Agenda: Din fremtid

FREMTID

Stians Besteskoletips

Jobb: R

obotu

tvik

ler

agendaEt utdanningsmagasin fra

Magnet Media

Slik far du

fart pa

karrieren

TrivsT besT i rampelyseT

Berre dei som ikkje har fjernsyn kan ha unngått å ha fått med seg namnet hans: Stian Blipp. Blant mange forskjellige spilloppar, er han kanskje mest kjend som programleiar på P3-programmet «Verdens rikeste land», Norske Talenter og no Idol.

– Kva er det som engasjerer deg med å jobbe med underhalding?

– Det å underhalde gjer meg glad. Det gir meg makta til å få andre til å kjenne seg bra. Når eg i tillegg er like rast-laus som ei dvergspissmus, og treng meir merksemd enn gjennom snittet, passar det heilt ypparleg.

– Kva tente du pengar på før du hamna i radioen?– Eg har kasta jeans etter folk på Carlings, på Expert har eg prakka flatskjermar og forsikringar på gamle damer.

På McDonalds har eg flippa burgarar. Eg har fylt dyner på ein dynefabrikk. Heilt sant. Eg og nokre kompisar dreiv òg å planta frø på eit gartneri.

– Kva utdanning har du?– Når det gjeld vidaregåande har eg eit par månader med allmennfag og nokre timar med teknisk og industriell produksjon. Eg har eit vitnemål med eit usannsynleg høgt fråvere og to karakterar. Ein 6-ar i engelsk og ein 6-ar i gym. Der har du allmennutdanninga mi.

– Om du ikkje skulle ha jobba med det du gjer i dag, kva utdanning kunne du ha tenkt deg?

– Eg trur eg ville ha tatt ei utdanning innan psykologi eller sosiologi. Det er fag eg synest er veldig interessante, sjølv om eg kanskje ikkje kunne tenkt meg å jobbe med det kvar dag.

Hadde han ikkje jobba med underhalding, ville Stian Blipp vurdert å bli psykolog. – Det viktigaste er at ein vel noko ein sjølv likar å jobbe med, seier han.

2 DIN FREMTID Et utdanningsmagasin fra Magnet Media

3

RedaktøR Arvid Steen [email protected] 90 19 59

pRosjektledeR Øyvind Kvamme-Vik [email protected] 90 19 52

salgs- og mediekonsulenteRJoakim [email protected] 90 11 22

Jeanette [email protected] 90 19 48

Melanie [email protected] 90 19 53

Mikal [email protected] 90 19 51

Finn Christian Larsen [email protected] 90 19 58

Raymond Pallesen [email protected] 90 19 41

jouRnalisteR Janne G. Sørgulen [email protected] 90 19 47

Tore Friestad [email protected] 90 19 56

Geir Dahle [email protected]

Ragnhild Stende Bjaadal [email protected]

gRafisk utfoRming Geir Årdal [email protected] 90 19 42

Stina Mari Haveland [email protected] 90 11 34

Pernille Jørgensen [email protected] 90 19 43

Dette er et utdanningsmagasin fra Magnet Media

Trykk: Aller Trykk ASOpplag: 75 000

Forsidebilde: Pressebilde / TV 2

Magnet Media ASTlf.: 56 90 11 20

www.magnetmedia.no

– Tidlegare har du nemnd at du blir skuffa om folk trur du har gjort karriere utan hardt arbeid?

– Bak karrieren ligg det årevis med mani og enorme mengder med jobbing. Folk trur gjerne karrieren startar idet snuten din dukkar opp i media. Karrieren startar frå første pennestrøk, første slag på gitaren eller første grusame framføring på skuleavsluttinga.

– Kva har vore den største augneblinken i karrieren?– Eg hugsar eg sat med gode vener og såg på premieren på «Norske Talenter». Inntil akkurat då hadde det ikkje gått opp for meg kva eg hadde starta, og kva eg hadde oppnådd. Det var så overveldande at eg strigrein etter programmet.

– Kva råd vil du gi til ungdomen som skal velje vidare utdanning?– Gjer det du har lyst til. Ikkje meld deg opp i same studiet som bestevennen din, berre fordi de er bestevennar. Landet treng fleire lærarar og sjukepleiarar, men ikkje sure og bitre lærarar, eller sjukepleiarar som dagdrøymer om at dei burde vore surfeinstruktørar eller forfattarar i staden.

– Kor viktig er det å setje seg mål?– Filosofien min er «aldri bli tilfreds». Om nokon seier at du ikkje kan noko, så er det rein og skjer «måkeskit». Andre har gjort det før deg, har dei ikkje? Kvifor klarte dei det? Jo, fordi dei berre gjorde det.

Av: Janne G. Sørgulen [email protected]

beg

ge

Foto

: pr

esse

Foto

/tv

2

FREMTID

bliflygeleder.no

KLARER DU Å HA FLERE FLY I HODET SAMTIDIG?Flygeledere holder styr på flyene i norsk luftrom, en spennende jobb med ansvar for sikkerhet og god flyt i flytrafikken. En flygeleder må derfor kunne håndtere flere ting på en gang.

Jobben er varier t og passer like godt for kvinner som for menn. Betingelsene er gode.

Kommer du gjennom opptaksprøvene, får du gratis utdanning i USA og lønnet praksisperiode i Norge.

Les mer og spill HJELP, JEG VIL BLI FLYGELEDER på bliflygeleder.no.

5Et utdanningsmagasin fra Magnet Media DIN FREMTID

– Felles for alle yrkesretningene man kan gå etter å ha tatt elektrofag, er at hverdagen vil inneholde kreativitet, selvstendighet og stadig utvikling. Elektrofag er knyttet til bransjer og bedrifter som er i kontinuer-lig utvikling, og vi ønsker å legge til rette for at flere oppdager mulighetene man har som fagarbeider, sier Visnes, som er fag-sjef for kompetanse og utdanning i Norsk Teknologi.

– VIkTIg bRIkkENorsk Teknologi er en landsforening i NHO og har fire bransjeforeninger; NELFO

- Foreningen for El & IT bedriftene, HLF - Heisleverandørenes landsforening, Integra - Foreningen for systemintegra-torene og VKE – Foreningen for ventila-sjon, kulde og energi. Foreningene har over 1700 medlemsbedrifter med til sammen 33 000 ansatte, og en samlet årlig omset-ning på omkring 40 milliarder kroner. – Våre folk er representert i de fleste viktige områder i samfunnet og ved å jobbe her blir man en viktig brikke for å holde samfunnsmaskineriet i gang, fastslår Visnes.

kaN oppFyllE DRøMMERVet du ikke nøyaktig hvilket felt du vil spesialisere deg på, har du året på Vg1 Elektrofag grunnkurs til å bestemme deg. På Vg2 har du mulighetene til å velge Elenergifagene, Automatiseringsfagene, Data- og elektronikkfagene, Kulde- og varmepumpefaget eller Flytekniske fag. Man kan også velge studieforberedende fag etter Vg2.

– Under hvert av fagene ligger nye mulig - heter for spesialisering. Her er det fritt utløp for så vel drømmer som rasjonelle valg. Noen ser etter utfordringer, andre høy lønn. Uansett hvilke kriterier man setter for fremtiden, så finner man et valg som passer, påpeker Visnes.

pRaksIs og kaRRIEREEtter to år på skolebenken går man så ut i jobb som lærling. – Da får man en mentor i bedriften som sikrer at man får praksis innen alle områder av faget. Når lærlingperioden er unnagjort og fagprøven er bestått, belønnes man med fagbrev, og er klar for en spennende karriere i den elektriske verden. Et annet valg er å gå videre til universitet, høgskole eller fagskole for enda mer utdanning. Mange velger Y-veien til ingeniør fordi opptaket er basert på yrkesfaglig utdanning, forklarer Visnes.

allTID bEhoV FoR ElEkTRoFagaRbEIDEREHan påpeker at det er stort behov for kom-petent arbeidskraft i markedet. – Med et ansvarsområde som spenner fra å holde lysene på til å tilrettelegge infrastruktur for tele og data, vil man alltid ha behov for elektrofagarbeidere. Vi opp-fordrer spesielt jenter til å søke seg i denne retning, sier Visnes. Bransjene har også stort behov for ingeniører, helst med fag-brev.

Av: Tore Friestad [email protected]

EN sTRøM aV alTERNaTIVER– Utdanningsprogram elektro gir mange attraktive valgmuligheter på yrker som Norge sårt trenger, forteller Gunnar Visnes i Norsk Teknologi.

For fullstendig oversikt over de mange valgene man har innen elektrofag:

FO

TO

AV

: ©F

OT

OG

RA

F JO

Hn

Pe

TT

eR

Re

ine

RT

Se

n

Elektrofag er knyttet til bransjer og bedrifter som er i kontinuerlig utvikling, og vi ønsker å legge til rette for at flere oppdager mulighetene man har som fagarbeider, sier Gunnar Visnes, som er fagsjef for kompetanse og utdanning i Norsk Teknologi.


sLIk FåR Du FaRT på kaRRIEREN


Foto: t er je Heie s tad / MilliMe t erpre ss

ag Petter Evensen hadde allerede jobbet i ti år da han tok steget og søkte seg inn på Fagskolen i Oslo. Til sommeren er han i mål med studiet og installatørprøven.

– Med mer utdanning og installatørprøven unnagjort får jeg muligheten til å starte egen bedrift og ansette egne elektrikere. Studiene ved fagskolen har åpnet flere dører for meg i arbeidslivet og ført meg nærmere drømmejobben, sier elkraft-studenten.

– posITIVT alDERsspENNStudier ved en av Fagskolens seks skoler på Østlandet, gir de som har fagbrev, svennebrev eller fem års arbeids praksis muligheten til å bli fagskoleingeniør i løpet av bare to år. Dette utgangspunktet gjør at klassen til Dag Petter består av studenter mellom 21 og 50 år. – Aldersspennet, og det at alle har yrkeserfaring fra før av, gjør at vi har et veldig bra miljø. Man lærer veldig mye av hverandre, og vi har lærere med kjempegod kompetanse, sier han. Med dagens store etterspørsel etter ingeniører, ser Dag Petter absolutt lyst på jobbmulighetene i fremtiden.

– Med bakgrunnen min fra elfag, kan jeg jobbe som ingeniør, og er da nærmest sikret jobb, sier han.

49-åRIg sTuDENTFor Bent Ramsdalen har Fagskolen Telemark gitt han muligheten til å vende tilbake til arbeidslivet, etter at jobben som tømrer i flere år ble for tungt arbeid. – Jeg så etter en mulighet til å få en jobb som ikke er like fysisk krevende som det å være tømrer og bygg - mester. Det er et hardt yrke, og gjerne ikke en jobb jeg ønsker å ha helt til jeg fyller 67 år, sier 49-åringen som nå studerer byggfag. – Etter fullførte studier kunne jeg tenke meg å jobbe som anleggsleder, som lærer eller rådgiver, sier Bent, som trives godt i en klasse som han beskriver som et miljø med en god tone.

bachEloR I DaNMaRkRektor ved Fagskolen Telemark, Jens Christian Thysted, tror mange ikke har forstått hvor gode muligheter en fagskoleutdanning kan gi på arbeidsmarkedet. – Akkurat nå er det spesielt teknisk sektor som har veldig gode muligheter for dem som velger å videre-utdanne seg. Hvis man er opptatt av økonomi, er det faktisk slik at den som velger å bygge på et fagbrev med en fagskoleutdanning, har mulighet til å oppnå en livslønn som konkurrerer med de aller fleste akademiske utdanninger. På en landsoversikt over hvilke yrkesgrupper som har best livslønn, kom denne sektoren på tolvteplass, høyere enn for eksempel arkitekter, eksemplifiserer Thysted. Nylig har Fagskolen Telemark blant annet inngått en avtale med University College Nordjylland i Danmark om studentutveksling og bachelor-påbygging. Avtalen omfatter linjene elkraft, automasjon, bygnings-automasjon og elektronikk. Intensjonen er at avtalen skal utvides til flere fag.

– sTaDIg flERE ValgMulIghETER– Fokuset på utdanning er litt ensidig rettet mot akademisk utdanning, høgskoler og universitet, men flere bør få øynene opp for de mange valg-mulighetene man har hvis man velger en yrkes-rettet utdanning i videregående skole, sier rek-toren. – Selv om man har utdannet seg til tømrer, trenger man ikke ha samme jobb resten av livet. Vi jobber stadig med å utvide utdannings-tilbudene våre, og gi flere fagfolk mulighet til å bygge videre på den kompetansen de har oppnådd gjennom utdanning og yrkeserfaring. Har man fullført en fagskoleutdanning, kan man også gå videre med en bachelor eller master, sier Thysted.

Fagskolene på Øst -landet gir de med fagbrev,

svennebrev eller annen yrkeserfaring muligheten

til å ta en yrkesrettet og god utdanning etter

videregående.

Fagskolene på Østlandet

• Tilbyr en yrkesrettet høyere utdanning, som bygger på videregående opplæring.• Gir høyere kompetanse som kan tas i bruk i arbeidslivet uten ytterligere opplæringstiltak.• Har studieløp på mellom et halvt studieår og maksimum to studieår.

Les mer på www.fagskolene.no og på neste side for oversikt over hvor du finner skolene.

www.fagskolene.no


DSeks fagskoler på Østlandet lar deg bygge videre på tidligere yrkeserfaring. – Studiene ved fagskolen har ført meg nærmere drømmejobben, sier elkraft-student Dag Petter.

hER fiNNER Du FagskolENE på øsTLANDET


FagskolEN I VEsTFolD

FagskolEN I oslo

øsTFolD FagskolENE

FagskolEN INNlaNDET, gjøVIk

FagskolEN INNlaNDET, gjøVIk Tilbyr studiene: Bygg og anlegg, data, elektro, teknikk og industriell produksjon, økonomi og ledelse, helse og sosialfag Adresse: Gjøvik Nett: http://fagskolen.gjovik.no

FagskolEN TElEMaRk Tilbyr studiene: Bygg, elektro, teknikk og industriell produksjon, helse og sosialfag Adresse: Porsgrunn Nett: http://fagskolentelemark.no

FagskolEN TINIus olsEN Tilbyr studiene: Bygg og anlegg, data, elektro, teknikk og industriell produksjon, helse og sosialfag Adresse: Kongsberg Nett: http://www.tinius.no

FagskolEN I VEsTFolD Tilbyr studiene: Elektro, maritime fag, helse og sosialfag, restaurantfag, butikkledelse Adresse: Har avdelinger fordelt i Horten, Sandefjord og Tønsberg Nett: http://fiv.no

øsTFolD FagskolENE Tilbyr studiene: Tekniske fag, helse og sosialfag Adresse: Kråkerøy Nett: fagskolen.ostfoldfk.no

FagskolEN I oslo Tilbyr studiene: Bygg og anlegg, tekniske fag, helse og sosialfag Adresse: Oslo Nett: www.fagskolen.oslo.no

B U S K E R U D

FAG

SK

OLEN TINIUS OLSEN

FagskolEN TElEMaRk

Foto

: ter

je H

eies

tad

/ M

illi

Met

erpr

ess

FagskolEN TINIus olsEN


– Jeg er daglig leder i et eget selskap, og har lenge hatt et ønske om å ta installatør-prøven. Tidligere har selskapet ansatt instal latør, forklarer Mads Håkon Røkenes (bildet).

To sTuDIEsTEDERMed fjernstudier på Hadsel fagskole har han og tre andre i bedriften fått muligheten til å videreutvikle bedriftens kompetanse. – Det er hardt arbeid å studere og jobbe samtidig, men for oss har dette vært en god løsning. Vi leser enten i grupper eller på egenhånd, i tillegg til at skolen har sam-linger rundt fire ganger i året, forklarer bedriftseieren. Hadsel og Steinkjer fagskole har et nært samarbeid, og studentene kan selv velge hvor de møter opp fra gang til gang.

– TRENgER IkkE flyTTERøkenes tror fagskolen er et ypperlig alternativ til de som ønsker videre utdanning etter å ha tatt fagbrev. – For bedriften vår har det vært et kjempeløft at flere av de ansatte videreutdanner seg. Snart har rundt

halvparten av de til sammen 22 ansatte gått Teknisk Fagskole, sier Røkenes fornøyd. – Ikke minst er dette et ypperlig alternativ til de som ønsker å studere, men som ikke ønsker å flytte. Her blir alt arbeid gjort over et godt nettbasert system som heter It's learning, i tillegg til at vi har samlinger på skolen, forklarer elektrikeren.

skREDDERsyDD FoR aRbEIDslIVETAlle studieløpene på fagskolen er yrkesrettet og bygger videre på videregående opplæring. Kompe-tansen studentene tilegner seg, kan tas i bruk i arbeids - livet, uten ytterligere opplæring. Studieforløpet varer mellom ett halvt til to år. – Fagene er godt tilpasset yrkeslivet og tar for seg mye bra lærdom som jeg kan ta med meg videre i den daglige driften av Elteam. I tillegg til installatørprøven, har jeg for eksempel hatt veldig god nytte av å lære mer om personalansvar, nå når vi starter å bli en større bedrift, sier studenten.


For 11 år siden startet Mads Håkon Røkenes bedriften Elteam AS. Via fjernstudier ved Hadsel fagskole har han fått muligheten til utvide egen ekspertise.

uTVIkLER bEDRIFTEN MED FjERNSTuDIER

Hadsel Fagskole

• Har studiested på Melbu i Hadsel. Gjennom samarbeid med Steinkjer fagskole kan studentene selv velge samlingsted• Studiehverdagen gjennomføres ellers over nettet via plattformen It's learning• Tilbyr studier innen elektro fordypning elkraft. Tilbyr også kurs innen EKOM og energirådgiver- utdanning

www.tf-nett.no

Fire-fem ganger i året har Hadsel Fagskole samlinger i Steinkjer og Melbu, der studentene velger selv hvor de ønsker å møte opp.

10

Hva skaljeg bli?

Har du vurdert en

ingeniørutdanning?

Vi trenger mange flere ingeniører i Norge,

det er lett å få jobb og du får en god lønn.

Ingeniøryrket gir mange muligheter både in-

nenlands og utenlands innenfor de fleste

fag- og yrkesområdene, også innenfor

nærings middelindustrien og i helsesektoren.

Som ingeniør får du brukt dine kreative

evner, og mange ingeniører jobber med

undervisning, nødhjelp og med forskning

og utvikling.

er du opptatt av miljø eller arbeid for å

finne gode klimaløsninger? Da kan du

for eksempel bli engasjert i utvikling

av fornybare energikilder, eller energi-

sparing og renseteknologi i industrien.

Yrkesfaglig utdanning

fra videregående skole

med lærlingetid og fagbrev

Mange ungdommer starter sin utdanning

ved å velge en yrkesfaglig studieretning

på videregående skole. Det kan være

en god start og har du valgt et industri

og håndverksfag, service og samferdsel

eller medier og kommunikasjon, så kan du

senere gå videre til en ingeniørutdann-ing

gjennom y-veien.

Hva er Y-veien?

Y-vei er et studieopplegg som tilbyr

treårig bachelor i ingeniørfag til studenter

med eksamen fra yrkesfaglig studie-

retning på videregående skole og relevant

fagbrev. Det betyr at du ikke trenger eget

forkurs før du begynner på ingeniør-studi-

et, og kan altså gjennomføre hele utdan-

ningen på tre år som fulltidsstudent.

Høgskolen i narvik, den teknologiske

høgskolen i nord-norge, har studie-

programmer med opptak via y-veien til

elkraftteknikk, industriell elektronikk,

satellitteknologi, datateknikk, maskin

og prosessteknologi.

Det er også mulig å begynne på en bach-

elor i ingeniørfag som deltidsstudent, og

vi jobber med å utvikle vårt nettbaserte

tilbud på studieretningene. Da kan du

være student og jobbe hjemmefra, el-

ler kanskje også følge deler av undervis-

ningen på arbeidsstedet ditt.

Hvilken utdanning skal jeg velge?

En ingeniørstudent med fagbrev slipper å

ta ingeniørfag som allerede er dekket av

relevant yrkesfag. Det første året bytter

vi derfor ut undervisningen i disse fagene

med mer intensiv undervisning i matema-

tikk, fysikk og norsk, og året blir derfor

litt spesielt for y-vei studenten. Men slik

kommer y-vei-studentene på nivå med

søkerne til ingeniørutdanning fra allmenn-

faglig studieretning, og i løpet av det

andre studieåret er de to rekrutterings-

løpene (y-vei og allmennfag) smeltet

sammen til ett og samme studieprogram.

Dermed klarer vi å gi et godt og forsvarlig

utdanningstilbud også for y-veien over tre

studieår.

Velkommen som student til Høgskolen i narVik, den teknologiske Høgskolen i nord-norge! www.hin.no


Vi surfer via mobilen og datamaskinen oftere enn noen gang, og teknologien er i rivende utvikling. Hadde det ikke vært for blant andre telekommunikasjonsmontørene, slik som de over 1000 som jobber i Relacom, ville dette vært umulig.

– 15-20 år tilbake i tid bestod jobben til en montør i å installere en telefonkontakt i veggen. I dag leg-ger vi til rette for TV, trådløst nettverk og surfing via mobilen, forklarer personalsjef i Relacom, Viggo Lars-en (bildet).

øNskER jENTER på baNENUtviklingen av ny teknologi gjør at bransjen trenger mange nye i tiden som kommer. – Hver høst tar vi inn mellom 40 og 50 lærlinger, og vi har nå rundt 170 lærlinger fordelt over hele Norge. Etterspørselen etter flere montører er så stor at vi tar imot nærmest alle som har den rette kompetansen, sier Larsen. – Vi oppfordrer spesielt jenter til å velge denne utdanningen.

FRIluFT I høyDENÅ jobbe som montør gir en variert arbeidsdag der man kan velge om man vil jobbe utendørs, innendørs, høyt eller lavt. – Jobber man ute kan man klatre i stolper og master, oppleve frisk luft og reise på flere fjelltopper. I motsatt ende kan man være hjemme hos en familie og koble PC og annet utstyr til nettet, forklarer Larsen.

TIlbyR EksTRa FagbREVRelacom har lærlingplasser innenfor fagene IKT, elektro og tele-kommunikasjonsmontør. Selskapet legger til rette for at man etter ferdig fagbrev også kan bygge videre på utdannelsen. – Vi er interessert i ansatte som har bredest mulig bakgrunn. Har man for eksempel fagbrev innen telekommunikasjon, hjelper vi til med at han eller hun også får fagbrev som elektriker, sier personalsjefen.

FåR FREMTIDEN på NETTSom telekommunikasjonsmontør får du en viktig jobb som byr på god lønn og ordnede arbeidsforhold. Selskapet har arbeids plasser spredt over hele landet, og er ifølge Larsen størst på elektrisk kommu nikasjon (Ekom) i Norge. – Du finner oss på over 160 lokasjoner i Norge, i tillegg til at vi også er til stede i de andre nordiske landene. For ungdom som har en interesse for teknologi, er dette en ypperlig arbeidsplass, sier han. – Innen telekommunikasjon kommer det til å skje mye spen-nende i tiden fremover, og vi ønsker derfor generasjonen som er oppvokst med mobiltelefon og internett velkommen til oss.

Les mer på www.relacom.no


Som telekommunikasjonsmontør i Relacom kan du klatre 160 meter opp en mast, eller være hjemme hos en småbarnsfamilie for å installere nett. Du bestemmer i stor grad selv arbeidshøyden.

Takk MoNTøRENE FoR INTERNETT


Stor variasjon i hverdagen og et givende tverrfaglig arbeidsmiljø er viktige triveselfaktorer som preger arbeidet til de to elektro-karene. Og hos den tekniske totalleverandøren er ikke dette noe mangelvare. YIT leverer nemlig tekniske løsninger innen et dusin fag-områder. – Du kan både lære nye ting og blir inspirert av flinke kolleger. Dessuten er det givende å jobbe tett sam-men med folk som har et annet yrke enn deg selv, sier Christoffer, som for tiden er opptatt med å trekke ka-bler i et næringsbygg på Kokstad i Bergen.

I goDT sElskap19-åringen har ett år igjen av lærlingtiden på to og et halvt år hos bergensfilialen av det som er en av Nord-Europas største leverandører av tekniske bygginstal-lasjoner. Christoffer er én av vel tjue elektrolæringer som for tiden er under YIT sine vinger i Bergen. Han valgte å satse på YIT etter å ha vært der på en måneds utplassering på videregående. Den unge bergenseren legger ikke skjul at han at trives godt hos en av landets største leverandører av elektroinstalla sjoner og håper å kunne fortsette der også etter at læreperioden er over. – Jeg liker variasjonen i arbeidet og at du lærer hvordan ting henger sammen og går i hverandre. I tillegg er det godt å ha en arbeidsgiver som er opptatt

av å legge forholdene best mulig til rette, poengterer Christoffer, som neste år, hvis han består fagprøven, får det endelige beviset – fagbrevet – som gir han rett til å kalle seg elektriker. Kjartan Hansen har for lengst fått sitt fagbrev i elek-tro. Etter to på Bergen Tekniske Fagskole begynte han i 2007 som prosjektleder Elektro for YIT i Bergen.

VaRIERTE aRbEIDsDagER– Å være prosjektleder er en veldig spennende og variert jobb, som innebærer ansvar for en rekke ulike felt

– fra HMS og økonomi til personellstyring, logistikk og kundekontakt. På mange måter skal du administrere en liten bedrift i bedriften, forteller trettiåringen fra Odda. Ifølge Hansen byr jobben som prosjektleder i YIT knapt på to like dager. – Hver dag er forskjellig både med hensyn til arbeids-oppgaver og utfordringer som dukker opp. Likeledes er det stor variasjon mellom de ulike prosjektene, både i omfang og kompleksitet, sier Hansen, som synes det er givende å få være med å utforme tekniske løsninger til yrkesbygg og industri, der søkelyset for tiden er stort på energi- og kostnadseffektive bygg.

Av: Geir Dahle [email protected]

Det handler ikke bare om strøm og kabler – pluss og minus, når prosjektleder Kjartan Hansen og elektrolæring Christoffer A. Træen i YIT gjør sitt for å få bygg til å fungere.

Komplett teknisk entreprenør og landets ledende leverandør av tekniske bygg-installasjoner med 60 lokalavdelinger og 3700 ansatte i Norge.

Les mer om YIT og karrieremuligheter i selskapet på:

www.yit.no

Prosjektleder Kjartan Hansen (30) (til venstre) og elektrolæring Christoffer A. Træen (19) setter begge stor pris på rikelig med variasjon i arbeidsdagene. Trenger de en faglig oppdatering i jobben sørger YIT Academy for påfyll av kompetanse med målrettete kursopplegg for de ansatte.

ER lIkaRbEIDSDagDER INgEN

YIT leverer tekniske løsninger innen et dusin fag områder.


Hun skiller seg ut i mengden, Inger Amundrød, som først valgte å gå elektrolinjen på videregående, tok fagbrev, og nå snart er ferdig på tredje året med elkraftteknikk ved Høgskolen i Telemark. – I elkraftteknikk-klassen min er det kun jeg blant jentene som har fagbrev. De fleste har gått såkalt ordinær vei med generell studiekompetanse. Det er derimot ingenting i veien for at jenter skal gå denne retningen. Vi kan gjøre denne jobben like godt som guttene, sier 23-åringen.

læRlINg FøR høgskolENHøgskolen i Telemark tilbyr alt fra årsstudier via fordypnings-studier og profesjonsutdanninger til studier på bachelor-, master- og doktorgradsnivå. Inger er glad for at hun gikk Y-vei, som ga henne erfaring som elektriker før hun startet på høgskolen. – Jeg kjenner til mange av ordene og uttrykkene som blir brukt på studiet og har fått dyrebar praksis som jeg kan få bruk for senere, forklarer Inger.

RIFT oM INgENIøRERPå arbeidsmarkedet er kompetansen hennes fra arbeidsliv og skole svært ettertraktet. – Etterspørselen etter ingeniører er enorm, noe som lover veldig bra for nyutdannede. Mange av de tidligere studentene jeg har blitt kjent med gikk rett ut i jobb etter endt studie, sier hun.

sTaRTET EgEN bEDRIFTStudenten har også fått bryne seg på praktisk arbeid på det siste året ved Høgskolen i Telemark. Alle ingeniørstudentene på tredje-året har muligheten til å starte egen studentbedrift. I selskapet OPERIO sikkerhetssystemer har Inger fått ansvar for markeds-føring og salg. – Bedriften baserer seg på å lage sikkerhetsprodukter for gass. Vi er fire stykker som har hvert vårt ansvarsområde. Her får vi utfordret oss mye, smiler Inger. Bedriftsetableringen utgjør bacheloroppgaven til studentene. – Gjennom skoleåret er vi med på flere presentasjoner og konkur-ranser, og forteller om bedriften og prøver å selge produktet vårt, sier studenten, som tror hun i ettertid kommer til å huske denne delen av faget veldig godt.


jENTa MoT sTRøMMENInger Amundrød (23) har allerede elektro-fagbrev i baklommen, og er snart ferdig ved Elkraftteknikkstudiet ved Høgskolen i Telemark. Nå er hun nær drømmejobben som ingeniør.

Høgskolen i Telemark

• Er en av de største statlige høgskolene med 6500 studenter.• Har studiesteder i Bø, Notodden, Porsgrunn, Rauland og Drammen.• HiT har seks ulike ingeniørstudier, med tilbud om Y-vei på alle linjer.

www.hit.no

SNART INGENIØR: For å studere elkraftteknikk ved Høgskolen i Telemark, kan man enten ha fagbrev (Y-vei), eller ha generell studiekompetanse (A-vei) fra før av. Inger Amundrød er til sommeren ferdig på tredje og siste året, og er da utdannet ingeniør.


– Det som er felles for våre medlemsbedrifter er at de gjør en veldig god jobb med rekruttering og lærlingordninger, og ikke minst at de kan tilby utrolig mange varierte og spennende karrierer. Her får man både utfordringer og opplevelser, sier Eikrem.

VIkTIg koMpETaNsEAlt fra piloter hos Universitetet i Tromsø til flyingeniører hos Universitetet i Agder utdannes nå til å danne frontlinjen i frem-tidens luftfartsbrasje. Ikke minst er flyfaget,utdannelsen som tilbys på Flyfag- linjen på de fire norske videregående skolene, et interessant valg for alle som er interessert i luftfart. Flymekaniker- utdannelsen er et femårig fag og tilbys på Sola, Skedsmo, Bodø og Bardufoss. Fly-faget tar utgangs-punkt i elektro. – Det er ingen grunn til å tro at det vil bli mindre viktig med fly- og helikopter-tjenester de kommende årene. Folk reiser som aldri før. Da er det viktig at de på sin tur møter hyggelige og godt utdannet personell, og kan være trygge på at de som har jobbet med flyene har den høyeste kompetansen. Dette er det lærlinge- programmene som skal sørge for, og det gjør de, sier Eikrem.

global kaRRIEREHun forteller mange blir tiltrukket av de spennende karrieremulighetene. – Luftfartsindustrien er i aller høyeste grad internasjonal. Flyfagbrevet gir kompetanse etter EU-krav og er dermed kvalifi-sert over hele Europa. Når man er ferdig utdannet, er det gode muligheter for å jobbe på ulike steder i verden, uansett om man er kabinpersonell eller mekaniker, for-teller Eikrem.

ETTERTRakTET pERsoNEllDe aller fleste kan finne et område som passer for dem i luftfartsindustrien, mener hun. – Dette er en bransje hvor man blir mer og mer interessert og engasjert jo lenger man jobber. Folk trives med ansvaret og utfordringene de møter, og bransjen har lang erfaring med å ta godt vare på sine ansatte, fastslår Eikrem. – Og skulle man angre på valget, vil man ved fullført lærlingeprogram ha en utdanning og kompetanse som er ettertraktet i en lang rekke bransjer, så det vil ikke være problem å finne jobb, legger hun til.


høyTsVEVENDE MulIghETER– Pilen peker rett til himmels for luftfartsindustrien, sier Ragne Eikrem i NHO Luftfart. Det finnes et bredt spekter karrieremuligheter og stort behov for ny arbeidskraft.

NHO Luftfart

Interesse- og arbeidsgiverorganisasjon for luftfartsrelaterte virksomheter i Norge. Samlet har de over 40 medlemsbedrifter med mer enn 12 000 ansatte.

På www.flyfag.no får man komplett oversikt over veiene man kan gå i luftfartsindustrien.


Norwegians lærlingeordning byr på interes - sante arbeidsoppgaver, spennende utford -ringer og praksis i utlandet. – Jeg angrer ikke et sekund på at jeg val-gte dette, smiler Kaya.

– NyTER hVER DagNorwegian Air Shuttle ASA kan tilby meget allsidige læreplasser i reiselivsfaget. Lærlingetiden ligger på to til tre og et halvt år, avhengig av tidligere fag, skoler og arbeidserfaring. Norwegian tar inn lærlinger året rundt og det er ikke noen søknadsfrist. – Jeg hadde gått et år på reiselivslinjen på høyskole og vurderte å ta bachelor, men fikk tips om lærlingeprogrammet til Norwegian. Nå har jeg vært her i ett år, og nyter hver dag, forteller Kaya.

DEkkER allE aspEkTEnhver lærling går gjennom fem moduler i sitt praksisløp: Stasjonsavdeling, kontakt- senter, salg og marked, kabin og utenlands- opphold. – Her får man opplæring i de fleste aspekt ved det å jobbe i Norwegian. Vi får veldig god oppfølging, samtidig som vi får ansvar og frihet til å finne utav ting på egenhånd. Likevel er det alltid noen klar

til å hjelpe om det skulle være nødvendig, forsikrer Kaya.

læRER I uTlaNDETLuftfartsindustrien er internasjonal, og det har Norwegian lagt til rette for ved at man tar deler av læretiden i Tallinn, Las Palmas eller London og Berlin. – Jeg har vært i Tallinn og Las Palmas, og det var utrolig interessant. Vi støtte på noen utfordringer som vi ikke i like stor grad ville møtt i Norge, blant annet med språk, sier Kaya.

goDT huMøR kREVEsHun har ett år igjen av læretiden, og forteller at hun gleder seg til hver dag i Norwegian. – Det har vært veldig mye å lære, men en utrolig givende tid så langt, og jeg er spent på fortsettelsen. Norwegian er definitivt riktig valg for de som elsker å jobbe med mennesker og liker å ta an-svar. Godt humør er en nødvendighet, men det får man naturlig av å jobbe med så trivelig folk, ler Kaya.


læRlINgEpRogRaM klaR FoR boaRDINg – Som lærling i Norwegian får man en grundig innføring i reiselivsfaget, mange fine opplevelser og ikke minst nye venner. En ting er sikkert; man kjeder seg aldri, sier lærling Kaya Synnøve Kristiansen.

Kvalifikasjoner for lærlingprogram i Norwegian

•Beståttvideregåendeskole•Godeengelskkunnskaper•Plettfrivandel•Godesvømmeferdigheter•Godhelse•Nedrealdersgrense:19år•Minimumshøyde1,60(pågrunnav sikkerhetsmessige hensyn)

Les mer på www.norwegian.no/jobb eller skann QR-koden:

Geir Kristian Cardenas Kletten har fått reise verden rundt i sin læretid. Her er han i Marrakech.

Kaya Synnøve Kristiansen stortrives i Norwegian. - Godt humør er en nødvendighet i jobben, men det får man naturlig av å arbeide med så trivelig folk, ler hun.


– Vi er midt inne i et generasjonsskifte, og ser på det som essensielt at den erfaringen våre ansatte sitter inne med blir videreført til neste generasjon flyteknikere og fagarbeidere, fastslår Tranøy, Faglig Ansvarlig og Leder Opplæring i CHC Helikopter Service.

– MEgET goD aRbEIDsERFaRINgHero Ahmadi er en av de som har gått gradene fra å studere fly-fag på videregående og gjennom læretid og praksis til flyingeniør. Etter fullført ingeniørutdannelse i Australia er hun nå tilbake som ansatt på Heli-Ones base på Sola. Y-veien til ingeniørfaget er viktig for bransjen. – Det har vært en kjempeinteressant vei å gå. Det er faglig veldig spennende, og jeg har lært noe nytt hver dag. I tillegg er arbeidsmiljøet utsøkt og betingelsene gode. Lærlingeprogrammet ga meg meget god arbeidserfaring og var en fin måte å komme inn i faget på. Her finnes god kultur for å ta inn nybegynnere og de er veldig flinke til å lære bort, forteller hun.

FasT aRbEID VENTERBåde CHC Helikopter Service og Heli-One har egne lærlingekoordi-natorer i tillegg til opplæringsansvarlige. – Det er lærlingene som er fremtiden, og vi er opptatt av at de får god oppfølging gjennom hele prosessen. Målet er å ende lærlingeperioden med en ansettelse, forklarer Tranøy.

FEMININ REkRuTTERINgHero mener at yrket som flytekniker, fagarbeider eller ingeniør passer for de fleste, så lenge de liker å lære noe nytt hver dag. Hun legger vekt på at dette også passer for kvinner. – Mange tenker nok at det er altfor vanskelig. Det er utfordrende, ja, men om man er motivert, får man alle verktøy som trengs for å håndtere jobben. Og det krever ikke noe fysisk tungt arbeid, så det er ikke noe å bekymre seg for, poengterer hun. – Vi avhenger av motiverte og sikkerhetsorienterte personer, sier Tranøy, som også oppfordrer flere kvinner til å søke seg til flyfaget. – Både CHC Helikopter Service og Heli-One ønsker alle som vil være med på eventyret hjertelig velkommen, sier han.


Heli-One og CHC Helikopter Service bruker mye ressurser på gode læreforhold. – Vi skal sørge for at dagens kompetanse blir videreført til fremtidens flyteknikere, sier Erlend Tranøy.

SøkER MoRgENDagENS hElIkopTEREkSpERTISE

•Heli-One,verdensstørste uavhengige leverandør av vedlikehold- og modifikasjons- tjenester til helikopteroperatører over hele kloden.

•CHCeretavverdensledende helikopter selskaper og den største helikopter operatøren på norsk kontinentalsokkel. I 45 år har de fløyet arbeidere på jobb i Nordsjøen, og hjem igjen.

– Lærlingeprogrammet i Heli-One ga meg meget god arbeidserfaring og var en fin måte å komme inn i faget på, sier Hero Ahmadi.

– Både CHC Helikopter Service og Heli-One ønsker alle som vil være med på eventyret hjertelig velkommen, sier Erlend Tranøy.


– Klart det kan bli actionfylte situasjoner når vi skal stoppe smuglere som vil inn-føre ulovlige stoffer til Norge. Vi driver også med etterretning, så det er nok av spen-nende oppdrag som venter meg i framtiden, sier Lars.

Tollbetjent Lars Mathiesen har fem måned-er igjen av grunnutdanningen sin, før han kan kalle seg tollinspektør. Han angrer ikke et sekund på at han for tre år siden valgte å utdanne seg på Toll- og avgiftsdirektora-tets kompetansesenter (TKS) i Oslo, folke-lig kalt «Tollskolen» blant elevene.

Hvorfor valgte du denne utdanningen? – Jeg syntes det virket som et spennende yrke. Tidligere har jeg hatt jobber hvor jeg har jobbet tett opp mot Tollvesenet, og jeg har sett personlig at de jobber med langt mer enn å være synlige i tollen på flyplasser og ved grenseoverganger. Yrket virket spennende og variert, og det fikk jeg bekreftet da jeg begynte på skolen. Her er ingen dag lik, og jeg liker kombinasjonen mellom praksis og teori, sier Lars. Han legger til at det også er et pluss med lønn under grunnutdanningen, som varer 26 måneder.

Hva skal du jobbe med når du er ferdig utdannet? – Det har jeg ikke bestemt meg for enda. Mulighetene er mange. Tollere kontrollerer grensepasseringer, varetransport, reisende og reisegodssendinger. Dette gjøres blant annet for å hindre ulovlig import og eksport av varer. Som toller jobber du også med å beregne toll og avgifter, og sørger for at disse blir innbetalt til rett tid. Men det

positive er at man i løpet av en karriere innen etaten kan skifte jobb internt mange ganger. Det er kanskje det mest spen-nende med jobben som toller.

Han understreker at etaten også har ad-ministrative stillinger, som blant annet ans-var for regelverk og saksbehandling. Ikke alle som blir ferdig utdannet tollere står på rød eller grønn sone ved en flyplass eller grenseovergang.

Hvilke egenskaper bør man ha om man vurderer å utdanne seg som toller? – Du bør være selvstendig, fleksibel og utadvendt. I tillegg bør du være reflektert, ha evne til å ta initiativ, samt være sterk både muntlig og skriftlig. Du må være nøyaktig og årvåken, og ha høy integritet og lovlydighet. I tillegg må du ha studie-kompetanse fra videregående skole, med et fremmedspråk. Toll- og avgiftsetaten ønsker seg imidlertid flere som har ut-dan-nelse fra universitet eller høgskole, og flere som behersker ulike språk.

Hva lærer dere på skolen? – Fagene på tollskolen er både teori og praksis. Mye av utdanningen dreier seg om å være i forkant av alle som vil smugle inn varer og tjenester til Norge. – Vi læres opp til å bli gode menneske-kjennere i denne jobben. Etter hvert som vi får mer erfaring, blir vi stadig bedre, smiler tollbetjent Lars Mathiesen.

Les mer på www.toll.no

Av: Arvid Steen [email protected]

Tollbetjent Lars Mathiesen skal blant annet sørge for at ulovlige dyr, narkotika, våpen og andre

smuglervarer ikke finner veien til Norge. – En actionfylt jobb som består av mer enn rød og grønn sone, sier Lars.

VoktergrenSene

FO

TO

: T

eR

Je H

eie

ST

AD

/T

OL

LV

eS

en

eT



Til vanlig jobber Amalie Henriksen og Stine Kipperberg som lærlinger i helsefagarbeid i Ålesund. Etter at de i fjor vant både fylkesfinalen i Møre og Romsdal, og deretter landsfinalen i Yrkes-NM i helse-fagarbeid, har hverdagen deres blitt snudd på hodet. – Jeg har aldri vært så glad i hele mitt liv som da vi ble annonsert som vinnere. Da hoppet jeg nesten i taket. Det er det største som har skjedd meg, smiler Stine, over nett-telefon fra USA.

VaNT oVER 15 lagAnnethvert år støtter Fagforbundet sammen med KS, Spekter Virke, Helsedirektoratet og Delta Yrkes-NM innenfor flere yrkesfag. I finalen på Lillestrøm i 2012, ble jentene testet på en rekke ulike områder. – De to første dagene måtte vi ta oss av personer med MS, glutenallergi og brystkreft. Den siste dagen skulle vi håndtere en akutt situasjon med mye blod, forklarer Stine.

Framfor en fullsatt sal holdt Stine og Amalie hodet kaldt og gikk seirende ut av konkurransen.

haR EgEN VM-TRENERSeieren har ført til at de nå har fått Yvonne Soggemoen tildelt som trener. Hun har bakgrunn som ekspertdommer for helsearbeider-faget, og skal hjelpe dem til å pre- stere sitt beste under VM. VM- finalen skal avholdes i Tyskland, mens jentene for øyeblikket be-finner seg i Florida. – I til sammen to måneder skal vi være her i Florida på et rehabili-teringssenter. Vi lærer litt om det amerikanske helsevesenet og de engelske faguttrykkene, forklarer Stine. På senteret har hun og Amalie også fått kjennskap til mange for-skjellige oppgaver. – Det har vært utrolig moro fram til nå. Denne første måneden har vi vært innom mange ulike av-delinger, sett på hvordan legene jobber, sittet i resepsjonen og

tatt i mot telefoner. Og når temp-eraturen ikke har vært under 30 grader siden vi kom kan vi ikke klage, smiler Amalie.

gIR yRkEsuTFoRDRINgDe to jentene er ikke i tvil om at seieren i konkurransen har betydd mye for dem og synligheten for faget. De mener også det er viktig at Fagforbundet støtter NM annet-hvert år, i tillegg til EM og VM og studieturen deres til Florida. – Jeg tror det er veldig viktig med utfordringer innenfor eget yrke. Det kan også være med på å rekruttere flere til å jobbe som helsefagarbeider. Sykdom i verden kommer aldri til å ta slutt, og i tillegg kommer eldrebølgen. Innen 2035 trengs det 60 000 nye års-verk, poengterer Stine.


norgeS beSTehElSEFaglæRlINgERI konkurranse med lærlinger fra hele landet stakk Amalie og Stine av med seieren i Yrkes-NM i helsefagarbeid. Nå er de i Florida for å trene til VM.

• Støtter annethvert år Yrkes-NM på ulike steder i Norge. Konkurransen foregår i en rekke yrkesfag. Samarbeider også med WorldSkills, som arrangerer Yrkes-VM

• Fagforbundet skal sikre medlemmene gode og trygge lønns- og arbeidsvilkår

• Lærlinger, skoleelever og studenter kan også bli medlemmer i Fagforbundet

www.fagforbundet.no

Under Yrkes-NM ble Amalie Henriksen og Stine Kipperberg testet på

ferdigheter innen akutte situasjoner, glutenallergi og brystkreft.

FO

TO

: W

OR

LD

SK

iLL

S


– Med et gratis studentmedlemskap hos oss, kan du få mye informasjon og hjelp underveis i studietiden, tipser Deltas leder Erik Kollerud. – Før du velger videre utdanning kan vi tilby informasjon om faget. For de som allerede har valgt studieløp, kan vi hjelpe med nyttig informasjon og medlemsblader til bruk i studietiden.

– ET sMaRT TREkkDu har kanskje ikke tenkt på å melde seg inn i en arbeidstakerorganisasjon? Ifølge Kollerud kan det å melde seg inn mens man er student være et smart trekk. – Som studentmedlem får du på lik linje med andre medlemmer muligheten til å utnytte rabattavtalene våre. Det er ingen bindingstid og helt risikofritt. Vi anbefaler alle lærlinger og studenter innen våre fag å være medlem i Delta, sier han.

påVIRkER uTDaNNINgsløpETDelta jobber for å videreutvikle og påvirke bransjene og faget. – Vi er høringsinstans når saker som omhandler et av yrkene vi organiserer behandles. Samtidig utfordrer vi også lærlinger til å konkurrere med hverandre under sam arbeidsarrangementet Yrkes-NM annet hvert år, forteller Erik Kollerud. Informasjon kan du hente fra Deltas egen nettside, delta.no, eller fra Deltas 19 ulike yrkesorganisasjoner. Du kan også ta direkte kontakt for å få svar på alt fra lærling-plasser til rettigheter på arbeidsplassen. Delta er den eneste fagforeningen i Norge som har en egen medlemstelefon, Delta Direkte, her kan du ringe på 02125 fra 08.00 – 20.00 alle ordinære virkedager.


EN solID oRgaNIsasjoN I RyggEN Uansett om du utdanner deg til helsefagarbeider, ambulanse- personell eller kokk er arbeidstakerorganisasjonen Delta der for å hjelpe deg i studietiden – og i arbeidslivet.

Nærmest uansett hvilken yrkesgruppe du tilhører, kan Delta hjelpe deg med alt fra skoleoppgave, lærlingtid eller spørsmål om lønn.


RINg DElTa DIREkTE på 02125 og Få sVaR på DINE spøRsMål NåR DET passER DEg

•Fåsvarpåyrkes-,lønns-og medlemsrelaterte spørsmål alle hverdager fra 08-20.

•Spørsmålomlønn,tariff,ferieog permisjon

•Spørsmålomyrkeskarriere og utdanning/videreutdanning

•Spørsmålommedlemskap.

Følg DElTa på FacEbook

•Delta – en arbeidstakerorganisasjon i YS

•Hvertredjehelgernok

•Dinsommerjobb

Aktivitørenes Landsforbund (ALF)Forallesomjobbermedmålrettetaktivitet for mennesker med bistandsbehov i alle aldre. www.delta.no/alf

Ambulansepersonellets Yrkesorganisasjon (AMPY)Organiserer ansatte innenfor ambulansetjenesten, elever og lærlinger. Ambulansearbeideren er bindeleddet mellom pasienten, sykehuset og annen helsetjeneste.www.delta.no/ambulanse

FOTTERAPEUTFOR

BU

NDET

FotterapeutforbundetOrganiserer fotterapeuter, som jobber med behandling av lidelser knyttet til fotens hud, negler, skjelett og muskler.www.fotterapeutforbundet.no

Helsefagarbeidere i DeltaForallesomjobberinnenforhelseogomsorg, som behandler, rehabiliterer og forebygger sykdom.www.delta.no/helsefagarbeidere

Kost- og ernæringsforbundetForallesomjobbersominstitusjon-skokk, eller jobber med mat innen helseomsorg og på skoler,www.matomsorg.no

Norsk Audiografforbund (NAF)Organiserer audiografer, som jobber innenfor hørselsomsorgen med ansvar for utredning og rehabilitering av hørselshemmede.www.audiograf.no

Norsk Helsesekretærforbund (NHSF)Organiserer helsesekretærer, som helsevesenets ansikt utad og binde-leddet mellom pasient og lege.www.nhsf.no

Norsk Tannpleieforening (NTpF)Fortannpleiere,sombehandlerogforebygger sykdom i tenner og munnhule.www.tannpleier.no

Null til atten - en yrkesorganisasjon i DeltaForbarne-ogungdomsarbeideresom tilrettelegger og gjennomfører ulike pedagogiske tilbud for barn og ungdom.www.nulltilatten.no

DElTa haR DIN yRkEs- og bRaNsjE- oRgaNIsasjoNER

Deltaerenpartipolitiskuavhengigarbeidstakerorganisasjon som utvikler arbeidslivet med fokus på medlemmenes livskvalitet.

Er landets femte største og organiserer ansatte i offentlig tjenesteyting på tvers av fagområder og yrkesgrupper.

Les mer på www.delta.no


– Eg var nok veldig skeptisk i starten. Frå før av hadde eg ikkje noko erfaring med stell av andre menneske, eg som tidlegare har jobba som kokk, seier Trond Kallset.

Då han fekk påvist matallergi vart det aktuelt for 33-åringen å byte jobb. Gjennom prosjektet «Menn i helse» og Nav i Trond-heim, fekk han sjansen til å prøvejobbe som sjukepleiar i Strinda hjemmetjeneste i åtte veker.

FRå baRN TIl aMbulaNsE – Der fekk eg vere med på alt frå morgon- stell til å smøre brødskiver. I starten var eg definitivt utanfor mi eiga komfortsone, men eg likar ein jobb som inneberer å jobbe med andre menneske, konkluderer Kallset. No er han iferd med å ta opp fag, slik at han til hausten kan søkje seg inn på ei utdanning for sjukepleiarar. – Eg har ikkje avgjort kva eg ønskjer å jobbe med enno, men det flotte er at eg kan velje mellom mange ulike område når eg er ferdig utdanna. Eg kan for eksempel jobbe med born, på intensiven eller i ein ambu-lanse, seier han.

57 VIDaREuTDaNNaR sEgMenn i helse-prosjektet er støtta av både Helsedirektoratet og Nav, og har ifølgje

prosjektleiar Frode Rønsberg gitt fantas-tiske resultat. – Målet vårt var å rekruttere 20 menn til å prøvejobbe som sjukepleiarar. Status er at vi sidan starten for tre år sidan, har hatt til saman 266 søkjarar, seier Rønsberg og held fram. – Av dei 69 som har vore gjennom jobbprogrammet, har 57 gått vidare med ei helsefagleg utdanning. Resultatet har vore langt over det vi hadde forventa.

MaNglaR RollEMoDEllaRProsjektleiaren trur mange menn ikkje ut-dannar seg som sjukepleiarar fordi dei fryktar intimpleie av andre menneske, eller fordi mangelen på andre menn i yrket hindrar dei. – Vår erfaring er at menn rekrutterer andre menn. Problemet er at dei manglar mannlege rollemodellar. Samtidig må menn sjølv få erfare at jobben er givande, seier Rønsberg. Prosjektet har i første omgang berre vore gjennomført i Trondheim kommune og to av nabokommunane, men ifølgje prosjekt-leiaren er håpet er at det kan hevast opp på eit nasjonalt nivå.


Brødre i Blått«Vi treng fleire mannfolk i helsevesenet», tenkte dei i Trondheim kommune. Løysinga blei å la blant andre kokken Trond prøvejobbe som sjukepleiar.

I Trondheim kommune var målet å la 20 menn få prøve-

jobbe som sjukepleiarar i åtte veker. I løpet av tre år

har dei derimot hatt til saman 266 søkarar og 69 menn som har vore gjennom programmet.

• Finansierer og støttar mellom anna: Bli helsefagarbeider, arbeid med nasjonale og internasjonale yrkeskonkurransar og prosjektet Menn i helse Sjå www.mennihelse.no

• Tiltaka inngår i Kompetanseløftet 2015 som er regjeringas handlingsplan for rekruttering og kompetanseheving i dei kommunale omsorgstenestene

• Er eit fagdirektorat og myndigheits- organ som ligg under og blir etatsstyrt av Helse- og omsorgsdepartementet

• Har følgjande roller: Å vere fagleg rådgjevar, iverksetjing av vedteke politikk og forvalting av lovar og reglar innanfor helsesektoren

FO

TO

: M

en

n i

He

LS

e


blI hElsEFagaRbEIDER

Bli helsefagarbeider er et initiativ fra

arbeidsgiverorganisasjonene KS,

Virke og Spekter. Prosjektet finansieres

av Helsedirektoratet og er en del av

regjeringens handlingsprogram for

rekruttering til framtidens helse- og

omsorgstjenester.

Rekrutteringspatruljene består av

unge helsefagarbeidere og lærlinger

som besøker elever i 10. klasse og på

videregående skole for å informere

om utdanningen, faget og lærlinge-

ordningen.

Kristina Haltvik Solheim er lærling i helse-arbeiderfaget, og er medlem i en av rekrut-teringspatruljene til «Bli helsefagarbeider». Via samtaler med unge i Kristiansund, håper hun å rekruttere flere til å velge samme ut-danningsvei. – Å være helsefagarbeider er en veldig flott jobb. Når man jobber med mennesker er hver dag forskjellig, og man får mye glede av å hjelpe andre til en bedre hverdag, sier Solheim. –Formegerdetmyeviktigereåhaenjobbmed mening, enn hva jeg tjener i kroner og ører.

ER MED på kINoHun tror mange unge lar være å søke seg til faget fordi de ikke vet nok om hva jobben innebærer. –Mangeungetenkerat jobben istorgrad innebærer pleie og stell, men det er så mye mer enn dét. Som helsefagarbeider har du kontakt med mennesker i alle aldre. Noen av dem er syke, andre har nedsatt funksjons-evne, eller skal trene seg opp etter en ulykke. Daerjobbenvåråhjelpedetilåmestreegetliv.Mangebliroverrasketoverat jeghjelpertil med alt fra daglige gjøremål og aktiviteter, til å være med på kino, sier lærlingen.

EN ENoRM FoRMIDlINgsEVNEFor«Bli helsefagarbeider»betyrdetmyeatde har lærlinger som snakker til andre unge om yrket. Derfor har de opprettet rekrut- teringspatruljer over hele landet. – Vi ser at ungdom snakker mye bedre til ungdom, enn voksne som har lang fartstid. Deer ikkepedagoger,mendesnakkermedenorm formidlingsevne og et stort engasje-ment, forklarer Kristin Lervik i Kristiansund kommune.

flERE søkEREFlereårmedrekrutteringspatruljerpåbesøktil ungdomsskoler og videregående, har gitt bedre søkertall, ifølge Lervik. Også i år er hun spent på hvordan søkertallene vil bli når søknadsfristen for de videregående skolene er ute 1. mars. –Dersomhelse-ogomsorgstjenesteneskaldekke det beregnede behovet på landsbasis, vil det frem til 2030 årlig være behov for 4500 helsefagarbeidere, forklarer prosjektleder for Bli helsefagarbeider, Eli Sogn Iversen.


LAR uNgE

REkRuTTEREuNgE

– Det beste med jobben er at jeg gjør dagen til noen andre bedre, sier Kristina. Hun er en av flere som via engasjerte samtaler vil rekruttere flere unge helsefagarbeidere.

I Kristiansund kommune har de en egen rekrutteringspatrulje som skal øke interessen for å jobbe som helsefag-arbeidere. F.v. Silje Knudseth Kristiansen, Kristina Haltvik Solheim og Ann Kristin Korsrud.


FO

TO

: K

RiS

TiA

nS

un

D K

OM

Mu

ne


Kanskje du sitter på skolen akkurat nå og lurer på hva du skal bli når du blir stor? Det er sikkert mange som spør, og du har kanskje ikke bestemt deg? Om du er interessert i maskiner og kanskje et liv på sjøen med turnuser som gjør at du får mer fri enn de fleste, så bør du høre litt på hva fagsjef i Maskinistforbundet Odd Rune Malterud har å si om det å utdanne seg til maskinoffiser, som også innbefatter elektriker.

uENDElIgE MulIghETER– En maskinoffiserutdanning er en praktisk utdanning med nærmest uendelige muligheter til å jobbe hvor som helst i verden. Jobber du som maskinoffiser på et norsk skip, rigg eller plattform kan du fort få en turnus som gjør at du har fri halve året, sier Malterud.

– Hvilke personlige egenskaper bør en som har lyst å bli maskinoffiser ha? – Du bør glad i elektro, mekanikk og teknikk, og takle å periodevis være borte fra venner og familie. Du skal ikke være redd for at du bli isolert om du jobber til sjøs. Samtlige båter har internett, så det er lett å holde kontakten med dem på land. I tillegg bør du være sosial og ha gode samarbeidsevner.

sTIgER I gRaDENEFagsjefen forteller at det er lett for rette vedkommende å jobbe seg oppover i hierarkiet, om man gjør en god jobb. – Fordelen med maskinoffiseryrket, hvor en begynner som mo-tormann, går veien videre til 2. maskinist, 1. maskinist og til slutt maskinsjef, er at utfordringer, ansvar og etterspørsel øker i takt med erfaringen og kompetansen man tilegner seg, sier Malterud.

ET yRkE FoR FRaMTIDEN– Det mest spennende med å utdanne deg til maskinoffiser er at du har hele verden som arbeidsplass. Det er noe helt annerledes enn å sitte på kontor, og du har en trygg arbeidsplass i lang, lang tid framover, forteller Malterud.


Om du utdanner deg til maskinoffiser kan du få hele kloden som arbeidsplass, samtidig som du fort kan bli teknisk sjef på rigg, plattform, skip eller i land.

Slik blir DU maskinoffiser

Utdanningsløpet i videregående opplæring er fireårig, hvorav to består av opplæring i bedrift:

Videregående trinn 1 (Vg1): elektrofag eller teknikk og industriell produksjon.

Videregående trinn 2 (Vg2): maritime fag.To års opplæring i bedrift: motormannfaget.

Deretter må du ta en toårig 3-delt modul; maskinoffiser 1, 2 og 3 på teknisk fagskole.

Det er også mulighet for gå allmennfaglig skole og deretter 3 år på maritim høyskole.

Uansett må en i tillegg ha til sammen 36 mnd. fartstid for å kunne løse maskinoffisersertifikat klasse 1, som tillater en å bekle stillingen maskinsjef på skip uansett størrelse på frem-driftsmaskineri.

Det er med denne utdannelsen også mulighet for å ta påbyggingsår for bachelor, master og doktorgrad

Les mer om Det norske maskinistforbund på:

www.dnmf.no

MaSkINSjEF på bøljaN blå

Foto

: vig

dis

ask

jeM

Som maskinoffiser er du sikret en trygg jobb i lang tid framover. Etter endt utdanning kan yrket ta deg med over hele verden. Enten på skip, rigg eller plattform.


MaSkINSjEF

Chris Müller Larsen er en av flere som har oppdaget de mange mulighetene utdanning og jobb i Forsvaret kan gi. Han arbeider som maskinist i Taktisk Båt- skvadron, om bord i en stridsbåt. – Jeg hadde ingen tidligere erfaring fra militæret, og hadde i utgangspunktet siktet meg inn på produktutvikling eller maskiningeniør-linjen på NTNU, forklarer Chris. – Etter å ha hørt fars historier fra første-gangstjenesten i Marinen, undersøkte jeg derimot mulighetene for å utdanne meg på Sjøkrigsskolen.

sjøVEIEN TIl usaStudiehverdagen i Marinen er både lik, og veldig ulik en tradisjonell utdannelse. Under studietiden får man full lønn, og man er garantert jobb etter fullførte studier. – Å studere på Sjøkrigsskolen er noe av det morsomste jeg har gjort, og jeg har fått kamerater for livet. Året var spekket med opplevelser i form av både øvelser og tokt til USA med Statsråd Lehmkuhl, forklarer Chris.

ER RoRMaNN og skyTTERDet er tre veier å gå for å bli maskinist i Forsvaret. Man kan benytte seg av lærling- ordningen, befalsskolen eller Sjøkrigs-skolen. Alle disse retningene sikrer deg jobb i Forsvaret etter studiene. Forsvaret utdanner nemlig studentene til sin egen «bedrift», og vil derfor benytte seg av de velutdannede maskinistene selv. Etter endt utdanning kan man velge mellom å jobbe på flere forskjellige fartøyer. – Jeg søkte meg selv til å jobbe i Taktisk Båtskvadron, og er allerede sjekket ut som selvstendig maskinist. Stillingen om bord varierer mellom rormann, skytter og mas-kinist, sier 23-åringen.

– MaRERITTET ER EN a4-DagHverdagen er hektisk, men han trives godt med de mange forskjellige oppgavene. – For meg er en A4-dag marerittet, men skulle jeg senere ha lyst på en forutsigbar og mer familievennlig hverdag, er det bare å bytte fartøy, sier han. Mulighetene til Chris er uansett mange om han skulle ønske å bygge videre på

kompetansen sin. – Jeg kan for eksempel gå veien opp i skvadronen til Maskinmester og Teknisk Offiser, eller videre til å drive med opp-læring. Ser man lengre frem i tid, er det mye å gjøre innenfor nyanskaffelser og opp graderingsprosjekter hos Forsvarets Logistikk Organisasjon, sier maskinisten.


ET haV aV MulIghETERNorge har Europas mest moderne marine og er verdensledende innen minerydding og undervannskrig i kystnære farvann. Til det trenger de dyktige maskinister.

Chris Müller Larsen har utdannet seg som maskinist gjennom Sjøkrigsskolen, og jobber nå

om bord i en stridsbåt i Taktisk Båtskvadron.

•ForsvareterNorgesstørstelærlingbedriftog tilbyr spennende lærlingplasser om bord på de mange forskjellige fartøyene sine

•Befalsskolenogsjøkrigsskolengiren bachelorgrad i etterkant av studiet

•Befalsskolenogsjøkrigsskolengiritilleggen moderne lederutdanning tilpasset forsvaret og det øvrige samfunns behov

FO

TO

AV

: ©F

OR

SV

AR

eT


Fagskoleutdanning er en praktisk og yrkesrettet utdannelse som bygger på vi-deregående opplæring eller tilsvarende realkompetanse. Videreutdannelsen er et alternativ til høyskole- og universitets- utdanning.

bRukER læRDoMMEN RETT I jobbEN – Fagskoleutdanning gir god spesiali-sering innen det enkelte fagområde. Her lærer studentene å kombinere teori og praksis ved å arbeide med virkelighets-nære oppgaver. En fagskoleutdannelse gir kompetanse som kan tas direkte i bruk i arbeidslivet. Dessuten danner den et godt utgangspunkt for den som ønsker å gå videre på høyere utdanning, forteller råd-giver Adeline Landro ved Opplærings-avdelingen i Hordaland fylkeskommune.

Hos de syv offentlige fagskolene i Horda-land kan man velge mellom et tjuetalls ulike fordypninger innen fire fagfelt

- tekniske fag, maritime fag, helsefag, samt marine og grønne fag.

– Utdanningen blir gitt både som heltid- og deltidstilbud, og har varighet fra et halvår til to år. Flere av fagretningene har dessuten nettstøttet undervisning med fagsamlinger, noe som gjør det mulig å kombinere arbeid og utdannelse, under-streker Landro.

gIR MaNgE MulIghETERHun forteller at fagskolene i Hordaland samarbeider tett med næringslivet og kom-munene i fylket for å utvikle fagskole-tilbud som dekker deres behov for kompe-tanse. – Studiene skal utvikle reflekterte yrkesutøvere, som etter endt utdanning skal ha lagt et grunnlag for livslang læring og kontinuerlig omstilling. Med fullført fag-skole har man mange muligheter. Blant annet er det mange som får jobb som mellomleder i privat og offentlig sektor, op-plyser Landro.

Av: Geir Dahle [email protected]

ET FagLIg løFT I VESTHar du fagbrev og et ønske om å styrke din egen kompetanse uten å ta full universitet- eller høyskoleutdannelse? Da kan fagskole være tingen for akkurat deg. • Med over 800 nye søkere hvert år,

er Hordaland det fylke i landet som tiltrekker seg flest søkere til fagskoleutdanningen

• Godt over halvparten av de nye studentene velger å studere tekniske eller maritime fag

• Rundt en tredjedel av søkerne til Hordalands sju fagskoler kommer fra andre fylker

FAgSKOLeNe i HORDALAND:• Bergen tekniske fagskole

• Bergen maritime fagskole

• Austevoll maritime fagskule

• Voss tekniske fagskule

• Fusa fagskule

• Fitjar fagskule

• Hjeltnes fagskule (Ulvik) For mer informasjon om skolene og studiene, besøk vår nettside www.hordaland.no/fagskule Husk: Søknadsfrist for opptak til studier høsten 2013 er 15. april

VISSTE Du aT…

FAGLIG FOKUS: Fagskolene i Hordaland tilbyr en praktisk og yrkesrettet utdanning, som tilbys både som hel- og deltidsstudium.

FOTO

: H

ÅV

AR

d S

æB

ø (

LO M

Ed

iA)



En av dem som har bestemt seg for at fremtiden ligger i denne bransjen, er Markus Ask. Han er elev ved Åsane Videre- gående Skole og er for tiden utplassert hos Mikromekanikk. – Jeg har alltid vært fascinert av teknologi og maskiner. Å jobbe med CNC-maskiner, som er en form for roboter, er veldig spennende. Jeg lærer noe nytt hver dag, og kommer garantert til å søke meg videre som lærling her, sier Markus.

bEhoV FoR aRbEIDskRaFTMikromekanikk er en spesialisert bedrift innen maskinering av mekaniske kompo-nenter. De leverer til ulike bransjer med behov for høyteknologisk utstyr, blant annet oljeindustri, seismikk og måleutstyr. – Det er mye aktivitet og stort behov for arbeidskraft i tiden fremover. Vi kan love en jobb i en utfordrende industri preget av godt arbeidsmiljø og interessante arbeidsoppgaver. Hos Mikromekanikk gjør operatørene alt fra programmering, valg av verktøy og metoder til ferdig produkt, sier Øystein Johnsen, daglig leder i Mikro-mekanikk.

– uENDElIgE MulIghETERMikromekanikk og lignende bedrifter er et godt karrierevalg for de som er interess-ert i kombinasjonen av praktisk arbeid og

logisk tankegang, liker matte og programmering, forteller han. – Vi har et bredt spekter av nyere maskiner med siste versjon av styringer. Om du har skapertrang og søker utfordringer med mange muligheter, er dette riktig for deg, sier salgs- og markedssjef i Mikromekanikk, Ingvar Rosvold. – Teknologien blir bare mer og mer avan-sert, og jeg gleder meg utrolig mye til å jobbe med dette hver eneste dag, legger Markus til.


høyTEkNologIsk skapERTRaNg

• Ble startet i 1982

• Er totalleverandør av høyteknologiske industriprodukter, og har et bredt tjenestetilbud, inkludert dreiing, fresing, engineering og automasjon

• Har 17 moderne CNC-maskiner og maskineringssentre som gjør at de kan løse de fleste oppdrag

• Arrangerer Åpen dag for interesserte skoleklasser 8. april

Les mer på www.mikromekanikk.no

skaNN QR-koDEN FoR å sE filM oM MIkRoMEkaNIkkhVa ER cNc?

• CNC står for Computer Numerical Control

• En CNC-operatør arbeider innenfor industriområder som er høyt spesialiserte på fremstilling av nye produkter for mekanisk industri

• Sentrale arbeidsoppgaver er programmering av CNC- maskiner direkte på styring, eller ved bruk av f.eks. GibbsCam, valg av verktøy og skjæredata, bearbei- ding og produksjon av detaljer i metall, som f.eks. titan

På avanserte maskiner som koster opp til fem millioner kroner, produserer Mikromekanikk høyteknologiske industriprodukter til blant annet utstyr for oljeleting og forskning.

Markus Ask, her ved styringen til en MoriSeiki dreiebenk, forteller at arbeid med CNC-maskiner er både

spennende og utfordrende.Bilde av Raisha Lopez som jobber i en Hedelius 5-akse fres.


Som CNC-operatør benytter du avansert teknologi til å produsere komponenter som skal brukes under ekstreme forhold, for eksempel innkapsling av elektronikk i en kabel flere tusen meter under havover- flaten. Intermec AS på Askøy har levert høyteknologiske løsninger til flere av Norg-es største industriaktører siden 1991. Bedriften satser bevisst på rekruttering til maskinarbeiderfaget, og har et tett og godt samarbeid med skolene i sitt lokal-område. For tiden er det hele åtte lærlinger (tre av disse er TAF- elever) blant de 40 ansatte.

ET spENNENDE Fag– CNC-operatørfaget er spennende. Det skjer stadig noe nytt, og hos Intermec skal vi alltid være i front når det gjelder nyvin-ninger. Som lærling hos oss får du grundig opplæring, samtidig som du får teste ut

den nyeste og mest avanserte teknologien i vår bransje. Vi har høye krav til presis-jon i arbeidet, samtidig som vi har et godt og inkluderende arbeidsmiljø, forteller Andreassen.

bETalT uTDaNNElsESom lærling får du utdannelse samtidig som du får betalt. – Et fagbrev som CNC-operatør er en solid og god utdannelse. Det er også verdifullt i en eventuell videreutdannelse til ingeniøryrket. En ingeniør med et fagbrev i bunn, stiller klart sterkere enn en ingeniør uten praktisk bakgrunn. om du er interes-sert i å vite mer, kan du ta kontakt med oss direkte eller snakk med rådgiveren på skolen din, sier andreassen.

Av: Ragnhild Stende Bjaadal [email protected]

– Alt vi leverer skal være av ypperste kvalitet. Da må vi også ha de beste menneskene med på laget. Derfor ønsker vi oss enda flere lærlinger, sier daglig leder i Intermec, Noralf Andreassen.

TEkNOLOgIEN

INTERMEc as• Mekanisk verksted grunnlagt i 1991

• Produserer og leverer komponenter i høylegerte materialer til offshore- og seismikkindustri ved hjelp av høyteknologisk utstyr

• Holder til i Torvgarden industrihus på Askøy, Kleppevegen 75, 15 minutters kjøring fra Bergen sentrum

• 40 ansatte, av disse er åtte lærlinger

• Omsatte for 47 millioner kroner i 2012

cNc-opERaTøR• CNC -maskineringsfaget skal legge grunnlag for yrkesutøving i datastyring av maskiner for produksjon av mekaniske deler og komponenter

• CNC er en forkorting for Computer Numerical Control, og betyr datastyring og kontroll av bevegelser med hastigheter, posisjoner, retninger og tilstandssensorer på maskiner

• Nasjonal og internasjonal industri setter høye krav til kvalitet, standardisering, prosedyrer, kontroll og dokumentasjon. CNC-maskineringsfaget skal medvirke til å utvikle fagkompetanse som tilfredsstiller slike krav

uTDaNNINgsVEI: • Vg1 Teknikk og industriell produksjon/Vg1 TiP

• Vg2 Industriteknologi

• Læretid: To år i bedrift i CNC-operatørfaget

TaF-ElEVERTAF (teknisk allmenne fag) er en videregående utdanning som går over fire år. Elevene/lærlingene går på skole tre dager i uken, og er i bedriften to dager. Etter fire år får de fagbrev i det valgte yrke, og studiekompetanse for videre utdannelse til ingeniør.

Lærlinger hos Intermec 2011.

Avans

ert f

em-a

kse-

maskin

ering

ssen

ter

er en

av m

askin

ene e

n CNC-o

pera

tør

jobbe

r i.

Dykk neD i HøY-

Bilvasken på bensinstasjonen. Billett- automaten til bussen. Skiheisen. Mas- kinen på Lotto-trekningen. Alle disse systemene er automatisert. Som tidligere student ved automatiseringsfagetved UiS, har Morten Mossige fått muligheten til å utvikle roboter for ABB på Bryne. – Via data og programmering jobber jeg for eksempel med å få bevegelse i motorer og eller å få en robot til å forflytte på seg. At arbeidet jeg gjør på datamaskinen skaper bevegelser i det virkelige liv, fascinerer meg, sier Mossige.

skåNER DE aNsaTTERobotmakeren fikk raskt jobb etter han var ferdig utdannet ved UiS. Arb-eidsgiveren hans har i mange år hatt ekspertise på robotutvikling – og Mos-sige utvikler nå disse videre. – Ved å bruke roboter til billakkering, trenger ikke mennesker lenger å bli utsatt for farlige gasser eller å gjøre repeterende arbeid, sier han.Når man studerer automatisering, har man blant annet fordypning i mate-matikk, fysikk, elektro og programm-

ering. Ingeniørene må være flinke til å regne og analysere.

– lETT å Få jobbIfølge laboratorieleder på institutt for data- og elektroteknikk ved UiS, Ståle Freyer, er det et skrikende behov for nyutdannede med kompetanse innen automatisering. – Mye automatiseringsarbeid gjøres nå innenfor olje- og gassindustrien, men kompetanse innenfor automati-sering er det derimot mange bransjer som trenger, sier Freyer. Han får støtte fra lærer i faget, Morten Tengesdal. – Fra tidligere av har man sett at når oljeingeniører sliter med å få jobb, har de som har studert automatiser-ing likevel gode jobbmuligheter. Denne yrkesgruppen har i tillegg både god lønn og en interessant jobb, sier han.

RoboTER oVER alTOm du tenker over hvilke maskiner og hjelpemidler som omgir deg i hver-dagen, vil du fort forstå hvor stort ar-beidsmarkedet er for de som har stud-ert automatisering.

– Du kan tenke deg at du kjører inn i en bilvaskemaskin. Da er det gjerne ingeniører som har programmert en robust datamaskin til å styre børst-ene, sier lærer Tengesdal. Mange ingeniører finner veien til olje- plattformer via studier på petrol-eum-steknologi, men dette er ikke eneste vei til en jobb til havs. – Man kan få veldig mange gode job-ber etter å ha gått automatisering, selv i oljen. Så om målet er å jobbe i en oransje kjeledress, kan dette også være veien å gå, anbefaler Mossige.


Jobb:

RoboTuTVIkLERMed en bakgrunn fra automatisering ved Universitetet i Stavanger (UiS) utvikler Morten Mossige roboter som lakkerer biler. Robotene skal ut til hele verden.

Morten Mossige (t.h) har fått i oppgave å utvikle

fremtidens roboter for billakkeringsindustrien. I følge Ståle Freyer ved UiS, er det et skrikende

behov for flere nyut-dannede innen

automatisering.

FO

TO

: P

eT

eR

Tu

BA

AS

/AB

B

ide.uis.no



Målet for lærerutdanningen er å gjøre deg til en enga-sjert, faglig sterk og trygg lærer - og veien frem til målet er spennende og ut-fordrende. Det femårige masterprogrammet i lærer-utdanning gir solid praktisk erfaring fra skolehverdagen i praksisskolene, kombinert med grundig teoretisk for-dypning. Du velger om du ønsker å jobbe med klasse-trinn 1.-7. eller 5.-10., i tillegg til faget du ønsker å spesialisere deg innen, for eks-empel matematikk, norsk, kunst og håndverk eller samfunnsfag.

EN Ny TypE læRER – Jeg er ikke i tvil. Jeg vil bli lærer. Disse tre årene har bare gjort meg enda sikrere på valget mitt, sier Ingrid Wikeland (23) fra Kvæfjord

i Troms. I 2010 startet hun og 70 andre studenter som første kull på det nyopp-rettede masterprogrammet ved lærerutdanningen ved Universitetet i Tromsø. – Tilbudet om mastergrad integrert i lærerutdanning-en var avgjørende for valget mitt. Jeg har inntrykk av at studentene som velger masterprogrammet er sikr-ere på hva de vil. Vi er mer motiverte, og dermed blir også nivået høyere, mener Ingrid.Medstudent Sander Hofsøy (22) fra Tromsø er enig. – Det er rett og slett utrolig artig. Når vi går ut i praksis, er vi godt rustet til å møte skolehverdagen. Det er morsomt å finne ut hva som fungerer for ulike elever og klasser, og å hele tiden finne bedre måter å gjøre ting på.

FoRskER på sEg sElV – Vi utdanner lærere som blir forskere i sin egen praksis, forteller institutt-leder ved lærerutdanningen, Sonni Olsen og professor i pedagogikk, Tom Tiller. – Lærerstudentene får teste ut teoriene de har lært, samtidig som de høster verdifulle erfaringer fra 20 uker i praksis. Disse prakt- iske erfaringene danner utgangspunkt for problem-stillingen i bachelor- og masteroppgavene de etter hvert skal skrive. Student-ene våre får tett og god oppfølging hele veien i studiet og praksisperiodene, og resultatet er utrolig flinke, engasjerte og for-nøyde lærere for fremtiden.


blI EN

lærer for fremTiDen Husker du en god lærer fra dine første skoleår? En lærer kan

utgjøre en stor forskjell i et barns liv. Nettopp denne forskjellen er idealet for lærerutdanningen ved Universitetet i Tromsø.

integrert mastergrad i lærerutdanningen ved Universitetet i Tromsø

• Velg klassetrinn 1.-7. eller 5.-10., og hvilket masterfag du ønsker

• Gir større faglig fordypning enn fireårige lærerutdanninger

• Gir lektorkompetanse og lektorlønn

• Fra kr 37600,- til kr 67800,- mer i årslønn enn fireårige utdanninger

• Samme opptakskrav som de øvrige lærerutdanningene

• Gir mulighet for ph.d.-studier tilpasset kompetansen i mastergraden

Ved Universitetet i Tromsø kan du ta mastergrad integrert i lærerutdanningen.

FO

TO

: u

niV

eR

SiT

eT

eT

i T

RO

MS

Ø

Instituttleder ved lærerutdanningen

ved UiT, Sonni Olsen.

Lære

rstu

dent

Ingr

id W

ikel

and.

Tom

Tille

r, pr

ofes

sor

i ped

agog

ikk


– Å undervise elever i et land der elevene ikke kan samme språk som deg gir en helt unik erfaring, sier informas-jonsleder ved NLA Høgskolen,

Sissel Mæland (bildet). Hvert år sender høskolen

rundt 40 prosent av lærerstudentene i tredje studieår til Afrika for praksis i skoler eller barnehager. I løpet av fire uker får de utfordret seg selv i undervisning på en skole eller i en barnehage.

goD lIVsERFaRINg– Erfaringene de får med å undervise barn som ikke snakker samme språk som dem selv, er svært nyttige til senere undervisning av fremmedspråklige i Norge. De vil kunne møte disse elevene på en helt annen måte, sier Mæland. – Med utlandspraksisen får de også teste å undervise på steder der den materielle situasjonen er en helt annen enn i Norge. Det utfordrer kreativiteten og de pedagogiske evnene til studentene, sier hun. Viktigst av alt er at oppholdet gir et minne for livet. Ifølge Mæland forteller stu-dentene i etterkant at oppholdet har en-dret dem som menneske og lærere.

uTVEkslINg TIl söTa bRoRSkulle man ønske å studere utenlands, men ikke undervise, har NLA også et tilbud om å ta utveksling på et halvt år. – Da er det studenten som setter seg selv på skolebenken, der de blir studenter på lik linje med alle andre på skolen. Her kan vi tilby studier i USA, Frankrike og Sverige innen språkundervisning og idrett, forteller informasjonslederen.

TETT læRERkoNTakTNLA Høgskolen er en privat skole med små forhold, noe Mæland mener gir studentene deres en ekstra fordel. – Det fører helt klart til tettere kontakt mellom lærere og elever, og ikke minst i studentmiljøene. Vi er en verdibasert høg-skole med et kristent livssyn, men skolen er åpen for alle, sier hun. Hos oss legger vi vekt på å møte studentene som hele mennesker og får gode tilbakemeldinger på lærernes engasjement, faglighet og det gode studentmiljøet.


MED VERDEN soM klassERoMSom lærerstudent ved NLA Høgskolen får du muligheten til å undervise i Afrika. Etter fire uker, reiser du hjem med mange nyttige erfaringer i ryggsekken.

Å undervise i Afrika ender studentene som mennesker og lærere, ifølge informasjonsleder Sissel Mæland.

Nla høgskolEN

•Tilbyr utdanning i tre store byer: Bergen, Kristiansand og Oslo.

•Grunnskolelærer-ogbarnehage- lærerutdanningen tilbys i Bergen.

•I tillegg til lærerutdanninger tilbyr høgskolen studier innen mediefag, musikk, teologi, pedagogikk, interkulturell forståelse og idrettsfag.

•NLAerenprivat,kristenhøgskole, åpen for alle uansett livssyn.

•Vednyttår2013fusjonerte NLA Høgskolen i Bergen med MediehøgskolenGimlekollen (Kristiansand)ogHøgskolen iStaffeldtsgate(Oslo).

Les mer på www.nla.no

læRER boRT kuNSTEN å læRE boRT

– Det er i møte med elever og lærere at studentene blir kjent med læreryrkets ar-beidsoppgaver, gleder og utfordringer. Vi garanterer et studie og en karriere

der man får gjøre alt som er spennende med å være lærer,

samt litt til, forteller studieleder Dagny Ringheim (bildet). Steinerhøyskolen i Oslo tilbyr bachelor-grad i steinerpedagogikk til fremtidige lærere og førskolelærere. Det teoretiske grunnlaget bygger på steinerpedago-giske ideer, metoder og praksiserfaringer, samt kunnskap fra andre pedagogiske og vitenskapelige kilder. Kunstfagene har en sentral rolle i lærerutdanningen med over-føringsverdi til tverrfaglig arbeid på mange

områder, og undervisningspraksis er et sentralt aspekt.

kREaTIV pEDagogIkk Først og fremst handler steinerpedagogik-ken om å arbeide kreativt og meningsfullt med barn og unge. Læringssynet er bredt, og målet er å skape dybde i kunnskapen, samtidig som at hver enkelt elev får be-arbeide lærestoffet. – En jobb i skole eller barnehage betyr å møte barn, unge og voksne i lek og glede, i det dypeste alvor og i en felles søken etter å skape et godt og meningsfullt liv. Det er en dynamisk prosess, hvor man kan ta seg selv helt og fullt i bruk og opp leve gleden av å bidra til barns utvikling og læring. Det er utfordrende, men veldig givende, sier Ringheim.

MulTIkuNsTNERE søkEsHun forklarer at Steinerhøyskolen pas-ser for dem som har et bredt interessefelt og liker å engasjere seg. – Her setter vi teori, kunst og prak-tisk arbeid sammen på en helhetlig måte. Samtidig har vi et dypt engasjement for natur og miljø, for presisjon i faglig arbeid og for verdier som er holdbare over tid. Man må være litt multikunstner og like å leke for å være en god lærer, enten det er i førskole eller grunnskole, men alle arbeidsomme og nysgjerrige mennesker stortrives hos oss, fastslår hun.

globalE alTERNaTIVERLærerstudenter ved Steinerhøyskolen kan i andre studieår velge å søke om undervis-ningspraksis i steinerskoler utenfor Norge.

Å undervise er en kunst, heter det. – Vi tilbyr et studiemiljø der kreativitet og kunstneriske metoder står sentralt, sier studieleder for lærerutdanningene ved Steinerhøyskolen.


læRER boRT kuNSTEN å læRE boRT

– Vi har et verdensomspennende nettverk, og studenter hos oss har blant annet vært i India, Kenya, New York og New Zealand, forteller Ringheim. Det finnes Steinerskole og -barnehager på alle kontinenter, og det vil si at man kan jobbe over hele kloden når man har fullført utdanningen på Steinerhøyskolen. – Vi formidler et etisk syn på kunnskap, der bærekraftighet, respekten for man-gfoldet av kulturer, religioner og livssyn står sentralt. Steinerpedagogikkens inter-nasjonale utbredelse gir mulighet for kul-tur- og kunnskaps deling på tvers av konti-nenter og lande grenser, sier Ringheim.

gaRaNTERT jobbHun forteller at Steinerskolene i Norge vil trenge 300 nye lærere i løpet av de neste

ti årene, og det er også stort behov for før-skolelærere. – Det betyr at man er garantert jobb på en av våre skoler eller barnehager. Lærere som har studert hos oss sier at de stor - trives i sin arbeidshverdag, der de får bruke egne evner og begavelser fullt ut. Det finnes knapt noe viktigere og mer livsnært enn å arbeide med barn, avslutter Ringheim.


Lærer- og førskolebachelor

• Den treårige lærerutdanningen ved Rudolf Steinerhøyskolen utdanner lærere til arbeid på steinerskolens grunnskoletrinn. Studiet gir bachelorgrad i steinerpedagogikk og kan påbygges med masterstudier i pedagogikk ved blant annet Universitetet i Oslo. • Bachelorutdanning i førskolepedagogikk kvalifiserer for pedagogisk arbeid med barn fra 0 til 7 år; det vil si barn i steinerbarnehage og steinerskolens første trinn.

Steinerpedagogikk

• Er utviklet etter antroposofiske ideer og impulser fra den østerrikske filosofen og pedagogen Rudolf Steiner (1861 – 1925). Antroposofien forholder seg til menneske, samfunn og natur på en spirituell så vel som en materiell måte. Skann QR-koden for å lese mer om steinerpedagogikk:


Steinerhøyskolen

• Ble grunnlagt i 1981 og har sin hovedbase på Majorstua i Oslo.• Er en privat høyskole med beliggenhet sentralt i Oslo, og har fem pedagogiske utdanningstilbud: Førskolelærerutdanning, lærerutdanning, sosialpedagogikk, billedkunstfag og master- utdanning.• Er ikke tilknyttet Samordna opptak, men alle med generell studiekompetanse kan søke og samme krav og rettigheter som andre universitet og høyskoler gjelder. Søknadsfristen er 15. april. For utenlandske søkere og søkere som ønsker å bli vurdert i forhold til realkompetanse er søknadsfristen 1. mars. For opptak ved lærerutdanningen er karakter- kravet 3 i matematikk og norsk fra videre- gående skole. Førskolelærerutdanningen har ikke spesifikke karakterkrav.• Arrangerer Åpen dag tirsdag 26. februar. Skann QR-koden for å lese mer om Steiner- høyskolen og se utdanningstilbudene:

www.rshoyskolen.no

www.rshoyskolen.no/steinerpedagogikk


Kreativ?Innovativ?

Opptatt av tradisjoner?

Kvalitetsbevisst?

Interessert i ernæring?

Liker å glede andre?

Kjenner DU deg igjen i noe av dette? Da er kanskje en jobb som baker eller konditor noe for deg.

Som baker eller konditor får man jobbe med levende produkter, man lærer om råvarens opprinnelse, egenskaper og videre prosessene frem til ferdige produkt. Samtidig fokuserer man på ernæring og kosthold. For å sikre god kvalitet dag etter dag forvalter dagens bakere og konditorer gamle håndverkstradis-joner i kombinasjon med moderne teknologi, innovasjon og råvarekunnskap. Til dette trenger vi fagfolk, og svennebrev innen baker- og konditorfagene sikrer oss nettopp denne kompetansen.

Norgesbakeriene Holding AS har eierinteresser i mange bakerier rundt omkring i Norge, og garantert et som ligger nær deg. I våre bakerier jobber innovative og kvalitetsbevisste bakere og konditorer som brenner for sitt fag, og som hver dag står på for å levere rykende ferske smakfulle bakervarer.

For mer informasjon om et spennende yrke inne baker eller konditorfaget: ta kontakt med ditt lokale bakeri.

VI HÅPER Å SE DEG I ET AV VÅRE BAKERIER.


– Det er spennende å arbeide med mat på daglig basis og det gir en god følelse å gjøre kundens dag litt bedre, forklarer Torgeir. I et halvt år har han fått praksis- erfaring i kjøttdisken på Coop Mega Gjedrum gjennom KOM, og skryter av støt-ten han får i hverdagen. – Her får jeg lære mye av erfarne med-arbeidere, og blir godt stilt til en fremtidig karriere. Jeg sikter mot å bli avdelingsleder for en ferskvaredisk og kommer til å ta flere fagbrev for å nå mitt mål, forteller den hardt satsende butikkslakterlærlingen. Kurs og Opplæringskontor for salgs- og matfagene (KOM) representerer en rekke bedrifter som gir matfaglærlinger en spen-nende og utfordrende utdanning.

TREDjEplass I NMOgså kjøttskjærerlærling Ida Margareth Stenbekk satser. Hun var nylig deltaker i NM i kjøttskjæring for lærlinger, og kom der på en fin tredjeplass. – Det var over all forventning, og beviser at jeg har fått mye kunnskap gjennom mitt læreopphold hos Nortura Sarpsborg. Det er godt arbeidsmiljø, og jeg trives meget bra i jobben, konstaterer Ida, og påpeker at det selv om det kan være et fysisk ut-fordrende yrke, passer det absolutt for jenter.

aNbEFalT kaRRIEREHun får støtte fra sjømathandler ved Meny Holmen, Malene Johansen: – Dette er en type jobb som passer for alle som er kundebevisste og liker å arbeide med mat. Målet er selvsagt fornøyde kunder, så det er essensielt å ha god kontroll og strukturerte rutiner. Dette er en spennende bransje, og jeg vil på det sterkeste anbefale en karriere i mat- bransjen, sier hun.

TIlpassET oppFølgINgBåde Torgeir, Ida og Malene gikk restaurant- og matfag på Vg1 og matfag på Vg2 før de gikk ut i lære gjennom KOM. – Vi hjelper med å tegne lærlingkontraktmed en medlemsbedrift som passer for eleven. Samtidig følger vi opp med vei- ledning og ekstra kurs i lærlingtiden, og sørger for å føre kandidaten fram til fagprøve, forklarer Britt Kristiansen, daglig leder i KOM.

MaNgE ValgKOM har læreplasser innen slakter-, kjøttskjærer-, pølsemaker-, industriell matproduksjon-, butikkslakter-, sjømat- handler-, og salgsfaget, og samarbeider med Coop, ICA Norge, Norgesgruppen, Nortura og privat kjøttbransje. – Vårt slagord er "Sats på oss, så satser vi på deg". Målet vårt er å sørge for at fremtidens ansatte i salgs- og matfagene er best mulig opplært, og vi legger mye res-surser i dette, sier Kristiansen.


Les mer på www.k-o-m.no

læRER MaTFagETs hEMMElIghETER – Jeg elsker å jobbe med mat, og ikke minst det å få folk til å smile. Derfor er det å jobbe i butikk helt perfekt for meg, sier butikkslakterlærling Torgeir Trippestad Berg.

mobil: 952 07 531 / fax: 69 97 04 44e-post: [email protected]

Jeg sikter mot å bli avdelingsleder for en ferskvaredisk og kommer til å ta flere fagbrev for å nå mitt mål, forteller Torgeir Trippestad Berg.

Ida Margareth Stenbekk satser. Hun var nylig deltaker i NM i kjøttskjæring for lærlinger, og kom der på en fin tredjeplass.


36 DIN FREMTID Et utdanningsmagasin fra Magnet Media36 DIN FREMTID Et utdanningsmagasin fra Magnet Media

Lærlingekompaniet Øst driver med rekruttering og oppfølging av frem-tidige lærlinger fra Vg1 og Vg2 på skoler i hele Østfold og deler av Akershus. – Vi har det juridiske opplærings-ansvaret for lærlingen og skal være inspirator, koordinator, pådriver og rådgiver for både lærlinger og medlemsbedrifter, sier daglig leder i Lærlingekompaniet Øst, Christian Holter. – Det finnes mange interessante læreplasser over hele Norge, og jeg anbefaler å ta kontakt med ditt lokale opplæringskontor for den beste oppfølgingen, legger han til.

TETT oppFølgINg En av de som benyttet seg av Lærlingekompaniet Øst er kokke- lærling Oda Svae. – Det har fungert kjempebra. Ikke bare har de tett oppfølging for å sjekke at vi som lærlinger har det

bra, men vi får også god kursing utenom jobben, forklarer hun.

aNgRER IkkE ET sEkuNDOda har i snart to år fått lære sitt fag på hotellet Refsnes Gods i Moss. – Jeg er utrolig fornøyd, og nyter hver dag. Så om man er glad i å lage mat, er dette noe jeg anbefaler på det sterkeste, forteller kokke- lærlingen, og får støtte av Kenneth Westgaard som er servitørlærling på Quality Spa & Resort Son: – Det er mange andre ting jeg kunne gjort, men jeg angrer ikke et sekund på at jeg har gått i denne retningen. Det har vært utrolig mye moro, og ikke minst mye lærerikt. Gjennom Lærlingekompaniet Øst, som har hatt veldig tett oppfølging hele tiden, har jeg også fått del - tatt på ulike kurs som har gitt meg både innsikt og inspirasjon, sier Kenneth.

spENNENDE hVERDagHan skal, sammen med Samir Zarifi, servitørlærling på Jeløy Radio, 23.-25. februar delta i NM for servitør-lærlinger i Stavanger. – Det beviser at jeg har fått god opplæring i mine snart 18 måneder i lære. Mange av mine kamerater tror at det å være servitør handler om å kunne bære flest mulig tall-erkener fra kjøkkenet til bordet, men jeg garanterer at det er mye mer interessant enn som så. God kundebehandling kommer selvsagt først, men man må også ha mye kunnskap om vin, kunne flambere og mye annet. Det er en utrolig spennende hverdag i jobben som servitør, og jeg kommer til å ta videre utdannelse etter endt lære-tid, forteller Kenneth.


SERVERERuTDaNNINgSgoDbITER

Mange elever på restaurant- og matfag vil bli lærlinger, men har ikke kontaktnettverket som trengs. Da kan opplæringskontorer som Lærlingekompaniet Øst hjelpe.

Lærlingekompaniet øst er en forening som eies av cirka 100 medlemsbedrifter som er interessert i å ha lærlinger. Disse kommer inn under ti retninger i matfag og servicefag, fra resepsjonist til kokk.

Les mer på www.matfag.no eller skann QR-koden for å se brosjyre:

Lærlingekompaniet Øst gir tett

oppfølging og god kursing, sier

kokkelærling Oda Svae

Kenneth Westgaard skal delta i NM for servitør-

lærlinger. – Jeg angrer ikke et sekund på at jeg

har valgt denne retningen, sier han.


– Gateway College er noe unikt; et vidt spekter norske høgskole-studier i utlandet med støtte fra Lånekassen. Er man interessert i å møte nye kulturer og mennesker, vil jeg absolutt anbefale dette, for-teller Daniel Julius Fure Schwarz, som har studert i Paris gjennom Gateway College.

VERDENsoMspENNENDEHvert år studerer om lag 1500 studenter med Gateway College i Paris, New York, Cape Town, Mexico og på Bali. – Vi har valgt studiesteder over hele verden som vi mener har noe ekstra å tilby, sier Hege Oleivsgard, som snakker av erfaring. Hun var selv student i den første Gateway-gruppen som tok ex.phil. på Bali for tyve år siden, da med professor Arne Næss sr. som foreleser.

filosofisk aTMosFæREGateways mål er å gi unge menn-esker et bredere perspektiv på det de studerer. – Vi tror at man i tillegg til den te-orien man lærer blir et klokere hode ved å oppleve et annet lands folk og kultur, sier Oleivsgard, og får

støtte fra Paris-student Schwarz: – Det hendte at filosofene Beauvoir og Sartre var sparring-partner når jeg studerte. Atmos-færen blir en helt annen ved å studere i verdensmetropolen Paris, som alltid har vært en magnet og inspirasjonskilde for kunstnere og filosofer, påpeker han.

MyE MER ENN ET sTuDIEOleivsgard omtaler et utenlands-opphold med Gateway som en «personlig utviklingsreise», hvor man får internasjonal erfaring, interessante impulser og mange nye venner. – Gateway College tilrettelegger for et godt sosialt studieopphold, samt en trygg og organisert til-stedeværelse av dyktige faglige og administrative ansatte. De aller fleste studentene har ikke vært utenfor Norge i lengre perioder før, og da er det ekstra viktig at de blir godt ivaretatt, fastslår hun.

gRuNNløsE FoRElDREbEkyMRINgERMange foreldre er noe bekymret for at et studieopphold på et eks-otisk sted blir mer ferie enn studier.

Oleivsgard forteller at studentene har de samme kravene til studiene som om de hadde studert i Norge. Studentene får undervisning av forelesere som er godkjente av samarbeidende norske høgskole-partnere. – Våre studenter følger undervisningen og gjennomfører eksamener med samme studieprogresjon som i Norge, utover dette er det også tid til egen refleksjon, avslapping, lære av en ny kultur og bli kjent med nye mennesker, sier Oleivsgard. Med dette får studentene studie-poeng, opplevelser og erfaringer i trygge rammer, sier hun.

øNskER NyE sTuDENTER VElkoMMEN

– Jeg ser hvert semester frem til å åpne verden for en ny gruppe flott, norsk ungdom. I løpet av de siste 20 årene har jeg snakket med hundrevis av studenter som har studert med Gateway College, og de fleste beskriver dette som «det beste jeg noen sinne har gjort». Det er vi selvsagt veldig stolte over.


Den STORE VERDENGateway College tilbyr utenlandsstudier i trygge omgivelser. – Med oss får studentene utdanning, internasjonal erfaring og nye venner på fem kontinenter, sier daglig leder Hege Oleivsgard.

Gjennom Gateway College kan man studere over 20 ulike studieprogram på flere eksotiske steder over hele kloden. - Hos oss får du det beste av to verdener - norske studiepoeng og utenlandserfaring, sier daglig leder Hege Oleivsgard. Gateway College feirer i 2013 20 år med norske høgskolestudier i utlandet.

– Dette er mye mer enn et studie, og for min del har det vært en enestående opplevelse, fastslår Gateway-student Daniel Julius Fure Schwarz.

For mer informasjon

om Gateway College og

studiene de tilbyr:

YouTube-filmer:

innfallsporten til

20år



– Studentlivet ved et amerikansk college er noe helt spesielt. Mange av tingene vi bare kjenner fra film, som fotballkamper, home-coming, dorms og school spirit, er i aller høyeste grad virkelige og viktige innslag i studenttilværelsen. Et studieopphold ved et amerikansk college er en opplevelse for livet, lover Nina Slupphaug, college manag-er i Explorius Education, som tilrettelegger studier for norske studenter ved amerikan-ske colleger og universiteter.

hjElpER DEg å VElgE RIkTIg skolE Stadig flere norske studenter velger å ta hele eller deler av utdannelsen i utlandet, og mange av dem drar til USA. Men hvilken skole skal du velge? Hvordan søker du? Og ikke minst, hva koster det?– Det kan være utfordrende å orientere seg i jungelen av informasjon, regler og opptakskrav i forbindelse med college-studier i USA. Derfor har vi i Explorius Education gjort det enklere for deg. Du forteller oss hva du ønsker. Deretter skreddersyr vi et tilbud basert på dine

ønsker og preferanser, og hjelper deg å velge riktig college. Vi tar deg gjennom hele søknadsprosessen, forteller Slupphaug.

bIllIgERE å lEVE soM sTuDENT I usaAlle skolene Explorius Education samar-beider med er godkjent av Lånekassen. I tillegg har mange av skolene gode stipend- ordninger – i noen tilfeller kan stipend faktisk dekke helt opptil 60 prosent av skolepenger, kost og losji. – I hovedsak er det slik at jo bedre karak-terer du har, desto bedre er stipendordn-ingene. Men vi garanterer stipend til hver norske student som studerer ved et ameri-kansk college gjennom Explorius. Mange tror det er veldig dyrt å studere i utlandet. Men det er viktig å huske på at det er langt rimeligere å leve som student i USA enn i Norge. I tillegg er dollarkursen svært lav for tiden, noe som gjør det enda billigere å være nordmann i USA, påpeker Slupphaug.

CollegeLIVet i uSa– nÆrMere eNN du TRorAmerikanske colleger tilbyr utdanning i verdensklasse. Men fremfor alt er det livet utenfor klasserommet som gjør collegetilværelsen til noe helt annet enn studentlivet i Norge. Nå har det blitt enda enklere for nordmenn å studere i USA.

explorius education• Arrangør av internasjonale studieprogram i 17 land

• Tilbyr utveksling på high school, college og opplevelsesreiser/ frivillighetsprogrammer

• Grunnlagt i Sverige 2002. Kontorer i Norge, Sverige, Danmark og Finland

• Garanterer stipend fra amerikanske colleger til hver norske student som studerer gjennom Explorius Education

• For hver student som reiser med Explorius, dekker Explorius skolepenger for en elev i Afrika, i tillegg til å plante 50 trær i Afrika

explorius Nedre Strandgate 7 3015 drammen Telefon: 21 37 75 09. E-post: [email protected]

Les mer på www.explorius.no

– Amerikanske colleger tilbyr høyt faglig nivå, kombinert med mye gøy utenfor klasserommet, sier Nina Slupphaug (bildet over), college manager i Explorius Education.

Mange får venner for livet på college.

Amerikansk collegefotball er en levende og viktig del av studenttilværelsen i USA.




VoloNTøRTjENEsTEN gjør det mulig

for ungdom mellom 18-30 år å jobbe frivillig

i 2-12 måneder i et annet land i Europa eller

områdene rundt. Reise og opphold blir

dekket, og det kreves ingen forkunnskaper.

Mer info på: www.aktivungdom.eu

flERE MulIghETER I EuRopaMED EuRoDEskStudere fransk i Paris? Jobbe med grafisk design i London? Støtte til arkitektstudier? Eurodesk er et nettverk av 900 kontorer i 30 europeiske land som jobber for å gi ungdom informasjon om studier, stipend og jobb i Europa.

Vi svarer på spørsmål om europeiske muligheter for ungdom på www.eurodesk.no.

Eurodesk er en del av EUs ungdomsprogram

Aktiv Ungdom.

informasjon om studier, stipend og jobb i Europaeurodesk.no

Gjennom EU-programmet Aktiv Ungdom sender Barne-, ungdoms- og familiedir-ektoratet (Bufdir) hvert år et trettitalls norske ungdommer på frivillig arbeid i prosjekter i Europa og nærområdene. Alette Lie kom nylig hjem fra fem måneder som frivillig i Ukraina. For henne var det en svært lærerik erfaring.

fikk opplEVE EN Ny kulTuR– Jeg hadde lyst til å oppleve verden, men samtidig gjøre noe nyttig for andre. Tilfeldigheter gjorde at jeg fikk vite om Aktiv Ungdoms volontørtjeneste. Jeg slo til, og sitter nå igjen med veldig mange opplevelser og mye kunnskap jeg aldri ville fått uten å ta sjansen, sier Alette. Alette jobbet for Senter for europeisk initiativ, som er en organisasjon som jobber med å spre kunnskap om hvordan demo-krati fungerer i de forskjellige europeiske landene. Med hjelp fra Europakontoret i Hordaland fylkeskommune havnet hun i Ukraina, hvor hun lærte skoleungdom om hvordan de ulike europeiske landene styres.

– Vi som kommer fra «lille Norge» har godt av å se hvordan andre land i Europa styres. Som arbeidsgjest i et gammelt øst- blokkland, var det fascinerende å se et samfunn som fungerer på en helt annen måte enn Norge. Ting tar mer tid og byrå-kratiet er enormt. Samtidig fungerer stort sett dagliglivet, og landet utvikler seg i voldsomt tempo. Hun legger til:– Det var en fin kontrast å lære ung-dommene om styresettet i andre euro-peiske land. Jeg lærte mye, samtidig som jeg fikk lært fra meg mer. Det gir en god følelse, forteller Alette.

aNbEFalER aNDREAlette studerer arbeidspsykologi, og satser også på en bachelor i russisk. Begge deler kom godt med i Ukraina.– For min del ønsket jeg ikke å stresse med utdanningsløpet. Vi blir alle voksne og ferdig med utdanningen til slutt. Opp-levelser og kunnskap kommer i mange utgaver, og jeg har lært mye av å reise ut som frivillig, ikke bare lærdom jeg kan ta med meg i utdanningen videre, men også på det private plan. Nå vet jeg hva det vil si å jobbe med og innrette seg etter mennesker med en helt annen kultur. Jeg vil anbefale volontørtjeneste for alle som spør, smiler Alette.


FRIVIlLIg INNSaTS Stadig flere ungdommer ønsker å gjøre frivillig arbeid i utlandet. Aktiv Ungdom hjalp Alette Lie (23) til et halvt år som assistent på en skole i Ukraina.

Som volontør kan du jobbe med kultur, miljø, idrett, helse, barn, ungdom og mye mer. Du får arbeidserfaring, lærer språk og blir en del av lokalsamfunnet.

i europa

Studer ved fakultet for biovitenskap og akvakulturuniversitetet i nordland - Norges nyeste universitet

Fakultet for biovitenskap og akvakultur (FBA)eretavdeledendeakademiskemiljøinnenakvakulturogbiovitenskapi Norge. Vi tilbyr studier blant annet innen biologi, havbruksdrift, eksportmarkedsføring, veterinærstudier i samarbeid med et utenlandsk samarbeidsuniversitet,Master i havbruk,Master imarinøkologiogPh.d. i akvakultur. Fakultetetdisponerer toppmoderne laboratorie-fasiliteterbådepåcampusogvedMørkvedbuktaforskningsstasjon.for mer informasjon se : www.uin.no/fba

Bachelor i havbruksdrift og ledelse: Her får du en tverrfaglig, næringsrettet ut-dannelse med praksis i havbruksnæringen som en del av studiet. studiet gir deg grunn-leggende kunnskap om driften av havbruks-bedrifter med sikte på arbeid som mellom-leder/leder. du kan søke opptak til studiet med fagbrev i akvakultur .

Bachelor i biologi: som biologistudent lærer du om levende organismer, fra de minste molekyl som utgjør cellenes byggesteiner, til store økosystem. i bachelorgraden får du muligheten til å spes-

ialisere deg innen marin økologi eller mole- kylær biologi. du kan studere ett eller to sem-ester ved universitetssenteret på svalbard eller ved et utenlandsk samarbeidsuniversitet.

Bachelor i eksportmarkedsføring:er du interessert i markedsføring, språk og kommunikasjon? ønsker du å jobbe med salg og internasjonal handel? ta bachelor i eksportmarkedsføring med mulighet for studier og praksis i utlandet. studiet gir deg solide kunnskaper om salg, markedsføring og kommunikasjon, bedriftsøkonomi, logistikk og språk.

Bachelor in Animal Science: vil du bli veterinær? start ditt veterinær-studium ved universitetet i nordland. du er garantert overgang til det eu-godkjente veterinærstudiet ved university of medicine and Pharmacy (uvmP) i kosice, slovakia. de tre første semestrene tar du ved universitetet i nordland. deretter fortsetter studiet ved vår partnerinstitusjon uvmP, hvor du gjennomfører de tre siste semestrene. etter fullført bachelor in animal science kan du fortsette studiene ved uvmP, og du vil etter ytterligere tre år være utdannet eu-godkjent veterinær.

Agenda: Din fremtid

Documents

Transcript of Agenda: Din fremtid