Sunndal Sparebank Årsrapport 2010

Årsrapport2009

Foto

: Nat

han

Led

iard

årsrapport2009_ny.indd 1 04.03.2010 08:50:58

2

Leder

Bankens mangeårige fokus på lokalmarkedet viser at vi evner å opprettholde vår markedsposisjon – Sunndal Sparebank er det naturlige førstevalget for svært mange innbyggere og bedrifter i Sunndal. Undersøkelser fra Norges Bank viste at fl ere av de største bankene foretok innstramminger i sin kredittpraksis overfor husholdninger og bedrifter mot slutten av 2008 og deler av 2009. Vårt lokale fokus med sterk likviditet og soliditet gjorde oss i stand til å opprettholde normal utlånsvirksomhet gjennom hele 2009 – til glede for hele lokalsamfunnet. Banken har styrket markedsposisjonen med god vekst innen alle produktområder.

MarkedMarkedsposisjonen ble opprettholdt og sågar styrket innen visse markedssegmenter i 2009. Flere kunder valgte Sunndal Sparebank som sin hovedbankforbindelse gjennom året. Veksten innen de fl este produktområder ble skapt i lokal-markedet. Nærhet, tilgjengelighet, korte beslutningsveier og dyktige ansatte er nøkkelfaktorer for bankens mangeårige suksess. Strategisk fokus og offensiv satsing skal sikre bankens markedsposisjon framover.

Hydro Aluminium Sunndal opplevde sitt svakeste økonomiske resultat noensinne i 2009. Dette har bidratt til å framskynde en tidligere varslet bemanningsreduksjon. Mindre arbeidsplas-ser ved hjørnesteinsbedriften vil kunne skape utfordringer for den generelle sysselsettingen i Sunndal. Det er liten tvil om at lokalsamfunnet nå står overfor store utfordringer – vi trenger betydelig skaperkraft og store initiativ for å etablere nye og varige arbeidsplasser. For å kunne opprettholde og styrke antall innbyggere i kommunen, er man helt avhengig av å lykkes i arbeidet med nyskapingsprosjekter. Sunndal Sparebank vil bidra på sin måte for at lokalsamfunnet kan framstå som robust og levedyktig også for kommende generasjoner.

ØkonomiBanken leverte et historisk godt resultat i 2009, godt hjulpet av god avkastning på fi nansielle investeringer. Driftsresultat før skatt ble hele 15,5 millioner kroner mot tilsvarende 7,5 million kroner i 2008. Resultatet er tilfredsstillende med tanke på at vi befi nner oss i en tidlig og moderat konjunkturnedgang. Banken har svært lite mislighold i utlånsporteføljen og kredittkvaliteten er god. Et godt resultat kombinert med opptak av fonds-obligasjon på 20 millioner kroner, har styrket den ansvarlige kapitalen gjennom året. Kapitaldekningen utgjør nå nærmere 22 prosent, som er godt over lovens minstekrav på 8 prosent. Banken framstår som solid, og er godt rustet til å kunne møte eventuelle perioder med økende tap. Høy kapitaldekning har også posisjonert banken til å kunne innta en større rolle som kredittyter til lokalsamfunnet. Særlig gjelder dette innenfor næ-ringslivet hvor lånebehovene er størst.

I 2009 økte brutto utlån med 8,7 prosent sammenlignet med året før. Den totale kredittveksten i Norge gjennom fjoråret var på om lag 4,1 prosent og relativt sett har banken dermed økt markedsandelen. Utviklingen har vært tilfredsstillende. Inn-skudd, som er bankens største fi nansieringskilde, kan vise til en vekst på hele 10,9 prosent, noe som bidro til en innskudds-dekning (innskudd/brutto utlån) på 84 prosent.

Med en fl ott markedsmessig og økonomisk utvikling for banken i 2009, vil jeg få takke våre kunder og forretningsforbindelser for samarbeidet i året som gikk. Vi vil være en aktiv og offensiv bidragsyter til å skape et godt og levedyktig lokalsam-funn framover.

Sunndal, februar 2010

Jonny EngdahlBanksjef

Et � ott driftsår for Sunndal Sparebank i 2009


3

Styre og ansatte

Vårt service-innstilte “bank-lag” består av:

Jonny Engdahlbanksjef

Odd Arve SkralthaugDriftsansvarlig

Peggy SivertsenKunderådgiver

Hild SkjevlingKunderådgiver

Liv VedalKunderådgiver

Oddrun WaagenForsikringsansvarlig

og plasseringsrådgiver

Trine NikolaisenKunderådgiver utlån

personmarked

Jorunn KlingøyKunderådgiver

Britt Lovise BraatenDepotansvarlig

Linda BergemHovedkasserer

Gjertrud BrunPlasseringsansvarlig

og forsikringsrådgiver

Gunn Marit HalleKunderådgiver utlån

personmarkedGunnhild Bergan-Skar

Finansiell rådgiver

Gøril BerntsenAss. banksjef

Bedriftsmarked

Svein TidemannTeamleder

Sparing og plassering

Ingrid ÅkermannRegnskapssjef

Margrete HustadTeamleder

personmarked

Reidun BrevikTeamleder

kundeservice

Gunn Marit HalleGunn Marit HalleGunn Marit HalleKunderådgiver utlån Kunderådgiver utlån Kunderådgiver utlån

Styret i Sunndal Sparebank

Styret består i dag av (foran fra venstre):Vidar Sæter, Egil Brevik. Bak fra venstre: Gudbjørg Høgstad, Odd Arve Skralthaug og Anette Hals Hafsås.

Leder


4

Styrets beretning 2009

Virksomhetens art, markedsområde og samfunnsansvarSunndal Sparebank er en selvstendig bank som yter bank- og fi nansieringstjenester gjennom ett kontor i Sunndal kommune. Dette er også det geografi ske hovedvirkeområdet. Vi er og skal være markedsleder i Sunndal. Banken skal være lønnsom og solid, med godt kvalifi serte medarbeidere. Vi skal ta samfunns-messig ansvar og være en drivkraft i den økonomiske utviklingen i Sunndal.

Virksomhetsideen uttrykker bankens ambisjoner i lokalsamfunnet: å være det naturlige førstevalget for innbyggere og bedrifter i Sunndal kommune.

Nærhet til kundene, raske beslutningsveier og godt tilpasset produktspekter bidrar til bankens markedsposisjon. Disse fortrinnene skal benyttes aktivt også i den videre satsningen.

Vår sterke markedsposisjon er et godt utgangspunkt for å skape videre vekst og utvikling. Kompetente og motiverte medarbeidere skal bidra til å realisere bankens ambisjoner.

Kundeoppslutningen har vært god gjennom hele året. Styret er meget tilfreds med veksten både i utlån, innskudd og andre produktområder. Vi tror at bankens mangeårige tilstedeværelse og engasjement for lokalsamfunnet er en viktig årsak til den gode oppslutningen.

Sunndal Sparebank tar samfunnsansvar i all sin virksomhet. Vi har også i 2009 gitt betydelig midler til allmennyttige formål gjennom gaver og sponsorbidrag.

Makroøkonomi og rammebetingelser

Internasjonal og nasjonal økonomiFinanskrisen, som startet høsten 2007, sendte verdensøkonomien inn i den kraftigste resesjonen siden 1930-årene. Finanskrisen var sterkt tilstede også ved inngangen til 2009, men begynte for alvor å gå over i en realøkonomisk krise med kraftige tilbakeslag i bruttonasjonalprodukt i de aller fl este land. Da året begynte var følelsen hos mange – både i bedriftene, i markedet og hos myn-dighetene – at dette kunne gå skikkelig ille. Aktiviteten var i fritt fall og historiske erfaringer har vist at bankkriser ga særlig kraftige økonomiske tilbakeslag. Myndighetene i de fl este land iverksatte kraftige fi nans- og pengepolitiske tiltak for å dempe virkningene. Koordinerte aksjoner fra de største industrialiserte landene bidro til økende tillit i de fi nansielle systemene. Internasjonale penge- og kredittmarkeder som høsten 2008 nærmest var satt ut av spill begynte igjen å fungere. Selv om de største fi nansielle utfor-dringene ser ut til å ha gitt seg, vil de fl este land oppleve store realøkonomiske utfordringer de nærmeste par årene. Kraftige offentlige stimulanser må avløses av økt investeringsvilje i bedrif-tene, økende sysselsetting og privat forbruk. På kort sikt må det imidlertid forventes fortsatt stigende arbeidsledighet internasjonalt og nasjonalt.

Norsk økonomi ble også rammet av fi nanskrisen med store utfordringer i kapitalmarkedet. Myndighetenes offensive pengepolitiske tiltak gjennom bankpakke 1 (bytteordningen med statskasseveksler mot obligasjoner med fortrinnsrett og F-lån med inntil 2 års løpetid) tilførte bankene betydelig med likvidi-tet. Tidlig i februar 2009 kom bankpakke 2 hvor det ble etablert to fond med hver 50 milliarder kroner. Det ene fondet, statens obligasjonsfond, tilbød obligasjonsfi nansiering til banker og store norske selskaper med høy kredittverdighet. Ved utgangen av 2009 hadde dette fondet lånet ut om lag 7-8 milliarder kroner. Det andre fondet, statens fi nansfond, var kun rettet inn mot det norske bankvesen for å styrke kjernekapitalen og dermed utlånskapasite-ten. Om lag 30 banker har fått tildelt kjernekapital på om lag 4 milliarder kroner. I tillegg har norske myndigheter ført den mest ekspansive fi nanspolitikken på over 30 år. De samlede tiltakene som har vært ført har medvirket til å avdempe virkningene av fi nanskrisen vesentlig. Eksportrettet industri har på sin side i liten grad nytt godt av disse tiltakene. Det skyldes at disse i større grad har vært prisgitt de konjunkturelle utfordringene internasjonalt, som tross alt har vært større enn i Norge.

Konjunkturtoppen i Norge ble nådd mot slutten av 2007. Dette markerte slutten på den sterkeste vekstperioden på 40 år. Da fi nanskrisen slo inn over oss med full tyngde høsten 2008, stoppet veksten fullstendig opp og begynte å falle. I andre og tredje kvartal 2009 begynte veksten igjen å tilta, men fra svært lave nivåer. Norske banker har gjennom året stabilisert kredittforholde-ne til husholdningene og ytterligere tilstramminger på kredittsiden for bedriftene ser ut til å stoppe. Dette har i sin tur bidratt til at husholdningenes forbruk har tatt seg opp gjennom året, samtidig som det har gitt vekst i boligprisene. Da fi nanskrisen var et faktum høsten 2008 ble den positive utviklingen i arbeidsmarkedet brått snudd. Arbeidsledigheten steg i en periode svært raskt, dog fra svært lave nivåer. Myndighetstiltakene medvirket til å dempe stigningstakten og arbeids-ledigheten er fortsatt på lave nivåer. Tall fra NAV viser at det ved utgangen av desember var 2,7 prosent av arbeidsstyrken som er helt ledige. Det er først og fremst i mannsdominerte yrker at ledigheten har steget. Industrien har redusert antall sysselsatte med om lag 18 000 personer og innenfor bygg og anlegg med om lag 12 000 perso-ner. Den ekspansive fi nanspolitikken har stimulert til økt syssel-setting i kvinnedominerte yrker som helse og omsorg. Arbeids-ledigheten vil nok fortsette å stige noe fremover som følge av svak vekst i økonomien.

Den samlede innlandske kredittveksten (K2) har det siste året falt betydelig. Mens husholdningene har økt sin gjeld gjennom året på grunn av lave renter, har norske bedrifter redusert sin gjeld. Tolvmånedersveksten var negativ med 0,3 prosent i november og man må helt tilbake til juni 2004 for å fi nne lavere årsrater. Det er ventet at denne trenden vil fortsette, noe som vil bidra til at vekstimpulsene innenlands vil bli svake også framover. Særlig vil dette gjelde sysselsettingen.

2009 ble et tilfredsstillende år for Sunndal Sparebank. Driftresultatet før skatt ble doblet fra året før og endte på 15,5 millioner kroner. Bedringen skyldes i all hovedsak høy avkastning på fi nansielle in-vesteringer og reduksjon i driftskostnadene. Styret er tilfreds med resultatet og veksten for driftsåret. Kjerne- og kapitaldekningen er styrket gjennom året med opptak av fondsobligasjon og god inntjening, og utgjør henholdsvis 18,9 og 21,9 prosent ved utgangen av året. Banken framstår som solid. Markedsposisjonen lokalt er styrket med god tilgang på nye kunder gjennom året.


5


Regional og lokal utviklingI Møre og Romsdal var 2 992 personer helt uten arbeid ved utgangen av 2009, en økning på 1 033 personer eller 53 prosent sammenlignet med 2008. Siden 2007 har ledigheten om lag doblet seg. Ledigheten ved utgangen av 2009 er imidlertid fortsatt på et lavt nivå – 2,2 prosent. I Sunndal var 100 personer helt ledig ved utgangen av året, en økning på 45 personer eller om lag 80 prosent fra året før. Ledigheten utgjør 2,6 prosent av arbeids-styrken som er noe høyere enn landsgjennomsnittet. Det er ventet ytterligere økning i ledigheten det kommende året.

Lokale bedrifter har det første halve året i 2009 hatt relativt høyt aktivitetsnivå, noe som skyldes ferdigstillelse av kontrakter som var inngått tidligere. Mot slutten av året er det imidlertid fl ere, spesielt innen bygg og anlegg, som opplever sterkt redusert tilgang på oppdrag og en langt større konkurranse i anbudsrunder. Presset på inntjeningen er blitt merkbart og vil trolig forsterkes i 2010. Flere bedrifter valgte gjennom 2009 å permittere deler av arbeidsstokken. Noen arbeidstakere har dessverre også mistet arbeidet, noe arbeidsledighetstallene viser med tydelighet. Det er ingen grunn til å tro at det skal bli et vesentlig omslag i sysselsettingen den nærmeste tiden.

Lokalt var det den midlertidige nedstengingen av den eldste produksjonslinjen, Su3, ved Hydro Aluminium Sunndal som preget året mest. Et dramatisk prisfall på aluminium kombinert med svak dollar, medførte en bemanningsreduksjon på om lag 120 personer. For å redusere belastningen for de som ble direkte berørt, ble det valgt rullerende permitteringer på 5 uker i foreløpig ett år. Siden vedtaket om nedstengning ble fattet i mars, har prisen på aluminium bedret seg med om lag 60 prosent. Dollarkursen har på sin side blitt noe svakere. Markedssituasjo-nen er i bedring, men lagrene av aluminium er fortsatt store. Det er foreløpig for tidlig å si når produksjonen vil bli restartet. Et annet moment som også vil bli viktig for Hydro Aluminium Sunndal framover er tilgangen på langsiktige og gode kraftkon-trakter etter 2020. Et godt industrikraftregime i årene framover vil trolig bidra til å sikre levetiden for anlegget.

Som en konsekvens av ovennevnte tok Sunndal kommune initiativ til å etablere et lokalt omstillingsprosjekt for å bevare og skape nye arbeidsplasser i årene framover. Prosjektet har fått tittelen ”Sunndal 2013”.

Nye ras og rassikring av Opdølstranda preget lokalsamfunnet også i året som gikk. Da det gikk et nytt større ras tidlig i juni, besluttet Statens Vegvesen å stenge stranda for trafi kk i en

periode. Dette skapte store utfordringer både for lokalbefolkning og lokalt næringsliv. Stengingen medførte i en periode at eneste forbindelse mellom Sunndalsøra og Opdøl var med båt. Etter hvert ble det åpnet for kolonnekjøring som bedret forbindelsen noe. Etter offensivt arbeid fra lokalpolitikere og egen aksjonsgrup-pe for tunnel gjennom stranda, fi kk lokalbefolkningen i juni glad-meldingen om at norske myndigheter har bevilget 600 millioner kroner til bygging av ny tunnel. Den skal etter planen påbegynnes i 2011 og stå ferdig i løpet av 2013.

Statistisk Sentralbyrå (SSB) la i desember fram tall for befolknings-utviklingen i landets fylker og kommuner i 2009. Tallene viser at antall innbyggere i kommunen har sunket med 27 personer til totalt 7 320. Siste to år har befolkningen sunket med 37 personer. Trenden er negativ og har trolig fl ere årsaker. Det er imidlertid en utvikling som må følges nøye og som lokalpolitikere må være aktive i forhold til. Framskrivninger av befolkningsutviklingen, utført av SSB, for Sunndal antyder at befolkningsutviklingen vil holde seg eller kanskje gå noe ned de nærmeste tiårene. Skal Sunndal lykkes med å øke antall innbyggere må det trolig skapes nye arbeidsplasser innen helt andre næringer enn de vi har i dag. En aktiv og positiv holdning til lokal næringspolitikk og - utvikling vil stå sentralt.

Endrede rammevilkår i fi nansnæringenNye rammevilkår for strukturelle tilpasninger i fi nansnæringen trådte i kraft 1. juli 2009. Enkelte sparebanker har besluttet å gi avkall på egen selvstendighet i lys av de endrede ramme-vilkårene. Det er grunn til å forvente en ytterligere reduksjon i antall banker i Norge de nærmeste årene. Sunndal Sparebank er solid og står i dag støtt som en selvstendig sparebank, men styret følger utviklingen nøye på dette området.

Redegjørelse for årsregnskapet 2009

DriftsresultatBankens driftsresultat før skatt ble 15,5 millioner kroner i 2009 mot tilsvarende 7,5 millioner kroner året før. Høy avkastning på fi nansielle investeringer og reduserte driftskostnader trekker i positiv retning. Redusert rentenetto trekker i negativ retning. Nivået på tap er om lag uforandret fra 2008 til 2009.

Driftsresultat før skatt Rentenetto


6

Underliggende drift er noe svakere enn i 2008, noe som i hoved-sak kan tilskrives redusert rentenetto, men styret er tilfreds med resultatutviklingen gjennom året.

Netto renteinntekterNetto renteinntekter utgjorde 29,7 millioner kroner i 2009, som var en reduksjon på nærmere 4,2 millioner kroner eller 12,5 prosent. Kraftig fall i det generelle rentenivået, økte fi nansier-ingskostnader, høyere forvaltningskapital og lavere avkastning på bankens egenkapital er årsaker til nedgangen. Stor andel (80 prosent) lån til personkundesegmentet er også en årsak til nedgangen i rentenettoen. Dette segmentet har i svært stor grad nytt godt av det kraftige rentefallet gjennom året. Sammenlignet med GFK har rentenettoen det siste året falt med om lag 0,5 prosentpoeng fra 2,21 prosent til 1,70 prosent.

Det antas fortsatt sterk konkurranse i markedet lokalt, men like fullt forventer styret økende rentenetto kommende år. Dette vil i hovedsak skje som følge av generell økning i rentenivået.

Andre inntekterSom følge av sterk utvikling i verdipapirmarkedet gjennom året, økte avkastningen på bankens fi nansielle investeringer vesentlig. Sum andre inntekter endte på 15,8 millioner kroner i 2009 – en økning på hele 11,5 millioner kroner eller om lag en tredobling fra året før.

Netto andre provisjonsinntekter ble redusert med om lag 0,5 millioner kroner eller nærmere 8 prosent.

Styret er svært tilfreds med utviklingen i 2009, men forventer en vesentlig nedgang i 2010. Dette skyldes at de største effektene i de fi nansielle markedene er tatt ut med en fl atere utviklingstakt framover.

DriftskostnaderDriftskostnadene ble redusert med om lag 4 prosent eller 1 million kroner gjennom året. Dette er om lag som forventet i prognosen som styret har lagt til grunn. Nedgangen er i stor grad knyttet til ekstraordinære avsetninger som ble foretatt i 2008.

Styret er tilfreds med utviklingen og det er ventet ytterligere gang i driftskostnadene det kommende året.

Sammenlignet med GFK utgjorde kostnadene 1,38 prosent i 2009

mot tilsvarende 1,60 prosent i 2008. Bedringen er en kombina-sjon av økt forvaltningskapital og nominell nedgang i de totale driftskostnadene. Relativt til totale inntekter utgjorde kostnadene 53,5 prosent i 2009 mot tilsvarende 64,6 prosent i 2008.

Tap og misligholdI 2009 bokførte banken om lag 5,9 millioner kroner i tap. Finanskrisen har bidratt til å øke kredittrisikoen, noe som har medført økte nedskrivninger gjennom året. Hoveddelen av dette gjelder økning i gruppevise nedskrivninger. Misligholdet i ut-lånsporteføljen er svært lavt.

Samlede nedskrivninger utgjør om lag 14,2 millioner kroner ved utgangen av året. I forhold til brutto utlån utgjør nedskrivningene om lag 0,95 prosent mot tilsvarende 0,62 prosent i 2008.

Styret vurderer de totale nedskrivningene som tilstrekkelige i forhold til den samlede kredittrisikoen i bankens utlånsportefølje.

Styret forventer fortsatt svake realøkonomiske konjunkturer i 2010 og 2011, og tapsnivået vil dermed kunne ligge på nivået for 2009 eller høyere. Gjennomsnittelig forventes at bokførte tap på utlån, kreditter og garantier vil ligge i intervallet 0,40 – 0,60 prosent av brutto utlån hvert år de neste to årene.

Disponering av overskuddAv bankens overskudd på 12,5 millioner kroner foreslår styret at det gis 0,6 million kroner i gaver til allmennyttige formål. I tillegg foreslår styret at det avsettes 0,4 millioner kroner til bankens gavefond. Overskytende på 11,5 millioner overføres til sparebankens fond. Etter dette utgjør sparebankens fond 150,5 millioner kroner og gavefondet 1 million kroner.

BalanseutviklingForvaltningskapitalen økte med 195 millioner kroner eller 11,8 prosent til totalt 1 850 millioner kroner ved utgangen av 2009. Veksten er godt over budsjettet som styret la til grunn for året.

Bankens beholdning av verdipapirer var om lag 124 millioner kroner ved årsskiftet, noe som er 6 millioner kroner lavere enn for ett år siden. Hoveddelen av dette beløpet er plassert i obliga-sjoner med fl ytende rente i kommuner, banker, kredittforetak, kraftselskaper og større industriforetak med høy kredittverdighet.


Kostnader Tap


7

Banken har ingen plasseringer i aksjer, grunnfondsbevis og/eller aksjefond som regnes som omløpsmidler ved årsskiftet.

InnskuddInnskudd fra kunder var om lag 1 257 millioner kroner ved utgangen av året. En økning på 124 millioner kroner eller 10,9 prosent. Innskudd som andel av brutto utlån utgjorde 84 prosent mot 82 prosent ett år tidligere. Siden 2007 har innskudds-dekningen styrket seg med 14 prosentpoeng. Styret er svært tilfreds med utviklingen.

Det foreligger ingen rentebinding i innskuddsporteføljen, og ren-terisikoen i denne delen av porteføljen er dermed svært beskje-den. Banken har heller ikke særskilt store enkeltstående innskudd på anfordring, og mener derfor at likviditetsrisikoen er beskjeden.

UtlånBrutto utlån økte med 120 millioner kroner eller 8,7 prosent til 1 498 millioner kroner i 2009. Om lag 20 prosent av utlåns-porteføljen er knyttet til næringsliv og landbruk. Næringslivspor-teføljens andel i nominelle kroner er om lag uendret det siste året. Personkundeandelen er styrket gjennom året både i prosent og nominelle kroner.

Om lag 80 prosent av årets utlånsvekst er kommet fra publikum og bedrifter i Sunndal kommune. Styret er svært godt fornøyd med kundeoppslutningen lokalt. Med god likviditet har vi gjennom hele året imøtekommet våre kunders lånebehov.

Med sterk ansvarlig kapital står banken godt rustet til ytterligere markedsutvikling lokalt i årene som kommer.

I svært beskjeden grad er det ytt fastrenteutlån til bankens kunder. Renterisikoen i denne delen av porteføljen anses imidlertid å være svært beskjeden. For øvrig er det ingen renterisiko i utlånsporteføljen.

LikviditetBankens utlån fi nansieres med egenkapital, ansvarlig lån, fondso-bligasjon, langsiktig verdipapirgjeld og innskudd fra kunder der sistnevnte fi nansierer 84 prosent av brutto utlån. Bankens fi nansi-elle stilling vurderes som sterk.

Netto innlån fra pengemarkedet og Norges Bank utgjorde 392 millioner kroner ved årsskiftet. Dette er en økning på 58 millioner kroner eller om lag 17 prosent fra 2008. Om lag 64 prosent av denne fi nansieringen har forfall ut over ett år. Bankens likviditetsreserve på balansedagen er høy, og hele eller store deler av den eksterne fi nansieringen som forfaller innen ett år vil kunne innfris uten tilsvarende nye låneopptak.

Styret anser dagens forfallsstruktur på ekstern fi nansiering å være tilfredsstillende og gjennomsnittelig restløpetid (uveid) var om lag 4 år ved årsskiftet. Refi nansieringsrisikoen vurderes å være lav.

Styret er opptatt av å kontrollere og overvåke bankens likviditetssituasjon løpende gjennom månedlige rapporter fra administrasjonen.

Figuren på side 8 viser at utviklingen i den langsiktige likviditetsindikatoren (fi nansiering med forfall > 1 år) har hatt en god utvikling over tid. Ved utgangen av året er indikatoren om lag på 111 prosent.

Dagens fi nansieringsstruktur og likviditetssituasjon anses å være meget god.

Egenkapital og soliditetPå grunn av fi nanskrisen hadde styret løpende diskusjoner om styrking av den ansvarlige kapitalen. Diskusjonene var knyttet opp til bankens ICAAP og på høsten besluttet styret å forelegge saken om styrking av ansvarlig kapital gjennom opptak av fondsobligasjon for forstanderskapet. Mot slutten av året ble det hentet inn 20 millioner kroner i fondsobligasjon for å styrke kjerne- og kapitaldekningen. Lånet har en løpetid på 10 år og ble tatt opp for å sikre at banken kan opprettholde en god og langsiktig kredittpolitikk i årene framover.

Netto ansvarlig kapital utgjorde ved årets slutt 194,6 millioner kroner. Dette ga en kjerne- og kapitaldekning på henholdsvis 18,9 og 21,9 prosent. Dette ligger vesentlig over de myndighets-pålagte kravene på 8 prosent.

Styret vurderer ansvarlig kapital å være tilfredsstillende ut fra markedsmessige ambisjoner, risikoprofi l og omfanget av bankens kredittvirksomhet.


Innskuddsvekst Utlånsvekst


8

RisikostyringRisikostyring og kontroll i Sunndal Sparebank skal sikre at risikoeksponeringen til enhver tid er innenfor vedtatte rammer og mål trukket opp av styret, og vurderes minst årlig.

Det er en målsetting at risikoprofi len innen alle virksomhets-kritiske områder skal være lav til moderat, og skal støtte opp om bankens overordnede mål og strategier.

Risikostyringen har som formål å bidra til en god og trygg formuesforvaltning og derigjennom en solid fi nansiell evne over tid. Dette skal oppnås gjennom;

• en sterk risikostyringskultur både på styrenivå og administrativt nivå

• etablere en god forståelse for hvilke risikoer som driver inntjeningen og risikokostnadene

• å unngå negative hendelser som kan være ødeleggende for bankens drift og omdømme i markedet

Det er styrets oppfatning at bankens risiko- og kapitalstyring er tilfredsstillende, og at bankens risikoprofi l er lav til moderat og innenfor vedtatte rammer. Risikoeksponering og risikoutvikling følges opp og rapporteres periodisk til bankens styre.

Bankens risikostyring er i stor grad knyttet til fi re virksomhets-kritiske områder:

1. Kredittrisiko representerer den største risikoen, og er risikoen for tap dersom bankens kunder ikke oppfyller sine forpliktelser knyttet til utlån, kreditter, garantier og lignende.

2. Markedsrisiko er risikoen for tap som følge av verdiendrin-ger i rente-, valutaog verdipapirporteføljen.

3. Likviditetsrisiko er risikoen for at banken ikke er i stand til å refi nansiere sin gjeld eller ikke har evne til å fi nansiere økninger i eiendelene uten vesentlige ekstrakostnader.

4. Operasjonell risiko er risikoen for tap som følge av

• menneskelig svikt og utilstrekkelig kompetanse

• svikt i IKT-systemer

• uklar strategi, policy og/eller rutiner

• kriminalitet og interne misligheter

• andre interne og eksterne årsaker

KredittrisikoKredittrisiko i utlånsporteføljen er bankens største fi nansielle risiko. Risikoen styres løpende i henhold til bankens strategiplan, kredittpolicy, kredittfullmakter og rutiner for kredittgivning. Rammene for kredittrisiko er defi nert slik at den samlede risikoen skal være lav til moderat. Eksponeringen er etter styrets vurdering god og innenfor de vedtatte rammene.

Veksten i utlån det siste året har i all hovedsak vært knyttet til personkundesegmentet. Finanskrisen har bidratt til å øke kredittrisikoen, noe som har medført økte gruppevise og individuelle nedskrivninger gjennom året.

Selv om de eksterne rammebetingelsene er mer usikre enn på fl ere år ved utgangen av 2009, er risikoen i bankens utlåns-portefølje relativt lav og misligholdet svært lavt.

Bankens beholdning av rentebærende verdipapirer innebærer også kredittrisiko. Gjennom markedspolicyen har styret vedtatt rammer for maksimal portefølje av slike papirer, samt maksimal-rammer for eksponering per bransje og per utsteder. Beholdningen omfatter verdipapirer utstedt av kommuner, banker, kredittforetak, kraftselskaper og store industriforetak. Risikoen i denne porteføljen anses å være lav hva angår motpartsrisiko.

Bankens økonomiske stilling, individuelle og gruppevise ned-skrivninger anses å være betryggende for å møte eventuelle svekkelser i kundenes gjeldsbetjeningsevne og verdifall på etablerte sikkerheter.


Utvikling langsiktig likviditetsindikator Utvikling ansvarlig kapital


9

MarkedsrisikoBankens styre har fastsatt rammer for markedsrisiko, hvor risikoprofi len skal være lav til moderat. Rammene revideres minimum årlig og rapporteres til styret periodisk.

Ved utgangen av året eier banken ingen aksjer, grunnfondsbevis og/eller aksjefond som regnes som omløpsmidler. Aksjer bokført i regnskapet er i all hovedsak knyttet til bankens strategiske eier-skap i Terra Gruppen AS. Risikoen i disse aksjene anses som lav.

En andel av verdipapirbeholdningen ble nedskrevet gjennom 2007 og videre inn i 2008. I 2009 er store deler av disse nedskrivningene gjenvunnet. Porteføljeprinsippet er lagt til grunn for verdifastsettelsen av obligasjonsporteføljen.

Renterisikoen i obligasjonsporteføljen ved et parallellskift i rentekurven på 1 prosentpoeng, var ved årsskiftet om lag 0,15 millioner kroner.

Bankens valutaposisjoner er begrenset til ren valutabeholdning for salg til bankens kunder. Valutarisikoen er svært liten på balansedagen.

De styrevedtatte rammene for markedsrisiko ligger godt innenfor myndighetenes fastlagte maksimalgrenser, og den faktiske ekspo-neringen på balansedagen ligger godt innenfor de styrevedtatte rammene. Styret anser markedsrisikoen som lav.

LikviditetsrisikoStyring og kontroll av likviditetsrisiko er fastsatt i en overordnet likviditetspolicy som blir revidert og besluttet av styret minimum en gang per år. Til denne er det også vedtatt egen beredskapsplan som skal håndtere situasjoner med markedsforstyrrelser. Faktisk eksponering i likviditetsrisiko rapporteres periodisk til styret.

Likviditetspolicyen trekker opp rammene for fi nansieringen av banken herunder likviditetsbuffer, innskuddsdekning, nivå for langsiktig og kortsiktig fi nansiering og ansvarlig kapital. Det er også utviklet en modell som analyserer robustheten ved bankens fi nansiering ved ulike stresstestscenarioer.

Banken har de siste to årene arbeidet aktivt med å øke andelen innskudd for å bedre innskuddsdekningen (forholdet mellom brutto utlån og innskudd). Denne andelen har økt fra 82 til 84 prosent det siste året. Et resultat styret og administrasjonen er svært godt fornøyd med. Bankens fi nansielle stilling er blitt styrket gjennom året.

I sammensetningen av den eksterne fi nansieringen (funding) er det prioritert å ha en relativt høy andel med løpetid over ett år. Ved utgangen av året var om lag 65 prosent av den eksterne fi nansieringen over ett år. Den gjennomsnittelig restløpetiden på ekstern fi nansiering var om lag 4 år ved siste årsskifte.

Styret vurderer den samlede likviditetsrisikoen å være lav og godt innenfor rammene som er vedtatt.

Operasjonell risikoStyring og kontroll av operasjonell risiko skjer gjennom policy for operasjonell risiko. Det er gjennomført risikovurdering gjennom året og banken har gjennom året ikke vært utsatt for spesielle hendelser som har påført banken tap/kostnader som følge av manglende styring og kontroll.

Styret har trukket opp rammer for risikostyringen som er operasjonalisert av administrasjonen. Det er etablert system for virksomhetsstyring med tilhørende prosedyrer. Systemet er gjennomgått og gjort kjent for bankens ansatte.

Styret vektlegger gode prosedyrer og internkontroll for de mest

virksomhetskritiske områdene i banken. Dette kombinert med gode fullmaktsstrukturer, defi nerte ansvarsforhold og godt kvalifi serte medarbeidere er avgjørende for at banken skal kunne operere med lav operasjonell risiko.

Etter styrets oppfatning anses den operasjonelle risikoen å være lav og driftssikkerheten god.

Ansatte og arbeidsmiljøBanken sysselsatte 20 ansatte ved utgangen av 2009 fordelt på 19,6 årsverk. Dette er uendret gjennom året.

Det er ikke foretatt organisatoriske endringer av betydning gjennom året. Etter styrets og ledelsens oppfatning preges bankens medarbeidere av høye etiske holdninger, godt kompetan-senivå og utpreget service- og salgsinnstilling.

Det er satt av betydelige ressurser til å få fl ere av bankens medarbeidere sertifi sert gjennom denne nasjonale autorisasjons-ordningen for fi nansielle rådgivere. Arbeidet med opplæring vil løpe videre med mål om å få sertifi sert to medarbeidere i 2010. Foruten dette pågår kontinuerlig heving av kompetanse, samt bedring av kvaliteten og effektiviteten i arbeidsprosessene mot markedet. Suksess i markedet vil i stor grad være knyttet til å nå kundene med en tilfredsstillende servicegrad.

Banken har løpende fokus på etikk og etikkspørsmål sammen med bankens ansatte, blant annet gjennom den årlige medarbeidersamtalen. Det er ikke rapportert brudd på de etiske reglene i 2009. Styret opplever at banken er etterrettelig i sin virksomhet og har høy etisk standard både internt og eksternt.

Det har ikke vært personskader eller materielle skader i 2009.

Det gjennomsnittelige sykefraværet for 2009 ble 7,1 prosent. Ned 2 prosentpoeng fra 2008. Styret og ledelsen er fornøyd med utvik-lingen, men mener det fortsatt ligger på et for høyt nivå. Om lag 87 prosent av det totale sykefraværet gjelder langtidsfravær. Det er på samme nivå som i 2008. Til grunn for HMS-virksomheten er det en målsetting om å ha et sykefravær som er lavere enn gjennomsnittet for bransjen.

LikestillingBanken legger stor vekt på likestilling mellom kjønnene, uavhengig av stillingskategori. Forutsatt lik kompetanse tilstrebes det i rekrutteringsprosesser å velge den eller de personene som er med på å skape best mulig balanse mellom kjønnene.

Av bankens 19 ansatte er 15 kvinner (79 prosent) og 4 menn (21 prosent). Bankens ledergruppe består av 5 personer, hvorav 3 er kvinner (60 prosent).

Fordelingen mellom kjønn i bankens styre er henholdsvis 3 menn (60 prosent) og 2 kvinner (40 prosent).

Bankens forstanderskap består av i alt 15 personer, hvorav 9 er kvinner (60 prosent) og 6 menn (40 prosent).

Styret og ledelsen er bevisst på de samfunnsmessige forventningene til likestilling i vår virksomhet, og mener at slike forventninger er oppfylt slik banken framstår i dag. Det vil derfor ikke bli iverksatt spesielle tiltak i så henseende.

Ytre miljø - klimanøytralitetDe globale klimautslippene har de siste årene stått i fokus og er trolig de største miljøutfordringene verden noen gang har stått overfor. Klimaendringene vil påvirke og påvirker livsgrunnlaget for verdens befolkning hva angår stigende havnivå med reduserte muligheter for matproduksjon og tilgang til rent vann.


Utvikling ansvarlig kapital


10

Det er grunn til å tro at den økonomiske aktiviteten vil måtte påvirkes av dette. Klimaendringene vil kreve globale, nasjonale og lokale løsninger i årene framover.

Sunndal Sparebank ønsker å være et forbilde på god forretningsdrift, også i miljøspørsmål. I 2004 satte banken i gang et miljøprosjekt med mål om redusert energiforbruk, samt bidra til økt miljøbevissthet blant bankens ansatte. Siden den gang har banken gjennomført fl ere ulike tiltak, og senest i februar 2009 koblet bankens seg til det lokale fjernevarmeanlegget. Samlet har tiltakene som er gjennomført bidratt til å redusere energiforbru-ket med 50 prosent. Prosjektet har vist at det er mulig å redusere energiforbruket, spare kostnader og samtidig opprettholde en balansert komfort med tanke på varme, belysning etc.

Det er utviklet eget klimaregnskap for å beregne årlige utslipp av CO2. Banken gjennomførte resertifi sering av klimanøytralitet i 2009. Det er kjøpt FN-godkjente klimakvoter - CER (Certifi ed Emission Reduction). Disse klimakvotene er en del av Kyoto-avtalens globale mekanisme for å bekjempe klimatrusselen, kalt den grønne utviklingsmekanisme. CER er et kvalitetsstempel for en offi siell klimakvote som både garanterer reduksjon i klimagass-utslipp og støtter bærekraftig utvikling i utviklingsland. I 2009 har banken kjøpt klimakvoter som er knyttet til fi nansiering av nytt vindkraftprosjekt i India.

Erklæring fra styrets medlemmer og banksjefStyret og banksjef bekrefter at årsregnskapet for perioden fra 1. januar til og med 31. desember 2009 er utarbeidet i samsvar med gjeldende regnskapsstandarder og at informasjonen gir et rettvi-sende bilde av bankens eiendeler, gjeld og fi nansielle stilling ved årets slutt. Sammenholdt med en beskrivelse av de mest sentrale risikoområdene gir dette et helhetlig bilde av bankens økono-miske utvikling gjennom året.

Fortsatt driftÅrsoppgjøret er avlagt under forutsetning om fortsatt drift og styret bekrefter at denne forutsetningen er til stede. Styret har basert dette på prognoser for driften i 2010, strategiske vurderinger, ho-vedmålsetting kommende periode og bankens fi nansielle stilling.

Utsiktene framoverVed inngangen til 2009 forventet styret at det ville bli et utfor-drende økonomisk år. Isolert for banken slo ikke dette helt til. Inntjeningen har vært god og tapene om lag på nivå med 2008. Finanskrisen ble avløst av en realøkonomisk krise og denne ser

ut til å skape utfordringer de neste par årene. En fortsatt aktiv og offensiv penge- og fi nanspolitikk vil avhjelpe de negative økonomiske problemene. Arbeidsledigheten vil fortsette å stige på landbasis om enn ikke i samme tempo som vi var vitne til i begynnelsen av 2009.

Lokalsamfunnets utvikling vil i stor grad være prisgitt utviklingen ved Hydro Aluminium Sunndal og restart av Su3. Situasjonen er foreløpig uavklart. Lokale bedrifter vil i større grad merke krisen det kommende året, spesielt innen bygg og anlegg og andre industrirelaterte næringer. Næringer som i stor grad har sine inntekter fra forbrukersegmentet vil merke krisen i mindre grad på grunn av fortsatt relativt lavt rentenivå og dertil høyt forbruk. De store investeringene vil trolig utebli lokalt, og slik sett vil det være naturlig å tro at konjunkturforløpet også vil få ringvirkninger for banken i form av noe lavere veksttakt i forretningsvolumet. Fortsatt svake konjunkturer vil kunne resultere i økte nedskrivnin-ger på låneengasjementer.

God soliditet og sterk lokal forankring vil bidra til at de antatte utfordringene framover vil bli håndtert på en god og framtidsrettet måte.

Det norske rentenivået forventes å stige fra svært lave nivåer. På grunn av svært usikre tider med lavt aktivitetsnivå og lav infl asjon er det grunn til å tro at rentene ikke vil stige vesentlig. Banken har lagt til grunn renteprognoser med en gjennomsnittelig økning på mellom 0,50 – 1,00 prosentpoeng det neste året.

Verdipapirmarkedene bedret seg vesentlig gjennom 2009. Det er ventet at utviklingen vil fortsette gjennom 2010.

Med sterk markedsposisjon, godt omdømme, bredt produktspek-ter, sterk lokal forankring og dyktige ansatte, vil banken framstå som en svært attraktiv tilbyder av fi nansielle tjenester for lokal-samfunnet også i 2010.

Stigende renter vil påvirke bankens netto renteinntekter positivt i året som kommer. Avkastningen på fi nansielle investeringer vil trolig bli en del lavere og kostnadene forventes å falle ytterligere. Styret forventer et resultat om lag på nivå med 2009 for 2010.

Takk til kunder, tillitsvalgte og ansatteStyret vil takke bankens ansatte for deres innsats og gode bidrag til bankens resultat for 2009. Samtidig vil vi rette en takk til bankens kunder og tillitsvalgte for god oppslutning i året som gikk.


Sunndalsøra, 31. desember 2009, 9. februar 2010


11

Design ditt eget bankkort

KORTsagt

Ønsker du å ha ditt eget personlige bankkort – ulikt alle andres?Gå inn på bankens nettsider www.sunndal-sparebank.no og følg videre framgangsmåte.

Som bakgrunn på kortet kan du f.eks bruke ditt favorittsted, barnet ditt, kjæresten din, kjæledyret ditt, eller favorittfotball-laget ditt. Bare fantasien setter grensene.

Du kan også velge blant bankens forslag til maler.

Tjenesten koster kun kr. 100,-.


1212

RESULTATREGNSKAP 2009 Note 31.12.2009 (1000 kr.)

31.12.2008(1 000 kr.)

RENTEINNTEKTER OG LIGNENDE INNTEKTER:Renter og lignende inntekter av utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 1 390 4 477 Renter og lignende inntekter av utlån til og fordringer på kunder 68 720 98 420 Renter og lignende inntekter av sert., obl. og andre rentebærende verdipapirer 4 136 7 195 Andre renteinntekter og lignende inntekter 25 74 271 0 110 092

RENTEKOSTNADER OG LIGNENDE KOSTNADER:

Renter og lignende kostnader på gjeld til kredittinstitusjoner 5 237 5 421

Renter og lignende kostnader på innskudd fra og gjeld til kunder 28 443 50 743

Renter og lignende kostnader på utstedte verdipapirer 8 121 19 243

Renter og lignende kostnader på ansvarlig lånekapital 1 912 499

Andre rentekostnader og lignende kostnader 865 44 578 268 76 174

NETTO RENTE- OG KREDITTPROVISJONSINNTEKTER: 29 693 33 918

UTBYTTE OG ANDRE INNT. AV VERDIP. M/VARIABEL AVKASTNING:

Inntekter av aksjer og andre verdipapirer med variabel avkastning 55 55 824 824

PROVISJONSINNTEKTER OG INNT. FRA BANKTJENESTER:

Garantiprovisjon 155 229

Andre gebyrer og provisjonsinntekter 10 8 330 8 485 8 528 8 757

PROVISJONSKOSTN. OG KOSTN. VED BANKTJENESTER:

Andre gebyrer og provisjonskostnader 10 2 254 2 254 1 989 1 989 NETTO VERDIENDRING OG GEVINST/TAP AV VALUTAOG VERDIPAPIRER SOM ER OMLØPSMIDLER:Netto verdiendr. og gevinst/-tap på sert., obl. og andre rentebærende verdipapirer 6 9 210 (4 029)

Netto verdiendr. og gevinst/-tap på valuta og fi nansielle derivater 3 68 9 278 190 (3 839)

ANDRE DRIFTSINNTEKTER:

Driftsinntekter faste eiendommer 4 154 180

Andre driftsinntekter 37 191 325 505

NETTO ANDRE DRIFTSINNTEKTER: 15 755 4 258

SUM DRIFTSINNTEKTER: 45 448 38 176

LØNN OG GENERELLE ADMINISTRASJONSKOSTNADER:

Lønn mv.:

Lønn 8 8 056 10 258

Pensjoner 8 1 972 903

Sosiale kostnader 8 1 496 1 422

Administrasjonskostnader 6 309 17 833 6 133 18 716

AVSKRIVNINGER MV. AV VARIGE DRIFTSMIDLER:

Ordinære avskrivninger 4 2 320 2 320 2 230 2 230

ANDRE DRIFTSKOSTNADER:

Driftskostnader faste eiendommer 897 851

Andre driftskostnader 8 3 015 3 912 3 255 4 106

SUM DRIFTSKOSTNADER: 24 065 25 052

DRIFTSRESULTAT FØR TAP: 21 383 13 124

TAP PÅ UTLÅN, GARANTIER M.V.:

Tap på utlån 2 5 979 5 600

Tap på garantier mv. 2 (63) 5 916 0 5 600

NEDSKR./REVERS. AV NEDSKR. OG GEV./TAP PÅ VP/ANL.M.

Gevinst/tap 6 0 0 (21) (21)

SKATT PÅ ORDINÆRT RESULTAT: 9 2 951 2 995

RESULTAT AV ORDINÆR DRIFT ETTER SKATT: 12 516 4 508

RESULTAT FOR REGNSKAPSÅRET 12 516 4 508

DISPONERING AV RESULTAT FOR REGNSKAPSÅRET:

Overføringer og disponeringer:

Overført til sparebankens fond 11 516 3 908

Overført til gavefond og/eller gaver 1 000 12 516 600 4 508

Resultatregnskap 2009 Balanse 2009

Sunndalsøra, 31. desember 20099. februar 2010


13

Resultatregnskap 2009 Balanse 2009

EIENDELER Note31.12.2009 (1 000 kr.)

31.12.2008 (1 000 kr.)

KONTANTER OG FORDRINGER PÅ SENTRALBANKER: 3 217050 217 050 128020 128 020 UTLÅN TIL OG FORDRINGER PÅ KREDITTINSTITUSJONER:Utlån til og fordringer på kreditinstitusjoner u/avtalt løpetid el. opps.frist 3 9 162 6 619 Utlån til og fordringer på kreditinstitusjoner m/avtalt løpetid eller opps.frist 3 0 9 162 0 6 619 UTLÅN TIL OG FORDRINGER PÅ KUNDER:Kasse-/drifts- og brukskreditter 95 188 79 005 Byggelån 17 276 8 787 Nedbetalingslån 1 385 103 1 290 235 Sum utlån før nedskrivninger 2 1 497 567 1 378 027 - Nedskrivninger på individuelle utlån 2 3 413 1 858 - Nedskrivninger på grupper av utlån 2 10 749 14 162 6 684 8 542 Sum netto utlån og fordringer på kunder 1 483 405 1 369 485 SERT., OBL. OG ANDRE RENTEBÆRENDE VERDIPAPIRER:Utstedt av det offentlige: Sertifi kater og obligasjoner 3,6 16 591 28 994 Utstedt av andre: Sertifi kater og obligasjoner 3,6 95 422 112 013 78 533 107 527 AKSJER, AND. OG ANDRE VERDIPAPIRER MED VARIABEL AVKASTNING:Aksjer, andeler og grunnfondsbevis 7 12 386 12 386 22 193 22 193 IMMATERIELLE EIENDELER:Utsatt skattefordel 9 2 349 4 041 Andre immaterielle eiendeler 4 0 2 349 1 497 5 538 VARIGE DRIFTSMIDLER:Maskiner, inventar og transportmidler 4 1 975 1 683 Bygninger og andre faste eiendommer 4 6 746 8 721 7 022 8 705 ANDRE EIENDELER: 21 21 38 38

FORSKUDDSBETALTE IKKE PÅLØPTE KOSTNADER OG OPPTJENTE IKKE MOTTATTE INNTEKTER:Opptjente ikke mottatte inntekter 1 129 2 859 Overfi nansiering av pensjonsforpliktelser 8 159 802 Andre forskuddsbetalte ikke påløpte konstnader 2 042 3 330 3 397 7 058

SUM EIENDELER 1 848 437 1 655 183

GJELD OG EGENKAPITAL

GJELD:GJELD TIL KREDITTINSTITUSJONER:Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner u/avtalt løpetid el. oppsigelsesfrist 3 10 447 2 035 Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner m/avtalt løpetid el. oppsigelsesfrist 3 145 361 155 808 125 000 127 035 INNSKUDD FRA OG GJELD TIL KUNDER:Innskudd fra og gjeld til kunder uten avtalt løpetid 3 1 176 638 1 091 737 Innskudd fra og gjeld til kunder med avtalt løpetid 3 80 103 1 256 741 41 122 1 132 859 GJELD STIFTET VED UTSTEDELSE AV VERDIPAPIRER:Obligasjonsgjeld 3 220 000 220 000 209 000 209 000 ANNEN GJELD:Annen gjeld 9 5 618 5 618 7 227 7 227 PÅLØPTE KOSTNADER OG MOTTATTE IKKE OPPTJ. INNTEKTER: 5 882 5 882 6 650 6 650 AVSETNING FOR PÅLØPTE KOSTNADER OG FORPLIKTELSER:Pensjonsforpliktelser 8 5 926 5 803 Individuelle nedskrivninger på garantiansvar 2 0 5 926 63 5 866 ANSVARLIG LÅNEKAPITAL:Evigvarende ansvarlig lånekapital 3 47 000 47 000 27 000 27 000 SUM GJELD 1 696 975 1 515 637 EGENKAPITAL:Opptjent egenkapital: Sparebankens fond 5 150 462 138 946 Gavefond 5 1 000 151 462 600 139 546 SUM EGENKAPITAL 151 462 139 546

SUM GJELD OG EGENKAPITAL 1 848 437 1 655 183

POSTER UTENOM BALANSEN:Betingede forpliktelser:Garantier 2,10 8 075 13 539Bokf. verdi av eiendeler som er stillet som sikkerhet for pantegjeld o.l. 3 67 151 75 226 63 987 77 526


14

NOTE 1

Generelle regnskapsprinsipperBankens årsoppgjør for 2009 er utarbeidet i overensstemmelse med gjeldende lover, bestemmelser for sparebanker og god regnskapsskikk.Det er under den enkelte note til regnskapet redegjort nærmere for de prinsipper som er benyttet for de aktuelle regnskapsposter.Dersom annet ikke er oppgitt, er alle tall i notene oppgitt i hele tusen kroner.

Periodisering - Inntektsføring/kostnadsføringRenter og provisjoner tas inn i resultatregnskapet etter hvert som disse opptjenes som inntekter eller påløper som kostnader.Påløpte kostnader og mottatte ikke opptjente inntekter periodiseres og føres som gjeld i balansen.Forskuddsbetalte ikke påløpte kostnader og opptjente ikke mottatte inntekter inntektsføres og føres opp som et tilgodehavende i balansen. Utbytte av aksjer og grunnfondsbevis inntektsføres det år det mottas.Gebyr som er direkte betaling for utførte tjenester tas til inntekt når de betales.

NOTE 2

UTLÅN OG TAP PÅ UTLÅN

Verdsettelse - risikoklassifi sering - defi nisjonerVerdsettelse, bokføring av utlån og tap på utlån/kreditter/garantier foretas med bakgrunn i ”forskrift om regnskapsmessig behandling av utlån og garantier i fi nansinstitusjoner” og andre lovbestemmelser der dette måtte gjelde.

Utlån måles til virkelig verdi ved første gangs måling med tillegg av direkte transaksjonsutgifter. Inntekter som belastes kunden direkte ved låneopp-tak, resultatføres direkte all den tid dette er utgifter som påløper ved opprettelsen av låneengasjementet. Dersom det foreligger objektive bevis for verdifall, skal utlån eller grupper av utlån nedskrives for verdifall. En nedskriving blir tilbakeført når tapet er redusert og objektivt kan knyttes til en hendelse som er inntruffet etter tidspunktet for nedskrivingen.

Fastsettelse av gruppevise nedskrivninger skjer med utgangspunkt i de enkelte risikogrupper som gjelder for personmarked og bedriftsmarked. Disse segmentene er hver for seg inndelt i fi re risikogrupper – til sammen åtte risikogrupper. Bankens styre har fastsatt en nedskrivningsfaktor for hver grup-pe som refl ekterer den antatte risikoen. Risikogrupper som kategoriseres med lav risiko er gitt en lav nedskrivningsfaktor, mens risikogrupper med høy risiko er gitt en høyere nedskrivningsfaktor. Engasjementer det er foretatt individuelle nedskrivninger på inngår ikke i de gruppevise nedskrivnin-gene. Vurdering av individuelle og/eller gruppevise nedskrivninger skjer løpende gjennom året, dog minimum på kvartalsvis basis.

Tap på utlån beregnes som forskjellen mellom balanseført verdi og nåverdi av estimerte fremtidige kontantstrømmer neddiskontert med effektiv rente. For utlån med fl ytende rente er diskonteringsrenten lik den effektive rente på måletidspunktet. For utlån med fastrente er diskonteringsrenten lik opprinnelig effektiv rente.

Nedskriving for verdifall på utlån er resultatført som tap på utlån. Beregnede renter på utlån som tidligere er nedskrevet er resultatført som renteinn-tekter. Tilbakeføring av nedskriving er resultatført som korrigering av tap.

Et engasjement anses som misligholdt når låntaker ikke har betalt forfalt termin innen 90 dager etter forfall, eller når overtrekk på rammekreditt ikke er dekket innen 90 dager etter at rammekreditten ble overtrukket. Uavhengig av dette foretas løpende vurdering av nedskrivning på individuell basis.

Tap anses som konstatert ved konkurs, ved stadfestet akkord, ved utleggsforretning som ikke har ført frem, ved rettskraftig dom, eller forøvrig ved at banken har gitt avkall på hele eller deler av engasjementet, eller at engasjementet vurderes som tapt av banken. Som konstaterte tap er engasjement der sikkerhetene er realisert eller løpende konto er gjort opp.

Et individuelt nedskrevet lån blir friskmeldt når lånet er brakt i orden ved at gjeldende betalingsplan gjenopptas, og engasjementet ikke lenger er tapsutsatt. For å sikre at friskmeldingen er reell, skal det normalt gå 6 mnd. fra engasjementet er ordnet til friskmelding skjer, samtidig som man har forventninger om at kunden også fremover vil følge den avtalte betalingsplanen.

Det har ikke vært reforhandlet vilkår på låneengasjement av vesentlig betydning gjennom året.

Risikoklassifi seringBanken har fulgt samme modeller for risikoklassifi sering i 2009 som for 2008. Det har dog vært forskyvninger mellom risikoklassene mellom disse periodene, og kan i hovedsak knyttes til økt kredittrisiko i bedriftsmarkedsporteføljen.

Kredittrisikoen i personkundeporteføljen anses som lav. Alle utlånsengasjementer har vært gjenstand for risikoklassifi sering. For å styre og overvåke kvalitet og risikoutviklingen i utlånsporteføljen, benytter banken et klassifi seringssystem hvor alle engasjementer blir rangert på en skala fra A (lav risiko) til E (høy risiko).

Kredittrisikoen i et personkundeengasjement vurderes mot kundens økonomi og sikkerhet som er stilt for engasjementet. Disse to elementene vektes henholdsvis 55 og 45 prosent i kredittscoremodellen. Netto likviditet og gjeldsgrad legges til grunn for beregning av isolert risikoklasse økonomi. For beregning av risikoklasse sikkerhet legges antatt realisasjonsverdi til grunn. Samlet gir disse to risikoklassene en akkumulert risikoklasse. Tilsvarende

Noter til årsregnskapet 2009


15


beregnes to isolerte risikoklasser for bedriftskundeengasjementer – økonomi og sikkerhet. Disse vektes henholdsvis 60 og 40 prosent i kredittscore-modellen. For beregning av risikoklasse økonomi legges ulike nøkkeltall knyttet til soliditet, lønnsomhet og likviditet til grunn. Ved beregning av risikoklasse for sikkerhet legges realisasjonsverdien til grunn korrigert nedskrivningsfaktor av den enkelte aktivaklasse.

Alle bedriftskundeengasjementer over kr. 500.000,- skal risikovurderes en gang pr. år. Ved ny sak på kunden skal det alltid foretas ny risikoklassifi se-ring. For beregning av risikoklasse for økonomi tar vi utgangspunkt i minimum to regnskapsår, alternativt budsjettall/erfaringstall ved nyetableringer.

Det etablerte risikoklassifi seringssystemet er med på å sikre en mer effektiv prising av bankens kredittrisiko. I dette ligger at lån med lav risiko også vil ha lavere rente enn engasjementer med høy risiko. Den totale kredittrisikoen i utlånsporteføljen vurderes å være middels til lav, og bankens økonomiske stilling og totale nedskrivninger anses betryggende for å møte eventuelle svekkelser i kundenes gjeldsbetjeningsevne samt eventuelle verdifall på etablerte sikkerheter.

Risikogruppe Brutto utlån GarantierPotensiell ekspon-

ering v/f.eks. trekkfasiliteter

Summaksimal eksp.for kredittrisiko

Individuellenedskrivninger:

utlån og garantier

Gruppevise nedskrivninger:

utlån og garantier

2009 2008 2009 2008 2009 2008 2009 2008 2009 2008 2009 2008

Lav 1 230 100 1 141 006 2 856 11 635 47 271 43 159 1 280 227 1 195 800 0 0 8 836 603

Middels 176 713 187 412 592 1 841 6 786 3 996 184 091 193 249 430 1 191 1 268 1 591

Høy 90 754 49 609 3 243 63 3 450 2 677 97 447 52 349 2 983 667 645 4 490

Sum total 1 497 567 1 378 027 6 691 13 539 57 507 49 832 1 561 765 1 441 398 3 413 1 858 10 749 6 684

Kredittrisikoen i utlånsporteføljen overvåkes kontinuerlig med månedlig og periodisk rapportering til styret.

På grunn av fortsatt svake realøkonomiske konjunkturer i 2010 og 2011, forventes tapsnivået å ligge på nivå med 2009 eller høyere. Gjennomsnitte-lig forventes at tap på utlån, kreditter og garantier vil ligge i intervallet 0,40 – 0,60 prosent av brutto utlån hvert år de neste to årene.

Individuelle nedskrivninger utlån og garantier

Utlån Garantier

2009 2008 2009 2008

Individuelle nedskrivninger pr. 01.01 1 858 5 648 63 63

- Periodens konstaterte tap, hvor det tidligere er foretatt indivi. nedskr. 471 0 0 0

+ Økte individuelle nedskrivninger i perioden 0 0 0 0

+ Nye individuelle nedskrivninger i perioden 3 039 861 0 0

- Tilbakeføring av individuelle nedskrivninger i perioden 1 012 4 651 63 0

Individuelle nedskrivninger pr. 31.12. 3 413 1 858 0 63

I 2009 har banken resultatført renter på kr. 684.000,- for utlån det er foretatt individuelle nedskrivninger på.Tilsvarende tall for 2008 var kr. 188.000,-.

Gruppevise nedskrivninger utlån og garantier

Utlån Garantier

2009 2008 2009 2008

Gruppevise nedskrivninger pr. 01.01 6 684 1 893 0 0

+/- Periodens endring i gruppevise nedskrivninger 4 065 4 791 0 0

Gruppevise nedskrivninger pr. 31.12. 10 749 6 684 0 0


16

Kostnadsførte tap i perioden

2009 2008

Periodens endring i individuelle nedskrivninger 1 556 - 3 790

Periodens endring i gruppevise nedskrivninger 4 065 4 792

Periodens konstaterte tap som det tidl. år er avsatt individuelle nedskrivninger for 14 4 518

Periodens konstaterte tap som det tidl. ikke er avsatt individuelle nedskrivninger for 471 208

Periodens inngang på tidl. konstaterte tap på utlån - 127 0

Periodens endring på individuelle garantier - 63 - 128

Periodens tapskostnad 5 916 5 600

Misligholdte lån og garantier

2009 2008 2007 2006 2005

Sum misligholdte engasjementer (før individuelle nedskr.) 3 449 145 10 896 1 683 3 187

Netto misligholdte engasjementer (etter individuelle nedskr.) 3 449 82 6 395 1 683 2 887

Øvrige tapsutsatte engasjementer (før individuelle nedskr.) 9 487 3 298 2 396 18 590 8 176

Netto tapsutsatte engasjementer (etter individuelle nedskr.) 6 074 1 377 1 216 11 085 5 876

Mislighold foreligger når kunden ikke har betalt forfalte terminer innen 90 dager etter forfall eller når overtrekk på rammekreditter ikke er inndekket innen 90 dager etter at kreditten ble overtrukkket.

Geografi sk fordeling av utlån og garantier

Utlån Garantier

2009 2008 2009 2008

Sunndal Kommune 1 093 877 1 012 163 6 691 13 289

Andre kommuner i Møre og Romsdal 55 617 53 464 0 250

Sør-Trøndelag 75 441 73 517 0 0

Oslo 110 167 88 315 0 0

Akershus 95 174 94 851 0 0

Andre 67 291 55 717 0 0

Sum 1 497 567 1 378 027 6 691 13 539

Pr. 31.12 hadde banken ingen store engasjement som oversteg 10 % av netto ansvarlig kapital.

Utlån og garantier fordelt på næringer

Brutto utlån GarantierPotensiell eksponering ved

f.eks. trekkrettighet

2009 2008 2009 2008 2009 2008

Lønnstakere 1 198 847 1 090 617 375 450 35 679 23 223

Primærnæring 45 708 45 819 207 192 7 622 7 353

Industri, bergverk 23 249 6 589 50 0 1 990 2 115

Bygg/anlegg 35 583 23 695 3 442 9 766 9 086 8 187

Varehandel/hotell/restaurantvirksomhet 5 674 38 356 1 602 2 041 147 6 358

Transport – kommunikasjon 4 699 2 864 426 225 0 230

Forretning, tjenesteyting og eiendomsdrift 166 952 159 817 519 795 1 624 1 575

Tjenesteytende næringer ellers 16 854 10 270 70 70 1 359 791

Sum 1 497 567 1 378 027 6 691 13 539 57 507 49 832



17

Individuelle- og gruppevise nedskrivninger fordelt på næringer

Misligholdte engasjementer

Tapsutsatte engasjementer

Individuelle nedskr. utlån og garantier

Gruppevise nedskr. utlån og garantier

2009 2008 2009 2008 2009 2008 2009 2008

Lønnstakere 963 145 655 599 667 667 0 0

Primærnæring 0 0 1 293 1 370 330 330 0 0

Industri, bergverk 0 0 0 1 265 0 0 0 0

Bygg/anlegg 0 0 0 0 0 924 0 0

Varehandel/hotell/restaurant 0 0 0 64 820 0 0 0

Transport – kommunikasjon 1 202 0 6 168 0 1 496 0 0 0

Forr.tjenesteyting/eiend.drift 1 284 0 1 271 0 0 0 0 0

Tjenesteytende næringer ellers 0 0 100 0 100 0 0 0

Sum 3 449 145 9 487 3 298 3 413 1 921 10 749 6 684

Fordeling av garantier

Garantier: 2009 2008

Løyvegarantier 1 488 1 722

Betalingsgarantier 2 190 2 480

Kontraktsgarantier 3 013 9 337

Sum totalt garantiansvar overfor kunder: 6 691 13 539

Ingen del av det totale garantiansvar er kontragarantert av andre fi nansinstitusjoner.

NOTE 3

FINANSIELL MARKEDSRISIKO

Restløpetid for hovedposter

Post i balansen Uten løpetid Innt. 1 mnd. 1-3 mnd 3 mnd.-1 år fra 1-5 år >5 år Sum

EIENDELER

Kontanter og fordringer på sentral-banker:

217 050 217 050

Utlån til og fordringer på kredittinst.u/avtalt løpetid:

9 162 9 162

Utlån til og fordringer på kunder *): 123 473 15 601 76 634 319 375 962 484 1 497 567

Individuelle- og gruppevise nedskr.: -14 162

Obligasjoner, sertifi kater og andre rent-ebærende verdipapirer: 3 000 89 343 19 670 112 013

Eiendeler uten restløpetid: 26 807

Sum eiendeler: 349 685 18 601 76 634 408 718 982 154 1 848 437



18

Post i balansen Uten løpetid Innt. 1 mnd 1-3 mnd. 3 mnd.- 1 år fra 1-5 år >5 år Sum

GJELD

Lån og innskudd fra kredittinstitusjoneru/avtalt løpetid: 10 447 10 447

Lån og innskudd fra kredittinstitusjonerm/avtalt løpetid: 20 361 50 000 75 000 145 361

Innskudd fra og gjeld til kunder: 1 256 741 1 256 741

Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapir. 90 000 130 000 220 000

Ansvarlig lånekapital 47 000 47 000

Gjeld uten restløpetid: 17 426

Egenkapital: 151 462

Sum gjeld og egenkapital: 1 287 549 140 000 205 000 47 000 1 848 437

Netto eksponering på balanseposter - 1 287 549 349 685 18 601 - 63 366 203 718 935 154

Tidspunkt frem til avtalt/sannsynlig endring av rentebetingelser

Post i balansen Uten løpetid Innt. 1 mnd. 1-3 mnd. 3 mnd.-1 år fra 1-5 år >5 år Sum

EIENDELER

Kontanter og fordringer på sentralbanker: 217 050 217 050

Utlån til og fordringer på kredittinst.u/avtalt løpetid: 9 162

9 162

Utlån til og fordringer på kunder: 1 481 941 15 626 1 497 567

Individuelle- og gruppevise nedskr.: - 14 162

Obligasjoner, sertifi kater og andre rent-ebærende verdipapirer: 17 942 94 071 112 013

Ikke rentebærende eiendeler: 26 807

Sum eiendeler: 1 726 095 94 071 15 626 1 848 437

Post i balansen Uten løpetid Innt. 1 mnd. 1-3 mnd. 3 mnd.-1 år fra 1-5 år >5 år Sum

Gjeld

Lån og innskudd fra kredittinstitusjoneru/avtalt løpetid: 10 447 10 447

Lån og innskudd fra kredittinstitusjonerm/avtalt løpetid: 20 361 125 000 145 361

Innskudd fra og gjeld til kunder: 1 256 741 1 256 741

Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapir: 220 000 220 000

Ansvarlig lånekapital: 47 000 47 000

Ikke rentebærende gjeld: 17 426

Egenkapital: 151 462

Sum gjeld og egenkapital: 1 287 549 392 000 1 848 437

Netto eksponering på balanseposter - 1 287 549 - 297 929 15 626

*) Kasse-, drifts- og brukskreditt er gruppert under poster uten løpetid. For nedbetalingslån er avdraget fordelt etter forfallsstruktur.



19

RenterisikoRenterisiko oppstår i forbindelse med bankens innskudds- og utlånsvirksomhet og i tilknytning til aktiviteter i norske og internasjonale penge- og kapitalmarkeder. Renterisiko er et resultat av at rentebindingstiden for bankens aktiva- og passivaside (i og utenfor balan-sen) ikke er sammenfallende. Bankens utlåns- og innskuddsrentesatser endres med en varslingsfrist på 6 uker ved renteøkning, og 8 uker ved rentenedgang.

Rentefølsomheten på bankens obligasjonsportefølje er beregnet ut i fra en renteendring i markedsrenten på1 (ett) – prosentpoeng, og ville ved en slik renteendring få en resultateffekt på den totale verdipapirporteføljenpå omlag kr. 150 000,-. Bankens obligasjonsbeholdning er hovedsakelig basert på 3 mnd. NIBOR og renterisikoen er derfor lav. Ved årsslutt hadde denne porteføljen en vektet durasjon på 0,16.

Betingede forpliktelser

Pantsettelser: 2009 2008

Bokført beløp av obligasjoner som er stillet som sikkerhetfor bankens låneadgang i Norges Bank:

67 151 63 987

Sum: 67 151 63 987

Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer

Sunndal Sparebank har gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer.Verdipapirene er oppført til pålydende og er fordelt på fi re åpne obligasjonslån uten avdrag, og med fl ytende rente i hele lånenes løpetid. Lånene forfaller til betaling til pari kurs.

ISIN nr.Total

lånerammeUtnyttet

lånebeløpRentesats

pr. 31.12.09Løpetid

1 NO 001 039133.7 200 000 90 000 2,29 % 08.10.07 – 08.10.10

2 NO 001 044822.8 200 000 30 000 2,97 % 15.08.08 – 15.02.11

3 NO 001 050474.9 200 000 50 000 3,85 % 30.04.09 – 30.04.12

4 NO 001 053993.5 200 000 50 000 2,93 % 25.09.09 – 25.09.13

Sum lånebeløp 220 000

Samtlige 4 obligasjonslån har en opprinnelig rentesats basert på 3 mnd. NIBOR med 4 renteterminer pr. år, med tillegg av en rentemargin - opprin-nelig i hele lånets løpetid.

Gjeld stiftet ved utstedelse av anvarlig lånekapital

Sunndal Sparebank har gjeld stiftet ved utstedelse av ansvarlig lånekapital. Lånekapitalen er oppført til pålydende og består av ett tidsbegrenset ansvarlig lån med fl ytende rente, step-up og innløsningsrett for låntaker, samt et evigvarende fonds-obligasjonslån med fl ytende rente, step ut og innløsningsrett for låntager.

Det tidsbegrensede ansvarlige lånet har en opprinnelig rentesats basert på 3 mnd. NIBOR med 4 renteterminer pr. år, med tillegg av en rentemargin frem til call-dato den 15.10.2013. Dersom lånet løper videre skjer en step-up av rentemarginen med + 0,75 % i resten av lånets løpetid. Lånet forfaller til betaling til pari kurs.

Det evigvarende fondsobligasjonslånet har en opprinnelig rentesats basert på 3 mnd. NIBOR med 4 renteterminer pr. år, med tillegg av en rentemargin frem til call-dato den 16.12.2019. Dersom lånet løper videre skjer en step-up av rentemarginen med + 1,00 % i resten av lånets løpetid. Lånet har ubegrenset løpetid.

ISIN nr.Total

lånerammeUtnyttet

lånebeløpRentesats

pr. 31.12.09Løpetid

1 NO 001 045882.1 27 000 27 000 5,46 % 15.10.08 – 15.10.18

2 NO 001 056117.8 20 000 20 000 6,70 % Evigvarende

Sum lånebeløp 47 000



20

Gj.snittlig rente 2009 2008

Obligasjonsgjeld: 2,97 220 000 209 000

Ansvarlig lån: 6,15 47 000 27 000

Sum: 267 000 236 000

Nærmere om gjeldspostene i balansen

Gjeld til kredittinstitusjoner: Beløp Gj. sn. rente Særlige vilkår

Lån og innskudd fra kredittinst. u/avtalt løpetid el. oppsigelsestid: 10 447 3,10 %

Lån og innskudd fra kredittinst. m/avtalt løpetid el. oppsigelsestid: 145 361 2,96 % Fast forfall

Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 220 000 2,97 % Fast forfall

Ansvarlig lånekapital 47 000 6,15 % Evigvarende

Innskudd fra og gjeld til kunder:

Innskudd fra og gjeld til kunder uten avtalt løpetid: 1 176 638 1,78 %

Innskudd fra og gjeld til kunder med avtalt løpetid: 80 103 2,26 % 14. dgr. opps

Gjennomsnittlig rente er beregnet ut i fra gjeldspostenes gjeldende rentesats og totale vektet løpetid på de enkelte postene.

Finansielle instrumenter utenom balansenRentebytteavtaler er inngått for å nøytralisere en allerede aktuell renterisiko som banken har påtatt seg som følge av kundeforretninger og forretnin-ger på egen bok. For at en slik avtale skal kunne defi neres som sikringsforretning, kreves det at forventet verdiutvikling på sikringsforretningen må ha nær sammenheng med den balansepost som sikres. Resultatet av sikringsforretningene bokføres parallelt med den underliggende posten forretnin-gen er øremerket for.

Markedsverdien for kundeforretningene er beregnet med grunnlag i den midtpris som Nordea Bank har fastsatt basert på aktuelle kurser i markedet pr. 31.12. Markedsverdien representerer ingen handlepris og benyttes derfor ikke som grunnlag for eventuelle beslutninger om kjøp eller salg av rentebytteavtalene.

Kundeforretninger Startdato Forfall Pålydende Markedsverdi

Rentebytteavtale v/fastrentelån 27.02.2002 01.09.2010 12 000 - 611

Rentebytteavtale v/fastrentelån 28.02.2002 01.09.2010 1 319 - 67

Totalsum 13 319 - 678

Egne sikringsforretninger Startdato Forfall Pålydende Motpart

Rentebytteavtale v/fastrentelån 28.11.2008 29.11.2010 50 000 Swedbank AB

Totalsum 50 000

En eventuell fortjeneste ved en renteswapavtale periodiseres parallelt med renteutgiften relatert til det lånet renteavtalen sikrer.


Foto: Robert Ulfsnes


21

NOTE 4

VARIGE DRIFTSMIDLER OG IMMATERIELLE EIENDELER

VerdsettelseFaste eiendommer og andre varige driftsmidler blir ført i balansen til anskaffelseskost, fratrukket akkumulerte ordinære avskrivninger og eventuelle nedskrivninger.

Avskrivningssatsene for de forskjellige eiendelene er i hovedtrekk som følger:

Regnskapsmessige avskr. Skattemessige avskr.

Bankbygninger 3 % 2 %

Inventar 20 % 20 %

Maskiner, installasjoner, teknisk utstyr 30 – 33 % 30 %

Spesifi kasjon av postene

Maskiner, inventar ogtransportmidler

Andre immaterielle eiendelerBygninger og andre

faste eiendommer

Anskaffelseskost 01.01.09 5 518 5 971 11 336

Tilgang 2009 840 0 0

Utrangert/avgang 2009 215 0 0

Akkumulerte av- og nedskrivninger 4 168 5 971 4 590

Bokført verdi 31.12.09 1 975 0 6 746

Årets:Av- og nedskrivninger

548 1 497 275

Andre immaterielle eiendeler ble nedskrevet i sin helhet i 2009, og gjaldt bankens andel av de totale utviklingskostnader i Terra-Gruppen AS ved skifte til ny datasentral i 2005. Disse har blitt avskrevet lineært skattemessig og regnskapsmessig over en periode på 4 år fra og med 2006.

Oppstilling over bygninger og fast eiendom (i hele kr.):

Bankbygning og hytte: kr. 6 265 763,-Tomter: kr. 480 750,-Sum bokført verdi pr. 31.12.09 kr. 6 746 513,-

Årlige leieinntekter fra fast eiendom utgjør kr. 153 845,-.


Foto: Robert Ulfsnes


22

NOTE 5

EGENKAPITAL

Egenkapitalendring 2009

Sparebankens fond 2009 Sparebankens fond 2008

Kjernekapital: Kjernekapital:

Saldo 01.01.09: 138 946 Saldo 01.01.2008 135 038

Disp. av overskudd: 11 516 Disp av overskudd: 3.908

Saldo 31.12.09 150 462 Saldo 31.12.08: 138 946

Kapitaldekning

Banken beregnet kapitaldekning etter forskrift om kapitalkrav for fi nansinstitusjoner, og kravet til kapitaldekning er at banken skal til enhver tid ha en ansvarlig kapital som minst skal utgjøre 8 % av beregningsgrunnlag for kredittrisiko, markedsrisiko og operasjonell risiko.

Bankens ansvarlige kapital består av kjernekapital og tilleggskapital. Ved beregning gjelder fradrag, tillegg og begrensninger i henhold til kapi-talkravsforskriftens defi nisjoner.

Tilleggskapitalen er begrenset oppad til et beløp lik kjernekapitalen. Ansvarlig lånekapital med under 5 år gjenværende løpetid skal reduseres med 20 % hvert år.

Ansvarlig kapital 31.12.09 31.12.08

Kjernekapital:

Sparebankens fond 150 462 138 946

Gavefond 1 000 600

Annen kjernekapital - fondsobligasjon 20 000 0

Tilleggskapital:

Ansvarlig lånekapital 27 000 27 000

Sum balanseført kjerne- og tilleggskapital 198 462 166 546

Fradrag:

Overfi nansiering av pensjonsforpliktelser - 114 - 577

Utsatt skattefordel - 2 349 - 4 041

Andre immaterielle eiendeler 0 - 1 497

Ansvarlig kapital i andre fi nansinstitusjoner - 1 354 - 3 410

Sum fradrag - 3 817 - 9 525

Netto ansvarlig kapital 194 645 157 021

Risikovektet beregningsgrunnlag 31.12.09 31.12.08

Kredittrisiko 832 413 769 227

Markedsrisiko 0 0

Operasjonell risiko1) 69 387 66 214

Fradrag (Ansv. kap. andre fi nansinst./Nedskr. gr. av utlån) - 12 103 - 10 094

Sum beregningsgrunnlag 889 697 825 347

Ansvarlig kapital i prosent: 21,88 % 19,02 %

Overskudd av ansvarlig kapital ut over 8 %: 123 469 90 994

1) Banken benytter basismetoden for beregning av kapitalkrav som skal dekke den operasjonelle risikoen. Beregningsgrunnlaget i basismetoden er 15% av gjennomsnittelig inntekt de siste tre år multiplisert med 12,5, beregnet ved regnskapsårets slutt. Inntektsposter som medtas i beregningsgrunnlaget følger av § 42-1(3) i kapitalkravsforskriften.



23

Minimumskrav til ansvarlig kapital

I tabellen under er bankens krav til minimumskrav til ansvarlig kapital fordelt på engasjementskategorier. Tallene er beregnet i nytt egenkapitalskjema (COREP) som er tilpasset BASEL II direktivene, utarbeidet av Finanstilsynet.

Engasjementskategorier 31.12.2009 31.12.2008

Stater og sentralbanker 0 0

Lokale og regionale myndigheter 266 303

Offentlig eide foretak 2 603 1 530

Multilaterale utviklingsbanker 0 0

Internasjonale organisasjoner 0 0

Institusjoner 1 686 1 383

Foretak 6 299 6 933

Massemarkedsengasjementer 711 357

Engasjementer med pantesikkerhet i bolig 47 838 44 033

Forfalte engasjementer 384 14

Høyrisikoengasjementer 0 0

Obligasjoner med fortrinnsrett 46 39

Andeler i verdipapirfond 0 160

Øvrige engasjementer 6 760 6 787

Sum kapitalkrav kredittrisiko 66 593 61 538

Kapitalkrav markedsrisiko 0 0

Kapitalkrav operasjonell risiko 5 551 5 297

Fradrag i kapitalkrav -968 - 808

Totalt minimumskrav til ansvarlig kapital 71 176 66 027

NOTE 6

OBLIGASJONER, SERTIFIKATER OG ANDRE RENTEBÆRENDE VERDIPAPIRER

Verdsettelse

Bankens sertifi kat- og obligasjonsportefølje er er klassifi sert som omløpsmidler. Hele beholdningen består av verdipapirer nortert på Oslo Børs og/eller ABM.Prinsippene for beregning av virkelig verdi bygger på markedsverdi pr. 31.12.09, og porteføljeprinsippet benyttes som sikringsvurdering. Bankens obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer blir vurdert til det laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi tilsvarende ligningsskurser pr. 31.12.

Banken har i 2009 kjøpt/solgt obligasjoner, sertifi kater og fondsandeler som har gitt en netto realisert kursgevinst på kr. 4.069.485,-.

Det er i 2009 inntektsført urealisert kursgevinst på obligasjonsporteføljen. Dette utgjør totalt kr. 5.141.007,-.

Bankens børsnoterte verdipapirportefølje fordeler seg som følger:

Risikovekst i % Pålydende Anskaffelseskost Bokført verdi Markedsverdi

Omløpsmidler:

Utstedt av det offentlige 0 0 0 0 0

Utstedt av det offentlige 20 15 000 14 675 16 591 16 591

Utstedt av andre 10 0 0 0 0

Utstedt av andre 20 42 000 41 889 45 468 45 468

Utstedt av andre 100 56 000 55 449 49 954 49 954

Sum obligasjoner etc.: 113 000 112 013 112 013 112 013

Bankens verdipapirportefølje pr. 31.12.09 har en gjennomsnittlig effektiv rente som gir en total avkastning fra kjøp til forfall på 3,10 %. Beregningen er foretatt ut fra papirenes rentesats og totalt vektet durasjon på den totale verdipapirporteføljen.



24

NOTE 7

AKSJER, ANDELER OG ANDRE VERDIPAPIRER MED VARIABEL AVKASTNING

Verdsettelse

Banken har pr. 31.12.09 kun aksjer som kun er defi nert som anleggsmidler. Anleggsaksjer vil si aksjer som er beregnet til varig eie, og er vurdert til anskaffelseskost. Eventuelle nedskrivning blir foretatt når de virkelige verdiene er lavere enn anskaffelseskost. Nedskrivningene reverseres når grunn-laget for dem ikke lenger vurderes å være tilstede.

I henhold til regnskapsloven skal aksjer og andeler vurderes til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Virkelig verdi bør vurderes opp mot mulig fremtidig inntjening i selskapet.

Bankens omsetning av anleggsaksjer har i 2009 hovedsakelig skjedd gjennom tildeling av aksjer i Visa Inc., samt salg av fondsandeler i penge-markedsfond. Banken har ikke eid omløpsaksjer i 2009.

Opplysninger om aksjer, grunnfondsbevis og andeler

Beløp i hele kroner

Selskapets navn Antall aksjer Anskaffelseskost Bokført verdi

Børsnoterte:

Nordito AS 3 024 75 600 75 600

Unoterte:

Terra-Gruppen AS: 143 129 11 184 647 11 184 647

Eiendomskreditt AS: 4 600 460 000 460 000

Contrast Adventure AS: 50 000 200 000 200 000

VIS Midt-Norge AS: 1 150 000 150 000

Visa Inc. C-aksjer 288 134 975 134 975

Visa Inc. A-aksjer 124 57 664 57 664

Sunndal Aktivum AS: 50 50 000 50 000

Sunndal Nasjonalparksenter AS: 40 40 000 40 000

A/S Sparebankmateriell – SPAMA: 150 15 000 15 000

Samspleis AS: 1 10 000 10 000

Diverse: 8 000 8 000

Sum anleggsaksjer: 12 385 886 12 385 886

Beløp i hele kroner: Beholdningsendringer anleggsaksjer

Inngående balanse 01.01.09 22 193 247

Tilgang aksjer 2009 192 639

Avgang fondsandeler 2009 10 000 000

Utgående balanse 31.12.09 12 385 886



25

NOTE 8

OPPLYSNINGER VEDRØRENDE ANSATTE OG TILLITSMENN

Antall ansatte pr. 31.12.09

Antall årsverk pr. 31.12.09 var 19,6 fordelt på 20 ansatte. Antall årsverk sysselsatt i regnskapsåret 2009 var 16,9 stk.

Lønninger etc.

Beløp i hele kroner:

Tekst 2009 2008

Ordinær lønn ansatte 6 691 821 9 018 880

- refundert sykelønn - 257 271 - 147 656

Avsetning feriepenger 1 019 827 967 108

Div. ytelser personalet 80 622 23 512

Refusjoner Midt-Norsk Sparebank Gruppe 0 - 14 786

Gruppelivsforsikring 103 488 109 894

Antrekk ansatte 105 474 0

Honorar styre, forstanderskap og kontrollkomitè 312 600 301 460

Sum lønn: 8 056 563 10 258 412

Løpende pensjoner 438 072 402 465

Pensjonskostnader (ord. til pensjonsordningen) 1 533 926 500 218

Sum pensjoner 1.971 998 902 683

Arbeidsgiveravgift av lønn 959 418 917 530

Ulykkesforsikring 6 320 18 960

Øvrige personalkostnader 359 205 404 209

Møter 170 763 80 915

Sum sosiale kostnader 1 495 706 1 421 614

Totale personalkostnader 11 524 267 12 582 709

Spesifi sering av ytelser til banksjef

Spesifi kasjonene under gjelder avtalt lønn for banksjef.


Avtalt lønn Avtalt honorar Pensjoner Annen godtgjørelse

750.000,- 0,- 40.616,- 38.950,-

Spesifi sering av ytelser til tillitsvalgte

Beløp i hele kroner Honorar og godtgjørelser

Styret:

Styreleder 65 200,-

Nestleder til styret 42 800,-

2 stk. styremedlemmer 90 400,-

Ansattes representant i styret 45 200,-

Varamedlemmer til styret 3 200,-

246 800,-



26

Forstanderskap:

Forstanderskapets leder 5 600,-

Nestleder til forstanderskapet 800,-

Øvrige forstanderskapsmedlemmer 30 400,-

36 800,-

Kontrollkomitè:

Kontrollkomiteens leder 21 000,-

Øvrige kontrollkomitèmedlemmer 8 000,-

29 000,-

Spesifi sering av lån og sikkerhetsstillelser til ledende personer mv.


Gruppering Lån Kreditt bev. Til sammen Kred. utnyttet Garantier

Banksjef 1 932 731,- 0,- 1 932 731,- 0,- 0,-

Ledende ansatte 1 862 852,- 2 325 000,- 4 187 852,- 1 900 454,- 0,-

Styre 1 292 508,- 1 500 000,- 2 792 508,- 521 301,- 0,-

Forstanderskap 5 800 031,- 185 000,- 5 985 031,- 21 984,- 0,-

Kontrollkomitè 281 611,- 0,- 281 611,- 0,- 0,-

Øvrige ansatte 11 402 945,- 1 700 000,- 13 102 945,- 1 275 165,- 0,-

Spesifi sering av godtgjørelse til ekstern revisor

Beløp i hele kroner:Lovpålagt revisjon: 300 000,-Andre tjenester utenfor revisjon: 13 288,-SUM 313 288,-

Normalrentesatsen:Normalrentesatsen fastsettes av Finansdepartementet forskuddsvis for to måneder av gangen. Normalrentesatsen for 2009 var følgende:

Januar og februar: 6,00 %Mars og april: 5,25 %Mai og juni: 3,25 %Juli og august: 2,75 %September og oktober: 2,25 %November og desember: 2,00 %

Subsidieringskostnaden er ikke bokført i bankens regnskap og påvirker derfor bankens rentenetto. Størrelsen på rentefordelen for 2009 utgjør totalt kr. 289.459,-. Beregningen har tatt utgangspunkt i differansen mellom lånerente og den rentesats som gir grunnlag for fordelsbeskatning av ansatte.

Pensjonsforpliktelser ovenfor tjenestemenn og tillitsmenn

Sunndal Sparebank har en kollektiv pensjonsordning for alle ansatte gjennom Vital forsikring. Forpliktelsen gjennom denne ordningen tilfredstiller kravene i henhold til pliktig obligatorisk tjenestepensjon, og dekker bankens samtlige 20 ansatte.

I tillegg til pensjonsforpliktelsene som dekkes av forsikringsordningene, har banken pensjonsforpliktelser som ikke dekkes av midlene i den kollek-tive ordningen. Dette gjelder tilleggspensjoner og avtalefestet pensjon. Den avtalefestede pensjonen (AFP) ytes fra 62 år til 67 år. Dette er en tariffestet ordning for førtidspensjon. Pensjonsordningen fi nansieres over drift, og Sunndal Sparebank betaler 100% av ytelsen fra 62 til 64 år. I perioden 62 til 64 år er sparebankens egenandel 60% av pensjonen, mens staten dekker 40%.

Beregningene er basert på en rekke økonomiske og aktuarielle forutsetninger. Forutsetninger lagt til grunn for beregning av årets pensjonskostnad er:

Forventet avkastning på pensjonsmidlene: 5,40 %Diskonteringsrente: 4,40 %Årlig forventet lønnsvekst: 3,50 %Årlig forventet regulering i folketrygdens grunnbeløp: 3,50 %Årlig forventet regulering av pensjoner under utbetaling: 1,30 %



27

Etter avtale er det beregnet forpliktelse knyttet til bankens medlemskap i Bankenes AFP-ordning.Det er benyttet en uttakstilbøyelighet på 70 % ved 62 år, 15 % ved 63 år, 10 % ved 64 år og 5 % ved 65 år. Nivået på ytelsen er avtalens minimumsnivå fra 62 – 67 år.Beregningene omfatter også forpliktelser knyttet til utbetalinger til 3 AFP-pensjonister.

Endring i bankens pensjonsordning:Fra 1. januar 2009 ble den ytelsesbaserte ordning lukket. Ansatte som begynner i banken etter denne dato må forholde seg til innskuddsbasert pensjonsordning.

Pensjonskostnad

Beløp i hele kroner 2009 2008

Nåverdi av årets pensjonsopptjening

+ rentekostnad av påløpne pensjonsforpliktelser

- forventet avkastning på pensjonsmidlene (fratrukket adm.omkostninger)

+/- resultatført endring av pensjonsplan

+ periodisert arbeidsgiveravgift

+/- resultatførte estimatendringer og planendringer

919 401

865 192

- 381 768

325 372

148 696

95 102

1 312 001

924 522

- 411 646

- 616 750

193 437

- 498 882

Sum pensjonskostnader i regnskapet 1 971 995 902 683

Pensjonsmidler og pensjonsforpliktelser Sikret Usikret Totalt

Beregnet verdi av pensjonsforpliktelse - 12 862 213 - 5 564 210 - 18 426 423

Estimert verdi pensjonsmidler 12 491 704 0 12 491 704

AGA av netto pensjonsforpliktelse - 39 274 - 589 806 - 629 080

Netto pensjonsforpliktelse inklusive AGA - 409 783 - 6 154 016 - 6 563 799

Ikke resultatført implementeringsvirkning 0 0 0

Ikke resultatført planendring 16 762 130 487 147 249

Ikke resultatført aktuarielt tap (gevinst) 497 634 75 862 573 496

Estimatavvik AGA 54 526 21 874 76 401

Tilpasninger AGA tidligere beregninger 0 0 0

Balanseført midler/(forpliktelser) inkl. AGA 159 139 - 5 925 793 - 5 766 653

Herav balanseført AGA 15 252 - 567 933 - 552 681

NOTE 9


Foto: Janne Rangnes


28

NOTE 9

Regnskapsmessig behandling av skatt

Beløp i hele kroner: Midlertidige forskjeller

Utsatt skatt Tidshorisont2009 2008 Netto

EndringNeg. Pos. Neg. Pos

Anleggsreserve driftsløsøre langs. - 100 109 0 - 246 562 0 146 453

Anleggsreserve eiendom langs. - 1 302 101 0 - 1 349 865 0 47 764

Pensjon sikret overfi nans. langs. 0 159 139 0 802 210 - 643 071

Andre midlertidige forskjeller korts. - 1 220 000 0 - 2 000 000 0 780 000

Pensjon usikret langs. - 5 925 793 0 - 5 802 613 0 - 123 180

Nedskrivning obligasjoner korts. 0 0 - 5 835 400 0 5 835 400

Sum midlertidige tidsforskjeller - 8 548 003 159 139 - 15 234 440 802 210 6 043 366

Brutto midlertidige resultatforskjeller - 8 548 003 159 139 - 15 234 440 802 210 - 6 043 366

Underskudd til fremføring 10 år 0 0 0

Utligning neg. forskjeller og underskudd 159 139 - 159 139 802 210 - 802 210 0

Netto midlertidige forskjeller etter utlign. - 8 388 864 0 - 14 432 230 0 6 043 366

Begrensning mhp balanseføring uts. skatt 0

Grunnlag utsatt skattefordel/utsatt skatt - 8 388 864 0 - 14 432 230 0 6 043 366

Utsatt skattefordel/Utsatt skatt: 28% - 2 348 882 0 - 4 041 024 0 1 692 142 Skattekostnaden består av betalbar skatt som kommer fra skattepliktig netto inntekt, og endring i utsatt skatt.Utsatt skatt og utsatt skattefordel beregnes på grunnlag av midlertidige forskjeller mellom regnskapsmessige og skattemessigeverdier ved utgangen av regnskapsåret. Skatteøkende og -reduserende forskjeller vurderes mot hverandre innenfor sammetidsintervall. Dette innebærer at skattereduserende midlertidige forskjeller som forventes å bli reversert langt frem i tid, ikke kan utlignes mot skatteøkende forskjeller som forventes å bli reversert tidligere.

Anleggsreserve driftsløsøre/nedskrivning obligasjoner og aksjerMidlertidige forskjeller er forskjeller mellom regnskapsmessig og skattemessig verdi.

Betalbar skatt fremkommer slik:

Beløp i hele kroner: 2009 2008

Resultat før skattekostnad (Regnskapsmessig resultat) 15 466 870 7 502 765

Permanente forskjeller 83 743 56 984

Renter på skatt - 25 139 0

Aksjeutbytte fritaksmodellen - 54 914 - 824 290

3 % av inntekt/tap ihht. fritaksmodellen 123 732 0

Realisert gevinst på aksjer - 4 069 485 0

Endring midlertidige tidsforskjeller (jfr. ovenfor) - 6 043 366 5 712 678

Grunnlag betalbar skatt (Skattemessig resultat) 5 481 441 12 448 137

Skatt 28 % 1 534 803 4 044 918

Betalbar skatt på årets resultat: 1 534 803 4 044 918

Betalbar skatt i balansen fremkommer slik:

2009 2008

Betalbar inntektsskatt 28% 1 534 803 4 044 918

Formueskatt 0,3% 370 000 550 000

Sum betalbar skatt: 1 904 803 4 594 918



29

Årets skattekostnad fremkommer slik:


Årets betalbare skatt 1 904 803 4 594 918

Prinsippendring Avregning betalbar skatt fra tidligere år - 646 378 - 407

Utsatt skatt – netto endring (jfr. ovenfor) 1 692 142 - 1 599 550

Skattekostnad: 2 950 568 2 994 962

NOTE 10

DIVERSE ANDRE TILLEGGSOPPLYSNINGER

Spesifi kasjon av andre gebyrer og provisjonsinntekter


Gebyr kredittytelser: 1 338 000 2 204 662

Betalingsformidling: 5 622 000 5 727 000

Annen virksomhet (Øvrige prov./gebyrer): 1 369 739 595 574

Sum andre gebyrer og provisjonsinntekter 8 329 739 8 527 236

Spesifi kasjon av andre gebyrer og provisjonskostnader


Betalingsformidling: 2 181 500 1 899 417

Annen virksomhet (Prov.utg./gebyrer/kurtasje): 72 842 89 660

Sum andre gebyrer og provisjonskostnader 2 254 342 1 989 077

Bankenes sikringsfond

Lov om sikringsordninger for banker og offentlig administrasjon mv. av fi nansinstitusjoner pålegger alle sparebanker å være medlem av Bankenes sikringsfond.

Fondet har til formål å sikre at norske sparebanker til enhver tid kan oppfylle sine forpliktelser, og fondet plikter å dekke tapinntil 2 millioner kroner som en innskyter har på innskudd i en sparebank. Med innskudd menes enhver kredittsaldo i banken i henhold til konto som lyder på navn, samt forpliktelser etter innskuddsbevis til navngitt person, unntatt innskudd fra andre fi nansinstitusjoner.

Avgiften blir tatt inn i resultatregnskapet som en rentekostnad under posten rentekostnader og lignende kostnader.

Garantiansvar overfor Bankenes sikringfond i 2009: kr. 1.383.537,-.

2009 2008 2007 2006

Avgiften i hele kroner 864 710,- 267 724,- 0,- 0,-

2010:

Bankenes Sikringsfond vil i 2010 innkalle full avgift fra medlemsbankene.



30

2009 2008

Resultat av ordinær drift (driftsresultat) 15 467 7 503

+ Ordinære avskrivninger 2 320 2 230

+ Tap på utlån og garantier 5 916 5 600

- Periodens betalte skatt - 3 949 - 5 345

- Betalte gaver - 400 - 200

Tilført fra årets virksomhet 19 354 9 788

Endring utlån til kunder -119 540 - 84 722

Endring utlån til kredittinstitusjoner - 2 543 2 177

Endring innskudd fra kunder 123 882 226 753

Endring sertifi kater og obligasjoner - 4 486 - 28 978

Endring øvrige fordringer 5 662 - 7 191

Endring annen kortsiktig gjeld - 2 039 - 463

A Netto likviditetsendring fra virksomheten 20 290 117 364

- Investering i varige driftsmidler (netto) - 840 - 573

Endring verdipapirer m/variabel avkastning 9 807 - 13 503

B Netto likviditetsendring vedr. investeringer 8 967 - 14 076

Endring i lån og innskudd fra kredittinstitusjoner 28 773 48 970

Endring egne obligasjoner 11 000 - 96 000

Endring ansvarlig lånekapital 20 000 27 000

C Netto likviditetsendring fra fi nansiering 59 773 - 20 030

A+B+C Sum endring likvider 89 030 83 258

+ Likviditetsbeholdning 01.01. 128 020 44 762

= Likviditetsbeholdning 31.12. 217 050 128 020

Kontantstrømoppstilling 2009 Kontrollkomiteens melding

Foto: Kari Ulfsnes


31

Kontantstrømoppstilling 2009 Kontrollkomiteens melding


32

Fotoshoot - kampanje -høsten 2009Revisjonsberetning for 2009


33

Sunndal Sparebank ønsket som lokal bank, å få fram sine fordeler på en ny og spennende måte. Godt hjulpet av fl otte fotomodeller, alle kunder i Sunndal Sparebank, ble resultatet kjempebra!Banken ville gjøre en vri, og ønsket å fortelle om bankens tilbud sett gjennom øynene til en vanlig privatkunde, en næringslivskunde, samt noen som mottar sponsorstøtte fra banken. I stedet for å ”skryte” av seg selv var altså ideen å ”lite” på bygda, som det ofte blir sagt.

Sunndal Sparebank profi lerer seg som en lokal støttespiller som ”alltid har vært der”. Banken stiller opp når folk trenger oppfølging og gode råd, er en solid støttespiller for nærings-livet og ikke minst en verdifull bidragsyter til stort og smått av frivillighet, idretts- og kulturarbeid.

Ved hjelp av bankens ansatte og kunder, skulle dette budskapet og bankhistorien fortelles. Vi tok turen til de fl otte omgivelsene på Leikvin for å gjennomføre den spennende planen. Det ble en utrolig artig dag, der våre fotomodeller stilte opp i historiske, og også møllspiste gevanter, hentet fra forskjellige loft på Leikvin.

Den største utfordringen for modellene var kanskje å holde seg alvorlig, som jo var karakteristisk for gamle bilder.Også noen bilder utendørs ble tatt imellom regnbygene.

Senere på dagen gikk turen til Grytnes Betong, gården til Ole Anders Husby i Øksendal, og til slutt bankens nye lokaler i mer moderne omgivelser.

Sunndal Sparebank retter en stor takk til Jarle Stavik ved Sunndal Museumlag for stor velvilje og utlån av klær og utstyr. Takk også til Jazzåteateret for lån av parykker, gamle dagers ”bank-liv”.

Sist men ikke minst, fortjener våre dyktige kunder og modeller for dagen heder og ære for kjempeinnsats. Så takk til våre kunder Gunnar Hoås, Torgrim Schaanning, Ellen Almhjell, Tina Nes, Ida Sæter, Ole Anders Husby, Håkon T. Gravem og Tine Grytnes.

Fotoshoot - kampanje -høsten 2009

Bankansatt Reidun Brevik og Gunnar Hoås gjør seg klar med autentisk

ekte pels i “storbonde-stil”. Resultatet ser vi ovenfor.

Skytter Håkon Gravem hjelper Gunnhild

Bergan-Skar på med skytter-habittenOddrun Waagen “styles” avReidun Brevik. Humøret på topp mellom slagene i bolle- og kaffepause. Reidun Brevik,

fotograf Nathan Lediard og Linda Bergem.

ALLE TIDERS fotomodeller!

Revisjonsberetning for 2009


34

Vi har ikke vært her siden tidenes morgen – men det er ikke langt

unna! Kundene kjenner oss og vi dem. Vi har god personlig service

og tar raske avgjørelser lokalt.

Ida Sæter

Sunndal IL fotballs damelag:

”Sunndal Sparebank har støttet

fotballen i mange år, noe som

betyr mye. Vi føler også at de

støtter opp og er heiagjeng når vi

spiller. Sunndals småjenter, jenter

og juniorlag har gått helt til topps

i Norway cup (07 og 09), da ble

det en sjekk til laget og gavekort

til oss spillere.

Kjempe� ott!”

Gamle kjente- fra 1892 og inn i framtida..

En viktig støttespiller

Sunndal Sparebank støtter en rekke lokale lag og foreninger. Vi gir mye av vårt overskudd tilbake

til lokalsamfunnet gjennom sponsormidler. Totalt gir vi bort ca. 2,5 millioner kroner hvert år til

lokalt idretts- og kulturliv. Vi får mange tilbakemeldinger på at disse bidragene blir satt stor pris

på. Ved å bruke Sunndal Sparebank, er også du med på å støtte opp om lokalsamfunnet.

Grafi sk utforming: Amfi Kreativ AS. Foto: Nathan Lediard

Ida Sæter

Sunndal IL fotballs damelag:

”Sunndal Sparebank har støttet

Ansatt Trine Nikolaisen

og fotballspiller Ida Sæter

Vi har ikke vært her siden tidenes morgen – men det er ikke langt

unna! Kundene kjenner oss og vi dem. Vi har god personlig service

og tar raske avgjørelser lokalt.

En viktig støttespiller

Sunndal Sparebank støtter en rekke lokale lag og foreninger. Vi gir mye av vårt overskudd tilbake

Foto

: Gje

rmun

d Sv

inså

s

GAVMILDHET

Sunndal Skytterlag har mange aktive medlemmer. Det

nye anlegget ble nylig tatt i bruk, og er realisert med

støtte fra Sunndal Sparebank.

– Vi har lange og gode tradisjoner med gave- og sponsorvirksomhet. Noe vi ønsker å videreføre og opprettholde, fordi det er verdifullt både for lokal-samfunnet, den enkelte mottaker og oss selv. Spons-ormidler og gaver fra Sunndal Sparebank, bidrar til at mottakerne får positive assosiasjoner til banken, sier banksjef Jonny Engdahl. Han er ikke i tvil om at dette er med og gir banken en sterk markeds-posisjon lokalt.

– Det er naturligvis svært viktig for oss! Men samtidig håper vi at våre bidrag er med på å muliggjøre et høyt aktivitetsnivå for medlemmene. Og gjerne også nivåheving for de som er involvert, det være seg innen idrett eller kultur, sier Jonny Engdahl.

Banksjefen er opptatt av å se og anerkjenne alt som legges ned av frivillig innsats og dugnadsarbeid rundt omkring i kommunen. Han er imponert over alle som står på, enten det gjelder barn, ungdom eller voksne, kulturfestivaler eller idrettsarrangementer.

– Det legges ned utrolig mye fl ott arbeid! Og slik håper vi det blir også i framtiden. Men det er viktig å ha klart for seg at frivilligheten koster mye over tid, ikke minst i små gren-der og samfunn hvor det ofte er de samme ”ildsjelene” og entusiastene som går igjen på det meste av det som foregår. Kanskje kan vi med våre bidrag, gjøre jobben litt lettere og mer overkommelig, slik at motivasjonen til å drive frivillig arbeid holder seg oppe, og kanskje til og med øker fram-over? Sier Jonny Engdahl.

Gode tradisjoner for Gode tradisjoner for Gode tradisjoner for Gode tradisjoner for Gode tradisjoner for Gode tradisjoner for Gode tradisjoner for Gode tradisjoner for Gode tradisjoner for Gode tradisjoner for Gode tradisjoner for Gode tradisjoner for Gode tradisjoner for Gode tradisjoner for Gode tradisjoner for Gode tradisjoner for Gode tradisjoner for

Annonse fra bankens kampanje ang. sponsing.


35

Sunndal Sparebank er stolt av å være kommunens største bidragsyter til lokale lag og foreninger.

Skirenn - IL Ulvungen

Alle foto: Aura Avis

Sunndal Fotball nyter godt av

støtte fra hovedsponsor

Sunndal Sparebank.

Sunndal Kulturfestival satser på

ny giv i 2010. Sunndal Spare-

bank er med som en viktig

støttespiller også i fortsettelsen.

Gjæra Gjøra har vokst fram fra et lite lokalsam-

funn med stort engasjement. Takket være ivrige

støttespillere, Sunndal Sparebank inkludert, kan

den fl otte kulturhelga gjennomføres.

Ivrige fotballspillere fra Øksendal

Skredsøk-kurs i regi Sunndal Røde Kors

Han forteller om gode tilbakemeldinger fra mottakerne og lokalsamfunnet generelt, på at banken velger å engasjere seg så mye som de gjør.

– Også for oss som jobber i banken, oppleves det som en motivasjonsfaktor. De ansatte føler stolthet over å bidra til så mye positivt. Og det er naturligvis fl ott å være den aktøren som bidrar mest av alle!

En del av de om lag 2 millionene som årlig gis bort, går over bankens markedsføringsbudsjett. Dette gjelder for eksempel støtte til større enkeltarrangementer, samt avtaler som bankens engasjement som hovedsponsor for Sunndal Fotball.

– I slike saker, avgjøres beløpets størrelse administrativt. Når det gjelder gaver, er det bankens forstanderskap som beslutter størrelse og fordeling. Slike søknader behandles og besluttes innen utgangen av februar hvert år.

Dette kan være store og små beløp. Størst så langt er bidraget på 200.000 kroner til Pårørendes Forening for investering i minibuss. Et annet betydelig beløp gikk til investering i ny ATV til Sunndal Røde Kors. Banken deltok også tungt til investeringen i ny ballbinge i Tredal.

– Takknemligheten er stor i andre enden i sånne tilfeller. Og vi ser da også gjennom markedsundersøkelser, at 8 av 10 mener vår innsats er viktig for lokalsamfunnet. Totalt sett vil jeg si at støtten er et pre for både dem som får, for oss som gir - og for lokalsamfunnet, avslutter banksjef Jonny Engdahl.

Sunndal Sparebank gir

årlig ca. 2 millioner

i gaver ogsponsormidler


BAKSIDE

Postadresse: Postboks 14, 6601 SunndalsøraE-post: [email protected]: 71 68 91 00

www.sunndal-sparebank.noG

rafi s

k ut

form

ing:

Am

fi K

reat

iv A

S


Sunndal Sparebank Årsrapport 2010

Documents

Transcript of Sunndal Sparebank Årsrapport 2010