Nasjonenes deltagelse i de olympiske vinterleker 1924—1952 ...
364
Transcript of Nasjonenes deltagelse i de olympiske vinterleker 1924—1952 ...
VIOLYMPISKE VINTERLEKER
OLYMPIC WINTER GAMES
OSLO 1952
U T G I T T A V O R G A N I S A S J O N S K O M I T E E N
P U B L I S H E D B Y T H E O R G A N I S I N G C O M M I T T E E
Manuskript og redaksjonWritten and edited by
ROLF PETERSEN
Billedark, tilrettelegning, produksjonPictorial section, lay-out, production
TRULS HOFF
Oversettelse til engelskEnglish translation by
MARGARET WOLD, B. A. - RAGNAR WOLD
Sats og trykkPrinted by
KIRSTES BOKTRYKKERI, OSLO
KlisjeerBlocks
KEMIGRAFIA A/S, OSLO
Hefting og innbinding
BindingM. FREDRIKSEN & SØNN, OSLO
¤
¤
¤
¤
¤
e VI olympiske vinterleker, Oslo 1952, er gått over i historien. Tilbake er min-net om en strålende idrettsfest, en storslagen mønstring av vinteridrettens førstekvinner og menn fra 30 nasjoner i 4 verdensdeler.
Alt som sto i menneskelig makt var gjort for å skape like gode konkurranse-vilkår for alle slik at enhver kunne yde sitt beste.
Jeg takker deltagerne for ypperlig innsats og edel konkurranseånd, og ledernefor alt velvillig og dyktig samarbeid. Jeg takker det store og interesserte publi-kum, som alltid viste god sportsånd.
Jeg retter en særlig takk til Oslo Kommune, som gjorde hele arrangementetmulig, til offentlige myndigheter, institusjoner og enkeltpersoner, som beredvilligbidro til å løse de mange og store oppgaver.
En stor og varm takk retter jeg også til Organisasjonskomiteens medlemmer,til Anleggskomiteen og alle medarbeidere i komiteer og utvalg, og alle frivilligehjelpere under hele arrangementet. Uten deres store og uegennyttige innsats kunnevinterlekene ikke ha blitt hva de ble.
Den største anerkjennelse fortjener vinterlekenes fremragende generalsekretærog de dyktige og utrettelige funksjonærer i administrasjonen.
Det er mitt faste inntrykk at den sanne olympiske ånd besjelet alle med-virkende krefter.
Måtte det alltid være slik.
he VI Olympic Winter Games, Oslo 1952, are now history. With us remainthe memories of a wonderful sports festival, a grand parade of the foremostwomen and men of winter sports from thirty nations in four continents.
All that was humanly possible had been done to create equal conditions for all,enabling them to give their utmost.
I give thanks to all competitors for what they have given and for the noblespirit in which they competed, and to the officials for their helpful and ablecooperation. I thank the great, interested public for their true sporting spirit.
A special thank is extended to the Municipality of Oslo which made thisarrangement possible, to all official bodies, institutions and individuals whoreadily contributed to the solution of so many and difficult tasks.
My thanks also go to the members of the Organising Committee, the Installa-tions Committee and other members of committees and sub-committees, as wellas all other voluntary assistants. Without their great and unselfish work theseGames would never have been what they were.
The outstanding Secretary General of the Winter Games and his able andtireless staff deserve the highest praise.
It is my sincere impression that the true Olympic spirit filled all those whocontributed.
May it always be so.
D
T
DEN INTERNASJONALE OLYMPISKE KOMITÉ
INTERNATIONAL OLYMPIC COMMITTEE
GRUNNLEGGER / FOUNDER
BARON PIERRE DE COUBERTIN
PRESIDENT
J . S IGFRID EDSTRÖM
TIDL. PRESIDENTER / FORMER PRESIDENTS
VIKÉLAS (Hellas/Greece) 1894—1896
BARON PIERRE DE COUBERTIN (Frankrike/France) 1896—1925
GREV/COUNT DE BAILLET-LA TOUR (Belgia/Belgium) 1925—1941
ÆRESMEDLEMMER / HONORARY MEMBERS
R. C. ALDAO (Argentina)
GREV/COUNT CLARENCE VON ROSEN (Sverige/Sweden)
ERNST KROGIUS (Finland)
FRÉDÉRIC-RENÉ COUDERT (USA)
THOS. FEARNLEY (Norge/Norway)
SIR HAROLD LUXTON (Australia)
ARBEIDSUTVALG / EXECUTIVE COMMITTEE
Formann / Chairman J. SIGFRID EDSTRÖM
Viseformann / Vice-Chairman AVERY BRUNDAGE
Medlemmer / Members GREV/COUNT ALBERTO BONACOSSA
OBERST/COLONEL P.W. SCHARROO
ARMAND MASSARD
LORDBURGHLEY
Kansler / Chancellor OTTO MAYER
Sekretær / Secretary MADAME L. ZANCHI
Adresse / Office Address MON REPOS, LAUSANNE
(FEB. 1952)
6
MEDLEMMER / MEMBERS
ARGENTINA
AUSTRALIA
BELGIABelgium
BRASILBrazil
BULGARIA
CANADA
CHILE
CHINA
CUBA
DANMARKDenmark
EGYPT
EIRE
FILIPPINENEPhilippines
FINLAND
FRANKRIKEFrance
GUATEMALA
HELLASGreece
INDIA
ISLANDIceland
ITALIAItaly
JAPAN
JUGOSLAVIA
LIBANONLebanon
Horacio Bustos MoronLewis LuxtonHugh WeirBaron de TrannoyR. W. SeeldrayersArnaldo GuinleAntonio Prado jr.Dr. J. Ferreira SantosVladimir StoïtcheffJ. C. PattesonA. Sydney DawesEnrique O. Barbosa BaezaDr. C. T. WangDr. H. H. KungProfessor Shou-Yi-TungDr. Miguel A. MoenckPrins/H.R.H. Prince Axel
Mohammed Taher PachaLord KillaninHon. Jorge B. Vargas
J. W. RangellEric von FrenckellFrançois PietriArmand MassardGrev/Count de Beaumont
Gen. Miguel Ydigoras FuentèsAngelo BolanakiJean KetseasG. D. SondhiMaharaja Bhalindra SinghBen. G. Waage
Grev/Count Alberto BonacossaGrev/Count Paolo Thaon
de RevelGiorgio de Stefani
Dr. Ryotaro AzumaDr. Sh. TakaishiStanko Bloudek
Sheik Gabriel Gemayel
LIECHTENSTEIN
LUXEMBOURG
MEXICO
MONACO
NEDERLANDNetherlands
NEW ZEALAND
NORGENorway
PAKISTAN
PERU
POLENPoland
PORTUGAL
SOVJETSAMVELDETSoviet-Russia
SPANIASpain
STORBRITANNIAGreat Britain
SVEITSSwitzerland
SVERIGESweden
SØR-AFRIKASouth Africa
TSJEKKOSLOVAKIACzechoslovakia
TYRKIATurkey
TYSKLANDGermany
UNGARNHungary
URUGUAY
USA
ØSTERRIKEAustria
Prins/H. S. H. Prince Franz-Joseph
Prins/H. R. H. Prince JeanMarte R. GomezGeneral José de J. Clark F.Prins/H. S. H. Prince PierreOberst/Colonel P. W. ScharrooOberst/Colonel C. F. Pahud
de MortangesSir Arthur PorrittO. Ditlev-Simonsen jr.
Ahmed E. H. JafferAlfredo BenavidesProfessor dr. Jerzy Loth
Dr. José PontèsConstantin AndrianovAleksei RomanovBaron de GuëllGrev de VallellanoLord AberdareLord BurghleyLord LukeMajor Albert Mayer
J. Sigfrid EdströmBo EkelundReginald Honey
Professor J. G. A. Gruss
Rechid Saffet Atabinen
H.H.Hertug/Duke AdolfFriedrich von Mecklenburg
Dr. Ferenc Mezö
Joaquin Serratosa Cibils
Avery BrundageJohn Jewett Garland
Ingeniør Dr. h. c. Manfredvon Mautner Markhof
7
INTERNASJONALE OG NORSKE IDRETTSFORBUND
INTERNATIONAL AND NORWEGIAN SPORTINGFEDERATIONS AND ASSOCIATIONS
Fédération International de Bobsleigh et de Tobogganing
President Grev/Count de la Frégeolière
Adresse 102, Avenue Kléber, ParisAddress
Norges Akeforbund for kjelke og bobsport
Formann Ivar JohansenPresident
Torggata 2, Oslo
Fédération Internationale de Ski
President Dr. Marc Hodler
Elfenstrasse 19, Bern
Norges Skiforbund
Formann Arne SirnæsPresident
Torggata 2, Oslo
Ligue Internationale de Hockey sur Glace
President Dr. Fritz Kraatz
10 Bahnhofstrasse,Dietikon-Zürich
Norges Ishockeyforbund
President Johan Narvestad
Torggata 2, Oslo
International Skating Union
President H. J. Clarke
38 Fairacres, Rockampton Lane,London S.W. 15
Norges Skøyteforbund
President Oskar Olsen
Torggata 2, Oslo
Den internasjonale bandyregelkomité(International Bandy Rules Committee)
Formann E. TörnqvistChairman
Trädgårdsgatan 8, Uppsala
Norges Bandyforbund
Formann Sten HolljenPresident
Torggata 2, Oslo
BOBSLEIGH SKI
SKØYTER/SKATINGISHOCKEY/ICE HOCKEY
BANDY
8
(FEB. 1952)
NORGES OLYMPISKE KOMITÉ
NORWEGIAN OLYMPIC COMMITTEE
er sammensatt av Norges Idrettsforbunds styreog representanter for de særforbund hvis idretterinngår i De olympiske lekers program. Idretts-styret utgjør arbeidsutvalget i Norges olympiskekomité.
consists of members of the council of the Nor-wegian National Sports Association and of repre-sentatives of the Norwegians sports associationsparticipating in the Olympic Games. The abovecouncil forms the executive committee.
ARTHUR RUUDFormann / Chairman
THOROLF FROGN
ROLF HOFMO
AXEL PROET HØSTViseformann / Vice-Chairman
O. D ITLEV-S IMONSEN JR.Medlem av CIO / Member of IOC
HERMAN HERMANSEN
REIDAR LYSETH
FRITZ ANKER RASCH HARALD RØMCKE SIGURD TORGERSEN
Gustav AjaxsonBoksing/Boxing
Harald EvensenFotball/Football
Ivar GjersøeFekting/Fencing
Asbjørn HalvorsenFotball/Football
Halfdan HansenSeiling/Yachting
Arne KristensenRidning/Equestrian
Oskar OlsenSkøyter/Skating
Arne SirnæsSki
Scott AskungKajakk/Canoeing
Arvid FossumSki
Knut GråbøRoing/Rowing
Harald HalvorsenSkøyter/Skating
Haakon HarlemSvømming/Swimming
Carl O. LøvenskioldSkyting/Shooting
Haakon SandtorpSykling/Cycling
A. M. VikSkyting/Shooting
Bjørn BenterudFri-idrett/Athletics
Brynjulf GardTurn/Gymnastics
Aksel M. HagenGangsport/Walking
Anton HansenBryting/Wrestling
Ivar JohansenBobsleigh
Johan NarvestadIshockey/Ice Hockey
Kr. M. SchauFri-idrett/Athletics
Arthur WiikVektløfring/Weightlifting
Generalsekretær/Secretary General
TORMOD NORMANN
9
YNGVAR HEGGE
EYVIND KLUMSTEN
(FEB. 1952)
ANLEGGSKOMITEEN(OSLO KOMMUNES KOMITÉ FOR DE VI OLYMPISKE VINTERLEKER, OSLO 1952)
INSTALLATIONS COMMITTEE
ARTHUR NORDLIEViseformann/Vice-Chairman
ROLF HOFMOFormann/Chairman
Sekretær/SecretaryTORALF LYNG
GUNNAR HVATTUM
UNDERKOMITEER/SUB-COMMITTEES
¡ Stadionkomité /Stadiums
Rolf HofmoFormann/Chairman
Asbjørn HalvorsenReidar Gudmundsen
Hans NordlieRolf Olsen
¡ Rødkleiva
O. M. OrvollFormann/Chairman
Einar Olsen
Einar Bergsland
Carl-Otto Jacobsen
Harald Olsen
¡ Trafikk / Traffic
Audén Th. BaastadFormann/Chairman
Erik Rolfsen
Godtfred Hauge
Trygve Skjæggestad
¡ Kunstfrossen bane /Artificial Ice Rink
Thor JørgensenFormann/Chairman
Johan Narvestad
Tore Johannessen
Johan Egeberg
Alf Berntzen
¡ Norefjell
Gunnar HvattumFormann/Chairman
Thorbj. Nordal
Benno Patt
Arild Schlytter
Fritz Dedekam Stabel
¡ Innkvarteringssteder /Billeting Areas
Trygve NilsenFormann/Chairman
Martin Strandli
Kåre W. Larsen
Alfhild HovdanAage Biering
¡ Holmenkollbakken /H.kollen Jumping Hill
Arthur NordlieFormann/Chairman
Sigmund Ruud
Rolf Bloch-Hansen
Sigurd Brinch jr.Leif Jacobsen (†1950)
¡ Bob-banen / Bob-Run
Sigurd LundFormann/Chairman
Carl Vendelboe (†1950)Ivar Johansen
Carl Christian Lange
Arne Holst
¡ Veier / Roads
John E. JohansenFormann/Chairman
Realf OttesenA. Ramstad
Ole HagenReidar Gustavsen
10
THOR JØRGENSEN O. M. ORVOLL
Per JaabækFormann/Chairman
¡
¡
¡
¡
¡
¡
¡
¡
¡
Baneanlegg/Stadium Installations . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Spesielle grunnundersøkelser/
Ground and Soil Investigations . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Kjøleanlegget på Jordal Amfi/
Freezing System at Jordal Amfi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Alle høyttaleranlegg, banebelysning på Bislett og Jordal Amfi/
All Loudspeaker Systems, Flood-Lights at Bislett and Jordal Amfi
Elektriske installasjoner og lysanlegg/
Electrical Installations and Flood-Lights . . . . . . . . . . . . . . . .
Varme-, ventilasjons-, sanitær- og kloakkanlegg/
Heating, Ventilation, Plumbing . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Bobsleighbanens tracé/Bobsleigh Track . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Løyper og skiheiser på Norefjell/
Courses and Ski-Lifts at Norefjell . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Bakkeprofilen i Holmenkollbakken/
Profile of the Holmenkollen Jumping Hill . . . . . . . . . . . . . . .
Zakken Johansen
Ole Didrik Lærum
Olaf Eidsvik
Per Jaabæk
Audun Henden
Giert Aasheim
Dr. Heinz CattaniSveits/Switzerland
Emil IngoldSveits/Switzerland
Einar Bergsland
Carl Borgen
11
SPESIALKONSULENTER / SPECIAL CONSULTANTS
¡
¡
¡
ARKITEKTER FOR IDRETTSANLEGGENE /
ARCHITECTS FOR THE SPORTS ARENAS . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
BYGNINGSTEKNISK HOVEDKONSULENT
CONSTRUCTIONAL CHIEF CONSULTANT . . . . . . . . . . . . . . . . . .
BYGGELEDER / CONSTRUCTIONAL MANAGER . . . . . . . . . . . . . . . .
Frode Rinnan
Olav Tveten
E. N. Hylland
O. Hjertholm
Julius Ringstad
Leif AbrahamsenErik JulsrudReidar Haanes
Karl C. Lyche
Rolf KirkvaagSivert Nielsen Jarmund
¡ Telekommunikasjonsanlegg / Telecommunications Installations
{
{
ORGANISASJONSKOMITEENFOR DE VI OLYMPISKE VINTERLEKER
ORGANISING COMMITTEE FOR THE VI OLYMPICWINTER GAMES, OSLO 1952
O. DITLEV-SIMONSEN JR.President
ROLF HOFMO ARTHUR RUUDVice-President Vice-President
BRYNJULF BULL R. G. CASPERSEN THORBJ. NORDALOrdfører i Oslo / Mayor of Oslo
ARTHUR NORDLIE PER SKOU ROLF STRANGERVaraordfører i Oslo/Deputy Mayor of Oslo
Generalsekretær / Secretary General
ROLF PETERSEN
¡ Bobsleigh ¡ Skøyter / Skating
F. J. Bølling* Odd H. Erichsen Oskar Olsen Georg KrogFormann/Chairman Viseformann/Vice-Chairman Formann/Chairman Viseformann/Vice-Chairman
Alf Major Sigurd Lund
Hans Iver Horn Macke Nicolaysen H u r t i g l ø p /
S p e e d S k a t i n g
Oskar Olsen Georg Krog¡ Ishockey / Ice Hockey Formann/Chairman Viseformann/Vice-Chairman
Harald Halvorsen Bjarne FrangJohan Narvestad Fritz Ihle Andresen
Formann/Chairman Viseformann/Vice-Chairman Einar Staff Frithjof E. Bark
Aksel Midtstue Bjørn Kåre Kristiansen
Bjarne Martinsen K u n s t l ø p /F i g u r e S k a t i n g
Birger Børjeson Per Reinertsen¡ Ski
Carl Fr . Sæther Christen ChristensenRolf Bloch-Hansen Arne Sirnæs
Formann/Chairman Viseformann/Vice-Chairman
Sigurd Brinch jr. Carl-Otto Jacobsen
Knut Korsvold Benno Patt* Komiteens første formann, Carl Vendelboe, † 1950 /
Leif Jensen Harald Rømcke Committee's first Chairman, Carl Vendelboe, died in 1950.
12
TEKNISKE KOMITEER/TECHNICAL COMMITTEES
¡ Datokomité / Dates ¡ Kringkasting / Broadcasting
Thorbj. Nordal Rolf Bloch-Hansen Thorstein Diesen Karl C. LycheFormann/Chairman Formann/Chairman Viseformann/Vice-Chairman
F. J. Bølling Johan Narvestad Edvin Strand Sivert Nielsen Jarmund
Oskar Olsen¡ Presse / Press
¡ Billetter og program / P. Chr. Andersen Finn AmundsenTickets and Daily Programmes Formann/Chairman Viseformann/Vice-Chairman
Hjalmar Johannesen Andreas NøklebyPer Skou Lauritz Schmidt
Formann/Chairman Sivert Nielsen Jarmund
Einar Hansen
¡ Lisensiering / Licensing¡ Dugnad / Voluntary Assistance Rolf Stranger Aksel W. Floer
Formann/Chairman
Fritz Dedekam Stabel Thøger Nordbø Brynjulf BullFormann/Chairman Viseformann/Vice-Chairman
Knut Brandt Hansson Arne Vaa¡ Propaganda
¡ Emblem og plakater / Emblems and Posters Hans Olav* Tryggve StrømFormann/Chairman Viseformann/Vice-Chairman
Rolf Stranger Alfhild Hovdan Hjalmar Riiser-Larsen Birger RuudFormann/Chairman Viseformann/Vice-Chairman
Knut Tvedt Niels WerringFinn Alfsen Rolf Hofmo
Aage Storstein¡ Telekommunikasjoner / Telecommunications
¡ Helse / Health Service Per Jaabæk Erik JulsrudFormann/Chairman Viseformann/Vice-Chairman
Arne Bruusgaard Otto Johansen Rolf Kirkvaag Leif AbrahamsenFormann/Chairman
P. Chr. Andersen Sivert Nielsen JarmundErich Erichsen Gunnar Ganes
Karl C. Lyche Julius RingstadIngvald Johansen Einar Hval
¡ Utsmykning og seremoniell /¡ Innkvartering / Billeting Decorations and Ceremonies
A. W. Floer Trygve Nilsen P. Chr. Andersen Johan GaarderFormann/Chairman Viseformann/Vice-Chairman
Formann/Chairman Viseformann/Vice-Chairman
Richard Patterson O. Enlien Leif Rustad
U t v a l g f o r p u b l i k u m s i n n k v a r t e r i n g /U t f ø r e n d e a r k i t e k t / A r c h i t e c t i n C h a r g e
S e c t i o n f o r o u t - o f - t o w n V i s i t o r s
Geir GrungTrygve Nilsen Aage Biering
Formann/Chairman U t f ø r e n d e o r g a n /
Alfhild Hovdan Kåre W. Larsen B o d y i n C h a r g e o f W o r k s
Martin Strandli Byarkitektens kontor/City Architect's Office
* Komiteens første formann, Egil Sundt, † 6. september 1950 / Committee's first Chairman, Egil Sundt, died in September, 1950.
13
SPESIALKOMITEER / SUB-COMMITTEES
Konsulen/Consultant
ORGANISASJONSKOMITEENS SEKRETARIAT
SECRETARIAT OF THE ORGANISING COMMITTEE
14
ROLF PETERSENGeneralsekretær / Secretary General
ALFRED SCHEIKontorsjef / Office Manager
ROAR ANTONSEN WALTER FYRI TRULS HOFFBillener og program / Tickets and Daily Programmes Presseavdelingen / Press Section Trykningskonsulent / Printing and Publishing
SCOTT I SAKSEN PER JAABÆK THOR JOHNEInnkvartering / Billeting Telekommunikasjonsavd. / Telecommunications Section Transport
PER JANSEN AKSEL MIDTSTUE ROLF STAVERSkøyter / Skating Ishockey / Ice Hockey Ski
ARNE ULSTEEN HENRIK R. WASMUTHOmrådesjef Norefjell / Supervisor Norefjell Area Bobsleigh
¡ Transport ¡ Damekomité / Ladies' Committee
Audén Th. Baastad John E. Johansen Else Ditlev-Simonsen Eva AndresenFormann/Chairman Viseformann/Vice-Chairman Formann/Chairman
Alf Chr. Lund Realf Ottesen Ruth Bull Benedicte Fearnley
Trygve Skjæggestad Assa Storstein Else Stranger
Else WerringU t v a l g f o r N o r e f j e l l /
S e c t i o n f o r N o r e f j e l l A r e a ¡ Samordning / Coordination
Peder Engeseth Arne Wendelborg O. Ditlev-Simonsen jr.
Svein Helling Rolf Hofmo Arthur Ruud(Organisasjonskomiteens arbeidsutvalg / Executive Committee of the
Organising Committee)U t v a l g f o r p u b l i k u m s t r a n s p o r t /
S e c t i o n f o r G e n e r a l T r a n s p o r t a t i o n Thor bj. Nordal A. W. FloerDatokomiteen/Dates Innkvartering/Billeting
Alf Omsted A. Bech F. J. Bølling Trygve NilsenInnkvartering/Billeting
N. Lassen T. Skjæggestad Bobsleigh
Thorstein DiesenRealf Ottesen
Johan Narvestad
Kringkasting/Broadcasting
Ishockey/Ice Hockey
P. Chr. AndersenU t v a l g f o r d e l t a g e r t r a n s p o r t / Rolf Bloch-Hansen Presse-Utsmykn. og seremoniell/
Ski Press - Decor. & CeremoniesS e c t i o n f o r P a r t i c i p a n t s ' T r a n s p o r t a t i o n
Oskar Olsen Audén Th. BaastadA. Lien G. Hulleberg Skøyter/Skating Transport
Alf Chr. Lund Per Skou Hans OlavBilletter og program/
Propaganda
Tickets and Daily Programmes Per JaabækRolf Stranger Telekommunikasjoner/Mottagelse / Reception Committee
TelecommunicationsEmblem og plakater/Emblems and Posters Nils Roth Heyerdahl
Nils Roth Heyerdahl Knut H. Staubo
Lisensiering/Licensing
Mottagelse/Reception Commit.Formann/Chairman
Arne Bruusgaard Fritz Dedekam StabelA. W. Floer Per M. Hansson Helse/Health Service Dugnad/Voluntary Assistance
¡
Hans Majestet kong Haakon VII.De 6. olympiske vinterlekers høye beskytter.
His Majesty King Haakon VII.Patron of the VI Olympic Winter Games.
Hans Kongelige høyhet kronprins Olav.De 6, olympiske vinterlekers ærespresident. Honorary President of the VI Olympic Winter Games.
His Royal Highness Crown Prince Olav.
Over: Til v. J. Sigfrid Edström, Den internasjonale olympiske komitéspresident. Til h. Brynjulf Bull, Oslo bys ordfører. Under: Til v. Thos.Fearnley, medlem av Den internasjonale olympiske komité (CIO) fra1927, æresmedlem fra 1950. Til h. O. Ditlev-Simonsen jr., medlem avCIO fra 1948, de 6. olympiske vinterlekers president.
Above: Left: J. Sigfrid Edström, President of the IOC. Right: Bryn-julf Bull, Mayor of Oslo. Below: Left: Thos. Fearnley, member ofthe IOC since 1927, honorary member since 1950. Right: O. Ditlev-Simonsen, jun., member of the IOC since 1948, President of the VIOlympic Winter Games.
Til venstre: Den engelske versjon av Oslobys innbydelse til å la vinterlekene 1952bli holdt i Oslo, overrakt til CIO påkomiteens årsmøte i Stockholm i juni 1947.Under: Anleggskomiteen i møte med arki-tekter og konsulenter. Komiteen var ivirksomhet fra desember 1947. Fra høyreog rundt bordet (navnene på Anleggs-komiteens medlemmer er kursivert): RolfHofmo (formann), Arthur Nordlie, ThorJørgensen, Per Jaabæk, Zakken Johansen,O. Hjertholm, E. N. Hylland, Arnljot Engh(finanssekretær i Oslo), Toralf Lyng (An-leggskomiteens sekretær), Einar Romberg,Frode Rinnan, O. M. Orvoll, GunnarHvattum. Anleggskomiteen var Oslo Kom-munes utøvende organ når det gjaldtvinterlekenes idrettsanlegg.
Left: The English version of the applica-tion of the City of Oslo for the WinterGames of 1952 to be held in Oslo, handedto the IOC at the annual meeting ofthis committee in Stockholm, June 1947.Below: A meeting of the InstallationsCommittee with architects and technicalconsultants. This committee was in opera-tion from December, 1947. Around thetable from the right (names of membersof the Committee are in italics): RolfHofmo (chairman), Arthur Nordlie, ThorJørgensen, Per Jaabæk, Zakken Johansen,O. Hjertholm, E. N. Hylland, ArnljotEngh (Financial Secretary of Oslo), ToralfLyng (Secretary of the Installations Com-mittee), Einar Romberg, Frode Rinnan,O. M. Orvoll, Gunnar Hvattum, TheInstallations Committee was the executivebody of the Municipality of Oslo withregard to installations for the Games.
�
Organisasjonskomiteen Organising Committee
Rolf HofmoViseformann/Vice Chairman
Arthur RuudViseformann/Vice Chairman
Brynjulf BullOslo bys ordfører/Mayor of Oslo
Arthur Nordlie Rolf StrangerOslo bys varaordfører/Deputy
Mayor of Oslo
Thorbj. Nordal
Per Skou
Organisasjonskomiteen besto av 9 med-lemmer — 4 fra idrettsbevegelsen og 4fra Oslo Kommune, og CIOs medlemO. Ditlev-Simonsen jr. som formann.Komiteen holdt sitt første møte 21. mars1949. Generalsekretæren tiltrådte 15. sep-tember 1949. Komiteen var et selvstendigog nøytralt organ som hadde til oppgaveå organisere vinterlekene og ta seg av alleoppgaver i forbindelse med arrangementet.
R. G. Caspersen
The Organising Committee consisted of9 members—4 from sports organisationsand 4 from the Municipality, with O.Ditlev-Simonsen, jun., member of the IOC,as its chairman. Its first meeting was heldon March 21, 1949. The committee wasan independent and neutral body whosefunction was to organise the Winter Gamesand to take care of all tasks in connec-tion with the arrangement.
Rolf PetersenGeneralsekretær/Secretary General
O. Ditlev-Simonsen jr.Formann/Chairman
Organisasjonskomiteens formann (t. v.) og generalsekretær under-skriver innbydelsene til de nasjonale olympiske komiteer. mittee signing invitations to the National Olympic Committees.
Chairman (left) and Secretary General of the Organising Com-
Vinterlekenes hovedplakat ble trykt i 13 fargerog i 7 sprogversjoner. Størrelsen var 62 x 100 cm.
The main poster for the Winter Games, printed in 13colours and in 7 different languages. Size 24 by 39 in.
Øverst: T. v. vinterlekenes lille plakat, som ble trykt i 8 sprogversjoner i størrelse 35 x 50 cm.T. h. velkomstplakaten (format 79 x 100 cm) som var et ledd i utsmykningen av Oslo underlekene. Nederst: Organisasjonskomiteen utga et illustrert informasjonsblad på engelsk og fransk.
Top: Left: The small poster for the Games, printed in 8 languages, size 14 by 20 inches. Right:The welcoming poster (31 by 39 inches) used for decoration purposes in the city during the Games.Bottom: An illustrated news bulletin in English and French was issued by the Org. Committee.
ranskmannen baron Pierre de Coubertin (1863-1937) er opphavsmannen til de olympiske lekeri moderne tid, med de olympiske leker i old-tidens Hellas som forbilde. Utgravningene av detgamle anlegget i Olympia i årene 1875-81 haddevakt hans begeistring, og han begynte å syslemed tanken om en stor internasjonal idrettsfesthvert fjerde år. Hans idé ble første gang fremlagtoffentlig på et møte av franske idrettsledere og-interesserte i 1892.
På de Coubertins initiativ møttes i Paris 1894en rekke idrettsinteresserte fra mange land forå drøfte spørsmålet om fysisk oppdragelse ogspesielt idéen om å gjenopplive de olympiskeleker. Resultatet var dannelsen av Den inter-nasjonale olympiske komité den 23. juni 1894,og så kunne de Coubertins idé realiseres.
De første olympiske leker i moderne tid ble— naturlig nok — henlagt til Hellas og ble av-viklet i Athen i april 1896. Fra dette året regnesden første olympiade — en 4 års periode. Desenere olympiader er feiret med olympiske lekeri olympiadens første år, unntatt krigsårene. Deolympiske sommerlekene får nummer etter denolympiade som feires, således:
he French Baron Pierre de Coubertin (1863 —1937) is the originator of the Olympic Games inmodern times, fashioned after the games of an-cient Greece. Excavations of the old stadium atOlympia, which took place 1875-81, had arousedhis enthusiasm, and he began to consider the ideaof great international sports festivals every fouryears. The idea was first presented publicly at ameeting of French sports officials and promotorsin 1892.
As a result of the Coubertin's initiative, sportsenthusiasts from many countries met in Paris in1894 to discuss problems of physical educationand particularly the idea of reviving the Olym-pic Games. This resulted in the formation ofthe International Olympic Committee (IOC) onJune 23rd 1894. de Coubertin's dream couldnow be realized.
The first Olympic Games of modern timeswere—quite fittingly—held in Greece, in Athensin April 1896. From this year on starts thefirst Olympiad—a four year period. Subse-quent Olympic Games have been arranged asfollows:
1.2.3.4.5.
7.
olympiske leker—»——»——»——»——»—
—»—
189619001904190819121916
1920
AthenParisSt. LouisLondonStockholmBerlin var utpekt,men lekene ble av-lyst p. g. a. krigenAntwerpen
17
LITT HISTORIE
HISTORICAL
F T
III
IIIIVV
VI
VIIVIII
Olympic Games— —— —— —— —— —
— —— —
189619001904190819121916
19201924
AthensParisSt. LouisLondonStockholmBerlin selected.Games cancelled,because of the war.AntwerpParis
6
Opprinnelig var det bare tale om olympiskesommerleker, og det var først senere at vinter-idrett ble tatt opp på det olympiske program. Enbegynnelse ble gjort i London 1908, da det blearrangert olympiske konkurranser i kunstløp påskøyter, og i Antwerpen 1920 var både kunstløpog ishockey med i programmet.
I forbindelse med sommerlekene i Paris 1924fikk franskmennene realisert tanken om egneolympiske vinterleker, vedtatt av Den internasjo-nale olympiske komité, og avviklet første gangi Chamonix 1924. Avvikende fra regelen forsommerlekene, får vinterlekene nummer i denrekkefølge de holdes:
III
IIIIV
VVI
Olympic Winter Games— — —— — —— — —
— — —— — —
1924192819321936
19481952
ChamonixSt. MoritzLake PlacidGarmisch-PartenkirchenSt. MoritzOslo
18
1.2.3.4.
5.6.
olympiske vinterleker—»——»—— »—
—»——»—
1924192819321936
19481952
ChamonixSt. MoritzLake PlacidGarmisch-PartenkirchenSt. MoritzOslo
Vinterens idretter har lange tradisjoner i Norge.På Rødøy i Nordland, like ved polarsirkelen, erdet funnet en helleristning av en skiløper, antage-lig fra slutten av steinalderen, ca. 4000 år gam-mel. En ski funnet i en myr antas å være ca. 2500år gammel. Over hele landet har skiene om vin-teren vært et naturlig fremkomstmiddel over fjellog gjennom skog hvor en ikke kunne komme fremmed vogn eller båt. Slik er det fremdeles i mangetynt befolkede strøk.
Skøyteløping er omtalt allerede i norrøn myte-logi. «Islegger» kalte man skøytene den gang, ogde var som regel laget av kjevebenet eller skinne-benet av reinsdyr.
I de siste hundre år har det vært holdt kon-kurranser i ski- og skøytesport i Norge. Etterhvert er behovet for ski som nødvendig frem-
8.9.
10.11.12.
13.14.15.
olympiske leker—»——»——»——»—
—»——»——»—
19241928193219361940
194419481952
ParisAmsterdamLos AngelesBerlinLekene avlyst (førsthenlagt til Tokio, se-nere til Helsingfors)Ikke arrangertLondonHelsingfors
IXX
XIXII
XIIIXIVXV
Olympic Games— —— —— —
— —— —
—
1928193219361940
194419481952
AmsterdamLos AngelesBerlinGames cancelled.Tokyo first select-ed, later replacedby Helsinki.No GamesLondonHelsinki
To begin with, Summer Games only were con-sidered. Later some winter sports were includedin the programme, beginning with London 1908when Olympic figure skating competitions wereheld. In Antwerp 1920 ice hockey matches wereplayed as well.
In connection with the Summer Games in Paris1924, following a French initiative, plans forseparate Olympic Winter Games were approvedby the International Olympic Committee (IOC)and Winter Games were arranged for the firsttime at Chamonix in February 1924. As opposedto the Summer Games, only those Winter Gamesare numbered which actually take place:
Norway's winter sports traditions are ancient.At Rødøy island in Northern Norway, near thepolar circle, rock engravings of a skier have beendisclosed. They are probably some 4,000 yearsold, dating from the late stone age period. Rem-nants of a ski found in a bog is supposedly some2,500 years old. All over Norway skis were thenatural means of communication through woodsand across mountains in the wintertime, as theystill are in some sparsely populated districts.
Skating is mentioned even in Nordic mytho-logy. Skates were then fashioned from reindeerjaw-bones or leg-bones.
During the last hundred years or so skiing andskating competitions have become increasinglypopular in Norway. Gradually the need for skisas a necessary means of transportation has di-
——
komstmiddel blitt mindre, men samtidig er inter-essen for skisporten og andre vinteridretter økti stadig stigende grad, nye grener og nye formerer kommet til, i konkurranser, mosjonsidrett ogfriluftsliv.
Naturforholdene gir vinteridrettene bred plassi Norges idrettsliv, og interessen er stor i alledeler av den 3.3 mill. store befolkning. Norskeidrettsmenn har deltatt i alle olympiske sommer-leker, unntatt lekene i St. Louis 1904 (derimot iekstralekene 1906, som ble arrangert i Athen forå feire 10 års jubileet for de olympiske leker imoderne tid), og i alle olympiske vinterleker. Deolympiske leker står høyt i nordmenns bevissthet.Naturlig nok har det vært et utbredt ønske at deolympiske vinterleker en gang måtte bli arran-gert her i landet.
Det første skritt ble tatt av det norske medlemav Den internasjonale olympiske komité, Thos.Fearnley, da han innbød komiteen til å holdesitt årsmøte i Oslo 1935. Hensikten var den gangå berede grunnen i Den internasjonale olympiskekomité og å vekke interesse for saken her i lan-det. Vanskeligheten den gangen var at knapt noested hadde alle de idrettsanlegg som vinterlekenesprogram krever.
I mars 1946 besluttet Den internasjonale olym-piske komité å la de olympiske sommerleker 1948arrangeres i London, og fra engelsk side ble detda foreslått at Norge skulle søke om arrangemen-tet av vinterlekene 1948. I et møte hos stats-ministeren svarte de ansvarlige idrettsledere atdet ville bli for kort frist til 1948, men at mangjerne ville gå inn for å få arrangementet avvinterlekene 1952 til Oslo. Naturlig nok måttekreftene i de første etterkrigsårene konsentreresom gjenoppbygningen etter krigen og fem årsokkupasjon, og om å ta igjen mest mulig av detsom var forsømt i krigsårene.
Men frøet var sådd, og den 22. august 1946vedtok Oslo formannskap, på initiativ av da-værende varaordfører Rolf Hofmo, enstemmigå søke om å få de 6. olympiske vinterleker lagttil Oslo. I innbydelsen garanterer Oslo Kom-mune for de anlegg som lekene krever. Inn-bydelsen ble anbefalt av Norges olympiskekomité og de fire angjeldende nasjonale sær-idrettsforbund.
En deputasjon fra Oslo Kommune, beståendeav ordføreren, varaordføreren og formannen iNorges olympiske komité, overrakte innbydelsen
minished, but simultaneously interest has spreadand increased when it comes to various formsof winter sports, both competitive, and for thepurpose of physical training and outdoor recre-ation.
Nature itself dictates the important role thatwinter sports occupy in Norway's sports life.Throughout the population of some 3.3 millioninterest in sports is very great. Norwegian ath-letes have participated in all Olympic SummerGames with the exception of those in St. Louis1904, (while some took part in the "quasi-Olym-pic" games of Athens in 1906, celebrating thetenth anniversary of the introduction of modernOlympics) and in all Winter Games. OlympicGames are held in high esteem by all Norwegiansand naturally it has long been a general wishthat some day the Olympic Winter Games wouldtake place in this country.
The first step was taken by the Norwegianmember of the IOC, Mr. Thos. Fearnley, whenhe invited the committee to hold its annual con-vention in Oslo 1935. His purpose was to preparethe ground for a later application and to stimu-late interest for the idea in this country. Themain obstacle at that time was that no one placein Norway had all the arenas and facilities re-quired by the Olympic Winter Games programme.
In March 1946 the IOC decided to let theOlympic Games 1948 take place in London andit was then suggested by the British that Norwayshould apply for the Winter Games of that year.In a meeting with the Prime Minister responsiblesports officials declined the offer for 1948—asthere was hardly sufficient time—but recommen-ded an application for the Games in 1952. It wasgenerally felt—quite naturally—that post-warreconstruction and rehabilitation should have firstpriority—for a while.
But the seed had been sown, and on August22nd, 1946, the Oslo City Council unanimouslyagreed to apply for the VI Olympic Winter Gamesto be held in Oslo. In the application the Muni-cipality of Oslo guarantees to construct and makeavailable all arenas, etc., required for the Games.The application was recommended by the Nor-wegian Olympic Committee and the four natio-nal sports associations concerned.
A deputation from the municipality of Osloconsisting of the Mayor, the Deputy Mayor andthe Chairman of the Norwegian Olympic Com-
19
til Den internasjonale olympiske komité på komi-teens årsmøte i Stockholm 1947. Innbydelsenble fremlagt i en illustrert brosjyre i tre sprog-versjoner (norsk, engelsk og fransk), og detble vist et par filmer om vintersport i Norge.Den I. juni vedtok Den internasjonale olympiskekomité å akseptere innbydelsen og overlate ar-rangementet av De 6. olympiske vinterleker tilOslo.
Oslo bystyre oppnevnte så 28. november 1947en egen komité til å ta seg av kommunens opp-gaver i forbindelse med vinterlekene. De tre somble valgt av Oslo bystyre var: Rolf Hofmo,Arthur Nordlie og Thor Jørgensen. Av hen-syn til sammenslutningen av Aker og Oslo tilén kommune var det forutsatt at Aker skulleoppnevne to mann. Det ble Gunnar Hvattumog O. M. Orvoll, oppnevnt av Aker formann-skap.
Videre ble det besluttet at kommunens arbeids-oppgaver i forbindelse med vinterlekene admi-nistrativt skulle sortere under finansrådmanneni Oslo, Egil Storstein.
Etter de olympiske regler skal lekene alltidtildeles en by, men det er den nasjonale olym-piske komité som får i oppdrag å arrangere le-kene. Det er vanlig at vedkommende olympiskekomité igjen overdrar arrangementet til en egenorganisasjonskomité, som da blir den ansvarligedirekte overfor Den internasjonale olympiskekomité. Dette er en praktisk og naturlig løsning,fordi den nasjonale olympiske komité først ogfremst må ta seg av sitt eget lands deltagelsei lekene, og fordi en egen organisasjonskomitékan stå helt fritt til alle sider som nøytralarrangør.
Norges olympiske komité besluttet å overdraarrangementet til en egen organisasjonskomité,som ble sammensatt av fire erfarne idrettsadmi-nistratorer, Arthur Ruud (formann i Norgesolympiske komité), R. G. Caspersen, ThorbjørnNordal og Per Skou, og fire representanter fraOslo Kommune, Brynjulf Bull (Oslo bys ord-fører), Rolf Stranger (varaordfører), Rolf Hofmoog Arthur Nordlie.
Disse åtte medlemmer valgte til Organisa-sjonskomiteens formann O. Ditlev-Simonsen jr.,som er medlem av Den internasjonale olympiskekomité siden 1948.
mittee delivered the application to the annualconvention of the IOC in Stockholm 1947. Thisinvitation was made in the form of an illu-strated booklet and some movies of Norwegianwinter sports were shown. On June 1st of thatyear the IOC voted to accept the applicationand invitation from the city of Oslo thus award-ing it the arrangement of the VI Olympic WinterGames 1952.
On November 28th 1947 the Oslo City Coun-cil appointed a special committee to look afterthe municipality's responsibilities in connectionwith the Games. The three members elected bythe council were Rolf Hofmo, Arthur Nordlieand Thor Jørgensen. As a merger of Oslo withthe surrounding community of Aker was immi-nent, the council of that community was askedto appoint two members, and Gunnar Hvattumand O. M. Orvoll were elected.
It was further decided that all tasks undertakenby the municipality in connection with the Gameswere to be coordinated by the Financial Council-lor of Oslo, Egil Storstein.
According to the Olympic rules the arrange-ment of the Games is always awarded to a city,but the National Olympic Committee is chargedwith the actual carrying out of the task. This com-mittee usually in turn hands over the job to aspecial organising committee which then becomesdirectly responsible to the IOC. This is a prac-tical and natural solution, as the National Olym-pic Committee has to attend to the participa-tion in the Games of its own country's repre-sentatives first and foremost, while a separateorganising committee is entirely neutral as anarranging body.
The Norwegian Olympic Committee decidedto leave the arranging to an organising committeewhich was made to consist of four experiencedsports officials: Arthur Ruud (chairman of theNorwegian Olympic Committee), Rolf GunnarCaspersen, Thorbjørn Nordal and Per Skou, andfour representatives of the Municipality of Oslo:Brynjulf Bull (Mayor of Oslo), Rolf Stranger(Deputy Mayor), Rolf Hofmo and ArthurNordlie.
The above eight members elected as Chairmanof the Organising Committee, O. Ditlev-Simon-sen Jr., a member of the IOC from 1948.
20
ANLEGGSKOMITEENS VIRKSOMHET
INSTALLATIONS COMMITTEE
Oslo Kommunes Komité for De 6. olympiskevinterleker, Oslo 1952 — Anleggskomiteen —trådte i virksomhet allerede i desember 1947.Den skulle sørge for at Oslo Kommune kunneinnfri sitt løfte til Den internasjonale olympiskekomité. Den skulle planlegge og overvåke detarbeid som måtte til for i tide å skaffe nye idretts-anlegg som vinterlekene ville kreve, og få utbedretde bestående anlegg.
Anleggskomiteen etablerte sin egen admini-strasjon. Generalsekretæren i Foreningen til Ski-Idrettens Fremme, Toralf Lyng, ble ansatt somkomiteens sekretær og til leder av det dagligearbeid fra januar 1949. En kontordame ble ogsåansatt, og kontorlokale ble stilt til disposisjon påBislett Stadion i tribunebygget i nordre sving fraapril 1949.
Senere ble det ansatt en byggeleder, en bane-teknisk konsulent og ytterligere en kontordame.Høsten 1950 ble Anleggskomiteens kontor flyttettil Sørkedalsveien II.
Anleggs- og byggearbeidene ble drevet fremtil rett tid, tross tidsnød og betydelige vanskelig-heter med enkelte arbeider. Mindre etterarbeiderble avsluttet like etter vinterlekene, og komiteenssaker og administrasjonen ble i det alt vesentligeavsluttet i løpet av året 1952.
Allerede i 1948 ble arkitektene Frode Rinnanog Olav Tveten engasjert som arkitekter foridrettsanleggene, og sivilingeniør E. N. Hyllandble engasjert som bygningsteknisk hovedkonsu-lent. Tekniske spesialkonsulenter ble engasjertetterhvert.
Anleggskomiteen nedsatte en rekke utvalg be-stående av folk med særlige forutsetninger og
The City of Oslo's Committee for the VIOlympic Winter Games Oslo 1952—the Instal-lations Committee—commenced work as earlyas December 1947. Its main task was to make surethat the City of Oslo could make good its promiseto the IOC. It was to plan and supervise allwork necessary to provide in good time new in-stallations and arenas necessary for the Gamesand to improve existing facilities.
The Installations Committee established its se-parate organisation. The secretary general in theAssociation for the Promotion of Skiing wasengaged as its secretary and supervisor of currentactivities in January 1949. A clerk was alsoengaged, and office space was provided at BislettStadium, in the building forming the stands ofthe north bend. This took place in April 1949.
Later on, a contractor, a technical consultantfor the arenas and another clerk were hired, andin the autumn of 1950 the offices were moved toSørkedalsveien II (near Majorstuen station).
Work on buildings and installations was ac-complished on time in spite of shortage of timeand great difficulties with certain types of work.Minor supplementary work was completed im-mediately after the Games, and on the whole, allmatters handled by the Installations Committeewere terminated by the end of 1952.
Already in 1948, the architects Frode Rinnanand Olav Tveten had been hired for the arenas,and E. N. Hylland was engaged as the chiefbuilding engineering consultant. Special technicalconsultants were subsequently engaged.
The Installations Committee appointed severalsub-committees consisting of specialists possessing
21
god innsikt innenfor hvert spesialområde, og allearbeidet på frivillig basis. I den første tiden— før Organisasjonskomiteen opptok sin virk-somhet — nedsatte Anleggskomiteen enkelte ut-valg for å utrede visse problemer av mer arrange-mentsmessig art, således en innkvarteringskomitésom først og fremst skulle finne passende inn-kvarteringssteder, og som senere gikk inn i Orga-nisasjonskomiteens innkvarteringskomité. Videregikk trafikk-komiteen og veikomiteen senere sam-men i Organisasjonskomiteen transportkomité,og lisenskomiteen ble også overført til Organisa-sjonskomiteen. Telekommunikasjonskomiteen fun-gerte både for Anleggskomiteen (når det gjaldtde telekommunikasjonstekniske anlegg) og forOrganisasjonskomiteen (når det gjaldt driften ogbetjeningen av anleggene og trafikktjenesten).
Anleggskomiteen hadde fast møtedag hver uke(torsdag morgen kl. 8) og foretok hyppige be-faringer på anleggene. I møtene deltok jevnligfinansrådmannen, Egil Storstein, eller finanssekre-tæren, Arnljot Engh, dessuten Organisasjons-komiteens generalsekretær, foruten arkitektene ogden bygningstekniske hovedkonsulent, og leilig-hetsvis spesialkonsulentene og spesialkomiteenesformenn.
For oversiktens skyld kan Anleggskomiteensarbeidsoppgaver skisseres slik:
1. Å sørge for idrettsanlegg som tilfredsstilte deinternasjonale idrettsforbunds forskrifter forolympiske konkurranser, og dertil atkomst-veier og transportmuligheter.
2. Å sørge for tekniske opplegg for presse ogkringkasting, og høyttaleranlegg for herold-tjenesten, musikkavspilling m. v.
3. Å skaffe passende innkvartingssteder fora) deltagerne og deres ledereb) for journalister og kringkastingsreportere
både på Norefjell og i Oslo-området.
Komiteen tok i første rekke sikte på å bringepå det rene hvilke krav som måtte imøtekommesfor å sette de bestående idrettsanlegg i tilfreds-stillende stand og hvilke nye anlegg som måttetil. Det internasjonale ishockey-forbund forlangteubetinget kunstfrossen ishockeybane, som Osloden gang ikke hadde. Det internasjonale skifor-bund fikk godkjent tre nye skiøvelser (storslalåm
knowledge or experience within the various spe-cial fields—all working on a voluntary basis. Tobegin with—before the Organising Committeecommenced its work—the Installations Com-mittee formed some sub-committees to investigateproblems of a more administrative type, such asthe billeting committee, which was to find suit-able billeting areas and accommodation space,and which later merged with the billeting com-mittee of the Organising Committee. Similarlythe traffic committee and the roads committeebecame part of the transportations committeeof the Organising Committee, and the licence com-mittee was transferred to the Organising Com-mittee. The telecommunications committee work-ed both for the Installations Committee (technicalinstallations), and for the Organising Committee(operating and servicing telecommunicationsequipment).
The Installations Committee met regularlyevery Thursday at 8 a. m. and made frequentinspections of the installations and arenas. TheCity Financial Councillor, Egil Storstein, or thefinancial secretary, Arnljot Engh, as well as theSecretary General of the Organising Committee,the architects and chief engineering consultantregularly attended these meetings, while the spe-cial technical consultants and chairmen of thespecial committees were called in occasionally.
The tasks can be outlined as follows:
1. To provide arenas and installations whichwould satisfy the demands of the internationalsports federations regarding Olympic compe-titions—as well as roads, etc. for easy accessand possibilities for transportation.
2. To provide technical installations for the pressand broadcasting services and loudspeaker sys-tems for announcing, music, etc.
3. To provide accommodation and billeting for:a) competitors and their coaches, andb) journalists and radio reporters, both at
Norefjell and in the Oslo area.
The first aim of the committee was to deter-mine what steps would be necessary to improvethe existing facilities to a satisfactory standard,and which new arenas would have to be built.The International Ice Hockey League demandedunconditionally an artificially frozen rink, whichOslo did not at that time possess. The Inter-national Ski Federation had obtained approval
22
for damer og herrer, 10 km langrenn for damer),og det ble reist krav om reservested for utfor ogstorslalåm, og om reservebane for skøyter, hurtig-løp. Komiteen fant å måtte imøtekomme dissekrav, og de opprinnelige utgiftsberegninger måttestige tilsvarende.
Et gjennomgående trekk i Anleggskomiteensplanlegging og vurdering var at når det førstmåtte bygges, skulle det gjøres slik at det kunneskapes varige verdier.
Ut fra dette syn lyktes det Anleggskomiteen åfå bygget ut og forbedret følgende idrettsanlegg:Holmenkollbakken, Rødkleiva, Bislett og Dæhlen-enga. Det ble anlagt en helt ny bobsleighbane vedFrognerseteren, og med anlegget av Jordal Amfifikk Oslo et nytt og særpreget idrettsanlegg medkunstfrossen bane. Jordal Amfi ble bygget oginnredet med mange formål for øye og harsåledes en enestående bruksverdi året rundt.Ved utbyggingen av Holmenkollbakken ble detskaffet nye, tidsmessige lokaler for Norges ski-museum, hvis uerstattelige samlinger tidligerehadde vært mindre brannsikkert oppbevart i ettømmerhus. Videre ble Norefjell — Oslos nær-meste høyfjellsterreng — bygd ut til skisentrumog friluftsområde. (Se nærmere under Idretts-anleggene.)
Til innkvartering av de aktive deltagere fikkAnleggskomiteen satt i gang noe helt nytt, Stu-dentbyen på Sogn. Første etappe i byggeplanenevar ferdig i januar 1952. Det er seks bolig-blokker i 3 etasjer med 363 hybelrom, med felles-rom, spisesaler og kjøkkener. Her fikk 600 del-tagere og ledere plass. Videre ble det bygget tonye boligblokker i 8 etasjer for betjeningen påUllevål Sykehus, og her fikk 400 deltagere ogledere plass under vinterlekene. Ytterligere 200ble innkvartert i et bygg for alderstrygdede i Ila-dalen (Søren Jaabæks gate). Bygget ble oppførti forsert tempo og sto ferdig til bruk i sluttenav januar 1952.
For å skaffe journalister og radioreportere ettidsmessig innkvarteringssted med gode arbeids-forhold og alle tekniske hjelpemidler, gikk An-leggskomiteen inn for at Oslo Kommune skullereise et stort, nytt hotell. Resultatet ble HotellViking med 343 gjesterom og 601 senger. Detteble for øvrig ikke bare pressens hovedkvarter,men også vinterlekenes administrative sentrumfra november 1951. Hotellet ble et verdifullt til-skudd til hotellkapasiteten i Oslo.
for three new skiing events (giant slalom forladies and men, and 10 kilometres cross countryrace for ladies) and demands were made for re-serve arenas for downhill and giant slalom races,as well as for speed skating. The committee deci-ded that these demands had to be met, andoriginal cost estimates rose correspondingly.
The basic principle of the committee's plan-ning and calculations was that when once con-struction or building was considered necessary,it should be done in such a way that facilities ofpermanent value were created.
The committee succeeded in re-building, ex-tending or improving the following existingarenas: Holmenkollen, Rødkleiva, Bislett andDæhlenenga. A completely new bobsleigh run wasconstructed near Frognerseteren and in JordalAmfi Oslo acquired a new and unique arena withan artifical rink. This arena was constructed andequipped for many purposes, and consequentlycan be put to use in various ways all year round.Through the expansion of the Holmenkollen hill,new, modern rooms were provided for the Nor-wegian ski museum, the invaluable collectionsof which had so far been housed in a log buildingwhere fire hazard was considerable. Further-more Norefjell—the nearest "alpine" skiing dis-trict to Oslo—was developed into a skiing centreand recreational arena. (See The Arenas.)
Entirely new billeting quarters for the com-petitors were erected by the committee, later tobe known as the "Students' City" at Sogn. Thefirst section of this enterprise was ready in Ja-nuary 1952, consisting of 6 three-storey blockswith altogether 363 flats as well as lounges, messhalls and kitchens. 600 competitors and theircoaches were accomodated here. At the sametime two new 8-storey blocks were built to pro-vide living quarters for the staff of Ullevål,Oslo's municipal hospital. Here a total of 400persons were housed during the Winter Games.Another 200 were billeted in a building for oldage pensioners (Ila). This building was rushedto completion by the end of January 1952.
The committee urged that the municipality ofOslo build a new, large hotel which would initi-ally provide suitable, up-to-date accommodationfor journalists, photographers and radio repor-ters. The result was the hotel "Viking" whichhas 343 rooms and 601 beds. This became, inci-dentally, headquarters not only of the press but
23
Med tanke på det store behov for hotellplassfikk Anleggskomiteen fremskyndet gjenoppbyg-gingen av et større hotell i Oslo sentrum, Stefan-hotellet, og en ikke ubetydelig utvidelse av KNA-hotellet.
I en tid med store nydannelser i den offentligevirksomhet og med store byggebehov, med knapp-het på materialer og arbeidskraft og med enanstrengt offentlig økonomi, var det ikke å venteat disse planer skulle la seg gjennomføre utensverdslag. Det vil — i offentlige saker — alltidvære delte meninger om hvorvidt tiltakene ernødvendige, og iallfall om hvilken prioritet debør ha. Bygge- og anleggsplanene for vinterlekenedannet ingen unntagelse og var til sine tider gjen-stand for stor oppmerksomhet og offentlig dis-kusjon.
Men Oslo bystyre hadde et åpent blikk forplanenes fremtidige betydning for byen, og god-kjente Anleggskomiteens opplegg både for idretts-anleggene og innkvarteringsstedene. Dermed varvinterlekene sikret det aller beste grunnlag foravviklingen av konkurransene og for å tilfreds-stille de spesielle innkvarteringsbehov. Samtidigble det også skapt varige verdier for byen ogbefolkningen.
Anleggskomiteen arbeidet også en tid medplaner om et stort, nytt stadion på Sogn som vartenkt å skulle være vinterlekenes hovedarena istedet for Bislett, og med langt større tilskuer-kapasitet. Dette skulle være første trin i utbygg-ingen av et fremtidig idrettssentrum med idretts-høyskole og andre anlegg. Det lyktes ikke An-leggskomiteen å vinne gehør for denne plan iBystyret.
of the administrative organs of the Games aswell, and later a valuable addition to the hotelcapacity of Oslo.
Furthermore the committee speeded up the re-construction of a sizeable hotel (Stefanhotellet)in the centre of the city as well as considerable ex-tension of the K. N. A. (Automobile Club) hotel.
At a time when demands for new constructionand building were great, when there was scarcityof materials and manpower, and when publicfinances were strained, it could hardly be expec-ted that these plans for the Winter Games wouldbe carried out without a struggle. With suchplans there will always be differences of opinionas to their necessity and priority. At times theplans for the Winter Games were subject to con-siderable public discussion.
The City Council was, however, well aware ofthe future importance of the installations, andapproved the plans of the Installations Com-mittee for the arenas as well as the billeting areas.Thus the Winter Games were secured a solidfoundation for the arrangement of the competi-tions, and for satisfying all accommodation needs,while at the same time, permanent assets werecreated for the city and its population.
The Installations Committee for some timeworked on plans for a new, large stadium at Sognwhich was to take Bislett's place as the mainstadium of the Games. This stadium, the capa-city of which was to exceed Bislett's by far,would be the first step in creating a sports centrecomprising a college for physical training andother facilities. But the committee did not succeedin interesting the City Council in this project.
26
Anleggskomiteens regnskap.Anleggskostningene omfatter grunnarbeider,
bygningsmessige arbeider, maskinelt utstyr ogtekniske installasjoner, telekommunikasjonsan-legg, stasjonære og transportable høyttaleranlegg,likeså veianlegg og veiutvidelse ved Holmen-kollen, veiutbedringer ved bobsleighbanen ogRødkleiva, og en helt ny 10 km lang vei på Nore-fjell. Også de fleste bygningsmessige provisorierfor vinterlekene, f. eks. provisoriske tribuner ogtelefonbokser, går inn i Anleggskomiteens regn-skap. Følgende oppstilling viser fordelingen avOslo Kommunes uttellinger til anleggene, hergjengitt med avrundede beløp:
Installations expenses comprise terrain work,building construction, machinery and technicalinstallations, telecommunications equipment, sta-tionary and movable loudspeaker installations,new roads and road widening at Holmenkollen,improvements of roads near the bobsleigh runand Rødkleiva, and a new 6 mile road at Nore-fjell. Even most of the provisional buildings forthe Winter Games, such as temporary stands andtelephone booths, are included in the accountsof the Installations Committee. On p. 27 is shownmunicipal expenses incurred by installations (inapproximate, round figures).
Accounts of the Installations Committee.
Bislett . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Bobsleighbanen/Bob-Run . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Jordal Amfi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Holmenkollbakken/Holmenkollen Jumping Hill . . . . . . . . . . . . . . Veianlegg Holmenkollen/Roads, Holmenkollen . . . . . . . . . . . . . . . . Rødkleiva . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Norefjellanleggene/Installations, Norefjell Area . . . . . . . . . . . . . . . . Dæhlenenga . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Reservesteder/Alternate Arenas (Voss, Hamar) . . . . . . . . . . . . . . . . .
Sogn Stadion, forberedende arbeider/Sogn Stadium, PreparatoryWork . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Høyttaleranlegg, faste og transportable/Loudspeaker Installations,Permanent and Transferable . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Telekommunikasjonsanlegg/Telecommunications Installations . . . . . Telefon- og kringkastingsbokser/Booths for Telephones and Broad-
casting . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Utsmykning/Decorations . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kontor og administrasjon/Offices and Administration . . . . . . . . . . .
kr.»»»»»»»»
»
»»
»»»
1 029 000
615 0004 400 0001 810 0001 431 000
336 000830 00057 000
109 000
42 000
241 000392 000
75 0004 000
292 000
kr. 11 663 000
Under Norefjells-anleggene er skitrekk I in-kludert med kr. 260 000, mens det faktisk kostetkr. 364 000. Skitrekk I ble imidlertid overtattav et eget aksjeselskap, A/S Norefjellheisene, sominnløste Oslo Kommune med ca. kr. 54 000 kon-tant og kr. 50 000 i form av en pantobligasjon ianlegget.
Skitrekk II på Norefjell ble anlagt av A/SNorefjellheisene og er følgelig ikke medregneti Anleggskomiteens regnskap.
Norsk Rikskringkasting ga et tilskudd til TK-huset på Norefjell for spesielle installasjoner forkringkasting, og hotell- og grunneierne ved dennye Norefjellveien betalte 10 % av utgiftene tilveianlegget. Videre utredet Foreningen til Ski-idrettens Fremme ca. kr. 75 000 til innredningav foreningens lokaler i hopphuset i Holmenkoll-bakken. Disse tilskudd er ikke medregnet i opp-stillingen ovenfor.
Bygningsmessige provisorer og spesielle tek-niske innstallasjoner i Hotell Viking og på inn-kvarteringsstedene (Sogn, Ullevål og Ila) går inni Organisasjonskomiteens regnskap. Selve HotellViking og innkvarteringsstedene er ikke belastetvinterlekenes regnskap. Den nye Noresundbroenover Krøderen ble bekostet av Buskerud fylke ogStaten.
Included under Norefjell installations is theski lift (I) with kr. 260 000 while the actual costwas some 364 000. This lift was taken over bya separate shareholders' company A/S Norefjell-heisene which paid off the Oslo Municipalitywith kr. 54 000 in cash, and kr. 50 000 in mort-gages.
Ski lift (II) at Norefjell was installed byA/S Norefjellheisene, and consequently is not in-cluded in these accounts.
The Norwegian Broadcasting Corporationmade a contribution to the TC-house at Norefjellto be used for special broadcasting installations,and hotel- and property owners along the newroad paid 10 p. c. of its construction expenses.The Association for the Promoting of Skiing con-tributed with some 75 000, for furnishing itsrooms in the platform building at Holmenkollen.These contributions are not included above.
Provisional buildings and special technical in-stallations at Hotel Viking and the billeting areasare included in the accounts of the OrganisingCommittee. The hotel and the billeting buildingsthemselves are not included in the Winter Gamesaccounts. The new bridge across Lake Krøderenwas paid for by Buskerud county and theState.
27
var vinterlekenes hovedarena. Banen ligger ihjertet av Oslos tettbebyggelse, med gode at-komstmuligheter fra alle kanter av byen.
Allerede i slutten av 1930-årene var bane-dekket lagt om, nytt og bedre utstyr installert,og nye tribuner — med en publikumskapasitet påca. 29 000 — bygd. Banen har lenge vært kjentogså i utlandet som en førsteklasses fri-idretts-bane, og for skøyteløp var banerekordene så næropp til verdensrekordene at det var fullt for-svarlig å la hurtigløpene på skøyter gå her.
Bislett Stadion holder internasjonale mål. —Ytterbanen er 400 m langs innerlisten. På indrebane ble det med snøkanter markert et felt på30 x 60 m for kunstløpene.
Tribunene er delt i 4 hovedseksjoner: Hoved-tribunen foran klubbhuset ved oppløpssiden, medsitteplasser. Denne ble igjen delt opp i tre sek-sjoner: ærestribune, pressetribune og publikums-tribune (de dyreste plassene). Overbygd tribune(store ståtribune) langs vekslingssiden. Nordresving og søndre sving. I svingene og på overbygdtribune er det bare ståplasser.
I nordre sving, nærmest pressetribunen, vardet avsperret en rommelig del av tribunen foraktive deltagere som ønsket å overvære stevnenesom tilskuere.
For å sette Bislett Stadion i beste stand, og forå skaffe anlegget det nødvendige utstyr, ble detforetatt følgende forbedringer:
1. Nytt lysanlegg med kapasitet på 390 000 W.2. Nytt høyttaleranlegg med platespillerbord.3. Ominnredning av klubbhuset, garderober,
restaurant m. v.4. Innredning av pressetribuner med skrivepulter
og opplegg for telefon.5. Eget tilbygg med 16 dobbeltbokser for kring-
kasting og presse.
1. Et helt nytt lysanlegg ble satt opp. Detbestår av 20 slanke stålmaster, 20—26 m høye,på langsidene åtte master, hver med tolv 1000watts lyskastere, i svingene tolv master, hver medtolv 1500 watts lyskastere. I tillegg ble det instal-lert tretti 1000 watts lyskastere og to regulerbare
was the main arena of the Winter Games. Thestadium is located in the heart of Oslo's built-uparea, easily accessible from all parts of the city.
Already in the late thirties the arena had beenre-surfaced, new and better equipment installed,and new stands with a spectator capacity ofroughly 29,000 were constructed. Bislett has forquite some time been recognized abroad as a first-class track-and-field stadium, and the skatingrecords established here have approached worldrecords so closely that it seemed entirely justifi-able to choose it for the speed skating events.
Bislett Stadium measures up to internationalspecifications. The outer track is 400 metres alongthe inner side. On the inside rink an area 30 x 60metres was marked off by snowbanks for figureskating.
The stands are divided into four main sections:the Grand Stand in front of the club-house on thehome-stretch, fitted out with seats. This wasdivided up once more into three sections: Reser-ved Seats, Press Section, and seats for the generalpublic (the most expensive seats). Covered Stand(standing room only), along the back stretch.North Bend and South Bend (along the curves,standing room only).
On the North Bend, nearest the Press Section,a large part of the stands was reserved for parti-cipants, who wished to watch the competitions.
At Bislett Stadium the following improvementswere made:
1. A completely new lighting installation wasset up. It consists of 20 tall steel masts 20-26 me-tres high. Along the straight stands there areeight, each with twelve 1,000 W. floodlight pro-jectors, along the bends twelve, each with twelvelights of 1,500 W. In addition, thirty 1,000 W.projectors, and 2 adjustable spot-lights, each of2,000 W. were installed, on the front of theroof of the Covered Stand. All this adds up to342,000 W. which is sufficient to give a non-dazz-ling day-light lighting, 200 lux, to use a technicalterm. This installation has an additional reserveof 50,000 W., which can be used for a movableset of lighting equipment, or for increased flood-lighting.
28
Bislett Stadion
Idrettsanleggene
Bislett Stadium
Arenas
lyskastere, hver på 2000 watt, i forkant avden overbygde tribune. Tilsammen utgjør dette342 000 watt, som er tilstrekkelig til å gi blend-fri dagslysbelysning på banen, eller teknisk ut-trykt: 200 lux. Anlegget har en kapasitet påytterligere 50 000 watt til disposisjon for trans-portabelt lysanlegg, eller også for sterkere lamperi lyskasterne.
2. Et helt nytt høyttaleranlegg ble installert.75 høyttalere med vertikalt strålingsfelt, montertpå ca. 5 m høye master som befinner seg i for-skjellig høyde rundt om på alle tribuner, 25 8"4-watts høyttalere og 50 10" på 15 watt. For åfå klar og fulltonende musikkgjengivelse forkunstløpene ble 5 store høyttalere montert til enenhet på taket av overbygd tribune. På banen bledet lagt opp uttak for 12 avskjermede mikro-foner. Innendørs i garderobene, restauranten ogkontorene er det montert 20 høyttalere, hver medegen styrkeregulator. Høyttaleranlegget omfattervidere 6 mikrofonforsterkere og 10 høyttaler-forsterkere i et stort forsterkerpanél, foruten dob-belt platespiller. Hele anlegget kan dirigeres fraett kontrollbord.
3. Klubbhuset gjennomgikk grundig utbedring.I dette tre etasjers murhus ble alle rom pussetopp. I første etasje ble det innredet nye garde-rober, dusjbad, toaletter, og massasje-, hvile- ogspiserom for deltagerne. I annen etasje ble detinnredet en cafeteria, som under vinterlekene varreservert for æresgjestene og andre innbudne.Hit var det direkte adgang fra deres seksjon påhovedtribunen. I tredje etasje, som til vanligbruk er innredet som treningssal, fikk presse ogkringkasting sine rom: cafeteria og arbeidsrommed telegramekspedisjon og 10 telefonbokser forrikstelefonsamtaler. Her er det også rom forherolden og for betjening av lys- og høyttaler-anlegg. Videre er det i tredje etasje et mottagelses-rom for kongelige gjester, med gjennomgang tilkongetribunen på balkongen.
På loftet var det innredet mørkerom for presse-fotografene.
4. Presse- og kringkastingstjenesten på BislettStadion ble tilgodesett med omfattende tekniskutstyr. Nordre del av hovedtribunen var reservertreporterne. Her var det skriveplasser og telefon-opplegg. Telefonbestillinger eller direkte linjerkunne settes opp etter ønske.
5. Bak pressetribunen ble det bygd en rekkereporterbokser, 16 i alt, hver delt opp i to rom —
2. An entirely new loud-speaker system wasinstalled, 75 loudspeakers with a vertical radia-tion field, mounted on masts roughly 5 metreshigh, and placed strategically at different heightsthroughout the stands, 25 eight-inch, 4 W. loud-speakers, and 50 ten-inch 15 W. loudspeakers.In order to provide clear full-tone reproductionof the music sent out for the figure-skating,5 large loudspeakers were combined into oneon the roof of the Covered Stands.—Aroundthe rink were placed outlets for shielded micro-phones. Inside the changing-rooms, restaurantsand offices, 20 loudspeakers were set up, eachwith its own volume control. The loudspeakerequipment included, moreover, 6 microphone-amplifiers and 10 loudspeaker-amplifiers in alarge amplifying box, as well as a double record-player. The entire installation can be controlledfrom one control desk.
3. The club-house underwent a thorough im-provement. All the rooms in this three-storeybrick building were redone. The ground floor wasequipped with new changing-rooms, showers,toilets, massage and rest rooms, and a dining-room for participants. On the first floor wasa cafeteria, which during the Winter Gameswas reserved for the Guests of Honour and otherinvited guests, who had direct access to the re-staurant from their reserved section of the stands.On the second floor which ordinarily is used as atraining room, the press and broadcasting repre-sentatives were provided with a cafeteria, work-ing rooms with telegram service, and 10 telephonebooths for long-distance calls. Here was also aroom for the announcer, and one for the techni-cians in charge of the lighting and loudspeakerinstallations. Moreover, on the second floor was areception room for Royal Guests, with a corridorleading to the balcony where the Royal Guestssat during the Games. In the attic were set updark-rooms for the press photographers.
4. The press and broadcasting representativesat Bislett were supplied with complete technicalequipment. The north end of the Grand Stand wasreserved for reporters, and writing desks withtelephone installations were placed here at theirdisposal. Special calls or direct lines could be setup as desired.
5. Behind the Press Stand were erected a num-ber of double cubicles, 16 in all, each accommoda-ting a reporter and a technician. These cubicles
29
ett for reporteren og ett for teknikeren. Boksenevar særlig beregnet på kringkastingsreporterne,til dels de store telegrambyråene.
6. I søndre sving, under tribunene ble detinnredet nye legekontorer, som omfatter behand-lingsrom, førstehjelpsrom, venterom, omkled-ningsrom, laboratorium, arkiver og røntgenrom.Det er adgang til kontorene både fra banen ogfra gaten, til førstehjelpsrommet også fra denstore hovedporten, «Maratonporten», i søndresving.
I legekontoret kan 6—8 leger arbeide samtidig.Det ble innredet med sikte på å tjene som hoved-stasjon for idrettslegearbeidet i Oslo. Undervinterlekene var det hovedsentral for lege- ogsanitetstjenesten og førstehjelpstasjon under stev-nene på Bislett Stadion.
Jordal Amfi.Før vinterlekene 1952 hadde Oslo ingen bane
som var utelukkende beregnet på ishockey, menbare kombinerte anlegg. Det internasjonale is-hockey-forbund har imidlertid bestemt at olym-piske turneringer og verdensmesterskap skal spil-les på kunstfrossen bane. Under henvisning til atis- og baneforholdene normalt er gode og stabilei Oslo i februar, ble det søkt om dispensasjon fradenne bestemmelse, men kravet ble opprettholdt.
I august 1950 tok byggearbeidene på JordalAmfi til. Dette er et særpreget og hypermoderneidrettsanlegg.
Banen ligger i byens østre del, midt i et stortboligstrøk med gammel og ny bebyggelse, likeinntil Jordal idrettsplass. Den er et trin i utbyg-gingen av et omfattende idrettskombinat.
For å utnytte og forrente anlegget best mulig,ble det innredet for mange formål. Det er blantannet scene for friluftsteater, konserter og andrearrangementer.
Ishockeybanen holder internasjonale mål. Is-flaten er 61.6 x 30.1 m (ca. 202 x 99 fot) og leggespå en armert jernbetongflate, hvor det er støptinn rør for gjennomstrømning av kjolevæske i ensamlet lengde av 22 000 m (74 000 fot).
Kjøleaggregatene består av 3 vertikale ammo-niakk-kompressorer med en kapasitet på 450 000k.cal./h. Maskinrommet ligger i kjelleren underscenehuset.
Scenehuset rommer 4 garderober med dusjbadog toaletter, lagerrom for idrettsmateriell, dom-merrom og førstehjelpsrom.
were particularly meant for radio commentators,and partly also for the large news services.
6. At the South Bend, under the stands, newmedical offices were established, comprising doc-tor's offices, first-aid room, waiting room, chang-ing-room, laboratory, files, and X-ray room. TheMedical Aid Centre can be reached both fromthe arena and from the street. There is directaccess to the first-aid room from the large en-trance, the "Marathon Gate", on the South Bend.
In the doctor's office, 6-8 doctors can worksimultaneously. These medical rooms were estab-lished and equipped to serve as the centre forall sports medical work in Oslo. During theWinter Games, they served as headquarters formedical services, and as a first-aid station duringthe events at Bislett Stadium.
Jordal Amfi.Previous to the 1952 Winter Games, Oslo pos-
sessed no special ice-hockey rink, but only com-bined stadiums. Moreover, the International IceHockey League decided that Olympic Tourna-ments and World Championships were to beplayed on artificial ice. As the ice on skating-rinks in Oslo in February normally is in verygood condition, a dispensation from this rulingwas applied for, but not granted.
In August 1950, construction work was begunon Jordal Amfi, a unique and ultra-modern sportsstadium.
It is situated in the eastern part of Oslo'sresidential area, amidst old and new buildings.It is a step in the development of a compre-hensive sports and open-air recreation centre inthis area.
In order to make the most use out of thisarena, and to help put it on a sound financialbasis, provision has been made for its use forother functions. There is for instance, a stage foropen-air theatre performances, concerts, etc.
The ice-hockey rink has international specifi-cations. The ice surface is roughly 202 x 99 ft.,and is laid on a reinforced concrete floor, intowhich pipes have been cemented for flooding thearea with freezing liquid. The total length ofpiping amounts to 74,000 ft. The freezing aggre-grates consist of 3 vertical ammonia compressorswith a capacity of 450 000 k.cal. per hour. Themachine room is situated in the cellar under thestage-building.
30
Oppunder det hvelvede scenetaket er det pla-sert et stort spesialur for ishockey, og til venstrefor scenen et stort vanlig tidsur. Urene ble levertav den sveitsiske urfabrikk Longines, som ogsåleverte alt annet tidtagerutstyr for vinterlekene.(Uranlegget på Jordal Amfi er mer utførlig om-talt under avsnittet Tidtagning.)
Jordal Amfi er lagt inn i en naturlig fordyp-ning i terrenget. Tribunene stiger amfiteatralskog temmelig bratt opp fra selve banen. Inngan-gene for publikum fører fra det omliggende gate-nivå inn til en overbygd passasje bak tribunene.Det meste av tribunene og hele banen er ellersuten tak.
På det høyeste rager tribunene 13m over banenog gir plass til mellom 9 og 10 tusen tilskuere.
På den laveste del av tribunen ble det avsattplass for pressen, og i det bakenforliggende storemottagelsesrom ble det innredet 10 arbeidsplassermed telefoner for presse og kringkasting, alle medvinduer rett mot banen. To telefonbokser bleogså satt opp på siden av pressetribunen.
Bak pressetribunen er det videre rom for her-olden, og kontrollrom for høyttaleranlegget ogfor lysanlegget.
Banebelysningen består av ti lyskasser, opp-hengt i to parallelle rader i 10 meters høyde.Hver kasse har 4 lamper à 1500 watt. Disse60 000 watt gir praktisk talt dagslysforhold påbanen, eller teknisk uttrykt: 400 lux.
Høyttaleranlegget består av 25 høyttalere,som er opphengt i forkant under det fremspring-ende tak over øverste del av tribune-ringen. Denakustiske styrke er regulerbar opp til 400 watt.Uttak for mikrofon er lagt opp på strategiskepunkter, og det hele kontrolleres fra et kontroll-rom, hvor det også er dobbelt platespillerbord.
På Jordal Amfi ble det spilt 23 ishockey-kamper.
Andre ishockey-arenaer.Vinterlekenes ishockey-turnering omfattet i alt
36 kamper. Dertil kom en ekstrakamp på lekenessiste dag (om bronsemedaljene). Det måtte derforflere baner til. Fordelingen var følgende:
The stage-building contains 4 changing roomswith showers and toilets, store-rooms for sportsequipment, a room for the referees, and a first-aid room.
High up under the vaulted roof above the stage,is placed a large special clock for ice-hockey, andto the left of the stage, a large ordinary clock.The clocks were supplied by the Swiss watch fac-tory Longines, which supplied all time-keepingequipment for the Winter Games. The JordalAmfi clocks are discussed in detail under theparagraph Time-keeping.
The rink is built into a natural hollow in theground. The stands rise as in an amphitheatre,rather steeply from the rink itself. The publicentrances lead from the street-level onto a co-vered passage back of the stands. Otherwisepractically all the stands and the whole rink areopen to the sky.
The maximum height of the stands is 43 feetabove the rink, and accommodates between 9,000and 10,000 spectators.
On the lowest rows of the stands, space wasreserved for the press, and in the large receptionrooms in the rear, were installed 10 special deskswith telephones for the press and radio commen-tators, all facing the rink. Two telephone boothswere also set up beside the press stands.
Behind the press section, was room for theannouncer, and a control room for the loud-speaker system, and the lighting installation.
The rink lighting consists of ten flood-lightboxes, suspended in two parallell rows at a heightof 33 feet. Each box contains 4 1,500 Watt pro-jectors. The 60,000 Watts thus available providedaylight illumation for the rink, viz. 400 lux.
The loudspeaker installation consists of 25loudspeakers suspended at the forward edgeunder the projecting roof above the upper rowsof the stands. The acoustic strength is adjustableup to 400 Watts. Sockets for plugging in micro-phones are placed at strategic points, all of whichare controlled from a special control room, wherethere is also a double record-player.
Other Ice Hockey Arenas.The ice hockey tournament comprised 36 mat-
ches, and an extra match had to be played onthe last day of the Games (the play-off for bronzemedals). Consequently, several rinks had to beused. The allocation was as follows:
31
Jordal AmfiDæhlenengaKadettangen, SandvikaMarienlyst, DrammenLillestrøm Idrettsplass, Lillestrøm
238321
kamper————
Dæhlenenga ligger ikke så langt fra JordalAmfi, i det østre byområde. Lillestrøm Idretts-plass, Kadettangen og Marienlyst ligger henholds-vis 20, 14 og 43 km fra Oslos sentrum. Andrebaner i Oslo kunne vært brukt, men man fantdet ønskelig å spre kampene over et større om-råde for å kunne tilgodese et større publikum.
På Dæhlenenga ble det montert nytt lysanlegg,satt opp et spesielt ishockey-ur og anskaffet nyeishockey-vanter. De utenbys ishockey-baner varfullt brukbare uten særlig store påkostninger.
Holmenkollen — hoppbakken.I åsen vest for selve byområdet, 370 m o. h. og
7 km fra byens sentrum, ligger Holmenkollenmed den kjente Holmenkollbakken, som helt fra1892 har vært skueplassen for hopprennet i Nor-ges internasjonale hoved-skistevne — Holmen-kollrennet.
Ved foten av bakken ligger et lite tjern, Bes-serudtjernet, som tappes ut om vinteren og dadanner nedre del av unnarennet samt «sletta»med «hesteskoen».
Gjennom årene har bakken stadig vært gjen-stand for utbygning. Bakkeprofilen har vært for-andret mange ganger. I de første årene var hopp-lengder på 15—20 m det vanlige. I dag ligger destørste hopplengdene som regel omkring 70 m.Lengste stående hopp hittil er 71m.
Øverst oppe ruver fartstårnet, 42 meter høyt.Derfra fører selve tilløpet, 83 m langt, med enhelningsvinkel på 33O, ned til hoppet.
Unnarennet er 87 m langt og har en helnings-vinkel på 36°. Hopperen er ca. 3 sekunder i sve-vet. Høydeforskjellen mellom øverste utgangs-port i tårnet og sletta er 88 m.
Holmenkollbakken brukes i alminnelighet baretil ett renn i året — Holmenkollrennet.
Før februar 1952 ble følgende arbeider utførti Holmenkollanlegget:1. Elevator installert i fartstårnet.2. Nytt fartstilløp og hopp i armert jernbetong
(tidligere trekonstruksjon).3. Nye tribuner med kongetribune og dommer-
tårn.4. Utbedring av området ved Besserudtjernet.5. Telekommunikasjonsanlegg, reporterbokser
for presse og kringkasting.6. Tårn for transportabelt høyttaleranlegg.7. Vei opp til hoppet og utvidelse av Holmen-
kollveien.
Dæhlenenga is situated not far from Jordal inthe eastern district of the city, while the otherthree arenas are 9, 27 and 12 miles from thecentre of Oslo respectively. Other rinks in Oslomight have been used, but it was considereddesirable to spread the matches over a largerarea, thus enabling a greater number of peopleto attend one or more.
At Dæhlenenga a new lighting system wasinstalled, a special ice-hockey clock was set upand new ice hockey boards provided. The otherrinks were quite satisfactory and no great ex-penditures were required.
Holmenkollen—the Jumping Hill.In the hills west of the city proper, 1,200 feet
above sea level and 4½ miles from the city centreis found the Holmenkollen jumping hill, from1892 the site of the ski jumping contest in Nor-way's main international ski meet: the Holmen-kollen competitions.
At the foot of the hill is a small tarn, the Bes-serud-tjernet, which is drained in winter thusforming the lower part of the out-run, aroundwhich horseshoe-shaped stands are erected.
Throughout the years the hill has been re-peatedly enlarged and its profile changed. Duringthe first years the average length of jumps wassome 60 feet, while today the better jumpers oftenexceed 220 feet, the hill record being 233 feet.
On top the impressive in-run tower rises137 feet above the ground. The in-run itself is270 feet long, forming a 33 ° angle with the hori-zontal. The out-run has a length of 285 feet andan average slope of 36o. The flight of the jum-pers takes an average of 3 seconds. The upperplatform of the tower is 288 feet above thelevel part of the out-run.
The Holmenkollen hill is generally used onlyonce a year—for the Holmenkollen events. Be-fore the Winter Games the following installationand construction work was carried out:
1. The tower was built in 1939, when aninternal staircase was constructed, but space wasalso provided for a lift which was installedfor the Winter Games 1952. (Since the Games
32
Jordal AmfiDæhlenengaKadettangen Stadium, SandvikaMarienlyst Stadium, DrammenLillestrøm Stadium, Lillestrøm
238321
matches»»»»
Bislett Stadion — vinterlekenes hovedarena. Bildet øverst ble tatt vin-teren 1951, før de store moderniseringsarbeider i forbindelse medvinterlekene ble satt i gang. Nærmest: Tribunen i nordre sving, hvorOrganisasjonskomiteen hadde sine kontorer til høsten 1951. Nederst:Bislett Stadion sett sørfra. Bildet er tatt vinteren 1952, et par ukerfør vinterlekene tok til. Mastene for det nye lysanlegg er kommetpå plass, ærestribunen, pressetribunen og reportasjeboksene er fer-digbygd.
Bislett Stadium—main arena of the Winter Games. Above: In thewinter of 1951 before extensive modernization for the Winter Gameswas started. In the foreground the north bend stands where offices ofthe Organising Committee were housed until the autumn of 1951.Below: The stadium seen from the south in the winter of 1952 beforethe Games. Masts for the new floodlights have been erected and thestands for the honorary guests and the press as well as the reporters'booths have been built.
The new floodlight installations at Bislett Stadium in use during theWinter Games (Men's figure skating). 12 out of 20 masts are visiblein this picture, each mast carrying 12 lights. Of these the ones in thebends represent 1500 watts, along the stretches 1000 watts i. e. 18000and 12000 watts per mast, respectively. The picture also shows clearlythe 30 lights of 1000 watts each which are mounted along the front ofthe roof of the covered stand. The total capacity of the installationsis 392 000 watts.—The mushroom-shaped masts along the bend in theforeground are loudspeakers. There are altogether 75 of these placedat various heights along the stands, each having a vertical field ofradiation.
Bislett Stadions nye lysanlegg i funksjon under vinterlekene (kunst-løp — spesialløp, herrer). 12 av de i alt 20 høye mastene er synligepå bildet. Hver mast bærer 12 lyskastere. I svingene representererhver av disse lyskasterne 1500 watt, på langsidene 1000 watt, ellerhenholdsvis 18 000 og 12 000 watt pr. mast. Bildet viser også tydeligde 30 lyskasterne, hver på 1 000 watt, som er montert i forkant avtaket på overbygd tribune. Lysanleggets totalkapasitet er 392 000 watt.— De soppformede armaturer som er synlige i overkant av tribunennærmest er høyttalere. Det er i alt 75 slike master med høyttalere,plasert i forskjellig høyde på tribunene. Høyttalerne har vertikaltstrålingsfelt.
Jordal Amfi, main arena for the ice hockey tournament, was construct-ed specially for the Winter Games. It is situated in a natural hollow-in the ground. Construction work commenced in August 1950. Thisarea was built for many purposes beside ice hockey—concerts, exhibi-tions, wrestling, boxing, gymnastics, etc.—The area of the rink is 100by 200 feet and ice is formed on top of a surface of reinforced con-crete containing pipes for the cooling liquid. Total length of the pipe-lines is 73 000 feet. Left: Top picture shows construction work in thewinter of 1951, bottom picture the stage building erected and work inprogress of the rink surface (spring 1951). Right, from the top to thebottom: (1) Model of Jordal Amfi. (2) Welding of pipelines to beembedded in the concrete. (3) Erection of the steep stands. The topstep is some 40 feet above the rink level. There is room for almost10 000 spectators. (4) The complete stage building with the ice hockeyclocks. This building houses dressing rooms, stores, referee rooms andfirst aid rooms as well as machinery rooms for the freezing installa-tions in the basement.
Jordal Amfi, hovedarenaen for ishockey-turneringen, ble bygd spesielttil vinterlekene. Anlegget er plasert i en naturlig fordypning i terren-get. Byggearbeidene tok til i august 1950. Anlegget er innredet formange formål utenom ishockey — friluftsteater, konserter, forskjelligeoppvisninger og stevner i boksing, bryting, turn, folkedans, etc. —Ishockeybanens isflate er 61.6 x 30.1 m og er lagt på en armert jern-betongflate, hvor det er støpt inn rør for gjennomstrømning av kjøle-væske i en samlet lengde av 22 000 m. Til venstre: (1) Fra anleggs-arbeidet vinteren 1951. (2) Scenehuset har fått sin form og banedekketer under arbeid (våren 1951). Til høyre, ovenfra: (1) Modell av JordalAmfi. (2) Sveising av rør som ble støpt inn i jernbetong. (3) De brattetribunene bygges. På det høyeste rager tribunene 13 m over banen.Det er plass til mellom 9 og 10 tusen tilskuere. (4) Det ferdige scene-hus med ishockey-uret. Her er det garderober, lagerrom, dommerromog førstehjelpsrom. I kjelleren er det maskinrom for kjøleanlegget.
Øverst: Jordal Amfi ble offisielt innviet 12. desember 1951 med enishockey-landskamp mellom Sverige og Norge. Lysanlegget man serpå bildet var provisorisk. Nederst: Banen og det meste av tribunenepå Jordal Amfi, fotografert fra scenchuset. Belysningen for ishockeybestår av 10 lyskasser, opphengt i to parallelle rader i 10 meters høyde.Hver lyskasse har 4 lamper à 1500 watt. Disse tilsammen 60 000 wattgir praktisk talt dagslysforhold pi banen (400 lux).
Above: Jordal Amfi was officially opened on December 12, 1951, whenan ice hockey match between Sweden and Norway was played. Thefloodlight installations shown here were only provisional. Below: Therink and most of the stands seen from the stage building. The flood-lights consist of 10 light boxes hung in two parallel rows 33 feetabove the ice. Each box contains 4 lamps of 1500 watts each. The totaleffect of 60 000 watts create almost day-light conditions (400 lux).
Holmenkollbakken var vinterlekenes «annen hoved-arena». Hele anlegget var gjenstand for omfattende ut-videlses- og moderniseringsarbeider. Det ble støpt nyttfartsstillas og hopp i armert jernbetong. Selve hoppetble utformet som et tre etasjes hus, som rommer Ski-museet (i to etasjer), løpergarderober, opplagsrom,restaurant m. m. Bildet ovenfor ble tatt fra fly tidligpå vinteren 1951, før utbyggingen av tribunene varfullført. Tegningen viser den egenartede utforming avhopp og «kul».
Holmenkollen jumping hill was the second "main arena"of the Games. The whole hill was extensively enlargedand modernized. A new in-run tower and jump-offplatform was erected of reinforced concrete. The plat-form was constructed as a three-storey building housingthe Ski Museum (on two floors), dressing rooms forjumpers, stores, a restaurant, etc. The top picture is anaerial photograph taken early in the winter of 1951before the stands were completed. The drawing showsclearly the jump-off platform and "knoll" construction.
Øverst: Holmenkollbakkensfartstårn, hopp og tribune-anlegg, fotografert umid-delbart før vinterlekene.De nederste tribuneradenei bakken er av betong, davannet i tjernet (tappes utom vinteren) står et stykkeopp i overgangen om som-meren. I bakkant av tri-bunene ser man reportasje-boksene for presse og kring-kasting (14 dobbelte på hverside). Midt på bildet (ioverkant av tribunen) serman Kongetribunen, vis àvis denne dommertårnet.Nederst: Hopphuset fulltopplyst, og fartstårn og -til-løp flombelyst.
Top picture: Tower, plat-form and stands just beforethe Winter Games. Thebottom steps of the standsare made of concrete, as thewater in the lake, which isdrained in winter, coverspart of the stands in thesummertime. Along the topof the stands are seen re-porters' booths for pressand broadcasting (14 doublebooths on each side) and inthe middle of the picturethe Royal Box. Opposite it(extreme left) the judges'tower. Left: The platformbuilding blazing with lightsand floodlights illuminatingthe tower and in-run.
�
Rødkleiva, vinterlekenes slalåmbakke, haren fallhøyde på 169 m, idet startstedetligger på 479 og innkomsten på 310 mo. h. Bakkens lengde er 422.5 m. En rekkeforskjellige arbeider ble utført for å setteRødkleiva i best mulig stand. Det ble bygdstartbro med fartstillas, anlagt skitrekk oginstallert flomlysanlegg. Dessuten ble detutført en del terrengarbeid i løypas brat-teste parti, «bratthenget». Veien fra Lille-vann stasjon på Holmenkollbanen, somkommer inn omtrent midtveis i bakken,ble ført under bakken i tunnel, slik atpublikum kan fordele seg på begge siderav løypa uten å krysse den. Til venstre:Flyfoto av Rødkleiva vinteren 1951. Denopptrukne linjen markerer en vanlig sla-låmløype. Nederst: Innkomststedet i Rød-kleiva, fotografert under et av vinter-lekenes slalåmrenn. Målseil og dommer-og tidtagerboder sees tydelig.
Rødkleiva, slalom hill of the WinterGames has a vertical drop of 560 feet asthe start is at an altitude of 1600 feeta, s. l., the finish at 1040. Total length:1400 feet. Extensive work of various kindwas needed to make Rødkleiva as goodas possible. A starting "bridge" was builtand floodlights and ski lift installed, whilethe steepest part of the course was im-proved upon. The road from Lillevann,the nearest station on the Holmenkollenrailway, which enters the hill about mid-way down, was led underneath the coursethrough a tunnel, to admit the spectatorsto both sides of the run without crossingthe course. Left: Aerial photo of Rød-kleiva in the winter of 1951. The un-broken black line indicates a usual lay-outof a slalom run. Below: The finish at Rød-kleiva during one of the slalom races ofthe Winter Games. The finish line bannerand the booths for judges and time-keepersare clearly visible.
�
De eneste av vinterlekenes grenersom ikke kunne arrangeres i selveOslo-området, var storslalåm ogutforrenn, da terrenget omkringOslo ikke byr på tilstrekkelig fall-høyde. Disse øvelsene måtte leggestil Norefjell, ca. 120 km fra Oslo.Høyfjellsterrenget her byr på glim-rende muligheter, og man haddegod erfaring fra store nasjonale oginternasjonale renn på Norefjell,De største problemene for vinter-lekenes arrangører var kommunika-sjonene og innkvarteringen. Hei-måtte man sette i gang storstiltearbeider, for øvrig som et ledd iutbyggingen av Norefjell-områdettil et stort skisentrum. Øverst:Norefjellstua, det nye hotellet påNorefjell, sto ferdig i slutten av1951. Det bidro vesentlig til å løseproblemet med innkvartering avløpere og ledere. I midten: Flyfotofra Norefjell, tatt vinteren 1951.Skiheiser og løypetraceer er tegnetinn senere. Skiheisen til venstre er1800 m lang og har en stigning på505 m, den andre (øverst til høyre)er 1600 m og stiger 245 m. Start-stedet for (herrenes) storslalåm (tilvenstre) og utforrenn ligger påhenholdsvis 675 og 940 m o. h.Mål er ved Telekommunikasjons-huset (i sirkelen) på 190 m o. h.Storslalåmløypene og nedre del avutforløypene går i kraftlednings-gaten. Nederst: Telekommunika-sjonshuset, sentrum for nyhetstje-nestens tekniske opplegg.
The only events of the WinterGames which could not be held inthe Oslo area proper were thedownhill and giant slalom races,as the terrain around Oslo does notprovide sufficient vertical differ-ences. The events were held atNorefjell, some 75 miles from Oslo.This high mountain district offersexcellent possibilities for alpine ski-ing and previous international raceshere had provided valuable experi-ence. The main problems werecommunications and accommoda-tion which called for efforts on agrand scale, incidentally as part ofplans for the creation of a large,modern skiing centre at Norefjell.Top picture: Norefjellstua, the newhotel at Norefjell, was ready bythe end of 1951 and contributedgreatly to the solution of the ac-commodation problem for com-petitors and officials. Centre: Aerialview of Norefjell, winter 1951. Thetwo ski lifts and lay-outs of theruns are clearly visible. The lift onthe left has a length of 6000 feetand a vertical rise of 1680 feet,while the other one (top right) isa mile long and rises 800 feet.Starting points for the (men's) giantslalom (left) and downhill are at2200 and 3100 feet a. s. l. respec-tively. The finish is at the "TC-house" (in the circle) at 630 feeta. s. l. The giant slalom and lowerpart of the downhill runs along the"power line street", the clearingfor the high tension wires. Bottompicture: The "TC-house" for tele-communications, centre of the tech-nical installations for the newsservices.
�
Bobsleighbanen for vinterlekene ble et helt nytt anlegg.Den ble lagt i Frognerseteråsen, ikke langt fra Holmen-kollbakken. Temmelig omfattende grunnarbeider måttetil, men man fant det ikke hensiktsmessig å bygge oppeller støpe permanente doseringer. Selve isbanen ble der-for bygd opp på nytt både i 1951 og 1952, de to årenebanen var i bruk. Kurvene ble bygd opp i snø og kjøre-banen planert. Deretter ble det hele oversprøytet medvann til en fast ismasse. Bildene: Øverst 1. kurve settfra startstedet, i midten og nederst glimt fra prepare-ringsarbeidet.
The Bob Run for the Winter Games was an entirelynew construction on the Frognerseteren hill not far fromthe Holmenkollen jumping hill. Extensive ground workwas necessary but it was not found expedient to buildpermanent curves. The ice track itself was, therefore,built up anew both in 1951 and in 1952 when the runwas used. The curves were built entirely of snow andthe track levelled, whereupon the whole constructionwas sprayed with water until, frozen, it formed acompact mass of ice. The pictures show on top the firstcurve as seen from the start, in the middle and rightglimpses from the preparations.
Startstedet for bobsleighbanen låpå 429.2 m og mål på 304.85 m o.h.Høydeforskjellen var altså 124.35meter. Gjennomsnittlig fall var8.6 m på 100, minste fall 3.67 ogstørste 13.86 m på 100. Målt ettermidtlinjen var banens lengde 1507.5meter. Det var i alt 13 kurverhvis radier varierte fra 50 til 14 m.Alle kurver ble bygd med «over-heng», dvs. at ytterkurvenes dose-ring ender i en loddrett, til dels noeinnoverhengende vegg, slik at bob'-ene ikke kan kjøre ut. Til venstre:Flyfoto av bobsleighbanen fra 1951(øverst). — Opptrekk av bob'er tilstartstedet forgikk under treningenmed jeep'er. Under konkurranseneforegikk denne transporten medstore 4-hjulsdrevne lastebiler somhver tok to bob'er på lasteplanet.Under: Skjematisk tegning av bob-sleighbanen.
Start of the bob run was at 1410feet a. s. l. and the finish at 1000feet, thus the drop was 410 feet.The average gradient was 8.6 %,minimum 3.67 % and maximum13.86 %. Measured along the centreline the total length of the run was4945 feet. There were altogether13 curves, their radii varying from165 to 46 feet. All curves were con-structed with "overhang", i. e. theslopes of the outer walls rose toa vertical wall, thus preventingthe bobs from overshooting. Left:Aerial view of the run as it appear-ed in 1951 (top picture).—The bobswere transported to the startingpoint by means of jeeps during thetraining period. In competitionsthis was achieved by means oflarge 4-wheel driven trucks (lorries)carrying two bobs each. Below:Diagram of the bob run.
��
Sogn olympiakvarter var det største av innkvarteringsstedene fordeltagere og ledere. Her i «Studentbyen» var det plass til 600, ogfølgende nasjoners deltagere var innkvartert her: Belgia, Canada,Frankrike, Hellas, Italia, Storbritannia, Sveits, Tyskland, USA ogØsterrike. Her er et glimt av den store åpne plassen mellom hybel-husene. I midten inngangsportalen med resepsjon, butikker etc.
Sogn Olympic Billeting Area was the largest accommodation centrefor competitors and officials. In this "Students' City" 600 personsfrom the following countries were billeted: Austria, Belgium, Canada,France, Germany, Greece, Great Britain, Switzerland, and the USA.Here is a glimpse from the open square between the buildings. In themiddle is seen the entrance gate with reception office, shops etc.
Øverst: Perspektivskisse av Sognolympiakvarter. (1) Hovedinngangmed vakt, resepsjon, post- og tele-grafkontor, sportsforretning kiosk(aviser, tobakk, frukt, sjokoladem. v.) og ekspedisjon til vaskeriog renseri. (2) og (3) Kontorbyg-ninger, som også rommet forskjel-lige service-butikker. I (2) var detogså konditori, med inngang bådefra gaten og fra leiren. (4)—(9)Boligblokkene, liver med plass til100. (P) Parkeringsplass. (S) Inn-gang for leverandører. I midten:Etasjeplan for én av de 6 blokkene.(A) Rom for ledere. (B) Rom fordeltagere. (D) Vaskerom. (E) W. C.(F) Tekjøkken (de fleste stengtunder vinterlekene). (G) Trappe-oppgang. — Hver blokk er delt ito helt identiske deler, med hversin inngang. Rommenes gulvarealer ca. 13 kvadratmeter. Nederst:Sogn olympiakvarters fasade mothovedveien.
Top picture: Sketch of the Sognbilleting area: (1) Main entrancewith watchman's office, receptiondesk, post and telegraph office,sports shop, kiosk for newspapers,fruit, candy, etc., and delivery oflaundry and dry cleaning. (2) and(3) office buildings which also con-tained some shops. In (2) there wasa canteen with entrance from thestreet as well. (4) to (9) Livingquarters, each block housing 100.(P) Parking area. (S) Deliveryentrance. Middle picture: Plan ofone floor of a block. (A) Teammanagers. (B) Competitors. (D) La-vatory. (E) W. C. (F) Kitchenette(closed during Games). (G) Stair-way.—Each block is divided intotwo identical sections with separateentrances. Floor area of each bed-room is about 144 square feet.Bottom picture: Facade to the mainroad.
��
Ullevål olympiakvarter, de nye betjeningsboligene ved Ulievåil syke-hus, hadde plass til 400. Her bodde deltagere og ledere fra Australia,Bulgaria, Danmark, Finnland, Island, Jugoslavia, Nederland. NewZealand, Norge, Sverige og Ungarn. Øverst: De to stjerneblokkenepå ble forbundet ved et provisorisk en-etasjes bygg, «Paviljongen»,som rommet spisesal for 210 personer, servicebutikker, og sentral-kjøkkenet for alle tre olympiakvarterer. Dette kjøkkens kapasitetvar 3600 måltider pr. dag. Nederst til venstre: Perspektivskisse avUllevål olympiakvarter. (1) Hovedinngang og vakt. (2) Kantine-bygning med kontorer. (3) Sentralkjøkkenet for alle tre olympia-kvarterer. (4) «Paviljongen» med spisesal, resepsjon, post- og telegraf-kontor og forskjellige butikker. (5) og (6) De to stjerneblokkene, hvermed plass til 200. (P) Parkeringsplass. Nederst til høyre: Etasjeplan.(A) Rom for ledere. (B) Rom for deltagere. (C) Dagligstue. (D) Badog W. C (F) Tekjøkken (stengt under vinterlekene). (G) Trappopp-gang. (H) Heis. — Soverommenes gulvareal er ca. 13 kvadratmeter.
Ullevål Olympic Billeting Area, the new buildings for personnel ofUllevål Hospital, could house 400. Representatives of the followingnations were found here: Australia, Bulgaria, Denmark, Finland,Hungary, Iceland, Netherlands, New Zealand, Norway, Sweden,and Jugoslavia. Top: The two star-shaped blocks at Ullevål wereconnected by a provisional one-storey building, the "Pavillion", whichcontained a mess hall for 210, service shops and a central kitchenfor all three Olympic areas. Its capacity was 3600 meals a day.Bottom left: Sketch of Ullevål. (1) Main entrance and watchman'soffice. (2) Canteen and offices. (3) Central kitchen. (4) The "Pavil-lion" with mess hall, reception room, post and telegraph offices andvarious shops. (5) and (6) The two star-shaped blocks, each housing203. (P) Parking area. Bottom right: Floor plan. (A) Team managers.(B) Competitors. (C) Living room. (D) Bathroom and Toilet. (F)Kitchenette (closed during the Games). (G) Stairway. (H) Lifts.—Flour area of each bedroom is about 144 sq. feet.
Til venstre: Den direkte forbindelse mel-lom de to boligblokkene i Ullevål olympia-kvarter var en pergola langs den såkalte«Paviljongen» (se foregående side). Alleinnganger, både til spisesalen og butikkene,var fra denne siden. Nederst: Et glimt avspisesalen i Ullevål olympiakvarter. Detvar plass til 4 ved hvert bord, menbordene kunne settes sammen etter ønske.Utstyret var det samme ved alle treolympiakvarterer. Hele kjøkken- og res-taurant-virksomheten ved olympiakvar-terene ble satt bort i egen entreprise til3 Oslo-restauratører i fellesskap. Organi-sasjonskomiteen stilte lokaler, kjøkken-innredninger, komfyrer, varmtvannsbere-dere, arbeidsbenker o. l. til disposisjon,mens restauratørene sørget for alt utstyrog løst inventar for øvrig, mat, drikke,serviser osv.
Left: The two blocks of Ullevål billetingarea were connected through a pergolaalong the so-called "Pavillion" (see previ-ous page). All entrances to the mess halland the shops were from this side. Bottom:A glimpse of the mess hall at Ullevål.Four could be seated at each table, butthe tables could be put together as desired.—The equipment was the same at allthree billeting areas. Catering was in thehands of 3 Oslo restaurant managers op-erating jointly. The Organising Commit-tee furnished rooms, kitchen equipment,stoves, water heaters, benches, etc., whilethe caterers provided all other equipment,food, beverages, cutlery, etc.
•
Some of the visiting teams brought their owncooks or kitchen consultants and a few evenprovided their own food to ensure that theywould have meals like they were used to. Hereis a cook busy in the store room. The cratesarc marked J. O.—Jeux Olympiques—Oslo.
Enkelte av de utenlandske tropper hadde egnekokker eller kjøkkenrådgivere med seg, og noenbrakte også med seg egne levnetsmidler for åsikre sine landsmenn hjemmevant kost. Her er enkokk i sving nede i matlageret. Kassene er, somman ser, merket J. O. — Jeux Olympiques —Oslo.
Ila Olympic Billeting Area gave room for 200guests from Argentina, Chile, Czechoslovakia,Japan, Lebanon, Poland, Portugal, Romania,and Spain. Like Sogn and Ullevål even this areaconsisted of newly erected buildings. Right: Floorplan of Ila area: (A) Team managers. (B) Com-petitors. (C) Living room. (D) Bathroom. (E)Toilet. (F) Kitchenette. (G) Staircase. (H) Lift.Floor area of each room is about 205 sq. feet.
Ila olympiakvarter hadde plass til 200. Herbodde deltagere og ledere fra Argentina, Chile,Japan, Libanon, Portugal, Romania, Spania ogTsjekkoslovakia. I likhet med Sogn og Ullevål,var også dette olympiakvarter et nettopp full-ført nybygg. Til høyre: Etasjeplan for Ila olym-piakvarter. (A) Rom for ledere. (B) Rom fordeltagere. (C) Dagligstue. (D) Bad. (E) W. C.(F) Tekjøkken. (G) Trappeoppgang. (H) Heis.Rommenes gulvareal er ca. 19 kvadratmeter.
� �
�
�
Hotell Viking, nyhetstjenestens hovedkvarter, sto ferdig til nyttår1952. Hotellet har 343 gjesterom, de fleste dobbeltrom. Organisasjons-komiteens sekretariat opptok det meste av butikk- og kontorlokalene,litt av selskapslokalene og dessuten ca. 20 gjesterom. For øvrig blehele hotellet reservert for presse- og kringkastingsfolk. Et omfattendeteknisk utstyr ble installert, med sikte på å kunne imøtekomme allekrav til forbindelser og apparatutstyr som det her kunne bli tale om.På grunn av gjestenes store behov for arbeidsplass kunne hotelletstotale sengekapasitet (600) ikke fullt utnyttes. Belegget var på dethøyeste ca. 400. Reportere, fotografer og assistenter som hadde mindrebehov for teknisk utstyr, ble innkvartert i to mindre hoteller like inærheten.
Hotel Viking, headquarters of the news services, was ready by NewYear's 1952. The hotel has 343 guest rooms, most of them double.The secretariat of the Organising Committee occupied most of theshops and office rooms, some of the banquet rooms and about 20guest rooms. The rest of the hotel was reserved for the press andbroadcasting representatives. A great deal of technical equipmentwas installed, to meet all possible demands for connections and ap-paratus. Because of the great need for working space the total bedcapacity (600) of the hotel could not be utilized fully. The maximumnumber of guests was some 400. Reporters, photographers and assist-ants requiring less extensive technical installations were accommodatedin two smaller hotels nearby.
1. Fartstårnet var bygd allerede i 1939. Dethadde dengang bare innvendig trapp, men detvar avsatt plass for elevator, som ble installertfør vinterlekene 1952. (Tårnet er etter vinter-lekene blitt åpnet for publikum, og i turistseson-gen er det stor søkning til dette Oslos beste ut-siktspunkt.)
2. Så lenge Holmenkollbakken gjennom årenestadig var under utbygning, var det hensikts-messig med trekonstruksjoner. I slutten av 1940-årene, da bakken kunne tåle hopplengder på merenn 70 m, fant man at det ikke ville være aktueltmed videre utbygning av selve bakken. På lengresikt regnet man derfor med at støpt fartstilløpog hopp ville lønne seg.
Planene fikk en original utformning og tilgode-ser flere formål. Det er blant annet skaffet ild-sikre, tidsmessige lokaler for Norges skimuseum,og plass for restaurant både innen- og utendørs.Etter vinterlekene 1952 er Holmenkollanleggetblitt en av Oslos fremste turistattraksjoner.
Fartstilløpet hviler på tre par smekre jern-betong-pillarer og ender i hoppet, som i seg selver en tre etasjers betongbygning. I «hopphuset»er det garderobe for løperne, opplagsrom for ma-teriell, skimuseum i to etasjer, og i øverste etasjeen ganske rommelig restaurant. «Kulen» foranhoppet gir om sommeren plass til en frilufts-restaurant på avsatser ned mot selve unnarennet.
3. Tribunene på begge sider av unnarennet erbygd i trekonstruksjoner av impregnerte materi-aler. Nede ved «overgangen» er tribunene avbetong, fordi dette parti om sommeren liggerunder vann. Tribunene på siden av bakken hartilsammen ca. 7000 sitteplasser.
4. Som nevnt danner bunnen av Besserudtjernet«sletta» for hoppbakken. Her er det satt oppprovisoriske tribuner for ca. 13 000 tilskuere,både sitte- og ståplasser, i hesteskoform. Utenom«hesteskoen» på tjernet og i den naturlige hellingi det omliggende terreng er det plass for minst120- til 130 000 tilskuere. En god del trær blehugd og terrenget vesentlig utbedret, jevnet ut,forat tilskuerne skulle få se best mulig.
I bakkant av tribunenes øvre del ble det bygdto symmetrisk plaserte, tårnlignende hus — detpå nordsiden reservert for de kongelige gjester,på sørsiden dommertårnet, med plass for dom-merne øverst og utregningskontoret under.
5. Sidetribunene avgrenses i ytterkant av en radmed reporterbokser — 14 dobbeltbokser på hver
the tower has been open to the general public andwith its commanding view of Oslo it attracts agreat number of visitors during the tourist season.)
2. While the Holmenkollen jumping hill wasconstantly being rebuilt and enlarged, its woodenconstruction had several advantages. In the late1940s, it was decided that as the maximum pos-sible jump could not exceed 235 feet, a furtherextension of the hill would not be feasible. Inthe long run a concrete tower and jumping plat-form would therefore be more advantageous.
These constructions have a unique form andserve various purposes. Through them fire-proof,modern localities have been provided for theNorwegian Ski Museum, and there is room for arestaurant both indoors and outside (below theplatform). Since the Winter Games, the Holmen-kollen hill has become one of Oslo's foremosttourist attractions.
The in-run rests on three pairs of slender pil-lars of reinforced concrete, terminating in thejumping platform which is a three-storey con-crete building in its own right. In this buildingthere is a changing room for the jumpers, storerooms for equipment, a ski museum on two floorsand a fairly spacious restaurant on the top floor.The "brow" of the hill below the take-off plat-form provides room for an open-air summerrestaurant on terraces toward the out-run itself.
3. The stands on both sides of the out-run areconstructed of impregnated wood. The lowestsections are made of concrete as they are sub-merged in summer. The stands along the slopeprovide some 7,000 seats.
4. As already mentioned the bottom of theBesserudtjernet forms the out-run. Around itprovisional stands for some 13,000 spectatorswere erected, providing both standing and sittingroom in the shape of a horse-shoe. Around this"horse-shoe stand", on the lake and on the natu-ral slopes of the surrounding hills there is ampleroom for some 130,000 spectators. A good manytrees were felled, and the grounds improved togive better view and safer standing room.
On the upper parts of the stands along thehill two symmetrically positioned towers wereerected. The one of the north side was reservedfor the Royal Family while the other housed thereferees (top floor) and the scorekeepers.
5. Along the outer fringe of the side stands arow of reporting stalls were erected, 14 double
33
side. Her fikk kringkastings- og pressereporternesine plasser, med omfattende teknisk anlegg tildisposisjon for direkte reportasje, opptak ognyhetsformidling.
Under vinterlekene ble lokalene i huset underhoppet brukt til arrangementskontorer. I nordretårn, under kongetribunen, var det telekommu-nikasjonssentral med sentralbord og fjernskrivere.
6. Man fant at et transportabelt høyttaler-anlegg her var mest hensiktsmessig. Det ble brukt70 watts forsterkere og mikser-mikrofonforster-ker. På toppen av et 15m høyt provisorisk tårnble det plasert 26 trakt-høyttalere, hver på25 watt, og med spredningsfelt stort nok til ådekke hele bakke- og baneområdet både underhopprennene og langrennene. Anlegget ble prøvetallerede under Holmenkollrennene 1951 og visteseg meget effektivt.
7. På Holmenkolldagen hvert år er trafikkensvær og alltid et visst problem. Til vinterlekenesspesialhopprenn regnet man forståelig nok medekstra stor publikumtilstrømning. Det ble derforanlagt en ny vei direkte opp til hoppet fra sør-siden. Hovedveien mellom bakken og Frogner-seteren, Holmenkollveien, ble betydelig utvidetog bidro vesentlig til den heldige avvikling avtrafikken til Holmenkollbakken og bobsleigh-banen.
Holmenkollbakken var under vinterlekeneåpen for trening til bestemte tider, og de to hopp-renn ble avviklet der på søndagene 17. og 24.februar.
Holmenkollen — langrennssentret.På Besserudtjernet, ved foten av Holmenkoll-
bakken, var det start- og innkomststed for lang-rennene. Alle vekslinger i stafetten foregikk her.
En del av de provisoriske tribuner i «heste-skoen» måtte tas vekk for å gi plass for ut- oginngående løyper, og en del ble reservert forpresse og kringkasting, slik at tilskuerkapasiteten i«hesteskoen» var redusert til ca. 7000. Det visteseg imidlertid å være fullt tilstrekkelig, da defleste foretrakk å bevege seg fritt omkring innen-for det avsperrede område eller å følge løpetsgang langs løypa.
Terrenget omkring er meget kupert og tilfreds-stiller kravene til variasjon og vanskelighetsgrad.
I en stor brakke ca. 200 m sør for «heste-skoen» var det innredet garderober og bad forløperne.
boxes on each side. The broadcasting and news-paper reporters here had the benefit of an excel-lent view of the hill, as well as comprehensivetechnical installations for direct reporting, taperecording and news distribution.
During the Winter Games the rooms in thebuilding beneath the jumping platform wereemployed as staff offices. The telecommunicationscentral, with switchboard and teleprinter instal-lations, were house beneath the Royal Box.
6. A transferable loudspeaker set was consider-ed advisable here. 70 Watt amplifies and mixingmicrophone-amplifier were used. On top of a45 feet high tower 26 funnel-shaped loud-speakers, each of 25 Watt were placed. Theirfield was sufficiently spread out to cover the hilland surrounding area during both jumping andcross-country competitions. The installationswere tested during the 1951 Holmenkollen meetand proved very efficient.
7. On "Holmenkollen Day"—the day of thejumping competition—every year traffic andtransportation problems are considerable. It wasexpected that the special jumping competition ofthe Winter Games would create the most diffi-cult conditions yet. To meet these a new roadwas constructed from the south straight up to thejump itself. The main road between the Holmen-kollen jumping hill and Frognerseteren, Holmen-kollveien, was considerably widened, which con-tributed greatly to the smooth running of trafficto the hill and to the bob run.
The Holmenkollen Cross-Country Races Centre.At Besserudtjernet at the foot of the Holmen-
kollen hill, cross-country races started and fin-ished. All relay changes also took place here.Some of the provisional "horse-shoe" stands hadto be removed to make room for the tracks, whileothers were reserved for Press and Broadcastingpersonnel. The total spectator capacity of the"horse-shoe" was thus reduced to some 7,000.This proved perfectly adequate, however, asmost of the spectators preferred to move freelyabout within the fenced-off area or to follow theraces somewhere along the trail.
The hills around the centre meet all demandsfor a varied and sufficiently difficult terrain.
In a large barrack some 250 yards south of the"horse-shoe", wardrobe and bath-room facilitiesfor the competitors were provided.
34
Fra Besserudtjernet kunne man stadig følgestillingen ute i løypa gjennom oppslag på enkjempetavle og gjennom kontinuerlig meldings-tjeneste gjennom høyttalerne.
Rødkleivavar vinterlekenes slalåmbakke. Den ligger —likesom Holmenkollbakken — i Frognerseteråsen,men litt lengre nord. Den vender mot vest.
Startstedet ligger 479 m o. h. og innkomsten310 m o. h. Fallhøyden er således 169 m. Bak-kens lengde er 422.5 m. Spesielt det nederste parti— «bratthenget» — er temmelig vanskelig, menløypa ble lagt slik at deltagerne fikk konkurrerepå like vilkår.
Følgende arbeider ble utført i Rødkleiva:
1. Startbro med fartstillas.2. Skitrekk.3. Flomlysanlegg.4. Høyttaleranlegg.5. Terrengarbeid i «bratthenget».6. Veiarbeid og forbindelsestunnel under bakken.7. To mindre tribuner, en på hver side.8. Tidtagerboder.9. Teknisk opplegg for tidtagningen, for presse
og kringkasting.
1. For å sikre jevne og gode startforhold, bledet øverst i Rødkleiva bygd opp en startbro medet kort, men ganske bratt fartstillas. Stillaset,som var en enkel trekonstruksjon, sikret ro oggod plass på startstedet.
2. Det ble anlagt vanlig skitrekk med dobbeltetrekk-kroker langs nordsiden av bakken. Kapa-siteten var fullt tilstrekkelig for løpere og funk-sjonærer. Det ble ikke krevd noen avgift undertrening eller konkurranser.
3. På master langs løypa ble det montert lys-kastere som flombelyste hele bakken. Dervedkunne både trening og bakkepreparing foregåogså utover kvelden.
4. Det ble brukt transportable høyttaleranlegg(70 watts forsterkere). 10 store trakthøyttalereble montert på master, fordelt langs hele bakken.Det var mikrofonkontakter på flere steder — vedstarten, midtveis og ved innkomsten.
5. Den nederste tredjedel av bakken — «bratt-henget» — ble utbedret. «Kulen» øverst ble bar-bert en del, og massene som ble gravd ut her,ble brukt til å fylle på nederst i overgangen tildet slakere parti mot innkomstporten.
At Besserudtjernet one could at any time duringthe races follow the competition through postingson a giant board and continuous loudspeakerservice.
Rødkleivawas the slalom hill of the Winter Games. LikeHolmenkollen it is situated on Frognerseter hillbut somewhat further north and facing westward.
The start is 1,600 feet a. s. 1. while the finishis at 1,010 ft. The elevation is thus 590 ft. andthe total length is 1,400 ft. The lower part of thehill is particularly difficult but the run was laidout in a way to give all competitors equal con-ditions.
The following improvements were carried out:1. In order to assure equal and favourable start
conditions, a start platform was constructed atthe top of Rødkleiva, with a short but rathersteep slope. This platform, which was a simplewooden construction, assured a free and openstarting point.
2. Along the north side of the hill was erectedthe usual type of ski-tow, with double pull-hooks.The tow's capacity proved to be quite adequatefor both skiers and officials. No charge was madeduring training or competitions.
3. Flood-lights were mounted on masts alongthe sides of the hill, illuminating the wholecourse, and thereby allowing both training andwork on the hill to continue on into the evening.
4. Transportable loudspeaker equipment wasused (70 Watt amplifiers). 10 large funnel-shapedloudspeakers were mounted on masts placedalong the entire length of the hill. Microphonesockets were also set up at different points—atthe start, half-way down, and at the finish.
5. The lowest third of the hill was improved.The hump at the top was levelled down some-what, and the earth taken from here was usedto build out the bottom of the hill where it flat-tens off into the finish stretch.
6. A narrow road leads from Lillevann stationon the Holmenkollen Line, and the parking lotsthere, to Rødkleiva. This road ends at the hill,at a point approximately half-way down thecourse. This is the main road used by the public,and it was improved and extended as a tunnelunder the hill, and over to the other side, so thatthe spectators could assemble on both sides, with-out having to cross over the course itself.
35
6. Fra Lillevann stasjon på Holmenkolbanenog fra parkeringsplassene samme sted fører enmindre vei bort til Rødkleiva. Den kommer innomtrent midt i bakken. Dette er hovedveien forpublikum. Denne veien ble noe utbedret og førtvidere i tunnel over til den andre siden av bak-ken, slik at publikum kunne fordele seg på beggesider, uten å krysse selve løypa.
7. Like ovenfor «bratthenget», på sørsiden avbakken, ble det bygd en tribune for presse- ogradioreportere. Her var det arbeidsplasser ogtelefonbokser. På denne tribune hadde også renn-ledelsen kontor og kommandoplass. Tribunenhadde i alt ca. 200 sitteplasser.
Rett ovenfor pressetribunen, på nordsiden avbakken, ble det bygd en tribune for de offisiellegjester og for publikum, med i alt ca. 300 plasser.
8. Ved innkomststedet ble det satt opp entidtagerboks og en bod for funksjonærene.
9. Det tekniske opplegg for tidtagning er nær-mere beskrevet under avsnittet Tidtagning. Presseog kringkasting er omtalt under avsnittet Tele-kommunikasjonsanlegg.
Norefjell.I selve Oslo-området er det ikke terreng med
tilstrekkelig fallhøyde for utforrenn og stor-slalåm. Disse øvelser måtte derfor arrangeres påNorefjell, 120 km i nordvestlig retning fra Oslo.Det høyeste punkt på Norefjell, Høgevarde, er1460 m o. h.
I fjellskråningene mot øst, ned mot Krøderen,er det glimrende muligheter for utforrenn og stor-slalåm. Man hadde på forhånd gode erfaringerfra nasjonale og internasjonale renn her. Arrange-mentet av vinterlekene krevde imidlertid omfat-tende utbygning av området.
Anleggskomiteen tok under planlegningen siktepå å bygge ut et skisentrum i dette høyfjells-terrenget, som ligger såvidt bekvemt til for Oslo-folk. Utviklingen har vist at dette var en riktigtanke.
Hovedveien til Norefjell går på østsiden avKrøderen. Selve fjellmassivet, med løypene oghotellene, ligger på vestsiden av innsjøen. Forå komme over på Norefjellsiden, måtte man kjørerundt sørenden av Krøderen — lang omkjøringpå smal vei — eller sette over med ferje. En broover Krøderen ved Noresund hadde lenge værtpåtenkt, og med vinterlekene for øye ble planenrealisert i 1951.
7. Directly above the bottom part of the hill,on the south side, a stand was erected for news-paper and radio reporters. Working-desks andtelephone booths were provided. On this standwas also the office and headquarters of the offi-cials in charge of the competitions. All in all,there were seats for 200 on this stand.
Directly opposite the Press Stand, on the northside of the hill, a smaller stand was erected forofficial guests and for spectators, accommodatingroughly 300.
8. Boxes for time-keepers and officials wereerected at the finish.
9. The technical equipment for time-keepingis described in more detail under the sectionTime-keeping. Press and Broadcasting are dis-cussed under the section Telecommunications.
Norefjell.
In the Oslo area there is no terrain which offerssufficient descent for a downhill and giant slalomcourse. Accordingly, these competions were ar-ranged at Norefjell, 75 miles north-west of Oslo.The highest point on Norefjell is 4,800 ft. a. s. l.
On the east side of the mountain, down towardLake Krøderen, are excellent possibilities fordownhill and giant slalom courses. Previousnational and international competitions had beenarranged successfully here. However, a compre-hensive development of the area was necessarybefore the Olympic competions could take place.
The Installations Committee's long-term planwas to develop a skiing centre on these mountainslopes which are so easily accessible for the in-habitants of Oslo. Time has shown that this wasan excellent idea.
The main road to Norefjell runs along theeast side of Lake Krøderen, while the mountainmassif itself with its hotels and ski runs is on thewest side. To get across to the Norefjell side onehad to drive around the south end of the lake—a long detour on a narrow road—or take a ferryacross. A bridge across the lake at Noresund hadlong been contemplated and the plan was realisedin 1951 with the Winter Games in mind.
Other work undertaken at Norefjell included:1. Improvement of the ski runs.2. Construction of a new road to the hotels.3. Two ski lifts.4. A new hotel.5. A telecommunications building.
36
Ellers ble det utført en rekke omfattende ar-beider i Norefjell-området:
1. Løypene ble utbedret.2. Ny vei opp til hotellene.3. To skiheiser.4. Nytt hotell.5. Telekommunikasjonshus.
1. Etter krav fra det internasjonale skiforbundble storslalåm tatt opp på vinterlekenes skipro-gram. Opprinnelig skulle da utforrenn for damergå ut, men det endte med at storslalåm for damerog herrer kom i tillegg som nye øvelser.
Startstedet for utforløypa ble lagt i 940 metershøyde. Mål var ved telekommunikasjonshuset(TK-huset), 190 m o. h. Fallhøyden var således750 meter. Løypas lengde var ca. 2600 meter.
Utforløypa for damer startet på 710 m o. h.Innkomsten lå på 325 m. Løypa hadde dermed etfall på 385 m. Lengden var ca. 1350 m.
Herrenes storslalåmløype startet 675 m o. h.Innkomsten var ved TK-huset, 190 m o. h. Fall-høyden var altså 485 m. Løypas lengde var ca.1750 meter.
Damenes storslalåmløype startet 710 m o. h.Innkomsten var på 375 m o. h. Fallhøyden varsåledes 335 m. Løypa var ca. 1200 m lang.
Løypene ble stukket ut i samarbeid med detinternasjonale skiforbunds eksperter. Med for-holdsvis små utbedringer kunne den gamle utfor-løypa brukes til herrenes utforrenn. Storslalåm(damer og herrer) og damenes utforrenn ble lagttil «kraftgaten» — en tracé for kraftlednings-master som er hugd ut i den skogkledde fjell-siden. I begge tracéer ble terrenget utbedret oget stort antall trær hugd for å øke sikkerhetenog gi større variasjonsmuligheter.
Under treningen og konkurransene var allekritiske punkter godt avskjermet med store halm-matter og plankebrett.
2. Med tanke på den store trafikk man måttevente, var det innlysende at den gamle fjell-veien ville være helt utilstrekkelig. Allerede i1950 fikk Anleggskomiteen satt i gang arbeidetmed en helt ny vei i dobbelt kjørebredde frabygda opp til hotellene oppe på fjellet (nærstartstedene). Den nye veiens gjennomsnittligestigningsforhold er 14.5 m på 100. Veien frabroen frem til den nye veien ble utvidet og repa-rert. Veistrekningen fra broen og helt opp tiltoppen er 10 km. De samlede omkostninger gikk
1. In accordance with demands from the Inter-national Ski Federation, giant slalom was includedin the Winter Games ski programme. Originallythis was to replace downhill in the ladies' pro-gramme, but in the end it was decided to in-crease the programme with these two new events.
The downhill start was situated some 3,100 ft.above sea-level, while the finish was beside thenew telecommunications building (the "TC-house") 630 ft. a. s. l. The vertical descent thuswas almost 2,500 ft. and the total length was2,850 yards.
The ladies' downhill run started 2,330 ft.above sea-level, and the finish line was at 1,065 ft.The vertical descent thus was 1,265 ft. andtotal length 1,480 yards.
The giant slalom for men was started at 2,200feet, and the finish beside the TC-house was at630 ft. The vertical descent thus was 1,570 ft.and the total length about 1,900 yards.
The ladies' giant slalom was started at 2,330feet and the finish was at 1,230 ft., giving a ver-tical drop of some 1,100 ft. while its total lengthwas about 1,300 yards.
All runs were laid out in cooperation withexperts from the International Ski Federation.The old downhill course could be used withminor improvements for the men's downhill race,while giant slalom and ladies' downhill werearranged in the "Power-line street"—a clearingfor high-tension wire masts down the steep hill-side. Both courses were improved to increase thesafety margin and give room for variation. Thisinvolved felling quite a number of trees.
2. Considering the volume of traffic to beexpected, it was obvious that the old mountainroad would not suffice. As early as 1950, the In-stallations Committee got work started on anentirely new two-lane road from Lake Krøderenup to the mountain hotels near the start, with anaverage slope of 14.5 per cent. The road from thebridge to this new road was extended and im-proved. The total length of road from the bridgeto the top is 6½ miles and total expenses for theroads amounted to 444 000 kroner, of which themunicipality of Oslo paid 90 per cent and theland-owners concerned paid the remaining 10.
3. Two new ski lifts were constructed, thelower one leading up to the upper part of theNorefjell road, near the giant slalom start, alongthe south side of the "power line street". Its
37
opp i 444 000 kroner. Oslo Kommune betalte90% av dette, de interesserte grunneiere 10%.
3. Det ble anlagt to skiheiser. Den nedre førerlangs sørsiden av storslalåmløypa og «kraftgaten»opp til øverste del av Norefjellveien, like vedstart for storslalåm. Lengden er 1800 m, stignin-gen 505 m. Kapasiteten er 275 personer i timen.
Fra endestasjonen for denne heis er det 700 mpå slak vei frem til øvre skiheis, som fører videreopp på snaufjellet, forbi starten for herrenes ut-forrenn. Denne øvre skiheis har en lengde på1600 m og en stigning på 245 m. Kapasiteten er300 personer i timen.
Anleggskomiteen sto for anlegget av skihei-sene, som imidlertid ble lagt under et eget aksje-selskap, A/S Norefjellheisene, som skulle sørgefor den videre drift og vedlikeholdet.
Anleggsomkostningene for begge skiheisene varkr. 560 000. Oslo Kommune ga et tilskudd påi alt kr. 364 000, hvorav kr. 260 000 som aksjer,og kr. 104 000 i form av lån som skal tilbake-betales etter hvert av driftsinntektene.
Under vinterlekene sto heisene til gratis dispo-sisjon for løperne.
4. På forhånd var det ikke tilstrekkelig hotell-plass på Norefjell for innkvartering av vinter-lekenes deltagere, trenere og funksjonærer. Foren-ingen til Ski-Idrettens Fremme hadde imidlertidåpent blikk for at Norefjellområdet kunne bli etverdifullt skisentrum, til stor nytte for forenin-gens formål — ikke minst i forbindelse med deårlige Holmenkollrenn. Foreningen gikk derfor i1950 i gang med å oppføre et nytt skihotell —Norefjellstua — med 70 sengeplasser. Norefjell-stua sto ferdig i god tid før vinterlekene og bidroi vesentlig grad til å løse innkvarteringsspørs-målet.
Et annet betydelig problem på Norefjell varå skaffe tilfredsstillende forhold for nyhetsfor-midlingen og presse- og kringkastingsreportasjen.Løsningen ble et to etasjers hus med 200 m2 i hveretasje, spesielt innredet for formålet og med om-fattende teknisk utstyr. (Se nærmere under av-snittet om Telekommunikasjonsanlegg.)
Bob sleighbanen.
Bobsleighsporten har aldri hatt mange utøverei Norge, og noen bobsleighbane har det tidligerealdri vært i Norge. Norske bob-kjørere deltoksåledes for første gang i olympiske konkurranseri St. Moritz 1948.
length is nearly 2,000 yards with an elevation of1,650 ft., and a capacity of 275 persons an hour.
From the top of this lift an almost level road(770 yards) leads to the start of the upper liftwhich runs up above the tree line, past the start-ing point for the men's downhill. This upper liftis one mile long with an elevation of 800 feet,and its capacity is 300 persons an hour.
The Installations Committee undertook con-struction of the lifts, but their subsequent mana-gement and maintenance was taken over by aseparate share-holders' company.
Construction of both lifts cost 560,000 kroner.The municipality of Oslo contributed 364,000kroner, of which 260,000 were shares in the newcompany, and 104 000 kroner was a loan to bepaid back out of profits from running the lifts.
During the Winter Games both lifts wereat the disposal of the competitors free of charge.
4. Accommodation space already available atNorefjell would obviously not be sufficent duringthe Winter Games. The Association for thePromotion of Skiing, however, was well awareof the possibilities in the Norefjell area forvarious purposes, particularly its annual Hol-menkollen meets. The Association therefore in1950 started building a new skiing resort—theNorefjellstua Hotel—with 70 beds. This hotelwas finished well ahead of the Winter Games, andcontributed greatly to the solution of the billet-ing problem at Norefjell.
Another difficult problem was how to providesatisfactory conditions for the news service, pressand radio reporters. The solution was the build-ing of a two-storey house with an area of 2200sq.ft. on each floor, specially equipped andfurnished for this purpose with comprehensivetechnical installations and equipment. (See fur-ther under Telecommunications.)
The Bobsleigh Run.Bobsleigh sport has never attracted many fol-
lowers in Norway, and a bob-run was never con-structed before. Norwegian teams competed forthe first time in Olympic Winter Games at St.Moritz 1948.
The run was laid on the Frognerseter hill andthe start was near the Frognerseteren SportsRestaurant, a few hundred yards from the ter-minal of the Holmenkolbanen suburban line.There is an excellent motor road from the centre
38
Banen ble lagt i Frognerseteråsen, med start vedFrognerseterens Sportsrestaurant, noen få hundremeter fra endestasjonen på Holmenkolbanen. Deter fin bilvei fra Oslos tettbebyggelse, forbi Hol-menkollbakken, helt frem til startstedet.
To sveitsiske eksperter, dr. Heinz Cattani ogingeniør Emil Ingold, fungerte som rådgiverefor Anleggskomiteen.
Starten var på 429.2 m, og mål på 304.85 mover havet. Høydeforskjellen var altså 124.35 m,hvilket ga et midlere fall på 8.6 m på 100, fak-tisk varierende fra min. 3.67 til maks. 13.86 m på100. Banens lengde, målt etter midtlinjen, var1507.5 m.
Det var i alt 13 kurver, alle med «overheng»,dvs. at ytterkurvens dosering ender i en lodd-rett, til dels noe innoverhengende vegg, slik atutkjøring unngås. Kurveradiene varierte fra 50til 14 m.
Banen fortsatte over målstreken i en brattmotbakke for avbremsing.
Transporten av bob'ene fra banens nederstepunkt tilbake til start foregikk med firehjuls-drevne vogner. Til dette formål ble det anlagt enkort kjørevei med svingeplass fra «bremseplatået»til Heftyebakken, en vei som går parallelt medbobsleighbanen opp til startstedet.
Ved start ble det bygd en tidtagerbod, somhadde telefonforbindelse til midtveis-kontrollenog til mål, hvor det også var plasert boder fortidtagere og måldommere. Like nedenfor startble det bygd et ledertårn, hvor rennledelsen holdttil. Like ovenfor start ble det bygd to bob-gara-sjer med plass til i alt 40 bob'er og et reparasjons-verksted.
I det sterkt kuperte terrenget ble grunnarbei-dene nødvendigvis temmelig kostbare. Anleggs-komiteen fant det mest hensiktsmessig å planerebanen uten å bygge opp eller støpe permanentedoseringer. Selve isbanen måtte derfor byggesopp hvert år. Det skjedde ved at man bygde oppkurvene i snø og planerte selve kjørebanen. Der-etter ble det sprøytet vann på til det hele ble enfast ismasse.
Dermed var det også nødvendig å anlegge envannledning med stor kapasitet og mange uttaklangs hele bobsleighbanen. Varmeledning og iso-lasjon var nødvendig for å hindre at vannled-ningene frøs til.
Den sveitsiske bob-bane-ekspert Luigi Ange-lini ble engasjert til å forestå isoppbyggingen.
of Oslo, past the Holmenkollbakken jumpinghill, to the starting point.
Two Swiss experts, Dr. Heinz Cattani andMr. Emil Ingold, a civil engineer, served as con-sultants for the Installations Committee.
The start was situated at 1,410 feet above sea-level and the finish at 1,000 ft. a. s. 1., i. e. 410feet lower. The average drop was 1 in 11.6 (8.6per cent), varying between a maximum of 1 in 7.2(13.86 per cent) and a minimum of 1 in 27.2(3.67 per cent). The length of the run, measuredalong its centre line, was 1,640 yards (1,507.5 m).
There were altogether 13 curves, all designedas "overhangs". This means that the outer slopeof the curve increases to the vertical or evenexceeds it, forming an "overhanging" wall toprevent running off the course. The curve radiivaried from 165 to 46 feet.
The run was extended beyond the finish lineinto a steep up-hill for braking.
Transport of the bobs from the finish back tothe start was achieved by means of four-wheel-drive cars. For this purpose a short road wasconstructed—with ample turning room—fromthe "braking plateau" to the Heftyebakken to-boggan hill, which runs parallell to the bob-run.
At the start a time-keepers' box was erected,with telephone connection to the mid-way con-trol point and to the finish line, where boxes fortime-keepers and judges were constructed as well.Just below the start a tower was erected, withroom for the race officials. Just above the startingpoint two bob garages, housing 40 bobs, and arepair shop were constructed.
In this very hilly terrain the ground work isnecessarily rather expensive. The InstallationsCommittee therefore found it more expedient toplan the run without building permanent stoneor concrete curves. The actual, icy run there-fore had to be made up anew every year. Thiswas done by building the curves out of snow andlevelling the track, whereupon water was sprayedon until the whole run consisted of firm, hard ice.
This made it necessary, however, further toinstall a water main with considerable capacityand several outlets along the run. Heating coilsand insulation were necessary to prevent freezing.
The Swiss expert Luigi Angelini was hired tosupervise the building of the ice curves.
Three bobsleighs were purchased for trial runspurposes.
39
Det ble også kjøpt inn 3 bob'er for å få prøve-kjørt banen.
I februar 1951 ble banen åpnet for trening, ogfor å få en belastningsprøve, ble det arrangert eninternasjonal konkurranse i midten av måneden.Det møtte lag fra Frankrike, Italia, Sverige ogNorge. Alle prøvene viste at bobsleighbanen varfullt tilfredsstillende i enhver henseende.
Det ble også anskaffet måleredskaper og vektog anlagt et varslingssystem med 8 telefonposterlangs banen for sikrings- og sanitetstjenesten.
Mellom første og annen kurve var det tråkketen tribune i snøen med ca. 300 ståplasser foræresgjester. For øvrig kunne publikum spaserelangs banen, hvor det var tråkket avsatser isnøen, så man kunne stå støtt og få god oversikt.Videre ble det bygd to trebroer over banen forå formidle trafikken til begge sider.
Banen var åpen for trening med fullt arrange-mentsapparat fra 5. februar. Deltagerne fikk i alt12 treningsdager før og mellom konkurransene.
Reservesteder.Selv om man normalt kan regne med gode
snø- og isforhold i februar både i Oslo-områdetog på Norefjell, måtte alle eventualiteter tas ibetraktning. Uansett hva værforholdene skullekunne bringe av overraskelser, måtte det sørgesfor at vinterlekenes konkurranser kunne gjen-nomføres.
Problemet var temmelig komplisert. Førstskulle reserve-idrettsanleggene tilfredsstille allekrav for olympiske konkurranser. Innkvarte-ringsforholdene og transportmulighetene måttevære tilfredsstillende. Nyhetstjenestens represen-tanter måtte skaffes teknisk utstyr for formidlingav reportasje og meldingstjeneste. I størst muligutstrekning måtte også publikum tilgodesees medinnkvartering og transport.
Ishockeyturneringen var under alle omstendig-heter sikret på tilfredsstillende måte ved at Jor-dal Amfi, med kunstfrossen bane, ble anlagt.Her kunne i nødsfall også kunstløp på skøyteravvikles.
For hopp og langrenn var sjansene for util-fredsstillende forhold så minimale at det ble an-sett som unødvendig å regne med flytning avkonkurransene til andre steder. Det samme gjaldtstort sett slalåmrennene, som man regnet medmåtte kunne arrangeres i Rødkleiva i alle tilfelle.
In February 1951 the run was opened fortraining, and for a capacity trial an internationalcompetition was arranged in the middle of thismonths. Teams from France, Italy, Norway andSweden took part. All trials proved the bob-runto be satisfactory in every respect.
Measuring equipment and scales were alsopurchased and a warning system with eight tele-phone watches along the track was installed forthe safety and first-aid services.
Between the first and the second curve a smallstand for the guests of honour was built of snow.Otherwise the public had access to trail alongthe run where steps were formed in the snow forbetter view and firmer standing. Two woodenbridges were built across the run to facilitateaccess to both sides of the run.
The run was open for training, with completecompetition facilities, from February 5. Com-petitors had altogether 12 training days beforeand between competitions.
Alternate and Reserve Arenas.Even though good snow and ice conditions
normally can be counted upon in February bothin the Oslo area and in the Norefjell district, alleventualities had to be considered. Regardless ofunexpected adverse weather conditions, satis-factory completion of the Winter Games pro-gramme had to be ensured.
The problem was rather complicated. Firstlythe reserve arenas had to satisfy all demandswith regard to conditions for Olympic competi-tions. Secondly accommodation and transporta-tion facilities must be satisfactory. Representa-tives of the news services must have access totechnical equipment to enable them to providereporting and announcing of events. As far aspossible the general public also had to be givenaccommodation and transportation.
The ice hockey tournament would in all eventsbe safeguarded through the construction of Jor-dal Amfi with its artificially frozen rink. If needbe, even figure skating could take place here.
With regard to jumping and cross-country ski-ing, chances were very slim that unfavourableconditions would prevail, so small that it wasconsidered unnecessary to consider moving thesecompetitions to other venues. This applied toslalom as well.
40
For utforrenn og storslalåm derimot var detønskelig å sikre seg et alternativ til Norefjell.Valget falt på Voss (ved Bergensbanen), 385 kmvest for Oslo, 107 km øst for Bergen. Erfarings-messig er værforholdene i Øst- og Vest-Norge såforskjellige at det var rimelig å regne med til-fredsstillende forhold på ett av stedene.
For hurtigløpene på skøyter var det nødvendigå finne en reservebane for Bislett Stadion. Nær-mere 100 000 billetter ville bli solgt på forhånd,og reservebanen burde ligge slik til at de somhadde kjøpt billett til Bislett, iallfall skullekunne nå frem til reservestedet på rimelig tid,hvis de ønsket det. Videre hadde problemet toandre sider: a) flytning av alle 4 løp, eller b) flyt-ning av et enkelt løp. I alle tilfelle måtte manregne med at avgjørelsen om ett eller flere løpskulle flyttes fra Bislett først kunne tas én ellerhøyst to dager før løpet.
Løsningen ble at Hamar skulle være reserve-sted om alle skøyteløpene måtte henlegges til etannet sted enn Bislett. Hvis det bare ble tale omett løp, skulle Tryvann Stadion være reservested.Hamar ligger 125 km nord for Oslo. Byen hargode vei- og jernbaneforbindelser med Oslo. Try-vann Stadion ligger i Oslo, ovenfor Holmenkol-len og Frognerseteren, på 520 m o. h. Normalter det bedre isforhold på begge disse steder ennpå Bislett Stadion, som ligger midt i tettbebyg-gelsen i Oslo.
Flytning til Voss, Hamar og Tryvann Stadionble planlagt i detalj, alle forberedelser ble truffet,nødvendige bygningsmessige arbeider utført ogutstyr anskaffet. Alt var for så vidt klart til åtrykke på knappene, men heldigvis ble det ikkenødvendig å sette dette apparatet i sving.
For giant slalom and downhill, however, itwas desirable to provide an alternative to Nore-fjell. The area selected was Voss on the Oslo-Bergen railway, some 240 miles west of Oslo and68 miles east of Bergen. Experience has shownthat weather conditions in Eastern and WesternNorway are usually so different that it was con-sidered safe to assume satisfactory conditionseither at Norefjell or at Voss.
Speed skating races necessitated finding areserve arena should conditions be unsatisfactoryat Bislett Stadium. Close to 100,000 tickets wereto be sold beforehand, and the reserve arenashould be so situated that those possessing ticketsfor Bislett would be able to reach the alternatearena within reasonable time, should they sodesire. There were two possibilities: a) movingall 4 races, or b) moving one race only. In anycase the decision could only be made one or twodays before the race(s) were scheduled.
The solution was to make Hamar the alter-native if all four races were to be held some-where else than Bislett, while Tryvann Stadiumwould be the choice if one race only had to bemoved. Hamar is situated some 80 miles north ofOslo with good road and railway connectionswith the capital. Tryvann Stadium is foundwithin Oslo's city limits, above Frognerseterenand Holmenkollen, at 1,700 feet above sea-level.Normally the ice conditions at both these placesare better than at Bislett.
Possible moving to Voss, Hamar or Tryvannwas planned in detail and minutely prepared.All necessary building was carried out and equip-ment provided, and everything was made readyto "push the button". Fortunately, however, itnever became necessary.
Det hersket ingen tvil om at innkvarteringenville bli et problem, som allerede fra første stundmåtte vies den største oppmerksomhet.
Planlegningen fulgte en naturlig tre-deling:
1. Innkvartering av deltagerne.2. Innkvartering av offisielle gjester, presse- og
kringkastingsrepresentanter.3. Innkvartering av tilreisende publikum.
I tillegg hadde man spesielle problemer i for-bindelse med arrangementene på Norefjell.
No doubt existed that billeting would be aproblem, which would crave the utmost attention,from the very first.
Plans fell naturally into three groups:
1. Billeting of participants.2. Billeting of Official Guests, Press and Broad-
casting representatives.3. Accommodation for out-of-town visitors.
In addition, there where special problems inconnection with the arrangements at Norefjell.
41
Innkvarteringssteder Billeting Quarters
Anleggskomiteen og dens spesielle innkvarte-ringskomité sørget for å skaffe innkvarterings-stedene, mens det var Organisasjonskomiteen ogdens innkvarteringskomité som skulle sørge forutstyr og administrere selve innkvarteringen.
1. Tallet på aktive deltagere og ledere ble an-slått til 1200. Dette tall dannet utgangspunktetfor planer og beregninger. Det var tidlig på detrene at hotellene og pensjonatene i Oslo måttereserveres for de offisielle gjester, presse, kring-kasting og tilreisende publikum. Mange mulig-heter for å innrede bestående bygg ble undersøkt,men dette kunne ikke bli noen tilfredsstillendeløsning.
Anleggskomiteens innkvarteringskomité gikkderfor inn for å få fremmet passende byggepla-ner, og fikk fremskyndet arbeidet slik at byggenesto ferdige til februar 1952. Til innkvartering avdeltagerne i Oslo fikk Anleggskomiteen såledesstilt følgende nybygg til disposisjon:a) Studentbyen på Sogn, med plass for 600 sen-
ger.b) Betjeningsboligene på Ullevål, med plass for
400 senger.c) Boligblokker for alderstrygdede på Ila, med
plass for 200 senger.På Norefjell ble de tre hotellene i nærheten av
løypene, Fjeldhvil Hotel, Sandumsæter og dennybygde Norefjellstua, reservert for deltagereog ledere.
2. Til de offisielle gjester, dvs. medlemmer avDen internasjonale olympiske komité, represen-tanter for de internasjonale idrettsforbund og denasjonale olympiske komiteer samt spesielt inn-budte, regnet man med å kunne skaffe plass påhotellene i Oslos sentrum.
Anleggskomiteen oppnådde også å få OsloKommune til å realisere en gammel plan somhadde måttet stilles i bero på grunn av den annenverdenskrig. Det var en sak som idrettsutvalgeti Oslo Kommune hadde tatt opp allerede i 1935,nemlig å bygge en sportshall kombinert med etstørre hotell mellom Skippergaten og Nygaten.Denne tanke tok Anleggskomiteen opp igjen,med sikte på å få realisert hotellplanen, i førsterekke av hensyn til innkvarteringsbehovet undervinterlekene.
Oslo bystyre vedtok planene for et stort hotell,og en byggekomité bestående av Kr. Aamot,Arthur Nordlie og boligrådmannen i Oslo, Trygve
The Installations Committee and its ownbilleting committee took charge of obtainingbilleting quarters, while the Organising Com-mittee with its billeting committee were incharge of equipment and billeting administration.
1. An estimated total of 1,200 active partici-pants and coaches gave a basis for plans andcalculations. It became clear at a very early date,that Oslo's hotels and restaurants had to bereserved for official guests, press, broadcastingand out-of-town spectators. Many possibilitiesfor adapting avaiable buildings were investi-gated, but provided no satisfactory solution.
The Installations Committee's billeting com-mittee, therefore, sought to further suitable build-ing plans, and had work speeded up so that thebuildings were ready in February 1952. Toaccommodate the participants in Oslo, the Instal-lations Committee had the following new build-ings put at their disposal:a) The "Students' City" at Sogn, with room for
600 beds.b) Personnel residence at Ullevål Hospital, pro-
viding room for 400 beds.c) Living quarters for old-age pensioners at Ila,
accommodating 200 beds.At Norefjell, three hotels, Fjeldhvil Hotel,
Sandum Seter, and the newly-built Norefjellstua,situated quite near the slalom runs, were re-served for the active participants.
2. Accommodation for the official guests,namely members of the International OlympicCommittee, representatives of the InternationalSports Federations, and the National OlympicCommittees, was counted on at the hotels inthe centre of Oslo.
The Installations Committee also persuadedthe municipality of Oslo to take up a plan whichhad earlier been shelved because of the SecondWorld War. Already in 1935 the sports committeeof the City Administration had suggested buildingan indoor arena combined with a large hotel inthe railway station area. This plan was revivedwith a view to providing hotel space for theWinter Games and now the City Council appro-ved. A committee consisting of Kr. Aamot, ArthurNordlie and Trygve Nilsen (Building Councillorof Oslo) was put in charge of the urgent construc-tion and furnishing work. The result was theHotel Viking, which was opened as hotel at the
42
Nilsen, foresto bygge- og innredningsarbeidene,som måtte drives raskt frem.
Resultatet ble Hotell Viking, der Organisasjons-komiteen fikk sitt hovedkontor fra 1. november1951. Selve hotellet ble åpnet like over nyttår1952. I tiden like før og under vinterlekene varhotellet helt og holdent reservert for journalisterog radioreportere.
3. En mindre del av det tilreisende publikumkunne få plass på hoteller og pensjonater i Oslo,men det var innlysende at det måtte skaffes merplass. Dette kunne bare skje ved at byens borgereåpnet sine hjem for de tilreisende. Arbeidet meddette ble overlatt til Organisasjonskomiteen ogdens innkvarteringskomité.
For også å imøtekomme kravet til en enklereog rimeligere form for innkvartering, særlig fortilreisende idrettsinteressert ungdom, var det nød-vendig å legge forholdene til rette for mer felt-messig innkvartering. Til dette fikk man utvirketat 8 skoler i Oslo og et nybygg ble stilt til rådig-het — skolene bare i tiden 16.—24. februar, ny-bygget noe lengre. På skolene ble det innredet2000 sengeplasser, i nybygget 225.
beginning of 1952 and where the OrganisingCommittee had its headquarters from the first ofNovember, 1951. During the Olympic WinterGames, the hotel was reserved exclusively forjournalists and radio reporters.
3. A certain number of out-of-town spectatorscould be accommodated at hotels and boarding-houses in Oslo, but it was obvious that moreaccommodation was necessary. This could onlybe achieved by Oslo citizens opening their homesto out-of-town visitors. The work involved inthis, was allotted by the Organising Committeeto its billeting committee.
In order to meet the demand for a simplerand less expensive form of billeting, especiallyfor sports-interested young people coming toOslo, a rougher type of billeting was necessary.The billeting committee managed to have 8schools in Oslo and a new apartment houseplaced at their disposal for this purpose—theschools for the period between the 16th and 24thof February, only, the new building for a slightlylonger period. 2000 beds were put up in theschools, and 225 beds in the new building.
Dette var et annet stort og viktig felt for An-leggskomiteen. Med telekommunikasjoner menesher telefon, telegraf og kringkasting.
Det var tydelig at interessen for vinterlekenevar stor i mange land, og at utenlandsk presse ogkringkasting stilte store krav til rask og effektivoverføring av nyhetsstoff og reportasje. De tek-niske anlegg for disse formål ble planlagt avAnleggskomiteen og dens spesialkomité, Tele-kommunikasjonskomiteen — eller TK-komiteensom den ble kalt. TK-komiteen samarbeidet in-timt med pressekomiteen og kringkastingskomi-teen, for å klarlegge hva slags og hvor megetutstyr det ville bli behov for. En god pekepinnfikk man i de forhåndsopplysninger som ble inn-hentet fra presse, telegrambyråer og kringkast-ingsselskaper i utlandet.
Oslo Kommune, Telegrafverket, Norsk Riks-kringkasting og pressen var representert i TK-komiteen. Det ble på denne måte etablert et sam-arbeid som virket utmerket. Planløsningen ogarbeidet i marken ble koordinert og organisertpå en smidig og særdeles effektiv måte.
This was another comprehensive and importantfield for the Installations Committee. By tele-communications we mean here telephone, tele-graph and broadcasting.
It was evident that many countries were great-ly interested in the Winter Games, and thatforeign press and broadcasting companies de-manded speed and effective transmission of newsmaterial and reporting. The technical set-up forthese services were planned by the InstallationsCommittee, and its special sub-committee, thetelecommunications committee. The «TC-Com-mittee» worked in close coordination with thepress committee and the broadcasting committee,in order to ascertain what types and quantities ofequipment would be necessary. The advance in-formation obtained from foreign press, news agen-cies and broadcasting companies was a great help.
The municipality of Oslo, the Telegraph Ser-vice, the Norwegian Broadcasting Corporationand the Press were all represented on the TC-committee. In this way, a coordination was estab-lished, which worked excellently.
43
TelecommunicationsTelekommunikasjonsanlegg
De tekniske anlegg ble utført av Telegrafver-ket (kabelopplegg utenfor Oslo-området, monte-ring av fjernskrivere og telefoto-sendere), OsloTelefonanlegg (kabel- og linjeopplegg i Oslo-området, montering av telefoner, sentralbord ogrikstelefonsentral) og av Norsk Rikskringkasting(studioanleggene med utstyr for sending og opp-tak).
Radio- og linjeforbindelsene til utlandet blevesentlig utvidet, som nedenstående oppstillingviser:
The technical installations were set up by theTelegraph Service (cable-laying outside the Osloarea, the installing of teleprinters and telephototransmitters). The Oslo Telephone Companylooked after the laying of cables and lines inthe Oslo area, the installing of telephones, switch-boards and a long distance calls centre. TheNorwegian Broadcasting Corporation took chargeof the studio installations equipped for sendingand recording. Radio, telephone and telegraphconnections with other countries abroad were in-creased as the following figures show:
Internasjonale telefonsamband/International telephone connections.
44
Internasjonale telefonforbindelser
(herav pr. radio)
Internasjonale telegrafforbindelserInternasjonale radio-telegraf-
forbindelser
(Tokio, Shanghai, Moskva, Warszawa,
Praha, Roma, Bruxelles, Amsterdam,
Paris, Lisboa, Falkland, Buenos Aires,
Lima, New York)
1. 1.
41
(1)
21
14
Febr.1951 1952
74
(3)
54
14
International telephone connec-tions . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .(by radio) . . . . . . . . . . . . . . . . . .
International telegraphic con-nections . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
International radiotelegraph con-nections (Tokyo, Shanghai, Mos-cow, Warsaw, Prague, Rome, Brus-sels, Amsterdam, Paris, Lisbon,Falkland Is., Buenos Aires, Lima,New York.) . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Jan.1951
41(1)
21
14
Febr.1952
74(3)
54
14
Internasjonale telegrafsamband/International telegraphic connections.
Kringkastingslinjer for sending til utlandet/Special lines for broadcasts to other countries.
45
Kringkastingsnettet fikk 10 spesiallinjer tildisposisjon for sendinger til utlandet. Disse spe-siallinjer kan overføre et langt bredere frekvens-bånd enn en vanlig telefonlinje. Dette er nødven-dig hvis kvaliteten skal bli førsteklasses.
To av linjene førte til kortbølgesenderne påLambertseter og i Fredrikstad, og de 8 andre tilHelsingfors, Stockholm, København, Berlin,Hamburg (3) og Hilversum. Fra noen av dissestedene ble linjene etter behov stilt frem til foreksempel Paris, London, Zürich, Roma, Prahaog så videre.
Det var altså mulig å sende 10 programmersamtidig til utlandet, men ved siden av hverprogramlinje må det også settes opp en såkaltkonferanselinje helt frem så lenge sendingenpågår.
Telekommunikasjonsanlegget på Norefjell.Forbindelsene til Norefjell måtte også bygges
ut. Det var klart at denne lille landsens stasjon,Krødsherad, med noen få rikstelefonlinjer og ettenkelt telefonbord ville bli utilstrekkelig. Stasjo-nen ligger også altfor langt fra innkomsten (ca.5 kilometer).
Man hadde ikke noe valg. Det ble å bygge.TK-komiteen laget utkast til hus, det såkalteTK-huset, og foresto oppførelsen av det. Husetsto ferdig allerede i begynnelsen av 1951.
I første etasje hadde Telegrafverket sin publi-kumsskranke med adgang bare for reportere. Vedskranken var det i alt 12 talebokser. Her kunneman også innlevere telegrammer.
Innenfor skranken kom så to rom, det ene med5 telefonbord, det andre med teknisk utstyr. Iførste etasje lå også kantinen. Ved vinduene her,hvor det var god utsikt til innkomsten, var detmontert telefonapparater, som var i flittig brukunder rennene.
I annen etasje hadde rennledelsen kontor. Overkantinen, med utsikt over nederste del av løypaog innkomsten, holdt Kringkastingen til med sitttekniske utstyr, som bl. a. besto av 10 kompletteopptagere.
Det kunne også sendes telefoto fra Norefjell,fra 4 mannskapsvogner, utlånt fra Oslo Lysver-ker og innredet for formålet. Vognene var plasertlike utenfor TK-huset.
Så vidt selve huset.Men det måtte også skaffes linjer. Telegrafver-
ket besluttet å strekke 2 dobbelte telefonlinjer av
10 special lines were put at the disposal ofthe radio net for broadcasts to other countries.These special lines transfer a much broaderfrequency band than an ordinary telephone line.This is necessary if first-class quality is to be as-sured. Two of the lines were connected with short-wave transmitters at Lambertseter and Fredrik-stad, and the eight others with Helsingfors, Stock-holm, Copenhagen, Berlin, Hamburg (3) andHilversum. When it was necessary, lines wereextended from some of these places to Paris,London, Zürich, Rome, Prague etc.
Hence it was possible to send 10 programsabroad simultaneously. However, in addition toeach program line, a so-called conference linehad to be set up all the way, for the entireduration of the broadcast.
Telecommunications Installations at Norefjell.Connections with Norefjell had to be extended.
It was obvious that this little rural station—Krødsherad—with only a few long distancelines and a single switchboard would not beadequate. The station was also situated muchtoo far away from the finish line.
A new station had to be built. The TC-com-mittee designed a small building, the so-calledTC-house, and looked after its construction. Thehouse was ready in the early part of 1951.
The Telegraph Service had its public desk onthe ground floor (only reporters were admitted).At this counter there were altogether 12 talkingbooths. Telegrams could also be handed in here.
Back of the counter were two rooms, the onecontaining 5 telephone boards, and the othertechnical equipment. The canteen was also onthe ground floor. At the windows here, where agood view of the finish line was to be had,telephones were set up, which were in constantuse during the races. The officials in charge ofthe races had their office on the first floor. Thebroadcasting people were established in the roomsover the canteen, where a good view of the finishcould be obtained, with all their technical equip-ment, which included 10 complete recorders.
Telephoto pictures could also be sent fromNorefjell, from 4 personnel vans, outfitted forthis purpose. The vans were placed directly out-side the TC-house.
So much for the house itself.However lines also had to be set up. The
46
kobber fra Krødsherad til Hokksund (ca. 60 kmfra Oslo), hvorfra det fører jordkabel inn tilOslo. Disse linjene hørte med på byggeprogram-met for distriktet, og de ble nå forsert frem, slikat de sto ferdige i god tid før rennene begynte.Oslo Kommune bekostet så de nødvendige linjerfra Krødsherad rikstelefonstasjon til TK-huset.
På den nye linjefirer ble det istandbrakt 8 bære-frekvente telefonsamband. Det ble dessuten sattopp noen énkanaler, slik at det sto til disposisjoni alt 16 telefonsamband fra TK-huset direkte tilrikstelefonen i Oslo. Ett av disse var bestemt forkringkastingsoverføringer. — Ett samband varimidlertid ikke nok for Kringkastingen, som selvfikk i stand 3 kortbølgesamband fra Norefjell tilOslo. Det kan også nevnes at et par Oslo-aviserhadde sine egne kortbølgesendere, og disse av-lastet linjene en god del.
Men det trengtes også linjer i selve løypene.Telegrafverket fikk i oppdrag å legge jordkabelfra TK-huset og helt frem til startstedene for ut-forrenn og storslalåm. Kabelen førte linjer forkringkasting, elektrisk tidtagning, ordensvern,sanitet, høyttalertjeneste, den nye skiheisen ogfor to militærforlegninger. Det var flere uttakunderveis, bl. a. ved de kjente partier i utfor-løypa, Vågehalsen og Fossumjuvet.
Politiet hadde trafikkproblemene å stri med,og hadde forberedt seg godt. Bl. a. var det sørgetfor telefonlinjer fra transportkontoret, som holdttil der hvor veien til den nye broen over Krøde-ren tar av fra hovedveien gjennom Hallingdal —videre telefonlinjer til parkeringsplassene og spe-sielle veikryss.
Telekommunikasjonsanleggenei Oslo-området.
Etter oppdrag av Anleggskomiteen tok så TK-komiteen videre for seg de enkelte konkurranse-steder og beregnet behovet for telekommunika-sjoner for hvert enkelt sted: antall kabelpar ellerlinjer som måtte føres frem til kringkasting,telefon, telegraf, antall kringkastingsbokser, ar-beidsplasser for pressen med telefon- og fjern-skriveropplegg m. m.
Det bestående linjeopplegg i Holmenkollåsenvar utilstrekkelig. Det var nødvendig å leggejordkabel fra Slemdal til Midtstua, med forgre-ninger videre til Holmenkollen, Rødkleiva ogbobsleighbanen. Det var følgende antall par ikablene:
Telegraph Service decided to establish two doublecopper telephone lines from Krødsherad to Hokk-sund (about 37 miles from Oslo). From this pointa ground cable leads to Oslo. The municipalityof Oslo paid for the cost of the necessary linesfrom Krødsherad long distance station to the TC-house.
Eight carrying-frequency telephone connec-tions were established on the four new telephonelines. Some single channels were also set up, sothat all in all 16 telephone connections wereavailable direct to the long distance telephonestation in Oslo. One of these was meant forbroadcasting. One connection was, however, notenough for the Broadcasting Corporation, whichset up for its own use 3 short-wave connectionsfrom Norefjell to Oslo. It might also be menti-oned that a couple of Oslo papers had their ownshort-wave transmitters which unburdened thelines considerably.
Moreover, lines were necessary along the runsthemselves. The Telegraph Service was calledupon to lay a ground cable from the TC-houseall the way to the starting points for the down-hill and giant slalom. This cable contained linesfor broadcasting, electrical time-keeping, guardduties, medical service, loudspeaker service, thenew ski lift and two military quarters. Therewere several outlets en route.
The Police had their hands full with trafficproblems and were well prepared. Telephonelines were provided from the transport office—situated where the road to the new bridgeacross Lake Krøderen branches off from the mainroad through Hallingdal—and other lines wereput up to parking spaces and road junctions.
Telecommunications Installationsin the Oslo area.
Upon request from the Installations Commit-tee, the TC-committee further took up each separ-ate area, estimating the need for telecommunica-tions in each case: the number of cable pairs orlines which had to be provided for broadcasting,telephone and telegraph service, the number ofbroadcasting boxes and working rooms for thePress with telephones and teleprinters, etc.
The existing installation on Holmenkollenhill was insufficient. It became necessary to laydown a ground cable from Slemdal to Midtstuawith branch cables to Holmenkollen, Rødkleiva
47
Til Holmenkollbakken: 160 par.Til Rødkleiva: 60 par.Til Bob-banen: 50 par.
Av praktiske grunner ble det installert et sen-tralbord i Holmenkollbakken som også skullebetjene Rødkleiva og bobsleighbanen. Derformåtte kabelopplegget og sentralbordet i Holmen-kollbakken være rikelig dimensjonert.
I tillegg til ovennevnte hovedlinjer ble det påhvert sted lagt opp et ganske omfattende forde-lingsnett for interne forbindelser.
Også til de øvrige konkurransesteder ble linje-opplegget forsterket, således med 20 par tilDæhlenenga og 20 par (provisorisk) til Kadett-tangen i Sandvika. Bislett hadde fra før en 100pars kabel, som var tilstrekkelig. Til Jordal Amfible det ført frem 100 par. Videre ble det lagt en200 pars kabel fra Fagerborg sentral til Kring-kastingshuset (ca. 1500m), for å forsterke dettidligere opplegg.
Det ble satt opp direkte forbindelser mellomkonkurransestedene, pressens hovedkvarter iHotell Viking og rikstelefonstasjonen i Oslo.Derved ble ekspedisjonstidene redusert til etminimum. Følgende skisse viser dette opplegg.
Linjene til sentralbordene ved konkurranseste-dene og i Hotell Viking/The lines to the switch-boards at the arenas and at the Hotel Viking.
and the Bobsleigh Run. Each cable containedthe following number of pairs (double lines):
To Holmenkollen Jumping Hill: 160 pairs.To Rødkleiva: 60 pairs.To the Bobsleigh Run: 50 pairs.For practical reasons a switchboard was in-
stalled on Holmenkollen, which should serveRødkleiva and the Bob Run as well. Hence thecable installations and the switchboard had tohave sufficient dimensions.
In addition to these main lines a rather ex-tensive distributing net for internal connectionswas set up at each centre.
The number of connecting lines to the otherarenas was also augmented, with 20 double linesto Dæhlenenga and 20 double lines (provision-ally) to Kadettangen at Sandvika. Bislett alreadyhad 100 double lines which was sufficient.For Jordal Amfi 100 double lines were installed.Furthermore a line containing 200 double lineswas led from Fagerborg telephone central to theBroadcasting Building (approx. a mile in length)to augment the existing set-up.
Direct connections were set up between thearenas, the Press headquarters in Hotel Vikingand the Oslo long distance telephone station.Thereby the time needed to establish connectionswas reduced to a minimum. The following sketchshows this set-up:
48
Øverst: Fra Pressetjenestens lokaler i annen etasje i Hotell Viking.inn resultatmeldinger fra Holmenkollen, på den andre fra Bislett,Midt på bildet ser man de tre fjernskriverne. På den ene kom detden tredje sto i forbindelse med telexnettet for vanlig inn- og ut-gående trafikk. Telefonene på skranken hadde direkte forbindelsetil hvert av de øvrige konkurransesteder. Resultatene ble straks mang-foldiggjort. I veggen mellom stensilrommet og pressens lobby ble detsatt inn en ramme med postbokser, og resultatlistene ble lagt direkteinn i avisenes og byråenes respektive postbokser, som var låsbare fralobby-siden. Nederst: Et pressebyrås arbeidsrom med telefotoanleggi Hotell Viking.
Top picture: From the rooms of the press service on the first floorof Hotel Viking. In the middle three teleprinters can be seen. One ofthese took in results from Holmenkollen, another from Bislett whilethe third was connected to the Telex network for ordinary in- andout-going traffic. The telephones on the counter were directly con-nected with each of the other arenas. Results were immediatelymultigraphed. A framework containing mail boxes was installed inthe wall between the multigraph room and the press lobby. Lists ofresults were distributed into the respective boxes of the variouspapers and agencies. These boxes could be locked from the lobbyside. Bottom picture: The telephoto installation of one news agency.
Til venstre: Operatør i arbeid i presse-tjenestens fjernskriverrom i Holmenkoll-bakken. Pressetjenesten ønsket å få resul-tatene fra konkurransene i Holmenkollen(og på Bislett) til Hotell Viking pr. fjern-skriver. Det samme ønsket også en del avavisene og pressebyråene. Man ordnet detteslik at det ble installert en sprednings-sentral i telegrafbygningen i Oslo. Nårman f. eks. sendte fra Holmenkollen, bledette mottatt samtidig av alle fjernskri-vere som var tilkoblet spredningssentralen.Nederst: Fra telex-ekspedisjonssentralen itelegrafbygningen i Oslo. (Telex, for-kortelse for teleprinter-exchange, vil siabonnent-telegrafi. Abonnenten leier enfjernskriver og en linje frem til nærmestetelex-sentral og kan på den måten kommei direkte forbindelse med andre telex-abonnenter i inn- og utland.)
Left: Teleprinter operator at work in theroom of the press service at Holmen-kollen jumping hill. The press service—and some newspapers and agencies aswell—wanted results from competitionsat Holmenkollen (and Bislett) sent toHotel Viking by teleprinter. This wasachieved through a distribution centralin the Telegraph Building in Oslo. Reportssent from Holmenkollen were receivedsimultaneously by all teleprinters con-nected to this central. Below: From theTelex distribution central in the OsloTelegraph Building. (Telex is short forTeleprinter Exchange. The subscriberrents a teleprinter and a line to thenearest central, thus obtaining direct con-nections to other Telex subscribers athome and abroad.)
�
Til høyre, øverst: Pressetelefon på tri-bunen i Holmenkollbakken under lang-rennene. Telefonene var montert spredtpå tribunene for at journalistene ikkeskulle bli genert av hverandre. Til høyre,nederst: Taleboksene ved langrennene iHolmenkollen. Ekspedisjonsdamene sattved bordet utenfor boksene. Under: Inordre tribunetårn, under Kongetribunen,var det ekspedisjonsskranke og talebokserfor telefonsamtaler under de to hopprenni Holmenkollen. Taleboksene her var be-regnet på de pressefolk som ikke haddetefefon på arbeidsplassen på tribunen.Bestillinger av telefonsamtaler ble skrevetned på spesielle formularer og sendt nedgjennom en sjakt i gulvet til sentralbordeti rommet nedenunder. Her sto også fjern-skrivere som sendte innleverte telegram-mer til telegrafstasjonen i Oslo.
Right, top picture: Press telephones inthe stands of Holmenkollen jumping hillduring the cross country races. The setswere scattered to avoid disturbing inter-ference. Right, lower picture: Speakingbooths for the press during cross countryraces. Requests for calls could be madeat tables outside the booths. Below: Belowthe Royal Box, on the north side of thehill, were telephone booths and receptiondesk for use during the two jumping con-tests. These booths were intended for presspersonnel not having access to telephonesin the stands. Calls were requested bymeans of special forms which were drop-ped through a chute to the switchboardroom below. In this room there were alsoteleprinters which transmitted telegramsto the telegraph station in Oslo.
�
O n t h i s p a g e :Top picture: Telephone technicianchecking telephones for officials inthe control tower of the bobsleighrun. This tower was situated alittle below the start, and was con-nected by telephone to variouspoints along the run as well as toHotel Viking for reporting results.Bottom picture: A bob passing oneof the control watches. Altogether9 such watchmen, each with a checktelephone, provided "all clear" sig-nals and check-point times. Theywere furthermore connected direct-ly to the announcer who couldthus publish the times over theloudspeakers without delay.
O n t h e o p p o s i t e p a g e :Top: The switchboard at Bislettstadium. The reception desk wason the other side of the wall tothe right. On the table in the back-ground the telegram telephone setfor delivering telegrams whichwere handed in. This switchboardhad two operators' seats, 14 citylines, 14 lines to Hotel Viking and8 trunk call lines. Telephone linesfrom 5 newspapers' seats in thestands were connected, as well as10 speaking booths and 8 tele-phones for internal use. Six foreignagencies had direct connectionswith Hotel Viking while four Oslonewspapers and the NorwegianNews Agency (NTB) were con-nected directly from the standsto their editorial offices. Bottom:Telephones for the press in thereception room at Jordal Amfi.
P å d e n n e s i d e :Øverst: Telefonmontør kontrol-lerer rennledelsens telefoner i bob-sleighbanens ledertårn. Dette tårnetlå et lite stykke nedenfor start-stedet. Her var det, foruten tele-fonforbindelser til punkter langshele banen, også direkte telefon-forbindelse for resultatmeldingertil Hotell Viking. Nederst: En bob-sleigh passerer en av postene medsikringstelefoner. Det var i alt 9slike poster langs løypa som for-midlet «klar»-meldinger og mel-lomtider. Disse postene sto forøvrig i direkte forbindelse medherolden, som straks kunne ropeut mellomtider i høyttalerne.
P å m o t s t å e n d e s i d e :Øverst: Sentralbordet på BislettStadion. Luken til høyre fører inntil ekspedisjonsskranken. På bordeti bakgrunnen apparatet til tele-gramtelefonen (for ekspedisjon avinnleverte telegrammer). Sentral-bordet hadde to ekspedisjonsplasser,14 bylinjer, 14 linjer til HotellViking og 8 rikstelefonlinjer. 5avisers telefoner på tribunen vartilsluttet sentralbordet, likeledes 10talebokser og 8 telefoner for internbruk. 6 utenlandske pressebyråerhadde direkte linjer fra tribunentil Hotell Viking, 4 Oslo-a viser ogNTB hadde direkte telefonfor-bindelse fra tribunen til redaksjo-nen. Nederst: Telefoner for presseni resepsjonen på Jordal Amfi.
�
P å m o t s t å e n d e s i d e :Bilder som viser litt av telekommunikasjons-oppleggene på Norefjell. Nederst: Fra reporter-plassene i Telekommunikasjonshuset (se foto avTK-huset lengre fremme). Vinduene vender utmot nedre del av løypa og gir utmerket over-sikt over innkomsten, som befinner seg klossinntil. Telefonapparatene her var i flittig brukunder vinterlekene. Til venstre: På forskjelligesteder langs løypene er det uttak for telefonertil bruk i sikringstjenesten, meldetjenesten o. l.Til høyre, øverst: Sentralbordet i TK-huset,hvorfra det i alt var 16 telefonsamband til riks-telefonen i Oslo. Til høyre, nederst: Koblings-tavle for det tekniske opplegget i TK-huset(skimtes på bildet ovenfor).
P å d e n n e s i d e :Tidtagningen var overalt elektrisk (unntatt vedskyøyteløpene, hvor reglene ikke tillot det). Tid-tagningssystemene ble for hver idrettsgren lagtopp i samråd med de internasjonale forbund ogOrganisasjonskomiteens tekniske spesialkomiteer.Øverst: I utfor, storslalåm og slalåm sattes detelektriske tidtagningssystem i gang når løpernesben presset «armene» i den såkalte dobbeltestartport utover. Ved en åpning på ca. 30º gaportarmene startimpuls til en kronograf ved inn-komsten, hvor katodestrålen mellom to foto-celler ble brutt når løperens kropp passerte mål-linjen, slik at det ble gitt stoppimpuls til krono-grafen. Nederst: Synkron-stoppeur i bakken(Rødkleiva) viste tid i minutter og sekunder.
O n t h e o p p o s i t e p a g e :Pictures showing some of the telecommunicationsinstallations at Norefjell. Bottom picture: Fromthe reporters' seats in the TC-house (see photoon a previous page). The windows face the lowerpart of the courses and provide an excellentview of the finish which is just below. The tele-phones here were in frequent use during theGames. Upper left: Along the courses there arecontact points for telephones to be used for safetycontrol, reporting, etc. Upper right: Switchboardroom of the TC-house with 16 outlets for trunkcalls to Oslo. Lower right: Technical connectionand control board (also seen to the right ofpicture above).
O n t h i s p a g e :Timekeeping was done electrically everywhereexcept at the speed skating races where inter-national rules did not permit this. The timekeep-ing system for each event was planned in co-operation with the international federations andthe special technical committees of the OrganisingCommittee. Top picture: The watches used indownhill, giant slalom and slalom races werestarted when the legs of the competitor pressedthe two arms of the double starting gate out-wards. When brought forward to a 30º anglethey provided the starting impulse for the chro-nograph at the finish line where a cathode tuberay between two photo-electric cells was brokenwhen the body of the competitor crossed the line,thus providing the stopping impulse. Bottom pic-ture: Synchronized stop clocks at Rødkleivashowing elapsed time in minutes and seconds.
�
Øverst: Norsk Folkehjelps og Røde KonHjelpekorps' mannskaper tar seg av skaderblant publikum (Holmenkollen). Til venstreEt glimt fra en av de provisoriske parkerings-plasser langs en av veiene opp til Holmen-kollen. Nederst: Politiet hadde en svær opp-gave med å dirigere den store strøm av men-nesker og kjøretøyer ved de forskjelligearenaer. Her ser man politifolk utrustet medtransportable kortbølgesendere (walkie-tal-kies) i arbeid på Bislett Stadion (Åpnings-seremonien).
Above: Personnel from the first aid squadstaking care of injured spectators at Holmen-kollen. Left: A glimpse from one of theprovisional parking areas along the roadsleading to Holmenkollen. Below: The policehad quite a job directing the stream of pe-destrians and vehicles around the variousarenas. Here two policemen with walkie-talkies are seen at work at Bislett Stadiumduring the opening ceremony.
�
Telegramekspedisjonen ble formidlet overfjernskrivere eller telefon med direkte linje tiltelegrafstasjonen i Oslo.
Norsk Rikskringkasting fikk overalt direktespesial-linjer til Kringkastingshuset og formidletderigjennom alle radioutsendelser, direkte ellerfra opptak.
Over sentralbordene kunne pressen få alle for-bindelser på bestilling. Men for mange var detteikke tilstrekkelig, og de bestilte derfor i ganskestor utstrekning direkte linjer til sine aviser ellertil medarbeiderne i pressens hovedkvarter iHotell Viking. Telegrambyråene forlangte ogsådirekte linjer — telexforbindelser — for sinefjernskrivere. Gjennom disse direkte forbindelserkunne reporterne således ha kontinuerlige to-veisforbindelser til mottagerstasjonene og unngå allventetid. Videre kunne de sitte stille på sine ob-servasjons- og arbeidsplasser og slippe å gå tiltelefonboksene.
Alle resultater måtte øyeblikkelig frem tilpressetjenestens hovedkvarter i Hotell Viking.Dette skjedde over fjernskrivere og direkte tele-foner.
Konkurransestedene måtte derfor få et ganskeomfattende linje- og apparatutstyr.
Holmenkollen. Telekommunikasjonslinjer og-utstyr i Holmenkollbakken under hopprennenefremgår av følgende oversikt.
Telegrams were handled by means ot tele-printers or telephones with direct lines to theOslo telegraph station.
The Norwegian Broadcasting Corporation(NRK) was allotted special lines everywheredirect to the Broadcasting Building, throughwhich all broadcasts were effected, directly orby means of tape recordings.
Through the switchboards all connections wereput through, for the Press, on request. For somethis was not sufficient, and to a fairly largeextent direct connections were requested to thenewspapers or to assistant reporters in the Pressheadquarters in Hotel Viking. The news agenciesalso requested direct lines—telex connections—for their teleprinters. Through these direct con-nections the reporters could then avail them-selves of continuous two-way communication totheir receiving stations and thus avoid all delay.Furthermore they could stay at their observationor working stations and avoid running to thetelephone booths.
All results of competitions had to be sentimmediately to the press service headquartersin Hotel Viking. This was effected by means ofteleprinters or telephones (direct lines). Thearenas, therefore, had to possess a fairly com-prehensive line and apparatus installation.
Holmenkollen. The telecommunications linesand equipment on the Holmenkollen hill duringthe jumping competitions are shown below.
Telefonopplegget på HolmenkollenThe Holmenkollen Telephone Set-Up
Utenlandske byråer/Foreign news agencies
Utenlandske aviser/Foreign newspapers . .
Norske byråer/Norwegian news agencies . .
Norske aviser/Norwegian newspapers . . . .
Fotografer/Photographers . . . . . . . . . . . . . .
Org.komiteen/Organising Committee . . . . .
Telegrafverket/Telegraph Service . . . . . . .
Politi/Police . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
N. R. K./Norw. Broadcasting Corporation
Sentralbordet/Switchboard . . . . . . . . . . . .
Sum/Total
Utgåendelinjer
Externallines
4
–
2
7–
2
3
1
45
32
96
Internelinjer
Internallines
2
6
–
–
1
–
5
1–
–
15
Privatlinjer til
Private
Viking
4
–
––
–
1
–
–
–
–
5
lines to
Oslo
–
2
7–
–
1
1
45
–
56
Fjern-skrivere
Tele-printers
–
–
–
–
1
2–
–
–
3
CB-apparater
CB-apparatus
2
4
–
–
–
–
5
1
1
–
13
Manuelleapparater
Manualapparatus
4
2
2
7
2
1
1
1
–
20
49
– –
–
– –
–
Under langrennene var presse og kringkastingplasert på «hesteskoen»s søndre langside, og dedirekte linjer måtte føres dit ned fra tribuneneoppe i bakken. Likeså måtte det settes opp10 talebokser og et bestillingsbord. Hovedut-styret var ellers det samme som under hopp-rennene, bare med tillegg av 3 telefoner tilsentralbordet.
Meldingstjenesten under langrennene fra for-skjellige steder langs løypene ble formidlet overet provisorisk telefonnett fra i alt 10 poster,2 for 18 km, 4 for 50 km og 4 for stafetten. Dess-uten ble det brukt noen få kortbølgesendere tilintern meldingstjeneste. Utstyret omfattet ogsåflyhjelmer med hodetelefon i øreklaffene ogstrupemikrofon i hakespenslet, forat meldingeneikke skulle forstyrres av jubel og tilrop fra til-skuere på meldingspostene.
Over anlegget i Holmenkollbakken gikk og-så trafikken til og fra Rødkleiva og bobsleigh-banen.
Rødkleiva. Av de 60 linjene som ble lagt fremtil bakken, disponerte:
Kringkastingen 25 parPressebyråene 6 direkte linjer til Hotell
VikingPressetjenesten 1 direkte linje til Hotell
VikingNorske aviser 3 direkte linier til redaksjoneneRennledelsen 1 direkte linje til Holmen-
kollen sentralbordTalebokser 6 direkte linjer til Holmen-
kollen sentralbord, hvorav1 til bestillingslinje
Bobsleighbanen hadde 50 inngående linjer, ogav disse disponerte:
Kringkastingen 15 parInterne forbindelser 10 parPressen 14 parAndre formål 4 par
De pressebyråer og aviser som hadde bestiltegne direkte linjer, ble plasert på verandaen iFrognerseterens Sportsrestaurant, hvor det ogsåvar 5 talebokser og et bestillingsbord. Telefo-ner for rennledelsen og pressetjenesten var instal-lert i ledertårnet.
Det interne opplegg var også her ganske stort,for å sikre en effektiv avvikling av konkurran-
During the cross-country competitions pressand broadcasting reporters were placed alongthe south side of the "horse shoe" and directlines had to be led there from the stands along-side the hill. Ten speaking booths and a receptiondesk had to be set up as well. The main equip-ment was otherwise the same as during jumpingcompetitions, but 3 telephones had to be addedto the switchboard.
Reporting from various spots along the cross-country tracks was effected through a provi-sional telephone net. Altogether ten stations wereestablished: 2 for the 18 kilometres run, 4 for50 km and 4 for the relay race. Furthermore afew short-wave transmitters were employed forinternal services only. The equipment also in-cluded aviation helmets with head-sets in theirear muffs and throat microphones in the chinstraps, to avoid disturbance or interferencethrough applause and shouts from spectators.
The Holmenkollen set-up also handled trafficto and from Rødkleiva and the Bob Run.
Rødkleiva. The 60 lines which were led tothe hill were distributed thus:
Broadcasting Cor-poration (NRK) 25 pairs
News Agencies 6 direct lines to Hotel VikingPress Service 1 direct line to Hotel VikingNorwegian news-
papers 3 direct lines to theircity offices
Race officials 1 direct line to HolmenkollenTelephone booths 6 direct lines to Holmenkollen
of which one was used forordering long distance calls.
The Bob Run had 50 in-going lines, distributedas follows:
Broadcasting Corporation (NRK) . . . . . 15 pairsInternal connections . . . . . . . . . . . . 10 »Press . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14 »Other services . . . . . . . . . . . . . . . . 4 »
Those news agencies and newspapers whichhad requested separate, direct lines, were givenroom on the veranda of the FrognerseterenSports Restaurant, where another 5 telephonebooths and a request desk were situated as well.Telephones for the race officials and the pressservice were installed in the tower.
50
sene. Rennledelsen og heroldene måtte derfor hagod kontakt til alle poster langs banen.
Det var også egne opplegg for høyttaleranleg-get og for den elektriske tidtagning.
Bislett hadde et sentralbord i likhet med det iHolmenkollbakken, med 2 ekspedisjonsplasser,14 bylinjer, 14 linjer til Hotell Viking, hvorav1 bestillingslinje, og 8 linjer til rikstelefonen,hvorav 1 bestillingslinje. I sentralbordrommetvar det også en direkte telefon til telegramtele-fonen for ekspedering av innleverte telegrammer.Pressetjenesten hadde en fjernskriver hvor resul-tater fra konkurransene ble gitt til Hotell Vikingog enkelte aviser som var tilsluttet sprednings-sentralen. 6 utenlandske pressebyråer hadde di-rekte linjer fra pressetribunen til Hotell Viking.4 Oslo-aviser og Norsk Telegrambyrå hadde di-rekte linjer fra pressetribunen til sine respektiveredaksjoner. 5 aviser hadde telefoner på tribunensom var tilsluttet sentralbordet. Likeledes var10 talebokser og 8 telefoner for intern bruk til-koblet sentralbordet.
Utenom disse telefoner var det innen Bislett-området en rekke bytelefoner, blant annet tillege, restaurant o. a.
Da prisen for en telefon på pressetribunen varden samme om den ble benyttet under én øvelseeller under alle, har man ingen oppgaver overhvorledes behovet for den slags telefoner fordelerseg på de forskjellige øvelser.
The internal set-up was even here ratherextensive. The race officials and the announcershad to have perfect contact with all watchesalong the run. There were special installationsfor the loudspeaker service and for the electrictime-keeping equipment.
Bislett's switchboard was similar to the one atHolmenkollen, with 2 operators' desks, 14 citylines, 14 lines to Hotel Viking—one of thesea requesting line—and 8 lines to the long dis-tance station—one of them a requesting line aswell. In the switchboard room was also a directtelephone line to the main telegraph station forhandling telegrams handed in. The press servicehad a teleprinter where competition results weresent to Hotel Viking and the various newspaperswhich were connected to the distributing central.6 foreign news agencies had direct lines fromthe press stand at Bislett to Hotel Viking. 4Oslo papers and the Norwegian News Agency(NTB) had direct lines from the press stand totheir city offices. 5 newspapers had telephones inthe stands connected to the switchboard. Therewere furthermore 10 telephone booths and 8 tele-phones for internal use, all connected to theswitchboard. Apart from these there were a num-ber of city telephones in the Bislett area.
The price for one telephone in the Press Standswas fixed regardless of whether it was used duringone event only or throughout.
Telefonopplegget på Bislett.The Bislett Telephone Set-Up.
Utenlandske aviser og byråer/Foreign news-
papers and news agencies . . . . . . . . . . . .
Norske aviser og byråer/Norwegian news-
papers and news agencies . . . . . . . . . . . .
Org.komiteen/Organising Committee . . . . .
Telegrafverket/Telegraph Service . . . . . . .
N. R. K./Norw. Broadcasting Corporation
Telefonboksene/Telephone booths . . . . . . .
Andre telefoner/Other telephones . . . . . . .
Sentralbordet/Switchboard . . . . . . . . . . . . .
Sum/Total
Privatlinjer til
Private lines to
Viking
6
–
1
––
–
–
8
15
Oslo
–
1
135–
–
14
57
Andreutgående
linjerOther
externallines
–
–
3
––
–
3
14
20
SumTotal
6
6
5
1
35–
3
36
92
Internelinjer
Internallines
5
–
1
––
10
7
–
23
ManuelleapparaterManual
apparatus
6
6
1
1–
–
–
–
14
CB-apparater
CB-apparatus
5
–
4
–_
10
10
–
29
51
6
Jordal Amfi, Sentralbordet her var omtrenthalvparten så stort som Holmenkollens eller Bis-letts, med 1 ekspedisjonsplass, 5 linjer til HotellVikings sentralbord, inkl. bestillingslinje, 7 linjertil Oslo rikstelefonstasjon, inkl. bestillingslinje,og 10 bylinjer. Fra pressetribunen hadde 4 uten-landske byråer direkte linjer til Hotell Viking,og 2 Oslo-aviser og Norsk Telegrambyrå direktelinjer til sine respektive redaksjoner. En uten-landsk avis hadde telefon tilsluttet sentralbordet.For melding av resultater hadde pressetjenesten1 direkte linje i boks på tribunen til kontoret iHotell Viking. I resepsjonen var det satt opp10 telefoner til sentralbordet for pressen. Like-ledes var det pa tribunen 2 bokser med telefon tilsentralbordet. Disse ble benyttet av presseassis-tentene for underretning om bestilte og innkom-mende rikstelefonsamtaler til journalister.
For sending av telegrammer var det direkteforbindelse fra resepsjonen til telegramtelefonen.
Utenom disse telefoner var det 4 bytelefonerog 14 biapparater til administrative formål.
Dæhlenenga fikk et sentralbord med 6 bylinjerog en direkte bestillingslinje til Oslo rikstelefon-stasjon. Det ble satt opp 5 telefonbokser og in-stallert 4 telefoner for interne formål.
De 3 øvrige ishockeybaner fikk alle mindre ogprovisoriske telefonopplegg som var fullt til-strekkelige for behovet.
Innkvarteringsstedene, Sogn, Ullevål og Ila,hadde forholdsvis små linjeanlegg, beregnet pånormalt behov, henholdsvis 10, 10 og 6 bylinjer.Dette var i snaueste laget, men det viste seg attrafikken ble avviklet helt tilfredsstillende. Bareet par ganger — og helt forbigående — var an-legget overbelastet. På hvert av disse tre inn-kvarteringssteder ble det montert sentralbord,med 60 interne forbindelser på Sogn og Ullevålog 24 på Ila.
Hver nasjonsleder fikk eget arbeidsrom medtelefon tilknyttet sentralbordet, og i nærhetenav sentralbordet ble det på hvert sted satt oppnoen få telefonbokser til felles avbenyttelse.Dessuten fikk administrasjonen, restaurantav-delingen og service-butikkene telefon tilknyttetsentralbordet.
Hotell Viking og telekommunikasjons anleggetog -utstyret der vil bli behandlet under avsnittetNyhetstjenesten.
Jordal Amfi. The switchboard here was abouthalf as big as the ones at Holmenkollen orBislett, having 1 operator's desk, 5 lines to HotelViking's switchboard (incl. one request line), 7lines to the Oslo long distance station (incl.request line) and 10 city lines. From the pressstand 4 foreign news agencies had direct linesto Hotel Viking, while 2 Oslo newspapers andthe NTB Agency had direct lines to their respec-tive headquarters. One foreign newspaper hada telephone line connected to the switchboard.For announcing results the press service had onedirect line from a booth in the stands to theiroffice in Hotel Viking. In the reception lounge10 telephones for the press were connected withthe local switchboard. Another 2 booths in thestands also had telephone connections with theswitchboard. These were used by press serviceassistants to inform journalists of incoming longdistance calls which they had requested.
Telegrams were dispatched by means of adirect connection from the reception room tothe main telegraph station.
Apart from these telephones, 4 city lines and14 connected telephones were available for ad-ministrative purposes.
Dæhlenenga switchboard had 6 city lines andone direct request line to Oslo long distancetelephone station. 5 telephone booths and 4 tele-phones for internal purpose were installed.
Billeting Areas. Sogn, Ullevål and Ila billetingareas all had rather small set-ups, intended fornormal demand, 10, 10 and 6 city lines respec-tively. This was considered somewhat insuffi-cient, but as it turned out, all traffic washandled quite satisfactorily. In each of theseplaces a switchboard was installed, having 60internal connections each at Sogn and Ullevål,24 at Ila.
Each "chef de mission" had his own workingroom with a telephone connected to the switch-board. Near the switchboard a few telephonebooths were set up for general use. Furthermorethe house administration, restaurant departmentsand service shops had telephones connected tothe switchboards.
Hotel Viking and its telecommunications in-stallations and equipment will be treated in thechapter on News Service.
52
Telefonopplegget på Jordal AmfiThe Telephone Set-Up at Jordal Amfi
Utenlandske aviser/Foreign newspapers . . . .
Norske aviser/Norwegian newspapers . . . . .
Org. komiteen/Organising Committee . . . . .
Telegrafverket/Telegraph Service . . . . . . . . .
Telefonboksene/Telephone booths . . . . . . . . .
Andre telefoner/Other telephones . . . . . . . . .
Sentralbordet/Switchboard . . . . . . . . . . . . . . . .
N. R. K./Norw. Broadcasting Corporation
Sum/Total
Privatlinjer til
Private lines to
Viking
4
–1
5
–
10
Oslo
–
2
1
7
20
30
Andreutgående
linjer
Otherexternal
lines
–
–
4
10
14
Sum
Total
4
2
1
1
422
20
54
Internelinjer
Internallines
1
–
2
–
10
14
–
–
27
Manuelleapparater
Manualapparatus
4
2
1
1–
2
–
10
CB-apparater
CB-apparatus
1
–
2
–
10
18
–
–
31
Telefonopplegget på DæhlenengaThe Telephone Set-Up at Dæhlenenga.
Utenlandske aviser/Foreign newspapers . . . . .
Norske aviser/Norwegian newspapers . . . . .
Org.komiteen/Organising Committee . . . . . . .
Telegrafverket/Telegraph Service . . . . . . . . . .
Telefonboksene/Telephone booths . . . . . . . . . .
Andre telefoner/Other telephones . . . . . . . . . .
Sentralbordet/Switchboard . . . . . . . . . . . . . . . . .
N. R. K./Norw. Broadcasting Corporation
Sum/Total
Privatlinjer tilPrivate lines to
Viking
1
–
1–
–
–
––
2
Oslo
–
1–
–
–10
11
Utgående linjerExternal lines
AndreOthers
–
5–
6–
11
SumTotal
1
–
1
1
5–
6
10
24
Internelinjer
Internallines
1
–
–
5
5
––
11
Telefonopplegget påinnkvarteringsstedene
The Telephone Set-Up atthe Billeting Areas
Telefoner til kontorer og for-
retninger/Telephones for camp
adm.stration and service shops
Telefoner for kvartersjefene/
Telephones for the "chefs de
mission" . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Tlf.bokser/Telephone booths
Sum/Total
Sentralbord/Switchboard . . . . .
Reserve . . . . . . .
By-linjer/Citylines
2
–
–
–
10
Sogn
Lokal-linjer/
Internallines
15
40
4
59
60
1
Tlf.-bokser/Phonebooths
–
–
4
–
–
–
By-linjer/Citylines
2
––
–
10
–
Ul l evå l
Lokal-linjer/
Internallines
16
38
4
58
60
2
Tlf.-bokser/Phonebooths
–
–4
–
–
–
By-linjer/Citylines
–
––
–
6
–
Ila
Lokal-linjer/
Internallines
6
15
2
23
24
1
Tlf.-bokser/Phonebooths
–
–
2
–
–
–
Norsk Rikskringkasting hadde dessuten 2 linjer til Ullevål og Sogn for eventuelle opptak./The Norwegian BroadcastingCorporation had 2 special lines from the Ullevål and Sogn camps to the Broadcasting Building.
53
––
–
–
–
– –
–
––
–
––
–––
–
–
–
54
OrganisasjonskomiteenOrganising Committee
ArbeidsutvalgetExecutive Committee
GeneralsekretærenSecretary General
SpesialkomiteerSpecial Committees
Billetter og dagsprogrammerTickets & Daily Programmes
DugnadVoluntary Assistance
Bobsleigh
Tekniske komiteerTechnical Committees
Bandy(Oppvisning/demonstration)
Emblem og plakaterEmblem & Posters
HelseMedical Services
InnkvarteringBilleting
IshockeyIce Hockey
KringkastingBroadcasting
Presse (nyhetstjeneste)Press (New Services)
LisenserLicensing
DatokomiteenDates -
General Programme
Ski
SkøyterSkating
Propaganda
Transport
TelekommunikasjonerTelecommunications
Utsmykning og seremoniellDecorations & Ceremonies
MottagelseReception Committee
DamekomiteenLadies' Committee
SamordningCoordination
ORGANISASJONSKOMITEENS VIRKSOMHET
ORGANISING THE GAMES
I
Organisasjonskomiteen for de 6. olympiskevinterleker, Oslo 1952, trådte sammen til sittførste møte 21. mars 1949. I og med at den varkonstituert og trådt i virksomhet, ble dennekomiteen direkte ansvarlig overfor Den inter-nasjonale olympiske komité.
Norges olympiske komité opphørte dermedå stå ansvarlig for arrangementet, og kunne kon-sentrere kreftene om den norske deltagelse ivinterlekene. Samtidig fikk da Organisasjons-komiteen en helt fri og nøytral stilling til allesider. Det var likevel intim kontakt mellomkomiteene, og viktige prinsippspørsmål ble løstunder felles rådslagninger.
I den første tid virket Norges olympiske ko-mités generalsekretær, Tormod Normann, somsekretær for Organisasjonskomiteen. Stillingensom generalsekretær for vinterlekene 1952 bleavertert våren 1949. Cand. jur. Rolf Petersen bleansatt og tiltrådte stillingen 15. september 1949.
Arbeidet måtte legges opp fra grunnen av —kontorer måtte skaffes, innredes og utstyres, ogpersonale ansettes.
Anleggskomiteen var forlengst i full gangmed sine oppgaver da Organisasjonskomiteentok fatt på sitt arbeid, og kontakten var slutteti og med at Anleggskomiteens formann og nest-formann ble med i Organisasjonskomiteen. Allemøteprotokoller ble utvekslet mellom komiteene,og Organisasjonskomiteens generalsekretær del-tok i Anleggskomiteens møter. På denne måtenble det etablert et intimt og smidig samarbeid,som fikk hele det store maskineriet til å løpejevnt og knirkefritt.
Organisasjonskomiteens formann og begge nest-formennene dannet Arbeidsutvalget, Det ble aldri
The Organising Committee for the VI OlympicWinter Games, Oslo 1952, had its first meetingMarch 21, 1949. From the moment it was estab-lished and began to function, it became directlyresponsible to the IOC.
The Norwegian Olympic Committee was nowno longer responsible for the arrangements, andcould concentrate on Norwegian participationin the Winter Games. At the same time theOrganising Committee occupied an entirely freeand neutral position. Nevertheless there wasclose contact between both committees, and theycame together occasionally to discuss importantissues.
To begin with the Secretary General of theNorwegian Olympic Committee, Mr. TormodNormann, served as Secretary General for theOrganising Committee. This position was adver-tised in the spring of 1949 and Mr. Rolf Petersenwas appointed and took over the job on Septem-ber 15, 1949.
The work was started from scratch. Officeshad to be provided, furnished and equipped,personnel had to be hired.
The Installations Committee had been workingfor some time on its projects, when the Organ-ising Committee began to function, and closecontact was achieved when the Chairman andVice-Chairman of the Installations Committeejoined the Organising Committee. Minutes fromall meetings were exchanged among these com-mittees, and the Secretary General of the Organ-ising Committee took part in the InstallationsCommittee's meetings. In this way a close co-operation was established, which made every-thing run smoothly.
55
Organisasjonskomiteen Organising Committee
foretatt noen formell kompetansefordeling elleroppdeling av saker eller saksområder. Arbeids-utvalget hadde hyppigere møter, i alt 33 proto-kollerte møter, hvor 273 saker ble behandlet,foruten ganske mange uformelle konferanser.Organisasjonskomiteen hadde i alt 28 møter,hvor den behandlet 335 saker, dertil også alleArbeidsutvalgets møteprotokoller som referat-saker. Arbeidsutvalget tok stilling til alle spørs-mål som måtte avgjøres hurtig, og sakene blealltid forelagt den samlede Organisasjonsko-mité på første etterfølgende møte. Dette visteseg å være en meget smidig og hensiktsmessigordning.
Utad opptrådte i alminnelighet generalsekre-tæren på Organisasjonskomiteens vegne, i viktigeog større saker ofte sammen med formannenalene eller hele Arbeidsutvalget. Innad var gene-ralsekretæren bindeleddet mellom Organisasjons-komiteen og Arbeidsutvalget på den ene side ogalle spesialkomiteene på den andre, han varøverste administrative sjef og ledet det dagligearbeid i sekretariatet med de spesialavdelingersom etter hvert ble opprettet.
Etableringen av sekretariatet begynte 15. sep-tember 1949. Anleggskomiteen stilte et par avsine kontorrom på Bislett Stadion til rådighet.I alt var det her bare 5 kontorrom med fellesekspedisjon, men dette var tilstrekkelig i de første15-16 måneder. Først i 1951, et år før vinter-lekene, begynte utbyggingen av sekretariatet ogoppdelingen i spesialavdelinger, for å møte densterkt økende arbeidsmengde.
Det ble da også nødvendig å skaffe mer kontor-plass. Fra august/september 1951 og utover høs-ten ble det etter hvert innredet kontorer og eks-pedisjonsrom i det nye Hotell Viking, som blesekretariatets hovedkvarter under vinterlekene.Fra r. april 1952 og til den endelige avviklingi august var sekretariatets kontorer igjen påBislett.
The Organising Committee's Chairman andboth Vice-Chairmen formed the Executive Com-mittee. No formal division of responsibility orallotment of tasks ever took place. The ExecutiveCommittee had frequent meetings, altogether 33formal meetings, in which 273 questions weredealt with, and in addition, many informalconferences. The Organising Committee had al-together 28 meetings in which 335 matters weredealt with, in addition to all minutes from themeetings of the Executive Committee.
The Executive Committee made the decisionson all questions which had to be settled immedi-ately, and which in turn were always presentedto the assembled Organising Committee at theirnext meeting. This procedure proved to be mostsatisfactory.
In all outside matters the Secretary Generalrepresented the Organising Committee, thoughoften joined by the Chairman or by the entireExecutive Committee when very important issueshad to be dealt with. Internally, the SecretaryGeneral was the connecting link between theOrganising Committee and Executive Committeeon the one hand, and all the separate sub-com-mittees on the other. He was the chief admini-strator and supervised the daily work.
The Secretariat was established on the 15th ofSeptember 1949. The Installations Committeeput two office rooms at Bislett Stadium at itsdisposal. It was not until 1951, one year beforethe Winter Games, that extension of the Secre-tariat and its division into special departmentswas commenced.
More office space then became necessary. FromAugust-September 1951 and on into the autumn,offices were gradually equipped and set up in thenew Hotel Viking, which became the head-quarters of the secretariat during the WinterGames. From the 1st of April 1952, the secre-tariat's offices were transferred to Bislett.
Høsten 1949 tok Organisasjonskomiteen oppspørsmålet om hvordan den skulle finansiere sinvirksomhet.
Det olympiske charters artikkel 8 bestemmer:«All nettoinntekt og kapitalverdi som er inntjentved avholdelsen av de olympiske leker (etter at
In the fall of 1949 the Organising Committeetook up the question of financing its activities.
Article 8 of the Olympic Charter lays down:"All profits and funds derived from the holdingof the Olympic Games (after payment of all pro-per expenses in connection with their organisa-
56
Finansordningen Finance
alle nødvendige utgifter forbundet med organi-seringen av lekene og avgift til CIOs fond erbetalt), skal overlates til den nasjonale olympiskekomité i det land hvor lekene har foregått og skalnyttes til fremme av den olympiske bevegelse ogtil beste for amatøridretten.»
Organisasjonskomiteen regnet med at OsloKommune ville sikre finansieringen av dens virk-somhet, dvs. av alle nødvendige tiltak i for-bindelse med selve arrangementet av vinterlekene.Fra kommunens side kom dette også formelt tiluttrykk i et formannskapsvedtak allerede 17. feb-ruar 1949.
I et brev av 27. oktober 1949 til Oslo Kom-mune gjorde Organisasjonskomiteen rede for sinearbeidsoppgaver og ga et foreløpig overslag overantatte inntekter og utgifter. Man regnet med atselve arrangementet ville gi betydelig overskudd,selv med vanlig baneleie. Imidlertid fant mandet også rimelig at rene provisorier og helt spesi-elle anleggsutgifter, som utelukkende skulle tjenevinterlekenes formål, i størst mulig utstrekningburde dekkes av de inntekter vinterlekene villegi. Ikke minst viktig var det for Organisasjons-komiteen straks å få etablert en fast økonomiskordning, fordi utgiftene begynte å løpe i annethalvår av 1949, mens det alt vesentlige av inn-tektene først ville komme inn i januar og februar1952.
Arbeidsutvalget og generalsekretæren førte såforhandlinger med finansrådmannen i Oslo, EgilStorstein, som la frem saken i en innstilling av19. november 1949.
Bystyret vedtok å yde økonomisk støtte tilOrganisasjonskomiteen etter de retningslinjer somvar trukket opp av finansrådmannen i innstil-lingen (bystyresak nr. 68 for 1949-50).
I hovedsaken gikk ordningen ut på at OsloKommune påtok seg alle utgifter til arrange-mentet av vinterlekene mot å få alle inntekter.Oslo Kommune forbeholdt seg å føre løpendekontroll med alle økonomiske saker, som derformåtte legges an etter kommunalt mønster, dogmed de tillempninger som virksomhetens spesiellekarakter gjorde nødvendig.
For hvert budsjettår måtte Organisasjonskomi-teen fremlegge et budsjett og kunne bruke debevilgninger som bystyret stilte til rådighetinnenfor rammen av de budsjettforutsetningersom kommunen vedtok. Disposisjoner ut overdenne ramme, spørsmål om overskridelser, over-
tion and of any contribution to the funds of theInternational Olympic Committee) are paid tothe National Olympic Committee of the countryholding the Games and are necessarily appliedfor the promotion of the Olympic movement orthe development of amateur sport."
The Organising Committee counted upon theMunicipality of Oslo to finance its activities, thatis all undertakings necessary for the organisationof the Winter Games. This was expressed form-ally by the Municipality in a decision of the CityCouncil as early as February 17, 1949.
In a letter to the Municipality on October 27,1949 the Organising Committee outlined itsvarious tasks and made a tentative estimate ofrevenues and expenses. It was estimated that thearrangement itself would render a considerablesurplus even if rent was to be paid for thevarious arenas. Furthermore it was consideredreasonable that provisional installations and spe-cial equipment which would solely be used forthe Winter Games should as far as possible bepaid out of revenues accruing from the Games.Not least important for the Committee was animmediate establishment of a definite financialprocedure, as expenses presented themselvesduring the last half of 1949 while the major partof the revenue would not come in until Januaryand February of 1952.
The Executive Committee and the SecretaryGeneral negotiated with the Financial Coun-cillor of Oslo, Egil Storstein, who presented thecase in a statement on November 19, 1949.
The City Council decided to render financialsupport to the Organising Committee in accord-ance with directives laid down by the FinancialCouncillor in the above mentioned statement.
Briefly the arrangement was as follows: TheMunicipality of Oslo took the responsibility ofall expenses in connection with the organisationof the Winter Games, in return for all revenues.The Municipality of Oslo reserved the right tohave (running) control of all financial matterswhich consequently had to be organised in accor-dance with municipal procedure although specialadjustments were made because of the nature ofthe undertaking.
For each fiscal year the Organising Committeehad to present a budget and it was then allottedcertain amounts within the framework of themunicipal budget. Expenditures beyond these
57
førsler og tilleggsbevilgninger skulle på forhåndforelegges formannskapet til godkjennelse.
For at Kommunen til enhver tid kunne følgekomiteens økonomiske disposisjoner og ha over-sikt over den finansielle stilling, skulle finansråd-mannen tilstilles møteinnkallelser med dagsorden(saksliste) og møtereferater. Finansrådmanneneller hans stedfortreder, finanssekretaer ArnljotEngh, deltok jevnlig i Organisasjonskomiteensmøter, noe som i vesentlig grad bidro til å lettebehandlingen av økonomiske spørsmål.
Videre skulle kasse- og regnskapskontrollenutøves av kommunerevisjonen som løpende revi-sjon.
For Oslo Kommune var det naturlig å se inves-teringer og utgifter i forbindelse med vinterlekeneunder ett, uansett om de gjaldt anleggene ellerarrangementet. Kommunen forbeholdt seg derforat inntektene i sin helhet måtte gå til dekningav Kommunens utlegg. Skulle inntektene over-stige Kommunens samlede utgifter til anleggeneog arrangementet, var det forutsetningen at netto-overskuddet skulle «nyttes til fremme av denolympiske bevegelse og til beste for amatør-idretten».
Organisasjonskomiteen gjorde gjeldende at va-rige anlegg, som ville gi Kommunen inntekteretter vinterlekene, ikke burde belastes vinter-lekenes regnskap. Kommunen gikk med på atspørsmålet om delvis refusjon for inntektsbrin-gende anlegg av varig verdi kunne tas opp nårdet endelige økonomiske resultat av lekeneforelå.
For imidlertid å imøtekomme charterets be-stemmelse i mer konkret form tok Organisasjons-komiteen allerede under de innledende finans-forhandlinger opp spørsmålet om avsetning avet fast beløp til Norges olympiske komité, ansatttil kr. 300 000. Foruten charterets bestemmelsemåtte man også ta hensyn til at Norges olympiskekomité ville få reduserte inntektsmuligheter ogi mange henseende større økonomiske byrder,nettopp fordi lekene skulle arrangeres i Norgeog fordi hele arrangementet var overlatt til etannet organ, Organisasjonskomiteen. Oslo Kom-mune gikk med på at dette spørsmål kunne tasopp til behandling i forbindelse med Organisa-sjonskomiteens budsjettforslag.
Under enhver omstendighet ville utbygningenav anleggene og vinterlekene i seg selv bli «tilfremme av den olympiske bevegelse og til beste
allotments had to be approved in advance bythe City Council.
To enable the Municipality to check on thefinancial transactions and status of the Com-mittee at any given time, the Financial Council-lor was to be sent announcements of all meetingswith agendas as well as minutes from meetings.The Financial Councillor or his deputy, FinancialSecretary Arnljot Engh, took part regularly inthe meetings of the Organising Committee. Thisgreatly facilitated the procedure in financialmatters. Funds and accounts were to be auditedregularly by the City Auditors.
For the Municipality of Oslo it seemed naturalto regard all investments and expenses relatingto the Winter Games as a whole, whether connec-ted with installations or organisation. It there-fore reserved the right to use all revenues tocover expenses paid by the Municipality. Shouldthe revenues exceed the total expenses for instal-lations and organisation it was decided to usethe surplus for "promotion of the Olympic move-ment and the benefit of amateur sports".
The Organising Committee argued that perma-nent installations which would give the Munici-pality revenues even after the Winter Gamesshould not be debited to the accounts of theWinter Games, and the Municipality agreed toconsider the question of partial reimbursementof expenses for installations with a permanentvalue when the financial result of the WinterGames was finally evident.
To meet the specifications of the Charter ina more concrete form the Organising Committeesuggested during the initial financial discussionsthat a fixed amount of kr. 300,000 be allottedto the Norwegian Olympic Committee. Besidesthe rules of the Charter one had to consider thatthe committee's income would be reduced andin many ways expenses increased just becausethe Games were to be held in Norway and thewhole arrangement was left to a different body,the Organising Committee. The Municipalityagreed to consider this suggestion in connectionwith the budget proposed by the OrganisingCommittee.
In any event the installations and the Gamesthemselves would be something "for the promo-tion of the Olympic movement and the benefitof amateur sports" while a considerable amountseemed secured for the Norwegian Olympic
58
for amatøridretten», og dertil syntes et betydeligbeløp å være sikret Norges olympiske komité.Organisasjonskomiteen fant dette fullt tilfreds-stillende og aksepterte finansordningen med OsloKommune slik som skissert ovenfor.
Dermed sto Oslo by alene som vinterlekenesgarant. Takket være de bevilgende kommunalemyndigheters ubetingede — og dristige — garantivar lekenes økonomi trygget i enhver henseendebåde når det gjaldt anleggene og arrangementet.
Spørsmålet om en særskilt avsetning til Norgesolympiske komité ble tatt opp i forbindelse medOrganisasjonskomiteens budsjettforslag og god-kjent av bystyret. Kr. 300 000 ble således over-ført til Norges Olympiske komité.
Senere fikk Norges olympiske komité ytter-ligere kr. 50 000 for direkte tjenester som denydet Organisasjonskomiteen ved salg av olympia-nålen og for kontor og kontorhjelp til Organisa-sjonskomiteens lisenskontor.
Committee. The Organising Committee consider-ed this perfectly satisfactory and accepted thefinancial arrangement as outlined above.
Thus the City of Oslo alone guaranted theorganisation of the Winter Games. Thanks tothe unconditional—and daring—backing of themunicipal authorities the economy of the Gameswas secured in every respect both with regardto the installations and to the organisation ofthe Games.
The question of a special allotment to the Nor-wegian Olympic Committee was considered inconnection with the budget proposal and ap-proved by the City Council. Kr. 300,000 werethus transferred to the committee.
Later the N. O. C. further received kr. 50,000for services directly rendered the OrganisingCommittee through sales of an "Olympic pin"and placing office space and personnel at thedisposal of the licensing committee.
Budsjetteringen innebar — naturlig nok —mange usikkerhetsmomenter. Vær og vind ogføre, og publikums innstilling til arrangementerog inntektsbringende tiltak er usikre holdepunk-ter. Men totalt var de budsjetterte inntekter ogutgifter forbausende lite avvikende fra de ende-lige regnskapstall.
Sammenligningen av budsjett og regnskap vistefor enkelte poster en parallellforskyvning avbeløpene oppover, fordi Organisasjonskomiteengjennomgående opererte med netto-anslag, menskommunen bruker brutto-budsjettering. Såledesskulle — etter kommunalt mønster — f. eks. allinnkvarteringsformidling ha vært budsjettert påinntektssiden med det totale formidlingsbeløp ogpå utgiftssiden med det totale leiebeløp + for-midlingsprovisjoner og andre utgifter. Organisa-sjonskomiteen fant det både uhensiktsmessig ogunødvendig å forsøke å forhåndskalkulere slikeposter, fordi grunnlaget var høyst usikkert ogfordi inntekter og utgifter på det nærmeste villemotsvare hverandre.
For det faktiske økonomiske resultat var detteselvsagt uten betydning.
Organisasjonskomiteen la meget arbeid i bud-sjetteringen å søkte overalt å begrense utgifteneså langt som det var forenlig med en riktig og
The budgets entailed—naturally—many uncer-tain factors: Weather, snow and ice conditionsand the attitude of the public to the events andmoney-making efforts. Altogether, however, thediscrepancy between budget and actual accountsfigures was surprisingly small.
A comparison of budget and accounts showsin some cases similar increases of both incomeand expenses as the Organising Committee on thewhole employed net sums while the Municipalityuse gross amounts in its budgets. According tomunicipal procedure, for instance, billeting pro-curement would be budgeted as income with totalprocurement amounts, and as expenses with thetotal rental amounts plus commission and variousexpenses. The Organising Committee consideredit unnecessary and impractical to attempt advanceestimates along these lines as the basis was veryuncertain, and income and expenses would bevery nearly equal.
This difference in procedure had—of course—no effect on the actual financial result.
The Organising Committee made great effortsin its budgeting to limit expenses as much aspossible in accordance with a correct and satis-factory arrangement. This established a confidentrelationship with the Municipality of Oslo which
59
Budget and AccountsBudsjett og regnskap
forsvarlig gjennomføring av arrangementet. Der-ved oppnådde man et tillitsforhold til Oslo Kom-mune, som også ga de bevilgninger Organisasjons-komiteen ba om. I denne forbindelse bør detunderstrekes hvor viktig det var at finansråd-mannen, som skulle forelegge sakene for de be-vilgende myndigheter, alltid var fullt orientertom problemene og deltok i behandlingen avOrganisasjonskomiteens økonomiske saker.
Budsjettmessig ser bildet slik ut:
in turn granted the money which the Committeeasked for. It should be stressed in this connectionhow important it was that the Financial Coun-cillor who was to take these requests up with theauthorities, was kept constantly informed aboutall economic problems and took part in all dis-cussions regarding economic dispositions of theOrganising Committee.
This is how the budget appears:
Utgifter i alt/Total Expenses . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Overført til Norges Olympiske Komité/Transferred to the
Norwegian Olympic Committee . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
1949/1952 bevilget ordinært/1949/1952 Ordinary Budget . . . .
1949/1952 tillegg (forhåndsgitt)/1949/1952 additional (advance
grants) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
1952/1953 bevilget ordinært/1952/1953 ordinary budget . . . . .
Des. 1952 overført fra Anleggskomiteens regnskap/Dec. 1952
transferred from Accounts of Installations Committee . . . . . .
Effeketiv budsjettoverskridelse/Net Excess of Budget . . . . . . . . .
kr.
»
»
»
»
2 486 000
150 000
25 000
232 000
145 000
kr.
»
2 688 000
350 000
kr. 3 038 000 kr. 3 038 000
Organisasjonskomiteens regnskaper ble ved av-viklingen av sekretariatet i august 1952 overførttil finansrådmannens administrasjon. Ved års-skiftet var det bare noen få mindre poster somsto uoppgjort, og disse oppveiet hverandre på detnærmeste på utgifts- og inntektssiden.
Omsetningen over Organisasjonskomiteensregnskaper utgjorde vel 15 millioner kroner.Oppstillingen på neste side viser med rundebeløp netto utgifter og inntekter ved selve arran-gementet av vinterlekene.
I noen grad er postene nærmere forklart ogmer spesifisert under behandlingen av de enkeltesaker, der hvor videre opplysninger er av inter-esse, se f. eks. avsnittet om inntektsbringendetiltak.
Posten administrasjon, forberedende arbeideromfatter lønninger, husleie, kontorhold, telefonog porto for sekretariatet med alle avdelingerog servicekontorer. Videre er inventar medregnetmed netto utgiftsbeløp (ca. 60 % av innkjøps-
The accounts of the Organising Committeewere transferred to the administration of theFinancial Councillor when the Secretariat ceasedoperating in August 1952. By the end of the yearonly minor items were outstanding.
The balance of the accounts of the OrganisingCommittee amounted to more than 15 mill. kr.On p. 61 is shown (in round figures) net incomeand expenses of the actual arrangement of theWinter Games.
To some extent the separate items are explainedand specified when dealing with the various mat-ters where further details may be of interest. Seefor instance the chapter on Money-making Pro-jects.
Administration, Preparatory Works includeswages, rent, office expenses, telephone and post-age for the Secretariat and all its departmentsand service offices. Inventory is included with itsnet purchase price less income by sales (about60 p. c. was covered by realization sales while
60
I n n t e k t e r / R e c e i p t s k r . 4 1 8 2 0 0 0 :
Billettsalg/Ticket Sales . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Inntektsbringende tiltak/Moneymaking Projects . . . . . . . . .
U t g i f t e r / E x p e n d i t u r e s k r . 2 6 8 8 0 0 0 :
Administrasjon, forberedende arbeider/Administration, Pre-
paratory Works . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Propaganda, plakater, informasjonsblad/Propaganda, Post-
ers, News Bulletin . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Diverse trykksaker, brosjyrer/Printed Matters, Pamphlets
Billett-trykning, salgsbrosjyrer og annonser for billettsalg
og innkvartering/Printing of Tickets and Ticket Sales
Pamphlets, Advertising . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Stevne- og arrangements-utgifter/Arrangement Expenses,
Sports Events . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Innkvartering og transporter for aktive deltagere/Billeting
and Transportation for Competitors . . . . . . . . . . . . . . . .
herav innbetalt pensjon/Board and Lodging Receipts . . .
Spesielle tekniske installasjoner og innredningsarbeider i
Hotell Viking/Special Technical Installations and Fur-
nishing at Hotel Viking . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
O v e r s k u d d / S u r p l u s k r . 1 4 9 4 0 0 0 :
Herav overført til Norges olympiske komité/Of this Trans-
ferred to the Norwegian Olympic Committee . . . . . . . . . .
og til Oslo Kommune/and to Oslo Municipality . . . . . . .
kr.
»
»
154 500
24 500
129 000
»
»
1 007 000
667 000
kr.
»
»
»
»
»
»
1 199 000
308 000
734 000
340 000
107 000
350 000
1 144 000
kr.
»
3 610 000
572 000
kr. 4 182 000 kr. 4 182 000
summen ble innvunnet ved realisasjon, mens endel utstyr ble avgitt uten vederlag til kommunaleinstitusjoner). Dertil kommer avgift til CIO, me-daljer, diplomer, jakkemerker (badges) m. v.
Store poster under stevne- og arrangementsut-gifter var isoppbygging av bobsleighbanen, tran-sporter og mannskap til skibakker og løyper,særlig på Norefjell og i Rødkleiva på grunn avsnøforholdene, videre billettører og kontrollørerved stevnene, materiell for konkurranser og sere-monier, musikkavgifter o. m. a. Brukbart mate-
some equipment was handed over free of chargeto municipal institutions). Other items are feesto the IOC, medals, diplomas, badges, etc.
Large items under Arrangement expenses, sportsevents were: Building of ice curves in the bob-sleigh run, transportation and personnel for skiruns, hills and trails (particularly Norefjell andRødkleiva), ticket vendors and collectors, equip-ment for competitions and ceremonies, musicrecording fees, etc., etc. Equipment which couldstill be used was handed over to the municipal
61
riell ble overlatt Oslo idrettsvesen og Foreningentil Skiidrettens Fremme.
I tillegg til ovennevnte utgifter kommer om-kostningene til utsmykning av byen og idretts-anleggene som ble dekket av Oslo Kommunedirekte under egen bevilgning på kr. 231 000,hvorav kr. 220 000 ble brukt (se Utsmykning).
Sammenholdt med Anleggskomiteens regnskapser man da at Oslo Kommunes netto utlegg i for-bindelse med vinterlekene var ca. kr. 10 740 000.Bevilgningene ble gitt over 5 år med tyngden avbeløpet i 1950/51 og 1951/52.
sports administration and to the Association forthe Promotion of Skiing.
In addition to expenses listed above the Muni-cipality made a separate grant of 231,000—ofwhich 220,000 was spent—for decoration of thecity and the arenas.
A comparison with the accounts of the Instal-lations Committee shows that net expenses of theMunicipality of Oslo in connection with theWinter Games amounted to 10,740,000 kroner.The money was granted during a five-year period,notably in 1950/51 and 1951/52.
På samme måte som Anleggskomiteen gjorde,nedsatte Organisasjonskomiteen en rekke spesial-komiteer til å forberede og forestå arbeidet innen-for hvert spesialfelt. Der hvor de arrangements-messige oppgaver hadde tilknytning til bygnings-og anleggsarbeidene, ble det som regel ogsåoppnevnt medlemmer som allerede var med iAnleggskomiteens spesialkomiteer. Organisasjons-komiteens spesialkomiteer var også innbyrdes for-bundet ved at de spesialkomiteer hvis arbeids-områder grep over i hverandre, var gjensidigrepresentert hos hverandre. (Således var f. eks.medlemmer av pressekomiteen og kringkastings-komiteen også med i telekommunikasjonskomi-teen.) Dermed sikret man seg den nødvendigekoordinering av arbeidene. Ordningen viste segbåde hensiktsmessig og effektiv.
Dessuten gikk møtereferatene til sekretariatet,som sendte dem videre til alle komiteer og enkelt-personer som kunne tenkes å være interessert.
Alle komitémedlemmer arbeidet helt og holdentpå frivillig basis. Komiteene holdt møter og kon-feranser, foretok befaringer og drev undersøkelserfor å tilrettelegge sakene. Sekretariatet utførtedet daglige arbeid, og etter hvert som arbeids-mengden økte, fikk de enkelte komiteer egenlønnet sekretær.
Spesialkomiteenes økonomiske disposisjonermåtte forelegges for og godkjennes av Organisa-sjonskomiteen, Arbeidsutvalget eller generalsek-retæren før de kunne settes i verk.
For å få drøftet enkelte viktige saker i et størreforum, og fremfor alt for å holde alle komiteerorientert om utviklingen av det forberedendearbeid, ble det med lengre mellomrom holdt møter
Similarly to the Installations Committee theOrganising Committee also formed several specialsubcommittees to prepare and supervise the workwithin each special sector. Where arrangementshad some connection with building and installa-tion work, several specialists were members ofboth the organising and the installations subcom-mittees. The subcommittees of the OrganisingCommittee were also connected through jointmembers (i. e. members of the press and broad-casting committees were also members of thetelecommunications committee). This ensuredcoordination and proved a most efficient andsuitable arrangement.
Furthermore minutes from all meetings weresent to the Secretariat which passed them on toall other committees and persons which might beconcerned or interested.
All committee members worked entirely on avoluntary basis. The committees held meetingsand conferences, arranged excursions and carriedout research and investigations to prepare mat-ters. The Secretariat carried out the routine workand as the amount of work increased each com-mittee had its paid secretary.
Economic transactions of the subcommitteesalways had to be approved by the OrganisingCommittee, its Executive Committee or the Secre-tary General—according to their importance andscope—before they could be carried out.
To discuss certain important matters in alarger forum and mainly to keep all committeesposted with regard to the development of prepa-ratory work, meetings were held at intervals inthe so-called coordination committee which con-
62
Organisasjon Organisation
i den såkalte samordningskomité, som var sam-mensatt av Organisasjonskomiteens arbeidsutvalgog formennene i alle spesialkomiteer.
Idrettskomiteene ble gjerne kalt «tekniskekomiteer», for terminologisk å skille dem ut frade øvrige spesialkomiteer.
sisted of the Executive Committee of the Organis-ing Committee and the chairmen of all sub-com-mittees.
The sports committees were called "technicalcommittees" to distinguish them from the otherspecial sub-committees.
Alle daglige gjøremål, alle løpende forretnin-ger skulle utføres av det lønnede personale i sek-retariatet. Undersøkelser skulle foretas, sakeneskulle utredes og forelegges vedkommende råd-givende komité eller også Organisasjonskomiteeneller Arbeidsutvalget direkte.
La det med én gang være sagt: Det haddeikke vært mulig — med det relativt fåtallige per-sonale i sekretariatet — å overkomme arbeidet,hvis ikke de frivillige komitémedlemmer selvhadde påtatt seg å utføre en betydelig del avdet daglige arbeid for vedkommende komité.Særlig gjaldt det i den første tid under forbe-redelsene.
Utover i 1951 økte arbeidsmengden voldsomt,og spesialiseringen innen sekretariatet måtte tatil. Først ble det da ansatt en sekretær for dekomiteer hvis saksområde og arbeidsomfanggjorde det nødvendig. Etter behov fikk så hversekretær en eller flere assistenter og fungerte dasom leder for sin avdeling innen sekretariatet.Etter hvert ble det opprettet spesialavdelinger for
1. Innkvartering, 2 avdelinger:a) Leirene (for aktive og ledere)b) Hoteller, privat innkvartering, masse-
innkvartering2. Billetter og dagsprogrammer3. Transport4. Nyhetstjenesten
a) Presse, radio, foto, filmb) Telekommunikasjonsteknisk avdeling
5. Bobsleigh6. Ishockey7. Ski8. Skøyter
Med tanke på det store antall trykksaker sommåtte til, ble en trykningskonsulent engasjert ifebruar 1951, direkte knyttet til generalsekretæ-ren. Han fikk da til oppgave å utarbeide innhold
All routine work was to be handled by thepaid personnel in the Secretariat. Investigationswere carried out, various matters elaborated andreferred to the relevant consultant sub-committeeor directly to the Organising Committee or itsExecutive Committee.
It should be stressed that it would have beenvirtually impossible to cope with all this work—the Secretariat personnel being relatively smallin number—if the voluntary committee membershad not themselves carried out a large amount ofthe routine work for their committee. Thisapplied particularly in the first period.
During 1951 the amount of work increasedtremendously and the Secretariat had to startorganising its special sections. To begin with asecretary was engaged for each committee wherethe scope and amount of work made this neces-sary. As the need arose each secretary was givenone or more assistants and acted from then on ashead of his section of the Secretariat. The follow-ing special sections were gradually established:
1. Billeting—2 sub-sections:a) Billeting areas (competitors and coaches).b) Hotels, private accommodation, group bil-
leting.2. Tickets and daily programmes.3. Transportation.4. News service:
a) Press, wireless, photography, film.b) Telecommunications, technical section.
5. Bobsleigh.6. Ice hockey.7. Skiing.8. Skating.
Considering the great amount of printed mat-ter required a printing consultant was engagedin February 1951, directly subordinated to theSecretary General. His task was to work out
63
AdministrationAdministrasjon
og utstyr sammen med rette vedkommende innensekretariatet, tilrettelegge sakene typografisk ogovervåke trykningen. Oppgavene var mange ogforskjelligartet, og det viste seg å være særdelesnyttig og hensiktsmessig å ha en spesialist til åta seg av trykksakene.
Tallet på funksjonærer varierte sterkt, altetter arbeidsmengden. Avdelingenes arbeids-top-per ble avviklet ved å sette inn sekretariatetsstab, og ved at det ble utført en god del arbeid påovertid, særlig i januar og februar 1952. Detteviste seg å være både rasjonelt og effektivt, fordiflere folk ville ha medført større plassbehov, merutstyr og mer tid til opplæring.
En forholdsvis stor økning av personalstyrkenmåtte likevel til i januar og februar 1952, menfor størstedelen var dette nødvendig service- ogekspedisjonsbetjening i innkvarterings-, billett-og presseavdelingene, for å møte innrykket avidrettstropper, offisielle gjester, nyhetstjenestensfolk og publikum.
Tabellen på side 65 viser funksjonærtallene ide tre år Organisasjonskomiteens sekretariat vari virksomhet. Den angir det høyeste antall be-skjeftigede funksjonærer (inkl. bud) i måneden,uansett om enkelte har arbeidet hele månedeneller bare en del av den. Nettopp der hvormånedstallene er høyest, var det en større del somble ansatt for en enkelt oppgave som kunne ta franoen dager opptil to-tre uker. Særlig var dettetilfelle i januar, februar og mars 1952.
Administrasjonen og betjeningen på de tre inn-kvarteringsstedene — Sogn, Ullevål og Ila — erikke tatt med i oppgaven. Her var maksimal-tallene i januar, februar og mars 1952 henholds-vis 11, 48 og 12. De omfatter leirsjefer, oldfruer,assistenter, telefonbetjening, vaktmestre, port-vakter, nattvakter, bud m. v. Dertil kommerrengjøringshjelp, videre kjøkken- og restaurant-personale, engasjert av restauratørene som påtokseg all matservering på innkvarteringsstedeneetter avtale med Organisasjonkomiteen.
Oppgaven omfatter heller ikke billettører,kontrollører og banepersonalet på konkurranse-stedene, hvor det faste personalet på hvert stedgjorde tjeneste, foruten et stort antall frivilligetil avviklingen av selve konkurransene.
Funksjonsfordelingen innen sekretariatet toksikte på at avdelingene skulle arbeide mest muligselvstendig. Hver avdeling hadde eget arkiv ogdirekte korrespondanse utad innen sitt arbeids-
contents and form of pamphlets, booklets etc. incooperation with the relevant authority in theSecretariat, prepare all manuscripts for printingand supervise the printing itself. There weremany and varied problems and it proved veryuseful to have a specialist in charge of all printedmatter.
The number of employees varied greatly ac-cording to the amount of work. Congestion inany one section was avoided by deploying thestaff of the Secretariat and through over-timework, particularly during January and February1952. This turned out to be rational as well asefficient as a larger staff would have demandedmore office space, equipment and training time.
A considerable increase in the number of per-sonnel was nevertheless unavoidable in the be-ginning of 1952, mainly servicing personnel inthe billeting, tickets and press sections, to meetthe influx of competitors, official guests, newsmenand spectators.
The form on page 65 shows the number ofemployees during the three years the Secretariatexisted. It lists the largest number in one month,regardless of whether any of the persónnel inquestion worked only part of this month. Justwhere the monthly figure is at a maximum anumber of employees were engaged for a jobwhich might take from a few days to 2 or 3weeks. This was particularly the case in Janu-ary, February and March 1952.
The staff at the three billeting areas Sogn,Ullevål and Ila are not included in the tables.The maximum numbers were in January, Febru-ary and March 1952: 11, 48 and 12 respectively,including camp chiefs, hostesses, assistants, tele-phone personnel, caretakers, doormen, nightwatchmen, messengers etc. In addition cleaningwomen and restaurant personel were hired bythe caterers which were in charge of each estab-lishment in accordance with contracts with theOrganising Committee.
The tables do not include ticket collectors,control personnel and technicians of the variousarenas, where the permanent personnel wereassisted by a great number of volunteers whenarranging the actual competitions.
Distribution of tasks within the Secretariatwas done with the aim in mind that each sectionshould work as independently as possible, withits own files and direct correspondence concern-
64
Antall funksjo-nærer i Organisa-sjonskomiteenssekretariat
19491950
1951
1952
Oktober .Januar . .Oktober .Januar . .April. . .Juli . . .August . .September.Oktober .NovemberDesember .Januar . .Februar . .Mars . . .April . . .Mai . . .Juni . . .Juli . . .August . .
Sent
ralk
onto
rer
Cen
tral
Off
ice
233367999
10131317965443
Innk
vart
erin
gsav
d.B
illet
ing
Off
ice
136999
13171718221254211
Bill
etta
vd.
Tic
ket O
ffic
e
111236
1121
5
Tra
nspo
rt a
vd.
Tra
nspo
rt O
ffic
e
1111122711
Nyh
etst
jene
sten
New
s Se
rvic
e
1122357
1328
31
Bob
slei
gh
111
Isho
ckey
Ice
Hoc
key
111112
Ski
1111122586
Skoy
ter
Skat
ing
11
Sum
Tot
al
2346
1420232430394865
10737139654
Employees inthe Secretary ofthe OrganisingCommittee
OctoberJanuaryOctoberJanuaryAprilJulyAugustSeptemberOctoberNovemberDecemberJanuaryFebruaryMarchAprilMayJuneJulyAugust
19491950
1951
1952
felt. Innkvarteringskontoret, billettkontoret ogpresseavdelingen hadde egne regnskapsførere ogkasserere, mens hovedbokholderiet, lønningskon-toret og hovedkassen var i sentralkontoret. Alleviktige saker ble forelagt generalsekretæren,ansettelse av personale, innkjøp og økonomiskedisposisjoner måtte alltid forelegges kontorsjefenog/eller generalsekretæren.
Kontakten mellom avdelingene ble opprett-holdt gjennom direkte rapportvirksomhet oginterne konferanser mellom generalsekretæren,kontorsjefen og avdelingssjefene.
Administrasjonens vanskeligste problem var åskaffe kvalifisert personale til helt spesielle ar-beidsoppgaver og til de mest kortvarige jobber.
ing its own field. The billeting, ticket and presssections had their own accountants and treasurers,while the main accounting office, pay office andcashier's office were all in the central office.All important matters, engaging personnel, pur-chases and other financial transactions had to bereferred to the office manager or to the SecretaryGeneral as well.
Inter-office contact was achieved through di-rect reporting and meetings between the Secre-tary General, the office manager and the sectionleaders.
The most difficult administrative problemconsisted of providing qualified personnel forspecial tasks and short-term jobs.
Det olympiske charter gir i store trekk anvis-ning på hvordan olympiske leker skal organiseresog arrangeres, og reglene for det olympiske sere-moniell er til og med ganske detaljerte. Imidlertid
The Olympic Charter gives the broad outlineof how the Games are to be organised and ar-ranged, and the rules for the Olympic ceremoniesare rather detailed. There are several practical
65
Enkelte trekkfra det forberedende arbeid
Some Featuresof the Preliminary Work
er det en rekke praktiske spørsmål som må løsesetter forholdene på det sted hvor lekene skalholdes, og innenfor den ramme som charteretsetter står Organisasjonskomiteen temmelig fritt.
Samarbeidet med Den internasjonaleolympiske komité.
Fra første stund hadde Organisasjonskomiteengod kontakt med Den internasjonale olympiskekomités hovedkvarter i Lausanne, Sveits, hvorkansleren, Otto Mayer, alltid var rede til å drøftearrangementsmessige problemer og gi råd ogvink. En stor fordel var det også at Den inter-nasjonale olympiske komités daværende presi-dent, J. Sigfrid Edström, er svensk og haddestor innsikt i og den beste forståelse for proble-mene her. Kansleren besøkte Oslo i 1949 for åorientere seg om sakenes gang, og presidenten varher både i 1950 og 1951 for å studere forberedel-sene og stå til tjeneste med råd og vink.
Organisasjonskomiteens formann og general-sekretæren hadde også konferanser med represen-tanter for Den internasjonale olympiske komité iLausanne og med presidenten i Stockholm. Størresaker og viktige prinsippspørsmål ble fremlagtfor Den internasjonale olympiske komité på års-møtene i København mai 1950 og i Wien mai1951. Der la Organisasjonskomiteens formannsakene frem i tilslutning til de orienterende fore-drag han holdt om de forberedende arbeider. Dissespesielle saker var f. eks. vinterlekenes programi alle detaljer, valg av oppvisningsgren, fastset-telse av avgiften for innkvartering av deltagere,daggodtgjørelsen til de tekniske delegerte o. m. a.
Den internasjonale olympiske komité ga sinfulle tilslutning til Organisasjonskomiteens opp-legg for gjennomføringen av arrangementet, ogOrganisasjonskomiteens formann fikk alle defullmakter han ba om.
Samarbeidet med de internasjonaleidrettsforbund.
Umiddelbart før de nevnte møter holdt Deninternasjonale olympiske komité konferanser overet par dager med representanter for de internasjo-nale idrettsforbund. På disse møter ble også vin-terlekenes program og idrettsarrangementenedrøftet, og gode kontakter ble etablert. Ellers vardet til dels livlig brevveksling med de internasjo-nale forbund, som også sendte representanter tilOslo for å studere forholdene.
problems, however, which have to be solvedaccording to local conditions, and within theframe-work of the Charter the Organising Com-mittee can act quite freely.
Cooperation with the InternationalOlympic Committee.
From the very first the Organising Committeewas in close contact with the InternationalOlympic Committee headquarters in Lausanne,Switzerland, where the Chancellor, Mr. OttoMayer was ever ready to discuss organisationproblems and provide valuable advice. Further-more the President of the IOC at this time,Mr. J. Sigfrid Edström, is a Swede and hadgreat knowledge and complete understandingof local conditions. The Chancellor visited Osloin 1949 to be informed of the progress of prepa-rations, and the President was in Oslo both in1950 and in 1951, to study preliminary work andbe available with advice and hints.
The Chairman of the Organising Committeeand the Secretary General had further confer-ences with representatives of the IOC in Lau-sanne and with the President in Stockholm. Ques-tions of great importance or principal interestwere put before the IOC at the annual meetingsin Copenhagen, May 1950, and in Vienna in May1951. There the Chairman presented the problemsin connection with discourses on the preparatorywork, such as the detailed programme, choice ofexhibition events, billeting charges for activecompetitors, per diem allowances for technicalconsultants, etc. All plans were fully endorsedby the IOC and the Chairman obtained authori-sation to proceed as he had suggested.
Cooperation with the InternationalSports Federations.
Immediately before the above mentioned meet-ings, the IOC met with representatives of theinternational sports federations. At these meetingsthe programme of the Games and details con-cerning the events were further discussed, andvaluable contacts were established and main-tained through correspondence and visits in Osloby representatives of the various internationalsports federations.
66
Samarbeidet med de nasjonale olympiskekomiteer.
På møtene i København og Wien og underbesøk i Oslo ble også de fleste av deltager-landenes olympiske komiteer orientert om vinter-lekene. Ellers var det utstrakt korrespondanse,og Organisasjonskomiteen holdt seg underrettetom de enkelte lands planer for deltagelsen ivinterlekene gjennom spørreskjemaer som blesendt ut med passende mellomrom. På den annenside holdt Organisasjonskomiteen alle interesserteorganer underrettet gjennom et informasjonsblad(engelsk og fransk utgave) og sirkulærer.
Attacheer.I samråd med de nasjonale olympiske komiteer
utnevnte Organisasjonskomiteen — i overens-stemmelse med charterets artikkel 58 — en atta-ché for hvert deltagerland. Attachéene kunnevære norske eller utlendinger, men de skullevære bosatt i Oslo-området og fortrinsvis be-herske sproget i det land som de skulle væreknyttet til.
Deres oppgave var å formidle kontakten mel-lom Organisasjonskomiteen og de nasjonale olym-piske komiteer, treffe avtaler om innkvarteringenog legge til rette detaljene for vedkommendelands deltagere og ledere.
Følgende attacheer ble utnevnt:
BelgiaBulgariaCanadaFinnlandFrankrikeIslandItaliaJapanJugoslaviaLibanonPolenSpania
StorbritanniaSveitsSverigeTsjekkoslovakiaTysklandUSAØsterrike
Karsten SørensenAlecv GolemanoffPer H. FlaatenOlav TendelandMaurice LesoilHaraldur KrøyerNino BussoliKnut OlsenC. JobFrantz TanbergWladyslaw RolskiSalvador Garcia de Pruneda
y LedesmaW. V. Crawford ComptonDaniel EnersenWilliam HakeDr. BuresKurt HenselKnut GresvigFranz Wozak
Cooperation with the NationalOlympic Committees.
At the meetings in Copenhagen and Viennaand during visits in Oslo a majority of theOlympic Committees of the participating nationswere also kept informed about the Games. Fur-thermore there was extensive correspondance, andthe Organising Committee kept in contact withthe various countries' plans for participation,through questionnaires which were sent out atsuitable intervals. On the other hand the Organis-ing Committee kept all interested bodies postedthrough a News Bulletin (in English and French)and circulars.
Attachés.In collaboration with the National Olympic
Committees, the Organising Committee—in ac-cordance with article 58 of the Charter—ap-pointed an attaché to each participating country.They might be Norwegian or foreign persons, butthey had to be living within the Oslo area andshould preferably be familiar with the languageof the country to which they were attached.
Their job was to establish contact between theOrganising Committee and the National OlympicCommittees, make arrangements for billetingand accommodation and to prepare and assistwith all details for the competitors and officialsof the country in question.
The following attaches were appointed:
AustriaBelgiumBulgariaCanadaCzechoslovakiaFinlandFranceGermanyGreat BritainIcelandItalyJapanJugoslaviaLebanonPolandSpain
SwedenSwitzerlandUSA
Franz WozakKarsten SørensenAlecv GolemanoffPer H. FlaatenDr. BuresOlav TendelandMaurice LesoilKurt HenselW. V. Crawford ComptonHaraldur KrøyerNino BussoliKnut OlsenC. JobFrantz TanbergWladyslaw RolskiSalvador Garcia de Pruneda
y LedesmaWilliam HakeDaniel EnersenKnut Gresvig
67
Forholdsvis tidlig ble det utnevnt attachéer forde land som hadde et større antall deltagere ivinterlekene, mens de øvrige attachéer kom for-holdsvis sent inn i bildet. Enkelte land fant detikke nødvendig å få oppnevnt egne attachéer.
Attachéene lettet i høy grad Organisasjons-komiteens samarbeid med de nasjonale olympiskekomiteer under forberedelsene, og deres innsats— helt og holdent på frivillig basis — var tiloverordentlig stor hjelp og nytte under deltager-nes opphold her i landet i februar 1952.
Andre forbindelser i utlandet.Her skal bare nevnes to forbindelser som
Organisasjonskomiteen samarbeidet med om sen-trale problemer. Andre forbindelser er nevntunder de spesielle avsnitt, f. eks. utenlandske reise-livsorganisasjoner og reisebyråer i avsnittene omBillettsalget i utlandet, presseorganisasjoner underNyhetstjenesten osv.
St. Moritz har to ganger vært arrangementsstedfor olympiske vinterleker — i 1928 og 1948. Detvar derfor naturlig å henvende seg til den sveit-siske organisasjonskomité for vinterlekene 1948.
Generalsekretæren for vinterlekene i St. Moritz1948, Jean Weymann, var også generalsekretæri den sveitsiske olympiske komité, og han tilførtehele tiden beredvillig Organisasjonskomiteen iOslo verdifulle råd og vink i praktiske spørsmål.De erfaringer den sveitsiske organisasjonskomitéhadde høstet ble således til stor nytte for det for-beredende arbeid for vinterlekene 1952.
Helsingfors skulle arrangere de olympiske som-merleker 1952. Fra 1950 ble det opptatt intimtsamarbeid mellom de to organisasjonskomiteer.
Komiteene holdt hverandre underrettet omsakenes gang og utvekslet erfaringer gjennomkorrespondanse og ved gjensidige besøk. Prinsi-pielle retningslinjer ble drøftet, og felles pro-blemer i større saker ble løst på samme måtebegge steder eller etter de samme linjer. Someksempler kan nevnes spørsmål i forbindelse medinnkvartering av aktive deltagere, presse og til-reisende publikum, de tekniske opplegg for ny-hetstjenesten, reklamen og billettsalget i utlandet.
Selv om sommerlekenes arrangement i de flestehenseender var langt større og mer omfattendeenn vinterlekenes, så var ofte grunntrekkene iarbeidet og prinsippene for løsningen av deenkelte saker de samme. I Oslo måtte man nød-vendigvis ligge et halvt år foran med alle arbei-
At a rather early date attachés were appointedto those countries which would send a fairlylarge number of competitors, while other attachéswere appointed quite late. Some countries did notconsider the appointing of special attachés neces-sary in their case.
The attachés were a great help to the Organis-ing Committee in its cooperation with the Natio-nal Olympic Committees during preparations,and their work—entirely voluntary—proved ex-tremely useful and valuable throughout the stayof the competitors in Norway in February 1952.
Other Contacts Abroad.Only two other contacts will be mentioned
here; while some are referred to in special sectionsof this report, e. g. travel bureaus and agenciesabroad (mentioned under Ticket Sales Abroad),press organisation (under News Service), etc.
St. Moritz has twice been the arena for OlympicWinter Games, in 1928 and 1948. Naturally,therefore, the Organising Committee got in touchwith the corresponding Swiss committee to derivethe benefit of its experience.
The Secretary General of the Swiss OrganisingCommittee of 1948 was the Secretary Generalof the Swiss Olympic Committee, Mr. Jean Wey-mann, who was willing at any time to furnishthe Norwegian Organising Committee withvaluable advice and practical hints.
Helsinki, Finland, was to be the arena of theOlympic Summer Games 1952. As a matter ofcourse, contact was established between the re-spective Organising Committees in Helsinki andOslo, which then kept each other informedabout progress of preparations etc. through corre-spondence and mutual visits. Common problems,such as billeting, technical installations for newsservices, publicity, ticket sales abroad, etc., werediscussed and solved along the same lines. Eventhough the Summer Games required a moreextensive and complicated arrangement, manybasic problems were similar. In Oslo all prepara-tions had to be half a year earlier, but the co-operation proved very useful and valuable.
Internal (i. e. Norwegian) contacts establishedby the Organising Committee included primarilymunicipal departments, the Norwegian Govern-ment, official and private institutions and indi-viduals. No names will be mentioned here, as the
68
der, men samarbeidet ga nyttige og verdifulleimpulser.
De innenlandske forbindelser som Organisa-sjonskomiteen søkte kontakt og samarbeid medvar mange — først og fremst en rekke kommunaleetater i Oslo, de norske statsmyndigheter, offent-lige og private institusjoner og enkeltpersoner.Her skal ingen nevnes spesielt, idet de flestenevnes under vedkommende avsnitt. Det skalbare understrekes at vinterlekenes arrangører hosalle og overalt ble møtt med enestående velviljeog interesse.
Arbeidsplan.En viktig ting var allerede tidlig å skaffe en
oversikt over arbeidsoppgavene, gruppere ognummerere dem for å kunne ta fatt på de enkelteoppgaver i tur og orden så de kunne bli løst i retttid. Etterhånden kom jo stadig nye oppgaver til,og disse måtte innpasses i arbeidsprogrammet.Selv om tiden var knapp — ofte meget knapp —kom Organisasjonskomiteen aldri i virkelig tids-nød. Det kan ikke kraftig nok understrekes hvorviktig og nyttig det var at det meget tidlig blesatt opp en slik detaljert arbeidsplan.
Sprog.Den internasjonale olympiske komités offisielle
sprog er fransk og engelsk. Når det gjelder deviktigste trykksaker for olympiske leker, somhåndbøker med konkurransereglene og program-met, må det alltid brukes et tredje sprog i tillegg.Det falt naturlig å velge norsk som vinterlekenestredje offisielle sprog, både fordi det er vanligå bruke det arrangerende lands sprog ved siden avfransk og engelsk, og fordi norsk meget vel kanbrukes i alle de skandinaviske land.
Alle trykksaker ble utgitt på fransk og engelsk,for det meste også på norsk. Alle samarbeidendeorganer fikk velge hvilket av disse tre sprogde ville ha trykksaker, sirkulærer og korrespon-danse på. For å gjøre brevvekslingen lettere forenkelte land, ble det også brukt tysk og spanski korrespondansen.
Stikkordkode.De nasjonale olympiske komiteer ble anmodet
om å oppgi et stikkord (ikke telegramadressen)som skulle brukes som første ord i alle telegram-mer, for mest mulig å unngå forvekslinger ellerforfalskede meldinger.
majority appear in the relevant special sections.Let it be said only that everywhere exceptionalgood will and interest was evident, making itpossible to solve all problems in the best way.
Planning the Work.It was important to obtain at an early date an
over-all view of all tasks and to group and num-ber them in order to be able to tackle each jobin its turn and to have everything finished accord-ing to schedule. New problems appeared con-stantly and had to be fitted into the programme.Although time was very short, the OrganisingCommittee was never really pressed. It can notbe emphasized too strongly how important anduseful this detailed plan—made up at an earlydate—proved to be.
Languages.The official languages of the IOC are French
and English. With regard to more importantprinted matter published for the Games, such asthe handbooks with competition rules and theprogramme, a third additional language had tobe used. It was natural to choose Norwegian asthis third language, both because it is customaryto employ the language of the organising country,and because Norwegian is well understood in allScandinavian countries.
All printed matter was published in Frenchand English, most of it also in Norwegian. Allcooperating bodies were able to choose the lan-guage in which they wanted pamphlets, circu-lars and letters. To facilitate further correspond-ence with certain countries, German and Spanishwere used to some extent.
Code Words.The National Olympic Committees were asked
to furnish a code word (not their cable ad-dress) to be used as the first word of all telegramsto avoid mistaken identities or falsifications.
Registering Informationfrom the National Olympic Committees wasachieved by means of special loose leaf files. Fur-thermore the information was registered on acouple of large posting boards placed at strate-gic spots in the Secretariat. Here one could seeat a glance the events in which any countrywould participate, the language desired for cor-
69
Registrering av opplysninger,innhentet fra de nasjonale olympiske komiteer,foregikk i spesielt innrettede løsbladmapper.Dessuten ble opplysningene registrert på et parstørre oppslagstavler, som var anbrakt på stra-tegiske steder i sekretariatet. Der kunne man av-lese hvilke øvelser de enkelte land skulle deltai, hvilket sprog de ønsket trykksaker og korre-spondanse på, adresse, telegramadresse, kodeord,attachéenes navn og adresser m. m. Disse opp-lysningstavlene var til stor nytte, særlig etterhvert som nye funksjonærer kom til.
Telefonopplysning.For å avlaste både Oslo Telefonanleggs og de
olympiske sentralbord, ble det opprettet et spe-sielt opplysningskontor, som ble plasert i HotellViking. Oslo Telefonanlegg bekostet oppleggetog stilte tre damer til disposisjon for tjenesten.Like før og under lekene ble betjeningen forster-ket med opptil seks damer fra Organisasjons-komiteens kontorer.
Det var 3 serietelefoner på telefonnummer33 77 55. Opplysningstelefonen var i drift fra10. januar til 26. februar. Fra 1. februar ble detnødvendig med ekspedisjonstid fra 8—23 og med3 ekspeditører på de to første skift fra 8—18.
Henvisning til opplysningstelefonen var tattinn i telefonkatalogen for Oslo, i dagsprogram-mene og andre trykksaker for publikum. Over-alt var det presisert at kontoret ikke ga opplys-ninger om idrettsresultater, da man i så fall villeha risikert blokering av linjene.
De fleste forespørsler gjaldt billetter, innkvar-tering, adresser og telefonnummer til konkur-ransestedene, de olympiske kontorer og innkvar-teringsstedene, hvor den eller den deltager, leder,funksjonær eller journalist kunne treffes osv.Materialet måtte derfor være meget omfattende.
Trafikken var svær, og det var tydelig at dennetelefon dekket et viktig behov og vesentlig avlas-tet sekretariatets sentralbord og andre kontorer.
Dugnad.
Dugnadskomiteen ble på et tidlig tidspunktoppnevnt av Anleggskomiteen, og senere ogsåav Organisasjonskomiteen. Hensikten var å akti-visere idrettsungdommen og gjøre den direktedelaktig i utbyggingen av idrettsanleggene ogandre arbeidstiltak for idretten — et prinsippsom har vunnet hevd innen norsk idrett.
respondence, etc., code words, names and addres-ses of attachés, etc. These boards proved veryuseful, especially when new personnel was hiredand had to be briefed.
Telephone Information Service.To relieve the Oslo Telephone Company and
the Olympic switchboard, a special informationoffice was established in the Hotel Viking. TheOslo Telephone Company paid for the establish-ment, and put three operators at the disposal ofthe service. Just before and during the Games,six girls from the office staff of the OrganisingCommittee were transferred to information officeduties.
Telephone number 33 77 55 had three serialsets. The information telephone service was inoperation during the period Jan. 10th-Feb. 26th.As of Feb. 1st it was open daily from 8 a.m. until11 p.m. with three operators on duty from 8 a.m.until 6 p.m.
The Oslo telephone directory carried referencesto this information telephone service. So did thedaily programmes and other printed matters forthe public. It was stressed everywhere that thistelephone service would not furnish results fromthe competitions as this would probably have ledto congestion of the lines.
Most inquiries concerned tickets, accommoda-tion, adresses and telephone numbers of the vari-ous arenas, and where competitors, coaches, offi-cials or reporters might be located, etc. The in-formation material on hand therefore had to bevaried and extensive.
Traffic was very heavy, and it soon becameevident that the information telephone servicemet an important demand, and to an appreciabledegree relieved the switchboard of the Secretariatand other offices.
Voluntary assistance.The voluntary assistance committee was form-
ed at an early date by the Installations Com-mittee, later supported by the Organising Com-mittee. Its purpose was to activate young peoplein the sports organisations and let them sharein the building-out of the arenas and otherwork for the good of sports generally—a prin-
70
Oppgavenes spesielle karakter og den knappetid gjorde at den frivillige arbeidsinnsats påidrettsanleggene og andre bygningsmessige ar-beider ble minimal.
De utvendige malerarbeider på den provisoriskespisesal- og butikkpaviljong på Ullevål (inn-kvarteringssted for deltagere) ble utført av engruppe idrettsmenn, på frivillig basis.
På Jordal Amfi utførte ishockeyspillere arbei-det med å bære på plass de 22 000 meter galvani-serte jernrør som skulle støpes ned i betongflatenfor kunstisbanen.
ciple which is time-honoured in Norwegiansports activities.
The special character of the jobs and the veryshort time available, reduced the voluntary assi-stance in all building work to a minimum.
External painting of the temporary pavillionat the Ullevål billeting area was carried out by agroup of sports enthusiasts on a voluntary basis.
At Jordal Amfi ice hockey players carried some25,000 yards of galvanized iron pipes to thespots where they were put into the concretefloor of the artificial ice rink.
II
En av Organisasjonskomiteens første hand-linger var å oppnevne en egen komité — dato-komiteen — som skulle studere vær- og førefor-hold og utrede hvordan de enkelte øvelser bestskulle kunne innpasses i et samlet program påmaksimum 11 dager. Organisasjonskomikeenvalgte et av sine medlemmer til datokomiteensformann og for øvrig formennene i de firetekniske komiteer (idrettskomiteene).
Det vitenskapelige og statistiske grunnlag forvurderingen av værforholdene ble utarbeidet avMeteorologisk Institutt i Oslo, som baserte sinekonklusjoner på nøyaktige data for minimums-og maksimumstemperaturer, nedbør og andreværforhold gjennom lange tidsrom, opptil 40 årtilbake i tiden. Man kom frem til at perioden10.—20. februar måtte være gunstigst.
Skøyteløpene ville det erfaringsmessig væregunstigst å få tidligst mulig i februar. Det sammegjaldt ishockey, før det ble tale om kunstfrossenbane, likeledes bobsleigh. Skikonkurransene burdederimot helst foregå senere, i slutten av februareller i begynnelsen av mars.
Det kompliserte saken at det internasjonaleskiforbund fikk godkjent 3 nye skiøvelser — stor-slalåm for damer og herrer og 10 km langrennfor damer — som måtte innarbeides i program-met etter at det i store trekk var fastlagt.
12 skistevner, 4 hurtigløp på skøyter, 3 kunst-løp med foregående pliktløp, 4 bobsleighkonkur-ranser, et stort antall ishockeykamper (på for-hånd anslått til mellom 28 og 45), 3 bandy-kamper (oppvisning) foruten åpnings- og av-slutningsseremoniene skulle få plass i et programsom omfattet 10 eller høyst 11 dager.
One of the first actions of the OrganisingCommittee was to appoint a special dates com-mittee which was to study weather and snowconditions and work out how the events couldbest be fitted into a total programme of not morethan eleven days. A member of the OrganisingCommittee became chairman of this sub-com-mittee, which otherwise consisted of the chairmenof the four technical (sports) committees.
The scientific and statistical material whichformed a basis for evaluation of weather condi-tions was furnished by the Meteorological Insti-tute in Oslo, which based its conclusions on sta-tistical data for temperatures, precipitation andother weather phenomena throughout a periodof up to 40 years. February 10th to 20th wasfound to be the best period.
With regard to skating, early February offeredthe best conditions. The same held true for icehockey (in the absence of an artificially frozenrink), and bobsleigh. Skiing competitions, on theother hand, should preferably be held somewhatlater, toward the end of February or in thebeginning of March.
Three new skiing events suggested by the FISand approved by the IOC at a later date, furthercomplicated the programme.
The events which were to be fitted into the11 days' framework included 12 ski meets, 4 speedskating races, 3 figure skating finals with pre-ceding (2) compulsory figures contests, a numberof ice hockey matches (pre-estimated at some-where between 28 and 45), 3 bandy exhibitionmatches, as well as opening and closing cere-monies.
72
Dates Committee—Programme of the Winter Games
Datokomiteen —Vinterlekenes program
Stevnekollisjoner var ikke til å unngå. I alletilfelle måtte idrettslige hensyn veie tyngst, ogførst og fremst måtte programmet innrettes slikat det ga plass for tilstrekkelig trening og atkonkurransene foregikk på de gunstigste tids-punkter. Så langt det var idrettslig forsvarligmåtte man unngå kollisjoner mellom de stevnersom antagelig ville få størst publikumstilstrøm-ning.
Her ble samarbeidsånden i idretten stilt på enganske hard prøve. De tekniske komiteers for-menn representerte hver sin idrett, og for så vidthvert sitt særforbund, men de besto prøven medglans — i god olympisk ånd.
Det var et meget vesentlig poeng å få to søn-dager innenfor 11-dagers rammen, og den ende-lige løsning ble at man bestemte seg for perioden15. til 25. februar 1952. Skøyteløpene skulle ar-rangeres tidligst mulig i perioden. Første og annetheat i 2-manns bobsleigh skulle gå allerede dagenfør åpningen, altså 14. februar, så det kunne blibedre tid til treningen for 4-manns bobsleigh. Avtrafikkmessige hensyn måtte heller ikke stevnenei Holmenkollen, Rødkleiva og bobsleighbanenkollidere. Videre ble det besluttet å la rennene påNorefjell begynne 14. februar (storslalåm fordamer), slik at det kunne bli to dagers oppholdmellom konkurransene på Norefjell og i Rød-kleiva.
Det samlede program ble forelagt Den inter-nasjonale olympiske komité på møtet i Wien imai 1951 og godkjent. Dette program ble fulgtved avviklingen av vinterlekene — med to unn-tak: Etter det opprinnelige program skulle ut-forrenn for damer og herrer arrangeres på sammedag — lørdag 16. februar — på Norefjell. Avarrangementstekniske grunner ble damenes ut-forrenn flyttet til den 17. februar. I kunstløpenepå skøyter ble damenes pliktløp avviklet 16. og17. februar i stedet for 16. og 18. som opprinne-lig bestemt.
Det ble avsatt plass i programmet for ishockey-kampene. Selve turneringsplanen kunne førstsettes opp etter at anmeldelsesfristen var utløptog det var definitivt på det rene hvor mange oghvilke land som ville delta. I alt ble det anmeldt9 lag, og det skulle således spilles 36 kamper. Daserien var spilt ferdig, sto Sverige og Tsjekko-slovakias lag likt både i poeng og målforhold, ogen ekstrakamp måtte derfor arrangeres på lekenesavslutnings dag, mandag 25. februar.
"Collisions", i.e. events taking place simultane-ously, were unavoidable. First and foremost theprogramme had to be made up in such a waythat it provided sufficient time and opportuni-ty for training, and so that competitions tookplace at the most favourable times. As far aspossible collisions must be avoided between thoseevents expected to draw the largest crowds.
Here the spirit of cooperation was severelytried. The chairmen of the technical committeesrepresented four different branches of sports butthey showed themselves to be good sportsmen inthe best Olympic tradition.
It was considered very important that the 11-day schedule, included two Sundays. The finalchoice was the period February 15th to 25th.Skating races were to be held as early as pos-sible in this period, and the two first heats of thebobsleigh races would be run a day before theofficial opening ceremony to provide more timefor training with the 4-man bobs. To avoidtraffic congestion the main events in Holmenkol-len, Rødkleiva and the Bobsleigh Run must notcollide. Further it was decided to let the races atNorefjell start on February 14th (Ladies' giantslalom) to provide two days' space between theNorefjell and the Rødkleiva competitions.
The complete programme was submitted tothe IOC at its meeting in Vienna in May 1951,and approved by the Committee. The actualGames followed it with two exceptions: Accord-ing to the original programme the downhill races(ladies' and mens') were to be held on the sameday (Feb. 16th) at Norefjell. For operationalreasons the ladies' downhill was moved to Feb.17th. The ladies' figure skating, compulsory fig-ures, were held on the 16th and 17th instead ofthe 16th and 18th as originally decided upon.
Sufficient room (in time and space) for theice hockey tournament was provided in the pro-gramme. The actual schedule of matches couldnot be made up until the closing dates for entrieshad expired, and it was definitely clear how manyand which countries would participate. Alto-gether 9 teams were entered, making a total of 36matches necessary. When the tournament wasfinished, however, the Swedish and the Czechteams had obtained exactly the same number ofpoints and score, and an extra play-off matchhad to be played on the day of the closing cere-mony, Feb. 25th.
73
P r o g r a m , ø v e l s e s v i s
Februar 1952
Åpningsseremoni . . . . . .
II . . . . . .Bobsleigh
IV . . . . . .
Ski Storslalåm for damer .
Storslalåm for herrer .
Utforrenn for herrer .
Utforrenn for damer .
Slalåm for damer. . .
Slalåm for herrer . . .
Hopprenn for kombinert klasse
18 km langrenn -spesielt og kombinert. . . .
50 km langrenn . . . . . .
10 km langrenn for damer . .
4 x 10 km stafett . . . . .
Spesielt hopprenn . . . . .
Skøyter Hurtigløp: 500 m
5 000 m
1 500 m
10 000 m
Kunstløp (pliktløp) . . . .
Kunstløp (spesialløp) . . . .
Ishockey
Bandy (oppvisning)
Avslutningsseremoni . . . . .
14Tor
1100
1300
15Fre
1000
1400
1300
170019002100
16Lør
1300
1500
1 900
170019002100
17Søn
1300
1230
1600
1 900
170019002100
18Man
1100
1700
170019002100
19Tirs
1300
1000
2 900
1700
2100
20Ons
1400
1000
3 1900
1700
2100
1400
21Tor
1100
41900
170019002100
1400
22Fre
1100
51900
1400170019002100
23Lør
1000
1200
170019002100
1400
24Sen
1330
160017002100
25Man
1100
1700
1900
Sted
B
F
F
N
N
N
N
R
R
H
H
H
H
H
H
B
B
B
B
J
B
J DDr.L S
DDB
B
B = Bislett. D = Dæhlenenga. Dr. = Drammen. F = Frognerseteren. H = Holmenkollen. J = Jordal Amfi.L = Lillestrøm. N = Norefjell. R = Rødkleiva. S = Sandvika.
1. Damer. 2. Herrer. 3. Darner. 4. Herrer. 5. Par.
74
February 1952
Opening Ceremony . . . .
Boblet . . . . . . .Bob
Bobsleigh . . . . . .
Ski Giant Slalom, Ladies .
Giant Slalom, Men . .
Downhill, Men . . .
Downhill, Ladies . . .
Slalom, Ladies . . . .
Slalom, Men . . . .
Jumping, Combined Event . .
Cross Country (18 km), Specialand Combined Class . . . .
Cross Country (50 km) . . . .
Cross Country (10 km), Ladies
Relay Race (4 x 10 km) . . .
Jumping, Special Class . . . .
Skating Speed Skating:500 metres
5 000 metres
1 500 metres
10 000 metres
Figure Skating, CompulsoryFigures
Figure Skating, Free Skating . .
Ice Hockey
Bandy (Demonstration)
Closing Ceremony . . . . .
14Thu
1100
1300
15Fri
1400
1400
1300
170019002100
16Sat
1300
1500
1 900
170019002100
17Sun
1300
1230
1600
1 900
170019002100
18Mon
1100
1700
170019002100
19Tue
1300
1000
2 900
1700
2100
20Wed
1400
1000
3 1900
1700
2100
1400
21
Thu
1100
41900
170019002100
1400
22
Fri
1100
5 1900
1400170019002100
23Sat
1000
1200
170019002100
1400
24Sun
1330
160017002100
25
Mon
1100
1700
1900
Are-nas
B
F
F
N
N
N
N
R
R
H
H
H
H
H
H
B
B
B
B
J
B
J DDr.L S
DDB
B
B = Bislett. D = Dsehlenenga. Dr. = Drammen. F = Frognerseteren. H = Holmenkollen. J = Jordal Amfi.L = Lillestrøm. N = Norefjell. R = Rødkleiva. S = Sandvika.
1 Ladies. 2 Men. 3 Ladies. 4 Men. 5 Pairs.
75
Programme — by Events
Program, fra dag t i l dag
Datum
TORSDAG14. februar
FREDAG15. februar
LØRDAG16. februar
SØNDAG17. februar
MANDAG18. februar
TIRSDAG19. februar
ONSDAG20. februar
TORSDAG21. februar
FREDAG22. februar
LØRDAG23. februar
SØNDAG24. februar
MANDAG25. februar
Tid
11.0013.00
10.0013.0014.0017.0019.0019.0021.00
9.0013.0015.0017.0019.0019.0021.00
9.0012.3013.0016.0017.0019.0019.0021.00
11.0017.0017.0019.0019.0021.00
9.0010.0013.0017.0021.00
10.0014.0014.0017.0019.0021.00
11.0014.0017.0019.0019.0019.0021.00
11.0014.0017.0019.0019.0021.00
10.0012.0014.0017.0019.0019.0021.00
13.3016.0017.0021.00
11.0017.00
19.00
Øvelser
Bob II, 1. og 2. heat . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Storslalåm for damer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Åpningsseremoni . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Storslalåm for herrer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Bob II, 3. og 4. heat . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Ishockey (USA—Norge) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Ishockey (Sverige—Finnland) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Ishockey (Polen—Tsjekkoslovakia) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Ishockey (Canada—Tyskland) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Kunstløp på skøyter, pliktløp for damer . . . . . . . . . . . . . .Utforrenn for herrer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Hurtigløp på skøyter 500 m . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Ishockey (Finnland—Sveits) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Ishockey (Norge—Tsjekkoslovakia) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Ishockey (USA—Tyskland) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Ishockey (Sverige—Polen) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Kunstlop på skøyter, pliktløp for damer . . . . . . . . . . . . . .Hopprenn for kombinert klasse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Utforrenn for damer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Hurtigløp på skøyter 5000 m . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Ishockey (Sverige—Norge) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Ishockey (Sveits—Polen). . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Ishockey (Canada—Finnland) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Ishockey (Tyskland—Tsjekkoslovakia) . . . . . . . . . . . . . . . . . .
18 km langrenn, spesielt og kombinert . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Hurtigløp på skøyter 1500 m . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Ishockey (USA—Finnland). . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Ishockey (Canada—Polen) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Ishockey (Norge—Sveits) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Ishockey (Sverige—Tyskland) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Kunstlop på skøyter, pliktløp for herrer . . . . . . . . . . . . . . . . .Hurtigløp på skøyter 10 000 m . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Slalåm for herrer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Ishockey (Canada—Tsjekkoslovakia) . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Ishockey (USA—Sveits) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
50 km langrenn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Slalåm for damer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Bandy (Finnland-Norge) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Ishockey (Tyskland—Polen) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Kunstløp på skoyter, spesialløp for damer . . . . . . . . . . . . . .Ishockey (Norge—Finnland) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Bob IV, 1. og 2. heat . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Bandy (Norge-Sverige) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Ishockey (USA—Sverige) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Kunstløp på skoyter, spesialløp for herrer . . . . . . . . . . . . . .Ishockey (Canada—Sveits) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Ishockey (Finnland—Tsjekkoslovakia) . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Ishockey (Norge—Tyskland) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Bob IV, 3. og 4. heat . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Ishockey (Finnland-Tyskland). . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Ishockey (Sveits—Tsjekkoslovakia) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Kunstløp på skøyter, parløp . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Ishockey (USA-Polen) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Ishockey (Canada—Sverige) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
10 km langrenn for damer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .4 x 10 km stafett . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Bandy (Finnland-Sverige) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Ishockey (Sverige—Sveits) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Ishockey (Canada-Norge) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Ishockey (Finnland-Polen) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Ishockey (USA—Tsjekkoslovakia) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Spesielt hopprenn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Ishockey (Sveits-Tyskland) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Ishockey (Sverige—Tsjekkoslovakia) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Ishockey (Canada—USA) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Ishockey (Norge—Polen). . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Ishockey (Sverige—Tsjekkoslovakia, ekstrakamp om
3. plassen) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Avslutningsseremoni med isfest. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Konkurransested
FrognerseterenNorefjell
BislettNorefjellFrognerseterenJordal AmfiDæhlenengaDrammenJordal Amfi
Jordal AmfiNorefjellBislettJordal AmfiDæhlenengaSandvikaJordal Amfi
Jordal AmfiHolmenkollenNorefjellBislettJordal AmfiDæhlenengaDrammenJordal Amfi
HolmenkollenBislettJordal AmfiDæhlenengaSandvikaJordal Amfi
Jordal AmfiBislettRødkleivaJordal AmfiJordal Amfi
HolmenkollenRødkleivaDæhlenengaJordal AmfiBislettJordal Amfi
FrognerseterenDæhlenengaJordal AmfiBislettDæhlenengaSandvikaJordal Amfi
FrognerseterenJordal AmfiJordal AmfiBislettDæhlenengaJordal Amfi
HolmenkollenHolmenkollenBislettJordal AmfiDæhlenengaLillestrømJordal Amfi
HolmenkollenDæhlenengaJordal AmfiJordal Amfi
Jordal Amfi
Jordal AmfiBislett
Programme — Day to DayDate
THURSDAY14th February
FRIDAY15th February
SATURDAY16th February
SUNDAY17th February
MONDAY18th February
TUESDAY19th February
WEDNESDAY20th February
THURSDAY21st February
FRIDAY22nd February
SATURDAY23rd February
SUNDAY24th February
MONDAY25th February
Time
1100 hrs.1300
1000 hrs.130014001700190019002100
0900 hrs.130015001700190019002100
0900 hrs.1230130016001700190019002100
1100 hrs.
17001700190019002100
0900 hrs.1000130017002100
1000 hrs.14001400170019002100
1100 hrs.140017001900190019002100
1100 hrs.14001700190019002100
1000 hrs.120014001700190019002100
1330 hrs.1600170021001100 hrs.17001900
Events
Boblet, 1st and 2nd Heat . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Ski: Giant Slalom, Ladies . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Opening Ceremony . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Ski: Giant Slalom, Men. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Boblet, 3rd and 4th Heat . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Ice Hockey (USA v. Norway) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Ice Hockey (Sweden v. Finland) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Ice Hockey (Poland v. Czechoslovakia) . . . . . . . . . . . . . . .Ice Hockey (Canada v. Germany) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Figure Skating, Compulsory Figures, Ladies . . . . . . . . . . .Ski: Downhill, Men . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Speed Skating: 500 metres . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Ice Hockey (Finland v. Switzerland) . . . . . . . . . . . . . . . . . .Ice Hockey (Norway v. Czechoslovakia) . . . . . . . . . . . . . .Ice Hockey (USA v. Finland) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Ice Hockey (Sweden v. Poland) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Figure Skating, Compulsory Figures, Ladies . . . . . . . . . . .Ski: Jumping, Combined Event . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Ski: Downhill, Ladies . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Speed Skating: 5000 metres . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Ice Hockey (Sweden v. Norway) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Ice Hockey (Switzerland v. Poland) . . . . . . . . . . . . . . . . . .Ice Hockey (Canada v. Finland) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Ice Hockey (Germany v. Czechoslovakia) . . . . . . . . . . .
Ski: Cross Country, 18 kilometres, Special & CombinedClass . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Speed Skating: 1500 metres . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Ice Hockey (USA v. Finland) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Ice Hockey (Canada v. Poland) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Ice Hockey (Norway v. Switzerland) . . . . . . . . . . . . . . . . . .Ice Hockey (Sweden v. Germany) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Figure Skating, Compulsory Figures, Men. . . . . . . . . . . . .Speed Skating: 10,000 metres . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Ski: Slalom, Men. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Ice Hockey (Canada v. Czechoslovakia) . . . . . . . . . . . . . .Ice Hockey (USA v. Switzerland) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Ski: Cross Country, 50 kilometres . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Ski: Slalom, Ladies . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Bandy (Finland v. Norway) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Ice Hockey (Germany v. Poland) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Figure Skating, Free Skating, Ladies . . . . . . . . . . . . . . . . . .Ice Hockey (Norway v. Finland) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Bobsleigh, 1st and 2nd Heat . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Bandy (Norway v. Sweden) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Ice Hockey (USA v. Sweden) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Figure Skating, Free Skating, Men . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Ice Hockey (Canada v. Switzerland) . . . . . . . . . . . . . . . . . .Ice Hockey (Finland v. Czechoslovakia) . . . . . . . . . . . . . .Ice Hockey (Norway v. Germany) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Bobsleigh, 3rd and 4th Heat . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Ice Hockey (Finland v. Germany) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Ice Hockey (Switzerland v. Czechoslovakia) . . . . . . . . . .Figure Skating, Pairs . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Ice Hockey (USA v. Poland) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Ice Hockey (Canada v. Sweden. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Ski: Cross Country, 10 kilometres, Ladies . . . . . . . . . . . . . .Ski: Relay Races (4 x 10 kilometres) . . . . . . . . . . . . . . . . . .Bandy (Finland v. Sweden) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Ice Hockey (Sweden v. Switzerland) . . . . . . . . . . . . . . . . . .Ice Hockey (Canada v. Norway) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Ice Hockey (Finland v. Poland) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Ice Hockey (USA v. Czechoslovakia) . . . . . . . . . . . . . . . .
Ski: Jumping, Special Class . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Ice Hockey (Switzerland v. Germany) . . . . . . . . . . . . . . . .Ice Hockey (Sweden v. Czechoslovakia) . . . . . . . . . . . . . . .Ice Hockey (Canada v. USA) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Ice Hockey (Norway v. Poland) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Ice Hockey (Sweden v. Czechoslovakia—Play off). . . . . .Closing Ceremony . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Arenas
FrognerseterenNorefjell
BislettNorefjellFrognerseterenJordal AmfiDæhlenengaDrammenJordal Amfi
Jordal AmfiNorefjellBislettJordal AmfiDæhlenengaSandvikaJordal Amfi
Jordal AmfiHolmenkollenNorefjellBislettJordal AmfiDæhlenengaDrammenJordal Amfi
HolmenkollenBislettJordal AmfiDæhlenengaSandvikaJordal Amfi
Jordal AmfiBislettRadkleivaJordal AmfiJordal Amfi
HolmenkollenRødkleivaDæhlenengaJordal AmfiBislettJordal Amfi
FrognerseterenDæhlenengaJordal AmfiBislettDæhlenengaSandvikaJordal Amfi
FrognerseterenJordal AmfiJordal AmfiBislettDæhlenengaJordal Amfi
HolmenkollenHolmenkollenBislettJordal AmfiDæhlenengaLillestrømJordal Amfi
HolmenkollenDæhlenengaJordal AmfiJordal Amfi
Jordal AmfiJordal AmfiBislett
Emblem.
En egen komité — emblem- og plakatkomi-teen — fikk i oppdrag å finne frem til et egetmerke for vinterlekene 1952 og sørge for enplakat til internasjonal bruk. Komiteens førstetiltak var å få utlyst en offentlig konkurranseom et emblem for vinterlekene.
I alt ble det innlevert 335 utkast, som ble be-dømt av komiteen.
Det seirende utkast var tegnet av GunnarFuruholmen. Det var enkelt utformet, sirkel-rundt, med Oslo Rådhus i lys silhuett på lys blåbunn med de fem olympiske ringer tvers over oglekenes betegnelse i omsluttende sirkel.
Emblemet ble lekenes symbol. Det ble brukt påalle Organisasjonskomiteens brev, formularer ogtrykksaker, foruten på en del salgsgjenstanderetter spesiell godkjennelse av Organisasjonskomi-teen (se under Lisensiering).
Plakater.Det neste skritt var å utlyse en ny offentlig
konkurranse, om en hovedplakat til bruk verdenover. Allerede i innbydelsen var det angitt atplakaten klart og tydelig måtte vise de 5 sam-menhengende olympiske ringer i farger og kunskulle ha denne tekst: «De VI Olympiske Vinter-leker, Oslo 14.—25. februar 1952.» Det ble gjortoppmerksom på at denne tekst ville bli brukt ioversettelse på andre sprog. Derfor måtte denikke innarbeides som del av selve plakatmotivet,men fremtre på eget, klart avgrenset tekstfelt.
I alt kom det inn 113 utkast. I første omgangfant man intet helt tilfredsstillende utkast, menpremiene ble likevel fordelt. Det ble så holdt enny, lukket konkurranse blant de tegnere somhadde fått sine utkast premiert. Denne konkur-ransen ble vunnet av Knut Yran, som fikk to avsine utkast anbefalt av juryen.
Propagandakomiteen sluttet seg til emblem-og plakatkomiteens uttalelse og anbefalte Orga-nisasjonskomiteen å bruke det ene av Yransutkast til hovedplakat i format 62 x 100 cm og det andre til en plakat i format 35 x 50 cm. Detteble vedtatt.
Hovedplakaten ble trykt i ovennevnte stør-relse (internasjonalt standardmål). Den var be-
Emblem.A separate committee, the emblem and poster
committee was commissioned to find a specialsymbol for the 1952 Winter Games, and to makea poster which could be used internationally. Thecommittee's first undertaking was to proclaim apublic competition for a desirable emblem.
335 drawings were handed in to be decidedupon by the committee.
The winning drawing was done by GunnarFuruholmen. It was a simple circular design, withOslo's new City Hall lightly silhouetted againsta pale-blue background, with the five Olympicrings superimposed, and the designation of theWinter Games printed around the outside rim ofthe circle.
This emblem became the symbol for the Games.It was used on all the Organising Committee'scorrespondence forms and printed materiel, aswell as on a number of articles for sale, approvedby the Organising Committee. (See underLicensing.)
Posters.The next step was to proclaim a new public
competition for the main poster to be used all overthe world. It was stated in the original invitationthat the poster had to show the five interlacedOlympic rings in colour, and that it should havethe following text: "VI Olympic Winter Games,Oslo, 14-25th February, 1952." It was also point-ed out that this text would have to be translatedinto other languages, and therefore was not to bepart of the central design of the poster, but to belimited to the space reserved for the printed textonly. 113 drawings were submitted in all.
The first results were not quite satisfactory,but the prizes were awarded nonetheless. There-upon a new, closed competition was held amongthe artists who had been given prizes. This com-petition was won by Knut Yran, who had twodrawings approved by the jury.
The publicity committee agreed with the em-blem and poster committee's decision, and recom-mended that the Organising Committee use one ofYran's drawings as the main poster (62 x 100 cm)and the other for a smaller poster (35 x 50 cm).
78
Emblem, Posters, PublicityEmblem, plakater, propaganda
regnet på plakattavler og oppslagsfelt. Den lilleplakaten var mer beregnet på mindre utstillings-vinduer, reisebyråer, hoteller og skip. En del avopplaget av den lille plakaten ble klebet opp påstiv kartong og forsynt med både hempe ogstøtte, slik at den ikke bare kunne henge på envegg, men også stilles opp på en disk, skrankeeller lignende.
Begge plakater ble trykt i offset. Hovedpla-katen fikk påtrykt tekst på norsk, engelsk, fransk,italiensk, portugisisk, spansk og tysk; av denlille plakaten var det dessuten en 8. variant —på finsk.
Hovedplakaten ble trykt i vel 30 000 eksem-plarer og den lille i 12 000. Av de 12 000 småplakater ble 3 600 klebet opp på stiv kartong.
Distribusjonen av plakateneble planlagt av propagandakomiteen og foregikkvia følgende kanaler: Utenriksdepartementet ognorske diplomatiske stasjoner i utlandet, de nasjo-nale olympiske komiteer og de internasjonaleidrettsforbund, Norges Statsbaner, Landslagetfor Reiselivet i Norge, Reisetrafikkforeningen forOslo og Omegn, norske linjerederier, norske ogutenlandske flyselskaper og en rekke aviser i inn-og utlandet. For øvrig ble de sendt til alle somspesielt anmodet om å få dem.
Det kom mange bevis på at plakatene i allefem verdensdeler ble godt plasert på formåls-tjenlige steder, og helt til dagen før lekenebegynte var det behov for dem. Opplagenestrakk såvidt til, idet det utenom arkiveksempla-rene bare var et par hundre eksemplarer igjen.
Velkomstplakat.Propagandakomiteen tok også initiativet til
å få laget en spesiell plakat i forbindelse med ut-smykningen av Oslo under vinterlekene. Denneplakaten ble tegnet av Helge Kittelsen, trykt iformat 79 x 100 cm og montert på to-sidige tav-ler på vel 300 lysstolper fordelt over hele by-området.
Motivet var bygd opp om ordet Oslo, formetsom silhouetten av byens rådhus, på en bakgrunnav snøkrystaller og blå vinterhimmel. Teksten varpå 3 linjer: «(Oslo) greets you — vous salue —hilser sine gjester.» Plakaten var et fargerikt inn-slag i den omfattende utsmykning av byen i deto uker den hang oppe, fra et par dager førlekene begynte.
The main poster was printed in the above size(international standard measurements). It wasmeant for billboards and bulletin boards. Thesmaller poster was intended for small displaywindows, travel bureaux, hotels and ships. Anumber of copies of the smaller poster were pastedonto cardboard to which were attached both aloop and a base so that they could be hung on awall or set up on a counter, cupboard etc.
Both posters were printed lithographically. Themain poster was printed with Norwegian, Eng-lish, French, Italian, Portuguese, Spanish andGerman texts, and the smaller poster had an ad-ditional text in Finnish.
More than 30,000 copies of the main posterwere printed, and 12,000 of the smaller one.3,600 of the latter were pasted on cardboard.
Distribution of Posterswas planned by the publicity committee, andwent through the following channels: Ministryof Foreign Affairs, and Norwegian diplomaticposts abroad, the National Olympic Committees,and the international sports federations, the Nor-wegian State Railways, the Norwegian TravelAssociation, the Oslo Travel Association, Nor-wegian shipping lines, Norwegian and foreignairways, and a number of newspapers withinNorway and abroad. Posters were also sent outwhenever specially requested.
Ample proof was given that the posters werewell placed in strategic positions all over theworld, and requests came in for them right up tothe day before the Games began.
Welcoming Poster.The publicity committee took the initiative to
have a special poster made to be used in the citydecorations during the Winter Games. This posterwas designed by Helge Kittelsen, printed in79 x 100 cm size, mounted on double boards,and hung on more than 300 lamp-posts through-out the whole city.
The design was built up around the word Oslo,made as a silhouette of the City Hall, against abackground of snow crystals and blue wintersky. There were three lines of printed text:"(Oslo) greets you—vous salue—hilser sine gjes-ter." The poster was a colourful part of the citydecorations during the two weeks it was dis-played.
79
Informasjonsblad.Propagandakomiteen foreslo å utgi et illustrert
hefte i 3-4 numre for å holde utlandet orientertom forberedelsene til vinterlekene og gi veiled-ning til interesserte. Bladet kom ut i engelsk ogfransk utgave i 3 numre, henholdsvis på 8, 16og 24 sider. Det var i format 20 x 29 cm og riktillustrert. Samlet opplag var ca. 20 000 ekspl.Bladet ble redigert av generalsekretæren.
Utsendelsen foregikk etter et spesielt adresse-register, som omfattet alle olympiske organer ogenkeltpersoner, de internasjonale idrettsforbund,aviser, telegrambyråer, kringkastingsselskaper ogreisebyråer. Bladet ble også sendt til dem somspesielt ba om å få det.
Bladet tjente fullt ut sin hensikt. Det var tilstor nytte for de interesserte organer og lettet ihøy grad sekretariatet i dets informasjonsarbeid.
Andre propagandatiltak.Organisasjonskomiteen deltok med en ganske
omfattende montering av plakater, fotografier ogannet materiell foruten brosjyrer (med opplys-ninger om vinterlekene) på internasjonale utstil-linger i 1950 og 1951 i Milano, Paris og Stock-holm.
Ved postvesenet i Oslo ble all post som gikkgjennom avstemplingsmaskinene omkring års-skiftet 1951/52 påstemplet «De VI OlympiskeVinterleker, Oslo 14.-25. februar 1952.»
News Bulletin.The publicity committee proposed to print an
illustrated booklet in three or four editions, tokeep other countries informed of the prepara-tions for the Winter Games, and to serve as aguide for those interested. This booklet came outin English and French in 3 editions, of 8, 16 and24 pages respectively. It was 8 x 11½ in. in sizeand well illustrated. 20,000 copies in all wereprinted. The booklet was edited by the SecretaryGeneral. It was sent out to a special list of ad-dresses which included all Olympic bodies andindividuals, international sports federations,newspapers, news agencies, broadcasting services,and travel bureaux, as well as anyone who spe-cially requested it. This booklet proved to bevery valuable for all interested parties, and re-lieved the Secretariat of a great deal of work.
Other Publicity Efforts.The Organising Committee participated with
mounted posters, photographs and other mate-rial, as well as pamphlets (containing informationabout the Winter Games) at international exhibi-tions in Milan, Paris, and Stockholm, 1950 and1951.
In the Oslo Post Office, all mail that passedthrough around the beginning of the year 1952was stamped "VI Olympic Winter Games Oslo.February 14-25, 1952."
Dette var en omfattende oppgave, full avproblemer og med mange usikre momenter.
Det var 3 hovedgrupper å ta hensyn til, hvermed sine spesielle behov og krav som måtteimøtekommes så langt det var praktisk og øko-nomisk gjennomførlig:
1. Deltagere og ledere2. Grupper med spesielle innkvarteringsbehov
(offisielle gjester, pressen m. v.)3. Publikum.
Innkvartering av deltagere og ledere i Oslo.Anleggskomiteen stilte 3 steder til disposisjon
for Organisasjonskomiteen, og det var Organisa-sjonskomiteens oppgave å skaffe utstyr og inn-redning og å administrere det hele. Forhånds-
This was a complicated problem with manyuncertain elements.
Three main groups had to be considered, eachpresenting its special demands which had to bemet as far as it was practically and economicallypossible.
1. Competitors and coaches.2. Groups requiring special attention (official
guests, press, etc.).3. The general public (spectators).
Billeting of Competitors and Coaches in Oslo.The Installations Committee placed three areas
at the disposal of the Organising Committee andthis committee was charged with the task ofproviding equipment and furnishing and admi-
80
Innkvartering Billeting and Accommodation
undersøkelsene tilsa at man måtte beregne plasstil maksimum 1200 deltagere og ledere i Oslo,og det faktiske topp-belegg var meget nær dettetall.
Det ble nøye overveid om det skulle være enspesiell leir for de kvinnelige deltagere, slik somdet er vanlig ved olympiske sommerleker. Ettersamråd med de nasjonale olympiske komiteerkom man til det resultat at en slik oppdeling ihøy grad ville komplisere transport- og admini-strasjonsproblemene, både for nasjons- og lag-lederne og for Organisasjonskomiteen; og med degode oppdelingsmuligheter man hadde på hvertsted ble det overalt ansett for best å holde deenkelte nasjoners tropper samlet på ett sted.
Følgende 3 «olympiske landsbyer» ble satt istand for deltagere og ledere:
1. Sogn (Studentbyen på Sogn)363 rom — 600 senger
2. Ullevål (Betjeningsboliger for Ullevål syke-hus) 256 rom — 400 senger
3. Ila (Ilagløtt alderstrygd-boliger)121 rom — 200 senger
Alle hus var nye og ble overlevert i løpet avjanuar 1952. Det var 740 rom som skulle utstyresog møbleres, i tillegg til felles oppholdsrom, spise-saler, kjøkkener, verksted, materiell-lager, lege-kontorer og behandlingsrom og butikker av mangeslag. Det var meget som skulle til — senger ogsengeutstyr, håndklær, gardiner, duker, bord,stoler, lamper, speil, knagger, kleshengere på allesoverom, foruten bilder til å pynte opp med,askebeger og mange små detaljer. I de felles opp-holdsrom måtte det skaffes større komfortablemøbler, bord, stoler og radiomottagere, blomster-arrangementer m. v. I kjøkkenene måtte det skaf-fes komfyrer, varmtvannsberedere og meget annetutstyr.
Innkvarteringskomiteen planla det hele i detalj,og innkvarteringskontoret hadde til oppgave åutføre det daglige arbeid.
Alle soverom ble innredet som dobbeltrom,unntatt rommene for hovedlederne. Disse fikkenkeltrom med arbeidsplass og telefon, eller ogsåeget kontorrom. Videre var det minst ett fellesoppholdsrom for hver nasjon, foruten et størrefellesrom for hver større gruppe, som regel etti hver etasje (på Sogn ett i hvert hus).
På hvert av de 3 innkvarteringsstedene ble detinnredet kontor og ekspedisjonsrom for leir-
nistering the whole operation. Preliminary esti-mates indicated that room for no more than 1200persons would be needed in Oslo and the actualmaximum number was very close to this figure.
Due consideration was given to the questionof a special camp for female competitors as isusually the case in Summer Games. Followingconsultations with the National Olympic Com-mittees it was decided that such a division wouldgreatly complicate transport and administrationproblems for coaches as well as for the Organis-ing Committee and as each separate area possessedexcellent possibilities for segregation it was con-sidered advantageous everywhere to keep eachnations' contingent in one place.
The following three "Olympic Villages" weremade available for competitors and coaches:
1. Sogn (The "Students' City") —363 rooms —600 beds.
2. Ullevål (Personnel residence for Ullevål Hos-pital) — 256 rooms — 400 beds.
3. Ila ("Ila-gløtt" homes for old-age pensioners)— 121 rooms — 200 beds.
All buildings were new and were handed overto the Committee during January 1952. 740rooms then had to be furnished and equipped, aswell as lounges, dining halls, kitchens and restau-rants, workshops, store-rooms, medical officesand shops of various kinds. A lot of equipmentwas needed—beds and bedding, towels, curtains,cloths, tables, chairs, lamps, mirrors, clothespegs, and hangers in all bed-rooms as well asdecorative pictures, ash trays and similar oddsand ends. In the common rooms comfortable fur-niture, tables, chairs, wireless (radio) sets, flowerarrangements, etc. had to be provided. In thekitchens, stoves, water heaters, and a lot of otherequipment was needed.
The billeting committee planned everythingin detail and the billeting office's task was tocarry out the daily routine work.
All bed-rooms were furnished as double roomswith the exception of rooms for the "chefs demission". They were given single rooms withworking desks and telephones or separate officerooms. Furthermore there was a common livingroom for each nation as well as a larger commonroom for each main group, usually one on eachfloor (at Sogn one in each building).
At each billeting area office room was provided
81
administrasjonen og portvaktene. I egne rom,som regel i kjelleretasjen, ble det innredet låsbarelagerrom for hver nasjon, verksted og skismø-ringsrom. På hvert sted var det også badstue,massasjerom, legekontor og behandlingsrom.
Alle viktigere service-behov skulle kunne dek-kes på stedet. Det ble derfor avsatt en del rom ihver leir til forskjellige formål, og i størst muligutstrekning ble rommene overlatt til firmaer ellerenkeltpersoner som der innredet og drev service-butikker av forskjellig art: bank og vekslings-kontor, salg og reparasjon av sportsartikler, kioskfor aviser, tidsskrifter, bøker, tobakk, sjokolade,frukt, m. v., frisersalong for damer og herrer.Vask og rensing av privat tøy ble besørget påhøyst 24 timer gjennom et eget service-kontor påhvert sted.
Oslo Postkontor opprettet i februar 1952 egnemidlertidige underpostkontorer på innkvarter-ingsstedene for å sikre hurtig og betryggende be-handling av inn- og utgående post. Postadressenevar: Sogn — Olympiakvarter I, Ullevål —Olympiakvarter II, Ila — Olympiakvarter III.
Det var også egen telefon- og telegrafekspedi-sjon i tilknytning til sentralbordene, dessuten in-formasjonskontor og oppslagstavler.
Anskaffelsen av alt utstyr som måtte til for ågjøre innkvarteringsstedene tjenlige til formåletog skape hygge og trivsel for alle som skulle boder, var en oppgave som krevde stor omtanke.Målet var å gjøre det best mulig for de aktive, ogOrganisasjonskomiteen var innstilt på betydeligeutlegg til dette formål. Samtidig gjaldt det åholde utgiftene innenfor en forsvarlig økonomiskramme.
Det ble igjen Oslo Kommune som trådte støt-tende til. Under de pågående utvidelser og for-nyelser på de kommunale sykehus og aldershjemskulle det anskaffes et stort antall senger medmadrasser, ulltepper og annet sengeutstyr, altav aller beste kvalitet. Fra kommunens lagreble innkvarteringsstedene utstyrt med senger ogsengeutstyr. Organisasjonskomiteen måtte barebekoste transportene, erstatte skader og tap, ogfor øvrig sørge for at alt var i beste stand vedtilbakeleveringen.
Bord og stoler, håndklær, radiomottagere, kom-fyrer og annet kjøkkenutstyr ble for det allermeste leid. Speil og lamper ble innkjøpt og mon-tert etter samråd med dem som skulle overtahusene etter vinterlekene og som derfor kunne
for the camp administrative staff and the watch-men. Usually in the basements there were roomswhere each nation could keep its own equipmentunder lock and key, or carry out work such asminor repair jobs, waxing skis, etc. Steam baths,massage rooms, medical offices and rooms formedical treatment were also available.
To provide as varied and extensive on-the-spot service as possible several rooms were setaside for this purpose at each area, and taken overby firms or individuals who set up and ranshops of various kinds, such as bank and ex-change offices, sales and repairs of sports equip-ment, newsstands, tobacco, fruit and candyshops, hairdressers, etc. Laundry service wasprovided within 24 hours through a special officeat each area.
The Oslo Post Office in February 1952 set upspecial, temporary branch offices at the billetingareas to ensure quick and safe handling of incom-ing and outgoing mail. The postal addresses were:Sogn—Olympiakvarter (Olympic Quarters) I,Ullevål—Olympiakvarter II and Ila—Olympia-kvarter III.
Furthermore there were special telephone andtelegraph offices connected to the switchboards,and information offices and notice boards wereto be found at all billeting areas.
Providing equipment and furniture, etc. tomake the billeting areas serve their purpose inthe best possible way while making the stayenjoyable for everybody was a problem whichdemanded considerable attention. The goal was,of course, the best possible conditions for thecompetitors, and the Organising Committee wasprepared to spend considerable amounts toachieve this, while still keeping expenses withinreasonable limits.
Once more the municipality of Oslo came toassistance. Extensions and refurnishing plans atmunicipal hospitals and old-age homes requireda great number of beds with mattresses, blanketsand other bedding equipment of the very bestquality, and the billeting areas were now furn-ished with beds and bedding from municipalstores. The Organising Committee merely had topay for transportation and any damage incurredthrough usage, and was responsible for the con-dition of all equipment when handed back.
Tables and chairs, towels, radio sets, stovesand other kitchen equipment were mostly rented.
82
være med og dele utgiftene. Malerier ble lånt.Fotografier i ramme, papirkurver, askebeger ogkleshengere ble til dels stilt gratis til rådighetav forskjellige firmaer, som betraktet det som enreklamesak å få drive service-butikkene i leirene.
Likevel ble omkostningene store. Byggene varikke beregnet på formålet, og betydelige innred-ningsarbeider måtte til, ikke minst i kjøkkenene.På Sogn og Ullevål var det også nødvendig medprovisoriske tilbygg.
På Sogn ble det lagt tak over hovedinngangenemed kontrollbommene, og dette tak forbandt toen-etasjes bygg med plass til vakt, kasse, resep-sjon, bank, telefon-, telegraf- og postkontor medekspedisjon, sportsforretning, kiosk (aviser, to-bakk, frukt, sjokolade m. v.) og ekspedisjon tilvaskeri og renseri. Andre service-butikker og etkonditori fikk plass i de permanente bygg, nærhovedinngangen.
På Ullevål ble det også på samme måte bygdtak over hovedinngangen, med en kiosk på hverside for portvakten og for transportkontoret.«Stjernehusene» på Ullevål hadde ikke rom somkunne brukes som spisesal for de 400 personersom skulle bo der. Dertil måtte det et ellerannet sted finnes et større sentralkjøkken for alle3 innkvarteringssteder, fordi hverken Sogn, Ulle-vål eller Ila hadde tilstrekkelig kjøkkenkapasitetfor belegget. De to stjerneformede blokker på8 etasjer ble derfor forbundet med en pergolalangs den såkalte «paviljong», et provisorisk til-bygg mellom blokkene.
«Paviljongen» på Ullevål rommet spisesal for210 personer (2 bordsetninger) og alle service-butikkene for hele leiren, dessuten innkvarterings-stedenes sentralkjøkken med 3 avdelinger, varmt-og koldt-kjøkken og oppvaskavdeling. Her fore-gikk grovtilberedningen av alle varmretter tilalle 3 innkvarteringssteder, og kapasiteten varberegnet til 3600 måltider pr. dag, hvilket visteseg fullt tilstrekkelig.
Fra sentralkjøkkenet på Ullevål ble varm-rettene til faste tider transportert i varmebehol-dere i spesialbiler, stilt til disposisjon av OsloKommune, til Sogn og Ila. Her var det fleremindre kjøkkener, hvor den endelige tilberedningav varmrettene og ellers all koldanretning fore-gikk.
«Paviljongen» var innvendig holdt i mandel-grønt, hvitt og trehvitt, pyntet med blomster,malerier og flagg. Det var her, som ellers, 4-
Mirrors and lamps were purchased and installedin cooperation with the institutions which wereto take over the buildings after their use forbilleting purposes. Paintings were borrowed.Framed photographs, waste paper baskets, ashtrays and clothes hangers were loaned free ofcharge by various firms who ran the service shopsin the camps.
Still expenses ran high. The buildings werenot intended for this purpose and extensive in-stallation work had to be carried out, especiallyin the kitchens. The Sogn and Ullevål areas re-quired temporary additional buildings as well.
At Sogn a roof was erected over the mainentrance with its turnstiles, which connected twoone-storey buildings providing rooms for watch-men, reception office, pay office, bank, tele-phone, telegraph and post offices, sports stores,newsstands with sales af tobacco, fruit, candy,etc., as well, and laundry delivery room. Othershops and a snack bar were housed in the per-manent buildings near the main entrance.
At Ullevål a similar roof over the main en-trance connected two booths for watchmen andtransportation office.
The "star-shaped" buildings at Ullevål con-tained no rooms large enough to serve as a dininghall for 400 persons. Furthermore a large centralkitchen for all three billeting areas had to befound somewhere as neither had sufficient kitchencapacity. The two "star"-buildings were there-fore connected by a pergola along the so-called"pavillion", a provisional building between theblocks. The pavillion housed a dining hall for210 persons (thus serving the entire personnel bytwo settings) as well as all service shops for thecamp and the central kitchen for the three billet-ing areas. The kitchen had 3 sections, for hot andcold meals and a dish-washing section.
Here all hot meals were prepared and the totalcapacity was estimated at 3,600 meals a daywhich proved entirely satisfactory.
From this central kitchen the hot meals weredistributed at fixed times in containers to Sognand Ila by special trucks provided by the muni-cipality of Oslo. Here the final preparation tookplace in several smaller kitchens which weresufficiently large for the preparation of all coldmeals as well.
The "pavillion" was decorated internally inalmond green, white and natural blond wood,
83
mannsbord, som de enkelte nasjoner kunne stillesammen etter ønske. «Paviljongen» var elektriskoppvarmet. Den ble revet ned, og alle spor bleutslettet like etter vinterlekene.
Hele kjøkken- og restaurantvirksomheten blesatt bort i egen entreprise til 3 Oslo-restaura-tører i fellesskap. Lokalene og de faste kjøkken-innredninger, komfyrer, varmtvanns-beredere,arbeidsbenker o. l. skulle Organisasjonskomiteenstille til disposisjon. Alt utstyr for øvrig skullerestauratørene selv sørge for, således all mat,frukt og drikke, serviser, glass, bestikk, duker oghåndklær, alt løst inventar og utstyr i kjøkkenerog spisesaler, foruten at de måtte skaffe til-strekkelig kjøkken- og serveringspersonale. Res-tauratørene forpliktet seg på forhånd til å holdeen bestemt — meget rikholdig og variert — meny,som var fastsatt for hver dag i hele februarmåned 1952.
Restauratørene fikk en fast godtgjørelse pr.person pr. dag, uansett variasjon i belegget, menhadde et garantert minimumsbeløp.
Utenom de 3 faste måltider, frokost — lunch— middag, skulle restauratørene besørge serve-ring mot selv å oppkreve betaling. I stedet foret måltid i leiren kunne enhver forlange å fåmed seg en lunch-pakke, som skulle ha et rikeliginnhold av mat og drikke.
Lang tid i forveien ble de nasjonale olympiskekomiteer anmodet om å fremsette ønsker medhensyn til spisetider og måltidenes sammenset-ning. Ut fra de ønsker som kom inn, ble menyenefor alle måltider i hele februar måned 1952 sattopp og meddelt de nasjonale olympiske komiteer.Igjen kom det et par spesialønsker som lett kunneinnpasses før de endelige menyer ble bestemt ogtilstilt restauratørene. Forpleiningen forløp knir-kefritt og uten klager av noen art.
Frokosten var overordentlig rikholdig for atman kunne imøtekomme alle spisevaner og behov.Til lunsj var det regelmessig 3 retter + frukt ogtil middag 3 retter + kaffe eller te. Grønnsakergikk inn som en viktig bestanddel av alle mål-tider. Fruktdrikker, Ovomaltine, Dextro-Energenog mineralvann var alltid å få.
Israelske citrusfrukt-eksportører sendte gjen-nom de norske fruktimportørers forening et størreparti appelsiner og grapefrukt som gave til del-tagerne. Frukten ble delt ut i daglige porsjonerpå innkvarteringsstedene.
Enkelte nasjoner hadde egne kokker eller kjøk-
brightened with flowers, paintings and flags.Here, and indeed everywhere, tables for fourpersons were arranged which could be joinedtogether by individual nations according to theirwishes.
The pavillion was electrically heated. It wasremoved and all traces of it obliterated just afterthe Winter Games.
The entire kitchen and restaurant service wastaken over by three Oslo restaurants as a specialenterprise, jointly. Rooms and fixed installationssuch as stoves, water heaters, working benches,etc. were provided by the Organising Committee,while the restaurants looked after all otherequipment such as food and beverages, china,glassware, eating implements, towels and tablecloths, loose kitchenware, etc. as well as person-nel. The caterers agreed to stick to a pre-com-posed, very nourishing and varied menu for eachday in February 1952.
The caterers were paid a fixed rate perperson per day regardless of variations in num-ber, but they were guaranteed a minimum totalamount.
Apart from the three fixed meals a day, break-fast—lunch—dinner, the caterers were to provideà la carte service at extra charge. Any guest mightrequest a lunch parcel instead of one of the day'smeals in camp, and these parcels were to containample quantities of food and beverages.
Well ahead the National Olympic Committeeswere asked to make known any special requestswith regard to meal times and composition ofmeals. With due regard to any requests whichappeared all menus for every day were composedand made known to the respective Committees.Once more a few special requests were submittedwhich were easily fitted in before the final menuswere fixed and sent to the caterers. The cateringservice operated smoothly and without com-plaints of any sort.
Breakfast was very rich and varied to meetany eating habits or demands. For lunch anddinner there were regular 3-course meals + fruitfor lunch and coffee or tea for dinner. Vegetableswere included with all meals. Fruit juices, Oval-tine, Dextro-Energen and mineral water werealways available.
Citrus fruit exporters in Israel sent a quantityof oranges and grapefruit as a gift to the compe-titors through the Norwegian importers. This
84
kenrådgivere, noen brakte også med spesiellelevnetsmidler for å sikre sine landsmenn hjemme-vant kost. To nasjoner hadde til og med på for-hånd sikret seg regelmessige tilførsler pr. fly avspesielle friske matvarer, særlig av grønnsaker,mens de oppholdt seg her under vinterlekene.
De nasjonale olympiske komiteer var selvsagtomhyggelige med å sikre sine deltagere tilstrek-kelig og riktig kosthold med god variasjon, ogalle ønsker ble imøtekommet så langt det varmulig. Hvor stor vekt iallfall enkelte nasjonerla på kostholdet, kan illustreres med et eksempel:I desember 1951 kom en av de deltagendenasjoners kostholdssjef til Oslo for å inspisereforholdene, studere forberedelsene og legge alt tilrette for forpleiningen av sitt lands deltagere,og han forlangte da å få inspisere kjøttlagreneog det kjøtt som skulle brukes i februar 1952,foruten at han ba om nøyaktige oppgaver overkjøkkenenes og forrådskammernes størrelse ogutstyr i hver minste detalj.
Av hensyn til trening og konkurranser måttedet være rommelig tid for hvert måltid: frokost7.30-10.00, lunch 12.30-14.30 og middag 17.30-19.30. Spisesalene ble innrettet på høyst to bord-setninger. Bare i meget få tilfelle ble det en kortventetid, fordi alle kom og gikk som det passetden enkelte, og fordi trenings- og konkurranse-tidene varierte med de enkelte idrettsgrener. Forishockey-spillere som hadde kamper i middags-tiden, ble det ordnet med tidligere eller senereservering. For øvrig foretrakk de fleste å benytteseg av lunchpakkene. Spisesalene var i det vesent-lige innrettet på selvservering, som virket rasktog hensiktsmessig.
På alle tre innkvarteringsstedene var husenebygd for hybler og hybelleiligheter med tekjøk-kener. Noen av disse tekjøkkener ble stilt tildisposisjon for de nasjoner som ønsket det, slikat lederne eller andre leilighetsvis selv kunneskaffe seg varm mat og varme drikker.
Ved ankomsten måtte hver nasjons kvartersjef(Chef de Mission) levere en komplett navnelistetil leirsjefen. Disse lister ble kontrollert hverdag og dannet grunnlaget for oppgjøret. Kvarter-sjefene hadde ansvaret for husordenen, hverinnen sin avdeling. Ordensregler var slått oppi hvert rom. Det var også kvartersjefene somi hvert enkelt tilfelle måtte skrive ut passér-sedler før besøkende kunne slippe inn i forleg-ningene, men ellers kunne deltagere og ledere
fruit was portioned and distributed daily at thebilleting areas.
Some nations brought their own cooks orculinary consultants, some even special provisionsto ensure "home-made"meals for their country-men. Two nations had arranged to have regulardeliveries by air of fresh food, especially vege-tables, while staying in Norway during theGames.
The National Olympic Committees were na-turally very conscientious about ensuring ample,varied and correct nutrition for their competitors,and all wishes were complied with as far aspossible.
With a view to training and competition timesample time had to be set off for each meal:Breakfast 7.30-10.00 a. m., lunch 12.30-2.30p. m., and dinner 5.30-7.30 p. m. Not more thantwo table settings were required in the dininghalls and it was only in a few cases that thereoccurred a short waiting period, as everybodycame and went according to his (her) liking andthe training or competition times. Special earlyor late meals were provided for ice hockey play-ers when matches were played during dinnerhours. Otherwise the majority of those who hadto be away from camp during meal hours availedthemselves of the lunch parcel service.
The dining hall routine was mainly based onself-service which worked quickly and smoothly.
In all three camps the buildings were meant tocontain flatlets (small apartments) with tea kit-chens. Some of these kitchens were made avail-able to nations who requested them, thus en-abling the coaches or individual competitors oc-casionally to make their own meals and hotdrinks as they desired.
On arrival the "chef de mission" of eachnation had to submit a complete nominal roll tothe chief of the camp. These lists were checkedeach day and formed the basis of financial settle-ments. The "chefs" were responsible for disciplinewithin their group. House rules were posted ineach rooms. The "chefs" were also in charge ofissuing entrance permit for visitors, but com-petitors and coaches could freely meet visitors inthe canteen (snack bar) which had entrances bothto the street and to the camp.
Allocation of billets to the various nations tookplace without any difficulties. The NationalOlympic Committees were kept informed of
85
møte de besøkende i kantinen (konditoriet) somhadde inngang både fra leiren og fra gaten.
Fordelingen av nasjonene på de enkelte inn-kvarteringssteder foregikk uten vanskeligheter.De nasjonale olympiske komiteer ble holdt under-rettet om planene og de forberedende arbeidersgang, og flere sendte meget tidlig representantertil Oslo for å undersøke forholdene og treffeavtale for sine tropper om innkvarteringssted ogforpleining. De fikk da velge i den rekkefølgede innfant seg. Noen ordnet seg gjennom attaché-ene, mens andre overlot til Organisasjonskomi-teen og dens innkvarteringskomké å bestemme.I størst mulig utstrekning ble da de nasjonerplasert sammen som hadde mest like krav tilkostholdet.
Nasjonenes eget valg og hensynet til noenlundelikt kosthold var faktisk bestemmende for for-delingen av troppene på de tre innkvarterings-steder. En stor hjelp var det at Norges olympiskekomité besluttet å la alle andre velge først. Forøvrig var alle tre forlegninger likeverdige medhensyn til utstyr, kosthold, bekvemmeligheterog service, og all transport til og fra trening,konkurranser og større fellesarrangementer varuten utgifter for deltagere og ledere.
Innkvartering og full forpleining, alle trans-porter fra ankomst til avreise, også til og fraNorefjell for deltagere i utforrenn og storslalåmog deres ledere, ble betalt med et på forhåndfastsatt beløp, godkjent av Den internasjonaleolympiske komité, nemlig kr. 40 pr. person pr.døgn. De faktiske utgifter var ca. kr. 60 pr. per-son pr. døgn. Organisasjonskomiteen dekket diffe-ransen. Ifølge artikkel 57 i det olympiske charterskal nemlig Organisasjonskomiteen sørge for atutgiftene til innkvartering og transporter blirredusert til et minimum, og det er fast praksisat arrangørene bærer en del av disse utgifter.
De aktive, deres nærmeste ledere og trenernebodde praktisk talt alle på de offisielle innkvar-teringssteder, også assistenter og en del av deøvrige utsendinger. Noen ganske få aktive fore-trakk å bo på hotell, enten for å kunne væresammen med foreldre eller andre nære slektninger(enkelte kunstløpere) eller for å kunne bo likeved treningsfeltet (2 tropper langrennsløpere).Disse var da henvist til å ordne med sine trans-porter selv, men hadde gratis befordring på alleoffentlige transportmidler i Oslo-området, somalle andre med olympia-pass.
plans and preliminary work, and several senttheir representatives to Oslo at an early date toinspect local conditions and make arrangementsfor their contingents with regard to billeting andfood service. They were given a choice of billet-ing areas as they arrived.
Some made arrangements through their at-tachés, while others left the decisions to the Orga-nising Committee and its billeting committee.To the largest possible extent those nations werebilleted together which had similar demandsregarding food.
The choice of the nations themselves and theabove mentioned food consideration actuallydetermined the distribution of the contingents inthe three billeting areas. It was a great help thatthe Norwegian Olympic Committee decided tolet all other nations choose first. Otherwise allcamps were equal with regard to equipment,food, service and rooms and all transportationto and from training, competitions and jointevents was provided free of charge to all com-petitors and coaches.
Billeting and all meals, transportation fromarrival till departure (including to and fromNorefjell for downhill and giant slalom com-petitors and their coaches) was paid by a previ-ously set amount, approved by the InternationalOlympic Committee, namely Norw. kr. 40 perperson per day. Actual expenses ran to aboutkr. 60 per day per person. According to article57 in the Olympic Charter the Organising Com-mittee is responsible for seeing that expenses forbilleting and transportation are reduced to aminimum for competitors and coaches, and it isusual that the organising body carries part ofthese expenses. The Organising Committee, there-fore, covered the difference between actual andstipulated costs.
The competitors and their coaches nearly alllived at the official billeting areas. This appliedto assistants and some of the other official repre-sentatives as well. A few of the competitorspreferred staying in a hotel, either to stay withparents or other close relatives (as in the case ofsome figure skaters) or to be even nearer thetraining area (two groups of cross-countryskiers). These competitors then had to look aftertheir own transportation but were transportedfree of charge on all public conveyances in theOslo area.
86
Nasjonenes fordeling på innkvarteringsstedene/Distribution of Nations at the Billeting Areas.
Sogn (600 senger/beds)
Belgia/BelgiumCanadaDe forente stater/USAFrankrike/FranceHellas/GreeceItalia/ItalyStorbritannia/
Great BritainSveits/SwitzerlandTyskland/GermanyØsterrike/Austria
Ullevål (400 senger/beds)
AustraliaBulgariaDanmark/DenmarkFinlandIsland/IcelandUngarn/HungaryJugoslaviaNederland/NetherlandsNew ZealandNorge/NorwaySverige/Sweden
Ila (200 senger/beds)
ArgentinaChileJapanLibanon/LebanonPolen/PolandPortugalRomaniaSpania/SpainTsjekkoslovakia/
Czechoslovakia
De nasjonale olympiske komiteers utsendingersom ikke direkte hadde med deltagerne å gjøre,bodde oftest på hotell, for å kunne ha bedrekontakt med andre olympiske utsendinger og re-presentantene for de internasjonale idretts-forbund.
Innkvarteringsstedene var åpne fra 1. til 29.februar. Noen få deltagere kom til Oslo alleredei januar for å drive sin trening og venne segtil de lokale forhold. Innkvarteringskontoret varda behjelpelig med å skaffe passende hotell inn-til 1. februar.
I løpet av mars måned 1952 ble innkvarterings-stedene ryddet, utstyr og materiell tilbakeførteller avhendet, og byggene ble satt i den standde var overtatt og overlevert til bruk for demde egentlig var bestemt for.
Innkvartering av deltagere og lederepå Norefjell.
Her var innkvarteringsmulighetene sterkt be-grenset, i alt ca. 250 senger, fordelt på 3 hoteller,som først og fremst ble reservert for de aktiveog deres ledere.
Alle ble først vist til den forlegning hvor deskulle bo i Oslo. Fra 6. februar begynte trans-portene til Norefjell, av hensyn til treningen.Transportene tilbake foregikk (for det allermeste) 16. og 17. februar, slik at deltagernekunne ha en eller to dagers hvile eller treningfør slalåmkonkurransene i Rødkleiva 19. og 20.februar.
De tre hotellene på Norefjell er: FjeldhvilHotel, Norefjellstua og Sandumsæter. Alle liggerforholdsvis høyt oppe i fjellet, ikke langt fraløyper og skiheiser.
The representatives of National OlympicCommittees who were not directly engaged inlooking after competitors usually stayed in hotelsto achieve closer contact with other Olympicrepresentatives and members of internationalsports federations.
The billeting areas were open all February.Some competitors arrived in Oslo as early asJanuary to carry out training and familiarizethemselves with local conditions. The billetingoffice assisted in providing suitable hotel accom-modation until February 1st.
During March 1952 the billeting areas werecleared, equipment returned or sold, and build-ings restored to the conditions in which they weretaken over, for the use of the original occupants.
Accommodation for Competitors and Coachesat Norefjell.
Possibilities in this area were definitely limitedas only about 250 beds were available, in threehotels, which were first and foremost reserved forcompetitors, coaches and officials.
They were all first directed to their billets inOslo. On February 6th transportation to Nore-fjell commenced, for training purposes. Returntransportation took place mainly on Feb. 16thand 17th to give competitors at least one or twodays rest or training before the slalom races atRødkleiva on Feb. 19th and 20th.
The three hotels in the Norefjell area arenamed Fjeldhvil, Norefjellstua and Sandumsæter.They are all situated fairly high up in the moun-tains, not far from the ski runs and lifts.
Food at the hotels was more or less the same as
87
Kostholdet var praktisk talt det samme somved forlegningene i Oslo, og hotellene ydet vanligservice. Det var også ordnet med skismørings-staller og reparasjonsverksted.
De deltagere og ledere som var på Norefjell,hadde i den tid sine plasser stående ledige vedinnkvarteringsstedene i Oslo, til de kom tilbakedit. Pensjonsprisen på Norefjell var den sammesom i Oslo, og det ble bare oppkrevd betalingpå ett sted.
Innkvartering av offisielle gjester m. v.Innkvarteringskomiteen førte forhandlinger
med hotelleierne i Oslo, med sikte på å få dispo-nere mesteparten av hotellene gjennom innkvar-teringskontoret. I samråd med billettkomiteenvar man kommet til at billettsalget og inn-kvarteringsformidlingen måtte koordineres i storutstrekning, særlig av hensyn til utenlandskegjester.
Resultatet ble at Organisasjonskomiteen inn-gikk leieavtale enkeltvis med praktisk talt allehoteller i Oslo, og bare noen få hoteller holdt til-bake et mindre antall rom til egen disposisjon.Følgelig var det mulig å disponere ganske frittnår det gjaldt plaseringen av de offisielle gjester,som i første rekke måtte sikres tilfredsstillendehotellinnkvartering.
Det var viktig å sørge for at de grupper sommåtte ha kontakt med hverandre, ble plasertsammen. Den internasjonale olympiske komitéspresident hadde allerede under et besøk i Oslo1950 pekt ut hotellet for denne komités medlem-mer, hvor det også var passende møtelokaler. Desom skulle delta i møter med Den internasjonaleolympiske komité, måtte da fortrinsvis plaseressamme sted eller i nærheten. Alle fikk god tid iforveien tilsendt opplysninger om innkvarterings-mulighetene, priser o. l., og anmeldelsesskjemaer(O 2) til utfylling, og det lyktes å imøtekommealle ønsker om plasering.
Grand Hotel var Den internasjonale olympiskekomités hovedkvarter, og i Den røde sal der blemøtene holdt. Kanselliet fikk sin plass der, likesået mindre kontor som Norges olympiske komitéetablerte for noen dager for å tilrettelegge møte-arrangementene. Organisasjonskomiteen haddeogså et kontorrom der, og en dame som delte utolympia-pass, innbydelser, programmer, meldin-ger o. l. og var behjelpelig med opplysninger,formidling av beskjeder, ordning av fellestrans-
in the camps in Oslo and the hotels provided theusual service as well as rooms and equipment forski waxing and small repairs.
Competitors' and coaches' rooms in the billetsin Oslo were unoccupied while they stayed atNorefjell. Daily rates were the same for bothplaces and were charged for only one at a time.
Accommodation for Official Guests, etc.The billeting committee negotiated with Oslo
hotel owners to have a major part of the avail-able hotel rooms put at the disposal of the billet-ing office. After consulting with the ticket com-mittee, it had been decided that sale of ticketsand provision of accommodation had to be co-ordinated as far as possible, especially for foreignvisitors.
The result was that the Organising Committeemade contracts individually with practically allhotels in Oslo, and only a few hotels reserved asmall number of rooms for their own disposal.Consequently it was possible to dispose quitefreely when accommodating official guests whohad to be given satisfactory hotel accommoda-tion.
It was important that groups which neededclose contact were placed together. The Presidentof the IOC had during his visit to Oslo in 1950chosen the hotel for members of the Committeewhere suitable conference rooms were available.Others who were expected to take part in meet-ings with the IOC, therefore, were to be accom-modated preferably at the same hotel or near by.Well in advance, information about accommoda-tion possibilities, prices etc. was sent to all con-cerned, who also received the entry forms O 2.All demands or wishes with regard to accom-modation were successfully met.
Grand Hotel was the headquarters of the IOCand meetings took place in the "Red Room" ofthis hotel. The Chancellor's office was also hereas well as a smaller office established by the Nor-wegian Olympic Committee for a few days toprepare arrangements for meetings. The Organis-ing Committee had its office as well, with a femaleclerk handing out Olympic passes, invitations,programmes, circulars, etc. She was also at theservice of the guests, supplying information, mes-sage service, arranging joint transportation, etc.and assisting particularly in connection with ar-rangements of the ladies' committee.
88
porter, og særlig med de arrangementer somdamekomiteen foresto.
Hotel Bristol ble hovedkvarter for represen-tanter fra de nasjonale olympiske komiteer og deinternasjonale idrettsforbund. Det var fast bud-tjeneste mellom Organisasjonskomiteens kontorerog dette hotell, og programmer og meldinger blelevert regelmessig. På Hotel Bristol holdt deinternasjonale idrettsforbund sine møter, og endel av loddtrekningene for konkurransene fore-gikk der.
Andre offisielle gjester med mer individuellegjøremål ble i enkelte tilfelle plasert på GrandHotel og Hotel Bristol, ellers på andre hoteller.
Nyhetstjenestens representanter fikk sitt ho-vedkvarter på Hotell Viking. (Se nærmere omdette under Nyhetstjenesten.)
Innkvartering av tilreisende publikum.Innkvarteringskomiteen hadde et eget utvalg
til å legge opp retningslinjene for innkvarteringav tilreisende publikum.
Det var gjenstand for omhyggelige overveiel-ser om, og i så fall i hvilken utstrekning, Organi-sasjonskomiteen burde eller måtte påta seg å for-midle innkvarteringen av publikum. Det var allesmening at hotellene ikke ville strekke til, og atogså andre muligheter måtte finnes. Det villeogså være problematisk å selge stevnebilletterutenfor Oslo — særlig i utlandet — uten sam-tidig å kunne tilby innkvartering, eller i allfallå kunne henvise til hvor innkvartering kunne be-stilles. Et slikt formidlingskontor fantes ikke, ogman måtte regne med at store vanskeligheterkunne oppstå. Spesielt uheldig ville det være atutlendingene i så fall ville bli vanskeligere stiltenn norske tilreisende.
Resultatet ble at Organisasjonskomiteen påinnstilling av innkvarteringskomiteen og utvalgetfor publikumsinnkvartering besluttet å påta segoppgaven og å opprette et eget formidlingskontorunder innkvarteringskontoret.
Hotellinnkvartering. Som allerede nevnt foranleide Organisasjonskomiteen lang tid i forveienpraktisk talt alle hotellrom i Oslo for tidsrom-met 14. til 25. februar 1952, til dels noen dagerfør av hensyn til dem som måtte komme tid-ligere. I alt gjaldt det ca. 3500 plasser. For deoffisielle gjester ble det først reservert mellom300 og 400 plasser, og resten ble disponert for til-reisende publikum, særlig utlendinger.
Hotel Bristol was the headquarters for repre-sentatives of the National Olympic Committeesand the international sports federations. A regu-lar messenger service was established betweenthis hotel and the headquarters of the OrganisingCommittee and programmes and messages weredelivered without delay. At Hotel Bristol the in-ternational sports federations' meetings were heldand in some cases the draw for Olympic events.
Other official guests with more individual mis-sions were in some cases accommodated at theGrand or Bristol hotels, otherwise in other hotels.
Representatives of the news services had theirheadquarters at Hotel Viking. (See further underNews Services.)
Accommodation for Out-of-town Visitors.The billeting committee had a special sub-
committee prepare plans for accommodating out-of-town spectators coming to Oslo.
Close attention was given to the question ofwhether and to what extent the Organising Com-mittee ought to or had to provide accommodationfor the general public. The consensus of opinionwas that hotel accommodation would not be suffi-cient and that other possibilities had to be consi-dered. It was further considered unsatisfactory tosell tickets for the sport events abroad unlessaccommodation could at the same time be offeredor at the very least provided through a specialaccommodation service. Such a service was notpresent and problems had to be expected, parti-cularly as foreigners would then be in a worseposition than Norwegian visitors.
The result was that the Organising Committee,following a recommendation from the billetingcommittee and its sub-committee for public ac-commodation decided to take care of this pro-blem and to establish a special accommodationservice under the billeting office.
Hotel Accommodation. As already mentionedthe Organising Committee had rented, well ahead,practically all hotel rooms in Oslo for the periodof February 14th-25th, partly even a few daysbefore for the sake of those who might arriveearly. This included altogether about 3,500 beds.For official guests between 300 and 400 roomswere first reserved, the rest were made availableto out-of-town guests, especially foreigners.
The billeting office had files with a card foreach room. In addition, lists were kept for each
89
I innkvarteringskontoret ble det opprettet etkartotek med kort for hvert rom og beleggslisterfor hvert hotell. Etter hvert som hotellkupongerble utstedt ble det ført av på kortene og beleggs-listene. På denne måte hadde man til enhver tidoversikt over ledige rom.
Størsteparten av hotellrommene ble inndelt ito prisklasser, med faste priser pr. seng pr. døgninkl. betjeningsavgift og 10 % formidlingsavgifttil utenlandske reisebyråer eller andre formid-lingskontorer. Hvis det var mer enn to senger pårommet, betinget det en vesentlig reduksjon foren eventuell tredje seng.
Salgsrepresentantene i utlandet fikk oppgaverover hoteller, antall rom, priser osv., og bestil-ling av innkvartering ble påført skjemaet forbillettbestilling.
Privat innkvartering. Utvalget for publikums-innkvartering la opp retningslinjene for arbeidetmed å få folk til å stille rom til disposisjon forprivat innkvartering, hvilke krav som skulle stil-les, og hvilke priser som skulle betales.
Det ble laget en «verve-brosjyre», som Oslofolkeregister påtok seg å sende til innehavere avtynt bebodde leiligheter på 3 værelser og mer.I april 1951 ble det sendt ut atskillige tusenbrosjyrer, og samtidig ble det rykket inn verve-annonser i Oslo-avisene.
Det var to prisklasser:Enkeltrom Dobbeltrom Ekstra seng
III kr. 5.00
Som kontroll- og formidlingsgebyr ble dettrukket fra 10 prosent, som også dekket assuransemot eventuelle skader og mot tyveri for opptilkr. 10 000 på hvert sted. Av disse 10 % fikkdessuten de utenlandske formidlingskontorer enprovisjon, nemlig kr. 1.00 pr. seng pr. døgn.
Rommene måtte holde en bestemt standard, ogutleieren måtte forplikte seg til å følge de for-skrifter som ble gitt. Innkvarteringskontoretskontrollører inspiserte hvert eneste rom, fastsatteklasse og undertegnet eventuelt på stedet kontraktmed den enkelte utleier, som fikk rett til å annul-lere kontrakten innen 1. november 1951, hvis detskulle vise seg ønskelig eller nødvendig. På denannen side skulle innkvarteringskontoret kunneannullere innen 31. desember 1951, hvis det ikkeble bruk for rommet. Fristen måtte senere for-lenges til 31. januar 1952.
hotel. As hotel coupons were issued they werechecked off on the cards and lists. Thus a detailedand complete view of the room situation was tobe had at any time.
The majority of the rooms were divided intotwo price classes with fixed prices per bed perday (including service charges and a 10 % fee toforeign travel bureaux or other agencies). If therewere more than two beds to a room the rateswere substantially reduced for the third bed.
Representatives abroad were given completeinformation with regard to hotels, rooms, rates,etc. and requests for accommodation were filledin on the ticket purchase form.
Private Accommodation. The sub-committeefor public accommodation planned an effort tohave private citizens place rooms in their homesat the committee's disposal for private accommo-dation, and outlined demands for comfort andservice and rates to be paid.
A "recruiting pamphlet" was prepared andthe Oslo municipal nominal roll office undertookto send copies to tenants in sparsely populatedapartments of three rooms or more. In April 1951several thousand pamphlets were sent out and atthe same time advertisements for the same causeappeared in Oslo newspapers.
Two price classes were fixed as follows:Single room Double room Ekstra bed
I N.kr. 15 kr. 24 kr. 6.50II N. kr. 12 kr. 20 kr. 5.00
A control and service charge of 10 % wasdeducted by the office which also covered insur-ance against damages and theft up to kr. 10,000for each room. Out of this 10 % fee all foreignagencies received a commision of kr. 1 per bedper day.
Rooms had to measure up to a certain stan-dard and the landlord was obliged to keep to theregulations issued. Controllers from the billet-ing office inspected every room, fixed its priceclass and signed on the spot a contract withthe landlord, which might be cancelled by him,however, before Nov. 1st 1951, if necessary ordesirable. On the other hand the office might can-cel the contract before Dec. 31st 1951 if the roomwas not needed. This dead-line was later post-poned to Jan. 31th 1952.
Altogether contracts were signed for some 7,500beds. Some landlords cancelled theirs and the
90
kr.12 kr. 24 kr. 6.50 kr.12 kr. 20
I alt ble det inngått leiekontrakter på ca. 7500sengeplasser. En del utleiere annullerte selv, oginnkvarteringskontoret måtte også annullere endel plasser som det ikke ville bli bruk for, for-trinsvis på steder som lå langt borte fra konkur-ransestedene. I alt ble det disponert ca. 3300 plas-ser fra 3 til 12 døgn, i ett, to eller (sjelden) treskift. Ordningen tjente fullt ut sin hensikt, ogklager forekom praktisk talt ikke. I to tilfelle blemindre skader dekket av forsikringen. Ca. 6000personer ble på denne måte innkvartert i privatehjem.
Privat-innkvarteringen var i første rekke be-regnet på norske og skandinaviske tilreisende. Ien del tilfelle ble også andre utlendinger henvisttil privatinnkvartering. Utleierne hadde i mangetilfelle meddelt at de foretrakk gjester som snak-ket bestemte sprog, og det lyktes således å eli-minere sprogvanskelighetene.
Privatinnkvartering ble oftest bestilt samtidigmed stevnebillettene, og det ble utstedt spesiellekuponger fra innkvarteringskontoret. Som regellot det seg gjøre å finne et innkvarteringsstedsom lå beleilig til når man tok hensyn til hvilkestevner vedkommende hadde bestilt billetter til.Kupongene inneholdt utleierens navn, adresse,bysone, henvisning til offentlig befordringsmiddelog kvittering for det tidsrom plass var betalt.Utleierne fikk oppgjør fra innkvarteringskontoretpå grunnlag av kupongene.
Gruppeinnkvartering. Fra flere hold ble detreist krav om en billig og mer feltmessig inn-kvartering, særlig for tilreisende ungdom, vesent-lig deltagere i større fellesreiser, men også forenkeltpersoner. Man fant å burde imøtekommedette krav, selv om det var en vanskelig opp-gave å løse på vintertid, og til tross for at etslikt arrangement neppe ville være økonomiskregningssvarende.
Oslo-skolenes vinterferie i 1952 ble med tankepå vinterlekene lagt til uken 16.-24. februar, ogdet lyktes å få tillatelse til å disponere 8 av byensskoler til innkvartering. Dessuten ble det leidet nybygg for hele tidsrommet 14.-25. februar,for også å dekke vinterlekenes to første dagerog siste dag.
På skolene ble det i alt plasert 2000 madrasser(fordelt på vel 200 klasserom, hvert på vel50 m2), og i nybygget 225, hver med 1 pute og2 ulltepper. Ellers var det felles vaskerom ogtoaletter.
accommodation office had to cancel some whichwould not be needed, preferably those situatedrather far away from the areas. A total of 3,300beds were used from 3 to 12 days, in one, two or(rarely) three periods. This arrangement was com-pletely suitable and hardly a single complaintappeared. In two cases minor damage was coveredby insurance. Some 6,000 persons were accom-modated in private homes in this way.
Private accommodation was mainly intendedfor the use of Norwegian and other Scandina-vian visitors. In some cases other foreigners werereferred to this form of accommodation as well.In many cases the landlords had expressed a pre-ference for guests speaking one specified language,and language difficulties were thus successfullyeliminated.
Usually private accommodation was requestedwhen purchasing tickets for the events and spe-cial coupons were issued by the billeting office,bearing the name, address and city district ofthe landlord and a receipt for the period forwhich the room was paid. Landlords were paidby the office on the basis of these coupons.It was usually possible to find private accom-modation with a suitable location in relation tothe events for which tickets had been purchased.
Group Accommodation. From various sourcesdemands came in for a cheaper and more primi-tive form of accommodation for young visitors,especially members of conducted tour parties butsome individuals as well. It was considered desir-able to meet these demands even though they pre-sented several problems which were difficult tosolve in the winter time and in spite of such anarrangement being far from a paying proposition.
Winter holidays in Oslo schools were scheduledfor the week February 16th to 24th and permis-sion was obtained to use eight of the schools forgroup billeting. Furthermore a newly constructedbuilding was rented for the entire period ofFebruary 14th to 25th, to cover the two first andthe last day of the Games.
2,000 matresses were placed in the schools(distributed in some 200 class rooms each withan area of about 550 sq. ft.) and 225 in thenew building, each with one pillow and twoblankets. There were common washrooms andtoilet rooms.
All this equipment, which was on loan frommilitary depots, was in first class condition.
91
Alt utstyr, som ble lånt fra militære lagre,var i førsteklasses stand. Rengjøring og istand-setting på skolene måtte foregå lørdag 16. feb-ruar etter skoletidens slutt. Opprydning, rengjø-ring og desinfeksjon under Helserådets kontrollforegikk søndag 24. februar, slik at skolene varklar til vanlig bruk igjen mandag morgen. Inybygget ble det bedre tid til rengjøring, ryddingog istandsetting.
Madrasser og ulltepper måtte rengjøres ogdesinfiseres før tilbakelevering.
De tilreisende måtte selv ha med laken ellersovepose — noe som var tilkjennegitt på forhånd.
I nybygget og på 2 av skolene var det atskilteavdelinger for damer og herrer, mens 6 skolerkun var for herrer.
Prisen var kr. 5 pr. person pr. døgn. Ved for-håndsbesdlling i utlandet ble reisebyråets for-midlingsprovisjon tillagt. Det samlede besøk varca. 2800 personer med i alt 9620 gjestedøgn. Detregnskapsmessige resultat var et underskudd påvel kr. 26 000.
Det var imidlertid ingen tvil om at gruppe-innkvarteringen ble hilst med glede av mangeidrettsinteresserte unge mennesker som dervedkunne få anledning til å overvære vinterlekenesstevner, og ordningen virket etter sin hensikt.
Et såkalt «toghjem» fra Stockholm (se ogsåunder Trafikk og transport) ble plasert på Grefsenstasjon og tjente som innkvarteringssted for 75svenske tilreisende, foruten personalet.
Formidlingen av all innkvartering skjeddegjennom innkvarteringskontoret. I stor utstrek-ning ble innkvartering rekvirert samtidig medbillettbestilling og ekspedert på forhånd. Menen betydelig del ble også formidlet direkte i inn-kvarteringskontorets ekspedisjon i Hotell Viking.Ekspedisjonen ble holdt åpen fra 13.-24. februarfra kl. 7-24, ofte noe lenger (i påvente av sistefjerntog og fly). I den utstrekning det var mulig,ble det anvist hotellplass. Privatinnkvartering ogplasser på gruppeinnkvarteringsstedene var detaldri mangel på.
Som helhet ga publikumsinnkvarteringen drifts-messig et underskudd på noen få tusen kroner plussadministrasjonsomkostningene. Det var imidler-tid tydelig at denne del av Organisasjonskomi-teens virksomhet dekket et vesentlig behov ogvar et viktig ledd i hele arrangementet.
Cleaning and refurnishing of the schools had tobe carried out on Saturday February 16th afterschool hours. The rooms were tidied, cleaned andfumigated under supervision of the municipalhealth control board on Sunday February 24th,enabling school authorities to put all classroomsto use on Monday morning. In the new buildingthe same operations could be carried out moreleisurely.
Mattresses and blankets had to be cleaned andfumigated before being returned to military stores.
Visitors had to bring their own linen, or sleep-ing bags. This had been announced beforehand.
In the new building there were separate sec-tions for ladies and men, six of the schools werefor men only, and two for ladies.
The rate charged was 5 kroner per person perday (+ foreign travel bureau's fee where appli-cable). The total number of guests was 2,800 witha total of 9,620 guest-days. Financially this re-sulted in a deficit of a little over kr. 26,000.
There was no doubt, however, that group bil-leting was accepted with enthusiasm by a numberof young people greatly interested in sports whowere thus enabled to see the events of the WinterGames. This arrangement worked out satisfac-torily.
A so-called "train home" from Stockholm (seealso Traffic and Transportation) was stationed atGrefsen and served as billets for 75 Swedishguests plus personnel.
All accommodation was handled by the billet-ing office. To a large extent accommodation wasrequested when tickets were purchased, but a ma-jor part was handled directly by the billeting of-fice in Hotel Viking which was open daily fromFebruary 13th to 24th from 7. a. m. until mid-night (or later, pending arrival of the latesttrains and planes).
As far as possible hotel accommodation wasprovided, but there was never any lack of accom-modation in private homes or group billetingspace.
Altogether public accommodation service re-sulted in a deficit of a few thousand kroner apartfrom administration expenses. On the other handit was obvious that this part of the OrganisingCommittee's activities covered a vital need andwas an important part of the arrangement.
92
Billetter Tickets
Billettpriser og publikumskapasitet.Organisasjonskomiteen besluttet prinsipielt at
storparten av billettene til vinterlekenes stevnerikke skulle være vesentlig dyrere enn ved vanligeinternasjonale stevner. Motivet var at idretts-interessert ungdom ikke av økonomiske grunnerskulle hindres i å overvære konkurransene.
Den alt overveiende del av billettene varståplasser, som vanlig ved vinteridrettsstevner.På de beste tribuneplasser, og særlig for sitte-plassenes vedkommende, var det mulig å setteprisene vesentlig høyere enn vanlig.
Billett- og programkomiteen lot foreta om-fattende forhåndsundersøkelser, gjorde hele bil-lettspørsmålet til gjenstand for grundig analyseog utarbeidet en innstilling som også inneholdtforslag til billettpriser for alle stevner. På dettegrunnlag fastsatte Organisasjonskomiteen i januar1951 tribuneinndeling og priser for alle stevner.Laveste pris var kr. 2, høyeste kr. 25. Tyngdenav billettantallet — alle stevner sett under ett —var i prisklassen kr. 5.
Publikumskapasiteten for ståplasser på alle tri-buner ble beregnet i underkant, for ikke å skapefor stor trengsel. Sitteplassene ble beregnet nøy-aktig og nummerert. Av de beste plassene, frem-for alt av sitteplassene, måtte en stor del reser-veres for offisielle gjester og innbudte, for pressenog andre i særstilling.
På Bislett Stadion ble kapasiteten satt til27 000, hvorav snautt 3 000 var sitteplasser. PåJordal Amfi regnet man med høyst 9 000 stå-plasser (sitteplasser kun for offisielle gjester o. l.).I Holmenkollbakken var det vel 9 000 sitteplasserpå begge sider av bakken og i «hesteskoen», ca.10 000 ståplasser i «hesteskoen» og antatt plasstil ytterligere 130 000 på tjernet og i terrenget.
På de øvrige konkurransesteder var plassenikke nøkkelproblemet i denne forbindelse, idetman holdt det for overveiende sannsynlig atkapasiteten ville være langt større enn tilstrøm-ningen. Dette gjaldt Norefjell, Rødkleiva, bob-sleighbanen, Dæhlenenga og de tre utenbysishockeyarenaer (Sandvika, Drammen, Lille-strøm). Men av hensyn til billett-trykning og-kontroll måtte i stedet den maksimale publikums-tilstrømning beregnes, og man innrettet seg på
Ticket Prices and Capacity of the Arenas.The Organising Committee decided as a matter
of principle that the main portion of the ticketsshould be cheap, i. e. they should not be appreci-ably more expensive than similar tickets for inter-national sports meets. Thus youthful sportsenthusiasts would not be prevented for economicreasons from seeing the events.
The bulk of the tickets were for standing roomonly (as is usual at winter sports meets in Nor-way). For the best grandstand tickets, especiallyseats, prices could be somewhat higher than nor-mally.
The ticket and programme committee madeextensive preliminary investigations and the entireticket problem was subjected to a thorough ana-lysis. The committee then produced a proposalfor ticket prices for all events. On the basis ofthis the Organising Committee in January 1951fixed the division of the stands and prices for allevents. The lowest price of admission was kr. 2,the highest was kr. 25. The bulk of tickets forall events was in the 5 kroner group.
Spectator capacity for standing room in allstands was conservatively estimated to avoidcrowding. Seating room was accurately calculatedand all seats numbered. A large part of the bestseats had to be reserved for the official guests andpress personnel, etc.
At Bislett Stadium the total capacity was esti-mated at 27,000, 3,000 of which were seats. AtJordal Amfi standing room for 9,000 was countedupon, with seats for official guests etc. only. AtHolmenkollen there were 9,000 seats on bothsides of the slope and in the "horse-shoe" andstanding room for some 10,000 in the latter stand,while another 130,000 or so would find room onthe tarn and the terrain around it.
The other arenas presented no problems of asimilar kind as it was expected that their specta-tor capacity would be more than sufficient. Thisapplied to Norefjell, Rødkleiva, the Bob Run,Dæhlenenga and the three ice hockey rinks out-side of Oslo (Sandvika, Drammen and Lille-strøm). But with a view to ticket printing andcontrol the maximum expected attendance had tobe estimated. The following figures were used as a
93
Billetpriser/Ticket Prices.
Sted/Arena
BISLETT STADION
HOLMENKOLLEN
RØDKLEIVA
NOREFJELL
FROGNERSETEREN
JORDAL AMFI
DÆHLENENGA
SANDVIKA
DRAMMEN
LILLESTRØM
Stevner/Arrangements
Åpnings- og avslutningsseremonier (2 stevner)Opening and Closing Ceremonies (2 Arrangements) . . . . . . .
Skøyter, hurtigløp (4 stevner) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Speed Skating (4 Events). . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Skøyter, kunstløp (3 stevner) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Figure Skating (3 Events) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Bandy . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Hopprenn, kombinert klasseJumping, Combined Event . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Spesielt hopprennSpecial Jumping . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
18 km langrennCross Country, 18 km . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
50 km langrennCross Country, 50 km . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
10 km langrenn, damer og 4 x 10 km stafett (1 stevne)Cross Country, 10 km, Ladies, and 4 x 1 0 km Relay(1 Arrangement) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Slalåm, damer og herrer (2 stevner)Slalom, Ladies and Men (2 Events) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Storslalåm og utforrenn, damer og herrer (4 stevner)Giant Slalom and Downhill, Ladies and Men (4 Events) . .
Bobsleigh (4 stevner/4 Arrangements) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Skøyter, kunstløp, pliktløp (3 stevner)Figure Skating, Compulsory Figures (3 Arrangements) . . . . .
Ishockey (9 kamper)Ice Hockey (9 Matches) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Ishockey (13 kamper)Ice Hockey (13 Matches) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Ishockey (8 kamper)Ice Hockey (8 Matches) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Bandy (2 kamper/2 Matches) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Ishockey (3 kamper)Ice Hockey (3 Matches) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Ishockey (2 kamper)Ice Hockey (2 Matches) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Ishockey (1 kamp)Ice Hockey (1 Match) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Preferansebillett (for svensker) til Sveriges ishockeykamperSpecial Advance Ticket (for Swedes only) for Sweden'sIce Hockey Matches
Partoutkort (beste plass overalt)All Round Pass (Best Seats or Stands at all Arenas) kr. 300
Billettpriser/Ticket Prices(norske kroner/in norw. kroner)
25
X
X
20
X
X
X
15
X
X
X
10
X
X
X
X
8
X
X
X
7
X
5
X
X
X
X
X
X
X
X
3
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
2
X
X
94
følgende tilskuerantall til hvert stevne: Norefjell8 000, Rødkleiva 15 000, bobsleighbanen 12 000,Dæhlenenga 5 000, Drammen 5 000, og Sand-vika 3 500. På Lillestrøm ble det bare brukttelleapparater. For bandykampene var det baretelleapparater, og for ishockeykampene sto alltidtelleapparatene i reserve. Dessuten kom overaltpartout-kortene i tillegg.
For alle stevner hadde man standard-billetteri reserve; disse kom til anvendelse ved utforrennfor damer på Norefjell og slalåm for herrer iRødkleiva.
På Norefjell skulle nemlig damenes og herrenesutforrenn ha foregått samme dag, lørdag 16. fe-bruar. I siste liten ble damenes utforrenn utsatttil den 17. februar. Billettene fra lørdag gjaldtogså søndag, men nye tilskuere søndag måtte løsevanlig billett. Det var trykt 8 000 billetter, mensbehovet for begge dager tilsammen var 9 820.For herrenes slalåmrenn i Rødkleiva 19. februarvar det trykt 15 000 billetter, mens det ble brukt13 917. Noen billettører slapp opp for billetter,og en del standardbilletter måtte nyttes.
Billett-Trykning.Trykningen av billettene ble satt i gang høsten
1951. Bare en forholdsvis liten del av billett-mengden var plassbilletter, men det var likevelplassbillettene som utgjorde hovedproblemet,både når det gjaldt planlegningen og trykningen.Først utpå sensommeren 1951 var de nye tribunerved hovedarenaene, Bislett og Holmenkollen, såvidt ferdige at den endelige inndeling og av-merking av plassene kunne finne sted.
Hovedmengden av billettene var ståplassbillet-ter, som trykningsmessig ikke bød på større prob-lemer. De ble trykt i spesielle billettmaskiner.Innen hver enkelt gruppe var disse billettene heltensartet. Av kontrollmessige hensyn ble de fort-løpende nummerert.
Plassbillettene ble fremstilt i boktrykk. Veddisse var det en rekke spesielle ting å iaktta.Innenfor én prisklasse hadde man de enkelte tri-buneseksjoner, benkerader og plassnumre å holderede på, og den minste feil her kunne skape for-virring i trengselen på tribunene på de størstestevnedagene. Billett- og programkomiteen ut-arbeidet detaljerte og oversiktlige skjemaer foroppdelingen av de nummererte sitteplasser ogoverlot til trykkeriet å løse oppgaven på dentrykningsmessig mest rasjonelle måte.
basis for each event: Norefjell: 8,000, Rødkleiva:15,000, the Bob Run: 12,000, Dæhlenenga: 5,000,Drammen: 5,000 and Sandvika 3,500. At Lille-strøm turnstiles only were used. This was the caseat the bandy matches as well and for ice hockeymatches turnstiles were always kept in reserve.Passes had to be added to these figures in any case.
For all events standard tickets were kept inreserve. These came into use for ladies' down-hill at Norefjell and men's slalom at Rødkleiva.
At Norefjell the ladies' and men's downhillraces were scheduled for the same day, SaturdayFeb. 16th. At the last moment the ladies' racewas postponed until the next day. Saturday'stickets were valid on Sunday as well, but newspectators arriving Sunday had to buy new (stan-dard) tickets. 8,000 tickets had been printed forthis event while the total demand for both dayswas 9,820. For the men's slalom at Rødkleiva onFeb. 19th 15,000 tickets had been printed while13,917 were sold. Here some ticket vendors ranout of supplies, however, and some standardtickets had to be used.
Printing of Ticketswas started in the autumn of 1951. Only a smallportion were numbered, but these produced themain problem both with regard to planning andto printing. Not until the late summer of 1951the new stands at Bislett and Holmenkollen (themain arenas) were more or less finished so thatfinal division and marking of seats could becarried out.
The main portion of the tickets were for stand-ing room only and presented no particular print-ing problems. They were printed in special ticketprinting presses. Within each group these ticketswere exactly identical. For control purposes theywere given consecutive numbers.
Seat tickets were made by letterpress printing.With regard to these several things had to betaken into account. Within each price groupdifferent stand sections, rows and seat numbershad to be kept apart and even a minor errorwould cause confusion in the crowded standsbefore the main events. The ticket- and pro-gramme committee worked out detailed andlucid forms showing the division of the standsinto sections and left it to the printing office tosolve the problems as was considered best witha view to printing in the most rational way.
95
For å motarbeide mulige forsøk på fremstillingav falske billetter, ble billettpapiret laget ved enspesialfabrikasjon. Papiret ble forsynt med OsloKommunes vannmerke. Billettkontrollørene vedstevnene var på forhånd orientert om dette, ogeventuelle falske billetter ville derfor temmeligsikkert blitt oppdaget.
Ved utformingen av billettene tok arrangørenesikte på å gjøre dem mest mulig «foolproof». Detgjaldt å forbygge at tilskuerne kunne ta feil avdag, klokkeslett, idrettsgren eller stevnested.
Billett-teksten var på tre sprog — norsk, en-gelsk og fransk. Datoangivelsen var formet somet blad på en avrivningskalender, klokkeslettetvar angitt ved en urskive med visere foruten medtall. Den enkelte idrettsøvelse var angitt medtydelig tekst og med en figur som karakteriserteøvelsen (f. eks. en skihopper for hopprenn).
Man fant det ikke praktisk å skille de for-skjellige prisklasser eller innganger ved ett ogsamme arrangement ved forskjellige farger påbillettene. Derimot ble det nøye påsett at far-gene på billettene til forskjellige stevner på énog samme dag skilte seg tydelig fra hverandre.
Partoutkortble bare solgt til utlendinger. De ga adgang tilbeste plass ved alle stevner. Ved arrangementenei Holmenkollen og på Bislett Stadion fikk inne-haverne av partoutkort utlevert plassbilletter nårde hadde passert den spesielle inngang som kor-tet henviste til. På kortets forside var det rub-rikker for innehaverens navn, hjemstedsadresseog midlertidige adresse i Oslo.
Adgangskort.Ved utarbeidelsen av adgangskort rettet man
seg i størst mulig utstrekning etter bestemmelsenei det olympiske charters artikkel 59, som går idetalj når det gjelder reservering av plasser påtribunene på de olympiske lekers hovedarena.
Adgangskortene ble laget i forskjellige serierinnenfor to hovedgrupper: 1) Olympiapass, 2)Funksjonærkort. Olympia-pass ble tildelt allesom hadde olympisk status.
O lymp i a -pa s s .
Disse ble laget i tre forskjellige hovedgrupper:A Hvitt dobbeltkort i blått skinnbind, til med-
lemmer av Den internasjonale olympiske ko-mité og medlemmer av Organisasjonskomiteen
To counteract any attempts at printingcounterfeit tickets the paper for all official ticketswas made by a special process and given thewater-mark of the City of Oslo. Ticket collectorswere informed of this in advance and anycounterfeit tickets would almost certainly havebeen detected.
The lay-out of the tickets was designed tomake them as fool-proof as possible, to avoidat any cost any mistake with regard to date,time, event or arena.
The text of the tickets was printed in threelanguages: Norwegian, English and French. Thedate was printed like a tear-off calendar andtime indicated on a clock-face with hands aswell as by figures. Each event was shown by pro-minent letters and by a drawing showing thesalient features of the event (i. e. a ski jumper inthe air for the ski jumping events).
It was not considered practical to show priceclasses or which entrance to use by differentlycoloured tickets, but special attention was givento choosing easily distinguishable colours for dif-ferent events on the same day.
All-Round-Passeswere issued to foreign visitors only. They ad-mitted the bearer to the grandstands of all arenasfor all events. At Holmenkollen and Bislett bea-rers of passes were issued seat tickets when theyhad entered through the special entrance indi-cated on the pass. The obverse side of the passshowed the bearer's name, home address andtemporary address in Oslo.
Admittance Cards.With regard to admittance cards due regard
was given to the regulations laid down in article59 of the Olympic Charter which gives detailedinstructions concerning reservation of seats in themain Olympic arenas.
Admittance cards were printed in differentseries within two main groups: 1. Olympic passesand 2. Officials' Cards. Olympic passes wereissued to all personnel having Olympic status.
O l y m p i c P a s s e s
were printed in three main groups:A White double cards in blue leather binding to
members of the International Olympic Com-mittee and members of the Organising Com-
96
med følge. Kortets tekstside var forsynt meden iøynefallende A. På forsiden var de olym-piske ringer preget i gull. Kortet sikret inne-haveren fri passasje ved køer og sperringerog gjaldt dessuten som fribillett på alle spor-vogns-, busslinjer og forstadsbaner i Oslo-om-rådet i tiden 1. til 29. februar 1952. Det gaadgang til tribune A ved alle stevnesteder.
B/C/D Gule kort (dobbeltkort). Dette var iden-titetskort, som ved siden av at de gjaldt somfribillett på alle sporvogns-, busslinjer og for-stadsbaner i Oslo-området i tiden 1. til 29. feb-ruar 1952, ga adgang til henholdsvis tribune B,C og D ved de stevnesteder hvor det var slikinndeling, og for øvrig til ikke-reservert plass.
En stor B, C eller D var trykt på kortetsforside, som ellers var forsynt med inne-haverens bilde, navn, fødselsdatum, nasjonali-tet og navnetrekk. De gule identitetskorteneble utstedt slik:B — til de internasjonale idrettsforbunds for-menn og generalsekretærer, til de nasjonaleolympiske komiteers formenn og generalsekre-tærer og til attacheene for de deltagendenasjoner; C — til medlemmer av de nasjonaleolympiske komiteer, til offisielle representanterfor deltagernasjonenes særidrettsforbund, tildeltagernasjonenes kvarters jefer (Chefs deMission), til jurymedlemmene og til medlemmerav Organisasjonskomiteens spesialkomiteer;D — til deltagere, lagledere og trenere og tilassistenter som var knyttet til de aktive påannen måte.
P/R/F Røde kort for Presse-, Radio- og Film-folk og Fotografer. Kortene for presse- ogradioreporterne var dobbeltkort i røde lerrets-bind. Hjelpepersonell fikk enkle (røde) ad-gangstegn, som ble utstedt etter behov.
F u n k s j o n æ r k o r t .
Alle adgangsberettigede funksjonærer som ikkehadde olympisk status, fikk spesielle funksjonær-kort. Disse kortene hadde et markert grønt farge-felt, og tvers over øvre del var ordet FUNKSJONÆR
trykt med stor, tydelig skrift. Det var 9 varianterav funksjonærkortet: 4 for ski-øvelsene (stor-slalåm og utforrenn på Norefjell — slalåm iRødkleiva — langrennene — hopprennene), 1for bobsleigh, 1 for ishockey, 1 for skøyter og
mittee with their entourage. These cards carrieda prominent letter A on the inside as well asthe Olympic rings in golden print on the cover.These cards ensured the bearers a free passagethrough line-ups and gates and served furtheras a free ticket to all streetcars, buses and sub-urban trains in the Oslo area in the month ofFebruary 1952. Bearers of these cards were ad-mitted to Stands A of all arenas.
B/C/D Yellow double cards—identity cardswhich also served as free tickets on tramways,buses and trains in the above-mentioned period,and which admitted bearers to stands sections B,C and D respectively, at all arenas where standswere thus divided, otherwise to non-reservedstands. A prominent B, C, or D was printed onthe obverse side which also showed a photo-graph of the bearer as well as his name, dateof birth, nationality and signature. These cardswere issued as follows:B—to the chairmen and the secretaries generalof each international winter sports federation,and each National Olympic Committee and totheir attachés.C—to members of National Olympic Commit-tees, to official representatives of nationalsports associations of participating nations, toall chefs-de-mission, to members of the juriesand members of special sub-committees of theOrganising Committee.D—to competitors, coaches and assistantsserving the competitors in various ways.
P/R/F Red Cards for Press, Radio, and Filmpersonnel and photographers. Press and Radioreporters had double cards in red cloth bindingwhile assistants were issued single red cards asthey were needed.
O f f i c i a l s ' C a r d s .
All officials not possessing Olympic Statuswere issued special officials' cards. These wereclearly marked in green and across the upper partor the card the word FUNKSJONÆR was pro-minently printed. There were nine versions ofthese cards: Four for the skiing events (giantslalom and downhill at Norefjell, slalom at Rød-kleiva, cross country races, jumping), one forbobsleigh, one for ice hockey, one for skatingand one for bandy, as well as a "through" card
97
1 for bandy, foruten et gjennomgangskort somga adgang overalt. Kortene var bare gyldige vedde arrangementer (steder) som de var utstedt for.
Av praktiske hensyn ble alle olympia-pass ogfunksjonærkort laget i samme størrelse som bil-lettene, 9.5 x 14.8 cm. Enkle beskyttelseshylseri papp ble levert med kortene.
Billettsalget i utlandet.Det første skritt var en henvendelse i 1950
til de fleste av de nasjonale olympiske komiteerom billettsalget i hvert enkelt land. I det storeog hele ønsket ikke komiteene selv å foreståsalget — noe man heller ikke hadde regnet med— men flere ydet god hjelp ved å vise til reise-livsorganisasjoner eller andre passende institu-sjoner, oftest reisebyråer. I de land som man barekunne vente et fåtall tilskuere fra, fikk de nasjo-nale olympiske komiteer tilsendt plakater, bro-sjyrer og skjemaer for bestilling av billetter oginnkvartering. De kunne da selv formidle bestil-linger eller også distribuere plakater og bestil-lingsskjemaer til landets reisebyråer.
Til salgsstedene i utlandet ble det sendt pla-kater (store og små), informasjonsblad, såkalte«billett-brosjyrer» og bestillingsskjemaer.
Bestillingsskjemaene omfattet både billetter ogeventuell innkvartering, og skulle fylles ut i4 gjennomskrift-eksemplarer (4 farger), hvoravkjøperen beholdt ett som spesifikasjon og kvit-tering for innbetalt beløp, og reisebyrået ett,mens to gikk med som bilag til et samle-bestil-lingsformular til Oslo. Ett gikk siden tilbakeigjen med billetter og innkvarteringskuponger.
Billettbrosjyren var en 20-siders folder i tofarger på kunsttrykkpapir i format 10 x 20 cm.Den inneholdt alle opplysninger om vinterlekenesprogram, tribuneinndelingen, billetter, innkvar-tering, kart over konkurransestedenes beliggenheti Oslo-området, transportmulighetene til Nore-fjell og fremgangsmåten ved bestilling.
Billettbrosjyren ble utgitt på 3 sprog og i5 tekstversjoner: fransk 35 000 eksemplarer,engelsk I (for USA og Canada) 40 000 ekspl.,engelsk II (Storbritannia og andre land) 60 000ekspl, norsk I (Sverige) 27 000 ekspl. og norsk II(Danmark, Finnland og norske i andre land)27000 ekspl. Tilsammen 189 000 ekspl., somble distribuert i sin helhet.
Av administrasjonstekniske grunner ble dettilstrebet en ordning med bare én forbindelse i
which admitted the bearer everywhere. The cardswere otherwise valid only for the arenas forwhich they were issued.
For practical reasons all Olympic passes andofficials' cards were made out in the same sizeas the tickets (3¾ by 5 7/8 in.). Simple protect-ing cases of card-board were issued with thecards.
Ticket Sales Abroad.The first step was a circular in 1950 to a ma-
jority of the National Olympic Committees con-cerning sales of tickets in each country. On thewhole, the Committees were not interested in theactual sales—as had been expected—but somegave valuable assistance by referring the matterto travel organisations or other suitable institu-tions, mostly travel bureaux. In countries fromwhere only a small number of spectators could beexpected, the National Olympic Committeeswere supplied with posters, folders and forms forrequesting tickets and/or accommodation. TheCommittees could then either handle requestsdirectly, or distribute posters and forms to localtravel bureaux.
Sales offices abroad were supplied with posters(large and small), news bulletins, so-called "ticketpamphlets" and order forms.
The latter forms covered tickets as well asaccommodation (if desired) and were to be com-pleted in quadruplicate (four different colours),one of which was kept by the purchaser as hisspecification and receipt for the amount paid. Thesales office kept one copy while two were sent toOslo along with a formular for total purchasesand requests. One of these was subsequently re-turned with the tickets and accommodation cou-pons.
The "ticket pamphlet" was a 20-page folderprinted in two colours on glossy paper in size 4by 8 inches. It contained all information aboutthe Games' programme, sections of the stands,tickets, accommodation, a map of the arenas inthe Oslo area, transportation service to Norefjell,and procedure when ordering.
This folder was issued in three languages andfive text versions: French (35,000 copies), Eng-lish I (USA and Canada: 40,000 copies), EnglishII (Great Britain and other English-speakingcountries: 60,000), Norwegian I (Sweden: 27,000)and Norwegian II (Denmark, Finland and for
98
hvert land. Bare denne ene forbindelse skulle hadirekte kontakt med billett- og innkvarterings-kontoret i Oslo. Det lyktes å få etablert et sliktformidlingsorgan i alle land hvor interessen varstor, og ordningen viste seg meget effektiv.
Så vidt mulig ble norske institusjoner kobletinn i bildet, særlig Landslaget for Reiselivet iNorge, hvis kontorer i København, London ogNew York påtok seg å formidle forbindelsenmed reisebyråene i henholdsvis Danmark (i sam-arbeid med Danmarks Rejsebureauforening),Storbritannia og USA/Canada. I Sverige ogSveits var det reisebyråenes landsforeninger, ogi Finland AB Finlands Resebyrå. Agentene forFred. Olsen & Co. i Antwerpen og Rotterdamformidlet bestillinger fra Belgia og Nederland.I Frankrike formidlet Bennetts reisebyrå i Parisalle bestillinger. Islands olympiske komité tokseg av bestillingene fra Island (i samarbeid medFerðaskriftstofa Rikisins).
I andre land i og utenfor Europa var det di-rekte forbindelse med hvert salgssted, dog slik atfilialenes bestillinger gikk gjennom hovedkon-torene. Således var det direkte forbindelse medtre større reisebyråer (herav ett amerikansk) iTyskland, ett i Østerrike, ett i Hellas, ett iItalia, ett i Brasil, ett i Pakistan (Karachi), videreSAS-kontorer og andre luftfartselskaper, norskelinjerederiers kontorer i alle verdensdeler, ogSAFE-kontoret (Braathen) i Bangkok. Det varfaktisk mulig å henvise interesserte til opplys-nings- og billettkontorer i alle land hvor detkunne være aktuelt.
Formidlingskontorene besørget fordelingen avplakater, brosjyrer og skjemaer, fordelte billett-og innkvarteringskvoter, registrerte alle bestil-linger og sendte dem samlet, på særskilt formular,til Oslo.
I Oslo ble billettene og innkvarteringskupon-gene tatt ut etter samleskjemaet og ekspedertsammen med nota til vedkommende formidlings-kontor, som overførte betaling til en bestemtkonto hos Organisasjonskomiteens bankforbin-delse og fordelte billetter og kuponger til deenkelte reisebyråer eller direkte til sine kunder.
Ved forhåndsbestilling av billetter i utlandetble det lagt til 10 prosent, som tilfalt byråenesom formidlingsprovisjon.
En unntagelse dannet partout-kortene. Her varbyråenes formidlingsprovisjon inkludert i prisen.
Når derimot billettene i sin alminnelighet var
Norwegians in other countries: 27,000), givinga total of 189,000 copies which were all distri-buted.
For technical reasons it was attempted toestablish only one contact in each country. Thiscontact alone would then have connections withthe ticket and accommodation offices in Oslo.Such central institutions were established inall countries where there was great interestfor the Games, and the system proved veryefficient.
As far as possible, Norwegian institutions werebrought into the picture, particularly the NorwayTravel Association. Its offices in Copenhagen,London and New York undertook to establishcontact with travel bureaux in Denmark (Dan-marks Rejsebureauforening cooperating), GreatBritain and USA/Canada. In Sweden and Swit-zerland, the travel bureaux' national associations,and in Finland the AB Finlands Resebyrå handledthe contacts.
Agents in Antwerp and Rotterdam for theFred. Olsen & Co. shipping line handled ticketpurchases from Belgium and Holland. In Francethey were looked after by Bennett's travel bureauin Paris, while the Icelandic Olympic Committeehandled all requests from that country (in coope-ration with the Ferðaskriftstofa Rikisins).
Other countries, both in Europe and outsidehad direct connection from each sales office to themain offices. Thus in Germany there was directcontact with three main travel bureaux (whereofone American), in Austria with one. Greece, Italy,Brazil and Pakistan (Karachi) each had one travelbureau sales office, while offices of the Scandina-vian Airways System (SAS) and other airways,shipping lines etc. all over the world were avail-able for the purpose, so that it was everywherepossible to direct would-be visitors to a suitableoffice in their own country.
These offices took care of distribution of pos-ters, folders and forms, allocation of ticket andaccommodation quotas, registration of all requestsand forwarding of these to Oslo by means ofspecial forms.
In Oslo, tickets and accommodation couponswere issued on the basis of the forms, and sent to-gether with an invoice to the office in questionwhich then transferred payment to a specialaccount with the bank contact of the OrganisingCommittee, and distributed tickets and coupons
99
beregnet uten formidlingsprovisjon, skyldtes detat langt den største delen av billettene ville blisolgt direkte av billettkontoret uten å gå igjen-nom andre kanaler, og da vesentlig innenlands.Partout-kortene derimot ble kun solgt i utlandet.
De land som man formentlig kunne vente etstørre antall tilskuere fra, fikk bestemte kvoterpå de dyreste billetter, dvs. de beste plasser —som det jo var færrest av — og på hotellrom etterspesifiserte lister. Det største antall utenlandsketilskuere ville, naturlig nok, komme fra Sverige,og alle kunne ikke skaffes hotellplass, men manregnet med at svensker lettest ville kunne finneseg til rette i privat innkvartering.
Utlandet for øvrig fikk relativt større hotell-kvoter, og tilreisende derfra fikk som regel hotell-plass uten større vanskeligheter.
Man fant det unødvendig å selge billetter påforhånd i utlandet når det gjaldt følgende stev-ner; Pliktløp (skøyter, kunstløp), damer og herrer(3 stevner), bandy (3 kamper), storslalåm og ut-for for damer og herrer på Norefjell (4 stevner).
Til ishockey-kampene var det ikke mulig åselge billetter på forhånd i utlandet, fordi kamp-listen for turneringen først kunne ventes ferdigoppsatt i januar 1952.
Dette var et kinkig problem. Det måtte jo ikkeforekomme at utlendinger som fortrinsvis komfor å se ishockeykampene — spesielt sitt egetlands kamper — ikke skulle få kjøpt adgangs-billetter. Særlig vanskelig var dette når det gjaldtde svenske tilreisende. Ishockeyinteressen i Sve-rige er meget stor, og nettopp fra Sverige villeden største strømmen av utlendinger komme.
Problemet ble løst slik:1. Et visst antall billetter ble reservert til hver
ishockeykamp. Alle som hadde amerikansk, finsk,kanadisk, polsk, sveitsisk, tsjekkisk eller tyskreisepass, kunne få kjøpt én billett til alle sittlands kamper — enkeltvis eller under ett — vedå henvende seg til billettkontoret. Ellers kunneutlendinger hver dag få kjøpt én billett til hverav dagens ishockeykamper. Slike salg ble, for kon-trollens skyld, notert i vedkommendes reisepass.
2. For Sverige var det nødvendig med enspesiell ordning for å sikre de tilreisende ishockey-billetter og for å få peiling på hvor mangebilletter man måtte reservere. Løsningen ble ensåkalt «Preferansebillett til Sveriges ishockey-kamper». Denne ble solgt på forhånd i Sverigefor n. kr. 3 og gjaldt for kjøp av én billett til
to the various travel bureaux, or direct to thepurchasers.
To all advance purchases of single ticketsabroad a surtax of 10 per cent was added, whichwas collected by the bureau or office handling thepurchase.
All-round passes were the only exception asthe surtax had already been included in theirprice. These passes were sold abroad only, whilethe majority of other tickets was sold directlythrough the ticket office, mainly within Norway,without any booking fee.
Countries from which a rather large numberof visitors might be expected, were given setquotas of the more expensive tickets and of hotelrooms according to specified lists. By far thegreatest number of spectators would naturallycome from Sweden, and not all of these could beaccommodated in hotels, but it was expected thatthe Swedes readily would accept accommodationin private homes.
Other foreign countries had proportionatelylarger hotel quotas, and visitors from these coun-tries usually obtained hotel rooms easily.
For the following events advance ticket saleswere considered unnecessary: Figure skating, com-pulsory figures (3 events)—bandy exhibition (3matches)— giant slalom and downhill at Nore-fjell (4 races).
Advance sale of tickets for the ice hockey mat-ches was not feasible abroad as the tournamentschedule would not be ready until January 1952.This presented a tricky problem. One could notrisk foreign guests arriving mainly to see the icehockey matches—particularly those where theirown team took part—and not being able to buytickets. This was especially difficult in the caseof Swedish visitors, as interest in ice hockey isgreat and wide-spread in Sweden, and a greatnumber of visitors from that country was ex-pected.
The problem was solved thus:1. A certain number of tickets was reserved
for each ice hockey match. All holders of U. S.,Finnish, Canadian, Polish, Swiss, Czech or Ger-man passports might purchase one ticket for eachmatch in which their country's team participated.In addition, all foreign guests were allowedone ticket to each ice hockey match. Such pur-chases were entered in the passports for controlpurposes.
100
hver av Sveriges kamper. Svenskene ønsket etstørre antall billetter enn man kunne forsvare åstille til rådighet (av hensyn til interesserte fraandre land). Det ble levert 4 000 preferanse-billetter til Sverige. Alle ble solgt. Kjøp av bil-letter mot preferansebilletten kunne skje i billett-kontoret når som helst. For kontrollens skyldble hver kamp stemplet på preferansebilletten.
Alle som således hadde fortrinsrett til kjøpav ishockeybilletter måtte imidlertid ha sikretseg billetter innen kl. 14 kampdagen. Ordningenvirket meget tilfredsstillende. Alle utlendingerfikk ishockeybilletter når de meldte seg i tide.
Til alle stevner ellers ble utlendingene fullt uttilgodesett med billetter. Ved forsalget var detingen begrensning når det gjaldt billetter i delavere prisklasser. Av de beste plassene fikk ut-landet langt den største andel.
For å få oversikt over hva som kunne dispo-neres av billetter for salg i Norge, ble fristenfor forhåndsbestilling i utlandet satt til 15. des-ember 1951. Den ble forlenget til 10. januar1952, og da var hovedmengden av utenlands-bestillinger kommet inn. Likevel fortsatte det åløpe inn mindre bestillinger, endringer og tilleggs-bestillinger, og det lyktes å etterkomme praktisktalt alle disse ønsker.
Billettsalget i Norge.I størst mulig utstrekning måtte også billett-
salget innenlands skje på forhånd. Det var nød-vendig for å unngå trengsel og forsinkelser foranstevnene, og det var ønskelig for å oppnå enrettferdig fordeling mellom folk i Oslo-områdetog folk i landet for øvrig.
Det var mange hensyn å ta, og mange ikkemålbare størrelser og usikkerhetsmomenter måttevurderes. Skulle enkelte grupper bli gunstigerestilt enn andre, og i så fall: hvilke? Alle aktiveidrettsutøvere, eller bare de aktive innen vinter-lekenes idretter? Hva så med tidligere aktive,medlemmer av idrettslag, alle trofaste, men ano-nyme tribuneslitere? Hva med andre interessertegrupper, f. eks. deltagernes familie, komitémed-lemmer og andre frivillige hjelpere?
Avveiningene gjaldt først og fremst skøyte-løpene, dvs. hurtigløp på skøyter. Her ville deti alle fall bli for lite billetter. Det samme kunnekanskje gjøres gjeldende for kunstløp for damer(spesialløp), reserverte tribuner ved spesielt hopp-renn, muligens også ved hopprenn for kombinert
2. Special coupons for Swedish ice hockeymatches, each costing Norw. kr. 3, were sold inadvance in Sweden. These gave the holder theright to purchase one ticket for each of the icehockey matches in which the Swedish team play-ed. Swedish demands exceeded the quota which itwas considered feasible to reserve for Swedishpurchases, with a view to demands from othercountries. 4,000 "preference coupons" were issuedto Sweden and all were sold in advance. Ticketpurchases for these coupons could be effected bythe ticket office at any time. For control purposesthe coupon was stamped for each match ticketsold.
All who were given special purchase rights hadto secure their tickets not later than 2 p. m. on theday of the match, however.
These systems worked very well. All foreignguests who applied in time, got their tickets.
At all other events foreign guests got their fullquota of tickets. There was no limitation of salesof tickets in the lower price brackets, while salesoffices abroad had by far the larger part of themore expensive tickets at their disposal.
To obtain an idea of the number of ticketsavailable for sales in Norway, the closing date foradvance purchases abroad was set at Dec. 15th1951, later postponed to Jan. 10th, 1952. By thenthe major part of requests had come in. Smaller re-quests, corrections and changes kept coming evenafter this date, however, and in just about everycase they could be complied with.
Ticket Sales in Norway.As far as possible even sales of tickets in Nor-
way had to be arranged in advance. This wasnecessary to avoid queues and delays immediate-ly prior to the events and it was desirable to ob-tain a fair distribution between people in theOslo district and the rest of the country.
There were many things to consider and manypitfalls to avoid. Should some groups be favouredand in that case, which groups? All active sports-men, or only those engaged in those winter sportsincluded in the Winter Games' programme?What about former active sportsmen, membersof athletic clubs, all enthusiastic supporters?Should members of the families of NorwegianOlympic competitors or members of the vari-ous committees and other voluntary helpers befavoured?
101
klasse, dessuten for åpnings- og avslutnings-seremoniene. Til de øvrige stevner — unntatt is-hockeykampene — regnet man med tilstrekkeligplass overalt. Ved Norefjell-rennene ville imid-lertid transportmulighetene være flaskehalsen ogminimumsfaktoren.
For ishockey hadde man det samme problemsom ved billettsalget i utlandet. Billettene kunneførst legges ut til salg fra 9. februar 1952, etterat den endelige kampliste for turneringen var sattopp og billettene ferdigtrykt.
Noen særlig oversikt over billettsalget i ut-landet kunne man ikke få før langt ut i desember1951, og av rent ekspedisjonstekniske grunnervar det ønskelig å starte innenlandssalget før.
På senvinteren og våren 1951 ble det foretatten undersøkelse gjennom Norges Idrettsforbundfor å få en orientering om særforbundenes ogidrettskretsenes behov eller ønsker når det gjaldtkjøp av billetter. Både ønskene og de antattebehov gikk langt ut over rammen av hva somkunne skaffes av plass ved de viktigste stevner.
Etter samråd med Norges Idrettsforbund, detekniske komiteer og billett-komiteen, besluttetOrganisasjonskomiteen at de medvirkende idretts-forbund skulle få kjøpe et mindre antall billetter,og Norges Idrettsforbund skulle likeledes få kjøpeet mindre antall til fordeling blant de øvrigesærforbund og idrettskretsene. For øvrig skulleden alt overveiende del av den disponible billett-masse legges ut til vanlig salg. De aller flesteinnen idrettsorganisasjonene ble således stilt pålinje med det øvrige publikum.
Først ville man ha en oversikt over interessenutenfor Oslo-området. En meget utførlig annonseom bestilling av billetter og innkvartering blesatt inn i de viktigste aviser landet over. Bestil-lingene måtte være postlagt senest 30. november1951. For Nordland, Troms og Finnmark blefristen satt til 8. desember 1951. Alle slags bil-letter (unntatt til ishockey, bandy og pliktløp)kunne bestilles under ett, men betaling måtteikke sendes med. Det var tatt forbehold om atbestillingene kunne reduseres eller ikke bli effek-tuert. Man ble derfor bedt om å oppgi hva mananså som minimum, slik at ordren kunne strykeshvis minstekravene ikke kunne oppfylles.
I alt kom det inn ca. 5 400 slike bestillinger.Bestillingene ble spesifisert og gruppert for
hvert fylke. Bare når det gjaldt bestillinger tilhurtigløpene på skøyter og de dyreste billetter
These considerations applied especially to thespeed skating races, where a shortage of ticketswas unavoidable. The same might possibly occurwith regard to ladies' figure skating (free skating),the reserved seats for special jumping (possiblyeven for the jumping contest of the combinedevent) and the opening and closing ceremonies.For all other events—apart from ice hockeymatches—sufficient room was expected for alltypes of tickets. At Norefjell, transportation dif-ficulties would be the bottle-neck.
Ice hockey tickets could not be made availablefor sale until February 9th 1952 when the finaltournament schedule would be fixed and all tic-kets were printed.
Until December 1951, one could not exept tohave any estimate of sales abroad, and the techni-cal reasons it would not be desirable to start salesin Norway any earlier.
In the early spring of 1951 investigations weremade through the Norwegian Sports Federationto obtain an idea of the demand from the indi-vidual associations and sports circles (groups)for tickets. It turned out that their wishes andestimated needs far exceeded the number thatcould be made available for the more importantevents.
After consultations with the Norwegian SportsFederation, the technical committees and theticket committee, the Organising Committee de-cided that all collaborating sports associationswould be allowed a small number of tickets, andthe Norwegian Sports Federation could purchasea number for distribution to other associationsand districts. The bulk of the tickets would thenbe available for ordinary sales. The majority ofmembers of sports organisations were thus nobetter off than the general public.
To obtain an idea of the general interest for theGames outside of the Oslo area, a comprehensiveand detailed advertisement concerning tickets andaccommodation was run in the main papers allover the country. Requests had to be mailed nolater than Nov. 30th, 1951. For the three norther-most counties this time limit was extended untilDecember 8th. All tickets (except ice hockey,bandy and figure skating, compulsory figures)might be requested at the same time but no moneywas to be forwarded. The right was reservedto reduce or refuse requests. Those interestedwere asked to state what they considered their
102
— sitteplassene — til de største stevnene, var detnødvendig å redusere eller stryke bestillingene.Vel 3 000 ble effektuert og sendt ut mot post-oppkrav.
I visse distrikter, hvor interessen for skirennenemåtte antas å være særlig stor, ble det arrangertsalg av «tjern-billetter» (kr. 5 og kr. 3) til hopp-renn og langrenn. Dette forekom i Drammen,Kongsberg, Hønefoss, Gjøvik, Hamar og Kongs-vinger og i enkelte byer i Østfold og Vestfold.
Ved bestilling av billetter til Norefjell-rennenekunne det også bestilles bussbilletter fra Oslo.I Drammen, Kongsberg og Hønefoss kunne manogså kjøpe stevnebilletter til Norefjell-renneneog bussbilletter hos rutebilselskapene. Bussbilletttil Norefjell og retur kostet fra Oslo kr. 15, fraDrammen kr. 14, fra Kongsberg kr. 15 og fraHønefoss kr. 8.
I Oslo åpnet billettsalget med førstedagssalgi to grupper etter forutgående annonsering i Oslo-avisene. Den første gruppe omfattet åpnings- ogavslutningsseremoniene, alle skirenn i Oslo samtbobsleigh, og salget foregikk fra 12 ekspedi-sjonsplasser i Oslo Bykasse i Rådhuset søndag9. desember 1951. Annen gruppe omfattet hurtig-løp og kunstløp på skøyter og foregikk sammested 16. desember 1951. Det dannet seg køerallerede lørdag ettermiddag. Hurtigløpsstevneneog de beste plasser — sitteplassene — på destørste stevner ble praktisk talt solgt ut alleredeved disse to førstedagssalg.
Deretter foregikk alt billettsalg daglig i billett-ekspedisjonen i Hotell Viking. Der foregikk ogsåførstedagssalg og det videre daglige salg av is-hockeybilletter fra 9. februar 1952.
Førstedagssalget av ishockeybilletter og vei-ledning for utenbysboende om postbestilling bleogså behørig annonsert. Likeså ble det ordnetmed billettsalg gjennom kommisjonærer i Dram-men og Sandvika.
Salg av ishockeybilletter til utenbysboendeforegikk mot skriftlig bestilling og forsendelsemot postoppkrav. I begynnelsen var etterspør-selen helt overkommelig. Den store pågang påishockeybillettene begynte ca. 18 februar, etterat turneringen var kommet i gang, og det dannetseg daglig køer til billettsalget til de avsluttendekamper. Fra 18. februar lot det seg ikke gjøre åeffektuere bestillinger pr. post eller telefon.
Den alt overveiende del av billettsalget fore-gikk således på forhånd, og dette bidro sterkt til
minimum order, so that the order might becancelled if these demands could not be com-plied with.
Altogether 5,400 requests of this type appear-ed. They were sorted and grouped by counties.Only in the case of requests for tickets for speedskating and the most expensive seats for the mainevents did it become necessary to reduce or cancelany requests. Some 3,000 orders were effected andsent out by collect mail.
In some districts where interest in the ski eventswas expected to be particularly great, sales of"tarn tickets" at 5 or 3 kroner apiece for thejumping and cross country events were organised.This occurred in the cities of Drammen, Kongs-berg, Hønefoss, Gjøvik, Hamar and Kongsvinger,as well as some cities in the counties of Østfoldand Vestfold.
When purchasing tickets for the Norefjellraces one could also obtain tickets for buses fromOslo. In Drammen, Kongsberg and Hønefoss,Norefjell tickets (for the events and for bus trans-portation) were also to be had at the buslineoffice. Bus fare Oslo-Norefjell and return waskr. 15, from Drammen kr. 14, Kongsberg kr. 15and Hønefoss kr. 8.
In Oslo ticket sales started in two groups foll-lowing advertisements in the Oslo papers. Thefirst group comprised the opening and closingceremonies, all skiing events in the Oslo area andthe bobsleigh races. Sales took place through 12wickets in the Oslo Municipal Cashier's Office inthe City Hall on Sunday, Dec. 9th, 1951. Thesecond group, comprising all skating events, wassold at the same place on the following Sunday.Queues were formed on Saturday afternoon!Nearly all tickets for speed skating and the bestseats at all main events were sold these two firstdays.
From then on all ticket sales went on dailythrough the ticket office in Hotel Viking. Herealso ice hockey tickets were on sale from the firstday (February 9th, 1952).
The first sales of ice hockey tickets and instruc-tions for mail orders from out-of-town were alsoduly advertised, and ticket sales were arrangedthrough representatives in Drammen and Sand-vika.
Sales of ice hockey tickets to out-of-town spec-tators took place through written purchase ordersand delivery C. O. D. To begin with, the demand
103
å skape orden og lette kontrollen ved inngangenepå konkurransedagene.
Fremgangsmåten ved billettsalget innenlandskan synes omstendelig. Organisasjonskomiteenla imidlertid stor vekt på å gi alle like sjanserså langt det var praktisk gjennomførlig. Velkunne ikke alle få oppfylt alle ønsker om bil-letter, men det var også fullstendig innlysende.Derimot kunne en mindre aktsom ordning lettha vakt mishag og forspilt vinterlekenes good-will hos et stort og våkent publikum.
Pressen fulgte nøye også denne del av arrange-mentet. At ordningen ble alminnelig godtatt,syntes å fremgå av at det ikke ble reist prinsipi-elle innvendinger eller øvd kritikk mot den.
Fribilletter og forkjøpsrett.Artikkel 59 i det olympiske charter lyder:«Foruten til den tribune som er reservert for
pressen, må Organisasjonskomiteen sende ut inn-bydelseskort til reserverte plasser på stadion etterfølgende regler:
Tribune A: Til medlemmer av CIO og høystfire familiemedlemmer.
Tribune B: Til presidenten og generalsekre-tæren for hver nasjonal olympiske komité ogfra hvert internasjonalt forbund med ett familie-medlem.
Tribune C: Til medlemmer av de nasjonaleolympiske komiteer og deres gjester, én billettfor hver tyvende deltager. Til den offisielle dele-gerte for det nasjonale særidrettsforbund forhver idrett hvori hans land er representert ogtil den idrettsplass hvor konkurransene i denneidrett finner sted. Til lederen av hvert deltager-lands kontingent. Til det arrangerende landskomitémedlemmer.
Tribune D: Til medlemmene av de forskjelligedomsutvalg.
Dessuten må 1500 plasser reserveres for del-tagerne i nærheten av mållinjen.
På de andre baner: Plasser for en del av demsom har adgang til tribune A og B. — En tribunehvor de som er berettiget til tribune C og D, gisadgang så langt plassen tillater. — Plasser for dedeltagere hvis øvelser foregår, men ikke for andre.
Passende plass for pressen må reserveres påalle idrettsplasser.»
Denne regel sikter spesielt på olympiske som-merleker, men prinsippene gjelder også for vinter-lekene. Dermed var allerede ca. 2 300 plasser
was easily met. But from February 18th when theice hockey tournament had started, queues form-ed daily for the tickets for the final matches. Fromthis date onwards, no mail or telephone orderscould be taken. As the great majority of ticketswere sold in advance, good order and effectivecontrol were achieved at the stadium entrances.
The procedure when purchasing tickets in Nor-way may seem unduly complicated, but the Or-ganising Committee wanted as far as possibleto give everybody fair and even chances. It wasself-evident that not everybody could get ex-actly the tickets they wanted, but if a morehaphazard or lenient procedure had been ad-opted, criticism and complaints might easilyhave spoilt the good-will of the Games with thepublic.
This part of the organisation was followedclosely by the press as well. The fact that noprincipal objections nor serious criticism appear-ed, seems to bear out the impression that thearrangement was generally accepted.
Free Tickets and Priorities.Article 59 of the Olympic Charter lays down:"Apart from the stand reserved for the press,
invitation cards must be sent out by the Organis-ing Committee, and seats reserved in the Stadiumas follows:
Stand A: For members of the IOC and notmore than four members of their families.
Stand B: For the president and secretary ofeach National Olympic Committee and eachInternational Federation, as well as one memberof their families.
Stand C: For members of the National Olym-pic Committees and their guests, one ticket to beallotted for every twenty competitors. For theofficial delegate of the National Governing Bodyof each sport in which a country is represented,in the stadium in which his sport takes place. Forthe "chef de mission" of each participating coun-try. For members of committees of the organisingcountry.
Stand D: for members of the various juries.Also 1500 places for competitors must be re-
served near the winning post.In the other arenas: Seats for a proportion of
the occupants of stands A and B.—One stand towhich shall be admitted as far as the places willallow, the occupants of stands C and D.—Places
104
bundet i fribilletter, olympiapass eller presse-kort, både på Bislett som hovedarena og Holmen-kollbakken, som ble betraktet som den annenhovedarena, nemlig til: Den internasjonale olym-piske komité, representanter for de nasjonaleolympiske komiteer og de internasjonale sær-idrettsforbund, attacheer, de aktive deltagere,ledere og assistenter, i alt ca. 1 700, og til presse,kringkasting, fotografer og filmfolk, min. 600.
Dette var imidlertid maksimaltall, som detikke var nødvendig å regne med i full utstrekningoveralt, dog bare med en liten reduksjon underdet spesielle hopprenn og avslutningsseremonien.De offisielle gjester fikk overalt sine tribune-seksjoner på hovedtribunen eller de beste tribune-plasser, likeså presse- og kringkastingsreporternemed sine spesielt innrettede plasser. Deltagereog deres nærmeste ledere, trenere og assistenterhadde på Bislett egen tribuneseksjon i nordresving, nærmest hovedtribunen, og i Holmenkoll-bakken egen seksjon i «hesteskoen».
Så langt var man bundet av charteret.Organisasjonskomiteen besluttet at de aktive
deltagere og andre med olympiapass dessutenskulle ha adgang til alle andre stevner, menutenom Bislett og Holmenkollbakken var dethverken nødvendig eller hensiktsmessig å reser-vere egne tribuneseksjoner.
Utenom de grupper som er nevnt ovenfor, vardet en rekke personer og institusjoner å ta hensyntil, av kutymemessige grunner og/eller fordi dehadde ydet direkte hjelp til arrangementet avvinterlekene.
Samlet utgjorde denne siste gruppe et langtmindre antall enn de grupper som er nevnt icharteret, og for en dels vedkommende var dether også tale om enkelte fribilletter, f. eks. tilåpningsseremonien eller til stevnene innen énidrettsgren. De som skulle ha adgang overalt,fikk som regel selv sette opp liste over billettertil stevner de ønsket å overvære. Dermed slappman i ganske stor grad å reservere tribuneplassut over det faktiske behov.
Organisasjonskomiteen gjennomgikk selv lis-tene i detalj. De rene invitasjoner ble begrensetså langt som det med rimelighet kunne gjøres,men det måtte også vises en viss rommelighet,i betraktning av at det så ofte og i så stor ut-strekning hadde vært nødvendig å påkalle vel-vilje og direkte assistanse nettopp fra disse etaterog institusjoner.
for the competitors in the sport which is then tak-ing place, but not for other competitors.
Suitable accommodation must be provided forthe press in all arenas."
This rule applies particularly to Olympic Sum-mer Games, but the principles are valid for Win-ter Games as well.
In this way some 2,300 places were alreadytaken up by free tickets, Olympic passes or presscards. In the main, (Bislett) stadium as well as atHolmenkollen which was regarded as a secondmain arena, the IOC, representatives of the Nati-onal Olympic Committees, and the InternationalFederations, the attachés, active competitors,coaches, officials and assistants took up around1,700 places, while press, broadcasting, photo-graphy and film personnel would occupy the re-maining 600, or still more.
These were maximum figures, however, whichwould not be expected everywhere, though onlya small reduction could be expected at the specialjumping event and the closing ceremony.
Official guests were always allotted special sec-tions of the grandstand or the best seats. Press andbroadcasting reporters were given special seats orbooths. Competitors and their leaders, coachesand assistants had at Bislett their own section ofthe stands in the north bend closed to the grand-stand, and at Holmenkollen a special section ofthe "horse-shoe" stand.
To this extent, one was bound by the charter.The Organising Committee decided that all
competitors and others holding Olympic passeswere to be admitted to all events, but only atBislett and Holmenkollen was it necessary or con-venient to reserve special sections for them.
Apart from the above-mentioned groups manyothers had to be given special consideration, suchas various institutions and bodies which had intheir fields given valuable assistance during pre-paration or the actual organisation of the Games,or which were otherwise entitled to invitations.
This latter group was not as numerous as theones specified in the charter and some receivedonly single tickets, for the opening ceremony orfor the events of one special sport.
Those who were entitled to this privilegeusually were allowed to make out their own listof tickets for events which they wished to attend.In this way one avoided taking up places in thestands beyond the actual demand.
105
Billettregnskap/Ticket Accounts.
Feb.
152516171819202122161719171820232419201415171814152122202122
Stevne
Åpningsseremonien . . . . . .Avslutningsseremonien . . .Skøyter, hurtigløp, 500 m . .Skøyter, hurtigløp, 5000 m .Skøyter, hurtigløp, 1500 m .
Skøyter, hurtigløp, 10 000 mSkøyter, kunstløp, damer . .Skøyter, kunstløp, herrer . .Skøyter, kunstløp, par . . . .Skøyter, pliktløp, damer . .Skøyter, pliktløp, damer . .Skøyter, pliktløp, herrer . .Ski, hopprenn, komb. klasseSki, 18 km langrenn . . . . .Ski, 50 km langrenn . . . . .Ski, stafett, langrenn, damerSki, hopprenn, spesiell klasseSki, slalåm, herrer . . . . . . . Ski, slalåm, damer . . . . . . . .Ski, storslalåm, damer . . . . .Ski, storslalåm, herrer . . . . .Ski, utforrenn, herrer . . . .Ski, utforrenn, damer . . . . .Bobsleigh, toer . . . . . . . . .
Bobsleigh, toer . . . . . . . . .Bobsleigh, firer . . . . . . . . . Bobsleigh, firer . . . . . . . . .Bandy (Dæhlenenga) . . . . . .Bandy (Dæhlenenga) . . . . . .Bandy (Bislett) . . . . . . . . . .36 ishockeykamper
(11 dager) . . . . . . . . . . . .
Preferansebilletter tilSveriges ishockeykamper .
Partout-kort (515). . . . . .
Event
Opening Ceremony . . . . . . . . . .Closing Ceremony . . . . . . . . . .Speed Skating, 500 m . . . . . . . .Speed Skating, 5000 m . . . . . . . .Speed Skating, 1500 m . . . . . . .Speed Skating, 10,000 m . . . . . .Figure Skating, Ladies . . . . . . .Figure Skating, Men . . . . . . . .Figure Skating, Pairs . . . . . . . .Compulsory Figures, Ladies . . . .Compulsory Figures, Ladies . . . .Compulsory Figures, Men . . . . .Jumping, Combined Class . . . . .Cross Country, 18 km . . . . . . .Cross Country, 50 km . . . . . . .Relay Race, Cross Country, LadiesJumping, Special Class . . . . . . .Slalom, Men . . . . . . . . . . . . .Slalom, Ladies . . . . . . . . . . . .Giant Slalom, Ladies . . . . . . . .Giant Slalom, Men . . . . . . . . .Downhill, Men . . . . . . . . . . . .Downhill, Ladies . . . . . . . . . . .Boblet . . . . . . . . . . . . . . . . .Boblet . . . . . . . . . . . . . . . . .Bobsleigh . . . . . . . . . . . . . . .Bobsleigh . . . . . . . . . . . . . . .Bandy (Dæhlenenga) . . . . . . . .Bandy (Dæhlenenga) . . . . . . . .Bandy (Bislett) . . . . . . . . . . . .36 Ice Hockey matches
(11 days) . . . . . . . . . . . . . .
Special Advance Tickets for Swe-des only to Sweden's Ice Hockeymatches (4000) . . . . . . . . . . .
All-Round Passes (515) . . . . . .
I alt/Total
Antall betal-ende tilskuere/Paying Specta-tors (Estimate)
17 04023 44722 92623 14123 64623 25023 3373 161
11 262609168130
26 73113 52022 70621 263
104 10212 586
7 196972
2 240
9 697
1 9263 6238 8897 246
3231 301
885
124 084
541 407
Billett-inntekt/Revenue
135 350196 365189 635192 225196 105191 295162 420
27 86582 675
1 218336260
147 14656 89589 70390 164
683 86562 93035 9804 860
11 200
48 485
9 63018 11544 44536 230
6462 6022 655
738 417
12 000
139 050
3 610 767
Billettinntektgruppevis/
Revenue byGroups
331 715
769 260
274 774
1 067 773
98 910
64 545
108 420
5 903
750 417
139 050
3 610 767
106
}
}}}}
}}
}}
}
Utenom de ikke-obligatoriske innbydelser fantman det ønskelig å vise imøtekommenhet i enkeltetilfelle, og komiteen valgte da å gi såkalt «for-trinsrett til kjøp av billetter» etter bestemteregler, særlig når det gjaldt de mest etterspurtebilletter. Av hele billettmassen var dette en litendel, og ordningen ble alminnelig godtatt. ForOrganisasjonskomiteen løste den et kinkig pro-blem.
Billettkontrollbegynte faktisk allerede i og med trykningen.Spesielle folk fra kommunerevisjonen var posterti billett-trykkeriet hvert eneste minutt underhver fase av tryknings-, sorterings- og paknings-prosessen. De ferdige billetter ble straks transpor-tert til et av Oslo Kommunes brannsikre hvelv.Herfra hentet billettkontoret de mengder av bil-letter som til enhver tid trengtes ved ekspedi-sjonen.
Under avsnittet om billett-trykningen på side95—96 er billettenes utstyr nærmere beskrevet.Det var lagt stor vekt på at de enkelte inngangertil konkurransestedene var tydelig markert påbillettene, og dette bidro sterkt til at trafikkengjennom inngangene gikk helt knirkefritt.
Kontrollørene ved de forskjellige inngangerfikk først kjennskap til billettenes utseende et pardager før vinterlekenes åpning, ved et stort felles-møte. For at man skulle ha garanti for at allekontrollører i detalj visste hva de hadde å gjøre,lot Organisasjonskomiteen utarbeide en fire sidersillustrert instruks (til dels med farger), hvorkontrollørene fikk inngående beskrivelse av deenkelte grupper av billetter og adgangskort, ogklar beskjed om hvordan de skulle forholde seg.
Billettregnskap.Oppstillingen på side 106 viser netto antall
betalende tilskuere, billettinntekt ved hvert stevneog samlet billettinntekt for hver gruppe stevner.Antallet fribilletter, adgangskort og olympia-pass varierte sterkt, men var som regel størst derhvor publikum ellers var størst i tall. I tillegg tilde oppførte antall betalende tilskuere kommerdessuten partout-kortene som gjaldt overalt.
The Organising Committee itself checked alllists in detail. Invitations were limited as muchas possible, but on the other hand some generosityhad to be shown, considering how often and towhat extent it had been necessary to appeal tothe good will and assistance of just these bodies.
In addition to the non-compulsory invitationsit was considered desirable to give favours inspecial cases. The Committee chose to award"ticket purchase priority" according to set rules,particularly for the more sought-after tickets.These made up only a small part of the totalnumber of tickets, and the solution was generallyaccepted, thus solving a difficult problem for theOrganising Committee.
Ticket Controlactually started during printing. Specialists fromthe municipal auditing service were posted in theticket printing office every minute during everyphase of the printing, sorting and packing process.Tickets when ready were immediately broughtto one of the City's vaults. Here they were takenout by the ticket office personnel as they wereneeded for sales.
Under the section dealing with ticket printingtheir lay-out is described in detail. Prominentmarking of the individual entrances to all arenaswas stressed, and this contributed greatly to asmooth handling of traffic through the entrances.
Ticket collectors were not shown the ticketsuntil a joint meeting a couple of days before theopening of the Games. A four-page folder incolours was made and issued to all collectors,showing all types of tickets and cards, and givingfull and detailed instructions regarding procedure.
Ticket Accounts.The tables on page 106 show the net number
of paying spectators, ticket sales revenue for eachevent, and total ticket sales revenue for eachgroup of events. The numbers of free tickets, ad-mission cards and Olympic passes varied greatly,but was usually at a peak when the number ofspectators was very great. All-round passes arenot included in the number of paying spectators.
107
Transportkomiteen hadde et omfattende ar-beidsområde som krevde omhyggelig planlegningog et intimt samarbeid med offentlige og privatetransportselskaper og trafikkpolitiet. Først ogfremst skulle komiteen tilrettelegge den indretransporttjeneste for Organisasjonskomiteens egnetransportbehov, og da særlig transportene av del-tagere og ledere ved ankomst og avreise, til tre-ning og konkurranse, fra Oslo til Norefjell ogtilbake igjen.
Dernest måtte komiteen ta del i planlegningenog opplegget for transport av publikum til og frakonkurransestedene, trafikkreguleringen på dissesteder og samarbeide med Norges Statsbaner ogveimyndighetene om fjerntrafikken. Med dettefor øye fikk transportkomiteen en sammensetningsom forpaktet lang og rik erfaring i løsning avtrafikk- og transportproblemer, og komiteenknyttet til seg representanter for de aktuelletransportselskaper ved å oppnevne 3 utvalg,hvert med sin spesielle oppgave: 1. deltagertrans-porter, 2. publikumstransporter og 3. Norefjell-transportene.
Transportkontoret begynte sin virksomhet medegen sekretær i august 1951. Senere ble kontoretflyttet til sentret for all busstransport i Oslo,bare med en kontaktmann tilbake i Organisa-sjonskomiteens sekretariat i Hotell Viking. Fra1. februar 1952 var det 3 funksjonærer ved trans-portkontoret pluss 4 trafikkinspektører som arbei-det i 2 skift à 2 mann fra kl. 7 til 22.
Kontoret hadde et mindre sentralbord og 10direkte telefoner til de viktigste forbindelser,Hotell Viking, innkvarteringsstedene, Trafikk-politiet, Oslo Sporveier, Holmenkolbanen, buss-sentralen på Kontraskjæret og drosjesentralen.
Fjerntrafikken kom inn til Oslo over vei- ogjernbanenettet, med båt og fly. Langs innfarts-veiene og ved ankomststedene ble det satt oppstore veivisere og skilt med henvisninger.
Veimyndighetene i gjennomfartsdistriktene bleanmodet om å holde veiene godt brøytet og sand-strødd, og innfartsveiene var overalt i beste standetter årstiden. Bensinstasjonene hadde utvidetnatt-tjeneste, og i Oslo var det etablert et sentralt
The transportation committee was chargedwith an extensive working programme requiringcareful planning and close contact and coopera-tion with public and private transportation com-panies, and with the traffic police. First and fore-most the committee had to arrange for the trans-portation demands of the Organising Committee,particularly transportation of competitors andofficials arriving or departing, or to and fromtraining excursions or competitions, especially toNorefjell and back to Oslo.
Next the committee had to plan and supervisethe transportation of spectators to and from thecompetition arenas, regulate traffic near theseplaces and cooperate with the State Railways andthe road authorities regarding long distance traf-fic. For this purpose the committee was composedof very experienced experts in the various fieldsof traffic and transportation. It also sought con-tact with representatives of the transportationcompanies in question, by appointing three sub-committees, each with a special mission: 1. Trans-portation of competitors, 2. Transportation of thepublic, and 3. Transportation to Norefjell andback.
The Transportation Office began operating withits own secretary in August 1951. Later on, theoffice was moved to the bus transportation centreof Oslo, while one contact was left in the Secre-tariat of the Organising Committee in HotelViking. As of February 1st 1952 the office staffconsisted of 3 persons plus 4 traffic inspectorsworking in pairs in shifts from 7 a. m. until10 p. m. The office had a small switchboard and10 direct telephone lines to important connectionssuch as Hotel Viking, the billeting areas, thetraffic police, the Oslo Tramway System, theHolmenkollen Railway, the bus central terminusat Kontraskjæret and the taxi central.
Long Distance Traffic arrived in Oslo by roadand rail, by sea and air. Along the main roadleading into the city and at the main places ofarrival, large signposts and posters were set upwith information and directions.
The road authorities of the areas which wouldbe affected by the traffic to and from the Games,
108
Trafikk og transport Traffic and Transportation
formidlingskontor for bilverkstedene som varforberedt på å yde teknisk service og foreta repa-rasjoner døgnet rundt. Det ble imidlertid mindrebehov for denne formidling enn ventet.
I samarbeid med Kungliga Järnvägsstyrelsenble de ordinære utenlandstog i tiden 10.—26. fe-bruar forsterket med 48 sovevogner og 65 sitte-vogner, og det ble kjørt ekstratog om natten fraStockholm og Göteborg henholdsvis 16. og 23. fe-bruar og Oslo—Stockholm 23. og 24. februar.Innreisen til Oslo foregikk spredt, mens utreisenfra Oslo var mer konsentrert og foregikk hoved-sakelig 23.—25. februar. Det kan nevnes at detbare med natt-togene til Stockholm fra Oslo24./25. februar ble befordret 540 reisende i sove-vogner og ca. 1100 i sittevogner.
Norges Statsbaner ordnet også med direkte oggjennomgående vogner fra kontinentet for del-tagere og reiseselskaper. Et såkalt «toghjem» fraStockholm ble plasert på sidespor på Grefsen sta-sjon i tiden 20.—26. februar. Det besto av 3 sove-vogner, skivogn, dusjvogn, selskapsvogn, spise-vogn, forrådsvogn og personalvogn. 75 svenskegjester og personalet bodde i toghjemmet.
Innenlandstrafikken over de lengere streknin-ger ble for det meste avviklet ved forsterkningerav de ordinære tog. Mellom Kristiansand og Oslokjørtes ekstratog nettene 16./17. og 23./24. ogOslo—Kristiansand 17./18. og 24./25. februar.
På de kortere strekninger, vesentlig på Øst-foldbanen og Vestfoldbanen, ble det kjørt en delekstratog 17. og 24. februar, og likeså på strek-ningen Hokksund — Krøderen — Hokksundunder Norefjellsrennene. På lokaltogene til Sand-vika, Ski og Lillestrøm kjørtes ekstra natt-togkl. 2.20 i tiden 14.—26. februar.
Det var utarbeidet ferdige planer for masse-transporter pr. jernbane til Hamar og Voss fordeltagere og publikum med sikte på at det kunnebli nødvendig å flytte hurtigløpene på skøyter tilHamar og utfor- og slalåmrennene til Voss.
Lokaltrafikken hadde to sider: trafikkregule-ring og parkering.
Til hjelp for bilister som var ukjent på stedet,ble det laget et kart, som i sterkt forenklet formfremstilte de aktuelle byområder med hoved-traséene til og fra alle stevnesteder. På baksidenvar det et forstørret kart over Oslo sentrum,spesialkart for hvert stevnested og for ruten Oslo—Norefjell.
were asked to keep all roads open and sanded, andthey were actually everywhere in very good shapeconsidering the time of the year. The petrol(gasoline) stations provided extended night ser-vice, and in Oslo there was instituted a centralservicing office which could establish contactwith repair shops available for technical serviceand repair jobs day and night.
In cooperation with the Swedish State Rail-ways, the ordinary trains from Sweden, in theperiod of February 10th—26th, had 48 sleepersand 65 day coaches added to them, and extranight trains were run from Stockholm and fromGothenburg, on February 16th and 23th respec-tively, and from Oslo to Stockholm on February23rd and 24th. Travel into Oslo was dispersed,while departures from Oslo took place mainlyduring the three days of February 23rd, 24th and25th. On the night trains from Oslo to Stockholmon February 24th and 25th some 540 travellerswere carried in sleepers and some 1100 in daycoaches.
The Norwegian State Railways also organiseddirect through-service of coaches from the conti-nent for competitors, and organised tours of spec-tators. A so-called "train home" from Stockholmwas placed on a side track at Grefsen station inOslo during the period of February 20th—26th.It consisted of 3 sleepers, ski car, shower coach,living room coach, diner, supply car and personnelcoach. 75 Swedish guests and the train personnelstayed in this "home".
Long distance traffic within Norway was most-ly handled by increasing the number of coacheson ordinary trains. Between Kristiansand andOslo extra trains were run on the nights of Feb-ruary 16th—17th and February 23rd—24th andbetween Oslo and Kristiansand on the nights ofthe 17th—18th and 24th—25th.
Local Traffic presented two problems: trafficand parking.
To aid motorists who did not know their wayaround Oslo, a map was made which showed allcity and suburban areas in question, and the mainroads to and from the arenas. On the other sideof the map there was a large scale map of the citycentre, special maps for each area, and for theroute Oslo-Norefjell.
This map was produced by the newspaperAftenposten and distributed free of charge
109
Kartet ble produsert og bekostet av «Aften-posten» og delt ut gratis på tollstasjonene, gjen-nom politiet, på hoteller, innkvarterings- og bil-lettkontorene, på bensinstasjoner og i aviskiosker.Det var åpenbart at kartet var til stor nytte ogfor bilistene et nødvendig tillegg til oversikts-kartet på dagsprogrammene.
Det ble også sørget for en meget omfattendeoppmerking innen byområdet til alle stevne-steder.
Egne passérsedler ble utstedt for biler og bussersom brakte deltagere og ledere, presse-og filmfolk,kringkastingsreportere, arrangernentsfunksjonæ-rer og spesielle gjester til konkurransestedene.Det ble vist stor forsiktighet med utstedelse avdisse kort, og det ble derfor aldri mangel påparkeringsplass inne på stevnestedene.
Avpasset etter forholdene ble det i god avstandlagt en ytre sperrelinje rundt hvert stevnestedmed noen få innkjøringsveier med enveiskjøringi flere filer og under stadig kontroll. Den almin-nelige trafikk ble dirigert inntil eller langs medden indre sperrelinje og henvist til parkerings-plasser og -gater, mens biler med passérsedler blesloppet igjennom til de reserverte parkeringsplas-ser. Med de få innkjøringsveier var det forholds-vis lett å skille ut biler med passérsedler. Det varavsatt avstigningsplasser for busser og drosjer,som så ble dirigert til utkjøringsvei.
Gående var henvist til fortauene eller enkelteveier eller gater som var sperret for kjøring.
All trafikkregulering under lekene var under-lagt trafikkpolitiet i Oslo. Det disponible politi-personell ble forsterket med 60 mann fra Hærensmilitærpoliti. Alle fikk på forhånd orienteringom passérsedlenes gyldighet og en enkel instruksom hva som skulle gjøres.
På hvert sted ble all trafikk dirigert fra én sen-tral kommandoplass av en politioffiser som påforhånd hadde satt seg nøye inn i forholdene.Alle politiets biler og spesielle kontrollposter varutstyrt med radiosendere og -mottagere til for-midling av rapporter og direktiver.
På strekningen mellom Hønefoss og Norefjellvar trafikkreguleringen underlagt det stedligepoliti og en avdeling av Hærens militærpoliti.Her var også radiosambandsutstyret det viktig-ste hjelpemiddel, og det var enveiskjøring påvestsiden av Krøderen, fra Noresund-broen tilTK-huset før hvert stevne og fra TK-huset tilbroen etter stevnet.
through the police officers, hotels, billeting areas,ticket offices, petrol stations, taxi drivers andnewsstands. The map was obviously very usefuland for all motorists a necessary supplement tothe map on the daily programmes.
A large number of posters and direction signswere put up within the city limits, guiding thepublic to the various arenas. Special passes weremade out for cars and buses carrying competitors,officials, press and film reporters, broadcastingpersonnel and special guests to the arenas. Greatcare was exercised when issuing these passes, con-sequently there was no shortage of parking spacenear the arenas.
Depending on local conditions each arena wassurrounded by an outer border line for a restrictedzone. Into this zone only a few special streetswere used, with one-way traffic in several lanes,constantly supervised. Ordinary traffic was di-rected into or along the inner border line, andthen to parking places or streets where parkingwas permitted, while cars carrying special passeswere admitted to the parking places reserved forthem. As there were comparatively few streetsalong which traffic was allowed to pass, it wasrelatively easy to pick out cars with passes. Spe-cial alighting points were reserved for buses andtaxis, which were then directed to departurestreets.
Pedestrians were restricted to the side-walks,or certain roads or streets where no vehicles wereallowed.
All traffic regulation during the Games was inthe hands of the traffic police in Oslo. The policecorps available was increased by 60 MPs fromthe Army. All were instructed carefully before-hand with regard to passes and general procedure.
Traffic was everywhere directed from a centralcommand post by a police officer who had pre-viously familiarized himself thoroughly with thelocal conditions. All police cars and special con-trol posts were equipped with wireless transmit-ters and receivers for transmission of reports anddirections.
Between Hønefoss and Norefjell, traffic regula-tion was in the charge of the local police forceand a unit of the Army MP. Wireless communica-tion was used extensively. One-way traffic wasenforced on the west side of Lake Krøderen fromthe bridge to the TC-house before each event, andin the opposite direction after the event.
110
Det ble gjort omfattende foranstaltninger forå sikre en effektiv snøbrøyting av veiene i Nore-fjelldistriktet, noe som viste seg å bli overflødigpå grunn av lite snø.
Parkeringen ble ofret stor oppmerksomhet,da parkeringsplassens kapasitet og beliggenheti stor utstrekning er avgjørende for trafikk-reguleringen.
Det var heldigvis plass nok overalt til å slippebusser og biler med passérsedler helt inn til kon-kurranseområdet, unntatt Rødkleiva, hvor detvar 6—8 minutter å gå fra nærmeste parkerings-plass ved Lillevann stasjon på Holmenkolbanen.
Rundt Bislett, Jordal Amfi og Dæhlenengamåtte de omkringliggende gater og plasser nyttestil parkering. For å øke kapasiteten ble det underhensyntagen til trafikkreguleringsplanen innførtenveiskjøring i flere gater, med tillatt parkeringpå begge sider. Parkeringsvakter sørget for atbilene parkerte tett og i gunstig utkjøringsstilling.
En telling under 500 m hurtigløp lørdag 16. fe-bruar viste at det var parkert ca. 4500 bilerinnenfor en radius av 700—800 m rundt BislettStadion. Rundt Jordal Amfi kunne tallet gå oppi 2500.
I Holmenkollområdet måtte en regne med sværbiltrafikk. De store veiutvidelser ovenfor Hol-menkollbakken skapte økte parkeringsmuligheter,og det ble brøytet og planert 5 parkeringsplassermed plass for 2000 biler på jordene langs veieneopp til Holmenkollen.
Trafikktellinger viste at antallet av biler i Hol-menkollområdet på konkurransedagene variertemellom ca. 3000 og 7000. Det største antall varved spesielt hopprenn søndag 24. februar.
I nærheten av TK-huset på Norefjell ble tem-melig store arealer lagt ut til parkering. På trossav at biltallet ble langt større enn ventet, var detplass nok, og trafikken ble meget tilfredsstillendeavviklet. Lørdag 16. februar ble det her parkertca. 2000 privatbiler og 134 busser.
Publikumstransport. Hovedmassen av publi-kum var henvist til offentlige transportmidler,innen selve byområdet med Oslo Sporveiers trik-ker og busser, til Holmenkollen, Rødkleiva ogFrognerseteren med Holmenkolbanen og spesieltoppsatte busser, til Norefjell med busser og imindre utstrekning med tog til Krøderen stasjonog buss derfra.
Parking was an important problem as thesize and situation of the parking areas have de-cisive influence on traffic regulation.
Fortunately there was everywhere sufficientroom to let buses and cars bearing passes proceedright into the arena, except at Rødkleiva whichwas 6 to 8 minutes walking distance from thenearest parking space at Lillevann station on theHolmenkollen railway.
Around Bislett, Jordal Amfi and Dæhlenengathe streets had to be used for parking. To increasetheir capacity, one-way traffic was the rule insome of the streets (with due regard to the generalplan for traffic regulation) where parking wasallowed on both sides.
A traffic count during the 500 metres speedskating contest on Saturday February 16th, show-ed that some 4500 automobiles were parkedwithin a circle with a radius of half a mile aroundBislett Stadium. Around Jordal Amfi the figurewould be 2500.
In the Holmenkollen area heavy traffic wasto be expected. Extensive widening of the roadsabove the jumping hill had created increasedparking possibilities, and 5 parking spaces werecleared and flattened, making room for 2000 carsin the fields along the roads to Holmenkollen.
Traffic counts showed that the number of carsin the Holmenkollen area on the days of compe-titions varied between 3000 and 7000, the largerfigure naturally on Sunday 24th, the day of thespecial jumping contest.
Near the TC-house at Norefjell considerablespace was cleared for parking and although thenumber of cars was considerably larger than ex-pected, there was plenty of room and traffic washandled without any trouble. On Saturday, Feb-ruary 16th, 2000 passenger cars and 134 buseswere parked here.
Public Transportation. The majority of thespectators were dependent on public conveyances.Within the city area itself the streetcars and busesof the Oslo Tramway System were used; to Hol-menkollen, Rødkleiva and Frognerseteren, theHolmenkollen railway and special buses met thedemand, and to Norefjell there were buses and toa small extent trains to Krøderen station.
Within the Oslo area taxis were in great de-mand during the Winter Games. The transportcommittee had foreseen this demand, and had
111
Innen Oslo-området var det under vinterlekenesærdeles stor drosjetrafikk til stevnestedene.Transportkomiteen hadde forutsett et økt behovfor drosjer i denne tid og hadde fått utvirket dis-pensasjon for utenbys drosjer til å kjøre i Oslo itiden 10.—26. februar. Derved fikk man et til-legg på ca. 130 drosjer til Oslos ordinære drosje-park på 655 biler.
Transportkomiteen registrerte også ca. 40 bus-ser som var hjemmehørende innen en radius av60 km fra Oslo og som kunne tilkalles på kor-teste varsel. Det viste seg imidlertid at Oslo ogomegns busser pluss 15 reservebusser fra OsloSporveier var fullt tilstrekkelig til å ta oppekstrabelastningen på de ordinære rutenett tilstevnestedene.
For øvrig medførte tilstrømningen til Osloingen vesentlig ekstrabelastning på de ordinærerutenett utenom stevnene. Allikevel var det ut-videt nattkjøring på trikker, busser og forstads-baner, med åpenbart behov på enkelte linjer,mens nattvogner på andre linjer var tynt besatt.
Til og fra de viktigste ishockey-kamper på Jor-dal Amfi fraktet Oslo Sporveier hver gang mel-lom 4000 og 5000 passasjerer, og til og fra stev-nene på Bislett opptil 13 000 pr. stevne.
Til kombinert-hopprenn søndag 17. februar ogspesielt hopprenn 24. februar fraktet Oslo Spor-veiers busser opp og ned henholdsvis 7700 og27 600 personer. Av trafikkmessige grunner kunnedisse busser ikke slippe helt frem til Holmenkol-len, slik at busspassasjerene måtte gå de siste 2—3 km. Det var likevel en fordel at det bare varen ubetydelig ventetid for å komme med bussene.
Størstedelen av publikumstransportene til Hol-menkollbakken, Rødkleiva og bobsleighbanenble avviklet med Holmenkolbanen, til henholds-vis Holmenkollen, Lillevann og Frognerseterenstasjoner. Onsdag 20. februar (50 km langrenn ogslalåm, damer) og søndag 24. februar (spesielthopprenn) befordret Holmenkolbanen i altca. 111 500 passasjerer, hvilket er rekord i banenshistorie.
Alt Holmenkolbanens disponible materiell varsatt inn. En ny transformatorstasjon og 8 nyeenkeltvogner gjorde kapasiteten større. Kjøre-ordningen ble grundig forberedt, og det ble sattopp køarrangementer for oppgående trafikk vedNationaltheatret og Majorstuen, og for ned-gående trafikk ved Holmenkollen, Lillevann ogFrognerseteren stasjoner.
obtained dispensation for out-of-town taxis tooperate in Oslo during the period of February10th—26th. This increased the ordinary taxicabfleet of 655 cars by another 130.
The transport committee furthermore registeredsome 40 buses which belonged within an area nomore than 40 miles distant from Oslo, and whichcould be called on short notice. As it turned outhowever, the buses within Oslo and suburban di-stricts plus 15 buses from the Tramways Systemreserve pool, were quite sufficient to adequatelyhandle the extra traffic demand on the ordinaryroutes to the various arenas.
Otherwise the influx of spectators to Oslo madeno noticeable extra demand on the ordinaryroutes outside of the competitions.
To and from the more important ice hockeymatches at Jordal Amfi the Tramways System car-ried between 4000 and 5000 passengers and to theevents at Bislett as many as 13,000 each time.
To the jumping contest for the combined classon Sunday 17th, and the special jumping on the24th, the buses of the Tramways System carried7700 and 27.600 persons respectively. Because oftraffic regulations these buses could not be admitt-ed right close to the hill, so that the passengershad to walk some 1½—2 miles. On the otherhand there was no—or only negligible—waitingtime for the buses.
Most of the traffic to Holmenkollen, Rødkleivaand the bobsleigh races was handled by the Hol-menkollen suburban trains, to the stations at Hol-menkollen, Lillevann and Frognerseteren respec-tively. On Wednesday February 20th, (50 kilo-metres cross-country race and slalom for ladies)and on Sunday 24th (special jumping) the trainscarried altogether some 111.500 passengers, a newrecord in the history of this railway.
All available train sets were in use. A newtransformer station and 8 new single coaches in-creased the capacity. The schedule was thorough-ly prepared and special queue arrangements weremade for traffic from Nationaltheatret and Ma-jorstuen city stations, and at Holmenkollen, Lille-vann and Frognerseteren station for traffic goingdown.
This large volume of traffic was handled with-out mishaps of any kind, although long waitingtimes could not be avoided.
To Norefjell, most of the traffic was in privatecars and rented passenger cars or buses, and only
112
Hertil kommer transportene som utgikk fraDrammen, Kongsberg og Hønefoss.
Transporten av deltagere m. v. var transport-kontorets hovedoppgave. Man fant det uhensikts-messig å holde busser og biler disponible på hvertav de tre innkvarteringssteder. De faste kjørepla-ner for hver dag ble utarbeidet foregående dag,og for øvrig kunne busser rekvireres og stilles tildisposisjon på kort varsel.
En vesentlig del av deltagertransportene varbasert på de ordinære trafikkmidler, Oslo Spor-veiers trikker og busser og Holmenkolbanen.Olympiapasset ga rett til fri befordring og tilpassering av køer og sperringer til disse befor-dringsmidler.
Deltagere og ledere til konkurransene i Hol-menkollen, Rødkleiva og bobsleighbanen bleenten kjørt dit i busser fra innkvarteringsstedene,eller — som oftest — til Majorstuen, hvor det varomstigning til reserverte vogner på Holmenkoll-banen.
Til Bislett Stadion og ishockeyarenaene ble dethovedsakelig brukt busser.
Det var tilsvarende ordning for alle andre somOrganisasjonskomiteen påtok seg å befordre tilog fra stevnestedene.
Transportordningen for de aktive deltagere ogderes ledere var i hovedtrekkene slik:
1. Buss- eller biltransport (avhengig av antal-let) til og fra innkvarteringsstedene ved ankom-sten til Oslo og ved avreisen.
2. Busstransport med egne busser til faste tiderfra innkvarteringsstedene til Norefjell og tilbake.Hvis disse tider ikke passet og antallet var for
Feb.Feb.Feb.Feb.
14th:15th:16th:17th:
Total:
912268
55
busesbusesbusesbuses
buses
withwithwithwith
with
310430930310
1980
pass.,pass.,pass.,pass.,
pass.,
return tripreturn tripreturn tripreturn trip
return trip
In addition there were some transports fromDrammen, Kongsberg and Hønefoss.
Transportation of competitors etc. was themain task of the transport committee. It was con-sidered impractical to keep buses and cars avail-able at all three billeting areas. Fixed transporta-tion schedules were worked out the day before,and otherwise buses could be requisitioned andmade available on short notice.
A considerable part of the transportation forcompetitors was based on ordinary public con-veyances such as the trams and buses of the OsloTramways System and the Holmenkollen rail-way. The Olympic passes admitted the bearers tofree transportation, and allowed them to passqueues and barriers in front of these conveyances.
Competitors and coaches and officials comingto the competitions at Holmenkollen, Rødkleivaand the bobsleigh run, were either driven there inbuses straight from the billeting areas or—as arule—via Majorstuen, where they were trans-ferred to specially reserved coaches on the Hol-menkollen railway.
To Bislett Stadium and to the ice hockey are-nas, buses were mainly used.
Similar arrangements were made for all otherswho were transported to the arenas nad back,with the assistance of the Organising Committee.
The main points of the transportation arrange-ments were as follows:
1. Bus or passenger car transportation (de-pending on the number of persons) to and frombilleting areas on arrival in or departure fromOslo.
2. Bus transportation by special buses at settimes from the billeting areas to Norefjell andback. If the times were not convenient, or if thenumber applied for was too small to warrant spe-cial bus arrangements, ordinary public buses wereused.
113
a small part by train to Krøderen. On the fourdays of competitions the transport office organ-ised the following bus transports:
Den store trafikk ble avviklet uten uhell avnoen art, men det var ikke til å unngå at vente-tiden i kø kunne bli temmelig lang, opptil totimer i verste fall.
Til Norefjell gikk størstedelen av trafikkenmed privatbiler og leiebiler, og bare en liten delmed tog til Krøderen stasjon. På de 4 stevnedagerorganiserte transportkontoret reiser med bussOslo—Norefjell—Oslo:
14.2.15.2.16.2.17.2.
912268
55
busserbusserbusserbusser
busser
ca.ca.ca.ca.
ca.
310430930310
1980
passasjererpassasjererpassasjererpassasjerer
passasjerer
tur/returtur/returtur/returtur/retur
tur/retur
lite til at man fant å kunne sette opp egne busser,transport med de ordinære rutebusser.
3. Transport til og fra alle offisielle arrange-menter under vinterlekene.
4. Transport av bob'er fra ankomststed til bob-sleighbanen og tilbake til avsendelsessted i Oslo,én gang hver vei.
5. Transport av bob'er, opptrekk, fra mål tilstart under trening og konkurranser.
6. Befordring med skiheis på Norefjell og iRødkleiva.
7. Transport til treningssteder bare i begrensetutstrekning med busser og biler. De fleste trans-porter for trening ble henvist til offentlige be-fordringsmidler.
All denne transport var gratis. På de offentligebefordringsmidler måtte olympia-passet alltidforevises.
Til sightseeing-turer og for andre transport-formål kunne egne transportmidler bestilles gjen-nom transportkontoret, men slike transportermåtte betales av dem som rekvirerte kjøring. En-kelte kontingenter hadde med seg eller leide enpersonbil som hele tiden sto til disposisjon etterhovedlederens bestemmelse.
All transport gikk knirkefritt og uten uhell avnoen art. Oppsetningen foregikk alltid til rett tid.De få forsinkelser som oppsto, skyldtes at delta-gerne lot bussene vente på seg og var for så vidtuten betydning som de aldri medførte stevnefor-sinkelser.
Transportkontoret effektuerte i alt ca. 450transportoppdrag for deltagere, ledere og spesi-elle olympiske gjester bare med busser. Til trans-port av fåtallige grupper fant man det mest hen-siktsmessig å bruke drosjer, og det skjedde iganske stor utstrekning.
3. Transportation to and from all official ar-rangements during the Games.
4. Transportation of bobsleighs from the placeof arrival in Oslo to the bobsleigh run, and backto the place of departure from Oslo, once eachway only.
5. Transportation of bobsleighs from the finish-ing point to the starting point, during trainingand competition.
6. Ski lift transportation at Norefjell and Rød-kleiva.
7. Transportation to training in special busesor cars to a limited extent only. Most transporta-tion for training purposes was handled by publicconveyances.
All this transportation was free of charge. Onpublic conveyances the Olympic passes had to beshown.
For sight-seeing tours and other transportationpurposes, special means of transportation couldbe secured through the transportation office, butsuch transport had to be paid by the requisition-ing party. Some teams brought their own cars orhired passenger cars, which were then at all timesat their disposal according to instructions fromtheir head leaders.
All transportation was effected smoothly andwithout mishaps of any kind. Whenever buseswere late it was caused by the passengers beinglate, and was of no importance as it never causedany delay of arrangements or competitions.
The transportation office effected altogethersome 450 transportation requests for competitors,coaches, officials and special Olympic guests bymeans of buses alone. For the use of smallergroups, taxicabs were considered more suitableand were frequently used.
Februar er normalt blant de tre månedene somviser de laveste innreisetall. Statistikken overinnreiste utlendinger for februar måned i årene1950—53 viser et markert utslag for februar1952, nemlig en økning på 15 005, eller vel 90 pst.mer enn i 1951. I januar 1952 var tallet på inn-reiste utlendinger betydelig lavere enn i sammemåned i de to foregående år og i 1953. Det erderfor rimelig å anta at vinterlekene brakte minst
February normally is one of the three monthsshowing the lowest number of people enteringNorway. But February 1952 shows a markedincrease over the previous and following year,viz. 15,005 more than in 1951, or an increase ofmore than 90 per cent. In January 1952 on theother hand the number of entries was considerablysmaller than in 1950-51 and 1953. It seems,therefore, reasonable to assume that the Winter
114
Travelling StatisticsReiselivsstatistikk
15 000 utlendinger til landet, da det ikke kansees å være andre spesielle forhold som skulle tilsien økt tilstrømning nettopp i februar 1952.
Svenske statsborgere utgjorde omtrent 2/3 avalle innreiste utlendinger og mer enn det dobbelteav antallet i februar 1951. Danske statsborgerevar nr. 2 i antall, men innreisetallene viste denminste prosentvise stigning.
I nedenstående oversikt er éndagsreisende ikketatt med, men kun de som har overnattet her ilandet. (Et ikke ubetydelig antall svensker komtil Oslo under vinterlekene for å se ett bestemtstevne — og returnerte samme dag.) De nasjona-liteter som hadde et tall på mindre enn 100 inn-reiste personer i februar 1952, er samlet i gruppen«Andre nasjonaliteter».
Oppgavene over innreisemåten viser at defleste utlendinger som kom til Norge i februar1952, kom landeveien, med bil eller buss. I tid-ligere år har februar-trafikken med jernbanealltid vært større enn landeveistrafikken. Den
Games caused at least 15,000 foreigners to cometo Norway as there are no other circumstancesapparent which would cause such an influx justin February 1952.
Swedes made up about two thirds of the num-ber of foreign visitors and more than twice asmany Swedes came in February 1952 as in Febru-ary of the preceding year.
Danes were the next largest group, but theirentry statistics showed the smallest proportionalincrease over 1951.
In the tables below only those visitors arecounted who stayed overnight in Norway. (Aconsiderable number of Swedes came to Oslo dur-ing the Winter Games to see one single event—and returned the same day.) Visitors of variousnations, each of which had less than 100 entriesin February 1952, are listed jointly under"Others".
By far the largest number of foreign visitorsin February 1952 came by bus or private cars. In
115
Nasjonalitet/Nationality
Svensker/Swedes . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Dansker/Danes . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Finner/Finns . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Briter/British . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Franskmenn/French. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Tyskere/Germans . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Nederlendere/Dutch . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Sveitsere/Swiss . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Østerrikere/Austrians . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Italienere/Italians . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Nord-amerikanere/North Americans . . . . . . . . . .Andre nasjonaliteter/Others . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Febr. 1950 Febr. 1951 Febr. 1952 Febr. 1953
————————————————————————————————
Innreiste utlendinger/Visitors from Abroad.
Transportmidler/Means of Transportation.
Jernbane/Railway . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Skip/Ship . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Fly/Aircraft . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Bil eller buss/Motorcar or Bus . . . . . . . . . . . . . . . .
Febr. 1950 Febr. 1951 Febr. 1952 Febr. 1953
———————————————————————————————
7 3894 381
20863487
130141551542
444255
9 8683 903
356953125161125885968
464454
20 9224 3071 0381 309
227641231251170152
1 618763
12 9353 670
268985112329161742441
559272
I alt/Total 13 781 16 624 31 629 19 430
6 4192 937
6943 731
6 8862 6791 1845 875
11 6733 8282 682
13 446
7 2192 836
1 1978 178
I alt/Total 13 781 16 624 31 629 19 430
store økningen i landeveistrafikken i februar 1952skyldtes nesten utelukkende det store antall sven-sker som kom til landet. Over Svinesund komdet 4 484 utlendinger, hvorav 89 pst. var sven-sker. Over Ørje kom det 4475 utlendinger, hvorav95 pst. var svensker, over Magnor 2035, hvorav99 pst. svensker.
Trafikken på jernbanen viste også sterk stig-ning i februar 1952, med 11 673 innreiste utlen-dinger mot 6 419 i februar 1950 og 6886 i februar1951. Prosentvis viste også flytrafikken sterk øk-ning. I februar 1951 kom det med fly 1184 pas-sasjerer, i februar 1952 2682 passasjerer.
previous Februaries, traffic by rail had alwaysexceeded road traffic. The increase in the latterwas almost entirely due to the large number ofSwedish entries. 4,484 entered the country by wayof Svinesund (89 p.c. Swedes), 4,475 by way ofØrje (95 p.c. Swedes) and 2,035 by way of Mag-nor (99 p.c. Swedes).
Traffic by rail also shows a marked increase(11,673 entries as compared to 6,419 in February1950 and 6,886 in 1951). Air traffic increasedfrom 1,184 passengers in February 1951 to 2,682in 1952.
Lisensiering.Organisasjonskomiteen tok tidlig sikte på å
å hindre at de olympiske symboler skulle bli mis-brukt i forbindelse med vinterlekene. Samtidigville den sørge for at inntekter som kunne inn-vinnes ved i en viss utstrekning å tillate bruk avsymbolene, skulle komme vinterlekene til gode.Med dette for øye ble lisenskomiteen oppnevnt.
Det første denne komité måtte gjøre var åbringe på det rene hvordan og med hvilken hjem-mel dette kunne gjennomføres.
Ved undersøkelser i de offentlige registre kon-staterte man at det allerede var registrert en delord- og illustrasjonsmerker som helt eller delvisinneholdt de olympiske symboler, ord som olym-pia, olympic o. l. og/eller de 5 sammenhengendeolympiske ringer. Dessuten måtte man regne meden del varemerker som hadde ervervet retts-beskyttelse som varemerke ved at de gjennomlengre tid var innarbeidet og kjent i en omset-ningskrets.
Dette var rettslig beskyttede varemerker somikke kunne røres eller angripes. Slike merker varregistrert for praktisk talt alle vareklasser, mennoen fare for misbruk i forbindelse med vinter-lekene regnet man ikke med.
Et par av varemerkeinnehaverne ga for øvrigavkall på sine krav om enerett, til fordel for Or-ganisasjonskomiteen og vinterlekene.
Ingen betegnelse som direkte sikter på de 6.olympiske vinterleker, Oslo 1952, var registrert,og en utvidelse dit hen måtte kunne hindres. Vin-terlekenes emblem var rettsbeskyttet som ånds-verk.
Licensing.The Organising Committee took steps at an
early date to prevent the Olympic symbols frombeing misused in connection with the WinterGames.
At the same time they wanted the WinterGames to benefit from any proceeds which mightcome in through permitting the Olympic symbolsto be used for certain commercial purposes. Hencethe formation of the licensing committee.
The committee's first job was to ascertain howand on what basis this might be done.
After examining the trade mark register it wasfound that a number of words and emblemsexisted containing Olympic symbols, words suchas Olympia, Olympic, etc., and/or the five inter-laced Olympic rings. Moreover, there were anumber of trade marks which were protected bythe law because of the length of time they hadbeen in use. These marks could not be altered ordenied, and were registered for practically alltypes of wares, but there was little fear that thesewould be misused in connection with the Games.
A couple of the owners of these trade marksgave up their rights in favour of the OrganisingCommittee and the Winter Games.
No direct designation of the VI OlympicWinter Games, Oslo 1952 was registered, and anyattempted approximation of this text could beprevented. The emblem of the Winter Games wasprotected by law as a creative work.
A statement was drawn up together with adraught for a law which would give necessaryprotection for the Olympic symbols, and warrant
116
Money-making ProjectsInntektsbringende tiltak
Dec ble utarbeidet en redegjørelse med et ut-utkast til en lov som skulle gi den nødvendigebeskyttelse for de olympiske symboler og hjem-mel for en viss lisensiering, dvs. at det kunnegis spesiell tillatelse til å bruke de vanlige olym-piske symboler og vinterlekenes emblem og spe-sielle betegnelser mot en rimelig avgift.
En permanent lov ville fordre ganske lang tidtil lovforarbeider, bl. a. av hensyn til lovsam-arbeidet med andre land. På grunnlag av deundersøkelser som var foretatt i inn- og utlandog den begrunnede redegjørelse som ble gitt, bledet fremmet en stortingsproposisjon om saken,og Stortinget vedtok en midlertidig lov (av 6. juli1951) som fikk betegnelsen: «Midlertidig lov ombeskyttelse av det olympiske emblem og de olym-piske betegnelser».
Loven ble gjort gjeldende for 3 år. Den gjordeikke inngrep i bestående varemerkerettigheter oghindret ikke vanlig avisreportasje eller omtaleog bilder av olympiske begivenheter eller saker.For øvrig ble enhver kommersiell bruk av deolympiske merker og betegnelser gjort avhengigav spesiell tillatelse, med Kirke- og Undervis-ningsdepartementet — som statens idrettssakersorterer under — som øverste kontrollorgan.Videre hjemlet loven adgang til å kreve avgiftfor slike tillatelser — altså til det som ble kaltlisensiering.
En standardkontrakt ble utarbeidet, og detdaglige arbeid med lisensieringen ble begynt isekretariatet, noe senere overlatt til et eget kon-tor i samarbeid med Norges olympiske komité.Alle kontrakter ble forelagt departementet oglisenskomiteen eller generalsekretæren før de blesatt i kraft.
Hovedregelen var at det bare skulle gis til-latelse til å bruke vinterlekenes emblem ellerandre olympiske merker og navn (1) når ved-kommende vare og merke ikke kolliderte medrettslig beskyttede varemerker, (2) når det ikketidligere var gitt lisens for samme eller lignendevare og (3) når varen eller publikasjonen i segselv var kvalitetsmessig tilfredsstillende. Særligstreng var kontrollen med publikasjoner, for atman skulle unngå at det ble spredt misvisendeeller feilaktige opplysninger. Når det gjaldt kva-liteten av de varer som kom på tale, ble gjernefagfolk tatt med på råd.
I alt ble det gitt 135 lisenser. Det var ganskefå publikasjoner, alt ellers overveiende pynte-
for a certain licensing; namely that special per-mission could be given to use the usual Olympicsymbols and the Winter Games' emblem at amoderate charge.
A permanent law would require lengthy andextensive preparation, including legislative co-operation with other countries. Therefore, on thebasis of investigations made in Norway and a-broad, and the substantiating statement given, aproposal was submitted to Parliament, which thenapproved a temporary law which read "Tempo-rary law for the protection of the Olympic em-blem and designations." (June 6, 1951.)
The law was made valid for 3 years. It did notaffect justified commercial trade marks alreadyin use, nor did it deter ordinary newspaper re-porting, commentaries or pictures of Olympicevents or affairs. Moreover, any commercial useof Olympic emblems and designations requiredspecial permission from the Ministry of Educationand Ecclesiastical Affairs, under which depart-ment come all official sports affairs. In addition,the law allowed a certain charge to be taken forsuch permissions, which was in fact licensing.
A standard contract was worked out, and adaily routine of licensing began in the Secretariat,later to be handed over to a separate office whichworked in cooperation with the NorwegianOlympic Committee. All contracts were sub-mitted to the Ministry and the licensing com-mittee, or the Secretary General, before they wereput into effect.
The main stipulation was that permissionshould only be given to use the Winter Games'emblem or other Olympic labels and name,(1) when the article and label in question did notinfringe upon legally protected commercial trademarks, (2) when no previous license for the sameor similar article had been given, and (3) whenthe article itself was of satisfactory quality. Publi-cations were controlled very strictly to avoid mis-leading or erroneous information. When thequality of an article was to be judged, specialistswere usually called in.
A total of 135 licenses were granted. Very fewwere given for publications, the majority fordecorative articles, souvenirs, postcards, etc. Aletter-seal with the Winter Games' emblem be-came very popular. The fee was set in each sepa-rate case, usually not over 10%, or a fixedamount was decided on.
117
gjenstander, suvenirer, postkort etc. En oblatmed vinterlekenes emblem fikk stor utbredelse.Avgiften ble fastsatt i hvert enkelt tilfelle, somregel ikke over 10 %, eller med et fast beløp.
På lisenskomiteens forslag besluttet Organi-sasjonskomiteen at enkelte ting ikke skulle væregjenstand for lisensiering, men ordnes direktei Organisasjonskomiteens egen regi.
Olympiaskjerf.Erfaringsmessig viser det seg at spesielle skjerf
er ettertraktede suvenirer fra større idrettsbe-givenheter. Et eget skjerf (5 farger, størrelse80 x 80 cm) ble laget, og en mann fikk i oppdragå ordne salget på provisjonsbasis. I alt ble detlaget ca. 33 000 olympiaskjerf. Alle ble solgt.Skjerfene ble solgt for kr. 12.
Jakkenålerble også gjort til en egen sak. Det ble laget2 forskjellige nåler — den ene i blankt metallmed diameter 17 mm, den annen i metall medinnlagte farger, diameter 18 mm — begge medvinterlekenes emblem som eneste motiv. Det blekjøpt 100 000 av hver nål. Utsalgsprisen varkr. 2. Salget ble formidlet gjennom Norges olym-piske komité, Norges Idrettsforbund og idretts-lagene, og dessuten overlatt på provisjonsbasistil vedkommende som foresto salget av olympia-skjerfet.
Interessen for jakkenålene var mindre enn for-utsett, særlig var det blanke merket vanskeligå få solgt. Knapt halvparten av det innkjøpteantall ble avsatt. Da Staten imidlertid frafaltavgiftene, medførte denne sak likevel intet tap.
Frimerker.Ved tidligere olympiske leker hadde det vært
vanlig at det i vedkommende land ble utgittspesielle frimerker, med eller uten tilleggsverdi.
Organisasjonskomiteen besluttet å søke å fåutgitt en serie frimerker spesielt for vinterlekene1952, fortrinsvis med tilleggsverdi som skullekomme arrangementet til gode.
Postmyndighetene stilte seg meget velvilligtil spørsmålet om å utgi spesielle olympiafri-merker for vinterlekene 1952, men var lite stemtfor tilleggsverdier — det siste av prinsipiellegrunner. Under forhandlingene lyktes det like-vel å vinne tilslutning til Organisasjonskomiteenssyn, og en egen komité fikk i oppdrag å utarbeide
At the suggestion of the licensing committee,the Organising Committee decided that some pro-jects should not be licensed, but should be handledby the Organising Committee itself.
Olympic Scarves.Experience has shown that special scarves are
popular souvenirs from big sports meets. A Win-ter Games scarf (5 colours, size 32 by 32 in.)was made, and one man was delegated to arrangefor sales on a commission basis. Altogether 33,000Olympic scarves were made. The scarves weresold for 12 kroner apiece, and were sold out.
Pinsalso received special attention. Two different pinswere made—the one of shiny metal, 17 mm indiameter, the other of metal with inlaid colours,18 mm in diameter—both with the Winter Games,emblem as the only motif. 100,000 of each pinwere purchased. The sales price was two kroner.The sales were arranged through the NorwegianOlympic Committee, the Norwegian Sports Fe-deration and sports clubs, and in addition manywere disposed of on a commission basis by thesame person who looked after the sales of theOlympic scarves.
There was less demand for the pins than hadbeen counted on; the shiny pin in particular wasdifficult to sell, and barely half of the supplyon hand were disposed of. However, when thegovernment abstained from surtaxes, no loss oc-curred.
Stamps.It was the custom at previous Olympic Games
for the country in which the Games were held,to print special stamps, with or without extracharge.
The Organising Committee decided to applyto print a series of stamps specially for the Win-ter Games of 1952, preferably with an additionalcharge to benefit the Olympic arrangements.
The postal authorities were very willing tobring out special stamps for the Winter Gamesof 1952, but were not in favour of additionalcharges, as a matter of principle. During negoti-ations, however, the proposal of the OrganisingCommittee was finally accepted, and a specialcommittee was delegated to have three stampsdesigned in the most current values.
118
3 merker i de mest gangbare verdier. Komiteenbesto av frimerkeforvalter Th. Arntzen og regn-skapssjef O. Homme (som Poststyrets represen-tanter), kontorsjef Jarle O. Stensdal (filatelistenesrepresentant), og Organisasjonskomiteens gene-ralsekretær, med professor Axel Revold somkunstnerisk rådgiver og Johs. Haugland somutførende tegner.
Frankeringsverdiene var 15, 30 og 55 øre,tilsvarende portotakstene for henholdsvis innen-lands (og skandinavisk) brevkort, innenlandsbrev (inntil 20 g) og brevkort til utlandet, ogvanlige brev til utlandet. Tilleggsverdiene varhenholdsvis 5, 10 og 20 øre.
Størrelsene og fargetonene var:15 + 5 øre 21.1 x 27.4 mm — grønn30 + 10 » 21.1 x 27.4 » — rød55 + 20 » 21.1 x 37.5 » — blå
Fargetonene skulle tilsvare bestemte postal-verdier, og det gjaldt å finne passende motiver,fortrinsvis fra vinterlekenes idretter. Men allegrener kunne ikke innpasses på 3 merker, og løs-ningen ble at de to mest utbredte vinteridretter iNorge, skisport og skøyteløp, ble symbolisert —med en skøyteløper på 15-øres merket og enskihopper på 30-øres merket. Det tredje merket(frankeringsverdi 55 øre) fikk mer nøytral, alle-gorisk utformning — skispor i et fjell-landskap,med hvite fjelltopper i bakgrunnen.
Olympiafrimerkene ble satt i omløp 1. oktober1951 og trukket tilbake 29. februar 1952. Til-leggsverdiene ga en betydelig inntekt. Av 15-øresmerket ble det solgt 676 186, av 30-øres 675 420og av 55-øres merket 466 364.
Programbladet.Billett- og programkomiteen foreslo å få utgitt
et programhefte for vinterlekene. Hensikten varå gi orientering til alle som hadde interesse forvinterlekene, særlig med sikte på alle dem somikke kunne overvære lekene, og det var de fleste.
Heftet ble utgitt i samarbeid med GyldendalNorsk Forlag. Det var på 64 sider, trykt i dyp-trykk og rikt illustrert. Omslaget ble trykt ioffset og gjenga hovedplakatens motiv (i farger).Bladets format var 21.5 x 29.5 cm. Utsalgsprisenvar kr. 4.25.
Hovedteksten var på norsk, men alle sentraleavsnitt og billedtekstene ble også gjengitt påfransk og engelsk.
Som innledning hadde det hilsener fra Oslo
The stamp values were 15, 30 and 55 øre, cor-responding with the postal rates for Norwegian(and Scandinavian) postcards, letters (up to 20grams, and postcards to be sent abroad) andordinary letters for outside Scandinavia. Theadditional charges were 5, 10, and 20 øre.
The sizes and colours were as follows:15 + 5 øre 21.1 x 27.4 mm—green30 + 10 øre 21.1 x 27.4 mm—red55 + 20 øre 21.1 x 37.5 mm—blue
The colour tones were to correspond withdefinite postal values, and it was a question offinding suitable motifs, preferably from WinterGames sports. However, all branches of sportscould not be fitted onto three stamps, and thefinal solution was the symbolizing of two of themost popular winter sports in Norway, namelyskiing and skating—in the form of a skater onthe 15-øre stamp, and a ski-jumper on the 30-ørestamp. The third stamp (postal value 55 øre) hada more neutral, allegorical design—ski-trails in amountain landscape, with white mountain peaksin the background.
The Olympic stamps were put in circulationon October 1, 1951, and withdrawn on Febru-ary 29, 1952. The additional charges gave quitea considerable income, 676,186 were sold of the15-øre stamps, 675,420 of the 30-øre stamps, and466,364 of the 55-øre stamps.
Programme Leaflet.The ticket and programme committee proposed
to bring out a booklet for the Winter Games.The purpose was to give information to everyoneinterested in the Winter Games, especially thosewho would not be able to be present at the Games,and this meant the majority of people.
The pamphlet was published in cooperationwith the Gyldendal Norsk Forlag publishingfirm. It consisted of 64 pages, profusely illu-strated. The cover was printed in offset litho-graphy and showed the main poster's design incolour. The size of the pamphlet was 21.5 x 29.5cm. It was sold at Norw. kr. 4.25.
The pamphlet was printed in Norwegian, butall main sections and picture texts were also givenin French and English.
The preface contained greetings from theMayor of Oslo, from the President of the Inter-national Olympic Committee, and from the Pre-sident of the Winter Games. It also contained a
119
bys ordfører, fra presidenten i Den internasjonaleolympiske komité og fra vinterlekenes president.Videre inneholdt det en historisk oversikt overde olympiske leker og utdrag av det olympiskecharter. Programmet for vinterlekene 1952 varsatt opp skjematisk for hver idrett og for hverdag. Det var planer over anleggene, opplysningerom billetter og innkvartering, gjengivelse av dip-lom, medaljer, emblem og olympiafrimerker. Detvar store rubrikktabeller for notering av resul-tater i hver konkurranse, og rekorder og runde-tider m. m. var angitt der hvor det kunne hainteresse for sammenligningen.
Heftet var særlig praktisk for radiolytterne.Det ble for det alt vesentlige solgt i Norge. Endel ble solgt i Sverige, og ganske få eksemplareri det øvrige utland.
Dagsprogrammerer omtalt i et annet avsnitt. Her skal bare nevnesat salget ga et mindre overskudd. Ved planleg-ningen måtte man selvsagt først og fremst tasikte på å yde service. Programmene måtte væremest mulig omfattende, slik at publikum kunnefå orientering i detalj om de enkelte stevner.Opplagstallene var meget høye, for man villesikre seg at det alltid skulle være nok program-mer til salgs ved arrangementsstedene, i kioskeneog andre steder. Utsalgsprisen for dagsprogram-mene var kr. 1.
«Olympia-Revy»— et 32 siders billedhefte, fremstilt i rotasjons-dyptrykk — ble utgitt av Organisasjonskomiteenog Chr. Schibsteds forlag i fellesskap. Det inne-holdt billedreportasje med ledsagende kommen-tarer og resultatlister fra vinterlekenes konkur-ranser. Det kom i salg allerede 25. februar, føravslutningsfesten for lekene tok til på BislettStadion. Hele opplaget, 68 000 eksemplarer, blerevet bort på et par dager.
Annonser.Det olympiske charter bestemmer uttrykkelig
at det ikke skal være annonser i de olympiskelekers dagsprogrammer og håndbøker. Også iandre rent olympiske trykksaker fant Organisa-sjonskomiteen — etter vanlig praksis — å burdese bort fra annonser. Derimot var det ingen grunntil helt å sløyfe annonser i enkelte trykksakersom var beregnet på alminnelig distribusjon.
historical survey of the Olympic Games, and anextract from the Olympic Charter. The program-me of events for the Winter Games, 1952 was out-lined for every sport and for each day. Planswere given of the various sports centres, infor-mation about tickets and billeting, pictures of thediploma, medals, emblem and Olympic stamps.There were big open columns for noting downresults in every competition, and records andtrack times were given where comparisons wereworthy of note.
The pamphlet was especially practical forradio listeners. It was mainly sold in Norway.A number were sold in Sweden, and a few copieselsewhere abroad.
Daily Programmesare discussed in another section. It might bementioned here that the sales gave a small profit.Naturally, the first consideration was usefulness.The programmes had to be as comprehensive aspossible so that one could obtain detailed infor-mation about the individual events. A greatmany copies were printed so that there wouldnever be any shortage at the various centreswhere the arrangements were being held, at thenewsstands and other places. The price for thedaily programmes was Norw. kr. 1.
"Olympia-Revy"— a 32-page picture magazine, printed in andbrought out by the Organising Committee andthe Chr. Schibsteds Forlag publishing firm—contained pictures from all the Winter Gamesevents, accompanied by commentaries and listsof results from all the competitions. It went onsale as early as the 25th of February, before theclosing ceremony at Bislett Stadium. The entireedition, 68,000 copies, was sold out in a few days.
Advertisements.The Olympic charter states clearly that there
are not to be advertisements in the OlympicGames' daily programmes or handbooks. TheOrganising Committee also refrained from in-cluding any advertisements in any other purelyOlympic publications, as is the usual custom.
On the other hand, there was no reason tocut out advertisements in various publicationsintended for ordinary distribution.
In the programme leaflet, the last four pages
120
I hovedprogrammet ble de siste 4 sider ogomslagets bakside reservert for helsides annonser,likeså baksiden av omslaget til siste nummer avinformasjonsbladet. Også i den såkalte «publi-kumsbrosjyre» — en folder som inneholdt detal-jert orientering om billetter og innkvartering ogble spredt verden over i 189 000 eksemplarer —ble det avsatt plass til én større annonse.
Mulighetene for annonsering var altså ikkesynderlig store, men til gjengjeld var verdien avde enkelte annonser desto større for annonsørene(kun store transportselskaper og den engasjerte«olympia-bank»). Disse få annonsene ble en peninntektspost for Organisasjonskomiteen.
and the back cover were reserved for full-pageadvertisements, and similarly, the back cover ofthe last number of the news bulletin. Space wasalso reserved in the so-called "ticket pamphlet"—a folder containing detailed information abouttickets and billeting, 189,000 copies of whichwere sent out all over the world.
Advertising possibilities were accordingly notvery great, but the value of the individual adver-tisements that much greater for the advertisers,(only large transport companies, and the "Olym-pic Bank"). These few advertisements meant aconsiderable source of income for the OrganisingCommittee.
Det var fra første stund innlysende at trykningog distribusjon av dagsprogrammer ville bli etstort apparat. Billett- og programkomiteen tokved planlegningen først og fremst sikte på å ydeservice.
De store tilskuermengder man med rette gjorderegning med, tilsa at man måtte trykke megetstore opplag av de enkelte programhefter. Opp-lagstallene og det forhold at loddtrekningenefor de enkelte øvelser fant sted om kveldendagen før konkurransene, ble bestemmende fortrykningsprosessen. Programmenes tekstdel måttetrykkes i rotasjon, skulle man klare å få unnatrykning, falsing, påsetting av omslag, stiftingog skjæring i løpet av noen få nattetimer. Omsla-gene ble trykt for seg på forhånd — i fargeoffset.Et avistrykkeri sto for tekst-delen.
Men selv med rotasjonstrykk ville tiden blimeget knapp, og i bokbinderiet måtte det arbeidesunder høytrykk for at de svære opplagene kunnevære klar til ekspedisjon sent på natten eller i detidlige morgentimer. Programredaksjonen gikkderfor inn for at mest mulig av rubrikker, navnog tall kunne settes opp i forveien. De fleste siderble satt opp i skjelett. Deltagernes navn, som manskaffet seg direkte fra de innkomne anmeldelses-skjemaer, ble satt opp og støpt i flere sett og ord-net alfabetisk og nasjonsvis, som i et kartotek.Når så resultatet av loddtrekningen forelå, vardet fort gjort å sette navnene inn på plass i satseni riktig nummerorden.
Det var selvsagt ikke mulig å beregne tilnær-
It was obvious from the very first that theprinting and distributing of daily programmeswould be a major undertaking. The ticket andprogramme committee when planning, aimed atgood service, so that at any time there would be asufficient number of programmes at all arenasand sales places.
The crowds that were rightly expected, made itnecessary to print a very large number of copies ofsome programmes. On the other hand the drawfor some events took place as late as the nightbefore. These factors determined the choice ofprinting methods. The text part had to be print-ed in a rotary letterpress as printing, folding, stap-ling, putting on covers and cutting were to beaccomplished during a few nightly hours. Coverswere printed separately beforehand—in colouroffset. A newspaper rotary press was engaged forthe textprinting.
But even if high-speed rotary printing wasemployed, time would be very short, and thebookbinders had to work under pressure to makeready the large quantities for delivery late at nightor in the early morning. The programme editorstherefore resorted as far as possible to a system ofpre-set forms, names and figures. "Skeleton" pageswere made up beforehand. Names, taken directfrom entry forms, were composed, cast in type inseveral copies which were then sorted and arrang-ed alphabetically and by nations and kept onfile. When the results of any draw were available,names of competitors and nations could then
121
Daily ProgrammesDagsprogrammer
melsesvis nøyaktig hvor mange programmer detville bli behov for på de enkelte dager. Billett- ogprogramkomiteen baserte seg på maksimale tallfor hver dag for at man skulle ha garanti forat tilførselen av programmer alltid og overaltvar tilstrekkelig. Dermed var det klart at utgif-tene til trykning, papir og bokbinderarbeid måttebli forholdsvis høye. På den annen side villeOrganisasjonskomiteen at prisen på programmeneskulle holdes så lav som mulig, nettopp fordiarrangørene burde sette et godt eksempel.
Billett- og programkomiteen fant å kunne for-svare en pris av kr. 1 pr. program, og det viste segved oppgjøret at med denne pris fikk man godtog vel dekket utgiftene (overskudd kr. 4000).
De første 1500 eksemplarer av hvert enkeltprogram ble straks levert til Organisasjonskomi-teens sekretariat, som fordelte dem videre til allesom skulle ha gratis program: medlemmene avDen internasjonale olympiske komité, represen-tantene for de internasjonale særidrettsforbundog for de nasjonale olympiske komiteer, atta-cheene, Organisasjonskomiteens medlemmer, pres-sen, stevneledelsen ved de forskjellige konkur-ransesteder, deltagere, lagledere, trenere m. fl.
Alt programsalg skjedde gjennom A/S Narve-sens Kioskkompani i dets kiosker i og utenforOslo foruten ved et stort antall selgere på deforskjellige stevnesteder.
Det ble trykt ialt ca. 370 000 dagsprogrammer.Ca. 15 000 ble delt ut gratis. Det ble solgtca. 140 000, hvorav 5500 gjennom kioskene ogresten, 134 500, ved stevnene. Størst var avset-ningen ved skirennene, især hopprennene.
easily and quickly be found and inserted in theright space. Thus valuable time was saved.
Naturally it was not possible to estimate evenapproximately how many programmes would beneeded each day. The ticket and programme com-mittee based their estimates on maximum require-ments to make sure supplies would always andeverywhere suffice. This necessitated considerableprinting, paper and bookbinding expenses. On theother hand the Organising Committee wantedthe sales price of the programmes to be kept aslow as possible to set a good example.
The ticket and programme committee found aprice of kr. 1 per programme acceptable and itwas later found that this price covered expenses(profit approx. N. kr. 4000).
The first 1,500 copies of each programme wereimmediately delivered to the Secretariat of theOrganising Committee who distributed them toall who were entitled to free programmes: mem-bers of the IOC, representatives of the Internatio-nal Sports Federations and of the NationalOlympic Committees, the attachés, members ofthe Organising Committee, the Press, officials atthe various arenas, competitors, coaches, etc.
All sales took place through the newsstandsin and around Oslo, and through a great numberof vendors at the various arenas.
Some 370,000 daily programmes were printedaltogether. 15,000 were distributed free. Approxi-mately 140,000 were sold, 5,500 through thenews-stands and the rest, over 134,000, at theevents. Sales were especially good during skiingevents, above all the jumping contests.
Det olympiske charters artikkel 59 påleggerOrganisasjonskomiteen å reservere passende plassfor pressen på alle stevnesteder. Med pressen for-står man her alle akkrediterte representanter foraviser, telegrambyråer og kringkasting, både re-portere, fotografer og deres nærmeste assistenter.
Nyhetstjenesten ble betraktet som et megetviktig del av arrangementet. Målet var, på enhurtig og effektiv måte å bringe resultater, mel-dinger og reportasje ut over verden til millionerav interesserte som selv ikke kunne være tilskuere.
Article 59 of the Olympic Charter obliges theorganising body to reserve suitable places for thePress at all arenas. Press in this connection meansall accredited representatives of newspapers, newsagencies and broadcasting companies, reportersand photographers as well as their closest assis-tants.
The news service was regarded as a very im-portant part of the arrangement. Its purpose wasto distribute in a quick and efficient way, resultsand reports all over the world.
122
Nyhetstjenesten News Service
Det var først og fremst pressekomiteen somhadde ansvaret for planlegningen og som skulleutrede alle spørsmål i forbindelse med presse-tjenesten. Kringkastingskomiteen tok seg av despesielle spørsmål i forbindelse med radiorepor-ternes virksomhet, og telekommunikasjonskomi-teen skulle beregne og få installert det tekniskeutstyr. Disse tre komiteer arbeidet i nær kontaktmed hverandre. Når det gjaldt innkvartering ogtransportspørsmål, kom også innkvarteringsko-miteen og transportkomiteen inn i bildet.
Selve det grunnleggende tekniske opplegg eromtalt foran under Telekommunikasjonsanlegg.En del supplerende opplysninger og beskrivelseav det tekniske opplegg og utstyr i Hotell Viking— nyhetstjenestens hovedkvarter — blir gitt i defølgende avsnitt under dette kapitel.
Forberedende arbeider.Det viste seg vanskelig, på et tidlig tidspunkt
å få noenlunde pålitelige tall på hvor mangejournalister og fotografer man måtte regne med.Det var imidlertid klart at en viss begrensningmåtte til. I St. Moritz 1948 hadde det vært i altca. 500 journalister, herav 86 sveitsiske.
Pressekomiteen besluttet — med Organisasjons-komiteens godkjennelse — å begrense antallet avutenlandske journalister og fotografer til 400.Dertil regnet man med ca. 100 norske, og i altca. 100 radioreportere. (Det samlede antall bletil slutt ca. 650 i alt.) Disse skulle da få olym-pisk status, dvs. fri adgang til alle stevner, inn-kvartering i pressehotellet, all teknisk og annenservice. Andre journalister ble henvist til å kjøpesine billetter og til å bruke de vanlige telefon- ogtelegrafkanaler.
Alle land fikk rett til å anmelde inntil 2 perso-ner som skulle få olympisk status. Telegram-byråer kunne anmeldes spesielt. For øvrig ble detforetatt en kvotefordeling på grunnlag av detsannsynlige antall aktive deltagere fra hvert land.Finnland, Italia og Sverige fikk dessuten tilleggs-kvoter, da disse land av spesielle grunner måtteantas å være særlig interessert.
Finnland skulle ha sommerlekene 1952, Italiavinterlekene 1956, og Sverige kom i særstillingsom nærmeste nabo med det aller største publi-kum og en av de aller største deltagerkontingenterfra utlandet.
Anmeldelsesformularer med alle opplysningerble sendt ut gjennom de nasjonale olympiske
The press committee was in the first place re-sponsible for planning this service and elucidatingall problems in this connection. The broadcastingcommittee took care of special problems regardingthe work of the radio reporters while the telecom-munications committee looked after the calcula-tion and installation of technical equipment.These three committees worked in close coopera-tion. With regard to accommodation and trans-portation, the respective committees naturallycame into the picture.
The basic technical installations are describedabove under the heading Telecommunications.Some additional information and descriptions oftechnical installations and equipment in HotelViking—headquarters of the news service—aregiven in the following paragraphs of this chapter.
Preliminary Work.It proved difficult at an early date to get
reasonably reliable figures for the number ofreporters and photographers to expect, but it wasobvious that it would have to be limited. AtSt. Moritz in 1948 there were altogether some500 reporters, 86 of them Swiss.
The press committee decided, with the approvalof the Organising Committee, to limit the numberof foreign journalists and photographers to 400.In addition some 100 Norwegian press represen-tatives and a total of about a hundred radioreporters were reckoned with. (The total numberfinally was approx. 650.) These were given Olym-pic Status, i. e. free admission to all events, accom-modation in the press hotel, technical and otherservice. Other press personnel had to purchasetickets and use ordinary telephone and telegraphchannels.
All countries were entitled to register no morethan two persons to be given Olympic status.News agencies might be registered separately.Otherwise quotas were allotted according to theexpected number of active competitors from eachcountry. Finland, Italy and Sweden were givenaddition quotas, as these countries for specialreasons were expected to be particularly inter-ested. Finland was to organize the forthcomingSummer Games, Italy the next Winter Games, andSweden occupied a unique position as Norway'snearest neighbour with by far the largest spectatorcontingent, and one of the largest foreign compe-titors' teams.
123
komiteer. Fra noen land kom det krav om størrekvoter. De fleste av disse krav ble imøtekommet.En del land uten vinteridrettsliv nyttet ikke kvo-tene eller la bare beslag på et mindre antall plasserenn de hadde fått seg tildelt, men alt i alt kom detflere til enn opprinnelig beregnet. Sveriges kvoteble vesentlig forhøyet, men det lot seg ikke gjøreå gi olympisk status til alle som ønsket det. Presse-komiteens formann redegjorde personlig for sakenpå et møte i Stockholm, og Svenska Tidnings-utgivareföreningen sørget for at plassene ble for-delt så rettferdig som mulig. En viss begrensningvar også nødvendig når det gjaldt norsk pressesønskemål.
Under vinterlekene var i alt nærmere 500 jour-nalister i virksomhet, herav nærmere 100 svenskeog vel 100 norske (det er vel 200 dagsaviser iNorge), dessuten ca. 100 fotografer, hvorav 24svenske og 28 norske. Det var pressefolk fra i alt32 nasjoner til stede ved vinterlekene i Oslo.
Avgifter.Sammen med anmeldelsene måtte avisene og
telegrambyråene bestille spesielle tekniske opp-legg og utstyr for sine medarbeidere, som egnetelefoner på konkurransestedene og i HotellViking, eventuelt med direkte linjer, fjernskrivereog fotosendere, på leievilkår eller ved installa-sjon av egen apparatur.
Det hadde ikke vært mulig å effektuere slikebestillinger hvis ikke de tekniske anlegg på kon-kurransestedene og i pressehotellet på forhåndhadde vært beregnet på det. Ved bestilling avspesialinstallasjoner gjaldt Telegrafverkets ogOslo Telefonanleggs vanlige satser. Linjeleie, sam-tale-, telefoto- og telegramtakster ble også bereg-net på vanlig måte. Alle lokalsamtaler var gratis.
Alle tekniske bestillinger gikk gjennom presse-tjenestens telekommunikasjonstekniske avdeling,og alle avgifter ble innkassert av regnskapsførernei presseavdelingen. Offisielt sto således Organisa-sjonskomiteen alene som abonnent overfor Tele-grafverket og Oslo Telefonanlegg.
Utgiftene til de spesielle tekniske anlegg ogbygningsmessige arbeider for å yde pressen godog effektiv service under vinterlekene kom pålangt over en halv million kroner, heri ikke med-regnet TK-huset på Norefjell. Det syntes rime-lig at pressen også burde bære en del av disseutgifter. Pressens andel i utgiftene måtte nær-mest bli symbolsk, for det kunne ikke bli tale
Entry forms with all necessary informationwere issued through the National Olympic Com-mittees. Some countries demanded larger quotasand most of these demands were granted. Somecountries with little or no winter sports interestdid not use their quotas, or took up only part oftheir allotted number of places. Altogether, how-ever, the total number admitted was higher thanoriginally estimated. The Swedish quota was sub-stantially increased, but it was impossible tosatisfy all demands for Olympic status.
During the Winter Games close to 500 repor-ters were active, almost 100 of them were Swedishand a little more than 100 Norwegian (in Norwaythere are some 200 daily papers), as well as some100 photographers, of which 24 were Swedishand 28 Norwegian. In all 32 nations were repre-sented by press personnel at the Winter Games.
Fees.With their applications the newspaper and
news agencies had to order special technical in-stallations and equipment for their representa-tives, such as special telephone apparatus at thearenas in the Hotel Viking, in some cases withdirect connections, teleprinters and telephototransmitters. These might either be rented or theagencies' own equipment might be installed.
Such orders could not be complied with if thetechnical installations at all arenas and in thepress hotel had not been intended for these pur-poses beforehand. Charges for special installationswere made according to the usual rates of theTelegraph and Telephone Companies. Rental ofconnections and fees for calls, telephoto and tele-gram services were charged similarly. All localcalls could be made free of charge.
All technical requests were made through thetelecommunications technical section of the pressservice, and all charges collected by the cashiersof the press service. Officially the OrganisingCommittee only was listed as subscriber to theTelegraph and Telephone Companies.
Expenses for special technical installations andbuildings to provide good and efficient pressservice during the Winter Games amounted towell over half a million kroner, the TC-house atNorefjell not included. It seemed reasonablethat the press itself should bear part of theseexpenses, though this part would be more or lesssymbolic, as any division of the actual expenses
124
1.
2.
3.
4.
For heleperioden
kr.Egen telefon i Hotell Viking, tilknyttetdet olympiske sentralbord og egen riks-telefonsentral . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Tillegg for hver ny telefon . . . . . . . . . . . . .Adgangskort til bruk av telefonboks påalle konkurransesteder («fellesboks») . . .«Byråboks», eget innebygd og oppvar-met utsiktsrom for kringkastingsreportereog teknikere, eller for reportere fra tele-grambyråer eller større aviser med fjern-skrivere og private telefonlinjer:a) på Bislett Stadion (16 stk.) . . . . . . . . . . . .b) på Holmenkollen, hopprennene
(14 stk.) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .c) i Rødkleiva (7 stk.) . . . . . . . . . . . . . . .For egen telefon på pressetribunen:a) Bislett Stadion og Jordal Amfi . . . . . . . . .b) ellers . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
12060
60
1000
10001000
500400
1.
2.
3.
4.
Separate telephone at Hotel Viking at-tached to the Olympic switchboard andspecial long distance central . . . . . . . . . . . . . .Additional charge per new set . . . . . . . . . . . .Admittance cards for telephone booths atthe arenas ("common booths") . . . . . . . . . . ."Agency booth", separate built-in andheated box for broadcasting reportersand technicians, or for reporters fromnews agencies or large newspapers withteleprinters and private telephones:a) at Bislett Stadium (16 booths) . . . . . . . . . b) at Holmenkollen during jumping con-
tests (14 booths) . . . . . . . . . . . . . . .c) at Rødkleiva (7 booths) . . . . . . . . . . .Separate telephone at the press stands:a) at Bislett or Jordal Amfi . . . . . . . . . . .b) otherwise . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
N. kr.
12060
60
1000
10001000
500400
125
was out of the question. On the other hand itwas considered desirable to reserve the best placesand working conditions for those who reallyneeded them and were willing to pay for them.
A special sub-committee considered the feeproblem, and the following special fees werecharged for press services during the Games (allrates applied for the whole period):
om å fordele de faktiske utgifter. Men dessutenønsket man å sikre de beste arbeidsplasser fordem som virkelig hadde bruk for dem og derforville betale for dem.
Et eget utvalg fikk til oppgave å utrede avgifts-spørsmålet, og følgende spesielle avgifter kom tilanvendelse under vinterlekene:
These fees covered about ten per cent of thetotal installations expenses for the news service.
Ordinary charges for rent of connections orteleprinters, or attachment of private teleprintersand telephoto equipment, etc. were to a largeextent covered through the deposition of a gua-rantee amount with the telegraph service in thehome country, which then refunded the OsloTelegraph Comp. Many calls were made collect.
No charge was made for working room withwriting desk at the press stands, and the presscards admitted the bearers to all events free ofcharge. Dark rooms for photographers were alsoavailable without charge.
Hotel Viking —Headquarters of the News Service.
The new Hotel Viking with its 343 guestrooms, mostly double rooms, was finished by theend of 1951. The Secretariat of the OrganisingCommittee occupied most of the shop and officespace, some of the banquet rooms and lounges,and some 20 guest rooms.
Disse avgifter innbrakte ca. 10 pst. av de sam-lede anleggsomkostninger for nyhetsformidlingen.
De vanlige avgifter for linjeleie, for leie avfjernskrivere eller tilknytning av private fjern-skrivere og fotosendere m. v. ble i stor ut-strekning ordnet ved at bestillerne deponertegaranti i hjemlandet hos telegrafverket der, somså betalte til Telegrafverket i Oslo. En stor delav samtalene ble bestilt med noteringsoverføringog betalt av mottageren («kollekt»).
For arbeidsplass med skriveplate på presse-tribunene ble det ikke krevd avgift, og presse-kortet ga gratis adgang til alle stevner. Mørkeromfor fotografene sto også gratis til disposisjon.
Hotell Viking —nyhetstjenestens hovedkvarter.
Det nye Hotell Viking med 343 gjesterom, defleste dobbeltrom, sto ferdig til nyttår 1952. Or-ganisasjonskomiteens sekretariat opptok det mesteav butikk- og kontorlokalene, litt av selskaps-lokalene og ca. 20 gjesterom.
For øvrig ble hele hotellet reservert for presse-og kringkastingsfolk, og et omfattende tekniskutstyr ble installert med sikte på å kunne imøte-komme alle krav til forbindelser og apparatutstyrsom det her kunne bli tale om.
Hotellets administrasjon hadde eget sentral-bord med 50 lokale apparater.
Sekretariatet hadde eget høyttalende hustele-fonanlegg som dekket alle avdelinger, og sentral-bordet hadde 10 bylinjer med 15 lokalnummer.Dette bord hadde også 4 tverr-forbindelser tilhotellets sentralbord med 4 ekspedisjonsplasser,20 bylinjer og 400 lokalnummer.
For at bestilling og oppsetning av fjernforbin-delsene skulle gå raskest mulig, uten unødige mel-lomledd, ble så å si en del av Oslo rikstelefonflyttet inn i hotellet. For dette ble det bygd spe-sielle sentralbord med 6 ekspedisjonsplasser. Bor-dene ble utstyrt med noen rikslinjer direkte tilutlandet, mens de fleste linjer gikk til riksmul-tippelfeltet på Oslo rikstelefonstasjon, tilsammen30 linjer. Da bordene skulle ha forbindelse medalle gjesterommene, ble multippelen fra hotelletssentralbord også lagt inn i riksbordene. Dissehadde dessuten 21 forbindelser til kampplassenessentralbord, 6 til hotellets sentralbord, 30 linjerfor telefoto og 8 linjer til talebokser som var pla-sert i nærheten av ekspedisjonsskranken. Bordenehadde 7 bylinjer.
Utenfor sentralbordrommet var ekspedisjons-skranken for bestilling av rikssamtaler til de 8talebokser og for innlevering av telegrammer ogbilder.
Ved bestilling av en rikssamtale fra hotellrom-mene kom man først i forbindelse med hotelletssentralbord når man løftet av mikrotelefonen.Man måtte så forlange «olympisk riks», og for-bindelsen ble satt videre over en tverrlinje tilriksbordene som noterte bestillingen. Når sam-talen kom, kunne riksbordene sette den direktefrem til lokalabonnenten uten å gå over hotel-lets sentralbord.
Bestilling av billedsending foregikk på sammemåte som en riksbestilling. Det var lagt oppspesielle linjer fra telefonbordene til de rom hvordet var telefotoutstyr. Riksbordene bestilte tele-fotolinje og satte denne opp på abonnentenstelefotolinje over en forbisnor. Han kunne såkonferere med den tilringte abonnent over detmanuelle apparat tilknyttet linjen og sende bildetpå vanlig måte. Når sendingen var over, ga abon-
The rest of the hotel was reserved for pressand broadcasting personnel, and considerabletechnical equipment was installed to meet alldemands for connections and apparatus.
The hotel administration had its own switch-board with 50 local extensions.
The Secretariat had a loudspeaker telephonesystem covering all sections, and the switchboardhad 10 city lines with 15 local extensions. Thisboard also had four cross-connections to the hotelswitchboard with 4 seats, 20 city lines and 400local extensions.
To enable requests and establishment of longdistance calls to be made as quickly as possiblewithout unnecessary links in between, a part ofOslo's long distance telephone service was liter-ally moved into the hotel. For this purpose spe-cial switchboards were installed with altogethersix operating seats. These boards were fitted withsome direct connections with other countries, butmost connections were made with the nationalmultiple field of the Oslo trunk station, 30 lines inall. As the boards were to be connected with allguest rooms, the multiple connection of the hotelswitchboard was installed in the trunk switch-boards as well. These had furthermore 21 con-nections with the switchboards of the variousarenas, 6 to the hotel switchboard, 30 for tele-photo and 8 to the telephone booths near the dis-patch desk, as well as 7 city connections.
Outside the switchboard room was set up adespatch desk for requesting trunk calls to theeight booths, and handing in telegrams and pic-tures.
When requesting a trunk call from hotel rooms,connection was first obtained with the hotelswitchboard when the hand-set was lifted off thecradle. One next demanded "olympisk riks"("Olympic trunk") and the connection was ex-tended to the trunk switchboards, which thentook down the request. When the call came, thetrunk switchboards could put it through directly.
Requesting a telephoto connection happenedin much the same way. Special lines were set upfrom the switchboards to those rooms which hadtele-photo equipment. The trunk switchboardsrequested the connection and put the call throughto the subscriber's extension, by means of a by-pass cord. The subscriber was now able to conferwith the other party through the manual setattached to the connection, and proceed to send
126
nenten beskjed om dette over sitt vanlige lokal-apparat.
Det var i alt 14 utgående telefotolinjer i brukpå Hotell Viking under vinterlekene.
Trafikken på riksbordene steg jevnt, fra noendager før lekene tok til, og kulminerte noendager før avslutningen. De siste dagene var detnesten ingen trafikk. De dagene trafikken varstørst, var det for lite forbindelseslinjer fra HotellViking til Oslo rikstelefonstasjon. Man tok dalinjene fra rikstelefonen til Bislett og koplet disseved hjelp av snorer over på tverrlinjene til HotellViking. Derved fikk Hotell Viking en del for-bindelseslinjer i tillegg.
Det var relativt få rikssamtaler som ble bestiltfra skranken til de 8 talebokser, så man haddekunnet greie seg med færre talebokser. Grunnentil dette var sikkert at det var telefoner på allerom.
Tilkalling av journalister som fikk rikstelefon,foregikk over høyttalere som ble betjent fraskranken.
Trafikkavviklingen i Hotell Viking gikk stortsett meget glatt og uten større ventetid. Orga-nisasjonskomiteens sentralbord var for lite, hvor-ved Hotell Vikings sentralbord ble belastet medsamtaler som normalt burde ha gått over detandre sentralbordet.
I et rom ved siden av telefon- og telegrafskran-ken i første etasje var det innredet 5 båser medfjernskrivere. Journalistene betalte da etter dentid linjene ble brukt. De kunne selv betjene fjern-skriveren eller leie en av Telegrafverkets opera-tører til å besørge sendingen.
Ved telefon- og telegrafskranken ble også bil-der mottatt for overføring pr. telefon eller radiotil utlandet.
På alle rom var det høyttalere med program-velger, og disse var innrettet slik at man fra etsentralrom kunne bryte inn med viktige meldin-ger uansett om høyttalerne var sjaltet inn ellerikke. Under vinterlekene ble det ikke nødvendigå ta systemet i bruk. Systemet er innrettet på åtjene som brannmelder under vanlige forhold.
I kjelleren ble det innrettet et provisorisk studioog kontrollrom med linjeforbindelse til Kring-kastingshuset, som formidlet alle radioutsendelser.Det ble også rigget til et mørkerom for fotogra-fene.
For å få hurtig og sikker ekspedisjon av inn-kommende og utgående post, ble det opprettet
the picture the usual way. When the despatchwas finished, the subscriber notified the switch-board through his ordinary local set.
Altogether 14 out-going telephoto lines werein use at Hotel Viking during the Games.
Traffic on the trunk switchboards increasedsteadily from a few days before the Games com-menced, and reached a climax a few days beforethey ended. The last few days there was hardlyany traffic.
Relatively few trunk calls were requested atthe desk for the eight booths, no doubt becausethere were telephone sets in all rooms. A smallernumber of booths would have sufficed.
Calls were announced and reporters paged bymeans of loudspeakers from the desk.
Handling of traffic at Hotel Viking on thewhole went very smoothly and without muchdelay. The switchboard of the Organising Com-mittee was too small. This resulted in the hotelswitchboard being loaded to some extent withcalls which normally would have come throughthe other board.
In a room beside the despatch desk on theground floor, five teleprinter booths were install-ed. Reporters paid according to the time spentusing the sets which they might either operatethemselves, or hire an operator from the Tele-graph Company to transmit their message.
At the despatch desk pictures were also re-ceived for transmission abroad by means oftelephone or wireless.
In the basement a provisional studio was set upwith control cubicle and connections to theBroadcasting Building, where all broadcasts werehandled. Here a dark room for photographerswas also provided.
To ensure quick and sure despatch of mail aspecial temporary branch post office was estab-lished at Hotel Viking. It was set up in the lobbyjust inside the main entrance. The Oslo PostOffice provided equipment and trained personnelable to speak several languages. At this local postoffice all incoming mail was immediately sortedand distributed to special post boxes on the firstfloor, while all outgoing mail was despatchedwithout delay.
The Hotel Viking post office existed duringFebruary 1952 only. The volume of traffic variedconsiderably, but it proved most expedient tohave an efficient local mail service.
127
eget midlertidig underpostkontor i Hotell Viking,og det fikk plass i en del av lobbyen like vedhovedinngangen. Oslo Postkontor satte inn øvdeog sprogkyndige funksjonærer og sørget for ut-styret. Fra postkontoret ble all innkommende postøyeblikkelig sortert og lagt inn i de spesiellepostbokser i annen etasje, og utgående post blesendt med første postavgang etter innlevering.
Postkontoret i Hotell Viking var kun i virk-somhet i februar måned 1952. Trafikken og post-mengdene varierte sterkt. Det viste seg å væremeget hensiktsmessig med en effektiv posttjenestepå stedet.
Organisasjonskomiteens pressetjeneste haddekontorer og ekspedisjon i hotellets annen etasje.(Se nærmere under Pressetjenesten.)
Journalister og radioreportere begynte å inn-finne seg allerede i de første dager av februar.Telegrambyråenes folk kom gjerne tidlig for årigge til sine kontorer og prøve det tekniske ut-styr på forhånd, og de la beslag på en del avgjesterommene til kontor- og arbeidsrom.
For enkelhets skyld var det under vinterlekenefast pensjonspris pr. døgn omfattende tre solidemåltider om dagen, mens spesielle kontor- ogarbeidsrom ble oppgjort særskilt.
Belegget varierte en del og var på det høyesteca. 400. Praktisk talt alle reiste i løpet av to-tredager (24.—26. februar).
Reportere, fotografer og assistenter som haddemindre behov for å ha teknisk utstyr til rådighet,ble innkvartert på to nærliggende mindre hoteller.
Til de første stevner ble det satt opp spesiellebusser fra Hotell Viking, men det viste seg atreporterne foretrakk å ordne transportene indi-viduelt.
Norefjell.TK-huset var arbeidsstedet for nyhetstjenes-
tens representanter. Det tekniske opplegg her erbeskrevet under Telekommunikasjonsanlegg.
De tre hotellene i nærheten av startstedene forutforrenn og storslalåm måtte reserveres for deaktive deltagere og deres ledere og trenere, og forden øverste rennledelse. Andre ble innkvartert ipensjonater, på bondegårder eller i hytter. Vel30 journalister ble innkvartert i Bjørøya Pensjo-nat, ca. 5 km sør for TK-huset, og det ble sørgetfor transporter hver dag og telefonforbindelsertil TK-huset. En del kringkastingsfolk bodde påbondegårder i nærheten av TK-huset. De fleste
The press service of the Organising Com-mittee occupied offices and despatch rooms onthe first floor of the hotel (see further under PressService).
Newspaper and broadcasting reporters startedarriving as early as the first days of February.Representatives of the news agencies usuallyarrived in good time to set up their offices andtest all technical equipment beforehand. Someguest rooms were then employed as office andwork rooms.
To simplify matters, a fixed price per day wascharged for all guests, including rooms and threesolid meals a day, while special office and workrooms were charged for separately.
The number of guests varied somewhat, reach-ing a maximum of approx. 400. Practically allguests left in the course of two or three days(Feb. 24-26).
Reporters, photographers and assistants re-quiring less technical equipment at their disposal,were accommodated at two smaller hotels nearby.
Norefjell.The "TC-house" was the headquarters of the
news services representatives. Technical installa-tions and equipment are described under Tele-communications.
The three hotels near the start of the downhilland giant slalom courses had to be reserved foractive competitors and their coaches and for thehigher officials. Others were billeted in pensions,farm houses and cabins. Some thirty journalistswere accommodated at Bjørøya Pensjonat, about3 miles south of the TC-house, with which trans-portation and telephone facilities were establish-ed. Some broadcasting representatives lived atfarm houses near the TC-house. Most press andbroadcasting personnel preferred to live in Oslo,and go to Norefjell only as the events demandedtheir attendance.
As working conditions in the TC-house werevery good, no demand for special technical equip-ment at the various living quarters was expectedto arise, apart from ordinary telephone sets. Thiswas later confirmed, and there was general satis-faction with working conditions and the way alltraffic was handled. All connections were madepractically without delay.
128
presse- og radioreportere foretrakk å bo i Osloog reise til Norefjell på de dager da de haddebehov for å være der.
Så gode som arbeidsforholdene i TK-huset var,regnet man ikke med noe behov for teknisk ut-styr på innkvarteringsstedene, bortsett fra vanligtelefon. Dette viste seg å være riktig, og det hers-ket alminnelig tilfredshet med arbeidsforholdeneog den måte trafikken ble avviklet på. Alle for-bindelser ble satt opp praktisk talt uten ventetid.
Pressetjenesten.I de første 20 måneder etter at sekretariatet var
opprettet, var informasjonsvirksomheten en delav det alminnelige arbeid. Informasjonsbladetkom i desember 1950 som det første særlige til-tak, og det ble etablert en foto- og matrisetjeneste.
På forsommeren 1951 besluttet man å oppretteegen avdeling for nyhetstjenesten, og en avde-lingsleder ble ansatt. Gjennom denne avdelingforegikk det forberedende arbeid for journalisterog fotografer, tildeling av pressekort, bestillingav tekniske installasjoner, alminnelig informa-sjonsvirksomhet, innkvarteringen av presse- ogkringkastingsfolk og den løpende meldingstjenesteunder vinterlekene.
Pressetjenesten ble plasert i annen etasje i Ho-tell Viking, i selskapslokalene ved siden av hoved-restauranten. Her var det egen lobby med storoppslagstavle for meldinger, og et ekspedisjons-rom hvor reporterne fikk sine adgangskort, pro-grammer og trykksaker.
Et stort rom ble avsatt til meldingsformidlin-gen. Her var 3 fjernskrivere plasert, én tilknyttetdet vanlige telex-nett, én til fjernskriveren påBislett Stadion og én til fjernskriveren i Holmen-kollbakken. Resultater og meldinger fra dissefjernskriverne kunne over en spredningssentral iTelegrafbygningen i Oslo samtidig gå ut til alleaviser og telegrambyråer som ønsket sine fjern-skrivere tilknyttet spredningssentralen.
For øvrig var det telefoner med direkte linjertil alle de andre konkurransesteder, så man alltidkunne være sikker på øyeblikkelig forbindelse.
I samme rom var det skrivemaskiner og sten-silmaskiner. Etter hvert som resultater og meldin-ger kom inn, ble de overført på stensiler og tryktpå ferdige skjemaer i forskjellige farger for hveridrettsgren, og i tre sprogutgaver (engelsk, fransk,norsk).
I veggen mellom stensilrommet og pressens
Press Service.During the first twenty months after the Secre-
tariat was established, information service waspart of its general work. The news bulletinappeared in December 1950 as the first specialaction and a service for delivery of pictures andmatrices was established.
In the early summer of 1951 a special sectionfor news service was formed with its own leader.Through this section all preliminary work forreporters and photographers was handled, allo-cation of press cards, requests for technical instal-lations, general information service, accommoda-tion for press and broadcasting personnel, andrunning reporting services during the Games.
The press service was housed on the first floorof Hotel Viking in the banquet rooms beside themain restaurant. Here was a special lobby, witha large notice board and a despatch room wherereporters were handed their admission cards, pro-grammes and other printed matters.
One large room was set off for the reportingservice. Three teleprinters were placed here, oneconnected to the ordinary telex-network, one tothe teleprinter at Bislett Stadium, and one to theteleprinter at Holmenkollen. Results and reportsfrom these teleprinters could also be distributedthrough a special distribution exchange in theTelegraph Building in Oslo to all newspapers andagencies which wanted to have their teleprintersconnected to this exchange.
There were furthermore telephone sets withdirect connection to all other arenas, to ensurecalls coming through immediately.
In the same room there were typewriters andduplicating machines. As soon as results and re-ports came in, they were mimeographed on formsheets having a special colour for each sport, inthree languages (English, French, Norwegian).
In the wall separating the duplicating roomand the press lobby was set in a frame-work, with300 mail boxes of the ordinary type, loaned fromthe Oslo Post Office. From the duplicating roomreports were distributed to the boxes as soon asthey were finished. All boxes could be lockedfrom the outer (lobby) side to prevent errors incollection. Each newspaper, news agency andbroadcasting service was allotted one box withtwo keys.
The press service recruited volunteers, about100 in all, mostly university students speaking
129
lobby ble det satt inn en ramme med 300 post-bokser av Postvesenets vanlige type, utlånt avOslo Postkontor. Fra stensilrommet ble meldin-gene fordelt til postboksene straks de var ferdigeog dessuten lagt frem i ekspedisjonen. Postboks-seksjonen tjente som midlertidig vegg mellomstensilrommet og lobbyen. Alle postboksene varlåsbare fra yttersiden (mot lobbyen), for at ingenskulle kunne ta feil.
Hver avis, hvert byrå og radioselskap fikk énslik postboks med to nøkler.
Pressetjenesten vervet frivillige, i et antall avca. 100, for det meste sprogkyndige studenter, tilå fungere som presseassistenter på de forskjelligekonkurransesteder. Det ble holdt et par oriente-rende møter, hvor assistentene fikk seg tildelt sinespesielle oppgaver — som veiledere, telefonvak-ter, tribunevakter og bud.
Det ble også gitt ut en spesiell telefonkatalogmed opplysninger og henvisninger.
Bestillingene av spesialinstallasjoner kom sentog var så vidt omfattende at det var nødvendigå skille ut dette arbeidet i en egen, mindre avde-ling, tilknyttet presseavdelingen. For kontinui-teten var det et hell at telekommunikasjonskomi-teens formann, som inntil slutten av desember1951 arbeidet helt på frivillig basis, kunne frigjøreseg helt fra sitt daglige arbeid i januar og februar1952. Det lyktes ham, med et par assistenter, åfå arbeidene koordinert og alle bestillinger utførttil rett tid.
Fotografering.Det var ingen meningsforskjell om ønskelig-
heten av å få fotografert mest mulig ved allestevner, men det avgjørende måtte være at ingenkonkurranser kunne generes og at seremonieneikke ble forstyrret. Også pressen og fotografeneselv var enige i dette syn.
Pressekomiteen la meget arbeid i å finne en til-fredsstillende ordning. Man overveide å oppretteen særskilt fototjeneste, enten med fotografer an-satt spesielt for dette formål eller i form av entvungen pool-ordning mellom de interesserte avi-ser og byråer. I begge tilfelle ville det være nød-vendig med et temmelig stort apparat, flere re-produksjonsavdelinger og stort mannskap for åkunne sikre en fullgod billedtjeneste. Uansett inn-sats av materiell og mannskap regnet pressekomi-teen med at en monopolisering eller pool-ordningi alle tilfelle kunne bli en kilde til friksjon, og
several languages, to serve as press assistants atthe various arenas. At a couple of meetings theseassistants were given general instructions, andallotted their special tasks as guides, telephonewatches, guards and orderlies.
A special telephone directory with instructionsand references was also issued.
Requests for special installations came so lateand were so extensive that it became necessaryto create a special, smaller section for this kindof work. Luckily the chairman of the telecom-munications committee, who worked on a purelyvoluntary basis until the end of December 1951,was able to release himself entirely from his ordi-nary, daily work in January and February 1952.He succeeded in coordinating the work, and meet-ing all requests on time, ably assisted by only acouple of assistants.
Photography.There were no diverging opinions regarding
the desirability of having as much as possiblephotographed at all events, but the all-impor-tant point was that no competitions or ceremonieswere to be in any way disturbed. Press officialsand the photographers themselves agreed to this.
The press committee made every effort to finda satisfactory arrangement. Establishing a specialphoto service was considered, having photogra-phers specially employed for this purpose. An-other proposal was a compulsory pool arrange-ment for all newspapers and agencies. Both thesesolutions would require an extensive administra-tion, several reproducing units and numerous per-sonnel to ensure first class photo service. Regard-less of the demands for personnel and equipment,the press committee regarded any monopoly orpool system as a possible source of friction. It wastherefore decided instead to limit the number ofphotographers as much as was considered advis-able. Furthermore the photographers were to bereserved a "paddock" at strategical points foreach event. Admission to the inner, restrictedareas was only to be given as the top officials ofeach event saw fit.
The total number of photographers was about100.
On the whole the arrangements regarding pho-tographers worked satisfactorily. During theevents, the officials were very strict and admittedonly a few at a time to the restricted areas. Only
130
man valgte i stedet å søke antallet fotograferredusert så langt det var forsvarlig. Videre skullefotografene få en «paddock» på de mest strate-piske punkter ved hvert stevne. Adgang til indrefelt, de avsperrede områder, skulle bare gis i denutstrekning stevneledelsen tillot det.
Tallet på fotografer var ca. 100.Stort sett forløp fotograferingen godt. Under
konkurransene var stevneledelsen meget påpas-selig og slapp bare noen få ad gangen innenfordet avsperrede område. Bare én gang — og detvar på det første store stevne, 500 m hurtigløp påskøyter, lørdag 16. februar — var det tilløp tilvanskeligheter ved garderobeinngangen fra banen,men det hele ble ordnet opp ganske kvikt uten atkonkurransene ble forstyrret. Senere fant mandet nødvendig å forsterke banevakten med uni-formert politi.
Atskillig vanskeligere var det derimot underseremoniene, når stevneledelsen ikke hadde kon-kurransene å henvise til og dessuten behovet forsamtidig fotografering var så vidt stort for foto-grafene. Særlig gjaldt det seiersseremoniene påBislett Stadion. Etter seremonien måtte som regelmedaljevinnerne bli stående på seierspallen, ogfotografene fikk så to minutter til å få tatt sinebilder. Vakten — forsterket med militærpoliti —dannet så kjede og førte fotografene tilbake. Endel forsinkelse ble det på denne måte, iallfall påavslutningsstevnet, da det var flere seiersseremo-nier etter hverandre. Publikum lot imidlertid tilå more seg over fotografenes iver, og det hele blenærmest et muntert innslag i det høytidelige pro-gram.
Det viktigste ble oppnådd: ingen av konkur-ransene ble forstyrret. Billedutvalget ble stort oggodt, og fotografene og avisene lot til å værefornøyd.
Radio.Kringkastingskomiteen besto av fire mann, alle
fra Norsk Rikskringkasting — med program-sjefen som komiteens formann. Det var dennekomité som organiserte radio-tjenesten fra førsttil sist, med NRKs administrative og tekniskeorganisasjon bak seg.
Ett av komitémedlemmene var også medlemav pressekomiteen, og to var med i TK-komiteen,som for øvrig hadde ytterligere to representanterfra NRK som medlemmer. Det var et utstrakt ognært samarbeid mellom disse tre komiteer om de
once—during the 500 metres speed skating raceon February 16th—did some difficulties arise atthe entrance to the dressing rooms, but they werequickly settled without disturbing the competi-tions. Later on it was decided to reinforce theguards with some policemen in uniform.
More serious difficulties were experiencedduring the ceremonies when the officials could notappeal to the regulations for not disturbing thecompetitors, and when the need for simultaneousphotographing was at its height. This appliedparticularly to the victory ceremonies at BislettStadium. After the ceremonies, the winners of thethree medals usually had to remain standing onthe victory platform while photographers hadtwo minutes to get their "shots", whereupon theguards—reinforced by military police—formeda chain to lead the photographers away. Thismethod caused some delay, at least during theclosing ceremony when there were several victoryceremonies in succession. The spectators on thewhole seemed to enjoy watching the antics of theenthusiastic photographers, however, and the epi-sodes provided humourous incidents in the solemnceremony.
The main purpose was achieved: no competi-tions were disturbed. A large number of goodpictures were taken, and photographers and news-papers alike seemed to be satisfied.
Broadcasting.The broadcasting committee consisted of four
members, all representing the Norwegian Broad-casting Corporation, (NRK, an independent stateinstitution governed by a body of five membersappointed by the King, the only public broadcas-ting organisation in Norway)—the programmedirector acting as chairman. This committee or-ganised all radio service, supported by the admi-nistrative and technical organisation of the NRK.
One member of this committee was a memberof the press committee as well, and two weremembers of the telecommunications committee,which furthermore included two additional mem-bers representing NRK. A close and extensivecooperation was established between these threecommittees regarding technical installations andequipment at the arenas. A great number of lineswere set up leading to the Broadcasting Buildingat Marienlyst in Oslo. Here they were connectedfor direct broadcasting—with a parallel line for
131
tekniske anlegg, plasering og utstyr på konkur-ransestedene. Det ble ført frem et stort antall lin-jer til Kringkastingshuset på Marienlyst i Oslo.Her ble de enkelte linjer stilt over til direktesending med parallell konferanselinje eller til opp-tak. Mikrofoner, opptagere og annet utstyr stilteNRK til disposisjon for alle radioreportere somikke selv hadde slikt utstyr med, velutstyrtereportasjebiler ble satt inn, og i tillegg til de van-lige studios ble det provisorisk innredet noenredaksjonsstudios og kontrollrom for de uten-landske reportere, med NRKs teknikere til assi-stanse overalt.
Kringkastingskomiteen påtok seg å gjøre hen-vendelse til radioselskaper verden over, ga alleopplysninger og mottok anmeldelser. I alt komdet reportasjelag fra 18 utenlandske kringkas-tingsinstitusjoner, med i alt 47 mann:
American Broadcasting Company, AmericanForces Network, Bayerischer Rundfunk, BritishBroadcasting Corporation, Canadian Broadcast-ing Corporation, Ceskoslovensko Rozhlas, Fin-lands Rundradio, Nederlandsche Radio-Unie,Polskie Radio, Radio Italiana, Radiodiffusion &Television Françaises, Radiotjänst (Sverige),Rikisutvarpid (Island), Societatea Romana Ra-diodifuziune, Societé Suisse de Radiodiffusion,Statsradiofonien (Danmark), Voice of America,Osterreichisches Rundspruchwesen (RAVAG).
Kringkastingskomiteen vervet og instruerte etfrivillige korps av sprogkyndige assistenter til åbistå reporterne med råd og orientering, om detrent idrettslige, om lokale forhold og andre tingsom kunne være til nytte for virksomheten undervinterlekene. NRK lot også trykke en liten hånd-bok til orientering for de utenlandske reportere.
De fleste utenlandske radioreportere bodde påHotell Viking.
Tele-trafikken.De tekniske anlegg og utstyret er beskrevet
foran i dette kapitel og under Telekommunika-sjonsanlegg. Her skal det tilføyes noen bemerk-ninger om selve trafikk-avviklingen og bringesnoen tall.
Under vinterlekene var nærmere 500 journa-lister, ca. 100 fotografer og 55 aktive radiorepor-tere i virksomhet, og alle ville ha sine referaterog bilder hjem øyeblikkelig. På grunn av alletilreisende for øvrig ble det også en ganske storøkning av den ordinære trafikk.
conference purposes—or for recording. Micro-phones, recording apparatus and other equipmentwere by the NRK placed at the disposal of allradio reporters who had not brought their ownequipment. Well-equipped reporting vans wereavailable and in addition to ordinary studios,some editorial studios and control rooms wereprovided, where foreign reporters could work,assisted by NRK technical personnel.
The broadcasting committee undertook toestablish contact with broadcasting companies theworld over, to furnish information and to registerthose companies which would be represented atthe Games. Altogether 18 foreign broadcastinginstitutions sent reporting teams, comprising atotal of 47 men:
American Broadcasting Company, AmericanForces Network, Bayerischer Rundfunk, BritishBroadcasting Corporation, Canadian Broadcast-ing Corporation, Ceskoslovensko Rozhlaz, Fin-lands Rundradio, Nederlandsche Radio-Unie,Polskie Radio, Radio Italiana, Radiodiffusion& Television Françaises, Radiotjänst (Sweden),Rikisutvarpid (Iceland), Societatea Romana Ra-diodifuziune, Societé Suisse de Radiodiffusion,Statsradiofonien (Denmark), Voice of America,Österreichisches Rundspruchwesen RAVAG (Aus-tria).
The broadcasting committee recruited andtrained a corps of volunteers, speaking severallanguages, to assist with information and adviceregarding the sports events, local conditions andother points. A small pamphlet with useful hintsfor foreign reporters was also printed by theNRK.
Most foreign radio reporters lived at HotelViking.
Telecommunications Traffic.Technical installations and equipment are de-
scribed elsewhere in this chapter and under Tele-communications on page 43. Here some factsand figures regarding the handling of the trafficwill be added.
During the Winter Games almost 500 repor-ters, some 100 photographers and 55 active radioreporters were at work in Oslo and they all want-ed to send their reports and pictures home rightaway. The great number of other visitors at thesame time caused considerable increase in theordinary traffic.
132
Utgående trafikk/Outgoing Telecommunications Traffic.
1952
Feb.
151617181920212225
171823
24
19
20
14152122
15—25
Rikstelefon-
Fra/from samtalerLong distance
Bislett:
Åpningsseremoni/Opening Ceremony . . . . . . . . . . . . . . . . . . Skøyter/Speed Skating, 500 m . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Skøyter/Speed Skating, 5 000 m . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Skøyter/Speed Skating, 1 500 m . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Skøyter/Speed Skating, 10 000 m . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kunstløp, damer/Figure Skating, Ladies . . . . . . . . . . . . . . . .Kunstløp, herrer/Figure Skating, Men . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kunstløp, par/Figure Skating, Pairs . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Avslutningsseremoni/Closing Ceremony . . . . . . . . . . . . . . . .
Holmenkollen:
Hopprenn, kombinert klasse/Jumping, Combined Clas . . . . sLangrenn/Cross Country, 18 km . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Stafett/Relay Race, 4 x 10 km . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Langrenn for damer/Cross Country, Ladies, 10 km . . . . . . Spesielt hopprenn/Jumping, Special Class . . . . . . . . . . . . . .
Holmenkollen-Rødkleiva:(Holmenkollen sentralbord/Holmenkollen switchboard)
Slalåm, herrer/Slalom, Men . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Holmenkollen/Rødkleiva:(Holmenkollen sentralbord/Holmenkollen switchboard)
Langrenn/Cross Country, 50 km . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Slalåm, damer/Slalom, Ladies . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Bobsleighbanen/Bob Run:
Bobsleigh, 2 manns/Boblet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Bobsleigh, 2 manns/Boblet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Bobsleigh, 4 manns/Bobsleigh . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Bobsleigh, 4 manns/Bobsleigh . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Jordal Amfi:
2 ishockeykamper pr. dag (21. feb.: 3)/2 Ice Hockey matches
each day (3 on Feb. 21) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
calls
2124
128614789
6459
148
57
26
148
18281336
min. 10
max. 20
Telefoto-samtalerPicture
calls
24
3
3
1
1
TelegrammerTelegrams
26548
1612
11
1
133
{
{
Feb.
Samtaler/Calls . . . . . . . . . . . . . . . . . Telegrammer/Telegrams . . . . . . . . .
14
46237
15
56067
16
39658
17
39569
18
53160
19
48341
20
58875
21
49445
22
40969
23
58455
24
48344
25
35841
Teletrafikken ble imidlertid avviklet helt til-fredsstillende. Det gjaldt alle former av telekom-munikasjoner. Pressen i inn- og utland uttalte segmeget positivt om denne side av vinterlekenesarrangement.
Kapasiteten ble ofte nyttet helt ut, men detekniske anlegg ble aldri sprengt. I det store oghele var anleggene og utstyret riktig dimensjo-nert, og alle krav til utstyr ble imøtekommet. Detvar også et hell at det ikke inntraff større skadereller feil på linjenett eller stasjoner.
Et viktig bidrag til den vellykte avvikling avtrafikken var at det kunne settes inn en stab avøvde og sprogkyndige folk i ekspedisjonsarbeidet.Således avga Telegrafverket 45 rikstelefondamerog 20 telegraffunksjonærer til Hotell Viking ogkonkurransestedene, hvor også Oslo Telefonan-leggs montører og feilrettere var i stadig virksom-het. Norsk Rikskringkasting satte inn hele sinveltrente tekniske stab til avvikling av radio-tjenesten. På innkvarteringsstedene ble sentral-bordene betjent av øvde lotter.
Telefontrafikken foregikk meget raskt, medklare forbindelser og uten forstyrrelser. Forhånds-bestillinger av linjer og utstyr ble effektuert i tide,forbindelser tinget til bestemte tider ble satt frempresist, og vanlige bestillinger ble som regel ekspe-dert på minuttet.
Traffic through telecommunications channelswas handled to everybody's satisfaction and thepress comments both in Norway and abroad weredecidedly favourable.
The installations were often used to full capa-city but were never congested or over-loaded.On the whole their dimensions were correct andall demands for equipment could be met. Luckilyno major damage or break-downs occurred on thenetwork or the stations.
An important contribution to the successfulhandling of traffic was made by the staff oftrained, linguistically proficient operators. TheTelegraph and Telephone Company contributed45 trunk switchboard operators and 20 telegraphclerks who served at Hotel Viking and at thearenas, while the technicians and fitters of theOslo Telephone Service were constantly active.The NRK's trained technical staff handled thebroadcasting service. At the billeting areas theswitchboards were manned by trained membersof the women's auxiliary corps.
Telephone traffic was handled very quickly.Connections were good and interference neglig-ible. Advance requests for lines and equipmentwere effected on time, calls requested for settimes arrived punctually and ordinary requestswere generally handled within a minute or so.
134
Feb.
14—17
14—25
Norefjell:
Storslalåm — utfor, damer og herrer, 4 dager/Giant Slalom— Downhill, Ladies and Men, 4 days . . . . . . . . . . . . . . . .
Hotell Viking:
12 dager/12 days . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Annulleringer/Cancellations (4.77 %) . . . . . . . . . . . . . . . . . .Gjennomsnittlig samtaletid: 9 minutter/Average duration of calls: 9 minutes
1064
57431
274
298
6611
1 Spesifisert pr. dag/Specified per day:
Rikstelefon- ogtelefotosamtaler(registrert under
ett)Long distance andPicture calls (re-gistered together)
TelegrammerTelegrams
1952 Fra/from:
Linjene østover til Stockholm og Helsingforsvar sterkest belastet, men bare unntagelsesvis bledet kortere ventetider. Størst påkjenning fikk lin-jene til Helsingfors onsdag 20. februar, da VeikkoHakulinen vant 50 km langrenn. Da skulle åpen-bart alle finske aviser ha en helside om triumfen.Selv om man fikk låne 5 ekstra linjer av Stock-holm, ble ventetiden for noen av de finske presse-menn opptil en time. Men det var ingen misnøyeav den grunn. Nettopp slike rykk i trafikken varventet, og forekom da også rett som det var, menutenom det nevnte tilfelle var ventetidene ube-tydelige.
Amerikatrafikken gikk utmerket, ikke minstfordi det var ekstra gode kortbølgeforhold undervinterlekene.
Også til Japan gikk telefontrafikken overradio. En japansk reporter bestilte en dag fra sinplass på pressetribunen på Bislett rikstelefon-samtale til Tokio. Det var tirsdag 19. februar, dajapaneren Sugawara gikk i par med HjalmarAndersen i 10 000 m på skøyter. Det tok ettminutt å få forbindelsen etablert, og reporterentalte 44 minutter i sammenheng. Hele tiden vardet like klart i Tokio som i Oslo.
Telefoto. Billedreportasje er en viktig del avnyhetstjenesten. Billedsending går over de ordi-nære telefonlinjer. Det var ventet at mange av deutenlandske korrespondenter ville ta med tele-foto-sendere. Dette slo også til. På Hotell Vikingvar det ikke mindre enn 24 private telefotosen-dere, og disse ble flittig brukt. Utenom telegraf-stasjonen i Oslo kunne de som ikke hadde egnesendere ekspedere bilder fra rikstelefonstasjoneni Hotell Viking og fra Norefjell og Holmenkol-len.
Det var imidlertid et problem hvordan bildeneskulle sendes til USA. Tidligere var bilder blittsendt over London eller andre byer som har tele-fotoforbindelse med USA. Slik omsending betyrforsinkelse og går også ut over kvaliteten. Detlyktes imidlertid fra januar 1952 å få i standdirekte billedoverføring pr. radio fra Oslo tilNew York. Fra Oslo gikk sendingene over JeløyRadio. Det gikk vanligvis utmerket, men dethendte også at det var dårlige radioforhold, slikat en del omsendinger ikke var til å unngå. Mendet ble sendt mange bilder til USA denne vei, ogtrafikken gikk godt unna.
På Norefjell og i Holmenkollen var det sattinn 4 spesialvogner med utstyrte mørkerom og
The lines eastward to Stockholm and Helsinkihad the greatest loads, but only in exceptionalcases did this cause delays. The greatest diffi-culties were experienced on Wednesday, February20th, when Veikko Hakulinen won the 50 kilo-metres cross-country race and all Finnish papersseemed to demand material for a full page reportof the triumph. Even when five extra lines wereloaned from Stockholm, some Finnish reportershad to wait nearly an hour. This caused no criti-cism, however. Such sudden increases in trafficwere expected and occurred not infrequently, butapart from the above-mentioned case only shortdelays were caused.
Calls to America were made without difficulty,especially as during the Games conditions forshort wave transmission were luckily very good.
Even to Japan telephone connections weremade via short wave radio. One Japanese repor-ter requested one day a call to Tokyo from hisseat in the press stands. The connection was estab-lished in one minute and the reporter commentedon a skating race for 44 minutes, with excellentreception in Tokyo throughout the call.
Telephoto (Picture Calls). Pictures are an im-portant part of most reporting and pictures aresent over ordinary telephone wires. It was ex-pected that many of the foreign correspondentswould bring their own telephoto transmitters.This was confirmed. At the Hotel Viking no lessthan 24 private transmitters were being used fre-quently. Outside the Oslo telegraph station thosereporters who had no private transmitters couldhave their pictures sent from the Hotel Vikingtrunk switchboard as well as from Norefjell andHolmenkollen.
Transmitting pictures to the United States pre-sented a special problem, however. Until thenpictures had usually been sent via London orother cities having direct telephoto connectionswith the U. S. Such indirect transmission causesdelay and the quality of the pictures usuallysuffers. In January 1952 one succeeded, how-ever, in establishing direct connections via radiofrom Oslo to New York. Generally speaking thisworked excellently, but at times conditions forwireless transmission were very bad, which madeit necessary to send a few pictures over again.A considerable number of pictures were sent tothe U. S. this way.
At Norefjell and Holmenkollen 4 specially
135
billedsendere. Derved lyktes det enkelte Stock-holmsaviser å ha ekstrautgaver med referat ogbilder til salgs på gatene i Stockholm før rennenevar slutt.
Telex. Flere aviser og byråer tegnet telex-abonnement under vinterlekene og sendte selvstoffet over telex-nettet til sine hjemsteder fraegne apparater på værelsene i Hotell Viking.Men de store pressebyråene gikk enda et skrittvidere. De leide egen telegrafkanal, som da stotil disposisjon døgnet rundt, og de kunne såledesnår som helst og uten antydning til ventetidsende sin korrespondanse til hovedkontorene i ut-landet og motta meldinger derfra. Det kan av-vikles en svær trafikk over en slik forbindelse.
Av den skjematiske fremstillingen av telegraf-forbindelsene til utlandet (side 45) går det fremav tallene i parentes til hvilke byer det var leidut slike direkte telex-kanaler. Alle disse var knyt-tet til spredningssentralen for resultatmeldinger.
Pressetetegrammene kunne innleveres i HotellViking og ved alle konkurransesteder, utenom denvanlige ekspedisjon på telegrafstasjonene ellerover telefon. Men denne form for nyhetssendingble lite brukt. Telefon og fjernskrivere var domi-nerende. Telegramsendingen gikk imidlertidraskt og uten vanskeligheter.
Den innenlandske reportasjevirksomhet fore-gikk også over telefon og telex-nettet.
De store Oslo-avisene hadde direkte telefon-linjer til redaksjonene fra konkurransestedene, ogto aviser og Norsk Telegrambyrå nyttet ogsåkortbølge-telefonsamband fra Norefjell. En avishadde også et helikopter i trafikk mellom Nore-fjell og Oslo.
Norsk Telegrambyrå spiller en stor rolle forspredning av nyhetsstoff til norske aviser. For-uten direkte rapporter over telefon fra sine med-arbeidere, fikk de fleste avisene, både i og utenforOslo, alt nyhetsstoff som NTB sendte ut fra sinegen fjernskriversentral, enten over det innen-landske telex-nett eller over Hell-fjernskriveren(radio-fjernskriversystem).
Den ordinære trafikk over telefon og telegrafgikk normalt, innenlands og til utlandet.
Radiotrafikken var meget stor. Norsk Riks-kringkasting, med kringkastingskomiteen som ad-ministrerende organ, ordnet med alle sendingertil utlandet, foruten NRKs egen omfattendereportasje- og meldingstjeneste over norske sta-sjoner.
equipped vans with dark rooms and telephototransmitters were placed at the reporters' dispo-sal. Through this service some Stockholm paperssucceeded in bringing out special editions withreports and pictures for sale in Stockholm streetsbefore the competition was finished.
Telex. Several newspapers and agencies madetelex subscriptions during the Games and senttheir material by the telex network to their homeoffices from their own sets in the rooms at HotelViking. The major news agencies went one stepfurther, renting their separate telegraph channelswhich were then at their disposal all day andnight, enabling them to send their correspondenceat any time and without the slightest delay. Avery great volume of traffic can be handled thisway.
The diagram of telegraph connections withother countries (p. 45) shows by numbers inbrackets which cities were connected to Oslo bymeans of such direct telex channels. All thesewere connected with the distribution exchange forreports and results.
Press Telegrams could be handed in at theHotel Viking and at all arenas, apart from theusual despatch from telegraph stations or bytelephones, but this means of communicationwas used very little. Telephones and teleprintersprevailed. Despatch of telegrams took placequickly and without difficulties, however.
Reporting by Norwegian newspapers also tookplace mainly by means of telephones and telex.
The more important Oslo newspapers had di-rect telephone lines from their editorial offices tothe arenas. Two papers and the Norwegian NewsAgency (NTB) employed short wave communi-cation from Norefjell. One paper had helicopterservice between Norefjell and Oslo.
The NTB played an important part in the di-stribution of news items to Norwegian news-papers. Apart from direct reports by telephonefrom their reporters most newspapers, even out-side Oslo, received all news circulated by theNTB from its own teleprinter central, eitherthrough the inland telex network or through theHell-teleprinter (wireless).
Ordinary telephone and telegraph communi-cations were normal, both within Norway andabroad.
The wireless traffic was very heavy. The NRK,with the broadcasting committee as its executive
136
Fra Norefjell gikk de fleste reportasjer overkortbølgeradio til Kringkastingshuset i Oslo (viaTryvannshøgda) for direkte utsending eller tilopptak.
Kapasiteten var 10 samtidige sendinger til ut-landet, alle med parallelle konferanselinjer. Detble avviklet opptil 50 sendinger pr. dag, en enkeltdag — 23. februar — endog over 50.
De utenlandske reportere sendte sitt stoff da-gen lang, enten i direkte sendinger eller som opp-tak, og i Kringkastingshuset ble det lange arbeids-dager for teknikere og programavdelingens folk.Det var dager med sendinger fra kl. 9 om mor-genen til kl. 3 om natten.
Norsk Rikskringkasting hadde sine to fasteidrettsreportere i stadig virksomhet ute i markenog dessuten seks andre til spesialreportasjer ogassisterende reportasjer, foruten teknikere, assi-stenter og sjåfører for sine egne og for de uten-landske reportere.
I tiden 14.—25. februar var det hver dag gjen-nomsnittlig innpå tre timer reportasjer og mel-dinger fra vinterlekene over det norske rikspro-gram, i alt 31 timer 56 minutter 14 sekunderfor hele perioden.
Alle radiosendinger gikk presist, sendingeneskvalitet var førsteklasses, og de utenlandskereportere ga tydelig uttrykk for at de fant helekringkastingstjenesten meget tilfredsstillende.
Forholdet til pressen — pressens holdning.I norsk presse, og da særlig i Oslo-avisene, ble
vinterlekene tidlig «godt stoff». Dermed er detikke sagt at alt stoff var godt, i den betydning atdet bare var enighet og glede når det gjaldt deforberedende tiltak. Derimot må man kunne si atden norske presse stort sett stilte seg positivt tilselve hovedspørsmålet — at De 6. olympiskevinterleker skulle arrangeres i Oslo. Det var barespredte og spinkle røster som hevet seg mot arran-gement av vinterlekene i Oslo, eller i Norge over-hodet. Oslo formannskap hadde jo også i 1946enstemmig besluttet å innby til å la vinterlekenearrangeres i Oslo.
Under forberedelsene var det særlig valg avkonkurransesteder og spørsmålet om tysk delta-gelse som ble diskutert mest i norsk presse.
Det ble reist innvendinger mot Bislett Stadionsom hovedarena, og særlig som skøytearena. Etforslag om utbygning av Frogner Stadion fantAnleggskomiteen ikke å kunne anbefale, vesent-
body, supervised all transmissions abroad, apartfrom their own extensive reporting and announ-cing service over Norwegian stations.
From Norefjell most broadcasting reports weretransmitted by short wave to the broadcastingbuilding in Oslo (via Tryvannshøgda) for directbroadcasts or recordings.
The capacity was then simultaneous transmis-sions abroad, all with parallel conference con-nections. Up to fifty broadcasts a day were hand-led, on one single day, February 23rd, even more.
Foreign reporters broadcast all day, eitherdirect or for recordings, and the technicians andprogramme specialists in the NRK Building hadto endure extremely long working hours. Somedays transmissions went on from 9 a. m. until3 a. m. the next morning.
The NRK had two sports reporters on regularduty throughout, as well as six other reportersfor special occasions and assisting duties. Tech-nicians, assistants and chauffeurs were on hand,serving foreign reporters as well as the NRK'sown personnel.
Throughout the period of February 14th-25ththe total daily broadcasting on the national net-work time was nearly 3 hours of reports andannouncements, making a total of 31 hours 56minutes 14 seconds for the period.
All broadcasts were on time, the quality of thetransmissions was first rate, and the foreign repor-ters unanimously expressed their complete satis-faction with the whole broadcasting service.
Relations with the Press—Attitude of the Press.In the Norwegian press, particularly in Oslo,
the Winter Games soon became "good copy".That is not to say that everything published wasgood publicity in the sense that there was com-plete agreement and approval concerning the pre-liminary work. On the other hand it may safelybe stated that the Norwegian press on the wholeapproved of the principal decision: to undertakethe organisation of the VI Olympic WinterGames in Oslo. Only scattered protests werevoiced against the Games' taking place in Oslo, oreven in Norway at all.
At the preliminary stage, the discussions inNorwegian papers dealt mainly with the choiceof arenas, and the question of German participa-tion.
The choice of Bislett Stadium as the main
137
lig fordi tilskuerkapasiteten vanskelig kunnekomme over 20 000. En ikke-kommunal bane —Ullevål Stadion — ble også foreslått. Den harbetydelig større publikumskapasitet enn Bislett,men er ikke beregnet på skøyteløp, og større ut-bedringer måtte i så fall gjøres. Anleggskomiteengikk selv inn for et alternativ til Bislett, nemliget nytt storstadion på Sogn, som det første trin ien større plan om idrettshøyskole og andre idretts-anlegg på stedet. En stor del av pressen gikk imotdette prosjekt, og det lyktes heller ikke Anleggs-komiteen å vinne gehør for planen i bystyret.Resultatet var at man ble stående ved BislettStadion — som opprinnelig planlagt.
Anlegget av en kunstfrossen bane vakte ogsåen viss motstand, som imidlertid fortok seg da detble gjort klart at det var en forpliktelse som manikke kunne komme utenom. Diskusjonen gikk daover til å gjelde hvor banen skulle ligge og omden skulle være med eller uten tak. Resultatet bledog slik som Anleggskomiteen hadde planlagt.
Om de øvrige anlegg var det stort sett enigheti prinsippene, og bare diskusjon om enkelte detal-jer. Anlegget av en bobsleighbane ble ansett somen nødvendig forpliktelse.
Utveksling av idrettsfolk mellom Norge ogTyskland opphørte ved utbruddet av den annenverdenskrig og var ikke gjenopptatt etter kri-gen. Det ble livlig offentlig diskusjon om hvorvidttyskere burde få delta i vinterlekene.
Etter Den internasjonale olympiske komitésårsmøte i Wien i mai 1951 tok Organisasjons-komiteen spørsmålet opp med Norges olympiskekomité og Norges Idrettsforbund. Et av de van-skeligste spørsmål var om nettopp et så omfat-tende arrangement som olympiske vinterleker vardet mest beleilige når tyskere igjen skulle slippestil i idrettskonkurranser i Norge. Betenkelig-hetene ble overvunnet og innbydelse sendt til dentyske olympiske komité. Pressen stilte seg stortsett positivt til denne beslutning. Tyskernes del-tagelse voldte ingen vanskeligheter og innledetgjenopptagelsen av de normale idrettsforbindelsermellom Norge og Tyskland. Det norske publi-kums holdning viste at beslutningen var basert påriktig vurdering av den alminnelige opinion. Dentyske olympiske komités regler for uttagningen avdeltagere og ledere ble gjort kjent og bidro sik-kert vesentlig i riktig retning.
Lekenes program var også under diskusjon, ogkanskje særlig valget av tidspunktet for lekene.
arena, and especially as a speed skating arena,came in for a good deal of criticism. A proposedextension of Frogner Stadium was not approvedby the Installations Committee, mainly becausethe spectator capacity could not exceed 20,000.A non-municipal stadium—Ullevål Stadium—was also proposed. The Installations Commit-tee itself supported an alternative to Bislett,namely a proposed new stadium at Sogn as thefirst stage of extensive plans for a sports collegeand other sports facilities there. A majority of thenewspapers opposed this plan, nor was it approv-ed by the City Council. The end result was thatBislett was selected—as originally planned.
The construction of an artificially frozen rinkalso met some opposition which vanished, how-ever, as it was understood that this was a com-pulsory obligation. Discussion from then oncentre on the location of the rink, and whetherit was to be equipped with a roof or not. Theresult was in accordance with the plans of theInstallations Committee.
Regarding the other arenas and installationsthere was on the whole agreement in principlewhile opinions about details naturally variedsomewhat. The construction of a bob-run was re-garded as a necessary obligation.
Exchange of athletes between Norway andGermany ceased at the beginning of the secondWorld War and had not been reestablished afterthe war. Public discussions were rather lively onthe subject of whether or not Germans shouldbe admitted to the Winter Games.
Following the annual meeting of the IOC inVienna in May, 1951, the Organising Committeetook up this question with the Norwegian Olym-pic Committee and the Norwegian Sports Federa-tion. One of the most difficult problems waswhether the re-admission of Germans to sportcompetitions in Norway ought to take placeat such an extensive meeting as the WinterGames. Such doubts were overcome, however,and invitations extended to the German OlympicCommittee. On the whole the press approved ofthis decision. The German participation producedno difficulties, and opened up normal sports co-operation between Norway and Germany. Thereaction of the Norwegian public seemed to provethat the decision was based on a correct estimateof the public opinion. The rules and principlesfollowed by the German Olympic Committee
138
Men den solid underbygde klimatologiske utred-ning og særforbundenes medvirkning var avgjø-rende.
Ellers kunne det være pressediskusjon om en-kelte detaljer, men etter hvert som arbeidet skredfrem og tingene definitivt kom på plass i et samletbilde, inntok pressen stort sett en positiv hold-ning. I de siste månedene før og hele tiden underlekene støttet pressen godt opp om arrangementetmed orienterende stoff, referater og reportasjer.
Særlig Oslo-avisene ofret stor spalteplass påolympia-stoffet under lekene. «Aftenposten» og«Arbeiderbladet» hadde endog daglig spesielleutgaver med olympisk stoff. Spesialutgavene blekalt henholdsvis «Olympia-Posten» og «Olym-pia-Sport». «Aftenposten» lot endog siste num-mer av «Olympia-Posten» trykkes i Karlstad(Sverige) og transporteres til Oslo med fly for åfå den ut som søndagsutgave 24. februar. Dennorske helligdagslovgivning tillater nemlig ikkeavistrykning før kl. 22 på helligdager.
I utlandet hadde avisene fra tid til annen stoffom vinterlekene, men først vinteren 1950—51begynte interessen for alvor å vise seg. Det førstenummer av informasjonsbladet kom i desember1950 og skaffet pressen i utlandet stoff og bilder.Fotografier av vinterlekenes idrettsanlegg og inn-kvarteringssteder, og matriser av lekenes emblemble sendt ut.
Utenlandske journalister var hyppige gjester,enkeltvis og i grupper, og det ble ofret megen tidpå intervjuer og omvisninger. Med radioreportereble det talt inn 10—12 radio-intervjuer på lyd-bånd — og på flere sprog.
Organisasjonskomiteen hadde ikke avisutklipp-abonnement i utlandet, men det kom likevel etterhvert inn mange tusen avisutklipp fra 60—70land i alle fem verdensdeler. Det var tydelig atden plass avisene ofret på vinterlekene sto i for-hold til vinteridrettenes plass i de enkelte landsidrettsliv. Men også land uten muligheter for vin-tersport hadde leilighetsvis meldinger og repor-tasje fra lekene.
when selecting competitors and officials weremade public, and aided in influencing the generalfeelings.
The programme of the Games was subject tosome discussion, particularly the time chosen. Butthe impressive treatise on climate and weatherconditions, and the cooperation of the NorwegianSports Associations determined the outcome.
Otherwise, various papers disagreed on variousdetails, but as work progressed and the generalpicture became clear, the press on the whole tooka favourable and cooperative stand. During thelast months before the Games, and while theywere in progress, the press supported the arrange-ment with informative articles, reports and re-sults. The Oslo newspapers in particular devotedconsiderable space to the Games and two of themain papers, "Aftenposten" and "Arbeiderbla-det", brought out special daily Olympic supple-ments. These special issues were called "Olympia-posten" and "Olympia-Sport" respectively.
Newspapers abroad carried the odd item aboutthe Games until the winter of 1950/51 when in-terest became really manifest. The first issue of thenews bulletin appeared in December, 1950, andprovided information and pictures for the pressabroad. Photographs of the various arenas andbilleting areas, and block matrices of the emblemof the Winter Games were sent out.
Foreign journalists became frequent guests,both individually and in groups, and consider-able time was devoted to interviews and con-ducted tours. A dozen broadcasting interviewswere made on tape recorders in several languages.
The Organising Committee had no newspaperclipping service abroad, but several thousandclippings from 60-70 countries on all continentswere received by the Committee. It was obviousthat the space devoted to the Winter Games wasin proportion to the importance of winter sportsin the various countries, but even in countrieswhere winter sports are almost unknown occa-sional items about the Games appeared.
Det olympiske charter pålegger arrangører avolympiske leker å sørge for en temmelig omfat-tende filming og fotografering av lekene. I charte-rets artikkel 60 heter det:
The Olympic Charter stipulates that ratherextensive moving picture and photographic cove-rage of the Games must be provided by theorganising body. Article 60 states:
139
Film Film
«Organisasjonskomiteen må treffe nødvendigetiltak for å få laget et fullstendig opptak av deavsluttende konkurranser under lekene ved hjelpav film og fotografier, men den er likeledes for-pliktet til å sørge for å begrense disse opptak påen slik måte at de absolutt ikke generer avvik-lingen av lekene.
Eneretten til filmene skal opphøre ett år etterat lekene er avsluttet, og da skal en filmkopi leve-res gratis til Den internasjonale olympiske komi-tés museum, og de nasjonale olympiske komiteerog de internasjonale idrettsforbund skal ha ad-gang til å kjøpe kopier til en rimelig pris medrett til fremvisning for sine medlemmer.»
Når charteret uttrykkelig forutsetter en ene-rett til filmopptakene, så er det både for at detskal være mulig å begrense antallet av fotograferog for at det skulle være mulig å få et samlet,fullstendig opptak av alle viktige stevner.
Med dette som bakgrunn tilbød Organisasjons-komiteen allerede i slutten av 1949 Norsk FilmA/S eneretten til filmopptak av vinterlekene1952. Etter å ha overveid saken, svarte imidlertidselskapet at det ikke kunne påta seg oppgaven.De økonomiske resultater av tidligere filmer fraolympiske leker i andre land gjorde oppgaven litefristende, og «fullstendige opptak av de avslut-tende konkurranser» var heller ikke noe lite krav.
I mer enn ett år forhandlet så Organisasjons-komiteen gjennom flere representanter med uten-landske filmselskaper. De fleste var ikke inter-essert, og de øvrige ville ikke eller kunne ikkepåta seg forpliktelsene etter charteret. Etter nyeforhandlinger gikk så Norsk Film A/S med påå påta seg oppgaven.
Norsk Film A/S nyttet ikke sin enerett helt ut,men ga — i informasjonsfrihetens navn — uten-landske filmselskaper adgang til selv å ta oppeller til å kjøpe — på meget rimelige vilkår —reportasjefilmer til filmavis-bruk. På sin side be-tinget Norsk Film A/S seg å få en kopi av alleopptak. Slik filmavisreportasje skulle ikke værepå mer enn 15 minutters kjøretid sammenheng-ende. Hele denne ordningen var en imøtekommen-het overfor utenlandske selskaper som følte segtilsidesatt og som sterkt hadde kritisert monopoli-seringen av filmrettighetene, og det til tross forat de selv ikke hadde villet eller kunnet påta segoppgaven. Allikevel, i tre tilfelle ble avtalenbrutt, og film-avisopptak ble satt sammen ogbrukt til helaftens forestilling i enkelte land.
"The Organising Committee must make thenecessary arangements for making a completerecord of the final competitions of the Games bymeans of photography and moving pictures, butmust organise and limit these services in such away that they do not interfere with the conductof the Games.
Exclusive rights to the films shall expire oneyear after the Games are finished. At that timea copy of the films shall be given to the IOC forits Museum, without charge, and National Olym-pic Committees and International Sports Fede-rations may purchase copies at a reasonable price,with the right to show them to their members."
When the Charter expressly presupposes an ex-clusive right to the films, this is done both tolimit the number of photographers, and to makeit possible to provide a complete record of allimportant events.
On this basis the Organising Committee offeredas early as the end of 1949, to let the companyNorsk Film A/S take over the exclusive rightsfor filming the Winter Games 1952. After dueconsideration, the company replied that they didnot feel able to take on this task. The financialresults of previous films from other OlympicGames were not tempting and "a complete recordof the final competitions" was quite a demand.For over a year the Organising Committee thennegotiated through several representatives withforeign film companies. The majority of thesewere not interested, and the rest neither couldnor would take on the responsibilities laid downin the Charter. After renewed negotiations withNorsk Film A/S, this company then finallyagreed to undertake the task.
Norsk Film A/S did not make full use of theirexclusive rights. In the name of freedom ofinformation foreign companies were allowed toshoot their own newsreel shorts, or to buy themvery reasonably. On the other hand, NorskFilm A/S insisted on one copy of all shots. Suchnewsreel shots were not to exceed a duration of15 minutes. The whole arrangement was intendedas a courtesy towards foreign companies who feltslighted, and who strongly criticized the mono-polization of film rights, although they had re-fused the opportunity to obtain these themselves.Nevertheless, the agreement was violated in threecountries, where newsreel shots were combinedinto a full-time feature picture.
140
For å muliggjøre idrettslig fullverdige opptak,ble det for de enkelte disipliner dannet rådgivendekomiteer, bestående av aktive idrettsutøvere,journalister og fotografer. Det ble på forhånd ut-arbeidet et detaljert arbeidsprogram. Stillaser ogutstyr ble beregnet og plasert slik at man kunneoppnå de beste resultater uten å genere deltagereog publikum. Antallet av fotografer ble like-ledes fastsatt med dette for øye. Også de uten-landske fotografer måtte innordne sin virksomhetinnenfor de regler som ble satt opp av stevne-ledelsen og Norsk Film A/S.
Norsk Film A/S hadde et mannskap på i alt75 mann, og dessuten var ca. 25 utenlandske film-fotografer i sving.
På grunn av de vanskelige lysforhold — mangestevner ble avviklet i kunstig lys — måtte opp-takene for det meste skje med svart/hvit film. Ialt ble det tatt opp nærmere 60 000 meter, som bleklippet og bearbeidet til en 100 minutters film påca. 2700 meter. Filmen ble første gang vist i Osloi begynnelsen av november 1952.
Vesentlig med tanke på fremvisning i Norgeble det laget en dokumentarfilm med 45 minuttersspilletid om de forberedende arbeider og opp-takten til vinterlekene, ikke minst om fakkel-stafetten fra Morgedal til Oslo («Fakkelen tilOslo»).
Det ble også laget to kortere dokumentar-farge-filmer i 16 mm i samarbeid med en forening avamatørfilm-fotografer.
Den økonomiske del av avtalen gikk ut på atet eventuelt overskudd skulle deles likt mellomOrganisasjonskomiteen og Norsk Film A/S, menat et eventuelt underskudd var Organisasjons-komiteen uvedkommende. Det viste seg at filmenga et ikke ubetydelig underskudd, da det var liteninteresse for den i utlandet. I Norge ga filmen enrelativt god spilleinntekt, men det var ikke til-strekkelig til å dekke de store omkostninger.
To make the shots satisfactory from the ath-letes' viewpoint, expert consultant committeeswere formed to aid in connection with someevents. These committees comprised active com-petitors, journalists and photographers. A detailedprogramme was worked out beforehand. Allequipment was placed so as to obtain the bestpossible results without interfering with the spec-tators' view or the competitors. The number ofphotographers admitted was also limited withthis consideration in view. Even foreign photo-graphers had to comply with the rules establ-ished by the officials and Norsk Film A/S.
Norsk Film A/S had a staff of altogether 75, andsome 25 foreign film photographers were active.
Because of difficult lighting conditions—manyevents took place in artificial light—most shotshad to be made using black and white film only.Altogether almost 200,000 feet of film was shotand cut and edited to make a feature picture ofsome 9,000 feet lasting some 100 minutes. Thepicture was shown for the first time in the be-ginning of November, 1952, in Oslo.
Mainly with a view to showing it in Norway,a documentary film lasting 45 minutes was madeabout a preliminary work, and particularly theTorch Relay from Morgedal to Oslo ("Carryingthe Torch to Oslo").
Furthermore two 16 mm documentary shortswere made in cooperation with an amateur pho-tographers club.
The financial agreement specified that any pro-fit was to be divided equally between the Or-ganising Committee, and the Norsk Film A/S, butthat any eventual deficit was no concern of theCommittee's. The actual deficit was not negligibleas interest abroad for the film was very small.Norwegian showings accounted for a fairly goodrevenue, but not nearly enough to cover the con-siderable expenses.
III
Bare de land som har en olympisk komité somer godkjent av Den internasjonale olympiske ko-mité har adgang til å delta i olympiske leker.
Etter at vinterlekenes program var godkjentpå møtet i Wien, ga Den internasjonale olymp-iske komité Organisasjonskomiteen i oppdrag åsende innbydelse til i alt 75 land, gjennom denasjonale olympiske komiteer.
Innbydelsen ble avfattet slik som foreskrevet icharterets artikkel 31, og i utgaver på fransk,engelsk og norsk. Hver enkelt innbydelse bleunderskrevet av Organisasjonskomiteens formannog generalsekretæren. Utsendelsen (i rekomman-dert brev) foregikk i juni 1951.
I løpet av juli og august 1951 svarte 26 nasjo-ner definitivt ja, 9 svarte ja med forbehold inntilfristen for nasjonsanmeldelser utløp den 31. des.1951. Noen få svarte at de ikke kunne delta, dade ikke drev vinteridrett i det hele tatt. Deøvrige vel 30 nasjoner svarte overhodet ikke påinnbydelsen. Det var land som aldri haddedeltatt i olympiske vinterleker og som heller ikkehadde naturlige betingelser for vinteridrett.
Only countries having an Olympic Committeeapproved by the IOC are allowed to enter theOlympic Games.
When the programme for the Winter Games1952 had been approved at the Vienna meeting,the IOC charged the Organising Committee withinviting altogether 75 countries through theirrespective Olympic Committees.
The invitation was formed as laid down inarticle 31 of the Charter, in French, English andNorwegian. Each invitation was signed by theChairman of the Organising Committee, and bythe Secretary General. The invitations were issuedby registered mail in June 1951.
By the end of August 1951 26 nations haddefinitely replied in the affirmative, while 9accepted temporarily, pending final decision bythe expiration of the closing date for nationalentries, December 31st, 1951. A few replied thatthey were unable to participate as winter sportswere non-existent in their country. 30-odd nationsdid not reply at all. These countries had nevertaken part in Olympic Winter Games.
Artikkel 54 i det olympiske charter kreverat organisasjonskomiteen skal trykke og utgi etsærskilt hefte for hver idrett. Dette hefte skalinneholde hele programmet og de alminneligeregler på minst 3 sprog, hvorav engelsk og fransker obligatoriske.
Article 54 of the Olympic Charter demandsthat the Organising Committee print and issue aspecial booklet for each sport, containing theprogramme and general rules in at least threelanguages (English and French being compuls-ory).
142
Håndbøker for deltagereog ledere
Handbooks for Competitorsand Officials
Invitations tothe National Olympic Committees
Innbydelsen tilde nasjonale olympiske komiteer
Denne bestemmelse tar først og fremst siktepå olympiske sommerleker. Etter samråd medDen internasjonale olympiske komité fant mandet mest praktisk å lage én håndbok som om-fattet alle vinterlekenes grener. Av denne hånd-bok ble det laget 3 parallelle utgaver — enengelsk, en fransk og en norsk — med forskjellig-farget omslag.
Et mindre antall håndbøker ble på forhåndsendt til de nasjonale olympiske komiteer. Dade enkelte lands tropper kom til Oslo før lekenebegynte, kunne de rekvirere det antall håndbøkerde ønsket på de respektive innkvarteringssteder,slik at også hver enkelt deltager kunne få sitteksemplar.
Håndbøkene, som var på 32 sider, inneholdtalle nødvendige opplysninger om:
This rule applies first and foremost to theOlympic Summer Games. After consultationwith the International Olympic Committee, itwas considered practical to issue one handbookcontaining all events of the Winter Games. Threeparallel publications were issued, in English,French and Norwegian.
A small number of booklets were sent in ad-vance to the National Olympic Committees. Asteams of various countries came to Oslo beforethe opening of the Games they were able torequest the desired number of copies at theirrespective billeting areas, thus enabling eachcompetitor to receive his or her individual copy.
The booklets contained 32 pages and gave allnecessary information on:
Artikkel 45 i det olympiske charter sier omanmeldelsesfristen: «Listen over de idretter og deøvelser som en nasjon ønsker å delta i må væreOrganisasjonskomiteen ihende seks uker før åp-ningsdagen for lekene.. . Deltagernes navn måvære Organisasjonskomiteen ihende senest 14dager før den første øvelse i hver idrett tart i l . . .». Anmeldelsesfristene for de 6. olympiskevinterleker ble derfor:
Article 45 of the Olympic Charter states: "Sixweeks before the date of the opening of the Gamesthe list of the sports and of the events in whicha nation will participate must be in the possessionof the Organising Committee. The names of thecompetitors must be received by the OrganisingCommittee at least 14 days before the date of thefirst event in each sport. . .". The closing datesfor entries were fixed as follows:
143
EntriesAnmeldelser
I
II
III
The International Olympic Committee:Founder — President — Previous Presi-dents — Honorary Members — ExecutiveCommittee — Members — IOC Office.
VI Olympic Winter Games — Oslo 1952:Patron — Honorary President — Organis-ing Committee (Executive Committee,Secretary General, Technical Committees,Special Committees) — The NorwegianOlympic Committee — InternationalGoverning Bodies — Norwegian GoverningBodies (Sports Associations) — Programmeday-to-day (February 14th-25th, 1952) —Events — Entries (Number of Entries andCompetitors, Closing Dates, Final Entries,Draw) — Technical Regulations.
Excerpts from the Olympic Charter:Fundamental Principles (Article 1-8) —General Rules for the Celebration ofthe Olympic Games (Art. 38-61).
I
II
III
Den internasjonale olympiske komitéGrunnlegger — President — Tidligere presi-denter — Æresmedlemmer — Arbeidsut-valget — Medlemmer — Kanselliet
De 6. olympiske vinterleker, Oslo 1952Lekenes høye beskytter — Ærespresident —Organisasjonskomiteen (Arbeidsutvalg, ge-neralsekretær, tekniske komiteer, spesial-komiteer) — Norges olympiske komité —Ansvarlige internasjonale forbund — Denorske særforbund—Programmet for dagene14.-25. februar 1952 — De enkelte øvelser— Anmeldelser (antall anmeldelser, antalldeltagere, anmeldelsesfrister, startlister ogloddtrekning) — Konkurranseregler
Utdrag av det olympiske charterGrunnregler (art. 1-8) — Alminnelige reglerfor feiringen av de olympiske leker (art.38-61).
Entry Forms.When making out the entry forms special
care was taken to make the actual filling inof the forms as simple as possible. As shownby the above table, there were six groups offorms.
All entry forms were printed on white paper,but the various sports—skiing, skating, ice hoc-key, bobsleigh, and bandy—were distinguishedby a coloured marking across the form to avoidany mix-up. Furthermore the separate sports hadtheir special serial number, and each event in thegroup its individual number. Speed skating andfigure skating had the same colour marking, butdistinguishing different serial numbers.
The purpose of form O1 was to give the orga-nising body due notice in advance of the numberof official representatives from each country andtheir ranking. Form O2 would furnish specificinformation about the individual functions ofthese representatives (with a view to the issuingof identity cards, pins, etc.) and the form ofaccommodation desired by each.
144
I
ABCEFD
II
III
IV
O1
O2
N a t i o n a l E n t r i e s for
SkiingSpeed SkatingFigure skating December 31st, 1951BobsleighBandy (exhibition)Ice Hockey November 30th, 1951*
I n d i v i d u a l E n t r i e s forA, B, C, E, and F (as above) Jan. 30th, 1952D Ice Hockey January 9th, 1952
T e a m E n t r i e s forA, B, C, E, and F (as above) Jan. 30th, 1952D Ice Hockey January 9th, 1952
T e c h n i c a l E n t r i e s for Bobsleigh—Jan. 30th, 1952
N a t i o n a l E n t r i e s for Officials—Dec. 15th, 1951
I n d i v i d u a l E n t r i e s for Officials—Dec. 15th, 1951
I
ABCEFD
II
III
IV
O1
O2
N a s j o n s a n m e l d e l s e
SkiSkøyter, hurtigløpSkøyter, kunstløp 31. desember 1951BobsleighBandy (oppvisning)Ishockey 30. november 1951*
I n d i v i d u e l l e a n m e l d e l s e rA, B, C, E og F 30. januar 1952D Ishockey 9. januar 1952
L a g s a n m e l d e l s e rA, B, C, E og F 30. januar 1952D Ishockey 9. januar 1952
T e k n i s k o p p g a v eBobsleigh 30. januar 1952
N a s j o n s a n m e l d e l s eOffisielle representanter 15. desember 1951
I n d i v i d u e l l e a n m e l d e l s e rOffisielle representanter 15. desember 1951
Anmeldelsesskjemaer.Ved utarbeidelsen av anmeldelsesskjemaene tok
man sikte på å gjøre arbeidet med utfyllingenenklest mulig. Som oppstillingen ovenfor viser,var det 6 forskjellige grupper av skjemaer.
Alle anmeldelsesskjemaer ble trykt på hvittpapir, men de enkelte idrettsgrener — ski, skøy-ter, ishockey, bobsleigh og bandy — ble skilttydelig fra hverandre ved en farget bord tversover skjemaet, slik at sammenblanding var ute-lukket. Idrettsgrenene hadde i tillegg til dettesin spesielle seriebetegnelse og de enkelte øvelserinnenfor hver gren sitt nummer. Hurtigløp ogkunstløp på skøyter hadde samme farge påtryktskjemaet, men forskjellig seriebetegnelse.
Hensikten med skjema O1 var at arrangørenei god tid og under ett skulle få rede på antalletav offisielle representanter fra hvert land ogderes innbyrdes rangorden. Skjema O2 skulle gispesielle opplysninger om de offisielle represen-tanters funksjoner (av hensyn til utstedelse avkort, jakkemerker etc.) og om den form forinnkvartering de enkelte ønsket.
* Because of arrangements for the ice hockey tournamentthese entries had to be submitted at an earlier date.
* Av hensyn til oppsetningen av turneringsplanen forishockey måtte arrangørene ha disse anmeldelsene tidligerei hende.
{ {
Øverst: Olympia-frimerkene ble satt i omløp 1. oktober1951. Fargene var grønn, rød og blå for henholdsvis15, 30 og 55 øres frankeringsverdi. Til høyre: Ferdigutfylt anmeldelsesskjema for deltagere. II angir hvaslags anmeldelse (individuell), B hvilken idrettsgren(skøyter, hurtigløp) og 4 hvilken øvelse (10 000 m).Det mørke felt øverst til høyre og båndet tvers overvar trykt i rød farge. Også skjemaene for kunstløp påskøyter (gruppebokstav C) hadde rød farge. De øvrigegrener hadde: Ski - blå, ishockey - grønn, bobsleigh -gul. Nederst: For- og bakside av utfylt anmeldelses-skjema for offisielle representanter (individuell anmel-delse). — Alle skjemaer var i format A 4 (21 x 29.7).
Above: The Olympic stamps were put into circulationon Oct. 1st, 1951. Their colours were green, red andblue for 15, 30 and 55 øre stamps respectively. Right:Entry form for a competitor appropriately filled in.II shows the type of entry (in this case individualparticipation), B the sports group (speed skating) and4 the event (10 000 metres). The dark field in the topright hand corner and the band across were printed inred. The forms for figure skating (group C) were red aswell. Otherwise forms for skiing were blue, ice hockey—green, bobsleigh—yellow. Below: Front and back ofan entry form for officials (individual).—The size ofall forms was standard A 4 (8¼by 11¾ in.).
�
Ovenfor: Vinterlekenes par-toutkort. Det ble utelukkendesolgt til utlendinger. Til høyre:Ft utvalg av billettene. Neden-for, 1. rekke: Til venstre opp-slått Olympia-pass A, deretterforsiden av Olympia-pass B ogC. 2. rekke: Olympia-pass D,ferdig utfylt — forside, midt-sider og bakside.
Above: All-round-pass for theWinter Games, sold to foreign-ers only. Right: A selection oftickets. Below, upper row: Left:Olympic pass A opened, right:fronts of Olympic passes B andC. Lower row: Olympic passD properly filled in—front,inside and back.
•
Her er gjengitt funksjonækort(9 stk. — helt til vernstre),Olympia-pass for pressefolk ogfotografer (ovenfor), klebeeti-ketter for bagasje (t. v.), jakke-merker (under og helt nederst— naturlig størrelse) og 6 avde 11 dagsprogrammer.
Here are some cards for offi-cials (vertical row of 9 on theleft)—Olympic passes for pressand photographers (above)—stickers for luggage (left)—lapel badges (below and bottomleft, both actual size)—and sixof the daily programmes.
��
Diplom (seiersdiplom), ferdig utfylt. Det ble trykt i 7 farger påspesialkartong i format A 3 (29.7 x 42 cm).
Diploma (victory diploma), filled in and signed. It was printed in7 colours on special paper. Size A3 (11¾ by 16¾ in.).
Vinterlekenes medaljer. Øverst og i midten for- og bakside av seiers-medaljen, nederst minnemedaljen. (Naturlig størrelse.)
Medals of the Winter Games. Top and middle: Victory medal, obverseand reverse. Bottom: Commemorative medal. (Actual sizes.)
Over: Grand Hotel, i hjertet av Oslos sentrum, var hovedkvarteretfor Den internasjonale olympiske komité, og hotellets fasade varpyntet med det olympiske og de deltagende nasjoners flagg. Velkomst-plakaten er synlig på lyktestolpen ved inngangen til hotellet. Den delav Karl Johans gate som strekker seg fra Grand til Slottsbakken var«nasjonenes gate», og her vaiet deltagernasjonenes flagg på begge sider.Under: Aftenstemning ved nedgangen til undergrunnsbanen ved Karl-Johans gate. Den originale «Olympiabuen» er flombelyst.
Above: Grand Hotel, in the heart of Oslo, was the IOC headquar-ters, and the hotel facade displayed the Olympic flag and flags ofall participating nations. The welcoming poster can be seen on thelamp-post by the entrance. That part of the street (Karl Johans gate)which is seen between the Grand and the hill leading up to the RoyalPalace in the background was the "Olympic Street" where flags wereflown on both sides. Below: The "Olympic Arch" at the entrance tothe Underground seen by night.
Publikumsinteressen var — som ventet — kolossal. Særlig ettertraktetvar billettene til hurtigløp på skøyter. Mange hundre mennesker til-brakte natten i kø for salgsdagene — og forkortet tiden på ymse vis.
Public interest was great—as expected. Particularly tickets for thespeed skating contests were very much in demand. Several hundredpeople spent the night in queue—passing the time in various ways.
Oslo Rådhus var i dobbelt forstand et sentralt sted når det gjaldtforberedelsene til og arrangementet av De 6. olympiske vinterleker.Da Oslo Kommune sto som vinterlekenes garant — den påtok seg alleutgifter til arrangementet mot å få alle inntekter — var det naturligat den førte den løpende kontroll med alle økonomiske saker, som— med visse tillempninger — derfor ble lagt an etter kommunaltmønster. Rådhuset er hjertemuskelen i Oslo Kommunes virksomhet.Før og under vinterlekene var det imidlertid ikke bare de bevilgendemyndigheters tilholdssted og Oslos fornemste møte- og festlokale.Bykassa — første etasje ut mot havnen — ble brukt som salgssted forbilletter til vinterlekenes største stevner på to desember-søndager 1951.En stor del av Organisasjonskomiteens møter ble holdt i Ordførerenskonferanserom. — Det var ingen tilfeldighet at Rådhuset ble valgt tilsymbol for vinterlekenes emblem.
The Oslo City Hall was a centre (in more ways than one) with regardto preparations for and organisation of the VI Olympic WinterGames. As the city of Oslo guaranteed the Games—paying all expensesand collecting all revenue—it was only natural that municipal authori-ties controlled all financial matters, which were accordingly run afterthe municipal pattern—with certain modifications. The City Hall isthe very heart of municipal activities and before and during the Gamesit was not only the headquarters of financial authorities and the city'smost prominent locale for meetings and festive gatherings. The cash-ier's office—first floor facing the harbour—was used for sale of ticketsfor the main events of the Games, on two Sundays in December 1951.A number of the meetings of the Organising Committee were heldin the Mayor's conference room.—It was not accidently that the CityHall was the chosen symbol for the emblem of the Games.
Antall anmeldelser — antall deltagerefra hvert land.
I de individuelle øvelser var det adgang tilå anmelde 8 deltagere i hver øvelse, hvorav 4kunne stille til start. Når det gjaldt øvelseneutforrenn, storslalåm og slalåm for damer, fantman imidlertid — i samråd med det internasjo-nale skiforbund — å kunne redusere anmeldel-sene til 6. Nedenstående tabell viser største til-latte antall anmeldte (a) og største tillatte antallstartende (b) fra hvert land i de enkelte grener.
Number of Entries and Competitorsfrom Each Nation.
In individual events 8 competitors might beentered, 4 of whom were allowed to participate.In the events downhill, giant slalom and slalomfor ladies it was decided—after consultationwith the International Ski Federation—to reducethe number of entries to 6. The table belowshows maximum number of entries (a) and maxi-mum number of competitors (b) from each na-tion in each event:
Et komplett sett anmeldelsesskjemaer veideca. 4 kg, men bare i få tilfelle ble det nødvendigå sende ut slike mengder, idet arrangørene påforhånd hadde fått orientering fra de nasjonaleolympiske komiteer om hvilke øvelser de enkelteland ønsket å delta i, og om det sannsynligeantall aktive og ledere som ville bli anmeldt.
Av de utfylte anmeldelsesskjemaer ble ett settlevert til de angjeldende internasjonale idretts-forbunds representanter (som var til stede i Oslo)til gjennomgåelse og godkjenning før loddtrek-ning og oppsetning av startlister.
A complete set of forms weighed some ninepounds, but only in exceptional cases did it be-come necessary to send forms in such quantities,as the various national olympic committees hadalready informed the Organising Committee ofthe events in which they would be competing, andof the expected number of competitors and offi-cials that would likely be entered.
One set of the completed entry forms washanded over to the relevant international sportsfederation (through its representative in Oslo)before the draw and issuing of start lists.
145
AAAAAAAAAAAABBBBCCCDEEF
123456789
1011121234123
12
50 km langrenn . . . . . . . . . . . . . . . . .18 km langrenn . . . . . . . . . . . . . . . . 10 km langrenn for damer . . . . . . . . 4 x 10 km stafett . . . . . . . . . . . . . . . . Kombinert renn . . . . . . . . . . . . . . . Utforrenn for damer . . . . . . . . . . .Utforrenn for herrer . . . . . . . . . . . .Storslalåm for damer . . . . . . . . . . . . Storslalåm for herrer . . . . . . . . . . . .Slalåm for damer . . . . . . . . . . . . . Slalåm for herrer . . . . . . . . . . . . . . Spesielt hopprenn . . . . . . . . . . . . . .Skøyter, 500 m . . . . . . . . . . . . . . . . . Skøyter, 1 500 m . . . . . . . . . . . . . . Skøyter, 5 000 m . . . . . . . . . . . . . Skøyter, 10 000 m . . . . . . . . . . . . . . Skøyter, kunstløp for damer . . . . . .Skøyter, kunstløp for herrer . . . . . . Skøyter, kunstløp for par . . . . . . . . Ishockey: Inntil 17 spillere (1 lag . . )Bobsleigh, 2-manns (a) 3 lag (b) 2 lagBobsleigh, 4-manns (a) 3 lag (b) 2 lagBandy: Inntil 15 spillere (1 lag) . . .
50 km Cross Country . . . . . . . . . . . . 18 km Cross Country . . . . . . . . . . . . 10 km Cross Country, Ladies . . . . . 4 x 10 km Relay Race . . . . . . . . . . . Combined Cross Country/Jumping . . Downhill, Ladies . . . . . . . . . . . . . . . . Downhill, Men . . . . . . . . . . . . . . . . Giant Slalom, Ladies . . . . . . . . . . . . . Giant Slalom, Men . . . . . . . . . . . . . . . Slalom, Ladies . . . . . . . . . . . . . . . . . . Slalom, Men . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Jumping, Special Class . . . . . . . . . . . Speed Skating, 500 metres . . . . . . Speed Skating, 1 500 metres . . . . . . Speed Skating, 5 000 metres . . . . . . Speed Skating, 10 000 metres . . . . . . Figure Skating, Ladies . . . . . . . . . . . . Figure Skating, Men . . . . . . . . . . . . . . Figure Skating, Pairs . . . . . . . . . . . . . .Ice Hockey: Max. 17 players (1 team)Boblet . . . . . . . . . . . . . . . (a) 3 teamsBobsleigh . . . . . . . . . . . . . (a) 3 teamsBandy: Max. 15 players (1 team) . . . .
(a)
8886868686888888884 p.
(b)
444444444444444444
2 p.
(b) 2 teams(b) 2 teams
Nasjonenes deltagelse i de olympiske vinterleker 1924—1952
Participation of Nations in Olympic Winter Games 1924—1952
Argentina . . .Australia . . . .Belgia . . . . . .Bulgaria . . . .Canada . . . .Chile . . . . .Danmark . . .De forente staterEstland . . . .Finnland . . . .Frankrike . . .Hellas . . . . .Island . . . . . .Italia . . . . . .Japan . . . . . .Jugoslavia . . .Korea . . . . .Latvia . . . . . .Libanon . . . .Liechtenstein . .Litauen . . . .Luxembourg . .Mexico . . . .Nederland . . .New Zealand . .Norge . . . . . .Polen . . . . .Portugal . . . .Romania . . . .Spania . . . . .Storbritannia . .Sveits . . . . . .Sverige . . . . .Tsjekkoslovakia .Tyrkia . . . .Tyskland . . .Ungarn . . . .Østerrike . . .
Sum
Chamonix1924
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
16
St. Moritz1928
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
25
Lake Placid1932
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
17
Garmisch-Parten-kirchen
1936
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
28
St. Moritz1948
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
28
Oslo1952
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
30
ArgentinaAustraliaBelgiumBulgariaCanadaChileDenmarkUSAEstoniaFinlandFranceGreeceIcelandItalyJapanJugoslaviaKoreaLatviaLebanonLiechtensteinLithuaniaLuxembourgMexicoNetherlandsNew ZealandNorwayPolandPortugalRomaniaSpainGreat BritainSwitzerlandSwedenCzechoslovakiaTurkeyGermanyHungaryAustria
Total
146
Nasjonenes deltagelse 1952
Participation of Nations 1952
50 km langrenn/Cross Country, 50 km18 km langrenn/Cross Country, 18 km
10 km langrenn, damer/Cross Country, 10 km, Ladies4 x 10 km stafett/Relay Race
Kombinert renn/Combined Cross Country-JumpingUtforrenn, darner/Downhill, Ladies
Utforrenn, herrer/Downhill, MenStorslalåm, damer/Giant Slalom, Ladies
Storslalåm, herrer/Giant Slalom, MenSlalåm, damer/Slalom, Ladies
Slalåm, herrer/Slalom, MenSpesielt hopprenn/Jumping, Special Class
500 m hurtigløp, skøyter/Speed Skating, 500 m1500 m hurtigløp, skøyter/Speed Skating, 1500 m
5000 m hurtigløp, skøyter/Speed Skating, 5000 m10 000 m hurtigløp, skøyter/Speed Skating, 10 000 m
Kunstløp, damer/Figure Skating, LadiesKunstløp, herrer/Figure Skating, Men
Kunstløp, par/Figure Skating, PairsIshockey/Ice Hockey
Bobsleigh, 2-manns/BobletBobsleigh, 4-manns/Bobsleigh
qqqqqqqqqqqqqqqqqqqq qq Bandy
Argentina . . . . Australia . . . .Belgia . . . . . . .Bulgaria . . . . .Canada . . . . . .Chile . . . . . . . .Danmark . . . . .De for. stater . .Finnland . . . . .Frankrike . . . .Hellas . . . . . . .Island . . . . . . .Italia . . . . . . . .Japan . . . . . . .Jugoslavia . . . .Libanon . . . . .Nederland . . . .New ZealandNorge . . . . . . .Polen . . . . . . .Portugal . . . . .Romania . . . . .Spania . . . . . . .Storbritannia . .Sveits . . . . . . .Sverige . . . . . .TsjekkoslovakiaTyskland . . . .Ungarn . . . . .Østerrike . . . .30 nasjoner
( 7)(10)( 7)( 6)(16)( 3)( 1)(20)(16)(15)( 2)( 7)(17)(10)( 5)( 3)( 9)( 5)(21)( 9)( 1)( 7)( 3)(12)(17)(20)( 5)(21)(15)(20)
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
13
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
18
X
X
X
X
X
X
X
X
8
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
13
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
11
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
13
X
X
X
XX
X
X
X
X
X
X
X
X
X
XX
X
X
XX
X
XX
X
X
X
X
X
28
X
X
X
X
X
X
X
X
X
XX
X
X
XX
15
XX
X
XX
X
XX
X
X
X
X
X
XX
XX
X
X
X
X
X
X
X
X
X
26
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
14
X
X
X
XX
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
XX
X
X
X
X
X
X
X
XX
27
X
XX
X
X
XX
X
X
XX
X
X
13
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
14
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
XX
13
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
13
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
12
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
XX
12
X
X
X
XX
X
X
X
X
X
X
11
X
X
X
X
XX
X
XX
9
X
X
X
X
X
X
X
X
X
9
X
X
X
X
X
XX
X
X
9
X
X
X
X
X
XX
X
X
9
X
X
X
3
Argentina . . . . Australia . . . . .Belgium . . . . . Bulgaria . . . . .Canada . . . . . .Chile . . . . . . . Denmark . . . .USA . . . . . . . .Finland . . . . . .France . . . . . . .Greece . . . . . . .Iceland . . . . . .Italy . . . . . . . .Japan . . . . . . . .Jugoslavia . . . Lebanon . . . . .Netherlands . .New Zealand . .Norway . . . . .Poland . . . . . .Portugal . . . . .Romania . . . . .Spain . . . . . . .Great Britain .Switzerland . . .Sweden . . . . . .CzechoslovakiaGermany . . . .Hungary . . . .Austria . . . . . .30 Nations
( 7)(10)( 7)( 6)(16)( 3)( 1)(20)(16)(15)( 2)( 7)(17)(10)( 5)( 3)( 9)( 5)(21)( 9)( 1)( 7)( 3)(12)(17)(20)( 5)(21)(15)(20)
147
Pr. 31. desember 1951 var 32 nasjoner defini-tivt anmeldt. Straks etter trakk en av disse sinanmeldelse tilbake, og enda en nasjon trakk segså sent som i begynnelsen av februar 1952. Talletpå deltagende nasjoner ble dermed 30.
Av deltagere i de 23 øvelser (hvorav 1 opp-visningsøvelse) ankom til Oslo i alt 837. Av dissestilte 732 til start, hvorav 108 damer og 624 her-rer. Av ledere var det tilsammen 459.
By Dec. 31st 1951 thirty-two nations hadsubmitted entries, but one of these formally with-drew its entry soon after this date. Another nationwithdrew as late as February 1952, so that thetotal number of participating nations was thirty.
Of the competitors in 23 events (one of themthe demonstration game) altogether 837 arrivedin Oslo. 732 of them started, 108 ladies and 624men. There were 459 officials and coaches in all.
De olympiske konkurranser er underlagt deinternasjonale idrettsforbunds konkurranseregler.Det er også de internasjonale idrettsforbund somoppnevner dommere, oppmenn og juryer og pekerut folk til enkelte andre funksjoner av bedøm-mende eller kontrollerende art. Det er igjen deland som stiller deltagere i vedkommende kon-kurranser som skal anmelde dommere til de inter-nasjonale idrettsforbund, som så foretar de ende-lige oppnevnelser.
Organisasjonskomiteens oppgave er å se til atdette blir gjort, og gjort i tide.
En dommers reise- og oppholdsutgifter bestri-des av det land som har anmeldt ham. Blir hanoppnevnt direkte av det internasjonale forbunduten å være anmeldt av sitt hjemland, må detinternasjonale idrettsforbund bestride utgifteneeller komme til en ordning med Organisasjons-komiteen, hvis den nasjonale olympiske komiteeni dommerens hjemland ikke har plikt til å stilleham som dommer. Her blir det også spørs-mål om hvor mange dommere et land skal haadgang til eller plikt til å stille. Faste regler finsikke, og oppnevningen av dommere kan voldeproblemer.
Spørsmålet ble tidlig tatt opp med de interna-sjonale idrettsforbund. Til bobsleigh-, ski- ogskøytekonkurransene ble det oppnevnt dommere,juryer og oppmenn uten noen særlig medvirkningfra Organisasjonskomiteens side. For ishockeyvar spørsmålet vanskeligere.
Det internasjonale ishockeyforbund ville ha 14dommere. Turneringen omfattet etter spilleplanen36 kamper, og det var 9 deltagende lag. Et is-hockeylag med trener og leder teller som regelminst 20 mann og representerer en betydelig ut-
Olympic competitions are subject to the tech-nical regulations of the relevant internationalsports federations. These federations furthermoreappoint judges, referees and juries and otherpersons for functions of a judging or controllingnature. Nations competing in each event submitnames of authorized officials to the internationalbody in question, which then makes the appoint-ments.
It is the duty of the Organising Committee tosee to it that this is done in time.
The expenses for travelling and accommodationincurred by each official are paid by the nationwhich has entered his name. If he has been appoin-ted directly by the international federation thisbody will have to pay his expenses or come to anagreement with the Organising Committee if theNational Olympic Committee of this official isnot bound to enter his name. The question of howmany officials each nation is obliged to or per-mitted to enter may also arise. There are no defi-nite rules and the appointment of officials maypresent tricky problems.
This question was taken up at an early datewith the various international federations. Forbobsleigh, skiing and skating competitions theappointment of officials required no special con-tribution from the Organising Committee, whileice hockey was a different matter.
The International Ice Hockey Federation want-ed 14 referees appointed. The tournament schedulecomprised 36 matches and there were 9 compet-ing teams. One ice hockey team complete withcoaches will usually consist of at least 20 personsand represents considerable expense for the Olym-pic Committee of each nation, which consequently
148
Dommere, juryer, oppmenn,tekniske rådgivere
Judges, Referees, Juries andTechnical Consultants
gift for vedkommende lands olympiske komité,som derfor nødig stiller mer enn én dommer. Demest langveisfarende lag, Canada og USA, stilteingen. Bare to norske dommere kunne regne medgodkjennelse. Dertil kom at det var et sterktønske om to dommere fra land som ikke stilteishockeylag.
Etter forhandlinger med Det internasjonaleishockeyforbund og de nasjonale olympiske ko-miteer ble løsningen at Organisasjonskomiteenskulle betale alle utgifter for to dommere og opp-holdsutgiftene i Oslo for ytterligere seks.
De internasjonale idrettsforbund oppnevnteogså hver en komité til å gjennomgå og kon-trollere alle anmeldelser før startlistene ble sattopp.
Det er også de internasjonale idrettsforbundsom utøver kontrollen med at banene, terrenget,løypene og utstyret er i overensstemmelse medforbundenes regler. I dette øyemed utpeker for-bundene én eller — i særlige tilfelle — to såkaltetekniske delegerte eller rådgivere, som må inn-finne seg på stedet en tid før konkurransene i ved-kommende gren begynner. Organisasjonskomi-teen skal betale deres oppholdsutgifter for inntil15 døgn med et bestemt beløp pr. døgn, godkjentpå forhånd av Den internasjonale olympiske ko-mité. Den godkjente godtgjørelse var i Oslokr. 50 pr. døgn, og for hver teknisk delegert be-talte Organisasjonskomiteen fullt ut for 15 døgntil vedkommende internasjonale forbund, hvaenten den delegerte var her kortere eller lengretid.
For bobsleigh og ishockey godkjente Organisa-sjonskomiteen én teknisk rådgiver, for skøyter to(kunstløp og hurtigløp). Særlige forhold, bl. a. atutfor- og storslalåmløypene lå utenfor Oslo-området, gjorde at Organisasjonskomiteen god-tok tre tekniske rådgivere fra det internasjonaleskiforbund, én for hopp, én for langrenn og énfor slalåm, storslalåm og utfor.
De tekniske rådgivere har fullmakt til på vegneav sine forbund å gi den endelige og formellegodkjennelse av anlegg og utstyr. Som regel erjo anlegg og utstyr lagt opp etter de internasjo-nale forbunds bestemmelser, men når det gjelderløypeopplegg og nytt teknisk utstyr, er det hen-siktsmessig med en kvalifisert forhåndsgodkjen-nelse.
For vinterlekene voldte den tekniske kontrollingen vanskeligheter.
seeks to avoid appointing more than one referee.Two participating nations, Canada and the USA,entered no referees. Only two Norwegian refereeswere likely to be authorized by the I. I. H. F.Furthermore there was a demand for two refereesfrom countries which did not take part in theice hockey tournament.
After negotiations with the International IceHockey Federation and the National OlympicCommittees it was agreed that the OrganisingCommittee would pay all expenses for the stayin Oslo for another six referees.
Each international sports federation appointeda committee to check all entries before the draws.
The international sports federations are further-more charged with control of arenas, trails andother venues, installations and equipment beingin accordance with the rules or regulations of thefederation in question. For this purpose thefederations appoint one—in special cases two—person(s) to serve as so-called technical delegatesor consultants, who have to be present on thespot some time before competitions start. TheOrganising Committee has to pay their expensesfor a stay of up to 15 days at a fixed rate perdiem, the rates to be approved beforehand bythe IOC. In Oslo this rate was N. kr. 50 perdiem and the Organising Committee paid for thefull time of 15 days for each special delegateregardless of the time each individual actuallystayed.
One technical consultant each was approvedfor bobsleigh and ice hockey, and two for skating(figure and speed skating). Special considerations,such as the fact that the downhill and giantslalom runs were outside the Oslo area, justifiedthe appointment of three technical consultantsfrom the International Ski Federation, one forjumping, one for cross country races and one forthe downhill and slalom events.
The technical consultants are authorized to givefinal and formal approval of all arenas, installa-tions and equipment on behalf of their respectivefederations. As a rule installations and equipmentare based on the rules and regulations of thefederations, but where the lay-out of runs andtrails and the use of new technical equipment isconcerned, inspection and approval beforehandare sometimes necessary.
Technical control presented no problems inconnection with the Oslo Winter Games.
149
Det ble overalt brukt elektrisk tidtagning, unn-tatt for hurtigløp skøyter, hvor det etter detinternasjonale skøyteforbunds forskrifter skalbrukes manuell tidtagning med stoppekloker ellerkronografer. Tidtagningssystemene ble for hveridrettsgren lagt opp i samråd med de internasjo-nale forbund og Organisasjonskomiteens tekniskekomiteer.
En rekke nye tekniske detaljer og til dels heltnye tidtagningssystemer ble demonstrert og prø-vet under trening og stevner for å finne frem tildet mest hensiktsmessige utstyr for hver konkur-ranse. Først og fremst måtte det gi absolutt nøy-aktige og pålitelige tidmålinger, og dertil skulledet både være robust og lett å betjene.
Alt tidtagningsutstyr, såvel de transportablesom de stasjonære anlegg, ble levert av den sveit-siske urfabrikk Longines, som også stilte 12 tek-nikere til disposisjon under lekene ved siden av3 teknikere og urmakere fra fabrikkens represen-tant i Norge, A. Hausammann, som dessuten sør-get for transportene av mannskap og utstyr.
Som startere og tidtagere fungerte øvde folksom var plukket ut av de tekniske komiteene tildisse ansvarsfulle og krevende verv.
Strømtilførselen til det elektriske utstyr skjeddealltid fra to innbyrdes uavhengige kilder, fra lys-nett og fra batterier, eller fra to uavhengigesett batterier, og alltid gjennom frekvens- ogspenningsregulatorer. Dermed sikret man segmot strømutfall og variasjoner i frekvens ogspenning.
Om tidtagerboder og linjeopplegg, se underIdrettsanleggene.
Utfor, storslalåm og slalåm: Ved start dobbeltstartport, dvs. en horisontalt stående arm frahver side like foran løperen. Når løperen starter,skyver han med kroppen portarmene fremoverog utover, og ved åpning på ca. 30° gir port-armene startimpuls til en kronograf ved innkom-sten og til lydsignal for den manuelle tidtagningsom alltid ble brukt til reserve og kontroll vedsiden av den elektriske tidtagning.
Under vinterlekene fikk den manuelle tidtag-ning ingen betydning, da den elektriske tidmå-ling overalt virket perfekt.
Løpernes innkomst ved mål ble registrert av2 par fotoceller. Når katodestrålen mellom 2
Elextric time-keeping was used everywhere,except for speed skating, where the InternationalSkating Union specifies that manual time-keepingwith stop watches or chronographs is to be used.The system of time-keeping to be employed foreach event, was worked out in collaboration withthe international federations and technical com-mittees of the Organising Committee.
Several new details of a technical nature, andin some cases entirely new time-recording systems,were demonstrated and tested during trainingand competitions beforehand to decide the mostsuitable equipment for each event. Primarily ithad to give accurate and reliable results and at thesame time be durable and easy to use and main-tain.
All time-keeping equipment, portable as wellas stationary, was delivered from the Swiss watch-makers Longines, who also put 12 technicians atthe disposal of the Winter Games' organisers inaddition to 3 technicians and watchmakers fromtheir local representative A. Hausammann whofurthermore looked after transportation of per-sonnel and equipment.
The starters and timekeepers were trainedofficials, handpicked by the technical committeesfor these exacting and demanding tasks.
Electric power for the apparatus was alwayssupplied from two sources, the main circuit andbatteries, or two independent sets of batteries,always through frequency and voltage regulators.Thus voltage drops and variations were pre-vented.
Timekeepers booths and circuits—see Arenas.Downhill, giant slalom and slalom: At the
starting point there were double starting gates,i. e. a horizontal arm from each side in frontof the skier. When starting, his (her) body wouldpush these gate arms forward and outwards, andwhen opened at a 30° angle they would providethe starting impulse for the chronograph at thefinish and for a sound signal for the auxilliarymanual timekeeping.
Manual timekeeping never became necessaryduring the Games as the electrical systems workedperfectly everywhere and at all times.
Two pairs of photo-electric cells registeredskiers crossing the finish line. When the cathode
150
Tidtagning Time keeping
fotoceller brytes, gis det stopp-impuls til denkronograf som er koblet inn. Det ble brukt foto-celler med så vidt bred lysstråle at den ikkekunne brytes av en skistav. Løperen måtte pas-sere lysstrålen, dvs. mållinjen, med benet for atinnkomsten skulle bli registrert.
Ved innkomsten var det en serie dobbeltkrono-grafer som ble koblet inn etter hverandre, slikat det til enhver tid kunne være flere løpereunder veis, med ett ur for hver løper. Inndelingpå 1/10 sekund.
Det var lagt opp kabel mellom start og målfor selve det elektriske tidmålingsutstyr og fortelefonlinjer.
Både på Norefjell og i Rødkleiva var det sattopp store synkron-stoppeur med 150 cm diameterpå tallskiven. Disse ur var synkronisert med tid-tagningskronografene og satt opp på passendesteder for å holde publikum orientert om den tidhver løper brukte. Publikumsurene viste kunminutter og sekunder.
Langrenn: Tiden måles bare i hele sekunder.Løperne starter på fast tid med ett minutts mel-lomrom. Ved starten var det en stor kontakt-kronograf, som gir et kort, men kraftig lyd-signal hvert hele minutt, og starteren slipperda løperen av gårde. Både starteren og løperenkunne følge med på et stort synkron-stoppeurved starten.
Ved innkomsten var det 2 par elektriske foto-celler som ga stopp-impuls til en av flere serie-koblede dobbeltkronografer. Når tiden for enløper var avlest, notert og kontrollert, ble krono-grafens stoppeur koblet inn igjen, klar til i sintur å registrere ny innkomst.
Ved siden av den elektriske tidtagning var det— som påbudt — vanlig manuell tidtagning medkronometre.
Hurtigløp, skøyter: Etter det internasjonaleskøyteforbunds regler kunne elektrisk tidtagningikke brukes, og det ble derfor bare brukt ma-nuell tidtagning på vanlig måte med dobbelt-kronografer med inndeling på tiendedels sek-under.
Bisletts store publikumsur ble som vanlig bruktunder hurtigløpene.
Bobsleigh: Ved starten bruktes trådsystemet,dvs. en tråd er spent over banen ved startstrekenog kuttes over når bob'en starter. På den enesiden er tråden festet i en fjær som da slår tilbakeog gir startimpuls ad elektrisk vei.
ray between two cells was broken, an impulsewas given to stop the chronograph connected tothem. The rays were too wide to be broken bya ski pole, so that a skier had to pass the finishline with his feet to register his time.
At the finish there was a series of doublechronographs which became connected in turn,to permit several skiers being "en route" at anytime, each competitor being timed by his specialclock. The dials were graduated in tenths ofseconds.
A cable was laid between the start and finishfor the electrical time-keeping equipment and fortelephone wires.
Both at Norefjell and at Rødkleiva large syn-chronized stop-clocks were set up, their dials mea-suring 5 feet across. These clocks were synchroniz-ed with the timekeeping chronographs and servedto give the spectators the approximate time ofeach skier. The clocks were graduated in minutesand seconds.
Cross-country races: Times are recorded inseconds only, and skiers start one minute aparton the whole minute. At the start a large contactchronograph emitted a short, loud signal everyminute, which served as the starting signal. Boththe starter and the skier about to start were ableto observe the exact time on a large synchronizedwatch dial at the start.
At the finish line two pairs of photo-electriccells provided the stopping impulse for one ofseveral double chronographs. When the time forone skier arriving at the finish had been noted,registered and controlled, the stop watch of thechronograph was re-connected, ready to registerthe next arrival.
At these races as well, there was manual time-keeping in addition to the electrical system.
Speed skating: According to the rules of theInternational Skating Union electrical time-keep-ing was not permitted. Consequently manualoperation only was employed, using double chro-nographs graduated in tenths of seconds.
The large synchronized repeater dial at Bislettwas used to keep spectators informed, as usual.
Bobsleigh: At the start use was made of a thintape streched across the track at the starting line.This was cut when the bobs started. The tapewas connected to a spring on the one side, andwhen this spring was relasted, it provided theelectrical starting impulse.
151
Ved innkomsten var det dobbelt sett fotocellersom ga stopp-impuls.
Tidmålingen foregikk med det såkalte «Longi-nes Chronocamera», et apparat som registrereranvendt tid med 1/100 sekunds nøyaktighet, på-fører start- og innkomstnummer og på 4 sekun-der leverer en ferdig fremkalt filmstrimmel, hvortallene lett kan avleses. Filmstrimlene ble opp-bevart i en egen konvolutt for hvert lag og forhver kjøring. Originalfilmen blir i apparatet ogkan senere fremkalles til kontroll.
Ved siden av den elektriske tidtagning var detvanlig manuell tidtagning med stoppeur med1/100-sekund-inndeling, og likeså for den uoffi-sielle mellomtidmåling midtveis.
Det var 2 telefonlinjer mellom starter og tid-tagere ved mål, og fra begge disse steder til midt-veiskontrollen og til herold og rennleder likenedenfor start.
Etter hver kjøring ble kronokameraet og alleur stilt tilbake på null, klar til neste kjøring, dadet av sikkerhetshensyn aldri er mer enn én bob-sleigh i fart.
Ishockey: Både på Jordal Amfi og på Dæhlen-enga ble det montert store, stasjonære uranlegg,spesialkonstruert for ishockey. På de tre øvrigeishockeybaner ble det brukt transportable ur-anlegg.
Ishockeyuret på Jordal Amfi (se bildet avscenehuset på Jordal Amfi) er montert på enstor, tilnærmet rektangulær tavle under scene-taket og drives elektrisk. Midt på tavlen erden store urskiven, med inndeling for minutt-viseren fra 0 til 20 og for den lengre sekund-viser fra 0 til 60. Dette ur viser den effektivespilletid.
På hver side av den store urskiven er det plassfor de spillende lags navn og en ramme hvor mål-antall for hvert lag settes inn. Nedenfor disserammene er det på hver side en klokke med inn-deling fra 0 til 6 minutter og med minutt- ogsekundviser, de såkalte utvisningsur.
Alle disse 3 ur dreier bare så lenge spillet er igang og startes og stoppes fra et kontrollbord vedmidten av den ene langsiden.
Utenom dette spesielle ur-anlegg for ishockeyer det et vanlig stort tidsur for publikum.
Ur-anlegget på Dæhlenenga har samme systemsom anlegget på Jordal Amfi.
At the finish double sets of photoelectric cellsgave the stop impulses.
Times were measured by means of the so-called"Longines Chronocamera", an instrument whichregisters elapsed time to the 1/100th of a second,indicating it along with the start and finishnumber on a film strip, within four seconds. Thesestrips, where all figures could easily be read, werekept in envelopes, separately for each team andheat. The original film is retained in the cameraand may later be developed for control purposes.
In addition to this system there was the usualmanual time-keeping, using stop watches witha 1/100 sec. graduation, both at the finish andat the unofficial mid-way control.
There were two telephone lines between thestart and the time-keeping team at the finish, andfrom both these places to the mid-way controlpoint and to the head official and the announcerjust below the starting point.
After each run the chrono-camera and allwatches were re-set at zero, ready for the next,as there is never more than one bobsleigh runningat the time, for safety reasons.
Ice Hockey: Both at Jordal Amfi and atDæhlenenga large, stationary clocks were set up,specially constructed for ice hockey use. Portableclocks were used at the other three ice hockeyarenas.
The ice hockey clock at Jordal is mounted ona large, roughly rectangular board beneath thestage roof and is driven electrically. (See photoJordal Amfi.) In the middle there is a big watchdial, with graduation for the minute hand from 0to 20 and for the longer second hand from 0 to 60.This clock indicates actual, elapsed playing time.
On each side of this dial are boards for postingthe names of the teams playing and a frame forthe number of goals scored by each. Beneath theseframes two clocks, graduated from 0 to 6 minutes,each with minute and second hands, indicate timeelapsed for penalties.
All three clocks were stopped whenever gameswere interrupted and could be started and stoppedfrom a control panel beside the rink.
Apart from the special ice hockey clocks thereis at Jordal Amfi an ordinary clock for the public.
The Dæhlenenga equipment is based on thesame system as the one at Jordal Amfi.
152
Utformingen av medaljer og diplomer ble inn-gående drøftet i Organisasjonskomiteen, som fantdet unødvendig å utlyse noen offentlig konkur-ranse, fordi hovedmønstrene på forhånd var gitt.Man ga i stedet vinneren av plakatkonkurranseni oppdrag å utforme medaljenes baksider ogdiplomet.
Seiersmedaljene. Som premier brukes i olym-piske konkurranser kun medaljer og diplomer.Medaljer utdeles som 1., 2. og 3. premie, hen-holdsvis gull-, sølv- og bronsemedalje. Gull-medaljen er en forgylt eller gullbelagt sølv-medalje. Størrelse og preg er det samme på alletre medaljer.
I lagkonkurranser får alle deltagere (f. eks. iishockey inntil 17 mann) på det seirende lag gull-medalje, alle deltagere på lag nr. 2 på resultat-listen sølvmedalje og alle på lag nr. 3 bronse-medalje.
Forsiden ble preget etter mønster tegnet av dengreske kunstner V. Falireus og godkjent av Deninternasjonale olympiske komité. Baksiden barteksten «De VI Olympiske Vinterleker Oslo1952» med silhuetten av Oslo Rådhus over ogomgitt av 3 stiliserte snøkrystaller.
Diameteren var 70 mm og vekten ca. 140 g.Medaljene ble levert i etuier med de olympiske
ringer preget i gull på lokket.Etter konkurransenes antall og medregnet mak-
simale antall ishockeyspillere (17 mann) skullebehovet være 46 av hver medalje. Det ble lagetnoen sett ekstra med tanke på at to eller fleredeltagere eller lag eventuelt kunne plasere seglikt i kampen om medaljene. Dette inntraff barei hurtigløp skøyter 500 m, hvor det ble utdelt tobronsemedaljer. I ishockey stilte Canada 16mann, USA 15 og Sverige 17.
I alt ble det utdelt 45 gullmedaljer, 44 sølv-medaljer og 47 bronsemedaljer.
Minnemedaljer. Alle deltagere i olympiskeleker skal ha en erindringsmedalje. Det er vanligat også ledere, dommere, oppmenn og andre somhar med konkurransene og arrangementet å gjøre,får erindringsmedaljen. Dette ble også gjort vedvinterlekene i Oslo.
Oslo-lekenes minnemedalje ble preget i enspesiell kobberlegering med lekenes emblem på
The designing of medals and diplomas was thesubject of extensive discussion in the OrganisingCommittee. It was found unnecessary to arrangea public contest as the patterns in the main werealready decided. Instead the winner of the postercontest was requested to design the diplomas andthe reverse of the medals.
Victory Medals. Olympic prizes consist ofmedals and diplomas only. First, second and thirdprizes are gold, silver and bronze medals respec-tively. The "gold" medal is made of gilt silver.All medals are of the same size and design.
In team competitions, all members (up to 17members of ice hockey teams) of the winningteam receive gold medals, all members of theno. 2 team silver medals, and all of team no. 3bronze medals.
The obverse side of the medals was based ona design by the Greek artist V. Falireus and ap-proved by the IOC. The reverse carried the words"VI Olympic Winter Games Oslo 1952" (inNorwegian) and a silhouette of the Oslo CityHall with three snow crystals above and on bothsides of it.
The diameter of the medals was 2¾ inches andeach weighed about 5 ounces.
Based on the number of competitions and themaximum possible number of team members, thetotal number of medals required would be 46 ofeach kind. A few extra sets were made to safe-guard the eventuality of two or more competitorsor teams sharing one of the three first places.This occurred only once, in the 500 metres speedskating where two bronze medals were distri-buted. The number of members of the three firstice hockey teams were: Canada: 16, UnitedStates: 15 and Sweden: 17.
Altogether 45 gold medals, 44 silver medalsand 47 bronze medals were distributed.
Commemorative Medals. All participators inOlympic Games receive commemorative medals.Usually officials, judges, referees and others whotake part in the organisation of the competitionsreceive this medal as well. This was also done inthe Oslo Winter Games.
The Winter Games medal was made of a specialcopper alloy and the design consisted of the
153
Medaljer og diplomer Medals and Diplomas
forsiden og med det olympiske motto «Citius —Altius — Fortius» på baksiden. Diameteren var55 mm og vekten 65 gram.
Minnemedaljene ble laget i et antall av 2000og levert i et fløyelsforet etui med de olympiskeringer i gullpreg på lokket.
Ca. 1900 personer fikk minnemedaljen.
Seiersdiplomer. Alle som får gull-, sølv- ellerbronsemedalje skal også ha et diplom. Det sammegjelder dem som plaserer seg på 4., 5. og 6. plassi individuelle konkurranser, men ikke i lagkon-kurranser.
Organisasjonskomiteen drøftet saken nøye,ga direktiver for utformingen og fikk seg fore-lagt en rekke utkast som ble bearbeidet videretil den endelige form.
Det sentrale motiv er de 5 sammenhengendeolympiske ringer i farger med teksten «De VIOlympiske Vinterleker Oslo 1952» over. Øverststår minnemedaljens bakside med det olympiskemotto, nederst vinterlekenes emblem i blindpreg.Seiersdiplomet er underskrevet av Den interna-sjonale olympiske komités president og vinter-lekenes president. Se for øvrig illustrasjon.
Diplomet ble trykt i 7 farger på spesialkartongi størrelse 29.7 x 42 cm (format A 3) og i et opp-lag på 400 stk.
Det ble i alt utferdiget 273 seiersdiplomer.Minnediplom. Organisasjonskomiteen besluttet
å utdele diplom til alle deltagere og ledere, allesom hadde olympisk status som «officials», kom-mitémedlemmer og andre som hadde ydet spesi-elle tjenester i forbindelse med arrangementet avvinterlekene. Navnelister ble fremlagt for Orga-nisasjonskomiteen til gjennomgåelse og godkjen-ning.
Minnediplomenes oppsetning og utstyr varnøyaktig som seiersdiplomene. De var underskre-vet av vinterlekenes president og generalsekretær.Det var imidlertid uttrykkelig bestemt at minne-diplomene skulle påføres en tekst som atskilte demtydelig fra seiersdiplomene, oftest på den måte atvedkommendes funksjon i forbindelse med vin-terlekene ble tilføyet navnet.
Utskrivingen av diplomene foregikk ettervinterlekene. Det var et omfattende arbeid somkrevde stor nøyaktighet.
Det ble utstedt nærmere 1700 minnediplomer.De som fikk seiersdiplomer, fikk ikke minne-diplomer.
emblem of the Games on the obverse and theOlympic motto: "Citius—Altius—Fortius" onthe reverse. Its diameter was 21/8 inches and itweighed almost 2½ ounces.
Some 1900 commemorative medals were dis-tributed.
Victory Diplomas. All winners of medals areto receive a diploma as well. This also applies tothose placing 4th, 5th and 6th in individual com-petitions.
The design was discussed thoroughly in theOrganising Committee which gave directions forthe design, and had several suggestions submittedbefore the final approval was given.
The central motif consists of the five interlacedOlympic rings in colours with the words "VIOlympic Winter Games Oslo 1952" above (inNorwegian). On top of the diploma is the reverseof the commemorative medal with the Olympicmotto—at the bottom the emblem of the Gamesis embossed. The victory diplomas were signedby the President of the IOC and the Presidentof the Winter Games. (See ill.)
The diplomas were printed in seven colours ona special cardboard 11¾ by 16½ inches (standardsize A 3) in a number of 400. Altogether 273 weresigned and distributed.
Commemorative Diploma. The OrganisingCommittee decided to distribute diplomas to allcompetitors, coaches and officials with Olympicstatus, members of committees and others whohad rendered special services in connection withthe organisation of the Games. Names were sub-mitted for checking and approval by the Organ-ising Committee.
The design of these diplomas was exactly likethat of the victory diplomas, and they were signedby the President and the Secretary General of theGames. As it was specifically laid down that theywere to differ notably from the victory diplomas,this was obtained by adding a text, usually speci-fying the function or responsibility undertakenby the recipient in connection with the Games.
Texting, signing and distributing the comme-morative diplomas took place after the Games.It was an extensive job requiring considerablework and demanding great attention to details.
Some 1700 of these diplomas were issued. Thosewho had received victory diplomas got no com-memorative diplomas.
154
Ved olympiske leker er det vanlig at deltagereog ledere, æresgjester og alle som har funksjonerunder arrangementet utstyres med et jakke-merke. For å tilkjennegi vedkommendes stillingeller funksjon har det vært vanlig å lage merkenei forskjellige farger og størrelser, ofte også for-synt med rosetter og bånd i forskjellige farger.En slik inndeling forutsetter at man kjenner tilhva farger, størrelser og bånd skal bety, hvismerkene skal tjene til å identifisere vedkommen-des stilling eller funksjon.
Organisasjonskomiteen fant det mer hensikts-messig å tilkjennegi dette med innskrifter på mer-ket og la merket være det samme i farger og stør-relse for alle.
Jakkemerket alene medførte ingen rettigheterfor innehaveren. Det var først og fremst et iden-tifikasjonstegn, men det skulle vises sammen medolympiapasset ved inngangen til stevnene og tilinnkvarteringsstedene. Derved sikret man seg ien viss utstrekning mot misbruk av eventueltbortkomne kort og mot utlån og overdragelse.
Hovedregelen var imidlertid at kun de somfikk olympiapass, skulle få jakkemerke. Utenomdisse var det kun en del av de faste funksjonærer,og da som regel de som hadde kontakt med gjesterog publikum, som hadde rett til å bære merket.
Jakkemerkets motiv var vinterlekenes emblem.Merket var 30 mm i diameter, utført dels i sølvog dels i sølvlegering med ilagt emalje i farger.(Se illustrasjon.) Til inskripsjon var det på 10av de 11 merkene et buet felt i underkant, et«skjegg», mens det 11. merke var nøytralt, uten«skjegg» og inskripsjon. Inskripsjonene var pånorsk.
At all Olympic Games it is customary thatcompetitors, officials, honorary guests and othershaving official functions wear a special badge ontheir lapels. To distinguish between the variousfunctions these badges have usually been made indifferent colours and sizes, often with bows orribbons in different colours. Such distinction ispractical only when it is known what the variouscolours, sizes and ribbons mean, if the badges areto serve the purpose of identifying the functionsof the individual bearers.
The Organising Committee considered it morepractical to provide the badges with appropriateinscriptions, while the size and colour of thebadge remained the same for all.
The badge in itself entitled the bearer to nofavours or privileges. It served as a means ofidentification, but had to be shown together withthe Olympic passes at the entrances to arenas orbilleting areas. Thus illegal use of lost cards orloans etc. was to some extent prevented.
The general rule was that only those possessingOlympic passes were issued badges. Apart fromthese only a few of the permanent officials etc.,usually those who were in contact with the offi-cial guests and the public, were permitted to wearthe badge.
The motif of the badge was the emblem of theGames. It was about 11/8 inches across, made ofsilver and silver alloy with inlaid enamel incolour. (See ill.) On 10 of the 11 different badgesthere was a "beard"—a curved section under-neath—for different inscriptions, while the 11thwas neutral, without "beard" or inscription. Theidentifying inscriptions were in Norwegian.
155
Inscription
C. I. O.ORG. KOM.
N. O. K.
INT. FED.
ATTACHÉ
Category
All members of the IOC.All members of the Organising Com-mittee and the Secretary General.The President and the Secretary Ge-neral of each National OlympicCommittee.The President and Secretary Generalof each International Federation.The Attaché of each National Olym-pic Committee.
Inskripsjon
C. I. O.
ORG. KOM.
N. O. K.
INT. FED.
ATTACHE
Gruppe
Alle medlemmer av Den internasjo-nale olympiske komité.Alle medlemmer av Organisasjons-komiteen og generalsekretæren.Presidenten og generalsekretæren ihver nasjonal olympisk komité.Presidenten og generalsekretæren ihvert internasjonalt idrettsforbund.Attachéene for de nasjonale olym-piske komiteer.
Jakkemerker Badges
Inskripsjon
OFFICIAL
DELTAGER
PRESSE
RADIO
FILM
(INGEN)
Gruppe
Representanter for de nasjonaleolympiske komiteer, jurymedlemmer,formennene i Organisasjonskomiteensunderkomiteer, de offisielle repre-sentanter for de deltagende nasjonerssæridrettsforbund.Alle deltagere.Pressefolk med olympisk status (in-klusive pressefotografer).Kringkastingsfolk med olympisk sta-tus.Filmfotografer med assistenter (ikkepressefotografer).Alle andre med olympia-pass.
Inscription
OFFICIAL
DELTAGER
PRESSE
RADIO
FILM
(NONE)
Category
Representatives of the NationalOlympic Committees, members of theJuries, the chairmen of the organis-ing subcommittees, the official dele-gates of the national association ofeach sport in which a country wasrepresented.All competitorsPress representatives (including pressphotographers).Radio representatives.
Camera operators and film staff (notpress photographers).For all others entitled to Olympicidentity cards.
Det påligger Organisasjonskomiteen å sørge forat utgiftene til reise og opphold for deltagere ogledere blir så rimelige som mulig.
Reisernoderasjon. Båt og fly ankommer fra ut-landet direkte til Oslo, og reisestrekningen overnorsk territorium er da ubetydelig i forhold tilreisestrekningen utenfor norsk område, så Orga-nisasjonskomiteen fant ingen grunn til å ta oppforhandlinger om reisemoderasjon med alle detransportselskaper som da ville komme på tale.Her regnet man med at de nasjonale olympiskekomiteer lettere kunne oppnå gunstige transport-ordninger ved direkte forhandlinger på grunnlagav konkrete reiseplaner.
For jernbanereise mellom norsk grense og Oslofrem og tilbake kunne det derimot være av be-tydning å få utvirket reisemoderasjon for delta-gere og ledere, og Norges Statsbaner gikk med påå utstede reisemoderasjonsbevis som ga rett til25 pst. reduksjon i billettprisen på norsk strek-ning.
De nasjonale olympiske komiteer fikk beskjedom at de kunne rekvirere det antall reisemodera-sjonsbevis som de regnet med å få bruk for. Detvar overveiende européiske, og da særlig nord-européiske land som dro nytte av reisemodera-sjonsbevisene, men også en del deltagere og lederefra oversjøiske land fikk nytte av moderasjons-bevisene ved reiser til treningssteder utenfor Oslofør lekene.
The Organising Committee must see to it thattravelling and living expenses for competitorsand coaches are kept as low as possible.
Reduced Travel Expenses. Ships and airplanesarrived in Oslo direct from abroad, and thedistance travelled across Norwegian territory isnegligible compared to the distances outside thisterritory. Therefore the Organising Committeefound it impractical to take up negotiations fordeductions with all the various transportationservices in question. It was felt that the NationalOlympic Committees would be able to obtainmore favourable conditions through direct negoti-ations based on definite itineraries.
As far as rail travel between Norwegian borderstations and Oslo was concerned, a general reduc-tion of fares would be of some importance, andthe Norwegian State Railways agreed to issuetravel certificates which entitled the bearers toa 25 percent reduction of fares on the Norwegianside of the border. These certificates were issuedto competitors, coaches and officials.
All National Olympic Committees were in-formed that they might request as many suchcertificates as they expected to need. Europeanteams, especially from northern Europe, foundthe certificates particularly useful, but they wereemployed by some competitors and officials fromoverseas countries as well, when travelling totraining centres outside of Oslo before the Games.
156
Travel ServiceReiselettelser
Reisemoderasjonsbevisene var gyldige i tiden1. januar—20. mars 1952.
Toll-lettelser. Vanlig reisebagasje og sports-utstyr til personlig bruk under opphold i Norgepålegges ingen avgifter ved innførselen. Mendet var å vente at mange deltagerkontingenterdessuten ville bringe med utstyr, mat og drikkelangt utover de mengder som ellers passerertollfritt.
For å unngå vanskeligheter i slike tilfellegjorde Organisasjonskomiteen henvendelse tilFinans- og tolldepartementet, som ga instrukstil tollstasjonene om at reisegods og forsendelsertil de olympiske deltagere og ledere skulle be-handles på gunstigste måte når de var forsyntmed de offisielle merkelapper.
I noen få tilfelle var det nødvendig å notereenkelte ting og kontrollere at de ble gjenutførtfra Norge, men ikke i noe tilfelle ble det opp-krevd tollavgift.
Merkelapper. For å sikre deltagere og ledererask og lettvint tollbehandling ble det på for-hånd sendt spesielle merkelapper til de nasjo-nale olympiske komiteer, en type til å klebe påforsendelsen og en type med hull og båndfeste.
Etikettene og merkelappene hadde påtryktadresse og forskjellig farge for hvert av de 3 inn-kvarteringssteder, dertil plass for utfylling avnavn og hjemland.
Ved troppenes ankomst til Oslo var det såle-des enkelt for Organisasjonskomiteens transport-folk å sortere bagasje og annet gods etter fargenpå merkelappene og få sendt det til riktig sted.Det samme gjaldt vanlige forsendelser til delta-gerne.
Karakteristisk nok ble det ikke rapportert noetilfelle av at merket gods var kommet bort.
Spedisjon. Et større spedisjonsfirma i Oslo bleengasjert av Organisasjonskomiteen til å ordnemed klarering og transport av gods og forsen-delser til alle lands deltagere og ledere. Denasjonale olympiske komiteer fikk god tid iforveien beskjed om å adressere alle forsendel-ser til vedkommende speditør og dertil henvis-ning til samarbeidende speditører i vedkom-mende land.
Ved troppenes ankomst til Oslo møtte alltidspeditørens transportfolk opp på jernbanestasjo-nen, ved kaien eller på flyplassen og tok hånd ombagasje og reisegods, som straks ble kjørt til ved-kommende innkvarteringssted.
Travel reduction certificates were valid fromJanuary 1st until March 20th 1952.
Customs Facilities. Ordinary travelling luggageand sports equipment for personal use during astay in Norway are not subject to customs dutieswhen entering Norway. But it was to be expectedthat many teams would bring equipment, foodand beverages in quantities far exceeding thequotas ordinarily admitted without charge.
To avoid difficulties arising in such instancesthe Organising Committee applied to the Ministryof Customs and Finance which issued instructionsto customs officials that all luggage and pro-perty sent to Olympic competitors and officialswere to be treated as leniently as possible whenmarked with official labels.
In a few cases it became necessary to make noteof some items to check that these were re-export-ed, but in no case was customs duty charged.
Labels. To ensure quick and easy customs in-spection for competitors and officials, speciallabels were issued to the National Olympic Com-mittees in advance. These were of two kinds,one to be stuck on to the piece of luggage, andone with holes and strings for tying on.
Each label had the address of one of the threebilleting areas printed on it, and there was adifferent colour for each of these areas. Therewas further room for name and home address.
When teams arrived in Oslo it was thereforeeasy for the transportation service representativesof the Organising Committee to sort the luggageand other goods according to the colour of thelabels, and have it sent to the correct destination.The same applied to parcels later arriving for theguests.
No case was reported of missing items whichhad been duly and properly labelled.
Forwarding Agents. A forwarding agent firmin Oslo was engaged by the Organising Commit-tee to take care of clearing and transportationof all goods and deliveries to the various teams.The National Olympic Committees were in-formed well in advance that all goods were to besent to this agent and were notified of his contactsin the country in question.
When teams arrived in Oslo, representatives ofthis agent were on hand at the railway station,the pier or the airport to take care of the luggageand hand baggage, which were at once deliveredto their billeting area.
157
Allerede først i januar 1952 begynte deltagereå innfinne seg, enkeltvis og i mindre grupper, forå akklimatisere seg og drive trening. Organisa-sjonskomiteen og de norske særforbund var dagjerne behjelpelig med å anvise gode trenings-steder.
Innkvarteringsstedene sto klare fra 1. februar,og da begynte deltagerne å komme i stadig størrepuljer. Selve hovedtroppen med de øverste lederekom i løpet av de siste 8—10 dager før vinter-lekene tok til.
Mottagelseskomiteen hadde til oppgave påvegne av Organisasjonskomiteen å ta imot alledeltagere og ledere ved ankomsten til Oslo ogsørge for at de kom vel frem til sine respektiveinnkvarteringssteder.
Meldingene fra de nasjonale olympiske komi-teer om ankomsttiden og antall personer gikk tilinnkvarteringskontoret, som varslet mottagelses-komiteen, vedkommende lands attaché, leirsjefenpå vedkommende innkvarteringssted, transport-kontoret og speditøren.
Et av mottagelseskomiteens medlemmer møtteså opp på ankomststedet sammen med vedkom-mende attaché. Transportkontoret sørget forbusser og biler til persontransporten, og spedi-tøren stilte mannskap og lastebiler til å brin-ge troppenes bagasje frem til innkvarterings-stedet.
Ved ankomsten til innkvarteringsstedet var deten kort seremoni ved heisingen av vedkommendelands flagg.
Så snart hver nasjons hovedleder var ankom-met, ble han og et par andre ledere, og somregel to av de aktive deltagere, kjørt til OsloRådhus for å bli ønsket velkommen av byensordfører.
As early as the beginning of January 1952participants started to arrive in Oslo, singly or insmall groups, to become acclimatized and to starttraining on the spot. The Organising Committeeand Norwegian Sports Associations assisted infinding and suggesting suitable training grounds.
The billeting areas were available from Feb-ruary 1st when participants began to arrive inlarger contingents. The main teams and officialsin charge arrived during the last 8-10 days beforethe Games started.
The reception committee was responsible forthe reception of all competitors and officials onarrival in Oslo, on behalf of the Organising Com-mittee, and for their safe arrival at their placeof accommodation.
Notifications from the National OlympicCommittees regarding time of arrival and numberof persons arriving were forwarded to the bil-leting office, which in turn notified the receptioncommittee, the attaché of the country in question,the commandant of the billeting area, the trans-portation office and the forwarding agent.
One member of the reception committee wouldthen be at the place of arrival together with theattaché. The transportation office looked afterbus and car transportation, while the agent pro-vided trucks and personnel to bring the luggageto the billeting area.
On arrival at the billeting area there was ashort ceremony in connection with the raisingof the flag of the arriving team.
As soon as the "chef de mission" of each teamhad arrived, he was taken to the City Hall, alongwith a couple of the other officials and usuallytwo of the competitors, to be received and wel-comed by the Mayor of Oslo.
Helsekomiteen ble oppnevnt i november 1949og besto av 6 leger, alle med spesielle forutsetnin-ger for å forestå helsetjenesten i forbindelse medvinterlekene. Arbeidet omfattet hygienisk ogmedisinsk kontroll og organisering av første-
The health committee was appointed in No-vember, 1949, and consisted of 6 doctors, all pos-sessing special qualifications for the supervision ofhealth and medical services in connection withthe Winter Games. Their work would entail hygi-
158
Medical ServicesHelsetjenesten
Mottagelse ved ankomstentil Oslo
Reception on Arrivalin Oslo
hjelpstjenesten under trening og konkurranserså vel for deltagerne som for publikum.
Komiteen oppnevnte 3 spesialutvalg for deenkelte arbeidsoppgaver, nemlig 1. lege- og sani-tetstjenesten, 2. medisinske undersøkelser og3. hygienisk kontroll. Videre oppnevnte komiteenen ansvarshavende lege for hver idrettsgren, i en-kelte tilfelle med én eller flere assisterende leger,oftest spesialister. Likeledes oppnevnte komi-teen leger til å gjøre tjeneste ved innkvarterings-stedene og Hotell Viking, ved de medisinskekontrollundersøkelsene av deltagerne og til dethygieniske kontrollarbeid.
I likhet med medlemmene av alle komiteer ogutvalg anså legene sin innsats som en æressak, ogalt legearbeid ble ydet uten vederlag.
Sanitetsmannskapene ble rekruttert gjennomOslo og Omegns Hjelpekorps. Dette er en felles-organisasjon av flere hjelpeorganisasjoner, hvoravfølgende stilte et betydelig antall mannskaper ogmateriell til disposisjon: Røde Kors Hjelpekorps,Norsk Folkehjelps Sanitet, Norsk Trekkhund-klubb, Norsk Hundekjørerklubb og Norsk Folke-hjelps Trekkhundklubb. Hjelpekorpsene etab-lerte et eget sekretariat som formidlet og fordeltemannskaper og materiell.
Hjelpekorpsenes samlede utgifter til sanitets-tjenesten ved vinterlekene kom på vel kr. 15 000,som ble godtgjort av Organisasjonskomiteen.
Det gjaldt å få etablert et absolutt betryggendeog effektivt apparat uten å overdimensjonereoppgavene. Helsekomiteen fant det mest betryg-gende og også mest hensiktsmessig — så vidt mu-lig — å basere helsetjenesten på de vanlige, alle-rede bestående institusjoner. Bare på Norefjellfant den det nødvendig å etablere en egen syke-husstasjon.
Når det gjaldt førstehjelpstjenesten under tre-ning og konkurranser, hadde komiteen rike erfa-ringer fra tidligere stevner å bygge på.
Det ble etablert et sentralt formidlingskontorfor all lege- og sanitetstjeneste ved Oslo kommu-nale legevakt, som hadde forsterket sin legestabog også var hovedstasjon for behandling av ska-der.
Sykehusinnleggelser ble ordnet dels gjennomOslo kommunale legevakt, dels direkte til Ulle-vål sykehus II. avdeling, som var innstilt på spe-sielt å ta imot deltagere som hadde pådratt segskader eller sykdommer under vinterlekene. Detble i alt innlagt 6 personer i Ullevål II. avdeling.
enic and medical control, and organisation of thefirst-aid service for competitors during trainingand competitions, as well as for the general public.
The committee in turn appointed three specialsub-committees for the various tasks, viz.: 1. Me-dical and First-Aid Service, 2. Health Controland 3. Hygienic Control. Furthermore it appoint-ed one doctor reponsible for each type of sport,in some cases with two or more assistants, usuallyspecialists. It also appointed doctors to serve atthe billeting areas and at Hotel Viking, for medi-cal check-ups of competitors and hygienic control.
Like all members of committees and boards thedoctors regarded these duties as honorary, and nofees of any kind were asked.
Personnel for first-aid service were recruitedthrough the Oslo and District Assistance Corps.This is a joint organisation of the following clubsand institutions, each of which placed a consider-able number of personnel and quantities of equip-ment at disposal: The First Aid Corps of the RedCross, The Norwegian People's Aid's First AidUnit, The Norwegian Sleigh-Dog Club, The Nor-wegian Dog-Team Club and the Dog-Team Clubof the Norwegian People's Aid. This AssistanceCorps formed its own secretariat which organisedthe services and distributed personnel and equip-ment.
Total expenses for first-aid services during theduration of the Winter Games amounted to some15.000 N. kr., which was refunded by the Organ-ising Committee.
It was important that an absolutely safe andefficient organisation be built up without over-dimensioning the problems. The health committeeconsidered it safest and most practical to base allservices as far as possible on existing, regular in-stitutions. At Norefjell only was it considerednecessary to establish a special hospital.
When it came to first-aid services during com-petitions and training, the committee had thebenefit of long and extensive experience.
A central despatch office was established forall medical and First Aid services at the OsloMunicipal Emergency Ward which had increasedits medical staff and was the main receiving hos-pital for injuries.
Admittance to hospitals was arranged partlythrough this ward, partly direct to the UllevålMunicipal Hospital surgical department, whichwas prepared to receive competitors who had
159
Tannlegevakt var ordnet ved tannkirurgisk av-deling på Ullevål sykehus, og fysikalsk behand-ling kunne rekvireres ved Oslo Ortopediske Insti-tutt.
Legekontoret for Oslo Idrettskrets sto til dispo-sisjon for helsekontroll og kunne fritt benyttes avde utenlandske leger som fulgte med enkelte trop-per.
Det var legekontorer på alle tre innkvarte-ringssteder, med kontortid hver morgen og aften,likeledes et konsultasjonskontor i Hotell Viking.
Hygienisk kontroll. For å forebygge mulig-hetene for sykdommer — i første rekke smitt-somme mage- og tarmsykdommer — blant del-tagerne, måtte alt kjøkkenpersonale og alle andresom gjorde innendørs tjeneste på innkvarterings-stedene gjennomgå en klinisk undersøkelse medskjermbilledfotografering. Det ble utarbeidet eninstruks for personalet for å innskjerpe kravenetil renslighet med mat, serviser, bestikk m. v. ogtil personlig hygiene.
Det ble ført regelmessig kontroll med de hygi-eniske forhold i leirene og påsett at renholdet varsom det burde være. Sammen med kontrollørerfra Oslo Helseråd og Næringsmiddelkontrollenble det foretatt hyppige inspeksjoner av kjøk-kenene og matvarelagrene.
Den offentlige kontroll fant forholdene fullttilfredsstillende. Det forekom ikke matforgift-ninger eller smittsomme sykdommer i noen formpå innkvarteringsstedene.
Helsekontrollen var obligatorisk for alle del-tagere i 50 km langrenn. Disse måtte gjennomgåen vanlig kontrollundersøkelse og skjermbilled-fotografering. For øvrig var legeundersøkelse enfrivillig sak som bare få deltagere benyttet segav, idet mange tropper hadde egen lege med.
Alle norske deltagere måtte — som vanlig —fremvise gyldig legekort eller gjennomgå vanlighelsekontroll.
I to tilfelle ved langrennene ble det forespurtom novocaininjeksjon mot smerter, men begge til-felle ble nektet. I et tilfelle av kollaps ble detnektet starttillatelse i senere løp. Alle de øvrigefikk starttillatelse.
Sanitetstjenesten. Helsekomiteen utarbeidet eninstruks for sanitetsmannskapene og et skjemafor skademeldinger.
sustained injuries or fallen ill during the Games.Altogether 6 persons were admitted to this hos-pital.
Dental aid was given at the dental-surgicaldepartment of Ullevål Hospital and physio-ther-apy could be requested at the Oslo OrthopedicInstitute.
The Medical Office of the Oslo Sports Associa-tion was available for health control and couldbe used freely by doctors accompanying foreignteams.
Hygienic Control. To avoid sickness amongcompetitors—mainly contagious stomach andother intestinal diseases—all kitchen personneland others serving indoors at the billeting areashad to subject themselves to a clinical examina-tion with X-ray tests. Instructions were given tothis personnel stressing the need for cleanlinessin dealing with food, utensils, cutlery etc., andin personal hygiene.
Hygienic conditions in the camps were regu-larly checked, and the standard of cleanliness waskept on a high level. Special controllers from theMunicipal Health Board and the Food ControlBoard joined in frequent inspections of kitchensand store-rooms.
This public control found conditions perfectlysatisfactory. No food poisoning or any form ofcontagious diseases occurred at any billeting area.
Health Control was compulsory for all com-petitors in the 50 kilometres cross-country race.They had to be subjected to an ordinary medicalcheck-up and X-ray control of the lungs. Other-wise health control was voluntary, and only a fewcompetitors made use of it, mainly as severalteams had brought their own doctors along.
All Norwegian competitors had to show theirvalid medical check card—as usual in Norwegiancompetitions—or go through the check-up.
In two cases during the cross-country races re-quests were made for novocain injections againstpain. Both were denied. In one case of collapse,starting license for subsequent competitions waswithdrawn. All other competitors got startinglicenses.
Medical and First Aid Service. The healthcommittee worked out instructions for the first-aid teams and a form for reports on injuries.
During the 50 kilometres cross-country race3 doctors, 4 first-aid teams, 6 dog-teams and 3ambulance cars were on duty. There were several
160
Ved 50 km langrenn tjenestegjorde 3 leger,4 lag sanitetsmannskaper, 6 hundespann og 3 am-bulansebiler. Det var flere stasjoner langs løypaog hovedstasjon ved start og innkomst. Stasjo-nene hadde radiotelefonisk forbindelse med hver-andre. Ved de øvrige langrenn tjenestegjorde1 lege, 2 sanitetslag, 2 hundespann og 1 ambu-lansebil. Under langrennene ble det behandlet ialt 13 skader, herav 3 blant deltagerne.
Ved hopprennene i Holmenkollbakken 17. og24. februar tjenestegjorde 5 leger, 357 mann isanitetstjenesten, 8 ambulansebiler, stasjonsvisfordelt over hele området etter detaljplan bygdpå erfaringer fra tidligere Holmenkollrenn.Førstehjelpsstasjonene sto i innbyrdes forbin-delse med radiotelefon. Det ble tatt hånd om ialt 41 skader, herav 2 blant deltagerne og 39blant publikum.
Under slalåmrennene i Rødkleiva 19. og 20. fe-bruar tjenestegjorde 2 leger, 92 mann i sanitets-tjenesten, 6 hundespann og 4 ambulansebiler. Detble tatt hånd om 6 skader blant publikum. Ingenskader blant de aktive.
På Norefjell ble det etablert en egen sykesta-sjon på Søndre Sandum gård, utstyrt med rønt-genanlegg, kirurgisk utstyr, annet behandlings-materiell og medisiner. Det var 6 fullt utstyrtesykesenger. Under 10 treningsdager og 4 konkur-ransedager tjenestegjorde 5 leger, hvorav 1 rønt-genolog, 1 plastisk kirurg, 1 anestesilege og 1internist, og dertil 2 sykepleiersker. Av sanitets-mannskaper deltok 62 mann. Foruten 5 ambu-lansebiler var også et helikopter stasjonert vedsykestasjonen på Norefjell. Både trening og kon-kurranser foregikk praktisk talt uten uhell. Detble behandlet 20 tilfelle av skader blant publi-kum.
Under 8 treningsdager og 2 konkurransedagerfor 2-manns bobsleigh tjenestegjorde 2 leger ogi alt 188 sanitetsmannskaper, 25 hundespann og15 ambulansebiler. Det inntraff 5 skader, derav1 blant de aktive.
Ved 4-manns bobsleigh, 4 treningsdager og 2konkurransedager, tjenestegjorde 2 leger og i alt146 sanitetsmannskaper, 20 hundespann og 8 am-bulansebiler. Det inntraff 19 skader, herav 4blant deltagerne og 15 blant publikum.
Under hurtigløpene på skøyter, 4 konkurranse-dager, tjenestegjorde 1 lege og i alt 67 sanitets-mannskaper og 4 ambulansebiler. Det inntraff3 lettere skader blant publikum.
posts along the trail and a main station at theplace of start and finish. These stations were inwireless communication with each other. Duringthe other cross country races, 1 doctor, 2 first-aidteams, 2 dog-teams and 1 ambulance car wereavailable. Altogether 13 injuries were treated du-ring these races, 3 of them among the competitors.
During the jumping contests at Holmenkollenon February 17th and 24th, 5 doctors, 357 personsin the first-aid and medical service and 8 ambu-lance cars were on duty, distributed over the areaat a number of stations according to a detailedplan based on experience from previous Holmen-kollen meets. All first-aid stations were intercon-nected by radio-telephony. 41 cases of injurieswere treated, 2 among competitors, 39 among thespectators.
During the slalom races at Rødkleiva on Feb-ruary 19th and 20th, 2 doctors, 92 first-aid per-sonel, 6 dog teams and 4 ambulances were onduty. 6 cases of injuries, all among the spectators,were treated.
At Norefjell a special field hospital was estab-lished at Søndre Sandum farmhouse. It wasequipped with X-ray apparatus, surgical equip-ment and other equipment for hospital treatmentas well as drugs etc. Six fully equipped hospitalbeds were available. During the 10 days of train-ing and 4 of competitions, the following personnelwere on duty: 5 doctors, one of them an X-rayspecialist, one plastic surgeon, one anestheticistand one internist, 2 nurses and 62 persons in thefirst-aid and medical teams. In addition to 5ambulance cars, a helicopter was stationed nearthe hospital. Both training and competitions wentoff almost without mishaps. 20 cases of injuriesto the spectators were treated.
During 8 training days and 2 days of com-petition for boblets, 2 doctors, 188 first-aid per-sonnel, 25 dog teams and 15 ambulances were onduty. 5 cases of injuries occurred, one of themamong the competitors.
2 doctors, 146 first-aid personel, 20 dog teamsand 8 ambulances were available during the 4training and 2 competition days for bobsleighs.19 injuries were treated, 4 of them among thecompetitors.
The speed skating competitions went on for4 days. One doctor, 67 first-aid personnel and4 ambulances were on duty. 3 cases of slight in-juries were suffered by spectators.
161
Under kunstløpene tjenestegjorde 1 lege, i alt46 sanitetsmannskaper og 4 biler. Det inntraff 1skade blant publikum. Ingen skader blant del-tagerne.
Ved 37 ishockeykamper tjenestegjorde 1 lege,i alt 366 sanitetsmannskaper og 13 ambulanse-biler. Det inntraff 16 skader, herav 11 blant del-tagerne og 5 blant publikum. 7 av de skadede bletransportert med ambulansebil til Oslo kommu-nale legevakt. 12 av skadene var hodeskader,ingen av dem alvorlige.
Under 3 bandykamper tjenestegjorde 1 lege,i alt 22 sanitetsmannskaper og 3 biler. Ingen ska-der.
Ved åpningsseremonien og ved avslutnings-stevnet på Bislett Stadion tjenestegjorde 1 lege,16 sanitetsmannskaper og 1 bil. Det inntraff 2besvimelser blant publikum. Etter avslutnings-stevnet var det noen få tilfelle av rusk i øynenefra fyrverkeriet.
Ved legekontorene på innkvarteringsstedenetjenestegjorde i alt 8 leger, som behandlet en deltilfelle av skader og sykdommer:
Ullevålleiren: behandlet 8, derav 1 innlagt isykehus.
Sognleiren: behandlet 15.Ilaleiren: behandlet 7.Hotell Viking: behandlet 5, derav 1 innlagt i
sykehus.Det var liten søkning til tannlegebehandling
og fysikalsk behandling.Av alle de skadetilfelle som er spesifisert oven-
for blant de aktive deltagere ble 19 behandletved Oslo kommunale legevakt.
Generelt. Helsetjenesten under vinterlekene bleikke satt på noen stor prøve. Helsetilstanden vargod. Skadene blant deltagere og publikum varrelativt få og ikke alvorlige. Vær- og førefor-hold var gode, og overalt var det tatt betryg-gende forholdsregler for å forebygge skader ogulykker.
En påtenkt serieundersøkelse av de aktive del-tagere, med funksjonsprøver, blodundersøkelserm. v., støtte på så store vanskeligheter med gjen-nomføringen at denne interessante oppgave måtteutgå.
All førstehjelpsbehandling av deltagere, ledereog publikum var gratis. Også all legebehandlingfor øvrig var gratis for deltagere og ledere, likesåtannlegebehandling og fysikalsk behandling og
Figure skating called for 1 doctor, 46 first-aidpersonnel and 4 ambulances. One case of injuriesamong the public, none among the competitors.
At the 37 ice hockey matches there were 1 doc-tor, 366 first-aid personnel and 13 ambulance carson duty. 16 cases of injuries were reported, 11 ofthese among competitors, 5 among the generalpublic. 7 of those injured were transported byambulance to the Oslo Municipal EmergencyWard. 12 of the cases were head injuries.
During the three bandy matches 1 doctor,22 members of the first-aid teams and 3 ambu-lances were available. There were no injuries.
At the opening and closing ceremonies atBislett, 1 doctor, 16 first-aid personnel and 1 am-bulance were on duty. There were two cases ofspectators fainting and a few cases of eye trouble—foreign bodies produced by the fireworks—after the closing ceremony.
At the billeting areas, altogether 8 doctors wereon duty. They treated the following number ofcases:
The Ullevål camp: 8 consultations, 1 admittedto hospital.
The Sogn camp: 15 consultations.The Ila camp: 7 consultations.The Hotel Viking: 5 consultations, 1 admitted
to hospital.There was very little demand for physio-ther-
apy or dental treatment.In all cases of injuries specified above, 19 of
those suffered by the active competitors weretreated by the Oslo Municipal Emergency Ward.
General considerations. The health service wasnot put to any serious test during the WinterGames. The general state of health was good. In-juries sustained by competitors or spectators wererelatively light and not serious. Weather and snowconditions were good, and satisfactory precau-tions to prevent injuries and accidents were takeneverywhere.
A series of tests had been planned among theactive competitors, such as functional tests, bloodtests etc. Carrying out this interesting schemeproved so difficult, however, that it had to beabandoned.
All first-aid treatment of competitors, officialsand spectators was free. All further medical treat-ment was free for competitors and officials, aswas dental or physio-therapy treatment or trans-
162
alle syketransporter. Videre garanterte Organisa-sjonskomiteen at opphold og behandling på syke-hus, herunder operasjoner, ikke skulle medførestørre utgifter enn hva det kostet å bo på inn-kvarteringsstedene.
Det ble overlatt til de nasjonale olympiskekomiteer eventuelt å sørge for forsikring av del-tagerne mot skader som de måtte pådra seg undertrening og konkurranser.
portation of the injured. Furthermore the Organi-sing Committee had guaranteed that board andtreatment, even operations, in hospital would notbe any more expensive than living the sameperiod in a billeting area.
It was left up to the National Olympic Com-mittees to look after insurance against accidentsor injuries sustained in training or competitionfor competitors who so desired.
I mai 1950 oppnevnte Organisasjonskomiteenen spesiell komité til å utarbeide planer for ut-smykning av byen, vinterlekenes idrettsanlegg oginnkvarteringsstedene. Videre skulle den sammekomité gjøre opplegget for seremoniellet vedåpnings- og avslutningshøytidelighetene og vedmedaljeutdelingene. Komiteen for utsmykningog seremoniell ble den kalt, og pressekomiteensformann, som hadde vært til stede ved så mangeolympiske sommer- og vinterleker tidligere, på-tok seg formannsvervet. De to øvrige medlemmervar nettopp de som i alminnelighet steller medutsmykning og festarrangementer i Oslo Kom-mune. En av arkitektene i Oslo Kommune arbei-det med de arkitektoniske utformninger.
Komiteen fremla en meget detaljert plan, somble godkjent av Organisasjonskomiteen. OsloKommune bekostet utsmykningen, og komiteensørget for at omkostningene ble holdt innenforrammen av den bevilgning som var gitt, ved sta-dig å overvåke utgiftene og foreta nødvendigejusteringer. Bestillinger og kontroll med arbeidetble utført av byarkitekten i Oslo.
Andre kommuner og enkelte større institu-sjoner var også behjelpelig med utsmykning. Så-ledes ble det tvers over de tre viktigste innfarts-veier fra Sverige spent en transparent med «Vel-kommen» og vinterlekenes merke, og med etnorsk flagg på hver side. Mellom Oslo og Nore-fjell var veien gjennom Sundvollen og Hønefosspyntet med flagg. Østbanestasjonen og Vestbane-stasjonen i Oslo ble pyntet inn- og utvendig medgrangirlandere, vinterlekenes emblem og sløyferi nasjonale farger. Ved bygrensen ble det plasertflagg-grupper ved de viktigste innfartsveier tilOslo, likeledes på flyplassene Fornebu, Garder-moen, Kjevik og Sola.
In May, 1950, the Organising Committee ap-pointed a special committee to plan the decora-tion of the city, the arenas and the billeting areas.This same committee should furthermore makeplans for the ceremonies for the opening andclosing of the Games, and for the distribution ofOlympic medals.
It was named the Committee for decorationsand ceremonies, and as chairman was appointedthe chairman of the press committee who hadattended a great number of previous Summer andWinter Games. The two other members of thecommittee were ordinarily employed arrangingdecorations and festive occasions for the Muni-cipality of Oslo. An architect employed by theOslo City Architect took over the planning ofarchitectural details.
The committee contributed a very detailedplan which was approved by the OrganisingCommittee. The City of Oslo paid for all decora-tions and the committee saw to it that the costswere kept within the given appropriations, byconstantly checking all expenses and making anyadjustments that were needed. Purchases andtechnical control of the work were looked afterby the City Architect.
Other municipalities and several large institu-tions took part in the decoration work. Across thethree main routes from Sweden, transparent pos-ters bearing the word "Velkommen" (Welcome)and the emblem of the Games, with Norwegianflags on both sides were erected. Through Sund-vollen and Hønefoss the Oslo-Norefjell road waslined with flags. The Oslo East and West railwaystations were decorated inside and out with pinebranch garlands, the emblem of the Games, andbows in Norway's national colours. Where the
163
DecorationsUtsmykning
Løvebakken ved Stortinget ble smykket mednorske flagg. Nationaltheatret tente balkongfak-lene og heiste to norske flagg. Norsk Rikskring-kasting satte opp en rad flaggstenger, med olym-piaflagget på den høyeste, foran Kringkastings-huset, og foran Majorstuhuset var det også etenkelt flaggarrangement.
Gjennom avisene og Kringkastingen oppfor-dret Organisasjonskomiteen byens borgere, insti-tusjoner og forretninger til å bidra til utsmyknin-gen av byen med flagg, dekorasjoner og vindus-utstillinger, og den samme oppfordring gikk tildistriktene langs veien til Norefjell, og fraMorgedal til Oslo, langs veien for fakkelstafet-ten. Denne oppfordring ble fulgt i stor utstrek-ning, og vinterlekenes plakater ble stilt til dispo-sisjon.
Oslo Sporveier pyntet sine trikker og bussermed små norske flagg, det samme gjorde alle for-stadsbaner. A/S Holmenkolbanen heiste hverdag det norske flagg på alle stasjoner på strek-ningen Nationaltheatret—Frognerseteren. Privatebuss-selskaper pyntet også sine busser med smånorske flagg.
Stortinget, Universitetet, Rådhuset og Nati-onaltheatret var flombelyst. Holmenkollbakkensfartstårn, hvor det var heist et stort olympia-flagg, var flombelyst hver kveld og kunne ses frastore deler av byområdet.
I Rådhusets borggård ble det flagget med by-flagg, og gassfaklene ble tent hver aften. De dagerOslo by hadde festarrangementer i Rådhuset ten-tes også gassfaklene på Fridtjof Nansens plass ogi Universitetsgaten opp til Karl Johans gate. PåJernbanetorget, i Karl Johans gates akseretning— og lett synlig fra Hotell Viking — ble detplasert en «ildfontene» med de fem olympiskeringer i farget neon-lys over og en flagg-gruppemed et olympiaflagg og seks byflagg. I Oslo gikk«ildfontenen» under navn av «grillen». (Enprøveoppsetning av et roterende «blomsterhjul»ble tatt ned igjen før lekene.)
«Olympiabuen» var den store blikkfanger. Avtrafikkmessige og andre sikkerhetsgrunner kunneden ikke plaseres på Egertorvet, Karl Johansgates høyeste punkt, mellom Østbanestasjonen ogSlottsbakken — som opprinnelig tenkt. I stedetble den satt opp ved nedgangen til undergrunns-banen ved Nationaltheatret. Olympiabuen var ensammenlimt trekonstruksjon, 20 meter høy, ogåpningen ved marken var 5 meter bred. Høyt
main roads leading into Oslo crossed the citylimits, groups of flag-poles were erected, and thesame applied to the airports Fornebu, Garder-moen, Kjevik and Sola.
The balustrade in front of the Parliamentbuilding was decorated with Norwegian flags.Torches were lit, and two flags flown from theNational Theatre balcony. The BroadcastingCorporation put up a row of flag poles, flying theOlympic flag from the tallest one in front of theBroadcasting Building. In front of the suburbantrain station at Majorstua, there was also a simpleflag arrangement.
Through the newspapers and broadcasts, theOrganising Committee appealed to the citizens,institutions and storekeepers of Oslo to contri-bute to the decoration and festive appearance ofthe city by putting out flags, decorations andarranging shop windows. The same appeal wasmade to the districts along the route of the TorchRelay from Morgedal to Oslo and along the roadto Norefjell.
The tramways (street cars) of Oslo and busescarried small Norwegian flags, as did all subur-ban trains. The Holmenkollen railway companyflew Norwegian flags at all stations betweenFrognerseteren and the city terminal (National-theatret). Private bus companies decorated thebuses with small flags.
The Parliament Building, the University, theCity Hall and the National Theatre were allflood-lit, and so was the tower of the Holmen-kollen jumping hill with its large Olympic flag.The tower could be seen for miles from all partsof Oslo.
In the courtyard of the City Hall flags of theCity of Oslo were flown, and gas torches werelit every evening. When receptions etc. by thecity officials took place in the City Hall, gastorches on Fridtjof Nansen Square and alongUniversitetsgaten as far as the main street KarlJohans gate were lit also.
In the square Jernbanetorvet, easily seen alongKarl Johans gate and from the Hotel Viking,a "fire fountain" was set up, with the five Olym-pic rings in colours above and further a flag groupof one Olympic and six city flags.
The "Olympic Arch" was particularly eye-catching. It was erected at the entrance to theUnderground terminal by the National Theatre.It consisted of a wooden construction some
164
oppe inne i buen hang de fem olympiske ringeri farget neon-lys. Mellom buens ben, 2.5 m overbakken, hang en «baldakin» («Flåten»), dekorerti rød og blå farge. Hele buen ble flombelyst hverkveld.
Olympiabuen var under vinterlekene et mar-kant trekk i bybildet og et yndet fotomotiv forbyens gjester.
På 300 lysstolper, fordelt over hele byområdet,hang velkomstplakaten på de faste to-sidige pla-kattavlene og bidro til å gi byen olympisk preg.
Oslos hovedgate, Karl Johans gate, hadde vedJernbanetorget en transparent tvers over gaten,med innskriften «Velkommen» og «Vinterlekenei Oslo 14.—25. februar 1952». I gatekrysseneoppover til Stortinget ble det satt opp flaggsten-ger med byflagg.
Grand Hotels fasade mot Karl Johans gate varpyntet med et stort olympisk flagg og de delta-gende nasjoners flagg for å markere Den inter-nasjonale olympiske komités hovedkvarter.
Fra Grandhjørnet til Frederiksgate var KarlJohan «nasjonenes gate», med de tretti nasjonersflagg på begge sider av gaten, innledet og avslut-tet med byflagg. Hver flaggstang var forsynt meden «mansjett» i tre meters høyde over gaten.Mansjettene rommet lyskastere som hver kveldbelyste mast og flagg.
Gatene rundt Bislett Stadion var også pyntetmed norske flagg, byflagg, transparenter og etneonlysarrangement på yttermuren i nordre sving.På Bolteløkken skole like ved var det også etflaggarrangement til markering av startstedet fordefileringen på åpningsdagen.
På Bislett Stadion vaiet de tretti deltagendenasjoners flagg fra høye stenger på brystvernet inordre og søndre sving, 15 i hver, og i alfabetiskrekkefølge, vel synlig også utenfor banen.
De tre seiersmaster, alle 10 meter høye, bleplasert på indre bane i nordre sving, og det 5meter lange olympiaflagg vaiet hele tiden fraåpning til avslutning fra en 15 meter høy mastinnenfor søndre sving.
På det fremspringende tak over kongetribunenog ærestribunen var det 8 skråttstilte flaggstengermed Oslo-flagg.
Også i Holmenkollbakken vaiet alle de delta-gende nasjoners flagg fra stenger festet i ytter-kant av tribunene på begge sider av bakken, 15på hver side. Forsiden av hoppet ble dekorertmed de fem olympiske ringer og grangirlandere,
70 feet in height, the width of the base beingabout 16 feet. The five Olympic rings—madeof coloured light tubes—were suspended insidethe arch near the top. Between its legs, 8 feetabove the ground, a red and blue canopy ("TheRaft") was suspended. The whole arch was flood-lit every night.
The Olympic Arch was a prominent feature ofthe city throughout the Games and very popularwith photographers.
The welcoming poster was displayed on 300lamp-posts all over the city.
On Oslo's main street, Karl Johans gate, atransparent banner across the street near the rail-way station square carried the inscription "Wel-come" and "Olympic Winter Games Oslo, Febru-ary 14th-25th, 1952". At the street corner alongKarl Johans gate, flag poles carrying the flag ofthe city of Oslo were erected.
The facade of the Grand Hotel on Karl Johansgate was decorated with a huge Olympic flag andthe flags of the participating nations, thus mark-ing the headquarters of the IOC.
From the corner by Grand Hotel up to the hillleading to the Royal Palace, Karl Johans gate wasthe "Olympic Street", with masts flying the flagsof thirty nations on both sides, both rows flankedby city flags. On all masts were mounted flood-lights, illuminating masts and flags every evening.
The streets around Bislett Stadium were alsodecorated with Norwegian flags, city flags, trans-parent posters and lights. The nearby Bolteløkkenschool was decorated with flags to mark the startof the parade on the opening day.
At Bislett Stadium the flags of the thirty parti-cipating nations were flown from tall masts alongthe north and south bend, 15 at each end inalphabetical order, easily visible even outside thestadium.
The three "victory masts", each 33 feet high,were placed on the inner track in the north bend,while the 16 feet long Olympic flag was flownfrom a 50 feet mast on the inner track in the southbend from the opening to the end of the Games.
City flags were flown on 8 poles, inclinedtoward the rink, on the projecting roof abovethe Royal Box and the reserved boxes.
The flags of the participating nations wereflown at the Holmenkollen jumping hill as well,from masts along the outer walls of the stands onboth sides of the hill, 15 on each side. The front
165
flankert av to høye stenger med Oslo-flagg.Olympiaflagget vaiet fra en mast på toppen avfartstårnet. Ved innføringsveiene til Holmenkoll-bakken var det enkle flaggarrangementer medolympiske flagg og byflagg.
Norefjell var den tredje arena hvor alle delta-gende nasjoners flagg var heist under lekene, i enrekke langs skogkanten på nordsiden av mål.Olympiaflagget vaiet ved TK-huset og på start-stedene, og Oslo-flagget på hver side av mål.
De øvrige konkurransesteder hadde også flagg-stenger, oftest med et olympiaflagg og en delbyflagg. Dessuten heistes på ishockeybanene despillende lags nasjonsflagg for hver kamp.
Innkvarteringsstedene i Oslo hadde flaggsten-ger ved hovedporten med ett olympiaflagg flan-kert av byflagg. Inne på områdene var det enrekke flaggstenger med ett flagg for hver nasjonsom bodde på vedkommende sted.
Defileringsflaggene var mindre enn flaggeneellers. De deltagende lands nasjonale olympiskekomiteer ble bedt om å medbringe nasjonsflaggi bestemt lengde til defileringen, men Organisa-sjonskomiteen anskaffet også ett defileringsflaggfor hvert deltagende land. Disse ble for øvrigogså brukt til utsmykning i Oslo Rådhus underDen internasjonale olympiske komités åpnings-møte den 12. februar og ved en enkel seremonived Norheimsteinen i Morgedal 13. februar iforbindelse med fakkelstafetten.
Flagg-etiketten. Det er i Norge meget bestemteregler for bruken av det norske flagg. Andre na-sjoners flagg skal heller ikke heises før eller firessenere enn til de tider som er bestemt for detnorske flagg. Nasjonsflagg skal ikke henge oppenatten over.
Reglene er ikke de samme i andre land, og ibetraktning av at det under tidligere olympiskeleker hadde vært alminnelig å ha nasjonsflaggenehengende oppe natt og dag, anså man det nød-vendig å søke dispensasjon, som også ble gitt. Fraflere hold ble det reist sterk kritikk mot denneordning, særlig fra sjøfartshold og speiderorgani-sasjoner.
Det ble derfor besluttet i minst mulig utstrek-ning å bruke det norske flagg til utsmykning, ogder hvor det norske flagg likevel ble brukt, bledet heist og firt hver dag til rett tid. I stedet fordet norske flagg brukte man til utsmykning ellersfor det meste Oslos byflagg, og bånd og rosetteri norske farger.
of the jump-off platform itself was decorated withfive Olympic rings and pine branch garlands,flanked by two tall masts bearing the Oslo flag.The Olympic flag was flown from a mast on thetop of the tower. Along the roads leading to thehill were simple flag arrangements with Olympicand Oslo flags.
Norefjell was the third arena where flags ofall participating nations were flown during theGames, in one row along the woods to the northof the finish. The Olympic flag was flown fromthe TC-house and the starting points, and theOslo flag on both sides of the finish line.
The other arenas were equipped with flag poleswhich usually flew the Olympic flag and Osloflags. Furthermore flags of the two competingnations were flown at the ice hockey stadiumswhen a match was in progress.
The billeting areas in Oslo had flag poles flank-ing the main entrance gate, which flew the Olym-pic flag with a city flag on each side. Within theareas there were rows of flag poles with a flagfor each nation whose competitors were billetedin the area.
The parade flags were smaller than the otherflags. The Olympic Committees of all partici-pating nations were asked to bring their respectiveflags—of a given length—for the parade, whilethe Organising Committee purchased one flag foreach nation as well. These flags were furthermoreused for the decoration of the Oslo City Hallduring the meeting of the IOC on February 12thand in connection with a simple ceremony at theSondre Norheim memorial in Morgedal on Febru-ary 13th, when the Torch Relay started.
Flag Protocol. There are very definite rules inNorway regarding the use of the national flag.Flags of other nations may not be hoisted beforenor lowered later than the times set for the Nor-wegian flag. National flags may not be flownovernight.
The same rules do not apply in all othercountries, and considering the customary proce-dure during previous Olympics, when flags of allnations were flying night and day, applicationswere made for dispensation from the Norwegianrules, which was granted. This was very muchcriticized by various bodies, especially nauticaland boy scout circles.
In view of this it was decided to use the Nor-wegian flag for decorations as little as possible.
166
Bare på Bislett, i Holmenkollbakken og påNorefjell, på de tre innkvarteringsstedene i Osloog på «nasjonenes gate» på Karl Johan, hangnasjonsflaggene oppe hele tiden under lekene, på«nasjonenes gate» fra 11. februar kl. 8, på de trenevnte konkurransesteder fra 14. februar kl. 9og på de tre innkvarteringsstedene fra den dagvedkommende nasjons lag ankom. Alle nasjonaleflagg ble tatt ned overalt om kvelden 25. februaretter avslutningsseremonien.
Spørsmålet om dispensasjon hadde også enpraktisk side. For det første ville det ta seg dår-lig ut om flaggene skulle fires midt under etter-middagsstevnene, noe som ville ha blitt aktuelttemmelig ofte, og heller ikke kunne man da habrukt flaggene til å markere de spillende lagsnasjonaliteter under de fleste av ishockey-kam-pene. For det annet ville det ha krevd stort mann-skap og betydelige omkostninger å heise og firealle nasjonsflagg hver dag, foruten at man villeha hatt rent praktiske vanskeligheter med stive,tilisede flaggliner.
Alle flaggstenger på «nasjonenes gate» ble, somnevnt, forsynt med lysmansjetter som belyste hverstang og hvert flagg om kvelden — som en sym-bolisk attributt til påbudet om at nasjonsflagg— som en hovedregel — bare skal henge oppeså lenge solen er oppe.
Slik som flaggingen ble gjennomført lot dettil at den ble alminnelig godtatt, og kritikkenforstummet.
Where it was used, however, it was hoisted andlowered every day at the right time. But mostlythe flag was substituted by the city flag, or ribbonsand bows in Norwegian colours.
It was only at Bislett, at the Holmenkollenjumping hill, at Norefjell, at the three billetingareas in Oslo and along the "Olympic Street"(Karl Johan), that the flags were flying at alltimes during the Games. Along the street theywere flown from 8 o'clock on February 11th, atthe three abovementioned arenas from 9 o'clockon February 14th, and in the billeting areas fromthe day when the respective national teams ar-rived. All national flags were furled in the eve-ning of February 25th after the closing ceremony.
The dispensation question was of practical im-portance as well. Firstly, it would be unfortunateif the flags were to be lowered in the midst ofthe competitions in the afternoon—a possibilitywhich would have occurred rather often. Second-ly, it would then have been impossible to use theflags to identify the teams of the ice hockeymatches. Thirdly, numerous personnel and con-siderable expense would have been required tohoist and lower all national flags every day andpractical difficulties would have been experiencedwith icy, stiff ropes.
All flag poles along the "Olympic Street" wereilluminated every night—as a symbolic acknow-ledgment of the rule that national flags usuallyshould only be flown during the hours of sunlight.
IV
I hjertet av Sør-Norge ligger Telemark, denlandsdel hvor skisporten lengst har vært holdt ihevd som konkurranseidrett. Det eldste og mestkjente skisportsted i Telemark er Morgedal, somi Norge anses som både hopp- og slalåmsportenshjemsted. Fra Telemark, og særlig fra Morgedal,kom de første store navn i norsk skiløpingshistorie fra nyere tid, navn som Sondre Nor-heim (1825—1897), brødrene Svalastoga og brø-drene Hemmestveit. Mikkel og Torjus Hemmes-tveit holdt også verdens første skiskole i Oslo.
Telemarkingenes ski og bindinger var allerededen gang så langt utviklet at det trygt kan siesat de moderne konkurranseski i alle skisportensgrener i det vesentlige bygger på telemarkskien.
Fra Telemark og nærliggende distrikter kom-mer også nyere navn i skisporten, f. eks. ThorleifHaug, vinner av tre gullmedaljer og en bronse-medalje ved de første olympiske lekers skirenn i1924, og Birger Ruud, som i 1936 vant de olym-piske vinterlekers første utforrenn og tok gull-medaljen i det spesielle hopprenn både i 1932 og1936 og sølvmedaljen i 1948. Det tillyste verdens-mesterskap på ski i Telemark i 1940 ble avlystpå grunn av den annen verdenskrig.
Det var en lærer i Morgedal, Olav S. Bjaaland,som ga ideen til en skistafett fra Morgedal tilOslo, hvor løperen på siste etappe skulle tenneilden under åpningsseremonien på Bislett. For-slaget ble satt frem allerede høsten 1948, og Or-ganisasjonskomiteen tok saken opp i et tidligmøte i samordningskomiteen for å få drøftetsaken i et større forum. Forslaget fikk god mot-tagelse. Organisasjonskomiteens formann rådførte
In the heart of Southern Norway, in the dis-trict of Telemark, where skiing has been a com-petitive sport longer than anywhere else, is theMorgedal valley which is regarded everywhere inNorway as the cradle of ski jumping and slalomskiing. From Telemark—more specifically fromMorgedal—came the first big names in modernNorwegian ski sport: Sondre Norheim (1825-97)and the brothers Svalastoga and Hemmestveit.The Hemmestveit brothers, Mikkel and Torjus,started the first ski school in the world in Oslo.
The skis and harnesses of the Telemark skierswere even then developed to such perfection thatit may now be said that modern competition skisin all branches of ski sports are fundamentallybased on Telemark skis.
From Telemark and nearby districts even newerfamous ski names have come, such as ThorleifHaug, winner of three gold medals and onebronze medal at the first Olympic Winter Games'ski competitions 1924, and Birger Ruud, who wonthe first Olympic downhill race 1936 as well asgold medals in 1932 and 1936 and a silver medalin 1948 in jumping. The world ski championship1940 was scheduled to take place at Telemark,but had to be called off because of World War II.
A teacher in Morgedal, Olav S. Bjaaland, firstsuggested a cross-country ski relay from Morge-dal to Oslo, where the last skier was to light thefire at Bislett during the opening ceremony. Theproposal appeared as early as the fall of 1948and the Organising Committee took it up at anearly meeting of the coordination committeeto discuss the matter. The suggestion met with
169
Fakkelstafettenfra Morgedal til Oslo
The Torch Relayfrom Morgedal to Oslo
seg også med Den internasjonale olympiske ko-mités president, som stilte seg positivt til tanken.
Det ble uttrykkelig presisert at det ikke varnoen olympisk ild som skulle bringes fra Morge-dal til Oslo, men en fakkelhilsen fra den moderneskiløpings arnested i Norge. Naturlig nok —fordi ildfakkelen i århundrer har vært brukt her ilandet av skiløpere som skulle ta seg frem i mørke.
Hensikten var å skape en markert og festligopptakt til åpningen av vinterlekene i Oslo. Rentidémessig var Morgedal-Oslo-stafetten en paral-lell til sommerlekenes fakkelstafett som går utfra Olympia i Hellas til stedet for sommerlekene,første gang til Berlin i 1936.
Komiteen for utsmykning og seremoniell laopp alle detaljer for stafetten, i stor utstrekningi samråd med skikretsene i de distrikter løypagikk gjennom, med Morgedal Idrottslag og inter-esserte enkeltpersoner. En erfaren skiadministra-tor påtok seg ledelsen av fakkelstafetten.
Selve fakkelen ble laget i 95 eksemplarer. Denhadde et 21.5 cm langt, sylinderformet skjefte ogen svakt buet, oval mansjett, 31.5 x 15 cm, for-synt med de fem olympiske ringer, årstallet 1952og en pil mellom stedsnavnene Morgedal og Oslo.Et spesielt brennstoff i fast form sikret kontinuer-lig ild uansett vind og nedbør.
Sondre Norheims fattige stue, Øverbø, oppe idalsiden i Morgedal, ble valgt til utgangspunktfor fakkelstafetten. Fra ilden i den gamle gruender tente sydpolfareren (fra 1911) Olav Bjaa-land en tyrifakkel som han gikk ut med og tentefakkelen for den første skiløper i stafetten. Detvar onsdag morgen 13. februar kl. 10.
Den første løper var en representant for tredjegenerasjon av Hemmestveitfamilien, og løpernummer to førte ilden til Sondre Norheims bautaforan ungdomshuset i Morgedal. Her var detreist en flaggborg, og en kjent skiadministrator,major Finn Qvale, holdt en kort tale.
Så gikk stafetten videre fra mann til mannover Hjartdal og Notodden til Kongsberg, hvorilden «overnattet» i det gamle sølvverks storedigel. Her tentes fakkelen igjen torsdag morgen,og første etappe ble lagt forbi Birger Ruuds hjem,hvor denne kjente ski-idrettsmann måtte sitte iro under vinterlekene på grunn av en brukketankel, mens hans to kjente brødre iallfall kunneglede seg over å være tilskuere.
Fra Kongsberg gikk stafetten via Darbu ogMjøndalen til Drammen, hvor det var en kort
general approval, and the President of the IOC,when consulted, was in agreement.
It was specifically stressed that this was noOlympic flame being carried from Morgedal toOslo, but a torch greeting from the cradle ofmodern skiing in Norway, a natural form ofgreeting at that, as torches have been used forcenturies in Norway for skiing in the dark. Thepurpose of the torch relay was to mark a definiteand festive introduction to the Games.
The committee for decorations and ceremoniesplanned the relay in detail, in cooperation withthe local ski organisations, the sports club inMorgedal and various individuals. An experi-enced ski official undertook the management ofthe relay.
The torch itself was made in 95 copies, eachhaving a nine inches long, cylindrical handle withan arched, oval collar, 12 by 6 inches, bearingthe Olympic rings, the year 1952 and an arrowbetween the names Morgedal and Oslo. A special,inflammable substance ensured a continous fireregardless of wind and precipitation.
Sondre Norheim's modest cottage, Øverbø onthe Morgedal hillside, was chosen as the startingpoint for the relay. Olav Bjaaland, a participatorin the 1911 South Pole expedition, lighted a pinetorch from the hearth fire, and with it set fire tothe torch carried by the first skier of the relayteam. This was on the morning of Wednesday,February 13th at 10 a. m.
The first skier was a representative of the thirdHemmestveit generation, while number two car-ried the flame to the Sondre Norheim monumentin front of the community centre in Morgedal.Here Major Finn Qvale, a well-known old skipioneer, made a short speech, surrounded by theflags of the participating nations.
The torch was relayed from one skier to thenext by way of Hjartdal and Notodden toKongsberg, where the fire "stayed overnight" inthe great hearth of the old silver works. Herethe torch was lit again on Thursday morning andthe first skier passed the home of Birger Ruud,well-known Norwegian skier.
From Kongsberg the torch was passed on byway of Darbu and Mjøndalen to Drammen,where a short ceremony took place by the Thor-leif Haug monument—thence through Lier andAsker to Valler public school near Sandvika,where the flame was kept overnight.
170
høytidelighet ved Thorleif Haugs bautastein,gjennom Lier og Asker til Valler skole ved Sand-vika, hvor ilden overnattet.
Fredag morgen 15. februar gikk så stafettenvidere gjennom Bærum, over Øraker bro tilHusebybakken (Holmenkollbakkens forløper,hvor kjente navn i norsk skiidrett har deltatt ihoppkonkurranser fra 1879 og utover, navn somFridtjof Nansen og hans bror Alexander, brød-rene Hemmestveit, Sveinung Svalastoga, Aas-mund Brekke m. fl.). Husebybakken ligger i Oslosvestre del, og forholdene der er ganske annerledesi dag enn for 70 år siden. Nye veier krysser til-løpet, og langs unnarennet ligger nye bolighus.Men et lite hopp var bygd opp, og etter en enkelseremoni ved vekslingen, satte løperen utfor medden brennende fakkel i hånden — et støtt hopp,og så bar det nedover mot Oslos tettbebyggelseog gjennom Oslos gater til Bislett Stadion. Denusedvanlig snøfattige vinter gjorde det nødvendigå kjøre frem snø til å legge løype gjennom byensgater.
Siste etappe frem til Bislett løp Lauritz Ber-gendahl, Norges første «skikonge», og til fastsatttid under åpningshøytideligheten — kl. 10.50 —kom han inn gjennom Maraton-porten og over-leverte fakkelen til siste mann i stafetten, EigilNansen, sønnesønn av Fridtjof Nansen.
Med deltagerne oppstilt nasjonsvis på indrebane og hilst med jubel av det store publikum,gikk han — med fakkelen høyt hevet — en rundepå snøkanten rundt ytre bane og tilbake til Ma-ratonporten. Der spente han skiene av seg og gikkopp på tribunen over Maratonporten. Her vardet avsatt plass for det «olympiske alter» høytoppe på tribunen i søndre sving, og der tente hanmed ild fra gruen i den gamle stuen i Morgedalden symbolske olympiske ild som brant så lengevinterlekene varte.
Da ilden var tent, vendte løperen seg motpublikum og hilste med fakkelen høyt hevet, ogløp så ned på banen, spente skiene på og løp enkvart runde frem til klubbhuset. Her hilste hanigjen med fakkelen mot kongetribunen — og for-svant så inn under tribunen.
94 kjente skiløpere hadde i løpet av to dagerog en kort formiddag brakt ilden fra Morgedalden 220 km lange vei til Oslo. Alle navn blehemmeligholdt inntil siste veksling på Bislett.
I anomymiteten lå en stille hyllest til ski-idretten og til alle de olympiske vinteridretter.
On the morning of Friday, February 15th, thetorch was carried on through Bærum, across thebridge at Øraker to Huseby hill—predecessorof the Holmenkollen jumping hill, where well-known Norwegian skiers have competed since1879: Fridtjof Nansen and his brother Alexan-der, the Hemmestveit brothers, Sveinung Svala-stoga, Aasmund Brekke and others. This hill issituated in the western suburbs of Oslo which arenow built up, and present a picture far differentfrom the 1880s. New roads run across the hillwhere the Huseby inrun was, and along the hillseveral new building blocks have been erected.But a small jump had been made, and followinga short ceremony, the skier who took over thetorch on top of the hill made the downhill run,jumped gracefully and continued toward the cityproper. The torch was carried on through thecity streets where snow had to be brought fromafar, due to the dry winter, to make a trail forthe skiers.
On the last stretch to Bislett the torch wascarried by Lauritz Bergendahl—first "Ski King"of Norway—and at the appointed time—10.50 a. m.—he appeared at the Marathon Gatein the south bend, to deliver the torch to the lastskier: Eigil Nansen, Fridtjof Nansen's grandson.
While the competitors stood at attention onthe inner rink, and tens of thousands of spec-tators cheered, he made a round of the stadiumon the snow embankment with his torch heldhigh.
Then, returning to the Marathon Gate, heunfastened his skis, went up to the "OlympicAltar" above the stands, and with his flamecarried from the old cottage, the "cradle of ski-ing" in Morgedal, he lit the symbolic Olympicflame which was to burn for the duration ofthe Games.
This done, the skier turned to face the publicwith his torch held high, ran down to the rink,put his skis on once more and skied another quar-ter of a lap to the grand stand where he salutedthe Royal Box, then disappeared beneath thestands.
94 well-known skiers had carried the torch140 miles from Morgedal to Oslo in the courseof two and a half days. All names were keptsecret until the last man took over at Bislett.
This anonymity was a silent tribute to the sportof skiing and all other Olympic winter sports.
171
Det olympiske charter fastsetter i artikkel 28at olympiske leker ikke skal vare lenger enn16 dager, åpningsdagen medregnet. Denne regelgjelder sommerlekene, og noen tilsvarende regelfor vinterlekene fins ikke. Det har imidlertidvært fast praksis at vinterlekene ikke skal varelenger enn 11 dager. Organisasjonskomiteen gikkinn for å holde programmet innenfor denneramme, nemlig 15. til 25. februar.
Kravet om 3 nye skiøvelser og lengst muligtreningstid for 4-manns bobsleigh skapte mangevanskeligheter når det gjaldt innpasningen i detprogram som da allerede i store trekk var fast-lagt. For ikke å volde for store forstyrrelser iprogrammet og for å unngå alvorlige stevnekolli-sjoner, fant Organisasjonskomiteen det nødven-dig å la rennene på Norefjell og 2-manns bob-sleigh starte allerede torsdag 14. februar.
Åpningen av rennene på Norefjell og bob-sleigh-konkurransene skulle derfor skje med enliten seremoni begge steder. Særlig fant man detnødvendig og ønskelig på Norefjell, fordi delta-gerne der ikke kunne delta i vinterlekenes offi-siell åpningsseremoni, som man fant å måtte laforegå til den opprinnelig fastsatte tid, fredag15. februar kl. 10.00 på Bislett Stadion.
Komiteen for utsmykning og seremoniell laopp åpningsseremoniene i et såkalt «minutt-program», i det vesentlige etter det olympiskecharters artikkel 33, som gir detaljerte regler forolympiske lekers åpningsseremoni. Det fordretomstendelig forarbeid og nøyaktige tidsstudierå få alt til å klaffe.
Nasjonsflagg og -skilt til defileringen ble an-skaffet av Organisasjonskomiteen for at disseskulle være ensartet i størrelse og utstyr. Det blepålagt hver nasjon å navngi den deltager som varvalgt til flaggbærer. Foran hver nasjon underdefileringen gikk flaggbæreren, og foran ham igjenen speidergutt i uniform med vedkommende landsnavn (på norsk) på et skilt.
Defileringen foregikk med nasjonenes rekke-følge etter norsk alfabet, dog — som foreskre-vet — med Hellas først og Norge som arrange-rende land, sist.
Musikken voldte visse problemer. I februarkan man i Oslo ikke gjøre regning med å kunne
The Olympic Charter lays down in article 28that Olympic Games are to last no longer than16 days including the opening day. This appliesto the Summer Games—there is no similar rulefor Winter Games. Customarily, however, theWinter Games have never exceeded 11 days. TheOrganising Committee made it a point to keepthe programme within these limits: February15th—25th.
As three new ski events were included andthere was a demand for extensive training timefor bobsleighs, fitting this into the existing pro-gramme caused some difficulties. To avoid toomany changes or clashes the Committee decidedto let the races at Norefjell and the boblet racesstart on Thursday February 14th.
The opening of the Norefjell races and theboblet competitions was to take place with verysimple ceremonies in both places. This was espe-cially desirable at Norefjell, as the competitorsthere would be unable to take part in the officialopening ceremony of the Winter Games. Thisit was decided to hold at the originally fixedtime: Friday, February 15th, at 10 a. m. at Bislett.
The committee for decorations and ceremonieslaid down a so-called "Minute Programme" main-ly on the basis of article 33 of the OlympicCharter, which specifies the procedure of theOpening Ceremony of Olympic Games. Carefulplanning and minute time studies were essentialin ensuring complete success.
Flags and placards for the parading teams wereprocured by the Organising Committee to makesure they were even in size and design. Eachteam had to hand in the name of the competitorselected to carry the flag. During the parade, eachteam was preceded by a boy scout carrying aplacard with the name of the nation (in Nor-wegian), while the flag-bearer followed directlybehind him.
The order of nations for the parade was laiddown according to the Norwegian alphabet, al-though Greece was first and Norway—the hosts—last, as specified in the rules of the Charter.
The Music raised special problems. Oslo inFebruary might well present weather conditionstoo severe for band music. The eye- and ear-
172
Åpningsseremonien Opening Ceremony
bruke «levende musikk». Det er som regel forkaldt. Det fengende og fargerike innslag av etstort militærorkester måtte man gi avkall på,likeså på det store kor av sangere som skullesynge hymnen.
Overalt var man henvist til mekanisk gjen-givelse. Til musikkavspilling før og under stev-nene ble det på forhånd lagt opp et rikholdigarkiv av bare nye grammofonplater, plukket utav en egen musikk-konsulent, som også redigertemusikkprogrammet ved åpnings- og avslutnings-stevnene.
Den olympiske hymne fra de olympiske som-merleker i London 1948 ble også brukt i Oslo,både under åpnings- og avslutningsseremoniene.Det var Roger Quilter's «Non nobis, Domine»med tekst av Rudyard Kipling.
På Den internasjonale olympiske komités høy-tidelige åpningsmøte i Oslo Rådhus tirsdag den12. februar ble denne hymne fremført av Filhar-monisk Selskaps Orkester og et stort kor av stu-dentersangere (Kvinnelige Studenters Sangfor-ening og Den norske Studentersangforening). Detble gjort lydopptak av denne fremførelse, somså ble gjengitt under seremoniene på Bislett.
Den norske nasjonalsang og kongesangen blespilt inn av Filharmonisk Selskaps Orkester pågrammofonplate spesielt for vinterlekene.
Den olympiske fanfare fikk en like lykkeligsom populær løsning. Til verdensmesterskapet påski 1940 (Rjukan og Oslo) hadde komponistenJohannes Hanssen laget en kjenningsmelodi, bl. a.med et signal bygd på melodien til folkevisen«Mass og han Lasse». Verdensmesterskapet på ski1940 ble avlyst, og kjenningsmelodien ble ikkebrukt, men Norsk Rikskringkasting hadde eninnspilling som ble studert.
Johannes Hanssen påtok seg å bearbeide signa-let og ledet så innspillingen med blåseinstrument-solister fra Filharmonisk Selskaps Orkester ogKringkastingsorkesteret. Det ble en velklingendeog fengende fanfare som ble vinterlekenes signalog som ble flittig brukt.
Fanfaren ble også spilt inn på grammofon-plate med en velkomsthilsen på norsk og engelskfra vinterlekenes president til byens gjester underlekene, og med hele folkevisen «Mass og hanLasse» i et arrangement av Hampus Huldt Ny-strøm, fremført av Den Norske Studentersang-forening med Alfred Maurstad som solist ogSigurd Torkildsen som dirigent.
catching splendour of a large military band couldtherefore not be included in the programme, norwould a choir be able to sing the hymn.
Recorded music and song would have to beused everywhere. Complete files of new gramo-phone records, selected by a special consultant,were collected beforehand. This consultant alsomade up the musical programmes for the openingand closing ceremonies.
The Olympic Hymn from the Olympic Sum-mer Games in London, 1948, was used in Oslo aswell, both for the opening and for the closingceremony. This was "Non nobis, Domine", musicby Roger Quilter, words by Rudyard Kipling.
This hymn was rendered by the FilharmoniskSelskaps Orkester and a large choir of universitysingers (Kvinnelige Studenters Sangforening andDen Norske Studentersangforening) during theopening meeting of the IOC in the Oslo CityHall, Tuesday, February 12th. Recordings of thisrendition were then played during the openingceremony at Bislett.
The Norwegian National Anthem and theRoyal Anthem were recorded by the Filharmo-nisk Selskaps Orkester especially for the WinterGames.
The Olympic Fanfare (Theme Signal) was apopular and happy selection. The Norwegiancomposer Johannes Hanssen had previously—in1940—created a theme signal for the World SkiChampionships which was based on an old folksong "Mass og han Lasse". These world cham-pionships were called off and the signal neverused, but a recording of it was on hand in theBroadcasting Corporation's files.
The composer undertook the adaptation of thissignal for use at the Olympics, and conductedwind instrument soloists of the FilharmoniskSelskaps Orkester and the Radio Orchestra forthe recording. The result was a catchy and pleas-ant tune which was frequently used as a themesignal for the Games.
This fanfare was furthermore recorded witha welcoming greeting in Norwegian and Englishfrom the President of the Winter Games to theguests of the city of Oslo, while another recordingfeatured an arrangement by Hampus Huldt Ny-strøm, rendered by Den Norske Studentersang-forening with Alfred Maurstad as a soloist, andSigurd Torkildsen conducting, including the en-tire folk song.
173
Brevduer bie ikke brukt, da det etter samrådmed kyndige folk syntes å være en for stor risikoå slippe brevduer på den kalde årstid. Det harheller ikke vært gjort ved tidligere olympiskevinterleker, mens det er et fast innslag av betyde-lig virkning i sommerlekenes åpningsprogram.
Den olympiske edsformular fikk form av enhøytidelig forsikring — godkjent av Den inter-nasjonale olympiske komité:
Vi lover og forsikrer høytidelig at vi vil tadel i de olympiske leker i rettferdig kappe-strid med full aktelse for de regler disse erunderlagt og med ønsket om å delta i denrette idrettsånd til ære for våre land og tilidrettens pris.
Edsavleggeren representerer alle deltagerne ogskal pekes ut blant deltagerne fra det arrange-rende land. Det var skihopperen Torbjørn Falk-anger som fikk det ærefulle verv.
En religiøs seremoni kan legges inn i åpnings-programmet, men man fant det riktigere at detble holdt egne kirkegudstjenester.
Etter samråd med Oslo biskop og Den katolskebiskop i Oslo ble det holdt gudstjenester både iforbindelse med åpningen og avslutningen avvinterlekene. De evangelisk-lutherske gudstjenes-ter ble holdt i Oslo domkirke torsdag 14. februarkl. 18 og søndag 24. februar kl. 20. De romersk-katolske gudstjenester i St. Olavs kirke 14. og25. februar, henholdsvis kl. 17 og 12.
Innbydelseskort ble sendt til alle aktive del-tagere og ledere og til alle offisielle gjester. Fradeltagernes innkvarteringssteder ble det satt oppbusser til og fra kirkene. Det var stor søkningtil alle 4 gudstjenester.
Endringer i åpningsprogrammet ble nødven-dig som følge av budskapet om H. M. kongGeorge VIs plutselige død 6. februar 1952.
Åpningsprogrammet var på det tidspunkt fast-lagt i minste detalj, og praktisk talt alle 30 del-tagende nasjoner var ankommet — fulltalligeller iallfall en del av nasjonslaget. Det ble straksgitt ordre til leirsjefene på innkvarteringsstedeneom i riktige former å fire det norske flagg på halvstang og deretter følge de offisielle anvisninger.Samtidig fikk hver nasjonsleder underretning omdette og anmodning om snarest å treffe bestem-melse for sine nasjonsflagg. Alle fulgte etter hvertde norske regler for sørgeflaggingen.
Vinterlekenes president avla tidlig torsdagmorgen 7. februar kondolansevisitt hos hoved-
Homing pigeons were not used, as experts ad-vised against subjecting pigeons to the rigoursof the climate at that time of the year. Thisfeature—always an impressive part of the open-ing ceremony of Summer Games—has neverbeen included in previous Winter Games' pro-grammes.
The Olympic Oath was given the form of asolemn declaration—approved by the IOC:
We promise and solemnly declare that wewill take part in the Olympic Games inloyal competition, respecting the regula-tions which govern them, and desirous ofparticipating in them in the true spirit ofsportmanship, for the honour of our countryand for the glory of sport.
The competitor selected to make this declara-tion is to be chosen from the competitors of thecountry where the Games are held. In this casethe honour went to the ski jumper Torbjørn Falk-anger.
A religious ceremony may be included in theopening programme, but it was considered moresuitable to arrange separate church services.
Following consultations with the Bishop ofOslo and the Roman Catholic bishop in Oslo, ser-vices were held in connection with the openingand closing ceremonies. The protestant (Evange-lic-Lutheran) services took place in the Oslo Ca-thedral on Thursday, February 14th, at 6 p. m.and on Sunday, February 24th, at 8 p. m., whileRoman Catholic services were held in the Churchof St. Olav, on February 14th and 25th, at 5 p. m.and 12 noon respectively.
Invitations were sent to all competitors andcoaches and to all official guests. Special buseswere run to and from the churches. All four ser-vices were very well attended.
Changes in the opening ceremony programmewere made necessary as a result of the suddendeath of H. M. King George VI on February 6th.
At this point the opening ceremony programmewas fixed in minute detail and practically allthirty participating nations had arrived—withmore or less complete teams. Camp commandantsof the billeting areas were immediately told tolower the Norwegian flag to half mast, and thento follow official directions. At the same time theofficials of all national teams were informed ofthis and asked to decide about the procedure tobe adopted as far as their own national flags were
174
lederne for Storbritannias, Australias, Canadasog New Zealands lag.
Organisasjonskomiteen holdt et ekstraordinærtmøte 8. februar for å drøfte de endringer sommåtte foretas i åpningsprogrammet.
H. M. kong Haakon måtte reise til Londonog kunne ikke være til stede og erklære vinter-lekene for åpnet, slik som han hadde tilsagt.H. K. H. kronprins Olav skulle også være tilstede ved bisettelsen i London nettopp på vinter-lekenes åpningsdag 15. februar.
Den 9. februar ga kronprins Olav sitt sam-tykke til at prinsesse Ragnhild skulle erklærelekene for åpnet. Dermed kunne det virknings-fulle innslag med det kongelige inntog over banenbibeholdes i programmet. Det ble samtidig med-delt at prins Harald og den belgiske prinsesseJoséphine-Charlotte ville ledsage prinsesse Ragn-hild til Bislett Stadion.
Vinterlekenes president besluttet å innlede sinåpningstale med en minnehøytidelighet for kongGeorge VI, spesielt henvendt til de fire delta-gende nasjoner fra Det britiske samvelde, fulgtav honnør med flagget og ett minutts stillhet.
Det utfyllende musikkprogram under åpnings-seremonien ble lagt om og fikk en seriøs karakter.
De britiske deltagere og ledere bar alle sørge-bånd på armen.
De øvrige poster i åpningsprogrammet kunnebibeholdes, og åpningsseremonien 15. februar påBislett Stadion foregikk etter følgende «minutt-program», i utdrag:
9.30—10.00: Seriøs musikk i høyttalerne.
10.00—10.02: Prins Harald og prinsesse Ragn-hild med følge mottas i Maratonporten av vise-presidenten i Den internasjonale olympiske ko-mité, Avery Brundage, og vinterlekenes president,O. Ditlev-Simonsen jr. (Samtidig begynner av-marsjen fra Bolteløkken Skole, utgangspunktetfor defileringen, 500 m fra Bislett Stadion.)
10.02—10.06: Prins Harald og prinsesse Ragn-hild med følge går over banen til klubbhuset oggår opp på kongetribunen.
På kongetribunen tas de kongelige gjester imotav presidenten i Den internasjonale olympiskekomité, J. Sigfrid Edström.
Den norske nasjonalsang spilles (spesiell inn-spilling).
concerned. All gradually adopted the Norwegianprocedure.
The President of the Winter Games paid hisvisits of condolescence to the heads of the teamsfrom Great Britain, Australia, Canada and NewZealand early in the morning of February 7th.
The Organising Committee held an extra-ordinary meeting on February 8th to discusschanges in the opening ceremony programme.
H. M. King Haakon VII and H. R. H. CrownPrince Olav had to leave for London for thefuneral, and neither could—therefore—be presentfor the opening ceremony.
On February 9th, the Crown Prince gave hisconsent for Princess Ragnhild to make the offici-al declaration of the opening of the Games. Thusthe arrival of the Royal entourage would still bean impressive part of the programme. At the sametime it was announced that H. R. H. PrinceHarald and H. R. H. Princess Joséphine-Char-lotte of Belgium would accompany PrincessRagnhild to the Stadium.
The President of the Winter Games decided toinclude in his opening speech as an introduction,a solemn commemoration of King George VIespecially addressed to the four teams from theBritish Commonwealth, to be followed by a flagsalute and one minute of silence.
The musical programme for the opening waschanged to a more solemn tone.
All British competitors and officials wore blackarmbands of mourning.
No other parts of the opening programme hadto be altered, and the following "minute-by-min-ute" programme (by excerpts) was followed forthe ceremony at Bislett Stadium on February15th:
9.30—10 a. m.: Solemn music over the loud-speakers.
10—10.02 a. m.: H. H. R. R. H. H. Prince Ha-rald and Princess Ragnhild and their entourageare met at the Marathon Gate by Mr. AveryBrundage, Vice President of the IOC, and thePresident of the Winter Games, Mr. O. Ditlev-Simonsen jun. (At the same time the paradingcompetitors start off from Bolteløkken publicschool, 550 yards from the Stadium.)
10.02—10.06 a. m.: The Royal entourage walkacross the rink to the club house and enter theRoyal Box, where they are met by the President
175
10.11: Vinterlekenes fanfare annonserer inn-marsjen gjennom Maratonporten. Marsjmusikkgjennom høyttalerne. De deltagende nasjoner mar-sjerer inn på banen (Hellas først, Norge sist, deøvrige nasjoner i rekkefølge etter norsk alfabet),bøyer av til høyre og følger ytterkanten av indrebane (for ikke å påføre skade på hurtigløpsbanen)opp forbi kongetribunen, hvor troppene hilsermed flagget (markert av flaggmerker i isen), fort-setter indre bane rundt til neste langside. Herfrabøyer troppene av etter hvert og marsjerer opppå plass ved siden av hverandre etter merker iisen. (Seremonilederen, som har gått i spissenunder defileringen, dirigerer oppstillingen sam-men med sine assistenter.)
10.42: Defileringen er avsluttet. Deltagere ogledere står oppstilt bak talerstolen ute på banen,og hver nasjon bak sitt nasjonsmerke og flagg,med front mot kongetribunen og ærestribunen.
Vinterlekenes president begir seg ut på banen,ledsaget av medlemmene av Den internasjonaleolympiske komité og medlemmene av Organisa-sjonskomiteen, som tar oppstilling på hver sideav talerstolen mens vinterlekenes president gåropp på talerstolen.
Minnehøytidelighet over H. M. kong George.Vinterlekenes president taler, slutter med å beom ett minutts stillhet, mens det norske flagg,som er heist på den 15 m høye olympia-mastenpå banen, senkes på halv stang, og flaggbærernesenker flaggene.
Ett minutts stillhet.Det norske flagget går opp. Flaggbærerne hever
flaggene.Vinterlekenes president taler og avslutter med
å anmode H. K. H. prinsesse Ragnhild om åerklære lekene for åpnet.
H. K. H. prinsesse Ragnhild avgir fra konge-tribunen den tradisjonelle erklæring: «Jeg erklæ-rer herved åpnet De VI olympiske vinterleker,Oslo 1952, til feiring av den XV Olympiade imoderne tid.»
Vinterlekenes fanfare lyder.Det norske flagg fires fra olympiamasten.Fanfaren lyder igjen.Det olympiske flagg heises på olympia-masten.Kanonsalutt — 21 skudd.Fanfaren annonserer fakkelstafettens ankomst
til Bislett. Den nest siste stafettløper kommer inngjennom Maratonporten og inn på banen, stanser
of the IOC, Mr. J. Sigfrid Edström. The Nor-wegian National Anthem is played (special re-cording).
10.11 a. m.: The theme signal of the Games an-nounces the parade arriving at the MarathonGate. A march is played over the loudspeakers.The teams march in onto the rink (Greece first,other nations in Norwegian alphabetical order,Norway last), wheel right and follow the outeredge of the inner rink (to avoid damage to thespeed skating lanes) past the Royal Box which issaluted by lowering the flags, then further alongthe rink to the backstretch. Here the groups "fileoff" to take up their positions as indicated bymarkings on the ice. (The master of ceremonies,having preceded the parade during the march-past, directs the falling-in with his assistants.)
10.42 a. m.: The march-past is finished. Allteams are lined up behind the rostrum on the rink,facing the Royal Box and the grandstand. ThePresident of the Winter Games walks onto therink, accompanied by members of the IOC and ofthe Organising Committee, and as they take uppositions on both sides of the rostrum, he mountsit for his opening speech.
Memorial ceremony for H. M. King Georg VI:The President of the Games speaks, concludingby asking for one minute of silence while theNorwegian flag, flying from a 50 foot mast onthe rink, is lowered to half mast and all flagbearers lower their flags.
One minute of silence.The Norwegian flag is hoisted to the top of
the mast once more, and other flags are raised.The President speaks again, concluding with a
request to H. R. H. Princess Ragnhild to declarethe Winter Games opened.
Her Royal Highness complies by pronouncingfrom the Royal Box the traditional formula: "Iproclaim open the VI Olympic Winter Gamesof Oslo in the year 1952, celebrating the XVOlympiad of the modern era."
The theme signal of the Winter Games sounds.The Norwegian flag is lowered from the mast.The signal once more.The Olympic flag is hoisted to the central mast.21 gun salute.The signal announces the arrival of the torch
relay to Bislett. The next to last skier arrivesthrough the Marathon Gate, enters the field, facesthe public, raising his right hand with the torch
176
Den internasjonale olympiske komités høytidelige åp-mingsmøte ble holdt i Oslo Rådhus tirsdag 12. februari nærvær av H. K. H. kronprins Olav og innpå 1000innbudte. Det var taler av formannen i Norges olym-piske komité - Arthur Ruud, CIOs representant i Norge,vinterlekenes president- O.Ditlev-Simonsen jr.,Oslo bysørdfører - Brynjulf Bull, CIOs president - J. SigfridEdström og H.K.H. Kronprinsen. Filharmonisk SelskapsOrkester, Kvinnelige Studenters Sangforening og Dennorske Studentersangforening med virket. Motet begyntekl. 11.30 om formiddagen. Til høyre: H. K. H. kron-prins Olav gjør sin entré i Rådhushallen, ledsaget avCIOs president, J. Sigfrid Edström (til høyre) og for-mannen i Norges olympiske komité, Arthur Ruud (nær-met). I bakgrunnen, midt på bildet, skimtes vinter-lekenes president, O. Ditlev-Simonsen jr. Nedenfor:Et utsnitt av Rådhushallen under møtet. O. Ditlev-Simonsen jr. står på talerstolen (over olympiaflagget tilhøyre). I trappen står medlemmer av Den norske Stu-dentersangforening, som sammen med Kvindelige Stu-denters Sangforening og Filharmonisk Selskaps Orkesterfremførte den olympiske hymne, «Non Nobis, Domine»(tone av Roger Quilter, tekst av Rudyard Kipling).Denne fremførelse ble tatt opp på lydbånd og gjengittved åpnings- og avslutningsseremoniene på Bislett Sta-dion, 15. og 25. februar.
The solemn opening of the IOC session took place inthe City Hall on Tuesday February 12 in the presenceof H. R. H. Crown Prince Olav and nearly 1000 invitedguests. There were speeches by Arthur Ruud, chairmanof the Norwegian Olympic Committee,—O. Ditlev-Simonsen, jun., the representative of the IOC in Nor-way,—Brynjulf Bull, Mayor of Oslo,—J. Sigfrid Ed-ström, President of the IOC,—and H. R. H. the CrownPrince. Musical entertainment was provided by theorchestra of the Philharmonic Society and by UniversityChoirs. The meeting opened at 11.30 a. m. Right:H. R. H. Crown Prince Olav entering the City Hallaccompanied by J. Sigfrid Edström, President of the(left of him) are singers of the University Choir whoIOC (right) and Arthur Ruud, chairman of the Nor-wegian Olympic Committee (left). In the background,left of the Crown Prince's head: O. Ditlev-Simonsen,jun., President of the Games. Below: View of part ofthe hall during the meeting. O. Ditlev-Simonsen, jun. isspeaking (above the Olympic flag, right). On the stairswith the University Women's Choir and the orchestraof the Philharmonic Society (below) rendered the Olym-pic hymn "Non Nobis, Domine" (music by RogerQuilter, words by Rudyard Kipling). This performancewas recorded and played again at the opening andclosing ceremonies at Bislett Stadium on February 15and 25.
Fra CIOs åpningsmøte i Oslo Rådhus, 12. februar. Øverst: CIOspresident, J. Sigfrid Edström, i samtale med Oslo bys ordfører,Brynjulf Bull (til venstre) og vinterlekenes president, O. Ditlev-Simonsen jr. (til høyre). Nederst: Et glimt fra de kongeliges plasser.Fra venstre: H. K. H. prinsesse Ragnhild, H. K. H. prinsesse José-phine-Charlotte av Belgia, H. K. H. kronprins Olav og grevinneRuth av Rosenborg (grev Flemmings gemalinne).
From the opening of the IOC session in the City Hall on February12. Above: J. Sigfrid Edström, President of the IOC (centre), theMayor of Oslo (left) and the President of the Winter Games inconversation. Below: A glimpse of the Royal Guests. From the left:H. R. H. Princess Ragnhild, H. R. H. Princess Joséphine-Charlotteof Belgium, H. R. H. Crown Prince Olav and Countess Ruth ofRosenborg (wife of the Danish Prince Flemming).
De høye æresgjester gjør sin entré på Bislett Stadion før vinterlekeneshøytidelige åpning. Vi ser H. K. H. prinsesse Ragnhild, H. K. H.prins Harald og H. K. H. prinsesse Joséphine-Charlotte. De er led-saget av CIOs visepresident, Avery Brundage (til høyre) og vinter-lekenes president, O. Ditlev-Simonsen jr.
The Royal Guests of Honour entering Bislett Stadium before theOpening Ceremony: H. R. H. Princess Ragnhild. H. R. H. PrinceHarald and H. R. H. Princess Joséphine-Charlotte, accompanied bythe Vice President of the IOC Avery Brundage (right), and the Presi-dent of the Winter Games, O. Ditlev-Simonsen, jun.
O p p o s i t e p a g e :Top picture: The Finnish team, one ofthe largest contingents, passing the grand-stand. The skier Heikki Hasu carries theflag. Middle picture: Another large group,the Swedish team, entering the stadiumas seen from the Marathon gate. Bottompicture: View of the rink from the pressboxes, toward the covered stand and thesouth bend. The Norwegian team (at theextreme right) bringing up the rear.
Above: The Olympic flag is hoisted justafter the Winter Games have been offi-cially declared opened.
V i n t e r l e k e n e s o f f i s i e l l e å p -ning fant sted på Bislett Stadion fredag15. februar. På grunn av den engelskekonges plutselige død den 6. februar bledet nødvendig å foreta visse endringer iåpningsprogrammet, som på det tidspunktvar fastlagt i minste detalj. H. M. kongHaakon, som skulle ha vært til stede ogerklært vinterlekene åpnet, måtte reise tilLondon. Av samme grunn kunne hellerikke H. K. H. Kronprinsen være til stede.Den 9. februar ga han imidlertid sitt sam-tykke til at prinsesse Ragnhild skulle ut-føre den høytidelige åpningshandling. —Vinterlekenes president besluttet å innledesin åpningstale med en minnehøytidelighetfor kong Georg VI, spesielt henvendt tilde fire deltagende nasjoner fra Det britiskesamvelde. Deretter skulle det være honnørmed flaggene og ett minutts stillhet. Mu-sikkprogrammet ble lagt om og fikk merseriøs karakter. — De ovrige poster i åp-ningsprogrammet kunne bibeholdes.
P å m o t s t å e n d e s i d e :Øverst: Finnlands tropp, en av vinter-lekenes største, passerer hovedtribunenunder innmarsjen. Flaggbærer er skiløpe-ren Heikki Hasu. I midten: Sverigestropp, også en av de største, kommer innpå banen. Bildet er tatt fra Maraton-porten. Nederst: Oversiktsbilde (fra pres-sens reportasjebokser) over banen, motoverbygd tribune og sondre sving. Norgestropp, helt til høyre, a vslutter oppmarsjen.
Til høyre: Det olympiske flagg heises påolympia-masten umiddelbart etter at vin-terlekene er erklært åpnet.
The Opening Ceremony of theWinter Games took place at Bislett Sta-dium on Friday, February 15. The suddendeath of the British King on February 6necessitated certain changes in the pro-gramme which was at that time laid downin detail. H. M. King Haakon VII whowas to have been present to declare theGames opened, had to attend the funeralin London at this time, and the CrownPrince for the same reason was also unableto be present at Bislett. On February 9,however, he agreed to let Princess Ragn-hild perform the official opening.—ThePresident of the Winter Games decidedto introduce in his opening speech a me-morial ceremony to the late King GeorgeVI, specially directed to the four partici-pating nations from the British Common-wealth, followed by a flag salute and oneminute's silence. The musical programmewas altered to a more solemn tone. Theother parts of the opening programmewere kept unchanged.
�
Fakkelstafetten Morgedal-Oslo ble arrangert for aman skulle få en markerog festlig opptakt til åpningen av vinterlekene. Idémessig var den ment som enparallell til de olympisksommerlekers fakkelstafettsom går ut fra OlympiaHellas. Det ble imidlerticuttrykkelig presisert at detikke var noen olympiskild som skulle bringes fraMorgedal — arnestedet forden moderne skiloping —til Oslo, men en fakkel-hilsen. Fakkelen har vært ibruk i århundrer av ski-løpere som skulle ta segfrem i mørket. — Onsdag13. februar kl. 10 om for-middagen ble en tyrifakkeltent med ilden i gruen påplassen Øverbø i Morgedal,hjemstedet til Sondre Nor-heim (1825—97), den førsteav de menn som gjorde be-grepet Telemark verdens-kjent. Tyrifakkelen ble bruktut, og med den tentes denførste fakkel i stafetten.Stafetten ble brakt fra Mor-gedal gjennom distrikter somhar frembrakt en rekke avski-historiens mest kjentelangrennsløpere og hoppere— Kongsberg, Drammen,Asker, Bærum og Aker,Ilden «overnattet» i Kongs-berg og i Sandvika. Fredag15. februar kl. 10.42 passertenest siste mann gjennomMaraton-porten på Bislettog leverte til siste mann.
The Torch Relay from Mor-gedal to Oslo was organisedto form a marked and fes-tive introduction to the op-ening ceremony. While beingideologically a parallel tothe Olympic flame relay ofthe Summer Games, startingfrom Mount Olympus inGreece, this torch carried noOlympic flame from Morge-dal—cradle of modern ski-ing—to Oslo, but only, itwas emphatically stated, atorch greeting. For centuriestorch lights have guidedNorwegian skiers findingtheir way in the dark.—OnWednesday, February 13 at10 a. m., a pinewood torchwas lit in the hearth fire ofthe small farm Øverbo inMorgedal, home of SondreNorheim (1825—97), one ofthe first to make the nameof Telemark world famous.With this torch the firsttorch of the relay was lit,and the relay went on fromMorgedal through districtswhich have borne some ofthe best known names ofNorwegian and world ski-ing—Kongsberg, Drammen,Asker, Bærum and Aker.The fire was kept overnightin Kongsberg and in Sand-vika and on Friday, Febru-ary 15 at 10.42 a. m. thenext to last torch bearerturned into Bislett Stadiumthrough the Marathon gateand handed over the torchto the last man of the team.
�
P å m o t s t å e n d e s i d e :Øverst: Sydpolsfareren, den kjente skiløper Olav Bjaaland, tennertyrifakkelen i Sondre Norheims stue. I midten: Bjaaland har tentfakkelen for forste mann i stafetten. Nederst: Høytideligheten foranNorheim-bautaen ved ungdomshuset i Morgedal. (Bautaen i midten.)
P å d e n n e s i d e :Øverst: Hopperen George Thrane løper sin etappe i Asker. I midten:Norges forste «skikonge», den 65 år gamle Lauritz Bergendahl, løpersiste etappe inn til Bislett. Nederst: Fridtjof Nansens sunnesønn, Eigil,som stafettens siste mann. Til venstre: vekslingen, i midten: i fartrundt banen, til høyre: han tenner ilden på «alteret».
O p p o s i t e p a g e :Top: Olav Bjaaland, well-known polar explorer and skier, lights thepinewood torch at the hearth fire of Øverbo. Middle: Bjaaland haslit the torch of the relay for the first torch bearer. Bottom: The cere-mony in front of the Norheim memorial (middle of picture).
O n t h i s p a g e :Top: The ski jumper George Thrane carrying the torch throughAsker. Middle: 65-year old Lauritz Bergendahl, first "ski king" ofNorway, was the last torch bearer outside Bislett. Bottom: EigilNansen, grandson of Fridtjof Nansen, was the last torch bearer. Heis seen here taking over (left), skiing around the rink (centre) andlighting the fire at the "altar" (right).
Øverst, til venstre: Edsavleggelsen under åpningshøy-tideligheten på Bislett Stadion 15. februar. TorbjørnFalkanger avlegger eden på vegne av deltagerne. Øverst,til høyre: Dagen før den offisielle åpning var det enåpningsseremoni ved bobsleighbanen. Vinterlekenes før-ste konkurranse, 2-er bob, skulle begynne 14. februarkl. 11 om formiddagen, så det skulle bli bedre tid tiltrening for 4-er bob'ene og det ikke skulle bli kollisjonmed andre stevner. Bildet viser flaggheisingen. Nederst:14. februar var det også åpningsseremoni på Norefjell.Storslalåm for damer skulle starte samme dag kl. 13.Det var fordi man ønsket to dagers opphold mellomkonkurransene her og i Rødkleiva. Vinterlekenes presi-dent, O. Ditlev-Simonsen jr., holdt åpningstalen, i nær-vær av bl. a. H. K. H. prinsesse Ragnhild med følge,CIOs visepresident, Avery Brundage, og andre medlem -mer av CIO, og presidenten i det internasjonale ski-forbund, Marc Hodler.
Upper left: Torbjørn Falkanger pronouncing the Olym-pic Oath on behalf of all competitors during the open-ing ceremony at Bislett Stadium on February 15. Upperright: The opening ceremony at the bob-run took placeone day before the official opening. The first competi-tion of the Winter Games, boblets, started on February14 at 11 a. m. to avoid collision with other events andto provide more time for bobsleigh training. This pictureshows the hoisting of the Olympic flag. Left: On Feb-ruary 14 the opening ceremony took place at Norefjellas well. Giant slalom for ladies was to start at 1 p. m.on the same day, to make room for a two day intervalbetween the Norefjell and the Rødkleiva competitions.The President of the Winter Games, O. Ditlev-Simon-sen, jun., gives the opening speech in the presence of —among others—H. R. H. Princess Ragnhild with herentourage, the Vice President of the IOC, Avery Brun-dage, other members of the IOC and the president ofthe International Ski Federation, Marc Hodler.
med front mot publikum, hever høyre hånd medfakkelen til olympisk hilsen og blir stående slik i12 sekunder.
Han vender seg så mot den siste løperen ogovergir fakkelen til ham. Den siste løperen bøyerså av mot høyre, løper på snøkanten rundt ytrebane hele banen rundt tilbake til Maratonporten.Her spenner han skiene av seg, løper opp til«alteret» og tenner «den olympiske ild». Han ven-der seg så mot publikum, gjør olympisk hilsen,blir stående stille i 12 sekunder, løper ned påbanen, spenner skiene på seg igjen, løper tilhøyre opp langsiden mot klubbhuset. Rett neden-for kongetribunen og ærestribunen gjør han frontmot tribunen og hever fakkelen til hilsen (6 sek-under). Han løper så inn i klubbhuset og for-svinner.
Medlemmene av Den internasjonale olympiskekomité og Organisasjonskomiteen går tilbake påsine plasser på tribunen.
Den olympiske hymne: «Non nobis, Domine».Edsavleggelse. Fanebærerne går frem og stiller
seg i lang halvsirkel bak talerstolen (avmerket iisen), Hellas helt til høyre, Norge helt til venstre.
Edsavleggeren, Torbjørn Falkanger, kommerfrem fra sin plass i Norges lag, går foran merke-bærerne opp på talerstolen. Den norske flagg-bærer går frem og stiller seg på venstre side avtalerstolen, løfter flagget så høyt at edsavleggerenmed venstre hånd kan gripe fatt i nederste flikav flagget. Torbjørn Falkanger hever så høyrehånds tre midtre fingrer til edens tegn og avgirdeltagernes løfte: «Vi lover og forsikrer høytide-lig . . . » (sitert foran).
Edsavleggeren og flaggbærerne går tilbake påsine plasser i troppene.
Den norske nasjonalsang lyder gjennom høyt-talerne.
11.15. Avmarsj (marsjmusikk). Samme rekke-følge som ved innmarsjen. Korteste vei ut gjen-nom Maratonporten.
11.30: Slutt.
Videre detaljer fra regi-instruksen:På oppslagstavlen i nordre sving står fra be-
gynnelsen Coubertins sentens i avkortet form pånorsk: «Det viktigste i olympiske leker er ikkeå vinne, men å delta. Det viktigste i livet er ikkeå seire, men å kjempe høvisk.»
to greet them and remains thus standing for 12seconds.
He then turns to the last skier and hands himthe torch. This man in turn wheels right, follow-ing the snow bank around back to the MarathonGate where he takes off his skis, mounts the stairsto the "altar" and lights the "Olympic" flame.Then he turns to the public, greeting them in the"Olympic" fashion, remains immobile for 12seconds, descends the stairs again, puts his skison, and skis back to the club house. Directly infront of the Royal Box and the grandstand, heturns to face the stands, lifting the torch in salutefor 6 seconds, then disappears into the club house.
The members of the IOC and the OrganisingCommittee then return to their seats.
The Olympic hymn "Non Nobis, Domine".The Olympic Oath. The flag bearers walk out
to form a semicircle behind the rostrum accordingto markings on the ice. Greece on the extremeright—Norway on the left flank.
Torbjørn Falkanger steps forward from hisplace in the Norwegian team, and walks in frontof the flag bearers up to the rostrum. The Nor-wegian flag bearer steps forward to stand on theleft side of the rostrum, lifts the flag to enableFalkanger to grasp its lower corner with his lefthand. Falkanger then raises the three middlefingers of his right hand and pronounces the sol-emn declaration quoted above.
Falkanger and the flag bearer return to theirplaces.
The Norwegian National Anthem is playedover the loudspeakers.
11.15 a. m.: Departing march-past of the teamsin the same order as on arrival, taking theshortest route to the Marathon Gate. (Marchmusic.)
11.30 a. m.: The ceremony is finished.
Excerpts from the procedure instructions:On the signboard in the north bend an abbre-
viated version (in Norwegian) of de Coubertin'ssentence: "The important thing in the OlympicGames is not winning, but taking part. The essen-tial thing in life is not conquering, but fightingwell" is put up.
While the spectators watch the torch bearer'scourse around the rink, the text is changed to thefollowing Coubertin words: "May the Olympicflame burn through generations for the benefit
177
Mens publikum følger fakkelbærerens løprundt banen, skiftes teksten på oppslagstavlen tilCoubertins sentens: «Måtte den olympiske ildlyse gjennom alle slektledd til gagn for en stadighøyere strebende, modigere og edlere menneske-het.»
Idet nestsiste fakkelbærer overleverer fakkelentil sistemann, kunngjør herolden deres navn.
Når edsavleggeren trer frem og går opp tiltalerstolen, kunngjør herolden hans navn.
Alle viktige meldinger gis på norsk, fransk,engelsk.
Det var vel 19 000 mennesker til stede underåpningsseremonien på Bislett Stadion. Det vardisig, kaldt og stille vær. Avviklingen gikk etterprogrammet.
Defileringen tok 31 minutter. Banen var prepa-rert for lørdagens skøyteløp og glatt å gå på, mendet skjedde ingen uhell. Vakker idrettsungdom, inasjonsvis ensartede og til dels fargerike sports-antrekk, marsjerte opp — 30 deltagernasjoner.Grekerne førte an med en høy, kraftig flagg-bærer. Argentina og Italia hadde kvinneligeflaggbærere, og Frankrike hadde gitt dette ære-fulle verv til den minste og yngste deltager ilaget, den 12-årige kunstløper Alain Giletti.Chile, Libanon, New Zealand og Portugal haddekun en enslig flaggbærer, da de øvrige deltagerefra disse land var på Norefjell. Polens tropplyste opp med utvungen holdning og hjerteligesmil til alle kanter. Tysklands første idretts-tropp på norsk jord siden 1939 ble også hilst avpublikums vennlige bifall — som alle de andrefra naboland og fjernere land. Til slutt kom Nor-ges lag med skøyteløperen Hjalmar Andersen somflaggbærer.
Åpningstalen.Under åpningsseremonien på Bislett Stadion
holdt vinterlekenes president følgende tale, del-vis på norsk, engelsk og fransk:
«Deres Kongelige Høyheter, herr President ogMedlemmer av CIO, ærede gjester, mine damerog herrer!
Det er med den største beklagelse jeg må med-dele at De 6. olympiske vinterlekers høye be-skytter, H. M. Kongen og lekenes ærespresident,H. K. H. kronprins Olav på grunn av inntrufnesørgelige omstendigheter er forhindret fra å væretil stede.
of a human race which steadily strives for loftier,braver and nobler goals."
When the next to last torch bearer delivers thetorch to the last one, their names are announced.
When the competitor who will pronounce theOlympic declaration (oath) steps up to the rost-rum, his name is announced.
All important announcements are made in Nor-wegian, French and English.
Well over 19.000 spectators were present dur-ing the opening ceremony at Bislett. The weatherwas hazy, cold and calm. All events took placeexactly as planned.
The march-past and parade took 31 minutes.The rink had been prepared for the speed skatingon Sunday, and was consequently very slipperyto walk on, but there were no mishaps. Hand-some athletes in uniform, each country's com-petitors dressed alike in colourful sports attiremarched past—30 nations in all. The Greeks werein the vanguard—a tall, powerful athlete carry-ing their flag. Argentine and Italy had womenflag bearers, while France had given the honourof this position to their smallest and youngestteam member. Chile, Lebanon, New Zealand andPortugal were represented by their flag bearersonly, as their other representatives were at Nore-fjell. Competitors from Australia, Canada, GreatBritain and New Zealand wore black, mourningarm bands. The team from Poland marched atease, smiling gaily to the spectators. The first Ger-man team to appear on Norwegian soil since 1939got its share of the enthusiastic applause from thepublic. Last of all came the Norwegian team withthe speed skater Hjalmar Andersen as flag bearer.
Opening Speech.During the opening ceremony at Bislett Sta-
dium the President of the Winter Games gave thefollowing speech, partly in Norwegian, partlyin English and French:
"Your Royal Highnesses, Mr. President andMembers of the IOC, honoured guests, ladies andgentlemen:
I deeply regret to inform you that due to themournful circumstances, the Patron of the VIOlympic Winter Games, His Majesty the King,and the Honorary President of the Games, HisRoyal Highness the Crown Prince, unfortunatelycannot be present here to-day.
178
Representanter fra Storbritannia, Australia,Canada og New Zealand: På vegne av Organi-sasjonskomiteen ønsker jeg å forsikre Dere omvår varme sympati i anledning av Hans Majestetkong George VIs død. Jeg vet at jeg taler påvegne av hele det norske folk når jeg sier at viføler med Dere i sorgens stund.
Jeg ber Dere alle reise Dere og sammen visevår dype sympati under et øyeblikks stillhet.
(Ett minutts stillhet.)Jeg er glad over å kunne meddele at H. K. H.
prinsesse Ragnhild har gjort oss den ære å villeerklære lekene for åpnet. Jeg ønsker HennesKongelige Høyhet og den kongelige familie medgjester varmt velkommen.
På vegne av Organisasjonskomiteen for De 6.olympiske vinterleker har jeg den ære å ønskevelkommen presidenten og medlemmene av Deninternasjonale olympiske komité, representanterfor de nasjonale olympiske komiteer, internasjo-nale federasjoner og alle våre gjester fra inn- ogutland.
Måtte det arbeid Organisasjonskomiteen harnedlagt for å avvikle disse vinterleker på enverdig måte tilfredsstille såvel Den internasjo-nale olympiske komité som alle aktive deltagere,slik at De 6. olympiske vinterleker kan føretil økende interesse for den olympiske idé og blien manifestasjon av at den olympiske ånd erlevende blant verdens vinteridrettsnasjoner.
La den ild som i dag bringes hit den lange veifra den moderne skisports vugge i Morgedal,Telemark, være et symbol på den varme takk-nemlighet hele vår vinteridrettselskende ungdomføler for den vakre olympiske idé som ble gjen-født i moderne tid av Baron de Coubertin.
La ilden fra Morgedal også symbolsk vitne omden trang som alltid har vært til stede hos vårtlands ungdom til å spre interessen for den vid-underlige vintersport utover hele verden.
Jeg har den ære og glede å ønske velkommenall den prektige ungdom som er kommet hit foraktivt å ta del i lekene. Aldri før har så mangenasjoner vært representert ved olympiske vinter-leker, og vi tør oppfatte dette som et sikkert tegnpå verdens sportselskende ungdoms trang til fre-delig samvær og kameratslig, ærlig kamp. La våridrettsfest være et nytt vitnesbyrd om at deolympiske leker — og ikke minst de olympiskevinterleker, som etter hvert har fått så stor be-tydning innen den olympiske bevegelse — er et
Representatives of Great Britain, Australia,Canada and New Zealand: On behalf of theOrganising Committee, I would like to conveyto you our whole-hearted sympathy on the deathof His Majesty King George VI. I know I amspeaking on behalf of our whole country when Isay we share with you your deep sorrow. May Iask everyone to stand for one minute in silenceas a token of our sympathy.
(One minute's silence.)I am very glad to inform you that Her Royal
Highness Princess Ragnhild will do us thegreat honour of proclaiming the Games open. Iwish the Royal Family and Their guests a warmwelcome.
On behalf of the Organising Committe of theVI Olympic Winter Games I have the honour ofwelcoming the President and Members of TheInternational Olympic Committe, the represen-tatives of the National Olympic Committees, theInternational Federations, and all our guests,whether from abroad or from home.
It is my earnest hope that the work which hasbeen carried out by the Organising Committee inorder to enable these Winter Games to be run ina worthy and enjoyable manner, will meet withthe approval, not only of all competitors, but ofthe International Olympic Committee as well, sothat the VI Olympic Winter Games will increasethe interest in the Olympic movement and provethat the Olympic spirit is still alive among thesport loving nations of the world.
May the torch which to-day comes to Bislettall the way from the cradle of modern ski-ing inMorgedal, Telemark, be a symbol of the gratitudewhich the winter sports enthusiasts to-day feelfor the noble Olympic idea which was revived inmodern times by Baron de Coubertin.
May the torch from Morgedal also be a symbolof the keenness of the young men and women ofNorway to spread a love of winter sports amongall the nations of the world.
It gives me great pleasure to greet such a mag-nificent gathering of young men and women whohave come to compete in the Games. Never beforehave so many nations been represented at theOlympic Winter Games, and I am convinced thatthis is a sure sign that the sporting youth of theworld are keen to meet in peaceful, friendly com-petition. May this festival of sport furnish fur-ther proof that the Olympic Games, and not least
179
positivt og verdifullt tiltak til fremme av fredog fordragelighet mellom verdens nasjoner.
Jeg sender en spesiell hilsen til alle aktive påNorefjell som dessverre grunnet tekniske om-stendigheter ikke har anledning til å være medoss her i dag. Vi sender alle våre hjerteligste hil-sener og gratulasjoner til de unge damer som i gårvant sine olympiske medaljer og gleder oss tilå hylle dem når de kommer hit til Oslo hvoroverrekkelsen av medaljene vil finne sted.
Jeg tillater meg til slutt å uttale håpet om atvårt arrangement vil vise seg å være tilfredsstil-lende, og at værforholdene må bli gode, slik atkonkurransene kan avvikles under forhold somgir like chanser for alle deltagere.
Måtte den beste vinne! Men glem aldri Baronde Coubertins berømte ord:
«Det viktigste i olympiske leker er ikke åvinne, men å delta. Det viktigste i livet er ikkeå seire, men å kjempe høvisk.»
Så har jeg den ære å anmode H. K. H. prin-sesse Ragnhild om å erklære De 6. olympiskevinterleker for åpnet.»
Åpningsseremonien på Frognerseterenforegikk torsdag 14. februar kl. 10, i nærvær avrepresentanter for Den internasjonale olympiskekomité, presidenten i Det internasjonale bob-sleigh- og akeforbund og fremtredende uten- oginnenlandske gjester.
Bobkjørerne og deres ledere samlet seg like vedstartstedet for bobsleigh-banen, og presidenten iNorges olympiske komité holdt åpningstalen.Den norske lagkaptein, Arne Holst, heiste detolympiske flagg til signalet av vinterlekenes fan-fare.
Dermed var alt klart for vinterlekenes førstekonkurranse, toer-bob 1. og 2. heat, som startetkl. 11.
Åpningsseremonien på Norefjellforegikk samtidig med åpningen på Frognersete-ren, torsdag 14. februar kl. 10, i nærvær av prin-sesse Ragnhild med følge, visepresidenten i Deninternasjonale olympiske komité, det internasjo-nale skiforbunds president og fremtredende uten-og innenlandske gjester.
De deltagende nasjoners flagg var heist i enrekke på nordsiden av sletta ved nederste inn-komst ved TK-huset, og deltagerne stilte seg oppved sine nasjonsflagg.
the Olympic Winter Games, which have in timecome to occupy such an important place in theOlympic movement, are a valuable and positivemeasure for the establishment of peace and tol-erance among the nations of the world.
I send a special greeting to all competitors atNorefjell, who, for technical reasons cannot bewith us here to-day.
We greet and congratulate the young ladieswho yesterday won their Olympic medals, andlook forward to meeting them when they come toOslo to receive their honours.
In conclusion I should like to express the hopethat the arrangements will prove satisfactory,and that the weather will cooperate, so that inall contests the competitors may enjoy equal con-ditions.
May the best man win, but let us never forgetthose immortal words of Baron de Coubertin—"The important thing in the Olympic Games isnot winning, but taking part. The essential thingin life is not conquering, but fighting well."
I now have the honour of requesting HerRoyal Highness, Princess Ragnhild to declarethe VI Olympic Winter Games open."
Opening Ceremony at Frognerseterentook place on Thursday, February 14th at 10 a. m.in the presence of representatives of the IOC, thePresident of the International Bobsleigh and To-bogganing Federation and prominent foreign andNorwegian guests.
The bobsleigh racers and their coaches and of-ficials gathered near the starting point wherethe President of the Norwegian Olympic Com-mittee made the opening speech. The Norwegianteam captain, Arne Holst, hoisted the Olympicflag while the Winter Games fanfare was played.
Opening Ceremony at Norefjelltook place at the same time as the ceremony atFrognerseteren in the presence of H. R. H. Prin-cess Ragnhild with her entourage, the Vice Pre-sident of the IOC, the President of the Inter-national Ski Federation and other prominentforeign and Norwegian guests.
Flags of the participating nations were flyingfrom masts in a row on the north side of theplateau at the finish line beside the Telecom-munications House, and all competitors took uppositions by their national flags.
180
Vinterlekenes president holdt åpnningstalen ogsluttet med å beordre det olympiske flagg heist.Det var en norsk deltager, Stein Eriksen, somheiste flagget til signalet av vinterlekenes fanfare.
Norefjellrennene startet samme dag kl. 13 medstorslalåm for damer.
The President of the Winter Games made theopening speech. The Olympic flag was hoistedby a Norwegian skier, Stein Eriksen, to theaccompaniment of the Winter Games fanfare.
The Norefjell races started that same day at1 p. m. with the ladies' giant slalom.
Såvidt mulig bør medaljeutdelingene foregåstraks etter avslutningen av hver konkurranse,heter det i det olympiske charter. Særlig undervinterlekene kan dette støte på mange vanskelig-heter, og er ofte også uhensiktsmessig. Publikumforsvinner gjerne temmelig fort, og utregning avresultater tar i enkelte øvelser noen tid. Protest-frister må en også ta hensyn til.
Medaljeutdelingene skjer dessuten med et visstseremoniell, og arrangørene måtte eventuelt sørgefor fullt utstyr, bl. a. 3 flaggstenger spesielt tildenne bruk, innspilling av nasjonalsangen og opp-til 3 flagg for hver deltagende nasjon på hvertsted.
Alle hensyn tatt i betraktning fant man detbest å henlegge alle medaljeutdelinger til BislettStadion, og da alltid i forbindelse med stevneneder, slik det best kunne passes inn i vedkom-mende stevne.
De 3 seiersmaster var plasert på indre bane vednordre sving, og ute på banen, med front mothovedtribunen, var seierspallen plasert.
Det var sørget for tilstrekkelig antall seiers-flagg.
Hvert deltagerland fikk sommeren 1951 an-modning om å sende inn nøyaktig mønster avflagget og noter eller en grammofoninnspilling avnasjonalsangen. I noen tilfelle ble anmodningenikke fulgt eller tingene kom så sent at Organi-sasjonskomiteen selv hadde måttet skaffe segmønstre og grammofoninnspillinger. Resultatenekunne ikke forutsees, og man kunne ikke ta noensjanse på å mangle seiersflagg eller noen nasjonal-sang, men det forenklet opplegget betydelig atalle seiersseremonier foregikk på samme sted.
Seremoniene ble annonsert med vinterlekenesfanfare.
Medaljene ble overrakt av et medlem av Deninternasjonale olympiske komité etter bestem-melse av komiteens president, og som regel varvedkommende medlem fra det land som gull-
The Olympic Charter states that the distri-bution of medals should preferably take placeshortly after the completion of each competition.Particularly during Winter Games this may oftenbe difficult and impractical. The spectators usu-ally disappear from the arena rather quickly andcomputation of final, official results may oftentake a long time. Protest dead-lines sometimeshave to be considered, too.
The distribution of medals furthermore shouldtake place ceremoniously, which would requirethe organising body to have on hand completeequipment, such as 3 special flag poles, bands ormusic recordings of all national anthems and asmany as 3 flags for each nation—at all arenasand other venues.
Taking all this in consideration it was decidedto let all medals be distributed at Bislett Stadiumin connection with other competitions there.
The three victory masts were placed on theinner rink in the north bend while the victor'sdais was on the rink in front of the grand stands.
A sufficient number of all flags was on hand.Each participating nation was requested—in
the summer of 1951—to provide an exact sampleof its flag and notes or a recording of the musicof its national anthem. In some cases this requestwas not heeded or the items arrived so late thatthe Organising Committe itself had to providesamples and recordings. Results could not beforeseen and one could not risk being short offlags or the music of any anthem. The planningwas considerably simplified because all cere-monies were to take place in the same stadium.
The ceremonies were heralded by the fanfareof the Winter Games.
The medals were handed out by a member ofthe IOC according to a decision by its President,generally a member from the same nation as thewinner of the gold medal. The medals were lyingon a cushion carried by a Norwegian skating girl.
181
Medaljeutdelingene Distribution of Medals
medaljevinneren tilhørte. Medaljene lå på en puteog ble båret frem av en norsk skøyteløperske.
Straks medaljene var overrakt, ble de tre me-daljevinneres flagg heist på seiersmastene mensvinnerne snudde seg mot flaggene, og ett vers avgullmedaljevinnerens nasjonalsang ble spilt.
Medaljeutdelingene ble tilrettelagt av komiteenfor utsmykning og seremoniell og avviklet underledelse av en egen seremonileder.
Det var i alt 22 seiersseremonier som fant stedi denne rekkefølge:
As soon as the medals were handed over withhandshakes, the flags of the three winners ofmedals were hoisted onto the victory masts whilethe winners faced the flags and one verse of thenational anthem of the gold medal winner wasplayed.
The ceremonies were planned by the committeefor decorations and ceremonies and carried outunder the supervision of a special master of cere-monies.
22 victory ceremonies took place as follows:
I hovedtrekkene er avslutningsseremoniensprogram fastsatt i det olympiske charters artik-kel 35. Tidligere hadde avslutningsseremonienaldri vært arrangert som et særskilt stevne, menkun i tilslutning til siste konkurranse under vin-terlekene.
For første gang under de olympiske vinter-leker figurerte avslutningsseremonien som et egetstevne og som en post på lekenes program på
The main points of the closing ceremony arelaid down in article 35 of the Olympic Charter.The ceremony had never before been a separateevent, always an appendix to the last competitionof the Winter Games. But this time it was a spe-cial item on the programme with special ticketsof admission.
On advice from the dates committee the Organ-ising Committee decided to have an interval
182
16.2:17.2:18.2:
19.2:20.2:
21.2:22.2:
25.2:
Øvelse:
500 m skøyter . . . . . . . . . . .5000 m skøyter . . . . . . . . . .Storslalåm, damer . . . . . . .Storslalåm, herrer . . . . . . . .Utfor, damer . . . . . . . . . . . .Utfor, herrer . . . . . . . . . . . .Kombinert renn . . . . . . . . . .18 km langrenn . . . . . . . . . .Bobsleigh, 2-manns . . . . . . .1500 m skøyter . . . . . . . . . .10 000 m skøyter . . . . . . . . .Slalåm, damer . . . . . . . . . . .Slalåm, herrer . . . . . . . . . . .50 km langrenn . . . . . . . . . .Kunstløp, damer . . . . . . . . .Kunstløp, herrer . . . . . . . . .Bobsleigh, 4-manns . . . . . . .Kunstløp, par . . . . . . . . . . . .10 km langrenn, damer . . .4 x 10 km stafett . . . . . . . . .Spesielt hopprenn . . . . . . . .Ishockey . . . . . . . . . . . . . . . . .
Event:
Speed Skating, 500 metres . . . . . . .Speed Skating, 5000 metres . . . . . .Giant Slalom, Ladies . . . . . . . . . . . .Giant Slalom, Men . . . . . . . . . . . . . .Downhill, Ladies . . . . . . . . . . . . . . . .Downhill, Men . . . . . . . . . . . . . . . . .Combined Event . . . . . . . . . . . . . . . .18 km Cross Country . . . . . . . . . . . .Boblet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Speed Skating, 1500 metres . . . Speed Skating, 10 000 metres . .Slalom, Ladies . . . . . . . . . . . . . . . . . .Slalom, Men . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .50 km Cross Country . . . . . . . . . . . .Figure Skating, Ladies . . . . . . . . . . .Figure Skating, Men . . . . . . . . . . . .Bobsleigh . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Figure Skating, Pairs . . . . . . . . . . . .10 km Cross Country, Ladies . . . . .Relay Race . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Jumping, Special Class . . . . . . . . . .Ice Hockey . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Overrakt av/Handed out by:
Avery BrundageO. Ditlev-Simonsen jr.Avery BrundageO. Ditlev-Simonsen jr.Alberto BonacossaAlberto BonacossaO. Ditlev-Simonsen jr.O. Ditlev-Simonsen jr.Avery BrundageO. Ditlev-Simonsen jr.O. Ditlev-Simonsen jr.Avery BrundageAvery BrundageErik von FrenckellLord AberdareAvery BrundageAvery BrundageAvery BrundageErik von FrenckellErik von FrenckellO. Ditlev-Simonsen jr.A. Sidney Dawes
Closing CeremonyAvslutningsseremonien
linje med åpningsseremonien og de enkelte kon-kurranser, med særskilt billettsalg.
På datokomiteens forslag besluttet Organisa-sjonskomiteen å la det være et intervall i pro-grammet mellom det spesielle hopprenn søndagmiddag og avslutningsstevnet mandag kveld.Søndag kveld måtte etter all sannsynlighet reser-veres for ishockey, og mandag formiddag villeman holde ledig om det skulle bli behov for åutsette noen konkurranse eller for omkamper iishockey. Det viste seg også at det ble nødvendigå spille to ishockeykamper mandag, den ene pågrunn av poenglikhet, den andre var utsatt.
Avslutningsseremonien ble tidfestet til mandag25. februar kl. 19 og foregikk på Bislett Stadion.
Det offisielle program er forholdsvis kortvarig,og det var derfor nødvendig å gi arrangementeten mer omfattende ramme når det skulle avviklessom et eget stevne. Etter den mer seriøse olym-piske avslutning skulle programmet omfatte enlettere avdeling med både sportslig og under-holdningsbetont innslag og avslutte med en «isensildfest» som har god tradisjon i Oslo.
For avslutningsstevnet ble det også lagt opp etminuttprogram, og følgende utdrag viser de vik-tigere detaljer i stevnets forløp:
Fra kl. 18: Underholdningsmusikk gjennomhøyttalerne, og sterke lyskastere sender sine lys-bunter mot himmelen over Bislett Stadion. (6 lys-kastere med rekkevidde på 7000 m plasert påhøytliggende punkter i byområdet rundt Bislett— mannskap fra Luftverngruppe Østlandet.)
19.00: H. M. Kongen og den kongelige familiemed følge mottas ved klubbhuset. Når de konge-lige gjester er nådd frem til sine plasser, spillesKongesangen.
19.04: Seierseremoni for1. 10 km langrenn, damer2. Stafett 4 x 10 km3. Spesielt hopprenn4. Ishockey
Etter seiersseremoniene slukkes lyskasterne motseiersmastene. Seiersflaggene fires.
19.20: De deltagende lands flaggbærere marsje-rer inn på banen i samme orden som ved åpnings-seremonien og stiller seg opp i en halvsirkel utepå banen med front mot hovedtribunen.
between the jumping, special class on Sunday atnoon and the closing ceremony on Monday eve-ning. Sunday evening had to be kept free for thefinal ice hockey matches and on Monday morningany competitions that might have been postponedor any ice hockey play-off matches could takeplace if need be. As it turned out, it became neces-sary to play two ice hockey matches on Monday,one which was postponed and one play-off match.
The time for the closing ceremony was set forMonday, February 25th at 7 p. m. and it tookplace at Bislett Stadium.
As the official programme is rather short, itwas necessary to give the event a broader build-up. After the quite solemn Olympic closing cere-mony the programme was to include entertain-ment of a lighter nature and would be terminatedby a display of fireworks on the ice, which is tra-ditionally popular at events of this nature inOslo.
A minute-to-minute programme was laid downfor the event and the following excerpts show themain details of this programme:
From 6 p. m. on: Musical entertaiment throughloudspeakers while strong spotlights let their raysplay across the sky above Bislett. (Six lamps witha 23.000 feet range were placed at high spots inthe city area around Bislett.)
7 p. m.: H. M. The King and the Royal Familywith their entourage are received outside the clubhouse. When they have reached their seats theRoyal Anthem is played.
7.04.: Victory ceremonies for:1. Ladies' 10 kilometres cross-country race.2. Cross country relay 4 x 10 kilometres.3. Jumping, special class.4. Ice hockey.
After the ceremonies the spotlights focused onthe flags are put out and the flags lowered.
7.20 p. m.: Flag bearers of the participating na-tions march onto the rink in the same order asduring the opening ceremony and line up in asemicircle facing the grandstand.
The Vice President of the IOC, the Presidentof the Winter Games and the Mayor of Oslo walkonto the rink in front of the flags.
7.25 p. m.: The spotlights once more focus onthe victory flag masts. The Greek flag is hoistedon the right-hand mast and the Greek NationalAnthem is played.
183
Den internasjonale olympiske komités visepre-sident, vinterlekenes president og Oslo bys ord-fører går ut på banen foran flaggbærerne.
19.25: Lyskasterne rettes mot seiersmastene.Det greske flagg heises på høyre seiersmast, ogden greske nasjonalsang spilles.
Det norske flagg heises på seiersmasten i mid-ten, og den norske nasjonalsang spilles.
Det italienske flagg heises på den tredje mast,og den italienske nasjonalsang spilles.
19.35: Den internasjonale olympiske komitéspresident taler og erklærer lekene for avsluttet.
Oslo bys ordfører overrekker til visepresiden-ten i Den internasjonale olympiske komité etolympisk silkeflagg som en gave fra Oslo by.Visepresidenten tar imot flagget på vegne av Deninternasjonale olympiske komité og erklærer atdette olympiske silkeflagg skal vandre fra vinter-leker til vinterleker for å markere overgangenfra den ene by til den annen og knytte båndetmellom arrangementsstedene. (Han leverer såflagget tilbake til Oslo bys ordfører med følgendeord: «Herr ordfører, jeg overrekker Dem herveddet offisielle olympiske flagg og ber Dem opp-bevare det i fire år inntil 1956, da det skal over-leveres til Cortina d'Ampezzo.»)
Vinterlekenes fanfare.
19.40: Det olympiske flagg fires sakte frahovedmasten til kanonsalutt med 5 skudd. (Altlys slokkes, med unntagelse av 2 lyskastere rettetmot hovedmasten med det olympiske flagg. Sjø-kadetter danner flaggvakt.)
Det olympiske flagg bæres — i skinn av lys-kasterne — av 6 sjøkadetter over isen og ut gjen-nom Maratonporten.
Lyskasterne dreies videre mot den olympiskeild.
Ilden dør langsomt ut.Alt lys slokkes — helt mørkt i 6 sekunder.
Deretter alt lys igjen på, og lyskasterne rettesmot flaggbærerne ute på banen.
Den olympiske hymne — gjennom høyttalerne.Flaggbærerne marsjerer under musikk korteste
vei ut gjennom Maratonporten.
19.50: Hurtigløp skøyter, handicap 2500 m.Kunstløpoppvisning: damesingle.Kunstløpoppvisning: herresingle.
The Norwegian flag is hoisted on the centremast and the Norwegian National Anthem isplayed.
The Italian flag is hoisted on the third mastand the Italian National Anthem is played.
7.35 p. m.: The President of the IOC speaksand announces the closing of the Winter Games.
The Mayor of Oslo hands the Vice Presidentof the IOC an Olympic silk flag as a gift from theCity of Oslo. The Vice President receives the flagon behalf of the IOC and announces that this flagwill follow the Winter Games to mark the con-tinuity and the contact between the one organis-ing city and the next. He then hands the flag backto the Mayor of Oslo declaring: "Mr. Mayor, Ideliver to you the Official Olympic Flag to restin your custody for four years until 1956, thento be delivered to the town of Cortina d'Am-pezzo."
The fanfare of the Winter Games sounds.7.40 p. m.: The Olympic flag is slowly lowered
from the main mast to a five gun salute. All lightsare put out with the exception of two spot lightson the mast and the flag. Naval cadets form aguard of honour.
The Olympic flag is carried by six cadets acrossthe rink and out through the Marathon Gate,illuminated by the spotlights which are thenswung on to focus on the Olympic flame.
The flame dies down slowly.All lights are put out and it is totally dark for
six seconds. Then all lights are put on once moreand the spotlights focus on the flag bearers.
The Olympic hymn—through the loudspeak-ers.
The flag bearers march out, straight across therink and through the Marathon Gate. Music.
7.50 p. m.: Speed skating, 2500 metres handi-cap race.
Figure skating exhibition: Ladies' singles.Figure skating exhibition: Men's singles.Figure skating exhibition: Pairs.Ice dancing by 40 children from the Oslo Skat-
ing Club.8.25 p. m.: All lights go out.Fireworks display.8.45 p. m.: The end.
On the Monday of the closing ceremony theweather changed and in the middle of the daythe temperature rose to some 40°F. During the
184
Kunstløpoppvisning: parløp.Isdans av 40 barn fra Oslo Skøiteklub.
20.25: Alt lys slokkes.Fyrverkeri.
20.45: Slutt.
På avslutningsdagen, mandag 25. februar, komværomslaget, og det var flere varmegrader midtpå dagen. Utover ettermiddagen la tåken segtemmelig tett over det lavere byområdet, tung ogfuktig. Været hadde vært nærmest ideelt underlekene, og det plutselige væromslaget virket somet pussig skjebnens spill. På den ene side markerteværomslaget rent symbolsk at nå var de 6.olympiske vinterleker definitivt slutt, og tåkenbrakte uventede lyseffekter under lyskasternesspill over banen. På den annen side var siktenfra den ene siden av banen til den andre av og tiltemmelig dårlig — tross det sterke lysanlegg,men ikke verre enn at alle kunne se det som fore-gikk ute på banen.
Det stort anlagte fyrverkeri fikk en sterktredusert virkning. Fuktigheten trakk inn i sat-sene, slik at noen ikke tente og andre tente forsent, og eksplosjonene oppe i luften ble for enstor del borte i tåken.
I handicap-løpet på skøyter over 2500 m sei-ret Charles W. Burke, USA, på tiden 4.02.5, medAlfred Broadhurst, USA, som nr. 2 og KeesBroekman, Nederland, som nr. 3.
Jeannette Altwegg, Storbritannia, ga en vak-ker oppvisning i kunstløp, og deretter viste unga-reren György Czako sitt spesialløp. SøskenparetMarianna og László Nagy, Ungarn, gikk et ele-gant parløp til tonene av Donauwellen.
Kunstløpoppvisningen ble avsluttet med isdansav 40 barn i nasjonaldrakter under ledelse avballettmester Otto Thoresen, som selv var kledti Morgedalsdrakt.
Det var fullsatte tribuner på Bislett Stadionunder avslutningsstevnet.
Den internasjonale olympiske komités presi-dent, J. Sigfrid Edström, holdt følgende tale vedavslutningen av vinterlekene:
«Deres Majestet, Deres Kongelige Høyheter,mine damer og herrer!
Overensstemmende med de olympiske reglerhar jeg nettopp på fransk fremført en takk til
afternoon a wet and rather dense fog formedover the lower parts of the city.
As the weather had been almost perfectthroughout all the competitions, this suddenchange seemed almost like a strange whim of fate.On one side the change semed to indicate sym-bolically that now the VI Olympic Winter Gameswere indeed over, while the fog caused strangelighting effects when the rays from the spotlightsplayed across the rink. On the other hand visi-bility across the rink was rather poor in spite ofthe powerful lights, though good enough for allto see what went on on the rink.
The effect of the fireworks display which wasplanned on a grand scale, was considerably re-duced. The moisture crept into the fuzes, causingsome not to ignite at all, while others were de-layed, and the explosions in the air were lost inthe fog.
The speed skaters' handicap race was won byCharles W. Burke, USA (time 4.02.5), followedby Alfred Broadhurst, USA and Kees Broekman,Netherlands.
Jeannette Altwegg, Great Britain and GyörgyCzako of Hungary gave the spectators lovelyfigure skating displays, while Marianna Nagy andher brother László, of Hungary, did their im-pressive pair skating to the music of "Donau-wellen".
The ice dance which finished the figure skatingexhibition was carried out by 40 children innational costumes, led by ballet master OttoThoresen in his Morgedal costume.
The stadium was filled to capacity during theclosing ceremony.
Mr. J. Sigfrid Edström, President of the Inter-national Olympic Committee, made the follow-ing speech during the ceremony:
"Your Majesty, Your Royal Highnesses, ladiesand gentlemen.
In accordance with the Olympic Charter Ihave just in French expressed our thanks to ourNorwegian friends and at the same time invitedthe youth of the world to gather for the nextOlympic Winter Games in Cortina d'Ampezzoin Northern Italy in 1956.
May I be allowed to try to express also inNorwegian the thoughts and sentiments which weall have just now.
We have experienced some wonderful days here
185
våre norske venner, og samtidig innbudt all ver-dens ungdom til å samles til de olympiske vinter-leker i Cortina i Nord-Italia i 1956.
Må jeg få lov til å forsøke også på norsk åtolke de tanker og følelser som nettopp nu gjørseg gjeldende hos oss.
Vi har opplevd 14 vidunderlige dager her iOslo. Været har riktignok ikke budt på myesol, noe som sydlendingene har savnet, men denvarme og det solskinn som har strømmet imotoss fra våre norske venners side har vært over-veldende.
På vegne av Den internasjonale olympiskekomité, på vegne av de nasjonale olympiskekomiteer og de internasjonale idrettsforbund ogtil slutt etter oppdrag fra de mange hundre aktiveidrettsmenn og -kvinner fremfører jeg hermed endypt følt takk til Norge. Jeg vender meg førsttil Hans Majestet Kong Haakon og Hans Konge-lige Høyhet Kronprins Olav, likesom til medlem-mene av deres familie, og takker for den velviljesom er vist oss og for den interesse med hvilkende har omfattet våre idrettslige bedrifter.
Videre vil jeg takke Oslo by for at den sådjervt påtok seg å organisere de nu avsluttedevinterleker. Aldri før har vel så mange nasjonervært representert her. Ved nasjonalkomiteeneskongress var 38 nasjoner representert. Alle byenstiltak har vært utmerket vel forberedt og godtledet.
Ennvidere vil jeg takke Norges olympiske ko-mité og Organisasjonskomiteen for de fortreffe-lige arrangementer i alle henseender. Den måteidrettsmennene har vært innkvartert og blitt tatthånd om på, har vært god. Utmerkede ledere harvært å finne overalt. Jeg vil også takke på vegneav pressen, radioens menn og pressefotografene.De siste har iblant hatt det trangt, men med godvilje har alt gått bra.
Til slutt vil jeg også takke de mange tilskuereved alle idrettsstevner. De er i aften representertav det publikum som her på Bisletts ærerikeidrettsplass lytter til meg.
Uten Deres hjelp, mine kjære venner, hadde deolympiske vinterleker 1952 ikke blitt den suksesssom nu har vært tilfelle. Time etter time har Deretålmodig fulgt med i de forskjellige øvelser. Medrette har Dere applaudert de norske medalje-vinnere, men Dere har like meget applaudertdyktige utenlandske seierherrer. Vi er takknem-lige for den interesse og for den støtte Dere
in Oslo. The weather has admittedly not beenparticularly sunny, to the regret of the guestsfrom southern countries, but the warmth and sun-shine radiating toward us from our Norwegianfriends have been quite overwhelming.
On behalf of the International Olympic Com-mittee, the National Olympic Committees and theInternational Sports Federations and at the re-quest of the several hundred active competitors,women and men, I hereby express our heart-feltthanks to Norway. I turn first to His MajestyKing Haakon and His Royal Highness CrownPrince Olav as well as the members of theirRoyal Family, thanking them for the good willwhich has been shown to us and for the interestwith which they have followed our sports per-formances.
Further I would like to thank the City of Oslobecause it so daringly undertook the task of orga-nising the Games which have just ended. Neverbefore, I think, have so many nations been as-sembled here. At the conference of the nationalcommittees 38 nations were represented. All thecity's activities have been extremely well plannedand carried out in an excellent way.
I also want to thank the Norwegian OlympicCommittee and the Organising Committee fortheir excellent organisation in every respect. Thecompetitors have been accommodated and lookedafter very efficiently. First class officials havebeen found everywhere. I would also like toexpress the gratitude of the representatives of thepress, broadcasting and photography services.For the latter space has been at a premium attimes, but thanks to good will and cooperationeverything went well.
Last but not least I thank the spectators at allcompetitions. They are represented to night bythe crowds who listen to me here at this renown-ed Bislett arena.
Without your help, my dear friends, the Olym-pic Winter Games 1952 would not have been thesuccess that we now know they have been. Hourafter hour you have patiently followed the vari-ous events. You have duly given the Norwegianprize winners the applause they deserved, butwinners from other countries have received yourcheers just as enthusiastically. We are gratefulfor the interest and the support you have giventhe Olympic movement. Not only you who arehere, but the whole of the Norwegian people
186
har gitt den olympiske bevegelse. Og ikke bareDere, men hele det norske folk har gjennomradio og gjennom pressen fulgt med i lekene ihver detalj.
Dette har hjulpet ikke bare deltagerne, menogså oss ledere. Det har skapt de olympiske vin-terlekers fremgang.
For denne interesse fra hele det norske folk, ogfor all velvilje som er vist oss uttrykker jeg nåtil sist en dypt følt takk.
Farvel!»
have followed the Games in every detail throughbroadcasts and newspapers.
This has encouraged not only the competitorsbut the officials and leaders as well. It hasmade possible the success of the Olympic WinterGames.
For the interest of the whole Norwegian peopleand for all good will shown us here I beg toexpress now in these last moments our deeplyfelt gratitude. Thank you!
Good bye!"
Under sommerlekene i Antwerpen i 1920skjenket den belgiske olympiske komité et bro-dert, olympisk silkeflagg som skulle gå fra som-merleker til sommerleker. Noe tilsvarende flaggfor vinterlekene fantes ikke, og i Oslo lot detseg derfor ikke gjøre å få markert forbindelsenbakover i tiden til St. Moritz som stedet for deforegående olympiske vinterleker.
Organisasjonskomiteen besluttet derfor å giOslo Kommune et vink om at det ville være engod tanke å instituere en tilsvarende flagg-van-dring fra vinterleker til vinterleker og at flaggethelst burde være en gave fra Oslo by.
Saken ble tatt opp i Oslo formannskap ogvant full tilslutning. Den internasjonale olym-piske komité tok også imot tilbudet med takk.
Det ble laget et 3 meter langt olympisk flaggi silke. Innvielsen av dette vinterlekenes evig-vandrende olympiske flagg ble lagt inn i avslut-ningsprogrammet (se side 184).
During the 1920 Summer Games in Antwerpthe Belgian Olympic Committee donated an em-broidered Olympic silk flag which was to bealways used for the Summer Games. A similarflag for the Winter Games did not exist, makingit impossible in Oslo to mark the continuation ofthe Olympic idea from St. Moritz, the arena ofthe preceding Winter Games.
The Organising Committee decided thereforeto drop a hint to the municipal authorities of theCity of Oslo that the donation of a similar flagfor the Winter Games, to be passed on to all suc-cessive Games, would be most appropriate andwelcome.
The suggestion was taken up in the City Coun-cil where it won immediate support, and the IOCaccepted the offer with thanks.
An Olympic silk flag, 10 feet long, was made,and was initiated during the closing ceremony(see page 184).
Den internasjonale olympiske komité holdtsitt 46. møte i Oslo 12. og 13. februar 1952 i«Den røde sal» i Grand Hotel, som var komiteenshovedkvarter.
Det høytidelige åpningsmøte ble holdt i OsloRådhus tirsdag 12. februar kl. 11.30 i nærvær avH. K. H. kronprins Olav og henved 1000 inn-budte, og med følgende program:
The International Olympic Committee (IOC)assembled for its 46th meeting in Oslo on Febru-ary 12th and 13th 1952 in the "Red Room" ofthe Grand Hotel. The formal opening sessiontook place in the Oslo City Hall on TuesdayFebruary 12th at 11.30 a. m. in the presence ofH. R. H. Crown Prince Olav and some 1000guests. The programme was as follows:
187
Meetings and FestivitiesMøter og festarrangementer
Vinterlekenes evig-vandrendeolympiske flagg
The Eternally-Circulating Flagof the Winter Games
1. Filharmonisk Selskaps Orkester. Dirigent:Odd Grüner-Hegge.
Karl Andersen: Festforspill.2. Arthur Ruud, formann i Norges olympiske
komité, taler.3. Filharmonisk Selskaps Orkester.
Den norske Studentersangforening.Edv. Grieg: Landkjenning (BjørnstjerneBjørnson). Solist: Waldemar Johnsen.
4. O. Ditlev-Simonsen jr., Den internasjonaleolympiske komités representant i Norge, taler.
5. Brynjulf Bull, Oslo bys ordfører, taler.6. Filharmonisk Selskaps Orkester.
Johan Svendsen: Norsk kunstnerkarneval.7. J. Sigfrid Edström, Den internasjonale olym-
piske komités president, taler.8. H. K. H. kronprins Olav taler og erklærer
Den internasjonale olympiske komités 46.møte for åpnet.
9. Filharmonisk Selskaps Orkester.Kvindelige Studenters Sangforening.Den norske Studentersangforening.
Roger Quilter: Den olympiske hymne «NonNobis, Domine» (Rudyard Kipling).
De taler som ble holdt under åpningsmøtet ergjengitt in extenso i CIOs bulletin nr. 32 formars 1952.
Under møtene i Oslo ble 5 nye medlemmeropptatt i Den internasjonale olympiske komité,og 35 medlemmer var til stede. En rekke viktigesaker ble behandlet, bl. a. om øst-tysk deltagelsei olympiske leker, om anerkjennelse av en olym-pisk komité for Den kinesiske folkerepublikk, ombeskyttelse av de olympiske symboler og rappor-ter fra Helsingfors og Melbourne.
Komiteens omfattende saksliste gjorde det nød-vendig med en ekstra møtedag, nemlig 25. fe-bruar.
For første gang i historien hadde Den inter-nasjonale komité anmodet alle nasjonale olym-piske komiteer om å møte til en konferanse iOslo med dens arbeidsutvalg. Denne konferanseble også holdt i «Den røde sal» på Grand Hotel13. februar om ettermiddagen og 16. februar. Detmøtte representanter fra nasjonale olympiske ko-miteer i 38 land, og sakslisten omfattet bl. a.spørsmålet om beskyttelse av de olympiske sym-boler, overføring av en del av sommerlekenes
1. The Orchestra of the Philharmonic Society,conducted by Odd Grüner-Hegge.Karl Andersen: Festival Ouverture.
2. Speech by Arthur Ruud, Chairman of theNorwegian Olympic Committee.
3. The Orchestra of the Philharmonic Society,the Norwegian University Choral Society.
Edvard Grieg: Landfall ("Landkjenning"),words by Bj. Bjørnson. Vocalist: WaldemarJohnsen.
4. Speech by O. Ditlev-Simonsen, jun., Represen-tative in Norway for the IOC.
5. Speech by Brynjulf Bull, Mayor of Oslo.6. The Orchestra of the Philharmonic Society.
Johan Svendsen: Norwegian Artists' Carni-val.
7. Speech by J. Sigfrid Edström, President of theIOC.
8. Speech by H. R. H. Crown Prince Olav whodeclared the 46th meeting of the IOC to beformally opened.
9. The Orchestra of the Philharmonic Society,Choral Society of University Women andthe Norwegian University Choral Society.
Roger Quilter: Olympic Hymn ("Non No-bis, Domine"), words by Rudyard Kipling.
The speeches delivered during the solemn open-ing of the IOC session are printed in full in theIOC Bulletin No. 32 of March 1952.
During the Oslo meetings five new memberswere elected to the IOC and 35 members werepresent. Several important matters were discussed,such as East-German participation in OlympicGames, recognition of an Olympic Committeefor the Chinese People's Republic, protection ofOlympic symbols and reports from Helsinki andMelbourne.
The extensive agenda necessitated an extra dayof meeting, February 25th.
For the first time in its history the IOC hadasked all National Olympic Committees to attenda conference in Oslo with the Executive Com-mittee. This conference also took place in the"Red Room" of the Grand Hotel on February13th in the afternoon and on February 16th. Itwas attended by the representatives of NationalOlympic Committees of 38 countries, and theagenda comprised such items as the protection ofOlympic symbols, transference of some events
188
program til vinterlekene, finansielle problemerog kunstutstillinger i forbindelse med olympiskeleker.
De internasjonale idrettsforbund holdt ogsåsin forbundsmøter i Oslo i forbindelse med vin-terlekene, og Organisasjonskomiteen var behjel-pelig med å skaffe passende møtelokaler.
Norges olympiske komité ga tirsdag 12. fe-bruar kl. 19.30 — CIOs første møtedag — enbankett på Hotel Bristol for medlemmene avDen internasjonale olympiske komité, represen-tanter for de nasjonale olympiske komiteer ogde internasjonale idrettsforbund, med en rekkenorske gjester, ca. 350 personer i alt.
Hovedtalere var formannen i Norges olym-piske komité, Arthur Ruud, Den internasjonaleolympiske komités president, J. Sigfrid Edström,og visepresidenten, Avery Brundage.
Oslo by ga en festmiddag i Oslo Rådhus fre-dag 15. februar kl. 19.30, på vinterlekenes offi-sielle åpningsdag, med 408 gjester. Varaord-føreren, Rolf Stranger, ønsket velkommen, og detble holdt taler av Oslo bys ordfører, BrynjulfBull, av presidenten i Den internasjonale olym-piske komité, J. Sigfrid Edström og ArmandMassard, medlem av Den internasjonale komitésarbeidsutvalg.
Etter middagen spilte et stort orkester til dansi Rådhushallen.
Den norske regjering arrangerte en festforestil-ling i Nationaltheatret lørdag 23. februar kl. 20med følgende program:
of the Summer Games to the Winter Games,financial problems and art exhibitions in connec-tion with the Olympic Games.
The International Sports Federations also heldtheir meetings in Oslo in connection with theWinter Games and the Organising Committeeassisted in finding suitable assembly rooms.
The Norwegian Olympic Committee on Tues-day, February 12th at 7.30 p. m.—the first day ofthe IOC meeting—held a banquet at the HotelBristol for members of the IOC, present membersof National Olympic Committees and Inter-national Sports Federations and a number ofNorwegian guests, some 350 persons altogether.
Main speakers were Arthur Ruud, chairman ofthe Norwegian Olympic Committee, J. SigfridEdström and Avery Brundage, President and VicePresident of the IOC.
The City of Oslo gave a gala dinner in the CityHall on Friday, February 15th at 7.30 p. m.,i. e. on the official opening day of the WinterGames. 408 guests were welcomed by the DeputyMayor, Rolf Stranger, and there were speechesby the Mayor Brynjulf Bull, J. Sigfrid Edström,President of the IOC, and Armand Massard,Member of the Executive Committee of the IOC.
After the dinner a large orchestra played dancemusic in the main hall of the City Hall.
The Royal Norwegian Government arrangeda festival performance at the National Theatreon Saturday, February 23rd at 8 p. m. with thefollowing programme:
Johan Svendsen:
André Bjerke:
Johan Halvorsen:
Professor Francis Bull:
Ludvig Holberg:
Johan Halvorsen:
Polonese i D-dur (Nationaltheatrets orkester, dirigent: Lennart Nordløff-Knudsen).Polonaise in D-major (The National Theatre Orchestra, conductor: Lennart Nord-løff-Knudsen).
Prolog, lest av skuespiller Per Aabel.Prologue, read by Per Aabel.
Forspill til «Den stundesløse» (Nationaltheatrets orkester).Prelude to "Den stundesløse" ("The Bustler") (The National Theatre Orchestra).
Introduksjon (på engelsk og fransk).Introduction (in English and French).
«Den stundesløse», scene fra 2. akt."Den stundesløse" ("The Bustler"), scene from Act II.
«Hanedans» fra «Maskarade» (Nationaltheatrets orkester)."Dance of the Cock" from "Mascarade" (The National Theatre Orchestra).
189
Ludvig Irgens Jensen:
Johan Halvorsen:
Edvard Grieg:
Canto d'omaggio (Filharmonisk Selskaps Orkester, dirigent: Odd Grüner-Hegge).Canto d'omaggio (Philharmonic Society Orchestra, conductor: Odd Grüner-Hegge).
«Bruremarsj» og «Fanitullen» fra «Fossegrimen», solist: Alfred Maurstad, hardingfele."Bridal March" and "Dance of the Devil" from "Fossegrimen" ("The Water-sprite"), soloist: Alfred Maurstad, Hardanger fiddle.
Konsert for klaver og orkester i a-moll, solist: Ivar Johnsen.Concerto in A-minor for Piano and Orchestra, soloist: Ivar Johnsen.
Det var fullsatt teater. Vel 700 plasser varreservert for olympiske gjester og representanterfor den norske stat og Oslo by.
De 6 forreste benker i orkester var reservertfor aktive deltagere. En del av disse plassene blestående tomme, fordi noen deltagere ble forhin-dret på grunn av kolliderende nasjonsarrange-menter samme aften, uten at det ble gitt meldingom det.
Umiddelbart etter festforestillingen i National-theatret holdt den norske regjering en mottagelsefor henved 400 gjester i Rokokkosalen på GrandHotel.
Organisasjonskomiteens avskjedscocktail bleholdt i Oslo Rådhus mandag 25. februar kl. 14for alle aktive deltagere og ledere og alle olym-piske gjester, i alt 1400 personer. Fra innkvarte-ringsstedene var det satt opp busser i tilstrekkeligantall.
Hensikten med denne tilstelning var at Orga-nisasjonskomiteen skulle få anledning til å takkealle deltagere og ledere for innsatsen underlekene og gi alle anledning til å komme sammeni mer selskapelige former.
Oslo bys ordfører, Brynjulf Bull, meddelte isin tale at Oslo Kommune hadde besluttet åskjenke et olympisk silkeflagg som skulle gå fravinterleker til vinterleker. Den internasjonaleolympiske komités president, J. Sigfrid Edström,takket Oslo by for gjestfrihet og Organisasjons-komiteen for vel gjennomført arrangement avvinterlekene. Vinterlekenes president, O. Ditlev-Simonsen jr., takket Den internasjonale olym-piske komité for at vinterlekene 1952 var tildeltOslo, og deltagerne og lederne for deres innsatsunder lekene.
En mottagelse for nyhetstjenestens representan-ter ble holdt i Oslo Rådhus onsdag 13. februarkl. 17. Alle akkrediterte representanter for uten-landske og innenlandske aviser, telegrambyråer,
The theatre was filled. Some 700 seats werereserved for Olympic guests and representativesof the Norwegian Government and the City ofOslo.
The six front rows were reserved for activecompetitors. Unfortunately some of these seatswere empty because some of the competitors wereparticipating in activities sponsored by their res-pective national committees at the same time. Nonotification of these activities had been received.
Directly after the gala performance theGovernment held a reception for some 400 guestsin the Rococco Room of the Grand Hotel.
The Farewell Cocktail Party by the OrganisingCommittee took place in the City Hall on Mon-day, February 25th at 2 p. m. for all active com-petitors and officials, and all Olympic guests,altogether 1400 persons. Sufficient bus transporta-tion was arranged from all billeting areas.
The purpose of this party was to enable theOrganising Committee to extend its thanks forcooperation and service rendered during theGames and to let everybody meet in a festiveatmosphere.
The Mayor of Oslo, Brynjulf Bull disclosed inhis speech that the City of Oslo had decided todonate an Olympic silk flag which was to behanded on by the organisers of the Winter Gamesto the next. The President of the IOC, J. SigfridEdström thanked the City of Oslo for its hos-pitality and the Organising Committee for thesuccessful arrangement of the Games. The Presi-dent of the Winter Games, O. Ditlev-Simonsen,jun., thanked the IOC for giving the 1952 Gamesto Oslo and the competitors and officials for allthey had done during the Games.
A Reception for the Representatives of theNew Services was held in the City Hall on Wed-nesday February 13th at 5 p. m. All representa-tives of foreign and Norwegian newspapers, news
190
kringkastingsselskaper og filmselskaper, ledere ogfotografer i Norsk Film A/S (som hadde ansva-ret for filmen om vinterlekene), i alt 700 perso-ner, var innbudt.
Hovedtaler var pressekomiteens formann, P.Chr. Andersen, som hilste nyhetstjenestens repre-sentanter velkommen til de olympiske vinterlekeri Oslo.
Norsk Rikskringkasting holdt en middag forrepresentantene fra utenlandske kringkastings-stasjoner og enkelte andre utenlandske og norskegjester i Oslo Handelsstands festlokaler onsdag20. februar kl. 21.
Hovedtaler var kringkastingssjef Kaare Foster-voll, og sveitseren Vico Rigassi talte på vegne avde utenlandske gjester. Etter middagen var detkunstnerisk underholdning.
De 4 tekniske komiteer, sportskomiteene, holdthver for seg en middag for representantene for deinternasjonale idrettsforbund som de samarbeidetmed under tilretteleggingen og avviklingen avkonkurransene.
Generalsekretærens tradisjonelle middag forCIOs kansler og de nasjonale olympiske komi-teers generalsekretærer, dvs. den øverste admini-strative olympiske leder i hvert land som varrepresentert under lekene, ble holdt torsdag den21. februar kl. 20.
Damekomiteen arrangerte før og under lekeneen rekke omvisninger for de gjestende damer, tilAkershus festning, Folkemuseet, Vikingskipene,Framhuset og Kon-Tiki-museet, til et par sosialeinstitusjoner, velferdshuset ved en større bedrift,og til en skiskole for barn. I forbindelse med disseomvisninger arrangerte damekomiteen lunsjerprivat.
På grunn av hoffsorgen ble en tilsagt motta-gelse på Oslo Slott avlyst. Av samme grunn stokongelosjen tom under festforestillingen i Natio-naltheatret, og H. K. H. Kronprinsen var ikke tilstede ved Norges olympiske komités middag ogved Oslo bys bankett i Oslo Rådhus, som opprin-nelig tilsagt.
agencies, broadcasting corporations and film bure-aux, etc. who where accredited as such, wereinvited, some 700 persons in all.
The main speech was made by the chairman ofthe press committee, P. Chr. Andersen.
The Norwegian Broadcasting Corporation gavea dinner for representatives of foreign broad-casting corporations and some other foreign andNorwegian guests on the premises of the OsloMercantile Society (Oslo Handelstand) on Wed-nesday, February 20th at 9 p. m.
The main speaker was Kaare Fostervoll, Presi-dent of the Norwegian Broadcasting Corporation.The Swiss Vico Rigassi delivered a speech onbehalf of the foreign guests. After dinner enter-tainment of an artistic nature was provided.
The four Technical Committees, the sports com-mittees, gave separate dinner parties for repre-sentatives of the international federations withwhich they cooperated in planning, preparing andrunning the competitions.
The traditional Dinner party of the SecretaryGeneral for the Chancellor of the IOC and theSecretaries General of the National OlympicCommittees, i. e. the top executives of the Olym-pic organisations in each country that took partin the Games, took place on Thursday, Feb. 21st.
The Ladies' Committee arranged a number ofexcursions for the visiting ladies, before andduring the Games, to the Akershus Castle, theFolk Museum, the Viking Ships, the Fram Build-ing and the Kon-Tiki Museum as well as a coupleof social institutions, the welfare building of alarge shipyard and a ski school for children.
Because of the Court Mourning a receptionwhich was planned at the Royal Palace had tobe called off. For the same reason the RoyalBox was empty during the gala performance inthe National Theatre. H. R. H. Crown PrinceOlav was not present at the dinner party givenby the Norwegian Olympic Committee, nor at thebanquet given by the City of Oslo in the CityHall, to which consent originally had been given.
191
Den betydning idretten har for den enkelteutøver og den stadig større rolle idretten spiller isamfunnslivet gjør idretten til et interessant ob-jekt for medisinske og sosiologiske undersøkelser.Sammenstillingen idrett — individ — samfunnreiser mange problemer. Ett av disse er idrettensbetydning for helsen.
I Norge har helsearbeidet innen idretten værtviet stor interesse og er under stadig utbygning.Etter hvert har også idretten fått en stadig størreplass i det alminnelige helsearbeid i form av be-driftsidrett, sjømannsidrett, idrett for barn ogungdom, fysisk trening i arbeidslivet med mo-sjons- og avslapningsgymnastikk og innøving avriktige arbeidsfunksjoner m. v. Begrepet idrett erher brukt i videste betydning.
Man har imidlertid savnet et internasjonaltsamarbeid om disse saker og et felles internasjo-nalt organ til å utrede problemene gjennom bredtanlagte undersøkelser. For å understøtte bestrebel-sene i denne retning ble det allerede høsten 1949stilt forslag i Organisasjonskomiteen om å arran-gere en internasjonal konferanse om idrett oghelse i forbindelse med vinterlekene 1952. BådeOrganisasjonskomiteen og Norges olympiskekomité gikk inn for idéen, og innbydelse til ådelta i en slik konferanse ble sendt gjennom denasjonale olympiske komiteer til idrettsledere,leger, psykologer og pedagoger.
Det var helsekomiteen som fikk til oppgave åarrangere konferansen, og opplegget ble gjort avet eget utvalg nedsatt av denne komité. Helse-komiteens formann fungerte som konferansenspresident.
Hensikten med konferansen var å klargjøreden nåværende oppfatning av idrettens mål ogidrettens betydning for den fysiske og åndeligeoppdragelse. Konferansen omfattet en spesiellavdeling for idrettsmedisinske og idrettsfysiolo-giske emner og en generell avdeling for følgendeemner:1. Idrettens virkning på helse og arbeidsevne.2. Idrettens virkning på oppdragelsen, karakter-
dannelsen og den sjelelige sunnhet.3. Idrettens virkning på den mellomfolkelige
forståelse.
Sports—in various forms—today occupy animportant place in the life of men and nations.The importance for the individual, and the in-creasing part sports play in the life of a societyis of great interest and is subject to medical andsociological research. The constellation: sports-individual-society raises many problems. One ofthese is the effect of sport on health.
In Norway health service in connection withsports has attracted considerable interest and isbeing steadily built out. Gradually sports havecome to play an increasing part in the generalimprovement of health throughout the country inthe form of sports for employees, sports in themerchant marine, sports for children and youth,physical training for workers, relaxing and body-building calisthenics, training of correct move-ments, etc. The term sports is used here in itswidest context.
So far there has been no international coopera-tion in this field, nor any international forum orbody to throw light on the problems throughextensive research. To support attempts in thisdirection a proposal was made in the OrganisingCommittee as early as the autumn of 1949, toarrange an international conference on sports andhealth in connection with the 1952 Winter Games.Both the Organising Committee and the Nor-wegian Olympic Committee supported the pro-posal, and an invitation to take part in such aconference was sent through the National Olym-pic Committees to sports organisations, officials,doctors, psychologists and pedagogues.
The health committee was charged with theorganisation of this conference, and the planningwas done by a special board appointed by thiscommittee. The chairman of the health committeeacted as president of the conference.
The purpose of the conference was to clarifythe present concept of the goals of sports, andtheir importance for physical and spiritual edu-cation. The conference comprised a special sectionfor medical and physiological subjects, and ageneral section for the following subjects:1. The effect of sports on health and working
capacity.
192
Internasjonal konferanseom idrett og helse
International Conferenceon Sport and Health
Konferansen ble holdt i Det norske medisinskeselskap, Oslo, 25. og 26. februar 1952. Det deltokrepresentanter for 19 land og en rekke innbudtegjester. I alt ble det holdt ca. 50 foredrag og kor-tere innlegg av utenlandske og norske foredrags-holdere. Foredragene — dels noe forkortet — ertrykt i en egen publikasjon utgitt av Statens ung-doms- og idrettskontor, Oslo. Publikasjonen fore-ligger i to utgaver, en norsk og en engelsk. Inter-esserte henvises til denne publikasjon. Her skalbare gjengis den såkalte Oslo-resolusjonen som blevedtatt av konferansen og som gir uttrykk forkonferansens vurdering av problemet og anvis-ning på retningslinjer for det videre arbeid.
R E S O L U S J O N
Den internasjonale konferanse om idrett og helse,holdt i Oslo 25. og 26. februar 1952 i tilslutningtil De 6. olympiske vinterleker, uttaler:
«Folk av alle nasjoner tar del i idrett i mangeforskjellige former. Den tid er forlengst passert,da idretten var et privilegium bare for en litengruppe velstående mennesker i enkelte frem-skredne land.
I mange land har idrettsbevegelsen tatt et sliktomfang at den direkte eller indirekte har innfly-telse på det legemlige og sinnsmessige velvære ogpå arbeidsevnen hos en meget stor del av befolk-ningen. Idrett og andre former for kroppsøvin-ger har utviklet seg til en bred sosial bevegelse,som omfatter alle grupper av befolkningen ogsom utgjør et viktig og konstruktivt ledd i etmoderne samfunn.
Helse defineres i våre dager som en tilstandmed fullstendig fysisk, sinnsmessig og sosialt vel-befinnende, innbefattet evnen til å leve harmo-nisk, vel tilpasset et skiftende sosialt miljø.
Det er fullt på det rene at idrett og kropps-øvinger, når de utføres på riktig vis og tilpassesden menneskelige organisme, på mange måterkan bidra — ja faktisk allerede bidrar — til åfremme helsen.
Hos skolebarn bidrar den fysiske oppdragelsetil å bedre vekstforhold og alminnelig utvikling,god holdning og legemlig ydeevne. Den gir etnaturlig utløp for barnets trang til muskelaktivi-tet, og hvis den gjennomføres riktig vil den kunnebidra til å skape en positiv innstilling til sam-arbeid, rettferdighet og korrekte avgjørelser.
Konferansen ønsker å understreke nødvendig-heten av at barn får vitenskapelig forsvarlig vei-
2. The influence of sports on education, charac-ter formation and mental health.
3. The influence of sports on international un-derstanding.
The conference was held on the premises ofthe Norwegian Medical Society in Oslo on Fe-bruary 25th and 26th, 1952. Delegates from 19countries were present. Altogether 50 papers andshort reports were read.
The treatises—some of them abbreviated—were printed in a special publication by the Nor-wegian State Office for Sports and Youth Work.It has been issued in two editions, Norwegian andEnglish. Here only the so-called Oslo-Resolutionwill be re-printed. It was agreed upon by theconference, and is an expression of the views ofthis conference on the problems presented, andsuggest a general plan for further work.
R E S O L U T I O N
The International Conference on Sport andHealth held in connection with The VI OlympicWinter Games Oslo, Norway, 25th—26th Feb-ruary 1952, passed the following resolution:
"People of all nations engage in sport activitiesof many different types. The time has long passedwhen sport was a privilege for a small group ofwell-to-do people in certain advanced countries.In many countries to-day, the sports movementhas taken such proportions that it directly or in-directly influences the physical and mental well-being and the working capacity of a high pro-portion of the population. Sport, athletics andphysical exercise have developed into a broadsocial movement including all groups of the popu-lation, and forming an important and construc-tive part of modern society.
Health is defined as a state of complete physi-cal, mental and social well-being including theability to live harmoniously, well-adapted to achanging social structure.
It is obvious that sport activities and physicalexercise, when properly executed and adapted tothe individual in question, in many ways can pro-mote—and indeed is already promoting—health.
In school-children physical education contri-butes to better growth and development, goodposture and physical fitness.
It offers an outlet for the child's urge for mus-cular activity, and may, properly conducted, pro-mote a sense of team-work and fair play.
193
ledning i disse spørsmål i skolen, og også betyd-ningen av å innpasse den fysiske oppdragelse ogkroppsøvinger i et samlet sosialmedisinsk pro-gram som omfatter andre nødvendige ledd, foreksempel skolemåltider, sanitærhygiene, mental-hygienisk arbeid, sykdomskontroll og forebyg-gende sikkerhetstiltak i skolen.
For ungdom betyr deltagelse i idrett ikke bareå gi utløp for overskudd av energi og for en na-turlig trang til å prøve sine evner og til å konkur-rere. Den bidrar også til å bringe ungdommenvekk fra gatehjørnene, fra alkoholmisbruk osv.og forebygger derved ungdomskriminalitet. Del-tagelse i idrettsorganisasjonene kan også betyoppdragelse i demokratiske metoder. Sport ogidrett kan også nyttes som inngangsport til kul-turell og annen virksomhet av stor betydning foroppdragelse og utdannelse og for å tilpasse ung-dommen til dens arbeidsoppgaver i samfunnet.
For voksne og endog for mere fremskrednealdersgrupper kan idrett og kroppsøvinger i til-passet form utvilsomt gjøre livet rikere og bymuligheter for hvile og avslapning etter en an-strengende arbeidsdag.
I tillegg til dette er kroppsøvinger og idrett iforskjellig form uunnværlig både i det forebyg-gende helsearbeid og når det gjelder attføringav delvis arbeidsføre. Dette er særlig viktig i våredager med den økende mekanisering og spesiali-sering av samfunnets funksjoner.
For fullt å kunne utnytte de veldige krefter avpositiv art som ligger i den moderne idrettsbeve-gelse til øking av helsestandarden, er det imidler-tid nødvendig å motarbeide visse negative trekksom en også tydelig kan se.
Legemsskader, andre skader og sykdommerforårsaket ved idrettsøvelser og sportsprestasjo-ner må forebygges og unngås i langt høyere gradenn nå, ved regelmessige medisinske undersøkel-ser, omhyggelig valg av idrettsøvelser tilpassetindividets alder, kjønn og fysiske ydeevne og vedå endre regler og utstyr ved idrettsutøving slikat deltagerne beskyttes så langt som mulig.
Idrettsgrener som viser seg å være skadelige,må nedlegges. Stimulansmidler i alle former måstrengt forbys, og individer som ennå lider aven skade eller en sykdom må ikke tillates å deltai konkurranser, hvis dette er til skade for derestilstand.
Barn og ungdom som er under gjennomsnitteti fysisk utvikling, bør delta i byggende kropps-
The Conference wants to underline the neces-sity for scientifically based instruction of childrenin these matters in schools, and the importance ofintegrating the physical education into a fullhealth and social programme, including otheressential services such as school meals, environ-mental hygiene, mental health work, disease con-trol and safety measures.
For the youth, participation in sports does notonly mean to give an outlet for a surplus of en-ergy, and a neutral tendency to try one's abili-ties and to compete. It is also instrumental inbringing the youth away from the street corners,from excess of alcohol, etc. and thereby preventjuvenile delinquency. Participation in sports orga-nizations may also represent an education indemocratic methods. Finally sports activitiescreate a gateway to cultural and educational acti-vities, and for adapting the youth to future func-tions in society.
To adults and even for the more advancedage-groups, sport, athletics and physical exer-cise in adapted forms may no doubt make lifericher and offer relaxation from a strenuousworking day.
Besides this, physical exercise and sport activi-ties in various forms are indispensable both inpreventive medicine and in the broad field ofrehabilitation. This holds true especially in ourdays with an increasing mechanization and speci-alization of functions in society.
However, to utilize fully the tremendous forcesof the modern sports movement for increasing thestandards of health, it is necessary to counteractcertain negative aspects which are all too obvious.
Physical injuries, traumas and diseases causedby sport activities must be prevented and avoidedto a much higher extent than now, by regularmedical examinations, careful choice of activityadapted to the individual's age, sex and physicalfitness, and by changing rules and equipment insuch a way as to protect participants as far aspossible.
Branches of sport which prove to be harmfulshould be cut out, dope in any form should bestrictly prohibited, and persons who are still suf-fering from an injury or a disease, should not beallowed to participate in sport competitions, ifthis is harmful to their condition. Children andadolescents who are below the average in physicaldevelopment should take part in constructive
194
øvinger og idrett under nøyaktig kontroll ogtilsyn.
De idrettsgrener som forutsetter kollektiv del-tagelse og samarbeid bør oppmuntres, om nød-vendig på bekostning av de grener som forutset-ter individuelle «idrettsstjerner». Heltedyrkelseog et for sterkt offentlig eller nasjonalt press påkonkurransedeltagere har også for tiden en forbred plass. I det hele må den mentalhygieniskeside ved idretten bringes mer i forgrunnen. Måleter ikke å produsere idrettsmenn som kan setteverdensrekorder, men individer som vokser ifysisk og åndelig balanse og som har større evneenn før til å leve et lykkelig, harmonisk og pro-duktivt liv i sitt samfunn.
For å nå dette mål er det nødvendig å trekkeopp et langsiktig program som deretter gradvismå gjennomføres nasjonalt og internasjonalt. Herforeligger et felles ansvar for helsemyndigheter,oppdragere og ledere av idrettsbevegelsen. I langthøyere grad enn nå må idretten betraktes av alleparter som en helsesak, ikke som et spørsmål omøkonomiske investeringer eller nasjonal prestisje.
Vår kunnskap om virkningen av idrettsøvelserav forskjellig type i de forskjellige aldersgrupperog kjønn, på den fysiske og sinnsmessige helse, erennå overraskende ujevn og sparsom. Et vilkårfor å gjennomføre et program slik som antydeter derfor at vi omhyggelig samler vitenskapeligekjensgjerninger og at disse underkastes analyseog undersøkelse gjennom en årrekke. Bare da vildet bli mulig å trekke konklusjoner som har varigverdi. Konferansen understreker derfor nødven-digheten av å fortsette og utvide undersøkelses-arbeidet angående forholdet mellom idrett oghelse på en virkelig vitenskapelig basis.
Det er meget ønskelig at det blir etablert etnærmere internasjonalt samarbeid mellom idretts-bevegelsene i de forskjellige land. Representan-tene ved denne konferanse fra forskjellige nasjo-ner vil anbefale sine organisasjoner at slikt sam-arbeid tas opp.
For å fremme denne helsemessige utnyttelse avidretten, for å tilskynde de enkelte lands regjerin-ger til å ta et større ansvar når det gjelder å førede forskjellige idrettsgrener inn i et sunt spor ogfor å skape den nødvendige kontakt mellom deleger som arbeider på dette område over hele ver-den, vil konferansen inntrengende henstille tilVerdens Helseorganisasjon å ta initiativ og skapede arbeidsorganer som anses nødvendige.»
physical exercise and sport activities under care-ful supervision.
Types of sport which ask for collective partici-pation and teamwork should be encouraged, ifnecessary at the cost of producing individual"stars". Hero worship and too heavy public ornational pressure on competitors are also at pre-sent taking a too broad place. On the whole themental hygiene aspect of sport should be broughtmore into the picture. The goal is not to producesportsmen who can break world records, butindividuals who have gained in physical andmental balance, and who are more able to enjoya happy, harmonious and productive life in theirsociety.
To reach this goal, it is necessary to draw upa long-term programme, which should then gradu-ally be carried out nationally and internationally.This is a joint responsibility for health authorities,educators and leaders of the sports movement.To a much higher extent than now, sport activi-ties must be regarded by all parties concerned asa matter of health, not as a matter of vestedeconomic interest or of national prestige.
The knowledge of the influence on physical andmental health of sport activities of different typesin different age groups and sexes, is still surpris-ingly spotty and scanty. A condition for carryingout a programme as indicated is therefore carefulcollection of scientific data and analyses, and re-search over a period of years. Only then will itbe possible to draw conclusions of lasting value.The Conference therefore underlines the necessityof continuing and extending the research pro-grammes regarding relations between sport andhealth on a real scientific basis.
It is highly desirable that closer co-operationbe established internationally between sportsmovements in the different countries, and therepresentatives at this Conference from variousnations will recommend to their organizationsthat such co-operation be established.
To promote the health aspect of sports, to en-courage national governments to take greaterresponsibility in the healthy regulation of sportactivities, and to establish the necessary contactbetween medical men working in the field allover the world, the Conference urges The WorldHealth Organization to take the initiative, andcreate the working bodies which may be deemednecessary.
195
VIdrettsarrangementene / The Sports Events
De tekniske komiteer, idrettskomiteene, bleoppnevnt av Organisasjonskomiteen i samarbeidmed særforbundene. Det gjaldt å finne arrange-mentsledere som hadde lang erfaring i vinter-idrettsarrangementer, og disse ledere fant mannettopp innen særforbundenes rekker og — forskikomiteens vedkommende — også innen Hol-menkollrennenes stab av erfarne folk.
Den rent idrettslige side av arrangementenebød ikke på særlig store og nye problemer. Istore trekk var opplegget som ved tidligere størreinternasjonale vinteridrettsstevner, selv om en deldetaljer måtte forandres eller forsterkes for åoppnå størst mulig sikkerhet og best mulige for-hold både for deltagere og publikum.
Fastsettelse av tidspunkt for de enkelte øvelserskapte mange problemer. Det var mange stevnersom skulle plaseres innenfor 11-dagersrammen,men takket være det gode samarbeidet mellomde tekniske komiteer og datokomiteen (se denne)lyktes det å finne tilfredsstillende løsninger.
De tekniske komiteer skulle imidlertid også til-rettelegge forholdene for publikum og presse, filmog kringkasting på konkurransestedene. Opp-gavene ble løst i intimt samarbeid med Anleggs-komiteen og dens spesialkomiteer (selve idretts-anleggene og adkomstveiene, tribuner, reporter-plasser og det ytre og indre telekommunikasjons-tekniske opplegg) og Organisasjonskomiteens øv-rige spesialkomiteer (billettkontroll, programsalg,publikumstransporter, sanitetstjenesten, betjeningav det tekniske utstyr for presse og kringkasting).
De tekniske komiteers hovedoppgave var åforestå avviklingen av idrettsarrangementene. Desørget for oppsetning av programmet eller lodd-
The technical or sports committees were ap-pointed by the Organising Committee in col-laboration with the respective sports associations.It was important to find officials with consider-able experience in winter sports arrangements,and these officials were to be found within theassociations, and—with regard to skiing—amongthe trained staff of the annual Holmenkollenmeets.
The sportive side of the organisation was notfaced by any great or new problems. In themain the planning resembled previous big inter-national meets, although some details had to bealtered to obtain maximum safety and the verybest conditions for competitors and spectators.
Fixing the times for the various events causedseveral problems. Many competitions had to befitted into the 11-day schedule but thanks to goodcooperation between the various technical com-mittees in the dates committee (which see) satis-factory solutions were found.
The technical committees furthermore wereresponsible for suitable arrangements at the are-nas for the public and the press, film and broad-casting reporters. These tasks were met in closecooperation with the Installations Committee andits sub-committees, (the arenas and roads leadingto them, stands, press facilities, tele-communica-tions installations) and other special committeesunder the Organising Committee (ticket control,programme sales, public transportation, first aid,operation of technical equipment for press andbroadcasting personnel).
The main tasks of the technical committeeswere to supervise the arrangement of the events.
196
De tekniske komiteer Technical Committees
trekning for startrekkefølge der hvor det skullegjøres, de oppnevnte hovedledere og stevnefunk-sjonærer.
Mens de store felles oppgaver administrativtvar sentralisert i spesialavdelinger (billettsalg,innkvartering, transport-tjeneste, helse-tjeneste,telekommunikasjons-opplegg og nyhets-tjeneste),var de enkelte, rent arrangements-tekniske ar-beidsoppgaver sterkt desentralisert. Erfarings-messig gir dette størst sikkerhet og best flyt istevnearrangementene, og særlig når det gjelderstørre skiarrangementer og skøytestevner er endesentralisering og spesialisering av arbeidsfunk-sjonene mest hensiktsmessig. Riktignok krevesdet forholdsvis mange funksjonærer, men stevne-arrangementene var — som vanlig — basert påfrivillig innsats, og det var aldri mangel på fri-villige.
For hvert arbeidsområde ble det oppnevnt enleder, som selv sørget for å skaffe seg de assi-stenter han trengte. Oppgavene var mange ogforskjelligartet, som f. eks. tidtagning og utreg-ning, meldingstjeneste, heroldtjeneste (på norsk,engelsk og fransk), veiledning for presse og kring-kasting, garderobetjeneste, ordensvern og sanitets-tjeneste, foruten de spesialoppgaver som de enkel-te disipliner og stevner krevde.
Treningsarrangementene hørte også inn underde tekniske komiteer. Det er i denne forbindelsevel verd å legge merke til at akklimatiseringen,som på andre (høytliggende) arrangementsstederofte skaper store problemer for deltagere (spesielti kondisjonskrevende øvelser), overhodet ikke varnoe problem ved vinterlekene 1952.
De tekniske komiteer og stevnelederne sam-arbeidet hele tiden med representanter for deinternasjonale idrettsforbund som utøvde dentekniske kontroll og oppnevnte dommere ogjuryer. Alle konkurranser var underlagt ved-kommende internasjonale idrettsforbunds regler.
Heroldtjenesten var overalt vel forberedt. Allemeldinger og resultater ble gitt på norsk, engelskog fransk, i enkelte tilfelle også på finsk og tysk.Man la stor vekt på det løpende referat av kon-kurransenes forløp for å holde publikum orien-tert om stillingen og interessen fanget. Til musikk-avspilling var det lagt opp et eget grammofon-platearkiv på hvert stevnested.
Spesielle momenter i forbindelse med avvik-lingen av konkurransene er behandlet i egne av-snitt, f. eks. tidtagning, helsetjeneste, trafikk og
They laid down the programme, arranged thedraw for the start where necessary, appointedofficials and assistants.
While the main joint undertaking of the com-mittees were handled by special departments (saleof tickets, billeting, transportation, medical andfirst aid service, telecommunications installationsand news services), the more detailed tasks ofthe various arrangements were completely decen-tralized. Experience had shown that this systemmakes for greater security and smooth handlingof the arrangements, particularly with regard toimportant skiing or skating events, where differ-entiation of the various functions is to be pre-ferred. A comparatively great number of officialsand assistants were required, but they were allvolunteers, and there was never any lack ofvoluntary assistance.
A chief was appointed for each area and heenlisted the necessary assistants himself. Theirjobs were many and varied, such as: time-keepingand computation of scores, reporting results, an-nouncing (in Norwegian, English and French),information service for the press and broad-casting reporters, dressing room assistance, guardduty, first aid service and various special dutiesas required by the different sports and events.
Arrangements for training also came under thedomain of the technical committees. In this con-nection it is noteworthy that these Winter Gamespresented no problems with regard to familiariza-tion with local climate and altitude. This hadbeen quite a headache previously, when theGames were held in the high mountains.
The technical committees and head officialsof each event cooperated constantly with therepresentatives of the international sports federa-tions who were responsible for the technical con-trol. All competitions were subject to the rules andregulations of the international body in question.
The announcing service was carefully preparedeverywhere. All announcements were made inNorwegian, English and French, in some casesalso in Finnish and German. It was consideredimportant to give a running commentary to keepthe public informed and interested. A specialselection of gramophone records for musicalentertainment was kept at each arena.
Special aspects of each contest have been dealtwith under special headings, such as Time-keep-ing, Medical Services, Traffic and Transportation,
197
transport, nyhetstjenesten m. v., og under beskri-velsen av anleggene. En skildring av konkurran-senes forløp i vanlig avis-stil hører ikke hjemmei denne beretning. De følgende avsnitt inneholderbare opplysninger som angår den rent arrange-mentsmessige avvikling av de enkelte idretts-stevner. Forøvrig henvises til billedstoffet og re-sultatlistene.
News Services, etc., as well as in connectionwith chapters on the various arenas. A news-paper-style narrative of the contests has no placein this report. The following chapters deal withonly those features of each event which concernthe organisation of the competitions. Those seek-ing further data are referred to the lists of resultsand the pictorial section.
Skikomitteens medlemmer hadde lang og rikerfaring i arrangement av stort opplagte skikon-kurranser, fremfor alt fra de årlige Holmenkoll-renn og Norgesmesterskap. Organisatorisk blevinterlekenes skistevner stort sett lagt opp ettermønster av disse skiarrangementer.
Av komiteens 8 medlemmer ble 4 utpekt tilrennledere, én for hopprennene, én for langren-nene, én for slalåm og én for utfor og storslalåm.Formannen og de øvrige 3 medlemmer av komi-teen påtok seg de administrative og ikke-tekniskeoppgaver.
Skikomiteen valgte hovedfunksjonærene til deviktigste poster i arrangementstjenesten. Renn-lederne og hovedfunksjonærene skaffet de mann-skaper som trengtes til avviklingen av konkur-ransene. Medhjelperne på alle viktige poster varfolk med erfaring fra tidligere.
Sammen med sine assistenter utarbeidet renn-lederne materiell-lister over alt det utstyr somtrengtes til de forskjellige konkurranser. På grunnav snømangelen ble det behov for langt meremateriell, redskap og utstyr til bakke- og løype-preparering enn normalt. Det måtte lages ettkomplett sett startnummer for hvert renn, dob-beltnummer for bryst og rygg, og et stort antallarmbind med forskjellige tekster og farger for detallrike funksjonærer. Startnumrene kunne manbare gjøre regning med å bruke én gang, da lø-perne ville beholde dem som souvenirs.
Skikomiteen oppnevnte 16 såkalte ski-assisten-ter, sprogkyndige og skiinteresserte damer og her-rer, som hver skulle stå til tjeneste for én ellerflere utenlandske skitropper, fremfor alt med vei-ledning for trening og ellers med råd og vinksom kunne være til nytte for skiløperne.
Arrangementsteknisk var skikonkurransene velforberedt, men snømangelen truet med å veltestore deler av programmet. Særlig på Norefjell
The members of the ski committee had greatexperience gained over a long period from manylarge ski meets, above all the annual Holmen-kollen meets and Norwegian championships.The organisation of the skiing events of theWinter Games was planned on the pattern ofthese arrangements.
Of the eight committee members, four wereappointed head officials: one for jumping, onefor cross country races, one for slalom and one forgiant slalom and downhill races. The chairmanand the other 3 committee members took overadministrative and non-technical tasks.
The ski committee chose the main officials forthe most important jobs of the arrangements.These top officials provided assistants for otherjobs necessary to ensure that all events were runsatisfactorily. The assistants also had considerableexperience from earlier competitions.
The head officials and their assistants workedout equipment lists for all events. Because ofthe scarcity of snow a lot more equipment forpreparing trails and hills was needed. Completesets of start numbers (double for front and back)had to be made for each event, as well as a greatnumber of armbands in different colours and withvarious imprints for several officials. The startnumbers could not be counted upon for repeateduse as most competitors wanted to keep them assouvenirs.
The ski committee appointed 16 so-called skiassistants, linguistically proficient ladies and menwho were at the disposal of one or more foreignski teams advising them on training matters, andgiving other useful hints and tips.
Technically the arrangement of the ski com-petitions was well prepared, but the lack of snowthreatened to upset the programme to a greatextent. Particularly at Norefjell snow was scarce
198
Ski Skiing
var det lite snø, og folk på stedet hevdet at detikke hadde vært så lite snø der i februar sidenen gang omkring siste århundreskifte.
Året i forveien var det svære snømengder påNorefjell, og Organisasjonskomiteen hadde god-kjent omfattende tiltak for å sikre effektiv snø-rydning i området. Å avhjelpe snømangelen påstedet kunne man bare gjøre ved å improvisere.Man foretrakk det fremfor å flytte konkurran-sene til Voss.
For hopp- og langrennene i Oslo-området vardet tilstrekkelig snø, men i Rødkleiva var stil-lingen like vanskelig som på Norefjell.
Utfor-, storslalåm- og slalåmrennene ble avenkelte utenforstående på forhånd dømt til åmislykkes på grunn av snømangelen. Etter inn-gående vurdering av forholdene og de tiltak sommåtte settes i verk, ble det i et møte med renn-lederne 24. januar bestemt at rennene skulle gåpå Norefjell og i Rødkleiva som planlagt.
Med hardt arbeid og innsats av relativt stortmannskap lyktes det å få preparert løypene slikat både trening og konkurranser kunne avviklespå fullt tilfredsstillende måte.
Det internasjonale skiforbund oppnevnte 3tekniske rådgivere: Otto Menardi, Italia, forutfor, storslalåm og slalåm, Hans Brunner, Sveits,for langrennene og Reinhard Straumann, Sveits,for hopprennene.
Utfor og storslalåm på Norefjell.Planene var lagt opp med sikte på at treningen
kunne ta til allerede 1. februar, men det ble nød-vendig å henvise treningen til Rødkleiva, og først6. februar ble løypene på Norefjell åpnet fortrening.
Samtidig foregikk løypeprepareringen, og tre-ningen måtte derfor foregå til bestemte tider ihovedløypene, som regel bare én full kjøringpr. dag for hver deltager, enkelte dager kun ien del av løypene.
Løypeprepareringen var et møysommelig ar-beid. Det ble skaffet transportable motorpumper,og vannslanger og rør i kilometervis. Bekker bledemmet opp, og tilfrosne tjern ble hugd opp, ogderfra ble rørene ført frem til løypene. Stubberog stein ble så sprøytet med vann, og islaget somdannet seg jevnet ut terrenget og ga et fint under-lag. De verste ujevnheter ble dekket med halm-matter som ble iset fast. For å få frem tilstrekke-lig snø fra det omliggende skogterreng, ble det
and local experts claimed that not since the turnof the century had there been so little.
The year before there were great masses ofsnow in this area, and the Organising Committeehad approved extensive preparations to ensureefficient clearing of snow. The opposite couldonly be achieved through improvisation. This waspreferable to moving the competitions to Voss.
There was sufficient snow for the jumping andcross country competitions in the Oslo area, butat the Rødkleiva slalom hill the situation wasjust as precarious as at Norefjell.
Some outsiders predicted a total failure for thedownhill, giant slalom and slalom races becauseof the lack of snow. Following thorough investi-gations and evaluation of the conditions and stepsto be taken, it was decided at a meeting with thehead officials on January 24, to run the races asplanned at Norefjell and Rødkleiva.
Hard work by a relatively great number ofassistants made it possible to prepare the trailsand runs in such a way that training and com-petitions could take place in a fully satisfactoryway.
The International Ski Federation appointed 3technical advisers: Otto Menardi, Italy, for down-hill, giant slalom and slalom, Hans Brunner, ofSwitzerland, for cross country, and ReinhardStraumann, of Switzerland, for jumping.
Downhill and Giant Slalom Races at Norefjell.Plans were made for the training period to
start on February 1, but it became necessary tokeep to Rødkleiva for the first days. On Febru-ary 6 the Norefjell runs were opened.
Preparation of the trails took place at the sametime, and training runs, therefore, could only bemade at set times on the main courses, usuallyone complete run a day only for each competitor,some days only on part of the courses.
Preparing the trails was strenuous work. Mov-able motor pumps and miles of hoses and pipe-lines were brought in. Brooks were dammed andfrozen lakes were opened up, and the pipes werelaid from them to the trails. Tree stumps androcks were then sprayed with water, and the icelayer which formed made a smoother surfaceand a good base. Obstructions were covered withstraw mats which were frozen in position. Totransport snow from the surrounding woods longslides of corrugated iron were made. Snow was
199
laget lange renner av bølgeblikkplater. Snøen bleskuffet opp i rennen og ledet ut i løypene, hvordet sto folk som spredte snøen utover og tråkketden til.
Den øverste delen av utforløypa ligger ovenfortregrensen. Her ble det fylt på snø tre ganger.To ganger blåste vinden løypa ren, tredje gangble snøen liggende.
Store mannskapsstyrker måtte til, og uten mi-litærhjelp hadde oppgaven neppe kunnet gjen-nomføres. Dessuten deltok et stort antall frivil-lige i løypearbeidet. På det høyeste var mann-skapsstyrken oppe i 600. For rennlederen ogløypesjefen, assistenter og hjelpemannskaper bledet lange og slitsomme dager, og ikke uten nerve-press.
Den nødvendige begrensning av treningenskapte en viss uro hos løpere og ledere, særlig ibegynnelsen. Men forholdene var like for alle,og etter hvert som løypearbeidet skred frem, bletreningsforholdene bedre og gemyttene roligere.Treningsprogrammet ble fra dag til dag fastsatti full forståelse med den tekniske rådgiver, OttoMenardi, som med sin faste og tillitsfulle hold-ning ga rennledelsen den aller beste støtte.
Da så konkurransene tok til torsdag 14. feb-ruar, viste løypene seg å være i førsteklasses standog ga meget gode og jevne konkurranseforhold.Det ble endog hevdet at disse «håndbakte» løy-pene var jevnere og bedre enn vanlige snøtråk-kede løyper.
Det er betegnende at det under konkurranseneikke skjedde et eneste uhell og under treningenbare et par helt ubetydelige skader som ikkeskyldtes løypene.
Damenes og herrenes utforrenn skulle ha fore-gått samme dag, lørdag 16. februar, men av ar-rangementstekniske grunner måtte rennene for-deles på to dager, og damenes utforrenn bleskjøvet frem én dag, til søndag 17. Øvelsenesrekkefølge ble således:
Torsdag 14. februar: Storslalåm, damer.Fredag 15. februar: Storslalåm, herrer.Lørdag 16. februar: Utforrenn, herrer.Søndag 17. februar: Utforrenn, damer.Konkurransene ble avviklet punktlig og uten
vanskeligheter av noen art. Værforholdene vargunstige, lettskyet eller delvis klart vær med noenfå kuldegrader.
Damenes storslalåmløype var satt opp med 59porter og herrenes med 62. I damenes og herrenes
scooped up onto these slides, and pushed to thecourses, where assistants spread it out and tramp-ed it down.
The uppermost part of the downhill course isabove the tree limit. Here snow was spread outthree times. Twice the winds swept it away, thethird time it stayed in place.
Scores of helpers were needed, and withoutmilitary assistance the task could hardly havebeen accomplished. A large number of volunteersalso took part in this work. The maximum num-ber of men was 600. For the officials, assistantsand workers, those were long days with plentyof hard work and considerable nervous strain.
The necessary training restrictions created someuneasiness among competitors and coaches, parti-cularly to begin with; but as all suffered thesame handicap, and training conditions improvedas the preparatory work progressed, tempersquieted down. The day-to-day training program-me was laid down with the approval of thetechnical adviser, Otto Menardi, who gave theofficials the very best support through his firmand confident attitude.
When competitions started on February 14, thecourses proved to be in very good shape, andprovided good and equal conditions for all. Someeven maintained that these "hand-baked" courseswere smoother and better than ordinary hard-tramped snow courses.
Significantly only a couple of minor injuries,which were not caused by the runs, occurredduring the training period, none in competition.
Downhill for ladies and men was to have takenplace on the same day, Sunday February 16, butfor technical reasons the races had to be spreadover two days, the ladies' race being moved toSunday 17. Thus the programme was:
Thursday February 14: Giant Slalom, Ladies.Friday February 15: Giant Slalom, Men.Saturday February 16: Downhill, Men.Sunday February 17: Downhill, Ladies.All races were run at the appointed times and
no difficulties of any kind occurred. The weatherwas favourable with light clouds or none, and afew degrees below freezing.
The ladies' giant slalom course was made with59 gates, and the men's with 62. In the downhillcourses for ladies and men there were 18 and 11compulsory gates respectively, for guidance andprotection against dangerous spots.
200
utforløype var det henholdsvis 18 og 11 obliga-toriske porter, alle til veiledning og sikring motfarlige punkter.
Juryen var oppnevnt av Det internasjonaleskiforbund, én jury for hver av de 4 renn, medden tekniske rådgiver, Otto Menardi, Italia, somformann i alle, og dessuten en oppmann for hvertrenn, ett oppnevnt medlem + rennleder og løype-sjef.
Publikumstilstrømningen på konkurransedag-ene var forholdsvis stor i betraktning av avstan-den til Oslo og andre byer og tettere befolkedestrøk. Størst var tilstrømningen til herrenes ut-forrenn, lørdag 16. februar.
Slalåm.Den 24. januar, da det ble bestemt å holde
fast ved Norefjell og Rødkleiva, var snølaget iRødkleiva snaue 25 cm og temmelig løst. Et møy-sommelig prepareringsarbeid måtte til.
Først ble bakken beintråkket for å få trykketsammen den løse snøen. Med mannskap og utstyrfra Brannvesenet i Oslo ble det så sprøytet nær-mere tusen tonn vann fra Lillevann utover bak-ken. Stein og stubber ble pakket inn i våt snø,og så ble hele bakken igjen tråkket med ski menssnøen ennå var våt. Det var hele tiden 5—8kuldegrader. Det hele frøs fort til, og det lyktessåledes å få festet det lille snølaget som var. Endel snø ble kjørt frem og spadd utover.
Prepareringsarbeidet tok tre dager og foregikkvesentlig om ettermiddagen og kvelden, og fordet meste ved hjelp av frivillige.
I de første dager av februar var bakken i finstand, og treningen tok til. Nasjonene ble inndelti puljer og fikk trene til bestemte tider, 4 puljermed 1½ times treningstid hver pr. dag.
Den 9. februar var så godt som alle løpere itrening på Norefjell. Påkjenningen på Rødkleivaunder treningen der hadde vært stor, tross dagligvedlikeholdspreparering. Bakken så nærmest utsom en skøytebane, og stubber og stein begynteå titte frem.
Å fylle på snø direkte i bakken var nytteløst,for da gled snøen på det glatte underlaget ogsamlet seg i bunnen av bakken. Ut fra tankenat snøen binder seg i kuldegrader og ved sterkttrykk, fikk rennlederen den idé å bygge opp for-skalingslemmer i hele bakkens bredde og i enhøyde på 60 cm. På begge sider ble det så lagtrenner av bølgeblikkplater skrått oppover i det
The juries were appointed by the InternationalSki Federation, one for each of the four contests.The technical adviser, Otto Menardi of Italy, waschairman of all of these and there was onereferee, one appointed member, the chief of therace and the chief of the course.
Public attendance was quite numerous con-sidering the distance from Oslo and other citiesor densely populated districts. The largest crowdswere attracted by the men's downhill race onSaturday February 16.
Slalom.On January 24, when it was decided to hold
the slalom races at Rødkleiva, the snow depthwas only 10 inches and the snow was loose. A lotof tiresome preparation work was needed.
First the whole hill was hard-tramped. Thennearly a thousand tons of water from Lillevannlake was sprayed over the hill, using equipmentand personnel from the Oslo Fire Brigade. Rocksand tree stumps were covered with wet snow, andthen the hill was once more packed, this timewith skis while the snow was still wet. The wholetime the temperature was about 20° F. The sur-face frozen and hardened quickly, and what littlesnow there was, stuck to the hill. Some snow wastransported to the hill and spread out.
These preparations lasted three days, mainlyin the afternoon and evening, and were carriedout by volunteers.
The first day of February, the hill was in verygood shape and training started. The teams weredivided into 4 groups which were allotted settraining times, one and a half hours each a day.
By February 9, almost all competitors weretraining at Norefjell. In spite of daily upkeep,the wear on Rødkleiva was very hard. The hilllooked almost like a skating rink, and rocks andstumps were beginning to show.
Adding snow directly was useless. Then thesnow would slide off the slippery surface andpile up at the foot of the hill. The fact thatsnow tends to harden at temperatures below freez-ing, and when under pressure, led the chief ofthe race to try building two feet high movablewooden walls across the hill, to receive the snowwhich was pushed downwards along slides ofcorrugated iron. The speed with which this snowtravelled downwards made it pile up hard againstthe walls. These were moved upwards some six
201
omliggende terreng. Snø ble skuffet opp i ren-nene, og med den fart snøen fikk nedover rennenetil forskalingslemmene, ble snølaget i bakkenpakket tett som en mur. Forskalingslemmene bleflyttet oppover 1—2 meter ad gangen, og etterhvert ble bakken seende ut som en kjempemessigsnøtrapp. Trinnene ble jevnet ut, beintråkket ogskitråkket, så det ble et plant, hardt snødekkepå 30—40 cm tykkelse.
Til dette arbeidet ble det brukt 60 leiefolk denførste dag, senere militær hjelp og frivillige. Ar-beidet tok én uke. I alt ble det fylt på ca. 6000 m3
snø i Rødkleiva.Mandag 18. februar fikk alle deltagere prøve-
kjøre bakken fra start til mål uten porter, og pårenndagene 19. og 20. fikk deltagerne også énprøvekjøring hver før rennet.
Bakken var vel preparert og i fin stand underrennene. Et lite snøfall 18. februar var uønsket,fordi nysnøen kunne ha virket løsende på detfaste underliggende snølag om det var blitt merav den.
I herrenes slalåmrenn ble deltagerantallet i 2.omgang redusert i henhold til FIS-reglementets§ 142, som en sikkerhetsforanstaltning for dame-nes slalåmrenn dagen etter. Det er tvilsomt omdette var nødvendig. I damenes slalåmrenn fikkalle kjøre begge omganger.
Herrenes slalåmløype var satt opp med 52porter, damenes med 36.
Rennene ble punktlig og greit avviklet etterprogrammet.
For deltagerne var det ved mål en egen opp-slagstavle som viste alle løperes tider og rekke-følgen til enhver tid. For publikum var det 3par anviserur på strategiske punkter i bakken ogen stor tavle hvor man hele tiden ble holdt á jourmed rekkefølgen og tidene på de ti beste løpere.
Under herrenes slalåmrenn var det klart vær,sol og et par kuldegrader. Under damenes slalåm-renn var det overskyet og temperatur omkring0°C.
Slalåmrennene trakk større publikum enn ven-tet, og det er sannsynlig at tilskuerantallet vedherrenes slalåmrenn var rekordtall for slalåm-renn i det hele.
Hopprenn, kombinert klasse.
Den nye regel om hopprennet før langrenneti kombinert renn passet godt for vinterlekenesprogramopplegg. Hopprenn, kombinert klasse,
feet at a time, giving the hill the appearance ofa giant snow staircase. The steps were then level-led off, tramped hard by foot and ski until therewas an even, hard snow layer about 12—16inches thick.
This work was carried out by 60 hired workerson the first day, later by military and volunteerassistants, and took altogether one week. About220,000 cubic feet of snow was spread out.
On Monday February 18 all competitors wereallowed to try one run down the hill withoutgates, and on the actual day of the race theywere each allowed one trial run as well.
The hill was well prepared and in good shapeduring the races. A light snowfall on February18 might have been unfortunate if the snow hadfallen more heavily, as this would have softenedup the hard snow underneath.
The number of competitors in the men's slalomwas reduced in the second heat according to theregulations of the IFS (§ 142) to protect the hillfor the ladies' race the next day. It is doubtfulwhether this was necessary. All competitors wereallowed two runs in the ladies' event.
52 gates were set up for the men's slalom run,36 for the ladies'.
The races were run according to plan withoutany delay or incidents.
A special posting board at the finish told thecompetitors the times and place of all runners atany time. For the spectators there were 3 pairsof clocks at strategic points along the hill, as wellas a board which kept them constantly informedof times for the ten best runners.
The weather was fair, with sunshine and about25—30° F during the men's slalom. While theladies were racing, the weather was rather cloudywith temperatures around freezing.
The slalom races attracted larger crowds thanwas expected beforehand, and the number ofspectators at the men's race probably marked arecord for this kind of competitions.
Jumping, Combined Class.The new rule which places the jumping before
the cross country race of the combined competi-tion suited the Winter Games programme verywell. The jumping took place on the first Sundayof the Games while the special jumping contestwas on the next Sunday, the final day of theGames.
202
ble lagt til første søndag og for spesialklassen tilannen søndag under lekene.
Det arrangementstekniske opplegg for hopp-rennet i kombinert klasse var stort sett det sam-me som for det senere spesielle hopprenn. Det varfullt tilstrekkelig med snø i Holmenkollbakken,og bakken ble holdt åpen for trening 13., 14. og15. februar med fullt bakkemannskap fra kl. 12til 15.
En del av de provisoriske tribuner i «heste-skoen» på tjernet var beregnet på å tas vekkstraks etter hopprennet av hensyn til langrennenei de følgende dager og måtte settes opp igjen tildet spesielle hopprenn søndag 24.
Det ble hoppet i tre omganger, hvorav de tobeste hopp for hver løper tellet med i resultatet.Det var åpen stilbedømmelse av fem dommere.Av de fem poengtall ble bare tre regnet med, idethøyeste og laveste karakter ble strøket. Ett poengi hopprennet svarte til 17 sekunder i langrennet.En deltager måtte ha minst ett stående hopp forå få delta i langrennet i kombinert klasse.
Foruten den refererende heroldtjenesten vardet til orientering for publikum store dreibaretavler som for hver løper anga startnummer,hopplengde og de fem stilkarakterer.
Det var gunstige værforhold, uten generendevind, og rennet ble avviklet etter programmet.
Langrennene.
Alle langrenn var lagt opp med start og inn-komst på Besserudtjernet ved foten av Holmen-kollbakken.
Løypeprofilene ble gjort kjent i desember 1951.Løypene var da på forhånd besiktiget og god-kjent av det internasjonale skiforbunds tekniskerådgiver, Hans Brunner, Sveits, under et besøki Oslo måneden før.
Løypemerkingen med fargede bånd helt fremtil Besserudtjernet kunne først skje dagen førvedkommende renn for å unngå unødig tråkk iløypene. Alle lagledere og deltagere fikk imidler-tid anledning til — under ledelse av løypesjefenog hans assistenter — å gå løypene på forhåndfor å gjøre seg kjent med forholdene. For 50-km-løypas vedkommende foregikk besiktigelsen dogbare med laglederen og én assistent for hverdeltagernasjon, fordi inspeksjonen måtte foregådagen mellom 18 km og 50 km, og rennledelsenfant at løperne ikke burde fristes til å bli med påen temmelig anstrengende befaring av 50-km-
The arrangement of the "combined jumping"was on the whole similar to the special jumping.There was plenty of snow on the hill, and it wasopen for training on February 13—14—15 fromnoon until 3 p. m. with all necessary personnel.
Some of the provisional stands along the"horse-shoe" on the tarn were to be taken awayjust after the "combined" jumping, for the sakeof the cross country races on the following days.They had to be erected once more for the specialjumping on February 24.
Three jumps were made by each competitor,the best two counting. Five judges awarded themarks for form openly, and after the highest andlowest mark had been scratched, the remainingthree were added. One point in the jumpingequalled 17 seconds in the cross country race.A competitor had to make at least one standingjump to be admitted to the cross country race.
Apart from the loudspeaker announcements,there were large turning boards showing eachcompetitor's starting number, length of jump,and the five marks for form.
The weather was favourable without hamper-ing winds, and everything went according to theplan.
Cross Country Races.
All cross country races were started fromBesserud Lake at the foot of the Holmenkollenhill, and the finish was at the same point.
The profiles of the trails were made knownin December 1951. The trails were by then in-spected and approved by the technical adviserof the International Ski Federation, Hans Brun-ner of Switzerland, during a visit to Oslo theprevious month.
The trails were marked by coloured ribbons.This could not be completed until the day beforeeach race to avoid unnecessary traffic along thetrails. All coaches and competitors were, however,given opportunities to ski through the trails be-forehand—guided by the chief of the track andhis assistants—to familiarize themselves withlocal conditions. The 50 kilometres track, how-ever, was inspected only by the head coach andone assistant from each nation as the inspectionhad to take place on the day between the 18 kilo-metres and the 50 kilometres races, and it wasthought unwise to let any competitor attempt arather strenuous trip along the 50 kilometres track
203
løypa dagen før løpet, så meget mer som flerehadde deltatt i 18 kilometeren dagen før og for-holdene derfor ikke ble like for alle.
Langrennstreningen foregikk i det samme ter-reng som konkurranseløypene lå i, fra Holmen-kollen og Frognerseteren og innover i Nord-marka, hvor treningsløypene kunne legges oppmed alle variasjonsmuligheter. Ski-assistenteneydet her verdifull hjelp med veiledning for tre-ningsturene.
I uke før langrennene tok til var det ordnetmed «offisiell trening» i en spesiell treningsløypefra Frognerseteren, hvor det var garderober medbad. Det ble hver dag satt opp busser hit fraforlegningene, og langrennstroppene benyttetseg i stor utstrekning av denne ordning for ågjøre seg kjent med det terreng de skulle kon-kurrere i.
Det var store tilskuermengder ved langrennene.Man regnet med at det var langt flere tilskuerepå «gratisplassene» langs løypene enn på det av-sperrede område ved start og innkomst. Ordens-vakten virket tilfredsstillende, og det var godorden overalt.
Det var ingen tilfelle av diskvalifikasjoner ellerprotester under langrennene.
18 km langrenn for spesiell og kombinert klas-se foregikk mandag 18. februar kl. 11 og blearrangert som ett renn, med puljeinndeling etter§ 30 i FIS-reglementet og startrekkefølge 3-2-1-4.Løperne startet på «fast tid», et halvt minuttmellom hver.
Det var lettskyet, pent vær og 3—5 kulde-grader, kornet, til dels hard snø og jevnt, skarptføre i hele løypa.
Løypa ble betegnet som krevende, noe som bleaksentuert av det skarpe føre. Den var kupert ogrikelig variert, med den mest kondisjonskrevendestrekning like etter halvveis (se løypeprofil) meden maksimal høydeforskjell på ca. 160 m. Løypastilte store krav til skiteknikk, fremfor alt kjøre-og svingteknikk, og hurtig reaksjonsevne.
Det forekom ingen skader. En deltager brakken ski.
Arrangementet ble greit avviklet. Det storeantall tilskuere langs løypa viste god disiplin,og ordensvakten holdt ren løype og god orden.
50 km langrenn foregikk onsdag 20. februar,med første start kl. 10 og startintervall på ett
on the day before the race, more so as many hadtaken part in the race on the day before.
Training for the cross country races took placein the same area in which the trails for the raceswere laid—from Frognerseteren and Holmen-kollen into Nordmarka—and training trails couldbe made as varied as desired. The ski assistantsgave valuable aid to competitors when planningtraining trips.
A week before the races started "official train-ing" was organised using a special trail startingand ending at Frognerseteren where dressingrooms with baths were available. Each day buseswere run from the billeting areas, and the crosscountry teams made use of this arrangement toa great extent, to get acquainted with the terrain.
Large crowds of spectators were expected. Itis estimated that there were far more along thetrails than at the fenced-in stands at the startand finish. No disturbances or incidents werereported anywhere.
There were no disqualifications or protests.
18 kilometres cross country race for specialand combined competition took place on MondayFebruary 18 at 11 a.m. The two events were runas one race with grouping (seeding) according to§ 30 of the ISF regulations. Starting order: 3-2-1-4. Start at fixed times half a minute apart.
The weather was fair with light clouds andthe temperature 23°—27° F. Snow was partlyhard, partly of the coarse grain type, making thetrack "fast".
The course was considered exacting, even moreso because of the fast snow conditions. The trailwas hilly and varied, its most strenuous climbsshortly after the halfway mark (see the profile).Maximum difference in altitude was 495 feet. Thetrail made strict demands on skiing technique,particularly downhill and turning, and alertness.
There were no accidents. One competitor brokea ski.
The race was smoothly run. The large crowdsof spectators were well disciplined, and the guardskept the trail open and in good shape.
50 kilometres cross country race took place onWednesday February 20, skiers starting everyminute on the minute from 10 a. m. on. Thegroups started in the order 4-3-2-1 as there wererelatively few competitors.
204
minutt. Puljene startet i rekkefølgen 4-3-2-1, dadet var forholdsvis få deltagere.
Løypa var godt variert og hadde en maksimalhøydeforskjell på ca. 250 m.
De første 7.5 km gikk gjennom svakt fallendeterreng med få og små moter. Den mest kondi-sjonskrevende stigning lå mellom 11—14 km ogmellom 28—31 km. Den tekniske rådgiver karak-teriserte 50-km-løypa som fremragende.
De midterste 30 km (mellom 10 og 40 km) varlagt opp som en dobbelt sløyfe, og det var offi-sielle matstasjoner ved 12, 30 og 42 km.
Det var skyet vær med ustabil temperatur, noeunder null i lavereliggende strøk og noe over nulli høyereliggende strøk, og med stigende tempera-tur under rennet. Smøringen spilte derfor en storrolle, og enkelte løpere brukte forholdsvis langtid til å legge om smøring underveis, hva ogsåetappetiden tydelig viste. Allikevel synes kon-kurranseforholdene å ha vært meget jevne, idetforskjellen i slutt-tider bare var 1 minutt og 19sekunder fra 2. til 6. mann.
Sekunderingen av løperne underveis spilte ogsåen stor rolle under 50 kilometeren, og en nasjongjorde i dette øyemed bruk av kortveis radio-system.
Arrangementet forløp etter programmet oguten uhell.
10 km langrenn for damer foregikk lørdag23. februar, med første start kl. 10 og startinter-vall på et halvt minutt. Puljenes rekkefølge var3-2-1-4.
For størstedelen var løypa den samme som forstafetten, men to av stafettens løypestrekningermed kraftig fall var sjaltet ut, og damenes lang-rennsløype ble på disse steder ført utenom islakere terreng. Allikevel ble dameløypa — godtvariert, men kupert som den var — karakterisertsom temmelig krevende. Maksimal høydeforskjellvar ca. 140 m og største stigning mellom 2 og3 km.
Det var skyet vær med temperatur noe undernull, og jevnt, godt føre. Til dette første olym-piske langrenn for damer var det anmeldt 22 del-tagere fra 8 nasjoner, hvorav 20 startet og 18 full-førte. Rennet forløp uten uhell eller skibrekk.
De er verd å merke seg at tidene i dameneslangrenn og i herrenes stafett ikke er direktesammenlignbare, fordi løypene ikke falt heltsammen.
The trail was varied, with a maximum altitudedifference of about 775 feet.
The first five miles were mostly downhill, andthe most strenuous part was between 7—9 andbetween 18—20 miles from the start. The techni-cal adviser considered the trail "excellent".
The middle part of 19 miles (between the 6and the 25 miles mark) was a double loop. Therewere refreshment stations at 7, 19 and 26 miles.
The weather was cloudy, and temperatureschanging from about 30°F in lower areas toabout 35°F higher up, but rising all over duringthe race. Waxing was consequently quite impor-tant, and some competitors took considerable timeout to change wax during the race, a fact whichis clearly borne out by the intermediate times.Still conditions appear to have been very muchthe same for all, as only 1 min. 19 secs, separated2nd and 6th place at the finish.
Coaching during the race played a more impor-tant part here than in shorter races, and one teammade use of short-range wireless communicationfor this purpose.
The race went off according to the programmeand without mishaps or incidents.
10 kilometres cross country race for ladies tookplace on Saturday February 23. Starting times:every half minute from 10 a. m. on. Startingorder of groups: 3-2-1-4.
The trail for this race was mainly the sameas was used for the relay race, but two steepdownhill runs were eliminated. Still the ladies'course—being varied and hilly—was consideredrather demanding. Maximum altitude differencewas about 435 feet, and the steepest climb oc-curred between 1½ and 2 miles from the start.
The weather was cloudy, temperature justbelow freezing, and snow conditions good. 22competitors from 8 nations had been entered inthis first Olympic cross country race for ladies,20 of whom started, and 18 finished the race. Therace went off without mishaps.
It should be noted that times for the ladies' raceand the men's relay race cannot be compareddirectly as the courses were not exactly identical.
The ladies' race was over in a little over anhour, and the starting area at Besserud Lake wascleared for the
Relay Race 4 x 10 kilometres took place onthe same day, starting at 12 noon.
205
Damenes langrenn ble greit avviklet i løpet avvel en time, og Besserudtjernet ble gjort klar for
4 x 10 km stafett, som startet samme dag kl. 12.Løypa ble karakterisert som godt variert, av
middels vanskelighetsgrad og som vel egnet forstafettrenn, med maksimal høydeforskjell på ca.160 m og største stigning mellom 2 og 3 km. Detvar lagt vekt på å gi gode passeringsmuligheter.
Starten foregikk fra en linje litt sønnenforBesserudtjernet, med startbane over en 300 mlang rett strekning nordover over tjernet, av-sperret på sidene mot publikum. Forholdene varvel tilrettelagt, og starten var vellykket. Vekslin-gene og innkomsten foregikk mellom tribunenepå tjernet.
Det var skyet vær, jevnt, godt føre og tempe-ratur under null. Det deltok 13 lag.
Det var presisjon og sikkerhet over arrange-mentet, som ble avviklet på tre timer.
Spesielt hopprenn.Det spesielle hopprenn foregikk søndag 24.
februar fra kl. 13.30 i Holmenkollbakken.Hopptreningen foregikk med fullt bakkemann-
skap tirsdag 19., torsdag 21. og fredag 22. feb-ruar, hver dag fra kl. 12 til 15.
Arrangementet var i det store og hele lagt oppsom for den årlige Holmenkolldag, riktignok medflere nye tekniske finesser for den interne admi-nistrasjon og meldingstjeneste, med forsterkningav anviser- og heroldtjenesten for publikum ogordensvakten, og et helt nytt og omfattendeapparat for nyhetstjenesten og reportervirksom-heten. Det var imidlertid et nytt og kinkig pro-blem som særlig opptok arrangørene: Trafikk-avviklingen etter rennets slutt.
Trafikken til Holmenkollbakken fordeler segerfaringsmessig over 3—4 timer, med sterk øk-ning i den siste timen før rennet tar til. Under deårlige Holmenkollrenn fordeler også returtrafik-ken seg over et par timer, fordi rennet varer for-holdsvis lenge, som regel 3—4 timer, med trehoppere hvert minutt. Selv med bare to hopperei minuttet og rikelig tid til tråkking av bakken,var det så få deltagere i vinterlekenes spesiellehopprenn at det ikke ville ta mer enn høyst halv-annen time. Man måtte derfor regne med at pub-likum samlet ville forlate bakken ved rennets slutt.
En etterfølgende hoppoppvisning eller -kon-kurranse var ikke ønskelig, og man nøyde seg
This trail was considered varied, of a mediumdegree of difficulty, and well suited for a relayrace. Maximum altitude difference was 495 feet,and special attention was paid to establishinggood possibilities for passing during the race.
The start took place from a line across theplain just south of the lake, the starting fieldleading north across the lake straight ahead forabout 330 yards, fenced off against the spectatorson both sides. Conditions were good and the startsuccessful. Change-overs and finish took placebetween the strands on the tarn.
The weather was cloudy, snow conditions goodand even and temperatures just below freezing.Thirteen teams competed.
The race was run with precision and tookabout three hours altogether.
Jumping, Special Class.The special jumping contest took place on
February 24 from 1.30 p. m. at Holmenkollen.Training took place on Tuesday 19, Thursday
21, Friday 22 from noon until 3 p. m. All atten-dants and assistants were on hand.
The event was in the main organised like theannual Holmenkollen meet, although some new,technical improvements had been introduced inthe internal organisation and reporting services.Recording and announcing services for the spec-tators had been extended, and a new and com-prehensive apparatus for news services and pressfacilities had been introduced. But another newand tricky problem caused particular concern:the handling of traffic after the contest was over.
Traffic to the Holmenkollen jumping hill isdistributed over some three or even four hours,increasing sharply during the last hour beforethe start. During the annual Holmenkollen meetsreturn traffic also is spread over a couple ofhours as the jumping goes on for a rather longtime, usually 3 to 4 hours, three jumps beingmade each minute. In the Winter Games compe-tition, however, there were so few jumpers thateven if there were only two jumps a minute andplenty of time was devoted to preparing the hill,the whole competition would not take more thanan hour and a half. It had to be expected, there-fore, that the spectators would be leaving the hillalmost simultaneously when the event was over.
Competition or exhibition jumping afterwardswas not desirable, but the announcing service was
206
med å fortsette heroldtjenesten med resultat-meldinger etter rennet. Dertil aksepterte man ettilbud fra en Oslo-avis, Dagbladet, som påtok segå skyte opp flaggraketter fra et punkt i nærhetenav Holmenkollbakken. De deltagende nasjonersflagg ble ett for ett skutt høyt opp i luften i enraketthylse, foldet seg ut og dalte sakte ned —en uventet og virkningsfull avslutning.
Det viste seg at dette var tilstrekkelig til åholde store deler av publikum tilbake, slik atdet ble en viss spredning av utgangstrafikken,og det omfattende trafikkreguleringsapparat gjor-de det mulig å sørge for en betryggende og til-fredsstillende rask avvikling av trafikken frabakken.
Like før rennets åpning ble H. M. Kongen,fulgt av H. K. H. Kronprinsen, H. K. H. prinsHarald og H. K. H. prinsesse Ragnhild, mottattpå gangbroen under hoppet, og Kongesangen blespilt og sunget.
Det var lettskyet, pent vær, uten generendevind, og temperatur omkring null.
Hopplengdene ble poengberegnet på grunnlagav 72 meter som antatt lengste hopp. Stilkarak-terer ble gitt av fem dommere med åpen poeng-bedømmelse og med bortfall av høyeste og lavestekarakter i utregningen. Prøvehopperne la opptre spor i tilløpet, og det ble bestemt utgang franest øverste port i tårnet.
Rennet ble presist avviklet uten uhell. Vel600 personer var i virksomhet innenfor bakkensområde under rennet, i administrasjonen, sombakkemannskaper, tribuneanvisere og ordens-vakt, foruten et stort antall personer til spesielleoppdrag som sanitetstjeneste og pressetjeneste.
Tilskuerantallet kan forsiktig anslåes til ca.115 000. Det ble solgt 104 102 billetter. Dertilkommer partout-kort, fribilletter og olympia-pass og ikke så få tusen tilskuere på gratisplasseneutenfor det avsperrede område.
continued with results in different languages.Furthermore an offer was accepted from an Oslonewspaper ("Dagbladet") to send up flag rocketsfrom a point near the hill. Flags of all partici-pating nations were shot up in the air one byone, unfolding and descending slowly—an im-pressive and unexpected conclusion.
This proved sufficient to make a major partof the spectators stay, thus spreading the returntraffic to some extent. An extensive apparatusfor regulating the traffic ensured a safe andreasonably fast handling of traffic from the hill.
Just before the start H. M. The King, accom-panied by their Royal Highnesses the CrownPrince, Prince Harald and Princess Ragnhildwere received on the gangway beneath the jump-off platform. The Royal Anthem was playedand sung.
The weather was fair with light clouds, no windto speak of, and temperatures around freezing.
Lengths of jumps were scored on the basis ofa maximum length of 72 metres (236 feet). Marksfor form were awarded in full view by five judges,the highest and lowest mark not counting in thescoring. The trial jumpers made three sets oftracks in the in-run, and it was decided to startfrom the second tower platform from the top.
The contest was completed with precision andwithout mishaps. Some 600 persons were activewithin the hill area during the competition asassistants, organising the event, preparing thehill, as ushers in the stands or watchmen outside,etc., as well as a considerable number for specialservices such as first aid and press or broad-casting services, etc.
A conservative estimate puts the number ofspectators at 115,000. 104,102 tickets were soldand in addition there were bearers of specialpasses, etc., as well as several thousand outsidethe fenced off area.
Skøytekomiteen ble oppnevnt i september 1949,med Norges Skøyteforbunds president som for-mann. Spesialoppgavene ble fordelt på to sek-sjoner innen komiteen, hurtigløpsseksjonen (6mann) og kunstløpsseksjonen (4 mann). Komite-ens 10 mann hadde alle lang og rik erfaring frastore internasjonale skøytearrangementer.
The skating committee was appointed in Sep-tember 1949 with the president of the NorwegianSkating Association as its chairman. The varioustasks were divided between two sections of thecommittee: Speed skating (6 members) and Figureskating (4). The members were well experiencedfrom major international skating events.
207
Skating EventsSkøyteløpene
Det er det nasjonale skøyteforbund som ifølgedet internasjonale skøyteforbunds regler har an-svaret for den tekniske avviklingen av olympiskeskøytekonkurranser. Norges Skøyteforbund fantdet riktig i så henseende å gi skøytekomiteenmandat til å opptre på forbundets vegne. Videreoppnevnte det internasjonale skøyteforbund toav skøytekomiteens medlemmer som tekniske råd-givere for henholdsvis hurtigløpene og kunstløp-ene. Skøytekomiteen ble således et meget handle-kraftig organ og hadde det fulle ansvar for dentekniske avvikling av skøyteløpene.
Skøytekomiteen la stor vekt på å få plasertskøyteløpene tidligst mulig i perioden og slik atenten alle deltagere kunne gå i dagslys eller allei kunstig lys, for å sikre så jevne og like forholdsom mulig for alle.
De forberedende arbeider var for det meste avrutinemessig karakter. Arrangementsteknisk settinnebar det en forenkling at det kun skulle arran-geres ett løp pr. dag. Komiteen la særlig vekt påå plukke ut de mest rutinerte funksjonærer til deforskjellige verv, og alle detaljer ble omhyggeliginnøvd og finpusset.
Skøytekomiteens kontor ble innredet i klubb-huset på Bislett Stadion en ukes tid før førsteløpsdag og var sentrum for komiteens virksomhet.
Enkelte skøyteløpere kom til Oslo allerede vednyttårsskiftet og fikk hjelp til å finne passendetreningssteder i Oslo eller andre steder. Treningeni Oslo foregikk på Bislett Stadion, Frogner Sta-dion, Jordal Idrettsplass og Jordal Amfi, hvor dethele tiden var fine baneforhold og hvor kunst-løperne kunne trene etter musikk.
Skøyteløperne fikk anvist fast garderobeplasspå Bislett Stadion og kunstløperne også på Jor-dal Idrettsplass. Skøytekontoret og en del opp-nevnte veiledere sto hele tiden til disposisjon forlagledere og deltagere med råd og vink. Tre mas-sører ble engasjert, og deltagerne kunne rekvireremassasje på Bislett og på innkvarteringsstedene.Et eget skøyteverksted ble etablert for sliping ogreparasjon av skøyter.
Både kunstløpbanen og hurtigløpbanen på Bis-lett Stadion ble oppmerket med snøkanter, kon-trollert av skøytekomiteen og oppmennene ogkontrollmålt av et offentlig oppmålingskontorsom avga den lovbestemte erklæring.
De funksjonærer som skulle tjenestegjøre påbanen ble utstyrt med rosetter og «indrebane-kort» for kontrollens skyld.
According to the rules of the InternationalSkating Union, the national skating associationis responsible for the technical organisation ofOlympic skating competitions. The NorwegianSkating Association decided to delegate this au-thority to the skating committee. Furthermorethe International Skating Union appointed twoof the committee members as technical advisersfor speed and figure skating. The committee thusbecame a body with great authority and respon-sibility for all technical matters concerning theskating races.
The skating committee considered it very im-portant to have the skating races as early aspossible in the Games, and at such times that allcompetitors could skate either in daylight or inartificial light, thus ensuring as far as possibleequal conditions for all.
Preparatory work was mostly routine. Techni-cally, as far as the arrangements were concerned,having only one race a day simplified matters.The committee picked the most experienced offi-cials and assistants, and all details were thorough-ly checked and gone through.
The office of the skating committee was setup at Bislett Stadium one week before the firstday of the races, and was from then on the centreof the committee's activities.
Some skaters arrived in Oslo as early as thebeginning of January, and were assisted in findingsuitable places for training in Oslo or outside.In Oslo training took place at Bislett Stadium,Frogner Stadium, Jordal Stadium and JordalAmfi where the ice was always in good shape,and where the figure skaters could have music.
The speed skaters were given permanent dress-ing room facilities at Bislett, and the figure skatersboth there and at Jordal Stadium. The office ofthe skating committee and the appointed assist-ants were always at the service of coaches andcompetitors ready to help or advise. Three mas-seurs were hired, and competitors could requestmassage at Bislett or in the billeting areas. Aspecial workshop for skaters was set up forsharpening and repairing skates.
Both the figure skating rink and the speedskating rink at Bislett were marked with snow-banks, checked by the skating committee andthe referees, and measured by an official surveyorwho gave his certificate of measures as laid downin the rules.
208
Både hurtigløpene og kunstløpene var begun-stiget av gode værforhold og jevn, god is som galike forhold for alle. Det var fullsatte tribunerpå Bislett under alle fire hurtigløp og underdamenes spesialløp.
Hurtigløpene.Ved olympiske skøyteløp konkurreres det bare
på enkeltdistansene 500, 5000, 1500 og 10 000meter, og det holdes kun ett løp pr. dag.
Etter vanlig praksis kunne skøytekomiteenmed god grunn ha valgt en norsk oppmann forhurtigløpene, men besluttet allikevel å overdradette betydningsfulle verv til en høyt kvalifisertutlending, dr. Walter Lang, Sveits. Komiteenville dermed understreke sin nøytralitet og sam-tidig gi honnør til det land som forrige ganghadde arrangert de olympiske vinterleker. Ogsåen annen nøkkelstilling, startervervet, ble førsttilbudt en erfaren sveitser, H. Schöllkopf, somimidlertid ikke kunne påta seg oppgaven, og somstarter ble da oppnevnt Rolv Helium, Norge.
Ifølge det internasjonale skøyteforbunds be-stemmelse ble det kun brukt manuell tidtagningpå vanlig måte.
Til hurtigløpene var det anmeldt 88 deltagere,hvorav 68 startet. 14 nasjoner var representert.
Deltagerne fikk programnummer fra 1 til 68og ble for hvert løp inndelt i 4 puljer etter lag-ledernes skriftlige puljemeldinger. Trekningen forhver konkurranse foregikk puljevis kvelden førhvert løp på skøytekomiteens kontor. Resultatetav trekningene fremgår av resultatlistene.
500 m hurtigløp foregikk lørdag 16. februarkl. 15 under ideelle forhold. Det var lettskyetvær, vindstille, temperatur synkende fra Ç 2.8til Ç 1.5°C under løpet, jevn, glatt is og jevnrelativ fuktighet.
Vinnertiden lå bare 1/10 sek. etter den olym-piske rekord, og gjennomsnittstiden for alle 39deltagere som fullførte var 45.5 sek. To løperefalt og gikk ut. Tre løpere gikk på 44 blank,derav to i samme par. Av disse tre kom to påtredje plass og fikk begge bronsemedalje. Dentredje, som ble dømt nr. 2 i parløpet, kom dervedpå femte plass i resultatlisten.
Konkurransene ble avviklet på godt og vel entime og bød rent teknisk sett ikke på noen van-skeligheter. Ved mål og ved garderobeinngangenhadde banevakten endel vanskeligheter med foto-
All officials who were to be on the ice wereissued special badges and cards for control pur-poses.
All races and competitions were favoured bygood weather and even, good ice which madeconditions equal for all. The stands at Bislettwere filled to capacity during all four speedskating races and the ladies' free skating.
Speed Skating.In the Olympic speed skating races only the
following distances are used: 500, 5000, 1500and 10,000 metres; and races are run one a dayin that order.
According to the usual procedure, the skatingcommittee would have been justfied in electinga Norwegian referee for speed skating, but de-cided nevertheless to award this post to an emi-nently qualified foreigner, Dr. Walter Lang ofSwitzerland, thus underlining the neutral statusof the committee, and at the same time honour-ing the nation which had organised the previousWinter Games. Another key job, that of thestarter, was at first offered to an experiencedSwiss, H. Schöllkopf. He could not accept, how-ever, and as starter was then appointed RolvHellum of Norway.
In accordance with the rules of the ISU, ordi-nary manual time-keeping was used solely.
88 competitors were entered in the races. 68 ofthese, representing 14 nations, started.
Competitors were numbered 1—68 in each raceand divided into four groups as entered by theteam managers. The draw for each race tookplace, group by group, the night before at theoffice of the skating committee. Results of thedraw can be seen from the lists of results.
500 metres speed skating took place on Satur-day February 16 at 3 p. m. Conditions were ideal,light clouds, no wind, temperatures falling from37°F to 35°F during the race, smooth, even icesurface and constant relative humidity.
The winning time was only 1/10 sec. over theOlympic record and the average time for all 39competitors was 45.5 secs. Two skaters fell andgave up. Three skaters obtained the same timeof 44.0 secs., two of them in the same pair. Ofthese three two were awarded third place andbronze medals while the third who was judgedlast of the pair was placed fifth altogether.
209
grafer og filmfolk og måtte forsterkes til de senerehurtigløpsstevner, men konkurransene ble ikkeforstyrret.
5000 m hurtigløp foregikk søndag 17. februarkl. 16. Det var delvis skyet vær, litt disig, vind-stille, temperatur synkende fra ÷ 2.1 til ÷ 3.9°Cunder løpet, jevn og god is og jevn relativ fuk-tighet.
Den olympiske rekord ble forbedret med 9 se-kunder. Gjennomsnittstiden for alle 35 løperevar 8.46.9.
Løpene ble avviklet på noe under tre timer.
1 500 m hurtigløp foregikk mandag 18. februarkl. 17. Det var skyet vær, vindstille og gjennom-snittlig ÷ 2.7°C, god is. Kl. 17.40 under 6. parsatte det inn med et lett til middels snøfall somvarte til kl. 19.10, ialt 1.6 mm. Etterhvert ble detumulig for banemannskapene å holde isen ren, ogkl. 17.55 bestemte oppmannen pause for å fåryddet isen og pusset snøkantene. Pausen vartei 25 minutter.
Det var vanskelig å fastslå om de løpere sommåtte gå under snøfallet var direkte handicap-ped. Isens beskaffenhet ble sannsynligvis ikke nev-neverdig forringet, men det er neppe tvil om atsnøen virket endel generende for de løpere somgikk under det tetteste snøfallet. Heldivvis vardet helt vindstille og ikke antydning til snødriv.
Gjennomsnittstiden for de 39 løpere var 2.27.2.Løpene ble avviklet på 2 timer og 50 minutter.
10 000 m hurtigløp foregikk tirsdag 19. feb-ruar kl. 10. Det var delvis skyet vær, vindstille,jevn og god is, temperatur stigende fra ÷ 4.2 tilÇ 0.2°C under løpet og med relativ fuktighetsynkende fra 82 til 75 %. Ytterst sjelden, kanskjealdri, er et større, internasjonalt 10 000 m løpblitt avviklet under så gunstige og like konkur-ranseforhold. Solen tærte ikke nevneverdig påisen, og det velpreparerte, hårde isdekket tåltepåkjenningen uten å forringes under løpet.
Vinnertiden var 16.45.8. Bare én gang tid-ligere i skøytehistorien var det oppnådd bedretid på distansen. Fire løpere gikk på bedre tiderenn gjeldende olympiske rekord, og gjennom-snittstiden for de 28 som fullførte løpet var18.00.7. To mann ga opp.
Avviklingen av 10 000 m tok 4 timer og 45minutter.
The race was finished in a little over an hourand presented no technical difficulties. Sometrouble was caused by photographers getting tooclose. The guards had to be reinforced for thefollowing races. This first race was not disturbedin any way, however.
5000 metres speed skating took place on Sun-day 17 at 4 p. m. The weather was cloudy anda little misty. There was no wind, temperaturesranging from 28° F to 25° F, smooth, even icesurface and even relative humidity.
The olympic record was lowered by 9 seconds.The race lasted a little less than three hours.
1500 metres speed skating was arranged onMonday 18 at 5 p. m. There was no wind, cloudyweather and an average temperature of 27° F,good ice conditions. When the sixth pair wereracing at 5.40 p. m. a light to moderate snow-fall started, lasting until 7.10 p. m. and amount-ing to about 1/16" of water. Gradually it becameimpossible to keep the ice free of snow and at5.55 the referee ordered a 25 minutes pause toclear the ice and straighten the snow banks.
It is hard to establish whether skaters who hadto race during the snowfall were directly handi-capped. The quality of the ice surface wasprobably not impaired to any appreciable extent,but it is quite possible that the snow made itdifficult for those who skated when the snowfallwas very thick. Fortunately there was no windand so no drifting snow.
The race was completed in 2 hours 50 minutes.
10,000 metres speed skating took place onTuesday, February 19, at 10 a. m. The weatherwas partly cloudy and there was no wind, smoothand even ice surface, temperatures rising from25° F to 32° F during the race and relative humi-dity dropping from 82 % to 75 % at the sametime. Hardly ever, perhaps never, has a maininternational 10,000 metres race been run whenconditions were so good. The sun had very littleeffect on the hard, smooth ice surface whichdeteriorated very little throughout the race.
The winning time was 16 mins. 45.8 secs. Onlyonce before had this distance been skated faster.Four skaters finished below the existing Olympicrecord. Two competitors gave up.
The race lasted altogether 4 hours 45 minutes.
210
Kunstløpene.
Damenes og herrenes kunstløp omfattet 5 plikt-øvelser Ç spesialløp. Kunstløp for par omfatterbare spesialløp. Programmet for pliktøvelseneble gjort kjent 1. november 1951. Spesialløpeneble begrenset til 4 minutter for damene og 5 min-utter for herrene og for parløp.
Pliktløpene var opprinnelig bestemt til å av-vikles på den kunstfrosne bane på Jordal Amfi,men ble senere overført til Jordal Idrettsplasslike ved, fordi naturisen ga tydeligere figurer ogfordi spesialløpene skulle gå på naturis på Bislett.
De fleste kunstløpere kom allerede omkring1. februar for å begynne treningen på stedet.Treningen foregikk til faste tider på Bislett,Jordal Amfi, Jordal Idrettsplass og Frogner Sta-dion, som alle ga gode treningsforhold med an-ledning til å trene etter musikk.
Det ble anmeldt 30 dommere. Det ble opp-nevnt én oppmann, én viseoppmann og ni dom-mere for hvert løp. De nye bestemmelser somvar vedtatt på det internasjonale skøyteforbundskongress 1951 skulle tas i bruk for første gang.Formannen i ISUs kunstløpskomité, K. J. M.Beaumont, England, ga en redegjørelse for de nyebestemmelser på et forberedende møte, hvor ISUsstyre, oppmennene og alle dommere var til stede.
Tidligere fremkom resultatet for pliktløp barepå grunnlag av poeng, mens rekkefølgen for spe-sialløp ikke ble regnet ut. ISUs nye regler for-langer plass-siffer utregnet for såvel pliktløpsom spesialløp og til slutt sammenlagt for beggeløp. Utregningen ble derfor meget tidskrevende,særlig i damenes og herrenes kunstløp, hvor hverdeltager fikk 63 karakterer som enkeltvis skullemultipliseres med et bestemt vekttall, og detkrevdes to utregnere for hver deltager.
For å gjøre utregningen rask og sikker uten åforsinke konkurransene, ble det brukt to settutregnere på banen, hvert sett på annenhverløper. Samtidig satt det to sett kontrollutregneremed regnemaskiner inne i klubbhuset, foruten enmann som til enhver tid sørget for oversikten ogrekkefølgen. Det var 9 utregnere i arbeid underpliktløpene og 10 under spesialløpene.
Ordningen var meget vellykket, og medalje-utdelingene kunne foregå umiddelbart etter hverkonkurranse.
Trekningen foregikk to dager før hver kon-kurranse.
Figure Skating.Figure skating for ladies and men comprised
5 compulsory figures and the free skating. Thepairs competed in free skating only. The com-pulsory figures were made known on November 1,1951. Free skating was limited to 4 minutes forladies and 5 minutes for men and pairs.
It was originally decided to have the compul-sory figures competition at the artificially frozenrink at Jordal Amfi, but it was later moved tothe Jordal Stadium close by as on the naturalice skating figures appeared more clearly and asthe free skating would take place on natural iceat Bislett Stadium.
Most figure skaters arrived around February 1to start training on the spot. Training took placeat fixed times at Bislett, Jordal Amfi, Jordal andFrogner rinks where ice conditions were good andmusical accompaniment was available.
30 judges were entered. One referee withdeputy and nine judges were appointed for eachcompetition. New rules which had been institutedat the congress of the ISU in 1951 were to beused for the first time. The chairman of thefigure skating committee of the ISU, K. J. M.Beaumont of Great Britain, gave informationabout these new rules at a preparatory meeting.
Previously the results of the compulsory fig-ures were worked out on the basis of pointsscored only, while the results of the free skatingwere not listed. The new rules demanded thatresults be worked out and ranging lists set upfor compulsory figures and free skating separate-ly, as well as finally combined for the two events.The scoring and calculation therefore took con-siderable time, particularly for the ladies' andmen's competitions.
To ensure quick and correct calculations with-out delaying the competitions two teams of com-putors were used on the rink, one team for everyother skater. At the same time two teams of con-trol computors, using calculating machines, wereat work in the club house while a special officialwas in charge of summaries and ranking lists atall times.
This arrangement worked out very well, andthe medals could be distributed immediately aftereach competition.
The draw took place two days before eachevent.
211
Alle pliktløp foregikk i dagslys og alle spesial-løp i kunstig lys. Det var god is og meget gunstigeværforhold under alle løp.
Kunstløp, damer ble innledet med pliktløplørdag 16. og søndag 17. februar fra kl. 9 for-middag på Jordal Idrettsplass. En time før startble det ved loddtrekning bestemt på hvilken fotde oppsatte øvelser skulle utføres, og øvelsenevar: nr. 23 a (verditall 3) omvendt vending for-over-innover, nr. 35 b (verditall 3) tretall-slange-bue-slynge bakover-utover, nr. 20 a (4) vendingforover-utover, nr. 38 b (4) slynge-slangebue-slynge forover-utover og nr. 40 a (4) omvendttretall-slangebue-omvendt tretall forover-utover,med høyeste oppnåelige poeng 108.
Pliktløpene ble presist og greit avviklet. Detvar lettskyet, kaldt, stille vær, og gode isforhold.
Spesialløpet foregikk på Bislett Stadion ons-dag 20. februar fra kl. 19 for fullsatte tribunerog i nærvær av H. K. H. kronprins Olav ogH. K. H. prinsesse Ragnhild med følge.
Spesialløpet var beregnet til 4 minutter medhøyeste oppnåelige poeng 72 (multiplikator 6).Sammenlagt var således høyeste totale poengsumfor pliktløp og spesialløp 180.
Av 34 anmeldte deltagere fra 15 land startet25 damer fra 12 land i pliktløpet og 24 fra 12land i spesialløpet, idet en trakk seg etter plikt-løpet.
Det var gode vær- og isforhold, og stevnet bleavviklet etter programmet og avsluttet med me-daljeutdeling.
Kunstløp, herrer åpnet tirsdag 19. februarkl. 9 formiddag med pliktløp på Jordal Idretts-plass. Etter loddtrekning ble øvelsene: nr. 22 b(verditall 3) omvendt vending forover-utover,nr. 21 a (4) vending forover-innover, nr. 37 b (4)dobbelt tretall-slangebue-dobbelt tretall bakover-utover, nr. 39 a (5) slynge-slangebue-slynge bak-over-utover og nr. 41 b (5) omvendt tretall-slange-bue-omvendt tretall bakover-utover, med høyesteoppnåelige poeng 126.
Det var delvis skyet, kaldt, stille vær, og godeisforhold. Arrangementet ble greit avviklet.
Spesialløpet foregikk torsdag 21. februar frakl. 19 på Bislett Stadion med gode vær- og is-forhold. Tidsbegrensningen var 5 minutter, oghøyeste oppnåelige poengsum 84 (multiplikator7), og sammenlagt med pliktløpet ialt 210.
All compulsory figures competitions took placein daylight, and all free skating in artificial light.Ice conditions were good and the weather fairduring all competitions.
Figure Skating, Ladies started with compul-sory figures on Saturday 16 and Sunday 17 from9 a. m. on at Jordal Stadium. One hour beforethe start, a draw took place to decide on whichfoot the figures were to be skated. These were:No. 23 a (coefficient 3) Counter, forwards-inside,no. 35 b (3) Three-Change-Three, backwards-outside, no. 20 a (4) Rocker forwards-outside,no. 38b (4) Loop-Change-Loop, forwards-outside,no. 40 a (4) Bracket-Change-Bracket, forwards-outside. Maximum obtainable score 108 points.
This competition was very precisely andsmoothly arranged.
The free skating took place at Bislett Stadiumon Wednesday, February 20, from 7 p. m. on. Thestands were filled, and their Royal HighnessesCrown Prince Olav and Princess Ragnhild withtheir entourage were present.
The free skating competition was limited toa 4 minute period with a maximum possiblepoints rating of 72 (coefficient 6). The maximumobtainable total for compulsory figures and freeskating combined was thus 180 points.
Of the 34 competitors who had been enteredby 15 nations, 25 ladies representing 12 nationsstarted in the compulsory figures contest, and24 from the same number of nations completedthe free skating as one withdrew after the com-pulsory figures.
Weather and ice conditions were good. Thecompetition was completed according to planand finished with the distribution of medals.
Figure Skating, Men started on Tuesday Feb-ruary 19 at 9 a. m. with compulsory figures atJordal Stadium. The draw selected the follow-ing figures: No. 22 b (coefficient 3) Counter,forwards-outside, no. 21 a (4) Rocker, forwards-inside, no. 37 b (4) Double Three-Change-DoubleThree, backwards-outside, no. 39 a (5) Loop-Change-Loop, backwards-outside, no. 41 b (5)Bracket-Change-Bracket, backwards-outside.
Maximum obtainable score 126 points.The free skating took place on Thursday Feb-
ruary 21 from 7 p. m. on at Bislett Stadium.Weather and ice conditions were good. The indi-
212
Av 18 anmeldte fra 12 land startet 14 herrerfra 10 land.
Gullmedaljevinneren i 1948 vant også dennegang. Det er verd å nevne at han ble plasert somnr. 1 av alle ni dommere både i plikt- og spesial-løp.
Vær- og isforholdene var gode.
Kunstløp, par foregikk fredag 22. februar frakl. 19. Det startet 13 par fra 9 land. Hvert pargikk et selvvalgt spesialløp på inntil 5 minutteretter selvvalgt musikk.
Det var stor publikumstilslutning, gode vær-og isforhold, og et vellykket arrangement medprestasjoner av høyeste klasse.
vidual time limit was 5 minutes, and maximumscore 84 points, (coefficient 7) which added to thecompulsory figures score gave a maximum ob-tainable combined score of 210. Of the 18 com-petitors from 12 nations who had been entered,14 from 10 nations started.
Figure Skating, Pairs took place on FridayFebruary 22 from 7 p. m. on at Bislett Stadium.13 pairs from 9 nations started. Each pair dis-played a skating programme of their own choicelasting up to 5 minutes.
The spectators crowds were large, weather andice conditions good, and the event was very suc-cessful with skating of top quality.
Ishockeykomiteen besto av erfarne ishockey-folk. Med den nye ishockeyarena Jordal Amfi,med kunstfrossen bane, og andre fullt utstyrteishockeybaner til disposisjon bød ikke ishockey-turneringen på særlige vanskeligheter rent arran-gementsteknisk. Innpasningen i vinterlekenes pro-gram var også forholdsvis enkel, da de aller flestekamper kunne foregå om kvelden.
Hovedproblemet var at oppsetningen av turne-ringsprogrammet først kunne foregå etter atnasjonsanmeldelsene var kommet inn.
Opplegget for vinterlekenes ishockeyarrange-ment ble første gang fremlagt for Det internasjo-nale ishockeyforbund på kongressen i Paris iseptember 1950 og mer utførlig behandlet påkongressen i Abbazia (Jugoslavia) i august 1951.Ishockeykomiteens sekretær var også medlem av«direktoratet» for ishockey-verdensmesterskapeti Paris 1951 og fikk da sette seg inn i alle detaljeri et stort ishockey-arrangement.
Etter samråd med Det internasjonale ishockey-forbund ble anmeldelsesfristen for nasjonene satttil 30. november 1951 og for laganmeldelsenetil 9. januar 1952. Av de 10 nasjoner som an-meldte ishockeylag trakk én anmeldelsen til-bake. Det var da klart at det ikke ville blipuljeinndeling, men alle mot alle i en turneringpå 36 kamper.
Ishockeykomiteens sekretær la frem anmeldel-sene til godkjennelse på et møte i Zürich 19.—20. januar 1952, og på dette møte ble også kamp-programmet fastsatt av direktoratet.
The ice hockey committee consisted of experi-enced specialists. As the new, artificially frozenrink at Jordal Amfi as well as other fullyequipped rinks were available, the ice hockeytournament presented no special difficulties withregard to the arrangement. It was also relativelysimple to fit it into the schedule of the WinterGames as most matches could be played at night.
The main problem was that the tournamentprogramme could not be worked out until allnational entries had been filled.
The outline of the Olympic ice hockey arrange-ment was presented to the International IceHockey Federation for the first time at its con-gress in Paris in September 1950 and discussed indetail at the congress at Abbazia in Jugoslavia inAugust 1951. The secretary of the ice hockey com-mittee was also a member of the "Directorate" forthe ice hockey World Championships in Paris1951 and then became fully conversant with alldetails of such an arrangement.
Following consultations with the InternationalIce Hockey Federation the date for the nationalentries was set at November 30, 1951, and forteams entries at January 9, 1952. One of the tennations which first entered teams withdrew later,and it was then clear there would be no divisioninto groups. Each team would play all the others,and there would be 36 matches.
The entries and the schedule were approv-ed at a meeting in Zurich on January 19—20,1952.
213
Ishockey Ice Hockey
Direktoratet var oppnevnt av Det internasjo-nale ishockeyforbund til a fungere som øversteidrettstekniske ledelse og som jury for vinter-lekenes ishockeyturnering. Direktoratet besto av:Dr. Fritz Kraatz, Sveits, formann, J. F. Ahearne,Storbritannia, Rudolf Eklöv, Sverige, Bjørn Kris-tiansen, Norge, J. Lacarrière, Frankrike, IvarLuytkis, Norge, Aksel Midtstue, Norge, E. Po-korny, Østerrike og Max Thoma, Sveits.
14 dommere ble godkjent for turneringen (seeget avsnitt s. 148—149).
Turneringen ble avviklet etter programmet,bortsett fra at kampen Polen-Norge 24. februarble flyttet til 25. februar kl. 11 på anmodning avdet polske lags ledere, som ønsket å spille på Jor-dal Amfi i stedet for på Dæhlenenga, hvor kam-pen skulle ha gått. På grunn av poenglikhet måtteSverige-Tsjekkoslovakia spille omkamp på JordalAmfi 25. februar. Medregnet omkampen omfattetvinterlekenes ishockeyturnering 37 kamper.
I de første kamper var styrkeforholdet mellomlagene ujevnt, og de sterkeste lag møtte hverandrei de siste kamper, slik at programmet skapte entiltagende spenning og interesse, noe som tydeligfremgikk av tilskuerantallet.
Flere ishockeybaner i Oslo-området var reser-vert til trening for de deltagende lag, men blebare nyttet i meget liten utstrekning.
The directorate had been appointed by theInternational Ice Hockey Federation to act as su-preme technical executive board and as a jury forthe tournament. It consisted of: Dr. Fritz Kraatz(Switzerland), J. F. Ahearne (Great Britain),Rudolf Eklöv (Sweden), Bjørn Kristiansen (Nor-way), J. Lacarrière (France), Ivar Luytkis (Nor-way), Aksel Midtstue (Norway), E. Pokorny(Austria), and Max Thoma (Switzerland).
14 referees were approved for the tournament(see p. 148—149).
The tournament was played according to plan,apart from the match Poland vs. Norway onFebruary 24, which was played instead on Feb-ruary 25 at 11 a. m., on the request of the Polishteam leaders who wanted to have the match atJordal Amfi instead of Dæhlenenga. A play-offmatch between Sweden and Czechoslovakia wasplayed at Jordal Amfi on February 25. Includingthis the tournament comprised 37 matches in all.
The teams were unevenly matched to beginwith, and the best teams played each other in thelast matches. Thus the schedule made for increas-ing interest and excitement as is clearly shownin the increasing number of spectators.
Several rinks in the Oslo area had been re-served for training, but very few teams madeuse of them.
I midten av februar 1951 ble det arrangert entreningsuke i den nye bob-banen i Oslo for åprøve banen. Samtidig ble det en verdifull gene-ralprøve på arrangementsopplegget for vinter-lekenes bob-konkurranser. Det deltok i alt 10 to-mannslag og 8 fire-mannslag fra Frankrike, Italia,Sverige og Norge.
Treningen ved vinterlekene inngikk som enviktig del av bobsleigharrangementet med heleapparatet i virksomhet, slik at alt var grundiggjennomprøvet da selve konkurransene tok til.Treningskjøringen begynte 6. februar, og de første3 dagene var det trening både for 2- og 4-manns-lag, deretter 4 dager kun for toere. Den 13.var banen stengt av hensyn til preparering ogkontroll før første konkurransedag 14. februar.Dagene 16.—19. februar var det trening for firer-lag. Banen var stengt den 20. Firer-konkurranseneforegikk 21. og 22. februar.
In the middle of February 1951, trial andtraining runs, lasting a week, were arranged atthe new bobsleigh run at Oslo. At the same timeit provided a useful test of the arrangement asplanned for the bobsleigh competitions of theWinter Games. Altogether 10 boblet and 8 bob-sleigh teams from France, Italy, Sweden, andNorway took part.
Training runs during the Winter Games formedan important part of the bobsleigh arrangement,and the entire apparatus was thoroughly testedwhen the competitions started. The training runsstarted on February 6, and boblets as well as bob-sleighs were admitted on the three first days.The following four days boblets only had accessto the run and on February 13 the run was closedfor checking and preparations for the first dayof competitions. On February 16—19 bobsleighteams only were training and the run was closed
214
Bobsleigh Bobsleigh
Treningen foregikk under gode værforhold.Det var opptil 50 kjøringer pr. dag. Det inntraffett uhell under treningen. Belgias firer veltet ikurve 3 søndag 17. februar. Bremseren brakk enhånd, én fikk en mindre skulderskade og én enmindre albueskade. Dette medførte at laget måttegå ut.
Det var avsatt 4 lastebiler til bob-opptrekk,hver med plass til 2 store bob'er. Det viste segå være fullt tilstrekkelig med 3 biler i sving ogen i reserve. Bob-garasjene og -verkstedet vedstarten hadde tilstrekkelig kapasitet. Meldings-tjenesten og sikringstjenesten virket utmerket.
Toer-konkurransene 14. og 15. februar bleprikkfritt avviklet, uten vanskeligheter og uhell.Det deltok 18 lag. Det ble kjørt 2 omgangerhver dag. Lagene startet med et intervall på gjen-nomsnittlig 2 min. 50 sek. Med en trimnings- ogprepareringspause på 15—20 min. mellom hveromgang var hver dags konkurranse avviklet påsnaue to timer.
Firer-konkurransene 21. og 22. februar ble ogsågreit avviklet, uten uhell. 15 lag stilte til start,og 14 fullførte, idet Østerrike II gikk ut etter 3.omgang. Begge dager ble konkurransene avvikletpå 1 time 40 min. Første dag var det Ç 3°C,og solen tæret på isen. Juryen bestemte derforat det ikke skulle være pause mellom omgangene.Annen dag var det igjen et par kuldegrader, såbanen viste seg i beste stand etter preparerings-arbeidet om morgenen.
Erfaringene viste at starttid kl. 11 kan værei seneste laget i siste halvdel av februar. Det komendel flere bob'er enn anmeldt på forhånd. En-kelte land eller lag forlangte egen verkstedsplasspå egen bekostning. Det ble skaffet to fullt ut-styrte plasser på mekaniske verksteder ved Major-stuen. De aller fleste benyttet seg av fellesverk-stedet ved bob-banen.
again on the 20th as the bobsleighs competed onthe 21st and 22nd.
Training took place in very good weather. Upto 50 runs were made a day. One accident oc-curred when the Belgian bobsleigh team turnedover in curve no. 3 on Sunday February 17. Thebrake-man broke his hand, one team membersuffered minor injuries to his shoulder, and an-other injuried his elbow slightly. The team hadto withdraw from the competition.
Four trucks were available for bringing the bobsback to the start, each carrying two bobsleighs.Three cars operating and one in reserve provedfully adequate. Bob-garages and -workshops atthe start had sufficient capacity and the report-ing and safety control service worked very well.
The boblet competitions on February 14 and15 were run smoothly without any accidents ormishaps. 18 teams took part and two heats wererun each day. The average time interval betweenstarts was 2 min. 50 secs. Allowing 15—20 mins.for trimming and preparations between the twoheats, each day's competitions were over in lessthan two hours.
The bobsleigh competitions on February 21—22were also completed without difficulties or acci-dents. 15 teams started, 14 finished all runs, asAustria II withdrew after the 3rd heat. Bothdays competitions were completed in 1 hour40 mins. On the first day the warm sun (37°F)thawed the ice and the jury decided to cut outthe pause between heats. Next day the tempera-ture was below freezing again, and the run was inperfect shape after preparations in the morning.
Experience showed that the starting time, 11a. m., may be rather late at that time of the year.More bobs arrived than had been registered be-forehand and some teams were given separateworkshop facilities at their own expence.
Organisasjonskomiteen valgte bandy som opp-visningsgren.
Bandy er et ballspill mellom to lag, med 11spillere på hvert lag. Spillerne går på skøyter ogbruker en kølle med langt skaft og buet slagflate.Ballen er liten (6 cm i diameter), rund og hård.Spillernes plasering, spillereglene og banemåleneer i store trekk som i fotball, men spillet blirselvsagt meget hurtigere.
The Organising Committee had chosen bandyas the exhibition (demonstration) game.
Bandy is a ball game between two teams of 11skaters each. The players use sticks with longhandles and curved blades. The ball is small, (2½inches in diameter), round and hard. Positionsof the players, rules and field measurements areroughly like football, (soccer) but the play natur-ally is much faster.
215
Bandy Bandy
Opprinnelig er bandy en overføring av land-hockey til isbane og ble først tatt opp i Englandfør århundreskiftet, derfra introdusert i Hollandog andre steder på kontinentet. I våre dager hol-des bandy i hevd i Finnland, Sverige og Norge,Sovjetsamveldet, Polen og Tsjekkoslovakia. IFinnland og Sverige er bandy i langt høyere graden publikumssport enn i Norge.
For bandysporten var det en god stimulans,ikke minst i Norge, at bandy ble tatt opp påvinterlekenes program, men det var ikke til åunngå at bandykampene måtte kollidere medandre stevner og at tilskuerantallet derfor blebeskjedent.
Det tekniske arrangementet ble overlatt tilNorges Bandyforbund. Den internasjonale bandy-regelkomité bestemte at kampene skulle gå somen turnering med alle mot alle, idet målforskjel-len skulle være avgjørende i tilfelle av like poeng-summer.
Tre land anmeldte lag til bandyturneringen —Finnland, Sverige og Norge. To kamper foregikkpå Dæhlenenga onsdag 20. og torsdag 21. feb-ruar, begge dager kl. 14, nemlig Finnland-Norgeog Norge-Sverige. Den tredje kamp, Finnland-Sverige, ble spilt på Bislett lørdag 23. februarkl. 14. For Norge gjaldt begge kamper også somlandskamper.
Bandykampene var velspilt med god tekniskog taktisk innsats og rike på spenningsmomenter.Den største overraskelse var nok at Norge seiretover Sverige 2-1. Bortsett fra én uavgjort lands-kamp (i 1939) har Sverige seiret over Norge i25 års landskamper.
De tre lag hadde hver en vunnet og en taptkamp og fikk således samme poeng. Målforskjel-len ble da avgjørende, og rekkefølgen ble: 1) Sve-rige, 2) Norge og 3) Finnland.
Originally bandy was field hockey transferredto an ice rink and was first taken up in Englandbefore 1900, thence introduced in Holland andother countries on the Continent. Today bandyis still played in Finland, Sweden, Norway,the Sovjet Union, Poland, and Czechoslovakia.In Finland and Sweden it is a far more popularsport than in Norway.
For bandy sport in Norway it was a greatstimulant when bandy was included in the pro-gramme of the Winter Games. It was unavoid-able, however, that the bandy matches coincidedwith other events, and did not attract very largecrowds.
The technical organisation of the matches wasleft to the Norwegian Bandy Association. TheInternational Bandy Rules Committee decidedthat the matches were to be played as a tourna-ment where all teams played all others. If twoteams obtained the same number of points, thedifference between their number of goals scoredfor and against should decide the ranking.
Three nations entered bandy teams: Finland,Sweden and Norway. Two matches were playedat Dæhlenenga on Wednesday February 20 andThursday 21, both days at 2 p. m.: Finland vs.Norway and Sweden vs. Norway. The thirdmatch. Finland vs. Sweden, was played at Bisletton Saturday, February 23 at 2 p. m.
The matches were well played with great tech-nical and tactical effort. The big surprise camewhen Norway beat Sweden 2-1, as Sweden haspreviously beaten Norway in every nationalmatch for 25 years, apart from one draw in1939.
The three teams had each won one and lostone match and the ranking—according to goalsscored—was: 1. Sweden, 2. Norway, 3. Finland.
216
L a d i e s ' G i a n t S l a l o m was the first event to be completed atthe Winter Games and the winner—Andrea Mead Lawrence, USA—thus received the first gold medal. Her time for the 4000 feet run,2 min. 6.8 sec., equals in average speed of 32 feet per second or21 m. p. h.
S t o r s l a l å m , d a m e r var den første av vinterlekenes øvelser somble avviklet, og vinneren — Andrea Mead Lawrence, USA — fikkdermed lekenes første gullmedalje. Hennes anvendte til på de ca.1200 m, 2.06.8, tilsvarer ca. 9.5 m/sek., eller gjennomsnittlig ca.34 km/t.
Konkurransene på Nore-fjell tok til torsdag 14.februar med damenesstorslalåm. Start var på710 og innkomst på 375m o. h. Fallhøyden varaltså 335 m. Løypaslengde var ca. 1200 m.Det var satt opp i alt59 porter. 47 deltagerevar anmeldt. Av dissestartet 45, og av dissefikk 40 godkjent slutt-tid, mens de øvrige 5 blediskvalifisert. Løpet blevunnet av Andrea MeadLawrence, USA (øverstt. v.), foran DagmarRom, Østerrike (nederstt. v.) og AnnemarieBuchner, Tyskland. Sist-nevnte erobret for øvrigolympisk medalje i samt-lige tre øvelser hvor hunstartet.
The Norefjell competi-tions started on Thurs-day, February 14 withthe ladies' giant slalom.The start was at 2330ft. a. s. l., the finish at1230. The vertical dropwas thus 1100 feet andthe length of the coursewas about 4000 feet.There were 59 gates. 47competitors were enter-ed, 45 started and 40 ofthese completed the racewithout being disquali-fied. The race was wonby Andrea Mead Law-rence, USA (left) withDagmar Rom of Austria(lower left) as runner upand Annemarie Buchner,Germany third. The lat-ter won a medal in eachof the three events inwhich she took part.
�
S l a l å m , d a m e r ble,i likhet med storslalåm,et oppgjør mellom ame-rikanske og mellomeuro-peiske damer. Også hervant Andrea Mead Law-rence (USA) og Anne-marie Buchner (Tysk-land) henholdsvis gull-og bronsemedalje. Sølv-medaljen ble erobret avOssi Reichert, Tyskland.Bildet nederst. til høyrepåa motstående side viserfra venstre Ossi Reichert,Andrea Mead Lawrenceog Annemarie Buchnerved medalje-utdelingen.Bildene på denne sideviser ovenfra og nedoverAndrea Mead Lawrence,Ossi Reichert og Anne-marie Buchner i slalåm-løypa. — Damenes sla-låm foregikk i Rødkleivaonsdag 20. februar. Manbrukte ikke den perma-nente startbro, idet start-stedet ble lagt et stykkelenger ned i bakken. Detvar satt opp i alt 36porter. Av 43 anmeldtestartet 40, og av disseble 3 diskvalifisert. Et-ter første omgang varstillingen den at OssiReichert ledet, 0.5 sek,foran Celina Seghi, Ita-lia, 0.7 foran MadeleineBerthod, Sveits og 1.2sek. foran Andrea MeadLawrence, som hadde etfall. I annen omgangkjerte fru Lawrence 2sek. fortere enn noenannen.
L a d i e s ' S l a l o m , likethe giant slalom race, wasa struggle between theAmerican and Middle-European ladies. AndreaMead Lawrence (USA)and Annemarie Buchner(Germany) were first andthird respectively in thisevent as well, while OssiReichert (Germany) tookthe silver medal. Thepicture on the oppositepage (lower right) showsAndrea Mead Lawrence(centre), Ossi Reichert(left) and AnnemarieBuchner after receivingtheir medals. On thispage they are shown onthe slalom hill in thesame order from top tobottom.—The ladies' sla-lom race took place atRødkleiva on Wednes-day February 20. Thepermanent start bridgewas not used and thestart took place somedistance down the hill.There were 36 gates. 43ladies were entered, 40started and 3 were dis-qualified. After the firstrun Ossi Reichert wasfirst, .5 sec. ahead ofCelina Seghi of Italy,.7 sec. ahead of Made-leine Berthod, Switzer-land, while Andrea MeadLawrence tell once andwas 1.2 sec. behind theleader. But Mrs. Law-rence made her secondrun two seconds fasterthan anybody else—andwon.
�
S t o r s l a l å m , h e r r e rforegikk på Norefjellfredag 15. februar. Startvar på 675 og innkomstpå 190 m o. h. (vedTK-huset). Fallhøydenvar altså 485 m. Løypaslengde var ca. 1750 m.Dec var satt opp i alt62 porter. 85 deltagerestartet, og av disse fikk82 godkjent slutt-tid,mens de øvrige 3 blediskvalifisert. Løpet blevunnet av Stein Eriksen,Norge, foran ChristianPravda og Toni Spiess,begge fra Østerrike. Sist-nevnte er avbildet tilvenstre, nederst. — Stor-slalåmloypene på Nore-fjell ligger i sin helheti kraftledningsgaten somer hugd ut i den brattelien. Bildet til venstre,øverst, viser litt av dennetraceen ned mot Krøde-ren. Det er tatt vinteren1951, da snøforholdenevar utmerkede. Vinteren1952 var det eksepsjoneltlite snø, og preparerin-gen av Norefjell-løypeneble et vanskelig arbeid.Stubber og sten måttesprøytes med vann somble ført frem til løypenegjennom kilometervis avrør og slanger. Snø fradet omliggende terrengble skrapt sammen ogfordelt i løypene. Farligesteder ble skjermet medtreoppbygninger og mat-ter av halm.
G i a n t S l a l o m forMen took place at Nore-fjell on Friday, February15. The start was at2200 and the finish lineat 630 feet a. s. l., givinga vertical drop of 1570feet, while the total lengthof the course was about5735 feet. There were 62gates. 85 skiers competed,3 were disqualified. Therace was won by SteinEriksen of Norway withChristian Pravda andToni Spiess of Austrianext. The latter is seenbelow. The giant slalomruns at Norefjell are laiddown the "power-linestreet" which has beencleared on the steep hill-side. The picture left, ontop of this page, showspart of this clearing. Itwas photographed, look-ing toward Lake Krøde-ren, in the winter of1951 when there wasplenty of snow. The fol-lowing winter there wasvery little, causing severedifficulties for the prepa-ration of the hill for theraces. Tree stumps androcks had to be sprayedwith water which was ledto the hill through milesof pipes and hoses. Snowwas literally "scrapedup" from the surround-ing hillside and distri-buted along the runs. Alldangerous points wereprotected by woodenscreens and straw mat-tings.
�
Stein Eriksen, vinner av storslalåm, herrer. Hans anvendte tid påde ca. 1750 m, 2.25.0, tilsvarcr ca. 12 m/sek., eller gjennomsnittligca. 43 km/t.
Stein Eriksen of Norway, winner of the giant slalom for men. Hiselapsed time for the 5700 feet run was 2 min 25 sec. and his averagespeed some 40 feet per sec. or 27 m. p. h.
D o w n h i l l , L a d i e s ,took place on SundayFebruary 17. Start of therun was at 2330 and thefinish at 1065 feet a. s. l.The vertical drop wasthus 1265 feet and totallength of the run wassome 4425 feet. 45 ladieswere entered, 42 startedand 35 finished correctlywhile 6 gave up and 1was disqualified. TrudeBeiser-Jochum of Austriawon the race. She is seenabove midway in therace, right crossing thefinish line Left; GiulianaMinuzzo of Italy whowas third.
U t f o r r e n n , d a m e rforegikk søndag 17. fe-bruar. Start var på 710og innkomst på 325 mo. h. Fallhøyden var alt-så 385 m. Løypas lengdevar ca. 1350 m. Av 45anmeldte deltagere star-tet 42. Av disse fikk 35godkjent slutt-tid, 6 brøtløpet og 1 ble diskva-lifisert. — Trude Beiser-Jochum, Østerrike, vantlopet. Øverst sees hun iløypa, til høyre idet hunpasserer mål. GiulianaMinuzzo, Italia, til vens-tre, ble nr. 3.
�
Trude Beiser-Jochum, Østerrike, (til venstre) vant damenes utforrenn.Annemarie Buchner, Tyskland, (til høyre) ble nr. 2. Vinnerens tidpå de ca. 1350 m tilsvarer ca. 12.5 m/sek., eller gjennomsnittlig ca.45 km/t.
Trude Beiser-Jochum of Austria (left) won the ladies' downhill raceand Annemarie Buchner of Germany (right) was second. The winningtime for the 4425 feet run corresponds to an average speed of 41 feetper sec. or 28 m. p. h.
U t f o r r e n n , h e r r e r foregikk lørdag 16. fe-bruar. Start var på 940 og innkomst på 190 m o. h.(ved TK-huset). Fallhøyden var altså 750 m. Av 93anmeldte deltagere startet 90, hvorav 72 fullførte.Løpet ble vunnet av Zeno Colo, Italia, foran øster-rikerne Othmar Schneider og Christian Pravda.Øverst: Christian Pravda, Østerrike, den eneste avherrene som ble medaljevinner i begge renn på Nore-fjell. Bildet er fra storslalåm, hvor han fikk sølv-medalje. Til venstre: Medaljevinnerne gratulererhverandre. Fra venstre: Christian Pravda, ZenoColo, Othmar Schneider.
D o w n h i l l , M e n , took place on Saturday, Feb-ruary 16. The start was at 3100 and the finish at630 feet a. s. l. (by the TC-house). The vertical dropwas in other words 2470 feet. The winner was ZenoColo of Italy, followed by the Australians OthmarSchneider and Christian Pravda. Above: ChristianPravda, only man to win a medal in both races atNorefjell. This picture is taken at the giant slalomrace where he got the silver medal. Left: The threemedal winners congratulating each other. Left toright: Pravda, Colo, Schneider.
�
Zeno Colo, Italia, vinner av utforrenn for herrer, i full fart. Hanstid på tie ca. 2600 m, 2.30.8, tilsvarer drøye 17 m/sek., eller gjennom-snittlig ca. 62 km/t.
Zeno Colo of Italy, winner of the men's downhill, at full speed. Histime for the 2842 yards run (15/8 miles) of 2 min. 30.8 sec. correspondsto some 57 ft. per sec. or about 39 m. p. h.
Da siste utforrenn var ferdig på Norefjell, tok publikum løypenenærmere i øyesyn. Det er en meget sjelden foreteelse at det er sålite snø her som det var under vinterlekenes konkurranser.
When the last downhill race at Norefjell was finished the public wasable to inspect the courses. Only rarely is there such a scarcity ofsnow here as there was during the Winter Games.
S l a l å m , h e r r e r foregikk i Rødkleiva tirsdag 19. februar ogble vunnet av Othmar Schneider, Østerrike (over), foran nordmenneneStein Eriksen og Guttorm Berge.
S l a l o m f o r M e n took place at Rodkleiva on Tuesday, February19 and was won by Othmar Schneider of Austria with Stein Eriksenand Guttorm Berge of Norway next. Schneider is seen above.
I herrenes slalåm startet 87 av 90 anmeldte. Bare 33 fikk starte iinnen omgang; 29 fullførte. Øverst: Stein Eriksen. Nederst: Tilvenstre Guttorm Berge, til høyre Rødkleivas nederste del med inn-komsten.
In the men's slalom 90 competitors were entered and 87 started inthe first half, but only 33 were allowed to make the second run. 29completed the competition. Top: Stein Eriksen. Bottom, left: GuttormBerge, right: lower part of Rødkleiva and the finish line.
1 8 k m l a n g r e n n b l e vunnet av Hallgeir Brenden, Norge. Bildeter tatt noen få hundre meter for mål. Denne øvelsen foregikk mandag18. februar.
1 8 k i l o m e t r e s C r o s s C o u n t r y R a c e was won by HallgeirBrenden of Norway (above, just before the finish) on Monday, Feb-ruary 18.
I 18 km langrenn var det anmeldt 81deltagere, hvorav 80 surtet og 75 full-førte. Av de startende var 24 deltagerei kombinert renn. Ovenfor, 1. rekke: Fravenstre Tapio Mäkelä, Finnland, sølv-medalje på 18 km — Paavo Lonkila,Finnland, bronsemedalje — Heikki Hasu,Finnland, nr. 4 på 18 km, beste lang-rennstid og sølvmedalje i kombinert renn.2. rekke: Nils Karlsson, Sverige, nr. 5på 18 km — Paavo Korhonen, Finnland,nr. 4 i kombinert renn — Simon Slåttvik,best i hopprennet, nr. 3 i langrennet oggullmedalje i kombinert renn. Til høyre:Medatjevinnerne i 18 km. Fra venstreTipio Mäkelä (sølv), Hallgeir Brenden(gull) og Paavo Lonkila (bronse).
81 competitors were entered in the 18 kmcross country race. 80 of whom started,and 75 completed the race. 24 were com-peting in the combined cross country/jumping event. Top row: Left to rightTapio Mäkelä of Finland, silver medalwinner of the 18 km—Paavo Lonkila,Finland, bronze medal—Heikki Hasu,Finland, 4th in the 18 km, silver medalin the combined event. Bottom row. NilsKarlsson, Sweden, fifth in the 18 km—Paavo Korhonen, Finland, fourth in thecombination—Simon Slåttvik, Norway,gold medal winner of the combined event(best jumper, third in the cross countryrace). Right: 18 kilometres race medalwinners: Left to right: Tapio Mäkelä (sil-ver), Hallgeir Brenden (gold) and PaavoLonkila (bronze).
K o m b i n e r t r e n n ble vunnet av Simon Slåttvik, Norge (tilvenstre). Etter hopprennet lå han 16 poeng foran sin hardeste kon-kurrent, Heikki Hasu (til høyre). Finnen tok inn nesten 12 av dissepoengene i 18 km langrenn. Bildet er tatt under hopprennet.
C o m b i n e d c r o s s c o u n t r y / j u m p i n g was won by SimonSlåttvik of Norway (left) who beat his nearest opponent Heikki Hasu(right) by 16 points in the jumping, but had to see the Finn takealmost 12 of these back in the cross country race.
The jumping for the com-bined event took place atHolmenkollen on Sunday.February 17. Each compe-titor made 3 jumps, thetwo best of which counted.Simon Slåttvik of Norway(top) got the highest marksfor form and with his longjumps he was best, only ½point ahead of Sverre Ste-nersen (middle right) whomade the longest standingjump of each round. HeikkiHasu of Finland (middleleft) was fifth. Left: TheNorwegian team, left toright: Sverre Stenersen, Ot-tar Gjermundshaug, SimonSlåtvik, Per Gjelten.
Det kombinerte renns hopp-renn fant sted i Holmen-kollbakken søndag 17. fe-bruar. Det ble hoppet i 3omganger. Løpernes 2 bestehopp ble lagt til grunn forberegningen. Simon Slåttvik.Norge (øverst) hadde langehopp og dagens beste stil-karakterer. Han ble best,0.5 poeng foran Sverre Ste-nersen, Norge (i midten tilhøyre), som hadde lengstestående hopp i alle 3 om-ganger. Heikki Hasu, Finn-land (i midten til venstre)ble nr. 5. Nederst: Norgeslag. Fra v.: Sverre Stener-sen, Ottar Gjermundshaug,Simon Slåttvik, Per Gjelten.
�
5 0 k m l a n g r e n n ble vunnet av Veikko Hakulinen, Finnland.Han var nesten 5 minutter bedre enn nr. 2. Mellom nr. 2 og nr. 7skilte det bare 2½ minutt. Hakulinens tid var i flere henseenderbemerkelsesverdig: 3.33.33.
T h e 5 0 k i l o m e t r e s C r o s s C o u n t r y R a c e was won byVeikko Hakulinen of Finland in the rather remarkable time of3.33.33, almost five minutes ahead of no. 2, while only 2½ minutesspelled the difference between the next six men.
50 km langrenn foregikk onsdag 20. fe-bruar. Av 40 anmeldte startet 36, hvorav33 fullførte. Som i 18 km var løpernefra Finnland, Norge og Sverige de domi-nerende, idet de la beslag på 1.—10. og12. og 13. plass. Franskmannen BenoitCarrara ble nr. 11. Øverst: VinnerenVeikko Hakulinen, Finnland, i mål (tilvenstre) — nr. 2 Eero Kolehmainen, Finn-land — nr. 3 Magnar Estenstad, Norge.I midten: Til venstre nr. 4 Olav Økern,Norge — nr. 5 Kalevi Mononen, Finnland.Under: Veikki Hakulinen (under pilen),omringes av journalister og fotografer.
The 50 km cross country race took placeon Wednesday, February 20. 40 had beenentered, 36 started and 33 completed therace. Skiers from the Nordic countriesdominated this race just like the 18 km.Top row, left to right: The winner VeikkoHakulinen, F.— Fero Kolehmainen, F.(2nd) and Magnar Estenstad, N. (3rd).Middle row, left: Olav Økern, N. (4th)—right: Kalevi Mononen, F. (5th). Below:Hakulinen (beneath arrow) surroundedby reporters and photographers.
1 0 k m l a n g r e n n , d a m e r foregikk lørdag 23. februar.Finnlands damer vant alle medaljene og besatte dessuten 5.plass. Øverst: Til høyre løpets vinner, Lydia Wideman, vedpassering av mål. Til venstre tre finske damer for start. Imidten: Märta Norberg, Sverige (til venstre), ble nr. 4. bare3 sekunder etter Siiri Rantanen (til høyre). Nederst: Til venstrefra skistadion i Holmenkollbakkeft under rennet. Til høyrefra medaljeutdelingen. Eric v. Frentkell gratulerer LydiaWideman, som ved sin høyre side har Mirja Hietamis (nr. 2)og ved venstre Siiri Rantanen (nr. 3).
1 0 k i l o m e t r e s C r o s s C o u n t r y R a c e f o r L a d i e stook place on Saturday, February 23. The Finnish ladies wonall medals and took fifth place as well. Above, right: Thewinner Lydia Wideman crossing the finish line. Left: ThreeFinnish ladies before the start. Left: Only 3 seconds separatedMarta Norberg of Sweden (left) from the bronze medal wonby Siiri Rantanen (right). Below: Left the Holmenkollen skistadium during the race. Right a shot from the distribution ofmedals, Eric v. Frenckell congratulating Lydia Wideman. Onher right is Mirja Hietamis (and), on her left Siiri Rantatnen.
4 x 1 0 k m s t a f e t t , som foregikk lørdag23. februar, ble vunnet av Finnland, som ledethele løpet og var 2.57 minutter foran nr. 2,Norge, som igjen var 1 minutt foran Sverige.Frankrike ble nr. 4, nesten 7 minutter etterSverige og 3.25 minutter foran nr. 5, Østerrike.P å d e n n e s i d e :Øverst: Heikki Hasu, Finnland (2) tar ledelsendirekte fra start. I midten: Finnlands 1. veksling.Paavo Lonkila (nærmest) overtar etter Hasu.Nederst: Norges og Sveriges 2. veksling. MartinStokken (12) overtar etter Mikal Kirkholt, somnesten har innhentet Sigurd Andersson. Sistnevnteveksler med Enar Josefsson (8).P i m o t s t å e n d e s i d e :Øverst: Martin Stokken (nærmest) prøver strakså få kontakt med Enar Josefsson. Her tar de«skøytetak» rundt svingen inne i stadion vedHolmenkollbakken. Nederst: Martin Stokken(helt til venstre) har vekslet 5 sekunder foranEnar Josefsson. Hallgeir Brenden (midt på bil-det) legger i vei på siste etappe for Norge.
T h e R e l a y R a c e 4 x 1 0 k i l o m e t r e swhich took place on Saturday, February 23, waswon by Finland. The Finnish team was in frontthroughout the race and was 2 min. 57 sec.ahead of the next team, Norway, which in turnwas one minute ahead of Sweden. France was4th, almost 7 min. after the Swedes and 3.25min. ahead of the Austrians in fifth place.T h i s p a g e :Top picture: Heikki Hasu of Finland (2) takesthe lead immediately after the start. Middle:Finlands second man Paavo Lonkila (nearest tocamera) takes over after Hasu. Bottom: Nor-way's and Sweden's 2nd change-over: MartinStokken (12) takes over after Mikal Kirkholtwho was almost caught up with Sigurd Anders-son. Enar Josefsson (8) takes over for Sweden.O p p o s i t e p a g e :Top: Martin Stokken (foreground) catching upwith Enar Josefsson as they round the turn inthe stadium at the foot of the Holmenkollenjumping hill. Bottom: Stokken (extreme left) hasfinished and Hallgeir Brenden is seen starting outon the last lap (middle foreground) 5 secondsahead of the Swedish team,
�
Left: The Finnish "anchor"Tapio Mäkelä crossing thefinish line after completingthe last lap in 34 min. 7 sec.,best individual lap time. Al-most 3 minutes went bybefore the Norwegian teamappeared. The Finns' 2nd.3rd and 4th place in the18 km cross country pointedtoward a relay triumph andthe team did not disappointtheir supporters. Below: Thewinning Finnish relay teamimmediately after the race.Left to right: Tapio Mäkelä,Urpo Korhonen, (Veli Saa-rinen—coach), Paavo Lun-kila and Heikki Hasu.
Til venstre: Finnlands an-kermann, Tapio Mäkeläpasserer mållinjen etter å hatilbakelagt siste etappe på34.07, dagens beste etappe-tid. Det gikk nesten 3 mi-nutter før neste lag, Norge,kom inn. Etter at Finnlandtok sølv-, bronsemedalje og4. plass på 18 km, var derå vente at stafettlaget villevære en av gullmedaljeaspi-rantene. Finnland tok ledel-sen helt fra de første metreneog hadde ingen kontaktmed de øvrige lag. Nederst:Det seirende finske stafett-lag, fotografert umiddelbartetter løpet. Fra venstre: Ta-pio Mäkelä, Urpo Korho-nen, (Vel, Saarinen, trener),Paavo Lonkila og HeikkiHasu.
�
The Spec i a l Jumping contest took place at the Holmenkollenjumping hill on Sunday, February 24. It was won by Arnfinn Berg-mann of Norway with leaps of 221½ and 223 feet. For his formhe was awarded 18, 18, 17½, 18½, 19 for the first jump and 18½,18½, 18½, 19, 19½ for the second.
S p e s i e l t h o p p r e n n f o r e g i k k i Holmenkollbakken sondag 24.februar. Rennet ble vunnet av Arnfinn Bergmann, Norge (ovenfor),som hoppet 67.5 m med stilkarakterer 18, 18, 17½, 18½, 19 i førsteomgang, og 68 m med stilkarakterer 18½, 18½, 18½, 19, 19½ iannen omgang.
Fra spesielt hopprenn. Øverste rekke: (i) De kongelige mett følgehilses ved hoppet. Fra høyre H. M. kong Haakon, Avery Brundage(CIOs visepresident), H. K. H. kronprins Olav, O. Ditlev-Simonsenjr. (vinterlekenes president) og H. K. H. prins Harald, (2) Bakkenog folkehavet. (3) Torbjørn Falkanger, Norge (til venstre) og KarlHolmström, Sverige. (4) Gullmedaljevinneren, Arnfinn Bergmann,
skriver autografer. 2. rekke: (1) Torbjørn Falkanger, Norge, (2) KarlHolmström, Sverige, (3) Halvor Næs, Norge, (4) Toni Brutscher,Tyskland, (5) Arne Hoel, Norge. Disse ble henholdsvis nr. 2, 3, 4,4 og 6. Nederst: Et utsnitt av folkehavet på «tjernet» og i det om-liggende terreng, fotografert fra tribunen på nordsiden av bakken.Mellom 5. og 6. flaggstang skimtes det store høyttalertårnet.
From the special jumping contest. Upper row: (1) The Royal guestsbelow the jump. Right to left: H. M. King Haakon VII, Mr. AveryBrundage (Vice President of the IOC), H. R. H. Crown Prince Olav,Mr. O. Ditlev-Simonsen, jun. (President of the Winter Games),H. R. H. Prince Harald, (2) The hill and the crowds. (3) TorbjørnFalkanger of Norway and Karl Holmström of Sweden. (4) Arnfinn
Bergmann, the gold medal winner, signing autographs. Middle row:(1) Torbjørn Falkanger, Norway (2nd), (1) Karl Holmström. Sweden(3rd), (3) Halvor Næs, Norway (4th). (4) Toni Brutscher, Germany(4th) and (5) Arne Hoel, Norway (6th). Below: A glimpse of thecrowds surrounding the hill, taken from the stands north of the hill.The loudspeaker tower is seen between the two lower flagpoles.
Også når det gjaldt klær, satte vinterlekene sitt preg på Oslo ifebruardagene 1952, men ikke alle gikk så langt som til å dekoreretoppluen med en brukt olympia-billett. Dette er for øvrig en av bil-lettene til skøyteløp, som var meget ettertraktet.
Even with regard to attire the Winter Games made their impression,though not everybody would go as far as this enthusiast who attacheda used ticket to her knitted cap. This one was for a skating race andvery much sought after.
5 0 0 m p å s k ø y t e r foregikk på Bislett Stadion lørdag 16. februar.Ken Henry, USA (i midten), vant gullmedaljen, Don McDermott,USA, fikk sølv, mens to mann, Gordon Audley, Canada, og ArneJohansen, Norge, fikk bronse. Bildet er fra medaljeutdelingen.
5 0 0 m e t r e s S p e e d S k a t i n g took place at Bislett Stadiumon Saturday, February 16. Ken Henry, USA (middle) won with DonMcDermott, USA next, while Gordon Audley of Canada and ArneJohansen of Norway both won bronze medals.
Fra 500 m på skøyter. 41 deltagere startet.2 falt og brøt løper, resten fullførte.Øverst: Gullmedal, jevinneren Ken Henryved inngangen til en av svingene. Bane-mannskapene ser beundrende på. I midten:Et bilde tatt under samløpet mellom Enrico Musolino, Italia (nærmest), og BengtMalmsten, Sverige. Det viser første land-side, som er blitt litt fortegnet fordi foto-grafen har stilt apparatet inn på løperne,ikke på bakgrunnen. Nederst: Politietmåtte danne kjede for å holde fotografenetilbake ved medaljeutdelingen.
From the 500 metres speed skating. 41competed. 2 of them fell and gave up, therest completed the race. Left: The winnerKen Henry entering a curve while therink crew watch in admiration. Below:A photograph of the race between EnricoMusolino, Italy (foreground) and BengtMalmsten, Sweden. It shows the firststraightaway somewhat foreshortened be-cause the camera is focussed on theskaters. Bottom picture: The police hadto link arms to keep photographers backduring the distribution of medals.
�
5 0 0 0 m p å s k ø y t e r foregikk søndag17. februar om kvelden. Det startet 35deltagere, som alle fullførte. Løpet blevunnet av Hjalmar Andersen, Norge, somløp i 3. par og satte ny olympisk rekordmed 8.10.6. Øverst: Fra medaljeutdelin-gen. Fra venstre Kees Broekman, Neder-land (sølvmedalje), Hjalmar Andersen,Norge (gullmedalje), Sverre Haugli, Norge(bronsemedalje). De tolv lysende punkterbak Haugli er et lyskastersett på mast ibakkant av tribunen. I midten: KeesBroekman (til venstre) og Sverre Haugliunder løpet. Nederst: Fra tribunen.
5 0 0 0 m e t r e s S p e e d S k a t i n gtook place on Sunday, February 17, in theevening. 35 started, all completing therace, which was won by Hjalmar Ander-sen of Norway, who in the third pair setup a new Olympic record of 8 min. 10.6sec. Right: The medals have been distri-buted. Left to right Kees Broekman, Neth-erlands (silver medal), Hjalmar Andersen,Norway (gold) and Sverre Haugli, Nor-way (bronze). The twelve bright pointsbeside Haugli's ear are a set of floodlightlamps. Below: Kees Broekman (left) andSverre Haugli during the race. Bottom:Enthusiasts in the stands.
1 5 0 0 m p å s k ø y t e r foregikk mandag18. februar om kvelden. Det startet 39mann, som alle fullførte. Til venstre:Øverst de 3 beste i løpet, fra venstreRoald Aas, Norge (bronsemedalje), Willemvan der Voort, Nederland (sølv), HjalmarAndersen (gull); i midten Hjalmar Ander-sen i sitt løp i 1. par; nederst van derVoort i 5. par. Til høyre: Øverst RoaldAas i 9. par, da det snødde temmeligkraftig; nederst Hjalmar Andersen (tilvenstre) gratuleres med seieren av denforegående olympiske mester på distansen,Sverre Farstad (Norge).
1 5 0 0 m e t r e s S p e e d S k a t i n gtook place on Monday, February 18 in theevening, 39 started, all completed. Leftrow: Top: The 3 medal winners RoaldAas of Norway (bronze), Willem van derVoort of Netherlands (silver) and Hjal-mar Andersen of Norway (gold). In themiddle Hjalmar Andersen racing in thefirst pair, below him van der Voort in thefifth pair. Below, top picture: Roald Aasracing in the 9th pair when snow was fall-ing quite heavily. Bottom picture: Hjal-mar Andersen (left) being congratulatedby the former Olympic champion.
1 0 0 0 0 m p å s k ø y t e r foregikk tirsdag 19. februar fra kl. 10formiddag til kl. 15 ettermiddag, 30 løpere startet, av disse fullførte28. Hjalmar Andersen, Norge, satte ny olympisk rekord med 16.45.8og erobret sin 3. gullmedalje under vinterlekene.
1 0 0 0 0 m e t r o S p e e d S k a t i n g took place on Tuesday, Feb-ruary 19 from 10 a. m. until 3 p. m 30 skaters, 28 completedthe race. Hjalmer Andersen, Norway set up a new Olympic recordof 16 min. 45.8 sec. in winning his 3rd gold medal during the Games.
Fra 10 000 m på skøyter. Øverst: Kees Broekman,Nederland, starter. I hvit kappe starteren RolvHelium. Broekman erobret sølvmedaljen på dis-tausen etter et spennende samløp med Carl-ErikAsplund, Sverige. I midten, til høyre: Asplund(til venstre) og Broekman takker for duellen.I midten, til venstre: Fra samløpet mellom Hjal-mar Andersen, Norge, og Kazuhiko Sugawara,Japan. Bildet er tatt mot slutten av løpet, daAndersen hadde tatt japaneren igjen en runde.For, under og etter dette løpet satt en japanskreporter på pressetribunen og talte via radiomed Tokio i telefon hele 44 minutter. Gjen-givelsen begge veier var like klar som en lokaltelefonsamtale! Nederst: Hjalmar Andersen gra-tuleres med den olympiske rekord.
From the 10 000 metres race. Left: Kees Broek-man of Netherlands. The man in the white coatis the starter Rolv Hellum. Broekman placedsecond after an exciting duel with Carl-ErikAsplund of Sweden who is seen below (left)congratulating Broekman. Below left: HjalmarAndersen has outdistanced Kazuhiko Sugawaraof Japan by one lap towards the end of the race.Before, during and after this race a Japanesereporter in the press stands had a running con-versation by radio telephone to Tokyo for 44minutes. Conditions were just as good as for alocal telephone connection. Bottom picture: Hjal-mar Andersen is cheered and congratulated ashe returns to his dressing room.
�
K u n s t l ø p f o r d a m e r ble vunnet av Jeannette Altwegg, Stor-britannia, som her gratuleres ved medaljeutdelingen av Lord Aberdare.De to andre medaljevinnere er (til venstre) Tenley Albright, USA(solv) og Jacqueline du Bief, Frankrike (bronse).
L a d i e s ' F i g u r e S k a t i n g was won by Jeannette Altwegg ofGreat Britain, here being congratulated by Lord Aberdare when re-ceiving the gold medal. Left is Tenley Albright, USA (silver medal),right Jacqueline du Bief of France (bronze).
Kunstløp på skøyter for damer ble arrangert slikat pliktløpet gikk over to formiddager — lørdag16. og søndag 17. februar — på Jordal Idretts-plass, mens spesialløpet foregikk på Bislett Sta-dion onsdag 20. februar om kvelden, 25 deltagerestartet i pliktløpet, og samtlige fullførte. En avdeltagerne ble syk og kunne ikke stille opp ispesialløpet. Det ble derfor 24 som fullførtekonkurransen. Jeannette Altwegg, Storbritannia(til venstre), hadde en klar ledelse etter plikt-lopet, hvor 8 av de 9 dommere hadde hennesom nr. 1. Tenley Albright, USA (nederst tilvenstre — fotografert etter spesialløpet), varnr. 2 etter pliktløpet, foran Sonya Helen Klofper,USA. Jacqueline du Bief, Frankrike (nederst tilhøyre), var nr. 4 etter pliktløpet. Hun gikk imid-lertid det beste spesialløp av deltagerne og rykketopp til 3. plass og bronsemedalje. — Damenesspesialløp var omfattet med stor interesse ogforegikk for fullsatte tribuner på Bislett Stadion.
The figure skating for ladies was spread overthree days—compulsory figures in the morning ofSaturday, February 16 and Sunday 17 at JordalStadium, and free skating at Bislett Stadium onWednesday 20 in the evening. 25 ladies startedin compulsory figures and all completed, thoughone became sick and could not start in the freeskating. Jeannette Altwegg of Great Britain (left)was well ahead after the compulsory figureswhere 8 out of 9 judges had placed her first.Tenley Albright, USA (bottom left) was secondafter the compulsory part, with Sonya HelenKlopfer, USA and Jacqueline du Bief, France(below right) next. The latter was best of allin the free skating and captured third place andbronze medal.—The ladies' figure skating—thefree skating part—attracted great interest andlarge crowds of spectators filled the stands atBislett Stadium.
�
K u n s t l ø p f o r h e r r e r ble vunnet av Richard T. Button, USA.Både i pliktløp og spesialløp var han nr. i hos samtlige dommere.Button ble også olympisk mester i St. Moritz 1948. Her er han foto-grafert etter spesiallopet. (Fotografering ute på banen under spesial-lopene var forbudt.)
M e n ' s F i g u r e S k a t i n g was won by Richard T. Button, USAwho was rated first by all judges both in the compulsory figures andin the free skating. Button won the 1948 Olympics in St. Moritz aswell. Here he is seen after the free skating contest. (No photographerswere admitted during the competitions.)
Øverst: Medaljevinnerne i kunstløp på skøyter for herrer. Fra venstreHellmut Seibt, Østerrike (sølv), Richard. T. Button, USA (gull) ogJames David Grogan, USA (bronse). Seibt var nest best i pliktlop,Grogan i spesialløp. Nederst: Til venstre James Grogan; til høyrevinterlekenes yngste deltager, 12 år gamle Alain Giletti, Frankrike,som ble nr. 7 av de 14 deltagere i herrenes kunstløp.
Above: The medal winners in the men's figure skating. Left to rightHellmut Seibt of Austria (silver), Richard T. Button, USA (gold) andJames David Grogan, USA (bronze). Seibt was second in the com-pulsory figures, Grogan in the free skating. Below: Left James Grogan,right the youngest competitor of the Winter Games, 12-year-old AlainGiletti of France who placed 7th among 14 in the men's figure skating.
P a r l ø p p å s k ø y t e r ble vunnet av ekteparet Ria og Paul Falk,Tyskland, som var nr. 1 hos 6 av de 9 dommere. Her poserer defor pressefotografene. Konkurransene foregikk fredag 22. februarom kvelden.
F i g u r e S k a t i n g , P a i r s was won by the married couple Riaand Paul Falk of Germany who were placed first by six of the ninejudges. Here they pose for press photographers. This competition tookplace on Friday, February 22, in the evening.
Fra parløp på skøyter. Øverst: Søskenparet Karol EstelleKennedy—Michael E. Kennedy, USA, som erobret sølv-,medaljene. To dommere hadde dem på 1. plass, en pådelt 1. plass (med ekteparet Falk, Tyskland), fire på2. plass og to på 3. plass. I midten: Søskenparet Mari-anna Nagy—László Nagy, Ungarn, som erobret bronse-medaljene. To dommere hadde dem på 2. plass, to på3. plass, fire på 4. plass og en på 5. plass. Nederst tilhøyre: Det kanadiske paret Frances Helen Dafoe-Robert Norris Bowden i en vrien øvelse. Dette paretble nr. 5 i konkurransen, etter Jennifer M. W. Nicks—John A. W. Nicks, Storbritannia, og foran Janet JeanGerhauser—John Sheridan Nightingale, USA. Nedersttil venstre: Fra medaljeutdelingen. Ekteparet Falk,Tysklend, og søskenparet Kennedy, USA, lykkønskerhverandre. Til høyre søskenparet Nagy, Ungarn.
From the figure skating for pairs. Top: Karol Estelle.and Michael E. Kennedy of USA (sister and brother)who won the silver medals. Two judges gave them firstplace undivided, one had them sharing the top placewith Mrs. and Mr. Falk, four placed them in secondplace and two in third. Middle left: Marianna andLászló Nagy of Hungary (also sister and brother) wonthe bronze medals. 2 judges placed them in second, 2in 3rd, 4 in 4th and one in fifth place. Lower right:The Canadian pair, Frances Helen Dafoe and RobertNorris Bowden in a tricky jump. They placed fifth, afterJennifer M. W. Nicks—John A. W. Nicks of GreatBritain and just ahead of Janet Jean Gerhauser—JohnSheridan Nightingale of USA. Lower left: The medalshave been distributed and the winners congratulate eachother. The Falks of Germany in the middle, flanked bythe Kennedys of USA (left) and the Nagys of Hungary.
�
B o b s l e i g h , 2 - m a n n s , ble vunnet av Tyskland I (AndreasOstler, styrmann, og Lorenz Nieberl). Dette lag hadde best tid ialle fire omganger.
T h e B o b l e t R a c e was won by Germany's first team (AndreasOstler, front man and Lorenz Nieberl, brake man). They obtainedthe best time in all four runs.
The boblet race was run on Thursday the 14th andFriday the 15th of February in two heats a day. Above:USA's first team passing the finish line. Left: Germany I(top) and Switzerland I (below). Below: The distribu-tion of medals. On the left USA, 1st team (PatrickMartin and Stanley D. Bentham) who were second, inthe middle Lorenz Nieberl and Andreas Ostler of Ger-many I who won and right Switzerland I (StephanWaser and Fritz Feierabend) who received the bronzemedals.
2-manns bobsleigh kjørtes torsdag 14. og fredag 15. fe-bruar, med to heat hver dag. Øverst: USA I passerermål. Til venstre: Tyskland I (øverst) og Sveits I i fart.Nederst: Fra medaljeutdelingen. Til venstre står USA I(Patrick Martin og Stanley D. Bentham), som erobretsølvmedaljene, i midten Tyskland I (Lorenz Nieberl ogAndreas Ostler), som vant, og til høyre Sveits I (Ste-phan Waser og Fritz Feierabend) — bronse.
�
B o b s l e i g h , 4 - m a n n s , ble vunnet av Tyskland I (AndreasOstler, styrmann Friedrich Kuhn. Lorenz Nieberl og Franz Kemser),som man her ser bremse opp etter mål. Dette lag hadde best tid ialle fire omganger.
B o b s l e i g h R a c e ( 4 m e n ) was won by Germany's first team ofAndreas Ostler (front). Friedrich Kuhn. Lorenz Nieberl and FranzKemser, here shown braking after the finish. They were best in allfour heats.
4-manns bobsleigh kjørtes torsdag21. og fredag 22. februar, med toheat hver dag. Øverst: USA Iunder kjøring i kurve. Til venstre:USA I starter. Til høyre: Medalje-utdeling, fra venstre USA I, Tysk-land I, Sveits I (sølv — gull —bronse). Nederst: Dramatisk fotoav Sverige I under kjøring; i kurve.Legg merke til de forskjellige gra-der av anspenning i ansiktene.
The bobsleigh race was run onThursday and Friday 21—22, twoheats a day. Above: USA's firstteam in curve. Left: USA I start-ing. Right: The teams that receivedthe medals, left to right USA I(silver), Germany I (gold) andSwitzerland I (bronze). Below: Adramatic shot of Sweden's firstteam in a curve. Note the tense-ness—in varying degrees—of thefaces.
�
I s h o c k e y t u r n e r i n g e n omfattet 36 kamper, idet 9 nasjonerspilte i enkelt serie, alle mot alle. Canada ble olympisk mester. Bildetovenfor er fra kampen mellom Canada og Tsjekkoslovakia.
T h e I c e H o c k e y T o u r n a m e n t comprised 36 matches as 9nations each played one match against all others. Canada won. Thescene above is from the match between Canada and Czechhoslovakia.
På grunn av det store antall is-hockeykamper måtte man benytteflere baner utenom Jordal Amfi,vinterlekenes spesielle ishockeysta-dion. Kampene ble avviklet slik:23 på Jordal Amfi og 8 på Dæhlen-enga i Oslo, 3 på Kadettangen iSandvika, 2 på Marienlyst i Dram-men og 1 på Lillestrøm Idretts-plass. Dette er i alt 37 kamper.Den 37. kamp var utenom det opp-satte turneringsprogram. Etter atserien var ferdigspilt, sto nemligSverige og Tsjekkoslovakia likt på3. plass. De måtte derfor spille enavgjørende kamp om bronsemedal-jene — og om Europamestertitelen.(Den olympiske ishockeyturneringer samtidig verdens- og Europa-mesterskap.) Denne kamp, som blespilt om kvelden den 25. februar,ble vunnet av Sverige.
P å d e n n e s i d e :Øverst fra kampen Canada-Sveits(Dæhlenenga, 21. februar), — (2)Norge-Sverige (Jordal Amfi, 17.februar) — (3) Polen-Tsjekkoslo-vakia (Marienlyst, Drammen, 15.februar) — (4) Canada-Norge(Dæhlenenga, 23. februar).
P å m o t s t å e n d e s i d e :Øverst fra kampen Finnland-USA(Jordal Amfi, 18. februar) og imidten Polen-Tyskland (JordalAmfi, 20. februar). Nederst: Cana-das lag, som vant gullmedaljene.Pokalen er verdensmesterskaps-trofeet. — Canada var representertav klubblaget Edmonton Mercurys,hvis drakter ble benyttet underturneringen. Klubblaget var imid-lertid forsterket av 4 spillere fraandre kanadiske klubber.
Because of the great number of icehockey matches several rinks hadto be used beside Jordal Amfi, thespecial ice hockey arena. 23 of thematches were played at JordalAmfi, 8 at Dæhlenenga in Oslo, 3at Kadettangen in Sandvika, 2 atMarienlyst in Drammen and one atthe stadium in Lillestrøm, givinga total of 37. The 37th match wasa play-off match outside of thetournament schedule, made neces-sary because Sweden and Czecho-slovakia shared 3rd place afterall ordinary matches were played.This match decided the EuropeanChampionship as well as the fateof the Olympic bronze medals. Itwas played in the afternoon of Feb-ruary 25 and was won by Sweden.
O n t h i s p a g e :Top to bottom: Canada-Switzer-land at Dæhlenenga Feb. 21, (2)Norway-Sweden at Jordal AmfiFeb. 17, (3) Poland-Czechoslovakiaat Marienlyst, Drammen Feb. 15,(4) Canada-Norway at Dæhlen-enga Feb. 23.
O p p o s i t e p a g e :Top to bottom: Finland-USA atJordal Amfi Feb. 18, (2) Poland-Germany at Jordal Amfi Feb. 20,(3) The Canadian team who wonthe gold medals. The cup in theforeground is the World Champ-ionship trophy. The Canadian rep-resentatives were the club teamEdmonton Mercurys reinforced byfour players from other clubs. Theteam played in Edmonton's coloursin the Olympic tournament.
�
A v s l u t n i n g s s e r e m o n i e n var et særskilt stevne, hvor detforholdsvis enkle og kortvarige obligatoriske program fikk et supple-ment i form av både sportslige og mer underholdningspregede innslag.Stevnet foregikk på Bislett Stadion 25. februar om kvelden.
P å d e n n e s i d e :Øverst: De 6. olympiske vinterleker er erklært avsluttet. Deltager-nasjonenes flaggbærere er marsjert opp foran hovedtribunen. Vinter-lekenes president, O. Ditlev-Simonsen jr., CIOs visepresident, AveryBrundage, og Oslo bys ordforer, Brynjulf Bull, er trådt ut på banen.Ordføreren har overrakt CIO's visepresident en gave fra Oslo by —et olympisk silkeflagg. Nederst: CIOs visepresident leverer flaggettilbake til ordføreren med disse ord: «Hr. ordfører, jeg overrekkerDem herved det offisielle olympiske flagg og ber Dem oppbevare deti fire år inntil 1956, da det skal leveres til Cortina d'Ampezzo.»
P å m o t s t å e n d e s i d e :Øverst: Kl. 19.40: Det olympiske flagg fires på hovedmasten. Nederst:Kl. 20. 25: Fyrverkeri avslutter vinterlekene 1952.
T h e C l o s i n g C e r e m o n y was for the first time a separateevent where the rather short and simple standard programme wassupplemented with races and displays of a more entertaining nature.It took place at Bislett Stadium on February 25 in the evening.
O n t h i s p a g e :Above: The VI Olympic Winter Games have been declared closed.Flag bearers of all participating nations are lined up in front of thegrandstand. The President of the Winter Games, the Vice President ofthe IOC and the Mayor of Oslo have stepped onto the rink. TheMayor has just handed an Olympic silk flag—a gift from the Cityof Oslo—to the Vice President of the IOC. Below: The Vice Presidenthands the flag back to the Mayor with these words: "Mr. Mayor, Ideliver to you the Official Olympic Flag to rest in your custody forfour years until 1956, then to be delivered to Cortina d'Ampezzo."
O n o p p o s i t e p a g e :Top: 7.40 p. m.: The Olympic flag is lowered from the main mast.Below: 8.25 p. m.: A fireworks display ends the Winter Games 1952.
Øverst: Oppvisningsøvelsen under vinterlekene var bandy, hvorFinnlands Norges og Sveriges landslag spilte turnering. Sverige vantturneringen. Bildet er fra kampen Norge-Sverige, som Norge vant2-1. (Dæhlenenga, 21. februar.) Resultatet av de to øvrige kamper:Finnland-Norge 3-2 (Dæhlenenga, 20. februar), Sverige-Finnland 4-0(Bislett Stadion, 23. februar). Nederst: Bronsetavlen pa Bislett Stadionmed navnene på vinnerne i vinterlekene 1952.
Above: The exhibition sports event selected for these Winter Gameswas bandy, a tournament being played between Finland, Swedenand Norway. The Swedish team won, having beaten Finland 4-0but lost to Norway 1-2. A situation from this match is shown above.Finland beat Norway 3-2. Below: The bronze plaque at the wallof Bislett Stadium bearing the names of the winners of the WinterGames 1952.
Resultatene / Results
VI
A1
50 km langrenn50 km Cross Country
20/2/1952 H o l m e n k o l l e n (Start og inn-komst/Start and Finish).
Starttid/Time: 10.00.01 (No. 1)
Mellomrom/Interval: 1 min.
Anmeldt/Entered: 40
Startet/Started: 36
Fullført/Completed: 33
JURY
Knut Korsvold, Norge/Norway — rennleder/Chief of the Race.
Hans Brunner, Sveits/Switzerland.
Leif Johansen, Norge/Norway — sjef for tid-tagning og utregning/Chief of Timekeepingand Calculation.
Løypesjef/Chief of the Track: Chr. Holmen,Norge/Norway.
123456789
101112131415161718192021222324252627282930313233
(17)(37)(32)( 7)( 1)(27)(19)( 2)(13)(18)(14)( 8)( 6)(31)( 4)(29)( 9)(30)(22)(26)(24)(10)( 3)(38)(33)(40)(39)(35)(16)(36)(25)(23)(11)(20)(21)(34)
Veikko Hakulinen, Finland . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Eero Kolehmainen, Finland . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Magnar Estenstad, Norge/Norway . . . . . . . . . . . . . . . . . .Olav Økern, Norge/Norway . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Kalevi Mononen, Finland . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Nils Karlsson, Sverige/Sweden . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Edvin Landsem, Norge/Norway . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Harald Maartmann, Norge/Norway. . . . . . . . . . . . . . . . . . Pekka Kuvaja, Finland . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Anders Törnkvist, Sverige/Sweden . . . . . . . . . . . . . . . . . . Benoit Carrara, Frankrike/France . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Gunnar Eriksson, Sverige/Sweden . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Arthur Herrdin, Sverige/Sweden . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Jaroslav Cardal, Tsjekkoslovakia/Czechoslovakia . . . . . . . .Otto Beyeler, Sveits/Switzerland . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Alfred Roch, Sveits/Switzerland . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Karl Hischier, Sveits/Switzerland . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Severino Compagnoni, Italia/Italy . . . . . . . . . . . . . . . . . . Antenore Cuel, Italia/Italy . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Josef Schnyder, Sveits/Switzerland . . . . . . . . . . . . . . . . . . Frantisek Balvín, Tsjekkoslovakia/Czechoslovakia . . . . . .Gheorge Olteanu, Romania . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Ion Sumedrea, Romania . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Dumitru Fratila, Romania . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Christo Dontcheff, Bulgaria . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Juku Pent, Tyskland/Germany . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Pál Sajgó, Ungarn/Hungary . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Gervais Gindre, Frankrike/France . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Ivar Stefánsson, Island/Iceland . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Jón Kristjánsson, Island/Iceland. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Ignácz Berecz, Ungarn/Hungary . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Ion Hebedeanu, Romania . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Matthias Kristjánsson, Island/Iceland . . . . . . . . . . . . . . . .Cedric Sloane, Australia . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Karl Schüssler, Tyskland/Germany . . . . . . . . . . . . . . . . . . Bruce Haslingden, Australia . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
* Brøt løpet/Gave up.
(13 km)
50.5051.3050.3050.0050.2051.4050.3049.5053.0051.2053.1049.1050.3054.0056.4056.3057.1057.1058.4056.5057.30
1.00.201.01.00
59.001.00.00
56.501.01.10
59.0058.1057.30
1.02.101.02.30
59.501.07.50
59.201.06.10
(30.5 km)
2.03.202.05.402.03.402.07.302.04.402.07.302.09.302.06.302.10.502.09.302.12.102.11.302.13.302.18.302.20.202.23.202.22.302.25.402.28.402.21.002.29.502.28.502.30.402.27.102.27.002.29.302.32.002.30.202.30.002.30.002.39.102.37.302.35.402.58.402.35.302.54.00
(42 km)
2.59.503.02.503.02.003.04.203.04.003.04.403.06.103.05.003.09.003.11.153.15.403.16.103.18.103.22.103.25.503.27.203.31.103.35.253.35.403.23.003.39.153.40.103.41.103.43.053.43.503.45.453.47.053.48.003.48.303.47.303.58.354.00.303.55.50
***
3.33.333.38.113.38.283.38.453.39.213.39.303.40.433.43.433.46.313.49.223.55.163.55.453.57.464.01.494.06.154.09.394.13.464.16.134.16.264.18.454.21.194.23.084.24.454.30.134.30.354.30.564.38.344.39.314.39.504.41.324.46.234.47.584.48.47
219
A 2
18 km langrenn18 Cross Country
18/2/1952 H o l m e n k o l l e n (Start og inn-komst/Start and Finish).
Starttid/Time: 11.00.30 (No. 1)
Mellomrom/Interval: ½ min.
Anmeldt/Entered: 81
Startet/Started: 80
Fullført/Completed: 75
JURY
Knut Korsvold, Norge/Norway — rennleder/Chief of the Race.
Hans Brunner, Sveits/Switzerland.
Leif Johansen, Norge/Norway — sjef for tid-tagning og utregning/Chief of Timekeepingand Calculation.
Åke Wahlroos, Finland.
Løypesjef/Chief of the Track: Haakon Wallie,Norge/Norway.
123456789
1011121314151617181920212223
(43)(25)(64)(61)(39)(19)(10)(73)(71)( 9)(75)(11)(31)(37)(33)(12)(65)( 5)(45)(77)(67)(63)(53)
Hallgeir Brenden, Norge/Norwa . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Tapio Mäkelä, Finland . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Paavo Lonkila, Finland . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
*Heikki Hasu, Finland . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Nils Karlsson, Sverige/Sweden . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Martin Stokken, Norge/Norway . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Nils Täpp, Sverige/Sweden . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Tauno Sipilä, Finland . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Gunnar Östberg, Sverige/Sweden . . . . . . . . . . . . . . . . . . Toivo Oikarinen, Finland . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Magnar Estenstad, Norge/Norway . . . . . . . . . . . . . . . . . . Mikal Kirkholt, Norge/Norway . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Enar Josefsson, Sverige/Sweden . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
*Paavo Korhonen, Finland . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . *Simon Slåttvik, Norge/Norway . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . *Aulis Sipponen, Finland . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .*Ottar Gjermundshaug, Norge/Norway . . . . . . . . . . . . . . .René Mandrillon, Frankrike/France . . . . . . . . . . . . . . . . . Federico de Florian, Italia/Italy . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
*Per Gjelten, Norge/Norway . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . *Eeti Nieminen, Finland . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kenichi Yamamoto, Japan . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Josef Schneeberger, Østerrike/Austria . . . . . . . . . . . . . . . .
(7.5 km)
27.0026.5027.0027.0527.0027.0527.4027.3027.3527.4028.0027.5028.1528.0028.1528.3028.3029.0028.5029.4029.3029.5529.50
1.01.341.02.091.02.201.02.241.02.561.03.001.03.351.03.401.03.441.04.071.04.261.04.531.05.101.05.301.05.401.06.031.06.131.06.481.06.541.07.401.08.241.08.491.09.12
220
24242627282930313233343536373839404142434345464748495051525354555657585960616163646566676869707172737475
( 2)(70)(59)(13)(69)(48)(17)(58)(14)(28)(79)(51)(32)( 3)(55)(62)(46)(47)(29)(40)(24)(34)(80)(42)(16)( 6)(54)(68)(41)(38)(35)(74)(44)(49)(36)(23)(72)(56)( 8)(21)(52)(81)(30)( 7)(60)(15)(27)(78)(22)(76)(50)(18)(20)(57)(66)( 1)(26)
Arrigo Delladio, Italia/Italy . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Gérard Perrier, Frankrike/France . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
*Alfons Supersaxo, Sveits/Switzerland . . . . . . . . . . . . . . . . *Sverre Stenersen, Norge/Norway . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Matthäus Noichl, Østerrike/Austria . . . . . . . . . . . . . . . . .
*Vlastimil Melich, Tsjekkoslovakia/Czechoslovakia . . . . . .Alfred Kronig, Sveits/Switzerland . . . . . . . . . . . . . . . . . .
*Hans Eder, Østerrike/Austria . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Gunnar Pétursson, Island/Iceland . . . . . . . . . . . . . . . . . . Jacques Perrier, Frankrike/France . . . . . . . . . . . . . . . . . . Giacomo Mosele, Italia/Italy . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Walter Lötscher, Sveits/Switzerland . . . . . . . . . . . . . . . . . Ottavio Compagnoni, Italia/Italy . . . . . . . . . . . . . . . . . . Josef Schnyder, Sveits/Switzerland . . . . . . . . . . . . . . . . . .
* Alfredo Prucker, Italia/Italy . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Constantin Enache, Romania . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Ebenezer Thorarinsson, Island/Iceland . . . . . . . . . . . . . . Tadeusz Kwapien, Polen/Poland . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Boris Stoeff, Bulgaria . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
*Theodore A. Farwell, USA . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Friedrich Krischan, Østerrike/Austria . . . . . . . . . . . . . . . Jón Kristjánsson, Island/Iceland . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Karl Briker, Sveits/Switzerland . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Vladimír Simunek, Tsjekkoslovakia/Czechoslovakia . . . . Oskar Schulz, Østerrike/Austria . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Vassil Groueff, Bulgaria . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Ivan Staikoff, Bulgaria . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
*Leopold Kohl, Østerrike/Austria . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Claude Lavoie Richer, Canada . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Pál Sajgó, Ungarn/Hungary . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
*Heinz Hauser, Tyskland/Germany . . . . . . . . . . . . . . . . . .Oddur Pétursson, Island/Iceland . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
*Erik Elmsäter, Sverige/Sweden . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Wendell Broomhall, USA . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
*Lars-Erik Efverström, Sverige/Sweden . . . . . . . . . . . . . . . Alois Harrer, Tyskland/Germany . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Peter Nicolov, Bulgaria . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
*Ryoichi Fujisawa, Japan . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Moise Craciun, Romania . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Florea Lepadatu, Romania . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Rudi Kopp, Tyskland/Germany . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Albert Mohr, Tyskland/Germany . . . . . . . . . . . . . . . . . .
*Thomas Jacobs, USA . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .John C. Burton, USA . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
*Niculae-Cornel Craciun, Romania . . . . . . . . . . . . . . . . . *Sepp Schiffner, Østerrike/Austria . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Jacques Carbonneau, Canada . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . George Hovland, USA . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Robert W. Pidacks, USA . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
*John H. Caldwell, USA . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Bruce Haslingden, Australia . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Cedric Sloane, Australia . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Stefan Kovalcík, Tsjekkoslovakia/Czechoslovakia . . . . . . .Benoit Carrara, Frankrike/France . . . . . . . . . . . . . . . . . .
*Helmut Böck, Tyskland/Germany . . . . . . . . . . . . . . . . . .Hubert Egger, Tyskland/Germany . . . . . . . . . . . . . . . . .
*Peter Radacher, Østerrike/Austria . . . . . . . . . . . . . . . . . .
* Deltager i kombinert renn/Combined Event Competitor.Ç Brøt løpet/Gave up.
(7.5 km)
30.0030.0530.2029.5030.0030.2030.3030.0530.3029.4030.3030.2029.2030.3530.5030.4030.3030.4030.2530.5530.4031.0030.5531.1030.4032.0031.1031.5031.30 31.4532.3031.0531.4031.2031.5032.0532.0533.0032.4032.3032.0032.4033.0033.0034.0032.0533.3033.4034.1036.2038.1040.2030.3529.0032.20
++
1.09.171.09.171.09.381.09.441.09.481.10.091.10.121.10.131.10.301.10.331.10.361.10.451.10.501.10.511.10.561.11.001.11.101.11.401.11.461.11.541.11.541.12.051.12.191.12.341.12.371.12.431.12.471.13.101.13.171.13.251.13.301.13.351.13.461.14.061.14.191.14.231.14.351.14.411.14.411.15.421.15.531.16.321.16.431.16.471.17.111.17.311.17.371.18.051.18.251.25.421.29.581.32.39
+++
221
A310 km langrenn, damer
10 km Cross Country, Ladies
23/2/1952 H o l m e n k o l l e n (Start og inn-komst/Start and Finish).
Starttid/Time: 10.00.30 (No. 1)
Mellomrom/Interval: ½ min.
Anmeldt/Entered: 22
Startet/Started: 20
Fullført/Completed: 18
JURY
Knut Korsvold, Norge/Norway — Rennleder/Chief of the Race.
Hans Brunner, Sveits/Switzerland.
Leif Johansen, Norge/Norway — sjef for tid-tagning og utregning/Chief of Timekeepingand Calculation.
Germaine Desjardins, Frankrike/France.
Løypesjef/Chief of the Track: Haakon Wallie,Norge/Norway.
123456789
101112131415161718
( 6)(22)(17)(18)( 1)(13)( 9)( 2)(20)(21)( 8)( 3)(11)(12)(14)( 4)( 7)( 5)(10)(16)
Lydia Wideman, Finland . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Mirja Hietamies, Finland . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Siiri Rantanen, Finland . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Marta Norberg, Sverige/Sweden . . . . . . . . . . . . . . . .Sirkka Polkunen, Finland . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Rakel Wahl, Norge/Norway . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Marit Øiseth, Norge/Norway . . . . . . . . . . . . . . . . . . Margit Albrechtsson, Sverige/Sweden . . . . . . . . . . . .Eivor Alm, Sverige/Sweden . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Gina Sigstad, Norge/Norway . . . . . . . . . . . . . . . . . . Sonja Edström, Sverige/Sweden . . . . . . . . . . . . . . . . Jorun Askersrud, Norge/Norway . . . . . . . . . . . . . . . Hanni Gehring, Tyskland/Germany . . . . . . . . . . . . .Nada Birko, Jugoslavia . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Josette Baisse, Frankrike/France . . . . . . . . . . . . . . . . Angela Kordez, Jugoslavia . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Fides Romanin, Italia/Italy . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Michèle Angirany, Frankrike/France . . . . . . . . . . . . Ildegarda Taffra, Italia/Italy . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Lizzy Kladensky, Østerrike/Austria . . . . . . . . . . . . . .
* Brøt løpet/Gave up.
(5.5 km)
23.0024.0024.1524.1024.1025.2025.4025.0525.3025.3525.4526.5028.1028.3028.4528.5531.0030.30
41.4042.3942.5042.5343.0744.5445.0445.0545.2045.3745.4147.4550.3950.4451.4352.3354.4354.56
**
222
A44 x 10 km stafett
4 x 10 km Relay Race
23/2/1952 H o l m e n k o l l e n (Start, vekslin-ger, innkomst/Start, Change-over, Finish).
Starttid/Time: 12.00 (fellesstart/Scratch Start).
Anmeldt/Entered: 13 lag/Teams
Startet/Started: 13 » »
Fullført/Completed: 12 » »
JURY
Knut Korsvold, Norge/Norway — Rennleder/Chief of the Race.
Hans Brunner, Sveits/Switzerland.
Leif Johansen, Norge/Norway — sjef for tid-tagning og utregning/Chief of Timekeepingand Calculation.
Løypesjef/Chief of the Track: Haakon Wallie,Norge/Norway.
1
2
3
4
Finland
NorgeNorway
SverigeSweden
FrankrikeFrance
( 2)
(12)
( 8)
( 7)
Heikki HasuPaavo LonkilaUrpo KorhonenTapio Mäkelä
Magnar EstenstadMikal KirkholtMartin StokkenHallgeir Brenden
Nils TäppSigurd AnderssonEnar JosefssonMartin Lundström
Gérard PerrierBenoit CarraraJean MermetRené Mandrillon
(I)
35.01
36.52
36.19
38.53
(II)
35.22
36.07
36.39
37.35
(III)
35.47
35.37
35.43
38.00
(IV)
34.06
34.37
35.32
36.43
2.20.16
2.23.13
2.24.13
2.31.11
223
224
5
6
7
8
9
10
11
12
ØsterrikeAustria
ItaliaItaly
TysklandGermany
TsjekkoslovakiaCzechoslovakia
SveitsSwitzerland
Romania
IslandIceland
USA
Bulgaria
* Brøt løpet/Gave up.
( 4)
(13)
( 3)
( 6)
(10)
( 5)
( 9)
( 1)
(11)
Hans EderFriedrich KrischanKarl RafreiderJosef Schneeberger
Arrigo DelladioNino AnderliniFederico de FlorianVincenzo Perruchon
Hubert EggerAlbert MohrHeinz HauserRudi Kopp
Vladimír SimunekStefan KovalcikVlastimil MelichJaroslav Cardal
Fritz KocherWalter LötscherAlfred KronigAlfons Supersaxo
Moise CraciunManole AldescuDumitru FratilaConstantin Enache
Gunnar PéturssonEbenezer ThorarinssonJón KristjánssonIvar Stefánsson
George HovlandJohn C. BurtonTheodore A. FarwellWendell Broomhall
Ivan StaikoffPeter KovatcheffVassil GroueffBoris Stoeff
(I)
38.41
38.46
38.26
38.59
40.55
40.07
40.05
44.01
40.27
(II)
39.50
38.08
39.56
39.50
39.21
39.58
40.30
43.23
41.16
(III)
38.16
40.51
39.23
40.24
39.44
40.18
39.39
43.06
41.24
(IV)
37.49
37.48
38.52
37.59
38.00
38.00
39.55
42.58
*
2.34.36
2.35.33
2.36.37
2.37.12
2.38.00
2.38.23
2.40.09
2.53.28
A5Kombinert renn (Hopp - 18 km langrenn)
Combined Event (Jumping - 18 km Cross Country)
H o l m e n k o l l e n .
17/2/1952: Hopp/Jumping.
Starttid/Time: 12.30
18/2/1952: Langrenn/Cross Country (se side/see p. 220—221).
Anmeldt/Entered: 28
Startet/Started: 25
Fullført/Completed: 22
JURY(Hopp/Jumping)
Reinhard Straumann, Sveits/Switzerland — tek-nisk rådgiver/Technical Adviser.
Sigurd Brinch jr., Norge/Norway — rennleder/Referee.
Dommere/Judges.A Emil Looser, Sveits/Switzerland.B Ante Gnidovic, Jugoslavia.C Mieczyslaw Pielinski, Polen/Poland.D Erkki Hovi, Finland.E Eugen Kristiansen, Norge/Norway.
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
Simon Slåttvik . . .Norge/Norway
Heikki Hasu . . . .Finland
Sverre StenersenNorge/Norway
Paavo KorhonenFinland
Per Gjelten . . . . . .Norge/Norway
O. GjermundshaugNorge/Norway
Aulis Sipponen . . .Finland
Eeti Nieminen . . . Finland
Hans Eder . . . . . . Østerrike/Austria
Alfons SupersaxoSveits/Switzerland
M
67.56766.5
636361
676869.5
616163.5
6564.566
6164.568596061.55962.564.561.56264.5
61
60.562.5
A
71717
16.516.57
1716.517
61616.5
161516.5
15.516.56
15.51616
16161616.516.517
15.51616
B
71717
15166
17.51716.5
615.515.5
161516
1616.56.5
15.51515
16.515.5
15.51416.515.5
14.515.515
Hopp / Jumping
Stil / Form
C
6.51818.5
1716.57
16.517.517
6.51717
1616.516
15.517.57.5
1616.516.5
1617.516.5141616
15.51616
D
71818
16175
1716.516.5
516.516.5
16.51516
1516.55
161614
171616.513.51717
15
15.516
E
918.518
16164
17.517.517
41616
16.51617
1616.55
15151516.515161416.516
15.515.515.5
Points
223.5
207.5
223
206
212
206
198.5
206
209
201.5
PlassRang
( 1)
( 5)
( 2)
( 6)
( 3)
( 6)
(12)
( 6)
( 4)
( 9)
Langrenn / Cross Country
TidTime
1.05.40
1.02.24
1.09.44
1.05.30
1.07.40
1.06.13
1.06.03
1.08.24
1.10.13
1.09.38
Points
228.121
240.000
213.335
228.727
220.848
226.121
226.727
218.181
211.575
213.696
PlassRang
( 3)
( 1)
( 9)
( 2)
( 6)
( 5)
( 4)
( 7)
(11)
( 8)
SumTotal
451.621
447.500
436.335
434.727
432.848
432.121
425.227
424.181
420.575
415.196
225
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
21
22
Theodore A. FarwellUSA
Alfredo Prucker . . . . .Italia/Italy
Erik Elmsäter . . . . . . . Sverige/Sweden
Ryoichi Fujisawa . . . . .Japan
Heinz Hauser . . . . . . . Tyskland/Germany
Vlastimil Melich . . . . .Tsjekk./Czechoslovakia
Lars-Erik EfverströmSverige/Sweden
Leopold Kohl . . . . . . . Østerrike/Austria
Niculae-Cornel CraciunRomania
Sepp Schiffner . . . . . . .Østerrike/Austria
Thomas M. JacobsUSA
John H. Caldwell . . . .USA
Alvin P. WegemanUSA
Helmut Böck . . . . . . . .Tyskland/Germany
Peter Radacher . . . . . . Østerrike/Austria
M
6059.560
58.559.560.5
6159.562
61.559.563
605962
585658
59.55960.5
585758
57.556.559.5
56.559.560.5
5756.556
57.557.558
58.558.559.5
57.554.558.5
5756.558
A
15.51414.5
141513.5
16.55
15.5
151515.5
14.51414.5
41313.5
1513.516
141514
151515
13.51412.5
142
14
43
13
1414.54
31313.5
1444
B
161415
141413
165.515
15.51515.5
14.513.514.5
413.513.5
14.514.514.5
13.51313
1415.514.5
1213.513.5
13.53
13
43.5
13
14143
3.513.514
13.534
Hopp / Jumping
Stil / Form
C
16.51515.5
14.51513
155.5
16
1514.515
1414.515
31415
161615
14.51214.5
141515
121214.5
144.5
14
3.53
12
14.514.53
4.51415
133.52.5
D
1513.515
14.514.511
15.54
15
14.515.516
141415
31313.5
14.514.514
1413.513.5
1415.514.5
131414
141.5
13
21
12.5
14.514.53
21214
1312
E
15.51415
14.514.512
154
15
15.514.516
151515
413.514
141415.5
141313
14.515.516
1313.514
13.52
14
22
12
14.514.53
31314.5
14.524
Points
196
189
199
201
193.5
179
193
182.5
190.5
186.5
179.5
146.5
187
179
150
* Startet ikke i langrennet/Did not start in the Cross Country Race.** Ga opp i langrennet/Gave up in the Cross Country Race.
PlassRang
(13)
(17)
(11)
(10)
(14)
(23)
(15)
(20)
(16)
(19)
(21)
(25)
(18)
(22)
(24)
Langrenn / Cross Country
TidTime
1.11.54
1.10.56
1.13.46
1.14.41
1.13.30
1.10.09
1.14.19
1.13.10
1.17.11
1.17.31
1.16.43
1.25.42
*
**
**
Points
205.454
208.970
198.667
195.333
199.636
211.818
196.667
200.848
186.121
185.030
187.939
155.273
PlassRang
(13)
(12)
(16)
(18)
(15)
(10)
(17)
(14)
(20)
(21)
(19)
(22)
SumTotal
401.454
397.970
397.667
396.333
393.136
390.818
389.667
383.348
376.621
371.530
367.439
301.773
226
A6Utforrenn, damerDownhill, Ladies
17/2/1952 N o r e f j e l l .
Starttid/Time: 13.00
Anmeldt/Entered: 43
Startet/Started: 42
Diskvalifisert/Disqualified: 7
JURY
Otto Menardi, Italia/Italy — formann/Chair-man.
Alice Kiaer, USA — oppmann/Referee.
Karl Molitor, Sveits/Switzerland.
Benno Patt, Norge/Norway — rennleder/Chiefof the Race.
Sverre Lassen-Urdahl, Norge/Norway — løype-sjef/Chief of the Course.
123456789
1010121314151517181920212223
( 3)( 5)(13)( 2)( 8)( 7)(24)(34)(30)(18)(19)(14)(27)(33)( 6)(23)( 4)(28)(21)(12)(38)(29)(15)
Trude Beiser-Jochum, Østerrike/Austria . . . . . Annemarie Buchner, Tyskland/Germany . . . . . Giuliana Minuzzo, Italia/Italy . . . . . . . . . . . . Erika Mahringer, Østerrike/Austria . . . . . . . . . Dagmar Rom, Østerrike/Austria . . . . . . . . . . .Madeleine Berthod, Sveits/Switzerland . . . . . . Margit Hvammen, Norge/Norway . . . . . . . . Joanne Hewson, Canada . . . . . . . . . . . . . . . . . Evi Lanig, Tyskland/Germany . . . . . . . . . . . . .Ida Schöpfer, Sveits/Switzerland . . . . . . . . . . . .Hannelore Franke, Tyskland/Germany . . . . . .Idly Walpoth, Sveits/Switzerland . . . . . . . . . . .Barbara Grocholska, Polen/Poland . . . . . . . . . .Rosemarie Schutz, Canada . . . . . . . . . . . . . . . .Celina Seghi, Italia/Italy . . . . . . . . . . . . . . . . . .Silvia Glatthard, Sveits/Switzerland . . . . . . . . . Andrea Mead Lawrence, USA . . . . . . . . . . . . . . Sarah Thomasson, Sverige/Sweden . . . . . . . . . .Betty E. Weir, USA . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Rhoda Wurtele Eaves, Canada . . . . . . . . . . . . .Dagny Jørgensen, Norge/Norway . . . . . . . . . . .Marysette Agnel, Frankrike/France . . . . . . . . . .Katy Rodolph, USA . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
1.47.11.48.01.49.01.49.51.49.81.50.71.50.91.51.31.52.91.53.01.53.01.53.81.54.11.54.61.54.91.54.91.55.31.55.51.55.71.56.41.56.51.56.81.57.4
242526
27282930313233
3435
(16)(25)(41)
(35)(31)(40)( 1)(26)(43)(42)
(37)(11)( 9)(10)(17)(22)(36)(44)(45)
Trude Klecker, Østerrike/Austria . . . . . . . . . .Margaretha Jakobsson, Sverige/Sweden . . . . . Sheena Mackintosh, Storbritannia/Great Britain . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Lucile Wheeler, Canada . . . . . . . . . . . . . . . . . Ana Maria Dellai, Argentina . . . . . . . . . . . . . Ingrid Englund, Sverige/Sweden . . . . . . . . . .Andrée Bermond, Frankrike/France . . . . . . . . Karen-Sofie Styrmoe, Norge/Norway . . . . . . .Ildikó Szendrödi, Ungarn/Hungary . . . . . . . . Fiona Campbell, Storbritannia/Great Britain . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Maria Kowalska, Polen/Poland . . . . . . . . . . . Lia Leismüller, Tyskland/Germany . . . . . . . . Jacqueline Martel, Frankrike/France . . . . . . . Borghild Niskin, Norge/Norway . . . . . . . . . .Jannette Weston Burr, USA . . . . . . . . . . . . . .Maria Marchelli, Italia/Italy . . . . . . . . . . . . . .Hilary Laing, Storbritannia/Great Britain . . . .Teresa Kodelska, Polen/Poland . . . . . . . . . . . .Vora Mackintosh, Storbritannia/Great Britain . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
* Diskvalifisert/Disqualified.
1.57.91.58.2
1.59.61.59.52.00.32.01.32.03.12.15.52.18.5
1.58.62.27.42.37.6******
*
227
A7Utforrenn, herrerDownhill, Men
16/2/1952 N o r e f j e l l .
Starttid/Time: 13.00
Anmeldt/Entered: 85
Startet/Started: 81
Diskvalifisert/Disqualified: 9
JURY
Otto Menardi, Italia/Italy — formann/Chair-man.
Robert Faure, Frankrike/France — oppmann/Referee.
Bibbo Nordenskiöld, Sverige/Sweden.Benno Patt, Norge/Norway — rennleder/Chief
of the Race.Sverre Lassen-Urdahl, Norge/Norway — løype-
sjef/Chief of the Course.
123456789
101112131414161718182020222324252627282930313232343535373839394142
( 5)( 8)(12)( 6)(41)(16)( 3)( 1)(25)(10)( 2)(32)(49)(24)(15)(22)(39)( 9)(38)(26)(37)(48)(33)(23)(11)(13)(29)( 7)(51)(83)(46)(30)(69)(44)(27)(59)(50)(43)(34)(77)(45)(55)
Zeno Colo, Italia/Italy . . . . . . . . . . . . . . . . . .Othmar Schneider, Østerrike/Austria . . . . . . Christian Pravda, Østerrike/Austria . . . . . . . .Fredy Rubi, Sveits/Switzerland . . . . . . . . . . .William L. Beck, USA . . . . . . . . . . . . . . . . . .Stein Eriksen, Norge/Norway . . . . . . . . . . . .Gunnar Hjeltnes, Norge/Norway . . . . . . . . . Carlo Gartner, Italia/Italy . . . . . . . . . . . . . . . Georges Schneider, Sveits/Switzerland . . . . . .Gottlieb Perren, Sveits/Switzerland . . . . . . . . James Couttet, Frankrike/France . . . . . . . . . .Richard C. Buek, USA . . . . . . . . . . . . . . . . . .Janez Stefe, Jugoslavia . . . . . . . . . . . . . . . . . . Jack N. Reddish, USA . . . . . . . . . . . . . . . . . . Henri Oreiller, Frankrike/France . . . . . . . . . .Willi Klein, Tyskland/Germany . . . . . . . . . .Benedikt Obermüller, Tyskland/Germany . . . Ilio Colli, Italia/Italy . . . . . . . . . . . . . . . . . . Robert Richardson, Canada . . . . . . . . . . . . . .Silvia Alvera, Italia/Italy . . . . . . . . . . . . . . . . . Johnny Lunde, Norge/Norway . . . . . . . . . . . Andrzej Roj Gasienica, Polen/Poland . . . . . . .John Fredriksson, Sverige/Sweden . . . . . . . . . Chiharu Igaya, Japan . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Maurice Sanglard, Frankrike/France . . . . . . . Bernhard Perren, Sveits/Switzerland . . . . . . . .Ake Nilsson, Sverige/Sweden . . . . . . . . . . . . .Otto Linher, Østerrike/Austria . . . . . . . . . . . Stefan Dziedzic, Polen/Poland . . . . . . . . . . . .Georgui Dimitrov, Bulgaria . . . . . . . . . . . . . .Gordon Morrison, Canada . . . . . . . . . . . . . . Brooks Dodge, USA . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .John Griffin, Canada . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Sixten Isberg, Sverige/Sweden . . . . . . . . . . . . Guy de Huertas, Frankrike/France . . . . . . . . Mihai Bara, Romania . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Francisco Viladomat, Spania/Spain . . . . . . . . Josef Schwaiger, Tyskland/Germany . . . . . . . John Boyagis, Storbritannia/Great BritainDimitri Drajev, Bulgaria . . . . . . . . . . . . . . . .André Bertrand, Canada . . . . . . . . . . . . . . . . Andrzej Czarniak, Polen/Poland . . . . . . . . . .
2.30.82.32.02.32.42.32.52.33.32.33.82.35.92.36.52.37.02.37.12.38.72.39.12.40.62.41.52.41.52.42.82.42.92.43.22.43.22.43.62.43.62.44.32.44.52.45.02.45.42.46.12.47.02.47.92.49.42.49.92.51.12.52.22.52.22.53.42.54.42.54.42.55.42.55.52.55.62.55.62.56.02.56.4
434445
464748495051525354545657585960616263646566676869707172
(40)(65)(54)
(47)(66)(64)(63)(91)(42)(81)(53)(57)(67)(89)(76)(58)
(92a)(61)(60)(93)(90)(70)(78)(73)(74)(71)(80)
(92b)(88)(87)( 4)(14)(19)(31)(72)(79)(82)(84)(86)
Józef Marusarz, Polen/Poland . . . . . . . . . . . . .Pentti Alonen, Finland . . . . . . . . . . . . . . . . . .Hendrik Pappenheim, Nederland/Netherlands . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Luis de Ridder, Argentina . . . . . . . . . . . . . . . .Pablo Rosenkjer, Argentina . . . . . . . . . . . . . . Peter Pappenheim, Nederland/Netherlands . . Haukur Sigurðsson, Island/Iceland . . . . . . . . .Stefán Kristjánsson, Island/Iceland . . . . . . . . .Dumitru Sulica, Romania . . . . . . . . . . . . . . . Asgeir Eyólfsson, Island/Iceland . . . . . . . . . .Luis Arias, Spania/Spain . . . . . . . . . . . . . . . . . Juan Poll Puig, Spania/Spain . . . . . . . . . . . . . Jón Karl Sigurðsson, Island/Iceland . . . . . . . .Eino Kalpala, Finland . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Ibrahim Geagea, Libanon/Lebanon . . . . . . . .Noel Harrison, Storbritannia/Great Britain . . Ion Casa, Romania . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .William G. Day, Australia . . . . . . . . . . . . . . . Michel Feron, Belgia/Belgium . . . . . . . . . . . . Otto Jung, Argentina . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Denis Feron, Belgia/Belgium . . . . . . . . . . . . . Georgui Mitroff, Bulgaria . . . . . . . . . . . . . . . . Herbert Familton, New Zealand . . . . . . . . . . . Eduardo Silva, Chile . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Barry B. Patten, Australia . . . . . . . . . . . . . . . . Jaime Errazuriz, Chile . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Duarte Espirito Santo Silva, Portugal . . . . . . . Gino de Pellegrin, Argentina . . . . . . . . . . . . . .William R. Arnott, Australia . . . . . . . . . . . . . .Alexandre Vouxinos, Hellas/Greece . . . . . . . . Egon Schöpf, Østerrike/Austria . . . . . . . . . . . .Stig Sollander, Sverige/Sweden . . . . . . . . . . . . Sverre Johannessen, Norge/Norway . . . . . . . . Hisashi Mizugami, Japan . . . . . . . . . . . . . . . . Radu Scarneciu, Romania . . . . . . . . . . . . . . . . Angelos Lembessis, Hellas/Greece . . . . . . . . . . Carlos Eiras, Argentina . . . . . . . . . . . . . . . . . . Artisteo Benavidez, Argentina . . . . . . . . . . . . Antoin Miliordos, Hellas/Greece . . . . . . . . . . .
* Diskvalifisert/Disqualified.
2.58.72.59.7
3.00.03.01.83.02.93.05.73.06.03.06.13.07.33.08.33.09.23.10.13.10.13.16.23.20.23.21.53.26.43.31.43.31.53.34.93.36.53.44.53.44.63.52.33.53.13.53.33.58.44.02.94.13.56.10.8
*********
228
A8Storslalåm, damer
Giant Slalom, Ladies
14/2/1952 N o r e f j e l l .
Starttid/Time: 13.00
Anmeldt/Entered: 45
Startet/Started: 45
Diskvalifisert/Disqualified: 5
JURY
Otto Menardi, Italia/Italy — formann/Chair-man.
Friedl Wolfgang, Østerrike/Austria — oppmann/Referee.
Gratia van den Bergh, Nederland/Netherlands.
Benno Patt, Norge/Norway — rennleder/Chiefof the Race.
Einar Bergsland, Norge/Norway — løypesjef/Chief of the Course.
123456789
10111113141516171819202122232425
( 4)( 9)( 8)(18)(28)( 7 )( 2)(15)( 1)(20)(13)( 5)(11)(17)(29)( 6)(12)(30)(34)(19)( 3)(10)(33)(35)(31)
Andrea Mead Lawrence, USA . . . . . . . . . . . . . Dagmar Rom, Østerrike/Austria . . . . . . . . . . .Annemarie Buchner, Tyskland/Germany . . . . Trude Klecker, Østerrike/Austria . . . . . . . . . .Katy Rodolph, USA . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Borghild Niskin, Norge/Norway . . . . . . . . . . .Celina Seghi, Italia/Italy . . . . . . . . . . . . . . . . . Ossi Reichert, Tyskland/Germany . . . . . . . . . Rhoda Wurtele Eaves, Canada . . . . . . . . . . . . Marianne Seltsam, Tyskland/Germany . . . . . .Jacqueline Martel, Frankrike/France . . . . . . . . Trude Beiser-Jochum, Østerrike/Austria . . . . . Andrée Bermond, Frankrike/France . . . . . . . . Evi Lanig, Tyskland/Germany . . . . . . . . . . . . Imogene Opton, USA . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Ida Schöpfer, Sveits/Switzerland . . . . . . . . . . .Erika Mahringer, Østerrike/Austria . . . . . . . . Margit Hvammen, Norge/Norway . . . . . . . . . Marysette Agnel, Frankrike/France . . . . . . . . . Giuliana Minuzzo, Italia/Italy . . . . . . . . . . . . .Sarah Thomasson, Sverige/Sweden . . . . . . . . . Jannette Weston Burr, USA . . . . . . . . . . . . . . Rosemarie Schutz, Canada . . . . . . . . . . . . . . . Hilary Laing, Storbritannia/Great Britain . . . .Idly Walpoth, Sveits/Switzerland . . . . . . . . . .
2.06.82.09.02.10.02.11.42.11.72.11.92.12.52.13.22.14.02.14.12.14.32.14.32.15.22.15.62.15.82.16.62.16.82.17.72.18.02.18.22.18.42.19.22.19.72.20.72.20.8
262728
2930313233343536
3738
3940
(26)(40)(27)
(32)(23)(37)(41)(39)(45)(22)(43)
(42)(44)
(47)(46)
(14)(16)(21)(25)(36)
Kerstin Ahlqvist, Sverige/Sweden . . . . . . . . . .Lucile Wheeler, Canada . . . . . . . . . . . . . . . . . Sheena Mackintosh, Storbritannia/Great Britain . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Silvia Glatthard, Sveits/Switzerland . . . . . . . . Joanne Hewson, Canada . . . . . . . . . . . . . . . . Ana Maria Dellai, Argentina . . . . . . . . . . . . . Ingrid Englund, Sverige/Sweden . . . . . . . . . .Dagny Jørgensen, Norge/Norway . . . . . . . . . Teresa Kodelska, Polen/Poland . . . . . . . . . . .Tull Gasmann, Norge/Norway . . . . . . . . . . .Fiona Campbell, Storbritannia/Great Britain . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Ildikó Szendrödi, Ungarn/Hungary . . . . . . . . Vora Mackintosh, Storbritannia/Great Britain . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Annette Johnson, New Zealand . . . . . . . . . . . Margriet Prajoux-Bouma, Nederland/Netherlands . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Barbara Grocholska, Polen/Poland . . . . . . . . .Margaretha Jakobsson, Sverige/Sweden . . . . .Madeleine Berthod, Sveits/Switzerland . . . . . Maria Marchelli, Italia/Italy . . . . . . . . . . . . . . Maria Kowalska, Polen/Poland . . . . . . . . . . .
* Diskvalifisert/Disqualified.
2.21.42.22.2
2.22.52.23.12.23.92.29.72.29.92.31.12.32.62.34.3
2.39.82.41.7
2.57.12.57.7
3.31.0*****
229
A9Storslalåm, herrerGiant Slalom, Men
15/2/1952 N o r e f j e l l .
Starttid/Time: 13.00
Anmeldt/Entered: 85
Startet/Started: 83
Diskvalifisert/Disqualified: 1
JURY: Otto Menardi, Italia/Italy — formann/Chairman; Cortland T. Hill, USA — opp-mann/Referee; Karl Molitor, Sveits/Switzer-land; Benno Patt, Norge/Norway — rennleder/Chief of the Race; Einar Bergsland, Norge/Norway — løypesjef/Chief of the Course.
123456689
10111213141516171819202122232424262728293031323334353637383940414243
(12)(11)( 6)( 1)( 7)(10)(36)(16)( 9)(15)( 2)(13)( 4)( 8)(17)(22)(30)( 5)(26)(39)(42)(19)( 3)(18)(20)(40)(25)(21)(35)(41)(52)(23)(47)(24)(46)(50)(31)(32)(63)(38)(29)(59)(33)
Stein Eriksen, Norge/Norway . . . . . . . . . . . .Christian Pravda, Østerrike/Austria . . . . . . . . Toni Spiess, Østerrike/Austria . . . . . . . . . . . . Zeno Colo, Italia/Italy . . . . . . . . . . . . . . . . . .Georges Schneider, Sveits/Switzerland . . . . . . Stig Sollander, Sverige/Sweden . . . . . . . . . . . .Brooks Dodge, USA . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Bernhard Perren, Sveits/Switzerland . . . . . . . .Hans Senger, Østerrike/Austria . . . . . . . . . . .Gunnar Hjeltnes, Norge/Norway . . . . . . . . . . Fernand Grosjean, Sveits/Switzerland . . . . . . .Fredy Rubi, Sveits/Switzerland . . . . . . . . . . . .Guttorm Berge, Norge/Norway . . . . . . . . . . .James Couttet, Frankrike/France . . . . . . . . . .Guy de Huertas, Frankrike/France . . . . . . . . . .Henri Oreiller, Frankrike/France . . . . . . . . . .Josef Schwaiger, Tyskland/Germany . . . . . . . . . .Carlo Gartner, Italia/Italy . . . . . . . . . . . . . . . .Alf Opheim, Norge/Norway . . . . . . . . . . . . . . Chiharu Igaya, Japan . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Åke Nilsson, Sverige/Sweden . . . . . . . . . . . . .Silvio Alvera, Italia/Italy . . . . . . . . . . . . . . . . . Maurice Sanglard, Frankrike/France . . . . . . . .Jack N. Reddish, USA . . . . . . . . . . . . . . . . . . Roberto Lacedelli, Italia/Italy . . . . . . . . . . . . .Hisashi Mizugami, Japan . . . . . . . . . . . . . . . . Valentin Mulej, Jugoslavia . . . . . . . . . . . . . . .Benedikt Obermüller, Tyskland/Germany . . . Jack E. Nagel, US A . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Sixten Isberg, Sverige/Sweden . . . . . . . . . . . . . Pentti Alonen, Finland . . . . . . . . . . . . . . . . . .Willi Klein, Tyskland/Germany . . . . . . . . . . .Janez Stefe, Jugoslavia . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Robert Richardson, Canada . . . . . . . . . . . . . . David J. Lawrence, USA . . . . . . . . . . . . . . . . . André Bertrand, Canada . . . . . . . . . . . . . . . . .John Griffin, Canad a . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Stefan Dziedzic, Polen/Poland . . . . . . . . . . . . Jan Plonka, Polen/Poland . . . . . . . . . . . . . . . .Francisco Viladomat, Spania/Spain . . . . . . . . Andrzej Roj Gasienica, Polen/Poland . . . . . . . Eino Kalpala, Finland . . . . . . . . . . . . . . . . . . .John Boyagis, Storbritannia/Great Britain . . .
2.25.02.26.92.28.82.29.12.31.22.32.62.32.62.33.12.33.62.33.72.33.82.34.02.34.52.34.92.35.12.35.32.35.42.35.72.35.92.36.12.37.02.37.72.38.02.39.52.39.52.40.92.41.32.41.42.42.02.42.32.45.12.46.22.47.52.48.22.48.62.49.32.49.92.50.32.51.52.51.62.52.22.52.32.52.5
444546474849495152
53545556575759606162636465666768697071
7273747576777879808182
(81)(48)(43)(34)(54)(72)(37)(61)(65)
(51)(44)(45)(57)(62)(68)(53)(49)(74)(70)(85)(69)(71)(76)(60)(78)(64)(86)(58)
(55)(87)(80)(83)(66)(56)(75)(67)(79)(84)(82)(14)
Niilo Juvonen, Finland . . . . . . . . . . . . . . . . . Mihai Bara, Romania . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Gordon Morrison, Canada . . . . . . . . . . . . . . .Pepi Erben, Tyskland/Germany . . . . . . . . . . . Józef Marusarz, Polen/Poland . . . . . . . . . . . . .Pablo Rosenkjer, Argentina . . . . . . . . . . . . . . John Fredriksson, Sverige/Sweden . . . . . . . . . Haukur Sigurðsson, Island/Iceland . . . . . . . . .Hendrik Pappenheim, Nederland/Netherlands . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Georgui Dimitrov, Bulgaria . . . . . . . . . . . . . . Radu Scarneciu, Romania . . . . . . . . . . . . . . . .Pekka Alonen, Finland . . . . . . . . . . . . . . . . . . Luis de Ridder, Argentina . . . . . . . . . . . . . . . . Luis Arias, Spania/Spain . . . . . . . . . . . . . . . . .Jón Karl Sigurðsson, Island/Iceland . . . . . . . . Dumitru Sulica, Romania . . . . . . . . . . . . . . . .Juan Poll Puig, Spania/Spain . . . . . . . . . . . . . Otto Jung, Argentina . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Luis Molne, Spania/Spain . . . . . . . . . . . . . . . .Asgeir Eyólfsson, Island/Iceland . . . . . . . . . . .Stefan Ghita, Romania . . . . . . . . . . . . . . . . . . Georgui Mitroff, Bulgaria . . . . . . . . . . . . . . . . Gino de Pellegrin, Argentina . . . . . . . . . . . . . . William G. Day, Australia . . . . . . . . . . . . . . . .Stefán Kristjánsson, Island/Iceland . . . . . . . . . Michel Feron, Belgia/Belgium . . . . . . . . . . . . Peter Pappenheim, Nederland/Netherlands . . Rupert de Larrinaga, Storbritannia/Great Britain . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Dimitri Drajev, Bulgaria . . . . . . . . . . . . . . . . . Denis Feron, Belgia/Belgium . . . . . . . . . . . . . Noel Harrison, Storbritannia/Great Britain . . .Eduardo Silva, Chile . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Jaime Errazuriz, Chile . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Herbert Familton, New Zealand . . . . . . . . . .William R. Arnott, Australia . . . . . . . . . . . . . .József Piroska, Ungarn/Hungary . . . . . . . . . . . Barry B. Patten, Australia . . . . . . . . . . . . . . . . William Hunt, New Zealand . . . . . . . . . . . . .Ibrahim Geagea, Libanon/Lebanon . . . . . . . . .Egon Schöpf, Østerrike/Austria . . . . . . . . . . .
* Diskvalifisert/Disqualified.
2.52.82.53.02.54.22.55.02.55.52.55.92.55.92.57.0
2.57.62.59.53.00.13.00.23.00.93.01.53.01.53.01.73.03.53.03.73.04.93.06.43.06.73.07.43.09.53.10.53.12.53.14.03.15.1
3.16.93.17.63.19.23.24.13.25.63.30.33.31.73.38.43.39.33.41.13.51.63.52.8
*
230
A10Slalåm, damerSlalom, Ladies
20/2/1952 R ø d k l e i v a .
Starttid/Time: 14.00
Anmeldt/Entered: 43
Startet/Started: 40
Diskvalifisert/Disqualified: 3
JURY: Otto Menardi, Italia/Italy — formann/Chairman; Bibbo Nordenskiöld, Sverige/Swe-den — oppmann/Referee; Elsa Roth, Sveits/Switzerland; Carl-Otto Jacobsen, Norge/Nor-way — rennleder/Chief of the Race; EinarBergsland, Norge/Norway — løypesjef/Chiefof the Course.
123456788
10111213141516171819202122232425262728293031323334353637
( 5)(19)( 3)( 4)(36)( 7)(21)( 8)(15)(11)(16)( 1)(37)(31)(12)(29)(25)(34)(10)(30)( 2)(13)(26)(27)(20)(28)(43)(33)(35)(40)(23)(42)(17)(41)(24)( 9)(32)( 6)(22)(44)
Andrea Mead Lawrence, USA . . . . . . . . . . . . . . . . . . Ossi Reichert, Tyskland/Germany . . . . . . . . . . . . . . . Annemarie Buchner, Tyskland/Germany . . . . . . . . . .Celina Seghi, Italia/Italy . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Imogene Opton, USA . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Madeleine Berthod, Sveits/Switzerland . . . . . . . . . . . .Marysette Agnel, Frankrike/France . . . . . . . . . . . . . . .Trude Beiser-Jochum, Østerrike/Austria . . . . . . . . . .Giuliana Minuzzo, Italia/Italy . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Olivia Ausoni, Sveits/Switzerland . . . . . . . . . . . . . . . .Borghild Niskin, Norge/Norway . . . . . . . . . . . . . . . . Sarah Thomasson, Sverige/Sweden . . . . . . . . . . . . . . . Joanne Hewson, Canada . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Barbara Grocholska, Polen/Poland . . . . . . . . . . . . . . .Jannette Weston Burr, USA . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Margaretha Jakobsson, Sverige/Sweden . . . . . . . . . . . Rosl Sailer, Østerrike/Austria . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Margit Hvammen, Norge/Norway . . . . . . . . . . . . . . . Rhoda Wurtele Eaves, Canada . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kerstin Ahlqvist, Sverige/Sweden . . . . . . . . . . . . . . . . Katy Rodolph, USA . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Erika Mahringer, Østerrike/Austria . . . . . . . . . . . . . . Karen-Sofie Styrmoe, Norge/Norway . . . . . . . . . . . . .Hilary Laing, Storbritannia/Great Britain . . . . . . . . . . Edmée Abetel, Sveits/Switzerland . . . . . . . . . . . . . . . . Lucile Wheeler, Canada . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Ingrid Englund, Sverige/Sweden . . . . . . . . . . . . . . . . Sheena Mackintosh, Storbritannia/Great Britain . . . .Ana Maria Dellai, Argentina . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . IIdikó Szendrödi, Ungarn/Hungary . . . . . . . . . . . . . . Hannelore Franke, Tyskland/Germany . . . . . . . . . . . Teresa Kodelska, Polen/Poland . . . . . . . . . . . . . .Tull Gasmann, Norge/Norway . . . . . . . . . . . . . . . . . Maria Kowalska, Polen/Poland . . . . . . . . . . . . . . . . . . Marianne Seltsam, Tyskland/Germany . . . . . . . . . . . . Dagmar Rom, Østerrike/Austria . . . . . . . . . . . . . . . . . Rosemarie Schutz, Canada . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Andrée Bermond, Frankrike/France . . . . . . . . . . . . . .Ida Schöpfer, Sveits/Switzerland . . . . . . . . . . . . . . . . . Annette Johnson, New Zealand . . . . . . . . . . . . . . . . .
* Tillegg 5 sekunder/Penalty 5 Seconds.** Diskvalifisert/Disqualified.
1.07.21.06.01.07.61.06.51.07.41.06.71.07.51.08.71.08.01.07.41.08.71.09.91.09.21.10.21.11.21.10.41.09.31.09.81.12.01.10.81.17.61.18.61.15.01.13.71.13.91.12.21.14.81.16.21.14.41.14.71.20.71.14.71.29.41.30.11.10.5*1.57.71.56.71.29.3**1.24.32.02.5**
1.03.41.05.41.05.71.07.31.06.71.08.21.08.11.07.21.07.91.09.61.09.01.08.41.10.71.10.11.09.31.10.21.11.61.11.41.09.91.12.51.06.41.08.01.12.61.14.21.14.41.16.21.13.91.13.21.15.31.15.61.10.11.19.01.07.51.25.51.50.31.10.21.12.2
1.09.3**
2.10.62.11.42.13.32.13.82.14.12.14.92.15.62.15.92.15.92.17.02.17.72.18.32.19.92.20.32.20.52.20.62.20.92.21.22.21.92.23.32.24.02.26.62.27.62.27.92.28.32.28.42.28.72.29.42.29.72.30.32.30.82.33.72.36.92.55.63.05.83.07.93.08.9
231
A 11Slalåm, herrerSlalom, Men
19/2/1952 R ø d k l e i v a .
Starttid/Time: 13.00
Anmeldt/Entered: 87
Startet/Started: 86
Diskvalifisert i 1. omgang/Disqualified in 1st Run: 4
Diskvalifisert i 2. omgang/Disqualified in 2nd Run: 4
123456789
1011121314151617181920212223242526272829
(11)( 3)(10)(12)( 5)( 4)( 7)( 1)(16)(17)(20)( 2)(26)(51)(18)(33)(15)(22)(14)(23)(25)(38)(27)(39)(44)(24)(48)(40)( 9)(13)(32)(56)(84)
Othmar Schneider, Østerrike/Austria . . . . . . . . . . . . .Stein Eriksen, Norge/Norway . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Guttorm Berge, Norge/Norway. . . . . . . . . . . . . . . . . . Zeno Colo, Italia/Italy. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Stig Sollander, Sverige/Sweden . . . . . . . . . . . . . . . . . . James Couttet, Frankrike/France. . . . . . . . . . . . . . . . . Fredy Rubi, Sveits/Switzerland . . . . . . . . . . . . . . . . . . Per Rollum, Norge/Norway. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Brooks Dodge, USA . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Franz Bumann, Sveits/Switzerland . . . . . . . . . . . . . . . Chiharu Igaya, Japan. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Firmin Mattis, Frankrike/France . . . . . . . . . . . . . . . . Benedikt Obermüller, Tyskland/Germany . . . . . . . . . Pekka Alonen, Finland. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Olle Dalman, Sverige/Sweden . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Willi Klein, Tyskland/Germany . . . . . . . . . . . . . . . . . Jack N. Reddish, USA . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Åke Nilsson, Sverige/Sweden . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Silvio Alvera, Italia/Italy. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Maurice Sanglard, Frankrike/France . . . . . . . . . . . . . . Bernhard Perren, Sveits/Switzerland. . . . . . . . . . . . . . . Darrell D. Robison, USA . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Albino Alvera, Italia/Italy . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . John Fredriksson, Sverige/Sweden. . . . . . . . . . . . . . . . . André Bertrand, Canada . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Robert Richardson, Canada . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Asgeir Eyfólfsson, Island/Iceland . . . . . . . . . . . . . . . . . Andrzej Roj Gasienica, Polen/Poland . . . . . . . . . . . . . .Christian Pravda, Østerrike/Austria . . . . . . . . . . . . . . . Hans Senger, Østerrike/Austria . . . . . . . . . . . . . . . . . Janez Stefe, Jugoslavia . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Jan Ciaptak Gasienica, Polen/Poland . . . . . . . . . . . . . .Georgui Dimitrov, Bulgaria . . . . . . . . . . . . . . . . .
* Tillegg 5 sekunder/Penalty 5 Seconds.** Diskvalifisert/Disqualified.
0.59.50.59.21.01.11.00.91.00.41.01.11.03.61.01.61.01.41.02.71.02.61.02.01.04.11.04.81.04.31.04.21.02.51.06.11.04.51.01.41.03.41.05.11.04.71.06.01.07.01.06.81.06.41.06.11.01.50.59.21.03.71.05.21.07.0
1.00.51.02.01.00.61.00.91.02.21.01.70.59.71.02.91.03.31.02.11.03.11.04.01.03.41.03.91.04.51.04.71.06.51.03.41.05.31.08.61.01.7*1.05.11.05.71.05.91.06.21.07.01.09.71.23.51.48.2*
********
2.00.02.01.22.01.72.01.82.02.62.02.82.03.32.04.52.04.72.04.82.05.72.06.02.07.52.08.72.08.82.08.92.09.02.09.52.09.82.10.02.10.12.10.22.10.42.11.92.13.22.13.82.16.12.29.62.54.7
232
JURY
Otto Menardi, Italia/Italy — formann/Chair-man.
Arnold Lunn, Storbritannia/Great Britain —oppmann/Referee.
Robert Faure, Frankrike/France.
Carl-Otto Jacobsen, Norge/Norway — renn-leder/Chief of the Race.
Einar Bergsland, Norge/Norway — løypesjef/Chief of the Course.
Nedenstående 53 deltagere fikk bare kjøre énomgang. Denne avgjørelse ble truffet i henholdtil § 142 i FIS-reglementet.
The 53 competitors listed below were allowedone run only in accordance with § 142 of theISF rules.
(35)(30)(28)(36)(29)(45)(63)(43)(61)(19)(41)(73)(54)(52)( 6)(21)(57)(47)(34)(37)(49)(87)(90)(60)(89)(79)(83)
John Griffin, Canada . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Jack E. Nagel, USA . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Valentin Mulej, Jugoslavia. . . . . . . . . . . . . . . . . . .John Boyagis, Storbritannia/Great Britain . . . . . . Guy de Huertas, Frankrike/France . . . . . . . . . . . .Eino Kalpala, Finland . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Jón Karl Sigurðsson, Island/Iceland . . . . . . . . . . . George Merry, Canada . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Mihai Bara, Romania . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Ermanno Nogler, Italia/Italy . . . . . . . . . . . . . . . . Heini Bierling, Tyskland/Germany . . . . . . . . . . . Dimitri Drajev, Bulgaria . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Stefán Kristjánsson, Island/Iceland . . . . . . . . . . . . Luis Arias, Spania/Spain . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Georges Schneider, Sveits/Switzerland . . . . . . . . . Gunnar Hjeltnes, Norge/Norway . . . . . . . . . . . . . Juan Poll Puig, Spania/Spai n . . . . . . . . . . . . . . . . Pentti Alonen, Finland . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hisashi Mizugami, Japan . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Josef Schwaiger, Tyskland/Germany . . . . . . . . . . .William G. Day, Australia . . . . . . . . . . . . . . . . . . Francisco de Ridder, Argentina . . . . . . . . . . . . . . .Eduardo Silva, Chile . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Jan Plonka, Polen/Poland . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Ion Coliban, Romania . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Stefan Ghita, Romania . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Dimitri Atanassoff, Bulgaria . . . . . . . . . . . . . . . . .
1.07.21.07.31.07.51.08.31.09.11.09.21.09.31.09.41.09.51.09.51.09.91.10.11.10.21.10.41.11.51.11.61.12.11.12.51.12.81.13.71.13.91.16.01.16.21.16.61.16.61.17.61.18.7
(42)(71)(55)(70)(69)(76)(50)(59)(82)(88)(46)(72)(58)(62)(64)(75)(81)(77)(86)( 8)(65)(66)(74)(78)(80)(85)
Francisco Viladomat, Spania/Spain . . . . . . . . . . .Jaime Errazuriz, Chile . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Sergio Navarrete, Chile . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Luis de Ridder, Argentina . . . . . . . . . . . . . . . . . . Denis Feron, Belgia/Belgium . . . . . . . . . . . . . . . .William R. Arnott, Australia . . . . . . . . . . . . . . . . Otto Jung, Argentina . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Peter Pappenheim, Nederland/Netherlands . . . . .Georgui Mitroff, Bulgaria . . . . . . . . . . . . . . . . . . Pablo Rosenkjer, Argentina . . . . . . . . . . . . . . . . . Stefan Dziedziec, Polen/Poland . . . . . . . . . . . . . . Luis Molne, Spania/Spain . . . . . . . . . . . . . . . . . . Michel Feron, Belgia/Belgium . . . . . . . . . . . . . . .Hendrik Pappenheim, Nederland/Netherlands . . William Hunt, New Zealand . . . . . . . . . . . . . . . Barry B. Patten, Australia . . . . . . . . . . . . . . . . . . Andrei Kovács, Romania . . . . . . . . . . . . . . . . . . . József Piroska, Ungarn/Hungary . . . . . . . . . . . . .Antoin Miliordos, Hellas/Greece . . . . . . . . . . . . .Toni Spiess, Østerrike/Austria . . . . . . . . . . . . . . . Niilo Juvonen, Finland . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Haukur Sigurðsson, Island/Iceland . . . . . . . . . . . Noel Harrison, Storbritannia/Great Britain . . . . . Ibrahim Geagea, Libanon/Lebanon . . . . . . . . . . . Alexandre Vouxinos, Hellas/Greece . . . . . . . . . . .Angelos Lembessis, Hellas/Greece . . . . . . . . . . . . * Diskvalifisert/Disqualified.
1.18.91.19.01.20.91.21.01.21.11.21.11.21.71.22.61.22.81.23.31.25.11.26.51.27.01.29.11.29.51.29.61.31.01.33.52.26.9
*******
233
A12Spesielt hopprenn
Jumping, Special Class
24/2/1952 H o l m e n k o l l e n .
Starttid/Time: 13.30
Anmeldt/Entered: 44
Startet/Started: 44
Fullført/Completed: 43
JURY: Reinhard Straumann, Sveits/Switzerland— teknisk rådgiver/Technical Adviser; SigurdBrinch jr., Norge/Norway — rennleder/Re-feree; Pelle Öhmann, Sverige/Sweden (dom -mer/Judge A); Guttorm Paulsen, USA (B);Norbert Ahrer, Østerrike/Austria (C); RobertMichelet, Frankrike/France (D); ThorbjørnNordal, Norge/Norway (E).
1
2
3
4
4
6
7
8
8
10
11
12
12
14
15
16
16
18
Arnfinn Bergmann . . . . . . . . . . . . . . . Norge/Norway
Torbjørn Falkanger . . . . . . . . . . . . . . . Norge/NorwayKarl Holmström . . . . . . . . . . . . . . . . . Sverige/SwedenToni Brutscher . . . . . . . . . . . . . . . . . . Tyskland/Germany
Halvor Næs . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Norge/Norway
Arne Hoel . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Norge/Norway
Antti Hyvärinen . . . . . . . . . . . . . . . . . Finland
Sepp Weiler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Tyskland/Germany
Pentti Uotinen . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Finland
Sepp Kleisl . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Tyskland/Germany
Hans Nordin . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Sverige/Sweden
Olavi Kuronen . . . . . . . . . . . . . . . . . . .FinlandKeith R. Wegeman . . . . . . . . . . . . . . . USA
Walter Steinegger . . . . . . . . . . . . . . . . Østerrike/Austria
Art Devlin . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .USAJanez Polda . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Jugoslavia
Andreas Däscher . . . . . . . . . . . . . . . . .Sveits/SwitzerlandArthur E. Tokle . . . . . . . . . . . . . . . . . USA
( 6)
(38)
(37)
(30)
(23)
(18)
(41)
(44)
(19)
(17)
( 1)
( 4)
(40)
(12)
(10)
(32)
(33)
(31)
M
67.568
6864
6765.5
66.562.5
63.564.5
66.563.5
66.561.5
6763
6364.5
66.562.5
63.561.5
62.561.562.563
61.563
63.560.562.562
626162.563
A
1818.5
1818
1818
1818
1818
1717
1817
1717
1817.5
17.515.5
1717.51717.51717
16.516.5
17.51616.515.5
16.5151616
B
1818.5
18.518
17.51816.517.5
18.518
17.517.5
1815.5
1717.51817
1716
16.516.5
1716.516.517
1616.5
16.516.516.5161715.51616
Stil / Form
C
17.518.5
1718
16.517.5
1817.5
1818
1617
1817.5
17.517.5
1616.5
14.5151715.5
16.51615.514.5
16.516
1714.51416.5
15.515.51515
D
18.519
18.518.5
18.518
18.518.5
18.518.5
18.519
18.517.5
1718
1817.5
1716.5
1717
1717.518.517
17.515.5
1716.516.516
1816.517.515
E
1919.5
18.519
17.518
18.517
1818
1818.5
18.516.5
161717.517.517.5161817
16.5161617
15.516
161415.515
17161614
226.0
221.5
219.5
216.5
216.5
215.5
213.5
213.0
213.0
208.0
206.5
204.5
204.5
202.0
201.5
200.5
200.5
199.5
234
18
20
21
22
23
24
25
26
27
27
29
29
31
32
33
34
35
36
36
38
39
40
41
42
43
Tauno Luiro . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Finland
Hans Däscher . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Sveits/Switzerland
Rudolf Dietrich . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Østerrike/Austria
Willis S. Olson . . . . . . . . . . . . . . . . . . . USA
Jacques Perreten . . . . . . . . . . . . . . . . . . Sveits/Switzerland
Antoni Wieczorek . . . . . . . . . . . . . . . . .Polen/Poland
Jacques Charland . . . . . . . . . . . . . . . . . Canada
Fritz Schneider . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Sveits/Switzerland
Stanislaw Marusarz . . . . . . . . . . . . . . . . Polen/Poland
Tatsuo Watanabe . . . . . . . . . . . . . . . . . Japan
Karel Klancnik . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Jugoslavia
Hans Eder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Østerrike/ Austria
Franz Dengg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Tyskland/Germany
Bror Östman . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Sverige/Sweden
Jakub Wegrzynkiewicz . . . . . . . . . . . . . Polen/Poland
Ryoichi Fujisawa . . . . . . . . . . . . . . . . . Japan
Ari Guðmundsson . . . . . . . . . . . . . . . . Island/Iceland
Hiroshi Yoshizawa . . . . . . . . . . . . . . . . Japan
André Monnier . . . . . . . . . . . . . . . . . . Frankrike/France
Régis Rey . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Frankrike/France
Leopold Tajner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Polen/PolandThure Lindgren . . . . . . . . . . . . . . . . . . Sverige/SwedenLucien Laferte . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Canada
Kozo Kawashima . . . . . . . . . . . . . . . . . Japan
Henri Thioliere . . . . . . . . . . . . . . . . . . Frankrike/France
Sepp BradlØsterrike/Austria
(22)
( 2)
( 5)
( 8)
(14)
( 3)
(27)
(26)
(36)
(13)
(20)
(29)
( 9)
(16)
(11)
(21)
(42)
(43)
(35)
(15)
(25)
(28)
(39)
( 7)
(24)
(34)*
M
60.564
6160
6362.5
62.562
6159
60.560.5
62.561
59.559.55960.5
5959
6056.5
57.555.5
6056.5
66.565
60.558.5
57.555.5
6059
59.556.5
5656
56.557.5
5756.56362.56159.5
59.556
56.555
* Trakk seg etter 1. hopp/Withdrew after 1st Jump.
A
1517
1616.5
15161614
1615
15.514.5
15.515.5
161515.516
15.515
16.515.5
1616
1615
18.57
1514
1614.5
14.515.5
15.514.5
1616
15.515
1414.5
6.518
4.516
4.514
3.514.5
B
13.516.5
1617
12.516
1613
16161515
13.514.515.51313.514.5
15.516
15.514
1615.5
1514
17.57
14.515
15.516
11.514.5
15.513
1416
14.513.5
1414
6.517
4.516.5
214.5
113.5
Stil / Form
C
1616.5
15.516.5
1516
1614
1615
15.514.5
131415151414
1514
1515
16.516
14.514.5
17.58
1413.5
1414
12.515
14.513.5
13.513.5
13.514
1313.5
616
4.516
314.5
214.5
D
15.517.5
16.517.5
1616.517.515
17.515
1515.5
1515
1715.517.515.5
1617
1615.5
1616
17.515.5
188
1616
1716
1516.5
1715
1615.5
15.515
16.516.57
18
617
616
416
E
1417
1515
14.515
1612
1514
15.514
14.513
141414.515.5
1514
1515
1515
15.515
186
1413
14.514
1214
14.513
1415
1414.5
1315
416
314
213
214.5
199.5
198.5
198.0
193.5
193.0
191.0
190.0
189.5
189.0
189.0
188.5
188.5
187.5
187.0
185.0
183.5
183.0
182.5
182.5
181.5
178.0
175.5
162.5
148.0
142.5
235
BSkøyter, hurtigløp
Speed Skating
STEVNELEDELSEN / HEAD OFFICIALS
Oppmann/Referee: W. Lang, Sveits/Switzerland.Viseoppmann/Assistant Referee: Henning Olsen,
Norge/Norway.Starter: Rolv Helium, Norge/Norway.
Tidtagersjef/Chief Timekeeper: Harald Halvor-sen, Norge/Norway.
Dommere/Judges: E. J. G. Matthews, Storbritan-nia/Great Britain; Armand Carlsen, Norge/Norway; Reidar Gudmundsen, Norge/Nor-way; Gerhard Karlsen, Norge/Norway.
16/2/1952, 15.00: 5 0 0 m (Bislett).Anmeldt/Entered: 42Startet/Started: 41Fullført/Completed: 39Is: God Ice: GoodVær/Weather: Stille, lettskyet/Calm,
partly cloudyTemperatur/e: Ç 2.8° C (15.00) — Ç 1.3°C
(17.00)
17/2/1952,16.00: 5 0 0 0 m (Bislett).Anmeldt/Entered: 35Startet/Started: 35Fullført/Completed: 35Is: God Ice: GoodVær/Weather: Stille, lettskyet, litt disig/Calm,
partly cloudy, a little hazyTemperatur/e: ÷ 2.1°C (16.00) — ÷ 3.9° C
(19.00)
18/2/1952, 17.00: 1 5 0 0 m (Bislett).Anmeldt/Entered: 39Startet/Started: 39Fullført/Completed: 39Is: God Ice: GoodVær/Weather: Stille, skyet, lett til middels snø-
fall (17.40—19.10)/Calm, cloudy, light to mo-derate snowfall from 17.40 to 19.10 (1.6 mm)
Temperatur/e: ÷ 2.7° C (17.00) — ÷ 2.3° C(20.00)
19/2/1952, 10.00: 1 0 0 0 0 m (Bislett).Anmeldt/Entered: 30Startet/Started: 30Fullført/Completed: 28Is: God Ice: GoodVær/Weather: Stille, delvis skyet/Calm,
partly cloudyTemperatur/e: ÷ 4.2° C (10.00) — Ç 0.2° C
(14.00)
123356688
101112121215151518191921212324252525282930313233343536373839
Par/Pair No.
Kenneth C. Henry, USA . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Donald McDermott, USA . . . . . . . . . . . . . . . . . .Arne Johansen, Norge/Norway . . . . . . . . . . . . . . Gordon Audley, Canada . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Finn Helgesen, Norge/Norway . . . . . . . . . . . . . . Kiyotaka Takabayashi, Japan . . . . . . . . . . . . . . . .Hroar Elvenes, Norge/Norway . . . . . . . . . . . . . . .Toivo Salonen, Finland . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Gerardus Maarse, Nederland/Netherlands . . . . . . Sigmund Søfteland, Norge/Norway . . . . . . . . . . .John R. Werket, USA . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Masanori Aoki, Japan . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Mats Bolmstedt, Sverige/Sweden . . . . . . . . . . . . . Frank Stack, Canada . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Robert Fitzgerald, USA . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Sukenobu Kudo, Japan . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Craig Mackay, Canada . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Tsuneo Sato, Japan . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Willem van der Voort, Nederland/Netherlands . . Cornells van der Elst, Nederland/Netherlands . . . Norman Holwell, Storbritannia/Great Britain . . . Kalevi Laitinen, Finland . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Gunnar Ström, Sverige/Sweden . . . . . . . . . . . . . . Kauko Salomaa, Finland . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Stig Lindberg, Sverige/Sweden . . . . . . . . . . Franz Offenberger, Østerrike/Austria . . . . . . . . . . Enrico Musolino, Italia/Italy . . . . . . . . . . . . . . . . Ferenc Lörincz, Ungarn/Hungary . . . . . . . . . . . . . Colin Hickey, Australia . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Ralph Olin, Canada . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Bengt Malmsten, Sverige/Sweden . . . . . . . . . . . .József Merényi, Ungarn/Hungary . . . . . . . . . . . . .
Theo Meding , Tyskland/Germany . . . . . . . . . . .William A. Jones, Storbritannia/Great Britain . . . Robert Laboubée, Belgia/Belgium . . . . . . . . . . . .
(14)( 3 )( 3 )(12)(12)( 9 )(19)( 6 )(15)(15)( 8)( 4 )( 8)( 6)(20)(18)(14)(13)( 5 )(11)( 1)(20)(16)(16)(17)( 1)( 2 )(10)( 7 )(18)( 2 )(10)(19)(13)( 4 )
Konrad Pecher, Østerrike/Austria . . . . . . (alene/single) Arthur Mannsbarth, Østerrike/Austria . . . . . . . . . Guido Citterio, Italia/Italy . . . . . . . . . . . . . . . . . .Jean Massez, Belgia/Belgium . . . . . . . . . . . . . . . . Lauri Parkkinen, Finland . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Jan W. Charisius, Nederland/Netherlands . . . . . . * Falt og ga opp/Fell and gave up.
( 9)( 7)(11)(10)(17)
43.243.944.044.044.044.144.144.244.244.344.544.844.844.844.944.944.945.245.345.345.445.445.645.745.945.945.946.146.246.546.646.746.846.947.247.347.648.249.2
**
236
B1 - 500 m
123456788
101112121415161718192021222324252626282930313233343536373839
Par/Pair No.
Hjalmar Andersen, Norge/Norway . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Willem van der Voort, Nederland/Netherlands . . . . . . . . . . . . . .Roald Aas, Norge/Norway . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Carl-Erik Asplund, Sverige/Sweden . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kees Broekman, Nederland/Netherlands . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Lauri Parkkinen, Finland . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kauko Salomaa, Finland . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Sigvard Ericsson, Sverige/Sweden . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Ivar Martinsen, Norge/Norway . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Ferenc Lörincz, Ungarn/Hungary . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Tsuneo Sato, Japan . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Gerardus Maarse, Nederland/Netherlands . . . . . . . . . . . . . . . . . . John R. Werket, USA . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Norman Holwell, Storbritannia/Great Britain . . . . . . . . . . .Nicolai Stene, Norge/Norway . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Craig Mackay, Canada . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kenneth C. Henry, USA . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Patrick McNamara, USA . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Gunnar Ström, Sverige/Sweden . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Franz Offenberger, Østerrike/Austria . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . József Merényi, Ungarn/Hungary . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Arthur Mannsbarth, Østerrike/Austria . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Masanori Aoki, Japan . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kalevi Laitinen, Finland . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Toivo Salonen, Finland . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Cornelis van der Elst, Nederland/Netherlands . . . . . . . . . . . . . .
( 1)( 5)( 9)(11)( 8)(10)( 3)(15)(16)( 4)( 5)(18)( 2)(13)(17)( 7)( 7)(15)( 4)( 2)( 6)( 8)( 5)(17)(13)(12)
John Wickström, Sverige/Sweden . . . . . . . . . . . . . . . . . . (alene/single)Donald McDermott, USA . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Ralph Olin, Canada . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Colin Hickey, Australia . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Enrico Musolino, Italia/Italy . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Guido Citterio, Italia . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Sukenobu Kudo, Japan . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kiyotaka Takabayashi, Japan . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .William A. Jones, Storbritannia/Great Britain . . . . . . . . . . . . . . Konrad Pecher, Østerrike/Austria . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Robert Laboubée, Belgia/Belgium . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .John G. Hearn, Storbritannia/Great Britain . . . . . . . . . . . . . . . . Jean Massez, Belgia/Belgium . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
* Falt i 1. runde/Fell during 1st Lap.
(19)(14)(18)(16)(10)(19)(12)( 9)(14)( 3)( 1)(11)
300
282828292929283028292929293028292930292931303129303029292930293029322830293932
700
1.031.041.041.061.061.051.051.071.051.051.051.061.051.061.051.051.051.071.061.061.061.081.071.061.061.081.071.071.061.081.071.071.071.101.101.091.091.191.12
1100
1.411.421.421.441.441.431.431.451.431.431.441.441.431.441.441.441.441.461.451.461.451.471.461.451.451.471.471.481.471.491.471.481.471.491.501.511.512.001.56
2.20.42.20.62.21.62.22.62.22.82.23.02.23.32.23.42.23.42.23.72.23.92.24.32.24.32.24.52.24.82.25.02.25.02.25.52.25.82.25.92.26.12.26.62.26.92.27.12.27.42.27.62.27.62.28.82.29.32.30.42.30.72.30.82.31.62.32.02.32.22.34.82.36.42.40.1*2.43.8
237
B2 - 1500 m
B3 - 5000 m
123456789
1011121314151617181920212223242526272829303132333435
Par/Pair No.
Hjalmar Andersen, Norge/Norway . . . . . . . . . . .Kees Broekman, Nederland/Netherlands . . . . . . .Sverre Haugli, Norge/Norway . . . . . . . . . . . . . . . Anton Huiskes, Nederland/Netherlands . . . . . . . Willem v. der Voort, Nederland/Netherlands . . . Carl-Erik Asplund, Sverige/Sweden . . . . . . . . . . Pentti Lammio, Finland . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Arthur Mannsbarth, Østerrike/Austria . . . . . . . . Wiggo K. Hanssen, Norge/Norway . . . . . . . . . . Yoshiyasu Gomi, Japan . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Göthe Hedlund, Sverige/Sweden . . . . . . . . . . . . Matti Toumi, Finland . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Kauko Salomaa, Finland . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Sigvard Ericsson, Sverige/Sweden . . . . . . . . . . . . Kazuhiko Sugawara, Japan . . . . . . . . . . . . . . . . . Norman Holwell, Storbritannia/Great Britain . . John G. Hearn, Storbritannia/Great Britain . . . . John Wickström, Sverige/Sweden . . . . . . . . . . . .Egbert van 't Oever, Nederland/Netherlands . . .
( 3 )( 7)(10)(12)( 3)(14)(11)( 7)(14)(11)( 5)( 4)(12)( 8)(13)( 9)( 2)(17)(17)
Yngvar Karlsen, Norge/Norway . . . . . . (alene/single)Ferenc Lörincz, Ungarn/Hungary . . . . . . . . . . . .Kalevi Laitinen, Finland . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Craig Mackay, Canada . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Patrick McNamara, USA . . . . . . . . . . . . . . . . . . Ralph Olin, Canada . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . József Merényi, Ungarn/Hungary . . . . . . . . . . . .Theo Meding, Tyskland/Germany . . . . . . . . . . . Colin Hickey, Australia . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kenneth C. Henry, USA . . . . . . . . . . . . . . . . . . Franz Offenberger, Østerrike/Austria . . . . . . . . .William A. Jones, Storbritannia/Great Britain . . Konrad Pecher, Østerrike/Austria . . . . . . . . . . . .Charles Burke, USA . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Alfred G. Broadhurst, USA . . . . . . . . . . . . . . . . . Pierre Huylebroeck, Belgia/Belgium . . . . . . . . . .
*Ny olympisk rekord/New Olympic Record.
(10)(16)( 1)(13)( 9)( 1)( 6)( 4)( 8)(15)(15)( 5)( 6 )(16)( 2)
600
581.011.001.02
5959
1.001.031.001.001.001.031.011.031.021.021.031.031.03
591.031.031.011.021.021.041.031.041.041.051.051.011.031.071.06
1000
1.361.411.401.421.391.391.391.451.411.401.401.421.411.441.431.431.441.431.441.401.441.441.421.431.421.441.451.441.461.491.481.421.441.501.50
1400
2.142.212.192.222.192.212.182.262.232.202.212.222.212.232.242.252.252.252.262.222.242.252.242.262.252.262.272.272.292.302.312.242.272.322.35
1800
2.543.022.593.023.003.012.593.073.033.013.023.023.013.043.053.073.083.063.083.023.083.073.063.083.073.073.103.103.123.143.153.073.093.163.22
2200
3.343.423.393.433.413.423.393.483.443.433.433.433.423.463.463.493.513.473.493.453.513.493.493.513.513.493.533.533.543.573.583.503.534.004.08
2600
4.134.224.194.244.224.234.204.294.264.254.254.244.244.274.284.304.334.294.314.274.334.314.324.344.334.324.364.374.374.414.424.354.364.454.54
3000
4.535.014.595.045.045.055.025.115.085.075.075.055.055.095.115.135.165.115.135.095.165.155.155.175.165.155.205.205.205.235.245.195.225.295.40
3400
5.325.415.405.455.465.465.445.535.505.495.495.465.475.515.535.555.595.545.565.535.585.576.005.596.006.006.036.036.046.076.086.046.076.136.27
3800
6.126.216.216.266.286.276.266.346.326.326.316.296.316.346.366.386.436.376.396.366.426.426.446.436.436.446.466.476.496.516.526.486.526.577.14
4200
6.527.017.027.077.097.087.087.157.147.147.147.127.147.167.197.207.267.217.237.207.257.257.277.277.277.287.317.317.337.367.377.347.377.428.02
4600
7.317.427.427.487.507.507.507.567.567.577.567.567.577.598.028.038.078.048.058.048.098.098.118.108.118.128.158.158.178.208.218.208.238.278.48
8.10.6*8.21.68.22.48.28.58.30.68.30.78.31.98.36.38.37.28.38.68.39.28.40.08.40.18.40.88.44.48.44.58.47.08.47.28.47.68.48.28.51.28.52.48.52.58.53.48.54.28.56.68.57.48.57.68.59.99.03.09.03.79.04.99.06.49.09.29.34.4
B4 - 10 000 m
238
1
2
3
4
5
6
Hjalmar Andersen . . . . . . . . . . . . Norge/Norway
Kees Broekman . . . . . . . . . . . . . .Nederland/Netherlands
Carl-Erik Asplund . . . . . . . . . . . Sverige/Sweden
Pentti Lammio . . . . . . . . . . . . . . Finland
Anton Huiskes . . . . . . . . . . . . . . Nederland/Netherlands
Sverre Haugli . . . . . . . . . . . . . . . Norge/Norway
Par/PairNo.
( 3)
( 9)
( 9)
( 8)
( 5)
( 6)
4005200
428.46
428.52
429.02
438.58
449.03
429.00
8005600
1.219.27
1.229.33
1.229.44
1.239.40
1.259.44
1.229.42
12006000
2.0010.07
2.0210.15
2.0210.26
2.0310.29
2.0610.27
2.0310.24
16006400
2.4110.46
2.4310.56
2.4311.07
2.4311.05
2.4711.09
2.4411.07
20006800
3.2111.25
3.2311.38
3.2411.49
3.2411.47
3.2811.51
3.2511.49
24007200
4.0212.05
4.0512.20
4.0612.30
4.0512.28
4.0912.33
4.0612.31
28007600
4.4312.46
4.4513.01
4.4713.11
4.4713.10
4.5013.15
4.4713.13
32008000
5.2313.26
5.2613.43
5.2913.52
5.2913.52
5.3213.58
5.2913.57
36008400
6.0514.05
6.0714.25
6.1314.33
6.1114.34
6.1414.39
6.1114.40
40008800
6.4514.45
6.4815.06
6.5515.14
6.5315.16
6.5615.21
6.5315.23
44009200
7.2615.25
7.2915.47
7.3715.56
7.3515.56
7.3816.03
7.3516.06
48009600
8.0616.06
8.1016.29
8.2016.36
8.1716.38
8.2016.45
8.1816.48
16.45.8*
17.10.6
17.16.6
17.20.5
17.25.5
17.30.2
*Ny olympisk rekord/New Olympic Record.
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
21
22
23
24
25
26
27
28
Kazuhiko Sugawara . . . . . . . . . . . Japan
Lauri Parkkinen . . . . . . . . . . . . . Finland
Göthe Hedlund . . . . . . . . . . . . . Sverige/Sweden
John G. Hearn . . . . . . . . . . . . . . Storbritannia/Great Britain
Arthur Mannsbarth . . . . . . . . . . Østerrike/Austria
Kauko Salomaa . . . . . . . . . . . . . . Finland
Sigvard Ericsson . . . . . . . . . . . . . Sverige/Sweden
Yoshiyasu Gomi . . . . . . . . . . . . . Japan
Norman Holwell . . . . . . . . . . . . Storbritannia/Great Britain
Patrick McNamara . . . . . . . . . . . USA
József Merényi . . . . . . . . . . . . . . Ungam/Hungary
Yngvar Karlsen . . . . . . . . . . . . . . Norge/Norway
Egbert van 't Oever . . . . . . . . . . .Nederland/Netherlands
Gunnar Hallkvist . . . . . . . . . . . . Sverige/Sweden
Ralph Olin . . . . . . . . . . . . . . . . . Canada
Theo Meding . . . . . . . . . . . . . . . Tyskland/Germany
Matti Tuomi . . . . . . . . . . . . . . . . Finland
Craig Mackay . . . . . . . . . . . . . . . Canada
Alfred G. Broadhurst . . . . . . . . . USA
Franz Offenberger . . . . . . . . . . . Østerrike/Austria
Charles Burke . . . . . . . . . . . . . . . USA
Guido Caroli . . . . . . . . . . . . . . . . Italia/Italy
Ingar Nordlund . . . . . . . . . . . . . Norge/Norway
John R. Werket . . . . . . . . . . . . . . USA
Par/PairNo.
( 3)
(12)
( 1)
( 1)
( 4)
( 5)
(10)
( 7)
( 6)
( 8)
( 2)
(11)
(13)
(14)
(13)
( 2)
(15)
(10)
(12)
( 7)
(14)
(11)
(15)
( 4)
4005200
439.07
459.03
439.08
439.09
439.06
449.06
449.15
429.04
449.23
449.23
469.26
429.17
449.27
439.23
449.27
459.32
429.19
449.29
459.44
439.39
439.49
439.53
429.19
43
800
5600
1.249.50
1.269.46
1.229.51
1.249.53
1.259.49
1.259.50
1.269.57
1.219.48
1.2810.06
1.2710.07
1.2810.10
1.2410.02
1.2510.12
1.2410.08
1.2510.12
1.2710.15
1.2410.04
1.2610.14
1.2910.27
1.2310.25
1.2610.37
1.2610.41
1.2410.03
1.26
1200
6000
2.0410.32
2.0710.27
2.0310.33
2.0510.36
2.0610.32
2.0710.33
2.0710.41
2.0110.31
2.1110.50
2.0910.51
2.1110.53
2.0710.45
2.0710.56
2.0610.53
2.0810.55
2.1010.59
2.0610.50
2.0710.59
2.1411.11
2.0511.12
2.1011.24
2.1011.28
2.0710.47
2.08
16006400
2.4611.14
2.4811.10
2.4411.16
2.4711.19
2.4711.15
2.4711.17
2.4911.24
2.4211.14
2.5411.33
2.5211.35
2.5411.36
2.4911.30
2.5111.39
2.4911.38
2.5011.40
2.5311.43
2.4811.36
2.5111.45
2.5811.55
2.4812.00
2.5412.12
2.5412.14
2.4811.32
2.51
2000
6800
3.2811.57
3.2911.52
3.2511.59
3.2812.01
3.2911.58
3.2812.00
3.3112.08
3.2311.57
3.3712.17
3.3512.19
3.3712.20
3.3112.13
3.3412.24
3.3112.23
3.3512.26
3.3712.28
3.3112.22
3.3312.30
3.4212.41
3.3212.47
3.3913.00
3.4012.57
3.3112.17
3.34
24007200
4.1012.41
4.1012.34
4.0812.42
4.1012.44
4.1012.41
4.0912.44
4.1312.52
4.0412.42
4.1913.00
4.1813.02
4.2113.03
4.1312.57
4.1713.08
4.1413.08
4.1813.10
4.2113.13
4.1413.08
4.1613.15
4.2713.27
4.1713.36
4.2513.48
4.2513.43
4.1413.02
4.17
2800
7600
4.5213.25
4.5113.18
4.5013.25
4.5213.27
4.5213.24
4.5013.28
4.5513.55
4.4613.26
5.0213.44
5.0113.46
5.0413.46
4.5613.41
5.0013.53
4.5713.52
5.0213.55
5.0513.58
4.5613.54
5.0014.01
5.1214.13
5.0114.24
5.0914.36
5.1214.27
4.5713.533
5.01
32008000
5.3514.05
5.3214.01
5.3314.07
5.3514.10
5.3414.08
5.3214.12
5.3714.19
5.2714.15
5.4514.27
5.4514.30
5.4914.30
5.4014.26
5.4214.38
5.4114.36
5.4614.40
5.5014.44
5.3914.39
5.4514.47
5.5614.58
5.4615.13
5.5515.22
5.5815.13
5.39
5.46
36008400
6.1714.47
6.1414.44
6.1614.50
6.1814.53
6.1714.51
6.1514.55
6.2115.03
6.1014.59
6.2915.11
6.2815.14
6.3115.14
6.2315.11
6.2615.24
6.2515.21
6.2915.25
6.3415.31
6.2415.25
6.3015.32
6.4115.43
6.3216.01
6.4116.07
6.4516.01
6.24
6.30
40008800
7.0015.28
6.5615.27
6.5915.33
7.0115.36
6.5915.35
6.5715.39
7.0515.45
6.5115.43
7.1215.54
7.1215.57
7.1615.58
7.0615.56
7.0916.08
7.1016.06
7.1416.09
7.1916.16
7.0616.10
7.1516.18
7.2716.29
7.1816.49
7.2816.53
7.3216.50
7.06
7.15
44009200
7.4316.09
7.3716.11
7.4116.16
7.4216.19
7.4116.19
7.4016.23
7.4816.28
7.3416.27
7.5616.38
7.5616.40
8.0016.42
7.5016.41
7.5916.52
7.5416.52
7.5816.54
8.0317.01
7.5016.56
8.0017.03
8.1317.15
8.0517.36
8.1517.39
8.2017.38
7.50
8.00
4800
9600
8.2516.52
8.2116.54
8.2516.58
8.2617.01
8.2417.02
8.2317.07
8.3117.12
8.2117.11
8.3917.20
8.3917.24
8.4317.25
8.3417.26
8.4417.37
8.3817.36
8.4217.40
8.4717.43
8.3517.40
8.4517.46
8.5818.00
8.5118.21
9.0218.24
9.0618.27
8.35
8.553
17.34.0
17.36.8
17.39.2
17.41.5
17.44.2
17.49.6
17.52.8
17.53.01
18.02.4
18.08.7
18.09.0
18.10.6
18.20.82
18.20.9
18.22.8
18.24.4
18.25.5
18.27.4
18.44.2
19.04.2
19.07.1
19.13.6
239
123
Falt to ganger/Fell twice.Falt en gang/Fell once.Ga opp/Gave up.
CSkøyter, kunstløp
Figure Skating
Pliktløp/Compulsory Figures.D a m e r / L a d i e s .
(Jordal, 16—17/2/1952, 9.00)
Temperatur/e: ÷ 3.6°C (16/2), ÷ 10.7°C (17/2)Is: God Ice: GoodØvelser nr./Figures No.: 23 a, 35 b, 20 a, 38 b,
40 aHøyeste oppnåelige poeng/Maximum obtainable
points: 108
H e r r e r / M e n .(Jordal, 19/2/1952, 9.00)
Temperatur/e: ÷ 7.1° CIs: God Ice: GoodØvelser nr./Figures No.: 22 b, 21a, 37 b, 39 a,
41 bHøyeste oppnåelige poeng/Maximum obtainable
points: 126
Spesialløp/Free Skating.D a m e r / L a d i e s .
(Bislett, 20/2/1952, 19.00)
Temperatur/e: Ç 1.4° CIs: God Ice: GoodHøyeste oppnåelige poeng/Maximum obtainable
points: 72
H e r r e r / M e n .
(Bislett, 21/2/1952, 19.00)
Temperatur/e: Ç 0.8° CIs: God Ice: GoodHøyeste oppnåelige poeng/Maximum obtainable
points: 84
P a r / P a i r s .(Bislett, 22/2/1952, 19.00)
Temperatur/e: Ç 0.9° CIs: God Ice: Good
Kunstløp, damer/Figure Skating, Ladies.Oppmann/Referee: G. F. C. Witt, Nederland/Nether-
landsViseoppmann/Assistant Referee: Karen Klæboe,
Norge/Norway
Dommere/Judges:I Harold C. Storke, USA
II J. Wilson, Storbritannia/Great BritainIII Fritz Schober, Tyskland/GermanyIV Henri Mügeli, Sveits/SwitzerlandV Per Reinertsen, Norge/Norway
VI Donald Hunter Gilchrist, CanadaVII Franz Henlein, Østerrike/Austria
VIII Martti Gylden, FinlandIX G. Rodrigues-Henriques, Frankrike/France
Kunstløp, herrer/Figure Skating, Men.Oppmann/Referee: K. J. M. Beaumont, Storbritannia/
Great BritainViseoppmann/Assistant Referee: G. Torchon, Frank-
rike/France
Dommere/Judges:I Alex Krupy, USA
II Theo. Klem, Tyskland/GermanyIII Bruno Bonfiglio, Italia/ItalyIV Franz Woytonowsky, Østerrike/AustriaV Sv. Palle Sørensen, Danmark/Denmark
VI Norman V. S. Gregory, CanadaVII Martti Gylden, Finland
VIII G. Rodrigues-Henriques, Frankrike/FranceIX László Szollas, Ungarn/Hungary
Parløp/Figure Skating, Pairs.Oppmann/Referee: Walter S. Powell, USAViseoppmann/Assistant Referee: Elemer Tertak,
Ungarn/Hungary
Dommere/Judges:I Donald Hunter Gilchrist, Canada
II Harold C. Storke, USAIII Chr. Christensen, Norge/NorwayIV Miss P. L. Borrajo, Storbritannia/Great BritainV Henri Mügeli, Sveits/Switzerland
VI Fritz Schober, Tyskland/GermanyVII Einar Törsleff, Sverige/Sweden
VIII László Szollas, Ungarn/HungaryIX Franz Woytonowsky, Østerrike/Austria
240
STEVNELEDERE OG DOMMERE/HEAD OFFICIALS AND JUDGES
C1 - Kunstløp, damer / Figure Skating, Ladies
241
1.
2.
3.
4.
5.
6.
7.
8.
I II III IV V VIJeannette Altwegg, Storbritannia/Great Britain, 161.756 — 14
95.8 (2)64.8 (6)
160.6
4
99.6 (1)63.0 (5)
162.6
2
96.6 (1)65.4 (3)
162.0
1
99.9 (1)64.2 (2)
164.1
1
Tenley Albright, USA, 159.133 — 22
96.3 (1)66.3 (3)
162.9
1
96.2 (2)67.2 (3)
163.4
1
91.4(2)66.6 (2)
158.0
3
90.0 (4½)61.5 (5)
151.2
5
101.1 (1)64.2 (4)
165.3
1
99.3 (2)66.0 (2)
165.3
2
Jacqueline du Bief, Frankrike/France, 158.000 — 24
93.6 (4)67.2 (2)
160.8
3
91.4 (3)68.4 (2)
159.8
3
90.2(4½)68.4 (1)
158.6
2
90.0 (4½)67.8 (1)
157.8
2
Sonya Helen Klopfer, USA, 154.633 — 36
95.2 (3)66.6 (4)
161.8
2
91.1 (4)61.8 (6)
152.9
5
91.0 (3)63.6 (5½)
154.6
4
89.1 (6)62.4 (3)
151.5
4
Virginia Baxter, USA, 152.211 — 5086.1 (7)67.8 (1)
153.9
5
90.3 (6)69.0 (1)
159.3
4
83.9 (9)63.6 (4)
147.5
7
82.1 (12)61.2 (4)
143.3
9
Suzanne Morrow, Canada, 149.33 — 5687.7 (6)63.6 (7)
151.3
6
90.2 (7)61.2 (8)
151.4
6
87.0 (6)61.2(9)
148.2
6
85.4 (8)58.8 (9½)
144.2
8
94.3 (4)64.8 (3)
159.1
4
96.4 (3)63.0 (6)
159.4
3
87.9 (5)67.8 (1)
155.7
5
83.8 (10)60.6 (10½)
144.4
8
97.3 (1)63.0 (4½)
160.3
1
93.0 (2)66.0 (3)
159.0
2
87.2 (5)66.6 (2½)
153.8
3
89.9 (4)63.0(4½)
152.9
4
82.7 (8)67.8 (1)
150.5
6
90.4 (3)62.4 (7)
152.8
5
Barbara Wyatt, Storbritannia/Great Britain, 148.378 — 6388.9 (5)61.8 (10)
150.7
7
90.7 (5)57.6 (13½)
148.3
7
90.2(4½)63.6(5½)
153.8
5
90.1 (3)60.6 (7½)
150.1
6
87.2 (6)61.8 (7½)
149.0
6
Gundi Busch, Tyskland/Germany, 146.289 — 7581.9 (10)64.8 (5)
146.7
10
82.9 (12)64.2 (4)
147.1
9
84.4 (8)62.4 (7)
146.8
8
88.4(7)58.8 (9½)
147.2
7
84.3 (8)61.2 (9)
145.5
7
87.0 (6)55.8 (13½)
142.8
9
80.6 (10½)62.4 (6)
143.0
8
VII
98.3 (1)64.8 (5)
163.1
1
89.7 (2)67.2 (2)
156.9
3
88.7 (3)69.0(1)
157.7
2
87.6 (6)65.4 (4)
153.0
4
82.4 (11)65.4 (3)
147.8
7
88.3 (4½)64.2 (6)
152.5
5
88.3 (4½)57.6 (13½)
145.9
9
84.7 (9)63.0 (7½)
147.7
8
VIII
95.9 (1)63.0 (4½)
158.9
1
91.4 (3)66.6 (2½)
158.0
2
86.3 (8)66.6 (2½)
152.9
4
88.7 (5)62.4 (6)
151.1
5
89.4 (4)67.8 (1)
157.2
3
86.6 (7)61.8 (8)
148.4
6
91.6 (2)54.0 (14½)
145.6
7
81.2 (13½)63.0 (4½)
144.2
10
IX
95.9 (1)63.0 (9)
158.9
2
91.5 (3)66.0 (3)
157.5
3
92.5 (2)69.0 (1)
161.5
1
89.7 (4)64.8 (6)
154.5
5
86.3 (8½)68.4 (2)
157.7
4
87.2 (7)63.6 (8)
150.8
6
89.2 (5)60.0 (11)
149.2
7
83.6 (11)64.8 (4)
148.4
8
880.4 (10)575.4 (43)
1455.8
14
838.8 (21½)593.4 (25½)
1432.2
22
814.2 (38)607.8 (15½)
1422.0
24
818.7 (38)573.0 (45)
1391.7
36
771.1 (70½)598.8 (18)
1369.9
50
786.6 (58½)557.4 (73)
1344.0
56
802.2 (41)532.2 (96½)
1335.4
63
752.0 (89)564.6 (56½)
1316.6
75
9.
10.
11.
12.
13.
14.
15.
16.
I II III IV V
Marlene Elizabeth Smith, Canada, 143.289 — 9283.4 (9)63.6 (8)
147.0
8
86.2 (9)61.8 (7)
148.0
8
78.0 (16)58.8 (11)
136.8
15
77.9 (19)57.6 (11½)
135.5
15
82.4 (13)60.6 (10½)
143.0
10
Erika Kraft, Tyskland/Germany, 143.767 — 8980.9 (11)60.6 (12)
141.5
12
83.0(11)60.6 (11)
143.6
10
85.0 (7)60.6 (10)
145.6
9
83.9 (9)57.6 (11½)
141.5
11
80.2 (19)61.8 ( 7 ½ ) .
142.0
12
VI
82.5 (9)61.2 (8)
143.7
7
77.4 (13)60.0 (9)
137.4
11
Valda Osborn, Storbritannia/Great Britain, 144.767 — 8985.1 (8)61.8 (11)
146.9
9
87.1 (8)55.8 (16)
142.9
11
83.2 (11)58.8 (12½)
142.0
11
93.1 (2)61.2 (6)
154.3
3
85.4 (7)57.0 (14½)
142.4
11
Helga Dudzinski, Tyskland/Germany, 142.767 — 10380.4 (12)63.0 (9)
143.4
11
80.4 (16)60.6 (10)
141.0
14
83.8 (10)61.8 (8)
145.6
10
82.9 (11)60.0 (7½)
142.9
10
Vevi Smith, Canada, 138.222 — 117
78.6 (14½)59.4 (13)
138.0
13
81.3(15)57.6 (13½)
138.9
15
80.8 (13)57.6 (15)
138.4
12
82.0 (13)55.8 (14)
137.8
13
80.6 (18)63.6 (5)
144.2
9
82.8 (12)57.0 (14½)
139.8
13
Nancy (Hallam) Burley, Australia, 135.633 — 13574.3 (20½)58.8 (17)
133.1
18
81.4 (14)61.2 (9)
142.6
12
79.0 (14)58.8 (12½)
137.8
13
79.0 (16½)54.0 (16)
133.0
16
81.3 (16)57.6 (13)
138.9
15
Susy Wirz, Sveits/Switzerland, 135.578 — 136
78.2 (17)58.8 (14)
137.0
14
84.1 (10)57.0 (15)
141.1
13
78.9 (15)57.0 (17)
135.9
16
83.1 (10)57.0 (13)
140.1
12
83.4 (11)55.8 (16)
139.2
14
Annelise Schilhan, Østerrike/Austria, 134.744 — 14077.7(18)57.6 (15)
135.3
16
76.8 (19)59.4 (12)
136.2
16
75.3 (18)57.6 (14)
132.9
17
75.5 (20)53.4 (17)
128.9
18
77.1 (22)60.6 (12)
137.1
17
83.2 (7)54.0 (15)
137.2
12
76.3 (14)58.2 (12)
134.5
13
80.6 (10½)59.4 (10)
140.0
10
70.2 (22)55.8 (13½)
126.0
18
75.2 (15)51.0 (17½)
126.2
17
73.7 (19½)58.8 (11)
132.5
14
VII
80.2 (14½)63.0 (7½)
143.2
11
86.6 (8)62.4 (9)
149.0
6
87.0 (7)58.8 (12)
145.8
10
82.7(10)60.0 (11)
142.7
12
82.1 (12)55.8 (16)
137.9
14
77.5 (19)57.6 (13½)
135.1
15
79.5 (17)55.2(17)
134.7
16
79.8 (16)60.6 (10)
140.4
13
VIII
83.6 (10)60.6 (9½)
144.2
9
84.6 (9)60.6 (11)
145.2
8
87.1 (6)57.0 (13)
144.1
11
81.7 (12)61.8 (7)
143.5
12
82.5 (11)54.0 (14½)
136.5
14
78.0 (18)60.6 (9½)
138.6
13
80.7 (16)52.2 (18)
132.9
17
75.3 (19)58.2 (12)
133.5
15
IX
84.0 (10)64.2 (7)
148.2
9
86.3 (8½)61.8 (10)
148.1
10
87.9 (6)59.4 (13)
147.3
11
82.3 (13)64.8 (5)
147.1
12
80.3 (14½56.4 (15)
136.7
13
76.2 (18)59.4 (13)
135.6
15
80.3 (14½)52.8 (20)
133.1
17
76.5 (17)59.4 (13)
135.9
14
738.2 (109½)551.4 (80)
1289.6
92
747.9 (95½)546.0 (91)
1293.9
89
779.1 (62)523.8 (113)
1302.9
89
731.1 (116)553.8 (74½)
1284.9
103
) 731.0 (115½)513.0 (125½)
1244.0
117
696.9 (158)523.8 (117)
1220.7
135
723.4 (125½)496.8 (147½)
1220.2
136
687.7 (168½)525.0 (116)
1212.7
140
242
243
17.
18.
19.
20.
21.
22.
23.
24.
I II III IV V VIPatricia Devries, Storbritannia/Great Britain, 132.811 — 148
78.6 (14½)57.6 (18)
136.215
82.0 (13)48.0 (20)
130.017
81.2(12)56.4 (18)
137.614
78.5 (18)52.8 (19)
131.317
83.9 (9)53.4 (17½)
137.316
Yolande Jobin, Sveits/Switzerland, 132.478 — 15175.6 (19)57.6 (16)
133.2
17
77.5 (18)52.2 (19)
129.7
18
71.2 (23)57.0 (16)
128.2
18
80.8 (14)55.2 (15)
136.0
14
81.7 (14)52.8 (19)
134.5
18
Sissy Schwarz, Østerrike/Austria, 126.878 — 17873.3 (20½)51.0 (20)
125.3
19
72.5 (22)54.6 (17)
127.1
19
72.4 (21)53.4 (19)
125.8
20
73.7 (22)52.8 (18)
126.5
21
Leena Pietilä, Finland, 124.733 — 18573.9 (22)51.0(19)
124.9
20
78.8 (17)45.6 (24)
124.4
20
73.5 (19)50.4 (21)
123.922
79.2 (15 )48.6 (21)
127.8
19
75.6 (24)53.4 (17½)
129.0
22
77.9 (21)46.8 (24)
124.7
23
Gweneth Molony, Australia, 124.344 — 19078.5 (16)46.2 (23)
124.7
21
76.3 (20)47.4 (21)
123.7
21
75.6 (17)49.2 (22)
124.8
21
79.0 (16½)48.0 (22)
127.0
20
81.6 (15)49.2 (22)
130.8
20
78.6 (12)48.6 (20)
127.216
74.8 (16)53.4 (16)
128.2
15
72.3 (21)50.4 (19)
122.7
19
74.5 (17)46.8 (21)
121.3
20
74.2 (18)42.0 (24)
116.2
23
VII
81.7(13)52.8 (20)
134.5
17
80.2 (14½)54.0 (19)
134.2
19
77.9 (18)56.4 (15)
134.3
18
74.0 (21)49.8 (23)
123.8
21
69.7 (23½)52.2 (21)
121.9
22
Alida Elisabeth Stoppelmann, Nederland/Netherlands, 123.544 — 19380.1 (13)42.6 (24)
122.7
22
75.9 (21)46.2 (23)
122.1
22
73.3 (20)52.8 (20)
126.1
19
74.0(21)51.0 (20)
125.0
22
81.2 (17)48.6 (23)
129.821
Eszter Jurok, Ungarn/Hungary, 121.478 — 19969.0 (25)49.2 (21)
118.2
23
68.2 (24)52.8 (18)
121.023
71.3 (22)48.0 (23)
119.3
23
67.8 (25)47.4 (23)
115.2
24
78.9 (20)52.2 (20)
131.1
19
Ingeborg Nilsson, Norge/Norway, 113.322 — 21569.1 (24)46.8 (22)
115.9
24
59.9 (25)46.8 (22)
106.7
24
62.6 (25)47.4 (24)
110.0
24
70.3 (24)46.8 (24)
117.1
23
Bjørg Løhnner Øien, Norge/Norway*69.4 (23) 70.7 (23) 67.9 (24) 70.8 (23)
74.2 (25)49.8 (21)
124.0
24
76.1 (23)
* Startet ikke i spesialløpet/Withdrew after Compulsory Figures.
73.7 (19½)43.8 (23)
117.5
21
65.3 (24)51.0 (17½)
116.3
22
64.3 (25)43.8 (22)
108.1
24
65.7 (23)
69.7 (23½)51.6 (22)
121.3
23
73.6 (22)54.6 (18)
128.2
20
63.0 (25)48.6 (24)
111.6
24
74.3 (20)
VIII
80.8 (15)47.4 (23)
128.218
81.2 (13½)52.2 (16½)
133.4
16
72.6 (22)51.0 (19)
123.6
20
78.3 (17)49.2 (20)
127.5
19
73.8 (21)46.2 (24)
120.023
74.5 (20)48.6 (22)
123.1
21
70.5 (23)52.2 (16½)
122.7
22
66.6 (24½)48.6(21)
115.2
24
66.6 (24½)
IX
82.6 (12)50.4 (22)
133.018
79.7 (16)55.2 (16)
134.9
16
73.0 (22)54.6 (18)
127.6
20
74.5 (20)49.8 (23)
124.3
21
74.8 (19)55.2 (17)
130.0
19
73.9 (21)50.4 (21)
124.3
22
67.9 (24)53.4 (19)
121.3
23
64.5 (25)46.8 (24)
111.3
24
69.4 (23)
727.9 (118½)467.4 (177½)
1195.3148
702.7 (148)489.6 (152½)
1192.3
151
664.3 (192½)477.6 (162½)
1141.9
178
684.6 (169)438.0 (196)
1122.6
185
683.5 (166)435.6 (196)
1119.1190
676.3 (176)435.6 (198)
1111.9
193
632.5 (209)460.8 (176)
1093.3
199
594.5 (222½)425.4 (204)
1019.9
215
630.9 (206½)
C2 - Kunstløp, herrer / Figure Skating, Men
1.
2.
3.
4.
5.
6.
7.
8.
I II III IV
Richard T. Button, USA, 192.256 — 9
108.8 (1)80.5 (1)
189.3
1
107.8 (1)80.5 (1)
188.3
1
110.6 (1)80.5 (1)
191.1
1
111.0(1)80.5 (1)
191.5
1
V
117.3 (1)82.6 (1)
199.9
1
Hellmut Seibt, Østerrike/Austria, 180.144 — 23
98.6 (3)72.1 (8)
170.7
4
106.4 (2)72.2 (4)
180.6
2
107.1 (2)72.8 (5)
179.9
2
110.8 (2)74.9 (4)
185.7
2
James David Grogan, USA, 180.822 — 24105.9 (2)79.1 (2)
185.0
2
102.3 (3)77.7 (2)
180.0
3
100.9 (4)77.7 (2)
178.6
3
101.0 (4)77.7 (2)
178.7
3
Hayes Alan Jenkins, USA, 174.589 — 40
95.2 (4)77.7 (3)
172.9
3
96.6 (6)76.3 (3)
172.9
5
98.8 (5)77.7 (3)
176.5
5
93.9 (7)77.0 (3)
170.9
5
Peter Firstbrook, Canada, 173.122 — 4390.4 (5)72.8 (7)
163.2
5
101.1 (4)74.2 (5)
175.3
4
96.4 (6)72.1 (6½)
168.5
6
97.7 (5)72.8 (6)
170.5
6
Carlo Fassi, Italia/Italy, 169.822 — 5083.0 (6)73.5 (6)
156.5
6
99.0 (5)72.8 (6)
171.8
6
101.2 (3)75.6 (4)
176.8
4
101.6 (3)74.2 (5)
175.8
4
108.4 (2)74.9 (3½)
183.3
2
105.4 (3)75.6 (2)
181.0
3
94.9 (5)74.9 (3½)
169.8
5
100.3 (4)73.5 (5)
173.8
4
93.1 (6)70.7 (7)
163.8
6
Alain Giletti, Frankrike/France, 163.233 — 6377.8 (7)72.2 (4)
152.0
7
89.6 (7)70.7 (8)
160.3
7
89.2 (7)71.4 (8)
160.6
7
95.1 (6)67.2 (8)
162.3
7
91.7 (7)72.1 (6)
163.8
7
Freimut Stein, Tyskland/Germany, 155.956 — 7275.4 (8)74.2 (5)
149.6
8
87.3 (8)72.1 (7)
159.4
8
77.8 (8)72.1 (6½)
149.9
8
88.2 (8)70.0 (7)
158.2
8
88.3 (8)66.5 (8)
154.8
8
VI
109.7 (1)81.9 (1)
191.6
1
106.7 (2)74.2 (7)
180.9
3
103.7 (4)77.7 (2)
181.4
2
100.0 (5)77.0 (3)
177.0
5
104.2 (3)76.3 (4)
180.5
4
95.9 (6)75.6 (6)
171.5
6
90.8 (7)76.3 (5)
167.1
7
84.1 (8)72.1 (8)
156.2
8
VII
112.3 (1)81.9(1)
194.2
1
109.0 (2)73.5 (6½)
182.5
2
102.9 (3)77.7 (3)
180.6
3
100.8 (5)79.1 (2)
179.9
4
102.5 (4)75.6 (5)
178.1
5
99.8 (6)73.5 (6½)
173.3
6
97.0 (7)76.3 (4)
173.3
7
87.1 (8)72.8 (8)
159.9
8
VIII
108.1 (1)81.2 (1)
189.3
1
103.6 (2)73.5 (7)
177.1
4
102.7 (3)79.1 (2)
181.8
2
100.0 (4)79.1 (3)
179.1
3
99.9 (5)75.6 (4½)
175.5
5
93.2 (6)75.6 (4½)
168.8
6
86.8 (8)74.2 (6)
161.0
7
89.1 (7)67.9 (8)
151.0
8
IX
114.6 (1)80.5 (1)
195.1
1
107.1 (2)73.5 (6)
180.6
2
102.6 (3)77.7 (2)
180.3
3
97.4 (6)74.9 (3)
172.3
5
98.5 (5)74.2 (4)
172.7
4
98.7 (4)71.4 (7)
170.1
6
95.2 (7)73.5 (5)
168.7
7
88.6 (8)70.0 (8)
158.6
8
1000.2 (9)730.1 (9)
1730.3
9
957.7 (19)663.6 (51)
1621.3
23
927.4 (29)700.0 (19)
1627.4
24
877.6 (47)693.7 (26½)
1571.3
40
891.0 (41)667.1 (47)
1558.1
43
865.5 (45)662.9 (52)
1528.4
50
813.2 (63)655.9 (54)
1469.1
63
765.9 (71)637.7 (65½)
1403.6
72
244
245
9.
10.
11.
12.
13.
14.
I II III IV VFrançois Pache, Sveits/Switzerland, 139.922 — 9265.0 (11)57.4 (12)
122.4
12
78.8 (9)66.5 (9)
145.3
9
75.7 (10)65.8 (9)
141.5
9
75.5 (14)56.0 (14)
131.5
14
Adrian Swan, Australia, 138.689 — 9567.6 (10)68.6 (9)
136.2
9
72.1 (12)65.1 (10)
137.2
11
75.1 (11½)64.4 (10)
139.5
11
79.9 (11)61.6 (9)
141.5
11
84.2 (10)61.6 (11)
145.8
10
79.9 (11)62.3 (9)
142.2
11
Kurt Oppelt, Østerrike/Austria, 137.033 — 9862.3 (13)60.2 (11)
122.5
11
75.1 (10)63.0 (12)
138.1
10
76.2 (9)63.7 (11½)
139.9
10
87.7 (9)60.2 (10)
147.9
9
77.1 (12)60.2 (12)
137.3
12
György Czakó, Ungarn/Hungary, 132.333 — 11262.4 (12)65.1 (10)
127.5
10
66.7 (14)64.4 (11)
131.1
13
68.7 (14)63.7 (11½.)
132.4
13
79.2 (12)58.8 (12)
138.0
12
Kalle Tuulos, Finland, 131.211 — 11260.5 (14)56.0 (13)
116.5
14
74.2 (11)59.5 (13)
133.7
12
75.1 (11½)60.2 (13)
135.3
12
76.9 (13)57.4 (13)
134.3
13
72.2 (14)58.1 (13)
130.3
14
76.1 (13)55.3 (14)
131.4
13
VI
80.9 (10)65.8 (9)
146.7
9
74.2 (12)55.3(11)
125.5
12
77.8 (11)54.6 (13)
132.4
11
66.4 (14)55.3 (12)
121.7
14
72.0 (13)53.9 (14)
125.9
13
Per Cock-Clausen, Danmark/Denmark, 133.722 — 11273.1 (9)49.0 (14)
122.1
13
69.1 (13)54.6 (14)
123.7
14
69.8 (13)56.0 (14)
125.8
14
85.4 (10)59.5 (11)
144.9
10
87.8 (9)62.3 (10)
150.1
9
82.1 (9)64.4 (10)
146.5
10
VII
82.5 (9)60.2 (12½)
142.7
9
77.8 (11)63.7 (10)
141.5
10
76.9 (12)62.3 (11)
139.2
11
74.6 (13)64.4 (9)
139.0
12
69.7 (14)60.2 (12½)
129.9
13
79.6 (10)49.0 (14)
128.6
14
VIII
77.3 (11)59.5 (12½)
136.8
11
73.5 (13)63.7 (9)
137.2
10
71.2 (14)63.0 (10)
134.2
13
74.9 (12)59.5 (12½)
134.4
12
79.8 (9)60.2 (11)
140.0
9
77.9 (10)54.6 (14)
132.5
14
IX
85.0 (9)61.6 (12)
146.6
9
78.3 (11)65.1 (9)
143.4
10
78.8 (10)63.0 (10)
141.8
11
75.0 (13)61.6 (11)
136.6
12
75.1 (12)58.8 (13)
133.9
13
74.7 (14)54.6 (14)
129.3
14
704.9 (93)554.4 (101)
1259.3
92
678.4 (102½)569.8 (86)
1248.2
95
683.1 (100)550.2 (100½)
1233.3
98
640.1 (118)550.9 (102)
1191.0
112
659.4 (110½)521.5 (116½)
1180.9
112
699.5 (97)504.0 (115)
1203.5
112
C3 - Kunstløp, par / Figures Skating, Pairs
1.
2.
3.
4.
5.
6.
7.
8.
I II III IV V VI
Ria Falk—Paul Falk, Tyskland/Germany, 11.400 — 11½
5.75.7
11.4
1
5.65.7
11.3
2
5.55.8
11.3
2
5.75.8
11.5
1
5.75.7
11.4
1
5.75.7
11.4
1
VII
5.65.6
11.2
1½
Karol Estelle Kennedy—Michael E. Kennedy, USA, 11.178 — 17½
5.65.5
11.1
2
5.75.7
11.4
1
5.65.8
11.4
1
5.55.4
10.9
2
5.65.6
11.2
2
5.65.5
11.1
2
Marianna Nagy—László Nagy, Ungarn/Hungary, 10.822 — 315.35.3
10.6
4
5.35.2
10.5
4
5.45.4
10.8
4
5.45.3
10.7
4
5.45.3
10.7
5
5.45.4
10.8
3
5.65.6
11.2
1½
5.45.3
10.7
3
VIII
5.75.8
11.5
1
5.55.4
10.9
3
5.85.4
11.2
2
Jennifer M. W. Nicks—John A. W. Nicks, Storbritannia/Great Britain, 10.600 — 395.25.2
10.4
5
5.15.1
10.2
5
5.55.4
10.9
3
5.45.4
10.8
3
5.45.4
10.8
4
5.45.3
10.7
4
5.25.1
10.3
5
Frances Helen Dafoe—Robert Norris Bowden, Canada, 10.489 — 485.45.3
10.7
3
5.35.3
10.6
3
5.35.3
10.6
5
5.25.1
10.3
6
5.35.2
10.5
6
5.25.1
10.3
7
5.25.0
10.2
7
Janet Jean Gerhauser—John Sheridan Nightingale, USA, 10.289 — 545.15.1
10.2
6
5.05.1
10.1
6
4.95.2
10.1
6
5.25.2
10.4
5
5.35.1
10.4
7
5.25.2
10.4
6
5.35.3
10.6
4
Silvia Grandjean—Michel Grandjean, Sveits/Switzerland, 10.300 — 535.04.8
9.8
8
4.95.0
9.9
7
5.05.0
10.0
7
5.05.0
10.0
7
5.45.5
10.9
3
5.35.3
10.6
5
5.15.1
10.2
6
Ingeborg Minor—Hermann Braun, Tyskland/Germany, 9.789 — 73½5.14.8
9.9
7
4.84.7
9.5
8
4.94.8
9.7
8
5.04.8
9.8
8
5.04.9
9.9
8
5.25.0
10.2
8
4.94.8
9.7
8
5.45.3
10.7
4
5.15.2
10.3
7
5.05.3
10.3
6
5.35.2
10.5
5
4.94.8
9.7
9
IX
5.85.8
11.6
1
5.85.6
11.4
3
5.75.7
11.4
2
5.45.2
10.6
6
5.55.4
10.9
4
5.15.0
10.1
8
5.55.3
10.8
5
5.04.7
9.7
9½
102.4
11½
100.6
17½
97.4
31
95.4
39
94.4
48
92.6
54
92.7
53
81.8
73½
246
9.
10.
11.
12.
13.
I II III IV V VI
Sissy Schwarz—Kurt Oppelt, Østerrike/Austria, 9.467 — 834.84.6
9.4
9
4.74.7
9.4
10
4.84.7
9.5
9
4.94.7
9.6
9
4.64.8
9.4
9
4.84.6
9.4
10
Eva Szöllósi—Gábor Vida, Ungarn/Hungary, 9.244 — 91½4.54.3
8.8
11
4.54.6
9.1
11
4.54.5
9.0
12
4.64.4
9.0
11
4.74.6
9.3
10
4.84.7
9.5
9
VII
4.84.6
9.4
9
4.64.4
9.0
10
VIII
4.44.5
8.9
11
5.14.7
9.8
8
Peri Victoria Home—Raymond C. Lockwood, Storbritannia/Great Britain, 9.133 — 944.64.4
9.0
10
4.94.6
9.5
9
4.64.5
9.1
11
4.74.5
9.2
10
4.74.5
9.2
11
4.64.4
9.0
11
Britta Lindmark—Ulf Berendt, Sverige/Sweden, 8.756 — 1064.44.3
8.7
12
4.64.4
9.0
12
4.74.5
9.2
10
4.34.0
8.3
12
4.54.4
8.9
12
4.54.3
8.8
12
Bjørg Skjædaaen—Reidar Børjeson, Norge/Norway, 8.356 — 1174.34.0
8.3
13
4.44.5
8.9
13
4.04.2
8.2
13
3.93.7
7.6
13
4.54.3
8.8
13
4.24.0
8.2
13
4.54.3
8.8
11
4.24.1
8.3
12
4.24.0
8.2
13
4.64.4
9.0
10
4.34.3
8.6
12
4.24.0
8.2
13
IX
5.25.0
10.2
7
5.04.7
9.7
9½
4.84.6
9.4
11
4.64.4
9.0
12
4.54.3
8.8
13
85.2
83
83.2
91½
82.2
94
78.8
106
75.2
117
247
DIshockey
Ice Hockey
DIREKTORATET/DIRECTORATE
Dr. Fritz Kraatz, Sveits/Switzerland (formann/
Chairman)J. F. Ahearne, Storbritannia/Great BritainRudolf Eklöv, Sverige/SwedenBjørn Kristiansen, Norge/Norway
J. Lacarrière, Frankrike/FranceIvar Luytkis, Norge/Norway
Aksel Midtstue, Norge/NorwayE. Pokorny, Østerrike/AustriaMax Thoma, Sveits/Switzerland
KampMatchNo.
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
18
Motstandere/ Opponents
De forente stater — NorgeUSA — Norway . . . . . . . . . . . . . . . . .
Sverige — FinnlandSweden — Finland . . . . . . . . . . . . . . .
Tsjekkoslovakia — PolenCzechoslovakia — Poland . . . . . . . . .
Canada — TysklandCanada — Germany . . . . . . . . . . . . .
Sveits — FinnlandSwitzerland — Finland . . . . . . . . . . . .
Tsjekkoslovakia — NorgeCzechoslovakia — Norway . . . . . . . .
De forente stater — TysklandUSA — Germany . . . . . . . . . . . . . . .
Sverige — PolenSweden — Poland . . . . . . . . . . . . . . .
Sverige — NorgeSweden — Norway . . . . . . . . . . . . . .
Sveits — PolenSwitzerland — Poland . . . . . . . . . . . .
Canada — FinnlandCanada — Finland . . . . . . . . . . . . . .
Tsjekkoslovakia — TysklandCzechoslovakia — Germany . . . . . . .
De forente stater — FinnlandUSA — Finland . . . . . . . . . . . . . . . .
Canada — PolenCanada — Poland . . . . . . . . . . . . . . .
Sveits — NorgeSwitzerland — Norway . . . . . . . . . . .
Sverige — TysklandSweden — Germany . . . . . . . . . . . . .
Canada — TsjekkoslovakiaCanada — Czechoslovakia . . . . . . . .
De forente stater — SveitsUSA — Switzerland . . . . . . . . . . . . .
(0-1, 2-0, 1-1)
(2-0, 5-2, 2-0)
(3-1, 2-1, 3-0)
(6-1, 7-0, 2-0)
(2-0, 2-0, 8-0)
(2-0, 2-0, 2-0)
(1-0, 3-1, 4-1)
(1-0, 9-1, 7-0)
(2-1, 1-0, 1-1)
(4-1, 2-2, 0-0)
(6-2, 5-0, 2-1)
(0-0, 2-0, 4-1)
(1-0, 6-0, 1-2)
(6-0, 3-0, 2-0)
(4-0, 2-2, 1-0)
(3-2, 0-0, 4-1)
(1-1, 1-0, 2-0)
(4-1, 3-0, 1-1)
ResultatResult
3-2
9-2
8-2
15-1
12-0
6-0
8-2
17-1
4-2
6-3
13-3
6-1
8-2
11-0
7-2
7-3
4-1
8-2
BaneRink
Jordal Amfi
Dæhlenenga
Drammen
Jordal Amfi
Jordal Amfi
Dæhlenenga
Sandvika
Jordal Amfi
Jordal Amfi
Dæhlenenga
Drammen
Jordal Amfi
Jordal Amfi
Dæhlenenga
Sandvika
Jordal Amfi
Jordal Amfi
Jordal Amfi
TidTime
1700
1900
1900
2100
1700
1900
1900
2100
1700
1900
1900
2100
1700
1900
1900
2100
1700
2100
Feb-ruar(y)
15
15
15
15
16
16
16
16
17
17
17
17
18
18
18
18
19
19
Dommere/Referees
Beranek, Tsjekkoslovakia/CzechoslovakiaLeacock, Storbritannia/Great Britain
Dwars, Nederland/NetherlandsChristensen, Norge/Norway
Bernhard, Sveits/SwitzerlandWieland, Sveits/Switzerland
Sandö, Sverige/SwedenAhlin, Sverige/Sweden
Narvestad, Norge/NorwayTencza, Tsjekkoslovakia/Czechoslovakia
Zarzycki, Polen/PolandAhlin, Sverige/Sweden
Leacock, Storbritannia/Great BritainDwars, Nederland/Netherlands
Narvestad, Norge/NorwayBernhard, Sveits/Switzerland
Bernhard, Sveits/SwitzerlandTencza, Tsjekkoslovakia/Czechoslovakia
Heinecke, Tyskland/GermanySandsund, Finnland/Finland
Sandö, Sverige/SwedenAhlin, Sverige/SwedenBernhard, Sveits/SwitzerlandDwars, Nederland/NetherlandsAhlin, Sverige/SwedenSandö, Sverige/SwedenDwars, Nederland/NetherlandsBernhard, Sveits/Switzerland
Leacock, Storbritannia/Great BritainTencza, Tsjekkoslovakia/Czechoslovakia
Beranek, Tsjekkoslovakia/CzechoslovakiaSandsund, Finnland/Finland
Ahlin, Sverige/SwedenDwars, Nederland/Netherlands
Leacock, Storbritannia/Great BritainTencza, Tsjekkoslovakia/Czechoslovakia
248
KampMatchNo.
19
20
21
22
23
24
25
26
27
28
29
30
31
32
33
34
35
36
37*
Motstandere/Opponents
Polen — TysklandPoland — Germany . . . . . . . . . . . . . .
Finnland — NorgeFinland — Norway . . . . . . . . . . . . . .
Sverige — De forente staterSweden — USA . . . . . . . . . . . . . . . . .
Canada — SveitsCanada — Switzerland . . . . . . . . . . .
Tsjekkoslovakia — FinnlandCzechoslovakia — Finland . . . . . . . .
Tyskland — NorgeGermany — Norway . . . . . . . . . . . . .
Finnland — TysklandFinland — Germany . . . . . . . . . . . . .
Tsjekkoslovakia — SveitsCzechoslovakia — Switzerland . . . . .
De forente stater — PolenUSA — Poland . . . . . . . . . . . . . . . . .
Canada — SverigeCanada — Sweden . . . . . . . . . . . . . .
Sverige — SveitsSweden — Switzerland . . . . . . . . . . .
Canada —NorgeCanada — Norway . . . . . . . . . . . . . . .
Polen — FinnlandPoland — Finland . . . . . . . . . . . . . .
De forente stater — TsjekkoslovakiaUSA — Czechoslovakia . . . . . . . . . .
Tsjekkoslovakia — SverigeCzechoslovakia — Sweden . . . . . . . .
Sveits — TysklandSwitzerland — Germany . . . . . . . . . .
Polen — NorgePoland — Norway . . . . . . . . . . . . . .
Canada — De forente staterCanada — USA . . . . . . . . . . . . . . . .
Sverige — TsjekkoslovakiaSweden — Czechoslovakia . . . . . . . .
Resultat
(1-1, 3-1, 0-2)
(2-0, 2-2, 1-0)
(1-0, 0-0, 3-2)
(4-0, 5-0, 2-2)
(4-1, 3-0, 4-1)
(0-0, 1-1, 5-1)
(1-0, 2-0, 2-1)
(0-2, 2-1, 6-0)
(1-0, 2-0, 2-3)
(1-2, 1-0, 1-0)
(1-1, 4-0, 0-1)
(5-2, 3-0, 3-0)
(2-2, 0-0, 2-0)
(2-1, 4-0, 0-2)
(2-0, 2-0, 0-0)
(1-1, 3-1, 2-1)
(1-2, 1-1, 2-0)
(2-0, 1-2, 0-1)
(0-2, 1-1, 4-0)
Result
4-4
5-2
4-2
11-2
11-2
6-2
5-1
8-3
5-3
3-2
5-2
11-2
4-2
6-3
4-0
6-3
4-3
3-3
5-3
BaneRink
Jordal Amfi
Jordal Amfi
Jordal Amfi
Dæhlenenga
Sandvika
Jordal Amfi
Jordal Amfi
Jordal Amfi
Dæhlenenga
Jordal Amfi
Jordal Amfi
Dæhlenenga
Lillestrøm
Jordal Amfi
Jordal Amfi
Dæhlenenga
Jordal Amfi
Jordal Amfi
Jordal Amfi
TidTime
1700
2100
1700
1900
1900
2100
1400
1700
1900
2100
1700
1900
1900
2100
1700
1600
1100
2100
1700
Feb-ruar(y)
20
20
21
21
21
21
22
22
22
22
23
23
23
23
24
24
25
24
25
Dommere/Referees
Hauser, Sveits/SwitzerlandBernhard, Sveits/Switzerland
Leacock, Storbritannia/Great BritainAhlin, Sverige/Sweden
Leacock, Storbritannia/Great BritainBeranek, Tsjekkoslovakia/Czechoslovakia
Dwars, Nederland/NetherlandsTencza,Tsjekkoslovakia/Czechoslovakia
Bernhard, Sveits/SwitzerlandZarzycki, Polen/Poland
Ahlin, Sverige/SwedenWieland, Sveits/Switzerland
Leacock, Storbritannia/Great BritainBeranek, Tsjekkoslovakia/Czechoslovakia
Ahlin, Sverige/SwedenSandö, Sverige/Sweden
Dwars, Nederland/NetherlandsTencza, Tsjekkoslovakia/Czechoslovakia
Bernhard, Sveits/SwitzerlandHauser, Sveits/Switzerland
Tencza, Tsjekkoslovakia/CzechoslovakiaDwars, Nederland/Netherlands
Ahlin, Sverige/SwedenZarzycki, Polen/Poland
Christensen, Norge/NorwayBernhard, Sveits/Switzerland
Dwars, Nederland/NetherlandsLeacock, Storbritannia/Great Britain
Hauser, Sveits/SwitzerlandLeacock, Storbritannia/Great Britain
Dwars, Nederland/NetherlandsSandö, Sverige/Sweden
Beranek, Tsjekkoslovakia/CzechoslovakiaSandsund, Finnland/Finland
Ahlin, Sverige/SwedenTencza, Tsjekkoslovakia/Czechoslovakia
Leacock, Storbritannia/Great BritainNarvestad, Norge/Norway
*Ekstrakamp for å kåre vinnerne av bronsemedaljene/Play-off for the Bronze Medals.
123456789
Canada . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .USA . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Sverige/Sweden . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Tsjekkoslovakia/Czechoslovakia . . . . . . . Sveits/Switzerland . . . . . . . . . . . . . . . . . . Polen/Poland . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Finland . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Tyskland/Germany . . . . . . . . . . . . . . . . . Norge/Norway . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
888888888
766642210
110001010
012245668
71-1443-2148-1947-1840-4021-5621-6021-5315-46
1513121285430
249
Sluttstillingen/Final Standing
D - Ishockeylagene/The Ice Hockey Teams
Canada Kamper/Matches No.
4 11
14 17
22 28
30 36 Abel, George G. ( 8) – 1 3 – – 1 1 – 6 Davies, John F. ( 2) 1 – 1 – 1 – 1 – 4 Dawe, Billie ( 5) – 1 1 – 1 1 1 1 6 Dickson, Bruce ( 9) – 2 1 1 1 – 2 1 8 Gauf, Donald V ( 6) 1 1 – – – 1 1 4 Gibson, William J. (13) 4 2 1 2 2 – 1 – 12 Hansch, Ralph L. ( 0) – – – – Meyers, Robert R. ( 3) 2 – 2 Miller, David E. (10) 6 2 – – 2 – 1 – 11 Paterson, Eric E. ( 1) – – – – – Pollock, Thomas A. (15) – 1 – – – – 1 – 2 Purvis, Allan R. ( 4) 1 – – – 1 – – – 2 Robertson, Gordon (14) – 1 1 1 – – – – 3 Secco, Louis J. (12) – 1 – – – 1 1 – 3 Sullivan, Francis C. (11) 1 – 1 – 3 – – – 5 Watt, Robert ( 7) 1 – 1 – – – 1 – 3
Mål/Goals: 15 13 11 4 11 3 11 3 71
USAKamper/ Matches No.
1 7 13 18 211 27
32
36 Bjorkman, Ruben E. ( 8) – 1 – – 1 3 Ceglarski, Leonard S. ( 7) – – 1 – – – 1 – 2 Czarnota, Joseph J. ( 3) – 1 – 1 – – – – 2 Desmond, Richard J. ( 1) – – – – Gambucci, Andre P. (11) – – 1 3 – – – – 4 Harrison, Clifford (14) – 1 – – 1 1 2 – 5 Kilmartin, Gerald W. ( 5) 1 – 1 – – – – 2 Mulhern, John F. (16) 1 – 1 1 – 1 – 1 5 Noah, John M. ( 9) – – – – – – – – Oss, Arnold C. (15) 2 1 – 1 – 1 2 – 7 Rompre, Robert Edward ( 4) – – 4 – – – 1 – 5 Sedin, James W. (12) – – 1 – – – – 1 2 Van, Allen A. ( 2) – – – – – – – – Whiston, Donald F. ( 0) – – – – Yackel, Kenneth ( 6) – 3 – 1 1 1 – – 6
Mål/Goals: 3 8 8 8 2 5 6 3 43
Sverige/Sweden Kamper/Matches No.
2 8 9 16 21 28 29 33 Almqvist, Göte ( 5) 1 – – – – – – 1 Andersson, Hans (10) – 2* – – – – 2 – 4 Andersson, Stig ( 9) 2 2 – – – – – – 4 Andersson, Åke ( 2) – – – – – – – – Björn, Lars (16) – – – – – – – Blomqvist, G öte ( 6) 2 2 1 2 – – – – 7 Flodqvist, Thord ( 1) – – – – – – – – Johansson, Erik ( 8) 2 1 – 1 – – – – 4 Johansson, Gösta ( 7) – 2 1 1 2 – – – 6 Johansson, Rune ( 3) – – – – – – – – Johansson, Sven (13) 2 2 – 1 – – 2 – 7 Nurmela, Holger (14) – 2 – 1 – – – 3 Pettersson, Lars (11) – 1 1 1 – 1 1 – 5 Svensson, Lars (15) – – – – – – – Thunman, Sven ( 4) – 1 1 – – 2 Öberg, Hans (12) – 2 – 1 1 1 – – 5
Mål/Goals: 9 17 4 7 4 2 5 0 48
* Ert var egentlig selvmål av polakken Alfred Wrobel/One of these scored by the Polish player Alfred Wrobel.
I ekstrakampen (om bronsemedaljene) på Jordal Amfi 25. feb-ruar var lagoppstillingene:
In the play-off match (for the bronze medals) at Jordal Amfi on February 25, the teams were:
Tsjekkoslovakia/Czechoslovakia
Kamper/Matches No. 3 6 12 17 23 26 32 33
Barton, Slavomír ( 5) – 2 1 – 2 – 2 2 9 Blazek, Miloslav ( 7) 1 – – – 1 1 – 3 Bubník, Vaclav ( 3) – – – 2 – – – 2 Bubník, Vlastimil (12) 2 1 2 – 1 2 – – 8 Charouzd, Miloslav ( 9) – – 2 1 1 1 – 1 6 Danda, Bronislav ( 6) – – – – 1 1 – – 2 Gut, Karel ( 2) – – – – 1 – – – 1 Hajsman, Vlastimil (14) 2 – – – – – 1 1 4 Lidral, Jan ( 1) – – Novy, Miroslav ( 8) – – – – – – –Osmera, Miloslav ( 4) – – – – 1 – – 1 Pycha, Zdenek (10) – – – – Rejman, Miroslav (11) 1 – – – – – – – 1 Richter, Jan ( 0) – – – – – – – Sedlák, Oldrich (15) 1 – – – – – – 1 Sekyra, Jirí (13) 1 3 1 – 2 2 – – 9 Záhorsky, Josef ( 0) – – – – –
Mål/Goals: 8 6 6 1 11 8 3 4 47
Sverige/Sweden Lars Svensson (15) — Åke Andersson (2) — Rune Johansson (3) — Göte Almqvist (5) — Göte Blomqvist (6) — Stig Andersson (9) —Hans Andersson (10) — Lars Pettersson (11) — Hans Öberg (12) — Sven Johansson (13) — Holger Nurmela (14).
Tsjekkoslovakia/Czechoslovakia Jan Richter (o) — Karel Gut (2) — Vaclav Bubník (3) — Miloslav Osmera (4) — Slavomír Barton (5) — Bronislav Danda (6) — Milo-slav Blazek (7) — Miroslav Novy (8) — Miloslav Charoudz (9) — Zdenek Pycha (10) — Miroslav Rejman (11) — Vlastimil Bubník (12) — Vlastimil Hajsman (14).
For Sverige scoret Göte Blomqvist (2), Sven Johansson, Holger Nurmela og Lars Pettersson. For Tsjekkoslovakia: Vlastimil Bubník (2) og Miroslav Rejman.
Scorers for Sweden: Göte Blomqvist (2), Sven Johansson, HolgerNurmela, and Lars Pettersson. For Czechoslovakia: VlastimilBubnik (2) and Miroslav Rejman.
250
– – . . . . . . . . . . . . . . . . . .
. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
. . . . . . . . . . . . . . . . . .
. . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
. . . . . . . . . .
. . . . . . . . . . . . . . . . .
. . . . . . . . . . . . . . . . . .
. . . . . . . . . . . . . . . . . .
. . . . . . . . . . . .
. . . . . . . . .
. . . . . . . . .
. . . . . . . . .
. . . . . . . . .
. . . . . . . . .
. . . . . . . . . . . . . . . .
. . . . . . . . .
. . . . . . . . .
. . . . . . . . . . . . . . .
. . . . . . . . .
. . . . . . . . .
. . . . . . . . .
. . . . . . . . .
. . . . . . . . . .
. . . . . . . . . .
. . . . . . . . . .
. . . . . . . . . .
. . . . . . . . . .
. . . . . . . . . .
. . . . . . . . . .
. . . . . . . . . .
. . . . . . . . . .
. . . . . . . . . .
. . . . . . . . . .
. . . . . . . . . .
. . . . . . . . . .
. . . . . . . . . .
. . . . . . . . . .
. . . . . . . . . .
. . . . . . . . . .
. . . . . . . . . .
. . . . . . . . . .
. . . . . . . . . . . . . . . . . .
. . . . . . . . . .
. . . . . . . . . .
. . . . . . . . . .
. . . . . . . . . .
. . . . . . . . . .
. . . . . . . . . .
. . . . . . . . . .
. . . . . . . . . .
. . . . . . . . . .
. . . . . . . . . .
. . . . . . . . . .
. . . . . . . . . .
. .
. .. .. . . .
. .. .. .
. .
.
. .
.
. . .
. . . . . .
. . . . . . .
. . . . . . . . . . . . . . . . . .
. . .
. . .
. . . . . .
.
....
.
.. .
.
...
..
...
..
.
Sveits/Switzerland Kamper /Matches No.
5
10 15 18 22 26 29
34 Bazzi, Gian ( 6) 2 – – – – – – 2
Bänninger, Hans ( 1) – – – – – – – – Blank, Françis ( 8) – – – – – Celio, Bixio (16) – – – 1 1
Delnon, Reto (11) – – – – – – – Dürst, Walter Paul (12) 1 – – – – – – – 1
Golaz, Emile ( 5) – 1 – – 1 – 1 – 3 Handschin, Emil ( 3) – – – – – –
Hofer, Paul ( 4) – – – – – –Pfister, Willy ( 9) 1 – – – – – – – 1
Poltera, Gebhard ( 7) 2 2 – – 4 Poltera, Ulrich ( 2) 1 1 3 1 – 1 – 4 11
Schläpfer, Otto (13) – – – – – – – – Schubiger, Otto (10) 2 1 1 – – 1 – – 5
Streun, Alfred (15) 1 – – – 1 Trepp, Hans (14) 3 1 2 1 1 1 1 1 11
Wyss, Paul (17) – – – – – – –
Mål/Goals: 12 6 7 2 2 3 2 6 40
Finland Kamper/Matches No.
2 5 11 13 20 23 255
31 Hakala, Yrjö (10) 1 – 1 1 – – – 3 Honkavaara, Aarne (13) – – – – 1 – 1 _ 2 Hytönen, Erkki (16) – –
– –
Isotalo, Pentti ( 8) – – – – – – – –Karumaa, Matti (12) 1 – – – 1 – 1 3 Kauppi, Ossi ( 4) – – – – – – – – Kuusela, Keijo (15) – – 2 – – 1 – 1 4 Mäkinen, Kauko ( 7) – – – – –Myllylä, Pekka ( 1) – – – – – – – –Rapp, Christian (14) – – – 1 1 2 – 4 Rehoma, Esko (17) – – – – – Rintakoski, Matti ( 6) – – – – – – – – Saari, Eero (11) – – – – – – – – Salisma, Eero ( 3) – – – – – 1 – 1 Silván, Lauri ( 9) – 1 1 1 – 1 – 4 Viitala, Unto ( 2) – – – – – – – – Vuolio, Jukka ( 5) – – – – – – –
Mål/Goals: 2 0 3 2 5 2 5 2 21
Polen/Poland
Kamper/Matches No.3 8 10 14
199
27 31 35 Antuszewics, Michal (14) – – Bronowicz, Henryk (11) – – 1 – – – – – 1 Chodakowski, Kazimierz ( 2) – – – – – 1 – – 1 Csorich, Stefan ( 1) – – 1 – 1 1 – 1 4 Czech, Rudolf (15) – – – – – – – Gansiniec, Alfred ( 7) – 1 – – 1 – 1 – 3Hampel, Jan (16) – – – – – – – Jezak, Marian ( 6) 1 – – – 2 – – – 3 Lewacki, Eugeniusz ( 3) 1 – – – – – 1 3 5 Peczak, Roman (12) – – – – – – – Skarzynski, Hilary (10) – – – – – – 1 – 1 Swicarz, Tadeusz ( 9) – – – – – – – –Szlendak, Stanislaw ( 0) – – – – – – – – Trojanowski, Zdzislaw (13) – 1 – – – – 1Wrobel, Alfred ( 4) – – – – – – – – Wrobel, Antoni ( 8) – – – 1 1 – 2
Mål/Goals: 2 1 3 0 4 3 4 4 21
Norge/Norway Kamper/Matches No.
1 6 9 15 20 24 30 35 Adolfsen, Jan Erik (15) – – – – – – – – Bergh, Arne ( 4) – – – – – – 1 – 1 Bjerklund, Egil ( 8) – – – – – 1 – 2 3 Dahl, Per ( 1) – – – – – – – – Gulbrandsen, Bjørn I (11) 1 – – – 1 1 – – Gulbrandsen, Bjørn II (14) – – – – – – Gundersen, Finn (12) – – – – – – – – Kristiansen, Arthur (17) – – – – – – – Kroge, Gunnar ( 5) – – – – – – Larntvet, Jonny ( 2) – – – – – – – – Pedersen, Roar ( 3) – – – – – – – Petersen, Annar E. (13) – – – – – – – – Rygel, Ragnar (10) – – – 1 1 – 1 1 4 Solheim, Leif ( 6) – – 2 1 – – – 3 Solheim, Øivind ( 7) 1 – – – – – – – 1 Strandem, Roy (16) – – – Voigt, Per R. (9) – – – – – –
Mål/Goals: 2 0 2 2 2 2 2 3 15
Tyskland/Germany Kamper/Matches No.
4 7 12 16 19 24 25 34Bierschel, Karl . . . . . . . . . . . . . . . ( 4) – – – – – – – – Egen, Markus . . . . . . . . . . . . . . . ( 7) – 1 – 2 3 1 1 1 9 Enzler, Karl . . . . . . . . . . . . . . . . (11) – – – – – – – – Guggemos, Georg . . . . . . . . . . . ( 5) – – – – – – – 1 1 Hoffmann, Alfred . . . . . . . . . . . . ( 0) – – – – Holderid, Engelbert . . . . . . . . . . ( 9) – – Kremershof, Walter . . . . . . . . . (10) 1 1 – – – 2 – 1 5 Kuhn, Ludwig . . . . . . . . . . . . . . ( 3) – – – – – – – Niess, Dieter . . . . . . . . . . . . . . (12) – – – – – – – – Pescher, Hans Georg . . . . . . . . . (13) – – – – – – – – Poitsch, Fritz . . . . . . . . . . . . . . . ( 6) – – 1 1 1 1 – – 4 Schibukat, Herbert . . . . . . . . . . ( 2) – – – – – 1 – – 1 Unsinn, Xaver . . . . . . . . . . . . . . ( 8) – – – – 1 – – 1 Wackers, Heinz . . . . . . . . . . . . . ( 0) – – – – –
( 1) – – – – – –
Mål/Goals: 1 2 1 3 4 6 1 3 21
251
3
–
–. . . . . . . . . . . .. . . . . . . . . . . .. . . . . . . . . . . .. . . . . . . . . . . .. . . . . . . . . . . .. . . . . . . . . . . .. . . . . . . . . . . .. . . . . . . . . . . .. . . . . . . . . . . .. . . . . . . . . . . .. . . . . . . . . . . .. . . . . . . . . . . .. . . . . . . . . . . .. . . . . . . . . . . .. . . . . . . . . . . .. . . . . . . . . . . .. . . . . . . . . . . .
. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
. . . . . . . . . . . .
. . . . . . . . . . . .
. . . . . . . . . . . .
. . . . . . . . . . . .
. . . . . . . . . . . .
. . . . . . . . . . . .
. . . . . . . . . . . .
. . . . . . . . . . . .
. . . . . . . . . . . .
. . . . . . . . . . . .
. . . . . . . . . . . .
. . . . . . . . . . . .
. . . . . . . . . . . .
. . . . . . . . . . . .
. . . . . . . . . . . .
. . . . . . . . . .
. . . . . . . . . .
. . . . . . . . . .
. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
. . . . . . . . . .
. . . . . . . . . .
. . . . . . . . . .
. . . . . . . . . .
. . . . . . . . . .
. . . . . . . . . .
. . . . . . . . . .
. . . . . . . . . .
. . . . . . . . . .
. . . . . . . . . .
. . . . . . . . . .
. . . . . . . .
. . . . . . . . . . . . . .
. . . . . . . .
. . . . . . . .
. . . . . . . .
. . . . . . . .
. . . . . . . .
. . . . . . . .
. . . . . . . .
. . . . . . . .
. . . . . . . .
. . . . . . . .
. . . . . . . .
. . . . . . . .
. . . . . . . .
. .. .
. .
. .
..
....
...
..
.
.
... .
....
.
.
.. .. .. .. .. .. .. .. .. .
. .. .
. .
. .
. .. .. . . .
.
..
. .. .
. .
. .. .. .
. .
. .
. .
. .
. .
. .
. .
. .. .
. .
. .
. .
. .
. .
. .
. .
. .
Wild, Karl . . . . . . . . . . . . . . . . .
– – – –
3
EBobsleigh
JURY: Comte de la Frégeolière, Frankrike/France — formann/Chairman; Albert Mayer,Sveits/Switzerland; Frederic Terschak, Italia/Italy; Donna Fox, USA
Rennleder/Chief of the Race: Odd H. Erichsen,Norge/Norway
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
Tyskland I/Germany I . . . . . . . . .Andreas OstlerLorenz Nieberl
USA I . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Stanley D. BenhamPatrick Martin
Sveits I/Switzerland I . . . . . . . . .Fritz FeierabendStephan Waser
Sveits II/Switzerland II . . . . . . . . Felix EndrichWerner Spring
Frankrike II/France II . . . . . . . . .André RobinHenri Rivière
Belgia I/Belgium I . . . . . . . . . . . . Marcel LeclefAlbert Casteleyns
USA II . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Frederick J. FortuneJohn L. Helmer
Sverige I/Sweden I . . . . . . . . . . . Olle AxelssonJan de Man Lapidoth
Østerrike I/Austria I . . . . . . . . . . Karl WagnerFranz Eckhart
Italia II/Italy II . . . . . . . . . . . . . . Alberto della BeffaDario Colombi
Tyskland II/Germany II . . . . . . . Theodor KittFriedrich Kuhn
Italia I/Italy I . . . . . . . . . . . . . . . Berto GilarduzziLuigi Cavalieri
Norge I/Norway I . . . . . . . . . . . .Arne HolstKåre Christiansen
Heat 1
1.20.76
1.22.03
1.22.13
1.22.14
1.23.22
1.22.09
1.23.46
1.24.30
1.24.16
1.23.86
1.24.43
1.23.86
1.24.52
Heat 2
1.21.64
1.22.12
1.22.46
1.22.32
1.23.06
1.23.69
1.24.48
1.23.92
1.24.54
1.24.71
1.25.22
1.25.26
1.24.77
2.42.40
2.44.15
2.44.59
2.44.46
2.46.28
2.45.78
2.47.94
2.48.22
2.48.70
2.48.57
2.49.65
2.49.12
2.49.29
( 1)
( 2)
( 4)
( 3)
( 6)
( 5)
( 7)
( 8)
(10)
( 9)
(13)
(11)
(12)
Heat 3
1.21.02
1.21.21
1.21.67
1.22.50
1.22.85
1.22.94
1.23.15
1.23.46
1.24.00
1.24.03
1.24.52
1.24.80
1.24.24
Heat 4
1.21.12
1.21.53
1.21.45
1.22.19
1.22.85
1.23.79
1.22.73
1.24.09
1.24.34
1.24.62
1.24.08
1.24.44
1.24.88
2.42.14
2.42.74
2.43.12
2.44.69
2.45.70
2.46.73
2.45.88
2.47.55
2.48.34
2.48.65
2.48.60
2.49.24
2.49.12
5.24.54
5.26.89
5.27.71
5.29.15
5.31.98
5.32.51
5.33.82
5.35.77
5.37.04
5.37.22
5.38.25
5.38.36
5.38.41
252
14/2/1952, 11.00: 2er-bob/Boblet, Heat 1-2
15/2/1952, 14.00: 2er-bob/Boblet, Heat 3-4
21/2/1952, 11.00: 4er-bob/Bobsleigh, Heat 1-2
22/2/1952, 11.00: 4er-bob/Bobsleigh, Heat 3-4
El - Toer-bob/Boblet
14
15
16
17
18
Norge II/Norway II . . . . . . . . . . Erik TandbergCurt James Haydn
Sverige II/Sweden II . . . . . . . . .Kjell HolmströmNils Landgren
Østerrike II/Austria II . . . . . . . . Heinrich HoppichlerWilfried Thurner
Frankrike I/France I . . . . . . . . .Robert GuillardJoseph Chatelus
Belgia II/Belgium II . . . . . . . . . Charles de SorgherAndré de Wulf
Heat I
1.26.33
1.25.76
1.30.27
1.29.68
1.29.49
Heat 2
1.24.82
1.25.84
1.28.30
1.28.84
1.29.00
2.51.15
2.51.60
2.58.57
2.58.52
2.58.49
(14)
(15)
(18)
(17)
(16)
Heat 3
1.24.23
1.25.65
1.27.78
1.28.71
1.29.29
Heat 4
1.24.24
1.25.57
1.27.51
1.28.08
1.30.50
2.48.47
2.51.22
2.55.29
2.56.79
2.59.79
5.39.62
5.42.82
5.53.86
5.55.31
5.58.28
1
2
3
4
5
6
7
Tyskland I/Germany I . . . . . . . .Andreas OstlerFriedrich KuhnLorenz NieberlFranz Kemser
USA I . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Stanley D. BenhamPatrick MartinHoward CrossettJames N. Atkinson
Sveits I/Switzerland I . . . . . .Fritz FeierabendAlbert MadörinAndré FilippiniStephan Waser
Sveits II/Switzerland II . . . . . .Felix EndrichFritz StöckliFranz KapusWerner Spring
Østerrike I/Austria I . . . . . . .Karl WagnerFranz EckhartHermann PalkaPaul Aste
Sverige I/Sweden I . . . . . . . .Kjell HolmströmFelix FernströmNils LandgrenJan de Man Lapidoth
Sverige II/Sweden II . . . . . .Gunnar ÅhsBörje EkedahlLennart SandinGunnar Garpö
Heat 1
1.16.86
1.17.44
1.18.67
1.17.75
1.19.34
1.19.11
1.18.84
Heat 2
1.17.57
1.17.78
1.18.08
1.19.45
1.18.91
1.19.90
1.19.93
2.34.43
2.35.22
2.36.75
2.37.20
2.38.25
2.39.01
2.38.77
( 1)
( 2)
( 3)
( 4)
( 5)
( 8)
( 6)
Heat 3
1.16.55
1.16.72
1.17.40
1.17.88
1.18.27
1.17.28
1.18.66
Heat 4
1.16.86
1.18.54
1.17.55
1.18.90
1.18.22
1.18.72
1.20.43
2.33.41
2.35.26
2.34.95
2.36.78
2.36.49
2.36.00
2.38.09
5.07.84
5.10.48
5.11.70
5.13.98
5.14.74
5.15.01
5.17.86
E 2 - Firer-bob/Bobsleigh
253
8
9
10
11
12
13
14
Argentina I . . . . . . . . . . . . . . .Carlos TomasiRoberto BordeuCarlos SareisianHector Tomasi
USA II . . . . . . . . . . . . . . . . . . .James J. BickfordHubert G. MillerMaurice R. SeverinoJoseph Scott
Italia I/Italy I . . . . . . . . . . . . .Alberto della BeffaSandro RasiniDario ColombiDario Poggi
Frankrike I/France I . . . . . . . . .André RobinJoseph ChatelusLouis Saint CalbreHenri Rivière
Norge I/Norway I . . . . . . . . . .Arne HolstTrygve BrudevoldCurt James HaydnKåre Christiansen
Norge II/Norway II . . . . . . . . .Reidar AlvebergAnders HveemArne RøgdenGunnar Thoresen
Italia II/Italy II . . . . . . . . . . . .Berto GilarduzziMichele AlveraVittorio FolonariLuigi Cavalieri
Østerrike II/Austria II . . . . . . . Kurt LoserthWilfried ThurnerFranz KneisslHeinrich Hoppichler
Heat 1
1.20.15
1.19.13
1.20.02
1.18.90
1.20.05
1.21.53
1.21.23
1.19.51
Heat 2
1.19.81
1.19.97
1.21.39
1.19.91
1.19.93
1.21.18
1.21.35
1.20.25
2.39.96
2.39.10
2.41.41
2.38.81
2.39.98
2.42.71
2.42.58
2.39.76
(11)
( 9)
(13)
( 7)
(12)
(15)
(14)
(10)
Heat 3
1.19.35
1.19.49
1.18.86
1.19.18
1.19.98
1.20.77
1.21.64
1.20.44
Heat 4
1.19.54
1.21.09
1.19.65
1.22.75
1.21.40
1.20.99
1.21.76
*
2.38.89
2.40.58
2.38.51
2.41.93
2.41.38
2.41.76
2.23.40
5.18.85
5.19.68
5.19.92
5.20.74
5.21.36
5.24.47
5.25.98
254
* Kjørte ikke 4. heat/Withdrew after Heat 3.
S T A R T R E K K E F Ø L G E/STARTING ORDER
Toer-bob/Boble t
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
18
HEAT 1
Italia II/Italy II
Østerrike II/Austria II
Norge II/Norway II
Frankrike II/France II
Belgia I/Belgium I
Tyskland II/Germany II
Frankrike I/France I
Sveits I/Switzerland I
USA II
Italia I/Italy I
Tyskland I/Germany I
Sveits II/Switzerland II
Norge I/Norway I
Belgia II/Belgium II
Sverige I/Sweden I
Sverige II/Sweden II
Østerrike I/Austria I
USA I
HEAT 2
Italia I/Italy I
Tyskland I/Germany I
Sveits II/Switzerland II
Norge I/Norway I
Belgia II/Belgium II
Sverige I/Sweden I
Sverige II/Sweden II
Østerrike I/Austria I
USA I
Italia II/Italy II
Østerrike II/Austria II
Norge II/Norway II
Frankrike II/France II
Belgia I/Belgium I
Tyskland II/Germany II
Frankrike I/France I
Sveits I/Switzerland I
USA II
HEAT 3
USA I
Østerrike I/Austria I
Sverige II/Sweden II
Sverige I/Sweden I
Belgia II/Belgium II
Norge I/Norway I
Sveits II/Switzerland II
Tyskland I/Germany I
Italia I/Italy I
USA II
Sveits I/Switzerland I
Frankrike I/France I
Tyskland II/Germany II
Belgia I/Belgium I
Frankrike II/France II
Norge II/Norway II
Østerrike II/Austria II
Italia II/Italy II
HEAT 4
USA II
Sveits I/Switzerland I
Frankrike I/France I
Tyskland II/Germany II
Belgia I/Belgium I
Frankrike II/France II
Norge II/Norway II
Østerrike II/Austria II
Italia II/Italy II
USA I
Østerrike I/Austria I
Sverige II/Sweden II
Sverige I/Sweden I
Belgia II/Belgium II
Norge I/Norway I
Sveits II/Switzerland II
Tyskland I/Germany I
Italia I/Italy I
F i r e r - b o b / B o b s l e i g h
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
HEAT 1
Sverige I/Sweden I
Italia II/Italy II
Norge II/Norway II
Sveits I/Switzerland I
Østerrike I/Austria I
Tyskland I/Germany I
Italia I/Italy I
Argentina I
Sverige II/Sweden II
Norge I/Norway I
USA I
USA II
Østerrike II/Austria II
Frankrike I/France I
Sveits II/Switzerland II
HEAT 2
Sverige II/Sweden II
Norge I/Norway I
USA I
USA II
Østerrike II/Austria II
Frankrike I/France I
Sveits II/Switzerland II
Sverige I/Sweden I
Italia II/Italy II
Norge II/Norway II
Sveits I/Switzerland I
Østerrike I/Austria I
Tyskland I/Germany I
Italia I/Italy I
Argentina I
HEAT 3
Sveits II/Switzerland II
Frankrike I/France I
Østerrike II/Austria II
USA II
USA I
Norge I/Norway I
Sverige II/Sweden II
Argentina I
Italia I/Italy I
Tyskland I/Germany I
Østerrike I/Austria I
Sveits I/Switzerland I
Norge II/Norway II
Italia II/Italy II
Sverige I/Sweden I
HEAT 4
Argentina I
Italia I/Italy I
Tyskland I/Germany I
Østerrike I/Austria I
Sveits I/Switzerland I
Norge II/Norway II
Italia II/Italy II
Sverige I/Sweden I
Sveits II/Switzerland II
Frankrike I/France I
*
USA II
USA I
Norge I/Norway I
Sverige II/Sweden II
* Østerrike II brøt konkurransen etter 3. heat/Austria II withdrew after Heat 3.
255
Bobsleigh
Evert Törnqvist, Sverige/Sweden Esko Pekonen, Finland Eigil Sørlie, Norge/Norway
Finland: Herbert Lundström (1), Juhani Halme(2), Yrjö Jussila (3), Arvo Raitavuo (4), MarttiNyyssönen (5), Olof Stolpe (6), Kauko Tuki-ainen (7), Heikki Ollikainen (8), Sakari Salo(9), Pentti Immonen (10), Pentti Hämäläinen(11).
Sverige/Sweden: Yngve Palmqvist (1), OrvarBergmark (2), Herbert Swartswee (3), Karl-Erik Sjöberg (4), Olle Lindgren (5), Sven-OlofLandar (6), Martin Johansson (7), Olle Sääv(8), Sven-Eric Broberg (9), Ernst Hård (10),Agard Magnusson (11).
Sverige/Sweden: Yngve Palmqvist (1), OrvarBergmark (2), Herbert Swartswee (3), Karl-Erik Sjöberg (4), Inge Cahlman (5), Olle Lind-gren (6), Martin Johansson (7), Tore Olsson(8), Henry Olsson (9), Olle Sääv (10), ErnstHård (11).
1. Sverige/Sweden 2. Norge/Norway 3. Finland
256
Norge/Norway: Hans Petter (Bosse) Halla (1),Leif Eriksen (2), David Eriksen (3), Arne Bak-ker (4), Tore Frisholm (5), Rolf Person (6),Arne Johansen (7), Einar Andersen (8), MartinOlsen (9), Harald Cato Helgerud [GunnarFossum] (10), Ole Marthinsen (11).
Dommer/Referee: E. Ahlo, Finland.
(Dæhlenenga, 21/2/1952, 14.00)Norge/Norway—Sverige/Sweden 2—1
(Dæhlenenga, 20/2/1952, 14.00)Finland—Norge/Norway 3—2
Norge/Norway: Hans Petter (Bosse) Halla (1),Leif Eriksen (2), David Eriksen (3), Arne Bak-ker (4), Tore Frisholm (5), Rolf Person (6),Arne Johansen (7), Einar Andersen (8), GunnarFossum (9), Harald Cato Helgerud (10), OleMarthinsen (11).
Dommer/Referee: O. Gyhlén, Sverige/Sweden.
(Bislett, 23/2/1952, 14.00)
Sverige/Sweden—Finland 4—0
Dommer/Referee: Thv. Lindstad, Norge/Norway.
Finland: Herbert Lundström (1), Juhani Halme(2), Yrjö Jussila (3), Per-Erik Lindqvist (4),Martti Nyyssönen (5), Olof Stolpe (6), KaukoTukiainen (7), Erik Åberg [Heikki Ollikai-nen] (8), Sakari Salo (9), Pentti Immonen (10),Pentti Hämäläinen (11).
Sluttresultat/Final Result:
JURY
( O P P V I S N I N G / D E M O N S T R A T I O N )
FBandy
DELTAGERREGISTER
I nedenstående register er bare tatt med navn på dedeltagere som stilte til start under De 6. olympiske vinter-leker, Oslo 1952. Av praktiske årsaker er nasjonsnavneneforkortet og idrettsgrener og -øvelser erstattet med serie-betegnelser og tall, se tegnforklaringen på side 263.
The index below includes only those competitors whoactually started during the VI Olympic Winter Games,Oslo 1952. For practical reasons abbreviated names ofnations are used and sports events are represented by serialletters and numbers. These are explained on page 263.
Abel, George Gordon,Can., 23.2.1916, D.
Abetel, Edmée,Svt., 26.11.1922, A 10.
Adolfsen, Jan Erik,Nor., 1.6.1930, D.
Agnel, Marysette,Fra., 28.8.1926, A 6, A 8,A 10.
Ahlqvist, Kerstin,Sve., 11.7.1927, A 8, A 10
Albrechtsson, Margit,Sve., 2.2.1918, A 3.
Albright, Tenley Emma,USA, 18.7.1935, C 1.
Aldescu, Manole,Rom., 18.2.1929, A 4.
Alm, Eivor,Sve., 29.6.1924, A 3.
Almqvist, Göte Augustin,Sve., 25.6.1921, D.
Alonen, Pekka,Fin., 13.2.1929, A 9, A 11.
Alonen, Pentti Johannes,Fin., 15.9.1925, A 7, A 9,A 11.
Altwegg, Jeannette Eleanor,Sto., 28.9.1930, C 1.
Alveberg, Reidar,Nor., 20.6.1916, E 2.
Alvera, Albino,Ita., 1.3.1923, A 11.
Alvera, Michele,Ita., 5.9.1929, E 2.
Alvera, Silvio,Ita., 17.12.1921, A 7, A 9,A 11.
Anderlini, Nino,Ita., 10.3.1926, A 4.
Andersen, Einar M.Nor., 29.12.1929, F.
Andersen, Hjalmar,Nor., 12.3.1923, B 2, B 3,B 4.
Andersson, Hans Lennart,Sve., 15.7.1928, D.
Andersson, Sigurd,Sve., 18.7.1926, A 4.
Andersson, Stig Gunnar,Sve., 15.7.1928, D.
Andersson, Åke Gustav,Sve., 8.6.1918, D.
Angirany, Michèle,Fra., 9.4.1925, A 3.
Antuszewicz, Michal,Pol., 1.10.1909, D.
Aoki, Masanori,Jap., 6.9.1927, B 1, B 2.
Arias (Carraiòn), Luis,Spa., 3.9.1930, A 7, A 9,A 11.
Arnott, William Robert,Aus., 13.10.1922, A 7,A 9, A 11.
Askersrud, Jorun,Nor., 6.5.1929, A 3.
Asplund, Carl Erik,Sve., 14.9.1923, B 2, B 3,B 4.
Aste, Paul,Øst., 5.12.1916, E 2.
Atanasoff, Dimitri,Bul., 8.8.1927, A 11.
Atkinson, James Neil,USA, 10.1.1929, E 2,
Audley, Gordon,Can., 20.4.1928, B 1.
Ausoni, Olivia,Svt., 20.4.1923, A 10.
Axelsson, Olle Oskar,Sve., 1.12.1910, E 1.
Baisse, Josette,Fra., 11.11.1924, A 3.
Bakker, Arne,Nor., 18.2.1930, F.
Balvin, Frantisek,Tsj., 7.1.1915, A 1
Bara, Mihai,Rom., 5.9.1929, A 7, A 9,A 11.
Barton, Slavomir,Tsj., 22.1.1926, D.
Baxter, Virginia,USA, 3.12.1932, C 1.
Bazzi, Gian,Svt., 3.4.1931, D.
Beck, William LeBaron,USA, 1.9.1929, A 7.
della Beffa, Alberto,Ita., 24.8.1914, E 1, E 2.
Beiser-Jochum, Trude,Øst., 2.9.1927, A 6, A 8,A 10.
Benavidez, Artisteo,Arg., 12.2.1927, A 7.
Benham, Stanley D.USA, 21.12.1913, E 1, E 2.
Berecz, Ignácz,Ung., 21.3.1912, A 1.
Berendt, Ulf Georg SimonSigfrid,Sve., 11.7.1930, C 3.
Bergh, Arne,Nor., 15.9.1931, D.
Berge, Guttorm,Nor., 19.4.1929, A 9,A 11.
Bergmann, Arnfinn,Nor., 14.10.1928, A 12.
Bergmark, Orvar,Sve., 16.11.1930, F.
Bermond, Andrée,Fra., 29.3.1929, A 6, A 8,A 10.
Berthod, Madeleine,Svt., 1.2.1931, A 6, A 8,A 10.
Bertrand, André,Can., 1.6.1931, A 7, A 9,A 11.
Beyeler, Otto,Svt., 21.7.1926, A 1.
Bickford, James John,USA, 2.11.1912, E 2.
du Bief, Jacqueline,Fra., 4.12.1930, C 1.
Bierling, Heini,Tys., 23.8.1930, A 11.
Bierschel, Karl,Tys., 1.3.1932, D.
Birko, Nada,Jug., 1.11.1931, A 3.
Bjerklund, Egil,Nor., 5.9.1933, D.
Bjorkman, Ruben Eugene,USA, 27.2.1929, D.
Björn, Lars Raldo,Sve., 16.12.1931, D.
Blank, Francis,Svt., 30.12.1930, D.
Blazek, Miloslav,Tsj., 22.6.1922, D.
Blomqvist, Göte Paulus,Sve., 11.1.1928, D.
Bolmstedt, Mats,Sve., 8.7.1920, B 1.
Bordeu, Roberto,Arg., 13.8.1931, E 2.
Bowden, Robert Norris,Can., 13.8.1926, C 3.
Boyagis, John,Sto., 26.1.1928, A 7, A 9,A 11.
Bradl, Sepp,Øst., 8.1.1918, A 12.
Braun, Hermann,Tys., 29.5.1925, C 3.
Brenden, Hallgeir,Nor., 10.2.1929, A 2, A 4.
Briker, Karl,Svt., 21.12.1923, A 2.
Broadhurst, Alfred George,USA, 11.7.1927, B 3,B 4.
Broberg, Sven-Eric,Sve., 31.3.1930, F.
Broekman, Kees,Ned., 2.7.1927, B 2, B 3,B 4.
Bronowicz, Henryk,Pol., 22.2.1924, D.
Broomhall, Wendell,USA, 3.12.1919, A 2, A 4.
Brudevold, Trygve,Nor, 19.12.1920, E 2.
Brutscher, Toni,Tys., 15.11.1925, A 12.
Bubnik, Vaclav,Tsj., 1.1.1926, D.
Bubnik, Vlastimil,Tsj., 18.3.1931, D.
Buchner, Annemarie,Tys., 16.2.1924, A 6, A 8,A 10.
Buek, Richard Carl,USA, 4.11.1929, A 7.
Bumann, Franz,Svt., 24.10.1924, A 11.
257
INDEX OF COMPETITORS
Burke, Charles (Chuck) W.,USA, 8.10.1930, B 3, B 4.
Burley, Nancy (Hallam),Aus., 8.3.1930, C 1.
Burr, Jannette Weston,USA, 30.4.1927, A 6, A 8,A 10.
Burton, John Cotton,USA, 12.3.1923, A 2, A 4.
Busch, Gundi,Tys., 29.4.1935, C 1.
Button, Richard T.,USA, 18.7.1929, C 2.
Bänninger, Hans,Svt., 17.3.1924, D.
Bock, Helmut,Tys., 14.2.1931, A 2, A 5.
Børjeson, Reidar,Nor., 2.4.1931, C 3.
Cahlman, Inge,Sve., 27.3.1924, F.
Caldwell, John Homer,USA, 28.11.1928, A 2, A 5.
Campbell, Fiona,Sto., 12.5.1929, A 6, A 8.
Carbonneau, Jacques,Can., 11.5.1928, A 2,
Cardal, Jaroslav,Tsj., 16.3.1919, A 1, A 4.
Caroli, Guido,Ita., 9.5.1927, B 4.
Carrara, Benoit,Fra., 7.5.1926, A 1, A 2,A 4.
Casa, Ion,Rom., 4.12.1926, A 7.
Casteleyns, Albert,Bel., 2.5.1917, E 1.
Cavalieri, Luigi,Ita., 22.4.1914, E 1, E 2.
Cegiarski, Leonard Stanley,USA, 27.6.1926, D.
Celio, Bixio,Svt., 6.6.1928, D.
Charisius, JanWillem Peter,Ned., 30.9.1926, B 1.
Charland, Jacques,Can., 21.7.1930, A 12.
Charouzd, Miloslav,Tsj., 15.8.1928, D.
Chatelus, Joseph,Fra., 2.12.1908, E 1, E 2.
Chodakowski, Kazimierz,Pol., 20.5.1929, D.
Christiansen, Kåre,Nor., 10.4.1911, E 1, E 2.
Citterio, Guido,Ita., 14.7.1931, B 1, B 2.
Cock-Clausen, Per,Dan., 23.9.12, C 2.
Coliban, Ion,Rom., 6.6.1925, A 11.
Colli, Ilio,Ita., 30.5.1931, A7.
Colo, Zeno,Ita., 30.6.1920, A 7, A 9,A 11.
Colombi, Dario,Ita., 3.6.1929, E 1, E 2.
Compagnoni, Ottavio,Ita., 11.9.1926, A 2.
Compagnoni, Severino,Ita., 4.2.1914, A 1.
Couttet, James,Fra., 6.7.1921, A 7, A 9A 11.
Craciun, Moise,Rom., 2.6.1927, A 2, A 4.
Craciun, Nicolae-Cornel,Rom., 29.7.1925, A 2, A 5
Crossett, Howard Wallace,USA, 22.7.1918, E 2.
Csorich, Stefan,Pol., 25.9.1921, D.
Cuel, Antenore,Ita., 27.3.1922, A 1.
Czakó, György,Ung., 11.7.1933, C 2.
Czarniak, Andrzej,Pol., 11.11.1931, A 7.
Czarnota, Joseph John,USA, 25.3.1925, D.
Czech, Rudolf,Pol., 15.9.1930, D,
Dafoe, Frances Helen,Can., 17.12.1929. C 3.
Dahl, Per,Nor., 21.3.1916, D.
Dalman, Olle,Sve., 23.6.1922, A 11.
Danda, Bronislav,Tsj., 10.1.1930, D.
Davies, John Francis,Can., 14.7.1928, D.
Dawe, Billie,Can., 8.6.1924, D.
Day, William George,Aus., 21.1.1934, A 7, A 9,A 11.
Delladio, Arrigo,Ita,, 1.11.1928, A 2, A 4.
Dellai, Ana Maria,Arg., 16.10.1929, A 6, A 8,A 10.
Delnon, Reto,Svt., 1.5.1924, D.
Dengg, Franz,Tys., 1.12.1928, A 12.
Desmond, Richard Joseph,USA, 2.3.1927, D.
Devlin, Art,USA, 7.9.1922, A 12.
Devries, Patricia,Sto., 6.7.1930, C 1.
Dickson, Robert Bruce,Can., 22.4.1931, D.
Dietrich, Rudolf,Øst., 13.8.1929, A 12.
Dimitrov, Georgui,Bul, 10.4.1930, A 7, A 9,A 11.
Dodge, Joseph Brooks,USA, 30.12.1929, A 7,A 9, A 11.
Dontcheff, Christo,Bul., 17.10.1928, A 1.
Drajev, Dimitri,Bul., 15.9.1924, A 7, A 9,A 11.
Dudzinski, Helga RosaMaria,Tys., 4.6.1929, C 1.
Dürst, Walter Paul,Svt., 28.2.1927, D.
Dziedzic, Stefan,Pol., 15.10.1927, A 7, A 9,A 11.
Däscher, Andreas,Svt., 9.7.1927, A 12.
Däscher, Hans,Svt., 29.6.1930, A 12.
Eaves, Rhoda Wurtele,Can., 21.1.1922, A 6, A 8,A 10.
Eckhart, Franz,Øst., 6.8.1927, E 1, E 2.
Eder, Hans,Øst., 26.3.1927, A 2, A 4,A 5, A 12.
Edström, Sonja,Sve., 18.11.1930, A 3.
Efverström, Lars-Erik,Sve., 26.2.1925, A 2, A 5.
Egen, Markus,Tys., 14.9.1927, D.
Egger, Hubert,Tys., 4.6.1927, A 2, A 4.
Eiras, Carlos,Arg., A 7.
Ekedahl, Börje,Sve., 21.8.1928, E 2.
Elmsäter, Erik,Sve., 7.10.1919, A 2, A 5.
van der Elst, CornelisPieter Johannes,Ned., 26.6.1928, B 1, B 2.
Elvenes, Hroar,Nor., 2.4.1932, B 1.
Enache, Constantin,Rom., 4.7.1928, A 2, A 4.
Endrich, Felix,Svt., 5.12.1921, E 1, E 2.
Englund, Ingrid,Sve., 24.3.1926, A 6, A 8,A 10.
Enzler, Karl,Tys., 29.3.1925, D.
Erben, Pepi,Tys., 18.1.1928, A 9.
Ericsson, Johan Sigvard,Sve., 17.7.1930, B 2, B 3.B 4.
Eriksen, David,Nor., 4.12.1919, F.
Eriksen, Leif Kristian,Nor., 19.10.1918, F.
Eriksen, Stein,Nor., 11.12.1927, A 7,A 9, A 11.
Eriksson, Gunnar,Sve., 3.1.1921, A 1.
Errazuriz, Jaime,Chi., 3.8.1923, A 7, A 9,A 11.
Espirito Santo Silva, Duarte,Por., 20.3.1924, A 7.
Estenstad, Magnar,Nor., 28.9.1924, A 1, A 2,A 4.
Eyjólfsson, Ásgeir,Isl., 4.5.1929. A 7, A 9,A 11.
Falk, Paul,Tys., 21.12.1921, C 3.
Falk, Ria,Tys., 29.11.1922, C 3.
Falkanger, Torbjørn,Nor., 8.10.1927, A 12.
Familton, Herbert,New., A 7, A 9.
Farwell, Theodore A., Jr.,USA, 1.1.1931, A 2, A 4,A 5.
Fassi, Carlo,Ita., 20.12.1929, C 2.
Feierabend, Fritz,Svt., 29.6.1908, E 1, E 2.
Fernström, Felix Konrad,Sve., 31.8.1916, E 2.
Feron, Denis,Bel., 22.3.1928, A 7, A9,A 11.
Feron, Michel,Bel., 13.5.1923, A 7, A 9,A 11.
Filippini, André,Svt., 13.9.1924, E 2.
Firstbrook, Peter,Can., 11.5.1933, C 2.
Fitzgerald, Robert Emmett,USA, 3.10.1923, B 1.
Flodqvist, Thord Rubert,Sve., 5.8.1926, D.
de Florian, Federico,Ita., 9.6.1921, A 2, A 4.
Folonari, Vittorio,Ita., 24.9.1915, E 2.
Fortune, Frederick J . ,USA, 1.4.1921, E 1.
Fossum, Gunnar,Nor., 7.3.1932, F.
Franke, Hannelore,Tys., 4.1.1933, A 6, A 10.
Fratila, Dumitru,Rom., 6.3.1926, A 1, A 4.
Fredriksson, John,Sve., 30.8.1923, A 7, A 9,A 11.
Frisholm, Tore,Nor., 12.4.1924, F.
Fujisawa, Ryoichi,Jap., 25.5.1927, A 2, A 5,A 12.
Gambucci, Andre Peter,USA, 12.11.1928, D.
Gansiniec, Alfred,Pol., 29.10.1919, D.
258
Garpö, Gunnar Charles,Sve., 13.10.1919, E 2.
Gartner, Carlo,Ita., 3.4.1922, A 7, A 9.
Gasienica-Ciaptak, Jan,Pol., 18.12.1922, A 11.
Gasienica-Roj, Andrzej,Pol., 30.11.1930, A 7, A 9,A 11.
Gasmann, Tull,Nor., 5.7.1927, A 8,A 10.
Gauf, Donald Valentine,Can., 1.1.1927, D.
Geagea, Ibrahim,Lib., 1924, A 7, A 9, A 11.
Gehring, Hanni,Tys., 15.8.1926, A 3.
Gerhauser, Janet Jean,USA, 8.9.1932, C 3.
Ghita, Stefan,Rom., 16.2.1926, A 9,A 11.
Gibson, William James,Can., 22.4.1927, D.
Gilarduzzi, Berto,Ita., 17.12.1909, E 1, E 2.
Giletti, Alain,Fra., 11.9.1939, C 2.
Gindre, Gervais,Fra., 3.8.1927, A 1.
Gjelten, Per,Nor., 5.12.1927, A 2, A 5.
Gjermundshaug, Ottar,Nor., 29.1.1925, A 2, A 5.
Glatthard, Silvia,Svt., 11.3.1930, A 6, A 8.
Golaz, Emile,Svt., 21.9.1927, D.
Gomi, Yoshiyasu,Jap., 25.4.1933, B 3, B 4.
Grandjean, Michel,Svt., 12.4.1931, C 3.
Grandjean, Silvia,Svt., 27.8.1934, C 3.
Griffin, John,Can., 3.1.1930, A 7, A 9,A 11.
Grocholska, Barbara,Pol., 24.8.1927, A 6, A 8,A 10.
Grogan, James David,USA, 7.12.1931, C 2.
Grosjean, Fernand,Svt., 5.5.1924, A 9.
Groueff, Vassil,Bul., 23.11.1926, A 2,A 4.
Guðmundsson, Ari,Isl., 14.9.1927, A 12.
Guggemos, Georg,Tys., 9.1.1927, D.
Guillard, Robert,Fra., 1.10.1919, E 1.
Gulbrandsen, Bjørn (I),Nor., 17.9.1925, D.
Gulbrandsen, Bjørn (II),Nor., 9.1.1927, D.
Gundersen, Finn,Nor., 16.4.1933, D.
Gut, Karel,Tsj., 16.9.1927, D.
Hajsman, Vlastimil,Tsj., 26.2.1928, D.
Hakala, Yrjö Akseli,Fin., 20.4.1932, D,
Hakulinen, VeikkoJohannes,Fin., 4.1.1925, A 1.
Halla, Hans Petter (Bosse),Nor., 19.10.1931, F.
Hallkvist, Gunnar,Sve., 10.1.1919, B 4.
Halme, Juhani,Fin., 1.12.1924, F.
Hampel, Jan,Pol., 25.4.1933, D.
Handschin, Emit,Svt., 19.3.1928, D.
Hansch, Ralph Lawrence,Can., 20.5.1924, D.
Hanssen, Wiggo K.,Nor., B 3.
Harrer, Alois,Tys., 15.9.1926, A 2.
Harrison, Clifford,USA, 30.10.1927, D.
Harrison, Noel,Sto., 29.1.1934, A 7, A 9,A 11.
Haslingden, Bruce,Aus., A 1, A 2.
Hasu, Heikki,Fin., 21.4.1926, A 2, A 4,A 5.
Haugli, Sverre,Nor., 24.4.1925, B 3, B 4,
Hauser, Heinz,Tys., 23.12.1920, A 2, A 4,A 5.
Haydn, Curt James,Nor., E 1, E 2.
Hearn, John Graham,Sto., 27.12.1929, B 2, B 3,B 4.
Hebedeanu, Ion,Rom., 29.7.1925, A 1.
Hedlund, Göthe,Sve., 31.7.1918, B 3, B 4.
Helgerud, Harald Cato,Nor., 8.5.1921, F.
Helgesen, Finn,Nor., 25.4.1919, B 1.
Helmer, John Leslie,USA, 16.6.1921, E 1.
Henry, Kenneth C.,USA, 7.1.1929, B 1, B 2,B 3.
Herrdin, Arthur,Sve., 26.11.1918, A 1.
Hewson, Joanne,Can., 23.8.1930, A 6, A 8,A 10.
Hickey, Colin,Aus., 3.7.1931, B 1, B 2, B 3.
Hietamies, Mirja,Fin., 7.1.1931, A 3.
Hischier, Karl,Svt., 21.1.1925, A 1.
Hjeltnes, Gunnar,Nor., 25.12.1922, A 7,A 9, A 11.
Hoel, Arne,Nor., 5.4.1927, A 12.
Hofer, Paul,Svt., 19.11.1928, D.
Hoffman, Alfred,Tys., 20.12.1914, D.
Holderid, Engelbert,Tys., 26.6.1924, D.
Holmström, Karl,Sve., 22.3.1925, A 12.
Holmström, Kjell AlbrektOliver,Sve., 8.7.1918, E 1, E 2.
Holst, Arne,Nor., 16.3.1904, E 1, E 2.
Holwell, Norman,Sto., 6.9.1928, B 1, B 2,B 3, B 4.
Honkavaara, Aarne VäinöEdward,Fin., 7.6.1924, D.
Hoppichler, Heinz,Øst., 27.9.1905, E 1, E 2.
Home, Peri Victoria,Sto., 21.4.1932, C 3.
Hovland, George,USA, 10.6.1926, A 2, A 4.
de Huertas, Guy,Fra., 10.1.1926, A 7, A 9,A 11.
Huiskes, Anton,Ned., 5.3.1928, B 3, B 4.
Hunt, William,New., 28.9.1929, A 9,A 11.
Huylebroeck, Pierre,Bel., 13.10.1922, B 3.
Hvammen, Margit,Nor., 26.9.1932, A 6, A 8,A 10.
Hveem, Anders,Nor., 10.5.1924, E 2.
Hytönen, Erkki,Fin., D.
Hyvärinen, Antti Abram,Fin., 21.6.1932, A 12.
Hämäläinen, Pentti,Fin., 1927, F.
Hård, Ernst,Sve., 5.9.1924, F.
Igaya, Chiharu,Jap., 20.5.1931, A 7, A 9,A 11.
Immonen, Pentti,Fin., 21.10.1917, F.
Isberg, Sixten,Sve., 8.2.1921, A 7, A 9.
Isotalo, Pentti Veijo,Fin., 17.2.1927, D.
Jacobs, Thomas Michel,USA, 14.8.1926, A 2,A 5.
Jakobsson, Margaretha,Sve., 20.7.1929, A 6, A 8,A 10.
Jenkins, Hayes Alan,USA, 23.3.1933, C 2.
Jezak, Marian,Pol., 26.9.1928, D.
Jobin, Yolande,Svt., 30.5.1930, C 1.
Johannessen, Sverre,Nor., 4.5.1921, A 7.
Johansen, Arne,Nor., 14.4.1922, F.
Johansen, Arne,Nor., 3.4.1927, B 1
Johansson, Erik Gunnar,Sve., 29.9.1927, D.
Johansson, Gösta Rudolf,Torsten,Sve., 2.3.1929, D.
Johansson, Martin,Sve., 22.2.1919, F.
Johansson, Rune ArnoldGeorg,Sve., 23.8.1920, D.
Johansson, Sven OlofGunnar,Sve., 27.8.1931, D.
Johnson, Annette,New., 27.6.1928, A 8,A 10.
Jones, William Ashford,Sto., 18.3.1923, B 1, B 2,B 3.
Josefsson, Enar,Sve., 6.9.1916, A 2, A 4.
Jung, Otto,Arg., 12.7.1930, A 7, A 9,A 11.
Jurok, Eszter,Ung., 24.11.1936, C 1.
Jussila, Yrjö,Fin., 10.6.1920, F.
Juvonen, Niilo Matias,Fin., 29.12.1928, A 9,A 11.
Jørgensen, Dagny,Nor., 22.3.1929, A 6, A 8.
Kalpala, Eino,Fin., 5.8.1926, A 7, A 9,A 11.
Kapus, Franz,Svt., 12.4.1909, E 2.
Karlsen, Yngvar Hafsund,Nor., 4.6.1920, B 3, B 4.
Karlsson, Nils,Sve., 25.6.1917, A 1, A 2.
Karumaa, Matti Antero,Fin., 25.12.1924, D.
Kauppi, Ossi Ensio,Fin., 19.4.1929, D.
Kawashima, Kozo,Jap., 26.9.1926, A 12.
259
Kemser, Franz,Tys., 11.11.1910, E 2.
Kennedy, Karol Estelle,USA, 14.2.1932, C 3.
Kennedy, Michael Edward(Peter),USA, 4.9.1927, C 3.
Kilmartin, Gerald Walsh,USA, 7.7.1926, D.
Kirkholt, Mikal,Nor., 9.12.1920, A 2, A 4.
Kitt, Theodor,Tys., 14.10.1912, E 1.
Kladensky, Lizzy,Øst., 27.3.1925, A 3.
Klancnik, Karel,Jug., 30.5.1917, A 12,
Klecker, Trude,Øst., 7.2.1926, A 6, A 8.
Klein, Willi,Tys., 18.2.1927, A 7, A 9,A 11.
Kleisl, Sepp,Tys., 2.2.1929, A 12.
Klopfer, Sonya Helen,USA, 26.12.1934, C 1.
Kneissl, Franz,Øst., E 2.
Kocher, Fritz,Svt., 6.4.1928, A 4.
Kodelska, Teresa,Pol., 13.1.1929, A 6, A 8,A 10.
Kohl, Leopold,Øst., A 2, A 5.
Kolehmainen, Eero,Fin., 24.3.1918, A 1.
Kopp, Rudi,Tys., 31.1.1926, A 2, A 4.
Kordez, Angela,Jug., 22.5.1926, A 3,
Korhonen, Paavo JaakkoMatias,Fin., 5.6.1928, A 2, A 5.
Korhonen, Urpo,Fin., 8.2.1923, A 4.
Kovacs, Andrei,Rom., 23.11.1921, A 11.
Kovalcik, Stefan,Tsj., 23.5.1921, A 2, A 4.
Kovatcheff, Peter,Bul., 10.7.1922, A 4.
Kowalska, Maria,Pol., 19.5.1929, A 6, A 8,A 10.
Kraft, Erika,Tys., 18.11.1931, C 1.
Kremershof, Walter,Tys., 3.12.1922, D.
Krischan, Friedrich,Øst., 11.8.1920, A 2, A 4.
Kristiansen, Arthur,Nor., 18.7.1923, D.
Kristjánsson, Jón,Isl, 17.5.1920, A 1, A 2,A 4.
Kristjánsson, Matthías,Isl., 14.7.1924, A 1.
Kristjánsson, Stefán,Isl., 30.6.1924, A 7, A 9,A 11.
Kroge, Gunnar,Nor., 18.10.1930, D.
Kronig, Alfred,Svt., 8.11.1928, A 2, A 4.
Kudo, Sukenobu,Jap., 11.9.1927, B 1, B 2.
Kuhn, Friedrich,Tys., 24.10.1919, E 1, E 2.
Kuhn, Ludwig,Tys., 26.5.1918, D.
Kuronen, Eino Olavi,Fin., 22.1.1923, A 12.
Kuusela, Keijo Helmer,Fin., 6.1.1921, D.
Kuvaja, Armas Petter(Pekka),Fin., 15.6.1921, A 1.
Kwapien, Tadeusz,Pol., 25.1.1923, A 2.
Laboubée, Robert,Bel., 5.8.1927, B 1, B 2.
Lacedelli, Roberto,Ita., 2.6.1919, A 9.
Laferte, Lucien,Can., 3.10.1919, A 12.
Laing, Hilary,Sto., 21.9.1927, A 6, A 8,A 10.
Laitinen, Kalevi,Fin., 3.10.1919, B 1, B 2,B 3.
Lammio, Pentti,Fin., 24.10.1919, B 3,B 4.
Landar, Sven-Olof,Sve., 1.5.1930, F.
Landgren, Nils,Sve., 19.8.1923, E 1, E 2.
Landsem, Edvin,Nor., 27.2.1925, A 1.
Lanig, Evi,Tys., 24.10.1933, A 6,A 8.
de Man Lapidoth, Jan,Sve., 16.6.1915, E 1,E 2.
Larntvedt, Jonny,Nor., 27.10.1916, D.
de Larrinaga, Rupert,Sto., 19.11.1928, A 9.
Lawrence, Andrea Mead,USA, 19.4.1932, A 6, A 8,A 10.
Lawrence, David J . ,USA, 15.4.1930, A 9.
Leclef, Marcel,Bel., 25.7.1909, E 1.
Leismüller, Lia,Tys., 29.3.1931, A 6.
Lembessis, Angelos,Hel., 1917, A 7, A 11.
Lepadatu, Florea,Rom., 24.3.1926, A 2.
Lewacki, Eugeniusz,Pol., 24.1.1926, D.
Lidral, Jan,Tsj., 19.3.1929, D.
Lindberg, Stig,Sve., 25.11.1921, B 1.
Lindgren, Olle,Sve., 29.10.1920, F.
Lindgren, Thure,Sve., 18.4.1921, A 12.
Lindmark, Britta,Sve., 11.7.1930, C 3.
Lindqvist, Per-Erik,Fin., 15.1.1928, F.
Linher, Otto,Øst., 15.12.1922, A 7.
Lockwood, RaymondCharles,Sto., 12.12.1928, C 3.
Lonkila, Paavo,Fin., 11.1.1923, A 2, A 4.
Loserth, Kurt,Øst., 26.11.1914, E 2.
Luiro, Tauno Johannes,Fin., 24.2.1932, A 12.
Lunde, Johnny Anker,Nor., 26.10.1923, A 7.
Lundström, Herbert,Fin., 6.5.1925, F.
Lundström, Martin,Sve., 30.5.1918, A 4.
Lörincz, Ferenc,Ung., 17.9.1932, B 1, B 2,B 3.
Lötscher, Walter,Svt., 11.8.1923, A 2, A 4.
Maarse, Gerardus,Ned., 1.3.1929, B 1, B 2.
Mackay, Craig,Can., 1.4.1927, B 1, B 2,B 3, B 4.
Mackintosh, Sheena,Sto., 10.1.1928, A 6, A 8,A 10.
Mackintosh, Vora,Sto., 2.6.1929, A 6, A 8.
Madörin, Albert,Svt., 17.3.1905, E 2.
Magnusson, Agard,Svt., 26.10.1919, F.
Mahringer, Erika,Øst., 16.11.1924, A 6,A 8, A 10.
Malmsten, Bengt Gunnar,Sve., 20.3.1922, B 1.
Mandrillon, René,Fra., 28.8.1928, A 2, A 4.
Mannsbarth, Arthur,Øst., 28.4.1930, B 1, B 2,B 3, B 4.
Marchelli, Maria Grazia,Ita., 1.6.1932, A 6, A 8.
Martel, Jacqueline,Fra., 11.2.1927, A 6, A 8.
Marthinsen, Ole,Nor., 26.8.1928, F.
Martin, Patrick Henry,USA, 19.8.1923, E 1 ,E 2.
Martinsen, Ivar,Nor., 8.12.1920, B 2.
Marusarz, Józef,Pol., 25.1.1926, A 7, A 9.
Marusarz, Stanislaw,Pol., 18.6.1913, A 12.
Massez, Jean,Bel., 15.4.1925, B 1, B 2.
Mattis, Firmin,Fra., 16.9.1929, A 11.
McDermott, Donald Joseph,USA, 7.12.1929, B 1, B 2.
McNamara, Patrick Francis,USA, 2.12.1925, B 2, B 3,B 4.
Meding, Theo,Tys., 6.5.1931, B 1, B 3,B 4.
Melich, Vlastimil,Tsj., 7.4.1928, A 2, A 4.A 5.
Merényi, József,Ung., 19.4,1928, B 1, B 2,B 3, B 4.
Mermet, Jean,Fra., 22.1.1932, A 4.
Merry, George,Can., 28.4.1929, A 11.
Meyers, Robert Roderick, Can., 11.8.1924, D.
Miliordos, Antoin,Hel., 1924, A 7, A 11.
Miller, David Engelberg,Can., 15.12.1925, D.
Miller, Hubert G.,USA, 24.2.1918, E 2.
Minor, Ingeborg,Tys., 26.11.1929, C 3.
Minuzzo, Giuliana,Ita., 26.11.1931, A 6,A 8, A 10.
Mitroff, Georgui,Bul., 5.11.1932, A 7, A 9,A 11.
Mizugami, Hisashi,Jap., 9.7.1925, A 7, A 9,A 11.
Mohr, Albert,Tys., 2.7.1929, A 2, A 4.
Molne (Armengol), Luis,Spa., 26.6.1926, A 9,A 11.
Molony, Gweneth,Aus., 17.6.1932, C 1.
Monnier, André,Fra., 26.6.1926, A 12.
Mononen, Kalevi,Fin., 25.3.1920, A 1.
Morrison, Gordon,Can., 15.5.1931, A 7, A 9.
Morrow, Suzanne,Can., 14.12.1930, C I.
Mosele, Giacomo,Ita., 30.7.1925, A 2.
Mulej, Valentin,Jug., 21.1.1924, A 9, A 11.
260
Mulhern, John Francis,USA, 18.7.1927, D.
Musolino, Enrico,Ita., 29.8.1928, B 1, B 2.
Myllylä, Pekka Aleksanteri,Fin., 7.7.1932, D.
Mäkelä, Tapio Valfrid,Fin., 12.10.1926, A 2, A 4.
Mäkinen, Kauko Kalle,Fin., 20.7.1927, D.
Maartmann, Harald Rolf,Nor., 5.1.1926, A 1.
Nagel, Jack Edward,USA, 30.1.1926, A 9,A 11.
Nagy, László,Ung., 13.8.1927, C 3.
Nagy, Marianna,Ung., 13.1.1929, C 3.
Navarrete, Sergio,Chi., 6.11.1925, A 11.
Nicks, Jennifer MaryWisden,Sto., 13.4.1932, C 3.
Nicks, John AllenWisden,Sto., 22.4.1929, C 3.
Nicolov, Peter,Bul., 10.7.1922, A 2.
Nieberl, Lorenz,Tys., 7.6.1919, E 1, E 2.
Nieminen, Eeti Olavi,Fin., 29.3.1927, A 2, A 5.
Niess, Heinz-Dietrich(Dieter),Tys., 19.3.1926, D.
Nightingale, John Sheridan,USA, 2.12.1928, C 3.
Nilsson, Ingeborg,Nor., 23.11.1924, C 1.
Nilsson, Åke,Sve., 10.9.1927, A 7, A 9,A 11.
Niskin, Borghild,Nor., 19.2.1924, A 6, A 8,A 10.
Noah, John Michael,USA, 21.11.1927, D.
Nogler, Ermanno,Ita., 11.12.1911, A 11.
Noichl, Matthäus,Øst., 17.10.1920, A 2.
Norberg, Märta,Sve., 19.9.1922, A 3.
Nordin, Hans,Sve., 7.1.1931, A 12.
Nordlund, Ingar,Nor., B 4.
Novy, Miroslav,Tsj., 1.10.1930, D.
Nurmela, Holger,Sve., 28.10.1920, D.
Nyyssönen, Martti,Fin., 2.7.1924, F.
Næs, Halvor,Nor., 19.4.1928, A 12.
Obermüller, Benedikt,Tys., 11.4.1930, A7, A 9,A 11.
van 't Oever, Egbert Jan,Ned., 15.7.1927, B 3,B 4.
Offenberger, Franz,Øst., 27.11.1931, B 1, B 2,B 3, B 4.
Oikarinen, Toivo,Fin., 16.4.1924, A 2.
Olin, Ralph,Can., 12.4.1925, B 1, B 2,B 3, B 4.
Ollikainen, Heikki,Fin., 29.3.1930, F.
Olsen, Martin,Nor., 13.1.1920, F.
Olson, Willis Stuart,USA, 3.1.1930, A 12.
Olsson, Henry,Sve., 19.2.1922, F.
Olsson, Tore,Sve., 30.5.1924, F.
Olteanu, Gheorghe,Rom., 21.5.1926, A 1.
Opheim, Alf,Nor., 28.4.1920, A 9.
Oppelt, Kurt,Øst., 18.3.1932, C 2, C 3.
Opton, Imogene Anna,USA, 25.4.1932, A 8A 10.
Oreiller, Henri,Fra., 5.12.1925, A 7, A 9.
Osborn, Valda Rosemary,Sto., 17.9.1934, C 1.
Osmera, Miloslav,Tsj., 21.1.1924, D.
Oss, Arnold Carl,USA, 18.4.1928, D.
Ostler, Andreas,Tys., 21.1.1921, E 1, E 2.
Pache, François,Svt., 1.6.1932, C 2.
Palka, Hermann,Øst., 21.3.1921, E 2.
Palmqvist, Yngve,Sve., 3.6.1929, F.
Pappenheim, Hendrik,Ned., 23.6.1929, A 7, A 9,A 11.
Pappenheim, Peter,Ned., 19.12.1926, A 7,A 9, A 11.
Parkkinen, Lauri,Fin., 8.5.1917, B 1, B 2,B 4.
Paterson, Eric Evan,Can., 11.9.1929, D.
Patten, Barry Beauchamp,Aus., 11.7.1927, A 7, A 9,A 11.
Pecher, Konrad,Øst., 13.12.1930, B 1, B 2,B 3.
Peczak, Roman,Pol., D.
Pedersen, Roar,Nor., 24.11.1927, D.
de Pellegrin, Gino,Arg., 7.9.1926, A 7, A 9.
Pent, Juku,Tys., 20.11.1918, A 1.
Perren, Bernhard,Svt., 1.5.1928, A 7, A 9,A 11.
Perren, Gottlieb,Svt., 14.4.1926, A 7.
Perreten, Jacques,Svt., 25.2.1927, A 12.
Perrier, Gérard,Fra., 5.1.1928, A 2, A 4.
Perrier, Jacques,Fra., 28.2.1929, A 2.
Perruchon, Vincenzo,Ita., 8.1.1921, A 4.
Person, Rolf,Nor., 26.11.1924, F.
Pescher, Hans Georg,Tys., 25.4.1931, D.
Petersen, Annar,Nor., 23.11.1931, D.
Pettersson, Lars Erik,Sve., 19.3.1925, D.
Pétursson, Gunnar,Is l , 31.3.1930, A 2, A 4.
Pétursson, Oddur,Is l , 2.7.1931, A 2.
Pfister, Willy,Svt., 1.3.1928, D.
Pidacks, Robert Walter,USA, 28.1.1929, A 2.
Pietilä, Leena,Fin., 29.3.1925, C 1.
Piroska, József,Ung., 20.7.1930, A 9,A 11.
Plonka, Jan,Pol., 24.9.1920, A 9, A 11.
Poggi, Dario,Ita., 13.5.1909, E 2.
Poitsch, Fritz,Tys., 15.10.1926, D.
Polda, Janez,Jug., 25.4.1924, A 12.
Polkunen, Sirkka,Fin., 6.11.1927, A 3.
Poll (Puig), Juan,Spa., 17.3.1927, A 7, A 9,A 11.
Pollock, Thomas Allen,Can., 1.8.1925, D.
Poltera, Gebhard,Svt., 14.12.1923, D.
Poltera, Ulrich,Svt., 17.7.1922, D.
Prajoux-Bouma, Margriet,Ned., 19.6.1912, A 8.
Pravda, Christian,Øst., 8.3.1927, A 7, A 9,A 11.
Prucker, Alfredo,Ita., 13.5.1926, A 2, A 5.
Purvis, Allan Ruggles,Can., 9.1.1929, D.
Pycha, Zdenek,Tsj., 29.5.1926, D.
Radacher, Peter,Øst., 9.3.1930, A 2, A 5.
Rafreider, Karl,Øst., 6.3.1917, A 4.
Raitavuo, Arvo,Fin., 13.10.1928, F.
Rantanen, Siiri Johanna,Fin., 14.12.1924, A 3.
Rapp, Christian,Fin., 22.5.1928, D.
Rasini, Sandro,Ita., 25.11.1918, E 2.
Reddish, Jack Nichols,USA, 26.12.1926, A 7,A 9, A 11.
Reichert, Ossi,Tys., 25.12.1925, A 8,A 10.
Rejman, Miroslav,Tsj., 17.10.1925, D.
Rehoma, Esko,Fin., D.
Rey, Regis,Fra., 8.4.1929, A 12.
Richardson, Robert,Can., 21.12.1927, A 7,A 9, A 11.
Richer, Claude Lavoie,Can., 22.12.1929, A 2.
Richter, Jan,Tsj., 29.3.1923, D.
de Ridder, Francisco,Arg., 22.10.1929, A 11.
de Ridder, Luis,Arg., 23.2.1928, A 7, A 9,A 11.
Rintakoski, Matti Erik,Fin., 18.9.1924, D.
Rivière, Henri,Fra., 16.1.1922, E 1, E 2.
Robertson, Gordon,Can., 25.6.1926, D.
Robin, André,Fra., 10.10.1922, E 1, E 2.
Robison, Darrel Don,USA, 30.8.1931, A 11.
Roch, Alfred,Svt., 8.6.1925, A 1.
Rodolph, Katy,USA, 1.11.1930, A 6, A 8,A 10.
Rollum, Per,Nor., 3.12.1928, A 11.
Rom, Dagmar,Øst., 16.6.1928, A 6, A 8,A 10.
Romanin, Fides,Ita., 12.11.1933, A 3.
Rompre, Robert Edward,USA, 11.4.1929, D.
Rosenkjer, Pablo,Arg., 8.9.1930, A 7, A 9,A 11.
261
Rubi, Fredy,Svt., 12.10.1926, A 7,A 9, A 11.
Rygel, Ragnar,Nor., 25.5.1930, D.
Røgden, Arne,Nor., 16.5.1917, E 2.
Saari, Eero Olavi,Fin., 18.9.1928, D.
Sailer, Rosl,Øst., 20.8.1931, A 10.
Saint Calbre, Louis,Fra., 6.7.1912, E 2.
Sajgó, Pál,Ung., 29.6.1912, A 1, A 2.
Salisma, Eero,Fin., D.
Salo, Sakari,Fin., 21.12.1919, F.
Salomaa, Kauko,Fin., 28.2.1928, B 1, B 2,B 3, B 4.
Salonen, Toivo,Fin., 21.5.1933, B 1, B 2.
Sandin, Lennart,Sve., 26.11.1919, E 2.
Sanglard, Maurice,Fra., 19.8.1927, A 7, A 9,A 11.
Sareisian, Carlos,Arg., 3.1.1916, E 2.
Sato, Tsuneo,Jap., 18.12.1925, B 1, B 2.
Scarneciu, Radu,Rom., 20.9.1926, A 7,A 9.
Schibukat, Herbert,Tys., 27.10.1914, D.
Schiffner, Josef,Øst., 11.12.1930, A 2, A 5.
Schilhan, Anneliese,Øst., 12.3.1936, C 1.
Schläpfer, Otto,Svt, 11.3.1931, D.
Schneeberger, Josef,Øst., 27.11.1919, A 2, A 4.
Schneider, Fritz,Svt., 2.9.1928, A 12,
Schneider, Georges,Svt., 11.7.1925, A 7, A 9,A 11.
Schneider, Othmar,Øst., 27.8.1928, A 7, A 9,A 11.
Schnyder, Josef,Svt., 12.1.1923, A 1, A 2.
Schubiger, Otto,Svt., 6.1.1925, D.
Schulz, Oskar,Øst., 14.10.1923, A 2.
Schutz, Rosemarie,Can., 15.11.1930, A 6,A 8, A 10.
Schwaiger, Josef,Tys., 11.9.1930, A 7, A 9,A 11.
Schwarz, Sissy,Øst., 19.5.1936, C 1, C 3.
Schüssler, Karl,Tys., 19.3.1924, A 1.
Schöpf, Egon,Øst., 16.10.1925, A 7, A 9.
Schöpfer, Ida,Svt., 22.10.1929, A 6, A 8,A 10.
Scott, Joseph,USA, 31.8.1922, E 2.
Secco, Louis John,Can., 18.1.1927, D.
Sedin, James Walter,USA, 25.6.1930, D.
Sedlak, Oldrich,Tsj., 3.11.1922, D.
Seghi, Celina,Ita., 8.3.1920, A 6, A 8,A 10.
Seibt, Hellmut,Øst., 25.6.1929, C 2.
Sekyra, Jiri,Tsj., 21.4.1929, D.
Seltsam, Marianne,Tys., 16.5.1932, A 8,A 10.
Senger, Hans,Øst., 25.5.1925, A 9, A 11.
Severino, Maurice R.,USA, 17.11.1919, E 2.
Sigstad, Gina,Nor., 16.9.1927, A 3.
Sigurðsson, Jón Karl,Isl., 11.4.1932, A 7, A 9,A 11.
Sigurðsson, Haukur,Isl., 28.7.1930, A 7, A 9,A 11.
Silva, Eduardo,Chi., 7.10.1928, A 7, A 9,A 11.
Silván, Lauri Johannes,Fin., 13.3.1932, D.
Simunek, Vladimir,Tsj., 10.1.1928, A 2, A 4.
Sipilä, Tauno Olavi,Fin., 7.11.1921, A 2.
Sipponen, Aulis,Fin., 17.1.1929, A 2, A 5.
Sjöberg, Karl-Erik,Sve., 16.8.1919, F.
Skarzynski, Hilary,Pol., 18.6.1925, D.
Skjælaaen, Bjørg,Nor., 6.9.1933, C 3.
Sloane, Cedric,Aus., A 1, A 2.
Slåttvik, Simon,Nor., 24. 7.1917, A 2, A 5.
Smith, Marlene Elizabeth,Can., 3.8.1931, C 1.
Smith, Vevi,Can., 21.5.1932, C 1.
Solheim, Leif,Nor., 14.7.1932, D.
Solheim, Øivind,Nor., 28.5.1928, D.
Sollander, Stig,Sve., 25.6.1926, A 7, A 9,A 11.
de Sorgher, Charles,Fernand Marie Joseph,Bel., 14.11.1930, E 1.
Spiess, Toni,Øst., 8.4.1930, A 9, A 11.
Spring, Werner,Svt., 27.3.1917, E 1, E 2.
Stack, Frank,Can., 1.1.1906, B 1.
Staikoff, Ivan,Bul., 24.5.1926, A 2, A 4.
Stefánsson, Ivar,Is l , 8.10.1927, A 1, A 4.
Stefe, Janez,Jug., 26.1.1923, A 7, A 9,A 11.
Stein, Freimut,Tys., 16.6.1924, C 2.
Steinegger, Walter,Øst., 5.11.1928, A 12.
Stene, Nicolai,Nor., B 2.
Stenersen, Sverre,Nor., 18.6.1926, A 2, A 5.
Stoeff, Boris,Bul., 11.12.1926, A 2, A 4.
Stokken, Martin,Nor., 16.1.1923, A 2, A 4.
Stolpe, Olof,Fin., 18.4.1927, F.
Stoppelman, Alida Elisabeth,Ned., 3.7.1933, C 1.
Strandem, Roy,Nor., 5.4.1932, D.
Streun, Alfred,Svt., 17.6.1925, D.
Strom, Sven Gunnar,Sve., 7.10.1930, B 1, B 2.
Styrmoe, Karen-Sofie,Nor., 20.10.1930, A 6,A 10.
Stöckli, Fritz,Svt., 15.5.1916, E 2.
Sugawara, Kazuhiko,Jap., 1.5.1927, B 3, B 4.
Sulica, Dumitru,Rom., 25.2.1922, A 7, A 9.
Sullivan, Francis Cornelius,Can., 7.6.1917, D.
Sumedrea, Ion,Rom., 15.4.1925, A 1.
Supersaxo, Alfons,Svt., 28.3.1926, A 2, A 4,A 5.
Svensson, Lars Åke,Sve., 30.6.1926, D.
Swan, Adrian,Aus., 15.1.1930, C 2.
Swartswee, Herbert,Sve., 24.12.1920, F.
Swicarz, Tadeusz,Pol., 5.5.1920, D.
Szendrödi, Ildikó,Ung., 8.5.1930, A 6, A 8,A 10.
Szlendak, Stanislaw,Pol., 21.5.1920, D.
Szöllósi, Eva,Ung., 10.1.1935, C 3.
Sääw, Olle,Sve., 26.1.1928, F.
Søfteland, Sigmund,Nor., 23.10.1924, B 1.
Taffra, Ildegarda,Ita., 30.6.1933, A 3.
Tajner, Leopold,Pol., 15.5.1921, A 12.
Takabayashi, Kiyotaka,Jap., 10.7.1928, B 1, B 2.
Tandberg, Erik,Nor., 28.8.1913, E 1.
Thioliere, Henri,Fra., 19.3.1922, A 12.
Thomasson, Sarah,Sve., 20.7.1925, A 6, A 8,A 10.
Thorarinsson, Ebenezer,Isl., 27.8.1931, A 2, A 4.
Thoresen, Gunnar,Nor., 10.10.1921, E 2.
Thunman, Sven Ragnar,Sve., 20.4.1920, D.
Thurner, Wilfried,Øst., 27.12.1927, E 1, E 2.
Tokle, Arthur Emil,USA, 16.8.1922, A 12.
Tomasi, Carlos Alberto,Arg., 1.3.1930, E 2.
Tomasi, Hector Julio,Arg., 5.7.1928, E 2.
Trepp, Hans,Svt., 9.11.1922, D.
Trojanowski, Zdzislaw,Pol., 27.5.1928, D.
Tukiainen, Kauko,Fin., F.
Tuomi, Matti,Fin.; 18.8.1925, B 3, B 4.
Tuulos, Kalle,Fin., 15.5.1930, C 2.
Täpp, Nils,Sve., 27.10.1917, A 2, A 4.
Törnkvist, Anders Lennart,Sve., 4.3.1920, A 1.
Unsinn, Xaver,Tys., 29.11.1929, D.
Uotinen, Pentti Armas,Fin., 27.9.1931, A 12.
Van, Allen Alfred,USA, 30.3.1915. D.
Vida, Gábor,Ung., 4.10.1929, C 3.
Viitala, Unto Mauri,Fin., 5.7.1925, D.
Viladomat (Lena),Francisco,Spa., 4.9.1931, A 7, A 9,A 11.
Voigt, Per,Nor., 12.2.1931, D.
262
van der Voort, Willem,Ned., 24.3.1923, B 1, B 2,B 3.
Vouxinos, Alexandre,Hel., 1919, A 7, A 11.
Vuolio, Jukka Sakari,Fin., 5.3.1927, D.
Wackers, Heinz,Tys., 20.9.1925, D.
Wagner, Karl,Øst., 9.5.1907, E 1, E 2.
Wahl, Rakel,Nor., 18.3.1921, A 3.
Walpoth, Idly,Svt., 24.11.1920, A 6, A 8.
Waser, Stephan,Svt., 10.3.1920, E 1, E 2.
Watanabe, Tatsuo,Jap., 4.4.1928, A 12.
Watt, Robert,Can., 24.6.1927, D.
Wegeman, Alvin Paul,USA, 1.3.1927 A 5.
Wegeman, Keith Richard,USA, 28.8.1929, A 12.
Wegrzynkiewicz, Jakub,Pol., 21.7.1928, A 12.
Weiler, Sepp,Tys., 22.1.1921, A 12.
Weir, Betty Ellen,USA, 20.6.1924, A 6.
Werket, John Roland,USA, 8.10.1924, B 1, B 2,B 4.
Wheeler, Lucile,Can., 14.1.1935, A 6, A 8,A 10.
Whiston, Donald,USA, 19.6.1927, D.
Wickström, John Richard,Sve., 23.4.1927, B 2,B 3.
Wideman, Lydia,Fin., 17.5.1920, A 3.
Wieczorek, Antoni,Pol., 8.5.1924, A 12.
Wild, Karl,Tys., 23.11.1917, D.
Wirz, Susy,Svt., 30.11.1931, C 1.
Wrobel, Alfred,Pol., 29.11.1927, D.
Wrobel, Antoni,Pol., 11.2.1923, D.
de Wulf, André,Bel., 12.12.1922, E 1.
Wyatt, Barbara,Sto., 17.7.1930, C 1.
Wyss, Paul,Svt., 7.7.1928, D.
Yackel, Kenneth James,USA, 5.3.1930. D.
Yamamoto, Kenichi,Jap., 18.11.1922, A 2.
Yoshizawa, Hiroshi,Jap., 5.5.1931, A 12.
Zahorsky, Josef,Tsj., 6.1.1929, D.
Öberg, Hans Andreas,Sve., 21.11.1926, D.
Øien, Bjørg Løhnner,Nor., 10.5.1928, C 1.
Øiseth, Marit,Nor., 29.12.1928, A 3.
Økern, Olav,Nor., 3.6.1911, A 1.
Östberg, Gunnar,Sve., 4.2.1923, A 2.
Östman, Bror,Sve., 10.10.1928, A 12.
Åberg, Erik,Fin., 30.1.1920, F.
Åhs, Gunnar Johan,Sve., 5.9.1915, E 2.
Aas, Roald,Nor., 25.3.1928, B 2.
FORKORTELSER I REGISTERET/ABBREVIATIONS IN THE INDEX
Arg.
Aus.
Bel.
Bul.
Can.
Chi.
Dan.
Fin.
Fra.
Hel.
Isl.
Ita.
Jap.
Jug.Lib.
ArgentinaAustralia
Belgia
Bulgaria
CanadaChile
Danmark
Finland
FrankrikeHellas
Island
Italia
Japan
JugoslaviaLibanon
Belgium
Denmark
France
Greece
Iceland
Italy
Lebanon
1
23
4
5
6
7
8
9
10
11
12
50 km langrenn
18 km langrenn
10 km langrenn, damer
4 x10 km stafett
Kombinert renn
Utforrenn, damer
Utforrenn, herrer
Storslalåm, damer
Storslalåm, herrer
Slalåm, damer
Slalåm, herrer
Spesielt hopprenn
50 km Cross Country
18 km Cross Country
10 km Cross Country, Ladies
4 x 10 km Relay Race
Combined Event
Downhill, Ladies
Downhill, MenGiant Slalom, Ladies
Giant Slalom, Men
Slalom, Ladies
Slalom, Men
Jumping, Special Class
Ned.
New.
Nor.
Pol.
Por.Rom.
Spa.Sto.
Sve.
Svt.
Tsj.Tys.
Ung.
USAØst.
Nederland
New ZealandNorge
Polen
Portugal
Romania
Spania
Storbritannia
Sverige
Sveits
Tsjekkoslovakia
Tyskland
Ungarn
De forente staterØsterrike
Netherlands
Norway
Poland
Spain
Great Britain
Sweden
Switzerland
Czechoslovakia
Germany
HungaryUnited StatesAustria
F — Bandy
263
A — Ski/Skiing B — Skøyter, hurtigløp/Speed Skating
1 500 m, 2 1500 m, 3 5000 m, 4 10 000 m
C — Skøyter, kunstløp/Figure Skating
123
Kunstløp, damerKunstløp, herrerKunstløp, par
Figure Skating, LadiesFigure skating, MenFigure Skating, Pairs
D — Ishockey/Ice Hockey
E — Bobsleigh
1
2
Toer-bob
Firer-bob
Boblet
Bobsleigh
ETTERSKRIFT
e olympiske regler pålegger arrangørene, dvs. Organisasjonskomiteen, å utgien trykt beretning om lekene, den såkalte «rapport officiel». Bestemmelsen tjeneren dobbelt hensikt, nemlig å søke bevart de olympiske lekers historie og skaffemateriale til veiledning for fremtidige arrangører.
Dermed er også rammen gitt. Det er behandlingen av de arbeidsoppgaver detolympiske arrangement krever som har interesse. En vurdering av arrangementethører ikke hjemme her, og vurderingen — og enda mer dramatiseringen — avidrettsstoffet må søkes andre steder, i aviser, tidsskrifter og spesielle publikasjoner.
En del gjentagelser er gjort for å gi bedre oversikt over emnet og for å gjøretilegnelsen av stoffet lettere. Fremstillingen kan nok ofte synes noe for detaljert,men jeg har funnet det nødvendig av to grunner: (1) Også folk som er ganskeukjent med forholdene i Oslo, med stedsnavn og lokale sprogvaner, skal kunnefå full orientering og detaljopplysninger. (2) Det ligger innenfor sannsynlig-hetens grenser at olympiske vinterleker på ny blir arrangert i Oslo.
he Olympic Charter charges the hosts, i. e. the Organising Committee, withissuing a printed report on the Games, the so-called "official report". This provi-sion serves a double purpose: to record the history of the Olympic Games and toprovide material for the guidance of future organisers.
This sets the frame-work of the report. Interest is focused on the tasks whichconfronted the organisers of the Winter Games. An appreciation of the organi-sation is not in its place here, and the appreciation—or even more so the dramati-zation—of the sports events will be found in other publications, newspapers,magazines and books.
Some repetition has deliberately been used in this report to obtain a betterimpression of the subject matter and to make it easier to assimilate the material.The narrative may often seem rather detailed, but this I have found necessaryfor two reasons: (1) Even those who are totally unfamiliar with conditions inOslo, places, names and local language customs, should find a complete recordand all details. (2) It is within the realms of possibility that the Olympic WinterGames will once again take place in Oslo.
T
D
POSTSCRIPT
INNHOLD
CONTENTS
FORORD . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
DEN INTERNASJONALE OLYMPISKE KOMITÉ . . . . .
INTERNASJONALE OG NORSKE
IDRETTSFORBUND . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
NORGES OLYMPISKE KOMITÉ . . . . . . . . . . . . . . . .
DE 6. OLYMPISKE VINTERLEKER, OSLO 1952 . . . .
Anleggskomiteen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Organisasjonskomiteen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
LITT HISTORIE . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
ANLEGGSKOMITEENS VIRKSOMHET . . . . . . . . . . . .
Anleggskomiteen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Anleggskomiteens regnskap . . . . . . . . . . . . . . . .
Idrettsanleggene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Bislett Stadion . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Jordal Amfi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Andre ishockey-arenaer . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Holmenkollen — hoppbakken . . . . . . . . . . . .
Holmenkollen — langrennssentret . . . . . . . .
Rødkleiva . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Norefjell . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Bobsleighbanen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Reservesteder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Innkvarteringssteder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Telekommunikasjonsanlegg . . . . . . . . . . . . . . . .
Telekommunikasjonsanlegget på
Norefjell . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Telekommunikasjonsanleggene i
Oslo-området . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
PREFACE . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
INTERNATIONAL OLYMPIC COMMITTEE . . . . . .
INTERNATIONAL AND NORWEGIAN SPORTING
FEDERATIONS AND ASSOCIATIONS . . . . . . . . .
NORWEGIAN OLYMPIC COMMITTEE . . . . . . . . .
VI OLYMPIC WINTER GAMES, OSLO 1952 . . .
Installations Committee . . . . . . . . . . . . . . . .
Organising Committee . . . . . . . . . . . . . . . . . .
HISTORICAL . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
INSTALLATIONS . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Installations Committee . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Accounts of the Installations Committee . . . .
Arenas . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Bislett Stadium . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Jordal Amfi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Other Ice Hockey Arenas . . . . . . . . . . . . . .
Holmenkollen—the Jumping Hill . . . . . . .
Holmenkollen—Cross Country Races Centre
Rødkleiva . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Norefjell . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
The Bobsleigh Run . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Alternate and Reserve Arenas . . . . . . . . . . .
Billeting Quarters . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Telecommunications . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Telecommunications Installations at
Norefjell . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Telecommunications Installations in the
Oslo Area . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
5
6
8
9
10
10
12
17
21
21
26
28
28
30
31
32
34
35
36
38
40
41
43
46
47
265
ORGANISASJONSKOMITEENS VIRKSOMHET
I
Organisasjonskomiteen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Finansordning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Budsjett og regnskap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Organisasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Administrasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Enkelte trekk fra det forberedende arbeid . . . . .
Samarbeidet med Den internasjonale
olympiske komité . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Samarbeidet med de internasjonale
idrettsforbund . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Samarbeidet med de nasjonale
olympiske komiteer . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Attacheer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Andre forbindelser i utlandet . . . . . . . . . . . . .
Arbeidsplan . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Sprog . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Stikkordkode . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Registrering av opplysninger . . . . . . . . . . . . .
Telefonopplysning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Dugnad . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
II
Datokomiteen — Vinterlekenesprogram . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Emblem, plakater, propaganda . . . . . . . . . . . . . .
Emblem . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Plakater . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Distribusjon av plakatene . . . . . . . . . . . . . . . .
Velkomstplakat . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Informasjonsblad . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Andre propagandatiltak . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Innkvartering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Innkvartering av deltagere og ledere i Oslo . .
Nasjonenes fordeling på innkvarterings-
stedene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Innkvartering av deltagere og ledere
på Norefjell . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
ORGANISING THE GAMES
I
Organising Committee . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Finance . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Budget and Accounts . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Organisation . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Administration . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Some Features of the Preliminary Work . . . . .
Cooperation with the International
Olympic Committee . . . . . . . . . . . . . . . . .
Cooperation with the International
Sports Federations . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Cooperation with the National
Olympic Committees . . . . . . . . . . . . . . . .
Attachés . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Other Contacts Abroad . . . . . . . . . . . . . . . .
Planning the Work . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Languages . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Code Words . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Registering Information . . . . . . . . . . . . . . . .
Telephone Information Service . . . . . . . . . . .
Voluntary Assistance . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
II
Dates Committee—Programme of theWinter Games . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Emblem, Posters, Publicity . . . . . . . . . . . . . . . .
Emblem . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Posters . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Distributions of Posters . . . . . . . . . . . . . . . .
Welcoming Poster . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
News Bulletin . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Other Publicity Efforts . . . . . . . . . . . . . . . . .
Billeting and Accommodation . . . . . . . . . . . . .
Billeting of Competitors and Coaches in Oslo
Distribution of Nations at the Billeting
Areas . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Accommodation for Competitors and
Coaches at Norefjell . . . . . . . . . . . . . . . . .
55
55
56
59
62
63
65
66
66
67
67
68
69
69
69
70
70
70
72
78
78
78
79
79
80
80
80
80
87
87
266
Innkvartering av offisielle gjester m. fl . . . . .
Innkvartering av tilreisende publikum . . . . . .
Billetter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Billettpriser og publikumskapasitet . . . . . . . . .
Billett-trykning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Partoutkort . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Adgangskort (Olympia-pass og
funksjonærkort) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Billettsalget i utlandet . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Billettsalget i Norge . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Fribilletter og forkjøpsrett . . . . . . . . . . . . . . . .
Billettkontroll . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Billettregnskap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Trafikk og transport . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Transportkontoret . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Fjerntrafikken . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Lokaltrafikken . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Parkeringen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Publikumstransport . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Transport av deltagere m. v . . . . . . . . . . . . . .
Reiselivsstatistikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Inntektsbringende tiltak . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Lisensiering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Olympiaskjerf . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Jakkenåler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Frimerker . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Programbladet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Dagsprogrammer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
«Olympia-Revy» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Annonser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Dagsprogrammer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Nyhetstjenesten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Forberedende arbeider . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Avgifter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Hotell Viking — nyhetstjenestens
hovedkvarter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Norefjell . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Pressetjenesten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Fotografering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Accommodation for Official Guests, etc. . .
Accommodation for out-of town Visitors . .
Tickets . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Ticket Prices and Capacity of the Arenas . .
Printing of Tickets . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
All-Round Passes . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Admittance Cards (Olympic Passes and
Officials' Cards) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Ticket Sales Abroad . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Ticket Sales in Norway . . . . . . . . . . . . . . . .
Free Tickets and Priorities . . . . . . . . . . . . .
Ticket Control . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Ticket Accounts . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Traffic and Transportation . . . . . . . . . . . . . . .
Transportation Office . . . . . . . . . . . . . . . . .
Long Distance Traffic . . . . . . . . . . . . . . . . .
Local Traffic . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Parking . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Public Transportation . . . . . . . . . . . . . . . . .
Transportation of Competitors, etc . . . . . .
Travelling Statistics . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Moneymaking Projects . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Licensing . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Olympic Scarves . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Pins . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Stamps . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Programme Leaflet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Daily Programmes . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
"Olympia-Revy" . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Advertisements . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Daily Programmes . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
News Service . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Preliminary Work . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Fees . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Hotel Viking—Headquarters of the
News Service . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Norefjell . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Press Service . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Photography . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
88
89
93
93
95
96
96
98
101
104
106
107
108
108
108
109
111
111
113
114
116
116
118
118
118
119
120
120
120
121
122
123
124
125
128
129
130
267
Radio . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Tele-trafikken . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Forholdet til pressen — pressens
holdning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Film . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
III
Innbydelsen til de nasjonale olympiske
komiteer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Håndbøker for deltagere og ledere . . . . . . . . . . .
Anmeldelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Anmeldelsesfrister . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Anmeldelsesskjemaer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Antall anmeldelser — antall deltagere
fra hvert land . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Nasjonenes deltagelse i de olympiske
vinterleker 1924—1952 . . . . . . . . . . . . . . . . .
Nasjonenes deltagelse 1952, øvelsesvis . . . . . . . .
Dommere, juryer, oppmenn, tekniske
rådgivere . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Tidtagning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Medaljer og diplomer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Jakkemerker . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Reiselettelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Mottagelse ved ankomsten til Oslo . . . . . . . . . .
Helsetjenesten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Utsmykning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
IVFakkelstafetten Morgedal—Oslo . . . . . . . . . . . .
Åpningsseremonien . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Åpningstalen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Åpningsseremonien på Frognerseteren . . . . . .
Åpningsseremonien på Norefjell . . . . . . . . . . .
Medaljeutdelingene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Avslutningsseremonien . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Vinterlekenes evigvandrende olympiske
flagg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Møter og festarrangementer . . . . . . . . . . . . . . . .
Internasjonal konferanse om idrett og helse . . .
Broadcasting . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 131
Telecommunications Traffic . . . . . . . . . . . .
Relations with the Press—Attitude of
the Press . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Film . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
III
Invitations to the National Olympic
Committees . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Handbooks for Competitors and Officials . . .
Entries . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Closing Dates for Entries . . . . . . . . . . . . . . .
Entry Forms . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Number of Entries and Competitors
from each Nation . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Participation of Nations in the Olympic
Winter Games, 1924—1952 . . . . . . . . . . . .
Participation of Nations 1952, by Events . . .
Judges, Referees, Juries and Technical
Consultants . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Timekeeping . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Medals and Diplomas . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Badges . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Travel Service . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Reception on Arrival in Oslo . . . . . . . . . . . . . .
Medical Services . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Decorations . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
IVThe Torch Relay from Morgedal to Oslo . . .
Opening Ceremony . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Opening Speech . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Opening Ceremony at Frognerseteren . . . . .
Opening Ceremony at Norefjell . . . . . . . . .
Distribution of Medals . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Closing Ceremony . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
The Eternally-Circulating Flag of the
Winter Games . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Meetings and Festivities . . . . . . . . . . . . . . . . . .
International Conference on Sports and Health
132
137
139
142
142
143
144
144
145
146
147
148
150
153
155
156
158
158
169
172
178
180
180
181
182
187
187
192
268
V
I d r e t t s a r r a n g e m e n t e n e
De tekniske komiteer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Ski . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Utfor og storslalåm på Norefjell . . . . . . . . . . .
Slalåm . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Hopprenn, kombinert klasse . . . . . . . . . . . . . .
Langrennene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Spesielt hopprenn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Skøyteløpene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Hurtigløp . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Kunstløp . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Ishockey . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Bobsleigh . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Bandy . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
VI
R e s u l t a t e n e
Ski . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
50 km langrenn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
18 km langrenn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
10 km langrenn, damer . . . . . . . . . . . . . . . . .
4 x 10 km stafett . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Kombinert renn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Utforrenn, damer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Utforrenn, herrer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Storslalåm, damer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Storslalåm, herrer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Slalåm, damer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Slalåm, herrer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Spesielt hopprenn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Skøyter, hurtigløp . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
500 m . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
1500 m . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
5000 m . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
10 000 m . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Skøyter, kunstløp . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Damer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Herrer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Par . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
V
T h e S p o r t s E v e n t sTechnical Committees . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Skiing . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Downhill and Giant Slalom at Norefjell . .
Slalom . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Jumping, Combined Class . . . . . . . . . . . . . .
Cross Country Races . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Jumping, Special Class . . . . . . . . . . . . . . . . .
Skating Events . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Speed Skating . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Figure Skating . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Ice Hockey . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Bobsleigh . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Bandy . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
VI
R e s u l t s
Skiing . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
50 km Cross Country . . . . . . . . . . . . . . . . .
18 km Cross Country . . . . . . . . . . . . . . . . . .
10 km Cross Country, Ladies . . . . . . . . . . .
4 x 10 km Relay Race . . . . . . . . . . . . . . . . .
Combined Event . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Downhill, Ladies . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Downhill, Men . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Giant Slalom, Ladies . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Giant Slalom, Men . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Slalom, Ladies . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Slalom, Men . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Jumping, Special Class . . . . . . . . . . . . . . . .
Speed Skating . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
500 m . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
1500 m . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
5000 m . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
10 000 m . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Figure Skating . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Ladies . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Men . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Pairs . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
196
198
199
201
202
203
206
207
209
211
213
214
215
219
220
222
223
225
227
228
229
230
231
232
234
236
237
238
238
240
241
244246
269
Ishockey . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Resultatene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Sluttstillingen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Ishockeylagene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Bobsleigh . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Toer-bob . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Firer-bob . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Startrekkefølgen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Bandy . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
DELTAGERREGISTER . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Tegnforklaring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
ETTERSKRIFT . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Ice Hockey . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Results . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Final Standing . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
The Ice Hockey Teams . . . . . . . . . . . . . . . .
Bobsleigh . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Boblet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Bobsleigh . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Starting Order . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Bandy . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
INDEX OF COMPETITORS . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Abbreviations . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
POSTSCRIPT . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
248
248
249
250
252
253
255
256
257
263
264
Side/Page
65
220
227
232
(Tabelloverskrift/Table Heading:) Secretary- les/read Secretariat.(Overskrift/Heading:) 18 Cross Country -les/read 18 km Cross Country.26 (41) Sheena Mackintosh, Storbritannia/Great Britain 1.59.6 - les/read 1.58.6.33 (42) Fiona Campbell, Storbritannia/GreatBritain 1.58.6 - les/read 2.26.1.Diskvalifisert i 1. omgang/Disqualified in 1stRun: 4 - les/read 7.
RETTELSER / CORRECTIONS
P r i n t e d i n N o r w a y • K i r s t e s B o k t r y k k e r i , O s l o
Copyright, © 2005, Amateur Athletic Foundation of Los Angeles Notes on the digitized version of the Official Report of the Organising Committee of the VIth Winter Olympic Games 1952 at Oslo. The digital version of the Official Report of the Games of the VIth Winter Olympiad was created with the intention of producing the closest possible replica of the original printed document. These technical notes describe the differences between the digital and printed documents and the technical details of the digital document. The original document The original paper version of the 1952 Official Report has dimensions of 8.2 x 11.8” (21 cm x 30 cm). The volume’s spine is pale yellow in color. The words “Oslo 1952” and the Olympic rings appear in gold on the spine. The book has 368 pages. The fonts used in the digital version book for text, photograph captions and chapter headings are AGaramond and such system fonts as best approximate the original fonts. Special features of the digital version: • The spine is not included in the digital version. • Blank pages are not included in the digital version. • The digital version includes a bookmark list that functions as a hyper linked table of contents.
Selecting a topic heading will take you to the corresponding section in the document. Profile of the digital version: File name: or1952.pdf File size: 27,276 KB Format: Portable Document Format (PDF) 1.4 (Adobe Acrobat 5.0) Source document: The Official Report of the Organising Committee of the VIth Winter Olympic Games 1952 at Oslo Printed by: Kirstes Boktrykkeri, Oslo Creation Platform: Windows XP Creation Date: October 2005 Conversion Software: Adobe Acrobat, FineReader, VistaScan, FahrenEX Image Resolution: 150 dpi for color and grayscale images Digital Fonts: AGaramond Conversion Service: Exgenis Technologies, Goa, India www.digitization.info
