FINANSNÆRINGEN 2012

Innhold

Velkommen til Finansnæringen 2011 4

Statusoversikt 5Europa påvirker norsk økonomi 6

Står støtt 8

Svekkede resultater i livsforsikringsselskapene 12

Overskudd tross mye uvær 16

Temaartikler 21Samfunnets finansielle nav 22

Utfordrende å omsette Solvens II i praksis 24

Forslag til nytt kapitaldekningsregelverk 26

Konsekvenser av ny teknologi 28

Forsikringsnæringens tilpasning til et endret klima 30

Et nytt trusselbilde 32

Skadeforebygging er langsiktig samarbeid 33

Spennende tider 34

Trafikkforsikringsforeningen er der for deg 36

Ungdom og økonomi 38

Ga gaver for 4,1 milliarder de siste åtte årene 40

FNO 41Dette er FNO 42

Organisasjonskart 43

Styringsstruktur 44

Styre, bransjestyrer og hovedutvalg 45

Medlemsoversikt 46

INNHOLD

3

Velkommen til Finansnæringen 2012

Sterk, effektiv og veldrevet næring

Norsk finansnæring er en sterk, effektiv og veldrevet næring. Den utgjør en helt nødvendig del av infrastrukturen i et moderne samfunn. Finansnæringen lever i et økonomisk skjebnefellesskap med samfunnet rundt seg.

Med om lag 2 prosent av syssel set ­tingen og 6 prosent av samlet verdi ­ skaping (BNP) i fastlands­Norge er norsk finansnæring en vesentlig bidrags yter i samfunnet. Finansnæringen har også hatt en meget god produktivitetsutvikling de siste tiårene. Målt som bruttoprodukt per timeverk i faste priser har produktivi­teten i finansiell tjenesteyting økt med 150 prosent fra 1990 til 2010. Til sammenlikning var produktivitetsveksten i fastland­Norge i samme periode drøyt 45 prosent.

I BIs forskningsprosjekt «Et kunnskaps basert Norge» framheves finansnæringen som en av Norges mest lønnsomme næringer. Det påpekes at norsk finansnæring gjennom det siste tiåret kan vise til en imponerende vekst. Til tross for finanskrisen i 2008 og 2009 har næringen hatt betydelig høyere verdiskapingsvekst enn andre næringer de siste ti årene, og både ansatte, eiere og staten har nytt godt av dette gjennom høyere lønn, økte overskudd og høyere skatteinntekter.

Lærdommer av finanskrisenFinanskrisen gjorde det tydelig for alle hvor sårbart samfunnet er, når finans­markedene bryter sammen. Finanskrisens utløsende årsak var sammenbruddet i subprime boligmarkedet i USA. Men grunnlaget for krisen var lagt gjennom de store ubalansene som gjennom flere år hadde fått lov å utvikle seg i verdens­økonomien, og som medførte stor økning i tilgang på likviditet, lave renter og til at bobler ble skapt.

Den internasjonale finanskrisen har senere blitt etterfulgt av en statsgjeldskrise i flere europeiske land. Usikkerheten er stor, og virkningene vil være med oss

lenge. Norge har kommet bedre fra krisen enn kanskje noe annet vestlig land, takket være en gunstig næringsstruktur, robuste statsfinanser, kraftfulle myndighetstiltak, sterke finansinstitusjoner og et godt og helhetlig regelverk og tilsyn. Når vi skal trekke lærdommer av finanskrisen er dette en viktig bakgrunn å ha med seg.

Da finanskrisen kom måtte flere land løse den ved å sende regningen til skatte­betalerne. Det var ikke tilfelle i Norge. Den norske stat har ikke garantert noen bank fra å gå overende eller tapt penger på redningsoperasjoner. Finansnæringen var ingen byrde for statskassen under finanskrisen – tvert i mot! Staten har oppnådd en rentegevinst av den såkalte bytteordningen. Statens risiko var også beskjeden.

Tiltak for bedre obligasjonsmarkedProblemene som oppstod i Norge skyldes ikke primært forhold i Norge. Problemene ble importert til Norge gjennom vår store avhengighet av å hente finansiering fra de internasjonale finansmarkedene. Norske kredittinstitusjoner lånte netto 1 160 milliarder kroner i utlandet ved utgangen av 3. kvartal 2011. Redusert avhengig het av opplåning i utlandet vil være et viktig bidrag til å styrke den finansielle stabiliteten i Norge. Det må bl.a. utvikles et større, bredere og mer likvid obligasjonsmarked i Norge.

Nytt regelverk og lavt rentenivåI EU har det i flere år pågått et viktig arbeid med et helt nytt soliditetsregelverk for forsikringsselskaper, kalt Solvens II. For livsforsikringsselskaper med lange pensjonsforpliktelser vil den største underliggende risikoen også i det nye solvensregelverket være manglende evne til å oppnå avkastningen som er nødvendig for å sikre de garanterte ytelsene. Et scenario med lave renter over en lengre periode vil kunne være problematisk. Dette er betydelige utfordringer både for myndighetene og

næringen som må håndteres på en god måte.

Lite spillerom for særnorske reglerDet er betydelig internasjonal konkurranse i finansnæringen, noe sammensetningen av tilbydere i det norske finansmarkedet er et tydelig bevis på. Det er derfor avgjørende at norsk regulering følger den regulering som det blir inter­nasjonal enighet om, og den gjennom­føringsplan som EU vedtar. Særlig strenge eller tidlige norske krav vil innebære tap av konkurransekraft og dermed markeds­andeler for norske aktører. Nordisk harmonisering må anses som et absolutt minimumskrav.

Finansnæringen utgjør bindeleddet mellom alle økonomiske aktører i samfunnet, enten det gjelder lån og kreditter, forvaltning av sparemidler, gjennomføring av betalinger eller avlastning av risiko. En for hardhendt eller inngripende regulering av næringen risikerer å svekke effektiviteten i det økonomiske kretsløpet, og dermed vekstevnen i økonomien og til syvende og sist sysselsettingen. Omfanget av reguleringer av næringen må derfor balanseres mot hensynet til å opprettholde den økonomiske veksten.

Hvis ikke finansnæringen fungerer bra, får det store konsekvenser for hushold­ninger, bedrifter og andre som vil sikre seg mot risiko. Det er viktig at den finansielle sektor fortsatt skal kunne spille sin rolle som katalysator og vekstmotor for økonomien, ikke minst i turbulente tider som nå.

Arne Hyttnesadm.direktør FNO

4

STATUSOVERSIKT

Oppgang i norsk økonomi Aktiviteten i norsk økonomi tok seg videre opp i 2011, og BNP for fastlands­Norge økte samlet sett med om lag 2½ prosent fra 2010 til 2011. Sysselset­tingen steg markert gjennom fjoråret, og arbeidsledigheten holdt seg stabil på litt over 3 prosent. Dette er et meget lavt nivå både i et historisk og i et inter­nasjo nalt perspektiv. Husholdningenes disponible inntekter har samtidig økt klart, bl.a. som følge av lave renter, økt sysselsetting og klar reallønnsvekst. Privat konsum har likevel skuffet på nedsiden, med relativt svak vekst gjennom 2011. I boligmarkedet er imidlertid aktiviteten høy, med solid omsetning og sterk prisvekst.

Todeling i industrienI bedriftene har det vært god vekst det siste året, men veksten forventes å avta noe fremover. Det er nå klare tegn til en todeling i norsk industri. Særlig meldes det nå om lavere aktivitet og fallende priser i eksportrettede næringer. På den andre siden har det vært en markert øking i bygg­ og anleggs aktiviteten, noe som har ført til sterk vekst i boliginveste ringene. Også i bedrifter innen verkstedindustri og bygging av skip og oljeplattformer har det vært høy aktivitet, særlig i bedrifter som leverer til oljenæringen. Petroleums­investeringene har steget kraftig det siste året og bidrar nå klart til veksten i fastlandsøkonomien.

Stor usikkerhet internasjonaltVerdensøkonomien preges nå av stor usikkerhet som følge av gjelds­krisen i Europa. Den økonomiske veksten svekket seg mot slutten av 2011 og vekst utsiktene er redusert. Årene fremover vil preges av at mange land må stramme kraftig inn i offentlige budsjetter. Samtidig tynges hushold ningene i en rekke land av høy arbeids ledighet og lav lønnsvekst.

Særlig ventes det svak vekst i euro området, og risikoen for en dyp nedgangskonjunktur har her økt. Andre land, herunder fremvoksende økonomier, påvirkes av finansuroen og av svakere eksportetterspørsel. Svak vekst og finansuro har blitt møtt med meget ekspansiv pengepolitikk og i de fleste industriland er styringsrentene nå nær null prosent. Flere sentralbanker har også gjeninnført såkalte kvantitative lettelser for å presse ned langsiktige renter og med det stimulere aktiviteten i økonomien. Lav rente også fremoverNorges Bank har et mål om en årsvekst i konsumprisene som over tid er nær 2,5 prosent. For å motvirke de negative virkningene fra finanskrisen reduserte Norges Bank styringsrenten markert i 2008 og 2009. Styringsrenten nådde en bunn på 1,25 prosent i juni 2009, det laveste nivået noensinne. Fra slutten av 2009 og frem til mai 2011 ble styrings­renten gradvis hevet igjen, med til sammen 1 prosentpoeng, i tråd med oppgangen i økonomien. Som følge av finansuro, økte risikopåslag og svekkede utsikter for internasjonal økonomi ble imidlertid renten satt ned med 0,50 prosentpoeng på rentemøtet i desember 2011, til 1,75 prosent. Det er ventet at renten holder seg på et lavt nivå også fremover.

Lav prisvekt, sterk kronekursKonsumprisveksten falt markert i 2010 og holdt seg på et lavt nivå gjennom fjoråret. Lav prisvekst internasjonalt bidrar sammen med en sterk krone til fallende importpriser. Samtidig er det meget lav prisvekst på innenlandsk produserte varer og tjenester som følge av lavt kostnadspress. Den under­liggende prisveksten, målt ved KPIXE (korrigert for avgiftsendringer og uten midlertidige endringer i energipriser) har variert mellom 0,8 og 1,6 prosent

det siste året og var i februar i år på 1,2 prosent.

Kronekursen svekket seg under finans krisen, men har i ettertid steget tilbake til et høyt nivå. En høy kronekurs svekker norsk konkurransekraft og gjør det vanskeligere for norske bedrifter å selge sine varer til utlandet. En særnorsk renteoppgang kan gi sterkere krone, og mulighetene for norske renteendringer er derfor i stor grad avhengig av rente­nivået hos våre handelspartnere.

Solid sysselsettingsvekstSysselsettingen falt markert i nedgangs­konjunkturen etter finanskrisen. Fra andre halvår i 2008 til begynnelsen av 2010 falt sysselsettingen med nær 50 000 personer. Gjennom 2011 har sysselsettingen tatt seg betydelig opp igjen og var ved utgangen av 2011 på et høyere nivå enn før nedgangen begynte. Det har vært solid vekst i både privat og offentlig sektor, særlig innen bygge­ og anleggsvirksomhet og forretningsmessig tjenesteyting. Samtidig har syssel­settingen i industrien sluttet å falle.

Arbeidsledigheten steg med om lag ett prosentpoeng fra bunnen i 2008 til 3,5 prosent i begynnelsen av 2010. Arbeidsledigheten har siden falt noe tilbake og holdt seg på om lag 3¼ prosent av arbeidsstyrken gjennom 2011. Internasjonal finansuro og svakere vekst ­ut sikter i eksportmarkeder vil trolig bidra til noe høyere arbeidsledighet fremover.

Forsiktige forbrukereEtter en solid oppgang i husholdningenes konsum i 2010, har konsumet utviklet seg svakt gjennom 2011. Lavere forbruk av elektrisitet kan forklare noe av nedgangen, men konsumet av øvrige varegrupper har også utviklet seg svakt. Den svake utviklingen kommer til tross for god reallønnsvekst, lav rente og lave strømpriser.

Husholdningene velger i økt grad å spare i stedet for å øke sitt konsum,

Europa påvirker norsk økonomiI Norge holder aktiviteten så langt seg godt oppe, drevet av lav rente, høy aktivitet i oljenæringen og sterk befolkningsvekst. Det er likevel tegn til at den svake veksten internasjonalt nå rammer norsk økonomi.

NORSK ØKONOMI

6

og spareraten har dermed nådd høye nivåer. Denne utviklingen må ses i sammenheng med de usikre økonomiske tidene og økende pessimisme blant husholdningene. Ifølge FNO og TNS Gallups trendindikator falt stemningen i hus holdningene gjennom 2011, men tiltok noe i 1. kvartal i år.

Høy aktivitet i boligmarkedetEtter finanskrisen har boligprisene i Norge steget markert. Boligprisene økte videre i 2011 og var i desember 8,5 prosent høyere enn ett år tidligere. Etterspørselen etter boliger har de siste årene økt raskere enn tilbudet. Et lavt rentenivå, god inntektsvekst blant hus­holdningene og høy befolkningsvekst har bidratt til raskt økende boligetterspørsel.

Boligbyggingen har vært på et meget lavt nivå i flere år. Igangsettingen av boliger tok seg imidlertid markert opp gjennom 2011. I 2011 ble det igangsatt 24 prosent flere boliger enn i 2010. Oppgangen i boligbyggingen vil bidra til en bedre balanse mellom tilbud og etterspørsel i boligmarkedet. Veksten i boligbyggingen har imidlertid avtatt de siste månedene.

Økt gjeldsvekstEtter å ha nådd et bunnivå på under 4 prosent i mars 2010, har gjeldsveksten tatt seg gradvis opp gjennom 2010 og 2011. I desember 2011 var veksten i innenlands bruttogjeld (K2) samlet sett på 6,7 prosent på tolvmånedersbasis, mot 6,1 prosent ett år tidligere.

Husholdningenes gjeldsvekst er oppe i over 7 prosent (på tolvmånedersbasis)

og er på sitt høyeste nivå siden desember 2008. Husholdningenes gjeldsbelastning (gjeld i prosent av disponibel inntekt) har kommet opp på et høyt nivå på over 200 prosent. En gjeldsvekst på over 7 prosent innebærer at gjelden vokser raskere enn disponibel inntekt, noe som øker husholdningenes gjeldsbelastning ytterligere.

Gjeldsveksten i foretakene er meget konjunkturfølsom og falt kraftig i kjølvannet av finanskrisen. Siden begynnelsen av 2010 har gjelds veksten til foretakene tatt seg opp igjen, men økte lånekostnader og strammere utlånspraksis vil trolig dempe foretakenes gjeldsvekst fremover.

Solid oppgang i handelsoverskuddetDen positive utviklingen i byttefor holdet med utlandet har gitt Norge store inn­tekter de siste årene. Denne utvik lingen skyldes at Norge er nettoeksportør av varer der prisene har økt kraftig, bl.a. olje og gass, sjøtransport og metaller. Samtidig har økt import fra lavkostland bidratt til en markert nedgang i pris veksten på importerte varer og tjenester.

Handels overskuddet med utlandet nådde en topp i 2008 på nær 450 milliarder kroner. Overskuddet falt imidlertid tilbake i kjølvannet av finans krisen, men har tatt seg kraftig opp igjen til nær 400 milliarder kroner. Utviklingen i handelsbalansen påvirkes i hovedsak av utviklingen i internasjonal økonomi og utviklingen i oljeprisen. Holder olje prisen seg på dagens høye nivå vil handelsoverskuddet øke videre.

FinanspolitikkenNorge har en meget gunstig stats­finansiell situasjon på grunn av de store oljeinntektene fra Nordsjøen. Det gjør at Norge har stor fleksibilitet i finans politikken og kan øke offentlige utgifter for å dempe nedgangsperioder i økonomien.

Regjeringen følger handlingsregelen for en gradvis innfasing av oljeinntekter i norsk økonomi, om lag i takt med utviklingen i forventet realavkastning av Statens pensjonsfond utland, anslått til 4 prosent. Handlingsregelen sier at bruken av oljepenger skal tilpasses konjunktur situasjonen, slik at en i dårlige økonomiske tider typisk vil ligge noe over 4­prosentbanen, og motsatt i gode økonomiske tider.

Bruken av petroleumsinntektene ble brakt betydelig over denne 4­prosent­banen for å dempe virkningene fra finans krisen. I lys av bedringen i økonomien har regjeringen beveget seg mot en mer konjunkturnøytral finanspolitikk de siste årene. For 2012 har regjeringen lagt til grunn et svakt ekspansivt budsjett.

Innfasingen av oljeinntekter i tråd med handlingsregelen gir betydelige vekstbidrag til norsk økonomi, også i perioder med sterkt press i økonomien. Samtidig står vi fremover overfor betydelig økte kost nader knyttet til aldringen av befolkningen. Flere har derfor reist spørsmål om handlings­regelen bør revideres i retning av en noe langsommere innfasing av oljeinntektene i norsk økonomi. n

7

NORSK ØKONOMI

Bankene kom ut av 2011 med styrket soliditet, selv om resultatet var noe lavere enn året før. En større andel av over­skuddet enn vanlig har gått til å styrke egenkapitalen, samtidig som noen banker har hentet egenkapital i markedet. For å være rustet for framtidige utfordringer – ikke minst på likviditetsområdet – jobber bankene med å utvikle markedet for obligasjoner med fortrinnsrett. Den raske teknologiske utviklingen gir forvent­ninger om ytterligere effektivisering av betalingsformidlingen. Finanstilsynets strengere retningslinjer for boliglån får stor oppmerksomhet og det knytter seg mye usikkerhet til spørsmålet om skatte­legging av finansnæringen. Frykten er at dette skjer raskere og strengere i Norge enn i de landene som viktige konkurrent­banker opererer fra.

Statsgjeldskrise og finansuro Statsgjeldkrisen og utsikter til svak vekst internasjonalt har ført til stor usikkerhet i finansmarkedene. Rentene på stats obligasjoner i land med svake statsfinanser har økt, mens det motsatte har skjedd i land som anses som sikre havner, slik som Tyskland, USA og Norge. Samtidig har risikopåslagene i pengemarkedet steget markert. Bankenes finansieringssituasjon har til dels vært krevende i 2011, og nye låneopptak skjer nå med betydelige risikopåslag.

Statsgjeldssituasjonen i euroområdet har medført dyrere finansiering også for norske banker. Hvilken rente bankene må betale i markedet er avhengig både av nivået på pengemarkedsrentene og risikoforhold knyttet til den enkelte bank. Endringer i sentralbankenes styrings­renter vil normalt ha sterkt gjennomslag i pengemarkedsrentene, men den siste tiden har disse økt uavhengig av Norges banks styrings rente. Rentene på obliga­sjonslån til norske banker, herunder obligasjoner med fortrinnsrett (OMF), har også økt som følge av finansuroen. Ettersom bankene løpende refinansierer

sin gjeld til høyere renter, øker bankenes finansieringskostnader.

Aksjemarkedene har vært preget av svakere vekstutsikter, nervøse investorer og store svingninger, og aksjeprisene falt klart gjennom 2011. Den internasjonale børsindeksen S&P Global 1200, som inkluderer om lag 70 prosent av verdens aksjemarkeder, falt med fem prosent i 2011, mens Oslo Børs hovedindeks falt med hele 12,5 prosent. Aksjeprisene har imidlertid steget kraftig tilbake i de første månedene i år, og nervøsiteten blant investorer har avtatt.

ObligasjonsmarkedetBetydningen av å ha et velutviklet og velfungerende obligasjonsmarked har blitt stadig tydeligere, som følge av nye kapitalkravsregler for både banker (CRD IV) og forsikringsselskaper (Solvens II). Det nasjonale obligasjons­markedet i NOK er i dag begrenset både i volum og likviditet, men har noen sterke sider som tilsier at det kan utvikle seg positivt fremover. På grunn av den positive utviklingen i norsk økonomi og den gunstige statsøkonomiske stillingen nyter det norske markedet generelt stor tillit internasjonalt og blant norske investorer.

Obligasjonsmarkedet har stor samfunnsmessig interesse, særlig som kilde for bedrifters finansiering. Et godt og effektivt obligasjonsmarked vil samtidig være en god referanse for prising av kreditt til norsk næringsliv. For den finansielle stabilitet er det viktig at det eksisterer et obligasjonsmarked som kan avlaste bankene hvis de får behov for å redusere utlånene, og uten at det fører til sterk reduksjon av kreditt til bedriftssektoren. De nye og skjerpede kravene til kapital for bankene vil kunne gi slike effekter.

Obligasjoner med fortrinnsrettEtter at lovverket for obligasjoner med fortrinnsrett (OMF) ble vedtatt i

2007, har det vært en sterk vekst i dette markedet. Siden starten er det etablert mer enn 20 norske kredittforetak som er aktive utstedere av OMF. Dette er nå den største gruppen av obligasjoner i det norske markedet, større enn markedet for statsobliga sjoner. Alle obligasjonene som utstedes i Norge er notert på Oslo Børs eller Oslo ABM (Alternativ Bond Market). Den positive utviklingen i markedet kan etter hvert gjøre at OMF fremstår som et referansemarked for andre rentemarkeder, istedenfor statsobliga sjonsmarkedet.

Banker og kredittforetak er helt avhengige av obligasjonsmarkedet for å finansiere virksomheten, fordi andelen av utlån som finansieres av bankinnskudd, synker. De største institusjonene låner både i utlandet og det norske markedet. Etter finanskrisen i 2008 har det vært store svingninger i det utenlandske markedet, og det har til dels vært util gjengelig for private norske utstedere. Det øker betydningen av å ha et stort og likvid norsk marked.

De nye likviditetskravene som norske kredittinstitusjoner etter hvert blir underlagt, må oppfylles med særlig likvide papirer som knapt finnes i det norske markedet i dag. Siden bankenes virksomhet i hovedsak er basert på NOK, trenger de likviditet i NOK. OMF­markedet er ikke i dag likvid nok til å tilfredsstille de strenge kravene som følger av CRD IV.

Det blir en stor utfordring å utvikle det norske OMF­markedet slik at det kan tilfredsstille de nye, strenge kravene til likviditet. Dette vil være av stor betydning for norske kredittinstitusjoner når de skal oppfylle de nye kravene etter CRD IV. Her vil både markedsaktørenes aktivitet og myndighetenes implemen­tering av regelverket ha stor betydning.

InnskuddsgarantienEU­kommisjonen la sommeren 2010 fram forslag til revidert innskudds­

Står støtt

BANK

8

Bankene i Norge står støtt, tross økonomisk uro i Europa. Likevel ligger det mange utfordringer i tiden framover.

garanti direktiv. Forslaget skal vedtas ved bruk av medbestemmelsesprosedyren. Europaparlamentet, Ministerrådet og Kommisjonen må derfor bli enige om en identisk traktat. Selv om en synes enige om hovedtrekkene, er det fortsatt uenighet om enkelte vesentlige punkter, særlig vedrørende enkelte økonomiske forhold og lengden av utbetalingstid.

Fra norsk side har spørsmålet om å kunne beholde den særnorske innskuddsgarantien på 2 millioner norske kroner stått sentralt. Myndig­hetene, med støtte av FNO, har drevet aktiv lobbyvirksomhet for å påvirke EU­organene. Det er imidlertid fortsatt uklart hva resultatet blir. Sikringsfondet er betydelig større enn det som foreslås av EUs organer. Økt krav til fondets størrelse vil dermed ikke få umiddelbare virkninger for Norge.

Kommisjonen foreslår en reduksjon i utbetalingstid av innskuddsgarantien fra 20 til 7 dager. Europaparlamentet har fulgt opp dette ytterligere med en reduksjon til 5 dager, dog med unntak for spesielle konti. Ministerrådet fastholder fortsatt 20 dagers utbetalings­tid. I likhet med Finanskriseutvalget har Finansdepartementet foreslått at utbetalingsfristen settes til 7 dager.

FNO har i høringsuttalelse til Finansdepartementet understreket betydningen av en rask tilbakebetaling

av garanterte innskudd. Det vises imidlertid til at utbetalingsfristen bør harmoniseres med EUs nye bestemmelser når de foreligger. Videre bør utbetalings­fristen være realistisk og planlagte tester bør gjennomføres og evalueres før ny frist blir besluttet.

Nye retningslinjer for boliglånFinanstilsynet publiserte 1. desember 2011 reviderte og strengere retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis til bolig­formål. Sentrale elementer i endringen:

• Belåningsgraden skal normalt ikke overstige 85 prosent av boligens markedsverdi, og belåningsgraden omfatter alle lån med pant i boligen.

• Ved belåningsgrad utover 85 prosent må det foreligge tilleggssikker­heter eller være foretatt en særskilt forsvarlighetsvurdering.

• For lån som overstiger 70 prosent av boligens verdi, bør det kreves avdragsbetaling fra første termin.

• Normal belåningsgrad for ramme­kreditter senkes fra 75 til 70 prosent av boligens markedsverdi.

De reviderte retningslinjene er basert på et forslag fra Finanstilsynet som møtte motstand fra flere hold. Det tok derfor nokså lang tid før endelig beslutning ble fattet. FNO ga klart uttrykk for at strengere retningslinjer er et forsøk på å

redusere tilbudet, og ikke etterspørselen, etter kreditt. Slik tilbudssideregulering har historisk vist seg å være et lite egnet virkemiddel i den økonomiske politikken. Strengere krav til egen kapital vil dessuten først og fremst ramme unge førstegangsetablerere som ellers har god betjeningsevne, men som ikke har mulig het til å skaffe seg tilleggssikkerhet eller egenkapital på annet hold.

Boligkooperasjonen (OBOS og NBBL) og byggenæringen er også kritiske til innstramningene. Husbanken og KS har uttrykt bekymring i forhold til at alle lån nå skal telle med i forhold til anbefalingen om maksimalt 85 prosent belåningsgrad, fordi dette vil kunne ramme startlån fra Husbanken som er basert på kredittvurdering fra kommunene. Dette er et viktig virke­middel for å hjelpe unge og vanskelig­stilte inn i boligmarkedet, og gis i stor utstrekning som et topplån sammen med ordinær bankfinansiering.

Både et flertall i finanskomiteen og finansministeren har lagt til grunn at med en fortsatt forsvarlig kreditt vurdering både i banken og i kommunen, vil endringene i Finans­tilsynets retningslinjer ikke være til hinder for at samlet lån fortsatt, og slik som i dag, kan gå ut over 85 prosent av boligens markedsverdi.

BANK

9

t

Særskatt på finansnæringenAv Nasjonalbudsjettet 2012 fremgår det at Finansdepartementet har satt i gang et internt arbeid for å se nærmere på Finanskriseutvalgets forslag om nye skatter og avgifter overfor finans­næringen. Departementets vurderinger tyder på at det vil være både formelt og praktisk mulig å innføre en aktivitetsskatt, og mulige utforminger og konsekvenser av en aktivitetsskatt utredes nå nærmere.

Finansdepartementet vurderer også om det kan være hensiktsmessig å innføre en stabilitetsavgift i Norge, og om en slik avgift er egnet til å ivareta de formål som Finanskriseutvalget beskriver, dvs. rette opp en markeds­svikt, fremme finansiell stabilitet, og bidra til å finansiere statlig inngripen i krisesituasjoner.

Finansnæringens syn er at vi først må se effekten av pågående regulerings­initiativer og skatteforslag i EU, før det tas en eventuell beslutning om ny beskatning av norske finansinstitu­sjoner. Innføring av en aktivitetsskatt vil gi økt usikkerhet og redusere finans­sektorens muligheter til å oppfylle de nye kravene. Hovedutfordringen nå, er å styrke egenkapitalen og likviditeten i bankene. En særskatt vil gi en uheldig konkurranse vridning i norske bankers disfavør, samtidig som det vil gjøre det mer krevende å imøtekomme myndig­hetenes forventninger om å holde kredittilførselen oppe for å forhindre for stor reduksjon i den økonomiske aktiviteten i en nedgangskonjunktur.

Kortbruken øker BankAxept er bankenes nasjonale system for kortbetalinger. BankAxept eies og forvaltes av FNO. De enkelte bankene utsteder kortene i konkurranse med hverandre. Bankene konkurrerer også på innløsningssiden. Åtte av ti kort­betalinger skjer med BankAxept. I 2011 ble det foretatt 1,1 milliarder kort­betalinger med BankAxept til en verdi av 387 milliarder kroner.

Samtidig som bruken av BankAxept fortsatt vokser, øker de internasjonale kortordningene som Visa og Master­Card sine markedsandeler i Norge. Dette henger trolig sammen med at disse kortsystemene ofte tilbyr kundefordeler som rentefri kreditt, rabatt ved kjøp av varer og tjenester og gratis forsikring mv.

Færre kontantuttakKontantenes betydning for betaling av varer og tjenester faller i takt med økt kortbruk. Trenden de siste årene er færre kontantuttak i minibanker og i butikk når vi handler. Det siste tiåret har

slike uttak falt med 37 prosent, fra 232 millioner til 146 millioner uttak per år. Det er positivt for samfunnet. Betaling med kontanter er gjennomgående mer kostnadskrevende enn elektronisk kortbruk.

Kun chip for BankAxept Fra 1. desember 2011 var det slutt for BankAxept­transaksjoner via magnet­stripen. Nå er det kun chip som blir akseptert. Chip­teknologi gir økt sikker­het, og bidrar til å opprettholde tilliten til BankAxept som en trygg betalings­løsning. Overgangen fra magnetstripe til chip har forløpt uten større problemer både for publikum, brukersteder, banker og terminalleverandører.

Særskilte brukere Enkelte personer kan ikke få bankkonto eller betalingskort. Dette skyldes i første rekke at de mangler legitimasjon som tilfredsstiller kravene i hvitvaskings­loven.

FNO har derfor utarbeidet interbank­regler for BankAxept­kort til særskilte brukere. Kortene kan bare utstedes til personer som får lovbestemt økonomiske støtte fra NAV eller sosial kontoret, samt til asylsøkere og flyktninger. Betalings kortene fungerer slik at stønadsyter «fyller opp» betalings kortet med stønadsbeløpet og gir deretter kortet til stønadsmottakeren. Stønadsmottaker kan bruke kortet med PIN­kode i norske minibanker og butikkterminaler. Kortene kan fylles opp igjen av stønadsyter. Formelt sett er stønadsyter eier av midlene så lenge de står på kontoen som kortet er knyttet til. Stønadsmottakeren er kun disponent.

Den enkelte bank utvikler og tilbyr selv betalingskort på grunnlag av reglene.

Fokus på stabil drift BankAxept er et effektivt betalings­system som leverer et stort antall betalinger raskt, sikkert og med god stabilitet til lave kostnader. Den betyd ning BankAxept­systemet har for kunder og samfunnet generelt tilsier strenge krav til operasjonell stabilitet og gode beredskapsløsninger i alle ledd i transaksjonskjeden. Det legges derfor ned betydelige ressurser for å sikre stabilitet og sikkerhet i kortsystemet.

Det er svært sjelden det er nedetid i BankAxept som får konsekvenser for publikum. Det skjedde imidlertid i påsken 2011. Driftsproblemer hos en aktør medførte at et stort antall kunder ikke fikk brukt kortene sine. Hendelsen viste at det var forbedringsmuligheter i infrastrukturen. Dette ble det raskt rettet opp i.

I etterkant av disse problemene har Finanstilsynet hatt tett oppfølgning av banker, driftsoperatører i kort­systemet og FNO som eier og forvalter av BankAxept­systemet. I rundskriv til bankene har Finanstilsynet rede gjort for tiltak de mener er nødvendige at bankene gjennomfører for å unngå tilsvarende problemer i fremtiden. Det har vært dialog mellom FNO og Finans­tilsynet for å sikre ytterligere drifts­stabilitet i BankAxept. FNO har blant annet etablert et forum som skal bidra til å sikre samhandling og kommunikasjon mellom sentrale aktører i behandlingen av BankAxept­betalinger.

Over 3 millioner BankIDer BankID er en elektronisk legitimasjon som bankene utsteder til privatpersoner og juridiske enheter. Over 2,7 millioner har en eller flere BankIDer, og antallet utstedte BankIDer passerte tre millioner mot slutten av 2011. Nær 70 prosent av befolkningen over 15 år har BankID.

BankID benyttes i 130 banker for sikker pålogging til nettbank og kjøp av produkter. BankID benyttes også i over 200 bedrifter, offentlige etater og kommuner for sikker identifisering og avtaleinngåelser. Brønnøysundregistrene og Statens Kartverk er blant de største brukerne av signering med BankID utenom bankene.

Kunnskapen om BankID i nærings­livet er lav. Under 30 prosent av lederne i bedrifter og det offentlige vet at BankID kan brukes til å inngå juridisk bindende avtaler, ifølge en undersøkelse.

Ønsker BankID i ID-porten Våren 2010 ga Direktoratet for IKT og Forvaltning (Difi) avslag på BankIDs tilbud om deltagelse i ID­porten, en felles eID­infrastruktur for offentlig sektor. Begrunnelsen var at meldingskryp tering ikke inngikk i tilbudet. Løsninger for meldingskryptering utredes slik at BankID kan brukes i ID­porten dersom det blir aktuelt. Det offentlige vil kunne oppleve en rask økning i e­dialog med innbyggerne ved å åpne for BankID.

BankID blir enda mer mobil 70 000 kunder har BankID på mobil, en simkortlagret BankID som gjør det mulig å bruke BankID uten engangs­kodekalkulator. Dette er en tredobling fra året før. DNB Bank, Skandiabanken, banker i Terra Alliansen og SpareBank1 Alliansen tilbyr BankID på mobil. Flere banker og teleoperatører er på vei til å lansere tjenesten.

I 2011 startet utviklingen av en appli kasjon som vil gjøre det mulig å handle og logge inn med BankID fra

BANK

10

t

Gode reSultater for norSke bankkonSernBankenes1 resultater falt noe fra 2010 til 2011. For alle bankene ble resultat etter skatt 24,3 milliarder i 2011, ned fra 26,5 milliarder kroner i 2010. Målt mot gjennomsnittlig forvaltnings kapital (GFK) ble resultatet etter skatt 0,65 prosent i 2011, mot 0,76 prosent i 2010. Tallene for 2010 er imidlertid påvirket av en betydelig engangsgevinst fra fusjonen mellom Nordito (BBS og Teller) og danske PBS til Nets. I tillegg tilbakeførte bankene betydelige avsetninger til avtalefestet pensjon, som følge av endringer i AFP-loven. Justerer man for disse engangs effektene var resultat i prosent av GFK om lag uendret fra 2010 til 2011.

liten nedGanG i netto renteinntekterBankenes netto renteinntekter falt noe i prosent av GFK i fjor. Rente nettoen i norske banker utgjorde 55,6 milliarder kroner i 2011, tilsvarende 1,49 prosent av GFK. Til sammenlikning var rentenettoen for norske banker på 53,0 milliarder kroner i 2010 og 1,51 prosent av GFK. I 2011 var bankene fritatt for innbetaling til Bankenes Sikringsfond. Justerer en for dette ville ned gangen i netto renteinntekter vært noe større.

lave utlånStapTap på utlån og garantier utgjorde 6,9 milliarder kroner i 2011, eller 0,18 prosent av GFK. Tilsvarende tall for 2010 var henholdsvis 6,3 milliarder kroner, også dette 0,18 prosent av GFK.

Stabile koStnaderBankenes kostnader har i flere år vokst langsommere enn bankenes balanser. I 2011 utgjorde andre kostnader 41,4 milliarder kroner, som tilsvarer 1,11 prosent av GFK. Til sammenlikning utgjorde andre kostnader 37,7 milliarder kroner i 2010, eller 1,08 prosent av GFK. I 2010 ble imidlertid tidligere AFP- forpliktelser inntektsført i 2010 uten at ny avsetning ble beregnet. Dette medførte en betydelig reduksjon i driftskostnadene i 2010. Justerer man for dette var det en liten nedgang i kostnadene målt i prosent av GFK.

verdipapirer oG valutaI 2011 hadde bankene en nettogevinst på verdipapirer og valuta på 8,3 milliarder kroner, tilsvarende 0,22 prosent av GFK. Året før hadde bankene gevinst på verdipapirer og valuta på 7,7 milliarder kroner, også 0,22 prosent av GFK. Andre viktige inntektsposter for bankene er provisjoner og inntekter fra banktjenester og betalingsformidlingen.

God SoliditetBankenes kjernekapitaldekning (morbank) var 11 prosent ved utgangen av 2011, mot 10,7 prosent ved utgangen av 2010. Total kapital dekning (morbank) falt imidlertid fra 14,2 prosent ved utgangen av 2010 til 13,6 prosent ved utgangen av 2011.

Stabil innSkuddSdekninGBankinnskudd er bankenes viktigste kilde til finansiering. Totale kunde-innskudd for alle norske banker steg med 7,6 prosent fra 2010 til 2011. Innskuddsdekningen for bankene (inkl. boligkredittforetak) var stabil på 54 prosent av utlånene.

1 Bankkonsern, dvs. banker og kredittforetak

Kilde: Finanstilsynet

11

både nett brett og smarttelefoner med operativ systemene iOS og Android. Dette vil ventelig gi mange nye fornøyde kunder.

Sidestille kontopenger med kontanter Kontanter som sedler og mynt er etter loven eneste tvungne betalingsmiddel i Norge. Det betyr at kreditorer, for eksempel en butikk, ikke kan nekte å ta i mot betaling med sedler og mynt.

Hovedtyngden av betalinger i Norge skjer via bankkonti og det som gjerne kalles kontopenger. Sammen med tre andre organisasjoner ba FNO Finans­departementet utrede mulighetene for å sidestille kontopenger med kontanter. Da vil handelssteder som ønsker det, kunne velge om de vil ta i mot både kontopenger og kontanter, eller bare en av dem. En slik lovendring vil kunne gi trygghets­ og effektivitetsgevinster for den enkelte virksomhet, de ansatte og samfunnet for øvrig.

Finansdepartementet har avvist en slik utredning. Departementet er bekymret for at en sidestilling vil svekke forutsigbarheten for kontanter, og at det vil skape utfordringer for personer som ikke kan gjøre opp for seg på andre måter.

Nordmenn er i verdenstoppen når det gjelder kortbruk. Nær alle handelssteder har betalingsterminaler for kort. Norge har derfor de beste forutsetninger for å kunne bli så godt som uavhengige av kontanter i det daglige. En utredning kunne pekt på styrker og svakheter ved å sidestille kontopenger med kontanter.

e-fakturavisning i alle nettbankerDersom en forbrukerkunde har nettbank i flere banker vil kundens e­fakturaer vises i alle nettbankene. Kunden kan da velge i hvilken bank regningen skal betales.

Kundene synes fornøyd med løsningen. Dersom kunden bytter bankforbindelse vil e­fakturaene også vises i den nye nettbanken. Datatilsynet har imidlertid ment at det er uklart hvem som er behandlingsansvarlig etter personopplysningsloven når person­opplysninger er tilgjengelige i alle nett­bankene til fakturamottakeren.

FNO har utarbeidet nye interbank­regler for e­faktura, der det er stilt klare krav til informasjonen om at e­fakturaer vil bli vist i alle forbruker­kundens nettbanker. Også spørsmålet om behandlings ansvar er avklart i interbank­reglene. Videre har FNO laget mønstre til nettbankavtaler der vilkårene for visning i alle nettbanker kommer tydelig til uttrykk og mønster til informasjon som bankene kan legge ut i nettbanken. n

BANK

I 2011 ble resultatene i livsforsikrings­selskapene svekket. Resultat før tildeling til kunder og skatt var på 6 milliarder kroner. Dette er ifølge Finanstilsynet mer enn en halvering av resultatet i forhold til 2010. Nedgangen forklares med lavere lange renter gjennom året og et fall i aksjemarkedene, som har gitt lav avkastning på selskapenes verdipapir­porteføljer. Utviklingen i fjerde kvartal 2011 var likevel betydelig bedre enn i tredje kvartal samme år. Verdijustert kapitalavkastning, som ikke tar hensyn til bruk av kursreguleringsfondet, falt fra 6,8 prosent i 2010 til 2,8 prosent i 2011.

En betydelig andel av kundemidlene i livsforsikringsselskapene har garantert avkastningen. For å oppfylle avkast­ningsgarantien, har bufferkapitalen gjennom året blitt betydelig redusert. Bufferkapitalen falt med 6 milliarder kroner til 43 milliarder kroner i 2011. Ved utgangen av 2011 utgjorde buffer­kapitalen 5 prosent av forvaltnings­kapitalen. Bufferkapitalsituasjonen varierer betydelig mellom de ulike selskapene. Selskapene har redusert aksjeandelen i kollektivporteføljen, fra 17 prosent ved utgangen av 2010 til 13 prosent ved utgangen av 2011. Denne nedgangen skyldes både nedsalg og kurs­fall. «Dette begrenser selskapenes risiko ved eventuelt fornyet kursfall på aksjer», skriver Finanstilsynet.

Om aktuelle regelverksendringer • Fra 2011 ble det innført endringer i

de private pensjonslovene som blant annet muliggjør fleksibelt uttak av alderspensjon fra 62 år, i kombina­sjon med alderspensjon i folke trygden og AFP i privat sektor og/eller videre arbeid.

• En ny AFP­ordning i privat sektor ble innført fra 2011, utformet som en påslagsmodell til alderspensjons­modellen i folketrygden og uten avkortning mot arbeidsinntekt.

Svekkede resultater i livsforsikringsselskapene

Videre vil det nye europeisk solvens­regelverk, Solvens II, tre i kraft fra 2013. Rapportering skal imidlertid etter planen ikke starte opp før fra 2014. Etter en overgangsperiode antas det nye regel­verket å gi skjerpede kapitalkrav for norske livsforsikringsselskaper. FNO avga høringsuttalelse i saken 6. januar 2012.

Forslag om nye regler for fri poliser,NOU 2012:3 om «Fripoliser og kapital krav» (utredning nr. 25 fra Bank­lovkommisjonen), er for tiden på høring. Høringsfristen er 25. april 2012. Det tas sikte på å innføre nye regler fra 2013. Banklovkommisjonen utreder videre nye regler for privat tjeneste pensjon, herunder for nye forsikringsbaserte produkter. Banklovkommisjonen ventes også å vurdere tilpasninger i private ordninger som følge av ny uføreordning i folketrygden. Arbeidsdepartementet ventes å sende forslag til tilpasninger i uføreordningen i offentlige ordninger på høring i løpet av våren 2012. Videre ventes departementet å legge frem en lovproposisjon med nye regler for offentlige tjenestepensjonsordninger innen utgangen av 2012 for de som er født i 1954 og senere.

RESULTAT INNEN FORSKJELLIGE BRANSJER

Individuell kapitalforsikring Produktet er følsomt overfor rente­endringer, og investeringene varierer som oftest en del fra år til år. Risikodekninger knyttet til død utgjør størstedelen av dette produktet og var tilnærmet uendret fra året før. Tallene indikerer imidlertid en økt interesse for risikodekninger knyt­tet til uførhet i 2011. Antall investeringer (nytegnede forsikringer) økte med 15 prosent i fjor. Flere aktører konkurrerer kun om markedet for risikodekninger knyttet til død og uførhet, og i overkant av 30 prosent av brutto forfalt premie i bransjen er knyttet til slike dekninger.

LIVSFORSIKRING

12

Finansdepartementet har for tiden spørsmålet om regnskapsføring av den nye ordningen på høring. Høringsfristen var 16. februar 2012.

• Regelverket for tjenestepensjons­ordningene (for årskullene født før 1954) og AFP i offentlig sektor ble tilpasset til pensjonsreformen for 2011.

• Maksimal beregningsrente i livs­forsikring som fastsettes av Finans­tilsynet ble satt ned til 2,5 prosent for alle livsforsikringskontrakter som etableres etter 1. januar 2011.

• Endringer i kapitalforvaltnings­forskriften for livsforsikringsselskaper og pensjonskasser ble innført fra

1. januar 2011, og ytterligere endringer ble gjennomført fra 1. juli 2011. Disse endringene omhandler i særlig grad bestemmelsene som begrenser adgangen til å investere i eiendom gjennom eiendoms selskaper mv.

• Finanstilsynet kom 8. mars 2011 med en rekke forslag til endringer i for­sikringsvirksomhetsloven, herunder forslag om et nytt bufferfond.

• FNO sendte 13. april 2011 brev til Finansdepartementet med diverse endringsforslag i virksomhetsloven.

• Finansdepartementet har hatt på høring NOU 2011:8 om ny finanslovgivning. Høringsfristen var 30. september 2011. FNO har avgitt høringsuttalelse i saken.

• I desember 2011 vedtok Finans­departementet en forskriftsendring som gir selskapene adgang til å øke grensen for individuell oppbygging av tilleggsavsetninger fra 2 prosent til 3,5 prosent.

• Stortinget vedtok i desember 2011 regler for ny uføretrygd mv. i folke­trygden fra 2015.

Svakere resultater og nedbygging av bufferkapitalen i livsforsikringsselskapene preget 2011. Dette som en følge av den økonomiske situasjonen med lave renter og uro i aksjemarkedene.

LIVSFORSIKRING

13

t

År 2011 2010 2009 2008 2007

IPA

Livselskaper 55 800 56 800 54 500 60 400 68 900

IPS

Livselskaper 1 300 900 500 100

Banker 700 700 700 700 700

Verdipapirfond 2) 500 600 500 400 700

1) Individuell pensjonsordning (IPS) ble innført fra 2008, mens muligheten for nytegning av IPA opphørte i 2006. IPS og IPA er i tabellen slått sammen for banker og verdipapirfond fra og med 2008 2) Forvaltningsselskap for verdipapirfond

Kilde: Livselskaper; FNOs «Foreløpig livstatistikk» for 2011 og 2010 og «Markedsandeler endelige tall og regnskapsstatistikk» for tidligere år. Banker; Statistisk sentralbyrå fra og med 2006. Forvaltningsselskap for verdipapirfond; Verdipapirfondenes forening. Tallene er avrundet.

Forvaltningskapital per 31.12. for IPA og IPS 1)

Beløp i millioner NOK

Selvstendig næringsdrivende kan somalternativt til individuell pensjonssparing velge å spare til pensjon innenfor lov om innskuddspensjon, som gir mulighet for høyere innskuddstak. Denne sparingen kommer til uttrykk gjennom tallene for kollektiv pensjonsforsikring.

Kollektiv pensjonsforsikring Antall personer som har innskudds­pensjon har nå passert en million. Antallet har vært økende hvert år siden innføringen av lov om obligatorisk tjenestepensjon i 2006.

Det ble tegnet 8 900 nye innskuddsordninger i 2011. 94 prosent

av nytegningen innen privat tjeneste­pensjon i 2011 var innskuddspensjon.

Det er fortsatt en tendens i det private tjeneste pen sjons markedet at flere ytelses ordninger går over til å bli innskuddsordninger. Rundt 300 000 personer har fortsatt private ytelses­ordninger etter foretakspensjonsloven. Tall fra FNO viser at 460 ytelsesbaserte ordninger ble omdannet, og at om lag 15 000 personer har fått omdannet sin ordning, til innskuddsbaserte ordninger i 2011. Fra 2002 er dermed ca. 3 860 ytelsesbaserte ordninger omdannet til innskuddsbaserte ordninger. I tillegg kommer omdanninger av ordninger som

ikke er omfattet av FNOs statistikk. Samtidig medfører en slik omdanning ofte at medarbeidere som allerede er i en ytelsesordning blir stående i en såkalt «lukket» ytelsesordning, og dermed er det først og fremst nyansatte som går inn i innskuddsordningen.

De fleste innskuddsordninger leveres av livselskapene, men noen ordninger forvaltes og administreres også av forvaltningsselskapene til verdipapir­fond og i banker. En stor andel av salget foregår imidlertid via banker, der livselskapene står som ansvarlige pensjonsleveran dører.

Statistikk fra FNO over innskudds­ordninger i liv selskaper, banker og verdi­papirfond viser at andelen ordninger som har innskudd på minstekravet er synkende.

Ved utgangen av 2011 har 68 prosent av ordningene minste tillatte innskuddssats, mot 76 prosent i 2008 (oppstart av statistikken). Dette kan skyldes at flere bedrifter som omdanner sine ordninger innfører satser som ligger over minstekravet. Statistikken viser at over syv prosent av ordningene har maksimal tillatt innskuddssats. Til sammenligning var andelen ordninger med maksimal innskudds sats i 2008 på seks prosent. Andelen av forsikrede som har tilknyttet uførepensjon til sin innskuddsordning er 37 prosent. Av disse har kun seks prosent fripolise­oppbygging.

Individuell pensjonsforsikring Muligheten til å ta ut individuell pen sjonssparing tidligst fra 62 år, mot at utbetalingsperioden økes, ble innført i 2011. Utbetalingene kan for eksempel kombineres med tidliguttak av alders­pensjon fra folketrygden, tjenestepensjon og AFP.

Det var en økning på 40 prosent av forvaltningskapitalen i individuell

pensjonsforsikring i 2011 i forhold til 2010. Det ble tegnet om lag 3 900 nye ordninger for individuell pensjonssparing i livs forsikringsselskapene i 2011. Dette innebar en nedgang i antall nytegninger på 44 prosent i forhold til 2010. Brutto forfalt premie var 223 millioner kroner i 2011, en nedgang på syv prosent siden 2010.

Det forholdsvis beskjedne omfanget av individuell pensjonssparing, kan ses i sammenheng med asymmetriske skatteregler, lavt innskuddstak og negativ omtale i media over flere år. I tillegg har nye regler for pensjonistbeskatning i 2011 bidratt til at produktet markeds­føres i begrenset grad.

LIVSFORSIKRING

14

t

År 2011 2010 2009 2008 2007

Livselskaper 52 000 42 000 29 500 16 300 11 700

Banker 200 200 100 100 50

Verdipapirfond* 12 500 9 800 1 400 800 600

* Forvaltningsselskaper for verdipapirfond

Kilde: Livselskaper; FNOs «Foreløpig livstatistikk» for 2011 og 2010 og «Markedsandeler endelige tall og regnskapsstatistikk» for tidligere år. Banker; Statistisk sentralbyrå. Forvaltningsselskaper for verdipapirfond; Verdipapirfondenes forening. Tallene er avrundet.

Forvaltningskapital for innskuddsbaserte ordninger innenfor skattereglene per 31.12Beløp i millioner NOK

År 2011 2010 2009 2008 2007

Forvaltningskapital 904 000 852 200 742 200 694 400 737 800

herav tilleggsavsetninger 25 300 22 800 19 200 13 200 24 800

1) Innføringen av ny årsregnskapsforskrift i 2008 medfører at det ikke kan lages sammenlignbare tall for tidligere år. 2) Premieinntekter = brutto forfalt premie + overførte reserver - gjenforsikring3) Erstatninger = brutto utbetalt + endring i avsetninger + overførte premiereserver til andre - gjenforsikring

Kilde: Finanstilsynet for 2011, «Markedsandeler – endelig tall og regnskapsstatistikk» fra FNO for tidligere år. Statistikken omfatter kun norske livsforsikringsselskaper. I tidligere «Finansår» har tradisjonelle livselskaper og fondsforsikringsselskaper vært splittet. I tall fra FNO inngår kun FNOs medlemmer. Tallene er avrundet.

Balansetall per 31.12 Beløp i millioner NOK

År 2011 2010 2009 2008

Premieinntekter 2) 85 100 78 000 70 300 75 100

Nettoinntekter fra finansielle eiendeler i kollektivporteføljen 20 000 44 800 34 800 -7 500

Erstatninger 3) 54 000 50 300 44 200 62 700

Forsikringsrelaterte driftskostnader 5 800 5 600 5 500 5 600

Endring i kursreguleringsfond 9 400 -10 500 -4 500 -15 200

Resultat før fordeling og skatt 6 000 4 800 3 800 -1 600

Resultattall 1)

LivselskapBeløp i millioner NOK

År 2011 2010 2009 2008 2007

Aksjer, verdipapirfond 36,6 39,4 29,8 28,5 43,6

Eiendom 0,0 0,2 0,7 0,8 3,0

Utlån 5,1 6,0 9,1 6,0 3,8

Obligasjoner 55,5 50,6 56,7 58,5 39,3

- herav sertifikater 8,6 5,4 2,5 2,8 -

Bankinnskudd 2,4 2,8 2,7 4,1 4,8

Annet 0,4 1,0 0,9 2,1 5,5

Kilde: Statistisk sentralbyrå. Statistikken omfatter alle norske livselskaper. Andeler i obligasjonsfond/pengemarkedsfond inngår under aksjer og verdipapirfond. F.o.m. 2008 vises tall for kollektivporteføljen.

Aktivaplassering av kollektivporteføljen av forvaltningskapitalen per 31.12, prosentvis andel av totalen

LIVSFORSIKRING

15

År 2011 2010 2009 2008 2007

Individuell kapitalforsikring

Brutto forfalt premie 8 500 8 700 8 800 7 000 14 500

Brutto utbetalte erstatninger 6 900 6 300 5 500 21 300 19 600

Individuell pensjonsforsikring

Brutto forfalt premie 1 600 1 800 2 200 2 200 4 300

herav IPA 150 150 250 650 1 000

herav IPS 200 250 250 100 n.a.

Brutto utbetalte erstatninger 7 000 10 300 8 600 12 900 19 300

Gruppeliv

Brutto forfalt premie 3 600 3 500 3 500 3 400 3 300

Brutto utbetalte erstatninger 2 200 2 000 2 500 2 400 2 000

Kollektiv pensjonsforsikring

Brutto forfalt premie 58 500 53 400 48 300 53 300 45 000

Brutto utbetalte erstatninger 24 400 22 400 19 100 18 000 16 200

Kilde: «Foreløpig livstatistikk» for 2011 og 2010, «Markedsandeler endelig tall og regnskapsstatistikk» for tidligere år, samt erstatningstall fra FNO. Statistikken omfatter FNOs medlemmer, inklusive filialer og skadeselskaper som selger livsforsikring.

Premier og erstatninger i livprodukterBeløp i millioner NOK

År 2011 2010 2009 2008 2007

Dødsfall 2 100 2 100 2 500 2 600 2 100

Utløpt forsikringstid 900 900 800 1 000 1 000

Pensjoner, ekskl. uførepensjon 22 600 21 000 18 500 17 400 16 300

Engangsbetalte uføreytelser 1 000 900 1 100 1 100 1 100

Uførepensjon 7 500 7 100 6 200 6 000 5 700

Gjenkjøp 6 400 9 000 6 600 26 400 30 900

Totalt 40 500 41 100 35 700 54 500 57 100

Kilde: FNO. Statistikken omfatter FNOs medlemmer, inklusive filialer og skadeselskaper som selger livsforsikring.

Forsikringsytelser fordelt på årsakBeløp i millioner NOK

År 2011 2010 2009 2008 2007

Individuelle kapitalforsikringer 990 000 980 000 980 000 990 000 967 000

Gruppelivsforsikringer (antall medlemmer) 2 300 000 2 500 000 2 600 000 2 600 000 2 841 000

Individuelle pensjonsforsikringer

Forsikringer som ikke er under utbetaling 860 000 840 000 860 000 707 000 604 000

Forsikringer under utbetaling 250 000 210 000 210 000 223 000 259 000

Kollektive pensjonsforsikringer

Aktive medlemmer 2 800 000 2 600 000 2 400 000 1 615 000 1 555 000

Pensjoner under utbetaling 1) 370 000 340 000 310 000 310 000 289 000

Aktive, utgått fra kollektive ordninger (fripoliser og pensjonskapitalbevis) 1 500 000 1 350 000 1 100 000 983 000 802 000

1) Før 2010 er det rapportert antall pensjonister på denne posten.

Kilde: FNOs statistikk «Antall forsikringer og antall forsikrede». Statistikken omfatter FNOs medlemmer, inklusive filialer og skadeselskaper som selger livsforsikring. For 2011 er foreløpige tall benyttet. Tall for foreningsforsikring inngår i tall for Individuelle pensjonsforsikringer.

Antall livsforsikringer per 31.12

I 2011 antas det at resultatet i norske skadeforsikringsselskaper vil vise et samlet overskudd på 7,6 milliarder kroner. Dette er en resultatforverring på nesten 3 milliarder kroner i forhold til 2010. Finansinntektene er nesten halvert fra 2010 og utgjorde 4 milliarder i 2011. Uvær på slutten av 2011 medførte økte erstatninger.

Resultatgraden i 2011, resultatet av ordinær drift i forhold til premieinn­tekten, falt vesentlig som følge av lavere finansinntekter, sammenlignet med 2010. Finansinntektene ble redusert med nesten 50 prosent fra 2010, men i forhold til katastrofeåret 2008 hvor finansinntektene var negative, ble likevel 2011 et relativt godt år. Resultatet av ordinær virksomhet ble på linje med gjennomsnittet for de foregående fem årene, men redusert med nesten 30 prosent fra 2010.

Skadeprosenten økte også som følge av flere store naturskader. Soliditets­graden (egenkapital, sikkerhetsav ­set ninger og skattefrie avsetninger i forhold til premieinntekten) falt til 134,9 i 2011 og var på 148,8 i 2010. Egen kapitalen i 2011 falt fra drøye 50 milliarder i 2010 til rundt 46 milliarder.

I 2011 ble det foretatt visse justeringer av beregningene av de forsikringstekniske avsetningene ved at administrasjonsavsetningen bortfalt og at erstatningsavsetningen omfatter både forventede direkte og indirekte skade­behandlingskostnader. Dette medfører noe økte erstatningskostnader, mens driftskostnadene tilsvarende er reduserte.

Premieinntektene økte med 5 prosent fra året før, mens erstatningskostnadene økte med 7 prosent, noe som gir økt skadeprosent, fra 71,4 i 2010 til 72,9 i 2011. Samtidig har kostnadsprosenten (kostnader i forhold til premieinntekt) blitt redusert, men likevel er «combined ratio» (sum av skadeprosent og kostnads prosent) økt med 0,8 prosent­poeng.

I en tiårsperiode har kostnads­prosenten (kostnader i forhold til premieinntekt) blitt redusert ved at selskapene har gjennomført ulike tiltak for effektivisering av driften. Kostnadene innen skadeforsikring totalt utgjør nå rundt 20 prosent av premien, mens de i 2002 utgjorde rundt 25 prosent. Hvis kostnadsprosenten i 2011 hadde vært på 25 prosent som i 2002, ville dette betydd at kostnadene hadde vært nesten 2,7 milliarder kroner høyere enn det de nå er. Premienivået i forsikring i samme periode har vist en svakere økning enn den generelle prisvekst på grunn av sterk konkurranse.

Mange og store naturskaderNorge opplevde flere, store naturskader i 2011. Den største var stormen Dagmar som inntraff i romjulen. Erstatningene er anslått til nesten 900 millioner kroner. I 2010 var det få store naturskader i Norge, hvor den største hendelsen var et skred i Lyngen som samlet ble anslått til rett under 30 millioner kroner. Samlet for 2011 er det anslått erstatning i natur­skadepoolen på 1,9 milliarder kroner. I tillegg kommer også andre følgeskader på båter, biler og avbruddstap. Natur­skadepoolen dekker ikke infrastruktur som veier, elektrisitetslinjer, telefon eller mobilnett, og heller ikke skader på skog og dyrket mark.

Stormen Dagmar rammet store deler av landet, med Møre og Romsdal på topp med rundt halvparten av alle skadene. Til sammen ble det registrert nesten 15 000 skader. Sogn og Fjordane hadde nesten 20 prosent av skadene, og Østlandet hadde 13­14 prosent av alle skadene.

I 2011 var det også flere større hendelser utover stormen Dagmar. Det startet allerede i mars–april med flom av noe mindre konsekvens enn flommen i juni, som er anslått til drøye 200 millioner kroner. Deretter kom det enda en flom i slutten av juli, samt en i

august–september i Ålen i Trøndelag. I tillegg var det stormflo (Berit) i november i Nordlandsområdet. Et felles kjennetegn for alle flommene sommeren 2011 var ekstreme nedbørsmengder i løpet av korte tidsperioder.

I figur 1 på neste side er det vist samlet erstatningsvolum på naturskade­poolen fra 1980 fram til 2011.

Figuren illustrerer hvor stor betyd­ning verdijustering har på erstatnings­volumet; hvis en bare justerer ut fra KPI vil betydningen være mindre, enn hvis en også tar hensyn til at verdiøkning på bygninger og innbo har vært større enn det KPI viser. En slik full verdiøkning gir et bilde av hvor stort erstatningsvolum en storm tilsvarende den i 1992 ville hatt for bygninger og innbo i 2011.

Andre store hendelser som vises i figuren, er stormflo i Oslo­ og Akers husområdet i 1987 og storm i Nordlandsområdet i 2000.

Lavere skadeprosent2011 ble et år med færre vannskader og lavere brannerstatninger enn den kalde vinteren i 2010 som medførte store erstatninger etter frostskader på bransjene villa, hjem og hytte. For hver premiekrone som kom inn i 2011, ble rundt 75 øre betalt til forsikrings takerne som hadde skade, mens det i 2010 var nesten 90 øre per premiekrone i erstatning.

Mange vannskader Erstatninger etter vannskader i private boliger ble redusert med 14 prosent fra 2010 til 2011 og brannerstatningene ble redusert med 7 prosent. Likevel var vannskadeerstatningene i 2011 34 prosent høyere enn to år tidligere. Tradisjonelt har erstatning etter brann vært hovedårsak til de fleste utbetalinger på private boliger. 2010 var året hvor vannskadene for første gang oversteg utbetalinger etter brann. Erstatning etter vannskader ble på hele 2,7 milliarder

Overskudd tross mye uvær Til tross for mye uvær og store vannskader, gikk norske skadeforsikringsselskaper med overskudd i 2011. Stormen Dagmar førte til store skader i hele landet, spesielt på Vestlandet.

SKADEFORSIKRING

16

kroner i 2010 og i 2011 ble det erstattet vannskader for nesten 2,4 milliarder kroner. Erstatning etter branner var 2,5 milliarder kroner i 2011, mens de var nesten 2,7 milliarder i 2010.

Flere branner, lavere erstatningAntall branner i private boliger i 2011 økte fra 2010 med nesten 17 prosent, mens erstatningene etter brann ble redusert med nesten 7 prosent. Økningen i antall branner i 2011 skyldtes at det var mye urolig vær med mange lynned­slag. Skader etter lynnedslag er gjerne av mindre omfang enn andre type branner, med den følge at brannerstatningene samlet ikke økte. Lave innbruddstallAntall tyveri og innbrudd i private boliger er redusert med rundt 5 prosent fra 2010 til 2011 og på to år er reduksjonen på nesten 8 prosent. I 2009 ble slike skader erstattet med 619 millioner kroner (nominelt beløp), mens erstatningene i 2011 ble på 490 millioner kroner.

Om Norsk Naturskadepool

Vannskader opp, innbrudd nedI figur 2 vises utviklingen i vannskadene fra 1992 fram til 2011 sammenholdt med utviklingen i innbrudd og tyveri fra privatboliger. Der ser en at erstatninger etter vannskade i 2010 økte med seks ganger så mye som i 1992 (KPI­justert) og i 2011 med fem ganger så

Alle bygninger og løsøre som forsikres mot brannskader blir automatisk også forsikret mot naturskade. Dette følger av naturskade forsikringsloven. Ordningen administreres av Norsk Naturskadepool hvor alle skade forsikringsselskaper i Norge er medlemmer. Gjennom denne ordningen er en sikret erstatning ved naturskade som følge av skred, storm, flom, stormflo, jordskjelv og vulkanut-brudd.

Lovpålagt Den norske naturskadeforsikringen er en lovpålagt forsikringsordning. Alle som tegner brannforsikring på eiendom og innbo har dermed også en naturskadedekning. Maksimal erstatningsramme for en naturskadehendelse er 12,5 milliarder kroner.

Lik premie for alle Premien som alle må betale er lik uansett om du bor i en høyblokk i Oslo eller i et flom-, vind- eller rasutsatt område på Vestlandet. Naturskadepremien er fra januar 2012 0,07 promille av brannforsikrings summen.

mye. Innbruddserstatningene er nesten uendret fra 1992. Jevnt over er antall innbrudd redusert fra 1992, med en liten topp i 2008. Vannskadene derimot har vært jevnt over økende i antall med noen topper i år med mye frostskader, som i 1996 og 2010.

Figur 1. Årlig naturskadeerstatning i millioner kr – 1980-2011

Nominell erstatning KPI-justert erstatning Verdijustert erstatning

År

1980

1981

1982

1983

1984

1985

1986

1987

1988

1989

1990

1991

1992

1993

1994

1995

1996

1997

1998

1999

2000

2001

2002

2003

2004

2005

2006

2007

2008

2009

2010

*201

1

4 500

4 000

3 500

3 000

2 500

2 000

1 500

1 000

500

0

Erst. vann Erst. innbrudd Antall vann Antall innbrudd

Figur 2. Utviklingen av vannskader og innbruddskader

År

1992

1993

1994

1995

1996

1997

1998

1999

2000

2001

2002

2003

2004

2005

2006

2007

2008

2009

2010

*201

1

7

6

5

4

3

2

1

0

- 120 000

- 100 000

- 80 000

- 60 000

- 40 000

- 20 000

- 0

Erst

atni

ngsi

ndek

s

Anta

ll sk

ader

SKADEFORSIKRING

17

t

Næringsbygg fortsatt høy Erstatningene utgjorde 82 prosent av premieinntekten på nærings forsikringene i 2011, mens de utgjorde 90 prosent i 2010. En del av de større nærings­byggene og industribyggene har ofte høy egenandel på sine forsikringer, slik at mindre skader ikke blir dekket av forsikringsselskapet, men av kunden selv. Slike mindre skader er gjerne innbrudd, tyveri eller vannskader. Erstatning etter branner i næringsbygg ble på 3,3 milliarder kroner i 2011, av de totale erstatningene på 5,8 milliarder kroner. Brannerstatningene økte med 12 prosent fra 2010 hvor de da utgjorde 2,9 milliarder kroner.

Erstatninger etter vannskader ble redusert i 2011 hvor de var 1,1 milliarder kroner mot 1,6 milliarder kroner i 2010. Praktisk talt i alle av landets fylker ble erstatningene etter vannskader redusert, og med størst prosentvis reduksjon i Nordland.

Andelen brannerstatning av de totale innen næringsbyggforsikringer i 2011 utgjorde 57 prosent og erstatninger etter vann utgjorde en andel på 20 prosent. Mot ett år før, 2010, hvor andelen etter vannskader utgjorde 25 prosent. I likhet med innbrudd og tyveri fra private boliger, har tyveri og innbrudd fra næringsbygg, alt fra butikker til industri bygg, blitt kraftig redusert i de siste årene. Selv om slike skader relativt sett ikke utgjør en stor andel av de totale erstatningene. I 2011 utgjorde de rundt 4 prosent, og erstatningsvolumet var på rundt 213 millioner kroner, en reduksjon i løpet av to år på nesten 40 prosent. Antall innbrudd, tyver og ran har falt med rundt 30 prosent på to år, noe som skyldes bedre og mer sikring, særlig i butikker med dyre varer.

Bedret resultat på motorvognTil tross for et stort salg av nye biler i 2011, ble de samlede erstatningene redusert fra 2010 med 417 millioner kroner og er nå i overkant av 11,8 milliarder kroner. Skadefrekvensen (antall motorvognskader i forhold til antall forsikrede kjøretøy) er på drøye 20 prosent i løpet av ett år, og fra 2010 til 2011 ble den redusert fra 22,7 til 22,1 prosent.

Stor reduksjon av biltyverierTyveri av og fra bil utgjør stadig mindre andel av de totale erstatningene, en følge av bedre sikring av biler, blant annet har alle nye personbiler nå startsperre. For ti år siden utgjorde erstatning etter bil­tyverier 8 prosent av totale motorvogn­erstatninger, mens de i 2011 utgjorde bare 3 prosent av de samlede erstat­ningene på drøye 11,8 milliarder kroner. For ti år siden ble det stjålet mellom

13 000–14 000 biler i året, mens det i 2011 bare ble stjålet drøye 6 500 biler. Tilsvarende reduksjon har det også vært i utviklingen av antall tyverier fra biler; for ti år siden ble det meldt inn rundt regnet 20 000 slike skader, mens det i 2011 ble meldt inn 8 700 slike skader.

Stagnerte utvikling i glasskaderGlasskader har vært et økende problem, hvor antallet skader i løpet av ti år nesten har fordoblet seg. De samlede erstatningene i 2011 ble på nesten 1,2 milliarder kroner og utgjør en andel på 10 prosent av totalen. For ti år siden var tilsvarende andel på 2 prosent av samlet erstatning på motor vogn. Noe av økningen i antall glasskader skyldes økning i bilparken, og noe av erstatnings økningen skyldes økt biltetthet slik at steinsprut lettere rammer en annen bil. Men det er også en kjensgjerning at en del biler har fått

reparert eller skiftet ut bilruten uten at det har vært en reell forsikringsmessig skade. Dette er det nå tatt tak i, og vi ser en svak reduksjon i antall glasskader fra 2010 til 2011. Disse tiltakene mellom bilbransjen og forsikringsnæringen via FNO, vil antakelig føre til en ytterligere reduksjon i utviklingen av glasskader framover. Antall personskader er redusertAntall personskader de siste ti årene er redusert med rundt 25 prosent, mens inflasjonsjusterte erstatninger har vist en svak vekst i løpet av en tiårsperiode. Veksten ser ut til å ha stagnert siden 2007­2008 og fram til 2011, noe som delvis kan forklares med at nyere biler er sikrere enn de gamle. Det var en relativt stor økning i perioden 2000­2004, som til dels kan tilskrives retts utviklingen og større erstatning knyttet til framtidige utgifter.

Anslått erstatning millioner kr KPI-justert erstatning Antall meldte tyveri av

Personskadeerstatning millioner kr KPI-justert Antall personskader

Figur 3. Tyveri av motorvogn - Utvikling 2002-2011

År 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011

700

600

500

400

300

200

100

0

- 18 000

- 16 000

- 14 000

- 12 000

- 10 000

- 8 000

- 6 000

- 4 000

- 2 000

- 0Er

stat

ning

i m

illio

ner

kr

Figur 4. Personskader i motorvognforsikring 2000-2011

År 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011

18 000

16 000

14 000

12 000

10 000

8 000

6 000

4 000

2 000

0

- 2 500

- 2 000

- 1 500

- 1 000

- 5 000

- 0

Anta

ll pe

rson

skad

er

SKADEFORSIKRING

18

t

Færre yrkesskaderDet kan virke som at antall yrkesskader er noe lavere i 2011 enn i 2010, og at erstatningene også er noe redusert. Premienivået innen yrkesskadeforsikring har de siste fem årene blitt redusert, justert for økt grunnbeløp G, mest som følge av økt konkurranse, men også som følge av at yrkesskadeerstatningene ikke har økt like mye som vi så på slutten av 1990­tallet.

Yrkesskader har som kjent en lang avviklingstid. Det kan ta lang tid fra skade inntreffer til den meldes forsik­ringsselskapet, og det kan ta lang tid å avklare årsakssammenheng og endelig utmåling av erstatning ut fra hvor varig skaden viser seg å bli.

Det at de samlede yrkesskade­erstatningene ser ut til å reduseres, kan ha sammenheng med en del faktorer som virker over tid. Dette kan være at det er:

• færre sysselsatte i risikoutsatte næringer

• færre som røyker og dermed færre tilfelle av KOLS

• samt bedrede HMS­tiltak i bedriftene.

Det er også innført mange offent­lige tiltak for å få redusere antall uføre, slik som innføringen av tids­begrenset uførestønad i 2004 og arbeidsavklarings penger fra 2009.

Økte skader på reiseforsikringSkadeprosenten på reiseforsikringer ligger rundt 70, erstatninger i forhold til premie. Driftskostnadene knyttet til reiseforsikring er gjerne noe høyere enn for andre type private forsikrings­produkter siden mange av reiseskadene innebærer mye bistand for å få den skadelidte hjem.

Figur 5 viser utviklingen av erstat­ninger etter reiseskader fra 2005 fram til 2011. Erstatningene er justert til dagens verdi ut fra KPI (konsumprisindeksen). En kan se at erstatning etter tyveri og tap av reisegods er redusert fra 2008 og fram til i dag, mens erstatninger etter reisesykdom har vist en eksplosjonsartet økning fra 2005. Dette skyldes at flere eldre reiser mer, samtidig som mange oppsøker mer eksotiske reisemål der risikoen for skader er høyere. Av de totale erstatningene på reiseforsikring, utgjorde erstatning etter reisesykdom bare 25 prosent i 2005, mens de nå utgjør 44 prosent.

I gjennomsnitt er det rundt 12 prosent av de med reiseforsikring i 2011 som melder en skade i løpet året, mens i det foreløpige toppåret 2008 var rundt 16 prosent av de forsikrede som meldte en reiseskade.

Figur 5. Erstatninger reiseforsikring per år 2005-2011 Millioner 2011-kroner (justert kpi)

År 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011

800

700

600

500

400

300

200

100

0

Reiseulykke Avbestilling Tyveri/tap av reisegod Reisesyke

SKADEFORSIKRING

19

t

MarkedsutviklingenKonkurransen innen skadeforsikring er fortsatt stor og antall aktører i det norske markedet er økende. De fire største selskapene har redusert sin markedsandel fra 92 prosent i 2005 til 78 prosent i 2011. Med økende konkurranse har også snittpremiene på forbrukerforsikringer reelt sett blitt redusert i perioden. Samtidig vil premienivå også ha sammenheng med

skadeutviklingen og endret verdi på forsikrede objekter.

I figur 6 er det vist utviklingen i KPI­justert premie på utvalgte forbrukerforsikringer. Premien på villaforsikringer har økt noe i de siste årene, blant annet som følge av økte brann­ og vann erstatninger. Samtidig har verdiene på boliger økt mer enn KPI; slik at det også gjen speiles i snittpremieutviklingen.

Figur 6. Utvikling i gjennomsnittlig bestandspremie Utvalgte forbrukerforsikringer

6 000

5 000

4 000

3 000

2 000

1 000

0År -05 -06 -06 -06 -06 -07 -07 -07 -07 -08 -08 -08 -08 -09 -09 -09 -09 -10 -10 -10 -10 4 1 2 3 4 1 2 3 4 1 2 3 4 1 2 3 4 1 2 3 4

Pris

just

ert b

esta

ndsp

rem

ie

Bil MC Villa

Innbo Reise Båt Totalt

t Resultater i skadeforsikring

År Tall i millioner NOK 2011* 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004

Resultattall

Bruttopremie 61 780 59 407 58 852 57 589 52 955 51 561 49 566 47 760

Opptjent premie f.e.r. 54 863 52 320 50 500 49 348 44 665 43 170 40 145 37 994

Påløpte erstatninger f.e.r. 39 982 37 351 36 816 35 121 32 035 29 453 27 382 25 622

Nettofinansinntekter 4 003 7 721 8 950 -285 5 484 6 792 7 415 3 674

Netto driftskostnader 11 050 10 867 11 529 11 146 9 708 9 779 9 267 8 655

Resultat av ordinær virksomhet 7 582 10 579 9 671 1 907 4 035 9 035 7 708 2 546

Balansetall

Premie og erstatningsavsetn. 91 600 83 940 80 199 77 821 75 110 66 614 65 099 55 813

Sikkerhetsavsetninger 27 864 27 371 26 256 24 813 26 928 24 644 24 274 21 449

Andre skattefrie avsetn.**) 12 461 9 315 8 800 8 574 8 196

Egenkapital 46 158 50 473 43 618 27 643 30 519 29 876 25 518 22 682

Nøkkeltall

Skadeprosent f.e.r. 72,9 71,4 72,9 71,2 71,7 68,2 68,2 67,4

Kostnadsprosent f.e.r. 20,1 20,8 22,8 22,6 21,7 22,7 23,1 22,8

Resultatgrad 13,8 20,2 19,2 3,9 9,0 20,9 19,2 6,7

Soliditetsgrad 134,9 148,8 138,4 131,5 149,5 146,7 145,4 137,7

Reservegrad 167,0 160,4 158,8 157,7 168,2 154,3 162,2 146,9

Forvaltningskapital 192 710 190 069 180 518 175 497 166 719 142 630 134 445 117 218

** Foreløpige tall ** Inngår som en del av egenkapital fra 2009

SKADEFORSIKRING

20

TEMA

NæRINGEN HAR BEVEGET SEG fra produksjon av transaksjoner til selvbetjen­ing og kunnskapsintensiv virksomhet, fra hjemlig tilsnitt til internasjonal horisont. Teknologisk lederskap, omstillingsdyktige medarbeidere og god utviklingsevne har gjort finansnæringen til det den er i dag. Gjennom sin sentrale samfunnsrolle har finansnæringen vært en viktig bidragsyter til fremveksten av det moderne Norge.

Bankenes og forsikringsselskapenes overordnede funksjon er å sørge for økono­misk trygghet og handlefrihet på alle plan. Finansnæringen forvalter samfunnskritisk infrastruktur og legger på den måten til rette for den vekst og utvikling som er grunnlaget for vår felles velferd. Den utgjør bindeleddet mellom alle økonomiske aktører i samfunnet når det gjelder lån og kreditter, forvaltning av sparemidler, gjennomføring av betalinger, avlastning av risiko og sikring av liv og eiendeler. Det er ikke mulig å tenke seg et vel fungerende samfunn uten en velfungerende finans­næring. Praktisk talt alle har et kunde­forhold til banker og forsikringsselskaper livet gjennom. De fleste av oss ville ikke kunne finansiere egen bolig uten banken som støttespiller. Uten skadeforsikring ville vi vanskelig kunne takle de økonomiske konsekvensene av store ulykker. Det ville også være problematisk å sikre egen inntekt eller å sikre sine nærmeste økonomisk uten livselskapenes hjelp. Samme type resonne­ment kan gjøres for andre kundegrupper enn personkundene. Finansnæringen er en forutsetning, og legger grunnlaget for, andres verdiskapning. For egen del står næringen for rundt 2 prosent av syssel settingen og 6 prosent av samlet verdiskaping (BNP) i fastlands­Norge. Den er en vesentlig bidragsyter i samfunnet.

I tillegg til å være tjenesteleverandører bidrar finansforetakene landet rundt til lokal utvikling – både gjennom kompetanse, bredt engasjement i lokalsamfunnene og for sparebankenes, Sparebankstiftelsenes og Gjensidige­stiftelsens vedkommende gjennom gave­instituttet som hvert år sikrer betydelige midler til allmennyttige formål. Formidling av kunnskap Næringen er mer enn sin kjernevirksomhet. På egen kjøl, eller gjennom allianser med andre, er bankene og forsikringsselskapene engasjert i samfunnsbyggende virksomhet over et bredt spekter. Formidling av kunnskap er én side av dette.

Samfunnet er gradvis blitt mer komplisert. Publikums personlige økonomi er blitt mer kompleks i den forstand at det er langt mer å ta stilling til nå enn tidligere. Behovet for informasjon er derfor større. Moderne finansforetak er kunnskaps­organisasjoner som tilbyr både enkle og kompliserte produkter. Når det gjelder enkle tjenester, betjener kundene seg selv. Når det gjelder mer kompliserte tjenester, har de behov for kompetanse.

Finansiell rådgivning og rådgivning innenfor skadeforsikring, har de siste årene vært et prioritert område i finansnæringen. Det er etablert kompetansestandarder på bransjenivå med sikte på at publikum skal nyte godt av relevant og dokumentert kompetanse. Målet er gode kundeopp­levelser i tråd med de krav næringen har pålagt seg selv. Finansnæringen etablerte Autorisasjonsordningen for finansielle rådgivere (AFR) og Godkjenningsord­ningen for selgere og rådgivere i skade­forsikring i 2009. Per 1. mars 2012 har 5 833 medarbeidere oppnådd autorisasjon.

11 skadeforsikringsselskaper har fått sine opplæringsopplegg godkjent. Når det gjelder AFR, kan publikum selv kontrollere at den enkelte rådgiver er autorisert (www.autorisasjonsordningen.no).

Med sikte på å styrke denne satsingen ytterligere, besluttet styret i FNO nylig å samordne næringens ulike ordninger – herunder også de tre autorisasjons­ordningene i forsikring som har lengre historie enn AFR og godkjennings­ordningen. Det skal bli enklere for publikum å orientere seg i ulike deler av næringen og enklere å forstå informasjon som formidles.

Finansnæringen er også leverandør av data til Finansportalen.no. Denne drives av Forbrukerrådet og er et verktøy som gjør det mulig for forbrukerne å sammenlikne bank­, investerings­ og skadeforsikrings­produkter slik at de har grunnlag for å foreta informerte valg.

Også på andre felt drives det overføring av kunnskap. En stor andel av finansfore­takene arbeider aktivt mot skoleverket med sikte på å formidle kunnskap om personlig økonomi til ungdom slik at de får et godt fundament å bygge voksenlivet sitt på. Ryddig privatøkonomi er én av flere nøkler til et greit liv, men det kan være krevende å ta sine første skritt som selvstendig økonomisk individ. Finansnæringen bruker derfor sin kjernekompetanse i skolen. Målet er å formidle både kunnskap og fornuftige holdninger til penger. Ungt Entreprenørskap (UE) er en viktig støttespiller for finansnæringen på dette området. Per 1. januar 2012 opplyser mer enn 60 finansforetak at de har et organisert samarbeid med én eller flere skoler.

Skolesamarbeidet dreier seg også om å bidra til langsiktig lokal næringsut­vikling. Ca. 40 finansforetak arbeider med entrepre nørskap i skolen, blant annet gjennom rådgivning og mentorvirksomhet overfor elev­ og ungdomsbedrifter.

Forsikringsbransjen, som har større innsikt i skader, ulykker og årsakene til disse enn de fleste andre instanser, er opptatt av å spre sin innsikt. Arbeid med generell skadeforebygging, holdnings­skaping, trafikksikkerhet og brannvern

Samfunnets finansielle navav Marit Sagen Åstvedt

SAMFUNNSANSVAR

22

Midt på 1980-tallet var en av FNOs medarbeidere ansatt i en lokal sparebank. Den store nyheten på det tidspunktet var bensinfylling ved hjelp av minibankkort. Det er fort gjort å trekke på smilebåndet av det som fortoner seg som en fjern fortid, men eksempelet illu strerer hvilken utvikling finansnæringen har gjennomlevd på 25 år.

Finansnæringens samfunnsansvar

Penger forplikter

står sentralt i det grunnsyn at forebygging er den beste forsikring. Forsikrings­bransjen har tette relasjoner til både Norsk Brannvernforening, Trygg Trafikk, SINTEFs Vannskadekontor og det nasjonale Skadeforebyggende forum. Å få folk flest til å sikre seg så godt som mulig mot skader og ulykker er målet.

Livsforsikringsselskapenes fagområde er komplisert for den som ikke kjenner det, og det gjelder de fleste av oss. Fordi det er i den enkeltes interesse å sikre seg mot inntektsbortfall i pensjonisttilværelsen, ved uførhet, tap av forsørger osv er det behov for et utstrakt opplysningsarbeid. Selskapet Norsk Pensjon AS er en ikke­kommersiell nettportal. Portalen har til formål å forsyne publikum med en samlet oversikt over de rettigheter den enkelte har opparbeidet seg i ulike pensjonsordninger. Siden oppstarten i 2008 har norskpensjon.no hatt en million besøkende. Trafikken økte med hele 56 prosent fra 2010 til 2011.

Fremtidens utfordringerFinansnæringen er en tung aktør i samfunnet, og i tråd med dette har styret i FNO besluttet at samfunnsansvar er et selvstendig strategisk tema for næringen. Utgangspunktet for arbeidet er Penger forplikter. Langsiktig, fremtidsrettet og bærekraftig forretningsdrift forutsetter aktiv deltakelse i samfunnsutviklingen. For næringen betyr det investering i fremtidig konkurransekraft – for felles skapet betyr det bidrag til å løse samfunnets utfordringer.

Finansnæringen er opptatt av klima og miljø. Det arbeides med miljøsertifisering, og enkelte tilbyr grønne produkter. I 2012 intensiverer skadeforsikringsselskapene arbeidet med vær­ og klimarelaterte skader. Dette gjøres først og fremst gjennom et pilotprosjekt knyttet til bruk av skadedata som f.eks. tilbakeslag i kloakksystemene og overflatevann inn i bygninger, som følge av økt nedbørsintensitet. Videre bygges det nettverk, og det legges mye arbeid i å gi

gode innspill til Miljøverndepartementets arbeid med en stortingsmelding om tilpasning til et klima i endring.

Ansvarlige investeringer er et annet tema som har høy prioritet i flere finansforetak. Gjennom tilslutning til internasjonale initiativer som for eksempel UN Global Compact forplikter disse foretakene seg til å etterleve internasjonale standarder når det gjelder miljø, menneske rettigheter, arbeidstakerrettig­heter, anti­korrupsjon mv.

For å fylle sin viktige samfunnsrolle har finansnæringen utviklet seg kontinuerlig gjennom de siste 25 år. Bensin fylling med minibankkort er i dag blitt til et av verdens mest effektive systemer for betalings formidling. Som forvalter av samfunnskritisk infrastruktur kommer næringen fortsatt til å være en driver i samfunnsutviklingen. Teknologisk leder­skap, kunnskapsutvikling og omstilling blir stikkord også i fremtiden. n

FINANSNæRINGENS BETyDNING I E NKELTMENNESKETS LIV:

• 3,1millionernordmennover15åreridag«sinegenbanksjef»iegennettbank. Så godt som alle logger seg inn ved hjelp av sin egen elektroniske id – BankID

• Skadeforsikringsselskapenebehandlerigjennomsnittnesten3500skademeldingerhver dag

• Over2millionerkunderspareriaksjefond(VFFårsstatistikkfor2010)

• 8av10brukerkortnårdehandler

• Livselskapeneleverertjenestepensjonerfor1,6millioneransatte, (henholdsvis 1,2 millioner i privat sektor og om lag 435 000 i offentlig sektor)

• Viderelevererpensjonskassertjenestepensjonertilover142000ansatte,herav 69 000 i privat sektor og 73 000 i offentlig sektor

SAMFUNNSANSVAR

23

I teorien har Solvens II mye for seg. Den praktiske gjennomføringen kan likevel by på utfordringer.

SOLVENS II er et nytt EU­direktiv på forsikringsområdet, som innebærer en fundamental omlegging av tilsynet med forsikringsnæringen. Norske pensjons­kontrakter, med langvarige forpliktelser og årlig tildeling av garantert avkastning og overskudd, medfører allerede store utfordringer for forsikringsselskapene. Årsaken er det lavrenteregime som er i dag, uten fullgode investeringsmuligheter til å sikre tilstrekkelig og langsiktig avkastning. Innføringen av Solvens II bør ikke ytter­ligere svekke mulighetene for å opprett­holde et robust pensjonssystem.

Nytt regelverk – nye utfordringerEn av de største svakhetene med det gjeldende solvensregelverket, Solvens I, er at en rekke sentrale risikoer, herunder markeds­, kreditt­ og operasjonell risiko, ikke fanges tilstrekkelig opp. Mangelen på risikofølsomhet i regelverket gjør at selskapene ikke har insentiver til å forbedre sin risikostyring, og det legger heller ikke til rette for en optimal allokering av kapital.

Med Solvens II introduseres en mer risikobasert, markedskonsistent tilnærming til forsikringstilsyn. Det overordnede målet med Solvens II er å skape et mer propor sjo­n alt solvensregelverk, der samtlige risikoer identifiseres på en slik måte at kravene til solvenskapital gjenspeiler den faktiske risikoen forsikringsselskapene er eksponert for. Det nye regelverket medfører samtidig en rekke utfordringer som må håndteres:

Økte krav til kapitalResultater fra kvantitative beregnings­studier og stresstester har vist at kapital­kravene under Solvens II vil bli skjerpet sammenlignet med dagens solvensregime. Finanstilsynet anser at det særlig innen livsforsikring er et generelt behov for å styrke soliditeten før Solvens II trer i kraft.

Økte krav til rapporteringInnføringen av Solvens II vil medføre utfordringer, ikke bare i form av økte krav til kapital, men også når det gjelder interne prosesser og krav til styring og kontroll. Det vil bli stilt omfattende krav til organisering og dokumentasjon, samt overvåking og rapportering.

Solvens II­reglene stiller også krav om at alle forsikringsselskap regelmessig og minst årlig skal foreta en egenvurdering (ORSA – Own Risk and Solvency Assessment). Hensikten er å identifisere og vurdere samtlige risikoer selskapet er eller kan bli eksponert mot, og vurdere kapitalbehovet som vil oppstå på bakgrunn av dette. Selskapets strategi og beslutninger skal forankres i resultatet av denne prosessen.

Behov for et robust pensjonssystemEt grunnleggende prinsipp i Solvens II­regelverket er at både aktiva­ og passivasiden i balansen skal vurderes til markedsverdi. Dette innebærer at nåverdien av de forsikringstekniske avsetningene skal beregnes med den til enhver tid gjeldende risikofrie rente, og ikke grunnlagsrenten som i dag. Verdien av forsikringstekniske avsetninger vil således variere i takt med endringer i markeds­renten, og ulik rentefølsomhet (durasjon) mellom postene på begge sider av balansen vil utløse kapitalkrav for renterisiko.

For livsforsikringsselskaper med lang­siktige pensjonsforpliktelser vil en rasjonell tilpasning til kapitalkravet i Solvens II være å investere i rentebærende papirer med like lang løpetid som pensjonsforpliktelsene, slik at verdien av forpliktelsene endres i takt med verdien av de rentebærende papirene.

Imidlertid vil slike langsiktige invester­inger være lite hensiktsmessige under det gjeldende norske regelverket for livsfor­sikring, der kravet om årlig oppfyllelse av avkastningsgarantien gjør at selskapene må investere i aktiva med lav rentefølsomhet for å unngå store svingninger i årlig avkast­ning. Det er derfor nødvendig å tilpasse gjeldende produkt­ og virksomhetsregler til Solvens II, slik at en får et hensiktsmessig pensjonssystem for alle parter.

FNO arbeider for å finne forslag til alternative løsninger i form av endringer i regelverket knyttet til selskapenes rente­garantier. Et mulig forslag kan være å åpne for mer fleksibel bygging og bruk av bufferkapital, samt mulige endringer i produktreglene. Eksempelvis ved å åpne for produkter der den årlige rentegarantien erstattes med en sluttverdigaranti som gjelder over hele forsikringsperioden.

Langsiktige investeringsmuligheterFor at selskapene skal ha mulighet til å tilpasse sine investeringer til de langsiktige pensjonsforpliktelsene, er det også nød vendig at selskapene får tilgang til å plassere i rentefølsomme aktiva med tilstrekkelig lang durasjon. Aktivaene må være nominert i norske kroner for å unngå påslag i kapitalkravet som følge av valuta risiko. Norge har et lite marked for rentepapirer utstedt av offentlig sektor, og norske forsikringsselskaper har dermed begrensede muligheter til å lukke durasjonsavviket gjennom å investere i aktiva med lav risiko og høy rente­følsomhet. Det bør vurderes tiltak for å rette opp denne ubalansen.

Rentekurve tilpasset norske forholdMetodikken for beregning av den risikofrie rentekurven som skal benyttes i verd­settingen av fremtidige forsikringsfor­pliktelser, vil bli felles for alle valutaer. Derimot skal parametrene fastsettes per valuta basert på at obligasjonsmarkedene har ulik bredde og dybde. Det er viktig at parametrene for Norge så langt som mulig tar hensyn til begrensningene i det norske markedet for lang rentebinding, og FNO har arbeidet aktivt for dette i en årrekke. Også Finansdepartementet har påpekt viktigheten av dette i et eget brev til Finanstilsynet 21. desember 2011.

Nasjonalt handlingsrom Muligheten for nasjonale tilpasninger i regelverket for kontrakter som er inngått under gjeldende livsforsikrings­ og solvensregelverk, er foreløpig uviss. Selv om Solvens II i utgangspunktet skal være fullharmonisert, er det viktig at norske

Utfordrende å omsette Solvens II i praksisav Martin Carlén og Kari Mørk

SOLVENS II

24

myndigheter utreder om det likevel eksisterer et visst handlingsrom, og i tilfelle i hvilken grad dette bør utnyttes for å avhjelpe selskapenes utfordringer.

Manglende rating Effekten det nye regelverket vil kunne få for tilgangen på finansiering i det norske kapitalmarkedet, er en videre utfordring. Kapitalkravet for forsikringsselskapenes investeringer i obligasjoner, strukturerte kredittprodukter og kredittderivater vil bl.a. være avhengig av hvordan utsteders kredittverdighet oppfattes av kreditt­vurderingsbyråene (rating). I motsetning til hva som er vanlig ellers i Europa er de fleste norske sparebanker uten slik rating.

Manglende rating gjør at obligasjoner utstedt av disse sparebankene vil føre til økt solvenskapitalkrav for forsikrings­selskapene, og dermed bli mindre attraktive som investeringsobjekter. Dette vil igjen kunne gi norske sparebanker problemer med å skaffe finansiering.

Også obligasjoner utstedt av norske kommuner og fylkeskommuner uten rating behandles i Solvens II som andre ikke­ratede investeringer, og medfører således et tilsvarende høyt kapitalkrav. FNO mener en mulig løsning vil være at obligasjoner utstedt av uratede finansinstitusjoner (herunder norske sparebanker) tilordnes en nasjonal rating.

SkadeforsikringInnen skadeforsikring er det fortsatt en del arbeid som må gjøres før regelverket kan ansees fornuftig sett fra næringens ståsted. Dette gjelder spesielt medregning av naturskadefondet i det enkelte selskap, og i hvor stor grad fondet kan medregnes som ansvarlig kapital av beste eller nest beste kvalitet (kategori 1­ eller kategori 2­kapital). Garantiavsetningen er en annen særnorsk ordning som vil tilfredsstille kravene til kategori 2­kapital, men det er ønske om at det blir mer fleksibilitet rundt dette slik at dette fondet kan inngå som kategori 1 på linje med den svenske «säkerhetsreserven».

Dagens norske regelverk for beregning av sikkerhetsavsetning vil bortfalle, og vil delvis bli erstattet av et risikotillegg. Da er det et ønske om at en eventuell oppløsing av dagens sikkerhetsavsetning vil kunne tilordnes et eget sikkerhetsfond som kan tilfredsstille kravene til kategori 1. Generelt er det bekymring knyttet til hvor omfattende og kompliserte de tekniske beregningene kan komme til å bli, spesielt for mindre og mellomstore forsikrings­selskap. Det arbeides også med å kunne benytte selskapsspesifikke parametre i de tekniske beregningene, blant annet ved beregning av katastroferisikoen (natur­katastrofer og menneskeskapte) og den kapitalen som er nødvendig.

FremdriftInternasjonaltEU­kommisjonen har arbeidet med forslag til bestemmelser som skal utdype Solvens II­direktivet, såkalte nivå 2­ bestem melser, siden det formelle vedtaket av direktivet i november 2009. Et endelig vedtak av nivå 2­bestemmelsene forventes i løpet av første halvår 2012, men tids punktet er usikkert. Dette vil avhenge av tidspunktet for ved­taket av det såkalte Omnibus II­direktivet.

Omnibus II­direktivet ble foreslått av EU­kommisjonen i forbindelse med omleggingen av tilsynsstrukturen i EU ved forrige årsskiftet, og har til hensikt å sikre like regler for samtlige tilsynsorganer innen finansområdet. Omnibus II­ direktivet innebærer endringer i eksisterende direktiver, herunder også Solvens II­direktivet, og må være vedtatt før det er mulig å vedta bestemmelser på nivå 2 og 3 i forbindelse med Solvens II. Omnibus II­direktivet forventes vedtatt i andre kvartal 2012.

Parallelt med arbeidet med gjennom­føringsbestemmelsene, har det europeiske tilsynsorganet EIOPA utarbeidet forslag til supplerende retningslinjer til gjennom­føringstiltakene (nivå 3), hvorav enkelte vil bli bindende tekniske standarder. Det forventes at de fleste retningslinjene vil bli sendt på offentlig høring etter vedtak av gjennomføringsbestemmelsene, dvs. tidligst i andre kvartal 2012.

I forbindelse med Omnibus II diskuteres tidspunktet for gjennomføring av Solvens II og mulige overgangsordninger. Dette blir først endelig avklart når Omnibus II­direktivet er vedtatt. Uansett forventes det at Solvens II­regelverket skal gjennomføres i nasjonalt regelverk innen 1. januar 2013. Sannsynligvis vil det bli innført en generell overgangsordning som medfører at kapital­kravene og enkelte andre krav etter Solvens II først gjøres gjeldende fra 1. januar 2014. Hvilke krav som vil bli gjort gjeldende for selskapene i 2013 er uklart, men Finans­tilsynet har signalisert at det vil bli lagt opp til statusrapporteringer fra selskapene for å sikre at selskapene vil være i stand til å etterleve det nye regelverket. I tillegg diskuteres ulike overgangsregler utover 2014, herunder en syvårig opptrappings­periode for kapitalkravet for aksjerisiko, og tilsvarende for overgangen til ny rente­kurve for neddiskontering av forsikrings­forpliktelsene.

NasjonaltFinanstilsynets forslag til implementering av Solvens II i norsk lov hadde høringsfrist 6. januar 2012. Finanstilsynets uttalte målsetning er å utarbeide utkast til forskrift med utfyllende regler for gjennomføringen av Solvens II i Norge innen utløpet av første kvartal 2012, og de antar at denne kan fastsettes innen utgangen av andre halvår 2012. Finanstilsynet har også uttalt at de tar sikte på å utarbeide veiledninger i andre halvår 2012.

Finansdepartementet legger opp til å gjennomføre Solvens II­reglene i ny finansforetakslov. Prosessen rundt denne loven vil dermed få konsekvenser for offentliggjøring av Finanstilsynets forskriftsforslag. n

SOLVENS II

25

CRD IV omfatter nye og strengere krav til kapital og likviditet i finansforetak. Kostnadene ved kapitalkravsreformen forsterkes både av den usikkerhet som rår i internasjonale kapitalmarkeder og av usikkerhet om fremtidig regulering.

Bakgrunn for CRD IVEtter siste finanskrise ble det internasjonal enighet om behov for innføring av et harmonisert reformprogram (Basel III) for finanssektoren. CRD IV er en del av denne reformen. Baselkomiteen offentlig­gjorde bl.a. i desember 2010 anbefalinger om nye krav til kapital og likviditet for store og internasjonalt aktive institusjoner. Et hovedmål er å redusere sannsynlig­heten for nye finanskriser og virkningene av disse, bl.a. ved å styrke finansfore­takenes robust het mot nye finansielle og økonomiske sjokk. EU­kommisjonen la 20. juli 2011 frem forslag til nytt kapital­regelverk, CRD IV, som gjennomfører Basel III­ anbefalingene. CRD IV skal erstatte gjeldende kapitalkravsdirektiver (2006/48/EC og 2006/49/EC) og er foreslått strukturert i en forordning og i et direktiv.

CRD IVs hovedinnholdCRD IV omfatter bestemmelser om kapitalkrav, likviditet, store engasjementer (Pilar 1) og publisering av informasjon (Pilar 3), som er foreslått regulert i en forordning. Direktivet omfatter bl.a. generelle virksomhetsregler, den interne risiko­ og kapitalvurderingsprosessen (ICAAP i pilar 2) og myndighetenes tilsyns­ og sanksjonsmuligheter. Bestemmelser om forholdet mellom tilsynsmyndigheter i hjemland og vertsland, og de nye kravene om kapitalbufferne, omfattes også av direktivet.

Endelig utforming av nytt Capital Requirements Directive IV (CRD IV) er ikke besluttet i EU, likevel ser Finansdepartementet på mulig implementering i norsk regelverk. I påvente av beslutning kommer midlertidige kapitalkrav i EU, med korte frister for oppfyllelse.

CRD IV

26

Noen sentrale forslag er:• Økte krav til kjernekapital (inkl. tapsbærende evne)• Nye krav om kapitalbuffere, herav

motsykliske kapitalkrav• Nytt krav om rapportering av uvektet egenkapitalandel• Strengere krav til regler om fradrag i kapitalbasen• Skjerpede krav til motpartsrisiko • Nye likviditetskrav • Utvidede krav til risikovurderinger og kapitalkrav (Pilar 2) • Utvidede krav til offentliggjøring av informasjon (Pilar 3)

Baselkomiteens anbefaling om krav til systemviktige institusjoner (SIFIs) antas også å bli inkludert i CRD IV, men bare krav for de globalt store. Krav til nasjonale SIFIs er foreløpig til utredning i EU. CRD IV omfatter også forslag om videreføring av overgangsregelen (Basel I­gulvet) til utgangen av 2015.

Selv om Basel III­anbefalingene er ment å gjelde for store og internasjonalt aktive institusjoner, har EU­kommisjonen anbefalt at CRD IV skal gjelde alle kredittinstitu­sjoner og verdipapirforetak, av hensyn til konkurransen mellom institusjonene. EU­kommisjonens forslag om regu lering skal videre forhindre regulatorisk arbitrasje innen EU. Nasjonalt strengere krav skal bare kunne besluttes i forbindelse med tilsynsmyndighetenes oppfølging og evaluering av finansforetakene under Pilar 2. Imidlertid gir Pilar 2 mulighet for ulike fortolkninger av de nye bestemmelsene. EU­kommisjonen har oppfordret EU­landene om å begrense avvikende krav som påvirker eller svekker prinsippet om maksimal harmonisering.

Regulatorisk usikkerhet CRD IV­teksten blir fortsatt bearbeidet i EU, og før CRD IV trer i kraft har European Banking Authority (EBA) anbefalt midlertidige tiltak som følge av statsgjeldskrisen. EBA anbefalte i desember 2011 at store banker i EU skal holde en midlertidig kapitalbuffer på ni prosent ren kjernekapital innen juni 2012. Finans tilsynet har imidlertid lagt til grunn at samtlige norske finans institusjoner bør oppfylle dette kapitalkravet innen samme tidspunkt. Norske myndigheter har tidligere tatt til orde for nordisk harmonisering. Når det gjelder EBA­anbefalingen har nordiske myndig heter likevel lagt til grunn ulike beregningsregler i Norden. I påvente av endelig regelverk fra EU har flere land allerede besluttet å innføre nasjonale krav for store banker. Dette gjelder blant annet England og Sverige. I tillegg har flere land ytret ønske om lempeligere krav for å beskytte massemarkedssegmentet, dvs. retail – små og mellomstore bedrifter, og at det bør innføres mer fleksibilitet med hensyn til størrelse og kompleksitet (propor sjo­nalitet). Myndigheter i flere land mener at kapitalkravsreguleringen bør videreføres i et direktiv, med mulighet for enkeltland til å fastsette høyere krav enn minimum, og ikke som en forordning hvor kravene fastsettes på europeisk nivå.

Med EBA­anbefalingen følger behov for kapitalutvidelser, og det før CRD IV­kravene til egenkapitalinstrumenter er endelig utformet og vedtatt. Ulik utforming og innføring av nye kapital­ og likviditets­krav medfører usikkerhet om gjennom­føring i Norge. Videre er Pilar 2 kravene ikke tilstrekkelig detaljerte mht. krav og virkemidler. Pilar 2 ble utformet som en del av Basel II­reformen. Formålet er at finans­foretaket må holde kapital også for risikoer som ikke dekkes under Pilar 1­kravene. Det kan fremstå som om Pilar 2 nå også overlapper de nye kapitalbuffer kravene i Basel III­reformen. Finans departementet har tidligere uttalt at en mest mulig enhetlig anvendelse av regelverket er viktig for finansiell stabilitet.

Forslag til nytt kapitaldekningsregelverk av Mette Blomberg Wæringsaasen og Per Erik Stokstad

Innføring i NorgeNorske myndigheter har ikke offentliggjort hvor raskt CRD IV­kravene vil innføres, hvor strenge de vil bli, eller om det vil komme særnorske krav. En av hoved­oppgavene til EBA er å ha en ledende rolle i arbeidet med å skape et fullharmonisert regelverk for finansforetak i EU. Dette arbeidet antas ikke å bli enkelt. Gjelds­krisen i internasjonal økonomi, innføring av Basel III­reformen, EBAs krav til oppkapitalisering av europeiske banker, andre lands vedtak som medfører inn­føring av uharmoniserte kapitalkrav i EU og Norden, skaper usikkerhet knyttet til innføringen av CRD IV i Norge.

Gjennomføring av CRD IV i norsk rettNorske myndigheter og norsk finansnæring uttrykker klar støtte til behovet for et strengere og mer harmonisert kapitalkravs­regelverk i EU. Finansdepartementet har allerede hatt på høring forslag til lov­endringer som kan gjennomføre CRD IV i Norge og forskutterer et regelverk som ikke er ferdig i EU. Norske myndigheter har lagt til grunn at CRD IV­forord­ningen skal gjennomføres ved en såkalt henvisning. Forordninger skal oversettes til norsk og publiseres i EØS­tillegget. Det er viktig for finansforetakene at de kan forholde seg til offisielle norske oversettelser, både av konkurransemessige og legalitetsmessige hensyn.

CRD IV betinger at mange tekniske standarder knyttet til sentrale bestemmelser skal utarbeides av EBA. Utkast til standarder skal vedtas av EU­ kommi­sjonen. EBAs rolle skal være å utarbeide retningslinjer og anbefalinger. I noen grad kan EBA også fatte enkeltvedtak overfor nasjonale tilsynsmyndigheter eller finans­institusjoner. For norske finansforetak er det viktig at de konkurransemessige ramme­betingelsene opprettholdes ved at norske myndigheter også lojalt følger opp samme tilsynspraksis og forståelse av regelverket som EU legger opp til. Etter FNOs syn bør kapitalkravregelverket harmoniseres med nasjonale særregler bare der dette er nødvendig på grunn av nasjonale særtrekk.

I EU arbeides det med mål om at regelverket skal være vedtatt innen juni 2012. Finansdepartementet har antydet at forslag til norske forskrifter vil bli sendt på høring i løpet av våren 2012. Intensjonen er at CRD IV skal tre i kraft 1. januar 2013, med de samme overgangsbestem­melsene som Basel III.

Norske utfordringerDe nye kvantitative likviditetskravene antas å bli mest utfordrende for norske finansforetak. Kravet om kortsiktig likviditet (LCR) forutsetter at finans­institusjonene har langt større behold­ninger av norske statspapirer. Som følge av at den norske stat har store oljeinn­tekter, og derfor ikke behov for å låne, er statspapirmarkedet lite. Under halvparten av likviditetsreserven kan bestå av private verdipapirer som anses særlig likvide og sikre. Per i dag er det usikkert om det finnes norske verdipapirer som tilfreds­stiller de krav som er foreslått. Kravet om stabil finansiering (NSFR) vil kreve størst tilpasning i kredittforetak som finansierer sine boliglån ved å utstede obligasjoner med fortrinnsrett (OMF) og i de finans­foretak som i dag benytter mye kortsiktig markedsfinansiering. For OMF­foretakene er det det sentrale spørsmålet om OMF med gjenstående løpetid under et år vil bli godkjent som stabil finansiering.

Norske finansinstitusjoner er solide, og de aller fleste forventes å oppfylle de nye minimumskravene uten behov for å hente inn ny egenkapital. Behov for ytterligere kapital vil imidlertid kunne følge av krav om motsyklisk kapitalbuffer og tilleggskrav som ledd i den tilsynsmessige oppfølging av enkeltinstitusjoner. Det er også behov for få avklart om sparebankenes egenkapital­bevis tilfredsstiller de fremtidige kravene til egenkapital.

Finansnæringen har pekt på at det supplerende kravet til uvektet kapitalandel (Leverage ratio) vil gi insentiver til større risikotaking, og ikke til bruk av bedre og mer avanserte risikostyringsmodeller. Krav til uvektet kapitalandel vil bli særlig utfordrende for OMF­foretak og andre

finansforetak som driver virksomhet med lav risiko, som utlån til bolig og offentlige virksomheter. EU­kommisjonen vil vurdere konsekvensene for forretningsmodeller med lav risiko før et bindende krav til uvektet kapitalandel eventuelt innføres.

Norske myndigheter har ikke presen­tert en samlet analyse av effekter av nye kapital­ og likviditets krav. Det er derfor for tidlig å vite hva de totale effektene vil bli for finansforetakene i form av eventuelt redusert utlånskapasitet, redusert avkastning til eiere, og økte finansieringskostnader. Styrken av effektene for låntakere og norsk økonomi vil bl.a. variere med nivået på kravene; om de innføres brått, er tidsvarierende eller innføres gradvis over tid i tråd med Basel III­anbefalingen. n

CRD IV

27

Innovasjon og teknologi gjør at vi får stadig nye måter å betale på. Kontaktløs betaling og ulik bruk av mobiltelefon til betaling kommer. Effektiv betalings-formidling er mye mer enn nye dingser og app-er å betale med. Det er sammenhengen mellom teknologi og utførelsen av selve betalingen som avgjør hvorvidt en innovativ betalingsløsning blir en suksess.

ANVENDELIGHET OG TRyGGHET er forutsetninger for at nye betalingsløsninger skal bli en suksess. Anvendelighet avhenger ikke bare av brukeropplevelsen. Betalings­løsningen må kunne brukes der kunden handler, selv om kjøper og selger benytter ulike leverandører av finansielle tjenester. Dette krever samordning. Trygghet fordrer at betalingsløsningen er sikker og trygg å bruke, og at den virker hver gang. Kunden må være trygg på at midler som disponeres gjennom betalingsløsningen er sikre.

Samarbeidet om infrastrukturFor at en bank skal kunne tilby betalings­tjenester til sine egne kunder må den samarbeide med andre banker. Alle er jo ikke kunder i samme bank. Resultatet av dette samarbeidet er bankenes felles infra struktur. Denne består av regler om hvordan betalinger skal skje, tekniske standarder og felles operasjoner. I Norge forvaltes og videreutvikles denne infra­struk turen gjennom FNO. Infrastruk­turen sørger for at bankene løpende kan tilby betalings tjenester som tilfredsstiller publikum og det offentliges behov for anvende lige, sikre og rasjonelle betalings­tjenester.

SamfunnsansvarGjennom samarbeidet på betalings­formidlingsområdet har banknæringen påtatt seg et betydelig samfunnsansvar. Den selvregulering bankene utøver på dette området, har resultert i at Norge har et av verdens mest effektive og best samordnede betalingssystemer. De som har oppholdt seg over lengre tid i utlandet har opplevd dette ved selvsyn. Vi andre tar det som gitt.

Andre land har opplevd lengre perioder med uttalt misnøye fra brukerne av betalingstjenester. Dette har ledet til ulike tiltak fra myndighetssiden, enten gjennom direkte regulering eller annen form for inngripen som skal sikre at brukerhensyn blir ivaretatt. I Norge synes ulike bruker­grupper å være tilfreds med bankenes betalingstjenester. Vi tar dette som et tegn på at banknæringen gjennom sin selv regulering ivaretar brukerhensyn og samfunnsansvaret på en god måte. PriserPrising av betalingstjenester har vært en sterkt medvirkende årsak til at kundene kan nyte godt av effektive og anvendelige betalingstjenester. Prisenes funksjon er å gi kunder mulighet til å velge mellom tjenester som ressursmessig har ulike kostnader. Kunder vil gjerne velge tjenester som har lav pris og krever liten ressurs­bruk.

Riktig prissetting er en del av sam­funnsansvaret. I dette perspektivet er det uheldig at banker i mindre grad enn tidligere tar seg direkte betalt for kunders bruk av betalingstjenester. Bankenes interesse i å investere i nye effektive tjenester reduseres. Kunders motivasjon for å ta i bruk nye kostnadseffektive tjenester blir mindre. Feil prising leder til kryssubsidiering og samfunnsøkonomisk tap.

Å endre folks måte å betale på innebærer å endre folks vaner. Dette tar tid. Når det fremstår som gratis for kundene å bruke dagens betalingsløsning tar det lengre tid å få kunder over på nye måter å betale på.

Transformasjon av ny teknologi Mobilen er spådd en lysende fremtid som betalingsinstrument. Det tror vi også. Alle har den, og vi har den med oss overalt. Likevel er det et stykke vei å gå fra lansering av en ide til den ender opp som en anvendelig betalingstjeneste for folk flest. For ti til femten år siden var det flere som mente at telebransjen ville ta over bankenes rolle i betalingsformidlingen. Disse profetiene har ikke blitt oppfylt.

Mer kommunikasjonsteknologiBanker er ikke leverandører av informa­sjons­ og kommunikasjonsteknologi (IKT). Bankene ligger imidlertid langt fremme i anvendelsen av IKT i produksjon og distribusjon av sine tjenester.

Betalingsformidling kan ha mange likhetstrekk med virksomheten i tele­bransjen. Begge deler innebærer flytting av informasjon mellom to personer. I likhet med bankene har også teleselskapene et samarbeid seg i mellom slik at det blir mulig å formidle informasjonen på tvers av ulike tilbydere.

Det er likevel en fundamental forskjell. For teleselskapene er som regel innholdet i informasjonen de formidler uvesentlig. For bankene er innholdet i informasjonen som mottas fra kundene det vesentlige. Informasjonen utløser en mengde prosesser og kontroller i betalers bank, infra­strukturen og i betalingsmottakers bank. Resultatet er at finansielle fordringer flyttes mellom kunder. Fordringer er også flyttet mellom bankene og gjort opp over bankenes konti i Norges Bank.

Roller i verdikjeden På betalingsformidlingsområdet må mange aktører fra ulike bransjer spille sammen slik at ny teknologi faktisk blir anvendbar. Første utfordring er å bringe klarhet i hvem som tilbyr hva, det vil si hvem som sitter hvor i verdikjeden for utførelse av en transaksjon.

For enklere tjenester som for eksempel mobilbank, er verdikjedediskusjonen mindre relevant. Da er bruk av mobilen en kommunikasjonskanal til egen bank. Bildet blir mer komplisert når mobilen skal

Konsekvenser av ny teknologiav Tor Johan Bjerkedal

BETALINGSFORMIDLING

28

brukes som et betalingsinstrument for kjøp av varer i forretninger, på samme måte som et betalingskort. Verdikjedediskusjonen og rolleavklaring blir da viktig. Mobil­selskapene vil være opptatt av at bankene ikke beveger seg inn på deres område og omvendt.

Knytning anvendelse og infrastrukturBetalingstjenesten som teknologien skal anvendes til må ha en tilknytning til en finansiell infrastruktur. Uten dette kan ikke penger overføres fra betaler til betalingsmottaker. En betalingstjeneste må tilbys av den aktøren som er ansvarlig for pengene som betaler skal betale med. Dette er konsesjonsbelagt virksomhet.

Kunnskap om teknologi er noe annet en kunnskap om avregnings­ og oppgjørsfunksjoner som må være tilstede

mellom finansinstitusjonene for å kunne gjennomføre en betalingsoverføring. Flere teknologisk sett gode ideer til nye måter å betale på har strandet på disse punktene.

Nettverkseffekter Tilbud av betalingstjenester er nettverks­økonomi. For oss som skal bruke en betalingstjeneste, er det viktig at den kan brukes mange steder. For en bedrift eller butikk er det viktig at mange av deres kunder kan bruke tjenesten. Dette er en «høna og egget»­problemstilling. En nødvendig betingelse for å lykkes er at tjenesten imøtekommer behovene både for betalere og mottakere. Dernest må tilbyderne samlet ha brede kontaktflater med begge sider av markedet. Innsats og investeringer må koordineres for å løfte begge sider av markedet samtidig.

Lukkede systemerPaypal er et eksempel på en tilbyder av betalingstjenester som har lagd sitt eget lukkede (proprietære) system for betalings­formidling. Betalingen skjer ved overføring mellom betalers og mottakers konti internt i tilbyderens eget system. Tilbyderen trenger da ikke ta hensyn til andre aktører når egne betalingstjenester utformes.

Ulempen er at betaler først må hente penger fra et annet sted for å fylle opp sin konto i det lukkede systemet. Deretter kan pengene overføres til andre som har konto i det samme systemet. Kundene vil ha begrenset interesse i å ha større beløp innestående på konti i et slikt lukket system. Betalere vil derfor hyppig hente penger fra bankkonti for bruk i det lukkede system. Mottaker vil på sin side raskt overføre pengene til sin bankkonto. Lukkede systemer representerer en omvei. De som husker den manglende samordning mellom bankene og Postgirosystemet har erfart ulempene og merkostnadene ved slike omveier.

Utfordringer fremoverBetalingsinstrumenter basert på ny teknologi kommer. Både kontaktløs betaling og ulike varianter av bruk av mobilen som betalingsinstrument har dukket opp flere steder. Og det er ikke et blaff. Mange av de nye betalings formene vil være nyttige både for betaler og betalingsmottaker.

Oppgaven man står overfor er å sørge for nødvendig koordinering og samordning av ulike initiativ og løsninger, uten å kvele innovasjon og nyvinning.

Banknæringen har klart denne balanse­gangen godt. Kompleksiteten i teknologien øker. Bredden i aktører som vil delta i verdikjeden øker. Balansegangen blir derfor vanskeligere i tiden som kommer. Mislykkes man med en god samordning vil betalingssystemet fragmenteres. Dette vil være en uheldig utvikling som ikke gagner samfunnet. n

BETALINGSFORMIDLING

29

KLIMAENDRINGENE VI STÅR OVERFOR betyr mer ekstremvær, mer tørke, mer monsterregn og flere flommer. Noen områder vil oppleve tørke og total mangel på regn, med påfølgende sultkatastrofer og mennesker på flukt. Det betyr mindre dyrket mark og endret bosettingsmønster. Her nord må vi forvente oss et villere, våtere og fuktigere vær.

FNs klimapanel vil i sin rapport i 2013 ta for seg hvilken rolle bosetting, infra struktur og arealplanlegging spiller i arbeidet med å redusere utslippene av klimagasser. I rapporten fra 2007 ble det konstatert at for første gang i historien bor mer enn halvparten av verdens befolkning i byer. Andelen er forventet å øke, noe som skaper store utfordringer for hele infrastrukturen, særlig i byer og områder med stor tilflyttingsvekst.

I Norge øker antallet naturskader og vannskader, og det oppleves frustrerende både hos forsikringsselskapene og blant kundene når samme type skade rammer samme sted flere ganger. Nødvendige vedlikeholds­ eller forebyggingstiltak for å hindre ny skade har da ikke blitt iverk­satt. Forsikringsselskapene begynner å bli utålmodige og etterlyser tiltak og klarere ansvarsforhold. Bransjen selv ønsker å bidra ved å samle alle skadeforsikringsdata knyttet til klimarelaterte skader. Denne typen statistikk kan komme til nytte for kommunene i deres planlegging og prioritering av tiltak lokalt.

Stortingsmelding om klimatilpasningMedia og den politiske debatten i Norge har lenge vært preget av behovene for reduserte CO2­utslipp og kvotehandel. Men i det siste er spørsmålet om hvordan vi skal tilpasse oss det nye klimaet blitt mer aktualisert. Et interdepartementalt arbeid, ledet av Miljøverndepartementet, skal munne ut i en stortingsmelding om

klimatilpasning i Norge. Meldingen skal etter planen ferdigstilles i år, og baseres på arbeidet fra NOU 2010:10 eit klima i endring. Stortingsmeldingen vil bli førende for fremtidens tilpasningsarbeid.

Forsikringsnæringen har og skal ha en sentral rolle i tilpasningsarbeidet knyttet til et endret klima. Naturskader og vannskader skal fortsatt være mulig å forsikre, og vi skal dele den erfaringen og kompetansen vi har med andre berørte aktører. Et samarbeid er nødvendig for å håndtere de utfordringene et endret klima medfører.

2011 - et ekstremt år?I Norge har vi så vidt begynt å se konsekvensene av klimaendringene. Med stormene Dagmar, Berit og de to store flomhendelsene i 2011 ble erstatnings­utbetalingene for naturskader de største siden 1992, med omlag 1,9 milliarder kroner. 2011 var et år preget av mange og store naturskader.

Er det dette vi har i vente i årene fremover? Hendelsenene i 2011 har skapt debatt og spørsmål om bygninger, hus og hytter er bygget og plassert slik at de vil tåle neste storm, og om kommunene gjør for lite i forhold til å forebygge mot naturskader. Det er problematisk når kommuner tillater bygging i områder som de burde vite er utsatt for flom, havnivåstigning og ras.

I fjor kom det en ny plan og bygningslov. Loven, samt nye krav i sivilbeskyttelsesloven, skjerper kommunens ansvar. Kommunen skal nå ha oversikt over risiko og sårbarhetsforhold. Det betyr at i ras­ og flomutsatte områder må det tas spesielle hensyn, og kommunen kan risikere å komme i ansvar i ettertid dersom slike hensyn ikke er ivaretatt.

En unik naturskadeordningAlle naturskader i Norge er sikret forsikringsdekning gjennom den lovpålagte ordningen for naturskadeforsikring. Den norske ordningen er unik og skiller seg ut i europeisk og internasjonal sammen­heng. Norsk Naturskadepool utligner alle skadene mellom selskapene og kan koordinere takseringsarbeidet ved store hendelser. Et viktig element for en slik ordning er at forsikringsselskapene via Naturskadepoolen kan avlaste egen risikoeksponering ved å kjøpe (gjen)­forsikring hos internasjonale reassuranse­selskaper for de største hendelsene. Det betyr at risikoen er kalkuler­ og hånd ter­bar.

Vannskader et større problemDet er mye fokus på naturskader, rett og slett fordi de er dramatiske og kan inne­bære tap av menneskeliv og totalt ødelagte hjem. Dette er skader som er uforutsette, hvor naturskadeordningen har vist seg som et nyttig og ressursoptimalt verktøy.

Forsikringsbransjen har imidlertid større utfordringer når det gjelder overvannskader og skader som skyldes tilbakeslag av kloakk i folks kjellere. Disse er ikke ansett som flomskader, og kommer ikke inn under naturskadedekningen, men skyldes intens og kraftig nedbør.

FNOs statistikk viser at disse skadene over tid gir adskillig større utbetalinger enn de definerte naturskadene. 2010 var et år med svært mange vannskader og erstatningsutbetalingene totalt for året kom på hele 4,3 milliarder. Av disse utgjorde frostskadene 1,3 milliarder. 20­30 prosent av alle vannskadene var knyttet til over­vann og tilbakeslag.

VedlikeholdsetterslepMed nåværende utskiftningstakt på infrastruktur innen vann­ og avløp så vil det ta 200 år å fornye dagens ledningsnett. Dette ble påpekt i NOU 2010:10 eit klima i endring. Den offentlige utredningen har stipulert gjenanskaffelsesverdien av det kommunale vann­ og avløpsnettet til over 500 milliarder kroner. Vi snakker da om

Forsikringsnæringens tilpasning til et endret klimaav Mia Ebeltoft

KLIMA

30

Forsikringsnæringen har, og skal ha, en sentral rolle i tilpasningsarbeidet knyttet til et endret klima. Naturskader og vannskader skal fortsatt være mulig å forsikre, og vi skal dele den erfaringen og kompetansen vi har med andre berørte aktører.

35 000 km avløpsledninger og 17 000 km ledninger for overvann.

NOUen oppsummerer (pkt 9.2 Vatn og avløp): «Klimaendringar vil auke risikoen for svikt i vass-og avløps tenestene. Svikt i vassforsyninga vil ramme inn-byggjarar og næringsliv raskt, og svikt i avløps handteringa kan få alvorlege konsekvensar for helse og miljø. Det er difor viktig for heile samfunnet at vass- og avløpssektoren tilpassar seg eit endra klima. Vass- og avløpssektoren har i dag eit betydeleg vedlikehaldsetterslep som skaper eit tilpassingsunderskot. Fragmen-terte ansvarsforhold, mangel på ressursar og prioritering gjer denne sektoren til den infrastruktur sektoren som er vurdert som særleg sårbar for klimaendringar.»

Dette er klar tale. Nasjonale myndig heter og kommunene kjenner nå til vedlikeholdsetterslepet som medfører tilbakeslagsskader, forurensning i drikke­vann og frustrasjon hos innbyggerne.

Kommunene har verken midler eller kapasitet til å bytte ut alle rørene det er behov for å bytte ut. Kostnader til vann og avløp er basert på selvkostprinsippet, men det er liten vilje blant kommune­politikere til å øke avgiftene. FNO mener kommunene er avhengige av en eller annen form for insentivordning fra staten. De politiske signalene er imidlertid at det er kommunenes eget ansvar å finansiere lokal infrastruktur innenfor vann­ og avløp. Etter FNOs mening må staten inn med både pisk og gulrot skal noe skje. Fylkes­mennene har også en viktig rolle og må i større grad følge opp sin tilsynsrolle over­for kommunene. Arealplaner og budsjetter må ta høyde for etterslep og klimatil­

pasning. Noen kommuner gjør mye, men de fleste gjør for lite.

Uklare ansvarsforhold Både media og domstolene har sett på spørsmålet om hvor langt kommunens ansvar overfor abonnent strekker seg. Lovens utgangspunkt er klart: «Anleggs-eieren er ansvarlig uten hensyn til skyld for skade som et avløpsanlegg volder fordi kapasiteten ikke strekker til eller fordi vedlikeholdet har vært utilstrekkelig» (Forurensningslovens § 24a). Men dom stolene har tolket reglene ulikt for vedlikehold og underkapasitet, hvor sistnevnt krever at abonnent beviser uaktsom opptreden hos kommunen, en svært uhensiktsmessig løsning som skaper liten forutsigbarhet, og lite økonomisk insentiv for kommunen til handling.

Ansvarsforholdet innenfor vann­ og avløpssektoren må bli klarere. Dette er primært et politisk spørsmål, og egner seg ikke i rettsapparatet. Norske kommuner har lenge forsømt sektoren, noe som gjør at det nå er store utfordringer knyttet til en sårbar infrastruktur. Spørsmålet er hvilke insentiver som skal til for at noe skjer. Med et endret klima vil vi oppleve flere vannskader, og frustrerte innbyggere. Dette handler ikke bare om forsikrings ut­betalinger, men får store samfunnsmessige og samfunnsøkonomiske konsekvenser.

FNO ønsker en nasjonal overvanns­myndighet. I dag er det for mange involverte parter på myndighetssiden. Det fører til pulverisering av ansvaret og fravær av en overordnet strategi. FNO støtter kommunenes fagkompetanseorgan, Norsk Vann, i behovet for en egen sektorlov­

givning for vann­ og avløpssektoren. Normer og leveransekravet til kommunene må ned på mer detaljnivå.

Hva kan forsikring bidra med? Forsikringsnæringen forstår at kunder blir frustrerte når de må ut med høyere egen­andel for hver tilbakeslagsskade.

Forsikringsnæringen sitter på statistikk og risikokompetanse som mange kommuner mener kan gi nyttig informa­sjon om hvor opphoping skjer. Statistikken kan også brukes i langsiktig planlegging. NOU 2010:10 har utfordret næringen i forhold til å dele data. Næringen er villig til å prøve dette ut, men dataene må både kvalitetssikres og behandles på en måte som ivaretar at de er konkurransesensitive.

Skal dataene har effekt for kommunen må de også kobles med nedbørsdata og kalibreres. Det vil gi et nyttig skadebilde fremover i tid.

Det Canadiske forsikringsfor bundet, IBC, er i ferd med å utvikle et unikt verktøy som vil gi forsikrings bransjen bedre grunnlag for å kunne vurdere skaderisiko hos den enkelte kommune, og samtidig gi kommunen informasjon og bedre forståelse for hvor de må sette inn tiltak.

FNO har, sammen med norske myndigheter og kommuner, fått presentert prosjektet og vil samarbeide videre med IBC. Klimaarbeidet og letingen etter en løsning som vil kunne defineres som optimal for alle parter er krevende. Det krever tålmodighet og et langsiktig samarbeid mellom forsikring, forskning og motiverte kommuner. n

31

KLIMA

Et nytt trusselbildeav Stine Neverdal

Stadig mer av kriminaliteten som begås i Norge er organisert og ofte med forgreninger eller baser i utlandet. Sakene gjelder blant annet bedragerier, hvitvasking, forsikringssvindel og økt trojaner-aktivitet mot norske PC-er.

TRUSSELBILDET som finansnæringen står ovenfor er i stadig endring. For finans næringen er det viktig både å lære av erfaringer nasjonalt og internasjonalt, samtidig som en evner å kunne se mulige framtidige trusler og sikkerhetsutfordringer i fremtiden.

Det siste året har næringen hatt mye oppmerksomhet rundt arbeidet med ansettelses­ og rekrutteringsrutiner.

Fokus på rekrutteringsrutinerVed nyansettelser bør det gjennomføres grundig referansesjekk, bakgrunnssjekk og om nødvendig utvidet kontroll for spesielle stillinger. Det er viktig å følge opp ansatte også ved intern rokering og endrede arbeidsforhold.

Dualkontroll ved større overføringer og gode rutiner for tildeling av fullmakter og tilganger er essensielt. Det bør videre legges stor vekt på god internkontroll og holdningsskapende arbeid, for å fore­bygge eventuelle saker der utro tjenere er involvert.

Tiltak mot hvitvaskingArbeidet for å bekjempe hvitvasking får høy prioritet i næringen også i 2012. Kurs og opplæring i hvitvaskingsregelverket blir arrangert både lokalt i banker og for­sikringsselskap, samt i FNO regi.

En viktig del av det risikoreduserende arbeidet handler om å analysere egne produkter, systemer og kundegrupper, for å avdekke hvor det foreligger størst risiko for hvitvasking eller terrorfinansiering, samt områder der risikoen er større enn ellers.

Både Økokrim og riksadvokaten påpeker viktigheten av at finansnæringen opprettholder trykket og oppmerksom­heten rundt meldingene om mistenkelige transaksjoner, såkalte MT­meldinger.

Disse meldingene er ofte viktige brikker i et puslespill som etter en tid kanskje kan legges sammen til det store bildet. Det er en rekke eksempler på større kriminal­ og hvitvaskingssaker der disse meldingene har vært avgjørende.

Opplæring i dokumentkontrollIdentitetsmisbruk har etter hvert blitt et allment kjent problem. Denne formen for kriminalitet berører flere samfunnsarenaer. Å bekjempe denne type kriminalitet er et felles samfunnsansvar som næringen tar del i.

Identitetsmisbruk kan utgjøre fare for økonomisk tap for næringens kunder, samt for næringen i form av rene bedragerier.

Næringen må ha fokus på gode rutiner og prosedyrer for verifisering av rett identitet både på personer og firmaer. Dette vil bidra til en redusering av både risiko og potensielle tap som næringen kan bli utsatt for, i form av bedragerier og annen kriminalitet, med utgangspunkt i benyttelsen av en falsk eller fiktiv identitet.

Bankene og forsikringsselskapene har over flere år rettet oppmerksomhet mot denne problematikken og flere tiltak er gjennomført.

Det er blant annet blitt arrangert kurs i dokumentkontroll og flere enkelt­aktører har investert i avansert dokument­verifiseringsutstyr.

Vi holder god kontakt med fagmiljøet rundt Norsk senter for informasjonssikring (NorSIS) som er en del av regjeringens satsing på informasjonssikkerhet i NorgeNæringen har dessuten jobbet aktivt på ulike måter for at myndighetene skal få en database for stjålne og tapte norske pass på plass.

Trojaner-angrep mot norske PC-erBankene har i den senere tid avdekket noen forsøk fra kriminelle på å nå norske nett­bankkunders kontoer via trojanere, eller uønsket programvare, på kunders PC­er.

Tilsvarende kriminalitet er kjent fra andre europeiske land, mens vi her i landet har sett mindre til dette. Omfanget av denne typen aktivitet går i bølger. Det er ikke noe ekstraordinært ved den nåværende situa sjonen. Dette er en del av bankenes hverdag med stadige forsøk på svindel. Bankene følger slike forsøk på kriminalitet med flere ledd av forsvar.

Samtidig er det viktig at publikum holder alle programmer på PC­en sin oppdatert og alltid oppdaterer antivirus­program. I tillegg bør en følge rådene om ikke å åpne vedlegg fra ukjente avsendere, samt følge rådene fra banken om nettbank­bruk.

Ved ulovlig inntrengning i kundens nettbank vil banken dekke eventuelt tap for kunden hvis uautoriserte betalinger skulle bli gjennomført og kunden ikke har opptrådt uaktsomt.

Juks og bedragHvert år avdekker forsikringsselskapene svindelforsøk for flere hundre millioner kroner.

De aller fleste kundene er ærlige og det forventes at en arbeider aktivt for å ta dem som prøver å ta av fellesskapets midler på denne måten. De siste årene er det avdekket en rekke store saker som dreier seg om person­ og uføreforsikringer. Innen for disse områdene forsøker enkelte seg på svindel i millionklassen. Når det gjelder antall saker innenfor skadeforsikring er bil fortsatt et område der en del mennesker prøver seg.

Og i vinter er det avdekket flere steder på Vestlandet der mange biler er dumpet i fjorden. Trolig dreier flere av disse sakene seg om forsikringssvindel.

Tilbake til begynnelsen der nye utfordringer omtales. De kriminelle utvikler seg, og det må finansnæringen også stadig gjøre for å bekjempe nye trender ved kriminaliteten. Vi har tro på samarbeid, også med aktører utenfor næringen. Et fruktbart samarbeid er i gang med politi og andre aktører både fra det private og offentlige Norge. Det mener vi er helt nødvendig for å møte morgendagens utfordringer. n

SVINDEL

32

Skadeforebygging er langsiktig samarbeidav Hildegunn Bjerke

Skadeforebygging er en naturlig del av forsikringsnæringens virksomhet. For å oppnå effekt, er finansnæringen avhengig av å samarbeide med andre. Finansnæringen har i flere år jobbet med skadefore bygging, både med fellesprosjekter internt i næringen, og med eksterne aktører som vi er helt avhengig av.

SKADEFOREBYGGING

33

MER ENN NOE ANNET ønsker næringen å bidra til å redusere forsikringstakernes og personers sårbarhet. Utfordringen er å formidle kunnskap om forebyggende tiltak og endre faktisk adferd.

Næringens egne tiltakEt viktig forebyggende tiltak er Forsik­ringsselskapenes Godkjennelsesnevnd (FG) som koordinerer forsikringsselskapenes innsats. FGs formål er å utarbeide regler og godkjenne sikringsutstyr og foretak, for å redusere risikoen for brann­, vann­ og innbruddsskader. FG ivaretar selskapenes interesser i forhold til myndig heter og aktuelle bransjer.

Restverdiredningen (RVR) redder verdier. FNO koordinerer RVR­ samarbeidet mellom landets brannvesen og forsikrings­selskapene og er et godt eksempel på praktisk samarbeid mellom det offentlige og det private. Brann vesenene er plassert lokalt og kan være raskt tilstede der skadene skjer. RVR har 19 utryknings­kjøretøyer plassert på brannstasjoner; fra Alta i nord til Kristiansand i sør. Med forsikrings selskapenes behov for å ivareta skadelidtes og egne økonomiske interesser, supplerer de to partene hverandre i RVR­arbeidet.

Et bredt samarbeidForsikringsnæringens skadeforebyggende arbeid har røtter tilbake til bygdebrann­kassene på 1800­tallet. Når langt over

en million skadetilfeller behandles av forsikringsselskapene hvert år, får næringen kunnskap om skadeårsaker og konse kvenser. Samarbeid med andre aktører gir et bedre forebyggende arbeid.

Noen av de viktigste samarbeids­partnerne, som er etablert på initiativ fra næringen, er:

Stiftelsen Norsk brannvernforening Norsk brannvernforening arbeider for et tryggere samfunn. Gjennom informa­sjon, opplæring og rådgivning hjelper de mennesker, bedrifter og organisasjoner til å ta ansvar for sin egen brannsikker het. Eksempler på kampanjer er «Nasjonal brannøvelse» og «Røyk varslerens dag». I tillegg har de informasjonstiltak for barnehager, skoler, boligeiere, minori tets­språklige og helseinstitusjoner.

Trygg Trafikk Trygg Trafikk bidrar til at alle barn og unge får en kontinuerlig og god trafikk­opplæring, påvirker trafikantene til sikker adferd og setter trafikksikkerhet på dags orden for alle trafikantgrupper. Trafikant enes atferd når det gjelder fart, rus og bruk av sikkerhetsutstyr har stor betyd ning for antall ulykker og for skadeomfang. Eksempler på kampanjer er «Refleksdagen», «Jentenes trafikk aksjon», «Real Life Auto», «Trygge lokalsamfunn» og «Ikke tøft å være død».

Skadeforebyggende forumSom et uavhengig nasjonalt kontakt­ og samarbeidsorgan er Skadeforebyggende forum en sentral faglige møteplass for utvikling av det skadeforebyggende

arbeidet i Norge, som samler aktører fra frivillige organisasjoner, forsikringsselska­per, næringslivet og offentlig sektor til felles innsats for et tryggere samfunn. Hoved­innsatsen skjer innen områdene drukning, eldre, barn og prosjektet «Trygge lokal­samfunn».

VannskadekontoretVannskadekontoret er en del av Norges byggforskningsinstitutt. Vannskade­kontorets målsetting er å fungere som et service­ og informasjons kontor for forbrukere, forsikrings selskaper, bygge­bransje og myndigheter.

Riktige tiltak gir resultater Treteknisk brannkontroll er et eksem­pel på at det nytter å redusere risikoen i trebearbeidende industribedrifter. Ved jevnlig kontroll og gjennomføring av riktige risikoreduserende tiltak har det blitt færre branner. Tilsvarende ordning for andre næringsgrupper bør etableres.

FNO har i 2012 etablert en felles­skapsløsning for elkontroll i næringsbygg. Løsningen vil føre til økt antall elkontroller samt utbedring av brannfarlige feil.

Langsiktig perspektivSkadeforebygging er innsats som skal forhindre uønskede hendelser og tilstander, fremme sikkerhet og forebygge skader. Skadeforebyggende arbeid krever tålmodig het og et langsiktig perspektiv. Den enkeltes adferd og vilje til å forhindre hendelser er avgjørende for å redusere antall ulykker og skader. Næringen på sin side jobber aktivt med å få til det. n

HVOR HyPPIG INNTREFFER HENDELSER?Her er noen uvalgte faktaopplysninger på bakgrunn av tilgjengelig statistikk:• Hvert10.minuttoppstårdetenvannskade• Hvert20.minuttoppstårdetenbrannskade• Hvertimeutbetalesdetenhalvmillionkroneribrannerstatning• Hverdagmisterfemmenneskerlivetsomfølgeavulykker.Ulykkes­

grupperingen er trafikk-, druknings-, brann-, fall- og forgiftningsulykker• Hvertårbehandles500000avlegeforenulykkesskade.36000avdissefår

varige mén, cirka halvparten får ulik grad av funksjonshemming

Spennende tiderav Stefi Kierulf Prytz

Det er spennende tider for norsk livsforsikringsnæring. Et mer fleksibelt alderspensjonssystem trådte i kraft i 2011 med nye regler for alderspensjon. Samtidig med at viktige brikker i pensjons-reformen fortsatt ikke er på plass, kommer et nytt regelverk fra EU som skal implementeres i det norske pensjonsregelverket. Derfor er siste ord om pensjonsreformen ennå ikke skrevet.

EN KAN NÅ TA UT tidlig alderspensjon fra folketrygden, privat AFP og privat tjeneste pensjon samtidig som en fort setter å arbeide. Men det er fortsatt viktige elementer i det nye pensjonssystemet som må på plass. Mye av dette bør avklares i løpet av 2012. Både offentlige og private tjenestepensjonsordninger må på ulike måter og gjennom ulike prosesser endres ytterligere.

Løsningene vi ender opp med, må sikre et robust og bærekraftig pensjonssystem. For kunder og livselskaper er det viktig at rammebetingelsene muliggjør solid og god forvaltning av langsiktige midler. Videre skal det nye systemet ivareta pensjons­reformens hovedmålsetting, som er å få folk til å jobbe lenger, samtidig som man sikrer at også hensynet til framtidens arbeidsmarked og framtidens pensjonister blir ivaretatt på en god og sikker måte.

Endringer i en krevende tid 2011 var preget av lavt rentenivå og urolige aksje­ og finansmarkeder verden over. Dagens lavrenteregime utfordrer den norske livnæringen. Dette skyldes årlig tildeling av garantert avkastning og overskudd, og langvarige forpliktelser i pensjonskontraktene. Utfordringen er spesielt stor for ytelsesbasert tjeneste­pensjon, fripoliser og «gamle» individuelle produkter, ettersom dagens lavrenteregime gjør at selskapene ikke har mulighet til å få dekket inn den årlige kostnaden for rentegarantien på disse produktene.

Situasjonen er krevende også fordi Norge har et marked som mangler investeringsmuligheter som kan sikre tilstrekkelig og langsiktig avkastning på den kapitalen livsforsikringsselskapene forvalter.

Dagens pensjonsregelverk ble utviklet i en helt annen økonomisk situasjon enn dagens. Markedsrentene lå vesentlig over grunnlagsrenten som blir lagt til grunn ved beregning av forsikringspremiene. Grunn­lagsrenten angir minimumsnivået på den avkastning som selskapene har påtatt seg å årlig tildele pensjonskontraktene.

Det at pensjonssystemet legges om, samtidig med at vi opplever et lavrente­regime, gjør det særlig usikkert hvordan de nye endringene vil slå ut. En har ikke full visshet for hvordan helheten og de ulike delene i det nye systemet vil fungere. Det er i en slik situasjon utfordrende, men også spennende, å finne bærekraftige løsninger som gjør næringen bedre i stand til å møte nye skjerpede kapitalkrav under Solvens II.

Endringer gjennomført i 2011Store endringer ble iverksatt i folke­trygden i 2011. Nå er det mulig å ta ut alders pensjon fleksibelt fra fylte 62 år, og alderspensjon kan kombineres med videre arbeid og uttak av privat AFP og privat tjenestepensjon.

Tall fra NAV viser at rundt 36 000 personer mellom 62 og 66 år valgte å ta ut alders pensjon fra folketrygden i 2011. De fleste, 82 prosent, tok ut full pensjon, og tallet er vesentlig høyere enn det regjeringen anslo under arbeidet med statsbudsjettet for 2011. Uttaksmodellen skal virke nøytralt for Statens økonomiske forpliktelser. Sentralt er hvorvidt de som tar ut tidlig pensjon fortsetter i arbeid eller ikke. Regjeringen har uttalt at utviklingen skal følges nøye, og at tiltak vil bli vurdert dersom effektene av reformen ikke samsvarer med intensjonene.

I private tjenestepensjonsordninger var antall tidliguttak i 2011 mer beskjedent. Statistikk fra FNO viser at det i 2011 ble registrert om lag 9 300 uttak av pensjonsrettigheter i private tjenestepensjons ordninger fra personer i alderen 62­66 år.

Regler for ny uføretrygd mv i folke­trygden ble vedtatt i desember 2011. Disse skal tre i kraft fra 2015. Det innføres en ny beregningsmåte for uføretrygd, og uføretrygden skal ikke lenger baseres på en alderspensjonsberegning. Videre skal den nye uføretrygden skattlegges som lønnsinntekt. Mottakere av ny uføretrygd skal overføres til alderspensjonsordningen fra de fyller 67 år. Tidligere uføre skal imidlertid skjermes delvis for den leve­aldersjusteringen som vil bli gjort gjeldende for tidligere arbeidsføre.

Det er ikke tatt stilling til hvordan uførepensjonsordningen skal utformes i tjenestepensjonsordningene. Dette arbeidet gjenstår. For offentlige ordninger har regjeringen invitert partene til dialog om tilpasning. Her antar man at det kommer et høringsnotat fra Arbeidsdepartementet i løpet av våren. Tilpasningene av uføre­pensjonsordningene i privat sektor vil trolig etter hvert drøftes i Banklov­kommisjonen, men det er uklart hvor raskt og når.

Private tjenestepensjonsordningerBanklovkommisjonen utredet i løpet av 2011 tiltak for å tilpasse dagens regelverk for fripoliser. Dersom regel­verket forble uendret, ville fripoliser gi liv sforsikringsselskapene høye kapitalkrav under Solvens II. For å imøtekomme livnæringens utfordringer ble det vedtatt en forskrifts endring i desember 2011, som innebærer økt mulighet for å bygge opp tilleggs avsetninger (individuelt) fra 2 prosent til 3,5 prosent på kontrakter med lave eller ingen tilleggsavsetninger. Videre er det i Banklovkommisjonens utredning NOU 2012:3 «Fripoliser og kapitalkrav» foreslått ytterligere tiltak. Signalene er at de endringene som foreslås skal tre i kraft fra 1. januar 2013. Utredningen foreslår blant annet at det åpnes for eget investeringsvalg

PENSJON

34

for alderspensjonskapitalen knyttet til fripoliser, samt forenklinger i regelverket for «små» fripoliser. Næringen støtter i hovedsak de foreslåtte tiltakene, men har også gitt uttrykk for at effekten av tiltakene er usikker. Næringen har derfor bedt om at myndighetene vurderer flere og sterkere tiltak.

Banklovkommisjonen vil i 2012 arbeide videre med å utrede nye tjenestepensjons­produkter. Det er viktig at de nye pensjonsproduktene i tillegg til å være tilpasset ny reformert folketrygd, også best mulig tilpasses de nye og skjerpede kapital­kravene som følger av Solvens II.

Banklovkommisjonen skal i det videre også vurdere nye produktløsninger som ligger i sjiktet mellom ytelsesbaserte og innskuddsbaserte tjenestepensjons­ordninger, med utgangspunkt i det som ble foreslått i NOU 2009:13 «Brede pensjons ordninger». Også i denne pro sessen vil næringen være opptatt av å

få et ramme­/regelverk som er godt til­passet de frem tidige EU­reglene for solvens og virksomhetsreglene for forsikring.

Banklovkommisjonen skal også utrede tilpasning av maksimale innskudds satser i innskuddspensjonsordninger – som bør heves – og andre tilpasninger til ny folketrygd i de private tjenestepensjons­ordningene.

Offentlige tjenestepensjonsordningerArbeidsdepartementet arbeider for tiden med å vurdere reglene for uførepensjon i offentlige ordninger. Disse ordningene må tilpasses som følge av endringene i uføreordningene i folketrygden fra 2015, som ble vedtatt i desember 2011. Spesielt er det uttalt fra regjeringen at det skal kompenseres for skattlegging av uføretrygd fra folketrygden som lønn. Det ventes at Arbeidsdepartementet legger frem et høringsnotat i løpet av våren 2012. Videre tar Arbeidsdepartementet i løpet av 2012

sikte på å ferdigstille et nytt regelverk i offentlige tjenestepensjonsordninger for årskullene født i 1954 og senere.

Øvrige endringer i pensjonsregelverketRegjeringen har signalisert at ordningen med etterlattepensjon skal vurderes. Trolig vil dette skje etter at de øvrige delene av pensjonsreformen er kommet på plass. Det er imidlertid ikke tidfestet når dette kan bli aktuelt. Videre gjenstår også tilpasninger i andre mindre ordninger, og man kan se for seg at det etter hvert kan bli aktuelt med en omkamp om løsningene som er valgt for offentlig sektor. Ordningene med særalders grenser kan tenkes å bli vurdert på nytt osv. For de private ordningene vil det fortsatt være behov for ulike tilpasninger, som ventes å bli utredet gjennom Banklovkommisjonen. 2012 blir derfor nok et spennende år i arbeidet med pensjonsreformen! n

35

PENSJON

Trafikkforsikrings-foreningen er der for deg av Roger Stenseth

Trafikkforsikringsforeningen (TFF) kan hjelpe med skade opp gjøret dersom bilen som kjører på deg er uforsikret, ukjent eller utenlandsk. Tradisjonelt var det arbeidsområdet til TFF, men ettersom samfunnet vårt stadig forandrer seg, endrer det også TFF. Nå jobber de med mye mer.

VI TAR MyE FOR GITT. Når vi tar bilen med oss over landegrensene, tenker vi ikke på hva som skjer dersom uhellet er ute. Om uhellet skulle skje, ligger det internasjonale avtaler og samarbeid bak et lettere skade­oppgjør for deg som forbruker. Komplekse systemer er utarbeidet for at norske og utenlandske borgere skal få skadeoppgjør i sitt hjemland, så langt det lar seg ordne.

Uforsikrede, ukjent og utenlandsk Skader som blir gjort av uforsikrede kjøretøy, dekkes av TFF. Erstatnings­utbetalingene krever TFF tilbake krone for krone hos den uforsikrede bileieren. TFF samarbeider med vegmyndighetene for å få avdekket hvilke kjøretøy som er uforsikret. Ifølge motorvognregisteret er det 130 000 uforsikrede motorkjøretøy, men ser man

på antall uforsikrede skadetilfeller som ble meldt TFF i 2011 (418), er tallet langt lavere.

Også skader forvoldt av ukjente kjøretøy dekkes av TFF, men med et viktig unntak: Løsøre dekkes ikke. «Hit & run»­skade, eller såkalt «parkeringsskade», på bil er ikke erstatningsmessig. Likevel beløper erstatningssummene seg til over 112 millioner kroner i 2011. Nesten 3 av 4 erstatningsutbetalinger dekker skade på vei slik som veiskilt, veirekkverk med videre.

Når det gjelder utenlandske kjøretøy i Norge og norske kjøretøy i utlandet, har TFF avtaler med 45 andre land, Grønt Kort (GK)­systemet. I samtlige avtale­land fins GK­byråer (trafikkforsikrings­foreninger).

GK­avtalene regulerer et garantiforhold for forsikring og skadeoppgjør:

• Forsikringsgarantien innebærer at man kan kjøre sin bil inn i et avtale­land uten å måtte tegne ny forsikring ved grensepasseringen. Mellom 32 av avtalelandene (EØS­landene, Andorra, Kroatia og Sveits) anses bilens nummerskilt som bevis for gyldig trafikkforsikring. Ved kjøring i de øvrige 23 land, må man medbringe et gyldig Grønt Kort.

• Skadeoppgjørsgarantien sikrer skade­lidte erstatning når en norsk bil gjør skade i utlandet, og tilsvarende når utenlandske biler gjør skade i Norge.

Utenlandskregistrert bil i NorgeDersom en motorvogn fra et av avtale­landene gjør skade i Norge, skal TFF eller den TFF har bemyndiget, behandle og gjøre opp skaden på vegne av det utenlandske forsikringsselskapet som har ansvarsforsikringen på motorvognen. Trafikkforsikringsforeningen i motor­vognens hjemland dekker TFFs utlegg.

Norskregistrert bil i utlandetOm en norskregistrert bil gjør skade i et avtaleland, har trafikkforsikrings­foreningen i skadelandet ansvar for å gjøre opp skaden etter skadelandets regler. TFF garanterer at foreningens utlegg dekkes.

Tilstrekkelig med bilens skilt,Grønt Kort ikke nødvendig

Grønt Kort nødvendig

TRAFIKKFORSIKRING

36

ytterligere TFF-funksjonerI henhold til EUs 4. og 5. motorvogn­forsikringsdirektiv, er TFF av myndig­hetene også tillagt funksjonen som

• erstatningsorgan • informasjonssenter • sentralorgan

Fra 2003 ble det ved 4. direktivet etablert en ny ordning. En endring er at person bosatt i Norge som på besøk i et annet EØS­land, blir skadet av en bil, kan dra hjem til Norge og på norsk rette sitt krav til skaderepresentant. Skaderepresentanten utpekes av forsikringsselskapet til den utenlandske bilen.

Etter 4. direktivet skal alle forsikrings­selskaper innenfor EØS­området utpeke en skaderepresentant i øvrige EØS­land. Skaderepresentanten skal gi et begrunnet svar innen 3 måneder dersom skadelidtes krav ikke imøtekommes.

• Erstatningsorgan Som erstatningsorgan trer TFF inn og

behandler skader når et­ utenlandsk forsikringsselskaps

norske representant ikke oppfyller sine forpliktelser

­ norsk forsikringsselskaps represen­tant i utlandet ikke oppfyller sine forpliktelser

­ uforsikret eller ukjent kjøretøy gjør skade

TFF I TALL:

antall erstatnings-2011 skader utbetalinger meldt millioner kr

Uforsikrede 376 18

Ukjente 8 252 113

Utenlandske v/TFF 418 14

Utenlandske v/GK­korrespondenter 3 294 32

• Informasjonssenter Personer som har vært involvert i

trafikk ulykker kan henvende seg til TFF for å få opplyst hvor kjøretøyet er forsikret. Som informasjonssenter ­ innhenter og formidler TFF opp­

lysninger om forsikringsforhold på utenlandske kjøretøy

­ fører TFF et register med for­sikringsforhold på norske kjøretøy

• Sentralorgan Tilsvarende oppgave som

informasjons senter, men gjelder innenlandske forhold.

• Grenseforsikring TFF utsteder, gjennom tollvesenet,

grenseforsikring (trafikkforsikring) på:­ utenlandske motorvogner som ikke

omfattes av Grønt Kort­systemet ­ Kjøretøy på norske eksport­ eller

tollskilt

TFF har ansvaret for skader slike motorvogner volder.

• TFFAuto En av de viktigere ting som TFF har

bidratt med i nyere tid er utviklingen av TFFs egen database, TFFAuto, en oppslagsdatabase på kjøretøy hvor forsikringsselskapene registrerer forsikringsforhold knyttet til lovpliktig trafikkforsikring på kjøretøy.

TFFAuto ble satt i drift i 2007 og det er ca. 19 000 brukere. TFFAuto er en elektronisk kommunikasjonskanal mellom trafikkforsikringsselskapers forskjellige fagsystem og motorvogn­registeret (Autosys).

TFFAuto er forretningskritisk med opptil 84 000 daglige transaksjoner og gir forsikringsbransjen betydelig besparelser i form av sterkt reduserte driftskostnader. n

Trafikkforsikringsforeningen (TFF) som er et eget rettssubjekt, ble etablert i 1927. Historisk er TFF mest kjent for de tre U-er:

•UFORSIKREDE

•UKJENTE

•UTENLANDSKE

TFF har blant annet ansvaret for skader forvoldt i Norge av ufor sikrede, ukjente og utenlandske kjøretøy. Det er lovpliktig medlemskap i TFF. Alle forsikringsselskap som tilbyr trafikkforsikring i Norge skal være medlemmer. Antall medlemmer varierer, men ligger rundt 30.

TRAFIKKFORSIKRING

37

Ungdom og økonomiav Hilde E. Johansen og Rolf Mæhle

SOM NæRINGSORGANISASJON har vi et godt samarbeid omkring disse problem­stillingene med blant annet Ungt Entrepre­nørskap, NAV og Husbanken. De gode erfaringene vi har høstet av dette vil vi videreføre.

FNO er opptatt av at unge må skaffe seg økonomisk kompetanse, fordi

• ungdom møter mange økonomiske utfordringer når de flytter hjemme­fra og skal etablere seg på egenhånd. Overgangen fra ungdom til voksen er krevende økonomisk, og det er lett å trå feil dersom man ikke har nødvendig kompetanse.

• utfordringen for de unge på kort sikt er å få styring og kontroll over hverdags­økonomien. På lengre sikt dreier det seg om å skaffe nok kapital slik at de kan etablere seg i egen bolig.

Flere unge får betalingsanmerkninger etter at de har flyttet hjemmefra. For eksempel er 25 prosent av de som er registrert med inkassosak hos Lindorff under 25 år. Det kan selvsagt være flere årsaker til at unge mennesker havner i et økonomisk uføre. Noen kan ha problemer med å motstå kjøpepress, og hvis dette kombineres med manglende evne eller vilje til å gjøre opp for seg, er det lett å komme skjevt ut.

I slike tilfeller kan det være lett å ty til kortsiktig kreditt i den tro at det løser problemene. De unge må derfor i større grad lære seg å styre hverdagsøkonomien, prioritere de daglige utgiftene og bruke kreditt på en fornuftig måte.

Mangel på kunnskap Forskning ­ både nasjonalt og internasjo­nalt ­ viser at mange unge mangler den nødvendige kunnskapen, og det er vel liten tvil om at dersom de unge ikke har fått med seg de rette holdningene og kunn­skapen fra skole eller foreldre om hvordan de bør styre økonomien, så kan det være vanskelig å holde oversikten når de skal klare seg på egenhånd. Hvis man for eksempel har vent seg til et høyt forbruk hjemmefra, så kan det fort oppleves som et problem dersom inntekten ikke dekker det en er vant til å ha.

Problemet blir mer åpenlyst når man ser at mange unge sliter med kredittkortgjeld. 17 500 personer mellom 20 og 24 år har til sammen en gjeld på 530 millioner, og i snitt innebærer det 30 000 kroner på hver. Av disse er det 4 000 ungdommer uten inntekt med en samlet gjeld på ca 100 millioner kroner, noe som innebærer at hver enkelt skylder i gjennomsnitt 25 000 kroner. En stor del av den uoppgjorte gjelden er kredittkortgjeld/forbrukslån.

En del av disse skulle åpenbart ikke fått kredittkort. Det må finansnæringen ta innover seg, både når det gjelder markeds­føring og rådgivning. Men de unge må også lære seg at når de påtar seg forpliktelser, så må de kunne innfri dem. Dersom de ikke klarer dette, har de et ansvar for å ta kontakt med banken eller kredittkort­selskapet på et tidligst mulig tidspunkt slik at man raskt kan komme i inngrep med problemene.

Dette tilsier også at de unge trenger kunnskap om hva som skjer hvis de ikke gjør opp for seg. En del av dem er nok ikke klar over hvilke konsekvenser en betalings­anmerkning kan få, som at man risikerer ikke å få lån, kredittkort eller mobilabonne­ment.

Lengre vei til egen boligStigende boligpriser og strengere krav til egenkapital ved boligkjøp har gjort det mer krevende for de som skal kjøpe bolig for første gang, og det gjelder i hovedsak de unge. Boligprisene har de siste tre årene steget med drøyt 20 prosent, og det kreves nå normalt minst 15 prosent i egenkapital

ved boligkjøp Dermed har det blitt tøffere for unge å komme inn på boligmarkedet. De må enten spare mer og lenger, utsette boligkjøpet eller få hjelp fra foreldrene.

Tall fra en spørreundersøkelse som Norstat nylig har gjennomført for FNO viser at nesten 1/3 av unge boligeiere har fått økonomisk hjelp fra foreldrene til kjøp av boligen.1 Andelen som har fått etableringsstøtte har økt, men alle har ikke mulighet til å skaffe seg midler fra velbeslåtte foreldre. Derfor er det blitt enda viktigere å spare til egen bolig, og fremtidige boligkjøpere ­ særlig de unge ­ må skjønne hvorfor det er nødvendig å starte egenkapitalplanleggingen tidlig.

Viktigere å spareBoligsparing for ungdom (BSU) er en egen spareordning som nettopp skal stimulere unge mennesker til å spare til egen bolig. Det er bra med tiltak som kan bidra til at ungdommen lærer å forstå betydningen av å spare.

På bakgrunn av prisutviklingen i bolig­markedet og de nye skjerpede egenkapital­kravene er BSU­ordningen blitt viktigere enn den var tidligere.

Derfor bør det være politisk vilje til å utvide ordningen slik at den står mer i forhold til dagens boligpriser og egen­kapitalkrav. Et par eksempler illustrerer hvorfor det er nødvendig: En leilighet på 75 kvadratmeter koster i dag i gjennomsnitt ca 2,5 millioner kroner, men maksimalgrensen i BSU på 150 000 kroner utgjør bare seks prosent av dette beløpet. Med en mer nøktern bolig til 1,75 millioner kroner, vil dagens maksimal­grense ikke dekke mer enn ca ni prosent.

Å starte med BSU­sparing i ung alder er viktig for at de unge skal klare å komme inn på boligmarkedet. Dessuten gir BSU en mulighet for unge som kanskje ikke har ressurssterke foreldre i ryggen. En del ungdommer begynner tidlig å jobbe, og med skattestimulansen i BSU­ordningen gis de gode motiver for å begynne boligsparing tidlig. Bankene på sin side tilbyr svært gode rentevilkår på BSU fordi det representerer langsiktig bundet sparing.

UNGDOM OG ØKONOMI

38

Finansnæringen er svært opptatt av unge og deres økonomi. Det blir satset mye på informasjon og opplæring i skoler landet rundt. FNO arbeider for å utvikle og synlig-gjøre finansforetakenes arbeid på dette området og motiverer medlemmene til å satse på samarbeid med skoleverket.

Krafttak for bedre kompetanseDet er nødvendig med tiltak som både bidrar til å forebygge problemer og til å ansvarliggjøre de unge. I dag er det slik at kunnskap om personlig økonomi i alt for stor grad er avhengig av hva den enkelte får med seg hjemmefra.

Kunnskapen varierer imidlertid også blant foreldrene, og dermed er det ikke sikkert at det de unge lærer av foreldrene er riktig. Det er også stor variasjon i hvor mye foreldre snakker om penger og økonomi med sine barn. Når forskerne2 spør folk hvor de har lært om økonomi, er de viktigste kildene det de har tilegnet seg på egen hånd. Dette bør gi grunn til bekymring all den tid vi tar mange viktige økonomiske beslutninger tidlig i voksen livet, og de er for store og viktige til at læring skal skje gjennom prøving og feiling. Manglende kunnskap kan lett føre til at unge gjør uheldige valg om blant annet lån og kreditt som kan svekke deres økonomiske situasjon i lang tid fremover.

Skolen må på banenForskningen til Nyhus og Poppe viser at mange ikke kan svare riktig på relativt enkle kunnskapsspørsmål, som for eksempel å velge riktig definisjon for nominell og effektiv rente. Den mangelfulle kompetansen medfører en stor risiko for at flere tar dårlige og dyre økonomiske valg. For å kunne bøte på dette og forhindre at flere kommer opp i uheldige situasjoner, bør barn og unge få en grundig opplæring i personlig økonomi. Dette bør sees på som en del av allmennutdanningen vår.

Skolen er en egnet arena for å lære om disse spørsmålene. Derfor bør personlig økonomi inn i skolens læreplaner gjennom hele utdanningsløpet. Dette bør også kunne bli et eget fag i ungdomsskolen når det nå åpnes opp for flere nye valgfag. Riktignok er det flere muligheter i dagens læreplaner der man kan lære de unge om økonomi, men så lenge det ikke eksplisitt er satt opp som egne kompetansemål, blir det litt tilfeldig hvilke elever som får denne

kunnskapen. Per i dag er mye avhengig av skolen og hvilke kontakter den har med bankene.

Opplæringen må gjøre engasjerende og den må oppleves som relevant. Da kan ikke undervisningen bare handle om teori. Den beste måten å forberede de unge på et selvstendig liv som voksne forbrukere er å lære dem å se økonomiske konsekvenser av ulike valg. Her har finansnæringen viktige bidrag å komme med. n

1 I en landsrepresentativ spørreundersøkelse svarer 29 prosent av boligeiere under 40 år at de har fått økonomisk hjelp fra foreldre til kjøp av boligen. Kilde: Norstat/FNO, november 2011.

2 «Prosjektet: Finansiell kunnskap i Norge» ved Ellen Katrine Nyhus, universitetet i Agder og Christian Poppe, Statens Institutt for Forbruksforskning.

UNGDOM OG ØKONOMI

39

40

Ga gaver for 4,1 milliarder de siste åtte åreneav Ragnar Falck

Utdeling av gaver til allmennyttige formål er en viktig del av sparebanknæringens egenart og grunntanke. Sparebankene gir årlig store beløp til svært mange ulike formål.

LOKALT OG REGIONALT kulturliv, idrett og nærmest alle typer foreningsarbeid får tildelt midler. I tillegg gir sparebanker store gaver til helsevesenet, de finansierer stillinger ved regionale høyskoler og universitet og bidrar til å legge grunnlaget for lokal og regional utvikling ved å gi midler til næringsutvikling.

Sparebankene ble etablert ut fra ønske om å ta samfunnsansvar. De første sparebankene hadde som formål å bidra til å gjøre livet litt lettere for de som sto nederst på samfunnets rangstige. Det går klart frem av formålsparagrafen til landets første sparebank – Christiania Sparebank – som ble etablert i 1823. Sparebanken skulle bidra til «Flid, Sparsomhed og Sædelighedens Fremme».

Gjennom sparing skulle man bli bedre i stand til å greie seg selv i dårlige tider, i alderdommen eller ved sykdom. Bak den første sparebanken sto embetsmenn som så hvilke forhold store deler av Oslos befolkning levde under. De tok altså sam­funnsansvar ved å gi allmuen muligheter for å bedre sine levevilkår gjennom å stimulere til sparing og låne ut penger til ulike nødvendige formål.

Overskuddet sparebankene opparbeidet ble delt mellom tilførsler til bankens fond for å styrke egenkapitalen, resterende del av overskuddet ble brukt til gaver til gode formål i lokalsamfunnet.

GaveinstituttetHvor stor andel av sparebankens overskudd som kunne brukes til allmen­nyttige formål har vært regulert av sparebanklovgivningen. Frem til 2009 var begrensningen 25 prosent. Nytt lovverk la til grunn at det er opp til den enkelte sparebank – innenfor et forsvarlighets­prinsipp – selv å avgjøre hvor stor del av overskuddet som skal disponeres til allmennyttige formål.

I 2003 startet Sparebankforeningen årlige undersøkelser om hvor stor del av sparebankenes overskudd som ble gitt til allmennyttige formål. Resultatene viste at vel seks prosent av overskuddet ble gitt som gaver i sparebankenes markeds­områder. Totalt ga sparebankene 213 millioner kroner i gaver. Kulturformål ble tildelt mest midler av det samlede gave­beløpet, med 34 prosent. Idrettsformål lå imidlertid ikke langt etter med 32 prosent av gavepengene. Andre foreninger og organisasjoner fikk 18 prosent, mens åtte prosent gikk til næringsformål og syv prosent til helsesektoren.

De årlige undersøkelsene viser at det for en stor del er de samme formål som spare­bankene gir gaver til. Det har imidlertid vært en sterk vekst gjennom de siste årene når det gjelder det totale gavebeløpet.

Sparebankforeningens undersøkelse for 2010 viste at næringens samlede gavebeløp var 735 millioner kroner. I løpet av de siste årene har sparebankene delt ut gaver for vel 4,2 milliarder kroner.

Mer til større prosjekterEnkeltgavenes størrelse varierer fra 1 000 kroner til 10–15 millioner kroner. De senere årene har det vært en dreining over mot at en stadig større andel av den samlede gavetildelingen går til større prosjekter. Ca. 80 prosent av gavene er større enn 10 000 kroner.

Priser og stipenderVed siden av gaver til allmennyttige virksomhet deler Sparebanknæringen årlig ut i underkant av 250 priser og stipender. Om lag 80 prosent av disse er større enn 10 000 kroner, flere av disse er i 100 000 kronersklassen. Stipender og priser tildeles gründervirksomhet, kultur, idrett og utdanning. n

År 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010

800

700

600

500

400

300

200

100

0

Gavetildeling 2003–2010

Mill

ione

r kr

oner

GAVEINSTITUTTET

FNO

Dette er FNO

FNO ble etablert 1. januar 2010 av Sparebankforeningen og Finansnæringens Hovedorganisasjon. Mesteparten av virksomheten til de to nevnte moderorganisa sjonene ble overført til FNO i 2010. FNO representerer hele finans næringen i Norge – har i underkant av 100 ansatte med høy kompetanse på ulike fagområder.

FNO ble etablert for å styrke norsk finansnæring. Regel verket for finans­næringen blir stadig mer komplisert og omfattende. Dette krever spisskompetanse og et sterkt faglig miljø i næringsorganisa­sjonene.

De 180 finansforetak og finans konsern som FNO representerer er enten med lemmer i Sparebankforeningen eller Finans næringens Hovedorganisasjon. Foretakene driver finansiell virksomhet av ulik karakter og innenfor ulike organisa sjonsformer:

• sparebanker • forretningsbanker • livsforsikringsselskaper • skadeforsikringsselskaper • finansieringsforetak • fondsforvaltningsselskaper • verdipapirforetak • finanskonsern

FormålFinansnæringens Fellesorganisasjon skal arbeide for:

1. at medlemsforetak og medlems konsern i de to moderorganisasjonene får arbeidsvilkår og utviklingsmuligheter som gir grunnlag for lønnsom og solid drift, og setter dem i stand til å betjene sine kunder på best mulig måte

2. like rammevilkår for alle finansforetak som konkurrerer i samme marked, uavhengig av størrelse og eierform

3. at finansnæringens norskbaserte virksomhet har vilkår som er like­verdige med konkurrentenes og er tilpasset utviklingen innenfor EØS­området

4. en sunn utvikling av finansnæringen, så vel nasjonalt som internasjonalt

5. et høyt faglig og etisk nivå innenfor finansnæringen, og bred forståelse for finansnæringens betydning i samfunnet

Representere medlemmeneFNO er en paraplyorganisasjon for fellestiltak i finansnæringen. FNO har til oppgave å ivareta medlemmenes interesser i forhold til myndigheter, andre organisa sjoner og media, samt representere medlemsbedriftene i internasjonale fora.

FNO skal arbeide for at finans­bedriftene får arbeidsvilkår og utviklings­muligheter som gir grunnlag for lønnsom og solid drift, og sette dem i stand til å betjene sine kunder på best mulig måte.

Del av et større europeisk fellesskapInternasjonalt konkurransedyktige rammebetingelser er en overordnet mål setting for FNO i arbeidet med alt regelverk på finansområdet.

Den europeiske finansnæringen er inne i en periode med dyptgripende og raske endringer. Gjennom EØS­avtalen får EU­regelverket direkte betydning også for norske finansbedrifter. Årlig innarbeides det EU­direktiver i norsk lovgivning som har stor betydning for finansnæringen. I tillegg avtaler kommisjonen og europeisk finans næring i noen tilfeller felles bransjenormer som ikke er lover, men som likevel i praksis inngår som en del av spillereglene også for norske finans­bedrifter.

For å følge med i utviklingen i Europa deltar FNO i et større europeisk organisa sjonsfellesskap. På banksiden er FNO representert i den europeiske bank foreningen (EBF), den europeiske sparebankforeningen (ESBG) og på forsikrings siden i det europeiske forsikringsforbundet.

Viktig høringsinstansFNO legger ned et betydelig arbeid som høringsinstans, og avgir hvert år ca. hundre høringsuttalelser om regelverks­endringer og lovforslag. Enkelte av høringssakene gjelder spørsmål der norske myndigheter ber om kommentarer til regelforslag som er under behandling i EU. I mange tilfeller betyr dette at næringen trekkes inn som høringsinstans på to nivåer ­ først i forbindelse med den reelle behandlingsprosessen i EU, og dernest i forbindelse med implementeringen når EU/EØS­reglene gjøres til en del av norsk lov.

FNOs arbeidsområder • Økonomiske og reguleringsmessige

rammevilkår for norskbasert finans­virksomhet

• Internasjonale rammebetingelser, med særlig vekt på EØS­regelverket

• Soliditets­, sikkerhets­ og regnskaps­regelverk for finansinstitusjoner

• Struktur og konkurranseforhold i finans næringen

• Kapitalmarked, pensjon, sparing og forvaltning

• Finansmarked, finansielle instrumenter, verdipapirhandel og ­oppgjør

• Betalingsformidling og betalings­infrastruktur, avregning og oppgjør

• Risikohåndtering, herunder forsikrings­messig håndtering av risiko

• Skadeforebygging• Forebygging og avdekking av

økonomisk kriminalitet og annen svindel og kriminalitet mot finans­bedriftene

• Garantiordninger og sikringsfond• Lovpliktige forsikringer• Forbrukerspørsmål• Informasjon og rådgivning mot

finansbedriftene• Oppbevaring og bruk av person­

opplysninger, herunder helse opp­lysninger

• Finans­ og pengepolitikk• Skattespørsmål• Arbeidsdeling mellom offentlig og

privat sektor

Fellesprosjekter Innenfor bank og forsikringsområdet er det en rekke fellesprosjekter og felles operasjonelle løsninger:

• Restverdiredning • Poolordninger • Bilskadekontoret • Nemnda for helsevurdering• Forsikringsselskapenes

Godkjennelsesnevnd • Trafikkforsikringsforeningen • Yrkesskadeforsikringsforeningen • Operative fellesoppgaver innenfor

forsikringssvindel• NICS, bankenes felles system for

avregning mellom banker• BankAxept, det nasjonale betalings­

kortsystemet• BankID bankenes elektroniske ID­ løsning• OMF­forum

FNO er en næringsorganisasjon for finans næringen i Norge og representerer mer enn 180 finansforetak og finanskonsern som er aktive i det norske markedet.

FNO

42

Organisasjonskart

Administrasjons-og IT-avdelingen

ØkonomiFellestjenester

IT

Ledergruppen

Adm. direktør Arne Hyttnes

Direktør Lene Magnussen

Kommunikasjonsdirektør Leif Osland

Direktør Marit Sagen Åstvedt

Direktør Stefi Kierulf Prytz

Direktør Jan Digranes

Direktør Geir R. Trulserud

Ledelse og administrativt sekretariat

Bank- og kapital-markedsavdelingen

Bank- og samfunnsøkonomi

Betalingssystemer og infrastruktur

Finansmarked og kapitalforvaltning

Juridisk

Kommunikasjons-avdelingen

Livsforsikrings- og pensjonsavdelingen

StatistikkNæringspolitisk

Avdeling for næring og samfunn

Skadeforsikrings-avdelingen

Skadejuridisk

Svindelforebyggende

Statistikk

Skadeteknisk

Forsikringsselskapenes Godkjennelsesenevnd (FG)

Restverdiredning (RVR)

Bilskadekontoret

Poolkontoret

Trafikkforsikrings-foreningen/

Yrkesskadeforsikrings-foreningen

t

t t t t t

t

FNO

43

Styringsstruktur

Fagutvalg

Aktuar liv

Aktuar skade

Ansvarsregulerende utvalg

Avregning og oppgjør

BankID jus

Bankenes sikkerhetsråd

Betalingsformidling

Dokumentt (utlån og betalingstjenester)

Forsikringssvindel og kriminalitet

Informasjon

Kontrakt (kontohold og betalingstjenester

Kreditt

Likviditet

Livjurister

Personskade

Regnskap

Samfunnsansvar

Soliditet

Trade Finance

Generalforsamlingen

Styret

Administrasjon

Styringsgrupper og prosjektstyrer

Autorisasjonsordninger i forsikring

Bilskade

Brannsikkerhet

FG brann

FG innbrudd

Forsikringspoolene – styrer med underutvalg

Livstatistikk

Nemnda for helsevurdering

Restverdiredning

Takst og indeks

Trafikkforsikringsforeningen

Trafikksikkerhetsprosjekter

Varme arbeider

Yrkesskadeforsikrings-foreningen

t

t

t

t

t

t t

t

t

Bransjestyrer

Bank og kapitalmarked

Betalingsformidling oginfrastruktur

Liv og pensjon

Risiko og skade

t

tHovedutvalg

Juridisk

t t tt

FNO

44

Bransjestyre bank og kapitalmarked (BBK)Kaj-Martin Georgsen, leder DNBArne Austreid SpareBank 1 SR-BankPål Bergskaug SEBAudun Bø Terra-GruppenJan-Frode Janson Fokus BankStein Klakegg Sparebanken VestAage Elmenhorst Schaanning KLPJohn Sætre Nordea Bank NorgeTiril Haug Villum Pareto BankHans Aasnæs Storebrand

Bransjestyre betalingsformidling og infrastruktur (BBI)Svein Ivar Førland, leder Sandenes Sparebank Erlend Molde Jensen DNBGeir Bergskaug Sparebanken SørLorang Eriksen Terra-GruppenLeif Gripsgård HandelsbankenGro Elisabeth Lundevik Nordea Bank NorgeBernt Pettersen Fokus BankEldar Skjetne SpareBank 1 GruppenMagnar Øyhovden Skandiabanken

Bransjestyre liv og pensjon (BLP)Geir Holmgren, leder Storebrand LivsforsikringBjørn Asp Gjensidige PensjonsforsikringRoar Engen (observatør) KLPBjørn Atle Haugen DNB LivsforsikringHanne Fjellheim Handelsbanken LivÅmund Lunde Oslo PensjonsforsikringAud Lysenstøen SpareBank 1 LivsforsikringJan Petter Opedal Danica PensjonJørund Vandvik Livsforsikringsselskapet Nordea Liv NorgeMikkel A. Berg Silver Pensjonsforsikring

VaramedlemmerFra Sparebankforeningens side:1. Hans Kjensjord, Modum Sparebank 2. Hans Kristian Glesne, Nes Prestegjeld Sparebank

Fra FNHs side:1. Kirsten Idebøen, SpareBank 1 Gruppen 2. Bjørn Thømt, Frende Skadeforsikring

Styresammensetning per 16.03.12

Styre, bransjestyrer og hovedutvalg

Rune Bjerke (leder) DNBStein Hannevik (nestleder) Sparebanken PlussHelge Leiro Baastad GjensidigeJon Håvard Solum Grong SparebankArvid Andenæs Sparebanken Sogn og FjordaneKjerstin Fyllingen Tryg ForsikringFinn Haugan SpareBank 1 SMNLine M. Hestvik If SkadeforsikringIdar Kreutzer StorebrandTrond F. Mellingsæter Fokus BankSverre Thornes KLPDag Tjernsmo HandelsbankenGunn Wærsted Nordea Bank Norge

Bransjestyre risiko og skade (BRS)Ivar Martinsen, leder If SkadeforsikringHans Martin Hovden KLPLars Fritzøe Jernbanepersonalets ForsikringMartin Danielsen Gjensidige ForsikringTom G. Granquist StorebrandTore Tenold SpareBank 1Truls Holm Olsen Tryg ForsikringSverre Bjerkeli Protector ForsikringBjørn Thømt Frende Skadeforsikring

Juridisk hovedutvalg (JHU)Thorbjørn Gjerde, leder Fokus BankCamilla Bredrup If Skadeforsikring nufIda Louise Skaurum Mo KLPIvar Sagbakken Nordea Bank Norge ASAJørn Hammer Gjensidige Forsikring ASA Kjell R. Hannevik Terra-Gruppen ASOlav Heldal DNB Bank ASA Tor G. Birkeland SpareBank 1 Gruppen ASGunnar Heiberg Storebrand ASAPål Pedersen Sparebanken VestTorjus Moe HandelsbankenCarine Lindmann Eksportfinans ASAAnne Østberg Vikøren Tryg Forsikring Olav Breck (observatør) Sparebankforeningen

FNO

45

Styret i FNO

Medlemsoversikt

FNO

46

Andebu SparebankArendal og Omegns SparekasseAskim Sparebank Aurland Sparebank Aurskog SparebankBamble og Langesund Spb.Berg SparebankBien Sparebank AS Birkenes SparebankBjugn SparebankBlaker SparebankBud, Fræna og Hustad SparebankBø SparebankCultura SparebankDNBDrangedal og Tørdal SparebankEidsberg SparebankEtne SparebankEtnedal Sparebank Evje og Hornnes SparebankFana SparebankFlekkefjord SparebankFornebubankenGildeskål SparebankGjerstad Sparebank Grong SparebankGrue SparebankHaltdalen SparebankHarstad SparebankHaugesund SparebankHegra SparebankHelgeland SparebankHjartdal og Gransherad Spb.

Hjelmeland Sparebank Hol SparebankHolla og Lunde SparebankHøland og Setskog Sparebank Hønefoss Sparebank Indre Sogn SparebankJernbanepersonalets SparebankKlepp SparebankKlæbu Sparebank Kragerø Sparebank Kvinesdal SparebankLarvikbanken Brunlanes Spb.Lillesands Sparebank Lillestrøm SparebankLofoten SparebankSpareBank 1 Lom og SkjåkLuster SparebankMarker SparebankMeldal SparebankMelhus SparebankNes Prestegjelds SparebankNesset SparebankOdal Sparebank Ofoten SparebankOpdals SparebankOrkdal SparebankRindal SparebankRørosbanken Røros SparebankSandnes SparebankSelbu SparebankSeljord Sparebank Skudenes & Aakra SparebankSoknedal Sparebank

SpareBank 1 Buskerud-VestfoldSpareBank 1 GudbrandsdalSpareBank 1 HallingdalSpareBank 1 ModumSpareBank 1 Nord-NorgeSpareBank 1 NordVestSpareBank 1 Nøtterøy-TønsbergSpareBank 1 Ringerike HadelandSpareBank 1 SMNSpareBank 1 SR-BankSpareBank 1-Stiftinga Kvinnherad SpareBank 1 Søre SunnmøreSpareBank 1 TelemarkSpareBank 1 Østfold AkershusSparebanken HedmarkSparebanken HemneSparebanken MøreSparebanken NarvikSparebanken PlussSparebanken Sogn og Fjordane Sparebanken Sør Sparebanken Vest Sparebanken ØstSparebankstiftinga Fjaler Sparebankstiftinga Hardanger Sparebankstiftinga Sogn og Fjordane Sparebankstiftelsen DNBSparebankstiftelsen GranSparebankstiftelsen Halden Sparebankstiftelsen HelgelandSparebankstiftelsen Jevnaker Lunner NittedalSparebankstiftelsen Ringerike

Sparebankstiftelsen SaudaSparebankstiftelsen SpareBank 1 Nord-NorgeSparebankstiftelsen SR-Bank Sparebankstiftelsen Tingvoll SpareskillingsbankenSpydeberg SparebankStadsbygd SparebankStrømmen SparebankSunndal Sparebank Surnadal SparebankSøgne og Greipstad SparebankTime SparebankTinn SparebankTolga-Os SparebankTotens Sparebank Trøgstad SparebankTysnes SparebankValle SparebankVang Sparebank Vegårshei Sparebank Vestre Slidre SparebankVik Sparebank Voss Sparebank Ørland Sparebank Ørskog SparebankØystre Slidre SparebankÅfjord SparebankAasen Sparebank

Ordinært medlemskapACE European Group Ltd.Acta Holding ASABank 1 Oslo ASBank2 ASABank Norwegian ASBN Bank ASABNP Paribas Oslo Branch Boligbyggelagenes Forsikring ASCardif SkadeforsikringChartis Europe SACitibank International plc, Branch Norway Codan ForsikringDanica Pensjon ASDNB ASAEksportfinans ASAEuro Insurances Ltd.Fokus BankFrende Livsforsikring ASFrende Skadeforsikring AS

Försäkringsaktiebolaget Skandia, filial NorgeGE Money BankGenworth FinancialGIEK Kredittforsikring ASGjensidige Forsikring ASAGouda ReiseforsikringHandelsbanken Handelsbanken LivIf SkadeforsikringIndustriforsikring AS Inter HannoverJernbanepersonalets Forsikring KLP (Kommunal Landspensjonskasse)KNIF Trygghet Forsikring ASLandbruksforsikring ASLandkredittLivforsikringsselskapet Nordea Liv Norge ASMøretrygd Gjensidig Forsikring

NEMI forsikring ASANordea Bank Norge ASANorsk Hussopp-ForsikringOslo Pensjonsforsikring ASPareto Bank ASAProtector Forsikring ASASEB Privatbanken ASASilver Pensjonsforsikring ASSkandiaBanken AB Skandinaviska Enskilda Banken AB SpareBank 1 Gruppen ASStorebrand ASAStorebrand Helseforsikring ASSwedbank NorgeTelenor Forsikring ASATerra-Gruppen ASTryg ForsikringUnison Forsikring ASAVerdibanken ASAVoss Veksel- og Landmandsbank ASAyA Bank AS

Spesialforenings-medlemskapFinansieringsselskapenes ForeningVerdipapirfondenes Forening

Avledet medlemskapKommunekreditt Norge ASLandkreditt Bank ASNordlandsbanken ASANorgeskreditt AS

Fjernmedlemskap Aioi Insurance Company of Europe Ltd.Altraplan Luxembourg S.A. avd. Norge RJ Kiln & Co. Ltd.

Sparebankforeningens medlemmer

FNHs medlemmer

Foto: side 3 Edyta Linek | side 13 Vaidas Bucys | side 20 og 31 Regine Mørk | side 37 Claudio Divizia | portrettbilder Vivian Olsen, FNOLayout Plein | Trykk Wittusen & Jensen | Opplag 1.600 | Mars 2012

Finansnæringens Fellesorganisasjon

Hansteens gt. 2 • Telefon 23 28 42 00 • Telefaks 23 28 42 01 • Postboks 2473 Solli, 0202 Oslo • Org.nr 994 970 925 • www.fno.no