbeidet er gjort i forbindelse med utarbeidelse av reguleringsplan på strekningen. Den nye vegplan for Rv 555 er utarbeidet av Rambøll AS med tunneler, vegkryss og rundkjøring, sideveger, bruer og andre konstruksjoner. Sweco er ansvarlig for geoteknikk og geologi i dette prosjektet. Følgende geotekniske rapporter er utarbeidet av Sweco Norge AS:

- Del 1: Rv 555 Sotrasambandet, Geoteknisk delrapport, sveis-/doknr. 2013011120-081, Grunnundersøkelser på delstrekning: Kolltveit-Straumsundet.

- Del 2: Rv 555 Sotrasambandet, Geoteknisk delrapport, sveis-/doknr. 2013011120-113, Grunnundersøkelser på delstrekning: Straumsundet-Ny Sotrabrua.

- Del 3: Rv 555 Sotrasambandet, Geoteknisk delrapport, sveis-/doknr. 2013011120-

114, Grunnundersøkelser på delstrekning: Drotningsvik–Storavatnet. Rapportene inneholder en oversikt over utførte grunnundersøkelser, samt resultat og tolkning av grunnundersøkelsene utført på ulike lokaliteter. I tillegg inneholder rapportene vurderinger av grunnforhold og anbefalinger for fundamentering og eventuelle grunnforstrekningstiltak. Dette er tredje geotekniske delrapport som inneholder grunnundersøkelser, vurdering av grunnforhold og bergoverdekning for tunneler,og anbefalinger for fundamentering av bruer, portalkonstruksjoner, fyllinger og grunnforstrekningstiltak på delstrekningen mellom Drotningsvik og Storevatnet i Bergen kommune. Bergen, 01.04.2015 Dr.ing. Krishna Aryal Fagansvarlig geoteknikk

RAPPORT 01.04.2015 PROSJEKT 302607 SOTRASAMBANDET - REGULERINGSPLAN


Innholdsfortegnelse

FORORD 4

1 Innledning 1

2 Felt- og laboratorieundersøkelser 3

2.1 Undersøkelser uført i reguleringsplanen 3

2.1.1 Grunnboring 3

2.1.2 Geofysiske undersøkelser 4

2.2 Undersøkelser utført i kommunedelplanen 4

3 Grunnlag for tegninger 5

3.1 Bunnkotekartlegging 5

3.2 Veg- og terrengmodell og innmåling 5

4 Grunn – og fundamenteringsforhold 6

4.1 Geoteknisk kategori 6

5 Grunnundersøkelser og vurderinger for hovedveg (CL10 000) 7

5.1 Brufundament og tunnelpåhogg Søndre Drotningsvik: profil 6650-6850 7

5.1.1 Grunnforhold 7

5.1.2 Vurderinger og anbefalinger 7

5.2 Janahaugen: Profil 6890-6920 7

5.2.1 Undersøkelser 7



5.3 Sør for Bohus i Janaflaten: Profil 7130-7230 8




5.4 Alvelona: Profil 7300-7550 9




5.5 Alvøveien, eks. g/s-veg: Profil 7700-7750 11




5.6 Alvøveien: Profil 7840-7880 12




rep

o002

.doc

x 20

13-0

6-14



5.7 Kipledalen: Profil 8230-8280 13





5.8 Påhogg Harafjell øst: Profil 8670-8750 15




6 Grunnundersøkelser og vurderinger for sideveger 17

6.1 G/S-veg (CL76 000) ved Janahaugen: Profil 370-410 17




6.2 G/S-veg (CL76 000) ved Janveien: Profil 590-650 18




6.3 Vegfylling i Stiavatnet (CL 26 100 og CL16 200): Profil 0-110 19



6.3.3 Vurderinger og anbefalinger: Fylling i Stiavatnet 20

6.4 Påhogg ved Stiavatnet, Drotningsvik (CL16 100 og 16 200): profil 110-230 20



6.4.3 Vurderinger og anbefalinger: Påhogg ved Stiavatnet 23

6.5 Nord for Alvelona/BT trykkeriet (CL16 100): Profil 340 550 23




6.6 Godvikssvingene, brukryssing over eks. Askøyveien (CL 14 400): Profil 0-160 24



6.6.3 Vurderinger og anbefalinger: Bru over Askøyvegen 26

6.7 Godvikvingene, av- og påkjørsler fra og til Askøyveien (CL14 700 og 14 800): Profil 0-88 26



6.7.3 Vurderinger og anbefalinger: CL14 700 og CL14 800 27

6.8 Godviksvingene mellom vestre rundkjøring og påhogg (CL24 000): Profil 0-300 28





6.8.3 Vurderinger og anbefalinger: CL24 000 28

6.9 Øst for Askøyveien mellom to rundkjøringer (CL24 300): Profil 0–410 29




6.10 Fylling i Storavatnet (CL74 100): Profil 280-850 30




Referanser 31

Vedleggliste

- Bilag 1: Geoteknisk tegningsforklaring

- Bilag 2: Borpunktlister

- Bilag 3: Geotekniske tegninger

Tabelliste Tabell 1: Utførte grunnundersøkelser i reguleringsplan for Sotrasambandet ..................... 3

Tabell 2: Utførte grunnundersøkelser i kommunedelplanen for Sotrasambandet. ............. 4

Tabell 3: Geoteknisk kategori og kontrollklasse ved prosjektering og utførelse ................. 6

Figurliste Figur 1. Oversiktskart for ny Rv 555, delstrekning: Drotningsvik-Alvelona (ref.[2] ............. 1

Figur 2. Oversiktskart for ny Rv 555, delstrekning: Alvelona - Storevatnet (ref.[2] ............. 2

Tegningsliste

Tegninger: 2013011120-114

• Tegn. B02 – Oversikt for veglinjer i dagsone og tunneler (fra Rambøll) • Tegn. B03 – Oversikt for veglinjer i dagsone og tunneler (fra Rambøll) • Tegn. K003 – Oversikt for bruer og K-tegninger (fra Rambøll)

• Tegn. V001 – Boreplan: Drotningsvik • Tegn. V002 – Boreplan: Janahaugen - Alveluna og Stiavatnet, • Tegn. V003 – Boreplan: Alvelona - Kiplevatn • Tegn. V004 – Boreplan: Godviksvingene • Tegn. V005 – Boreplan: Storavatnet


rep

o002

.doc

x 20

13-0

6-14


CL10 000

• Tegn. V006 – Tverrprofil 6890, 6900 • Tegn. V007 – Tverrprofil 6910, 6920 • Tegn. V008 – Tverrprofil 7130, 7150 • Tegn. V009 – Tverrprofil 7160, 7170 • Tegn. V010 – Tverrprofil 7180, 7190 • Tegn. V011 – Tverrprofil 7200, 7210 • Tegn. V012 – Tverrprofil 7220 • Tegn. V013 – Tverrprofil 7230 • Tegn. V014 – Tverrprofil 7330 • Tegn. V015 – Tverrprofil 7360 • Tegn. V016 – Tverrprofil 7400 • Tegn. V017 – Tverrprofil 7420 • Tegn. V018 – Tverrprofil 7440 • Tegn. V019 – Tverrprofil 7470 • Tegn. V020 – Tverrprofil 7480 • Tegn. V021 – Tverrprofil 7490 • Tegn. V022 – Tverrprofil 7510 • Tegn. V023 – Tverrprofil 7720 • Tegn. V024 – Tverrprofil 7730 • Tegn. V025 – Tverrprofil 7840, 7850 • Tegn. V026 – Tverrprofil 7860, 7870 • Tegn. V027 – Tverrprofil 7880, 8230 • Tegn. V028 – Tverrprofil 8240, 8250 • Tegn. V029 – Tverrprofil 8260, 8270 • Tegn. V030 – Tverrprofil 8280, 8680 • Tegn. V031 – Tverrprofil 8690, 8710, 8740

• Tegn. V032 – Lengdeprofil påhogg Søre Drotningsvik • Tegn. V033 – Lengdeprofil tunnel i Kipledalen og påhogg Harafjell øst CL26 100

• Tegn. V034 – Tverrprofil 210, 220 CL16 100

• Tegn. V035 – Tverrprofil 10, 50, 70, 90, 100 • Tegn. V036 – Tverrprofil 110, 140-170 (hver 10. m), 190 • Tegn. V037 – Tverrprofil 210-230 (hver 10. m), 450 • Tegn. V038 – Tverrprofil 470, 480 • Tegn. V039 – Tverrprofil 500, 550

CL16 200

• Tegn. V040 – Tverrprofil 150-200 (hver 10. m) • Tegn. V041 – Lengdeprofil påhogg ved Stiavatnet (CL16 100 og CL16 200)



CL24 000

• Tegn. V042 – Tverrprofil 20, 130, 160, 240, 250 • Tegn. V043 – Tverrprofil 260, 270, 280

Lengdeprofil påhogg ved Godviksvingene

CL24 300

• Tegn. V044 – Tverrprofil 180, 210, 230, 260, 280 CL14 400

• Tegn. V045 – Tverrprofil 30, 40, 60, 80

CL14 700

• Tegn. V046 – Tverrprofil 20, 40, 70, 90

CL76 000

• Tegn. V047 – Tverrprofil 380, 390, 400, 590 • Tegn. V048 – Tverrprofil 600, 640, 660

CL74 100

• Tegn. V049 – Tverrprofil 380, 390, 400, 590 • Tegn. V050 – Tverrprofil 600, 640, 660

1 (31)


repo

002.

docx

201

3-06

-14


1 Innledning

Tre geotekniske delrapporter er utarbeidet av Sweco på oppdrag fra Statens vegvesen (Svv) Region vest, i forbindelse med reguleringsplan for ny Rv 555 Sotrasambandet, parsell: Kolltveit-Storavatnet. Rapportene inneholder oversikt over utførte grunnundersøkelser, med oppsummering av resultatene, langs planlagt vegtrasé. I tillegg inneholder disse rapportene geotekniske vurderinger og anbefalinger knyttet til berg overdekning for tunneler, fundamentering av veg, bru, påhugg og andre konstruksjoner for hele prosjektet.

Denne rapporten er tredje delrapport, og dekker grunnundersøkelsene utført mellom Drotningsvik og Godviskssvingene/Storavatnet i Bergen kommune. Lokalisering av veger og tunneler for tredje delstrekning, som dekkes av denne delrapporten, er vist i Figur 1 og Figur 2. Beskrivelse av bergart og bergkvalitet er gitt i geologiske rapporter (ref. [1] - [3]) ut ifra feltobservasjoner og grunnundersøkelser.

Figur 1. Oversiktskart for ny Rv 555, delstrekning: Drotningsvik-Alvelona (ref.[4]

Grunnundersøkelser som er beskrevet i denne delrapporten omfatter følgende lokaliteter:

• Janahaugen over planlagt tunneltrasé,

• Ved vegkryss (Janavegen-Janaflaten) sør for Bohus over planlagt tunneltrasé,

• Ved Janavegen Mesta kontorbygg sør for eks. Rv 555,

Alvelona

Stiavatnet

Drotningsvik sør


rep

o001

.doc

x 20

12-0

3-29


• Ved Alvelona over planlagt tunneltrasé,

• Stiavatnet ved Drotningsvik, nord for eks. Rv 555,

• Påhogg ramper øst for Stiavanet, Drotningsvik,

• Eksisterende g/s-veg mellom Alvøveien og Rv 555 over planlagt tunneltrasé,

• Alvøveien over planlagt tunneltrasé,

• Kipledalen over planlagt tunneltrasé,

• Påhogg Harafjellet øst, ved Storavatnet og

• Godvikssvingene vest og øst for Rv 562 Askøyveien

Figur 2. Oversiktskart for ny Rv 555, delstrekning: Alvelona - Storevatnet (ref.[4]

I tillegg er følgende lokaliteter, hvor det ikke er utført grunnundersøkelser, beskrevet:

• Drotningsvik sør hvor det er planlagt brufundamentering og tunnelpåhogg

• Påhogg Godvikssvingene for g/s-veg

Storavatnet Alvelona

3 (31)


rep

o002

.doc

x 20

13-0

6-14


2 Felt- og laboratorieundersøkelser

2.1 Undersøkelser uført i reguleringsplanen

2.1.1 Grunnboring

I forbindelse med reguleringsplan for Sotrasambandet, er det utført grunnundersøkelser i løpet av månedene desember 2013 til mai 2014. Det er benyttet fire grunnboringsrigger for utførelse av grunnundersøkelsene: 2 stk. fra Svv og 2 stk. fra Multiconsult. Svv benyttet borerigg av typen hydraulisk grunnboringsrigg (Geotech 605), mens Multiconsult benyttet typen GM 100 GTT. Riggene er utstyrt med en elektronisk registreringsenhet, for automatisk logging og opptegning av sonderingsdata. Innmåling av borpunkter og terrenghøyder ble utført med GPS av typen Leica RX 125 XC, som har høy nøyaktighet. Dette ble utført av Torben Nesse fra Multiconsult og Christian Fink fra Statens vegvesen. Laboratorieundersøkelser av jordprøver er utført i Svv sitt laboratorium i Bergen.

Grunnboringene er utført på grunnlag av borplaner utarbeidet av Sweco som er geoteknisk rådgiver i prosjektet. Borplanene er revidert pga. at veglinjene er justert under reguleringsplanprosessen. Ved feltundersøkelsene har Sweco hatt fortløpende oppfølging og supplering av boringer.

Formålet med grunnundersøkelsene er å kartlegge grunnforholdene i sammenheng med vegfyllinger både på land og i vann og fundamentering av bruer og konstruksjoner, som planlagt i reguleringsplanen.

Som Tabell 1 viser, er det på denne delstrekningen utført til sammen 150 stk. total-sonderinger, 3 stk. enkelsoneringer (pionerboringer), samt tatt opp representative prøver fra 4 stk. ulike borpunkt. Enkelsonderinger er utført av håndholdt utstyr (pioner) for å kartlegge løsmasser i områder der det er vanskelig tilkomst og/eller vanskelige kjøreforhold for borerigg pga. bløt grunn.

Tabell 1: Utførte grunnundersøkelser i reguleringsplan for Sotrasambandet

Lokalitet Serie Sonderinger Prøvetaking

Janahaugen Janavegen Alvelona

800- 815- 860-

12 stk. 4 stk. 26 stk.

0 0 0

Stiavatnet Påhogg ramper ved Stiavanet Eks. g/s-veg mellom Alvøveien og Rv 555

825- 835- 900-

10 stk. 12 TS /1 ES 10 stk.

0 0 0

Alvøveien Kipledalen

910- 950-

3 stk. 36 stk.

0 0

Påhogg Harafjellet 1000- 13 stk. 0 Godvikssvingene vest og øst for Rv 562 1100- 24 TS / 2 ES 4 borpkt. Sum 150 TS / 3 ES 4 borpkt.

Geotekniske tegninger er utarbeidet av Svv etter kvalitetssikring fra Sweco. Borpunktliste med koordinater og avsett fra de ulike veglinjene finnes i bilag 2.


rep

o001

.doc

x 20

12-0

3-29


2.1.2 Geofysiske undersøkelser

I sammenheng med bunn- og bergkotekartlegging i Storevatnet er det utført akustisk profilering og multistråle-ekkolodd. Resultater fra geofysisk undersøkelse finnes i rapport utarbeidet av Rambøll Danmark AS i ref. [5]. Koordinatsystem NTM sone 5 er brukt med målenøyaktighet ± 10 cm.

2.2 Undersøkelser utført i kommunedelplanen

I forbindelse med kommunedelplanen ble det uført grunnundersøkelser, hovedsakelig totalsonderinger, i 2009 og 2010. Disse er listet i Tabell 2. Resultatene fra disse undersøkelsene er tegnet inn på borplanene og tverrprofilene der hvor det er aktuelt og de er også tatt med i beskrivelsene i denne rapporten.

Det ble ikke utført geofysiske undersøkelser for dette området i kommunedelplanen.

Tabell 2: Utførte grunnundersøkelser i kommunedelplanen for Sotrasambandet.

Lokalitet Serie Sonderinger Prøvetaking

Ved vegkryss sør for Bohus i 2010 Påhoggsramper ved Stiavanet i 2009 Alvøveien over planlagt tunneltrasé i 2010 Janaflaten ved lager/kontorbygg til Mesta

2010/25- 2009/1- 2010/1- 2009/3-

23 stk. 8 stk. 20 stk. 5 stk.

0 2 borpkt. 0 1 borpkt.

Sum 51 stk. 3 borpkt.

5 (31)


rep

o002

.doc

x 20

13-0

6-14


3 Grunnlag for tegninger

3.1 Bunnkotekartlegging

Følgende datagrunnlag er benyttet for bunnkotekartlegging i aktuelle vann:

• Datagrunnlag fra akustikk og multistråle-ekkolodd utført av Rambøll DK for prosjektet i 2014, rev. [5] er benyttet for bunnkotekartlegging i Storavatnet (Bergen) (ref. [5]).

• COWI AS (2007): Geofysiske undersøkelser, Sotrasambandet fagrapport, prosjekt-/dok.nr. 124959-1, datert 7. desember 2007 (ref. [10]).

3.2 Veg- og terrengmodell og innmåling

Veg- og terrengmodell er benyttet som datagrunnlag for geotekniske tegninger. Koordinatsmålinger av boringene er utført med GPS med ± 10 cm nøyaktighet og er konvertert til NTM koordinatsystem for hele prosjektet.

Der det finnes terrengdata fra andre kilder, f.eks. akustikk eller multistråle-ekkolodd eller dybdemålinger i sjø/ferskvann, er dette benyttet i terrengmodellen.


rep

o001

.doc

x 20

12-0

3-29


4 Grunn – og fundamenteringsforhold

4.1 Geoteknisk kategori

Konsekvens-/pålitelighetsklasse (CC/RC) er bestemt etter kriterium fra både «Eurokode 0-

Grunnlag for prosjektering av konstruksjoner» NS-EN 1990-1:2002+NA:2008 og

«Eurokode 7 - Geoteknisk prosjektering» NS-EN 1997-1:2004+NA:2008, Del 1: Allmenne

regler og Del 2: Regler basert på grunnundersøkelser og laboratorieprøver. Etter disse

reglene er hoved konstruksjonene på prosjektet satt til geoteknisk kategori 3. Dette innebærer utfyllingsarbeider i innsjø og bru- og portalkonstruksjoner. Unntaket er fylling på land og områder med sikre grunnforhold der vegen skal etableres med mindre tiltak. Områder med disse forholdene er klassifisert i geoteknisk kategori 2. Vurderingen er basert på skadekonsekvens og vanskelighetsgrad på ulike deler av prosjektet.

Etter Eurokode 7 defineres konvensjonelle typer konstruksjoner og fundamenter, uten unormale risikoer eller vanskelige grunn- eller belastningsforhold, som geoteknisk kategori 2.

Krav til prosjektering- og utførelseskontroll henger sammen med geoteknisk kategori, f.eks. kategori 3 gir krav til utvidet kontroll som er definert i Eurokode 7 og håndbok V220.

Ut ifra konsekvensklasse og bruddmekanismen er nødvendige materialkoeffisienter, γm satt til 1.4 for både totalspenningsanalyse (su) og for effektivspenningsanalyse (a-φ) for fyllingsarbeid i vann.

Geoteknisk kategori danner grunnlag for krav til prosjekteringskontroll (NA.A1.3 (903.1) Omfang av kontroll i de forskjellige fasene er i utgangspunktet definert etter valgt geoteknisk kategori og følgende Tabell 3.

Tabell 3: Geoteknisk kategori og kontrollklasse ved prosjektering og utførelse

Kontroll av Geoteknisk kategori 1 2 3

Prosjektering B (begrenset) N (normal) U (utvidet)

Utførelse Inspeksjon,enkle kvalitetskontroller, kvalitativ bedømmelse

Grunnens egenskaper, arbeidsrekkefølge, konstruksjonens oppførsel

Tilleggsmålinger der det er aktuelt: - av grunn og grunnvann, - arbeidsrekkefølgen, - materialenes kvalitet, - tegninger, - avvik fra prosjektering - resultat av målinger, - observasj. av miljøforh. - uforutsette hendelser

Grunnforhold Befaring, registrering av jord og berg som avdekkes ved graving

Kontroll av egenskap til jord og berg i fundamentnivå

Ekstra undersøkelser av jord og berg som kan være viktige for konstruksjonen

Grunnvann Dokumentert erfaring Observasjoner/målinger Byggeplass Ikke krav til tidsplan Utførelsesrekkefølge angis i prosjekteringsrapport

Overvåkning Enkel, kvalitativ kontroll Måling av bevegelser på

utvalgte punkter Måling av bevegelser og analyser av konstruksjon

7 (31)


rep

o002

.doc

x 20

13-0

6-14


5 Grunnundersøkelser og vurderinger for hovedveg (CL10 000)

De utførte grunnundersøkelsene for tredje delstrekning av hovedvegen, som er planlagt i Bergen kommune, består av 129 stk. totalsonderinger med fjellkontrollboring. Det ble kun utført totalsonderinger for hovedvegen i 2014. I tillegg ble det utført grunnundersøkelser ved Bohus (mellom Janahaugen og Alvelona) i 2010, i forbindelse med kommunedelplan. Disse består hovedsakelig av totalsonderinger uten prøvetaking. Både grunnundersøkelser fra 2014 og 2010 er samlet og beskrevet i denne rapporten.

5.1 Brufundament og tunnelpåhogg Søndre Drotningsvik: profil 6650-6850

Boreplan: V001 Tverrprofiler: - Lengdeprofiler: V032

5.1.1 Grunnforhold

I strekning mellom brutårnet for ny Sotrabru og påhogget er det ikke utført grunnboringer i denne omgang. Årsaken til dette er at det er observert berg i dagen. Det henvises til geologiske rapporter i ref. [1] - [3] for beskrivelse av bergkvalitet ved brutårnet og tunnelpåhugget.

5.1.2 Vurderinger og anbefalinger

Basert på feltobservasjoner og lengdeprofil V032 foreslås det plassering av påhogg i Søndre Drotningsvik i ca. profil 6715. Lengdeprofilen viser at vegen krysser en dal som er 45 m dyp i ca. profil 6600-6620. Vegplanen viser at Storabru blir forlenget mellom profil 6550-6700, og brustag blir forankret i berg på begge sider av påhogget Søndre Drotningsvik. For detaljbeskrivelse om berg og bergkvalitet henvises det til geologiske rapporter i ref. [1] - [3].

Det anbefales å utføre supplerende undersøkelser for evt. brusøyler på land og evt. fylling for forlengelse av portal i detaljprosjekteringsfase.

5.2 Janahaugen: Profil 6890-6920

Boreplan: V001 Tverrprofiler: V006-V007 Lengdeprofiler: -

5.2.1 Undersøkelser

Borepunkt: 808-811 Antall totalsonderinger: 4 stk. Antall pionerboringer: 0 stk. Antall prøvetakinger: 0 punkt Antall seismiske profiler: 6 stk. (P29-P34), se ref. [6] for seismiske profiler og

geologisk rapport i ref. [1]


rep

o001

.doc

x 20

12-0

3-29


Det er utført 4 stk. totalsonderinger for CL10 000 mellom profil 6890-6920, hvor det er planlagt å legge hovedvegen i tunneler. Boringene er lokalisert langs dagens g/s-veg, hvor det er planlagt at g/s-vegen skal ligge i terrengnivå og krysse over tunnelene for hovedvegen. Boringene 808-810 er utført i planlagt vegbane, mens BP 811 er utført sør for planlagt tunneltrasé. Formålet med disse boringene er å kartlegge bergoverdekning for tunnelene. I tillegg er grunnforholdene kartlagt med seismiske undersøkelser som supplement. Tre seismiske profiler, P31-P33 er utført for hovedvegen.

Nord for tunneltrasséen er det i tillegg utført 8 stk. totalsonderinger (nr. 800-807). Siden disse boringene ligger ved g/s-veg, er grunnforhold beskrevet under lokale veger i avsnitt 6.1.

5.2.2 Grunnforhold

Totalsonderinger - Berg i dybde fra terreng/kote:

Seismikk - Berg i dybde fra terreng/kote:

1,5 m/+55,9 (BP 811) – 4,1 m/+55,8 (BP 809)

Viser mindre dybde til berg enn sonderinger. Svakhetssone med en bredde på 12-22 m langs g/s-veg.

Løsmassene er faste til svært faste over hele dybden ned til berg. I alle boringene er det benyttet økt rotasjon og spyling over hele lengden med periodisk slagboring. Løsmassene antas å bestå av sand og grus.


Tunnelene under Janahaugen er planlagt i ca. kote +35, mens laveste bergoverflate er registrert i kote +55 (se tegn V006-V007). Ut fra dette vurderer Sweco bergoverdekningen som tilstrekkelig for tunnelene ved Janahaugen. For mer detaljerte vurderinger og anbefalinger henvises det til geologisk rapport (ref. [2].

5.3 Sør for Bohus i Janaflaten: Profil 7130-7230



Borepunkt: 2010/25-29, 31–35, 37 -39, 44, 47-55. Antall totalsonderinger: 23 stk. utført i 2010 Antall pionerboringer: 0 stk. Antall prøvetakinger: 0 punkt Antall seismiske profiler: 3 stk. (P26-P28), se ref. [6] for seismiske profiler og

geologisk rapport i ref. [2] På området ved Janaflaten, sør for Bohus, ble det i 2010 utført 23 stk. totalsonderinger (boring nr. 2010/ 25-55). Formålet med disse boringene er å avdekke bergoverdekning for

9 (31)


rep

o002

.doc

x 20

13-0

6-14


planlagte tunneler. I dette området er det boret opptil 18 m i berg. Supplerende seismiske undersøkelser ble utført i mars 2014.

5.3.2 Grunnforhold

Totalsondering – berg i dybde fra terreng/kote:

Seismiske profiler – berg i dybde fra terreng/kote:

3,8 m /+48,3 (BP 2010-29) – 8,1 m/+53,4 (BP 2010-50)

7,7 /+44,5 (P26) – 9,0 m /+ 46,0 (P27)

Løsmassene i området er faste til svært faste. Da det er planlagt tunnel i området, er ikke løsmassene beskrevet nærmere.

Seismiske undersøkelser viser berg på det laveste i kote +44 i profil P26, som er lokalisert nærmest Bohus. Se geologisk rapport i ref. [2] og seismiske undersøkelser i ref. [6] for flere detaljer.


Passering av tunnelene under Janaflaten er tegnet i tverrprofiler V008-V013. Tunnelene er planlagt mellom kote +20 og +25, mens den laveste bergoverflaten er registrert i ca. kote +48. Med dagens planlagte tunnelnivå er det vurdert tilstrekkelig bergoverdekning. For beskrivelse om bergkvalitet i tunnelene henvises til geologisk rapport (ref. [2]).

5.4 Alvelona: Profil 7300-7550

Boreplan: Tverrprofiler:

V002 V014-V022

Lengdeprofiler: -


Boringer etter stigende profil på hovedvegen: Boringer utenfor hovedvegen:

877, 874-875, 859-870, 857og 858. 851–856, 771, 873 og 876

Antall totalsonderinger: 26 stk. (inkludert alle boringer ved Alvelona) Antall pionerboringer: 0 stk. Antall prøvetakinger: 0 stk. Antall seismiske profiler: 4 stk. (P22-P25), se ref. [6] for seismiske profiler og

geologisk rapport i ref. [2] På sørsiden av eks. Rv 555 i Alvelonaområdet, der blant annet BT Trykkeriet er lokalisert, er det utført 26 stk. totalsonderinger (boring nr. 851-871, 873-877). Blant disse boringene er det utført 19 stk. boringer på og nær planlagt tunneltrasé for CL10 000 mellom profil 7330-7520. Som supplement til totalsonderingene, ble grunnforholdene i dette området kartlagt med seismiske undersøkelser i mars 2014.


rep

o001

.doc

x 20

12-0

3-29


5.4.2 Grunnforhold


Seismiske profil P24 og P25-Berg i dybde fra terreng/kote:

1,4 m/+60,4 (BP 875) – 14,3 m+47,5 (BP 868), fjellkode er slått inn i dybde 12,5 m

11 m/+50,0 (P24) – 14,0 m/+46,0 (P25)

Alle boringene viser svært faste masser over hele dybden ned til berg. Området som er undersøkt består av et søkk i bergnivået, med dypeste punkt i BP 868 med løsmassemektighet på 12,5 m i tverrprofil ca. 7470. Nedenfor er borresultatene oppsummert i forhold til borepunktenes plassering i tverrprofiler:

Alle boringene mellom profil 7330–7510 er utført med kontinuerlig økt rotasjon, det er benyttet spyletrykk og slag over hele dybden. Grunnforhold over berg er tolket som tilførte steinmasser med høy komprimeringsgrad.

Løsmassemektigheten varierer over strekningen, den er minst i start og slutt, mens den er større i midtre del. I starten, mellom profil 7330-7400 varierer løsmassemektigheten fra 1,4–3,3 m (BP 875 og 865).

I midten, mellom profil 7420–7480 er det utført 6 stk. sonderinger (BP 860, 866 og 861, 867, 862 og 868). Disse sonderingene viser større løsmassemektighet, som varierer fra 7,0–14,3 m ved hhv. BP 861 og 868. Berg er på det dypeste registrert i kote +47,5 ved ca. profil 7470.

I slutten, mellom profil 7490–7520 er det utført 4 stk. totalsonderinger som er lokalisert over tunneltraséen (BP 863, 869, 864 og 870). Sonderingene viser løsmassemektighet på 2,7-3,0 m i hhv. BP 869 og 864. Ved inngangen til BT Trykkeriet, er det altså registrert berg i kote +56,9-59,2.

I BP 858 og 873, som er lokalisert litt utenfor tunnelprofilet, er det også registret svært faste masser med mektighet mellom 2,5-3,4 m.

Sør og vest for BT Trykkeriet er det utført 6 stk. boringer (BP 853 – BP 858). Blant disse boringene ligger to boringer (BP 857 og 858) på sørsiden, mens de andre boringene ligger på vestsiden av bygget. Boringer 855 og 857 er boret nær veggen i vest, hvor det er undersøkt berg i 5,8 m dybde under terreng. Andre boringer litt utenfor veggen viser 7,2-8,0 m løsmasser.

Tre boringer (BP 851, 852 og 876) ligger sør for eks. Rv 555 på eller nær avkjøringstunnel CL16 100. Bergoverdekning ved disse boringene er beskrevet i avsnitt 6.5.

Blant de fire seismiske profilene ligger profil P24 og P25 parallelt med tunneltraséen. Profilene er derfor relevante. Se geologisk rapport i ref. [2] og Seismiske undersøkelser i ref. [6] for detaljert beskrivelse av bergoverdekning og grunnforhold.

11 (31)


rep

o002

.doc

x 20

13-0

6-14



Plassering av tunnelene under Alvelona er tegnet i tverrprofiler V014-V022. Tunnelene for hovedveg (CL10 000) er planlagt fra kote +15 til +8 etter stigende profil. Påkjøringsrampe (CL16 200) er planlagt fra kote +25 til +8, også etter stigende profil. Den laveste bergoverflaten er registrert i kote +47,5, dvs. 14,3 m under terreng, i profil 7470 (se V019).

Med planlagt tunnelnivåer er bergoverdekningen vurdert som tilstrekkelig på Alvelona. Det henvises til geologisk rapport (ref. [2] for detaljert beskrivelse, som bl.a. av bergkvalitet og bergoverdekning.

5.5 Alvøveien, eks. g/s-veg: Profil 7700-7750


V003 V023-V024

Lengdeprofiler: -


Borepunkt: 900-909 Antall totalsonderinger: 10 stk. Antall pionerboringer: 0 stk. Antall prøvetakinger: 0 punkt Antall seismiske profiler:

6 stk. (P16–P21), se ref. [6] for seismiske profiler og geologisk rapport i ref. [2]. Seismiske profiler P16-P18 er mest relevante.

Nordøst for Alvøveien ved eks. g/s-veg er det utført 10 stk. totalsonderinger for CL10 000 mellom ca. profil 7720-7740. På nord- og sørsiden av CL10 000 er det planlagt to tunneler for av- og påkjøringsramper til CL10 000. Avkjøringsrampen vil ligge noe høyere enn planlagt hovedveg i det undersøkte området. Totalsonderingene er utført med følgende plasseringer:

• I vegbanen for planlagt hovedveg (CL10 000): BP 902-905.

• Mellom nordlig løp (CL10 000) og avkjøringsrampen (CL16 100): BP 900 og 901.

• Sør for høyreløp (CL10 000) og påkjøringsrampen (CL16 200): BP 906-909.

5.5.2 Grunnforhold

Totalsonderinger-Berg i dybde fra terreng/kote:

Seismiske undersøkelser (relevant profil P16 - P18) –Dypeste bergkote:

1,1 m /+50.0 (BP 901) – 8,0 m / +43,3 (BP 900), det er kun 17,5 m avstand fra BP 901.

+48,0 og 10-15 m breie svakhetssone langs g/s-veg

Totalsonderingene viser et topplag med torv, og antatt humusholdige masser over faste masser ned til berg. Boreprofilene viser at det er benyttet økt rotasjon og spyletrykk ved


rep

o001

.doc

x 20

12-0

3-29


nedtrenging i torvlaget. Dette tolkes som feilregistrering ved grunnboring. Mektighet på torven varierer fra 1,0 m til 4,5 m, mens løsmassemektighet varierer fra 1,1 m til 8,0 m på det undersøkte området. Berg over tunnelløpene er påtruffet i kote +46,1 og +47,7 hhv. for venstre- og høyreløp.

Siden det er planlagt tunneler i dette området er minste bergoverdekning er mer interessant enn type løsmasser.


Plassering av tunnelene under eks. g/s-veg mellom profil 7720-7730 er tegnet i tverrprofiler V023 og V024. Tunnelene for hovedveg (CL10 000) og påkjøringsrampe (CL16 200) er planlagt i ca. kote +8, mens avkjøringsrampe er planlagt noe høyere, i kote +12. Den laveste bergoverflaten er registrert i ca. kote +43 (BP 900) i ca. profil 7720 (se V023).

Ut ifra de utførte fjellkontrollboringene og registrert bergkote vurderes bergoverdekningen som tilstrekkelig for de planlagte tunnelene i CL10 000, CL16 100 og CL16 200. For flere detaljer henvises det til geologisk rapport i ref. [2] og rapport fra refraksjonsseismikk [6].

5.6 Alvøveien: Profil 7840-7880


V003 V025-V027

Lengdeprofiler: -


Borepunkt: 2010-1-18 og 2010-20 og 2010-22, samt 910-912.

Antall totalsonderinger: 20 stk. 2010 og 3 stk. i 2014 Antall pionerboringer: 0 stk. Antall prøvetakinger: 0 punkt Antall seismiske profiler 6 stk. (P10-P15), se ref. [6] for seismiske profiler

og geologisk rapport i ref. [2] Det ble i 2010 utført 20 stk. totalsonderinger i dette området. I tillegg er det utført 3 stk. totalsonderinger i samme området i 2014. Plassering av utførte sonderinger er som følger:

• Over vegbanene for planlagt hovedveg (CL10 000), samt av- og påkjøringslramper (CL16 100 og CL16 200): boringer 1-13, 15, 18 og 20 utført i 2010.

• Nord for avkjøringsrampen (CL16 100): 3 stk. boringer (14, 16 og 22) utført i 2010.

• Sør for påkjøringsrampen (CL16 200): boringer 910–912 supplert i 2014.

13 (31)


rep

o002

.doc

x 20

13-0

6-14


5.6.2 Grunnforhold


Seismisk undersøkelse-Dypeste bergkote:

0,6 m/+39,0 (BP 2010-1) – 7,7 m/+32,7 (BP 2010-5)

+33,0 med ca.25 - 50 m breie relativ svakt bergart.

Resultatet fra totalsonderingene viser varierende boremostand, tolket som faste til svært faste masser. Da det er planlagt å legge denne vegstrekningen i tunneler, er ikke løsmassene nærmere beskrevet.


Plassering av tunnelene, under eks. Alvøveien mellom profil 7840-7880, er tegnet i tverrprofiler V025-V027. Tunnelene for av- og påkjøringsramper og hovedvegen er planlagt i ca. kote +10, mens den laveste bergoverflaten er registrert i ca. kote +33 i profil 7860 og 7870 (se V026).

Bergoverdekningen er vurdert som tilstrekkelig for planlagt tunnelnivå i dette området. Det henvises til geologisk rapport i ref. [2] for flere detaljer angående tunneldriving.

5.7 Kipledalen: Profil 8230-8280



V003 V027-V030

Lengdeprofil: V033


Borepunkt: 950-958, 963-966, 970-976, 977-986 og 991-996. Antall totalsonderinger: 36 stk. Antall pionerboringer: 0 stk. Antall prøvetakinger: 0 punkt Antall seismiske profiler: 3 stk. (P4-P6), se ref. [6] for seismiske profiler og

geologisk rapport i ref. [2] Det er utført 36 stk. totalsonderinger for planlagt CL10 000 mellom ca. profil 8230-8280, som ligger ved nordre ende av Kiplevatnet. De fleste sonderingene er utført for planlagt plassering av vegbanen, bortsett fra: BP 963-966 som er utført nord for planlagt vegbane, blant disse ligger 3 stk. boringer i eks. Rv 555 og BP 956-958 som er uført sør for planlagt vegbane mot Kiplevatnet.


rep

o001

.doc

x 20

12-0

3-29


5.7.3 Grunnforhold


Seismisk undersøkelse:

0,5 m/+42,4 (BP 992) – 13,7 m/+38,8 (BP 964)

Berg i det laveste er undersøkt på kote +40,0 med ca. 10 - 20 m breie svakhetssone.

I de fleste boringene er det registrert et lag antatt som humusholdige masser i den øverste meteren. Videre ned til berg er det registrert faste til svært faste masser med noe varierende bormotstand, antatt som sand, grus og stein. Største løsmassemektighet er registret i BP 964 og 966 ved profil 8270. Disse boringene er utført i eks. vegfylling Rv 555 og derfor ligger utenfor det nærmeste tunnelløpet. Tilførte steinmasser for vegfylling er fast til svært fast over hele dybden ned til berg på mellom 13-14 m dyp. Mens i dalen, mellom eks. Rv 555 og Kiplevatnet, er det registrert en gjennomsnittlig løsmassemektighet på 3,0 m, med største mektighet på 4 m i nordlig løp mellom profil 8240-8270.


Det henvises til tegn V027-V030 for informasjon om mektighet av løsmasser og registret bergoverflate over tunneltraséen. I dalen der tunneltraséen er planlagt, er den laveste bergoverflaten påtruffet i kote +39,2 i profil 8270 (BP 986). Nivå for vegbanene i tunnelene er planlagt i ca. kote +30,0. Mellom profil 8250-8270 er det registrert 3-4 m overdekning i sørlig løp, mens det i nordlig løp er registrert mindre overdekning, på ca. 1,5-2,5 m. Bergoverdekning for nordlig løp er derfor mest kritisk.

Lengdeprofil (se V033) viser terrengforhold i CL. Disse vil ikke være gjeldende for tunnelløpene, da de er plassert på hver side av CL og bergoverflate over tunnelløpene varierer. Vurderinger av bergoverdekning er derfor foretatt basert på tverrprofilene i tegn. V028-V030. Siden planlagte tunnelnivåer medfører veldig liten bergoverdekning i dette området, anbefaler Sweco å prosjektere sikringstiltak for en strekning på minst 25-30 m, mellom ca. profil 8245-8275.

Som forslag for sikringstiltak, vurderes det å avdekke bergoverflate over tunneltraséen. Metoden går ut på å støpe betongdekket over tunneltraseene på forhånd. Betongdekket fungerer som kulvert med tunnelvegger før tunnelen drives. Betongdekket forlenges over tunnelveggene og forankres med skrå og lange fjellbolter. I midten av tunnelveggene installeres korte fjellbolter opp til tunneltak. Bekken fra Kiplevatnet krysser tunnelene. Denne bekken anbefales lagt om i betongrør og området skal tilbakeføres til slik det opprinnelig så ut. I tillegg anbefales tunneldriving seksjonsvis med korte salver. Ekstra sikringstiltak som fjellbolt, sementinjisering for vanntetting og sprøytebetong må påregnes i kostnadsoverslag.

Alternativt forslag for sikringstiltak er at nordlig løp flyttes mot CL, og at tunnelene senkes ca. 3-4 m slik at tilstrekkelig overdekning oppnås ved Kipledalen.

Det henvises til geologisk rapport i ref. [2] for vurderinger av bergkvalitet og overdekning og anbefalinger.

15 (31)


rep

o002

.doc

x 20

13-0

6-14


5.8 Påhogg Harafjell øst: Profil 8670-8750


V004/V005 V030-V031

Lengdeprofiler: V033


Borepunkt: 1050-1052, 1054, 1056, 1000-1007. Antall totalsonderinger: 13 stk. Antall pionerboringer: 0 stk. Antall prøvetakinger: 0 punkt Antall seismiske profiler: 0 stk.

Ved Harafjellet øst, sør for dagens påhogg for eks. Rv 555 og nord for Storavatnet, er det planlagt nytt påhogg for begge løp og g/s-veg. Her er det utført 13 stk. totalsonderinger mellom ca. profil 8670-8750. Alle boringene er utført i vegbanen for planlagt CL10 000, bortsett fra BP 1000, 1003 og 1006 som er utført for planlagt g/s-veg med CL76 000. Borepunktene 1052, 1054 og 1056 er plassert øverst i skråning ved ca. profil 8675. Videre er grunnen ikke undersøkt pga. bratt terreng.

5.8.2 Grunnforhold


Seismisk undersøkelser

1,1 m/+54,2 (BP 1054) – 5,4 m/+42,6 (BP 1003)

-

Sonderingene viser et øvre lag med lav boremotstand. Det er ikke tatt prøver for laboratorieundersøkelser. I boreboken er det notert humus med sand grus og stein. Laget er derfor klassifisert som sandig grusig humus. Mektigheten av dette laget varierer fra 0,5 m til 3,2 m. Den største mektigheten er registrert i BP 1003 ved profil 8714. I de andre borepunktene er det hovedsakelig registrert gjennomsnitt 1 m med sandig grusig humus. Videre nedover til berg er det bortsett fra i BP 1005, registret faste til svært faste masser med mektighet mellom ca. 0,5 -4,5 m (BP 1054 og 1051). I BP 1005 er det ikke benyttet spyletrykk, slag og økt rotasjon, før berg er påtruffet i 3 m dybde. Løsmassene her er antatt å bestå av 1 m torv og deretter 2 m sandig grus.

Basert på de tre øverste boringene på skråning er det forventet gjennomsnitt 2,2 m løsmassemektighet ved påhoggene Harafjell øst. Sonderingene viser et øvre lag med lav boremotstand. Det er ikke tatt prøver for laboratorieundersøkelser. I boreboken er det notert humus med sand grus og stein. Laget er derfor klassifisert som sandig grusig humus. Mektigheten av dette laget varierer fra 0,5 m til 3,2 m. Den største mektigheten er registrert i BP 1003 ved profil 8715. I de andre borepunktene er det hovedsakelig registrert gjennomsnitt 1 m med sandig grusig humus. Videre nedover til berg er det, bortsett fra i BP 1005, registret faste til svært faste masser med mektighet mellom ca. 0,5-4,5 m (BP 1054 og 1051). I BP 1005 er det ikke benyttet spyletrykk, slag og økt rotasjon, før berg


rep

o001

.doc

x 20

12-0

3-29


er påtruffet i 3 m dybde. Løsmassene her er antatt å bestå av 1 m torv og deretter 2 m sandig grus.

Ved ca. profil 8675 er bergoverflaten registrert i ca. kote +54. Her er vegbanen planlagt på ca. kote +47. Videre mot skråning finnes det ikke grunnboringer. I profil 8685 er det registret berg over vegnivå i et borepunkt (BP 1056). På alle andre boringer er det registrert bergnivået under planlagt vegbanen.


Vurderinger er basert på grunnundersøkelser og feltobservasjoner, og det henvises til tegn V030, V031 og V033 for registrerte grunnforhold. Ved påhogget er det ikke utført grunnboring pga. bratt terreng og vanskelig tilkomst for borerigg.

Plassering av påhogg Harafjell øst er foreløpig foreslått i profil 8665 for begge tunnelløp. Her er det foreløpig vurdert overdekning på ca. 5 m. Vurderingen er basert på feltobservasjon og lengdeprofil i tegn. V033. På bakgrunn av de øverste boringene i skråningen i profil 8680 og stedlig vurdering ved befaring, er det forventet gjennomsnittlig 2,2 m løsmassemektighet ved påhoggene.

Plassering av påhogg er vist i lengdeprofil i tegn. V033. Terrengforholdene er på tegningen vist ved CL, som anses som representativ for begge påhoggene. Siden det ikke er utført grunnboring ved antatt påhogg, anbefales det å avdekke bergoverflate tidlig i anleggsfase for å bestemme nøyaktig plassering av påhoggene.

Portalene blir fundamentert direkte på berg. Korte portallengder, antatt ca. 10-15 m, mellom pr. 8665-8680 er forutsatt å være tilstrekkelig. For detaljbeskrivelse om påhogg og bergkvalitet henvises det til geologisk rapport i ref. [2].

17 (31)


rep

o002

.doc

x 20

13-0

6-14


6 Grunnundersøkelser og vurderinger for sideveger

Med sideveger menes alle planlagte veger som tilknyttes hovedveg CL10 000 i Bergen kommune. Disse vegene har ulik nr. for senterlinjen, dette nr. er gitt for hvert avsnitt. Dette kapitlet oppsummerer alle utførte grunnundersøkelser for disse sidevegene. Totalt er det utført 72 stk. totalsonderinger med fjellkontroll, 3 stk. pionerboringer og 7 stk. prøvetakinger for de aktuelle områdene. Undersøkelsene er utført i 2014, så lenge ikke annet er oppgitt.

6.1 G/S-veg (CL76 000) ved Janahaugen: Profil 370-410


V001/V002 V047

Lengdeprofiler: -


Borepunkt: 800-807 Antall totalsonderinger: 8 stk. Antall pionerboringer: 0 stk. Antall prøvetakinger: 0 punkt Antall seismiske profiler: 3 stk. (P29-P31), se geologisk rapport i ref. [2]

Det er utført 7 stk. totalsonderinger for planlagt G/S-veg, CL76 000, mellom profil 370-410. Det er kun BP 806 som er utført i planlagt plassering av vegtraséen, mens de andre borepunktene er utført nord for og mellom avkjøringene fra G/S-vegen. Boringer 804 og 805 som ligger nær g/s-vegbanen, er også relevante.

6.1.2 Grunnforhold


Seismiske profiler (P29 - P31)

0,9 m/+52,7 (BP 804) – 4,7 m/+49,0 (BP 806)

5,1 m /+48,2 (P29) – 2,1 m/+53,1 (P31)

Alle grunnboringene er i starten utført med benyttet økt rotasjon og spyletrykk. Men dette samsvarer ikke med den den lave boremotstanden som er registrert, se f.eks. boring 801, 802 og 805. Derfor er det trolig benyttet økt rotasjon og spyletrykk ved en feil. Det er ikke tatt prøver for laboratorieundersøkelser, som ev. kunne bekreftet dette. Området er antatt utfylt og etablert for barnehage og lekeplass over antatt myr, som sannsynligvis er komprimert i ettertid. Mektighet på dette laget ved disse boringene varierer fra 2 m til 3 m.

Det er kun boring 804–806, som har relevant plassering ift. planlagt g/s-vegbane. Ved boring 806 som ligger i vegbanen, er det antatt ca. 1 m tykt svakt lag øverst. Videre nedover består grunnen trolig av veldig fast lagrede friksjonsmasser. Ved boring 804 er løsmasser det registrert en løsmassemektighet på mindre enn 1 m, mens i boring 805 er det antatt torv til ca. 2 m under dagens terreng.


rep

o001

.doc

x 20

12-0

3-29



Ved Janahaugen, der g/s-vegen er planlagt, er det registrert faste masser i grunnen. Her etableres vegen uten tiltak.

6.2 G/S-veg (CL76 000) ved Janveien: Profil 590-650


V001/V002 V047-V048

Lengdeprofiler: -


Borepunkt: 2009-3 til 2009-7 og 815-818 Antall totalsonderinger: 9 stk. Antall pionerboringer: 0 stk. Antall prøvetakinger: 1 punkt (BP 2009-6A) Antall seismiske profiler: 0 stk.

Ved Janaveien, nord for tomten der dagens lager/kontorbygg til Mesta ligger, ble det utført 5 stk. totalsonderinger i 2009, samt prøvetaking i et punkt. Disse boringene ligger på planlagt g/s-veg mellom profil 590-610. I tillegg ble det utført supplerende undersøkelser med 4 stk. totalsonderinger, mellom bebyggelsen nord for Bohus, i 2014. Resultat fra prøvetaking er listet nedenfor.

Laboratorieresultater: Borepunkt 2009-6A: 2,5-3,0 m: Sandig grus (telefaregrad er ikke gitt), humusinnhold 3 %, vanninnhold 5,4 %, Cu 67 (velgradert). 3,0-3,3 m: Sandig grus (telefaregrad er ikke gitt), humusinnhold 3 %, vanninnhold 7,9 %, Cu 35 (velgradert). 5,0-6,0 m: Grus, (telefaregrad er ikke gitt), humusinnhold ikke gitt, vanninnhold 8,0 %, Cu 1,4 (ensgradert).

6.2.2 Grunnforhold

Det er ikke utført fjellkontroll i BP 2009-4. Boringen er avsluttet i 6,9 m dybde.


7,7 m/+37,1 (BP 817) – 10,9 m /+38,8 (BP 2009-7)

Alle sonderingene, særlig de fra 2009 som er utført ved CL76 000, viser høyt innhold av stein/blokk mellom masser med lav bormotstand. Boringene er utført med vekselvis økt rotasjon, spyletrykk og slag.

I sonderingene utført i 2014, (se boringer 815, 816 og 818) er det registrert et lag, antatt komprimert torv, i ca. dybdesnitt mellom 5,5-7,5 m under terreng. Undersøkelsene tolkes

19 (31)


rep

o002

.doc

x 20

13-0

6-14


som at grunnen ellers består av friksjonsmasser, som er vekselvis fast lagret. Dette fordi boringene er utført med vekselvis økt rotasjon, spyletrykk og slag. Dette indikerer inhomogene grunnforhold, som sannsynligvis er etablert etter utfylling i dalen. En gjennomsnittlig løsmassemektighet er registrert på 8,4 m på tomten.


Planlagt g/s-veg skal krysse eks. Janaveien med en bru mellom profil 540-570. Deretter er det planlagt å legge g/s-vegen på fylling i dalen mellom profil 570-650. Langs eks. Rv 555 er g/s-vegen planlagt i bergskjæring.

I dalen er g/s-vegen planlagt på ca. 6 m høy fylling. Fyllingen anbefales etablert med sidehelning på 1:1,5 direkte på dagens terreng. Siden vegen vil få minimal trafikklast fra gang og sykkeltrafikk og brøytebil, anbefales det å etablere vegfylling med komprimering lagvis etter Hb V200.

Vestlig brulandkar blir fundamentert direkte på berg. For østlig brulandkar er grunnforholdene ukjente, og det antas fyllmasser. Det foreslås at det vurderes supplerende boringer her i detaljprosjekteringsfasen.

6.3 Vegfylling i Stiavatnet (CL 26 100 og CL16 200): Profil 0-110


V002 V034 og V035

Lengdeprofiler: V040 og V041


Borepunkt: 825-834 Antall totalsonderinger: 10 stk. Antall pionerboringer: 0 stk. Antall prøvetakinger: 0 punkt Antall seismiske profiler: 0 stk.

Det er utført 10 stk. totalsonderinger i Stiavatnet. Det er planlagt å fylle ut Stiavatnet og etablere rundkjøring og veger her. Disse grunnboringene er utført fra flåte av Svv i april 2014.


rep

o001

.doc

x 20

12-0

3-29


6.3.2 Grunnforhold


1,5 m/+35,4 (BP 825) – 8,2 m/+27,1 (BP 833)

Undersøkelser i Stiavatnet viser et lag av dynn/gytje øverst, med varierende mektighet. I den nord-vestlige delen av Stiavatnet, er mektigheten undersøkt til å variere mellom 1-3 m i boring 825, 826 og 829–831. Mens i den sør-østlige delen er viser undersøkelsene større mektighet av dynn/gytje, mellom 3,2-6,5 m i boring 827, 828 og 832-834. Det er registret et tynt, relativt fastere lag, antatt som humusholdig siltig sandig grusig og steinig materiale over påtruffet berg. BP 834 skiller seg ut ved at dette faste laget over berg er tykkere enn i de andre sonderingspunktene, ca. 2 m tykt.

6.3.3 Vurderinger og anbefalinger: Fylling i Stiavatnet

I Stiavatnet er det registrert lite bæredyktige masser, som er setningsømfintlige. Mektigheten av disse massene varierer fra 1 m i nordvest til 6,5 m i nordøst. Det anbefales å masseutskifte disse bløte massene for å unngå setninger i vegbanen. Omfang av anbefalt masseutskifting er tegnet inn på tverrprofilene (se tegn. V034-V036).

For å utføre masseutskifting av torv/gytje, foreslås det å tømme vannstanden i Stiavatnet. Grunnvannssenking medfører potensiell risiko for setninger og utrasing fra tilgrensende områder med dårlige grunnforhold. Foreløpig vurderes denne risikoen ikke å få konsekvenser for nærliggende infrastruktur og konstruksjoner. Vurderinger forutsetter at nærliggende infrastruktur og konstruksjoner, som bensinstasjon og kjøpesenter og eks. Rv 555, er fundamentert på berg og/eller fast underlag.

Masseutskifting og utlegging av tilførte steinmasser utføres fortløpende. Det er registrert mindre mektighet av torvlaget i nordvest enn i nordøst. Det anbefales derfor å starte arbeidet fra nordvestre side av Stiavatnet langs eks. RV555. Vegfyllingen komprimeres lagvis etter krav som er satt opp i fig. 256.3 i håndbok V200: Vegbygging.

Det forutsettes at Stiavatnet skal tømmes midlertidig i anleggsfasen og gjenfylles når vegene er ferdig bygget. Med denne forutsetningen anbefales det at permanent vannstand i Stiavatnet holdes lavere enn tunnelterskel for av- og påkjøringsramper. Dette er for å sikre at vann ikke lekker inn i tunnelene. I følge Svv er vannet i Stiavatnet tenkt gjenfylt, men det må sikres nok fordrøyningsvolum.

6.4 Påhogg ved Stiavatnet, Drotningsvik (CL16 100 og 16 200): profil 110-230

Boreplan: V002 Tverrprofiler: V036, V037 og V048 Lengdeprofiler: V040 og V041


Borepunkt: 835-836, 838-842, 844-847, 849-850, 2009-1 og -2, 2009-8 og -13.

Antall totalsonderinger: 20 stk.

21 (31)


rep

o002

.doc

x 20

13-0

6-14


Antall pionerboringer: 1 stk. (BP 836) Antall prøvetakinger: 2 punkt (BP 2009-2 og BP 2009-13) Antall seismiske profiler: 0 stk.

Det er prosjektert to tunneler som av- og påkjøringsramper i CL16 100 og CL16 200. På land, sørøst for Stiavatnet, er det planlagt to påhogg. Ved påhoggsområde er det utført 20 stk. totalsonderinger og 1 stk. pionerboring. Undersøkelsene ble i første omgang utført i 2009 og ble supplert i 2014. De fleste boringene er lokalisert mellom disse to senterlinjene, bortsett fra noen få boringer som ligger på planlagte veger. Plasseringer av boringene er oppsummert som følgende:

• Mellom veglinjene: BP 836, 839 – 842 og 844 - 846

• Vest for CL16 200: BP 2009-1 og -2

• I planlagt vegbane for CL16 200: BP 835 og 838

• I planlagt vegbane for CL16 100: BP 847 og 849

• Nord for CL16 100: BP 850

Planlagt påhugg for begge tunnelene (CL16 100 og 16 200) er i ca. profil 190, men deretter fortsetter de i ulik retning. Påhogg i CL16 200 skal krysse eks. Rv 555 på skrå, mens påhogg i CL16 100 etableres nord for eks. Rv 555.

Prøvetaking er utført i to punkt, med resultatet listet nedenfor.

Laboratorieresultater: Borepunkt 2009-2: 1,2-3,2 m: Torv, humus- og vanninnhold er ikke påvist. 4,6-5,0 m: Leirig silt (T4), humusinnhold 1,0 %, vanninnhold 27,3 %, Cu 14.

Laboratorieresultater: Borepunkt 2009-13 1,0-2,0 m: Humusholdig, sandig, grusig materiale (T2), humusinnhold 5,0 %, vanninnhold 28,7 %, Cu 34 (velgradert). 2,0-3,5 m: Sandig, grusig, siltig humus (T2), humusinnhold 11,0 %, vanninnhold 69,7 %, Cu 53 (velgradert). 3,5-4,0 m: Sandig, grusig, humusholdig materiale, humusinnhold 2,0 %, vanninnhold 12,9 %, Cu 48 (velgradert).

6.4.2 Grunnforhold


0,3 m/+53,1 (BP 2009-8) – 10,9 m/+41,2 (BP 847)

CL16 100 profil 110-135:

Mellom profil 110-135 er grunnforhold kartlagt med 3 stk. totalsoneringer (835 og 2009-1 og -2) og 1 stk. enkelsondering (BP 836). Undersøkelsene viser torv lag med mektighet på


rep

o001

.doc

x 20

12-0

3-29


4 m. Videre er grunnen undersøkt med fast lagret masser antatt stein og grus over påtruffet berg. Vegen her blir etablert på fylling.

CL16 100 profil 135-225:

Fra og med profil 136 til påhugg, i ca. profil 190, er vegnivået planlagt under bergnivå. Utførte sonderinger i denne strekningen viser løsmasser med varierende fasthet, antatt som torv, sand/grus/stein. Selv om vegnivået er planlagt under bergnivå, er løsmassene beskrevet nærmere mellom profil 135–225 med med tanke på vurdering av grave¬skråning og stabilitetsforhold.

I profil 140 er største mektighet av torv på 7,5 m registrert i boring 849. Dette torvlaget er adskilt av et relativ fast lag i dybdesnitt 3-4 m, antatt som humusholdige steinmasser. Berg er påtruffet i kote +42,5. Mens i profil 136 viser boring 845 torv fra terreng og ned til ca. 1,5 m dybde, deretter faste masser ned til berg i kote +41,1. Vegen er planlagt i ca. kote +40,5.

Ved profil 150 viser boring 846 faste masser øverst 2 m, antatt tilførte steinmasser. Videre i dybdesnitt 2-7 m er det undersøkt relativt svakt lag, antatt sandig grusig humus. Over påtruffet berg i kote + 41,0 er grunnforhold kartlagt som meget fast lag, antatt morene.

Ved profil 160 og 170 viser boring 850 og 847 torv med mektighet på 3,2 m øverst. Boringen 850 viser et tynt fast lag over påtruffet berg i kote +48,2. Mens boringen 847 med bergoverflate i kote +41,2 viser vekselvis svakt lag mellom faste lag over antatt morene. Sør-vest på antatt påhogg i profil 190 ligger tre boringer 841 og 2009-8 og -9. Boringene viser grunn til berg i den laveste kote +51,0. Vegnivå ligger i kote +38,5. Boringer mellom profil 210–230, sørvest for tunnelen, viser maks. løsmassemetighet på 5,8 m, med laveste bergkote +49. Her er tunnelen planlagt i kote +37,0.

CL16 200 profil 100-200:

Mellom profil 100-110 er løsmassene vurdert til å bestå av et torvlag fra terreng og ned til 3-4 m dybde, etterfulgt av faste masser ned til berg på 6-8 m dybde. Ved profil 150 viser boring 838 faste masser ned til berg i 2,4 m dybde. Berg er registrert i kote +49,1. Det er ikke utført boringer videre til planlagt påhogg ved ca. profil 190. Boringene utført mellom planlagt CL16 100 og CL16 200 er ikke relevante pga. relativ stor avstand fra CL16 200. Ved kryssing av Rv 555 i 2-plan, er det planlagt å legge CL16 200 i en lang kulvert. Men det er ikke utført grunnundersøkelser på Rv555 denne omgang. Sør for eks. Rv 555 der CL16 200 skal krysse ny g/s-veg i 2-plan, er det observert bergskjæring etablert for eks. veg.

Ved påhogg i profil 190 (CL16 100) er det registrert berg i kote +51,0, mens vegbanen er planlagt i +38,5. Ved planlagt påhugg for CL16 200, antatt også i ca. profil 190 etter kryssing eks. Rv555, er det observert bergskjæring. Mellom profil 150–180 under eks. Rv 555 er dybde til berg ukjent. Det vises til geologisk rapport i ref. [2] for detaljer om bergart og overdekning ved kulvert og påhogg.

23 (31)


rep

o002

.doc

x 20

13-0

6-14


6.4.3 Vurderinger og anbefalinger: Påhogg ved Stiavatnet

Påhogg for avkjørsel (CL16 100) er forslått i profil 190. Plasseringen av påhogget er markert i plantegning V002 og lengdeprofil V041. Ved påhogget er det ut fra borresultat vurdert å være minst 5 m bergoverdekning, noe som anses som tilstrekkelig. Mellom profil 110-135 skal torv, som er registrert under vegbanen, masseutskiftes. Videre mellom profil 140-190 mot påhogget, etableres øverst løsmasseskjæring og nederst bergskjæring for vegen. For nordlig vegløp er grunnforholdene ukjente for en ca. 20 m strekning mellom profil 140-160. Basert på øvrige boringer i nærheten er det forutsatt friksjonsmasser på stedet, og det foreslås graveskråning i løsmasser med helning 1:1,5. For eventuelle bløte masser vurderes enten slakere graveskråning eller sikringstiltak for brattere graveskråning.

På grunn av relativ liten avstand mellom av- og påkjørselramper opp til profil 150, foreslås det å utgrave massene mellom vegbanene. Dette forslaget er tegnet i profil 140 og 150 (se V036).

Påkjørsel (CL16 200) krysser eks. Rv 555. Det er ikke utført grunnboringer i eks. veg i denne omgang. Plassering av påhogg er derfor vurdert basert på tverrprofiler mellom 160-190 (se V040) og observert bergskjæring på sørside av eks. Rv 555. Under eks. Rv 555 vurderes det som uforsvarlig å sprenge for tunnel pga. liten overdekning. Påhogg er derfor forslått i profil 190 langs eks. bergskjæring. Siden påkjørselen krysser eks. Rv 555 på skrå, er det foreslått skrått påhogg. Ved befaring er det her vurdert å være tilstrekkelig bergoverdekning. Plasseringen er markert i plantegning V002 og lengdeprofil V041. Som foreslått i V040, etableres bergskjæring mellom profil 150-190 mot påhogget. I anleggsperiode vurderes midlertidig omlegging av eks. Rv 555. For supplerende vurderinger og anbefalinger henvises det til geologisk rapport i ref. [2].

6.5 Nord for Alvelona/BT trykkeriet (CL16 100): Profil 340 550



Borepunkt: 876 og 851-854. Antall totalsonderinger: 5 stk. Antall pionerboringer: 0 stk. Antall prøvetakinger: 0 punkt Antall seismiske profiler: 2 stk. (P22–P23), se geologisk rapport i ref. [2].

Over planlagt tunneltrasé for CL16 100 er det utført 2 stk. totalsonderinger: BP 851 i profil 505 og BP 852 i profil 545. Videre er det utført 5 stk. totalsonderinger sør for strekningen CL16 100 mellom profil 445-500. Disse boringene er utført på BT trykkeriets eiendom. Nord for Alvelona skal tunnelen krysse under eks. Rv555. På eks. veg er det ikke utført boringer.


rep

o001

.doc

x 20

12-0

3-29


6.5.2 Grunnforhold


2,5 m/+63,5 (BP 852) – 8,0 m/+54,0 (BP 854)

Det er påvist faste til svært faste masser over hele dybden og ned til berg for alle sonderingene. Siden det er planlagt tunnel i området, er ikke løsmassene nærmere beskrevet.

Resultatet fra alle totalsonderingene viser god overdekning for planlagt tunnel. Det henvises til geologisk rapport i ref. [2] for detaljer om bergart og overdekning.


Fra påhogg (avkjørsel) i profil 190 til profil 230 er bergoverflate registrert fra grunnboringer sør for planlagt vegbane, der terrenget er lavere enn nord for vegbanen. Registrert bergkote varierer fra kote +51 til +49, gjennomsnitt i kote +50 (se V037). Vegbanen i tunnelen er planlagt i ca. kote +36. Dette vurderes som tilstrekkelig bergoverdekning for avkjørselen fra påhogget til profil 230.

På strekningen mellom profil 230-450 er ikke grunnboringer utført i denne omgang. Mellom profil 350-400 krysser tunnelen eks. Rv 555 på skrå nord for Alvelona. Mellom eks. Rv 555 og nord for Alvelona er det utført grunnboringer, som er tegnet i profil 450, 470 og 480. Her er bergoverflate registrert i kote +55 (se V037 og V038). Vegbanen i tunnelen er planlagt i ca. kote +25. Tunnelnivået fra profil 230 til 450 synker hhv. fra kote +36 til kote +25, mens bergoverflate er antatt mye høyere opp, i ca. kote +50. Med en forutsetning at bergnivået er lite variabelt, vurderes foreløpig bergoverdekningen som tilstrekkelig ved kryssing av eks. Rv 555. Dette verifiseres med ytterligere geologisk vurderinger og/eller evt. boringer i detaljprosjekteringsfasen. For supplerende vurderinger og anbefalinger henvises det til geologisk rapport i ref. [2].

6.6 Godvikssvingene, brukryssing over eks. Askøyveien (CL 14 400): Profil 0-160


V004 V045

Lengdeprofiler: -


Borepunkt: 1104, 1107, 1108, 1122,1123, 1150 og 1151 Antall totalsonderinger: 5 stk. Antall pionerboringer: 2 stk. (BP 1105 og 1106) Antall prøvetakinger: 2 punkt (BP 1107 og 1123) Antall seismiske profiler: 0 stk. Antall seismiske profiler: 0 stk.

25 (31)


rep

o002

.doc

x 20

13-0

6-14


Over eks. Askøyveien (CL 14 000), som skal utvides, er det planlagt ny veg med bru for å koble sammen to nye rundkjøringer. Denne vegen (CL 14 400) starter med profil 0 i vestre rundkjøring som er planlagt vest for Askøyveien. Dette er et knutepunkt til flere andre veger (CL 14 700, 14 800, 24 000 og 24 100). Etter kryssing av Askøyveien (CL 14 000) avsluttes CL 14 400 i østre rundkjøring i profil 160, hvor denne vegen kobles sammen med to nye veger (CL 14 600 og CL 74 400). Det er utført 7 stk. totalsonderinger for denne vegstrekningen, samt prøvetaking i 2 punkt. Det er ikke utført boringer hvor det antas at østre brulandkar plasseres. Årsaken til dette er at det er bratt terreng og observert berg i dagen. Bortsett fra BP 1108 er alle boringene utført ved planlagt plassering av vegtraséen. Labotarieresultater er oppsummert nedenfor.

Laboratorieresultater: Borepunkt 1107

1,0-1,5 m: Torv, humusinnhold 65 %, vanninnhold 236 %. 2,0-2,5 m: Sandig siltig grusig leirig materiale (T4), humusinnhold 1,0 %, vanninnhold 10,5 %, Cu 80. 3,0-3,5 m: Sandig grusig siltig leirig materiale (T3), humusinnhold 1,0 %, vanninnhold 9,7 %, Cu 130


1,0-2,0 m: Humus-grusig sandig material (T2), humusinnhold 10 %, vanninnhold 25,5 %, Cu 117. 2,5-3,5 m: Torv, humusinnhold 67 %, vanninnhold 202,8 %. 4,0-4,5 m: Torv, humusinnhold 56 %, vanninnhold 257,1 %. 4,5-5,0 m: Humusholdig sandig grusig siltig materiale (T3), humusinnhold 3,0 %, vanninnhold 20,4 %,og Cu 93.

6.6.2 Grunnforhold

Ved enkelsonering i BP 1105 og 1106 til hhv. 0,6 m og 1,1 m, er det ikke påtruffet berg.


9,1 m/+38,2 (BP 1150) – 12,8 m/+33,7 (BP 1107).

Ved vestre brulandkar:

Ved profil 60 er to boringer (BP 1122 og 1123) lokalisert. Det antas at vestre brufundament vil bli plassert her. I BP 1122 er det registrert faste masser, antatt sand, grus og stein, fra 1,8 m under terreng og ned til berg i 14,8 m dybde. Øverst er det undersøkt et svakt lag, antatt torv. I BP 1123 er det registrert torv ned til 4,5 m dybde. Deretter er det faste til svært faste masser ned til berg i 14,9 m dybde. Laboratorie¬resultater viser at mellom dybdesnitt 4,5-5 m består de faste massene av sand grus og silt med telefaregrad T3. Massene ned til berg er antatt som morene.


rep

o001

.doc

x 20

12-0

3-29


Ved brusøyle i midten:

Det er antatt at brusøyle blir plassert i bruens midtre del, dvs. ved profil 80. Her er det utført 2 stk. totalsonderinger (BP 1150 og 1151). I disse borepunktene er løsmassene vurdert som løst til middels fast lagret sand med tidvis grus og stein fra terreng og ned til 6,2-7,3 m (BP 1150 og 1151) dybde. I BP 1151 er det registrert et lag mellom 4-5 m dybde som kan tolkes som leire. Massene over berg er antatt fast morene. Berg er registrert i dybde mellom 9-9,7 m, dvs. mellom kote +37,7 og +38,2.

Ved østre brulandkar:

Det er ikke utført grunnboringer ved antatt plassering for østre brulandkar ved ca. profil 100. Grunnen til dette er observert berg i dagen der kotelinjer er påvist tettere.Ved profil 40 og 30 er det utført tre boringer (BP 1104, 1107 og 1108). Disse boringene viser torv ned til 1,1-2,2 m dybde. Deretter finnes et litt fastere lag som det er tatt prøver av i BP 1107 mellom 2-3,5 m dybde. Laboratorieresultat viser sand, silt, grus og leir med telefaregrad T3 og T4. Fra ca. 4 m dybde er det registrert fast til svært faste masser, antatt som morene, ned til berg.

6.6.3 Vurderinger og anbefalinger: Bru over Askøyvegen

Det er forutsatt at vestre brufundament vil bli plassert i profil 60 (CL14 400). Her er berg registrert i kote +32, med dybde om lag 15 m under dagens terreng. Brusøylen i midten er forutsatt å være plassert i profil 80. Her er bergoverflate registrert i kote +38, om lag 8 m under dagens terreng. Østre brulandkar er forutsatt å være plassert i profil 100. Her er det observert berg i dagen.

Bruen er planlagt fundamentert i profil 60 ved vestre brulandkar og i profil 80 ved midtre brusøyle. Her er det registrert setningsømfintlige masser over bergoverflate. Masseutskiting til faste masser eller berg er vurdert som ikke gjennomførbart. Sweco anbefaler derfor at vestlig brulandkar og brusøyle i midten fundamenteres på peler. Det foreslås å velge stålkjernepeler. En fordel med stålkjernepeler er at selve boreriggen er liten ift. større pelerigger for ramming av peler. I tillegg er det relativ kort dybde til berg, dvs. pelelengden blir 10-15 m. Brufundament er for lokalveg med et kort bruspenn, som gir relativ liten belastning. Det foreslås derfor bruk av stålkjernepeler som bores ned inn i berg. Østlig brulandkar skal fundamenteres direkte på berg.

6.7 Godvikvingene, av- og påkjørsler fra og til Askøyveien (CL14 700 og 14 800): Profil 0-88


V004 V046

Lengdeprofiler: -


Borepunkt: 1109-1113 og 1115-1116 og 1118. BP 1117 er med på tverrprofilet, men ligger nærmere CL 24 200, Mens BP 1112 ligger utenfor CL

27 (31)


rep

o002

.doc

x 20

13-0

6-14


14 800 i midten av myrområdet mellom rampen og rundkjøringen.

Antall totalsonderinger: 8 stk. Antall pionerboringer: 0 stk. Antall prøvetakinger: 1 punkt (BP 1110) Antall seismiske profiler: 0 stk.

Fra den vestre rundkjøringen er det planlagt av- og påkjøringsramper. CL 14 700 og CL 14 800 har sammenfallende senterlinje fra rundkjøringen i profil 0 til ca. profil 60. CL 14700 er planlagt som avkjøringsrampe fra Askøyveien (CL 14 000), mens CL 14 800 etableres som påkjøringsrampe til Askøyvegen. Det er uført 8 stk. totalsonderinger i dette området, samt prøvetaking i et punkt hvor resultatet er oppsummert nedenfor.


0,0-1,0 m: Torv, humusinnhold 82 %, vanninnhold 187,6 %




3,2-4,0 m: Sandig leirig silt (T4), humusinnhold 1,0 %, vanninnhold 22,9 %, Cu 12.

4,0-4,2 m: Humusholdig grusig sandig silt (T3), humusinnhold 6,0 %, vanninnhold 162,7 %, Cu 131.

6.7.2 Grunnforhold

Totalsonderinger - Berg i dybde fra terreng/kote: Totalsondering 1117 - Berg i dybde fra terreng/kote:

5,6 m/+41,2 (BP 1116) – 13,6 m/+33,2 (BP 1111)

4,5 m/+44,4 (BP 1117)

Sonderingskurvene for alle borepunktene viser et torvlag øverst ned til mellom 2,3-5 m i hhv. BP 1118 og 1115. Deretter er det fastere masser med noe variabel boremotstand ned til berg. I BP 1116 er det registret, i dybde ca. 4,5-5 m, masser som er løsere lagret enn massene over. Årsaken til dette er at det trolig er stein/blokk i massene på grunnere dyp.

Det er utført 1 stk. totalsondering (BP 1117) rett ved siden av eks. lokalveg (CL24 200) i profil 60. Sonderingsresultat viser torv ned til ca. 3 m dybde, bortsett fra et antatt lag med stein/grus/sand mellom 0,2-0,8 m dybde. Deretter øker boremotstanden. Det er register ca. 1 m med svært faste masser over berg i 4,5 m dybde.

6.7.3 Vurderinger og anbefalinger: CL14 700 og CL14 800

Det er registrert et topplag med torv i dette området. Mektighet på dette laget varierer mellom 2 m til 5 m i de fleste boringene.


rep

o001

.doc

x 20

12-0

3-29


Torven må masseutskiftes under planlagte veger. Anbefalinger for omfang av masseutskifting er opptegnet i tverrprofiler mellom profil 20-90 (se tegn V046). Tilførte steinmasser komprimeres lagvis etter håndbok V200.

6.8 Godviksvingene mellom vestre rundkjøring og påhogg (CL24 000): Profil 0-300


V004 V042-V043

Lengdeprofiler: V043


Borepunkt: 1100, 1101, 1105, og 1106 Antall totalsonderinger: 2 stk. (BP 1100 og 1101) Antall pionerboringer: 2 stk. (BP 1105 og 1106) Antall prøvetakinger: 0 punkt Antall seismiske profiler: 0 stk.

Ved den vestre rundkjøringen i profil 20, er det utført 2 stk. pionerboringer pga. grunn med for lav bæreevne. Videre i profil 130 og ca. profil 160 er det utført 2 stk. totalsonderinger. Disse sonderingene er lokalisert vest for eks. parkeringsplass. Det er ikke utført grunnboringer ved påhoggsområdet. Årsaken til dette er bratt terreng og observert berg i dagen. Påhogg er planlagt nord for dagens påhogg til Rv 555.

6.8.2 Grunnforhold


Ved påhogg ca. profil 265

5,1 m/+39,9 (BP 1100) – 5,5 m/+40,0 (BP 1101)

Observert berg i dagen

Pionerboringene viser torv med tykkelse 0,6-1,1 m under terrengnivå. Begge boringene er avsluttet i antatt sand/grus/stein eller relativ faste masser. Ut fra boreresultat for BP 1101 ved pr. 130 tyder det på at det er utført delvis masseutskifting ved etablering av grøft mellom eks. veg og parkeringsplass. Boringen viser faste masser ned til 1,1 m dybde, men i dybdesnitt 1,1-2,1 m er det antatt torv eller torvholdige masser fordi det er registrert veldig lav boremotstand. Videre fra 2,1 m dybde og ned til berg er det undersøkt svært faste masser. I BP 1100 ved profil 155 er det register faste til svært faste masser over nesten hele dybden ned til berg. Massene er antatt steinmasser som er lagt ut i forbindelse med utbygging.

6.8.3 Vurderinger og anbefalinger: CL24 000

Ved profil 20 (CL24 000) er det registrert torv med mektighet på om lag 1 m. Torven må masseutskiftes og steinmasser legges som bærlag og forsterkningslag. De tilførte steinmassene komprimeres etter håndbok V200.

29 (31)


rep

o002

.doc

x 20

13-0

6-14


Tunnelpåhogg i Godvisksvingene er foreløpig vurdert plassert i profil 265. Her er det observert berg i dagen. Bergskjæring ved påhogg og plassering av antatt påhogg er opptegnet i tverrprofiler på tegn. V042 og lengdeprofil på tegn. V043. Det forutsettes at det kan prosjekteres en kort portal, som direktefundamenteres på berg.

6.9 Øst for Askøyveien mellom to rundkjøringer (CL24 300): Profil 0–410


V004 V044

Lengdeprofiler: -


Borepunkt: 1154-1159 Antall totalsonderinger: 6 stk. Antall pionerboringer: 0 stk. Antall prøvetakinger: 1 punkt (BP 1156) Antall seismiske profiler: 0 stk.

Øst for Askøyveien er det planlagt to rundkjøringer og to veger: Kjøreveg (CL24 300) og g/s-veg (CL74 400) parallelt. Vegene er profilert fra rundkjøringen som er planlagt øst for dagens bussterminal. For denne vegstrekningen er det utført 6 stk. totalsonderinger samt prøvetaking fra et borepunkt. Blant disse boringene er det utført 4 stk. for planlagt kjøreveg og 2 stk. er utført i trasé for g/s-veg med CL74 400. Resultater fra laboratorieundersøkelser er oppsummert nedenfor.

Laboratorieresultater: Borepunkt 1156 1,0-2,0 m: Torv m/trerester, humusinnhold 94 %, vanninnhold 786,8 %. 2,0-3,0 m: Torv m/trerester, humusinnhold 90 %, vanninnhold 916,2 %. 3,0-3,3 m: Siltig leire (T4), humusinnhold 1 %, vanninnhold 23,6 %, Cu 6,8.

6.9.2 Grunnforhold


1,1 m/+45,3 (BP 1154) – 5,0 m/+39,9 (BP 1156)

Ved profil 180 (BP 158) viser boreresultatet faste masser og grunt til berg. Mens ved profil 210 (PB 1157) er det funnet et veldig bløtt lag, antatt torv. Mektighet på torven er registrert til 2,5 m. Videre i dybdesnitt 2,5–3,5 m er det undersøkt litt bedre masser, antatt humusholdig silt og sand, over påtruffet berg. Ved profil 230 (PB 1156 og 1159) er det påtruffet to forskjellige grunnforhold. Vest for CL er det undersøkt faste masser ned til påtruffet berg, mens øst for CL ligger torv med mektighet på 3,5 m. Mellom torv og berg er det undersøkt relativt faste masser, antatt sand og grus. Laboratorie-undersøkelser av prøvene fra boring 1155 i profil 260 viser 2,0 m torv øverst, mens i boring 1154 i profil 280 er det undersøkt 0,5 m torv og liten dybde til berg


rep

o001

.doc

x 20

12-0

3-29



Det er registrert et torvlag under planalgte veger i profil 210, 230 og 260. Dette laget må masseutskiftes for å unngå langvarige setninger. Omfanget av masseutskifting er opptegnet i tegn. V044. Tilførte steinmasser komprimeres lagvis etter håndbok V200.

6.10 Fylling i Storavatnet (CL74 100): Profil 280-850

Vegplan: Tverrprofiler:

V005 V049 og V050

Lengdeprofiler: -


I denne omgang er det ikke utført grunnboring i Storavatnet. Akustisk profilering basert på geofysiske undersøkelser er utført av Rambøll Danmark AS (ref. [5]). Formålet med disse undersøkelsene er å kartlegge bunnforhold, løsmassemektighet og bergoverflate.

6.10.2 Grunnforhold

Akustisk profilering viser at grunnforholdet består av bløte løsmasser og av grove sedimenter over bergoverflate. Det er ikke påvist i rapporten om lagdeling og mektighet på bløte løsmasser. Vi antar at under planlagte vegfyllinger kan det ligge 4-5 m bløte masser. Digitale data er tilgjengelig for bunnkote og bergoverflate.


Veger som er vist i tegn. V005, er planlagt etablert i Storavatnet. Gang-/sykkelveg (CL74 100) er planlagt etablert på fylling lengst ut i Storavatnet mellom profil 280-850. I tillegg skal avkjørsel til Askøyvegen fra Sotravegen etabeleres på mindre fylling langs dagens g/s-veg. Fyllingsomfang er tegnet i tverrprofiler for hver 50. meter i tegn. V049 og V050 som dekker profilene mellom 300-800. Tverrprofiler viser at innsjøbunn har relativ liten helning mellom profil 300-450. Her blir vegfyllingen etablert med maks. 8-10 m høyde over bunnen. Videre mellom profil 500-600 er bunnhelningen bratt. Vegfyllingen legges derfor ut med større bredde i bunn, med planlagt fyllingshøyde på maks. 12 m inkludert fyllingen i vannet.

Ut ifra geofysiske undersøkelser, er det vanskelig å tolke type løsmasser og avgrensning mellom bløte lag og fast lag over berg. Mektighet av det bløte laget øverst er avgjørende for fyllingsstabiliteten, vurdering av grunnforstrekningstiltak og prosjektering av utfyllingsmetode. Det anbefales derfor å vurdere stabilitetsforhold av vegfylling, etter at supplerende grunnundersøkelser er utført i detaljprosjekteringsfasen.

31 (31)


rep

o002

.doc

x 20

13-0

6-14


Referanser

[1] Sweco Norge AS (2015): Geologisk rapport for Reguleringsplan, Sotrasambandet (RV555), «Ny Sotrabro og andre broer», Rapport nr. 97295015-R05-A01, datert 18.03.2015.

[2] Sweco Norge AS (2015): Geologisk rapport for Reguleringsplan, Sotrasambandet (RV555), «Drotningsviktunnelen», Rapport nr. 97295015-R01-A01-Rev1, datert 18.02.2015.

[3] Sweco Norge AS (2015): Geologisk rapport for Reguleringsplan, Sotrasambandet (RV555), «Høye skjæringer», Rapport nr. 97295015-R06-A01, datert 13.02.2015.

[4] Rambøll AS (2014): Kart B03 med planlagt vegtrasé foreløpig datert 13.06.2014

[5] Rambøll Danmark AS (2014): Rv 555 Sotrasambandet, Bunn- og bergkotekartlegging i sjø/innsjø, Rapportnr. 1100011293-31-001 rev.-1, datert 2014-06-18

[6] GeoPhysix AS (2014): Refraksjonsseismiske undersøkelser for Rv555 Sotrasambandet: Parsell Kolltveit – Storavatnet, Rapport Refraksjonsseismikk prosjekt nr. 13351, datert 14.03.2014.

[7] Statens vegvesen (2011): Håndbok V200 (tidligere Hb 018): Vegbygging, Statens vegvesen Januar 2011

[8] Statens vegvesen (2011): Håndbok V200 (tidligere Hb 018): Vegbygging, Januar 2011

[9] Statens vegvesen (2010): Handbok V220 (tidligere Hb 016): Geoteknikk i vegbygging, Juni 2010

[10] COWI AS (2007): Geofysiske undersøkelser, Sotrasambandet fagrapport, prosjekt-/dok.nr. 124959-1, datert 7. desember 2007

[11] Statens vegvesen (2004): Nytt system for klassifisering av geotekstil, NA-Rundskriv 2003/16, datert 07.01 2004.

1 (11)

RAPPORT

08.10.2014

[DOKUMENT NR]

PROSJEKT 302607 SOTRASAMBANDET-REGULERINGSPLAN

rep

o0

02

.do

cx 2

01

3-0

6-1

4

MIH p :\512\97295015 sotrasambandet, r eguler ingsplan\geotekn ikk\08 rapporter\r apporter\geotekn isk rapport\borpunktliste\-114_bilag

2_borpunktlister.docx

Bilag 2: Borpunktsoversikt

CL 10 000

Boret i [m]

Stopp-

kode

Profil Avsett Borhull X Y Z Metode løsm. berg

6890 -18,5 808 1264006,9 82337,6 57,7 Total Tolk 2,5 3,1 94

6901 2,3 809 1263984,5 82345,8 59,9 Total Tolk 4,1 3,6 94

6910 19,2 810 1263966,3 82351,2 58,5 Total Tolk 2,6 3,2 94

6921 33,9 811 1263949,9 82358,3 57,4 Total Tolk 1,5 3,2 94

7134 -0,8 2010-25 1263915,0 82566,7 55,0 Total Tolk 2,5 16,9 94

7145 6,1 2010-31 1263904,8 82574,8 56,0 Total Tolk 3,6 3,1 94

7148 -8,9 2010-26 1263918,0 82582,7 55,5 Total Tolk 5,1 3,1 94

7154 22,1 2010-37 1263886,8 82578,3 56,9 Total Tolk 1,7 17,9 94

7155 -22,3 2010-27 1263928,6 82593,7 52,1 Total Tolk 3,3 3,0 94

7159 -6,1 2010-32 1263911,9 82592,3 56,4 Total Tolk 6,2 1,5 94

7165 16,1 2010-38 1263888,9 82591,6 58,8 Total Tolk 7,4 2,2 94

7171 -20,8 2010-28 1263922,5 82607,8 52,3 Total Tolk 2,5 16,9 94

7171 -2,0 2010-39 1263904,4 82602,8 57,6 Total Tolk 4,9 14,2 94

7182 -14,2 2010-33 1263913,2 82616,3 52,8 Total Tolk 2,4 2,9 94

7184 11,9 2010-47 1263887,6 82610,9 59,2 Total Tolk 3,8 3,0 94

7185 1,6 2010-44 1263897,1 82615,0 58,9 Total Tolk 4,9 2,9 94

7189 -26,0 2010-29 1263922,9 82625,6 52,2 Total Tolk 3,8 3,0 94

7192 -16,7 2010-34 1263913,1 82626,0 52,3 Total Tolk 1,6 4,1 94

7193 15,5 2010-51 1263881,7 82618,5 59,7 Total Tolk 3,1 3,2 94

7194 5,0 2010-48 1263891,4 82623,0 59,8 Total Tolk 3,0 2,8 94

7202 -20,5 2010-35 1263914,1 82637,2 52,3 Total Tolk 3,5 2,2 94

7204 8,8 2010-52 1263885,4 82631,1 60,7 Total Tolk 3,4 15,7 94

7212 -3,6 2010-49 1263895,4 82642,4 61,3 Total Tolk 6,1 3,0 94

7214 3,4 2010-53 1263888,1 82642,5 61,5 Total Tolk 3,2 2,5 94

7222 -2,2 2010-54 1263891,7 82651,5 61,9 Total Tolk 7,2 2,5 94

7223 -10,9 2010-50 1263900,0 82654,4 61,5 Total Tolk 8,1 3,0 94

7231 -7,3 2010-55 1263894,7 82661,4 62,3 Total Tolk 3,3 4,2 94

7333 10,9 877 1263861,2 82759,8 62,0 Total Tolk 2,1 3,0 94

7365 -10,0 875 1263879,9 82792,7 61,8 Total Tolk 1,5 3,0 94

7365 10,9 874 1263858,9 82791,7 61,7 Total Tolk 1,5 3,4 94

7398 11,0 865 1263857,9 82825,3 61,4 Total Tolk 3,3 3,1 94

7398 -10,1 859 1263879,0 82825,7 61,6 Total Tolk 2,2 4,3 94

7414 37,4 871 1263831,6 82841,5 61,2 Total Tolk 2,9 3,4 94

2 (11) RAPPORT

08.10.2014

[DOKUMENT NR]


rep

o0

01

.do

cx 2

01

2-0

3-2

9

MIH p:\512\97295015 sotrasambandet, reguleringsplan\geoteknikk\08 rapporter\rapporter\geoteknisk rapport\borpunktliste\-114_bilag 2_borpunktlister.docx

7421 -10,1 860 1263879,2 82848,6 61,7 Total Tolk 9,0 2,7 94

7422 9,9 866 1263859,2 82849,5 61,4 Total Tolk 8,3 3,4 94

7444 6,4 867 1263863,5 82871,9 61,6 Total Tolk 10,0 3,4 94

7445 -10,2 861 1263880,1 82871,7 61,6 Total Tolk 7,0 3,2 94

7472 10,1 868 1263861,7 82900,6 61,8 Total Tolk 14,3 3,2 94

7474 -10,8 862 1263882,7 82900,1 61,7 Total Tolk 9,4 3,1 94

7476 -24,1 857 1263896,2 82901,6 61,7 Total Tolk 5,8 3,1 94

7494 11,3 869 1263862,7 82922,8 61,9 Total Tolk 2,7 2,9 94

7495 -10,1 863 1263884,0 82920,9 61,9 Total Tolk 2,8 3,0 94

7497 31,5 873 1263842,9 82927,5 61,5 Total Tolk 2,5 2,9 94

7506 -23,9 858 1263899,0 82930,2 62,0 Total Tolk 3,4 3,2 94

7515 18,0 870 1263858,7 82944,5 61,7 Total Tolk 3,0 2,9 94

7519 -7,8 864 1263884,7 82944,6 61,9 Total Tolk 3,0 2,8 94

7719 69,4 909 1263865,9 83165,1 50,2 Total Tolk 1,8 3,3 94

7721 50,6 907 1263884,2 83159,9 50,0 Total Tolk 1,6 3,3 94

7722 12,9 904 1263919,1 83145,8 50,7 Total Tolk 3,0 4,5 94

7722 -29,6 900 1263958,3 83129,4 51,3 Total Tolk 8,0 3,1 94

7722 -8,3 902 1263938,8 83137,9 50,9 Total Tolk 4,9 4,0 94

7727 31,6 906 1263903,9 83157,9 50,5 Total Tolk 3,9 3,7 94

7731 50,5 908 1263888,1 83169,1 50,1 Total Tolk 2,9 2,9 94

7734 -10,1 903 1263945,2 83148,3 50,9 Total Tolk 4,6 3,1 94

7735 13,3 905 1263924,1 83158,5 50,7 Total Tolk 2,3 3,5 94

7737 -27,2 901 1263962,1 83144,4 51,1 Total Tolk 1,1 4,7 94

7839 20,7 2010-18 1263961,4 83256,5 38,4 Total Tolk 2,8 16,5 94

7839 38,3 910 1263945,6 83264,2 37,9 Total Tolk 2,6 5,0 94

7843 0,4 2010-1 1263981,4 83251,4 39,5 Total Tolk 0,6 18,8 94

7846 11,5 2010-17 1263972,8 83259,0 38,3 Total Tolk 3,7 15,7 94

7851 6,6 2010-20 1263978,9 83260,7 38,3 Total Tolk 3,8 15,7 94

7852 36,1 911 1263953,1 83274,9 40,4 Total Tolk 5,2 4,0 94

7853 21,2 2010-6 1263966,8 83269,2 40,0 Total Tolk 6,6 2,9 94

7854 -10,1 2010-2 1263995,5 83256,6 39,3 Total Tolk 2,8 18,4 94

7855 1,5 2010-4 1263985,3 83262,2 38,3 Total Tolk 3,4 16,1 94

7860 12,4 2010-5 1263977,8 83271,7 40,4 Total Tolk 7,7 3,3 94

7862 33,4 912 1263959,6 83282,3 42,5 Total Tolk 6,4 3,0 94

7867 11,4 2010-7 1263981,8 83278,0 40,6 Total Tolk 7,6 3,0 94

7868 21,1 2010-8 1263973,2 83282,5 42,5 Total Tolk 7,4 2,6 94

7869 1,3 2010-9 1263991,5 83274,9 40,7 Total Tolk 7,2 2,9 94

7878 1,1 2010-10 1263995,5 83282,8 41,3 Total Tolk 4,7 2,8 94

7878 -8,6 2010-13 1264004,5 83279,1 41,2 Total Tolk 6,0 3,0 94

3 (11)

RAPPORT

08.10.2014

[DOKUMENT NR]


rep

o0

02

.do

cx 2

01

3-0

6-1

4



7879 11,1 2010-11 1263987,2 83288,7 43,6 Total Tolk 4,3 3,0 94

7880 21,2 2010-12 1263978,4 83293,6 44,8 Total Tolk 4,6 2,9 94

8229 30,0 956 1264117,6 83612,3 46,2 Total Tolk 4,0 3,0 94

8238 7,5 953 1264141,8 83612,0 45,7 Total Tolk 1,9 3,5 94

8248 21,9 970 1264131,7 83625,9 42,6 Total Tolk 2,2 3,5 94

8248 0,0 991 1264152,3 83618,2 44,8 Total Tolk 4,0 3,5 94

8248 13,4 973 1264139,8 83623,4 42,5 Total Tolk 2,1 3,5 94

8249 10,7 954 1264142,6 83622,9 42,4 Total Tolk 2,4 3,2 94

8249 33,8 957 1264121,2 83631,4 42,4 Total Tolk 2,3 3,1 94

8250 7,0 995 1264146,3 83622,4 42,6 Total Tolk 2,2 2,8 94

8251 -6,5 980 1264159,4 83618,6 45,1 Total Tolk 5,0 3,5 94

8256 14,3 974 1264141,6 83630,4 42,6 Total Tolk 3,0 2,7 94

8256 21,4 971 1264135,2 83633,7 42,4 Total Tolk 2,1 3,7 94

8256 7,2 978 1264148,6 83628,8 43,2 Total Tolk 1,9 5,4 94

8258 -0,4 992 1264156,2 83627,7 42,9 Total Tolk 0,5 3,2 94

8261 13,1 975 1264144,4 83634,8 42,8 Total Tolk 3,0 3,5 94

8262 6,2 979 1264151,4 83633,6 43,1 Total Tolk 1,3 4,5 94

8264 -5,9 981 1264163,3 83631,2 43,4 Total Tolk 0,7 5,0 94

8265 -1,5 993 1264159,5 83633,4 43,5 Total Tolk 2,5 4,6 94

8265 21,2 972 1264138,2 83641,1 42,9 Total Tolk 3,0 4,8 94

8265 13,2 976 1264145,8 83638,6 43,2 Total Tolk 2,4 3,4 94

8268 8,1 955 1264151,5 83639,4 43,7 Total Tolk 2,3 3,7 94

8268 -8,9 952 1264167,7 83634,3 44,3 Total Tolk 5,0 4,5 94

8269 31,7 958 1264129,6 83648,5 42,8 Total Tolk 3,2 3,5 94

8270 12,8 977 1264147,8 83643,1 43,9 Total Tolk 2,0 4,5 94

8270 -1,0 994 1264160,9 83638,6 44,2 Total Tolk 2,2 5,4 94

8271 20,5 996 1264140,9 83646,6 44,0 Total Tolk 2,4 3,2 94

8271 -5,9 982 1264165,8 83638,0 44,9 Total Tolk 2,0 5,8 94

8674 18,5 1052 1264182,7 84034,9 57,0 Total Tolk 2,4 3,0 94

8678 2,2 1054 1264198,4 84041,1 55,3 Total Tolk 1,1 2,7 94

8685 -11,9 1056 1264211,3 84049,7 53,1 Total Tolk 3,0 2,5 94

8691 18,4 1051 1264180,5 84051,1 50,8 Total Tolk 5,2 2,3 94

8693 6,5 1002 1264191,9 84054,8 50,0 Total Tolk 4,1 3,4 94

8693 -33,3 1000 1264231,3 84061,0 49,6 Total Tolk 3,6 2,5 94

8694 -7,8 1001 1264205,9 84058,2 49,6 Total Tolk 4,1 3,5 94

8706 24,3 1050 1264172,3 84064,9 47,1 Total Tolk 4,8 3,0 94

8709 -10,7 1004 1264206,3 84073,1 47,2 Total Tolk 3,7 4,0 94

8710 10,9 1005 1264184,8 84070,3 47,3 Total Tolk 3,0 4,4 94

8714 -34,8 1003 1264229,0 84082,9 48,0 Total Tolk 5,4 3,6 94

4 (11) RAPPORT

08.10.2014

[DOKUMENT NR]


rep

o0

01

.do

cx 2

01

2-0

3-2

9


8740 -32,3 1006 1264221,5 84108,4 45,5 Total Tolk 2,8 3,0 94

8746 -9,0 1007 1264197,3 84109,7 44,6 Total Tolk 1,7 4,1 94

5 (11)

RAPPORT

08.10.2014

[DOKUMENT NR]


rep

o0

02

.do

cx 2

01

3-0

6-1

4



CL 76 000 Boret i [m] Stopp-

kode Profil Avsett Borhull X Y Z Metode løsm. berg

378 -32,0 800 1264080,5 82318,2 53,1 Total Tolk 2,1 3,1 94

379 -3,6 806 1264052,9 82324,6 53,7 Total Tolk 4,7 3,0 94

382 -13,4 803 1264063,1 82325,8 53,6 Total Tolk 1,2 2,6 94

382 19,2 807 1264031,3 82332,8 55,3 Total Tolk 5,0 2,7 94

392 -25,1 801 1264076,7 82333,3 53,3 Total Tolk 3,0 2,8 94

394 -10,5 804 1264062,8 82338,0 53,6 Total Tolk 0,9 2,9 94

405 -24,9 802 1264079,4 82347,9 53,5 Total Tolk 5,3 2,5 94

406 -10,3 805 1264065,1 82351,7 53,5 Total Tolk 2,6 3,0 94

592 -4,0 2009-5 1264081,5 82526,3 45,1 Total Tolk 9,4 2,8 94

593 2,2 2009-

6A

1264075,6 82528,5 45,0 Total Prøve

Tolk

9,9 0,3 94

602 45,3 817 1264033,7 82539,9 44,8 Total Tolk 7,8 1,4 94

603 3,0 2009-4 1264076,0 82538,1 45,3 Total 6,9 90

603 -21,1 2009-7 1264100,1 82537,4 49,7 Total Tolk 10,9 2,9 94

605 -2,9 2009-3 1264082,0 82539,8 45,5 Total Tolk 9,6 0,6 94

641 26,0 818 1264047,8 82564,2 45,3 Total Tolk 8,2 1,4 94

642 49,6 816 1264025,7 82555,6 45,0 Total Tolk 8,8 1,2 94

662 66,3 815 1264002,6 82566,6 44,9 Total Tolk 8,8 0,8 94

1713 4,1 950 1264161,6 83606,3 47,3 Total Tolk 3,2 3,1 94

1724 3,3 951 1264165,6 83616,2 45,3 Total Tolk 2,8 6,3 94

1725 -7,4 963 1264176,1 83614,0 46,3 Total Tolk 4,0 6,2 94

1732 2,5 983 1264168,8 83624,0 44,5 Total Tolk 3,7 3,4 94

1737 2,6 984 1264170,0 83628,0 44,4 Total Tolk 2,9 5,0 94

1741 -18,0 966 1264191,0 83625,7 52,5 Total Tolk 13,2 3,2 94

1741 -12,3 964 1264185,6 83627,5 52,5 Total Tolk 13,7 2,6 94

1741 2,6 985 1264171,5 83632,6 45,2 Total Tolk 4,2 3,7 94

1744 3,5 986 1264171,5 83635,4 45,3 Total Tolk 6,2 3,4 94

1751 -12,4 965 1264188,7 83637,0 52,7 Total Tolk 5,5 2,9 94

6 (11) RAPPORT

08.10.2014

[DOKUMENT NR]


rep

o0

01

.do

cx 2

01

2-0

3-2

9



kode Profil Avsett Borhull X Y Z Metode løsm berg

8 21,0 826 1264194,3 82491,2 36,7 Total Tolk 3,0 1,1 94

15 -2,2 831 1264212,6 82506,6 34,6 Total Tolk 4,1 1,0 94

45 -0,4 832 1264193,3 82530,2 35,4 Total Tolk 6,9 1,1 94

46 25,4 827 1264173,4 82513,8 35,4 Total Tolk 3,8 1,1 94

70 -1,2 833 1264175,9 82548,8 35,3 Total Tolk 8,2 1,0 94

73 24,3 828 1264156,8 82531,6 36,0 Total Tolk 5,5 1,0 94

89 -3,9 834 1264164,4 82563,2 36,6 Total Tolk 8,1 0,9 94

101 27,4 2009-2 1264133,5 82549,6 40,6 Total Prøve

Tolk

8,0 1,8 94

104 32,1 2009-1 1264128,6 82547,7 40,5 Total Tolk 6,9 2,9 94

106 21,1 835 1264134,8 82557,0 40,3 Total Tolk 5,7 3,0 94

108 8,7 836 1264141,5 82567,7 40,1 Enkel 4,1 0,0 93

136 12,4 845 1264119,5 82584,9 51,5 Total Tolk 10,4 3,6 94

141 -8,4 849 1264131,0 82603,1 50,3 Total Tolk 7,8 3,0 94

145 24,1 838 1264104,1 82584,3 51,5 Total Tolk 2,4 3,2 94

148 7,9 846 1264114,1 82597,3 49,9 Total Tolk 8,9 3,0 94

156 -20,8 850 1264130,2 82622,3 52,2 Total Tolk 4,0 2,0 94

157 17,0 839 1264101,2 82598,1 50,8 Total Tolk 3,2 3,0 94

166 79,6 818 1264047,8 82564,2 45,3 Total Tolk 8,2 1,4 94

166 -2,6 847 1264110,0 82617,9 52,2 Total Tolk 10,9 3,1 94

173 18,7 840 1264089,2 82609,6 51,9 Total Tolk 2,2 3,0 94

187 16,8 841 1264081,7 82621,6 52,5 Total Tolk 1,5 3,0 94

194 15,8 2009-9 1264077,7 82628,4 53,5 Total Tolk 2,2 3,0 94

195 21,8 2009-8 1264072,8 82624,8 53,3 Total Tolk 0,3 1,0 94

206 13,7 842 1264072,3 82638,9 53,8 Total Tolk 2,5 3,1 94

209 14,3 2009-

11

1264070,1 82640,9 54,0 Total Tolk 2,4 1,8 94

209 17,8 2009-

10

1264067,2 82638,9 54,1 Total Tolk 1,6 1,5 94

223 6,7 2009-

13

1264067,6 82657,2 54,6 Total Prøve

Tolk

5,8 2,1 94

225 11,6 2009-

12

1264062,2 82656,3 54,5 Total Tolk 3,5 1,3 94

228 9,1 844 1264062,6 82660,3 54,6 Total Tolk 4,7 3,1 94

447 12,7 876 1263966,4 82860,1 61,8 Total Tolk 7,1 3,1 94

470 22,0 854 1263951,9 82880,2 62,1 Total Tolk 7,2 5,3 94

482 16,5 853 1263954,7 82893,4 62,0 Total Tolk 8,0 3,0 94

7 (11)

RAPPORT

08.10.2014

[DOKUMENT NR]


rep

o0

02

.do

cx 2

01

3-0

6-1

4



488 48,0 856 1263922,6 82893,4 61,8 Total Tolk 8,0 3,1 94

495 36,0 855 1263933,0 82902,8 61,8 Total Tolk 5,6 3,0 94

505 -7,5 851 1263974,0 82920,7 62,7 Total Tolk 5,2 3,2 94

545 -7,1 852 1263968,3 82960,0 66,0 Total Tolk 2,5 5,2 94

847 -1,3 2010-3 1264004,3 83254,7 40,1 Total Tolk 3,3 16,2 94

855 -11,3 2010-

22

1264016,7 83258,7 38,1 Total Tolk 2,1 17,4 94

859 1,0 2010-

15

1264006,8 83266,8 38,1 Total Tolk 3,6 15,8 94

867 -9,5 2010-

16

1264019,5 83269,7 37,8 Total Tolk 3,8 15,7 94

873 -8,3 2010-

14

1264020,8 83275,6 37,5 Total Tolk 4,2 9,5 94

8 (11) RAPPORT

08.10.2014

[DOKUMENT NR]


rep

o0

01

.do

cx 2

01

2-0

3-2

9




9 5,2 1106 1264513,6 84056,3 47,6 Enkel 1,1 91

18 -1,9 1105 1264504,6 84063,4 47,4 Enkel 0,6 91

129 -2,6 1101 1264400,4 84098,9 45,5 Total

Tolk

5,5 3,0 94

156 -0,6 1100 1264373,5 84096,6 45,0 Total

Tolk

5,1 3,0 94

9 (11)

RAPPORT

08.10.2014

[DOKUMENT NR]


rep

o0

02

.do

cx 2

01

3-0

6-1

4





27 -8,9 1107 1264532,0 84087,9 46,5 Total

Prøve Tolk

12,8 2,8 94

33 -20,7 1108 1264543,9 84094,0 46,1 Total Tolk 11,2 2,6 94

37 4,2 1104 1264519,1 84098,6 46,0 Total Tolk 11,9 2,9 94

59 -4,8 1123 1264528,4 84120,8 46,8 Total

Prøve Tolk

14,9 2,7 94

61 7,5 1122 1264516,1 84122,1 46,3 Total Tolk 14,8 3,0 94

82 6,5 1150 1264517,5 84143,3 47,3 Total Tolk 9,1 2,9 94

82 -4,9 1151 1264528,9 84143,2 47,5 Total Tolk 9,8 2,9 94

10 (11) RAPPORT

08.10.2014

[DOKUMENT NR]


rep

o0

01

.do

cx 2

01

2-0

3-2

9




24 16,0 1109 1264546,7 84077,4 46,9 Total Tolk 11,4 3,0 94

41 26,6 1112 1264562,0 84088,1 46,3 Total Tolk 9,0 2,8 94

43 -7,5 1110 1264566,2 84054,2 47,3 Total Prøve

Tolk

6,1 3,0 94

43 12,8 1111 1264564,3 84074,4 46,8 Total Tolk 13,6 0,1 94

52 -19,1 1113 1264581,3 84046,2 47,8 Total Tolk 7,0 2,8 94

62 -13,2 1115 1264591,9 84059,7 48,0 Total Tolk 7,9 3,0 94

66 -33,0 1117 1264610,4 84050,2 48,9 Total Tolk 4,5 2,9 94

79 -18,6 1118 1264609,9 84077,1 47,1 Total Tolk 6,0 2,9 94

84 -3,8 1116 1264597,3 84086,7 46,8 Total Tolk 5,7 3,0 94

11 (11)

RAPPORT

08.10.2014

[DOKUMENT NR]


rep

o0

02

.do

cx 2

01

3-0

6-1

4





170 -11,0 1158 1264301,0 84273,5 45,9 Total Tolk 3,1 3,0 94

203 -3,9 1157 1264333,6 84260,4 44,9 Total Tolk 3,8 2,8 94

219 -16,3 1159 1264342,3 84241,9 47,8 Total Tolk 4,0 3,0 94

220 1,4 1156 1264351,2 84257,2 44,9 Total Prøve

Tolk

5,0 2,8 94

246 3,1 1155 1264375,6 84248,9 45,4 Total Tolk 2,5 3,0 94

273 -5,2 1154 1264398,8 84233,6 46,3 Total Tolk 1,1 2,0 94

RAPPORT - vegvesen.no · RAPPORT 01.04.2015 PROSJEKT 302607 SOTRASAMBANDET - REGULERINGSPLAN...

Documents

Transcript of RAPPORT - vegvesen.no · RAPPORT 01.04.2015 PROSJEKT 302607 SOTRASAMBANDET - REGULERINGSPLAN...