2011

2

Det !nnes nesten hundre tusen virksomheter i Norge med mer enn fem ansatte. Sti"elsen Miljøfyrtårn har snart serti!sert !re tusen av disse, fra konferansesentre og arrangementer til butikkjeder, i alle landets nitten fylker og de #este kommuner. Vi synes dette tallet er #ott, og med etterspørselen vi opplever regner vi med at vi vil passere fem tusen allerede i 2013. Da er vi også ti år, og vi vil ha dobbel grunn til å feire. Egentlig er alt resultatet av en storstilt dugnad for et grønnere Norge. Vårt bidrag er kort sagt et redskap til bruk i denne dugnaden. Det er de frivillige selv som skaper resultatene. Dette er ansatte i kommuner og bedri"er som forholder seg til våre krav og etablerer miljørutiner. Men det er også hotellgjester som spiser miljøbevisst, festivalfolk som sorterer avfall, eiendomsbesittere som e$ektiviserer energibruken og innkjøpere som forventer en grønn bevissthet fra sine leverandører – og særlig gjør de det når

det legges til rette for dette fra eiere, leietakere og arrangører – som viser samfunnsansvar og gjerne er Miljøfyrtårnserti!sert. Vi reagerer nå på ressurssløseri, slik vi har ristet på hodet av forsøpling siden den gang Rusken startet sin gjerning.

Vår grønne dugnad gjøres i prosesser i

virksomheter, som et enkeltstående arrangement, et hotell, i en

landsomfattende butikkjede eller en produksjons-

bedri". Dette er

virksomheten som skal redusere forbruket av energi og andre ressurser. For Sti"elsen Miljøfyrtårn er det forretningskritisk at brukerne, virksomhetene, konsulentene og serti!sørene opplever våre krav og verktøy som lønnsomme, relevante, konkrete og enkle å bruke. Dri" av serti!katordningen er vår kjernevirksomhet. I tillegg har vi kurset over fem hundre selvstendige rådgivere som bistår virksomhetene i arbeidet med serti!sering. Selve serti!seringen gjøres av kommuner og fylkeskommuner som i dag har over to hundre godkjente serti!sører over hele landet. Dette nettverket er en avgjørende viktig del av Miljøfyrtårn-bevegelsen. Naturligvis vet vi at utfordringene er mange, og vi skal hele tiden ha fokus på å bli bedre. Vi arbeider derfor systematisk med utvikling og kvalitet, og samspill med våre sti"ere og nettverket er suksessfaktorer for å lykkes. Vi har også høye ambisjoner om at Miljøfyrtårn skal bli mer synlig i samfunnet. Sentrale utviklingstiltak som skal gjennomføres i 2012 er fortsatt arbeid med kjedetilpasning, hovedkontorkrav også for kommuner og tilpassede serti!seringsmodeller og kurs. Det gjennomføres også utviklingsprosjekter i et utvalg bransjer - det vil si videreutvikling av bransjekrav med tilhørende relevante miljøindikatorer. Dette gjøres i nært samarbeid med virksomheter og sentrale aktører i de ulike bransjene. Det er også satt av ekstra ressurser til kommunikasjon, miljørapportering og ikke minst prosjektet 2’dre generasjon Miljøfyrtårnportal som vil bli startet opp i 2012. Takk til alle som er med på dugnaden for et grønnere Norge, og velkommen til alle som ønsker å være med!

Effektivt verktøy for grønn dugnadM

iljøf

yrtår

n år

srapp

ort 2

011

Morten Leuch EliesonDaglig leder i Sti"elsen Miljøfyrtårn

0

200

400

600

800

1000

Kont

orvi

rkso

mhe

t

Butik

k

Barn

ehag

e

Skol

e

Gros

sist

Dag

ligva

re

Hote

ll

Syke

hjem

Elek

troe

ntre

pren

ør

Bebo

erin

stitu

sjon

Rørle

gger

Mal

erm

este

r

Rest

aura

nt o

g ka

fé

Grafi

sk b

edrif

t

Kjøp

esen

ter

Bygg

mes

ter

Renh

olds

bedr

ift

Mek

anisk

verk

sted

Tann

lege

kont

or

Bilfo

rhan

dler

3

3663ANTALL GYLDIGE SERTIFISERINGER PR. 01.03.2012

INNHOLDs.4 Ledere har en miljømessig forpliktelse! - Intervju med Hill-Marta Solbergs.6 Aldri tvil om målet - Vinmonopolet i praksiss.8 Som ringer i vannet - Hordaland fylkeskommunes. 10 Grønn og grundig på Sørlandet - Om grønne konferanser og Thon Hotel Arendals. 12 Trondheim og sertifiseringer innen håndverksbransjens. 13 Et halvår på sertifisering av 130 butikker - Princesss. 14 Hvordan bli miljøfyrtårnsertifiserts. 16 Livet som miljøfyrtårnbedrifts. 18 Styrets årsberetnings. 20 Resultatregnskap og balanses. 22 Revisors beretnings. 24. Nytenking i bransje preget av tradisjoner - Andås begravelsesbyrås. 22 Smått og godt

Styret i Stiftelsen Miljøfyrtårn, fra venstre: Mari Øvrebø (BI), Øystein Holvik (Kristiansand kommune), Harald Jackwitz Andersen (Virke), Kjersti Helgeland Bohlin (Oslo kommune), Jan-Inge Tungesvik (KS), Torhild Kongsnes (Østfold FK), Lena Ringsbu Stokke (Stiftelsen Miljøfyrtårn), Tove Hassel (Bedriftsforbundet), Morten Leuch Elieson (Stiftelsen Miljøfyrtårn) og Anne-Beth Skrede (LO).

Ledere har en miljømessig forpliktelse!

- Det viktigste er at ordningen hjelper oss til å utøve det samfunnsansvaret vi har for klima, energi og miljøressurser, sier hun.

Hill-Marta Solberg. Fylkesmann i Nordland og leder av styret i Vinmonopolet AS. Begge disse virksomhetene er sertifiserte gjennom Stiftelsen Miljøfyrtårn.

TEKST ORDKRAFT FOTO ISTOCKPHOTO

4

- Det viktigste er at ordningen hjelper oss til å utøve det samfunnsansvaret vi har for klima, energi og miljøressurser, sier hun. Hill-Marta Solberg, Fylkesmann i Nordland og leder av styret i Vinmonopolet AS. Begge disse virksomhetene er serti!serte gjennom Stiftelsen Miljøfyrtårn.

Vi kjenner henne som stortingsrepresentant fra Nordland, sosialminister og nestleder i Arbeiderpartiet. Hun var tydelig og troverdig, vil nok mange si. Hun takket av politikken i 2009, men bidrar fremdeles aktivt for fellesskapet gjennom de to virksomhetene hun nå leder.

Kontinuerlig arbeidSom ledere må vi være opptatt av helheten. Det er derfor viktig at vi har styringssystemer som gir oss den nødvendige innsikten over denne helheten. I både Vinmonopolet og fylkesmannsembetet behandler vi miljøinformasjon systematisk og regelmessig i de øverste fora. For oss er derfor ikke diplomet det viktigste ved Miljøfyrtårnserti!sering. Vi ville ha en ordning som tok for seg alle sider ved vårt miljøarbeid, som energibruk, reise, innkjøp og avfall. Og som ledere er vi avhengig av at systemet gir mulighet for god rapportering på hele bredden, slik at vi kan se utviklingen. Miljøfyrtårn er ikke en engangs godkjenning som vi kan smykke oss med, men en ordning som hjelper oss til ta opp nye problemstillinger kontinuerlig, sier Solberg.

Nytte gir stolthetI fylkesmannsembetet jobbes det innenfor mange sektorer, med veldig spesialisert kompetanse, men miljøengasjementet er overordnet og gjelder alle. - Miljøfyrtårnprosessene er akseptert som styringsredskap. At vi

sammen gjør noe med en situasjon og ser nytten av innsatsen, gir tilbake litt stolthet til organisasjonen. Dette er faktisk to sider av samme sak, og begge sidene dekkes av serti!seringsprosessene til Miljøfyrtårn. Av innsats må vi kunne måle resultater, og nytten er både miljømessige gevinster og stolthet i arbeidsmiljøet vårt. Vi bidrar i den store sammenhengen, fastslår Fylkesmannen i Nordland.

En forpliktelseI Vinmonopolet er det likedan. Miljøsituasjonen er et viktig leder-anliggende. Det rapporteres regelmessig i styret, og forbedringer trekkes også med inn i de internasjonale sammenhengene Vinmonopolet deltar i. De siste årene har vi arbeidet for å få ned bruken av plastposer i våre utsalg. Resultatene har vært oppsiktsvekkende. Derfor har vi også tatt med oss problemstillingen inn i det samarbeidet vi har med andre land, som Sverige og Finland. Nå jobber vi sammen mot leverandører av bæreposer, for eksempel, med ønske om å få frem mer miljøvennlige løsninger, forklarer Hill-Marta Solberg, som også er opptatt av å formidle at lederrollen innebærer en tydelig miljø-messig forpliktelse.

5

Solberg er styreleder i Vinmonopolet

6

Aldri tvil om målet- Jeg kom til dekket bord, forteller Vinmonopolets leder for kvalitet og miljø. Frank

Lein tiltrådt stillingen i mai 2009. I mars hadde styret vedtatt virksomhetens miljøstrategi.

- I strategien var Stiftelsen Miljøfyrtårn valgt som partner på styring og serti!sering av miljøarbeidet vårt. Jeg kunne bare brette opp ermene og gå i gang med jobben. I løpet av dette året regner vi med at minst 170 butikker er serti!sert. Da er vi godt på vei, men har omtrent 100 butikker igjen, sier han.

Og du som kunde har nok allerede merket ett av tiltakene. - Først innførte vi resirkulert plast i bæreposene sammen med et tilbud om gjenbruksnett. Så satt vi en pris på posene, og dermed ble forbruket redusert med 25 prosent. E"ektivt, sier Lein.

Han har rik fartstid fra kjede- og større produksjonsvirksomheter i Norge, og er nå glad for å jobbe i en bedrift hvor miljøinvesteringer er prioritert fra toppen av, hvor innsatsen er solid og systemene robuste. - Vi tar for oss hele virksomheten, som energi, avfall, drifts-midler, emballasje og produkt. I Miljøfyrtårn har vi funnet kravspesi!kasjoner for alle disse innsatsområdene, og ordningen dekker også en del av behovet for styring.

Vinmonopolet er landsdekkende. Du !nner butikkene i travle sentrumsgater så vel som større kjøpesentra. - Vi begynte prosessen med god hjelp fra miljøkonsulent!rmaet Green Retail. De var da engasjert av en større senterkjede.

Dette var i 2009. Etter hvert har vi etablert et eget miljøråd og et internt korps av miljøkonsulenter. Metodikken er litt typisk Vinmonopolet, og egentlig en god tilnærming til endringer. Ved å involvere butikksjefer og verne- og sikkerhetsledere i dette arbeidet, slipper vi store overraskelser ved innføringen av systemet. Dessuten blir ting bedre tatt i mot organisatorisk når det er ens egne som bringer det til torgs. Green Retail er ennå med oss som prosjektledere, og det er veldig nyttig. De har inngående kunnskap om serti!seringskrav og rutiner, ifølge Lein.

Lein er på fornavn med ansatte i Stiftelsen Miljøfyrtårn. Han har selv gjennomgått konsulentkurs og deltatt ved revidering av kravspesi!kasjoner for å få de mer tilpasset hverdagen. - Først hadde vi et opplegg med 140 forskjellige krav til butikkene våre. Nå er modellen redusert til femti, som dekker behovet til butikker som våre. I tillegg er kjedekontoret vårt serti!sert i henhold til hovedkontorkravene, og Vinmonopolet jobber derfor med miljøserti!sering i forhold til hovedkontormodellen. Dette har vært givende prosesser, og samarbeidet med Miljøfyrtårn har vært veldig bra hele veien. Det er godt at ting ikke er hugget i stein, men at serti!seringsordningen kan utvikles i tråd med faktiske behov. Vi har en felles sak, forsikrer han. - Snøballen begynte å rulle etter at de nye kravene til hovedkontor og butikker var på plass. I 2011 !kk AS Vinmonopolet sytti nye

TEKST OG FOTO ORDKRAFT

7

serti!seringer. I 2012 er målet minst åtti. - Jeg synes at serti!seringsprosessen har bidratt til revitalisering av vårt HMS-system. Vi har også lagt vekt på å engasjere verneombudene i butikkene i arbeidet, og jeg tror alle har fått noen aha-opplevelser underveis. Det beste med hele systemet er at vi må gjennom konkrete krav på hele bredden av miljøproblematikk, sier han, og fortsetter: - Da styret valgte serti!seringsordning ga de også et tydelig mandat om at totaliteten skulle forbedres når det gjelder miljøarbeidet i Vinmonopolet. Vi slipper derfor stadige runder på nye målsettinger, og har egentlig aldri vært i tvil om hvor vi skal.

Vinmonopolets miljø- og kvalitetssjef ser nå frem til å få miljørapporten for 2011 på bordet. - Dette er første året hvor vi får frem sammenlignbare tall, så nå kan vi begynne målingene og sette oss enda mer konkrete mål. Dette er en ny fase for oss, sier han.

8

Som ringer i vannetEn samtale med miljøkoordinator Per Svae i Hordaland fylkeskommune om

Miljøfyrtårn begynner med: ”Først feier vi for egen dør”. I 2009 ble det laget en plan for miljøsertifisering av hele fylkeskommunen. Planen var enkel, sier Svae:

- I 2010 oppstart med de som vil, i 2011 bør alle være i gang og innen utgangen av 2012 skal alle være ferdige.

Alle de 23 tannklinikkområdene i fylket ble Miljøfyrtårn-serti!sert i #or. Det samme skjedde med !re skoler. Nå ligger det an til at resten av de 46 skolene kommer i mål i løpet av inneværende år, enten som Miljøfyrtårn, eller som Grønt $agg for skoler uten helseverngodkjenning.

Fem millioner kroner er prislappen på prosjektet, altså 70.000 kroner per miljøserti!sert enhet. - Av dette er om lag en tredjedel gått til å honorere miljø-fyrtårnkonsulenter. Den andre tredjedelen er brukt til koordinatorstillingen på heltid, for å drive prosessen gjennom. Den siste tredjedelen er investert i miljøtiltak på den enkelte enhet, for eksempel kildesorteringsutstyr. I tillegg kommer enhetenes egen arbeidsinnsats, utdyper Per Svae.

For skolene regner han med at miljøgruppa bruker om lag to arbeidsuker i løpet av et halvt til ett års tid for å gjøre skolen klar til serti!sering.  Til sammen er det 4.300 ansatte og 18.000 elever som alle vil redusere energibruk og avfallsproduksjon og ellers tenke miljø. - Dette blir det store mengder av, fastslår en fornøyd koordinator.Miljøfyrtårn krever at kommunen må ha vedtak om deltakelse

i ordningen for at virksomheter i kommunen kan serti!seres. Det må også !nnes en Miljøfyrtårnansvarlig i kommunen samt tilgjengelige serti!sører. Disse kravene ble en utfordring for Svae: – Det var bare tretten kommuner som hadde vedtaket på plass da vi begynte arbeidet. Vi har tannklinikker i alle Hordalands kommuner. Fylkeskommunen måtte derfor være pådriver. I dag er 31 av 33 kommuner i Hordaland Miljøfyrtårnkommuner. Vi har jobbet systematisk for å få dette til. Serti!seringen er løst i samarbeid mellom kommuner, og vi har arrangert kurs sammen med Miljøfyrtårn for å øke serti!serings- og konsulentkapasiteten.

Nå er Per Svae og miljøet i Hordaland klare for å ta miljø-fyrtårnarbeidet over i neste fase. - Vi har nesten en halv million innbyggere i fylket. Det er 40.000 ansatte i kommunene og vi har 4.000 bedrifter med over ti ansatte. Ifølge Klimaplan for Hordaland skal o"entlige virksomheter og disse større bedriftene være miljøserti!serte innen 2020. Dette arbeidet vil ikke gjøre seg selv. I 2012 etablerer vi pilotprosesser med kommuner og utvalgte næringer.  Reiselivsnæringen er pilot for næringslivet. Tradisjonsrike hoteller som Fleischers hotell på Voss, Stalheim og Ullensvang hotell er i ferd med å bli Miljøfyrtårn. Voss kommune ligger an

TEKST ORDKRAFT FOTO ISTOCKPHOTO

9

til å bli pilot for den kommunale satsingen. Kommunen har 30 enheter som skal serti!seres, sier han. - Vi er også i dialog med stiftelsen Miljøfyrtårn om at Voss kommune kan bli pilot for utprøving av den nye serti!seringsmodellen ”hovedkontor kommune”. Denne serti!seringsmodellen vil gjøre serti!sering av kommuner mer systematisk og e"ektiv. Og den vil føre til mer e"ektiv miljøledelse i etterkant av serti!seringen, mener Svae. Kostnader ved serti!sering er i stor grad knyttet til ekstern konsulenthjelp, kr 25.000 – 40.000 per enhet. For kommuner med trange budsjetter og mange enheter kan dette fort blokkere for Miljøfyrtårnserti!sering.

Koordinatoren har godt håp om å få gjort serti!seringen billigere for kommunene i Hordaland. - Jeg mener det er fornuftig å legge inn veiledninger, maler, gode

eksempler og erfaringer på en felles hjemmeside på internett. I Voss kommune ønsker vi å teste en form for koordinert serti!seringsprosess og veiledning gjennom nettundervisning drevet av fylkeskommunen. Det vil si at vi får på plass et mer brukervennlig opplegg for serti!sering av typiske enheter som rådhus, skoler, barnehager og omsorgsenheter. Slik håper vi å oppnå mer tempo, e"ektivitet og $yt i prosessene. Samtidig håper vi at konsulenthonoraret kan halveres. Alternativet er at oppgavene blir overkommelige for internkonsulenter som vil utdannes. På denne måten håper vi å kunne tilby et opplegg som gjør at de $este kommuner vil si ja til å gå i gang med serti!sering av sine virksomheter. I første omgang vil vi prøve det ut i en pilotkommune, og vi er i dialog med Voss om dette, avslutter koordinatoren i Hordaland fylkeskommune.

100

80

60

40

20

0

Kontorvirkso

mhet

Barnehage

Dagligvare

HORDALAND:TOPP 10 ANTALL GYLDIGE SERTIFIKATER PER BRANSJE

Butikk

Tannlegekontor

Grossist

Hotell

Sykehjem

Hjemmebaserte

tjeneste

r

Restaurant o

g kafé

100

80

60

40

20

0

Tannlegekontor

Kontorvirkso

mhet

Butikk

Hjemmebaserte

tjeneste

r

Dagligvare

Barnehage

HORDALAND:BRANSJER SOM VOKSER MEST FRA 2010 TIL 2011

2010 2011

10

Grønt og grundig på Sørlandet

Opp de få trinnene fra gaten og inn døren til Thon Hotel Arendal. Det første en ser er veggpryd som i pent formspråk forteller om Grønn konferanse og hotellets

klimapartnerskap. Diplomet fra Stiftelsen Miljøfyrtårn er også der.

Den første grønne konferansen er gjennomført etter godkjennelse i høst, testing og markedsføring. Forut for dette har hotellet arbeidet med Stiftelsen Miljøfyrtårn for å få etablert standarder og krav. &on  Hotel  Arendal var sammen med kommunens miljørådgiver selv initiativtaker, og henvendte seg til Stiftelsen Miljøfyrtårn for å få til en nødvendig serti!sering. Krav til kundenHotelldirektør Erik Riis Jacobsen forteller at det spesielle med en Grønn konferanse er at hotellet som tilbyder setter krav til kunden. – Vanligvis er det gjennom innkjøp vi kan endre spesi!kasjoner, kvalitet og holdninger. En Grønn konferanse er forbeholdt de av våre kunder som er miljøserti!serte, ingen andre. Det er i dag en eksklusivitet rundt produktet vi tilbyr, men vi ser at kundegruppen øker. Serti!seringene er i vekst, forklarer han. OmdømmegevinstJeg opplever også at vår grønne posisjon tiltrekker seg et, sett fra vår side, interessant segment av kunder, og i dag bruker vi denne

posisjonen som en klar konkurransefordel. Konkurrentene vil nok også komme på banen etter hvert. Denne saken er viktigere enn oss som virksomhet, så vi ser positivt på en kommende utbredelse av Grønne konferanser. Vi tror dessuten at vi skal klare å opprettholde et visst forsprang, både fordi vi var først og fordi vi minner markedet om vår pionerrolle i dette arbeidet, som allerede har gitt oss et omdømmefortrinn, sier han. KlimanøytralRiis Jacobsen sitter også i styringsgruppen for det etter hvert omfattende Klimapartnernettverket, og er spesielt opptatt av denne saken. - Vi har gjort hotellet klimanøytralt, som det første i Norge. Dette har også vært en viktig dimensjon ved utvikling av serti!seringskravene for Grønne konferanser. I noen sammenhenger kan det være kon$ikt mellom miljøhensyn. Kortreist mat kontra økologisk dyrket, for eksempel. Vi velger kortreist, og mener også at historien som kortreist mat også gjerne åpner for, fremstår som en god tilleggsdimensjon for kundene våre.     

TEKST ORDKRAFT FOTO ANNA ROMANOW

11

 Grønt på bunnlinjenVi har jobbet hardt internt med driftsserti!sering og Grønn konferanse. Jeg opplever at ansatte er med på både samfunnsnytten og omdømmeverdien dette gir hotellet vårt. Det er stas når miljøvernminister, nasjonal presse og representanter for FNs klimapanel legger merke til arbeidet vårt, og jeg er fast

bestemt på at enhver virksomhet trenger en mening utover den strengt kommersielle. Dette ser vi også ved rekruttering av nye folk. Det grønne engasjementet gir oss en fordel, fordi vi har arbeidet grundig, hevder direktøren, som heller ikke legger skjul på at positivt engasjement også har gitt hotellet positive tall.

12GRØNNE ARRANGEMENTER 2011:

nye registrerte, 7 av disse 1-årige serti!seringer

nye registrerte, 13 av disse var 1-årige serti!kater

GRØNNE ARRANGEMENTER 2010:

17TYPE NYREGISTRERINGER I 2011/2010:

12

Trondheim har hatt en betydelig vekst i antall miljøfyrtårn-sertifiseringer de siste årene og kommer bra ut på statistikken når Fremtidens byer rangeres.

TEKST ORDKRAFT

Byen ligger på andreplass når det gjelder totalt antall serti!seringer og som nummer !re når man ser på antall serti!seringer i forhold til folketall. De aller $este serti!seringene er foretatt innenfor privat sektor, og seks bransjer på topp i byen er kontorvirksomhet, butikk, byggmester, grossist, malermester og elektroentreprenør.

Tom V. Haslie er Miljøfyrtårnkonsulent i Trondheim og har gjennom de siste årene hatt ansvar for nærmere 100 serti!seringer, særlig innenfor håndverksbransjen.

- Mange håndverkere har oppdaget at miljø er en betydningsfull del av den daglige driften. Når det gjelder malermesterne har dette vært

en bransje hvor det har vært sterkt fokus på å redusere helseplager ved bruk av kjemikalier, og da spesielt oljebaserte malingsprodukter. Derfor har nok malermesterne vært lettere å overtale til å la seg serti!sere enn andre håndverkere. Malermesterne, som var blant Trondheims tidligste Miljøfyrtårnbedrifter, har også redusert driftskostnader på å være miljøbevisst, og dette kan nok ha bidratt til at andre i bransjen har sett nytten i miljøserti!sering, sier Haslie.

Han tror at en stor del av serti!seringene er utløst av Trondheims kommunes miljøkrav ved innkjøps- og anbudsprosesser de siste årene.

Trondheim og sertifiseringer innen håndverksbransjen

80

70

60

40

30

20

10

0

Byggmester

Butikk

Elektroentre

prenør

Malermeste

r

Kontorvirkso

mhet

Grossist

DE SEKS STØRSTE SERTIFISERTE BRANSJENE I TRONDHEIM PR. 06.03.2012

Gyldige serti!kater

Trondheim: UTVIKLING AV GYLDIGE SERTIFIKATER SISTE 4 ÅR:

200

100

02008 2009 2010 2011

13

Et halvår på sertifisering av 130 butikker

Princess er stille, i hvert fall når det kommer til egen omtale av miljøinnsats og etisk handel. – Ingen er ufeilbarlig, sier Linda M. Andreassen. Hun har ansvaret for

HMS og kvalitet i kjeden.

Utsagnet er et svar på hvorfor de ikke kjører høy markedspro!l på samfunnsansvaret som uomtvistelig er del av virksomhetens tenkning. Kjeden er deltaker i alle de frivillige ordningene som er relevante for bransjen, innen miljø, arbeidsmiljø, menneskerettigheter og kvalitet.

- Vi brukte serti!seringsordningen til Miljøfyrtårn for å få bedre rutiner, og har nå kontroll på avfall og energibruk. Gjennom systematisk jobbing !kk vi også sikret kvaliteten på produktene våre. Utfordringen var bruk av kjemikalier i produksjonen. Nå garanterer vi kundene våre dokumentert miljøvennlige produkter som ikke inneholder helseskadelige sto"er. At vi kan dokumentere dette er i seg selv et hovedpoeng, forklarer hun.

Andreassen var ansvarlig for innføringen av Miljøfyrtårn i Princess. Det begynte med at en av butikkene ble serti!sert som en del av et kjøpesenter. Vi så nærmere på hva Miljøfyrtårn kunne bety for oss, og bestemte oss for å gjennomføre ordningen på hovedkontoret først. Etter dette brukte vi et halvt år på å få serti!seringen ut i felten. Vi driver 130 butikker rundt om i det ganske land, så jobben var betydelig.

- Jeg påtok meg konsulentrollen, og som første store kjede innen detaljhandel var det nødvendig med et nært samarbeid med Stiftelsen Miljøfyrtårn. Det største problemet skulle vise seg å være selve serti!seringen. - For tre år siden var ikke apparatet bygget ut i alle kommuner, men fylkeskommunene assisterte og vi !kk våre serti!seringer på plass, forklarer hun. Hun mener også at det var en fordel at butikkene er nokså like på sortiment, innredning og lokalisering. - Vi kunne kjøre et ensartet opplegg som omfattet alle. Variasjonen møtte vi helst i opplæringssituasjonen. Jeg reiste rundt, fulgte opp på telefon og vi hadde et par fellessamlinger.

Princess sparer ikke nødvendigvis kostnader på ordningen. Det er nok tvert om, i følge kvalitetssjefen. – Alle våre butikker er

lokalisert i kjøpesentre, og disse er generelt gode på energibruk og avfallshåndtering. Det er derfor ikke mye en butikk kan spare på dette, og vi har jo gebyrer på ordningen. Dette mener vi at vi først og fremst får igjen for ved bruk av selve systemet for å sikre egen kvalitet og ordnede retningslinjer.

Miljøfyrtårnet er også et kvalitetsstempel overfor kundene. - Ja, dette er også viktig, selv om ikke alltid kundene har fått med seg ordningen. Det legges uansett ned en $ott innsats fra mange i vårt butikkpersonale i forhold til å snakke med kundene om betydningen av vår miljøinnsats, og dette engasjementet er det nødvendigvis ikke alltid lett å fange opp i rapporteringen. Men jeg vet at mange har tatt med seg gode rutiner hjem til sin egen husholdning, forklarer kvalitetssjefen i Princess, Linda M. Andreassen.

Princesskjeden skal nå reserti!sere sine butikker etter å ha vært medlem siden april 2009. Hovedkontoret ble Miljøfyrtårn i september 2008. HMS- og kvalitetssjef, Linda M. Andreassen, er ansvarlig for innføring og oppfølging av Miljøfyrtårn i Princess.

TEKST OG FOTO ORDKRAFT

14

For å markere dette besøkte miljøvernminister Erik Solheim Meny Ringnes Park i Oslo 8. mars. Her !kk ministeren en omvisning som viser hvordan dagligvarebedrifter i praksis kan ta miljøansvar i hverdagen. Ministeren fremhevet Miljøfyrtårn som en viktig aktør for å sette kriterier og standarder for hva som er miljøvennlig: - Det er bra at Meny bruker Miljøfyrtårn. Mange ønsker å smykke seg med å være miljøvennlig, og da er det godt at det !nnes standarder og kriterier for hva som kan kalles miljøvennlig. Disse kriteriene er Miljøfyrtårn med og sette slik at kjedene gjør dette arbeidet riktig, sa Solheim i sin tale. Jeg håper dette arbeidet kan inspirere andre til å gjøre det samme og oppfordrer bransjen til å fortsette den gode dialogen med Miljøfyrtårn og myndigheter for å !nne gode økonomiske og miljøvennlige løsninger, avsluttet statsråden.

Vegard Kjuus, administrerende direktør i Meny, lovet statsråden at kjeden er i en kontinuerlig prosess for å ta miljøet på alvor, og takket også de miljøansvarlige i hver butikk som har gått i bresjen for serti!seringen. Prosessen har også medført en bevisstgjøring av holdninger blant ansatte – som er viktig både for miljøet og kjeden.

For en dagligvarebutikk innebærer serti!sering som Miljøfyrtårn fokus på en rekke viktige miljøaspekter. Eksempler på dette er energie"ektivisering med blant annet energigjenvinning fra kjøledisker, satsning på økologiske varer og Fair-Trade produkter, tydelig miljømerking av varer i hyllene, gjenbruksposer, systematisk gjenvinning av butikkavfall, e"ektivisering av varetransport og papirløse kasser med mer.

Fra ide til sertifisering – med miljø på menyen

Meny er landets første Miljøfyrtårnsertifiserte dagligvarekjede. Kjeden har satt miljøhensyn høyt på dagsorden og gjennomført en landsomfattende sertifisering på rekordtid. Stiftelsen

Miljøfyrtårn mener Meny har gått i front som et forbilde og viser vei for sine kolleger i dagligvarebransjen, og er imponert over tempoet. På trekvart år er over 80 prosent av butikkene

sertifisert, og de resterende er i prosess med sertifiseringen.

TEKST OG FOTO ORDKRAFT

Kontakt en MiljøfyrtårnkonsulentSe liste på miljofyrtarn.no

1

2 Etabler en miljøgruppe som sammen med konsulenten lager miljøanalyse

HANDLINGSPLAN

BASERT PÅ

MILJØANALYSEN

3JUDÀNN��ÀJXUX�QR�����0LOM¡I\UWnUQ

RAPPORT

4MILØANALYSE:

Hvordan bli miljøfyrtårnsertifisert

15

Stiftelsen Miljøfyrtårn kontrollerer godkjen-ningsbrevet og utsteder Miljøfyrtårnserti!katet

4

Konsulenten ferdigstiller miljøanalysen som en konsulentrapport

5

Serti!katet er gyldig i tre år. Innen utløpt dato må virksom-heten sørge for reserti!sering.

Tiltak iverksettes, virksomheten oppfyller bransjekravene

Godkjennes og serti!seres av en uavhengig serti!sør

6 7 8

16

Det er travel ettermiddagshandel i Meny-butikken på Grønland i Oslo. Inne på et trangt kontor ruller May Britt Flatås ut diplomet som er kommet med posten samme dag; beviset på at butikken nå er et miljøfyrtårn. Som assisterende butikksjef og miljøansvarlig har Flatås vært en viktig drivkraft i miljøarbeidet.– Før betalte vi strømregningen uten å tenke over det. Nå sjekker vi forbruket hver måned, og sammenligner dette med tidligere tall. Det har gjort oss mye mer bevisste, og gjør at vi raskt oppdager eventuelle feil og kan følge opp disse.- Dette har gått utrolig raskt, sier Astrid Bjerke fra Grønn Hverdag. Hun har vært konsulent for arbeidet. Nå er hun tilbake i butikken som var den første hun har hjulpet gjennom serti!seringen. - Denne og $ere andre Menybutikker har blitt miljøserti!sert på rekordtid. En viktig grunn er at Menykjeden har jobbet med miljøtiltak gjennom $ere år allerede, og hadde gode standarder på plass før miljøfyrtårnprosessen startet.System og rutiner for tildekking av kjøle- og frysediskene var på plass, og alle lysrør var byttet til en mer energivennlig type. Rutiner

for å begrense svinn og rutiner for avfallssortering var noe butikken hadde jobbet med gjennom $ere år

En runde i butikken på jakt etter miljøtiltakene avslører at det først og fremst er utvalget av ”grønne” varer en legger merke til som kunde, i tillegg til et returpunkt hvor man kan levere brukte lyspærer og lysrør. Ikke bare bugner det av økologiske og svanemerkede varer – de er også lette å få øye på. Grønne lapper på hyllene gjør at de skiller seg ut fra de andre varene. Tydelig merking av de miljømerkede varene er et av kravene som stilles for å bli miljøfyrtårn.

Sparer penger og miljø– Da jeg kom hit ble det raskt klart at de var innkjørt i svinnjobbing. Samtidig var nok dette først og fremst økonomisk motivert. Jeg synes det er viktig også å bli bevisst på miljøaspektet. Mat er utrolig ressurskrevende å produsere. Den bør spises opp - ikke kastes, sier miljørådgiveren fra Grønn hverdag.

Livet som miljøfyrtårnbedrift

Vis at bedriften er serti!sert.Bruk Miljøfyrtårnlogoen. Sørg for at nye

miljørutiner følgesJUDÀNN��ÀJXUX�QR�����0LOM¡I\UWnUQ

Send inn årlig rapport via Miljø-fyrtårnportalen

Ny butikkhverdagPå under ett år er Menykjeden miljøfyrtårnsertifisert. For kjeden var rask gjennomføring et viktig

mål for å oppnå suksess, og Grønn Hverdag ble hyret inn som konsulenter for å hjelpe med prosessen og var en viktig samarbeidspartner i arbeidet.

KILDE WWW.GRONNHVERDAG.NO FOTO ORDKRAFT

17

- Rett bestilling, lyder det kontant fra May Britt på spørsmål om hva som er viktigst for å unngå å måtte kaste varer. Det krever at en følger med på salgstallene, og bruker statistikk for å unngå å brenne inne med masse varer. For mat med kort holdbarhet, gjelder det dessuten å følge nøye med på datomerkingen. Ferskvarer som nærmer seg utløpsdato blir gjerne brukt som råvarer i ferdigmatdisken eller solgt til redusert pris. Det hender også at butikken utveksler varer med andre Meny-!lialer hvis de ser at de har for mye av noe. Dessuten får Fattighuset hente brød, og en barnehage henter frukt og grønt som ellers ville blitt kastet.

Gode sorteringsrutinerMay Britt tar oss også med en tur på lageret. Her !nner vi avfallssorteringen som de er ganske så stolte av. Plast sorteres i !re forskjellige fraksjoner, i tillegg til lysrør, papp og matavfall. Dessuten returneres plastkasser for gjenbruk.

Serti!sering synliggjør miljøarbeidet- Vi ønsket å miljømerke alle butikkene fordi kundene forventer at vi tar miljøansvar, forteller Torill Gløersen, Leder Trygg Mat i Meny-Ultra. - Vi hadde gjort mange miljøtiltak før vi startet, men dette var vanskelig å kommunisere. En serti!sering er den beste måten å kommunisere til kunden at vi tar miljøansvar. Den hjelper oss også med å innarbeide riktige holdninger til miljø, og slik er Miljøfyrtårn er en investering for fremtiden.

Still miljøkrav til underleverandører

Bedriften reserti!seres hvert tredje år

Sett nye og høyeremiljømål

3 Kontinuitet i miljøarbeidet gjen-nom internopplæring

Delta på areaer med andre miljøfyrtårn-bedrifter, f.eks Miljøfyrtårndagen.

Høst fruktene: fornøyde kunder og engasjerte ansatte, økt lønnsomhet og godt omdømme.

18

StyretStyret i Stiftelsen Miljøfyrtårn består av representanter fra Hovedorganisasjonen Virke, NHO, Bedriftsforbundet, LO, KS, Oslo kommune, Kristiansand kommune og Østfold fylkeskommune.

Stiftelsens styre velges blant stifterne og besto i 2011 av !re kvinner og !re menn. Stiftelsen praktiserer en god og balansert likestillingspolitikk.

I 2011 ble det gjennomført fem styremøter hvorav en strategisamling i Kristiansand.

Virksomhetens art og hvor den drivesStiftelsen Miljøfyrtårn har sitt hovedkontor i Kristiansand kommune. Stiftelsen drifter og videreutvikler serti!seringsordning-en Miljøfyrtårn, herunder utvikling av nye produkter. Dialog med partnere i Miljøfyrtårnnettverket (kommuner, FK og konsulenter, serti!sører) er en sentral del av informasjons- og salgsarbeidet. Det er primært partnerne som har direkte kontakt med nye virksomheter. Kursing av partnere (primært konsulenter og serti!sører) er også en sentral del av stiftelsens arbeid. Stiftelsen betinger seg vederlag for at virksomhetene som benytter konseptet skal kunne serti!seres (etableringsavgift) og siden beholde sin serti!sering (årlig medlemsavgift). Kommuner som nytter Miljøfyrtårn betaler årlig kommunelisens og konsulenter årlig konsulentlisens.

InntektsgrunnlagMarkedet for Miljøfyrtårnordningen er virksomheter innenfor bredden av både privat og o"entlig sektor. I større virksomheter skal serti!sering skje på virksomhetsnivå. Markedet er i hovedsak knyttet til Norge. Markedet er voksende, drevet av det stadig økende fokus på virksomheters miljømessige og etiske ansvar.

Omsetningen i Stiftelsen Miljøfyrtårn har vært økende (kr 3,7 mill i 2007, kr 5,9 mill i 2008, kr 8,8 mill i 2009, kr 10,1 mill i 2010 og kr 12,9 mill i 2011).

I 2011 var salgsinntektene fra kontingenter og kursvirksomhet på kr 12.901.774,-. I tillegg ble det inntektsført kr 91.600,- (i hovedsak bestående av tilskudd). Samlet inntekt i 2011 ble dermed kr 12.993.374. Regnskapet viser ett positivt resultat på kr 2.997.917 for 2011. Dette overskuddet er større enn overskuddet forventet i budsjett for 2011, fordi kostnadene er betydelig lavere enn forventet. Alle kostnadskategorier med unntak av andre driftskostnader er lavere enn forventet i budsjettet.

Stiftelsens likviditet vurderes som god.

I 2011 var nettoøkningen av virksomheter med gyldig serti!kat 843. Det ble registrert 997 nye serti!kater (mot tidligere rekord i 2009 på 780), 166 serti!kater ble inndradd. Kategorien ugyldige serti!kater var ved årsslutt 121 virksomheter.

På tross av bedret likviditet og resultater oppleves det som utfordrende å øke antallet gyldige serti!kater i den grad dette er planlagt. Utfordringene er knyttet til bl.a. serti!sørkapasitet og pris på serti!sør tjenester, og til kommunikasjon og informasjon om ordningen. Vi opplever et marked i utvikling, men det å kommunisere verdien av miljøserti!sering generelt og Miljøfyrtårn spesielt er fremdeles utfordrende.

Administrasjonens besto av 10 personer i 8,5 årsverk (snitt). 3 menn og 7 kvinner i tillegg kommer 1 innleid.

UtviklingsaktiviteterStyret startet i 2007 en strategiprosess. Hensikten med dette

STYRETS ÅRSBERETNING FOR ÅR 2011

19

arbeidet var å tegne et klart fremtidsbilde av hvor styret ønsker at Miljøfyrtårn skal stå og se ut i 2015, og hvordan vi skal komme dit. Strategien er siden revidert i 2010 og 2011. Gjennom videreutvikling av Miljøfyrtårn-ordningen skal stiftelsen legge til rette for å kunne håndtere 10 000 gyldige serti!kater i 2015.

I 2008-09 ble miljøfyrtårnportalen, inklusive Miljøfyrtårn sitt miljø- og klimaregnskapsverktøy (MRS), lansert. I 2010 ble et verktøy for administrasjon av bransjekrav utarbeidet og ferdigstilt. Dette har gitt grunnlag for en mer rasjonell utvikling av nye og eksisterende krav. I 2010 ble krav til alle bransjer revidert med derpå følgende justeringer og påkrevd kvalitetsgjennomgang av de 20 mest brukte krav. Det er også utviklet krav til hovedkontor, som i betydelig grad har styrket Miljøfyrtårn sin posisjon som serti!seringsordning til bruk i kjeder, ett viktig tiltak for å kunne øke antallet gyldige serti!kater. I 2011 startet tilsvarende prosess med utvikling av krav til hovedkontor kommune/ FK, og øvrige krav til bruk i kommuner.

Det er også gjennomført et koordinert utviklingsprosjekt av krav for grønne konferanser i samarbeid med &on Hotels.

Arbeidsmiljø Det ble i 2011 gjennomført en HMS–undersøkelse i stiftelsens administrasjon, gjennomsnittlig trivselsfaktor var på 6,1 (på en skala fra 1-10). Sykefraværet er 4,2% (4,5 % i 2010).Stor aktivitetsøkning med derpå følgende arbeidsbelastning

og endringer i prosesser har ført til et øket behov for fokus på arbeidsmiljø. Styret vil i samarbeid med daglig leder følge aktivt med på utviklingen i arbeidsmiljøet.

Ytre miljø Selskapets egen drift påvirker ikke det ytre miljø i vesentlig grad. Stiftelsen Miljøfyrtårn legger stor vekt på miljøvennlig drift, og er serti!sert i den ordningen som stiftelsen selv driver. I 2011 genererte vår drift til sammen 707 kg avfall (498 kg i 2010 og 271 kg i 2009). Økningen har skjedd i fraksjonen matavfall, mens papir og restavfall har gått ned. Vår kildesorteringsprosent for avfall i 2011 var 93 % (88 % i 2010 og 89 % i 2009). I stor grad handler stiftelsen produkter med tredjeparts miljøserti!sering (svanen, EU-blomsten, Ø-merket).

Vårt klimaregnskap viser at vi genererte 8,77 tonn CO2-utslipp i 2011. Omregningsfaktoren for strømforbruk er endret i klimakalkulatoren, dette er årsaken til et høyere tall i 2011 (CO2-utslipp omregnet for 2010 er 8,39 i 2010 og 8,52 i 2009). Strømforbruket har gått ned mens $yreiser har gått opp siden 2010. I overkant av 60 % av forbruket er strømforbruk, resten er transport. Vi kompenserer for hele utslippet ved kjøp av klimakvoter.

Oslo, 29. mars 2012Styret for Stiftelsen Miljøfyrtårn

20

Note 2011 2010Annen renteinntekt 170 241 100 360Annen !nansinntekt 9 537 1 140Sum !nansinntekter 179 777 101 500 Annen rentekostnad 109 (4 952)Annen !nanskostnad (690) 0Sum !nanskostnader (580) (4 952) Netto !nans 179 197 96 548Ordinært resultat 2 997 917 1 024 643 Årsresultat 2 997 917 1 024 643 Overføringer 2013 1 768 442 0Annen EK 1 229 475 1 024 644Sum 2 997 917 1 024 644

Note 2011 2010Salgsinntekt 12 901 774 9 760 231Tilskudd og annen inntekt 7 91 600 344 206Sum driftsinntekter 12 993 374 10 104 437 Varer for videresalg/ (1 614 956) (2 200 370)kurs/prosj.kostn.

Lønnskostnad 1, 2, 8 (5 492 935) (4 218 784)Annen driftskostnad 3 (3 066 764) (2 757 188)Sum driftskostnader (10 174 654) (9 176 342) Driftsresultat 2 818 720 928 096

Resultatregnskap for 2011

BALA

NSE

RESU

LTAT

REGN

SKAP

EIENDELER Note 2011 2010Omløpsmidler Varer 39 250 56 160Sum varer 39 250 56 160 Fordringer Kundefordringer 4 931 883 659 636Andre fordringer 94 685 26 148Sum fordringer 1 026 567 685 783 Bankinnskudd, kontanter og lignende 5 7 549 722 4 445 906Sum bankinnskudd, kontanter 7 549 722 4 445 906og lignende Sum omløpsmidler 8 615 539 5 187 849 Sum eiendeler 8 615 539 5 187 849

Balanse pr. 31. desember 2011

EGENKAPITAL OG GJELD Note 2011 2010Egenkapital Innskutt egenkapital Stiftelseskapital 255 000 255 000Sum innskutt egenkapital 255 000 255 000 Opptjent egenkapital Fond egne prosjektmidler 6 4 058 004 2 289 644Annen egenkapital 6 2 500 000 1 270 443Sum opptjent egenkapital 6 558 004 3 560 087 Sum egenkapital 6 813 004 3 815 087 Gjeld Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld 431 823 389 828Skyldige o"entlige avgifter 645 543 315 677Annen kortsiktig gjeld 674 769 529 258Tilskudd Kr.sand Kommune 50 400 138 000Sum kortsiktig gjeld 1 802 535 1 372 76

Sum gjeld 1 802 535 1 372 763Sum egenkapital og gjeld 8 615 539 5 187 850

21

Note 1 - Lønnskostnader etc.

Spesifikasjon av lønnskostnader 2011 2010Lønn 4 329 213 3 266 036Arbeidsgiveravgift 671 664 520 242Pensjonskostnader 297 439 277 777Andre relaterte ytelser 194 619 154 728Sum 5 492 935 4 218 784

Foretaket har sysselsatt 9 årsverk i regnskapsåret.

Note 2 - Ytelse til ledende personer

Type ytelse Daglig leder StyretLønn 691.205 83.200Pensjonsutgifter 43.441 Annen godtgjørelse 4200

Note 3 - RevisjonshonorarRevisjon og andre tjenesterKostnadsført revisjonshonorar for 2011 utgjør kr. 31 192. Honorar for annen bistand utgjør kr. 0 .

Note 4 - KundefordringerKundefordringer er vurdert til pålydende, nedskrevet med forventet tap på fordringer.

Spesifikasjon kundefordringer 2011 2010Kundefordringer til pålydende 981 883 709 636Avsatt til dekning av usikre fordringer (50 000) (50 000)Netto oppførte kundefordringer 931 883 659 636

Note 5 - BankinnskuddI posten for bankinnskudd inngår egen konto for bundne skattetrekks-midler med kr. 310 080. Skyldig skattetrekk er kr. 302 355.

Note 6 - Egenkapital Stiftelses- Prosjekt-Spesifikasjon EK kapital Annen EK midler SumEk 01.01.2011 255.000 1.270.525 2.289.562 3.815.087Årets resultat 1.229.475 1.768.442 2.997.917EK pr 31.12.2011 255.000 2.500.000 4.058.004 6.813.004

Spesifikasjon fond 2011 2010Bransjekrav prosjektet 285.000 285.000Nordisk prosjekt 180.000 180.0002011 0 800.0002012 1.824.562 1.024.5622013 1.768.442 0Sum pr 31.12.2011 4.058.004 2.289.562 Det er i 2011 sendt en henvendelse til Skatt sør vedrørende skatteplikt for Stiftelsen Miljøfyrtårn men pr. i dag er det ikke mottatt noe svar.

Note 7 - Spesifikasjon av tilskudd og annen inntekt

2011 2010Tilskudd Kr.sand K nye kontorlokaler 87.600 0Egne midler-Bransjekrav prosjekt 0 277.082Egne midler-Nettverks prosjekt 0 0Egne midler-Nordisk prosjekt 0 43.692Husleie 4.000 23.431Sum tilskudd og annen inntekt 91.600 344.206

Note 8 - Obligatorisk tjenestepensjonForetaket har tjenestepensjonsordning som dekker kravet etter lov om obligatorisk tjenestepensjon.

NOTER

22

REVI

SORS

BER

ETNI

NG

23

REVISORS BERETNING

24

25

Ordene tilhører Øyvind Jensen, gravferdsagent og miljøansvarlig i Andås begravelsesbyrå i Kristiansand. Byrået er et av de største på Sørlandet med seks ansatte og mer enn 400 oppdrag i året. Firmaet runder snart 80 år, og har holdt til i hjertet av Kristiansand siden det ble startet. Men lange tradisjoner til tross, så forteller Øyvind Jensen om en bedrift som tør å tenke nytt. - Vi var tidlig ute, og ble som første begravelsesbyrå serti!sert allerede i 2001. Da var det et behov for bedre avfallshåndtering og å !nne gode rutiner og rammer for dette. Derfor passet det godt med en full gjennomgang av hvordan vi kunne minimere avfallsmengden og hvordan vi kunne bedre arbeidsmiljøet for hver enkelt medarbeider. - Alle typer bedrifter har godt av å tenke i nye baner. Den største overraskelsen for oss var ikke kravene om energisparing og avfallshåndtering, men det store fokuset på den enkeltes medarbeider ve og vel, sier Jensen. - Tidligere fylte vi opp avfallsbeholderne med masse emballasje fra kistene, men nå går faktisk all denne i emballasjen i retur

til produsenten. Det sparer oss for masse ekstraemballasje, og det bevisstgjør også våre leverandører til å redusere dette til et minimum. Men med miljøserti!sering følger også større ansvar og $ere forpliktelser til å gjøre ting litt annerledes enn en er vant til. - Det var noen ting som var enklere før. Dersom vi skal vaske bilene grundigere enn en skylling, så må vi kjøre til nærmeste vaskehall slik at oljen som vaskes av renner ut i oljeutskilleren. Men alle vi som jobber her har hatt nytte av miljøserti!seringen, for vi har merket at det fysiske arbeidsmiljøet har bedret seg, avslutter Øyvind Jensen. Arne Ranneberg-Nilsen, rådgiver i Miljøfyrtårn, forteller at $ere og $ere begravelsesbyråer går i fotsporene til Andås. - Foreløpig er det bare to byråer som er serti!sert, men det er $ere som jobber med å møte kravene vi stiller. Alle organisasjoner har noe de kan forbedre, og $ere ledere bør tenke på at også miljøregnskapet bør gå i pluss.

Nytenking i bransje preget av tradisjoner

- Miljøkravene får oss til å tenke annerledes. Vi er blitt langt mer forsiktige med bruk av stoffer som er skadelige for mennesker eller natur, og vi bruker materialer som er fullt ut biologisk nedbrytbare. I tillegg er våre forholdsvis store biler underlagt maksimumskrav om utslipp.

TEKST OG FOTO ORDKRAFT

26

Barnehagebarna i Nedre Eiker er viktige ambassadører for miljøet. Hver dag sorterer barna eget avfall, skyller yoghurtbegrene og kaster riktig. De lærer å slå av lyset i rom de ikke er i og spiser sunn mat, ofte økologisk. Miljørutinene fra barnehagen tar de med seg hjem og bidrar til å spre miljøkunnskap og miljøriktige handlinger.- Barnehagene bidrar til et bærekraftig samfunn til fordel for dagens barn og fremtidens barn. Barna får allerede fra starten av livet forståelse for viktigheten av miljøvern og at hver enkelt kan bidra. Det forteller Randi Larsen, som er kommuneplanlegger og miljøkoordinator i Nedre Eiker kommune. Der er syv av åtte

kommunale barnehager Miljøfyrtårnserti!sert, den siste er i prosess for å bli Miljøfyrtårn. Flere av de private barnehagene er også Miljøfyrtårn i kommunen som vektlegger miljøvern i hele organisasjonen og alle virksomhetene.

- Ved hjelp av Miljøfyrtårn ble den enkelte virksomhets miljøarbeid satt i system. Avfallssorteringen i barnehagene og bevisst energibruk bidrar også til å redusere kommunens utgifter, avslutter Larsen.

Miljødetektiver i Nedre Eiker kommune

400

300

200

100

02006 2007 2008 2009 2010 2011

Tannlegekontor Rørlegger Grossist Beboerinstitusjon Butikk Dagligvare

UTVIKLINGEN INNENFOR SEKS VEKSTBRANSJER FRA 2006 - 2011:

OsloTrondheim

BergenKristiansand

Drammen Tromsø

StavangerFredrikstad

BærumSandnes

SkienPorsgrunnSarpsborg

ANTALL SERTIFIKATER I “FREMTIDENS BYER” PR. 01.03.2012:

Vekst som inspirererMiljøfyrtårn opplever stadig større gjennomslag og vokser i antall serti!seringer. Enkelte bransjer viser vei og går i bresjen for en utvikling som både inspirerer og utfordrer andre. I blant annet butikksektoren registreres en imponerende vekst de siste tre årene.

26

27

En ny, blid sørlandsrøst møter deg når du tar kontakt med Miljøfyrtårn. Siden begynnelsen av februar har Monica Homme Svindland jobbet som administrasjonsmedarbeider ved Miljøfyrtårns hovedkontor i Kristiansand. Monica har snart en mastergrad i o"entlig politikk og ledelse ved Universitetet i Agder, og arbeidserfaring fra barnehage og butikk.

Monica driver førstelinjerådgivning i forhold til enkle saksbehandlingsspørsmål fra serti!sører, miljøfyrtårnkonsulenter og andre som tar kontakt. Hun har også ansvar for fakturering og kursadministrasjon.

Nytt ansikt i Miljøfyrtårn

Klimaendringene er merkbare for skiidretten, først og fremst gjennom mer ustabile snøforhold i lavlandet i Norge. Ski-Norge gjør en innsats for miljøet og for #erde år på rad ble ski-NM på Voss arrangert som grønt arrangement. Serti!seringen gjennom Miljøfyrtårn krever miljøforbedring i alle ledd, slik som avfallshåndtering, innkjøp og transport. Årets NM hadde ambisjon om å være det mest miljøvennlige ski-NM noen gang.

Foto: Petter Ettesvoll Lahlum

Ski-NM med miljøprofil

Vi står bak MiljøfyrtårnStiftelsen Miljøfyrtårn ble opprettet av sentrale organisasjoner i næringsliv og o"entlig forvaltning i 2003. Stifterne anbefaler Miljøfyrtårn. Interesseorganisasjoner: Hovedorganisasjonen VIRKE, NHO, LO og Bedriftsforbundet. O"entlig sektor: KS, Innovasjon Norge, Buskerud fylkeskommune, Nordland fylkeskommune og kommunene Bergen, Drammen, Haram, Kristiansand, Larvik, Oslo, Ringsaker, Stavanger, Tromsø, Trondheim og Ålesund.

Miljøhelter i hverdagen

Stiftelsen Miljøfyrtårnpost@miljofyrtarn.noTelefon sentralbord: 38 00 80 60Postboks 5144665 Kristiansand S.www.miljofyrtarn.no

Foto: Petter Emil W

ikøren