GROV - Ytf€¦ · 2 0 18 GROV underbetaling. 2 Yrkestraﬁkk 01 2018 Jeg må innrømme at jeg...

TIDSSKRIFT FOR ANSATTE INNEN TRANSPORTSEKTOREN

01 20

18

GROVunderbetaling

2 Yrkestrafikk 01 2018

Jeg må innrømme at jeg stusset dapåstanden om at dagens busser ikkehar sikkerhet for fører ble tatt opppå YTFs representantskapsmøte forett år siden. «Kollisjonstester som ergjennomført har vist at fører ersjanseløs ved en frontkollisjon», hetdet i saken som ble reist av regionTrøndelag. Var dette virkelig mulig?

Etter hvert begynte jeg å forhøremeg med skarpskårne buss journalist - kollegaer, men ingen kjente til problemstillingen. I september henvendte jeg meg til Volvo Bussar i Gøteborg, som sendte meg doku-mentasjon om kollisjonsbeskyttelsefor langdistansebusser, men ingen -ting om by- og forstadsbussførere. Jeg var fortsatt i villrede.

Jeg bestemte meg for å reise problemstillingen på bussmessen iKortrijk i oktober, der alle de størstebussprodusentene i verden var representert. Der forsto jeg at buss-

førerne i Trøndelag hadde rett: Detfinnes virkelig ingen beskyttelse vedfrontkollisjon! Argumentasjonengikk på at slike ulykker nærmestaldri fant sted, at risikoen varmikroskopisk og at alle busser bleprodusert i henhold til lover ogbestemmelser. I verste fall kunne detimidlertid hende «at man befant segpå galt sted til gal tid».

Min konklusjon var at dette var ensak som Yrkestrafikk måtte skriveom, slik gikk det ikke an å ha det.Men det var en ubehagelig sak å servere for folk i julehøytiden, og julenummeret var omtrent fullt avandre spennende problemstillinger,det kunne vel ikke skade om vi utsatte saken til #1 2018.

Ikke før var julenummeret sendttil trykk, så smalt det på Ullensaker.(Se side 6-7.) Det aller verst tenkelighadde skjedd, et menneskeliv gikktapt og en annen arbeidskamerat blestygt kvestet. Marerittet som trøn-derne hadde advart mot, var blitt enrealitet. Verden var blitt en annen.

Etter nyttår har jeg hatt kontaktmed YTFs hovedtillitsvalgte i Nettbuss, Petter Louis Pettersen oghovedverneombud Harald Sehm. De kunne fortelle at de har arbeidetmed problemstillingen i lengre tid,og forgjeves forsøkt å komme i dialog med myndighetene, ett avverneombudene – Marianne Nattestad fra avdeling Lomme -dalen – hadde til og med henvendtseg direkte til samferdselsministeren

med kopi til Erna Solberg. Uten respons, selv etter tre purringer.«Det hadde vært hyggelig om du tokdeg tid til å høre på hva vi har å si»,skrev verneombudet.

Yrkestrafikk tillot oss også å sendeen henvendelse i saken, og fikk følgende svar fra fagseksjonen iSamferdselsdepartementet: «Henvendelsene fra Nettbuss omkollisjonssikkerhet i buss er til behandling, og vil bli besvart meddet aller første. Vi beklager attidligere henvendelser om dettetemaet ikke er besvart. Nettbuss harall grunn til å forvente raskere respons på slike henvendelser.»

Vi får håpe saken blir tatt på alvor.Ingen er ute etter å fordele skyldeller henge noen. Vi er bare opptattav en ting: Sørge for at bussføreresom kjører by- og forstadsbusser fåren best mulig sikret arbeidsplass,slik at ikke arbeidet skal utføres medlivet som innsats, selv ved front -kollisjon. Alvoret i saken viser at detikke er for mye forlangt!

Arne

facebook/ytf twitter/ytf instagram/ytf

På livet løs

«Det aller verst tenkelig haddeskjedd, et menneskeliv gikk taptog en annen arbeidskamerat blestygt kvestet.»

LEDERARNEDANIELSENRedaktø[email protected]

Yrkestrafikk 01 2018 3

24

6

12 28

INNHOLD

36

Diettens tegn ............................................... 4

Fullstendig ubeskyttet ............................ 6

Grov underbetaling .................................. 8

Trikkebuss? .................................................... 12

Kontaktinformasjon ................................. 17

Om prøvetid ................................................ 22

Funksjonærene ........................................... 24

Smått & stort ................................................. 26

Portrett: Seriøs ressurs .......................... 28

Kultur: Sjåførsjakk ..................................... 32

Forsidefoto: ARnE DAnIElSEn

Utgiver:Yrkestrafikkforbundet

40 60 37 [email protected] – www.ytf.no

Redaksjon:Arne Danielsen, redaktørPb. 9175 Grønland – 0134 Oslo,

474 00 [email protected]

Trykk: Ålgård [email protected]

Prepress og layout:Garder Grafisk


Annonsesalg:Tormund Hansen Skinnarmo


Bladet tar opp aktuelle temaer fra de forskjellige medlemmersdaglige arbeid, holder medlem -

mene orientert om nyheter omtransportselskapenes ramme-betingelser og konsekvensenefor arbeids takerne, og inform -erer om tekniske nyheter.Bladets lesere er ansatte i transportselskaper, ledelse itran sport selskaper, ansatte pågrossist terminaler, skole elever,samferd sels myndigheter, ogandre med interesse forspørsmål omkring transport -sektoren.

Signerte innlegg: Signerte innlegg står for for fatt-erens egne syns punkter, og er ikke nød vendig vis i sam svar medYrkestrafikk forbundets eller YRKES -TRAFIKKs redaksjons syns punkter.Det samme gjelder for uttalelser fra personer som blir intervjuet. Redaksjonen for be holder seg ret-ten til å forkorte innlegg til bladet.


Tirsdag 28. november:YTFs assisterende forhandlingssjefLin Andrea Gulbrandsen sitter påsitt kontor i Lakkegata i Oslo og oppdaterer seg på det nylig fram-lagte budsjettforliket mellom deborgerlige partiene, som innebærerat ansatte som mottar diettgodt-gjørelse når de er på jobbreise, måbetale skatt for deler av beløpet.Konkret skulle nå 150 kroner av diettgodtgjørelsen for hvert døgnskattlegges, noe som kan berøre enhalv million skatteytere.

Lin Andrea forstår at hvis dettegjennomføres vil det slå langt verreut for langtransportsjåfører. I tariff -avtalen står det nemlig at «diett skalutbetales i henhold til det som myn-dighetene til enhver tid godkjennersom skattefri diett.» Konsekvensener at sjåførene taper 150 kroner i sinhelhet om dette omgjøres til skattbardiett. For en yrkessjåfør med 200reisedøgn utgjør dette et tap på 30 000 kroner i året.

Lin Andrea varsler forbundslederJim Klungnes og de øvrige medar-beiderne i sekretariatet, som straks

innser at dette vil være en katastrofefor YTFs godsmedlemmer. YTFstarter hektisk aktivitet for å stoppeforslaget.

YTF sender brev til Stortingets finanskomite der de ber Stortinget tahensyn til effekten en slik skatte -

endring vil ha for langtransport-sjåfører og den allmenngjorte lønnenfor utenlandske og norske sjåfører.

Onsdag 29. november:Artikkelforfatteren besøker YTF-kontoret i anledning årsmøtet iYTF-funksjonærenes landssam-menslutning og blir møtt av enoppglødd kommunikasjonsansvarligTormund Hansen Skinnarmo somforteller om intens aktivitet og atVG er satt på saken.

Like før midnatt foreligger nett -utgaven av VG-artikkelen. VG inter-vjuer langtransportsjåfør og YTF-medlem Roar Hansen og forbunds -leder Jim Klungnes om de dramatiskekonsekvensene av forslaget. Admini -strerende direktør Geir Mo i NorgesLastebileierforbund opplyser på sinside «at NLF verken kan eller vil gå idiskusjoner om dette nå».

Torsdag 30. november:YTF lager en kampanjeside der bådemedlemmer og andre kunne sende e-post til stortingsrepresentantene isitt fylke. Denne blir spredt ut til gods -

Dramatiske dager i diettens tegn

Kun fire dager gikk fra YTF forsto at et foreslått diettkutt kunneføre til katastrofe for langtransportsjåfører til saken var stoppet.Uten en våken og aktiv organisasjon ville saken gått gjennom

i Stortinget få dager senere. TEKST OG FOTO: ARnE DAnIElSEn

Assisterende forhandlingssjef LinAndrea Gulbrandsen i YTF var densom først forsto konsekvensen avdet borgerlige budsjettforslaget,og slo alarm i organisasjonen.


DIETTUten YTFs skarpe øyne rettet motlastebilnæringen, ville sannsyn-ligvis det famøse diettforslaget,der langtransportsjåfører risikerteå tape 30 000 kroner årlig, gåttgjennom i Stortinget.

«Parallelt med medie- og mobiliserings-arbeidet

benytter Yrkestrafikkforbundetseg av kontakter i de fleste

partier på Stortinget for å få enendring i vedtaket.»

medlemmer i YTF i et nyhetsbrevsammen med informasjon om saken.Over 1 500 personer benytter seg avsiden. YTF omgjør en eksisterendekampanje på Facebook til å rette seginn mot diettforslaget, og responsenfra medlemmene er overveldende.

Parallelt med medie- og mobiliser-ingsarbeidet benytter Yrkestrafikk -forbundet seg av kontakter i de flestepartier på Stortinget for å få en endring i vedtaket.

Nå kommer resten av godsbran-sjen på banen. Direktør Geir A. Mo i NLF tar blant annet kontakt medsin partifelle Hans Andreas Limi iFremskrittspartiet. Hektisk virk-somhet finner sted på kryss og tvers– kun fem dager gjenstår før sakenskal opp i Stortinget.

Fredag 1. desember:YTF sender en ny henvendelse til finanskomiteen der ulike forslag tilløsning på diettsaken blir skissert.Forbundet får bekreftet at de borg-erlige partiene gjennomfører ekstra-ordinære møter for å behandlesaken. De bestemmer seg for å endrediettskattleggingen slik at langtran s -portsjåfører unntas og får langt på vei beholde dietten med eksis-terende sats. I følge NLF forelå denskriftlige bekreftelsen på at sakenvar løst klokka 13:53.

– YTF har lagt inn lange dager ogkvelder for å få gjennomslag. Vi harjobbet målrettet mot media, politik -ere og andre, både åpent og i kulis-sene. Uten YTF hadde neppe noenoppdaget denne utilsiktede følgen av budsjettavtalen. Da ville mangesjåfører våknet opp til en annenøkonomisk hverdag, oppsummererYTF-leder Jim Klungnes.

[email protected]


Utvikling er ikke alltid positiv.Tidligere var en bybussjåførsikret med solide bjelker ogstøtfangere, men etter at

motoren ble flyttet bak i bussen erførerplassen senket og kun omgittav glass og tynne aluminiumsplater.

– Ved en frontkollisjon vil front-partiet der føreren befinner seg bli presset sammen, forklarte vårhjemmelsmann, som ønsket å væreanonym.

Bussprodusentene er åpenbartklar over problemstillingen og eropptatt av sikkerhet, men systemenesom utvikles er i all hovedsak inn -rettet på å hindre en frontkollisjonfra å skje.

Tragisk frontkollisjonDessverre inntraff nettopp allesjåførers mareritt den 17. november.Da frontkolliderte to forstadsbusserpå fylkesvei 450 – Gamle Kong -svingervei – ved Nakstad i Ullen-saker kommune. Ulykken skjedde ien kurve på bunnen av en helning.Veibanen var glatt og bussen somkjørte nedover kom over i motsattkjørebane.

Resultatet var at sjåføren på denene bussen omkom, mens kollegaenpå den møtende bussen ble stygt

kvestet. Førerplassen på beggebussene ble smadret, mens ingen avpassasjerene ble skadet. Skadene varpåfallende, tatt i betraktning athastigheten i kollisjonsøyeblikketvar ganske lav. Hadde det værtsnakk om en kollisjon mellom tomoderne personbiler, ville antakeligkollisjonen ikke medført person-skade.

«Overlevelsesaspektene»Ulykken er nå til utredning hosStatens Havarikommisjon Transport(SHT).

SHT har merket seg hvor drama-tisk konsekvensen ble av ulykken,og avdelingsdirektør vei Rolf Mellum poengterer følgende tilYrkestrafikk:

– SHT vil også undersøke over-levelsesaspektene i denne ulykken forom mulig avdekke hvorfor skadeom-fanget ble så stort for begge sjåførene.

Mangler lovreguleringDet som er åpenbart er for eksempelat kravene til EU-godkjenning erslappere på buss enn personbil hvagjelder kollisjonssikkerhet. Sikker-heten for bussførere er heller ikketydelig regulert i lovs form. Ikke engang airbag finnes i buss.

Begge bussene som var involvert i ulykken i Ullensaker tilhørte Nettbuss, noe som har fått hoved -tillitsvalgte, verneombud og hoved-verneombud som representerer allefagforeninger til å henvende seg tilmyndighetene i fellesskap. I et brev til samferdselsministeren, samtstortingets og alle fylkenes samferd-selskomiteer, heter det blant annet:

Politisk ansvar«Vi trenger nå hjelp av dere slik atbussbyggere starter med å byggetryggere busser for oss som harbussen som arbeidsplass. Vi vil atvåre kollegaer bak rattet skal ha en god nok sistebarriere i bussenskollisjonssikkerhet, og dermed mu-ligheten til å overleve en ulykke selvetter at andre barrierer har sviktet.»

Brevet avsluttes slik: «Det er dere politikere som er eierneav de fylkeskommunale selskapenesom bestiller tjenestene, og derforplasserer vi ansvaret hos dere. Deremå bidra til at sikkerheten økes forbussjåførene i Norge. På vegne avrundt 5 300 sjåfører, 4 hovedtillits -valgte og hovedverneombudet i Nettbuss AS.»

Uten beskyttelse«For å være helt ærlig, så har førerne av by- og forstadsbusser i

praksis så å si ingen beskyttelse», forteller en av nestoreneinnen europeisk bussproduksjon i fortrolighet til Yrkestrafikk i høst. Ikke lenge etter understreket en tragisk frontkollisjon i

Ullensaker hvor utsatt sjåførenes posisjon er. TEKST: ARnE DAnIElSEn FOTO: DAGFInn TOvEn, STATEnS vEGvESEn

BY- OG FORSTADSBUSSJÅFØRER:

[email protected]


FØRERSIKKERHET

Førerplassene på ulykkesbussene ved frontkollisjonen på Ullensaker i november var fullstendig smadret, med drastiske konskekvenser.

Hver tiende ikke-skandinaviske godssjåfør tjenermindre enn 600 euro i måneden. Kun 20 prosent avutlendingene oppga at de fikk utbetalt allmenn -gjort norsk minstesats ved kjøring i Norge.

TEKST OG FOTO: ARnE DAnIElSEn

Grov underbeta av utenlandske sjåfører

8

LØNNSUNDERSØKELSE VISER:


Yrkestrafikkforbundet gjen-nomførte en spørreunder-søkelse blant godssjåførerover to dager på Svinesund i

juni 2017 og en dag på Fugleåsenhvileplass. (Se Yrkestrafikk 04 2017.)Målsetningen var å få mer infor-masjon om lønns- og arbeidsvilkår -ene til utenlandske sjåfører somkjører i og til Norge, en gruppe somer utsatt for sosial dumping ogdårlige vilkår.

Mest omfattendeSjåførene fikk utdelt et spørreskjemaog leste gjennom beskrivelsen avundersøkelsen før de valgte om deønsket å delta eller ikke. Under-søkelsen ble gjennomført anonymt,og det var veldig få sjåfører som ikkeønsket å delta på undersøkelsen.

Spørreskjemaet inneholder 18spørsmål, og var oversatt til ti ulikespråk: norsk, engelsk, tysk, polsk,rumensk, bulgarsk, slovakisk,slovensk, serbisk og russisk. Det totale antallet som besvarte varomtrent 500, hvorav 390 ble benyttetvidere i analysene. De resterendeskjemaene hadde mangler eller varikke mulig å tyde.

– Undersøkelsen er den mest om-fattende og grundige som er gjen-nomført i sitt slag i Norge, opplyserassisterende forhandlingssjef LinAndrea Gulbrandsen i YTF.

Innleide rumenereRespondenter kom fra 22 forskjel-lige land, derav en fjerdedel fraPolen. Ellers er Romania, Litauen og de skandinaviske landene godtrepresentert. Det er stort sett sam -svar mellom sjåførenes nasjonalitetog hvilke land lastebilene de kjørerer registrert i, med noen viktige unntak: Det er klart flere biler ennsjåfører fra Sverige, Polen og Norge,og det er tydelig flere sjåfører ennbiler fra Romania og Ukraina.

– 61 biler var registrert i Sverige,mens kun 37 av sjåførene oppgir åvære fra Sverige. En ganske storandel svenske selskaper benytteraltså sjåfører fra andre land ennSverige. 58 sjåfører var fra Romania,mens bare 29 biler var rumenskreg-istrerte. Dette tyder på at rumenskesjåfører er ansatt i, eller innleid for å kjøre i andre land, forklarer LinAndrea.

Langt under minstelønnEt stort flertall av sjåførene oppga å være ansatte arbeidstakere. 73,6prosent oppgir å være fast ansatt,mens 19,7 prosent oppgir å væremidlertidig ansatt. Mindre enn 2 prosent svarer at de er selv -stendig næringsdrivende ellerbileiere.

Dette betyr at nesten alle har en arbeidsgiver og skal omfattes av

regelverket som gjelder for arbeids -takere.

Likevel oppgir sjåførene langt lavere lønninger enn den norskeminstelønnen i tariffavtalene og all menn gjøringen. Medianlønna (en vanlig type snittberegning) foralle sjåførene, inkludert de norske,er 1900 euro i måneden. De skandinaviske sjåførene har gjen-nomgående høyere lønninger ennandre. Hvis vi ser bort fra de skandi-naviske sjå før ene, tjener 10 prosentav de øvrige 600 euro eller mindre.Kun 11 prosent har en lønn på 2500euro eller mer.

– Omregnet til kroner tjener 43prosent av de ikke-skandinaviskesjåførene 15 000 kroner eller mindreper måned. Til sammenligning utgjør allmenngjort lønn for gods -sjåfører i Norge 27 327 kroner permåned, opplyser Lin Andrea.

Under norsk lønn9 prosent av de utenlandske sjåføreneoppga å ha kjørt kabotasje i Norge iløpet av de siste 12 månedene, mens20 prosent oppga å ha kjørt fra 50 tilover 80 oppdrag i Norge se siste 12månedene. De aller fleste oppgir at defår lik lønn i Norge som når de kjøreri andre land.

Kun 10,5 prosent oppgir å fåhøyere lønn når de kjører i Norge,mens 9,5 prosent faktisk oppgir


SOSIAL DUMPING

å få lavere lønn i Norge enn andreland. 34 prosent av sjåførene vissteat de hadde krav på allmenngjortminstelønn når de kjører innen-lands i Norge, men kun 20 prosentoppga at de fikk betalt allmenngjortlønn.

Tatt opp i StortingetDa resultatene av undersøkelsenforelå, spilte YTF under en høringinn et forslag til arbeids- ogsosialkomiteen på Stortinget. Fler-tallet i komiteen (Ap, SV og Sp)sendte i desember følgende forslagtil Stortinget:

«Stortinget ber regjeringen gi fullmakt til at Statens vegvesen og Arbeidstilsynet sammen eller hverfor seg ved kontroll på veien kankreve dokumentasjon fra lastebil- og bussjåfører som viser at deresarbeids avtale er i tråd med allmen-ngjorte lønns- og arbeidsvilkår.»

YTF fikk ikke gjennomslag for etpålegg fra Stortinget om å gjøre endringen, men det er altså ikkeensbetydende med at det ikke blirnoe av. Saken ligger fortsatt tilutredning hos Statens vegvesen ogdepartementet ønsker også envidere utredning av spørsmålet.

Krever handling– Sjåførene er åpenbart underbetalt,og får ikke de lønningene som dehar krav på. Dette er åpenbart sosialdumping. Da holder det ikke mednye løfter om utredninger, nå må viha handling, understreker forbunds -leder Jim Klungnes i YTF.

– At noe gjøres er avgjørende bådei et medmenneskelig perspektiv forutnyttede sjåfører, for norskebedrifters økonomi og for norske arbeidsplasser. Det går virkelig ikkean å sitte på hendene i denne saken!

«Omregnet til kroner tjener 43 prosent av de ikke-skandinaviske sjåførene 15 000 kroner eller mindre permåned. Til sammenligning utgjør allmenngjort lønnfor godssjåfører i Norge 27 327 kroner per måned.»

lin Andrea Gulbrandsen, assisterende forhandlingssjef YTF

[email protected]


Alstom er en av seks prekvalifi -serte potensielle leverandørerav sporvogner til Oslo.Sporveien forhandler med

leverandørene i disse dager, menLegoupil ga allerede i oktober ut-trykk for at den tradisjonsrike trikke-produsenten har gitt opp den norskehovedstaden.

– Infrastrukturen i Oslo er så dårligat den ikke lar seg oppgradere til etnivå som er nødvendig for å drive effektiv sporveisdrift. Jeg vil i stedetholde fram Helsingfors som et eksempel på hvordan et godt linje -nett skal fungere.

Uttalelsen er oppsiktsvekkende fraen person som fram til februar varsalgssjef hos Alstom Transport AB iStockholm, med ansvar for produk-ter og service i alle de nordiske landene. Nå er han salgs- ogutviklingsdirektør i New Translohr(NTL), et franskbasert datterselskapav Alstom.

Trikkebussen AptisYrkestrafikk møtte Legoupil underbussmessa i Kortrijk i oktober, somentusiastisk markedsfører av densplitter nye helelektriske bussen

«Aptis», der Yrkestrafikk fikk gledenav å være med på en prøvetur.Legoupil kunne fortelle at tolv -meteren utelukkende var basert påteknologi og erfaringer fra mange årstrikkeproduksjon, det gjaldt alt framotorer til dørteknologi. Eneste unntaket var dekkene, som var hen-tet fra lastebilindustrien.

Alstom og NTL har med Aptis forførste gang tatt skrittet over til et pro-dukt som ikke går på skinner. Aptiser dessuten et synlig resultat av attrikke- og bussindustri er i ferd medå smelte sammen.

Utslippsfritt OsloRuter presenterte i slutten av novem-ber fem batterielektriske busser somskal testes i to år i Oslo-trafikken. Treoperatører skal drifte to busser hverpå tre linjer med tre ulike ladesyste-mer. I disse pilotene vil lading under-veis med pantograf benyttes for førstegang i ordinær drift. Det er ogsåførste gang at batterielektriske ledd -busser kjører i Norge. Målet er atOslo i praksis skal være uten klima -utslipp i 2030. Bussene er av type Solaris – utnevnt til «Bus of the year2017» samt fra den kinesiske storpro-

dusenten BYD (Build your Dreams!).I løpet av første halvår 2018 skal

kontrakt undertegnes for levering avnye sporvogner i hovedstaden. Seksprekvalifiserte tilbydere konkurrererom leveransen av 87 nye trikker sometter planen skal settes i drift i 2024.Kostnadsrammen er på 4,1 milliarderkroner, og leverandøren får opsjon påleveranse av ytterligere 60 sporvogner.

Kollektivtrafikken i Oslos gater stårdermed overfor grunnleggende en-dring i de kommende år. Spørsmåleter da om vi ikke bør ta den allernyeste trenden med i betraktning,nemlig at trikk går i retning av bussog vise versa.

Dieselens svanesangBakgrunnen for utviklingen er massiv satsing på elektrisk driftinnen kollektivtrafikken. Snart 12 århar gått siden Solaris-gründerenKrzysztof Olszewski erklærte at«diesel er død – lenge leve elektrisi -teten». Siden har utviklingen gåttmed stormskritt. Selv om enkeltebussfabrikanter vil suge de siste kro-nene ut av velprøvde dieselprodukter,går utviklingen særlig i byeneubønnhørlig i helelektrisk retning.

Bussetrikk ellertrikkebuss?

Salgsdirektør Guillaume Legoupil hos den Alstom-eide vogn-produsenten NTL avviser at Oslo vil kunne oppnå moderne

trikkedrift, selv om han er klar over at det gjennomføres betyd-ningsfull oppdatering av infrastrukturen. Som alternativmarkedsfører han en mellomting mellom trikk og buss.



TEKNOLOGI

Aptis er det mest konkrete beviset på at trikk og buss er i ferd med å smelte sammen. Bussen er ute -lukkende basert på sporvognsteknologi. Her fra prøvekjøring på bussmessa i Kortrijk i oktober.

Guillaume Legoupil bak rattet på Alstoms nye trikkebuss Aptis. Legoupil, som fram til 2016 var Alstomssalgssjef i Norden, mener at infrastrukturen i Oslo er og vil bli for dårlig for moderne trikkedrift.


Innføringen av stadig strengere ut-slippskrav til dieselmotoren delte fornoen år siden bussfabrikantene i toteknologiske retninger, med og enuten tilsetningsstoffet AdBlue, noesom til slutt endte med en syntese avdet beste fra begge verdener. Nårdenne ene løsningen så var fastlagt,virket kun de største produsentenekonkurransekraft til å hevde seg isluttracet.

Elektrisk mangfoldNå ser det teknologiske skiftet overmot elektrisk drift ut til å føre til etstørre mangfold både av produsenter.Vi møtte for eksempel representanterfra den engelske fabrikanten Mellor,en opprinnelig limousinprodusentfra Manchester, med røtter tilbake til1840. nå påberopte de seg å kunneintrodusere verdens første helelek-triske lavgulvbuss.

Tilsvarende introduseres enhærskare av tekniske løsninger. Vifalt kanskje særlig for en fabrikantsom nettopp hadde tatt innover segat bussbransjen sto overfor storetekniske forandringer, og som derforlanserte en buss med egen motor-modul. Ved overgang for eksempelfra diesel til hybrid, gass eller batteri,var det bare å bytte ut denne delen,mens resten av bussen var intakt.

Buss som trikk– Det er spennende å være i buss -industrien for tiden, smilte admini -strerende direktør Håkan Agnevallpå Volvo Bussars stand i Kortrijk.

Volvo var blant de første til å intro-

dusere lading av elbusser via panto -graf. Siden har flere kommet etter.Oslo skal i år teste ut tre ulike null -utslippsbusstyper, men pantografenhar alle til felles, noe som uvilkårligbringer tankene tilbake til dager påtrikken.

«ExquiCity kombinerer bussensfleksibilitet med trikkens kapasitet.»Sånn presenterer den belgiskebussprodusenten VanHool sine nyesuperbusser med umiskjenneligsporvognsaktig design. Vognene,som fra september skal binde øst ogvest av Belfast sammen i en ny super-busslinje, ble presentert på glitrendevis i Kortrijk av den nord-irske byensborgermester Nuala McAllister.

De 18 meter lange leddbussene iBelfast vil benytte seg av diesel-elek-triske hybridmotorer, men ExquiCityleveres også i en 24-meters dobbelt -leddet utgave og kan tilpasses ulikedriftsformer som brenselceller, bat-terier eller trolley. Slike busser erkjent i Bergen og Trondheim.

Trikk som bussUten kjøreledning: I Dubai ble entrikkelinje uten kjøreledning intro-dusert høsten 2014. Strømmenhentes fra en tredjeskinne i bakken,som kun er strømførende når dendekkes i sin helhet av trikken, slik atdet ikke er fare for elektrisk støt.Vogntypen er Alstom Citadis.

På batteri: I Nanjing i Kina finnesto batteridrevne trikkelinjer, derlithium-ion-batteriene lades via enpantograf på holdeplasser og termi-naler, dessuten dynamisk gjennom

akselerasjon. Ladetiden på holde-plassene er 46 sekunder og 10 minut-ter på terminalene. 90 prosent avtraseen er fri for strømledninger.Vognene er utviklet av Bombardier.

På gummihjul: Translohr er entrikketype der trikkene følger en sen-tral styreskinne, men ellers er utstyrtmed gummihjul. Vognene drives avelektrisitet fra en luftledning, og går itrafikk i flere franske og kinesiskebyer. Alstom og datterselskapet NTLstår bak.

På egne veier: Bombardier harutviklet et liknende system, kaltGuided Light Transit (GLT), medden tilleggsfunksjonen at vogneneogså kan manøvrere uavhengig avnettet ved hjelp av en ekstra diesel-motor. Disse svært bussliknendetrikkene kan du blant annet påtreffe i den franske byen Nancy.

Tenke helhetEnkel kalkulatorbruk viser at kost-nadsrammen for de 87 nye spor -vognene i Oslo vil beløpe seg til nær50 millioner kroner per trikk. Hvaoppgraderingen av linjenett og anneninfrastruktur vil koste, er antakeligformidabelt. Spørsmålet er om dettetil sammen er en god investering.

Siden beslutningsprosessen i sliketunge investeringssaker gjerne gårover mange år, er neppe de siste tren-dene tatt høyde for. Ved å se utviklin-gen av trikk og buss i sammenheng,vil det kanskje være mulig å tenkeøkonomi, fleksibilitet, kapasitet ogmiljøvennlighet som en helhet?

«Infrastrukturen i Oslo er så dårlig at den ikke lar seg oppgradere til et nivå som er nødvendig

for å drive effektiv sporveisdrift.» Guillaume legoupil, salgs- og utviklingsdirektør i Alstom-eide nTl

[email protected]


TEKNOLOGI

Belfast satser tungt på VanHool ExquiCity – en vogntype «som kombinerer bussens fleksibilitet medtrikkens kapasitet». Denne trikkebussen er også kjent i Bergen og Trondheim.

Ruter presenterte nye elbusser for Oslo på Rådhusplassen 30. november. Tre operatører skal kjøre på trelinjer med tre ulike ladesystemer i en to års pilot.


STYRET OG REGIONERYTFS FORBUNDSSTYRE:ForbundslederJim Klungnes

932 41 125 [email protected]

Nestleder:valle, Trude C Sande


Styremedlemmer:Ove Helleseth


Bjørn nytrø 934 52 [email protected]

Svein Roger Skoglund 928 63 [email protected]

Hans Peter Sørgjerd924 09 [email protected]

Knut Authen934 04 [email protected]

YTF PENSJONIST- FORENING: Arnold Thorleif Tveit


Karsten Arne larsen480 83 [email protected]

Harald Sigmund Eilertsen911 63 [email protected]

leif Olaf Westerheim932 85 [email protected]

KONTROLLKOMITÉ: Anette løding larssen


Harald Grimelund 924 04 [email protected]

Per Kristiansen 984 18 [email protected]

REGIONER OG LANDS-SAMMENSLUTNINGER I YTF:YTF Nord Finnmark, Troms + 3 avd. i NordlandFred Ove nibe


YTF NORDLANDSvein Roger Skoglund


REGION TRØNDELAG Hans Peter Sørgjerd


MØRE OG ROMSDAL Kjell Arne Myrvoll


YTF HORDALAND/SOGN OG FJORDANETrude C Sande valle


YTF AUST AGDEROlav Håkon Tørresen


YTF SØR-VESTKarsten A. larsen


YTF TELEMARKHåvard Moen


YTF VESTFOLDPetter louis Pettersen


YTF ØSTFOLDJan larsen


YTF OSLO/AKERSHUS Bjørn nytrø


YTF BUSKERUDGunnleiv Helling


YTF OPPLANDOle Inge Kampen


YTF HEDMARKEspen leganger


YTF FUNKSJONÆRLANDSSAMMENSLUTNING Ove Helleseth

932 39 364 og 525 41 190 [email protected]

YTF LOGISTIKKFrank Petersen


AVDELINGERAvd. 1 Haugesund og Omland Karsten A. larsen


Avd. 2 Avdeling 2 Trude C Sande valle


Avd. 5 Drammen og OmegnGeir Henry nesthorne


Avd. 6 Vestfold Petter louis Pettersen


Avd. 7 TrondheimØystein Husby


Avd. 8 Oslo Taxibuss Tobbis Kristiansen


Avd. 9 Vest Agder Kjell A Holbek


Avd. 10 Mandal/ListerOdd Arne Ougland


Avd. 11 Nord Ken Ivar Brattfjell


Avd. 12 Finnmark Fred Ove nibe


Avd. 13 Sør- Rogaland Gunn Karin næsheim


Avd. 15 Nedre TelemarkBjørn Audun Fjelldalen


Avd. 16 Åndalsnes Svein Arild Bolsø


ORGANISASJON FOR ANSATTE INNEN GODS- OG PERSONTRAFIKKAdresse: P.b. 9175, 0134 OsloTelefon sentralbord: 40 60 37 00 ● Telefax: 21 01 38 51● E-post: [email protected] ● Bankgiro: 1602 47 96594 ● Besøksadresse: lakkegata 23

NETTADRESSE: www.ytf.no

Medlem av Yrkesorganisasjonenes

Sentralforbund

nAPP U

T

YTF – KONTAKT OG INFORMASJON


Avd. 17 Steinkjer Robert Hartvikøy


Avd. 20 Sandnessjøen Roy Hansen


Avd. 21 Salten Tor nikolai Pedersen


Avd. 22 Vesterålen Odd-Martin Åsheim


Avd. 23 Aust Agder Dag Graarud


Avd. 24 Harstad Steinar Olsen


Avd. 26 Mo i Rana Rune Pettersen


Avd. 29 Jotunheimen Tomas Jørgen Mosaker


Avd. 30 Averøy Harry-Tormod Øie


Avd. 31 Brønnøysund Odd Dagfinn Solli


Avd. 33 Hedmark Bjørn Helge Hamnes,

992 11 980,[email protected]

Avd. 34 Nettbuss Nittedal Jan Rischmann


Avd. 35 Mjøsa/Hadeland Jens Olai Engeskaug


Avd. 36 Østfold Karl Isfeld Jørundsson


Avd. 37 Ålesund linda Myhre


Avd. 38 Unibuss leif-Arne Myhre


Avd. 40 Notodden Håkon Sørbø


Avd. 41 Setesdal Olaf Håkon Tørresen


Avd. 42 Søre Sunnmøre Stig vinjevoll


Avd. 44 Dombås Ståle Stordal


Avd. 45 Ål og Hol Gunnleiv Helling


Avd. 46 Nettbuss Ringerike AS Kåre Bernhard Petersen


Avd. 47 Hamarøy Magnor Brynjulf Olsen


Avd. 48 Nobina Nesodden Hans vilhelmshaugen


Avd. 49 Nettbuss Trøndelag Hans Petter Sørgjerd


Avd. 50 Nettbuss ShuttleSteinar nikolaisen


Avd. 51 Lofoten Bjørn-Inge liland


Avd. 52 Nobina Jernkroken Rauf Hussain


Avd. 53 Torpa Kjell Arild Bratlien


Avd. 54 TinnJan Edward larsen


Avd. 55 VatneRoy Hatlehol


Avd. 56 TrollheimenErling Walther Holmeide


Avd. 57 Senja Kristian Høgstad


Avd. 59 Eidså og Omegn Magne Haugan Koppen


Avd. 60 Glomfjord Svein Roger Skoglund


Avd. 66 Stranda og Omegn Helge Drabløs


Avd. 72 Sporveien T-bane Bjørn nytrø


Avd. 73 Gauldal Paul Inge Brandegg


Avd. 74 Drangedal Jørn Berntsen


Avd. 75 Trondheimsfjorden Stig Morten Rognes


Avd. 78 Mosjøen Johnny Fjellstad


Avd. 82 Etnedal Tor Arne Stubbene


Avd. 83 Telemark Bilruter Tor Østenå


Avd. 88 Bærum Jan Adriaensen


Avd. 96 Follo Rune Hansen


Avd. 99 Minibuss 24 -7 AS Kent Wigardt


Avd. 104 Nordre Vestfold Ottar Arve Karlsen


YTF FUNKSJONÆRER Avd. 202 Funksjonærer Ove Helleseth


Avd. 209 Nettbuss Sør Tom Ånesland

[email protected]

Avd. 214 Nobina AS Tom Stigen Bolstad


Avd. 215 Nettbuss Sør Isa Daci




nAPP U

T

Står det feil tillitsvalgt under en avdeling ellerom noen av de øvrige opplysningene er feil,må forbunds kontoret kontaktes.

Avd. 217 Namdal og Innherred FunksjonærSvein Arne Giskås


Avd. 219 Ofotens Bil ruter AS Terje Sletbakk


Avd. 221 Salten Funksjonær Benedicte løksti


Avd. 223 Aust Agder Øyvind Hansen


Avd. 232 Andøy Trafikklag AS Per Arild larsen

979 69 400

Avd. 237 NettbussMøre Funksjonær ÅlesundOddveig Gunnvor Skaar


Avd. 238 Unibuss FunksjonærerBjørgulv Flatland


Avd. 242 Mørebil AS Knut Gunnar Aambø


Avd. 264 Firda Billag Gunvor Beate Bjordal Solvik


Avd. 272 Sporveien / Ruter Funksjonærforening Odd Morten Søby


Avd. 274 Drangedal Bilruter AS Hilde laila Kåsa Tveit


Avd. 296 Oslo ogOmegn FunksjonærTommy Pedersen


YTF LOGISTIKKAvd. 550 Posten Bring Geir løland


Avd. 599 Alnabru Roger André Færø


Avd. 601 Rema 1000 Nord AS Anders I Hansen vikholt


Avd. 602 HOYER Norge ASFrank Petersen


Avd. 604 Bring Warehousing Per Kristiansen


Avd. 606 Sula Anders veibust Blindheim


Avd. 607 Norsk Stein Tor Inge Tvergrov


Avd. 613 Gods/Logistikk Rogaland Willy Andre Korth


Avd. 617 Rema Distribusjon Norge AS Knut Authen


Avd. 620 DSV ROAD avd. Ålesund Dan Eddie Klungnes


Avd. 622 Hernes Transport Robert Klungervik


Avd. 630 PostNord Langhus Robin Schei


Avd. 635 Bring LinehaulJan norstrøm


Avd. 636 PostNord Solution Tom Boberg


Avd. 645 TEAM Relocation Øivind Madsen


Avd. 660 PostNord Alfaset lars Kristiansen


Avd. 670 Brødrene Dahl Kristian Strupstad Olsen lid


Avd. 680 FosenJan-Arne laberget


Avd. 685 Renholdsverket Bjørn Olav Helmersen


Yrkestrafikkforbundet er en lands om fattende parti politisk uavhengig fag organisasjon. Forbundets organisasjons områdeer ansatte i bedrifter som utfører transport av personer og/ellergods og til knyttet virksomhet, og ansatte på grossistterminaler.

YTFS HOVEDOPPGAVER ER:• å bedre medlemmenes lønns- og arbeids vilkår• å øke medlemmenes faglige kompetanse• å gi bedre skolering av tillitsvalgte• å høyne yrkets sosiale status• å ha en fruktbar dialog med offentlige myndigheter• å få gratis juridisk hjelp i arbeidsforhold• å gi juridisk veiledning i private forhold

FAKTA OM YTF



TAST 1 – ELLER VENT PÅ SVARHvis du ikke får svar ved ønsket valg, kobles du videre til sentral bordet. Dersom sentralbordet ikke svarer, eller det er uten-for normal arbeidstid, legg igjen beskjed på vår svarer, og vi gir denne beskjeden videre til riktig person.

TAST 2 – MEDLEMSSERVICE

TAST 3 – ARBEIDSLIVSAVDELING

TAST 4 – MARKED OG KOMMUNIKASJON

RING DIREKTE TIL DISSE

Wenche [email protected]

Linda WilhelmsenKontor- og [email protected]

Kjellrun MørchForhandlings -sekretæ[email protected]

Linda JægerForhandlings-sjef/[email protected]

Håvard GaltestadOrg. sekretæ[email protected]

Lin Andrea [email protected]

Jan Arne LabergetRådgiver [email protected]

Petter SommervoldRå[email protected]

Marius Træ[email protected]

Natalia BrzdakKontorlæ[email protected]

Anne Lise LøkkenAdvokatsekretæ[email protected]

Josefine Wæ[email protected]

Tormund HansenSkinnarmoKommunikasjons -ansvarlig977 11 [email protected]

Martin Helle [email protected]

Jim KlungnesForbundsleder932 41 [email protected]

Trond JensrudGen. sekr913 10 [email protected]

Arne DanielsenRedaktør474 00 [email protected]

KONTAKT OSS PÅ TLF. 40 60 37 00

Synne Pernille Jakobsenververådgiver993 65 058 [email protected]

AUTOMATISERING

Utviklingen innen kunstig intelligens forventes å få enenorm innvirkning på dagens arbeidshverdag –

også i transportsektoren. Ifølge enundersøkelse fra Tieto tror 58 pros-ent at det er sannsynlig at deres taxi-eller bussjåfør vil erstattes av enrobot i fremtiden. 48 prosent tror atroboter kan gjøre en like bra ellerbedre jobb i rollen som buss- ogtaxisjåfør enn mennesker.

Syv av ti nordmenn tror at nyteknologi vil gjøre det vanskeligere åfå jobb i fremtiden, men kun én avto frykter at deres egen jobb står ifare i møte med teknologiutviklin-gen. I undersøkelsen, gjennomførtav YouGov på vegne av Tieto, erover 3 000 personer fra Sverige, Finland og Norge spurt om utviklin-gen av kunstig intelligens og hvilkenpåvirkning det vil ha på samfunnet.Resultatene viser at folk mener atkunstig intelligens dramatisk vilendre yrker i en rekke ulike bransjer.

– Forståelsen for kunstig intelli-gens er forholdsvis lav i befolknin-gen, og få innser at dette alleredespiller en stor rolle på mange om-råder. Kunstig intelligens kommertil å få stor påvirkning på fremtidens

arbeidshverdag, med datadrevnebeslutninger som et stadig viktigeresupplement til menneskelig kompe -tanse på ulike nivåer, sier FredrikRing, AI-spesialist og leder fordatadrevne virksomhet i Tieto.

Blant yrkene nordmenn tror vilerstattes av roboter står transport-tjenester, som taxi, buss og annenkollektivtransport blant yrkeneøverst på listen. Undersøkelsen viserogså at godt over halvparten avnordmenn tror kunstig intelligensvil gjøre livet deres lettere. Samtidiger hele åtte av ti bekymret for konse -

kvensene det vil ha for samfunnet. – Det er tydelig at bransjer som

tidlig tok i bruk ulike former for automatisering forventes å gjennomgå de største endringene.Diskusjonen så langt har fokusert påhvordan teknologi gjør jobber over-flødige, men vi bør heller fokuserepå hvordan teknologien skaper nyejobber, og mange av disse kjenner viforeløpig ikke. Kunstig intelligenskommer til å skape nye muligheter ialle bransjer, og vi har bare så vidtbegynt å skrape overflaten, sierRing.

Tror sjåfører vil erstattes av roboter

Nordmenn tror roboter kan løse en rekke jobber bedre ennmenneskene – til og med svært krevende oppgaver. Over

halvparten tror at bussog taxitjenester vil tas over av roboter iløpet av de ti neste årene. Dette fremkommer i en presse -melding om en nordisk undersøkelse fra IT-selskapet Tieto.

FOTO: ARnE DAnIElSEn



For at prøvetid skal fastsettes må detteavtales skriftlig. En enkel henvisningtil prøvetid, og prøvetidens lengde iarbeidsavtalen vil være tilstrekkelig.Det kan avtales opp til seks månedersprøvetid. Lenger prøvetid enn seksmåneder vil ikke være gyldig.

Avtale om prøvetid må gjøres vedoppstart av arbeidsforholdet. En kanikke senere avtale prøvetid.

Dårligere vernI prøvetiden er det en noe lavereterskel for å si opp arbeidstakere.Loven viser at arbeidstaker her kansies opp på grunnlag av manglendetilpasning til arbeidet, faglige dyk-tighet eller pålitelighet. Vurderingenefor om en oppsigelse er gyldig er der-for annerledes enn oppsigelser etterprøvetiden.

Selv om terskelen for oppsigelse iprøvetiden er noe lavere, kreves detikke at arbeidstaker utfører arbeidetideelt. Om arbeidstaker ligger på etgjennomsnittlig nivå i prøvetiden, erdette tilstrekkelig for hva arbeidsgiverkan kreve. Arbeidsgiver må videregodta at arbeidstaker har manglendeerfaring i stillingen. Det kan derfor

PRØVETID– trang inngang?Å ansette de rette arbeidstakerne er viktig. I den forbindelse åpner arbeidsmiljøloven for å avtale prøvetid. Artikkelen forsøker å belyse

adgangen til slik prøvetid, og hva dette betyr i praksis.

Prøvetiden kan være en trangport å komme gjennom. (Illustrasjonsfoto: Arne Danielsen)


ikke kreves at arbeidstaker utføreroppgavene tilstrekkelig fra første dag.Arbeidstaker må gis tid for å tilpasseseg en ny stilling, og nye oppgaver.

TilretteleggingFor tilstrekkelig å kunne vurdere arbeidstakers faglige dyktighet oghvordan arbeidstaker tilpasser seg still-ingen kreves tilrettelegging fra arbeids -giver. Arbeidstaker må gis anledningtil å tilpasse seg, og arbeidsgiver målegge til rette for tilpasningen. En viktig forutsetning er arbeids giverstilbakemelding og opplæring. Særligfor mer komplekse arbeidsoppgaver erdet viktig at opplæring gis. Manglendedokumentasjon på slik opplæring ogtilbakemeldinger kan tilsi at arbeids-giver ikke har lagt til rette for at arbei-dstaker skal kunne tilpasse seg de nyeoppgavene. Dette kan føre til at detikke er grunnlag for oppsigelse pådette grunnlag.

OppsigelsestidSom vist er det andre vilkår, og lavereterskel for oppsigelse i prøvetid. Videreer oppsigelsesfristen kortere enn etterprøvetidens utløp. For oppsigelser iprøvetiden er det en 14-dagers frist.Fristen begynner å løpe fra den dagenoppsigelsen mottas, ikke den førstedagen i den påfølgende måneden, som normalt ved oppsigelser.

Om en oppsigelse i prøvetid bestrides har arbeidstaker som hoved -regel ikke rett til å stå i stilling tilsaken er avgjort, slik som ved øvrigeoppsigelser.

For at reglene om prøvetid skalgjelde må oppsigelsen være mottattfør oppsigelsesfristen er utløpt. Omoppsigelsen mottas etter prøvetidensutløp har arbeidstaker det alminneligestillingsvernet. Arbeidstaker harvidere alminnelig oppsigelsesfrist, oghar rett til å stå i stilling til saken eravgjort.

ADVOKATENE


JOSEFINE WÆRSTADAdvokat

MARTIN HELLE OPEDALAdvokat

MARIUS TRÆLANDAdvokat-fullmektig

SPØR [email protected] 03 700

«Selv om terskelen for opp sigelse i prøvetiden er noe lavere, krevesdet ikke at arbeidstaker utførerarbeidet ideelt.»

Faktaboks:Arbeidsmiljøloven § 15-6(1) Blir arbeidstaker som skriftlig er ansatt på en bestemt prøve -

tid sagt opp, må oppsigelsen være begrunnet i arbeidstak-ers tilpasning til arbeidet, faglige dyktighet eller pålitelighet.

(2) Bestemmelsene i paragrafen her gjelder bare dersom opp-sigelsen blir gitt innen utløpet av den avtalte prøvetiden.Prøvetid kan avtales for en periode på inntil seks måneder

Arbeidsmiljøloven § 15-3(7) ved arbeidsavtaler der arbeidstaker skriftlig er ansatt på en

bestemt prøvetid, gjelder en gjensidig oppsigelsesfrist på14 dager, med mindre noe annet er skriftlig avtalt eller fast-satt i tariffavtale.


Etter at årsmelding og regnskap var godkjent, stoførst valg av nytt regionstyre på dagsorden. Det sittende styret besto av leder Ove Helleseth fra avd.202 i Bergen og Gunvor Bjordal Solvik fra avd. 264

Firda Billag. Årsmøtet ønsket nå å styrke styret, og blesupplert med Marina Heyerdahl fra avd. 272 Sporveien/Ruter i Oslo og Fredrik Storjord fra avd. 238 Unibuss. Marina Heyerdahl ble valgt til representantskapet medGunvor Bjordal Solvik som vara. (Ove Helleseth er repre-sentert via forbundsstyret). Valgene var enstemmige.

Hva omfatter lønningen?Deretter var det tid for faglig påfyll. Utvalgte og relevantetemaer ble grundig drøftet, engasjementet var godt, ogkompetansen om hva det vil si å jobbe som funksjonær i2018 ble utvidet. Advokat Josefine Wærstad, kommu-nikasjonssjef Tormund Hansen Skinnarmo og general -sekretær Trond Jensrud ledet forsamlingen gjennom detfaglige innholdet, og sørget for at spørsmål ble grundigog faglig besvart.

Tarifforhandlinger møter mange i løpet av våren 2018.I motsetning til lønn som tradisjonelt preger tariffor -handlingene, er det nå langt større interesse for å skapeforståelse for hvilke verdier en arbeidstaker yter somikke direkte faller innunder arbeidsinstruks eller tariff,og som derfor må kompenseres i tillegg til ordinær lønn.Hva kan man forvente av en arbeidstaker eller leder

innenfor vanlig lønn og hva bør det gis overtid for? Eller avspasering?

Retten til fritidTilgjengelighet er særlig verdt å merke seg. Med den tek-nologiske virkeligheten vi lever i, der vi stadig er onlineog tilgjengelig, og med telefonen som en forlengelse avarmen – kan skillet mellom jobb og privatliv bli uklart.

Påkoblet døgnet rundt?

Hvor tilgjengelig er det forventet at en arbeidstaker bør væreutover ordinær arbeidstid? Og hvordan skal dette belønnes

eller kompenseres? At skillet mellom arbeid og fritid for mangeer i ferd med å bli utvisket, var et vesentlig tema på YTF-

funksjonærenes landssammenslutnings årsmøte 29. november. TEKST: MARInA HEYERDAHl OG ARnE DAnIElSEn FOTO: ARnE DAnIElSEn

FUNKSJONÆRENE:

Leder Ove Helleseth og sekretær Gunvor BjordalSolvik har utgjort regionstyre for funksjonæreneetter sommeren. Marit Bjerk fra Saltens Bilruter sattsom styremedlem fram til sommeren, inntil hun sluttet i arbeidsforholdet.


FUNKSJONÆRENE

Dette opptok mange. Noens ekstrainnsats utover generellarbeidstid dekkes gjennom høyere lønn, men for andreutløses behov for overtidsbetaling. Behovet for å væretilgjengelig er gjerne avhengig av om organisasjonen harfå eller mange ansatte. Der det er færre ansatte, er det ekstra behov for telefonvaktordning på kvelder og helger.

I Frankrike ble det lovbestemt at arbeidstakere fra 1. januar 2017 kan unnlate å svare på e-post utenom arbeidstid. Loven gir dem rett til å være frakoblet oggjelder for alle selskaper med flere enn 50 ansatte. Hensikten med loven er å redusere arbeidsrelatert stressog utbrenthet, men også å tydeliggjøre at besvarelse av e-post utenom arbeidstid i realiteten er ulønnet arbeid.Her kan du lese mer om e-postfrihet i Frankrike:

https://e24.no/jobb/frankrike/frankrike-innfoerer-e-post-fri/23886936

Styrets ambisjonerI 2016 ble det gjennomført en undersøkelse som kartlamange forhold ved det å være funksjonær: Lønn, kjønnog organisasjonsgrad, beredskapsvakter og hvor tilgjen-gelig man kan være (kan man reise bort, drikke alkoholosv.) anbudsrunder, helseplager osv. En lignende under-søkelse har det nye styret ambisjoner om å gjennomføre i løpet av 2018. Også anbud som tema skal styret fordypeseg i, samt mer om beredskap/vakttelefon/tilgjengelighetog lønnsforhandlinger.

«Med den teknologiske virkeligheten vi lever i, der vi stadig er online og tilgjengelig, og med

telefonen som en forlengelse av armen – kan skilletmellom jobb og privatliv bli uklart.»

[email protected]

15 representanter møtte på årsmøtet i landssammenslutningen for funksjonærer i YTF. Møtet, som bleavholdt i forbundets lokaler i Oslo 29. november utvidet regionstyret med to personer, og ga lederendobbeltstemme ved stemmelikhet.


Forumet skal møtes 3-4 ganger i åretog deltakerne skal komme med inn-spill til mulige tiltak innenfor da-gens regelverk og bidra til utviklingav nye regler på veitransportom-rådet. Tema for møtet var EU-kom-misjonens mobilitetspakker.

– Norge er med i Road Alliancesammen med en rekke andre land iEuropa for å kjempe for bedretrafikksikkerhet, ryddigere reglerrundt kabotasje og krav om sosialerettigheter for å bedre arbeids -vilkårene og fremme likere konkur-ransevilkår i veitransportnæringa.Dette er også sentrale tema i mobilitetspakkene EU jobber medfor tiden. Det var derfor et naturligtema å ta opp på det første møtet igruppa, sier samferdselsministerKetil Solvik-Olsen.

– Vi er glad for at Solvik-Olsenhar tatt grep for å samle de seriøseaktørene i næringen rundt ett bord

for å lytte til innspillene våre i viktige saker for bransjen. Forumetvil gi et godt helhetsbilde av utfor-dringer i næringen og Yrkestrafikk -forbundet vil selvfølgelig sørge for atvåre medlemmer blir representert

og ivaretatt på en god måte, uttalerforbundsleder i YTF Jim Klungnes.

Representanter for andre myn-digheter og organisasjoner vil møte iforumet ved behov. ●

I desember ble det første møtet avholdt hos Samferdselsdepartementet, tilstede var represen tanter fra de faste organisasjonene Yrkes trafikkforbundet,NTF, Spekter, NHO Logistikk og Transport, NHO Transport og NLF. Arbeids- og sosialdepartementet og Vegdirektoratet deltok også på møtet.

YTF fast medlem i regjeringens nye veitrafikkforum

Forbundsleder Jim Klungnes og advokat Josefine Wærstad representerteYTF på møtet med samferdselsministeren. Foto: Henrik Jonassen/SD

Forbundsleder Jim Klungnes innledet om tariff -oppgjøret under medlems møtet til YTF Unibuss påRosenholm 18. januar. Kravene til oppgjøret ble debattert. Medlemmene var ellers opptatt av alt for stramme kjøretider, som førte til permanenteforsinkelser. Mange følte seg heller ikke sett avbedriftsledelsen, som har flyttet vekk fra driften.Ellers er toalett spørsmålet et evig stridstema, særligde manglende mulighetene i sentrum ved rådhuset.På møtet ble den engasjerte og trivelige gjengenservert pizza og brus. (Foto: Jim Klungnes) ●

Engasjert medlemsmøte i Unibuss

SMÅTT & STORT

Avdeling 36 Østfold arrangerte årsmøte og julebordpå stam stedet Smaalenene hotell i Askim, med 46deltakere. Der fikk Eric Søderqvist Andersen diplom og merke av TormundHansen Skinnarmo fra forbundet for 25 års medlemskap. Kasserer Arnfin Arnesen melder om god stemming og hyggelig lag.

Ellers ble nesten hele styret gjen -valgt. (Foto: Arnfin Arnesen) ●

YS og Virke ble fredag12.01 enige om ny hoved -avtale for 2018-2021. Eksisterende hovedavtaleblir videreført med noenmindre endringer. Flere av endringene er i trådmed hovedavtalen medNHO.

Fra Yrkestrafikkforbundet deltok assisterende for -hand lingssjef Lin Andrea Gulbrandsen.– Vi har oppdatert noen av

bestemmelsene i tråd medden teknologiske utviklingen.Det er også bra at de forskjel-lige hovedavtalene fortsattfølger hverandre og er relativtlike, forklarer Gulbrandsen.

Hovedavtalene inneholderblant annet rettigheter fortillitsvalgte og regler for tvisteløsning. De blir ofte omtalt som arbeidslivetsgrunnlov, og inngår som del 1i alle tariffavtaler. YTF harflere tariffavtaler med Virke,blant annet for grossist oglageransatte. ●

Ny hovedavtale med Virke

God stemning i Østfold


PORTRETT


Espen Kristoffersen skilte segut på grunn av sin unge alderblant deltakerne på YTFs regionsamlinger for de tre

nordligste fylkene i Hammerfest inovember. Han kjenner de færresteav de øvrige deltakerne som i mot-setning av ham er bussførere og i tillegg tilhører generasjonen over.Likevel viser han åpenbar tilfredshetog glede ved å delta, suger til segkunnskap og lærdom.

27-åringen kan også nikke bekref-tende da varaordfører MarianneSivertsen Næss holder sitt engasjerteinnlegg om hvordan utbyggingen avgassanlegget på Melkøya vendte ennedslitt og pessimistisk polarkom-mune til optimisme og fremtidstro.Han er selv et levende bevis pådenne utviklingen.

Lykkelig hjemkomst– Jeg vokste opp i Hammerfest ogbodde der til jeg fylte sytten. Da fikkjeg lærlingplass hos Aker Solutionspå Stord og flyttet dit. Var der i fireår, mens jeg tok fagbrev som sveiser.

Underveis giftet jeg meg og fikkbarn, og etter endt læretid skaffet jegmeg jobb i Ingeniørvesenet i Kris-tiansand.

Da jeg først reiste sørover var detnedgangstider i Hammerfest. Arbei-derne på Melkøya var ennå ikkekommet ordentlig i gang, og miljøetvar hardt blant ungdommen. På enså liten plass kjenner alle hverandre,og mange i mitt årskull som bleigjen i byen er enten flyttet eller hardet ikke så bra. For meg var det der-for viktig å komme meg vekk, fork-larer Espen.

– Jeg følte at det var vanskelig å fåvenner i Kristiansand, og etter at jegble skilt for fem år siden, satte jegkursen hjemover igjen. Da hadde jegvært borte i åtte-ni år. I mellomtidenhadde Hammerfest utviklet segvoldsomt.

Sinnssykt braNå er han tilbake i hjembyen forgodt, har truffet en ny kvinne, blittfar til en liten gutt og bosatt seg itettstedet Akkarfjord på Kvaløya sør

for Hammerfest by. Så har han ogsåsikret seg en god jobb som maskin-fører hos Finnmark Ressursselskap,et regionalt mottak for avfall franæringsvirksomhet, samt innsam-ling av avfall fra husholdninger ogfritidseiendommer i eierkom-munene Hammerfest og Kvalsund.

– Vi driver også med alle typergjenvinning, er blant annet veldiggode på papp, men også tre, stål ogalt annet næringsavfall som plast ogisopor. Vi er i en ung bransje, oginne i en spennende læreprosess,opplyser Espen, og gir klart uttrykkfor at han synes jobben er «sinnssyktbra».

Arbeidsoppgavene rullerer. Ei ukekjører han hjullaster, så er det touker med gravemaskin på sorter-ingsanlegget på Grøtneset, sør forHammerfest – for øvrig et aktueltområde for en ny og mindreværhard lokalflyplass. Her kanhusholdningene levere diverse typerspesialavfall gratis.

– Jeg jobber mye overtid, har myeå gjøre. På vinteren driver jeg mye

Seriøs ressurs«Jeg er en seriøs ung mann. Prøver å få tilværelsen til å funkeselv om noe butter, og gir ikke opp så lett», bedyrer EspenKristoffersen. Den unge maskinføreren fra Finnmark ressurs -

selskap er også en av YTFs nye ressurser.TEKST: ARnE DAnIElSEn ILLUSTRASJON: IvAR SMITH-nIlSEn


med brøyting, starter gjerne vedfem-seks-tida om morgenen, det erkjempeartig.

Lastebil er flott– Vi er rundt tjue totalt inkludertledelsen som arbeider her i sel-skapet, en herlig gjeng fordelt på treavdelinger som både henter søppelog sorterer. Selv har jeg et ønske omå utvikle meg og lære nye ting. Detsom er så fint her i bedriften, er athvis du ønsker ansvar, så får du det.Derfor har jeg nå blant annet blittverneombud.

Egentlig har han alltid vært et rutinemenneske, men innrømmer at sveising ble kjedelig etter hvert,selv om det var en tilfredsstillelse åmerke hvordan han ble ganske god i det han holdt på med.

– Å sette seg i en maskin handlerogså mye om rutine. Nå har jeg lysttil å bryte mønsteret og lære nyeting. Mest av alt vil jeg kjøre lastebil.Helt fra jeg var ganske liten har jegnemlig villet kjøre søppelbil ellercontainerbil, det er en arv jeg harfått etter bestefar. Lastebil er flott,utbryter den unge arbeidsmannensom understreker at han ikke erskapt for å sitte foran en dataskjermhele dagen.

Så består også hobbyen hans i åmekke biler og snøskutere.

Flere beinSamtidig er han opptatt av at sam-funnet ikke akkurat går i retning avå tilgodese unge mennesker med

praktisk legning. Uten teoretisk bak-grunn blir man lett nedvurdert,dessuten snakkes mye om en kom-mende automatisering. Da er detviktig å ha flere bein å stå på, innserEspen.

– Som tillitsvalgt lærer du myenytt, så det er en mulighet jeg abso-lutt anbefaler unge folk å benytte segav. Selv har jeg blitt tatt svært godtimot i YTF, og har blant annet blittkjørt rett inn på Trinn 2-kurs.Kursene er fantastisk gode oglæringskurven bratt, foreningsarbei-det gir dessuten mange nye venner.

Drite i bedriften?I utgangspunktet regjerte Fagfor-bundet hos Finnmark Ressurssel-skap, som i kommunen forøvrig.Dette syntes ikke Espen Kristof-fersen var noen tilfredsstillende løs-ning.

– Selv har jeg vært organisert frajeg startet opp som lærling, men herså vi ikke så mye til de tillitsvalgteute på arbeidsplassen. Mye gikk påpersonlige relasjoner, der kun noenfå utvalgte ble hørt. Dette skapte engod del turbulens. Vi fikk også et inntrykk av at Fagforbundets hold-ning i hele kommunen var at «vidriter i hvordan bedriften går, barevi får det som vi vil». Derfor var detflere av oss som så seg om etter etalternativ.

Herlige YTFMisnøyen ble oppfanget av region-leder Fred O. Nibe i YTF, som

inviterte karene til pizza på Peppesfor å presentere forbundet, der han la vekt på nødvendigheten av at de tillitsvalgte måtte være ute på arbeidsplassen og lytte tilmedlemmene – alle medlemmene.

– Dagen etter at vi hadde snakketmed Fred, gikk ni av oss over tilYTF. Jeg må si at det har værtutrolig herlig å gå fra en organisa -sjon der du bare betalte kontingen-ten og aldri hørte noe mer, til enaktiv organisasjon som YTF. Jegsatser virkelig på at jeg har kommetfor å bli som tillitsvalgt!

Åpne armerNå regner han det som en selvfølgeat når nye, unge folk blir ansatt, såkommer de til YTF. Selv er han foralvor i ferd med å bli integrert iYrkestrafikkforbundet, i form avkursing og konferanser. Dessutenverving, ikke minst. Han arbeider jovitterlig i ressursbransjen.

– Vi jobber nå aktivt for å få organisert arbeidsfolkene fra Sjø-gren og sønner. Det er en bedrift vijobber tett sammen med om hånd-tering av næringsavfall der de flesteer uorganisert.

Og YTF vil ta imot Espen ogandre nykommere med åpne armer.Vi snakker tross alt om de som ut-gjør framtida både i forbundet og idet stadig mer teoritunge norskesamfunnet. Uten de gode praktik-erne vil lite bli gjort i fedrelandet.

«Å sette seg i en maskin handler mye om rutine. Nå har jeg lyst til å bryte mønsteret oglære nye ting. Mest av alt vil jeg kjøre lastebil.»

[email protected]


PORTRETT

Fra første kurset med YTF, tillitsvalgtkurs trinn 2.

Som liten på fisketurmed bestefar inne påÅrøya utenfor Alta.

Fra prøvekjøring av Ljungby hjullaster.

Espen og søsteren på båttur med bestemor og bestefar på Årøyautenfor Alta. (Alle fotos: Privat)

I full gang med foliering av lastebilentil Finnmark Ressursselskap

Fra campingplassen på Fals i Kvalsundkommune, der vi hadde vogn mensjeg vokste opp.


Enkelte tror at sjakk er en utpreget intellektuelløvelse, og at gode sjakkspillere derfor helst rekrut-teres fra akademikernes rekker. Men i virkelig -heten er det ikke slik. Alle sjakkspillere virker å ha

en grense for spillestyrken som ikke lar seg forutse, ogdenne virker å være uavhengig av yrke eller smartness.

Sjakk virker å kreve sin egen form for intelligens,uavhengig av hvordan man ellers presterer, der sjakk -spilleren bedriver en blanding av vitenskap, kunst,kampsport og krig. Verdensmester Magnus Carlsen harogså ved mange anledninger påpekt at han slett ikke ernoe geni, men «bare» verdens beste sjakkspiller. Og enav Norges aller beste sjakkspillere gjennom tidene, dentrefoldige norgesmester Erling Myhre, var av yrke post-bud og flasket opp i arbeidersjakken.

Passer perfektSelv har jeg gjort meg den erfaring at sjakk er en aktivitetsom passer perfekt til et arbeid som sjåfør eller maskin-fører. På sytti- og åttitallet var jeg trikkefører i OsloSporveier og en lovende sjakkspiller. Med et til dels ruti-nepreget arbeid, var det ideelt å gruble over et sjakkprob-lem eller et parti mens jeg kjørte, selvfølgelig uten andrehjelpemidler enn hjernen. Og ved ankomst endeholde-plassen kunne en teoribok eller et reisesjakkspill tryllesfram. Sjakken og jobben fylte hverandre ut til fulle.

Etter 13 år på vogna fikk jeg jobb som redaktør, og

merket straks at dette arbeidet matchet dårligere medsjakken. Oppgavene ble rett og slett for like, og hodetble fylt med tanker som fordrev sjakken. Ellers utensammenlikning, men Magnus kommenterte en gangden briljante engelske matematikeren og stormesterenJohn Nunn med at han rett og slett hadde for mye ihodet på en gang, noe som distraherte ham fra sjakken.

SporveissjakkI forrige utgave portretterte vi YTF-medlem DagDanielsen, som for ti år siden gikk i spissen for åetablere Vålerenga Sjakklubb, som siden har vokst til åbli Norges ledende. Mange sentrale personer i klubben(og undertegnede) er i tillegg medlemmer av YTF ogbedriftsklubben Sporveien sjakklubb. Sporveiensjakklubb var i mange år en del av Norges sporveis -sjakkunion (NSU), som besto av kollektivtrafikkansattefra alle de nordiske land.

Sporveien sjakklubb utplasserte i sin tid brett ogbrikker på alle hvilehytter for buss-, T-bane- og trikke-førere. Disse ble hyppig benyttet. I dag, når interessenfor sjakk har nådd store høyder, bør kanskje kravet omutplasserte sjakkspill reises ved tariffoppgjøret?

Stemte ikkeSå fascinert var vi av historien om stormestersjåføren fraMoskva at vi konsulterte vår klubbkamerat, den Norges-baserte russiske stormester Evgeny Romanov, somsmilende kunne avkrefte historien. «Men du må gjerneskrive det, ingen er i stand til å sjekke historien», smilerEvgeny.

I virkeligheten er Dobrov fullt beskjeftiget som pro-fesjonell sjakktrener og spiller, og har nok neppe sittetbak et bussratt. Uansett undergraver dette neppe kon-klusjonen for oss som mer dyrker sjakken som en hobby:Sjakk er virkelig et glimrende tidsfordriv for sjåfører!

SJÅFØRSJAKKVi må innrømme at vi hoppet i stolen, da NRKs sjakkekspert

Atle Grønn fortalte på TV at stormester Vladimir Dobrov – en avMagnus Carlsens motstandere i hurtigsjakk-VM i romjula – arbei-det som bussjåfør i Moskva. For en spennende kombinasjon!


[email protected]

«Sjakken og jobbenfylte hverandre ut til fulle.»


KULTUR

Yrkestrafikks redaktør og artikkelforfatter Arne Danielsen sammen med verdensmester MagnusCarlsen. Arne har skrevet tre bøker om Magnus. Foto: Espen Agdestein

YTFs forbundsstyremedlem Bjørn Nytrø under Nordisk Sporveissjakkunions aller siste mesterskap i Reykjavik 2014.

Politiet ville beholde førerkortet tillangt ut i mars, YTF-medlemmet fikkhjelp av advokat Martin Helle Opedalog er tilbake på veien.

YTF-medlemmet kjørte på en bil bakfra og sammen-støtet førte til materielle skader for begge parter. Det varingen personskader. Politiet fratok YTF-medlemmetførerkortet på stedet, men han påberopte seg ikke å hahandlet uaktsomt og at det ikke var grunnlag for å holdeførerkortet tilbake.

Politiet ville ha førerkortet midlertidig beslaglagtfrem til 13. mars i år.

Yrkes trafikk forbundets advokat Martin Helle Opedalrepresenterte YTF-medlemmet i Stavanger tingrett 11.januar. Politiets ønske ble ikke tatt til følge med begrun-nelsen at det ikke forelå sannsynlighetsovervekt for at

siktede hadde gjort noe straff-bart. Dermed var det ikkegrunnlag for å holde fører -kortet tilbake.

– Vi er veldig glade for atdette ordnet seg for medlem-met vårt. Jeg vet hvor viktigfører kortet er for våre medlem-mer. Det handler om å ha enjobb å gå til, men også omselvfølelse og trygghet i hver -dagen, uttaler advokat Opedal.

Forbundsleder Jim Klungnes er også godt fornøydmed utfallet.

– Vi ser at medlemmene våre setter pris på at Yrkes -trafikkforbundet har egne advokater som reagerer raskti slike saker. Advokatene er eksperter på juridiske sakersom medlemmene havner i. Det gjør at de ofte er til godhjelp, avrunder Klungnes. ●

Fikk førerkortet tilbake



YTF-LEDEREN

Arbeidslivet endrer seg stadigraskere, endringene skyldes blantannet teknologisk utvikling, hardkonkurranse og økende globaliser-ing. Globaliseringen fører til at Norge«importerer» utenlandske firmaer,arbeidstakere, ledelsesteorier og arbeidslivsmodeller.

I følge Medbestemmelsesbarome-teret (Se afi.no) bidrar denne importen til en mer autoritær leder-stil hos norske bedrifter. Ansatte ogtillitsvalgte opplever mer sentralstyring, mer konkurranse, flere kontrollmekanismer, mer individuellmålstyring og økende bruk av straffog belønning. Styringsretten trium-fer. Fire av ti arbeidstakere opp -lever endring i retning av et mer autoritært arbeidsliv. Verst er offentlig virksomhet og utenlandskeide selskaper.

Oppslutningen om den norske arbeidslivsmodellen, som vi er såstolte av og som beviselig virker, serut til å avta. Samarbeid, medbestem-melse, dialog og enighet virker ikkelenger like relevant eller ønskelig.Dette bekreftes av innspill vi mottar i forbundet, som rapporterer om atmulighetene til medvirkning ogmedbestemmelse reduseres, særliglokalt.

I stedet for dialog og samarbeidopplever ansatte og tillitsvalgte åstange hodet i veggen. De bliroppgitte og slitne av å kjempe forforbedringer. Dette fører til like -gyldighet og distansering i forholdettil arbeidsgiver. Utviklingen er underlig, all den tid forskning viserat medbestemmelse og medvirkningbidrar til høy produktivitet og storoppslutning om omstillinger og omledelsens verdier og strategier, noesom burde være et konkurranse -fortrinn for norsk næringsliv.

Henvendelsene vitner om en stadigmer skviset arbeidsdag: urealistiskekjøre- og reguleringstider, for korteuttaks- og innsettstider og knappepauser som ofte går tapt på grunn av urealistiske kjøretider. Det finnesselvfølgelig forskjeller, både geografiske og mellom transport -bedriftene. Noen tar arbeidsgiver -ansvaret på alvor og er flinke til åinvolvere tillitsvalgte og ansatte. Mengenerelt sett går utviklingen i hardereretning, også hos de flinkestebedriftene.

Trenden bekreftes av YS’ Arbeids -livsbarometer for 2017, der trans-portsektoren kommer dårlig ut. Detrapporteres om urealistiske tidskrav,stress og mange som oppgir at de erslitne etter jobb. Transportbransjenskiller seg særlig negativt ut på dentotale opplevelsen av arbeidslivet, lavtrygghet, svak tilknytning til jobbenog dårlig mulighet for kom-petanseutvikling.

I følge tall fra NHO Transport(2017) er sykefraværet hos deresbussbedrifter stabilt 1,5 prosent overnorsk gjennomsnitt, en kostnad på titalls millioner, i tillegg til atskadeomfanget antakelig øker somfølge av dårlige kjøre- og reguler-ingstider.

Å sitte låst til førerstolen 4-5 timeri strekk, for så å miste spisepausen, eren betydelig stressfaktor. Økt stressbetyr høye skuldre, hardere pedal -føring, høyere forbruk og materiell-slitasje – kostnader som kanreduseres ved en mer involverendeledelse fra transportbedriftene.

Yrkessjåføren sitter mellom barkenog veden. Det stilles høye krav ogforventninger, samtidig som tid ogressurser ikke strekker til for å innfriforventingene. I praksis er det «tut ogkjør» og lange, krevende dager, noe

som fører til økt frustrasjon.Yrkessjåførene opplever også mis-forhold mellom kravene og det storeansvaret de pålegges og lønnen demottar. På dette området står myeigjen. En mulighet er naturligvis åøke lønnen vesentlig. En annen mulighet er å gjøre arbeidsdagen merlevelig for yrkessjåførene, noe som vil gi mange positive effekter.


Hardere arbeidsliv [email protected] 41 125

Returadresse: Yrkestrafikkforbundet, Postboks 9175 Grønland, 0134 OSLO

Makt fra taburettenKommer du deg opp på en taburett får du hoggtenner,herr Kvartbas. Du får lange klør, du ser ned på folk oghar overtaket. Du blir tøff i trynet. De som står underdeg blir små. Så enkelt kan du få makt over folk, herrKvartbas. Du blir en hersker i ditt eget rike. Du troddekanskje ikke at du regulerer maktposisjonen din medhøyden på kontorstolen. Så enkelt er det, herr Kvart-bas. Stå ved kontorpulten så faller kundene for deg. Det første varslet om upassende oppførsel har kom-

met fra Reima på Fabrikken, herr Kvartbas. Hun følteseg lita da du rygget inn på rampa hennes. Hun varpresset. Hun ville ikke ha deg inn i garasjen sin. Det vilkomme flere varsler, herr Kvartbas. Vi er heldige. De godt betalte kommunikasjonsfolka

til Arbeiderpartiet har kommet med et ord som gjørhandlingene snillere. «Upassende oppførsel» heterdet nå. Nestleder i Arbeiderpartiet, Trond Giske harstått på en taburett og gjort noe som var upassende.Han har sagt det på tv. Han vil ikke si hva han har gjortpå taburetten. Bare at det var en upassende handling.Det passet seg ikke der og da. Og hovedgrunnen tilat det var upassende var at han sto på en taburett.Om de hadde stått på det samme underlaget haddede forstått hverandre. Om han hadde trukket segunna hadde han falt ned fra taburetten.Tenk for en gavepakke, herr Kvartbas. At vi skulle få

et så fint ord når meldingene begynner å strømmeinn. Samme hva du har gjort får du tilgivelse med engang når du bruker et så fint ord. Om vi ikke haddehatt ordet «upassende oppførsel» akkurat nå hadde vimåtte brukt våre egne ord. Om det hadde vært enupassende handling fra en mann mot en yngre damehadde vi brukt ordene gammel gris eller grabukk. Om

det hadde vært en helt ordinær upassende oppførselmed tradisjonell trakassering, som er det vanligste pånorske arbeidsplasser, hadde vi brukt våre egne ned-verdigende ord. I stedet har vi fått et ord med klasse,nemlig «Upassende oppførsel»Jeg har oppført meg upassende, herr Kvartbas.

Varsellampene vil blinke fra all kanter. Jeg har kjeftetpå læregutten, byttet fraktbrev og vrengt kjettingenetil Igor. Jeg har vinket på vaskedama fra min høye hestog bestukket en konkurrent. Jeg har trakassert gamlemenn i trafikken og skremt Olga fra Toten. Jeg harhatt en upassende oppførsel, herr Kvartbas. Det hargått hardest ut over de utenlandske konkurrentene.Det vil komme meldinger om kalde skuldre, styggeblikk og falske klager.

Jeg har dyttet personbiler foran meg oppover Øster -dalen, grillet elg, ropt på Gamle Erik og punktertcampingvogner. Jeg har knyttet neven, vist stygg -finger`n og boret hull i nøtta på Erna. Jeg sitter mellom himmel og jord og hersker. Jeg

trenger ikke vite noe om hersketeknikk. Det kommerhelt av seg selv, herr Kvartbas. Jeg har den høyestestillingen i trafikken. Tre meter over bakken.Mektigst hilsen!

Gladiola

Meg også!

«Nestleder i Arbeiderpartiet, TrondGiske, har stått på en taburett oggjort noe som var upassende. Hanhar sagt det på tv.»

GROV - Ytf€¦ · 2 0 18 GROV underbetaling. 2 Yrkestraﬁkk 01 2018 Jeg må innrømme at jeg...

Documents

Transcript of GROV - Ytf€¦ · 2 0 18 GROV underbetaling. 2 Yrkestraﬁkk 01 2018 Jeg må innrømme at jeg...