Finansnæringen 2010

FINANSNÆRINGEN 2010

Innhold04 Forord: Veien ut av finanskrisen

Statusoversikt

06 Nyvekstettersvakstartpååret08 Etbegivenhetsriktåribank-ogfinansmarkedet12 Markedetpåveiutavkrisen14 Livsforsikring–bedringiresultatenei200918 Kraftigresultatforbedringi2009

Temaartikler

24 Skadeforebyggingellerskadereduksjon?25 NorskNaturskadepool-enmodellforEuropa27 Hvaskjernårduersåuheldigogbulkerbilendin?28 2011–detstorepensjonsåret30 Regelverksendringerkanfåstorekonsekvenser33 Kriminalitetsbildetiendring–nyeutfordringer34 Sparbankenesegenkapitalinstrumentienbrytningstid35 BankIDtilmerennnettbanker36 EndringerpågangforBankenessikringsfond38 Husholdningenesparermer39 Trapperoppkampenmotkortsvindel40 Fordidetlønnerseg41 Øktkompetansegiryrkesstolthet42 Motbedrekjønnsbalanse44 Eninvesteringforfremtiden

FNO

45 DetteerFNO47 Avdelingsstruktur48 Styringsstruktur49 Bransjestyreroghovedutvalg50 Medlemsoversikt

3

STATUSOVERSIKT

4

Velkommen til Finansnæringen 2010!

For norske finansbedrifter ble den inter nasjonale finanskrisen en kraftig påminnelse om viktigheten av å drive finansielt forsvarlig i alle ledd, og av å ha solide buffere mot minstekrav for soliditet og likviditet. Norsk finansnæring bestod denne testen, selv om det også i Norge ble nødvendig med massive myndighetstiltak for å unngå alvorlige skadevirkninger - for finans næringen og for økonomien for øvrig. Så innvevet som de norske finansmarkedene er med de internasjonale var det ikke mulig å skjerme seg mot sammenbruddet som fant sted i finansmarkedene ute.

Blant annet fordi norske banker og finansinstitusjoner driver forsvarlig og har god soliditet, ble finanskrisens virkninger i Norge aldri til en soliditets krise. I de fleste land omkring oss ble myndighetene nødt til å utstede mer eller mindre omfattende garantier for sitt banksystem, og iverksette kostbare redningsopera sjoner for enkelt-banker. Mange banker er avviklet eller overtatt av andre.

I Norge var det først og fremst gjennom tilgangen på likviditet at finans krisen rammet bankene. Myndighetenes etablering av bytteordningen mellom statsobligasjoner og bankenes obliga sjoner med fortrinnsrett, de såkalte OMF-ene, var derfor et både effektivt og målrettet tiltak som – uten å belaste statskassen – raskt stabiliserte situasjonen.

Lærdommene som kan trekkes fra finanskrisen er mange. Ikke minst bør det internasjonale samarbeidet om å fremme makroøkonomisk stabilitet utvides og styrkes. Videre arbeides det nå i flere internasjonale fora med reformer i tilsyns-systemene og rammevilkårene for banker og andre finansinstitusjoner. Det vil komme strengere regler både for hva som kan telles med som ansvarlig kapital og for kravet til soliditet. Det samme gjelder for minstekravene til likviditet, som jo viste seg å være et særlig sårbart område for banker

i de fleste land. Sist, men ikke minst, vil det komme rammer for lønn og bonus for ledere og ansatte som gjennom sitt arbeid utsetter virksomheten for finansiell risiko.

Når dette skrives er det ennå ikke kjent i detalj hvilke reguleringer som vil komme på disse områdende. Norge må som et EØS-land i utgangspunktet følge de reglene som blir vedtatt i Brussel. Det er imidlertid ikke grunn til å tro at norske finansinstitu-sjoner vil få særlige problemer, verken med å tilpasse seg til de nye reglene som kommer for soliditet eller for variable avlønnings-systemer. Dette forutsetter at reglene i Norge i hovedsak blir på linje med det som ellers blir gjeldende i Norden og i Europa.

Større usikkerhet gjør seg gjeldende for de nye reglene som kommer for krav til likviditet. Det har blant annet sammenheng med at vi i Norge har et tynt og lite utviklet obligasjonsmarked og at norske kroner utgjør et lite valutaområde. Dessuten har norske banker tradisjonelt finansiert seg relativt mye med innskudd fra publikum. Etter de nye reglene som nå vurderes, vil de i mindre grad enn tidligere kunne telle med ved oppfyllelse av likviditetskrav.

En særlig utfordring for norske finans-institusjoner er den strukturelt betingede avhengigheten som det norske penge- og kapitalmarkedet har av å hente finansiering fra utlandet. Dette skyldes ikke at Norge er et kapitalfattig land – tvert i mot. Norge er en av verdens virkelig store netto kapitaleksportører. Da fremstår det som et paradoks at norske kredittinstitusjoner må låne rundt 1200 milliarder kroner i utlandet for å finansiere sine utlån og virksomheten for øvrig.

Avhengigheten av utlandet har sammenheng med at nasjonens spare midler i stor grad plasseres ute, ikke minst gjennom Statens pensjonsfond – utland. Selv om finansinstitusjonenes opplåning i utlandet forsøkes gjort med stadig lengre løpetider, blant annet gjennom OMF-ene, så er det

bare strukturelle grep fra myndighetens side som kan monne for å redusere lånebehovet ute. Redusert avhengighet av opplåning i utlandet vil samtidig være et viktig bidrag til å styrke den finansielle stabiliteten i Norge.

Verdensøkonomien er i ferd med å hente seg inn igjen etter finanskrisens herjinger, men det vil ta flere år før veksten igjen er tilbake på sporet fra før krisen. Samtidig skal finansinstitusjonene tilpasse seg nye og krevende rammevilkår med trolig markert høyere krav til den ansvarlige kapitalen enn tidligere. Det kan bli både krevende og kostbart! Samtidig har finanskrisen på en dramatisk måte synlig gjort finans næringens nøkkelrolle i samfunnet. Som sentral samfunnsaktør hviler det et betydelig samfunnsansvar på næringen. Dette ansvaret tas på stort alvor både ute i bedriftene og i Finans næringens Felles organisasjon – FNO. Blant annet av den grunn har FNO etablert en egen avdeling for Næring og Samfunn for å koordinere og lede arbeidet med samfunnsansvar i næringen. Men først og fremst er det i den daglige driften at safunnsansvaret utøves.

Oppgavene fremover er mange og krevende. Jeg er overbevist om at etableringen av FNO, som et nærings-politisk samarbeid mellom sparebankene og det øvrige finans-Norge, og som langt på vei har samlet finans-Norge i én organisasjon, var et viktig og riktig skritt. I denne publikasjonen kan du lese mer om hvem vi er og hvilke oppgaver vi løser.

God lesning!

Veien ut av finanskrisen

NORSK ØKONOMI NORSK ØKONOMI

Finanskrisen rammet også norsk økonomi, men i mindre grad enn andre industriland. Etter tre kvartaler med nedgang i fastlandsøkonomien var det igjen positiv, men svak, vekst fra 2. kvartal 2009. Veksten skyldes i stor grad en ekspansiv penge- og finanspolitikk. Lave renter sammen med fortsatt lav arbeidsledighet førte til økt forbruk i husholdningene. Høy offentlig etterspørsel sørget for å holde sysselset-tingen oppe. I tillegg har myndighetenes likviditets- og solidtitestiltak overfor bankene bidratt til finansiell stabilitet slik at bankene fortsatt kunne yte kreditt. Store oljeinvesteringer har også bidratt til å holde aktiviteten oppe gjennom finanskrisen.

Mot slutten av 2009 var det for første gang på over ett år vekst i norsk indu stri produksjon. Det er først og fremst produksjon av konsumvarer som øker. Dette kommer av den økte innenlandske etterspørselen. Eksport-rettet industri som har vært hardt rammet av krisen var i begynnelsen av 2009 preget av lav internasjonal etterspørsel, men økte mot slutten av året. Produsenter av investeringsvarer har nedgang i både produksjon og sysselset-ting. Spesielt gjelder dette verftsindustrien hvor det er svært lav ordreinngang. Vi kan snakke om en todelt økonomi hvor aktiviteten øker i innenlandsk økonomi, mens konkurranseutsatt sektor fortsatt sliter. Den økte etterspørselen i Norge har medført at sentralbanken økte styrings-renta to ganger i løpet av høsten.

Mye av veksten både nasjonalt og internasjonalt er drevet av store offentlige tiltak og lave renter. I Europa og USA falt veksten kraftig gjennom første halvår 2009, mens det var svak vekst mot slutten av året. Voksende økonomier som India og Kina har hatt positiv, men avtagende vekst gjennom finanskrisen. Fra 2. kvartal 2009 tiltok veksten i disse landene. Utfordringen for mange land er at de offentlige tiltakene fører

til stor gjeld, som kan være med på å dempe den videre veksten etter hvert som gjelden skal tilbakebetales. Solide norske stats finanser gjør at de finanspolitiske tiltakene kan ha virket mer effektivt her enn i andre land. Lav privat investeringsaktivitetHøye investeringer gjennom høy-konjunkturen har ført til høyt nivå på real kapitalen. Fra og med 2003 til og med 2008 var det nærmere en dobling av de private investeringene i fastlandsnorge. Det høye nivået på realkapitalen, sam-men med lav kapasitets utnytting det siste året, har ført til lav investerings aktivitet. I 2009 var de private investeringene i fastlandsnorge over 15 prosent lavere enn i 2008. Fallet har imidlertid vært mindre enn i mange andre land. Det er særlig investeringene i industri og bolig som har gått ned.

Det kraftige fallet i gjeldsveksten for ikke-finansielle foretak gjenspeiler den lave investeringsaktiviteten. Gjelds-veksten har siden våren 2008 gått fra over 20 prosent til negativ vekst mot slutten av 2009. Finanskrisen førte til strammere kredittpraksis fra bankene. Norges Banks utlånsundersøkelse viser imidlertid at bankene fra 2. halvår 2009 begynte å lette på kredittpraksisen overfor ikke-finansielle foretak. Lettelsen kom først og fremst som følge av bedrede makroøkonomiske utsikter, høyere kapital dekning, bedre finansierings-situasjon og mål for markedsandel.

Overskudd overfor utlandetDet positive bytteforholdet med utlandet har gitt Norge store inntekter de siste årene, og overskuddet nådde en topp i 2008. Selv om overskuddet på handels-balansen har falt kraftig som følge av lavere oljepris, er det fortsatt på et høyt nivå. Oljeprisen og volumet på norsk oljeeksport er de viktigste faktorene for størrelsen på handelsoverskuddet.

Økning på Oslo BørsI perioden mai 2008 til slutten av november samme år gikk hovedindeksen på Oslo Børs ned med over 60 prosent. Siden den gang har børskursene vokst med om lag 90 prosent. Nivået er imidlertid på linje med aksjekursene fra sommeren 2006.

Fortsatt lav arbeidsledighetDa finanskrisen satt inn for fullt høsten 2008 var det frykt for kraftig stigning i arbeidsledigheten. Den har imidlertid bare steget fra om lag 2,5 prosent til litt over tre prosent mot slutten av 2009. Nivået er fortsatt lavt, og klart lavere enn under forrige nedgangskonjunktur i 2003. Til sammenligning har Sverige nå en ledighet på om lag ni prosent. I euroområdet og USA er arbeidsledig-hetsraten på rundt ti prosent.

Det er først og fremst i manns-dominerte yrker at ledigheten har økt. Fra slutten av 2008 til slutten av 2009 var antall sysselsatte i industrien redusert med 16 000 personer, og bygg og anlegg redusert med 6 000 personer. Også i varehandel har det vært en kraftig nedgang på 14 000 personer. Den ekspansive finanspolitikken har stimulert til sysselsetting i kvinnedomi nerte yrker, som helse og omsorg.

Etterspørsel gir høyere renteMot slutten av 2008 kuttet Norges Bank styringsrenta kraftig som følge av finanskrisen. Rentekuttene fortsatte utover våren, og i juni 2009 ble rente-bunnen nådd med en rente på 1,25 prosent. Rentenivået i første halvår 2009 var historisk lavt. I løpet av åtte måneder kuttet sentralbanken renta med 4,5 prosentpoeng. Utover sommeren ble det klart at nedgangen i nasjonal og inter-nasjonal økonomi hadde begynt å stoppe opp. I Norge hadde produksjonen og sysselsettingen falt mindre enn ventet, og etterspørselen var i ferd med å ta seg opp. Dermed signaliserte sentralbanken, som

en av de første sentralbanker i verden, renteøkninger. Den første økningen på 0,25 prosentpoeng kom i oktober, og i desember kom en ytterligere økning på 0,25 prosentpoeng.

Den underliggende prisveksten falt noe gjennom 2009 og gjenspeiler effekten av lavere lønnsvekst, kapasitets-utnytting og prisvekst internasjonalt. Konsumprisindeksen (KPI) og den underliggende inflasjonen (KPI-JAE) steg med henholdsvis 2,1 og 2,6 prosent fra 2008 til 2009. Dette er i tråd med Norges Banks mål om lav og stabil inflasjon.

Krona begynte å styrke seg allerede sommeren 2009 da Norges Bank ga de første signalene om økt styringsrente. Mot slutten av 2009 svekket krona seg mot dollar, men styrket seg mot euro.

Optimisme i husholdningeneEtter at forbruket i husholdningene hadde falt fire kvartaler på rad var det igjen vekst fra 2. kvartal 2009. Lave renter, sammen med fortsatt lav arbeids ledighet, bidro til sterk vekst i disponibel inntekt. Netto rentebelastning målt i disponibel inntekt har gått ned med 40 prosent i løpet av 2009. Av inntekts økningen har

om lag 60 prosent gått til sparing. Det var nedgang i real investeringen, mens finanssparingen økte kraftig. Økningen i finanssparingen skyldes trolig usikkerhet i hushold ningene som følge av finans-krisen. Sparingen mer enn doblet seg fra 2008 til 2009.

Husholdningenes gjeld har vokst raskt siden årtusenskiftet. Gjeldsveksten avtok markert gjennom 2008, fra over 11 prosent til mellom seks og syv prosent.

Boligprisene har steget siden begynnelsen av 2009. Til sammen steg prisene med om lag to prosent fra 2008 til 2009. Lave renter, lav arbeids-ledighet og stigende boligpriser gjør at optimismen er tilbake i husholdningene.

I følge Norges Bank hadde norske husholdninger en samlet nettoformue (inklusiv bolig og opparbeidede pensjonsrettigheter) på drøyt 4 700 milliarder kroner pr. juni 2009. Dertil kommer fritidseiendommer med en anslått verdi (FNOs anslag) på rundt 500 milliarder kroner. FNOs anslag viser at hver norske husholdning i gjennomsnitt hadde en nettoformue på 2,6 millioner kroner – det høyeste noensinne. Den gjennomsnittlige nettoformuen har økt

betydelig gjennom året som en følge av stigende boligpriser og ditto aksjekurser.

Høy bruk av oljepengerFinanspolitikken er den mest ekspansive på over 30 år. Regjeringen la i stats-budsjettet for 2010 opp til et strukturelt oljekorrigert budsjettunderskudd på 148,5 mrd. kroner. Dette er 44,6 mrd. kroner høyere enn forventet avkastning som anslås til fire prosent av fond s-kapitalen (Pensjonsfondet) ved inn gangen av året. Det strukturelle olje korrigerte under skuddet økes dermed med 14,6 mrd. kroner fra 2009 til 2010. Målt i prosent av trend-BNP for Fastlands-Norge utgjør det strukturelt oljekorri-gerte underskuddet 7,8 prosent i 2010 mot 7,2 og 4,2 prosent i henholdsvis 2009 og 2008. En positiv økning tyder på et ekspansivt budsjett. For 2010 er denne økningen på 0,6 prosentpoeng.

Det høye forbruket av oljepenger som vi har hatt i 2009, og som vil fortsette i 2010, betyr at bruken av oljepenger fremover ikke må overstige forventet realavkastning dersom handlingsregelen skal oppfylles.

6 7

Ny vekst etter svak start på åretNorsk økonomi ble mindre rammet av finanskrisen, sammenlignet med de fleste andre OECD-land. Ekspansiv penge- og finanspolitikk sørget for at Norge fortsatt har lav arbeidsledighet og økt etterspørsel fra husholdningene.

Året 2009 ble et begivenhetsrikt år for bank- og finansmarkedet. Utfordringene som finanskrisen skapte har krevd betyde lig innsats fra banker og myndig-heter verden over. For banker med virksomhet i Norge har finanskrisen slått til mildere enn det en kunne frykte på forhånd. Dette skyldes ikke minst en tett og god dialog mellom myndigheter og banknæringen om virkemiddelbruken for å redusere finansmarkedets utfordringer.

Forut for finanskrisen var majori teten av bankene som driver virksomhet i Norge solide og godt rustet for et tilbake-slag i økonomien. Slik var det fortsatt ved inngangen til 2010. Dette har bidratt til å dempe virkningene av finanskrisen i Norge. Islandske banker med virksomhet i Norge gikk riktignok over ende som følge av finanskrisen, men årsaken til dette var knyttet til deres virksomhet i andre land. Selv om deler av norsk og internasjonal økonomi fortsatt sliter, viser de norske bankregnskapene fra i fjor en tilfredsstillende utvikling. Det er likevel for tidlig å avblåse faren for nye tilbakeslag - både i finansmarkedet og i realøkonomien.

Vellykkede krisetiltakUnder opptakten til finanskrisen ble det klart for myndigheter verden over at det var behov for å sette i verk kraftfulle tiltak både i finansmarkedet og i finans-politikken for å dempe virkningene av krisen. Tiltakenes innretning og om-fang varierte mellom landene. I Norge var det en tett og god dialog mellom myndighetene og banknæringen om virkemiddelbruken. Det er stor grad av enighet om at disse tiltakene var nød-vendige, ble dimensjonert riktig, og at de har virket etter hensikten.

Bytteordningen Et viktig bidrag for å dempe finanskrisens virkninger for banker med virksomhet i Norge, var Finansdepartementets beslut ning om å innføre den såkalte bytte -

ordningen. Bytteordningen innebar at bankene ble tilført statskasseveksler mot obligasjoner med fortrinnsrett (OMF).

OMF ble etablert som et finansielt instrument i Norge i 2007. Disse verdi-papirene kan bare utstedes av spesiali-serte kredittforetak som yter lån med enten sikkerhet i boliger innenfor høyst 75 prosent av verdigrunnlaget med sikkerhet i næringseiendom innenfor 60 prosent, eller med lån til offentlig sektor. Obligasjonseierne har fortrinnsrett til dekning i kredittforetakets utlån.

Trang start for OMF De nye instrumentene fikk en noe trang start, idet de kom på markedet samtidig med boliglånskrisen i USA. Til tross for at norske OMF er verdipapirer med meget lav kredittrisiko, var spesielt internasjonale investorer lite villige til å plassere i denne type papirer gjennom finanskrisen. Finanskrisen og innføringen av bytteordningen bidro til å fremme utstedelsen av OMF i Norge. Før finans-krisen var det opprettet tre spesialiserte kredittforetak i Norge, mens det i dag er over 20 foretak. De aller fleste av disse foretakene ble etablert av banker med det formål å utstede OMF som kunne brukes i bytteordningen. I løpet av fjerde kvartal 2008 og gjennom 2009 byttet staten til seg 235 milliarder kroner i OMF mot statskasse veksler med bankene.

Skal byttes tilbakeAlle OMF-ene skal byttes tilbake i løpet av tre til fem år. Det er således viktig at markedet kommer i gang slik at verdi-papirene kan bli plassert i markedet. Finansnæringens Fellesorganisasjon (FNO)har etablert et eget OMF-Forum der fore - tak ene kan møtes for å ivareta felles faglige og næringspolitiske interesser, og være en samtalepartner med myndighetene. Etter finanskrisen er det grunn til å regne med at markedet vil anerkjenne de norske OMF-ene som førsteklasses papirer med lav kredittrisiko.

Lettere låneadgang i Norges BankDet norske pengemarkedet er avhengig av at bankene har tilgang til likviditetslån i Norges Bank. Gjennom siste halvdel av 2008 og store deler av 2009 utgjorde låneadgangen i Norges Bank en svært viktig likviditetsbuffer for banksystemet.

Norges Bank krever pantesikkerhet for bankenes låneadgang i form av verdipapirer som oppfyller strenge krav til kredittvurdering og omsettelighet i markedet. Fordi det norske markedet for de verdipapirer Norges Bank krever er lite, har norske banker i stadig større grad måttet basere sin låneadgang på verdipapirer utstedt i utlandet.

På grunn av markedsforholdene høsten 2008 lettet Norges Bank på sine krav til sikkerhet for utlån. I oktober 2009 informerte imidlertid Norges Bank om at sentralbanken hadde gjeninnført de fleste av de opprinnelige kravene for ny pant. Norges Bank presenterte planene for videre utfasing av lettelsene, samt ytterligere skjerpelser.

Banknæringen deler ikke Norges Banks vurderinger av at tiltakene i Norge kan fases ut før tilsvarende tiltak fases ut i andre land. Ved fastsettelsen av krav til sikkerhet for utlån må Norges Bank også ta hensyn til at det norske penge- og kapitalmarkedet er lite. Norges Banks krav vil svekke det norske markedet ytterligere. Norge blir dermed mer utsatt for finansielle ubalanser internasjonalt. Et godt fungerende marked er også en forutsetning for å lykkes med ny myndighetsregulering for å redusere faren for finansiell ustabilitet. Også Finans-tilsynet har uttrykt seg kritisk til Norges Banks planer.

Endringer i finansavtaleloven EUs direktiv for betalingstjenester ble vedtatt høsten 2007. Finansavtalelovens bestemmelser om innskudds- og betal-ingstjenester ble som følge av direktivet endret fra 1. november 2009.

Et begivenhetsrikt år i bank- og finansmarkedetBanker med virksomhet i Norge har i mindre grad blitt rammet av finanskrisen enn banker i andre deler av verden – og mindre enn det en kunne frykte på forhånd.

Betalingstjenestedirektivets siktemål er å skape et enhetlig regelverk for betalingstjenester i Europa. Grense-kryssende betalinger innenfor EØS skal gjøres like enkle, effektive og sikre som nasjonale betalinger, samtidig som man ivaretar forbrukerhensynet. Direktivet har gjort det nødvendig med endringer i finansavtaleloven på flere områder. Her omtales kun noen av endringene:

Tidligere rentevarselRenteendringer på innskuddskontoer til skade for kunden kan etter direktivet tidligst settes i verk to måneder etter at banken har sendt varsel til kunden. I tidligere finansavtalelov kunne bankene senke innskuddsrenten eller øke gebyrene med to ukers varsel. Banken har imidlertid anledning til å senke renten uten forhåndsvarsel dersom det er avtalt at renten på innskuddet skal følge en såkalt referanserente. Innskuddsrenten kan da endres straks referanserenten blir endret. Det er få banker som tilbyr et slikt innskuddsprodukt i dagens marked.

ValuteringsreglerFloatinntekt for banken oppstår hvis det går tid fra renteberegningen opphører for beløp som går ut av konto, til rente-beregningen begynner for beløp som går inn på konto. Renteberegningen på kundekonti bestemmes av valuterings-reglene. For norske myndigheter var det viktig å opprettholde nullfloat-regimet også etter implementeringen av betalings-tjenestedirektivet.

Direktivets ufravikelige bestemmelser knytter valuteringsreglene til når kontoen godskrives eller belastes. Dette betyr at eventuell mulighet for float inntekter avhenger av gjennomføringstiden for transaksjonen. Direktivet åpner for en dags overføringstid, men det enkelte land kan fastsette kortere overførings-tider for nasjonale transaksjoner. Norske myndigheter har ikke fastsatt slike kortere gjennomføringstider, men

fastsatte i finansavtaleloven at betalers konto skal belastes samme dag som mottakers bank har mottatt midlene. Den norske loven regulerer således bankenes bokføring og rutiner for prosessering av betalings oppdrag. Det kan reises tvil om direktivet gir anledning til dette.

Økte ansvarsgrenserDersom uvedkommende uberettiget har klart å belaste en konto, er det i utgangs punktet banken som er ansvarlig for kundens økonomiske tap. For betalingskort kunne kunden likevel holdes ansvarlig for en egenandel på 800 kroner selv om det ikke var noen å klandre, og 8 000 kroner hvis misbruket var muliggjort ved grov uaktsomhet fra kundens side. I ny finansavtalelov er disse beløpsgrensene endret til henholdsvis 1 200 kroner og 12 000 kroner som følge av direktivet. Egenandelen på 1 200 kroner, og ansvarstaket på 12 000 kroner, gjelder nå også for uautorisert bruk av nettbank. Skyldes den uautori serte belastningen at kunden forsettlig har forsømt sine plikter til å beskytte koder og betalingsinstrument, kan kunden holdes ansvarlig for hele tapet.

Nye mønstre for kundeavtalerI regi av FNO lages det mønstre til kundeavtaler mellom bank og kunde om innskudd og betalingstjenester. Direktivet og end ringene i finansavtaleloven har medført at over tretti mønsteravtaler for innskudd og betalingstjenester er endret.

Ny hvitvaskingslovEUs tredje hvitvaskingsdirektiv ble vedtatt i 2005. Det var da klart at norsk lovgivning måtte endres, og en ny hvitvaskingslov ble vedtatt i mars 2009. Regelverket er supplert med en veiledning fra Kredittilsynet (nå Finanstilsynet).

Den nye hvitvaskingsloven stiller mange nye krav til finansbedriftene som betyr at systemer og rutiner må endres. I forhold til tiden brukt på

lovbehand lingen fikk finansinstitusjonene svært kort tid til tilrettelegging i egne rutiner og systemer.

Også kundene merker det nye regelverket gjennom en rekke lovpålagte krav. Blant annet må det nå opplyses om kundeforholdets formål, bakgrunnen for transaksjoner og eventuell tilknytning til personer med høytstående stilling i utlandet.

BankAxeptNordmenn har mange kort, og det er knapt noe land der publikum bruker kortene oftere. BankAxept er det vanligste betalingskortet i Norge. Ni av ti kortbetalinger skjer med BankAxept som betalingsmiddel. I 2008 ble det foretatt nesten en milliard BankAxept- transaksjoner. Det betyr at hver innbygger over 16 år i gjennom-snitt brukte sitt BankAxept-kort 250 ganger. Kontantenes betydning som betalingsmiddel er i takt med økt kortbruk redusert over tid. I løpet av en tiårsperiode er kontantenes andel av betalingsmidlene halvert.

Kopiering av betalingskortSvindel gjennom kortsystemer er interessant for kriminelle. Sommeren 2009 ble Norge utsatt for en ny form for kort kopiering basert på manipulering av butikkenes betalingsterminaler. Tidligere har slik aktivitet i første rekke vært rettet mot minibanker, der bankene har iverksatt effektive mottiltak.

Samfunnet er i stor grad avhengig av at kortsystemene fungerer, og at publikum har tillit til systemet. Den nye svindel metoden ble derfor tatt svært alvorlig, både av banker og myndigheter. Mottiltakene som ble iverksatt spente fra generell informasjon om viktigheten av å skjerme sin personlige kode, kontroll-tiltak i butikkene, løpende overvåkning i bankene til forsering av bankenes over-gang fra magnetstripe til chip-kort. Etter

8 9

BANK Og BETALINgSFORMIdLINg BANK Og BETALINgSFORMIdLINg

t

10 11

BANK Og BETALINgSFORMIdLINg BANK Og BETALINgSFORMIdLINg

disse tiltakene og politiets aksjonering mot bestemte miljøer, har det vært registrert få tilfeller av svindel mot betalingsterminaler.

Kritiske tjenesterBetalingssystemet i Norge er kostnads-effektivt, raskt og sikkert. Uten et fungerende betalingssystem vil en stor del av den økonomiske aktiviteten raskt stoppe opp. Bankenes infrastruktur for betalingssystemet, enten det gjelder BankAxept, girotjenester eller nettbank er derfor kritiske samfunnstjenester. Overgangen til elektroniske tjenester i betalingsformidlingen har de siste tiårene bidratt til formidable effektivitets-gevinster både for banker, deres kunder og samfunnet for øvrig. Papirbaserte betalingstransaksjoner utgjør mindre enn tre prosent av alle transaksjoner. For å opprettholde et godt betalingssystem legger bankene ned mye ressurser for å sikre og videreutvikle infrastrukturen og tjenestene.

Omlegging av betalingssystemetDe aller fleste ordinære betalings-transaksjoner utveksles, avregnes og gjøres opp mellom bankene i bank-næringens interbanksystem, NICS. Omsetningen gjennom NICS utgjorde i 2009 gjennom snittlig 210 milliarder kroner hver dag. Selve oppgjøret for betalinger mellom bankene skjer over bankenes konti i Norges Bank. Både Norges Bank og driftsleverandøren for NICS byttet sine dataløsninger i 2009 uten at dette skapte problemer for bankkundene. Etablering av BankId Norge I januar 2009 etablerte banknæringen en felles operasjonell forvaltningsenhet for BankID. Enheten har fått navnet BankID Norge. Gjennom BankID Norge har banknæringen fått en mer strøm-linjeformet forvaltning og videreutvikling av den felles infrastruktur som ligger til grunn for BankID. BankID Norge ivaretar sine oppgaver innen rammer som er fastsatt av Finansnæringens Felles-organisasjon og sikkerhetskrav fastsatt av Bankenes Standardiseringskontor.

2,3 millioner BankId-brukereBankID er elektronisk legitimasjon som utstedes av banker i Norge til person-kunder og til juridiske enheter. BankID benyttes av de fleste banker i Norge for sikker pålogging i nettbank. BankID kan også benyttes til å signere dokumenter elektronisk til erstatning for håndskrevet underskrift. Signering med BankID er som hovedregel like bindende som en håndskrevet signatur.

I løpet av 2009 har antallet person-kunder som bruker BankID økt med 675 000 til nesten 2,3 millioner. Antall utstedte BankID-er er noe høyere siden enkelte bankkunder har BankID fra flere banker. Antall brukersteder som benytter BankID for sikker autentisering og signering har økt fra 230 til 282. Veksten i brukersteder skyldes i hovedsak økt bruk av BankID innen netthandel og privat tjenesteyting. Totalt for året ble det utført nær 250 millioner BankID-transaksjoner.

Venter på offentlig sektorDet er ikke registrert tilvekst av BankID brukersteder i offentlig sektor det siste året. Dette skyldes trolig at interessenter i offentlig sektor avventer implemen-tering av en ny offentlig infrastruktur (samtrafikknav) for håndtering av både offentlige og private eID-er. Etableringen av dette samtrafikknavet, som har fått navnet ID-porten, skjer i regi av Direktoratet for forvalting og IKT (Difi). I sammenheng med utviklingen av ID-porten gjennomfører Difi en omfattende konkurransepreget dialog med private tilbydere av eID-er, herunder BankID, som oppfyller myndighetenes krav til sikkerhet for tilknytning til ID-porten.

BankId på mobilBanknæringen og Telenor lanserte i mars 2009 BankID på mobil. BankID på mobil er et supplement til ordinær BankID. Så langt er det to banker som utsteder BankID på mobil til nettbankkunder med Telenor abonnement. I løpet av de kommende årene forventes en økning både i antall banker som utsteder BankID på mobil og antall teleoperatører som deltar i samarbeidet. Med BankID på mobil vil kundene etter hvert kunne bruke mobil telefonen til blant annet sikker handel på Internett.

Elektronisk tinglysing kommerEn arbeidsgruppe oppnevnt av Justis-departementet la 1. mars i år frem forslag til lov- og forskriftsendringer som anses nødvendige for å tilrettelegge for full elektronisk tinglysing i grunnboken, det vil si fast eiendom og borettslagsandeler. Målet er at dagens papirbaserte system skal erstattes. Tinglysingsloven åpner allerede for elektronisk tinglysing etter nærmere bestemmelser i forskrift.

Arbeidsgruppen har blant annet vurdert utforming av teknologinøytrale bestemmelser med forsvarlig krav til signering, autentisering, integritet og konfidensialitet, spørsmål om eventuelle konsekvenser for prioritetsreglene, rettsvern mv. Fra banknæringens ståsted vil det være av betydning for utbredelsen av elektroniske dokumenter i denne

sammenheng at elektroniske gjeldsbrev signert elektronisk av skyldneren kan benyttes som tvangsgrunnlag, noe som krever endringer i tvangsfullbyrdelses-loven.

Forbedret verdipapiroppgjørBåde i Norge og internasjonalt arbeides det med forbedringer av systemene for oppgjør av verdipapirhandel. Utvik lingen drives av krav både fra markedet og myndigheter om større effektivitet og sikkerhet, herunder at slike systemer ikke skal bidra til å spre finansiell uro.

Det sentrale norske systemet for oppgjør av verdipapirhandel (VPO) drives av VPS, med Norges Bank som oppgjørsbank. Etter et utrednings-samarbeid mellom VPS, Norges Bank og markedsaktørene, ble det i 2009 a vlevert en rapport om mulige forbed-ringer i VPO. Rapporten fokuserte både på brukerønsker og konsekvensene av internasjonale anbefalinger og utviklings-trekk.

Det ble i 2009 besluttet betydelige endringer i det norske systemet for verdi-papiroppgjør. Det viktigste er innføring av en sentral motpart i oppgjørene av børshandler. Denne vil tre inn som ansvarlig for oppgjøret mellom kjøper og selger. Videre vil VPS etablere en løsning for fortløpende enkeltvise oppgjør av handler. Denne løsningen skal være et supplement til standardløpet som fortsatt vil være at handlene gjøres opp samlet.

Internasjonalt verdipapiroppgjørInnen Europa preges utviklingen av både konkurranse og grensekryssende samarbeid mellom verdipapirsentralene. Verdipapirsentralene i en del europeiske land, deriblant i Sverige og Finland, har valgt å gå inn i det paneuropeiske Euroclear. Norske VPS og danske VP har på sin side valgt et samarbeid med andre europeiske verdipapirsentraler om å etablere selskapet «Link Up Markets».

De høye kostnadene knyttet til grensekryssende oppgjør innen EU motvirker målsettingen om et felles indre kapitalmarked. Den europeiske sentralbanken har derfor besluttet å utvikle et felleseuropeisk system for verdipapiroppgjør, TARGET2 Securities (T2S). T2S skal være et rent oppgjørs-system og vil ikke erstatte den nasjonale register føringen. Systemet vil også kunne håndtere oppgjør i norske kroner. VPS har bekreftet at Norge i utgangs punktet er interessert i å slutte seg til dette systemet.

Bankresultatene oppBankenes resultater er påvirket av konjunkturutviklingen. Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå viser at bankenes driftsresultater for 2009 ble bedre enn året før da konjunkturene var svake. Målt mot gjennomsnittlig forvaltnings-kapital (GFK) ble resultatet etter skatt 0,58 prosent mot 0,48 prosent i 2008. I de gode årene fra 2004 til 2007, varierte resultatene rundt 0,8-0,9 prosent.

Det sterkeste bidraget til drifts resul-tatene skriver seg fra gevinster på verdi-papirer og valuta. Lavere drifts kostnader dro i samme retning. Rentenettoen svekket seg ytterligere. Tap på utlån og garantier økte, men omfanget må fortsatt karakteriseres som lavt.

Svakere rentenettoRentenivået falt betydelig i andre halvdel av 2008 og gjennom store deler av 2009. Mot slutten av fjoråret gikk rentenivået litt opp. Norges Bank økte styringsrenten med til sammen 0,5 prosentpoeng. Bankenes utlånsrenter har så langt ikke hatt en tilsvarende økning. Rente-nettoen i 2009 utgjorde 49 milliarder kroner svarende til 1,32 prosent av GFK. For 2008 var de tilsvarende tall 50,3 mil liarder eller 1,49 prosent av GFK.

gevinst på verdipapirer og valutaI 2009 hadde bankene en nettogevinst på verdipapirer og valuta på 10,5 milliarder kroner, eller 0,28 prosent av GFK. En må tilbake til 1999 for å finne like høye tall. Året før hadde bankene tap på verdi-papirer og valuta på 1,5 milliarder kroner som følge av betydelige nedskrivninger på verdipapirer. Andre viktige inntektsposter er provisjoner og inntekter fra bank-tjenester og betalingsformidlingen.

Positiv kostnadsutviklingBankenes kostnader har i flere år vokst langsommere enn GFK. I 2009 utgjorde andre kostnader 40,2 milliarder kroner, eller 1,08 prosent av GFK.

Utlånstapene økerTap på utlån og garantier utgjorde 9,5 milliarder kroner i 2009, eller 0,26 prosent av GFK. Tilsvarende tall for 2008 var henholdsvis 6,5 milliarder kroner og 0,19 prosent av GFK. Volumet av misligholdte engasjementer økte fra 0,7 til 1,1 prosent av totale utlån. Økningen gjelder i første rekke næringslivs-engasjementer.

Bedret soliditetDe større bankene benytter interne metoder for å beregne minstekravet til kapital. Disse bankene hadde en gjennomsnittlig kjernekapital dekning på 8,5 prosent i tredje kvartal 2009, en økning på 0,8 prosentpoeng sammen-lignet med samme kvartal året før. Banker som beregner kapital etter standardmetoden hadde en gjennom-snittlig kjernekapitaldekning på 12,6 prosent, opp 0,3 prosentpoeng fra tilsvarende kvartal året før.

Innskuddsdekningen økerBankinnskudd er bankenes viktigste kilde til finansiering. Lav rente de siste årene kombinert med sterk vekst i utlånene, er en viktig årsak til at innskudd som andel av utlån har vist en synkende tendens. Ved utgangen av 2008 var innskudds-dekningen 60,5 prosent eller litt høyere enn et år tidligere. Gjennom 2009 økte innskuddsdekningen betydelig og var ved

slutten av året kommet opp i vel 67 prosent. Dette skyldes hovedsaklig innføring av obligasjoner med fortrinnsrett.

Bankenes finansieringFinanskrisen har gjort det vanskeligere og dyrere for bankene å låne på nasjonale og internasjonale lånemarkeder. Bankene ønsker langsiktige lån og mindre kortsiktig finansiering. Uroen på finans-markedene førte til at bankene måtte låne mer kortsiktig enn før. Opprettelsen av bytteordningen, der bankene kunne bytte obligasjoner med fortrinnsrett mot statssertifikater, ga bankene mulighet til å opprettholde blant annet utenlands-opplåningen.

Økt innlåning gjennom penge- og kapitalmarkedet har i betydelig utstrekning kommet fra utlandet. Gjennom en årrekke har nettogjelden til utlandet derfor økt. I 2009 stanset denne utviklingen opp.

Transaksjoner og beløp formidlet gjennom NICS 2008 - 2009

Transaksjonsutvikling 1999 – 2008

Antall transaksjoner Formidlet beløp (millioner) (milliarder)

2008 2009 2008 2009

Masseavregningen 1 511,1 1 634,3 18 448 20 505

Nettoavregning store transaksjoner 1,6 1,6 1 826 1 538

Store enkelttransaksjoner 0,2 0,1 41 489 31 272

Sum 1 512,9 1 636,0 61 763 53 315

Millioner gjennomsnittlig transaksjoner årlig endring (%)

1999 2008

gireringer 371,3 526,6 4,0

Herav:

Blanketter 168,5 42,7 -14,1

Elektroniske 202,8 483,9 10,1

Herav fra nettbank 14,5 340,4 42,0

Sjekker 6,3 0,4 -26,4

BankAxept-kort 385,0 987,6 11,0

Herav:

I minibanker 102,3 84,5 -2,1

I butikkterminaler 282,7 903,1 13,8

Sum 762,6 1 514,6 7,9

12 13

KAPITALFORVALTNINg KAPITALFORVALTNINg

Finansmarkedene var i 2009 preget av gjeninnhenting og ny oppgang, etter at den internasjonale finanskrisen rammet finansmarkedene over hele verden i 2008. Ved inngangen til 2009 var stemningen på de internasjonale finansmarkedene på et lavmål. Oslo Børs falt med mer enn 50 prosent gjennom 2008 og fortsatte å falle gjennom begynnelsen av 2009.

Internasjonalt og i Norge grep myndighetene til omfattende penge-politiske og finanspolitiske tiltak. Budsjettene ble lagt om i sterkt ekspansiv retning. Styringsrentene var satt ned til mellom null og en prosent i de største valutaene, herunder for amerikanske dollar og euro. For å tilføre ekstraordinær likviditet til banksystemet utvidet sentralbankene repertoaret av virkemidler og aksepterte verdipapirer som tidligere ikke var godtatt som sikker-heter for lån i sentralbanken. I Norge ble den såkalte bytteordningen innført høsten 2008. Finansdepartementet tilbød bankene statskasseveksler i bytte mot obligasjoner med fortrinnsrett (OMF). I mange land grep myndighetene til bruk av statsgarantier og ulike virkemidler for å tilføre ny egenkapital til deler av banknæringen, men også til deler av næringslivet for øvrig.

Oppgang i verdipapirmarkedeneI løpet av 2009 har tiltakene virket i første omgang til å stabilisere finans-markedene og deretter til å gi fornyet oppgang blant annet på verdipapir-markedene. Etter fallet i 2008 på 54 prosent er således hovedindeksen på Oslo Børs i løpet av 2009 steget med 65 prosent. Aksjemarkedet er således ikke tilbake på det nivået det var før krisen, men det har skjedd en betydelig gjeninnhenting. Tilsvarende har det vært en vesentlig økning på obliga sjonsmarkedene både inter-nasjonalt og i Norge. Mens handelen på obliga sjonsmarkedene nærmest stop-pet opp i 4. kvartal 2008, har det vært

en kraftig aktivitetsøkning gjennom 2009 samtidig som kursene har steget vesentlig. Nyemisjoner av private kreditt-obligasjoner gjøres til renter som er vesentlig lavere enn ved inngangen til året.

Statsobligasjoner mindre attraktivtStatsobligasjonsmarkedet har hatt en motsatt utvikling av det private markedet. Mange av investorene som under krisen flyktet til statsobligasjons-markedet og drev kursene i været, har solgt seg ut av statsobligasjoner og på ny investert i private obligasjoner. Forskjel-len i renter mellom private obligasjoner og stats obligasjoner (kredittpremier) er dermed snevret kraftig inn i løpet av 2009. Under krisen var det stor etter-spørsel etter statsobligasjoner, og mange stater lånte mye penger for å drive en mer ekspansiv økonomisk politikk. For enkelte land er dermed statsgjelden kommet opp i nye høyder, og i mange markeder stilles det spørsmål ved enkelte staters evne til å betjene gjelden. Flere land, i våre nær områder Island og de baltiske land, har søkt eller er i ferd med å søke Inter national Monetary Fund (IMF) og sine naboland om hjelp for å komme ut av krisen. Innenfor euro-sonen noteres det i dag stor forskjell i effektive renter mellom lån til den antatt sikreste betaleren, Tyskland, og lån til enkelte land i randsonen. Usikkerheten omkring ulike staters evne til å betjene gjelden kan representere en trussel mot den finansielle stabilitet.

ObligasjonsmarkedetI Norge var det mest omfattende tiltaket bytteordningen der bankene fikk tilførte statskasseveksler mot OMF. Ordningen ble innført 4. kvartal 2008 og virket gjennom hele 2009. Ordningen ble avsluttet 2009, og i løpet av de kommende fem år skal bankene ta obligasjonene tilbake, i alt 235 milliarder kroner. Disse papirene

må således refinansieres eller selges ut igjen i markedet i den perioden. Mange norske banker etablerte egne datter-foretak eller foretak eid i fellesskap av flere banker for å komme inn under ordningen. Mer enn 20 spesialiserte kredittforetak har således utstedt OMF, hvorav de største volumene nå ligger i Finans departementet. Med bedringen man har sett i obligasjons markedet, og med det betydelige investerings-behov som norske forsikringsselskap og pensjons kasser har, er det gode muligheter for å omsette en betydelig del av dette i det norske markedet. Det vil imidlertid være ønskelig at også statlige institusjo nelle investorer tar en del av dette markedet, ettersom en stor del av den finansielle sparingen i Norge gjøres på statens hånd. Samtidig har staten store pensjons forpliktelser til det norske folk. Det vil derfor være naturlig om disse forpliktelsene gis forsikrings-messig dekning (fonderes), og at deler av kapitalen plasseres i det norske markedet på tilsvarende måte som private og kommunale pensjonskasser og livs-forsikringsselskaper driver.

Økt kapitalforvaltningI takt med at finansmarkedene har tatt seg opp, har også kapitalforvaltningen økt i løpet av 2009. Basert på stati-stikk fra Finanstilsynet kan det anslås at midler under aktiv forvaltning i norske verdi papirforetak og norske forvaltnings-selskap for verdipapirfond gjennom 2009 økt til over 1000 milliarder kroner. Av dette er om lag 75 prosent gjelds-instrumenter og bankinnskudd, mens resten er aksjer og andre finansielle instrumenter. Den store andelen gjelds-instrumenter reflekterer at en betydelig del av kapitalen er forvaltet på vegne av forsikringsselskaper og pensjonskasser. Norske forsikringsselskaper og norske pensjonskasser har strenge krav til årlig avkastning, og tilsvarende behov for stabile forvaltningsresultater hvert år. Av

Markedet på vei ut av krisen

dette følger et behov for å ha en vesentlig del av den forvaltede kapital plassert i rentemarkedet.

Også norske verdipapirfond hadde en sterk vekst gjennom 2009. Samlet forvaltningskapital i norske fond økte med 123 milliarder kroner til totalt 415 milliarder kroner i løpet av året. Økningen skyldtes for en stor del verdi-stigning, men samtidig var det også stor nytegning i fondsmarkedet. Både private investorer og institusjonelle

Oslo Børs og verdensindeksen (01.01.2007 = 100)

07 08 09 10

120

110

100

90

80

70

60

50

investorer kjøpte seg opp spesielt i aksje-fond gjennom året, ifølge statistikk fra Verdipapirfondenes Forening.

VerdipapirforetakFinanskrisen rammet selvsagt også verdipapirforetakenes virksomhet i betydelig grad gjennom 2008. Inntektene falt betydelig blant annet som følge av mindre aktivitet på emisjonsmarkedet og lavere verdier på omsetningene på annen-håndsmarkedet. Som følge av det store

Rentepåslag 10-års statslån (punkter) (i forhold til 10-års tysk swaprente)

07 08 09 10

400

350

300

250

200

150

100

50

0

-50

-100

Med gjenopprettet tillit har finansmarkedene tatt seg opp i 2009, men fortsatt er det knyttet usikkerhet til omfanget og betjeningen av statsgjelden i mange land. de omfattende tiltakene som finanspolitiske og pengepolitiske myndigheter grep til under krisen, har i betydelig grad virket til å roe ned markedene. Hellas

Portugal

Spania

Tyskland

inntektsbortfallet har verdipapirfore-tak, spesielt foretak som ikke er bank, redusert bemanningen i løpet av 2008 og 2009. Gjennom 2009 viser resultatene også en bedring, men inntektene er ikke kommet tilbake til det relativt høye nivået som var forut for krisen. I 2007 kom en ny verdipapirhandellov som ga også små rådgivningsforetak konsesjonsplikt. Tidligere trengte de ikke konsesjon, dersom de bare ga investerings rådgivning og mottok og formidlet ordre til andre foretak eller banker med konsesjon til verdipapir-handel. Dette førte til en sterk økning i antall foretak under tilsyn. Ifølge Finanstilsynets regi ster er det i alt 150 foretak og banker med konsesjon etter verdipapirhandel loven i Norge. I tillegg har 15 forvaltningsselskaper for verdi papirfond tillatelse til å yte aktiv forvaltning og investeringsrådgivning. Inntjeningen i verdipapirforetakene bedret seg noe gjennom 2009, men fortsatt har mange, særlig blant de mindre rådgivningsforetakene, problemer med inntjeningen. En del foretak har måttet gi fra seg konsesjonen som følge av manglende soliditet. Likevel kommer stadig nye foretak til, slik at samlede antall foretak ikke synes å gå ned. Skal alle fore takene kunne opprettholde sin virksomhet fremover, vil det nok kreves en ytterligere forbedring i lønnsomheten.

Kilde: Reuters EcoWinH

undr

eIn

dex

Oslo Børs

Verdensindeksen

14 15

LIVSFORSIKRINg LIVSFORSIKRINg

Livsforsikring – bedring i resultatene i 2009

En positiv verdiendring på aksje-beholdningen, gevinster på derivater og økte renteinntekter bidro til økningen i resultatet. Dette viser Finanstilsynets (tidligere Krdittilsynet) rapport for finansinstitusjoner (2009). De største selskapene har skrevet ned verdien på eiendom i 2009. Aksjeandelen i kollektivporteføljen, som var tilnærmet lik reell aksjeeksponering, utgjorde 12,8 prosent ved utgangen av 2009, mot 9 prosent ett år tidligere.

Sertifikater og obligasjoner vurdert til virkelig verdi utgjorde ved utgangen av året 31 prosent, mens obligasjoner «holdt til forfall» utgjorde 21 prosent.

Rapporten viser at livsforsikrings-selskapenes bokførte kapitalavkastning i kollektivporteføljen var 5,3 prosent, mens verdijustert avkastning var 6,2 prosent i 2009. Tilsvarende tall var henholdsvis 1,2 prosent og -1,6 prosent for 2008. Selskapenes bufferkapital var 36,9 mrd. kr, og utgjorde 4,8 prosent av forvaltningskapitalen ved utgangen av 2009. I 2008 måtte selskapene benytte tilleggsavsetninger for å oppfylle rente-garantien, mens gode resultater i 2009 ga grunnlag for at selskapene igjen kunne styrke soliditeten.

Behov for endring i regelverketI lys av finanskrisen sendte FNO 16. juni 2009 et brev til Finansdepartementet der næringen tok opp behovet for endringer i regelverket for livsforsikring. Formålet var å legge til rette for at næringen kan stå bedre rustet mot tilsvarende negative hendelser i finansmarkedene i fremtiden. I brevet foreslo næringen blant annet:• Grensen for differensiert oppbyg-

ging av tilleggsavsetninger heves til 12 prosent av premiereserven og minimum til et beløp tilsvarende ett års rentegaranti for den enkelte kontrakt.

• Innføring av en solidarisk tilleggs-avsetning i tillegg til dagens tilleggs-avsetning, som kun skal kunne benyttes til å dekke opp manglende negativ rentegaranti.

• Endring i lov om foretakspensjon slik at fripoliser får med seg tilleggs-avsetninger når de utstedes.

I tillegg ble det diskutert mulige nye produktløsninger, problemene knyttet til rentegarantien, regelverket for buffer-kapital, og ikke minst forbedringer i forskrift om livsforsikringsselskapenes kapitalforvaltning. I forbindelse med kapitalforvaltningsforskriften er det blant annet ønskelig at det åpnes for sikker investering i infrastruktur. Forslag til endringer i kapitalforvaltningsfor-skriftene for forsikring kom på høring høsten 2009, men endringene er ennå ikke fastsatt.

Brevet om behov for endringer i regelverket ble også oversendt Finans-tilsynet og Finanskriseutvalget. Dette utvalget har fått i mandat å se på den norske finansmarkedsreguleringen i lys av finanskrisen, årsaker til den inter-nasjonale finanskrisen, og hvordan denne har virket inn på det norske finansmarkedet. Utvalget har frist for sitt arbeid til 31. desember 2010.

Behovet for de ovennevnte endringene blir enda tydeligere i lys av det kommende europeiske solvens-regleverket Solvens II. Foreløpige konsekvensanalyser av det nye regel-verket har allerede vist at livsforsikrings-selskapene har behov for å styrke soliditeten før dette trer i kraft 2013, og i tillegg er det på EU-nivå foreslått ytterligere innskjerpelser som følge av finanskrisen.

I 2009 sendte Finanstilsynet på høring forslag til å senke grunnlags-renten i livsforsikring. I lys av finans-krisen kunne dette virke som et for-nuftig soliditetstiltak, men FNO mente at forslaget ikke var hensikts messig i den gitte situasjonen. Dette blant annet som følge av at effekten av tiltaket ville bli svært liten og ikke særlig synlig før etter mange år. På bakgrunn av dette ga FNO uttrykk for at andre soliditets messige tiltak burde iverksettes før en slik renteendring. Resultatet av høringen var at grunnlagsrenten ikke ble endret.

RESULTAT INNEN FORSKJELLIgE BRANSJER

Individuell kapitalforsikring Med et forholdsvis stabilt finansår i 2009 har kundenes investeringer innenfor bransjen individuell kapitalforsikring også holdt seg rimelig stabile i forhold til 2008. Statistikk fra FNO viser videre at av de som rapporterer hva som er rene risikoprodukter ved død og ved uførhet, så er det en stor andel som har tilknyttet dekning mot uførhet.

Individuell pensjonsforsikringLov om individuell pensjonssparing (IPS) med skattefordel kom i 2008. Loven åpnet for at det skulle være mulig å spare inntil 15.000 kroner i året med skattefordel. Denne beløpsgrensen forble uendret i 2009. Det ble tegnet om lag 11.800 nye ordninger for individuell pensjonssparing i livsforsikrings -sel skapene i 2009.

Det svake salget har flere årsaker. Skattereglene for fradrag og ved utbetaling er asymmetriske, innskuddstaket er lavt, og ordninger har fått en god del negativ kritikk i media. Samtidig kan selvstendig nærings-drivende nå velge å spare til pensjon innenfor lov om innskuddspensjon med mye høyere innskuddstak enn i lov om individuell pensjonssparing.

Salget av individuelle pensjons-forsikringer foregår i det alt vesentlige via livselskaper.

Forbrukerombudet arbeider med retningslinjer for markedsføring av individuell pensjonssparing i samarbeid med næringen. Arbeidet ble ikke ferdigstilt høsten 2009, men fortsetter i 2010. Hovedmålet er å sikre at markeds-føringen skal gi et så riktig bilde av produktet som mulig til forbrukerne.

Kollektiv pensjonsforsikring Ny alderspensjon i folketrygden innføres fra 2011, se annen artikkel i bladet. Tilpasning av tjenestepensjonsordningene til den nye folketrygden og eventuelle nye produkter vil kunne påvirke markedet for kollektiv pensjonsforsikring i frem-tiden, men fremdeles vil det være krav om obligatorisk tjenestepensjon med et visst minimumsnivå.

Etter at obligatorisk tjeneste pensjon ble innført i 2006, har nesten all nytegning skjedd innenfor innskudds-pensjon. I 2009 var det 8.200 innskudds-ordninger som ble tegnet, mens det i innføringsåret 2006 var 54.170.

For tiden selges det mest innskudds-pensjon i livselskaper, men det selges også i forvaltningsselskap for verdi-papirfond og i noen banker. En stor andel av salget foregår imidlertid via banker, men med livselskapene som ansvarlig pensjonsinnretning.

Det foretas også en rekke omdan ninger fra ytelsesordninger til innskuddsordninger. Tall fra FNO viser at i 2009 ble 479 ytelsesbaserte ordninger omdannet til innskuddsbaserte ordninger. Fra 2002 er dermed ca. 3.000 ytelsesbaserte ordninger omdannet til innskuddsbaserte ordninger.

Statistikk fra FNO viser at nesten 80 prosent av innskuddsordningene har innskudd på minstekravet, mens nesten 6 prosent har innskudd på maksimal tillatt innskuddssats. I forhold til antall forsikrede er prosentandelen imidlertid i underkant av 60 prosent på laveste innskuddssats, og nesten 20 prosent på maksimal innskuddssats. 35 prosent av de forsikrede har tilknyttet uførepensjon til sin innskuddsordning.

År 2009 2008 2007 2006 2005

Livselskaper 29.000 16.220 11.680 6.000 2.960

Banker 145 99 46 17 0

Verdipapirfond* 1.374 772 626 351 168

* Forvaltningsselskap for verdipapirfond

Kilde: Livselskaper; FNOs «Foreløpig livstatistikk» for 2009 og 2008 og «Markedsandeler endelige tall og regnskapsstatistikk» for tidligere år. Banker; Statistisk sentralbyrå. Forvaltningsselskap for verdipapirfond; Verdipapirfondenes forening. Tallene er avrundet.

Forvaltningskapital pr. 31.12 for innskuddsbaserte ordninger innenfor skatteregleneBeløp i millioner NOK

Positiv utvikling i verdipapirmarkedene ga bedre resultater, høyere kapitalavkastning og styrket bufferkapital for livsforsikringsselskapene i 2009. Etter at selskapene gikk inn i 2009 uten kursreguleringsfond, har nå samtlige selskaper igjen midler i kursreguleringsfondet.

År 2009 2008 2007 2006 2005

IPA

Livselskaper 54.330 60.570 68.930 66.820 60.030

Banker 693 707 693 709 640

Verdipapirfond 2) 544 417 750 820 660

IPS

Livselskaper 2.090 85

1) IPS og IPA er slått sammen for banker og verdipapirfond fra og med 2008 2) Forvaltningsselskap for verdipapirfond

Kilde: Livselskaper; FNOs «Foreløpig livstatistikk» for 2009 og 2008 og «Markedsandeler endelige tall og regnskapsstatistikk» for tidligere år. Banker; Statistisk sentralbyrå fra og med 2006, Finanstilsynet for tidligere år. Forvaltningsselskap for verdipapirfond; Verdipapirfondenes forening. Tallene er avrundet.

Forvaltningskapital 31.12. for IPA og IPS 1)

Beløp i millioner NOK

t

16 17

LIVSFORSIKRINg

År 2009 2008 2007 2006 2005

Forvaltningskapital 791.300 694.400 737.800 638.200 573.000

Herav tilleggsavsetninger 19.400 13.200 24.800 20.000 14.500

1) Innføringen av ny årsregnskapsforskrift i 2008 medfører at det ikke kan lages sammenlignbare tall for tidligere år. 2) Premieinntekter = brutto forfalt premie + overførte reserver - gjenforsikring3) Erstatninger = brutto utbetalt + endring i avsetninger + overførte premiereserver til andre - gjenforsikring

Kilde: Finanstilsynet for 2009, «Markedsandeler – endelig tall og regnskapsstatistikk» fra FNO for tidligere år. Statistikken omfatter kun norske livsforsikringsselskaper. I tidligere «Finansår» har tradisjonelle livselskap og fondsforsikringsselskap vært splittet. I tall fra FNO inngår kun FNOs medlemmer. Tallene er avrundet.

Balansetall Beløp i millioner NOK

År 2009 2008 2007 2006 2005

Individuell kapitalforsikring

Brutto forfalt premie 8.900 7.000 14.500 14.600 20.300

Brutto utbetalte erstatninger 5.500 21.300 19.600 11.800 6.300

Individuell pensjonsforsikring


herav IPA 220 650 1.000 1.500 1.600

herav IPS 240 76 n.a. n.a. n.a.


gruppeliv



Kollektiv pensjonsforsikring



Kilde: «Foreløpig livstatistikk» for 2009 og 2008, «Markedsandeler endelig tall og regnskapsstatistikk» for tidligere år, samt erstatningstall fra FNO. Statistikken omfatter FNOs medlemmer, inklusive filialer og skadeselskap som selger livsforsikring.

Premier og erstatninger i livprodukterBeløp i millioner NOK

LIVSFORSIKRINg

År 2009 2008 2007 2006 2005

Dødsfall 2.500 2.600 2.100 2.100 2.000

Utløpt forsikringstid 800 1.000 1.000 900 1.000

Pensjoner, ekskl. uførepensjon 18.500 17.400 16.300 15.800 14.400

Engangsbetalte uføreytelser 1.100 1.100 1.100 1.000 1.000

Uførepensjon 6.200 6.000 5.700 5.500 5.300

Gjenkjøp 6.600 26.400 30.900 10.700 5.100

Totalt 35.700 54.500 57.100 36.000 28.600

Kilde: FNO. Statistikken omfatter FNOs medlemmer, inklusive filialer og skadeselskap som selger livsforsikring.

Forsikringsytelser fordelt på årsakBeløp i millioner NOK

År 2009 2008 2007 2006 2005

Individuelle kapitalforsikringer 960.000 975.000 967.000 939.000 865.000

Gruppelivsforsikringer (antall medlemmer) 2.670.000 2.655.000 2.841.000 2.553.000 2.580.000

Individuelle pensjonsforsikringer

Forsikringer som ikke er under utbetaling 712.000 707.000 604.000 628.000 622.000

Forsikringer under utbetaling 214.000 223.000 259.000 278.000 262.000

Kollektive pensjonsforsikringer

Aktive medlemmer 1.713.000 1.615.000 1.555.000 1.315.000 909.000

Pensjonister 310.000 301.000 289.000 280.000 276.000

Aktive, utgått fra kollektive ordninger (fripoliser og pensjonskapitalbevis) 1.126.000 983.000 802.000 686.000 623.000

Kilde: FNOs statistikk «Antall forsikringer og antall forsikrede». Statistikken omfatter FNOs medlemmer, inklusive filialer og skadeselskap som selger livsforsikring. For 2009 er foreløpige tall benyttet. Fra og med 2005 inngår tall for foreningsforsikring i tall for Individuelle pensjonsforsikringer, mens disse inngår i tall for Kollektive pensjonsforsikringer i 2004.

Antall livsforsikringer pr. 31.12.

År 2009 2008 2007 2006 2005

Aksjer, verdipapirfond 31,9 31,4 43,6 34,1 29,1

Eiendom 0,7 0,8 3,0 8,1 7,6

Utlån 8,7 6,3 3,8 3,0 3,0

Obligasjoner 50,6 52,7 39,3 45,9 47,2

Bankinnskudd 3,3 4,4 4,8 3,7 4,2

Annet 4,8 4,3 5,5 5,3 8,9

Kilde: Statistisk sentralbyrå. Statistikken omfatter alle norske livselskaper.

Aktivaplassering av forvaltningskapitalen, prosentvis andel av totalen

År 2009 2008

Premieinntekter 2) 74.300 74.400

Nettoinntekter fra finansielle eiendeler i kollektivporteføljen 38.600 -7.500

Erstatninger 3) 45.900 62.100

Forsikringsrelaterte driftskostnader 5.600 5.500

Endring i kursreguleringsfond -5.400 -15.200

Resultat før fordeling og skatt 15.600 -1.600

Resultattall 1) Livselskap (inkl. fondsforsikring)Beløp i millioner NOK

18 19

SKAdEFORSIKRINg SKAdEFORSIKRINg

Stabil skadeprosent«Combined ratio», erstatninger og driftsomkostninger i forhold til premie-inntekt, ligger på samme nivå som for 2008. Endringen i den årlige premie-inntekt er svakt positiv med en vekst på 17 millioner kroner.

Skadeprosenten som var 71,2 i 2008, steg svakt til 71,9 prosent i 2009. Kost-nadsprosenten steg marginalt fra 22,6 prosent i 2008 til 22,7 prosent i 2009. Kostnadsnivået har ligget stabilt de siste 6 årene etter en periode (1998-2003) med klare kostnads reduksjoner sett i forhold til de samlede premieinntekter. Dette er vist i figuren over.

Soliditetsgraden (egenkapital, sikkerhetsavsetninger og skattefrie avsetninger i forhold til opptjent pre-mie) er på samme nivå som i 2005-2006 og klart bedre enn etter 2008. Etter at naturskadefond, garantiavsetning og administrasjon s avsetning ble en del av selskapenes egen kapital, økte denne

netto med 7 milliarder kroner og utgjør nå i underkant av 47 milliarder kroner. Med innføringen av «Solvens 2» fra 2013, er det svært viktig at selskapenes egenkapitalsituasjon bedres radikalt i forhold til situasjonen i 2008. Det er en kjensgjerning at de samlede kapitalkrav som skadeforsikrings selskap ene vil møte med implemen teringen av det nye solvensregelverket vil ligge på et vesentlig høyere nivå enn med dagens regelverk.

Økt konkurranse i skadeforsikring Fra 2006 har de fire største skade-forsikringsselskapene redusert sin markedsandel fra 90 prosent til 84 prosent i 2009. Denne reduksjonen utgjør nesten 2,4 milliarder i lavere årlig premieinngang for de største selskapene. Samlet premievolum for skadeselskapene totalt i Norge i 2009 er på omtrent 40 milliarder kroner (av de som er medlem av FNO).

PrivatmarkedetDet er særlig innen privatforsikringer at nye aktører har satset. På personbil har de oppnådd en markedsandel på 17 prosent i 2009, en økning fra 10 prosent i 2006. Dette betyr at de store forsikrings-selskapene har 230 000 færre personbiler forsikret i 2009 enn de kunne hatt hvis markedsandelen hadde vært som i 2006. Totalt antall forsikrede personbiler er 2,5 millioner i de selskapene som er medlem av FNO i 2009, med et totalt premievolum på 13,3 milliarder kroner. På forsikringsproduktene hjem, villa, hytte har markedsandelen for de fire store forsikringsselskapene blitt redusert fra 92 prosent i 2006 til 85 prosent i 2009. Premievolumet på hus, hjem, hytte er totalt på 7,8 milliarder kroner, og det er rundt 3,3 millioner forsikringer.

Kraftig resultatforbedring i 2009

I 2009 antas det at regnskapene i norske skadeforsikringsselskaper vil vise et samlet over-skudd på 11,4 milliarder kroner. Dette er en resultatforbedring på om lag 9,4 milliarder i forhold til 2008. Årsaken finner vi i en kraftig forbedring av selskapenesfinansresultat. I 2008 hadde selskapene et negativt finans-resultat, mens det for 2009 var en resultatforbedring på hele 9 milliarder på finanssiden. Det forsikringstekniske resultatet var tilfredsstillende og på samme nivå som for 2007.

*) Øvrige forsikringsselskap og nye i perioden 2006-2009, er Codan, Terra, Frende Skadeforsikring, DnB NOR, Storebrand Skade, Unison forsikring (tidligere Bluewater), Jernbanepersonalets Forsikring, KLP Skadeforsikring, Landbruksforsikring, NEMI, Vital, Telenor Forsikring, Ace European Group, Protector, KNIF)

If Gjensidige TrygVesta SB1S Øvrige

45,0

40,0

35,0

30,0

25,0

20,0

15,0

10,0

5,0

0,0

17

34

22

4

23

NæringslivDe nye aktørene har ikke satset like sterkt på næringslivsforsikringer som innen privatforsikringer. Likevel er det enkelte produkter hvor de store forsikrings selskapene har redusert sin markedsandel. Dette gjelder særlig innen yrkesskade og til dels landbruk. På yrkesskadeforsikring har de største selskapene redusert markedsandelen fra 87 prosent i 2006 til 77 prosent i 2009. På brann-kombinert bransjene innen næringsliv har markedsandelen holdt seg stabil og de fire største forsikrings-selskapene har en markedsandel rundt 90 prosent. På yrkesskade er premie-nivået kraftig redusert. I gjennomsnitt har premien pr. forsikret årsverk blitt redusert med 3 prosent fra 2006 til 2009, mens G-reguleringen har økt med 16 prosent i samme periode. Det vil si at reell premiereduksjon er på nærmere 20 prosent, noe som i det alt vesentlige skyldes økt konkurranse.

MotorvognforsikringDe samlede erstatningene ble i overkant av 11,5 milliarder i 2009. Dette er 440 millioner mer enn i 2008 og tilsvarerer en vekst på i overkant av 4 prosent i løpet av et år. Etter finanskrisen som hadde sin oppstart de siste månedene i 2008, og som preget norsk økonomi langt inn i 2009, var dette forventet. Skadeprosenten for 2009 var 73 prosent, som er det samme som i 2008, men høyere enn for 2007. Fra 2004 har skadeprosenten økt med hele 13 prosent-poeng. Det er tydelig at konkurransen i motorvognforsikring har hardnet til de siste årene. Konkurransen i skade-forsikring er omtalt særskilt i denne statusrapporten for skade forsikring.

Med omkostninger på i over-kant av 22 prosent, betyr dette at skadeforsikringsselskapene hadde en fortjeneste på omlag 4-5 prosent for hver premiekrone, før eventuelle finans-inntekter kommer inn. Dette må ses på

som en rimelig fortjenestemargin for motorvognforsikring.

Materielle skaderSamlet sett kostet kollisjonsskadene i overkant av 160 millioner mer i 2009 enn i 2008. Etter 1. kvartal var situa-sjonen den at de materielle skadene økte med nær 300 millioner kroner. Dette betyr at de materielle skadene i de tre siste kvartalene sank med 140 millioner kroner. Dette er en forventet utvikling, og i tråd med de analyser som er gjort av FNO. I perioder med redusert salg av nye biler (blant annet som følge av problemer i finanssektoren), synker antall kollisjonsskader. Særlig skyldes dette redusert omfang av kollisjoner etter påkjøring bakfra. Dette vises av figuren på neste side.

1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009

30,0

25,0

20,0

15,0

10,0

5,0

0,0

28,0

25,8 26,224,8

23,824,8

22,323,1

22,721,7

22,6 22,731.12.2006

31.12.2007

31.12.2008

31.12.2009

Markedsandel bestandspremie - Yrkesskade

Et sterkt forbedret finansresultat ledet til en kraftig resultatforbedring i forhold til katastrofe-året 2008. de forsikringstekniske resultater var på samme nivå som for de siste årene.

Kostnadsprosent 1998–2009

t

20 21

SKAdEFORSIKRINg SKAdEFORSIKRINg

PersonskadeutviklingDe siste årene har det vært en klar økning i anslåtte erstatninger etter personskader. I perioden 2006-2009 utgjorde personskadeerstatningene 18 prosent av de samlede erstatningene i motorvognforsikring. I 1997 var denne andelen på litt over 14 prosent. I 1997 ble personskadene anslått til å koste 0,9 milliarder kroner, mens personskadene de siste tre årene har ligget på rundt 1,9 milliarder kroner i året. Noe av øknin-gen kan tilskrives vanlig inflasjon og flere forsikrede biler, men den viktigste årsaken til økningen finner vi i retts utvik-lingen. Materialet viser at etter korrek-sjon for «normal» vekst (lønnsutvikling og vekst i antall forsikrede biler), står en igjen med en ekstraordinær vekst på rundt 30 prosent i perioden 1997-2009. Dette tilsvarer en årlig ekstraordinær inflasjon på omlag 3 prosent. Tallene viser at veksten var sterkest i årene 2000-2001 og 2002-2004. Det virker rimelig å sette dette i sammenheng med flere og høyere erstatninger i forbindelse med fremtidige utgifter.

Innbruddserstatninger økerI løpet av to år har erstatninger etter innbrudd innen hjemforsikring økt med vel 70 prosent. I denne bransjen ligger erstatninger etter innbrudd på nær samme nivå som for brannskader, og utgjorde i 2009 vel 30 prosent av de samlede erstatningsutbetalinger for hjemforsikring. Innbruddene i 2009 er preget av en kraftig vekst i stjålne verdier pr. innbrudd. I 2007 var gjennomsnitts-erstatningen på nær 10 800 kroner, mens det i 2009 var økt til nær 14 900 kroner pr. innbrudd. Om dette er et resultat av generell velstandsutvikling eller mer målrettede innbrudd er vanskelig å si noe sikkert om, men den senere tids utvikling kan tyde på at det siste kan være en rimelig forklaring.

Som i 2008 fant likevel den største erstatningsmessige økningen etter innbrudd sted i private villaer. Erstatningsveksten var på hele 81 pro sent i forhold til 2007, og det ble meldt i overkant av 8000 innbrudd. Dette er likevel ikke mer enn 40 prosent av antall innbrudd i leiligheter. Også for

villa innbrudd økte gjennomsnittlig stjålet beløp kraftig fra 2007 til 2009, fra 15 800 kroner til 23 500, tilsvarende en vekst på nær 50 prosent.

Risikoen for innbrudd er klart større for en leilighet enn for en villa. I 2009 fant det sted 12,5 innbrudd i pr. 1000 leiligheter mot 6,8 for villaer. Lavest er risikoen for hytteinnbrudd med 5,9 innbrudd pr. 1000 hytter.

1 milliard i erstatningerSom i 2008 viste tyveri av bil og tyveri fra bil en fallende tendens. Antall tyverier falt med nær 450 fra 2008 til 2009. I løpet av perioden 2007-2009 sank tyveriene med vel 2 400. Det vil si at tyveriøkningen som vi kan konstatere på boligforsikringer til en viss grad blir kompensert gjennom tilsvarende reduksjon på motorvogn-forsikring. Det er likevel liten tvil om at erstattet beløp har økt kraftig. Til tross for en antallsmessig reduksjon i biltyverier er erstatningsutbetalingene økt med 18 millioner kroner. Samlet ble det stjålet verdier for i overkant av

1 milliard kroner fra biler og private hjem. Reduksjonen i antall tyverier fra/av bil kan muligens tilskrives en gjennomgående satsning på tyverisikring av nye biler. Det faktum at det er dyrere biler som stjeles, kan tyde på det. Det kan synes som om tyveriene i større grad begås av profesjonelle med kompetanse på de nyere bilenes sikkerhetstiltak.

Branner for nær 10 milliarder kroner I løpet av to år (2008 og 2009) har det brent verdier for nær 10 milliarder kroner i Norge. Dette er det høyeste brannvolum i en to-års periode noensinne. Dette er en vekst på rundt 1,8 milliarder millioner kroner (etter korreksjon for normal prisstigning) i forhold til foregående toårsperiode (2006-2007). Vi må tilbake til perioden 2001-2002 for å finne det nest høyeste volum som etter prisjustering var ca. 1 milliard lavere. Gjennomsnitts-erstatningen (etter inflasjonsjustering) for en toårsperiode i perioden 1985-2009 var på 7,3 milliarder, 27 prosent lavere enn for den siste perioden 2008-2009. Den relative veksten i forhold til perioden 2006-2007 var klart høyest for næringslivsbetonte forsikringer. Her var veksten på i overkant av 70 prosent. Veksten var imidlertid betydelig også for privat boliger og risikoer i mellom-markedet med henholdsvis 22 og 29 prosent.

Stigende antall dødsbrannerSiden 2004 har det vært en oppadgående trend i antall dødsfall som følge av brann. I henhold til Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskap (DSB) døde det 63 personer etter brann i 2009. Til sammen har det omkommet 230 personer i forbindelse med brann i løpet av de tre siste årene (2007-2009). I henhold til DSB har eldre høyere risiko enn yngre for å omkomme i brann. Selv om personer over 70 år utgjør om lag 11 prosent av befolkningen, tilhører over en

tredjedel av dem som omkommer i brann i denne aldersgruppen.

Hva viser årsaksstatistikken?Statistikk over brannkilder viser at de fleste branner oppstår i tilknytning til elektriske husholdningsapparater. Rundt regnet 10 prosent av brannene oppstår som følge av brann i radio, tv-apparat, videoutstyr og annet utstyr av samme type. I samme størrelsesorden kommer branner som har oppstått i kjøle- og fryseutstyr. Branner oppstått i elektriske komfyrer og kokeplater utgjør kun 2-3 prosent av alle branner. I alt utgjør branner oppstått i elektrisk hushold ningsutstyr nær 27 prosent av alle branner. Her er brann etter lynnedslag tatt ut.

Branner i annet elektrisk utstyr og materiell eksklusive husholdnings-apparater er en annen dominerende brannkilde. Her er det i særlig grad branner i elektronisk utstyr og EDB-anlegg som med sine 15 prosent fremstår som en hyppig brannkilde.

Dessverre er nær 20 prosent av brannene uten kjent brannkilde. Det er også disse brannene som er de største i det de representerer i overkant av 60 prosent av det samlede brann-volum. DSBs statistikk for 2008 for bygningsbranner viser at rundt 36 prosent av brannene oppsto i tilknytning til elektrisk utstyr, noe som er noe lavere enn statistikken fra forsikrings-selskapene. Dette kan skyldes at en del av brannene som rapporteres til forsikring er så små at de ikke resul-terer i utrykning fra brannvesenet, og som følge av det ikke kommer med i statistikken fra DSB.

YrkesskadeforsikringEt av formålene med innføring av Lov om Yrkesskadeforsikring i 1990, var at dette skulle lede frem til effektiv skade-forebygging av ulykker og sykdommer i arbeidslivet. 20 år senere er det samlet svært mye informasjon om omstendig-hetene rundt yrkesulykkene. FNO konstaterte så tidlig som i 2001 at det er store variasjoner over tid i erstatnings-omfanget etter yrkesulykker. Det var imidlertid lite som tydet på at disse svingningene kunne forklares gjennom aktivt skadeforebyggende arbeid. FNO fant blant annet en klar sammenheng mellom konjunktursvinger og ulykker i industrien og innen bygg og anlegg.

Fra rapporten i 2001 kan det være nyttig å minne om noe av hovedkonklu-sjonen:

”Både i Bygg og anlegg og Bergverk og industri er det viktig å sette fokus på fall-skader. Det er en viktig oppgave å forebygge fallskader i begge næringer og da særlig i peri-oder med produktivitetsvekst. Det er særlig på dette området en finner økningen i alvorlige yrkesulykker. Det er viktig at sikkerhetsmarginer og arbeidet med HMS-tiltak i bedriftene ikke svekkes, men intensiveres i disse periodene. Fall er en viktig bakenforliggende årsak til vridnings- og bruddskader i begge næringsgrupper. Brudd- og vridningsskader er også viktige elementer når en skal forklare variasjonene over tid og et høyt erstatningsnivå.”

2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Skadeår

10

9

8

7

6

5

4

3

2

1

0

140 000

120 000

100 000

80 000

60 000

40 000

20 000

0

Med unntak av skadeåret 2002 er det en klar samvariasjon mellom salg av nye biler og skadefrekvens for påkjøring bakfra. Særlig merkbar er reduksjonen fra 2007 til 2009.

Skadefrekvens påkjøring bakfra og nybilsalg 2000-2009Fr

ekve

ns

Nybilsalg

Frekvens

Nybilsalg

t

22

FNO gjennomførte deler av den samme analysen i forbindelse med en gjennomgang av erstatningsutviklingen innen yrkesskadeforsikring i 2009. Også denne gangen viste det seg at erstatnings-omfanget varierte systematisk med produksjonsvolum i industrien.

Figuren viser at det er en klar sammenheng mellom erstatnings-volum etter yrkesulykker i industrien og variasjoner i industriproduksjonen. Vi ser også at variasjonene er relativt betydelige. Erstatningene varierer med nær 100 prosent mellom laveste og høyeste erstatningsbeløp (1996 og 2002). Som en hovedregel kan vi si at en økning av industriproduksjonen på 1 prosent gir en erstatningsvekst på 120 G i indu striell virksomhet. Slik sett fungerer en kraftig nedbremsning i økonomien med konsekvenser for hele landets industriproduksjon som det utvilsomt mest effektive skadeforebyggende tiltak som kan iverksettes på dette området. Tilsvarende finner vi innenfor bygg og anleggssektoren.

I rapporten fra 2001 ble det vist at disse varia sjonene i stor grad knyttes til omfanget av erstatninger i tilknytning til alvorlige fallskader. Ser en området uten-fra kan det virke som om reduksjoner i produksjonsvolum skaper et grunnlag for fokus på sikkerhet på arbeidsplassene som igjen svekkes når produksjon og

produktivitet øker. Det burde ikke være vanskeligere å opprettholde de sikker-hetsmarginer som lavere produksjon gir grunnlag for når produksjonen igjen øker. Høyt fokus på sikkerhet på arbeidsplassene gir lave samfunns-økonomiske kostnader og lavere for-sikringspremier for yrkesskadeforsikring.

1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 Skadeår

120

100

80

60

40

20

0

6000

5000

4000

3000

2000

1000

0

Industriproduksjon og erstatningsomfang

Resultater i skadeforsikring

22

SKAdEFORSIKRINg

År 2009* 2008 2007 2006 2005 2004

Resultattall

Bruttopremie 57 430 54 815 52 955 51 561 49 566 47 760

Opptjent premie f.e.r. 49 365 47 849 44 665 43 170 40 145 37 994

Påløpne erstatn.f.e.r. 35 479 34 077 32 035 29 453 27 382 25 622

Nettofinansinntekter 8 737 -268 5 484 6 792 7 415 3 674

Netto driftskostnader 11 227 10 799 9 708 9 779 9 267 8 655

Resultat av ordinær virksomhet 11 396 2 151 4 035 9 035 7 708 2 546

Balansetall

Premie og erstatningsavsetn. 79 959 77 390 75 110 66 614 65 099 55 813

Sikkerhetsavsetninger 24 807 24 681 26 928 24 644 24 274 21 449

Andre skattefrie avsetn.**) 12 011 9 315 8 800 8 574 8 196

Egenkapital 46 756 27 643 30 519 29 876 25 518 22 682 Nøkkeltall

Skadeprosent 71,9 71,2 71,7 68,2 68,2 67,4

Kostnadsprosent 22,7 22,6 21,7 22,7 23,1 22,8

Resultatgrad 23,1 4,5 9,0 20,9 19,2 6,7

Soliditetsgrad 145,0 134,5 149,5 146,7 145,4 137,7

Reservegrad 162,0 161,7 168,2 154,3 162,2 146,9

Forvaltningskapital 179 360 175 926 166 719 142 630 134 445 117 218

** Foreløpige tall** Inngår som en del av egenkapital fra 2009

Indu

stri

inde

ks Erstatning

TEMAIndustriindeks

Erstatninger i G

SKAdEFOREBYggINg

24 25

NATURSKAdEPOOLEN

AV STEFI KIERULF PRYTz

Norsk Naturskadepool - en modell for EuropaNorsk Naturskadepool er blant de mest omfattende ordningene i Europa når det gjelder å håndtere naturskader. Den vekker derfor stor interesse internasjonalt, og norske myndigheter bruker den som modell for hvordan naturskader kan håndteres.

Naturskadeforsikring sikrer bred dekning blant kundene siden ordningen er lovpålagt og dermed et obligatorisk tillegg til brannforsikring. Reguleringen forhindrer at kunder/forsikringstakere vurderer og spekulerer i om de er risikoutsatt for natur-katastrofer eller ikke. Dessuten blir ingen kunder nektet å forsikre et naturskade-utsatt objekt.

Bred dekning av den økonomiske risikoen ved naturskadehendelser må anses

som en viktig målsetning med den norske ordningen. Gjennom 30 år har den også vist seg å ha god kapasitet både oppgjørs-messig og finansielt.

Alle kunder er dekket Naturskadepremieraten er lik for alle, uansett hvor du bor i landet eller i hvilket selskap du har tegnet forsikring. Alle bidrar med en liten premie for at de som er eksponert skal ha råd til å være dekket.

Ordningen gjelder også likt for næringsliv og private, samt at det heller ikke kan differensieres på egenandel.

Virker stabiliserendeNaturskadeforsikringsordningen sikrer og vedlikeholder en god katastrofeberedskap og rasjonell koordinering i forhold til

Et stort, konkret og synlig skaderedu-serende tiltak, er Restverdiredning (RVR). Forsik ringsselskapene finansierer RVR og det samarbeides med brann vesenet. Formålet er å redusere følgeskadene etter brann, vannskader eller strømbrudd.

Etter en brann i en butikk, er det viktig å fjerne røyken raskest mulig slik at det ikke blir lukt i salgsvarene. Dersom vannstanden holdes under verdigjenstandene i en vannskadet kjeller, blir skadene mindre. Kyllingene vil overleve i en kyllingfarm dersom midlertidig strøm kan kobles på ved et strømbrudd. RVR bidrar ved sitt arbeid til mindre følgeskader og driftsavbrudd. Dette gir lavere erstatningskrav og mer tilfredse skadelidte. Derfor er RVR utrustet med røykvifter, vannsugere, el-aggregat, plast til innpakking og kjemikalier for korrosjonsbeskyttelse.

Fra Alta til KristiansandRVR-utrustningen er plassert i 19 utryk nings kjøretøyer på brannstasjonene fra Alta i nord til Kristiansand i sør. I tillegg har ytterligere tre brann stasjoner lettere RVR-enheter. Både skadelidt bygningseier og forsikringsselskapene kan rekvirere RVR. Det kan også brannvesenet i nabokommunene. Dermed dekker RVR 85 prosent av landets kommuner. De siste årsrapportene viser at det gjøres ca 1.700 utrykninger hvert år. Brannvesenet utfører arbeidet og fakturerer forsikrings selskapene for innsatsen. I 2009 beløp kostnadene til innkjøp og drift seg til cirka 15 millioner kroner. Reddede verdier er over 50 millioner kroner. Med så god avkastning på investeringene, er det riktig å snakke om god forvaltning av premie inntekten.

FNO i koordinator-rollenRVR-samarbeidet mellom brannvesenene og forsikringsselskapene, med FNO i koordinator-rollen, er et godt eksempel på praktisk samarbeid mellom det offentlige og det private. Brannvesenene er plassert lokalt og kan være raskt til stede der skadene skjer. Med forsikringsselskapenes behov for å ivareta skadelidtes og egne økonomiske interes ser, supplerer de to partene hverandre i RVR-arbeidet. De byrå kratiske utford ringene ville imidlertid

bli uhåndterlige dersom de 19 brann-vesenene skulle inngå drifts avtaler med hvert enkelt forsikrings selskap og forholde seg til selskapene enkeltvis ved hver av de 1.700 utryk ningene. Derfor har FNO en helt nødvendig koordi nator-rolle. De 19 brannvesenene har en avtale med RVR sentralt i FNO og sender også alle sine fakturaer dit.

På sprinklertoppen i EuropaI følge FNOs brannstatistikk, er det i størrelsesorden 20.000 branner i Norge hvert år. Forsikringsselskapene har hver for seg iverksatt en rekke brannfore-byggende tiltak. Det har også selskapene i fellesskap gjennom FNO. Et viktig tiltak er Forsikringsselskapenes Godkjennelsesnevnd (FG). Det forebyggende arbeidet mot brann skjer gjennom FG-brann og innbruddssiden håndteres gjennom FG-innbrudd.

For Europa sett under ett, er det 23 installerte sprinklerhoder pr. 1.000 innbyggere. I Sverige er det 37 sprinkler-hoder pr. 1.000 innbyggere. I Norge er tallet 75. Det setter oss på den europeiske sprinkler toppen.

Et stort antall sprinklerhoder er likevel ingen garanti for god slokkeeffekt. Høy kvalitet på sprinkleranleggene er minst like viktig. Kvaliteten sørger FG-brann for, ved å sette krav til vannkilde, vannmengde, vanntrykk, pumpekapasitet, plasseringen av sprinklerhodene, anleggstype, skille mellom sprinklet og usprinklet område, kontroll med videre.

Opplysningskontoret for sprinkleranlegg sier at et sprinkleranlegg er en «brann-mann» på vakt 24 timer i døgnet. 100 års erfaring fra hele verden viser at 97 prosent av alle branner slokkes eller kontrolleres i bygninger hvor sprinkler anlegg er instal lert. Det skadefore byggende potensialet i sprinkler anlegg er altså meget stort. Det er derfor ingen grunn til å hvile på laurbærene selv om vi er på sprinklertoppen i Europa.

Økning i innbruddMange vinningskriminelle er blitt frekkere, mer profesjonelle og mer voldelige. Det er også sagt at enkelte grupper betrakter Norge som Europas godtebutikk for vinningskriminelle. Økningene i erstatnings-utbetalingene for boliginnbrudd de siste to årene ble 65 prosent. Det betyr at vi er nødt til å sikre våre verdi gjenstander bedre, både privat og i næringssammenheng.

På innbruddssiden er det FG-innbrudd som setter kvalitetskravene til låser, alarmer, detektorer, dører, gitter, minibanker og nattsafer. FG-innbrudd setter også krav til de alarmstasjonene som skal motta melding og rykke ut ved innbruddsalarm. I tillegg lager FG-innbrudd forslag til sikkerhetsforskrifter til bruk i forsikrings-avtalene. Priskon kurransen mellom selskapene er meget hard. Kvaliteten på innbruddssikrings utstyret er det imidlertid stort sett enighet om å holde på et høyt kvalitetsnivå. Det er en fordel for alle – unntatt de vinnings kriminelle.

Forsikring ingen soveputeMed dagens sterke priskonkurranse mellom selskapene, letes det kontinuerlig etter andre virkemidler enn premieøkning for å sikre et tilfredsstillende forsikrings teknisk resultat. Derfor er det nødvendig å etablere ordninger som gjør forsikring interessant for målgrupper med lav risikoprofil. Samtidig må det etableres ordninger som forbedrer risikoen for målgrupper med høy risikoprofil. Forsikrings egenskaper kan dermed beskrives med følgende setning:

Skadeforebygging eller skadereduksjon? Ja takk, begge delerForebygging av skader er god forvaltning av forsikringsselskapenes ressurser. Det kan være like god resursforvaltning å redusere konsekvensene av de skadene som likevel skjer. Derfor gjør vi begge deler.

’’Forsikring skal gi god nattesøvn til de aktsomme, men skal ikke være en sovepute for de uaktsomme.

AV ANdREAS PIHL

t

Naturskadeforsikring er en lovpålagt forsikringsordning for alle forsikringsselskaper som tegner brann forsikring i Norge. Det innebærer at de skade forsikrings selskap ene som tegner brannforsikring i Norge også skal erstatte naturskader. Disse forsikringsselskapene skal være medlemmer i en felles skadepool – Norsk Naturskadepool.

Naturskadeforsikringen dekker skader som skyldes storm, flom, skred, stormflo, jordskjelv eller vulkan-utbrudd. Alle bygninger og løsøre som brannforsikres er gjennom ordningen automatisk forsikret mot naturskade.

Det er forsikringsselskapene som krever inn naturskade-premien fra kundene og utbetaler naturskade erstatning etter skader. Det vil si at forsikringstaker/skadelidte forholder seg til sitt eget forsikringsselskap når det gjelder tegning av forsikring og skadeoppgjør.

Naturskader gir som regel mange skader, og de skade-lidte innenfor et rammet område vil ha tegnet forsikring i ulike selskaper. Selv om det skal være konkurranse

mellom selskapene, er det hensiktsmessig at enkelte oppgaver løses i fellesskap. Taksering av naturskader er en slik oppgave.

Norsk Naturskadepool er en utlignings pool og en hoved-oppgave er å utligne erstatningene mellom forsikrings-selskapene i etterkant av erstatnings utbetalingene. Utligningen skjer i forhold til selskapenes markedsandel i brannforsikring. Det betyr at økonomien i ordningen ikke ligger under Naturskadepoolens administrasjon, men hos selskapene. Skadelidte forholder seg til sitt forsikringsselskap når skaden har inntruffet. Natur skadepoolen kommer inn etter at selskapets erstatnings oppgjør er avsluttet.

Naturskadepoolen ledes av et styre som rapporterer til årsmøtet som øverste myndighet. Styret består av åtte medlemmer fra medlemsselskapene. På årsmøtet kan alle medlemmene i poolen delta. Stemmeandel på årsmøtet tilsvarer forsikringsselskapenes markedsandel i forhold til brannforsikringssum pr. 1. juli hvert år.

Fakta om Norsk Naturskadepool

26 27

BILSKAdEKONTORET

Bilforsikring, motorvogn på bransje - språket, er det største forretningsområdet for landbasert forsikring. Bil og bilforsikring er også et område som betyr mye for kundene, enten det dreier seg om transport i næringslivet eller behovet hos den vanlige forbrukeren.

Det er derfor viktig å finne gode løs ninger for å få skadede biler raskt og effektivt tilbake til eierne. Samarbeid om effektive reparasjonsmetoder gjøres i de fleste land og er som regel basert på tidsstudier over hvor lang tid en repara-sjonsprosess tar, og antall komponenter som skal repa reres/skiftes. Disse elementene legges inn i avanserte datamodeller som danner grunnlag for taksering og tids-forbruk på reparasjonen som skal foretas.

For ca 20 år siden oppsto behovet for å finne en felles elektronisk løsning for taksering av skader i skadeforsikrings-bransjen. Bilskadekontoret var allerede etablert, og de fikk oppgaven med å etablere og utvikle Data assistert Skadebesiktigelses-system (DBS). I 1995 ble DBS satt i drift, og siden den gang har systemet blitt tatt i bruk av alle skadeforsikringsselskaper, og nesten alle skadeverksteder i Norge.

Dette betyr at om bilen skades og skal takseres og repareres på Østlandet eller i Nord-Norge, så vil taksten, tidsforbruket og reparasjonsmetoden være lik, og grunnlaget for å utarbeide et reparasjons tilbud vil være tilnærmet likt.

Bilskadekontoret har derfor ansvar for utvikling, drift og forvaltning av systemene for skadetaksering av bil, båt, motorsykkel og landbruksmaskin. I tillegg har de utviklet og påtatt seg tilsvarende ansvar for bilde-systemet som benyttes av Brann/Kombinert, ved skader på bygninger, og som snart er i bruk i alle de store skadeselskapene.

DBS systemet har ca. 4000 brukere, og er forretningskritisk for skade forsikringsselskapenes oppgjørs prosesser, samt skadeverkstedenes mulighet til å sende forsikringsselskapene reparasjonstilbud.

I og med at det finnes bare en slik løsning i Norge, er det innhentet dispensasjon fra EFTAs overvåkningsorgan ESA for den tilnærmede «monopolsituasjonen». Det er gitt dispensasjon på grunnlag av måten systemet er bygget opp på, og at det er formålstjenlig for forbrukerne med en slik løsning.

Noen nøkkeltall for bruk av DBS-«familiens» systemer i 2010;• Skadetakster i forbindelse med

repara sjonsinnkjøp, ca 380 000 stk. og representerer ca. 6 milliarder kr. i skadeinnkjøp.• Skadetakster i forbindelse med

repara sjonsinnkjøp av frontruter, ca 90 000 og representerer ca 1 milliard

i skadeinnkjøp.• Antall kondemnasjonsberegninger i

forbindelse med kontantoppgjør til kunde, ca 7 000.

• Antall solgte skadebiler, MC, båt, caravan, maskiner; ca. 7 000.

• Antall skadesaker dokumentert i bildesystemet for brann/kombinert ca 60 000.

Videre utviklingNy teknologi gjør at DBS må oppdateres. Dagens løsning er 15 år gammel. Prosjektet skal gå over tre år og implementeringen skal skje samtidig med daglig drift av DBS. Hver måned innrapporteres ca 350 000 delepriser i systemet. Løsningene ny DBS, ny DBS Deler og DBS Webservice vil bli involvert i prosjektet.

Andre oppgaverBilskadekontoret er FNOs kontaktpunkt mot bilbransjens næringsorganisasjoner. Saker som diskuteres kan være alt fra bransje krav, kvalitetssikring av prosesser, til opp dateringer av tidformler i DBS.

Bilskadekontoret er ofte involvert i høringssaker som dreier seg om avgifter og trafikksikkerhet fra for eksempel Samferd-selsdepartementet og Vegdirektoratet.

Bilskadekontoret representerer norsk forsikring i det internasjonale forumet Reseach Counsil for Automobil Repair (RCAR). RCAR består av medlemmer fra mange land hvor det finnes bilproduk sjon. Denne kanalen har påvirknings kraft på bilfabrikkenes utvikling av biler med hensyn på trafikksikkerhet og mulig metoder for reparasjoner i forbindelse med skade.

Annen virksomhetBilskadekontoret har også ansvaret for Bilskadeinstituttet AS og Bilskade insti tuttet Verksted AS.

Bilskadeinstituttet AS ble etablert på Jaren på Hadeland i 1971. I dag fremstår Bilskadeinstituttet som et kompetansesenter for kurs og opplæring. Hvert år kommer det deltakere fra hele landet, både fra verkstedbransjen og forsikringsselskapene. Bilskadeinsti tuttets kursprogram tar sikte på å tilføre kompetanse om både tradisjonelle og nye reparasjonsmetoder til fagfolk innen karosseri, lakk, plast og skadetaksering. Bilskadeinstituttet AS eies av skade forsikringsselskapene.

Bilskadeinstituttet Verksted AS på Jaren eies av FNO, og drives som et rent kommersielt verksted. Formålet med eierskapet er å kunne ta temperaturen på norsk bilbransje, slik at man kan få mer fakta enn det som er tilgjengelig fra bilbransjens egne nøkkeltall Bedriften har 14 fast ansatte.

Hva skjer når du er så uheldig og bulker bilen din?Du kontakter ditt forsikringsselskap for å få et råd om hvor bilen skal repareres. Når dette er gjort, skal skaden takseres og repareres, og det er her Bilskadekontorets løsninger kommer inn.

AV TERJE HAUg

FORSIKRINgSBRANSJENS LEVERANdØR AV TAKSERINgSSYSTEMER Og KOMPETANSE

materielle tap. Dette hensynet er viktig, og viktigere desto større katastrofen er. I en katastrofesituasjon anses ordningen som kaosdempende og stabiliserende. Natur-skader kan ofte være store og belastende for enkeltmennesker, bedrifter og samfun-net. Da er det viktig at koordineringen av arbeidet som skal gjøres fungerer og at ansvaret er klart mellom aktørene.

De fellesskapsløsningene som gjelder for naturskadeordningen gir bedre beredskap og koordinering enn dersom hvert enkelt forsikringsselskap skulle hatt tilsvarende apparat for sine egne kunder.

SkadeutvalgetSikring av beredskapsapparatet skjer gjennom arbeidet til Skadeutvalget. Utvalget består av fem personer fra fem av Naturskadepoolens medlemsselskaper. Medlemmene har bred erfaring med forsikringsoppgjør knyttet til brann-/ kombinert skader.

Skadeutvalgets viktigste rolle er å utarbeide retningslinjer og ta initiativ ved større skadehendelser. Typisk vil Skadeutvalget være representert i forhold til sikring av objekter ved store hendelser. Er en forsikret ting skadd eller direkte

truet etter naturulykke dekkes nødvendige redningsutgifter etter nærmere gitte vilkår.

Skadeutvalget sikrer og ivaretar også et beredskapsapparat for effektiv utnyttelse av takseringsressursene ved større skader. Dette er en felleskapsløsning som sikrer at skadelidte i gitte områder får taksert sin skade uavhengig av hvilket forsikrings-selskap den enkelte har tegnet forsikring i. Videre skal Skadeutvalget føre kontroll med skadeoppgjørene, for å sikre lik praksis med hensyn til hvilke skader som kan belastes fellesskapet.

NATURSKAdEPOOLEN

28

PENSJONSREFORMEN

29

markedet. I den forbindelse kan det også være aktuelt å vurdere skattereglene for individuell pensjonssparing.

Det er et problem for ferdigstillelsen av dette arbeidet at endelig regelverk for uførepensjon i folketrygden ikke fore ligger. Dette betyr at tilpasningen til tjeneste-pensjonsordningene til ny folketrygd må skje i flere omganger.

Individuelle pensjonerSkattereglene for individuelle pensjoner ble endret i 2008 og skulle være så godt oppdatert i forhold til ny folketrygd som det var mulig på det tidspunktet. Banklov-kommisjonen skal likevel vurdere om det er behov for ytterligere endringer som følge av endringene i folketrygden.

Informasjonsbehovet Omlegging til ny alderspensjon i folke trygden er grunnlag for et stort informas jonsløft. I tillegg må dette sees i sammenheng med endrede regler for tjenestepensjon. FNO er opptatt av at fremtidige generasjoner må få opplæring

allerede mens de går på skolen i hvordan de tjener opp pensjon både i folke trygden og i bedriftsordninger, og hvilke rettigheter de har krav på.

Det er fem nye årskull som får muligheten til å ta ut alderspensjon fra folketrygden i 2011, samtidig som de også kan fortsette å jobbe. Dette medfører at NAV har en stor oppgave med å informere alle disse om deres rettigheter. Det må for-ventes at NAV må behandle flere søknader om pensjon og at antall utbetalinger vil øke.

Alle arbeidstakere i Norge vil ha et stort behov for råd og veiledning i forhold til hvilke muligheter de nå får i forhold til pensjoneringstidspunkt og uttak av pensjon både i folketrygden og i andre pensjonsord-ninger. Både NAV, pensjonsleverandørene og bedriftene har en stor oppgave med å veilede ansatte om deres nye muligheter, samt å finne hvilke løsninger som eventuelt lønner seg for den enkelte. Endringene i tjenestepensjonsordningene vil også skje i flere puljer, og det blir behov for fortløpende informasjon om endringene.

Samtidig er det viktig å nå frem med budskapet om at den enkelte vil få økt årlig alderspensjon både fra folketrygden og fra andre pensjonsordninger desto lengre en utsetter uttaket. En av hovedhensiktene med pensjonsreformen er jo at den skal bidra til arbeids linjen.

Både NAV, Norsk Pensjon, FNO, pensjons leverandørene, arbeidsgivere og arbeidstakere er opptatt av at informa-sjon om det nye systemet må ut, og det samarbeides på forskjellige måter om slik informasjon. Det vil i løpet av året dukke opp mange nettsteder for informa-sjon om det nye systemet. NAV, Statens Pensjonskasse, Fellesordningen for AFP, Pensjonskasseforeningen og Norsk Pensjon tar sikte på å etablere en felles nettside i løpet av året, minpensjon.no, for å ivareta behovet til brukere som ikke helt vet hvor på nettet de skal lete.

På denne måten håper FNO at informa-sjonsbehovet blir ivaretatt og samkjørt på en best mulig måte, gitt korte tidsfrister og mange uavklarte forhold.

PENSJONSREFORMEN

2011Ny alderspensjon i folketrygden fra 2011 og nye regler for AFP og tjenestepensjon skaper et enormt informasjonsbehov hos befolkningen. FNO samarbeider med Nav og andre store aktører i denne prosessen. AV SISSEL RØdEVANd

– det store pensjonsåret

Ny Folketrygd 2011Ny alderspensjon innføres i folketrygden 1. januar 2011. Dette innbærer

• fleksibel pensjonsalder mellom 62 og 75 år

• ny opptjeningsmodell (opptjening av pensjon lik 18,1 prosent av lønn opp til 12 G)

• nye reguleringsregler - før pensjonsuttak økes opptjent pensjon med G (lønnsveksten)- etter pensjonsuttak økes pensjonen med lønnsveksten – 0,75 prosent

• uttak samtidig med fortsatt arbeid

Det er ventet en lovproposisjon om ny uførestønad og overgang til alderspensjon for uføre i folketrygden høsten 2010. Midlertidige tilpasninger i regelverket for uførepensjon som skal gjelde fra 2011 ble lagt frem i februar, og forslag til nye skatteregler for pensjonsinntekter er sendt på høring.

Først etter dette igjen er det forventet forslag til nye regler for etterlattepensjoner i folketrygden.

AFPOffentlig sektorOffentlig ansattes AFP fra 1. januar 2011 ble tilpasset den nye alderspensjonen i folketrygden i forbindelse med lønns-oppgjøret 2009. Det var da enighet om at AFP skulle videreføres som en førtids-pensjonsordning for personer i alderen 62 til 67 år, og på de vilkårene som gjelder for dagens AFP-ordning. Dette innebærer blant annet at AFP blir inntektsprøvd mot arbeids inntekt. Det er heller ikke mulig å motta pensjon fra folke trygden samtidig med offentlig AFP, og motsatt. En lov-proposisjon om AFP-ordningen for offentlig ansatte er ventet våren 2010.

Privat sektorNye regler for AFP i privat sektor innføres fra 2011. Partene i lønnsoppgjøret i 2008

avtalte en helt ny AFP-ordning for privat sektor. Fra å være en tidsbegrenset ordning for de mellom 62 og 67 år, ble ordningen gjort om til å bli et livsvarig påslag til alders pensjon fra folketrygden. Det er lagt til grunn at det etableres bare én ny AFP-ordning (Fellesordningen for AFP), mens det tidligere eksisterte fem ulike ordninger i privat sektor. Loven om privat AFP ble vedtatt av Stortinget i februar 2010, og det arbeides for å få nye vedtekter på plass.

TjenestepensjonOffentlig sektorOffentlig ansattes tjenestepensjon fra 1. januar 2011 ble tilpasset den nye alders-pensjonen i folketrygden i forbindelse med lønnsoppgjøret 2009. Det var da enighet om at hovedtrekkene i dagens tjeneste-pensjonsordning videreføres, men med

de nødvendige endringene som følge av tilpasning til folketrygdens fleksible alders-pensjon og pensjonsforliket av 2005. Dette innebærer blant annet at pensjonen kommer til utbetaling fra 67 år eller fra alders-grensen dersom denne er lavere enn 67 år.

Den viktigste endringen i forhold til dagens ordning er at tjenestepensjonene blir leveraldersjustert, men slik at det gis en individuell garanti som skal sikre at allerede opptjente rettigheter ikke blir berørt. Garantien skal bare gjelde for dem som pr. 1. januar 2011 er 52 år eller eldre.

Tjenestepensjonsordningen i offentlig sektor er lovregulert, og det må derfor fremmes en lovproposi sjon om saken. Denne proposisjonen er ventet i løpet av våren 2010. Det er varslet at den bare vil gjelde for dem som er født i perioden før 1954. Forslag til endringer for dem som er født i 1954 og senere, vil bli fremmet på et senere tidspunkt.

Privat sektorBanklovkommisjonen vurderer tjeneste-pensjonsordningenes tilpasning til ny folketrygd. Kommisjonen kommer sannsynligvis med to utredninger:

• en utredning 30. april 2010 som gir en første løsning knyttet til fleksibel pensjonsalder for tjenestepensjons-ordningene fra 1. januar 2011

• en senere utredning som tar for seg mer permanente løsninger, nye produkter og generell tilpasning til folketrygden

Ytelsesordningene er i dag basert på sluttlønn. Som regel fastsettes ytelsen i prosent av sluttlønn fratrukket en beregnet folketrygd. Når beregningen av folke-trygden nå endres vesentlig, er det ikke gitt at denne type produkter er like velegnet.

En annen viktig faktor som må vurderes, er innskuddsgrensene. Det er ønskelig at skattegrensene for ytelses- og innskudds-ordninger skaper konkurranselikhet i

30 31

FINANSKRISEN FINANSKRISEN

Finanskrisen eskalerte da den amerikanske investeringsbanken Lehman Brothers gikk konkurs 15. september 2008. Konkursen utløste en tillitssvikt mellom aktørene i finansmarkedene, med den følge at markedene for lån banker imellom (penge-markedet) i perioder sluttet å fungere. Flere store finansinstitusjoner internasjonalt måtte reddes av myndighetene eller ble overtatt av konkurrenter.

Svekket tillit i det finansielle systemet, herunder problemene i pengemarkedet, ga høye risikopåslag på utlån, og kreditt-praksisen overfor husholdninger og bedrifter ble praktisk talt strammet inn over natten. Norske banker har betydelig inn låning i internasjonale markeder. Økte risikopåslag i USA og Europa smittet dermed raskt over på norske renter, og fikk de samme effektene som internasjonalt. Det vil si markerte påslag i pengemarkeds-rentene og en dramatisk svekkelse av tilgangen til finansiering. Bankene valgte av den grunn å sitte med store likviditets-reserver og innskudd i sentralbanken.

Myndigheter verden over iverksatte omfattende tiltak for å bidra til å stabilisere markedene, bedre bankenes soliditet og likviditet og opprettholde finans -institu sjonenes evne til å formidle kreditt, i tillegg til å øke etterspørselen etter varer og tjenester.

I flere land var det også nødvendig for myndighetene å innføre tiltak som stats-garantier av innskudd. I Norge derimot, virket innskuddsgarantien på to millioner kroner pr. innskyter stabiliserende.

Tiltakspakkene har virket godt Finanskrisen medførte ingen soliditetskrise i norske banker. De norske bankene har i 2009 styrket sin soliditet. Det var først og fremst likviditetssituasjonen som ble kraftig forverret under finans krisen.

Likviditetssituasjonen ble vesentlig forbedret i løpet av 2009 etter at omfattende tiltak ble satt i verk inter-nasjonalt og i Norge for å dempe utslagene av finanskrisen.

For Norges del var det snakk om flere tiltak, herunder lettelser i pengepolitikken ved en rask og kraftig reduksjon i styrings-renten, og en ekspansiv finanspolitikk.

I september og oktober 2008 iverk-satte Norges Bank flere tiltak for å bedre likvidi tetssituasjonen i banksektoren. Det ble tilført likviditet gjennom såkalte F-lån, lån mot sikkerhet i verdipapirer til fast rente og gitt løpetid. For å medvirke til mer forutsigbarhet i likviditetssituasjonen for bankene, ga sentralbanken dessuten lån med lengre løpetider enn tidligere. Norges Bank lempet også på kravene til de verdi-papirer som kan stilles som sikkerhet for lån.

Videre ble det tilført amerikanske dollar til bankene både gjennom valutabytte-avtaler og i form av rene utlån mot sikker-het i verdipapirer. Norges Bank tilførte også kroner til det norske pengemarkedet gjennom valutabytteavtaler ved at bankene kunne stille valuta som sikkerhet for kronetilførselen.

Den norske sentralbanken, i likhet med sentralbanker i flere andre land, inngikk

også en kredittavtale med den amerikanske sentralbanken. Denne ga Norges Bank mulighet til å trekke opp inntil 15 milliarder dollar ved behov.

Gjennom en ny ordning vedtatt av Stortinget i oktober 2008 ble bankene tilbudt statspapirer i bytte mot obligasjoner med sikkerhet i norske boliglån, såkalte obligasjoner med fortrinns rett (OMF). Statspapirene kunne bankene deretter bruke som sikkerhet for innlån, eller selge i markedet.

Alle OMF-er utstedt etter det norske regelverket, ble akseptert i bytteordningen. Også tilsvarende obligasjoner utstedt i andre land med sikkerhet i norske aktiva ble akseptert.

Bytteavtalene ble inngått gjennom auksjoner. Aktørene la inn bud på pris og volum. Norges Bank gjennomførte auksjonene, vurderte innkomne bud og fastsatte auksjonsresultatet. I perioden november 2008 til oktober 2009 ble det gjennomført 24 auksjoner i bytteordningen. Av en ramme på 350 milliarder kroner, ble bankene gjennom disse auksjonene tildelt statspapirer for ca. 230 milliarder kroner.

Bytteordningen ble gjerne omtalt som Bankpakke I. I februar 2009 kom den såkalte Bankpakke II, etableringen av Statens obligasjonsfond og Statens finans-fond. • Statens obligasjonsfond ble opprettet

for å kjøpe obligasjonslån utstedt av norske foretak innenfor en ramme på 50 milliarder kroner. Folketrygdfondet fikk ansvaret for forvaltningen av fondet.

Pr. august 2009 hadde fondet plassert 6,2 milliarder kroner i obligasjons-markedet. Etter hvert som forholdene blir normalisert, vil Obligasjonsfondet bli bygget ned i takt med at benyttede obligasjoner forfaller.

• Formålet til Statens finansfond var å tilby kjernekapital til norske banker i form av fondsobligasjoner og preferanse-kapital. Også her ble rammen satt til 50 milliarder kroner. Ved søknadsfristen utløp 30. september 2009, hadde 34 banker søkt om kapital fra fondet. 28 banker har fått tilført kapital på til sam-men 4,1 milliarder kroner. Seks banker trakk sin søknad tilbake. Bankene har i all hovedsak søkt om, og fått innvilget, kapital gjennom fondsobligasjoner. Én bank har mottatt preferansekapital på 27 millioner kroner. Bankene som har fått kapital fra Finansfondet har økt sin kjernekapitaldekning med i gjennomsnitt to prosentpoeng, fra 9,6 prosent til 11,6 prosent. Dette har styrket soliditeten til bankene og bidratt til at bankene kan opprettholde normal utlånsvirksomhet.

Normalisering av pengemarkedetSituasjonen i det norske pengemarkedet ble gradvis normalisert etter hvert som det ble klart at utviklingen i norsk økonomi ikke ville bli så negativ som fryktet, og utlåns-tapene ikke ville representere en trussel mot bankenes soliditet. Bankenes etterspørsel etter ekstraordinær likviditet, og behovet for å bruke bytteordningen, ble derfor grad-vis mindre. Sentralbanken har siden våren 2009 ikke tilført kronelikviditet gjennom valutabytteavtaler og utlån i utenlandsk valuta. Lån med lang løpetid ble sist tilbudt i februar 2009. I oktober 2009 ble den siste tildelingen i bytteordningen gjennomført.

Norges Bank sendte i oktober på høring planer om den videre utfasing av de midlertidige tiltakene. Norges Bank varslet da også skjerping av kravene til sikkerhet, blant annet gjennom fjerning av adgangen til å stille verdipapirer utstedt av banker som sikkerhet for lån i sentralbanken fra februar 2012.

Sparebankforeningen og FNH ga i sitt felles høringssvar uttrykk for at de var uenige i at situasjonen i norsk økonomi tilsa en ensidig norsk fjerning av tiltakene iverksatt i forbindelse med finansuroen. De to foreningene uttrykte også sterk bekymring for effektene av Norges Banks varslede tiltak, og mente at de krav som Norges Bank stiller til sikkerhet for lån må være tilpasset norske markedsforhold. Det norske statspapirmarkedet er lite, fordi oljeinntektene har gjort at den norske stat ikke er avhengig av å låne i markedet. Situasjonen i andre land er normalt motsatt.

Norge har dessuten få store inter-nasjonale virksomheter som legger ut obligasjonslån av en slik størrelse og med en slik kredittvurdering, som Norges Bank krever. Dette fører til at norske banker blir mer avhengige av andre lands finans-markeder, noe som gjør Norge og norske finansinstitusjoner mer utsatt for inter-nasjonal finansuro. Norges Bank burde ved fastsettelsen av sine krav legge mer vekt på målsettingen om å ha et stabilt finansielt system i Norge, noe som også vil bidra mest til å redusere Norges Banks egen kreditt-risiko.

Også Finanstilsynet uttrykte seg i sin høringsuttalelse kritisk til Norges Banks planer. Tilsynet etterlyste Norges Banks vurdering av konsekvensene av forslagene. Ved vedtak 3. februar valgte Norges Bank likevel å endre kravene til sikkerhet for lån i sentralbanken i tråd med høringsforslaget.

Regulatoriske tiltak fra EUDet pågår nå et omfattende arbeid inter-nasjonalt for å analysere finanskrisen, og dens årsaker og virkninger. Dette arbeidet tar ikke minst sikte på å videreutvikle prinsipper for regulering og tilsyn med banker.

Financial Stability Board, et nyopprettet organ for finansiell stabilitet i regi av G-20 (de 19 landene med sterkest økonomi og EU), Den internasjonal oppgjørs-banken (BIS) og IMF er viktige miljøer for utarbeiding av standarder og anbefalinger om krav til likviditet, kapital og tilsyn. EU-kommisjonen har allerede vedtatt forslag til nytt direktiv om strengere regulering av bankers kapitaldekning.

Det meste av endringer vil gjennomføres ved endringer i kapitaldekningsregelver-ket (Basel II) – et regelverk som kun har virket siden 1. januar 2007. Dessuten er det foreslått tiltak for å styrke tilsynet i Europa. I en annen artikkel i denne publikasjonen, om Bankenes sikringsfond, er det i tillegg redegjort for omfattende endringer i innskuddsgarantilovgivningen som for tiden utredes av EU.

Endringer i kapitaldekningsdirektivet (CRD)• «Hard» kjernekapital. Lederne av G20-

landene forpliktet seg i september i år til innen utgangen av 2010 å etablere regler for å påvirke både kvaliteten og kvantiteten av bankenes kapital. For å nå dette målet pågår det arbeid både i Baselkomiteen og EU.

BIS vurderer å inndele kjernekapital som enten «hard» eller «soft». «Hard« kjerne-kapital vil i hovedsak bestå av innbetalt aksjekapital og opptjent egenkapital. 14 kriterier vurderes etablert for å oppnå tilstrekkelig presise definisjoner av «hard»

kjernekapital. Utkastet til kriterier baserer seg på aksjeselskapsmodellen. For norske forhold kan det bli en utfordring å få god-kjent sparebankenes egenkapitalinstrument som kjernekapital.

• Regler om bruk av hybridkapital. Hybridkapital er instrumenter som innehar egenskaper som både egen-kapital og gjeld. Instrumentet struktu reres oftest slik at det teller med som kjernekapital og benevnes her hjemme, i sin nåværende form, som fonds obligasjon. Gjeldende EU-regelverk om bankenes anvendelse av slike instrumenter er i liten grad harmonisert, og norske banker er, i EØS-sammenheng, underlagt et strengt regelverk.

Foreliggende forslag har som intensjon å oppnå økt harmonisering innen EU, samt øke kvaliteten på hybridkapital som kjernekapitalinstrument. For å unngå at bankenes ansvarlige kapital i for stor grad skal bestå av hybridkapital, etableres maksimumsnivåer på henholdsvis 15 prosent, 35 prosent og 50 prosent av kjernekapitalen der kvaliteten på kapitalen bestemmer nivået.

Norge har i dag et krav om at fonds-obligasjoner maksimalt kan utgjøre 15 prosent av kjernekapitalen. Selv om norske myndigheter har en konservativ praksis på bruken av slik kapital for kapitaldeknings-formål, må en anta at de nye grensene vil bli implementert også i Norge. Det er i den sammenheng åpnet for 35 prosentandel for fondsobliga sjoner ytt av Statens Finansfond.

• Bestemmelsene om store engasjementer (konsentrasjonsrisiko). Gjeldende regelverk om store engasjementer finnes i dag i et eget EU-direktiv, i Norge i egen forskrift, men tas nå inn i kapital-dekningsdirektivet. Maksimal grense for et stort engasjement, som 25 prosent av bankens ansvarlige kapital, videreføres. Samtidig endres sentrale bestemmelser. Sett i forhold til gjeldende norske regler er viktigste endring at vekting bortfaller. Størst effekt får dette for eksponeringer mot andre kredittinstitusjoner der det i dag er 20 prosent vekting. For å imøte-komme små- og mellomstore banker i interbankmarkedet, innføres trolig en ny alternativ grense for slike eksponeringer på 150 millioner euro.

• Regelverket om handelsporteføljen. Finanskrisen har vist at kapitalkravene knyttet til markedsrisiko i handels-porteføljen (rente, aksje og valutarisiko) har vært for lave. Det vil i 2010 bli foretatt en gjennomgang av denne delen av regelverket.

I etterkant av finanskrisen foretar myndighetene i en rekke land regelverksendringer som vil få store konsekvenser for finans næringen. EU-kommi sjonen fremmet 26. februar 2010 forslag til omfattende endringer av kapitaldekningsdirektivet og som må gjennomføres i Norge.

Regelverksendringer kan få store konsekvenser

AV ERIK JOHANSEN

t

32 33

FINANSKRISEN

• Fjerning av nasjonale valg innenfor direktivet. Kapitaldekningsdirektivet inneholder en rekke nasjonale opsjoner for implementering, og langt de fleste av disse har en god begrunnelse gitt ulike markedsforhold innen EØS-området. En fjerning av alle nasjonale valg vil kunne få konsekvenser her hjemme. Eksempel vis vil endring av prinsippene for vekting av fordringer mellom

banker, der gjeldende norske regler bygger på norsk statsrisiko, innebære

høyere kapitalkrav ved at vektingen isteden bestemmes ut fra en banks eksterne rating.

• Innføring av «leverage ratio» i tillegg til kapitalkrav. Erfaringer har vist at en rekke større internasjonale banker har operert med en svært lav «ren» kjerne-kapitaldekning. Dette har i stor grad å

gjøre med utbredt bruk av hybridkapi-tal for å oppfylle kapitalkravene. Både lederne i G20-landene, Baselkomiteen og EU-kommisjonen har tatt til orde for at det i tillegg til kapitalkrav innføres et minimum «leverage ratio». Dette nøkkeltallet vil trolig bestå av «den rene» egenkapitalen dividert med et uvektet tall for summen av balanse og enkelte utenombalanseposisjoner.

• Innføring av likviditetskrav. Gjeldende regelverk i Norge og internasjonalt stiller få konkrete krav til begrensning av bankenes likviditetsrisiko. Kravene som stilles er «kvalitative», hvilket innebærer at institusjonene skal ha kontroll med sin risiko og ha de nødvendige likvide reserver. Finanskrisen ga knapphet i tilgangen på likviditet. Sentralbankene og tilsynsmyndighetene, både nasjonalt og internasjonalt, vurderer derfor nå nye krav til bankenes likviditetsstyring og -beholdning. De nye kravene vil være basert både på kvalitative og kvantita-tive krav. Sistnevnte innebærer krav om en viss minstebeholdning av nærmere definerte likvide midler i forhold til virksomhetens forpliktelser. Finans-departementet har bedt Finanstilsynet vurdere om slike krav kan innføres i Norge før de gjøres gjeldende inter-nasjonalt. Tilsynet har svart at det kan være grunn til å forsere innføringen av nye kvantitative likviditetskrav i Norge, men at en bør avvente konklu sjonene etter internasjonale beregnings studier som er varslet i 2010.

• Dynamiske tapsavsetninger: Det har lenge pågått en debatt om medsykliske virk ninger av både utlånsforskriften og kapitaldekningsreglene. Det synes å være politisk enighet innen EU om

at banker i fremtiden ikke skal kunne redusere de samlede buffere i oppgangs-konjunkturer. Når det gjelder etabler-ing av «konjunkturbuffere» i kapital-dekningsregelverket har EU-kommisjonen fått i oppgave å utrede spørsmålet.

• Behandling av systemviktige banker: På septembermøtet i G20 ble det bestemt å utrede nærmere spørsmålet om behand-lingen av systemviktige banker. Mulige slike tiltak er; tettere tilsyn, krav om ekstra kapitaldekning, økte likviditets-buffere samt redusere kompleksiteten i virksomhetene. Et mer radikalt tiltak, som også vurderes, er å splitte opp store banker samt redusere graden av avhengighet mellom store banker. Et mer sannsynlig tiltak som vurderes er at internasjonale grensekryssende konsern må etablere såkalte «living wills». Det innebærer at disse pålegges å utarbeide

en institusjonsspesifikk plan for hvordan virksomheten kan avvikles uten å påføre samfunnet stor belastning. Eksempelvis i form av en plan for hvilke deler av virksomheten som kan selges.

• Regulering av ledergodtgjørelse innenfor finansnæringen: Det skal påligge bankene å gjennomføre en avlønnings-politikk som fremmer en forsvarlig og effektiv risikostyring, som ikke oppfordrer til overdreven risikotaking, som harmonerer med virksomhetens langsiktige mål og som dessuten ikke kan bidra til interessekonflikter. Styret og ledelsen er ansvarlig for avlønnings-politikken og kontrollen med at denne blir gjennomført. Videre stilles blant annet krav om at resultatav hengige bonuser skal knyttes til et flerårig perspektiv og inneholde justerings-faktorer knyttet til risikotaking.

Endringer i organiseringen av tilsynI oktober 2008 nedsatte Kommisjons-presidenten en gruppe under ledelse av Jacques de Larosière (tidligere sentralbank-sjef i Frankrike og direktør i IMF) som fikk i oppgave å legge frem anbefalinger om reorganisering av tilsynet med finans-markedene i lys av finanskrisen. Gruppen leverte sin rapport 25. februar 2009.

EU-kommisjonen har med bakgrunn i anbefalingene i de Larosière rapporten foreslått en omfattende reform av tilsynet med finansnæringen. Blant annet utrykkes støtte til forslaget om å knytte mikro og makrotilsynet sterkere sammen. Kommi sjonen understreker videre at det er behov for et komplett og vanntett system for tilsyn, regulering, håndheving og krisehåndtering.

Konkret innebærer forslaget fra EU- kommisjonen etablering av:

• The European Systemic Risk Board (ESRB) – «the new macro prudential body». ESRB vil ikke ha kompetanse til å fatte bindende vedtak, og får i oppgave å analysere og identifisere systemrisiko ut fra et makroperspektiv. På basis av dette skal ESRB komme med advarsler dersom risikoen anses vesentlig, samt utarbeide anbefalinger til den enkelte medlemsstat.

• The European Banking Authority (EBA) – «the new micro prudential body». EBA vil erstatte CEBS, som kun har hatt rådgivende oppgaver. Sentrale oppgaver for EBA blir å utarbeide felles tilsyns-messige standarder og påse at regelverk blir implementert på en konsistent måte innen EØS-området. I motsetning til ESRB kan EBA fatte bindende vedtak både i forhold til tilsynsmyndigheter i et land og en enkelt institusjon.

Finanskriseutvalg oppnevntI juni 2009 ble Finanskriseutvalget oppnevnt. Utvalget har fått i mandat å se på den norske finansmarkeds reguleringen i lys av finanskrisen, årsaker til den inter-nasjonale finanskrisen og hvordan denne har virket inn på det norske finans-markedet. Ved oppnevningen av dette utvalget ønsket Regjeringen å få belyst finans markedets virkemåte og hva som kan gjøres for å sikre et forsvarlig regelverk for finansmarkedene i fremtiden.

Utvalget skal også se på hva som har vært årsakene til oppbyggingen av ubalanse i markedene (bobler), herunder i bolig markedet. Utvalget skal videre gi en beskrivelse av hvilke internasjonale initiativer som bør forsterkes og hvordan man på nasjonalt, europeisk og globalt nivå best mulig kan arbeide for å motvirke tilsvarende kriser.

Utvalget får også i oppgave å se nærmere på utformingen av incentivstrukturer og avlønning i finansbransjen, og hvilken betydning disse eventuelt har hatt for salg av ulike typer finansprodukter, for kapital bruk i samfunnet og for utvikling av ubalanse i markedene.

Utvalget skal avgi sin utredning til Finansdepartementet innen 31. desember 2010.

FORSIKRINgSSVINdEL

Forsikringsnæringen jobber aktivt for å forebygge og avdekke forsikringssvindel. Allikevel står vi ovenfor betydelige utfordringer. Årlig meldes det inn 1,2 millioner forsikringskrav som utløser forsikringsutbetalinger på nær 30 milliarder. Det er en stor utfordring å få oversikt over omfanget av forsikringssvindelen som rammer oss.

Svindelomfanget øker i Norge og hele forsikringsnæringen er berørt. Det tar kortere og kortere tid fra nye metoder og trender oppstår internasjonalt til de samme inntreffer i Norge. Det er for eksempel avdekket organisert svindel i forbindelse med arrangerte eller fiktive kollisjoner. Sakene er av stort omfang. Dette er ingen ny situasjon internasjonalt, men i Norge er denne saken banebrytende.

Finansnæringen oppdaget i 2009 en ny trend som rammer både bank- og forsikring. Kriminelle skaffer seg lån på falske premisser gjennom forfalskede arbeidskontrakter og lønnslipper. Lånet brukes til å kjøpe bolig. Boligen blåses opp i verdi med forfalskede takstdokumenter eller verdigrunnlag før boligen selges videre til en venn eller kjenning for tre-fire ganger reell verdi. Den nye eieren tegner deretter fullverdiforsikring etter kjøpesum, samt overdrevet innboforsikring. Boligen tennes på mens huseier befinner seg i utlandet.

Internasjonalt samarbeid Utredere som arbeider i forsikring har i dag et verdensomspennende nettverk. Dette nettverket er unikt, særlig med henblikk på rask responstid og lite byråkrati. Forsikrings næringen ser betydningen av å være på den internasjonale arenaen og FNO representerer næringen i flere internasjonale fora. Denne deltagelsen er ett av flere elementer i vårt forebyggende arbeid.

Nye trender oppstår først på andre kontinenter før de kommer til Norge. Ved å delta i internasjonale fora har næringen fått tips om trendene, og hatt muligheten til å forebygge. Innen forretningsområdet motorvogn er nettverket viktig. Vi har flere eksempler på organisert svindel knyttet til kjøretøy. I disse tilfellene blir bilene som regel kjørt til utlandet, f. eks. Balkan, Afrika eller Irak, og solgt. Når bilene er overlevert i mottakerlandet, blir bilen meldt stjålet i Norge. Gjennom etablerte nettverk har næringen oppdaget og avslørt slik svindel.

Politiorganisasjoner som Europol og Interpol anslår at utbyttet fra internasjonal bilkriminalitet er like stort som narkotika og menneskesmugling.

Mobile kriminelle har de senere årene operert i Norge og andre høykost land i Europa. Disse vinningskriminelle har spesialisert seg i forhold til villainnbrudd, tyverier av kapitalvarer og innbrudd i forretninger. Politi og forsikring har i denne forbindelse et godt samarbeid.

HvitvaskingStrengere regelverk nasjonalt og inter-nasjonalt gjør det vanskeligere å hvitvaske penger som stammer fra kriminell virksomhet. Bankene har investert store beløp for å etterkomme lovverket, da det er bankene som tradisjonelt har vært utsatt for hvitvasking.

Forsikringsselskapene har også vært benyttet som et redskap for kriminelle til hvitvasking. Det er mørketall på forsikrings området, men det er viktig å merke seg at forsikringsselskapene faktisk kan bli straffet etter lovverket for å ha bidratt til hvitvasking. I praksis kan dette skje hvis det for eksempel er utbetalt en erstatning for en gjenstand som er kjøpt for «svarte penger».

Politiet og utdanningPolitiet har i flere år bygget opp ny kompetanse og kunnskap i form av analytikere og analysesystemer som avdekker områder som politiet bør ha fokus på. Økt internasjonalisering og økt mobilitet i samfunnet er eksempler på nye utfordringer. For å møte utfordringene

samarbeider politiet også med andre myndighetsorganer og forsikring. Politiet jobber i dag mer kunnskapsstyrt enn hendelsesstyrt.

FNO samarbeider med politihøyskolen i Bodø og Oslo for å lære avgangs studentene om utfordringer i forsikingsbransjen. Studentene får innføring i praktiske forsikringstilfeller, uten at det tas øvings-tekniske forbehold. Til nå har mer enn 2 000 polititjenestemenn fulgt dette programmet. Tilbakemeldingene fra politi-høgskolens administrasjon og studentene er gode. Undervisningskonseptet er basert på en svensk modell videreutviklet for norske forhold. Politiet og forsikringsbransjen i Danmark har uttalt at de ønsker å kopiere dette undervisningskonseptet.

Hvordan møte utfordringeneDet er rimelig å forvente at trenden med økt internasjonalisering og organisert kriminalitet fortsetter. Et av de tiltakene som forsikringsnæringen kan sette inn er å lære av måten politiet har fornyet sine arbeidsmetoder på.

For forsikringsbransjen bør en satsning på å bruke analyse systematisk som verktøy gi gode resultater. Det er et omfattende tall-materialet og statistikk som er tilgjengelig, og som kan foredles på en bedre måte enn det gjøres i dag. Innsamling og bearbeiding av skadestatistikk vil i fremtiden bli et viktig hjelpemiddel i kampen mot kriminalitet.

Analysevirksomhet vil kunne fortelle om trender som er relatert til forsikringssvindel, men også være et godt hjelpemiddel for å se på kriminalitetsutviklingen generelt med tanke på å sette inn nødvendige sikrings-tiltak.

Hvis omfanget av forsikringssvindel og andre kriminelle handlinger blir redusert, vil dette komme forsikringskundene til gode. Ikke bare i form av nivået på forsikrings-premiene, men reduserte kriminelle handlinger i forsikring vil også være gunstig for hele «storsamfunnet».

Kriminalitetsbildet i endring – nye utfordringerKriminalitetsbildet er i endring. Omfanget av kriminelle handlinger øker i stadig raskere tempo og de kriminelle har god kunnskap om markedene de opererer i. Dette vil ha betydning for hvordan finans næringen må jobbe i fremtiden.

AV ERIK HAgELSTEEN VIK

34 35

EgENKAPITALBEVIS BANKId

Sparebankenes egenkapitalinstrument i en brytningstidI 2009 ble sparebankenes egenkapitalinstrument, grunnfonds-bevis erstattet med egenkapitalbeviset. Endringene medfører at utformingen har blitt vesentlig nærmere aksjemodellen. Sparebankene vil dermed bli mer attraktive for institusjonelle investorer.

Sparebankene i Norge har tradisjonelt vært organisert som selveiende stiftelser, hvor egenkapitalen i all hovedsak har bestått av tidligere års tilbakeholdte overskudd. Sparebankloven ble imidlertid i 1987 endret slik at de sparebanker som ønsker det, kan hente egenkapital i markedet ved å utstede grunnfondsbevis. Fra 1. juli 2009 ble grunnfondsbevisene som følge av en lovendring erstattet av egenkapitalbevis. Det ble gjennomført betydelige endringer i regelverket for beviset. Samtidig er det lagt stor vekt på at sparebankene skal beholde sine institusjonelle særpreg.

Egenkapitalen som sparebankene henter inn, teller som kjernekapital i henhold til bestemmelsene om kapitaldekning. 26 sparebanker har utstedt egenkapitalbevis. 21 av disse er børsnoterte.

Fordeling av overskuddetEgenkapitalbeviset er et verdipapir som ligner på en aksje. I et aksjeselskap eier aksjonærene hele selskapsformuen. Dette er ikke tilfelle i en egenkapitalbevisbank. I slike sparebanker er formuen delt på to, en andel (eierandelskapitalen) tilhører eierne av egenkapitalbevis og en andel (grunnfondet) som i noen sammenhenger kalles den «herreløse» kapital. Bankens årlige overskudd blir fordelt på de to eier-klasser, eierandelskapitalen og grunnfondet, forholdsmessig etter deres eierandel.

Fra de to deler av overskuddet kan banken utdele utbytte. Egenkapitalbevis-eierne vil normalt få utbetalt kontant-utbytte. Dette tilsvarer aksjeutbytte i et aksjeselskap. Utbytte til den «herreløse» kapital utdeles i form av gaver. En viktig del av den nye lovgivningen er at banken kan tildele en relativt like stor andel av grunnfondets overskudd til gaver som tildeling av kontantutbytte av egenkapital-beviseiernes overskudd. Dette innebærer en vesentlig endring fra tidligere da det var strenge begrensninger på hvor stor andel av overskuddet som kunne utdeles til gaver.

I stedet har det blitt innført begrens-ninger i hvor stor andel av overskuddet som kan utdeles. Utdeling av gaver og kontantutbytte utover 30 og 60 prosent av overskuddet skal henholdsvis meldes inn til, eller krever konsesjon fra, Kredit-tilsynet. I sin vurdering skal tilsynet legge soliditetsmessige hensyn til grunn.

Eiernes innflytelseEgenkapitalbeviseiernes innflytelse i forstanderskapet forblir begrenset. Forstanderskapet er bankens høyeste organ og har i hovedtrekk den samme myndighet som en generalforsamling i et aksjeselskap. Minimum 20 prosent og maksimalt 40 prosent av forstanderne velges av egen-kapitalbeviseierne, mens de øvrige velges av de ansatte, kundene og kommuner. Dette betyr at i bankene vil eierne ha begrenset innflytelse. I banker med høy eierandel for egenkapitalbeviseierne vil eierne følgelig ikke få en innflytelse som fullt ut gjenspeiler deres eierandel.

Imidlertid åpner den nye lovgivningen for at egenkapitalbeviseierne på annet vis kan få økt innflytelse. Bankens høyeste organ, forstanderskapet, kan beslutte at det kreves 2/3 flertall blant de represen-tanter som er valgt av egenkapitalbevis-eierne for visse vedtak som særlig berører eierne. Dette gjelder blant annet ned settelse og forhøyelse av egenkapitalbevis, og vedtak om sammenslåing eller omdanning til aksjebank. En må legge til grunn at bankene, i alle fall de banker som ønsker profesjonelle investorer, benytter denne anledningen til å styrke egenkapitalbevis-eiernes innflytelse.

En ulempe for eierne av egenkapital-bevis er at overkurs heretter skal fordeles på egenkapitaleiernes overkursfond, og det nyopprettede kompensasjonsfond som inngår i grunnfondets kapital.

PrioritetsrekkefølgenHelt sentralt for egenkapitalbevisets stilling er at prioritetsrekkefølgen er beholdt ved underskuddssituasjoner og ved avvikling. Egenkapitalbevisene har bedre prioritet enn aksjer. Det har vært argumentert med at dette er en kompensasjon for at egen-kapitalbeviseierne har begrenset innflytelse og eierrett til bankens kapital.

Endrete internasjonale kapitaldeknings-krav som er under utvikling, kan føre til at prioritetsrekkefølgen blir satt under press.

Utsiktene fremoverEt ankepunkt mot grunnfondsbeviset har vært at det i liten grad har tiltrukket seg interesse fra profesjonelle investorer. Dette er den viktigste årsaken til at næringen har arbeidet for omleggingen av regelverket. Mangelen på profesjonelle investorer samt det forhold at egenkapitalbevisene ikke inngår i Børsens ordinære indeksstruktur, har vært en medvirkende årsak til at bevisene ikke har den likviditet som er ønskelig. Dette bør det nå bli en endring i.

Ved inngangen til 2010 var det 2,3 millioner nettbank-brukere som benyttet BankID og i løpet at året ventes nesten alle Norges 3,1 millioner nettbank-brukere å ha tatt i bruk denne eIDen. BankID er derfor blitt aktuell for bruk i mange andre sammen-henger enn nettbank.

BankID er en elektronisk legitimasjon som utstedes av bankene i Norge. Den kan brukes til både identifisering og signer-ing og er hittil mest brukt i nettbank, som påloggingsmekanisme og til å bekrefte betaling av regninger. Fordi 2,3 millioner personkunder bruker BankID i sin egen nettbank jevnlig, er dette en eID som er enkel å forholde seg til og som alle husker hvordan man skal anvende. Totalt sett brukes BankID mer enn 800.000 ganger hver dag og i gjennomsnitt bruker Ola og Kari Nordmann nå sin BankID 11 ganger pr. måned.

Sikre betalinger på nett Når så mange kunder har og bruker Bank-ID, gir det grunnlag for å flytte tjenester ut av nettbank. I første omgang skjer dette særlig innen betalingsformidling. I tillegg til nettbank er BankID tatt i bruk for sikker online betaling i nettbutikker. Flere banker krever nå identifisering med BankID når kortholder betaler med «Verified by VISA». En rekke banker tilbyr dessuten BankAxess, som er en samordnet tjeneste der kjøper, som del av en netthandel, kan bruke Bank-ID for å godkjenne belastning av sin bank-konto til fordel for selger. Ved inngangen til 2010 er det over 100 nettbutikker som aksepterer betaling med BankAxess.

Avtalegiro med BankIdAvtaleGiro har vært avhengig av post og papir i mange år, men for noen år siden fikk man mulighet til å inngå avtale om trekk via AvtaleGiro i sin nettbank. Ved hjelp av BankID har en nå gått et skritt videre og åpnet for at betaler selv inngår avtale med sin bank via betalingsmottakers portal/nettside.

Signering skjer med BankID, og alene i januar 2010 ble det inngått 600 AvtaleGiro-avtaler på denne måten. Denne løsningen gjør at man ikke trenger å forholde seg til papirutsending, noe som sparer bedriften for tid, penger og usikkerheten om avtalen noen gang kommer inn. Etter hvert kan det bli mulig å inngå avtale om eFaktura på samme måte.

BankId forenkler hverdagen Også innen andre områder enn daglig-bank og betalingsformidling har finans-næringen i dag et sterkt fokus på å utvikle produkter og tjenester som skal rasjonali sere hverdagen for kundene og effektivisere arbeidsprosessene i næringen ytterligere. I løpet av 2009 har ulike banker og finans konsern tatt i bruk BankID slik at kundene blant annet kan tegne nye forsikringer online, signere lånedokumenter uten å måtte omveien via papir og inngå kontoavtale med ny bank uten fysisk opp-møte i bank- eller postkontor. Storebrand er et av selskapene som har tatt i bruk BankID i sin kundeportal. Der kan kundene selv flytte sine fripoliser, inngå spareavtaler og kjøpe fond. Seks måneder etter at selskapet tilrettela for bruk av denne eIDen kan de konstatere at rundt 60 prosent av kjøpene som er gjort via portalen er fullført med BankID. Storebrand har stor tro på at slike papirløse kjøpsprosesser er fremtiden.

Flere bruksområder Men det er ikke bare i betalings løs-ninger, nettbanker og finanskonserners kunde portaler man kan benytte BankID. BankID blir også tatt i bruk i flere og flere nettjenester i Norge utenom finans-næringen. Hos Posten for omadressering av post, i nettbutikker for signering av kjøpsavtaler, hos eiendomsmeglere for budgivning og hos bilforretninger dersom du må lånefinansiere bilkjøpet. I helse-foretak kan du signere med BankID i forbindelse med tilgang til sykejournaler og hos kommuner for identifisering inn i kommunale tjenester på nett og signering av søknader om barnehageplass, for å nevne noen. Etter hvert som alle nettbankkunder får BankID og BankID på mobil blir mer utbredt, spår vi at enda flere brukersteder, også offentlige, vil tilrettelegge for bruk av denne eIDen i sine løsninger.

BankId til mer enn nettbanker

AV ELINE VEdEL Og ANN HÅKONSENAV EINAR KLEPPE

36 37

BANKENES SIKRINgSFONd BANKENES SIKRINgSFONd

Det pågår et omfattende arbeid for å harmonisere regelverket for innskudds-garantiordningene i Europa. I desember 2008 vedtok EU-parlamentet endringer i bestemmelsene om sikringsfondslov -giv ningen i EU land, herunder å øke minimumsgrensen for innskudds garantien fra € 20 000 til € 50 000. Denne endringen trådte i kraft 30. juni 2009. Med virkning fra 1. januar 2011 fastsettes beløps grensen til € 100 000. Med mindre en konsekvensutredning som skulle avgis innen utgangen av 2009 konkluderer med at en slik forhøyelse og en harmoni sering i alle EU-land ikke er på sin plass, og ikke er økonomisk overkommelig for alle medlemsstater. Målet er å sikre forbruker-beskyttelsen og den finansielle stabilitet, og å unngå konkurranseforvrid ning mellom medlemsstatene.

Ønsker norsk ordning videreførtVedtaket i EU-parlamentet innebærer dessuten full harmonisering av innskudds-garantiens størrelse fra 1. januar 2011. Hvis det gjennom EØS-avtalen stilles krav om harmonisering av den norske ordnin-gen, vil den norske innskytergarantien bli mer enn halvert. Norske myndigheter arbeider aktivt for at Norge kan beholde innskyter garantien på 2 millioner kroner. En grunn til dette er at den høye grensen virker stabiliserende i perioder med finan-skriser. Innskyterne vil ikke ha behov for å ta ut pengene sine fra banken når disse er sikret av Bankenes sikringsfond.

Det er for øvrig grunn til å merke seg at i den utstrekning enkelte EU- land prakti-serer full garanti for langsiktige spareform-er, legges det opp til at disse kan videre-føres. Det skal også utredes om det enkelte land skal kunne innføre full dekning for visse former for midlertidig høy saldo på konto. Dette kan antakelig være tilfelle ved eiendomstransaksjoner.

Kortere frist for utbetalingEtter gjeldende bestemmelser skal Sikrings-fondet foreta utbetaling etter innskudds-garantien, så snart som mulig og innen tre måneder etter at en bank er satt under offentlig administrasjon. Fristen kan i særlige tilfeller, forlenges med inntil seks måneder. EU–parlamentet har vedtatt en tilstramming av regelverket. Fristen settes til 20 virkedager med mulighet for i særskilte tilfeller å forlenge fristen med 10 dager. Det skal vurderes om det er aktuelt med en ytterligere nedkortning til 10 virkedager.

Andre endringer utredesOgså andre bestemmelser utredes i EU-kommisjonens regi. Kommisjonen fikk blant annet i oppdrag av Parlamentet innen 31. desember 2009 å utrede nærmere:

• Harmonisering av funding (ex-ante/ex-post). Flere land baserer fondet på garantier fra medlemsbankene

• Muligheten for å yte full dekning for visse midlertidig forhøyelse av innskuddene (meglerkonti, garanti ved salg av bolig)

• Eventuelle modeller for innføring av risikobasert avgift

• Fordelene og ulempene ved å innføre en felles innskuddsgarantiordning for EU-land

• Virkninger av forskjelligartet lovgivning om motregning

• Harmonisering av omfanget av dekning av produkter og innskytere, herunder SMB og lokale myndigheter (dekket etter norsk ordning)

• Alternative metoder for å holde inn-skytere skadesløse, herunder nød -

løs ninger på kort sikt

Fristen for oppdraget er nå utsatt noen måneder i lys av organisatoriske endringer i EU-kommisjonen.

Utredning av implementering av det norske regelverket skal utføres av Banklovkommisjonen. Dette gjelder også vurdering av spørsmålet om avgift for nye medlemmer.

Endringer på gang forBankenes sikringsfond

Til tross for at 2009 var et turbulent år for finansnæringen, var det ingen banker som trengte støtte fra Bankenes sikringsfond. Heller ikke turbulensen i Glitnir Bank ASA og administrasjonen av den norske filialen Kaupthing Bank hf i 2008 medførte kostnader for sikringsfondet. Ingen innskyter tapte sine innskuddsmidler som følge av problemene. Nå står vi over-for endringer i internasjonalt regelverk som vil få følger for fondets rammebetingeler.

AV ARNE HYTTNES

Bankenes sikringsfond ble opprettet ved lovendring 25. juni 2004. Loven trådte i kraft 1. juli 2004 ved at Sparebankenes og Forretningsbankenes sikringsfond ble slått sammen. Virksomheten til Bankenes sikringsfond reguleres av lov om sikrings ordninger 6. desember 1996 nr 75. Adm. direktør i FNO Arne Hyttnes er forretningsfører for fondet.

Bankenes sikringsfond har som formål å sikre innskuddene i medlemsbedriftene slik at innskudd på inntil to millioner kroner pr. innskyter pr. bank er garantert dersom et medlem ikke klarer å gjøre opp for seg. Alle norske banker (inklusive OBOS) er medlem av sikringsfondet. I tillegg kan filialer av utenlandske banker som driver virksomhet i Norge søke om medlemskap.

Sikringsfondets viktigste oppgave er å kunne håndtere situa sjoner der en eller flere banker får problemer med å innfri sine forpliktelser. Bankenes sikringsfond har selv ikke tilstrekkelig bemanning til å kunne håndtere krisesituasjoner. Det er etablert forpliktende avtaler med FNO om tilgang på ekstra ressurser dersom en krise skulle inntreffe.

I sin daglige virksomhet har fondet en avdeling med ansvar for blant annet forebyggende arbeid i form av analyse av medlemmene ved hjelp av ulike norm- og nøkkeltall, rådgivning overfor og tilsyn med mindre banker, faglig kursvirksomhet, beregning og innkreving av avgift og garantier, samt utredninger vedrørende innskuddsgarantiens dekningsområde mv.

Videre har fondet en avdeling som har ansvaret for kapital-forvaltningen med det formål å sikre en best mulig avkastning på kapitalen. Ved siden av å forestå implementeringen av de strategiske beslutninger som styret fatter, har avdelingen selv et forvaltningsansvar og ivaretar også oppfølgingen av eksterne forvaltere. Fondets innbetalte kapital utgjorde ved årsskiftet 18,7 milliarder kroner. Bankene betaler inn betydelige avgifter til fondet, 1,5 milliarder kroner i 2009.

Bankenes sikringsfond:

38 39

SPAREMARKEdET KORTSVINdEL

Finanskrisen og økt økonomisk usikkerhet har ført til at husholdningene sparerate – sparing som andel av disponibel inntekt – har økt de siste par årene. Husholdningenes sparing kan enten gå til finansinvesteringer (finanssparing) eller realinvesteringer (bolig). I løpet av 2009 så vi en særlig sterk vekst i finanssparingen. Vi så i løpet av året også en dreining i hva norske husholdninger foretrakk som finansiell spareform.

Lavere vekst i banksparingFor husholdningenes del økt tradisjonell banksparing, i følge tall fra Statistisk sen-tralbyrå (SSB), med ca 22 milliarder kroner fra desember 2008 til samme måned i 2009, en vekst tilsvarende tre prosent. Dette er relativt lavt sammenlignet med tidligere år, ikke minst i 2008 da innskuddsveksten var ni prosent. Den sterke veksten dette året skyldes en akselererende finanskrise, renteøkninger og en sterk konkurranse om innskuddsmidlene. Ikke minst var det mange som benyttet seg av svært gode tilbud på fastrenteinnskudd. Etter hvert som rentene falt i løpet av 2009, falt også veksten i bankinnskudd.

Noe lavere veksttakst for banksparing til tross; det er interessant å se at hushold-ningenes andel bankinnskudd av samlede fordringer holder seg oppe til tross for fremveksten av nye spare- og plasserings-produkter. I 1995 utgjorde tradisjonell banksparing 33 prosent av samlede fordringer, mens det tilsvarende tallet ved utgangen av tredje kvartal 2009 var 31,7 prosent.

Full fart for BSUBoligsparing for ungdom, BSU, utgjorde 17,1 milliarder kroner ved utgangen av desember 2009. Det er en økning på 2,5 milliarder kroner, eller 17,4 prosent, sammenlignet med utgangen av desember 2008. Veksten økte mot slutten av året, og i perioden september til november 2009 så vi den høyeste tolvmånedersveksten siden registreringen av BSU-data startet i SSB i 2001. En viktig forklaring på den høye BSU-veksten i fjor er forbedrede ramme-betingelser for BSU-sparing fra januar 2009, der både maksimalt årlig innskudd og maksimalt samlet innskudd ble økt.

Renessanse for aksjefondAksjefondssparingen økte også betydelig gjennom 2009. Norske personkunder netto-tegnet aksjefondsandeler for 8,9 milliarder kroner, ifølge tall fra Verdipapirfondenes Forening (VFF). Obligasjons- og kombina-sjonsfond økte med 2,4 milliarder kroner, mens pengemarkedsfond og andre fonds-typer falt noe tilbake. I tillegg til den relativt høye nettotegningen i aksjefond, økte også fondsandelene i verdi i takt med den sterke kursoppgangen i aksjemarkedene. Norske personkunder hadde ved siste årsskifte til sammen 124 milliarder kroner i ulike fond, tilsvarende ca. 16 prosent av husholdnin-genes samlede bankinnskudd.

Den høye tegningsaktiviteten i aksje-fond må ses i sammenheng med et fallende rentenivå i 2009, samt det kraftige børs-fallet i 2008. Mange så nok muligheten til å omplassere deler av sine bankinnskudd til aksjemarkedet i håp og tro om at aksjekursene ville komme tilbake.

Kontoprodukter i livselskapeneFor livselskapene var det fortsatt stor interesse for individuelle kapitalprodukter i 2009. Brutto forfalt premie utgjorde 8,9 milliarder kroner, en økning på 27 prosent fra 2008. Dette i følge foreløpige tall fra FNO. Individuell pensjonssparing, IPS, økte også gjennom 2009, men beløpene målt i kroner er foreløpig relativt beskjedne.

garanterte spareprodukterAksjeindeksobligasjoner (AIO) og Bank-sparing med aksjeavkastning (BMA) utgjør fortsatt en liten andel av husholdningenes finanssparing, og andelen er sterkt synkende som en følge av at det i praksis er svært få finansinstitusjoner som tilbyr dette i massemarkedet. I følge SSB utgjorde BMA og AIO til sammen 16,6 milliarder kroner ved utgangen av 2009, en nedgang på ca ni milliarder kroner i løpet av året.

Lån som spareproduktDen sterke veksten i såkalte rammelån, lån med pant i bolig der låntaker selv kan bestemme når og hvor mye som skal nedbetales, gjør det vanskelig å anslå nøyaktig hvor mye husholdningene plas-serer i «sikker sparing». For mange er rammelånene nemlig som en sparekonto å regne ved at de foretar uttak og nedbetaling etter behov.

Ved utgangen av 2009 utgjorde disse rammelånene ca 25 prosent av samlede lån med pant i bolig. Da er både banker og kreditforetak regnet med. Veksten i rammelån har vært sterk siden dette produktet for alvor kom på markedet i 2006, men i løpet av 2009 så vi en fallende veksttakt. Dette kan tyde på at andelen rammelån er i ferd med å stabilisere seg på 25-30 prosent, hvilket ikke er unaturlig i lys av at dette ikke er et produkt som passer for alle.

Kortsvindel har vært et økende problem i Norge og FNO arbeider på ulike felt for å motvirke misbruk og svindel på kort-området. Første halvår i fjor ble det svindlet med kort for 95 millioner kroner.

Likevel er det viktig å merke seg at med en milliard korttransaksjoner og en omsetning på rundt 500 milliarder kroner er det svært liten risiko for å bli utsatt for svindel.

Samtidig har hele finansnæringen og handels næringen stort fokus på arbeidet mot kortsvindel.

Samarbeidet med politiet er godt etablert. Næringen bidrar blant annet med nødvendige opplysninger i forbindelse med etterforskning. Det siste året har særlig politiet i Oslo oppnådd resultater etter økt aktivitet på området i sommer. Flere kriminelle er dømt i kort svindelsaker den siste tiden. Kartleggingen og bekjempelsen av skimming-miljøene i Oslo pågår fortsatt.

Profesjonelle kriminelleTradisjonelt har tilreisende bander fra Øst-Europa kommet til Norge og skimmet kort, altså kopiert magnetstripen på kortene og deretter laget nye falske kort.

I tillegg kan en del av kortkriminal-iteten relateres til tyveri av kort etter å ha observert inntasting av koden, samt kriminalitet i forbindelse med netthandel.

Sist sommer så vi en ny type kortsvindel her i landet. Gjerningsmennene stjal, og manipulerte deretter betalingsterminaler, for å skaffe seg informasjon fra kundenes kort. Dette var teknisk svært profesjonelt utført. Hele banknæringen, ulike sikkerhetsmiljøer, handelsnæringen og politiet har rettet stor oppmerksomhet mot dette. Det er iverk-satt en rekke tiltak for å motvirke og raskt avdekke denne svindelmetoden.

Chip inntar NorgeNår det norske kortsystemet går helt over til å være basert på chip-teknologi, vil heller ikke den type avansert svindel vi har sett det siste halvåret være mulig.

Det siste året har det vært en enorm utvikling når det gjelder bruken av chip. Når dette skrives, er mer enn 90 prosent av kortene i det nasjonale BankAxept-systemet utstedt med chip, og omtrent like stor andel av terminalene har mulighet til å lese disse kortene. Hver uke kommer flere til, og med en hurtig utskiftingstakt ser det nå ut til at de aller fleste kort har chip før sommeren. Dette er et viktig grep for å redusere svindelen.

Strengere straff for identitetstyveriFlere trekk i samfunnet gjør at vi ser en økende tendens til identitetsmisbruk. Noe av grunnen er at man sjeldnere møtes ansikt til ansikt, men har kontakt via nettet.

FNO ser alvorlig på utviklingen og mener det er svært positivt at straffe-rammen for identitetstyveri nå er utvidet fra seks måneder til to år. Dessuten skal ikke bare misbruk, men også besittelse av uriktig identitetsbevis rammes av loven. Forhåpentligvis bidrar den nye lovgiv ningen til å gjøre det enklere å straffeforfølge kriminelle som prøver seg på dette.

Det settes ofte likhetstegn mellom kortsvindel og identitetsmisbruk. Men det er likevel ikke slik at kunder som er utsatt for kortsvindel automatisk er utsatt for omfattende identitetstyveri på den måten at offeret mister kontrollen over sin egen identitet.

I de aller fleste kortsvindelsakene er de kriminelle primært på jakt etter pengene på kontoen, og det er betalingsfunksjonen i kortet som blir misbrukt. Identitetstyveri krever derimot mer omfattende plan legging og organisering.

FNO har ledet arbeidet med en rapport om identitets tyveri i Norge. Representanter både fra det offentlige og finansnæringen har deltatt i arbeidet. I rapporten blir det foreslått å opprette et eget hjelpesenter med ekspertise på området som kan bistå de som blir rammet.

FNO står dessuten bak en rekke andre tiltak mot identitetstyveri. Bankene opprett-holder en streng legitimasjonspraksis selv om lovverket i noen grad er myket opp. Det er derfor fortsatt krav om å fremlegge pass før det utstedes bankkort med bilde og BankID.

Bedre passkontrollDet er positivt at passene blir sikrere. Dersom den økte sikkerheten skal få betydning også i bankenes lovpålagte arbeid for å forhindre hvitvasking, terror -fi nansiering og annen kriminell virksomhet, må imidlertid bankene få anledning til å utnytte den økte sikkerheten.

Når det kommer nye og bedre pass med biometriske opplysninger elektronisk lagret i passene, har FNO fremholdt at bankene må få tilgang til denne informa sjonen.

Pass er nøkkelen til annen legitimasjon, som bankkort med bilde og BankID.

Hvis utviklingen vi nå ser med økt misbruk av identitet skal motvirkes på en effektiv måte, er det derfor behov for at flere enn grensekontrollen får tilgang til å utnytte de nye identifikasjonselementene i passene.

Husholdningene sparer mer

Trapper opp kampen mot kortsvindelKriminelle som driver med kortsvindel blir stadig mer utspekulerte og tar nye metoder i bruk. Samtidig har 2009 vært det store chip-året for norske banker. Kort med databrikke er tatt i bruk i rekordtempo. Finansnæringen forventer at dette bidrar til å redusere svindelen.

Nordmenns spareadferd endret seg relativt mye i 2009. Sparingen økte generelt, og blant de ulike spareformene så vi en særlig sterk økning i interessen for aksjefond og BSU. Men også individuelle kapitalprodukter i livselskapene hadde en betydelig vekst i 2009.

AV STINE NEVERdALAV ROLF MÆHLE

40 41

SAMFUNNSANSVAR AUTORISASJONSORdNINgEN

Finansnæringen har en klar samfunnsrolle. Kundene og næringens øvrige interessenter forventer at en del oppgaver utføres fordi de er vesentlige for at et moderne samfunn skal fungere. Bankene skal gi finansiering og sparepengene skal gi avkastning. For-sikringsselskapene skal skape trygghet for at den dagen ulykken er ute, så er det hjelp å få. Dette tilhører næringens samfunnsrolle.

den tredelte bunnlinjenSamfunnsansvaret går ut over den klare samfunnsrollen, ut over det lovpålagte og ut over ren veldedighet. Å opptre sam-funnsansvarlig er for finansnæringen å ta hensyn til hvordan virksomheten påvirker mennesker, samfunn og miljø. Dette fordrer et langsiktig perspektiv på virksomheten i hver enkelt bedrift, en forankring i ledelsen, og en forståelse hos bedriftens ansatte.

Samfunnsansvar er ikke noe entydig begrep, men vesentlig i ulike definisjoner er den tredelte bunnlinjen – økonomi, miljø og sosialt ansvar – som utgjør bedriftens totale samfunnsansvar. Over dette må det være en etisk overbygning.

KlimaendringeneKlimaendringene vil påvirke oss alle, og det er et felles ansvar å bidra til å redusere de skadelige utslippene. FNO gjennomførte i januar 2010 en kartlegging av finans-bedriftenes engasjement og forståelse av samfunnsansvar. Svarene fra undersøkelsen viser at de fleste finansbedriftene mener at klimaendringene angår dem, men kun 33 prosent har laget sin egen klimastrategi. FNO mener at dette tallet burde vært høyere. Alle har mulighet til å bidra til et bedre klima. Den minste sparebanken kan redusere sitt og kundenes papirforbruk, den største forretningsbanken kan investere i ny, klimavennlig teknologi. Skadeselskapet kan premiere kunder som gjenoppbygger med miljøvennlige materialer etter en skade, livsforsikringsselskapet kan investere i infrastruktur. Virkemidlene og mulighetene er mange. Det viktigste er å ta utgangspunkt i egen virksomhet og kartlegge hva som er egnede tiltak og virkemidler. Kundene forventer det, kloden trenger det og det gir innsparinger for bedriften på lengre sikt.FNO har det siste året jobbet mye med hvordan klimaendringene vil påvirke

og utfordre forsikringsbransjen. Vi har valgt å gjøre dette sammen med bransje-organisasjonene i Sverige, Finland og Danmark. Uttalelsen som ble vedtatt på den nordiske klimakonferansen i København beskriver hva forsikringsselskapene i Norden skal forplikte seg til:

• Utvikle og tilby bærekraftige produkter til kundene

• Inkludere klimahensyn i investerings-strategiene

• Benytte bærekraftige metoder i skade-forebyggende arbeid og skadebehandling

• Systematisk følge opp bærekraftige aktiviteter som næringen beslutter

• Søke å finne klima-smarte løsninger i organiseringen og gjennomføringen av næringens arbeid

Disse punktene skal følges opp i handling på virksomhetsnivå og i FNO.

Fordi det lønner segFinansbedriftene ønsker ikke å bidra til brudd på internasjonale normer. Det er problematisk og gir ikke tillit dersom kundenes midler investeres i bedrifter som bryter grunnleggende internasjonale standarder. Derfor har flere finans bedrifter knyttet seg til FNs Global Compact som krever en forpliktelse i forhold til menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter, miljøansvar og bekjempelse av korrupsjon. Enkelte av de store finanskonsernene har gått lenger og jobber systematisk i forhold til etiske investeringer.

Å etterleve internasjonale normer og bidra til en bærekraftig forretningsdrift lønner seg også økonomisk. Å få et dårlig omdømme vil vise seg negativt på bunn-linjen. Finansbedriftene har derfor ikke råd til å la være å ta et aktivt samfunnsansvar.

Virkemidlene varierer fra bedrift til bedrift og det er valgt ulike strategier for hvordan man skal sikre ansvarlige investeringer. Eierskapsutøvelse og aktivt engasjement for å påvirke negativ adferd brukes av noen. Ekskludering fra invest-eringsporteføljen, eller aktiv utvelgelse av de beste selskapene basert på kriterier for samfunnsansvar er ulike innfallsvinkler for å sikre ansvarlige investeringer. Ofte vil finansbedriftene ha en kombinasjon av disse virkemidlene.

Vi har alle et ansvarFNOs medlemsmasse spenner fra små sparebanker og forsikringsselskaper til de store finanskonsernene. Dette betyr at den praktiske utøvelsen av samfunnsansvar vil variere fra bedrift til bedrift. Vi har allikevel alle et ansvar.

Autorisasjonsordningen for finansielle rådgivere ble etablert 1. januar 2009 av FNO, Verdipapirfondenes forening og Finansforbundet. Autorisasjonsordningen er næringens største felles kompetanseløft og erstatter de ulike interne sertifiserings-ordningene som tidligere ble drevet av enkeltbedrifter, allianser og utdannings-institusjoner. Med autorisasjonsordningen for finansielle rådgivere er det etablert en nasjonal standard for utvikling og måling av finansielle rådgiveres kompetanse.

Hvem skal autoriseres?Finansiell rådgivning er i denne sammen-hengen definert som «personlig veiled-ning og anbefalinger knyttet til plassering av kundens finansielle formue», og både rådgiverne som arbeider innenfor dette feltet og ledere som har faglig oppfølgings-ansvar for disse rådgiverne skal autoriseres. Medarbeidere som arbeider med ekspedi-sjon faller utenfor ordningen.

Todelt prøveMan kan ikke bli autorisert før man har ett års relevant yrkeserfaring. Autorisa-sjonsprøven er todelt - den består av en kunnskapsprøve og en praktisk prøve. Kunnskapsprøven er en elektronisk flervalgstest som arrangeres av Autorisa-sjonsordningen for finansielle rådgivere (AFR). Kandidatene besvarer vel hundre spørsmål innenfor seks emneområder:

• Personlig økonomi • Makroøkonomi • Finansmarkeder, metoder og portefølje • Produktgrupper • Etikk og rådgivningsprosessen • Regelverk

I den praktiske prøven, som arrangeres av den enkelte bedrift, skal kandidatene vise at de mestrer finansiell rådgivning i praksis og at de har tilstrekkelig bevissthet om etiske dilemmaer. Kandidaten får én uke før prøven utdelt et kundecase og skal forberede seg som til en vanlig kundesa-mtale. Selve prøven er omfattende og består av tre deler; kartlegging av kundens behov, analyse og utarbeidelse av løsningsforslag og presentasjon av løsningen. Til slutt får kandidatene seg forelagt et etisk dilemma som de skal drøfte. Den praktiske prøven tar inntil fire timer, og to sensorer er til stede. Den ene spiller kunde i rollespillet.

SensorerSensorene anses som nøkkelpersoner i ordningen. De skal bidra til enhetlig etterlevelse av rammeverket for praktisk prøve og påse at kravene til bestått prøve er de samme. De skal også delta i arbeidet med videreutvikling av innholdet i praktisk prøve. Det er nedsatt en fast gruppe som har ansvar for sensoropplæring og sensornettverk og som gir innspill i utviklingsspørsmål.

Tilsyn AFR gjennomfører egne tilsyn for å sikre at autorisasjonsprøvene avholdes i henhold til regelverket. I 2009 ble det gjennomført 29 tilsyn fordelt på kunnskapsprøven og den praktiske prøven. Oppsummeringen viste at finansbedriftene gjør grundig arbeid, tar sensorrollen alvorlig og følger regelverket. Finansbedrifter som er tilsluttet ordningen, forplikter seg til å innarbeide autorisasjons-ordningen i sine rutiner for internkontroll. Det skal leveres årlige rapporter som skal behandles av autorisasjonsnemnda.

YrkesstolthetI overkant av 60 prosent består kunn-skapsprøven ved første forsøk. Erfaringen så langt viser at begge prøvene krever grundige forberedelser, opplæring og praktisk trening. Prøvene er krevende, for autorisasjon skal være et kvalitetsstempel. En AFR-rådgiver har dokumentert sin skikkethet og har grunn til å være stolt av sitt yrke og bevisst sin egen betydning for kunder, for egen bedrift og for finans-næringen. FNO oppfordrer alle aktører til å arbeide målbevisst med å bygge yrkes-stolthet omkring ordningen slik at den får den plass den skal ha både internt i næringen og i kundenes bevissthet.

Flere fokusområderKompetanse på individnivå er viktig, men ikke tilstrekkelig for å få rådgivning av høy kvalitet. Finansnæringen må også jobbe med sine incentivsystemer og holdninger og verdigrunnlag. I tillegg er rådgiverens nærmeste leder ansvarlig for oppfølging og videreutvikling av sine medarbeidere. Disse tre områder er det satt søkelys på i grunnlagsdokumentet som autorisasjons-ordningen bygger på.

Fordi det lønner segÅ opptre samfunnsansvarlig er for finansnæringen å ta hensyn til hvordan virksomheten påvirker mennesker, samfunn og miljø. Finansnæringen skal tjene penger, det er en del av samfunnsrollen. Det er imidlertid ikke likegyldig hvordan pengene tjenes, det dreier seg om å ta samfunnsansvar.

Økt kompetanse gir yrkesstolthet Autorisasjonsordningen for finansielle rådgivere skal ha høy legitimitet og troverdighet hos kundene, myndighetene og i finansbedriftene. Ordningen er et kompetanseløft som krever innsats både fra næringes og den enkelte rådgivers side.

30.06.09 15.10.09 01.01.10 01.02.10 01.03.10

Antall tilsluttede bedrifter 123 131 135 139 139

Antall innmeldte kandidater 3800 4477 5287 5806 6337

Antall beståtte kunnskapsprøver 260 601 1471 1575 1814

Antall autoriserte finansielle rådgivere, innmeldt til AFR 73 137 583 651 827

AV TONJE WESTBY AV MARIT SAgEN ÅSTVEdT

FNO gjennomførte en spørre-undersøkelse blant finans-bedriftene i januar 2010. Her er noen av resultatene:• Et stort flertall sier de har definert sitt

samfunnsansvar (73 prosent)• Myndigheter, ansatte og kunder etter-

spør større engasjement• 50 prosent har ikke vurdert muligheter/risikoer rundt ivaretakelse av

samfunnsansvar • 95 prosent har etiske retningslinjer • Klimaendringene angår finansbransjen,

men kun 33 prosent har en klimapolicy• Kun 34 prosent stiller krav til at

underleverandører/samarbeidspartnere overholder gitte etiske regler

(i avtaler, leveranser, transaksjoner)

Finansbedriftene mener FNO bør:• kunne tilføre medlemsbedriftene økt

kunnskap om temaer som kommer inn under samfunnsansvar (93,4 prosent)

• være en pådriver for økt engasjement i medlemsbedriftene (75,5 prosent)

• utarbeide bransjenormer for sam-funnsansvar (f.eks. i forhold til rapporteringsrutiner, etiske retnings-linjer, klimapolicy) (70,3 prosent)

• være aktive i media for å synliggjøre næringens samfunnsansvar (83,5 prosent)

• engasjere seg i klimautfordringene (60,5 prosent)

• engasjere seg i etiske investeringer/etisk forvaltning (78 prosent)

• engasjere seg i etisk forretningsdrift (78 prosent)• engasjere seg i å synliggjøre finans-

næringens betydning i samfunnet (93,4 prosent) • engasjere seg i lokalt engasjement og eventuell gavevirksomhet (32,2 prosent)

MÅLET MEd ORdNINgEN

Overfor publikum: Ågiengodkundeopplevelseitrådmednæringensselvpålagtestandard

Overfor myndighetene: Åsikrelegitimitetogtroverdighet

Overfor medarbeiderne:Åfastsettetydeligekompetansekravtilfinansiellerådgivere

Overfor finansnæringen: Ågistordriftsfordelergjennomenfellesordning

42 43

FUTURA

Finansnæringen har som mål å skape resultater til beste for kunder, eiere, medarbeidere og det samfunn den virker i. En av forutsetningene for å lykkes er at næringen utvikler og gir reelle muligheter til de beste talentene - uavhengig av kjønn.

Egen arbeidsgruppeGjennom Arbeidsgruppen for økt kvinnerepresentasjon, AKR, samarbeider FNO, Finansnæringens Arbeidsgiver-forening og Finansforbundet med sikte på å skape bedre balanse mellom kvinner og menn i ledende stillinger i finansbedriftene. Gruppen arbeider dessuten for å synlig-gjøre at kjønnsbalanse bidrar til effektive beslutninger, styrker næringens omdømme og gjør den til en attraktiv arbeidsplass for høyt kvalifisert arbeidskraft.

Eget prosjektHovedprosjektet er Futura som ble startet opp i 2006. Så langt har 100 av finans-næringens mest talentfulle kvinner deltatt. Karriereutviklingen til de tre første kullene ble nylig målt, og oppsummeringen viste at 34 prosent har fått stilling på høyere nivå i bedriften, 53 prosent har fått økt personal-ansvar, 45 prosent har fått økt budsjett-ansvar og 50 prosent har fått økt fagansvar.

En «Futura-bevegelse»Futura-konseptet er nylig utvidet med en egen nettside (www.futurafinans.no) og Futura Alumni; et lukket medlemsnett og et årlig nettverkstreff for alle talenter og agenter som har deltatt i programmet. Alumni-tiltaket skal bidra til en «Futura-bevegelse», synliggjøring av talentene og av programmet, samt relasjonsbygging og vedlikehold av personlige nettverk.

Bedre kjønnsbalansePå oppdrag fra AKR gjennomførte TNS Gallup meningsundersøkelser blant et stort antall medarbeidere i finansnæringen både i 2004 og i 2009. Hovedresultatene viser at det blant ledere totalt var en betydelig bedre kjønnsbalanse i 2009 enn i 2004. I 2004 var det 36 prosent kvinner og 64 prosent menn i ledende stillinger. I 2009 var andelen 42 prosent kvinnelige og 58 prosent mannlige ledere. Denne positive utviklingen kan skyldes flere forhold. Blant annet har finansnæringen hatt en massiv satsing på økt kjønnsbalanse de siste årene gjennom ulike utviklingsprogrammer, blant annet Futura. Det har også vært stort mediefokus på spørsmålet om kvotering av kvinner til styrene, noe som kan ha skapt en større generell bevissthet rundt spørsmålet om økt kjønnsbalanse. Økt fokus i media kan dessuten ha medført at kompetente og motiverte kvinner har takket ja til å ta større ansvar og blitt mer synlige.

Fremdeles tradisjoneltKvinners adgang til lederstillinger er fremdeles avhengig av fagområde, og fordelingen av menn og kvinner i de ulike forretningsområdene er fortsatt tradisjonell. Det innebærer at personmarked og HR har flest kvinner og bedriftsmarked, markets og forsikring har flest menn.

Kvinner gir flere kvinnerDe bedriftene som har størst andel kvinner totalt sett, har også størst antall kvinnelige ledere. Kvinnelige ledere har dessuten ca 10 prosent flere kvinner i ledergruppene sine enn hva mannlige ledere har. Årsaken til at kvinner gir flere kvinner kan både være at kvinnelige ledere i større grad enn menn rekrutterer kvinner, eller det kan tenkes at det lettere blir ansatt kvinnelige ledere enn mannlige i grupper med stor andel kvinner.

Mangler kjennskap til målene39 prosent svarer at de ikke vet om bedriften deres har klare mål for likestil-ling, og dette er et svært høyt tall tatt i betraktning at de fleste av dagens bedrifter har slike mål. Resultatene viser også at det er ulik oppfatning mellom kvinner og menn om bedriftens mål og midler i likestillings-politikken. Flere kvinner enn menn oppgir at de har kjennskap til målene. Det kan skyldes at kvinner i større grad bryr seg om likestilling, eller det kan skyldes at kvinner oftere tror at bedriften har likestillingsmål uten at de har sjekket om det virkelig er slik.

Trenger særskilte tiltakDet er stor enighet om at kvinner trenger særskilte tiltak, men tiltakene bør fremstå som kjønnsnøytrale. Å fokusere på kvinner eller tiltak som bare gjelder for kvinner er det få som foretrekker. Følgende tiltak synes å fungere:

• Bedriftene driver motivasjonsarbeid for økt likestilling, og spesielt i toppleder-gruppen.

• Innføring av gode karrierefremmende utviklingsprogram for alle ansatte, uavhengig av kjønn.

• Bevisstgjøring av kvinner på hva som skal til for å gjøre lederkarriere.

• Oppfordring til kvinner om aktivt å påta seg lederstillinger.

Undersøkelsen viser også at en formali-sering av rekrutteringsprosessen bedrer kjønnsbalansen. Det bør for eksempel være en formell utlysning av alle ledige leder stil-linger på alle nivåer i bedriften.

Resultatene fra meningsundersøkelsen vil inngå i det videre arbeidet med å synliggjøre finansnæringen som en kompetanseintensiv, spennende og fremtidsrettet arbeidsplass for dyktige folk av begge kjønn.

Mot bedre kjønnsbalanse

AV HILdE E. JOHANSEN Og MARIT SAgEN ÅSTVEdT

Arbeidet med å skape bedre kjønnsbalanse i finansnæringen begynner å bære frukter. de siste fem årene har andelen kvinnelige ledere økt fra 36 prosent til 42 prosent. kvinners adgang til lederstillinger er imidlertid fremdeles avhengig av fagområde, og fordelingen av menn og kvinner i de ulike forretningsområdene er fortsatt tradisjonell.

FUTURA

Finansnæringen ønsker at kundene skal ha en solid personlig økonomi og har derfor stor interesse av å bidra til at de har innsikt og orden i sin egen økonomi. Erfaringen er at moderate betalingsproblemer kan unngås hvis de unge lærer seg budsjettering og får større bevissthet omkring sitt eget forbruk. Dette er en viktig del av det holdnings-skapende arbeidet som særlig bankene har drevet overfor skolene. Det bør også være i samfunnets interesse at sunne økonomiske holdninger videreformidles til neste genera-sjon. Her bidrar også forsikringsselskapene med å skape holdninger til det å ta vare på sine økonomiske verdier.

Personlig økonomi er viktig Samfunnet blir stadig mer komplisert. Rammebetingelsene endres, vi har mange valgmuligheter, og flere av valgene har direkte betydning for vår personlige økonomi. Den nye pensjonsreformen i 2011 er et godt eksempel, fordi den aktualiserer betydningen av å kjenne regelverket for å kunne drive langsiktig økonomisk planleg-ging. Kunnskap om folketrygd og behovet for sparing bør derfor være en helt naturlig del av grunnopplæringen.

Forsikring er også et område som griper inn i alle deler av hverdagslivet. Noen forsikringer er lovpålagte, som ansvars-forsikring til bil, naturskadeforsikring knyttet til bygninger og yrkesskadefor-sikring for arbeidstakere. Andre forsikrings-ordninger må man selv ta ansvar for, og dette må man få kunnskap om.

Det er nødvendig å ha et minimum av kunnskap for å kunne orientere seg i lover og regler og kunne foreta langsiktig plan-legging av økonomien. Personlig økonomi er i bunn og grunn allmennkunnskap. Finansnæringen gir sitt bidrag til dette via skoleverket, og siktemålet må være å få kunnskap om personlig økonomi inn i læreplanene.

Morgendagens næringslivFinansnæringen ønsker også å kunne bidra til nyskaping og vekst i næringslivet. Både bankene og forsikringsselskapene er viktige alliansepartnere og gode rådgivere overfor næringslivet, og i distriktene spiller finansnæringen en viktig rolle ved å være pådrivere for nyetableringer.

Entreprenørskap i utdanningen har både en regionalpolitisk, en nærings politisk og en utdanningspolitisk forankring, og er et samarbeid mellom utdannings-systemet, private og offentlige aktører. I dette perspektivet har finansnæringen en naturlig plass. Bank og forsikring sam-arbeider med myndighetene og andre deler av næringslivet, og engasjementet omfatter rådgivning og mentorvirksomhet overfor elev- og ungdomsbedrifter. Noen av de større bankene har inngått forpliktende partnerskapsavtaler med skolene.

Utgangspunktet for finansnæringens satsing innenfor entreprenørskap i opplæringen er en erkjennelse av at for å investere i morgendagens næringsliv, så må man formidle kunnskap om næringslivet til dagens ungdom.

Gjennom samarbeidet med Ungt Entreprenørskap (UE) synliggjør finansnæringen sitt bidrag til opplæring i entreprenørskap. UE og finansnæringen har i samarbeid med skoler over hele landet satt i verk mange tiltak som går over hele utdanningsløpet. Det er stor interesse for at næringen videreformidler sin kunnskap om både bedrifts- og samfunnsøkonomi og gir skoleungdommen innsikt i finans næringens tjenester. Dette gjøres på flere måter, gjennom bedriftsbesøk eller ved at elevene hospiterer i finansbedriften. For noen er det også aktuelt å holde kurs for lærere.

Opplæring i nyskaping og næringslivets behov fremover gir dessuten skoleelevene trening i yrkesorientering. Barn og unge har ofte liten kontakt med næringslivet, og har dermed liten forståelse for hva som er næringslivets behov for fremtidig arbeids kraft. Fordi de fleste unge tar lang

utdanning er mange nesten 30 år før de går ut i arbeidslivet. Næringslivet forandrer seg, og elevene må kvalifisere seg for nye arbeidsoppgaver som det er behov for i årene fremover. God teoretisk kunnskap må også ha relevans for det virkelige arbeidsliv.

Konkurransen om de beste Mye tyder på at det vil bli enda hardere konkurranse om arbeidskraften i årene fremover. Dette skyldes flere forhold, blant annet vil det trolig bli knapphet på arbeidskraft generelt, flere stillinger krever høy kompetanse og utdanning, den yrkes-aktive perioden blir kortere og årskullene avtar. Derfor må finansnæringen konkurrere med resten av næringslivet om å tiltrekke seg de beste medarbeiderne av begge kjønn, og da er det nødvendig å gjøre næringen kjent overfor de unge.

Finansnæringen gjør dette ved å være tilstede der skoleungdommen tar sine utdannings- og yrkesvalg. På ulike messer profilerer banker og forsikringsselskaper seg. Dette er en erkjennelse av at den som skal lykkes fremover i stor grad vil være den som klarer å rekruttere og holde på de beste talentene. For å få til dette må en sikre at skoleungdommen er kjent med hvilke arbeids- og karrieremuligheter som finnes innen finansnæringen. Her bidrar næringen selv, blant annet ved å være tilstede med bedriftspresentasjoner på høyskoler og universiteter. For å gjøre næringen interessant er det mange av finansbedriftene som har startet ulike trainee-programmer spesielt rettet inn mot rekruttering av unge mennesker.

Finansnæringen har lang tradisjon med å arbeide målrettet og langsiktig i samarbeid med skolene. I årene fremover vil næringen satse enda mer på dette området. Formidling av kunnskap om personlig økonomi, opplæring i entreprenørskap via rådgivning overfor elev- og ungdomsbedrifter og informasjon om hvilke jobb- og karrieremuligheter som finnes i næringen vil være hoved områdene i dette samarbeidet.

En investering for fremtiden

AV HILdE E. JOHANSEN

SKOLE Og UTdANNINg

44

Broen er valgt som symbol i vår logo fordi vi ønsker å være brobygger; mellom vår næring og de som bestemmernæringens rammebetingelser, mellom våre medlemmer og ulike interessegrupper og ikke minst medlemmene imellom.

46 47

FNOFNO

Avdelingsstruktur

LedelseAdm. direktør Arne HyttnesViseadministrerende direktør Arne Skauge

Administrativt sekretariatDirektør Alf Arne HagelerDirektør Olav VanneboSjefssekretær Bente Kristiansen

Adm. direktør Arne HyttnesViseadministrerende direktør Arne SkaugeDirektør Lene Magnussen

Kommunikasjonsdirektør Leif OslandDirektør Marit Sagen ÅstvedtDirektør Sissel RødevandDirektør Jan digranesDirektør geir R. Trulserud

Direktør Lene Magnussen

ØkonomiSeksjonsdirektør Bjørn Ivar NæssØkonomisjef Terje SandRegnskapssjef Pål OlsenLønnsansvarlig Solveig StopleRegnskapskonsulent Sissel Mørk

FellestjenesterServiceleder Sølvi SørensenServicemedarbeider Tore SkistadServicemedarbeider Rolf Erik EsbensenSekretær Yngvild NordsveenArkivar Terje Madsen

ITSeksjonsdirektør Tom KirkerudIT-sjef Tone NygårdFagsjef Espen delpSenior systemkonsulent Behzad SalehiSenior systemkonsulent Leon BendiksenIT-medarbeider Tor Erik Meland

Kommunikasjonsdirektør Leif OslandWebredaktør Svein AursandSenior kommunikasjonsrådgiver Tonje WestbySenior kommunikasjonsrådgiver Stine NeverdalSenior kommunikasjonsrådgiver Ann HåkonsenKommunikasjonskonsulent Vivian OlsenKonsulent Brith Alsos

Direktør Marit Sagen ÅstvedtFagsjef Stein HaakonsenUtredningsleder Hilde E. Johansen

Direktør Sissel RødevandAss. fagdirektør Biørn BogstadFagsjef grunde ValeFagsjef Espen TørumFagsjef Randi MørkSeniorrådgiver Martin CarlénRådgiver Anne-Kathrine JohansenKonsulent Inger Lise Prebensen

HelsebedømmelseFagsjef Karl gerhard Blaasaas

Direktør Jan digranesKonsulent Anita FagersandSekretær Arnhild RekveSekretær Ellen groven Bjørndal

Bank- og samfunnsøkonomiSeksjonsdirektør Erik JohansenAss. direktør Einar KleppeAss. direktør Rolf MæhleAss. direktør Per Erik StokstadFagsjef Knut H. JellumSeniorrådgiver Mari Aasgaard Walle

Betalingssystemer og infrastrukturSeksjonsdirektør Tor Johan BjerkedalAss. direktør Eline VedelFagsjef Trond BakkerudFagsjef Rune FjørtoftAdvokat gunnar Harstad

Finansmarked og kapitalforvaltningSeksjonsdirektør Stein SjølieAdvokat Trond SøylandFagsjef Herborg HorveiFagsjef Liv Tove BakkenFagsjef Arne Johan Hovland

JuridiskSeksjonsdirektør Sverre dyrhaugFagdirektør Tore A. HauglieFagsjef Elisabeth AurenFagsjef Carl FlockTrainee Helene Tørvold

Direktør geir R. TrulserudKonsulent Kjersti Prestårhus

SkadejuridiskSeksjonsdirektør Øyvind FlatnerAss. fagdirektør Mia Ebeltoft

SvindelforebyggendeSeksjonsdirektør Frode BjeglerudSeniorrådgiver Hans-Jacob AnonsenFagsjef Erik Hagelsteen Vik

StatistikkSeksjonsdirektør Kari MørkSeniorrådgiver Steinar HolmFagsjef Harald Moseby

SkadetekniskSeksjonsdirektør Andreas PihlFagdirektør Ove Røinesdal

FgFagsjef brann Hildegunn BjerkeFagsjef innbrudd Arve Haug

Restverdiredning (RVR)Fagsjef Ove Brandt

BilskadekontoretSeksjonsdirektør Terje HaugFagsjef Tom AnderssonSeniorrådgiver Arild JohannesenSeniorrådgiver Truls glenneRådgiver Kristin B. StavrumRådgiver Jostein SoknesRådgiver Wenche Bye WestgårdSekretær Ingrid Waler

PoolkontoretSeksjonsdirektør Stefi Kierulf PrytzSeniorrådgiver Knut NordskogFagsjef Jørgen NielsenRegnskapskonsulent Kate Sinding KarlsenRådgiver Nina WienRådgiver Kari Ericsson

Trafikkforsikringsforeningen / YrkesskadeforsikringsforeningenSeksjonsdirektør Roger StensethRegnskapssjef Wenche BekkevoldSkadekonsulent Elisabeth Broch

Ledelse og administrativt sekretariat Ledergruppen

Administrasjons- og IT-avdelingen

Livsforsikrings- og pensjonsavdelingen

Avdeling for næring og samfunn

Kommunikasjons-avdelingen

Bank- og kapitalmarkedsavdelingen Skadeforsikringsavdelingen

dette er FNO

FNO ble etablert 1. januar 2010 av Sparebankforeningen og Finansnæringens Hovedorganisasjon. Mesteparten av virk-somheten til de to nevnte moderorganisa-sjonene ble overført til FNO med virkning fra årsskiftet. Den nye organisasjonen – som i praksis representerer hele finans-næringen i Norge – har i underkant av 100 ansatte med høy kompetanse på ulike fagområder.

Samarbeidsorganisasjonen er etablert for å styrke norsk finansnæring. Regel-verket for finansnæringen blir stadig mer komplisert og omfattende. Det krever spisskompetanse og et sterkt faglig miljø i næringsorganisasjonene.

De 180 finansforetak og finans-konsern som FNO representerer er enten med lemmer i Sparebankforeningen eller Finans næringens Hovedorganisasjon. Foretakene driver finansiell virksomhet av ulik karakter og innenfor ulike organisa-sjonsformer:

• sparebanker • forretningsbanker • livsforsikringsselskaper • skadeforsikringsselskaper • finansieringsforetak • fondsforvaltningsselskaper • verdipapirforetak • finanskonsern

FormålFinansnæringens Fellesorganisasjon skal arbeide for:

1. at medlemsforetak og medlems konsern i de to moderorganisasjonene får arbeidsvilkår og utviklingsmuligheter som gir grunnlag for lønnsom og solid drift og setter dem i stand til å betjene sine kunder på best mulig måte

2. like rammevilkår for alle finansforetak som konkurrerer i samme marked, uavhengig av størrelse og eierform

3. at finansnæringens norskbaserte virksomhet har vilkår som er like verdige med konkurrentenes og er tilpasset utviklingen innenfor EØS-området

4. en sunn utvikling av finansnæringen så vel nasjonalt som internasjonalt

5. et høyt faglig og etisk nivå innenfor finansnæringen, og bred forståelse for finansnæringens betydning i samfunnet

Representere medlemmeneFNO er en paraplyorganisasjon for fellestiltak i finansnæringen. FNO har til oppgave å ivareta medlemmenes interesser i forhold til myndigheter, andre organisa-sjoner og massemedia, samt representere medlemsbedriftene i internasjonale fora.

FNO skal arbeide for at finansbedriftene får arbeidsvilkår og utviklingsmuligheter som gir grunnlag for lønnsom og solid drift, og setter dem i stand til å betjene sine kunder på best mulig måte. Det er en målsetting at finansnæringens norskbaserte virksomhet har vilkår som er likeverdige med konkurrentenes og er tilpasset utviklingen innenfor EØS-området.

del av et større europeisk fellesskapInternasjonalt konkurransedyktige rammebetingelser er en overordnet mål setting for FNO i arbeidet med alt regelverk på finansområdet.

Den europeiske finansnæringen er inne i en periode med dyptgripende og raske endringer. Gjennom EØS-avtalen får EU-regelverket direkte betydning også for norske finansbedrifter. Årlig innarbeides det EU-direktiver i norsk lovgivning som har stor betydning for finansnæringen. I tillegg avtaler kommisjonen og europeisk finans-næring i noen tilfeller felles bransjenormer som ikke er lover, men som likevel i praksis inngår som en del av spillereglene også for norske finansbedrifter.

For å følge med i utviklingen i Europa deltar FNO i et større europeisk organisa-sjonsfellesskap. På banksiden er FNO representert i den europeiske bank-foreningen (EBF), den europeiske spare-bankforeningen (ESBG) og på forsikrings-siden i det europeiske forsikringsforbundet (CEA).

Viktig høringsinstansFNO legger ned et betydelig arbeid som høringsinstans, og avgir hvert år cirka hundre høringsuttalelser om regelverks-endringer og lovforslag. Enkelte av høringssakene gjelder spørsmål der norske myndigheter ber om kommentarer til regelforslag som er under behandling i EU. I mange tilfeller betyr dette at næringen trekkes inn som høringsinstans på to nivåer - først i forbindelse med den reelle behandlingsprosessen i EU, og dernest i forbindelse med implementeringen når EU/EØS-reglene gjøres til en del av norsk lov.

FNOs arbeidsområder • Økonomiske og reguleringsmessige

rammevilkår for norskbasert finans-virksomhet

• Internasjonale rammebetingelser, med særlig vekt på EØS-regelverket

• Soliditets-, sikkerhets- og regnskaps-regelverk for finansinstitusjoner

• Struktur og konkurranseforhold i finans næringen

• Kapitalmarked, pensjon, sparing og forvaltning

• Finansmarked, finansielle instrumenter, verdipapirhandel og -oppgjør

• Betalingsformidling og betalings-infrastruktur, avregning og oppgjør

• Risikohåndtering, herunder forsikrings-messig håndtering mot risiko

• Skadeforebygging• Forebygging og avdekking av

økonomisk kriminalitet og annen svindel og kriminalitet mot finans-bedriftene,

• Garantiordninger og sikringsfond• Lovpliktige forsikringer• Forbrukerspørsmål• Informasjon og rådgivning mot

finansbedriftene• Oppbevaring og bruk av person-

opplysninger, herunder helseopp-lysninger

• Finans- og pengepolitikk• Skattespørsmål• Arbeidsdeling mellom offentlig og privat

sektor

Fellesprosjekter Innenfor bank og forsikringsområdet er det en rekke fellesprosjekter og felles operasjonelle løsninger:

• Restverdiredning • Poolordninger • Bilskadekontoret • Nemnda for helsevurdering• Forsikringsselskapenes

Godkjennelsesnevnd • Trafikkforsikringsforeningen • Yrkesskadeforsikringsforeningen • Operative fellesoppgaver innenfor

forsikringssvindel• NICS, bankenes felles system for

avregning mellom banker• BankAxept, det nasjonale betalings-

kortsystemet• BankID bankenes elektroniske ID- løsning• OMF-forum

Finansnæringens Fellesorganisasjon – FNO – er en bransjeorganisasjon for finans næringen i Norge. FNO representerer mer enn 180 finansforetak og finanskonsern som er aktive i det norske markedet.

48 49

FNOFNO

Bransjestyre bank og betalingsformidling (BBB)Liv Fiksdahl, leder DnB NORArvid Andenæs Sparebanken Sogn og FjordaneKaj-Martin Georgsen Terra-GruppenLeif Gripsgård HandelsbankenJan-Frode Janson Fokus BankHans Kjensjord SpareBank 1 ModumStein Klakegg Sparebanken VestKlaus Anders Nysteen Storebrand BankAnne Stärk-Johansen Nordea Bank NorgeØyvind Thomassen SkandiaBankenOddmund Åsen SpareBank 1 Nord-Norge

Bransjestyre kapitalforvaltning og finansmarked (BKF)Ottar Ertzeid, leder DnB NORPål Bergskaug SEB PrivatbankenOliver Siem EksportfinansAage Elmenhorst-Schaanning KLP ForsikringOve Hobbesland HandelsbankenLena Sparr Johnsen SpareBank 1 GruppenInger O. Nergård Fokus BankEivind Lorgen NordeaTom Høiberg Terra-GruppenHans Aasnæs StorebrandGeir Inge Solberg ActaKjetil Korneliussen Sparebanken SørLasse Ruud (observatør) Verdipapirfondenes Forening

Bransjestyre liv og pensjon (BLP)Geir Holmgren, leder Storebrand LivsforsikringBjørn Asp Gjensidige PensjonsforsikringIda Espolin Johnson KLPBjørn Atle Haugen DnB NOR (Vital)Ove Hobbesland Handelsbanken LivÅmund Lunde Oslo PensjonsforsikringAud Lysenstøen SpareBank 1 LivsforsikringJan Petter Opedal Danica PensjonJørund Vandvik Livsforsikringsselskapet Nordea Liv Norge

VaramedlemmerFra Sparebankforeningens side:1. Anlaug Johansen, Marker Sparebank 2. Ivar Fjærtoft, SpareBank 1 Gran

Fra FNHs side:1. Stein Ole Larsen, Terra-gruppen 2. Kirsten Idebøen, SpareBank 1 Gruppen 3. Christin Sanders, Bank 2 4. Oddvar M. Nordnes, Landkreditt

Styresammensetning pr. 01.01.10

Bransjestyrer og hovedutvalg

Rune Bjerke (leder) DnB NORStein Hannevik (nestleder) Sparebanken PlussHelge Leiro Baastad GjensidigeHelge Roar Dalen Drangedal og Tørdal SparebankOlav Arne Fiskerstrand Sparebanken MøreKjerstin Fyllingen TrygVestaFinn Haugan SpareBank 1 SMNLine M. Hestvik If SkadeforsikringIdar Kreutzer StorebrandTrond F. Mellingsæter Fokus BankSverre Thornes KLPDag Tjernsmo HandelsbankenGunn Wærsted Nordea Bank Norge

Bransjestyre risiko og skade (BRS)Ivar Martinsen, leder If SkadeforsikringHans Martin Hovden KLPIvar K. Z. Pedersen NemiLars Fritzøe Jernbanepersonalets ForsikringMartin Danielsen Gjensidige ForsikringSturla Beidel TerraTom G. Granquist StorebrandTore Tenold SpareBank 1Trine Lise Gilbert DnB NOR Truls Holm Olsen TrygVesta Forsikring

Juridisk hovedutvalg (JHU)Thorbjørn Gjerde, leder Fokus BankTor Birkeland SpareBank 1 GruppenSiv Blanca Børge-Ask StorebrandCamilla Bredrup If SkadeforsikringJens Feiring EksportfinansJørn Hammer Gjensidige ForsikringKjell R. Hannevik Terra-GruppenOlav Heldal DnB NOR Martha Magistad HandelsbankenIda Louise Mo KLPKjetil Myhrvold TrygVesta ForsikringIvar Sagbakken Nordea Bank NorgeLine Schytte Sætre Sparebanken MøreOlav Breck (observatør) Sparebankforeningen

Styret i FNO

Styringsstruktur

Generalforsamlingen

Styret

Administrasjon

Hovedutvalg Bransjestyrer

• Bank og betalingsformidling• Liv og pensjon• Kapitalforvaltning og finansmarked• Risiko og skade

• Juridisk

Fagutvalg

• Aktuar liv• Aktuar skade• Ansvarsregulerende utvalg• Avregning og oppgjør• BankID• Bankenes sikkerhetsråd• Bankid juss• Dokumentt (utlån og betalingstjenester)• Fellesutvalget for betalingsformidling• Forsikringssvindel og kriminalitet• Informasjon• Kontrakt (kontohold og betalingstjenester• Kreditt• Livjurister• Personskade• Regnskap• Koordineringsutvalg samfunnsansvar• Soliditet• Trade Finance• Økonomisk kriminalitet

Styringsgrupper og prosjektstyrer

• Autorisasjon forsikrings rådgivere• Autorisasjon saksbehandlere• Autorisasjon pensjons-

forsikringskonsulenter• Bilskade• Brannsikkerhetsprosjekter• FG brann• FG innbrudd • Forsikringspoolene – styrer med underutvalg• Livstatistikk• Nemnda for helsevurdering• Restverdiredning• Trafikkforsikringsprosjekter• Takst og indeks• Trafikkforsikringsforeningen (TFF) • Varme arbeider• Yrkesskadeforsikrings- foreningen (YFF)

50

FNO

Andebu SparebankArendal og Omegns SparekasseAskim Sparebank Aurland Sparebank Aurskog SparebankBamble og Langesund Spb.Berg SparebankBien Sparebank Birkenes SparebankBjugn SparebankBlaker SparebankBud, Fræna og Hustad SparebankBø SparebankCultura SparebankDnB NOR ASADrangedal og Tørdal SparebankEidsberg SparebankEtne SparebankEtnedal Sparebank Evje og Hornnes SparebankFana SparebankFjaler SparebankFlekkefjord SparebankFornebubankenGildeskål SparebankGjerstad Sparebank Grong SparebankGrue SparebankHalden SparebankHaltdalen Sparebank

Harstad SparebankHaugesund SparebankHegra SparebankHelgeland SparebankHjartdal og Gransherad Spb.Hjelmeland Sparebank Hol SparebankHolla og Lunde SparebankHøland Sparebank Hønefoss Sparebank Indre Sogn SparebankJernbanepersonalets sparebankKlepp SparebankKlæbu Sparebank Kragerø Sparebank Kvinnherad SparebankKvinesdal SparebankLarvikbanken Brunlanes Spb.Lillesands Sparebank Lillestrøm SparebankLofoten SparebankLom og Skjåk SparebankLuster SparebankMarker SparebankMeldal SparebankMelhus SparebankNes Prestegjelds SparebankNesset SparebankNøtterø SparebankOdal Sparebank

Ofoten SparebankOpdals SparebankOrkdal SparebankRindal SparebankRygge-Vaaler Sparebank Rørosbanken Røros SparebankSandnes SparebankSelbu SparebankSeljord Sparebank Setskog SparebankSkudenes & Aakra SparebankSoknedal SparebankSpareBank 1 GranSpareBank 1 GudbrandsdalSpareBank 1 HallingdalSpareBank 1 Jevnaker LunnerSpareBank 1 Buskerud-VestfoldSpareBank 1 SMNSpareBank 1 ModumSpareBank 1 Nord-NorgeSpareBank 1 NordVestSpareBank 1 RingerikeSpareBank 1 SR-BankSpareBank 1 TelemarkSparebanken HardangerSparebanken HedmarkSparebanken HemneSparebanken MøreSparebanken NarvikSparebanken Pluss

Sparebanken Sogn og Fjordane Sparebanken Sør Sparebanken Vest Sparebanken Volda ØrstaSparebanken ØstSpareskillingsbankenSpydeberg SparebankStadsbygd SparebankStrømmen SparebankSunndal Sparebank Surnadal SparebankSøgne og Greipstad SparebankTime SparebankTinn SparebankTolga- Os SparebankTotens Sparebank Trøgstad SparebankTysnes SparebankValle SparebankVang Sparebank Vegårshei Sparebank Vestre Slidre SparebankVik Sparebank Voss Sparebank Ørland Sparebank Ørskog SparebankØystre Slidre SparebankÅfjord SparebankAasen Sparebank

Ordinært medlemskapACE European GroupActa ASABank 1 OsloBank2Bank NorwegianBNbank ASABNP Paribas Oslo Branch Boligbyggelagenes Forsikring A/SCardif Skadeforsikring NUFCitibank International plc, Norway Codan AS (DK)Danica PensjonDnB NOR ASAEksportfinans ASAFokus BankForex Bank ABFrende Livsforsikring ASFrende Skadeforsikring ASFörsäkringsaktiebolaget Skandia nufGE Money Bank

Genworth FinancialGIEK Kredittforsikring ASGjensidige ForsikringGouda Reiseforsikring NUFHandelsbanken Handelsbanken LivIf SkadeforsikringIndustriforsikring AS Inter HannoverJernbanepersonalets Forsikring KLP KNIF Trygghet forsikringLandbruksforsikring ASLandkredittLivforsikringsselskapet Nordea Liv Norge ASMøretrygd Gjensidig Forsikring - VoldaNEMI forsikring ASANordea Bank Norge ASANorsk Hussopp-Forsikring

Northern Capital ASOslo PensjonsforsikringPareto Bank ASAProtector ForsikringSEB Privatbanken ASASkandiaBanken AB Skandinaviska Enskilda Banken AB SpareBank 1 Gruppen ASStorebrand ASAStorebrand Helseforsikring ASSwedbank NorgeTelenor Forsikring ASTennant Forsikring nufTerra-Gruppen ASTrygVesta ForsikringUnison Forsikring ASAVerdibanken ASAVoss Veksel- og Landmandsbank ASAyA Bank og Forsikring

Spesialforenings-medlemskapFinansieringsselskapenes ForeningVerdipapirfondenes Forening

Avledet medlemskapKommunekreditt Norge ASLandkreditt Bank ASNordlandsbanken ASANorgeskreditt AS

Fjernmedlemskap Aioi Insurance Company of Europe Ltd.Commercial Union International Life S.A.

Sparebankforeningens medlemmer

Medlemsoversikt

FNHs medlemmer

Layout: Plein. Foto: Profilbilder Knut Utler. Side 1, 5, 23, 45 Vivian Olsen. Side 7 © Svein grønvold/NN/Samfoto. Side 25 © Baard Næss/NN/Samfoto. Side 43 © Mikkel Østergaard/Samfoto. Trykk: Printing AS. Opplag: 2.500. Mars 2010

Finansnæringens Fellesorganisasjon

Hansteensgt.2•Telefon23284200•Telefaks23284201•Postboks2473Solli,0202Oslo•Org.nr994970925•www.fno.no

Finansnæringen 2010

Documents

Transcript of Finansnæringen 2010