Kundeblad for Surnadal Sparebank 2012

Med lokalbanken i lomma...

ÅRET 2011ÅRET 2011ÅRET 2011

2

Leder

2011 har vært et år med stor aktivitet i Surnadal Sparebank. Vi har utviklet banken videre i riktig retning og har lagt et meget godt grunnlag for videre positiv utvikling. Foruten ordinær kunderettet bank- virksomhet har året vært preget av interne forbedringsprosesser, kompetanseutvikling, arbeid med tilpasninger til nye direktiver fra myndighetene og stor aktivitet rettet mot lokal samfunns- og næringsutvikling. Dette er aktiviteter som styrker banken både på kort og på lengre sikt.

Som i alle år har vi hatt fokus på kunde-tilfredshet og på videre positiv utvikling av banken. Vår gode kundebehandling og konkurransedyktige betingelser på produkter og tjenester, har de siste årene gitt oss mange nye kunder. Det er tilfreds-stillende å oppleve at mange av våre bank-kunder også har blitt forsikringskunder. De har oppdaget at våre forsikringsprodukter har god kvalitet til konkurransedyktige betingelser. I tillegg ser våre kunder for-delen med å ha gode samtaler med våre dyktige rådgivere, og ha samlet bank og forsikringstjenester på samme plass. Vi har i 2011 brukt mye ressurser på kompetanse-utvikling for å bli enda bedre rådgivere for våre kunder. Mange av bankens med-arbeidere har gjennom året lagt ned stor innsats med forberedelser og gjennomføring av autorisasjoner for finansiell rådgivning og forsikringsrådgivning.

Kundegrunnlaget, aktiviteten og veksten er av stor betydning for oss. Reduserte marginer på renten gjør vekst nødvendig for å opprettholde god nok inntjening.

Veksten både innenfor og utenfor lokal-markedet er nødvendig for at vi kan utvikle oss videre og også i fremtiden kan være en selvstendig lokal forankret sparebank med

kompetente medarbeidere og konkurranse-dyktige betingelser.

Myndigheter, långivere og innskuddskunder følger oss tett og er også opptatt av banken drives med god lønnsomhet.

Surnadal Sparebank er en selvstendig, solid sparebank, med sterk forankring i lokalsamfunnet. Vi er organisert som en selv-eiende stiftelse, har full styring på bankens kapital og alle beslutninger tas lokalt.

Vi styrket oss økonomisk i 2011, med en meget god innskuddsvekst, og en rimelig god utlånsvekst, og en stadig økende forsikringsportefølje Resultatet av den ordinære driften ble også bra.

Etter at vi over flere år har hatt utfordringer med inntjeningen i vårt datterselskap Terra Eiendomsmegling Nordvest AS, besluttet vi i 2011 å avvikle virksomheten i selskapet. Det har ført til at vi foretatt en stor ekstraordinær ned-skriving som bidrar til å gi banken et svakt resultat etter skatt i 2012.

Den store nedskrivingen i 2011 skyldes delvis skattemessige disposisjoner, som vil gi banken redusert skatt i de kommende år.

I 2011 valgte Surnadal Kommune å legge banktjenester ut på anbud. Vår strategi er å unngå kryssubsidiering, det vil si at vi ikke vil prise våre produkter og tjenester slik at vi taper penger på en tjeneste eller kunde, som vi må ta igjen i ekstra inntjening på en annen tjeneste eller kunde. Derfor valgte vi å gi Surnadal Kommune et tilbud som ville medført at vi ikke ville ha mer inntekt enn kostnad med å ha dem som kunde. Det var dessverre ikke tilstrekkelig.

Vi er opptatt av å bidra til samfunns- og næringsutvikling i regionen, og har også i 2011 bidratt med betydelig midler og ressurser til dette arbeidet.

Samarbeid med andre banker er av vesentlig betydning for oss som en mellomstor bank i norsk målestokk. Vi er medeier og medlem

av sparebankalliansen og finans-konsernet Terra–Gruppen. I Midt-Norsk Sparebank-gruppe har vi et tett samarbeid med de øvrige ”Terra-bankene” i Midt-Norge. Vi deltar aktivt, og er i flere sammenhenger en sentral aktør i alliansen og i samarbeidet. Dette gir oss et utstrakt og nyttig nettverk, blant annet innen kompetanseutvikling, erfaringsutveksling og felles prosjekter, som igjen bidrar til at vi blir en bedre bank.

Teknologiutviklingen går i rasende fart. Denne utviklingen er det viktig at banken følger. Derfor har vi sammen med Terra Alliansen valgt å være offensiv på utvikling av nye digitale kanaler. I 2011 har vi lansert flere tjenester som gjør det enklere og raskere for våre kunder å få tilgang på bankens tjenester.

Vi har også valgt å være offensiv på sosiale medier, som viser seg å bli en viktigere kanal for kommunikasjon med våre kunder.

Med det arbeidet som er gjort og de aktiviteter som er gjennomført i 2011, har vi lagt et godt grunnlag for at vi også fremover skal være den beste banken for våre kunder, opprettholde vår selvstendighet og nå våre mål.

Jeg vil benytte anledningen til å berømme alle bankens medarbeidere for stor innsats, entusiasme og engasjement i arbeidet med å utvikle banken videre og for å sørge for at våre kunder skal være mest mulig fornøyd med oss.

Vi håper at du som kunde også i 2012 vil sette pris på vår service og våre produkter og tjenester!

Surnadal 14. februar 2012

Allan TroelsenAdm. banksjef

Ansvarlig utgiver: Surnadal Sparebank

Grafisk design: Amfi Kreativ AS

Opplag: 6.500

Tekst - eksterne intervju: Steinar Hasselø, Amfi Kreativ

Foto: Steinar Hasselø, Bernt Idar Bø, Surnadal Sparebank

Forside: Frode Næss Hansen (bilde i telefon/bakgr.).

Fotomontasje: Amfi Kreativ

3

LederTillitsvalgte og ansatte 2011

FORSTANDERSKAPET:

LederJenny Klinge

NestlederBergsvein Brøske

Dordi Kjersti MogstadPer Gudmund BøeRagna KvendsetTore MegårdNils Inge AasgårdGunhild R. AngvikAnne Saltrø PoldenAnders KarlsenMartinus GrønnesAnn Grete G. SæterPalmer VikanMargaret Aakvik VattenSverre FiskeRuth Marit S. DannevigMarit Fiske NesLiv Dalsegg

Leder:Inger Grete Lundemo

Nestleder:Svein Settemsdal

Styremedlemmer:Ella SæterNils AakvikJarle FiskeOle Magnus Løwe

STYRET:

ANSATTE:

Medlem:Lina Mogstad

Leder:Endre Seljebø

Nestleder:Magnus Snekvik

KONTROLLKOMITE:

Tekst - eksterne intervju: Steinar Hasselø, Amfi Kreativ

Foto: Steinar Hasselø, Bernt Idar Bø, Surnadal Sparebank

Forside: Frode Næss Hansen (bilde i telefon/bakgr.).

Fotomontasje: Amfi Kreativ

Inger Grete LundemoStyreleder

Ella Sæter

Ole Magnus LøweAnsattevalgt

Jarle FiskeNils Aakvik

Svein SettemsdalNestleder

Allan TroelsenAnne Ma NyheimAstrid Mogstad GullaBrit HansenBrit Jorid StendahlBrit Marie BlekkenElisabeth Dale RøtterengEvylyn MøstEven ØyeFinn RanesGeir Tore HolterGrete AarnesGunnar GrimstadIngrid Øyen Sponås

Jan JensenJohanne VattøyKine BjørsethKirsti Suter StorvikKjersti BersetKnut HaugenLilly NyheimLiv DalseggMaret HeggsetMarit Bergan SkarMarit Fiske NesOdrun GjerstadOla KrangnesOle Magnus Løwe

P K ØyeRandi Røe MegårdRuth Marit Schei DannevigSvanhild BævreSverre FiskeSverre VikenTommy PedersenTor FaksnessVibeke LangliGunn Sande Holtan (renhold)

Yourdani Tekes (renhold)

Magne Snekvik (vaktmester)

Kari Berge (perm.)

Kathrine Wasilewski (perm.)

4

Kunderådgjevar Kine Bjørseth har sett lyset - frå SmartPhonane og meiner dette er framtida for mange.

Tidlegare i år fekk Surnadal Sparebank lansert ein ny og forbetra app for både iPhone og Android-telefonar. Apps eller applikasjonar er programvare for mobile einingar som mobil- telefon og nettbrett. Via den nye appen kan du sjekke saldo og overføre pengar mel-lom dei ulike kontoane utan tidkrevjande innlogging. Sjølv om appen opnar for mange funksjonar, vil stadig nye kome til, som til dømes tilgang til forfallsoversikt, eFaktura og betaling. Skal du utføre disse tenestene per i dag, kan dette gjerast i mobilbanken.

Kine forstår at mange kan vere skeptiske til å ha lokalbanken i baklomma:

- Det er lagt opp til at dette skal vere like sikkert som å bruke nettbanken på pc-en heime. Vi vil likevel rå til at ein aktiverer skjermlåsen på mobilen, slik at telefonen er sikra og uvedkomande ikkje får tilgang til din personlege informasjon.

Mobilen kan også nyttast til å halde deg oppdatert gjennom vanleg SMS-varsling. Slik varsling kan aktiverast i nettbanken og ein kan be om å få melding på SMS når det blir endringar på kontoen din. Denne varslinga kan avgrensast til endringar over ein minste-sum eller varsling til bestemte tidspunkt.

Men kva med iPad og liknande nettbrett?

- Det er også fullt muleg å bruke nettbrett. Appen fungerer til dømes på iPad, og det kjem truleg etter kvart ein eigen app for nettbrett.

Kine trur også fleire og fleire vil gå over til å bruke nettbrett:

- Det er mange som ikkje nyttar seg av nettbank, men eg ser ikkje bort frå at dei kan begynne med nettbrett. Det er langt enklare enn å gå vegen om pc-en og nettbanken der, og skulle nokon behøve hjelp er vi sjølvsagt behjelpelige med det.

Andre nyvinningar?

- Viss du er lei av å leite etter brikken som du treng for å logge deg inn i nettbanken, er det no muleg å logge seg inn i nettbanken utan kodebrikken så lenge du har mobiltelefonen tilgjengeleg. Tenesta blir aktivert i nettbanken, men så langt er det berre Telenor, Djuice og Talkmore som tilbyr denne løysinga. Vi håpar og trur at fleire operatørar kjem med i løpet av året.

Det trur ho også mange av bankkundane gjer. For det ligg an til at mobilen blir ”Din nærmeste bankforbindelse” på fleire vis i åra som kjem.

Terra Kortbank er først ute i Norden med å lansere betaling med mobil-telefon kombinert med ei ny betalings-løysing for kredittkort.

Løysinga fungerer slik at eit kredittkort i mobilen kommuniserer med betalingsterminalen. Så langt er det kjørt eit pilotprosjekt med gode

tilbakemeldingar. Telenor har gjennomført eit forsøk der 250 personar fekk prøve ei slik løysing. 97 prosent av dei som var med likte denne måten å betale på så godt at dei vil nytte seg av det når ordninga blir lansert.

MobiLen vil ta over- Vi vil ta vare på alle kundane våre, uavhengig av kva teknologi dei føler seg komfortabel med. Men mange vil nok gå over til å nytte banktenester via mobile einingar for framtida.

“Duppedingsbanken”

bankAxessDet går no også an å nytte seg av BankAxess og forenkle betaling direkte frå bankkontoen på nett:

- Vi vil likevel gå inn for at kundane våre helst brukar kredittkort når dei skal handle på nett. Forutan den sikkerheita som ligg i den utsette betalinga, vil ein til dømes også få gratis reise- og avbe-stillingsforsikring viss ein betalar minst 50 % av ei reise med kredittkortet, fortel Kine Bjørseth.

payWave - Terra først i norden!

Kunderådgjevar Kine Bjørseth

“Duppedingsbanken”

Det er ikke lett...

Marits DYRebarefiskeR

Marit Solhaug

Marit Solhaug driver Trondheims eldste dyrebutikk. Nå vil hun satse enda mer på akvariefisk – og ny butikk i Trønde-lags største kjøpesenter.

- Jeg importerer akvarieartene selv direkte fra Singapore og det er mye spennende som kommer – både av fisk, reker, ål og planter.

Marit Solhaug starta Marit Zoo i 1981 og butikken holder nå til i Malvik Senter. Men når Sirkus Shopping (KBS) åpner i oktober, vil også Marit ha en butikk der:

- Det er mye bra med å holde til i Malvik Senter, men jeg savner studenter og andre typiske drop-in-kunder som det er mer av nærmere Trondheim sentrum.

Marit har valgt å spesialisere seg på akvarier, med fisk og andre arter og planter som pynter opp hjemme. Og, akvariene har fått hedersplassen i mange stuer:

- Ja, de kan være noen skikkelig flotte møbler! Og det er faktisk enklere å ha et akvarium på 100 liter enn en fisk i en liten glassbolle. Akvarier er dessuten veldig enkle å reise fra. Du får kjøpt feriefôr som gjør at fiskene ikke trenger tilførsel av nytt fôr på et par uker.

Og ett argument som også er viktig for stadig flere: Dette er en hobby som er midt i blinken for de som ikke kan ha andre kjæledyr på grunn av allergi.

Akvariefisk gir nesten en nostalgisk følelse for oss som vokste opp da “pausefiskene” svømte hvileløse gjennom programfrie timer på NRK. De var avstressende å se på og mange av brukerne finner også i dag god men-talhygiene i å ha et akvarium hjemme.

Marit er godt kjent for det brede utvalget av akvariearter og forteller at hun har kunder som reiser langt på fisketur:

- Jeg har kunder fra både Molde og Kristiansund. Og de kommer gjerne igjen og igjen, for akvarier kan fort utvikle seg til å bli en livslang hobby.

Men Marit har også et stort utvalg av utstyr for de som holder seg borte fra fiskefeltene:

- Marsvin, kaniner, hamstre, undulater, hund og katt – jo, vi har selvsagt også mye å tilby til de som foretrekker mer vanlige kjæledyr. For det er akkurat det store utvalget som har gjort det mulig for oss å holde på så lenge.

… å stå imot ei slik skur av skryt som vår kunde Jack Jonsson sender mot oss. Men vi får stå han av og forbli like skjerpa for ettertida.

Jack Jonsson gjør det ikke lett for oss. For selv om dette er et kundeblad fra Surnadal Sparebank, bør det som oppfattes som selv-skryt porsjoneres rimelig forsiktig ut. Derfor understreker vi så blygt vi kan at dette ikke er våre egne ord, men en nordtrønders erfaringer med vårt trondheimskontor. Vi får bare la det stå til og få det overstått:

Hvorfor oppsøkte du Surnadal Sparebank, Jack?

- Vi, jeg og min samboer, skulle kjøpe hus i fjor sommer. Jeg oppsøkte derfor 8-9 banker for å høre om muligheter for lån. Surnadal Sparebank var en av disse og de skilte seg tidlig ut. Jeg ble tatt imot på en langt mer personlig måte enn hos andre banker. Foruten den gode kundebehandlingen, informerte de meg også uoppfordra om noen andre nyttige ting, som eksempelvis forsikringsordninger.

Men det er vel rentebetingelsene som avgjør likevel?

- Vel, jeg sto igjen med tre banker som hadde ganske like vilkår. Og når den banken som yter mest positiv kundebehandling også gir konkurransedyktige rente- betingelser, var valget enkelt. Jeg arbeider selv innenfor en sektor der kundebehand-ling er viktig, og da setter jeg ekstra stor pris på å se at også andre vektlegger det.

Og nå har du vært kunde et halvårs tid og inntrykket er det samme?

- Absolutt! Jeg får alltid den samme blide mottakelsen når jeg ringer til banken. For det er klart at det kan bli noen spørsmål når man skal skifte til en ny nettbank og bruke en ny mobil-app som man ikke er kjent med. Og jeg har alltid blitt tatt imot på en personlig og positiv måte. Så jeg har anbefalt banken til andre både til hverdags og i festlig lag. For det fortjener de!

5

6

Regnskapet 2011Bankens driftsresultat før tap og verdipapir ble på 23,8 mill. kroner mot 22,7 mill. kroner i 2010. Resultat av ordinær drift etter tap før skatt ble på 17,9 mill. kroner mot 17,6 mill. kroner i 2010. En ekstraordinær nedskriving av verdien datterselskapet i Terra Eiendomsmegling på 8,8 mill kroner bidrar til at resultatet før skatt blir 9,2 mill. kroner.

Den store nedskrivingen skyldes delvis at det overføres nytt konsern-bidrag til selskapet for å dra nytte av utsatt skattefordel i selskapet.

Styret er fornøyd med driftsresultatet, men den store nedskrivingen i datterselskap medfører at styret ikke er fornøyd med bankens årsresultat.

Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter ble på 51,2 mill. kroner i 2011, som er det samme som i 2010. Dette utgjør 1,64 % av gjennom-snittlig forvaltningskapital mot 1,70 % i 2010. Det er en økning i kroner, men nedgang målt mot gjennomsnittlig forvaltningskapital. Nedgangen i % skyldes økt konkurranse og endret balansesammensetning.

Utbytte og andre inntekter av verdipapirer med variabel avkastning ble på 5,4 mill. kroner mot 1,9 mill. kroner i 2010. I hovedsak er dette inntekter fra plassering av overskuddslikviditet i rentefond.

Provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester økte fra 12,4 mill. kroner i 2010 til 15,6 mill. kroner. Økningen fra 2010 skyldes i stor grad flere kunder og økt salg av produkter som gir provisjonsinntekter.

Netto verdiendring og gevinst/tap på valuta og verdipapirer som er omløpsmidler ble negativ med 2,4 mill. kroner, mot positivt 4,9 mill. kroner i 2010. Tapet skyldes svak utvikling på Oslo Børs og andre verdipapir-marked.

Samlede kostnader for banken ble 48,5 mill. kroner mot 43,8 mill. kroner i 2010.

Kostnadene utgjorde 1,46 % av gjennomsnittlig forvaltningskapital, og 65,7 % av inntektene i 2011, mot henholdsvis 1,34 % og 64,0 % i 2010. Kostnadene har økt betydelig i 2011 i for-hold til 2010 som følge av normal prisstigning,

økte investeringer gjennom Terra Alliansen og at vi i 2010 hadde ekstraordinære reduserte kostnader i forhold til pensjons-reformen som ble innført.

Bokførte tap på utlån utgjorde netto 3,4 mill. kroner. Dette er en reduksjon på hele 6,5 mill. kroner i forhold til 2010. De bokførte tapene utgjorde 0,13 % av brutto utlån i 2011, mot 0,40 % i 2010. Den store differansen skyldes store bokførte tap knyttes til noen få enkelten-gasjement i 2010.

Styret mener at det med de tapsvurderinger som er gjennomført og de nedskrivninger som er foretatt, er tatt høyde for den tapsrisiko som måtte ligge i bankens låne- og garantiportefølje.

Bankens forretningskapital, som defineres som summen av bankens forvaltningskapital og ut-lån plassert i Terra Boligkreditt, utgjorde 3.334 mill. kroner per 31.12.2011, mot 3.258 mill. kroner i 2010. Det tilsvarer en økning på 2,3 %.

Inkludert lån plassert i Terra Boligkreditt økte bankens utlån med 147 mill. kroner i 2011, som er en økning på 5,5 %. Inkludert Terra Boligkreditt har banken lånt ut 2.810 mill. kroner. Inkludert Terra Boligkreditt økte utlån til personkunder med 5,0 %, utlån til landbruk økte med 8,2 %, og lån til øvrig næringsliv med 7,2 %.

Bankens totale innskudd fra kunder økte med 179 mill. kroner og 10,3 %, til 1.927 mill. kroner pr. 31.12.2011. I 2010 var det en økning på 222 mill. kroner og 14,6 %.

Innskuddsdekningen, som er totale innskudd i prosent av totale utlån, er økt til 76,5 % fra 69,7 % i 2010. Styret er godt fornøyd med innskuddsutviklingen også i 2011.

Ved årsskiftet hadde banken sertifikater, obligasjoner og andre rente-bærende verdipapirer til en samlet verdi på 306 mill. kroner, mot 236 mill. kroner ved utgangen av 2010. Ved utgangen av 2011 hadde banken 57 mill. kroner i kombinasjonsfond, anleggsaksjer, omløpsaksjer og aksjefond, mot 137 mill. kroner ved inngangen av året.

Bankens egenkapital vil utgjøre 264,0 mill. kroner etter at årets resultat er disponert.

Dette tilsvarer 8,7 % av forvaltningskapitalen, mot 8,4 % året før. Den vektede kjernekapital-dekningsprosenten er på 15,4 %, som er det samme som i 2010. Minstekravet er 8 %.

God soliditet og inntjening bedrer bankens evne til å møte fremtidig risiko.

Styret har en klar målsetning om å oppnå en god avkastning på egen-kapitalen i årene som kommer.

Virksomhetsområder og markedSurnadal Sparebank er en selvstendig spare-bank og i norsk sammenheng en mellomstor sparebank med et bredt tilbud av produkter og tjenester. Bankens hovedmålsetning er å opprettholde lokalt eierskap og styring.

Banken er lokalisert med hovedkontor i Surnadal sentrum, filial i Halsa, og avdelings-kontorer i Kristiansund og Trondheim.

Surnadal Sparebank eier sammen med 78 andre selvstendige og lokalt forankrede sparebanker, og OBOS (Oslo Bolig- og Sparelag), finans-konsernet Terra-Gruppen. Terra-Gruppen og deres aksjonærer utgjør en av Norges største finansgrupperinger.

Bankens eierskap og medlemskap i Terra- Gruppen gir banken tilgang til noen av markedets beste bank- og forsikringsprodukter. I tillegg gir det muligheten for gode vilkår for effektiv drift. På bankenes vegne framforhandler og tilbyr Terra-Gruppen løsninger som gir bankene strategiske og økonomiske gevinster.

Det lokale næringslivetSamlet sett har styret et inntrykk av at 2011 har vært et relativt godt år for næringslivet i Surnadal. Men vi opplever likevel at det er enkelte som har større utfordringer med omsetning og resultat enn tidligere.

En bred og langsiktig satsing på næringsut-vikling har gitt et mangfoldig næringsliv, med mange små og mellomstore foretak innen flere bransjer.

Utdrag fra styrets årsberetning 2012

5000

10000

15000

20000

25000

30000

Driftsresultat (i tusen)

20112010201020092008200720062005*2004

0,0%

0,7%

1,4%

2,1%

2,8%

3,5%

Rentenetto i % av GFK (Gjennomsnittlig forvaltningskapital)

20112010200920082007200620052004

Utdrag fra styrets årsberetning 2012Utdrag fra styrets årsberetning 2012Utdrag fra styrets årsberetning 2012Utdrag fra styrets årsberetning 2012Utdrag fra styrets årsberetning 2012Utdrag fra styrets årsberetning 2012Utdrag fra styrets årsberetning 2012Utdrag fra styrets årsberetning 2012Utdrag fra styrets årsberetning 2012Utdrag fra styrets årsberetning 2012Utdrag fra styrets årsberetning 2012Utdrag fra styrets årsberetning 2012Utdrag fra styrets årsberetning 2012Utdrag fra styrets årsberetning 2012Utdrag fra styrets årsberetning 2012Utdrag fra styrets årsberetning 2012Utdrag fra styrets årsberetning 2012Utdrag fra styrets årsberetning 2012Utdrag fra styrets årsberetning 2012Utdrag fra styrets årsberetning 2012Utdrag fra styrets årsberetning 2012Utdrag fra styrets årsberetning 2012Utdrag fra styrets årsberetning 2012Utdrag fra styrets årsberetning 2012Utdrag fra styrets årsberetning 2012Utdrag fra styrets årsberetning 2012Utdrag fra styrets årsberetning 2012Utdrag fra styrets årsberetning 2012Utdrag fra styrets årsberetning 2012Utdrag fra styrets årsberetning 2012Utdrag fra styrets årsberetning 2012Utdrag fra styrets årsberetning 2012Utdrag fra styrets årsberetning 2012Utdrag fra styrets årsberetning 2012Utdrag fra styrets årsberetning 2012Utdrag fra styrets årsberetning 2012Utdrag fra styrets årsberetning 2012Utdrag fra styrets årsberetning 2012Utdrag fra styrets årsberetning 2012Utdrag fra styrets årsberetning 2012Utdrag fra styrets årsberetning 2012Utdrag fra styrets årsberetning 2012Utdrag fra styrets årsberetning 2012Utdrag fra styrets årsberetning 2012Utdrag fra styrets årsberetning 2012Utdrag fra styrets årsberetning 2012Utdrag fra styrets årsberetning 2012Utdrag fra styrets årsberetning 2012Utdrag fra styrets årsberetning 2012Utdrag fra styrets årsberetning 2012Utdrag fra styrets årsberetning 2012Utdrag fra styrets årsberetning 2012Utdrag fra styrets årsberetning 2012Utdrag fra styrets årsberetning 2012Utdrag fra styrets årsberetning 2012Utdrag fra styrets årsberetning 2012Utdrag fra styrets årsberetning 2012Utdrag fra styrets årsberetning 2012Utdrag fra styrets årsberetning 2012Utdrag fra styrets årsberetning 2012Utdrag fra styrets årsberetning 2012Utdrag fra styrets årsberetning 2012Utdrag fra styrets årsberetning 2012Utdrag fra styrets årsberetning 2012Utdrag fra styrets årsberetning 2012Utdrag fra styrets årsberetning 2012Utdrag fra styrets årsberetning 2012Utdrag fra styrets årsberetning 2012Utdrag fra styrets årsberetning 2012Utdrag fra styrets årsberetning 2012Utdrag fra styrets årsberetning 2012Utdrag fra styrets årsberetning 2012Utdrag fra styrets årsberetning 2012Utdrag fra styrets årsberetning 2012Utdrag fra styrets årsberetning 2012Utdrag fra styrets årsberetning 2012Utdrag fra styrets årsberetning 2012Utdrag fra styrets årsberetning 2012Utdrag fra styrets årsberetning 2012Utdrag fra styrets årsberetning 2012Utdrag fra styrets årsberetning 2012Utdrag fra styrets årsberetning 2012Utdrag fra styrets årsberetning 2012

1,0%

1,2%

1,4%

1,6%

1,8%

2,0%

2,2%

2,4%

Driftskostnader i % GFK (gjennomsnittlig forvaltningskapital)

20112010200920082007200620052004

7

I Surnadal kommune er det solide fagmiljøer innen butikk og kjededrift, treforedling/ møbler, plastindustri, entreprenørbransjen og transport, i tillegg til en solid og produktiv landbruksnæring. Det har i de siste årene vært stor aktivitet i forbindelse med bygging og utvikling av nærings-eiendommer i kommunen. Denne aktiviteten er redusert, men det har til gjengjeld blitt betydelig økt aktivitet i bygging av privatboliger.

Ansatte og arbeidsmiljøVed utgangen av 2011 var det 43 ansatte i Surnadal Sparebank, inkludert renholds- personale. Det ble i 2011 utført 38,4 årsverk mot 38,9 årsverk i 2010 i banken.

I konsernet er det 43 fast ansatte ved utgan-gen av 2011. Det er ansatt 1 ny medarbeider i banken i løpet av året.

Sykefraværet for 2011 har vært på 5,9 %, mot 6,3 % i 2010. Langtidssykefravær bidrar til det forholdsvis høye sykefraværet. Styret er av den oppfatning at arbeidsmiljøet i banken er godt og ikke har bidratt til det noe høye syke- fraværet. Banken er medlem i Midtnorsk HMS-senter.

Dyktige, motiverte og kompetente med-arbeidere er en forutsetning for at banken skal kunne nå sine mål. Derfor er det fokus på å legge til rette for samarbeid, engasjement, trivsel og kompetanseheving gjennom blant annet godt arbeidsmiljø og interessante arbeidsoppgaver.

FramtidsutsikteneNæringslivet i bankens lokalmarked har hatt blandet utvikling i 2011. Vi tror også det i 2012 vil være varierende utvikling avhengig av bransje, men at det totalt sett vil utvikle seg positivt. Det er for tiden stor aktivitet i privat boligbygging, og er det fremdeles lav arbeidsledighet og god økonomi. Det forventes å fortsette i 2012.

Banken er eksponert mot privatkunder i byer som Trondheim, Kristiansund og sentrale østland. Det er forventet generell god privat-økonomi for privatpersoner, med lav rente og gode lønninger, også fremover. Det vil virke positivt på våre kunders betjeningsevne.

Det har vært en betydelig bedring i inn-skuddsveksten i 2011, men en moderat vekst i utlån. Vi forventer at den positive utviklingen innen innskudd vil fortsette og at vi får en moderat utlånsvekst også i 2012.

Utdrag fra styrets årsberetning 2012

10001200140016001800200022002400260028003000320034003600

Forretningsskapital (i mill. )

20112010200920082007200620052004800

1000120014001600180020002200240026002800

Utlån - brutto (i mill. inkl. Terra Boligkreditt)

20112010200920082007200620052004800900

10001100120013001400150016001700180019002000

Innskudd (i mill.)

20112010200920082007200620052004

10%

12%

14%

16%

18%

20%

22%

24%

Kjernekapitaldekning

20112010200920082007200620052004

Ut fra vurdering av bankens låneportefølje for-ventes det at lave nivået på tap på utlån i 2011 vil fortsette i 2012.

Med forventninger om flere nye kunder, økt forretningsvolum og økt salg av bankens produkter vil inntektene i 2012 øke. I tillegg vil det fortsatt være fokus på kostnader. Dermed forventes det et godt økonomisk resultat for banken i 2012.

Styret vil arbeide for at Surnadal Sparebank fortsatt skal være en selvstendig sparebank med sterk tilknytning til lokalsamfunnet. Surnadal Sparebank vil også fremover fortsette med å være en viktig bidragsyter til lokal samfunns- og næringsutvikling.

Med solid økonomi, høy kompetanse og engasjerte medarbeidere står banken godt rustet til videre positiv utvikling. Styret er optimistiske med tanke på driften av banken både i 2012 og i årene fremover.

TakkStyret ønsker å takke kunder og forbindelser for tillit, samarbeid og god oppslutning om banken gjennom året.

Styret ønsker også å takke alle ansatte og tillitsvalgte for innsatsen i 2011.


Jarle Fiske Svein SettemsdalNestleder

Ella Sæter Ola Magnus LøweAnsattevalgt

Nils Aakvik

Allan TroelsenAdm. banksjef

Surnadal 31.desember 2011 / 6. februar 2012

Tente på å veretidleg ute

For straumen av småkraftprodusentar har auka i åra etterpå. Og den tilsvarande flaumen av søknader har proppa seg fast i byråkratiet.

- Det var omtrent ikkje ventetid da vi søkte. Dessutan har krava til slike småkraftverk vorte meir vidløftige og ført med seg fleire kostnader. Vi fekk betre vilkår og fekk også utstyret noko billegare sia etterspurnaden ikkje var så stor på den tida. Dessutan gjekk anleggsperioden svært bra – dei lokale selskapa utførte arbeidet på ein ypperleg måte og utstyret vi kjøpte har fungert godt.

Men om mykje gjekk rett vegen, vart nord-vikgardingane utsett for ein kostbar politisk u-sving:

- Bondevik2-regjeringa lova at alle små-kraftprodusentane skulle få godkjent grøne sertifikat, så det var berre å bygge. Men den raudgrøne regjeringa gav ikkje ordninga tilbakeverkande kraft, så dermed mistar vi ei stor inntektskjelde på det.

Viss desse småkraftverka hadde fått lov til å ta den grøne avgifta på krafta dei sel, ville dei kanskje fått 20 øre meir for kilowatten. Gang 20 øre med 16.000.000 kWh, så skjønar du

at det fort hadde vorte meir “gammalpeng” på Nordvik.

Men no må dei klare seg med den vanlege salsprisen for dei rundt 16 GWh som kraft-verket produserer. Og det klarar dei seg godt på, dei fire grunneigarane som tilsaman eig 51 % av aksjane. Hydroplan eig resten, men sal av fallrettar til selskapet gjer at nordvik- gardingane sitt att med meir enn kva aksje-fordelinga kan gi inntrykk av.

Nordvik Kraft har stor glede av all nedbør som kjem. Men viss det kjem for mykje, har dessverre ikkje straumnettet klart å ta unna det som vart produsert:

- Nettet har vore i speiaste laget for å ta toppane. Vi har dessverre måtte sendt vatnet utanom røra ved nokre høve og tapt fleire hundretusen på det. Dette må det ordnast opp i, for det er også andre grunneigarar på same kraftlina som går med planar om å nyttiggjera elvene sine.

Ola Magne Nordvik fortel at det ikkje berre er grunneigarane som kan dra nytte av ein slik småkraftproduksjon:

- Vi har gjort anleggsvegen tilgjengeleg for ferdsel. Og den er mykje bruka av frilufts-

livinteresserte. Viss dei kjører den til endes, kjem dei forbi myr- og skogterrenget og kan starte på turen direkte frå snaufjellet og opp til Nordviksula og andre populære turmål.

Så når det regnar på kraftprodusentane, dryp det også på turgjengarane …

Nordvik Kraft har produsert kilowattimar sia våren 2006: - Det viste seg å vere svært gunstig for oss å kome i gang så tidleg, fortel Ola Magne Nordvik.

fAkTA

Nordvik Kraft AS• Eigd av Hydroplan (49 %) og

grunneigarane Ola Nordvik, Ola Magne Nordvik, Maria Mikkelsen og Oddvar Mikkelsen (tilsaman 51 %)

• Anleggskostnad: 25 mill. kr• Årsproduksjon: 16 GWh (tilsvarar

16 % av det totale årsforbruket av elektrisk straum i Surnadal)

• Inntaksdammen ligg 380 høgde-meter over kraftverket.

• Rørlengd (hovudgata): 2750 meter

• Pålagt minstevassføring: 15 liter i sekundet (vinter), 30 l/sek (sommar)

• Det er bygd ein anleggsveg på 2,9 km som også er tilgjengeleg for alle som bomveg.

Det er også fleire småkraftverk rundt om i distriktet vårt, som Rodal Kraft, Gyl Kraft og Bele Kraft for å nemne nokre.

8

Alle foto: Jon Olav Ørsal

Kraftstasjonen Frå opninga av kraftstasjonen.Tidlegare ordførar Bergsvein Brøske set anlegget i drift.

9

Ikke alle gaver blir gitt som penger, tursekker ble tatt godt i mot av Bøfjorden Barnehage.

Med forbehold om feil/mangler

sponsorliste

Bele GrendalagBæverhallBø GrendalagBøfjorden grendahusBøfjorden TeaterlagBøfjordhelga/SpleisDiabetesforbundet Surnadal, Rindal, HalsaDønnem BedehusEldremiddagen i TodalenFrihetens OrdHalsa HesteklubbHalsa PensjonistforeningHalsa SeniordansHalsa SkytterlagIndre Nordmøre forsvarsforeningLandsforbundet mot Stoffmisbruk avd. SunndalMental helse i Surnadal, Halsa og RindalMyrvang ForsamlingshusNCF Indre Nordmøre lokallagNMK Halsa (tidligere Glåmsmyra motorklubb)Norges Korforbund Nordmøre Nordvik ForsamlingshusNordvik GrendalagNorsk Thyreoideaforbund Indre Nordmøre LokallagPårørendeforeninga for Stangvik AldersheimPårørendeforeninga for Surnadal Sykehjem Røsslyngen 4H Sagatun grendahusSamfunnshuset FossheimSlektsforum for Indre NordmøreStangvik Grendalag/BondehusetStangvik HistorielagStart 4 H Surnadal Bygdekvinnelag

Surnadal Bygdeungdomslag/M&R BUSurnadal Demensforening og HelselagSurnadal FolkedanselagSurnadal HagelagSurnadal HelsesportlagSurnadal HusflidslagSurnadal hørselshemmedes foreningSurnadal Normisjons ”besøkteneste”Surnadal og omegn astma og allergiforeningSurnadal og Rindal RevmatikerforeningSurnadal og Stangvik søndagsskolelag Surnadal PensjonistlagSurnadal Røde KorsSurnadal SeniordansSurnadalsøras VelforeningSvarrabærje TeaterlagTodalen HistorielagTodalen ILTodalen SanitetsforeningTordenskjold SonglagTorvik SanitetsforeningTrollheimen Ride og KjørelagVindøldalen HytteforeningValsøyfjord pensjonistforeningØvre Surnadal BygdekvinnelagØvre Surnadal SanitetsforeningØvre Surnadal søndagsskuleÅlvundfjord UngdomslagÅrnes GrendahusÅrnes GrendalagÅsskardkoretÅsskard Velforening

Gaveliste

sponsoRLisTe/ GAveR 2011

9

Alle foto: Jon Olav Ørsal

Bæverdalen SkytterlagBæverfjord ILBøfjord IL Bøfjord SmåbåtforeningHalsa BallklubbHalsa IL HalsahallenHjelmen skytterlagIL SøyaIndre Nordmøre DommerforeningNesøya Brygge og UleiehytterNordmøre GatebilklubbNordmarksløpetNorsk LaksefestivalOmfløddøra BeachvolleyballOslo PolitihøyskoleSangkoret TormodStangvik SkolekorpsStangvikfestivalenStenberg TransportStrengentrekk

Surnadal MotorcrossklubbSurnadal BygdeungdomslagSurnadal BåtforeningSurnadal ElvaeigarlagSurnadal GolfklubbSurnadal HornmusikkSurnadal IL - AlpingruppaSurnadal IL - Fotballgruppa Surnadal IL - HandballgruppaSurnadal IL - SkigruppaSurnadal IL BueskyttereSurnadal IL VolleyballSurnadal Jeger og FiskSurnadal KunstforeningSurnadal SkolekorpsSurnadal SkytterlagSurnadal TaeKwonDo-klubbSæterlia AlpinsenterSøya og Todalen SkytterlagTodalen IdrottslagTrollheimen Sykkelklubb

Halsa/Valsøyfjord A-lagVårsøgstiftelsenØra VelØvre Surnadal ILØvre Surnadal SkytterlagSurnadal FriidrettsklubbMo Skulekorps”Kvite Spor”10.klasse prosjektetBatteriHalsa Il BallbingeRuss 2011Russ 2012Surnadal IdrettsrådVinterleikane/ NOFOWam - Kam FotballklubbSurnadal Transportpartner ASPlekterfestDalapop v/ Bjarne Stenberg

ØSIL Knøtt

Oslo Politihøyskole

Øramartna`n

Laksefestivalen

10

RESULTATREGNSKAPMORBANK KONSERN

2011 2010 NOTE 2011 2010

2 865 3 246 Renter og lignende inntekter av utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 2 865 3 246

117 082 111 688 Renter og lignende inntekter av utlån til og fordringer på kunder 116 844 111 547

10 136 6 411 Renter og lignende inntekter av sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer 10 136 6 411

7 23 Andre renteinntekter og lignende inntekter 7 23

130 090 121 368 RENTEINNTEKTER OG LIGNENDE INNTEKTER 129 852 121 227

7 776 9 081 Renter og lignende kostnader på gjeld til kredittinstitusjoner 7 776 9 081

43 753 34 550 Renter og lignende kostnader på innskudd fra og gjeld til kunder 43 646 34 374

27 403 25 020 Renter og lignende kostnader på utstedte verdipapirer 27 403 25 020

0 1 505 Andre rentekostnader og lignende kostnader 0 1 505

78 932 70 156 RENTEKOSTNADER OG LIGNENDE KOSTNADER 78 825 69 980

51 158 51 212 NETTO RENTE- OG KREDITTPROVISJONSINNTEKTER 51 027 51 247

5 435 1 919 Inntekter av aksjer og andre verdipapirer med variabel avkastning 5 435 1 919

5 435 1 919 UTBYTTE OG ANDRE INNTEKTER AV VERDIPAPIRER MED VARIABEL AVKASTNING 5 435 1 919

772 617 Garantiprovisjon 772 617

14 821 11 813 Andre gebyrer og provisjonsinntekter 10 d 14 821 11 813

15 593 12 430 PROVISJONSINNTEKTER OG INNTEKTER FRA BANKTJENESTER 15 593 12 430

2 946 3 418 Andre gebyrer og provisjonskostnader 2 946 3 418

2 946 3 418 PROVISJONSKOSTNADER OG KOSTNADER VED BANKTJENESTER 2 946 3 418

205 -341 Netto verdiendring og gevinst/tap på sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer 205 -341

-2 978 2 931 Netto verdiendring og gevinst/tap på aksjer og andre verdipapirer med variabel avkastning -2 978 2 931

281 260 Netto verdiendring og gevinst/tap på valuta og finansielle derivater 281 260

-2 492 2 850 NETTO VERDIENDRING OG GEVINST/TAP PÅ VALUTA OG VERDIPAPIRER SOM ER OMLØPSMIDLER -2 492 2 850

45 0 Driftsinntekter faste eiendommer 45 0

15 861 Andre driftsinntekter 2 910 7 104

60 861 ANDRE DRIFTSINNTEKTER 2 955 7 104

Lønn mv.

17 959 17 543 Lønn 9 b 19 639 20 097

2 937 -1 337 Pensjoner 9 d 3 016 -1 249

2 347 2 128 Sosiale kostnader 2 593 2 506

9 670 9 941 Administrasjonskostnader 10 921 12 257

32 913 28 275 LØNN OG GENERELLE ADMINISTRASJONSKOSTNADER 36 169 33 611

2 517 3 490 Ordinære avskrivninger 5 b 2 808 3 810

2 517 3 490 AVSKRIVNINGER MV. AV VARIGE DRIFTSMIDLER OG IMMATERIELLE EIENDELER 2 808 3 810

773 885 Driftskostnader faste eiendommer 773 885

9 308 7 693 Andre driftskostnader 10 883 9 590

10 081 8 578 ANDRE DRIFTSKOSTNADER 11 656 10 475

21 297 25 511 DRIFTSRESULTAT FØR TAP 18 939 24 236

3 356 9 947 Tap på utlån 2 i 3 356 9 947

0 0 Tap på garantier 2 j 0 0

3 356 9 947 TAP PÅ UTLÅN, GARANTIER MV. 3 356 9 947

-8 772 0 Nedskrivning(-)/reversering av nedskrivning 4a 0 0

0 2 033 Gevinst/tap(-) 0 2 033

-8 772 2 033 NEDSKRIVNING(-)/REV. AV NEDSKRIVNING OG GEV./TAP PÅ VERDIPAPIRER SOM ER ANLEGGSMIDLER 0 2 033

9 169 17 597 RESULTAT AV ORDINÆR DRIFT FØR SKATT 15 583 16 322

5 507 4 501 SKATT PÅ ORDINÆRT RESULTAT 10 a 4 850 4 146

3 662 13 096 RESULTAT AV ORDINÆR DRIFT ETTER SKATT 10 733 12 176

3 662 13 096 RESULTAT FOR REGNSKAPSÅRET 10 733 12 176

OVERFØRINGER OG DISPONERINGER

320 0 Overført fra gavefond

3 982 13 096 TIL DISPOSISJON

DISPONERINGER

3 412 12 296 Overført til Sparebankens fond 7 a

320 500 Overført til gavefond

250 300 Overført til gaver

3 982 13 096 DISPONERT TOTALT

11

Surnadal, 31. desember 2011 / 6. februar 2012


Jarle Fiske Svein SettemsdalNestleder

Ella Sæter Ole Magnus Løwe Nils Aakvik Allan TroelsenAdm. banksjef

BALANSEMORBANK KONSERN2011 2010 EIENDELER NOTE 2011 2010

57 819 21 300 KONTANTER OG FORDRINGER PÅ SENTRALBANKER 57 819 21 300

35 978 128 467 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner uten avtalt løpetid eller oppsigelsesfrist 35 978 128 467

4 950 7 890 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner med avtalt løpetid eller oppsigelsesfrist 4 950 7 890

40 928 136 357 UTLÅN TIL OG FORDRINGER PÅ KREDITTINSTITUSJONER 40 928 136 357

UTLÅN TIL OG FORDRINGER PÅ KUNDER211 752 197 558 Kasse-/drifts- og brukskreditter 211 752 197 558

56 464 55 066 Byggelån 56 464 55 066

2 248 810 2 255 663 Nedbetalingslån 2 245 429 2 251 901

2 517 026 2 508 287 SUM UTLÅN FØR INDIVIDUELLE NEDSKRIVN. OG NEDSKRIVN. PÅ GRUPPER 2 2 513 645 2 504 525

9 925 10 557 - Individuelle nedskrivninger på utlån 2 g 9 925 10 557

8 555 10 411 - Nedskrivninger på grupper på utlån 2 h 8 555 10 411

2 498 546 2 487 319 SUM NETTO UTLÅN ETTER INDIVID. NEDSKR. OG NEDSKR. PÅ GRUPPER 2 495 165 2 483 557

2 101 2 101 OVERTATTE EIENDELER 2 101 2 10132 881 49 041 Sertifikater og obligasjoner utstedt av det offentlige 32 881 49 041

272 800 187 243 Sertifikater og obligasjoner utstedt av andre 272 800 187 243

305 681 236 284 SERT.,OBL. OG ANDRE RENTEBÆRENDE VERDIPAPIRER MED FAST AVKASTNING 3 305 681 236 284

56 993 136 781 Aksjer, andeler og grunnfondsbevis 56 993 136 781

56 993 136 781 AKSJER, ANDELER OG ANDRE VERDIPAPIRER MED VARIABEL AVKASTNING 4 56 993 136 781

4 200 6 610 Eierinteresser i andre konsernselskaper 0 0

4 200 6 610 EIERINTERESSER I KONSERNSELSKAPER 4 e 0 0

0 0 Utsatt skattefordel 10 a 134 1 465

0 0 IMMATERIELLE EIENDELER 134 1 465

4 611 5 351 Maskiner, inventar og transportmidler 5 960 7 211

59 503 60 890 Bygninger og andre faste eiendommer 59 503 60 890

64 114 66 241 VARIGE DRIFTSMIDLER 5 65 463 68 101

281 370 Andre eiendeler 515 742

281 370 ANDRE EIENDELER 515 742

4 899 4 216 Opptjente ikke mottatte inntekter 4 899 4 216

5 358 5 641 Overfinansiering av pensjonsforpliktelser 9 d 5 358 5 641

371 100 Andre forskuddsbetalte ikke påløpte kostnader 405 249

10 628 9 957 FORSKUDDSBET. IKKE PÅL. KOSTNADER OG OPPTJ. IKKE MOTTATTE INNTEKTER 10 662 10 106

3 041 291 3 103 320 SUM EIENDELER 3 035 461 3 096 794

2011 2010 GJELD OG EGENKAPITAL NOTE 2011 2010

2 2 Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner uten avtalt løpetid eller oppsigelsesfrist 2 2

202 000 232 000 Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner med avtalt løpetid eller oppsigelsesfrist 202 000 232 000

202 002 232 002 GJELD TIL KREDITTINSTITUSJONER 8 d 202 002 232 002

1 168 436 1 162 751 Innskudd fra og gjeld til kunder uten avtalt løpetid 1 159 758 1 145 188

758 131 584 638 Innskudd fra og gjeld til kunder med avtalt løpetid 758 131 584 638

1 926 567 1 747 389 INNSKUDD FRA OG GJELD TIL KUNDER 8 c 1 917 889 1 729 826

75 000 100 000 Sertifikater og andre kortsiktige låneopptak 75 000 100 000

538 000 740 000 Obligasjonsgjeld 538 000 740 000

613 000 840 000 GJELD STIFTET VED UTSTEDELSE AV VERDIPAPIRER 8 e 613 000 840 000

16 973 7 784 Annen gjeld 10 e 17 996 22 670

16 973 7 784 ANNEN GJELD 17 996 22 670

15 802 11 706 PÅLØPTE KOSTNADER OG MOTTATT IKKE OPPTJENTE INNTEKTER 16 401 13 702

91 236 Pensjonsforpliktelser 9 d 91 236

2 874 3 313 Utsatt skatt 2 874 3 313

2 965 3 549 AVSETNINGER FOR PÅLØPTE KOSTNADER OG FORPLIKTELSER 2 965 3 549

2 777 309 2 842 430 SUM GJELD 2 770 253 2 841 749

EGENKAPITAL

262 552 259 140 Sparebankens fond 7 a 262 552 259 140

1 430 1 750 Gavefond 1 430 1 750

0 0 Udekket tap/udisp. overskudd 7 a 1 226 -5 845

263 982 260 890 OPPTJENT EGENKAPITAL 265 208 255 045

3 041 291 3 103 320 SUM GJELD OG EGENKAPITAL 3 035 461 3 096 794

POSTER UTENOM BALANSEN

89 285 70 461 Garantier 2 e 89 285 70 461

163 847 206 276 Bokført verdi av eiendeler stillet som sikkerhet for pantegjeld og lignende 10 c 163 847 206 276

253 132 276 737 Sum betingede forpliktelser 10 c 253 132 276 737

for full MUsikk på Atlanten

Det er få plasser nordmøringene finner tonen så godt som på Atlanten videregående skole.

Og spesielt på “musikklinja” er det herlig samspill mellom hele Nordmøre. Noe over en fjerdedel av elevene kommer fra de innerste delene av Nordmøre og vi har samla noe over en fjerdedel av de igjen. Siv Torvik, Ingrid Ranes, Kenneth Grytskog og Frank Hannasvik har alle reist fra Surnadal og til nordmørsbyen.

Og hvorfor det?

Jo, noe kan nok tilskrives at når først en reiser, henger andre seg gjerne på. Går resten av bandet på Atlanten, er det selvsagt mest praktisk å slå følge.

Men Kenneth forteller at det også ligger andre grunner bak:

- Jeg var her på hospitering en dag og var da på en elevkonsert. Da så jeg at det var sykt mange flinke folk som var elever på skolen. Og det er viktig – du blir også bedre selv når de rundt deg er så dyktige.

De fire skryter ikke bare av medelevene:

- Musikklærerne er skikkelig kompetente. Du

forstår kanskje ikke alltid hvorfor de vektlegger ulike ting, men så plutselig løsner det og du ser

hvor stor nytte du har hatt av

det.

Dessuten skryter de av lokalitetene på skolen. Elevene har tilgang til fire ulike øvingslokaler som gjør at “alle” nå får plass og kan bruke rommene fram til kl. 23 på kvelden.

Men hvordan er det å flytte på hybel og være ansvarlig for matlaging og alt som det medfører?

Det går greit, forteller den ene som vi lar forbli anonym. Men vi kan for enkelhet skyld kalle han “Kenneth”:

- Det gikk i alle fall helt greit etter at jeg fikk meg kjæreste, for hun forstår seg på slikt.

Men de fire utreiste forteller nok at de av og til savner den heimelaga maten i Surnadal og den daglige kontakten med familie, venner og alt det andre som de forbinder med heimplassen:

Noen av Atlanten-elevene som stilte opp på Ungdommens Kulturmønstring 2011 i Surnadal kulturhus.

Kenneth Grytskog

Øyvind Hassel Weiseth

Brage Einum

12

13

Brage Einum

Musikk, dans og drama har totalt 57 elever fordelt på tre klassetrinn. 15 av disse kommer fra Halsa, Sunndal og Surnadal. Det er assisterende rektor Lene Hoel på Atlanten videregående skole glad for:

- Det er viktig at vi også har elever fra distriktet. Den geografiske spredninga fører gjerne til bedre elevmiljø på skolen.

Selv har hun merket seg innslaget fra indre både på ulike konserter og rekrutteringsrunder til ungdomsskoler:

- Vi er heldige som kan bruke musikklinja i slike sammenhenger. Og på siste skolebesøk var det vel med ei rein surnadalsgruppe, hvis jeg ikke tar feil.

Og det gjorde hun ikke...

- Det er kjøle fint i Surnadal og gode tilbud på vintrene med slalåmbakken og andre skimuligheter. Men så kan det også være pisskaldt! Det er det ikke her.

Så det er et gode med Kristiansund?

- Ja, det er godt at det ikke er så kaldt på vinteren. Det gjør også at sommeren kommer raskere her og da er det godt med kort veg til sjøen.

Dessuten er det et større konserttilbud, noe de musikalske selvsagt setter pris på.

Siv har også en annen interesse med gode vekstvilkår i Kristiansund, nemlig foto:

- Jeg var med som frivillig under Nordic Light i fjor og ser fram til ny festival sist i april.

Så nå har dere vært innom de fleste attraksjonene, som sundbåt, Tahiti og Fishan?

- Fishan? sier Frank:

- Jeg har spist Fishan, ja. Men det var når de var i Surnadal på festival…

- Viktig med geografisk spredning

Takker kulturskolenDe fire har alle vært innom for- skjellige kulturskoletilbud i Surnadal og mener de gjør en kjempejobb:- Kulturskolen har gjort mye for å skape det gode bandmiljøet som vi finner i Surnadal. Dessuten er det veldig bra at det finnes to øvings-lokaler som står til fri disposisjon for banda – ett i kulturhuset og ett på ungdomsskolen.

SAmSTEmTE:Siv Torvik, Ingrid Ranes, Kenneth Grytskog og Frank Hannasvik trives i Nordmørsbyen.

Siv TorvikJøran Normann

14

Talgø tok en nesten fullsatt storsal i kulturhuset gjennom industri-eventyret med utspring ved Storfossen i 1899. Og som alle eventyr, er også dette spektakulært vekslende mellom oppturer og nedturer med et frodig persongalleri.

Talgø er på opptur og forventer en omsetning på rekordstore 631 millioner kroner i 2013. Men det er bare fire år siden samarbeids- partnere mente det var best å slå av strømmen på fabrikken i Todalen.

Men Talgø bygde det første kraftverket i fylket og de ser fremdeles lyset i Todalen. Dermed ble samarbeidspartnerne kjøpt ut og Talgøer igjen helt og fullt herrer i alle sine hus, fra Bindal i nord til Vinstra i sør.

Noen av foredragsholderne hadde reist enda lenger for å fortelle om andre opp- og nedturer. Tidligere Schibsted-direktør Kjell Aamot la ut om suksessen til gratisaviser og nettsider som finn.no. Men han tror konsernets største suksess, VG som papiravis, vil slite: - Jeg tror ikke VG kommer ut hver dag om ti år.

Jan Andreassen, Erik Haugane og Høyres leder Erna Solberg kom også med sine spådommer om framtida, mens Svein Sæter gikk bak-over i tida for å fortelle om den motiverte spionen Sverre Berg sitt farlige liv i nazi-Tyskland.

Øystein Wiik motiverte også forsamlinga, mens Ragnhild Lund Ans-nes fortalte om sitt liv med mer enn motiverte liverpoolsupportere.

Den niende næringslivsdagen til sparebanken er dermed unnagjort. Sjefsøkonom Jan Andreassen i Terra Markets mener det er den bes-te av slike dagskonferanser i landet. Og årets var kanskje den aller beste av de banken har arrangert så langt. Dermed blir det tøffere for Surnadal Sparebank å overgå seg selv til neste år. Men de vet det er tre ting som gjelder:

Omstilling, omstilling, omstilling …

- omstilling, omstilling, omstilling...

næringslivsdagen 2012:

Terje Talgø hadde oppskrifta klar for videre suksess hos Talgø. Og for så vidt for alle andre.

Talgø startet ved Storfossen i Todalen og Terje Talgø presenterte utstillingssenteret i “Gammelfabrikken” for forsamlinga.

Banksjef Allan Troelsen hadde også i år hyra inn en slagferdig Ove Snuruås til å lede forsamlinga gjennom næringslivsdagen.

15

- omstilling, omstilling, omstilling... UTvikLinGspRisen

2012Tidligere vinnere

Surnadal Sparebank sin utviklingspris ble delt ut for første gang for ti år siden. Disse har vunnet prisen tidligere: Bernt Bøe, Åse og Magne Moen, Surnadal Motocrossklubb, Kjell Gunnar Polden, Gudmund Kårvatn, Rune Gjeldnes, Ingvar Sæther, Batteri, Heid Snekvik og Vårsøg hotell.

Overrasket vinnerne

Karin Åsbø og Britt Mari Rørseth trodde de skulle på næringslivsdagen for å bli intervjuet fra scena om Høstarrangementet som ble arrangert i Surnadal høsten 2011. Men de endte opp med å bli intervjua som prisvinnere.

Surnadal Sparebank sin utviklingspris for 2011 gikk til Surnadal Bygdeungdomslag. Prisen skal gå noen “som har utmerket seg spesielt med ut-vikling av lokal kultur, idrett, reiseliv, næringsliv eller markedsføring av reiselivet”. Banksjef Allan Troelsen sa i sin tale at sjelden har noen vært flinkere enn prisvinnerne til å markedsføre lokal-samfunnet:

- Vinnerne er inkluderende, positive, har en “stå på”-vilje og en evne til å engasjere som er til glede for svært mange – ikke bare her i lokalsamfunnet, men også på et nasjonalt plan.

Surnadal Bygdeungdomslag har utgjort en viktig del av det lokale kulturlivet i generasjoner, men banksjefen dro spesielt fram de store stevnene laget var vertskap for i 2006 og 2011:

- Da fikk bygda besøk av flere hundre tilreisende og Surnadal ble vist fram på aller beste måte.

Prisvinnerne takket for både de gode ordene og sjekken på 25.000 kroner. Men hederen og pengene vil de også dele med andre. Karin Åsbø forteller at både fylkeslag og andre BU-lag er med og arrangerer disse storarrangementene:

- Derfor vil også prispengene komme andre til gode.

Sjefsøkonom Jan Andreassen i Terra Markets mener innvandring og fødselsoverskudd var greie indikatorer på fortsatt vekst i Norge.

Erna Solberg, Høyres partileder, tok for seg kunnskap og konkurransekraft i sitt innlegg.

Presseklubben? En nåværende og to tidligere redaktører av Driva: Sigmund Tjelle, Ole Magne Ansnes og Svein Sæter.

Svein Sæter fortalte om spionen Sverre Berg og tok for seg hvilke krefter som ble mobilisert bare man er motivert nok.

Ikke lystig lesning: Tidligere konsern-sjef i Schibsted, Kjell Aamot, tror de store papiravisene vil slite i årene som kommer.

16

et lite eventyr:

Tigerstad fikk være Tigerstad og Per Øivind Berge og Ronny Aarsvold Neergaard bestemte seg for å reise fra Oslo for å skape sin egen arbeidsplass heime i Kristiansund. De to etablerte Sunn Helse i 2007 og fem år etter har to blitt åtte og Sunn Helse har mer enn nok å kna fingrene borti:

- Det går framover for hvert år og hvis vi fortsetter med å ta etter vanene til amerikan-erne, vil det også bli mer enn nok å gjøre i åra som kommer.

Per Øivind Berge er trygg på at de trengs og han mener også de driver på en måte som gjør at mange velger å bruke akkurat Sunn Helse:

- Vi har opparbeidet oss en tverrfaglig kompetanse som gjør at vi ikke bare vil følge opp kunden tilbake til 0-punktet, men også lage et opplegg som hindrer tilbakeslag senere. Helsevesenet reparerer bare skaden som har oppstått, men vi har også fokus på at brukerne skal trene seg opp til å få en bedre livskvalitet sammenligna med før problemet oppstod.

Sunn Helse har derfor satt sammen et lag av fysioterapeuter som kan bistå med egne

står på litt ekstra for

spesialområder. Dessuten har bedrifta også veiledere som kan hjelpe den enkelte med både treningstips og livsstilendringer. Og sist ankomne er en sykepleier som kan bidra med alt fra røykesluttkurs til mer vanlig helsef-aglige bistand.

Sunn Helse har spesialisert seg på å se det hele mennesket, og Per Øivind forteller at de også må skille seg litt fra de andre behandlingstilbudene:

- Vi er helt avhengig av å tilpasse oss behovene som ikke blir dekket bra nok ellers. Vi har ikke noen driftsavtaler med det offentlige og får ikke inn noen penger på den måten.

Han er ikke videre begeistret for ordninga med driftsavtaler:

- Politikerne må forstå at dette er ei ordning som slår feigt ut: noen får og andre får ikke tilskudd. Men vi har klart oss ved å stå på litt ekstra. Sunn Helse må alltid gjøre en så god jobb at vi stadig får tilsig av nye kunder rekruttert gjennom jungeltelegrafen.

Sunn Helse har derfor noen tilbud som gjør at de skiller seg ut, som å sette av noe tid hver dag til akuttpasienter.

De kan ikke lene seg på inngåtte driftsavtaler med det offentlige, men ingen vokser raskere enn Sunn Helse.

- ikke snu livet

oppneDSunn Helse gir tilbud om livs-stilendring og Per Øivind Berge advarer mot høy sigarføring på nyttårsaften:- Du kan ikke sitte der med hånda begravd langt nedi potegullskåla og legge ut om at alt skal bli helt an-nerledes fra “i morgen” av. Du kan kanskje klare det ei uke, men neppe noe lenger. Å prøve å snu livet oppned fra Dag 1 er dømt til å mislykkes.

Per Øivind har derfor heller ikke noen tro på “mirakelkurer”:

- Pulverkurer kan sikkert se ut til å virke i perioden du går på de. Men når du avslutter og går tilbake til hverdagen, går også vekta opp igjen. Folk tar ikke tak i problemet, bare virkningene. Derfor går det også gjerne galt.

Her må det møysommelig legges stein på stein?

- Ja, du må legge inn små endringer som igjen må bli en del av livsstilen din. For å repetere et noe forslitt eksempel: Ta trappa i stedet for heisen. Så legger du til deg flere og flere slike vaner etter hvert som tida går.

Men fører ikke “tidsklemma” til at du nødvendig må kutte svinger og ta snarveger som å spise “fast food” og ta heis?

- Nei, i kanskje nitti prosent av tilfellene må vi legge skylda på dårlig planlegging for at vi velger slike usunne “snar- løsninger”. Vi må legge ei plan for å unngå å havne i disse situasjonene støtt og stadig. Og vi må få med oss resten av familien.

- Hvis resten av familien henger igjen med sine vaner og mer usunne kosthold, vil du ikke klare å bryte mønsteret alene. Det er også en klar sammenheng mellom overvekt for barn og foreldre. Hvis barna er overvektige, viser det seg gjerne at foreldrene også er det. Derfor må de være klar over sitt ansvar som forbilder for barna. Gjør disse små endringene sammen, så vil også sjansen for å lykkes bli langt større!

17

står på litt ekstra for

• Etablert i 2007 og holder til i Idrettens Hus i Kristiansund.

• 8 ansatte

• Tilbyr tverrfaglige, fore-byggende og rehabiliterende helsetjenester.

• Har opp mot 5000 konsul-tasjoner i året og arrangerer også ulike kurs og events for bedrifter , privatpersoner og skoler.

• Du finner mer om Sunn Helse på deres heimesider:

www.sunnhelse.no

heLsAOg rask behandling gjennom Sunn Helse kan være godt investert for mange:

- Om akuttimene blir oppbrukt, prøver vi uansett å ha ventetida så kort som mulig. Tenk hva det sparer av smerte og utbetalte sjukepenger å komme et par måneder tidligere til behandling. Så selv om vi ikke kan subsidiere behandlingsutgiftene gjennom en driftsavtale, kan det likevel være god økonomi å korte ned ventetida ved heller å gå til oss.

Sunn Helse vil også korte ned arbeidsfraværet når de nå vil tilby ryggskole:

- Det er for pasienter som har funksjons-problemer med muskler eller skjelett. Nå blir disse sendt til Molde for å delta på ryggskole, med det arbeidsfraværet og kostnadene det medfører. Men ved å gi et slikt tilbud her, vil dette føre til langt mindre arbeidsfravær og lavere kostnader for det offentlige. Vi prøver i det hele tatt å tilby helseretta tiltak i

bedriftene – de ser verdien i å få ned syke-fraværet på arbeidsplassen.

Per Øivind ser også en større betalingsvilje blant den menige mann for å få tidligere hjelp:

- Før skulle du gjerne ha den feite bilen, men å koste på helsa var utenkelig. Nå ser det ut til at folk er mer villig til å prioritere annerledes.

Det var nok et sjansespill å prioritere Kristian-sund før Oslo for fem år siden, og da var de to gründerne på jakt etter en bank som ville satse på de:

- Vi lurte på om Surnadal Sparebank ville være med på et lite eventyr da vi starta Sunn Helse. Det ble de og det har vi satt stor pris på. Så det er det fint å ha en lokal kontakt som kjenner oss godt når vi nå skal fortsette eventyret…

skAL i pLUss Per Øivind Berge og Sunn Helse vil ikke bare få kundene tilbake til “nullpunktet”, men også i en bedre form enn da problemene oppstod.

fAkTA

Over: Nova Sea i Nordland er ein viktig kunde for Oxyvision og har kjøpt meir enn ti system så langt.

T.v.: Isak Sæterbø sjekkar at det piplar oksygen ut av dei mange ørsmå hola.

+Oxyvision har vore først i verda med å lage storskalautstyr som sikrar oppdrettslaksen nok oksygen –når det trengs.Og det kan skje. Som når vasstemperaturen blir for høg eller når laksen blir flytta til mærer nære land før slakting. Og ikkje minst under avlusing da gjennomstrømminga av vatnet i mærene blir stoppa i inntil ein time.

18

Janne Rudolfsen, Isak Sæterbø og Martin Gausen held til i Oxyvisions nybygg i Røtet.

Slangane blir spesialtilpassa til Oxyvisions sine system.

GOD VEKST UTAN STRESS

Oxyvision har brukt auka effektivitet, fiskevelferd og sikring av dei store verdiane som finst i ei fiskemær som rettessnorer for utvikling av utstyr for oksygenering i mærene:

- Forskarar har sett at oksygentilgangen er utruleg viktig for vekst og velferd. Kjem det eit fall i oksygennivået i havet, vil ikkje fisken trivast og bli stressa. Veksten kan bli stogga, i verste fall kan fisken svime av eller døy. Skulle ventilasjonen bryte saman i ein konsertsal kan vi røme bygningen. Det kan ikkje laksen, seier Martin Gausen hos Oxyvision.

Utfordringa blir å få fordelt dei ørsmå oksygenboblene slik at dei enorme voluma i mærene blir gode å vera i for fisken.

PATENT

Opptil 850 meter lange slangar blir kopla til og plassert nedi mæra og da er det om å gjera at det boblar jamt frå dei. For oksygenet skal ikkje berre tyte ut frå hola nærast gassflaska.

Oxyvision har difor fått patent på eit to-slange-system som skal hindre akkurat det. Inni den synlege slangen, ligg ein tynnare ein. I denne inste er trykket høgare. Dermed sig det oksygen ut frå den, over til den meir romme slangen og vidare ut i mæra gjennom tett i tett med hol. Og for å få ut likt med oksygen over heile slangelengda, blir den ytste slangen strypt mellom kvar halvanna meter. Dermed klarar det innvendige høgtrykket å transportere oksygenet heilt til endes.

Martin Gausen fortel at oksygenmangelen blir særleg påtrengande under avlusing i laksemærene. Da blir vatngjennomstrøm-minga stoppa av ein presenning inni mæra slik at medikament mot lakselus blir dosert på ein riktig måte. Dermed blir det mindre vatn og langt mindre oksygen til kvar laks.

For å unngå at laksen må gispe etter luft, blir det tilsett bobler av oksygen i vatnet. Behovet for oksygen er også påtrengande når fisken skal slaktast. Da blir laksen flytta til mærer nærare land der vatnet ikkje er så oksygenrikt.

ChILE

Oksygenfattig vatn gjer også Chile til ein interessant marknad. Landvinden kan føre til at botnvatnet blir virvla opp til overflata, og det vatnet har mindre oksygen enn det vanlege overflatevatnet. Utstyret produsert av Oxyvision ligg difor permanent ut på fleire anlegg i Chile – og Oxyvision har tru på at langt fleire kjem til.

Laks og aure er kaldvassfiskar som berre vil vekse nord og sør på kloden. Men Martin Gausen ser også ein marknad midt i mel-lom:

- Mangel på oksygen avgrensar til dømes veksten i asiatiske rekeoppdrett. Vi har prøvd oss på denne marknaden. Så langt har systemet vårt vore for kostbart for dei lokale oppdrettarane, men vi har ikkje gjeve opp å finne ein teknologi til rett pris for også desse.

Oksygeninnhaldet i vatnet blir lågare dess varmare vatnet er. Potensialet for Oxyvision sine produkt er difor stort.

Men det er også god økonomi for oppdrettarane å tilkalle Oxyvision viss behovet først er der. Ei krone brukt på tilførsel av oksygen gir heilt opp til 2-5 kroner tilbake i form av auka slaktevekt.

- Vi er stolte av å kunne produsere utstyr for over 10 millionar kroner lokalt i Surnadal og selje dette og på den måte bidra til lokal verdiskaping og arbeidsplassar. Vidare er det ekstra tilfredsstillande å arbeide med eit produkt som gir ein betre behandling mot lakselus, spesielt i villakskommunen Surnadal, avsluttar Martin Gausen.

Oxyvision vart starta i 2000, og Martin Gausen har arbeidd på fulltid i firmaet sia 2001. Det er i dag frem tilsette: tre i Surna-dal, ein i Moss og en i Hellas for å betjent utanlandske prosjekter. Selskapet har ein samarbeidsavtale med Trollheim Vekst som gjer at dei kan få hjelp derifrå til å ta toppar med arbeid. Vidare har ein det siste året hatt 4-5 ungdommar på lønningslista for å bidra i produksjonen.

Selskapet har ein samarbeidsavtale med Storvik Aqua og sel saman med dei til Chile, Canada, Skottland, Færøyene og Australia i tillegg til heime i Norge.

Oxyvision fekk produsert utstyret i Oslo før, men valde for et par år sia å ta over sjølv og flytta produksjonen til Surnadal for å trygge både krav til kvalitet og leveringstid.

Oxyvision flytta inn i nye lokale på 450 kvm i Røtet i september 2011.

Forutan tenester til oppdrettsindustrien, kan Oxyvision også levere løysingar til industri og andre satsingsområde, som til dømes reinsing av vatn.

Omsette i 2011 for 10,6 millionar kroner og hadde eit solid driftsresultat.

Du kan lese meir om Oxyvision på heimesidene deira:

www.oxyvision.no

fAkTA

19

TIPS TIL DEG SOM vIL STArTE EN BEDrIFT

20

Det er greitt å ha alt samla på same plass – få full oversikt over sparing, lån, betalingar og også forsikring i nettbanken.

Gode forsikringstilbod i lokalbanken:

- Vi veit at mange sett pris på å finne alt på ein og same plass, fortel kunderådgivar Ruth Marit Schei Dannevig. Derfor er det viktig at også forsikringsselskapet blir drive frå banken:

- Dei veit at det er lett å få tak i oss om dei treng det.

Surnadal Sparebank driv med forsikring gjennom tilknyting til Terra og har gjort det sia 2004. Det har vore eit jamt tilsig av nye kundar frå heile landet, men dei fleste held nok til på dei fire stadene der banken har eigne kontor. – Berre dei siste par åra har vi fått fleire hundre nye, fornøgde forsikrings-kunder, seier Ruth Marit.

Men forutan at dei er lette å få tak i og det er greitt å få den fullstendige oversikta på nettbanken; kvifor skal ein velje akkurat Terra Forsikring?

- Sjølvsagt av di at vi er konkurransedyktig.

Jau, på nokre område meiner eg at vi ikkje berre er like gode, men også betre enn konkurrentane våre.

Som?

- Vi ligg godt under mange når det gjeld for-sikring av motorsykkel og bil for ungdommar.

Men er det ikkje lurast for ungdommar å få bilen registrert på foreldra, så slepp dei “ungdomstillegget” på forsikringa?

- Det vil vi ikkje anbefale. Ungdommar kjøper seg gjerne billege bilar og teiknar difor ofte berre ansvarsforsikring. Men teiknar dei forsikringa i eige namn og før dei fyller 23 år, vil dei få tilbakebetalt 5000 kroner viss dei kjører skadefritt i dei fem første åra. Med opptent bonus for same periode, vil dei kome omtrent likt ut om dei har teikna sjølv eller om foreldra har teikna. Slik sett er det omtrent hipp som happ, men dei vil ta med seg bonusen vidare viss dei teiknar på eige

namn. Så på sikt er det lønsamt om bilen står i deira eigne namn.

Ruth Marit meiner også ungdommane bør tenkje vidare og forsikre seg sjølv:

- Ingen veit kva som kan skje. Og viss ein er uheldig og skadar seg på noko vis, kan det bli økonomisk utfordrande om ein ikkje har forsikra seg. Dei fleste som blir ufør før fylte 26 år, vil måtte leve på minstepensjon resten av livet. 184.000 kroner i året er ikkje det beste utgangspunktet når ein er i ein alder der ein kanskje verken har etablert seg i eigen heim eller med familie. Vi har ei eiga barne- og ungdomsforsikring som ein kan teikne før ungdommen fyller 18 år. Viss dei vil halde fram etter fylte 18, vil forsikringa gjelde fram til ein blir 26 år. Men ein kan også teikne eiga forsikring etter at ein blir 18 år og den vil koste 150 kroner i månaden. Det kostar sjølvsagt litt, men lite mot den tryggheita ei slik forsikring gir.

få full oversikt!

21

Liv Ingeborg Sylte frå Surnadal tykte det var greitt å ha alt på same staden:

- Det er kjekt å ha konto, verdipapir og forsikring på ein plass. Det er i det heile greitt å bruke “nærbanken”. Du kjenner gjerne nokon der og det er kjøle lettvint å stikke innom viss det er noko.

Ho teikna først forsikring på privatbil i Terra Forsikring, som Surnadal Sparebank er medeigar i, og no har ho plussa på med nok ei forsikring:

- Vi er seks som deler ein russebil og sjekka pris hos fleire. Banken var av dei aller rimelegaste og dermed vart også den bilen forsikra der.

Greitt å ha alt samla

Tore Svinvik arbeider som industriklatrar på plattformane i Nordsjøen. Han er i tillegg med i Trollheimen Mountaineering som gir tilbod om opplevingar i m.a. Todals-området.

Han tykte også det var greitt å halde seg til den banken som han alltid har brukt da han skulle velje forsikringsselskap:

- Men det var eigentleg litt tilfeldig at eg vart klar over at dei dreiv med forsikring. Det er i alle fall frykteleg enkelt å bruke banken, så lett tilgjengelege som dei er.

Sjølv oppsøkjer han gjerne banken viss det er noko han lurar på, men er han ute på oppdrag, er dei også lette å nå på telefon eller per e-post.

frykteleg enkelt

få full oversikt!

fAkTA

Terra Forsikring dekker alle område for forsikring; både skade- og personforsikringar.

Høg kompetanse: Surnadal Spare-bank har tilsaman 10 autoriserte rådgivere innen skadeforsikring.

Vil du ha eit uforpliktande tilbod eller vite meir?

KONTAKT:

Surnadal Sparebank direkte:

Tlf. 07166, [email protected]

Elisabeth Røttereng

TRonDheiM

Marit Bergan Skar

kRisTiAnsUnD

Ruth Marit Schei Dannevig

sURnADAL

22

Lars Jacob Høvik tok over Rema 1000 i AMFI Surnadal igjen i fjor. Det var godt å starte opp igjen – utruleg artig! fortel han.

Lars Jacob Høvik tok over Rema 1000 i AMFI Surnadal igjen i fjor. Det var godt å starte opp igjen – utruleg artig! fortel han.

Noko av det som gjer det artig er å arbeide på lag med dei tilsette:

- Eg må berre få lov å skryte av dei: Dyktige folk som det er lett å arbeide saman med!

Denne gongen tek han over drifta saman med Olav Heggset. Og ansvarsfordelinga har gått som ein leik:

- Vi trivs godt i lag og samarbeider bra. Det gjer det også lettare å ta fri, for da tek den andre over alt ansvaret medan ein er borte.

Han var ansvarleg for drifta åleine før. Men etter ti travle år vart det tid for å finne på noko anna ei stund:

- Eg fekk klare signal om å roe ned litt. Det vart for mykje jobb, så da var det lurt å ta seg ein pause. Og eg var heldigvis så privilegert at eg kunne gjera det.

Så Lars Jacob hadde sjansen til å drive skog og gjera andre ting, mest som rekreasjon. Men etter eit par års pause ville han tilbake til REMA igjen:

- Ja, eg trivs utruleg godt i Rema-systemet. Rema har klart å skape ein vinnarkultur, så det er kjøle givande å drive med det. Det var likevel heilt avgjerande at Olav vart med, slik at eg kan slappe heilt av saman med familien når eg har fri.

Dei tretten tilsette på Rema har også vore på offensiven etter overtakinga og auka omsetninga med 20 prosent i andre halvår 2011, samanlikna med andre halvår i 2010.

Men det er berre starten, skal vi tru Lars Jacob:

- Vi har som mål å auke omsetninga med 20 millionar kroner brutto frå 2011 til 2013. Det vil også vere eit resultat av at butikken forhå-pentleg vil bli påbygd med 320 kvadratmeter i løpet av året.

For ein må stå på viss ein skal halde på kundane:

- Alle store kjedene har butikkar i Surnadal sentrum og konkurransen er hard med små marginar. Difor må ein vere villig til å ta store grep og ikkje minst ha auge på detaljane for å halde omsetninga oppe.

For det er den store variasjonen som gjer det interessant å drive med handel:

- Vi driv med litt av alt; frå sjauing på vare-mottaket til å hjelpe kundane med å finne rette vara. Og av og til går det fort i svingane – men har ein det artig på jobb, tåler ein tempoet!

22

Tilbake som kJØpMAnn

SAMARBEIDER GODT: Olav Heggset (til ventre) og Lars Jacob Høvik ønskjer kundane velkomne til Rema 1000.

ALLSIDIG: Jobben som drivar inneheld det meste – mellom anna sjå til at det er rikeleg att i hyllene av dei 3500 vareslaga som butikken fører.

2323Hovedkontor

Ja, Lisa Engvik Aasbø er leiar for ei suksess-historie: Halsa Hesteklubb har rundt åtti medlemmer etter eit par-tre års drift – og det er bra i ein kommune med rundt 1650 innbyggarar.

No er rett nok både familiemedlemskap og medlemmene som hører til i nabo- kommunane irekna, men interessa har likevel vore galopperande sia oppstarten.

Lisa Engvik Aasbø fortel at klubben gir eit variert tilbod til sine medlemmer, i tråd med slagordet som dei har valt: “Sosialt og lærerikt”.

Viss vi tek for oss kva dei lærevillige har fått med seg, så har det vore fleire kurs og ulike

tema som er tatt opp på medlemskveldar. Og sikkert også mange stalltips å snappe opp i meir uformelle samanhengar.

Klubben har opparbeidd ein 20 x 40 meter stor bane på Halsanaustan, og den har vorte det samlingspunktet som dei håpa på. Dei er ikkje heilt ferdige med gjerdet rundt og skal også sette opp ei bu i år. Når det er unnagjort, er målet å få opp lys. Dermed kan medlemmene få sette seg på sin høge hest, eller kanskje shetlandponni, når dei vil og ikkje berre når dagslyset tillet det.

Men klubben har større mål enn å la seg avgrense av det knappe målet med bane: Difor fer dei på tur saman tre-fire gonger i året. Leiaren har sjølv sterkast minne frå den

første fellesturen, til Svartberget ovafor Halsanaustan, men også overnattingsturane har vore svært positive for samhaldet i klubben.

Rundt ti rei til Jutulbu i 2010 og året etter drog flokken til Grytbakksetra:

- Da går det i eit roleg tempo, så det er fullt muleg for alle å bli med på desse trivelege turane.

Responsen har også vore god frå nærmiljøet:

- Vi har fått mykje skryt på bygda – og det er kjempeartig. Dessutan kjem det stadig fleire på banen som vil prøve å ri, så du skal ikkje sjå bort frå at vi vil få enda fleire medlemmer…

hesT i halsa

23

Foto: Privat

Tilbake som kJØpMAnn

- Vi har som mål å få lys på banen. Da vil vi kunne utvide sesongen, for interessa har vore eventyrleg.

24

Gift med LiveRpooLEktemannen Jostein trodde han hadde taima bryllupsreisa perfekt.

Han tok feil. Det fikk konsekvenser ... Vi er tilbake til 25. mai 2005. Jostein Ansnes, musiker, og Ragnhild Lund Ansnes, programleder på NRK P 1, var på tur til Tobago.

Men i løpet av reisen ble Jostein mer enn bortreist. Han hadde bomma. Bomma stygt.

vi har bedt ektemann Jostein om å sette opp sitt drømmelag med Liverpool-spillere fra den tida han har holdt med laget:1. ray Clemence2. Phil Neal3. Phil Thompson4. Alan Hansen5. Alan Kennedy6. Steven Gerrard7. Jan Mølby8. Graeme Souness9. John Barnes10. Kenny Dalglish11. Ian rush

Drømme-elleveren

Liverpool FC Supporters’ Club Scandinavian Branch

Supporterklubben ble stiftet i august 1980 og har et medlemstall på hele 38.191, omtrent alle norske. Rundt en ti-del av medlemmene er damer.Klubben har fire ansatte og en av disse er Einar Kvande fra Surnadal.Medlemmene får sendt eget magasin i posten og tilgang til annen nyhetsformidling gjennom internett og SMS. Supporterklubben bistår også bl.a. med turvirksomhet, formidling av billetter og salg av suvenirer og drakter. Du kan lese mer om supporterklubben ved å gå inn på nettsiden deres: www.liverpool.no

fAkTA

Foto: Grete Børsum

25

Ragnhild fikk intervjue legenden Kevin Keegan (foto: Tony Wolliscroft)

Gift med LiveRpooLHans elskede Liverpool spilte finale i Champions League den dagen. Og hans elskede Ragnhild skjønte ingenting og ble vitne til et kjærlighetsdrama som gikk over to omganger, ekstraomganger og en forløsende straffesparkkonkurranse.

SVIMESLÅTT

Ja visst, han hadde vist fram en viss fotball-interesse, men ikke over det syklige. Nå kunne ikke feberfantasiene bortforklares. Milan hadde svimeslått Liverpool i første omgang og leda 3-0. Det er umulig å slå kyniske italienere som leder med to mål. Og leder de med tre mål, er det større sjanse for at tyngdekrafta oppheves enn at Milan skal tape. Og i løpet av seks minutter tidlig i andre omgang blir tyngdekraften oppheva og Liverpool har redusert, redusert og utlignet. Det er da Jostein Ansnes, på veg inn i flyet, sier: “E ska ikkje værra me. E må få me me kalles’n ta her går”. Og hun som innbilte seg å være den utkårede spør vantro: “Hæh?”.

Ragnhild fikk lokka og trua han med seg og etter en flytur Jostein inntok skjelvende i fosterstilling, rakk de to straffespark- konkurransen: En mann vibrerende av følelser og ei kvinne som lurer på hva som skjer. Og det lurte hun lenge på. Så lenge at hun bestemte seg for å finne ut hva det er som driver tilsynelatende oppegående mennesker til å gå så nedenom og hjem for et lag fra en øy på andre siden av Nordsjøen.

KOTELETTER OG hENTEhÅR

Da ble det for snevert å studere bare ekte-mannen, for smitten spredde seg illevarslende rundt om i kongeriket fra allerede sist på 1960-tallet. Da ble mang en unggutt fenga av menn med hentehår, koteletter på kinnene og altfor trange shorts som sprang halsende rundt i en meningsløs jakt etter en ball. Og traff de ikke ballen, var det alltids mulig å treffe en skinnlegg eller noe annet som sto i veien.

Ragnhild har truffet mennene som traff ballen. Legendene. Men først skrev hun ei bok om sitt møte med de norske Liverpool- supporterne. Og det viste seg å bli et produktivt møte.

EN FULLTREFFER – OG EN TIL

Det første var i alle fall svært produktivt. Ni måneder etter seieren i Champions League fikk Ragnhild og Jostein sin førstefødde. Da neste kom, krasja det med terminlista. Viktig kamp mot Arsenal. Men etter iherdig innsats, rakk de begge deler. Midtukekampene

i England begynner heldigvis ikke før klokka 20.45 …

Det var ingen grunn til å fortrenge det lenger: Ragnhild ble hekta.

“YOU’LL NEVER wALK ALONE”

Jostein går aldri alene på Anfield lenger. For trondheimsfamilien har kjøpt seg leilighet i Liverpool og reiser ofte på “hytta”. Ragnhild har tatt permisjon fra jobben i NRK og holder nå på med sin andre bok om Liverpool – og den er attpåtil godkjent av klubben sjøl. At ei kvinne skulle skrive ei bok godkjent av Liverpool FC er utrolig. At hun også er norsk er ufattelig …

Men Ragnhild tror at dette håpløse utgangs-punktet er en fordel:

- Det har ikke vært kultur for at kvinnelige journalister får fordype seg i erkekonservative Premier League. Derfor tror jeg at kvinner kan stille litt andre spørsmål enn hva som har vært vanlig. Dessuten tror jeg også at det er en fordel at jeg er en utlending – det gjør intervjusituasjonen mindre avskrekkende for fotballspillere som er vant med tøffe macho-journalister fra engelsk media.

“Liverpoolhelter” kommer i handelen 20. april og blir gitt ut i tre land: England, Irland og Norge. Ragnhild skal gjøre unna en lanserings-turne for den engelskspråklige versjonen først, før hun tar runden på hjemmebane.

MED STJERNER I SIKTET

Ragnhild vil presentere 13-14 Liverpool- legender fra de siste femti årene, og har derfor ikke møtt hvem som helst. Kevin Keegan er for eksempel ikke en “hvem som helst”:

- Han er kjent for nesten aldri å gi intervjuer. Men jeg fikk til en avtale og møtte opp uten stjerner i øynene. Men de var der på tur ut. Herregud, for en sjarmør! En herlig mann!

Ragnhild har permisjon fra NRK fram til 1. august. Hun er uansett glad for at hun har tatt sjansen – og fått sjansen – til å satse på dette de siste årene:

- Jeg må takke Surnadal Sparebank for at de har gitt oss muligheten til å gjøre dette. Banken har gitt oss et lån som gjør at både jeg og Jostein har kunnet søke permisjon fra våre faste jobber og bygge opp nye karrierer. Det blir omtrent som et byggelån. Nå har jeg fått arbeidsro til å livnære meg som forfatter og blogger. Det ville nødvendigvis tatt litt tid før jeg ville generert inntekter fra den virksom-heten og banken har lånt meg den start- kapitalen som var nødvendig for å kunne skape min egen arbeidsplass. Helt fantastisk!

På vingene med Phil Neal og Roy Evans.

På skuddhold med alltid målfarlige Ian Rush.

Ragnhild med foredrag på næringslivsdagen til Surnadal Sparebank.

26

ÅReT i biLDeR

sAMspeL Batteri og Henning Sommerro opna konsertrekka under Vårsøghelga i 2011. Batteri spelte eige stoff og på slutten av konserten slang Henning seg med og framførte nokre “ungdomssynder” frå dalapop-tida i Surnadal.

MeiR feRskvARe Dei lokale kinoane vart digitaliserte i 2011. Det førte til at Pål Normann (Surnadal kino) no slepp å handtere dei tunge rullane – filmen kjem no på små harddiskar. Det igjen gjer at det blir laga fleire kopiar av kvar film og dermed får kinopublikummet i distrikta sjå ferskare filmar enn før.

GRünDeRAR Surnadal vidaregåande skole avvikla sin eigen gründercamp i 2011. Elevane skulle presentere ein forretningside for ein lokal jury frå næringslivet og det kom forslag på både ulike nye app-ar og utvikling av opplevingsprodukt i nærområdet.

foLk foR fossheiM Folk for Fossheim Legendariske Fossheim ved Ålvundfossen er for tida utsett for ein ekstrem make-over. Lars Seljebø, Mattis Bjørsvik og ein haug med andre eldsjeler har både samla inn mykje pengar og stilt opp med stor dugnadsinnsats for å oppgradere huset slik at Fossheim vil forbli ein viktig lokal møteplass.

sonG pÅ vikAneseTStephen Brandt-Hansen leia an da fleire bedrifter gjekk saman om å arrangere allsangkveld på Vikaneset 1. september. Operakoret, VOX og Åsskardkoret sørga for at songen vart enno meir velklingande. Foto: Surnadal Spareabvnk

sToRfAnGsT Årets laksekonge, Øyvind Stenseth, fikk hele 90.000 kroner for den 8,5 kg tunge laksen som han fikk landa under laksefestivalen i juni. Så rykta om at kiloprisen på laks er på tur nedover, er med det avsanna ein gong for alle. 303 påmeldte deltok i fiskekonkurransen. (Foto: Mari Vattøy)

27

hævvA? Haustarrangementet til bygdeungdomslaga vart arrangert i Surnadal i haust. Fylkeslaget og dei lokale BU-laga klarte å skape mykje positiv blest og stemning gjennom ulike tevlingar og kulturelle arrange-ment. Her ser du nokon av arrangørane. (Foto: SBU).

kLovnAR i kAMp Langfota klovnar lagar liv og røre under Sparebankveka i oktober

sURnADAL foR GRenseR Både dei unge sjølve, kommune og næringsliv gjekk saman om haldningskampanjen “Surnadal for grenser”. Meininga med kampanjen er å få vaksne til å ta eit tydeleg ansvar som rollemodellar, vere gode støttespelarar for ungdommen og sjå til at dei ulike aldersgrensene for alkoholbruk blir følgt.

ATTvALDet skjedde ikkje store lokale omveltinger som følgje av kommunevalet i 2011. Banken har kontor i fire kommunar og det skjedde det same i alle fire: attval for ordførarane, uavhengig av kva parti dei representerer. Her er ein av dei: Ola Rognskog (Halsa) i samtale på næringslivsdagen i banken, med avtroppande fylkesvaraordførar Svein Atle Roseth frå Nesset.

open hALL Barneidretten i Surnadal IL arrangerte open hall for alle barn opp til og med 4. klasse på laurdagar i haust. Ein kunne velje mellom mange ulike måtar å aktivisere seg på og tiltaket trakk mange. (Foto: Mari Vattøy)

MeiR spoRT Surnadal Sparebank deltok også med eige lag under Gjensidige bedriftscup i september. Cupen var eitt av Surnadal IL sine inntektsbringande tiltak og det var Rindalslist som vann turneringa. (Foto: Surnadal Sparebank)

TeTT oG hARDT Og da siktar vi ikkje berre til korleis Stranda-spelaren behand-lar Kjetil Rønning. Men tredje-divisjonen i 2011 var knallhard, samansett av dei beste laga i fylket. Surnadal IL klarte å krige seg til ein 8. plass på ein tabell der mange lag hadde kort veg ned til nedrykksplass.

ADvenT MeD vox Etterdønningane etter korslaget til banken har ikkje gjeve seg. Heldigvis! Vox (tidlegare kjent som Feltkoret) er av dei som syng vidare. Dei arrangerte adventskonsert saman med Tore Johansen og Erik Wenberg Jacobsen i kulturhuset først på desember.

28

Kyrkjebåten “Hjelmkonnå” på heimtur frå gudsteneste. (Foto: Stein Engset)

Dramatisering av historisk strandhogg ved Kleppnausta. Gamle Jørri Lykkjån (Inger Lise Heggem) får hjelp av Randi Bøe (bak), Gunhild Bøklep Bøe og Sigfred Gravvold.

Bøfjorden Historielag skaffar gjerne trykt informasjon om turar i kulturlandskap som her er omtala.

Hovedkontor: Boks 54, 6656 SurnadalTlf. 07166Faks 71 66 27 27E-post [email protected]

Avdelingskontor: HalsaKristiansundTrondheim

Utsikt frå Bølia mot Stangvika, Ålvundfjorden og Meisingset. Bak er Romsdalsfjella.

Saksen med fyrlykta - mot Halsavika og Tustna. Ferja på tur over fjorden. Foto: Bernt Idar Bøe

Velsigna trimløyper - som får oss til å nyte landskap, frisk luft og – kultur-minne! Naturen er utømmeleg rik på opplevingar. Gratis og fornybar. Vår felles eigedom. Må enda fleire bruke den og finne synlege og skjulte skattar – også utafor løypene!

Vi startar på sjøen - med motor eller årar: Kvifor ikkje sightseeing med kyrkjebåten “Hjelm- konnå”? Ved Halsavika stikk Saksen ut i fjor-den. God fiskeplass – og skipskyrkjegard! (På botnen ligg flåtar av kondemnerte farty.) Men var “øyna Soksu” dette neset – holmgangs-arenaen i Gisle-soga?

MANNBJØNN OG RON-KJERRING

Tett ligg husmannstuftene frå Kvalnesvika til Kalset: Kuvika, Ringen, Kråkå – alle kultur-minne. “Skolemester og Kirkesanger” Lars Stenersen (Kråkå, ca 1800) var dyktig i skule-stua, men etter skriftene “ganske ubequem” som songar! Før hans tid drap Mannbjønnen gjetarjenta her. Og kanskje var kyrkjemålaren Ole Joensen Kolset frå denne plassen? I alle fall bit småseien godt utafor knubben som gav plassen namnet.

Spellmanns- og diktarheimen Kalset er fråflytta. Men hit trimmar bøfjordingane mannjamnt. Forbi Bukta og Sjølgjetlå, med gjetord om songen hennar Gjertrud, stam-mor til

operastjerner og dirigentar. Her dyrka ho Kari sine ronkjerring-kunster. Og på Mannbjønn-berget vart jenta jaga på sjøen av bamsen!

Her er varmekjær edelskog og storslått land-skap. Solnedgangen over Stor-Kalseten og Fløystadliene er ubeskiveleg. Men Erkslett- hammaren og Biren ber tragiske historier ...

“... AT NOKON KuNNE Bu”

Kryssar vi fjorden og rundar Bøkleppen, bit småseien også der. Frå strandtuftene i Lykkja, Kleppnausta, Breivika, Mosesholet, Grava og Båtvika talar minna like sterkt - om ho Jørri og dei andre: Med med livet som innsats brødfødde dei store barneflokkar “der ingen (i dag) skulle tru at nokon kunne bu”. Her klukkar sjøen vakkert i sommarkvelden. Men same sjøen tok mange liv. Som i 1909 – da småbarnsfaren og nevøane kollsegla like før ein nyfødd sønn i Båtvika skulle til dåpen ...

Kleppnausta (med molo og gapahuk) er gjerne arena for samling – også populære frilufts-gudstenester – på historisk grunn.

SKIFERBROT VED TJyVÅA

Vi sular opp, går på land i Båtvika (gammelt fjordsenter med gravhaugar frå bronsealderen) og legg vegen til fjells. Gjerne via Trodalen – eige turmål eller rasteplass på stien Flessa-Bøkleppen. Du nyter fjordsynet. Du beundrar Tjuvåa med prektig foss, som etter segna har to jenteliv på samvetet. Du frys på ryggen av soga om Mannbjønnen som drap bonden i steinora ved husa. Og du er imponert over det folk utretta her – endatil som skiferbedrift for 12-15 mann!

Gjennom Nessadalen og den vedlikehaldne setergrenda Botnen ber det til Bølia. 703 meter over havet har du utsikt til Trollheimen og Romsdalsfjella, til Kristiansund og Hitra. Ja, til Frøya og på klåre dagar.

MALMDRIFT PÅ HJELMKONA

Herifrå ser du nye turar å gle deg til. Opp Dragsetdalen i nordvest, med tufter av ukjend busetnad og fallos-liknande stein. Opp på Blåfjellet (feilaktig kalla “Saksa” på kartet) eller til Håkkåsteinen, det sju byt møtest – også grensa mellom Surnadal og Halsa.

Eller til idylliske Skrøvsetfjellet og turisthytta Jutulbu, opp på Tussane eller aust til Hjelmen (978 m.o.h). Nabo Hjelmkona har vegar og gruver etter malmdrift rundt år 1800. I traktene her var det Skyttar-Tølløv skaut Mannbjønnen i 1776 – illustrert på Bjønnastøtta i Haugaskaret.

NyT SOLNEDGANGEN

Synet frå Bølia - og Turistforeininga si gangrute - kan fortsette opp Bøverdalen til Rindalen. Kulturminna står i kø her – Dauingtjønna, gamle løer, Brynsteinskaret. (Visste du forresten om pilegrimsruta frå Vinjeøra gjennom Lomunddalen – der det gamle “Sælehuset” enno skal finnast?

Heimturen kan følgje Surnadal I.L. si merka-løype til Bøkleppen. Stansar du ved Bøsetra ein sommarkveld, kan solnedgangen ta pusten ifrå deg!

Om Hamnesfjorden, Nordmarka, Stangvika, Todalsfjella og om alle dampskipskaiene som enno finst langs fjorden får du kanskje høre ein annan gong.

Men fjordtur og fjelltur er kulturføde og helse-bot for både kropp og sjel!

Tekst: Bernt Idar Bøe

Kundeblad for Surnadal Sparebank 2012

Documents

Transcript of Kundeblad for Surnadal Sparebank 2012