Meld. St. 40 (2016–2017) - Regjeringen.no

Meld. St. 40(2016 – 2017)

Melding til Stortinget

Eksport av norske velferdsytelser

Bestilling av publikasjoner
Offentlige institusjoner:Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjonInternett: www.publikasjoner.dep.noE-post: [email protected]: 22 24 00 00 Privat sektor:Internett: www.fagbokforlaget.no/offpubE-post: [email protected]: 55 38 66 00 Publikasjonene er også tilgjengelige påwww.regjeringen.no
Omslagsillustrasjon: © Colourbox

Trykk: 07 PrintMedia AS – 06/2017

07 PRINTMEDIA – 2041 03

79

MIL

JØ

MERKET TRYKKERI

Innhold

1 Innledning, bakgrunn og sammendrag .................................. 5

1.1 Innledning ....................................... 51.2 Bakgrunn ........................................ 61.2.1 Legitimitet ....................................... 61.2.2 Kontroll ........................................... 61.2.3 Oppfølging ...................................... 71.2.4 Arbeidsinsentiver ........................... 71.2.5 Migrasjon ........................................ 71.2.6 Bærekraft ........................................ 101.3 Sammendrag ................................... 10

2 Regelverket som ligger til grunn for eksporten av trygdeytelser ............................. 12

2.1 Innledning ....................................... 122.2 Medlemskapsregler ....................... 122.3 Internasjonalt regelverk ................ 132.3.1 Innledning ....................................... 132.3.2 EØS-avtalen ..................................... 142.3.3 Bilaterale trygdeavtaler ................. 172.3.4 Nordisk konvensjon om trygd ...... 182.4 Rett til ytelser i utlandet ................. 192.4.1 Korttidsytelser ................................ 192.4.2 Uføretrygd og pensjoner ............... 20

3 Regelverket som ligger til grunn for eksporten av utdanningsstøtte .................... 22

3.1 Nasjonalt regelverk ........................ 223.1.1 Generelt om støtteordningene ...... 223.2 Internasjonalt regelverk –

EØS-rett ........................................... 24

4 Statistikk og fremskrivninger.... 254.1 Innledning ....................................... 254.2 Statistikk – trygdeeksport ............. 254.2.1 Innledning ....................................... 254.2.2 Trygdeeksport fordelt på ytelse .... 264.2.3 Totalt ................................................ 314.3 Fremskrivninger – trygdeeksport 344.3.1 Innledning ....................................... 344.3.2 Dagpenger ved arbeidsløshet ....... 344.3.3 Sykepenger ..................................... 354.3.4 Barnetrygd ...................................... 364.3.5 Kontantstøtte .................................. 374.3.6 Uføretrygd ....................................... 374.3.7 Gjenlevendeytelser ........................ 384.3.8 Alderspensjon ................................. 394.3.9 Totalt ................................................ 404.4 Eksport av utdanningsstøtte –

statistikk og fremskrivninger ........ 41

4.4.1 Utviklingen i eksporten av utdanningsstøtte ............................ 41

4.4.2 Andelen av studentene som returnerer til Norge etter studier i utlandet ......................................... 41

5 Europeisk debatt om trygdeeksport ................................ 44

6 Tiltak mot velferdseksport ........ 476.1 Innledning ...................................... 476.2 Hva regjeringen allerede har

gjennomført eller foreslått ............ 476.2.1 Innstramming i retten til stønad til

enslig mor eller far under uten-landsopphold .................................. 47

6.2.2 Innstramming i retten til barne-trygd under utenlandsopphold ..... 47

6.2.3 Presisering av at utbetaling av pensjon eller uføretrygd faller bort under soning av straff i utlandet ... 47

6.2.4 Innstramming i retten til pleie-penger under utenlandsopphold .. 48

6.2.5 Stans i utbetaling av offentlige ytelser og barnebidrag når en av foreldrene har bortført et barn til utlandet ........................................... 48

6.2.6 Lovforslag om botidskrav på fem år ...................................................... 48

6.2.7 Utvalg om støtten til barne-familiene ......................................... 49

6.3 Tiltak som har blitt vurdert, men som regjeringen foreløpig ikke går videre med ............................... 49

6.3.1 Omlegging av kontantstøtte til en kommunal ytelse ............................ 49

6.3.2 Generelt om endringer i regel-verket for utdanningsstøtte .......... 49

6.3.3 Særskilt om kjøpekraftsjustering av utdanningsstøtte ....................... 51

6.4 Tiltak som foreløpig ikke er ferdig utredet, men som det vil kunne være naturlig å vurdere nærmere 51

6.4.1 Innledning ...................................... 516.4.2 Kjøpekraftsjustering av visse

eksporterte trygdeytelser ............. 526.4.3 Oppheve eller endre ettersleps-

reglene i folketrygdloven .............. 526.4.4 Mulige endringer i regelverket

for dagpenger ................................. 52

6.4.5 Stans av ytelser til personer som blir utvist fra Norge som følge av straffbare handlinger ..................... 53

6.4.6 Innføring av enkelte generelle eksportbegrensninger, herunder vurdering av eksportforbud for barne- og ektefelletillegg (for personer utenfor EØS) .................. 54

6.4.7 Større grad av vurdering av rett til uføretrygd til personer i utlandet .......................................... 54

6.4.8 Vurdering av retroaktivt bortfall av trygderettigheter når det er benyttet uriktig identitet ............... 54

6.4.9 Styrking av oppfølgingen av stønadsmottakere i utlandet ......... 54

6.4.10 Stans av ytelser til personer som har reist utenlands for å unngå strafferettslig forfølgning .............. 55

Meld. St. 40(2016–2017)



Tilråding fra Arbeids- og sosialdepartementet 16. juni 2017, godkjent i statsråd samme dag.

(Regjeringen Solberg)

1 Innledning, bakgrunn og sammendrag

1.1 Innledning

Norge skal ha trygge og robuste velferdsordnin-ger, som er med på å legge gode rammer for denenkeltes liv.

Mennesker tilbringer i stadig større utstrek-ning tid i flere forskjellige land i løpet av livenesine. Som følge av nasjonal lovgivning, EØS-avta-len og bilaterale avtaler utbetales det hvert år nor-ske velferdsytelser for betydelige beløp til perso-ner bosatt i andre land. Dette omtales somvelferdseksport. I denne meldingen behandles toformer for velferdseksport: eksport av trygdeytel-ser og eksport av utdanningsstøtte.

Adgangen til fri bevegelse i et felles, europeiskarbeidsmarked kunne fort ha blitt illusorisk, der-som personer som benyttet seg av denne adgan-gen, ikke fikk anledning til å opptjene velferdsret-tigheter eller mistet de velferdsrettighetene deallerede hadde opptjent.

Adgangen til å motta trygdeytelser under opp-hold i andre EØS-land og forbudet mot diskrimi-nering basert på nasjonalitet er derfor grunnleg-gende for å sikre et velfungerende indre marked.Dette er viktig for EØS og viktig for Norge.

Spørsmålet er imidlertid om man har oppnåddden rette balansen, slik at man både kan støtteopp om retten til fri bevegelse og sikre de nasjo-nale velferdsordningenes bærekraft på lang sikt.Velferdseksporten kan over tid utvikle seg til å blien økonomisk utfordring, og det kan gi uheldigeinsentivvirkninger når ytelser tilpasset ett landskostnadsnivå utbetales i andre land, hvor de girbetydelig bedre kjøpekraft.

Regjeringspartiene tilkjennega i Sundvollen-plattformen en intensjon om å vurdere tiltak somkan begrense og stanse trygdeeksport, meninnenfor de internasjonale avtalene som Norge erbundet av.

Regjeringen ønsker imidlertid ikke å innføretiltak som begrenser adgangen til eksport av fol-ketrygdens pensjoner og uføretrygd, da dette erytelser som normalt er opptjent over lang tid medarbeid eller bosetting i Norge. Sykepenger, dag-penger, kontantstøtte og barnetrygd fremstår påden annen side som ytelser hvor det ikke villevære unaturlig med eksportbegrensende tiltak.

Regjeringen finner det naturlig blant annet åredegjøre for innholdet i det nasjonale lovverketsom regulerer velferdseksporten og de aktuelle

6 Meld. St. 40 2016–2017Eksport av norske velferdsytelser

internasjonale avtalene, synliggjøre omfanget avden nåværende eksporten, presentere kortsik-tige fremskrivninger og informere om status iarbeidet med å begrense velferdseksporten i enmelding til Stortinget.

1.2 Bakgrunn

Hvert år er det en rekke nordmenn og andre somreiser ut av Norge med rett til å få utbetalt norskevelferdsytelser.

I takt med fremveksten av en stadig mer glo-balisert verden, har det over tid vært en markantøkning i antallet nordmenn som ønsker å til-bringe tiden som alderspensjonist eller uføre-trygdet i utlandet. Mange flytter til nære nabo-land som Sverige og Danmark, men det er ogsåmange som velger å ta opphold i andre euro-peiske land. Av disse står Spania i en særstilling.Også i land utenfor Europa, som USA, Thailandog Filippinene, er det mange mottakere av nor-ske trygdeytelser.

Det er også mange som ønsker å ta hele ellerdeler av utdanningen sin i utlandet.

Hvert år kommer det i tillegg et ikke ubetyde-lig antall migranter fra mange forskjellige land,som gjennom lovlig bosetting og arbeid i Norgeblir medlemmer av folketrygden og opptjener retttil norske velferdsgoder som senere kan eksporte-res.

Denne muligheten til fri bevegelse over lande-grensene har medført fordeler for Norge, menden kan også innebære visse utfordringer. Neden-for ses det nærmere på det regjeringen oppfattersom noen av de mest sentrale utfordringene nårmigrasjonsbildet ses i sammenheng med gjel-dende nasjonalt og internasjonalt regelverk medhensyn til opptjening og utbetaling av norske vel-ferdsytelser.

1.2.1 Legitimitet

Velferds- og migrasjonsutvalget viet i NOU 2011: 7et helt kapittel, kapittel 13, til drøfting av velferds-statens legitimitet i møtet med økt migrasjon.

Utvalget pekte på at befolkningens oppslut-ning om velferdsordningene våre er viktig for atdisse skal kunne bestå. På kort sikt vil nok ordnin-gene kunne tåle en viss misnøye. Dersom storedeler av befolkningen mister tilliten til ordninge-nes bærekraft, vil det imidlertid over tid kunnemedføre redusert oppslutning, slik at ordningenereduseres eller til og med avvikles.

Også på kortere sikt vil svekket legitimitetkunne vanskeliggjøre administrasjonen av trygde-ordningen. Når et trygdesystem har stor oppslut-ning i befolkningen, vil det store flertallet følgereglene fordi dette oppfattes som det som er rettog riktig å gjøre. Det norske systemet er i storgrad bygget på tillit til at mottakerne etterleverforpliktelsene og blant annet gir forvaltningenkorrekte opplysninger. Svekkes oppslutningen, vilogså opplevelsen av å ha en plikt til å bidra svek-kes. Velferds- og migrasjonsutvalget antok at der-som store grupper sitter med en følelse av at fel-lesskapets goder misbrukes av «de andre», vilman i verste fall kunne ende opp med en befolk-ning der mange er på stadig jakt etter å luresystemet, for å sikre seg «sin del» av godene.

Regjeringen konstaterer at debatten om tryg-deeksport har tiltatt i styrke etter, og til dels somfølge av, at Velferds- og migrasjonsutvalgets rap-port ble offentliggjort i mai 2011.

Regjeringen deler Velferds- og migrasjonsut-valgets bekymring rundt velferdsordningeneslegitimitet i en stadig mer globalisert verden.

1.2.2 Kontroll

Ved all tildeling av offentlige velferdsgoder er detnødvendig å utøve en viss kontrollaktivitet, for åavdekke eventuelle tidligere eller pågående tilfel-ler av misbruk av ordningene. I tilfeller hvor mot-takerne av velferdsgodene er bosatt i utlandet,foreligger det imidlertid noen spesielle kontroll-utfordringer som ikke er til stede i de rent nasjo-nale sakene, eller som ikke er til stede i sammegrad.

I enkelte deler av verden kan det være vanske-lig å få innhentet og verifisert de opplysningenesom norske myndigheter trenger for å utøve sinkontrollvirksomhet. Det er nemlig bare i land somNorge har inngått bi- eller multilaterale trygdeav-taler med, at det foreligger hjemmel for å krevebistand og opplysninger fra det andre landetsmyndigheter.

I saker med utlandstilknytning vil de eksis-terende nasjonale kontrollverktøyene, som foreksempel folkeregisteret, Skatteetatens registre,registre fra andre offentlige myndigheter mv., iliten eller ingen grad være anvendelige.

Kontrollnivået vil derfor i realiteten kunnevære lavere for utbetalingene til og oppfølgingenav stønadsmottakere utenlands enn det som er til-felle i Norge. Ideelt sett burde kontrollnivået væredet samme for alle mottakerne av en gitt ytelse,uavhengig av i hvilket land disse er bosatt. Dette

2016–2017 Meld. St. 40 7Eksport av norske velferdsytelser

vil det imidlertid i praksis kunne være svært van-skelig og ressurskrevende å oppnå.

1.2.3 Oppfølging

Siden begynnelsen av 1990-tallet har aktiv oppføl-ging av mottakerne av trygdeytelser blitt et stadigmer sentralt verktøy for norske trygdemyndig-heter. Oppfølgingen skal blant annet motvirke atsykmeldte og andre faller ut av inntektsgivendearbeid og blir avhengige av trygdeytelser.

Gjennom EØS-avtalen har mottakerne rett til åeksportere de aller fleste ytelsene, herunder syke-penger og arbeidsavklaringspenger, til land innenEØS. I utgangspunktet gjelder også i disse tilfel-lene det samme regelverket for oppfølging somfor personer som er bosatt i Norge, men det fak-tum at mottakerne bor i andre land, medfører enrekke utfordringer som i stor grad er av praktiskkarakter.

For eksempel har arbeidsgiverne etter hvertfått et større ansvar for oppfølgingen av sine syk-meldte ansatte. Når en sykmeldt arbeidstakerbefinner seg langt unna arbeidsgiveren sin, blirimidlertid mange arbeidsgivere usikre på hva dekan kreve av den ansatte og hvordan de skal følgeopp vedkommende. Resultatet blir i mange tilfel-ler mangelfulle eller dårlige oppfølgingsplaner,noe som igjen påvirker Arbeids- og velferdseta-tens muligheter til å følge opp den sykmeldte.

Det er også en utfordring at både de formellekravene til dokumentasjon av sykdom og praksi-sen rundt slik dokumentasjon varierer fra land tilland. Konsekvensen er at det i mange saker viserseg vanskelig å få innhentet den medisinske doku-mentasjonen som Arbeids- og velferdsetaten tren-ger for å kunne vurdere mottakerens rett tilytelser.

Med unntak av Sverige, der Arbeids- og vel-ferdsetaten har opparbeidet gode samarbeidsrela-sjoner med Forsäkringskassan og Arbetsförmedlin-gen, er det generelt vanskelig å få satt i gang tiltaksom kan avklare restarbeidsevnen eller tiltak somskal kvalifisere til et nytt yrke i det aktuellebostedslandet.

1.2.4 Arbeidsinsentiver

Norske trygdeytelser gir enten full kompensasjonfor inntektsbortfall (som for eksempel sykepen-ger for inntekter opp til seks ganger folketryg-dens grunnbeløp) eller en kompensasjon som lig-ger lavere enn tidligere lønn (som for eksempeldagpenger ved arbeidsløshet). Varierende kom-pensasjonsgrader gir stønadsmottakerne i større

eller mindre utstrekning insentiver til å komme til-bake til arbeid. Hvis en person som har arbeidet iNorge, får ta med seg norske trygdeytelser tilland med vesentlig lavere lønns- og prisnivåer enndet vi har her i landet, kan det imidlertid gi bedrekjøpekraft helt passivt å motta de aktuelle trygde-ytelsene der, fremfor å vende tilbake til arbeid iNorge med full norsk lønn, men også norsk pris-nivå. Disse uheldige insentivvirkningene, somoppstår når ytelser tilpasset et norsk kostnadsnivåutbetales til land hvor de gir betydelig bedre kjø-pekraft, gjør seg ikke minst gjeldende for familie-ytelsene kontantstøtte og barnetrygd.

Beregninger utført av Arbeids- og velferdsdi-rektoratet, gjengitt i Fagtidsskriftet Arbeid og vel-ferd nr. 1 for 2015, viser at summen av full norskkontantstøtte og barnetrygd i 2015 utgjorde 15,8prosent av en gjennomsnittlig norsk årslønn,mens dette beløpet utgjorde hele 95,8 prosent aven gjennomsnittlig årslønn i Polen og 122,3 pro-sent av en gjennomsnittlig årslønn i Litauen. Iberegningene ble det riktignok for alle tre landlagt til grunn inntektsdata fra 2013, hvilket var denyeste tilgjengelige tallene. Dette gjør at prosen-tanslagene blir noe høyere enn det reelle, men tal-lene gir likevel en god illustrasjon av den innbyr-des forskjellen mellom landene.

Beregnet ut fra samme inntektsdata utgjordeet fullt barnetillegg til uføretrygd for ett barn i2016 om lag 7,5 prosent av en gjennomsnittlignorsk årslønn, mens det utgjorde henholdsvis45,7 prosent og 58,3 prosent av en gjennomsnittligårslønn i Polen og Litauen.

For barnetillegg til alderspensjon, vil andelenav gjennomsnittlig årslønn omtrent tilsvare ande-len for barnetillegget til uføretrygden.

1.2.5 Migrasjon

Noe av velferdseksporten fra Norge oppstår vedat innvandrere som har opparbeidet seg rettighe-ter til ulike trygdeytelser gjennom arbeid elleropphold i Norge, kan ta med seg utbetalinger utav landet. Det vil derfor være en sammenhengmellom omfanget av både inn- og utvandring tilNorge og potensialet for trygdeeksport over tid.Dette gjelder særlig for innvandrere fra andreEØS-land.

Omfanget av innvandring til (og utvandringfra) Norge påvirkes av den økonomiske utviklin-gen i landet. Men den henger også sammen meden generell trend i retning av økt globalisering ogmed hvor attraktivt Norge fremstår som arbeids-land. Hvor attraktivt Norge fremstår, kan ogsåhenge sammen med trygderettigheter og mulig-


heten for å eksportere trygdeytelser til andreland. Rask tilgang til norske velferdsytelser somblir utmålt på bakgrunn av norske lønns- og pris-nivåer, og som på nærmere vilkår kan eksporte-res, kan tenkes å medvirke til vridning av migra-sjonsstrømmene.

Figur 1.1 viser at innvandringen til Norge harvært særlig høy de siste ti årene og at innvand-ringen fra (nåværende) EU-land utgjorde meste-parten av innvandringen til Norge i den perioden.Figuren skiller mellom følgende grupper av land:– Nordiske land (Danmark, Finland, Sverige,

Island og Færøyene)– EU2003 utenom Norden, det vil si land som var

EU-medlemmer i 2003 utenom nordiske EU-land (Belgia, Frankrike, Hellas, Irland, Italia,Luxembourg, Nederland, Portugal, Spania,Storbritannia, Tyskland og Østerrike)

– EU-13, det vil si land som har blitt EU-medlemsiden 2004 (Bulgaria, Estland, Kroatia, Latvia,Litauen, Malta, Polen, Romania, Slovakia, Slo-venia, Den Tjekkiske republikk, Ungarn ogKypros)

I fremstillingen av statistikken i figuren gjeldergruppene over hele perioden siden 1967, det vil siogså før landene eventuelt ble medlem av EU.

Innvandringen fra land utenfor EU og Nordenhar vokst noe ujevnt i perioden fra 1967 til 2016.

Inn- og utvandringen fra andre nordiske land harvariert med konjunkturene. Frem til for om lag tiår siden var inn- og utvandringen fra EU2003-landutenom Norden mer eller mindre stabil. Nettoinn-vandringen fra nordiske land og EU2003-landutenom Norden, det vil si innvandringen fra disselandene fratrukket utvandringen til disse landene,var stort sett beskjeden frem til 2005. Den førsteEU-utvidelsen i Øst-Europa (2004) falt sammenmed god økonomisk vekst i Norge. Innvand-ringen fra EU-13 økte betydelig. Omtrent samtidigøkte også innvandringen fra både nordiske landog EU2003-land utenom Norden. Siden 2011 harinnvandringen fra EU-land og Norden gått litt nedigjen.

Tiårsperioden 2005–2016 fremstår dermedsom en periode hvor potensialet for eksport avytelser som barnetrygd og kontantstøtte økteraskt på grunn av den sterke økningen i innvand-ring. I den samme perioden har utvandringen tilEØS-land bare vist moderat vekst. Eksporten avytelser som dagpenger, sykepenger mv. har fore-løpig holdt seg på et moderat nivå, jf. omtalen ipunkt 4.2. Den store økningen i antall personer fraEØS-land som er i Norge, tilsier likevel at potensi-alet for fremtidig eksport av ytelser har øktbetraktelig de siste ti årene.

Alle EØS-borgere som skal bo i Norge merenn tre måneder, må registrere seg og oppgi grun-

Figur 1.1 Innvandring og utvandring til Norge etter grupper av land1. 1967–20161 Landgruppen Norden omfatter Danmark, Finland, Sverige, Island og Færøyene. EU2003 utenom Norden omfatter land som var

EU-medlemmer i 2003 utenom nordiske EU-land (Belgia, Frankrike, Hellas, Irland, Italia, Luxembourg, Nederland, Portugal,Spania, Storbritannia, Tyskland og Østerrike). EU-13 omfatter land som har blitt EU-medlem siden 2004 (Bulgaria, Estland, Kro-atia, Latvia, Litauen, Malta, Polen, Romania, Slovakia, Slovenia, Tsjekkia, Ungarn og Kypros).

Kilde: SSB

-60 000

-40 000

-20 000

0

2 0000

40 000

60 000

80 000

100 000 19

67

1969

19

71

1973

19

75

1977

19

79

1981

19

83

1985

19

87

1989

19

91

1993

19

95

1997

19

99

2001

20

03

2005

20

07

2009

20

11

2013

20

15

Innvandring, Norden Utvandring, Norden Innvandring, EU2003 (uten Norden)

Utvandring, EU-15 (uten Norden) Innvandring, EU-13 Utvandring, EU-13

Innvandring, andre land Utvandring, andre land


nen for oppholdet. Figur 1.2 viser antall EØS-registreringer de siste fem årene.1 Her ser vi atarbeid oppgis som grunn for 60–70 prosent avEØS-registreringene i Norge. EØS-registrerin-gene på grunn av arbeid ble nesten halvert i perio-den fra 2012 til 2016. Familierelaterte EØS-inn-

vandringer gikk også ned i samme periode. Samti-dig økte antallet som utvandret.

Potensialet for ulike former for trygdeeksportkan til en viss grad avhenge av alderen til innvan-drerne når de kommer og når de eventuelt van-drer ut igjen. Figur 1.3 viser aldersfordelingen avinn- og utvandrere fra alle EU-land («EU28»), landsom var medlem av EU i 2003 («EU15») og nyereEU-land («EU13») i 2015. De fleste som innvan-dret fra EU-land i 2015 var i alderen 20–49 år ogveldig få vandrer inn til Norge etter å ha fylt 50 år.

1 Denne skiller seg noe fra statistikken i figur 1 ved at figur 1er basert på SSB-statistikk over bosatte personer. Ikke allesom registrerer seg gjennom EØS-registreringsordningenvil være definert som bosatte i SSB-statistikken.

Figur 1.2 Antall EØS-registeringer etter årsak. 2012–2016

Kilde: UDI

0

10 000

20 000

30 000

40 000

50 000

60 000

2012 2013 2014 2015 2016

Arbeid Familie Utdanning og annet

Figur 1.3 Aldersfordelingen for inn- og utvandrere 2015

0 - 19 20 - 29 30 - 39 40 - 49 50 - 59 60 +

0

2 000

4 000

6 000

8 000

10 000

12 000

14 000

EU28 EU15 EU13

A. Innvandring

0

2 000

4 000

6 000

8 000

10 000

12 000

14 000

EU28 EU15 EU13

B. Utvandring


Nettoinnvandring fra EU-land av personer somer over 50 år er svært beskjeden eller negativ.Hvis dette mønsteret fortsetter, er det på kort siktmindre grunn til å forvente stor økning i ekspor-ten av alderspensjon til andre EU-land. Aldersfor-delingen av dagens innvandrere tyder på at detkan bli mer aktuelt med økt eksport av ytelsersom dagpenger og helserelaterte ytelser, samtytelser rettet mot familier med barn, det vil si kon-tantstøtte og barnetrygd.

1.2.6 Bærekraft

Som det fremgår av kapittel 4 nedenfor, utgjør densamlede eksporten av trygdeytelser og utdan-ningsstøtte om lag 10,7 milliarder kroner per år.Dette er et betydelig beløp, men trygdeeksportenpå 7,1 milliarder kroner utgjør foreløpig kun 1,7prosent av de samlede utbetalingene fra folketryg-den. For utdanningsstøtte utgjør eksporten av 3,6milliarder kroner om lag 12,2 prosent av de sam-lede utbetalingene av utdanningsstøtte, men mot-takerne er i all hovedsak norske statsborgere somreturnerer til Norge etter endt utdanning.

Velferdseksporten har imidlertid økt vesentligover de siste par tiårene, og det er grunn til å troat de mekanismene som driver denne utviklingenvil vedvare. Selv om omfanget av velferdsekspor-ten foreløpig ikke har nådd nivåer som gir grunntil stor bekymring, ser regjeringen likevel at vel-ferdseksporten på noe sikt vil kunne utvikle seg tilå bli en økonomisk utfordring.

1.3 Sammendrag

Kapittel 2 inneholder en redegjørelse for detregelverket som ligger til grunn for utbetalingeneav norske trygdeytelser i utlandet. Trygdeekspor-ten er dels hjemlet i nasjonalt lovverk og dels i bi-og multilaterale folkerettslige avtaler. Den viktig-ste av disse avtalene er EØS-avtalen. I henhold tilden relevante forordningen skal kontante trygde-ytelser ikke «være gjenstand for reduksjon» fordiden aktuelle personen eller vedkommendes fami-liemedlemmer bor i et annet EØS-land. Detteinnebærer altså at EØS-landene gjennom medlem-skapet har påtatt seg en gjensidig folkerettsligplikt til å eksportere trygdeytelser. De begrens-ningene i handlingsrommet som følger av Norgesfolkerettslige forpliktelser, gjør det utfordrende ågjennomføre effektive tiltak mot trygdeeksporten.

I kapittel 3 gis det en oversikt over regelverketfor eksport av utdanningsstøtte. Norske statsbor-gere samt EØS-arbeidstakere i Norge og deres

familiemedlemmer, kan i utgangspunktet ha retttil utdanningsstøtte både i Norge og i utlandet.Det samme gjelder EØS-borgere som har varigoppholdsrett i Norge. EØS-borgernes rettigheterfølger av Norges forpliktelser etter EØS-avtalen.Alle som søker om støtte til utdanning i utlandet(eksport av utdanningsstøtte), må fylle visse kravtil tilknytning til Norge. Disse kravene skal økesannsynligheten for at støttemottakeren vil retur-nere til Norge etter endt utdanning. Dette erbegrunnet i utdanningsstøtteordningens formålom å bidra til at det norske samfunnet og arbeids-livet får tilgang på kompetanse.

I kapittel 4 presenteres statistikk og fremskriv-ninger for eksporten av trygdeytelser og utdan-ningsstøtte. Det vises at samlet trygdeeksport i2016 var på om lag 7,1 milliarder kroner. 79 pro-sent av dette gikk til personer bosatt i andre euro-peiske land. Det meste av de eksporterte korttids-ytelsene gikk til utenlandske statsborgere, menseksporten av pensjoner og uføretrygd, som tilsammen var på om lag 5,6 milliarder kroner, i allhovedsak gikk til norske statsborgere. Det anslåspå usikkert grunnlag at de totale utbetalingene avtrygdeytelser til personer bosatt i utlandet kanligge på drøyt 8,6 milliarder kroner i 2021.

I studieåret 2015–2016 utgjorde summen avtildelt utdanningsstøtte (lån, utdanningsstipenderog andre stipender) til gradsstudenter i utlandetdrøyt 3,6 milliarder kroner. Av de totalt 17 467gradsstudentene i utlandet, var 471 statsborgere iet annet EØS-land. Av disse var det flest fra Sve-rige (116), men det var også mange fra Tyskland(66), Polen (52) og Nederland (41). Det anslås påusikkert grunnlag at det i 2019–2020 vil kunnevære totalt 18 640 gradsstudenter i utlandet mednorsk utdanningsstøtte, og at summen av tildeltutdanningsstøtte vil kunne ligge på nærmere 4,2milliarder kroner. Om lag 91 prosent av norskestatsborgere som avsluttet utdanning i utlandet i2011 var bosatt i Norge fem år etter avsluttetutdanning. Andelen retur til Norge ser ut til åvære noe lavere for EØS-borgere som har mottattstøtte til utdanning i utlandet.

Kapittel 5 gir en kortfattet oversikt over dendebatten som har funnet sted i Europa om eksportav trygdeytelser. Det vises at det har vært en rela-tivt beskjeden motstand mot plikten til trygdeek-sport. Debatten har i hovedsak handlet om desåkalte familieytelsene. Noen EU-land har tidli-gere tatt til orde for å få innført en mulighet forkjøpekraftsjustering av slike ytelser når de betalestil utlandet. Det har imidlertid kommet sterkemotforestillinger mot dette fra en rekke andre EU-land. Regjeringen følger utviklingen i Europa


nøye. Arbeidet med å drøfte mulighetene for juste-ringer i det gjeldende trygdekoordineringsregi-met med EUs organer og EUs medlemsland er nåintensivert. Arbeids- og sosialministeren har blantannet i møter med kommissær Marianne Thyssenfremlagt de norske ønskene om regelendringer.

I kapittel 6 redegjøres det for tiltak mot tryg-deeksport. Fremstillingen i dette kapitlet er tre-delt. I punkt 6.2 omtales tiltak regjeringen alle-rede har gjennomført eller foreslått. Til tross forat internasjonale forpliktelser begrenser Norgeshandlingsrom med hensyn til å innføre effektivetiltak mot trygdeeksport, er det foretatt en del inn-stramminger. Det er foretatt innstramminger i ret-ten til barnetrygd og stønad til enslig mor eller farunder utenlandsopphold. Videre er det presisertat utbetaling av pensjon eller uføretrygd fallerbort ved soning av straff i utlandet. Det er ogsåforetatt innstramminger i retten til å motta pleie-penger under utenlandsopphold. Dessuten er detlagt frem forslag om heving av botidskrav for retttil en rekke trygdeytelser fra tre til fem år og inn-føring av et nytt botidskrav på fem år for rett tilkontantstøtte. Et offentlig utvalg har vurdert støt-ten til barnefamiliene. I punkt 6.3 omtales tiltaksom har blitt vurdert, men som regjeringen fore-

løpig ikke går videre med. Det er her en omtale avomlegging av kontantstøtte til en kommunalytelse, en generell omtale av endringer i regelver-ket for utdanningsstøtte og en særskilt omtale avkjøpekraftsjustering av utdanningsstøtte. I punkt6.4 omtales tiltak som foreløpig ikke er ferdigutredet, men som det vil kunne være naturlig åvurdere nærmere. Det viktigste blant disse, er kjø-pekraftsjustering av eksporterte trygdeytelser.Videre omtales mulige endringer i vilkårene forrett til medlemskap i folketrygden for personersom arbeider i Norge, men som ikke er bosatt her,oppheving eller endring av de såkalte etterslepsre-glene i folketrygdloven og mulige endringer iregelverket for dagpenger. Ellers omtales stans avytelser til personer som blir utvist fra Norge somfølge av straffbare handlinger eller som har reistutenlands for å unngå strafferettslig forfølgning.Andre tiltak som nevnes, er større grad av vurde-ring av rett til uføretrygd for personer i utlandetog styrking av oppfølgingen av stønadsmottakerei utlandet. Endelig omtales innføring av enkeltegenerelle eksportbegrensninger for personerutenfor EØS og retroaktivt bortfall av trygderet-tigheter for personer som har oppgitt uriktig iden-titet.


2 Regelverket som ligger til grunn for eksporten av trygdeytelser

2.1 Innledning

Folketrygdens bestemmelser om utbetaling avytelser under opphold i utlandet er ikke felles foralle ytelsene, men er gitt i de forskjellige stø-nadskapitlene for hver enkelt ytelse. Bakgrunnenfor dette er at ulike behov og ulike hensyn gjørseg gjeldende med hensyn til adgangen til åeksportere ytelser, blant annet avhengig av omdet gjelder korttidsytelser eller pensjoner mv.

Folketrygdens ytelser gis i utgangspunktetbare til personer som er bosatt i Norge. I en del til-feller kan imidlertid ytelsene utbetales selv ommedlemmet oppholder seg i utlandet i korte perio-der. Det enkleste tilfellet er at man for de flesteytelsene fortsetter utbetalingene selv om mottake-ren reiser på ferie til utlandet. For folketrygdenskorttidsytelser åpnes det i særlige tilfeller også forå utbetale til medlemmer som oppholder seg iutlandet av andre årsaker enn ferie.

Langtidsytelser som pensjoner og uføretrygdutbetales til personer som fortsatt er medlemmerav folketrygden, selv om de oppholder seg kortva-rig eller langvarig i andre land enn Norge. På nær-mere vilkår kan pensjoner og uføretrygd ogsåutbetales til personer som ikke lenger er medlem-mer av folketrygden.

Trygdekoordineringsinstrumenter som EØS-avtalen, Nordisk konvensjon om trygd og bilate-rale trygdeavtaler innebærer en utvidet eksport-adgang, altså ut over det som følger av Norgesnasjonale trygdelovgivning, for de persongrup-pene som kan påberope seg dem. Blant disseinstrumentene er EØS-avtalen den viktigste.

For å få rett til ytelser fra folketrygden, somsenere kan eksporteres, er medlemskap i folke-trygden en forutsetning. Innledningsvis gis detderfor i avsnitt 2.2 en oversikt over regelverketsom regulerer hvem som blir medlemmer i folke-trygden.

I avsnitt 2.3 gis en nærmere omtale av detinternasjonale rammeverket for trygdeeksporten.Det er viktig å være klar over at bestemmelsene ide internasjonale avtalene griper inn i det nasjo-

nale regelverket og går foran, dersom det er mot-strid mellom de to regelsettene.

I avsnitt 2.4 gis en oversikt over i hvilkenutstrekning norske trygdeytelser i dag kaneksporteres til utlandet, ut fra bestemmelsene ifolketrygdloven og Norges folkerettslige forplik-telser.

2.2 Medlemskapsregler

Nasjonale trygdesystemer kan grovt sett deles inni to kategorier. Noen land har bostedsbasertemedlemskapsbestemmelser, der bosetting er detavgjørende kriteriet for medlemskap, og hvoraltså hele befolkningen i utgangspunktet er tryg-dedekket. Andre land har arbeidsbasert medlem-skap, hvor det er arbeidsforholdet som avgjør omman har trygdedekning, og hvor det bare er deyrkesaktive, eventuelt de yrkesaktive og deres for-sørgede familiemedlemmer, som er trygdedekket.Tradisjonelt har de fleste land utenfor Norden enmodell som er basert på at det er arbeidsforholdetsom avgjør om man har trygdedekning, mens denordiske landene har bostedsbaserte trygdeord-ninger.

Medlemskap i folketrygden er et grunnvilkårfor rett til ytelser fra folketrygden. Begrensningeri adgangen til å bli medlem kan dermed ha enindirekte effekt på eksport. Imidlertid må med-lemmene i tillegg fylle de aktuelle ytelsesspesi-fikke vilkårene for å få rett til ytelser. Begrensnin-ger i adgangen til å bli medlem vil derfor ha størsteffekt i tilfeller der det stilles beskjedne vilkår forretten til ytelser utover det å være medlem.

I folketrygdloven er det et eget kapittel somregulerer spørsmålet om hvem som er pliktigemedlemmer i folketrygden (pliktig medlemskapvil si at personer som oppfyller lovens vilkår formedlemskap, ikke kan velge å stå uten trygdedek-ning), hvem som etter søknad kan bli frivilligemedlemmer i folketrygden, hva slags dekning detpliktige eller frivillige medlemskapet medfører og


hva som skal til for å miste retten til pliktig og fri-villig medlemskap.

Alle som er bosatt i Norge, er i utgangspunktetpliktige medlemmer i folketrygden, uavhengig avstatsborgerskap. Videre er det bestemmelser omat personer som ikke er bosatt i Norge, likevel erpliktige medlemmer dersom de arbeider i Norge.

For å regnes som bosatt i Norge etter folke-trygdlovens bestemmelser må det for det førsteforeligge et lovlig oppholdsgrunnlag. For detandre må oppholdet enten faktisk ha vart i minst12 måneder på det tidspunktet da det fremsetteskrav om trygdeytelser, eller det må være «ment åvare» så lenge. Når disse vilkårene først er opp-fylt, regnes man imidlertid som bosatt i Norgeallerede fra innreisedatoen.

Hvor lenge oppholdet i Norge faktisk har vart,er det ofte ikke særlig vanskelig å avklare. Krite-riet om hvor lenge oppholdet er «ment å vare», detsom ofte omtales som «intensjonsvilkåret», kan gistørre rom for usikkerhet. Etter sin ordlyd leggerbestemmelsen opp til at det er det potensiellemedlemmets subjektive hensikt som skal væreavgjørende. Det er imidlertid fast og langvarig for-valtningspraksis at det også må kunne vises tilobjektive momenter, som gjør at det er sannsynlig-hetsovervekt for at vedkommendes erklærte for-sett faktisk vil resultere i et så langt opphold.

Personer som oppfyller vilkårene for å ansessom bosatt i Norge, mister ikke denne statusenved midlertidig fravær som ikke er ment å varemer enn 12 måneder. Dette gjelder likevel ikkedersom vedkommende skal oppholde seg ellerhar oppholdt seg i utlandet i mer enn seks måne-der per år i to eller flere påfølgende år eller hartatt arbeid i det andre landet.

Som nevnt, har folketrygdloven bestemmelserom pliktig medlemskap også for personer somarbeider i Norge, men som ikke er bosatt i her.Dette at man i utgangspunktet skal være trygde-dekket i arbeidslandet, er et sentralt prinsipp i lov-valgsreglene i all internasjonal trygdekoordine-ring.

Det stilles ikke noe vilkår om varigheten avarbeidet for adgangen til slikt arbeidsbasert plik-tig medlemskap, men det må dreie seg om et lov-lig arbeidsforhold. Det er heller ikke et vilkår for åfå bli medlem i folketrygden at stillingsprosentenoverstiger et visst nivå eller at inntekten er over etvisst beløp per år.

Enkelte persongrupper som ikke er omfattetav pliktig medlemskap, kan etter søknad få såkaltfrivillig medlemskap i folketrygden. Personer somhar vært medlemmer av folketrygden i minst treav de siste fem kalenderårene, og som har en nær

tilknytning til det norske samfunnet, kan på vissevilkår innvilges frivillig opptak i folketrygden.Dette gjelder for eksempel personer som mottarpensjon fra folketrygden og som har vært med-lemmer i sammenlagt minst 30 år etter fylte 16 år.Pensjonisten må i tillegg ha vært medlem i tryg-den de siste ti årene umiddelbart før det søkes omfrivillig medlemskap.

Barnetrygd og kontantstøtte reguleres ikke avfolketrygdloven, men av særskilte lover som haregne bestemmelser om hvem som omfattes avordningene.

Barnetrygd utbetales for barn som er bosatt iriket, dersom barnet og den barnet bor fast hoshar lovlig opphold her. Et barn anses blant annetsom bosatt i Norge når det skal oppholde seg her imer enn 12 måneder. Midlertidig fravær fraNorge som ikke varer lenger enn tre måneder,innvirker ikke på statusen som bosatt.

Kontantstøtte utbetales for barn som er bosatti riket, dersom også stønadsmottakeren er bosatther. Et barn anses som bosatt i Norge når det haroppholdt seg eller skal oppholde seg her i merenn 12 måneder. Midlertidig fravær fra Norgesom ikke varer lenger enn tre måneder, innvirkerikke på statusen som bosatt.

Som det fremgår av avsnitt 2.3, inneholderbåde EØS-avtalens trygdedel1, Nordisk konven-sjon om trygd og de bilaterale trygdeavtalenebestemmelser om lovvalg, det vil si bestemmelserom i hvilket land en person skal være trygdedek-ket. Disse bestemmelsene vil ved motstrid gåforan bestemmelsene i nasjonal lovgivning. Imid-lertid er bestemmelsene i den norske trygdelov-givningen og bestemmelsene i de internasjonaleavtalene i det vesentligste basert på sammegrunnprinsipper, jf. for eksempel det som er sagtovenfor om trygdedekning i arbeidslandet.

2.3 Internasjonalt regelverk

2.3.1 Innledning

Norge har påtatt seg omfattende folkerettslige for-pliktelser med hensyn til trygdekoordinering, her-under eksport av trygdeytelser og likebehandlinghva gjelder rett til medlemskap. Disse forpliktel-sene følger av EØS-avtalen, Nordisk konvensjonom trygd og bilaterale trygdeavtaler, men ogsåblant annet av flere ILO-konvensjoner og FN-kon-

1 Europaparlamentets- og rådsforordning (EF) nr. 883/2004om koordinering av trygdeordninger og Europaparlamen-tets- og rådsforordning (EF) nr. 987/2009 om regler forgjennomføring av forordning (EF) nr. 883/2004 om koordi-nering av trygdeordninger


vensjoner. De begrensningene i handlingsrommetsom følger av Norges folkerettslige forpliktelser,gjør det utfordrende å gjennomføre effektive tiltakmot trygdeeksporten.

I dette avsnittet omtales EØS-avtalens trygde-del, Nordisk konvensjon om trygd og de bilateraletrygdeavtalene Norge har inngått.

EØS-bestemmelsene forutsetter ikke harmoni-sering av de enkelte nasjonalstatenes trygdelov-givning, kun en koordinering av trygdesystemenederes. Bestemmelsene i EØS-avtalens trygde-forordning koordinerer således anvendelsen avlandenes nasjonale lovgivning, slik at personersom har benyttet retten til fri bevegelighet innen-for EØS, ikke skal miste trygderettigheter. Det erimidlertid opp til hvert enkelt land selv åbestemme de ulike vilkårene for ytelsene.

Nordisk konvensjon om trygd gir forordnin-gens bestemmelser om trygdekoordineringanvendelse i Norden og tilpasser trygdekoordine-ringen mellom de nordiske landene til fellesskaps-reglene på området.

Også de bilaterale avtalene som Norge har inn-gått på trygdeområdet, dreier seg om trygdekoor-dinering. Disse avtalene har imidlertid et snevrerematerielt virkeområde enn EØS-avtalens trygde-del, og regulerer i all hovedsak kun spørsmål omlovvalg og koordinering av uføretrygd og pensjo-ner.

Siden det dreier seg om koordinering og ikkeharmonisering, er det nødvendig å kjenne til inn-holdet i nasjonale bestemmelser for å kunne for-stå konsekvensene av den internasjonale regule-ringen.

Trygdekoordinering tar sikte på å løse de pro-blemene av trygdemessig art som kan tenkes åoppstå som følge av at en person har bodd og/eller arbeidet i mer enn ett land. Personer somflytter fra den ene avtalestaten til den andre, skalfå beholde opptjente rettigheter til pensjon og ufø-retrygd, og de skal få adgang til medlemskap ogopptjening i trygdeordninger i tilflyttingsstaten,slik at de er sikret kontinuitet i trygdedekningen.I tillegg til å sikre at personer som flytter ikke ståruten trygdedekning, er det et mål å unngå at defår dobbelt trygdedekning, altså at de blir trygde-dekket i både fraflyttingslandet og tilflyttingslan-det. Dobbelt trygdedekning vil normalt innebæreat de må betale trygdeavgift til begge land.

Internasjonale instrumenter for trygdekoordi-nering er per definisjon gjensidighetsavtaler. Avta-lene sikrer altså ikke bare at utenlandske statsbor-gere får tilgang til norske ytelser, men også at nor-ske statsborgere får tilgang til utenlandskeytelser. Som eksempel kan nevnes arbeidet med å

få på plass en trygdeavtale med RepublikkenKorea. Det er forholdsvis få koreanske statsbor-gere som arbeider i Norge, mens et ikke ubetyde-lig antall nordmenn arbeider i Korea, i hovedsakinnen shipping og verftsindustrien. Korea ekspor-terer ikke pensjoner til land de ikke har trygdeav-taler med. Følgelig må norske statsborgere som ikortere eller lengre perioder har arbeidet i Sør-Korea, og som i den forbindelse har innbetaltbetydelige lovpålagte avgifter til det koreanskepensjonssystemet, anse sine innbetalinger somtapt, med mindre de skulle ønske å tilbringe alder-dommen i Korea. En trygdeavtale mellom Norgeog Republikken Korea vil gi norske statsborgerefull adgang til eksport av koreanske pensjoner. Itillegg til å ha en vesentlig betydning for de aktu-elle norske statsborgernes økonomiske trygghet,vil dette kunne redusere utbetalingene fra ordnin-gen med supplerende stønad og utbetalingeneover de kommunale sosialhjelpsbudsjettene.

2.3.2 EØS-avtalen

2.3.2.1 Innledning

Avtalen om Det europeiske økonomiske samar-beidsområdet (EØS) trådte i kraft 1. januar 1994og omfatter i dag Belgia, Bulgaria, Danmark, Est-land, Finland, Frankrike, Hellas, Irland, Island,Italia, Kroatia, Kypros, Latvia, Litauen, Liechten-stein, Luxembourg, Malta, Nederland, Norge,Polen, Portugal, Romania, Slovakia, Slovenia, Spa-nia, Sverige, Den tsjekkiske republikk, Tyskland,Østerrike og Ungarn.

Det forente kongerike Storbritannia og Nord-Irland er også medlem av EU og EØS. Som følgeav folkeavstemningen 23. juni 2016 har de imidler-tid aktivert artikkel 50 i Lisboa-traktaten 29. mars2017. Forhandlingene forventes å vare i to år, mendenne tidsfristen kan forlenges. Det forventes atdette også vil medføre at Det forente kongerikeStorbritannia og Nord-Irland vil tre ut av EØS-avtalen. Det vil være nødvendig med en separatutmelding av EØS, jf. EØS-avtalen artikkel 127.

Sveits er ikke omfattet av EØS-avtalen, mengjennom EFTA-konvensjonen er EØS-avtalenstrygdebestemmelser gjort gjeldende også mellomEFTA-landene.

Formålet med EØS-avtalen er å fremme envedvarende og balansert styrking av handel ogøkonomiske forbindelser mellom avtalepartene,med like konkurransevilkår og overholdelse av desamme regler, med sikte på et ensartet europeiskøkonomisk samarbeidsområde. For å nå dissemålene, skal samarbeidet i samsvar med bestem-


melsene i avtalen blant annet omfatte fri bevege-lighet for personer. EØS-avtalens trygdedel er etviktig redskap for å oppnå dette. EØS-avtalen erbasert på gjensidighet, og på trygdeområdet sik-rer den ikke bare at utenlandske statsborgere fårtilgang til norske ytelser, men i like stor grad atnorske statsborgere får tilgang til utenlandskeytelser.

Hoveddelen i EØS-avtalen er gjennomført inorsk lovgivning ved lov 27. november 1992nr. 109 (EØS-loven). I vedleggene til EØS-avtalener rettsaktene oppført, det vil si den såkalte sekun-dærlovgivningen (forordninger og direktiver),som inneholder nærmere bestemmelser om gjen-nomføring av hoveddelen. På trygdeområdet erdet forordninger som gjennomfører bestemmel-sene i hoveddelen, og i vedlegg VI (trygd) til EØS-avtalen er forordning (EF) nr. 883/2004 om koor-dinering av trygdeordninger (heretter kalt forord-ningen) og forordning (EF) nr. 987/2009 (heret-ter kalt gjennomføringsforordningen) oppført.Rettsakter som tilsvarer en forordning, skal «somsådan» gjøres til del av avtalepartenes internerettsorden, jf. EØS-avtalen artikkel 7 bokstav a.Trygdeforordningene er gjort til del av norsk rettved forskrift 22. juni 2012 nr. 585 om inkorpora-sjon av trygdeforordningene i EØS-avtalen. For-ordning nr. 883/2004 erstatter tidligere rådsfor-ordning (EØF) nr. 1408/71 om anvendelse avtrygdeordninger på arbeidstakere, selvstendignæringsdrivende og deres familiemedlemmersom flytter innenfor Fellesskapet. Gjennomfø-ringsforordning nr. 987/2009 erstatter tidligeregjennomføringsforordning nr. 574/72. De nye for-ordningene bygger imidlertid på de samme prin-sippene som de tidligere forordningene, som ogsåer omtalt i NOU 2011: 7.

2.3.2.2 Nærmere om forordningenes anvendelse

EØS-avtalen fastsetter at fri bevegelighet forarbeidstakere skal gjennomføres mellom EU-lan-dene og EØS/EFTA-landene. Dette innebærer atall forskjellsbehandling av arbeidstakere fra EU-landene og EØS/EFTA-landene på grunnlag avstatsborgerskap skal avskaffes hva gjelder syssel-setting, lønn og andre arbeidsvilkår.

For å gjennomføre den frie bevegeligheten forarbeidstakere skal vandrende arbeidstakere ogderes pårørende særlig sikres at alle tidsrom somde enkelte nasjonale lovgivninger tillegger betyd-ning for å oppnå og beholde retten til ytelser ogfor beregningen av dem, blir lagt sammen (sam-menleggingsprinsippet), og at ytelser som tilkom-

mer personer bosatt på andre medlemsstaters ter-ritorier, blir utbetalt (eksportabilitetsprinsippet).

Siktemålet med reglene på trygdeområdet ersåledes å sikre at personer som ønsker å benytteseg av muligheten til fri bevegelighet for åarbeide, ikke skal hindres i å flytte fra et land til etannet eller i å utøve yrkesaktivitet i et annet landenn i det landet der de er bosatt, ved at de tapertrygderettigheter eller utsettes for forskjellsbe-handling. Reglene skal sikre trygderettigheteropparbeidet i forskjellige land og sørge for at deikke går tapt ved flytting.

Forordningen får ikke anvendelse på sosial-hjelp.

Koordineringsprinsipper

Myndigheten til å gi bestemmelser på trygdeom-rådet er ikke overført til EU, og EØS-regelverketåpner ikke for noen harmonisering av de enkeltemedlemsstaters lovgivninger, kun en koordine-ring. Det betyr at det er fastsatt felles regler ogprinsipper som skal overholdes av de nasjonalemyndigheter, trygdeinstitusjoner og domstolernår de anvender den nasjonale lovgivningen igrensekryssende tilfeller. Den frie bevegelighetenfor arbeidstakere, selvstendig næringsdrivendeog deres familiemedlemmer ville ha mistet mye avsin betydning, dersom personene som benyttetseg av denne friheten, for eksempel risikerte åmiste allerede opparbeidede trygderettigheter isine opprinnelige hjemland. Forordningene erutformet for å avhjelpe de sidene av nasjonal lov-givning som kan ha negativ virkning for arbeidsta-kere som krysser landegrensene.

Trygdekoordineringen i forordningen byggerpå fem grunnprinsipper, og det mest grunnleg-gende og viktigste prinsippet, ikke bare i forord-ningen, men også i EØS-avtalen, er prinsippet omlikebehandling av nasjonaliteter. Det er medandre ord forbud mot diskriminering basert påstatsborgerskap. For det andre gjelder prinsippetom at en person skal være dekket av ett, og bareett, lands trygdelovgivning. Formålet er å unngåat personer er udekket eller dobbeltdekket. Dettredje prinsippet gjelder sammenlegging av tid.Utenlandske perioder skal legges sammen medinnenlandske perioder i nærmere angitte situasjo-ner, for å oppnå eller beholde rett til en ytelse,såfremt ikke forordningen selv bestemmer noeannet. For eksempel vil nasjonale krav til en vissminste kvalifiseringsperiode for rett til pensjonkunne bli oppfylt gjennom slik sammenlegging.Det fjerde prinsippet gjelder eksportabilitet. Detteprinsippet innebærer at kontantytelser som ellers


kan utbetales i henhold til lovgivningen i et EØS-land eller forordningen, ikke skal være gjenstandfor reduksjon, tillegg, suspensjon, tilbaketrekkingeller konfiskering fordi den begunstigede ellerhans/hennes familiemedlemmer bor i et annetEØS-land. Et femte prinsipp er proporsjonalitets-prinsippet, eller delpensjonsprinsippet, som inne-bærer at pensjoner utmåles i forhold til hvor langopptjening vedkommende har i det enkelte land.

Personkrets

Forordningen får anvendelse på alle statsborgere iEØS-land, statsløse og flyktninger som er bosatt iet EØS-land, og som er eller har vært omfattet avtrygdelovgivningen i et eller flere EØS-land, så velsom deres familiemedlemmer og etterlatte, uav-hengig av de to sistnevnte gruppenes statsborger-skap. I tillegg omfattes også etterlatte av personersom har vært omfattet av trygdelovgivningen i eteller flere EØS-land, uavhengig av avdødes stats-borgerskap, dersom de etterlatte selv er EØS-bor-gere, eller statsløse eller flyktninger som er bosatti et av EØS-landene.

Forordningen har en utvidet personkrets i for-hold til den tidligere forordning nr. 1408/71, idetden også inkluderer EU-borgere som ikke harvært arbeidstakere eller selvstendig næringsdri-vende, men som er bosatt i en medlemsstat(såkalte ikke-yrkesaktive), samt deres familie-medlemmer og etterlatte. Videre utvider forord-ning nr. 1231/2010 personkretsen til å omfattestatsborgere fra land utenfor EU som er bosatt iEU-land (såkalte tredjelandsborgere). Denne for-ordningen er ikke tatt inn i EØS-avtalen. Imidler-tid er tredjelandsborgere omfattet av Nordisk kon-vensjon om trygd, se punkt 2.3.3, og konvensjo-nen gir grunnlag for å anvende forordningensbestemmelser på denne gruppen i internordiskesaker. For Danmark er det riktignok gjort visseunntak fra dette.

Saklig anvendelsesområde

Forordningen får anvendelse på all nasjonal lov-givning vedrørende ytelser i tilknytning til trygde-områdene sykdom, fødsel/foreldreskap, uførhet,alder, etterlatte, yrkesskade og yrkessykdommer,dødsfall/begravelse, arbeidsløshet, førtidspensjo-nering og familie. Uttrykket «lovgivning» er vidtog dekker alle bestemmelser gitt ved lov, forskriftog administrative tiltak av EØS-landene og må for-stås som alle nasjonale tiltak som er anvendeligepå den aktuelle ytelsen. Forordningen gjelder pågenerelle og spesielle trygdeordninger, enten de

er avgiftspliktige eller ikke, og på ordninger rela-tert til forpliktelser for arbeidsgivere eller eiere avskip, hvis ikke noe annet er bestemt i vedlegg XItil forordningen.

2.3.2.3 Betydningen av at lovgivningen omfattes av forordningene i EØS-avtalen

Lovvalgsreglene

Lovvalgsbestemmelsene fastsetter hvilken lovgiv-ning en person skal være underlagt i grensekrys-sende tilfeller. En person skal bare være omfattetav ett lands lovgivning. Dette skal hindre at enperson blir medlem av to lands trygdeordningersamtidig, med tilhørende plikt til å betale trygde-avgifter til begge land, eller at vedkommende ikkeblir medlem i noen trygdeordning og dermed ståruten sikkerhetsnett ved sykdom, uførhet, arbeids-løshet eller lignende.

Hovedregelen i forordningen er at personersom utfører arbeid eller utøver næringsvirksom-het i ett land, skal være underlagt lovgivningen idette landet, det såkalte lex loci laboris-prinsippet.For ikke-yrkesaktive er hovedregelen at de bliromfattet av bostedslandets lovgivning.

Sammenlegging av opptjeningstid i de enkelte EØS-landene

I alle land er retten til visse ytelser betinget av atden aktuelle personen har fullført en viss opptje-ningsperiode. Det kan også være at slike perioderer bestemmende for beregningen av ytelser. Foreksempel kan det være krav om forutgående med-lemskap eller trygdetid i en nærmere angitt peri-ode i vedkommende land, før man oppnår rett tilpensjon. Arbeidstakere som gjennom yrkeslivethar arbeidet i flere land, kan risikere ikke å opp-fylle kravet til opptjeningsperiode i noe land. Detkan også være at arbeidsperiodene ikke blir fulltut tatt hensyn til ved beregning av ytelsene.

For å oppveie for slike hindringer, har forord-ningen regler om at utenlandske perioder skallegges sammen med innenlandske perioder i nær-mere angitte situasjoner. Dette betyr at dersomlovgivningen i et EØS-land vektlegger trygdeperi-oder, arbeidsperioder, perioder med selvstendignæringsvirksomhet eller bostedsperioder for åoppnå eller beholde rett til en ytelse, skal forvalt-ningen i det aktuelle landet, så langt det er nød-vendig, ta i betraktning nevnte perioder tilbake-lagt i ethvert annet EØS-land, som om disse vartilbakelagt under dets egen lovgivning. Dette gjel-der også der de nevnte periodene tillegges vekt


for å bestemme lengden av en ytelsesperiode, forå avgjøre om en viss dekning er omfattet av lovgiv-ningen eller for å få adgang til eller fritak fra plik-tig trygdedekning, frivillig trygdedekning eller fri-villig fortsatt trygdedekning.

Et land er imidlertid ikke forpliktet til å gi enperson ytelser basert på medlemstid som samleter kortere enn ett år, med mindre personen har enslik rett i medhold av det aktuelle landets egenlovgivning.

Pro rata beregning av pensjon

Det er som nevnt adgang til å legge sammen tryg-deperioder for å oppnå rett til pensjon. Pensjonenutmåles imidlertid utelukkende på bakgrunn avtrygdetiden i Norge. Dersom sammenlegging ernødvendig for å oppnå rett til pensjon i Norge, gisen pensjonsutbetaling som skal reflektere opptje-ningsperioden her, sett i forhold til all pensjons-opptjening i alle EØS-land, det vil si en delpensjon.Dette omtales som proporsjonalitetsprinsippeteller delpensjonsprinsippet og innebærer at pen-sjonen utmåles i forhold til hvor lang opptjeningvedkommende har i det enkelte land.

For eksempel vil en person som har 2 år medopptjening i Norge og 16 år med opptjening i Fin-land, ha krav på 2/18 pensjon fra Norge og enmotsvarende forholdsmessig delpensjon fra Fin-land.

Eksport av ytelser

I flere land er det slik at lovgivningen setterbosted i landet som vilkår for å få utbetalt opp-tjente ytelser, som for eksempel pensjon. Dersomen person som har opptjent rett til pensjon i etEØS-land, ikke skulle få pensjonen utbetalt barefordi vedkommende har flyttet tilbake til sitt opp-rinnelige hjemland, ville det være til stor ulempefor arbeidstakere og selvstendig næringsdri-vende som har benyttet seg av friheten til å taarbeid i et annet EØS-land. Det ville også ha hin-dret pensjonister i å bosette seg i et annet EØS-land, en rett som ellers er garantert i henhold tiloppholdsdirektivet2 i EØS-avtalen, under forutset-ning av at pensjonisten har tilstrekkelige økono-miske midler. Et slikt bostedskrav ville utgjøre enklar hindring for den frie bevegeligheten. Foreksempel vil en norsk statsborger, som flyttet utsom ung og som har arbeidet hele sitt yrkesaktive

liv i et land som ikke eksporterer pensjoner, mensom returnerer til Norge etter yrkesaktiv alder,resten av livet være avhengig av skattefinansiertsupplerende stønad og eventuelt økonomisk sosi-alhjelp, med mindre vedkommende har betyde-lige oppsparte midler. EØS-avtalen vil i et slikt til-felle sikre adgangen til eksport av pensjonen tilNorge, fra det eller de land der vedkommende harvært yrkesaktiv og opparbeidet pensjonsrettighe-ter.

Forordningen fastslår at kontantytelser somellers kan utbetales i henhold til lovgivningen i etEØS-land eller forordningen, ikke skal være gjen-stand for reduksjon, tillegg, suspensjon, tilbake-trekking eller konfiskering fordi den begunsti-gede eller hans/hennes familiemedlemmer bor iet annet EØS-land enn det landet der utbeta-lingsinstitusjonen befinner seg. Dette gjelder såfremt ikke forordningen selv bestemmer noeannet.

2.3.3 Bilaterale trygdeavtaler

2.3.3.1 Innledning

I henhold til § 26 i Grunnloven har Kongen rett tilå inngå avtaler med andre land. For trygdeavtale-nes vedkommende er dette i tillegg fastslått ogpresisert i folketrygdloven § 1-3.

De aller fleste land med velutviklede trygde-systemer har i dag sikret seg et omfattende nett avslike trygdekoordineringsavtaler med relevanteland. De enkelte nasjonalstatene har en interesseav å få på plass systemer for trygdekoordineringmed land som de i en viss utstrekning utvekslerarbeidskraft med, blant annet fordi de på denmåten slipper å sitte igjen med det økonomiskeansvaret for en person som kanskje i hele sittyrkesaktive liv har arbeidet i et land som ikkeeksporterer pensjoner.

2.3.3.2 De bilaterale trygdeavtalenes innhold

Norges bilaterale trygdeavtaler har alle et merbegrenset saklig virkeområde enn koordinerings-reglene innenfor EØS-området og i den nordiskekonvensjonen. Hovedtemaet i de bilaterale tryg-deavtalene er koordinering av uføretrygd og pen-sjoner.

Alle Norges nyere avtaler er imidlertid byggetopp etter samme mal. De baserer seg på de koor-dineringsprinsippene som er grunnleggende fordet meste av internasjonal trygdekoordinering:likebehandling, sammenlegging, proratisering ogeksportabilitet. Videre inneholder trygdeavtalene

2 Direktiv 2004/38/EF av 29. april 2004 om unionsborgereog deres familiemedlemmers rett til å bevege seg og opp-holde seg fritt på medlemsstatenes territorium


alltid en detaljert regulering av lovvalget, det vil siav spørsmålet om i hvilket land en person skalvære trygdedekket.

Detaljene i avtalene vil imidlertid variere fraavtale til avtale, avhengig av hvordan trygde-systemet i det andre avtalelandet er bygd opp, ogav hvilke ytelser og vilkår det andre avtalelandetkan og vil tilby.

2.3.3.3 Hvilke land Norge har bilaterale trygdeavtaler med

Norges tidligste bilaterale trygdeavtaler ble inn-gått allerede på 1950-tallet.

Norge har i dag bilaterale trygdeavtaler medfølgende land: Australia, Bosnia-Hercegovina,Canada, Chile, Israel, Montenegro, Serbia, Sveits,Tyrkia, USA og India, foruten en egen bilateraloverenskomst med den kanadiske provinsen Qué-bec. I tillegg har Norge også bilaterale trygdeavta-ler med enkelte EØS-land. Dette gjelder Det for-ente kongerike Storbritannia og Nord-Irland,Frankrike, Hellas, Italia, Kroatia, Nederland,Luxembourg, Portugal, Slovenia og Østerrike.Disse avtalene har imidlertid i dag liten selvsten-dig betydning, siden EØS-avtalens trygdedel i detalt vesentligste regulerer de samme forholdene.Avtalene kan likevel ha betydning i visse situasjo-ner og for visse kategorier personer. Når Det for-ente kongerike Storbritannia og Nord-Irland forla-ter EU, vil imidlertid avtalen mellom Norge ogDet forente kongerike Storbritannia og Nord-Irland igjen få selvstendig betydning for trygdeko-ordineringen mellom de to landene.

I tillegg til disse bilaterale trygdeavtalene harNorge inngått mer begrensede sykehjelpsavtalermed Australia og Ungarn.

Avtalen med Canada er revidert, og revidertavtale trådte i kraft 1. januar 2014. Siden det iCanada er to separate pensjonssystemer, ett forprovinsen Québec og ett for resten av landet,pågår det et arbeid for å revidere også overens-komsten med Québec.

Det pågår i tillegg arbeid med etablering avbilaterale trygdeavtaler med Republikken Korea(Sør-Korea) og Marokko, og det arbeides dessu-ten med en revisjon av avtalen med Tyrkia.

2.3.4 Nordisk konvensjon om trygd

2.3.4.1 Innledning

De nordiske landene har i lang tid hatt konvensjo-ner som regulerer trygdekoordineringen mellom

landene. Den første nordiske konvensjonen omsosial trygghet kom på plass allerede i 1955.

Gjeldende konvensjon tar hensyn til at hoved-kilden til regulering av trygdeforholdene mellomde nordiske landene er forordning 883/2004 ogtilpasser trygdekoordineringen mellom de nor-diske landene til fellesskapsreglene på området.Gjeldende Nordisk konvensjon om trygd trådte ikraft 1. mai 2014.

Begrepet «de nordiske landene» omfatter idenne sammenheng Norge, Danmark, Finland,Island og Sverige. Videre omfattes de selvstyrteområdene Færøyene og Grønland, som har egenkompetanse innenfor de områdene som omfattesav Nordisk konvensjon om trygd, samt det selv-styrte området Åland.

2.3.4.2 Betydningen av at lovgivningen omfattes av Nordisk konvensjon om trygd

En nordisk konvensjon er nødvendig først ogfremst for at bestemmelsene i forordningene skalkunne anvendes for Grønland og Færøyene, somikke er omfattet av EU eller EØS. I likhet med tid-ligere nordiske konvensjoner, sikrer den nye kon-vensjonen at koordineringen av trygderettighe-tene for personer som flytter mellom disse områ-dene og de andre nordiske landene eller tararbeid over grensene, skjer etter forordningensbestemmelser og dermed etter de samme reglenesom i internordiske saker for øvrig.

Konvensjonen får også anvendelse på perso-ner som ikke omfattes av personkretsen i trygde-forordningene, men som har vært medlemmer itrygden i et nordisk land, samt familiemedlemmereller etterlatte som avleder rettigheter fra perso-ner i førstnevnte gruppe.

Videre medfører konvensjonen at bestemmel-sene i forordningene skal anvendes på alle somomfattes av konvensjonen og som er bosatt i etnordisk land. Konvensjonen er dermed av storbetydning for Norge, Island og Danmark hva gjel-der tredjelandsborgere, fordi det bare er konven-sjonen som gir grunnlag for å anvende bestem-melsene i forordningen på denne gruppen iinternordiske saker. For Danmark er det gjortvisse unntak fra dette.

Den viktigste virkningen av den nordiske kon-vensjonen om trygd er således at den gir bestem-melsene i de ovenfor omtalte EU-forordningeneanvendelse på flere geografiske områder og per-songrupper enn de som er omfattet av EØS-avta-len. Konvensjonen styrker også det nordiske sam-arbeidet, blant annet med oppfølging av personersom skal rehabiliteres.


2.4 Rett til ytelser i utlandet

2.4.1 Korttidsytelser

2.4.1.1 Dagpenger

Dagpenger kan gis til medlemmer i folketrygdensom oppholder seg i Norge.

Det kan imidlertid etter folketrygdloven ivisse situasjoner gjøres unntak fra kravet til opp-hold i Norge. Blant annet gis dagpenger underopphold på Svalbard og ved jobbintervju i utlan-det. Det er viktig å være oppmerksom på at disseunntakene ikke gjelder personer som flytter fraNorge. De kommer kun til anvendelse ved kortva-rige opphold utenfor Norge.

I EØS-tilfellene gjelder særskilte regler. Forarbeidsløse er det fastsatt egne regler om vilkå-rene for sammenlegging av tidligere trygdeperio-der eller arbeidsperioder for å oppnå rett tilytelser.

Den generelle bestemmelsen om opphevelseav bostedsvilkår (eksport) i forordningen får kunanvendelse i følgende tilfeller:

Først og fremst får den anvendelse for heltarbeidsløse som oppfyller vilkårene for å fåarbeidsløshetsytelser etter lovgivningen i sistearbeidsland, og som reiser til et annet EØS-landfor å søke arbeid der. Arbeidsløse som mottar nor-ske dagpenger, kan altså få beholde disse vedarbeidssøking i andre EØS-land. Som hovedregelmå den arbeidsløse ha stått tilmeldt arbeidsfor-midlingen i det siste arbeidslandet i fire uker føravreise, og vedkommende kan oppholde seg i etannet EØS-land for å søke arbeid i en periode påtre måneder. Eksportperioden kan etter trygde-forordningen eventuelt utvides til seks måneder.Norge har imidlertid, i likhet med en rekke andreland3, valgt ikke å gi adgang til en slik forlengeteksportperiode.

De andre tilfellene hvor bostedsvilkår ikkegjelder, er der den arbeidsløse under den sistearbeidsperioden har arbeidet i ett EØS-land oghar bodd i et annet.4 Delvise eller periodevisearbeidsløse5 skal melde seg for arbeidsformidlin-gen i det siste arbeidslandet, det vil si for et NAV-kontor, dersom Norge er det siste arbeidslandet.Selv om de bor i et annet EØS-land, skal de få opp-følging og ytelser fra Arbeids- og velferdsetaten,

som er den institusjonen som er ansvarlig for åutbetale ytelser ved arbeidsløshet i Norge.

Helt arbeidsløse som under sitt siste arbeids-forhold har hatt bosted i et annet EØS-land ennarbeidslandet, og som ikke regnes som grensear-beidere6, kan velge å vende tilbake til bostedslan-det eller å bli i siste arbeidsland og melde seg forarbeidsformidlingen der. I sistnevnte tilfelle får deytelser fra siste arbeidsland, selv om de harbosted i et annet land, men vilkåret er at de følgeropp de tiltak og vilkår for ytelsen som gjelder i detsiste arbeidslandet. For Norges del innebærerdette at bare de som velger å bli værende i Norge,kan få rett til norske dagpenger7. Andre heltarbeidsløse uekte grensearbeidere8 som vendertilbake til eller fortsetter å ha bosted i et annetEØS-land, skal ha ytelser fra bostedslandet9. I såfall er det ingen eksport av ytelser.

De bilaterale trygdeavtalene påvirker ikke ret-ten til eksport av dagpenger.

2.4.1.2 Sykepenger, pleiepenger, arbeidsavklaringspenger, foreldrepenger, engangsstønad og stønader til enslig mor eller far

Sykepenger, pleiepenger, arbeidsavklaringspen-ger, foreldrepenger, engangsstønad ved fødsel ogadopsjon og stønader til enslig mor eller far kangis til medlemmer av folketrygden som oppholderseg i Norge.

Det kan imidlertid etter folketrygdloven ivisse situasjoner gjøres unntak fra kravet til opp-hold i Norge. Blant annet kan et medlem ettersøknad få sykepenger og pleiepenger i en begren-set periode under opphold i utlandet, dersom ved-kommende godtgjør at utenlandsoppholdet ikkevil forverre helsetilstanden, forlenge arbeidsufør-heten eller hindre Arbeids- og velferdsetatenskontroll og oppfølging.

Foreldrepenger og engangsstønad ved fødselog adopsjon kan utbetales også under midlertidigopphold i utlandet, det vil si i inntil 12 måneder.Det er ikke gitt noen bestemmelser som hindrer

3 Danmark, Finland, Frankrike, Hellas, Irland, Island, Italia,Kroatia, Kypros, Storbritannia, Sverige og Ungarn

4 Dette gjelder enten vedkommende var arbeidstaker ellerselvstendig næringsdrivende. Sistnevnte har imidlertidikke rett til dagpenger etter kapittel 4 i folketrygdloven.

5 Herunder helt eller delvis permitterte arbeidstakere

6 Som grensearbeidere regnes arbeidstakere som er bosatt iannet land enn arbeidslandet, og som reiser hjem minst engang i uken.

7 Se også pkt. 6.4.58 Helt arbeidsløse som under siste arbeidsforhold i Norge

var bosatt i et annet EØS-land og som reiste hjem sjeldnereenn en gang per uke.

9 Det gjelder ett særskilt unntak: Uekte grensearbeideresom har hatt fast turnus og som reiste hjem i friperiodene –se dagpengeforskriften § 4-13 bokstav c.


utbetaling av disse ytelsene til utlandet så lengeman fortsatt er medlem av folketrygden.

Stønader til enslig mor eller far kan gis underutenlandsopphold i inntil seks uker i løpet av entolvmånedersperiode, eller lengre, dersom opp-holdet skyldes stønadsmottakers eget arbeid.

Et medlem som får medisinsk behandling ellerdeltar på et arbeidsrettet tiltak i utlandet i henholdtil aktivitetsplanen kan få arbeidsavklaringspen-ger. Medlemmet kan også beholde ytelsen i enbegrenset periode under utenlandsopphold der-som oppholdet er forenlig med fastsatt aktivitet,og ikke til hinder for Arbeids- og velferdsetatensoppfølgning.

I EØS-tilfellene gjelder særskilte regler, bort-sett fra når det gjelder stønader til enslig mor ellerfar, som antas ikke å være omfattet av trygde-forordningen siden tilsvarende ytelser gis somsosialhjelp i andre EØS-land. Ytelsene gis fra detlandet der vedkommende arbeider, i overensstem-melse med lovgivningen som den aktuelle institu-sjonen anvender. Reglene om sammenlegging avperioder for å åpne rett til ytelser kommer tilanvendelse dersom dette er nødvendig. Det landetsom er ansvarlig for å utbetale ytelsen, utbetalerdenne beregnet etter de nasjonale reglene i dettelandet. Ytelsene kan ikke avslås eller stanses medden begrunnelse at personen bor i et annet EØS-land enn det der utbetalingsinstitusjonen befinnerseg. Det landet som er ansvarlig for å utbetaleytelsen, har rett til å kalle inn mottakeren i forbin-delse med oppfølging.

De bilaterale trygdeavtalene påvirker ikke ret-ten til eksport av sykepenger, pleiepenger,arbeidsavklaringspenger, foreldrepenger, støna-der til enslig mor eller far og engangsstønad vedfødsel og adopsjon.

2.4.1.3 Barnetrygd og kontantstøtte

Barnetrygd utbetales etter barnetrygdloven forbarn som er bosatt i riket, dersom barnet og denbarnet bor fast hos har lovlig opphold i Norge.

Midlertidige fravær fra Norge, som ikke varermer enn tre måneder sammenhengende, innvir-ker ikke på statusen som bosatt. Kortere fraværs-perioder, som til sammen utgjør mer enn seksmåneder per år i to eller flere påfølgende år, med-fører imidlertid at barnet mister statusen sombosatt. Dette gjelder ikke hvis både barnet ogbegge foreldrene, eller eventuelt den forelderenbarnet bor fast hos, er medlem i folketrygdenunder utenlandsoppholdet.

Kontantstøtte utbetales etter kontantstøttelo-ven for barn som er bosatt i riket dersom også stø-

nadsmottakeren er bosatt i riket. Barnet ansessom bosatt i riket når det har oppholdt seg ellerskal oppholde seg her i mer enn tolv måneder.

Midlertidige fravær fra Norge, som ikke varermer enn tre måneder sammenhengende, innvir-ker ikke på statusen som bosatt. Det er ikke gittmuligheter for dispensasjon fra bostedsvilkåretfor midlertidige utenlandsopphold utover tremåneder.

I EØS-tilfellene gjelder særskilte regler. Enperson har rett til familieytelser i samsvar medlovgivningen i det landet som er ansvarlig for åutbetale ytelsen, også for familiemedlemmer somer bosatt i et annet EØS-land, som om disse fami-liemedlemmene var bosatt i det landet som eransvarlig for å gi ytelsen.

I forordningen er det fastsatt prioriteringsre-gler for tilfeller der det på forskjellig grunnlagskal gis ytelser for samme periode og for sammefamiliemedlem som følge av lovgivningen i merenn ett EØS-land. Der det foreligger rett til ytelserfra to land, skal barna ha det høyeste beløpet, menheller ikke motta noe utover dette.

Hvis foreldrene arbeider i to forskjellige land,utbetales ytelsene fra det landet hvor barnet erbosatt, eventuelt med et tillegg fra det andre lan-det dersom ytelsen der er høyere. Hvis far arbei-der i Norge, mor arbeider i Frankrike, og mor ogbarn er bosatt i Frankrike, utbetales familieytelserfra Frankrike. Er ytelsen i Norge høyere, utbeta-ler Norge differansen.

De bilaterale trygdeavtalene påvirker ikke ret-ten til eksport av barnetrygd og kontantstøtte.

2.4.2 Uføretrygd og pensjoner

Siden folketrygden ble opprettet, har det vært lagtvekt på kravet om å være trygdedekket (medlem itrygden) for å få rett til langtidsytelser. Det blelagt til grunn at folketrygden i utgangspunktetikke skulle utbetale ytelser til personer som ikkelenger er medlemmer.

Man mente imidlertid at det burde gjøres unn-tak for personer som har opptjent vesentlige opp-satte rettigheter10, og som fyller vilkåret om forut-gående medlemskap. Bakgrunnen for dette, er atopptjeningen i en viss forstand kan sees som enform for lovpålagt sparing til alderdom / langvariguførhet, og medlemmene har berettigede forvent-ninger om å få utbetalt de ytelsene som de haropptjent / betalt inn for, uavhengig av om de fort-satt er bosatt i Norge. Det samme gjelder rimelig-

10 Oppsatte rettigheter vil si rettigheter man har tjent opp,men som man ennå ikke har rett til å ta ut.


vis for personer som ønsker å ta med seg alleredetilståtte pensjoner til et annet land.

Det som er sagt ovenfor om pensjoner, gjeldertilsvarende for uføretrygd, som også er en varigytelse som erstattes med alderspensjon fra fylte 67år.

Etter reglene i folketrygdloven kan personersom ikke lenger er medlemmer i folketrygden fåmed seg hele pensjonen/uføretrygden bare der-som de har minst 20 års botid i Norge. Dette gjel-der uansett hvilket land man flytter til. Den somikke er medlem og som har mindre enn 20 årsbotid, har rett til en ytelse fastsatt etter særskilteregler.

For enkelte grupper er det begrensninger iretten til å få utbetalt ytelsen i utlandet. Dette gjel-der blant annet for personer som har fått uføre-

trygd etter de særskilte bestemmelsene for flykt-ninger og for personer som har blitt uføre før fylte26 år på grunn av en alvorlig og varig sykdom,skade eller lyte som er klart dokumentert («ungeuføre»). Flyktninger og «unge uføre» kan imidler-tid få eksportert de ytelsene som de har opptjentrett til etter det ordinære regelverket.

Innenfor EØS og til landene Norge har bilate-rale trygdeavtaler med, eksporteres uføretrygdog pensjoner gjensidig mellom landene, uavhen-gig av eksportreglene i nasjonal lovgivning. Avta-lene innebærer således at man ser bort fra folke-trygdlovens krav til 20 års botid i Norge for å fårett til hele pensjonen/uføretrygden. Begrensnin-gene nevnt ovenfor for blant annet flyktninger og«unge uføre» gjelder imidlertid også innenforavtaleområdene.


3 Regelverket som ligger til grunn for eksporten av utdanningsstøtte

3.1 Nasjonalt regelverk

3.1.1 Generelt om støtteordningene

Det er to støtteordninger for lån og stipend tilutdanning. Elever som har rett til videregåendeopplæring etter opplæringsloven § 3-1 (ungdoms-rett), får støtte etter en ordning som i hovedsakbestår av stipend, der deler av stipendet er behovs-prøvd mot forsørgernes økonomi. Alle andre, detvil si studenter i høyere utdanning, fagskoleutdan-ning, folkehøyskole og så videre, samt de som tarvideregående opplæring utenfor ungdomsretten,får støtte etter en ordning der alle studenter får etbeløp tildelt som lån per måned. Studenter somikke bor sammen med foreldrene, kan få inntil 40prosent av dette gjort om til utdanningsstipenddersom de består eksamen og har inntekt undervisse grenser.

Det gis normalt ikke støtte til videregåendeopplæring i land utenfor Norden. Det blir gittstøtte til videregående opplæring i Norden der-som den har offentlig godkjenning og kommerinn under støtteordningen i landet.

Høyere utdanning i utlandet tas enten som del-studier eller som gradsutdanning. Med delstudierer ment et kortere studieopphold i utlandet nåroppholdet er en godkjent del av en høyere utdan-ning som søkeren har begynt på i Norge. Medgradsutdanning menes selvstendig utdanning iutlandet som kan føre frem til en grad, for eksem-pel bachelor- eller masterutdanning.

Utdanningsstøtte til videregående opplæringomtales ikke videre her, da muligheten til å fåstøtte til slik opplæring i utlandet er svært begren-set.

Delstudier i høyere utdanning omtales hellerikke, da dette er en del av en høyere utdanningsom søkeren er i gang med i Norge, og studententar dermed hoveddelen av sin utdanning i Norge.Det som gjenstår er vilkårene for utdanningsstøttetil høyere utdanning i utlandet som ikke tas somen del av en norsk utdanning, det vil si gradsut-danning.

3.1.1.1 Støttebeløp

Til høyere utdanning i land utenfor Norden gisdet samme støtte til livsopphold som til studenter iNorge (10 395 kroner per måned i 2016–2017).Støttebeløpet gis som lån, og de som ikke borsammen med sine foreldre, kan få gjort om inntil40 prosent av dette beløpet til utdanningsstipenddersom de består eksamen.

Det gis tilskudd til to reiser tur-retur i året for-delt mellom lån og stipend. Det gis også støtte tildekning av skolepenger, med et høyere beløp enntil utdanning i Norge samt at deler av skolepenge-støtten gis som stipend. Til høyere utdanning iNorden gis det samme støtte som til utdanning iNorge.

For å få støtte til utdanning i utlandet, må søke-ren dokumentere opptak i en utdanning og stør-relsen på eventuelle skolepenger som skal beta-les. Det blir ført jevnlig kontroll med at studentenfaktisk er i utdanning, og dersom studenten blirmer enn ett år forsinket i utdanningen, mister haneller hun retten til utdanningsstøtte.

3.1.1.2 Hvem har rettigheter til utdanningsstøtte?

Søkeren må som hovedregel være norsk statsbor-ger for å ha rett til utdanningsstøtte.

EØS-arbeidstakere i Norge og deres familie-medlemmer har også rettigheter til utdannings-støtte. Med familiemedlemmer er ment arbeidsta-kerens ektefelle, arbeidstakerens eller ektefel-lens etterkommere som er under 21 år eller for-sørget av arbeidstakeren eller ektefellen, ellerarbeidstakerens eller ektefellens slektning i opp-stigende linje når slektningen er forsørget avarbeidstakeren eller ektefellen. Partner likestillesmed ektefelle. EØS-arbeidstakeres barn som erbosatt i Norge har rett til utdanning i Norge pålike vilkår med norske statsborgere, herunder retttil utdanningsstøtte.

Innholdet i arbeidstakerbegrepet er ikke nær-mere definert i utdanningsstøtteregelverket, og


følger den fellesskapsrettslige tolkningen i EU/EØS-retten. Både migrerende arbeidstakere oggrensearbeidstakere er omfattet. EØS-borgeresom har varig oppholdsrett i Norge etter utlen-dingsloven § 115 eller § 116, har rettigheter tilutdanningsstøtte på samme vilkår som norskestatsborgere. Rett til varig opphold etter dissereglene oppnås normalt etter fem års lovlig opp-hold i Norge.

Norske statsborgere, EØS-arbeidstakere ogderes familiemedlemmer, samt EØS-borgere medvarig oppholdsrett i Norge, har i utgangspunktetrettigheter til utdanningsstøtte både i Norge og iutlandet.

I tillegg til at søkeren må omfattes av en avdisse persongruppene, må søkeren ha generellstudiekompetanse i Norge for å kunne få støtte tilhøyere utdanning. Dersom søkeren tar utdanningi Norge, er det lærestedene som i forbindelse medopptaket avklarer om søkeren har generell studie-kompetanse i Norge. Søkere som har opptak ihøyere utdanning i Norge, fyller dermed vilkå-rene om generell studiekompetanse for å ha retttil støtte.

3.1.1.3 Særskilte vilkår for støtte til høyere utdanning i utlandet (eksport)

Utdanningsstøtte kan på visse vilkår bli gitt til høy-ere utdanning i utlandet.

Et sentralt formål med utdanningsstøtteord-ningen er å bidra til at det norske samfunnet ogarbeidslivet får tilgang på kompetanse. For atdette formålet skal oppnås, må en viss andel avstudentene faktisk returnere til Norge etter endtutdanning i utlandet. Det stilles derfor særskiltevilkår om at søkeren skal ha en viss tilknytning tilNorge før det blir gitt støtte til utdanning i utlan-det. Disse tilknytningskravene kommer i tillegg tilde generelle kravene til støtterett som er beskre-vet over.

Frem til og med undervisningsåret 2014–2015ble det stilt vilkår om at søkeren måtte ha bodd iNorge i en sammenhengende periode på minst toav de siste fem årene før utdanningen startet. I til-legg måtte søkeren ha generell studiekompetansei Norge, noe som medførte at det ble stilt krav omnorskkunnskaper på et visst nivå.

Vilkårene for tilknytning til Norge ble endretfra og med undervisningsåret 2015–2016.Endringene er beskrevet slik i Prop. 1 S (2014–2015) for Kunnskapsdepartementet:

«Kunnskapsdepartementet foreslår å endre vil-kåra slik at det blir gitt støtte til utdanning i

land utanfor Norden ved samanhengande butidi Noreg i to år i løpet av dei siste fem åra førutdanninga startar, ved skolegang eller utdan-ning i Noreg i tre år, og ved familietilknyting tilNoreg kombinert med norskkunnskapar. Detblir òg foreslått å gi støtte til EØS-grensear-beidstakarar som har arbeidd i Noreg i minstfem år og har norskkunnskapar, og til familie-medlemmer til EØS-grensearbeidstakarar iNoreg dersom grensearbeidstakaren hararbeidd i Noreg i minst fem år, familiemedlem-men har budd i eit anna nordisk land i denneperioden og har norskkunnskapar. I tillegg kanein gi støtte etter ei skjønnsmessig vurderingdersom den samla tilknytinga til Noreg svarertil tilknytinga gjennom dei nemnde vilkåra.Forslaga følgjer av rettspraksisutvikling i EU-domstolen knytt til vilkåra for utdanningsstøttetil utdanning i utlandet. Vilkåra skal gjelde forbåde norske statsborgarar og for EØS-arbeids-takarar eller deira familiemedlemmer som harrett til utdanningsstøtte frå Noreg.

(…)Til no har det ikkje vore stilt vilkår om føre-

gåande tilknyting til Noreg for støtte til utdan-ning i andre nordiske land. Departementetforeslår at dei nye tilknytingskrava som er fore-slåtte ovanfor, også skal gjelde for støtte tilutdanning i andre nordiske land frå undervis-ningsåret 2015–16. Vilkåra skal gjelde for bådenorske statsborgarar og for EØS-arbeidstaka-rar eller deira familiemedlemmer som har retttil utdanningsstøtte frå Noreg.»

Hensikten med tilknytningsreglene er å sikre atdet er mest mulig sannsynlig at støttemottakerne– både EØS-borgere og norske statsborgere –bruker sin kompetanse i Norge etter endt utdan-ning. Det sentrale prinsippet for endringene i vil-kårene er at det fremdeles skal kreves tilknytningtil Norge på et visst nivå, men at denne tilknytnin-gen kan oppnås også på andre måter enn vedbotid i Norge. Også personer som har gått påskole eller tatt utdanning i Norge tidligere, ellersom har visse former for familietilknytning tilNorge, blir regnet for å ha tilstrekkelig tilknytningtil Norge. I tillegg er det gitt særlige regler om til-knytning til Norge for grensearbeidere og deresfamiliemedlemmer. Dersom søkeren ikke oppfyl-ler vilkårene om botid, skolegang, familietilknyt-ning osv., skal det foretas en skjønnsmessig vur-dering av om søkeren likevel har en tilsvarendetilknytning til Norge. Ved en slik vurdering skaldet legges særlig vekt på om søkeren har norsk-kunnskaper, men for øvrig er det ingen begrens-


ninger i hvilke faktiske omstendigheter som kanvise en tilstrekkelig tilknytning.

3.2 Internasjonalt regelverk – EØS-rett

I motsetning til det som gjelder for trygdeytelser,er ikke rettigheter til utdanningsstøtte som sådanregulert i EØS-retten. Rettigheter til utdannings-støtte for EØS-borgere har til nå vært direkte for-ankret i rettigheter for arbeidstakere. Disse foran-kres i EØS-avtalen artikkel 28 om fri bevegelighetav arbeidstakere, Europaparlaments- og rådsfor-ordning (EU) nr. 492/2011 om fri bevegelighet avarbeidstakere innenfor EØS-området (tidligereforordning nr. 1612/68) som er innarbeidet inorsk rett som EØS-arbeidstakerloven, samtEuropaparlamentets og Rådets direktiv 2004/38/EF om fri personbevegelighet (også kalt unions-borgerdirektivet).

For EØS-borgere som ikke er økonomiskaktive, følger det av direktiv 2004/38 artikkel 24 atmedlemsstatene ikke er forpliktet til å gi støtte tillivsopphold under utdanning før EØS-borgerenhar rett til varig opphold i medlemslandet, det vilsi etter fem års lovlig opphold, se utlendingsloven§ 115 og § 116. EØS-borgere som fyller vilkårenefor varig oppholdsrett, vil i de aller fleste tilfellerogså oppfylle vilkåret om botid i Norge forut forutdanning i utlandet.

EØS-arbeidstakere i Norge og deres familie-medlemmer skal etter EØS-arbeidstakerlovenartikkel 7 nr. 2 ha samme rett til sosiale fordelersom norske statsborgere. Utdanningsstøtte tilutdanning i utlandet regnes som en slik sosial for-del. Utdanningsstøtte til visse av arbeidstakerensfamiliemedlemmer regnes også som en sosial for-del for EØS-arbeidstakeren. Dette betyr atarbeidstakerens ektefelle kan ha rett til utdan-ningsstøtte. Det samme gjelder etterkommere av

arbeidstakeren eller ektefellen, dersom etterkom-meren er under 21 år eller er forsørget av arbeids-takeren eller ektefellen. Også slektninger i oppsti-gende linje har rettigheter dersom de er forsørgetav arbeidstakeren eller ektefellen. Disse rettighe-tene er avledet fra arbeidstakerens sosiale rettig-heter, og er dermed avhengig av at arbeidstake-ren selv fortsatt har status som arbeidstaker.

Forskjellsbehandling av EØS-arbeidstakereeller deres familiemedlemmer i vilkårene forutdanningsstøtte er i strid med EØS-retten.Direkte eller indirekte forskjellsbehandling kanlikevel være tillatt, men kun etter visse strenge vil-kår. Direkte diskriminerende vilkår må værebegrunnet i hensynet til offentlig orden, sikkerheteller folkehelsen, mens indirekte diskriminerendevilkår også kan begrunnes i andre tvingende all-menne hensyn. I tillegg må reglene være egnet tilå bidra til oppnåelsen av formålet, og vilkårene måikke gå lenger enn det som er nødvendig for åoppnå formålet. Dette gir svært begrenset adgangtil forskjellsbehandling.

Vilkår om tilknytning til Norge forut for støttetil utdanning i utlandet er blitt ansett som et indi-rekte diskriminerende vilkår, fordi det er lettere åoppfylle slike vilkår for norske statsborgere ennfor EØS-arbeidstakere og deres familiemedlem-mer. Formålet om å bidra til å sikre det norskesamfunnet og arbeidslivet tilgang på kompetanseanses som et legitimt formål, og de ulike fakto-rene det legges vekt på blir regnet som egnet til åsikre en viss tilknytning til Norge. Kombinasjonenav et sett med alternative målbare vilkår som foreksempel botid eller skolegang i Norge, og enskjønnsmessig vurdering av tilknytningen i de til-fellene der et av de målbare vilkårene ikke er opp-fylt, medfører etter norske myndigheters vurde-ring at vilkårene ikke går lenger enn det som ernødvendig for å sikre formålet med utdannings-støtteordningen.


4 Statistikk og fremskrivninger

4.1 Innledning

Formålet med dette kapitlet er å gi en oversiktover velferdseksportens nåværende omfang ogforventede utvikling på kort sikt.

I punkt 4.2 gis det en oversikt over sentral sta-tistikk på utenlandsområdet for ytelsene sykepen-ger, dagpenger, kontantstøtte og barnetrygd, dadette som nevnt i kapittel 1 er de ytelsene som istørst grad fremstår som egnede for eksportbe-grensende tiltak. For oversiktens skyld gis det i til-legg en oversikt over statistikk for alderspensjon,uføretrygd og pensjon til gjenlevende ektefelle ogbarn, siden dette er de ytelsene der eksportensamlet sett er størst. Oversikten er basert på datainnhentet fra Arbeids- og velferdsetaten.

Arbeidet med å utvikle god statistikk på uten-landsområdet har av forskjellige årsaker vist seg åvære utfordrende. Den statistiske informasjonensom presenteres i kapittelet her antas å være så pre-sis som mulig med de foreliggende IKT-løsningene,men det tas forbehold om at forskjellige feilkilder kan

føre til mindre avvik. Det er lagt til grunn at en motta-ker er bosatt i utlandet når vedkommende er regis-trert som utvandret i Folkeregistret eller er registrerti Arbeids- og velferdsetatens registre med fast ellermidlertidig adresse i utlandet eller begge deler.

I punkt 4.3 presenteres fremskrivninger avutviklingen i eksporten av trygdeytelser i et fem-årsperspektiv. Regjeringen ser behov for å vur-dere de langsiktige utfordringene med trygdeeks-porten. På denne bakgrunnen vil Arbeids- og sosi-aldepartementet om kort tid lyse ut et utrednings-oppdrag hvor det bes om fremskrivinger av utvik-lingen i eksporten av trygdeytelser i et vesentliglengre perspektiv.

4.2 Statistikk – trygdeeksport

4.2.1 Innledning

I tråd med budsjetteringsprinsippene i statsbudsjet-tet er utgiftstallene som presenteres i dette punktet,oppgitt i nomielle kroner, med unntak for figur 4.6.

1 Om lag 2 prosent av beløpet kan ikke fordeles på oppholdsland. Statistikkgrunnlaget inneholder oppholdsland som er ajourført de siste fem årene før utbetaling, eldre opplysninger er ikke tatt med. Når både oppholdsland og utbetalingsland mangler i statis-tikkgrunnlaget, vises dette som «ukjent».

Kilde: Arbeids- og velferdsetaten

Tabell 4.1 Utbetalinger til personer bosatt i utlandet i 2016

Verdensdel

Samlede utbetalin-ger av trygde-

ytelser til uten-landsbosatte

mottakere,millioner kroner

Utbetalinger av trygde-ytelser til utenlands-bosatte utenlandske

statsborgere, millionerkroner

Andel av de utenlandsbosattemottakerne av trygdeytelser

som er utenlandskestatsborgere, prosent

Antall uten-landsbosattemottakere avtrygdeytelser

I alt 7 073 2 738 39 80 749

Afrika 98 22 23 917

Asia 623 91 15 4 142

Europa 5 626 2 375 42 66 050

Nord-Amerika 438 197 45 7 114

Oceania 56 27 49 900

Sør-Amerika 91 24 26 756

Ukjent1 143 2 1 1 628


I 2016 utgjorde de samlede utbetalingene avtrygdeytelser (med unntak av helsetjenester) tilpersoner bosatt i utlandet om lag 7,1 milliarderkroner, noe som utgjør 1,7 prosent av folketryg-dens totale utgifter på 418 milliarder kroner.

I all hovedsak utbetales eksporterte korttids-ytelser til utenlandske statsborgere, mens ekspor-terte pensjoner og uføretrygd i all hovedsak utbeta-les til nordmenn. Som det fremgår av tabell 4.1,går 80 prosent av utbetalingene til personer bosatti land i Europa.

Som tabellen viser, går hovedtyngden aveksporten til land i Europa og da i det vesentligetil land innenfor EØS. Eksporten av pensjoner hari hovedsak økt som følge av at stadig flere nord-menn ønsker å tilbringe tiden som alderpensjonis-ter eller uføretrygdede i utlandet. Eksporten avsykepenger, dagpenger og andre korttidsytelserer et resultat av EØS-avtalen, som åpner for fribevegelse innenfor EØS. Dette har medført øktarbeidsinnvandring til Norge, hvilket har vært etsvar på behov for arbeidskraft. Den fleksibilitetensom det åpne europeiske arbeidsmarkedet gir, harbidratt til å jevne ut en ubalanse i det norskearbeidsmarkedet, noe som i hovedsak anses å havært positivt for Norge. Utenlandske arbeidsta-kere har bidratt med arbeidskraft og betalt skatterog trygdeavgift til Norge.

4.2.2 Trygdeeksport fordelt på ytelse

I punktet her redegjøres det for utbetalingene i2016 av dagpenger, sykepenger, barnetrygd, kon-

tantstøtte og pensjoner til personer bosatt i utlan-det. Videre redegjøres det for utviklingen som harfunnet sted i utbetalingene fra 2010 og fremover.

4.2.2.1 Dagpenger ved arbeidsløshet

I 2016 utgjorde utbetalinger av dagpenger til per-soner bosatt i utlandet 166 millioner kroner, hvil-ket faktisk var en nedgang på 77 millioner kronerfra 2010 (da det ble utbetalt 243 millioner kroner).Bakgrunnen for nedgangen antas blant annet åvære at arbeidsledigheten i Norge har steget noe ide senere årene, og at en del utenlandske arbeids-takere som følge av dette har vendt tilbake tilhjemlandet eller reist til andre arbeidsland. Folke-trygdens samlede utgifter til dagpenger utgjorde i2016 om lag 15,4 milliarder kroner, mens de i 2010utgjorde om lag 11,3 milliarder kroner. I 2016 vardet 3 006 mottakere1 av dagpenger som var bosatti utlandet. Andelen som gikk til personer bosatt iutlandet, utgjorde om lag 1,1 prosent i 2016, og 2,1prosent i 2010. I 2016 ble 88 prosent av dagpen-gene som ble utbetalt til utlandet, utbetalt til per-soner som ikke var norske statsborgere. Dagpen-ger er med dette den ytelsen som har størst andelav eksporten til utenlandske mottakere. Hoved-tyngden av utbetalingene gikk til personer bosatt iPolen (76 millioner kroner) og personer bosatt iSverige (37 millioner kroner), se tabell 4.2.

1 Halvparten (1 509) av disse mottok dagpenger under per-mittering.

1 Se note 1 til tabell 4.1.Kilde: Arbeids- og velferdsetaten

Tabell 4.2 Utbetalinger av dagpenger til utlandet i 2016, største land

OppholdslandUtbetalt,

millioner kroner

Andel tilutenlandske statsborgere,

prosentAntall mottakere

per år

Polen 76 100 1 316

Sverige 37 86 699

Danmark 10 76 175

Litauen 6 100 126

Storbritannia 6 71 108

Ukjent1 5 3 100

Tyskland 3 76 51

Romania 2 100 59

Slovakia 2 100 33

Spania 2 41 38


4.2.2.2 Sykepenger

I 2016 utgjorde utbetalinger av sykepenger til per-soner bosatt i utlandet 507 millioner kroner, hvil-ket innebar en økning på om lag 237 millioner kro-ner fra 2010 (da det ble utbetalt 270 millioner kro-ner). Folketrygdens samlede utgifter til sykepen-ger utgjorde i 2016 om lag 38,9 milliarder kroner,mens de i 2010 utgjorde om lag 34,3 milliarderkroner. I 2016 var det 9 065 mottakere av sykepen-ger som var bosatt i utlandet. Andelen som gikk tilpersoner bosatt i utlandet, utgjorde om lag 1,3prosent i 2016 og 0,8 prosent i 2010. Dette inne-bærer en økning i andelen som utbetales i utlan-det på 0,5 prosentpoeng fra 2010 til 2016. I 2016ble 83 prosent av sykepengene som ble utbetalt tilutlandet, utbetalt til personer som ikke var norskestatsborgere. Hovedtyngden av utbetalingenegikk til personer bosatt i Sverige (249 millionerkroner) og personer bosatt i Polen (130 millionerkroner), se tabell 4.3.

4.2.2.3 Barnetrygd

I 2016 utgjorde utbetalingene av barnetrygd tilpersoner bosatt i utlandet 180 millioner kroner,hvilket innebar en økning på om lag 59 millionerkroner fra 2010 (da det ble utbetalt 121 millionerkroner). Satsen for barnetrygd har vært uendret idenne perioden. Økningen i eksporten skyldesderfor ikke satsjusteringer. I 2016 ble det utbetalt ialt 15 milliarder kroner i barnetrygd, mens utbeta-

lingene i 2010 utgjorde om lag 14,8 milliarder kro-ner. I 2016 var det 14 545 mottakere av barnetrygdsom var bosatt i utlandet. Andelen som gikk tilpersoner bosatt i utlandet, utgjorde om lag 1,2prosent i 2016, og 0,8 prosent i 2010. Dette inne-bærer en økning i andelen av barnetrygden somutbetales i utlandet på 0,4 prosentpoeng fra 2010til 2016. I 2016 ble 75 prosent av barnetrygd somble utbetalt til utlandet, utbetalt til personer medutenlandsk statsborgerskap. Hovedtyngden avutbetalingene av barnetrygd til utlandet gikk tilpersoner bosatt i Polen (71 millioner kroner). 99prosent av mottakerne av barnetrygd i Polen varutenlandske statsborgere. Videre mottok perso-ner bosatt i Litauen 20 millioner kroner i barne-trygd, og personer bosatt i Sverige mottok 17 mil-lioner kroner, se tabell 4.4.

4.2.2.4 Kontantstøtte

I 2016 utgjorde utbetalinger av kontantstøtte tilpersoner bosatt i utlandet om lag 39 millioner kro-ner, hvilket innebar en økning på om lag 8 millio-ner kroner fra 2010 (da det ble utbetalt 31 millio-ner kroner). De samlede utgiftene til kontant-støtte utgjorde i 2016 om lag 1,6 milliarder kroner,mens de i 2010 utgjorde om lag 1,4 milliarder kro-ner. I 2016 var det 1 373 mottakere av kontant-støtte som var bosatt i utlandet. Andelen som gikktil personer bosatt i utlandet, utgjorde om lag 2,5prosent i 2016, og 2,2 prosent i 2010. Dette inne-bærer en økning i andelen som utbetales i


Tabell 4.3 Utbetalinger av sykepenger til utlandet i 2016, største land


millioner kroner



per år

Sverige 249 79 4 239

Polen 130 99 1 956

Danmark 26 74 605


Tyskland 12 95 256

Finland 10 98 167

Litauen 9 95 275

Spania 7 37 142

Island 5 99 118

Ukjent1 5 1 118


utlandet på 0,3 prosentpoeng fra 2010 til 2016. I2016 ble 87 prosent av kontantstøtten som bleutbetalt til utlandet, utbetalt til personer som ikkevar norske statsborgere. Hovedtyngden av utbeta-lingene gikk til personer bosatt i Polen (21 millio-ner kroner) og personer bosatt i Sverige (8 millio-ner kroner), se tabell 4.5.

4.2.2.5 Uføretrygd

I 2016 utgjorde utbetalinger av uføretrygd til per-soner bosatt i utlandet om lag 1,6 milliarder kro-ner, hvilket innebar en økning på om lag 200 milli-oner kroner fra 2010 (da det ble utbetalt 1,4 milli-arder kroner). Folketrygdens samlede utgifter tiluføretrygd utgjorde i 2016 om lag 80 milliarderkroner, mens de i 2010 utgjorde om lag 55,3 milli-arder kroner (da til uførepensjon). I 2016 var det10 133 mottakere av uføretrygd som var bosatt iutlandet. Andelen av utbetalingen som gikk til per-

soner bosatt i utlandet, utgjorde om lag 2,0 pro-sent i 2016 og 2,5 prosent i 2010. Dette innebæreren reduksjon i andelen som utbetales i utlandet på0,5 prosentpoeng fra 2010 til 2016. I 2016 ble 83prosent av uføretrygden som ble utbetalt til utlan-det, utbetalt til norske statsborgere. Hovedtyng-den av utbetalingene gikk til personer bosatt i Sve-rige (546 millioner kroner), Spania (242 millionerkroner), Thailand (156 millioner kroner) og Dan-mark (138 millioner kroner), se tabell 4.6.

4.2.2.6 Gjenlevendeytelser

I 2016 utgjorde utbetalinger av ytelser til gjenle-vende bosatt i utlandet om lag 160 millioner kro-ner, hvilket innebar en økning på om lag 44 millio-ner kroner fra 2010 (da det ble utbetalt 116 millio-ner kroner). Av dette utgjorde utgifter til barne-pensjon 19 millioner kroner, en økning på 7 millio-ner kroner fra 2010 (12 millioner kroner i 2010).


Tabell 4.4 Utbetalinger av barnetrygd til utlandet i 2016, største land


millioner kroner



per år

Polen 71 99 5 494

Litauen 20 100 1 421

Sverige 17 52 1 530


USA 5 19 537

Spania 5 16 402

Danmark 5 48 476

Island 5 95 301

Færøyene 3 98 120

Ukjent1 3 0 371

1 Tabellen viser bare de landene der det er utbetalt mer enn 1 million kroner.Kilde: Arbeids- og velferdsetaten

Tabell 4.5 Utbetalinger av kontantstøtte til utlandet i 2016, største land1


millioner kroner



per år

Polen 21 99 684

Sverige 8 71 263

Litauen 3 99 111


Folketrygdens samlede utgifter til disse ytelseneutgjorde i 2016 om lag 2,2 milliarder kroner, mensde i 2010 utgjorde om lag 2,5 milliarder kroner. I2016 var det 2 122 mottakere av gjenlevendeytel-ser som var bosatt i utlandet. Andelen som gikk tilpersoner bosatt i utlandet utgjorde 7,4 prosent i2016. I 2010 var andelen 4,7 prosent. Dette inne-bærer en økning i andelen som utbetales i utlan-det på 2,7 prosentpoeng fra 2010 til 2016. Gjenle-vendeytelsene er dermed de trygdeytelsene som

har den høyeste eksportandelen. Folketrygdenstotale utgifter til gjenlevendeytelser går ned, menseksporten øker. I 2016 ble 74 prosent av de gjenle-vendeytelsene som ble utbetalt til utlandet, utbe-talt til personer som ikke var norske statsborgere.Hovedtyngden av utbetalingene ble gjort til perso-ner bosatt i Thailand (25 millioner kroner), Sve-rige (23 millioner kroner), Polen (17 millionerkroner) og Spania (12 millioner kroner), se tabell4.7.


Tabell 4.6 Utbetaling av uføretrygd til utlandet i 2016, største land


millioner kroner



per år

Sverige 547 19 4 005

Spania 242 7 1 185

Thailand 156 2 664

Danmark 138 32 1 039

Ukjent1 62 0 442

Tyrkia 48 13 257


Filippinene 45 2 222

Finland 37 82 532

Tyskland 27 36 187


Tabell 4.7 Utbetaling av gjenlevendeytelser til utlandet i 2016, største land


millioner kroner



per år

Thailand 25 88 190

Sverige 23 55 508

Polen 17 87 269

Spania 12 55 93

Filippinene 10 85 93


Danmark 5 54 66

Pakistan 5 93 42

Tyrkia 5 80 41

USA 5 71 62


4.2.2.7 Alderspensjon

I 2016 utgjorde utbetalinger av alderspensjon tilpersoner bosatt i utlandet om lag 4,0 milliarderkroner, hvilket innebar en økning på om lag 1,6milliarder kroner fra 2010 (da det ble utbetalt 2,4milliarder kroner). Folketrygdens samlede utgif-ter til alderspensjon utgjorde i 2016 om lag 201,7milliarder kroner, mens de i 2010 utgjorde om lag121,1 milliarder kroner. I 2016 var det 44 070 mot-takere av alderspensjon som var bosatt i utlandet.

Andelen som gikk til personer bosatt i utlandetutgjorde 2,0 prosent i 2016, og 2,0 prosent i 2010.Dette innebærer at andelen som utbetales i utlan-det har vært stabil i perioden fra 2010 til 2016. I2016 ble 66 prosent av alderspensjonen som bleutbetalt til utlandet, utbetalt til norske statsbor-gere. Hovedtyngden av utbetalingene ble gjort tilpersoner bosatt i Sverige (1 290 millioner kroner),Spania (572 millioner kroner), Danmark (363 mil-lioner kroner) og USA (287 millioner kroner), setabell 4.8.


Tabell 4.8 Utbetaling av alderspensjon til utlandet i 2016, største land


millioner kroner



per år

Sverige 1 290 33 15 207

Spania 572 9 3 274

Danmark 363 55 5 180

USA 287 50 4 868

Storbritannia 205 52 2 550

Thailand 172 4 778

Tyskland 121 46 1 927

Frankrike 91 29 773

Finland 75 75 1 586


Tabell 4.9 Utbetalinger til utlandet fordelt på stønadsområdet

Utbetalt i alt,millioner kroner

Utbetalt utlandet,millioner kroner

Andel utbetalttil utlandet,

i prosent

Andel av eksportenutbetalt til utenlandskestatsborgere, i prosent

I alt 418 017 7 074 1,69 39

Alderspensjon 201 709 3 974 2,0 34

Uføretrygd 80 076 1 627 2,0 17

Sykpenger 38 870 507 1,3 83

Arbeidsavklaringspenger 34 279 230 0,7 67

Foreldrepenger 19 544 169 0,9 68

Dagpenger 15 414 166 1,1 88

Barnetrygd 15 044 180 1,2 75

Grunn- og hjelpestønad 3 527 16 0,4 16

Stønad til enslig mor eller far 3 308 6 0,2 37

Gjenlevendeytelser 2 157 160 7,4 74

Kontantstøtte 1 568 39 2,5 87


4.2.3 Totalt

Det ble i 2016 utbetalt totalt 418 milliarder kroneri norske trygdeytelser.

Som det fremgår av kapittel 2, er hovedregelenat det bare er pensjonsytelser og uføretrygd somkan eksporteres til land utenfor EØS, og alders-pensjon og uføretrygd utgjør hovedtyngden avutbetalingene til personer bosatt i utlandet. Detotale utbetalingene til personer bosatt i utlandetutgjorde i 2016 om lag 7,1 milliarder kroner, eller1,7 prosent av folketrygdens samlede utgifter. Avdette ble om lag 2,7 milliarder kroner utbetalt tilutenlandske statsborgere, det vil si 0,65 prosentav de totale utbetalingene. Utbetalinger til norskestatsborgere bosatt i utlandet utgjorde således omlag 4,3 milliarder og dermed 61 prosent av densamlede trygdeeksporten og om lag 1,1 prosentav de totale utbetalingene av trygdeytelser. Ande-len utbetalt til utlandet varierer imidlertid betyde-lig fra ytelse til ytelse, fra 0,2 prosent for stønad til

enslige foreldre og opp til 7,4 prosent for ytelsertil gjenlevende, se tabell 4.9.

Figur 4.1 viser hvordan trygdeeksporten for-deler seg etter mottakernes bostedsland. 80 pro-sent av trygdeeksporten i 2016 gikk til personerbosatt i Europa, mens 9 prosent gikk til personerbosatt i Asia og 6 prosent til personer bosatt iNord-Amerika. Sverige var det landet det ble utbe-talt desidert mest til. 2,4 milliarder kroner bleutbetalt til personer bosatt der. Av disse var 61prosent norske statsborgere. Videre ble det utbe-talt 851 millioner kroner til personer bosatt i Spa-nia. Av disse var 90 prosent norske statsborgere.Det tredje største eksportlandet var Danmark. 581millioner kroner ble utbetalt til personer bosattder. Her utgjorde norske statsborgere 51 prosent.

Utviklingen over tid

Utbetalingene til utlandet har økt sterkt deseneste årene. I 2004 ble det utbetalt 3,1 milliarder

Figur 4.1 Samlede utbetalinger til utlandet, fordelt på land i 2016, millioner kroner

Figuren viser land hvor eksporten i 2016 oversteg 10 millioner kroner. Mottakere med ukjent bostedsland er utelatt. I 2016 ble detutbetalt totalt 142 millioner kroner til denne gruppen.Kilde: Arbeids- og velferdsetaten

11 11 12 12 13 13 13 13 15 16 18 20 23 27 27 28 37 38 38 41 42 44 47 53 61 64 76 98 107 120 135

178 305 335 356

405 581

851 2 401

- 500 1 000 1 500 2 000 2 500 3 000

Latvia Serbia

Slovakia Bosnia-Herzegovina

Den Tsjekkiske republikk Bulgaria Estland Kroatia

Romania Færøyene

Ungarn Kypros

Østerrike Hellas Belgia Brasil Sveits

Italia Pakistan

Chile Island

Marokko Australia

Litauen Nederland

Portugal Canada

Tyrkia Filippinene

Frankrike Finland

Tyskland Storbritannia

USA Thailand

Polen Danmark

Spania Sverige


Figur 4.2 Utbetalinger til utlandet 2010–2016. Millioner kroner1

1 Nominelle beløpKilde: Arbeids- og velferdsetaten

-

1 000

2 000

3 000

4 000

5 000

6 000

7 000

-

1 000

2 000

3 000

4 000

5 000

6 000

7 000

2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016

Utbetalt til personer i utland Utbetalt til utenlandske statsborgere i utland

Figur 4.3 Utbetalinger til utlandet 2010–2016. Andel av totale utbetalinger


0,0 % 0,2 % 0,4 % 0,6 % 0,8 % 1,0 % 1,2 % 1,4 % 1,6 % 1,8 %

0,0 % 0,2 % 0,4 % 0,6 % 0,8 % 1,0 % 1,2 % 1,4 % 1,6 % 1,8 %

2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016

Andel utbetalt til personer i utland Andel utbetalt til utenlandske statsborgere i utland

Figur 4.4 Utbetalinger til utlandet 2010 og 2016, største land. Millioner kroner1

1 Nominelle beløpKilde: Arbeids- og velferdsetaten

0

500

1 000

1 500

2 000

2 500

0

500

1 000

1 500

2 000

2 500

3 000

Sverige Spania Danmark Polen Thailand USA Storbritannia Tyskland Finland Frankrike

2010 2016


kroner til personer bosatt utenfor Norge og i 2016var utbetalingene mer enn doblet, ved at det bleutbetalt hele 7,0 milliarder kroner. I perioden fra2010 til 2016 har de totale utbetalingene økt fra 4,8til 7,1 milliarder kroner, en økning på 48 prosent,se figur 4.2. Den prosentvis største økningen servi for sykepenger (81 prosent), barnetrygd (48prosent) og alderspensjon (67 prosent).

I perioden fra 2010 til 2016 har imidlertid denandelen som de samlede utbetalingene til utlandetutgjør av folketrygdens totale utbetalinger, hatt enrelativt beskjeden utvikling, fra om lag 1,6 prosenttil om lag 1,7 prosent, se figur 4.3. Utviklingen forenkelte av ytelsene (korttidsytelsene) varierersom nevnt ovenfor noe, men fordi størrelsene påutbetalingene av langtidsytelsene er relativt sta-bile, får ikke disse variasjonene stor innvirkningpå andelen som de samlede utbetalingene tilutlandet utgjør.

De største utbetalingene går til personer somer bosatt i Sverige, fulgt av Spania og Danmark, sefigur 4.4 som viser utviklingen i eksporten til destørste eksportlandene i perioden fra 2010 til2016.

Utbetalingene til utlandet har økt med om lag47 prosent de siste seks årene. Antall mottakerehar imidlertid ikke økt i samme tempo (fra om lag68 300 til om lag 80 750 mottakere, hvilket utgjørom lag 18 prosent). Figur 4.5 viser utviklingen iantall mottakere i de største eksportlandene i peri-oden fra 2010 til 2016.

Som det fremgår, kan ikke veksten på 47 pro-sent i utbetalingene til utlandet i perioden fra 2010til 2016 forklares utelukkende med henvisning tilveksten i antall mottakere i utlandet.

Figur 4.6 viser veksten i utbetalingene til utlan-det fra 2010 til 2016 i nominelle verdier, i gjennom-snittlig grunnbeløp for 2016 og i 2016-kroner.

Utbetalingene til utlandet har nominelt øktsterkt, fra i underkant av 5 milliarder kroner i 2010til 7,1 milliarder kroner i 2016. Realveksten er mermoderat. Justert for prisveksten i perioden, harutbetalingene økt med om lag 31 prosent fra 2010til 2016. Målt i gjennomsnittlig grunnbeløp for2016, var veksten i utbetalingene på om lag 20 pro-sent. Dette er imidlertid likevel en betydeligvekst.

Figur 4.5 Utbetalinger til utlandet i 2010 og 2016, største land. Antall mottakere


0

5 000

10 000

15 000

20 000

25 000

30 000

0

5 000

10 000

15 000

20 000

25 000

30 000

Sverige Polen Danmark USA Spania Storbritannia Tyskland Finland Litauen Thailand

2010 2016

Figur 4.6 Utbetalinger til utlandet 2010–2016. Millioner kroner


0

1 000

2 000

3 000

4 000

5 000

6 000

7 000

0

1 000

2 000

3 000

4 000

5 000

6 000

7 000

2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016

Nominelt I gjennomsnittlig G for 2016 I 2016-kroner


4.3 Fremskrivninger – trygdeeksport

4.3.1 Innledning

Arbeids- og velferdsetatens utbetalinger til perso-ner som er bosatt utenfor Norge forventes å øke iårene fremover. Bakgrunnen for denne antakel-sen er blant annet den økte arbeidsinnvandringenvi har sett de senere årene, aldringen av befolk-ningen og det faktum at flere nordmenn velger åflytte fra Norge når de blir uføre eller eldre.

Det er utfordrende å lage gode prognoser forfremtidige utbetalinger, og Arbeids- og velferdsdi-rektoratet har ikke tilstrekkelige data til å utar-beide langsiktige fremskrivninger. Direktoratethar imidlertid på oppdrag fra Arbeids- og sosialde-partementet utarbeidet forenklede prognoser foreksport av trygdeytelser i et femårsperspektiv.Det er tatt utgangspunkt i prognosene som erutarbeidet til Revidert nasjonalbudsjett, som gårfrem til 2018. Direktoratet har ført prognosenevidere frem til 2021.

Anslagene er som hovedregel basert på entrendfremskrivning av andelen av de samledeutbetalingene som går til mottakere som opphol-der seg i utlandet og andelen mottakere i utlandet.Fremskrivningene er basert på historiske data forperioden 2010–2016. I tabellene er 2016, altså detseneste året som det foreligger regnskapstall for,tatt med for å synliggjøre utgangspunktet forfremskrivningene. Anslag for utbetalingene tilutlandet er laget ved å kombinere anslag for ande-len av utbetalingene til utlandet med prognoserfor de totale utgiftene for hver enkelt ytelse. Til-svarende metodikk er brukt i prognosene forantall mottakere i utlandet. For de totale utgifts-prognosene er det benyttet anslag fra Beregnings-gruppa for folketrygden fra mars 2017 (basert pådata til og med februar 2017), som tilsvarer prog-nosene i revidert nasjonalbudsjett. I tråd med bud-sjetteringsprinsippene i statsbudsjettet er utgift-stall og prognoser for 2017 oppgitt i nominelle

kroner, mens prognosene for 2018–2021 er opp-gitt i faste 2017-kroner.

I fremskrivningene av utbetalingene til enkelt-land og antall mottakere i enkeltland er det lagt tilgrunn at totaltallene for utgiftene til utlandet ogantall mottakere i utlandet i perioden 2017–2021vil fordele seg etter oppholdsland som i 2016.

Hvordan utbetalingene til utlandet vil utvikleseg fremover, avhenger imidlertid av en langrekke ulike forhold, som blant annet migrasjons-strømmene til og fra Norge og antall arbeidsta-kere bosatt i utlandet som pendler til Norge. Prog-nosene er basert på dagens regelverk, og det erikke tatt hensyn til at det kan komme endringer idette. Det er heller ikke gitt at utviklingen frem til2021 vil tilsvare trenden i den foregående femårs-perioden. Utviklingen vil også kunne være for-skjellig for ulike oppholdsland. Prognosene vilderfor være svært usikre.

Arbeids- og velferdsdirektoratet har tidligerepublisert prognoser for utbetalinger til utlandet ien artikkel i fagtidsskriftet Arbeid og velferd nr. 2/20162. Prognosene i artikkelen ble oppgitt i nomi-nelle kroner og er derfor ikke sammenlignbaremed prognosene i kapittelet her, som for 2018–2021 er oppgitt i faste 2017-kroner. Prognoseneher er for øvrig utarbeidet for hver ytelse separat.Selv om det er lagt til grunn enkle trendfremskri-vinger av andelen av utgiftene som går til utlandet,er det tatt hensyn til øvrig kunnskap om hvordantotalutgiftene for de enkelte ytelsene vil utvikleseg. Dette kan trolig gi noe sikrere prognoser.

4.3.2 Dagpenger ved arbeidsløshet

I 2016 var de totale utgiftene til dagpenger på omlag 15,4 milliarder kroner, hvorav 166 millionerkroner var utbetalinger til personer i utlandet (1,1prosent av de totale utgiftene). Som det fremgårav tabell 4.10, tilsier anslagene at de totale utgif-

2 Andersen og Folkvord 2016, «Utbetalinger fra NAV til per-soner bosatt i utlandet»

I mars 2017 ble det bare laget prognoser til og med 2018. For 2019–2021 er det lagt til grunn samme vekstrater i utgiftene som i prognoser fra Beregningsgruppa for folketrygden fra januar 2017.Kilde: Arbeids- og velferdsetaten

Tabell 4.10 Prognoser for totale utbetalinger av dagpenger ved arbeidsløshet til utlandet i en femårsperiode. Millioner kroner

2016 2017 2018 2019 2020 2021

Totale utgifter 15 448 14 450 14 100 13 500 13 500 13 500

Utbetalinger til utlandet 166 155 151 145 145 145

Andel utbetalinger til utlandet 1,1 1,1 1,1 1,1 1,1 1,1


tene vil gå ned i perioden 2016–2019, som følge avat det ventes redusert arbeidsledighet. I perioden2019–2021 er det lagt til grunn konstant ledighet.Utbetalingene av dagpenger til personer i utlandetvil kunne gå ned til 145 millioner kroner. Andelensom utbetales til personer i utlandet, har gått ned iperioden 2010–2016 og det er lagt til grunn en flatutgiftsandel til utlandet frem mot 2021 på 1,1 pro-sent av de totale utgiftene.

Av de totale utgiftene til dagpenger i 2016 gikk76 millioner kroner til personer bosatt i Polen, 37millioner kroner til personer bosatt i Sverige og 10millioner kroner til personer bosatt i Danmark. Detilsvarende utgiftene for 2021 anslås å være hen-holdsvis 66 millioner kroner, 32 millioner kronerog 9 millioner kroner. Det aller meste av deeksporterte dagpengene går til utenlandske stats-borgere. Utbetalingene av dagpenger til norskestatsborgere i utlandet forventes imidlertid å blinoe redusert, fra 20 millioner kroner i 2016 til 18millioner kroner i 2021.

I 2016 var det totalt 171 247 dagpengemotta-kere, hvorav 3 006 var bosatt i utlandet (1,8 pro-sent). Tabell 4.11 viser en prognose for utviklin-gen i antallet mottakere bosatt i utlandet. Det erlagt til grunn at andelen mottakere i utlandet hol-der seg konstant fremover. Fallet i det totale antal-let mottakere skyldes at det ventes lavere arbeids-ledighet.

Av dem som oppholder seg i utlandet, er det1 316 personer som oppholder seg i Polen, 699 i

Sverige og 175 i Danmark i 2016. Tilsvarende tallfor 2021 anslås å være 1 092, 580 og 145 personer.

4.3.3 Sykepenger

I 2016 var de totale utgiftene til sykepenger på omlag 38,9 milliarder kroner, hvorav 507 millionerkroner var utbetalinger til personer i utlandet (1,3prosent av de totale utgiftene). Som det fremgårav tabell 4.12, tilsier anslagene at de totale utgif-tene i 2021 vil kunne ha økt til om lag 42,5 milliar-der kroner og at utbetalingene av sykepenger tilpersoner i utlandet vil kunne ha økt til 553 millio-ner kroner (1,3 prosent av de totale utgiftene).Økningen skyldes lønnsvekst i 2017 og sysselset-tingsvekst i perioden 2017–2021. Andelen utbeta-linger til utlandet har vært svakt økende i perio-den 2010–2016. Det er lagt til grunn at det vilvære en svak økning fra 2016 til 2017, men atandelen deretter holder seg omtrent konstant.

Av de totale utgiftene til sykepenger i 2016gikk 249 millioner kroner til personer bosatt i Sve-rige, 130 millioner kroner til Polen og 26 millionerkroner til personer bosatt i Danmark. Tilsvarendeutgifter anslås i 2021 å være henholdsvis 272 milli-oner kroner, 142 millioner kroner og 28 millionerkroner. Det aller meste av de eksporterte syke-pengene går til utenlandske statsborgere, menogså utbetalingene av sykepenger til norske stats-borgere i utlandet forventes å øke, fra 85 millionerkroner i 2016 til 93 millioner kroner i 2021.


Tabell 4.11 Prognoser for antall mottakere av dagpenger ved arbeidsløshet bosatt i utlandet i en femårsperiode

2016 2017 2018 2019 2020 2021

Totalt antall mottakere 171 247 157 243 149 381 142 211 142 211 142 211

Mottakere i utlandet 3 006 2 758 2 620 2 495 2 495 2 495

Andel mottakere i utlandet 1,8 1,8 1,8 1,8 1,8 1,8


Tabell 4.12 Prognoser for totale utbetalinger av sykepenger til utlandet i en femårsperiode. Millioner kroner

2016 2017 2018 2019 2020 2021

Totale utgifter 38 878 40 190 40 970 41 580 42 110 42 530




Videre var det totalt 727 871 mottakere avsykepenger i 2016, hvorav 9 065 var bosatt i utlan-det (1,2 prosent), se tabell 4.13. Det er lagt tilgrunn at totaltallet for antall mottakere vil økemed sysselsettingsveksten, og at andelen motta-kere i utlandet vil tilsvare utgiftsandelen.

Av dem som oppholder seg i utlandet, var det4 239 personer som oppholdt seg i Sverige, 1 956 iPolen og 605 i Danmark i 2016. Tilsvarende tall for2021 anslås å være henholdsvis 4 655, 2 148 og664 personer.

4.3.4 Barnetrygd

I 2016 var de totale utgiftene til barnetrygd på omlag 15,0 milliarder kroner, hvorav 180 millionervar utbetalinger til personer i utlandet (1,2 prosentav de totale utgiftene). Som det fremgår av tabell4.14, tilsier anslagene at de totale utgiftene i 2021vil kunne ha økt til om lag 15,3 milliarder kronerog at utbetalingene av barnetrygd til personer iutlandet vil kunne ha økt til 230 millioner kroner(1,5 prosent av de totale utgiftene). Prognosen fortotalutgiftene til barnetrygd er basert på SSBsbefolkningsfremskrivninger og viser en ganske

flat utvikling. I perioden 2010–2016 har andelenutbetalinger til utlandet økt med 0,06 prosentpo-eng per år, og det er lagt til grunn at andelen viløke tilsvarende frem mot 2021.

Av de totale utgiftene til barnetrygd i 2016,gikk 71 millioner kroner til personer bosatt i Polen,20 millioner kroner til personer bosatt i Litauen og17 millioner kroner til personer bosatt i Sverige.Tilsvarende utgifter anslås i 2021 å være henholds-vis 91 millioner kroner, 26 millioner kroner og 22millioner kroner. Det aller meste av den ekspor-terte barnetrygden går til utenlandske statsbor-gere, men også utbetalingene av barnetrygd tilnorske statsborgere i utlandet forventes å øke, fra45 millioner kroner i 2016 til 58 millioner i 2021.

Videre var det totalt 673 670 mottakere av bar-netrygd i 2016, hvorav 14 545 var bosatt i utlandet(2,2 prosent), se tabell 4.15. Basert på SSBs befolk-ningsfremskrivninger forventes det totale antalletmottakere å ha steget til 687 472 i 2021, hvorav 18722 i utlandet. Utviklingen i andelen mottakere iutlandet frem mot 2021 er tilpasset for å være kon-sistent med andelen utbetalinger til utlandet.

Av dem som oppholder seg i utlandet, er det5 494 personer som oppholder seg i Polen, 1 530 i


Tabell 4.13 Prognoser for antall mottakere av sykepenger bosatt i utlandet i en femårsperiode

2016 2017 2018 2019 2020 2021





Tabell 4.14 Prognoser for totale utbetalinger av barnetrygd til utlandet i en femårsperiode. Millioner kroner

2016 2017 2018 2019 2020 2021

Totale utgifter 15 043 15 130 15 150 15 180 15 220 15 270




Tabell 4.15 Prognoser for antall mottakere av barnetrygd bosatt i utlandet i en femårsperiode

2016 2017 2018 2019 2020 2021





Sverige og 1 421 i Litauen i 2016. Tilsvarende tallfor 2021 anslås å være henholdsvis 7 072, 1 969 og1 829 personer.

4.3.5 Kontantstøtte

I 2016 var de totale utgiftene til kontantstøtte på1 568 millioner kroner, hvorav 39 millioner kronervar utbetalinger til personer i utlandet (2,5 prosentav de totale utgiftene). Som det fremgår av tabell4.16, tilsier anslagene at de totale utgiftene i 2021vil kunne ha økt til om lag 2,1 milliarder kroner ogat utbetalingene av kontantstøtte til personer iutlandet vil kunne ha økt til 56 millioner kroner(2,7 prosent av de totale utgiftene). Økningen itotalutgiftene til kontantstøtte skyldes blant annetat det er vedtatt økte kontantstøttesatser fra1. august 2017, og at økte satser også ventes å giøkt etterspørsel etter kontantstøtte. Ifølge befolk-ningsfremskrivningene fra SSB ventes også vekst iantall barn i kontantstøttealder. I perioden 2011–2016 har andelen kontantstøtteutgifter til utlandetøkt med om lag 0,04 prosentpoeng i gjennomsnittper år. Trenden har vært jevnt økende utgiftsandeltil utlandet og det er sannsynlig at dette vil fortsettepå kort sikt. Det legges til grunn en forventningom en tilsvarende vekst per år i prognoseperioden.

Av de totale utgiftene til kontantstøtte i 2016gikk 21 millioner kroner til personer bosatt iPolen, 8 millioner kroner til personer bosatt i Sve-rige og 10 millioner kroner til personer bosatt iandre land. Tilsvarende utgifter anslås i 2021 åvære henholdsvis 30 millioner kroner, 11 millio-ner kroner og 15 millioner kroner. Det aller meste

av den eksporterte kontantstøtten går til utenland-ske statsborgere, men også utbetalingene av kon-tantstøtte til norske statsborgere i utlandet forven-tes å øke, fra 5 millioner kroner i 2016 til 7 millio-ner kroner i 2021.

Videre var det totalt 47 272 mottakere av kon-tantstøtte i 2016, hvorav 1 373 er bosatt i utlandet(2,9 prosent), se tabell 4.17. I 2021 forventes dettotale antallet mottakere å ha steget til 54 417,hvorav 1 708 i utlandet. Veksten i antall mottakeretotalt sett skyldes vekst i antall barn i kontantstøtte-alder ifølge SSBs befolkningsfremskrivninger ogøkt etterspørsel etter kontantstøtte som følge avsatsøkningen i 2017. Utviklingen i andelen motta-kere i utlandet er satt for å være konsistent medutgiftsandelen til utlandet.

Av dem som oppholder seg i utlandet, er det684 personer som oppholder seg i Polen, 263 iSverige og 111 i Litauen i 2016. Tilsvarende tall for2021 anslås å være henholdsvis 851, 327 og 138personer.

4.3.6 Uføretrygd

I 2016 var de totale utgiftene til uføretrygd på omlag 80 milliarder kroner, hvorav om lag 1,6 milliar-der kroner var utbetalinger til personer i utlandet(2,0 prosent av de totale utgiftene). Som det frem-går av tabell 4.18, tilsier anslagene at de totaleutgiftene i 2021 vil kunne ha økt til om lag 86 milli-arder kroner og at utbetalingene av uføretrygd tilpersoner i utlandet vil kunne ha økt til 1,75 milliar-der kroner. Andelen utbetalt til utlandet har blittsvakt redusert i perioden 2010–2016, og det er


Tabell 4.16 Prognoser for totale utbetalinger av kontantstøtte til utlandet i en femårsperiode. Millioner kroner

2016 2017 2018 2019 2020 2021

Totale utgifter 1 568 1 610 1 790 1 870 1 980 2 080




Tabell 4.17 Prognoser for antall mottakere av kontantstøtte bosatt i utlandet i en femårsperiode

2016 2017 2018 2019 2020 2021





lagt til grunn en konstant andel på 2,0 prosent avde totale utgiftene.

Av de totale utgiftene til uføretrygd i 2016,gikk 547 millioner kroner til personer bosatt i Sve-rige, 242 millioner kroner til personer bosatt i Spa-nia og 156 millioner kroner til personer bosatt iThailand. Tilsvarende utgifter anslås i 2021 å værehenholdsvis 588 millioner kroner, 260 millionerkroner og 168 millioner kroner. Det aller meste avden eksporterte uføretrygden går til norske stats-borgere som er bosatt i utlandet. I 2016 ble om lag1,35 milliarder kroner utbetalt til norske statsbor-gere og dette forventes å øke til om lag 1,45 milli-arder kroner i 2021.

Videre var det totalt 317 444 mottakere av ufø-retrygd i 2016, hvorav 10 133 var bosatt i utlandet(3,2 prosent), se tabell 4.19. I 2021 forventes dettotale antallet mottakere å ha steget til 334 880,hvorav 10 690 i utlandet. Andelen som utbetales tilpersoner i utlandet forventes imidlertid å liggestabilt på 3,2 prosent av de totale utgiftene.

Av mottakerne som oppholder seg i utlandet,er det 4 005 personer som oppholder seg i Sve-rige, 1 185 i Spania og 664 i Thailand i 2016. Til-

svarende tall for 2021 anslås å være henholdsvis4 254, 1 250 og 700 personer.

4.3.7 Gjenlevendeytelser

I 2016 var de totale utgiftene til gjenlevendeytelserpå om lag 2,2 milliarder kroner, hvorav 160 millio-ner kroner var utbetalinger til personer i utlandet(7,4 prosent av de totale utgiftene). Som det frem-går av tabell 4.20, tilsier anslagene at de totaleutgiftene i 2021 vil kunne ha gått ned til om lag 1,7milliarder kroner og at utbetalingene av gjenle-vendeytelser til personer i utlandet vil kunne haøkt til 174 millioner kroner (10,4 prosent av detotale utgiftene). Lavere totalutgifter til gjenleven-deytelser skyldes at økt levealder gjør at færre blirenker/enkemenn før 67 år, og at de som blirenker/enkemenn blir det i høyere alder og der-med får kortere stønadsperioder. I tillegg er kvin-ner i større grad enn tidligere yrkesaktive, slik atfærre får rett til gjenlevendepensjon. Utgiftsande-len til utlandet har økt med 0,6 prosentpoeng perår i perioden 2013–2016, og det er lagt til grunntilsvarende utvikling frem mot 2021.


Tabell 4.18 Prognoser for totale utbetalinger av uføretrygd til utlandet i en femårsperiode. Millioner kroner

2016 2017 2018 2019 2020 2021

Totale utgifter 79 949 83 300 83 730 84 500 85 270 86 000

Utbetalinger til utlandet 1 627 1 695 1 704 1 720 1 736 1 750



Tabell 4.19 Prognoser for antall mottakere av uføretrygd bosatt i utlandet i en femårsperiode

2016 2017 2018 2019 2020 2021





Tabell 4.20 Prognoser for totale utbetalinger av gjenlevendeytelser til utlandet i en femårsperiode. Millioner kroner

2016 2017 2018 2019 2020 2021

Totale utgifter 2 157 2 069 1 959 1 855 1 757 1 669




Av de totale utgiftene til gjenlevendeytelser i2016, gikk 25 millioner kroner til personer bosatt iThailand, 23 millioner kroner til personer bosattSverige og 17 millioner kroner til personer bosatt iPolen. Tilsvarende utgifter anslås i 2021 å værehenholdsvis 28 millioner kroner, 25 millioner kro-ner og 19 millioner kroner. Det aller meste av deeksporterte gjenlevendeytelsene går til utenland-ske statsborgere, men også utbetalingene av gjen-levendeytelser til norske statsborgere i utlandetforventes å øke, fra 40 millioner kroner i 2016 til43 millioner kroner i 2021.

Videre var det totalt 32 420 mottakere av gjen-levendeytelser i 2016, hvorav 2 122 er bosatt iutlandet (6,5 prosent), se tabell 4.21. I 2021 antasdet totale antallet mottakere å være redusert til27 338, mens antallet i utlandet antas å ha steget til2 336 (8,5 prosent). Lavere antall mottakere totaltsett skyldes at økt levealder gir færre enker/enke-menn under 67 år, og at enker i større grad har til-strekkelig yrkesaktivitet til at de ikke får gjenle-vendepensjon. Andelen mottakere i utlandet harøkt jevnt over mange år og det er lagt til grunn entilsvarende økning også frem mot 2021.

Av dem som oppholder seg i utlandet, er det 508personer som oppholder seg i Sverige, 269 i Polenog 190 i Thailand i 2016. Tilsvarende tall for 2021anslås å være henholdsvis 559, 296 og 209 personer.

Regjeringen oppnevnte i oktober 2015 et utvalgfor å utrede etterlatteytelsene i folketrygden. Utval-get leverte sin utredning 2. februar 2017, se NOU2017: 3. Utredningen ble sendt på høring 23. februar2017, med frist 1. juni 2017. Det er ved utarbeidel-sen av fremskrivningene i meldingen her ikke tatt

hensyn til utvalgets forslag til endringer i folke-trygdlovens bestemmelser om etterlatteytelser.

4.3.8 Alderspensjon

I 2016 var de totale utgiftene til alderspensjon påom lag 202 milliarder kroner, hvorav om lag 4,0milliarder kroner var utbetalinger til personer iutlandet (2,0 prosent av de totale utgiftene). Somdet fremgår av tabell 4.22, tilsier anslagene at detotale utgiftene i 2021 vil kunne ha økt til om lag239 milliarder kroner og at utbetalingene av alders-pensjon til personer i utlandet vil kunne ha økt til5,3 milliarder kroner (2,2 prosent av de totaleutgiftene). Veksten i alderspensjonsutgiftene skyl-des hovedsakelig sterk vekst i befolkningen over67 år. I tillegg ble grunnpensjonen til gifte/sambo-ende pensjonister satt opp fra september 2016.Minstepensjonen til enslige har blitt satt opp medvirkning fra september 2016. Minstepensjonen tilenslige vil bli satt ytterligere opp med virkning fraseptember 2017. Andelen utbetalt til utlandet harvært stabil siden 2010, og det kan se ut til at ande-len som flytter ut av landet etter 67 år har stabili-sert seg etter å ha økt kraftig tidligere år. Høymigrasjon både til og fra Norge tilsier uansett atandelen alderspensjonister i utlandet vil øke frem-over. Det er lagt til grunn en svak årlig økning iandelen utbetalinger til utlandet fremover.

Av de totale utgiftene til alderspensjon i 2016,gikk 1,3 milliarder kroner til personer bosatt i Sve-rige, 572 millioner kroner til personer bosatt i Spa-nia og 363 millioner kroner til personer bosatt iDanmark. Tilsvarende utgifter anslås i 2021 å


Tabell 4.21 Prognoser for antall mottakere av gjenlevendeytelser bosatt i utlandet i en femårsperiode

2016 2017 2018 2019 2020 2021





Tabell 4.22 Prognoser for totale utbetalinger av alderspensjon til utlandet i en femårsperiode. Millioner kroner

2016 2017 2018 2019 2020 2021

Totale utgifter 201 709 212 090 218 677 224 994 231 402 238 757

Utbetalinger til utlandet 3 970 4 388 4 615 4 840 5 065 5 306



være henholdsvis 1,7 milliarder kroner, 763 millio-ner kroner og 485 millioner kroner. Det allermeste av den eksporterte alderspensjonen går tilnorske statsborgere som er bosatt i utlandet. I2016 ble om lag 2,6 milliarder kroner utbetalt tilnorske statsborgere og dette forventes å øke tilom lag 3,5 milliarder kroner i 2021.

Videre var det totalt 881 190 mottakere avalderspensjon i 2016, hvorav 44 070 er bosatt iutlandet (5,0 prosent), se tabell 4.23. I 2021 for-ventes det totale antallet mottakere å ha steget til1 008 578, hvorav 54 876 i utlandet.

Av dem som oppholder seg i utlandet, er det15 207 personer som oppholder seg i Sverige,5 180 i Danmark og 4 868 i USA i 2016. Tilsva-rende tall for 2021 anslås å være henholdsvis18 936, 6 450 og 6 062 personer.

4.3.9 Totalt

I 2016 ble det utbetalt trygdeytelser for om lag 7,1milliarder kroner til personer som ikke er bosatt iNorge. Dette beløpet forventes å stige til om lag8,6 milliarder kroner i 2021, se tabell 4.24.

Utgiftene til alderspensjoner og uføretrygdutgjorde om lag 5,8 milliarder kroner i 2016 og deter forventet at disse utgiftene vil utgjøre 7,1 milliar-der kroner i 2021. Størsteparten av utbetalingene i2016 gikk til personer som er bosatt i Sverige, med2,4 milliarder kroner, fulgt av Spania med 851 milli-oner kroner og Danmark med 581 millioner kroner.

Samlet ble det i 2016 utbetalt ytelser til knapt81 000 personer bosatt utenfor Norge, og dette tal-let forventes å stige til om lag 96 000 personer i2021. Av disse utgjør alderspensjonistene den stør-ste gruppen, med om lag 44 000 personer i 2016.Det er forventet at denne gruppen vil utgjøre omlag 55 000 personer i 2021, se tabell 4.25.

I 2016 var det om lag 14 500 personer sommottok barnetrygd for barn bosatt i utlandet, ogdet er forventet at denne gruppen vil utgjøre omlag 18 700 personer i 2021.

Antallet mottakere av sykepenger i utlandetanslås å ville stige fra om lag 9 000 i 2016 til om lag10 000 i 2021, mens antallet mottakere av uføre-trygd anslås å ville stige fra om lag 10 100 i 2016 tilom lag 10 700 i 2021.


Tabell 4.23 Prognoser for antall mottakere av alderspensjon bosatt i utlandet i en femårsperiode

2016 2017 2018 2019 2020 2021

Totalt antall mottakere 881 190 906 357 930 927 955 943 982 001 1 008 578




Tabell 4.24 Totale utbetalinger av trygdeytelser til personer bosatt i utlandet. Millioner kroner

2016 2017 2018 2019 2020 2021

Alderspensjon 3 974 4 388 4 615 4 840 5 065 5 306

Uføretrygd 1 627 1 695 1 704 1 720 1 736 1 750

Sykepenger 507 522 533 541 547 553

Arbeidsavklaringspenger 230 230 227 223 225 226

Barnetrygd 180 190 200 210 220 230

Foreldrepenger 169 180 176 176 176 176

Dagpenger 166 155 151 145 145 145

Kontantstøtte 39 41 46 49 52 56

Øvrige ytelser 182 189 193 196 199 201

Totalt 7 074 7 590 7 846 8 100 8 365 8 644


4.4 Eksport av utdanningsstøtte – statistikk og fremskrivninger

4.4.1 Utviklingen i eksporten av utdanningsstøtte

Av de samlede utbetalingene av utdanningsstøttefor undervisningsåret 2015–2016 utgjorde støttentil gradsutdanning i utlandet en andel på om lag12,2 prosent. 97,2 prosent av støttemottakerne varnorske statsborgere.

Det er laget prognoser for antall gradsstuden-ter og utbetalt støtte til disse i perioden frem til2019–2020. Det er tatt utgangspunkt i faktiske tallfor 2015–2016 og observert utvikling i 2016–2017,for å anslå utviklingen i totalt antall studenter ogberegnet utbetalt beløp.

For fordeling på studieland og statsborger-skap er det tatt utgangspunkt i utviklingen de sisteårene for å anslå utviklingen fremover.

Tallene er svært usikre.I tabell 4.26 vises den forventede utviklingen i

det samlede antallet gradsstudenter i utlandet i

perioden frem til 2019–2020. Videre vises progno-sen for utviklingen i tildelte beløp.

I tabell 4.27 vises den forventede utviklingen iantall gradsstudenter i utlandet, fordelt på studie-land. Tallene er begrenset til de 15 landene medflest norske studenter. Antallet i disse landeneutgjør 95 prosent av gradsstudentene.

Tabell 4.28 gir en oversikt over den forventedeutviklingen i statsborgerskapet for gradsstuden-tene i utlandet. Tabellen viser de 10 hyppigst fore-kommende statsborgerskapene i 2015–2016.Disse utgjør 90 prosent av alle studenter i utlandetmed annet statsborgerskap enn norsk.

I 2015–2016 var det totalt 476 utenlandskestatsborgere som fikk støtte fra Lånekassen tilgradsutdanning i utlandet.

4.4.2 Andelen av studentene som returnerer til Norge etter studier i utlandet

I undervisningsåret 2015–2016 mottok 17 467 stu-denter utdanningsstøtte til gradsutdanning i utlan-det. Av disse var til sammen 471 personer stats-borgere i et annet EØS-land.


Tabell 4.25 Antall mottakere av trygdeytelser bosatt i utlandet

2016 2017 2018 2019 2020 2021

Alderspensjon 44 070 46 196 48 366 50 536 52 706 54 876

Barnetrygd 14 545 15 276 16 105 16 957 17 836 18 722

Uføretrygd 10 133 10 258 10 403 10 503 10 597 10 690

Sykepenger 9 065 9 519 9 605 9 730 9 856 9 955

Dagpenger 3 006 2 758 2 620 2 495 2 495 2 495

Gjenlevendeytelser 2 122 2 173 2 221 2 266 2 304 2 336

Foreldrepenger 1 866 1 858 1 858 1 858 1 858 1 858

Kontantstøtte 1 373 1 326 1 415 1 501 1 606 1 708

Arbeidsavklaringspenger 1 355 1 336 1 308 1 292 1 300 1 308

Totalt 80 749 83 669 86 622 89 606 92 762 95 889

Kilde: Statens lånekasse for utdanning

Tabell 4.26 Prognoser for utviklingen i antall gradsstudenter og tildelt beløp

2015–2016 2016–2017 2017–2018 2018–2019 2019–2020

Antall studenter totalt 17 467 17 500 17 870 18 250 18 640

Lån, mill. kroner 2 550 2 720 2 840 2 900 2 960

Utdanningsstipend, mill. kroner 523 565 589 601 614

Andre stipend, mill. kroner 569 574 563 574 585


Tall fra tidligere år viser at andelen EØS-bor-gere som returnerer til Norge etter endt utdan-ning er lavere enn for norske statsborgere. Antal-let er imidlertid lavt, så mindre variasjoner i antallgir store utslag i andelen retur.

Andelen som vender tilbake til Norge i løpet aven periode på tre til fem år, er om lag 91 prosentfor norske statsborgere som avsluttet utdanning iutlandet i 2011. For EØS-borgere som studerte i


Tabell 4.27 Prognose for utviklingen i antall gradsstudenter fordelt på studieland

2015–2016 2016–2017 2017–2018 2018–2019 2019–2020

Storbritannia 5 077 4 823 4 823 4 920 5 018

Danmark 2 785 2 785 2 785 2 785 2 785

USA 2 096 2 096 2 138 2 223 2 312

Polen 1 614 1 614 1 646 1 679 1 696

Australia 926 907 898 898 898

Ungarn 1 004 1 034 1 055 1 076 1 087

Sverige 578 578 578 578 578

Slovakia 551 562 573 585 585

Nederland 406 438 456 470 470

Tsjekkia 338 324 318 318 318

Tyskland 222 233 238 243 245

Frankrike 262 278 286 292 295

Spania 278 278 284 289 295

Latvia 165 168 172 175 177

Canada 160 168 175 180 182

Andre land 1 005 1 214 1 445 1 539 1 699

Totalt 17 467 17 500 17 870 18 250 18 640


Tabell 4.28 Prognose på statsborgerskap for studenter i utlandet – de 10 vanligste statsborgerskapene

2015–2016 2016–2017 2017–2018 2018–2019 2019–2020

Sverige 116 116 118 120 120

Tyskland 66 66 68 70 70

Nederland 41 42 44 46 46

Storbritannia 38 38 39 40 40

Island 39 38 38 38 38

Danmark 38 42 44 46 46

Polen 52 60 66 73 73

Finland 11 11 11 11 11

Litauen 15 20 24 29 29

Frankrike 13 14 15 16 16

Sum 429 447 467 489 489


hjemlandet og avsluttet utdanningen i 2011, varandelen retur på 63 prosent, se tabell 4.29.

For EØS-borgere som studerte i et annet landenn hjemlandet, var andelen på 72 prosent for desom avsluttet utdanningen i 2011, se tabell 4.30.


Tabell 4.29 Retur til Norge etter fire–fem år blant EØS-borgere som hadde studert i hjemlandet, i prosent

2007 2008 2009 2010 2011

Antall med støtte 25 26 26 30 35

Antall retur etter fire–fem år 15 14 19 19 22

Andel retur, prosent 60 54 73 63 63


Tabell 4.30 Retur til Norge etter fire–fem år blant EØS-borgere som hadde studert i andre land enn hjemlandet, i prosent

2007 2008 2009 2010 2011

Antall med støtte 49 44 45 52 43

Antall retur etter fire–fem år 33 33 38 39 31

Andel retur, prosent 67 75 84 75 72


5 Europeisk debatt om trygdeeksport

Som vist i kapittel 1, legges det i EU til grunn atkoordineringsregler som blant annet omfatter enplikt for de enkelte medlemsstatene til å ekspor-tere opptjente trygdeytelser, er nødvendig for åsikre fri bevegelse av arbeidstakere. Denne friebevegelsen anses som en forutsetning for et vel-fungerende indre marked i Europa. Alleredeunder utarbeidelsen av Roma-traktatene i 1950-årene var man klar over at det var fundamentaleforskjeller mellom trygdeordningene i de enkeltemedlemsstatene, og at disse ulikhetene ville ved-vare i mange år. Ønsket om å sikre at disse ulikhe-tene ikke skulle hindre den frie bevegelighetenfor arbeidstakere, var bakgrunnen for vedtakelsenav den første trygdeforordningen, rådsforordningnr. 3 av 25. september 1958. Denne forordningenble avløst av rådsforordning 1408/71 av 14. juni1971, som i sin tur ble erstattet av den någjel-dende trygdeforordningen, 883/2004, jf. kapittel2.

Europeisk trygdekoordinering har altså værtpå plass i snart 60 år. Denne koordineringen harimidlertid ikke resultert i noen større debatt, ver-ken politisk eller i mediene, før i de seneste årene,da det i enkelte europeiske land har vært visse til-løp til diskusjon.

I kapitlet her redegjøres det kort for utviklin-gen i den europeiske debatten om trygdekoordi-nering.

På 2000-tallet ble EU utvidet østover, ved at enrekke nye land ble medlemmer (Estland, Latvia,Litauen, Kypros, Malta, Polen, Slovakia, Slovenia,Den tsjekkiske republikk, Ungarn, Romania, Bul-garia og Kroatia). Disse nye medlemslandenehadde blant annet lønnsnivåer og trygdesystemersom var annerledes enn hva man hadde i degamle medlemslandene. Utvidelsen har medførten relativt stor tilstrømming av arbeidskraft fra denye medlemslandene til de gamle. Det har, blantannet som en følge av disse utvidelsene, vært enøkende debatt i enkelte land om hva den frie beve-geligheten innebærer og hvilke rettigheter mobilearbeidstakere skal ha fra sine nye arbeidsland.Særlig Storbritannia satte dette temaet på deneuropeiske dagsordenen.

I mai 2013 skrev justis- og innenriksministrenefra Storbritannia, Tyskland, Østerrike og Neder-land et brev til det daværende irske formannska-pet i EU. I brevet ble det gitt uttrykk for bekym-ring over at den frie bevegelsen av personerinnenfor fellesskapet påførte de nasjonale vel-ferdsordningene urimelige byrder. I brevet ble detogså tatt til orde for endringer i regelverket, for åredusere belastningen på de nasjonale velferds-ordningene. Problemstillingen som ble tatt opp idette brevet, var imidlertid knyttet til «velferdstu-risme», det vil si spørsmålet om det er slik at ikke-yrkesaktive personer benytter seg av adgangen tilfri bevegelse innenfor EU for å få tilgang til vel-ferdsordninger i oppholdslandet. Dette er noeannet enn det vi tenker på med begrepet «eksportav velferdsytelser».

Fokus i den europeiske debatten har lenge i allhovedsak vært velferdsturisme. Det har i deseneste årene kommet enkelte dommer fra EU-domstolen som setter rammer for hvilke rettighe-ter ikke-yrkesaktive personer har etter EU-regel-verket, for eksempel C-333/13 (Dano) og C-67/14(Alimanovic). Domstolen har slått fast at det eranledning til å nekte enkelte ytelser til ikke-yrkes-aktive personer som flytter mellom landene. Detfaller imidlertid utenfor rammene for denne mel-dingen å redegjøre nærmere for dette.

Noen land har tatt til orde for endringer i EU-regelverket hva gjelder familieytelser. Det harblant annet blitt ytret ønske om få en mulighet til åkjøpekraftsjustere eksporterte ytelser. Med kjøpe-kraftsjustering forstås en mekanisme for å justerebeløpene på trygdeytelser som utbetales til utlan-det, etter kostnadsnivået i det aktuelle landet, slikat den reelle verdien av ytelsen (kjøpekraften) blirden samme som om pengene var brukt til konsumi Norge. Det har imidlertid fremkommet sterkemotforestillinger mot dette fra flere EU-land.

I juni 2013 diskuterte ministerrådet for justis-og innenrikssaker de utfordringene som de fireministrene hadde tatt opp i sitt brev i mai sammeår. Kommisjonen ble bedt om å gjennomgå imple-menteringen av regelverket for fri bevegelse avpersoner, samt tiltak for å unngå eventuelt mis-bruk av dette regelverket. Rapporten fra Kommi-


sjonen til ministerrådet1 forelå i november 2013.Hovedkonklusjonen i rapporten var at mobilearbeidstakere i gjennomsnitt er netto bidragsyteretil arbeidslandets trygdesystem, og betaler mer iskatter og avgifter enn de mottar i trygdeytelser.2

I en rapport publisert i desember 20133, utar-beidet på oppdrag fra Kommisjonen av et nettverkav uavhengige eksperter på fri bevegelighet ogtrygdesystemer, ble ulike utfordringer på nasjo-nalt plan identifisert, både av rettslig, administra-tiv og praktisk karakter. Noen av utfordringenesatte søkelyset på behovet for endringer i EU-regelverket på området.

I kjølvannet av debatten som foregikk internt iulike europeiske land, så Kommisjonen et behovfor å legge til rette for uformelle fora på embets-nivå, der sentrale og aktuelle temaer på trygdeom-rådet kunne diskuteres. Basert på innspill fradisse uformelle diskusjonene satte den såkalteadministrative kommisjon for koordinering avtrygdeordninger i 2016 ned en ad-hoc gruppe somskulle vurdere enkelte spørsmål i tilknytning tilfamilieytelser. Norge deltar i dette arbeidet. Grup-pen skal blant annet se på kategorisering av fami-lieytelser, definisjon av begrepet familiemedlemog detaljer i beregningsreglene. Den administra-tive kommisjon for koordinering av trygdeordnin-ger har imidlertid ikke gjort kjøpekraftsjusteringav eksporterte familieytelser til en del av ad-hocgruppens mandat. Gruppen skal levere sin rap-port innen 1. februar 2018.

Arbeidsmobilitet og de utfordringene som føl-ger med dette for de nasjonale trygdesystemenehar således vært et tema de seneste årene. For åmøte denne debatten, varslet Kommisjonen at denville legge frem en såkalt «Arbeidsmobilitetspakke»,som skulle ta for seg noen av de utfordringenesom ble diskutert, deriblant eksport av familieytel-ser. Kommissær Marianne Thyssen la i en tale iPolen i april 2015 vekt på at man kanskje trenger åutvide perspektivet og ikke bare se på gjennomfø-ringen, men også se nærmere på noen av nøkkel-bestemmelsene i dagens regelverk. Dersom disse

ikke lenger er i takt med de aktuelle økonomiskeog sosiale utfordringene, kan det være behov for åoppdatere dem, slik at de reflekterer dagens sam-funn.

Det var forventet at Kommisjonens Arbeids-mobilitetspakke skulle legges frem ved årsskiftet2015–2016, og at den blant annet ville inneholdeforslag om endringer i eksportreglene for barne-trygd og kontantstøtte. Pakken ble imidlertidutsatt på grunn av forhandlingene om vilkår forStorbritannias forhold til EU, som omfattet enrekke av de saksområdene som ellers lå an til å bliomhandlet i Arbeidsmobilitetspakken.

Avtalen som EU og Storbritannia inngikk ifebruar 2016, innebar blant annet at Kommisjonenskulle fremme forslag om endringer i trygde-forordningen, slik at det ville bli mulig å kjøpe-kraftsjustere eksportert barnetrygd etter kost-nadsnivået i barnets bostedsland. Avtalen mellomEU og Storbritannia forutsatte imidlertid at Stor-britannia forble i EU. Etter brexit har kommissærThyssen uttalt at avtalen med Storbritannia erbortfalt.

Kommisjonen la 16. desember 2016 frem for-slag til endringer i trygdeforordningen. Forsla-gene utgjør trygdedelen av Arbeidsmobilitetspak-ken, og de viktigste punktene i forslaget gjaldteksport av dagpenger, nye koordineringsreglerfor langtids pleietrengende og foreldrepenger.Det ble imidlertid ikke foreslått endringer ibestemmelsene for eksport av barnetrygd. I enpressemelding i forbindelse med at forslagene blelagt frem, uttalte Kommisjonen eksplisitt at forsla-get ikke endrer eksisterende regelverk foreksport av barnetrygd. Kommisjonen uttalte at deikke så for seg noen kjøpekraftsjustering av barne-trygd, og at arbeidslandet til forsørgeren fortsatter ansvarlig for utbetalingene. Kommisjonen vistetil at mindre enn én prosent av barnetrygden i EUblir eksportert fra et medlemsland til et annet.

Kommissær Thyssen har, også etter at forsla-get ble lagt frem, holdt fast ved at Kommisjonenikke ønsker å fremme forslag om kjøpekraftsjuste-ring. Begrunnelsen for dette er at alle som arbei-der i et annet medlemsland og som betaler trygde-avgift der, har de samme rettighetene som landetsegne borgere.

Dette innebærer likevel ikke at saken ansessom avsluttet. Forslagene diskuteres nå i EUsorganer – Rådet og Parlamentet. Senest på møtet iRådet mellom EUs arbeids- og sosialministre imars ble forslag til revisjon av trygdekoordineringdiskutert. Da tok land som Tyskland, Irland, Dan-mark og Østerrike blant annet til orde for indekse-ring av eksport av barnetrygd. Flere land, deri-

1 www.ec.europa.eu/social/BlobServlet?docId=13694&langId=en

2 Vista Analyse offentliggjorde i 2016 en rapport med tittelen«Velferdsturisme fra EØS-landene», utarbeidet på oppdragfra Arbeids- og sosialdepartementet. Også her ble det kon-kludert med at innvandringen fra EØS-landene ikke er vel-ferdsturisme. Det ble imidlertid påpekt at denne innvand-ringen likevel kan utgjøre en belastning for de offentligebudsjettene.https://www.vista-analyse.no/no/publikasjoner/velferdsturisme-fra-eos-landene/

3 www.ec.europa.eu/social/BlobServlet?docId=13694&langId=en


blant Polen, Tsjekkia og Romania, har gitt uttrykkfor at et slikt forslag vil være helt uakseptabelt,fordi det går mot prinsippet om likebehandling.

I debatten har det imidlertid kommet frem atden tyske regjeringen har sendt et brev til Kom-misjonen, der de ber om at kjøpekraftsjusteringsettes på agendaen igjen. Dette er fulgt opp av enbeslutning i det tyske Bundesrat av 10. mars 2017,som er sendt til Europaparlamentet i forbindelsemed diskusjonen av Kommisjonens forslag.4

Regjeringen vil følge utviklingen i Europa tett.Det har blitt arbeidet systematisk for å påvirkeEUs standpunkt i denne saken og man har aktivtbenyttet tilgjengelige kanaler for å oppmuntreEUs medlemsland til å arbeide for justeringer i detgjeldende trygdekoordineringsregimet. Dettearbeidet er nå intensivert. Arbeids- og sosialmi-nisteren har i møter med kommissær MarianneThyssen i juni 2016 og januar 2017 fremlagt denorske ønskene om regelendringer. Saken bleogså drøftet i forbindelse med sosial- og arbeids-ministermøtet på Malta 3. og 4. april 2017.4 http://www.bundesrat.de/SharedDocs/drucksachen/

2016/0701-0800/761-16(B).pdf?__blob=publicationFile&v=1


6 Tiltak mot velferdseksport

6.1 Innledning

I punkt 6.2 presenteres en del allerede gjennom-førte eller foreslåtte tiltak som vil kunne begrensevelferdseksporten. I punkt 6.3 redegjøres forenkelte tiltak som har blitt vurdert, men som manav forskjellige grunner foreløpig ikke har gåttvidere med. I punkt 6.4 presenteres en del tiltaksom vil kunne vurderes nærmere.

6.2 Hva regjeringen allerede har gjennomført eller foreslått

6.2.1 Innstramming i retten til stønad til enslig mor eller far under utenlandsopphold

Adgangen til eksport av overgangsstønad ogandre stønader til enslig mor eller far reduserermuligheten for kontroll av at vilkårene (fortsatt)er oppfylt og øker dermed risikoen for misbruk.

Hovedregelen er at den enslige moren ellerfaren må oppholde seg i Norge. Begrunnelsen fordette kravet er behovet for å sikre at den yrkesret-tede aktiviteten, som er et vilkår for ytelsen, gjen-nomføres som forutsatt. Dessuten er det en forut-setning for en god oppfølging fra Arbeids- og vel-ferdsetaten at stønadsmottakerne oppholder seg iNorge.

Frem til 1. januar 2016 hadde mottakerne avdisse stønadene anledning til å oppholde seg iutlandet i inntil seks måneder om gangen, uten atdet fikk konsekvenser for stønadsretten. Rimelig-hetshensyn tilsier riktignok at enslige mødre ogfedre bør ha mulighet for ferieopphold og for åbesøke familie i utlandet i forbindelse med høyti-der og lignende, men opphold på inntil seks måne-der må anses for å være lengre enn det som ernødvendig for dette formålet.

Adgangen til utenlandsopphold ble derforbegrenset med virkning fra 1. januar 2016, til enperiode på inntil seks uker i løpet av en tolvmåne-dersperiode. Det vises til Prop. 115 L (2014–2015).Det vil imidlertid fortsatt være adgang til å mottastønader under utenlandsopphold som overstiger

denne seksukersgrensen, dersom utenlandsopp-holdet skyldes arbeid for en norsk arbeidsgiver.

6.2.2 Innstramming i retten til barnetrygd under utenlandsopphold

Etter barnetrygdloven er det et vilkår for rett tilbarnetrygd at barnet er bosatt i Norge. Tidligereble barnet ansett som bosatt i Norge ved midlerti-dige utenlandsopphold som ikke varte lenger ennseks måneder. Dette vilkåret ble imidlertid stram-met inn fra og med 1. oktober 2016. Det midlerti-dige oppholdet i utlandet kan nå ikke overstige tremåneder, dersom retten til barnetrygd skal være ibehold.

Formålet med lovendringen var å motvirke atforeldre tar barna ut fra skolen i lengre perioder.Hvert år tas en del barn ut av skolen og de opphol-der seg i utlandet i en kortere eller lengre peri-ode. Begrunnelsen kan være ferie, skolegangeller familiebesøk. Konsekvensen er at barna mis-ter undervisningstid i norsk skole. Dette kan væreuheldig, særlig for integrering av barn med etannet morsmål enn norsk. For foreldre som vur-derer å flytte barna midlertidig ut av Norge, kanstans av barnetrygden bidra til å begrense uten-landsopphold og dermed gi flere barn sammen-hengende skolegang i Norge.

Innstrammingen gjelder ikke for personersom har rettigheter etter EØS-avtalen. For dissevil fortsatt EØS-avtalens regler gjelde, se omtale ipunkt 2.3.2.

6.2.3 Presisering av at utbetaling av pensjon eller uføretrygd faller bort under soning av straff i utlandet

Mottakere av sykepenger, arbeidsavklaringspen-ger, uføretrygd, ny og gammel alderspensjon,ytelse til tidligere familiepleier, etterlattepensjon,barnepensjon og grunn- eller hjelpestønad harsom hovedregel ikke rett til disse ytelsene når desitter i varetekt, soner straff eller er underlagtsærreaksjon i anstalt under kriminalomsorgen.Reglene for utbetaling av trygdeytelser til perso-ner som sitter i fengsel ble harmonisert ved en


endring som trådte i kraft med virkning fra1. januar 2015. Den nye ordlyden om reduksjoneller tap av rett til ytelser under opphold i «anstaltunder kriminalomsorgen», ga imidlertid rom fortolkningstvil om opphold i tilsvarende anstalt iutlandet var omfattet.

Med virkning fra 20. desember 2016 ble detderfor presisert at reglene om utbetaling av tryg-deytelser til mottakere av sykepenger, arbeidsav-klaringspenger, uføretrygd og pensjonsytelsersom utholder varetekt, straff eller særreaksjon,gjelder tilsvarende i utlandet. Det vises til Prop. 13L (2016–2017) om endringer i sosialtjenesteloven,folketrygdloven og enkelte andre lover (aktivitets-plikt for unge mottakere av stønad til livsoppholdmv.).

6.2.4 Innstramming i retten til pleiepenger under utenlandsopphold

Det er et vilkår for rett til pleiepenger at man opp-holder seg i Norge. Det kan likevel gis rett til pleie-penger for pliktige medlemmer av folketrygdensom bor utenfor Norge, og til et medlem medbarn som er innlagt i helseinstitusjon for norskoffentlig regning eller som får oppholdet dekketetter en trygdeavtale med det aktuelle landet.

Videre kan det etter dagens regler ytes pleie-penger i en begrenset periode under opphold iutlandet, dersom det er godtgjort at utenlandsopp-holdet ikke vil forverre helsetilstanden, forlengesykdommen eller hindre Arbeids- og velferdseta-tens kontroll og oppfølging. Det er ikke lagt opp tiloppfølgingspunkter fra Arbeids- og velferdsetateni pleiepengesaker. Utbetaling under utenlandsopp-hold kan derfor vanskelig avslås med bakgrunn iat det hindrer oppfølgingen fra etaten.

Stortinget har nylig vedtatt at retten til pleie-penger under utenlandsopphold skal begrenses tilåtte uker i løpet av et kalenderår, jf. Prop. 48 L(2016–2017) og Innst. 246 L (2016–2017). Detteer for å hindre at pleiepenger utbetales til utlandetover lengre perioder. Endringene trer i kraft1. oktober 2017.

Det er ikke gjort endringer i reglene om uten-landsopphold for pliktige medlemmer som borutenfor Norge, når barnet er innlagt i helseinstitu-sjon for norsk offentlig regning eller når barnetfår oppholdet dekket etter en trygdeavtale meddet aktuelle landet.

6.2.5 Stans i utbetaling av offentlige ytelser og barnebidrag når en av foreldrene har bortført et barn til utlandet

Stans av offentlige ytelser og barnebidrag kanvære et effektivt tiltak for å oppnå tilbakeføring avbortførte barn og forebygge bortføringer til utlan-det. Det var tidligere slik at barnebortføring ikkeuten videre fikk slike konsekvenser.

Lov om stans i utbetalinga av offentlege ytin-gar og barnebidrag når ein av foreldra har bort-ført eit barn til utlandet trådte i kraft 1. januar2015. Formålet med denne loven er å fremme rasktilbakeføring av barn som er bortført og å fore-bygge slik bortføring.

Loven kan medføre stans eller tilbakeholdelseav alle ytelser fra Arbeids- og velferdsetaten.

For det første skal det finne sted en rask stan-sing av ytelser som etter de ordinære reglene ikkekan utbetales i utlandet, ved umiddelbar meldingtil Arbeids- og velferdsetaten og Husbanken ombarnebortføring. Dette omfatter ytelser sombidragsforskott, dagpenger under arbeidsløshet,arbeidsavklaringspenger og stønad til enslig for-sørger.

For det andre skal de ytelsene fra Arbeids- ogvelferdsetaten som normalt kan utbetales i utlan-det, holdes tilbake og settes på sperret konto tilbortføringssituasjonen er avklart. Dette omfatterytelser som uførepensjon og alderspensjon. Detsamme gjelder barnebidrag fra den gjenværendeforelderen.

6.2.6 Lovforslag om botidskrav på fem år

Regjeringen la 5. april 2017 frem Prop. 85 L(2016–2017) Endringer i folketrygdloven, kon-tantstøtteloven og lov om supplerande stønad tilpersonar med kort butid i Noreg (ny inntektssik-ring for eldre og uføre flyktninger og endredebotidskrav for rett til visse ytelser). I denne propo-sisjonen fremmes det en rekke endringsforslag.Blant annet foreslås det å innføre et botidskrav påfem år for rett til kontantstøtte. Dersom barnetbor sammen med begge foreldrene, foreslås det atbegge foreldrene må oppfylle botidskravet. Detforeslås videre en gjennomgående heving avbotidskravet fra tre til fem år for de trygdeytel-sene som allerede har slike krav. Dette gjelderalderspensjon, uføretrygd, ytelser til gjenlevendeektefelle, barnepensjon, arbeidsavklaringspengerog stønad til enslige forsørgere.

Botidskravene gjelder generelt. De har derforvirkning både for norske statsborgere, arbeidsinn-


vandrere, flyktninger1 og andre grupper med lov-lig opphold i Norge.

Endrede botidskrav medfører blant annet atdet vil ta lengre tid å opptjene rett til eksporter-bare ytelser. Personer som kan påberope seg rele-vante trygdekoordineringsinstrumenter, det vil sibilaterale trygdeavtaler, Nordisk konvensjon omtrygd eller trygdeforordningen, vil imidlertidkunne oppfylle også de hevede botidskravenegjennom sammenlegging av norsk og utenlandskbotid.

6.2.7 Utvalg om støtten til barnefamiliene

Regjeringen satte sommeren 2015 ned et offentligutvalg for en bred gjennomgang av støtten til bar-nefamiliene. Utvalget skulle beskrive det offent-lige tjenestetilbudet og overføringsordningene tilfamilier med barn under 18 år og vurdere muligeendringer. Utvalget ble blant annet bedt om å vur-dere om enkelte overføringer helt eller delvisburde erstattes av tjenestetilbud eller aktivitetsba-serte ytelser for barn og ungdommer, og foreslåhvilke tjenester eller ytelser dette i så fall børgjelde. Det fremgår også av mandatet at utvalgetskulle se hen til Norges internasjonale forpliktel-ser, herunder EØS-avtalen, og vurdere hvilke kon-sekvenser forslagene vil ha for eksport av trygde-ytelser.

Utvalget leverte sin utredning 6. mars 2017, ogutredningen er nå sendt på høring.

6.3 Tiltak som har blitt vurdert, men som regjeringen foreløpig ikke går videre med

6.3.1 Omlegging av kontantstøtte til en kommunal ytelse

Regjeringen tilkjennega i den politiske plattfor-men et ønske om å «… utrede omgjøring av kon-tantstøtten til en lovpålagt kommunal ytelse».

Det har i et interdepartementalt arbeid blittutredet hvilke begrensninger EØS-retten setterfor å omgjøre statlig kontantstøtte til en lovpålagtkommunal ytelse, kombinert med et krav ombosted i kommunen.

I det interdepartementale arbeidet ble det visttil at det i henhold til trygdeforordningen er for-budt å innføre krav om bosted for å oppnå trygde-ytelser. Det ble også vist til at trygdeforordningen

har særlige regler om familieytelser som inne-bærer at EØS-borgere og deres familier har rett tilfamilieytelser fra den kompetente staten (det lan-det som er ansvarlig for å gi ytelser) som om devar bosatt der. Det ble i det interdepartementalearbeidet antatt at forbudet mot bostedsbestem-melser normalt retter seg mot nasjonale bosteds-krav, og at kommunale bostedskrav ikke iutgangspunktet er forbudt. Det avgjørende er omvilkåret er i strid med likebehandlingskravet i for-ordningen. Dersom ulik behandling skal kunnetillates, må det dokumenteres at tiltaket er nød-vendig på grunn av visse tvingende allmenne hen-syn. Rettspraksis fra EU-domstolen tilsier at detikke er tilstrekkelig å vise til at den enkelte kom-mune bare har kompetanse til å regulere borgereinnenfor egne kommunegrenser. I det interdepar-tementale arbeidet ble det vurdert som vanskeligå begrunne et kommunalt bostedskrav i tvingendeallmenne hensyn. Det interdepartementale arbei-det konkluderte derfor med at en ren overgangfra statlig til kommunal kontantstøtte, der kommu-nene har lovpålagt plikt til å tilby trygdeytelser,ikke vil påvirke den EØS-rettslige forpliktelsen tilå eksportere kontantstøtten. Dersom kontantstøt-ten omgjøres til en kommunal ytelse, flyttes medandre ord plikten til å eksportere stønaden i hen-hold til EØS-regelverket fra staten til kommu-nene. Omlegging vil altså ikke i seg selv redusereeksporten. Før innføringen av den svenske frivil-lige kommunale kontantstøtten (kommunalt vård-nadsbidrag) ble det gjort en grundig vurdering avspørsmålet om eksport2. Den svenske regjeringenkonkluderte her med at vårdnadsbidraget børbetraktes som en familieytelse etter trygdeforord-ningen. Konklusjonen ble at EØS-arbeidstakeresom arbeidet i kommunen, hadde rett til kontant-støtte etter reglene i trygdeforordningen.

Ettersom omgjøring av kontantstøtten til enkommunal ordning ikke i seg selv vil redusereeksporten, ser regjeringen det ikke som aktuelt åforeslå en slik omlegging.

6.3.2 Generelt om endringer i regelverket for utdanningsstøtte

Et sentralt formål med utdanningsstøtteordningener å bidra til å sikre samfunnet og arbeidslivet til-gang på kompetanse. Utdanningsstøtteordningenfor studenter som tar hele utdanninger i utlandetomtales slik i St.meld. nr. 14 (2008–2009) Interna-sjonalisering av utdanning3:

1 Flyktninger er i dag unntatt fra botidskravene i folketrygd-loven. I Prop. 85 L (2016–2017) foreslås det imidlertid åavvikle de fleste av disse unntakene. 2 Prop. 2007/08:91, kapittel 7


«Norske studenter har lang tradisjon for å tahele eller deler av utdanningen sin i utlandet.Dette har tilført det norske arbeidsmarkedetverdifull kompetanse, der språk og kulturfor-ståelse i tillegg til solid faglig kompetanse harvært avgjørende. I noen grad har dette også til-ført det norske arbeidsmarkedet nødvendigfagkompetanse på områder der det norskeutdanningssystemet har hatt for lav kapasitet.

(…)Å legge til rette for studier i utlandet gjen-

nom statlig finansiering og godkjenningsord-ninger er et viktig utdanningspolitisk virkemid-del. De fleste som tar utdanning i utlandetreturnerer til arbeid i Norge, eller de arbeider iinternasjonale selskaper med nær tilknytningtil Norge. En del gradsstudenter arbeider enstund i utlandet og skaffer seg dermed interna-sjonal arbeidserfaring før de vender tilbake.Fire år etter eksamen har omtrent 80 prosentvendt hjem igjen. En eventuell problemstillingknyttet til brain drain synes derfor ikke å værespesielt aktuell.»4

Utdanningsstøtte til utdanning i utlandet gis for åstimulere til at studenter reiser til utlandet. Det erikke et ønske om å begrense mulighetene til å tautdanning i utlandet med utdanningsstøtte, menen viktig forutsetning for å oppnå den ønskede til-førselen av internasjonal kompetanse er at flertal-let av de som tar utdanning i utlandet faktisk retur-nerer til Norge etter endt utdanning. Denne forut-setningen gjelder alle som får støtte til utdanning iutlandet, både norske statsborgere og EØS-bor-gere.

Andelen studenter som returnerer til Norgeetter endt utdanning i utlandet er høy sett i for-hold til i andre land5. Tall fra Lånekassen viser atom lag 84–85 prosent av støttemottakerne somhar tatt utdanning i utlandet er bosatt i Norgefire–fem år etter at utdanningen er avsluttet. ForEØS-borgere som har mottatt støtte til utdanning iutlandet, ser andelen ut til å være noe lavere, i allefall for EØS-borgere som har tatt utdanning i sitteget hjemland. Antallet personer er imidlertid så

lavt at det ikke kan trekkes klare slutninger omnivået.

Eventuelle endringer i støtteordningen skalvære målrettet mot formålet om å bidra til at sam-funnet og arbeidslivet har tilgang på kompetentarbeidskraft. Et nivå for retur til Norge på om lag80–85 prosent etter fem år anses som tilstrekke-lig. En viss andel vil velge å bosette seg i utlandetenten for en lengre periode eller permanent. Endel av disse vil arbeide for norsk næringsliv eller iinternasjonale organisasjoner, og vil på dennemåten gi et viktig bidrag tilbake til det norskesamfunnet. En lavere returandel kan være et tegnpå at støtten gis til personer som har svakere til-knytning til Norge.

Det er i hovedsak to metoder for å sikre enhøy andel retur til Norge etter endt utdanning.Det kan stilles vilkår i forkant av at det blir gittstøtte, for å sikre at de personer som mottar støttemest sannsynlig kommer til å ta arbeid i Norgeetter endt utdanning. Det kan også gis fordeler tilstudenter som faktisk velger å komme tilbake tilNorge etter endt utdanning for å arbeide her.

I dag sikres andelen retur gjennom vilkår somskal vise at søkeren før utdanningen starter, haren slik tilknytning til Norge at det er sannsynlig athan eller hun vil komme tilbake til Norge etterendt utdanning. På grunnlag av dagens høyeandel studenter som faktisk kommer tilbake tilNorge, kan man anta at nivået på tilknytningskra-vene er riktig. Samtidig er det mange andre fakto-rer som påvirker hvor en person bosetter segetter endt utdanning. Blant de mest sentrale fakto-rene er muligheten til å få arbeid, velferdssys-temet, og lønns- og arbeidsvilkår. Det er dermedusikkert i hvor stor grad insentiver gjennomutdanningsstøtteordningen vil ha effekt.

Mulige tiltak

Som omtalt over er det vilkårene om tilknytning tilNorge før utdanningen starter som skal sikre atdet er sannsynlig at støttemottakeren vil vende til-bake til Norge etter endt utdanning i utlandet. Vil-kår om tilknytning til et land er i utgangspunktetikke tillatt etter EØS-retten dersom de etter sin artlettere kan oppfylles av norske statsborgere ennav EØS-arbeidstakere i Norge eller deres familie-medlemmer. I så fall anses dette som en indirektediskriminering. Slike indirekte diskriminerendevilkår kan likevel være lovlige dersom forskjells-behandlingen er begrunnet i tvingende allmennehensyn, tiltakene er egnet til å oppnå formålet, ogde ikke går lenger enn det som er nødvendig for åoppnå formålet.

3 St.meld. nr. 14 (2008–2009) Internasjonalisering av utdan-ning, kapittel 6

4 Jannecke Wiers-Jenssen: Utbytte av utdanning fra utlandet.Overgang fra utdanning til arbeid blant nordmenn medhøyere utdanning fra utlandet. NIFU STEP Rapport 3/2005

5 Kilde: Nordic Students Abroad: https://helda.helsinki.fi/bitstream/handle/10138/17453/Tutkimuksia110.pdf?sequenc I Finland var andelen om lag 57 prosent, mens i Danmarkser andelen ut til å være om lag 50 prosent.


Endringene i tilknytningskravene fra under-visningsåret 2015–2016 åpner for at det kan leg-ges vekt på flere forhold enn botid når tilknytnin-gen til Norge skal vurderes, men styrken på til-knytningen skal være den samme som tidligere.Noen flere studenter, både norske og EØS-bor-gere, vil kunne få utdanningsstøtte som følge avendringene. Endringene har nylig blitt iverksatt,og de følger av våre forpliktelser etter EØS-retten.Slik EØS-retten er på det nåværende tidspunktet,anses det ikke aktuelt å foreta en innstramming avkravene om tilknytning til Norge forut for støtte tilutdanning i utlandet.

Retur kan også stimuleres gjennom økono-miske insentiver i støtteordningen. Slike tiltak vilvære målrettet mot å øke returandelen. I dag gisutdanningsstøtten som lån, og opp til 40 prosentav lånet gjøres om til utdanningsstipend under-veis i utdanningen etter hvert som studentenbestår eksamen. Et eksempel på økonomiskinsentiv for retur etter endt utdanning kan være atutdanningsstipendet gjøres avhengig av at studen-ten innen en viss periode etter avsluttet utdan-ning, har bosatt seg i Norge. Et annet eksempelkan være en ordning med ettergivelse av deler avlånet ved bosetting i Norge innen en viss tidsperi-ode etter endt utdanning. Den gjeldende ordnin-gen med ettergivelse av lån for låntakere som erbosatt i Finnmark og deler av Nord-Troms, ersammenlignbar. Slike ordninger ville kunne virkesom et insentiv for studentene til å returnere tilNorge og benytte seg av sin kompetanse her.

Det er ikke en aktuell løsning å erstattedagens tilknytningskrav med økonomiske insenti-ver for retur. Uten å ha tilknytningskrav til Norgefør utdanningen starter, vil mange familiemedlem-mer til EØS-arbeidstakere i Norge kunne få finan-siert sin utdanning i utlandet ved billig lån. Det erogså grunn til å tro at det ville bli utfordringermed innkreving av slik gjeld, slik at tapene påutlån ville blitt større.

Økonomiske insentiver for retur som innføresi tillegg til de gjeldende tilknytningskravene, vilogså måtte tas i betraktning når man skal vurdereom vilkårene for støtte til utdanning i utlandetsamlet sett er i samsvar med EØS-retten.

Dersom utdanningsstipend skal være avhen-gig av at studenten returnerer til Norge etter endtutdanning, vil dette bli oppfattet som en svekkelseav støtteordningen for studenter i utlandet. Medomkring 16 000–17 000 studenter i utlandet,hvorav 300–400 er EØS-borgere, vil tiltaket ihovedsak ramme norske statsborgere. Effektener usikker, særlig fordi det også er andre sterkefaktorer som påvirker mobiliteten, for eksempel

arbeidsmarkedet, sosiale ordninger, familietil-knytning og så videre. Ordningen vil også med-føre større utgifter til administrasjon.

På bakgrunn av at andelen retur allerede erhøy, mener regjeringen at det ikke er nødvendig åinnføre økonomiske insentiver for retur til Norgeetter endt utdanning. En slik ordning vil ogsåskape usikkerhet rundt lovligheten av de tilknyt-ningskravene som stilles forut for utdanningensstart. Disse vilkårene er viktige for å sikre atutdanningsstøtte går til de personer som mestsannsynlig vil benytte sin kompetanse på det nor-ske arbeidsmarkedet etter endt utdanning.

6.3.3 Særskilt om kjøpekraftsjustering av utdanningsstøtte

Frem til undervisningsåret 2002–2003 ble utdan-ningsstøtte til livsopphold justert etter kostnadenei det enkelte land. Fra og med 2002–2003 ble detteendret slik at det gis støtte til livsopphold til allestudenter i Norge og i utlandet med sammebeløp6.

Kjøpekraftsjustering vil ikke være et tiltak sompåvirker andelen studenter som returnerer tilNorge etter endt utdanning i utlandet. Tiltaket vil irealiteten bety en svekkelse av støtteordningenfor studenter i utlandet, og vil i hovedsak rammenorske studenter siden disse er klart størst iantall. Det er rimelig å anta at lavere støttebeløpvil medføre at færre studenter tar utdanning iutlandet. Det vil også medføre økte utgifter tiladministrasjon av støtteordningen. Kjøpekraftsjus-tering av utdanningsstøtte til studenter i utlandetforeslås ikke.

6.4 Tiltak som foreløpig ikke er ferdig utredet, men som det vil kunne være naturlig å vurdere nærmere

6.4.1 Innledning

I dette punktet presenteres en del mulige tiltakmot trygdeeksport, som det vil kunne være natur-lig å vurdere nærmere, men som i tilfelle vil nød-vendiggjøre ytterligere utredningsarbeid. Før detkan være aktuelt å gå videre med disse mulige til-takene, vil det være nødvendig med blant annet ennærmere vurdering av samfunnsøkonomiske kon-sekvenser og av forholdet til Grunnloven og Nor-ges internasjonale forpliktelser.

6 St.meld. nr. 27 (2000–2001) Gjør din plikt – krev din rett,punkt 12.3.3.


6.4.2 Kjøpekraftsjustering av visse eksporterte trygdeytelser

Som nevnt i kapittel 5, forstås med kjøpekraftsjus-tering en mekanisme for å justere beløpene påtrygdeytelser som utbetales til utlandet, etterkostnadsnivået i det aktuelle landet, slik at denreelle verdien av ytelsen (kjøpekraften) blir densamme som om pengene var brukt til konsum iNorge.

Det vises til fremstillingen av EØS-avtalen ipunkt 2.3.2 og til fremstillingen av utviklingen iEuropa med hensyn til kjøpekraftsjustering ikapittel 5. For øvrig vises til eksportstatistikken ikapittel 4.

Regjeringen mener at det er prinsipielt riktig åforeta en kjøpekraftsjustering av barnetrygd ogkontantstøtte, når disse ytelsene eksporteres tilandre EØS-land. En slik løsning vil gi en rettferdigog forståelig ordning. Det fremstår som urimeligat eksporterte familieytelser skal gi de utenlands-bosatte familiene vesentlig større kjøpekraft ennde gir når de blir utbetalt til familier som bor iNorge. Kjøpekraftsjustering er derfor viktig for åopprettholde legitimiteten til disse velferdsytel-sene.

Det er foretatt beregninger som viser at sum-men av norsk barnetrygd og kontantstøtte i 2015utgjorde 15,8 prosent av en gjennomsnittligårslønn i Norge. I Polen utgjorde summen avdisse norske ytelsene imidlertid 95,8 prosent avgjennomsnittlig årslønn, og i Litauen hele 122,3prosent7. Dette kan svekke insentivene for yrkes-deltakelse blant utenlandsbosatte ektefeller avEØS-borgere som arbeider i Norge.

Regjeringen ønsker på denne bakgrunn å inn-føre kjøpekraftsjustering av barnetrygd og kon-tantstøtte. Dersom Stortinget slutter seg til dette,vil regjeringen ta kontakt med EFTAs overvå-kingsorgan, ESA, for å få avklart hvilke mulighetersom foreligger.

Regjeringen vil parallelt arbeide planmessig ogi samarbeid med andre land som har interesse avdette, med å påvirke EUs organer og de enkelteEU-landene med sikte på å oppnå endringer irettstilstanden, ved at berørte statsråder tar oppspørsmålet om kjøpekraftsjustering i samtalereller møter med relevante parter.

6.4.3 Oppheve eller endre etterslepsreglene i folketrygdloven

Folketrygdloven har bestemmelser som fastslårnår trygdetilknytningen for pliktige medlemmermå anses som så svak at den brytes, det vil si atmedlemskapet opphører.

Medlemskapet for arbeidstakere varer inntilen måned etter at arbeidsforholdet er slutt. Denneperioden kalles etterslepsperioden. Det er iutgangspunktet et vilkår at vedkommende opphol-der seg i Norge, men EØS-borgere er fortsattmedlemmer i inntil en måned etter at arbeidsfor-holdet er slutt også når de oppholder seg i etannet EØS-land. Medlemskapet opphører imidler-tid dersom de i denne tiden kommer i arbeid.

Arbeids- og sosialdepartementet vil se nær-mere på mulighetene til å oppheve eller endre fol-ketrygdlovens bestemmelser om etterslep vedopphør av medlemskap i folketrygden basert påarbeid. En eventuell oppheving av bestemmelseneville medføre at denne typen medlemskap opphø-rer umiddelbart ved arbeidsforholdets slutt.

6.4.4 Mulige endringer i regelverket for dagpenger

Hovedregelen er at man må oppholde seg i Norgefor å få norske dagpenger, det vil si at dagpengenei utgangspunktet ikke kan tas med ut av landet.Bare i noen helt begrensede tilfeller skal dagpen-ger ytes uten at det kan stilles krav om opphold iNorge, se ovenfor i punkt 2.4.1.

I 2016 ble det utbetalt 166 millioner kroner idagpenger til om lag 3 000 arbeidsledige bosatt iutlandet8. Dette innebærer at bare om lag 1 pro-sent av de samlede dagpengeutbetalingene i 2016ble utbetalt til ledige bosatt i utlandet. Dette er ennedgang i forhold til de siste 3–4 årene. Halvpar-ten (1 509) av disse dagpengemottakerne mottokdagpenger under permittering, og utbetalingenetil disse utgjorde 43 prosent av de samlede dag-pengeutbetalingene til utlandet. Alle som mottoknorske dagpenger i utlandet i 2016, var utenland-ske statsborgere.

Antallet EØS-borgere som mottar dagpengermens de oppholder seg i Norge, har økt etter EU-utvidelsen i 2004. De aller fleste av disse får rett tilnorske dagpenger fordi de har hatt arbeid i Norgeav et slikt omfang at de fyller det generelle minste-inntektskravet. Dermed får de dagpenger etter de

7 Beregninger utført av Arbeids- og velferdsdirektoratet,gjengitt i Fagtidsskriftet Arbeid og velferd nr. 1 for 2015.Det ble det lagt til grunn inntektsdata fra 2013, hvilket varde nyeste tilgjengelige tallene. Dette gjør at prosentansla-gene blir noe høyere enn det reelle, men de gir likevel engod illustrasjon.

8 Utbetalingene omfatter ikke dagpengemottakere med «tre-månederseksport». Disse vil normalt være bosatt i Norge.


generelle reglene og ikke etter særreglene i tryg-deforordningen.

Forordningen har særskilte bestemmelser forhelt arbeidsløse som under siste arbeidsforhold iNorge var bosatt i annet EØS-land og reiste hjemsjeldnere enn en gang per uke9. Velger disse åvende tilbake til bostedslandet når de blir arbeids-løse fra arbeid i Norge, legger Norge til grunn atdet er bostedslandet som skal utbetale dagpen-ger10. Med denne tolkningen har Norge alleredeutnyttet et handlingsrom11.

Sammenleggingsprinsippene i forordningeninnebærer at det tas hensyn til perioder med retttil arbeidsløshetsytelser i annet EØS-land når detvurderes om en arbeidstaker oppfyller inngangs-vilkårene for rett til dagpenger i Norge. Dennebestemmelsen sammen med relativt liberale inn-gangsvilkår for rett til dagpenger etter folketrygd-loven, gjør at utenlandske arbeidstakere som blirarbeidsløse her, vil få rett til dagpenger fra Norgeogså etter kortvarige arbeidsforhold, og etter len-gre perioder med ledighet i et annet EØS-land.Som nevnt ovenfor i punkt 5, la EU-kommisjonen idesember 2016 frem forslag til endringer i trygde-forordningen, blant annet i bestemmelsene somgjelder arbeidsløshetsytelser. Ett av forslagene erå stille krav om en minste arbeidstid (tre måne-der) som vilkår for overføring og sammenleggingav opptjente rettigheter. Formålet med detteendringsforslaget er nettopp å hindre slik trygde-motivert migrasjon.12

Samtidig er nivået på norske dagpenger høytsammenlignet med nivået i mange EØS-land. Iland med lavere kostnadsnivå enn Norge, vilarbeidsløse som mottar norske dagpenger, hasvake insentiver til aktiv jobbsøking. Til tross forat det er klare krav til aktivitet i dagpengeregelver-ket, kan det være et problem å følge opp disse nårdet gjelder personer som ikke oppholder seg iNorge.

Eksporten av dagpenger er begrenset. Det erlikevel grunn til å vurdere tiltak som kan fore-bygge en mer omfattende eksport. Siden Norge erbundet av forordningen, herunder kravet om like-behandling som også er fastsatt i EØS-avtalen, måslike tiltak vurderes innenfor rammen av disseregelsettene. Plikten etter forordningen til å utbe-tale dagpenger til de gruppene av dagpengemotta-kere som bor/oppholder seg i utlandet, kan imid-lertid ikke innsnevres.

Generelle innstramminger i inngangsvilkårenefor dagpengene vil kunne ha effekt på eksportenved at færre får rett til ytelsen.

Det er grunnlag for å anta at økte krav om akti-vitet for å motta eller opprettholde retten tilytelser, kan være effektive. Uten at aktivitetskra-vene oppfylles, faller retten til ytelsen bort. Det eri dag et grunnleggende vilkår for å få rett til dag-penger at man kan anses som reell arbeidssøker. Idette ligger et krav om å være aktiv arbeidssøkerog, som hovedregel, fullt geografisk og yrkesmes-sig disponibel i hele dagpengeperioden. I forskrifthar Arbeids- og velferdsetaten hjemmel til åpålegge spesifikke aktivitetskrav som underbyg-ger kravet om å være reell arbeidssøker.

Selv om det allerede stilles krav til aktivitet,kan det være rom for innstramminger, særlig nårdet gjelder praktisering og oppfølging av kravene.Dette gjelder blant annet plikten til aktivt å søkearbeid, møte på jobbintervju, til å ta imot ethvertrelevant arbeid, melde seg regelmessig til myn-dighetene med mer. En eventuell innstrammingkan ikke gå lenger enn nødvendig, og det kan der-for neppe kreves personlig oppmøte for ofte. Per-sonlig oppmøte bare for oppmøtets skyld vilneppe tilfredsstille EØS-rettens krav.

6.4.5 Stans av ytelser til personer som blir utvist fra Norge som følge av straffbare handlinger

Det er i dag slik at personer som blir utvist frariket som en konsekvens av at de har begått straff-bare handlinger, har samme rett til å få eksporterteventuelle trygdeytelser som personer som frivil-lig flytter utenlands.

Trygdeeksport til utviste personer fremstårsom urimelig. Selv minstenivåene i norske ytelservil i land med helt andre prisnivåer kunne utgjøremer enn en ordinær årslønn. At utviste kan være istand til å leve på ytelser fra Norge som gir høykjøpekraft i hjemlandet, er uheldig og må antas åvære i strid med folks rettsoppfatning. Det kanderfor være naturlig å se nærmere på om det,innenfor rammene av Norges folkerettslige for-

9 Såkalte «uekte grensearbeidere»10 Tolkningen er blant annet basert på ordlyden i artikkel 65

nr. 2 andre ledd og EU-domstolens avgjørelse i sak C-443/11 Jeltes som ble avsagt etter EFTA-domstolens rådgi-vende uttalelse i sak E-3/12 Jonsson.

11 EFTA-domstolen kom i sak E-3/12 Jonsson til at Norgeikke kunne anvende et krav om opphold i Norge. Dennesaken ble avgjort på grunnlag av forordning 1408/71 somhadde en lignende, om enn ikke identisk regulering.EFTAs overvåkingsorgan, ESA, har imidlertid i en konkretklagesak om forståelsen av artikkel 65 i forordning 883/2004, lagt den norske fortolkningen til grunn.

12 De øvrige endringsforslagene som gjelder arbeidsløshets-ytelser, legger i større grad enn i dag til rette for mermigrasjon. Det er uvisst om og når forslagene vedtas ogtrer i kraft.


pliktelser, er mulig å stanse eller begrense utbeta-lingene av trygdeytelser i slike tilfeller.

6.4.6 Innføring av enkelte generelle eksportbegrensninger, herunder vurdering av eksportforbud for barne- og ektefelletillegg (for personer utenfor EØS)

Som det fremgår av kapittel 2, er det vesentligebegrensninger i Norges handlingsrom med hen-syn til å begrense eksporten av norske trygdeytel-ser. Til tross for disse begrensninger i handlings-rommet, vil det kunne vurderes om det er muligog hensiktsmessig å forby utbetaling av foreksempel forsørgingstillegg til mottakere avytelser fra folketrygden. Et slikt tiltak vil på grunnav begrensningene i handlingsrommet måttebegrenses til personer som er bosatt i land utenforEØS, som vi ikke har bilaterale trygdeavtalermed.

Et eventuelt eksportforbud for forsørgingstil-legg vil for øvrig i det vesentlige ramme norskestatsborgere, da det er en klar overvekt av norskestatsborgere som eksporterer de trygdeytelsenesom har slike tillegg, jf. kapittel 4.

6.4.7 Større grad av vurdering av rett til uføretrygd til personer i utlandet

Folketrygdloven § 12-14 gir regler om hvilken inn-tekt en uføretrygdet kan ha ved siden av uføre-trygden før den blir redusert, om hvordan reduk-sjonen i uføretrygden skal foretas og om etteropp-gjør dersom det er utbetalt for lite eller for myeuføretrygd i løpet av et kalenderår. Det følger avbestemmelsen at inntekt som kan medføre reduk-sjon i uføretrygden er pensjonsgivende inntekt,og inntekt av samme art fra utlandet. Nærmereregler om etteroppgjør er fastsatt i forskrift 5.desember 2014 nr. 1602 om uføretrygd fra folke-trygden §§ 4-1 og 4-2. Etteroppgjøret er en auto-matisert kontroll, som gjennomføres etter at lig-ningen for kalenderåret foreligger.

Arbeids- og velferdsetaten får ligningsopplys-ninger, herunder opplysninger om det i ettertidgjøres vedtak om endring av ligning, fra Skatteeta-ten. Dersom en mottaker av uføretrygd har inn-tekt som er skattepliktig til et annet land ennNorge, er Arbeids- og velferdsetaten imidlertidavhengig av at den uføretrygdede selv gir beskjedom inntekten. Videre vil inntektsnivået i andreland ofte være lavere enn det inntekten ville havært for tilsvarende arbeid i Norge, slik at inntek-

ten ikke nødvendigvis gjenspeiler arbeidsinnsat-sen.

Arbeids- og sosialdepartementet vil se nær-mere på tiltak som kan sikre at Arbeids- og vel-ferdsetaten i større grad enn i dag vurderer rettentil uføretrygd til personer som er bosatt i utlandet.

6.4.8 Vurdering av retroaktivt bortfall av trygderettigheter når det er benyttet uriktig identitet

Misbruk av identitetsdokumenter og personersom opptrer med falsk identitet er en økendeutfordring både internasjonalt og nasjonalt. I sinuttalelse til høringsnotatet om endringer i utlen-dingslovgivningen (Innstramninger II) skriverArbeid- og velferdsdirektoratet:

«Slik regelverket i folketrygdloven og andrelovverk er i dag, er det en stor utfordring åkreve tilbake feilutbetalte trygdeytelser, der-som man i ettertid oppdager at en person haroppgitt uriktig identitet. Slik regelverket for-stås i dag, må det foreligge et endelig vedtakom tilbakekall av oppholdstillatelse/norskstatsborgerskap før feilutbetalte ytelser kankreves tilbake.»

Preventive hensyn tilsier at det bør vurderes tiltaksom muliggjør en rask reaksjon i de tilfeller det ietterkant avdekkes at en person har gitt uriktigeopplysninger om sin identitet for å få opphold ogrettigheter i Norge. Arbeids- og sosialdeparte-mentet vil se nærmere på tiltak som kan sikre atArbeids- og velferdsetaten i større grad enn i dagkan kreve tilbake feilutbetalte ytelser når det erbenyttet uriktig identitet ved fremsettelse av kravom ytelse fra folketrygden.

6.4.9 Styrking av oppfølgingen av stønadsmottakere i utlandet

Som det fremgår av punkt 1.2.3, er det utfordrin-ger knyttet til oppfølging av stønadsmottakeresom er bosatt i utlandet. Det er for eksempel van-skelig å få satt i gang tiltak som kan avklare restar-beidsevnen eller kvalifisere til et nytt yrke, eller åfølge opp jobbsøkingsaktivitet i det aktuellebostedslandet. Aktivitetskrav har begrenset effektdersom de ikke følges opp. Individuell oppfølginger ressurskrevende, og erfaring viser at det ermer krevende å drive oppfølging og kontroll medpersoner som ikke oppholder seg i Norge. Arbeids-og velferdsdirektoratet vil derfor gjennomgå opp-følgingen av stønadsmottakere som oppholder


seg i utlandet og vurdere endringer slik at oppføl-gingen blir i samsvar med oppfølgingen av perso-ner som oppholder seg i Norge.

6.4.10 Stans av ytelser til personer som har reist utenlands for å unngå strafferettslig forfølgning

Det er anledning til å stanse trygdeytelser til straf-fedømte personer som bryter vilkårene for prøve-løslatelse ved å forlate landet, så fremt det fore-ligger en rettslig kjennelse for at de skal tilbake tilsoning.

Personer som har reist utenlands for å unndraseg strafferettslig forfølging, altså før det har faltdom i saken deres, kan imidlertid i dag fortsette åmotta visse trygdeytelser, på samme måte sompersoner som reiser utenlands av andre grunner.

Etter straffeprosessloven kan det være noeuklart om slike ytelser kan tas under forvaltning.For å hindre at man med finansiering fra trygde-systemet kan unndra seg straffeforfølgning iNorge, utreder Justis- og beredskapsdepartemen-tet muligheten for å fremme et forslag om en end-ring i straffeprosessloven for å klargjøre at sikte-des løpende inntekter, herunder trygdeytelser, islike tilfeller kan tas under forvaltning.

Arbeids- og sosialdepartementet

t i l r å r :

Tilråding fra Arbeids- og sosialdepartementet16. juni 2017 om Eksport av norske velferdsytel-ser blir sendt Stortinget.

Meld. St. 40(2016 – 2017)



Bestilling av publikasjoner Offentlige institusjoner:Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjonInternett: www.publikasjoner.dep.noE-post: [email protected]: 22 24 00 00 Privat sektor:Internett: www.fagbokforlaget.no/offpubE-post: [email protected]: 55 38 66 00 Publikasjonene er også tilgjengelige påwww.regjeringen.no

Omslagsillustrasjon: © Colourbox

Trykk: 07 PrintMedia AS – 06/2017

07 PRINTMEDIA – 2041 03

79

MIL

JØ

MERKET TRYKKERI

Meld. St. 40 (2016–2017) - Regjeringen.no

Documents

Transcript of Meld. St. 40 (2016–2017) - Regjeringen.no