Operasjon Mørkemann

Midt på stien har noen gravd et stort,

dypt hull. Oliver ser det for seint og

stuper over sykkelstyret. Hvem er det

som gjør sånt? Og hvorfor?

Tirill og Oliver begynner å undersøke.

Først på den gjengrodde Sletta og det

øde Rønneberget. Så dukker det opp et

gammelt kart med merkelige tegn.

Klarer de å løse mysteriet?

Noen ganger er det å værenummer to mer enn bra nok.

www.detektivene.no

OPERASJON MØRKEM

ANNJØRN LIER HORSTHANS JØRGEN SANDNES

Gullborgen

Onkel Freds hus

Svenna

ELVESTADSmåby ved utløp

et av elven Svenna.

Grunnlagt: 1884

Antall innbyggere: 937

Ordfører: Kristian F. Biller

Bestefars hus

RønnebergetSletta

Kunstmuseet

Politistasjonen

INNHOLD

1 Hull 13

2 Blodet drypper 19

3 Flere hull 27

4 Fantefolket 32

5 Månelyst 42

6 X 49

7 Rønneberget 57

8 Fange 64

9 Kart over kart 69

10 To tråder 73

11 Gullfunn 78

12 Jaget 82

13 Kakao med krem 89

Åttos etterord 96

I samme serieOperasjon Tordensky

© Gyldendal Norsk Forlag AS – Gyldendal Barn & Ungdom 2013Omslag og illustrasjoner: Hans Jørgen Sandnes

Sats: Sandnes Media ASTrykk og innbinding: TBB, a.s., Slovakia 2013

Papir: HelloFat Matt 130g (1,1)Boken er satt med: Sabon 16/24,5

ISBN 978-82-05-43135-5

www.gyldendal.nowww.detektivene.no

Alle Gyldendals bøker er produsert i miljøsertifiserte trykkerier. Se www.gyldendal.no/miljo

TIRIL – antakelig den tøffeste jenta i Elvestad. Våger der andre nøler.Oppfinnsom og sporty, med godpeil på data.

TIRILS MAMMA

– tålmodig og hjelpsom som få,

og lager dessuten verdens beste

kakao.

ONKEL FRED – har jobbet i politiet og vet detmeste om etterforskning. Startetbyens første detektivbyrå ogarbeider som privatetterforsker.

BESTEFAR FRANZ

– har reist verden rundt hvo

r han

har sett og opplevd det mes

te. Har

huset fullt av ting han saml

er på.

OLIVER

– toppsmart detektiv. Ser det

ingen andre ser. Matglad og

dypttenkende. Teknisk anlagt.

Snarrådig og eventyrlysten.

ÅTTO– ekte sporhund, med nese formysterier.

«Førstemann hjem!»

Oliver syklet så fort han kunne. Han sto

på pedalene, og vinden presset tårene fram i

øynene hans. Han og Tiril lå side ved side

nedover grusveien. Håret hennes sto ut som

en lang, lysebrun fane bak hjelmen. Åtto

løp i støvskyen etter dem.

De svingte av fra veien og inn på stien

over Sletta. Den var litt humpete, og midt i

bakken bremset Tiril farten, så Oliver kom

seg forbi.

Kapittel 1

HULL

13

skrubbsår på armene og det ene kneet. En

sommerfugl flagret over hodet hans. For-

hjulet på sykkelen så ut som et åttetall.

«Hva skjedde?» spurte Tiril. Hun var rød

i ansiktet og hadde svetteperler i pannen.

«Jeg vet ikke,» svarte Oliver og dyttet

bort Åtto som ville sleike ham i ansiktet.

Så reiste han seg og gikk bort til sykkelen.

Han hadde syklet rett ned i et stort hull.

Noen hadde gravd et hull midt på stien.

15

Sommerenga vokste høyt på begge sider av

snarveien. Prestekrager og hundekjeks raste

forbi, og alle blomsterduftene kilte i nesa.

Kabong!

Plutselig stupte Oliver over styret, svevde

gjennom lufta og landet i en klynge med

rødkløver. Tiril sto på låste hjul bak ham og

unngikk så vidt å kjøre på sykkelen hans

som lå igjen på den brede stien.

Oliver satte seg opp. Han blødde fra

14

og ovenfra ville de sett ut som en sekser på

en terning.

«De var ikke her i går,» sa Oliver. «Jeg

lurer på hvem som har gjort det.»

Tiril så seg rundt. Hun skulle til å åpne

munnen for å si noe, men lukket den igjen.

I skogkanten på den andre siden av enga sto

en mann med frakk og en stor, svart hatt

som skygget for øynene hans.

17

Det var nesten en meter bredt, og like dypt.

Jorda som var spadd opp, lå i en haug ved

siden av.

Han hadde sett hullet komme mot seg,

men da var det allerede for seint. Han rakk

verken å bremse eller svinge utenom.

«Det kunne vært ordentlig farlig,» sa Tiril

og begynte å skyve jord tilbake i hullet med

foten.

«Der er ett til,» sa Oliver og pekte bort-

over på stien. «Og enda ett.»

Han hadde rett. Det var tre hull. De lå på

rekke og rad bortover stien. Åtto sprang

bort til det nærmeste og snuste ned i det.

«Og se her!» utbrøt Tiril og gikk inn

mellom blomstene i enga. «Her er det enda

flere hull.»

Til sammen var det seks store hull. De var

gravd med like stor avstand fra hverandre,

16

Bakergata 2 lå på østsiden av elva som delte

Elvestad i to. Det var ikke så langt å trille

hjem, men det var slitsomt og tok tid.

Oliver måtte løfte det sammenkrøllete for-

hjulet over bakken mens han dro sykkelen

etter seg. Da de kom hjem, var sola på vei ned.

Tiril åpnet hageporten for ham.

«Jeg må ha nytt hjul,» sukket Oliver og

satte sykkelen fra seg inntil husveggen.

«Du må ha plaster,» sa Tiril og gikk foran

ned kjellertrappa.

Hun fant fram et førstehjelpsskrin mens

19

«Se der,» hvisket hun og nikket i retning

mannen.

Oliver rettet seg opp, men i det samme

snudde mannen seg med en brå bevegelse.

Den svarte kappen svingte om kroppen

hans før han forsvant inn mellom de høye

trærne og ble borte.

Kapittel 2

BLODET DRYPPER

Midt på stien har noen gravd et stort,

dypt hull. Oliver ser det for seint og

stuper over sykkelstyret. Hvem er det

som gjør sånt? Og hvorfor?

Tirill og Oliver begynner å undersøke.

Først på den gjengrodde Sletta og det

øde Rønneberget. Så dukker det opp et

gammelt kart med merkelige tegn.

Klarer de å løse mysteriet?

Noen ganger er det å værenummer to mer enn bra nok.

www.detektivene.no

OPERASJON MØRKEM

ANNJØRN LIER HORSTHANS JØRGEN SANDNES

Operasjon Mørkemann

Documents

Transcript of Operasjon Mørkemann